hits

Sex og samliv

Uredelig fra Erik Stephansen

Kristoffer Egeberg i Faktisk.no. Foto Camilla Kim Kielland

I et blogginnlegg kommer Nettavisens nyhetsredaktr Erik Stephansen med en rekke uriktige anklager mot Faktisk.no som ikke kan st uimotsagt.

Av Kristoffer Egeberg, ansvarlig redaktr i Faktisk.no

Utgangspunktet er vr faktasjekk av Nettavisens pstand 14. november om at 16.000 forskere trygler om at du ikke skal f barn - noe de alts ikke gjr. Det er, som vi konkluderte, faktisk helt feil.

I stedet for etterg sine egne journalistiske metoder, prver Nettavisens nyhetsredaktr faktasjekke oss. Han mener han tar oss med buksene nede.

Det virker ikke som om han har stilt seg det grunnleggende sprsmlet: Hvorfor intervjuer ikke Nettavisen en eneste en av disse 16 000 forskerne i den opprinnelige artikkelen? Er det slik at de ikke tok seg bryet med snakke med noen fr de p egen hnd tolket seg frem til tittelen? For selv ikke i oppropet finnes det dekning for en slik vinkling. Dette svarer ikke Stephansen p.

Derimot stiller han seg undrende til at vi i Faktisk.no klarte f tak i over 40 av forskerne p bare to dager, inkludert to av forskerne som har vrt med p utforme det omtalte oppropet.

Heller ikke disse to ser det ut til at Nettavisen har tatt seg bryet med kontakte. Det fremgr i s fall ikke av den opprinnelige saken eller av Stephansens blogginnlegg. Derimot har Stephansen googlet seg frem til at de antakelig ikke er kvalifisert til mene noe om hvordan Nettavisen tolker oppropet forskerne har utarbeidet.

Stephansen pner med pst at vi tyr til lurvete snarveier og at vi nekter vise frem redelig metodikk som lar seg etterprve.

Tvert om tror vi Stephansen har mye lre om grundighet, penhet og redelig metodikk i mtet med oss. Vi er faktisk helt pne om vre metoder. Vi tyr ikke til snarveier, og vi har i denne saken vist frem langt mer av vrt arbeid og kildemateriale enn hva som er normalt innenfor presseetikken og av Vr varsom-plakaten.

Det stemmer ikke, som Stephansen hevder, at han bare fikk vite konklusjonen da Nettavisen fikk mulighet til kommentere faktasjekken fr publisering. Han gjengir bare halve e-posten fra oss i sitt blogginnlegg. Hele ser slik ut, der vi har uthevet det Stephansen har utelatt i sitt resonnement:

"Vi har n gjennomfrt en faktasjekk av pstanden om at over 16.000 forskere ber deg slutte f barn/16.000 forskere trygler om at du ikke skal f barn.

Oppsummeringsvis har vi skrevet dette:

Det er ikke riktig at over 16 000 forskere ber deg slutte f barn. Forskerne Side3/Nettavisen viser til har skrevet under p et opprop, der de trekker frem befolkningsvekst som ett av mange problemer for jordens brekraft. P bakgrunn av dette oppfordrer de til at folk ikke br f s mange barn at befolkningen ker. For opprettholde befolkningen i Norge m kvinner i snitt f 2,1 barn. Tall fra SSB viser at norske kvinner i snitt fikk 1,71 barn i 2016, noe som alts er under det som skal til for opprettholde befolkningstallet. Side3/Nettavisens overskrift om at forskerne ber deg slutte f barn er derfor helt feil.

I gjennomgangen peker vi p at det uttrykkes en bekymring for befolkningsvekst, og at vi br begrense vr reproduksjon, men at antallet barnefdsler iflge oppropet, ideelt sett br ned til et niv som p det meste vil opprettholde dagens befolkning - alts to barn per foreldrepar. Vi har vrt i kontakt med 38 av de norske forskerne som har skrevet under p oppropet. Flertallet av dem kjenner seg ikke igjen i fremstillingen til Nettavisen og flere mener at den er misvisende og ukorrekt. Vi har ogs snakket med to av forskerne bak oppropet, som heller ikke kjenner seg igjen i fremstillingen.

Har du/dere lyst til komme med en kommentar til konklusjonen?

Nettavisen ble derfor fr publisering gjort kjent med vr gjennomgang, innvendingene som ville komme, hvem som kom med dem, inkludert to av forskerne som sto bak oppropet. Antydningene om at vi ikke er pne om denne prosessen er derfor helt feil. Her hadde Stephansen full anledning til flge opp om det var noe mer han lurte p. Det gjorde han ikke, utover sende oss et tilsvar der han mente vi var bde pedantiske og etnosentriske i vr konklusjon.

Faktasjekk er i seg selv en pen og transparent journalistisk sjanger som i detalj opplyser leseren hvordan vi jobber, hvem vi snakker med, hvilken dokumentasjon vi forholder oss til, og hvordan vi kommer frem til vre konklusjoner. I tillegg til dette har Stephansen ftt utfyllende opplysninger og dokumentasjon p e-post og over telefon. Som han selv skriver, blant annet navn og arbeidssted p samtlige vi har vrt i kontakt med og hva vi har spurt dem om. Han har ftt opplest noen av svarene over telefon, og han har ftt et par av dem tilsendt p e-post. I tillegg fikk han forklaring p hvorfor vi ikke kunne skrive at alle var kritiske til Nettavisens fremstilling - fordi et par av dem ikke nevnte Nettavisens tittel eksplisitt i sine svar.

Dialogen med Stephansen pgikk over flere dager. Han stilte sprsml om hvordan vi hadde ftt tak i s mange forskere, om hvem de var og hvordan vi snakket med dem. Han tvilte p at samtlige av disse kunne ha lest eller forsttt  oppropet de hadde skrevet under p. Hele Nettavisens artikkel bygger p at disse forskerne har skrevet under p oppropet. I dialogen med oss stiller Stephansen plutselig sprsml ved akkurat dette.

Det er en merkelig antakelse. Hva bygger han den p? Dersom Stephansens antagelser skulle vre riktige - alts at forskerne ikke har lest hva de skrev under p -  stiller det i s fall Nettavisens opprinnelige artikkel i et enda merkeligere lys.

Det er selvflgelig vanskelig for Nettavisen vite hvorvidt forskerne har lest det de har skrevet under p eller ikke, tatt i betraktning at ikke n av forskerne er intervjuet i Nettavisens artikkel.

Den jobben har Faktisk.no gjort. Nettopp for f fakta p bordet.

Heller ikke n har Nettavisen maktet gjre det journalistiske arbeidet. Stephansen har ftt oversendt navn p alle forskerne, med oppfordring om selv kontakte dem, dersom han vil gjennomfre en ordentlig faktasjekk av oss. Men i stedet tyr han til Google for angripe troverdigheten til to av forskerne bak oppropet, og anklager oss for ikke ha stilt dem de riktige sprsmlene, og for ha lagt ord i munnen p dem.

Han hevder han ikke har ftt vite hva vi spurte dem om. Hvis han leter i mailboksen vil han finne flgende svar p dette fra oss: ?De to sprsmlene som er stilt til forskerne er hvorvidt man i oppropet ber om at folk skal slutte f barn, samt hva de mener er hovedbudskapet i oppropet?.

I sin bloggpost skriver Stephansen:

"Men heldigvis tenker vi journalister slik, at hvis vi ikke fr svar fra den ene parten, s fr vi sprre den andre. Og ganske riktig: Allerede den frste forskeren vi spr, sender gjerne den fullstendige mail-utvekslingen mellom Faktisk.no og ham selv."

I samme ndedrag som Stephansen beskylder Faktisk.no for drive selektiv gjengivelse, velger han selv bare gjengi en liten del korrespondansen han har innhentet. I penhetens navn kan vi derfor gjengi vr e-post i sin helhet - der vi uthever den lille delen Stephansen gjengir:

"Jeg jobber som journalist i faktasjekktjenesten Faktisk.no og arbeider for yeblikket med en faktasjekk av en pstand om at 16.000 forskere trygler om at du ikke skal f barn/over 16.000 forskere ber deg slutte f barn. Pstanden fremmes i en artikkel fra Side3/Nettavisen [lenke til sak] der de omtaler et opprop som er underskrevet av over 15.000 forskere fra 184 land. Jeg har lest Nettavisens sak, samt artikkelen det vises til hos Alliance of World Scientists. S vidt jeg kan forst er det ingen som ber deg om slutte f barn, all den det str skrevet: It is also time to re-examine and change our individual behaviors, including limiting our own reproduction (ideally to replacement level at most) and drastically diminishing our per capita consumption of fossil fuels, meat, and other resources. - vi br alts p det meste produsere ett barn per person. Jeg tenkte jeg ogs skulle hre med dem som har skrevet under p oppropet: Er det man ber om at folk skal slutte f barn? Hvis nei, hva mener du at er hovedbudskapet i artikkelen og i oppropet? Si veldig gjerne ifra dersom det ikke stemmer at du har skrevet under p oppropet."

Stephansen insinuerer, basert p denne e-posten, at det er stilt ledende sprsml fra vr side. Han mener ogs at det er velkjent at forskere er misfornyde med at journalister ikke fr med seg alt, men at dette ikke har noe med faktasjekk gjre.

Hvorvidt forskerne er misfornyde har ikke noe si for konklusjonen til Faktisk.no. Poenget er at det ikke finnes dekning for Nettavisens tittel i oppropet som tittelen baseres p.

Dette er det mulig komme frem til ogs uten kommentarer fra forskerne som har skrevet under. Men for vre sikker, har vi ogs snakket med flere av disse forskerne. Noe en br forvente at ogs Nettavisen gjr nr de lager slike saker, for avverge eventuelle misforstelser.

