hits

Religion

Nden er gratis, men ikke bnn for syke

Oslo 20160219.Per Arne Dahl er biskop i Tunsberg bispedmme med bispesete i Tnsberg.Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Biskop i Tunsberg Per Arne Dahl og Jan Hanvold i Visjon Norge. Foto: NTB Scanpix

Av Per Arne Dahl, biskop i Tunsberg

I den siste tiden har jeg mottatt bekymringsmeldinger relatert til den helbredende tjenesten som lederskapet i Visjon Norge utver. Mennesker har kontaktet meg og bedt meg om veilede og utfordre. De er blitt bde forarget og fortvilet over sammenkoblingen av lfter om helbredelse, og oppfordring til pengegaver. Jeg er meg bevisst at jeg ikke har et formelt tilsyn overfor lederskapet i Visjon Norge. Men siden virksomheten er lokalisert til Buskerud og berrer mange i dette omrdet kjenner jeg likevel p et ansvar for reflektere bde selvkritisk og kritisk rundt bnn for syke.

Nr Jesus helbredet snnen til en av kongens embetsmenn i Galilea, og en mengde kvinner og menn, hvorfor kan ikke vi folkekirkeprester litt oftere be for syke? Det er ganske stille p den fronten. Vi forretter gudstjenester og dper og begraver, men det er ikke ofte vi hrer om prester som har med seg oljeflaske og ber for syke. Vi vil gjerne vre nkterne og sunne, med beina trygt plantet p moder jord. Som prester mter vi jo ogs ofte ofre etter uteblitte helbredelser og lfter som ikke ble innfridd. Kanskje er vi forsiktige med bruken av denne tjenesten fordi vi har sett mange eksempler p misbruk?     

Det er mange av oss som sliter med ulike sykdommer. Vi fler oss redde og kanskje makteslse. Vi er takknemlige for helsevesenet, men gruer oss til operasjon, kanskje livredde for overgi oss til en situasjon med usikker prognose. Som prest har jeg undervist frimodig om bnn og salving for syke, og jeg har i mte med menneskers sykdom og plager bedt for syke, bedt for pleiepersonalet, bedt for leger og terapeuter. Med andre ord: P en synlig mte overgitt pasienter til Gud, og til dyktige fagfolk. P samme mte som vi i dpen ledsager Ordet med tre hndfuller vann, og i nattverden gir vin og brd, viser vi ved salving og bnn at Guds nrvr er noe vi kan sanse og merke.

Visjon Norges Hanvold svarer p biskopen Per Arne Dahls kritikk

Shopping med annonselenker - At vi samler inn penger er ikke annerledes enn at kirken tar inn kollekt og forkynner frelsen, sier Jan Hanvold. Etter bekymringsmeldinger om Visjon Norges helbredende tjeneste, tok biskop Per Arne Dahl et oppgjr med Visjon Norge, den kristne TV-kanalen som holder til i Drammen, i en kronikk i Drammens Tidende.

Det tilhrer de hellige stunder i diakonens eller prestens liv nr han eller hun p Guds vegne, i tillit til Guds lfter og den kirkelige tradisjon, dypper fingeren i olje, tegner korsets tegn p den sykes panne og ber om helbredelse i rammen av Jesu egen bnn: Skje din vilje! Salving og bnn blir dermed ikke en flukt fra skolemedisin og helsevesen, men en tilflukt i en krevende livsfase. Det handler ikke om overvinne livets grenser til krampen tar oss, men om overgi vrt livs belastninger og lidelser i Guds naglemerkede skaperhender. Nr jeg ser tilbake, vet jeg ikke om mange som ble helbredet fra sykdommer, men jeg vet at mange fikk styrke i troen, en opplevelse av fellesskap og en hjelp til overgi livet sitt til Ham som er herre over liv og dd. Etter mitt skjnn har vi mye godt til gode om vi kunne bli litt mer pne for bringe det vonde og det vanskelige til Gud.

Vi som er diakoner, prester, kateketer og kirkelige medarbeidere, kan med fordel bli mer bevisst p tilby de synlige uttrykk for Guds usynlige nrvr. Jesus ba for syke, de frste kristne satset p at ingenting er umulig for Gud, og Jakob anbefaler oss rett ut i sitt brev: Er noen blant dere syk? Han skal kalle til seg folk fra menigheten, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. Hvis vi ikke tar denne oppfordringen p alvor p en verdig og rett mte, gir vi pning for mer eller mindre usunne helbredelsespredikanter, fordi de ser en kjempenisje som ogs handler om vre forsmmelser. Det er tragisk om vi i kirken er s redd for misbruket av forbnn for syke, at vi forsmmer bruken. Kirkens legende gjerning i verden m ikke forsmmes. I s fall kan vi risikere havne i en knusktrr ordets kirke, rik p bedreviten, men fattig p erfaringer.

Nr jeg skriver selvkritisk om vr kirkes praksis p dette punktet, kan jeg heller ikke annet enn utfordre en virksomhet i vrt bispedmme som ikke formelt ligger under Tunsberg biskops tilsyn. Det angr meg som ndelig leder fordi mange er berrt p en anfektende mte av Visjon Norges virksomhet.

Sammenblandingen av skrsikre lfter om helbredelse og i overkant frimodig pengeinnsamling, str i fare for krenke srbare kvinner og menn som mer enn noe lengter etter helbredelse og fred.

Visjon Norge: Gi 50.000 kroner - bli velsignet av Gud

Den som sr sparsomt, skal hste sparsomt, sier TV-pastor Jan Hanvold.

knytte helbredelse til penger - selv om det er gaver - bidrar til gjre mindre synlig p hvilke mte helse ogs er noe vi mottar av Guds nde.

Derfor ber jeg Visjon Norge vise selvkritikk og ta et redelig oppgjr med den praksis som er blitt synlig i deres fjernsynssendinger. Jeg ber om vise en ny ydmykhet og varhet i helbredelsens landskap som m ha som sin avgjrende testbnn: Skje ikke min vilje, men din, Herre. Den vanskeligste og viktigste bnnen for alle som tror.

Innlegget ble frst publisert i Drammens Tidende. 

Fikk du meg disse videoene om Visjon Norge?

- For bli helbredet, m du gi opp ufretrygden:

 

- Hn djevelen ved gi 1500 til oss

Men Keiseren har jo ingen klr p!

Men se, Keiseren har jo ingen klr p! Han er jo naken! ropte den lille gutten.

Av Karine Haaland (tekst og tegning)

Media var i harnisk. Tenk si noe snt! Og s akkurat mens Keiseren paraderte nedover gaten foran hele folket for vise frem de nye klrne sine!

Ja, det var en hjertels liten gutt. Forstod han ikke at retorikken hans kunne skape hat mot Keiseren - ja, mot skredderne ogs! 

Det manglet ikke p advarsler overfor dem som vget lytte til den lille gutten. De skulle nok f med NRK  gjre! De skulle f hre at de ikke kunne se de nye klrne fordi de var hatefulle og hjertelse - for Keiserens nye klr var det nemlig bare de tolerante og varmhjertede som kunne se!

Mange byde hodet og tidde for seg selv. Men de hadde sett det alle sammen. Hviskingen drev som et brus gjennom folkemengden, alle hadde sett - Keiseren hadde slett ingen klr p.

Om vre der ogs nr det gr bra

Thoughtful woman at the terrace looking away
Illustrasjonsfoto: Istock

Av Thomas Solgrd Svendsen, forsker ved Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR)

Nr vi mennesker etablerer noe som fr satt seg, for eksempel oljebransjen, krever det omfattende prosesser fr vi ser mulige alternativer eller supplement til det. Det er ikke fr en fyr som for eksempel Elon Musk kommer p banen, at vi forstr at det finnes andre perspektiver og mter leve i verden p. 

P rusfeltet har store endringer skjedd de siste 50 rene, der behandling i forskjellige former har vrt en del av bildet hele tiden. Rettighetene til folk som har en problematisk rusbruk har ogs endret seg mye. Pasientrettighetene for f tverrfaglig, spesialisert behandling kom for eksempel ikke fr i 2004.  

Mari mtte jeg frste gang da jeg jobbet p en institusjon for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i 2009. Hun hadde ftt pasientrettigheter, og skulle trappes opp p medisiner. 

I store deler av behandlingen forlot ikke Mari rommet sitt, fordi hun var redd. 

En sannhet som samfunnet vrt har omfavnet, handler om at nr noe heter behandling, da blir det p flere mter til noe veldig viktig. Dette handler om gode intensjoner: Vi har jo lyst til at folk skal f det bedre, og kunne f leve de livene de nsker!

En utfordring med beskrive noe som viktigere enn noe annet, handler om at samfunnet legger andre tjenester rundt behandlingen, og at behandlingen kan tar en del oppmerksomhet fra andre deler av hjelpeapparatet vrt, og fra det strre perspektivet: Livene til folk.

Ettervern, eller livet om du vil

Ofte legger systemet vrt til rette for behandlingen (forvern). S gr den det gjelder gjennom et behandlingslp, og s etablerer vi et ettervern for flge opp den det gjelder en periode, som ofte er en avgrenset periode. Vi deler dette opp for forske f oversikten, men utfordringen er at behandling ofte bare er en liten del av den omfattende prosessen den det gjelder skal leve gjennom, for f et bedre liv. 

Etter at Mari ble skrevet ut fra institusjonen, brukte hun de neste fem rene til finne ut hvordan hun skulle leve. Hun hadde flere perioder med problematisk rusbruk og behandlinger. Hun byttet leiligheter og kontaktpersoner i hjelpesystemet mange ganger. 

Ofte turte hun ikke g ut av leiligheten sin fordi hun var redd. Mlet hennes var greie f en betalt jobb.

I Rogaland startet vi en stor studie i 2012. Den handler om finne ut hvor lang tid det tar fra folk slutter med omfattende rusbruk, til viktige sider ved hjernen og livet kommer p plass igjen. Vi har fulgt 210 deltakere over 5 r, og flere r skal det bli. Der forteller mange at de fr noe ut av behandlingen de er i eller har vrt i. For noen var behandlingen starten p et nytt liv. De har ofte lrt noe som de kan bruke videre i sine prosesser. I det vi s snedig kaller ettervernet. Eller livene til folk, om du vil. 

Jeg mtte Mari igjen i 2013, da hun ble deltaker i Stayer-studien. I lpet av de neste rene greide hun slutte ruse seg, og fikk jobben hun nsket seg. Hun beskriver at hun sjelden er redd lenger.

I denne kronikken kritiserer jeg begrepet ettervern, av forskjellige grunner. En av dem er at det er misvisende tro at folk bare trenger en avgrenset periode med oppflging etter behandling for f det livet den det gjelder mtte nske. Ofte trengs det omfattende prosesser over mange r for f dette til.

Livene til folk er den avgjrende perioden.

En annen grunn til at begrepet br byttes ut, handler om at det verne folk over lenger tid er noe som vi kan ha behov for, men som ikke br vre regelen over lang tid, hvis mlet er at den det gjelder skal kunne f kontrollen over sitt eget liv. Vi skal med andre ord ikke, som regel, verne folk fra noe som helst, selv om det kan vre ndvendig i perioder av livet.

Thomas Solgrd Svendsen

Mari skulle ta en operasjon, og mtte sykemelde seg fra jobben sin i to uker. Jeg mtte henne i den perioden, og da sa hun noe som jeg ikke glemmer: 

Da jeg skulle bli rusfri, fikk jeg masse hjelp, over mange r og p forskjellige steder. Da jeg hadde blitt rusfri og skulle bo i egen leilighet, fikk jeg ogs oppflging en gang i uka fra kommunen. Men n, nr jeg har vrt rusfri i flere r, har jeg ingen jeg kan kontakte for f hjelp hvis jeg trenger det.

Etter operasjonen sitter jeg hjemme uten ha noe gjre. Etter bare et par dager kommer tankene om rus igjen. Jeg er redd for hva jeg kan komme til gjre, selv etter mange r uten rus. 

Hvorfor har jeg ingen jeg kan ringe ogs nr mye gr bra?

Les ogs: Trengs fortsatt satsing mot overdosedd

20.535 personer

Et nasjonalt verkty som heter Brukerplan ble utviklet for at kommuner skal kunne kartlegge situasjonen for folk med rusproblemer, og tjenestene de mottar. Mlet er tydeliggjre hvordan situasjonen er rundt om i Norge. Den siste rapporten, fra 2016, har dekket 264 kommuner med 20.535 brukere, som betyr 80 % av hele landets befolkning som er i kontakt med det hjelpeapparatet for rusproblemer og/ eller psykiske helseproblemer. I rapporten beskrives mange omrder i livene til folk, blant annet situasjonen i forhold til bolig, sosialt nettverk, konomi og helse. 

