hits

Samfunn

N m norske ledere vkne

Hstens #metoo-debatt har for alvor vist at det er behov for rydde opp i alkohol-debatten. N m norske ledere ha ftt nok kjtt p beinet til innse at det er bedre forebygge enn reparere.

Av Hlne A. Formo, student og kommunikatr

En trenger neppe vre spesielt klarsynt for tenke seg at mange norske menn (og noen kvinner) sliter med nattesvnen for tiden. #Metoo-debatten har for lengst avslrt at det har hersket en ukultur som knapt tler dagens lys i mange virksomheter bde i privat- og offentlig sektor. Kjente og mindre kjente navn knyttes til maktmisbruk, seksuelle krenkelser og annen grenseoverskridende atferd en skulle tro ikke hrte hjemme i sm og store virksomheter og aktrer som utad flagger verdier som fellesskap, samhold og likeverd. N letes det med lykt og lupe i det ganske land for finne frem eksempler p dem som har gtt over streken. Og mens denne jakten pgr ligger nok mange svnlse i den norske vinterkulden og lurer p om de er nestemann som fr lyset p seg. 
 

Olav Thon hardt ut mot #Metoo: - Jeg synes det er en farlig utvikling

Promotion med annonselenker Olav Thon har vrt daglig leder i 76 r, men har aldri opplevd problemer med seksuell trakassering i sine selskap. - S vidt jeg vet har ikke Olav Thon-gruppen vrt rammet av snne tilstander i det hele tatt, sier Olav Thon (94), forretningsmann og eiendomskonge, til Nettavisen.

En av utfordringene i #metoo-debatten er jo at det ofte ikke finnes noen fasitsvar p hvor grensen gr for hva som kan oppleves som grenseoverskridende atferd. En person kan oppleve seg krenket lenge fr jussen slr inn. Og det skal respekteres! Trr du over grensen kan det f konsekvenser. Heldigvis! For vi lever i et samfunn der likeverd er en av de viktigste brebjelkene. 

 

Girl holding note paper with Me Too hashtag , anti sexual harassment social media campaign
Foto: Istock

Dyrere reparere enn forebygge

I #meto-debatten kan det se ut som om noen norske samfunnstopper har glemt dette. Det er avslrt en ta-seg-til-rette holdning som er helt uforstelig. Nr det s i mange av sakene skyldes p inntaket av alkohol, mener jeg at det for alvor m settes av langt flere ressurser i arbeidet med skolere norske ledere i viktigheten av forebygge. Forhold p jobben som resulterer i sykemeldinger, mistrivsel, hy turnover og annet koster samfunnet store summer hvert r. 
 

Kan #metoo virkelig gjre en forskjell?

Er du en av dem som mener at #metoo-kampanjen begynner bli i dryeste laget? Tenker du at dette har gtt for langt, n som hodene til samfunnstoppene ruller i et tempo som gir assosiasjoner til giljotinen under den franske revolusjonen?

I tillegg kommer alle omkostningene som ikke mles s lett i kroner, som tap av sosialt nettverk, familie og ikke minst omdmme. Mye av dette kan unngs ved et godt fokus p forebygging. Som ledere er vi drillet i utarbeide planverk for hvordan vi skal hndtere ulike forhold med ansatte, men hstens avslringer viser at det mange steder sviktes grovt nr det gjelder ha, eller i allefall iverksette, en klar ruspolicy p jobben. Behovet er tydeligvis overmodent for at en m trre diskutere hvor det skal vre greit ha alkoholfrie soner i samfunnet. 

 

Utarbeide en ruspolicy

Arbeidsplassen og sammenkomster i regi av politikk og andre arenaer der ulike aldersgrupper, kjnn og ulike maktforhold samles, br vre en selvflgelig alkoholfri arena. Som leder m du vre bevisst p din rolle som forbilde, spesielt i omgang med yngre og mer srbare ansatte. Du har ikke bare en juridisk, men ogs en etisk plikt, til etterse at dine ansatte har trygge og forutsigbare rammer nr du arrangerer ting i jobbregi. Spr deg selv hvilken kultur du nsker ha p arbeidsplassen din. Og involver gjerne de ansatte i dette arbeidet. Utarbeide en plan og invester tid og ressurser i bygge en kultur der du og dine ansatte har en god og tydelig ruspolicy. Jeg lover deg at du vil sove mye bedre om natten!

Klart vi skal mke sykkelveiene

Av Eivind Trdal, bystyrerepresentant for Miljpartiet De Grnne 

Oslo har ftt store snmengder det siste dgnet. Det strste snvret p flere r. De store nedbrsmengdene byr p store utfordringer. Busser str, det er vanskeligere forsere fortauene, og det er mer utrygt kjre bil. Kontrasten er allikevel stor til tilstanden i 2015, da all kollektivtransport sto stille, og vogntog blokkerte trafikken p flere av innfartsrene i byen.

P denne tida blei fortau og srlig sykkelveier nedprioritert. Sykkelveiene fikk rollen som snlager. I 2018 er tilstanden en annen. Vi slapp bde massive nedstengninger av kollektivtransporten og blokkering av veiene, og i stedet for fylle opp sykkelveier med sn, har vi rydda dem. Ogs fortau har blitt rydda etter en ny standard.

Alt tatt i betraktning, er det grunn til sende en varm tanke til de flinke ryddemannskapene, og sukke over vrgudene som setter oss p prve. Vi har hatt utfordringer bde med kollektivtrafikken, sykkelveiene og ikke minst fortauene, men jeg vil pst at prven er besttt med bedre standpunktkarakter enn under forrige byrd. Allikevel mener Jan Petter Sissener (eller er det Jarle Aab?) at byrdet str til stryk. Han mener at bryting av sykkelveier gr p bekostning av de gende.

Les her: Gende taper stort p byrdets sykkelveier

Dette er en merkelig kritikk, siden Byrdet i Oslo i hyeste grad tar utfordringa p alvor, ikke bare i ord, men i handling. Vi har utvida budsjettene til vinterdrift av fortau og sykkelveier med 30 %, og kt standardene bde for rydding av fortau og sykkelveier. Fortau skal n ryddes ved tre centimeter snfall innen fire timer, og ikke ved fem centimeter snfall innen tte timer, som var den gamle standarden. 

Det er viktig prioritere opp snrydding, srlig siden klimaendringer bidrar til kte nedbrsmengder i byen bde sommer- og vintertid. Den nye standarden innebrer ogs at hovedsykkelveinettet skal holdes like ryddig som bilveienem noe som er til stor glede for oss vintersyklister. Bymiljetaten melder at det ikke har vrt s mange maskiner i arbeid med snrydding p flere tir, og de 300 dyktige ansatte har jobba p spreng for sikre framkommelighet i byen. Det er et imponerende stykke arbeid nr 30-40 cm sn faller p kort tid.

Begrunnelsen for at sykkelsatsinga gr p bekostning av rydding av fortau er mest anekdotisk. Enkelte steder kan folk melde om at sykkelveier har blitt bedre rydda enn fortauene. Det er nok mange grunner til at enkelte sykkelveier har vrt raskere reine for sn, og at mange fortau har vrt glatte i vinter. Vret er en av de. Og som Sissener selv er inne p, brukes salt bare p bil/bussveiene og prioriterte sykkelveier (alts hovedsykkelveinettet), men ikke p fortau, noe som gjr at det er vanskeligere bli kvitt holka.

Salt er drlig bde for milj, husdyr, klr og kjrety, og De Grnne har vrt forkjempere for mindre saltbruk vinterstid i mange r. Derfor jobber kommunen n med finne gode alternativer til salt. Denne vinteren prver vi ut et miljvennlig alternativer utvalgte steder. Dette vil ogs gjre det lettere holde fortauene frie for is.

Det er ogs mange omrder der forskjellige kontraktrer jobber p forskjellige stykker av veien, eller der sykkelveien er en del av bilveien, slik at sykkelvei, vei og fortau brytes til forskjellig tid. Det betyr ikke at fortau prioriteres ned. Men i den grad fortau er for drlig rydda, eller kontrakter ikke har blitt overholdt, s m vi s klart ta tak i det. Bymiljetaten gjennomfrer daglige stikkprver, og flger tett opp disse kontraktene. Kommunen lytter ogs til innspill via www.bymelding.no , der innbyggerne kan gi beskjed dersom omrder ikke har blitt rydda.

Ikke noe byrd vil nok kunne klare hindre alle problemer nr byen rammes av store nedbrsmengder. Men et relevant sprsml er hvordan gatene hadde sett ut om det forrige byrdet enn styrte byen. Det kan vi heldigvis finne ut av ved lese Hyres alternative budsjett for 2018. Der kutter de kraftig i budsjettet til Bymiljetaten, som har ansvaret for bryting. Vr tankegang er annerledes: i stedet for sette myke trafikanter opp mot hverandre, vil vi ha bedre forhold for alle som reiser i byen.

P ekstreme dager er det utfordrende for brytemannskapene f jobben gjort. Disse dyktige folka ville hatt mindre ressurser, og jobba etter mindre ambisise ml om det ikke hadde vrt for et nytt byrd som nsker bedre forhold, ikke bare for bilistene, men ogs for de gende og syklende, nr snen laver ned.

Det ble en kamp p liv og dd for hunden min

Hunden, en Parson Russel terrier p halvannet r fikk bittskader etter angrepet. Foto: Privat

Av Siv Benedikte Mittet, hundeeier

rsaken til at jeg skriver dette er at jeg kan ikke f anmeldt den hunden som angrep og skadet hunden min, og meg indirekte. Siden det skjedde i en hundepark, er det iflge politiet en grsone.

Jeg hper denne historien kan f deg som er eier til tenke deg om, og at andre holder yne og rer pne neste gang dere mter denne hunden. I Trondheim er det to hundeparker, og her er det fritt fram for tikkende bomber blant hunder.

Lagmannsretten: Hunden Bob m avlives

Reisetips med annonselenker Hunden Bob har i to r hatt en ddsdom hengende over seg. N har Borgarting lagmannsrett fastsltt at han skal avlives. - Sjokkerende, sier NOAH. - Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg er bare skuffet, sier hundeeier Arne Nyrud til VG. For to r siden, 6.

Jeg skriver til deg, du som eier en brun rottweiler/ miks /amerikansk pitt bull terrier. Jeg vet ikke presis hvilken rase hunden din er, men den er to r gammel.

Du var i Saupstad hundepark i Trondheim med hunden din fr vi kom. Jeg hadde med meg min Parson Russel terrier p 1,6 r gammel. Nr jeg tenker tilbake, s husker jeg at du virket noe usikker da vi nrmet oss porten. Men jeg mener at jeg spurte om det var ok at vi kom inn, og at du sa ja. De to hundene hilste p hverandre gjennom porten, begge logret og alt s ok ut. Jeg fikk med meg at du snakket til meg, men jeg er dv og ba deg derfor om snakke tydelig. Vi utvekslet noen ord. Vi s at hunden min reagerte litt p din, den forskte sende ut dempende signaler.

Jeg har vrt i hundeparken flere ganger, og det hadde alltid gtt bra. Han er en glad gutt som aldri har vrt i klammeri med noen hunder tidligere. Onsdag morgen endret alt sammen. Hunden min ble rammet, fysisk og psykisk. Hunden din tok et skikkelig tak p ryggen, og dermed ble det en kamp p liv og dd for hunden min.

Venstre hnd fikk mer enn ti bitthull. Foto: Privat

Du og jeg kjempet mot hunden din for f ham til slippe. Hunden min var fylt med panikk og ddsangst.Han bet i alt han klarte f tak i. Det var mine hender og ene legg som var i veien. Hunden din hadde lst kjevene sin, og var urokkelig. Du skrek mens du holdt i hunden din. For en gangs skyld er jeg takknemlig for at jeg er dv, da slapp jeg hre ddsskriket til hunden min, og din stemme der du sto og hylte. Jeg slo p snuten, ynene og sparket til hodet p hunden din i hp om at den skulle slippe taket. Han slapp ikke. 

Frst etter flere minutter kjente jeg at den store hunden rykket til for f et bedre grep. DA reagerte jeg instinktivt med rive til meg hunden. Jeg nlte ikke et sekund, lftet opp hunden med mine blodige hender og kastet ham over porten. I sikkerhet. Hunden min var skadet og jeg bldde fra begge hendene, spesielt den venstre. Hundeeieren ropte noe, men jeg enset ikke, alt jeg ville var komme meg vekk. Hunden min slapp med to overfladiske bitthull, ett mindre og ett strre som mtte sys. Er s takknemlig for en fremragende service p dyreklinikken, mens jeg mtte innom legevakta med hendene mine.

Siv Benedikte Mittet. Foto: Privat

Jeg skriver dette for advare andre mot din hund. Hvis du er usikker p den, og om jeg forsto deg rett s var det en omplassert hund, s er det ingen heldig kombinasjon. Jeg hper inderlig at du vet hva du gjr. Tenk om det var et barn, i stedet for meg?

Hendene mine kan leges, men hunden min vil alltid vre preget. Vi har mistet noe av den skyeraktige gutten i ham. Om dere kjenner igjen beskrivelsen eller vet hvem det dreier seg, s ber jeg dere innstendig om varsle politiet. Vi m hindre fremtidige angrep. Det er mitt ansvar, og det er ogs DITT!

Innlegget ble frst publisert i Adressa. 

Jeg fikk ye p den eldre pene damen utenfor Arkaden

Det var griseglatt her forleden. Jeg skulle rusle hjem p ettermiddagen og hadde problemer med holde meg p beina.​

Av Ove Mellingen, redaktr i Telemarksavisa

Jeg fikk ye p den eldre, pene damen p andre siden av gaten, utenfor Arkaden. Hun var litt tynt kledd i minusgradene. For tynt kledd. Og skoene egnet seg ikke for isdans. Jeg betraktet henne og vget meg bort da hun krysset gaten p et islagt fotgjengerfelt.

 Kan jeg flge deg noen steder? vget jeg meg framp.

 Velsigne deg sa hun, det er s glatt. 

Det kostet meg et par minutter f henne p litt mer trygg grunn, men hennes varme takknemlighet fulgte meg hele kvelden. Jeg fikk helt sikkert mer ut av det enn henne.

Det var meg som fikk kjempeboten

Av Ove Mellingen, ansvarlig redaktr i Telemarksavisa N str jeg fram. Det var meg som fikk kjempeboten. Det vil si, jeg fikk en kjempebot. Slik fltes den i alle fall. Den var riktignok ikke p 900.000 kroner, eller 250.000 kroner, som vi har lest om, her lokalt.

 

 En av de beste ltskriverne i amerikansk musikk er Kris Kristofferson. En av hans fineste, skrevet i 1982, har jeg gjenoppdaget i det siste. Here comes that rainbow again. Den har et innhold som gjr dypt inntrykk.

The scene was a small roadside cafe

the waitress was sweepin' the floor

two truck-drivers drinkin' their coffee

and two okie-kids by the door

How much are them candies, they asked her

how much have you got, she replied

We've only a penny between us

them's two for a penny, she lied

Mandag morgen kan vre krevende. Ikke minst p denne tiden av ret. Det er mrkt, kaldt og glatt. Jeg er s heldig at jeg bor i gangavstand fra jobben og rusler innover. Noe av det som gjr dette fint er at jeg mter noen faste folk p veien. 

Nr jeg treffer han som kommer syklende, vet jeg at han er Manchester United-supporter. Og har United gjort det godt, s hilser vi, ofte ordlst kanskje, med en high-five. Akkurat den lille gesten gir meg energi. (Krysser fingrene mot Stoke i kveld).

One truckdriver called to the waitress

after the kids went outside

them candies ain't two for a penny

so what's it to you, she replied

in silence they finished their coffee

got up and nodded godbye

she called, hey, you left too much money

so what's it to you, they replied

Ove Mellingen

Hun som jobber i Varden mter jeg ofte mens hun er p vei utover bruene og jeg kommer motsatt. Jeg vet ikke hva hun heter, men hun er usedvanlig blid og vi hilser hjertelig p hverandre mange ganger i uken. Et smil og en: Ha en fin dag er egentlig det som skal til. Det bidrar til nettopp den fine dagen.

 Bjrn treffer jeg av og til. Alltid blid nr han kommer syklende. Hei Ove! Jeg kjenner ham litt fra noen tv-opptak p Hardangervidda, der han hjalp Turistforeningen og hver gang jeg ser ham, husker jeg hvordan han sprang opp de hye toppene for f litt bedre bilder til tv-serien. Han sparte seg ikke. 

Jeg tenkte p det denne helgen, hvor stor forskjell litt vennlighet gjr. Hvor mye det kan bety med en varm gest, et hyggelig ord i forbifarten. S Kris Kristoffersons ord kan vi alle ha glede av:

And the daylight grew heavy with thunder

and the smell of the rain on the wind

ain't it just like a human

here comes that rainbow again

Det er alts kanskje fortsatt mrk mandag morgen nr du leser dette. Vi er kommet midt i den kaldeste vintermneden. Kanskje kan du vre med p gjre den litt varmere og lysere for noen rundt deg. 

Det skal s lite til.

Innlegget ble frst publisert i Telemarksavisa. 

Ryktene gjr at Jemtland-saken blir enda vondere

Av: Tom Martin Hartviksen, redaktr i stlendingen

Vi kan ikke engang tenke oss hvor vondt det m vre for Janne Jemtlands familie og venner vente p svar. Godt over en uke er gtt siden 36-ringen forsvant. Blodfunnene to forskjellige plasser gjr at politiet ikke bare kaller det en forsvinningssak, men ogs en kriminalsak.

Frykten er naturligvis at Janne Jemtland har vrt utsatt for noe, og at hun ikke lenger er i live.

Erfarne kriminaletterforskere synes saken er merkelig. Tidligere leder for voldsavsnittet i Oslo, Finn Abrahamsen, fr for eksempel ikke blodsporene til stemme.

Blodsporet gjr denne etterforskningen enda mer krevende. Nr dette ble kjent, begynte jeg virkelig lure, sier han til stlendingen.

 

Les ogs: Mannen ringte politiet lrdag morgen, sndag ble det igangsatt leteaksjon

Mange rykter

Og det er ikke bare erfarne kriminaletterforskere som grubler og lurer; det gjr ogs folk flest. Det er ganske naturlig at vi mennesker lager egne teorier rundt hva som kan ha skjedd nr slike saker dukker opp.

Problemet oppstr nr vi deler vre spekulasjoner og teorier med andre - og disse raskt gr over til bli rykter. Dette skjer ikke bare ansikt til ansikt, men ogs via sosiale medier.

Det svirrer mange rykter i Ringsaker-samfunnet n. Om hva som skal ha blitt gjort og sagt - eller hva som ikke er gjort eller sagt. Rykter har aldri eller i alle fall veldig sjelden bidratt med noe positivt. Hvis noen har noe dele s skal det deles med politiet, sier ordfrer Anita Ihle Steen, som ber sine egne innbyggere om heller spre varme og medflelse.

Slik situasjonen er n, og slik ryktene lper, er det fornuftig om alle gr i seg sjl og tar til seg ordfrerens rd:

Vet du noe som kan vre det minste interessant for politiet, ta kontakt med dem. Er det kun dine egne spekulasjoner, hold dem for deg sjl.

Les mer: Sannsynligheten ker for at det har skjedd noe med Jemtland

M evalueres i ettertid

Politiets jobb er vanskelig. Og verre og verre blir det for hver dag som gr. Per n skal politimyndighetene kun tenke p n ting: finne Janne Jemtland.

I ettertid vil det imidlertid vre ndvendig g politiarbeidet etter i smmene.

Flere sprsml trenger svar. Det viktigste vil trolig bli evaluere den frste savnetmeldinga som kom inn dagen etter at Jemtland forlot sitt hjem. Hvorfor ble ikke denne tatt p alvor? Hvorfor gikk det ytterligere ett dgn fr politiet iverksatte leting?

Bevis kan forsvinne

I kriminalsaker er de frste timene og dgnene svrt avgjrende, og det er til undres over at politiet ikke reagerer raskere p at en bekymringsmelding fra en ektemann som har opplevd at kona har forsvunnet ut i en kjlig vinternatt.

Hvis de ikke finner flere svar denne uka, kan etterforskningen bli ekstremt krevende. Faren for at viktige bevis forsvinner ker, sier Finn Abrahamsen.

Ytterligere Kripos-personell er kommet til Ringsaker, og politiet jobber bredt. For hele Ringsakers del, og srlig for familie og venner, m vi krysse fingrene for en snarlig lsning p forsvinningsgta.

Inntil da er det vre gode medmennesker det beste vi kan gjre.

Kommentaren sto frst p trykk i stlendingen.

Ynkelig tilbud fra NRK

Dette er ikke en kritikk av de NRK-ansatte - det gr bare ikke an lage meningsfulle nyhetssendinger fra et s stort distrikt som Troms og Finnmark p de ynkelige minuttene som er tildelt, skriver Vigdis Bendiktsen. Bildet viser nyhetsanker Sveinung sali i arbeid. Foto: NRK

Av Vigdis M. Bendiktsen, kommentator i Nordlys

Innlegget ble frst publisert hos Nordnorsk debatt. 

Gjennom jula irriterte jeg meg over distriktsnyhetene i NRK. Sendingene som dekker bde Troms og Finnmark, varte i fem minutter og ga stort sett ga null og niks av innhold. Men som journalist vet jeg jo at jula er mildt sagt nyhetsfattig, s jeg slo meg til ro med det. 

Forskrekkelsen var desto strre da jeg ble fortalt at dette kom til bli en permanent situasjon fra nyttr. Ikke bare det, det skulle visst nok vre en forbedring, fordi man n skulle f tre sendinger utover kvelden, noe som skulle gi rom for oppdateringer. Ja, jammen hrte jeg forbedring. 

- Vi m styrke distriktenes digitale relasjon til publikum, uttalte NRK-direktr Grethe Gynnild-Johnsen for knapt et r siden. Allerede da antydet hun et jevnere tilbud gjennom dagen. Iflge Medier24 var hun da tydelig p at ingenting enn var foresltt eller bestemt, ei heller tidsaspektet i disse vurderingene. Nr vi ser resultatet i dag, str det ikke til troende. Den godeste direktren hadde nok allerede en plan. 

Mantraet er som vanlig at for f unge ser p sendingene. N har vel aldri de aller yngste vrt dem som har vrt mest opptatt av nyhetssendinger, ikke engang da TV var det nyeste vi hadde av moderne teknologi. S nr NRK skal fange de unge, kan det umulig vre med nyhetssendinger. 

Mens de pnsker p hva det skal vre som skal rive de unge ut av Googles og sosiale mediers favntak, kunne NRK-ledelsen kanskje tenke p det gamle ordtaket om kaste barnet ut med badevannet. Nasjonalt hadde 18.45-sendinga (minner om at det til hsten 2013 var 18.40-sendinga) et snitt p 382.000 seere i fjor, hvorav nesten halvparten var over 60 r. Over 60, skrekk og gru, men kjre NRK, vi lever enn, 20-25 r etter fylte 60, skal vi tro statistikken. Vi er enn mange som setter pris p utfyllende reportasjer fra det distriktet vi lever i, og som har tid til se og hre p.

Jeg skjnner at NRK m fornye seg, at institusjonen i likhet med avisene, m forholde seg til den digitale utviklinga og sosiale medier.  Men NRK har i dag rundt 3500 ansatte og et driftsbudsjett p nesten 5,7 milliarder kroner. Det burde i denne omgang vre undvendig rasere hovednyhetssendinga i distriktene fra nesten 20 minutter (hsten 2013) til fem minutter i dag. Hva er det de velkvalifiserte journalistene p NRKs distriktskontorer n skal gjre som skal veie opp for daglige nyhetsreportasjer fra vrt distrikt?

Fra NRKs side presenteres det nye programmet Norge n og det at vi n fr tre fem minutters nyhetssendinger (som i realiteten er kortere enn 15 minutter) som det store lftet og framskrittet for distriktene. 

Flere, men kortere lokalnyheter i NRK

NRK varsler endringer i TV-sendingene sine. Flere, men kortere distriktssendinger og mer distriktsstoff p NRK1 er blant endringene.

Muligens er programmet Norge n ment svare p kritikken om at Dagsrevyen har s f nyheter fra distriktene. Men etter ha sett p Norge n, kan jeg bare konstatere at s umulig kan vre tilfelle. Iflge programoversikten er det snakk om 78 sendinger. Det betyr at man i beste fall kan hpe p tre-fire sendinger fra de enkelte fylker. Programserien er vel grei nok, men jeg beklager direktr Gynnild-Johnsen, jeg vil heller hre nrmere om hvorfor for eksempel Hlogaland Teater i 2017 har spass drlig publikumsbesk enn om bacon og frerlse biler. Jeg vil heller ha mer tid, til distrikts-TV og ?radio som kan speile de lokalsamfunn vi bor i.

For hva er det vi fr gjennom de tre ganger fem nyhetsminuttene vi er tildelt, som i tillegg kortes ned med egenreklame som allerede er gjentatt til det kjedsommelige? Vi fr minimale nyhetsbulletiner, som gjr at du sitter igjen med flere sprsml enn svar, hvis du da i det hele tatt har oppfattet hva bulletinen handlet om. Noe av tida brukes til fortelle oss at vi fr oppdatering om saker de ikke har tid til utdype, i neste sending senere p kvelden, eller neste dag. Hva er vitsen hvis man allerede har noe mer si om saken?

Vi har mistet vret. Det vil si det leses opp noen ganger, samtidig som vi fr vist (flotte) bilder fra landsdelen. Jeg har kanskje ikke klart prioritere mellom oppleser og bilder, eller jeg er for treg i oppfattelsen, men uten vrkart har jeg s langt ikke ftt med meg et eneste varsel for Troms.

La det vre sagt, dette er ikke kritikk av de ansatte. Hadde jeg vrt i deres situasjon, hadde jeg ikke vrt srlig glad. Det gr som kjent ikke lage gull av grstein, heller ikke meningsfulle nyhetssendinger fra et s stort distrikt som Troms og Finnmark, p de ynkelige minuttene som er tildelt.

Her trenger vi virkelig et distriktsopprr. For s ille som det er n, kunne NRK nesten like godt legge ned distriktssendingene, som by oss det de gjr i dag. Kanskje er det ogs hensikten? Hvis tilbudet blir drlig nok, vil vel ingen klage om det i neste omgang forsvinner. 

Stre har oppfrt seg uforenlig med landets lovverk

Jonas Gahr Stre og Trond Giske. Foto: Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Av Kerosha Gonaseelan,lege, forfatter og forelpig Ap-medlem

Som en alminnelig borger, leser og Arbeiderpartiet-medlem har jeg som alle andre fulgt med p Giske-saken de siste ukene. Jeg har selvsagt ogs fulgt med p #Metoo-kampanjen. Giskes avgang m sies vre en direkte konsekvens av #Metoo-kampanjen og det vil derfor vre urimelig ikke  granske denne i fr man kan si noe som helst om Giske-saken.

#Metoo-kampanjen pner for en rekke viktige sprsml fr man kan validere den p noe som helst mte. Frst og fremst hva har man nsket oppn med denne kampanjen og hvordan nsker man oppn dette?

Slik jeg har forsttt kampanjen handler det om en kultur som har eksistert over lang lang tid, som mange kvinner n nsker ta ett oppgjr med.

Kultur er ikke et statisk begrep, kultur er et dynamisk begrep fordi kultur endrer seg med tid, med opplysninger og endrede strukturer. Dette medfrer naturligvis at en kultur som ble ansett for vre akseptabelt for 50 r siden ikke ndvendigvis er akseptabel i dag.

Snt sett er det positivt at man n tar et oppgjr med situasjoner som kan ha blitt opplevd som misbruk av makt. Men poenget med #Metoo m da vre styrke systemer i henhold til den kulturen vi definerer som akseptabelt i dag. S langt oppleves #Metoo, for meg som en hevnaksjon mot visse personligheter for ting som skal ha blitt gjort eller sagt langt tilbake i tiden.

Kerosha Gonaseelan

Problemet i dette oppstr nr man n skal definere hvordan man skulle ha oppfrt seg for 5 eller 10 eller enda flere r tilbake i tid.

Omas fortelling er en god eksempel p dette. Det er flott at hun str frem og forteller at hun opplevde bli sjekket opp av Giske som ubehagelig. Hvordan Giske valgte sjekke henne opp, er et tema for en annen diskusjon, men ethvert fornuftig mennesket vil ut ifra det Oma selv ha fortalt mtte konkludere med at det var det han gjorde. S m mann stille sprsmlet; hvordan skal vi som samfunn, som kvinner st kollektivt sammen definere hva som er en objektivt behagelig mte bli sjekket opp p?

Omas historie pner for mange sprsml, slik jeg forstr det var hun p davrende tidspunkt 23 r gammel, alts 5 r forbi grensen for vre myndig. Hun var p fest med Giske og andre. Hva skjedde p den festen? Kan Oma ha gitt signaler som Giske feiltolket? Hva skjedde etter at han angivelig skulle ha presset henne mot en vegg og kysset henne? Sa hun ifra om at dette var unsket? Fortsatte han da presse seg p henne eller stoppet han? Ble hun forfulgt av Giske over lengre tid? Og den viktigste av alle sprsml; hvis Oma opplevde dette som s ubehagelig, hvorfor varslet hun ikke med en gang? Det anta at ved varsle, vil man risikere sin egen posisjon er og forblir en antagelse. I verste fall kan man si at det la vre varsle betyr en av flere ting, mann har der og da ikke opplevd det som s ille, eller man er selv med p opprettholde et spill som man tror man kan hste fordeler av.

Haddy Njie blir hyllet p Facebook for sttte samboer Trond Giske

Dagens Nringsliv skrev 7. desember at Anniken Huitfeldt, som leder Aps kvinnenettverk, p et mte i stortingsgruppen skal ha understreket at rykter om seksuell trakassering kan bli misbrukt i interne maktkamper. Overfor NTB har Huitfeldt presisert at hun har sagt at man skal melde fra hvis man hrer om seksuell trakassering, ikke spre rykter om det.

La meg si det p en annen mte; dersom Oma hadde vrt vitne til at Giske i fylla hadde kommet til kjre p noen som ble alvorlig skadet og stukket av fra ulykkestedet, ville hun ha latt vre varsle politiet fordi hun bare var 23 r gammel og fryktet at hun kunne rammes av et makthieraki? Hvis svaret er nei, m det flge av det at Oma ikke vurderte det som skjedde den kvelden som s veldig alvorlig. Hvorfor ser hun p det som alvorlig i dag da? Er det fordi #Metoo-kampanjen har gitt grunnlag for at alle kan se tilbake i sitt liv og lete etter hendelser som kan i dag defineres som trakassering eller unsket seksuell oppmerksomhet og i s fall hvor stopper den trden?

Slik jeg har forsttt har Giske vrt aktiv i Ap i 35 r, og det foreligger i underkant av ti varsle-saker mot ham. At saker som hittil ikke har noen karakter som ligger an til politianmeldelser, men som er basert p subjektive opplevelser av ubehag. Dette, slik jeg kan forst det er grunnlaget for at en, om ikke den aller dyktigste politiker i Arbeiderpartiet akkurat n finner det ndvendig tre av fra sin stilling.

Hva har man oppndd med dette og p hvilken mte tar man #Metoo-kampanjen p alvor ved gjre dette? Det er for meg uforstelig. ytre at noen har kommet med unsket seksuell oppmerksomhet er ikke det samme som at vedkommende har gjort det! At vedkommende dmmes p dette grunnlaget er stikk i strid med regelverket samfunnet vrt er bygget p. #Metoo skal ha som ml forebygge fremtidig hendelser som ligger i en grsone for hva som er riktig og galt. Da skal den pne for diskusjoner og opplysninger  fra begge parter. Den skal bevisstgjre menn i mektige posisjoner og kvinner i ikke s mektige posisjoner om hvordan deres relasjoner til hverandre kan oppleves og hvilket ansvar begge parter skal ha overfor hverandre.

Derfor trykket vi Giske-varslene

Nettavisen gjr ikke jobben vr hvis vi ikke forsker finne ut hva som er det konkrete innholdet i varslene mot Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske. I flere uker har norske medier jaktet i flokk p detaljer som kan nagle Trond Giske.

Voksne mennesker, om enn bare 19 r gamle, har alle et ansvar for handlingene sine. Kvinner som har valgt vre med p et spill som faktisk kan ha gagnet deres egne ambisjoner har ogs et ansvar for dette. Hvis #Metoo-kampanjen derimot har som ml ta hevn og delegge menneskers liv for ting som har skjedd langt tilbake i tiden, ting som man ikke har noen klar definisjon p om er riktig eller galt, men entydig basert p ett individs subjektive opplevelse, og i dette tilfelle kvinnens subjektive opplevelse av seksuell oppmerksomhet, vel, da er det bare applaudere og si well done, mission accomplished. Hva den vil bringe med seg for fremtiden er da meget uavklart. Men hadde jeg i disse dager vrt mannlig sjef for et stort firma, ville jeg tenkt meg nye om fr jeg ansatte en ung, vakker kvinne. Hvis jeg hadde valget mellom det og en mann som kunne gjre samme jobb.

Det er ikke en understatement pst at vi i kende grad har kommet til et punkt i utviklingen hvor individets subjektive opplevelse av enhver situasjon skal veie tungt. Dette pner for store grsoner nr det gjelder hva som er riktig og galt og gjelder p mange omrder i samfunnet. Det at man i dag  kan komme med pstander om et annet individ, uten ha noe belegg for det man sier, at man s kan gjre om en pstand til vre en subjektiv opplevelse for slippe unna konkrete begreper som sannhet eller usannhet blir i kende grad akseptabelt. Faren i dette ligger i at man pner for strre muligheter for fraskrivelse av ansvar for ens egne handlinger og nr dette blir eller vokser til gjelder en hel befolkning, er man p en farlig sti uten anelse om hvor den leder hen.

Etter n ha vrt vitne til en fullstendig rettsls prosess, kan jeg ikke konkludere med annet enn at Ap har vist en tilbakegang for tiden, og forveksler det de tolker som folkets sentiment, og dermed en politisk mulighet for fremgang, med alvorlig brudd p frihet.

Jeg mener at vi m kunne kreve at Ap, og alle makthavende instanser er bundet til vre fundamentale prinsipper, nemlig 100, 98, samt 96 i grunnloven, hvor den siste er kanskje den viktigste og tar for seg uskyldspresumpsjonen:

96: Enhver har rett til bli ansett som uskyldig inntil skyld er bevist etter loven.

Nr varslerne slr tilbake

Som 16-rig AUF-er ble jeg skjenket sprit og forskt sjekket opp av voksne menn p politiske mter. Det er bare flaks og uflaks som bestemmer hvem som er blitt ofre for ukulturen som har tillatt voksne menn i politikken jakte p unge jenter helt fram til n.

 

Jeg er klar over at disse paragrafene forholder seg til det juridiske, dog kan man ikke tillate seg glemme de viktige hensyn og prinsippene som ligger bak disse paragrafene og som hele samfunnet vrt er tuftet p.nNe som gjr dem enda viktigere i forhold til situasjonen Ap n har sttt i. Lover og lovverket er ikke noe som gjelder bare nr de brytes, de gjelder som grunnlaget for hvordan den enkelte former sin forstelse av samfunnet sitt, hvordan adferd registreres og oppleves og hvordan vi oppdrar oss selv og hverandre.

Videre skal man huske at bevisbyrden kan aldri tilfalle den som er anklagd, og grunnen til dette bygger p den samme og enkle prinsippet; man anses som uskyldig inntil skyld er bevist. Eller; kan du, eller jeg eller hvem som helst bevise at vi ikke for fire r siden den 21.12 kom til fornrme et annet mennesket?

Det er trist og vekker alvorlig bekymring oppleve en tilbakegang i den vestlige verdens intellektuelle utvikling hvor man nsker gjre en subjektiv opplevelse til en objektiv sannhet, noe jeg mener hele #Metoo-kampanjen har gjort og ftt frie tyler til drive dette langt utenfor det som er demokratisk forsvarlig.

Stre og ledelsen i Ap har etter min oppfatning oppfrt seg p en mte som er totalt uforenlig med samfunnets grunnleggende regelverket og det vil overaske meg stort om Ap-ledelsen ikke mister tilliten hos enda flere velgere.

Hndteringen og utfallet av denne saken br vekke bekymring hos enhver alminnelig borger hvis hun eller han anser seg selv som et tenkende individ berettiget til stemme i et demokratisk land.

Jeg avslutter med flgende sitat fra Kafkas The trial;

Judgement does not come suddenly; the proceedings gradually merge into the judgement.

Nr varslerne slr tilbake

Som 16-rig AUF-er ble jeg skjenket sprit og forskt sjekket opp av voksne menn p politiske mter. Det er bare flaks og uflaks som bestemmer hvem som er blitt ofre for ukulturen som har tillatt voksne menn i politikken jakte p unge jenter helt fram til n. Hittil har det hrt til unntakene at sextrakassering og overtramp har ftt konsekvenser, sakene er som regel feid under teppet. Ogs denne gangen. Men n slo varslerne tilbake.

Av Hilde Charlotte Solheim - Tidligere direktr for reiseliv og kultur i Virke med bred erfaring fra pressearbeid og politisk pvirkningsarbeid. Jobber i dag med styrearbeid innen reiseliv.

Det etterhvert s likestilte Norge har fortsatt noen blinde flekker. Forsk p si fra om seksuell trakassering og en del menns utnyttelse av unge kvinner har til n altfor ofte blitt feid under teppet. Derfor er det uhyre interessant se hva som skjer nr varslerne slr tilbake og ikke lenger finner seg i en kjapp saksbehandling uten konsekvenser.

En frste - og ikke overraskende observasjon - er at maktbruken blir styggere. Saken forskes spilt til corner med merkelappen maktkamp, en mistenkeliggjring av varslerne. Deretter fikk vi denne gangen se en moderne heltinne i maktens korridorer. At hun umiddelbart blir gjenstand for tungt skyts fra den gamle makta, viser at kvinner som setter ned foten fortsatt har sterk motstand.

Da varslernes egne ord i Giske-saken ble lest hyt av Hadia Tajik i det som i lange perioder har vrt Norges mektigste mterom, var det en historisk seier for alle som har opplevd trakassering og overgrep. Nr et varsel har vrt igjennom hviskeleken av saksbehandling og relativisering slike saker tradisjonelt har vrt henvist til, kommer saken ut i andre enden omdefinert og ufarliggjort til det ugjenkjennelige. Det oppleves som et gjentatt overgrep. For de av oss som har egne grunner til bli rasende nr dette skjer, sto tida stille da vi fikk vite at Tajik hadde lest opp varsler og dermed satt ned foten for redefineringen og bagatelliseringen av sakene.

Fjellbekk p Lillehammer hotell
Mitt frste mte med festkulturen i Ap var da en faglig sekretr fra en lokal del av LO-systemet prvde f meg med p hotellrommet p et partiarrangement p Lillehammer hotell. Jeg var antakeligvis 16, ikke mer. Har var nok godt over 40, eldgammel i mine yne. Jeg opererte i tospann med min bestevenninne. Vi var rvkne og gatesmarte og avviste glatt framstt fra denne og andre gamle griser. Til tross for alkoholforbudet som allerede var innfrt i AUF, hadde vi hadde ftt servert drinker og deltok p festen som om vi var likeverdige partifolk. Og ble behandlet deretter, ogs av en og annen voksen kar med sans for lammekjtt, som man sa den gangen om menn som systematisk jaktet p yngre kvinner. Det fungerer s lenge ingen kommer til skade. Problemet er at sannsynligheten for at noen kommer til skade er overhengende.

Det er ikke de sterkeste og tffeste som skal bestemme hvor grensen for seksuell trakassering skal g. Ikke alle gr inn i politikken med samme selvsikkerhet som vi gjorde den gangen. Og hadde jeg virkelig havnet p feil sted til feil tid, hadde ikke denne selvtilliten hjulpet meg mye. En kombinasjon av flaks og mange bra folk i partiet i tillegg til de som ikke s grensene, medvirket til at min tid i ungdomspolitikken og som ung i Arbeiderpartiet ble en positiv opplevelse med lring for livet. Men slik skal det faktisk ikke vre. Du skal ikke trenge flaks for kunne drive med ungdomspolitikk uten risikere bli trakassert eller i verste fall merket for livet.

Nr trakasserings- og overgrepssakene som er blitt kjent fra politikken omtales med sitt faktiske innhold, er ikke uenigheten om alvoret s stor. Alle skjnner at det ikke er greit at en godt voksen mann prver seg p en 16-ring som er blitt skjenket drinker med sprit, som i min historie. Det er ikke greit at en voksen mann fra partiledelsen ligger med en drita full 16-ring, bombarderer en ung servitr med SMS-er, chatter opp ungjenter p vei hjem fra byen eller bruker posisjonen sin til skaffe seg tilgang til fester og festivaler, eller - Gud forby - blir anklaget for voldtekt, slik man opplevde i Venstre. Siv Jensen grt krokodilletrer og ble tatt i lgn i Sviknessaken. Tillitsbruddet frte til et langvarig politisk eksil fra rikspolitikken for en av partiets strste stjerner. Gir man i tillegg en strafferabatt for Sviknes' langvarige opphold i offentlig gapestokk, m jeg innrmme at jeg kan leve med at han er tilbake i rikspolitikken. Han mtte tross alt ta konsekvensen av handlingene sine og m tle stadige pminnelser. I Norge tror vi faktisk p rehabilitering, p gi folk en sjanse til. Det m gjelde ogs for en Frp-er.

Nr menns jakt p kvinner eller skalt aggressiv sjekking ( bli Gisket?) blir et tema, kan mye tyde p at det er en hel del ting som av mange oppfattes som greit likevel. Kommentarfeltene bugner av merknader fra menn som mener at spass m vi tle. Mistenkeliggjringen av varslerne er omfattende og omtalen av den generelt ganske ryddige norske pressen er i retning av at de er kjeltringer som gjerne publiserer fabrikkerte historier. For en ung jente er det lite fristende vre kjent for n eneste ting resten av sitt liv, nemlig ha varslet. Da jeg sto fram som voldsoffer for en del r siden, som ambassadr for Rd Knapp-kampanjen, var den noen som mente av blveisen jeg fikk da kjresten min slo meg s jeg brakk nesa ikke var spesielt stor (!) og at saken umulig kunne vre s alvorlig. Hvem med vett i behold utsetter seg for dette?

eie sin egen historie
la noen frata varslere deres egen historie fr blekket er trt p varselet er slemt p grensen til utilgivelig. Nettopp det bryte stillheten og fortelle hva man har opplevd med sin egen stemme og sine egne ord, er en kritisk del av prosessen for alle som har opplevd et overgrep eller en annen skjellsettende og vanskelig hendelse. Da jeg selv sto fram med min historie om at jeg for mange r siden ble sltt av min davrende kjreste, tok jeg styringen p min egen historie. Det gjorde meg sterkere tryggere p at jeg hadde lagt hele saken bak meg og kommet sterkere ut av den. Det hjalp selvsagt at mannen var anonymisert og ikke kunne identifiseres av andre enn de som kjente oss godt.

Responsen var enorm. Jeg fikk hundrevis av tekstmeldinger, telefoner, mailer og og brev. Veldig mange av de som tok kontakt med meg hadde aldri fortalt sin historie til noen, til det var skammen for stor. Jeg spurte mange av dem om de hadde en fortrolig, en mor, sster eller venninne de kunne stole p, som de kunne fortelle historien til, om de ikke nsket g direkte til hjelpeapparatet. De fleste sa ja. Har du frst sagt hva du har opplevd hyt n gang, blir det lettere neste gang. Ved holde tett, gir du ikke de som str deg nr muligheten til vre der for deg.

Bagatellisering av overgrep, vold og trakassering har en lang tradisjon. Menns overgrep mot kvinner har historisk vrt kvinners eget problem. I gamle dager ble vold mot kvinner i hjemmet omtalt som husbrk. Vi hadde kanskje trodd vi er kommet lengre i dag, men Giske-saken har vist at det er vi ikke. En forutsetning for trakassering er stillhet, bagatellisering og bortforklaring. AP sin hndtering av Giske-saken minner nettopp om dette, skriver Erik Husby Sther i dette innlegget i Dagsavisen.

Nr varslerne i Giske-saken, rett fr julehytiden ble ringt inn, ble forskt fratatt sine egne historier allerede fr de var grundig behandlet, var det en sten til byrden.

Han "husker episodene annerledes" enn varslerne. Det er ikke en bombe, det er tvert imot noe han skal f lov til. Men det var Giskes versjon som ble presentert p NRK, direkte, i beste sendetid. Han fikk lov til kalle situasjonene for "ubehagelig oppfrsel", "manglende forstelse av rolle" og "stor aldersforskjell".  Om noen av sakene har et alvor i seg som kvalifiserer til bruk av begreper som trakassering og maktmisbruk, kan man i alle fall ikke utlede det av denne omtalen. Senere har han "fortsatt sykmeldt" supplert med skrive at flere varsler er falske, uten spesifisere hvilke. Det er forstelig og riktig at en anklaget skal f forklare og forsvare seg. Men det blir ugreit nr det er en person som er anklaget for alvorlig maktmisbruk som fr lov definere - eller rettere sagt redefinere - hendelsene i beste sendetid p Dagsrevyen, mens alle andre gr rundt grten, og meget f av de i partiet som senere skal ta stilling til saken har kjennskap til hva som faktisk har skjedd.

Den mest nedslende lesningen i saken var likevel profilerte Ap-kvinner som umiddelbart rykket ut og ga Giske full tilgivelse og tillit, for anklager og hendelser de umulig selv kunne ha satt seg inn i hva inneholdt. Hvordan kan en bevegelse som skulle heve de svakeste i samfunnet opp av elendighet og fri dem fra overgrep og maktmisbruk fra samfunnets herskende klasser svikte unge kvinner slik? Partipisk og flyer i Ap er en del av svaret, men neppe hele.

Hva skjer med oss nr vi kommer opp i en ubehagelig situasjon vi ikke vet hvordan vi skal hndtere? Hvorfor svikter spass mange mennesker vi tror er bra folk, som som vil vet har hye idealer og samfunnsengasjement, i mtet med dette? Kanskje er de rene kynikere som er i politikken for skaffe seg makt. Jeg tror det er mer sammensatt. De fleste av oss er som Peer Gynt, vi vil helst g utenom. Dette handler ikke bare om arbeiderbevegelsen. Det handler om helt vanlig menneskelig svakhet. Det er - dessverre - helt normalt nske feie ubehageligheter under teppet og vegre seg for ta tak i vanskelige saker. Jeg bruker en god del av min tid i mitt virke som heltids styrearbeidende p vurdere ulike problemer og samarbeidsutfordringer som oppstr fordi vi mennesker ofte skyver problemene foran oss eller gr utenom dem, framfor ta tak i dem. Fellesnevnere er feighet, latskap og konfliktskyhet. Ved se en annen vei blir mange av oss stadig medskyldige i slikt, enten sakene er alvorlige eller sm bagateller. Inntil noen er tffe nr til ta tak. Som varslerne i Ap. Og n Hadia Tajik. Hun str i spiss, men hun er heldigvis ikke alene.

Gro Balas har vret en tydelig stemme i debatten om hvordan Ap - og samfunnet - takler sakene som kommer opp i Norge som flge av metoo-bevegelsen. Det er utrolig verdifullt at en dame med hode og hjerte p rett plass trekker de lange linjene. I gr fortalte Gro p Dagsnytt 18 for eksempel hvordan fagbevegelsen boikottet en bok hvor hun og medforfatterne omtalte seksuell sjikane da den kom ut i 1981.

Jeg er enig med Gro Balas. Arbeiderbevegelsen og andre organisasjoner hvor aktiviteten ikke omfattes av arbeidsmiljlovens vern av ansatte mot trakassering p jobb, trenger en dreiebok, en trinn for trinn-oppskrift p hvordan man skal hndtere en varslingssak. Her m det framg hvilken rekkeflge man gjr ting nr man fr en varslersak og hvordan man hndterer bde den som varsler og den det varsles mot. Begge parter skal hres, men ingen som er anklaget br f redefinere ofres egne historie og bli hovedkilden til informasjon om hva noen faktisk har opplevd, etter en saksbehandling som oppleves som kjapp og konfliktsky. Er det n lrdom trekke av hva som skjedde med varslersakene i Ap etter juledagenes famlende krisehndtering, br det vre dette.

For tidene er endret seg. Denne gangen slr varslerne tilbake. Jonas Gahr Stre fikk ikke d i synden da han "slapp Giske av kroken" med en smekk p lanken og en beklagelse p NRK. Han mtte tvert imot tle flengende kritikk fra kvinnene som hadde varslet. Og da de ble anklaget for ha kommet med falske varsler, stilte varslerne i intervjuer og med kronikker der de kommenterte dette og takket Tajik for velge deres side. Vi str ved et tidsskille. Det br alle som vil vre ledere i politikk og frivillighet svel som i arbeidslivet merke seg frst som sist.

 

 

Hvis man er med p leken m man tle steken

Av Hans Rustad, redaktr i Document.no. 

Mina Bai deltar i den offentlige samtalen, men hun forstr ikke hva det innebrer. Nylig hisset hun seg voldsomt opp fordi en av vre bidragsytere synes hun sa noe fornuftig om venstresidens unnfallenhet overfor islam.

Hun fremsetter en rekke grove pstander p sin blogg i Nettavisen:

Artikkelen er en suppe av diverse sitater fra meg tatt ut av sammenheng fra diverse anledninger som allikevel blir referert til som en artikkel hentet fra Finansavisen (...)

Hele artikkelen er basert p lgn og tyveri.

Hvis sitater er tatt ut av sin sammenheng m Mina Bai dokumentere det. Tyveri? Mener hun at det ikke er anledning til sitere henne? Eller vil hun bli forsttt p en bestemt mte? Dette er ikke en fri samtale.

Skjermdump fra Mina Bais blogg.

I et tidligere innlegg skriver Mina Bai om hvorfor Document. HRS og Resett er blitt s populre. Hvis vi skulle anvendte samme prinsipper som hun selv hevder, skulle vi rykket ut og sagt hun farer med lgn og tyveri.

Hun innrmmer selv at hun ikke har peiling p de hun kritiserer:

Jeg fr ikke med meg alt som skrives p disse sidene, men et par artikler har jeg lest og de imponerer meg ikke. Men jeg synes fordmmelsen av dem er overfladisk s lenge man ikke gr dypere inn i rsakene til at de er blitt s populre.

Et par artikler har hun lest? Og hun fler seg likevel kallet til bruke storslegga? Dette er direkte pinlig.

Deretter forteller Mina Bai en anekdote fra sin tid i Tnsberg, og hun er overbevist om at det er den slags som leser slike nettsider! Fri fantasi. At Bai tr blottlegge seg p denne mten sier noe om at hun mangler selvkritikk.

Som innvandrer er jeg godt kjent med rasisme fra min tidlige tid i Norge. Jeg ble en gang forskt pkjrt i veikanten utenfor Tnsberg da jeg gikk tur sammen med min bror. Etterp viste mannen p passasjersiden meg fingeren. Skepsisen til innvandrere var stor allerede for 25 r siden. En gang p nattklubb ble vi (en iransk gjeng) bedt av en norsk mann om ikke mingle med dem, men holde oss sammen med vre egne. Jeg er ikke i tvil om at slike mennesker er flittige brukere av slike sider.

Dette kalles p tidens sprk for fordommer, om ikke verre ting. Bytt om p rollene og Mina Bai ville steilet. Hun legger for dagen en bevisstlshet som gjr at hun ikke kvalifiserer seg til bli tatt serist.

I sin siste post klager hun over at vi ikke har referert episoden som hun bygger sin fordmmelse av Document.no p:

Min bloggpost faktisk begynner med en innledning som er kuttet ut av Document.no, i denne innledningen skriver jeg om hvordan jeg ble forskt pkjrt da jeg frst kom til Norge da jeg sammen med et par andre asylskere gikk langs veien i Vestlandet. Jeg forklarer hvordan slike folk som sjfren kan vre flittige brukere av slike fremmedfiendtlige nettsider.

Vi fr vre glad Mina Bar ikke er del av noe rettsapparat. Hun tror selv s sterkt p at denne personen som ga henne fingeren kan vre Document-leser at hun klager over at vi ikke gjengir den. Dette begynner bli en ufrivillig stand-up.

Har Mina Bai forsttt noe som helst av hva en levende offentlighet vil si? Hun fler seg s krenket at hun vil slutte delta pga hvit, rasistisk etnosentrisme.

Med tanke p demonstrasjonen som pgr i Iran er dette bare trist. Mina Bai later til vre preget av den samme venstresiden som hun kritiserte for vre for islamofil.

Hun greier ikke orientere seg, men sker tilbake til dem hun kritiserte.

Hva hennes private bilde angr: Nr Bai skriver under en avtale med Facebook er det denne avtalen som gjelder, og den sier at en pen Facebook-siden er offentlig.

10 grunner til at boligprisene skal opp i 2018

High quality 3d render of miniature houses on a blue graph paper. Housing market concept. Miniature houses are lit by the upper left corner of composition. A red arrow in the composition is symbolizing a sharp increase in sales. Vertical composition with copy space. Great use for real estate and morgage related concepts.

Av Gerhard Bollmann Leknes, eiendomsinvestor og utvikler 

Noen husker kanskje en artikkel jeg skrev for vel et par uker siden som het Ni grunner til at boligprisene kommer til fortsette nedover i 2018 S hva er det egentlig som har forandret seg siden sist? Ingen verdens ting. 

Det er n en gang slik i konomien at det er mange ulike skalte styrere som konstant trekker med ulik kraft og i ulik retning til forskjellige tider. Noen styrere er dominerende. Det kan eksempelvis vre titals forhold som trekker i positiv retning, men en dominerende enkeltstyrer kan overstyre samtlige andre og en kan likevel ende opp med et negativt resultat. Eller omvendt. De kan ogs bytte styrke slik at det som er dominerende i dag ikke ndvendigvis behver vre dominerende i morgen. Sist gang s vi p hvilke styrere som trekker i trdene for at prisene skal g ned i 2018. N skal vi se p hvilke styrere som taler for at det vil bli oppgang. Noen ting tyder faktisk ogs p at vi kan le hele veien til to-romsen og be alle vi kjenner p et gjennomfuktig nachspiel i 2018. 

Gerhard Bollmann Leknes
  1. Planlagte eiendoms-prosjekter blir n lagt p is. Selvaag-sjef Baard Schumann advarer om at prosjekter vil bli lagt p is neste r og at det kan gi et kan gi kraftig prishopp allerede over nyret. Blir prosjekter lagt p is blir det frre leiligheter ute i markedet enn frst antatt noe som gjr tilbudssiden svakere som igjen pvirker prisene positivt.
  2. Renten er lav. Renten - prisen for penger vil ogs vre lav i 2018. Samtlige av konomene i en kjent norsk avis' rentepanel spdde nylig fortsatt lav eller uendret rente for neste r. Og nr prisen for penger er lav kjper nordmenn bolig for det de har mulighet til.
  3. Arbeidsledigheten er lav. Nav sa nylig at de ventet fallende arbeidsledighet i 2018 og 2019. Lav arbeidsledighet er positivt for konomien og det er positivt for psykologien. God konomi med de fleste i arbeid pvirker alts boligprisene positivt.
  4. God konomisk vekst. Vi har en god konomisk vekst i sikte. "Det ventes kraftig konomisk vekst i rene som kommer" sier sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets til NTB. Dette punktet er forholdsvis selvforklarende med tanke p hvordan det pvirker boligprisene.
  5. Reallnnsvekst. Vi venter en god vekst i reallnnen. "Det blir en pen reallnnsvekst" sa Trygve Hegnar i en lederartikkel i Kapital nylig. Dess hyere lnn dess mer penger handle bolig for.
  6. Innvandring. Isolert sett s er innvandring positivt for boliprisene. Her forleden ble regjeringen presset av Stortinget til ta i mot dobbelt s mange kvoteflyktninger. Disse behver tak over hodet. Da m Norges strste bolighai, Oslo kommune, ut handle nye sosialboliger slik at de kan huse migrantene. Flere i budrunden presser som kjent opp prisene.
  7. Psykologien. Selv om overoptimismen mange hadde om at boligprisene skulle fortsette til himmels, fikk seg et realt skudd for baugen i r, later de aller fleste av oss ddelige til tenke at det er en veldig god langtidsinvestering likevel. Troen p bolig som investeringsobjekt sitter alts sterkt i folkedypet.
  8. Fem-ganger-inntekten-kravet. Den aller mest effektive delen av boliglnsforskriftene som trdde i kraft 01.01.2017 har vrt s effektfull at at prisene har rast 10prosent bare p de siste seks mnedene. Mye tyder p at denne delen av boliglnsforskriftene er den primre rsaken til boligprisfallet. Alts den dominerende styreren som vi snakket om innledningsvis. Hyst sannsynlig ville prisene fortsatt oppover i 2017 om det ikke hadde vrt for femganger-inntekten-kavet. De frreste av oss er tjent med at prisene raser da en spass stor del av befolkningen har bundet opp mye av pengene sine i boligmarkedet. Fortsetter prisene falle vil det g utover forbruket til mannen i gata som igjen gjr at staten fr inn frre skattekroner. Dette kan i ytterste konsekvens fre til at hele konomien kollapser. Derfor vil det at boligprisene ikke faller for mye vre en prioritert oppgave for en hver regjering. Dette er grunnen til at Regjeringen n har bedt Finanstilsynet om ta en ny vurdering av boliglnsforskriftene allerede innen 1 mars 2018. Mitt beste tips er at et eller annet sted mellom 1. mars og 31.juni, tidspunktet da boliglnsforskriftene oprinnelig varer til, vil hele eller deler av disse bli fjernet. De har rett og slett fungert skummelt godt. Vi som nasjon har ikke rd til beholde dem i sin nvrende form. Nr s den dominerende styreren for nedgang blir fjernet, vil de andre positive styrerne igjen f spillerom og prisene vil begynne ke igjen.
  9. 40 prosent egenkapital i Oslo. De nye boliglnsforskriftene sa at en mtte ha 40 prosent egenkapital for kjpe sekundrbolig i Oslo. Dette har gjort det vanskeligere for foreldre kjpe en leilighet til sine hpefulle nr de forlater redet, samt for investorer spekulere i eiendom. En del tyder alts p at disse reglene kan vre en saga blott innen neste sommer, noe som igjen kan sette fart p prisene i Tigerstaden. Oslomarkedet har en tendens til pvirke prisene ellers i landet og dette kan ogs vre en av mange drivere som taler for oppgang ogs p landsbasis.
  10. Ekspertene mener prisne skal ned. Ingen tar mer feil enn enn skalte eksperter i konomi. Hadde du puttet penger p tippe det stikk motsatte, enn for eksempel sjefskonom Harald Magnus Andreassen- den mest profilerte boligsynseren, hadde du etter hvert blitt en svrt holden mann eller kvinne. Makan til kontinuerlig feilbedmming, holdt jeg p si, at du skal lete lenge etter. Men det skal du faktisk ikke, du behver ikke lete lenger enn nestemann p lista, for eksempel Jan Andreassen. Den ene bommerten avlses av den andre. Og listen med likesinnede er dessvere lang. Og moralen i historien er - ikke stol p denne gjengen. Sier de at prisene skal ned, kan du banne p at prisene skal opp.

Tre gode rd til frstegangskjper

Som frstegangskjper er det mye som kan g galt ved kjp av bolig. Av Oliver Brukss, eiendomsmeglerfullmektig DNB Eiendomsmegling Rodelkka Hvor ofte har du ikke sett en leilighet og tenkt denne m jeg ha for den er s utrolig lekker!

 

Nok en gang, det hele koker ned til boliglnsforskriftene. Blir denne dominante styreren fjernet, noe det er gode utsikter for, s vil de andre mindre styrerne samlet sett fre til at prisene skyter i vret igjen. Boliglnsforskriftene fungerer for bra og de truer resten av konomien slik de er formulert i dag, s bruker vr kjre finansminister hodet s vil disse paragrafene fordufte. S for deg som sitter med bolig i dag er det nok for tidlig bringe bde sters, kanapeer og sjampis til bords mens Abba p sedvanlig vis synger det nye ret inn. Men til Sankthans er det godt mulig du kan dtte nedp bde hummer og sters mens du tester dansefoten opp bordet, med slipset til hodepynt, til flere av Abbas andre hits, som for eksempel; The Winner Takes it All. Eller enda bedre; Money, Money, Money. Enn s lenge fr vi skle i billig Seidel og se p rsrevyen.

Er det slik at problemet ikke eksisterer fr Oslo-folk fr problemer?

Oslo 20160726.Eksterirbilde av Radiumhospitalet i Oslo.Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
Eksterirbilde av Radiumhospitalet i Oslo. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Av Irene Ojala, leder av Postkortaksjonen for Akuttsykehus/ Akutt-tjenester med Fdeavdeling til Alta

Det presser seg p et sprsml som ikke gir meg ro:

Hvorfor er det slik at ventetid for storbypasienter p tre til sju timer kvalifiserer til politisk gransking, mens Finnmarkinger som venter sju til 14 timer p transport hjem fra sykehuset i Hammerfest, Kirkenes eller i Troms er innenfor normal ventetid?

Lange og tidkrevende sykehusreiser i Nord ser ut til vre en lovmessig vedvarende unntakstilstand som det har vrt lite fokusuret p i riksmedia. Lrdag 16. desember hadde imidlertid Lrdagsrevyen, NRK, et lengre innslag om pasienter i Oslo som m vente opp mot sju timer p transport fra sykehuset til hjemmet. Senterpartiets Kjersti Toppe mente at ventingen er kritikkverdig og at det br gjennomfres en gransking av drosjeselskapene som har ftt transportanbudet. La oss hpe at Senterpartiet fr vrige politiske partier med p et krav om at gransking av ventetiden for pasienter i Oslo gjennomfres. Slik jeg ser det vil en gransking av forholdene i Oslo vre den utlsende faktor for en likestilt gransking av transporttjenester for syke mennesker p Helgeland, Kautokeino og vrige Norge. Lang reisetid gjelder ikke bare taxi, men fly, buss og samkjrings praksisen. Lang reisetid kan belyses med to eksempler fra nord.

Vr datter kunne mistet livet - Ballo harselerte med hendelsen

Nr ble det greit for deg, Ballo, harselere med hendelsen der vi fryktet at vr lille jente ville d? Av Kathrine Jakobsen og Jrn Tore Larsen Der sto du alts, og hnlig la fram den ene blffen etter den andre om saken vr, til applaus og latter fra salen.

En 70 r gammel hjertesyk mann fra Kautokeino i Finnmark m til sitt lokalsykehus for ta noen blodprver. Fra Kautokeino til lokalsykehus i Hammerfest er det 280 kilometer. For rekke fram til timen kl. 12.40 m mannen ta buss fra Kautokeino kl. 0400 til Alta. Fra Alta gr hurtigbten kl. 0700 med ankomst Hammerfest kl. 0840. Den eldre mannen har reist i fire timer og 40 minutter. Det er fire timer til avtalt time derfor vandrer den eldre hjertesyke mannen to kilometer fra havna til sykehuset. Nr den eldre mannen er ferdig m han vente tre timer i Hammerfest fram til kl. 1640 da gr hurtigbten til Alta, med ankomst kl. 1820. Hurtigbten korresponderer med bussen til Kautokeino. Nye 140 kilometer i buss venter, og kl. 2039 er mannen hjemme i Kautokeino. Den eldre hjertesyke mannen mtte brukte 16 timer og 39 minutter for ta blodprver. Men alt skal betales, pflgende uke tilbringer mannen p sofaen - han er utkjrt.

Irene Ojala

En kreftsyk elder dame fra Alta m til Troms for behandling ved universitetssykehuset UNN. Den eldre damen har time kl. 1100. Hun m reise fra Alta med rimeligste fly- som gr fra Alta kl. 0735. Fra Flyplassen til UNN reiser hun med buss, for hun fr ikke dekket utgifter til Taxi. Kl. 1315 er kvinnen ferdig behandlet. Hun er sliten etter kreftbehandlingen og nsker reise hjem til Alta s raskt som mulig. Men hun m vente. Det gr fly fra Troms til Alta kl. 1500 og kl. 1700. Disse rutene opereres av Widere flyveselskap og er s dyre at pasientreiser ikke dekker disse tidlig avgangene. Av den grunn m den kreftsyke damen ventet p flyplassen i Troms fram til kl. 2210 med ankomst i Alta kl. 2245. Hvis vret er godt er reisetid inklusiv behandling cirka 16 timer. Er vret drlig kan den nrme seg tjue timer, eller overnatting i Troms. Ogs den kreftsyke kvinnen m betale. De neste dagene er det kvalmen som styrer hverdagen, i tillegg til en kropp som kjennes som forgiftet.

Alta og Kautokeino er ikke i en srstilling. Lang uverdig ventetid er et symptom p at noe er galt med helsereiser i Norge. Det er beklagelig at Oslo pasienter n er i ferd med bli likestilt i reisetid med pasienter i andre deler av Norge. Det burde vrt sik at likestillingen frte til kortere reisetid for alle ? ikke lengre reisetid. P den annen side er det kanskje det som m til for at rikspolitikere tar tak i denne uverdige praksisen overfor syke mennesker. Jeg undrer p om det ikke ogs er slik at nr det regner p presten drypper det p klokkeren, og da blir det vel gransking av reisetid for pasienter i resten av Norge ogs, eller hva?

Til administrere helsen vr velger du og jeg politikere som vi forventer skal tilegne seg innsikt i helse systemenes utfordringer. Vi har gitt politikere makt til endre systemene slik at menneskene fr den hjelpen lovene og moralen setter fringer for. Problemet er at vi som pasienter er blitt en vare med konomisk verdi som foretakene forhandler om. Politikere som skal sikre pasienter verdighet i utfordrende faser av livet aksepterer foretakenes konomiske spill ? ja, politikere har til og med tilrettelagt for denne uverdigheten.

Ren distriktspolitikk, hvor liv og helse er underordnet

"La elva leve" er et begrep som lever i vre minner. Sykehussaken er langt mer alvorlig enn Alta-saken. La det vre en tankevekker. Av Frank Olaussen, styreleder i Folkeaksjon for Akuttsykehus til Alta Her er vrt budskap til de 169 stortingsrepresentantene som forhpentligvis grundig skal vurdere om de skal stemme ja eller nei den 7.

Pasient- og brukerrettighetsloven forml er sikre befolkningen lik tilgang p tjenester av god kvalitet med like rettigheter til helse- og omsorgtjenester. Det er ingen unntak i loven. Loven om like rettigheter forutsetter at helsepolitikere har en plikt til gi pasienter lik tilgang p helse- og omsorgstjenester av GOD KVALITET - uansett hvor pasientene bor i landet. Pasient- og brukerrettighetsloven fremmer ogs tillitsforholdet mellom pasient og bruker av helse- og omsorgstjenesten. Loven skal sikre sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd. Jeg undrer p hvordan politikere og helseforetak kan opprettholde og gi tillit, sosial trygghet, vise respekt for pasientens liv, integritet og menneskeverd nr syke mennesker ikke ivaretas p en respektfull mte. Nr foretakene bryter loven - kan pasienten da anmelde foretakene for lovbrudd? Eller er hele Pasient- og brukerrettighetsloven er skinnlov hvor lovbryteren aldri kan stilles til ansvar?

Det er fint at rikspolitikere som Kjersti Toppe (SP) lfter uakseptabel ventetid for hjemreisetid fram i lyset slik at ingen i Oslo eller Bergen m vente flere timer p taxi. Og med det gr jeg ut fra at rasker hjem fra sykehus vil gjelde alle pasienter uansett hvor pasienten bor i Norge, ikke bare pasienter som bor i de store byene.

Det var meg som fikk kjempeboten

Av Ove Mellingen, ansvarlig redaktr i Telemarksavisa

N str jeg fram. Det var meg som fikk kjempeboten.

Det vil si, jeg fikk en kjempebot. Slik fltes den i alle fall. Den var riktignok ikke p 900.000 kroner,  eller 250.000 kroner, som vi har lest om, her lokalt.

Men den svei skikkelig, i konomisk krevende frjulsdager uansett.

Saken var den at jeg forrige helg hadde en ganske omfattende kjretur der jeg kjrte fra Skien, via Hamar, over Filefjell, til Bergen og s til Skien igjen. Kombinasjonen av foredrag i Hedmark og familiesamling i Bergen gjorde ruten spass omfattende.

Det var et helsikes vr forrige fredag. Haukeli var stengt i perioder, Hardangervidden var stengt det meste av tiden og turen som alts gikk Telemark-Vestfold-Buskerud-Akershus-Oslo-Akershus-Hedmark-Oppland-Sogn og Fjordane-Hordaland-Telemark var lang og dry. Men gikk s fint. Det var friskt over Filefjell, skikkelig friskt, men ikke verre enn at det gikk greit. Lenge.

Eller hele tiden. Det var i alle fall det jeg trodde helt til i gr.

Ove Mellingen, ansvarlig redaktr i Telemarksavisa

Jeg startet tidlig p morgenen og kom meg over fjellet fr kolonner og annet mtte settes i gang. Og da jeg kom ned til de lavereliggende strkene av Sogn og Fjordane var jeg lettet. For eksempel er det deilig komme inn i den 24.509 meter lange, alts 24.5 kilometer lange, Lrdalstunnelen mellom Lrdal og Aurland. I 17 r n, siden pningen i 2000, har den var en pryd for ingenirkunst og samferdsel i Norge og den lengste bilveitunnelen i verden. Om ikke kinesere har funnet p noe kokkelimonke da. 

Innlegget ble frst publisert i Telemarksavisa. 

Nr man kjrer p sn, is, slaps, over- og underkjlt regn og jeg vet ikke hva, er det en velsignelse komme inn der. Det er nesten som man minnes den gamle vekkelsesangen:

 Hr hvor det stormer der ute, her er det fredfullt og tyst.

Vel, tunnelen er bra opplyst, det var trr kjrebane, forbausende lite trafikk og det gikk unna, kilometer for kilometer. Dessverre gikk det litt mange kilometer unna, i forhold til tiden de gikk unna p. Faktisk 96 kilometer, snn om man beregner det p 60 minutter, akkurat p det omrdet.

Det har jeg beviser p.

Gjennomsnittsmlte beviser. 

Norges rikeste kvinne Katharina G. Andresen tatt i fyllekjring - fikk "kun" 250.000 kroner i bot

Katharina G. Andresen (22) tatt i fyllekjring.

 

96 kilometer i timen er rett og slett helt feil tall der fartsgrensen er 80 kilometer i timen. Og det har det kongelig norske Justisdepartement, delegert til Politidirektoratet, delegert til UP, delegert til et kamera eller to, srget for gjr meg hflig oppmerksom p. Men de nyer seg ikke med folkeopplyse en enkel mann fra Bergen og Telemark om den lille nyansen mellom hva jeg synes er en passende gjennomsnittsfart i Lrdalstunellen og hva de mener.

De er til og med s overmte sjenerse at de i tillegg lar meg f lov til bidra litt til vr alles felles statskasse. Derfor m jeg ut med 4600 kroner for ha kjrt for fort.

Og selv om det svir som fanden selv, m jeg rlig innrmme:

Det var til pass for meg nr jeg ikke klarer passe fartsgrensen.

De to prikkene ogs, som ikke var over to i'er, men som i det minste er mine to frste.

Og om jeg fordeler pengene p omtrent 500 bilturer over fjellene som skiller stlandet fra Vestlandet, er det ikke snakk om mer enn kroner 9.20 per tur.

Og det m sies vre rimelig.

Tre gode rd til frstegangskjper

Stylish white kitchen in small apartment, scandinavian style

 

Som frstegangskjper er det mye som kan g galt ved kjp av bolig.

 

Av Oliver Brukss, eiendomsmeglerfullmektig DNB Eiendomsmegling Rodelkka

Hvor ofte har du ikke sett en leilighet og tenkt denne m jeg ha for den er s utrolig lekker! Tenkt deg godt om fordi du kan fort ende opp med kjpe katta i sekken, alts en bolig med masse feil som du burde ha oppdaget p visning. Hvor godt leser du taksten og egenerklringen bakerst i prospektet? Det er her de fleste trkker feil. I dette innlegget skal du f tre tips til hva du m tenke p nr du kjper bolig.

Takst og egenerklring

Fr du gr p visning anbefaler jeg alle om sette seg grundig inn i taksten til objektet du vurderer kjpe. Der str alt som er viktig for eiendommen samt ting som trenger utbedring. De fleste boliger som selges i Oslo i dag har blitt inspisert av en takstmann. Takstmannens rolle er g grundig igjennom hele leiligheten og opplyser om eventuelle feil som er nevneverdige. Leilighetene som jeg selger i dag benytter takstmannen seg av en tilstandsrapport. Dette er en grundig vurdering av leiligheten samt at leiligheten fr en vurdering etter hvor god stand leiligheten er i. Dersom du leser denne er du godt kjent med leiligheten fr du kommer p visning og kan stille megler konkrete sprsml angende leiligheten med hensyn ut fra tilstandsrapporten.

Hva slags boligkjper er du?

kjpe egen bolig er ofte den strste investeringen vi gjr i lpet av livet. Men hva er det som er avgjrende for at vi kaster oss ut i en budrunde. Er det hodet, hjertet eller kalkulatoren som styrer? Eller en kombinasjon?

Et annet viktig dokument lese er egenerklringsskjema. Her er det selger som opplyser om eventuelle feil som har vrt, arbeid som har vrt utfrt osv. Dersom badet, elektrisk arbeid, eller annet som har betydning for kjpet skal dette komme frem av egenerklringsskjema. Egenerklringsskjema gjelder kun for selgers eiertid av boligen s dersom det har vrt utfrt arbeid fr han kjpte boligen kommer ikke det frem i dette skjemaet. Det viktigste for mange er f en oversikt over eventuelle feil og mangler og danne seg et estimat p hva man m kunne pregne av oppussing og utbedringer.

Dersom du setter deg godt inn i disse to dokumentene har du gjort mye av grovarbeidet og resten er opp til hva du syns om leiligheten. Faller den i smak eller ikke? Da m du g p visning og oppleve leiligheten, men n kjenner du hvert fall leiligheten godt og behver ikke vre redd for finne feil du ikke viste om. Snakk alltid med megler og hr med han om det er noe han nsker fremheve av betydning for boligen.

Oliver Brukss

Utgifter

Det kjpe bolig er ikke noe vi gjr ofte og for mange er dette det dyreste vi kjper i hele vrt liv. 30 r med renter og avdrag er en ting men forsikring, fellesutgifter, fellesgjeld, levekostnader osv. har stor betydning ogs. Dette er det ikke alle som tenker p, men heldigvis har banken allerede tatt hyde for dette.

De fleste unge p boligjakt tenker frst og fremt p prisantydning og beliggenhet fr de bestemmer seg for by p en leilighet. Det er fort gjort tenke at man har hele lnesummen disponibel til budrunden alene. Dette er ikke ndvendigvis tilfelle. Banken gir deg et finansieringsbevis p hva du kan kjpe for i totalsum. Totalsum blir et viktig punkt. For det kjpe en leilighet som er selveier betyr ogs at du m betale 2,5 prosent i omkostninger dette tenker ikke alle p. Kjper du en selveierleilighet til 3,5 millioner vil dette bety 87.500 kroner ekstra i dokumentavgift, som du ikke hadde regnet med. I samme tilfelle gjelder det nr leiligheten har fellesgjeld. Dette er ogs gjeld som m betjenes av deg igjennom fellesutgiftene og klarer du ikke det kan du fort g p en skikkelig smell.

Kjp bolig etter mageflelsen ikke fornuft

En viktig ting som mange glemmer er rett og slett hva sier mageflelsen din? Er dette din drmmebolig s hvorfor ikke. Du skal tross alt betale renter og avdrag i mange r fremover s hvorfor ikke g for den boligen som du fler deg mest vell med. Ja vel s ligger den ikke der du helst skulle vrt, eller den har ikke balkong, men den har alt annet du nsker. Kjp den boligen du liker best p grunn av hva slags inntrykk du satt igjen med ikke hva fornuften sier. Hvis dette er noe du vil ha s er det litt bedre betale renter og avdrag hver mned med en leilighet du virkelig liker kontra en som er best ut fra fornuften. Alts ikke misforst meg her , du m ikke kjp en drlig leilighet, men kjp en som virkelig gir deg rett flelse.

Lykke til i boligmarkedet! 

 

Skal vi bare droppe julefeiringen?

Alle elever, ogs de som ikke skal delta p skolegudstjeneste i desember, har krav p hyggelige aktiviteter og en fin frjulstid FOTO: Berit Keilen / NTB scanpix

Et sikkert jule- og adventstegn er tvilen som sniker seg inn p lrervrelser, barnehager og SFO: Hvordan skal vi hndtere denne religise hytiden? 

Av Kristin rmen Johnsen, stortingsrepresentant for Hyre

Ja, for julen er en religis hytid selv om kommersialiseringen har tatt litt overhnd. Man kan ikke unng bli eksponert for julepynt, julegater, julemat, julebord, julesanger, julegaver, julekalendere, juletrr og julenisser. Vi ligger ogs visstnok helt i Europa-toppen nr det gjelder strmming av julesanger. Men om elever og barnehagebarn skal f g rundt juletreet, delta p gudstjeneste og synge julesanger med innslag av religist innhold - det m foreldrene ta stilling til via avkryssingsskjemaer.

KrF vil ha obligatorisk tilbud om skolegudstjeneste

Kristelig Folkeparti foreslr gjre det obligatorisk for norske skoler tilby skolegudstjeneste til elevene fr jul.

OSLO 20161218.Julemarked, juleverksted og underholdning i Spikersuppa, Karl Johans gate, siste sndag fr julaften.Foto: Berit Roald / NTB scanpix
M vi slutte bruke betegnelsen jul? Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Kan man ha juleverksted, eller m vi kalle det vinterverksted?

Kan man i det hele tatt si god jul, eller tar man USA-varianten og nsker A Happy Holiday? Er vi inne i en politisk korrekthetsspiral, hvor tanken er at man for en hver pris ikke kan risikere krenke eller stte noen? Skal det i det hele tatt vre mulig delta i den offentlige skolens julefeiring dersom du ikke bekjenner seg til den kristne tro? Selv kjenner jeg for vrig flere muslimer som ikke synes det er problematisk g i kirken eller rundt juletreet. Er det s egentlig av hensyn til humanetikere vi m ha s mange regler?

Uansett, det blir litt parodisk nr skolen m gardere seg i alle retninger for ikke stte noen. Br vi heller droppe hele julefeiringen i barnehagen og p skoler, siden dette er s vanskelig?

Kristin rmen Johnsen

Krav p hygge

Utdanningsdirektoratet har gitt retningslinjer for denne vanskelige tiden: Alle elever, ogs de som ikke skal delta p skolegudstjeneste i desember, har krav p hyggelige aktiviteter og en fin frjulstid.  Elever som ber om fritak fra delta p gudstjeneste i skoletiden har krav p ikke-diskriminerende fritaksordninger gjennom likeverdige alternative tilbud.

- Datteren min blir ikke mindre muslim av lre om andre religioner

Shopping med annonselenker Muslimske Laial Ayoub (30) mener det er helt naturlig at datteren Janet (6) besker kirken i jula. Torsdag morgen la Laial Ayoub ut en statusoppdatering p Facebook i ren frustrasjon etter ha levert datteren p skolen.

Det kan synes vre noe selvmotsigende at man snakker om fin frjulstid, nr hensikten er ikke feire jul. Jeg er ogs litt usikker p hva et likeverdig alternativt tilbud er. Men Utdanningsdirektoratet tenker vel som mange av oss, at man kan feire jul selv om det religise budskap ikke er i sentrum.  Man kan glede andre, vre sammen med venner og familie, og man kan gi til noen som ikke har s mye.

Julegrantenning i Oslo rdhus. Foto: Siri H. Hollekim Haaland / Rdhusets forvaltningstjeneste (

Vi har en kristen kulturarv, og over tid har vi laget tradisjoner og ritualer for feire hytidene vre p. I et flerkulturelt samfunn som Norge er m vi ha takhyde for markeringer av flere ulike hytider. Vi m trre ta vare p tradisjonene vre ? og ha respekt for andres. Dette burde det vel egentlig ikke vre s vanskelig f til.

God jul!

 

Vr datter kunne mistet livet - Ballo harselerte med hendelsen

Nr ble det greit for deg, Ballo, harselere med hendelsen der vi fryktet at vr lille jente ville d?

Av Kathrine Jakobsen og Jrn Tore Larsen

Der sto du alts, og hnlig la fram den ene blffen etter den andre om saken vr, til applaus og latter fra salen. 

Det m ha falt kommunelegen, SV-eren, Ap-eren, legeforeningsvaramedlemmet, skribenten, samfunnsdebattanten og pappaen Olav Gunnar Ballo tungt for brystet at vi valgte fortelle omverdenen om vrt livs mest dramatiske og opprivende hendelse, da vi som foreldre s livet sakte men sikkert ebbe ut av vr lille jente, i februar i r. S ille m det ha vrt for Ballo at han stadig har trukket fram denne historien, og gjenfortalt den med sedvanlig omtrentlighet.

Sist n nylig, p et helsemte som visstnok skulle resultere i brubygging og forsoning. 

Det var litt av ei bru han bygde, litt av en forsoning han sto for, han Ballo.

Strengt tatt var det ikke annet enn drittslenging mot Alta, mot politikerne her, postkortaksjonistene og ikke minst mot altavringene som ikke vet sitt eget beste, som ikke forstr hvor skikkelig bra de har det.

Vi er to av altavringene som ikke vet vrt eget beste. To foreldre som hadde det skikkelig bra i februar i r, da vr vesle jente fikk tungt for puste. S vanskelig hadde hun for puste at hun ble frst slapp, s trtt, til slutt helt livls. At hun pustet var nesten umulig se. Hun ble grbleik i ansiktet, fargels i leppene. Det gjr noe med deg nr du str der, med ditt eget barn dende i hendene. Vi unner ingen oppleve dette.

 Lege og tidligere politiker i (SV) Olav Gunnar Ballo. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

Men det som tydeligvis var verst for Olav Gunnar Ballo var det at vi valgte fortelle om denne hendelsen, og at vi endatil var s frekke pst at et sykehus plassert i Alta ville gjort det raskere f hjelp. For det er jo bare tull, iflge Ballo.

Man bruker dette eksempelet som et eksempel p at vi ikke har sykehus i Alta, derfor ble dette barnet s drlig. Det hadde jo ingenting med sykehus gjre i det hele tatt sa Ballo til menigheten sin i Hammerfest. 

Ren distriktspolitikk, hvor liv og helse er underordnet

"La elva leve" er et begrep som lever i vre minner. Sykehussaken er langt mer alvorlig enn Alta-saken. La det vre en tankevekker. Av Frank Olaussen, styreleder i Folkeaksjon for Akuttsykehus til Alta Her er vrt budskap til de 169 stortingsrepresentantene som forhpentligvis grundig skal vurdere om de skal stemme ja eller nei den 7.

Det har han helt rett i, det at vr vesle Mina ble drlig har ingenting med sykehus gjre. Hun ble drlig fordi hun hadde ftt RS-virus, noe som i ytterste konsekvens kunne ha frt til at hun dde der og da. Hadde det ikke vrt for at vi hadde Betapred tilgjengelig, og at legeskyssbten kom fra Loppa med lege og forstverapparat om bord, s hadde vi muligens fortalt en annen historie i dag. En historie der det ikke gikk bra til slutt.

Men det at hun ikke fikk hjelp fr etter 3,5 timer har derimot mye med sykehusmangelen i Alta gjre. For med sykehus her ville aldri den kjre legeskyssbten til Ballo mtte blitt kalt ut. Vi hadde alltids kommet oss over fjorden til Nyvoll, der vi kunne mtt en ventende ambulanse som ville fraktet oss inn til Alta. 3,5 timer inn til Alta sykehus? Langt derifra.

Det synes det som at Ballo har vanskelig for forst. For han messer hele tiden om at vi ville brukt like lang tid p komme oss til sykehus om det hadde vrt sykehus i Alta.

Vi spr oss om det er en bevisst lgn, eller om Ballo fortsatt ikke har forsttt akkurat dette. Hvis det siste er tilfelle, kan noen andre forske forklare dette til han, vi orker ikke drive med voksenopplring for en som burde ha forskt sette seg inn i saken fr han gikk hyt og bredt ut, med sine flelsesladde utbrudd mot altavringene.

Hadde du flyttet det sykehuset til Alta s ville ikke det barnet ftt noe bedre tilbud, sa Ballo.

Kanskje ikke bedre, men hun hadde ftt hjelp mye raskere.

Ballo sa ogs at vakthavende turnuslege i Alta som ikke er klar over at Korsfjorden ligger i Alta s han sier dette er ikke hans distrikt og han reiser heller ikke ut. Vi mtte alts ta vakthavende lege, la vedkommende reise med btambulanse, han var borte i 6 timer, da hadde vi ikke lege i Loppa

Mina var bare 3,5 mneder da hun fikk store pusteproblemer. Foto: Privat

Poenget her var at 113-sentralen og legen mente ambulansebten var nrmeste til hjelpe med f oss til sykehus, all den tid bde Sennalandet og flyplassene i Hammerfest og Troms var stengt, og vret for drlig til at Sea King kunne n fram. Ambulansebten kunne sikkert gtt innom Alta og plukket med seg lege, men det hadde gtt enda mer tid da. Og tid var noe det virket som at vi hadde rimelig lite av. Det skjnte 113-sentralen og legen i Alta, det har tydeligvis ikke Ballo forsttt.

I stedet for vise omtanke og hensyn valgte Ballo g opp p scenen i Hammerfest for hamre ls mot alt og alle i Alta.

Naturlig nok hstet han bde applaus og latter for sine angrep mot Alta og altavringene. Det m ha vrt som musikk i rene p de fleste frammtte. For oss var det bare forferdelig trist hre dette. Vi ble bde forbanna og opprrte av hre dette. Ikke minst at han i realiteten stemplet ogs oss som idioter, som ikke vet sitt eget beste.

Vi har egentlig bare en ting vi har lyst til kommunisere rett ut til Ballo. 

Nr ble det greit for deg, Ballo, harselere med hendelsen der vi fryktet at vr lille jente ville d? For det var det du gjorde. Du sto alts der, og hnlig la fram den ene blffen etter den andre om hva som hendte i Korsfjorden den kvelden da vi s livet ebbe ut av Mina. Hva tenker du som pappa dersom noen ville gtt til angrep p dine kjre? For det var det du gjorde. Til latter og applaus fra de frammtte brubyggerne i Hammerfest.

******************

Dette svarer Olav Gunnar Ballo, kommunelege i Loppa kommune, om hendelsen:

Jeg har ikke harselert om hendelsen, men har ppekt de faktiske forhold. Denne hendelsen var et eksempel p at primrhelsetjenesten ikke fulgte opp sitt ansvar. Det er ikke et sykehus' ansvar rykke ut, det er helt misvisende. Om sykehuset hadde ligget i Hammerfest eller Alta har ikke noe si for denne saken. I dette tilfellet skulle vakthavende lege i Alta reist ut med btambulansen. I stedet var det legen i Loppa som ble med ut, noe som resulterte i at Loppa sto uten lege i timesvis. 

Vi har i denne debatten ndd et niv hvor man ikke nr inn med saklige argumenter. Uansett var sprsmlet er, er svaret at vi m ha sykehus i Alta. Jeg er fdt og oppvokst i Alta og jeg er flau p Altas befolknings vegne. Alta har et meget godt spesialisttilbud og gode transportveien. De m heve blikket og se p resten av fylket ogs. 

Transporten fra den aktuelle plassen hvor dette skjedde, Korsfjord, er i ren reisetid kanskje 5-10 minutter kortere til Hammerfest enn til Alta. Og alle parter er enige om at behandlingen som ble gitt var god. Vi er opptatte av at folk skal f best mulig hjelp. Og s m hver kommune feie for egen dr og ta det ansvaret som flger med. 

 

Nr realisme gr over til kynisme

Skjermdumper fra Resett, HRS og Document.

Av Paul Omar Lervg, samfunnsdebattant

I det siste har jeg observert forholdet mellom og diskusjonen rundt de alternative og tradisjonelle mediene i Norge. Jeg har observert en ganske absurd kamp om hvem som egentlig skildrer virkeligheten p en realistisk mte, hvem som eier sannheten.  

Kampen kjempes ikke i en gjensidig krig mellom alternative og tradisjonelle medier. Det er de alternative mediene HRS, Resett og Document med flere som forsker fremstille virkeligheten p denne mten. Alternative medier fremstiller det slik som at de sitter med den fulle sannheten, og at tradisjonelle medier har berringsangst. Nettopp fordi tradisjonelle medier ikke ser hva alternative medier mener at de ser, og til hvilken grad de ser problemene rundt innvandring. Alternative medier sier med andre ord at hvis man ikke deler deres dystopiske verdensbilde med apokalyptisk utfall, s er man naiv, regressiv og benektende. Dette kan minne veldig om hvordan man opererer i sekter. Sektledere sier ofte at menneskene i verden lyver, og at bare de har den eneste rette sannheten. Sekter opererer p denne mten for bygge ned tilliten til samfunnet, og skape et slags avhengighetsforhold til sekten, slik at medlemmene ikke har noe annet sted g. Er dette virkelig realisme? Hres ikke det mer ut som kynisme?

Paul Omar Lervg

Realisme innebrer en streben etter skildre virkeligheten s objektivt det lar seg gjre, ved bruke empiri og rasjonalitet som rettesnor. Det betyr se hele virkeligheten i sin fulle helhet. Ikke kun det som passer med vrt eget verdensbilde og forestillinger vi har om vr virkelighet. Hvordan kan Rights, Resett og Document vre realistiske nr de kun klarer se det negative? se verden p en realistisk mte innebrer ogs kunne se det positive. Verden er ikke kun svart og hvitt, og hvis man er en realist klarer man se bde det negative og det positive med innvandring. Ikke minst klarer man se mer enn kun dystopiske utfall framfor seg. Man klarer ogs se potensiale, og man har rom til drmme p vegne av framtiden. Ikke bare p vegne av etablerte nordmenn, men ogs nye nordmenn. Ser man kun det negative, er man fargeblind og kan ikke se nyansene. Ser man kun det positive, er man snblind og ute av stand til se utfordringene.   

Mange av de som skriver for disse alternative mediene har hatt negative opplevelser med muslimer som har preget dem. I likhet med meg selv har de opplevd f drlig behandling fra enkeltindivider fra gruppene de omtaler. Jeg var selv ganske sint p andre kristne etter min oppvekst i Smiths Venner, men s mtte jeg flere kristne og tilpasset min virkelighetsopplevelse etter nye observasjoner. Dette lrte meg ikke legge enkeltindividers oppfrsel til grunn for fordmme hele grupper med mennesker. At man ikke skal bruke spesifikke situasjoner til male en generell sannhet om virkeligheten.

Jeg skriver dette innlegget mens sitter jeg p Furusetsenteret i hjertet av Groruddalen, som ikke er s langt unna hvor jeg selv bor. Dette er p sett og vis mitt nabolag. Noe som er ironisk med tanke p at en av de som skriver for HRS mente at jeg mtte vre en hipster som bor p Grnerlkka. Nr man lever s tett p muslimer som jeg gjr, klarer jeg ikke unng se utfordringene skrike meg rett i ansiktet i form av barnehijab. P den annen side ser jeg ogs helt vanlige mennesker som prver leve livene sine, og som prver gjre det beste ut av hverdagen. Mennesker med drmmer om en bedre framtid. Man ser barn som leker, ungdommer som sitter p caf og voksne mennesker som lever sitt daglige liv.

Hvor er alle heltene?

Av Paul Omar Lervg, ekskristen ateist med bakgrunn fra Smiths Venner. Aktiv i det sekulre og skeive miljet En blge av hylytte og viktige feministiske stemmer er i ferd med stilne, og det er delvis vr skyld. Fordi vi ikke er bevisste p hva som skjer nr vi ikke ser dem.


Vi m trre drmme om en bedre framtid med de som har kommet hit. For anvende en utvidet sportsmetafor, s vil jeg gjerne anvende fotball. Sier du at du vil kun sparke ballen en meter, vil den ogs bare n en meter. Hvis du sier at du skal sparke ballen til den andre enden av fotballbanen, s kommer du i hvert fall halvveis, og man kan alltids lpe etter ballen og sparke en gang til. Slik m vi ogs se p innvandringen. Vi m vge ha ambisjoner i integreringsarbeidet og forst at det vil vre en prosess, og ikke ett enkelt yeblikk som vil fikse alt.

Islamkritiske nettsteder p delingstoppen

De islamkritiske nettstedene Document og Human Rights Service gjr det godt p listen over medier som har flest delte saker i sosiale medier.N gr Hege Storhaug direkte p Facebook p Nettavisen.


Det virker nesten som at Resett, HRS og Document heller vil at vi skal gi opp, og ty til total assimilasjon eller massedeportasjon. De arbeider med absolutte ekstremer og ser p den muslimske befolkningen som uforanderlige. Det er nesten som at Resett, HRS og Document mener at alle muslimer er islamister, og at det er like statisk som en av fysikkens lover, men saken er at vi snakker om mennesker, og mennesker er dynamiske. Jeg sier heller at vi skal sparke ballen videre, og strebe etter en mer positiv mlsetning. Det er forskjellen mellom vre med og uten ambisjoner, og det er at vi nr lengre med ambisjoner. Verden har sett mye lidelse tidligere, takket vre et ensidig negativt menneskesyn. La oss ikke g i den fella igjen. La oss ikke ledes inn i apati og kalde hjerter. La oss holde hodet kaldt og hjertet varmt. Det er kun da vi kan se realistisk p verden.   

Ingen mkk uten elefant i rommet

Av: Karine Haaland

I VG fr "Fdt fri"-jentene Amal Aden, Iram Haq og Shabana Rehman vel fortjent heder av VG's Hanne Skartveit fordi de tar opp kampen mot volds og kontrollkulturen.


Det er helt p sin plass! Disse jentene er helter!

Men s gjr Skartveit noe merkelig. Hun skryter av dem fordi de har klart adressere resvolden og kontrollen - uten knytte denne til  utfordringene med ikke-vestlig innvandring, ja, uten nevne innvandring en gang, og uten knytte dette til selveste elefanten i rommet, islam.

Jentene fr skryt for at de - slik Skartveit oppfatter dem - ser denne volds og kontrollkulturen som det Skartveit og mange i Norge idag nsker at den skal vre  - et familieproblem. Oppsttt og vokst frem i et kulturellt og religist vakuum.

Ingen kultur, ingen religist betingede grunnverdier har formet denne kontroll-gjennom-vold-kulturen. Den har oppsttt helt av seg selv.

