hits

Politikk

Pressens behandling av Trond Giske og varslingssakene mot ham

Oslo 20171012.Ap-leder Jonas Gahr Stre (tv) og Aps finanspolitiske talsperson Trond Giske i Vandrehallen etter fremleggelsen av statsbudsjettet 2018 p Stortinget torsdag.Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Ap-leder Jonas Gahr Stre (tv) og Trond Giske i Vandrehallen p Stortinget i desember. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Av Olav Terje Bergo, tidligere redaktr i BA

Brev til Norsk presseforbund v/ Elin Floberghagen

Jeg har fulgt pressens behandling av varslingssakene mot Trond Giske med kende uro. Den partijournalistikken medieeierne, redaktrene og journalistene brukte 50 r og mye diskusjon p avvikle, var for min generasjon av redaktrer et stort skritt i riktig retning i arbeidet for integritet og troverdighet, for en skarpere og tydeligere definert redaktrrolle, for presseetikk, journalistisk kvalitet og troverdighet. N ser det for meg ut til at partijournalistikkens rolleblanding er tilbake, men n uten vedst seg sitt partiske perspektiv nr de gr inn i striden innenfor og mellom de politiske partiene.

Jeg ber Presseforbundet vurderer ta et initiativ for minne om vre felles presseetiske verdier. Bakgrunnen for be om det, er Vr varsom 1.4, andre ledd:

Det er pressens plikt sette et kritisk skelys p hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

Nr flere nyhetsmedier samarbeider med anonyme varslere om publisere generelle beskyldninger mot Trond Giske, som han og andre er avskret fra svare konkret p, er det grunn til kritiske sprsml til deres behandling av saken, srlig med bakgrunn i Vr varsom 3.1 og 3.2, andre ledd:

Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson.

Vr spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.

Arbeiderpartiet er enn ingen sndagsskole

Arbeiderpartiets interne partikultur virker pill rtten, med drapstrusler, gjensidige beskyldninger om lgn og illjojalitet som forelpige bunnpunkt. Det er nesten ikke til tro, oppgjret som n foregr i Arbeiderpartiet. Mens partileder Jonas Gahr Stre ber om sentralstyrets oppslutning til en saklig og grundig saksbehandling av anklagene mot nestleder Trond Giske, gr den andre nestlederen - Hadia Tajik - iflge VG p talerstolen og leser hyt fra de angivelige varslene.

Vr varsomplakatens punkt 1.2 andre ledd er ogs aktuell:

Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

Slik det ser ut, samarbeider noen varslere med noen nyhetsmedier p en slik mte at deltakelsen i den offentlige diskusjonen begrenses. Srlig alvorlig er det at Trond Giske avskjres fra forsvare seg konkret, fordi det konkrete innholdet i varslene er fortrolig og varslerne er lovet fortrolighet fra partileder Jonas Gahr Stre og partisekretr Kjersti Stenseng. Trond Giske er informert om innholdet i varslene, har forklart seg for partileder Gahr Stre og partisekretr Stenseng, beklaget sin handlemte i en av sakene, omtalt andre varsler som falske og fratrdt som nestleder inntil videre. Hans mulighet for forsvare seg offentlig, er imidlertid sterkt begrenset. Det skaper en informasjonssituasjon som gir grobunn for rykter om og en hekseprosess mot Trond Giske.

Tidligere redaktr ber Presseforbundet vurdere Giske-dekning

Promotion med annonselenker Tidligere BA-redaktr Olav Terje Bergo ber Norsk Presseforbund vurdere mediedekningen av Giske-saken. Den gir grobunn for en hekseprosess, mener han. - Jeg har fulgt pressens behandling av varslingssakene mot Trond Giske med kende uro, skriver Bergo i et brev som er oversendt Norsk Presseforbund torsdag.

Nr pressen over flere tir avviklet partijournalistikken, var det for forlate rollen som deltaker i partipolitikkens maktkamper innenfor og mellom partiene.

Varslerne er i sin fulle rett til be om anonymitet og stille krav til nyhetsmediene om hvordan den skal beskyttes. Men det er de mange modige kvinnene som har sttt pent fram med konkrete beskyldninger av hva navngitte menn har gjort mot dem, som har gjort #meetoo-bevegelsen moralsk ustoppelig.

Olav Terje Bergo Foto: Marit Hommedal/ NTB Scanpix

Den offentlige debatten om anklagene mot Giske ville blitt vesentlig bedre, dersom varslerne sto pent fram og forklarte konkret hva deres kritikk mot Giske gjelder. Jeg hper derfor varslerne vil revurdere sine krav om anonymitet.

Redaktrene m ta stilling til om varslernes anklager mot Giske og krav til Arbeiderpartiets saksbehandling av varslene er rimelige og holdbare som begrunnelse for varslernes krav om anonymitet, jmfr punkt 1.3 i Vr varsom, frste ledd:

Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre pen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene.

