hits

Teknologi

Bitcoin er en fiasko

Sofia, Bulgaria - April 24, 2014: Studio shot of golden Bitcoin virtual currency. Close-up of front side.
Foto: Istock

En pengeenhet skal oppfylle tre krav. Bitcoin feiler p alle.

Av Kai A. Olsen, professor i informatikk, Universitetet i Bergen, Hgskolen i Molde og Hgskolen i Oslo og Akershus

Verdien av bitcoin har ndd de store hyder. I lpet av 2017 har verdien gtt fra 1100 dollar, til en topp p nesten 20.000 dollar like fr jul, for s synke til 14.000 dollar ved utgangen av ret.

Til tross for den dramatiske verdikningen, og til tross for at bitcoin er basert p genial teknologi, er valutaen en fiasko.

En pengeenhet skal oppfylle tre krav: Den skal vre et middel for verdisetting, betaling og for lagre verdier. Bitcoin feiler p alle.

Bitcoin egner seg ikke for verdisetting. En valuta som kan stige eller falle med 5000 dollar p noen dager er for volatil. Ogs vanlige valutaer kan svinge. Mlt mot norske kroner har en euro blitt ti prosent dyrere i 2017. Det er merkbart nr vi er i utlandet.

Ny kjempesmell for kryptomarkedet - bitcoin under 10.000

Bitcoin og andre kryptovalutaer fortsetter det kraftige fallet fra dagen fr. 2000 milliarder er borte siden mandag denne uken.

Likevel, dette m nok betegnes som stabilt om vi sammenligner med bitcoin som har steget 1300 prosent mot norske kroner i 2017. I motsetning til norske kroner, mangler bitcoin en sentralbank som arbeider for stabilisere valutaen.

Kai A. Olsen er professor i informatikk, Universitetet i Bergen, Hgskolen i Molde og Hgskolen i Oslo og Akershus

I praksis kan bitcoin ikke brukes som betalingsmiddel. Ja, vi har sett hvordan vi kan kjpe en kopp kaffe, betale et hotellrom eller en taxi med bitcoin - i teorien. Med bitcoin tar det i hvert fall ti minutter for f verifisert en transaksjon, men det kan ogs ta dager. Til sammenligning fikser Vipps dette umiddelbart. Mens bitcoin i prinsippet er gebyrfri m du betale alt fra fire dollar og oppover for at transaksjonen skal bli prioritert av dem som miner bitcoin, alts de som kobler transaksjonene til blokkjeden. Til sammenligning er betalingstransaksjoner i vanlige valutaer stort sett gebyrfrie for kunden. Mens kredittkortselskapene kan hndtere mange tusen transaksjoner per sekund, har bitcoin en begrensning p syv transaksjoner. Selv om nye varianter av valutaen er mer skalerbar, setter blokkjedeteknologien begrensninger.

Frankrike og Tyskland vil foresl bitcoin-reguleringer p G20-mte

Frankrike og Tyskland kommer sammen til foresl reguleringer for bitcoin nr finansministerne i G20-landene mtes i mars.

Om du kjpte en bitcoin i 2010 ville du betalt 50 re, i dag er den verd mer enn hundre tusen kroner. Som spekulasjonsobjekt har den absolutt innfridd - hittil! Men ingen vil anbefale deg sette sparepengene eller pensjonen i bitcoin. Vi ser at bitcoin ogs feiler for verdioppbevaring. Siden bitcoin ikke kan brukes til noe nyttig, br vi ogs sette sprsmlstegn ved bitcoin som et langsiktig spekulasjonsobjekt.

Teknologien bak bitcoin er genial. Der alle andre pengeenheter og betalingsformer krever at disse blir utstedt og driftet av organisasjoner vi stoler p, som nasjonalstater og banker, kan hvem som helst drifte bitcoin. Det vesentlige er at vi ikke engang trenger stole p aktrene. Dette fr en til med mining, en prosess der transaksjoner samles i blokker, kobles til kjeden og s starter lange og tunge beregninger for verifisere det hele. Det blir som legge puslespill med millioner av biter - krevende legge, men enkelt verifisere. Den som frst nr mlet blir betalt i bitcoin.