Nr Stephansen frst tok seg bryet med be om vr mailkorrespondanse med denne forskeren, kunne det vrt interessant vite om han ogs fulgte opp sakens kjerne: Gr denne forskeren god for Nettavisens fremstilling av oppropet? Trygler forskeren oss om ikke f barn?

Svaret er fortsatt nei. Tross Stephansens mange avsporinger er dette pstanden som er faktasjekket av oss. Og det p en grundig mte.

At vi ikke utleverer hver eneste e-post og alt av kildematerialet til Nettavisen handler verken om manglende penhet, lurvete snarveier eller uredelig metodikk. Tvert om anbefaler vi Stephansen lese Vr varsom-plakatens bestemmelser om kildevern og upublisert materiale. Herunder 3.6 ?Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet skal upublisert materiale som hovedregel ikke utleveres til utenforstende.?

Jeg er temmelig sikker p at redaktr Stephansen ikke utleverer alt kildematerialet Nettavisen hndterer i sine mange kontroversielle saker. Det m likevel forventes at de hndterer dette materialet p en god og redelig mte, slik vi gjr i alle vre faktasjekker.

Vi hadde ingen avtale med forskerne om at selve korrespondansen med dem skulle publiseres eller utleveres til andre. Dersom vi skulle ha oversendt e-postene til Stephansen, mtte vi ha tatt kontakt med dem i en ny runde for klargjre dette. Derfor oversendte vi heller alle navnene til Stephansen, slik at han skulle kunne ta kontakt med dem dersom han ville gjennomfre en faktasjekk.

Ettersom han da hadde navn og arbeidssted p alle vi hadde kontaktet, ville det naturlige vre at Nettavisen gjorde jobben med etterg kildene, om de nsket faktasjekke oss. Det er slik journalister jobber.

Med fare for gjenta meg selv overfor Stephansen: Vi stiller ikke ledende sprsml, vi driver ikke cherry picking p sitater, og vi holder ikke tilbake vesentlig informasjon. Det er ikke slik sjangeren faktasjekk fungerer, og det er ikke slik vi utver den. Dette fordi vi ogs flger resten av Vr varsom-plakaten til punkt og prikke. I tillegg til Den internasjonale faktasjekk-plakaten, som gir et forsterket etisk rammeverk for den virksomheten vi bedriver.

Vi str heller ikke i veien for Stephansens skalte faktasjekk av oss, slik han hevder. Det han leverer er imidlertid ingen faktasjekk, men et blogginnlegg fullt av uriktige anklager mot Faktisk.no.

Stephansens blogginnlegg lover bde plser og rosiner, men inneholder ingen av delene. Det inneholder derimot en tolkning om at det begrense barneproduksjonen til erstatningsraten er det samme som at som at 16.000 forskere trygler om at du ikke skal f barn. Det stemmer fortsatt ikke.

S til slutt, litt om tolkning, som Stephansen er veldig opptatt av. Han angriper en av signatarene til oppropet, seniorforsker Per Fauchald ved Norsk institutt for naturforsknings avdeling i Troms, som mener Nettavisens pstand er sterkt misvisende. Stephansen skriver:

?Aha. Jeg skjnner, han mener at forskernes hovedbudskap ikke er f folk til slutte f barn. Det er vr journalist Magnus Blaker ikke enig i. Det er riktig at oppropet nevner hele 13 ulike tiltak for gjennomfre en brekraftig politikk. Men forskerne skriver tydelig at det ene tiltaket som handler om befolkningsvekst, nrmest er en forutsetning for at de andre tiltakene skal lykkes. Derfor har vrt journalist konsentrert seg om dette ene punktet. Han har valgt ut det punktet han oppfatter som tyngst og mest oppsiktsvekkende, og skrevet en utfyllende artikkel om det. Det kalles journalistikk. At forskere er misfornyd med at journalister ikke fr med seg alt, eller helheten, er klassisk. Og velkjent. Men det har ingenting med faktasjekking gjre.?

Om vi tolker Stephansen rett, er det alts forskerne som har stilt seg bak oppropet som tolker oppropet feil, fordi Nettavisens journalist ikke er enig? Det har ingenting med journalistikk gjre.

Det vet for vrig vr journalist og faktasjekker, som Nettavisens nyhetsredaktr lar vre navngi fordi hun antakelig er ganske fersk. Vel du om det, Erik Stephansen. Ingen av vre medarbeidere er anonyme. Og jeg mener de alle utviser en strre forstelse for journalistisk metode, presisjon, grundighet, redelighet og penhet enn hva du som presseveteran viser i ditt blogginnlegg.

S overlater jeg det til andre tolke hvem som str buksels tilbake.

Nettavisen langt fra verst i sin dekning av MDG-Lan

GUNNAR STAVRUM i Nettavisen har ftt mye kritikk, men er slett ikke verst. Her med Elin Srsdahl i TV 2.

Nettavisens redaktr, Gunnar Stavrum, har mttet tle mye kritikk for sin omtale av "MDG-Lan". Men de er p ingen mte verst i "klassen".  Det tier selvsagt de andre avisene om.

Av Hans-Petter Nygrd-Hansen, kommunikasjonsrdgiver, forfatter og foredragsholder

Lan Marie N. Berg fra Miljpartiet De Grnne - ogs ofte omtalt som MDG-Lan - har ftt kjrt seg i mediene over lang tid. 22. november skrev Medier24 at Nettavisen omtalte MDG-Lan oftere enn de omtalte Marianne Borgen (Oslos ordfrer) og Raymond Johansen (Oslos byrdsleder) til sammen

Og det stemmer. I alle fall iflge Retriever. Det var ikke bare antallet det gikk p, men mten Lan Marie Nguyen Berg ble omtalt og vinklet p. Som Medier24 skriver selv;

- Slik jakter Nettavisen-Gunnar p klikk og trollfest.

Det stemmer helt sikkert. Og det er nok ogs mye rett i at Nettavisens mte vinkle sakene p, har ftt trollene til eksplodere i kommentarfeltet. Det vil jeg ikke bestride, men det er heller ikke poenget mitt. 

Hans-Petter Nygrd-Hansen

VG og Dagbladet er ikke bedre enn Nettavisen

Det jeg derimot synes er interessant registrere er hvor flinke de andre avisene er til sitte stille i egen bt. Og da spesielt Dagbladet og VG. En liten kikk i Retriever for 2017 viser at med unntak av Aftenposten, s har bde VG og Dagbladet skrevet mye mer om Lan Marie Nguyen Berg, enn Raymond Johansen og Marianne Borgen til sammen.

MDG-Lan

* Antall ganger Lan Marie N. Berg er omtalt i de fire avisene i lpet av 2017. Antallet er summen av Lan Marie Nguyen Berg, Lan Marie Berg, Lan Marie N. Berg og MDG-Lan til sammen. 

 

VG og Nettavisen kommer likt ut p 59% i forholdet mellom Lan Marie Nguyen Berg vs Marianne Borgen og Raymond Johansen. Dagbladet har en enda strre andel Lan-omtaler, med 59%, mens Aftenposten har skrevet veldig mye mer om Raymond Johansen, som stikker av med 56% av omtalene, mot Lan Marie Nguyen Bergs noe mer beskjedne 35% andel. Verst er det med Oslos ordfrer som nesten aldri blir omtalt. Men det er en annen historie.

VG har brukt MDG-Lan 3x s mange ganger som Nettavisen

Kritikken mot Nettavisen om at de har brukt merkelappen MDG-Lan mest av alle, medfrer heller ikke riktighet. Her kommer bde Dagbladet og VG foran Nettavisen.

MDG-Lan

 

Paradoks at TV 2 kritiserer Nettavisen for klikk-jag

Redaktren i Medier24, Gard Michalsen har bde vrt hos NRK og diskutert det her med Dagsnytt18, og n nylig hos TV2.

Her synes jeg det er et  aldri s lite paradoks at TV2 stiller kritiske sprsml til Nettavisens redaktr, Gunnar Stavrum, om deres kyniske klikk-strategi. TV2 er om ikke enda mer kyniske p dette feltet enn Nettavisen. VG er heller ingen engel p MDG-Lans regning. Norges strste avis har p ingen mter spart p de klikk-vennlige overskriftene,  vel vitende om at "folket" - les voksne mannfolk som elsker bil og misliker de som ikke gjr det. 

Av overskrifter som inneholder MDG-Lan, er ogs forholdet mellom Nettavisen og VG helt tydelig; VG har ikke bare omtalt Lan Marie 3 ganger mer Nettavisen. De har ogs brukt MDG-Lan i overskriften 3 ganger s ofte som Nettavisen i lpet av de siste 365 dagene frem mot november i r.