Dette vet Skartveit.

Hun hedrer jentene for at de stiller opp - slik som vi alle gjr!


Det vil jeg understreke - at disse jentene fortjener all sttte, heder og re! Det de gjr har nr kostet dem livet og kan fortsatt komme til koste dem livet!

Men Skartveit hedrer dem spesielt fordi de klarer unng synke s dypt at de knytter vold og kontrollsproblematikken til islams kvinnesyn og til ikke-vestlig innvandring.


For det er det nemlig noen som gjr, hevder Skartveit.

Folk som frekt og freidig  knytter vold og kontrollkulturen til islam og ikke-vestlig innvandring.

Det er spesiellt menn, som gjr dette, skriver Skartveit. Hun trenger ikke legge til - hvite, og pushing 50. Og vantro.

Menn - og andre -  som Skartveit pstr at ikke var der da kampen begynnte for tyve r siden.
Slik vi jo alle husker at den herlige venstresiden derimot var!


Ikke redde for "spytte i nevene" og ta opp kampen - selv om de kom til stte islam eller innvandrede ikke-vestlige kulturer....

Alle som "ikke var der" for tyve r siden, men som n prver "lime seg p" og sttte slike jenter, hevder Skartveit.
Er det kanskje Hege Storhaug og Rita Karlsen hun tenker p?

Siden hun p slutten av saken slr fast p vegne av jentene at "denslags sttte" - ja, det tror hun nok disse jentene nok vil betakke seg for!!!

For som Skartveit sier innledningsvis i artikkelen - disse jentene tar kampen selv. De klarer det fint alene!
De trenger ingen sttte, ihvertfall ikke fra snne som hevder at volden og kontrollen ikke kan sees lsrevet fra islam og ikke-vestlig sammenheng.

Og dessuten var vi visst ikke der og stttet dem da de startet kampen for tyve r siden.

Den sttten som Skartveit innledningsvis slr fast at de klarer seg fint uten - de tar jo kampen fint selv - helt alene,
som hun sier! So what's the problem!?

Slike jenter har hatt min og mange andre norske og unorske, menn og kvinners sttte i mer enn tyve r. Jeg selv kan ikke gjre s mye for dem - jeg er ikke politimann eller stortingslobbyist, forsker, sosionom eller journalist - men jeg har en stemme gjennom tegneserien min, og der har jeg gjort som mange andre - med norsk eller unorsk bakgrunn: forskt s godt vi og jeg har kunnet sette fokus p disse overgrepene for f folk til vkne.

For at overgriperne skal se at de er sett og avslrt. For at jentene skal vite at det er noen som ser dem. Som vet at de finnes. At de ikke er alene i verden og glemt av alle.

Men n er det ogs snn at jeg og mange andre - med norsk eller unorsk bakgrunn - som har prvd sttte disse jentene - eller ungdommene, som det er riktigere si - som best vi kan, - noen av oss har vrt s ufine at vi har sett denne volds og kontrollkulturen i sammenheng med islams kvinnesyn og med den ikke-vestlige innvandringen hvor denne kulturen finnes.

Slik bl.a. Hege Storhaug gjr og har gjort i mer enn tyve r.

Derfor, mener Skartveit, p vegne av disse jentene, at hun tror at de nok vil betakke seg for sttte fra snne som oss.

Hvis dette stemmer, synes jeg selvsagt at det er trist. Men jeg vil selvsagt respektere det, om det er slik at ikke Rehman, Haq eller Aden lenger vil ha sttte fra meg og "snne som meg".


Isfall vil jeg si takk for flget etter tyve r og nske dem lykke til videre og hpe de vil f sttte fra noen de vil godta bli stttet av.

For kanskje det er noen der ute som har preket feminisme og kvinnesak, kjnnskvotering og likelnn, og kjempet mot f en hnd p lret, og sloss for likestillte vestlige kvinners rettigheter i alle disse rene, men som alltid har blitt redvende tause med n gang det blir snakk om ta et oppgjr med resdrap, negativt kvinnesyn og vold og kontroll - fordi de da samtidig vil mtte ta et oppgjr med islam og religionens kvinnesyn og det ikke-vestlige innvandrermiljet hvor volds og kontrollkulturen finnes.

Men n kan disse endelig komme p banen!

For iflge Skartveit er resvolden og kontrollkulturen ikke lenger oppsttt innenfor eller basert p islams kvinnesyn eller innvandrede ikke-vestlige kulturer. Den er redusert til et uforklarlig oppsttt familieproblem.

S n kan dere komme frem, kvoteringsfeminister. Her har dere en frihetskamp uten rsak, islam eller noen av de vonde problemstillingene.

N kan dere endelig ta i mkka uten bli skitten p fingrene.

Hvilken sigg passer best til juleribba?

Av Synnve Skeie Fosse, jurist, journalist og redaktr 

I jula er det sju slag som gjelder. Men det kan synes som om akevitt, julel og pappkartonger med vin har feid sandkaker, goro og berlinerkranser av banen nr det gjelder hvilke sju slag som er viktigst i de tusen julehjem. I alle fall om vi skal bruke medieomtale som mlestokk.

La meg ta det med en gang: Jeg er en pasjonert vindrikker. Jeg elsker akevitt til pinnekjttet og synes ikke helgemiddagen er helt helgemiddag uten vin. Jeg har aldri vrt verken fest- eller vaneryker.

Likevel synes jeg det hersker en merkelig dobbeltmoral nr det gjelder mediene og myndighetenes forhold til alkohol og tobakk. Mens frstnevnte har nytt godt av en stadig liberalisering bde med hensyn til utsalgssteder, skjenkesteder og tax free-kvoter, har det vrt en tilsvarende tilstramning nr det gjelder tobakksvarer. De gjemmes, merkes og bannlyses.

Aller tydeligst blir denne forskjellen illustrert av den skalte Siv-kvoten p tax-freen. Tobakkskvoten kan byttes ut i to vinflasker. Du kan ikke bytte alkoholkvoten mot ekstra tobakk.

Det finnes knapt en strre avis med respekt for seg selv som ikke har vinomtale eller ltesting. Ikke bare til jul. Vi fr bred innsikt i den beste pskepappen. Hvilke bobler vi skal nyte til 17-maifeiringen. Til nyttr er det p'n igjen med ny boblereklame. Nye vin-tester. ltester. l til jul ? l til sommer. Best i test og best p fest.

Synnve Skeie Fosse

Det siste er dog en sannhet med visse modifikasjoner. Vi drikker stadig mer, og vi drikker mer i hverdagen. Alkohol er ikke forbeholdt helger eller fest. Som organisasjonen Av og til ganske korrekt proklamerer: Rdvinsglasset er blitt den nye kaffekoppen.

Vi har forbud bde mot alkoholreklame og tobakksreklame. Men p Helsedirektoratets hjemmesider kan vi lese at grunnlovens 100 om vern av ytringsfriheten trumfer alkoholomtaleforbud (og for s vidt tobakksreklame).

Redaksjonell omtale av alkohol i aviser, tidsskrifter, TV og andre medier faller i utgangspunktet utenfor reklameforbudets virkeomrde, da slik omtale normalt ikke har til hensikt fremme salg av alkohol. Videre har slik redaksjonell omtale et sterkere vern i ytringsfriheten enn kommersielle ytringer.      

Omtalen m vre vurdert og presentert av en uavhengig redaksjon, og det m foreligge reell redaksjonell frihet. Dette innebrer at omtalen ikke m vre utformet, initiert, pvirket eller finansiert av bransjeaktrer eller andre med interesse i salg av alkohol. Blant annet vil betalt produktplassering og skalt content marketing vre forbudt.

... da slik omtale normalt ikke har til hensikt fremme salg av alkohol .... Monn det. En ikke altfor fjern tanke er at slik omtale nettopp vil ha til hensikt fremme salg. Bde av aviser og alkohol. Og hvis ikke omtalen er initiert av bransjen, s synes jeg det er et utrolig sammentreff at de samme mediene omtaler akkurat de samme vinene samtidig. Det er polets vrslipp, hstslipp, sommerslipp osv.

Nr friheten til omtale er akkurat den samme, hvorfor fr vi ikke forbrukerinformasjon som Denne gir deg mest tobakk for penga. Den beste pskerullingsen . Hva br du velge nr du slapper av i hytteveggen? Prince eller Rd Mix?. Hvilken sigar fyrer best opp under nyttrsfeiringa?

At det finnes en mlgruppe burde vre penbart. 12 prosent ryker daglig.  20 prosent daglig eller av og til.

Men tobakk er skadelig selv i sm mengder, det luker vondt og pfrer andre ubehag, kan du hevde. Er det s annerledes med alkohol? En underskelse utfrt av Av og til viser at en av to har en venn eller et familiemedlem de synes drikker for mye. En av to sier at de har blitt plaget p offentlig sted av en beruset person. Ni av ti sier at de har opplevd fle seg utrygg p grunn av andres beruselse, og s mange som ti prosent sier at de har blitt skadet fysisk av en beruset person.

Alts kan man med styrke hevde at alkohol pfrer andre (les passive drikkere) skade og ubehag.

Alkoholforbruk koster samfunnet penger. Det samme gjr tobakksbruk.  Alkohol er skadelig. Det samme er ryking.

S hvorfor er ryking i stadig strre grad forbundet med skam og tabu, mens alkohol har gtt motsatt vei? Fra tabu og outcast til bred aksept.  Er det fordi andelen rykere ker jo lavere utdanning og inntekt du har? Mens alkoholforbruket ker med antall studiepoeng og inntekt?  Er (moderat) alkoholforbruk synonymt med klasse og stil? Noe vi gjerne vil identifisere oss med? Mens rykere er tapere nederst p inntekt- og statusstigen?

Hvorfor er myndighetene, godt stttet av mediene, s opptatt av en stadig liberalisering av alkohol? Det er flere som dr som direkte flge av alkohol enn av overdose. Det er en myte at ryking og rykeskader er dyrest for samfunnet. Det er det psykiske plager og muskel- og skjelettplager som er.

Og selv om kvinner som meg (40-50+) drikker dobbelt s mye som vre mdre, er det ingen som retter en aldri s liten moralsk pekefinger mot oss. Hver gang jeg har ftt ny fastlege har jeg blitt spurt om jeg ryker. Jeg har aldri - og jeg gjentar - aldri blitt spurt om mitt forhold til alkohol.

Makta rr. Samfunnseliten, med mediefolk og politikere i spissen, elsker sitt rdvinsglass og skal ha seg frabedt bli pfrt et stikk av drlig samvittighet nr utepilsen nytes eller fredagsflaska sprettes. Derfor fr alkoholkonsumet vokse jevnt og trutt, upvirket av samfunnskostnader eller personlige kostnader for (mis)brukere og prrende.

Innlegget er frst publisert p Ytringer.net.

NSB - dere begeistrer meg!

John Eckhoff sammen med en NSB-ansatt p vei hjem fra Oslo S torsdag ettermiddag. Foto: Privat

Jeg har virkelig forskt irritere meg over NSB. Det er skikkelig vanskelig.

Av John Eckhoff, togpendler fra Drammen

N har det gtt en arbeidsuke med buss for tog. Titusener av pendlere og andre reisende var p forhnd advart mot en kombinasjon av ragnarok og krigstilstander mens Lierstunnelen skulle oppgraderes. Selv nrmet jeg meg Drammen stasjon med knyttede never, bl ringer under ynene og farlig hyt adrenalinniv mandag morgen av frykt for hva som skulle mte meg.

Jeg hadde tenkt irritere meg over ken. Men fr jeg visste ordet av det satt jeg p bussen. I stedet for kamp i ken, mtte jeg hyggelige NSB-ansatte i store, rde jakker. De geleidet meg frem. De smilte. De ropte Oslo direkte! s tydelig at hadde jeg gtt om bord i feil buss s burde jeg vrt nektet kollektivreiser for all fremtid.

Innlegget ble frst publisert i Drammens Tidende. 

Jeg hadde tenkt irritere meg over at NSB hadde bestilt for f busser. I stedet viser det seg at hele buss-Norge har forbarmet seg over reisende mellom Drammen og Oslo. Jeg visste faktisk ikke at det fantes s mange busser i dette landet. En av dem var rullende reklame for Stiklestad og en annen hadde en blid sjfr fra Askim, s jeg antar at norske pensjonister m utsette harryturen over grensa ei dry uke til. Det kan umulig vre flere busser oppdrive.

Togtunnelen mellom Drammen og Asker er stengt for vedlikehold i to uker. Alle reisende m ta buss for tog p strekningen Bildet ble tatt i Drammen mandag. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Jeg hadde tenkt irritere meg over lang ventetid. Men bussene gr hele tiden! Det lengste jeg har ventet denne uka, er 3 minutter og 46 sekunder fra ombordstigning til avreise. Vi er trolig vitne til det best planlagte pendler-kaoset noensinne.

Det jo ikke snn at jeg gleder meg over det vi n gjennomlever. Reisetiden er bde doblet og triplet. Jeg forstr at situasjonen er frustrerende for mange. Vi kommer for seint til bde jobb og familie. Tog er langt foretrekke rent komfortmessig. Bussene stopper litt unna stasjonen. Men likevel: Nr situasjonen frst har oppsttt, kunne den ikke vrt lst bedre av NSB.

Bane NOR frykter parkeringsinvasjon: "Glemte" noe veldig viktig

Promotion med annonselenker Bane NOR frykter at parkeringsplassen p Hvik hadde blitt rent ned av folk som vil spare penger hvis de ikke femdoblet prisen. Det er bare ett problem. Det koster 550 kroner mer ta toget fra Hvik og Strmmen stasjon inn i Oslo enn fra Stabekk og Lrenskog.

I det hele tatt imponerer de for tiden. Jeg har pendlet i snart fem r. Det tilhrer sjeldenhetene at jeg opplever nevneverdige forsinkelser. Ett av unntakene var forrige uke, da jeg ble sittende en dry halvtime p grunn av feil med en sporveksler ved Brakerya. I lpet av den tiden, ble vi holdt lpende orientert av konduktren. Han hrtes oppriktig lei seg ut, men beholdt fatningen og prioriterte dem som faktisk hadde et fly de skulle rekke. Vi andre lusket ut i vintermrket, bedre opplyst av NSB enn noensinne.

Bane Nor fr sette opp prisen p parkering s det svir

Som togpendler elsker jeg hate NSB og Bane Nor. Spesielt Bane Nor. Bare navnevalget er nok til f opp pulsen min. Siste trekk fra Bane Nors side er ke prisen for pendlere som nsker (les m) parkere p togstasjonene for komme seg p jobb.

Jeg leste ogs om konduktren som nok ikke hadde sin beste dag p jobb, da en ung gutt ble nektet ta sykkelen sin om bord. Regler er regler, og konduktren gjorde bare jobben sin - om enn med et forbedringspotensial. Historien kunne sikkert hatt flere utganger, men igjen imponerer NSB og menneskene som jobber der. Gutten mter konduktren og fr en unnskyldning - det er en handling det str utrolig respekt av!

Livet er ikke perfekt, og det er ikke alt som gr p skinner. Akkurat n er det ikke noe som gr p skinner, men om en dry uke er vi pendlere mellom Drammen og Oslo tilbake i den vante tralten. I mellomtiden er det selvsagt lov la seg irritere, men det er lov la seg begeistre, ogs.

Sex, sannhet og sosiale domstoler

Den islandske bloggeren Egil Einarsson gikk rettens vei etter ha blitt hengt ut som voldtektsmann, her fra rettsalen i 2014. Skjermdump fra Visir

 

#metoo-kampanjen har satt seksuell trakassering og seksuelle overgrep p arbeidsplassen og andre steder p agendaen. Det er bra, men de som deler historier m vokte seg for ikke selv bli sittende med juridisk svarteper.

Av Jon Wessel-Aas, advokat (H)/partner Bing Hodneland advokatselskap DA

Fuck you rapist bastard

Dette var teksten som en Instagram-bruker skrev da vedkommende la ut et bilde av den islandske kjendis-bloggeren Egill Einarsson p Instagram.

En anmeldelse om voldtekt mot Einarsson hadde da nylig blitt henlagt av ptalemyndigheten p grunn av bevisets stilling. Einarsson selv hadde i medieoppslag gitt uttrykk for at anmeldelsen var falsk og at kvinnen som hadde anmeldt ham, gjorde det som ledd i en sammensvergelse.

Einarsson sakskte Instagram-brukeren som hadde omtalt ham som en rapist bastard for rekrenkelser. Han vant ikke frem i islandske domstoler. De mente grovt sagt at selv om det ikke var bevist at Einarsson hadde voldtatt, og at han derfor var betrakte som uskyldig, mtte han tle en slik melding fra en privatperson p Instagram. Det ble vist til at han hadde en markant offentlig profil. Denne omfattet blant annet at han over lang tid hadde gitt uttrykk for provoserende syn p kvinner og seksualitet. For eksempel hadde han overfor identifiserbare kvinner i debatter ordlagt seg slik at han kunne oppfattes som at de fortjente bli utsatt for seksualisert vold. Det ble videre vektlagt at han selv hadde gtt hyt ut i media om voldtektssaken, herunder ved anklage kvinnen for falsk anklage og vre delaktig i en sammensvergelse mot ham.

P denne bakgrunn mente islandske domstoler at ytringen p Instagram ikke ndvendigvis kunne tolkes bokstavelig, som en pstand om at han var skyldig i voldtekt. Den kunne like gjerne forsts som en henvisning til hans generelt uttrykte holdning til kvinner.

Jon Wessel-Aas, advokat

Ikke greit

Da Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) helt nylig avgjorde Einarssons klage mot Island, fikk han medhold i at frifinnelsen av Instagram-brukeren utgjorde en krenkelse av Einarssons personvern etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Island hadde krenket hans rett til vern om sitt omdmme, ved akseptere ansvarsfri publisering av en slik beskyldning. EMD var blant annet uenig i at ytringen ikke ndvendigvis kunne tolkes som en konkret beskyldning om voldtekt, og nr det vitterlig ikke var sannsynliggjort at Einarsson hadde begtt voldtekt, mtte han vre beskyttet mot bli beskyldt for dette offentlig.

Nora Mrk legger ut bilder av menn som delte de private bildene hennes

Promotion med annonselenker - Dette er personer som selv har valgt g ut med fullt navn p Facebook og spre mine bilder offentlig, skriver Nora Mrk. Mandag sto hndballspilleren Nora Mrk frem og fortalte at mobiltelefonen hennes var blitt hacket og private bilder av henne var spredt p nettet.

#metoo?

Denne dommen er relevant ogs i Norge. EMK og mten EMD vurderer forholdet mellom den enes ytringsfrihet og den annens personvern i saker der noen beskylder andre for straffbare eller andre klart kritikkverdige forhold, gjelder som norsk rett.

I Norge har vi egne regler om erstatningsansvar for rekrenkelser, som skal hndheves i samsvar med praksis fra EMD og Hyesterett.

Den verserende #metoo-kampanjen i Norge bestr i hovedsak av mennesker (srlig kvinner) som i sosiale medier og tradisjonelle medier deler sine opplevelser av seksuell trakassering eller seksuelle krenkelser, uten at de psttte gjerningspersonene blir identifisert.

I lys av saken om den islandske bloggeren, er nok det ogs fornuftig. Utgangspunktet er nemlig at beskylde identifiserbare personer for straffbare forhold, regnes som rekrenkende.

Dersom den som blir utsatt for beskyldningen gr til sksml med krav om erstatning for rekrenkelsen, er det den som har fremmet beskyldningen som har bevisbyrden. Hun m som hovedregel sannsynliggjre beskyldningen. Det vil si at hun m overbevise retten om at det er mer sannsynlig at krenkelsen skjedde enn at den ikke skjedde. Klarer hun ikke dokumentere dette, vil utfallet normalt bli at rekrenkelsen anses som rettsstridig, og hun vil bli dmt til betale erstatning til den beskyldte.

NRK-redaktr: - Bransjekollega stakk neven opp under skjrtet

Promotion med annonselenker Bermmer Aleksander Schau for hans Twitter-meldinger om seksuell trakassering. Jannicke Engan, regionredaktr NRK st, sier til God morgen Norge at hun har opplevd sextrakassering flere ganger i lpet av sin yrkeskarriere. Det melder TV 2. - Den siste episoden var ikke mer enn et par r tilbake.

I mange slike saker vil det vre vanskelig oppfylle den bevisbyrden, fordi det ofte vil vre pstand mot pstand.

Betroelser

Nr det gjelder seksuelle krenkelser spesielt, har bde Hyesterett og Stortinget sett at det kan vre behov for noe lempeligere regler i favr av (typisk) kvinner i slike saker. I straffelovens kapittel om seksualforbrytelser er det derfor inntatt en bestemmelse som sier at man ikke kan holdes ansvarlig for rekrenkelser dersom beskyldninger om seksualforbrytelser settes frem i god tro i en anmeldelse eller av den som hevder vre fornrmet, i en fortrolig samtale med en person som det er naturlig betro seg til, for bearbeide konsekvensene av handlingen.

Man kan alts ansvarsfritt bde anmelde slike forhold, og betro seg om handlingen i fortrolighet til visse enkeltpersoner. Det kan for eksempel vre en nr venn, en helsearbeider eller en juridisk rdgiver. Der handlingen har skjedd i forbindelse med arbeidslivet, vil det nok ogs godtas ta opp forholdet med relevante personer/instanser p arbeidsplassen.

g ut med beskyldningene overfor en videre krets av personer, vil imidlertid innebre at rekrenkelsesreglene gjelder fullt ut. publisere beskyldningene i sosiale medier, selv i lukkede grupper, vil derfor innebre fullt ansvar etter rekrenkelsesreglene.

man hand touching woman on her legs, woman wearing hosiery.black and white shot.
Man kan ansvarsfritt anmelde seksuell trakassering og betro seg om handlingen i fortrolighet til visse enkeltpersoner. publisere beskyldningene i sosiale medier, selv i lukkede grupper, vil derimot innebre fullt ansvar etter rekrenkelsesreglene.

Lik og del?

Det er flere enn dem som selv forteller om sine opplevelser, som engasjerer seg i #metoo-fenomenet. For eksempel andre brukere av sosiale medier. De br vre oppmerksomme p at man har et selvstendig ansvar dersom man videreformidler en annens rekrenkende beskyldning. Klikker man for eksempel p retweet eller del p en annens melding som beskylder en identifiserbar person for seksuelle krenkelser, risikerer man selv mtte forsvare seg i et rekrenkelsessksml.

N kan det vre at noen begynner stusse litt, nr de tenker p at pressen jo skriver om en del identifiserte personer som er beskyldt for seksuelle krenkelser. Kan pressen gjre det ansvarsfritt, og i s fall hvorfor?

Pressen er i utgangspunktet underlagt de samme reglene som andre p dette feltet. Pressen operere derfor heller ikke ansvarsfritt. Men nr en eller flere pne kilder frst har gtt ut offentlig og beskyldt personer med profilerte offentlige roller for ha misbrukt sine posisjoner, vil denne offentliggjringen bli en sak i seg selv, med offentlig interesse som gjr at pressen p visse betingelser fritt kan omtale saken. Det fordrer blant annet at den beskyldte er gitt anledning til imteg beskyldningene, og at pressen flger opp utviklingen av saken, slik at dekningen totalt sett blir balansert.

Pressen kan derfor i slike tilfeller ansvarsfritt kunne omtale sakene, herunder formidle de aktuelle beskyldningene, selv om kilden ? den som har fremmet beskyldningene i utgangspunktet ? risikerer erstatningsansvar.

Frp-politiker byttet parti etter sextrakassering

Sextrakassering var en av grunnene til at Sara Berge kland meldte seg ut av Fremskrittspartiet, men hun tror ikke problemet er spesielt for enkelte partier.

dele lenker til slik pressedekning kan man som menigmann i sosiale medier som hovedregel trygt gjre, uten risikere ansvar selv.

Rd

Et oppsummerende rd til dem som deltar i #metoo-kampanjen m vre begrense seg til dele erfaringer uten identifisere synderne, med mindre handlingene er innrmmet eller de er enkle dokumentere.

Rettssystemet forholder seg i liten grad til den sannhet som den enkelte besitter eget hode. Retten m forholde seg til den sannhet som kan dokumenteres.

Innlegget ble frst publisert hos Hegnar. 

Ni grunner til at boligprisene fortsetter nedover i 2018

Kvrnerbyen er et nytt boligomrde i bydel Gamle Oslo . Bydelen er under utvikling p Kvrner Brugs gamle tomt st i Lodalen. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Av Gerhard Bollmann Leknes, eiendomsinvestor og utvikler 

Er du en av dem som har etterlatt deg en nervepirrende hst etter at boligen du kjpte i vres allerede har rast hele 10 prosent i verdi? Du som kjpte en bolig for 5 millioner har p disse f mnedene tapt en halv million norske kroner. Nesten hele egenkapitalen du spinket og sparte til over mange r har n snart forduftet? Kanskje klynger du deg fortsatt til hpet fra dem som sier prisene skal opp sammen med nyttrsrakettene? At du n kan styre nervene trygt inn mot det nye ret, god hjulpet av en dertil egnet billig flaske Cava, og at du n bare kan trke svetten og puste lettet ut? At det bare var en liten dupp som nesten var over fr den hadde begynt? Vel, sorry Mac, prisene skal fortsette sin ferd nedover mot dypet og det er ingenting du kan gjre med det. 

Her har du ni grunner: 

1. Mange har ventet med selge. Mange har ventet med selge boligen sin i hp om f en bedre pris over nyret. Dette medfrer at det vil bli et strre tilbud av boliger enn vanlig i januar. Flere boliger ute i markedet betyr frre om benet p de ulike enkeltboligene.

2. Frislipp av nyboliger. Etter r med oppgang har det blitt mer og mer lukrativt selge nybygg. Naturlig nok er det en time-lag fra ideen om prosjektet blir klekket ut til boligen ligger ute for salg. Flere og flere prosjekter har blitt igangsatt og toppen av salgsklare boliger nr vi frst over nyret i flge Eiendom Norge-sjef Christian Dreyer. Dette vil gi ytterligere boliger ute i markedet og sledes pvirke prisen.

Boligprisfallet er politisk bestemt

Unge folk som kjpte en liten leilighet i Oslo for et r siden, har n tapt egenkapitalen sin. Det er en forskjell p barbere seg og kutte hodet av seg.

 

3. Innvandring. Det har vrt en nedgang i innvandringen i 2017 og nedgangen vil sannsynligvis vedvare i 2018. P dette omrdet vil det alts vre frre som behver tak over hodet enn tidligere antatt og sledes legge mindre press p prisene enn hva vi har vrt vant til.

4. Banken gir deg maks 5 ganger inntekt i totalt ln. Denne delen av boliglnsforskriftene har gjort det vanskelig, for ikke si umulig, for mange f boligln. La oss si du er en ferdigutdannet ingenir, du tjener 500.000 i ret. Videre har du har 500.000 i studieln og du har kjpt en bruktbil til 200.000. Da har du 1.800.000 kjpe leilighet for om du fr lne maks. For 1,8 mill finner du s si ingenting i Oslo. Du  kan, som veldig mange andre etter at disse reglene kom, alts ikke delta i noen budrunde. I hvert fall ikke om du tenker ende opp med boligen. Dette er enda en faktor som reduserer ettersprselen og dermed prisene.

Gerhard Bollmann Leknes

5.Sekundrboligkjp betinger 40prosent egenkapital. Den andre hoveddelen av den nye bolilnsforskriftene som var ment for kjle ned boligmarkedet fra rekordret i 2016. N har ikke denne delen fungert helt etter hensikten, det har vrt en god kning i sekundrboligandelen ogs i r. Likevel, har denne delen definitivt minsket muligheten de som nsker kjpe en bolig nummer to har hatt til lne, og sledes vil denne delen ogs fortsette pvirke prisene i 2018.

6 Psykologi. Det er ikke bare boligprisene som har kjlnet. Folks tro p bolig som et sikkert investeringsobjekt fr seg ogs et skudd for baugen i slike perioder. Vi begynner bli vant til at prisene faller fra mned til mned og folk blir mer reserverte for tr til skikkelig i en budrunde. Forventningene synker og denne usikkerheten indekseres i prisene.  

Slik kan alle f boligln - i dag

Aldri gjort det fr? Vel, frste steg p veien er f et finansieringsbevis fra banken. Av Gerhard Bollmann Leknes, eiendomsinvestor og -utvikler Alt for mange tenker at det er umulig for dem skaffe til veie et boligln i dag, derfor venter de ofte langt lengre enn strengt tatt ndvendig med komme seg inn p boligmarkedet.

7. Ekspertene. N er det langt fra hver gang at disse skalte ekspertene treffer p sine spdommer. Det nye n er imidlertid at flere som tidligere har fremsttt som overoptimistiske har byttet helt banehalvdel og gtt over p pessimistlaget. Dommedagsprofetene har en helt annen tyngde n, rett og slett fordi det er spass mange faktorer som peker for nedgang. Om denne voksende gjengen fortsatt skulle ta feil, har de likevel en pvirkning p psykologien til mannen i gata, all den tid mediene gir spaltemeter opp og ned i mente for den ene pessimisten etter den andre. Denne artikkel intet unntak.

8. Hyt niv. Boligprisene kom i r, fr fallet, p et forholdsvis hyt niv og ligger fortsatt p et hyt niv. Det betyr ikke at prisene ikke kan fortsette oppover, men det er strre begrensinger for videre vekst samt at vi nordmenn ligger n p andreplass etter danskene, p hyest gjeldsgrad i Europa. Slike forhold gjr at bde Hvermannsen s vel som styresmakter fr guarden opp, og fler i strre grad p lysten til begynne trekke i snora.

9. Mulig rentehopp. Sentralbankens prognose for renteutviklingen, den skalte rentebanen, ble oppdatert p rentemtet i september. Den viser at renten kan bli satt opp allerede i september neste r. Hyere rente betyr at alle som har ln fr enda mindre rutte med. Og med mindre rutte med s har du enda mindre mulighet til dra p i budrunden og boligprisene vil bli skadelidende.


For dem av dere som sitter uten eiendom og en god kontantbeholdning kan jeg anbefale glassere nyttrsfliret med en flaske Krug,limited edition, rgang 2000. Dealene du kan gjre det kommende ret, gitt at du vet hva du skal se etter, kan fort g inn i historiebkene.

Nr mamma fikser kroppen

Fixing wrinkle on forehead with botox on beautiful woman

Av Grete Herlofson, generalsekretr i Norske Kvinners Sanitetsforening

Vi ser barn ned i 6-8-rsalderen som slanker seg, 12-ringer som overtrener til det sykelige og 15-ringer som ber om kosmetiske operasjoner til konfirmasjonen. Hvor kommer dette fra? Det hjelper ikke at mamma sier at du er fin nok som du er, nr hun dagen etter stikker spryter i panna for fjerne sinnarynken.

Kroppspresset ker og vi ser en normalisering av det fikse p utseende. Gjennom serien Line fikser kroppen skal Line Elvsshagen forske lre seg akseptere sin egen kropp som den er. Mlet er at flere unge jenter skal bli fornyde med seg selv. Men hva skjer nr du som mor velger fikse p din kropp?

Ddspen - hvem har ansvaret?

Av Grete Herlofson, generalsekretr i Norske Kvinners Sanitetsforening Hvem har ansvaret for at ungdom gjennom press p kropp og utseende opplever en kning i psykiske helseplager. Hvordan skal utviklingen stoppes? Gr dagens kamp om det perfekte utseende p livet ls? En av fire jenter p 10.

P nettsiden til en av Oslos klinikker som utfrer kosmetisk kirurgi, str det at de aller fleste som oppsker dem nsker seg et naturlig utseende. Bransjen forsker lre oss at et naturlig utseende fr du gjennom kosmetiske inngrep. I 2016 uttalte Bjrn Erik Rosenberg fra Norsk Forening For Estetisk Plastikkirurgi at skalte soft-behandlinger som injeksjoner, er i voldsom vekst.

Line Elvsshagen er aktuell i programmet Line fikser kroppen. Foto: Kristin Granbo/NRK

I fjor lanserte WHO en rapport som viste sjokkerende tall. Av norske 15-ringer oppgir annenhver jente at hun synes hun er for tykk. Vr ungdomsgenerasjon skrer hyt p de fleste omrder, med unntak av psykisk helse. NOVA kom i hst med en oppdatert Ungdata-rapport som viser at mer enn hver fjerde jente i 16-19 rs alderen har et hyt niv av depressive symptomer. Flere og flere unge har et anstrengt forhold til mat, kropp og selvbilde. Samtidig viser samme underskelse at det store flertallet er godt fornyd med foreldrene sine. Foreldre er svrt viktige rollemodeller i ungdommens liv.

P oppdrag for Sanitetskvinnene gjennomfrte TNS Kantar en underskelse tidligere i r som viser at syv av ti nordmenn er bekymret for kroppspresset barn og unge utsettes for. Skolen, politikerne, medier og reklamen blir nevnt som ansvarlig for gjre noe med det, men de aller fleste legger ansvaret p foreldrene. Foreldre er bde rollemodeller og blir sett p som den som i strst grad kan ruste ungdommer til motst kroppspresset. Det ligger et stort ansvar p foreldre, for noen et ubehagelig stort ansvar.

Dersom du som mor fikser p egen kropp viser du barna at du ikke er god nok som du er. En svensk studie av Gattario og Frisn ved Gteborgs Universitet fulgte 1000 svenske ungdommer i elleve r. De fant at de som var fornyde med kroppen sin, kom fra hjem hvor det var lite snakk om kropp og utseende. Som voksne rollemodeller m vi bidra til at hjemmet blir en frisone hvor kroppspress ikke eksisterer.

Slik bekjemper de kroppspresset

Promotion med annonselenker "Du er god nok som du er," er budskapet bak Katrine Gisigers video. En video av syv kvinner som danser i undertyet langs gatene i Kbenhavn har tatt Facebook, og danske medier, med storm den siste uken. Bak prosjektet str Katrine Gisiger, en 27 r gammel dansk kvinne som har ett ml for yet: bekjempe kroppspresset.

Sanitetskvinnene er ikke ute etter rette moralske pekefingre, men nsker bidra positivt til en bevisstgjring av foreldres rolle. S til alle dere mammaer og pappaer der ute, fokuser heller p hva kroppen kan, ikke p hvordan den ser ut. Og forsk selv aksepter din egen kropp. Da kan oppfordringen vise seg ha dobbel effekt.

Hvorfor skjer dette i en tilsynelatende harmonisk klasse?

Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix

En gang for lenge siden husker jeg en lrer som stolt og glad fortalte om en klasse som var omsorgsfull og tolerant overfor alle medelever. En gjeng med blide, hyggelige og harmoniske elever, kalte hun dem. Dette varmet alle hjertene til foreldre som satt ved pultene og smilte. Lenge siden? Ja, det virker uendelig lenge siden.

Klassen er ikke lenger et hyggelig, harmonisk sted der alle kan fle seg trygge

De siste mnedene virker som lange vonde r. Klassen er ikke lenger et hyggelig, harmonisk sted der alle kan fle seg trygge. Noen grter seg i svn, grter fr de skal p skolen om morgenen, gjemmer seg, har vondter, kommer grtende hjem fra skolen etter nok en dag med utestengelse. Det fortelles historier om srende slengbemerkninger om kropp, hva du spiser, du utestenges fordi du lukter vondt etter ha spist brunost, ingen liker deg lenger, ingen vil ha deg som venn, du ser ikke bra ut i visse klr, venner dras fysisk bort fra deg, det ropes usannheter hyt i klassen, skrives nedsettende ord i klassegrupper p Snap, leker som gr ut p skrive hvem du kan greit leve uten og ett navn gr igjen, sekken din som kastes bort. Jeg kunne fortsette, men bildet er vel beskrivende nok. Hvorfor skjer dette i en tilsynelatende harmonisk klasse? Fordi du valgte si i fra at nok er nok.

Du fant deg ikke i bli truet med utestengelse hvis du fortalte hjemme at du fikk kjeft hvis du ikke fulgte regelen om hvem som skulle sykle i hvilken rekkeflge, at du ikke fikk bruke klr som lignet p de andre hadde, at foreldre spurte pent ut i bursdagsselskap om andre foreldres drlige vaner, at du hadde drlige foreldre som ikke gav etter for mas slik at de andre slapp g steder men heller bli kjrt, at du hadde drlige foreldre som tvang deg hjem til familiemiddag.

Du gr alene for andre trues med utestengelse hvis de er sammen med deg. Du overses i klasserommet, du fikes til dersom du kommer nr stolen til lringspartner. Det er nedlatende og hnlige blikk hele tiden. Fra hvem da? spr noen. Fra de tilsynelatende blide, hyggelige og harmoniske medelevene. Heldigvis ikke alle, men altfor mange. Bde jenter og gutter. Noen str for ordene, noen str for de stilltiende, men megetsigende handlingene og andre str bare og ser p offeret uten gripe inn.

Hvorfor kan ikke foreldrene snakke sammen, da? spr andre. Ja, hvorfor kan de ikke det? Historier snus. Det er offeret som dikter historier for ramme plagerne. De grter for bli trodd. Vi hadde sikkert trodd vi ogs, inntil vi hadde snakket med de andre foreldrene. Inntil vi hadde ftt fortalt at episodene kan bekreftes. Inntil vi hadde lest de lagrede samtalene som plagerne skriver.

Bagatellisering  kalle det klassisk jentekonflikt

Ja, men hvorfor tar ikke skolen tak hvis det virkelig er slik? spr resten. Fordi skole frst n begynner se det totale bildet og ber om hjelp til hndtere en kompleks og vanskelig situasjon. Foreldres ekspertuttalelser om srbare enkeltindivider og bagatellisering som kalle det klassisk jentekonflikt, var ikke det store bildet. Og fordi n er heldigvis eksterne eksperter involvert for hjelpe skolen, klassen og foreldrene til jobbe sammen mot et felles ml: Inkluderende og velfungerende klassemilj.

Vr bnn er at alle dere foreldre kan bidra til stoppe, avverge eller forebygge mobbesituasjoner

Vr bnn er at alle dere foreldre kan bidra til stoppe, avverge eller forebygge mobbesituasjoner som er traumatisk og deleggende for de som opplever det. Snakk med barna deres for finne ut hvordan de egentlig har det i relasjon til andre, hvordan de behandler og respekterer andre i ord og handlinger. Samtalene kan vre vonde og flsomme, men av og til er det bedre rive plasteret fort av isteden for lirke.

Vi har sett og hrt nok av vonde historier i media i de senere rene. Vi har ikke rd til flere. La oss i fellesskap jobbe frem harmoni og trygghet sammen med penhet og tillit igjen. Det er de barna som har de beste forutsetningene for hndtere det livet har by p senere.

Mor og far til sjetteklassing

Kjre innvandrer-foreldre, oppdra guttene deres bedre

Av Shurika Hansen, samfunnsdebattant

Nr jeg lader voldsalarmen min om natta, er vold og trakassering fra menn med innvandrerbakgrunn motivasjon for ha den fulladet. Dette er basert p at de drlige opplevelsene jeg har hatt i stor grad er dominert av denne gruppen. Andre p motsatt side gr med voldsalarm fordi de opplever trusler og trakassering fra etniske norske menn. I teorien er vi trygge i verdens lykkeligste land bo i iflge FN's liste over verdens lykkeligste land. Der blant annet inntekt, helse, frihet er et av kriteriene for kringen. Men den tryggheten forsvinner med antall innlegg i aviser og TV-opptreden. Synligheten i media tiltrekker seg mennesker med ulike motiver og motivasjon og hyppigheten av trusler og hets ker. 
 
Den synlige innvandrerkvinnen blir seksualisert p en s grusom mte og det fr meg til lure p om det kan ha noe med oppdragelse av innvandrergutter. Hva lrer guttene hjemme nr litt hud er nok til at en jente kvalifiseres til hore, ludder, billig?  
Det er slettes ikke sikkert at opplringen gr i respekt for kvinner og spesielt kvinner som kler seg vestlig. Dette gjelder s klart ikke alle, men mange nok til at det i dag er jenter som ikke kan forlate sitt hjem fordi de frykter represalier fra miljets menn. Unge, sinte muslimske menn som bruker ord og uttrykk som kunne stilnet selv den tffeste superkvinnen.  
 

Skammelig tkelegging

Etter ha sett Debatten p NRK 19. oktober 2017 har jeg ftt et inntrykk av at sosial kontroll og reskultur handler om barneoppdragelse. At det fortelle ungene hvor mye sjokolade de skal spise eller at de m gjre lekser er sosial kontroll. Dette er en selektiv tilnrming til problemstillingen.

Norske jenter er lekety vi bruker fr vi finner en rbar kvinne sa en gutt til meg en gang. De mener det er greit s lenge det er snakk om sex og i ungdomstiden.

Bare husk, bare guttene kan leke. Jentene er automatisk familiens re, en re som ikke kan debutere seksuelt fr hun mter mannen med stor M. Gjerne han mamma og pappa har valgt ut for henne der bryllupet er deres mte vise hva de har oppndd i livet med veloppdragen rbar jente og suksess som er verdt skryte av med resten av miljet.  
 
Kanskje koranskolene skal avslutte sitt forhold til kjnnssegrasjon s gutter forstr at jenter ikke er noe forbudt som m holdes bak en vegg? Eller bak slr og hijab? Kanskje muligens guttene skal bli oppdratt til kontrollere sin seksualitet og ansvarliggjres for den? Kanskje frst da vil synet p kvinner bli normalisert og jentene befris fra evig skam knyttet til egen kropp. 
 
Kanskje foreldre hjemme skal slutte fortelle jentene at de er dyrebare sjeldne blomst, eller som en viss svensk imam sa: Hva ville du valgt? Sjokolade som var pnet, eller en ren med papiret p? Jenter med vestlige klr var skitne sjokolader, han anbefaler den som er innpakket. S nedverdigende syn p kvinner, men tviler p at han er alene om dette. Slutt beskriv jentene deres noe skamfullt og noe som m passes p og skjules for eventuelt blikk. Kanskje frst da jentene forstr at de eier sin egen seksualitet og slipper skamme seg over den.  
 
Nr jeg lader voldsalarmen min om natta er motivasjonen min beskytte meg selv fra mulige angrep fra deg uten respekt for ytringsfriheten og kvinnekroppen. Fordi du enda en gang har blitt krenket av min fritenker nd der kritikk av religion forekommer eller min mte kle meg p. Sosial kontroll er strst der bndene er sterkest, vi fr mye ut av samhold med vre egne, men det kveler en hver form for individualitet og kreativitet samtidig som man fr en tvangstrye tredd over hodet ufrivillig. 

Jeg kaller inn bllene, de puslete gutta og de etterpkloke veslevoksne barna inn p rektors kontor!

Licensed from: mrdoomits / yayimages.com N har jeg lenge fulgt og deltatt i debatten om minoritetsmangfoldet vi har i Norge og de utfordringene som flger med det. Frst vil jeg begynne med fremme bde det Dronningen og statsministeren understreker, nemlig at dette mangfoldet er frst og fremst en berikelse til vrt land og alle i Norge skal ha like rettigheter.

 

Vi fr holde voldsalarmen fulladet mens politiet henlegger sak etter sak. Samtidig som jente etter jente blir skremt til taushet. Ferske tall fra kompetanseteamet viser at de hittil i r har hjulpet til 338 enkeltsaker. De aller fleste sakene handlet om resrelatert vold melder Bufdir. resvold i innvandrer familier er ofte knyttet til en patriarkalsk kultur der kvinnens seksualitet skal beskyttes. Igjen for vi fastsltt at ren ligger mellom beina p jentene, og midler som vold blir brukt for kontrollere jentene.  

Du har rett til velge din egen vei

For noen dager siden mtte jeg et par 13-ringer som faster, ogs under heldagsprver og hele skoledager. Det betyr at de verken spiser eller drikker fra solen gr opp og til den gr ned. Det har ikke kommet noen reaksjoner fra verken skole eller nrmilj.

 Politiet har ikke kompetanse p voldskulturen i mange innvandrermiljer, tvert imot s har jeg inntrykk av at de ikke engang tar jenter som melder ifra trusler, trakassering og hets. Av og til sier de ogs setninger som er s hrreisende at en ikke skulle trodd det var lovlig. Jeg kan ikke nekte deg bruke ytringsfriheten, men kanskje du ikke skal det. De forstr ikke krenkelseskulturen eller reskulturen. Men de kan kalle oss tffe og modige kvinner som kjemper for rettigheter de s klart burde hatt uten risikere livet. De uttaler seg av og til p tv og lover bot og bedring. Inntil videre. 

 

Stavrums tunnelsyn

Nettavisen-redaktr Gunnar Stavrum lider av tunnelsyn i bompengesaken.

Av Rasmus Hansson, nasjonal talsperson i De Grnne

Oslo 20171101.
Rundt 4000 mennesker var mtt fram for  markere sin misnye med bomring og kning av avgifter i Oslo. Demonstrantene var misfornyde med Rasmus Hansson, MDG.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

DEMONSTRASJON: Rasmus Hansson (MDG) mtte demonstranter som uttrykte sin misnye med bomring og kning av avgifter i Oslo tidligere i uka. Foto; NTB scanpix

Stavrum har hisset seg opp over MDG igjen. Bakgrunnen er en kommentar jeg nylig skrev i fagbladet Journalisten, der jeg ppeker at Hyre, Frp, KrF, Venstre, Ap og SV og Rdt alle har stemt for bompengekningene i Oslo, sammen med MDG. Det er fordi bompengene vil gjre Oslo bedre. Kene mindre. Lufta renere. Framkommelighet for varetransport og busser bedre. Klimagassutslippene lavere. Kollektivtransporten enda mer effektiv.

Slike fakta vil Stavrum ha seg frabedt. Han mener at MDG br ta p seg hele ?ren? for bompengekningen. Det passer ikke med hans verdensbilde at alle politiske partier er enige om kte bompenger. I Stavrums verden durer MDG alene fram som et elektrisk lokomotiv, mens andre partier og Oslofolk str hjelpelse og ser p.

Nr man lider av tunnelsyn kan det vre vanskelig orientere seg i omgivelsene. I bompengesaken klarer Stavrum bare se MDG og negative konsekvenser. Her er noen opplysninger som kanskje kan utvide perspektivet litt:

1) Frp vil ha mer bompenger enn MDG

Ikke la deg lure, Gunnar! I det ene yeblikk gr FrP i protesttog mot bompenger. I neste yeblikk vedtar de bygging av digre motorveier. Og bilistene m betale! Resultatet? Galopperende bompriser over hele landet. MDG, derimot, vil utbedre eksisterende veier i stedet. Det gir lavere bompenger for bilistene.

2) Alle politiske partier stiller seg bak bompengene i Oslo

Alle partier, fra Rdt til FrP, har stemt for hyere bompenger i Oslo, enten i fylkestinget i Akershus, i bystyret i Oslo, eller p Stortinget. Frp-samferdselsministeren har anbefalt dem. Hvorfor? Ikke for moro skyld. Oslo er proppfull av biler. Oslo er en av byene med mest k i hele Europa. Bussen str fast. Folk kommer seg ikke frem, heller ikke varene. Nringslivet fortviler. Selv NHO ber om rushtidsavgift. Folk som ikke rekker jobben og varer som ikke kommer frem gir et samfunnskonomisk tap p 72 milliarder (!), mlt i 2016-kroner. Det er helseskadelig bo i Groruddalen, p Smestad, Skyen og i sentrum st. 200.000 puster giftig luft. Noe m gjres, kjapt. Alle partier er enige med MDG i det. Derfor unisont flertall for litt hyere bompenger.

3) Hyre, Frp, Venstre og KrF vil gi bilistene bompengesjokk

Bompengekningen i Oslo fra oktober er p maksimalt 24 kroner ekstra i rushtiden. Det er ingenting mot det som kommer som flge av utbyggingen av E18 inn mot Oslo, som Hyre, Frp og Venstre presser gjennom mot Oslos og MDGs vilje. E18 blir svindyr. Den samlede prisen for pendlere kan bli 250 kroner tur-retur for pendlere fra Akershus. Vil Stavrum kjre i demonstrasjonstog da?  

4) Hvem m betale? Folk som Stavrum!

Stavrum pstr at det er de med drlig rd og eldre dieselbil som fr svi. Det er feil. Analyser viser at det er menn med hy inntekt p jobbreise som rammes mest av bompengekningen. Alts folk som Stavrum. P Bygdy stiger antall bilturer som m betale bompenger fra 8 til 60 prosent. Nordst i Oslo betaler de allerede bompenger: Her stiger andelen bare fra 41 til 59 prosent. Og de fattigste har ikke rd til bil. De tar bussen, og de vil komme seg fortere fram n.

MDG er ikke mot bil. Vi er for bedre framkommelighet og renere luft for alle, ogs bilister. Vi er for bompenger bare nr det gir klare samfunnsfordeler, ellers ikke. Vi er for at kollektivprisene ikke skal ke, mens Hyre tvinger prisene opp. Vi er for at Oslo-folk skal ha ren luft puste i. Vi er for en enda strre satsing p buss, trikk og T-bane p innfartsrene i Oslo og Akershus, som vi n kan finansiere bl.a pga litt mer bompenger. Vi er for et Oslo der folk i framtiden slipper st i evig bilk.

TUNNELSYN? Gunnar Stavrum.

Dette er smartbyenes fremtidige trusler

Artificial intelligence in smart city

Av Jrn Nygaard, country manager i CheckPoint

Mulighetene til smarte byer appellerer til nringsliv og myndigheter verden rundt. En sammenkoblet infrastruktur av enheter og analyseverkty ker effektiviteten til blant annet transport og helsesektoren. Derfor m man n prioritere digital sikkerhet mer enn noensinne.

Dette ret vil 2,3 milliarder tilkoblede enheter tas i bruk i smartbyer, melder analysebyret Gartner. Allerede kan man se at smartbyer har forbedret innbyggernes liv i flere land. Smarte vannsystemer hjalp Songdo i Sr-Korea kutte vann- og energiforbruket med 30 prosent i forhold til sammenlignbare byer. Barcelona hevder p sin side at IoT-satsningen deres har spart inn 35 millioner dollar rlig i redusert vannforbruk.

Men en smartby kan mer. Intelligent trafikkstyring kan srge for at trafikken flyter jevnt p tross av ulykker eller store mengder bilister. I strmnettet kan sensorer redusere forbruket. I vann og avlpsnettet kan de overvket trykket og umiddelbart varsle om lekkasjer. I helsesektoren kan IoT-verkty forsyne pasienter med riktig dose medisin.

Det er derimot ikke helt urisikabelt bygge slike byer. Det avhenger av at data og informasjon er ekte og sikker. Politikere m derfor forberede seg p digitale katastrofer i samme skala som man ellers har forberedt seg p naturkatastrofer.

Store angrep har allerede skjedd

I industrien var nrmere 40 prosent av kontrollsystemer infisert med skadevare, mot slutten av 2016, iflge en underskelse av Kaspersky Labs. Kriminelle vet at infrastrukturen i smartbyer er srbar, med sin kombinasjonen av programvare og drlig sikrede enheter.

Ved infisere systemer med skadevare kan de ta kontroll over forskjellige systemer. I fjor klarte hackere infiltrere demningen Bowman Avenue i New York og manipulere kontrollsystemene deres. Det utlste en trussel om oversvmmelse for hundretusenvis av hjem i omrdet.

Tower Moscow Kremlin and traffic lights
Licensed from: Garry518 / yayimages.com

I fjor hst oppdaget man at 25 prosent av nettverket til transportmyndighetene i San Fransisco (SFMTA) var infisert av skadevare. Den frte til at billettlukene lot passasjerene reise gratis under Thanksgiving. Selv om dette ble veldig populrt, led byen enorme inntektstap. I 2016 klarte hackere ta kontroll over trafikklysene i Moskva gjennom bltann.

Noen ganger er innbruddene bare ren digital vandalisme. For noen f mneder siden ble sirenene til hele Dallas hacket. 156 sirener startet ule og vekket beboerne overalt. Det overrumplet arbeiderne p ndnettet fullstendig. Slikt kan sette liv i fare ved oppta enorme ressurser.

"Men dere har masseskyting i Norge ogs?"

Av Trond Lepperd journalist i Nettavisen Mandag for en uke siden gikk jeg p kveldsvakt p nyhetsdesken i Nettavisen og fortsatte vr dekning av saken som hadde dominert nyhetsbildet hele dagen - massedrapene under en konsert p countryfestivalen Route 91 Harvest p Las Vegas Strip sndag kveld lokal tid.

Fire hovedtiltak for sikre smartbyer

Nr viktige tjenester blir digitale, m IT-sikkerhet vre en sentral oppgave fra frste stund. Det er standard praksis for byplanleggere og fysisk beskytte infrastruktur. Det samme br gjelde den digitale. Da er det fire hovedprinsipper som gjelder: Enhetssporing, nettverkssegmentering, forebygging og dataintegritet.

Jrn Nygaard

se enheter som bruker nettverket og godkjenne dem er viktig. Dagens IoT-enheter har stort sett veldig lite innebygget sikkerhet. Hvis ikke enhetene p nettverket kan identifiseres, kan de bli kopiert og etterlignet. Det pner for innbrudd p nettet.

Nettverkssegmentering reduserer muligheten for at en del av nettverket brukes til pvirke og ta kontroll over andre deler av nettverket. Trusler blir isolert og muligheten for spredning begrenset. For eksempel vil en infiltrering av overvkningssystemet i en by, ha null sjanse for spre seg til trafikklysene ogs.

Trusselforebygging innebrer blokkere angrep fr det kommer inn i nettverket. Det motsatte av redusere skaden etter at den ble oppdaget. Det sikrer bedrifter en kontinuerlig drift og er helt essensielt i en smart by. Kryptering av all data og kommunikasjon bidrar til forhindre potensielle angrep der data som sendes mellom enheter blir utnyttet.

Som vi har sett de siste 20 rene, ser datakriminelle hele tiden etter mter utnytte svakheter i nye systemer p. Etter hvert som byene blir smartere, blir det et behov for at sikkerheten i sammenkoblede nettverk og enheter bygges inn fra starten. Ikke i etterkant. Det vil beskytte bde byen og innbyggerne.

Statsbudsjettet: Fortsatt gavedryss fra Sagene til Holmenkollsen

Oslo 20170626.Oslo by sett fra Ekeberg-restauranten. Havnelageret sett fra Ekebergsen. Srenga foran.Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Oslo by sett fra Ekebergsen. Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen/NTB Scanpix

Av Leif Drillestad, advokat

Subsidiene til de som eier bolig og fritidseiendom utgjr 50 milliarder kroner i 2017. Til sammenligning er de samlede ytelsene til ufre ansltt til 83 milliarder.

I vedlegg 1 til statsbudsjettet beregner Finansdepartementet de skalte skatteutgiftene. Skatteutgifter er statssttte som ytes gjennom unntak og fritak fra ordinr skatte- og avgiftsbelastning.

Innlegget ble frst publisert i Nordre Aker Bustikke

bruke skatte- og avgiftssystemet til subsidieforml er, som eksemplene nedenfor viser, lite treffsikkert. Srlig rettferdig eller sosialt innrettet er det heller ikke.

Egen bolig og fritidseiendom

Subsidiene til de som eier bolig og fritidseiendom utgjr 50 milliarder kroner i 2017. Til sammenligning er de samlede ytelsene til ufre ansltt til 83 milliarder.

De som leier bolig fr selvsagt ingenting. Og jo dyrere bolig, desto mer sttte fra staten.

Sagene har en hyere andel beboere som verken eier bolig eller hytte enn Holmenkollsen. I tillegg er gjennomsnittsboligen p Sagene rimeligere. Ergo blir det et nettobidrag fra Sagene til Holmenkollsen i r igjen.

Statsbudsjettet: Disse fr skattelette

Promotion med annonselenker Se hvem som fr skattlette og hvordan budsjettet pvirker din konomi. Regjeringen legger opp til en skattelette p 880 millioner kroner for lnnstakere i forslaget til neste rs statsbudsjett. Gruppen som tjener mellom 750.000 til n million kroner, fr i gjennomsnitt 400 kroner, mens gruppen med millioninntekt og mer fr i gjennomsnitt 1.700 kroner mindre betale i skatt.

 

EL-biler

Anslaget p subsidiene til el-biler er 4,3 milliarder kroner. Jo dyrere bil, desto mer statssttte. Poenget er tydeligvis ikke f flest el-biler p veiene.

Det gir heller ikke god mening at statssttten til el-biler er hyere enn bidraget til bedriftenes forskning og utvikling (Skattefunn-ordningen). Det blir neppe kjp av el-biler som kommer til sikre fremtidig verdiskapning og arbeidsplasser.

I Statsbudsjettet for 2018 foresls det innfre en engangsavgift for elbiler. Avgiften vil srlig ramme tyngre elbiler som Tesla, som kan f en engangsavgift opp mot 70.000 kroner, mens lettere elbiler fr en avgift p rundt 7.000 kroner. Foto: Erik Johansen / NTB scanpix

Aviser

Subsidiene gjennom momsfritaket ker fra 2 milliarder kroner i 2016 til 2,1 milliarder i 2017.

Tenk deg en ordning der du slipper betale skatt av inntektene, samtidig som du krever fradrag for kostnader og fr tilbake penger p skatten r etter r. Er dette mulig? Joda, slik fungerer momsfritaket for abonnements- og lssalgsavisene.

Og jo strre avissalg, desto mer subsidier. Srlig mlrettet er det ikke, samtidig som det er kraftig konkurransevridende. Taperne er nyetableringer og nettbaserte bydelsaviser uten brukerbetaling.

Det skalte Mediemangfoldsutvalget har nylig foresltt ytterligere 700 - 800 millioner til abonnements- og lssalgsavisene, i hovedsak gjennom nok et fritak. Denne gangen gjelder det arbeidsgiveravgiften.

For en rekke av avisene har statssttten for lengst passert samlede lnnskostnader. Med andre ord, staten str for avlnningen. Eller verre - for enkelte aviser str bidraget fra staten (tillagt produksjonstilskuddet) for nrmere 50 prosent av avisenes samlede inntekter. Det publikum ikke vil ha, srger staten for holde liv i.

Leif Drillestad

Bker

Den viktigste sttteordningen er momsfritaket for papirbker og som utgjr 1,5 milliarder kroner i 2017. Forfatterne som selger mest, fr mest. Den skalte kiosklitteraturen str for mer enn halve boksalget p papir og ender opp med en tilsvarende andel av statssttten. Det er grunn til sprre om dette dreier seg om en villet litteraturpolitikk fra kulturpolitikernes side.

Glem detaljene, se skrekkbildet

Etter et dgns jamring over detaljer, er det p tide se det store skrekkbildet i statsbudsjettet: Trygde-eksplosjonen. Hver gang det kommer et nytt statsbudsjett begynner den rituelle klagingen. Bak hvert eneste kostnadskutt str en interessegruppe som klager sin nd, og det er lett miste hovedperspektivet - nemlig at staten spryter hundrevis av milliarder kroner ut over folk gjennom et mylder av offentlige ytelser og stnader.

 

Tom Egeland er en forfatter med betydelig suksess. Egeland etterlyste i forkant av statsbudsjettet momsfritak ogs for digitale bokutgivelser. Fullt forstelig sett fra en suksessrik forfatters side, men treffsikkerheten er like drlig som for papirboken; bestselgerne fr mest.

Bare elendighet?

Stadig mer av utgiftssiden i statsbudsjettet er bundet opp og kan ikke endres av et nytt stortingsflertall. Handlingsrommet blir mindre og mindre. Eller mer folkelig, det er mindre rutte med uten trappe opp bruken av oljepenger. Handlingsrommet er beregnet til beskjedne 4 milliarder kroner i budsjettet for 2018.

Her kan skatteutgiftene vise seg gode ha. For det frste dreier det seg om formidable belp. Men aller viktigst, fritak og unntak i skatte-og avgiftslovgivningen kan endres nr som helst. Og for ikke glemme fordelingshensynet som tilsier en revurdering av ordningene.

En Vestlandsversjon av innlegget er ogs publisert i Nordnesrepublikken.

Politiet m slutte pgripe rusbrukere

Vi br umiddelbart g i gang med trappe ned krigfringen mot rusbrukerne, mener artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / SCANPIX

Av Simon Osen, rusreformist

Et viktig prinsipp innenfor frstehjelp br brukes i narkotikakrigen.Vi m redde de mest skadede fr vi redder de som skriker hyest.

I diskusjonen om fortsatt prioritering av ptale og btelegge rusbrukere med straffelov, er det politiet som skriker hyt. Rusbrukere ligger med brukket rygg og puster svidt. Politiet klarer ikke legge fra seg dette frivillig. De trenger hjelp til prioritere bedre.

En liten gruppe norske politimenn som vil avslutte vr lokale versjon av narkotikakrigen ble nylig stiftet. De nsker ikke bruke ressurser p ta bruk. De vil ha avkriminalisering av bruk og besittelse.

Store diskusjoner om sentralisering av politiressurser foregr. Det sedvanlige sprsml om norsk politi trenger flere ressurser blir tatt opp.

En viktig diskusjon glimrer med sitt fravr: hva norsk politi br nedprioritere.

Politi og helsevesen kan ikke styrkes med penger alene

konomiske driftsforhold for politiet kan ikke reduseres til kun handle om det positive budsjett.  Et helsevesen kan ikke forbedres alene via injisere penger. I vurderingen av norsk politi sitt konomiske rammeverk er det mye fokus p be om penger og for lite fokus p sprre sprsmlet: Hva skal kuttes?

Les ogs: Ettervern, eller livet om du vil

Personalpolitikken, hvordan vi bruker vre fagfolk samt prioriteringer, blir vel s viktig. Tillater vi oss en sammenligning med helsevesenet s forstr vi at dette er en vanskelig diskusjon som politiet som fagfolk ikke kan, eller br ta alene. 

Simon Osen

Bruk og besittelse av narkotiske midler er forbudt etter legemiddelloven. Nesten alle vre narkotiske rettssaker og ptale lst utenfor domstolene, gr p dette. Det er her mye undvendig pengebruk foregr. bruke to patruljebiler i helgene (som minst m utgjre fire politifolk) p ta brukere p en fest, hres kanskje lite ut for noen. Men er det lite nr politifolk er sentralisert vekk fra distriktene?

Les ogs: Marthe (17): - Jeg skjnte jeg var narkoman da jeg injiserte heroin som 14-ring

Svak argumentasjon

Argumentasjonen til politiet for fortsette slik prioritering er svak. Det er lite bruk av norsk statistikk og rettsfakta fra de politifolk som offentlig forsvarer det fokusere p bruk og besittelse. De foretrekker snakke om amerikanske tall som er lite overfrbare til norske forhold.

Nr Jan Erik Bresil, den nvrende synlige representant for NNPF (Norsk narkotikapolitiforening), avdelingen i politiet som vil fortsette narkotikakrigen, skal skrive om hvordan forbudslinjen har faglig sttte, settes det opp som en undertittel uten noen gang begrunne det.

Bare to dager etter at ledende norske rusforskere (Waal/Mrland/Clausen) 5. Oktober skriver: Vi mener imidlertid ikke at forskningen sttter kriminalisering av rusmiddelbruk med tiltale og straff etter straffeloven. Det er en selvflge at vi br se til Portugal som har avkriminalisert bruk og besittelse til eget forbruk.

Det mange velger tro p, er flgekriminalitet. Ulovlig status p populre rusmidler skaper incentiv for sort marked. Organiserte kriminelle diversifiserer portefljen gjennom inntekter fra omsetning av illegale midler. Vpen, trafficking, korrupsjon. Alt kan tenkes styrket av penger fra omsetning av illegale rusmidler.

OSLO, Norge 20160927.Politiet i arbeid. Arrestasjon. Hndjern som blir satt p hendene til en person. NB! Modellklarert til redaksjonell bruk.Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
- Argumentasjonen til politiet for fortsette pgripe rusbrukere er svak. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Hasj som melkeku

Et kjent sitat fra hasjkriminelle i Danmark: Hasj er melkekua vr.

Pstandene om flgekriminalitet kan ikke dokumenteres. Det er i tillegg synlig at ta brukere ikke gir de resultatene for hverken samfunn eller enkeltmennesker som politiet strr sukker p. Alle som er opptatt av rasjonell styring av politiressurser br f ye p dette problem. Nye midler til drlige prioriteringer br nektes, og vi br umiddelbart g i gang med trappe ned krigfringen mot de mest skadde: rusbrukere.

Les ogs: Drugtest: Politiets nye testmetode frer til flere anmeldelser for ruskjring

Norsk politi br ta noen samtaler med britisk politi. Det britiske politi har innenfor sine fullmakter, gitt politiske signaler om at de vil nedprioritere ta bruk. Det er ikke viktig.

Hvis en stoffbruker ikke sjenerer omstendighetene aktivt, blir de ikke jaktet p av politiet. Kun ved ordensforstyrrelser, tyveri, vold og lignende uakseptabel atferd. Rusproblemer og avhengighet blir negativt forsterket gjennom varetekt, bter og fengsel. Bter for bruk har mistet sin politiske sttte og er ikke forsvart av norsk narkotikapolitiforening.

La oss derfor begynne stoppe praksisen innenfor den adgang vi faktisk har.

Sauen er ikke rsaken til at bndene vil fjerne ulven

Av Reinjeger*

Hver hst slakter sauebndene tilnrmet hele buskapen sin med god samvittighet og avkastning. Like sikkert stormer de hver sommer trevte ut i media med stor patos og uttrykker sin sorg for tapet av sine elskede sauer p beite. Som Gunnar Stavrum pviser tar derimot ulven et svrt beskjedent antall sau. Bndene har ogs rett p konomisk rovvilterstatning. I tillegg vet vi at brorparten av ddsfall blant utmarksbeitende sau skyldes sykdom, infeksjoner og i mindre grad andre rovdyr som jerv og rn. Sauebndenes engasjement mot ulven virker derfor vre svrt overdrevent. 

Les ogs: Sauen br frykte bndene mest

Men det er fordi ulvehysteriet brukes som en dekkmanver til fremme en annen nringsinteresse: Storviltjakta. Skal man drive sauehold med fortjeneste i Norge s er man avhengig av stort areal for gi nok beite til en strre (lnnsom) besetning. Grunneiere med store utmarkseiendommer er ogs de som fr tildelt strst kvote p felle villrein, elg og hjort. Siden sauebnder gjerne er grunneiere med store utmarksbeiter, betyr dette samtidig at jakta utgjr en betydelig del av nringsgrunnlaget deres.

Ulven er p sin side en ypperlig jeger, og blir dermed en fryktet konkurrent til riflejegerne. Ulven kan dessuten drive den lokale storviltbestanden p flukt bare ved sitt blotte nrvr i omrdet. Grunneierne vet dette og nsker for enhver pris unng konkurranse fra ulv og andre rovdyr.

Les ogs: Rovviltnemnd-leder: Ulven hadde tatt frre sau med raskere saueraser

Men siden de selv er jegere eller tilbydere av storviltjakt, s kan de ikke spille p medlidenhet overfor det samme viltet i media. Den innfrte dalasauen, med sine ste sm snhvite og uskyldsrene lam blir derfor det perfekte alibi for iscenesette ulven som en grotesk og fremmed inntrenger i norsk fauna; et kosystem som den hrer hjemme i siden siste istid.

Denne ulven ble skutt av jaktlag i stre Toten.. DNA-analyser har bekreftet at dette er ulven som alene har tatt 225 sauer. Foto: Statens naturoppsyn

Sauebndenes utryddelse av rovdyrene i den norske fjellheimen er dessuten rsaken til at andre arter som fjellreven er blitt utryddingstruet, siden fjellreven er en tseleter som er helt avhengig av kadavrene fra byttedyrene til de store rovdyrene. Forskerne gnir seg derimot i hendene for statssttte til avlsstasjoner og opprettelse av nye stillinger (jfr. ogs statens mangerige kamp mot lakseparasitten gyrodactylus salaris). Fjellreven p Dovre overlever i dag bare pga. av kunstige matstasjoner med hundefr. Sauenringens forstyrrelse av nringskjeden og hyfjellets kosystem nevnes derimot sjelden av media, siden den norske sauebonden selv er en fredet art.

 *Nettavisen kjenner skribentens identitet. 

Med lisens til kvele mangfoldet

Oslo 20170622.Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen under NRKs presentasjon av smakebiter fra hstens TV-programmer.Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
NRK og kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen undergraver inntekter for de tradisjonelle mediene med sin nettavis, mener Nitteberg. Foto: Hkon Mosvold Larsen

I hvilke andre deler av samfunnet ville politikerne akseptert den konkurransevridningen NRK nyter godt av?

Av Helge Nitteberg, sjefredaktr i Nordlys.

NRKs lisensfinansierte gratisfest har to store vinnere: Google og Facebook. Den strste taperen kan bli lisensbetalerne og vrige mediebrukere.

Musklene til NRK, med hele 5,8 milliarder i mediesttte i 2017, blir bare strre og strre i konkurransen med de kommersielle mediene. Det hadde ikke behvd vre et stort problem for mediebrukerne. Problemet er bare at statskanalen blir mer og mer lik de andre mediene.

Les ogs: NRK-lisensen kes med 108 kroner

Dette ser vi langs tre akser. For det frste mtes vi p nett, som er blitt den viktigste plattformen for bde NRK og oss andre. Det er en helt naturlig utvikling i den digitale tidsalder.

Innlegget ble frst publisert hos Nordnorsk debatt

Men likheten stopper ikke der. For NRK tilbyr mer og mer innhold i form av tekst og bilder. Det er et faktum. Den som er i tvil kan ta turen innom nrk.no og telle antall tekstsaker som dominerer p forsiden.

Det blir for alvor problematisk nr NRK, p nett - med tekst og bilder - lager mer og mer innhold som er forsvinnende likt det resten av mediehusene lager.

Ikke bare er mye av innholdet likt. Sttt og stadig snakker vi om vaskeekte kopier p NRKs nettavis.

Les ogs: Regjeringen ville temme NRK, men etterlater seg en statskringkasting som er sterkere enn noensinne

Mandag denne uken fikk vi i Nordlys et tips om en jeger som hadde sttt p en stor bjrn i indre Troms. Jegeren hadde bilder og video av bamsefar.

Vr reporter gjorde det hun kan best, det hun lever av og for; hun lagde et flott intervju med jegeren, og srget for at historien ble publisert p nordlys.no.

Historien ble forbeholdt vre abonnenter. I en tid hvor de amerikanske gigantene Facebook og Google sluker stadig mer av den digitale annonsekaka, er det abonnementsinntektene som i kende grad skal sikre arbeidsplassene i norske mediehus. 

Les ogs: Vi trenger ikke NRK som en maktfaktor i samfunnet

For  lykkes med det, m vi ha godt og unikt innhold. Og det var det vr reporter trodde at hun hadde. En unik historie som kunne bidra til finansiere lnna hennes, og journalistikken.

Men den gang ei. NRK gjorde det kunststykke kopiere saken, sette tre (!) reportere p den, og publisere den i sitt store gratisunivers.

Ikke bare undergraver NRK abonnementsmodellen, som er s avgjrende for at kommersielle mediehus skal kunne drive med god og vesentlig journalistikk. NRK undergraver ogs det som er igjen av annonseinntekter i de tradisjonelle mediene.

For ikke bare kunne NRK tilby bjrnehistorien gratis. Alle som ville se videoen med bjrnen i indre Troms, kunne se den direkte p Facebook-sidene til NRK.

Facebook er alts ikke bare en plass hvor NRK deler innhold som sender seere og lesere hjem til kanalens egne plattformer, slik andre medier gjr. Statskanalen vr bruker ogs den amerikanske giganten som plattform for direktepublisering - i en skala som gjr at man av og til lurer p om det er en del av samfunnsoppdraget til NRK  fylle opp bankkontoen til Mark Zuckerberg.   

Helge Nitteberg. Foto: Nordlys

Konkurransevridningen har gtt altfor langt. I hvilke andre deler av samfunnet hadde man akseptert noe slikt? Hva om Freia melkesjokolade fikk en statlig konkurrent som produserte og ga vekk gratis sjokolade? Ikke hvilken som helst sjokolade heller, men et identisk produkt; gratis Kvikklunsj. Eller hva om Rema 1000 hadde blitt mtt av en offentlig finansiert aktr, som slettes ikke var noen bestevenn, men ga vekk det samme sortimentet helt gratis?

For ikke  snakke om en lokal bedrift. Hva om Toyota-forhandleren Tormod Harila i Troms mtte konkurrere med et agentur p nabotomta som ga vekk biler?

Der NRK kunne brukt mer av sine ressurser p belyse de delene av norsk samfunnsliv, som ikke fr oppmerksomhet fra medier som skaper lokale arbeidsplasser og bidrar med betydelige skatteinntekter, bruker NRK i stedet tid p kopiere medier som opererer i et marked for finansiere journalistikk.  Alt for opprettholde den glansede fortellingen i sine rsrapporter om at ni av ti nordmenn bruker NRK. S kan man g til Stortinget og be om pfyll, og enda flere milliarder til Marienlyst.

Les ogs: Frustrert over NRK, TV 2 og pressesttte-avisene i Oslo

P Marienlyst er dette tilsynelatende ikke et problem. De fraber seg kritikk og later som om vi som stiller sprsml, gjr det fordi vi er misunnelige og grter for vr syke mor.

Derfor har jeg ingen forventninger lenger til at NRK vil forske regulere seg selv og bidra til reelt mediemangfold - til beste for mediebrukere og demokratiet.

Politikernes forstelse av alvoret er heller ikke opplftende. For si det mildt. Men det er lov hpe. Det er p hy tid at feige og unnvikende politikere tar et oppgjr med NRK. Statskanalen m f en ny kurs, og de ansatte br f et kurs i hva NRKs selvstendige ansvar for mediemangfold faktisk innebrer.

vre eller ikke vre feminist

Little child girl plays superhero. Child on the background of sunset sky. Girl power concept
Foto: Istock

Av Oline Margrethe Rustad, gjesteredaktr i Nettavisen og Sunniva Leikanger Yndestad begge styremedlemmer i Jentefronten

Alle burde vre feminister, men alle er ikke feminister. Hvis det var slik hadde vi ikke hatt et behov for en bevegelse.

et Si ;D-innlegg publisert 27. mars, skriver Michael Brunsl Brudevold (18) det er ikke feminismen som blir trukket inn i alt, det er feminismen som drar seg selv inn i alt. Han mener at mange ikke vil definere seg som feminist p grunn av hvordan feminismen har utviklet seg.

Dette er kanskje rart for en feministisk jenteorganisasjon si, men du trenger ikke kalle deg feminist hvis du ikke vil. Du burde ikke kalle deg feminist med mindre du kjenner et behov for det. Feminisme er ikke bare en identitet, men en kamp mot et urettferdig system.

Les ogs: I Norge kan barn mellom 16 og 18 r gifte seg med tillatelse av foreldre

I anledning den internasjonale jentedagen er Oline Margrethe Rustad gjesteredaktr i Nettavisen i forbindelse med kampanjen #Girlstakeover. Oline er styreleder i Jentefronten, som er Kvinnefrontens ungdomsgruppe for feminister mellom 12 og 20 r. 

Det Brudevold unnlater nevne er noen faktiske feministiske kampsaker. Vi kaller oss feminister fordi de kvinnesakene som har blitt kjempet fr oss er akkurat de samme sakene som vi kjemper for i dag. Prostitusjon, likestilling i arbeidslivet, pedofili, kjnnsroller, reproduktive rettigheter er et utvalg av en rekke kampsaker som var aktuelle p 1890-tallet, og som fortsatt er det i dag.

gjesteredaktr
Oline Margrethe Rustad, gjesteredaktr i Nettavisen

En generell misoppfatning om feminismen er at den er til for validere og rettferdiggjre enhver kvinnes og jentes personlige valg - en misoppfatning Brudevold ogs har falt for. Feminisme er egentlig en samfunnsanalyse, som er til for sette sprsmlstegn ved hvorfor vi tar de valgene vi tar, og analysere hvilke valg vi egentlig har i dette samfunnet.

Brudevold har ftt det for seg at feminister legger skam p kvinner som innfrir kjnnsroller, ved for eksempel vre hjemmevrende mor. Feminismen har ikke noen kriterier for hva den individuelle kvinnen eller jenta skal gjre, hvordan hun skal vre, eller hvordan hun skal se ut - det eneste feminismen har som kriterium er at du er bevisst og analytisk.

Vi i Jentefronten bryr oss ikke noe srlig om mansplaining, men vi nsker heller avdekke det strre systemet - systemet som alltid er i menns favr. Mansplaining er kun n del av et mye strre sett med undertrykkende og urettferdige strukturer.

Sunniva Leikanger Yndestad

Vold er fortsatt den mest hyppige mten patriarkatet systematisk undertrykker kvinner og jenter p, da vold rammer oss direkte. Menns vold mot kvinner og jenter (derunder blant annet; prostitusjon, kjnnslemlestelse, voldtekt, pedofili, skjnnhetstyranniet, porno, partnervold og seksuell trakassering) blir sjeldnere og sjeldnere en del av den politiske samtalen nr individualismen tar over.

Hvis du er uenig i disse kampsakene, s er du ikke feminist. S enkelt er det. P den andre siden, at feminisme har blitt popularisert er udiskutabelt, men det er ikke ndvendigvis til feminismens fordel. Vi er vitne til en utvanning av begrepet feminisme, som igjen frer til store misoppfatninger rundt den feministiske bevegelsen ? som Michael Brunsl Brudvold sitt innlegg er et eksempel p.

Vi er ikke feminister bare fordi vi kaller oss feminister. Vi er feminister fordi vi nekter finne oss i uretten som rammer kvinner og jenter over hele verden. Vi er feminister fordi vi ser ndvendigheten av en grundig og kritisk samfunnsanalyse. Vi er feminister fordi bevegelsen vr har vunnet en rekke kamper, og fordi vi fortsatt har mange kamper kjempe.

Vi er feminister med et ml om full kvinnefrigjring.

Ja, alle burde vre feminister, men alle er ikke feminister. Hvis det var slik hadde vi ikke hatt et behov for en bevegelse.

Innlegget er tidligere publisert p Kvinnefronten.

Norske gutter ser mest porno i Europa - disse gr til kamp mot porno

Men dere har masseskyting i Norge ogs?

Av Trond Lepperd

journalist i Nettavisen

Mandag for en uke siden gikk jeg p kveldsvakt p nyhetsdesken i Nettavisen og fortsatte vr dekning av saken som hadde dominert nyhetsbildet hele dagen - massedrapene under en konsert p countryfestivalen Route 91 Harvest p Las Vegas Strip sndag kveld lokal tid. I lpet av timene som hadde gtt siden skytingen, var bildet av hendelsesforlpet og utfallet blitt klarere: 58 mennesker var bekreftet dde og hundrevis var sret. I tillegg hadde gjerningsmannen, 64 r gamle Stephen Craig Paddock, tatt sitt eget liv. Motivet for skytingen var fortsatt hyst uklart, men en tidligere melding om at Paddock skulle ha konvertert til islam og hatt koblinger til islamsk terrornettverk var nrmest dementert etter at FBI hadde gtt ut og sagt at noen slik kobling hadde ikke de funnet.

Det som fanget min oppmerksomhet denne kvelden var noe jeg frst s p CBS News, nemlig at dette var den ddeligste masseskytingen i moderne amerikansk historie - the deadliest mass shooting in modern U.S. history. Fra et land der vi nesten er blitt vant med at det r om annet kommer nyheter om masseskyting, var dette en opplysning som ikke slapp helt taket. Vi husker nattklubbskytingen i Orlando i fjor (49 dde), drapene p barneskolen Sandy Hook i Connecticut i 2012 (26 dde - hvorav 20 barn) og Virginia Tech-massakren i 2007 (32 dde). Las Vegas var alts den hittil verste i en rekke av lignende hendelser. Jeg tenkte p dette og p Utya da jeg onsdag i uka som gikk landet p Dulles internasjonale lufthavn i Virginia p vei til Washington D.C. og en mediekonferanse jeg skulle delta p.

Det frste synlige beviset p Las Vegas-tragedien her var at flaggene p alle offentlige bygg vaiet p halv stang. Slik var det p flyplassen, slik var det p kongressbygningen, ved Washington-monumentet, p Det hvite hus og s videre. Slik ble de hengende hele uka.

Samtidig som jeg satte foten i hovedstaden, dro president Donald Trump til Las Vegas for mte overlevende, prrende, representanter for ndetatene og lokale myndigheter. Flere detaljer om gjerningsmannen og vpnene hans var n blitt kjent for allmennheten. Washington Post skrev om 23 vpen p hotellrommet hans, blant annet om AR-15-riflen med modifikasjoner som praktisk talt gjr den til et helautomatisk vpen og en annen AR-15-type med kikkertsikte og stativ. Politiet beskrev det som en metodisk planlagt masseskyting.

Som nordmann kommer man ikke unna tenke p at denne hendelsen overgs av antall drepte under Utya-massakren i 2011. Hos oss hadde massemorderen - vpnet med en Glock-pistol og en halvautomatisk Ruger mini rifle - fritt spillerom i over n time fr han ble pgrepet. Da var 69 personer, de fleste ungdommer, drept. Anders Behring Breivik hadde planlagt sine ugjerninger lang tid i forveien. Ogs Stephen Paddock hadde forberedt seg. Blant annet hadde han satt opp overvkningskamera utenfor hotellrommet sitt, slik at han kunne se nr politiet nrmet seg.

I avisene her har vi den siste uka kunnet leste om heltene fra Las Vegas Strip, slik norske medier ga oss historiene om den sivile hjelpeinnsatsen under og etter massedrapene p Utya og innsatsen p sykehusene. Her har vi blant annet kunnet hre om Aroon Stalker (28) som midt under skytingen fikk telefon fra en panikkslagen kjreste p konsertarenaen. Hun skrek til ham at moren var skutt. Stalker hev seg i bilen og kjrte i vill fart til stedet - halvannen mil unna. I kaoset der fant han ikke kjresten og moren med en gang, men han kastet seg umiddelbart inn i redningsarbeidet - forbandt bldende sr og fikk bret skadde til biler som brakte dem til sykehus. Med bakgrunn fra hren og utenlandsoppdrag, hadde Stalker trening i redde liv. Senere fant han ogs kjresten og hennes mor og srget for at de ogs ble evakuert og tatt hnd om. En annen helt som Washington Post skrev om sndag var brannmannen Travis Haldeman som hadde fri og var p konserten med kona Haley. Da skytingen startet tok de dekning bak et metallgjerde nr scenen. Under et kort opphold i skytingen, snudde Travis seg til kona og fortalte henne at hun mtte flykte og at han mtte bli. Lp til Tropicana, jeg mter deg hjemme, instruerte han henne. Det siste Haley nsket var skille lag med ham der, men hun gjorde som han sa og kom seg frst i dekning under podiet og deretter i sikkerhet og hjem til de sovende barna og en barnevakt som var helt fra seg av bekymring. Travis p sin side styrtet av sted og begynte hjelpe og evakuere srede. En mann som var skutt i benet og bldde kraftig fikk en turnik med et belte fr Travis tok ham p ryggen og bar ham i sikkerhet. Slik fortsatte brannmannen og gjre det han flte han mtte gjre. Jeg s meg rundt og s mange mennesker som kunne ha nytte av min erfaring. Jeg mtte ta en avgjrelse der og da, fortalte han til avisa.

Samtidig har Las Vegas-massakren uunngelig utlst en ny debatt om det andre grunnlovstillegget, retten til bre vpen, eller mer presist: Det er ingen debatt om selve grunnlovstillegget, men hvordan man eventuelt kan balansere denne rettigheten med bedre beskyttelse mot misbruk av vpen, slik som bedre bakgrunnssjekk av vpenkjpere eller bedre kontroll regionalt og fderalt med hva slags vpen som kjpes og hvem som kjper dem. Et av sprsmlene jeg undrer meg over er hvordan Paddock kunne anskaffe 48 vpen uten at det utlste noen form for alarmklokker. 23 av disse vpnene hadde han brakt opp p hotellrommet sitt i 32. etasje p hotellet Mandalay Bay. Tolv av dem var utstyrt med skalt bump stock, en enkel innretning som gjr at halvautomatiske vpen praktisk talt blir helautomatiske.

I hotellbaren p konferansens andre dag mter jeg en som er like rystet over masseskytingen i Las Vegas som alle andre her, men som ogs er en av vpenlovens varme forsvarere og en som mer enn gjerne forklarer sine standpunkter for en norsk journalist. Republikaneren Steve forteller at det ikke er uvanlig at han gr rundt med vpen der han bor og jobber  Virginia - i trd med delstatens lover og regler. Og han forteller at han er glad i skyte - for sportens skyld. Jeg spr ham om dette med 48 vpen og ingen alarmklokker, men han trekker p skuldrene. Selv er hans vpensamling ikke like stor, men den er anselig. nsker han strengere vpenlover? Nei. For Steve - som for svrt mange amerikanere - er second amendment - retten til vre vpen og kunne forsvare seg - like hellig som ytringsfriheten. Han har heller ikke tro p at et forbud eller strengere regulering av bump stocks og andre modifikasjoner har noe for seg. Han har selv bakgrunn fra hren, forteller han, og god kjennskap til de populre AR-15-riflene som Paddock brukte i Las Vegas. Mitt nye bekjentskap forteller meg at innretningen Paddock brukte riktignok gjr det mulig opprettholde en jevn takt i skytingen, men han mener at forskjellen fra operere den uten denne ikke er s stor om man er trenet.

Slik Steve betrakter vpenloven, handler det like mye vanlige folks rett til gripe inn og stanse en eventuell drapsmann. Dette er argumenter du finner helt til topps i det amerikanske samfunnet. Trump har i praktisk politikk lettet p reguleringene som gjelder vpen og hvem som kan f ha dem. Og selv kongressmannen og republikaneren Steve Scalise, som selv var nr ved miste livet under et attentat 14. juni, er fortsatt en varm forsvarer av vpenrettigheter. Jeg mener det er en skam at samme dag man hrer om skyting, s er det frste man tenker p hvordan kan dette fremme min agenda om vpenkontroll, uttalte Scalise til Washington Post med adresse til de som vil stramme inn.

Fra den mektige vpenlobbyen med National Riffle Association (RFA) i spissen har det vrt stille etter Las Vegas-skytingen - slik det ofte har vrt i kjlvannet av lignende hendelser. Eksperter sier det er RFAs politikk ligge s lavt som mulig etter slike tragedier og vente p at stormen skal gi seg. Og tross ptrykk fra demokrater - og enkelte republikanere - er det ikke ventet at det vil skje store endringer denne gangen heller.

- Jeg har egentlig gitt opp. Nr det ikke skjedde noe etter Sandy Hook, kommer det ikke til skje noe n heller, lyder hjertesukket jeg fr hre fra en erfaren kvinnelig journalist som bor og jobber i Washington D.C. I ukene etter Sandy Hook-massakren i 2012 - der 20 frsteklassinger var blant de som ble drept - viste meningsmlingene et lite skifte i favr av mer vpenkontroll. Men i lpet av noen mneder var dette borte.

- Men dere har hatt masseskyting i Norge ogs? spr hun meg og jeg m svare som sant er.

- Og hva skjedde hos dere, kom det noen lovendringer? spr hun.

Jeg nevner kritikken av politiet og debatten og omorganiseringen av beredskapen, men lovendringer? Skjedde det s mye? Vi fikk hevet taket for voldsoffererstatning, loven om psykisk helsevern ble endret og politiets plikt til gripe inn - enkelt sagt uten tenke for mye p HMS-reglene - ble skjerpet. Og n i hst - seks r etter Utya - har regjeringen fremmet et lovforslag om ny vpenlov med noen innstramminger nr det gjelder halvautomatiske rifler. Forslaget er et forbud mot halvautomatiske rifler som opprinnelig er konstruert for helautomatisk funksjon eller for militret eller politiet. Men ogs i Norge str argumentene om retten til ha vpen sterkt. Da justisministeren la fram forslaget, understreket han nettopp at det ogs ivaretar den gode jakt- og skytterkulturen i Norge og at det er unntaksregler blant annet for enkelte former for sportsskyting og vpensamlere.

Hver p sin kant og hver p sin mte, mter Norge og USA problemene med skadepotensialet som ligger i vpen i feil hender, men selv om Norge overgr USA p den dystre lista over ddelige skytemassakrer, viser tallene fra USA og sammenligningen med andre land en utfordring i et helt annet omfang:

Tall fra FN presentert av britiske Guardian viser at USA med klar margin er p topp nr det gjelder vpenrelaterte drap sammenlignet med andre industriland. Forklaringen - iflge en rapport fra Harvard School of Public Healths Injury Control Research Center (omtalt i nettavisen Vox.com) - er ganske enkel: USA har langt flere vpen enn andre industriland. USA har 4,4 prosent av verdens befolkning, men nesten halvparten av alle vpen i verden som eies av sivilpersoner. Amerikanerne har seks ganger s mange skytevpenrelaterte drap som Canada - og nr 16 ganger s mange som Tyskland. Siden Sandy Hook, har det vrt over 1500 masseskytinger i USA. Masseskytinger er da definert som hendelser med fire eller flere drepte. Antallet drepte i disse hendelsene er over 1700 og antallet skadde over 6000. I snitt er det mer enn n masseskyting hver dag i USA. Og det er statene som har flest vpen som ogs har flest vpenrelaterte drap.

Ansvarslse foreldre?

Protected Sex Condom Infection Aids Illness Contraception Health Care Concept

Av Ann Jeanette Heitmann, familieterapeut og firebarnsmor med barn i tenrene. Str bak Foreldrebloggen p www.samtaleverkstedet.no 

Hva er rsakene til situasjonen, slik den har blitt beskrevet i mediene den siste tiden, med ungdom som iflge politiet har en grenseoverskridende seksuell adferd? Er det foreldre som har ansvaret? Eller er det lrere og helsesster som ikke har gjort jobben sin? Er det sosiale medier? Ungdom som ikke kan oppfre seg?

Les ogs: - Mange av jentene tenkte ikke p overgrepet som ekte voldtekt

Jeg mener rsaken ligger i kombinasjonen usikre foreldre, et mediesamfunn som flommer over av sex, lrere og helsesstre som ikke snakker om verdier og grenser i all sin iver etter informere og dele ut kondomer, og ungdommers behov for tye grenser, teste ut sin seksualitet og deres umodne hjerne? ? alts en komplisert kombinasjon, som vi voksne m ta ansvar for.

Bak historiene om ungdom som opplever krenkelser som voldtekt, deling av intime bilder osv. sitter det ikke bare ungdom, men ogs fortvilte foreldre som bde nsker og kan vre til uvurderlig sttte og hjelp hvis de bare fr muligheten.

Det skjer store endringer i hjernen nr barn kommer i puberteten. Disse endringene gir fantastiske muligheter for lring, men de er ogs rsaken til ungdoms manglende evne til blant annet risikovurdering. Ungdom er srbare og de trenger tett oppflging av voksne.

Det er vi voksne som m ta ansvaret for den situasjonen som vi nr ser hos ungdom. Vi m ta ansvar for deres psykiske helse og vi m ta ansvar for hjelpe dem til navigere i et komplekst mediesamfunn med uendelige muligheter. Det er krevende.

Les ogs: Sex-sprsmlene norsk ungdom lurer mest p

Det er lrere og helsesstre som har tatt hovedansvaret for seksualundervisningen for barn og unge. Mange foreldre opplever det bde vanskelig og ubehagelig snakke med sine barn om seksualitet. Seksualundervisningen i skolen dreier seg om praktiske beskrivelser og informasjon og tar i for liten grad opp de psykiske aspektene knyttet til seksualiteten.

Ann Jeanette Heitmann

Hvem snakker med barn og unge om grenser? Hvem snakker med dem om menneskeverd og respekt for de grenser andre setter for seg selv? Hvem snakker om seksualiteten som noe vakkert som skjer mellom to mennesker som er glad i hverandre og som respekterer hverandre? Hvilke sterke flelsesmessige forhold som oppstr nr seksuell nrhet blir en del av livet?

For snever undervisning fra bde lrere og helsesster, manglende formidling av verdier og refleksjon omkring de flelsesmessige konsekvensene fra foreldre, kombinert med det sex-fikserte sprket vi ofte ser i ulike medier og bruk av pornografi som ideal, er viktige deler av rsakene til den seksualiserte adferden vi ser hos unge i dag.

Ungdom har til enhver tid tyd grenser. Kombinasjonen sex i ung alder, mulighetene for filming og deling, en hjerne under ombygging, med begrenset evne til risikovurdering er det ser vi konsekvensene av n.

Ungdom formidler at de er redde for dele opplevelser med sine foreldre fordi de frykter konsekvenser i form av skuffede og sinte foreldre. Foreldre trenger sttte og veiledning. Dette m tas p alvor i form av flere tilbud om kurs og veiledning for ungdomsforeldre.

Det blir vanskelig for ungdom navigere nr voksne ikke tr vre tydelige eller inviterer til en god felles refleksjon og bevisstgjring omkring problemstillingene. Det er med stor glede jeg leser at i den nye overordnede delen av lreplanen introduseres folkehelse og livsmestring som ett av tre tverrgende temaer som skal inn i norsk skole. Jeg hper disse temaene kan bidra til utruste de neste generasjoner og jeg hper de kan integreres i skolen p en mte som ogs kan virke brobyggende mellom ungdom og foreldre.

Krevende med Investinor

I et blogginnlegg i Nettavisen etterlyser Kjell-Magne Rystad at jeg tar grep om Investinor. Han retter kritikken mot feil hold.

Av nringsminister Monica Mland

 

Regjeringen har foresltt endre Investinors innretning uten f gjennomslag for det i Stortinget. Stortinget nsket viderefre den opprinnelige innretningen, til det er gjennomfrt en gjennomgang av tilgangen p venturekapital i Norge. Gjennomgangen flges n opp gjennom et utvalg som vurderer bedriftenes tilgang p kapital, ledet av Aksel Mjs.

Mandatet Stortinget valgte viderefre for Investinor er krevende, slik Rystad er inne p. Fasiten s langt er at Investinor har hatt betydelige tap fra investeringene, noe jeg ogs har gjort rede for i mine tilbakemeldinger til Stortinget. Samtidig har ogs enkelte portefljebedrifter blitt solgt med god avkastning, og det har vrt en positiv utvikling i selskapets resultater de to siste rene. Jeg vil ogs legge til at Investinor i dag har et styrket styre, som er viktig for at Investinor fremover skal kunne lykkes med det mandatet selskapet har.

Investinor er en av mulighetene staten har for bedre tilgangen p kapital i tidlige faser. Jeg har vrt opptatt av at innsatsen m vre godt begrunnet og innrettet. Vi har i tillegg lagt vekt p ordninger som utlser kapital og kompetanse fra private investorer, blant annet ordningene med skornfond, pre-skornfond og det nye ko-investeringsfondet for Nord-Norge.

