hits

Teknologi

Bitcoin er en fiasko

Sofia, Bulgaria - April 24, 2014: Studio shot of golden Bitcoin virtual currency. Close-up of front side.
Foto: Istock

En pengeenhet skal oppfylle tre krav. Bitcoin feiler på alle.

Av Kai A. Olsen, professor i informatikk, Universitetet i Bergen, Høgskolen i Molde og Høgskolen i Oslo og Akershus

Verdien av bitcoin har nådd de store høyder. I løpet av 2017 har verdien gått fra 1100 dollar, til en topp på nesten 20.000 dollar like før jul, for så å synke til 14.000 dollar ved utgangen av året.

Til tross for den dramatiske verdiøkningen, og til tross for at bitcoin er basert på genial teknologi, er valutaen en fiasko.

En pengeenhet skal oppfylle tre krav: Den skal være et middel for verdisetting, betaling og for å lagre verdier. Bitcoin feiler på alle.

Bitcoin egner seg ikke for verdisetting. En valuta som kan stige eller falle med 5000 dollar på noen dager er for volatil. Også vanlige valutaer kan svinge. Målt mot norske kroner har en euro blitt ti prosent dyrere i 2017. Det er merkbart når vi er i utlandet.

Ny kjempesmell for kryptomarkedet - bitcoin under 10.000

Bitcoin og andre kryptovalutaer fortsetter det kraftige fallet fra dagen før. 2000 milliarder er borte siden mandag denne uken.

Likevel, dette må nok betegnes som stabilt om vi sammenligner med bitcoin som har steget 1300 prosent mot norske kroner i 2017. I motsetning til norske kroner, mangler bitcoin en sentralbank som arbeider for å stabilisere valutaen.

Kai A. Olsen er professor i informatikk, Universitetet i Bergen, Høgskolen i Molde og Høgskolen i Oslo og Akershus

I praksis kan bitcoin ikke brukes som betalingsmiddel. Ja, vi har sett hvordan vi kan kjøpe en kopp kaffe, betale et hotellrom eller en taxi med bitcoin - i teorien. Med bitcoin tar det i hvert fall ti minutter for å få verifisert en transaksjon, men det kan også ta dager. Til sammenligning fikser Vipps dette umiddelbart. Mens bitcoin i prinsippet er gebyrfri må du betale alt fra fire dollar og oppover for at transaksjonen skal bli prioritert av dem som «miner» bitcoin, altså de som kobler transaksjonene til blokkjeden. Til sammenligning er betalingstransaksjoner i vanlige valutaer stort sett gebyrfrie for kunden. Mens kredittkortselskapene kan håndtere mange tusen transaksjoner per sekund, har bitcoin en begrensning på syv transaksjoner. Selv om nye varianter av valutaen er mer skalerbar, setter blokkjedeteknologien begrensninger.

Frankrike og Tyskland vil foreslå bitcoin-reguleringer på G20-møte

Frankrike og Tyskland kommer sammen til å foreslå reguleringer for bitcoin når finansministerne i G20-landene møtes i mars.

Om du kjøpte en bitcoin i 2010 ville du betalt 50 øre, i dag er den verd mer enn hundre tusen kroner. Som spekulasjonsobjekt har den absolutt innfridd - hittil! Men ingen vil anbefale deg å sette sparepengene eller pensjonen i bitcoin. Vi ser at bitcoin også feiler for verdioppbevaring. Siden bitcoin ikke kan brukes til noe nyttig, bør vi også sette spørsmålstegn ved bitcoin som et langsiktig spekulasjonsobjekt.

Teknologien bak bitcoin er genial. Der alle andre pengeenheter og betalingsformer krever at disse blir utstedt og driftet av organisasjoner vi stoler på, som nasjonalstater og banker, kan hvem som helst drifte bitcoin. Det vesentlige er at vi ikke engang trenger å stole på aktørene. Dette får en til med «mining», en prosess der transaksjoner samles i blokker, kobles til kjeden og så starter lange og tunge beregninger for å verifisere det hele. Det blir som å legge puslespill med millioner av biter - krevende å legge, men enkelt å verifisere. Den som først når målet blir betalt i bitcoin.