Nettavisen: (4)

  • MDG-Lan tar oppgjr med Listhaug
  • MDG-Lan om bilfritt sentrum: ? Myte at motstanden er s stor
  • MDG-Lan om parkeringskningen: ? Komisk se hvordan Hyre og Frp fossror
  • Carl I. Hagen om MDG-Lan: ? Stor mangel p handlekraft

VG: (14)

  • MDG-Lan tok taxi - fikk kjeft av statsrd
  • MDG-Lan og Ap-Raymond skuffet
  • Slik skal MDG-Lan stanse biltrafikken i sentrum
  • Frp kritiserer MDG-Lan for fly til Tyskland for motta miljpris
  • MDG-Lan truet med forlate byrd ved E18-utbygging
  • Slik skal MDG-Lan stanse biltrafikken i sentrum
  • MDG-Lan ville ha bilfritt Oslo sentrum
  • Varsler mistillit mot MDG-Lan
  • Enighet om ny E18: MDG-Lan sier likevel ja til monstervei
  • MDG-Lan brukte tjenestebilen
  • Rdt varsler mistillit mot MDG-Lan etter sppelkaoset ? renovasjonssjefen gr av
  • MDG-Lan om hetsen: - Som et gufs fra fortiden
  • MDG-Lan forsvarer dieselforbudet
  • Sint? MDG-Lan vil ikke gi prisavslag etter sppelkaoset

Etter avslringer kommer alltid unnskyldninger og sttteerklringer

Etter Medier24 sin sak, er det Aftenposten som har omtalt Lan Marie Nguyen oftest. Hele 13 ganger i november alene. N skal srene leges. Aftenposten omtaler Nettavisen-blogger og PR-rdgiver Jarle Aabs kommentar for avskyelig. De skriver om Oslo kommune som anmelder truslene Lan Marie har ftt, og at Frp synes at hetsen hun har mottatt er forferdelig. Og det er bra! For all del. Aftenposten har ingenting beklage heller. 

VG (og Dagbladet ogs forvrig) burde ha innrmmet sin del av skylden for at Lan Marie Nguyen Berg ikke kan sykle og opptre fritt i Oslo, men m bli kjrt, som flge av de truslene hun har mottatt. I NRK Politisk Kvarter 28. november, forteller hun selv at noen av de verste kommentarene kom fra VG.

VG har ikke beklaget sitt bidrag, men nyer seg med skrive at Lan Marie har ftt blomster.

P den lukkede Facebook-gruppen De Selskabelige ble det p fredag lagt ut en foresprsel om samle inn penger til en blomsterbukett til Berg. Initiativtaker Berit Bertling sier til VG at bakgrunnen for innsamlingen er debattklimaet samferdselsbyrden er ndt til mte hver eneste dag.

 

Hatefulle ytringer uten at mediene bryr seg

TV 2, som var s kritiske til Nettavisens klikk-artikler i et intervju p TV 2 Nyhetskanalen, burde ogs beklaget sine Lan-vinklinger. Og sitt manglende ansvar for holde et saklig debatt-klima i sitt kommentarfelt.

S sent som 5. november hadde de en sak om MDG-Lan fikk lappen som 18 ring: Jeg er faktisk glad i kjre bil!

En liten kikk p kommentarfeltet, bekrefter igjen hvor lite som skal til fr kommentarfeltet tar fyr, og folk mister alle former for normal folkeskikk. Og hvor lite - eller ingenting - mediene gjr for moderere.

Uff,spar oss for denne Lan kjerringa som delegger hele landet. Har sett og hrt nok om dette trollet for lang tid og hadde hpet p en helg uten kvalmefornemmelser! 

Lan(o) dama er ikke alene i partiet, hun er verken den grneste eller den eneste?.at hun i sin enfoldighet gjr seg til blink, kan s vre, men vi m ikke diskrimnere?.vi eksporterer alle sammen :-) 

Denne Grnne Khmer hykleren sitter juger s det renner.

Med dette trynet p netthinnen ble denne sndagen delagt. 

Hvordan kan en hjenedd person ha lappen? 

Lan Berg er om ikke annet veldig pen se p, sjarmerende smil ? og oser av erotikk. Hadde glatt hoppet til seng med henne om det hadde fremmet miljet!

* Jeg har med viten og vilje ikke rettet opp alle staveleifer og andre grammatiske feil i kommentarene fra TV2.no.

 

Les ogs: Fersk underskelse avdekker at 1 av 10 kommentarer p Facebook-siden til TV2 er hatefulle

 

Hatten av for at Medier24 tok tak i det her

Uansett - Medier24s Gard Michaelsen fortjener honnr for sette fokus p dette. Forhpentligvis kan det f mediene til ordlegge seg litt annerledes fremover - ikke bare for Lan Marie Nguyen Berg, men for andre personer som er en del av det offentlige ordskiftet. Det jeg kanskje savner mest her, er de vrige medienes manglende evne til se seg selv i speilet, og ta sin del av ansvaret. For i tilfellet MDG-Lan, var verken Nettavisen alene eller verst. Og det tror jeg bde Dagbladet og VG visste - innerst inne. 

 

Denne kommentaren ble frst publisert p Hans-Petter Nygrd-Hansens egen blogg

Byvandalisme i Oslo

De nye installasjonene p Karl Johans gate blir av mange sammenlignet med kloakkrr.

Av Thomas Thiis-Evensen

Frst publisert i Aftenposten

Det er som om alle Oslos barnehager har ftt sle fritt i sidegatene, mens betongindustrien har ftt gratis lagerplass p Karl Johan.

Er det virkelig mulig? Tydeligvis, i Oslo. Forskrekkelsen gjelder kloakkrrene p Karl Johans gate, solstolene p Fridtjof Nansens plass, tmmerkoiene og Non Stop-prikkene i Kjell Stubbs gate. Og jeg kan fortsette: Serpentinerbitene i Kongens gate, sjtangbenkene i Tordenskiolds gate og flytebryggene i Rosenkrantz' gate. Det er som om alle byens barnehager har ftt sle fritt i sidegatene, mens betongindustrien har ftt gratis lagerplass p Karl Johan.

Ser jeg bort fra assosiasjonene et yeblikk, forstr jeg selvflgelig hva byrdet vil med disse innretningene. Leke- og gyinstallasjonene langs fortauskantene skal hindre parkering. Og betongrrene p Karl Johan skal hindre mulig bilterror. Det er bare dt at nyaktig de samme behovene kan lses p fundamentalt forskjellige mter.

Estetisk plan for Oslo?

P hvilke mter, har byen selv beskrevet i 2009. Da vedtok bystyret enstemmig Estetisk plan for Oslo, med detaljerte retningslinjer for design av belegg, trafikksikring, kanting, skilting og mblering i Oslo sentrum.

Og hva var hensikten med det? Det var for sikre byen et helhetspreg, nettopp for hindre blinde innfall og visuell forspling. Slik som at alle nye inngrep, store som sm, moderne som retro, skulle understtte og betone hovedstadens grunntone. Den som er blitt hamret ut av visjonre grndere gjennom 400 r fra Kristian Kvart til Linstow og Grosch. Og som har gitt likeverdigheten i Kvadraturen, symmetrien i Karl Johans gate og alvoret ved Akershusmurene.

Glemt?

Hadde byrdet husket finne frem dette vedtaket for hente noen poenger, ville de kanskje forsttt, for eksempel, at en monumentalplass er monumental nettopp fordi den er tom og ikke en varmestue for kaffeslabberas. Slik som Fridtjof Nansens plass, som er laget stor for gi avstand til det hye Rdhuset, mens det er fortauene rundt som er beregnet til kaffekoppene.

Tegningen: Theodor Kittelsens troll skremte vettet av folk p Karl Johan.
Thomas Thiis-Evensen er forskrekket over det han kaller kloakkrrene
plassert i samme gate. WikiArt.org

Og kanskje ogs forsttt at Karl Johans gate er snorrett og pen for trigge nasjonalflelsen med gardister p geledd, flaggende barnetog og sakte kortesjer p vei til Stortinget.

N m mpende borgere buksere seg ut og inn mellom skulderhye blgebrytere som er skjevt plassert mot Slottet, enten p fortauet eller p brosteinen, og dunket sammen som truende mobbegjenger p annethvert hjrne.

Og kanskje ville byrdet ogs oppdage at det faktisk finnes enkle pullerter som ser ut som nettopp dt, nemlig til hindre pkjrsel og parkering. For det er faktisk ikke gitt at hindrene skal se ut som forstrrede brystvorter, tilslrte divaner og gjenglemte verktykasser.

Temporrt?

Angivelig er kloakkrrene p Karl Johan temporre. Om det er sant: Ta straks frem den vedtatte planen og begynn tenke helhet. Da vil det nok sl byrdet at ogs leketyene som er slengt fritt omkring, strider mot egne vedtak.

La derfor grabber, koster og malingsfjernere st parate for kjre alt vekk. Jeg tror mange er klare for dugnad.

Oslo 20120508. Thomas Thiis-Evensen var tilstede p pressemtet p Oscarshall tirsdag i forbindelse med lanseringen av boka

 

 

 

 

 

 

 

 

Thomas Thiis-Evensen

7 konkrete punkter: Effektiv forebygging av radikalisering

Foto: Privat

Skrevet av: Sayed Sohaib, masterstudent ved Midtstenstudier ved Universitetet i Oslo

En ny EU-mling viser at muslimer i Europa har strre tillit til demokratiske institusjoner enn resten av befolkningen. Tallene fra den nye mlingen stemmer ogs overens med SSBs levekrsunderskelse i 2016 som viste at innvandrere, srlig innvandrere fra Irak, Eritrea, Somalia og Afghanistan, hadde strre tillit til det norske politiske systemet enn befolkningen generelt.

En forklaring er at det kanskje ikke er s fundamentale forskjeller p hva som anses som grunnleggende verdier hos majoriteten og minoritetsgrupper slik enkelte politikere argumenterte for under valgkampen.

At muslimske innvandrere i Europa og Norge har stor tillit til demokratiske institusjoner kan forklares med at disse institusjonene gjenspeiler, eller i det minste er teoretisk ment  reflektere deres grunnverdier. Disse grunnverdiene er rettferdighet, rlighet, medmenneskelighet, bekjempelse av fattigdom, bekjempelse av korrupsjon, tlmodighet, og toleranse.

Det er meget positivt at muslimer som en minoritetsgruppe har stor tillit til demokratiske institusjoner i europeiske land. Men for bevare denne tilliten m det satses mer p integrering.