Crypto currency mining farm
Mining er en prosess der transaksjoner samles i blokker, kobles til kjeden. Deretter starter lange og tunge beregninger for verifisere det hele. Foto: Istock

De tunge beregningene, at det er vanskelig mine, er en vesentlig komponent for blokkjedeteknologien. Ulempen er at datamaskinene krever dramatisk mye energi. N er det blitt hevdet at det ogs er en miljbelastning utvinne gull. Men der utvinning av edle metaller har en historie p mange tusen r, br vi kreve at nye teknologier er mer brekraftige. Det paradoksale er at valutahndtering og betaling er operasjoner som er ideelle for datamaskiner, som kan utfres med et minimum av ressurser. Nets og Bankaxept har ingen problemer med hndtere mer enn hundre millioner korttransaksjoner i mneden fr jul.

Som en pengeenhet er bitcoin penbart en fiasko. Den kan i praksis ikke brukes til betaling, den er for volatil for verdisetting og for usikker for oppbevaring av verdier. I tillegg er det undvendige energiforbruket deleggende.

I dag benyttes 32 TWh i ret for mine bitcoin, et strmforbruk p hyde med Danmark og en fjerdedel av vrt eget. Selv om nye kryptovalutaer kan operere mer effektivt, vil de aldri kunne konkurrere med de tradisjonelle betalingstjenestene i ressursforbruk.

Bitcoin er en radikal, banebrytende, kreativ og spennende pengeenhet, men ogs en fiasko. Slik er det dessverre ofte nr de gode ideene mter den praktiske virkeligheten.

Innlegget ble frst publisert i Bergens Tidende.

#Metoo og heksejakten mot politikere

#Metoo-kampanjen startet med filmregissr Harvey Weinstein. Her hjemme er det to politikere som gang p gang blir satt i gapestokken. Foto AP/NTB Scanpix

Det er viktig lfte frem en seksuell ukultur om personer med makt utver seksuelle unskede tilnrmelser mot en svakere part. Men media m ikke ke belastningen ytterligere hverken for den utsatte eller den som har begtt ugjerningen.

Av Thore Langfeldt, spesialist i klinisk psykologi og klinisk sexologi.

Selv om det nok er kjent i alle partiene at det begs unskede seksuelle tilnrmelser eller overgrep, s har #Metoo-sakene her i landet frt til at en rekke politiske partier har blitt stilt til veggs for hvorfor de ikke har gjort noe tidligere - hvorfor de ikke har tatt signalene p alvor.  

Nr media s fokuserer p hvordan dette kunne skje, trekker de frem kun to av personene, Giske og Riise, som gang p gang har blir satt i gapestokken, mens alle de andre som ogs har utfrt unskede seksuelle tilnrmelser, gr i det stille fri for medias oppmerksomhet.

Spesialist Thore Langfeldt

De skyver dem foran seg uten reflektere om dette er belastende for de to som blir syndebukkene for alle de andre. Nr journalistene attptil sier at vedkommende ikke ville mte til debatten p TV, s m man sprre seg hva i all verden de tenker. Slike avslringer har brakt folk til selvmord. At man har krav p alminnelig medmenneskelighet, betyr ikke at det man har gjort er greit.

Nr en statsadvokat blotter seg, s vet han selvsagt at det ikke er greit, men flelseslivet er for de fleste mer komplisert enn det vi aner.

Vi har et godt norsk moralsk uttrykk som sier at vi ikke skal sparke noen som ligger nede. Denne etikken burde absolutt rde i sosiale medier selv om det krever litt ekstra arbeid. Det er mange eksempler p slike spark i denne debatten. Et eksempel var at en undertekst under et innslag p dagsnytt 18 om hva slags seksuelt nske vedkommende politiker hadde, ble stende i de neste innslagene som hadde et helt annet innhold.

Fra terapi med ofre og overgripere vet vi hvilke negative konsekvenser det fr at saken hele tiden kommer opp igjen gang p gang.

Seksualitet er sterkt knyttet til flelseslivet vrt. For mange er denne type skjevutvikling noe som starter tidlig i barndommen og som mange trenger psykologisk hjelp for endre. Det er ogs viktig utvikle en robust personlighet som gjr at vi kan sette grenser og si fra hvis noe er galt. Det gjelder bde menn og kvinner.   

"Disse damene slo hvis du forskte kladde p dem"

- Mour! Eg ska p partimde!

En liten indiskresjon: P en av mine tidligere arbeidsplasser innkalte redaktren en ansatt og pviste at reiseregningen fra hans reportasjetur til Nord-Norge hadde s hye alkoholutgifter at turen fortonte seg som et sjslag. Redaktren var og er fremdeles avholdsmann.