Jeg ser fram til lese utvalgets rapport om bedriftenes tilgang p kapital nr denne legges fram 1. mars. Og jeg tar gjerne en debatt i etterkant om Investinors innretning og rolle. Fram til da vil jeg jobbe sammen med styret i Investinor for at dagens modell skal fungere best mulig.

Den usynlige terroren i London: Slik brytes stillheten

Transportpolitiet holder vakt etter hendelsen ved Parsons Green station i september. Foto: Kirsty Wigglesworth/AP

Av Julia Annette Kirsebom Thommesen og Seyran Khalili, norske studenter i London og styre- og rdsmedlem i LIM

Samtidig som Storbritania hever trusselniv til kritisk og IS tar p seg skylden for angrepet som tok sted p T-banestasjonen Parsons Green i London, driver Londons beboere hverdagen videre uten stille kritiske sprsml til hvorhvidt man skal akseptere terroren eller ikke.

Kl. 9:00, 15. september, smalt det p tuben i Parsons Green i London. Jeg, Julia, har nettopp sttt opp, og spiser frokost med mine foreldre i Peckham nr min far leser nyheten for meg fra mobilen. Jeg ser meg rundt. En mor sitter og pludrer med smrollingen i fanget. Et par drikker morgenkaffen sin i stillhet. Og livet gr videre.

Usynlig terror

Det er forferdelig med terror, og enda mer oppsiktsvekkende er den usynlige varianten av terror, hverdags terroren der mennesker ikke bryr seg om hverandre.

I andre enden av Peckham sitter jeg, Seyran, ved Waterloo, trygt inne i en sikker bygning hvor ID kort er pbudt og sikkerheten til studentene er p hyt niv.

Min lignende opplevelse var at frafallet av empati for de srede og de som var pvirket ikke ndde lengre enn et sukk og en videre diskusjon over hvor man skal treffes til middag og videre planlegging av dagen.

Livet gr raskt videre i London etter terrorangrep. Foto: Daniel Leal-olivas/AFP

Osloborgere og assosiasjonen til terror

Er det strrelsen p London som gjr at livet passivt flyter videre p den mten? P gaten tusler Londons innbyggere rundt, travle businessmenn og ? kvinner vinker etter drosje, men ingen ser opprrt ut over at et angrep igjen har funnet sted i deres hjemby. Peckham og Waterloo er et stykke unna Parsons Green, og London er stort nok til romme mange Oslo?er. Selv de som er fdt og oppvokst her kan fle seg som turister i bydeler de ikke kjenner.

Les ogs:  Jeg er drittlei av at andre muslimer er villige til meie ned, stikke og sprenge andre mennesker i fillebiter i islams navn.


Da terroren kom til Norge, en gr junidag i 2011, var det landesorg og sjokk. vre i Oslo i dagene etter 22. Juli, var en surrealistisk opplevelse. Et tungt lokk hadde lagt seg over byen. Men vi brt ogs gjennom lokket med medmenneskelighet. En Osloborger hadde ikke lyst til vre noe annet sted enn i Oslo i dagene som fulgte angrepet. Man trengte styen fra bltrikken og klokkespillet fra Rdhuset for fungere.

Da terroren kom til London, enda en gang, var det som hvilken som helst annen dag. Utover at en s litt flere bevpnede politimenn i gatene, var det lite som endret seg.

Julia Annette Kirsebom Thommesen og Seyran Khalili. Foto: privat

Venner man seg til terror? Nr byen din fr stikk etter stikk, blir man vant til at den alltid blr? London er en stor by, men selv om nervesenteret er i hodet, merker hele kroppen at lilleten skumper borti et bordhjrne, gjr den ikke? Aksepterer man terror?

Trekker man p skuldrene, ber en stille bnn for ofrene, og lar dagen g sin vante gang? Fr ikke Londons innbyggere lyst til kaste opp av tanken p at noen vil gjre noe s brutalt mot byen deres, mot deres medborgere?

For det som skulle vre en normal reaksjon i en unormal situasjon, snudde alt seg ganske gradvis bort fra det som var vondt og smertefullt. Det er utrolig hvordan alt gikk ganske normalt videre, mannen i gaten hadde kanskje hrt om bomben som smalt i tuben, men han var for opptatt med rekke sin neste avtale. For ham var det kanskje ikke en personlig opplevelse siden det ikke pvirket ham; solen skinnet og dagen gikk videre.

Det tikket inn meldinger fra Norge fra familie og venner som var bekymret. Lite visste jeg at denne hendelsen var strre utenfor landet, enn min egen opplevelse av vre i byen i seg selv.

En sterk opplevelse

Hvor mange m d fr man reagerer p terror? Angrepet p tuben i Parsons Green skadet mange, men drepte ingen. Er det omfanget av angrepet som avgjr vr sympati med ofrene? Vil kongelige kun beske overlevende dersom de har mistet venner og kjente, dersom titalls mennesker er borte?

Blir man immun mot terror? M man bli immun? Er det en forsvarsmekanisme, som snu seg bort under de verste scenene i en skrekkfilm, gjemme seg fra det man ikke orker se? M man tvinge seg selv til vre kynisk for orke la dagen g videre? M man tvinge seg selv til vre kynisk for trre g ut?

Mandatory Credit: Photo by Ian Homer/LNP/REX/Shutterstock (9067999j)Newport,UK. Counter terror and scene of crime police officers continue to search a property in Newport, Wales where a 25 year old terror suspect was arrested at 7pm on Tuesday evening in connection with the Parsons Green tube stations bombing . Picture credit: Ian Homer/LNPPolice search in connection with recent London terrorist incident, Newport, Wales, UK - 20 Sep 2017
Gater sperret av mens politiet jakter p terrorist. Foto: Ian Homer/lnp/rex/shutterstock

Det skulle beskrive en allmennmenneskelig tilstand av manglende interesse for andres lidelse er ikke enkelt, men det er enda vanskeligere la vr. Da tar man del av den spiralen av manglende medmenneskelighet som skjer i dag. Terrorister har mistet sine menneskelige verdier, men min bekymring er hvorvidt vi mennesker i de store metropolene har mistet vr samfunnsverdi.

Terrorister stjeler mye dyrebart. Det aller mest dyrebare er livene som blir frastjlet kropper som skulle vrt p denne jorden mye lenger. Slik som vi p ny s i Las Vegas hvor flere hundre mennesker ble skutt ned p en kveld hvor de bare skulle nyte god musikk. Det nest mest dyrebare er medmenneskeligheten vr.

Dersom terroren klarer frarve oss empati, og gir oss kynisme tilbake, da blir det mrkere og farligere i verden enn det har vrt p lenge.

 

Sveriges frste skattefinansierte harem

Nacka kommune er et svrt dyrt omrde i Stockholm fylke. Foto: Nacka kommune

Av Tino Sanandaji, svensk nasjonalkonom og forfatter

Svensk flyktningpolitikk fortsetter skape overskrifter internasjonalt. rsaken er ikke, som det iblant blir psttt, at andre land med vilje forsker svartmale Sverige, men at landets politikk i mange tilfeller avviker fra normen - bde sammenlignet med andre land og med Sveriges historie.

Ogs norske medier rapporterte nylig om en eksotisk eiendomssak i Nacka, en rik kommune i Stockholm fylke. Kommunen kjpte tre utleieleiligheter for ta imot en nyinnflyttet flyktningfamilie som besto av en 57 r gammel syrisk mann, hans tre koner og 16 barn. Siden leilighetene ligger i ett av Sveriges mest eksklusive boligomrder endte kjpesummen p 14 millioner svenske kroner. Den uvanlige familiekonstellasjonen fr utover dette nrmere 100.000 kroner i mneden i samlede bidrag og fordeler

Det har blitt mye vanligere for svenske kommuner kjpe private leiligheter for ta imot flyktninger. Bare i Nacka har man siden i fjor brukt 305 millioner svenske kroner p dette. Kommunene eier og str vanligvis for husleien. Dette er en midlertidig lsning, men i praksis innebrer regelverket at leietakerne i mange tilfeller kan fortsette bo i leilighetene s lenge de nsker. For den majoriteten av flyktninger som ikke p kort tid finner en godt betalt jobb som gir dem rd til kjpe sitt eget, m kommunene uansett srge for et lignende bosted.  

Les ogs: Svensk kommune kjpte tre leiligheter til mannens tre koner og 16 barn

Nacka kommune forsvarer disse dyre lsningene med at regjeringen tvinger dem til ta imot flyktninger og det er boligmangel. Manges rettferdighetssans provoseres imidlertid av at kommunene byr over sine innbyggere med deres egne skattepenger, og at en polygam mann tildeles leiligheter i luksusomrder som folk vanligvis bare kan drmme om.

Det kan overraske at Sverige tillater polygame ekteskap, men slik er reglene nr ekteskap er inngtt i andre land, fr migrasjonen. I dag finnes det ca. 300 polygame familier offisielt registrert av Skatteverket, og i tillegg, iflge medias granskning rundt 130 barneekteskap. At skattebetalerne tvinges til godta og dessuten finansiere polygami er en av de utfordringene som m hndteres i mangekulturens kjlevann.

Boken min: Masseutfordring: konomisk politikk mot utenforskap og antisosial atferd (Kuhzad Media, 2017), diskuterer innvandringens sosiokonomiske effekter samt Sveriges selvbilde som en moralsk stormakt, og kom for noen uker siden ut p norsk. Det anektdotiske eksempelet i Nacka er uvanlig, men totalt utgjr summen av disse anekdotene titalls milliarder kroner per r. Sverige bruker i r tilsvarende over 70 milliarder kroner p initiell flyktningmottak pluss ytterligere titalls milliarder p innvandringens langsiktige kostnader.

Svensk kommune kjpte tre leiligheter til mannens tre koner og 16 barn Foto: TV4 Nyheterna

De summene som Sverige bruker p hjelpe et relativt ftall er astronomiske, og br jamfres med FNs flyktningorgan UNHCRs sammenlagte finansiering p ca 30 milliarder kroner per r. Sveriges ressursprioritering har blitt motivert av humanitre argumenter, men blir stadig mer tvilsomme. Innvandrere til Sverige er nesten utelukkende personer som allerede har ftt livene sine beskyttet i sikre land og i steg to reiser hit. Sverige har hynet den konomiske standarden for flere hundre tusen innvandrere, men det er tvilsomt om man har reddet spesielt mange liv.

Sverige gir riktignok noen milliarder kroner til flyktningbistand og har kt denne satsingen de siste rene. Flyktningbistand er riktignok en liten del av den samlede ndhjelpen, og Sverige har tatt det kritiserte valget kutte ned p vrig humanitr bistand for finansiere flyktningmottak. Risikoen er at det i et globalt perspektiv har gjort mer humanitr skade enn nytte kutte i verdifulle prosjekter som for eksempel medisin, vann og HIV-behandling i Afrika - som iflge enkelte estimat redder titusenvis av liv - for finansiere dyrt flyktningmottak som ker levestandarden, men ikke redder liv. En investering p 14 millioner kroner og lpende utgifter p ca. 100.000 kroner i mneden  burde ha gtt til finansiere et mindre flyktningmottak i et fattig land med et lavt kostnadsniv, ressurser som man i Nacka har valgt bruke p en eneste familie.

Les ogs: Slik kjper Oslo kommune boliger til langt over antatt markedsverdi

Sverige og de vrige nordiske landene er sm, og har et hyt kostnadsniv. Det er derfor umulig for disse landene , ved hjelp av innvandring, lse flyktningkrisen for alle millionene mennesker p flukt her i verden. Det er derimot helt realistisk for et lite rikt land alene kunne fordoble UNHCRs budsjett for samtlige av verdens flyktninger. Har har rd til gi alle flyktninger beskyttelse, men ikke gjennom innvandring.

Boken min Masseutfordring forsker skissere en flyktningpolitikk som i stedet drives av rasjonell humanisme. Ett av forslagene er at Sverige skal gi to kroner til internasjonal flyktningbistand for hver krone som spares p grunn av redusert innvandring. Dette kan hjelpe mange flere og vil trolig p sikt vre gunstig ogs for Sverige, som langsiktig vil spare velferdsutgifter og sosiale belastninger. Samme resonnement gjelder for Norge, som er et enda rikere og dyrere land med en geners velferdsstat, der nettokostnaden per flyktning er estimert vre enda hyere enn i Sverige.

Les ogs: Norske myndigheter aksepterer flerkoneri

Det er viktigere enn noensinne diskutere hvordan flyktningpolitikk strukturelt skal utformes for hjelpe s mange som mulig. Flyktningkrisen m lses fra skandinaviske politikeres perspektiv, men den globale flyktningkrisen er neppe over. I 2015, da flyktningene skte mot Skandinavia fantes det globalt nesten 60 millioner p flukt. Siden den gangen har bde Sverige og Norge innfrt strenge regler og har kraftig bremset opp antallet asylskere, noe som reduserte sknadstrykket for disse landene med over ni tideler. Derfor er mange ikke klar over at antallet p flukt fortsetter ke og n oppgis vre mer en 65 millioner.

Flyktningkrisen er forverret samtidig som saken tones ned i avisspaltene, helt enkelt fordi Nord-Europa ikke lenger er umiddelbart pvirket. Det fremstr som selvsentrert at flyktninger forsvinner ut av den kollektive bevisstheten nr de ikke befinner seg ved resund. Man handler p en forvirret og nrsynt mte der det virker som det finnes uendelig med ressurser nr en familie sker seg til en rik kommune som Nacka, men at det er en marginal interesse nr mennesker lever p flykt, p grensen til eksistensminimum.

Les ogs: Ap vil foresl asylendringer snarest

Tino Sanandaji under Nettavisens konferanse. Foto: Paul Weaver/Mediehuset Nettavisen

kutte i bistand, legitimere polygami og barneekteskap og i tillegg innbille oss at vi har lst flyktningkrisen siden problemet har forsvunnet fra Facebook-feeden vr, er ikke verdig et land med ambisjoner om kalle seg en moralsk stormakt. De som genuint bryr seg om flyktninger og ikke bare vil bruke de i et kynisk sosialt spill for ke sin status med kraftsignaler br tenke over sprsmlet fornuftig og faktabasert. De siste renes hysterisk emosjonelle flyktningdebatt med polarisering og hopping fra sak til sak har gjort mer skade enn nytte, og har i Sveriges tilfelle frt til internasjonal latterliggjring, et land som under verdens fremste feministiske regjering har bygget verdens frste skattefinansierte harem. Om den empatien som fortsatt finnes blant mange i stedet hadde blitt kanalisert rasjonelt kunne Sverige srge for en reell effekt for verdens millioner av flyktninger og bli en morals stormakt p ordentlig.

En forfeilet modell

Catalan regional mossos d'esquadra police officers stand between protesters and the national police headquarters during a one-day strike in Barcelona, Spain, Tuesday Oct. 3, 2017. Labor unions and grassroots pro-independence groups are urging workers to hold partial or full-day strikes throughout Catalonia to protest alleged brutality by police during a referendum on the region's secession from Spain that left hundreds of people injured. (AP Photo/Santi Palacios)
Katalansk politi mtte st vakt mellom protestantene og det spanske nasjonale politiets hovedkvarter i Barcelona tidligere denne uka. Foto: Santi Palacios/AP

Av Bjrn Nistad, doktor i russisk historie

Den spanske staten har brutt sammen. Etter politiets og sivilgardens brutale undertrykkelse av den katalanske befolkningens forsk p gjennomfre en folkeavstemning om lsrivelse er det umulig se for seg hvordan Spania skal kunne lappes sammen igjen. Madrid har valget mellom anerkjenne Catalonias uavhengighet og mtte forholde seg til et katalansk folkeopprr, som vil kunne utvikle seg til en terroristisk frigjringskrig. At sentralmakten har opptrdt p en lite gjennomtenkt mte er penbart. Den burde ha latt katalanerne f gjennomfre folkeavstemningen, og insistert p nye forhandlinger dersom et flertall hadde stemt for uavhengighet.

Den virkelige rsaken til den spanske statens sammenbrudd er imidlertid ikke sentralmaktens hndtering av folkeavstemningen, men den desentraliserte styringsmodellen spanierne innfrte etter avviklingen av Franco-diktaturet p 1970-tallet.

En mann brer det katalanske flagget estelada som brukes av katalanske independentister for uttrykke sin sttte til et selvstendig Catalonia. Foto: Pau Barrena/AFP

Forfatningen av 1978 inndelte Spania i 17 autonome omrder og to autonome byer som alle har sine egne styringsorganer med betydelig myndighet. Resultatet ble - slik en burde ha forutsett at det mtte bli - at regionale ledere brukte krav om strre uavhengighet fra Madrid, mer kontroll over egne skatteinntekter og liknende til befeste sin egen maktbasis. Dessuten ble det en mengde konflikter om sprk og kultur, ikke minst hva som skulle vre undervisningssprket i skole og universitet. Folk som snakket spansk, ble allerede p 1990-tallet i Catalonia og andre omrder betraktet som unskede innflyttere og utsatt for diverse former for diskriminering.

Les ogs: Spansk politi anklages for brutal framferd mot katalanske velgere

Spania har 17 autonome regioner

Legg krisen i verdenskonomien i 2008?09 som rammet Spania hardt, det forhold at Catalonia er et rikt omrde som overfrer store summer til fattigere regioner i Spania, ambisise lokale ledere og en ufleksibel sentralmakt til denne situasjonen, og du har en kruttnne som mtte eksplodere.

Dramaet vi er vitne til i Spania, har mange likhetspunkter med opplsningen av Sovjetunionen og Jugoslavia. Bde sovjetlederne og de jugoslaviske sosialistene forskte lse det nasjonale sprsml ved opprette nasjonale republikker der titulrbefolkningen var innrmmet visse kulturelle rettigheter.

S lenge sterke ledere som Stalin, Brezjnev og Tito satt ved makten, fungerte ordningen med nasjonale republikker. Da den sosialistiske samfunnsorden p 1980-tallet kom under press, forvandlet kommunistiske apparatsjiker i bde Sovjetunionen og Jugoslavia seg imidlertid til separatistiske nasjonalister, for derved holde p sin makt. Samtidig vokste det frem folkelige bevegelser som krevde en privilegert status for sitt eget sprk, kontroll over egne skatteinntekter og liknende. I kaoset etter det mislykkede statskuppforsket i august 1991 brt Sovjetunionen sammen. Og i Jugoslavia kastet demagogiske ledere befolkningen ut i en blodig borgerkrig.

Opplsningen av Sovjetunionen og Jugoslavia var ikke uunngelig. Med forstandigere ledere kunne begge statene ha blitt bevart og modernisert. Poenget er at ordningen med nasjonale republikker gjorde en utvikling mot et statlig sammenbrudd sannsynlig s sant det ikke fantes en sterk og velfungerende sentralmakt.

Institusjonelle ordninger fanger. Hadde noen p 1990-tallet sagt at det kunne komme til en konflikt mellom Russland og Ukraina, ville bde russere og ukrainere ha ledd av pstanden. Opprettelsen av en uavhengig ukrainsk stat i 1991 gjorde imidlertid at det oppstod en klasse av ukrainske politikere som knyttet sin fremtid til forsvare det de fremstilte som ukrainske interesser, i frste rekke overfor Russland. Det ble opprettet institutter som skulle fremme ukrainsk identitet, lrebker som fremstilte ukrainerne som ofre for russisk og sovjetisk imperialisme, dukket opp, og kampanjer for ukrainifisere skolevesenet ble igangsatt. I dag - etter statskuppet i 2014 - betrakter mange ukrainere Russland som en fiende, og Ukraina og Russland er p grensen til krig.

Borgerkrigen i tidligere Jugoslavia krevde rundt 300.000 menneskeliv. Bildet er fra landsbyen Clina, hvor 79 personer ble drept 25. mars 1999. Foto: Mike Nelson/AFP 

I Storbritannia bidrog opprettelsen av et skotsk parlament og desentralisering p 1990-tallet til forsterke den skotske nasjonalismen, med folkeavstemningen om skotsk lsrivelse fra sentralmakten i 2014 som resultat. London og Edinburgh krangler i dag om forholdet til EU, og Det forente kongerikets fremtid virker usikker.

Overfring av makt til regionale styringsorganer er ingen god mte lse nasjonale og kulturelle konflikter p. Tvert imot vil opprettelsen av regionale styringsorganer fre til at det fremtrer lokale ledere som bruker forsvar av lokale interesser til befeste sin egen makt, med en tilspissing av forholdet mellom sentralmakten og regionene som resultat. Trolig hadde Vladimir Putin rett da han som svar p et sprsml om sitt syn p sovjetisk nasjonalitetspolitikk sa at bolsjevikenes opprettelse av nasjonale republikker var det samme som legge ut miner med forsinket utlsning under den russiske staten. Minen som i dag har eksplodert i Barcelonas gater, la spanierne selv ut i 1978.

VIDEO: Spansk politi raidet valglokale

Hva slags boligkjper er du?

N m vi virkelig jobbe med budgivere for f de til legge inn et bud skriver eiendomsmeglerfullmektig Oliver Brukss. Foto: Torstein Be / NTB scanpix

kjpe egen bolig er ofte den strste investeringen vi gjr i lpet av livet. Men hva er det som er avgjrende for at vi kaster oss ut i en budrunde. Er det hodet, hjertet eller kalkulatoren som styrer? Eller en kombinasjon?

Av Oliver Brukss, eiendomsmeglerfullmektig Hos DNB Eiendom Rodelkka i Oslo

Det f kjpt sin egen bolig kan oppleves som en tlmodighetsprve.  I landets strre byer er det ofte mange om beinet, og ikke sjeldent blir boligen solgt etter heftige budrunder.  Kanskje ikke s rart at noen blir litt stressa og at det kan g litt fort i svingene?

Stor forskjell p boligkjpere

Noe av det som er mest moro med vre eiendomsmegler er jo nettopp at du mter s utrolig mange forskjellige mennesker. Det er stor forskjell p boligkjperne i forhold til hva de sjekker p visning, hvilke sprsml de stiller til megler, og hvor godt forberedte de er.


Man skulle tro at mange etter hvert fr god trening i g p visning og vet hva de br sjekke ekstra nye, bde p selve visningen og i salgsoppgaven i forkant. Men folk er forskjellige og det gjelder ogs mten de gr fram p i en kjpsprosess.

Oliver Brukss

Tilpasse kommunikasjon

Litt for gy satt vi flere meglere for litt siden og snakket om vre erfaringer med ulike mennesker. S laget vi en uhytidelig oversikt over ulike boligkjpertyper vi har mtt p. De ulike typene m selvflgelig behandles veldig ulikt i oppflgingen fra oss. Men ingen oppfrsel er rett eller gal, det er fascinerende med forskjeller og de gir oss en mer spennende og utfordrende hverdag. Vi m jo tilpasse kommunikasjonen med dem ut i fra dette.

Kjenner du deg igjen i en av disse?

Den impulsive: Gr forbi et visningsskilt p sndagsturen, og bestemmer seg der og da for g p visning. Har ikke ndvendigvis planer om legge inn bud, men liker sammenlikne sin egen bolig med hvordan andre har det. Har egentlig flest sprsml om boligen han selv bor i.

Den forberedte og grundige: Vet hva tilsvarende objekter i samme omrde har blitt solgt for tidligere. Stiller inngende sprsml om teknisk standard, sjekker bde sluk og fallhyde p badet. Legger gjerne beslag p megler i store deler av visningstiden og skal for all del se bde kjellerbod og loftsbod. Legger ofte inn bud med forbehold.

Les ogs: - Aldri solgt et snt hus fr


Den naive: Er litt usikker p hva et finansieringsbevis er for noe, og hper det er noe megler kan ordne for ham. Tenker at 10 prosent egenkapital br holde nr boligprisene er s hye som de er og har i det hele tatt liten kunnskap om lover og regler rundt ln og boligkjp.

Drmmeren: Gr gjerne p visninger p boliger som ikke helt matcher lommeboka, og legger gjerne inn frste bud som alltid er under prisantydning. Ender fort opp med drmme om bolig snarere enn f kjpt drmmeboligen.

Les ogs: Slik kjper Oslo kommune boliger til langt over antatt markedsverdi​

Pessimisten: Synes boligprisene er altfor hye, og gir verbalt utrykk for det p visning. Ser problemer der andre ser muligheter. I hans yne er en delagt list i gangen et like stort problem som sprukne fliser p badet. Br vurdere kjpe helt ny leilighet eller bygge hus.

Den ideelle: Mter godt forberedt p visning og tar seg god tid til sjekke hele boligen. Har sprsml til megler klare p forhnd, som for eksempel planlagte oppgraderinger i grden, mulighet for endre planlsning eller bygge ut loftet. Har selvflgelig finansieringsbevis i orden og god oversikt over prisnivet i de ulike bydelene.

Stiller du forberedt p visning, eller tar du det p sparket? Foto: Jarl Fr. Erichsen/NTB Scanpix

Kupper'n: Er ikke s glad i g p visning og mener budrunder er noe tull. Synes det er mye smartere kontakte boligselger direkte og prve kuppe boligen fr visning. Liker i det hele tatt ikke forholde seg til megler for da er han redd opplegget ryker.

Den rastlse: Har egentlig ikke tid til g p visning, men er veldig klar for kjpe. Rekker svinge innom seks visninger p en time. Stiller ingen sprsml til megler, men skriver seg gjerne p liste og gr ikke av veien for kline til i budrunden. Stoler p mageflelsen.

Spekulanten: Ser p bolig som et rent investeringsobjekt, og har ingen planer om bo i den selv. Bryr seg lite om standarden p badet, for det skal uansett rives. Kan vre en tff mostander i budrunden. Har en forkjrlighet for sm leiligheter i sentrum og villaer med store eplehager.

Les ogs: 12 kvadratmeter solgt for nesten 7 millioner​

Den usikre: En person som er svrt usikker p om han/hun skal legge in bud eller ikke. Har gjerne vrt p begge visningene samt privatvisning, men fremdeles ikke helt sikker p om det blir denne leiligheten eller ikke.

Den vanligste boligkjperen

I dagens marked mter jeg helt klart den som er pessimist og de som er usikre p markedet, og mener at vi str ovenfor et krakk, s de vil ikke kjpe. Personer som lper fra visning til visning for f med seg flest mulig visninger p en dag. Bde hverdager og sndager merker jeg at mange skal p mer en seks visninger p en dag, hvor de har laget en lang liste med boliger de skal innom for s stryke de fra sine lister. Og det skjnner jeg godt, for i dag er det virkelig et kjpers marked hvor de kan velge vrake i boliger.

M jobbe for budene

Hvis du ser et halv rs tid tilbake s er det natt og dag. Da kom budene inn p lpende bnd, mens n m vi virkelig jobbe med interessentene for f de til legge inn et bud. Det er n man virkelig ser forskjellen p en god megler som gir alt kontra en megler som venter p at budene skal komme av seg selv.

 

Den globale arbeidsplassen

FILE - In this April 18, 2017, file photo, conference workers speak in front of a demo booth at Facebook's annual F8 developer conference, in San Jose, Calif. One of the congressional committees investigating Russia? ? s interference in the 2016 election has invited the tech giants Facebook, Twitter and the parent company of Google to appear for a public hearing on Nov. 1. (AP Photo/Noah Berger, File)
I dag handler ikke globaliseringen om land, bedrifter og varer, men om individet. Foto: Noah Berger/AP

Av Martin Ingemansson, Nordisk sjef for Facebook

I dag er vi mer plogget enn noensinne fr, og det tar vi ofte for gitt. Samtidig som digitaliseringen har krympet hele verden til vre innen en armlengdes avstand, har den ogs vokst. Det er flere mennesker bli kjent med, mer se, og mer lre.

Vi er alle en del av globaliseringen, og dette er ikke noe nytt. Globaliseringen har pgtt siden menneskene begynte bygge skip for utforske havet. Neste milepl var da internasjonal handel oppstod gjennom frakting av varer mellom kontinenter, og i moderne tid har et av de strste stegene vrt internett som samler milliarder av mennesker i et globalt fellesskap verden over. I dag handler ikke globaliseringen om land, bedrifter og varer, men om individet. Dagens teknologi gjr at vi kan dra hvor vi vil, nr vi vil, og vi velger selv mengden kunnskap vi nsker ta til oss. Et resultat av vr nye bevegelsesfrihet og muligheten til jobbe og leve hvor vi vil, er at arbeidsplassene blir stadig mer varierte enn tidligere.

Som en global arbeidsplass jobber vi i Facebook med disse sprsmlene hver dag. Vi verdsetter mangfoldet p alle niver i selskapet og vet at vi alltid er i en bedre posisjon nr vi har et bredt spekter av bakgrunn og perspektiver blant vre ansatte. To milliarder bruker plattformen hver mned for komme i kontakt med hverandre, og disse er fra alle verdens hjrner. Dette mangfoldet skal ogs vre representert hos oss. Det samle s mange mennesker som arbeider mot det samme mlet lrer oss noe viktig, og det er at det finnes mer enn n oppfatning av hva som er sant.

Les ogs: Hvilke rettigheter har sosiale medier til bruke dine bilder og filmer?

Mangfold kan lre oss mye. Det kan lre oss at det som er penbart for meg, ikke ndvendigvis er penbart for deg. P den globale arbeidsplassen deler vi ikke ndvendigvis den samme oppfatningen, og vi ler heller ikke av de samme tingene. Her kan humor vre en god indikator p vre forskjeller og likheter. Mange har vrt i en situasjon der en enkel vits, fortalt i beste hensikt, feiler og ikke oppfattes riktig. I verste fall kan den opprre, bekymre eller krenke personen som mottar vitsen.

Martin Ingemansson

Les ogs: Facebook elsker islamkritikk


Den globale arbeidsplassen setter ogs tradisjonelle arbeidskulturer i et nytt lys. Kontortid har blitt et svrt flytende konsept, og man fr ulike svar p hva det er, avhengig av hvem man spr. Vi har alle ulike forutsetninger for hvordan vi best mulig kan engasjere oss i arbeidet vrt. Internasjonale kolleger forteller meg at de mange ganger drmmer om flytte til Sverige eller Norge, for der kan de jobbe til klokken 17 for s dra hjem til middag, mens de selv sitter i arbeidsmter til sent p kveld. Men i praksis planlegger vi arbeidet vrt etter vre andre forpliktelser. Nr barna har blitt hentet, middagen spist og leggingen unnagjort, gr mange tilbake til arbeidet, men denne gangen fra sofakroken. Den digitale utviklingen har gjort det mulig for oss velge. Menneskelig samhandling er vanskelig erstatte helt med teknologi, men det kan fungere som et kompliment. P Facebook er videomter et av verktyene vi bruker for mte vre behov, plattformen Workplace er et annet, og fremover ser vi utviklingen av Oculus Rift, som en ytterligere teknologi for bringe mennesker nrmere hverandre. Dette mangfoldet av verkty og sttte, kombinert med et kulturelt mangfold, skaper fleksible arbeidsplasser som gjr at vi kan samarbeide i desentraliserte organisasjoner.

Jeg synes det er viktig vre rlig her. Globalisering kan virke skummelt, og den mest komfortable lsningen kan vre lene seg tilbake, tenke at alt er bra og si at vi skal ta tak i sprsmlet senere. Dette er et vanskelig sprsml for oss alle, men det er likevel noe vi m forholde oss til. Nr vi lser de vanskelige sprsmlene, gir det oss verktyene til utvikles.

Les ogs: Nav stalker deg p Facebook

For bedrifter, som for mennesker, er det en ubehagelig sannhet at veksten kun skjer hvis du tr utfordre det som er rutinemessig og praktisk. Uansett om mlet er ligge i tet, eller ikke miste fotfeste i en verden som alltid endrer seg, er vi ledere ndt til ha et enkelt fokus: skape en arbeidsplass som oppmuntrer til et bredt mangfold. skape et inkluderende milj for mennesker, uavhengig av bakgrunn, kjnn eller religion, er ikke bare den rette tingen gjre, det er ogs bra for selskapet. Dermed kommer alt som organisasjonen trenger for utnytte globaliseringen; mangfold rundt ulike tankeprosesser, analyser og problemlsning.

Om vi virkelig kan gjre dette til en del av hvem vi er, vil vi lykkes, uansett hva som kommer.

 

Hvem har gtt konkurs?

Oslo 20120817.Moods of Norway hadde visning av sin vr 2013 kolleksjon i Oslo Konserthus under Oslo Fashion Week fredag kveld. Moods of Norway- gutta Simen Staalnacke og Peder Brresen (midten f.v.).Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
 Moods of Norway- gutta Simen Staalnacke og Peder Brresen under storhetstiden i 2012. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Av Marie Sneve Martinussen, nestleder i Rdt

Sndagsfrokosten fikk selskap av Dagens Nringsliv og en 9 sider lang reportasje om Moods of Norway som ble sltt konkurs tidligere denne uka. I tillegg til sprsmlet hvor mye rosa er det egentlig mulig f inn p ett enkelt bilde? kom jeg til tenke litt p dette med kapital og risikofordeling. 

For hvem er det egentlig som har gtt konkurs? Etter 14 r med rosa traktorer, champagne og cheesy pressebilder, er resultatet av moteeventyret slik:

* 200 personer mister jobben over natta (i Norge)

* Kreditorene taper utestende gjeld p 42 millioner, blant disse er Sparebanken Sogn og Fjordane og Innovasjon Norge

* 11 millioner skattekroner har forsvunnet inn i selskapet via sttte fra Innovasjon Norge

* Samtidig har de tre grnderne tatt ut 70 millioner i utbytte, og har i flge siste skattetall en samlet formue p 119 millioner kroner
 

Til alle ansatte i Moods of Norway: Utrolig kjipt at dere mister jobben fordi en gjeng som omtaler seg selv som boybandet tmmer selskapet for kapital samtidig som de lnefinansierer en stormannsgal utenlandssatsning med rosa fiskeskyter og champagnefester. 

Les ogs: Moods of Norway fikk statlig millionsttte syv mneder fr konkursen

Til grnderne/kapitaleierne: cry me a river. 

Marie Sneve Martinussen


Vi fr stadig hre at kapitaleiere er de som skaper jobber, fordi de tar risiko og frer verden framover. Denne konkursen er et godt eksempel p realitetene. Ja, selskapets verdi falt fra 560 mill til 0, og eierne har snn sett tapt endel p papiret. Men fordi den enkelte eiers private konomi er skjermet fra risiko via aksjeloven, er realiteten svrt sjeldent at eierne faktisk taper penger. Ofte er det som i dette tilfellet, at eierne tar ut utbytte i rene det gr godt, slik at de sitter igjen med en solid privat formue nr de frst gr konkurs. 

S hvorfor gikk egentlig Moods of Norway konkurs? Jo, det skyldes sklart Janteloven, i flge selskapets sjef i sndagens DN. S vet vi det, det var vr alles feil at det gikk p dunken.

Til ein klimaskeptikar

Greenpeace activists burn a symbol of carbon dioxide as they demonstrate on November 13, 2008 in front of the Klingenberg power plant in Berlin. The environmentalists protested against plans by energy supplyer Vattenfall to transform the gas-fired plant into a coal-fired powerhouse. AFP PHOTO DDP/THEO HEIMANN GERMANY OUT
Illustrasjonsfoto: Theo Heimann/AFP

Av  Martin A. Engeset fyste formann for Mensa Norge

President Trump sin logikk: Etterisolerar du huset, stig temperaturen inne, men etterisolerar du Jorda med CO2, etc., er det kinesisk
bedrageri og propaganda seia at det gjev isolasjonseffekt og hgare temperatur.

Ein kan mla CO2-innhaldet som har vore i lufta i alle fall 800.000 r tilbake. Dette gjer ein ved mla CO2 i luftblrer i opptil s gamal is
i Antarktis og p Grnland. Innhaldet av CO2 har svinga mellom rundt 200 ppm (delar pr. million) under istider og rundt 300 ppm i varmare tider.
Svingingane i CO2 meinar ein har vore i alle fall medverkande rsak til istider og varmare tider. (Ei anna mogeleg medverkande rsak er periodiske svingingar i varmestrlinga fr sola.)

Les ogs: Miljmyter for fall

Rundt 1850 tok ein til brenna kol for alvr og CO2 i lufta tok til stiga - fyrst sakte, men etter som industrialiseringa skaut fart og seinar bil, andre motorar, damplokomotiv og motoriserte skip, etc., ogs fly, kom til for alvr, vart stiginga brattare.

Arkivfoto fra Sveagruven p Svalbard. Foto: NTB Scanpix

I mi skuletid sa lrebkene at CO2 utgjorde 270 ppm. Dei var nok littforelda, for mlingar fr Hawaii syner 314 ppm i 1958. S alt d var ein komen i overkant av toppane av dei naturlege svingingane for dei siste i alle fall 800ooo ra. Pr. i dag har ein 405 ppm i gjenomsnitt (det svingar svakt med rstidene avdi det er meir folk og meir land/planteliv p nordlege enn p srlege halvkule). Alts ei stiging p ca. 90 ppm (nr 30 prosent) p dei ca. 60 ra fr 1958, eller nr 150 ppm (vel 55 prosent) fr rundt 1850, d det visstnok lg p ca. 260 ppm.

Les ogs: Er vi bilister spedalske i deres yne?

For g tilbake til det isolerte huset: Steien i steinulla eller glaset i Glava isolerar lite. Det som isolerar, er at mattene held lufta i dei still. Stillestande luft leier varme drleg, og isolerar alts godt. Er det nytta 20 cm isolasjonsmatter i  veggane, er det alts eit 20 cm tjukt lag stillestande luft som gjev isolasjon og god varme inne.

Kva er det tilsvarande for CO2?

Atmosfra nr hgt opp, men vert tynnare med hgda. Men dersom vi seier at den tilsvarar eit 15 km (= 1.500.000 cm) tjukt luftlag med same
lufttrykket som ved jordoverflata, skulle det vera nr nok til at ein kan laga eit meiningsfyllt reknestykke:
1500000 cm 405ppm =  1500000 x 405 : 1000000 = 607,5 cm.

Etter dette forenkla reknestykket, tilsvarar CO2 i lufta alts eit isolerande stillestande luftlag p 600 cm - eller 6 m steinull eller Glava.
Effekten er nok litt mindre i og med CO2-en ikkje er stillestande, men likevel. Og i motsetnad til stein og til glas i Glava, er CO2 aktivt
isolerande.

Martin A. Engeset

Les ogs: Klimakampen: 18 r med fiasko er nok

Av desse 6 m, er rundt 1,3 m steinull komne til dei siste 60 ra, ogvel 2 m sidan 1850.

S overflatisk sagt, meinar Trump at opplysninga om at etterisolering med 1,3 m - eller 2 m -  steinull ekstra gjev meir isolasjon og meir varme, berre er kinesisk propaganda for skada amerikansk og vestleg industri.

I tillegg kjem at hgare temperatur gjev meir vassdamp i lufta, og ogs vassdamp isolerar. Stig temperaturen s mykje at permafrosten i nord smeltar og frigjev mengder av metan, vert det enno verre, for metan har mykje strre isolasjonseffekt enn CO2 (men vert ikkje verande i lufta i hundrevis og tusenvis av r, slik CO2 kan).

Fjerning av CO2 fr lufta? Pr. i dag er det berre eventyrfortelling fr ma. politikarar utan nok kunnskap, og fr kol- og oljeindustrien. For det eine finnest ikkje teknologien som skal til, og for det andre finnest ikkje lagerplass til s enorme mengder, tome gruver og ditto oljebrunnar innkludert.

I tillegg kjem skadane som skjer i havet, avdi CO2 gjer vatnet surare. Betskapen seier at i aller verste fall, kan 70% av alle artane i havet li borte.

Donald Trump under talen til FN. Foto: Spencer Platt/AFP


Vel, som han sa ein mann: Einkvar bygningsmann kan attestera at etterisolerar du huset, stig varmen inne. Br ikkje USA velga ein byggningsmann til president neste gong?

(Eg presiserar at ovanforstande er ei forenkla framstelling, men hovedinnhaldet er rett: Etterisolerar du, vert det varmare.)

 

Jeg har den stille sykdommen

Lisa Skar Ness. Foto: Marcus Lien Gundersen.

... jeg og 176 millioner kvinner over hele verden.

 Av Lisa Skaar Nss

Du har endometriose. sa han og lftet hodet opp fra mellom beina mine.

Hva er det? spr jeg nervst og redd, samtidig som jeg kjemper mot en trang til dekke over underlivet med hendene mine. Jeg fler meg srbar. S enormt srbar.

Innlegget ble frst publisert hos Skrivelisa.no

Han kaster engangshanskene sine og gir tegn til at jeg kan trekke til meg fttene mine og kle p meg.

Endometriose er ikke noe farlig, og det vil g over s fort du har ftt et barn. Det er ikke noe bry seg om. sier han og gr ut av underskelsesrommet fr jeg fr stilt noen flere sprsml. Sprsmlene jeg har er mange.

 Ikke noe bry seg om surrer rundt i hodet mitt resten av dagen, men jeg gjr som han sier. Bryr meg ikke om det. Hvorfor skulle jeg nr han, som gynekolog og den informasjonskilden jeg stoler aller mest p, sier det? Klok av skade har jeg lrt at man ikke skal google for mye, heller g til en profesjonell, noen med utdanning, og la de fortelle meg hva det er som feiler meg.

g p p-piller hjelper, sier han. Og det gjr det - s lenge jeg fortsetter p det. S jeg fortsetter som fr. Uten hormonprevensjon ligger jeg p badegulvet og brekker meg av smerte, fr feber og blir helt utmattet. sove er umulig uten smertestillende, men til og med da er det uvirkelig vondt.

Les ogs: Thessy Kouzoukas: - Dette sjokkerer folk. Dette er endometriose

Skal det vre snn for alltid? tar jeg meg selv i tenke mer enn en gang. Gymlreren min p ungdomsskolen gjr det klinkende klar for meg:
ha menstruasjon er ikke en sykdom. sier han og vifter meg ut p banen sammen med de andre.

Det skulle g flere r fr jeg fikk hre ordet igjen. En-do-me-tri-ose. Frst skjnner jeg ikke helt hvor jeg har hrt det, men s kikker jeg p en video som popper opp i feeden min. Det er en video om en sykdom, for det er det den fremstilles som. En kronisk, usynlig og tabubelagt sykdom som nesten ingen snakker om, og som de aller fleste leger ikke kan nok om. Derfor skriver jeg til dere i dag.

Endometriosis. Endometrial cysts. The endometrium. Statistics endometriosis. The structure of the pelvic organs. Infographics. Vector illustration

Endometriose - ikke noe bry seg om?

Jeg har den stille sykdommen fordi nesten ingen vet at den eksisterer. Den som ingen ser men som jeg s smertelig kjenner. Jeg og nesten n av ti kvinner over hele verden (endometriose.no, 2017), som tilsammen utgjr over 176 millioner kvinner. Kort forklart betyr endometriose at vev som normalt kler innsiden av livmoren, begynner vokse andre steder i kroppen. Dette kan vre smertefullt og gjre det vanskelig f barn [...] (Helsenorge.no, 2017).

Hjertet mitt synker. Jeg fr sug i magen. Jeg leser siste setning p Helsenorge p nytt: Dette kan vre smertefullt og gjre det vanskelig f barn ..., og hrer samtidig gynekologens ord spille av i hodet mitt: Ikke noe bry seg om.

Ikke noe bry seg om.

Ikke noe bry seg om.

Ikke noe bry seg om.

Hvordan kan dette ikke vre noe bry seg om, og hvorfor er det slik? Jeg skal selvflgelig ikke skjre alle leger over n kam, men jeg er fristet til det. Fordi jeg har flyttet mye p grunn av studier og jobb har jeg hatt omtrent tte ulike leger og beskt fire ulike gynekologspesialister - hvor jeg ogs har tatt to ultralyder. Ingen har kunnet hjelpe meg med sprsmlene mine, og de er fortsatt mange. Jeg er bekymret. Jeg er bekymret fordi vi i 2017 ikke kan nok om endometriose, eller kvinnehelse generelt.

Les mer om endometriose her

Kvinnehelse blir nedprioritert

Mens norske forskere m nye seg med syv millioner kroner i ret, fr svenskene hele 90 millioner over en trersperiode for finne ut mer om kvinners helse. skriver Forskningsrdet om emnet i 2012. To r senere skriver Aftenposten en artikkel som tar opp at kvinnelige politikere er bekymret over utviklingen, og at medisinsk forskning fortsatt ofte utelukker kvinner.

Vi fler at vi kvinner blir er diskriminert. Den biologiske forskjellen kommer ikke tydelig nok frem hverken i profesjonsutdannelsen, forskning, behandling og medisinering. Sier Marian Rapp, Krf. p vegne av kvinnepolitikere fra Krf, H, V og Frp til Aftenposten.

I Norge har vi en omfattende lovgivning knyttet til likestilling og likeverd. Hvordan kan da dette fortsette? Dette er ogs noe Rapp ppeker:

Diskriminering er forbudt i Norge. Forskjellsbehandling er ikke lov. Men: Hva ser vi innen helseforskning? I dag vet vi at god helse for alle kvinner er viktige da kvinners helsetilstand pvirker barnas fremtidige helse. Belastningen pvirkes gjennom epigenetikk og viderefres til barna. Det er ikke bare DNA vi arver.

Les ogs: Fikk endelig forklaring p smertene

Veien videre

Nr jeg skriver dette blogginnlegget som et utkast i Word finnes ikke engang ordet endometriose i ordboka. Jeg er fysisk ndt til legge det inn for at skriveprogrammet ikke skal sette den strenge, rde linja under. Det kommer ingen rd linje under ordet prostatakreft. Det sier jeg ikke for sverte det arbeidet som er gjort for fremme mannlig helse og sykdomsbilde - for det heier jeg p! Jeg sier det simpelthen for understreke hvor det feilet med kvinnehelse.

Jeg skal ogs vre helt rlig med dere, for jeg er redd. Redd for at jeg aldri vil finne noe mer ut av det. Redd for at politikerne ikke vil ta dette ? og kvinnehelse generelt - p alvor. Redd for at jeg og millioner av andre kvinner i verden m fortsette i stillhet. For inne i meg er det ikke stille. Jeg skriker, men det kommer ikke en lyd.

Lisa Skar Nss er medlem i SnapKollektivet. Denne ukes temas er Kvinnehelse.


Kilder:
NESHEIM, B.
endometriose - Store medisinske leksikon
Nesheim, B. (2017). endometriose ? Store medisinske leksikon. [online] Store norske leksikon.
Available at: https://sml.snl.no/endometriose [Accessed 14 Sep. 2017].
ENDOMETRIOSEFORENINGEN - NORGE
Endometriose. (2017). Endometrioseforeningen - Norge. [online] Available at: http://www.endometriose.no/fakta [Accessed 14 Sep. 2017].
ENDOMETRIOSE - HELSENORGE.NO
Helsenorge.no. (2017). Endometriose ? helsenorge.no. [online] Available at: https://helsenorge.no/sykdom/underliv/endometriose [Accessed 14 Sep. 2017].
FUGELSNES, E.
Nyheter - KVINNEHELSE
Fugelsnes, E. (2012). Nyheter - KVINNEHELSE. [online] Forskningsradet.no. Available at: https://www.forskningsradet.no/prognett-kvinnehelse/Nyheter/Milliondryss_over_svensk_kvinnehelseforskning/1222932162103&lang=no [Accessed 14 Sep. 2017].
DOMMERUD, T.
- Kvinnehelse blir nedprioritert
Dommerud, T. (2014). ? Kvinnehelse blir nedprioritert. [online] Aftenposten. Available at: https://www.aftenposten.no/norge/i/JxLX/?Kvinnehelse-blir-nedprioritert [Accessed 14 Sep. 2017].

Forflytning av toppledere


Av IMDs professor Michael D. Watkins

Ekspert p overganger, Michael D. Watkins, om skifte av konsernsjefer hos Uber og Expedia


Om en overgang som har lyktes - Mark Okerstrom hos Expedia

Det er ikke enkelt vre en etterflgende konsernsjef. Overraskende nok er dette srlig tilfelle nr alt gr strlende, og en anerkjent konsernsjef som Dara Khosrowshahi gr av for slutte seg til et hyprofilert selskap som Uber. Som den nye konsernsjefen kan det fles som du er i (og kan til og med mte) et scenario om at det bare vil g nedover. Hvis ting gr bra, vil det vre din forgjengers fortjeneste, som la grunnvollen for vedvarende suksess. Hvis ting gr drlig, er det tydelig at du ikke er (i Expedias tilfelle) mannen til fylle de store skoene.


Hvis Mark Okerstrom kjenner p presset, viser han det uansett ikke. Hans frste meldinger har vrt perfekte, og hans fokus p ta Expedia til det neste nivet globalt virker svrt riktig, det samme gjr hans vekt p nrere relasjoner med Uber og mulighetene som pner seg opp.

Kanskje Uber burde kjpe Expedia, og Khosrowshahi og Okerstrom kan g tilbake til drive et selskap sammen; det er tydelig at de er gode p det.

Konsernsjef som Dara Khosrowshahi Foto: Expedia


Om overganger og styrer - Alt er fortsatt ikke bra p toppen av Uber

Har Uber vokst seg fra sine styremedlemmer? Det er fornuftig skjnne at selskaper vokser seg fra sine frste konsernsjefer og ledergrupper. Folkene som har den patologiske optimismen og manglende respekten for konvensjonene som kreves for vre entreprenrer, er ofte ikke de menneskene som trengs for skalere et hurtigvoksende selskap eller til hndtere et slikt selskap (det finnes selvflgelig bemerkelsesverdige unntak). Noe som er mindre anerkjent, er at det samme kan gjelde for styremedlemmer.

Les ogs: Uber-sjef Carl Edvard Endresen: - Den risikoen sjfrene utsettes for, unner jeg selvsagt ingen. Det er helt uholdbart

Ubers styre, som er fanget i en evig innbyrdes krig og revet mellom stridende fraksjoner, ser ut til vre en case-studie. Folkene som finansierer selskaper i tidlige faser og som fyller styrene, trenger ndvendigvis ikke vre de folkene som trengs for bringe selskapet fram til modenhet. S kanskje tiden da har kommet for investorene til utnevne mer erfarne, uavhengige styremedlemmer fra store selskaper til fylle plassene.
 

FILE - In this July 13, 2012, file photo, Expedia CEO Dara Khosrowshahi attends the Allen & Company Sun Valley Conference in Sun Valley, Idaho. New Uber CEO Khosrowshahi will begin work with an employee meeting Wednesday, Aug. 30, 2017, at the company s San Francisco headquarters. (AP Photo/Paul Sakuma, File)
Ubers konsernsjef Dara Khosrowshahi Foto: Paul Sakuma/AP

Om de frste grepene og de riktige ordene - Khosrowshahis memo om engstelsen i Uber

Ubers nye konsernsjef Dara Khosrowshahi innrmmer vre redd i et offentlig memo. Vel, selvflgelig er han nervs, og det med rette. De fleste lederne ville kjenne p den samme engstelsen nr de ptar seg en slik utfordrende jobb. Men det var et drlig valg av ord, srlig fordi han dykker ned i Ubers hai-infiserte farvann. Sm avgjrelser kan ha stor innflytelse p lederes overganger, selv de tilsynelatende ubetydelige avgjrelsene, som valget av ett enkelt ord. Til slutt sa han ikke jeg er s redd.


Om sette den rette tonen - Hva den nye konsernsjefen i Uber br gjre frst

Selv om det er noen gode anbefalinger for Ubers nye konsernsjef i denne Forbes-artikkelen, som jobbe med kulturen, bygge en mangfoldig lederskapsgruppe (som er en del av kulturforandringen) og forbedre ansatterelasjoner, er to av de fem ideene bemerkelsesverdig drlige. komme inn frste dag og be om unnskyldning for Ubers mangfoldige synder, ville med rette bli sett p som en gimmick, bde ekstern og internt. Mens Holder-rapporten gir Dara Khosrowshahi grunnlaget for dedikere seg umiddelbart til kulturforandring, trenger han gjre sin egen vurdering av situasjonen og, basert p den vurderingen, utarbeide en bredere strategi for f en frisk start p det gamle Uber. Og s er det oppfatningen om at han br si fra seg sin egen lnnspakke, som han akkurat har forhandlet med Ubers styre. Hvorfor i all verden br Khosrowshahis ankomst vre yeblikket for komme med en viktig melding angende kompensasjon for konsernsjefer? Hvilket mulig forml kunne det tjene skape uro i hans forhold til styret?

Professor Michael D. Watkins


Om velge den rette konsernsjefen for jobben - Ubers nye valg

Utvelgelsesprosesser av konsernsjefer er ofte rare og fantastiske; Ubers prosess er spesielt det. Denne The New York Times-artikkelen meldte bekymret at Dara Khosrowshahi ble valgt fordi han utgjorde den minste utfordringen for Travis Kalanick og hans allierte i styret. Og hva med oppfatningen om at Jeff Immelt ikke gjorde suksess hos GE, eller ville vre Kalanicks nikkedukke? Den er latterlig. Den minste fellesnevneren for valget av konsernsjef vil trolig ikke lse Ubers alvorlige styringsproblemer.

Michael D. Watkins er professor i lederskap og organisatorisk forandring ved IMD. Han leder the First 90 Days, for ledere i en overgang. Han deltar i ledelsen av Transition to Business Leadership (TBL), et program for erfarne, fungerende ledere som enten nylig har vrt i en overgang eller snart vil vre i en overgang til en lederposisjon innen forretningslivet.

Rystet over sm barns sprkbruk

photo of young emotional boy on bright background
Trenger vi banne s inni helvete mye!?? Illustrasjonsfoto: Istock

- Det er ikke spesielt sjarmerende bli kalt drittkjerring eller hre barn si at de hater hverandre, sier styrer Raymond Tiochta. Han mener noe m gjres og at foreldrene m spille p lag med barnehage for f bukt med utviklingen.

Av Raymond Tiochta, styrer i Huser grdsbarnehage

- Peer du lyver!

- Nei, jeg gjr ei!

- N, s bann p at det er sant!

- Hvorfor banne?

- Tvi, du tr ei! Alt i hop er tv og tant!

Jeg vil anbefale alle til gjre som han Peer!

I rammeplanen str det at barnehagen skal bidra til at barna fr utforske og utvikle sin sprkforstelse, sprkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer. I barnehagen skal barna mte ulike sprk, sprkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid. Barnehagen skal bidra til at barn leker med sprk, symboler og tekst og stimulere til sprklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling (rammeplan side 47-48).

Les ogs:  Kvinner banner mer enn menn

Helt enig i det, og der skal vi ta vrt ansvar. Noe annet er at jeg vil pst at tidene har forandret seg i forhold til barns sprkbruk. Jeg har jobbet i barnehage siden 2001, og jeg m si at utviklingen i forhold til sprkbruk blant barna i barnehagen har forandret seg. Mulig jeg har blitt glemsk, men jeg vil pst at ord og uttrykk som barna i en barnehagehverdag sprer om seg i dag, ikke var dagligdags for et tir tilbake.

Raymond Tiochta

Hvordan har det blitt slik? Er det pvirkning fra tv, media og internett som har skylda? Er det foreldrene som har skylda? Er det barnehagen som har skylda? M samfunnet vrt ta skylda?

Jeg har ikke noe svar p dette, foruten at jeg setter skelyset p dette med sprkbruk. I gamle dager kunne man risikere f Zalo i munnen om man brukte ord som faen. Jeg sier ikke at vi skal dit igjen, for det er ikke en god lsning og Zalo er ikke godt, slik jeg husker det!

I dag er det mer eller mindre blitt et vanlig ord blant unge og eldre. Ordbruk og bannskap er p full fart inn i norske barnehager, og jeg kan ikke si at det er utrolig sjarmerende hre disse ordene blant barn. Drittkjerring, eller jeg hater deg er ting som ikke er akseptable i et barns vokabular. Hva er banning? Banning er uttrykk vi bruker nr vi fler avmakt eller manglende kontroll, eller har angst for miste den makten vi allerede har. Nr vi blir sinte eller redde fles det som en hjelp banne. Ogs nr noe gjr vondt. Tenk p snekkeren som bommer p spikeren og treffer tommelen, for faen i helvete, mulig det hjelper snekkeren imot smertene i tommelen! MULIG!

Sm barn har en periode da de tester ut bruken av tabuord. Det kan vre banneord eller andre tabubelagte uttrykk, for eksempel for ekskrementer og kroppsdeler som vanligvis ikke omtales. Foreldrene har da mulighet til vise sin oppdragermakt ved straffe eller avvise sprkbruken, det samme ansvaret m vi i barnehagen ta. Noe jeg ogs vet at vi gjr! For f bukt med dette tenker jeg at barnehage og foreldre m samarbeide tett, slik at vi kan sette en stopper for uakseptabel ordbruk blant barnehagebarn og skolebarn.

Ser heller ikke noe i veien med si ifra til voksne om man blir tff i sprket. For trenger vi banne s inni helvete mye!??!! Hper dere ser poenget mitt med siste setning, for det er ord og uttrykk som i utgangspunktet er helt undvendig i vrt sprk, slik jeg ser det. Om hver og en tar ansvar for ikke krydre sprket sitt med alle slags stygge ord vil barna ogs kunne utvikle et mer positivt sprk. For ingen foreldre eller barnehageansatte nsker bli kalt drittkjerring, og ingen barn vil bli fortalt at man hater en fra andre barn. La oss ta en felles dugnad for ett hyggeligere sprk, og jeg ser sikker p at stemningen vil bli lystigere for alle, bde hjemme og i barnehagen!

Hispanic worker getting injured with hammer inside building
Hva med rope stikkelsbr og morelltre neste gang du slr deg med en hammer? Illustrasjonsfoto: Istock

Hva kan man gjre om barnet banner da?

Noen nyttige tips kan vre: 

  •  overse det, rett og slett!
  • Foresl noe annet. Lek med ord og finn ord og uttrykk som kan hjelpe nr man trenger f ut en kraftsalve. Et eksempel; stikkelsbr og morelltre, istedenfor?., ja dere skjnner!?
  • Vr en god rollemodell. Barnet ser p deg og lrer mye om hva slags sprkbruk som passer i ulike situasjoner. Du kan ikke forvente at et barnehagebarn som hele tiden oppfordres til lre nye ord og uttrykke seg klart og tydelig ikke skal bruke de flelsesladede uttrykkene han/hun hrer deg si!

S om du slr hammeren p tommelen i ettermiddag, gi alt og rop ut et rungende og hyt; stikkelsbr og morelltre! 

Innlegget ble frst publisert hos Barnehage.no

- Flytt fra Malm, sa politiet

Av Henrik Jnsson, entreprenr og bedriftssjef. Frst publisert i Svenske Dagbladet.

Jeg bor med min familie i en loftsleilighet p Gamle Vster i sentum av Malm, og i forrige uke vknet jeg av et innbruddsforsk i trappeoppgangen. En av de fire tyvene sto utenfor vr ytterdr og flyttet p mine seks r gamle dtres sparkesykler.

Jeg var alene med barna og bar dem sovende opp i verste etasje mens jeg ringte 112. Innbruddstyvene knuste like etter et vindu i leiligheten under vr, mens jeg uten hell lette etter noe bevpne meg med fr en eventuell konfrontasjon. Da naboen tente lyset i trappeoppgangen stakk tyvene av sted, og jeg s dem tydelig fra soveromsvinduet.

En halvtime senere avga jeg forklaring til en ung og synlig herdet politimann. Da jeg ga signalement flte jeg meg ubekvem, og etter en kort beskrivelse av klrne deres, begynte jeg forklare at det var vanskelig diskutere opphav og etnisitet, men politimannen avbrt meg:

- Slutt, du gjr ingen feil. Bare fortell hva du s, vi ser det hele tiden.

Etterp ble jeg fortalt at det er en innbruddsblge i nabolaget vrt, og at signalementet jeg ga tilsvarer en aktiv liga-profil.

Jeg spurte politimannen hvordan jeg p best mte kunne beskytte familien min mot lignende situasjoner i fremtiden. Han sukket og s sliten ut.

- Helt rlig, ved ikke bo i Malm. Dette skjer s ofte at det er umulig hndtere.

I samme yeblikk fltes forskjellen mellom torgfrt statistisk kende samfunnssikkerhet og praktisk erfaring svrt penbar, selv om jeg er klar over at dette er anekdotisk argumentasjon.

Morgenen etter ble bitene av en antikk vindusrute sopt sammen og jeg reflekterte over det bo i Malm i en privat Facebook-trd, at antakelig br sikkerhet prioriteres foran utsmykning nr det gjelder ytterdrer. Jeg gjenga ogs min samtale med politiet, og i hp om kunne forebygge kriminalitet, ogs signalementet p gjengen som opererer i vrt nabolag. Det siste viste seg ikke vre lurt.

I lpet av et par timer hadde journalister gjort Facebook-samtalen om innbruddet, om til en historie med meg som hovedperson, og i nedlatende ordelag meddeltes en betydelig mengde velkjent identitetspolitisk liturgiundervisning.

Jeg kan ikke understreke nok den kontraproduktive tonedvheten i en slik vilkrlig belrende holdning, nr den til og med anses som berettiget for kuppe en privat advarsel om en svrt brutal type sikkerhetskrenkelse, der jeg bare timer tidligere sto i mrket med en hammer i hnda, klar til forsvare barna mine med fysisk vold.

I lpet av dagen fr jeg SMS fra en slektning: S teksten din. De var i nabohuset vrt i gr. Jeg gr og handler i butikken. Der fr jeg sprsmlet: Var det innbrudd hos dere i natt? De var her i forrige uke.

Hvordan hndterer samfunnet dette? Helt rlig, ved ikke bo i Malm? Med dagens beskatning krever jeg et bedre svar. Jeg tilhrer ikke en hr av de som roper ulv ulv, som hele tiden mener samfunnet gr i opplsning. Jeg innehar derimot en egenskap, etter livslang erfaring, kalle en spade for en spade. Hvordan man enn ser p det, s ker kriminaliteten i Malm.

Vi befinner oss i en situasjon som omgende krever svrt virkningsfulle handlinger.
MALM: Den svenske byen man ikke br bo i, skal man fle seg trygg, jmf politiet.

Se Nettavisens videoreportasje fra Rinkeby i Stockholm:

Mangler minst 150.000 stillinger i Norge

Foto: Paul Weaver/Mediehuset Nettavisen

Av Jussi Jrvi, Senior Partner Prospectspotter Rekruttering

La oss se litt nrmere p Nav statistikken for juli i r og ta med alle som de facto er utenfor arbeidsmarkedet:

S kan vi sammenligne det tallet med antall utlyste ledige stillinger i juli 15.663.

Vi mangler alts minimum 150.000 stillinger i Norge og s tilkommer alle som ikke har registrert seg hos NAV, samt delvis ufre som ikke engang er tatt med i dette regnestykket.

Les ogs: Arbeidsministeren: - Slik skal Nav endres

NAV m omdisponeres og fokusere p verdiskaping 

NAV disponerer et gigantbudsjett p 1/3 av statsbudsjettet og mottar rlig, fortlpende tilleggsbevilgninger p hundretalls millioner kroner for holde folk i ulike tiltakskaruseller og jobbskerkurs. Hvorfor ikke heller omdisponere disse ressursene til jobbskaping og egenetablering?

Denne satsingen er forsvinnende liten hos NAV og i juli mned var det kun 135 personer registrert i denne gruppen. Nlyet for slippe igjennom er lagt ut til noen f eksterne samarbeidspartnere som effektivt blokkerer slik nyetablering, - gi heller mulighet for oppstartskapital/-stipend til arbeidsskende for danne egne AS med tilhrende arbeidsplasser.

Jussi Jrvi. Foto: Goran Jorganovich

Les ogs: Sjekk hvor mange som lever p Nav i din kommune

I 2016 brukte NAV 8,2 milliarder kroner p ulike arbeidsmarkedstiltak det vil si diverse jobbskerkurs, kortsiktige aktiviseringstiltak, utbetalinger til eksterne konsulenter og andre mindre vellykkede investeringer. Bruk heller disse pengene p la folk etablere egne bedrifter, basert p felles kompetanse og erfaringer, som NAVs brukere allerede besitter. Bygg inkubatorer innenfor befintlig NAV struktur og f utlp for brekraftige ider!

Her vil sannsynligvis Hauglie innvende at dette er akkurat hvorfor Innovasjon Norge finnes - NEI; fordi INNO fokuserer kun p tech, offshore og raskt skalerbare nyetableringer. Vi m derfor ogs f p plass en modell for nyetablering av bedrifter for ikke-akademikere og folk flest. Samfunnet er overetablert av store kjeder og vi behver nyskaping fra grasrota. Dette br bli NAVs fokus for verdiskaping i fremtiden!

Les ogs: Nav stalker deg p Facebook

Nye brukerlsninger hos NAV, kt aktivitetsplikt, mer lnnstilskudd, bedre hjelp til brukerne, enda flere tiltak for unge og innvandrere vil naturligvis ikke hjelpe s lenge vi ikke har nok arbeidsplasser i Norge! 

Tenk s mange milliarder som allerede har gtt tapt i ikke-fungerende IKT lsninger, - lsninger som sikkert kunne ha blitt mye bedre ved se seg selv i speilet og kanskje benytte arbeidsskende, - i stedet for la seg trollbinde av diverse, globale konsulentselskaper. Hvor er den egentlige verdiskapingen hos NAV?

Ministeren mter derfor seg selv i dren, nr hun tror at kt effektivitet og enda flere millioner av skattekroner til NAV fr flere i arbeid. For hvor skal de jobbe da, nr vi mangler over 150.000 stillinger?

 

Slik skal NAV endres

Foto: Morten Holm / Scanpix

Av Arbeidsminister Anniken Hauglie

Om lag 2.8 millioner av oss nordmenn har en eller annen form for tilknytning til NAV - i alle livets faser. Stortingsmeldingen om NAV, som H/FrP-regjeringen fikk gjennom i Stortinget i fjor hst, rulles n ut over landet. Som NAV-bruker skal du derfor vite at det akkurat n gjres flere bde store og mindre endringer. Endringer som betyr at NAV kan gi enda bedre tjenester til deg som bruker. Du vil blant annet mte et mer mobilt NAV, som ikke lenger er bundet til kontoret. Hvis Olga p 80 brekker lrhalsen og trenger hjelp av NAV, kan NAV, nr de nye lsningene er p plass, komme hjem til henne.

Det overordnede mlet med alle endringene er f flere bort fra trygd, og over i jobb. For finansiere fremtidens velferdssamfunn, er vi avhengige av at flere er med og bidrar til verdiskapingen. De som er for syke til jobbe, skal f ndvendig hjelp og sttte. Men jeg nsker at alle dem som kan jobbe skal f mer og bedre oppflging for komme seg ut i arbeidslivet.

Det foregr en stille digital revolusjon i NAV om dagen. Den skal gi mer fleksible lsninger, tettere oppflging, og nok tid til se enkeltmennesket. Hvert r fr NAV rundt 127 millioner henvendelser. Mange av henvendelsene dreier seg om tilgang p skjemaer og sprsml om hvordan de fylles ut. N har NAV utviklet gode, digitale selvbetjeningslsninger som frigjr masse tid for de NAV-ansatte. De fleste av oss klarer fylle ut skjemaer selv digitalt. I stedet for g p NAV-kontoret for f svar p sprsml om utbetalinger, meldekort, regelverk, eller hjelp til fylle ut skjemaer, kan dette n gjres hjemmefra gjennom nav.no. Der ligger til enhver tid oppdatert informasjon.

Les ogs: Avmakt og NAVmakt - en bekymrings-melding fra fastlege

Anniken Hauglie Foto: Alexander Egge/Mediehuset Nettavisen

Arbeid som medisin

P den mten fr NAV mer tid til hjelpe dem med de strste og mer sammensatte behovene. De som for eksempel ikke kommer seg i jobb p grunn av lettere psykiske lidelser. Ved at du og jeg betjener oss selv der det er mulig, kan NAV-ansatte dermed stille bedre forberedt i mte med for eksempel ungdom som sliter. Det jobber masse flinke folk i NAV. Det de forteller meg nr jeg reiser rundt og besker dem, er at de nsker seg enda bedre tid til yte tjenester til dem som trenger det mest. Med omleggingen vi n gjr, fr de den muligheten.

For f flere bort fra helserelaterte ytelser, vil jeg ha et NAV som setter arbeid og aktivitet i hysetet. NAV skal bruke arbeid som medisin. Kall det gjerne arbeid p bl resept. Erfaring viser nemlig at arbeid og aktivitet ofte bidrar til at den som sliter kommer seg ut av ufret. Den beste kuren mot psykiske lidelser er for mange vre i sving.

Begrepet nave har dessverre blitt en del av sprket. Det betyr at ungdom gr p NAV og hever trygd, uten mtte yte noe tilbake. Det srger Hyre og FrP for at det n blir slutt p. Det er ingen grunn til at vi ikke skal stille strenge krav til friske ungdommer. sy puter under armene p de unge gagner ingen - aller minst dem selv. Nr jeg mter ungdom rundt om i landet, er de enige med meg. De liker at noen stiller krav til dem. Da fler de seg sett og verdsatt. Det verste vi gjr er sykeliggjre norsk ungdom.

Les ogs: Nav stalker deg p Facebook

Lavere ledighet - nye muligheter

Nylig beskte jeg NAV i Hammerfest. Der snur de opp ned p begrepet naving. nave betyr i Hammerfest at ungdommen m mte opp om morgenen for ske jobber. De er arbeidsskere 24/7. Det er snn vi skal ha det.

Derfor har regjeringen innfrt aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere. Tiltaket er en stor suksess. Jeg har mtt mange ungdommer som sier til meg at de fikk et nytt liv etter at de begynte p aktivitetsplikten. Da er det desto vanskeligere forst hvorfor Ap og SV var imot ordningen.

Fravrsgrensen i videregende skole, som Hyre/FrP-regjeringen fikk p plass, gjr at ungdommen holder seg p skolen. Det er viktig, for det ker sjansen for at flere fullfrer skolen og dermed styrker mulighetene sine p fremtidens arbeidsmarked.

Regjeringens ledighetspolitikk virker. For ttende mned p rad synker ledigheten. Norsk konomi er p oppadgende kurs etter oljenedturen, og bedriftene melder om ny optimisme. Det betyr at flere - ogs unge - fr nye muligheter til komme i jobb. Hvis Hyre fr fire nye r i regjering, lover jeg at vi skal holde trykket oppe for f enda flere i jobb. Omleggingen av NAV er ett av flere tiltak for lykkes.

Dette er noe av det som er nytt for deg som NAV-bruker:

kt tilgjengelighet og bedre oppflging

  • NAV kan mte deg der du er: Du vil f se et mer mobilt NAV, som ikke er bundet til kontoret. NAV reiser ut til brukerne og p arbeidsplassene, og de har med seg fullt brukerutstyr p nettbrettet eller PC-en.
  • Mer selvbetjening gjennom nav.no. Det betyr kt tilgjengelighet, for nav.no er pent 24 timer i dgnet. Du kan ogs n NAV p chat og sosiale medier. Trenger du hjelp til bruke nettjenestene, kan du n NAV p chat, telefon og sosiale medier.
  • Hvis du likevel trenger snakke med en veileder p NAV-kontoret, kommer NAV til be deg ringe og lage en avtale p forhnd. Slik kan bde du og NAV-veilederen forberede dere, og da blir det bedre kvalitet bde p samtalen og hjelpen NAV kan tilby.
  • Nr du har registrert deg hos NAV, fr du en personlig side p nav.no som heter Ditt NAV. Der logger du deg enkelt inn p samme mte som i nettbanken, med Bank-ID eller tilsvarende. Nr du er innlogget, har du full tilgang til alle dokumenter i saken din, og kan flge med p status for sknader, utbetalinger og mye mer. P Ditt NAV kan du ogs enkelt kommunisere med saksbehandleren din. Dialogen mellom dere blir lagret, slik at du kan g tilbake og sjekke hva dere har blitt enige om.
  • Alle NAV-kontor har PC-er med nettilgang som publikum kan bruke, og NAVs veiledere viser hvordan du bruker de ulike nettlsningene.

Bedre hjelp til brukerne

  • Strre fagmiljer ved NAV-kontorene. Ved samle mer ekspertise under samme tak kan NAV gi mer helhetlig hjelp til brukerne.
  • NAV-kontorene fr mer handlefrihet til skreddersy tjenester etter individuelle behov hos NAVs brukere. Rettighetene er fortsatt like, men tiltakene vil i strre grad variere.
  • Arbeid og aktivitet som medisin. NAV skal tilby deg som NAV-bruker tilpasset aktivitet. Mlet er unng passivitet.
  • NAV skal samarbeide tettere med utdannings- og helsesektoren, for kunne gi et mer helhetlig tilbud til NAV-brukere med sammensatte behov.
  • NAV skal vre tettere p arbeidsmarkedet og samarbeide mer med nringslivet og bemanningsbransjen. P den mten blir det lettere lose folk over i jobb. 

Ekstra satsinger i 2017

  • En ny pleiepengeordning for foreldre med alvorlig syke barn innfres fra oktober. Flere fr muligheten til vre hjemme pleie sine syke barn.
  • En ny ordning med arbeidsavklaringspenger (AAP) er vedtatt og innfres over nyttr. Det skal bli tettere oppflging, mer bruk av arbeidstrening og kortere varighet p stnadslpet.
  • Aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere ble innfrt tidligere i r. Ungdom m jobbe for f NAV-penger.
  • En ny ungdomsinnsats er innfrt i NAV. Unge under 30 r som etter tte uker str uten tilbud om arbeid, skoleplass eller annen hensiktsmessig aktivitet, skal f individuelt tilpasset oppflging fra NAV.
  • kt innsats for f innvandrere og flyktninger i arbeid. Yrkesveiledning i mottak og mer arbeidsretting av introduksjonsprogrammet. NAV har satt i gang et hurtigspor inn i arbeidslivet for innvandrere med etterspurt kompetanse.
  • Personer under 30 og innvandrere fra land utenfor ES prioriteres for arbeidsmarkedstiltak i 2017. I tillegg til personer som har blitt ledige som flge av utviklingen i oljeindustrien p Sr- og Vestlandet.
  • Mer bruk av lnnstilskudd. Det betyr at NAV hjelper bedriftene med dekke deler av lnnen nr de ansetter deg som kommer fra NAV. Det gir strre muligheter for dem som sliter med komme i jobb.
  • NAV digitaliserer sykmeldingen. De aller fleste kan n f sykmeldingen sin digitalt nr de blir sykmeldt. 

Mordtrusler og hat - ikke strategi fra plateselskap

Skjermdump fra video

Av Bjrn Rogstad A&R Director i Universal Music

Jeg ble kvalm, lei meg, redd, forbanna og deprimert da jeg leste kommentarene og det ufattelige hatet som dukket opp i kjlvannet av en videoen som viser kjrlighet mellom to mennesker. 

Les ogs: Sophie Elise om hetsen p YouTube: Det jeg skal skrive n kommer til bli tft

Jeg er fremdeles rystet og sjokkert og blir ikke mer oppstemt av at George Gooding forsker score noen smartass-poeng p mer enn antyde at vi har en finger med i spillet. 

Han kan ikke vite hvem jeg er og hvilken bakgrunn jeg har. 

Han kan ikke vite at jeg avskyr alt det disse trollene, rasistene og nazistene str for. 

Han kan ikke vite at jeg ikke nsker gi idiotene mer oppmerksomhet n. De feeder p oppmerksomhet. De vokser p det. Jeg vil at de skal skrumpe inn og forsvinne. 

Bjrn Rogstad

Hadde han kontaktet meg i forkant hadde han visst alt dette. 

Da hadde han sluppet offentliggjre spekulasjonene og dermed feste denne dritten p oss - bde Universal Music som selskap og meg personlig. 

Da hadde jeg sluppet svare p dette innlegget og gi mer oppmerksomhet til avskum og andre som eventuelt forsker score noen billige poeng p noe s alvorlig som det direkte mordtrusler og hat faktisk er. 

Dette er alvor. Ikke en spk, ikke en strategi. 

Sophie Elise sttter tilsvaret fra Bjrn Rogstad, nsker ikke kommentere ut over dette. 

S ikke gi rasistene oppmerksomhet, da, parerer George Gooding. 

Hvor er alle heltene?

Amal Aden (verst til venstre), Shurika Hansen, Laial Ayoub, Maria Khan, sl Manouchechri, MIna Bai og Lily Bandehy er blant kvinnene Paul Omar Lervg mener vi br vise strre solidaritet for. Bildene er brukt med tillatelse.

Av Paul Omar Lervg, ekskristen ateist med bakgrunn fra Smiths Venner. Aktiv i det sekulre og skeive miljet

En blge av hylytte og viktige feministiske stemmer er i ferd med stilne, og det er delvis vr skyld. Fordi vi ikke er bevisste p hva som skjer nr vi ikke ser dem. Vi fr se deres toneangivende innlegg om sosial kontroll og reskultur, men vi fr ikke med oss kampen de m kjempe i hverdagen. Det er p tide at vi tar et kollektivt ansvar!

Vi fr se glansbilder av sterke heltinner, men utenfor medias skelys sliter heltinnene med sove, de er redde for g ut og ser seg konstant over skulderen. De er redde for pne meldingsboksen, eller svare p telefoner fra ukjent nummer. Fordi de vet at de kan bli mtt med at noen skriker hore over telefonlinjen. De kan ogs bli mtt med. Jeg skal drepe deg og de du er glad i samt Du skal voldtas.
I folkeopplysningens navn risikerer de liv og mental helse.

Paul Omar Lervg

En heltinne er ikke ndvendigvis en fornybar ressurs. De slites ut av konstant press fra sine egne som vil at de skal slutte snakke om vanskelige problemstillinger innad i miljet. Samtidig er de utsatt for mistenkeliggjring fra deler av storsamfunnet. Det er ikke rent sjelden de mter p dette. Her snakker vi om hver eneste dag, og det stopper ikke med mindre de blir stille og slutter ytre seg. Noe mange av dem ogs gjr.

Les ogs: Kjre Oddgeir Det var ikke heltinnen som slo

Heltinnene forsvinner og slutter ytre seg, fordi presset blir for stort og de orker rett og slett ikke lenger. arbeide for sosial framgang har blitt synonymt med rives ned for sitt engasjement. Jeg kjenner mange av disse heltinnene personlig og ser hvordan de blir preget av hetsen og det konstante presset de m gjennomleve. se mennesker rives ned p kloss hold er en utrolig vond opplevelse for oss som m plukke opp bitene av deres delagte selv.   

Les ogs: Smmelighet ligger i hodet og ikke i det plagget man har p hodet

Vi er venner, kjrester, ektefeller og familiemedlemmer, og vi sier at nok er nok! Vi kan og vil ikke lenger godta at vre medmennesker blir behandlet p denne mten. Vi m ha et samfunn der et godt ytringsklima er en selvflge. Dere som har venner, kjrester, ektefeller eller familiemedlemmer som er delaktig i denne type behandling av meningsmotstandere; ta ansvar, sett foten ned, og ikke la dem komme unna med det. Vr en stttespiller du ogs! Du som relasjon er nkkelen til f slutt p nedbrytingen av mennesker!

Les ogs: Patriarkatets voktere

 

Erna hner vanlige arbeidsfolk

Millionlnningene, privatsjfrene og de svarte limousinene har tydeligvis gtt til hodet p Erna Solberg.

Av Truls Wickholm, stortingsrepresentant Arbeiderpartiet

Hyre har fullstendig mistet den lille bakkekontakten de hadde. Forslaget fra Hyre om at folk med 100 millioner kroner eller mer i formue skal f 1,75 millioner hver i skattekutt i snitt er et skikkelig slag i trynet p vanlige folk. For mens folk flest fortsatt skal ta del i spleiselaget som gir oss alle barnehage, eldreomsorg og skole skal Hyre n gjre 4000 formuende til nullskatteytere.

Hyres forslag innebrer at de med 100 millioner eller mer i formue fr 15 509 ganger mer i skattekutt enn de 94 prosentene med lavest formue. Samtidig har Erna Solberg bekreftet at hun ikke har en anelse om de kuttene hun og Siv Jensen har gitt til de rikeste s langt har bidratt til skape en eneste arbeidsplass. Stikk i strid med det de selv har hevdet at det ville gjre.

Erna og Siv bruker i dag 5,31 milliarder rlig p at de rikeste skal slippe betale formueskatt. N vil de alts bruke 7,5 milliarder ekstra per r, hvor halvparten skal g til de 0,1 prosent rikeste i landet. Dette er penger som kunne ha vrt brukt p skape et bedre tilbud for alle ute i kommunene. Dette er et hn mot folk flest og srlig de ufre, multihandicappede, brannskadde og andre som har ftt smlige kutt fra Erna og Siv.

De som har tjent og vil komme til tjene stort p dette forslaget er Hyres rike onkler. Det koster ikke de som har 100 millioner i formue gi noen hundretusener til Hyre nr de ser at belnningen p andre siden er 1,75 millioner kroner i skattekutt ? hvert eneste r. 

Hyres tafatte forsk p fremst som et parti for folk flest har sprukket som troll i sola. Tilbake str ordene fra Hyrehistoriker, Francis Sejersted Hyre har alltid fungert som et interesseparti for de bedrestilte i samfunnet. Det er penbart like sant i dag som da det ble skrevet i 1982.

Quist: Helseministeren svarer p min kritikk


 Finn Helge Quist. Foto: Tor Nilssen, Haugesund

Skrevet av: Finn Helge Quist, prrende

Alle sider skal frem, i linken under er Hies svar. Jeg skal selvsagt imteg dette i pressen nr jeg fr litt tid p meg. Jeg takker vr helseminister for svaret.

Les helseminister Bent Hies blogginnlegg her

Du hevder at "Norge ikke er en sinke". Men beklager, Hie, Norge er en sinke. For ett meget viktig faktum kommer du ikke bort fra, og det kommenterer du ikke engang, og det forstr jeg veldig godt:

ALLE de medikamentene som listes opp i ditt svar er meget gode kreftbehandlinger. Alle sitter fast i byrkratisk sirup, og alle de medikamenter du selv drfter med meg, er ikke godkjent i Norge enn. Men de er godkjent i Danmark, og mange andre land. Faktisk er det hele sju nye og livreddende og gode behandlinger bare for benmargskreft som er godkjent i Danmark, og mange av dem er godkjent i mange andre land i Europa. Du nevner navnet p flere av dem selv i ditt svar.

Men INGEN av de sju nye behandlingene vi diskuterer er godkjent i Norge.

Ingen, Hie, null!

Du bekrefter jo dermed selv i ditt svar, at Norge er en sinke. Du synliggjr jo dette for egen maskin.Hvilken annen konklusjon skal man ellers trekke, nr de medikamenter vi drfter er i bruk i andre land, men ikke i Norge? Jeg forstr rett og slett ikke din argumentasjon, om at Norge ikke er sinke.

Les et tidligere innlegg: Kjre politiker, vr s snill, hr oss

Og dette: Kreftbehandling i krise - som prrende er det ikke til tle

Og norske leger har offentlig bekreftet i pressen at norske pasienter dr mens de venter p at byrkratiet du har ansvar for, skal ta medikamentene i bruk for norske pasienter. Det er lov prve seg Hie, men dette er for dryt. Norge er en sinke, og det er du som helseminister den verst ansvarlige for.

Du er ikke alene om ha ansvar for at Norge er en sinke. Det har kommet en rekke forslag til omlegginger, bl.a. et hurtigspor i prosessen med mellomfinansiering, noe som hadde sikret at norske pasienter i en fortvilende situasjon kunne ftt benyttet livreddende medikamenter langt hurtigere. Forslaget er fremmet av norske leger og andre fagpersoner. Men ingen partier p Stortinget har tatt opp hansken. S alle partier br vise et ansvar her. Men samtlige partier p Stortinget later ikke til ta saken p alvor.

Jeg vet hva jeg snakker om. Min nrmeste trenger nettopp de gode og livreddende medikamentene du nevner, og hadde hun vrt dansk eller bodd i et annet land, s hadde hun ftt dem.

Men siden min kone lever i ditt byrkrati, kjemper vi n for livet, fordi ditt byrkrati somler, og det kan koste min nrmeste, og veldig mange flere enn henne, livet. De sju medikamentene som n sitter fast i ditt byrkrati har en meget alvorlig konsekvens for mange hvis de ikke hurtig fr tilgang til dem (se norske legers kommentarer p dette nederst).

Det er lov prve seg Hie, men her syns jeg du skyter deg selv i foten. Du skylder p legemiddelindustrien, og jeg er enig i at de ogs har et ansvar. Men det er ogs en del av bildet, og hevdet fra flere hold, at Norge stiller langt strengere krav til dokumentasjon enn andre land, og at dette forsinker prosessen betydelig.

Les ogs: Frykter at kona dr mens de venter p livreddende kreftmedisiner som ikke er godkjent i Norge

Hvorfor er det slik at vi trenger ytterligere dokumentasjon i Norge enn i andre land? Nr medikamenter allerede er godkjent og i bruk i Europa og i USA, foreligger ikke det da en betydelig mengde dokumetasjon? Er virkelig vi som bor i Norge s genetisk forskjellige fra dansker og svensker, at du m ha s mye tilleggsdokumentasjon at det forsinker prosessen betydelig? Det er allment kjent, at enkelte legemiddelfirma har gitt opp Norge, nettopp fordi dere er spesielt vanskelige, stiller urimelige tilleggskrav til dokumenter, til livreddende behandlinger andre land allerede har godkjent.

Jeg anbefaler, og ber deg, slutte hevde at "Norge ikke er en sinke". Det oppleves som en hn mot alvorlige syke mennesker over hele Norge, i en fortvilet og desperat kamp for livet.

Alle de medikamentene vi diskuterer sitter fast i ditt byrkrati alle sju, mens de er i bruk i veldig mange andre land. Og dette gjelder alts kun denne ene diagnosen, som er benmargskreft. Hvordan bildet hadde sett ut om vi tok alle kreft-diagnoser med, tr jeg ikke tenke p. Og mens byrkrater og politikere somler med gjre helt ndvendig og dyptgende endringer, dr norske pasienter.

Du fremstr som systemets fremste forsvarer, og det er sterkt beklagelig. For det gir lite hp om bedring.

Vi som er rammet vet hvor skoen trykker, og vi gr med en stein i magen hver dag grunnet somlet i det norske godkjennings-systemet som du har ansvar for.

Kjre Hie, hr p norske kreftleger. Les nedenfor!

Vennlig hilsen
Finn Helge.

DETTE SIER VRE NORSKE KREFTLEGER :

--------------------------
Kreftlege Fredrik Schjesvold, Rikshospitalet :
- Pasienter som burde ftt medisinene dr i ventetiden, bekrefter
Fredrik Schjesvold, forsker og leder for Oslo Myelomatosesenter ved Rikshospitalet.

Kilde:
VG: 5 juli. 2017
------------------

Kreftlege Andreas Stensvold ved offentlige Kalnes sykehus i stfold sa til VG mandag at han noen ganger oppfordrer pasienter til ta behandling privat.
? Det er etisk utfordrende at vi har medikamenter tilgjengelig, med fantastisk effekt for noen, som vi ikke tar oss rd til eller m vente p. Vi har pasienter som dr i ventetiden, sa Stensvold.

Kilde:
VG 19. juni 2017
__________________________________

Kreftlege Steinar Aamdal, Radiumhospitalet :
Kreftlegen forteller at Norge er langt tregere enn vre nordiske naboer nr det kommer til kjpe inn medisiner som er blitt offentlig godkjent i Europa. For eksempel ser Aamdal ofte at Sverige, Danmark og Finland fr kreftmedisiner p markedet fr oss.
? Jeg opplever at myndighetene ikke alltid forstr at for noen pasienter er det ikke et alternativ vente, sier Aamdal.
Kilde;
VG 1. juni 2017
------------------------------

Hovedproblemet er at myndighetene i Norge bruker lang til p godkjenne medisiner, forklarer Aamdal. Ofte har Sverige, Danmark og Finland medisiner p markedet fr oss.(Sitat fra kreftlege Steinar Aamdal, kreftlege Radiumhospitalet).

Kilde: VG 20 juni 2016)
-----------------------------------------------

#kreftmedisin #helseminister #benthie #prrende #quist

Kreftlege Arne Berg, Drammen Sykehus:

I Norge kan velopplyste kreftpasienter med penger kjpe seg bedre behandling, sier spesialist i onkologi Arne Berg.

Ukentlig opplever kreftlege Arne Berg samtaler med pasienter om hvorvidt de burde benytte seg av private tilbud som vi vet er bedre enn den behandlingen vi kan gi.

Kilde: VG 1. juni

Pasienter dr grunnet byrkratisk sommel



Av Finn Helge Quist

BER OM EKSTERN GRANSKNING AV HELSEDIREKTORATETS NYE METODER

Helseminister Bent Hie har lenge utrykt at han vil skape pasientenes helsevesen, men dette er Nye Metoder ingen bidragsyter til. Pakkeforlpet for kreft blir kun  blir tomme ord, siden det ikke er medisiner tilgjengelig for mange pasienter,   grunnet Helsedirektoratets Nye Metoders sommel med godkjenne livreddende medikamenter som er godkjent i andre land. Nr pasienter dr p grunn av mangel p medisiner og sommel, er det p tide at noen ser byrkratene i kortene.

Det har i pressen over lang tid fremkommet sterk kritikk av Helsedirektoratets Nye Metoder. Bde fagmilj, kreftleger, pasientorganisasjoner og pasientene selv har over en lang periode ppekt den alvorlige og sendrektige lange saksgangen. Det undvendige sommelet medfrer at pasienter med alvorlig kreftsykdom dr mens de venter p at byrkratene i Nye Metoder skal behandle godkjenningssknader for bruk av livsviktige medikamenter.  Pasientene trenger medikamentene hurtig, de har ikke tid mer sommel. Det er i tidlige presseoppslag fremkommet at medikamentene for lengst er godkjent og allerede i bruk ved offentlige sykehus i flere andre europeiske land, herunder i Danmark.

N er det fellesferie for bde politikere og byrkrater, men kreftcellene tar ikke ferie. De fortsetter sitt destruktive arbeid, mens fortvilte pasienter og prrende hper p at politikere og helsemyndigheter skal ta de ytterst alvorlige problemene p alvor.

Det har ikke manglet p bekymringsmeldinger. For et stykke tid siden, sendte noen av landets ledende kreftleger en bekymringsmelding til bl.a. helseminister Bent Hie, hvor man ppekte den urimelig lange saksbehandlingstiden:

Ogs Blodkreftforeningen har sendt bekymringsmelding.

Det har ikke manglet p advarsler og dyp bekymring fra fagmiljene:

Pasienter som burde ftt medisinene dr i ventetiden, bekrefter Fredrik Schjesvold, forsker og leder for Oslo Myalomatosesenter ved Rikshospitalet.

Det har heller ikke manglet p bekymrede uttalelser fra eksempelvis Kreftforeningen og Brystkreftforeningen.

BER OM EKSTERN GRANSKNING

Jeg tror noen utenfra m g Helsedirektoratets Nye Metoder etter i smmene.  Vi trenger en full og uhildet gjennomgang av byrkratiet av noen utenfra.  Det er ytterst alvorlig at pasienter dr grunnet byrkratisk sommel, og i flere tilfeller direkte in-kompetanse.

  • Meget lang saksbehandlingstid er regelen, ikke unntaket

  • Nye Metoder bryter selvplagte tidsfrister i saksbehandlingen i et stort antall saker for livreddende medikamenter for ddssyke pasienter som ikke har tid til vente. Brudd av tidsfrister er regelen, ikke unntaket.

  • Nye Metoder har i flere r operert med en sknads-bunke (Frst inn ? frst ut). Livreddende kreftmedikamenter ligger dermed og samler stv i den byrkratiske sirup, mens andre ikke-livreddende-medikamenter saksbehandles frst. Konsekvensen er at pasienter dr, mens byrkratene somler.

  • De kritikkverdige forholdene har pgtt over flere r, til tross for mange oppfordringer om bedre og raskere saksbehandling fra leger, kreft-organisasjoner og relevante fagmilj. Dette avdekker er mangel p handlekraft, sviktende etatsledelse, kritikkverdig planlegging og ledelse av etaten.

  • Konsekvensen av dette er, at pasienter dr, mens de venter p at livreddende og helt avgjrende kreftbehandling skal bli godkjent i Norge.

  • Tilliten til det norske godkjenningssystemet er tynnslitt.  Den 28.august skal det for frste gang i Norge arrangeres demonstrasjonstog mot Nye Metoder og den sendrektige saksbehandlingen som koster liv, samt mot vre politikere som ikke tar situasjonen p alvor . Det er alvorlig nr ddssyke pasienter, Blodkreftforeningen, Kreftforeningen og Brystkreftforeningen ser seg ndt til demonstrere, tilliten til etaten er tynnslitt. 

Med bakgrunn i punktene over, ber jeg helseminister Bent Hie om igangsette en ekstern granskning av Nye Metoder. Det er viktig at fagmilj, pasienter og organisasjoner har tillit til de viktige vurderinger som etaten foretar, og dagens uholdbare situasjon gr p tilliten ls.

Jeg har ellers en avslring, som jeg tror kan vre et meget graverende forhold:

- HELSEDIREKTORATET MED ALVORLIG LOGISK BRIST I SAKSBEHANDLINGEN?
- SKAL MANGE PASIENTER D GRUNNET FEIL SAKSBEHANDLING ?

BAKGRUNN:
Benmargskreft er en uhelbredelig og ddelig sykdom for alle som er rammet. Gjennomsnittlig levetid er iflge offentlig statistikk ca 5 r. Det er grunn til tro at snittlevetid er noe hyere, noe nye tall sannsynligvis vil vise. Det er i dag en lang rekke medikamenter godkjent i Norge til behandling av sykdommen, og de er gode. Norge har god kompetanse p behandling av sykdommen og dyktige leger landet over.

Problemet som pasienter og leger opplever, er at alle pasienter fr eller siden blir immune mot det medikamentet de fr. De m derfor ha et nytt medikament, og etter hvert blir man ogs immun mot dette, og man m ha enda ett nytt, og slik fortsetter det til man er immun mot samtlige medikamenter.

Til slutt har pasientene blitt immune mot alle behandlingslinjene, er man kommet til veis ende. For gjre dette forstelig, kaller vi de medisinene som i dag er godkjent i Norge, og som norske pasienter med denne diagnosen i dag behandles med, for medikamenter i gruppe 1

MANGE NYE MEDIKAMENTER
Mange norske pasienter med diagnosen, har n ett berettiget hp om et langt liv, tross de dystre tallene for gjennomsnittlig levetid. Hpet skyldes, at en lang rekke nye medikamenter er godkjent i de fleste land i Europa.
Det er s mange som syv nye behandlinger godkjent i EU. La oss kalle disse medikamentene gruppe 2. Blant medikamenter i gruppe 2 har man meget store medisinske gjennombrudd, bl.a. Daratumumab, som er beskrevet som det strste gjennombrudd noensinne i kampen mot sykdommen.