Rapporten viser blant annet at personene det gjelder i snitt mottar fire forskjellige tjenester per person fra kommunal helse -og omsorgstjenester, og ca. to tjenester fra NAV. 42 % mottok tjenester fra tverrfaglig spesialisert behandling (TSB), og 27 % mottok tjenester fra spesialisert psykisk helsevern i 2016. Systemet eksisterer, som vi ser. Men hvordan skal vi bruke det best mulig?

Problemet for Mari er at hun ikke er inne i disse systemene fordi hun i dag fungerer godt, og vet ikke hvem hun kan kontakte nr hun mter utfordringer. Det gjelder mange.

En plan for den det gjelder som ofte kalles individuell plan (IP) blir n iflge Brukerplan brukt av 15 % av alle som trenger det, og ca. 30 % har andre former for planer. Ansvarsgrupper, som er en mte samle alle som samarbeider med personen det gjelder i hjelpetjenestene, ble i 2016 brukt av 43 % av dem det gjelder. 34 % av personene hadde ingen av delene. Dette betyr at selv for dem som trenger det, mangler mange en systematikk i oppflgingen fra hjelpeapparatet vrt. Men verktyene finnes, som vi ser.

For Mari sin del, er det lenge siden hun hadde siste ansvarsgruppe. Det gjelder mange.

Hvordan skal vi bruke hjelpeapparatet vrt bedre?

Perioder med behandling kan vre viktig og riktig, og det er bra at behandlingsapparatet i Norge inneholder mange forskjellige tilbud. Men perioder med det vi kaller forvern, behandling og ettervern er bare snevre deler av livet. 

Mlet m vre utvikle et hjelpeapparat som flger folk i livene sine, slik at hjelpen blir lett tilgjengelig, over mange r. P den mten kan Mari lufte tankene sine med noen som kjenner henne godt, selv etter mange r uten bruk av rusmidler. 

Drammen 20170727.Interirbilde av en nyoppusset celle som har blitt tatt i bruk i Drammen fengsel. Soningsforholdene har blitt utbedret med toalett og vask etter at de innsatte tidligere har mttet bruke dobtter i ti til tretten timer av dgnet.Foto: Vegard Wivestad Grtt / NTB scanpix
Faren for overdose er strst etter for eksempel et fengselsopphold. Foto: Vegard Wivestad Grtt / NTB scanpix

For lage et slikt system, m noen ting gjres:

  • Fortsett en oppbygning av en tett oppflging etter tiden i institusjon eller fengsel. Vi vet at det er i disse periodene faren for overdoser er strst. 
  • Denne tette oppflgingen m handle om mer enn en times avtale ukentlig, og m handle om mer enn samtaler. Folk trenger meningsfulle ting fylle dagene, og kveldene med. 
  • Nr den det gjelder mener at hun eller han har kontrollen i eget liv, skal fokuset flyttes fra vern og beskyttelse til sttte nr den det gjelder trenger det.
  • Vi m ansette folk som har interesse av holde kontakten med folk lenge, fordi en kontinuitet i kontakten er en forutsetning for at den det gjelder skal kunne vre rlig og stole p den som skal sttte.
  • Bytte av stttepersoner m begrenses. Alt for mange beskriver at de m starte p ny, og formidle vanskelige historier mange ganger. 
  • Lag flere tilbud som ACT og FACT team, der flere personer er ansvarlige for holde kontakten med den det gjelder, slik at man ikke er s srbar om en ansatt for eksempel blir sykemeldt eller slutter i jobben.
  • Nr den det gjelder mener at kontrollen i eget liv er oppndd, skal ikke alle hjelpepersoner trekke seg fra relasjonen. Hvor har vi det fra at utskrivninger fra alt mulig skal vre regelen? 
  • Den eller de som har den beste relasjonen med den det gjelder, skal fortsette holde kontakten over mange r som regel. Dette betyr ikke at kontakten m vre veldig tett hele tiden, det viktigste er at det er en pning for ta kontakt nr den det gjelder trenger det.
  • Den eller disse viktige personene i hjelpeapparatet, er de som, sammen med den det gjelder, skal ha mest si for hva som skal skje. Hvis noen for eksempel trenger behandling, skal det ikke vre ndvendig vente lenge p en samtale med en ukjent behandler for f pasientrettigheter. Flytt slik makt til den det gjelder, og til dem som kjenner den det gjelder best. 
  • La oss slutte si at den det gjelder ikke bryr seg, vil eller kan.

Et livslpsperspektiv 

Hvis vi sammen greier flytte det altoppslukende fokuset p den snevre perioden ettervern til personenes faktiske liv, vil hjelpen kunne gis mer effektivt, og bedre timet til hvor personen det gjelder selv er. Det viktigste er at relasjoner opprettholdes over mange r, og at makten flyttes til de som er nrmest utfordringene.

Folk med egen erfaring med rusproblemer, som n jobber som stttepersoner p rusfeltet, har forsttt dette for lenge siden. N m vi andre komme p banen, og lre fra dem som kjenner feltet best.

 

Den mrke spdommen slo til

Statsminister Erna Solberg og ektemann Sindre Finnes. Arkivfoto Scanpix

Nei, n tenker jeg ikke frst og fremst p sitatet fra Erna Solbergs mann om hvordan livet som statsministergemal ville bli.

Av Truls Wickholm, stortingsrepresentant Arbeiderpartiet

Vre spdommer om hvordan uttaket av pappaperm ville utvikle seg under Erna Solbergs styre, har ogs sltt til. Det ble langt frre pappaer som er hjemme med barna i 14 uker, etter at kvoten ble kuttet. I 2014 og 2015 var en av tre hjemme mer enn ti uker med eget barn. Siste r var det kun en av ti som gjorde det samme.

Erna Solberg og Hyre sitt svar p dette er at det er norske menn det er noe galt med. Feil. Det er Hyre og Erna Solberg det er noe galt med. Norske menn var godt p vei til bli verdensmestere i vre hjemme med eget barn. Fordi forholdene ble lagt til rette.

kutte i fedrekvoten er omtrent like dumt og gammeldags som nske kvinner tilbake bak kjkkenbenken.  I praksis var det vel det Hyre gjorde da de innfrte kontantsttten. Da de toppa det hele med ville innskrenke kvinners mulighet til selvbestemt abort i den tragiske reservasjonssaken, er det vel ingen tvil om at de er et parti som systematisk har stilt seg p feil side av historien.

Truls Wickholm

Hyre skjnner ikke hvordan arbeidslivet fungerer. Akkurat som det ikke alltid er like lett si nei nr sjefen spr om du kan jobbe mer overtid, er det ikke bestandig greit g inn til sjefen forklare at du skal vre lenger hjemme enn det regelverket legger opp til.

Jeg tror alle som har hatt pappaperm, har satt stor pris p det. Det er gy f tid til bli skikkelig godt kjent med et nytt menneske. I tillegg er det penbart urettferdig at kvinner har blitt diskriminert i arbeidslivet fordi alle vet at det er de som m vre lengst hjemme. 

Nr noe er penbart urettferdig, m det endres. Arbeiderpartiet har alltid skjnt at det som endrer samfunnet, er at man faktisk bruker politikk for endre det. Ikke bare hper p at markedet eller noen andre skal ordne opp.

Mannen til statsministeren har lovet evig troskap til Erna og den mrke spdommen. Det har ikke resten av Norge. Det er p tide bytte ut denne gammeldagse og bakstreverske regjeringen. Fire r er nok.

Hvor du bor bestemmer din skjebne i Kreft-Norge

Av Finn Helge Quist

La oss frst vre enige om en ting. For de fleste pasientene er kreftbehandlingen i Norge meget god. Vi har sett positive fremskritt de siste r og eksempelvis er pakkeforlp for kreft en god ting.  Stadig flere overlever kreft. 


Kampen vr handler ikke om den generelle kreftbehandling i Norge. Kampen som kjempes n handler om de sykeste av de syke. Den handler om de av pasientene som har brukt opp de medisinene som er godkjent i Norge i dag, og hvor ingenting virker lengre. Kampen vr handler om de av pasientene som nesten ved veis ende. Det er denne pasientgruppen vi kjemper for.


Hp!
Pasientene har ftt ett nytt og velbegrunnet hp! 

For det er godkjent en lang rekke nye kreft-medikamenter i USA Og EU i det siste, som endrer utsiktene for disse pasientene dramatisk. Ja, for noen av pasientene er de nye EU-godkjente medisinene s gode, at de pasientene som er nr veis ende, med ett har et berettiget hp om kunne leve i mange r.

Men for at dette hpet skal leve, m jo pasientene i Norge f disse medisinene, og det fort. Det er ingen tid meste. Og mens pasientene venter i fortvilelse mens stoppeklokka tikker, s sitter disse livreddende medisinene fast i byrkratisk sirup i Helsedirektorates Nye Metoder og Beslutningsforum. De kommer ikke ut til pasientene, og leger bekrefter at mange pasienter dr mens de venter.


Og mens det somles med f disse nye, gode kreft-medisinene gjennom det sendrektige norske godkjennings-systemet, fr EU-borgere denne nye gode kreftbehandling, mens pasienter med de samme diagnoser dr i Norge.

Det vi kjemper mot, er den urimelige lange tiden det tar, f godkjent livreddende kreftmedikamenter i Norge.

 Vi snakker ikke om eksperimentell eller utprvende behandling. Det vi snakker om, er hyst ordinr og god kreftbehandling, som allerede er i bruk i EU.

Ditt postnummer avgjr
Mens vi venter p de samme livreddende behandling som EU-borgere allerede fr, og norsk godkjenning av disse, har vi noe i Norge som kalles unntaks-bestemmelser. De er lite kjent, og praksis ved vre sykehus er ulik landet over. Det er tre slike unntaks-bestemmelser, og noen leger kan dem, andre ikke.


Det er alts mulig for enkelte pasienter i Norge f tilgang til disse livreddende medisinene ved offentlige sykehus allerede i dag.  P srskilte vilkr, og under bestemte prosedyrer, kan pasientens lege ske det norske byrkratiet om at den ddssyke pasienten skal f det livreddende medikamentet, til tross for at det enda ikke er endelig godkjent i Beslutningsforum.

Problemet er bare, at i en travel hverdag, er tiden en faktor for bde lege og pasient. Noen leger kan disse unntaksbestemmelsene, andre ikke. Ved noen sykehus praktiseres ordningen, ved andre ikke. Videre er det helt tilfeldig hvem som fr ja p sknad om unntak, siden regelen er svrt diffus og generell. 

Vi er dermed havnet i den bisarre situasjon, at ditt postnummer og hvor du bor, er helt avgjrende for om du skal f de nye medisinene og dermed leve, eller om du ikke skal f medisinene.

Urettferdighet
En annen dyp urettferdighet er, at de rike i Norge kan f kjpe den nye og livreddende kreft-behandling ved private sykehus i Norge, straks EU godkjenner medikamentet. 

Alle andre derimot, m vente i opptil to r, fr det samme medikament er tilgjengelig ved vre offentlige sykehus. Og som stadig flere leger n bekrefter: Pasienter dr mens de venter


Dette gjelder deg
En av tre fr kreft i lpet av livet. En av tyve har kreft til enhver tid. Det er dermed slik, at enten fr vi selv kreft, eller noen vi bryr oss om blir rammet.

Det er kun en farbar vei for rykke opp i det helt urimelige systemet i Norge:
Og det er, at norske helsemyndigheter innfrir kreftaksjonens hovedkrav, som tusenvis skal demonstrere til sttte for den 28. august foran Stortinget. 

Og det kravet heter mellomfinansiering, som sikrer at alle norske pasienter fr livreddende medikamenter mye hurtigere, samt at vi fr en lik praksis over hele landet. 

  • Ingen nsker at pasientes postnummer skal bestemme liv eller dd.
  • Ingen nsker at kun de rike skal f livreddende kreftbehandling, mens alle andre m vente i opptil to r p samme medisin, og dermed risikere d mens de venter.
  • Vi vil ikke ha unntaksbestemmelser, vi vil ha retteferdighet
  • Alle m ha samme medisiner som EU-borgere

 

Jo, norske verdier er norske

Mange ting vi regner for norske kommer fra andre deler av verden. 

Av Karine Haaland (tekst og tegning)

Poteten for eksempel, er fra Peru. Og bunaden er satt sammen etter inspirasjon fra gamle europeeiske hoffdrakter og 1890-tallets kjolesnitt fra London og Paris.

Vi spiser gjerne pizza, som regnes som en italiensk nasjonalrett, og nyter gjerne alkohol,som er et arabisk ord, og da gjerne akevitt, som kommer av latin - aqua vita - livets vann.