Hele punkt 1 i Vr varsom-plakaten om pressens samfunnsrolle settes p prve, nr nestlederen i et stort politisk parti blir forskt fjernet fra sitt tillitsverv, gjennom utspill i nyhetsmediene. Jeg ber derfor Presseforbundet drfte nyhetsmedienes behandling av saken og offentliggjre sine vurderinger.

Brevet er gjengitt med tillatelse. 

Opp i limingen

Krisen i Ap lses ikke ved at nestleder Trond Giske trer til side.

Av Skjalg Fjellheim, politisk redaktr i Nordlys

Ap er i ferd med g opp i limingen i en gjrme av intriger og personlig hat. Borgerkrigen og selvpiskingen som utspiller seg for pen scene, er unik i norsk politisk historie.

Veien opp fra nullpunktet m starte med erkjenne at dagens ledelse har spilt partiet ned to divisjoner i norsk politikk. Fra 40 prosent, via 30 prosent, til man n ser 20-tallet i hvityet.

Innlegget ble frst publisert i Nordnorsk debatt.

Dette krever tung erkjennelse. Og de som tror krisen i Ap er lst gjennom kvitte seg med Trond Giske om en uke eller fire, tar selvflgelig helt feil.

Aps fall handler bde om en politikk som velgerne ikke tror p, og om drlig ledelse over tid. Mye tyder p at srene som skapes gjennom Giske-gate, kan fre til ytterligere eskalering av interne konflikter. Giskes mange tilhengere kan komme til bli motivert av et nske om bringe ledelsen i vanry.

Giske er n ute av ledelsen i Ap og kommer ikke tilbake. Lite tyder p at hans rival Hadia Tajik vil vre en samlende figur. Hun lagde politikken Ap gjorde et historisk drlig valg med. Tajik var ansvarlig for arbeidet med et partiprogram som styrket bildet av Ap som et omreisende seminar, uten noen klar forankring i norsk virkelighet.  

Skjalg Fjellheim. Foto: Nordlys

Programarbeidet under Tajiks ledelse viser at Aps problemer stikker langt, langt dypere enn en angivelig kaotisk valgkampledelse p Youngstorget sensommeren 2017.

Det handler om ha mistet en grunnleggende evne til fortolke velgermassene i Norge. innfre et tredje kjnn ble fr landsmtet i april lftet frem som en av Aps viktigste saker. Dermed leverte man selve oppskriften p et Ap som ikke kjenner beskelsestiden i sitt eget grunnfjell.

Tajik har riktignok, som den eneste i ledelsen, tatt selvkritikk p at partiet ikke har forsttt kraften i innvandrings- og integreringspolitikken. Et sosialdemokratisk parti som trosser velgerne i den saken som betyr mest for dem, har naturligvis ingen sjanse til vinne valg. Men innrmmelsen fra Tajik kom frst etter valget.  P veien mot et elendig valgresultat var hun ansvarlig for kursen som ble staket ut.

Ap har tradisjonelt vrt et minste felles multiplum i norsk politikk. En sterk velgerkoalisjon som har favnet bredt, ivaretatt ulike hensyn over hele landet, og p tvers av sosiale lag. 

Hadia Tajiks pne, men aksepterte mytteri

Hadia Tajik - enten en rlig og modig politiker som sier fra, eller den mest kyniske maktspilleren av dem alle. Foto Scanpix. Hendelsene i Arbeiderpartiet de siste timene kan vanskelig forsts p annen mte enn at n er det alle mot alle og pent mytteri i partiledelsen.

Det kan vre at noen forestiller seg at Norge ikke trenger et samfunnslim i form av et sterkt og styringsdyktig sosialdemokratisk parti. Da burde de sprre seg om de liker tenke p det som kommer etter Ap.

Men Ap er n s dypt splittet mellom det tradisjonelle partiet og den identitetspolitiske flyen p venstresiden, at det er et pent sprsml om det er noen vei tilbake som dominerende kraft i norsk politikk. Hvis partiet fortsetter i spagaten, kan det komme til ende med full sprekk. Og da i form av en avskalling som fr et langt mer dramatisk omfang enn da en langvarig forsvars-og sikkerhetspolitisk opposisjon brt ut og dannet SF (SVs forlper) i 1961.

Arbeiderpartiet er enn ingen sndagsskole

Arbeiderpartiets interne partikultur virker pill rtten, med drapstrusler, gjensidige beskyldninger om lgn og illjojalitet som forelpige bunnpunkt. Det er nesten ikke til tro, oppgjret som n foregr i Arbeiderpartiet. Mens partileder Jonas Gahr Stre ber om sentralstyrets oppslutning til en saklig og grundig saksbehandling av anklagene mot nestleder Trond Giske, gr den andre nestlederen - Hadia Tajik - iflge VG p talerstolen og leser hyt fra de angivelige varslene.

Fjorrets valgkamp avslrte at lyttepostene ute i landet har forvitret, og srlig Oslo Ap ser i stigende grad ut til vre p kollisjonskurs med partiet i landet for vrig, der verdiskapning og industriell virksomhet har preget strategiene.