Andre medikamenter i gruppe 2 er Carfilzomib og Ixazomib. Ogs disse er store og banebrytende medikamenter. Samtlige av medikamentene er for lengst godkjent i Danmark, men ogs en lang rekke land. Og de er gode, bedre enn de som er godkjent i dag i "gruppe 1"

KONSEKVENSER FOR PASIENTENE

Siden alle pasienter fr eller siden blir immune mot medikamentene i gruppe 1, vil samtlige av pasientene fr eller siden ha behov for medikamentene i gruppe 2 for leve videre, og da snakker vi om mange r. Dette gjelder min nrmeste prrende, men det vil ogs gjelde samtlige andre med diagnosen p et eller annet tidspunkt i sykdomsforlpet.

HVA GJR HELSEDIREKTORATETS NYE METODER ?

Jo, de benytter rett og slett feil metode-vurdering. Med det mener jeg, at nr Nye Metoder skal vurdere om de skal godkjenne de nye medikamentene, s vurderer de nrmest utelukkende om de nye medikamentene (gruppe 2) er bedre eller drligere enn medikamentene i gruppe 1.

Som nevnt i innledningen, er de medikamentene man har i dag, og som allerede er godkjent i gruppe 1,  meget gode.  S hvis et nytt medikament i gruppe 2 som vurderes av Nye Metoder er like godt som dagens, men noe dyrere, risikerer man at det blir avsltt.

For pasientene er dette en meningsls metodevurdering, rett og slett fordi pasientene enten allerede er immune mot medikamenter i gruppe 1, eller de vil alle bli det p et senere tidspunkt.

TELEFONSAMTALE I GR

For vre sikker p at jeg hadde rett forstelse av Nye Metoders saksbehandling, ringte jeg onsdag Statens Legemiddelverk. Jeg la frem problemstillingen, og spurte samme sprsml hele to ganger for vre sikker:

Mitt telefonsprsml:

Kan du bekrefte eller avkrefte, at jeg har rett forstelse. Er det slik, at dere utelukkende vurderer om de nye medikamentene (gruppe 2) er bedre eller drligere enn de gamle medikamentene (gruppe 1), nr dere vurderer om et nytt medikament skal godkjennes i Norge?

Saksbehandler bekreftet to ganger at jeg hadde rett forstelse.

HER ER DET OGS DOKUMENTERT:
Hr p DAGNYTT18 fra den 10 juni, tid: 33.42 ut i klippet p denne lenken: https://tv.nrk.no/?/dagsnytt-atten?/NNFA56071017/10-07-2017?

SJOKKERENDE !

Skandalen er dermed et faktum.

Helsedirektoratet benytter en metodevurdering som ikke er relevant for samtlige pasienter med diagnosen benmargskreft. Vurderingen de gjr, er om det nye medikamentet i gruppe 2 er drligere, like god, eller bedre enn det gamlemedikamentet  i gruppe 1, og helsekonomiske Kost/nytte-regnestykker rundt dette.

De hensyntar dermed ikke at alle pasienter fr eller senere blir immune mot mediakamentene i gruppe 1, og at metodevurderringen de bruker s lang tid p, ikke har relevans for pasienter med sykdommen, etterhvert som jo alle pasienter blir immune mot dagens behandlinger som de vurderer de nye medisinene mot.

Samtlige (!) pasienter i Norge vil fr eller siden trenge de nye medikamentene som n er til vurdering for norsk godkjenning for kunne leve videre.  Men de medikamentene risikerer pasientene blir avsltt innfrt i Norge, fordi Nye Metoder vurderer det slik at vi allerede har gode medikamenter i godkjent i gruppe 1.

Problemet er bare, at alle pasienter fr eller siden er immune mot medikamentene i gruppe 1.

JEG ER RYSTET

Min kone og jeg str midt oppe i denne problematikken. Min kone er blitt immun mot de fleste medikamenter, alts de som er godkjent i Norge i dag. For leve videre, trenger vi de nye medikamentene som n sitter fast i byrkratisk sirup i det norske godkjenningssystemet.

Men vi risikerer alts at norske helsebyrkrater avslr de nye medikamentene, siden Nye Metoder kun vurderer om de nye medikamentene er bedre enn de gamle eller ei

Vi risikerer rett og slett avslag p de nye medikamentene, siden Nye Metoder mener penbart at det er relevant at vi kan bruke de gamle, for de er like gode. At min kone og alle andre enten er (eller blir) immune mot de gamle, tar de ikke hensyn til.  Det kaller jeg in-kompetanse i saksbehandlingen.

ET LANGT OG GODT LIV INNEN REKKEVIDDE

Diagnosen benmargskreft kan vre i endring. Hvis pasientene i Norge fr tilgang til medikamentene i "gruppe 2" som n sitter fast i det norske byrkratiske godkjennings-sirup , kan sykdommen vre i ferd med g fra en ddelig diagnose, til bli en kronisk tilstand man kan leve med i revis. Men de medisinene fr vi kanskje ikke tilgang til, siden Nye Metoder tydeligvis  mener det er relevant at vi kan bruke "de gamle" medisinene pasientene allerede er immune mot.

Faktisk kan alle pasienter med benmargskreft (myelomatose) ha utsikter til et nytt liv. For det er n kommet et medisinsk gjennombrudd som kalles CAR-T-Cells.  I studier p pasienter med benmargkreft, har de forelpige resultatene vist at metoden utrydder sykdommen.  Dette er et medisinsk gjennombrudd som n er i studier, og ikke aktuell for godkjenning n. Men om et par r kan CAR T Cells potensielt utrydde en del blodkreft-diagnoser, herunder benmargskreft.  Nettavisen omtaler saken i denne uken.

Fr norske pasienter tilgang til de medikamenter det n somles med i Nye Metoder, vil det store flertall av norske pasienter kunne vre i live nr CAR-T-Cells kommer om to-tre r, og utrydder sykdommen.  De medikamentene det n somles med f godkjent, vil vre vr livslinje og tidsbro til CAR-T-Cells kommer og potensielt utrydder sykdommen.  Eneste hinder p veien for dette er Helsedirektoratets Nye Metoder, og vre politikere, som ikke tar situasjonen p alvor.

Vre politikere er i disse dager opptatt av valgkamp, gjenvalg, sine partier og stortingsvalget. Jeg kjemper for noe langt viktigere: Min kjre kone som s desperat trenger de nye medisinene for leve, og som det n somles med i byrkratiet, og jeg kjemper dermed for bli gammel med henne. Det er tusenvis av andre i eksakt samme situasjon. S, p motivasjon kan politikerne og helsebyrkrater ikke vinne denne kampen. S fr vi se hva det er mulig f til med gode hjelpere i selve saken.

 

Dyremishandlere m fengsles

Johan N. Hertzberg og Marthe Solberg i Oslo FpU vil at grov mishandling av dyr skal straffes med fengsel.

Av: Johan N. Hertzberg, 1. nestformann Oslo FpU og Marthe Solberg, lokallagsformann Oslo FpU

Sommerferien er hysesong for mishandling og dumping av kjledyr. Fremskrittspartiet mener grov mishandling av dyr skal straffes med fengsel.

Hver sommer hrer vi om dyremishandling. Heller ikke i r er et unntak. Fremskrittspartiet mener dyremishandling m f konsekvenser og nsker et nasjonalt dyrepoliti. Det er det flere grunner til.

Frst og fremst fordi Fremskrittspartiet mener dyr har en egenverdi og trenger beskyttelse.

Dyr har fleleser og trenger omsorg. Hvis man velger ha dyr har man et ansvar for gi dem et godt liv. De som velger mishandle forsvarslse hunder og katter skal ikke ha dyrehold. Dette prinsippet er ingen selvflge ettersom flere partier hindrer god dyrevelferd i Norge.

Srlig Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet utgjr en av de strste truslene mot god dyrevelferd.

I regjering satt de handlingslammet s p mens saker om grov dyremishandling ble henlagt gang p gang. rsaken? De nedprioriterte politiet. Det er totalt uakseptabelt. Fremskrittspartiet ryddet opp og innfrte prveordninger med dyrepoliti.

Prveordningen ble en suksess. N vil vi innfre et nasjonalt dyrepoliti, men har dessverre sttt alene p borgerlig side. En stemme til FrP er en stemme til dyrene.

Dyrepoliti er srlig viktig fordi det er pvist en klar sammenheng mellom voldelig adferd mot dyr og vold mot mennesker. De som begr vold mot mennesker starter gjerne med dyr.

Ved straffe og rehabilitere dyremishandlere forhindrer vi ytterligere mishandling samt vold mot mennesker.

FrP skal ikke gi seg fr et nasjonalt dyrepoliti innfres og grov dyremishandling straffes med fengsel. Hvis du nsker vre p dyrenes side er det enda en grunn til stemme Fremskrittspartiet.

Du tar feil, Hie, vi har en krise i kreft-Norge



Tilsvar til helseministeren

 

Av Finn Helge Quist, Haugesund

 

Jeg takker for Bent Hies svar p kritikken som er reist av meg og andre om Nye Metoder. N er jeg i debatt med en helseminister for borgerlig side. Men det er viktig for meg understreke, at uansett hvilket parti som hadde hatt helseministeren, s ville jeg sannsynligvis vrt i denne debatten. For samtlige politiske partier er fravrende med hensyn til gode lsninger i denne ytterst alvorlige saken, som gjelder fortvilte,  syke kreftpasienter i en meget alvorlig og fortvilende situasjon.

Jeg har registrert at helse er en av Hyres hovedsaker, og at Hie som helseminister har vrt tydelig p mlsettingen og visjonen om skape pasientens helsetjeneste. Jeg oppfatter at det ikke er helt enkelt finne avtrykk av denne visjonen i hans blogginnlegg. Fremfor se svakheter og lete etter mulige lsninger p barnesykdommene i Nye Metoder, er det gjennom hans  blogg lett lese ham som systemets fremste forsvarer. Jeg hper denne tolkningen er feil.

Nr mennesker dr grunnet politisk og byrkratisk sommel, er det riktig bruke ordet krise.  

Fr jul i fjor hadde vi en annen krise, da jobbet politikerne dgnet rundt for lse problematikken rundt bensinavgiften, som var i ferd velte regjeringen.  Bensinpriser og regjeringsmakt er naturligvis viktig, og som vi husker jobbet politikerne p spreng i sene nattetimer i flere uker for lse den krisen.

Vi har n en krise i kreft-Norge, hvor pasienter dr mens de venter p at norske helsemyndigheter skal godkjenne og ta i bruk livsviktige legemidler som allerede er tatt i bruk i flere av vre naboland.  Jeg skulle nsket at ogs denne krisen ble mtt med overtid, sene nattetimer, fokus og det alvor som krisen i kreft-Norge er rammet av.  

For nr folk dr undvendig grunnet byrkratisk og politisk sommel, er ordet krise p sin plass.  Situasjonen fordrer dermed vr og  vre politikeres beste innsats, for familier og prrende rammet av  uhelbredelig kreft er i en fortvilet situasjon, hvor de hper og ber om at de er like viktige som en kning i bensinavgiften. De ber om at de  fr det fokus og den oppmerksomhet som denne meget alvorlige saken fortjener.

Denne kronikk er upolitisk. Hvilken fly som har regjeringsmakt etter valget er ikke godt si, men etter valget vil jeg rette de samme henvendelser og kritikk mot en eventuell ny regjering av annen politisk farge enn den sittende om det blir et skifte.  For ogs venstresiden i norsk politikk er like fravrende i denne krisen hva gjelder lsningsforslag,  som den sittende regjering, nr det gjelder f endret et system som penbart har feilet.  

Systemet heter Nye Metoder.  Det er i dette organ beslutninger fattes om hvilke medikamenter som skal godkjennes for bruk ved offentlige sykehus i Norge.  Nye Metoder er underlagt Helsedirektoratet.

NYE METODER I BRUDD MED EGNE REGLER/FRISTER

Vi er ikke noen sinke sier helseminister Bent Hie.   

Jeg tillater meg vre uenig med Bent Hie i hans pstand.  Jeg tenker da spesifikt p saksbehandlingstiden i Nye Metoder.  Min hovedinnvending har i flere medieoppslag vrt, at pasienter dr mens byrkrater og politiker somler.  Det er ikke bare meg som hevder dette, det er et ubestridelig faktum som helseministeren ikke kommer forbi.

Sitat fra en av Norges fremste leger hentet fra VG:

- Pasienter som burde ftt medisinene dr i ventetiden, bekrefter Fredrik Schjesvold, forsker og leder for Oslo Myalomatosesenter ved Rikshospitalet.

Et meget viktig poeng er, at de medikamenter og behandlinger som Nye Metoder har til vurdering for norsk godkjenning til bruk ved offentlige sykehus, allerede er vurdert og gitt skalt markedsfringstillatelse i Europa og i USA.  De er ogs i bruk i mange land allerede, herunder vre nrmeste naboland.  

Medikamentenes sikkerhet, bivirkninger og effekt er derfor allerede kjent. Behandlingene er ferdig testet, og det er heller ikke noe behov for ytterligere kliniske studier i godkjenningssammenheng.  Nye Metoder har derfor en enklere jobb gjre enn myndigheter i andre land, all den tid de i mange tilfeller kan hente inn dokumentasjon og erfaringer fra land som har gtt opp lypa tidligere. Saksbehandlingen burde av denne grunn g raskere i Norge enn i andre land. Men istedenfor er det motsatt, det gr langsommere i Norge.

Jeg nsker dokumentere den sene saksbehandlingstiden grundig.  Derfor har jeg nedenfor satt opp en oversikt for den diagnosen jeg kjenner best - benmargskreft - som min nrmeste er rammet av. Men tro meg, det er ikke vanskelig finne tilsvarende eksempler for andre diagnoser.  Tallmaterialet er hentet fra Nye Metoders egne nettsider.

  • Som oversikten nedenfor dokumenterer, er Helsedirektoratets Nye Metoder i klart brudd med egne regler og retningslinjer hva gjelder tempo og saksbehandlingstid.

  • For benmargskreft er det syv aktuelle, livreddende behandlinger som er godkjent og i bruk i flere land som eksempelvis Danmark.  Ingen av dem er godkjent per i dag for bruk ved norske offentlige sykehus.

Status i Norge er:

  • 2 av de 7 er avsltt fordi Norge ikke har rd

  • De 5 andre sitter fortsatt fast i byrkratisk sirup, i strid med Helsedirektoratets egne retningslinjer og selvplagte tidsfrister.

Helsedirektoratets Nye Metoder har en frist p 180 dager for vurdere nye medikamenter som er innvilget hurtigbehandling.  Ordet hurtigbehandling er i seg selv sterkt misvisende, siden saksbehandlingen er alt annet enn hurtig.  Nye Metoder skaper selv ved denne ordbruken forventninger som de p ingen mte er i stand til levere p.

Nedenfor sees oppstillingen av de medikamenter som Nye Metoder har innvilget hurtigbehandling, og hvor tidsfristen for saksbehandlingen er 180 dager.

Samtlige av disse medikamentene er uhyre viktige for mennesker med en meget alvorlig kreftdiagnose,  i en fortvilende situasjon, hvor stoppeklokka tikker hver dag.

Daratumumab (som monoterapi)

  • Oppdrag gitt: 13. juni 2016

  • Hurtigbehandling frst pbegynt : 4. oktober 2016

  • Skulle vrt ferdig senest: 4. april 2017

  • Status: I brudd med 180 dagers frist, og fortsatt ikke besluttet

Ixazomib

  • Oppdrag gitt: 14. mars 2016

  • Hurtigbehandling frst pbegynt: 23. desember 2016

  • Skulle vrt ferdig 23. juni 2017

  • Status: I brudd med 180 dagers frist, og fortsatt Ikke besluttet

Daratumumab som kombinasjonsbehandling med Revlimid

  • Innvilget hurtigbehandling : 27. februar 2017

  • Iflge Helsedirektoratets egne sider, er hurtigbehandling enda ikke startet

Carfilzomib

  • Oppdrag gitt: 13. juni 2016

  • Saksbehandling startet: 20. desember 2016

  • Skulle vrt ferdig: 20. juni 2017

  • Status: I brudd med 180 dagers frist, og fortsatt ikke besluttet

Daratumumab som kombinasjonsbehandling med Velcade

  • Innvilget hurtigbehandling: 27. februar 2017

  • Iflge Helsedirektoratets egne sider, er hurtigbehandling enda ikke startet, vi er n i juli

Carfilzomib som kombinasjonsbehandling med Revlimid

  • Oppdrag gitt: 23. mars 2015

  • Frst pbegynt: 4. desember 2015 (en uslelig rekord i sen oppstart av saksbehandling)

  • Ferdigstilt: 8. juli 2016

  • Status:  I brudd med 180 dagers frist. Avsltt i Norge grunnet konomi.  Behandlingen er godkjent for bruk ved offentlige sykehus i Danmark og i flere andre land.

Elotuzumab (immunterapi)

  • Hurtigbehandling startet: 13. juni 2016

  • Ferdigstilt: 14. desember 2016

  • Status: Innenfor 180 dagers frist, men avsltt til bruk i Norge. Behandlingen er godkjent for bruk ved offentlige sykehus i Danmark og flere andre land

Oversikten over taler for seg selv.  

Vi er ikke noen sinke, sier vr helseminister. P bakgrunn av dokumentasjonen over er jeg uenig. Jeg mener at systemets fremste forsvarer - Bent Hie - og det systemet han er verste ansvarlige for er nettopp det: En sinke.

N er det Bent Hie som fr kritikken, siden det er han som er helseminister.  Men min kritikk er ikke utelukkende mot Bent Hie.  Den er mot alle politikere, fra Frp til SV, og alle i mellom.  For samtlige partier p Stortinget er fravrende med lsningsforslag p denne ytterst alvorlige situasjonen som gjelder tusenvis av fortvilte familier i Norge.

POLITISK SOMMEL SKAPER TODELT HELSEVESEN

Siden det i flere tilfeller gr flere r fra et livreddende kreftmedikament blir godkjent og innvilget markedsfringstillatelse i Europa, til det samme medikament blir godkjent for bruk ved offentlige sykehus i Norge, har vre stortingsrepresentanter skapt noe ingen i Norge nsker. Og det er et todelt helsevesen.

De medikamenter som i dag sitter fast i byrkratisk sirup i Nye Metoder, er godkjent for salg i hele Europa og dermed ogs i Norge. Sommelet i Norge gjelder alts kun f medikamentet godkjent for bruk ved offentlige sykehus i det norske helsevesen.  Det er ingenting i veien for at private sykehus og klinikker i Norge kan ta inn de samme medikamentene straks de godkjennes i EU. Og det gjr de selvsagt, dette er et stort marked.

  • Har du penger og kunnskap slipper du vente p nye livreddende kreftmedikamenter.  Du kan enkelt kjpe dem med egne penger p private sykehus i Norge som Aleris, eller du kan ta en times flytur til Finland og f dem der p privat klinikk.  Du slipper da vente p Nye Metoders godkjenning.

  • Har du ikke kunnskap om nye, livreddende kreftmedikamenter, eller du kanskje ikke har flere hundre tusen kroner i banken, er du henvist til det offentlige helsevesen. Der risikerer du d, mens du venter p at det offentlige skal godkjenne den livreddende behandlingen du kanskje trenger, og som de med penger/kunnskap har ftt for lenge siden p privat klinikk.

Om vi ved det kommende stortingsvalg skal stemme p Ap, Frp, H, Sp, V, KrF, MDG eller SV, s vil vi  uansett f det samme resultat etter valget.  

For ingen partier har tatt dette problemet p alvor.  S selv om jeg n henvender meg til Bent Hie, s vil vi selv med en statsrd fra SV etter valget ha samme krise i kreft-Norge. Samtlige partier er fravrende i denne debatten, og ingen partier har lagt frem helhetlige lsningsforslag i denne medikament-saken.

SJOKKERENDE RESULTAT AV FEILSLTT HELSE OG KREFTPOLITIKK

Visste du at norske kreftleger i konsultasjon med ddssyke mennesker ofte sitter og tenker p om pasienten foran dem har penger eller ei?  At legen lurer p om den kreftsyke br f vite at han kan leve hvis han har penger nok?

Hr det sjokkerende intervjuet med kreftlege Arne Berg, som er styremedlem i Norsk Onkologisk forening. Han er ikke den eneste kreftlegen i denne vanskelige situasjonen, krisen i kreft-Norge medfrer at mange kreftleger havner i dette dilemmaet.

Se her: https://www.youtube.com/watch?v=QrevAYl9H8M

Kjre politiker fra AP, Frp, H, Sp, V, KrF, MDG og SV.  

Ingen av oss vil ha det slik, uansett hvem av dere vi stemmer p. S hvor er dere, hva mener dere, hva er ditt forslag?  

FRST INN - FRST UT

Det har vrt en rekke presseoppslag om Nye Metoder og treg saksbehandling i en rekke ulike, nasjonale media de siste r.  Man skulle av den grunn tro at vre helsemyndigheter hadde hatt god tid p g gjennom rutinene og se om det er noe man kan gjre raskere.

Men ogs her har systemet feilet, og det p det mest penbare, det mest grunnleggende og noe alle sammen som leser denne kronikken hadde tenkt p og utfrt for lengst. Men ikke politikere og byrkrater.

Og det er:

Jeg har i lang tid i pressen krevd et hurtigspor. Dette gjelder i behandlingen av selve sknadene, men ogs for finansiering og bruk av livreddende kreftmedikamenter mens saksbehandlingen pgr, slik at ddssyke mennesker hurtig kan f medikamentet som i flere tilfeller kan redde liv.

I debatt med meg hos NRK i programmet Dagsnytt 18 denne uken, bekreftet Statens Legemiddelverk en av mine mange innvendinger. Det ble da dokumentert at Nye Metoder bruker prinsippet Frst inn-frst ut. Det betyr at de behandler nye godkjenningssknader for nye medisiner fortlpende og etterhvert som de kommer inn til vurdering. Det er ingen god form og organisert prioritering av hvilke saker som haster. Dette betyr, at nr det kommer sknad om norsk godkjenning for nye livreddende kreftmedikamenter, legges de i bunn og sist av de sknader som er til behandling.  

Helsedirektoratet skal alts frst behandle andre saker som allerede ligger inne til behandling. For sette det helt p spissen, kan det vre en ny Paracet, en srsalve og andre ikke-livreddende medikamenter. Den livreddende kreftbehandling pasienten trenger s desperat risikerer bli lagt sist i ken, og dermed det kan det g opptil to r fr saken ferdigbehandles. I mellomtiden dr mange pasienter.

N skal det til helseministerens forsvar sies at da jeg gjorde ham oppmerksom p dette tirsdag, var han ute allerede p ettermiddagen samme dag i pressen og sa at han nsket se p dette. Det er jo prisverdig, men jeg allikevel ikke imponert. Dette burde han sett p for fire r siden.

Det du br gjre i dag Hie - etter at ha sett p saken i gr - er sende en instruks til Helsedirektoratets Nye Metoder om at de straks skal innfre en streng prioritering av hvilke saker som skal behandles frst. Dette er s opplagt, at det ikke burde vre behov for tenke p det noe videre.

LSNINGEN

Jeg nsker at denne saken skal lses raskest mulig. Jeg har ikke registrert at helseministeren har lagt frem et godt og helhetlig lsningsforslag. Det har heller ikke politikere fra andre partier gjort etter det jeg kan se.

Hvis hverken Bent, Erna eller Jonas har noen gode forslag, syns jeg de skal se p mitt.  Min gamle mor sa alltid, at man ikke skulle si nei til et forslag, hvis man ikke har et bedre selv.

Jeg foreslr:

Nr det kommer nye livreddende og banebrytende medikamenter som godkjennes i EU og USA, til behandling av en alvorlig og livstruende diagnose, og hvor behandlingen fyller et udekket medisinsk behov, m det etableres et hurtigspor for godkjenning med mellomfinansiering inntil endelig godkjenning foreligger i Nye Metoder.  Dette for sikre at nye livreddende behandlinger raskest mulig kommer ut til pasienter som ikke har andre alternativer. Dette fjerner ogs grunnlaget for det todelte helsevesen som ingen av oss vil ha.  

KREFTPASIENTER I DEMONSTRASJONSTOG 28. AUGUST

Situasjonen jeg har redegjort for engasjerer.  Kreft rammer n av tre, og dessverre er det slik at vi alle derfor blir rammet, enten selv eller noen vi bryr oss om. Det skal derfor n for frste gang i Norge g et demonstrasjonstog fra Regjeringskvartalet ned til Stortinget, hvor Kreftforeningen, Blodkreftforeningen og Brystkreftforeningen skal holde appeller i tillegg til meg selv.

Se mer om arrangementet her.

Det er bare trist at vi i Norge har kommet dit at ddssyke mennesker m slite seg inn i et demonstrasjonstog for f medisiner som allerede er godkjent og i bruk i andre land.  

Det er ogs bare trist at de med mye penger fr livreddende medisiner, mens alle andre henvises til det offentlige helsevesen, hvor de risikerer d mens de venter p norsk godkjenning av de samme livreddende kreftmedisiner.

Det er mange andre forhold ta opp, og de kommer jeg tilbake til i pressen ved en senere anledning.  Men viktige forhold som m belyses er:

  • Manglende sikkerhetsventiler i dagens system

  • Pasienter behandles ulikt i Norge. Den tilgang ddssyke og fortvilte pasienter har til livreddende medikamenter er avhengig av ved hvilket sykehus man behandles ved.  Er du uheldig og bor p feil sted og dermed behandles ved feil sykehus, risikerer du ikke f tilgang til de samme nye og livreddende medikamenter, som tilbys ved andre sykehus.

Det er mange andre kritiske forhold i denne saken jeg kan peke p, og jeg kommer ogs til gjre det i senere i kronikker.  Men her er det s mye ta fatt i, at jeg fr ta det i porsjoner.

Jeg gjentar derfor avslutningsvis:

  • Pasienter dr mens politikere og helsebyrkrater somler.

  • Jeg vil ikke ha et todelt helsevesen for kreftpasienter.

  • Vi kan og vil ikke ha det slik i Norge.

 

Se medieomtale her:

Dagsnytt 18: Godkjenn kreftmedisiner tidligere

Nettavisen: Frykter at kona dr mens de venter p kreftmedisin som ikke er godkjent i Norge

TV Haugaland: Skal demonstrere med kreftpasienter

 

Karriere er oppskrytt!

Nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik. Foto: NTB scanpix

Av: Carsten Neraal

Fy-sren hvor vanskelig likestillingen er. Hadia Tajik skriver om dette i Aftenposten 08-07-2017 Karrirekvinner og koneemner.

Likestilling er vanskelig fordi det handler om mange ting p en gang: Samliv (1), samfunnsliv (2), arbeidsmarkedet (3) og om utdanning (4). Tajik har i hvert fall et godt poeng; at dette ikke bare handler om individuelle tilpasninger. Samfunnet m ogs tilrettelegge. S langt er vi enige.

Og hvem har ikke flt dette med likestillingens krav p kroppen. Jeg kjenner bde menn og kvinner som har ofret seg for partnerens karriere. Og hvem har ikke hrt om Ernas mann Sindre. Og om en ofrer seg litt, s fr en sikkert mye tilbake; mer tid til barna eller mer tid til bare vre. Toppen av lykken.

Men jeg skjnner veldig godt hva Tajik snakker om, og jeg fler med henne og tenker p alle disse talentfulle unge kvinnene, som kun fortjener det beste av alle livets muligheter. Tajik svar p utfordringene, er at samfunnet m tilrettelegge og mannen m stille opp, mens Sylvia Listhaug mener en m velge mann med omhu. Gode poenger hele veien.

Carsten Neraal

S er vi der igjen, der vi har vrt s mange ganger: Nr skal staten gripe inn med virkemidler, og nr skal vi lse problemene selv? Dette er et evig dilemma og en evig diskusjon som vi aldri blir ferdige med. I det glade radikale 70-tallet satte en fokus p kvinnens stilling i samfunnet og likestillingen med god grunn. Forfatter Kaj Skagen skrev harselas i sin bok Bazarovs barn over Liv Kltzows romaner som stakkarsliggjorde kvinnen. Vi spr oss selv om kvinnen er sterk, eller om kvinnen er et offer? Og nr den sterke alfakvinnen endelig viser seg som en TV reality-kvinne med en viss porsjon kynisme oppi det hele, er det sikkert mange menn som rmmer; og dumt er sikkert det, for alle de unge kvinnene er bare talentfulle og srbare.

Det ligger mengder med kultur og ideologi i alt dette med likestilling. En vet nesten ikke hvor en skal begynne. Vi kan selvflgelig begynne med alt det kjedelige ? drfte alle de statlige virkemidlene, hvordan de virker og hva det koster. k gjerne lnnen til alle kvinneyrker i offentlig sektor, styrk gjerne stillingsvernet for kvinner ved fdselspermisjon. Gi likere permisjon til menn og kvinner. Barnehageplass er kanskje det viktigste. Alle vil sttte alt dette, men hva er neste steg p likestillingens trapp mot himmelen? Det neste steget m vel vre byrdefordelingen mellom mann og kvinne i hverdagen, som selvflgelig er kulturelt betinget. Vi beveger oss her p tynn is og med full fart inn i privatlivets innerste sfre. Nei, unge kvinner og menn fr finne ut av dette selv! De er i det minste velutdannede og opplyste. 

Tilvrelsens uutholdelige letthet er en genial boktittel av den bermte forfatteren Milan Kundera. Det beskriver ogs vr moderne tid veldig godt. Vi vil alt mulig p en gang, uten ml og mening. Karriere? Hvor viktig er det egentlig? Fokuserer vi helt feil?

Nei, det er ikke pornoen og det patriarkalske samfunnet som har skylden



 

 

Av Paul Eric S. Solli, Politisk Nestformann i Stavanger Fremskrittspartiets Ungdom

 

For noen dager siden skrev Zozan Inci, leder i Roks, at det er pornoen og det patriarkalske samfunnet som har skylden for voldtektene som ble begtt under Brvallafestivalen og voldtekter generelt. Hun sier ogs at tiltak som mer politi, kameraovervkning og strengere straffer er kortsiktige og populistiske lsninger. Hennes svar p problemet er at vi m erkjenne at vi lever i en voldtekstkultur, deretter mener hun at vi m snakke om volden som menn og gutter utver mot kvinner og jenter og at vi m snakke om pornoen. Vi skal alts snakke bort det store problemet rundt voldtekter.


LES Zozans innlegg i sin helhet her: Pornoen er kilden til festival-overgrepene

 

Vi lever n i 2017 og budskapet om at voldtekt er galt er velkjent for de aller fleste. Derfor er det p tide at vi innfrer strengere straffer for voldtekt. Vi burde heller ikke styre unna lsninger som kameraovervkning, mer politi, og bedre belysning p utsatte steder selv om Zozan mener dette er kortsiktige og populistiske lsninger. Det er nemlig slik at enhver voldtekt som kan forhindres er positivt! Det er ogs viktig snakke om at det ikke bare er kvinner som blir voldtatt og overgrepet. Det finnes store mrketall nr det gjelder voldtekt og seksuelle overgrep hvor menn og gutter blir utsatt. Jeg er lei av at menn blir fremstilt som seksuelle rovdyr uten selvkontroll,men det jeg er enda mer lei av er at de mennene som begr voldtekter blir forskt unnskyldt p bakgrunn av voldtektskultur eller annet feministisk svada.

 LES ogs: 19-ring siktet for voldtekt p Stavernfestivalen

Jeg mener det er viktig snakke om voldtekt og overgrep, ungdom trenger informeres om at slikt ikke er greit, men samtidig s kan vi ikke gi skylden til en oppdiktet voldtektskultur. Vi m faktisk ta i bruk de midlene vi har nr det gjelder forebygging av overgrep og voldtekt, det nytter ikke snakke i hjel problemet. Nr det gjelder porno s er det viktig lre ungdommer at porno og virkelighet ikke er det samme, men gi pornoen skylden for voldtekter blir for dumt.

LES mer: Flere voldtekter p nordiske festivaler

Unn barna ferie med eksen

Dad and Sons Having Fun Doing A Selfie Underwater

Av Camilla Fossum Pettersen, forfatter av boka Samvrssabotasje

Sommerferien er hytid for at familiekonflikter blusser opp igjen. Det er viktig ikke la egen vrede g utover barna.

Celine (13) flyttet fra mamma Hege, til pappa Ole for to r siden. Det var Celines eget nske flytte til faren. Mamma Hege ble fornrmet av Celines valg. Hege flte seg sviktet av sin egen datter. Etter at Celine selv kunne velge hvor hun skulle bo, hadde forholdet til moren kjlnet betraktelig. N er sommerferien er her igjen og Celine gleder seg til vre med pappa Ole og hans nye samboer Kristin og deres to yngre barn, Else (3) og Erik (7), med p tur til Frankrike for beske noen venner av Hege.

For fly trenger Celine f utstedt pass. For f utstedt pass, trenger hun morens underskrift. Celine har via faren prvd f morens underskrift i to r. Uten lykkes. Moren skylder p frykt for bortfring. Selv om bde pappa Ole og hans samboer Kristin er norske statsborgere, har eget hus i Norge og faste jobber som de er helt avhengige av, og selv om de har hele sitt nettverk og familie i Norge. Hver gang har det endt opp med at pappa Ole har ftt ordnet med et ndpass for henne. Flyselskapet krever f se legitimasjon ved flyvning.

Les ogs: Falske anklager, uriktige anmeldelser, politiet p dren. Slik tvinger mamma pappa ut av barnas liv

N er pappa Ole lei av mtte betale gebyr for pass hver gang de skal p ferie. Han vil at Hege skriver under. Frst prver han ringe. Hege tar ikke telefonen. S sender han en tekstmelding - Hege svarer ikke. S kontakter han politiet. Politiet tar kontakt med Hege via brev. Hege svarer fortsatt ikke. S kontakter de en advokat, for den eneste lsningen er iflge politiet behandle saken som en sivil tvist i domstolen. I mellomtiden blir Celine utlmodig. Hun vil p ferie til Frankrike og hun bestemmer seg for ta skjeen i egen hnd. Hun prver selv ringe moren. Moren svarer ikke. S sender hun en tekstmelding. Moren svarer fortsatt ikke.

Camilla Fossum Pettersen Foto: Stine Friis Hals

Til slutt ringer Celine til mormor. Hun forteller at hun vil p ferie til Frankrike - men at moren er lumpen som ikke gir sin signatur til et pass. Mormor lover at hun skal ringe Hege, og hvis ikke hun svarer, s skal hun reise til Hege og snakke med henne. Nr mormor kobles p - s ordner det seg. Celine er overlykkelig! Endelig skal hun f et eget pass og hun kan vre med p familiens p feriereise.

Les ogs: Jeg er pappa, ikke helgepappa

Dette er en av mange historier om barn som rlig opplever at n forelder trenerer for ferie sammen med den andre forelderen.

Rundt 150 ganger i ret m passkontoret i Oslo henvende seg til foreldre som ikke har godkjent utstedelse av pass til barn, skrev NRK i 2011. I noen svrt f tilfeller dreier passnekten seg om en reell frykt for at den ene forelderen skal bortfre barnet til utlandet. Noen ganger vanskeliggjr foreldrene utstedelse av pass til barnet som et middel i en konflikt. Nr barna har ftt utstedt pass og omsorgspersonen ikke vil gi ifra seg dette, er det et vanlig virkemiddel at politiet henvender seg til den som ikke vil levere fra seg passet. Dersom denne forelderen da ikke svarer, m den andre forelderen vanligvis ta kontakt med en advokat for lse en sivil tvist som dette.

Barn nektes pass av skilte foreldre. Det er iflge politiet i Bergen, Trondheim og Oslo en meget vanlig problemstilling, spesielt i feriesesongen, at den ene parten nekter gi ifra seg passet til motparten med den hensikten trenere ferien for barnet og motparten. Problemet berrer mange mennesker.

Det er viktig for barn at de ikke brukes som maktmiddel i en konflikt. Barn har ikke godt av vre tvistegjenstand. Foreldre m bli voksne nok til unne barna sine kvalitetstid i ferien med resten av familien. Det  ikke unne barna sine en ferietur med eksen er smlig og egoistisk.

Unn barna ferie med eksen! Selv om det gjr litt vondt... Ikke depp. Bruk heller tiden til gjre andre lystbetonte ting for deg selv, som for eksempel trene, dra p venninnetur eller bare dra p ferie og nyte et flott sted alene, les en bok. Hva som helst. Gjr noe bra for deg selv som menneske. Du vil hente energi s du kan vre den supre forelderen du vil vre nr barnet kommer hjem igjen.

Blockchain kan gjenopprette tilliten til et delagt system

Block chain network and programming concept on technology background
Foto: Istock

Av Mariana Dahan, tidligere programkoordinator i Verdensbanken og medstifter av Global Blockchain Business Council

Dersom du tror interessen for blockchain og distributed ledger-teknologi (allerede) er over toppen, kan du bli overrasket. Antall Google-sk etter blockchain ker stadig, og har kt eksponentielt siden Satoshi Nakamoto introduserte begrepet i 2008.

Vi har i dag store bekymringer knyttet til datasikkerhet. Tillit krever god og sikker identifisering. I konomiske transaksjoner har lett identifiserbare mellommenn og institusjoner spilt en sentral rolle i etablere tillit mellom mennesker. I den nye digitale konomien er denne rollen i ferd med falle bort.

Den desenteraliserte strukturen i Blockchain-teknologien gjr det mulig etablere tillit mellom parter som er ukjente for hverandre, uten mellommenn.

Etablering av desentralisert tillit gjennom Blockchain, med sikre, desentraliserte og plitelige transaksjoner, vil kunne bety store fremskritt i sosial inkludering, beskyttelse av menneskerettigheter og konomisk velstand.

Hva er egentlig desentralisert tillit? I Verdensbanken jobbet jeg med Michael Casey fra MIT Media Lab. Vi fant ut at  desentralisert tillit delvis er ukjent fordi  sentralisert tillit er noe vi ofte tar for gitt.i Helt fra de tidlige byttesystemene til dagens digitale valutatransaksjoner har vi hatt ulike tillitsprotokoller for holde oversikt over verdipapirene vre. Vi ser ogs at sentralisert tillit periodisk har forrsaket problemer, spesielt institusjonelt..

Strategier for hndtere denne utfordringen har vrt under stadig utvikling etter hvert som kompleksiteten og frekvensen i  transaksjoner har kt. Samtidig har ulike former fore tillitsbrere etablert seg.. Vi har gtt fra stole p stammelederes hukommelse og skjnn, via sentrale myndigheter som utstedte valutaer i form av edle metaller, kommersielle banker som fungerte som betrodde mellommenn og utstedte egne sedler, til sentralbanker i et hybridsystem hvor fiat-penger, valutaer utstedt av nasjonale sentralbanker, sirkulerer sammen med en gjelds- og kredittform for penger forvaltet av regulerte banker og interne forvaltere.

Vi er n inne i et historisk skifte der samfunnets tillit til de tradisjonelle tillitsbrerne blir utfordret. rsaken finner vi i finanskrisen i 2008, som best kan bli forsttt som et sammenbrudd av en offentlig tillit til bankenes rolle som forvaltere, og som et resultat av stadige hackingangrep rettet mot finansinstitusjoner.

Forskjellen fra tidligere kriser, er at det etter 2008 har blitt stilt sprsml om hele begrepet sentralisert tillit.

Det er her blockchain, og distributed ledgers kommer inn. Vi har n en mulighet til erstatte de risikobelastede tillitsbrerne med en mer robust, desentralisert modell der et nettverk av autonome datamaskiner bekrefter og validerer innholdet i hovedboken ved flge en unik algoritme som tvinger dem til handle i felles interesse. Sikret med omfattende kryptering.

I valutahandel er blockchain-teknologien allerede etablert. Under rets Oslo Freedom Forum i mai i r, ble det imidlertid presentert et stort utvalg av nye ikke-finansielle applikasjoner. P rets Tech Lab viste noen av verdens ledende teknologibedrifter, sammen med Global Blockchain Business Council (GBBC), flere bruksomrder der blockchain-teknologien kan f en rolle som global samfunnsaktr.

Mariana Dahan

Blockchain-teknologien blir i dag testet i eiendomstransaksjoner, finansiering for sm og mellomstore bedrifter, e-handel, og i utviklingen av digitale identitetsbevis.

Mye av dette har potensial til n flere milliarder nye brukere, p samme mte som mobiltelefoner erstattet fasttelefoner.

Det strste markedspotensialet ligger i utviklingsland, der det ikke allerede finnes et etablert tillitssystem. I republikken Georgia samarbeider myndighetene med BitFury om et pilotprosjekt som skal etablere en transparent og sikker eiendomsforvaltning. Dersom prosjektet blir vellykket vil det kunne fjerne 95 prosent av kostnadene ved eiendomstransaksjoner, gi kt transparens, samt redusere mulighetene for svindel i eiendomsmarkedet. Noe som er et stort problem i mange land.

Lagring og oppdatering av eiendomsbevis og eierskap i blockchain, kan for frste gang sikre at fattige kan f en plitelig registrert eiendomsrett til sine egne hjem, og bruke dem som sikkerhet for lneopptak. P samme mte kan sm og mellomstore bedrifter registrere eiendom, utstyr eller husdyr, og f tilgang til kapital og mulighet til vokse.

Digital identitet gjennom blockchain kan i tillegg bidra til forandre livet til enkeltpersoner. Dersom vi gjennom blockchain-teknologien kan sikre robust digital hndtering av personopplysninger, gir det  nye muligheter for befolkningen i land med svake institusjoner. Denne teknologien, nr implementert riktig, vil gjre det mulig dokumentere hvem du er ved gi deg tilgang samt gi deg tilgang  til et personlig digitalt identitetsbevis ved hjelp av en privat nkkel.

Et eksempel er historien om Natasha, en ukrainsk jente som ble lokket inn i en kynisk svindel med menneskehandel, og endte som sexslave i et bordell i Tyrkia. Seksten r gammel ble hun arrestert og kastet i fengsel for en forbrytelse hun ikke hadde begtt. Hun hadde blitt utstyrt med falske ID-dokumenter som viste at hun var 21 r gammel, og ikke en mindrerig som hun virkeligheten var. Det gjorde det umulig for humanitre organisasjoner redde henne fra fengselsstraffen. Hun hadde vrt utsatt for vold og voldtekter i bordellet, n mtte hun en ny urettferdighet i rettsapparatet.

Natasha var heldig. Ressurssterke slektninger ble varslet, og kunne fremlegge gyldige bevis p hennes egentlige alder, slik at hun slapp fri.

Dersom hennes ID-dokumenter i stedet var lagret i blockchain, der de kan hentes frem  hvor som helst og nr som helst. Hun kunne raskt bevist sin identitet ved logge seg inn med sin private digitale nkkel.

Kan blockchain-teknologien bidra til  gjenopprette tilliten til et delagt system og til global endring? Jeg vil gjerne tro det.

Bitcoin var blant temaene som ble diskutert under Interpol World Congress i Singapore tidligere denne uken. Foto: Roslan Rahman/AFP 

Det er fortsatt utfordringer i blockchains underliggende infrastruktur. Den m gjres mer skalerbar og allsidig. Det er alltid en risiko for innbrudd, og at unyaktig informasjon blir permanent i blockchain.

De uforanderlige og irreversible transaksjonene i blockchain kan gjre det vanskeligere for enkeltpersoner og bedrifter oppn voldgiftslsninger nr det er en tvist. Dette er problemstillinger det gjenstr finne gode lsninger p.

I mellomtiden fortsetter en aktiv debatt om hva slags blockchain-fellesskap vi vil ha. Skal det vre en offentlig og pen blockchain som bitcoin, eller en privat blockchain forbeholdt autoriserte aktrer som banknringen utvikler?

Les ogs: Bitcoin-verdien stupte etter Twitter-melding

Det er noen av flere grunnleggende sprsml vi enn ikke har funnet gode svar p.

Derfor er det maktpliggende studere og forst hvordan vi best mulig tar i bruk de mulighetene teknologien gir oss for redusere kostnader og ke tilgangen til finansielle tjenester, samtidig som det sosiale aspektet som ogs er viktig for konomisk utvikling blir ivaretatt.

Pornoen er kilden til festival-overgrepene

Zozan Inci, leder i Roks - Riksorganisationen fr kvinnojourer och tjejjourer i Sverige. Foto: Roks
 

Av: Zozan Inci, leder i Roks - Riksorganisationen fr kvinnojourer och tjejjourer i Sverige

Neste rs Brvallafestival avlyses, og det sies at rsaken er alle de seksuelle overgrepene som er begtt der. Med en gang gr politikere og debattanter ut og roper p mer politi, strengere straffer og kameraovervkning. Men dette er bare i beste fall kortsiktige lsninger som bare forskyver problemet. For knuse voldtektskulturen m vi trre prate om pornoen!

Brvalla er en fiasko, hver eneste voldtekt som begs i samfunnet er en fiasko.

Men det skyldes ikke festivalen. Det er ikke musikken, trengselen eller til og med alkoholen som ligger bak. Det er menn og gutter, oppvokst i en patriarkal voldtektskultur, som begr overgrep.

Vi kan avlyse hver eneste festival, hver eneste konsert, klubb, ja hvert eneste mtested, men vi kommer uansett aldri til f bukt med problemet. For problemet er ikke Brvalla. Brvalla er bare et lakmuspapir som avslrer tilstanden i dagens samfunn.

NORRKPING, SVERIGE 20170701.Artisten Miriam Bryant spelar p Panoramascenen under Brvallafestivalen 2017.Foto: Pontus Lundahl/TT / NTB scanpix
En jente i 15-rsalderen skal ha blitt voldtatt under Hkan Hellstrms konsert p Brvallafestivalen i Norrkping fredag kveld. Som en flge av denne hendelsen og elleve anmeldelser av seksuelle trakassering kunngjorde Brvallafestivalens arrangrer lrdag at rets festival blir den siste. Festivalen har hatt rundt 50.000 beskende rlig siden oppstarten i 2013. Iflge politiet ble jenta holdt fast og voldtatt av en mann midt i menneskemengden foran scenen, uten at noen grep inn. Foto: Scanpix

S lenge vi lever i en patriarkal kultur hvor menn er overordnet og kvinner underordnes, s blir vi tvunget til lese nye, tragiske artikler om voldtekter, sextrakassering, trusler og mishandling.

S lenge vakter bare ber menn roe seg ned nr de sextrakasserer kvinner.

S lenge samfunnet ser en annen vei og bortforklarer gutters oppfrsel, eller snakker ned overgrep for ikke delegge framtidsutsiktene hans. S lenge det forutsettes at kvinner og jenter tar ansvar for ikke bli utsatt.

S lenge jenter og kvinner fr sprsml om hva de hadde p seg eller hvor mange sexpartnere de har hatt tidligere.

S lenge vi har en pornoindustri som pumper ut filmer hvor menn utsetter kvinner for vold, tvang og ydmykelse, hvor kvinner er objekter kun for mannens seksuelle nytelse.

Kort sagt, s lenge samfunnet ikke er likestilt kan vi avlyse hver eneste festival i verden, yten komme oss et eneste steg nrmere en verden fri for seksuelle overgrep.

Avlyste festivaler, politifolk og kameraovervkning er kortsiktige lsninger, som i beste fall at overgrep skjer akkurat der og da. Men hva skjer nr festivalen er over, forsvinner voldtektskulturen da?

Neppe. Overgrep skjer overalt i samfunnet, aller mest i hjemmene vre.

Nr politikere n roper etter mer politi eller kameraovervkning, s vil de ha kortsiktige lsninger. Men raske lsning risikerer bare flytte et problem dit politikerne ikke ser det.

For virkelig lse det m vi ta tak i roten - og da m vi erkjenne at vi lever i en voldtektskultur. Det er p tide p alvor diskutere menn og gutters vold mot kvinner og jenter.

Alle m vi arbeide langsiktig med holdningsendringer. Det handler om normer rundt sex, verdier og synet p kvinners kropper og seksualiseringen av det offentlige rom.

Og ikke minst m vi snakke om pornoen! Pornoindustrien er en bidragsyter til objektivisering av kvinner og jenters kropp. Pornografien er dokumenterte sexkjp og overgrep ? og pornoen pvirker i aller hyeste grad vr seksualitet. Kvinner avhumaniseres og framstilles som objekter uten egen ville eller flelser.

De overgrepene som skjer p festivaler handler ikke at det er festival, men avhenger av menn og gutters forvridde syn p kvinners og jenters kropper. Det er p tide at politikerne tar tak i problemet, ikke bare rope p kortsiktige populistiske lsninger! Vi har allerede gode lover, men det m ses over hva som ikke fungerer, hvorfor de ikke implementeres.

Og framfor alt, ikke kutt i ressursene til kvinnejourer och jentejourer. Disse har en betydningsfull rolle i kampen mot menn og gutters seksuelle vold mot kvinner og jenter!

Her kan du lese mer om Riksorganisationen fr kvinnojourer och tjejjourer i Sverige.

Byrdet svikter ungdommen i Oslo

Bde SV og MDG har i sine partiprogram tatt til orde for merke retusjert reklame. Sammen med Arbeiderpartiet skrev de i byrdserklringen i Oslo at det skulle gjres i Oslo. Foto: Rd Ungdom/Flickr


Av Grete Herlofson, generalsekretr i Norske Kvinners Sanitetsforening

For to r siden overtok et nytt politisk flertall styringen av Oslo. Et politisk flertall som ville styrke kvinners psykiske helse ved innfre merking av retusjert reklame. Et politisk flertall som dessverre ikke leverte.

Bikini-sesongen er i gang. Temperaturen stiger, plaggene faller og det massive presset fra motebransjen eskalerer. Unge jenter og kvinner blir daglig bombardert med bilder av tynne, glatte og perfekte modeller. Modeller som har ftt en solid overgang av Photoshop fr de havnet p reklameplakaten.


Den massive eksponeringen av et urealistisk skjnnhetsideal pvirker unge jenter og kvinners mentale helse. En rapport fra WHO viste at halvparten av norske 15-rige jenter fler seg tykke, selv om de ikke er det.

Grete Herlofsen

8-ringer slanker seg

Rapporten fra WHO viste skremmende tall for Norge. En tredjedel av landets 13-ringer nsker g ned i vekt, samtidig som at over halvparten av barna mellom tte og elleve r sa at de var opptatt av ha en sunn og slank kropp. Forskning viser at tidlig og massiv eksponering for retusjert reklame bidrar til svekke unges selvflelse. Stadig flere unge fr et anstrengt forhold til mat, kropp og selvbilde. Vi vet at merking av retusjert reklame er et viktig tiltak for motvirke denne trenden. S hvorfor gjr ikke Oslo Byrd noe med saken?

Les ogs: Lei av bli lurt? Ny kampanje krever merking av retusjert reklame

UNGDOM MOR RETUSJERT REKLAME gikk rundt i Norges byer og merker reklamene de mener er retusjerte, for advare ungdom mot la seg pvirke av skjnnhetsidealet.

Byrdet svikter unge jenter

Bde SV og MDG har i sine partiprogram tatt til orde for merke retusjert reklame. Sammen med Arbeiderpartiet skrev de i byrdserklringen i Oslo at det skulle gjres i Oslo. Vi i N.K.S. ble glade nr vi leste byrdserklringen og trodde at politikerne tok dette p alvor. Desto mer skuffet er vi n, to r senere, og ingenting er blitt gjort. Det er i dag fullt mulig innfre merking av retusjert reklame p offentlige reklameplasser. Tiltaket er allerede vedtatt i Drammen, Trondheim og Kristiansand. og flere byer vil komme etter. Ungdomsorganisasjonene til byrdspartiene er alle medlemmer av nettverket Ungdom mot retusjert reklame, og det er ingenting annet enn viljen som hindrer Oslo-politikerne innfre tiltaket.

Jeg er forundret over at byret, som har flertall, ikke prioriterer innfre et gratis og s effektfullt tiltak for bedre jenters psykiske helse. Jeg forventer at de flger opp og faktisk gjennomfrer politikken de har lovet sine velgere. Vi i N.K.S. kommer ikke til la politikerne slippe unna med lftebrudd som har med unge jenters psykiske helse gjre.

Politikere m ta tak i den islamske elefanten i rommet

Grand Mosque i Mecca i Saudi-Arabia i forbindelse med avslutningen av Ramadan. Foto: Bandar Aldandani/AFP

Av Kaltham Alexander Lie, menneskerettsaktivist og den frste homofile muslimen som stod pent frem i media i Norge.

Shoaib Sultan, rdgiver for Antirasistisk Senter og tidligere generalsekretr i Islamsk Rd Norge, reagerer kraftig p planen til Humans Rights Service om kartlegge alle landets mosker.

Jeg blir provosert av Shoaib Sultan og Antirasistisk Senter som gang etter gang fokuserer p islamkritikere. Hva med ta p alvor hva moskledere gjr og driver med?

For to mneder kom en gruppe religise leder fra Saudi-Arabia til Oslo. De var invitert av en mosk, jeg vet ikke hvilken mosk. Kanskje Shoaib Sultan og hans organisasjon vet? 

Les ogs: Hysj, du er islamfiendtlig

Tre religise ledere var alts p besk i Norge, og deres oppgave var oppske restauranter der muslimske kvinner jobber - alts p arabiske spisesteder. 

En muslimsk ung kvinne er p sin jobb som servitr p et utested i sentrum, da de tre religise lederne setter seg for spise. De begynner resitere fra koranen fordi den unge muslimske kvinnen kler seg lett. Er det slik vi vil ha det i Norge? At menn med religis makt og i religise posisjoner trakasserer unge muslimske kvinner fordi de gr vestlig kledd?

Mener AP, SV og Hyre med flere at Norge skal tillate at ekstreme muslimske ledere blir invitert av moskeer i Norge for s plage, sjikanere og kontrollere hva kvinner gjr og hvordan de kler seg? Skal det bli greit hente inn fanatiske islamske ledere som penlyst trakasserer muslimske velintegrerte kvinner?

Kaltham Alexander Lie, her sammen med Solveig Horne. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Er du fornyd n Erna Solberg? En mosk inviterer disse tre religise fanatikerne til Norge etter Solbergs nyttrstale der hun ga sitt ja til hijabbruk og ga oss beskjed om respektere bruk av hijab. Vi skal alts respektere bruk av hijab, men muslimer skal f trakassere bruk av vestlige klr, sjikanere vantro nordmenn osv?

Restauranteieren ba de tre forlate stedet med en gang, vi er ikke en mosk, vi selger mat sa eieren hflig til de tre Allah-soldatene. Han, som et vanlig menneske, turte si fra. Solberg, vr egen statsminister, hun bare sitter der og enser ikke hvordan hennes lover rammer muslimske kvinner. Bryr du deg, kjre statsminister?

Les ogs: Jeg er den frste pne homofile muslimen i Norge. Jeg vil ikke tvinges til taushet

Shoaib Sultan og hans organisasjon er hele tiden p vakt med hensyn til hva Hege Storhaug gjr, hvor hun gr og befinner seg. De fotflger Storhaug, men nr de tre religise lederne fra Saudia-Arabia befinner seg i Norge er politiet, politikerne eller Antirasistisk Senter ikke interessert i flge med eller kommentere?

Det er s uvirkelig at ingen politikere vger si et ord om islam og alt det negative islam frer med seg her i landet. Jeg er verken islamofob eller slamfiendtlig, jeg er selv muslim. Men husk at Norges lov str over sharialoven. Det er folket, den norske befolkningen som bestemmer her i landet - ikke islam eller moskledere.

Ja sannhetens ansikt er vondt se p, ikke sant? Vi er ikke i Saudi-Arabia der religise mennesker gr rundt og kontrollerer hva kvinner skal ha p seg. Hvor er det blitt av Stortinget og politikerne? Hvem styrer her i landet?


Hvorfor denne feigheten nr det kommer til islamkritikk? Vil dere ha svenske tilstander? Vet dere hvor ille det er i Sverige n?

Kast frykten for rasiststempelet, feigheten, innse at toleransen er gtt for langt og tenn et lys for Norge. Vis kjrlighet. 

Sjarlatanens tv fortsetter

Hege Storhaug Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Av Lars Gule, frsteamanuensis og samfunnsdebattant

P HRS' nettside skriver Hege Storhaug om det forferdelige i at statsministeren har gratulert muslimene med den oversttte fastemneden ramadan. Srlig fordi Solberg mtte fram under Eid (eller Id) al-Fitr-feiringen p Valhall stadion, hvor om lag 8 000 muslimer var samlet til bnn og fest.

Storhaug hevder at Det er verdt merke seg flgende: Det er overhodet ikke vanlig feire id sammen med tusener p en arena. Dette er noe nytt her i Vesten. I den islamdominerte verden feirer man med familien sin.

Les ogs: Id: Vet Erna og co hva de faktisk er med feire?

Storhaug skriver videre, under overskriften Plyndring, vold, slavebinding og drap:

S hva er det som feires p id?  ...Id-feiringen er knyttet til det skalte slaget ved Badr [i mneden ramadan, i 624 etter vr tidsregning]. ... Dette var alts et vendepunkt i islams imperialistiske, militre historie. Etter slaget innfrte Muhammed ramadan, og etterflgende id-feiring ... Synes Erna at dette minner om juleevangeliet?

Skjermdump fra Nettavisens gjesteblogg

Nok en gang demonstrerer Storhaug at hun ikke vet hva hun skriver om, akkurat som hun demonstrerte til fulle i boka Islam. Den 11. landeplage fra 2015.

For det frste: Den festen som avslutter fastemnden ramadan, omfatter ogs fellesbnn. Dette er en utendrs fellesbnn som samler hele samfunnet og gjennomfres p bnnesteder kalt musalla. Et raskt sk p Internett viser mange bilder av tusenvis av muslimer samlet til slik fellesbnn etter ramadan.

Tradisjonen med slik utendrs fellesbnn gr tilbake til Muhammeds tid og praksis. Den henger sammen med at de fleste moskeene ikke er store nok til romme alle som vil delta i akkurat denne fellesbnnen. Nettopp fordi dette regnes som en stor - og felles - festival.

Kort sagt: Storhaugs pstand om at dette er noe nytt i vesten, en religionspolitisk markering, er tv.

Les ogs: Klokt av Statsministeren gratulere muslimer med Eid

Lars Gule Foto: Heiko Junge (NTB scanpix

For det andre: Pbudet om at muslimer skal faste gjennom hele mneden ramadan, finnes i Koranen. De aktuelle versene ble penbart i mneden sha'ban (i r 624), dvs. mneden fr ramadan. Slaget ved Badr fant sted i midten av mneden ramadan (og det er ingen grunn til tro at Muhammed visste noe om et mulig slag flere uker senere da han fikk denne penbaringen). Fasten i ramadan var alts allerede i gang da slaget fant sted. Muhammed forklarte ogs at de stridende muslimene kunne slippe faste. Stridighetene varte bare n dag. Det var sikkert jubel over seieren, bde der og da og ved tilbakevendingen til Medina.

Men grunnen til faste gjennom ramadan, som alts ble penbart uker fr slaget ved Badr, finnes i Koranen (2:185 (181 i Bergs oversettelse)), og er at det var i denne mneden Koranen (frste gang) ble penbart for Muhammed:

Ramadan er den mned da Koranen ble penbart som veiledning for menneskene, og med klare ord til hjelp for skille mellom rett og galt. De av dere som er til stede i den mneden, skal faste. Men den som er syk eller p reise, skal faste et antall andre dager. Gud vil gjre det lett, og  ikke vanskelig for dere! Hold faste de foreskrevne dagene, og r Gud, som har hjulpet dere. Ja, vr takknemlig mot Ham.

Med andre ord er ramadan og fasteplikten knyttet bde til en penbaring i r 624 og til Koranen som penbaring, ikke resultatet av et militrt slag.
 

Massebnn i Kairo i Egypt i forbindelse med Eid al-Fitr. Foto: REUTERS/Amr Abdallah Dalsh

Og Eid al-Fitr ble og blir alts feiret etter ramadan, i de tre frste dagene av den flgende mneden, shawwal - for markere slutten p fasten, ikke seieren ved Badr. Om enn mange muslimer ogs mener at denne seieren var uttrykk for den gudfryktighet og det religise fokus som ble manifestert av muslimene nettopp gjennom fasten. Derfor er det ogs de muslimer som mener at andre seire i islams historie ogs er knyttet til at slagene er utkjempet i mneden ramadan.

Kort sagt: Storhaugs pstand om at Eid al-Fitr feires for markere slaget ved Badr er tv.

Igjen har Storhaug demonstrert at hun konstruerer en islamsk historie som passer med hennes uvitenhet og islamfiendtlige holdning. Hun er en ren sjarlatan nr det gjeler islam.


 

 

Id: Vet Erna og co hva de faktisk er med feire?

Oslo 20170625.Det er tillp til kaos da Statsminister Erna Solberg (H) besker Islamic Cultural Centre (ICC) og Det islamske forbundet (Rabita) i forbindelse med feiringen av id. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Det var tillp til kaos da Statsminister Erna Solberg (H) beskte Islamic Cultural Centre (ICC) og Det islamske forbundet (Rabita) i forbindelse med feiringen av id. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Bde Jens Stoltenberg og Erna Solberg har uttalt at id er en viktig hytidsdag i Norge. Vet de hva denne viktige hytidsdagen i Norge handler om? Det er s langt fra juleevangeliet og en gutt som fdes i en stall som overhodet mulig.

Av Hege Storhaug, informasjonsleder ved Human Rights Service. Bloggen ble frst publisert p rights.no

Frst gang jeg registrerte at en statsminister markerte id var for 10 r siden, i 2007. Jens Stoltenberg beskte en barneavdeling p Ullevl Universitetssykehus. Stoltenberg tok selv initiativ til besket og gjennomfrte det med den ytterliggende moskeen Islamic Cultural Center. Stoltenberg ville markere at Norge er blitt et rikere samfunn, forklarte han.

Hilsen p video

I 2013 gikk denne videohilsenen ut fra regjeringskontorene 8. august:

I dag feirer muslimene id. Id markerer avslutningen av ramadan, og id er en viktig hytidsdag i Norge. Det er en hytidsdag som ogs uttrykker at i Norge s lever ulike religioner side om side. Slik skal det vre. Vi skal vre et land der det er mennesker med ulik religion, ulik bakgrunn, som kan leve sammen i respekt for hverandre. Id er en festdag. Det er en dag der mennesker samles, familier samles til god mat, til hygge, til samvr. Og jeg nsker dere alle en riktig god id (min markering).

Les ogs: Kan ikke sammenligne jul og id

Hege Storhaug Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Festen i Vallhall

Erna Solberg er enda flinkere feste. Hun ble superstjerna da hun mtte frem foran 8 000 muslimer i Vallhall. Hennes (valgkamp-) ord til forsamlingen var blant annet disse om det feire som visstnok gjr oss s like:

(...) feiringene (er) et uttrykk for at vi som mennesker er ganske like - p tvers av religion og tro - vi gjr mye av det samme for markere fest og hytid.

Dette ble vi kloke av!

Det er verdt merke seg flgende: Det er overhodet ikke vanlig feire id sammen med tusener p en arena. Dette er noe nytt her i Vesten. I den islamdominerte verden feirer man med familien sin. Det samme ppeker Cemal Knutsen Yucel, tidligere muslim og fdt i Tyrkia. Det vi s i Vallhall var en religis maktmarkering, utgtt fra to totalitre tvillinger. Merk dette: Knutsen Yucel er tidligere medlem av Brorskapet i Tyrkia og n alts ex-muslim.

Plyndring, vold, slavebinding og drap

S hva er det som feires p id? Jeg tviler p at s mange kjenner til hva som ligger bak denne hytiden som frste gang ble feiret i r 624. Id-feiringen er knyttet til det skalte slaget ved Badr. Dette var to r etter at forkynneren Muhammed mtte forlate Mekka og etablere seg i Medina etter ha mislyktes med sitt religise budskap.

Les ogs: Er imamer mot vold og terror?

Mekka og den ledende stammen der, hedenske Quraysh, var p denne tiden langt mektigere, rikere og militrt sterkere enn Muhammed og hans menn i Medina. I dette ret, 624, ledet Muhammed et stort slag mot en Quraysh-karavane som bar med seg varer for en verdi av 50 000 dinarer, en enorm sum.

Muhammed og hans menn trodde de skulle klare rane til seg karavanens verdier uten motstand, men p et eller annet vis fikk Quraysh-stammen i Mekka nyss om hva som var under oppseiling. Det ble derfor sendt ut styrker for beskytte rikdommen som var p vei mot Mekka. Muslimene hpet p en lett seier ved ta over selve karavanen og plyndre den, men Allah gav dem mer enn de kunne hpe p, og kuttet dermed av de vantros rtter.

I lpet av slaget som Muhammed vant tross en mye strre hr fra Mekka, ble flere fremtredende ledere av Quraysh-stammen drept. Slaget ses som et vendepunkt for Muhammed. Det ga en indikasjon p at det hedenske Mekka kunne beseires og islam settes i frersetet.

Og det var jo nettopp det som skjedde. Dette var alts et vendepunkt i islams imperialistiske, militre historie.

Synes Erna at dette minner om juleevangeliet?

Hysj, du er islamfiendtlig

Kaltham Alexander Lie (midten) fra Oslo Pride-paraden i 2014. Terje Bendiksby / NTB scanpix

Av Kaltham Alexander Lie

Hysj, det er ikke lov vre kritisk til Islam, noen kan bli sret, fle seg diskriminert, krenket eller stigmatisert.
I denne kronikken skal jeg snakke om et viktig tema. Jeg mener det er p tide gjre opprr. Jeg liker ikke skryte av meg selv, har aldri gjort det. Men av og til m man faktisk vise at man har spilt en sentral rolle og trre si det hyt. rsaken til at jeg gjr det n ,er at det gjr meg vondt observere hvordan homokampen er blitt.

Frst vil jeg fortelle dere litt om meg selv og min bakgrunn. I oktober 1992 kom jeg til Norge gjennom norsk FN fra Saudi-Arabia. Saken min ble tatt opp i FN og det ble stilt sprsml til hvorfor jeg ble satt i fengsel. Svaret var p grunn av min seksuelle legning og at jeg var politiske motstander av regimet i Irak siden 1976.

Da jeg kom til Norge mtte jeg en helt annen verden. Jeg ble anerkjent som et helt menneske og mtte en vennlighet jeg aldri vil glemme. Som homofil muslim har jeg gjennomlevd tortur, mishandling og fornedrelse i mitt hjemland - all in the name of Islam.
S havnet jeg i Norge - sosialdemokratiet, likestillingslandet der religion ikke styrer over vitenskap, kunnskap og menneskerettigheter. Fra 1992-1997 dannet jeg og en del homofile muslimer en lukket gruppe for homofile muslimer. Vi hadde en regel som var som flgende; de som finner en norsk kjreste melder seg ut av gruppen. rsaken var sikkerhet. De som fikk en arabisk eller en muslimsk kjreste kunne blir vrende i gruppen.

Les ogs: Stre m ta oppgjr med islam og reskultur

I 1999 ble en del homofile muslimer sendt tilbake til landene de kom fra fordi UDI ikke trodde p at de var homofile. Deres kjrester gjorde alt for overbevise UDI om at de faktisk var homofile. Dessverre klarte vi ikke f UDI til endre standpunkt. Det er ikke alltid vi lykkes med overbevise UDI om at folk faktisk er homofile og snakker sant. Dessuten har UDI sine grunner for ikke innvilge asyl.

rets LA pride ble i r en protestmarsj mot Donald Trump. Foto: Robyn Beck/AFP

I 2007 jeg ble oppringt av den norskirakiske skuespilleren Namaa Alward som sa det var p tide st frem som homofil muslim. Dagsavisen kontaktet meg samme r og jeg sto frem som pen homofil muslim. Det kostet meg mye, men jeg angrer ikke et sekund. Jeg visste det kom til f konsekvenser.

P dette tidspunkt var Eirik St. Florian Roen leder av Skeiv Verden og Magne Richardsen var nestleder. Det er takket vre Roen og Richardsen at vi i dag har organisasjonen Skeiv Verden. Etter reportasjen i Dagsavisen kontaktet Richardsen meg og vi hadde en god samtale. Jeg ble med i Skeiv Verden. P frste styremte var vi fire stykker; jeg, en fra Somalia, Richardsen og Roen. P dette mte fikk vi informasjon om hva Skeiv Verden var. Skeiv Verden ble bygget opp av Latin-Amerika-gruppen, bde ideen og startfasen til Skeiv Verden var deres ide. Jeg ble raskt en tydelig stemme som rystet bde Norges mosker og de arabiske avisene. En stund var jeg overalt i pressen etterfulgt av bde positive, negative og aggressive kommentarer som haglet over meg. Jeg fikk trusler fra de konservative muslimske organisasjonene, deres brutale e-poster har ikke forlatt min e-post.

Les ogs: Petter Stordalens homosjokk

Jeg ble utsatt for mishandling og tortur i Irak, men i stedet for gi opp bestemte jeg meg arbeide for min rett til vre meg - og bruke mitt liv til kjempe for lesbiske og homofile. Denne kampen fortsatte jeg med her i Norge. Jeg og andre stemmer som er kritiske til Islam, hijab, burka, niqab og kvinneundertrykkende res- og klankultur blir ofte anklaget for hige etter oppmerksomhet og ville mele egen kake.

I stedet for imteg mine meninger med argumenter gr meningsmotstanderne ls p meg som person. Usaklig og med stygge karakteristikker av meg forsker meningsmotstandere beg karakterdrap p meg og andre som setter fingeren p islams vold mot homofile, kvinner og barn. Hvem husker ikke desemberdebatten i 2016 der Utrop og Morgenbladet forskte svekke Amal Aden og hennes troverdighet Sant og usant hos Amal Aden eller Marianne Gullestad som i 2002 angrep Shabana

Rehman som person og ga uttrykk for at Rehman skygger for andre. Hvem skygger for hvem?

Etter jeg kom inn i Skeiv Verden i 2007 dukket en fra den lukkede gruppen fra 1992-1997 opp. Han var fremdeles skjult homofil. Mange fra denne gruppen hadde forlatt Norge fordi familiene presset dem til gifte seg. En del la seg under kirurgens kniv for endre p ansiktet slik at deres familie ikke skulle kjenne dem igjen. Da jeg s han ble jeg veldig glad, og han hentet sine homofile venner fra sitt land og jeg hentet folk fra mitt land. Det gikk ikke lang tid fr Skeiv Verden ble en aktuell organisasjon som vokste og som politikerne tok p alvor. En del homofile muslimer som bor i Norge forlot sitt hjem og kom til Oslo uten at deres familie viste om det, de risikerte livet sitt. Vi hadde klart pne en dr for menneskerettigheter her i Norge, et rom for homofile muslimer. 

HENRETTET FOR HOMOFILI: Dette bildet er hentet fra en video IS publiserte sommeren 2015, da to menn ble henrettet for seksuell omgang med hverandre. Foto: ISIS

S til saken - det jeg nsker snakke om og som jeg brenner for.
Homofile muslimer br snart innse at deres religion nekter dem frihet til vre den de er. Men i stedet for innse det velger en del homofile muslimer g hardt ut mot meg. Jeg er imot urettferdighet uansett teologi, uansett gruppe og omstendighet. Vr kamp mot urettferdighet skal vre en ren kamp.
Etter jeg sto frem i 2007 ble vi mange flere fordi vi ble synlige i media, men Skeiv Verden holdt p bli lagt ned fordi jeg trakk problematikken med islam inn i bildet. Kritikk av islam gjr mange homofile muslimer redde og derfor var det flere som trakk seg ut av organisasjonen. Jeg ble omtalt av bde homofile muslimer og moskfolka som islamfiendtlig og islamhater. Jeg hper at ikke noen sier at det er ikke sant, men om de gjr det s lyver de. Hysj hysj, det er ikke lov vre kritisk til Islam, noen kan bli sret, fles seg diskriminert, krenket eller stigmatisert.

Det var ikke bare jeg og den modige sterke muslimske kvinnen Sara Azmeh Rasmussen som sto frem i 2007, men ogs den modigste av alle oss homofile og lesbiske muslimer Amal Aden.
Samtidig savner jeg synligheten til en sterk stemme og modig person som Skeiv Verden ikke ville gi sin sttte. Sara Jessica Desantiago er en kvinne fdt i feil kropp og muslim. Hun kunne blitt Norges frste offentlige muslimske kvinne som endret kjnn dersom om hun hadde ftt sttte, men selv om hun var en av de som var med bygge Skeiv Verden ville ikke Skeiv Verden og homofile muslimer fokusere p mennesker som henne.

Hvorfor str det p Skeiv Verden sin nettside at de bekjemper Islamofobi? Er det jeg utrykker islamofobi? Br ikke Skeiv Verden vre et trygt sted for muslimske homofile, lesbiske og transpersoner? Hvorfor sto Skeiv Verden foran Frankrike sin ambassade og heiet p hijab? Er Skeiv Verden en pro-hijab organisasjon?

Jeg vet hva islam innebrer, p samme mte som sekulre muslimske kvinner vet hva islam og reskultur innebrer. Skal man leve som homofil i Norge m vi ta et oppgjr med Islam og muslimske grupperinger som diskriminerer homofile, kvinner og barn. Vi m vge ta avstand fra all religion som undertrykker kvinner, homofile og barn. La oss ta vare p de som bryter ut av Islams klamme armer.

Nr dyr fr skylden

Av Siri Martinsen,

veterinr og leder i NOAH - for dyrs rettigheter

Det er ikke noe nytt at mennesker gjerne fraskriver seg ansvar, og fordeler skyld til andre arter nr noe synes "galt" i naturen. Dyrehage-sjef for Skansen i Sverige har i det siste ftt oppmerksomhet for skylde p katten.

Bakgrunn: Den strste trusselen mot vr natur er den vanlige huskatten

"Den strste trusselen mot vr natur er katten", har han uttalt - og sikter til antagelsen om at katter jakter p og fanger mange smfugler. Det er bare hpe at uttalelsen faller p sin egen urimelighet. Den strste trusselen mot vr natur er penbart ikke et lite dyr som har levd i Norge siden vikingtiden, men vr egen massive ekspansjon og hvordan vre samfunn legger beslag p stadig strre landomrder som fr var habitater for ville dyr. I flge FN er kjttindustrien - som er blant den mest arealkrevende aktiviteten mennesker bedriver - en hovedgrunn til bde klimagassutslipp, jorderosjon, vannmangel, vann- og luftforurensing, og ikke minst; tap av biologisk mangfold. Enten det er ulv eller smfugl - deres naturlige habitater og mulighet til leve og bli flere begrenses av det faktum at vi mennesker har lagt beslag p omrder som tidligere var vill natur.

Men hva med smfuglene isolert sett? Kan det vre slik at katter har en negativ effekt for fuglene, selv om den norske naturen og katten har levd side om side i over tusen r? Dette er et sprsml med ganske sprikende svar. Selvsagt er det isolert sett ikke en fin opplevelse for et dyr bli spist av et annet - det gjelder selv om den som spiser er katt, hauk eller rev. Men kan man vre s sikker p at katten som predator ndvendigvis har en mer destruktiv innvirkning p smfuglene enn andre mulige predatorer?

Skjrer og krker, hakkespetter, rotter og ekorn kan ta bde egg og fugleunger - og katter kan ta eller vre avskrekkende i forhold til alle disse dyrene. Til og med kjttmeisene som flyr i flokker og har fredelig samkvem med en rekke andre smfuglarter, har blitt rapportert ta livet av fugler og fugleunger av andre arter i enkelte tilfeller. Og ved andre enkelttilfeller har det blitt rapportert at ulike meisearter mater hverandres unger... For ingenting er svart/hvitt i naturen. Ekorn kan ogs bo vegg i vegg med fuglereir, og ikke vise noen interesse for verken deres egg eller unger. Krkefugler kan ha reir i hager fulle av smfuglreir, uten at det ser ut til g ut over dem.

Mrdyr er en annen reell fare for fugleunger - som tross alt utgjr en del av deres naturlige fde. Jeg har sett en snmus krysse hagen, forfulgt av en ilter flokk med fugler fra flere arter - en helt annen reaksjon enn den kattene som daglig ferdes i hagen blir tildelt. En predator kan ogs beskytte mot en annen. Er det bedre for smfuglene ha en snmusfamilie i sitt leveomrde enn bo i samme hage som et par katter? Hvis katten skremmer bort skjrene, vil flere meiseunger da klare seg fordi det er lettere for en fugleunge gjemme seg i buskene for katten enn for skjra?

I flge Royal Society for Protection of Birds i England, har man ikke vitenskapelige bevis for at katter bidrar til nedgang i smfuglebestander. Tvert imot viser de til at studier tyder p at katter primrt tar fugleunger som trolig ikke ville ha klart seg likevel. Dessverre er det slik at flertallet av fugleunger som fdes rlig ikke lever opp - predasjon er bare en av rsakene, sykdom, sult og kulde er andre. Det er svrt energikrevende f opp et kull med fugleunger, og det skal ikke s mye til fr foreldrenes iherdige innsats likevel ikke strekker til for alle. Det hender av og til at fuglekasse-entusiaster har fulgt et kulls tilsynelatende gode utvikling, for s finne dem dde i kassa rett fr de skulle ha flyet ut. Om ungene da hadde flyet ut og vrt lett bytte for predatorer de kommende dagene, ville det likevel frst og fremst ha vrt deres drlige forfatning som tok de sm fuglelivene.

I England har man funnet at noen av de artene som er vanligst bytte for katt ogs er blant de som viser best bestandssituasjon, mens flere med nedadgende bestander i stor grad ikke er affisert av katter, men habitat-tap. En upublisert, ny studie fra NMBU hvor katter har blitt utstyrt med kamera, viser at de ikke jakter p fugler i den grad man har trodd, at de ikke finner fugleunger lett om natten og at de da fremst jakter p insekter.

Dette er likevel ikke argumenter for ikke gjre noen enkle tiltak for at fugleungene skal vre mer beskyttet. Katter som uansett fr nok mat hjemme, trenger ikke vre ute i de tidlige morgentimene nr fuglene er mest aktive, og det finnes dyrevennlige metoder for avskrekking av katt som f.eks. lydapparat for de som ikke nsker katter i hagen. Enda viktigere for smfuglers overlevelse er det imidlertid at man innreder hagene fuglevennlig: Matstasjoner m vre i god hyde over bakken, oversiktlig og utformet slik at det ikke er lett for eventuelle rovdyr klatre opp. Fuglenes tilstand kan styrkes ved at matingen fortsetter noe innover i vrmnedene. Fuglekasser br festes slik at det ikke er lett for andre dyr komme til, og for smfugler m pningen ikke kunne hakkes opp av strre fugler. Naturhager med tette busker, tornebusker og slyngplantevegger gir godt skjul til fugleunger med mangelfulle flyveferdigheter. Er det gjemmesteder i nrheten av bde matstasjoner og reir, vil fugleungene ha en bedre sjanse mot alle som mtte prve seg p dem.

Forskning p utelevende katter og deres effekt p dyreliv, viste at forsk p ta livet av kattene ikke hadde noen verdi i verken redusere bestanden av katter (kastreringsaksjoner og omsorgsprogram har derimot en slik effekt) eller beskyttelse av smdyr. Forskerne foreslo isteden modifisere habitater med flere mulige gjemmesteder for smdyr i omrder hvor enkelte arter kan trenge mer beskyttelse.

Fokus p hvordan forbedre habitatene og overlevelse for smfugler er bra. Men utpeke katten til "syndebukk" er en ffengt velse, og dessverre tidvis med baktanker om legitimere avliving av katter. Mens noen skylder p katten, skylder andre p dyr som alltid har vrt her, som krka - og vil ha skuddpremie p dem. Men vi kan ikke rmme fra det faktum at ansvaret for tap av artsmangfold og artutryddelse oftest ligger p oss selv: Nr naturlig skog forsvinner fordi mennesker trenger stadig mer land, forsvinner ogs fuglenes habitat. De prver iherdig skape seg nye habitater i vre samfunn, og vi velger av og til legge til rette for det, men av og til gjr vi det svrt vanskelig for dem. De habitatene som er igjen lar vi heller ikke i fred; massiv hogst i skogen om vren nr fugler og andre dyr er mest srbare skjer hvert eneste r - til tross for at det er mot naturmangfoldloven. Der hogstmaskinene farer frem meies alle reir og bo ned - med egg og unger om hverandre - over store omrder. Vr hang til spre gift i naturen er heller ikke uvesentlig. Fugler kan bli forgiftet av insekter og planter med gift i, og f problemer med skaffe mat nr insektene dr unaturlig og spiselige planter fjernes.

Det er mange farer p veien til voksenlivet for en liten fugleunge. Derfor er det viktig at vi husker p hva som virkelig er problemet for dem og hva vi br ha fokus p for gjre livet lettere for dem: I et artsperspektiv er fugler og andre dyr skapt for takle farer som predatorer i naturen, men de er ikke skapt for takle et forgiftet milj eller at deres habitater rives bort fra dem.

Ta dere sammen; det er ungene deres! Og klapp igjen!


Skoleavslutning ved Lpsmark skole for noen r siden.
N er ANs kommentator provosert av foreldre som klager
over hektisk program med sommeravslutninger.

 

Av Anne Grenersen,
journalist og kommentator i Avisa Nordland

Det er ungene det er synd p, som har snne sutrepaver til foreldre.

Da jeg var ung gledet jeg meg til junipils og varme. N er det bare om gjre bli ferdig med denne mneden, uttalte trebarnsfar og stortingspolitiker Brd Vegar Solhjell til DNs Magasinet forrige helg. Helvetesukene kalte DN reportasjen. Over seks rosa sider fikk veltilpassede, ressurssterke unge voksne fra vre middelklasse sutre over hvor forferdelig de har det: De m spise kake flere ganger i uka. 

Helvetesukene er over n, nr sankthans er passert. Alle skoleavslutninger, sommerfestene i barnehagene, fritidsaktivitetenes siste innspurt og oppvisning, samt grillfesten p jobben, er unnagjort. Glem julestria. Junistria er mye verre! n har lyst til havne i en liten bilulykke, bare for bli lagt inn p sykehus, slik at hun kan ligge helt stille. ? Det skal vre kos fem ganger om dagen, men det blir tortur, psto damen, som har tre avslutninger p jobben i lpet av uka. En annen har fire, i tillegg til alle avslutningene med ungene, og kaller det et mareritt.

Foreldrene er ddsslitne stakkars; hva m de ikke gjennomleve, i verdens rikeste land? Noen m g!

Ja visst kan det vre bde slitsomt, stressende og ganske kjedelig mtte involvere seg i ungenes hverdag. Tidsklemma er der, hele tiden. Har man to-tre barn, som ved siden av skole og/eller barnehage ogs deltar i organiserte aktiviteter p fritiden, blir det fort bde fem og seks avslutninger i lpet av de siste ukene fr sommerferien. Selvsagt skulle mange ha gjort noe helt annet i finvret, men ettermiddagene er programmert p forhnd. Det er tilnrmet pliktig oppmte for voksne, og langpannekake og rd saft har sitt metningspunkt. Utvilsomt.

Men hva sier det om mennesker som bruker ord som tortur og mareritt om hverdagen de selv har skaffet seg ? helt frivillig? At de br skifte jobb eller g ned i halv stilling, snn at de takler presset det er hre andreklassingene framfre den sangen de har vd p nesten siden nyttr? At de kanskje burde ftt frre unger, om noen i det hele tatt, snn at de slipper bruke tid p 7.-klassens danseforestilling? Kanskje br de melde ungene inn i frre fritidsaktiviteter, snn at antall avslutninger ikke tredobles? Eller at det ikke er farlig hilse p foreldrene til den klassekameraten som flyttet hit etter jul, og som du ikke har mtt fr, det er tvert imot sosialt?

De trenger i alle fall bli minnet om at de ikke skjnner hvor heldige de er som i det hele tatt har unger som kan delta bde her og der. Og at lrere, klubbledere, andre foreldre og ungene selv har lagt mange timers arbeid ned i avslutningen. Og at klagingen deres framstr som direkte patetisk, og at det ikke er de voksne det er synd p, men ungene, som har snne selvsentrerte, selvmedlidende sutrepaver til foreldre.

Tortur og mareritt? Det er det ikke. S langt der ifra. Sutregenerasjonen i et ntteskall. Ta dere sammen; det er ungene deres! Og klapp igjen!

Denne kommentaren ble frst publisert hos Avisa Nordland

 

Vi er i gang med rets feriekabal: Fotballskole, bestemor, delt ferie og klump i magen. Det gr jo ikke opp

OSLO 20170608.70.000 barn vil i 2017 delta i den 20. utgaven av Tine Fotballskole.NB! Modellklarert.Foto: Nils-Erik Bjrholt / NTB scanpix
Fotballskole er gjerne en lsning for mange foreldre, for f feriekabalen til g opp. Illustrasjonsfoto: Nils-Erik Bjrholt / NTB scanpix

Av Eirin Kalst

Kjre kunnskapsminister, og kjre smbarnsforeldre. Hvorfor gr vi ikke i tog og protesterer mot en skolehverdag som ikke er tilpasset arbeidslivet og hverdagen vi lever i?

Jeg er mor til tre barn. To er skolebarn og gr i henholdsvis 1. og 4. klasse. Vi bor i en liten bygd p Nordvestlandet og har barna p en liten trygg skole med gode lrere. Men jeg lurer ofte p hvilken generasjon skolesystemet er tenkt passe for. Dette har jeg ofte tenkt de siste fire rene, mens jeg har sjonglert jobb og fritid i en kabal som aldri gr opp.

Hvorfor ikke heldagsskole?

Tidsklemma blir det ofte snakket om, men er det ikke egentlig snakk om skolestrukturen? Hvorfor snakkes det ikke mer om heldagsskole? Er ikke dagens skolesystem tilpasset 50- eller 60-tallet med hjemmevrende husmor? Er det virkelig slik at vi selv er skyld i tidsklemma vi foreldre opplever hver eneste dag?

Hvorfor tviholder vi p potet/hstferie, juleferie, vinterferie, pskeferie, inneklemtdager, planleggingsdager og for toppe dette ? tte ukers sommerferie. Det er et faktum at barna har 13 uker ferie og foreldrene har 5 ukers ferie. Det gr ikke opp.

Akkurat n er vi i gang med rets kabal. Vi lser det med fotballskole (koster penger), bestemor, delt ferie og en reell klump i magen. For dette gr jo ikke opp. Hvor attraktiv er jeg for arbeidsgiver nr jeg ikke kan tilpasse ferien etter bedriftens behov? Hvorfor fr 60-ringene en ekstra ferieuke nr smbarnsforeldre virkelig trenger den? Og hvorfor er vi forundret over at en altfor stor andel av den kvinnelige befolkningen jobber deltid for f dette til g rundt?

Eirin Kalst

Les ogs: Lr elevene st opp hver morgen

SFO er oppbevaring

Ja, det finnes SFO, men dessverre er SFO ofte en oppbevaringsplass og ikke ett godt pedagogisk tilbud til barna vre. Selv har jeg to barn som ikke trives p SFO. 15 barn per voksen gir ikke kvalitetstilbud til barna vre. Vi jobber tett med SFO for finne kreative lsninger, men dette er et tilbud kommunene ikke er villig til bruke penger p.

Lekser er et annet dilemma. Etter en lang dag p skole og SFO skal vi presse inn en halvtime med lekser mellom middag og fritidsaktiviteter. Gjerne med lavt blodsukker og foreldre som er travelt opptatt med middag og mindre ssken. Hvilken kvalitet har dette? Hvorfor er ikke lekser en del av skoledagen? Hvorfor synes vi det er greit at barna vre tar med jobben hjem? Hvordan skal barna skille mellom skole/jobb og fritid nr skillet blir diffust? Og hvor er forskningen p at lekse faktisk har en effekt? For de aller fleste er virkningen marginal.

Les ogs: Ikke nok timer i dgnet

Trondheim 20170620.Jenter p kanotur i finvret i marka utenfor Trondheim i sommerferien.Modellklarert til redaksjonell bruk.Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Det er et faktum at barna har 13 uker ferie og foreldrene har 5 ukers ferie. Det gr ikke opp. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Lekser p skolen

Det forventes at vi skal bidra med til sammen ett rsverk i lpet av grunnskolen, i form av lekser. Da br det vre god forskning som sttter at det er verdt innsatsen. Videre er det et tankekors at lek for de minste barna i stor grad er erstattet av krav om mloppnelse og ikke gir bedre lringsresultater, men muligens tidligere frafall fra skolen og strre psykiske problemer blant ungdom.

Jeg mener det er p hy tid diskutere heldagsskole med lek og lekser integrert i tiden mellom 8?16. Med tilstedevrelse av kompetente voksne hele dagen, og med dedikert fritid til barna vre. Ja, vi er alle ansvarlige for vr egen tidsbruk og tidsklemme, men hvis samfunnet rundt oss, og skolen spesielt, ikke tilrettelegger for at det skal vre gjennomfrbart ? tvinger vi familier (i all hovedsak kvinner) til jobbe ufrivillig deltid for f kabalen til g opp.

Innlegget ble frst publisert i Adresseavisa. 

Blir kvinner frie av lses inne?

P jenteavdelingen p Fitness24Seven har gutter ingen adgang. Man gr inn i treningsrommet via jentegarderoben. Foto: Kjersti Westeng/Mediehuset Nettavisen

Debatten om kjnnssegrert trening tar en absurd vending nr feminist Gerd von der Lippe hevder at lst jentegym er et fristed for kvinner.

Av Fredrik Drevon, journalist

- Vi damer merker nr kroppene vre blir objekter, og da er det greit tilby damer et fristed fra denne godkjenningen av kroppen vr, sier idrettssosiolog og tidligere likestillingsforkjemper Gerd von der Lippe til Nettavisen.

Med dette hplse utsagnet spenner von der Lippe bein p hele sitt kjnnspolitiske prosjekt. P 1970-tallet var hun blant de modige pionerene som bidro til at kvinner fikk delta i Holmenkollstafetten.

Hun kjempet alts for likestilling mellom kvinner og menn.

Les ogs: Jenter fr eget rom p treningssenteret: - Mange vil slippe trene foran gutter

Men nr mlet om likestilling forlengst er oppndd i Norge, er det tydeligvis ikke s stas med likestilling lenger. I disse ulvetider fremstilles kvinnen ofte som et lam som m beskyttes for mannes siklende begjr.

P blogger Maria Hilis treningssenter sikler mennene visstnok s mye at de trenger smekke. Er denne generaliserte mannsforakten en form for androfobi, eller sikter hun til n enkelt hendelse?

Hva med kvinners seksualitet og adferd? Er kvinners sosiale register bare noe passivt og uskyldig, slik som i Fitness24Seven-universet med den lste jentegymmen?

Fredrik Drevon

Ikke lov hndhilse

Reklame og medier har angivelig skapt et uutholdelig kroppspress som iflge den hyt respekterte feministen von der Lippe ikke kan hndteres p noen annen mte enn gjemme bort kvinner i lste rom.

Jeg tror ikke det er de abstrakte kreftene reklame og sosiale medier alene som har bragt oss hit. Det handler nok vel s mye om at kjnnsrollene fra islamsk fundamentalisme ofte blir endel av hverdagen nr assimilering regnes som et skjellsord.

En av bestevennene til datteren min har somalisk bakgrunn. Moren hennes har bodd mange r i Norge, men nekter hndhilse p meg. Det er kultur, sier hun og smiler brydd.

Feminist Gerd von der Lippe lper i dag islamisters rend: Kvinnen skal gjemmes bort eller tildekkes for unng mannens syndige blikk eller grafsende kommentarer.

Tankegodset som von der Lippe legger frem i Nettavisen er i bunn og grunn et ekstremt pessimistisk og regressivt ultimatum: Hvis kvinner ikke fr et fristed, underforsttt et lst jentegym, s reduseres de til objekter for menns skitne begjr.

Von der Lippe nrmest forutsetter at trakassering og slibrigheter ligger i mannens fabrikkinnstillinger. Dette er en forkastelig holdning til menn.

Les ogs: Kvinner skal ikke stenges inne i bur

Mister troverdighet

Von der Lippe tar i intervjuet med Nettavisen riktignok et forbehold om at kjnnssegrering ikke br normaliseres. Men nr hun likevel gang p gang forsvarer lst jentegym ved 200 treningssentre i Norden, mister hun all troverdighet som likestillingsforkjemper.

16. juni publiserte Nettavisen hele fire saker relatert til kjnnssegregering hos Fitness24Seven: Foruten nyhetssakene Jenter fr eget rom p treningssenteret og - Vi damer merker nr kroppene vre blir objekter, publiserte Nettavisen en kommentar av sjefredaktr Gunnar Stavrum og et blogginnlegg av Maria Hili.

Sakene kom i kjlvannet av min kronikk om Fitness24Seven i VG 11. juni, og Anne Grenersens kommentar i Avisa Nordland 15. juni.

Fitness24Seven ble etablert i Sverige i 2002, og spredte seg til Norge i 2011.

Tilsynelatende inspirert av religist begrunnet kjnnssegregering i land som Saudi Arabia og Pakistan, har Fitness24Seven i en rrekke hatt et lst treningsrom der bare kvinner har adgang, et skalt jentegym.

Tillitskulturen str p spill

Hovedpoenget i VG-kronikken min var at hvis et treningssenter ikke klarer ivareta sine kunders trivsel og trygghet, er kjnnsapartheid en svrt drlig lsning, fordi det ikke konfronterer selve problemet, nemlig hvordan folk skal omgs hverandre p en respektfull mte.

Et treningssenter som sliter med ukultur br selv ta kostnaden med oppdra sine kunder til gjensidig respekt, ikke segregere kundene som i en saudi-arabisk restaurant.

I alle slags sammenhenger der menn og kvinner omgs, kan bde kvinner og menn potensielt sett bli trakassert.

Skal vi da kjnnssegregere alle barer og badestrender, fordi dette er steder der folk kan oppleve kroppspress eller slibrige kommentarer? Nei, absolutt ikke. Da hadde vi isfall kastet likestillingsloven p skraphaugen.

Kjnnssegregert bryllup p landsbygda i Pakistan er forvrig noe av det kjedeligste jeg har vrt med p.

Kroppspress p 1970-tallet

Gerd von der Lippe har dessverre hengt seg opp i klisjeen om kende kroppspress.

De dryeste pstandene hennes kommer nr hun idealiserer 1970-tallet, da kvinner ikke ble objektivisert p samme mte som i dag.