Vi bruker mange ord av engelsk, svensk og tysk i sprket vrt og noen ord du kan kjenne gjen p dari, farsi og hindi.

Noen av de f tingene som er opprinnelig norske, er Rottefella-bindingen og ostehvelen. Men hverken skibindingen eller ostehvelen er norske verdier. Det er heller ikke bunaden, poteten eller akevitten. Alle dette er bare gjenstander som vi har gitt en plass i vr kultur, som er en del av norsk hverdag og fest.

Men de er ikke norske verdier.

En verdi er en forestilling eller en oppfatning om hva som regnes som godt, fint, moralsk riktig og prisverdig. Nr et samfunn deler slike verdier, kalle de felles verdier eller grunnleggende verdier i et samfunn.

Mange av de egenskapene som regnes i Norge som norske verdier deler vi med andre land og samfunn. I Japan regnes, som i Norge, f.ks. rlighet og plitelighet som noe svrt prisverdig.

Iden om demokratiet - tinget - deler vi f.ks. med England, som har verdens eldste parlament som har vrt i kontinuerlig drift frem til idag. Forestillingen om at ingen er mer verdt enn andre fordi de er adelige eller har en posisjon i samfunnet, deler vi med noen f andre land.

Mange gjenstander i vr kultur har vi ftt fra andre land og kulturer, og noen har vi gitt videre.Akkurat som de norske verdiene har kommet til oss en gang, og akkurat snn som disse igjen har inspirert andre land.

Det at draktmoten som ligger til grunn for bunaden kommer utenfra gjr den ikke mindre norsk. Det er veldig viktig. Den har blitt gjort norsk i Norge. Akkurat som japanerne og islendingene har tatt  ord utenfra og gjort dem til  japanske og islandske ord.

En gang hadde jeg en afghansk bunad. Den var til forveksling lik den norske beltestakken. Den er ikke mindre afghansk for det, akkurat som de norske bunadene ikke blir mindre norske av at de - i likhet med den afghanske drakten, en gang ble inspirert av et flge utenlandske adelsfolk som dro gjennom dalen, og at drakttypen finnes igjen i mange andre  land.

Den norske beltestakken har blitt en norsk beltestakk i Norge, og den afghanske beltestakken har blitt gjort afghansk i Afghanistan.

Snn er det med norske verdier ogs.

Norske verdier blir ikke mindre norske av at de kom utenfra en gang eller at vi deler de med andre land. Dette er veldig viktig forst.

For n foregr det en populr og noks tomhjernet diskusjon og den gr ut p resonnere seg frem til at det finnes ingen norske verdier - eller kultur, alts ingen spesifikke norske verdier eller norsk  kultur, -  fordi opprinnelsen til mye av dette er kommmet utenfra fra andre land, slik som poteten og bunaden.

Dette er dumt, farlig og fullstendig misforsttt. Norske driver p med dette for vise hvor tolerante de er overfor folk fra andre land og samfunn.

De "tar fra seg" seg selv sin egen kultur og sine egne verdier, fordi de tror at ved vedkjenne seg disse srer de mennesker fra  andre land og samfunn.

Man har faktisk begynnt se p kulturen og verdiene p samme mte som man i min bransje ser p opphavsrett. For finne ut hvem de "egentlig  tilhrer".

I min jobb snakker vi om opphavsrett - alts om hvem som lagde verket - Jo Nesb har f.ks. opphavsretten til sine verk - bker.

Hensikten med stadfeste opphavsrett  er unng at andre enn opphavspersonen krediteres, og for stadfeste hvem som har rett til selge eller overdra rettighetene for videresalg/kommersiell utnyttelse som det heter, -  fordi det er mange som tjener penger p en bok - et verk - og mange som bestemmer hvordan boken - verket skal brukes. stadfeste opphavsrett er viktig og ndvendig i en slik bransje.

Men diskutere verdier og forestillinger som har gtt inn i sprket og som tanker og forestillinger og sannheter hos et folkeslag, p samme mte som man diskuterer opphavsrett til en bok eller en film,  ender selvsagt p trynet med at man kommer frem til hvem det egentlige "opphavslandet" er og at det derfor er  "ingenting" som er norsk hverken nr det gjelder verdier eller kultur - fordi det var et annet land som tenkte tanken frst.

Alts at det finnes egentlig ingen norske verdier.  Eller ingen verdier som er norske.

Vi har da alts ingenting felles som tilhrer vrt land, vrt folk. Ingenting som knytter oss sammen til et samfunn, ingen overenskomst som gjr at vi kan samarbeide med hverandre p til tross for vre sregenheter, alts samarbeide om drive et samfunn.

Dette er en overraskende dum og farlig tanke. Det  er en type tanke man kommer frem til p student-nachspiel. Den hrer ikke hjemme blant voksne edru mennesker, og hvertfall ikke blant folk som skal styre landet.

Fordi: nr vi tror at tankene vre ikke er vre egne  fordi poteten er fra Peru, behver vi heller ikke ta noe ansvar for ta vare p disse tankene eller verdiene. De er jo ikke vre egne. Det er ikke vi som eier dem.

Men verdiene vre er nettopp den plattformen som gjr det mulig drive et land sammen i felleskap, ta vare p et samfunn og samarbeide videre om det.

S derfor, hvis vi skal kunne samarbeide om drive dette landet videre, er vi rett og slett ndt til skjre gjennom disse stupide mellomfagsnachspiel-debattene og si at: Jo, de verdiene vi regner for norske er norske, for det har vi gjort dem til og de tilhrer oss og de er det vi bygger vrt samarbeid p.

Vi har gjort dette til norske verdier og dem skal vi ta vare p, for uten dem kan vi ikke samarbeide.

Vre norske verdier er akkurat som min afghanske bunad, det tilhrer landet som har tatt det til seg og bygget p det og tatt det inn i sine tanker. S enkelt er det.

Ddspen - hvem har ansvaret?

Av Grete Herlofson, generalsekretr i Norske Kvinners Sanitetsforening

Hvem har ansvaret for at ungdom gjennom press p kropp og utseende opplever en kning i psykiske helseplager. Hvordan skal utviklingen stoppes? Gr dagens kamp om det perfekte utseende p livet ls?

En av fire jenter p 10. trinn i Osloskolene er svrt eller litt misfornyd med utseendet sitt. Samtidig rapporterer rundt halvparten om depressive symptomer iflge en underskelse utfrt av NOVAS i 2015. Det er alts en sammenheng mellom kroppsbilde og depressive plager.

Flere og flere unge har et anstrengt forhold til mat, kropp og selvbilde og det er srlig jenter som opplever kroppspress. Spiseforstyrrelser er blitt den strste psykiske lidelsen blant unge jenter mellom 13 og 25 r. De fleste med spiseforstyrrelser kan du ikke se det p. Overspising er ogs en del av problematikken. Rundt 3% av befolkningen sliter med overspising, mens anoreksi er blitt den mest ddelige psykiske lidelsen.

Masseindustrien spiller p ungdoms srbarhet i det vre vellykket og nske om et urealistisk skjnnhetsideal. Noen tjener penger p opprettholde et omfattende kropps- og utseendepress. Tidlig og massiv eksponering for blant annet retusjert reklame kan bidra til svekke unges selvflelse.

Innlegg i mediene viser en mangfoldig tilnrming til debatten om kropps- og utseendepress og flere stemmer hevder at fokuset n m flyttes fra samfunnet til ansvarliggjring av ungdommene selv. Hadde bare lsningen vrt s enkel. I underskelsen Ung i Oslo 2015 kommer det for eksempelvis frem at bruken av sosiale medier henger sammen med depressive symptomer. Det kommer ogs frem at jenter bruker langt mer tid p sosiale medier enn gutter. Dagens ungdom vokser opp i en hverdag der de m forholde seg til likes og kommentarer dgnet rundt og det i en fase av livet der vi allerede vet at venner og andres meninger betyr mye for selvbildet. Jenter melder selv at de vet at de blir pvirket av retusjerte bilder p sosiale medier, men det blir for enkelt kreve at ungdom avstr fra bruke sosiale medier. Det er neppe et reelt valg for ungdommen flest. Ungdom velger ikke bort en stor del av sitt sosiale liv. 

Skal vi sikre ungdom en trygg og sunn oppvekst krever det en felles innsats. Derfor m vi fagpersoner, politikere, industrien, foreldre og ungdommen spille p lag for f bukt med denne ddelige trenden. Og vi kan alle gjre vrt. Vi kan velge merke retusjert reklame i det offentlige rom. Vi kan sikre bedre skolehelsetilbud slik at ungdom som sliter kan fr hjelp raskt og vi kan f psykisk helse inn som fag i skolen. Videre kan vi bevisstgjre foreldre om hvordan de kan vre gode rollemodeller og vi kan utfordre industrien. Sist, men ikke minst kan vi alle jobbe med gjre ungdom trygge p ta selvstendige valg og ikke la kropp og utseende f s stort rom i hverdagslivet. Som voksne rollmodeller pvirker vi unges forhold til kropp og utseende. Forskning fra Gteborgs Universitet (Gattario 2013) viser at de ungdommene som er mest fornyde med kroppen sin, kommer fra hjem der det er lite snakk om og fokus p kropp og utseende. Samme underskelse viser at det er viktig gjre barna oppmerksomme p at idealene som fremstilles er uekte. Da vil ungdom kanskje protestere mot et for smalt og usunt ideal og selv ta opp kampen for egen helse.

Norske Kvinnes Sanitetsforening som Norges strste kvinneorganisasjon oppfordrer til en bred, folkelig oppslutning for bekjempe en skremmende samfunnsutvikling. Kun et sykelig samfunn forherliger det perfekte.

 

12 prov

Young man reading the Holy Koran

Av  Martin A. Engeset, fyste formann for Mensa Norge med mangerig interesse for koranen.  


Koranen og Islam pstr be utan prov at Koranen er kopi av Moderboka i Himmelen, hgt respektert av Allah og englane, og nedsend av Allah til Muhammed ved inspirasjon og via engelen Gabriel. Den er guden sine eksakte ord og difor ufeilbarleg og feilfri - s feilfri at perfeksjonen er prov for at boka er guden sine ord (td. vers 4/82). Men:

 1. Koranen inneheld utrulege 1750+ faktafeil og 350+ andre ikkje-religise feil. Evt. religise feil kjem i tillegg. Ingen allvetande gud gjer mengder av feil i si heilage bok.

 2. Mange av feila er s grove, at kvar av dei eller nokre f i lag er sjlvstendige prov for at Koranen ikkje er orda til ein gud. Td. verdsbiletet: 7 materielle himmelkvelvar kviler p Jorda med usynlege syler. Stjernene er feste til den nedste himmelen - under mnen - og nytta som stjerneskot for jaga bort jinnar og vonde nder som vil spionera p himlane. Under himlane er det 7 (flate) Jorder (namngjevne i Hadit), med Helvete nedst. Elvane Nilen og Eufrat startar i himlane. Ingen gud treng lna gamal, feilaktig gresk og persisk astronomi og litt til, i  samsvar med kva ein trudde var kunnskap p Muhammed si tid i Arabia.

 3. Koranen inneheld 300+ interne sjlvmotseiingar (og fleire eksterne). Ingen allvetande gud har s drleg oversyn, at han motseier seg sjlv hundrevis av gongar. 2400+ feil allereie.

Les ogs: - Det er mer vold i Bibelen enn i Koranen


 4. Koranen har 650+ punkt der teksta er s uklar, at Islam enno i dag ikkje sikkert veit kva som er meint. Ingen allvetande gud er s omtka, at han ikkje greier uttrykka seg heilt eintydig, og spesielt ikkje i noko s viktig som ei psttt heilag bok.

Martin A. Engeset

 5. Koranen inneheld mykje bibelsk stoff, men den tok slikt fr legender, etc., ikkje fr Bibelen (vitskapen kjenner dei fleste kjeldene). Dermed avvik Koranen sine bibelske punkt fr kva Bibelen verkeleg seier, p over 1500 stadar. Muhammed forklara alle slike feil med den aldri prova pstanden at rsaka var at Bibelen var forfalska, og at han hadde rette tekster. Men vitskapen kjenner 13.000 skrift eller fragment fr Bibelen og 32.000 andre med sitat fr/referanse til Bibelen, alle eldre enn 610 e.Kr. (d Muhammed starta misjonering). I tillegg har ein minst 5000 s gamle spor fr arkeologi, byggverk, kunst, etc. Tekstene er alle dei same som ein finn i Bibelen i dag - den same som p Muhammed si tid. Alts har dei gamle skriftene ikkje blitt forfalska. (Godt prov: Hadde ei einaste prova  forfalsking blitt oppdaga, hadde Islam ROPA om det.) Ingen allvetande gud kjenner Bibelen s drleg, at han feilsiterar 1500+ gongar.