Crypto currency mining farm
«Mining» er en prosess der transaksjoner samles i blokker, kobles til kjeden. Deretter starter lange og tunge beregninger for å verifisere det hele. Foto: Istock

De tunge beregningene, at det er vanskelig å «mine», er en vesentlig komponent for blokkjedeteknologien. Ulempen er at datamaskinene krever dramatisk mye energi. Nå er det blitt hevdet at det også er en miljøbelastning å utvinne gull. Men der utvinning av edle metaller har en historie på mange tusen år, bør vi kreve at nye teknologier er mer bærekraftige. Det paradoksale er at valutahåndtering og betaling er operasjoner som er ideelle for datamaskiner, som kan utføres med et minimum av ressurser. Nets og Bankaxept har ingen problemer med å håndtere mer enn hundre millioner korttransaksjoner i måneden før jul.

Som en pengeenhet er bitcoin åpenbart en fiasko. Den kan i praksis ikke brukes til betaling, den er for volatil for verdisetting og for usikker for oppbevaring av verdier. I tillegg er det «unødvendige» energiforbruket ødeleggende.

I dag benyttes 32 TWh i året for å «mine» bitcoin, et strømforbruk på høyde med Danmark og en fjerdedel av vårt eget. Selv om nye kryptovalutaer kan operere mer effektivt, vil de aldri kunne konkurrere med de tradisjonelle betalingstjenestene i ressursforbruk.

Bitcoin er en radikal, banebrytende, kreativ og spennende pengeenhet, men også en fiasko. Slik er det dessverre ofte når de gode ideene møter den praktiske virkeligheten.

Innlegget ble først publisert i Bergens Tidende.

#Metoo og heksejakten mot politikere

#Metoo-kampanjen startet med filmregissør Harvey Weinstein. Her hjemme er det to politikere som gang på gang blir satt i gapestokken. Foto AP/NTB Scanpix

Det er viktig å løfte frem en seksuell ukultur om personer med makt utøver seksuelle uønskede tilnærmelser mot en svakere part. Men media må ikke øke belastningen ytterligere hverken for den utsatte eller den som har begått ugjerningen.

Av Thore Langfeldt, spesialist i klinisk psykologi og klinisk sexologi.

Selv om det nok er kjent i alle partiene at det begås uønskede seksuelle tilnærmelser eller overgrep, så har #Metoo-sakene her i landet ført til at en rekke politiske partier har blitt stilt til veggs for hvorfor de ikke har gjort noe tidligere - hvorfor de ikke har tatt signalene på alvor.  

Når media så fokuserer på hvordan dette kunne skje, trekker de frem kun to av personene, Giske og Riise, som gang på gang har blir satt i gapestokken, mens alle de andre som også har utført uønskede seksuelle tilnærmelser, går i det stille fri for medias oppmerksomhet.

Spesialist Thore Langfeldt

De skyver dem foran seg uten å reflektere om dette er belastende for de to som blir syndebukkene for alle de andre. Når journalistene attpåtil sier at vedkommende ikke ville møte til debatten på TV, så må man spørre seg hva i all verden de tenker. Slike avsløringer har brakt folk til selvmord. At man har krav på alminnelig medmenneskelighet, betyr ikke at det man har gjort er greit.

Når en statsadvokat blotter seg, så vet han selvsagt at det ikke er greit, men følelseslivet er for de fleste mer komplisert enn det vi aner.

Vi har et godt norsk moralsk uttrykk som sier at vi ikke skal sparke noen som ligger nede. Denne etikken burde absolutt råde i sosiale medier selv om det krever litt ekstra arbeid. Det er mange eksempler på slike spark i denne debatten. Et eksempel var at en undertekst under et innslag på dagsnytt 18 om hva slags seksuelt ønske vedkommende politiker hadde, ble stående i de neste innslagene som hadde et helt annet innhold.

Fra terapi med ofre og overgripere vet vi hvilke negative konsekvenser det får at saken hele tiden kommer opp igjen gang på gang.

Seksualitet er sterkt knyttet til følelseslivet vårt. For mange er denne type skjevutvikling noe som starter tidlig i barndommen og som mange trenger psykologisk hjelp for å endre. Det er også viktig å utvikle en robust personlighet som gjør at vi kan sette grenser og si fra hvis noe er galt. Det gjelder både menn og kvinner.   

"Disse damene slo hvis du forsøkte å kladde på dem"

- Mour! Eg ska på partimøde!

En liten indiskresjon: På en av mine tidligere arbeidsplasser innkalte redaktøren en ansatt og påviste at reiseregningen fra hans reportasjetur til Nord-Norge hadde så høye alkoholutgifter at turen fortonte seg som et sjøslag. Redaktøren var og er fremdeles avholdsmann.