Integrering er en toveisprosess. Bde minoriteter og storsamfunnet (bde institusjonene og befolkningen generelt) har sine viktige roller spille for lykkes i integrering. Lykkes man ikke med integrering, kan denne tilliten bli mindre. Det m derfor satses mer p forskningsbaserte integreringstiltak som gir gode resultater.

Iflge rapporten fra Migrant Integration Policy Index, er Norge blant topp 10-landene med best integreringspolitikk. Allikevel har Norge siden 2011 gtt nedover p rangeringen. Samtidig scorer Norge svakest p anti-diskrimineringslover som en av indikatorene. MIPEX nevner derfor i sin konklusjon, at Norges integreringspolitikk br forbedre sine anti-diskrimineringslover.

Eksempler p diskriminerende integreringstiltak er nr for eksempel n spesifikk minoritetsgruppe stadig opplever institusjonelle restriksjoner som begrenser deres politiske, sosiale, konomiske og religise frihet.

Dette vil dessverre etter hvert fre til at den sterke tilliten til demokratiske institusjoner minskes. Jo mindre denne tilliten blir, desto mer vil dessverre flelsen av eksklusjon ke. Og jo mer medlemmer av minoritetsgrupper fler seg ekskludert av samfunnet og dets institusjoner, desto mer vil sannsynligheten for sosiale bevegelser ke blant dem. Det er i en slik kritisk fase at medlemmer av minoritetsgrupper vil vre ekstra srbare og utsatt for tiltrekning av eksterne radikale, ekstreme, og til og med voldelige, sosiale og politiske bevegelser.

Frankrikes assimilerende og ekskluderende integreringspolitikk er et godt eksempel p det.

Ofte i forbindelse med forebygging av radikalisering, ekstremisme, og tilslutning til terrororganisasjoner, snakker man om skalte push- og pull-faktorer. I en 2015 artikkel publisert p regjeringens nettside med tittelen Risiko- og beskyttelsesfaktorer, listes blant annet utenforskap, flelse av diskriminering, flelse av urettferdighet, og manglende tro p lsninger via demokratiske midler, som push-faktorer som presser personer ut av deres samfunn, og som gjr det ubehagelig og lite greit vre en del av det samfunnet de er en del av.

Hvis n spesifikk minoritetsgruppe stadig opplever at juridiske og sosiale restriksjoner kun rammer dem, er det med p ke flelsen av diskriminering og urettferdighet. Hvis politikere stadig adopterer en fryktskapende og polariserende retorikk knyttet til n spesifikk minoritetsgruppe s vil det bidra til kt skepsis, fremmedfrykt og mistenkeliggjring blant majoriteten. Dette igjen ker flelsen av utenforskap hos medlemmer av minoritetsgruppen.

Forsterkning av slike push-faktorer vil dessverre skape en meget srbar situasjon som voldelige ekstremistiske grupperinger kan utnytte ved fylle vakuumet med deres narrativ. Det er i en slik situasjon at deres argumenter kan virke attraktive og overbevisende.

Et realistisk og effektivt forebyggingsarbeid mot radikalisering, ekstremisme og tilslutning til terrororganisasjoner er forebygge at push-faktorer forsterkes blant medlemmer av minoritetsgrupper. Som et resultat, vil pull-faktorer knyttet til voldelig ekstremistiske grupper automatisk vre mindre attraktive og effektive nr det ikke foreligger sterke pressfaktorer. Forskning p hvorfor borgere fra vestlige land slutter seg til voldelige ekstremistiske grupperinger viser at eksklusjon, flelse av urettferdighet og diskriminering er blant de viktigste faktorene.

Nkkelen til et fredelig samfunn er at alle dets borgere fler seg inkludert, samtidig som alle har like rettigheter og muligheter for suksess og fremgang. Et samfunn der forskjellene blir brukt som ressurs og styrke ? som ikke fremmedgjr de svake ? er et samfunn med velintegrerte borgere i harmoni.

I videre arbeid for et slikt inkluderende samfunn er det ndvendig med en rekke politiske tiltak, som blant annet inkluderer at:

  • Myndighetene satser mer p forebygging av diskriminering i arbeidsmarkedet. Minoriteter er allerede godt representert i hgskoler og universiteter. Men det m skapes reelle og ikke-diskriminerende arbeidsmuligheter for minoriteter p lik linje med majoriteten.
  • Politikere m g fra en polariserende tone til en inkluderende tone. Forbud, restriksjoner og marginalisering av minoriteters sosiale, politiske og religise identitet br ikke vre den frste lsningen p samfunnsmessige utfordringer.
  • Myndighetene m satse mer p integreringstiltak som en toveisprosess. Integreringspolitikk m ikke vre synonym med assimileringspolitikk. Utarbeidelsen av gode og effektive integreringstiltak m inkludere minoriteter i beslutningsprosessen. Myndighetene br styrke den norske nasjonalidentiteten p en mte som styrker sameksistensen mellom ulike etniske, kulturelle, og religise grupper. Denne nasjonalidentiteten m vre basert p grunnleggende verdier som gjenspeiler det moderne norske samfunnet. Grunnverdier som tillit, rettferdighet, ansvarlighet, mangfoldighet, toleranse, solidaritet, og demokrati.
  • Myndighetene m sette inn tiltak som styrker minoriteters tillit til demokratiske institusjoner. Minoriteter m gis reelle og ikke-diskriminerende muligheter til samfunnsdeltakelse i form av sosial og politisk virksomhet via demokratiske midler.
  • Myndighetene m ikke stadig problematisere og politisere ulike aspekter ved minoriteters identitet som en motpol til integrering. De br heller sette inn gode integreringstiltak som ikke er identitetsfrarvende.
  • Myndighetene m ha tettere samarbeid med tradisjonelle religise menigheter og organisasjoner. Tiltrekning til voldelige ekstremistiske grupperinger p grunn av religise argumenter skyldes manglende religis kunnskap. Kunnskapsutveksling, finansiering, og tilrettelegging av tradisjonell religis undervisning vil forebygge voldelig ekstremisme.
  • Integreringstiltak m ikke baseres p spekulasjoner og vage argumentasjoner. Det m satses mer p forskning p innvandringsrelaterte temaer slik at de politiske tiltakene som rammer vrt samfunn som helhet, og enkeltgrupper mer spesifikt, faktisk gjenspeiler den rdende oppfatningen i samfunnet generelt, og i spesifikke samfunnsarenaer mer konkret, basert p konkrete fakta og data.

#integrering #radikalisering #ekstremisme #minoritet #majoritet #assimilering #pushpullfaktorer

Kan man sy p en avkappet hnd?

PSYDD: Armen var helt kappet av etter en ulykke. Her har kirurgene med Maria Vatne i spissen operert armen p plass igjen. Foto: Maria Vatne, OUS.

Skrevet av: Maria Vatne, overlege ved seksjon for hnd- og mikrokirurgi p ortopedisk avdeling p Oslo Universitetssykehus

Innlegget ble frst publisert p Ekspertsykehus-bloggen

Hendene er viktige instrumenter i hverdagen, ikke bare for hndverkere og bnder, men i vanlige aktiviteter i hus, hage, lek og idrett. Sm feilberegninger ved bruk av sag og vedklyver kan gi store hndskader og sette folk ut av arbeid i lang tid. Hva skal man gjre med en kroppsdel som er amputert?  Og hvilke muligheter er det for f tilbake god funksjon?

Oslo Universitetssykehus (OUS) har nasjonal behandlingstjeneste for psying av avkappede legemsdeler, som p fagsprket kalles replantasjon. Store hndskader og amputasjoner som egner seg for psying blir behandlet hos oss, uansett hvor i Norge pasienten bor.

Skylles og legges i plastpose
Nr noen skader seg alvorlig p hender og armer, vil vanligvis ambulanse eller legevakt sende pasienten til nrmeste lokalsykehus for vurdering. Fr avreise, er det fint om fingeren skylles i vann og legges i en ren plastpose, eller det reneste man har tilgjengelig. Nedkjling p is frardes, fordi det gir risiko for frostskader.

Myten om at fingeren skal puttes i munnen, er nettopp det: bare en myte!

Sykehuslegene lokalt avtaler med hndkirurgene ved Ortopedisk avdeling, OUS, om pasienten kan vre aktuell for f amputatet psydd. Da vurderes det hvor mye som er bevart p den avkappede delen, og om funksjonen kan bli bra ved psying.

Man ser p hvor delagt amputatet er, om det er knust eller i flere biter, eller om nerver og blodkar er revet ut og ikke kan repareres. I sjeldne tilfeller kan det ogs vre aktuelt replantere andre kroppsdeler, som ftter, tr, penis eller re.

REPLANTASJON: Arm psydd etter ulykke. Foto: OUS.

Nerver gror bedre p barn
Vi prver alltid sy p amputerte fingre p barn. Nr man er i vekst, har kroppen en unik evne til heling. Nerver gror bedre p barn, leddene blir ikke like lett stive og barn er flinke til ta i bruk igjen hendene etter en skade.

Hos voksne har vi som hovedregel at vi alltid forsker sy p tommel, fordi den har en s viktig funksjon i grepet, selv om den er stiv eller uten flelse. Ellers forsker vi sy om det er to eller flere fingre som er skadet, eller om hele hnden er av.

En spesiell utfordring er armer som blir amputerte ved albuen eller lenger oppe. Nr det er mye muskulatur i delen som er avkappet, tler vevet drlig ligge noen timer uten blodsirkulasjon.

Ved armamputasjon har vi bare fire til seks timer g p, fr vevet blir delagt.

Fingre kan sys p selv om det gr et dgn fr blodsirkulasjonen er gjenetablert.