Les ogs: Koranens mange meininger

 6. Qumranrullane inneheld store delar av Gamle Testamentet, fr 150-50 f.Kr. - dei same tekstene Jesus las fr i synnagogene og Tempelet. Hadde tekstene vore forfalska, hadde ein profet s sentral  som Jesus er ogs i Islam, sagt ettertrykkeleg ifr. Det gjorde han ikkje. Alts m evt. forfalskingar ha skjedd etter Jesu dd i r 33. Men fleire av dei 50.000 spora nemnde i pkt. 5 er eldre enn ogs r 33 = ingen forfalskingar mogeleg. Og for perioden 33 - 610 e.Kr. har ein s mange kjelder, at det er forgjeves hevda forfalskingane skjedde d. Einkvar allvitande gud hadde visst dette. Det er heller aldri forklara korleis titusenvis av skrift, innkludert sitat i brev, handelskorrespondanse, bibelord  hogde i stein, etc ,  spreidde over 3  kontinent, alle kunne finnast og identisk forfalskast, og det s dyktig at moderne vitskap ikkje ser forfalskingane.

 7.  Jesus var iflg. Koranen truande muslim. Men det finnest flust med skriftlege og andre kjelder fr Jesu tid, og dei provar at jdane, og dermed Jesus, sin religion ogs d var den jdiske.

 8. Koranen hevdar vera den originale religionen p Jorda fr Adam og Abraham og opp, og over heile Jorda - absolutt alle samfunn p Jorda til alle tider fr Muhammed, hadde profetar som forkynte Islam. Men religionen vart forfalska av slemme personar til jdedom, kristendom og alle slag heidne religionar. Men vitskapen kjenner som nemnt minst 50.000 spor etter jde- og kristendom, og like mange etter andre religionar verda over, alle eldre enn r 610 e.Kr. Men det eksisterar ikke eit einaste spor etter islam, ein gud som den muslimske Allah eller ei bok ala koranen eldre enn 610  = heller ikkje denne sentrale pstanden i Islam er sann. 100.000 : 0 er eit prov av matematisk styrke. Ogs dette hadde einkvar allvetande gud visst.

9. Innveve i prov 8 er og historia: Skriftleg historie gr tilbake til 3300-3200 f.Kr., og har ikkje eit einaste ord relevant til Islam eldre enn 610 e.Kr. i nokon del av verda. S skriftleg historie provar at og den sentrale islamske pstanden om vera den opprinnelege religionen i verda, er usann, og at det ikkje er sant at Islam er eldre enn 610 e.Kr. - noko einkvar allvetande gud hadde visst. Som sagt: 100.000 : 0 er eit handfast prov.

10. Fleire av punkta i Koranen er fysisk umogelege. Td. er predestinasjonen - eit meget sentralt punkt i Koranen - umogeleg, dersom mennesket (eller dyr) har om enn berre  litt eigen vilje, slik Koranen pstr. Predestinasjon var viktig for Muhammed for gjera muslimar uredde i kamp - dei dyr ikkje fr Allah har bestemt, men p det tidspunktet dyr dei antan dei sr korn eller tek del i overfall eller slag. Men han trengde og fri vilje for mennesket, for elles er Allah
urettferdig dersom han straffar eller lner nokon for slikt han har predestinert - tvinga - dei til gjera. Islam er ikkje i stand til forklara sjlvmotseiinga, men pstr tafatt at be delar m vera sant, avdi det str i Koranen. Einkvar allvetande gud hadde visst at dersom to pstandar utelukkar kvarandre, kan maksimum den eine vera sann - i den immaterielle verda er det eit og anna som er umogeleg sjlv for ein allmektig gud. (Ogs bna kjem i klemme i Islam her. Allah har predestinert alt i livet ditt allereie fr du er fdd, innkludert nr du skal dy (og om du skal enda i Paradis eller Helvete iflg. Hadith). Alt
dette har han predestinert i samsvar med sin guddomeleg Plan ingen og ingenting kan endra. Men dersom ingen og ingenting kan endra kva som skal skje, kan heller ikkje bner endra noko.)

stand with Quran and rosary
Licensed from: discovery / yayimages.com


11. Boka Muhammad Lying in the Quran listar opp 100 punkt der Muhammed (Allah?) klart eller beviseleg lyg i Koranen. (Td. vart Ramses II sine trollmenn brtt truande muslimar (2000 r fr Muhammed) pga. sm mirakel Moses gjorde. Seinare forklarar Muhammed at rsaka til at Allah ikkje provar seg sjlv ved gjera mirakel, er at mirakel ikkje vil f nokon til tru likevel.) Ingen allvetande og allmektig gud treng lyga i si heilage bok. Dette s mykje desto meir som han mtte veta at lgnene ville bli oppdaga til slutt, og han missa tiltru. (Dei nemnde listene er ikkje fullstendige, men nermar seg likevel 5000 feil, etc. Er det og religise feil i boka, kan det gjenomsnitt lett vera 1 feil for kvart av dei vel 6000 versa i Koranen - p toppen av at den literrt sett ikkje er godt oppbygd, med td. mange gjentakingar, tilfelle av sviktande logikk, etc. Det er bakvasking av og blasfemi mot ein gud skulda han for hgrespekt for eller eller levering av slik kvalitet.)

12. Som nemnt i prov 10, er predestinasjon sentral i Koranen. Men det er meget enkelt prova at det ikkje er sant. Td. er det lett prova statistisk at dersom du plger ker i staden for delta i eit slag, er det langt strre sjanse for at du er i live neste dag. (Og om du likevel fall dd om p keren, ville det faktum at du dyde ein annan stad, skipla Allah sine predestinasjonar - hans guddomelege Plan om framtida.Kaoslovene er ubyelege der.)

Einaste mogelege konklusjon: Det er ikkje sant at Koranen er ein gud sine eksakte ord. (Alts vil det td. neppe st eit kongeleg, jordlikt luksusliv, tenarar og villege sexslavinner og venta ein dd krigar eller terrorist p "den andre sida".) Islam er heller ikkje i stand til fortelja kva for ein av dei 24 til dels avvikande variantane av Koranen godkjende av Islam (6 er i dagleg bruk i dag), i tilfelle er den som har Allah sine ord rett.

I og med ingen gud leverar ei bok av ein kvalitet og s full av feil som Koranen, er det berre 3 mogelege forfattarar:
1. Mrke makter - td. utkledde som Gabriel (Muhammed ville ikkje kunne sj skilnaden).
2. Ei sjuk hjerne. Medisinsk vetskap mistenker Muhammed hadde TLE - ein hjernesjukdom som kan gje slike religise opplevingar og inspirasjonar det er sagt Muhammad hadde.
3. Ei kald hjerne.

Eller ein kombinasjon av 2 eller 3 av desse. (Personleg trur eg ikkje p pkt. 1. Sjlv ikkje ein djevel p jakt etter offer, ville levera ein kvalitet som Koranen - han mtte veta at feila, etc. ville bli oppdaga og boka missa tiltru -  om han d ikkje var klar over at truande trur det dei har lyst til tru og fedrene pstr (taqlid p arabisk), og bls i fakta som provar noko anna.)

Og da var valgkampen i gang ...

Venstre, SV, MDG, Ap, Krf og Sp sier nok mangfold, men det de mener er ensretting og enfold.

Verden, og Norge med den, str overfor enorme problemer. Det sier seg selv at fokus da br rettes mot pengesttten til Human Rights Service, mener Nina Hjerpset-stlie.

Av Nina Hjerpset-stlie, redaktr i Human Rights Service

Verden, og Norge med den, str overfor s store utfordringer at de nrmest fortjener betegnelsen "problemer": Folkevandring, befolkningseksplosjon p det afrikanske kontinentet, eldreblge, synkende inntekter og kte utgifter, kte forskjeller, grovere kriminalitet, kende radikalisering og polarisering, hjemvendte jihadister, manglende forsvarsevne, overbelastede politistyrker, manglende beredskap, terrorisme og arbeidsledighet. I denne situasjonen sier det seg vel selv at politiske partiers og medias fokus br rettes mot Human Rights Service.

Nina Hjerpset-stlie mener venstresiden er bortskjemt.

Statsbudsjettet viser at Norge vil ha 1301 milliarder kroner - 1 301 000 millioner - i utgifter i 2017. Vi gr allerede med underskudd og fr vi ikke snart skikk p ubalansen mellom inntekter og utgifter, vil underskuddet iflge Statistisk Sentralbyr bli permanent fra 2020. Og det er fr eldreblgen setter inn. Seniorforsker i SSB, Erling Holmy, forklarer at kostnadene i s fall vil "bres av gjennomsnittsnordmannen over skatteseddelen og arte seg som lavere kapasitet eller kvalitet p ulike velferdstilbud over tid, som blant annet helse og utdanning.

Riktignok er Norge Annerledeslandet i mange sammenhenger, men som en del av verden str vi overfor nvrende og kommende utfordringer som er s store at de nrmest m kalles problemer.

LES OGS ARILD RNSEN: Om SV, Hege Storhaug og toleranse

Verden er i endring og gamle, etablerte ordninger er ikke like stabile lenger. Nye trusler har kommet til. Donald Trumps USA er ikke lenger villig til st finansielt, materielt og menneskelig for brorparten av Europas forsvar, og EU - som hittil har funnet det ytterst bekvemt leve under USAs sikkerhetsparaply - har som vanlig dratt fttene etter seg. Det er stor splittelse internt i EU etter Brexit og grunnet EUs vanvittige asylpolitikk. Eksternt og internt kan de vrige problemene Norge (og resten av rkla) str overfor kort oppsummeres som flgende: Folkevandring, befolkningseksplosjon p det afrikanske kontinentet, eldreblge, krig i Midtsten, ulovlig tilstrmning over Middelhavet, millioner internfordrevne, et stadig mer autoritrt og aggressivt Tyrkia, synkende inntekter og kte utgifter, kende forskjeller, grovere kriminalitet, kende radikalisering og polarisering, hjemvendte jihadister, manglende forsvarsevne, overbelastede politistyrker, manglende beredskap, terrorisme, parallellsamfunn, synkende skoleresultater, arbeidsplasser som forsvinner pga automatisering og arbeidsledighet.

S hva er vel mer naturlig for Dagsavisen og opposisjonspartiene enn rette fokus mot Human Rights Service?

Det har seg nemlig slik at av 1301 milliarder kroner, gr hele 1,8 millioner til HRS! Det er jo ikke til holde ut. Derfor har Dagsavisen satt seg fore rydde opp i de helt uakseptable forholdene. Ogs opposisjonspartiene - samt regjeringens skalte sttter, Venstre og Kristelig Folkeparti - prioriterer denne like akutte som viktige saken:

Sosialistisk Venstreparti (SV), Miljpartiet De Grnne (MDG) sier de vi fjerne sttten og Senterpartiet vil vurdere den.

Ap-leder Jonas Gahr Stre svarer flgende p sprsml om de vil beholde sttten etter valget: ? Vi har ikke gtt inn for gi sttte til dem i vre alternative budsjetter.

Venstre vil ogs kutte sttten, mens Kristelig Folkeparti (KrF) svarer at de ikke er for meningsdiktatur, men er mindre skrsikker p om stttenivet er riktig.

Hva Sosialistisk Venstreparti, Miljpartiet De Grnne, Venstre og KrF angr, har jeg forresten en viss forstelse; de synes sikkert ikke at det er noe morsomt bli kalt lekepartier, hvilket jeg dessverre lar meg friste til altfor ofte. Og hvorfor skal man n gi penger til en tenketank som ikke er noe hyggelig - og verre enda: politisk uenige - nr man har s mange andre som bde er hyggelige og politisk enige?

P statsbudsjettet for innvandring, integrering og mangfold - som n er en rlig, identifiserbar utgift p 25 milliarder kroner - finnes post 71: "Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet". I r er den p 81,2 millioner kroner. Av disse pengene gr en pott p 24 millioner til noe som heter "Tilskudd til nasjonale ressursmilj p integreringsfeltet" og det er her HRS kommer inn i bildet. Pengene fordeles av Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) og listen over organisasjoner viser jo at mangfoldet av innvandrings- og integreringspolitiske synspunkter er regelrett overveldende:

Interessant nok gr MDG inn for fjerne sttten til HRS, Antirasistisk senters innvandringspolitiske motstander, men det har antagelig ingen sammenheng med at MDG-politiker Shoaib Sultan tilfeldigvis er ansatt i samme Antirasistisk senter.