Av Arild Abrahamsen, tekst og tegning 

I følge den urbane legenden svarte kollegaen, her gjengitt på stavangersk, uten at det skal identifisere ham:

- Hørr her! Eg vett ka sjøslag e', <Fornavn>, du vett ikke ka sjøslag e'.

Jeg tror verken Støre eller Tajik vet hva sjøslag er. Jeg tror også at de som den smale veis voktere betviler behovet for sjøslag. Antakelig mener de at folk bør leve slik man lærer dem i grunnskolen at de skal leve, og ferdig med det. Men folk gjør ikke det. Derfor har vi idrett, rock, litteratur, uteliv i de fleste byer og mange verdifulle medmennesker som aldri ville ha kommet til denne verden om ikke både mor og far var dritings på Dickens (ja, jeg vet at ingen er dritings på Dickens. De har klaga på meg før en gang for at jeg skrev det, og også da henviste jeg til den uimotståelige alliterasjonen). Virkeligheten er kompleks. Både kortvarige og langvarige pardannelser mellom folk med synlig kjønnsliv er komplekse, og i nesten alle tilfeller av fysisk kontakt finnes det dårlig samsvar mellom partenes oppfatning av situasjonen. Det gjelder for så vidt ikke bare kjønnsliv. Ingen er noensinne enige om hva som skjedde. Vår indre führer er Den Selektive Hukommelse, og med nesten surrealistisk forutsigbarhet styrer den absolutte subjektivitet vår oppfatning av et ellers regelmessig univers.

Rettferdighet oppstår ikke ved at en person forteller hva han eller hun opplevde for 10 år siden, og så svarer juryen av tilfeldige medie-misbrukere: «Ja, da er det nok sånn».

Dette betyr at metoo-vekkelsen er en intellektuell betennelse som lammer sannsynlighet i stedet for å skape den. Å være mann og bli trodd i det pøsregnet av anriket østrogen som metoo-representerer, er bortimot umulig, for varslerne har rett i følge sin egen virkelighetsoppfatning. Ingen kranglet med de revolusjonære studentene som innførte islamisme i Iran heller. Å diskutere med den militante selvopptatthet er umulig.

Vi har et gigantisk rettsvesen og mange infløkte lover med referanser og fotnoter for å kunne styre misforholdet mellom menneskers oppfatning av virkelighet på en hensiktsmessig måte. Jeg sier ikke rettferdig, for det eneste rettferdige ville egentlig være at begge parter har rett samtidig og blir enige om å fortsette med det. Det er aldri rettferdig å frata en person hans eller hennes djupe overbevisning. Men det kan være nødvendig hvis ikke samværet på kloden skal bli en endeløs rekke av gjengjeldelser og gjengjengjeldelser.

Kriminelle overgrep ivaretas av et våkent rettssystem. Hold fast ved det. Straffeloven er Gud.

Men det har ikke vært nok. For å kunne surfe på tårenes salte behag har noen funnet opp at det eksisterer en forbrytelse som heter «uønsket seksuell oppmerksomhet». Hvis en Maran Ata-brosjyre hadde forsøkt seg med den formuleringen på syttitallet, ville til og med sølibatiske ishavsprester og nonner ledd rått. Det finnes ganske sikkert uønsket seksuell oppmerksomhet, selv om fraværet av seksuell oppmerksomhet er et mye større problem for medlemmer av begge kjønn. Men den uønskede og den uønskende har ingen sikre kjennetegn. Hver eneste kjønns-situasjon er et resultat av en akutt økologi, det vil si at to eller flere biologistyrte vesener har skapt et uferdig adferdsmiljø rundt en uavklart tiltrekning/non-tiltrekning. Da jeg vokste opp var det en hovedregel at damer som sier nei, mener ja. Det skremte vettet av meg, og jeg satt helt stille til jeg var sytten år og ei dame insisterte intenst på at ja betydde ja. Hun henviste til og med til Kinsey-rapporten. Jeg hadde dårlig samvittighet likevel.

For ordens skyld enda en gang: Voldtekt er en voldsforbrytelse. Det finnes dessuten kriterier for straffbare seksuelle overgrep, og de skal behandles av politiet. Vi snakker ikke mer om det.

Arild Abrahamsen har vært journalist og filmkritiker i Stavanger Aftenblad.