MIKROKIRURGI: Maria Vatne fra Seksjon for hnd- og mikrokirurgi, Ortopedisk avdeling, OUS. Foto: OUS

Lykkes med omtrent 75 prosent
Etter replantasjon blir pasienten nye overvket, og temperaturen og fargen p fingrene registreres hver time. Disse mlene kan fortelle oss om det er god blodgjennomstrmning i delen som er sydd p.

Omtrent 75 prosent av de psydde delene klarer seg, resten blir amputert senere. Oftest er det da blodsirkulasjonen som ikke fungerer, slik at fingeren blir svart og trker inn.

Nr relantasjonen er vellykket er det fortsatt lang vei g tilbake til vanlig aktivitet, og pasientene gr gjennom omfattende opptrening og kontroller hos oss, ofte i ett r etter skaden.

I tilfeller der det ikke er mulig sy p og f tilbake fingrene, har vi forskjellige andre operasjonsmuligheter for gi et bedre grep.

Dersom en hel tommel er borte, gr det ut over gripeevnen. Da er det mulig lage en ny tommel, ved flytte en t opp til hnden. Den nye tommelen vil f bde bevegelse og flelse, og kan etter hvert  brukes nesten som den tommelen man mistet.

Innlegget er frst publisert p Ekspertsykehus-bloggen. Og her kan du lese mer om Seksjon for hnd- og mikrokirurgi ved OUS.

#amputasjon #kirurgi #hnd #finger #mariavatne #ous

Gutter - hvis jeg spiser is og du vil smake, s spr du vel frst?

Swedish actor Alexander Karim poses during the MIPCOM trade show (standing for International Market of Communications Programmes) in Cannes, southern France, on October 16, 2017. / AFP PHOTO / YANN COATSALIOU

Av Alexander Karim, svensk skuespiller

Hei gutta. Kan jeg f snakke litt med dere?

Hvis jeg sitter og spiser en is. Og du ser isen min og tenker Gud, det ser godt ut og vil smake, s spr du selvsagt om lov frst, ikke sant? Hvis jeg leser en bok og du synes den ser interessant ut, spr du selvsagt om du kan lne den nr jeg er ferdig? Om du vil danse s spr du vel? Eller?

Det er snn det fungerer i samfunnet. Nr vi vil ha noe s ber vi om det. Det trodde jeg i alle fall. At vi er spass siviliserte at det faktisk fungerer p den mten. 

N som vi har vknet til en verden dekket av ordene Me too, kan vi bare konstatere at det ikke er tilfellet likevel. Her bes det ikke om lov. Her bys det ikke opp til dans. Her tar man. Ja MANN tar. For det er snn det er, det er vi menn som gjr det. 

Ikke innvandrere, ikke kriminelle, ikke Sverigedemokrater eller nazister. Nei, n kan vi ikke gjemme oss bak etiketter som vi beleilig kan plassere p noen andre enn oss selv. Det er oss. 

Manne Forssberg: - Jeg har krenket og skremt kvinner med min seksualitet

Promotion med annonselenker Tobarnsfar Manne Forssberg deler innlegg med hashtaggen #Ihave og innrmmer ha bde tafset og skremt kvinner. "Jeg var ikke spesielt opptatt av hvordan mine hender kunne oppfattes" skriver Manne Forssberg i sitt innlegg "Jeg trodde jeg hadde rett p andres kropper".

Vi med kuken mellom beina som av en eller annen grunn ikke kan holde den eller vre hender i sjakk. Det er du og jeg, Mannen. Fyren. Duden. Det er ikke en eller to av oss heller, vi er mange. Og vi er sterke. Dessverre. 

S hva skal til? Hva skal til for at vi skal skjerpe oss? Den tydelige og sterke hashtaggen som spres som ild i trt gress i sosiale medier er en god start, men det er klart at de fleste av oss sitter p kammerset og fler oss uskyldige?

Vi sender sinte emojier og varmende ord til vre venninner og kollegaer som har delt taggen. S flt at du har opplevd dette vennen. Og s har vi det bedre. For vi, alts bare vi, er som sagt uskyldige eller hva?

Jeg vet at det skjer, men jeg har faen meg aldri... Jass? Ikke noe kdding blant kompiser? Ingen berusede hender som har kommet frem i de sene nattetimene? Ingen spker som har blitt oppdattet feil fordi hun sikkert var overflsom eller noe? Er det helt sant? Trodde ikke det nei. 

Vi kan og m be om unnskyldning. Og det gjr jeg. Unnskyld. Vi kan starte hasjtagger som #mybad der vi kryper til korset. Men vi m gjre mer enn det. 

#himtoo

Husker dere #jegharopplevd? Kampanjen ble satt gang av tidsskriftet Fett, i kjlvannet av at Cathrin Svanevik Fryen skrev om opplevelser hun har hatt med seksuell trakassering. Som et tilsvar til Fryens kronikk spurte Kjetil Rolness (p sin Facebook-side) om vi "br ta inn over oss denne kvinnevirkeligheten?"

Det her kan ikke bare bli oversttt og s fles det bra igjen fordi vi delte en hashtagg. Det er ikke bra igjen. Vre utallige beklagelser vil forsvinne ned i Facebook-feeden eller drukne i tweets. Neste nyhet. Vi gr videre. Vi blar videre. 

Nei, i kveld setter jeg meg ned med mine snner og forklarer dette for dem. Det finnes ikke grsoner her. Enten er en handling rett eller gal. 

Det er galt. Alltid galt ta tak i, presse seg mot, kalle noen en hore, utnytte sin posisjon. Alltid galt. Aldri rett. Aldri ok. Vi skal prate i kveld. Men ikke bare i kveld, men i morgen. Og dagen etter. Og dagen etter det. 

Til min datter skal jeg snakke om viktigheten av forsvare seg selv. si ifra. Ikke ta det imot. Uansett hva det koster. Om det gjelder en venn eller en fremmed p gaten. 

S brdre. Mine yne er pne. Jeg er klar. Jeg kommer til snakke hyt om det jeg ser. Jeg kommer til trekke i ndbremsen. Jeg kommer til pne portene til helvete. 

Den norske Hollywood-skuespilleren Natassia Malthe str fram som Weinstein-offer

Promotion med annonselenker Hevder Weinstein tvang seg p henne seksuelt. Malthe (43) holder onsdag kveld pressekonferanse i New York, der hun sier Hollywood-mogulen prvde tvinge henne seg p henne seksuelt, skriver VG. Det skal ha vrt to tilfeller hvor Malthe opplevde sexsuell trakassering fra Weinstein, forklarer Allred.

Og jeg blser i om dere er mektige mediemenn eller viktige journalister. Jeg driter i hvilken avis dere jobber for eller om dere srger for min lnnslipp. 

Hopp p dette toget med meg n. For hashtaggen er en god begynnelse. Men der er vi og bare vi, som gjennom ord, og fremfor alt handling, kan f stoppet dette. 

Vi har skylda. Bare vi. Og en beklagelse er ikke nok. S la oss vre mange. Og sterke. Og vise at vi er mye bedre enn dette. 

Og til dere menn som tror at verden kommer til fortsette lukke ynene for deres oppfrsel kan jeg bare si: 

Be afraid. Be very afraid.

Innlegget ble frst publisert i Nyheter24 og er oversatt til norsk av Nettavisen. 

Hva betyr det egentlig vre en godt integrert muslim?

Skrevet av: Samatar Hussein (19), samfunnsdebattant og kulturell brobygger hos PMV

Man hrer stadig at integreringen ikke fungerer som den skal nr det gjelder muslimer. Men sprsmlet er da: Hva betyr det vre godt integrert i utgangspunktet? Er man en godt integrert norskmuslim nr man har en jobb, kan norsk og er en skattebetalende, lovlydig borger eller er det slik at det i praksis kreves mer av muslimer? Og om det er slik at kriteriene for vre en integrert muslim er mer omfattende enn som s, s reises et mer betimelig sprsml. Er det positivt for mangfoldet i landet at det er slik, og bidrar det til et bedre samfunn for alle?

Er det nok vre en lovlydig borger i arbeid?

Man liker tro at vre et givende medlem av samfunnet er det som trengs for bli regnet som et individ som har innlemmet seg i samfunnet, men tilsynelatende s er det ikke alltid slik. Ansettelsen av nikab-kledde Leyla Hasic ble den utlsende rsaken i kontroversen som omhandlet tilbaketrekningen av statssttten til Islamsk Rd Norge. Jeg mener personlig at Hasics ansettelse ikke kan brukes som rsak for kritisere IRN, og det er en del grunner til det. En av dem er at IRN manifesterte de ulike mtene muslimer velger praktisere islam p nr de ansatte nikab-kledde Hasic.

 

Niqab br forbys p offentlig plass

Norge br si klart fra om at vi ikke nsker heldekkende plagg som dekker ansiktet - hverken i skolen eller i det offentlige rom. For frste gang i historien deltok en niqabkledt kvinne i NRK Debatten.

Muslimer er ikke en homogen gruppe med n mte praktisere islam p, og derfor har IRN et ansvar for manifestere disse ulikhetene i deres organisasjon nettopp fordi de skal fungere som en paraplyorganisasjon for alle muslimer i Norge. P grunn av denne avgjrelsen s har IRN ftt min respekt.

Leyla Hasic er en muslimsk kvinne som tar del i arbeidsmarkedet og som er en lovlydig borger. P denne mten er hun godt integrert i samfunnet, men tilsynelatende s er ikke det nok med tanke p den ovennevnte hendelsen. Denne saken setter lys p et problem som jeg ikke ofte ser p dagsorden, nemlig at politikere gir inntrykk av at sann integrering kun kan komme som et resultat av at individet som skal bli integrert frst m forlate sitt verdisett for f en plass i samfunnet uten bli marginalisert.