Situasjonen er kritisk for Haakon Lies gamle parti. Det trengs nytt lederskap som kan fornye politikken og begeistre velgerne. Ap har penbart mye lre av sitt danske ssterparti p innvandringsfeltet.

Men partiet trenger ogs en jordnr klimapolitikk som tar utgangspunkt i norsk geografi, ikke nsketenkning og ren hovedstadslogikk. Her har Ap helt og holdent overlatt ledertryen til Slagsvold Vedum og Senterpartiet, i et land med lange avstander og spredt bosetting.

Det kan vre at noen forestiller seg at Norge ikke trenger et samfunnslim i form av et sterkt og styringsdyktig sosialdemokratisk parti. Da burde de sprre seg om de liker tenke p det som kommer etter Ap.

Strekk hendene i vret og g Stre

Giske-saken har nok engang vist at Arbeiderpartiet har en partileder som ikke fungerer. Han burde trukket seg allerede p valgnatten. Siden 13. desember har Aps storsjarmr Trond Giske preget nyhetsbildet. At hans rolle som partiets svar p den russiske kvinnebedrer Grigorij Rasputin fr eller siden kom til bli en offentlig sak burde ikke overraske noen, srlig ikke partiledelsene i Arbeiderpartiet.

For Norge er det viktig at Ap reiser seg. Men hvis det skal skje, tyder stadig mer p at partiet trenger en annen ledelse, med kontroll og autoritet.

Hvis ikke, kan det vi har vrt vitne til det siste halvret i verste fall vre et sirkus i et nytt norsk mellomparti.

Nytt milliardsluk undvendig?

Stad skipstunnel vil vre 1,7 kilometer lang, 37 meter hy, ha en bredde p 36 meter. Illustrasjon: Kystverket

Av Martin A. Engeset, fyste formann for Mensa Norge

Draumen om ein skipstunnel gjenom Stad oppsto omlag d rallarane med handbor og slegge t seg gjenom fjell for bygga Bergensbana. Ein skipstunnel ville kosta - men det gjer sanneleg og liv tapte i storstormar p dette kan henda hardaste havstykket i Europa. Kostar i meir enn pengar.

Med teknologien den gonge var berre ei lysing mogeleg: Innst, der eidet er smalast. Og det vart tankegongen som gjekk att i halvglymde utopiar om trygg vinterseilas.

S i fjor - av alle stadar i Bangkok Post - fekk eg veta at det var gjort prinsippvedtak om bygging i planperioden 2018-2029. Vedtaket var s dramatisk, at ei storavis 10.000 km borte spanderte god spalteplass p det.

Men Stortinget hadde tydelegvis berre sett p kartet og p gamle tankar: Tunnelen m ligga inst, for der er eidet smalast og alts tunnelen kortast og sikkert billegast. Har dei ikkje teke inn over seg at bde teknologi og konomiske realitetar har endra seg p hundre r?

Eit er teknogiutviklinga for tunnelboring - den har dei fleste ikkje-politikarar sett, s den treng eg ikkje skildra. Vi er i dag av dei fremste i verda p slikt. Noko anna er at der inne i dei to meget smale fjordane er det bde yar og trongt farvatn - tvilsame gleder for ein rormann i uver. P srsida kan tilogmed ein S-sving vera ndvendig for entra tunnelen. Har du lyst vera skipper i storm her?  (Td. vil korkje Hurtigruta - trass i den er nytta i tunnelreklame - eller krigsskipa vre nytta tunnelen om den vert lagd der inne.) Ein skipstunnel med gjenomstryming vil p toppen av det, gje meir straum i det tronge Saltnessundet  ved flo og fjre, i stille og storm.

Og: Dei strste cruiseskipa nermar seg 300. P det trongaste er Saltnesstraumen ca. 250 m - under ei skipslengde - og p nordsida er det smalaste ca. 400 m - vel ei skipslengde - og seglingsleiene naturleg nok smalare. Ikkje mykje manvrera p i uver og kan henda mtande trafikk.

Verre bde teknisk og konomisk er kvaliteten p fjellet der inne. For det eine m tunnelen fylgja ei forkastningssone - alts ei sone med sprekkar og spenningar i fjellet. Oppsprukke fjell kan finna p sleppa ned stein og heile ras - fjellsvikt. Faren vert forsterka ved at fjellet der har mjuke - og dermed ikkje sterke - steinslag, innkludert glimmer, ogs kalla krkesylv. Einkvar som kjenner krkesylv, veit at der er det ikkje mykje styrke henta. Dette at fjellet er s mjukt der inne, kan vera ei rsak til at eidet er smalt der; tunge isbrear gneg seg fortare ned i mjukt enn i hardt fjell.