Snn ellers hevdes det fra SVs hjrne av tilvrelsen at vi sprer "konspirasjonsteorier og myter", og det er jo en interessant pstand fra et parti hvis leder i revis har spredt myten om at asylinnvandring er konomisk lnnsomt, og som for ikke s lenge siden psto at Sverige "har vrt et lys i Europa" og at nabolandets stengning av grensene ikke var et uttrykk for en feilsltt politikk. Neida, Sveriges asylpolitikk har overhodet ikke vrt feilsltt; asylsystemet deres brt uten grunn sammen av seg selv og de vrige problemene som har fulgt kom bare dalende fra det bl.

I 2013 ld det for vrig helt omvendt fra Dagsavisens og SVs hold. Da meldte frstnevnte nemlig at det gikk mot knebling av krefter man er politisk uenig med. Det gjaldt srlig de foresltte kuttene i pressesttten Dagsavisen ikke overlever uten, men ogs andre ville bli rammet i den statsfinansierte ytringsfriheten sin. ? De kutter for meningsmotstandere, vrlte Dagsavisen. Spesielt opprrt var Sosialistisk Venstrepartis Brd Vegar Solhjell: ? konomisk knebling av meningsmotstandere, klaget han, og la til:

? Makten brukes gjennomgende til konomisk hemme krefter man er politisk uenig med, og dra fram de man er enig med.

Den opprrte Solhjell stilte sprsml ved hvordan pengefordelingen skulle skje. Det gjorde informasjonsleder Hege i HRS ogs ? med den rlille forskjellen at hun stilte sprsml allerede da Solhjells egen partileder, davrende barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken, gjennomgende brukte makten sin til konomisk hemme krefter han var politisk uenig med, og dro fram de han var enig med. Av ukjente rsaker fant Lysbakken det brtt formlstjenlig legge systemet med sknader over til det nvrende, slik at statsrd Lysbakken lettere kunne dele ut midler etter personlig forgodtbefinnende. Det gjorde han da ogs - og mtte g fra statsrdposten etter ha delt ut statens penger til sine personlige venner og sympatisrer og forskene p dekke over det mislyktes. Dagsavisen leste muligens ikke aviser den dagen, for SVs opptreden ved pengeutdelinger nr det gjelder politiske venner og uvenner ville ellers vrt en vesentlig opplysning i sakens anledning.

N gr SV istedet inn for "konomisk hemme krefter man er politisk uenig med, og dra fram de man er enig med." Hvis  noen lurer p om jeg har mine ord i behold, kan de bare kaste et blikk p IMDis liste - det er ikke n organisasjon der utenom HRS som er kritiske til SVs, MDGs, Venstres og Krfs srdeles generse innvandrings- og integreringspolitikk. Snarere tvert i mot.

Iflge SV oppfyller alts ikke HRS kriteriene for sttteordningen, som er denne: "De nasjonale ressursmiljene har en viktig rolle i flge innvandrings- og integreringsfeltet. De skal blant annet vre en kilde til alternativ kunnskap, formidling av erfaringer og synspunkter fra innvandrere og barna deres. Miljene skal samle og formidle eksisterende kunnskap og kompetanse p integreringsfeltet basert p erfaring, en bred kontaktflate og solid forankring i ulike innvandrermiljer."

Men det gjr HRS. Hvem har i strst grad satt problematiske praksiser og overgrep, som for eksempel tvangsekteskap, kjnnslemlestelse og sosial kontroll, p innvandrerkvinner og -barn p dagsorden, og gjort oppmerksom p at integreringen feiler - og det gjr den; det er offisielt dokumentert at den ikke bare har stagnert, den gr feil vei - lenge fr noen andre kom p banen? I tillegg har HRS gjennom alle r levert rapporter som har gitt innsikt i problemene og forslag til tiltak som har blitt plukket opp av Storting og regjeringer gjennom 17 r. En viktig forskjell p HRS og resten av listen er at HRS mener at innvandringen br ned p et niv vi klarer integrere og at det ikke er noen god id sttte eller samarbeide med konservative moskeer og miljer, fordi disse langt fra vre samarbeidspartnere for integrering og kvinners rettigheter utgjr en stor forhindring. Istedet har HRS valgt sttte liberale muslimer, utbrytere og andre dissidenter blant innvandrere, hvilket for eksempel LiM, Senter for sekulr integrering, Ex-muslims of Norway og en rekke privatpersoner med minoritetsbakgrunn kan skrive under p. Det koker vel helst ned til at mange av personene i de aktuelle partiene ganske enkelt ikke liker vr tilnrming og problembeskrivelse. Det har de da ogs gitt offentlig uttrykk for i tallrike kronikker, avisartikler og p sosiale medier i revis. Men de har ikke lykkes i skaffe HRS av veien med ufjelge anklager, og da blir selvsagt veien kort til prve andre metoder.

Vi er for vrig ikke en slags utpost hvor vi er alene om anse deler av islam som hyst problematisk for integrasjon, dersom noen mot formodning skulle tro det: hele 59 prosent av landets befolkning mener at det "foreligger en fundamental konflikt mellom islam og det vrige samfunnet." Da er det viktig at vi som et minimum har en skikkelig debatt om saken, og ogs her har HRS vrt ledende p feltet. 40 prosent mener ogs at integreringen i Norge gr drlig. 56 prosent av Europas befolkning nsker faktisk full stans av muslimsk innvandring. Vi er med andre ord ikke noe randsonefenomen, men smpartiene - med Ap p slep - akter penbart sikre at det skattebetalende publikums penger utelukkende gr til organisasjoner som lojalt sttter deres innvandringsliberale mindretallsstandpunkt.

Apropos Ap: At Dagsavisen og Solhjell mente det gikk mot politisk knebling, skyldtes at Frps Per Sandberg tidligere samme r hadde varslet full gjennomgang av ikke-statlige organisasjoner (NGO'er) dersom partiet kom i regjering. Det oppfattet davrende kulturminister og n nestleder i AP, Hadia Tajik, som intet mindre enn et alvorlig angrep p ytringsfriheten:

? Jeg opplever det Sandberg sier som et alvorlig angrep p ytringsfriheten og frivilligheten. Frivillighetens funksjon skal ? som det ligger i begrepet ? vre fri. Den skal utfordre, sier kulturminister Hadia Tajik (Ap) til Dagsavisen

? Nr Sandberg sier at han vil gi penger til organisasjoner som er nyttige og nytrale, ber han om mer konsensus, frre utfordringer og mindre nytenkning, sier Hadia Tajik.

HRS' ytringsfrihet er selvflgelig ikke under angrep, men det er likevel bemerkelsesverdig at s mye politisk - og medial - energi legges i fjerne den ene uttalt uenige fra en statssttteordning som ellers bestr av de samme partienes meningsfeller i dette spesielle politiske stridssprsmlet - et sprsml som er av aller strste betydning p de fleste samfunnsomrder og splitter de fleste leire p tvers.

Er det virkelig s uutholdelig at ikke absolutt alt som kan krype og g av sivilsamfunnets organisasjoner sttter opp om deres foretrukne verdensanskuelse? Om noe forteller dette valgkamputspillet om hvor bortskjemt den venstreliberale, kulturelativistiske venstresiden i realiteten er - og hvor uvant de er med mtte argumentere rasjonelt mot kvalifisert, faktabasert kritikk av standpunktene de har inntatt. SV, MDG, Venstre, Krf, Sp og Ap sier nok mangfold, men det de mener er ensretting og enfold.

Hyre tler derimot bde politisk uenighet og kritikk - og den har faktisk vrt rimelig skarp fra vr kant i det siste - s sammen med Frp, som har sttt opp for HRS mot rkla i alle r, akter de viderefre sttten til HRS.

Og snart er det valg, folkens!

Forslag p lsning: Kreftmedisin raskt til ddssyke pasienter

Illustrasjonsfoto: NTB scanpix

Av: Finn Helge Quist, kreftprrende

Det er dokumentert fra en lang rekke fremtredende kreftleger i Norge, at pasienter dr mens de venter p at livreddende kreftbehandlinger skal tas i bruk i Norge ved offentlige sykehus. Dette gjelder kreftbehandlinger som allerede er i bruk i vre naboland, men ogs i Norge ved private sykehus.   Vre ledende kreftleger har i lengre tid hevdet, at tiden det tar ta de samme livreddende medikamenter i bruk ved vre offentlige sykehus er urimelig lang.

Jeg har selv sttt frem i media som prrende og etter hvert ogs som arrangr av demonstrasjonen foran Stortinget som skal avholdes den 28. august.  Markeringen har navn: Pasienter dr mens politikerne somler.  Men mitt hovedpoeng er f lst saken, ikke kun fremst som en varsler.

Jeg har ogs registrert, at bl.a. AP's helsepolitiske talsmann Torgeir Micaelsen i VG har bedt om innspill p hvordan saken kan lses.  Jeg har allerede vrt i mte med Hyre's helsepolitiske talsmann Sveinung Stensland om saken.  Videre fikk jeg saken opp i Stortingets Helse- og Sosialkomite, samt at jeg har vrt i dialog med helseministeren om saken, bde i skriftlig dirkete korrespondanse, samt i den offentlige debatt.

Utbyttet er imidlertid magert.  Ingen av vre politiske partier later til ta fortvilte familier som er rammet over hele landet p alvor. Jeg har ikke registrert at det er foretatt hyst ndvendige endringer og tiltak i den norske godkjenningsprosessen, og det store flertall av vre politikere er helt fravrende i debatten.

Hvor der dere: KrF, Venstre, SV, Senterpartiet, FrP og andre?

Jeg vil nedenfor fremlegge mitt forslag til lsning.  Mitt hovedpoeng er naturligvis det samme som vre fremste kreftleger, som er Det tar for lang tid f medikamenter godkjent i Norge .  Dette har den konsekvens at pasienter dr mens de venter, noe som er en totalt uakseptabel situasjon.

Det kan heller aldri aksepteres, at pasienter med penger fr den beste og livreddende kreftbehandling med de nyeste medikamenter ved private sykehus, mens alle andre henvises til de de offentlige sykehus rundt om i Norge, hvor de risikerer d mens de venter p f de samme livreddende medikamenter som de rike fr ved private sykehus. Dette strider mot hva alle mener er rett og galt, og ingen vil ha det slik, uansett hvilket parti vi stemmer p.

 

  1.  START PROSESSEN TIDLIGERE

Det er ikke kun den lange saks-behandlingstiden i Norge som er problemet.  Problemet er i tillegg, at selve saksbehandlingen starter for sent. Kunne man starte ett r tidligere, blir man ett r tidligere ferdig.  Og det sparer liv, mange liv, siden pasienter uten alternativer og hvor stoppeklokka tikker hver dag, da fr medikamentene i tide, og ikke som i dag, at de dr mens de venter.

Det store flertall av godkjennings-saker i Norge for livreddende kreft-medikamenter starter frst etter at EU har innvilget markedsfrings-fringstillatelse.  M det vre slik?  Nei, selvsagt ikke. 

Det er ingenting i veien for, at Norge kan starte sin prosess samtidig som EU starter sin.  Dette er et enkelt tiltak, som ikke medfrer kostander for Norge. Men det har den betydelig positive konsekvens, at godkjennings-prosessen i Norge, blir ferdig langt raskere enn i dag.

Les tidligere innlegg: Norge vurderer godkjenning av nye kreftmedisiner p feil grunnlag

  1. NYE METODER M SELV TA INITIATIV TIL STARTE PROSESSEN

Jeg har vrt i samtaler med Nye Metoder. De opplyser at det er produsenten av legemiddelet som normalt sker om norsk godkjenning, og av og til leger/fagpersonell. Kun i uhyre sjeldne enkelttilfeller starter Statens Legemiddelverk prosessen selv. Det er ikke slik vi gjr det fikk jeg beskjed om da jeg spurte hvorfor er det slik?.  

Denne kritikkverdige praksis i Statens Legemiddelverk, medfrte at jeg selv i januar 2017  mtte sendte inn sknad om livreddende kreftbehandling for den diagnosen min kone er rammet av. Det er hyst kritikkverdig, at jeg som prrende m ske norsk godkjenning for livreddende kreftbehandling for alle norske pasienter for en bestemt diagnose, siden ingen andre fr somlet seg til gjre det. 

Jeg var i januar 2017 kjent med at det strste medisinske gjennombrudd for diagnosen benmargskreft p 40 r, men at det i Norge pgikk det ingen godkjenningsprosess overhode. Statens Legemiddelverk hadde ingen intensjon om starte opp slik saksbehandling p egenhnd fikk jeg opplyst.

Jeg syns det er en falitt-erklring, at det er jeg som prrende som m ske norsk godkjenning for alle pasienter for en bestemt kreftdiagnose. Meg bekjent er det frste gang en prrende/privatperson har skt om norsk godkjenning, og det burde vre helt undvendig at jeg mtte gjre dette.