Av Arild Abrahamsen, tekst og tegning 

I flge den urbane legenden svarte kollegaen, her gjengitt p stavangersk, uten at det skal identifisere ham:

- Hrr her! Eg vett ka sjslag e', <Fornavn>, du vett ikke ka sjslag e'.

Jeg tror verken Stre eller Tajik vet hva sjslag er. Jeg tror ogs at de som den smale veis voktere betviler behovet for sjslag. Antakelig mener de at folk br leve slik man lrer dem i grunnskolen at de skal leve, og ferdig med det. Men folk gjr ikke det. Derfor har vi idrett, rock, litteratur, uteliv i de fleste byer og mange verdifulle medmennesker som aldri ville ha kommet til denne verden om ikke bde mor og far var dritings p Dickens (ja, jeg vet at ingen er dritings p Dickens. De har klaga p meg fr en gang for at jeg skrev det, og ogs da henviste jeg til den uimotstelige alliterasjonen). Virkeligheten er kompleks. Bde kortvarige og langvarige pardannelser mellom folk med synlig kjnnsliv er komplekse, og i nesten alle tilfeller av fysisk kontakt finnes det drlig samsvar mellom partenes oppfatning av situasjonen. Det gjelder for s vidt ikke bare kjnnsliv. Ingen er noensinne enige om hva som skjedde. Vr indre fhrer er Den Selektive Hukommelse, og med nesten surrealistisk forutsigbarhet styrer den absolutte subjektivitet vr oppfatning av et ellers regelmessig univers.

Rettferdighet oppstr ikke ved at en person forteller hva han eller hun opplevde for 10 r siden, og s svarer juryen av tilfeldige medie-misbrukere: Ja, da er det nok snn.

Dette betyr at metoo-vekkelsen er en intellektuell betennelse som lammer sannsynlighet i stedet for skape den. vre mann og bli trodd i det psregnet av anriket strogen som metoo-representerer, er bortimot umulig, for varslerne har rett i flge sin egen virkelighetsoppfatning. Ingen kranglet med de revolusjonre studentene som innfrte islamisme i Iran heller. diskutere med den militante selvopptatthet er umulig.

Vi har et gigantisk rettsvesen og mange inflkte lover med referanser og fotnoter for kunne styre misforholdet mellom menneskers oppfatning av virkelighet p en hensiktsmessig mte. Jeg sier ikke rettferdig, for det eneste rettferdige ville egentlig vre at begge parter har rett samtidig og blir enige om fortsette med det. Det er aldri rettferdig frata en person hans eller hennes djupe overbevisning. Men det kan vre ndvendig hvis ikke samvret p kloden skal bli en endels rekke av gjengjeldelser og gjengjengjeldelser.

Kriminelle overgrep ivaretas av et vkent rettssystem. Hold fast ved det. Straffeloven er Gud.

Men det har ikke vrt nok. For kunne surfe p trenes salte behag har noen funnet opp at det eksisterer en forbrytelse som heter unsket seksuell oppmerksomhet. Hvis en Maran Ata-brosjyre hadde forskt seg med den formuleringen p syttitallet, ville til og med slibatiske ishavsprester og nonner ledd rtt. Det finnes ganske sikkert unsket seksuell oppmerksomhet, selv om fravret av seksuell oppmerksomhet er et mye strre problem for medlemmer av begge kjnn. Men den unskede og den unskende har ingen sikre kjennetegn. Hver eneste kjnns-situasjon er et resultat av en akutt kologi, det vil si at to eller flere biologistyrte vesener har skapt et uferdig adferdsmilj rundt en uavklart tiltrekning/non-tiltrekning. Da jeg vokste opp var det en hovedregel at damer som sier nei, mener ja. Det skremte vettet av meg, og jeg satt helt stille til jeg var sytten r og ei dame insisterte intenst p at ja betydde ja. Hun henviste til og med til Kinsey-rapporten. Jeg hadde drlig samvittighet likevel.

For ordens skyld enda en gang: Voldtekt er en voldsforbrytelse. Det finnes dessuten kriterier for straffbare seksuelle overgrep, og de skal behandles av politiet. Vi snakker ikke mer om det.

Arild Abrahamsen har vrt journalist og filmkritiker i Stavanger Aftenblad.