Stadhavet er det mest vrutsatte og farligste havstykket som er langs norskekysten. Mlet med prosjektet er sikre en tryggere seilas forbi Stad. Illustrasjon: Kystverket

I tillegg syner geologisk rapport stor fare for mta lag med forvitra fjell. Treng eg fortelja at forvitra fjell er svakt og drleg eigna for stor tunnel - og vil kreva mykje sikring? Resultatet er at ein m rekna STORE summar til sikring. Kor store er urd gissa. Og ein har eit enno alvrlegare konomisk faktum til, men det kjem eg til lenger nede.

Eit ekstra smpunkt: Vegar langs fjorden kryssar eidet p be sider. Dei m i tilfelle antan leggast om opp i hgda - og bratte bakkar er koseleg p glatt fre - eller i undersjiske tunnelar godt under skipstunnellen. 100 millionar her og 100 millionar der - det blir pengar av det og. Eit hol putta dei nye bompengane i Oslo i, s Austlandet vert kvitt problemet med overfinasiering av veg- og jarnbanebudgett?

Vidare: Seglinga vert 18 km lenger enn eit alternativ foresltt av fagfolk (td. no pensjonert annleggsinginr Hans Andreas Hansen og av storentreprenr Skanska). I s trangt farvatn - bde p sr- og nordsida av eidet -  i uver, og innkludert venting p at motgande farty skal koma ut fr tunnelen, s ein kan g inn, kan det ta opptil 2,5 time.

Ekstra lner tyder utgifter, tapt tid tyder utgifter, ekstra brenselsolje tyder utgifter - og sot og CO2. Dette p toppen av risikoen trongt og litt ureint farvatn medfrer, srleg i uver, og det er d ein verkeleg treng tunnelen - vinden kan vera hard bde i Moldefjorden (ikkje samanhang med byen Molde) p srsida og i Kjdepollen i nord, og gjera innseglinga til tunnelen lite grei - Nord-Atlanteren er trass alt ikkje langt unna, og her nr Stad manglar det ikkje frisk luft nr det stormar. Med berre eit tunnellp fr ein heller ingen fluktveg dersom uhell eller terroristar slr til.

Alternativet er ta tunnelen lenger ute. D fr ein nesten rett line p seglingskursen. Ein fr og mykje betre kvalitet fjell, og det at strukturane i fjellet der gr p tvert av tunnelen, gjev ytterlegare styrke i tunneltaket. I tillegg er farvatnet p be sidene mykje opnare og innseglinga til tunnelen greiare bde i nord og sr.

Storentreprenren Skanska har tidlegare nytta kr. 300.000 p forunderskingar av denne traseen, og konkluderar med at staden er godt eigna for tunnelar. Dei la d til grunn tunnellar 60 m breie og 100 m hge, som og kan ta Hurtigruta og dei strste cruiseskipa. NB: Dei var s sikre, at dei tilbaud seg " stille opp med bde resurser og kapital" (brev av 6.4.2001 til SND - tunnellane kunne ha vore p plass for lengst).

Ulempa er at tunnelen vert over dobbelt s lang.

Her er det det andre konomiske faktumet slr inn - i tillegg til sparde seglingskostnadar og ureining i all framtid: Her er steinen av kvalitetar det er lett selga til England og fastlands-Europa. Lys anotorsitt - i betong og framifr til gang- og sykkelstiar, handlegater og anna der ein ynskjer lys asfalt eller betong - og tung, hard eklogitt - som blokker framifr (og enno betre betalt) til hamner og moloar (tung stein str betre mot havbrott enn lett stein), grovknust under jarnbanesviller og andre stadar som treng noko sterkt og stabilt, finare knust som tilsetting i asfalt og betong som krev stor slitestyrke.

Stein fr politikarane sin tunnel er stort sett for mjuk, og eignar seg ikkje til anna enn fylling, s kvar skal ein gjera av den? Fylla opp ein fjord? (Ogs ei utgift og ein naturskade ein slepp om ein eksporterar steinen.)

Styresmaktene sg p det nye alternativet for ein del r sidan. D var salsprisen for stein sr i Europa ca. kr. 40 pr. tonn, og eksport ville ikkje p langt nr gje sjlvfinansiering. Overser dei at konomien har endra seg?

Prisen p god stein ligg i dag nr kr.100 pr. tonn der. Vi fr opplyst at ved store anlegg i Noreg er driftskosnadane  pr. tonn omlag:

  • Sprenging, etc.                            kr. 30,-.
  • Knusing og lasting p skip          kr.25,-.
  • Skiping til Europa                        kr.25,-.

Totale utgifter ca. kr. 80 pr. tonn = i staden for milliardutgift, tenar ein kr. 15-20 pr. tonn. Og det er mange tonn. Anlegget vert s stort, at det kan lna seg for staten eller hovedentreprenren kjpa eit eige skip for eksporten og tena millionar der og.