- Det kroppspresset vi ser n, fantes ikke p 70-tallet, det var ikke med i vurderingen. Det var en helt annen godkjenning av kropp p den tiden, og mindre gloing p pupper, lr og bein. Vi damer merker nr kroppene vre blir objekter, og da er det greit tilby damer et fristed fra denne godkjenningen av kroppen vr, sier von der Lippe.

Det finnes utallige eksempler p at kroppspresset var minst like stort p 1970-tallet som i dag.

Sophia Lorens legendariske kokebok In cucina con amore ble utgitt i 1971. Dette var en mainstream bokutgivelse. Boken handler imidlertid ikke primrt om mat, men om Lorens kropp, som bokstavelig talt blir dandert p fruktfat.

Faksimile In cucina con amore

Kroppspresset ser ut til ha vrt intenst gjennom alle historiske epoker, og enda lenger tilbake. Skjnnhetsidealene har tatt ulike former, men de har s og si alltid vrt uoppnelige for folk flest.

Hvis du ikke tror meg, br du beske Louvre-museet i Paris og se p de pre-klassiske greske statuene. Tennis-stjernen Venus Williams kan se langt etter en slik six-pack.

Ellers kan vi nevne det fire tusen r gamle Nattens dronning-relieffet, og Bond-piken Bo Derek. Reklameplakater med Anna Nicole Smith skapte kaos og raseri i Norge p 1990-tallet.

Den badende femme fatale Batseba har pirret fantasien til jder, kristne og muslimer helt siden disse religionene oppsto.

P 1970-tallet var det faktisk noen musikkfestivaler der folk danset nakne. Men heldigvis kan Gerd von der Lippe forsikre oss om at det var mindre gloing p pupper, lr og bein.

P jentegymmen til Fitness24Seven er det sikkert ingen som glor p pupper, lr og bein. Der tenker de bare rene tanker. For det er bare i et lst treningsrom p 25 kvadratmeter at kvinnen virkelig kan vre fri.

 

Du har rett til velge din egen vei

Av  Shurika Hansen, samfunnsdebattant og student

For noen dager siden mtte jeg et par 13-ringer som faster, ogs under heldagsprver og hele skoledager. Det betyr at de verken spiser eller drikker fra solen gr opp og til den gr ned. Det har ikke kommet noen reaksjoner fra verken skole eller nrmilj. 

Ingen spr disse jentene om dette er selvvalgt, eller om det skyldes press fra foreldrene eller miljet. Ingen forsikrer seg om at de er informert om mulige farer og utfordringer forbundet med fasting i s ung alder. Ingen minner dem om at valgfriheten gir hver enkelt rett til avst fra fasten, og at ingen har rett til fordmme dem for det. 

 

P den mten kan sosial kontroll og reskultur g under radaren ubemerket. 

Samtidig ser jeg 12-ringer som tidligere spilte fotball, men som n str p sidelinjen med hijab og ser beundrende p jevnaldrende som fr spille og nyte en frihet de selv trolig bare kan drmme om. Hvem vger g bort til unge jenter som disse for sprre om de selv har valgt hijaben og ekskludere seg selv fra idrettens samlende arena, eller om noen har valgt for dem?

Det fikk meg til tenke p min egen barndom, der det faste ikke var et krav mine foreldre hadde til meg, men noe jeg mtte late som blant venner fordi deres foreldre krevde det av sine barn. Ingen av oss fastet gjennom en hel dag, faktisk ikke lenger enn et par timer. Frtsingen startet med en gang vi var alene.

Jeg kan ikke huske en eneste episode hvor en lrer, eller andre voksne, gikk bort til noen som faster eller som plutselig endret livsstil. Ingen voksne reagerte tydelig p slike endringer hos ungdommer, med den konsekvens at sosial kontroll og reskultur kunne etablere seg uten motstand. Selv nektet jeg ganske tidlig bruke hijab, for det g med hijab var ikke forenlig med mine verdier. Mine foreldre aksepterte heldigvis dette, men andre er ikke like heldige.

Jeg er ingen ekspert, men tror jeg kan garantere dere en ting. For de fleste unge jenter som du ser med drmmende blikk og hijab p sidelinjen, vil du finne overbevisninger hun ikke har kommet frem til p egen hnd. Det er ofte fedre og mdre, tanter og onkler, og mange andre som str bak all indoktrineringen som frer til valgene slike jenter tar. 

I noen tilfeller er motviljen s sterk at det snakke om valg blir helt feil, men de alvorlige konsekvensene av velge annerledes gjr det i praksis til en umulighet foreta selvstendige valg.

Det bli inkludert er noe vi mennesker lengter etter, fordi nsket om  fle seg som en del av fellesskapet ligger dypt innebygd i oss. Samtidig frykter vi bli ekskludert, kanskje srlig i kulturer hvor kollektivet settes ekstra hyt, hvor prisen for bli utsttt vil vre usedvanlig stor.

Det disse jentene opplever nr de tar p seg hijaben er en betinget inkludering og kjrlighet som ikke kan mle seg med noe annet. Det  leve som rbare unge kvinner med familiens re som hovedfokus er inngangsbilletten til fellesskapet. Mor og far har lyktes med oppdragelsen dersom deres lille jente avviser den vestlige levemten og synliggjr sin religise tilhrighet. 

Hvor mange opplever den samme kjrligheten og inkluderingen dersom de velger ta av seg hijaben? Flittig brukte virkemidler i slike situasjoner er sjikanere og utestenge de som ikke underkaster seg felleskapets vilje og den kollektive bevisstheten. I verste fall forekommer det trusler og vold. Vi s reaksjonene mot blant andre Laial Janet Ayoub og Malika Faviano, der reaksjonene ikke bare var intern, men ogs utbredt offentlig slakt av deres valg om g uten hijab.
London, England - May 28, 2016: Three young muslim girls, with ritual headscarves, sit and text from smart-phones from a curb at Covent Garden.
De muslimene som klappet i hendene hver gang jeg som samfunnsdebattant sa at hijab er et frivillig valg, reagerer n med kalle meg vantro, svin, hore med mer. De lager til og med kampanjer mot meg og slike som meg. De muslimene som heiet p meg da jeg sa at kvinner selv m bestemme hva de vil g med, om det er hijab eller bikini, er de samme som n dmmer meg da jeg valgte fritt. Jeg skal ikke pst at jeg kun forventet positive tilbakemeldinger, men jeg skal rlig innrmme at dette vekket meg! Muslimene som sier de str for frivillig valg av klr, gjr egentlig ikke det! De skjuler seg bak sin finger."

I en artikkel publisert tidligere i r, sto 13 r gamle Waad fram som stolt muslimsk jente med hijab, og svarte p sprsml som hvorfor hun gr med hijab. Svaret var at hun selv ville det. Men mye av det hun sier i intervjuet viser til hva foreldrene har sagt, og mellom linjene kan vi lese hvordan omgivelsene har pvirket hennes valg. 

Som hun selv sier: Hijab er noe man starter med i puberteten. Noen begynner ogs fr den tid. 

For sikre vellykket indoktrinering er det vel lurt starte tidlig. 

Hun forteller ogs at jenter uten hijab utsettes for stygge ting. Hva de som ikke dekker seg til opplever, ble ikke problematisert eller utdypet i avisen, men for henne oppleves hijaben tydeligvis som en beskyttelse mot disse kreftene. Det er bde megetsigende og urovekkende. Det finnes alts barn i Norge som m dekke seg til som en ren beskyttelsesmekanisme.

De m ogs avst fra svmmeundervisning med det motsatte kjnn. Det er problematisk at denne 13-ringen nekter delta i svmming p skolen fordi skolen ikke praktiserer kjnnsdelt svmmeundervisning. Fremdeles er det ingen reaksjoner fra skolen eller myndighetene, noe jeg mener burde vrt p sin plass. Fritak fra undervisning p grunnlag av religise overbevisninger og et nske om kjnnsapartheid for barn br ikke forekomme.


Shurika Hansen.  Foto: Marita Lundberg Lite

 

Jeg er personlig glad for at denne artikkelen ble skrevet, for den viser hvordan mange muslimske jenter i dag som blir ekskludert fra samfunnet og tvunget til leve segregert. Det melde seg ut av gymtimer eller svmmeundervisning br vre et varsko for skolen. Terskelen for ta opp dette br vre meget lav. Denne jenta representerer mange ungdommer med muslimsk bakgrunn, og disse vil trolig ikke oppleve noen endring uten innblanding fra voksne ved skolen. 

Som forslag til tiltak mener jeg det br bli lettere f tilgang til lrer, helsesster, lege, minoritetsrdgiver og slikt p en slik mte at ungdommer kan uttrykke seg s fritt som mulig. Dersom det forekommer tvang i hjemmet, og barn eller unge ikke opplever synlig sttte utenfra, blir de ndt til underkaste seg de reglene og normene som plegges dem, og de blir stengt inne i et parallellsamfunn. 
 

For ivareta barnets rettigheter br vi ikke ta hensyn til rasismeanklager og la slike ting skje under dekke av at foreldrene har religionsfrihet. Vi br utfordre de lukkede miljene ved informere foreldrene om barnas rettigheter, og bevisstgjre barna p hva de har av rettigheter. 

Til slutt vil jeg henvende meg direkte til barn og unge som opplever tvang. Du m ikke velge total assimilering. Du kan fint vre en stolt somalier, iraker, iraner, pakistaner og samtidig vre en stolt norsk ungdom. Det er faktisk ganske herlig og en unik mulighet ha to kulturer og to sprk. Du kan velge det beste fra begge kulturene, det som passer til dine egne verdier. 
Husk dette: du har rett til bestemme over din egen kropp, klesstil og religise tilhrighet, eller ogs vre uten religion. Du har rett til leve et fritt liv, et fullverdig liv der likestilling og likeverd str sentralt og hvor du kan realisere deg selv. Lykke til, du er verdifull!

Kjre Jonas, vil du st fast ved E18?

E18, Vestkorridoren. Illustrasjon: Statens Vegvesen

Av Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktr i Hovedorganisasjonen Virke

Denne uken ble det kjent at Arbeiderpartiets stortingsgruppe sttter en sammenhengende utbygging av E18, og at utbygging skal skje helt til Ramstadsletta i frste byggetrinn. Dette er svrt gledelig. E18 Vestkorridoren gjennom Brum er Norges mest trafikkerte veistrekning med en rsdgnstrafikk p 80-90 000 kjrety.

Nasjonal hovedfartsre

Et velfungerende samferdselssystem er en forutsetning for kunne gjennomfre jobbreiser og varetransport, samt for skape arbeidsplasser og verdiskaping. Det er av stor nasjonal og regional betydning at E 18 bygges ut slik at kapasiteten i Vestkorridoren blir tilstrekkelig til hndtere fremtidens trafikkkning. Trafikken forbi Lysaker Vest er landets hyeste og hvilken betydning veien har som hovedfartsre er som mest synlig i disse dager. I juni er trafikken ofte p sitt hyeste.

Jonas Gahr Stre leder i Arbeiderpartiet. Foto: VIdar Ruud/NTB Scanpix

Fremtiden kommer raskt

Befolkningen i Oslo vil trolig ha passert 800.000 i 2040, mens befolkningen i Akershus trolig ha passert 750.000 i samme periode. Et allerede belastet samferdselssystem m bygges ut for kunne klare kningen i jobbreiser og nringstrafikk. Transportkonomisk institutt har ansltt at nringstransporten i Oslo-regionen vil ke med over 70 prosent frem mot 2040.

Veien har vrt kronglete

Virke har ved flere korsveier fremholdt hvorfor E18-prosjektet er s viktig. Vr glede over at Oslopakke 3-avtalen kom p plass, langt p overtid, snudde seg igjen til bekymring. I november s jeg behov for ta turen til Oslo rdhus for personlig overlevere et budskap om at veien ikke m treneres. P dette tidspunktet i november i fjor hadde byrdet i Oslo foresltt E18 inn mot Oslo som en by-tilpasset vei, dimensjonert for maksimum 70 km/t. Forslaget ble oppfattet som en omkamp fra byrdets side, etter forhandlingene i Oslopakke 3.

Vibeke Hammer Madsen 2015
Vibeke Hammer Madsen

Gjennomfring m sikres

SV og MDG har varslet at Arbeiderpartiet m vre forberedt p forhandle om saken, dersom de skal i regjering med partiet. Det er en rlig sak. Og ingen m vre i tvil om at Virke er meget opptatt av at det ogs i samferdselssektoren m vre et sterkt fokus p milj. Men nringstrafikk kan ikke erstattes med buss. Dersom motstanderne av veien lykkes med stanse prosjektet, vil situasjonen for nringstransporten bli uholdbar. Det er ikke bra for hverken miljet, lnnsomheten eller det livet hver enkelt skal leve daglig sitte fast i lange ker p vei til og fra nye oppdrag. Jeg hper derfor lederen for landets strste parti kan forsikre om at Arbeiderpartiet ogs i neste Stortingsperiode vil st ved sitt standpunkt om sammenhengende utbygging av E 18.

Donald Trump er en dinosaur

EN DINOSAUR: Donald J. Trump. Foto: NTB scanpix

Trump kan trekke USA fra Parisavtalen, men han kan ikke koble USA av det grnne skiftet.

Av Philip Ripman, brekraftsanalytiker i Storebrand

At Donald Trump trekker USA ut av Parisavtalen er sterkt beklagelig. Jeg mener at han hopper av et tog som allerede har forlatt stasjonen, og toget styrer mot det grnne skiftet - om Trump vil eller ikke.

Jeg er ikke overbevist om at Kina vil redde verden. Jeg er imidlertid overbevist om at kommunistpartiets legitimitet er sterkt knyttet til om de kan gi sine innbyggere troen p en bedre fremtid. Det klarer de ikke om de forsetter brenne kull. De klarer det ikke om livskvaliteten til innbyggerne gr kraftig ned.



Jeg er ikke overbevist om at India vil redde verden. Jeg er imidlertid overbevist om at landet har sett hvilke katastrofale konsekvenser kullforbrenning har hatt p helsen til sine innbyggere. Politikere i demokratier liker bli gjenvalgt. Da m de ha lsningen. Lsningen heter verken kull eller diesel.

Jeg er ikke overbevist om at Parisavtalen vil redde verden. Jeg er imidlertid overbevist om at kostnaden er for stor til ikke gjre det, med eller uten avtaler.

195 land har signert Parisavtalen. N vil ett land ut av sine forpliktelser. Parisavtalen vil ikke falle fra hverandre fordi USA trekker seg. Effekten kan faktisk bli et tettere samarbeid hos de gjenvrende landene, som har funnet sin motpol.

Fornybarteknologien har kommet s langt at det vil bli stadig mer risikabelt avvente nedsalg og utfasing av forurensende teknologier, og mindre risikabelt investere i de grnne teknologiene vi vet skal ha mer av i fremtiden. Det er denne risikoen Trump n ignorerer nr han gambler p kull p vegne av den amerikanske konomien.

I USA er tre ganger s mange arbeidstakere ansatt i jobber tilknyttet fornybar energi som i kullindustrien. Texas er landets strste produsent av vindkraft, og solkraft ker i omfang. Hvis man dykker videre ned i situasjonen i Texas, kommer man til byen Georgetown med 60 000 innbyggere. Denne byen har som ml bruke 100 prosent fornybar energi i 2017. Denne byen trenger ikke en Parisavtale, fordi "we didn't do this to save the world, we did this to get a competitive rate and reduce the risk for our consumers".

Arbeidsplasser i fremtiden er en sentral diskusjon i Norge, og det samme gjelder USA. Arbeidsplasser innenfor sol og vind vokser 12 ganger fortere enn resten av den amerikanske konomien. Det er n over fire millioner arbeidsplasser tilknyttet brekraft i USA. Det er vekst i sysselsettingen som sikrer gjenvalg p statlig niv.

Dette er kjernen i den forandringen vi n ser p verdensbasis. Kina stenger ned kullkraftverk, investeringene i skitne bransjer forsvinner, alternativene er bedre p alle mter - men kanskje aller viktigst, alternativene er billigere. Selv uten tenke p kostnaden av negative helse- eller klimaeffekter.

Fossile energikilders bane er at fornybare alternativer kan erstatte denne energien fullt ut p lang sikt. I land etter land blir solkraft billigere enn kullkraft. Om Trump velger satse p kull og hindre omstilling vil landet som oppfant internett, GPS og solcellepaneler risikere bli en dinosaur. 

Det er markedet og teknologien som styrer det grnne skiftet. Parisavtalen er viktig - men den er ikke avgjrende.

Sett hale p grisen - ikke p nordmenn


"Kanskje vi skal slutte snakke om denne norskheten?" foreslr Ingunn-Sofie Aursnes i innlegget "Norsk nok? - og legger igjen skylden p norske for at utlendinger mistrives i Norge.


Skrevet og tegnet av Karine Haaland - bergenser og tegneserietegner. 

 

Nei, sier jeg.

Vi skal snakke om norskheten. Mye, ofte og lenge. 

For det er det vi har by p.

Til de som flytter hit.

Norskhet er mer enn geitost og skitur. 

Norskhet er troen p enkeltmenneskets rett til beholde sin individualitet, sin anderledeshet og likevel vre en del av samfunnet.

Norskhet er mangfold og kulturell og religis frihet.

Den som aksepterer dette vil finne sin plass her.

Uten  innbille seg at de dermed m gi slipp p sin kultur.

De kan bli en del av dette mangfoldet. Som vi har hatt i Norge i tusen r.

Dette er den norskheten vi har by p, som innflyttere og fastboende fra forskjellige kulturer og folkeslag og religioner har nytt godt av i generasjoner.

Det er sant at "vrigheten" ikke har behandlet enkelte folkegrupper srlig pent. Men hvis du ser p vanlige folk, s har forskjellige grupper overveiende kommet overens med hverandre her i landet.

Dette er det vi har by p.

Derfor skal vi ikke slutte snakke om norskheten. Vi skal snakke mye om den. Frihet og mangfold. Retten til vre anderledes og likevel delta.

For var det ikke dette de flyktet til? Retten til eksistere uten mtte underkaste seg uniformering og vold og drap p de som er anderledes - av legning eller religion.

Dersom en ikke finner seg til rette her og fler at man ikke er norsk nok, betyr det at det er noen i landet vrt som nekter folk delta i det norske mangfoldet, som nekter dem retten til vre anderledes, som tvinger dem til uniformere seg, tvinger dem til underkaste seg strenge lover for folks privatliv.

Men det er det ikke norskheten som har skylden for.

Jeg hper vi vil snakke mye om norskheten og det vi har  by p - og s skal vi snakke MYE om dem som under dekke av religionsfrihet og religion og kultur FRATAR innflyttere og norske statsborgere muligheten til vre norske, vre anderledes, delta i yrkeslivet, bestemme over sin egen kropp, sin egen klesdrakt, sitt valg av partner og livsfrsel, ytringsfrihet og retten til velge religion eller ateisme, og slippe bli sendt i fangeleir og fotlenker for nekte undekaste seg religis tvang.

Dette hper jeg vi vil snakke MYE om.

Om hvem som egentlig fratar folk - norske statsborgere og innflyttere retten til vre med p norskheten, friheten og mangfoldet.

Sett hale p grisen, ikke p nordmenn!

Abort-argumenter i utakt med virkeligheten

Skjermdump Nettavisen


Av Maren Heiberg Wessel-Aas, jusstudent ved Universitetet i Oslo

Majbritt Nielsens kronikk Gi menn rett til juridisk abort - det er likestilling ble publisert hos Nettavisen 31.mai 2017. Debatten rundt retten til juridisk abort for menn er absolutt n som er verdt ta, og jeg avviser ikke at det kan finnes gode argumenter for en slik rettighet. Gode argumenter har jeg imidlertid vanskelig ved finne i Nielsens innlegg.

Nielsen skriver under likestillingens navn, men argumenterer p stikk motsatt vis nr hun gjennomgende reduserer menn til ofre, ute av stand til hndtere konsekvensene av sine handlinger og ta ansvar for disse.

Les ogs: Blogg om juridisk abort vekker sterke flelser

Historien hun forteller om sin venn som ble forskt lurt, er flelsesladet og det er vanskelig ikke f sympati med mannen. Selv om en situasjon som den hun illustrerer kan finnes og i s fall selvflgelig er unsket, blir det feil nr hun bygger sin argumentasjon p denne historien som om det var normalsituasjonen. At noen kvinner misbruker sin rett til selv bestemme om de nsker beholde eller ikke beholde et barn, ser jeg likevel ikke som noe godt argument for at alle menn, i alle situasjoner hvor de har gjort en dame gravid, skal kunne lpe vekk fra det ansvaret som mtte flge med dersom kvinnen, av ulike grunner, ikke nsker ta abort. Nielsen bygger alts p feil premisser, ved basere sine holdninger til sprsmlet p en unntaksfortelling. Dersom retten til juridisk abort skal forbeholdes de menn som mtte bli lurt p denne mten, kan jeg ikke se annet enn at det ville bli tilnrmet umulig gjennomfre og etterprve i praksis.

Maren Heiberg Wessel-Aas

I tillegg faller et av hennes argumenter, etter min mening, p sin egen logikk. Nielsen skriver:
[v]et kvinnen med seg selv at hun ikke kan utsette kroppen sin og psyken for en abort, m hun ta i bruk all prevensjon det er mulig for henne bruke. Alternativt kan kvinnen avst fra penetrerende sex, for vre helt sikkert p at hun ikke blir gravid ved et uhell, og derved tar det strste valget i livet - for henne selv og for en annen - ved et tilfelle.
Nr hun skriver dette, legger hun samtidig alt ansvar over p kvinnen, for en situasjon bde han og hun har vrt med til skape. (Det skal som kjent to til for danse tango?) Skal menn f ligge rundt for moro skyld, helt uten konsekvenser, og kreve at kvinner som ikke vil ta abort dersom uhellet skulle inntreffe, skal leve i slibat? Her kan man med fordel prve bytte ut noen ord og lese argumentet p nytt:
Vet mannen med seg selv at han ikke nsker bli far, m han ta i bruk all prevensjon det er mulig for ham bruke. Alternativt kan mannen avst fra penetrerende sex, for vre helt sikkert p at han ikke gjr noen gravid ved et uhell, og derved stiller dem begge i en svrt vanskelig situasjon - ved et tilfelle.

Les ogs: Jeg angrer p at jeg fikk barn

redusere noen menn til at de, for bruke hennes egne ord, mest av alt [er] store barn, mener jeg er ikke ta menn p alvor som voksne, tenkende mennesker. Dersom det stemmer, at mange menn har en mentalitet og evne til tenke konsekvens og ansvar p niv med barn, ser jeg dette som et langt strre problem, og noe som krever helt andre tiltak.

Videre skriver Nielsen at [b]iologien fr skylden for mye i disse dager, men fortsatt kan vi ikke inseminere menn, s kvinnens byrde m hun fortsatt bre, ogs i bekkenet. At det er kvinnen som blir gravid, gir henne, etter min mening, ingen rett til bestemme retningen til en annen persons liv. At vi ikke kan gjre om p kjnnenes biologiske forutsetninger og byrder er det neppe noen som er uenige i. Jeg mener dog at gi kvinnen muligheten og retten til selv velge hvilke inngrep hun vil la sin kropp gjennomg, er det minste vi kan gjre for forske utjevne den urettferdighet biologien kan fre med seg, og ikke noe som kan tale for gi mennene enda en fordel i form av juridisk abort.

Kvinners rett til bestemme over sin egen kropp var et skritt i riktig retning for likestillingen. Menns rett til lpe vekk fra en situasjon de selv har vrt med p sette seg selv (og kvinnen) i, er ikke det. I alle fall krever en debatt om noe s inngripende langt bedre argumentasjon, og m bygge p helt andre premisser, enn det vi fr fra Majbritt Nielsen her.

 

Skrapesyke ikke skrantesyke?

SLAKTES: 13.000 villrein p Nordfjella og Hardangervidda kan bli avlivet for hindre spredning av den alvorlige dyresykdommen skrantesyke. Foto: NTB Scanpix

Av Hans J. Engan, pensjonert overlege med interesse for viltsykdommer og sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker. Tidligere leder i Norges Naturvernforbund. 

Skrapesyke er en gammelt kjent prionsykdom hos sau, nrt beslektet med bl.a. CWD (chronic waisting disease) p hjortevilt i USA, Kugalskap, samt Creutzfeldt-Jakobs sykdom og Kuru hos mennesker. Samtlige av disse degenerative hjernesykdommene er sjeldne, men alltid ddelige nr de bryter ut. Dette er smittsomme sykdommer, og smittestoffet er et sykdomsfremmende protein, et skalt prion. Smittestoffet formerer seg i kroppen til individer som blir smittet, og opphopning av prioner i sentralnervesystemet bryter bl.a. ned hjernen hos ofrene. I dag finnes ingen kur for slik sykdom. Det gjelder hindre at smitte brer seg.

Fremskritt innen laboratorieteknikk, biologi, medisin og veterinrmedisin har gjort det mulig komme disse sykdommene litt nrmere inn p livet. Bl.a. stor konomisk og menneskelig innsats under Kugalskap-epidemien i Storbritannia skaffet mye ny kunnskap. Innledningsvis er det viktig fremheve at det ble pvist at prionsykdommer kan krysse artsgrenser(!). Det ble ogs pvist at slike sykdommer kunne krysse artsgrensen fra andre dyrearter til mennesker. Dette er kunnskap som merkelig nok ikke synes ha ndd frem til fagmiljer her i landet. (J.fr. uttalelser fra f.eks. Veterinrdirektoratet og Mattilsynet ut over hsten 2016).

Les ogs: Villreinstammen i Nordfjella skal slaktes

I utlandet er det i dag en ganske s stor enighet i om at Kugalskap-epidemien skyldtes at slakteavfall fra skrapesyk sau var blitt blandet inn i kraftfor til storfe. Kuene ble smittet, og kjttet fra disse smittet og drepte et hundretall mennesker i det som kalles Creutzfeldt-Jakobs sykdom. Det ble pvist at syke kuer kunne smitte andre kuer, og at smitte fra syke kuer kunne fre smitten tilbake til sau, og i laboratorieforsk ogs over til andre dyrearter. Store og kostbare saneringstiltak ble satt i gang, bl.a. med nedslaktning av tusener av storfe, og man fikk, - s vidt man vet, en svrt truende situasjon under kontroll.

Epidemien skapte krisestemning spesielt i Storbritannia, men ogs i flere andre land i Europa. Man lyktes unng en formidabel katastrofe fordi man tok situasjonen p alvor, og kanskje fordi man i dette tilfellet hadde med husdyr gjre. Innsatsen var enorm, og saneringen hadde en prislapp p i alt ca. 100 milliarder kroner. Forskningen viste at det finnes visse biologiske sperrer for overgang mellom arter, men disse sperrene er ikke absolutte(!). Prionsykdommer ser dessuten ut til kunne bli mer aggressive i tilfeller hvor overgang til nye arter skjer.

Oslo 20170504.Viltpatolog Turid Vikren p Veterinrinstituttet obduserer et reinsdyr man mistenkte kunne vre smittet av den fryktede skrantesyken. Til hyre str forsker og skrantesykekoordinator Jrn Vge. Simla ble skutt p Nordfjella, et omrde hvor det tidligere er pvist skrantesyke blant villreinen. Mattilsynet gr inn for  avlive samtlige av villreinen i omrdet for  forhindre smitte til tamrein.Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Viltpatolog Turid Vikren p Veterinrinstituttet obduserer et reinsdyr man mistenkte kunne vre smittet av den fryktede skrantesyken. Til hyre str forsker og skrantesykekoordinator Jrn Vge. Simla ble skutt p Nordfjella, et omrde hvor det tidligere er pvist skrantesyke blant villreinen. Mattilsynet gr inn for avlive samtlige av villreinen i omrdet for forhindre smitte til tamrein. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Andre utbrudd av prionsykdom

I flere stater i USA har man de siste ti-rene hatt betydelige utbrudd av prionsykdommen CWD (chronic waisting disease) hos flere arter av hjortevilt, og dette har ftt store konsekvenser for jakt og forvaltning, for hndtering av slakteredskaper, og ogs for bruk og omsetning av kjtt. Man vet ikke hvor smitten opprinnelig er kommet fra. Det har vrt diskusjoner om det kan ha vrt fra villsauarter, fra viltfarmer eller fra husdyr. Man famler fortsatt etter botemidler. Generelt har man grepet til hardhendte saneringstiltak der prionsykdom er blitt oppdaget, bl.a. med nedskyting av alt hjortevilt i store omrder omkring et pvist smittested.

N ogs hos oss

N er en lignende viltsykdom ogs kommet til oss. I 2016 ble det pvist prionsykdom hos tre stk. rein i Nordfjella villreinomrde i Buskerud/Sogn og Fjordane, og dessuten hos to stk. elger i Selbu i Sr-Trndelag. Dette betyr at prionsykdom har dukket opp hos to forskjellige hjorteviltarter i stor avstand fra hverandre, og avstanden mellom disse to stedene utelukker at disse dyrene kan ha hatt direkte kontakt med hverandre. De m ha blitt smittet p hvert sitt sted. De dyrene som fortsatt var i live da de ble funnet hadde typiske symptomene med generell avkrefting, samt vansker med balanse og bevegelser. Prver som ble sendt til underskelse viste at dyrene hadde prionsykdom. Det er verdt merke seg at det er frste gang at slik sykdom er pvist hos ville hjortedyr i Europa, og slik sykdom er heller ikke blitt pvist hos andre ville dyrearter i vr verdensdel.

Les ogs: Konflikten handler ikke om skadene ulv pfrer - det handler om jaktkulturen

Ny sykdom?

Hvordan oppstr en slik ny smittsom sykdom hos en dyreart? rsaken er som oftest at et gammelt smittestoff mter en ny art i et nytt milj hvor smittestoffet ikke har vrt til stede tidligere. Medvirkende til at overgang skjer kan vre at selve smittestoffet har vrt utsatt for mutasjoner eller andre forandringer underveis, eller at den nye arten det mter p har de genetiske egenskapene som skal til for f nkkelen til passe i lsen. Slik kan det f. eks. vre for virussykdommer, for soppsykdommer og bakterielle sykdommer, og ogs for aktuelle prionsykdommer. Men forlpet av sykdommene og symptomene kan variere noe fra art til art.

Man vet at det hittil er pvist minst sju forskjellige varianter av skrapesyke hos sau. Skrapesyke p sau har i vr verdensdel vrt kjent bl.a. i England og p Island i svrt lang tid, og i Norge i flere tir. Ca. 20. desember i ret 2000 ble det sltt stort opp i norske media at det var funnet en ny variant av skrapesyke her i landet, og at man hadde ftt pvist utbrudd av denne sykdommen hos sauebesetninger i flere landsdeler. Denne formen skilte seg angivelig ut fra tidligere kjente typer av skrapesyke i det at sauene ikke sto og skrapte seg pga. kle, men at det mer var symptomer i form av usthet og balanseproblemer.

Den gang prvde myndighetene som vanlig berolige sauebndene og den vrige befolkningen med at denne formen for skrapesyke syntes vre mindre smittsom enn andre former, og at man i nr framtid skulle sende smittemateriale bl.a. til Frankrike for testing p forsksdyr. Man ville angivelig ikke kunne f svar p dette fr om flere mneder. Tidspunktet for oppslaget like fr jul var kanskje ikke helt tilfeldig valgt, og som vel planlagt var, kokte det hele bort med julegrten og mnedene som gikk. Den eneste flgen som dette utbruddet fikk, synes for meg ha vrt at man fikk en egen betegnelse p denne varianten, og at myndighetene senere skulle komme til trappe ned p de strenge restriksjonene og reaksjonene som var blitt fulgt tidligere nr det var blitt pvist skrapesyke i sauebesetninger, bl.a. fordi den nye varianten ble betraktet som mindre smittsom.

Hvordan smitter prionsykdommer?

Forskning som bl.a. er blitt gjort under Kugalskap-epidemieni Storbritannia og under CWD-epidemien i USA har vist at inkubasjonstiden hos prionsmittede dyr kan variere sterkt, og at det kan g lang tid fr smitte bryter ut i full sykdom. I denne tiden er det s godt som umulig pvise sykdommen. Dyrene kan under sykdomsutviklingen likevel spre smitte bl.a. gjennom f. eks. spytt, urin og avfring. Og ikke nok med det. Smitten har vist seg vre svrt motstandsdyktig, og kan holde seg smittefarlig i markdekket i flere r. Fra Creutzfeldt- Jakobs sykdom hos mennesker vet man at smitte dessuten kan skje ved direkte overfring av vev fra et individ til et annet, f.eks. ved transplantasjoner.

VSTERS, SVERIGE 20060303Kyr fotografert p en grd Vstmanland torsdag, der det lokale jordbruksverket fredag konstaterte at en 12 r gammel ku i besetningen har kugalskap (BSE).Foto Fredrik Sandberg / SCANPIX
Kyr fotografert p en grd Vstmanland i 2006, der det lokale jordbruksverket konstaterte at en 12 r gammel ku i besetningen hadde kugalskap (BSE). Foto Fredrik Sandberg / SCANPIX

Hva har myndighetene gjort?

Jeg vet at forskere i en del andre land har stilt seg undrende og kritisk til den mangel p interesse og engasjement som skandinaviske forskningsmiljer og landbruks- og miljmyndigheter har vist nr det gjelder prionsykdommer p dyr. I vrt land har man f. eks. en driftsform for sauehold som man ikke finner noe annet sted i verden, og som nrmest kan betegnes som et prveprosjekt p hvordan prionsykdommer kan finne p smitte over til nye arter. Hvert eneste r i mange ti-r har man sendt ca. to og en halv millioner sau ut p utmarksbeite til mtes med bortimot en halv million ville hjortedyr (elg, hjort, villrein og rdyr) og ca. 300.000 tamrein. Ut fra det som er nevnt tidligere i denne artikkelen, mener jeg at dette kan ha vrt bestille potensielle artskrysninger av prionsykdom, og at smitten som n er pvist hos hjortevilt hos oss, meget og mest sannsynlig har kommet fra skrapesyk sau.

Foto: NA Bilder

Pfallende reaksjon

Reaksjonen som er kommet fra vre myndigheter i den aktuelle situasjonen har hittil vrt svrt pfallende, og kan styrke mistanken om at de vil prve holde egne feil skjult for en hver pris. Landbruksdepartementet med Mattilsynet og Veterinrdirektoratet har lansert det som har skjedd som en helt ny sykdom, en sykdom som de for anledningen har kalt SKRANTESYKE. Med stor mediedekning har de satt i gang et overvkingsprogram av hjortevilt i de mest aktuelle omrdene, bl.a. med planlagt underskelse av 12.000 hjerner av rein og elg. For jegere og tamreineiere er det lagt ned forbud mot utsetting av saltsteiner for hjortevilt. Men ikke for sauebnder nr det gjelder utsetting av saltsteiner for sau(!). Dette til tross for at det stort sett gjelder de samme utmarkene, og til tross for at vilt og sau neppe ser s stor forskjell p saltsteiner, og p smittestoffer som ev. mtte bli spredt via slike. For tamrein er det dessuten innfrt restriksjoner nr det gjelder overfring av dyr og slakteprodukter mellom landsdeler.

Les ogs: 20 sauer er trolig tatt av ulv i Askim: ? Et makabert syn

Men sauen som mulig smittekilde er ikke nevnt med ett ord(!). Folk fra Mattilsynet og Veterinrdirektoratet har dessuten i flere intervjuer psttt at prionsykdom ikke kan krysse artsgrenser, og at dette ikke er farlig for folkehelsa. Begge deler er gal informasjon. La meg sprre: Hva er det folk ikke skal vite? Og ytterligere et sprsml: Som ansvarlig for vrt ville dyreliv, -hvor har det skalte Milj- og Klimadepartementet vrt i denne saken?

De tiltakene som er nevnt nr det gjelder overvking av hjortevilt er naturligvis velment og bra. N er imidlertid beitesesongen for sau over, og i tillegg til det som allerede er gjort, burde det allerede sist hst ha vrt satt i gang en storstilt underskelse av sauebesetninger og av sau og sauehjerner p slakteriene, og det burde allerede n, og som et hastetiltak fr man vet mer, i frste omgang ha vrt satt i verk planer for skille sau og hjortevilt p utmarksbeiter i de overnevnte aktuelle landsdelene. I tillegg burde de pviste priontypene p hjortevilt ha vrt testet opp mot kjente prionvarianter p sau. Men slike underskelser br og m i aktuelle situasjon ikke utfres her i landet. Til det er ansvarlige myndigheter for mye involvert i den mulige rsaken til sykdommen.

Jeg vet naturligvis at bnder og landbruksmyndigheter har satset stort p sauehold over store deler av landet, men jeg vet ogs at den holdningen som myndighetene n viser, er stikke hodet i sanden! Det er ille mangle kunnskap, men det er like ille hvis hensikten har vrt forske skjule kunnskap. Begge deler kan i verste fall f store konsekvenser, bde i vrt land og i tilsttende naboland. Det er kanskje en rliten mulighet for at myndighetene kan lykkes med sine ev. forsk p avledningsmanvrer, og at sykdommen kan forsvinne av seg selv uten ytterligere tiltak. Men jeg tviler sterkt p om det vil lykkes.

Erfaringene fra andre land er skremmende i s mte. Jeg vil i den sammenheng minne om at de pviste sykdomstilfellene p rein i Nordfjella er funnet like i grensesonen til vr store villreinbestand p Hardangervidda, og at de pviste tilfellene p elg i Selbu i Sr-Trndelag er funnet nr de beste elgomrdene i Norge og Sverige, likeledes nr de store tamreinomrdene i Midt- og Nord-Skandinavia. Dette viser perspektivene og de mulige konsekvensene av de tiltak som myndighetene n gjr eller ikke gjr. Dette angr verdifulle viltstammer og store naturverdier bde her i landet og i vre naboland, likeledes fremtiden for sauehold og tamreindrift som nring her i landet.

Gi menn rett til juridisk abort - det er likestilling

Decisions in relationship life

Av Majbritt Nielsen, dansk debattant og jusstudent

Please don't do this. I will do everything you say but please, don't do this.

Ordene kommer fra en mann jeg kjenner og elsker. Han grt, ristet og hadde ikke sovet en hel natt siden han fikk nyheten. Han bnnfalt kvinnen han hadde hatt sex med n gang. Og som sa at hun hadde bestemt seg for at han skulle bli far. 

Det er vanskelig forestille seg noe mer meningsfylt enn f barn. Etter min mening er det beste man kan gjre med livet sitt, gi det videre. Jeg ser venner og ssken blomstre i deres nye roller som foreldre, og gleder meg inderlig til jeg en dag skal f oppleve en s intens lykke med en mann, som vil sette barn til verden sammen med meg.

Derfor er jeg tilsvarende frustrert og skremt over at noen kvinner mener de har retten til delegge det strste i livet - bli foreldre - for et annet menneske. gjre det f barn til noe smertefullt, unsket og til evig tid et ikke-idyllisk prosjekt, er nok den mest intrikate mten sre et annet menneske p og samtidig smadre deres selvbilde, fremtid og selvkontroll. 

Les ogs: Jeg angrer p at jeg fikk barn

Jeg gjetter ikke, for jeg har sett dette skje tre ganger i min omgangskrets. Menn, som mest av alt var store barn, ble henholdsvis narret til ubeskyttet samleie under pskudd av at kvinnen brukte p-piller. Og menn som en natt de var fulle hadde glemt kondomet, men ble forsikret om at kvinnen ville ta forholdsregler dagen derp. Og s var det min grtende venn, som ble tvunget til ha daglig kontakt med en kvinne, som var dypt forelsket i ham. Hun var frem og tilbake p det med abort, avhengig av om han ville date henne eller ikke. Det kostet ham en karriere, for han gikk psykisk ned for telling, og taklet ikke arbeidslivet.

Far eller forelder

Fra juridisk abort ble et tema har jeg forskt tvinge meg til forst disse kvinnenes resonnement, uten lykkes. Jeg begriper ikke at man vil ha et barn med et menneske som ikke nsker bli forelder. Eller at man kan gi sitt egen barn det at han var unsket i dpsgave.

Ethvert argument om at en abort vil vre tff for en kvinne, enten psykisk eller fysisk, preller av meg som vann p gsa. Vet dere hva som skjer med kroppen? Har dere sett en fdsel? Har dere hrt at rollen som alenemor er det mest slitsomme, vanvittige, tffe og uforutsigbare prosjektet en kvinne kan ta p seg? Og har dere noen anelse om hva det gjr med en mann som hverken psykisk eller konomisk er klar for ta p seg rollen som forelder?

Les ogs: Jeg er pappa - ikke helgepappa

Her bruker jeg begrepet forelder med overlegg, for slik rettsvesenet str i dag, blir mannen en far, uansett hvordan han forholder seg. Det er forskjell p disse to tingene. Og det er det dessverre noen kvinner som nekter forst. Det virker temmelig kontraintuitivt at man for unng n type psykisk og fysisk belastning, tar p seg en enda strre en. Dessverre skjer ikke dette kun med det mennesket som tar avgjrelsen.

Majbritt Nielsen, dansk debattant og jusstudent. Foto: Berlingske

Ta ansvar, kvinne

Biologien fr skylden for mye i disse dager, men fortsatt kan vi ikke inseminere menn, s kvinnens byrde m hun fortsatt bre, ogs i bekkenet. At det er kvinnen som blir gravid, gir henne, etter min mening, ingen rett til bestemme retningen til en annen persons liv.

Under samleiet er det opp til begge parter beskytte seg, ja. Men om det feiler er det tilsvarende opp til begge parter avgjre hva som skal skje. Det var aldri meningen at det skjebnesvangre samleiet skulle ende med et barn. Hva kvinnen m tle for begrense uhellets omfang, spiller etter min mening en mindre rolle i forhold til hva mannen m tle om kvinnen velger ikke begrense uhellet.

Les ogs: - Hun kunne jo ikke bli gravid

Vet kvinnen med seg selv at hun ikke kan utsette kroppen sin og psyken for en abort, m hun ta i bruk all prevensjon det er mulig for henne bruke. Alternativt kan kvinnen avst fra penetrerende sex, for vre helt sikkert p at hun ikke blir gravid ved et uhell, og derved tar det strste valget i livet - for henne selv og for en annen - ved et tilfelle.

Har man den holdningen, at aborter er umoralske og livsdeleggende, m man enten bre et skilt med overbevisningen pskrevet, eller si ifra til sin sengegjest fr man gr i gang.

Jeg har forberedt en tekst som kan vre passende:

Kjre sexpartner. Uansett hva slags relasjon vi har, vr livssituasjon og individuelle konomi, nsker jeg at hvis jeg tilfeldigvis skulle bli gravid, beholde barnet. Jeg er inneforsttt med at det forestende samleiet ikke skjer i kraft av et nske om en graviditet, men utelukkende er for moro skyld og nytelse. Da vi begge har orientert oss i retning av prevensjon, har vi begge gitt til kjenne at vi ikke nsker bli foreldre sammen. Skulle det likevel skje, forbeholder jeg meg retten til innta en ny holdning, uansett hva du nsker og situasjonen forvrig.

Det vil trolig fungere utmerket som prevensjon.

Logisk brist

Jeg har sett gravide kvinner, som har tatt en beslutning uten fars innblanding, pst at deres barn har krav p begge foreldre. Og at ingen barn br bli forlatt av sine foreldre (les:far). Jeg kunne ikke vrt mer enig.

S hvorfor underbygger kvinnen denne moralske holdningen, nr hun samtidig bringer et typisk eneforelder-barn til verden?

Jeg vil s gjerne forst disse kvinnenes indre logikk, nr de tror de kan tvinge menn til elske og yte. Det funker da aldri. Hvordan skal de kunne forklare til en 18-ring at det er deres avgjrelse som ligger til grunn for at vedkommede aldri har hatt et sunt, naturlig eller verdig forhold til sin far?

Tror kvinner de kan fange en mann inn i livet sitt med en graviditet? Det virker formlslst telle suksesstilfellene som denne teorien har resultert i. Eller er det kvinner som med fullt overlegg scorer en porsjon DNA til et planlagt soloprosjekt?

Uansett bakgrunnen for avgjrelsen, bestr min absolutte indignasjon.

At mannen ved et vedtak av en dansk juridisk abort kan f muligheten til velge - nesten - like suverent som kvinnen, ikke vil vre s forferdelig. Denne retten er det forventet, av forslagstilleren for ny lov, at menn skal bruke som en siste utvei og i desperasjon vil gjre kvinnen oppmerksom p at barnet er unsket, og at han frasier seg retten til barnet og plikten til forsrgelse av det.

Med en ny bestemmelse i dansk lovgivning (det jobbes med et nytt lovforslag, red. anm.) kunne vi endelig likestille oss frem til noe som kan tilsvare kvinnens biologiske fortrinn, nr det gjelder avgjrelsen om barn eller ikke. Bestemmelsen kunne brukes av menn som ikke nsker bli fedre, akkurat som det biologiske fortrinnet brukes av kvinner, som nsker bli mdre.

Danmark som foregangsland

Det er oversett at menn faktisk har flelser rundt det bli far. Bde lovgivningen og mten vi snakker om at de faen meg bare m ta ansvar brer s utrolig preg av at menns flelsesliv frst har ftt oppmerksomhet de siste tirene.

Min venn som fikk totalt delagt livet sitt, er heldigvis tilbake p rett vei i dag. Det kvinnen valgte gjre med ham, underbygger poenget mitt om at samfunnets forventninger til menns flelser er sm.

Hun var faktisk ikke gravid. Hun var derimot dypt besatt av ham, og brukte denne metoden som mange menn frykter mest. Hun sa hun var gravid og inndro all hans kontroll, valgfrihet og potensielle konomiske muligheter. Og han ble delagt innvendig.

Siden 1973, da det ble innfrt fri abort i Danmark, har vi innbilt oss selv at Danmark er et foregangsland nr det gjelder seksuell frigjring, familieplanlegging og retten over egen kropp og liv. Og det er vi ogs, p de fleste omrder. Reglene nr det gjelder forsrgelse ligger langt etter den kroppslige frigjrelsen. De reglene stammer fra en tid hvor kvinnen reelt ikke kunne forsrge seg selv, og ikke var p arbeidsmarkedet. Da aborten ble fri, var dette ogs et symbol p et samfunn som anerkjente den enkeltes liv og valgfrihet.

Aborten ble dessverre bare fri for kvinner.

 

The Maghreb Connection: Kva rolle spelar den nordafrikanske pverknaden i terrorutviklinga?

Av Bjrn Kvalsvik Nicolaysen, professor, Universitetet i Stavanger.

Kva er det som tiltrekkjer s mange nordafrikanarar til terrorhandlingar Islamsk Stat (IS) tek ansvaret for i ettertid? Og truleg i dei fleste hve har vore med p planleggje eller i det minste inspirere til?

Sprsmlet melder seg etter at det sidan 2012 og isr fr 2014 av har synt seg eit overtydeleg mnster ikkje berre i terrorhandlingar, men i andre slag valdshandlingar i fleire europeiske land. Det er svrt ofte menneske fr dei nordafrikanske landa Marokko, Algerie, Libya og Tunisia som er involverte og er anten utvarar eller str attom som planleggjarar, medlemmer av terrorceller, kurerar, entreprenrar/agentar for rekruttering til IS og s bortetter.

Mohamad Merah

Franskmennene hadde alt fr attentatet p Charlie Hebdo 7. januar 2015 og drapa dei pflgjande dagane, teke til registrere dette fenomenet. I mars 2012 drap Mohamad Merah fyrst ein fransk militr med marokkansk bakrunn, Imad Ibn Ziaten, kan hende av di han var av ein familie som var sterkt anti-islamistiske, mora var kjend som ein sterk feminist, eller ogs av di Ziaten hadde vore med dei franske styrkane i Afghanistan. Nokre dagar seinare skaut Merah tre militre i Montauban, drog s attende til Toulouse og drap tre jdiske skuleborn og ein lrar p skulen Ozar Hathora. Det er sidan kome fram at nraste miljet til Merah, irekna foreldra hans, fullt ut omfamna handlingane hans og aldri har nskt ta frstand fr dei.

Sorga over denne tilstanden, meir enn over at Mehmet vart massedrapsmann, ja barnedrapsmann for hemne seg p jdane, gjorde at den yngre broren Abdelghani kjende trong til gjere ei botsving p vegne av familien. Tidleg i  februar 2017 erklrte han at han ville g ein personleg marsj mot hat og islamistisk radikalisering, og la iveg heimanfr til fots mot Paris, dit han kom fram 19. mars. I mange intervju undervegs og etterp kunne han fortelje om bde muslimar og andre som kom og gav han mat og moralsk sttte, medan det var andre igjen som erklrte honom som svikar for den muslimske saka eller ogs, som liks gjerne erklrte at han og alle muslimar var like skuldige som Mohamed Merah. 

 

Abdelghani Merah har i sine mange intervju fortalt om valdelege milj mellom etterkommarane av algeriarar i Sr-Frankrike, om gjengmentalitet, om gifta som spreier seg fr koranlrarar og andre med tru p sharialovgjeving, om korleis mange unge fr affinitet til IS og utviklar hat til jdar. D Mohamad Merah gjekk amok i 2012, skapte det merksemd omkring fleire tilhve: Konfliktane mellom etterkomarar av algeriarar og marokkanarar; tendensen til ville flytte krigar i framande land heim til Frankrike, og endeleg, det ulmande hatet mot franske jdar som alt hadde skapt ei stor mengd valdelege episodar, isr i Sr-Frankrike, men g mange andre stader. Og som har gjort sitt til at 26 000 franske jdar har utvandra - mange til Israel - mellom 2006 og 2016.

Stoda for jdane i Frankrike er blitt langt verre enn fr, etter ungdomsopprra i dei store byane i 2005; medan politikarane har prvd glyme dei, har ungdomsgjengane gjenreist "jden" som den store fienden av islam. Alt ettersom muslimske ungdommar i defavoriserte milj utsette for jihadistisk propaganda har slutta kalle seg franske, og seier i staden at dei er muslimar, har graden av aggresjon mot jdar auka i omrde med slike "qad"- eller gjengmilj.


Nyttrsnatta i Kln

Protestmarsjen Abdelghani Merah kom noko etter at det vart kjent at to tredjedelar av dei som stod for aggresjonane ved Haubtbahnhof i Kln nyttrsnatta 2015, var fr Nord-Afrika eller hadde familierter der. "Nord-Afrika" vil her seie Marokko, Algerie og Tunisia, ein kan ogs rekne med Mauretania. Av 153 identifiserte gjerningsmenn, var 103 nordafrikanarar. Mange av dei hadde opphalde seg lenge i europeiske land, og reiste fritt inn i Tyskland fr Frankrike, Belgia, Italia og andre stader. Det viste seg at dei hadde bygd opp eit omfattande nettverk ved hjelp av mobiltelefonar, og fylgde slik ogs med p propagandaen fr IS.

Ifylgje ein seinare analyse i Frankfurter Allgemeine (07.01.2017, http://www.faz.net/-gpf-8p4gh) var det ikkje srs overraskande nr ein omsider fekk identifisert alle gjerningsmennene fr Klner-affra, sidan det i desse gruppene var eit stort fleirtal kriminelle, og overvakingspolitiet rekna med finne dei fleste som str i fare for bli rekrutterte til terrorceller, i desse milja. Og ganske rett: Attentatmannen som kyrde ein lastebil inn i ei folkemengd den 19. desember p Breitscheidplatz i Berlin, heitte Anis Amri og var fr Tunisia, han hadde nyss ftt avslag p asylsknaden sin.

FAZ-journalisten Rainer Hermann fortel i den ovannemnde artikkelen at syriske flyktningar slett ikkje har utgjort noko problem i Tyskland; dei skaffar seg jobb, er hardtarbeidande og held seg unna trbbel. Nordafrikanarane, derimot, er av det slaget som ikkje har drive det til noko heime og heller ikkje fr til noko i Tyskland, s dei m livnre seg av kriminalitet. Hermann spekulerer p om ikkje den uendeleg lange valdshistoria, heilt sidan lenge fr kolonitida d det var piratverksemd og krigar mellom slekter, stammer og etniske grupper, og alle dei krigane som sidan har vore, har skapt ein sreigen mentalitet som nordafrikanarane tek med seg til Europa.

Denne valdskulturen har i alle hve no installert seg i Europa. Der har sidan starten p 2000-talet vore gjort mykje forsking p valdsspiralen mellom ungdommar av isr algerisk herkomst i Frankrike. Rett nok er det store overdrivingar i utanlandske media kring tilstandane i visse forstader og omrde, biletet av forstadsungdommar som ter seg nrast som varulvar og gr laus p alt som ryver seg, er og blir heilt mytisk. Likevel strevar politi, sosialarbeidarar, rett-tenkjande moderate imamar og mange andre med halde orden p gutegjengar.

Dei muslimske milja har sjlve i stor grad sltt ned p gjengvaldtekter og gjengkriminalitet, og det lukkast ei tid etter 2005, nrare ti r kan hende, halde mykje av denne utviklinga i sjakk. No under unnatakstilstanden vert jo mangt sltt ndelaust ned av politiet, sjlvsagt, noko som for s vidt ikkje betrar forstadsungdommens tilhve til politiet, som ofte opptrer med undig mykje valdsbruk (slik som i dmet med den valdtekne guten i 93. Distrikt nord for Paris i februar).

Les ogs: Selvmordsbomber sto bak Manchester-angrepet

Dei konservative mdrene

Ein stor rapport produsert under leiing av statsvitaren Gilles Kepel handla om islams nye rolle i forstadskulturen. Den vart i 2011 utgjeven av Institut Montaigne, ein liberal tenkjetank som har medarbeidarar fr fleire av dei mest prestisjetunge institusjonane innafor samfunnsfaga, var det eitt nytt trekk som vart srleg framheva som problematisk. Der kom utetter 1990-talet mange algeriarar til landet som fylgje av borgarkrigane i Algerie i 1990-ra, og dei fekk etter kvart konene sine og andre kvinnelege slektningar til seg i familiegjenforeining. Det er elles den viktigaste delen av nordafrikansk innvandring no; sidan 1989 har Frankrike vore noks restriktiv med ta imot nye innvandrargrupper utan automatiske rettar (s som at folk var fdde i franske koloniar, d hadde dei rett til fransk statsborgarskap).

Problemet er d den store arbeidslysa (har faktisk gtt litt ned siste par ra, men er likevel p like oppunder 10%), at det i dei meir defavoriserte milja og isr der foreldra er arbeidslause s droppar mange ungdommar - isr gutane - ut av skulen, og det ganske tidleg, og sjlvsagt vert mange av dei seinare tilkomne kvinnene svrt drleg integrerte. Kva gjer dei d for verne om sjlvrespekten? Dei insisterer p "dei gode gamle skikkane" - og gjer det i godt ml, s dei i realiteten vert nyortodokse og ofte meir ortodokse enn deira eigne mdre. Jenter skal dekkje seg til, dei skal vere blyge og tilbakehaldne, dei skal halde seg unna gutar av feil tru, dei skal ikkje lyde til musikk eller nyte alkohol osb. I viss monn har denne omdreiinga av den nyortodokse skruen vore med p legitimere bde ein aktiv motstand mot integrasjon, og nye tiltak for kontroll og undertrykking av jenter.

Fengsla er utklekkingsanstaltar.

Ein skal ikkje gje konservative mdre som lever i parallellsamfunn noko hovudansvar, likevel, det er mange slike milj som likevel ikkje utviklar dei same valdelege tendensane. Den fransk-iranske sosiologen Fahrad Khosrokhavar er mellom dei som lengst har studert radikaliseringa og jihad-fremjande praksisar og haldningar, han har publisert ei lang rekkje arbeid der han har vist just korleis den nye og radikale jihadismen (alts den som ikkje berre siktar mot ndeleg reinsing) grip om seg i srskilde milj. Han er forskingsleiar ved eit senter under Maison de Sciences de L'Homme i Paris (som ogs har eit fransk-norsk samarbeidssenter, for vrig), L'Observatoire de la radicalisation. I siste strre arbeidet har han analysert rekrutteringspotensialet til terroraktivitetar slik det ter seg i franske fengsel: Prisons de France. Violence, radicalisation, dshumanisation: surveillants et dtenus parlent, Paris: Robert Laffont 2016.

Mange av dei nordafrikanarane som har vore deltakarar i terrorhandlingar, har vore innom fengsel i kortare eller lengre tid. I denne boka legg Khosrokhavar fram resultata av intervju med smkriminelle og farlege valdskriminelle, "dei gale", vaktar, lkjarar,  ja, ogs fengselsleiinga. Han rettar sterk kritikk mot organiseringa av fengsla i Frankrike (og framhevar norsk kriminalomsorg som den rake motsatsen og difor mnster for korleis det br vere!). Det er ikkje minst av di han observerer korleis isr nordafrikanarane, ofte relativt unge menneske som alt fr dei er innsette i fengsel har opplevd ein utanfor-eksistens i det franske samfunnet, og her d mter religis radikalisering som orsaking, grunngjeving og mlgjevar for liva deira.  Sleis er franske fengsel reine utklekkingsanstaltar for potensielle terroristar, isr dei med korte og mellomlange fengselsopphald. Her fr dei religis opplring, opplring i lage bomber, bruke knivar og andre stikkvpen, dei lrer prinsippa for celleforming og mtar leve i det skjulte p, dei fr kontaktpersonar utanfor murane som tek seg av dei straks dei slepp ut, og s bortetter.

Gamle synder blir som nye.

Fr andre hald, sleis historikarane Benjamin Stora og Pierre Vermeren, er det komne studiar over ?dei farlege minna? fr kolonitida og seinare. Det er eit faktum at Frankrike handsama sine algeriske forbundsfeller - dei skalla "harkiane" - srs drleg d dei mtte flykte til Frankrike etter sjlvstendeerklringa i 1962 og tte rs krig. Dei vart stuva saman i bumaskinar, med lite omtanke for korleis dei skulle skaffe seg livsutkome, f av dei fekk heider av noko slag ? ikkje s godt som medaljer. Ganske snart utetter 1960-ra kom mange av dei som harkiane hadde slst imot i alle dei r, men som no vart flyktningar fr eit regime som gjekk inn for panarabisk islam som einaste religion og forfylgde annleis tenkjande ndelaust. Desse vart ogs sende til dei same stadene der harkiane budde. Det er mest eit under at det stort sett gjekk godt, og at dei ikkje tok til drepe kvarandre i korridorane i bustadblokkene.

Det gjekk likevel rimeleg godt heilt fram til 2000-talet. Men spenningane i milja av ulik herkomst berre innafor dei som hadde kome fr Algerie, voks. Dessutan konfliktane mellom algeriarar og marokkanarar, alt ettersom dei interstatlege relasjonane mellom Algerie og Marokko forverra seg, ikkje minst med krangelen om kven som skulle ha herredme over Vest-Sahara. Marokkanarane har elles gjerne klart seg betre i fransk arbeidsliv, inntil relativt nyleg, og har nok ogs hatt ein sterkare byrgskap ved at landet alltid hadde eit visst sjlvstende og ikkje var koloni, men protektorat under Frankrike.

Sj elles min gjesteblogg her p Nettavisen fr i fjor sommar: Kvifor Frankrike?

At berbarane vart forfylgde i begge land og mange av desse kom seg til Frankrike etter kvart, gjorde ikkje sakene mindre komplisert - berberane og arabarane har vore i konflikt i uminnelege tider. Det var jo elles Frankrike som gjekk i brodden for bombinga av Libya i 2011, og d mtte dei for skams skuld ta imot ein del flyktningar derifr, desse har ikkje vore enkle integrere, og dei er sjeldan p god fot med algeriarane, dei heller. I rykk og napp har ogs Tunisia, der kampen for demokratiet har blga fram og attende (symbolisert ved Nobels fredspris til fire representantar for det demokratiske arbeidet i landet, den skalla "Dialogkvartetten", i 2015) avgitt folk til ulike delar av Europa, men inntil fornyleg har personar fr Tunisia sjeldan gtt saman med nokon av dei andre nordafrikanske gruppene for drive organisert kriminalitet (som narkosmugling eller -sal), og det var for mange franskmenn ei overrasking at det skulle dukke opp tunisiarar i ein del av terrorhandlingane.

Farlege minne

Denne utviklinga har alts vakt opp att "farlege minne". P den eine sida hj franskmenn av familiar som flykta - pieds-noirs, sleis, kvite som hadde budd i generasjonar i Algerie, ein del av dei jdar, desse har sjeldan vore eit problem utanom at dei lenge streva med traumer, men det tok dei ofte ut i kreativt arbeid (som forfattaren Albert Camus, om han er det sagt at det meste han skreiv var ein allegori over Algerie, eller filosofen Jacques Derrida, og mange mange fleire). Desse har vore svrt diskrete, alltid, men sogene om slektene og liva deira tek til verte publiserte, saman med minna til dei som slst i Algeriekrigen. Av desse siste er det to slag; for det fyrste dei som gjerne vil at dette skremmelege minnet skal hugsast som tvaring mot tilsvarande stordomstankar og fylgjene av dei, mellom desse er den konservative historikaren Pierre Nora, kjend for sine studiar av kollektive minne, og som gav ut sine personlege memoirar fr krigen i utvida versjon for to r sidan.

For det andre dei som lengtar nostalgisk etter ei tid d familiane deira hadde villaer i Nord-Afrika der det var ein tenar for kvar finger dei samla familiemedlemene rdde over. Det er ikkje fritt for at Nasjonalfrontens talspersonar har alludert ofte og heftig til denne stordomstida, den tida d Frankrike rdde over landomrde p dei fleste kontinent og var ei stormakt rekne med - forutan at det var store inntekter fr koloniane. Ein aggressiv nykolonialisme gjer seg g gjeldande i fransk politikk ? men i dag med nye vpen, minst mogleg militr innsats, sleis utnytting av gjeldsbyrden og handelsavtalar med vidare, overfor fleire tidlegare koloniar. Dette skaper uro mellom mange naturaliserte franskmenn - alts folk som har ftt statsborgarskap i frre eller denne generasjonen - og vekkjer opp eit behov for publisering og diskusjon om kva som hende i kolonitida. Lettast tilgjengeleg er d sogene om Algerie og Marokko.

Historikaren Pierre Vermeren har vist korleis franskmenns diskresjon om denne historia ikkje berre har vore av feigskap, men av respekt for at ein ikkje treng vekkje opp maredraumar og lokke fram hemngir for forgangne synder, og aller minst d den drlege forstinga Frankrike hadde for dei sosiale institusjonane som eksisterte p frehand i landa dei koloniserte, eller for islam.

Der Algerie hadde eksistert nokolunde fredeleg under lokale hovdingar og islam var ein lite nasjonalistisk, lite aggressiv religion, der omforma Frankrike landet gjennom vilkrleg skape nye sjefar og alliansar heilt p tvers av det tradisjonelle samfunnet, og skapte p den mten grunnlaget for nasjonalistiske rrsler s vel som aggressive, antifranske islamske variantar. Den muslimske brorskapen s vel som wahhabittiske agitatorar mellom imamar og koranskulelrarar har visst vekkje tillive desse s lenge nedgravne minna og gjere dei blanke og nye som dme p kva ein god muslim skal hate Frankrike for, i deira forkynning. Det er ikkje utan grunn at den franske staten har utvist ein stor flokk slike imamar sidan 2012 (talet er usikkert, d staten har halde det hemmeleg etter 2015). S ein kan seie at Frankrikes kolonifortid ikkje s mykje plagar folka i dei gamle koloniane, heller ikkje i Nord-Afrika, men derimot har den kome attende som eit flsleg skrmt i dei nye generasjonane, ja, tredje- og fjerdegenerasjons nordafrikanarar, i visse strok i Frankrike sjlv.

Tabu

At alt dette har vore tabu tale om i fleire tir, ja i grunnen i 55 r sidan Algeriekrigen fekk sin slutt, noko som innleidde avkoloniseringa av mange land, har ikkje gjort saka lettare. Det kan sjlvsagt no konstruerast som offentleg lygn og symbolsk undertrykking, og har d ogs blitt framstilt slik av noks sikkert velmeinande sosialistiske sosiologar og historikarar. Tilstanden er med p rettferdiggjere for mange ungdommar av nordafrikansk slekt at dei droppar ut av skulegangen i dette falske og lygnaktige systemet, sjlvsagt. Og i og med at det tradisjonelle samfunnets munnlege tradisjonar, med forkynning av haddith'ar - legendariske soger om profeten og hans slektningar og vener - som ofte har valdeleg innhald og handlar om hemn over gammal urett, har vunne fram mellom ungdom som ofte er lite meir enn analfabetar og ikkje les Koranen, men langt mindre historiske eller faglege skrifter av nokon art - ja, s har alle desse legitimeringane blanda seg med den religise fanatismen i utanfor-milj. Som ogs tiltrekkjer seg folk med opphavleg meir vanleg bakgrunn, men gjerne deklasserte mellomlagsfolk, somtid ogs konvertittar som er lei av det dei reknar som eit keisamt samfunn og skjer spenning og noko ofre seg for. Bokstavleg tala.

Kven snakkar vi om?

Nok om moglege perspektiv p kvifor det er gtt som det er gtt, og nordafrikanarane str i ei srskilt stilling i den nye utviklinga av radikalisert islamisme. For vise kor gjennomtrengjande denne utviklinga faktisk er, trengst det g gjennom dme p kva som har hendt sidan 2014. Dt ret var det einskilde sm tak og nokre drap der gjerningsmennene ropte "Allah Akhbar" og liknande, ein gong p ein politistasjon, men som det dmet tyder p og alle andre dme dette ret i Frankrike p noko liknande vart tolka som, dette var mentalt forstyrra personar, s som ttiringen som kyrde inn i ei folkemengd.

I etterkant har innanriksministeren i frre regjeringa, Bernard Cazeneuve, likevel sagt at det er mogleg dette var forvarsel om kva som skulle komme, at alts forstyrra einskildpersonar vart pverka av propaganda fr det som heldt p bli IS, eller fr Al-Qada, som har hatt sine tilhengjarar lenge i landet. Men: Ingen av dei som d laga personlege aksjonar, var nordafrikanarar. Likevel: Fr og med 2014 vart det laga minnesamlingar til re for Mohamad Merah, og sidan har det florert med fan-grupper p nettet og i sosialt samlag for denne jde- og marokkanarfienden.

Og s kom eit nytt skilsetjande hende der ein jdisk institusjon vart utsett for tak, denne gongen i Belgia.

Det jdiske museet i Brussel, 24. mai 2014

Ein mann tok seg inn i sentrum av museet og tok til skyte, frst med ein revolver, sidan ei mitraljse. Han drap fire personar - tre turistar fr Israel og ei fransk kvinne - fr han stakk av. Etter seks dagar vart han arrestert i Marseille, d det vart oppdaga at han bar vpen - og desse vpena var like dei drapsmannen i Brussel hadde hatt, ut fr videopptaka. Identiteten vart tidleg kjent: Mehdi Nemmouche, ein fransk statsborgar med algerisk familiebakgrunn. Han hadde site fleire gonger i fengsel, og vart d ogs radikalsert siste gong han sat inne, d han slapp ut reiste han til IS i Irak. Den belgiske staten bad om utlevering fr Frankrike, og det skjedde i juli.

Ottawa, krigsminnesmerket og Parlamentet, 22. oktober 2014.

Michael Zehaf-Bibeau, f. 1982 med libyisk far og canadisk mor, gjekk opp til resvakten ved det nasjonale krigsminnesmerket og skaut kaldblodig ned soldaten der han stod. Deretter stakk han inn I parlamentsbygninga like ved, og tok til skyte omkring seg. Han vart snart skoten ned av politistyrkar som raskt kom til staden.

Her er eit dme p noko relativt sjeldan for desse nye terroristane med nordafrikansk bakgrunn: Han var av god familie utan minste konomiske problem; mora, Susan Bibeau, var ikkje berre I arbeid, men jamvel leiar for immigrasjonsavdelinga til Immigration and Refugee Board of Canada, alts noks sentralt plassert i ein viktig administrativ kapasitet. Men: Skilsmissa mellom foreldra og det at guten vart noko framandgjord for far sin, Bulgasem Zehaf, gjorde guten inneslutta og asosial, og om det var grunnen eller ei (folk pstod at be foreldra var skikkelege folk som viste omsorg og interesse for borna sine), hadde han bak seg ei rekkje kriminalsaker og dommar. Han omvende seg ikkje lenge fr drapet til islam, og vart meir og meir fascinert av dei ytterleggande retningane. Broren sa, noko kryptisk, straks etter hendinga at "han gjorde berre det han mtte".

Frste tida var det alminneleg oppfatte handlingane til Zehaf-Bibeau som gjerningane til "ein einsam ulv", ein mann det var gtt overstyr for, helst. Men sidan, i samanlikning med det som har hendt i Europa og srleg i Frankrike, har canadiske styresmakter kome til undrast over om ikkje der var IS-agentar s tidleg godt plasserte i Ottawa. Ved universitetetet i Montreal er det sidan kome igang omfattande forsking p slike moglege rekrutteringsmtar, og ikkje minst omkring "det svarte nettet" og det potensialet som der ligg for nettstyrte kontaktar mellom einskildindivid.

Charlie Hebdo.

taket p Charlie Hebdo 7. januar 2015, og dei pflgjande okkupasjonane og drapa fram til 9. januar synte, ulikt tidlegare hendingar, ein hg grad av organisering og planlegging. Hovudaktrar i taket p Charlie Hebdo, der tre av dei som dydde var muslimar, det br ikkje glymast, var brrne Chrif og Sad Kouachi, saman med Amedy Coulibaly. Alle desse var av algeriske familiar. Medan Chrif Kouachi sat i fengsel fr januar 2005 til oktober 2006, vart han kjent med ein viss Djamel Beghal (f. 1965 i Bordji Bou i Algerie), som vart ein mentor i radikaliseringsprosessen hans. P same tid vart han vener med Amedy Coulibaly, som sat fengsla for vinningsbrotsverk. Straks Chrif Kouachi kom ut av fengselet hausten 2006, sette han i gang med rekruttere soldatar til sloss for Al-Qada i Irak. Spass klnete var han at han snart vart arrestert og i 2008 dmt til tre rs fengsel ? men han slapp sone meir, sidan han hadde site i varetekt s lenge.

Om Amedy Coulibaly, som har malisk bakgrunn, kan ein merke seg at han i 2010 vart arrestert for ha planlagt ei utbryting fr fengsel for den terrorismedmde algeriaren Sman At Ali Belkacem. Han var i si tid med i ei gruppe kalla "Groupe Islamique Arme" som stod for ein serie tak i Paris i 1995, og hadde srskilt ansvar for taket p metrostasjonen St. Michel den 25. juli, der 8 personar vart drepne og 117 skadde. Denne freistnaden til Coulibaly forutan at han drap ei polititenestekvinne og fire jdiske personar i ein daglegvarebutikk den 9. januar 2015, gjorde at han p same mte som Mohamad Merah er blitt utnemnd til martyr for islam og har eigne fangrupper.

F la merke til det i den store verda, men det er eit faktum at d statsleiarar og politikarar og organisasjonsfolk gjekk arm-i-arm gjennom gatene for minnast dei drepne fr Charlie Hebdo-taket den 11. januar 2015, var det rigga til ein mot-demonstrasjon som gjekk andre vegar, med plakatar som sa "Je suis Coulibaly". Kor mange som var med der, er uvisst, men det var i alle hve fleire hundre ungdommar - det vart rapportert at dei hadde "la tte de beurs", alts sg nordafrikanske ut, men det er sjlvsagt urd vite om det stemmer eller ei.

Verviers-gjengen

15. januar 2015, ei knapp veke etter at Kouachi-brrne og Coulibaly hadde utfrt sine ugjerningar, gjorde det belgiske politiet eit stort raid i Verviers, ein by langt aust i landet. Dei hadde informasjon om ei terrorcelle som planlagde tak, alle fire medlemmer var belgiske statsborgarar (vel, det er noko usikkert, ein kan ha hatt falske papir). Men bde leiaren  av gruppa og dei tre medlemmene var av marokkansk familie: Abdelhamid Abaaoud. Han var ikkje til stades, men skal ha vore i Syria d politiet slo til. Han vart skoten medan han prvde flykte fr det franske politiet i Saint-Denis, nord i Paris, den 18. november 2015, han var nemleg hjernen bak taka i Paris 13. november det ret. Khalid Ban Larbi var 23 r d han vart skoten av politiet i januar; ein bror av han gjekk djupare inn i terrornettverket og sprengde seg sjlv i lufta utanfor kafen Comptoir Voltaire i Bastille-stroket i Paris den 13. november. Dei to andre medlemene var Sofiane Amghar, ogs skoten, 26 r gammal, i Verviers, og Marouan El Bali, den einaste overlevande, vart i mars dmt til tolv rs fengsel (og ikkje 16, som var pstanden).

Det er blitt sagt av fleire at desse ungdommane, alle fr Brussel-bydelen Molenbeek, opplevde bylivets "spleen" eller livslede, at dei skte vekk fr normal aktivitet og fann tilgangen til nye opplevingar i rrsla sharia4belgium. Aktive entreprenrar, av det slaget Petter Nesser skildrar i boka Islamist Terrorism in Europe. A History, Oxford University Press 2015, fangar opp og rekrutterer unge menn p gata, slike som av ulike grunnar er framandgjorde. Mange av imamane i Belgia snakkar korkje fransk eller flamsk, sleis, og det ta del i mosklivet er til ein viss grad melde seg ut av bylivet. Men kan hende ikkje p ein spennande mte. Her kjem d ulike rrsler, som sharia4belgium, med tilbod om eit alternativt liv, som alts tiltalte alle desse unge menneska. Derifr glei dei over i kontakt med tidlegare soldatar i Syria, folk med kontaktar til det d ganske ferskt opretta IS.

No fr ikkje sharia4belgium operere fritt i milj med nordafrikansk bakgrunn i Brussel, lenger. Men dt fekk dei gjere i fred i resvis, og den frnemnde historikaren Pierre Vermeren forklrer det med at belgiske styresmakter ikkje hadde aning om kva slag milj dette utvikla, sidan dei jo sjlve ikkje har hatt rynsler med dei srmerkte tradisjonane fr Nord-Afrika, og ikkje rekna med at det skulle ha srskilde fylgjer ? s som gjengdanning med gjengvaldtekter, organisert brotsverk og terror. No er det slik at ein kan finne folk i "forbetringsanstaltar", fengsel og mange andre typar institusjonar, og mange frfalne fr utdanning, som har hamna der dei er p grunn av rekruttering p denne mten.

Bardo-museet, Tunis, 18. mars 2015.

21 menneske, for det meste europeiske turistar, vart drepne i det vidgjetne Bardo-museet i hovudstaden i Tunisia. Alle attentatmennene var tunisiarar, ifylgje informasjon som noks tidleg vart frigjort av statsministeren og statssekretren for tryggingssprsml: Yassine Labidi, Jabeur Khachnaoui, Noureddine Chouchane, Samsheddine Sendi, Maher Gadi og Abdelhak El Assouad.

Kanskje ikkje s rart at eit attentat i Tunisia vart utfrt av tunisiarar, men det nye med denne situasjonen var at ein ikkje der i landet ikkje hadde rekna med eller vedgtt offisielt at islamistane hadde s stor aktivitet eller var i stand til slike valdelege tak. taket vart tolka slik at det var retta mot dei demokratiske kreftene, i og med at det var ei skremsle for turistar og eit anslag mot ein vesentleg kulturinstitusjon i landet. Her sg ein d ei blanding av tidlegare tiders terrorisme med tak mot nasjonale symbol, og ein klr vilje til rke ei blanda forsamling av eit visst sosialt niv.

Det er hgst truleg at dette attentatet inspirerte Nice-attentatmannen, ein tunisiar, 14. juli 2016, men ogs at det har opna for strre samarbeid mellom nordafrikanske grupper som tidlegare stod fjernt fr kvarandre, og sleis har vore med p inspirere ny ideologisk utvikling i desse gruppene.

Villejuif (Val-de-Marne), april 2015

Den algeriske studenten Sid Ahmed Ghlam prvde g til tak p ei katolsk kyrkje, men politiet vart tidsnok varsla til at han vart arrestert fr han fekk utfrt taket etter planen. Han skal ha oppfatta aksjonen sin som Allahs vilje og som svar p al-Baghdadis allmenne mobilisering av muslimar.

Thalys-toget (Amsterdam-Paris) 21. august 2015:

Ein attentatmann vart stogga av medpassasjerar, mellom desse nokre amerikanarar, og desse passasjerane fekk sidan den franske reslegionen som utmerking for sivilt mot og snarrdigheit. Han som skulle vere attentatmann, hadde ikkje p seg identietsprov d han vart teken. Det synte seg seinare at namnet hans var Ayoub El Khazzani, ein marokkansk statsborgar p 26 r, som alt hadde vorte registrert i tre land, derimellom Frankrike, som radikal islamist. Han hadde ogs hatt opphald i Syria. I Spania hadde han vore dmt for narkosal og slapp ut av fengsel i Algsiras i mars 2014, d varsla spanske styresmakter Frankrike om at han hadde planar om busetje seg der.  Han hadde tidlegare vore fast deltakar i gudstenester i Taqwa-moskeen i Algsiras, den skal vere ein av dei mest radikale i retning av jihadisme og krav om sharialovgjeving i Spania. I 2015 vart han registrert som turist i Ungarn, der han reiste saman med Abdelhamid baaoud, ein av dei sentrale aktrane i Paris-taka seinare p ret.

Paris-taka 13. november 2015

Stade de France, det svre fotballstadion som Frankrike er s stolt av og som vart bygd nord i Paris dels for vere med p skaffe ny aktivitet og betre standard i bydelen der, konsertsalen Bataclan, ein mtestad for musikkinteresserte i alle aldrar og fr alle sosiale grupper, og kafemylderet ved Bastille-plassen - desse stadene utgjer ei line mellom aust og vest i Paris. Dei symboliserer sleis fyrst og fremst fellesaktivitetane, det at der er tilgang p tvers av religion, politikk, etnisitet og kva ein elles ynskjer framheve, i denne verdsbyen som gjerne markerer at den skal vere heva over dei vanlege skilja mellom folk.

Just p desse stadene var det alts terroristane slo til. Mange har sett denne utpeikinga av aksen mellom aust og vest, og dei mest kjende mtestadene for mangslags aktivitetar, som grunnlag for meine at terroristane i srleg grad ville rke frfalne muslimar. S dydde der d ogs ei mengd muslimar i taka; franske media har vore varsame med gje att religis overtyding eller etnisk bakgrunn for dei som omkom, men det verkar rimeleg ut fr namn og andre opplysningar tru at mellom 25 og 30 av dei 130 omkomne, faktisk var muslimar. Truleg hvesvis like mange av dei 415 skadde, ogs.

Aller fyrst og ganske lenge trudde ein at det var ei relativt lita gruppe som stod bak, og det vart lagt mykje vekt p det triste faktum at mange av sjlvmordsbombarane ved Stade de France og Bataclan var 15-ringar - just av det slaget eg ovanfor har omtala som rotlause skuletaparar. Men etterforskinga sidan har vist at det handla om ei temmeleg omfattande gruppe menneske, og eg tillt meg liste dei opp:

Oussama Ahmad Atar, 32 r, belgisk-marokkansk; Salah Eddine Gourmat, 24 r, fransk-algerisk; Sammy Djedou, 27 r og drepen i Raqqa i desember 2016, han var med p taket i Brussel i mars, hadde ikkje nordafrikansk bakgrunn, men likevel kyst-afrikansk, med far fr Elfenbeinskysten, men med ei from katolsk-fransk mor som melde ifr til styresmaktene d han reiste til Syria; Bilal Hadfi, 20 r, fransk av marokansk familie, ein av dei som sprengde seg i lufta utanfor inngangen til Stade de France; Ammar Ramadan Mansour Mohammad al Sabaawi, 25 r, irakar; Mohammad Al Mahmod, ukjend alder og opphav; Brahim Abdeslam, 31 r, fransk av marokkansk opphav; Chakib Akrouh, 25 r, belgisk-marokkanar; Abdelhamid Abaaoud, 28 r, belgisk-marokkanar; Ismal Omar Mostefa, 29 r, fransk av algerisk familie; Samy Amimour, 28 r, fransk av algerisk familie; Foued Mohamed-Aggar, 23 r, fransk av algerisk familie; Hasna At Boulahcen, 26 r, fransk av marokkansk familie, skoten i St. Denis saman med Abdelhamid Abaaoud 18.11.; Jawad Bendaoud, 29 r, arrestert i slutten av november, fransk-marokkansk; Mohamed Soumah, 25 r, uklr bakgrunn; Salah Abdeslam, fransk-marokkanar busett i Belgia; Najim Laachraoui, 24 r, sjlvmordsbombar 22.mars p flyplassen i Brussel, bombemakar for bombene i Paris 13.11., fdd i Marokko, belgisk statsborgar; Mohamed Abrini, 30 r, belgisk-marokkansk, arrestert 2016; Osama Krayem, 23 r, svensk statsborgar, opphavleg syriar; Mohammed Amri, 27 r, fransk, fdd i Marokko, busett i Belgia; Hamsa Attou, 21 r, belgisk-marokkansk; Lazez Abraimi, 39 r, marokkansk; Ali Oulkadi, 31 r, fransk med marokkansk opphav, busett i Belgia; Mohamed Bakkali, 28 r, belgiar av marokkansk opphav, rekna som ein av hovudmennene attom Paris-taka; Mohamed Belkad, 35 r, algeriar; Sofiane Ayari, ukjend alder (falskt belgisk identietetskort), tunisiar; Abid Aberkan, ukjend alder og opphav, men etternamnet er algerisk.

Dette er d etter kvart dei namn som er rekna som opphavsmenn og aktrar i Paris-aksjonen 13. november, dei ungdommane kring 15 som ogs var med p sjlve aksjonen, har ein halde tilbake namna til. Som ein ser her, er det alts av dei 29 drepne, etterskte og arresterte personane berre ein irakar, ein svensk-syriar og ein fr Elfenbeinskysten som ikkje har direkte samband til kulturar og milj fr Nord-Afrika (Maghreb). Fleire av dei det her gjeld, sleis Salah-Eddine Gourmat og Sammy Djedjou, har vore i tett kontakt med IS-leiarar som Abou Mohammed al-Adnani og Boubaker El Hakim.

Det er ogs verdt leggje merke til kor mange som var i 20-ra i 2015 av dei som er opplista. Dei har i 2005, d ungdomsopprret braut laus, alts vore fr 9-10 til 13-14 r. Dei er blitt rekrutterte ikkje mange r fr 2015, men den sosialiseringsprosessen som frde til at dei vart rekrutterbare, har starta fleire r fr, truleg ikkje lenge etter 2005.

Brussel, flyplassen Zaventem og ein metrostasjon i sentrum, 22. mars 2016.

Det endelege talet p dde var 32 (sjlvmordsbombarane ikkje medrekna) og 340 sra. Mellom dei dde var ein marokkansk muslim (og to svenskar). Svensken Krayem og fleire andre av dei som var med p planlegginga og utfringa av taka i Paris fire mnader fr, deltok i planlegginga av aksjonane i Brussel ogs. Utanom Krayem var absolutt alle av dei som ein sidan reknar med var aktive i planlegging og utfring av Brussel-aksjonane, av nordafrikansk opphav.

Isr spela brrne Ibrahim et Khalid El Bakraoui, belgisk-marokkanarar busette i kommunen Schaerbeek, velkjende av politiet og rettsvesenet som storforbrytarar. Dei var nre vener av Salah Abdeslam, ei sentral rolle i desse aksjonane. Dei m ha steppa inn d mange av dei som kjende seg forfylgde av politiet etter Paris-taka i november, no gav opp lage ein ny aksjon i Frankrike, men i staden la den til Brussel. Dette ofra dei livet for, Ibrahim sprengde seg i lufta p flyplassen, Khalid p metrostasjonen. Najim Laachraoui, som hadde vore med i Paris, var den andre sjlvmordsbombaren p flyplassen. Mohamed Abrini, ogs i Paris, er identifisert som "mannen med hatten" fr flyplassvideoen, og som angra seg og kom seg bort, vart arrestert 8. april i Anderlecht. Etterforskinga viste at der eksisterte ei felles fransk-belgisk islamistisk terrorgruppe, der den opphavlege hovudpersonen og leiaren var Abdelhamid Abaaoud, belgisk-marokkanar. Han dydde 18. november 2015 i ein politiaksjon i Paris- bydelen St.Denis i forfylginga av taksmennene i Paris.

Magnanville 13. juni 2016

Larossi Abballa, fransk statsborgar med marokkansk opphav, drap ein politimann og partnaren hans, ein politisekretr, med kniv i heimen deira i Magnanville, ein mindre by i det sentrale Nord-Frankrike. Abballa skal ha meint han p denne mten handla etter allmenn ordre fr "krigsherren" al-Baghdadi, den skalla "Kalifen" for IS.

Promenade des Anglais, Nice, 14. juli 2016.

Mohammed Lahouaiej Bouhlel, tunisisk statsborgar busett i Frankrike, kyrde ein lastebil p 19 tonn inn i folkemengda som feira nasjonaldagen p ein av dei mest kjende mtestadene i Frankrike. taket resulterte i 86 dde og 434 skadde, mange av desse var born. Gjerningsmannen vart skoten av politiet medan han framleis var i bilen.

Denne tunisiaren p 31 r hadde ein bakgrunn og ein profil som fekk mange til tenkje at dette mtte vere ein "Einzelgnger"; ein einsam ulv liksom ein meinte han i Ottawa i 2014 hadde vore. Bouhlel t svinekjt, han drakk alkohol og rykte, han skal ha vore sjukeleg oppteken av porno og sex, og ein noks mislukka sjekkar overalt der han var finne. Han hadde elles ei underleg tferd som barneoppsedar - for markere eit poeng skal han ha kyrt ein kniv gjennom ei av dokkene til dottera. Ved eit anna hve fann han det for godt markere sin misnye med borna ved gjere sitt forndne i sengene deira. Srleg psykisk balansert har han knappast vore. Men: Det finst ikkje prov for at han p noko sett og vis hadde nre kontaktar med radikaliserte islamistiske, eller jihadistiske, milj. Derimot hadde han p slutten ein hang til setje p Koran-resitasjonar i bilen nr han var ute og kyrde, alts eit teikn p at han opplevde nokoslag religis krise eller oppvakning.

D str det att tre moglege hypotesar: a) han var ein verkeleg einsam ulv, forstyrra og med motiv ingen forstr, b) han kjende seg kalla til ta del i IS-mobiliseringa p den mte han sjlv flte for, og c) hans gedigne interesse for porno kan ha frt honom inn i det mrke nettet med barneporno og snuff-filmar og alt mogleg anna, og der har han kome i kontakt med mobiliserande krefter for IS. Det verkar som om det franske overvakingspolitiet har valt ta utgangspunkt i ein kombinasjon av b) og c), og reknar med at her ligg det bak eit mogleg nettverk p eine eller andre mten.

Saint-Etienne-du-Rouvray, ved Rouen, 26. juli 2016.

Drapet p den 85 r gamle presten Jacques Hamel vart utfrt av to fransk-algeriske ungdommar p 19 r, be oppvaksne i byen Aix-les-Bains i Savoie: Abdel-Malik Nabil Petitjean og Adel Kermiche. Sistnemnde hadde freista melde seg til teneste for IS alt I 2014, fr han var myndig, men vart stoppa i Tyskland, dit han reiste for finne kontaktpersonar som kunne hjelpe honom vidare. Utskrifter av telefonregisteret synte at dei to hadde vore ofte i kontakt fr ugjeringa.

Breitscheidplatz, Berlin, 19. desember 2016.

Tunisiaren Anis Amri, f. 1992, hadde ftt avslag p asylsknaden sin, og reagerte med kyre ein semitrailer inn i folkemengden som gjekk omkring p julemarknaden ved Keiser Wilhelm-minnekyrkja i Berlin. Han hadde skote den eigentlege sjfren, polakken Lukasz Urban, men kyrde omkring med liket av mannen i forsetet ved sidan av seg. 12 menneske dydde, 56 vart skadde. Anis Amri hoppa ut av frarhuset og stakk av, forfylgd av eit vitne, som likevel mista han av syne.

Politiet arresterte etter dette fyrst ein pakistanar som oppfrde seg mistenkeleg, av di han rett og slett var nervs og redd for verte utvist. Seinare arresterte dei ein 26-rig tunisiar som s vart skulda for ha vore med p planlegginga av taket, sidan han og Amri hadde vore i tett kontakt p telefonen heilt fram til 19. desember. Amri kom seg via Nederland og Frankrike til Italia, der han vart attkjend av politiet i Milano 23. desember og skoten idet han motsette seg kontroll og eventuell arrest.

Berlin-taket er av fleire overfor meg brukt som dme p at der er vesentlege tak som just ikkje har vore gjennomfrde av nordafrikanarar. Andre har meint at Amri opererte som "einsam ulv" og at der ikkje er gode haldepunkt for seie at han hadde noko samband til noka IS-celle. Men forvirringa om identiteten botnar i dei mistydingane som oppstod ved meldingane om at semitraileren var frt av ein polakk, og seinare at ein pakistanar var inne i biletet som mistenkt. Det er ingen tvil om at tunisiaren Amri og truleg i samarbeid med ein landsmann av honom, stod bak ugjerninga. Det finst ein video fr ein av dagane fr han vart oppdaga i Milano, der Amri svor sin truskap til IS-"kalifen" Abu-Bakr al-Baghdadi.

Marseille, avverga attentat ved arrestasjonar 18. april 2017.

Etter spaning og overvaking arresterte politiet to personar, Clment Baur, 23 r, et Mahiedine Merabet, 29 r. Dei vart tekne med stor vpensamling og 3,5 kilo sprengstoff, og politiet meinte dei hadde planar om attentat mot fleire av presidentkandidatane under frste del av valkampen, eventuelt ogs andre politikarar.

Clemet Baur er slett ingen nordafrikanar, snarare ein svrt spesiell figur. Med trygg katolsk bakgrunn og fr ein solid familie, konverterte han som fjortenring til islam. Han vart teken hand om av det muslimske miljet i Ermont (Val-d'Oise, nord for Paris), og han m ha arbeidd hardt p bli ein annan person, for han lrde seg russisk med tsjertsjenisk aksent, og la opp til sj ut deretter i kledebon og tferd, ogs. Han er tydelegvis ein ideologisk overtydd islamist, kanskje i strre grad enn venen Merabet.

Mahiedine Merabet er fransk statsborgar med algerisk familiebakgrunn. I 2013 vart han teken med 1500 kilo hasj p lager, og trass i at han for retten plederte med at han var blitt frstolen store summar og mtte selje hasj for kome seg p beina igjen, vart han dmd til tre rs fengsel. Der mtte han Clemet Baur, som sat inne for eit mindre brotsverk. Det vert sagt om Merabet at sjlv om mor hans arbeidde hardt, ho har ein esoterisk bokhandel og skal vere kjent for drive med healing og elles er ho litt av ein mystikar, s har han opplagt mykje utsetje p samfunnet og har aldri kome overeins med sin lut i livet. S heilt sidan han var ung og fall ut av skulen tidleg, har han vore i konflikt med lova og har mangt p rullebladet.

Paris, politidrapet p Champs-Elyses, 20. april 2017.

Karim Cheurfi, 39 r, budde heime hj mor si og er ein av desse som ein trygt kan seie ikkje dreiv det til noko stort - om ein d ikkje plent vil rekne at han sat mest ti r i fengsel for drapsforsk p ein politimann. Igjen var det sprsml om dette var ein "einsam ulv"; det gjorde ikkje saka enklare at d IS tok ansvaret for taket, sette dei p honom eit "soldatnamn": Abu Yousif al-Belgiki (Belgiaren), noko som skulle tilseie at han var belgiar, men han var fransk statsborgar. Likevel - med algerisk familiebakgrunn, Cheurfi er eit vanleg algerisk namn, og far hans, som kom i klammeri med politiet d han storma inn p ein politistasjon og i ekse skulda politiet for ha drepe son hans i utrengs ml, reknar seg som algeriar.

Forsvarsadvokaten til Cheurfi den gongen han vart dmt for det frre polititaket, hevda han var ein naiv fyr som berre var med p leiken og ikkje skjna nr den vart for heit. Andre vitneml denne gongen seier at Cheurfi vart i fyr og flamme etter Charlie Hebdo-taket i januar 2015, var mellom dei som sg Coulibaly som helt, isr p grunn av drapet p politikvinna. Cheurfi skal ha mumla og snakka hgt om, alt etter kvar han var, at det var naudsynt for alle rett-truande muslimar drepe politifolk som hemn for dei drapa franske soldatar hadde gjort p muslimar.

Manchester Arena 23. mai 2017.

22 personar vart drepne og 64 skadde d den 22-rige Salman Abedi utlyste ei bombe han hadde laga sjlv og hadde i ryggsekken sin, der han hadde stilt seg opp i utgangspassasjen fr konserten med den populre amerikanske sangaren Ariana Grande.

Det er mogleg Salman Abedi representerer eit skifte i britisk terrorisme. I 2005-aksjonen i London var det tre av dei fire gjerningspersonane som hadde bakgrunn fr Pakistan, ein fr Jamaica. Dei var visseleg godt nok innsausa og opplrde i islamistisk terror, men den jihadistiske ideologien var framleis lite utvikla. Sidan, sleis i 2014 og jamvel pnytt I 2017, har vi jo sett korleis sterkttruande pakistanarar i Rotherham tykte dei kunne handtere kristne jenteborn som dei ville, med fangenskap og valdtekter. Og dette synest ogs ha vore eit tema hj Westminster-drapsmannen, Khalim Masood, ifylgje kona, som var vettaskremt d han kom ut av fengsel for den haldninga han hadde overfor henne og andre kvinner, og dei handlingane av valdeleg karakter som dermed fylgde med. Men s hadde d Masood vorte sterkt pverka av den salaifistisk-wahhabittiske predikanten Anjem Choudary.

Sprsmlet er om Manchester Arena-bombinga peikar p ei ny utvikling, og at Westminster-drapa er ein siste rest av ei tidlegare ideologisk jihadist-utvikling. Med det meiner eg fylgjande: Dei mange elementa av nordafrikansk deltaking, og det amalgamet eller den blandings-ideologien og blandings-religionen som ser ut til fylgje av dei stadig nrare kontaktane mellom visse nordafrikansk-avstamma eller -innvandra grupper rundtom i nokre europeiske land, kan sj ut til ha onnorleis og vanskelegare overskodleg pverknad s vel som praksis og nettverksforming.