Hva vi burde snakke om er det merkelige behovet for å redusere kvinner til ubehjelpelige jentunger igjen. De var det før, der de gikk rundt på femtitallet og tviholdt på skjødet og kjødet mens de ventet på at en mann skulle kjøpe vaskemaskin og fortjene sex. Men de likte det ikke, for det var en påtvunget dyd. Den siste halvdelen av sekstitallet og syttitallet, nesten fram til nittitallet, var fantastiske forvandlingstider. Kvinner vokste til galninger som til og med gikk uten skaut og røykte utendørs. Kvinner ville ikke bare bli selvstendige og direktør i Norsk Hydro, de løste sine egne konflikter, de sa fra, de kjempet og lo og drakk og spydde, de skjelte og skrev og forlangte og vant, og jeg beundret dem måpende. De kvinnene jeg opplevde på syttitallet gjennomførte transformasjoner og rollemessige styrkeløft som jeg fikk fotformsko og cordfløyelsbukser av. Da åttitallet kom måtte jeg klippe håret og kjøpe meg jeans og skinnjakke for å bli mann. Tilstedeværelsen av kvinnelig egenvilje og sjøltillit var som oppfinnelsen av en ny elektrisitet.

Disse damene slo hvis du forsøkte å kladde på dem. De ringte ikke til pappa Støre. De ringte ikke til noen. De var som gutter og ville klare seg sjøl. De var seksuelt aktive som gutter. De børsta ikke lamper lenger. Hvis du ble skjelt ut av ei jente på syttitallet, glemte du det aldri.

Jeg nekter å tro at kvinner er komfortable med at de skal bli behandla som ofre igjen. Jeg kan ikke forsone meg med tanken på at jenter som var i tjue års alderen for 13 til 9 år siden, da Trond Giske var kulturminister, er fornøyde med at Hadia Tajik og Jonas Gahr Støre skal ordne opp i sakene deres i 2018. Psykologien stemmer ikke. Politikken stemmer ikke. Fra 2015 har 18 år gamle kvinner verneplikt i det militære forsvaret av Norge. Dersom det ikke bare skal bli et patetisk likestillings-tilbud, må vi forutsette at de kan forsvare seg sjøl. Og så må jeg dessverre legge til enda en gang det selvsagte: Voldsforbrytelser er straffbare ting. Kjønnshumor kan være uhøflig, i verste fall. Uhøflighet bør man kunne forholde seg til hvis man skal ha guts til å dø for landet sitt. «Ikke prøv deg på meg, din musepikk».

Situasjonen i Ap henger ikke på greip. Hvis Stoltenberg ennå hadde vært leder, ville de antatt seks varslene blitt behandla bak lukkede dører med styrte samtaler mellom partene der de fikk fortelle sin oppfatning av hva som skjedde og klargjøre hva som kunne føre til misforståelser eller overdrivelser av seksuell interesse. Ap er et politisk parti. Det er ikke Farmen eller en annen masochistisk gruppeterapi-reality. Men Jens tok en kong Lear og etterlot seg et gigantisk maktvakuum som ingen hadde kroppsmasse til å fylle. I maktvakuum oppstår alltid konspirasjoner, fløydannelser og fantasier. Når man tar dem opp på pressekonferanse-nivå, er det like skadelig for partiet som det ville vært for en familie om en hustru og mor gikk rundt blant naboene og viste fram sin manns skitne undertøy. Det er Dum og Dummere. Det er The gang that couldn?t shoot straight. Det er en parodi på parti-tukt, og over hele Norge sitter Høyre-folk og fniser av lykke.

Det vil alltid finnes sjøslag. Folk kan ikke leve på endorfiner alene. Det vil alltid finnes en uavklart seksuell ambivalens og dumme menn som ikke skjønner eller bryr seg om kvinners signaler og sure kvinner som ikke liker menn eller i hvert fall ikke de som likner rotter og tjener lite. Ingen ting av dette fortjener en egen ideologi. Det er sjukelig overkill og en slags statsvitenskapelig blindhet. Moralisme er blitt et karrierevalg for altfor mange etter at internett tok vekk mulighetene for moderate og modererende medier og gjorde journalistikk til en konkurranse i måkeskrik og krokodilletårer. Begge dyreartene fortjener å bli ignorert.