Enno meir: Prisane har stige ca. 5 prosent pr. r i seinare r, dels avdi ein del steinbrot i Europa held p g tome for god stein, og naturvernarar mislikar at nye brot vert opna. Det vil ta 8-10 r fr eit s stort prosjekt kjem i gong. Med same prisstiginga, er ein d p rundt kr. 160, medan ein ikkje ventar drivekostnadane, etc. vil stiga stort, pga. effektivisering, teknisk utvikling, etc. Fortenesta vert d kr. 70-80 pr. tonn. Med eit tverrsnitt p 4ooo m2 i tunnelen, har fagfolk rekna ut det tilsvarar ca. 1 mill. kroner netto pr. lpemeter = 4 milliardar p ein 4 km lang tunnel. D er skatt fr arbeiarar og firma og moms p innsatsvarer ikkje medrekna.  Dette er meir enn nok til ferdigstelling av tunnelen = sjlvfinansierande og kan henda ein slump til staten si kasse. Pluss skatt til arbeiarane og anleggsfirma sine heimekommuner.

Meir: I og med det heile i praksis blir gratis og vel det, br ein laga 2 lp - eit for nord- og eit for srgande trafikk. = mykje strre kapasitet, inga venting p motgande skip - og 8 milliardar i inntekt til ferdigstilling og staten, pluss arbeidsplassar, pluss ein kan sl sm tverslag  mellom tunnelane - fluktvegar om noko skulle skje.

Martin A. Engeset

Eit tilleggsmoment: Ein planlegg fergefri E39 og andre fjordkryssingar langs kysten. Etter tunnelane er laga, men medan ein held p med etterarbeidet, har ein med litt planlegging her gratis turrdokker for styping av sjlv svre flytebruer. Nr ein s stepp vatnet inn til slutt, er det berre slepa bruene ut og p plass.

To sm ekstra punkt: Skulle storebror Russland koma p uvenleg vitjing, har marinefartya vre ei trygg og lett tilgjengeleg hamn mellom slaga - gjerne med frehandslagra depot i sidetunnelar. Og tunnelen vil bli litt av ein turistattraksjon - ogs for Hurtigruta og turistskip - srleg om ein td. lagar til lysshow der inne. Kva med illudera td. Peer Gynt i Dovregubbens Hall?

Noko anna: Eg har i mange 10-r kyrd svingete og upraktiske Vestlandsvegar, og sett korleis beinare og meir tidsmessige lysingar tvingar seg fram. Det same vil skje her, dersom ein lagar ein 18 km omveg og dels i trongt og ureint farvatn:  Ei ny trase vil tvinga seg fram, og d vert fleiremilliardtunnelen inst i fjordbotnen heilt bortkasta. Allereie i dag seier fagfolk at slik tunnel - i motsetnad til det andre alternativet - ikkje vil verta samfunnskonomisk rekningssvarande, dels pga. hg byggepris (2,7 mrd. er frebels kalkyle, men innkludert sikring 4 mrd. i verste(?) fall), og dels pga. lang omveg og trongt farvatn som vil gjera den lite bruka. Men sjlvsagt vil ogs den kunne berga liv i hardver.

Se video av hvordan tunnelen kan bli:

Vonde og misunneleg tunger pstr at vi sunnmringar har praktisk sans og at vi er meget flinke til rekna s lenge vi reknar med pengar. Eg m tilst eg ikkje heilt skjnar kvifor Stortinget sit fast i forelda teknologisk tenking og omvegar, nr ei mykje meir praktisk lysing - som slikevel vil tvinga seg fram etter ein del 10-r - vert bde gratis og litt til.

No er vi sunnmringar som kjendt litt ekstra glad i uttrykk som gratis. Men det er i tilfelle eit plaster p sret at vel ein dyraste lysinga, er det s store summar, at staten m senda Vestlandet ein god del skattepengar ogs fr Oslo og Drammen og Trondheim og Bod - og Kristiansand og Kirkenes. Pengar som kunne vera nytta til veg og jarnveg andre stadar.

Men sant og seia kunne pengane like godt vera betaling for stein seld til Danmark, England, Tyskland, Frankrike, etc. Og beinvegen = ei mykje betre og meir framtidsretta lysing.

Ein liten PS: Etter eit slikt anlegg vil store entreprenrar sitta med nedbetalte maskinar, og vil kunne bygga svre fjellhallar for fiskeoppdrett billeg - i praksis gratis om ein bygg i fjell med stein eigna for eksport. Det vil lysa mange av problema fiskeoppdrettnringa slit med.

Ren distriktspolitikk, hvor liv og helse er underordnet

Slik det er i dag er situasjonen for noen pasienter at det er for sent nr de etter mange timer i ambulanse nr frem til sykehuset i Hammerfest. Foto: Finnmarkssykehuset

La elva leve er et begrep som lever i vre minner. Sykehussaken er langt mer alvorlig enn Alta-saken. La det vre en tankevekker.