Tidlegare var jo mykje av det som hende, ja, heilt fram til London-terroren i 2005, noks klrt etnisk identifiserbart, med noks klre nasjonale eller spesifikt religise motivasjonar, gjerne festa i spesifikke historiske hende som skulle hemnast. No, d krigen mellom muslimar (som den franske statsvitaren Gilles Kepel gjerne talar om), alts at ein skal forkaste og forfylgje dei frfalne og om mogleg tvinge dei inn i ein ortodoks religis forstingsmte og praksis, er blitt flytta over til fleire europeiske land, s flyt mangt av det som fr stod imot kvarandre, saman.

in fellesnemnar mellom 52-rige Khalid Mahmood og mange av dei andre det har vore tale om her I denne teksten, er at han har vore sterkt pverka av wahhabittisk salafisme, og faktisk har opphalde seg som engelsklrar i Saudi-Arabia. Vel, det er noko tynt som lenkje. Derimot er det klart at unge Salman Abedi m ha vore direkte pverka av slik ideology, sidan han heldt seg i Libya vekene fr sjlvmordsaksjonen i Manchester, og der truleg vart medlem av "Den Libyiske Islamistiske Kampgruppa", men i alle hve var i kontakt med jihadistiske grupper. Be foreldra til Salman, mora Samia Tabbal og faren Ramadan Abedi, var libyiske flyktningar (vert det sagt), medan sonen vart fdd i England. Han var mistilpassa som s mange av terroristane, brukte dop og dreiv med smkriminalitet, etter at han gav opp studiet i verksemdkonomi og -leiarskap.

Det som likevel er kome fram dei aller siste dagane, er at han nok ikkje var s einsam som ein s ofte framstiller slike kasus. Det vart med ein gong sagt at han var framandgjord fr faren, noko som slett ikkje stemmer. Be brrne hans, Hashim og Ismael, er no arresterte ? tilliks med faren, som det skal vere prova har vore aktiv medlem av "Den Libyiske Islamistiske Kampgruppa". Det har den libyiske tryggingssjefen Abdel-Basit Haroun nyss stadfest. Abedi senior nektar for dette, men s nektar han d ogs, stikk i strid med allslags prov, for at det var sonen som vart sprengt i lufta i utgangen til Manchester Arena.

Her str det d att sj om MI5 og andre britiske instansar kjem til avdekkje eit breiare nettverk av nordafrikanske kontaktar, eventuelt alts i samlag og samarbeid heilt p tvers av gamle skilje mellom nasjonalitetar, etnisitetar og religise affinitetar.

Kva har vi lrt av dette?

Dt er sanneleg ikkje heilt godt seie. Og det m vedgast at ein ikkje kan konstruere i massiv, total forteljing om nordafrikanske gruppers valdelege verksemd i Europa. Der er mange mindre, her unemnde saker der aggresjonar har oppsttt ut fr andre milj (men ogs mange mindre, her unemnde saker av slikt slag som ogs tilhyrer nettopp milj med nordafrikansk bakgrunn).

Stockholm-taket, som vart utfrt av ein person fr Usbekistan, moglegvis med rter i eit breiare milj av tsjertsenarar, passar jo ikkje inn. Eller? Dette taket tok d IS ansvaret for. Det ein alts ser konturane av, er at einskildaktrar med lgteknologiske middel - sleis knivar, lastebilar - utfrer det dei sjlve oppfattar som oppdrag for IS, eller i det minste, tak og tgjerder som dei sjlve ser som noko som fremjer IS si sak.

Og dt er verkeleg noko verte betenkt over. Det vil seie at no har kanskje "bakdra inn i Europa", alts sambandet mellom Frankrike og Maghreb-landa (Mauretania, Marokko, Algerie, Libya, Tunisia), blitt ein autostrada og spass lett manvrere for IS ? trass i at fransk, belgisk og tysk overvakingspoliti er blitt langt flinkare til oppdage faresignal enn fr ? at dei fr med seg gratispassasjerar og friviljuge tilhengjarar som melder seg p. Forsking om cyberterror og det mrke nettet ser ut til kunne stadfeste at denne direktekontakten med einskildaktrar - dei vere seg forvirra eller frustrerte eller forbanna eller kva ? gr heilt parallelt med oppbygginga av fysiske sosiale nettverk, alts terrorceller.

Dermed m ein tenkje nytt. Identifiseringa av dei gamle gruppene til og med Al-Qada - som no ser ut til gjere felles sak med IS - har bygd p srlege kjenneteikn, srmerke og attkjennlege modi operandi. Kva om det via dei nordafrikanske - anten desse er i Nord-Afrika eller det dreier seg om etterkomarar av nordafrikanarar kringom i Europa - er s tilpassa ein allmenn nyortodoks tenkjemte (slik forskarar som Gilles Kepel, Farhad Khosrokhavar og Pierre Vermeren, mellom andre, ser ut til meine), at dei vert som ein "vaskekanal", ei kanalisering som formar, om ikkje nett straumlinjeformar, den terroristiske aktiviteten slik at dei gamle etniske, nasjonale og religise motsetningane vert neddempa til fremon for Den Store Krigen Mot Vesten?

Dt ville i s fall passe srs godt med teoriar - og ein del empiri - som tyder p at IS ikkje eigentleg er srs religise i sine forventningar om ei endetid, Paradis for martyrar og alt det der, men snarare er opptekne av noko meir fysisk og verdsleg, nemleg etableringa av dette kalifatet til al-Baghdadi. Som jo s langt ikkje har vore noko virtuelt, men som har vore tenkt som kontroll med reelle territorium. Nr IS no territorielt er slegne attende stort sett, flyttar dei alts krigen over til Europa og brukar dei kanalar der det er lettast vinne fram.

Dersom det er nokosomhelst forstand i eit slikt resonnement, og det er eg s ublyg meine at det er, s m vi leggje meir arbeid ned i differensierte analysar av skilnader svel som mogleg samanflyt av islamistiske (jihadistiske) tendensar og mottakelege milj. Vi m rett og slett bli meir mottaklege for kva det er for mij som er mest mottaklege for jihadistisk pverknad. D nyttar det alts ikkje halde p med hamre iveg om at alle muslimar er like galne og all islam er like farleg. Til dt er det alt for mykje som str p spel.

Et sikrere Internett

Password box
Licensed from: leungchopan / yayimages.com

Av Stina Ehrensvard, administrerende direktr og grunnlegger av Yubico, prisvinnende svensk-amerikansk innovatr, og en stor fan av Internett.

Denne uken arrangerer Oslo Freedom Forum sin niende rlige konferanse. Den samler et unikt globalt nettverk av aktivister, journalister, teknologigrndere, og innovatrer. De deler en felles visjon om en verden med mer frihet og mer trygghet for alle. Det inkluderer ogs Internett.

For mange r siden, den frste  gangen jeg logget meg p Internett, ble jeg sltt av noe som kan beskrives som en ndelig opplevelse. Her var alle koblet sammen, og det fantes uendelig med informasjon bare et tastetrykk unna. Siden da har ikke Internett bare utviklet seg til den ledende plattformen for global kommunikasjon og nringsvirksomhet, det har ogs blitt det kraftigste verktyet for fremme av demokrati og ytringsfrihet.

Internett var designet for samarbeid og deling, men ikke for sikkerhet. Med et kende antall hackere og virusangrep er tilliten til nettet i dag sterkt truet.

Regjeringer og kommersielle aktrer har brukt sikkerhetsrisikoen som en mulighet til kreve mer kontroll av brukerdata, bndbredde, og innsyn i personlige data. Det rettferdiggjres med argumenter om samfunnssikkerhet og trygghet for borgerne. Konsekvensen er et svekket personvern for brukerne.

pne Internettidentitetsstandarder - som ikke eies og kontrolleres av bedrifter eller regjeringer, men av brukere selv - er en lsning for gjenopprette personvernet. Et slikt standardinitiativ er U2F - Universal 2nd Factor. U2F er en autentiseringsnkkel som gjr det mulig for Internett-brukere f tilgang til alle typer online-tjenester umiddelbart og uten drivere eller klientprogramvare.

U2F ble utviklet av Yubico og Google noen mneder etter begynnelsen p den arabiske vren. Under disse protestene spilte sosiale medier en viktig rolle i hjelpe folk til knytte og organisere protester mot de ikke-demokratiske regjeringene. Uunngelig skapte dette en tilbakeslag mot slike nettsteder, og skremte dem til gi informasjon om enkeltpersoner. Eller som sikkerhetsingenirer I en hos en av de ledende leverandrene i dette feltet ble det formulert; Det har vrt tider da vi har nsket at vi ikke hadde personlige data om vre brukere. Den arabiske vren var en slik hendelse.

Denne innsikt, inkludert kende antall phishing-angrep, hvor sms og telefon-apper ikke lenger tilbyr nok beskyttelse, bidro til f sttte for U2F. I dag, seks r senere, er U2F videreutviklet av de pne standardiseringsorganisasjonene FIDO Alliance og W3C, og  gjort tilgjengelig for milliarder brukere med tilgang til Google, Facebook og Dropbox, samt de britiske regjeringstjenester.

Stina Ehrensvard

En gjenoppbygging av tilliten til Internett m begynne med akseptere at det statiske brukernavnet og passordet ikke gir nok beskyttelse for brukerne, og at nettverk, programvare og enheter aldri kan vre helt trygge for hackere, bakdrer og skadelig programvare. Deretter kan vi srge for ny tillit og innloggingsinformasjon for sikre enheter som er i brukernes hnd. I stedet for forske stole p srbar infrastruktur, etablerer vi en direkte og sikker kobling mellom den bruker-eide enheten og programmet vi vil koble til.

U2F tillater ogs flere identiteter, inkludert en ekte identiteten knyttet til frerkortet ditt, en midlertidig identitet p arbeidsplassen, og en identitet som gjr at du kan vre sikker, men samtidig anonym. For dissidenter og journalister over hele verden kan dette vre livskritisk.

Mlsettingen med utvikle pne Internettidentitetsstandarder er srge for at svindlere, konomiske aktrer, eller myndigheter, tillates f begrense Internettets potensial.

Nr budskap og klft gr hnd i hnd

Foto: pexels.com + edit av meg.

Hva fr ungdom til skrive blogginnlegg om alt fra pelsmotstand til palmeolje, for deretter illustrere dette budskapet med et bilde av kroppen sin?

Av: Lisa Skaar Nss, tekstforfatter

Reagerte du litt da du s headerbildet mitt p denne bloggposten? Jeg ville reagert, og jeg reagerer hver gang jeg kommer over slike blogginnlegg - noe som cirka er femten ganger daglig.

Hva er det som fr tilsynelatende oppegende ungdom til skrive innlegg om alt fra pelsmotstand til palmeolje, antimobbing og til og med skjnnhetstyranniet, for deretter illustrere dette budskapet med et bilde av kroppen sin? Tilgi meg, for det er mulig jeg har gtt glipp av noe helt essensielt, men med journalistisk bakgrunn, og bakgrunn som et, tja - normalt oppegende menneske - synes jeg dette er litt merkelig.

Selvflgelig skjnner jeg at serise artikler og personlige bloggposter ikke helt kan sammenliknes. Likevel spr jeg fordi jeg forstr ikke helt logikken. Det er som om jeg skulle illustrert en av bokanmeldelsene mine p bloggen med et bilde av rompa mi, eller kanskje et skikkelig saftig nrbilde av brystene mine i en hvit, gjennomsiktig topp. Bildene blir selvflgelig tatt "helt tilfeldig". Med det s mener jeg at fotografen helt klart har overrasket meg der jeg sitter halvnaken p kjkkenbenken med en tom kaffekopp i hnden.

Jeg nsker ikke henge ut enkeltbloggere. Du kan likevel tenke tilbake p de gangene du (forhpentligvis) har stusset litt over bildevalget hos mange av toppbloggerne i Norge. For vr s snill si at jeg ikke er alene om ha reflektert over dette?

Les ogs: Hva er Sunn Fornuft-plakaten?

What, srr? Tok du bilde? Foto: pexels.com + edit av meg.

Etisk sikkerhetsnett

Det som provoserer meg desto mer er at enkelte av disse bloggerne "sttter" Sunn Fornuft-plakaten. Jeg er en av de bloggerne som stilte meg bak Sunn Fornuft-plakaten relativt tidlig, noe jeg er stolt av! Men nr disse nye "sttte"spillerne til stadig bryter ved plakaten, og likevel gjemmer seg bak den som et slags etisk sikkerhetsnett, s m jeg si at jeg blir en smule forbanna. Forbanna fordi de, etter min mening, delegger det meste av hva plakaten str for. Sunn Fornuft-plakaten er retningslinjer for bloggere og andre meningspvirkere med ml om bevisstgjre digitale opinionsledere. Bevisstgjre de p deres rolle og pvirkningskraft nr det kommer til kroppsbilde og idealer.

Det handler ikke bare om at de poster lettkledde eller seksualiserte bilder av seg selv i sosiale medier tatt helt ut av kontekst. Det handler rett og slett om sluttpakka. Det ferdige produktet. Produkt deg - deg som forbilde! M du virkelig p dd og liv skrive hvor mye du veier, hva du bruker i klesstrrelse, BMI-en din, hvor mye eller lite du spiser, anbefale plastiske kirurger, eller kjre en real give away p botox og lip fillers?

La budskapet st alene

Ogs er det det du ikke sier med ord, men med bilder. For du skal ikke tro du slipper unna bare fordi du har sluttet gi fra deg rabattkoder p restylane. Du slipper ikke unna hos meg. Du skriver s godt, og om viktige ting! Men nr vi vet at et bilde sier mer enn tusen ord er du ikke noe stort bedre enn de som gir regelrett faen i alt som heter sunn fornuft, eller det ansvaret som ligger bak det vre en influencer, en rollemodell. Et forbilde.

Jeg trenger ikke se klfta di for forst at du har noe smart komme med. Jeg trenger ikke se et nrbilde av rompa di for hre p nr du snakker. Jeg trenger ikke se p kroppen din for forst at du er mye, mye mer enn det.

La budskapet st alene. Trenger du en hnd holde i har du min.

Dette innlegget ble frst publisert p www.skrivelisa.no.

 

 

Frst lo jeg, s grt jeg - barnebok om flyktninger ble hetset p nett


Tina Marie Tsiplakis. Foto: Privat

Av Tina Marie Tsiplakis, forfatter

Februar 2016. Jeg sto p kjkkenet nr min snn spurte hvorfor gutten sover p stranden. Jeg snudde meg - han pekte p TV-en. Det var tre r gamle Alan Kurdis dde kropp. Jeg var redd for fortelle sannheten - vi har ikke pratet om dden, krigen eller flyktninger fr. Jeg tvilte p min egen kunnskap om temaet, og jeg nsket finne et egnet verkty som kunne hjelpe meg. Men hverken p biblioteket eller hos bokhandelen fant jeg hjelp. Ei heller p nettet. S jeg bestemte meg for lage en bok om temaet selv.

Resultatet ble Jeg gikk meg over sj og land. En barnebok som forklarer flyktningkrisen p en barnevennlig mte. Med boken nsker jeg ke bevisstheten om flyktningkrisen i verden og det vre en bevist forelder. Mlet mitt er n s mange familier som mulig og bidra til et mangfoldig samfunn og likestilling mellom flyktninger og innfdte i et land. Vi flger en fysisk og emosjonell reise til et barn. Protagonisten i Jeg gikk meg over sj og land har en rd ballong, som er et symbol p og den emosjonelle reisen til barnet, og vi blir og vitne til hans inkluderingsprosess

Jeg ville aldri laget boken om det ikke var for min snn. For hadde han ikke spurt, hadde jeg ikke vist at en barnebok rundt tematikken manglet.

lage en barnebok som har flerkulturell karakter ble en frustrerende opplevelse. Men det ble og en pminnelse p hvor redd jeg er den verdenen min snn skal mte.

Boken ble til gjennom en folkefinansiering p 120.000 kroner, og jeg brukte Facebook for spre budskapet om boken og for be om hjelp til finansieringen. Men jeg hadde ikke tatt hyde for at nettrollene kom til kjenne sin beskelsestid. En rekke kommentarer gikk til frontalangrep p boken og tematikken, og mente jeg hadde et politisk budskap med den.

Her er noen av kommentarene som ble skrevet i full offentlighet;

  • For guds skyld hold barna utenfor denne folkevandring. Under 1% er reelle flyktninger med behov for hjelp. En person spr om link til hans pstand - og fr til svar;
    • Har ikke bruk for linker for ha en mening om denne syke folkevandring en av unskede lykkejegere som snylter p vre velferskroner og Europas snillisme som holder p delegge hele verdensfreden.
  • Propaganda og lgner. Ikke ett re fra meg. Mdre kan fortelle sannheten om lykkejegere.
  • Jeg skal skrive en bok om flyktningen achmed som er 35, men pstr han er 15. Han kommer fra Syria for voldta og utnytte nordmenns godhet. Flg med (smilefjes).


Skjermdump fra Facebook
 

Og slik fortsetter det.

Jeg var p Ekeberg med min snn da mobilen ristet i lommen. Jeg s kommentarene. Jeg delte meldingene med venninnen min. Frst lo jeg.

S grt jeg.

Ikke fordi kommentarene sret boken.

Jeg grt for hvordan en mor ikke kan gjre noe s enkelt som gi en stemme til barn som ikke har det, gjennom en bok, uten bli hetset.

Jeg grt fordi jeg ikke kjenner menneskene som har kommentert. Det kunne vre hvem som helst. En forelder, en lrer eller en trener. Og den tanken gjorde meg trist.

Jeg grt fordi det finnes andre kvinner som ville blitt knust av slike meldinger. Kvinner som hadde ftt sin sndag delagt av de skamfulle og stygge kommentarene. Kvinner som ville tvilt p om det var en god ide starte p en bok i det hele tatt.

Jeg valgte ikke mate trollene. Jeg aksepterte at de finnes og fortsatte sndagen med min snn.

Men kommentarene viste og bare hvor stort behovet for denne boken er.

Jeg nsker ikke at mine barn skal vokse opp med de verdiene noen av disse menneskene gjenspeiler. Derfor fler jeg det er min plikt opplyse, p en barnevennlig mte, om hvordan verden er.

Litteraturen gjenspeiler samfunnet, og mangelen p mangfold i norske barnebker merket jeg da jeg flyttet fra Hellas til Norge i 2013. Litteraturen er ndvendig for vr selvforstelse og er sentral for hvordan vi anerkjenner den virkeligheten vi lever i.

I tillegg har den en enestende rolle i bevaringen og utviklingen av et nasjonal- og kultursprk.

Jeg gikk meg over sj og land tar ingen politisk stilling. Jeg nsket kun ha et verkty som kunne vise min snn og andre hvordan det er vre p flukt, slik at det blir lettere ha en referansepunkt til emapati, og kunne prate om flelser rundt temaet.

Underskelsen Holdninger til innvandring og integrering viser at unge mennesker i alderen 15-24 r er mer pne for ta imot flere flyktninger. Men 43 prosent av de spurte sier mener og at integreringen fungerer drlig, og hele 67 prosent er bekymret for fremmedfiendtlighet.

Det er akkurat derfor vi trenger en ny form for bevisst og pen kommunikasjon.

It takes a village to raise a child

Det er fryktelig at barn i verden skal f oppleve det helvete som det er vre flyktning. Da er det og s fryktelig trist at de skal bli utsatt for slik grov rasistisk hets. Men det er utrolig viktig ikke bukke under av slikt, men at vi er tydelige i vrt budskap slik at vi kan fortelle vre barn om tematikken p en god mte.

Alt i alt har hetsen p Facebook har lrt meg mye.

Selv om intensjonen for skrive boken var god, mente nettrollene at boken var et politisk propagandaverk som har som intensjon hjernevaske nordmenn. Det er trist noen oppfatter dette som propaganda, men det er likevel ikke overraskende. Nettrollene er som vi vet der ute.

Det frste jeg gjorde da jeg s kommentarene, var sprre meg selv: Hvis jeg svarer nett-trollet ? hva vil det resultatet vre? Jeg kan ikke forvente f tilbake Vet du hva, du har rett! Jeg tok feil.

Man m heller telle til 10 og reflektere litt selv. Vi m vre oppmerksomme p hva vi forteller oss selv etter ha lest noe som angriper vrt ego. Hva fler vi og hvorfor? Er vi sinte fordi trollenes kommentar inneholder gyldighet? Har du sett dette scenariet fr i andre innstillinger? Disse sm skiftene i vr oppfatning burde pvirke oss for ikke matche trollene, men for innse at ethvert forsk p forandre trollens sinn er en velse vi 99% sikkert ikke kan lykkes med.

Boken er ute for alle og vi markedsfrer den p internett. Jeg er n bevisst p at det er svrt sannsynlig at vil jeg komme over folk som forakter eller ikke forstr mitt arbeid.

Og hva enn nettrollene mtte mene har barn rett til vite hva som skjer rundt dem. Ikke minst fordi barna vre blir de noen av de frste ansiktene flyktningsbarna mter og blir kjent med p skolen. Skjermer vi vre barn fra fortelle om en av de strste utfordringene verden str ovenfor i dag, gjr vi dem en bjrnetjeneste vi kommer til angre p i nr fremtid. Men det er viktig vise sknsomhet i praten med barnet eller barna dine, og legge det frem p en mte som gjr at de kan ta det innover seg p en riktig mte.

Tenk litt p hvilken virkelighet du selv er vokst opp i. Se om du kan relatere til menneskene p ditt lag, skole eller samfunn. Sjansen er stor for at du jobber med en person, eller at ditt barn fr en ny medelev, som har flyktnings bakgrunn.

#flyktning #flyktningbarn #barnebok #netthets #facebook #nettroll #likestilling #integrering

Kreftbehandling i krise - som prrende er det ikke til tle

Oslo 20170327.Helse- og omsorgsminister Bent Hie (H) lanserer Helsedirektoratets nye, interaktive webtjeneste Samdata kommune under et arrangement i Helsedirektoratet i Oslo mandag.Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Helse- og omsorgsminister Bent Hie (H) i forbindelse med lanseringen av Helsedirektoratets nye, interaktive webtjeneste. Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Av Finn Helge Quist, kreftprrende

Noen av Norges fremste kreftleger sendte denne uken en bekymringsmelding til Helseminister Bent Hie. Det gr altfor langsomt f godkjent nye og livreddende medikamenter i Norge. Og mens pasientene venter p nyutviklede kreftmedisiner som eksempelvis er godkjent for bruk i Danmark, dr norske pasienter mens de venter.

Fr jeg ble prrende til en alvorlig kreftsyk person, la jeg til grunn at norske pasienter fikk tilgang til nye og effektive medisiner, ikke minst hvis man ble alvorlig syk. Dessverre har dette bildet endret seg etter at jeg ble prrende.

Min kone har uhelbredelig benmargskreft. Det er ikke til tle, at hele seks gode og nye medikamenter og behandlinger er godkjent for bruk i Danmark, mens de samme medikamenter sitter fast i byrkratisk sirup i Helsedirektoratets Nye Metoder, som har ansvar for vurdere og eventuelt godkjenne de samme medikamenter i Norge. Og mens norske helsebyrkrater somler, dr flere norske pasienter mens de venter.

Bekymringsmelding fra kreftleger

Jeg har ftt tilgang til et brev som noen av Norge`s fremste kreftleger sendte Helseminister Bent Hie denne uken. Brevet er skrevet som en bekymringsmelding,

Utdrag fra brevet fra kreftlegen.


Brevet tar opp den urimelig lange saksbehandlingen. I brevet fra kreftlegene fremkommer det sterk kritikk av det norske systemet for godkjenning og implementering av nye og gode kreftbehandlinger, som for lengst er godkjent i eksempelvis Danmark.

I brevet fra kreftlegene fremkommer det, at ikke bare er saksbehandlingstiden urimelig lang. For norske helsemyndigheter har allerede avsltt innfre to gode kreftbehandlinger som er godkjent og i bruk i Danmark, herunder immunterapi-medisinen Elotozumab. For norske pasienter med alvorlig og uhelbredelig kreft, oppleves dette som bli dolket i ryggen av egne helsemyndigheter.

Finn Helge Quist

Burde vre en selvflge

Som prrende er jeg veldig takknemlig for at Norges fremste kreftleger n endelig setter fokus p problemet. Jeg har selv i lang tid jobber med prve f fokus p problemet i Norge. Jeg har blant annet skrevet et brev til norske politikere, og jeg har mottatt et langt svarbrev fra helseminister Hie.

Videre har jeg ftt saken opp i Stortingets Helse- og Sosialkomite, og jeg skal ha et mte med en representant for komiteen senere i mai. Jeg er takknemlig for at helseministeren har tatt seg tid til svare meg, og jeg er selvsagt opplftet over at Stortingets Helsekomite vill se p saken.

Men det er allikevel tungt at jeg som prrende selv m jobbe s hardt m dette. For det burde vre en selvflge, at dette er noe fagmyndigheter og norske politikere hadde ryddet opp i selv p egenhnd.

Det er ikke til tle

Jeg har ingen organisasjon i ryggen, jeg er kun en prrende som s gjerne vil bli gammel sammen med min kjre kone som har uhelbredelig benmargskreft.

Og da er det ikke til tle, det er s vanskelig akseptere, at hele seks gode kreftbehandlinger, som kan gi oss mange r sammen, er godkjent og i bruk noen timer unna i Danmark, mens de samme medikamenter enten sitter fast i urimelig lang saksbehandlingstid og sirup i Helsedirektoratets nye metoder, og at det samme Helsedirektorat allerede har avsltt to av medisinene. Det er rett og slett ikke til tle.

To unge mennesker har ftt delagt sin ungdomstid

Erik Lea skrev dette innlegget i november 2013.

Av advokat Erik Lea

Det er gravstille i den store rettssalen i lagmannsretten i Stavanger. Juryen p fem kvinner og fem menn trakk seg tilbake klokken 13. Vi andre aktrer har levert fra oss visittkort med telefonnummer til rettsbetjenten, og har ruslet hvilelst rundt i sentrum med mobilen p. Hvor lang tid trenger de p svare?

Sprsmlet juryen har ftt seg forelagt, er om tiltalte, en lrdagsnatt hsten for to r siden, hadde vaginalt samleie med fornrmede til tross for at hun sov og/eller var ute av stand til motsette seg handlingen p grunn av pvirkning av alkohol, voldtektsbestemmelsen i straffelovens 192 b.

Innlegget ble frst publisert i Haugesunds avis i 2013.  I ettertid er det opplyst at innlegget ikke omhandler en konkret historie, men er sammensatt av flere virkelige hendelser.

Det var fest og det ble drukket. Han var 18 og hun var 17. Ut p natten gikk de inn p soverommet, kledde av seg og la seg i sengen. Begge var beruset. Under akten vknet jenten, ropte stopp og kom seg ut av rommet. Hun tok drosje hjem og neste morgen fortalte hun sin mor om hendelsen. De kjrte til politiet, ga anmeldelse og deretter bar det til voldtektsmottaket. Politiet dro hjem til gutten og hans foreldre. Han ble pgrepet og satt i arresten. Jeg ble kontaktet og mtte gutten p besksrommet.

Les ogs: Det er p tide gjenreise forskjellen p fyllerr og voldtekt

Han var i opplsning, grt og flte livet hans var over. Ut p sndagen ble han avhrt.

 


I gamle dager var voldtekt definert som skaffe seg seksuell omgang ved vold eller truende adferd. Det typiske var skalte overfallsvoldtekter.I 2000 kom det inn en ny bestemmelse i straffeloven som skulle fange opp de tilfeller hvor fornrmede var ute av stand til motsette seg handlingen p grunn av bevisstlshet, svn eller beruselse. De er populrt kalt sovevoldtekter. I fjor offentliggjorde Kripos en nasjonal rapport om voldtekt. Kun 13 prosent av anmeldte voldtekter var overfallsvoldtekter. Cirka 30 prosent er relasjonsvoldtekter, ektefeller/samboere/innad i familien, mens over 40 prosent av voldtektene var relatert til fest. Over 90 prosent av ofrene som ble voldtatt i forbindelse med fest var beruset. Helt klassisk, privat fest, drikking, flrting og inn p rommet.

Den nye bestemmelsen er fornuftig p mange mter, men akk s vanskelig. Er jenten edru nok til vite hva som skjer og gi sitt samtykke? Og i den vurderingen skal gjerningsmannen ved selvforskyldt rus bedmmes som om han var edru. Ikke enkelt. Ungdom p fest, alle drikker, og i sengen skal en foreta vurderinger i opphisselse og ktskap som om en er edru. S vanskelig for voksne mennesker, s nesten umulig for en ungdom som kanskje for frste gang yner muligheten.

 

Les ogs: Har kvinner for stor makt i voldtektsdebatten?

Det har vrt to vanskelige r for bde gutten og jenta. Hun har vrt i avhr hos politiet tre ganger. Hun har vrt p voldtektsmottaket og avgitt alle slags prver. Venninner og venner av de to er tatt inn til avhr. Hun sover drlig, sliter p skolen, og orker ikke vre sosial. Foreldrene er knust. Gutten har vrt i to avhr, og har fra frste stund sagt at, ja, han hadde samleie med henne, men det var jo frivillig. Han trodde hun var med, helt til hun ropte slutt, og da sluttet han jo ogs. For sent?

Det gr rykter om at han er siktet for voldtekt. Et par nre venner sttter han, men fra mange ble det plutselig s stille. Han kvier seg for g p skolen, han fler alle ser p han. Smilet og latteren er borte. Foreldrene og ssken kjenner han ikke igjen. Han er innom meg bde med sine foreldre og alene. Jeg prver trste. Jeg sier jeg skal st p for han, gjre mitt ytterste, og fler at ansvaret blir for stort. Hva er sannsynligheten for at han blir dmt, spr hans mor og far? Jeg tr nesten ikke svare. Hva fr han om han blir dmt, spr de? Det tr jeg i alle fall ikke svare p, men jeg m, og ser dem inn i ynene og svarer fire r.

 

Mobilen ringer. Vi har sittet p en kaf og gtt tur i gatene rundt tinghuset. Det er ikke s lett holde samtalen i gang. Nede i gaten s vi bistandsadvokaten med jenta og hennes foreldre. Det er rettsbetjenten som ringer. Hallo Lea, n er juryen klar, dere m komme.

Juryen har vrt i rdslagningsrommet i to timer. Foreldrene lurer p om det er et godt eller drlig tegn? Jeg vet ikke.

Vi str i sorte kapper, de tre fagdommerne, aktor, bistandsadvokaten og jeg. Gutten str ved siden av meg. Jenta ved siden av sin advokat. P tilhrerplassene, to vettskremte foreldrepar.

Juryen kommer inn. Dommeren ber alle sette seg, og spr ordfreren i juryen om de har kommer fram til en kjennelse. Det har de, og ordfreren reiser seg. Jeg fr ikke puste. Lagretten har p re og samvittighet gitt flgende svar p det sprsmlet som er stilt: Ja med flere enn seks stemmer

Jeg legger en arm rundt guttungen, han svimer nesten av. Hadde det vrt fotballkamp hadde jeg ropt hyt og protestert p avgjrelsen. Det er ikke fotballkamp. Jeg er profesjonell og det er kun snakk om holde masken. Vi hrer hulk fra guttens foreldre.

Forstr du hva kjennelsen innebrer, spr Lagmannen, og gutten hvisker et knapt hrbart ja.

Det blir en liten pause, partene prosederer. Aktor skal ha fire r. Bistandsadvokaten 150.000 i erstatning. Jeg gjr det jeg kan, men det er blitt standardisert dette, og de fr det de ber om.

To unge mennesker har ftt delagt sin ungdomstid. Jenta har sitt slite med. Gutten ogs, og han skal inn og sone. Han er nettopp kommet inn p hyskolen, og m takke nei til plassen. Han ser verden rase.

Hadde jeg hatt kapasitet skulle jeg mtt opp p hver eneste ungdomsskole og videregende skole p Haugalandet og holdt foredrag og advart bde jenter og gutter! Jeg vet ikke om det hadde hjulpet.

Men jeg fler behov for rope et varsko og gi et rd til ungdommen:

Pass p hverandre!

 

 

Syklister som et folkehelse-problem

bike in a paris
Av Paal-Gunnar Mathisen, distriktsleder Trygg Trafikk stfold

Som Distriktsleder i Trygg Trafikk ble jeg tidlig gjort oppmerksom p Blogger Bente Lunds innlegg om Syklister som er folkehelseproblem. Etter ha lest innlegget flere ganger ble jeg sittende igjen med en ugrei flelse. Det er viktig ha en debatt rundt konfliktene som ofte oppstr nr syklistene hver vr skal ut for dele veien med andre trafikanter. Husk: Vi har ingen rettigheter i trafikken, kun plikter.

Fakta-feil

Lunds innlegg bres dessverre fremover av for mange fakta-feil, trolig initiert av vre noe irritert og samtidig ikke ha satt seg inn i lovverket.  En slik sak nrer dessverre opp under en allerede oppildnet debatt, i digitale medier og nr sagt ute p veien. I hovedsak mener Lund at syklister ikke har noe i veien gjre. Spesielt ikke steder der det finnes sykkelstier. Det hun referer til, godt dokumentert med bilder, er gang og sykkelveier, der syklister kan ferdes p de gendes premisser. Dette i henhold til loven. Med andre ord skal syklistene sykle i tilnrmet gangfart, vike for gende- og for kjrende ved kryssende vei. Det er ofte dette som blir stridens kjerne. Hvorfor m syklistene p dd og liv, for det er det det er i mange tilfeller, sykle i veibanen. Det blir negativt referert til slike syklister som ikler seg sykkelty. Ty som gjr det noe mer behagelig for sykkelpendlere og treningsentusiaster. Mange er kledd i gule detaljer for vre synlig for andre trafikanter, og reduserer den ekstremt hye risikoen de utsettes for, nr de velger sykle i veien.

Drlige sykkelveisystemer

Dessverre er tilstanden p sykkelvei-systemene i Norge langt fra gode nok. Det jobbes nasjonalt og lokalt for bedre dette, men vi klarer dessverre ikke bygge oss ut av problemet p mange tir. De som velger bruke veien som tras gjr dette av mange grunner. Det kan vre forbudt for de bruke gang- og sykkelveiene grunnet for hy fart. Det kan ogs vre av praktiske hensyn siden gang- og sykkelstier ofte ender brtt eller ut i veien. Syklister nsker, p lik linje med andre kjrende komme seg raskest mulig til jobb, hjem eller andre steder. Noen er bare ut trener og har da ingenting gjre p gang- og sykkelveier.

Les osgs: Syklister m ogs vise hensyn

Folkehelseproblem

For gjre det klart. Syklister har de samme rettigheter i veien som andre kjrende og m ikke bruke gang- og sykkelveien. Likevel skal syklister, p lik linje med andre trafikanter, flge regelverket. Det kan oppleves uryddig siden syklistene kan bruke flere forskjellige systemer for komme seg frem. Av og p fortau. Kryssing av gangfelt. Litt ut i veibanen, og s litt inn p gang- og sykkelveien for s komme syklende p et sykkelfelt eller bare forbi biler i k, p hyre side. Ja, for det har de faktisk lov til. Som bilister har vi lov til bli irritert, men hva hjelper vel det. Vi kommer oss sjelden raskere frem, fr kanskje hyere blodtrykk som faktisk kan bli et folkehelseproblem.

Trygg Trafikks trafikksikkerhetsunderskelse utfrt av TNS-Gallup viser at det er stort spenningsniv mellom trafikanter p to og fire hjul: Hele 86 prosent av bilistene sier at de irriterer seg over syklister av og til eller oftere, mens 78 prosent av syklistene sier det samme om bilistene.

De som er gledelig er at de aller fleste syklister og bilister er flinke, viser hensyn til hverandre og bruker hodet. Men likevel. Statistisk sett vil 10 syklister d i 2017. Bare rundt 500 blir skade-registrert hvert r, men vi vet det her er store mrketall. Bare ved Oslo legevakt ble det ble det i 2014 behandlet mer enn 2100 skadde syklister. Ja vi snakker om et folkehelseproblem nr mange blir hardt skadd og drept hvert r.

Trenger holdningsendring

Trygg Trafikk mener det er behov for en holdningsendring bde blant syklister og bilister.  Alle trafikanter har lik rett p veien, og det er et nasjonalt ml at flere skal sykle. Da trenger vi bde fysisk tilrettelegging og en kulturendring hvor bde syklister og bilister tar ansvar for srge for trygg sameksistens i trafikken. Det er likevel til syvende og sist syklistene som er den mest utsatte parten i en kollisjon. Det hjelper dessverre lite ha retten p din side nr ulykken frst er ute. P den annen side er det sjfren som m leve med ha kjrt p og kanskje ende opp som ansvarlig for at en syklist blir skadet eller omkommer. Det skjer ogs alvorlige ulykker der syklister kolliderer med andre syklister.

Husk: Vi har ingen rettigheter i trafikken, kun plikter.

 

Her er Trykk Trafikks tips til deg som bilist:

  1. Bruk blinklys: droppe blinklyset kan fort bli fatalt hvis du har en syklist som tror du skal rett frem i blindsonen.
  2. Sjekk blindsona: Du skal alltid sjekke blindsona fr du svinger i et kryss, eller skal kjre ut i en rundkjring. Fr du vet ordet av det, har du en syklist i din blindsone.
  3. Kjr forbi med god margin: Ved forbikjringer av syklister m du regner strre margin enn med biler, p grunn av dragsuget. Blink ut og legg deg aller helst helt over i motsatt kjrefelt fr du kjrer forbi. Det anbefales minst 1,5 m avstand.
  4. Hold hodet kaldt: Ikke bli irritert og la deg friste til uforsiktige og nre forbikjringer. I verste fall kan det fre til livsfarlige situasjoner.
  5. Bruk blikket: Vr oppmerksom og bruk blikket slik at du ikke overser syklister i trafikken.
  6. Oppfr deg ordentlig: Mange sykkelmosjonister klager over bllete adferd fra sjfrer som bruker bde hornet og spylervske. Dette er bde farlig og ulovlig.
  7. Del veien: Syklisten har like mye rett til bruke veien som deg.  
Som syklist kan du sykle p veien og sykle to i bredden

 

Og til deg som syklist:

  1. Sk blikk-kontakt: Oppn blikk-kontakt med bilistene nr du skal krysse en vei eller en avkjrsel. Se og bli sett er alfa og omega for deg som syklist.
  1. Bruk armen: Som syklist er armen ditt blinklys. Gi tydelig tegn nr du skal svinge, srlig nr du skal krysse kjrebanen og svinge til venstre.
  1. Unng blindsoner: Du m aldri sykle opp p hyre side av store biler i veikryss. Da kommer du i sjfrens blindsone. Hold deg bak bilen.
  1. Bruk lys og refleks: Hvitt eller gult lys foran og rdt lys bak p sykkelen er pbudt ved drlig sikt og i mrke. Det samme gjelder rd refleks bak og hvit eller gul pedalrefleks.
  1. Bruk alltid hjelm: Faller du med hodet i asfalten vil hjelm kunne beskytte deg mot alvorlige hodeskader.
  1. Klr som synes: Bruker du klr med signalfarge og refleks er du mer synlig i trafikkbildet og det blir lettere for andre trafikanter se deg
  1. Ikke sykle mer enn to i bredden: Hvis veien er oversiktlig og det er lite trafikk, kan dere sykle to i bredden. Det gir en kortere forbikjringsstrekning for bilister.
  1. Slipp biler forbi: Vr oppmerksom p biler bak nr deg sykler p landeveien. Gi tegn, og slipp bilister forbi ved frste anledning.

 

 

 

Skal vi tillate sortere ut enkelte mennesker?


Av Signe Marie Engelya Stendal

Hei venstresida

Det er snakk om innfre en blodprve for gravide som gjr det enklere avdekke om foster har skalte avvik, eksempelvis Down syndrom.

Fra bla Danmark vet vi at en slik praksis frer til at det knapt fdes barn med kromosomvariasjoner. Jeg ser meg selv som godt plantet p den politiske venstresiden bde ideologisk og prinsipielt, blant annet p grunn av at jeg mener venstresiden har den mest rettferdige politikken for verne om de svake og marginaliserte.

Les ogs: La ikke debatten handle om blodprver og abort

Jeg har nylig har ftt en fantastisk snn med Down syndrom og saken om blodprven er avgjrende nr jeg gr til valgurnene. Det faktum at det fdes frre og frre barn slik min snn gjr meg trist, og jeg forstr at dette er et sprsml om politikk.

Mitt sprsml til venstresida er i hvilken grad dere frer en politikk som verner om det ufdte barnet med Down syndrom, og et samfunn hvor det er plass til alle slags mennesker? Er dere for eller i mot innfre blodprven?

Les ogs: Helseministeren sier ja til blodprve som kan avdekke Downs syndrom

PS. Jeg hper ikke dere drar kvinnens rett til bestemme over egen kropp-kortet. Dette handler ikke om kvinnekamp og retten til bestemme over egen kropp. Det handler ganske enkelt om vi skal tillate sortere ut enkelte mennesker.

Hvor ble det av kroppen?

Breastfeeding closeup
Licensed from: oksix / yayimages.com


Vi m slutte spy eder og galle over kvinnene som innrmmer at de slites mellom morsrollen og arbeidsliv.

Av Den ambivalente mor

Tirsdag i forrige uke publiserte BT et innlegg av shild Vatshelle som tar til orde for mer permisjon til mor. Slike meninger fungerer som en rd klut for mange feminister, og Vatshelle har ftt gjennomg. Det er s enkelt for oss avskrive slike innlegg som reaksjonre og bakstreverske. Men hva med ta henne p alvor? Der ligger nemlig utfordringen.

Jeg sitter i skrivende stund p jobben med bryster som lekker melk til en baby som ikke er her. Hodet er litt ullent fordi jeg fremdeles str opp flere ganger om natten for amme. Det er greit. Det er delvis mitt valg. Men jeg kjenner hver eneste dag p at kvinner er arbeidstakere i et arbeidsliv bedre tilpasset far.

Les ogs: Familieterapeut: - For mange er det fortsatt imponerende nr far stiller opp for ungene

Det er enkelt vre likhetsfeminist fr du har kjent rollen som arbeidstaker p kroppen mens du har levert et barn til verden. For ikke snakke om etterp. Vatshelle spr om morsrollen er ofret i kampen for likestillingen. Jeg mener bestemt at ja, det har den delvis. Veldig mye er blitt bedre. konomisk selvstendighet for kvinner er et must. Og for bli konomisk selvstendig, har kvinner mttet underspille sin rolle i reproduksjonen for bli en like ettertraktet arbeidstaker som mannen. Problemet blir da at den samme strategien som skal sikre kvinner jobb og selvstendighet, ogs undergraver behovet for forskjellsbehandling, der forskjellsbehandling ville bidratt til likestilling.

Den ambivalente mor


For hvem tar i dag styten for at vi har ordnet oss slik at bde mor og far skal vre i full jobb? Hvem er mest sykmeldt? Jobber deltid? Mister pensjonspoeng? Havner bakp p grunn av ammefri? Flere politikere tar til orde for en todeling av permisjonen. Til og med KrFs ungdomsparti vil gi en bonus p 15.000 kroner til foreldre som deler likt. Alt dette er veldig forstelig. Om mor og far deler byrden for arbeidsgiver likt, om det blir like belastende ansette en mann som en kvinne i reproduktiv alder, ja da er vi i ml. Men hvor ble det av kvinnekroppen i denne likningen? Og barnets? Barnet som myndighetene sier vi skal amme i ett r (WHO sier to).

Les ogs: Jeg var dum og tuklet med naturen

S hva er lsningen? Kvinnen tilbake til kjkkenbenken? Far ut av omsorgsrollen? Nei, selvflgelig ikke. Men vi trenger et arbeidsliv som er bedre tilpasset morsrollen, og vi m heve status p den jobben kvinnekroppen faktisk gjr med produsere nye verdensborgere. Vi kan begynne med slutte spy eder og galle over de kvinnene som innrmmer at de slites mellom morsrollen og arbeidsliv. Vi skal ta de erfaringene p alvor, i likestillingens navn.

Innlegget ble frst publisert i Bergens Tidende. 

Kjre Oddgeir Det var ikke heltinnen som slo

Faksimile Nettavisens gjesteblogg

Av Shurika Hansen, samfunnsdebattant og student

Det var den stygge siden av reskultur og sosialkontroll. Det behovet for danne et godkjent bilde av seg selv for omgivelsene, slik at den rbare kvinnen ikke mistet ansikt. Det var Aishas indre overbevisninger om at hun hadde lisens til sparke fra seg for f viljen sin. Det som slo deg Oddgeir, er indoktrinering gjennom mange r som sier at en muslimsk kvinne skal oppfre seg p en bestemt mte.

Misforst meg ikke, Aisha har 100 prosent ansvar for sine impulsive og til tide planlagte angrep p deg som menneske. Hun har ogs ansvar for hvert eneste slag og psykisk mishandling hun har pfrt deg. Det er hun som har krenket deg p det verste, og hun er den eneste som har skyld for hennes handlinger.

Vold mot menn er et glemt kapitel, om det er fysisk eller psykisk s er dette et omrde vi bare er ndt til pne og studere nye. Som mor til tre gutter, kan jeg ikke akseptere at du skal lide i stillhet. Jeg velger derfor erkjenne din smerte, og sttte deg og alle andre som opplever konsekvensene av sosialkontroll. Vi som stadig skriver om sosialkontroll, har hittil vrt selektive med hvem som opplever dette, og hvem som skal f vr sympati. Det er bde naturlig, og en selvflge for meg opplyse om sosialkontroll mot kvinner, og spesielt mot muslimske jenter. Men frykt ikke, i dag vet jeg bedre, og din sak er like viktig som alle andre som lider under denne uholdbare ukulturen.

Shurika Hansen. Foto: Marita Lundberg Lite


Du har helt rett i at samlivsbrudd er forbundet med stor skam blant minoritetskvinnene i en del miljer. Dette bunner mest i kvinnens rolle i disse miljene. Kvinnen i disse miljene brer p s mye skam, frustrasjon og mange av dem blir villig til svartmale motstanderen slik at hun kommer ut av det med ren i behold. ren, det skitne ordet som bringer s mye smerte med seg, det som delegger familier, kjrlighetsforhold og aksepten for andre mennesker og toleranse for enkeltindividet. Ved holde ren sin i behold, slipper disse kvinnene rykter, mobbing og baksnakking.

Les ogs: Den interne konflikten i islam

 Det er som om det er noen andres inntektskilde blande seg i ditt liv, og rapportere tilbake til miljene. Agentene str klare med kikkerten, de klarer s vidt se feil med egen absurd oppfrsel og retter hele fokuset p omgivelsene. Her glemmer vi ogs retten til leve fritt, og ta egne avgjrelser. Det du opplevde kan aldri unnskyldes, det skal heller ikke bli lagt under teppet. Det er nemlig der problemene vokser raskest.

En utfordring vi i dag str overfor er hvordan vi skal gjre denne problematikken mindre tabubelagt, og mer akseptabel belyse i dagens lys. Det bli utsatt for krenkelse og vold er i seg selv veldig tungt. Og p toppen av det mange menn stemplet som svake eller den skyldige. En annens handlinger er ALDRI din feil, som fritt menneske har Aisha tatt valg om gruse ned et medmenneske.

Les ogs: Likestillingsloven favoriserer kvinner og diskriminerer menn

Du skriver at hevnen for uttale deg blir bde grusom og ndels. Dette er jo hersketeknikker mange i miljet bruker for f oss debattanter til stilne og holde ting utenfor offentligheten. Den evige lovnaden om straff og utestengelse. La ikke det f deg til stilne. Din stemme er viktig, og du har full sttte hos meg. #Ikkeminheltinne

Finanstilsynet stimulerer til forskjells-behandling

Foto: Dinero

Av Anders Fagereng, daglig leder, Dinero.no

Finanstilsynet foreslr nye retningslinjer som vil pvirke hvordan banker lner ut usikret kreditt. Forslaget vil frata flere samfunnsgrupper muligheten til skaffe seg et kredittkort.

Finanstilsynet skiller ikke mellom vanlige forbruksln og kredittkort i sitt seneste forslag til retningslinjer for finansforetaks behandling av forbruksln. Med forml bremse gjeldsveksten, nsker tilsynet at finansforetakene skal dokumentere sine kredittvurderinger, og stiller samtidig krav til kundens betjeningsevne, hvor lang nedbetaling et ln kan ha og hvor mye som kan lnes satt opp mot den enkeltes bruttoinntekt.

Kredittkort brukes i strre grad som et rent betalingsinstrument enn som et ln. At det sidestilles med forbruksln i Finanstilsynets utkast, gjr kravet om gjeldsgrad srlig usosialt. Forslaget legger til rette for at man ikke kan lne mer enn fem ganger inntekt, usikret kreditt inkludert.

Forslaget om gjeldsgrad er ikke problematisk i seg selv. Problemet er at Finanstilsynet setter likhetstegn mellom kredittkort og gjeld. Dette hindrer mennesker uten alminnelig inntekt skaffe seg et kredittkort p grunn av at de p papiret ikke har tilstrekkelig brutto rsinntekt, eller at de allerede har hy gjeldsgrad - til tross for at de ikke har som forml bruke kredittkortet som et ln.

Dette pvirker blant annet studenter, hjemmevrende, formuende uten inntekt og pensjonister. Disse mister forbrukervernet et kredittkort gir, lovfestet i finansavtaleloven.

Personer i etableringsfasen som har kjpt sin frste bolig, har mest sannsynlig brukt sin vre tilgjengelige gjeldsgrad p boligln. Med nye retningslinjer vil ikke disse ha mulighet til skaffe seg et kredittkort. En pensjonist som har tatt opp ln i egen bolig eller studenter uten alminnelig inntekt kan oppleve det samme. Derfor br ikke en kredittkortramme i seg selv betegnes som gjeld.

Forbruksln og kredittkort er to forskjellige produkter

Nordmenn har 90 milliarder i usikret gjeld (i tillegg til 3000 milliarder i boliggjeld), hvorp rene forbruksln utgjr 45 prosent av forbruksgjelden. De vrige 55 prosentene, snaut 50 milliarder, er det kredittkort som str for, iflge Finansmarkedsmeldingen 2016?2017.

Statistikken krever mer nyansering, srlig om den skal st til grunne for nye retningslinjer. Bruker du et kredittkort lner du formelt sett penger, men det tar gjerne inntil 45 dager eller mer fr renten lper p det du har brukt.

En stor andel kredittkortkunder i Norge betaler tilbake hele belpet de har brukt ved forfall. Kun n fjerdedel pdrar seg gjeld, og mye tilsier at denne betales ned i lpet av kort tid.

kende bruk av kredittkort som betalingsmiddel skyldes ikke ndvendigvis kun en higen etter kreditt, ei heller at stadig flere lever over evne. Iflge Norges Banks rapport Finansiell Infrastruktur, skyldes det ogs at stadig flere bruker kredittkort til netthandel, kjp i fysiske butikker og som betalingskort i utlandet - nettopp p grunn av kortets utstrakte sikkerhet gjennom finansavtaleloven, for nevne noe.

Et kredittkort fungerer for mange som et gratis ln med mange fordeler, og er frst og fremst et betalingsinstrument. Tar du derimot opp et forbruksln, lper rentene fra dag en.

Retningslinjer frer til forskjellsbehandling

Finanstilsynet frarver kredittkortet sin status som et nyttig betalingsinstrument og sidestiller to vidt forskjellige produkter i sitt utkast.

Konsekvensen av en slik regulering er at mange personer ikke fr mulighet til skaffe seg et kredittkort. Disse gr dermed glipp av et betalingskort som gir lovfestede rettigheter, og gjerne inkluderte forsikringer, bonuser og rabatter.

Tilsynet skriver selv at de [...] har vurdert om retningslinjene br inneholde andre krav for behandlingen av sknader om kredittkort med lav kredittrammer (sic), men har lagt vekt p unng for stor detaljutforming i retningslinjer av denne typen, noe som i seg selv underbygger at forslaget er lite gjennomtenkt og problematisk praktisere.

Konsekvensen av et slikt utkast er at det eie et kredittkort blir et privilegium som kun er i favr enkelte samfunnslag. Det legger til rette for forskjellsbehandling, og slik som det er n, framstr forslaget som slett hndverk. Da er det godt dette kun er et utkast til retningslinjer og ikke endelige forskrifter. I mellomtiden kan vi bare hpe at Finanstilsynet konsekvensutreder ytterligere.

 

 

Reinflytting minutt for minutt

Karasjok 20170202.
Reindriftssamer i Karasjok
Reindriftssame Jon Mikkel Eira trives godt sammen med reinflokken sin ved Nattvann (Idjajvri) to mil utenfor Karasjok. Den 25-rige grnderen har nettopp startet familiebedriften Ravdol Reindeer herding. Han tilbyr turister eventyr og opplevelser ved  ta dem med seg ut i den daglige reindriften. NB! MODELLKLARERT
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Av Brd A. Berg, institutt for filosofi og frstesemesterstudier ved UIT Norges Arktiske Universitet

Kronikken ble frst publisert p Nordnorskdebatt.no.

Etter medieoppslagene dmme er det mange som flger NRKs programserie Reinflytting minutt for minutt, som startet i Kautokeino sist mandag. Seerne fascineres av landskapet, av reinen, og av roen som preger dyr og mennesker. Rein i bevegelse, viddenes ballett, skrev Nils-Aslak Valkeap.

De som flger programmet fr med seg mye grunnleggende reindriftskunnskap. De har blant annet lrt at reinoksene og ikke-drektige simler feller sitt gevir i lpet av vinteren, mens drektige simler frst feller geviret etter at kalven er fdt. Slik fr simla frsterett til matfatet, og kan sikre og forsvare nringen til seg og den ufdte kalven. De har ogs lrt at enkelte scootertraseer m stenges fordi de drektige simlene (som har vandret 260 km i sn og vanskelig terreng fr de nr kysten) ikke m stresses i denne perioden.

Les ogs: Sakte-TV-suksessen fortsetter

Endepunktet for flyttingen er Kvalya, delt mellom kommunene Hammerfest og Kvalsund, som snart skal sls sammen. Flytteruten til Kvalya inngr i det kologiske og sosiale systemet Nuorttabealli, ett av tre hovedflytteleier i Kautokeino reinsogn. Nuorttabealli avgrenses i vest av Alta/Kautokeino-vassdraget og Altafjorden, i sr av riksgrensa mot Finland, i st blant annet av Iesjavrri, Finnmarks strste innsj, og i nord av havet.

Vi er mange fra kysten av Troms og Finnmark som har slekt i innlandet, og kanskje har et bedre forhold til reindriften enn andre. Mange sjsamiske familier har i generasjoner hatt et skalt verdde-forhold (verddevuohta) til reindriftsfamilier fra innlandet. Verdde kan oversettes med venn eller gjestevenn. Verddevuohta handlet i utgangspunktet om bytte av varer og tjenester, for eksempel kunne sjsamene hjelpe til ved reinsvmminger til yene. Det som i utgangspunktet var en praktisk ordning til gjensidig nytte ble etter hvert til nre personlige forhold som ble vedlikeholdt fra generasjon til generasjon, blant annet gjennom inngelse av ekteskap.

Den samme flytteveien som vi flger i TV-programmet brakte min oldemor Risten Mikkelsdatter Htta (f. 1864) til Kvalsund, der hun fant sin ektemann Brd Israelsen, og ble fastboende. Det ble ogs en av hennes sstre. De som flytter i dag er etterkommere av Maret, en tredje sster. Fra min barndom husker jeg at min bestefar hver vr ventet p at hans sskenbarn fra vidda skulle komme til kysten. Min mor hadde nr kontakt med sine jevnaldrende tremenninger, og jeg kjenner mange av mine firemenninger. To av dem har vrt ledere i Norske Reindriftssamers Landsforbund.

Gunnar Stavrum: Verdien skapes i byene

Aslak Ante Sara (leder for Fala/Kvaly reinbeitedistrikt og en gjennomgangsfigur i TV-programmet) og hans generasjon er femmenninger med mine barn, noen av denne generasjonen er blitt kjent p slektstreff og p andre mter.

Til Aslak Antes generasjon og Fala reinbeitedistrikt hrer ogs Jovsset Ante Sara, som ble kjent da han anla sak mot staten som ville redusere hans reintall fra 150 til 75, og dermed i realiteten avvikle hans reindrift. Jovsset Ante vant frst i tingretten, og etter at staten hadde anket avgjrelsen ogs i Hlogaland lagmannsrett i forrige mned.

 

Etter hvert som bde den sjsamiske og den reindriftssamiske nringstilpasningen ble modernisert, forsvant mye av verdde-tradisjonen. Tidligere hadde mange fastboende rein med eget remerke, som ble passet av deres venner og slektninger fra vidda. Myndighetene nsket ikke dette, og gjorde det ulovlig. Byttehandelen ble det ogs gradvis mindre av. Arealkonflikter mellom reindrift og jordbruk fantes ogs tidligere, men da sjsamenes materielle interesse av reindriften forsvant, kte konfliktnivet, selv om jordbrukets utmarkssltter for lengst var avviklet.

Reineierne som har sommerbeiter i Kvalsund og Hammerfest har vrt hardt rammet av arealinngrep, og str foran nye utfordringer. Repparfjorddalen har en stor og raskt voksende turistindustri. Nussir gruver vil ta viktige arealer fra reindriften, og Hammerfest by ekspanderer. Det gr store kraftlinjer gjennom kommunene, og det planlegges en ny flyplass p Kvalya.

Reineierne i Kautokeino har sommerbeiteomrder fra Kvalsund til Lyngen, inkludert yene utenfor. Kystomrdene vest for Lyngen (Midt- og Sr-Troms, Ofoten og Salten) har tradisjonelt vrt brukt til sommerbeite av reineiere fra svenske samebyer. I andre halvdel av 1800-tallet flyttet mange kautokeinosamer til de svenske samebyene, ble svensksamer, og brukte sommerbeitene i Troms og Nordland. Omrdene som svensksamene har lov til bruke i Norge er blitt gradvis redusert de siste 100 rene. Etter andre verdenskrig har reineiere fra Finnmark, srlig Kautokeino, flyttet til Troms og Nordre Nordland, og overtatt disse beiteomrdene.

Svensksamenes bruk av kystomrdene er historie, men er ikke gtt i glemmeboken. Alle tromsvringer har hrt om lappeleiren i Tromsdalen. Dette var sommerboplassen for noen familier fra Knkm, Sveriges nordligste sameby. Andre familier fra Knkm hadde boplasser i Finnvikdalen, i Straumsbukta, i Hkybotn og tidligere ogs p selve Tromsya. Sameleiren i Tromsdalen var den viktigste turistattraksjonen i Troms fra andre halvdel av 1800-tallet til svensksamenes flytting til kysten ble forbudt i 1919.

Nr heltinnene slr

Det hviler et stort tabu over kvinners voldsutvelse i Norge, og folk er spesielt redde for ta tak i vold utvd av minoritetskvinner. Vi er da ikke rasister!

Av Oddgeir*

Er vold heroisk? Hva med regelrett lgn? Noen vil nok mene det, dersom deres ml er edelt nok. Mlet helliger middelet, eller hva? 

NB: Nettavisen ble i desember 2017 felt i Pressens faglige utvalg for denne gjestebloggen. PFU mente at skribenten og hans tidligere kone ikke var tilstrekkelig anonymisert.  

Kjre lesere. Jeg er Oddgeir. Jeg skulle nske jeg kunne si mer, men det ville vrt uheldig med hensyn til familie og jobb. Jeg er ikke uvant med brutale represalier for dele min historie. Aisha og jeg hadde en del uenigheter, og da kunne hun godt sl eller sparke meg, eller trkke p meg, dersom jeg ikke sto oppreist. Jeg var ikke redd for f alvorlige fysiske skader, men syns selvflgelig det var ille bli behandlet snn.  

Jeg ble fortalt at slikt ikke er uvanlig opptreden fra kvinner som Aisha. At man m vre forsiktig med krenke den kvinnelige ren deres, ellers kan det smelle. Vold, eller det som verre er, mtte jeg bare regne med.

Det hviler et stort tabu over kvinners voldsutvelse i Norge, og folk er spesielt redde for ta tak i vold utvd av minoritetskvinner. Vi er da ikke rasister! De fleste kampanjer mot vold peker utelukkende p kvinner som ofre, og signaliserer at vold er et rent mannsproblem. Selv om det er kjent at menn og kvinner er omtrent jevnbyrdige i utvelse av partnervold. Sjekk for eksempel forskningen til NKVTS (norsk kunnskapssenter for vold og traumatisk stress). Men i det offentlige ordskiftet er det hovedsakelig vold mot kvinner som problematiseres. Man har begynt bruke begrepet sosial kontroll, men utelukkende som mannsproblem dette ogs. Vi holder p bli programmerte til tro at kvinner ikke gjr slikt. Dette er farlig p mange mter.

Les ogs: Til dere menn som vkner opp en helgemorgen i en ukjent seng med en fremmed

Aisha  hadde nok en form for kvinnelisens til sl, slik virket det i hvert fall som om hun tenkte. I hennes hode var hun sterk kvinne. Det ble skikkelig brk hjemme om hun fant ut at jeg hadde hatt den minste verbal kontakt med en annen dame. Aisha var en rbar kvinne, og kunne ikke akseptere slik fra sin mann, da dette gjorde ham til en drlig familiemann, og ikke en ordentlig muslim.

Hun mtte vre med og overvke samtalen dersom jeg skulle tillates snakke med en annen kvinne. Jeg ble fortalt at dette var det tryggeste og beste for alle parter. Jeg ble til og med anklaget nr hennes venninner angivelig hadde sett meg i sentrum med en annen dame. Enda jeg hadde vrt p jobb p kontoret hele dagen. Jeg mtte bare vite at jeg ble holdt ye med over alt.

Jeg fikk smertefullt oppleve at samme reglene ikke gjaldt for henne, da hun fant seg en mann p si. Da jeg tok dette opp, ble jeg fremstilt som kontrollerende, og kvinnefiendtlig. Det ble tydelig at det gjaldt helt andre regler for meg enn for henne i forholdet. Er dette sosial kontroll? Tydeligvis ikke. Kvinner utver jo ikke sosial kontroll, det vet alle. Og vi er jo ikke rasister!

Hun krevde at jeg skulle gjre ukentlig selvstudium i moskeen slik at jeg Inshallah kunne bli et bedre menneske. Ellers skulle jeg fremmedgjres fra de som sto meg nrmest.

Jeg hadde i forkant gjort generaltabben krenke hennes re ved oppske hjelp hos familievernkontoret. Den strste krenkelsen hun, som muslimsk kvinne, noensinne hadde opplevd, i flge henne. Straffen ble brutal. Er dette sosial kontroll?

Jeg oppskte psykolog etter ha ftt gjennomg i lengre tid. Jeg hadde holdt maska, for kunne fungere i jobb og som omsorgsperson. Allikevel mtte jeg erkjenne at psykologens redegjrelse inneholdt mye som stemte. Det sto om posttraumatisk stresslidelse, som resultat av fysisk og psykisk vold, og bli ydmyket og kontrollert ned til de minste detaljer av mitt liv, ogs min kontakt med de jeg var mest glad i. Dette ble ofte brukt som sanksjonsmiddel dersom jeg handlet feil i forholdet. Likeledes ble jeg belnnet med tilgang til familien, hvis jeg hadde vrt snill. Gaver eller tjenester s ut til fungere, mens jeg svelget kameler og tok imot rollen som syndebukk for ALT, uansett hvor ufortjent.

Les ogs: Likestillingsloven favoriserer kvinner og diskriminerer menn

Dette ble ulevelig, og det kom etter hvert til det uungelige bruddet. Samlivsbrudd kan vre forbundet med stor skam blant minoritetskvinnene i en del miljer. Disse damene er i konstant konkurranse med hverandre, og bruker et hvert fortrinn for hevde seg i damehierarkiet. Rykter, baksnakking og drlige fremstillinger av hverandre brukes for selv fremst bedre. Og s skylder de etterp p patriarkatet, en gjeng med gutter og menn som EGENTLIG har mer interesse for Premier League enn damenes intriger. Allikevel ypperlige syndebukker, med sine skjegg, mrke blikk, og merkelige sprk. Spesielt hvis de er litt brautende.

Jeg opplevde fort at Aisha nsket svartmale meg s mye som overhodet mulig, slik kunne hun komme fra hele prosessen med sin re i behold. Jeg s at dette hadde flere hensikter. Det er langt mer sosialt akseptabelt bryte opp en familie dersom alle anser far som en busemann. Slikt hjelper ogs dersom man skal promotere seg selv som heltinne.  

Det holder tydeligvis snakke om at du har levd i et samliv preget av vold. Folk vil automatisk anta at du er offer nr du er minoritetskvinne. Ingen vil stille sprsmlet om HVEM som utvde volden i samlivet. Vi er da ikke rasister!

Les ogs: Til alle kvinner som bruker hijab og til alle kvinner og menn som sttter bruk av hijab

Jeg ble truet med at Aisha skulle massemobilisere mot meg fra det muslimske miljet vi tilhrte, og at ingen ville tro meg. Sistnevnte har vist seg vre ganske riktig, da det fort gr automatikk i tanken om at menn er overgripere og kvinner er uskyldige ofre i konflikter. Hun ser ut til bli tatt p ordet i alle sammenhenger, og hennes historie svelges rtt. Alle vil grte de edle trene for de stakkars, undertrykte minoritetskvinnene. Kritiske sprsml anses som kaldt og umenneskelig. 

Aisha  klarte ikke massemobiliere mot meg fra moskeen, slik hun truet med. Moskeen insisterte p nytralitet, og svrt begrenset involvering utover rdgivning. Det bygger p en stor misforstelse tro at en seris moske vil ta part i konflikt mellom private individer. Det innebrer uansett alt for stor risiko for en moske skulle drive partisanvirksomhet uten noen reell informasjon om sakens bakgrunn.

S moskeen mtte nok skuffe henne, de var ikke hennes soldater og kunne ikke mobiliseres. Men hun ser ut til ha ftt sin hevn for deres manglende vilje til ta meg, da hun n henger de ut for kvinnefiendtlige holdninger ved enhver anledning. Det argumenteres for at moskeen skal fratas statssttte. Da ville hevnen blitt komplett.

Det hevdes at jeg har nektet henne skille seg, selv om denne rettigheten ble gitt henne som spesialbetingelse ved vielsens inngelse, og senere bekreftet skriftlig av meg TRE ganger. I Norge er det fylkesmannen som ordner vielser og skilsmisser, noe moskeen innretter seg etter. Allikevel ser en del folk ut til sttte henne blindt i hennes strabaser i gjre det p sharia-mten, uavhengig av fylkesmannen. Nr det er snakk om en stakkars jomfru i nd, blir plutselig nordmenn VELDIG sympatiske til fremme islamsk sharia. Er det heltinne-effekten som fr folk til glemme all kritisk sans?  

Jeg stilte sprsml ved at hun IKKE benyttet seg av sin rett til skilsmisse, men heller forske annullere alle ekteskapets betingelser, bortsett fra medgiften p flere titalls tusen kroner. Pengene ville hun beholde. Hun sluttet forholde seg til meg i skilsmissesaken, og svertekampanjen hennes tiltok p alle fronter. Senere ville hun presse meg til betale medgiften for annen gang, i en slags byttehandel. Det kom ogs pstander om at hun hadde mottatt trusler fra miljet. Jeg blir ikke overrasket dersom dette er iscenesatt, da det gir automatisk sympati, og fr alle kritiske sprsml til virke hensynslse. Det ker ogs statusen fremst sterk og modig i mte med trusler.

Narrativet om jomfru i nd er mektig, spesielt for minoritetskvinner. Aisha sine nye bekjentskaper synes vre strategisk valgt, da de besrger nettverk som kan ke hennes heltinnestatus. Alle vet jo at det kun er menn som er voldelige og utver sosial kontroll. Og blir man sett som heltinne, er man jo ganske immun mot kobles med den volden og sosiale kontrollen man selv utver eller har utvd. Det oppstr hallelujastemning med en gang en minoritetskvinne roper ut at hun er offer for undertrykkelse. Slikt stiller man ikke sprsml ved, man er da ikke uflsom! Eller Gud forby, rasist!

Jeg vet at hevnen for at jeg skriver dette vil bli grusom og ndels. Siden jeg ikke lenger er tilgjengelig for straff, gr det nok utover andre. Kanskje blir det moskeen som fr unngjelde igjen. Deres nytralitet i saken har tidligere krenket hennes re.

For noen har kanskje ikke mye skam, men allikevel bttevis med re  forsvare. Jeg har lenge vrt taus, i hp om at ting vil roe seg, men dessverre skjer det motsatte. Jeg vil ikke lenger ta hensyn til  ren til brutale matriarker med pene masker.

Jeg har kun en ting oppsummere med: #ikkeminheltinne

*Skribenten er anonymisert av hensyn til barna. 

Ingen tar ansvar etter at jeg ble feiloperert

Av Cecilie Brenden Hgtorp

Mitt navn er Cecilie Brenden Hgtorp, jeg er 27 r gammel, har de siste 18 mnedene bodd p sykehus og rehabiliterings institusjoner p grunn av en feiloperasjon. Det har frt til 4 store ryggoperasjoner. Sitter idag i rullestol med permanente skader, jeg er bostedsls, men bor n p en akutt sykehjemsplass, i en gjestekommune, fordi kommunen jeg er folkeregistrert i og NAV, ikke vil ta ansvar hjelpe meg.

Jeg kjemper en kamp mot et system som skal vre der for deg nr ulykken frst er ute, men det fungerer ikke i praksis. Jeg fr ikke hjelp fordi jeg ikke passer inn. Min situasjon passer ikke inn i systemet. Jeg faller utenfor alt, og er i ferd med gi opp. Jeg velger dele dette i hp om at noe m skje med systemet vrt og kanskje noen tar ansvar og HJELPER MEG! Jeg er desperat og fanget i dette systemet som ikke fungerer.

Den 4.november 2015 blir jeg ryggoperert p Ahus p grunn av en gammel motocrosskade. Denne dagen er starten p et mareritt. Det skulle vre en relativt grei operasjon hvor jeg skulle ligge p sykehus 3-5 dager, ta det rolig hjemme p sofaen i 6 uker, fr jeg kunne g lette turer. Dette var s langt ifra sannheten som man kunne komme. Jeg skjnte raskt at det var noe som ikke stemte etter frste operasjon.

Les ogs: Nav stalker deg p Facebook

Etter nesten 3 uker p sykehus ble jeg overflyttet til et rehabiliteringssenter. Her er jeg for det meste sengeliggende med utholdelige smerter. Det blir tatt kontakt med Ahus gjentatte ganger, men etter en kontrolltime fr jeg beskjed om at vi bare m se an. Snn fortsetter det i ukene og mnedene fremover, vi m alltid se an. Jeg fler meg ikke sett eller hrt, og symptomene mine blir ikke tatt p alvor.

Etter flere mneder p rehabiliteringssenteret blir jeg sendt hjem. Jeg hadde fortsatt uutholdelige smerter og jeg fortsetter ta kontakt med Ahus, men blir ikke tatt p alvor. En dag klarer ikke kroppen min mer og prrende m bre meg ut i bilen og kjre meg p legevakten. Jeg blir lagt inn p nytt, p et sykehus jeg ikke fler meg trygg p.


Det er s mange hendelser under denne innleggelsen som er kritikkverdige. Ting man ikke trodde skjedde p norske sykehus. Klage blir levert og jeg med prrende ber om umiddelbar overflytting til Ullevl sykehus. Pasientombudet blir innblandet og det er opprettet en tilsynssak. (Jeg mener ikke henge ut Ahus, men jeg har vrt svrt uheldig).

Fastlege: Avmakt mot Nav

Etter 3 mneder blir jeg overflyttet til Ullevl sykehus. Jeg blir operert dagen etter og det viser seg at alle skruene i ryggen var lse. Det hadde ikke grodd nederst mellom ryggvirvlene. Jeg hadde infeksjon, og den ene skruen sto 1 cm for langt ut. I 9 mneder har jeg gtt med dette i ryggen. I 9 mneder har det vrt et smertehelvete og legene p Ahus har hele tiden sagt vi m se an. Hvorfor ble jeg ikke sett og hrt som pasient? Hvorfor ble ikke mine symptomer tatt p alvor? Hvorfor har jeg mttet ligge neddopet p sterke smertestillende, som til tider har gjort meg helt virkelighetsfravrende? Hvorfor? 

Det ble flere operasjoner p Ullevl sykehus. De har vrt helt fantastiske p Ullevl og jeg setter s utrolig stor pris p alt de har gjort, og fortsatt gjr for meg. De har forskt rette opp s godt de kan, men jeg har dessverre ftt skader, skader som aldri kommer til bli bra.

Etter en mned p Ullevl blir jeg overflyttet til Sunnaas sykehus hvor jeg har bodd de siste 6 mnedene. Det har vrt bra vre der, men jeg var langt fra nok rehabilitert s utskrivelsen ble svrt tff. Den 15 mars i r ble jeg skrevet ut. Jeg er ikke ferdig rehabilitert, men det var viktig for psyken komme litt ut fra institusjon etter over 1,5 r innlagt. Men for si det snn, jeg har aldri vrt lenger nede, eller mer fortvilet enn jeg er n.

Imens jeg har ligget p sykehus har livssituasjonen i privatlivet ogs forandret seg. Jeg bodde i en forsvarsleilighet med min samboer, men ting forandres og min samboer har ftt seg ny jobb og flyttet til Elverum. Vi skal ikke lengre bo sammen.

Boligen i Elverum er ikke tilrettelagt for rullestol og er ikke egnet. Planen for meg har vrt flytte til Skedsmo kommune for ha familien i nrheten. Jeg er folkeregistrert hos min sster i Skedsmo kommune. Jeg blir fortalt at jeg m skrives ut til boligen i Elverum, for det var her det var skt om hjemmesykepleie osv. S skulle Elverum kommune hjelpe meg til Skedsmo kommune med de tjenestene som var blitt innvilget.

Jeg skjnner ikke hvorfor jeg mtte skrives ut til en bolig jeg ikke skal bo i, hvorfor kan jeg ikke f de samme tjenestene i Skedsmo nr det er der jeg skal bo? Jeg ble lovet at det var snn det mtte gjres, og det skulle vre kortvarig bo i Elverum. Jeg tenkte at siden hjemmesykepleien var inn i bildet skulle jeg klare noen uker, men jeg klarte ikke det og avklaringen mellom kommunene har stoppet opp.

Elverum kommune har aldri ftt beskjed om at jeg ikke skal bo her. Jeg klarte meg ikke i boligen. Det endte med et fall ut av rullestolen og jeg tok noen ribbein. Hjemmesykepleien sa det var uforsvarlig at jeg skulle tilbake til boligen, og n ligger jeg p et sykehjem i en gjeste-kommune. Jeg er fast og kommer meg ingen vei. De i Elverum kommune er helt fantastiske, de prver og gjre alt for hjelpe meg med komme meg til Skedsmo kommune, men det er ikke s lett nr vi har et system som ikke fungerer nr man ikke passer inn i et A4 ark. 

  • Skedsmo kommune mter ikke fysisk eller p video til mter som er tilbudt.
  • Jeg ble anbefalt ske kommunal bolig, men fikk avslag fordi jeg ikke har bodd i kommunen de 2 siste rene.
  • Jeg har ftt avslag p ln i vanlig bank fordi jeg er p arbeidsavklaringspenger.
  • Jeg ble da anbefalt ske ln gjennom husbanken, da de kan tilby ln til personer som er i tilsvarende situasjon som meg. Jeg fikk avslag der ogs fordi jeg er p AAP.
  • Jeg er s desperat at jeg har spurt om en sykehjemsplass i Skedsmo, der er det iallfall rullestolvennlig, men fr avslag fordi jeg ikke er gammel nok. De i Skedsmo sier de ikke har et tilbud for snne som meg, ung og skadet. 
  • Har forskt bo hos familie, men boligene er ikke tilrettelagt for rullestol, s det gr ikke. Og er det virkelig snn at familie m bist meg og vre mine pleiere. Er det ikke derfor vi har et system som skal vre der i slike saker.
  • Blir s anbefalt av fagpersoner ske ufretrygd, da kan jeg f ln gjennom husbanken f meg en tilrettelagt bolig. Men NAV er ikke enig, de mener at jeg er s oppegende i hodet, s det er ikke noe i veien for at jeg kanskje kan jobbe om ikke s lenge. S de gir meg avslag p det ogs, til tross for legeerklringer p at dette er varig og at jeg er pr i dag 100 % ufr.
  • Ikke kommer jeg meg inn p privat leiemarked heller, da de fleste boligene ikke er rullestolvennlige og prisen er altfor hy i forhold til min inntekt p AAP.


S her ligger jeg, p et sykehjem i en kommune jeg ikke tilhrer, er bostedsls, ingen tar ansvar og NAV gjr svrt lite. Jeg er folkeregistrert hos min sster i Skedsmo kommune, men Skedsmo sier de ikke har noe ansvar. Leger sier at jeg er ufr, men NAV mener noe annet.

Det er ikke noe annet jeg heller vil enn komme meg spass at jeg en dag kan jobbe igjen. Men per dags dato klarer jeg bare sitte oppe i korte perioder av gangen (45 min med morfinpreparater), fr jeg m legge meg ned igjen pga smerter. Jeg lever p morfinpreparater for i det hele tatt klare dagen.

Jeg m kanskje igjennom flere operasjoner, men det er altfor tidlig ta stilling til p dette tidspunktet. Frst m det gro mer i ryggen. Risikoen for bli verre ved en ny operasjon er stor, og blir jeg verre enn jeg er n, er det ikke noe liv. Dette vet NAV, men de fortsetter si at det kan hende jeg blir bedre etter en ny operasjon. Ingen vet om jeg skal operere noe mer, eller nr det eventuelt er snakk om.

S hvor lenge m man vente fr NAV syntes det er greit? Hvor skal jeg bo i mellomtiden? P grunn av ytelsen jeg fr av NAV idag (AAP), fr jeg avslag p alt og NAV nekter og gi seg. Skjnner de ikke at det er mennesker det er snakk om? Mennesker som er i en krisesituasjon, som trenger hjelp, sttte og veiledning. Mennesker som ikke klarer en kamp alene mot NAV. Jeg skulle gjort hva som helst for ikke vrt i denne situasjonen. 

Det er ikke det ha havnet i en rullestol som er verst, det er alt rundt. Det er smerter som jeg aldri kunne forestille meg eksisterte. Jeg har ftt permanente skader p urinblren, s jeg m kateterisere, og ofte tisser jeg p meg. Da blir jeg sittende i mitt eget tiss for s vente p f hjelp til bli skiftet p og dusje av gud vet hvor mange forskjellige personer som har vrt innom meg. Det er pleiere som er p min egen alder eller yngre som hjelper meg. Det er s nedverdigende at man klarer ikke sette seg inn i det fr man sitter i situasjonen selv. 

Ikke bare m jeg takle den pkjenningen det har vrt leve med de ekstreme smertene, ikke fle seg trodd, at jeg tisser p meg, har havnet i rullestol, blitt feiloperert, usikkerhet rundt hva fremtiden bringer, flere operasjoner? Blir jeg verre? Skal jeg ha det s vondt resten av livet? Men i tillegg skal jeg oppleve at jeg ikke fr hjelp, jeg har blitt bostedsls og det systemet som vi blir lovet at er der for deg hvis ulykken frst er ute, DET SVIKTER!

Er det snn vi skal ha det i Norge? Jeg velger dele dette i hp om at noe m skje med systemet vrt og kanskje noen tar ansvar og HJELPER MEG! 

Jeg er 27 r og livet mitt er snudd opp ned. Det eneste jeg vil er bli bedre. Jeg vil f meg et sted bo, en tilrettelagt leilighet og bli mest mulig selvstendig igjen. Er det virkelig snn at man m synke s lavt og dele offentlig for prve f hjelp av systemet? Jeg har ikke noe lyst til dele dette, men ser ingen annen mulighet. Jeg har vrt psykisk sterk s lenge, men n vet jeg ikke hvor mye mer motgang jeg klarer. Jeg er n s fysisk og psykisk nedkjrt, at dette er mitt siste forsk p bli sett og hrt.

Innlegget ble frst delt p Facebook og er brukt etter avtale. 

Nettavisen har tatt kontakt med Ahus, og vil oppdatere innlegget med et eventuelt tilsvar.

Realistisk rykfrihet

Hand putting out a cigarette in ashtray
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Dersom man skal kutte ut ryken til fordel for e-sigaretter eller rykfrie tobakksprodukter med potensielt mindre helserisiko, m man f kjennskap til disse alternativene.

Av Claude Guiron, kardiolog og scientific engagement director ​i tobakkselskapet Philip Morris

Helseminister Bent Hie fikk rett fr jul flertall i Stortinget for innfre skadereduksjon som prinsipp i norsk tobakkspolitikk for frste gang. Rykere som ikke klarer stumpe ryken, skal n gis en ekstra valgmulighet: dersom man ikke nsker eller klarer slutte ryke, kan man velge et rykfritt alternativ som ikke er helt ufarlig men som sannsynligvis gir brukeren lavere risiko for bli rammet av sykdom.

En tredje vei for rykere er n etablert i Norge. Det er ikke mange r siden biler var laget p en mte som medfrte at folk dde og fikk skader fra trafikkulykker, ulykker som i dag knapt gir deg en bulk i panseret. Arbeidet med redusere risikoen knyttet til bilkjring fortsetter, og i bilindustrien konkurrerer selskapene i tillegg om utvikle biler som minsker belastningen p klima og milj. Bilindustrien leder selv an en teknologiutvikling som tilfredsstiller ettersprselen etter lavere risiko.

Philip Morris har lansert IQOS, et produkt som kun varmer opp tobakken i stedet for brenne den.


Les ogs: Den nye sigaretten?

Politikerne setter ml for det grnne skiftet, men er samtidig enige om at dette skiftet frst skyter fart nr industrien spiller p lag. Tobakksindustrien er overmoden for et skifte fra gammeldagse sigaretter over til tilby rykere produkter med lavere risiko. Men at et produkt har lavere risiko, er i seg selv ikke tilstrekkelig: produkter med redusert risiko m vre konkurransedyktige, slik at forbrukerne faktisk stumper ryken. Produktene m tilby en smak, et ritual og levering av nikotin som etterligner sigarettryking, men uten ryken og de farlige stoffene som forlses nr tobakk antennes.

Claude Guiron

For at folk skal kunne ta fornuftige valg om sin egen helse, m de f tilgang p informasjon om hvilke alternativer de str overfor. Dette krever at:

  1. Produkter med betydelig lavere risiko enn sigaretter m utvikles og produseres. Rykere er en sammensatt gruppe med forskjellige preferanser, og flgelig m de tilbys forskjellige typer produkter med redusert risiko.
  2. Produsentene av disse produktene m med etablerte vitenskapelige metoder vise myndigheter og samfunn at produktene er rykfrie og brer mindre risiko.
  3. Det m p en balansert mte kunne informeres til voksne rykere (som ellers ikke vil slutte ryke) om at slike produkter eksisterer og hvilket skadepotensial de brer.
  4. Det m dokumenteres at produktene ikke virker tiltrekkende p ikke-rykere, srlig ungdom.
  5. Produktene m vre tilgjengelig, bde rent fysisk ved salgsstedet og prismessig.


 

En teknologinytral lovgivning vil gi insentiv til innovasjon av produkter med stadig redusert skadelighet. Hvis politikerne nsker stimulere denne innovasjonen videre og samtidig stimulere voksne rykende menn og kvinner til velge mindre skadelige alternativer, br myndighetene ogs vurdere skattlegge nikotin- og tobakksprodukter basert p skadepotensialet, snarere enn hvilke komponenter produktet bestr av. 

Lovgivning som ikke er teknologinytral, blir raskt utdatert og kan motvirke de politiske ml den er satt til oppfylle. Politikerne har vedtatt at skadereduksjon n er en del av norsk tobakkspolitikk. N gjenstr det konkretisere hva dette betyr og se nrmere p folkehelsepotensialet som ligger i produkter med redusert risiko.

Hvordan lre av fortiden uten bli hengende fast i den

Double exposure of man wearing virtual reality headset
Foto: Istock


Av: Knut Haans, professor i strategi ved forretningsskolen IMD

Selskapsdd er et hett tema. I nyhetene hrer man stadig vekk bde vitenskapsfolk og konsulenter som melder om at store selskaper har kortere levetid enn fr. BCG Henderson Institute har funnet ut at den gjennomsnittlige levetiden for et brsnotert selskap har gtt ned fra 55 r i 1950 til 20 r i 2015. Iflge BBC News har gjennomsnittlig levetid for et selskap notert p S&P 500 sunket fra 67 r i 1920 til 15 r i 2012. Mange av forsvinningene skyldes fusjoner, oppkjp og konkurser, men hvorfor skjer dette? Og hvordan kan selskapene fornye seg slik at de fortsetter vre konkurransedyktige og relevante?

skjnne dette kan hjelpe toppledere med utvikle strategiske planer for sine egne organisasjoner. Derfor er det overraskende at vi ikke ser flere studier som tar for seg selskaper med lang levetid. rsaken kan vre at det er vanskelig skille mellom hva som er strategiske tiltak og hva som er flaks og andre mulige glorieeffekter. I en pgende studie ved IMD med navnet Corporate Renewals (Fornyelse av selskaper) studerer vi historiene til 16 selskaper som har vrt p Fortune 100-listen fra 1975 til i dag. Mange av disse selskapene er over 100 r gamle og har vrt med i studier som har sett p fremragende forretningsdrift. Vi kaller dem fornyende selskaper.

I frste fase av studien har vi inntatt en kontrafaktisk tilnrming: vi har prvd nrme oss dette p en annen mte enn det som har vrt gjort i tidligere studier. Vi har forskt forst hvordan selskapenes handlemte har spilt en avgjrende rolle i fornyelsen av selskapet. Vi har derfor underskt tre aspekter i selskapenes historie: produktlanseringer, sammenslinger og oppkjp, samt avhendinger.

Tilnrmingen hjelper oss f innsikt i selskapenes viktige strategiske tiltak. Noen av dem er velkjent, andre ikke. For eksempel ble Boeings flymodell 707 utviklet ut fra en rekke varianter som var basert p suksessen til bombeflyet B-17 (B-29, B-47, B367-80). Dersom Boeing i 1935 ikke hadde besluttet finansiere B-17-prosjektet for kunne konkurrere med Douglas? DB-1 og Martins modell 146, ville den flygende festningen B-17 aldri ha flyet et eneste tokt. Det som er interessant er at prototypen p Boeings B-17 (Modell 299) sviktet under prveflyvningen, men det amerikanske flyvpenet mente at Modell 299 og Boeing hadde tilstrekkelig potensial til at de godkjente flyet.

Passenger jet airplane from the dawn of jet travel now in retirement
Boeing 707. Foto: Istock

Tre ting vi kan lre nr det gjelder lang levetid for selskaper
Boeing-eksempelet er bare ett av mange vi har avdekket i studien vr. Det gjenstr fremdeles en del arbeid, men her er tre ting vi har funnet ut s langt, som kan vre nyttige for organisasjoner.

1) Fornyende selskaper vet at viktige skritt ikke ndvendigvis behver vre store
Mange av selskapene vi studerer har gjennomgtt enorme sammenslinger og oppkjp for bevare konkurranseevnen: PepsiCo har kjpt Tropicana, Procter & Gamble har kjpt Gillette. Men alle viktige skritt behver ikke ndvendigvis vre i en slik strrelsesorden. I 1996 kjpte IBM opp Tivoli Systems, et lite programvareselskap i Austin, Texas. I 1996 var Tivoli Systems mindre enn sju r gammelt, men selskapet ble regnet som spesialist p nettverksadministrasjon, et marked i rask vekst. IBMs davrende direktr, Louis V. Gerstner, Jr., skjnte at bedriftene trengte datanettverk for bevare konkurranseevnen. Oppkjpet av Tivoli Systems styrket IBMs posisjon i dette voksende markedet. Utviklingen av Tivoli-programmene og mer enn 20 oppkjp i forbindelse med Tivoli frte til at IBM Tivoli Software-gruppen ble til IBM Cloud & Smarter Infrastructure.

2) Fornyende selskaper lever ikke i fortiden
Disse organisasjonene trer inn og ut av markedene for utnytte mulighetene. De lar ikke fortiden diktere visjonen for fremtiden. GE solgte nylig sin plastdivisjon til Saudi Arabia Basic Industries Corporation (SABIC) for 11,6 milliarder amerikanske dollar. Divisjonen omfattet 11 000 medarbeidere i 20 land. Den ble etablert i 1930-rene og har vrt viktig for GEs vekst. Et av divisjonens viktigste produkter er Lexan, som brukes i skuddsikkert glass, vannflasker og mobiltelefoner. Tidligere CEO og styreformann Jack Welch ledet selv utviklingen av dette produktet. Men GE er ikke sentimentale. Plastdivisjonen inngr ikke i GEs fremtidsvisjon og ble dermed solgt ut.

 

Taipei, Taiwan skyline at night.
Knut Haans, professor i strategi ved IMD


3) Fornyende selskaper hndterer effektivitet og innovasjon p samme tid
Mange selskaper mislykkes fordi de ikke klarer dette: de greier ikke bruke begge hender like godt. Forskning viser at bare 2 % av selskapene jobber aktivt med bde effektivitet og innovasjon. Et eksempel p et selskap som fr til dette er Caterpillar. De er en av verdens ledende utstyrsprodusenter for anleggs- og industrisektoren, men setter sin stolthet i innovasjon. Caterpillar sttter pen innovasjon og samarbeid: de har en teknologigruppe med medlemmer som ikke er en del av organisasjonen. Og det aller viktigste - de er villige til utforske nye ideer. I 1986 etablerte de Caterpillar Logistics Services-gruppen, som har gtt s bra at den n er et eget selskap (Neovia) som tilbyr tjenester til Caterpillar og andre bedriftskunder. I senere tid har Caterpillar inngtt en strategisk allianse med Ritchie Bros for utvikle Caterpillars tilbud innen tilkobling av utstyr til internett.

Vi lever i hyperkompetitive, skiftende og usikre tider. Uavhengig av fremtidsutsiktene er konkurransen i dag knallhard, og det blir stadig vanskeligere for organisasjonene beholde forspranget over tid i markeder som stadig skifter og smelter sammen.

Strategisk fornyelse og lang levetid for selskaper er i dag viktigere enn noensinne. Vr forskning viser at de ledende selskapene er bedre i stand til takle slike tider fordi de hele tiden er opptatt av vre konkurransedyktige og relevante. De er villige til snu ryggen til fortiden, omfavne sm tiltak og tenke bredt og tosidig. Vi fortsetter publisere funn etter hvert som vi gjr fremskritt.

Knut Hns er IMD-professor i strategi. Han er medforfatter av Your Strategy Needs a Strategy.

Skandalerapport fra forskere: - Vi er veldig sikre p at tiggere ikke har bakmenn

Skjermdump NRK

Av Hege Storhaug, Human Rights Service

NRK Brennpunkt knuste myter p rekke og rad i gr. Det var en ren fest oppleve grundig journalistisk arbeid innen det betente feltet tiggere fra Romania. NRK kledde FAFOs forskere kliss nakne. I 2015 gikk nemlig FAFO hyt p banen med en rapport som konkluderte med at det er skapt en rekke myter om tiggerne, som at de har bakmenn som hver inn penger. S var det akkurat dette bildet NRK brettet ut i all sin groteskhet. Hva sier forskerne n, tro? Hvordan skal de forklare forsket p lure oss? Eller lurte de bare seg selv, kanskje, i sin nrmest kriminelle naivitet, eller var det en viss politisk slagside som slo inn, mon tro?

Les ogs: Bakmennene er knyttet til narkosalg og prostitusjon - ikke tigging

FAFO-forskerne skulle avlive vre myter i juni 2015. Da hadde de intervjuet 1 269 tiggere i Oslo, Stockholm og Kbenhavn, pluss sosialarbeidere som i Kirkens Bymisjon. Ingen fortalte om bakmenn, organiserte nettverk eller trafficking/prostitusjon. Det er heller ingen kobling mellom tigging og kriminalitet, var hovedkonklusjonen fra forskerne. Bare ren tigging, og sm familienettverk, alts.

Vi er veldig sikre, sa en smilende forsker, Anne Britt Djuve, i Dagsrevyens studio, sikre p at bakmenn er fabrikkerte ideer i den offentlige debatten om tiggerne. Legg merke til selvsikkerheten.

Ja vel, tenkte jeg den gang. Dette forskningsresultatet er vel like riktig som at hvis jeg intervjuet 100 muslimske unge kvinner som har giftet seg arrangert, s ville minst 99 av dem smile mens de sier at ekteskapet var helt, veldig helt, alts, frivillig inngtt, m vite!

Eller som NRK observerte under tittelen Sex, dop og tiggerkopp:

Nr vi snakket med tiggerne p gaten, svarte alle at de var her p egen hnd, eller med aller nrmeste familie. Men det var ikke dette vi s i husene.

VG svrt fornyd med vitenskapelig dokumentasjon

Journalister, som VGs kommentator Shazia Sarwar, var i lykkerus over rapporten til FAFO. Endelig ble vitenskapelig dokumentasjon lagt p bordet, slo Sarwar fornyd fast. Fornyd fordi rapporten bygget oppunder hennes egne myter? Som Sarwar skrev i en VG-kommentar, under tittelen: Sannheten om rumenske tiggere:

Rom-kvinnen jeg mter p vei til jobb hver dag, er sikkert ekstremt fattig. Men jeg gir aldri penger, for hva hjelper det? Det er bakmennene som tar pengene. Barna i bildet ved siden av henne fr sikkert bare smuler.

Feil. Fr jeg vite n.

Kartleggingen viser at tiggerne og deres umiddelbare familie rder over pengene. Det finnes ingen bakmenn. Ingen organisert kriminalitet slik norsk politi har hevdet.

Forskerne i forsvar

P sosiale medier kokte det med mistanke mot rapporten til FAFO. Mange mente den hadde en ideologisk slagside. Forskerne gikk selv ut i kronikk i fullt forsvar for sine metoder, som benytte hele 16 rumenere som intervjuere og tolker.

I sosiale medier har mange vrt kritiske, spesielt til at vi bygger konklusjoner (blant annet) p intervjuer med tilreisende fattige selv, og dessuten til oppdragsforskning generelt: De hevder  uten videre begrunnelse - at forskningsfunnene er kjpt og betalt og ideologisk styrt.

Ja, tenk det. Ideologisk styring av forskning har vi selvsagt opplevd mang en gang. Jeg nevner et eksempel her, nemlig da Brustad bestilte at Institutt for samfunnsforskning skulle gi henne en rapport om at tiltakene mot kjnnslemlestelse fungerer s bra s, og derfor er utbredelsen av overgrepet svrt liten.

Slik forskning kan faktisk ha delagt jenter for livet, bare s det er sagt.