Bryter med Islamsk Rd etter ansettelsen av Leyla Hasic

Norges strste muslimske trossamfunnet velger i kveld melde seg ut av organisasjonen.

Er snikassimilering den beste veien videre?

Nr en kulturell, religis eller etnisk minoritet m legge fra seg sine tankesett og verdier for bli en del av storsamfunnet s mener jeg uten tvil den korrekte begrepsbruken for det er assimilering og ikke integrering. Opplevelsen mange muslimer desverre sitter igjen med etter at statssttten til IRN ble trukket er at den nvrende regjeringen verken tolererer eller respekterer at muslimer skal f lov til uttrykke seg selv p en mte de selv vil ? s lenge det ikke kommer til skade for andre, som for eksempel mten de velger kle seg p.

Snikassimilering frer med seg et klima av mistillit

Nr regjeringen og lovgivere i praksis fremmer forslag som har som ml frata muslimer en rett som betyr mye for dem og som hvis praksis ikke frer til noe skade hos noen - som forby nikab for eksempel - s er det med p plante et fr av mistillit hos norsk-muslimer, som kan spire seg ut til regelrett forakt for landets maktinstanser. Denne flelsen er ikke noe som begrenser seg til muslimer.

Enhver hadde flt dette om rollene var reversert.

Oppsiktsvekkende rapport om innvandrere i Norge

Jo lengre innvandrere bor i Norge - desto mindre integrert blir de.

En slik utvikling er ikke sunn for Norge

Det er gitt at det ikke er en sunn utvikling for den norskmuslimske befolkningen. Men et slikt klima er ogs skadelig for utviklingen av Norge. For at enhver stat skal fungere s bra som mulig s kreves det at alle borgere er med p gjre tilvrelsen s bra som mulig for alle. For konomisk framgang s innebrer det at alle skal gjre sin del for samfunnet.

Men slik patriotisme er kun mulig inspirere alle til, nr alle medlemmene i samfunnet fler seg som en del av samfunnet i utgangspunktet. Og det krever tillit.

#integrering #muslim #norskmuslim #assimiliering

#metoo: P tide at vi innser at seksuell trakassering skjer med bde menn og kvinner

Skrevet av: Nann Jovold, forfatter og leder for Reell Likestilling

#METOO. Denne hashtaggen gr som en farsott p facebook og twitter, bde her hjemme og i USA, hvor den store seksuell trakasseringsskandalen mot Weinstein er et faktum.

At denne saken ikke er kommet opp fr er et mysterium, for dette var da allerede en snakkis blant mine filmvenner fr jeg flyttet over dit i 2012/2013.

Skuespiller Sofie Frost: - Regissren blottla penisen sin for meg

Regissren sa han mtte gjre noe som var en del av hans kreative prosess, forteller skuespiller Sofie Frost.

Det som forundrer meg er manglende evne til snakke med menn i bransjen, menn generelt om deres erfaringer med dette avskyelige som skjer bde i filmbransjen, musikkbransjen, p arbeidsplasser verden over, ja til og med i klasserommene p ungdomsskolene her i landet.

Hva med gutta?

Jeg har lest mye forskning p emnet, og jeg har sett mye stygt bde som livvakt i USA, som drvakt i Norge, og for ikke snakke om som medmenneske, mamma, og samfunnsdeltaker. Gutter og menn trakasseres ogs.

Jeg hadde en lang samtale med en av mine nre venner i USA, en fremadstormende, vakker, ung mann, som tidligere deltok i skjnnhetskonkurranser for gutter og menn. Vi snakket om seksuell trakassering og hvorfor menn ikke sier noe. Hans dom var knusende: Om en person med makt over din karriere stikker hnda ned i underbuksa di for at bulen skal vre korrekt p bilder, s sier du ingenting! Det str tusenvis av andre pene unge menn som gjerne vil ha jobben din om du skulle sl deg vrang.

Min venn fortalte meg episoder om kontrollerende managere, bde menn og kvinner, som krevde nkkel til din bolig, for plutselig komme om natten og legge seg i sengen din. Som krevde f underske kroppen din nr som helst, og hvor som helst, pga de mtte vite hva de solgte. Managere som raste i sinne etter ha gtt gjennom spla di og ha funnet et kondom, som viste at du hadde en kjreste. Som truet kjresten din, og som i neste yeblikk selv stappet hnda ned i buksene dine for fikse p pikken din fr en rd lper gange.

Jeg snakket med en annen kompis i filmindustrien som faktisk flte seg truet til ligge med en av matriarkene i Hollywood, for f en fillerolle i en serie. Kvinnen er godt over 70, ledende innen filmindustrien, og har mye makt over unge og lovende menn som kommer og vil gjre karriere.

Vi henger oss opp i Weinstein, men tro meg, kvinnene er ikke s mye bedre. Disse eldre matriarkene, som gjr det de vil fordi de kan. Det er lettere henge styggedommens ansikt p en mann, men kvinner er omsorgsfulle, ste, snille og s videre. De ville vel aldri gjort noe slik?

Vel, de siste to rene har jeg snakket med menn, gjort underskelser p hvilken forskning som har med seksuell trakassering av menn gjre. Samtalene har vrt ganske dype, og mange har slitt med fortelle hva de har opplevd.

Menn helt opp i 60-rsalderen utsettes for seksuell trakassering av kvinner, menn trakasseres seksuelt av andre menn. Og jeg tok en kjapp underskelse blant menn jeg kjenner: Av 18 svar hadde 14 vrt utsatt for seksuell trakassering p arbeidsplassen. HALVPARTEN av disse av kvinner, den andre halvparten av menn. Flesteparten var utsatt for fysisk trakassering, og samtlige for verbal og non-verbal trakassering.

Nesten samtlige menn i underskelsen hadde vrt utsatt for det jeg kaller hverdagstrakassering.
 

Bjrk anklager Lars von Trier for seksuell trakassering

Den islandske artisten Bjrk anklager filmregissr Lars von Trier for seksuell trakassering under innspillingen av "Dancer in the Dark".

Og bde skandinaviske, amerikanske og canadiske studier viser s si det samme. Snittet er faktisk for hver 3.kvinne som er utsatt for seksuell trakassering, s er tallet 1,8 menn. 8 av 10 kvinner vil oppleve en eller annen form for seksuell trakassering gjennom livet. 7 av 10 menn vil oppleve det samme.

I disse yrkene opplever kvinner mest seksuell trakassering

Shopping med annonselenker Les hvilke yrker som er spesielt utsatt. Det er unge kvinner som er spesielt utsatt for seksuell trakassering, iflge underskelse fra Statistisk Sentralbyr (SSB). Iflge ny statistikk, som presenteres hver tirsdag via deres nye temaside "Slik har vi det - Livskvalitet og levekr", er mobbing og seksuell trakassering like vanlig overalt i landet vrt.

Jeg har alltid vrt en som liker observere menneskers atferd fra utsiden. Kall meg gjerne en kikker, men ikke en snn ekkel en. Jeg observerer menneskers atferd i grupper, samlinger, og p strre arrangement. Sist helg satt jeg p Langhus og observerte ungdommer fra 11-14-rsalderen og hvordan de oppfrte seg hverandre i mellom.

Det som sjokkerte meg var hvor seksuelt aggressive disse unge jentene var.

Det holdt ikke bare med ta guttene p rumpa. Nei, her skulle bde magen tafses p, klappe litt foran p shortsen, og vri brystvorta p guttene.

Jeg ble faktisk ganske satt ut av at INGEN voksne grep inn og sa at den typen oppfrsel ikke er greit. Hverken hallvakter, trenere, eller foreldre som var tilstede s ut til anfektes av denne typen oppfrsel. Og jeg kunne ikke la vr lure: Hva om gutta hadde oppfrt seg slik mot jentene? Tatt de p puppene, mellom beina, eller strket de over rumpa. Hadde de voksne reagert da?

 

Etter ha lest nordisk forskning fra bde NTNU og Universitetet i Stockholm om seksuell trakassering blant ungdomsskoleelever og videregende elever, s mener jeg at det er her vi m begynne sette ned foten om hva som er godtatt oppfrsel og ikke.

Vi kan ikke vente til man er fem, ti r ut i sin karriere fr vi skriver ut om en ukultur i arbeidslivet, nr den seksuelle trakasseringen godtas og ansees som barnestreker, og det bygges et maskulint hierarki p ungdomsskolen og p videregende.

Vi m ta faenskapen ved rota, bde blant gutter og blant jenter. For dette er ikke greit! Slik oppfrsel er ikke greit!

Politiet hnflirte av mann som fortalte om voldtekt

For mange handler skammen om den sterke mannsrollen. Om at man skal vre den som fikser alt, sier daglig leder i organisasjonen UtsattMann, Jarle Holseter til ABC Nyheter. Han mter daglig menn med forferdelige voldtekts- og overgrepshistorier, og hrer i tillegg skrekkeksempler hvor mannlige ofre som velger anmelde, ikke blir tatt p alvor.

Vi m trre snakke om dette, sette fokus p at dette er ikke lov, det er faktisk paragrafer mot denne typen oppfrsel. Og vi som voksne m trre sette grenser for hvilken type oppfrsel vre barn og deres omgangskrets har som er akseptabel.

S over til denne oppleste og vedtatte sannheten om at menn er overgriper, og at kvinner er offer: Kan vi fortsette ha et s entydig syn p dette? Er det ikke p tide at vi pner opp og innser at seksuell trakassering er en allmenn styggedom som skjer bde menn og kvinner. Kan vi trre ta faenskapen ved rota?