Hva vi burde snakke om er det merkelige behovet for redusere kvinner til ubehjelpelige jentunger igjen. De var det fr, der de gikk rundt p femtitallet og tviholdt p skjdet og kjdet mens de ventet p at en mann skulle kjpe vaskemaskin og fortjene sex. Men de likte det ikke, for det var en ptvunget dyd. Den siste halvdelen av sekstitallet og syttitallet, nesten fram til nittitallet, var fantastiske forvandlingstider. Kvinner vokste til galninger som til og med gikk uten skaut og rykte utendrs. Kvinner ville ikke bare bli selvstendige og direktr i Norsk Hydro, de lste sine egne konflikter, de sa fra, de kjempet og lo og drakk og spydde, de skjelte og skrev og forlangte og vant, og jeg beundret dem mpende. De kvinnene jeg opplevde p syttitallet gjennomfrte transformasjoner og rollemessige styrkelft som jeg fikk fotformsko og cordflyelsbukser av. Da ttitallet kom mtte jeg klippe hret og kjpe meg jeans og skinnjakke for bli mann. Tilstedevrelsen av kvinnelig egenvilje og sjltillit var som oppfinnelsen av en ny elektrisitet.

Disse damene slo hvis du forskte kladde p dem. De ringte ikke til pappa Stre. De ringte ikke til noen. De var som gutter og ville klare seg sjl. De var seksuelt aktive som gutter. De brsta ikke lamper lenger. Hvis du ble skjelt ut av ei jente p syttitallet, glemte du det aldri.

Jeg nekter tro at kvinner er komfortable med at de skal bli behandla som ofre igjen. Jeg kan ikke forsone meg med tanken p at jenter som var i tjue rs alderen for 13 til 9 r siden, da Trond Giske var kulturminister, er fornyde med at Hadia Tajik og Jonas Gahr Stre skal ordne opp i sakene deres i 2018. Psykologien stemmer ikke. Politikken stemmer ikke. Fra 2015 har 18 r gamle kvinner verneplikt i det militre forsvaret av Norge. Dersom det ikke bare skal bli et patetisk likestillings-tilbud, m vi forutsette at de kan forsvare seg sjl. Og s m jeg dessverre legge til enda en gang det selvsagte: Voldsforbrytelser er straffbare ting. Kjnnshumor kan vre uhflig, i verste fall. Uhflighet br man kunne forholde seg til hvis man skal ha guts til d for landet sitt. Ikke prv deg p meg, din musepikk.

Situasjonen i Ap henger ikke p greip. Hvis Stoltenberg enn hadde vrt leder, ville de antatt seks varslene blitt behandla bak lukkede drer med styrte samtaler mellom partene der de fikk fortelle sin oppfatning av hva som skjedde og klargjre hva som kunne fre til misforstelser eller overdrivelser av seksuell interesse. Ap er et politisk parti. Det er ikke Farmen eller en annen masochistisk gruppeterapi-reality. Men Jens tok en kong Lear og etterlot seg et gigantisk maktvakuum som ingen hadde kroppsmasse til fylle. I maktvakuum oppstr alltid konspirasjoner, flydannelser og fantasier. Nr man tar dem opp p pressekonferanse-niv, er det like skadelig for partiet som det ville vrt for en familie om en hustru og mor gikk rundt blant naboene og viste fram sin manns skitne underty. Det er Dum og Dummere. Det er The gang that couldn?t shoot straight. Det er en parodi p parti-tukt, og over hele Norge sitter Hyre-folk og fniser av lykke.

Det vil alltid finnes sjslag. Folk kan ikke leve p endorfiner alene. Det vil alltid finnes en uavklart seksuell ambivalens og dumme menn som ikke skjnner eller bryr seg om kvinners signaler og sure kvinner som ikke liker menn eller i hvert fall ikke de som likner rotter og tjener lite. Ingen ting av dette fortjener en egen ideologi. Det er sjukelig overkill og en slags statsvitenskapelig blindhet. Moralisme er blitt et karrierevalg for altfor mange etter at internett tok vekk mulighetene for moderate og modererende medier og gjorde journalistikk til en konkurranse i mkeskrik og krokodilletrer. Begge dyreartene fortjener bli ignorert.