NRKs dokumentar knuste FAFO

NRKs dokumentar, Lykkelandet, tar oss med under cover. I to r har journalistene fulgt romfolk i Bergen. Bli med til Lykkeland. Du tror knapt det du ser, introduseres filmen med. Og det var ikke gape for hyt. Omfattende narkosalg, detaljstyrt av rumenske bakmenn. Personran. Prostitusjon, ogs styrt av de samme bakmennene som selger sstrene og kjrestene sine, smekre unge kvinner i jeans som p dagtid bruker skaut og lange skjrt. Rumenerne har overtatt prostitusjonsmarkedet i vestlandsbyen.

Sexsalget i Bergen sentrum er s penlyst at vi ikke trenger spane lenge for se hva som foregr. De unge jentene str p gatehjrner, de forhandler med menn og forsvinner i biler, til hotell og opp i leiligheter i sentrum.

Vi fr se bakmenn som legger ut partybilder fra bassengkanten, viser frem enorme pengebunker, ja, hele skap fylt med seddelbunker. Palass p flere hundre kvadratmeter i Romania. Angivelig bygd p kroner tjent p selge bladet Folk er Folk, som eieren pstr.

Skjermdum Brennpunkt

Pengeoverfringer fra Bergen til Romania p 100 millioner kroner siste om lag fem rene sier sitt. I tillegg kommer penger som transporteres ut av privatpersoner. Totalt 700 millioner er sendt fra Norge til Romania i samme periode.

Til sammen er nesten 1 000 rumenere utvist fra Norge siste to rene grunnet kriminalitet. Landet topper denne statistikken.

Kan vi n f en kommentar fra Anne Britt Djuve og hennes visstnok like kompetente kolleger? Veldig sikre p at det er sm familieenheter som ikke er befengt med kriminelle forhold? 

La oss hpe regjeringen tenker seg mer enn to ganger om fr de sluker FAFOs rapporter innen feltet som kan kobles til innvandringsrelatert problematikk. Regjeringen br kanskje heller kalle forskerne inn p teppet og be om en (politisk) forklaring?

PS: Selvsagt vil det finnes unntak, alts fattige tiggere, og kanskje ogs uten bakmenn. Men det er langt fra bildet NRK fortjensfullt avdekket for oss.

Innlegget ble frst publisert hos Human Rights Service.

 

Bakmennene er knyttet til narkosalg og prostitusjon - ikke tigging

Montasje Scanpix/Facebook NRK Brennpunkt

Av Guri Tyldum, forsker i FAFO

Da har jeg sett dokumentaren til NRK om kriminelle rumenere i Bergen. Synes det er supert at de setter fokus p en type kriminalitet og utnytting av srbare grupper som det har vrt liten vilje til gripe tak til n. Dette var noe vi i FAFO beskrev i rapporten vr, men som fikk veldig lite mediedekning da vi lanserte i 2015.

Vi skrev den gangen at det bde var mye smkriminalitet blant tilreisende rumenere og at det var mer organiserte miljer som spesialiserte seg p salg av dop, prostitusjon og tyveri av mobiltelefoner. Vi skriver ogs mye om srbarhet og utnytting srlig i arbeidsmarkedet, men presiserer at vi ikke finner tegn til at det str bakmenn bak tiggerne som tar pengene dere. Det sier de ikke i Brennpunkt dokumentaren heller. Brennpunkt dokumentaren beskriver mennesker som utnyttes i prostitusjon, og som driver med ulike former for kriminalitet.

Det er to ting jeg jeg reagerer p i Brennpunkt dokumentaren: De tilreisende kriminelle kalles systematisk tiggere og et tiggermilj, selv om de fleste aldri blir sett med en tiggekopp. Og at de ser ut til mene at denne beskrivelsen av en bestemt narko- og prostitusjonsliga er gyldig for alle rumenere i Norge. Jeg skal prve helt kort vise hvorfor dette er problematisk:

FAFO-rapporten

Miljet i Bergen som dokumentaren beskriver minner litt om en av gruppene som var i Oslo da vi gjennomfrte surveyen vr. Dette var en gjeng, alle fra samme distrikt, som holdt til i en park midt i byen, ikke langt fra politistasjonen. De gjorde ingen forsk p skjule at de solgte piller og tyvegods ? de var hylytte og kranglete, og det var nok ikke bare jeg som syntes det var ubehagelig g gjennom parken p den tiden de dominerte der. Politiet gjorde lite, og fortalte selv at de ikke har noen incentiver for ta tak i denne typen smforbrytelser.

Det var noen unge jenter fra samme region som bevegde seg rundt i det samme omrdet med tiggerkopp. Jeg kan ikke si noe om disse jentenes inntektskilder, men vrt klare inntrykk er at du br alltid vre forsiktig med personer som beveger seg rundt og tigger ? de jakter gjerne p lommebker eller prver tilby andre ting. Ut over dette s vi lite tigging i dette miljet. Det store flertallet av de 430 tilreisende rumenere som vi intervjuet sommeren 2014 var systematisk forskjellig fra denne gruppen.

Gruppen med pilleselgere og lommetyver i parken var det krevende intervjue, og det var vanskelig f dem i tale. Men tiggerne som sitter utenfor butikker litt lenger oppe i gaten har vi snakket mye med; vi har vrt hjemme hos dem i Romania, vi har vrt i leiren i skogen, vi har hatt lange samtaler her i Oslo. De lever greit p grunn av inntektene fra Norge, men de bor ikke i palasser og har ikke kjleskapet fult av penger. En del driver nok med nasking, men de frreste var prostituerte eller solgte dop. Kan vi vite at de ikke lyger for oss? Det er alltid krevende i intervjuer.

Men jeg har analysert statistikk p manipulerte data fr (intervjuerjuks) og man merker fort at noe er galt. Folk er rett og slet ikke i stand til lyge p en mte som gjr at data oppfrer seg slik de skal ? enten blir det ingen variasjon (alle svarer det samme) eller s blir variasjonen s tilfeldig at vi ikke fr de sammenhengene man kan forvente med f.eks utdannelse og alder. Og det som kjennetegner vre data fra de tilreisende hjemlse rumenerne i Oslo er for vrig en enorm, men systematisk, variasjon. De kommer fra 34 ulike distrikt i Romania. Det er ikke en familie, eller en klan, som kommer hit, men en rekke ulike familier fra ulike landsbyer, smbyer og byer. Jeg ser ikke bort i fra at en gruppe har klart ta kontroll over Bergen, og jaget bort de fleste andre tiggerne. Men i s fall har politiet i Bergen gjort en slett jobb.

Guri Tyldum


At det er kriminalitet og prostitusjon knyttet til tilreisende fattige, er gammelt nytt. De rumenske prostituerte var i Oslo tidlig p 2000 tallet. Lenge fr tiggerne kom. Vi skriver allerede den gangen om hvor vanskelig det var f kontakt med denne gruppen. I Oslo har det vrt liten vilje til etterforske disse sakene, og ta bakmennene. P samme mte som det har vrt liten vilje til gripe fatt i det penlyse pillesalget og lommetyveriene som forbindes med andre rumenske grupper. En politibetjent fortalte meg en gang hvordan de hadde sittet i en patruljebil og sett p at en rumener gikk rundt til flere tiggere i et omrde og truet til seg penger. Det falt dem ikke inn at det var deres jobb beskytte tiggerne.

Derfor er det viktig at det n settes fokus p utnytting og kriminalitet i de miljene der det er et problem. Men vi m vre forsiktige med tenke at alle som gr i lignende klesdrakt ? alle som er rom ? er enten offer for kriminalitet eller kriminelle. Det er ikke en beskrivelse som noen av de som jobber med de tilreisende rumenerne i Oslo vil vre enige i.

Vi gjorde vr underskelse i Oslo i 2014, mens Brennpunkt flger en nyere gruppe i Bergen. Mye kan vre annerledes. Men vr vurdering den gangen var at de organiserte bakmennene i hovedsak var knyttet til narkosalg og prostitusjon, i mindre grad tigging ettersom det er mindre penger hente der. At det er et visst overlapp mellom noen grupper som driver med tigging og kriminelle miljer er det ingen tvil om.

Dokumentaren avsluttes imidlertid med en dramatisk pstand om at alle tiggerne som kommer hit er organiserte. Men det er ikke ulovlig organisere en reise. Det er heller ikke ulovlig lne penger til fattige mennesker. I flge norsk lov er det ulovlig utnytte fattige mennesker, og det er ulovlig for organisere seg for utnytte fattige mennesker. Dette er kjernen av menneskehandelsbegrepet som de trekker inn i dokumentaren. Men s langt har det ikke vrt noen rettsaker med menneskehandel for tigging; det har vrt en del rom (stort sett barn) som har blitt utnyttet i kriminalitet og prostitusjon. Men ikke tigging. Om politiet mener at de fleste tiggerne er ofre for menneskehandel, s br de prioritere f opp en sak for retten. Og det tror jeg de fr til hvis de prver ? det er mye srbarhet og vold i enkelte rommilj i som reiser fra Romania til Norge. Men som de av dere som har tatt dere tid til prate med tiggerne i nromrdet vet ? det er ogs mange hyggelige og morsomme mennesker, som klarer forsrge familien sin ved reise til Norge.

I kjlvannet av Brennpunkt-dokumentaren har debatten om tiggeforbud kommet opp p nytt. Det synes som en del har litt urealistiske oppfatninger om hva man vil oppn med et slikt forbud. Med fri bevegelse i ES trenger ikke kriminelle skjule seg bak tigging for komme til Norge, og vi har vanskelig for se hvordan et tiggeforbud vil pvirke narko- og prostitusjonsmarkedet. I Danmark, hvor tigging er forbudt, er det rett nok frre tiggere p gaten, men rumenske kriminelle er likevel tungt involvert i narkotika, prostitusjon og tyveri.

Innlegget ble frst publisert p Facebook. 

Akademiske lgner om romfolk og tiggere

Mange har kvalifiserte meninger om tiggingen. Men altfor f tr hevde dem, skriver Anlov Mathiesen. Skjermdump NRK

Den ideologiske tilnrmingen til tigging skader romfolk og fattige. Ledende forskere pynter funn etter egen overbevisning. Kritikere til tigging stemples som umoralske, mens tiggeren selv blir sittende p asfalten.

 

Skrevet av Anlov Mathiesen - forfatter, informasjonsleder og tidligere redaktr av Erlik Oslo
(innlegget er frst publisert p Dagsavisens seksjon Nye Meninger 28.05.16). Det har ftt ny aktualitet etter ukens Brennpunkt-dokumentar.

 

Etter opphevelsen av tiggerforbudet i 2006 er tilreisende tiggere blitt et hyppig innslag i gatebildet. Skalte romfolk oppholder seg i landet i noen uker eller mneder av gangen fr de reiser videre eller hjem. Romanias innlemmelse i EU i 2007 medfrte en sterk kning av tilreisende, og siden sommeren 2012 var det iflge politiet og interesseorganisasjoner mellom 1 000 og 2 000 tiggere i hovedstaden alene. Denne tiggingen er mer offensiv og omfattende enn hva nordmenn har vrt vant til, og har skapt diskusjoner.

Mange har kvalifiserte meninger om dette, altfor f tr hevde dem. Det er ikke tilfeldig, for veien er kort til rasismeanklager for den som vger hevde selv ganske penbare pstander. Som at tiggingen fremstr organisert, eller at ikke alle profesjonelle tiggere er uskyldige fattige i nd. Debatten om tigging har lenge vrt flsom. Til en viss grad skal den ogs vre det, for ingen er tjent med fremmedfrykt som diskusjonens premiss. Begreper som deportasjonrotterskitne og deres like hrer ikke hjemme i noen debatt som handler om mennesker. Men den naive romantiseringen er antakelig like deleggende, og f har bidratt mer dette enn de frivillige organisasjonene og ideologisk forskere.

Anlov Mathiesen. Foto Mental helse

Kirkens Bymisjon lanserte i 2007 en underskelse om tiggere (Brattvg 2007). De lnnet en sosiolog som spurte 40 rumenske tiggere om de hadde bakmenn. Hva de svarte? Nei, det hadde de ikke. Ingen bakmann. Dette holdt for Kirkens Bymisjon, som spredte funnet til mediene. Under dekke av forskning og underskelse har denne Bymisjons-rapporten gtt sin gang i pressen under overskrifter som Utenlandske tiggere ikke kriminelle og Tiggingen er ikke organisert. Med oppslag i flere av landets strste medier har dette bestillingsverket bidratt til skape et inntrykk av at det finnes seris forskning som forteller oss at tiggingen ikke er organisert.De rumenske tiggerne i Oslo er ikke organisert, fastslr forsker, skrev NRK. Rapporten er et resultat av det forskeren selv kaller ustrukturerte samtaler med 40 personer. Oppdragsgiver Kirkens Bymisjon var etter alt dmme selv klar over at dette ikke var holdbart.

Ideologisk forskning

Forskningsstiftelsen FAFO la i juni 2015 frem en rapport om tigging, der de hadde intervjuet 1200 tiggere i Oslo, Stockholm og Kbenhavn, og spurte blant annet om de hadde bakmenn (Djuve m.fl. 2015). I Oslo samtalte forskerne med 438 tiggere. Heller ikke disse oppga eventuelle inntektskrevende aktrer. Forskerne hevdet at tiggingen er organisert gjennom familienettverk og lignende strukturer, men at det likevel ikke er organisert - at det dermed ikke finnes bakmenn. De utelukket ikke at det kan eksistere, men klarte ikke finne spor av det gjennom intervjuene. For FAFO var ikke familie-perspektivet verdt forflge, p tross av at familiestrukturer for romfolk er et helt annet og hierarkisk system enn det vi er vant til.

En annen underlig pstand fraFAFO var at inntekten fra tiggingen er spass lav at ingen kan ha interesse av organisere det. For det frste kan en tigger utfre mye parallelt arbeid for sin arbeidsgiver, som jo fra et menneskehandelsperspektiv er noe av poenget. Og angende pengene: Om inntil 1500 tiggere tjener 200 kroner per dag (NOVA) gjennom sommerhalvret (april-oktober), gir det en total inntekt p 54 millioner kroner. Det er vanskelig se hvorfor dette er for lite til interessere eventuelle bakmenn. Noe som ogs gjelder for den enkelte tigger.200 kroner i daglig inntekt gir en inntekt gjennom sommerhalvret fra mai til oktober p 36 000 skattefrie kroner. Det tilsvarer en anstendig rumensk rslnn. En debatt om tigging m bygge p virkeligheten.

Manipulasjon av nyhetsformidling

P sprsml om politiske virkemidler i mte med tigging uttalte FAFO-forsker Anne-Britt Djuve at rapporten ikke tar stilling til politiske lsninger, men at tiggerforbudet i Kbenhavn ikke har utryddet tigging (Skatvedt 2015). Paradoksalt nok str det i rapporten at det i motsetning til i Stockholm knapt er mulig f ye p rumenske tiggere i Kbenhavn. P Dagsrevyen sa Djuve rett ut at FAFO kan vre sikre p at det ikke finnes bakmenn, uten forklare hvorfor. Vi er faktisk veldig sikre p det. Det er blant annet fordi vi har gjort jobben en god del grundigere enn bare sprre folk har du en bakmann, ja eller nei?. For som hun selv ga uttrykk for, er det opplagte problemer knyttet til stole p svarene.

S hva var det FAFO gjorde som fikk forskerne til vre veldig sikre p konklusjonen? Ikke stort annet enn akkurat det hun selv harselerte med, nemlig sprre folk om hvorvidt de har en bakmann, ja eller nei. De intervjuet mange, og snakket med organisasjoner som Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon. Attptil hadde de vrt i Romania og snakket med folk der. Anne-Britt Djuves retoriske resonnement var som flger: Hvis det hadde vrt snn at alle disse hadde hatt en bakmann, s hadde vi ftt hre om det. Kort sagt var det lite ved selve rapporten eller forskernes uttalelser som pekte p at det ikke finnes organisering.

Likevel klarte en rekke medier fremstille forskernes konklusjoner som sannheten om tiggerne, med oppslag som Rapport: Ingen kriminelle bak rumenske tiggere (NrK), Sannheten om fattige romfolk (Nettavisen), Ny rapport slr ihjel myten om rumenske tiggere i Skandinavia (Dagbladet). Med flere. VGs kommentator gikk s langt som kalle rapporten for fasiten, under tittelen Sannheten om rumenske tiggere. De hadde muligens verken fulgt med p debatten eller vrige rapporter med andre konklusjoner. Det finnes nemlig kartlegginger fra land i Skandinavia og andre land i Europa som sier noe ganske annet. Det var disse tidligere dommer ved Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg Hanne Sophie Greve baserte seg p da hun advarte: Det er grunn til frykte at tiggere vi har her er ofre for menneskehandel. Vi har informasjon fra Romania om at sigynere har blitt utsatt for at sterke grupper har tvunget barn og voksne ut p Europas gater, og tvunget dem til tigge og stjele. Dette er vr tids slaver. (Bergens Tidende)

Forskningsinstituttet Nova publiserte et notat i 2012 som sa mye av det samme som FAFO. Forsker Ada I. Engebrigtsen brukte den samme retorikken som FAFO, nemlig at inntektene fra tigging var for lave til vekke bakmennenes interesse. Engebrigtsens rapport var et resultat av korte, spontane samtaler med rundt 50 tiggere i Oslo, inngende samtaler med fem personer, intervjuer i Romania og samtaler med aktrer p gata, blant andre Kirkens Bymisjon og Uteseksjonen. I likhet med FAFO-forsker Djuve anerkjente Engebrigtsen at de hun intervjuet, ikke ndvendigvis hadde noen interesse i fortelle sannheten, men landet likevel p at svarene representerte virkeligheten. En liten del av feltarbeidet ble gjort blant skotske romfolk, der man fant tiggere med bnd til velstende rumenske kontraktrer. En slags svart arbeidsformidling der tiggere jobber inn midler for det vi normalt kaller bakmenn. Dette sporet forflges tilsynelatende ikke i rapportens konklusjoner.

Menneskehandel

Det finnes dog flere lignende rapporter, med forskjellige fortegn. Utekontakten (kommunal) i Bergen gjorde noe lignende og kom til helt motsatt konkusjon. De intervjuet 34 tiggere med rumensk statsborgerskap i 2013 og mente flertallet var organisert. Tiggingen er gjennomorganisert, sa lederen for Utekontakten Marit Sagen Grung.En rapport fra rettighetssentret European Roma Rights Centre i 2011 gjorde et poeng av at menneskehandel generelt involverer nr familie, og at underskelser til denne studien viser at dette ogs forekommer i rombefolkningen.

En rapport fra European Roma Rights Centre slr fast noe ganske annet, nemlig at menneskehandel helt klart eksisterer, og dets effekt p romfolk er alvorlig (ERRC 2011, min oversettelse). Denne studien understreket i motsetning til FAFO at mennesker som er utsatt for organisert tigging og menneskehandel, sjelden forteller om det av frykt for represalier. Slike rapporter generer ikke tilsvarende overskrifter. Heldigvis, for titler som Tiggere er kriminelle eller Bekrefter myten om tiggere ville vre etisk tvilsomt. Man m imidlertid ha klart for seg at det at man ikke kan fremlegge bevis p et forhold, ikke seg selv ikke er et bevis p at dette forholdet ikke finnes.

Utnytting av barn

Politiet i de strste norske byene deler heller ikke NOVA- og FAFO-forskernes oppfatninger. Politiet i Trondheim gjorde en kartlegging i 2010, og kom frem til at det er mye som tyder p at tiggingen kontrolleres av bakmenn. Innsatsleder Svein Tanemsmo ved Sentrum politistasjon i Trondheim fortalte til Adresseavisen at de hadde opplysninger om at bakmenn bruker tiggernes familier i Romania som en brekkstang. Den strste kontrasten til FAFO, NOVA og Kirkens Bymisjon er det Kripos? egne rapporter som str for. Deresrapport fra 2011 (Kripos 2011) hevder at omfanget av organisert tigging i de strste byene er stort [...] Organiserte grupper/familieklaner fra sigynermiljer i Romania og Bulgaria reiser til andre europeiske land, blant annet til Norge. Barn blir solgt av foreldrene for en sum penger og barna blir siden utnyttet til skaffe penger til de kriminelle gjennom tigging og tyverier. Flere av disse gruppene har vrt kontrollert av politiet i flere byer (..)

Det underlige med debatten er at de frivillige organisasjonene og deler av den skalte kultureliten bruker den som en moralsk slagmark, der alt som er kritisk til tigging som fenomen, reduseres til umoral. Derfor ble nok mange skuffet da fredsprisvinner Kailash Satyarthi beskte Oslo for motta Nobels fredspris i 2014. Han mente at man ikke br gi til tiggere og kalte det en moderne form for gjeldsslaveri (Dagbladet). Han fikk fredsprisen for flere tirs arbeid mot barnearbeid og kamp for barns rettigheter, og mener det er viktig at vi ser under overflaten og tenker oss om to ganger fr vi gir til tiggere, siden han hevder det str organiserte kriminelle bak.

Hvem tjener p tiggerne?

Vi spr hva tiggeren tjener i lpet av en dag. For forst dynamikken omkring vr sosialpolitikk m vi vinkle sprsmlet annerledes. Hvor mye tjener vi p tiggerne? Og hvem tjener p tiggerne?Kirkens Bymisjon har sammen med Frelsesarmeen og Rde Kors argumentert for en bestemt oppfatning om profesjonell tigging. Ogs andre benytter samme logikk: Det finnes ingen bakmenn fordi vi ikke ser dem. Fordi tiggerne selv ikke oppgir dem. Tendensise forskere blir premissleverandrer til pstandene, som til tider kan minne om idealisme forkledd som vitenskap.

Men det kan vel ikke vre slik at noen nsker  opprettholde nden som den er, at organisasjonene nsker  bevare tiggerne i deres nvrende form? Vi m anta at det ikke forholder seg snn. Likevel representerer profesjonelle tiggere en ny kilde til inntjening og omdmmebygging for de frivillige organisasjonene. De gir en mulighet for markere seg gjennom ord som menneskeverdverdighetvarme og raushet; begreper som alltid tar seg godt ut, og som bidrar til styrke identitet og merkevare.

Frivillige organisasjoner har god bruk for stadig nye fanesaker som kan gjre dem synlige og aktuelle, derfor er profesjonelle tiggere en effektiv symbolsak. Gjennom tiggerne kan organisasjonene vise at de bryr seg om internasjonale eller kontinentale sprsml, samtidig som de kan demonstrere raushet. Selv om omdmmebygging er nyttig, er direkte tilskudd av mer umiddelbar verdi. Nr staten setter av midler til prosjekter til romfolk, str Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen og Rde Kors frst i ken. Det er heller ikke bare den norske staten som gir muligheter for midler basert p tiggere; organisasjonene mottar ogs ES-midler i forbindelse med prosjekter i Romania.

Fremmedfrykt og naivisme

Kombinasjonen av fremmedfrykt, naivisme og aktivisme har bidratt til et ordskifte der tiggernes tilstedevrelse reduseres til nyhetsklipp og karikaturer. Disse ytterliggende kreftene p bde hyre og venstre fly bidrar til hindre dialogen om konstruktive tiltak for tiggerne. I motsetning til hva man forledes til tro, er det fullt mulig gjre noe for bedre tiggernes livssituasjon. Vi er nemlig ikke hensatt til passivt observere nden som utspiller seg. Det er viktig bidra til tiggernes velferd, romfolkets rettigheter og omreisende fattiges muligheter for meningsfullt arbeid. Derfor er det en drlig id mte utfordringen ved stimulere til mer av det som ikke fungerer. Gjennom overnattingssteder og matutdelinger skaper vi nye insentiver for fortsette tigge, og tiltrekker oss flere tiggere. Det tiggerne mangler, er neppe n tjuekroning til i koppen, men nye muligheter til utfolde seg og tjene sine egne penger, p hederlig og verdig vis.

 

Fange opp soloterroristene fr det gr galt

Like fr klokka 15 fredag 7. april kjrte en kapret lastebil inn i en travel ggate og endte i butikkfasaden til hlns i Stockholm sentrum. Fire mennesker ble drept. Blant dem en 31-rig belgisk kvinne og en 41 r gammel britisk statsborger. (NTB).

Av Abida Akhtar, forfatter og frivillig i Kirkens bymisjon

En uvirkelighet er blitt virkelighet. N snakker vi ikke om terror i Syria,Afghanistan eller utlandet, men vi kan bli rammet nr som helst i Norge.

Jeg tror det er vanskelig unng at det skjer et eller flere terrorangrep i Norge fremover uten at det kommer gode tiltak inn, dette handler ikke bare om islam  og snakke ned folk som er muslimer. Vi m se helhetsbildet og det lureste er jo kanskje ogs og se hvilken mlgrupper som er risiko ogs frst og fremst i Norge, jeg tror at de som blir soloterrorister allerede fra fr har utfordringer som gjr at de ser siste utvei i beg et terrorangrep, s hva med fange opp disse fr det gr s langt at de sker seg inn i radikale miljer.

For forebygge soloterrorisme er sm tiltak viktig og vi m nok innse ar terroraksjoner kan skje og at vrt samfunn er utsatt. Det oppdage at en soloterrorist blir til er vanskelig ofte,men vi m forbygge. Det er egentlig vanskelig beskytte seg mot soloterrorisme

P flukt fra reskulturer

Jeg har i det siste satt fokus p mlgruppen unge som er p flukt i Norge fra reskulturer og tvangsekteskap i Norge. Min frste markering var 28 januar utenfor stortinget ogs hadde jeg en markering 4 mars, dette hadde jeg for at jeg vet at det er flere unge som rmmer fra reskulturen og som ikke orker mer. Jeg har ftt god innsikt i hvilken utfordringer disse unge mter,de mister nettverk, familie og flere blir rotlse. P en mte syntes jeg det er et godt tegn at unge sier fra og tar den flukten og rmmer bort fra reskulturen, men disse mter ogs utfordringer under sin flukt.



Under mine appeller p mine markeringer har jeg sagt at det er viktig at disse som er p flukt i Norge fra reskulturer fr hjelp slik at de kommer inn i riktig nettverk, da disse ogs er i risiko for komme borti radikale miljer,kriminelle og rusmiljer. Nr de mister sitt tidligere nettverk er det lett bli fanget opp av uheldige miljer snn  som radikalisering feks.

Rde Kors gjr en viktig innsats her, da de setter fokus p dette og fanger opp denne mlgruppen slik at de frst og fremst kommer i sikkerhet. Det er forskjellige historier  disse har som er p flukt fra reskulturer, det er alt fra at noen lever med trusler etter seg og m bytte identitet til at noen m flytte til en annen del av landet.

Jeg mener at allerede her br vi tenke at vi i Norge har utfordringer med vre unge som er p flukt fra reskulturer, jeg tror derfor at det ikke er bare islam,men reskulturen ogs som kan fre inn unge inn i radikaliserte miljer under deres flukt.Her burde det derfor komme inn gode tiltak til de som vil bort fra reskulturer, slik at de ikke gr rett inn andre uheldige miljer som radikalisering.

Foreldre kan bekjempe radikalisering

Unge mennesker som bor i Norge med tokulturell bakgrunn og som kommer fra reskulturen br bli forsttt og sett av sine foreldre, deres egne foreldre br ikke holde p sin reskultur, da det kan vre skadelig p mange mter. Foreldrene har en oppgave n i disse tidene n som ekstremisme er i fokus og skjnne at de er ndt til gjre hverdagen og livet til sine unge lettere, eller s er foreldre med til bidra at deres barn og unge for s store utfordringer at de ikke orker mer og heller velger den radikale veien.

Tokulturelle foreldre br ta tak i seg selv n ,nsker disse foreldre at deres unge skal f et normalt liv i frihet, eller at de  for  s store problemer at de heller velger radikalisering.Det de kan oppn med det er i verste fall at dere unge blir terrorister og delagt for livet.

Derfor spr jeg er re viktigere enn tenke at kanskje jeg setter min ungdom i risiko for ske seg inn i noe annet.

Foreldrene har et ansvar her n ,de m ta innover seg at reskulturen er skadelig p mange mter. den er roten til at unge ogs blir kriminelle.Flere unge som kommer bort fra reskulturen sier selv at de ikke orket leve under rekulturen,den gjorde dem urolige og at det var rsaken til at de ble kriminelle.

Kanskje gjelder det samme for radikalisering ogs, at noen frst blir kriminelle ogs gr de videre inn i radikalisering, jeg tror at for mange som sliter s er ikke veien fra bli kriminell til bli radikalisert s lang hvis du er s uheldig komme inn i et slikt milj.

Et av tiltakene br derfor vre snakke til foreldre, g ut med informasjon til foreldre med tokulturell bakgrunn og bekjempe reskulturen og foretelle om konsekvenser.

Sm tiltak kan bekjempe ekstremisme

Jeg tenker at det ogs er viktig at alle er oppmerksomme i sin hverdag p se de som ikke blir sett, vi m forebygge rasisme,ekskludering prve skape et inkluderende samfunn.

Et eksempel kan vre at man alltid prver hilse p de som kommer inn i et treningsenter.Jeg har opplevd at p noen treningsentre s kan de som jobber der heller se de som prater mest, og ikke nesten hilse p de som er de  stille.

Vi m prve snn i det sm vre oppmerksomme p snne sm opplevelser ihverdagen, vi m inkludere de som fler seg utenfor, og da m vi skjnne at det ikke er alle som har antenner til vre supersosiale.

Det fle seg utenfor og i tillegg oppleve rasisme kan vre med p skape ekstremisme..

Hver gang det skjer et terrorangrep 

Hver gang det skjer et terrorangrep p nyhetene enten det er i Europa eller andre plasse , s gruer en ungdom med tokulturell bakgrunn seg til dukke opp p skole eller jobb dagen etter fordi de er redd for at de m forsvare seg for at de ikke sttter dette, derfor er det en beslastning for tokulturelle nr det skjer et slik terror.De fleste unge tar sterk avstand fra slike handlinger og de nsker ikke st til ansvar for hva andre gjr.

Men det er vel ikke slik at de m st frem si det hver gang at de tar avstand fra slik brutalitet hver gang det skjer.

Vi har n alle et ansvar og bekjempe ekstremisme ,vi nsker frihet alle sammen, det er det Norge er kjent for sin frihet og det  trengs videre hardt arbeid fra alle til bidra til forebygge dette.vi som har tokulturell bakgrunn m tenke p hvor godt vi har det her vi som bor i Norge, vi nsker vel ikke at krigen vi rmte fra skal komme hit etter oss.

Min bakgrunn er norskpakistansk, jeg kom hit sammen med mine foreldre da jeg var 3 r gammel. Min far var arbeidsinnvandrer, og etter kom min mor med meg og mine ssken.Vi er veldig glad for f vre i Norge,jeg har minner fra mitt hjemland i Pakistan og der er det terrorangrep ofte ogs den dag idag.Vi nsker ikke bli minnet p det vi har rmt bort fra.Meg og min familie nsker leve i frihet vi nsker ikke f det slik det er der vi har rmt fra.Og snn tror jeg det er for mange av de tokulturelle som bor her,de blir minnet p det de har rmt bort fra nr det skjer ett terrorangrep, enten det er flyktninger eller innvandrere.

Jeg tror dessverre det er vanskelig forhindre angrep i nrmeste fremtid i Norge, men at vi kan begynne forebygge med resultater i fremtiden kan vre lurt,om man ikke nr alle s kan man kanskje redde de som det gr ann redde.

Jeg hper fortsatt at vi kan ha en Norge hvor vi kan leve i frihet og ikke i frykt ,jeg takker det norske folk for at vi har friheten i Norge, og jeg oppfordrer andre med tokulturell bakgrunn bidra til fortsette jobbe for den friheten vi har i Norge, for den kan bli tatt fra oss hvis terrorismen fortsetter i Norge hyppig.

Vi har et ansvar som tokulturelle bidra til forebygge.

Vger politikerne redusere sykefravret?

Av Steinar J. Olsen, Stormberg-grnder


Visste du at vi kunne hatt gratis barnehage, gratis SFO og kt barnetrygden for barn som vokser opp i fattige familier - om vi bare hadde redusert sykefravret? En av gjengangere p partienes landsmter er diskusjonen om gratis barnehager og SFO. Noen vil finansiere dette ved fjerne barnetrygden, mens andre vil beholde begge deler. F vger snakke om ndvendigheten av redusere verdens hyeste sykefravr.

Innlegget var frst publisert p Stormbergbloggen.

Vi har passert vendepunktet, og fra n av kommer vi til ta mer ut av oljefondet enn vi setter inn. Statens pensjonsfond gir en myk landing, men samtidig bruker vi opp fremtidens ressurser for hvert r vi ikke tar tak i de store utfordringene.
I den nylige fremlagte perspektivmeldingen sls det fast vi m gjre snarlige grep for redusere sykefravret og reformere offentlige ytelser. Vi kjenner regnestykkene for velferdstaten p bde kort og lang sikt, og underskuddet vil ke. Hver eneste dag forsyner vi oss av velferden til kommende generasjoner.

I Norge har vi meget god helse. Vi ligger p topp 10  i levealder og det er ingenting som tilsier at vi er mer syke her enn i andre land. Det som imidlertid skiller oss fra andre land er at vi har verdens mest generse sykelnnsordning og verdens hyeste sykefravr. Det koster det norske samfunnet mer enn 40 milliarder kroner rlig. Hadde vi halvert sykefravret kunne vi frigjort s mye som 20 milliarder kroner til andre forml.
I Sverige var det store utfordringer med et hyt sykefravr fr de i 1993 innfrte karensdag og endret sykelnnsordningen. Det totale sykefravret i Sverige var i 1990 p 8,5%, men ble redusert til 4,4% allerede i 1995. I 2015 var det svenske sykefravret halvert til 4,1% mens Norge samme r l p 6,3%, mer enn 50% hyere. Den norske sykelnnsordningen gir full lnn nr man er borte fra jobb en dag eller et r. Den svenske gir en sykelnn p 80%.

I over 16 r har det norske samfunnet jobbet med inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Det har gitt muligheter p arbeidsmarkedet for mange, og mange virksomheter har ftt dyktige og lojale ansatte. Erfaringene fra de siste 16 rene, viser imidlertid at det nasjonale mlet om redusert sykefravr er langt fra bli ndd. Det er ingen grunn til tro at mlet om redusert fravr kommer til bli ndd med dagens sykelnnsordning. For redusere verdens hyeste sykefravr m vi innse at det m lnne seg jobbe.

Det er ikke arbeidstakernes skyld at sykefravret ikke har blitt redusert. Det er konfliktsky politikere som ikke tr g inn i vanskelige debatter med hodet oppreist. Men ved at politikerne unngr diskusjonen gjr man velferdsstaten en bjrnetjeneste. For det er ikke brekraftig p sikt nr velferdsordningene motiverer til passivitet fremfor aktivitet.

Alle vi som er glad i velferdsstaten og den norske modellen m hele tiden kjempe for ha en best mulig ordning som treffer flest mulig som har behov. differensiere barnetrygden og trappe den kraftig opp til de som har strst behov for den, vil kunne bidra i kampen mot barnefattigdom og gi flere barn bedre muligheter.

Da Einar Gerhardsens regjering i 1946 innfrte barnetrygden, var den behovsprvd og kun enkelte barn mottok trygd fra staten. I dag mottar alle barnefamilier barnetrygd, uavhengig av om de har behov for trygd eller ikke. Barnetrygden br igjen behovsprves slik at de som har strst behov fr mest. 10,3% av norske barn lever iflge SSB i dag i fattige familier. Barnetrygden til disse barna br dobles, og fjernes for den rikeste halvdelen av befolkningen. Den graderte barnetrygden m vre innrettet slik at det alltid vil lnne seg jobbe.

Et annet viktig tiltak mot barnefattigdom, for bedre integrering og for reduserte forskjeller, er gjre barnehage og SFO gratis for alle, p samme mte som grunnskolen er gratis for alle. Samtidig br kontantsttten fjernes. Kontantsttten har overlevd seg selv, hemmer likestilling og yrkesdeltakelse og skaper mer ufrihet enn frihet. NAV-tall viser at kontantsttten holder mange innvandrerkvinner hjemme, og barna mister muligheten til god integrering i barnehagen.

Fremtidige generasjoner vil f mindre i oppsparte midler. For hvert eneste r fremover vil trolig oljefondet vre mindre ved rets slutt enn begynnelse, og hvert eneste r brukes det milliarder vi heller kunne brukt p viktige velferdstiltak som treffer de som virkelig har behov for det. Gjennom gjre det mer lnnsomt jobbe sikrer vi bedre velferdsordninger for de som har behov, forskjellene reduseres og mulighetene for alle kes.  De fleste vil mene at dette er positivt, men vger norske politikere gjennomfre de ndvendige endringer eller vil de fortsette skyve problemene over til fremtidige generasjoner?

(Kronikken sto ogs p trykk i Fdrelandsvennen 10. april 2017)

Likestillingsloven favoriserer kvinner og diskriminerer menn



 

Av Kjetil Thue, leder, og Guttorm Grundt, nestleder i Mannsforum

Lovforslaget er en hn mot menn. Favoriseringen av kvinner fortsetter, og diskrimineringen av menn likes. Fortsatt kjnnsdiskriminering av menn vil f store negative konsekvenser for samfunnet etterhvert som stadig flere gutter og unge menn faller ut av skole- og arbeidsliv, og melder seg ut av aktiv samfunnsdeltagelse. Vi hper Stortinget tar til vettet og vedtar en rettferdig og kjnnsnytral likestillings- og diskrimineringslov. N!


Statsrd Solveig Hornes opprinnelige forslag om en kjnnsnytral likestillingslov ble effektivt torpedert av kvinnenettverkene i partiene og regjeringen etter innbitt motstand fra Likestillingsombudet, likestillingsforvaltningen, fagforeningene, kjnnsforskerne, Kvinnefronten og de andre kvinneorganisasjonene.

Innspillene fra mannsorganisasjonene er fullstendig oversett.

40 rs likestillingskamp med Likestillingslovens favorisering og kvotering av kvinner har gitt store resultater, og mange uheldige (utilsiktete?) sidevirkninger. Kvinner har i 40 r vrt det gode og foretrukne kjnn, mens menn og mannlige kvaliteter, og positive bidrag til samfunnet, er blitt underkjent.

Kvinner er n i stort flertall bde blant ledere og ansatte i offentlig sektor. Kvinner dominerer i grunnskolen med hele 80 % av lrerne, og tiltak for rekruttere flere menn er fjernet. Gutter gjr det ogs vesentlig drligere i skolen enn jenter, og flere dropper helt ut. 2 av 3 studenter p universiteter og hyskoler er kvinner, og kvinneandelen er kende fordi kvinnelige studenter kvoteres ensidig inn p mannsdominerte studier (real- og ingenirfag), mens mannlige studenter ikke kan kvoteres inn p de mange kvinnedominerte studieretningene.

Les ogs: Jeg er pappa - ikke helgepappa

Fremtidens leger, psykologer, tannleger, jurister og pedagoger er kvinner, svrt f menn. Behovet for f en mannlig terapeut i de tilfeller pasientens problemstillinger krever det, vil i fremtiden ikke kunne mtes.

Kvinner kvoteres inn i ledelsen og styrerommene i mannsdominerte deler av privat sektor, mens ingen menn kvoteres inn i offentlig sektor eller kvinnedominerte deler av privat sektor, fordi det er forbudt, i dette forslaget til en skalt Likestillingslov. Kvinners helse prioriteres foran menns helse, flere menn enn kvinner dr av kreft, men bare kvinner screenes for dette. Tre ganger s mange menn som kvinner tar sine liv, uten at alarmklokkene ringer i det kvinnedominerte helsevesenet.

En fortsatt favorisering av kvinner for oppn en ytterligere bedring av kvinners stilling og en viderefring av diskrimineringen av menn i loven, gir et meget negativt signal til unge menn og kvinner om at menn er mindre verdt i vrt samfunn. Ordet: menn er ikke engang nevnt i loven, i motsetning til kvinner. Dette vil ytterligere forverre selvflelsen til gutter og unge menn som allerede sliter i skolen, med komme seg i jobb og starte en familie, og kunne delta positivt i samfunnet. Flelsen av bare vre annenrangs med feil kjnn i sitt eget land, vil kunne forsterke mange unge menns psykiske problemer og f flere enn fr til melde seg ut av samfunnet. Vi ser allerede i dag en alvorlig tendens til at stadig frre unge menn kommer seg i utdanning eller arbeid, og at flere ender opp p ufretrygd og/eller andre ytelser fra NAV. Menns sysselsetting har, helhetlig sett, stagnert - med en stadig fallende tendens.

Dersom dette fr lov til fortsette, vil det i ytterste konsekvens kunne innebre en alvorlig fare for velferdsstatens fremtid.

MannsForum setter n vr lit til at Stortingets flertall samler seg, og srger for, at Norge fr en reell likestillingslov, i likhet med de vrige nordiske land, i motsetning til det den ?blbl? regjeringen i dag la fram som det foreliggende lovforslag.

 

Frustrert over NRK, TV 2 og pressesttte-avisene i Oslo

Av Are Stokstad, konsernsjef i Amedia

Hver dag gleder jeg meg over nye Amedia-rekorder fra vre aviser landet rundt. Med sine store og sm suksesshistorier er vr interne Facebook-gruppe Amedia Innhold blitt en garantist for en god start p dagen. 

Fr helgen passerte Fredriksstad Blad 22.000 aID-abonnenter. Redaktr Ren Svendsen kommenterte det historiske tallet slik: For knapt to r siden hadde ingen i Fredrikstad hrt om aID. N har 22.000 tatt seg bryet (?). Det er aldeles eventyrlig.

Fredriksstad Blad er en av mange Amedia-aviser som har hatt en fantastisk vekst etter at vi gjorde journalistikken til kjernen i vr forretningsmodell. Amedias 62 aviser landet rundt utvikler posisjonen som lokale allmennkringkastere i en tid hvor de tradisjonelle allmennkringkasterne sliter med sin oppslutning.

Se bare hvordan abonnentene strmmer til vre live-sendinger om dagen! Derfor skal vi med stor frimodighet p lokalmedienes vegne stikke hodet tydelig fram nr rammene for mediepolitikken de nrmeste rene skal legges.

Jeg har lenge latt meg frustrere av at NRK, TV 2 og pressesttteavisene i Oslo sentrum i altfor stor grad fr prege debatten om medienes rammevilkr og gjennom det oppnr politikernes fulle oppmerksomhet.For faktum er at det er lokalavisene som kommer desidert drligst ut i fordelingen av de statlige virkemidlene.

  • La meg dele noen tall med dere:
  • Samlet mediesttte er p rundt tte milliarder kroner.
  • 73 prosent av denne gr til n eneste aktr, NRK.
  • I perioden 2011 til 2015 har NRK ftt kt inntektene sine med over 800 millioner kroner ? i samme periode som vr type aviser har tapt 2,1 milliarder kroner i inntekter.
  • De kommersielle allmennkringkasterne med TV 2 i spissen, har i samme periode kt inntektene med 874 millioner kroner.

Likevel sloss nrmest mediepolitikerne p Stortinget om hvem som vil gi mest mulig penger til TV 2 og NRK. Men nr det kommer til lokalavisene, er det forunderlig stille. Derfor m vi med kraft i alle mulige fora fortelle at denne urimeligheten ikke kan fortsette.

Mediemangfoldsutvalget har langt p vei sett skjevhetene som rammer lokalavisene. Utvalgets analyser viser at det er behov for 7-800 millioner i kt sttte til mediene, og forslagene fra utvalget vil primrt komme lokal- og regionavisene til gode.

Det er bra.

Men i kjlvannet av utvalgets innstilling ser vi igjen at den viktige debatten om mediemangfold og ytringsfrihet i liten grad preges av at lokalmediene er brebjelken i mediemangfoldet.

Dette m vi sammen gjre noe med. Vre viktigste stemmer er dere ansatte og ledere i lokalavisene landet rundt. De konomiske og politiske rammebetingelsene er avgjrende for alle mediebedrifter fremover, bde strategisk og konomisk. Srlig i et valgr er det avgjrende pvirke regjering og Storting i riktig retning.

Det burde ikke vre en stortingskandidat fra noe parti noe sted i landet som de kommende uker ikke blir utfordret p hva de konkret vil gjre for sikre et fortsatt mangfold av lokalaviser. Dagens mediesttte er ubalansert. Hele 84 prosent av all sttte kommer riksmediene til gode, mens lokalmediene avspises med 16 prosent av sttten.

Ogs den sttten som gr til avisene i form av momsfritak og produksjonssttte, er ubalansert. En viderefring av skjevfordelingen mellom riksaviser og lokale- og regionale aviser kan umulig vre svaret for framtidens sttte.

I dag gr 38 prosent av den samlede avissttten til 15 riksaviser, mens de 205 lokal- og regionavisene m dele resten. Det betyr at riksavisene fr mer enn 1000 kroner mer i sttte per abonnent enn hva lokal- og regionavisene fr. Som om det er nasjonale nyheter det frst og fremst er mangel p!

Og hvorfor skal ikke stortingsrepresentanter fra stfold, Oppland eller Nordland mene at det er like viktig lese lokalavisen som en nasjonal avis? Det er ingen tvil om at Oppland Arbeiderblad er viktigere for lokaldemokratiet p Gjvik enn hva Klassekampen er for den nasjonale samfunnsdebatten. Men stortingspolitikere ogs fra Gjvik bestemmer at OA fr klare seg uten produksjonssttte, mens Klassekampen fr 40 millioner.

Fordi Amedia er eid av en selveiet stiftelse som ikke krever utbytte, kan vi med stor troverdighet og rak rygg g aktivt inn i denne debatten. Selv om enkelte fortsatt forsker fortelle en annen historie, gr krone for krone av hva vi tjener tilbake til ytterligere satsing p vre aviser. Men alle lokalavisers store utfordring er at annonsefallet fortsetter med mange hundre millioner kroner hvert eneste r.

Dette er grunnen til at de konomiske utfordringene i norske lokalaviser er av helt andre dimensjoner enn hva TV 2, Vrt Land eller NRK er i nrheten av mtte hanskes med. Derfor skal vi ikke akseptere fortsatte mediepolitiske diskusjoner som lukker ynene for virkeligheten.

De siste 10 rene har 4,6 milliarder kroner i papiravisannonseinntekter forsvunnet fra norske aviser. Det er mer enn de samlede lnnskostnader for disse avisene. Derfor er det behov for en betydelig kt offentlig innsats for sikre gode rammevilkr for lokaljournalistikken. Like fullt er det den jobben hver og en av oss gjr daglig, som er den aller, aller viktigste garantien for fortsatt vekst.

Optimismen i Amedias aviser er stor fordi vi ser hvordan leserne setter pris p innholdet vi lager. Selv om eliteserien i fotball allerede er sparket i gang, er det Amedia som er den strste produsenten av norsk fotball med 364 kamper fra PostNord-ligaen. I tillegg kommer alle de trenings- og seriekamper i aldersbestemte klasser og lavere divisjoner som blir overfrt av vre enkeltaviser.  

Innlegget ble skrevet for et internt nyhetsbrev og er publisert etter avtale. 

Hvorfor fr ikke muslimer fri p muslimske helligdager?

Dessert Backgrounds (Traditional Turkish Desserts- Baklava, Tulumba, Glla, Stla, Lokma, Kabak Tatl?s?)
Muslimer burde f fri for feire eid, mener Omar. Foto: Istock

Av Omar, 11 r

Muslimske trossamfunn vokser kraftig i Norge, samtidig som at Norge ikke lenger har en statskirke. Siden 2012 har medlemstallet i muslimske menigheter kt med mer enn 33 prosent, mens medlemstallene i den norske kirke minker.

P noen skoler er minoriteten majoriteten. P noen skoler er det flere av andre religioner enn kristne. P min skole er det for eksempel ikke s mange som kommer p skolen nr det er den muslimske hytiden Eid. Hvis det for eksempel er Eid p en torsdag, vil mange ogs ta fri fredag siden de feirer hytiden begge dagene. For at ikke barn og ungdom skal miste viktig tid p skolen, er det bedre om Norge tilpasser fridagene etter befolkningen sin.

Les ogs: Dumpet prisen p Pskeegg med 76 prosent

Delicious chocolate easter eggs and sweets on wooden background
Elever ved norske skoler fr fri i psken, uavhengig om de er kristne eller ikke. Foto: Istock


Det er viktig at alle elever er p skolen samtidig. Hvis noen har fri og noen er p skolen vil noen lre mer enn andre. Alle br f en like variert og tilpasset undervisning i den samme skolen.

Les ogs: Muslimske trossamfunn vokser kraftig i Norge

Alle br f fri p helligdagene til sin religion. Da blir alle religioner like verdsatt. For meg er det viktig bli verdsatt.

 

Hurra for betong og fortetting

OSLO 20161128.Utbygging i Bjrvika i Oslo, med Barcode i bakgrunnen.Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Utbygging i Bjrvika i Oslo, med Barcode i bakgrunnen. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Det popper opp digre blokkprosjekter overalt i byen n.

Av Kent Andersen, Frp-politiker og forfatter

Nr ble det plutselig hipt bo i blokk? Siden nr har store, hye bomaskiner vrt en nsket byutvikling av Osloborgerne? Hvem i huleste gjorde fortetting til et positivt uttrykk Sprsmlene hoper seg opp, mens Oslo er p et farlig feilspor. Men innbyggerne begynner vkne i skyggen av blokkene som spretter opp overalt. De er bekymret.

Det er ikke mer enn ti r siden det var opplest og vedtatt at boligblokker var unsket i Oslo. Brutalismen hadde sin storhetstid p 60 tallet, men Oslo lrte leksa si med Ammerud og Tveita, og det ble slutt p betongkolosser, ghettoer og kalde bomaskiner; dette var rett og slett ikke noen god mte for mennesker leve p. I stedet ble idealet rekkehus og smhus, og fremtidens drabantby ble integrert i Nordmarkas natur slik man gjorde p Romss, eller rekkehusfeltene og lavblokkene p Ellingsrud.

Men s ble det stopp for nye drabantbyer i Nordmarka, Oslo ble lst inne bak sine egne grenser, og n forsker man innbille oslofolk at tett er fett, og store bomaskiner med trange gatelp er kult, moderne, og Oslos fremtid. Resultatet kan du studere i Lodalen (ta med lommelykt, for sola nr ikke ned) p Sinsen eller p Srenga. Ikke se p disse kolossene med utbyggernes propagandabriller. Studer dem heller med et kritisk osloblikk. Grdige utbyggere har omdpt betongblokka til apartments, for lokke folk til tro det er hipt bo i blokk. Men blokk er blokk, uansett hva du kaller den, eller nr den er bygget. Det er like hipt som min oldefar. Oslofolk er blitt lurt til delegge sin egen by.

Det popper opp digre blokkprosjekter overalt i Oslo n. Hele Ryensvingen skal snart bli en bomaskin - rett ved E6 og Norges strste rundkjring. Industrielle Ulven skal gjres hipt. P Lilleaker Vest skal 300 leiligheter presses inn i et omrde tidligere forbeholdt smhus. (Det samme er foresltt p Grefsen) Og politikere godtar det, fordi pillen alltid er sukret med fine tegninger med smilende mennesker, lfter om grntarealer, og naturligvis skal ingen kjre bil lenger: Bare halvparten av leilighetene har parkeringsplass, og det er planlagt 15 gjesteplasser til 300 leiligheter. (Sic!) Med virkelighetsfjern ideologi skal Oslo bli som Singapore. Herregud s dumt!

Unnskyldningen for denne monsterveksten er Oslos befolkning eksploderer, s vi m bygge!. Det er tv. Sannheten er stikk motsatt: Oslos befolkning eksploderer fordi vi tillater delegge nrmiljer med boligblokker og fortetting. Vi har overlatt byutviklingen til utbyggere og krefter som vil stappe flest mulig nye innbyggere inn p minst mulig areal, og fuck you alle Osloborgere. De som nsker seg hit, har plutselig blitt viktigere enn de som bor her. Fortetting har blitt eneste hensyn. Selvdestruktiv antipolitikk har erstattet ansvarlig byplanlegging. Men det er ikke det merkeligste av alt:

Det merkeligste er at denne deleggende fortettingen blir applaudert av sosialistene og miljpartier som burde ha mest imot fortetting, trengsel og miljbelastningen som flger med. I stedet applauderer de brutalismen og deleggelsen av Oslos pne lunger. Hva i alle dager gr det av dere? Men korttenktheten i dette byggehysteriet er kanskje det verste: Hva i huleste skal vi gjre nr Oslo er delagt med max fortetting om 30 r? Fortette enda en gang? Der ser du hvor idiotisk dagens byutvikling er. N er det p tide vkne opp.

Allerede for tre r siden advarte jeg mot monsterveksten som delegger Oslos pne srpreg i kronikken La ikke Oslo kvele seg selv (Aftenposten 25/7 2014). Siden da har monsterveksten bare skutt fart. Sannheten om at Oslo m bygge seg i stykker har sementert seg, men bak ligger bare tanketomhet, panikk og grdighet. Det eneste Oslo m er passe p seg selv, sine innbyggere, sitt budsjett og sin fremtid. stappe 200.000 flere mennesker inn p samme plass fortest mulig er galskap. Det blir ikke en hippere, grnnere, bedre og kulere by av det. Det blir bare trangere, grere, tettere, drligere og tristere for alle.

Byutvikling er noe helt annet en turbobygging, fortetting og betongblokker for stappe inn flest mulig p minst mulig plass. Jeg anbefaler alle oslofolk som har ftt nok av betonghysteriet si stopp! Gjr opprr i pen halvtime i bydelsutvalg og bystyret. Lag borgerinitiativ mot brutalisering. Ring dine lokalpolitikere og krev at de jobber for nrmiljet sitt, i stedet for utbyggerne. Forlang en ny og bedre byplan for fremtiden. Stopp deleggelsen av sollys, lys og luft. Stopp brutaliseringen.

Stopp monsterveksten og fortettingen av Oslo - s fr heller hordene av nye folk flytte til Drammen, Nittedal eller Enebakk. Der er det nok av plass. Vi som elsker Oslo har en by ta vare p for fremtiden og barna vre.

Innlegget ble frst publisert i Dagsavisen. 

Utflyttede pensjonister blir straffet med skatt

Happy seniors taking a walk in the park on sunny day
Norge sparer fire millarder p utflyttede pensjonister - de fr svi konomisk. Foto: IStock

Av Jrgen Torp, styreleder i Emigrant1

I en hyesterettsdom vedrrende den n omtalte rederiskattedommen sier Hyesterett vedrrende handlingsskatter:

Nr en ny skatt eller avgift er blitt lagt p en tidligere handling eller begivenhet, har rettspraksis, uten en nrmere vurdering lagt til grunn at tilbakevirkningen har vrt i strid med Grunnloven.  -Alts Grunnlovens 97.


Hva er s en handling? Ut fra undertegnedes forstelse er det flytte fra et sted til et annet, og til utlandet for sak skyld, en handling. Gjelder ikke det i skattesaker? - Professor i rettsvitenskap, Eivind Smith, ved Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo skriver i sin artikkel i Idunn.no 2010:

Som vist i min bok Konstitusjonelt demokrati (2009) kap. IX.4.4, ligger kjernen strengt tatt bare i at offentlige inngrep m ha hjemmel i rettsreglene p den tid vedkommende handling eller begivenhet finner sted. Dette gjelder uten hensyn til p hvilket rettsomrde inngrepet skjer.

Ikke straffes senere

S vidt undertegnede forstr kan man foreta en handling som er lovlig uten bli straffet for det p et senere tidspunkt. Hvordan er det s med den n bermte kildeskatten p pensjoner?

En rekke norske pensjonister flyttet til et annet land lenge fr den nye loven ble iverksatt pr. den 01.01.2010. I henhold til Grunnloven faller ikke disse inn under kildeskattloven. De har ogs ftt bekreftelse fra ligningskontor i kommunen de flyttet fra p at skatteplikten til Norge har opphrt. Men de blir likevel trukket forskuddsskatt og m selv greie ut med bostedslandets skattemyndigheter for eventuelt f skattepengene refundert.
Hvor er Grunnloven her? Pytt, jeg glemte jo at norske lover er til for brytes, ihvertfall av byrkratiet i finansdepartementet og skattedirektorat.

Hvordan er det s med de mange skatteavtaler som Norge har inngtt med andre land? Iflge Professor Dr. Juris Fredrik Zimmer er skatteavtaler jevngode med traktater og skal behandles som sdanne. Men for at de skal f betydning i norsk rett s m de omgjres til norsk lov av Stortinget.

Jrgen Torp


Men der det strid mellom norsk lov og skatteavtaler er det skatteavtalene som har preferanse. De m omgjres til Norsk Lov med en iverksettelsesdato. Gjelder ikke Grunnloven for disse, siden utenlandspensjonister blir skattlagt i henhold til ny skatteavtale, selv om de er flyttet rtier fr?

Har ikke kildeskatt

Eksempel: Hvordan blir en skatteavtale til? Den forhandles av byrkrater i Finansdepartementet og sendes til Stortinget for ratifisering. Alt m vre sant og riktig. Men er det s nye? I den nye skatteavtalen med Tyskland pstr Finansdepartementet at Tyskland har kildeskatt. Finanskomiteen p Stortinget oppfatter dette som om Tyskland har kildeskatt p pensjoner. Dette er sjekket p regjeringshold.

Tyskland har ikke kildeskatt p pensjoner, men Finanskomiteen oppfatter det slik. Det blir jo vise versa sier Siri Meling (H) i komiteen. Avtalen ble vedtatt og skaper et rent helvete for norske pensjonister i Tyskland. Ikke bare at kildeskattloven er gitt tilbakevirkende kraft, men ogs at skatteavtalen er vedtatt p basis av feilinformasjon fra norske byrkrater til de styrende organer.


Skatteavtalen med Tyskland fram til den 31.12.2014 hadde ogs en diskrimineringsklausul. Slik de fleste forstr denne skal ikke en tysk statsborger diskrimineres i Norge sammenlignet med norske statborgere nr skatteobjektet er i Norge og omvendt.

Nei, sier en viss lovrdgiver i Finansdepartementet. Han fr ikke de fradrag som andre norske fr. Prokuratriks kaller en norsk advokat dette. Klausulen fr null vedi.

Mange skatteavtaler inneholder denne artikkelen med formuleringen skal bare kunne eller kan

Artikkel 18 Pensjoner, underholdningsbidrag, livrenter, og lignende utbetalinger

Pensjoner og annen lignende godtgjrelse som betales til en person bosatt i en kontraherende stat skal bare kunne (kan) skattlegges i denne stat.

Med andre ords s har Norge fraskrevet seg skatteretten, men trekker fortsatt kildeskatt og forlanger norsk selvangivelse og bevis for at skatt er betalt i bostedlandet.  -Etter undertegnedes syn er det bostedslandet som har disse rettigheter. (i henhold til OECDs standardmal for skatteavtaler).


Men hvis det ikke str i skatteavtalen bruker vi andre lover sier Elisabeth Landmark i Skattedirektoratet.


Hmm! En avtale skal holdes etter sitt innhold sier jusinfo., men her opplever vi brudd p avtalelov.

Les bare hva tidligere regjeringsadvokat Bjrn Haug (1972-1995) og dommer i ESA/ EFTA-domstolen 1995-2000) har uttalt:

Norske myndigheter har i noen sammenhenger krevd dokumentasjon for at man faktisk blir beskattet i utlandet, ikke bare at man skattemessig klassifiseres som bosatt i utlandet. Her gr norske myndigheter, etter mitt skjnn, lenger enn de har lovmessig grunnlag for. I det yeblikk det
er akseptert at man etter norsk lov eller gjeldene skatteavtale ikke skal skattes i Norge, er det uvedkommende hvorvidt eller hvordan det nye bostedslandet gjennomfrer sin beskatning. Det er etter min mening ikke lovlig hjemmel for sette beskatning i det nye bostedslandet som vilkr for unnlate norsk beskatning.

 

Minstepensjonister blir diskriminert

Overstende stttes ogs av professor Zimmer ved UiO.Fra hans bok kap. 10.2.1 Skatteavtalene kan bare lempe norsk beskatning.
Sitat: Som nrmere beskrevet i 18.3. nedenfor, gjelder norsk beskatningsavkall som utgangspunkt ogs hvor inntekten ikke blir beskattet i den annen stat, f.eks. fordi internrettslig hjemmel mangler der, med mindre skatteavtalen bestemmer noe annet.
 

I noen avtaler har Norge sikret seg skatterett. Blir da disse utflyttede nordmenn behandlet som andre nordmenn?  nei. Selv minstepensjonister blir diskriminert og blir trukket kildeskatt p 15 prosent. Norge gir ingen motytelser. Pensjonisten m kjpe helseforsikring og s videre, da dette ofte er en forutsetning for f oppholdstillatelse.


Sparer Norge p at noen flytter fra landet? I flge Stortingets utredningskontor s sparte Norge ca. kr. 74.000,- i helse- og sosiale kostnader i 2009 pr. utflyttet pensjonist. P det tidspunktet s var det ca. 43.000 utenlandspensjonister. (Dvs. rlige besparelser p ca. kr. 3,2 milliarder). I mellomtiden, og hvis man antar en inflasjonsrate p ca. 2,5 prosent pr. r, s kan man anta at dette har kt til ca. kr. 90.000 pr. pensjonist pr. r. Antall utenlandspensjonister har ogs kt til ca. 49.000. (Dvs. rlige besparelser i Norge p ca. kr. 4,4 milliarder).

Tyveri av eiendom


Hva sier domstolene om pensjon? I flge Oslo Tingrett og Borgarting Lagmannsrett s er opptjent pensjon din eiendom. Men nr Norge ikke yter noe tilbake er jo dette rent logisk tyveri av eiendom.

Hva sier s den Europeiske Menneskerettsdomstol? I flge dom i EMD (Den Europeiske Menneskerettsdomstolen) av 29. oktober 2015 s er den skalte kildeskatten brudd p menneskeretten etter prinsippet om legal certainty.Man skal alts vite hva man har rutte med n og i fremtiden. Med kildeskattloven kan trekkprosenten variere med Stortingets varierende sammensetning.

Men hvem av Norges byrkrater og politikere bryr seg om lover og dommer? De skal kun lre nr de gjr noe galt, mens hvermannsen forflges til gravkanten.

EFTAs overvkingsorgan ESA mener at norske regler om skattefradrag og skattebegrensning for pensjoner, mottatt fra Norge, er i strid med ES-avtalen. 
                                                                

Norturas bnder finansierer ikke Islamsk Rd

Skjermdump Nettavisens forside



 

Av Ellen Fl Skagen, kommunikasjonsdirektr Nortura

Nortura gir ikke penger til Islamsk Rd. Nortura betaler for en tjeneste som skal sikre at velsignelsen av det som kalles halal-kjtt skjer i trd med de retningslinjene vi har avtale med vr kunde om. Det er Islamsk Rd som utfrer denne sertifisering etter en avtale vi har hatt med dem i flere r.

Vi har ulike sertifiseringsordninger med mange ulike kunder. Det er derfor ikke slik at Nortura eller vre bnder finansierer  Islamsk Rd, slik kommentaren til Gunnar Stavrum hevder. Vi betaler for en tjeneste i et marked som vi mener det er viktig og riktig at en seris aktr som Nortura skal vre tilstede i. Vi mener nemlig det er viktig at all slakting av dyr skjer i trd med norsk regelverk og at de dermed bedves og ellers behandles p nyaktig samme mte som andre dyr.

Ellen Fl? Skagen presse 17.jpg
Ellen Fl Skagen

Det skjer nr Nortura gjr dette, og det tror vi er viktig ogs for de mange som nsker spise halal. Eneste forskjellen er at det leses en kort velsignelse for dyret. For ordens skyld; dette har ingenting med vre merkevarer Gilde og Prior gjre; dette kjttet selges kun som halal kjtt, ikke noe annet.

Nr det er sagt; vi forutsetter at alle vre kunder har orden i sine organisasjoner. Vi er serise og forventer at vre kunder ogs er det. Vi synes selvsagt ikke det er hyggelig at det blir sty rundt vre kunder, det er selvsagt noe vi lpende tar opp med kunden og ogs har med i vr vurdering av vrt samarbeid.

Noen fakta om halalslakting i Nortura:

  • Vi slakter ikke halal i Nortura. Vi bedver og avliver alle dyr p samme mte hos oss og selvsagt i trd med norsk regelverk.
  • Vi har imidlertid en avtale med islamsk Rd om velsigne et visst antall dyr. Det gjres av en muslim, og tar cirka 2 sekunder og skjer mellom bedving og avlivning.
  • Dette kjttet selges kun som halal og er tydelig merket, og blandes ikke med vre andre produkter fra Gilde eller Prior.
  • Nr det gjelder avgiften til Islamsk Rd: Islamsk Rd sertifiserer oss etter avtalen vi har med dem  - og for det betaler vi en sertifiseringsavgift som dekkes inn av kiloprisen p det velsignede kjttet.

 

Jeg angrer p at jeg fikk barn

Mor er ikke ndvendigvis den beste omsorgspersonen. Det vet jeg av erfaring.

Av Ida

I begynnelsen av mars hadde Nettavisen et intervju med Henrik Hammerhei Slevigen som fortalte at han flte han mtte overbevise familievernet om at han var en god nok omsorgsperson for snnen da han og barnemoren skilte lag.

Flere ganger tidligere har han tatt til orde for at fedre ikke blir sett p som like gode omsorgspersoner for sine barn, som mdre.

Dette intervjuet fikk meg til tenke p egne erfaringer rundt foreldretematikken.

Selv skulle jeg aldri ha barn. Jeg har aldri vrt spesielt opptatt av barn. Hver gang jeg har vrt i en situasjon hvor noen skal vise frem sin nye baby, har jeg tatt to skritt tilbake og latt de verpesjuke damene f plass.

Intens trang til f barn

 

Jeg og han som etter hvert ble min ektemann snakket ikke s mye om f barn. Etter vi giftet oss begynte derimot sprsmlene fra andre komme: Nr skal dere ha barn da? Svaret var ofte: Vi vet ikke om vi skal ha barn eller vi fr se.

Men s skjedde det noe som jeg fortsatt ikke kan forklare. Plutselig fikk jeg en intens trang til f barn. Og det med n eneste gang (jeg er ekstremt utlmodig og hater vente).

Min mann var ikke spesielt ivrig p f barn, men hvis jeg nsket det var han helt med p tanken.  S vi ble enige om prve og etter rundt ni mneder uten bruk av prevensjon ble jeg gravid.

Vi fikk vrt frste barn. Ett barn ble til to.

Permisjonstiden er for mange en tff periode. Det var det for meg ogs. Jeg synes det var drgende kjedelig ta meg av en baby. Bare skifte bleier, amme, mate, f babyen til sovne og alt det andre 24/7. Jeg var absolutt ikke alene om omsorgen for babyen. Mannen min stilte opp slik en pappa gjr i det 21. rhundre, og for vre rlig; mer enn det.

Hjertels person

 

Men det var noe mer som plaget meg. Ikke lenge etter at barn nummer to kom til verden, kom en flelse det er ekstremt vanskelig snakke om.

Jeg inns at jeg angret p at jeg hadde ftt barn. Og med den flelsen kom ogs flelsen av vre det mest grusomme menneske p jord. En hjertels person som ikke fortjener noe som helst.

Flelsen ble vrende. Jeg flte meg lurt av min egen biologiske klokke. Jeg ville jo ikke ha barn. Hvorfor ble jeg narret -  av meg selv - til tro at jeg ville f det enda bedre av f barn, og ikke det stikk motsatte?

Seks r senere har jeg fortsatt de samme flelsene. Jeg angrer p at jeg fikk barn. Det betyr IKKE at jeg ikke elsker barna mine. For det gjr jeg. Dypt og inderlig. Men hadde jeg kunnet velge p nytt, hadde jeg ikke ftt dem.

Jeg fr hre at jeg er en god mor. Nr jeg vil/orker. Jeg kan finne stor glede i barna mine. Og er flink til finne p ting de liker gjre. Likevel. Det veier ikke opp for flelsene som til tider river meg i stykker.

Jeg og barnefar ble etter hvert skilt. Ikke bare fordi vi fikk barn. Men det var absolutt en sterkt medvirkende faktor. Jeg fikk et strre og strre behov for frihet, gjre egne ting. Komme meg vekk.

Har tenkt p rmme

 

Jeg har ikke rmt fra ansvaret. Men jeg m innrmme at tanken har sltt meg. Jeg hrer de som sier at har du ftt barn, m du sren meg bare stille opp. Snn er det.

Til dere vil jeg si at det ikke er s enkelt. Ja du skal absolutt stille opp for barna dine. Men for enhver pris?

Fortrenger du alle egne behov og flelser - hva slags forelder blir du da?

N er jeg alene med barna annenhver uke. Og er borte fra dem annenhver uke. Hadde jeg ikke hatt tiden borte fra dem, tror jeg faktisk jeg hadde gtt til grunne. Hadde far av en eller annen grunn ikke orket/nsket ha tid sammen med dem. Da er jeg redd barna til slutt ikke hadde hatt noen foreldre.

I vrt tilfelle er det helt klart far som er den beste omsorgspersonen. Han er ikke perfekt, hvem er vel det. Men han setter alltid barna frst - og jeg kan ikke med hnden p hjertet si at jeg alltid gjr det samme.

Mor er ikke automatisk best

 

Om barn skal bo like mye hos mor og far etter et samlivsbrudd eller bo mest eller bare hos en av partene, m foreldrene finne ut sammen.

Stortinget er i ferd med gjennomfre en endring i barneloven og har gjort en rekke vedtak i den forbindelse.

Ett av vedtakene sier: Stortinget ber regjeringen initiere en gjennomgang av dommer avsagt i barnefordelingssaker, for finne svar p i hvilken grad fedre ikke nr frem i rettssystemet og om det er grunn til senke terskelen for sende foreldre tilbake til mekling.

Jeg tror absolutt at barn trenger mye tid sammen med begge sine foreldre. Men det br ikke vre slik at det automatisk er mor som blir sett p som best egnet. Selv om jeg har bret begge barna inni meg i 40 uker, betyr det ikke at jeg har en sterkere tilknytning til dem enn far eller er en bedre forelder.

Nettavisen kjenner skribentens identitet.

Har du noe p hjertet om angre p f barn eller frivillig barnlshet? Kontakt Nettavisens debattredaksjon. Du kan skrive pent eller anonymt innlegg. 

Bekymrings-melding til NAV!

 



Av: Bjarte ygard

Meldinga gjekk om lag slik: 
Eg forstr ikkje kvifor Bjarte ikkje kan vera i arbeid, nr han kan st slalom.

Meldinga vart framsett til NAV av ein kollega av meg, som gjerne vil vera anonym.

Kjre Anonym Bekymra Kollega. Tusen takk for at du bryr deg, det set eg veldig pris p. Men: Eg har nok aldri hatt slalomski under ftene. Om det er biletet fr ei vinterferiehelg i Hemsedal du tenkjer p, so var eg der utstyrt med telemarkski. For fyrste gong i vinter. Og historia gr slik:

Dei siste ra har eg vore sterkt plaga av drlege skuldrar, noko som gjorde til at eg i lpet av 11 mnader fekk operert dei begge. Den siste operasjonen no i slutten av oktober. Utan g for mykje i detaljar kan eg fortelja at der var mykje rusk i desse skuldrane, slik som utslitne kragebeinsledd (som d vart kappa bort), heilt og delvis avrivne sener (som vart sydde saman og montert p rett plass igjen), utsliten bicepssene (som berre vart kappa bort) og ein heil del meir.

Sidan du kjenner meg, gode Anonym Bekymra Kollega, veit du at eg er glad i g toppturar og renna i laussn med telemarkski, eg likar g p hjortejakt, og den store interessa og hobbyen er kajakkpadling, d med blgjesurfing med havkajakk og rockhopping som det heilt store. Dei siste ra har eg ikkje teke sjansen p laussnkyring (det vert alltids eit fall ein gong i mellom), ikkje har eg ftt jakta, og: eg har no tre r p rad, for Gloppen Padleklubb, arrangert eit surfesymposium for havkajakk i Hoddevikja ved Stadt, som eg ikkje har kunna vera med p. Heller ikkje har eg ftt pussa opp badet heime, gjort det eg skulle under min gode Landrover, mla hus (det mtte se ta seg av), eller gjort ein heil masse anna turvande arbeid. Imidlertid har eg vore p jobb so mykje eg har greidd, fr siste operasjonen var eg i 100% arbeid heilt til siste dagen fr.

Sidan ungane var sm, har vi kvart r vore nokre dagar i Hemsedal saman med syster og svoger, desse dagane har vore rein medisin for kropp og sjel. I r vart det ei helg, fr fredag til sundag. For min del var eg veldig i stuss p om eg denne gongen skulle investera i heiskort, men valde prva. To timar forsiktig renning p fredag resulterte i ei drleg natt mest utan smn, berre svinging med armane for stavisett var nok til at smertestillande tablettar vart ein avgjerande del av menyen. P laurdag etter lunch var eg igjen forsiktig i bakken, p sundag fungerte det litt betre, teknikken kom sakte attende etter totalt frver av trening, og det vart gjort nokre gode renn i velpreparerte lyper, slette som stovegolv.

Eg kan forsikra deg om, kjre Anonym Bekymra Kollega, at denne helga totalt sett gjorde godt for skrotten. Sjlv om eg flte meg rimeleg myrbanka, greidde eg gjennomfra treningane hj fysioterapeut dagen etter. For det er det dagane gr med til no. Behandling av flink fysioterapeut, og trening p Firda Fysikalsk Medisinske Senter. Tre gongar i veka, 2-3 timar kvar gong. Tida i mellom treng eg til restitusjon, og dette vil sikkert gle deg : no er eg so vidt byrja i jobb igjen! Halvannan dag i veka, med plan om roleg opptrapping. Det er lystbetont og kjekt vera p arbeid, og vi har spanande utfordringar framfor oss.

Kjre Anonym Bekymra Kollega: ikkje bekymra deg, dette gr vegen. Om du vil, kan du koma direkte til meg og sprja korleis det gr, du skal sleppa g omvegen via NAV. Du kan f hyra korleis eg opplever helsevesen og NAV, rehabilitering, og f gode rd vedrrande skulderplager.

Men eg er bekymra. Min gode sakshandsamar p NAV seier at dette er ganske alvorleg, du m kanskje tenkja litt p kva du legg ut.


Dette var bildet ygard la ut p Facebook fra Hemsedal.
 

Kjre NAV.

Det som er alvorleg er ikkje at eg informerar vener og kjende om at eg har hatt ein god dag p ski i Hemsedal. Det som er alvorleg er denne haldninga: 
Den som er sjukmeld, ufretrygda eller av ein annan grunn i ein lang eller kort periode ikkje kan gjera eit vanleg arbeid, m lyna si glede over aktivitetar han kan vera med p, og helst ikkje vera med p noko der han kan verta observert.
Det som er viktig, bde for dei som er 100% funksjonsfriske og dei som er som meg, og verre, er d verkeleg koma seg ut. Blant folk. P fjell, i skog, p sj, p kino eller kaf. Sosialisr og bruk skrotten. Det m ikkje vera slik at om du ikkje kan g p skulen fr du halda deg p rommet ditt, i alle fall inne!. Spark poden ut i sandkassa, slepp han bort til nabojenta, kom deg sjlv ut og rusle ein tur i sentrum. G p ein konsert om du kan, besk ein nabo, ro deg ein tur. Gjer det du kan for halda deg i aktivitet.

NAV veit dette er viktig, i staden for tvara mot etaten og folk sin reaksjon nr du er aktiv, m det skapast ei haldningsendring. Alle veit dette. Nr vi tenkjer etter.

- Ein ufrepensjonert som pyntar opp tunet sitt, byggjer leikehytte og garasje og putlar p so godt han kan, vert omtala som ein latstrokk som ikkje gidd vera i arbeid. Kanskje han tek ut det han har for f det p stell rundt seg, kanskje det er dette han treng gjera for oppleva f ein god livskvalitet, kanskje han gjer dette arbeidet innimellom nr han er i stand til det, kanskje han m legga seg ned og ta pause med korte mellomrom, kanskje han enkelte dagar er sengeliggande; kva arbeidsgjevar kan tilsetja ein person som m ha det so fleksibelt? I vre dagar er det f.
- Kan ikkje vera mykje sjuke ho, sj den flotte gensaren ho strikka barnebarnet sitt til jul?! Ja, ho tok ut alt ho hadde, fordi barnebarnet er det kjraste ho har. 
- Han gr berre og driv heile dagane, sitja p kaf og prata skit kan han? Nr sveittetoktene gjev seg og antidepressiva virkar gr han ein tur for halda seg litt i form, og tek ein kopp kaffi saman med vener og kjende. Nr han torer. Fordi han inst inne er glad i folk og veit han verkeleg treng noko meir enn Netflix.
- Hey, ho ser kvikk og rask ut, skal tru kvifor ho ikkje er p jobb? Fordi ho ein time fr ho gjekk ut, putta i seg morfin for halda i sjakk smerter du ikkje ser. Resten av dgnet ligg ho flat i eit mrkt rom.

Gjennom nokre r i attfringsbransjen, og gjennom eit liv levd saman med folk, har eg sett og opplevd nok til skjna at alt er ikkje so beinklyvt. Det er ein grunn for det meste, alle har ei historie.

Kjre Anonym Bekymra Kollega.

Eg er litt usikker p om det er misunning eller om det verkeleg er bekymring som ligg til grunn for di melding til NAV, men vl tru at det er det siste. Takk for omtanken.
Om du er so heldig at du aldri har hatt plager av noko slag, er du veldig privilegert. Og det er kjempefint at du har det bra, eg unner deg ha det bra. Og so vonar eg at neste gong du er bekymra for meg eller andre: ta kontakt, vi som er mdde med eitkvart er ofte veldig glad i at einkvan spr, slik at vi kan fortelja om det (set av litt tid).

Og:
Eg kjem IKKJE til gje meg med koma i gong og padla att. Eg skjuler det heller ikkje. Bli heller med p tur, eg treng hjelp til f kajakken opp og ned fr biltaket.
Eg kjem IKKJE til slutta med innimellom legga ut bilete og historiar om kva eg driv med, eg kjem framleis til la det aller meste vera ope for kven som helst p Facebook, og vonar andre kan gjera det same. Utan at du vert bekymra. Anonymt.

Kanskje eg skal prva st p slalomski.

Venleg helsing.

P.S. og oppdatering.

Oioioi, skal seia dette innlegget fekk merksemd! I skrivande stund har det ftt 3773 lik, 437 kommentarar og er delt 1331 gongar. I tillegg kjem eit hundretal personlege meldingar, venefrespurnader fr fjern og nr, og kommentarar p gata. Og alt er positivt og stttande.

Min reaksjon p reaksjonane er todelt. Det er sjlvsagt kjekt f sttte og medkjensle, det er kjekt at folk deler sine opplevingar rundt temaet med meg og andre, det er kjekt at det gr an vera open om stigmatisering av oss som i kortare eller lengre periodar fell litt utanfor.

P den andre sida gjer det vondt. Alt engagementet viser tydeleg at dette er eit problem, sjlv om det nok i den seinare tid har vorte strre aksept for at ein har behov for f vera sjuk, behov for den tryggleiken det gjev ha ein ufrepensjon i botnen, behov for vera aktiv sjlv om ein ikkje greier ein vanleg arbeidsdag. Det heng framleis igjen haldningar om at du som ser so kvikk og rask ut og gr so mykje i fjellet er vel byrja i arbeid att. Sjlv om det nettopp er desse fjellturane som gjev funksjon og energi til kunna ta seg ein tur i sentrum p dagtid, og ha ork til smila og sl av ein prat. Og deretter gr i kjellaren av denne uskuldige kommentaren.

Kva kan vi so gjera?

Snakk om det. Set ord p det. Om bornet ditt har ein drleg dag og ikkje er p skulen, ikkje sperr det inne, men ta det med ut om du kan, kanskje p butikken for finna noko godt, slik at desse haldningane ikkje fr setja seg fr barndomen av. D er dei vanskelege f bort seinare.
Ver positiv nr du mter ein som du veit har utfordringar, prat litt, det skal ofte ikkje so mykje til av smil og gode ord fr det smittar. Og motsett: det skal berre ein veldig liten, uheldig kommentar til fr du er med p bryta ned eit menneskje.

All forsking viser at det er positivt for helsa vera sosialt og fysisk aktiv.

Til alle dykk som kjenner at det kan vera vanskeleg i kvardagen: Lukke til. Eg hpar inderleg de orkar vera aktive med det de likar, om so berre litt. Og at de fr aksept for den de er, og ikkje den samfunnet ynskjer de skal vera.

Gledeleg:

Anonym Bekymra Kollega er ikkje lenger anonym, han tok kontakt med meg i gr, og vi er vl forlikte. Han ville i utgongspunktet mitt beste, men p veg gjennom NAV vart dei ei sak. So d har eg verkeleg berre kjempegode kollegaer i ei strlande bedrift 

:-) !! Og heller ikkje eit vondt ord om dei sakshandsamarane eg kjenner i NAV, dei er alle genuint interresserte i at folk skal ha det bra. Systemet og regelverket dei arbeider under er noko heilt anna....

Endrar dette p problematikken? Nei. Den er der. Og min kollega ville heller ikkje bli med meg p padletur..... :-( :-) .....

Gode helsingar til dykk alle!!

- Dette er lureri

 


Av: Vibeke Martinsen, dyrepasser
 

Er du en av de som lar seg provosere nr butikkene selger ti doruller for 20 kroner og kjrer tilbud p 40 doruller for 100 kroner? Jeg ergrer meg grnn av snt. Ikke over doruller ndvendigvis, men av lureri.

I dag ( IGJEN!) leste jeg en finn-annonse p doodler. Hele konseptet fr det til ryke ut av rene p meg, og jeg har ikke penga mine p noen av de involverte engang. La meg forklare hvorfor:

For de som ikke er helt med p hunderaser; en doodle er blanding av puddel og noe annet, i denne annonsen labrador. Her er frste sporet p at dette er lureri, det er en blandingshund som er kamuflert som en rasehund. Jeg vet ikke hvor mange jeg har mtt p min vei som tror doodle er en rase. Mer et resultat av slu markedsfring, enn folks kunnskapslshet. En doodle er en blandingshund

. Du kan kalle det bastard eller fortauskjrlighet etter eget nske, men det er fortsatt en blandingshund.

Her kan du lese hele det opprinnelige blogginnlegget!

Personlig har jeg ingenting i mot blandingshunder, det er (planlagt) oppdrett av blandingshunder jeg ikke forstr. Mange er av den oppfatning at blandingshunder er friskere enn rasehunder, fordi man da p magisk vis utjevner negative sider ved en rases humr eller helse. Det hres jo klokt ut det, men n har det seg snn at hvis min mor har verdens steste nese og min far har et grev, s fr ikke jeg ndvendigvis min mors ste eller noe midt p. Jeg kan like fint ende opp med et grev. Blandingsavl betyr alts ikke at man utjevner/utrydder problemene til mor eller far. Hvis mor er brer av...tja...migrene og far har vrt sengevter, kan det lett bety at jeg ligger i senga med vondt i hodet og tisser p meg til stadighet ;)

Det er her gode oppdrettere kommer inn. De sitter ikke med en venninne over kjkkenbordet og tenker at du, s artig det hadde vrt om hundene vre fikk valper sammen, ogs kan vi dele penga? Godkjente rasekull har vrt igjennom et nlye. Du kan si hva du vil om utstillinger, jeg er ikke verdens strste fan selv, men at en gal/syk hund kommer seg igjennom den ene utstillinga etter den andre, har jeg vondt for tro. Med tannskjekker, hndtering, rten andre hunder og tjukt av folk? Det tilhrer nok sjeldenheten skli gjennom der, hvis hunden din ikke er tam. Alt tilsier at dette er mennesker som trener en del med hundene sine for f de opp og fram. I tillegg til utstillinger og treninger, er hundene yelyst, rntgetog sjekket mer enn de fleste to-beinte fr de gr hen og parrer seg. Hvorfor gjr de dette? Jo, for at DU skal f en god hund. For at de skal kunne fortsette oppdrettet sitt. Fordi de har en dyp og inderlig kjrlighet for sin rase. Den kunnskapen mange oppdrettere sitter p i forhold til helse og genetikk er p grensen til komisk, men jeg elsker det! Man vil ikke parre to brere av noe, det skulle tatt seg ut. Kjpsloven er nemlig i aller hyeste grad med p leken. Hvis man et yeblikk tar innover seg hva dette koster av penger kan man bli ganske svimmel. Alle vet at veterinrer og tannleger konkurrerer om de mest horrible prisene. Utstillinger med reise, pelsklipp, overnattinger, pmeldinger osv kommer vel sjelden gratis det heller. Valpen du henter deg er med andre ord et resultat av knallhard jobbing og mye penger nedlagt over lang tid. Selvflgelig m man betale for valpen.

Jeg skjnner at puddeloppdrettere gr av skaftet nr doodle-oppdrettere vger selge sine blandingsvalper dyrere enn den renrasa valpen som ble far/mor til kullet. Noen selger faktisk bde renrasa pudler til 8tusen OG doodler til 15tusen. Hvorfor? Og hvordan kan dette vre mulig?

Doodlene selges dyrt og med stamtavle. Alt tilsier at dette er en rasehund? Rase-navn, hy pris og stamtavle. Jeg lurer p hva som str i den stamtavla? Mor heter Frida og far heter Frodo? P en rasehund er stamtavlene godkjente og registrerte gjennom lang tid av NKK, og der ligger bde slektstreet og helse-info p alle involverte. Dokumentert. Jeg kan godt lage en stamtavle p min pc. Helt selv. For kattungene som venninna mi fikk da stallkatten hadde en frier? Men det sprs vel om folk vil tro p det eller betale i dyre dommer for det. Kan ha noe med markedsfringen min gjre....

Hvordan kan en puddel vre glimrende blande med alt, men ikke god nok alene? Hvis folk vil ha en hund med puddelens humr, dens egenskaper og dens rytefrie pels...hvorfor da ikke kjpe seg en puddel? Det ville jo vre det logiske valget ta? Billigste ogs tydeligvis.

Men lureriet slutter dessverre ikke med det, disse hundene er faktisk lettstelte, rytefrie, allergivennlige og trenger bare klipp ca en gang i ret. Okei, really??

Hvis man noen gang har snakket med en hundefrisr om doodler, s vet man at mange av disse hundene m skrelles p denne rlige klippen sin. Skrell som i at frisren bruker det skjret i maskina si de ellers vanligvis bruker i ansiktet p pudler. De stakkars hundene har s mange knuter i pelsen som filtrer seg, at hunden har problemer med bevege seg skikkelig. Knuter som gr fra bein til buk gjr ofte det. N sier det seg vel egentlig selv; blanding av labradorens rytepels med underull, og puddelens rytefrie ull-pels. Det kan jo virkelig ikke bli "lettstelt"? Doodle-eierene har sjelden hrt om kladde-perioden til puddelen fr de mter en hundefrisr. Er det rart det gr galt? Glemmer de at det er en puddel inni der? "Men puddelpels skarr`em ha? Resultatet er at man fr en nakenhund og en skinnfell. For ikke snakke om en knust eier. Med verdens svarteste samvittighet og en god porsjon fortvilelse over hvordan de skal klare pelsstellet framover. De er nesten like knust som alle de eierene som m omplassere sin lenge nskede bestevenn, fordi den ikke var riktig s rytefri som lovet. Eller allergivennlig.

Disse oppdretterene fortjener en skikkelig skrape. De legger opp til at hund og eier skal mislykkes, mens de ler hele veien til banken.

For lure meg skal det heldigvis en hel del mer til enn en kongefamilie og villedende reklame. Det kunne ikke falle meg inn kjpe hund av en oppdretter som stolt legger ut at de har hatt 15 kull p 8 uker. Som skriver at en 8 ukers valp kan g rett fra valpekasse og hunde-mamma, til st i bur 8 timer alene mens du er p jobb. Jeg bruker bde bur til hund, har hatt unger i lekegrind og drar p jobb, misforst meg rett ;)

Mitt stalltips til de som skal kjpe seg doodle, eller hva som helst annet viktig for den saks skyld; google frst? Ikke bare etter annonser, bilder og priser, men ogs under omplassering, problemer folk har, snakk med en hundefrisr, sett deg inn i de to rasene. Mannen bak blandingen angrer, og det forstr jeg:

http://www.globalanimal.org/2010/12/02/man-who-created-labradoodles-regrets-the-cross-breed/25768/


Sist men absolutt ikke minst; hvis du vil ha en puddel, s vr tff nok til kjpe hele puddelen da! Og hvis du vil ha labrador, men ikke vil ha rytehund, jah...da vil du vel egentlig ikke ha labrador da? Bde puddel og labrador, schnauzer og golden(osv i all evighet) er gode nok hunder som de er! Velg en! Makan...

Sammen for likeverd og sokker

Funny legs in socks of different colors
Licensed from: anikasalsera / yayimages.com


Menneskeverd er meget opptatt av fremme mangfold og respektere andres meninger.

Av Maria Victoria Kjlstad Aanje, informasjonsansvarlig i Menneskeverd

Linn W. Rosenborg skrev i gr, 21. mars, et blogginnlegg om Verdens Internasjonale Dag for Downs syndrom og vr organisasjon, Menneskeverd. Rosenborg er fri til gjre dette, men skulle hun snakket sant og opptrdte redelig. Det gjr hun dessverre ikke. Derfor nsker vi komme med en oppklaring og rette opp faktafeil.

En av vre kjernesaker

Menneskeverd er en livsvernorganisasjon som i dag teller godt over 11 000 medlemmer. En av vre tre kjernesaker er kampen for likeverd og for mennesker med Downs syndrom. Vi har i mange r vrt sterkt engasjert for at alle mennesker, uavhengig av antall kromosomer og egenskaper, skal bli sett p og behandlet som verdifulle mennesker. En av vre fremste ambassadrer er Marte Wexelsen Goksyr. Det er ogs Aleksander Helmersberg, app-utvikler for barn med sprkutfordringer og pappa til Milla, som har Downs syndrom. Begge har ftt vr Livsvernpris, som gis til personer eller organisasjoner som har bidratt til verne om menneskeverdet i samfunnet vrt. I 2014 ga vi denne prisen ogs til Geir og Signe Lippestad, for deres arbeid for mangfold, og for deres offentlige engasjement for inkludere srbare grupper i samfunnet vrt. Med andre ord har vi gode grunner for engasjere oss p en dag som 21. mars. Det har vi gjort med stolthet. At Rosenborg sier at vi jobber aktivt mot mangfold faller p sin egen urimelighet og er ikke sant.

Maria Victoria Kjlstad Aanje Foto: Anders Kjndal

Et internasjonalt konsept

Det er viktig understreke at det ikke er noen som eier denne dagen eller konseptet i Norge, ikke vi i Menneskeverd heller. FN stiftet denne dagen ved en resolusjon i 2011 der de erklrte at dagen skulle vre den internasjonale dagen for Downs syndrom. g med ulike sokker er et konsept som har blitt gjort med ulike emneknagger verden over, til stor suksess. Det er ikke rart, for det er en glimrende id. Det er derfor ikke riktig si at vi har kuppet denne dagen p noe mte. Vi har utelukkende kun hatt den hensikt lfte frem en srdeles viktig dag og sak. Og det har vi faktisk lyktes med! Vi hper derfor at alle som er for mangfold og inkludering i praksis, ogs vil sette pris p at vi i Menneskeverd har klart

mobilsere mange tusen til g med ulike sokker. Det m da vre et gode for Rosenborg at konseptet blir enda bedre kjent, hvis hun virkelig ivrer for mangfold og inkludering av mennesker med Downs syndrom? Vi nsker heie p alle andre aktrer som jobber for denne saken og er glade for at vi er flere som jobber aktivt for at disse menneskene fr kt oppmerksomhet i Norge. Sammen har vi en sterkere stemme. Det er slik vi i Menneskeverd ser det.

Skjermdump fra LInn Rosenborgs blogg

Uredelig

Jeg synes ogs det er meget uredelig sette falske merkelapper p oss som kristenkonservativ organisasjon som vil frata kvinner retten til bestemme over sin egen kropp, frata homofile deres rett til gifte seg, med mer. Hvor har Rosenborg dette fra? Menneskeverd er ingen kristen organisasjon, men bygger p det kristen-humanistiske menneskesynet og en erklring som heter Lejeune. Til og med Grunnloven slr fast at den kristne og humanistiske arven skal vre landets verdigrunnlag. Med andre ord der ikke dette kontroversielt. Vi mener heller ingen ting om kirkepolitikk og om likekjnnede ekteskap. Vi har aldri ment noe om det, og kommer heller aldri til gjre det. Organisasjonen har ingen formening heller om hvem som er egnet til vre foreldre. Det faller utenfor vrt mandat. Skulle nske at Rosenborg selv bedrev god kildekritikk nr hun skriver om andre aktrer.

Mangfold av meninger

Vi hper at dette kan vre en pminnelse om at vi alle ogs br anerkjenne det faktum at det finnes ulike meninger og at det finnes et mangfold av dem. Det br ogs respekteres. Helse- og omsorgsminister Bent Hie skrev det s klart og godt p sin Facebook-side i gr: Mangfold er etter min oppfatning en styrke for ett hvert samfunn. Der handler om mangfold av mennesker, livsstiler, tro og ogs meninger. Det er ett syn som jeg oppfatter at Menneskverd deler. De har vist det i handling. En homofil politiker som de har kritisert inviteres som taler flere ganger og en radikal samfunnsmedisiner fr deres fremste pris. Det er mangfold i praksis! 

 

En smfeit person med arbeid utenfor hjemmet

Woman talking on smartphone
Licensed from: LightFieldStudios / yayimages.com

Av Hurpehjrnet

Jeg gruer meg alltid litt til mitt rlige besk hos bedriftslegen, for da vet jeg at han kommer til kommentere p at jeg ikke har slanka meg i r heller, selv om jeg p heder og re psto i fjor at jeg har bare hatt en litt aktiv periode p jobben og har ikke hatt tid til trene.

N begynner legen bli vant til akkurat den unnskyldningen, s han smiler litt og sier at jeg burde tenke p min egen helse, spise sunnerese mindre p tv og trene mer. Og hvert r sier jeg ha og ja og gr ganske uforpliktende med p at jeg skal bli noe mer enn et stttemedlem p treningssenteret. (Deretter gr jeg hjem og tar en pizza og drikker en liter bearnaise-saus p styrten).

Vanligvis gr jeg allikevel ut fra legekontoret med godt skussml, da blodtrykk, kolesterol og andre uhumskheter man m vre obs p i min delvis fremskredne alder pleier vre ganske bra.

Innlegget ble frst publisert hos Hurpehjrnet.