S punkt 2 i mitt forslag, er at helseministeren sender en instruks til Helsedirektoratet, om at Nye Metoder har et selvstendig ansvar for starte opp prosessen, og ikke vente p at andre gjr det.

  1. HURTIGSPOR I SAKSBEHANDLINGEN

EU ekspress-behandler nye og livreddende medikamenter for unionens innbyggere p medikamentets vei til godkjenning/markedsfringstillatelse.  Dette hurtig-sporet har navn Orphan drug.

Hvorfor har vi ikke et slikt system i Norge? Etter den massive kritikken som Helsedirektoratet`s Nye Metoder og vre helsemyndigheter har vrt utsatt for i en rrekke, er det for meg helt uforstelig at vi ikke i Norge har en tilsvarende ekspress-behandling.  Nr EU mener det er viktig og prioriterer at innbyggerne fr tilgang til nye og livreddende kreft-medikamenter hurtigst mulig, hvorfor mener norske politikere og helsebyrkrater at dette ikke er viktig prioritere i Norge?  For meg fremstr det helt uforstelig at dette ikke er innfrt for lengst.  Det er ikke uten grunn at demonstrasjonen foran Stortinget har navn Pasienter dr mens politikerne somler

Hurtigsporet i saksbehandling m gjelde i flgende tilfeller:

Nr EU starter godkjenningsprosess nye livreddende medikamenter,  for livstruende og alvorlige diagnoser, og hvor det nye medikament fyller et udekket medisinsk behov, m saksbehandlingen prioriteres og man f hurtigere rutiner i saksbehandlingen.

Dagens praksis med en sknadsbunke m opphre umiddelbart.

Les tidligere innlegg: Pasienter dr grunnet byrkratisk sommel 

  1. HURTIGSPOR NR. 2 - MED MELLOMFINANSIEIRNG

Hvis ikke Statens Legemiddelverk, til tross for tiltakene i punkt 1 til 3, ikke er ferdige med saksbehandlingen p det tidspunkt markedsfrings-tillatelse innvilges at EU, m det innfres et system som sikrer at alvorlige syke menneske allikevel fr tilgang til de livreddende medikamentene. 

Dette blir et hurtigspor nr. 2 med mellomfinansiering.  Her m det offentlige og legemiddelprodusentene vise et felles ansvar med fordele kostnadene, inntil endelig godkjenning foreligger i Beslutningsforum.

OPPSUMMERING:

1. Saksbehandlings-prosessen i Norge m starte samtidig som i EU, og ikke som i dag, at saksbehandlingen frst starter etter at EU er ferdig med sin.  Dette vil medfre at endelig vurdering/godkjenning skjer betydelig tidligere i tid enn i dag.  Bare dette enkle tiltak sparer mange liv.

2. Nye Metoder og Statens Legemiddelverk m p eget initiativ starte saksbehandlingen, og ikke som i dag, vente p at andre skal ske.  Dette gjelder nye og livreddende medikamenter, for alvorlige og livstruende diagnoser, og hvor det nye medikamentet fyller et udekket medisinsk behov.

3. Selve saksbehandlingen (under punkt 1 og 2), m f forenklede prosedyrer/rutiner.  Dette er medikamenter for pasienter som ofte str uten alternativer, og det er helt avgjrende at saksbehandlingen skjer raskest mulig.

4. Hurtigspor nr. 2 med  mellom-finansiering, i de tilfeller hvor Beslutningsforum ikke har rukket treffe endelig vedtak nr EU innvilger markedsfringstillatelse.

Forslaget over medfrer meget lave kostnader for Norge. Det fremskynder en norsk godkjenning betydelig, og det adresserer kritikken fra legene med helt urimelig lang godkjennings-prosess.   Videre adresserer forslaget problemet med det to-delte-helsevesen, siden kreftmedikamenter blir tatt i bruk ved offentlige og private sykehus omtrent samtidig. Dermed faller problematikken i mange tilfeller bort, med at de rike fr beste kreftbehandling p private sykehus, mens alle andre risikerer d mens de venter p den samme kreftbehandling ved vre offentlige sykehus.

Og viktigst av alt:

Forslaget sparer mange liv!

- Sttt landslagstreneren!



Av Teddy Moen, daglig leder Norsk Fotballtrenerforening.

For kvinnelandslaget ble EM avsluttet hardt og brutalt sist uke. I etterkant har media, enkeltspillere, tidligere landslagsspillere, eksperter, foresatte og et utvalg av andre fotballtrenere ment og synset mye om hvorfor det gikk som det gjorde. Naiv spillestil, uerfaren trener, manglende pasningskvalitet, ulik vekting mellom menn og kvinner samt for liten konomisk satsing p kvinnefotball i Norge, er noen av innspillene.

Felles for innspillene er at de har vrt unyanserte, kritiske og i liten grad konstruktive. Mest lei meg er jeg blitt over den behandling landslagssjef Martin Sjgren har ftt. Han levnes ikke mye re. Selv fra andre trenerkollegaer og kommentatorer med trenerbakgrunn, fr han sitt pass pskrevet.

Selvflgelig m Martin ta sin del av ansvaret for resultatene i Nederland. Dog har han underveis og i etterkant p en ryddig og sympatisk mte tatt sjlkritikk og stilt opp for norsk presse og mange av sine kritikere. Han har vrt i jobben i 6 mneder, tok over et landslag som er gjennom et generasjonsskifte og har kun et begrenset antall samlingsdgn p seg til forberede laget.   rette skytset mot landslagssjefen p nvrende tidspunkt, blir feil. Derfor er jeg ogs glad for se at NFF som arbeidsgiver vil gi ham tid og rom til implementere sine strategier for landslaget.
 

Meget kunnskapsrik og erfaren

Det rette n er gi Martin Sjgren arbeidsro, oppbacking, autoritet og tillit. Martin er en kunnskapsrik, erfaren og svrt respektert klubbtrener fra Sverige som har alle forutsetninger for lfte vrt kvinnelandslag. Men vi m vre tlmodige! Som fotballtrenere vet vi hvor avgjrende det er st gjennom kritikk, skuffende resultater og motgang. En klar forutsetning for lykkes ved neste korsvei. Men i slike tider m vi heller ikke glemme at treneren behver fle varme, oppmerksomhet og sttte fra omgivelsene sine.

Om motsatt skjer, kan utfallet gjerne blir som det gjerne gjr: Treneren kaster selv inn hndkledet, eller s blir NFF presset til ? bde fra eksternt og internt hold ?avslutte samarbeidet med treneren fr avtalt tid.

Vil norsk fotball kvinnefotball vre tjent med dette? Definitivt ikke, og det vil sette norsk kvinnefotball enda lengre tilbake!

Sl ring n

Derfor er tiden inne for oss som trenerkollegaer sl ring om Martin Sjgren! Som fagfolk behver vi si ifra. Ikke bare for Martin, dette handler i like stor grad om respekten for fotball-faget og troen p trenerrollen. Vi vet at fremragende fotballprestasjoner ikke kommer som resultat av enkle og banale lsninger og en kast- og bruk-mentalitet av fotballtrenere. Men som flge av tro, kontinuitet, en tydelig strategi og god ledelse. Prosessene for utvikle et lag er krevende, kompliserte og nyanserte. Derfor behver vi fotballtrenere med trygghet, autoritet og som tr utve sitt lederskap.

Med dette som bakteppe, behver vi mer enn noen gang fotballtrenere som forstr sin rolle og ikke bidrar til den kakofonien (det greske ordet kakophonia mislyd) som dessverre preger for mye av debatten om norsk kvinnefotball. Fotballtrenere som forstr at man lite oppnr gjennom offentlig kritisere kollegaer, sitt eget fotballforbund, og de flere tusen av frivillige foreldretrenere som faktisk over en 40 rsperiode har gjort norsk kvinnefotball til en eventyrhistorie.

Ja, det er sikkert mye som br endres og gjres annerledes i jente- og kvinnefotballen, og vi behver definitivt ha et kritisk blikk p alle sider av virksomheten. Og en systematisk metodikk knyttet til dette ? ikke en kultur som media setter agendaen for ? men som fotballmiljet selv bygger og iverksetter. Et system som er s godt rustet at det kan st imot det massive trykket av kritikk som kommer fra utsiden nr norsk fotball ikke lever opp til de forventingene som media gjerne har skapt. Hvis regi er sydd sammen for lage tabloide og sensasjonspregede historier.

Teddy Moen

 Hva slags verdier bygger du ditt lederskap p?

 Det er naturlig at fotballtrenere blir utfordret i TV, i radio, i aviser og p sosiale medier  om tilstanden og temperaturen i norsk fotball.

 Flere fotballtrenere er p lnningslisten til mediaaktrer som skalte eksperter. Ingen  lett balansegang, om man skal vre fotballtrener i det ene yeblikket og kritiker i den  neste yeblikket, i den samme bransjen som man virker i.

 Vr henstilling til fotballtrenere og kollegaer er vre bevisst skillet mellom sak og  person. Og til de som jobber for media ? Hvor langt er jeg villig til g i min kritikk av  en annen trenerkollega? Oppfatter jeg det som forenlig balansere de verdiene jeg  bygger mitt lederskap p som fotballtrener, med det forventingene som media stiller til  meg?

 Det er ikke vanskelig se behovet for gjre fotballtreneren til syndebukk, nr  resultatene butter. Selv registrerer jeg ogs at flere enn fr mener at det er rett og  rimelig at treneren m g av (eller sparkes!), hvis publikum vender tommelen ned.  Ogs andre fotballtrenere, kan vre blant de som melder seg p dette.

 Mye av det som blir sagt og skrevet rundt kvinnelandslaget og treneren er s  flelsesladet, lite konstruktivt og selvflgelig tatt helt ut av konteksten. Problemet er bare at denne utviklingen vil fortsette samt f ytterligere legitimitet, hvis ogs fotballtrenere p alle niver melder seg p dette hylekoret.

Selvflgelig skal det vre lov til vre kritisk til A-landslaget og Martins rolle som landslagssjef. Men behver man harselere, komme med sjikanerende karakteristikker og kreve hans hode p et fat? Selvflgelig ikke. Jeg forventer mer av mine trenerkollegaer enn som s.

Fremsnakk dine trenerkollegaer

Trenerforeningen nsker bidra til bevisstgjre medlemmer og andre fotballtrenere p at sterkere kollegialitet og en positiv fremferd, er veien g for lfte kvaliteten i norsk fotball. Det er ogs i trd med foreningens vedtekter.

I vr uttale om en annen treners jobb og virke, er veldig viktig bevare respekten for treneryrket og ikke minst srge for at fotballens omdmme ikke rakkes ned p. I den lange lp blir vr egen sport taperen her, om en slik negativ utvikling fr eskalere.

Som fotballtrener br vi tenke oss godt om nr vi str foran en mikrofon, skal fylle et kommentarfelt p sosiale medier eller ptar seg en rolle som ekspert. Hvor langt behver jeg g i forhold til MENE noe om en trenerkollega og hans lags prestasjoner?

Mitt rd er; Vr litt annerledes ? si noe positivt, si noe konstruktivt om din kollega. Ros han eller henne, forsk forklare hvor komplekst og sammensatt fotball er, hvor utfordrende det er for en fotballtrener f ett kollektiv til fungere. Srg for ivareta respekten og stoltheten for yrket vrt. Det er i mine yne et positivt lederskap som vil ta norsk fotball fremover. Det behves.

APELDOORN, NEDERLAND 20170721.
EM fotball kvinner 2017.
F.v.: Lisa-Marie Karlseng Utland, trener Martin Sjgren, Ingrid Marie Spord, Anja Snstevold, Kristine Minde og Maren Nvdal Mjelde under treningen i Apeldoorn fredag, dagen etter tapet mot Belgia
Foto: Berit Roald / NTB scanpix.

Norge vurderer godkjenning av nye kreftmedisiner p feil grunnlag



Av Finn Helge Quist, kreftprrende

Debatten om det norske godkjennings-systemet for nye og livreddende kreftmedisiner raser i media.  Det er fra pasienter, kreftleger og organisasjoner allerede rettet sterk kritikk mot Helsedirektoratets Nye metoder. 

Les ogs: Frykter at kona dr mens de venter p livreddende kreftmedisiner som ikke er godkjent i Norge
Les ogs: Hie svarer p kritikken

En lang rekke kreftleger omtaler den totale tiden det tar f godkjent nye medisiner i Norge som helt urimelig.  En rekke fremtredende kreftleger har ogs bekreftet at pasienter dr mens de venter p de nye medisinene som er til vurdering i det sendrektige norske godkjenning-systemet.