Av Frank Olaussen, styreleder i Folkeaksjon for Akuttsykehus til Alta

Her er vrt budskap til de 169 stortingsrepresentantene som forhpentligvis grundig skal vurdere om de skal stemme ja eller nei den 7. desember 17. Det stortingspolitikerne skal ta stilling til er et representantforslag eller dokument 8 forslag som det ogs kalles. Forslaget er frt i pennen av Venstres Trine Skeid Grande mf. Stortinget har dermed ftt muligheten til rette opp i de feil og mangler som er holdt skjult i Nasjonal Helse og Sykehusplan.

Dersom Alta kommune og Oslo Economics n kan pvise at det er begtt dokumentforfalskning i sagaen om sykehusstrukturen i Finnmark er saken klar, da har ikke helseminister Bent Hie noe annet valg enn beordre en uavhengig gransking av saksbehandlingen til Helse Nord og Finnmarkssykehuset. Som en parallell er det kjent at Sintef foretok en grundig analyse av saksgangen i saken om Nye Molde Sykehus hvor de avdekket at helseforetaket der hadde feid mye under teppet. Ministeren kan nok ogs berge ansikt bde for seg selv og Helse Nord ved beordre en uavhengig konsekvensutredning.

Bitter sykehusstrid om en halv milliard i Finnmark

Promotion med annonselenker Over en halv milliard kroner kan spares p bygge sykehus i Alta fremfor st fast p Hammerfest, viser utredning. NETTAVISEN MENER: Kamp om lokalsykehus er de bitreste politiske oppgjrene som finnes. N er det duket for en strid mellom Hammerfest og Alta.

Det vil igjen ha den konsekvens at Venstre kan trekke sitt forslag og p den mten spare bde helseministeren og regjeringen fra en nedverdigende marsordre gitt av Stortinget.

Det er et enstemmig Stortinget som str bak de skalte grundige vurderingene som er gjort nr Nasjonal Helse og Sykehusplan ble vedtatt slr helseminister Bent Hie og Helse Nord ettertrykkelig fast. Sykehusstrukturen i Finnmark er avklart og urokkelig uttaler de selvsikkert. Det er mye mulig at de har rett i det, men vedtaket er gjort p falske premisser. Det er lite trolig at Stortinget var klar over hva som manglet av opplysninger nr vedtaket ble fattet. Var helseministeren selv klar over p hvilket sviktende grunnlag han ga sin helhjertede sttte til Helse Nord? Kjente han til pstander om dokumentforfalskning og kravet om gransking av helseforetaket? Kjente han til alt dette som kan kalles for grums i sagaen om sykehusstrukturen i Vest Finnmark?

Distriktspolitikk hvor liv og helse er underordnet

Stortinget br ta inn over seg at Alta-regionen etter regionens sammensling har rundt 36.000 mennesker. Regionen har dermed et pasientgrunnlag som er strre enn det UNN Harstad har med sine 35.000. Harstad Sykehus er i Nasjonal Helse og Sykehusplan vedtatt oppgradert til Universitetssykehus. Alta er en av de fem strste byene i Nord-Norge og er den eneste uten sykehus. Ingen andre steder i landet velges den mest folkerike regionen bort ved stedsvalg for sykehus. Dette kan minne om ren distriktspolitikk hvor liv og helse er underordnet. Nord-Norges fjerde strste by ligger s sentralt til i en region som det er mulig komme. Alta lufthavn har landets beste regularitet med over 98 prosent.

Nr minutter og sekunder teller ville et akuttsykehus i Alta gitt trygghet for befolkningen i hele regionen. En rask avklaring p sykehusniv om det er ndvendig sende pasientene videre til regionssykehuset UNN for livreddende behandling kunne spart liv og mange skjebner for undig lidelse. Slik det er i dag er situasjonen for noen pasienter at det er for sent nr de etter mange timer i ambulanse nr frem til sykehuset i Hammerfest. Her m legene enkelte ganger konstatere at akuttforskriften som sender pasientene til laveste niv for utredning er et spill med liv og helse som innsats. Vakthavende leger p legevakter i regionen og p Hammerfest Sykehus gjr trolig alt hva som str i deres makt for hjelpe pasientene p best mulig mte. Men nr minutter og sekunder teller har systemet spilt falitt og for noen skjebner m legene fortvilt se p at disse blir sendt videre til UNN, noen ganger timer og andre ganger dager for sent.

Blffen til Bergst og Bakke-Jensen

Stortingspolitikere som Frank Bakke-Jensen og Kirsti Bergst mf. har med den strste selvflgelighet sttt rakrygget og frembrakt et budskap om at befolkningen i Alta-regionen vil bli godt ivaretatt gjennom det nye flotte Alta Nrsykehus. Etter vrt syn er dette et luftslott uten innhold som er prisgitt et helseforetak som med store ord og flotte visjoner fortalte Stortinget at dette skulle ivareta befolkningen i regionen p en god mte. Lite viste Stortinget at disse visjonene bare holdt til etter at Nasjonal Helse og Sykehusplan var vedtatt. Like lite viste de at den samiske befolkningen var blitt holdt for narr helt siden regjeringen besluttet opprette Samisk Helsepark i Karasjok.