- Men ikke i r! Jaggu hadde jeg ftt litt hyt blodtrykk, og det ville jo gjerne legen se litt nrmere p rsaken til. Han hrte dessuten at Hurpehjertet slo bittelitt ujevnt, og tenkte at han skulle sl to fluer i en smekk og sende meg videre til en kardiolog. Dette tok jeg egentlig med knusende ro - det er jo greit vre fre var, tenkte jeg.

Et par uker senere troppet jeg med friskt mot opp p kontoret til en kardiolog i Oslo. Han satte p meg en haug med EKG-utstyr og mlte i vei. Alt var i grunnen ganske greit, men han ville ogs at jeg skulle mle blodtrykk og hjerterytme under belastning, og dermed mtte jeg plassere rven p en ergometersykkel, fremdeles tilkoblet en haug med mleinstrumenter.

Etter ha trkket i vei en stund var mlingen over, og legen fant egentlig ikkeno spesielt som var feil, men blodtrykket var n fortsatt litt hyt. Hjertet slo imidlertid som det skulle, og det var jo greit f bekreftet.

En gift kvinne og mor i frtirene har vrt forsvunnet siden tirsdag ettermiddag. Hun kjrte da avgrde i familiens Tesla, men familien er usikker p om hun var p vei til mindfulness-kurs, crossfit, eller inspirasjonskurset i familiefotografering for sosiale medier.

Etter at jeg hadde kledd p meg klrne og tatt av meg alle ledningene ble jeg plassert i en stol for et lite intervju, her blant annet flgende sprsml kom opp under livssituasjon:

Har du arbeid utenfor hjemmet??

Jeg s litt p legen og tenkte meg om en stund. Hva mente han egentlig?

  • Spurte han om jeg stort sett hadde hjemmekontor og kun innimellom dro inn p kontoret?
  • Spurte han om jeg drev eget firma hjemmefra?
  • Spurte han om jeg var hjemmevrende husmor?

Etter ha tenkt meg litt om kom jeg frem til at det var mest nrliggende at alternativ 3 var den riktige tolkningen av sprsmlet. Han s nok at jeg ble litt forvirra, for han kjrte p med litt videre informasjon:

Ja, du skjnner, grunnen til at jeg spr er jo at det har blitt mye mer vanlig at dere kvinner oppfrer dere helt som menn! Dere jobber og stresser og drikker alkohol og ryker og alt mulig, og da m dere jo bare regne med at de sykdommene som tidligere var forbeholdt menn n ogs har sneket seg innp dere! Dessuten er ingen kvinnehjerter like, s det som kan vre varsel om et infarkt hos den ene kan bare vre noe helt ufarlig hos den andre. S veldig vanskelig si noe om. Og dessuten var det dere som absolutt ville ha denne likestillingen, s dere fr i grunnen bare takke dere selv!

- S det du sier er at du ikke aner om jeg har hjerteproblemer eller ikke, fordi vi kvinner er helt ustandardiserte nr det kommer til hjertet, og jeg kan falle om i morra eller leve i 50 r til uten problemer? Og siden jeg har arbeid utenfor hjemmet s har jeg blitt en mann og har selv skylda whatever hjerteproblemer som kommer min vei?

(Det hrer med til historien at jeg begynte bli lettere irritert p dette tidspunktet.)

- Og da avhjalp han situasjonen med kjre p med at jeg var for feit, og mtte slanke meg 4 kilo.

Ok. Jeg veit at jeg er for feit, og det var jo ikke s masse skulle slanke seg 4 kilo. Det klarer jeg p ei uke, og jeg klarer ogs fint legge p meg de 4 pluss en ekstra kilo uka etter der igjen. P den annen side, av nysgjerrighet mtte jeg bare sprre litt, noe som resulterte i flgende samtale:

Jeg: Du sier at jeg er for feit, og m slanke meg 4 kilo. Hvorfor akkurat 4 kilo?

Han: Jo, det er fordi det er akkurat 4 kilo som skal til for at du ikke blir ansett som overvektig.

Jeg: Tror du at helsa mi blir veldig mye bedre av g ned 4 kilo? Gr risikoen ved at jeg har arbeid utenfor hjemmet og derfor har blitt en mann over da?

Han: Nei, men du kommer sikkert snart i overgangsalderen, og da er det 4 kilo mindre bre p. Det er bra for blodtrykket ogs, det. Det beste for deg er nok om du hadde jobbet deltid, s slapp du ta deg av hjemmet samtidig som du har fulltidsjobb.

Jeg: (Og n begynner det egentlig komme litt damp ut av ra p meg) Jeg tar meg egentlig ikke av hjemmet, jeg. Driter langt i om det er litt stv i hjrnene - det tar nemlig mannen min seg av, og til din informasjon har ogs han arbeid utenfor hjemmet! (Egentlig er det delt ansvar for hjemmet, men jeg mtte bare si det)

...insert lang, klein pause her...

Legebesket ble i grunnen avsluttet med at vi nok var enige i at vi var uenige i hvordan vi kvinner burde leve livet vrt, hvor feite vi burde vre eller ikke burde vre, og hvorfor (etter mitt syn) det er bedre vre litt overvektig og stort sett i godt humr enn slank, sulten og sur.

P den annen side - det kan jo hende at jeg hadde vrt mye flinkere til skrive innlegg p denne bloggen dersom jeg hadde vrt slank, sulten og sur, s aldri s galt at det ikke er godt for noe.

..en annen sak er at jeg tror neppe blodtrykket ble noe bedre av samtalen.

Av nysgjerrighet mtte jeg Google arbeid utenfor hjemmet. Det meste av treffene dreide seg om skatteregler for pendlere, men jeg fant ogs flgende juvel i skeresultatet:

Sosialdepartementets statistiske underskelse om gifte kvinners arbeid utenfor hjemmet : (En enquete-underskelse utfrt for Sosialdepartementet)

Publisert i 1950.

S er du ei litt overvektig hurpe som ogs har arbeid utenfor hjemmet: You brought it on yourself. 

Ingen skam bli norsk

Du trenger ikke ha gtt p ski til Tuvahytta p Hardangervidda for kunne kalle deg norsk, men saft suse s gode vafler de har! Foto: Fredrik Drevon.


Nr de fleste tyrkere bosatt i Norge stemmer p Erdogan, er det p hy tid snakke om assimilering.

Av Fredrik Drevon, journalist.

I VG 14. mars stiller advokat Derya Incedursun et retorisk sprsml, basert p stereotype pstander om norsk identitet:

Hva vil det si vre norsk? Er det ytre kjennetegn som hudfarge, er det et krav at man m ha norrne rtter og vre etterkommere av vikingene?

Da vil jeg sprre Incedursun, som har bakgrunn fra Tyrkia, og har bodd i Norge siden hun var ti mneder gammel:

Tror du virkelig at man m ha en bestemt hudfarge, seldsjukkiske rtter, og vre etterkommer av osmanere, for kunne kalle seg tyrkisk?

Alle skal med

Kunnskapsminister Torbjrn Re Isaksen sa nylig til Dagsavisen at assimilering ikke bare er en parentes i debatten om konomisk integrasjon, men at Det er en helt reell og viktig diskusjon ha.

S hvordan gr det med assimileringen av tyrkere i Norge?

Fredrik Drevon

 

Er personer bosatt i Norge med bakgrunn fra Tyrkia i stor nok grad en del av det Re Isaksen kaller det store norske vi, ogs kjent fra Arbeiderpartiets slagord alle skal med?

Assimilering i denne sammenheng handler om samles om noen felles verdier som er forankret i et nasjonalt lovverk, og praktisert over tid.

Likhet er et eksempel p en verdi som er viktig i Norge, selv om likhet ogs er viktig i en rekke andre land.

Dessverre har Norge i for liten grad klart selge verdier som demokrati, likestilling og ytringsfrihet til vre medborgere med bakgrunn fra Tyrkia, et land der egalitre og pluralistiske verdier nr sagt er bannlyst.

For eksempel sitter rundt 150 journalister og forfattere i fengsel i Tyrkia, iflge organisasjonen PEN.

Erdogan strst i Norge

De fleste tyrkiske statsborgere bosatt i Norge sttter en autoritr leder som brutalt har underminert demokratiet, rettssystemet og nyhetsmediene i sitt eget  

land.

I Tyrkias parlamentsvalg i november 2015, stemte 1503 tyrkere i Norge p Erdogans islamistiske AK Parti. Det betyr at Erdogan vant valget i Norge med 52,56 prosent av stemmene.

Deretter fulgte det kurdiskvennlige HDP, med 22,07 prosent. Det liberale, sekulrt orientert partiet CHP, som er ble grunnlagt av Atatrk, landet p 14,97 prosent. Nasjonalistpartiet MHP fikk 8,1 prosent av stemmene.

Nr jeg trekker frem valgresultater fra november 2015, er selvflgelig ikke min intensjon kritisere tyrkere, eller norsk-tyrkere, men peke p konsekvensene av en passiv og naiv integreringspolitikk.

Jeg har selv sterke bnd til Tyrkia, da min kone er tyrkisk. Dessuten har jeg bodd og arbeidet i Tyrkia, og lrt det vakre tyrkiske sprket.

Tyrkere blir amerikanere

Imidlertid har assimilering av tyrkere vrt mye mer vellykket i USA enn i Norge, hvis assimilering handler om omfavne vertslandets verdier.

Ved det tyrkiske parlamentsvalget i november 2015, fikk Erdogans AK Parti bare 19,96 prosent av stemmene i USA. Det sekulre partiet CHP vant i USA, og HDP tok andreplassen.

Erdogans parti er alts strst blant tyrkere i Norge, men bare tredje strste blant tyrkere i USA.

Noen vil kanskje forklare denne forskjellen med at en stor del av tyrkerne i Norge kommer fra den svrt religise byen Konya.

Til det vil jeg svare at AK Parti ikke bare er et distriktsfenomen, men ogs suverent strst i Istanbul.

Jeg tror tyrkere flest i USA har assimilert amerikanske verdier, fordi assimilering i USA, i motsetning til i Norge, regnes som en berikelse og ikke som et overgrep. I USA blir alle amerikanere. Det er immigrantenes privatsak pleie sine kulturelle rtter.

Nordmenn har mye lre av tyrkere, blant annet respekt for eldre, og mten man samles p rundt frokost. I motsetning til Norge, har Tyrkia filmregissrer i verdensklasse.

Tabuer blant tyrkere

Imidlertid er Tyrkia en katastrofe nr det gjelder ytringsfrihet, noe som ogs pvirker tyrkiske miljer i Norge. Det hersker mye hat og forakt mellom Erdogan-tilhengere og gulenister her p berget.

Andre tabuer er den borgerkrigslignende situasjonen i det srstlige Tyrkia, og Atatrks uavklarte posisjon. Offentlig kritikk av Erdogan er et minefelt.

En norsk-tyrkisk kvinne opprettet i vinter en Facebook-gruppe der hun trommet sammen til en markering p Stortingsplassen 10. mars. Parolen skulle vre nei til strre presidentmakt i Tyrkia.

Ikke uventet avlyste hun markeringen.

Skjermbilde av en planlagt markering i Oslo mot mer presidentmakt i Tyrkia. Norsk-tyrkeren som planlagte markeringen avlyste den selv.


Trolig skjnte hun at det ville bli en for stor sosial belastning vre fanebrer for nei-siden frem mot den tyrkiske folkeavstemningen 16. april. Erdogan betegner nei-siden som forrdere.

Da AK Parti-veteranen Cuma Icten beskte Drammen for holde det som penbart var et valgkamp-mte, fikk ikke media dekke mtet.

Hvis advokat Derya Incedursun vil bli norsk, kan hun starte med kjempe for at ytringsfriheten som etniske nordmenn nyter godt av, ogs i praksis skal gjelde i politiske debatter blant tyrkere og norsk-tyrkere bosatt i Norge. Debattklimaet p tvers av de tyrkiske miljene i Norge er preget av sosial kontroll og selvsensur.  

Og hvem vet, kanskje Incedursun nedstammer fra Harald Hrdrde, eller en av de andre vikingene som reiste til Miklagard?

Slik kan alle f boligln - i dag

Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

Aldri gjort det fr? Vel, frste steg p veien er f et finansieringsbevis fra banken.

Av Gerhard Bollmann Leknes, eiendomsinvestor og -utvikler

Alt for mange tenker at det er umulig for dem skaffe til veie et boligln i dag, derfor venter de ofte langt lengre enn strengt tatt ndvendig med komme seg inn p boligmarkedet. Som de fleste av oss vet er en boliginvestering over tid nesten uten unntak en god investering. Joda, vi hadde et boligkrakk som begynte svidt i 1987 og som varte i ca fem r hvor prisene stupte hele 37 prosent. Men selv for dem som hadde kjpt helt p topp, rett fr krakket, ble investeringen svrt lnnsom s lenge de hadde is nok i magen til sitte med boligen ut krakket og vente p den eventyrlige kningen, som vi s starten p i 1992, og som har vart helt frem til i dag. Vi vet ogs at det oftest lnner seg komme inn p et s tidlig tidspunkt som mulig.

S hva er det du venter p? 

Frst, til deg som tror du ikke kan f boligln:

Ok, la os ta basketcasen frst. Kanskje tenker du at: Ja men jeg fr det ikke til uansett! Jeg har betalingsanmerkninger, inkassoer og ikke et rdt re p kontoen. S flott, sier jeg! Du visste kanskje ikke at Husbanken setter som krav at du er ndt til ha nettopp betalingsanmerkninger for f ln hos dem? I tillegg m du ha ftt et nei av en annen bank p en boliglnssknad. Dette gjr du enkelt ved ske boligln i en av storbankene via nett, og nr avslaget tikker inn s tar du bare vare p dette og benytter det som dokumentasjon i lnesknaden din hos Husbanken.

Mens du fr forbruksln via SMS, blir det stadig vanskeligere lne penger til kjpe seg en bolig.

Dette hres kanskje ikke s vanskelig ut? Husbanken er en bank eid av staten som er en slags hybrid mellom boligbank og velferdsetat. Tanken er at fikser du ikke f boligln p egen hnd s skal Husbanken hjelpe deg da de har som visjon at, sitat: alle skal kunne bo godt og trygt. N fr du riktignok ikke det hyeste lnet i Husbanken, tvert om, du fr et beskjedent ln som skal dekke det mest grunnleggende. Men det hjelper deg i hvert fall til komme deg inn p markedet.

I tillegg fr du markedets absolutt laveste rente, og er du lur i utvelgelsen av bolig kan denne, som andre investeringer, bli en aldri s liten gullgruve. 

Gerhard Bollmann Leknes

Hvordan f best mulig boligln?

Snn, da har vi ftt dekket de av dere som trodde dette ikke gjaldt dere. For dere som har litt penger oppspart, eller kanskje en snill forelder eller en venn som kan vre kausjonist, samt har en forholdsvis ryddig konomi uten betalingsanmerkninger. Fortsett les. 

Den islamske finansverdenen har funnet mange omveier rundt renteforbudet i Koranen. N er det bare et tidssprsml fr DNB tilbyr islamske ln.

Du tenker kanskje: Jeg prver et par banker og ser hva jeg fr. Gr det s gr det, gr det ikke fr jeg vente litt til. Dette er alt for slapt og jeg skal fortelle deg hvorfor. Den gjeldene renten er som du sikkert vet prisen for penger for yeblikket. Banker plusser p denne renten med en tilleggsrente for sikre sin fortjeneste. Og nettopp p dette punktet er det stor forskjell hva angr pris for de pengene du skal lne. For noen kan en desimal p en prosent hres lite ut, men jeg skal love deg at det er merkbart p mnedsbetalingen nr en opererer med ln p flere millioner. De som driver business og andre som har satt seg godt inn i dette vet at renten har mye si, og bruker derfor titt og ofte tid p forhandle ned renten.

1. Lag en liste

Heldigvis er det flere kalkulatorer tilgjengelig p nett som viser hvilken rente de forskjellige bankene gir under ulike forutsetninger, s du slipper hente inn denne informasjonen p egenhnd. Bruk disse godt og lag en liste med de bankene som har lavest rente og som kan tilby deg boligln. 

Det vil si, det finnes over hundre banker i landet og flere av disse gir bare ln under visse forutsetninger som geografi (hvor i landet du bor) og medlemskap i forskjellige organisasjoner (oftest fagforbund). Hopp over disse om det ikke er relevant, og lag en liste p mellom 10 til 30 banker som er aktuelle for deg, med banken med lavest rente p topp.

H? 10 til 30 banker sier du? Jepp! Dette er den viktigste investeringen din noen gang. Dels fordi det hyst sannsynlig er din forelpig strste investering, og dels fordi det kanskje er din frste ordentlig store investering og da er det viktig at forutsetningene er s gode som overhode mulig, slik at du fr mest mulig igjen for investeringen din. Enten du bare skal ha denne ene, eller om du tenker strre business, er det viktig at du s raskt som mulig fr forvaltet investeringen din optimalt slik at du kan investere p nytt, eller bare ha penger til overs til en snasen ferie med dama eller typen.

G inn p nettsiden til de bankene du har valgt ut og finn en kundebehandler (kanskje en som ser ekstra snill ut?) som du noterer ned navn og nummer p. Nr du sjekker hvilke banker som har best rente vil du se at de tradisjonelle storbankene ofte kommer langt ned p listen. Ofte kan de sm bankene rundt om kring i distriktene gi bedre betingelser enn storbankene. Og enda bedre, de er ofte mye enklere f ln hos. Vr, som sagt, obs p at noen av distriktsbankene bare gir ln til folk med tilknytning til distriktet, men det gjelder langt fra alle. Om du stter p en slik bank hopper du bare over til neste p listen.

2. Finn frem alt du trenger

Vel, n har du listen. Hva n? Finn frem den siste selvangivelsen din, dine tre siste lnnsslipper, arbeidskontrakten din, screenshot av bankinnskudd, og om du har utdannelse, ha klar bekreftelse p dette. God utdannelse kan banken se p som en fremtidig inntektsgaranti, og sledes lempe p kravet om 15 prosent egenkapital.

Summen av alle tingene jeg nevner i denne artikkelen kan i utgangspunktet lempe p egenkapitalskravet, s pass p gjre et godt og grundig forarbeid, og vis deg fra din beste side. Kausjonist er bra ha nesten uansett, om du ikke er stinn av gryn, s om du har dette tilgjengelig, snakk med vedkommende slik at personen er klar over at du har med dette momentet.

Om du har bil eller andre ting av verdi, ha ogs dette listet opp. Banken elsker om du sier at du skal selge bilen din, dels fordi det antageligvis genererer noe penger til egenkapitalen (om ikke bilen din er lnt til over antennen?) og dels fordi det reduserer dine mnedlige utgifter ikke ha bil, slik at du kan hndtere mer ln. En hver form for betydelig verdi, lst eller fast, hjelper til  ke bankens opplevelse av sikkerhet for deg som potensiell kunde.

Om du jobber p provisjon eller har en litt utydelig lnnsmodell p jobben kan du ogs be sjefen om skrive et dokumentet om antatt rsinntekt, og om sannsynligheten for at dette inntreffer. Dette kan vre gull verdt!

3. Ring! Kundebehandlerne biter ikke

Neste steg er g inn p et rom du kan vre for deg selv og starte med ringe kundekonsulentene p listen din. Om du fler deg usikker p hva du skal si, skriv et kort lite manus.

Hei dette er Ola/Kari Nordmann p trden! Jeg har hrt mye bra om dere og jeg nsker se p muligheten for f et boligln hos dere? Jeg har flgende dokumentasjon for hnden?

Skru p sjarmen, vr hyggelig og pass p at samtalene gr flytende og fint. Om du skulle synes det er litt ekkelt i starten fr du god trening og blir varm i trya etter noen samtaler. Husk, du har jo laget en lang liste. Ikke sant? Om du fler deg veldig usikker, snu listen, slik at du fr de minst interessante bankene verst og begynn med ringe dem, slik at du fr manuset inn under huden.

Husk at bankene vil i prinsippet gi s mange boligln som mulig, det er blant annet slik de tjener penger. De m bare forsikre seg om at de ikke tar en uforholdsmessig hy risiko. Og da kan inntrykket av deg, det at du eksempelvis er en selvsikker, hyggelig og overbevisende person, vre et av mange moment som fr vektsklen til tippe over mot at de gir deg klarsignal p lnet.  

For ta meg selv som eksempel, da jeg frste gang fikk boligln s ringte jeg 28 banker fr jeg fikk et tilfredstillende ln. Jeg hadde en svrt vanskelig oppgave foran meg da jeg verken hadde egenkapital, kausjonist, noe srlig til lnnshistorikk eller annet jeg kunne skilte med. Men godt pgangsmot og litt overtalelsesevne gjorde at jeg endte opp med et frstehjemsln p 4 millioner uten sikkerhet, og med svrt gunstig rente.

N behver du kanskje ikke ringe fullt s mange banker, men hold muligheten oppe. For bruke noe som minner om en klisj s er det ofte slik at om en vil noe hardt nok, fr en det ofte til selv om forutsetningene kan se drlige ut.

Lykke til!

S for oppsummere: Lag en liste over banker med lav rente, forbered deg godt, ta ringerunden, og selg deg inn. Si at du nsker et finansieringsbevis som ligger opp mot vre grense av hva du kan lne, slik at handlingsrommet ditt blir s stort som mulig nr du skal finne drmmeboligen. Du behver ikke ndvendigvis  bruke alt nr du i neste steg skal velge rett bolig, men det er alltid fint ha flere muligheter velge mellom s lenge du har kontroll p konomien din. 

Merk at noen banker nsker vre delaktig i prosessen med valg av bolig, grunnet blant annet lpende kostnader p boligen, samt gjre et eget anslag p hva den utvalgte boligen er verdt fr de gir deg et endelig go p investeringen.

Elektroniske resepter er snokernes paradis

P nettsiden Mine resepter fr du oversikt over dine egne tilgjengelige resepter.

Fr du utskrevet sensitive medisiner holdes ikke dette hemmelig mellom deg og din lege. E-reseptsystemet gir flere yrkesgrupper full tilgang og regjeringen vil n utvide muligheten for snoking til enda flere.

Av Thor Kvakkestad, lege, spesialist i psykiatri hos Psykia AS

Allerede i 2014 slo Datatilsynet alarm, men ingenting har skjedd. 

Elektroniske resepter som fastlegene hatt i noen r er n innfrt ved sykehusene og hos private spesialister.  N er regjeringen ogs i gang med innfre full tilgang for tannleger, jordmdre og helsesstre.

Elektroniske resepter skal i flge helsemyndighetene oppfylle strenge krav til sikkerhet og personvern. Dessverre viser dette seg i praksis vre et svrt lite gjennomtenkt system som p ingen mte ivaretar enkelte pasienter sitt behov for taushet om helseopplysninger.

Diagnosekode og legemiddel p en resept inneholder svrt sensitive opplysninger om pasienten. Noen eksempler:

  •    Viagra (erektil dysfunksjon)
  •    Lithionit (manisk-depressiv sykdom)
  •    Aubagio (multippel sklerose)
  •    Crixivan (HIV)
  •     Brintellix (depresjon)


Slike diagnoser er det svrt f vil at skal spres til uvedkommende eller tabloid presse hvis pasienten er en kjent person. Alle de som n har tilgang kan snoke fritt i alle e-resepter nrmest uten risiko for bli oppdaget. Det finnes ingen fungerende systemer eller rutiner hos helsemyndighetene for sjekke logger, det er ingen tilgangskontroll, alle har tilgang til alle Norges innbyggere. Det er ikke bare legene og apotekansatte1 som kan snoke. Ogs sekretrer p sykehus og legekontorer og andre helsepersonell som i utgangspunktet har tilgang til Helsenettet vil med legens PIN-kode p 4 siffer for e-resept systemet p legens PC enkelt kunne ske opp enhver av Norges innbyggere. Datatilsynet vurderte det i februar 2014 som usannsynlig at Helsedirektoratet vil oppdage snoking.

Thor Kvakkestad

Blir ikke spurt om samtykke

For kunne sl opp i e-reseptene krever systemet at pasienten m samtykke. Brukeren m klikke ja fr man kan sl opp. Men nr ingen har kontroll p om legen eller andre  har trykket ja uten at samtykke foreligger gir dette ingen sikkerhet. Direktoratet for e-helse er kjent med at det er en utfordring at helsepersonell velger se bort fra innhenting av samtykke til oppslag.

Blffer pasienter om lste resepter

E-resept systemet har mulighet for lste resepter hvis pasienten ber om det, dvs at i de tilfellene pasienten ikke nsker at noen andre skal f innsyn s genereres et unikt referansenummer som m oppgis p apoteket for kunne ske opp resepten.

Men en lst resept er ikke lst, den er riktignok lst for alle som ikke har referansenummer frem til den innlses p apoteket. Men etter innlsning sendes nemlig en elektronisk melding p denne utleveringen2 til fastlegen. 

Les ogs: SMS-svindel ga tilgang p pilleflom

Dette er  en falsk trygghet som kan beskrives med flgende eksempler:

1.    En pasient med ADHD behandles hos en privat psykiater med Ritalin uten at han nsker at fastlegen skal ha kjennskap til det. Pasienten som arbeider offshore frykter miste sitt arbeid hvis fastlegen som har skrevet helseattest siste 15 r skulle f kjennskap til Ritalin behandlingen, pasienten vil frykte at ADHD-diagnosen vil komme p helseattesten. 

Les ogs: Nevnte ikke kjnns-sykdommer med ett ord

2.    Eller en fastlege med bipolar diagnose som behandles privat mange mil fra sin egen kommune hvor vedkommende har egen praksis, vedkommende er frisk men avhengig av bruke medisiner. Hennes egen fastlege er en lege i samme kommune som hun omgs og mtes mye med i jobbsammenheng. 

Papirresepter er ikke helt trygge

Papirresepter sikrer at uvedkommende ikke kan f innsyn p samme mte, men ogs disse registreres i det elektroniske systemet p apoteket men de blir ikke synlige for alle. Det sendes imidlertid ogs utleveringsrapport til fastlegene p papirresepter.

1mineresepter.no viser logg p kun apotekets/bandasjistens aktivitet i 60 dager etter innsyn
2pasienten kan reservere seg p apoteket om at utleveringsmelding skal sendes til fastlegen, men i praksis er dette ikke kjent for pasientene

 

Ungdom i Malawi bidro til forbud mot barneekteskap


 

n av to jenter i Malawi giftes i dag bort fr hun er 18 r, og n av ti fr hun er 15 r. I Malawi har nettopp ungdom vrt en viktig pdriver for f 18-rsgrense for ekteskap.

Av Kjell Erik ie, generalsekretr i Plan International Norge og Dina Nyb Olavsen (17), juniorrdgiver for diskriminering av jenter i Plan International Norges ungdomsgruppe URO

17 av 20 land med hyeste prosentandel barnebruder i verden, ligger i Afrika. Den afrikanske union (AU) vedtok i 2014 bekjempe denne skadelig tradisjonelle praksisen innen 2030. I Malawi var ungdoms deltakelse mot et forbud, en nkkel. I samarbeid med en rekke ikke-statlige organisasjoner, delte ungdom egne erfaringer med parlamentsmedlemmer, lobbet og frontet kampanjen for stoppe barneekteskap. Ungdom kjenner hvor skoen trykker.

Les ogs: En borgerlig feminists kvinnedagstale

Parlamentet i Malawi endret grunnloven 14. februar og forbyr n barneekteskap. 131 av 133 parlamentsmedlemmer sa i februar ja til endre ekteskapsalderen fra 15 r med foreldrenes samtykke, til 18 r for alle.

Kjell Erik ye

15 r gamle Aseka i Malawi er en av de mange som har delt sin historie. Hun stod for noen mneder siden i fare for bli giftet bort. Foreldrene hennes var opptatt av at dersom hun giftet seg og flyttet, ville de f en munn mindre mette. De bor p landsbygda i Malawi, og nsker ikke lenger bruke penger p datterens utdanning og fremtid. Hilda (16) ble giftet bort som 14-ring. Barnebruden er i dag med i en ungdomsgruppe som forsker stanse barneekteskap. Da Hilda og gruppa fikk nyss om Asekas situasjon, ville de stoppe bryllupet. Det ble en kamp mot klokken. Hilda og andre ungdommer gikk hjem til foreldrene hennes for snakke dem til fornuft. De snakket om jenters rettigheter, retten til utdanning og hvordan barneekteskap kan delegge en jentes helse og framtidsmuligheter. Hr hvordan historien om Asekas planlagte barnebryllup endte i Plans podcast p Barnebruden.no

Dina Nyb Olavsen

I Malawi har ungdom spilt en uvurderlig rolle for f til et forbud mot barneekteskap, i samspill med resten av samfunnet. Organisasjoner har jobbet utrettelig. Det har vrt drevet lobbyvirksomhet mot ministre og parlamentsmedlemmer, og sivilsamfunnet har arrangert et ungdomsforum der barn og unge har delt sine historier. Plan International Malawi har vrt en av nkkelorganisasjonene, og hsten 2016 stod Plan bak en global aksjon som samlet inn 42 000 underskrifter mot barneekteskap.

For lykkes i endre loven og praksis, er det viktig at tiltak spiller sammen. gi jenter opplring i deres rettigheter, styrke jenters posisjon, mobilisere lokalsamfunn og tilrettelegge for utdanning for srbare jenter p landsbygda - er tiltak som reduserer antall barneekteskap. En annen komponent i dette arbeidet er sikre familier en stdig nok inntekt til kunne prioritere barnas skolegang. Gjennom spare- og lnegrupper, yrkesopplring og kursing i drive sine egne sm foretak, fr familiene og jentene muligheter til f en egen inntekt.

Les ogs: Ungdom jobber seg ut av fattigdom

Globalt er det 15 millioner jenter som giftes bort fr de er 18 r, hvert eneste r. Det frer til at millioner av jenter avslutter sin skolegang, det ker risikoen for helseskader p dem selv og deres barn, og det frarver jentene muligheten til selv bestemme over sin egen fremtid.

Verdenssamfunnet har besluttet utrydde den skadelige praksisen innen 2030 gjennom vedta FNs brekraftsml 5.3. 18-rsgrense for ekteskap i Malawi er en milepl i dette arbeidet.

Plan er glad for at unge mennesker spiller en viktig rolle i kampen mot barneekteskap. I prosessen mot et forbud i Malawi var det avgjrende for parlamentsmedlemmene at de hrte ungdommenes eget syn og f innsikt i historier som Hildas og Asekas. Ved dele sine erfaringer har disse ungdommene bidratt til sikre helse og fremtidsmuligheter for millioner av malawiske jenter og gutter i rene som kommer.

Ungdom selv er den viktigste ressursen i arbeidet med sikre at alle stater forbyr barneekteskap innen 2030. De er de beste endringsagenter.

Vi gratulerer Aseka, Hilda og alle andre jenter og kvinner med Kvinnedagen i dag.

 

Kjre politiker, vr s snill, hr oss

Skrevet av Finn Helge Quist, kreftprrende.

TIL ALLE NORSKE STORTINGS-REPRESENTATER OG REGJERINGSMEDLEMMER

VRE S SNILL, HR OSS

 

Jeg har ingen fullmakt fra alle norske kreftpasienter til snakke p deres alles vegne.  Men jeg tror allikevel jeg har det store flertallet av kreft-pasienter i ryggen, nr jeg i dag ber deg om din hjelp.

Mennesker med alvorlige kreftdiagnoser er en stille gruppe.  De gr ikke i demonstrasjonstog, du ser dem sjeldent fortvilte og sinte p TV, og de har ingen store og hylytte aksjoner eller underskriftskampanjer.  Man skulle nesten tro at de ikke fantes. 

Men tro meg, de finnes: 

De finnes i ditt nabolag, p jobben, eller i din vennekrets.  Ja, selv i ditt eget parti finner du mange av dem, og sammen med deres prrende er det mange i dine egne rekker som er berrt. Og du finner tusenvis av dem p sykehusene. Det er svrt mange  av dem, kreft rammer 1 av 3 i Norge. Og blant disse er det tusenvis som har uhelbredelig kreft.

Men de fleste har mer enn nok med seg selv, egen diagnose og skjebne. De har ikke krefter til kjempe den kamp, som jeg inviterer til kjempe sammen med meg. Om du er sosialist, sentrumspolitiker, liberal eller hyremann er ikke interessant for meg. Det er saken og din oppriktige interesse for utgjre en forskjell som jeg appellerer til. For jeg vet du har en slik interesse, det er derfor du er politiker.

Jeg er overbevist om at du som politiker, og alle dine kollegaer fra partiet Rdt til Fremskrittspartiet  (og alle partier i mellom), har begynt i politikken fordi du og dere nsker yte et positivt bidrag, og for gjre en forskjell i menneskers liv.  Og jeg er helt sikker p, at du har et nske om hjelpe og bidra til, at alvorlig syke mennesker skal f den behandling de trenger.

Men jeg frykter og er forholdsvis sikker p, at de fleste av dere ikke har dybdekunnskap nok i denne saken, samt informasjon om, de store og alvorlige problemer som finnes for en srbar gruppe i en meget vanskelig og fortvilet situasjon. Og det er gruppen vi kan kalle pasienter med uhelbredelig kreft.

Jeg er ogs helt sikker p, at nr du fr hre om denne saken, vil du og dine politiker-kollegaer, uansett politisk ststed,  nske bidra til en forbedring og lsning, slik at alvorlige syke mennesker skal f den behandling de s desperat trenger.  Pasientene og deres prrende trenger virkelig at du leser dette brevet videre, og at du setter deg inn i denne saken.  Jeg  ber deg om din hjelp for f denne saken opp og frem, slik at vi sammen kan finne en lsning.

Denne kronikk er ikke skrevet av en sint pasient eller prrende som nsker skjelle deg ut, kritisere deg eller ditt parti. Jeg beskylder heller ikke deg eller ditt parti for vre rsaken til problemet. 

Men jeg inviterer deg til vre en del av lsningen av problemet. La oss sammen se hva vi kan f til !



 

HVA ER PROBLEMET ?
Alvorlig syke mennesker med kreft,  og hvor mange disse har diagnosen uhelbredelig kreft, vet at en lang rekke nye medikamenter og behandlinger er godkjent i utlandet, som i noen tilfeller kan redde livet til ddssyke pasienter.  Noen av disse behandlingene kan gi mennesker flere ekstra gode r, og noen av medikamentene kan til og med kurere pasientene. Dette gjelder nye immun-terapi behandlinger, men det gjelder ogs andre medikamenter.

Jeg snakker ikke om alternativ behandling eller om preparater med tvilsom dokumentasjon. Jeg snakker om behandlinger som tilbys ved offentlige og private sykehus i USA og Europa, og som eksempelvis er i bruk for alle kreftpasienter i Danmark.

Jeg har i flere artikler i lokal presse, vist til dette problemet med flere konkrete eksempler, s jeg skal ikke g i detaljer i dette brev.  Men jeg har udiskutabelt dokumentert, at en rekke gode, livsforlengende, livreddende og i noen tilfeller potensielt kurative behandlinger er avsltt av Helsedirektoratets Nye Metoder, mens de samme behandlingene er standardbehandling for kreftpasienter i Danmark, Europa for vrig og i USA.

Hvorfor m det vre slik?

For vre helt konkret, s er det to hovedproblemer:

1. Flere nye kreftbehandlinger avvises i Norge, til tross for at de er i bruk og godkjent i Danmark, EU og USA.  Hvorfor m det vre slik ?

Nr danskene fr dette til uten oljepenger, s m da vi kunne klare det, vi som har oljepenger ? 

Finnes det noen saklig grunn overhode til at danske kreft-pasienter skal f flere og bedre medikamenter og behandlinger  enn norske kreft-pasienter?


Finn Helge Quist. Foto: Tor Nilssen, Haugesund

 

Jeg har mange eksempler, men la meg kort nevne tre:

Immunterapi mot benmargskreft (elotuzumab):

Avsltt for kreftpasienter denne uken i Helsedirektoratet. Samme medisin ble godkjent for danske pasienter i september 2016

 

Kreftmedisinen Carfilzomib;

Avsltt av Helsedirektoratets Nye Metoder i fjor, men samme medisin ble godkjent for danske kreftpasienter september 2016

 

Kreft-medisinen Ixazomib

Godkjent for danske pasienter, ingen godkjenning foreligger i Norge.

 

Jeg kunne lagd en meget lang rekke med eksempler, men nyer meg med disse tre i dette innlegg.

 

 

 

2. Det andre store problemet er, er at de medikamenter som til slutt blir godkjent i Norge, stort sett godkjennes lang tid etter at de er godkjent i utlandet.  I flere tilfeller jeg har avdekket, kan det vre snakk om at nye behandlinger som innfres i eksempelvis Danmark, frst godkjennes over ett r eller mer etter dansk godkjenning foreligger.

Jeg kan ikke riktig se hvorfor det m vre slik, er det noen grunn god grunn til dette?  Vi snakker tross alt om behandlinger til mennesker med meget alvorlige diagnoser, og hvor stoppeklokka tikker hver eneste dag.  Det at norske helsemyndigheter bruker ett r eller mer enn danskene p godkjenne medikamenter, har penbart den konsekvens at mange dr i ken, fordi de trenger disse medikamentene. Ikke om ett r eller to, men n

 

LSNINGEN :

Jeg har ingen enkle svar som lser problemet over natten. Men jeg har noen tanker og ider.  Og du som politiker er vant med behandle saker, og du er med din bakgrunn opplagt lsningsorientert.  Det er derfor jeg s gjerne vil ha din hjelp.  Jeg har noen tanker, du har noen, og sammen kan vi sammen faktisk vre ganske s gode nr vi stikker hodene sammen.

 

Mine innspill til lsning (jeg vil gjerne hre dine ogs) :

 

1. P KORT SIKT

Jeg tror vi p kort sikt, m oppbemanne Helsedirektoratets Nye Metoder som avgjr mange av disse sakene.  Videre m det innfres betydelig kortere frister i saksbehandlingen.  For meg synes det noe underlig, at medikamenter som er ferdig vurdert, analysert og godkjent i USA, EU (herunder Danmark), nrmest skal vurderes p nytt i Norge.

 

P mange omrder br flere av faktorene som vurderes i en norsk godkjenningsprosess allerede vre ferdig arbeid, i og med at medikamentene allerede er i bruk i vre naboland.  At Helsedirektoratets Nye Metoder skal bruke opptil ett r eller to r, bare for vurdere den nye metoden (behandlingen) , ser for meg ut som en over-byrkratisk og langsom prosess, hvor det med god grunn br settes inn flere hastetiltak og krav om langt hurtigere behandling.

 

Sendrektigheten i Norge er det bare to ord for:

Uakseptabel.  Meningsls.

 

Hvorfor skal vi bruke s lang tid, nr danskene klarer det samme p langt kortere tid?

 

2. P LENGRE SIKT:  STRUKTUR-ENDRINGER M TIL

Nr du og meg som hastesak har ftt ryddet opp i byrkratiet og systemene i Helsedirektoratets Nye Metoder og den sterkt kritikkverdige og langsomme saksbehandlingen som foregr der, m vi ser nrmere  p selve strukturen rundt godkjenningsprosesser i Norge for nye og livreddende medikamenter.

 

Finansieringen av de nye behandlingene:

  • Vi hrer ofte at nye medikamenter ikke er kostnadseffektive, og at dette er hovedrsaken til at medikamenter som er godkjent i utlandet og i Danmark, ikke blir godkjent i Norge.For det frste henger begrunnelsen avslag grunnet lav kostnadseffektivitet ikke p greip.For hvordan kan det ha seg at medikamentet ikke er kostnadseffektivt i Norge, mens det samme medikament er kostnadseffektivt i Danmark og i mange andre land?

 

Det er en falitt-erklring at Danmark og andre land har rd til disse medisinene, mens vi i Norge ikke har rd.  Bare dette poeng understreker at det er noe alvorlig galt med strukturen og de systember som behandler disse sprsmlene.

 

  • Hvordan kan det ha seg, at det er de som skal betale for de nye behandlingene (den enkelte helseregion og det enkelte sykehus) er de samme personene som skal avgjre om et medikament skal tas i bruk i Norge eller ei ?Er ikke finansieringen av kreftbehandling et ansvar som br ligge under Storting og regjering, og ikke hos et hard presset helseforetak / sykehus med presset konomi ? Dette m det vre en stor interessekonklift.

 

  • Vi hrer ofte fra Helsedirektorates Nye Metoder, og det besluttende organ Bestillerforum (sykehusene selv) at medikamentet godkjennes ikke, da det ikke er kostnadseffektivt samt at medikamentet eller kombinasjonen av medikamenter, ikke ligger under bl resept-ordningen, og at det derfor blir for dyrt.

 

Men hva er dette for slags logikk. I utgangspunktet kommer pengene fra den samme kassen (statskassen), og om de gr veien via bl-resept-ordningen eller ikke, skulle vre underordnet.Det er av denne grunn jeg mener det er betenkelig at sykehusene selv (Bestillerforum) er de som skal avgjre denne typen saker.Jeg mener Bestillerforum er et organ med mange potensielle interessekonflikter, og at Bestillerforum er et lite hensiktsmessig besluttende organ for denne typen godkjennings-prosesser.

 

Av grunner nevnt under punkt a) og b), mener jeg at Bestillerforum ikke br vre beslutningsmyndighet, her br vi finne en annen struktur du og jeg. De som skal betale for behandlingen (sykehusets konomi) br ikke vre de samme personer som avgjr hva som skal vre beste behandling for norske pasienter.Beslutningsforum foresls derfor nedlagt.

 

 

NY STRUKTUR

Her er du som politiker mye flinkere enn meg til finne en ny og god struktur.  Jeg har ingen erfaring med dette og offentlig forvaltning, men jeg ser at det penbart er et problem her som m adresseres. Jeg hper derfor du kan se p dette med din erfaring og kunnskap, og hjelpe alvorlige syke mennesker med finne en god lsning.

 

Jeg har i flere artikler i lokal presse der jeg bor, forskt sette fokus p denne saken. Men jeg sliter med komme gjennom p nasjonalt plan, slik at denne viktig saken kommer opp og frem, slik at det blir fokus problemene og saken.  Og denne saken er s viktig, at jeg er helt sikker p at du som politiker nsker bidra til hjelpe alvorlig syke pasienter og deres prrende.

Jeg klandrer deg ikke for at du ikke har sett p denne saken tidligere.  Jeg tror oppriktig at de opplysninger du finner i dette brevet, kanskje kan vre frste gang du hrer om dette. 

Jeg tror du har lyst til gjre en viktig, meningsfull og stor forskjell, og hjelpe denne stille, srbare gruppen, men alvorlige diagnoser, som sjeldent gjr mye av seg i det offentlige rom. De har nok med seg selv og sin skjebne.

 

Med vennlig hilsen og nske om din beste innsats

Finn Helge Quist

 

La ikke debatten handle om blodprver og abort


- Min sster er udiskutabelt den strste gaven min familie kunne ftt,
skriver Helle Fossbakk (t.v.) om ssteren Tina.

Av Helle Fossbakk

Dette er et innlegg for min kjre, lille storesster. En part som ofte blir glemt i debatten om sorteringssamfunnet.

Hun er ikke lenger et foster, men et evig barn i en altfor voksen kropp. Min sster er svrt ulik meg, men ogs det beste mennesket jeg kjenner. Og akkurat derfor fortjener hun at det frst og fremst handler om ta vare p henne, og ikke p vrt samfunn. Av og til kan det vre down ha Downs, s la oss heller starte med gjre noe med det.


Hylekorene hyler, bloggerne blogger og kritikerne kritiserer. Gud forby at vi n skal bli som Danmark. Tykke, selvopptatte dansker som drikker l til frokost, spiser rosa plser til alle mltider og stadig tar livet av flere barn med pvist Downs. Sistnevnte mye takket vre den nye NIPT-prven (Noninvasive Prental Testing).

Helseminister Bent Hie (H) bestemte tirsdag denne uken pne for bruk av NIPT for utvalgte gravide i Norge. Prven som med 99,99% sikkerhet predikerer om barnet har det lille ekstra kromosomet, og som i flge KrFs nestleder, Olaug Bollestad, frer til at vi gr et kaldere samfunn i mte.

Den brutale sannheten er at 9 av 10 velger terminere svangerskapet ved pvist Downs. De fler at de av en eller annen grunn ikke har kapasitet til ta vare p et barn som for evig vil vre akkurat dette, et lite barn. Personlig nsker jeg alle barn i verden, ogs de med Downs, foreldre som er klar for oppgaven de har i mte. For det er tft bli smbarnsforeldre, men det er enda tffere forbli det til evig tid.

S ikke la debatten handle om hvilke muligheter foreldre har til f pvist downs syndrom, og hvorvidt valget de tar i ettertid er riktig. Denne avgjrelsen er det kun de som kan ta. La oss heller diskutere hvordan vi kan gjre valget enklere for dem, ved sikre et best mulig liv for de med Downs lenge etter NIPT-prven er tatt.

For min sster handler det nok i dag marginalt om hun lever i et samfunn med rom for forskjellighet. Det vet hun at hun gjr. For henne handler det mest om vi lever i et samfunn tilrettelagt for det. S lenge dette perspektivet ikke tas med i betraktningen, handler debatten om sorteringssamfunnet etter min mening om det beste for oss og ikke for dem.

Min sster er udiskutabelt den strste gaven min familie kunne ftt. Vi skylder henne en verden av takknemlighet for at hun hver eneste dag gjr oss til bedre mennesker. Dette gjelder alle som mter henne, de hun gikk p skole med, arbeider med, ja til og med de som vinker og smiler til henne p butikken eller p bussen. Men min sster fortjener vre mer enn min og din etiske oppdragelse i forskjellighet.

Uttalelser som ?De med Downs synes nok selv de har et verdig liv? provoserer meg til tider mer enn det burde. For min sster var det bli forbigtt av sin 12 r yngre sster p to ikke alltid det mest verdige. For henne er det ikke alltid givende sitte i et klasserom der hun ikke forstr noe som helst, bare fordi det er 29 andre elever som har s inderlig godt av at hun er der. Dagens inkluderende samfunn har for min sster betydd aldri f seg oppriktige venner, aldri f en kjreste som hun s inderlig nsker seg. Det gjelder selvsagt ikke alle med Downs, men for henne har ikke livet alltid vrt en solskinnshistorie.

Jeg nsker at det vre annerledes skal bli enklere bre. S jeg oppfordrer alle til sloss for at de kan f flotte omsorgsboliger, kule fritidsaktiviteter, treningsopphold og ferier. Bli verdens beste stttekontakt, avlaster, hjelpepleier eller spesialpedagog og vr stolt over yrket ditt. Sttt tilpasset undervisning og arbeidsplasser som frst og fremst skaper glede og iver. Om du nsker bidra s holder det ikke gi rom for det som er annerledes, du m bidra til tilrettelegge for det.

Gjr det up and coming ha Downs, s kommer fdslene deretter. Uansett hva NIPT mtte friste oss med.

 

 

Kjre bussjfr, jeg hper du fr kake i kveld!

Kjre bussjfr, jeg hper du fr kake i kveld!

(Kommentaren er skrevet av journalist Kristin W. Hansen, og frste gang publisert i Sarpsborg Arbeiderblad)

Bak tastaturet sitter det i dag mange som ikke kan skjnne at litt sn kan skape snt kaos p veiene som det gjorde i morges.

Selv satt jeg p en buss som brukte nrmere to timer mellom Fredrikstad og Sarpsborg - og jeg har ingen problemer med forst problemene.

Da vi kom til rum, hadde vi brukt halvannen time p ferden fra Selbak, der jeg gikk p bussen. Jeg gremmet meg over at jeg verken hadde rukket kaffe eller frokost p morrakvisten, men priset meg lykkelig over at jeg ikke satt bak rattet p bussen.

Der satt en kar som s ut til vre rundt 15 r yngre enn meg. Jeg tipper alts at han ikke hadde mange rs erfaring som sjfr. Aksenten avslrte at han neppe hadde s mange rs erfaring med Norge eller norsk vrvr heller, men det hindret ham ikke fra utfre jobben sin med et smildenne kaosmorgenen.

Den frste gangen bussen ble sittende fast, m jeg innrmme at jeg tenkte det hadde noe med manglende erfaring fra bussjfrens side gjre. Men den mistanken trakk jeg raskt tilbake, etter at jeg og de andre busspassasjerene utallige ganger kunne kjenne bussen seile p det speilblanke underlaget som hardpresset, vt sn hadde laget p riksvei 111. I lpet av ferden mot Sarpsborg kunne vi ogs se erfarne sjfrer i lastebiler og busser som hadde mttet gi opp og sto bom fast langs veien.

Vr buss fikk alts sakte, men sikkert jobbet seg videre i retning byen ved fossen.

Jeg mistet tellingen over hvor mange ganger bussjfren var ute av bussen - uten verken jakke, votter eller lue - for legge p kjetting, ta av kjetting eller justere kjetting. Mange ganger ble det. Og han fikk hjelp av bde passasjerer og medtrafikkanter.

De nrmere to timene p bussen ble faktisk riktig s hyggelige for oss passasjerer som ikke hadde s mye muskler eller kunnskap bidra med. Praten gikk, det ble mye latter og vi fikk demonstrert hvordan folk flest er blide og hjelpsomme overfor hverandre nr ekstraordinre situasjoner oppstr.

Men verst p pallen denne morgenen ruver alts bussjfren p Glommaringen med avgang cirka klokken 07.15 fra Fredrikstad. Tusen takk for at du beviste det sangen har lrt oss: En bussjfr - det er en mann med godt humr. Jeg tviler ikke p at du er en av mange bussjfrer som har gjort en innsats langt over pari i dag. Jeg hper at bde arbeidsgiveren din og alle andre vet sette pris p det.

Et kakestykke er helt klart p sin plass. God helg!

Kommentaren er hentet fra Sarpsborg Arbeiderblad

Flere saker fra avisen fr du her!

Til deg som har blitt voldtatt

A worried and afraid young woman
Licensed from: BDS / yayimages.com

Vi lider med deg, grter med deg og p grunn av hvordan samfunnet behandler deg. 

Av Jonatan Alfvn, jobber mot barnesexhandel i India og Nepal via organisasjonen Love nepal i Sverige

Turen med Cinderella (Viking Lines ferje mellom Stockholm og Mariehamn, red. anm.) endte i en tragedie - en ung kvinne ble gruppevoldtatt i en lugar. Tre menn ble dmt til lange fengselsstraffer. Iflge dommen ble kvinnen lurt inn i en lugar hvor de tre mennene skal ha byttet p voldta henne. Under overgrepene skal hun til tider ha blitt holdt kvelertak p, ble sltt og revet i. 

Mennene anket dommen og i lagmannsretten ble utfallet et helt annet. Mennenes forklaringer ble lagt til grunn og denne uken ble det klart at to av mennene ble frifunnet og den tredje fikk straffen redusert til drye to rs fengsel. 

Les ogs: Han brydde seg ikke om at jeg bare var 15 r

rsaken til den reduserte straffen var at lagmannsretten ikke mente voldtekten var grov. Hvordan i alle dager kan en kvinne som blir sltt, revet i, tatt kvelertak p mens man blir voldtatt av tre menn, ikke vre utsatt for en grov voldtekt? Hva er i s fall en grov voldtekt. Og hva skjedde med den to andre mennene som var med i lugaren? Jo de skal kompenseres for sin frihetsbervelse (fire mneder) med erstatning p 308.000 og 262.000 kroner.

Det var som den kvinnen som ble lurt med og dratt inn i en bakgrd i Fredsgatan i Ludvika (by i Dalarna i Sverige, red. anm.). To av mennene voldtok henne etter tur, mens den tredje nyde seg med kysse henne og se p. Muligens ble det aldri hans tur, da det her var en kveld mange var ute og nr man hrte kvinnens desperate rop om hjelp,og noen kom til unnsetning og hun ble reddet. 

Les ogs: Voldtekt: Uheldig fyllerr eller grov kriminalitet?

Det ble funnet DNA-bevis p sigarettstumper og tre menn ble siden dmt for gruppevoldtekt av kvinnen. Problemet var at det bare var to som hadde voldtatt henne og man fant ikke bevis for hvilke to det var. Domstolen mente alle tre skulle dmmes, man hadde klare bevis og det ble antatt at de hadde handlet sammen.

Jonatan Alfvn

Mennene ble dmt til fire rs fengsel, utvisning fra landet i ti r og skulle betale kvinnen 166.000 kroner i erstatning. Da trdte lagmannsretten inn. Da det ikke fantes bevis for hvem som hadde voldtatt, trumfet lagmannsretten gjennom at alle de tre gjerningsmennene skulle frikjennes og kvinnen fikk ikke et rdt re.

Det forel bevis for en gruppevoldtekt. Men bare to av de tre gjennomfrte den. Derfor slipper alle tre unna. Mannen som bare s p og ydmyket kvinnen gjennom kysse henne, fikk i stedet en oppmuntring av staten p 140.000 kroner. 

Med andre ord: Du kan voldta en kvinne i Sverige i dag, ta med kompisen din, dekke til offerets yne, skylde p kompisen din og du har helgardert deg. Du kan dessuten tjene en god slant p det. 

Det er noe fundamentalt feil med vrt syn p seksualforbrytelser. Det er som et synkende skip fylt av hull, som samfunnet nekter fylle og prioritere. 

Det viser seg at seksualforbrytelser nesten har blitt fordoblet mellom 2014 og 2015 (de ferskeste svenske tallene som foreligger). Samtidig har antallet anmeldelser blitt redusert med 11 prosent. Det er ekstremt talende. Kvinner tr ikke anmelde lenger. 

Les ogs: Jenter mellom 9 og 12 r blir tvunget til ta imot opp mot 30 kunder hver dag

Hva er vitsen med anmelde nr sjansen for f dmt en voldtektsmann er mellom 3-4 prosent, iflge Brtssforebyggande Rdets underskelser. Det er strre sjanse for bli rik p lotteri eller prikke inn en Yatzy p tre slag. 

Antallet seksualforbrytelser ker, utryggheten ker. Hver tredje kvinne er direkte redd for g hjem p kveldstid. Foreldre er bekymret for sine barn, la de g p festival, la de reise med ferjer. Det er trist, men fakta er at mennesker ikke lenger stoler p samfunnet og dets beskyttelse eller rettsapparatet og dets verkty. 

Dette er til deg som har blitt voldtatt. Kjre deg. Vi er s mange som sttter deg. det finnes en s kraftig opinion som vil f frem din stemme. Vi lider med deg, grter med deg og p grunn av hvordan samfunnet behandler deg. Men om du orker, tr anmelde. Det er s viktig. Vg ske hjelp. Tr fortelle om hva som har skjedd til dine nrmeste. Vi m endre nvrende lovgivning. Vi m endre samfunnets syn p kvinner og barn.

Seksualforbrytelser m bli prioritert. 

Innlegget ble frst publisert hos Nyheter24 og er oversatt til norsk av Nettavisen. 

Politireformen begynner virke

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Av Peter Christian Frlich, stortingsrepresentant (H)

Reformer i Norge er ingen enkel sak. Gjr man store endringer, inviterer man ogs til populisme. Heldigvis er politireformen for viktig til at den blir stanset. 
Vi nordmenn er glade i det bestende. For en konservativ politiker, er det fint. Vi har en forkjrlighet for alt fra gamle tradisjoner, skikker, kunstverk, bygg og farkoster. Men vi er ogs fascinerende opptatt av regler og strukturer, enten det er kommunegrenser, forsvarsstrukturer, pningstidsregler eller offentlige virksomheter. Tar du FM-radioen fra en nordmann, tar du livsgleden fra ham med det samme. Jeg har til og med hrt om et fakkeltog for bevare et skattekontor. 

Det er imidlertid ikke alle strukturer som er verdt tviholde p. Omleggingen av Posten er et godt eksempel. For 17 r siden vedtok Stortinget innfre 
post i butikk. Nedleggelsen av 600 postkontorer ble av mange oppfattet som et frontalangrep p distrikts-Norge. I dag er det knapt noen som nsker seg tilbake. 
En av de strste strukturendringene som gjennomfres i dag, er politireformen. Antallet politidistrikt halveres for gi sterkere ledelse. Lensmannskontorer med lav bemanning legges ned for f flere operative politifolk. Bde postreformen og politireformen har n ting til felles: Endringene er penbart riktige, 
men de er ikke selvforklarende. Hvordan kan frre lensmannskontor gi et mer lokalt politi? 

For forst politireformen, m man tilbake til utgangspunktet: Politiet i Norge var rett og slett ikke organisert godt nok. Srlig politiets beredskap fikk stryk. Stryk fra Stortingets 22. juli-kommisjon. Stryk fra Gjrv-kommisjonen. Stryk i regjeringens politianalyse. Konklusjonene var klare: Responstiden var for drlig. Kvaliteten p etterforskningen var ofte ikke god nok. Ledelsen var for svak. De fleste som har jobbet med organiseringen av politiet mener at en reform var helt ndvendig. Innerst inne vet ogs de fleste norske politikere dette.

Som en tommelfingerregel kan man si at nr to politiske motstandere som Arbeiderpartiet og Hyre gr sammen om en reform, har den trolig vrt overmoden fra fr. Dessverre inviterer reformer ogs til populisme. Senterpartiet nsker for eksempel  gjenopprette rundt 50 nedlagte lensmannskontorer, mot klare faglige rd. Eimen av valgflesk er tydelig, men hva betyr vel faglige rd i et valgr? Senterpartiet forsker med dette gjre lensmannskontoret til et slags symbol p nrpolitiet vi alle nsker oss. Logikken synes vre: Jo flere lensmannskontorer, desto mer tilstedevrende vil politiet vre. Det er p hy tid avkrefte noen myter. 

Stortingsrepresentant Peter Christian Frlich (H).

Et lensmannskontor gir ikke raskere utrykning i seg selv. Lensmannskontoret er like mye et servicekontor som en utrykningssentral. Bare tenk over nr du sist oppskte politiet. Trolig var det for fornye et pass. Levere anmeldelse. F en attest eller jaktlisens. Dette er ting som i lpet av kort tid vil bli digitalisert eller fikset p enklere mter.

Enda viktigere: De fleste lensmannskontorene som n legges ned, har knapt vrt bemannet. Nesten ingen har pningstid utover kl. 16. Et tomt lensmannskontor gir ingen trygghet.

Det som derimot gir trygghet, er operative politifolk p patrulje. Som kan jobbe med forebygging. Som kan etterforske. Som kan n raskt frem til en farlig hendelse. Politireformen gir oss dette.

Jeg skal samtidig vre dnn rlig: Det har ikke vrt enkelt forsvare reformen. Nedlagte lensmannskontorer feires ikke med fyrverkeri, og lfter om robuste fagmiljer smelter ingen hjerter. Det blir heldigvis enklere og enklere for hver dag som gr. N begynner nemlig de synlige resultatene dukke opp. Her er noen ferske eksempler:

  • Lensmann Marit Stigen i Stjrdal fortalte nylig til Adresseavisen at hun aldri har sett flere operative politifolk i Vrnes-omrdet enn etter reformen.
  • I Nordland rapporterer Ap-ordfrer Kristian Evjenth om langt flere patruljer p ettermiddagstid og i helgene. Han mener ogs at politiet har blitt faglig sterkere og mer spesialisert.
  • Politisjef Petter Solberg i Buskerud uttalte nylig til Dagsrevyen: Hemsedal har slitt med for f politifolk i en rrekke, men n skjer det noe takket vre ny politireform.
  • Kjetil Andersen, politistasjonssjef i Sandnes, uttalte nylig til Stavanger Aftenblad at det var p hy tid med en reform: Jeg har selv sittet alene som lensmann p et lite kontor i Bjerkreim. Det var ikke srlig funksjonelt. N fr vi en helt annen slagkraft.

I ukene og mnedene som kommer, vil vi se flere saker som dette. Alt vil selvsagt ikke g 100 prosent p skinner. Og justeringer kan bli ndvendig underveis. Men jeg drister meg likevel til en spdom: Om noen r kommer vi til se tilbake p politireformen p samme mte som innfringen av post i butikk. Ingen vil savne de stengte drene p lensmannskontoret. Og Senterpartiets forsk p populisme vil ikke se pent ut i historiens lys. Heldigvis vil de ikke klare reversere reformen, fordi flertallet av norske politikere ? til hyre og venstre ? tross alt er ansvarlige politikere.

Innlegget ble frst publisert i Bergens Tidende. 

Er demokratiet p retrett?


Toppkonom, Arturo Bris. Foto: Gunnar Stavrum (Mediehuset Nettavisen)
 

Av: Arturo Bris, professor og direktr for CEO Learning Center ved IMD business school


Demokrati er ikke fullt s bra som vi kanskje tror.

Iflge Economist Intelligence Units demokrati-indeks lever i dag bare 4,5 % av verdens befolkning i land med et fungerende demokrati. Ca. 45 % lever i ufullstendige demokratier, mens 33 % lever under autoritre regimer.

Noen av oss har vokst opp med en allmenn forstelse av at demokratiet, som hadde sitt utspring i antikkens Hellas, har vrt verdens beste system. Og i rangeringen 2016 IMD World Competitiveness er det da ogs slik at bare to av de ti mest konkurransedyktige konomiene (Hong Kong og Singapore) ikke er fungerende demokratier. Likevel finnes det data som viser at verden i dag er mindre, ikke mer, demokratisk enn den var for 10 r siden. Landene som har kt sin konkurransekraft mest i denne perioden er ikke-demokratiske. Og disse landene - Singapore og De forente arabiske emirater - er rollemodeller for mange i offentlig sektor over hele verden.

I "The Case against Democracy," en av fjorrets viktigste bker, fremhever professor Jason Brennan fra universitetet i Georgetown velgernes uvitenhet som en av de strste fallgruvene i moderne demokratier. Han deler velgerne inn i tre kategorier: hobbiter, som er de som ikke gidder lre noe om politikk, og som derfor er helt uvitende nr de avgir stemme. En annen klasse er pblene (hooligans), de som flger partiet med samme lojalitet som en idrettssupporter, og som sttter ett bestemt parti uavhengig av bde tidligere prestasjoner og fremtidige planer. Til slutt finnes det et betydelig mindretall som opptrer rasjonelt, innhenter informasjon og stemmer p grunnlag av dette - skalte vulkaner. Dessverre er det slik at de demokratiske konsekvensene, p grunn av hobbitenes og pblenes dominans, ikke er representative for hva majoriteten egentlig mener, og de er dessuten gale og skadelige for fellesskapets beste.

Nr det i USA organiseres massedemonstrasjoner mot en nyvalgt president, kan man faktisk hevde at folk demonstrerer mot et diktatur av hobbiter og pbler.

Et virkelig demokrati, der alle som blir pvirket av de politiske valgene deltar i beslutningsprosessen, eksisterer ikke. Det er faktisk ingen grunn til at bare personer over 18 r skal ha stemmerett. Og dessuten - siden utfallet av presidentvalget i USA pvirker alle verdensborgere p en eller annen mte, er dette et valg der alle burde ha stemmerett. En annen ting som er urettferdig ved avstemninger er at vi i mange tilfeller delegger eller motarbeider valgmulighetene til fremtidige generasjoner, for eksempel nr vi stemmer over pensjonspolitikken til mennesker som ikke engang er fdt.

Kanskje var resultatet av Brexit-avstemningen en rasjonell beslutning tatt av velinformerte mennesker, men det begrenser definitivt mulighetene til mange britiske borgere som i fremtiden ikke vil ha tilgang til et utvidet europeisk marked - uten at noen har spurt dem.

Det er andre problemer med demokratiet: Det er viktig innse at demokratiske resultater i mange tilfeller rett og slett ikke gir noen mening. Bare se p den colombianske folkeavstemningen om den skalte "fredsavtalen" med FARC-geriljaen. Pave Frans gav sin sttte til et "ja" i folkeavstemningen. Siden han iflge dogmet er ufeilbarlig, har han ndvendigvis rett. Men resultatet av avstemningen ble "nei", s resultatet m vre feil, siden paven alltid har rett!

Demokratiet representerer ogs en svrt langsom beslutningsprosess. Det sveitsiske systemet er best p folkelig deltakelse og representasjon, og beslutninger aksepteres fordi det er innfrt direkte demokrati overalt. Det tar imidlertid tid f tatt en beslutning - iblant altfor lang tid. Et godt eksempel er toglinjen CEVA (Cornavin-Eux-Vives-Annemasse) i Genve, en 16 kilometer lang forbindelse mellom Genve sentrum og Frankrike. Det er ansltt at prosjektet skal vre ferdig i desember 2019. Det opprinnelige prosjektet strekker seg imidlertid tilbake til 1850, og byggingen startet i 1912! Den enorme forsinkelsen skyldes at det har vrt vanskelig komme til enighet med alle de involverte.

Interessant nok s har vi tidligere generelt akseptert at demokratiet er redistribuerende av natur, og at det derfor beskytter underklassen mot utskeielsene til en herskende minoritet. Dette premisset ble imidlertid nylig tilbakevist av Doron Acemoglu og James Robinson (?Democracy, Redistribution and Inequality?, 2013), som i en stor langtidsstudie av mer enn 100 land har vist at demokratiet ikke ser ut til ha noen signifikant innflytelse p inntektsulikhet. Tvert imot, ulikhetene ser ut til ke i demokratier der konomien allerede
har vrt gjenstand for betydelig strukturell omforming, der det er stor ulikhet i landet og der avstanden mellom middelklassen og de fattige er relativt liten.

Derfor kan vi bare hevde at demokratiet seirer dersom vi erkjenner problemene som er forbundet med hvert enkelt alternativ. Diktaturer (og i mindre grad epistokratier) er basert p en litt tilfeldig utvelgelse av politiske ledere. Landene kan vre s heldige at de ender opp med en velvillig diktator (De forente arabiske emirater, Singapore) med gode intensjoner og en uselvisk politikk, men dette er sjelden tilfelle (Nord-Korea, Ekvatorialguinea), og i de fleste tilfeller bidrar ikke diktatorene til fellesskapets beste (Kina, Saudi-Arabia).

Alternativet til demokrati burde vre mer korrupte systemer, men dette er ikke alltid tilfelle. En demokratisk leder m ha en stttegruppe som er strre, og som dermed er vanskeligere tilfredsstille. Denne gruppen er de som Bueno de Mesquita og Smith (?The Dictator's Handbook: Why Bad Behavior is Almost Always Good Politics?, 2012) kaller de essensielle, eller vinnerkoalisjonen. De hevder at man i alle politiske systemer m ta hensyn til tre viktige politiske grupper: de utskiftbare eller det nominelle selektoratet, som innbefatter alle som i noen grad har innflytelse p ledervalget (i et demokrati er dette de som har stemmerett); de innflytelsesrike eller det reelle selektoratet, som er de som i realiteten velger lederen (i et demokrati er dette de som faktisk avgir stemme); og de essensielle, hvis sttte virkelig betyr noe (i et demokrati er dette de som stemmer p vinnerkandidaten). Jo mindre demokratisk et system er, desto mindre er den sistnevnte gruppen, og dermed desto mer korrupt fordi systemet er avhengig av srge for at bare denne gruppen er tilfreds med de konomiske betingelsene. Illustrerende nok er de ti mest korrupte konomiene i 2016 IMD World Competitiveness Ranking demokratiske land ...

Selv om de fleste betrakter demokratier som eksemplariske steder leve, fr man et annet bilde nr man gr i dybden p landenes konkurranseevne. Som forsker p dette omrdet kan jeg ikke anbefale alle land, srlig ikke nye land, strebe etter vre demokratiske for enhver pris, srlig ikke i lys av noen av det siste rets rystende resultater av demokratiske prosesser.

Grensekontrollen m bli permanent

Av Johan Nicolai Hertzberg, 1. nestformann i Oslo FpU

P Oslo Frps rsmte fikk Oslo FpU gjennomslag for gjre den midlertidige grensekontrollen permanent.

Norge har et behov for grensekontroll. pne grenser fratar myndighetene muligheten til vite hvem som oppholder seg i Norge. Samtidig har vi ingen kontroll over hvor mange som kommer hit og om kravet til visum er oppfylt. Derfor m dagens midlertidige grensekontroll gjres permanent.

H/FrP-regjeringen innfrte en midlertidig grensekontroll i 2015. Tiltaket var et svar p en rekordhy og ukontrollert asyltilstrmming til Norge og Europa, som resulterte i at Schengens yttergrense brt sammen.

UDI anslr at minst 18.000 oppholder seg ulovlig i landet, og Nasjonalt ID-senter frykter at s mange som 27.000 mennesker som har vrt eller er i Norge, har bodd her under falsk identitet.

Gardermoen 20160907.
Passkontrollen p Oslo lufthavn.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Passkontrollen Oslo Lufthavn Gardermoen. Frp vil at grensekontrollen
i Norge gjres permanent.

 

Dette medfrer en rekke utfordringer, som blant annet kt svart arbeid, velferdsjuks, identitetstyveri og vinningskriminalitet. Samtidig blir etterforskningen utfordrende nr lovbryterne opererer under falske identiteter.

Det vil vre uansvarlig avslutte grensekontrollen av flere grunner. Vi vet det befinner seg mange i Europa som vi ikke vet hvem er, men som kunne tenkt seg til Norge. Det kan vre krigsforbrytere eller mellomledere i Den islamske staten (IS). Derfor m vi ha en grensekontroll som forhindrer at disse ikke kommer inn til Norge. Vi skal hjelpe de som har krav p beskyttelse eller behov for hjelp, ikke terrorister.

Videre sender grensekontroll et viktig signal om at man skal ha gyldig visum eller oppholdstillatelse for oppholde seg i landet. Det bidrar til at Norge tar tilbake kontrollen p grensene. I dag er det yttergrensene i Schengen som i realiteten kontrollerer Norges grenser. Grensekontroll er en for viktig oppgave til at den kan overlates til andre enn norske myndigheter.

Det er samtidig viktig poengtere at grensekontrollen ikke gr utover friheten til de med krav p gyldig opphold. vise frem gyldig identifikasjon nr man reiser til andre land er en liten pris betale for en tryggere hverdag. Verdien av et trygt samfunn er derimot uvurderlig og grensekontrollen gjr Norge tryggere.

 

Kjre helseminister Bent Hie

- Kan du se for deg hvor lang tid 3,5 timer er nr ditt lille dyrebare barn ikke fr puste, spr mamma Kathrine Jakobsen og pappa Jrn Tore Larsen.

Av Kathrine Jakobsen og Jrn Tore Larsen

Fredagskveld i Korsfjord, ei lita bygd i Alta kommune, 6 mil og en fergetur p 12 minutt unna Alta by. En bestemor og bestefar, en mamma og en pappa, en storebror, storesster og ei lillesster, ei gudmor og en gudfar, klar for ei koselig helg sammen. 
Fredagstaco er byttet ut med fondue, barna fr vre lenge vken, lillesster p 3,5 mnd ogs.

Hun er litt urolig, lillesster, s hun ligger for det meste i mammas armer, eller ved puppen. Hun har hostet litt en liten stund, men vrt helt feberfri, og kjempefin allmenntilstand.
Denne kvelden klarer lillesster ikke helt finne svnen, hun strever litt, kanskje har hun vondt i magen sin?...tenker mamman.

Men er hun ikke kanskje litt tung i pusten ogs egentlig? Mamman legger henne til puppen ofte, da roer lillesster litt ned, og puster kanskje ikke like anstrengt? Mamman kjenner at uroen bygger opp inni seg.

Men vent, lillesster ER tung i pusten, hun blir faktisk bare tyngre og tyngre! Er hun kanskje litt bleik ogs? Panikken tar nesten mamman, men hun henter seg inn, kald luft hjelper nok! Fr lua p lillesster og dyna rundt, ut p trappa i 4 minus. 
Nei, det hjelper ikke, lillesster strever fortsatt med pusten! Mamman lper inn igjen. Tenk! 
Damp, kanskje damp hjelper? Men nei, like drlig!...eller kanskje verre? Lillesster ER bleik, hun er VELDIG bleik!

En pappa, en bestefar, en bestemor, en storebror, ei storesster, en gudmor og en gudfar skjnner alvoret.

Klokken er 22.30. Mamman ringer 113. Lillesster grter panisk, hun klarer knapt puste! En Bestemor tar lillesster, resten prver skjerme en storebror og en storesster fra dramaet.

113, n er hjelpen nr! Snart fr lillejenta mi puste igjen tenker mamman! 
AMK svarer. Mamman settes i kontakt med vakthavende lege. Legen vet ikke hvor korsfjord er. Han vet ikke at siste ferge er gtt for kvelden. Han skjnner ikke at han m mobilisere for f hentet lillesster, lillesster m ha hjelp N! Mamman vet at sykehuset er en fergetur p 12 minutter, og 14 mil unna.

AMK griper inn i samtalen, de skjnner alvoret. Lillesster er n helt grblek, det kan knapt kjennes at hun puster. Seakingen rekvireres, hjelpen er nr! Mamman regner ut tiden til hjelpen kommer, kanskje en halvtime? Kanskje 45 minutter? Hold ut lillesster, ikke slutt puste helt!

Men nei, seakingen kan ikke komme pga. drlig sikt! Det ligger et polart lavtrykk over Finnmark! Andre alternativ m vurderes. Minuttene fles som timer. Er dette gangen hvor en mamma vil miste sitt dyrebare barn?
Ferge kan rekvireres, en pappa kan kjre sammen med en mamma og en nesten livls lillesster mot Alta i mte med en ambulanse, for s ta ambulansefly til Hammerfest eller Troms!
Mamman regner p nytt ut tiden til hjelp, kanskje 45 minutter? Kanskje en time? Kjre gud, vr s snill, lillesster M p sykehus!

Men nei, ambulansefly utgr, Troms lufthavn er stengt. Hammerfest lufthavn er stengt. Ambulanse 14 mil til Hammerfest? 
Nei, Sennalandet er stengt. ALT er stengt! En mamma undertrykker sinnet, redselen og panikken, hun klarer det s vidt! Hun M beholde roen! Skal virkelig ikke lillesster f hjelp?

Ambulansebt fra ksfjord i Loppa kommune rekvireres, vi m ta sjveien til Hammerfest sykehus! Bten venter p lege, hjelpen vil n ca en time etter btavgang. En laaaang time. En mamma ber en bestemor legge lillesster p stellebordet, det er kanskje enklere se om hun puster nr hun ligger flatt, for pusten hres ikke lengre. Kjre dyrebare lillesster, vr s snill hold ut!

Kl 00.40 er lillesster ombord i ambulansebten. Her fr hun inhalasjon med pari apparat og oksygen. Lillesster er p tur til sykehuset, 2 timer og 10 minutter etter at en mamma ringte 113. Ambulansebten bruker ca en time til Hammerfest. Lillesster og mamman ankommer sykehuset kl 02.00, 3,5 timer etter at mamman ringte AMK.

3,5 timer, 3,5 TIMER!!!

Kjre Bent Hie, kan du se for deg hvor lang tid 3,5 timer er nr ditt lille dyrebare barn ikke fr puste??

Synes du, Bent Hie, at dette er forsvarlig??

Synes du, Bent Hie, at dette er akseptabelt??

Denne historien kunne vrt unik, men det er den ikke, langt ifra. 
DETTE, Bent Hie, er hverdagen og frykten vi i Alta og omegn lever med HVER dag s lenge vi ikke har akutt tjenester eller sykehus i Alta.

Dette, Bent Hie, er noe du vil at vi skal akseptere og finne oss i, ved ikke ta hensyn til eller vurdere rapporten fra strukturutredningen fra Oslo Economics.

Ville DU, Bent Hie, akseptert dette om det var ditt lille dyrebare barn som ikke fikk puste, om det hadde vrt du som var en pappa i situasjonen over??

Denne gangen gikk det bra Bent Hie, det var ikke denne gangen denne mamman skulle miste sitt barn. 
Men kanskje er det neste gang, eller neste mamman.

Ja til sykehus i Alta!

Innlegget er tidligere publisert hos iFinnmark. 

Foran enhver stor kvinne str en mann

I Quit
Licensed from: MilanMarkovic78 / yayimages.com

 

Av Margit Grape, leder NHH-symposiet 2017 og Dina Mikalsen​, tidligere leder av Kjernestyret

I hele vr levetid har det vrt bra vre kvinne i Norge. N er vi bekymret for hvordan det blir vokse opp som kvinne i en verden der Trump er verste leder. Selv om USA og Trump er langt borte, er holdningene han str for farlige ogs her. Norske media gjr store oppslag av hver minste, hrreisende ting Trump sier. Det er viktig gjre folk oppmerksomme p hva slags holdninger verdens mektigste mann str for. Vi m allikevel vre forsiktige, slik at disse holdningene ikke blir aksepterte og fr fotfeste ogs i norsk offentlighet.

Kvinner skal ikke frst og fremst bli snakket om som en glede for yet eller behagelig selskap. Vi skal frst og fremst ha en naturlig plass i ledende posisjoner i samfunnet. Ikke slik som vi ser i USA, der kabinettet til Trump for yeblikket bestr av 17 menn og to kvinner. Vi kan ikke la eldre rike, hvite menn ta fra oss rettigheter som er srt tilkjempet.

Margit Grape


Vi m, p en mte som vi ikke er vant til fordi vi har tatt likestilling for gitt, ta opp kampen mot disse holdningene. Likestilling kommer ikke av seg selv. Menn fr fortsatt bedre betalt enn kvinner. De gjr mindre uformelt arbeid, bedre kjent som husarbeid og barnepass, og de gjr mindre av rutineoppgavene p jobb. I stedet er de mlrettede og klatrer p karrierestigen. De vet at alt smplukket blir tatt hnd om av noen andre, slik at de kan konsentrere seg om det de syns er viktig.
Allerede i studietiden m vi kvinner lre oss bli mer selvopptatte og selvsikre. For n vre egne ml, m vi trre sette oss selv frst. Menn har gjort dette i tusenvis av r, for som alle vet: bak enhver stor mann, str en kvinne. Dette m vel ogs bety at foran enhver stor kvinne str en mann.

Selv om verdens mektigste mann snakker om kvinner som objekter, m vi ikke bli fylt med avmakt, vi m ta plass. Dette handler om noe mer enn personlig selvhevdelse. Unge kvinner har et samfunnsansvar i lre oss hvordan vi skal posisjonere oss og n toppen. En masteroppgave fra BI viser at jo flere kvinner en bedrift har i styret, jo mer lnnsom er bedriften. Forskning fra NHH viser at bedrifter med kvinner i styret handler mer etisk og jukser mindre med regnskapene.

Dina Mikalsen

Det er n vi m handle hvis vi skal unng bevege oss bakover i tid. Du br som mann oppfordre dine kvinnelige medstudenter eller medarbeidere til ta lederansvar. Du br som kvinne trre se deg selv som en leder, og ikke vike for en selvsikker mann. Vi m leve opp til den hverdagen som generasjonen fr oss har kjempet for, ved omfavne og beskytte likestilling i Norge. Det skal vre like selvflgelig at kvinner hrer hjemme i styrer og lederstillinger som at menn gjr det.

I hele vr levetid har det vrt bra vre kvinne i Norge. Hvis dette reverseres kommer hele samfunnet til tape p det.

Har ikke kunden alltid rett?

Executives working in call center
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

- Nringslivet har samlet troppene mot forbrukernes rettigheter til reservere seg mot unsket telefonsalg. Hva skjedde med sette kunden frst?

 Av forbrukerombud Elisabeth Lier Haugseth

Ole-Martin Finstad i Tun Media er blant de siste av en lang rekke aktrer fra nringslivet som uttrykker motstand mot regjeringens forslag til innstramminger i reglene for telefonsalg. Han hevder, som mange andre fr han, at de foresltte endringene i telefonsalgsreglene i praksis er et forbud mot oppflging av egne kunder. Dette er ikke riktig.

Iflge forslaget, som n skal behandles i Stortinget, skal telefonsalg fortsatt vre lov. Nringsdrivende kan dermed ringe til alle som ikke har reservert seg mot telefonsalg. Forslaget innebrer derimot at rundt to millioner nordmenn som har reservert seg mot telefonsalg, skal slippe bli kontaktet av nringsdrivende de har et kundeforhold til, med mindre de har gitt klart uttrykk for at de nsker det. Er ikke dette et viktig prinsipp i all handel - nemlig sette kundens interesser frst?

KUNDEFOKUS: sette kundens interesser frst er et viktig prinsipp i all handel, understreker forbrukerombud Elisabeth Lier Haugseth

Ptrengende og irriterende

Mange forbrukere som kontakter oss, opplever telefonsalg som en ptrengende og irriterende form for markedsfring. SIFOs underskelser viser ogs at rundt halvparten av de spurte opplevde det som plagsomt bli oppringt fra virksomheter de hadde et kundeforhold til. En gjennomsnittlig forbruker har mange kundeforhold. Med bank, forsikringsselskap, mobilleverandr, strmleverandr, bredbndstilbyder, aviser og mye mer. Da sier det seg selv at potensialet for f unskede telefonhenvendelser, selv om du har reservert deg, er stort.

Forslaget vil ikke fre til s vesentlige innskrenkninger i muligheten virksomhetene har til flge opp eksisterende kunder som bransjen pstr. Nr et samtykke er innhentet, er det fullt mulig ringe kunden for selge dem nye produkter. Og det vil fortsatt vre lov ringe kundene for yte kundeservice - for eksempel for informere om at forsikringsavtalen er i ferd med lpe ut. Dersom forbrukeren i en slik telefonsamtale viser interesse for nye produkter, har virksomheten full anledning til flge opp dette. Men det skal skje p kundens initiativ.

Mange muligheter

Virksomhetene kan, akkurat som i dag, kontakte kundene per SMS, e-post, eller brev - som ogs er mer egnede kanaler nr man som forbruker skal ta stilling til kompliserte tilbud.

Og, ikke minst, det er foresltt en seks mneder lang overgangsordning, hvor bedriftene kan avklare med kundene sine om de fortsatt nsker bli kontaktet p telefon, selv om de har reservert seg. Ole-Martin Finstad og andre nringsdrivende vil i denne perioden ha mange muligheter hvor de enkelt og praktisk kan innhente samtykker fra sine kunder. Og de slipper bruke tid p irritere de kundene som ikke nsker bli kontaktet p telefon.  For det er vel verken Finstad eller andre nringsdrivende tjent med.

Innlegget sto frst p trykk i Dagens Nringsliv 21.02.2017.

Helt konge!



 

Av Kjell Arne Totland, TV2s kongehusekspert og forfatter av Kongebloggen


Vr konge fyller runde r - og flaggene gr til topps over hele kongeriket. For selv om jubilanten og hele hans familie denne gang er bortreist p dagen, er det selvsagt offisiell flaggdag - og gratulasjonsprotokollene er utlagt bde p Slottet og p nettet.
Selv m jeg innrmme at jeg synes det er nesten utrolig at bde kong Harald og dronning Sonja i r fyller 80. rene har virkelig gtt fort - og de fremstr jo begge nesten uforskammet vitale og ungdommelige...

Les ogs: Kong Harald fyller 80 r: Har ingen planer om tre tilbake

- Jeg tenkte alltid at de som var 80, var utgamle , men jeg fler meg ikke utgammel selv, sa Kongen selv i et intervju sist uke. Og han la til:  - Alder er bare et tall!
Selv har jeg som hoffreporter  hatt den store glede  flge Hans Majestet i alle hans n 26 r som konge - og jeg synes virkelig han har levd opp til sitt valgsprk Alt for Norge .

Kjell Arne Totland sammen med kongeparet i 1993. Foto: NTB Scanpix

Den norske kongefamiliens store styrke har i alle r vrt deres enestende evne til speile vre norske fellesverdier - og dette gjelder i aller hyeste grad kong Harald.
Som sin far og farfar fr ham er blitt en folkekonge og et samlingsmerke for nasjonen. Ja, Harald str i dag faktisk enda nrmere sitt folk enn sine to forgjengere.

Les ogs: Kong Harald: - Det er viktig vre rttene vre bevisst


S er han da ogs vr frste monark i moderne tid som er fdt i Norge.
Det gjr ogs en stor forskjell at kong Harald og dronning Sonja hele tiden har virket som et team, der de utfyller hverandre og er sammen om oppgavene - og at de etter hvert ogs har trukket kronprinsparet inn som en naturlig del av dette teamet.
Noe kong Harald sier at han savnet, da han selv var tronflger.

Kjell Arne Totland. Foto: NTB Scanpix


Kong Harald har sammen med dronning Sonja gjort det til sin oppgave modernisere det norske monarkiet og gjre det relevant for en ny tid og nye generasjoner - og det har de klart med bravur.

Les ogs Erik Stephansen: Gratulerer med dagen, kong Harald!

Dette fremgr da ogs klart av flere meningsmlinger utfrt i forbindelse med Kongens 80-rsdag, som viser hele 80 prosent oppslutning om vr konge og om monarkiet.
Og oppslutningen er kanskje overraskende for mange spesielt stor blant de unge!
Kongen har en enorm troverdighet og gjennomslagskraft - ikke minst nr han taler til oss alle i plenum , slik han gjr hver nyttrsaften.
Men ogs ellers nr han taler til oss. Det s vi ikke minst da Majesteten 1. september i fjor holdt sin fabelaktige tale om inkludering og aksept p hagefesten i Slottsparken - en tale som ble vist og sitert over hele verden.
Selv synes jeg faktisk Kongen i renes lp p mange mter er blitt et slags moralsk kompass for oss alle som viser vei og som vi gjerne flger. Som da vr konge allerede tidlig p 1990-tallet snakket varmt om vre nye landsmenn - og ikke engang Carl I . Hagen opponerte.

De fleste som opplevde det, vil heller aldri opplevde det, vil heller aldri glemme vr konges trer og tankevekkende budskap , da han i kjlvannet av tragedien 22. juli 2011 talte til oss - ikke bare som landets konge, men som far , bestefar og ektefelle. Da behvde vi nordmenn med ett ikke lenger g helt tilbake til siste verdenskrig for peke p kongehusets store betydning og samlende funksjon i en nasjonal krise. Folk flest liker kong Haralds naturlige stil og naturlige vremte - og de slapper av i hans nrvr. Han er rett og slett en veldig likandes kar!
For Majesteten tar sin kongegjerning hyst alvorlig, men ikke seg selv s hytidelig. Humor og godt humr er da ogs p mange mter hans varemerke - ogs i offentligheten.
Selv sier jeg bare slike konger det vil gamle Norge ha - og gratulerer herved Hans Majestet hjerteligst med dagen i dag..
Jeg hper virkelig han fr en fin feiring med familien p sitt hemmelige oppholdsted i utlandet.
S skal selvsagt alle vi andre g mann av huse for hylle bde ham og dronning Sonja, nr de to skal feires sammen offisielt i mai og i juni.



 

Jeg gjemmer meg p do i pausene p skolen

Girl Hiding
Bildet er en illustrasjon.


Licensed from: Creatista / yayimages.com

- Det er som mange ting i hodet mitt som bare vil ut, skriver 14 r gamle Maria*. Her er to dager i en ung jentes liv som har AD/HD og dysleksi.


Dag 1 hjemme:

Jeg har ingen venner, det er jvlig irriterende. Alle legger ut bilder p sosiale medier av dem selv og andre som har det kjempegy . 
Jeg har jo noen venner utenfor skolen, men de har aldri tid til vre med meg, s jeg sitter bare p rommet for meg selv 24/7. Mamma er jo hjemme, men det er ikke s mye vi kan gjre, vi kan liksom ikke dra ut som normale folk kan. Mamma er jo syk og hun blir fort sliten og da er det ikke noe poeng med g ut.


P skolen har jeg det ikke bra n, jeg har ingen venner. Eller det er bare at de andre p skolen ikke engang gir meg en sjanse. De har aldri invitert meg til noe som helst. De har allerede bestemt at de ikke vil vre med meg. Hvis jeg bare hadde visst hvorfor kunne jeg prvd gjort noe med det. Hvis det hadde vrt noe ved personligheten min, hadde jeg ikke gjort noe med det. Uansett hva det gjelder komme jeg aldri til endre personligheten min, bare fordi noen andre ikke liker meg for den jeg er.

Det er nesten s jeg gruer meg til g p skolen. En ting jeg vet er at jeg er sterk, sterkere en de fleste. Jeg skal bryte meg gjennom alle de tykke lagene med utfordringer som jeg kommer til mte p. Jeg har allerede kommet meg gjennom noen av lagene, men det er flere tusen lag som er igjen. De lagene kommer alltid til vre foran meg resten av livet. 


De tykke lagene er fylt med negativitet, sinne, stolthet, sorg og positivitet. Noen av lagene er den mrke siden og den andre siden er det lyse siden. Alle kommer til f utfordringer i livet. Men kommer ogs til f yeblikk hvor man mestrer noe. vre ungdom er ikke lett. vre en ungdom helt alene p skolen, uten noen som er der for deg, er enda mer utfordrende. 


De voksne sier at ungdomstiden er kanskje den mest utfordrende tiden i livet. Det er selvflgelig andre utfordringer i livet, men en av de utfordringene er ogs vre ungdom. Det som gjr meg mest sint er nr de voksne sier at de vet hvordan det er vre ungdom. De vet hvordan det var vre ungdom i den tiden de var det. Men de aner ikke hvordan det er vre ungdom i 2017. 


Det er som mange ting i hodet mitt som bare vil ut, jeg aner ikke hvordan jeg skal forklare hvordan jeg har det og hvordan jeg fler meg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare hva som kan hjelpe meg eller hvordan man kan hjelpe. Jeg blir kvalm bare av tanken p at de voksne vet hvordan det er. Jeg sitter p rommet i mrket, klokken er 18:09. Gardinen min er oppe og gatelyset skinner inn p rommet mitt. Helt plutselig begynner det sn masse. P rommet sitter jeg og ser ut av vinduet, mens jeg prver forklare hvordan jeg har det inni meg. Men det gr bare ikke! 


Jeg prver s kjempehardt! Jeg klarer ikke skrive ned det, jeg klarer ikke si det. Jeg klarer bare hre det i hodet mitt. Ass jeg vet hva det er jeg vil si, men jeg klarer bare ikke si det! Akkurat den flelsen man har nr noen spr hva et ord betyr, men man klarer bare ikke forklare det selv om man vet kjempegodt hva det betyr. Akkurat den flelsen har jeg, bare mye verre! Jeg er sikker p at jeg kunne ha skrevet en hel bok om hva jeg har si.

For klare det trenger jeg bare masse tid for meg selv uten noen forstyrrelser. Meg, pc-en og stillhet. Lyden av tastaturet er ikke forstyrrende i det hele tatt, det er for meg bare til tenke bedre. Som fr meg til skrive bedre og skrive mer. Jeg tok snn ca 5 min pause med skrive, jeg gikk inn p Snapchat. De syv frste snapene jeg pnet var jenter fra niende trinn som var sammen og hadde det kjempegy. Jeg blir bare mer og mer fascinert over hvordan folk kan ha ett s svart hjerte. Ass i hodene deres finnes det bare dem, de vil og skal finnes. S nr de gr rundt ser de bare dem de vil se. 


Det eneste som hadde gjort meg glad, hadde vrt slutte p skolen, hatt hjemmeskole og bare utforsket litt. Gtt ut, sett litt p hvordan miljet vi bor i faktisk er. Studert alle de forskjellige menneskene som man mter p. Det hres sikkert veldig rart ut, men det er bare det jeg fler n. Jeg skjnner ikke hvorfor man m sitte inne hele dagen neste hver eneste dag og stirre p pc-skjermer. 


Man lrer ogs av utforske og dra andre steder. Jeg sier ikke at man liksom skal dra til USA, men i hvert fall la ungdommer f luft mens de lrer, to fluer i en smekk. Ungdommer trenger luft. Jeg bare skjnner ikke hvorfor skolen er s jvlig drlig til bruke penger. Ass jeg har ikke greier p snt, men jeg vet at hvis skolen faktisk gidder gjre jobben sin, hadde det vrt helt annerledes. 


Vi kommer til miste evnen til skrive riktig, jeg husker ikke sist jeg s en hel klasse gjre alt skolearbeidet i bker, ass det er som om alle vil at vi skal miste den evnen til skrive. Kan ikke noen for faen begynne tenke med hodet. 


Jeg blir jvlig sur av tenke p at alle sammen p skolen, spesielt de voksne som oppfrer seg som noen jvla aliens! Ass hva faen? Jeg har s innmari mye si om de voksne, det er ikke snille ting. Dere skal liksom vre forbilder. Akkurat n er dere alt annet den forbilder, aliens har ingenting her gjre. Med mindre romskipet deres er delagt, dra for faen tilbake til mars eller hvor enn dere kommer fra! For en ting som er helt sikkert er at dere er alt annet mennesker! 


En ting som ogs fr meg til skulke er at jeg hater aliens, jeg er ikke redd for dem, men det frister veldig filleriste noen av dem! Og det er ikke bare jeg som synes det! S dra tilbake til mars og aldri kom tilbake motherfuckers!

Alien
Licensed from: adrenalina / yayimages.com

Dag 2 p skolen:

Den flelsen nr man er helt alene p skolen er jvlig. Nr jeg ikke er i timen sitter jeg inne p do. Jeg sitter ogs p do i lunsj og i pausene. Vi har kantine p skolen, men jeg bare fler at hvis jeg gr ned ditt vil alle stirre. Nr jeg en sjelden gang spiser i kantina har jeg ingen sette meg med.  Jeg sitter og skjelver nr jeg spiser. Det som gjr meg mest sint og irritert er vel at jeg ikke fler meg trygg. Jeg trodde meningen med skolen var at man skal lre, men ogs fle seg trygg. Akkurat n fler jeg meg ikke trygg. 


Det er ikke snn at jeg tror noen skal gjre noe mot meg. Det er bare det at jeg fler meg truet. Det har ikke skjedd noe vold mot meg, men jeg bare har en snn flelse av at jeg m vre p vakt hele tiden. De alienene som jobber her har jo ikke noe peiling om hva som skjer p skolen. Det er ekstremt mange p skolen som ryker weed. Alienen som kaller seg rektor, vet ikke engang hva weed er. 


De andre alienene bare gr rundt som noen aliens. Det er et snt kurs som heter AART, mamma meldte meg p det. Der er det fire gutter ogs. Jeg vet ikke helt hva kurset er og hva meningen er med det, men jeg skal prve. Tre av guttene som er der, er de mest kjente p skolen. Alle vet hvem de er. De er ikke p AART, fordi de har lyst, men foreldrene deres har ogs meldt dem p. 


Han ene av guttene heter Gunnar. P ungdomsskolen er det snn at man har en lringspartner som man m sitte med. Det er fire stykker som man er p gruppe med, men man sitter to og to. Og selvflgelig sitter jeg med Gunnar. De andre p gruppa heter Lise og Per. Lise er liksom den personen som irriterer alle, og derfor liker de kule folka erte henne, hun synes det er morsomt, men det er veldig irriteren