KREFTCELLER TAR IKKE FERIE

N er det ferietid, og mange av vre politikere og byrkrater har ferie. Men kreftceller tar ikke ferie, de fortsetter sitt destruktive arbeid til stor fortvilelse for pasienter og prrende. Mange familier over hele Norge er midt i en dramatisk kamp for livet:

De trenger de livreddende medisinene som sitter fast i byrkratiet, og som andre land allerede har godkjent for bruk ved offentlige sykehus.

Jeg har i tidligere kronikker dokumentert, at for diagnosen benmargskreft har eksempelvis Danmark allerede godkjent 7 meget gode og livreddende kreftbehandlinger, som vil kunne gi pasienter med denne diagnosen mange gode r.  Ja, medikamentene er faktisk s gode, at de kan medfre at en andel av pasientene til og med kan oppleve at sykdommen gr fra vre en uhelbredelig og ddelig sykdom, til bli en kronisk tilstand.  Noe man dr med, ikke av. For andre pasienter med diagnosen, vil de nye og gode behandlingene kunne gi pasienten mange gode r.

STERK KRITIKKVERDIG NORSK SAKSBEHANDLING SOM KAN KOSTE LIV

For de med langt fremskreden sykdom for den nevnte diagnosen, er situasjonen n ytterst dramatisk og fortvilende for pasienten og dennes nrmeste:

Pasientene med den nevnte diagnose har ikke bare ett problem, men tre:

1. Vil pasientene vre i live nr byrkratiet har somlet seg ferdig med vurdere norsk godkjenning for de livreddende medikamentene?  Gode, banebrytende behandlinger som for lengst er tatt i bruk ved offentlige sykehus i eksempelvis Danmark.

2. Ingen partier p Stortinget later til ta problemet p alvor, og ingen partier viser interesse for pasienter i slike fortvilte situasjoner. Det er rett og slett en skam at vre partier p Stortinget ikke tar fatt i denne saken, hvor tiden er en s viktig faktor, og hvor stoppeklokka tikker farlig fort for fortvilte familier over hele Norge. Dette gjelder ikke kun for denne diagnosen, og vi snakker om et betydelig antall pasienter over hele landet.

3. Pasientene har i tillegg et annet, og alvorlig problem:

Den modell som Helsedirektoratets  Nye metoder og Statens Legemiddelverk bruker for vurdere om behandlingene som skal godkjennes eller ei, er ubrukelig!

Pasientene og fortvilte prrende risikerer dermed at de livreddende behandlingene som kan gi pasienten mange gode r, blir avvist for bruk i Norge.  rsaken til dette er, at Statens Legemiddelverk benytter en ubrukelig og teoretisk modell, som ikke er relevant for pasientenes diagnose og situasjon.

Modellen Statens Legemiddelverk bruker stiller feil sprsml, og fr dermed feil svar.

a) Modellen med qualies som Statens Legemiddelverk benytter, egner seg ikke til vurdere diagnoser hvor pasientene behver medikamenter etter hverandre.

Med det menes, at for flere kreftdiagnoser (som benmargskreft), bruker pasienten et medikament s lenge det virker, noe som kan vre opptil flere r. Men p ett eller annet tidspunkt, opplever alle pasienter, at kroppens sensivitet for medikamentet forsvinner, det slutter virke, man blir immun.

Pasienten trenger dermed et nytt medikament, noe han ogs fr selvsagt av vre dyktige kreftleger landet over, og det er et annet medikament som kroppen ikke har ftt fr og dermed ikke har opparbeidet er immunitet mot.  Pasienten gr s p dette andre medikamentet til heller ikke dette virker lengre, s et nytt, s ett nytt osv.

Til slutt har pasienten brukt opp alle tilgjengelige medikamenter, man er blitt immune mot alle, og da er man dessverre ved veis ende.

b) Hva gjr s Statens Legemiddelverk, nr de i disse dager vurderer norsk godkjenning for en lang rekke helt nyutviklede medikamenter for den nevnte diagnose?

Medikamenter som pasientene ikke har ftt tidligere, som pasienten dermed heller ikke er immun mot?

Jo, de stiller flgende sprsml i sin teoretiske vurderingsmodell som gir dem svar. Svaret de fr av modellen avgjr norsk godkjenning eller ei er:

Er det nye medikamentet bedre eller drligere enn de medikamenter vi allerede har?  Helt sentralt i vurderingen er konomiske kost/nytte vurderinger av svaret

Skandalen er dermed et faktum:

Statens Legemiddelverk vurderer alts om det nye medikamentet er kostnadseffektiv sett i forhold til de behandlinger som allerede er godkjent, men som jo pasienten enten allerede er immun mot, eller som han vil bli immun mot. Det at pasienten allerede er immun mot medikamentet som Statens Legemiddelverk sammenligner med, tar ikke denne metoden hensyn til.

Det er dermed overhengende fare for, at et medikament som kan gi pasienten mange gode r, risikerer bli avsltt for bruk i Norge, fordi det allerede er godkjent et medikament som har tilsvarende effekt.  Det at pasienten allerede er immun mot dette, tar modellen ikke hensyn til.

N vil sikkert Statens Legemiddelverket svare p denne kritikken ved si at det riktig nok finnes enkelte land som bruker samme modell. Men nr ble det en god unnskyldning at andre gjr samme feil som man selv?

Og ja, det er vanskelig lage et regneark som hensyntar immunitet. Og nettopp derfor m vre dyktige leger mye sterkere inn i disse prosessene som dere byrkrater ikke har noen god hnd med.

Det er rett og slett en hoderystende saksbehandling. Og enda verre, den kan koste liv. For nr pasienter kan leve i mange r hvis man fr den nye medisinen som er til vurdering, er det intet mindre enn en skandale om den skulle bli avvist i Norge grunnet en ubrukelig, teoretisk modell, som ikke er relevant overhode for pasientens diagnose og situasjon.

Til Statens Legemiddelverk:

Nr dere regner p om en medisin er kostnads-effektiv eller ei, s er det ikke pasienten som skal passe inn i deres regneark.  Det er regnearket som skal passe til pasientens diagnose og situasjon.

Jeg har tidligere bedt helseministeren vurdere ta initiativ til en uavhengig gransking av Helsedirektoratet`S Nye Metoder.  Etter den sterke kritikken etaten er utsatt for fra flere hold, er en slik granskning hyst ndvendig.

Jeg tar i denne kronikk opp en mange mangler i Helsedirektoratets modeller. Overlege Oluf Re ved Levanger Sykehus tok for f dager siden opp en annen mangel i modellene under et intervju med  p p4.  Hr hans kritikk i dette korte radioklippet:

Det er viktig at pasienter, leger og kreft-organisajoner har full tillit til det meget viktige arbeid som etaten utfrer.  Det er min vurdering at denne tillit ikke er tilstede i dag, i beste fall kan man bruke ordet tynnslitt .

Kriminalomsorg kontra eldreomsorg


av Johannes Akkerhaugen

Aldri fr har norske fengsler vrt fullere enn n, viser tall fra Kriminalomsorgsdirektoratet. En tredjedel av alle innsatte i norske fengsler er utenlandske statsborgere. I tillegg har en stor andel av de innsatte utenlandsk opprinnelse, men med norsk statsborgerskap.

Kongsvinger Fengsel: Samtlige innsatte ved dette fengselet er utenlandske statsborgere.

Kriminalomsorgsdirektoratet opplyser at kostnadene for en fange i norske fengsler med hyt sikkerhetsniv (lukket fengsel) koster ca. 1 million kroner per r, og at de innsatte i tillegg mottar 23.725 kroner i dagpenger per r.

En lnn som for mange innsatte er strre enn lnnsnivet i hjemlandet, gjr at risikoen for bli tatt for kriminelle handlinger i Norge p ingen mte er avskrekkende, tvert i mot. Et gratis opphold p enerom med TV, variert kosthold, gratis lege/tannlege, skoletilbud, fysisk trening og andre aktiviteter/goder, samt 65 kroner dagen, gjr det fristende for mange utlendinger med et opphold i et norsk fengsel.

I motsetning til disse utenlandske kriminelle, s har vi dagens situasjon i den norske eldreomsorgen. Her m en vre heldig om man fr enerom og variert kosthold etter fengselsstandard, og TV p rommet er ikke en selvflge.

I stedet for motta dagpenger, tar kommunene 80 % av pensjonen og eventuelle renteinntekter som betaling for oppholdet p eldrehjemmet.

Skal du ha en kommunal omsorgsbolig, koster det minst 10.000,- kroner per mned pluss utgifter til mat, etc..

Hvorfor skal norske pensjonister som har betalt sin skatt i et langt liv behandles s til de grader urettferdig sammenlignet med de utenlandske kriminelle som kun har bidratt med sin kriminalitet i Norge?

Derfor m Norge innfre krav til betaling for opphold i norske fengsler, med et belp som tilnrmet tilsvarer de utgiftene staten har for oppholdet.

Et slikt krav vil hindre at utenlandske kriminelle til stadighet vender tilbake til Norge. 

Det mest effektive og rettferdige vil vre en internasjonal avtale hvor alle kriminelle m sone sine straffer i sitt hjemland p hjemlandets bekostning.

Dette vil frigjre en tredjedel av fengselskapasiteten i Norge, og det vil ikke vre behov for bygge nye fengselsplasser eller sende fanger til Nederland.

Magert resultat etter mtet mellom Trump og Putin

Vladimir Putin og Donald Trump mttes i forbindelse med G20-mtet i Hamburg forrige uke.

Av: Bjrn Ditlef Nistad, doktor i russisk historie

Som forventet kom det lite ut av mtet mellom Donald Trump og Vladimir Putin i tilknytning til G20-mtet i Hamburg 7. til 8. juli. Vestlige kommentatorer var fr mtet urolige for at Trump ville la seg forfre av Putin og komme med i deres yne farlige innrmmelser. De kan n puste lettet ut

Hverken i forhold til krisen i Ukraina eller borgerkrigen i Syria ble det oppndd noe srlig. Mye av mtet mellom Trump og Putin dreide seg tilsynelatende om de lite konstruktive anklagene om russisk innblanding i det amerikanske presidentvalget. Det nrmeste man kan kalle tegn til en positiv utvikling, er at USA og Russland sist fredag ble enige om opprette skalte deeskaleringssoner i det srvestlige Syria som skal overvkes av russisk militrpoliti. Slike soner - som har til hensikt skille den skalte demokratiske opposisjonen fra andre islamistiske terrorister - har imidlertid uten hell blitt forskt opprettet tidligere, og det liten grunn til tro at n vi str foran en fredslsning i Syria.

Les ogs: Trump med helomvending om Russland-samarbeid

Bjrn Nistad, doktor i russisk historie.

Den trolig mest talende kommentar til mtet mellom Trump og Putin - videreformidlet av Dagbladet til folk her p berget - kom BBC med. Den britiske statskringkasteren brakte til torgs et intervju med en kroppssprkekspert som uttalte at Trump hadde inntatt en dominerende posisjon ved legge hnden sin under armen p Putin da de to hilste p hverandre, og ved klappe den russiske presidenten p skulderen. Putin, derimot, skal ha vrt sky og ubekvem forskt skjule dette ved sitte p en demonstrativt avslappet mte. Iflge kroppssprkeksperten skal Putin dessuten ha hatt en tendens til se i gulvet og unng yekontakt.

Denne kommentaren er interessant av to grunner: For det frste er den et eksempel p den systematiske nedrakkingen av Putin i stort og smtt i vestlige massemedier. hilse med begge hendene, dunke noen i ryggen og sitte p en avslappet mte m alt sammen kunne betegnes som forsk p innta en dominerende posisjon, eller et tegn p at man selv er avslappet. Mtet mellom Trump og Putin kunne alts ogs ha vrt beskrevet som mtet mellom en sikker og avslappet Putin som viste sin overlegenhet ved sitte p en demonstrativt avslappet mte, mens Trump demonstrerte sin usikkerhet ved nrmest desperat gripe Putin i hnden og dunke ham i ryggen. Den ene utlegningen er knapt sannere enn den andre. Men BBC valgte alts bruke denne subjektive synsingen til lage en historie som kunne stille Putin i et negativt lys. Og en skokk av vestlige massemedier videreformidlet med stor glede dette tvet.

Kommentaren fortsetter under bildene.

Kroppssprk-kommentaren i BBC (og videreformidlet av Dagbladet) om mtet mellom Trump og Putin er et eksempel p den systematiske nedrakkingen av Putin i stort og smtt i vestlige massemedier, mener Bjrn Nistad, professor i russisk historie.
President Donald Trump meets with Russian President Vladimir Putin at the G20 Summit, Friday, July 7, 2017, in Hamburg. (AP Photo/Evan Vucci)
Iflge kroppssprkeksperten BBC har snakket med skal Putin ha hatt en tendens til se i gulvet og unng yekontakt under mtet med Donald Trump.