Det er ikke lenger snakk om en hashtag som sier #metoo, det er snakk om en ukultur som unger lrer p barneskolen, som feies under et teppe i flere tir fr plutselig oppfrselen ikke lengre er grei.

Det handler om #metoo, #himtoo, #hertoo, # theytoo, #ustoo

Selvkritikk p overtid, HRS!

Av: Kristin rmen Johnsen, stortingsrepresentant og Hyres innvandringspolitiske talsperson

I statsbudsjettet for 2018 foresls det fordele vel 24 millioner kroner til nasjonale ressursmiljer p integreringsfeltet. Human Rights Service (HRS) er ett av disse miljene som foresls tildelt midler. HRS? nyeste prosjekt om dokumentere hva som faktisk skjer i Norge, har skapt blger. Folk oppfordres her til sende bilder for dokumentere at islam i kende grad dominerer det offentlige rommet.

Dette er ikke frste gang HRS er i hardt vr. Organisasjonen har blitt anklaget for bruke ufine og uetiske arbeidsmetoder i arbeidet ved flere anledninger. De har blant annet blitt anmeldt av forfatter Amal Aden for brudd p arbeidsmiljloven, krenkende pstander og ulovlig overvkning.

Flere har tatt til orde for stoppe statssttten. Hensikten med at staten sttter organisasjoner p integreringsfeltet er grovt sett at disse skal medvirke til kt deltagelse i, og gi kt tillit til samfunnet. P samme mte skal organisasjonene bidra til spre kunnskap om mulige utfordringer og vre en kilde til alternativ kunnskap.

Jonas Gahr Stre spurte i trontaledebatten statsminister Solberg om sttten til HRS faller under disse kriteriene. Statsministerens svar var at vi gjerne kan diskutere hva denne organisasjonen gjr, men at vi da ogs br diskutere om vi bare skal finansiere de organisasjonene som vi er enige med.

M tle bli krenket. Ytringsfriheten omfatter ogs uttalelser som vi oppfatter som kontroversielle, sttende eller sjokkerende. Staten skal legge til rette for en pen og opplyst samtale, men vi m faktisk tle bli krenket i et demokratisk samfunn.

Dokumentasjonsprosjektet om islams dominans av det offentlige rom i Norge kom etter at forslaget til statsbudsjett var ferdig. Bildeprosjektet er diskutabelt fordi det blant annet kan stilles sprsml om prosjektet er et brudd p ndsverksloven. Det er ogs et sprsml om bildene kan oppfattes som en hatefulle ytring. Hatefulle ytringer bruker sprklige og visuelle virkemidler som fremhever negative holdninger og oppfatninger basert p etnisitet, religion og seksuell orientering.

Storhaug tok i helgen litt selvkritikk for bildebruken - det var p hy tid. Uansett s fr andre ta seg av det juridiske, men min oppfordring til Hege Storhaug og HRS er uansett droppe hele bildeprosjektet.

Hello beautiful! Kan jeg f vre setet ditt?

friends bullism
Illustrasjonsfoto: Istock

Som 47 r gammel kvinne har jeg hrt alt. Uten at det er noe problem.

Av Inga Ragnhild Holst, Spicymedia.no

Den siste uken har medier over hele verden skrevet om studenten Noa Jansma (20) fra Nederland. Hun driver Instagram-kontoen Dearcatcallers der hun legger ut selfier av seg selv og angivelige catcallers, alts menn som roper, snakker og plystrer til ukjente kvinner p gaten.

Det er mange problemer med dette prosjektet. Vi vet ikke hva som har skjedd. Vi har bare den tjue r gamle studentens ord om at mennene som er avbildet skal ha snakket til henne p en mte som hun opplever som negativt og kanskje krenkende. (Klikker du deg inn p kontoen vil du se at mennene har sagt ting som sweet girl og Kan jeg bli med deg?)

 

I 2014 siden ble et tilsvarende prosjekt lansert. Markedsfringsselskapet Rob Bliss Creative laget da YouTube-videoen 10 Hours of Walking in NYC as a Woman p oppdrag for nettverket Hollaback som jobber mot gatetrakassering. En skuespiller gikk i utvalgte gater i bydelen Harlem. Videoen ble en slager og 45 millioner mennesker har sett den. Hollaback mener gatetrakassering er et brudd p menneskerettighetene. Andre som har vrt opptatte av fenomenet, mener menn br straffes.

Innlegget ble frst publisert hos Spicymedia.no

Men hvem skal bestemme hva som er lov til si i det offentlige rom? Du? Jeg? Nr skal man ta kontakt? Skal vi ha bestemte tidsrom? En annen konsekvens av kriminalisering av tilnrmelser i det pne rom, er at ogs jeg  kan rammes. Skal jeg virkelig  bli ilagt forbud, straffet og kanskje presentert som plagsom i sosiale medier, dersom jeg kontakter noen p gaten og den angivelige fornrmede finner det ubehagelig? Eller mener Jansma og Hollaback at det kun er menn som skal unnlate henvende seg til ukjente? Det er heller ikke til komme bort fra at avsenderen som prospekt, kan pvirke hvordan komplimentet blir oppfattet. Mennesker har biologiske disposisjoner som styrer adferden vr.

Og hva er forskjellen p catcalling og innpslitne selgere fra strmselskap og trankapselprodusenter? Skal vi forby alle aktiviteter vi ikke liker? Og kan kvinner ta igjen? Min colombianske venninne Estrella vet navigere. En dag vi gikk ned en gate i Madrid, fr vi en melding fra en mann.

- Jeg har aldri sett to s pene damer p et og samme sted fr.

Min gatesmarte venninne svarte cyanidgiftig:

- Vel, n har du sett det ogs!

Journalist og forfatter Inga Ragnhild Holst. Foto: Vibeke Montero/Vibekemontero.no

Det vre likestilt innebrer ikke bare ha like rettigheter, men krever ogs at vi tar ansvar. Catcalling-kampanjene derimot er puslete som feministisk prosjekt. Det er et uttrykk for at kvinner krever ekstraordinr beskyttelse mot livet selv. Det er ikke noe feministisk i det, det er infantiliserende.

I debatten p sosiale medier i dag har jeg merket meg at flere av kvinner si at de er redde for hva catcallingen kan fre til. Men kjenner noen til data som viser at catcalling frer til noe utover en viss mulighet for f sin stolthet sret, at man blir forstyrret i sin egen tankerekke og avhengig av kontekst og omgivelser (at en mann i en mrk, folketom gate sier han vil vre setet ditt, oppleves som mer skremmende enn i Vogts gate i lunsjtid), at vi blir skremte? Br man ikke ha et visst datagrunnlag fr man iverksetter prosjekter der man angriper folk  virtuelt - uten mulighet til imtekomme pstandene?

Men sakskomplekset bunner i at vi ikke kan og heller i br kontrollere alt som skjer i det offentlige rom (og jeg snakker ikke om trusler og voldtekt, som er straffbare handlinger). At folk har ulik oppfatning av hva som er passende sprk, p samme mte mte som vi m leve med at noen synes det er greit prakke trankapsler p fremmede mennesker.

Jeg skal gi menn et tips: Hvis du virkelig ville vre setet mitt, s er det ingen god id rope det til meg mens jeg sykler forbi. Jeg har aldri hrt om en kvinne som i en slik situasjon, stoppet sykkelen og sa: Ja, det var en god id. Kom igjen!. Underskelser viser ogs at kvinner blir skremte av grov tiltale. Vil du vre en bra mann, s lar du det vre. Men selv om noen menn bare liker si sleske ting, s skal jeg kunne ha min frihet til vandre i gaten og ta kontakt med dem jeg nsker. Det innebrer at ogs menn skal kunne gjre det. nsker kvinner et virkelig likestilt samfunn, s kan vi ikke dne som fruentimmere fra Victoria-tiden og kreve aldri bli emosjonelt krenket.  Svar heller: Fortsett drmme! Og pris deg lykkelig over at vi kan bde gjre tilnrmelser og avvise dem som mtte komme.

Kvinne tar selfies med fremmede menn p gata - men de har alle n ting til felles

P fem mneder fortalte seks venninner at de hadde blitt voldtatt

gjesteredaktr
Oline Margrethe Rustad. Foto: Paul Weaver/Mediehuset Nettavisen

Av Oline Margrethe Rustad, gjesteredaktr i Nettavisen

Jeg er en 17 r gammel hvit jente fra Eidsvoll i et av verdens beste land. Jeg har ikke s mye klage over. Menneskeheten er utstyrt med memer og et naturlig nske om gjre verden et bedre sted for neste generasjon. Med denne teksten s vil jeg fortelle om spesifikke opplevelser for understreke mer nyaktig mye av det kjipe en ung jente i et vestlig land m gjennomg. 

  I 3. klasse hadde vi en skrivevelse i norsktimen. Denne velsen gikk ut p lage to lister: n med gutteting og en annen med jenteting. Jeg fant igjen denne kladdeboka for litt siden. Jeg tror ikke p at det finnes noe som heter gutteting og jenteting. Gutter kan bruke bh hvis de vil hadde jeg skrevet, i stedet for gjre oppgaven. Jeg husker at jeg fikk kjeft av lrerinna for dette. 

Les ogs:  vre eller ikke vre feminist

I anledning den internasjonale jentedagen er Oline Margrethe Rustad gjesteredaktr i Nettavisen i forbindelse med kampanjen #Girlstakeover. Oline er styreleder i Jentefronten, som er Kvinnefrontens ungdomsgruppe for feminister mellom 12 og 20 r

 P barneskolen var det normalt at jentene og guttene lekte adskilt. En gang i femteklasse fant guttene p en lek som gikk ut p finne byelige kvister/stilker rundt omkring skolegrden, jage jentene, og deretter piske dem med kvistene. Da jeg forskte g til lrerne for si ifra om dette og si at jenter ikke br bli behandla snn, reagerte lrerne p dette som all annen vold mot jenter i en skolegrd: som lek, eller til og med flrting.