Fredag leste jeg at en tillitsvalgt kvinne i Arbeiderpartiet gikk inn for at spesielle eksekutivkomiteer skal behandle tilfeller av unsket seksuell oppmerksomhet. Vel. Der traff bde spurven og kumkka fjsvifta, for etter det ideologi-blinde forslaget er det antakelig ingen i Ap-ledelsen som sitter igjen i hvite kjortler.

Sosialister vet at dette er fascisme, og hyrefolk vet at det minner om Sovjet-forflgelser, ateister vet at det er inspirert av Inkvisisjonen og de som tilhrer autoritre eller liberale religioner, vil alle tenke at her lukter det sharia, og det er den verste lukta Ap-rosa kunne gi fra seg.

Den overivrige tillitspersonen har i hvert fall ftt til at vi som lenge hpet at Gahr Stre og vennene hans skulle finne noe annet gjre, snn at Ap kunne gjenoppst som et vitalt alternativ til de som vil privatisere bort den offentlige tryggheten, vi hper n at partiet forsvinner. Godt jobba.

#metoo var en dgnflue. Overgrep mot kvinner er det ikke. Kampen mot reelle overgrep mot kvinner og barn kommer til bli viktigere enn noen gang de neste ti ra. Men hendelser der kvinner ble tatt p puppene p fest forsvinner tilbake der de burde vre. Smell til mannen og hp det beste. Vold er undervurdert som reaksjonsform.

Men egentlig tror jeg bare at Ap-versjonen av #metoo handler om aldersforskjeller. Kvinner som til vanlig ville tilkjenne jenter i 18-25 rs alderen retten til egne valg og stemmerett, de syns jentene skal bli underlagt voksnere sstres formynderi hvis de begynner rote med menn som er synlig eldre enn dem. Og menn som faller for unge jenter for kort eller lang tid, de skal skamme seg og helst bli fratatt jobben. Det minner om den gang svarte menn ble banka opp hvis de hadde omgang med hvite jenter. Det minner i det hele tatt om s mye avskyelig, at jeg skal gjre det jeg lovet at jeg aldri skulle gjre mer: Besinne meg. Ett eller annet sted i denne prosessen gikk ett eller annet forferdelig galt, som det gjorde for mange r siden i Bjugn.

#Metoo startet i Hollywood, og det burde ikke glede noen, for filmbyen er det Somorra der den menneskelige verdigheten kommer for d. Hollywood har levd godt p seksuell handel i mangfoldige tir. Her kan du komme som ung jente med liten utdannelse og et pent fjes og bli et super-kjent, super-rikt kokainvrak.  "Who do I have to fuck here, to ..." er et Hollywood-uttrykk, og alle vet det, og alle har visst det lenge. Tusenvis av kvinner har vandra rundt i filmer uten at de egentlig kunne skuespilleri, og de har gjort det fordi de hadde et tryne og en kropp som var lett selge. Det betyr ikke at Weinstein er en fin fyr, men det er nesten ubegripelig hyklerisk late som om han er avslrt n.

#Metoo har ikke avslrt noe som helst. De har laget en vekkelse rundt en selvflgelighet som egentlig ikke kan forandres av samfunnet eller bransjen eller aksjonsgrupper. Bare kvinner sjl kan det. Hvis du ikke vil bli seksuelt utnytta, ikke jobb i Hollywood. Skaff deg en anstendig jobb, eller svar i det minste nei hvis noen sier at du m ligge med produsenten for f en rolle.

En viktig del av den klassiske kvinne-undertrykkelsen var overbeskyttelse. Kvinner ble beskytta mot alt fra arbeidsliv til stemmerett.

De som forsker vekke opp igjen denne rollen, er fader meg galnere enn jeg noensinne kunne ha forestilt meg.

 

Frst publisert p forfatterens eget nettsted, www.arilabra.com. Gjengitt med tillatelse.

Flger du FBIs beste rd for datasikkerhet?

Young Asian male frustrated, confused and headache by WannaCry ransomware attack on desktop screen, notebook and smartphone, cyber attack internet security concept

Av Victor Engelbretcht Dohlmann, nordisk sjef i Veeam

Tradisjonell databeskyttelse er ikke lenger nok i kampen mot de nye formene for digital kriminalitet. FBI har derfor laget en egen anbefaling for hvordan man br beskytte seg mot ransomware-angrep.