Oslo 20171020.Ny forsvarsminister Frank Bakke-JensenFoto: Mariam Butt / NTB scanpix
Kirsti Bergst og Frank Bakke-Jensen. Foto: NTB Scanpix

Det forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og SV-dronning Kirsti Bergst mf. ikke forteller, nr de slr seg p brystet og slenger rundt seg med store tall og flotte ord, er sannheten. Fortellingen om at 80 prosent av befolkningen i regionen vil kunne f sin behandling i Alta er en ren blff uttalt for pen mikrofon for skjule de nakne fakta. Sannheten er at tallene 80 prosent og 115 prosent er tall hentet fra Strategisk Utviklingsplan. Tallene bygger p de behandlinger og konsultasjoner som ble foretatt ved Alta Helsesenter i 2014. Vel, det var ikke rare greiene de hadde sl i bordet med den gangen. Derfor er fortellingen om at polikliniske konsultasjoner skal stige med 80 prosent fra 2014 til 2020 ikke spesielt imponerende. Heller ikke at de dagkirurgiske inngrepene skal ke med 115 prsent fra 2014 til 2020 gir noen grunn til applaus.

Her m man ogs huske p at i 2020 har regionen et pasientgrunnlag p 36.000 mennesker, alts nesten dobbelt s mange som i 2014. Alle de nye spesialistene og oppbyggingen av et fagmilj i Alta som forsvarsminister Frank Bakke Jensen og andre rikspolitikere snakket s varmt om er n redusert til ambulerende spesialister fra Hammerfest Sykehus. Blffene om fagmiljene som skulle komme ved Alta Nrsykehus og Samisk Helsepark i Karasjok er tro kopier og vitner om et helseforetak som har drevet et spill for galleriet.

Alta nrsykehus - et distriktsmedisinsk senter

Varsleren, overlege ortopedi Houman Charani, har nok en gang sttt frem og fortalt om hvordan Finnmarkssykehusets ledelse opptrer. Frste gang han sto frem fikk han lovnader om beskyttelse fra  davrende helseminister Jonas Gahr Stre dersom Finnmarssykehusets ledelse forskte seg med represalier. Det er derfor all grunn til ta p alvor de signaler han n har gitt med sitt varsko om rasering av tilbudet i Alta. I den samme settingen blir ogs Finnmarkssykehusets egen forklaring som et varsko om maktarroganse nr de uttalte at de ikke har oppfattet signalene fra regjeringen om at nrsykehuset skal kunne starte diagnostisering og mulig behandling av slagpasienter.

Blffene om fagmiljene som skulle komme ved Alta Nrsykehus og Samisk Helsepark i Karasjok er tro kopier og vitner om et helseforetak som har drevet et spill for galleriet. Foto: Finnmarkssykehuset

Folkeaksjonen har forlangt en avklaring fra Finnmarkssykehusets side og ftt til svar at et slikt tilbud er vanskelig f til p grunn av nasjonale retningslinjer. Helseminister Bent Hie og finansminister Siv Jensen har med andre ord ingen reell makt. Alternativt har de snakket for dve rer eller med klyvet tunge. Vi har ogs ftt avklart med Finnmarkssykehuset at et slikt tilbud ville vrt avhengig av at bildediagnose-avdelingen fikk en pningstid p 24/7. Dersom et slikt tilbud kommer p plass blir det i s fall stikk i strid med signalene som til n er gitt fra Finnmarkssykehuset.

Keiserens nye klr skal heller ikke ha sitt eget laboratorium eller blodgiversentral selv om det har et pasientgrunnlag p 36.000 mennesker. Etter at Posten kuttet A-post er n tidsvinduet for ta blodprver kortet inn til perioden tirsdag til torsdag. Kommuneoverlege Kenneth Johansen i Alta har uttalt at tilbudet rundt blodprver ikke kan fortsette og at helseforetaket m ta grep. I stedet for ta grep med bygge opp et fullverdig laboratorium i Alta skal alts helseforetaket i stedet lage kontrakter for bygge opp et budbil-system i Alta og Hammerfest. Noe som p lang sikt koster like mye som en oppgradering til et fullverdig laboratorium ville kostet.

Det helseforetaket heller ikke vil snakke hyt om er at fdestuen n er nedskalert slik at de to fdestuene med barselrom er enkeltrom, alts en halvering av kapasiteten. Regionens kvinner som rlig fder flere enn 400 barn fortjener et bedre tilbud enn det storparten av dem har i dag. Etter alt det vi n vet om spillet rundt Samisk Helsepark og Alta Nrsykehus, vil det ikke komme som noen overraskelse dersom keiserens nye klr blir ytterligere nedskalert. Som ledelsen ved Finnmarkssykehuset s kryptisk svarer til Folkeaksjonen, det er jo til syvende og sist konomien som bestemmer hva som blir sluttresultatet i Alta. Vi har helt siden 18.september etterspurt og blitt lovet tegninger over det nedskalerte nrsykehuset men har per dags dato ikke ftt innsyn i dette. Bde Samisk Helsepark og Alta Nrsykehus minner mest av alt om luftslott satt i scene for fre Stortinget bak lyset inntil Nasjonal Helse og Sykehusplan var vedtatt. N kan de gjennomfre planene om hente hjem mest mulig helsetjenester og pasienter til home sweet home i Hammerfest.