Fredag leste jeg at en tillitsvalgt kvinne i Arbeiderpartiet gikk inn for at spesielle eksekutivkomiteer skal behandle tilfeller av uønsket seksuell oppmerksomhet. Vel. Der traff både spurven og kumøkka fjøsvifta, for etter det ideologi-blinde forslaget er det antakelig ingen i Ap-ledelsen som sitter igjen i hvite kjortler.

Sosialister vet at dette er fascisme, og høyrefolk vet at det minner om Sovjet-forfølgelser, ateister vet at det er inspirert av Inkvisisjonen og de som tilhører autoritære eller liberale religioner, vil alle tenke at her lukter det sharia, og det er den verste lukta Ap-rosa kunne gi fra seg.

Den overivrige tillitspersonen har i hvert fall fått til at vi som lenge håpet at Gahr Støre og vennene hans skulle finne noe annet å gjøre, sånn at Ap kunne gjenoppstå som et vitalt alternativ til de som vil privatisere bort den offentlige tryggheten, vi håper nå at partiet forsvinner. Godt jobba.

#metoo var en døgnflue. Overgrep mot kvinner er det ikke. Kampen mot reelle overgrep mot kvinner og barn kommer til å bli viktigere enn noen gang de neste ti åra. Men hendelser der kvinner ble tatt på puppene på fest forsvinner tilbake der de burde være. Smell til mannen og håp det beste. Vold er undervurdert som reaksjonsform.

Men egentlig tror jeg bare at Ap-versjonen av #metoo handler om aldersforskjeller. Kvinner som til vanlig ville tilkjenne jenter i 18-25 års alderen retten til egne valg og stemmerett, de syns jentene skal bli underlagt voksnere søstres formynderi hvis de begynner å rote med menn som er synlig eldre enn dem. Og menn som faller for unge jenter for kort eller lang tid, de skal skamme seg og helst bli fratatt jobben. Det minner om den gang svarte menn ble banka opp hvis de hadde omgang med hvite jenter. Det minner i det hele tatt om så mye avskyelig, at jeg skal gjøre det jeg lovet at jeg aldri skulle gjøre mer: Besinne meg. Ett eller annet sted i denne prosessen gikk ett eller annet forferdelig galt, som det gjorde for mange år siden i Bjugn.

#Metoo startet i Hollywood, og det burde ikke glede noen, for filmbyen er det Somorra der den menneskelige verdigheten kommer for å dø. Hollywood har levd godt på seksuell handel i mangfoldige tiår. Her kan du komme som ung jente med liten utdannelse og et pent fjes og bli et super-kjent, super-rikt kokainvrak.  "Who do I have to fuck here, to ..." er et Hollywood-uttrykk, og alle vet det, og alle har visst det lenge. Tusenvis av kvinner har vandra rundt i filmer uten at de egentlig kunne skuespilleri, og de har gjort det fordi de hadde et tryne og en kropp som var lett å selge. Det betyr ikke at Weinstein er en fin fyr, men det er nesten ubegripelig hyklerisk å late som om han er avslørt nå.

#Metoo har ikke avslørt noe som helst. De har laget en vekkelse rundt en selvfølgelighet som egentlig ikke kan forandres av samfunnet eller bransjen eller aksjonsgrupper. Bare kvinner sjøl kan det. Hvis du ikke vil bli seksuelt utnytta, ikke jobb i Hollywood. Skaff deg en anstendig jobb, eller svar i det minste nei hvis noen sier at du må ligge med produsenten for å få en rolle.

En viktig del av den klassiske kvinne-undertrykkelsen var overbeskyttelse. Kvinner ble beskytta mot alt fra arbeidsliv til stemmerett.

De som forsøker å vekke opp igjen denne rollen, er fader meg galnere enn jeg noensinne kunne ha forestilt meg.

 

Først publisert på forfatterens eget nettsted, www.arilabra.com. Gjengitt med tillatelse.

Følger du FBIs beste råd for datasikkerhet?

Young Asian male frustrated, confused and headache by WannaCry ransomware attack on desktop screen, notebook and smartphone, cyber attack internet security concept

Av Victor Engelbretcht Dohlmann, nordisk sjef i Veeam

Tradisjonell databeskyttelse er ikke lenger nok i kampen mot de nye formene for digital kriminalitet. FBI har derfor laget en egen anbefaling for hvordan man bør beskytte seg mot ransomware-angrep.