I mai infiserte Wannacry mer enn 230.000 datamaskiner, tett etterfulgt av Petya som spredde skadelig kode i hele verden. Angrepene er mer sofistikerte enn noensinne og rammer hovedsakelig myndigheter og store bedrifter. Det er n klart at tradisjonelle brannmurer og antivirusprogrammer ikke lenger duger.

Derfor ser vi en stor kning av data- og internettforsikring for tiden. Analyse- og rdgivningsbyret PWC hevder dette forsikringsmarkedet alene vil vre verdt 48 milliarder kroner innen r 2020. Slike forsikringer er ndvendige. Men konomiske erstatninger kan ikke alltid reparere en skade etter dataangrep mot bedrifter og organisasjoner.

Dette er smartbyenes fremtidige trusler

Av Jrn Nygaard, country manager i CheckPoint Mulighetene til smarte byer appellerer til nringsliv og myndigheter verden rundt. En sammenkoblet infrastruktur av enheter og analyseverkty ker effektiviteten til blant annet transport og helsesektoren. Derfor m man n prioritere digital sikkerhet mer enn noensinne.

Trusselbildet utvikler seg skremmende fort og bedrifter har mye lre n. De vet de trenger strategier mot slikt, men aner ikke hvor de br starte for sikre arbeidsplassen mot ransomeware-angrep. God databeskyttelse starter frst med opplring av mennesker. De m trenes og informeres om de nyeste sikkerhetstruslene kontinuerlig.

Ransom Virus Concept
konomiske erstatninger kan ikke alltid reparere en skade etter dataangrep mot bedrifter og organisasjoner.

Men det er umulig oppn full beskyttelse med bare bedre vaner. Da skal det det bare ett svakt ledd til, for kunne bryte igjennom. Angrepene det siste ret kunne i stor grad ha vrt unngtt om bedriftene hadde bedre rutiner for patching og oppdatering av programvaren. Tradisjonelle tiltak som brannmurer og antivirus hjelper. Men kombinert med bedre rutiner og atferdsendringer, holder det likevel ikke.

Flg FBIs anbefalinger

Det er ett grep til som mangler i sikkerhetsstrategien til mange, som kunne minsket faren for ransomware-angrep betraktelig. En slags luftventil i nettverket. Et fysisk sikkerhetstiltak som srger for at bedriftens sikkerhetskopier er tilgjengelig utenfor nettverket.

Dette er den frste anbefalingen i FBIs veiledende rapport Ransomware Prevention and Response for CEOs. FBI anbefaler at kritiske data, sikkerhetskopieres og lagres offline, i tillegg til at kopiene regelmessig verifiseres.

Blockchain kan gjenopprette tilliten til et delagt system

Av Mariana Dahan, tidligere programkoordinator i Verdensbanken og medstifter av Global Blockchain Business Council Dersom du tror interessen for blockchain og "distributed ledger"-teknologi (allerede) er over toppen, kan du bli overrasket. Antall Google-sk etter "blockchain" ker stadig, og har kt eksponentielt siden Satoshi Nakamoto introduserte begrepet i 2008.

Sikkerhetskopiering og gode muligheter for gjenoppretting er det absolutt smarteste sikkerhetstiltaket en bedrift kan ha under et angrep. Da kan man kjapt komme seg til hektene etter et angrep. Og tapt tid og data holdes til et minimum. Med riktige verkty kan man deretter skape en virtuell labb hvor hendelsen kan gjenskapes og analyseres i trygghet, for sikre seg mot lignende angrep i fremtiden. Da blir det lettere for alle i bedriften sove om natten.

Ikke vr det svake leddet

La meg bare sl det fast, man kan ikke bli immun mot angrep. Men du kan srge for at din egen sikkerhet er s robust som mulig, med lett tilgjengelige sikkerhetskopier. Vi vet datakriminelle ofte tar veien gjennom mindre bedrifter for kunne n frem til de store. Har du gode sikkerhetstiltak for dine partnere ogs, slipper du vre det svake leddet i kjeden.

I trd med FBIs anbefalinger burde de fleste organisasjoner ha lokalt lagrede sikkerhetskopier utenfor nettet. Da er du forberedt p det verste. Det skaper ogs tillitt til kundene og partnerne. Sluttbrukeren skal kunne forvente at de digitale livene deres er sikret og at din bedrift alltid er tilgjengelig. Med en sterk sikkerhetsstrategi, blir du ogs et mindre attraktivt ml for datakriminelle.