For det andre - og det er alvoret i tvet - viser BBC-kommentaren at den globalistiske eliten penbart er fornyd med mten Trump hndterte mtet med Putin p. Siden det amerikanske presidentvalget har bde amerikanske og europeiske massemedier - heriblant BBC som har opptrdt som den rene propagandasenderen for globalistene, blant annet ved undergrave brexit og forhandlingene om Storbritannias utmeldelse av EU - bedrevet den rene hetskampanjen mot Trump. N har eliten penbart ftt taket p Trump som knapt vil vre i stand til realisere sine lfter til velgerne om et bedre forhold til Russland, felles innsats for bekjempe islamistiske terrorister og strre fokus p USAs egne problemer. Derfor fremstiller medier som BBC ikke lenger Trump som en tulling, mannsgris og rasist, men som en ansvarlig statsmann som satte Putin p plass.

Om det som forventet kom lite ut av mtet mellom Trump og Putin, er verdenssituasjonen i sin helhet rimelig lys fra et russisk synspunkt. Russland samarbeider idag tett med Kina bde politisk og konomisk. I Midtsten samarbeider Russland, Iran og Tyrkia, og Assad-regimet er i ferd med vinne borgerkrigen i Syria og nedkjempe de islamistiske terroristene. Forholdet mellom USA og EU er drlig, blant annet som en flge av at Trump-administrasjonen har signalisert at den vil trekke seg fra internasjonale klimaavtaler. EU vil i de nrmeste rene mtte konsentrere seg om brexitforhandlingene og andre problemer. Det russiskfiendtlige Kiev-regimet i Ukraina har hverken USA, EU eller noen andre vilje eller evne til hjelpe. EU vil i rene fremover bli stadig mer avhengig av import av russisk olje og gass. De vestlige konomiske sanksjonene fungerer ikke og bidrar trolig bare til fremme utviklingen av russisk nringsliv.

Dette satte selvsagt sitt preg p Putins opptreden p G20-mtet der han ikke bare mtte Trump, men ogs Angela Merkel, Emmanuel Macron, Recep Erdogan og andre ledere. Tilsynelatende var Putin den alle ville snakke med.

Gratulerer, Statoil! N m dere bare skifte navn

Havvind-investeringene markerer starten p en ny, norsk energira. Hper jeg.

Stortingskandidat for MDG i Oslo, Per Espen Stoknes, hper p en ny ra for Statoil. Foto: Thomas Ekstrm/Miljpartiet De Grnne

Av Per Espen Stoknes, Stortingskandidat, Oslo MDG

Statoil har den siste tiden skrytt uhemmet av sine investeringer i havvind. En liten gratulasjon er selvflgelig p plass.

Statoils stolthet er delvis berettiget, nr de, i likhet med resten av verden, skrur investeringene over til fornybare energikilder. Ikke for berettiget, alts. Det gr for treigt - investeringene i fornybar er enn en beskjeden start. Men stolte er de.

Gir inntrykk av vre miljvennlige
Det skjer nemlig interessante utviklinger p kommunikasjonsfronten. Miljpartiet De Grnnes Rasmus Hansson langet ut mot Statoils reklamer, hvor de hadde investert i en 16-siders (!) annonse i A-magasinet. Ogs i fjor la Statoil spekulative reklamepenger i Schibsted-kassa, nr de ville snakke med ungdom om hvordan de sammen kan lse klimautfordringene.

Statoil forsker alts overbevise oss om at fornybare kilder og klimafokus, det er de gode p. Realiteten er en svak satsning fra et selskap som har enorme muskler: Statoil sier selv at mellom 80% og 90% av investeringene deres vre p fossil, selv i 2030.

Apropos - for kort tid siden kom nyheten om at Norsk petroleumsinstitutt bytter navn til Drivkraft Norge. Lurer p hvorfor.

Verden ser mot nye energikilder
Over hele verden satses det enormt p fornybare energikilder. Kina er giganter p sol, mens Trump sverger til kull - selv om han riktignok vurderer bygge en solcellemur mot Mexico - nettopp fordi den vil betale for seg selv.

Hvilken side av historien vil Regjeringen, og Norge forvrig, sitte p? Landet vrt str overfor et veiskille. Skal vi g foran, som Frankrike gjr, n de slutter med leting etter ny olje og gass? Eller skal vi sakke akterut, og bli en gjenglemt kjempe i den nye energialderen?

Hvis vi vil drive et skikkelig land, br vi skifte kurs. Hvis Statoil vil drive skikkelig PR-arbeid, m de i det minste skifte navn.

 

Naivt tro at atomvpnene forsvinner over natten


Av: Peter Christian Frlich
Stortingsrepresentant og medlem av Stortingets justiskomit (H)

Fredag vedtok FNs generalforsamling et forslag om forbud mot atomvpen. Norge stttet det heldigvis ikke.

Vi nsker alle en styrt og forsvarlig nedrustning av verdens atomvpenarsenal. En drastisk og ensidig nedrustning, som FN stemte over i dag, er derimot det minst forsvarlige man kan gjre.

Les mer: FN vedtok forbud mot atomvpen

Arsenalet av atomvpen har blitt kraftig redusert etter den kalde krigen. Det ndde sitt hydepunkt i 1986, da var det om lag 70.000 atomvpen rundt om i verden. I dag ligger tallet rundt 20.000. Mye gr alts i riktig retning. Denne kontinuerlige nedrustningen skjer slik den br: Gradvis og forsiktig.

De som nsker et atomvpenforbud trekker ofte frem kampen mot kjemiske vpen som en parallell. Store mengder av verdens kjemiske vpen er fjernet de senere rene. Her har Norge vrt en pdriver. Vi bidro senest for et par r siden med frakte kjemiske vpen ut av Syria. Parallellen er selvflgelig ikke holdbar; Selv om kjemiske vpen er grusomme, er de ikke i nrheten av ha atomvpnenes skadepotensiale.

For si det enklere: Blir man kvitt 90 % av verdens kjemiske vpen, vil de fleste vre enig i at det er en stor suksess. Om det s var vre fremste fiender som satt igjen med de siste ti prosentene av arsenalet, hadde det vrt hndterbart. Om vi kvitter oss med 90 % av de eksisterende atomvpnene, ville det derimot vrt en fullstendig katastrofe, s lenge de siste ti prosentene var i hendene p Russland, Iran eller Nord Korea.

Nasjonene som hadde vrt best i klassen i en slik nedrustning som er foresltt i FN, ville antageligvis vrt de liberale demokratiene. De som ville skjult unna vpen sannsynligvis ville vrt de ustabile og udemokratiske regimene.                                                                                                                    

Et slikt scenario vil kort sagt vre et mareritt for alle som nsker en stabil, liberal verdensorden.

Atomvpen er umenneskelige i sin natur. De har en grusom virkning. Nettopp derfor vil selv de verste regimene tenke seg om bde to og to hundre ganger fr de trykker inn avtrekkeren.

Paradoksalt nok er derfor atomvpen viktig for den geopolitiske stabiliteten vi tross alt - med noen unntak - har kunne nyte godt av i over 70 r. Verden har for eksempel ikke opplevd en eneste direkte konfrontasjon mellom de to stormaktene USA og Russland. Det ble tidlig trukket opp en rd linje mellom disse nasjonene som ingen har vget krysse. Dette er ikke av godvilje mot hverandre, men av hensyn til egne innbyggere og sivilisasjonen for vrig. P den mten var atomvpnene, og terrorbalansen de skapte, vrt med p holde verden igjen fra bryte ut i en potensielt sett mer grusom verdenskrig enn de to forrige til sammen.

En verden med frre atomvpen er oppnelig, men det krever at man gjr nedrustningen gradvis og over tid - basert p rasjonalitet, og ikke naiv ensidighet. Man m vre trygge p at nedrustningen skjer hos alle parter, og FN-inspektrer m kunne slippe inn for kontrollere. Slik er ikke situasjonen i dag. Vi har regimer som nekter vre med p nedrustningen, og som ikke slepper inn nytrale FN-inspektrer. Da er jeg glad for at Norge str tydelig p vre alliertes standpunkt: Vi kan ikke ensidig senke guarden vr. Om man vil sikre fred, m man ogs vre forberedt p krig.

Hvorfor #EidOslo

 Islamic Cultural Centre (ICC) og Det islamske forbundet (Rabita) arrangerte felles eid-feiring i Valhall i Oslo. Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix

Av Imam Hamid Ali Farooq, Islamic Cultural Center 

Sndag 25. juni feiret muslimer Eid, slutten p fastemneden ramadan. Eid feires for markere slutten p fastemneden ramadan, og er definert som den lille Eid. Den store Eid, Eid ul Adha, feires i forbindelse med pilegrimsreisen Hajj.

Ramadan er en tid for refleksjon og bnn, fasten fremmer erkjennelse og bevissthet, vi kommer nrmere oss selv, stryker vr selvkontroll og vi skal etter denne fastemneden komme ut som bedre mennesker. Ramadan markeres fordi vi har fastet i lpet av en hel mned og med markeringen viser vi takknemlighet ovenfor Gud som har gitt oss styrke til komme gjennom disse dagene.

Les ogs: S statsministeren at kvinner og med var adskilt med sperrebnd?

Eid-dagen handler om takke Gud, vi m vre takknemlige for alle velsignelser vi har fra Gud og spesielt at vi bor i et land der vi har frihet og sikkerhet. Det er vr felles oppgave ta vare p sikkerheten og tryggheten i dette landet. Vi glemmer noen ganger hvor heldige vi er. Vi br vre takknemlige for alt vi har i dette landet, srlig friheten vi ofte tar for gitt. Vi vet at det er fordommer, muslimhat og islamofobi der ute, derfor er det viktig for oss muslimer st opp for gode verdier og fremme et godt budskap; vi m svare det negative hatet med et positivt og bedre budskap.

Oslo 20150109.Imam Hamid ALI Farooq under fredagsbnnen ved Islamic Cultural Centre sin mosk i Tyenbekken.Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Imam Hamid Ali Farooq under en fredagsbnn ved Islamic Cultural Centre sin mosk i Tyenbekken. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

For arrangrene av #EidOslo p Vallhall, Islamic Cultural Centre og Det Islamske Forbundet var mlsettingen ved arrangementet to-delt, vi nsket frst og fremst at muslimene skulle ha et felles sted be der barna kunne ha aktiviteter etter bnnen med fokus p mat, klovn og spinners, men det viktigste med arrangementet var etterlate et inntrykk av et inkluderende Norge der det er rom for ulike meninger og det vre muslim. Norge anses vre verdens lykkeligste land, vi er heldige som har trygge rammer og frihet der vi kan oppdra vre barn i vr tro og verne om de fellesverdiene vi har som nordmenn. Det handler ikke om hudfarge, tro eller ulike meninger, men om hvordan vi kan bygge et samfunn basert p harmoni og respekt, der vi alle er gode medborgere.  

Les ogs: Id: Vet Erna og co hva de faktisk er med feire?

For oss har det lenge vrt viktig fokusere p inkluderende tiltak der man hele tiden fokuserer p bygge positive forbilder og pner opp for arenaer der alle er velkomne. Det er nettopp derfor det var utrolig viktig at Statsminister Erna Solberg deltok under arrangementet, som Norges verste representant, som Vr Statsminister. Min datter og snn p henholdsvis 5 og 8 r fikk et minne for livet, dette var deres arrangement og vr Statsminister var tilstede, dette minne vil deles p skolene blant venner, bekjente og lekekamerater i bakgrden.

Oslo 20170625.Det er tillp til kaos da Statsminister Erna Solberg (H) besker Islamic Cultural Centre (ICC) og Det islamske forbundet (Rabita) i forbindelse med feiringen av id. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Statsministeren ble mottatt som en superstjerne - og hvorfor skulle hun ikke det, skriver imamen i innlegget. Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix

Selv om mye av dette selvflgelig handler om symbolikk, er det likevel ekstremt viktig at nettopp slike anledninger brukes til bygge opp under budskapet om at Norge er et land der det rom for ulikhet og at alle er inkludert - det handler om oss, et strre Vi og en felles fremtid. TV2 rapporterte at Statsministeren ble mottatt som en superstjerne - og hvorfor skulle hun ikke det? Budskapet i talen var enkel noe alle kunne forenes rundt; bygge en fellesskapskultur og at likhetene er strre enn forskjellene.

Jeg vil med dette nske alle en riktig god Id Mubarak og hper at vi alle kommer ut av ramadan som bedre mennesker.