Group of teenage boys are walking down the school hall together to go for their lunch break. They are talking and laughing and some of the boys are using smart phones.
Samtalen  guttene hadde p chat hovedsakelig handlet om jentene p trinnet og deres seksuelle fantasier og lyster mot dem. Meldingene er noe av det forferdeligste jeg har sett. Illustrasjonsfoto: Istock

 I lpet av ett semester (5 mneder) da jeg var 15 og 16 r gammel fortalte seks venninner til meg at de hadde blitt voldtatt, hvorav fem av dem ikke hadde sagt det til noen fr. Det var ogs to av mine venner som kom ut av forhold med eldre menn hvor de ble misbrukt. Kun n av disse tte vennene mine anmeldt saken til politiet, og ingen av dem har ftt rettferdighet for hva som ble gjort mot dem. 

Siden jeg gikk p en katolsk privat ungdomsskole hadde jeg litt annerledes seksualundervisning. For det frste s fikk vi ikke seksualundervisning fr de fleste i klassen allerede hadde fylt 16 r. Vi fikk reproduktiv undervisning i KRL (religionsfaget) og naturfag, i tillegg til at det kom en dame inn fra Sex og Samfunn som skulle svare p vre sprsml om sex. Denne damen hadde tydeligvis noen forutinntatte oppfatninger om katolske skoler, fordi hun var for opptatt til uttrykke at p soverommet er alt lov til nevne hvor viktig samtykke er. 

 En gang p skolen var vi uten lrer i en mattetime. En gruppe gutter brukte denne friheten til se p bondage-porno i klassen mens alle andre ble tvunget til hre p. En medelev av meg snudde seg rundt og spurte pent om de kunne skru det av fordi det gjorde henne veldig ukomfortabel. Da svarte en av guttene hvorfor skal ikke vi f se p dette nr dere jentene prater om mensen hele tida?

Les ogs: I Norge kan barn mellom 16 og 18 r gifte seg med tillatelse av foreldre

Fordi jeg ikke er hrls fra nesa og ned s blir jeg ikke ansett som pulbar, og jeg har til og med blitt kalt ikke-pulbar direkte. Jeg har ogs hrt historier om gutter som nekter fortsette med akten nr de innser at jenta de gjr det med ikke er barbert nedentil. Jeg kjenner faktisk ingen jenter som ikke er barbert nedentil og under armene. 

 Nr vren kom og jeg begynte g med singlet, likte ikke medelevene mine se armhulehret mitt. S i et storefri gikk de ut p butikken og kjpte barberhvler til meg og tvang meg til barbere meg p toalettet. De syntes dette var underholdende; som vise en liten jente hva det betyr vre en ung kvinne. De ble rett og slett litt fornrmet av armhulehret mitt. 

 En venninne av meg som er tradisjonelt tiltrekkende har opplevd en ekstrem mengde seksuell trakassering p gata fra veldig tidlig alder av. Det var verst da hun var 14, hvor hun fikk minst et par ekle typer etter seg i uka. Jeg var ogs med henne en gang hvor det kom en eldre mann opp til henne og nektet g fra henne fr han fikk mobilnummeret hennes og la henne til p Facebook. 

 P slutten av ungdomsskolen er en del av pensumet i samfunnsfag lre og prate om seksuell trakassering p arbeidsplassen og i skolen. Noen mneder etter at vi hadde lrt om dette, ble det offentliggjort en chat mellom noen gutter i klassen min. Samtalen hadde hovedsakelig handlet om jentene p trinnet og deres seksuelle fantasier og lyster mot dem. Meldingene er noe av det forferdeligste jeg har sett. Jeg vil egentlig ikke gi noen eksempler, men for illustrere hvor alvorlig det var s ld en av samtalestarterne Hva hadde du gjort med kroppen til [jentenavn] hvis hun var lam?. Oversettelse: hva ville du gjort med kroppen til [jentenavn] hvis hun ikke kunne st imot?.

Les ogs: Intimopererte har porno-kulturen takke

Noen av disse elevene hadde gtt p skole sammen i 10 r og flte seg trygge p hverandre. Det er undvendig si at jentene i klassen ikke flte seg s trygge lengre. Denne chatten ble forresten sendt direkte til personene det handlet om, for str litt mer salt i sret. 

Jeg har kanskje flere privilegier enn mange andre jenter, som for eksempel det at jeg fr skrive denne teksten i det hele tatt. Men jeg hper at det kan f andre (spesielt unge) jenter til fortelle om opplevelsene sine. Hvis vi holder p disse opplevelsene og ikke fr uttrykt hvor grusomme og urettferdige de er, blir opplevelsene en del av oss og de kan til og med f oss til tro at det er bare snn, det er ikke noe vi kan gjre med det, og til og med vi fortjente det. 

Norske gutter ser mest porno i Europa - disse gr til kamp mot porno

Intimopererte har porno-kulturen takke

Wound in the trunk
Foto: Istock

Av Emily Nerland (17), styremedlem i Jentefronten

Vi er klar over at ikke alle kvinner FLER seg undertrykt, men vi VET at de er det.

10. mars ble det publisert et Si ;D-innlegg fra 19-r gamle Michelle som fler seg krenket av vr parole La fitta flagre fritt under 8. mars. Hun har selv tatt intimkirurgi og i likhet med flere som har kritisert oss, mener hun at vi skambelegger henne.

Dermed benekter hun vrt argument om at nsket om intimkirurgi fullt og helt kommer fra skjnnhetspresset i samfunnet.

I anledning den internasjonale jentedagen er Oline Margrethe Rustad gjesteredaktr i Nettavisen i forbindelse med kampanjen #Girlstakeover. Oline er styreleder i Jentefronten, som er Kvinnefrontens ungdomsgruppe for feminister mellom 12 og 20 r. Denne saken er publisert i forbindelse med markeringen av dagen. 

Vi er klar over at ikke alle kvinner FLER seg undertrykt, men vi VET at de er det.

Mange innser ikke at de sitter i midten av pornokulturen, og de forstr ikke hvordan det pvirker dem, ei heller at det faktisk pvirker dem.

Les ogs: I Norge kan barn mellom 16 og 18 r gifte seg med tillatelse av foreldre

Vi kritiserer deg ikke

Jeg m bare f det frem med en gang: Michelle, vi kritiserer deg absolutt ikke. Det er ikke vi som er fienden her, det er pornoindustrien.

Vi nsker ikke at dere skal skamme dere, absolutt ikke. Vi nsker belyse mekanismene som str bak. De mekanismene som er blitt s vanlige i vr hverdag at de blir forsvart.

At s mange tar denne parolen personlig, viser bare at pornokulturen har gtt inn p dem.

Fra 8. mars. Foto: Oline Margrethe Rustad

I vr tid er det ekstremt viktig tenke kritisk p hvordan samfunnet pvirker oss. Man lurer kanskje p hvorfor jenter tar disse inngrepene. Svaret er press, kultur, feilidealer.

Med mindre man har en medisinsk grunn, for eksempel at underlivet gjr vondt under sex, at utformingen hindrer deg i reprodusere, eller at du fler ubehag i hverdagen, s ser jeg virkelig ikke noen reell grunn til ville bruke ressurser p det. ALLE vulvaer er forskjellige.

Det finnes ingen idealvulva man skal g rundt og nske seg. De fleste som nsker intimkirurgi, nsker det fordi de indre kjnnsleppene henger utenfor de ytre.

Det mange ikke vet, er at dette er tilfellet for 50 prosent av alle vulvaer.

Enorm innflytelse

P grunn av manglende seksualundervisning fr unge kunnskap gjennom porno. Pornoen forteller oss hvordan vi skal se ut, og vi fr ingen andre referanser p grunn av tabuet rundt underlivet.

Det er f som vet hvordan flertallet av underliv ser ut, fordi i motsetning til fjesene vre, er det ikke noe vi ser daglig. Dette resulterer i at pornokulturen har en enorm innflytelse p oss.

Emily Nerland

Og nr jeg snakker om pornokulturen, snakker jeg ikke bare om videoene p Pornhub og slike sider. Pornokulturen pvirker deg gjennom plakater p bussen, reklamer p tv-en, bilder i skolebker, gjennom en enorm mengde smting i hverdagen.

Og det virker ikke som om folk kritiserer denne pvirkningen i den grad de burde.

Og mediene har faktisk lftet fram jenter med positive erfaringer fra intimkirurgi. Nylig hadde VGTV en debatt med Maria Hili, som selv har tatt intimkirurgi og synes det hjalp p selvflelsen hennes. Hun ble forklart veldig flott av Hanne Strset fra Kvinnegruppen Ottar hvorfor hun har oppfattet det feil. Jeg anbefaler se debatten.

Fjerne jerngrepet

Jentefronten og andre unge jenter er ikke eksperter p bivirkninger ved labiaplastikk. Men vi er klar over at kirurgi kan ha mange bivirkninger, lik andre inngrep.

Det vi derimot er eksperter i, er hvordan samfunnet pvirker unge jenter i en retning som er ugunstig for selvflelsen deres.

Det er dette vi kritiserer i La fitta flagre fritt-parolen. Vi er ndt til starte en fundamental samfunnsendring hvor pornokulturen ikke har et jerngrep p vr selvflelse.

Innlegget ble frst publisert i Aftenposten. 

Norske gutter ser mest porno i Europa - disse gr til kamp mot porno​