I mai infiserte Wannacry mer enn 230.000 datamaskiner, tett etterfulgt av Petya som spredde skadelig kode i hele verden. Angrepene er mer sofistikerte enn noensinne og rammer hovedsakelig myndigheter og store bedrifter. Det er nå klart at tradisjonelle brannmurer og antivirusprogrammer ikke lenger duger.

Derfor ser vi en stor økning av data- og internettforsikring for tiden. Analyse- og rådgivningsbyrået PWC hevder dette forsikringsmarkedet alene vil være verdt 48 milliarder kroner innen år 2020. Slike forsikringer er nødvendige. Men økonomiske erstatninger kan ikke alltid reparere en skade etter dataangrep mot bedrifter og organisasjoner.

Dette er smartbyenes fremtidige trusler

Av Jørn Nygaard, country manager i CheckPoint Mulighetene til smarte byer appellerer til næringsliv og myndigheter verden rundt. En sammenkoblet infrastruktur av enheter og analyseverktøy øker effektiviteten til blant annet transport og helsesektoren. Derfor må man nå prioritere digital sikkerhet mer enn noensinne.

Trusselbildet utvikler seg skremmende fort og bedrifter har mye å lære nå. De vet de trenger strategier mot slikt, men aner ikke hvor de bør starte for å sikre arbeidsplassen mot ransomeware-angrep. God databeskyttelse starter først med opplæring av mennesker. De må trenes og informeres om de nyeste sikkerhetstruslene kontinuerlig.

Ransom Virus Concept
Økonomiske erstatninger kan ikke alltid reparere en skade etter dataangrep mot bedrifter og organisasjoner.

Men det er umulig å oppnå full beskyttelse med bare bedre vaner. Da skal det det bare ett svakt ledd til, for å kunne bryte igjennom. Angrepene det siste året kunne i stor grad ha vært unngått om bedriftene hadde bedre rutiner for patching og oppdatering av programvaren. Tradisjonelle tiltak som brannmurer og antivirus hjelper. Men kombinert med bedre rutiner og atferdsendringer, holder det likevel ikke.

Følg FBIs anbefalinger

Det er ett grep til som mangler i sikkerhetsstrategien til mange, som kunne minsket faren for ransomware-angrep betraktelig. En slags luftventil i nettverket. Et fysisk sikkerhetstiltak som sørger for at bedriftens sikkerhetskopier er tilgjengelig utenfor nettverket.

Dette er den første anbefalingen i FBIs veiledende rapport «Ransomware Prevention and Response for CEOs». FBI anbefaler at kritiske data, sikkerhetskopieres og lagres offline, i tillegg til at kopiene regelmessig verifiseres.

Blockchain kan gjenopprette tilliten til et ødelagt system

Av Mariana Dahan, tidligere programkoordinator i Verdensbanken og medstifter av Global Blockchain Business Council Dersom du tror interessen for blockchain og "distributed ledger"-teknologi (allerede) er over toppen, kan du bli overrasket. Antall Google-søk etter "blockchain" øker stadig, og har økt eksponentielt siden Satoshi Nakamoto introduserte begrepet i 2008.

Sikkerhetskopiering og gode muligheter for gjenoppretting er det absolutt smarteste sikkerhetstiltaket en bedrift kan ha under et angrep. Da kan man kjapt komme seg til hektene etter et angrep. Og tapt tid og data holdes til et minimum. Med riktige verktøy kan man deretter skape en virtuell labb hvor hendelsen kan gjenskapes og analyseres i trygghet, for å sikre seg mot lignende angrep i fremtiden. Da blir det lettere for alle i bedriften å sove om natten.

Ikke vær det svake leddet

La meg bare slå det fast, man kan ikke bli immun mot angrep. Men du kan sørge for at din egen sikkerhet er så robust som mulig, med lett tilgjengelige sikkerhetskopier. Vi vet datakriminelle ofte tar veien gjennom mindre bedrifter for å kunne nå frem til de store. Har du gode sikkerhetstiltak for dine partnere også, slipper du å være det svake leddet i kjeden.

I tråd med FBIs anbefalinger burde de fleste organisasjoner ha lokalt lagrede sikkerhetskopier utenfor nettet. Da er du forberedt på det verste. Det skaper også tillitt til kundene og partnerne. Sluttbrukeren skal kunne forvente at de digitale livene deres er sikret og at din bedrift alltid er tilgjengelig. Med en sterk sikkerhetsstrategi, blir du også et mindre attraktivt mål for datakriminelle.