Frank Olaussen,styreleder i Folkeaksjon for Akuttsykehus til Alta

La elva leve lever i vre minner

Det er n Stortingets plikt begrave den deleggende og relange striden som har herjet mellom Alta-regionen og resten av Finnmark. Med et enkelt grep kan de n f p bordet en uomtvistelig utredning som kan fortelle Finnmarks befolkning hva som skal til for f et trygt og godt sykehustilbud for befolkningen i hele fylket.

La elva leve er et begrep vi i Alta-regionen har bret med oss p godt og vondt helt siden 80-tallet. Den opprivende historien om utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget hvor bror sto mot bror og sster sto mot sster rev p mange mter bde familier og vennskap i filler. En hel by og deler av en region har brukt mer enn en generasjon p lege sine sr.

Det vi er vitne til n er at historien gjentar seg. Men n er det ikke en by eller region som rives i filler, men et helt fylke. Myndighetenes beslutning om viderefre en utdatert sykehusstruktur basert p udokumenterte pstander i stedet for grundige konsekvensutredninger frer n til at hele Finnmark er dratt inn i en kamp hvor det p nytt skapes steile og uforsonlige fronter. Selv vre folkevalgte hiver seg inn i en debatt hvor innbyggere og lokalpolitikere blir skjelt ut og beskyldt p det groveste. Nr debatten har pgtt s lenge at selv ordfrere og kjente politikere over hele Finnmark deltar p et debattniv som fr selv den mest sindige til reagere er det gtt for langt. Det er n p tide at Stortinget og Regjeringen er sitt ansvar bevist og setter foten ned for skape ro i sykehussaken en gang for alle. Den eneste mten de kan lse denne konflikten p, er f p plass en uhildet konsekvensutredning som avklarer en gang for alle hva som er den beste lsningen ogs for befolkningen i Vest Finnmark og Nord Troms.

La elva leve ble et velkjent begrep som i dag befinner seg i historiebkene. Begrepet er kanskje gjemt i bkene, men aldri glemt og lever videre i vre sinn.

Svik mot norske veteraner

Miandara, Afghanistan 20100915.En norsk pansret IVECO fra PRT15 (Provincial Reconstruction Team) p patrulje i Miandara i Faryab-provinsen.Foto: Forsvaret / Scanpix
 Norsk pansret IVECO fra PRT15 (Provincial Reconstruction Team) p patrulje i Miandara i Faryab-provinsen i 2010. Foto: Forsvaret / Scanpix

Unge enslige asylskere (18): Stortinget sender landets snner og dtre til krig, mens unge afghanske menn velsignes til slippe sitt eget lands frihetskamp.

Av Veteran*

P treningsbenken ved siden av meg pusher en ung afghaner en tung vektstang. P tredemlla lper en annen i bra tempo. to unge afghanere i 18 rsalderen. Soldatemner for eget land og dets frihetskamp. For Afghanistan. I Vernepliktig alder. Men dit skal de ikke. I morgen drar en kollega til Afghanistan for sloss for akkurat disse guttas frihet.

Jeg nsker alle afghanenere alt godt. Jeg har selv levert mitt lille bidrag - i den store mlestokk - p bakken der nede for at afghanere skal komme litt nrmere frihet og trygghet. Det har jeg gjort sammen med over 10.000 norske unge gutter og menn, unge jenter og kvinner. I denne kampen for frihet har alts norske mdre og fedre sett sine snner og dtre dra ut i krigen for det afghanske folket, mange med tungt hjerte og en klump i magen gjennom hele utenlandsoppholdet. Og med rette. Fordi mange norske soldater aldri kom hjem. Andre ble sret for livet.

Derfor er det et paradoks at vi den ene veien sender norske soldater til Afghanistan. For sloss for dette landets frihet.l Mens vi motsatt vei signaliserer til unge afghanske gutter og menn i vernepliktig alder, at de kan reise hit, til Norge. Og f videre opphold den dagen de fyller 18 r, og i realiteten kunne startet sin soldatutdannelse i hjemlandet.

Det er ikke antall personer som er mitt poeng. Men prinsippet. Og signalene. Det ene til afghanere. Men like mye - til egne soldater.

Ha er dette for moral? Eller snillisme? Eller er det uttrykk for en type politisk korrekthet?

Riktignok vil nok mange flermansen sikkert gjemme seg bak et argument, om at de uansett ikke ville sendt noen norske soldater til Afghanistan. Men norske stortingspolitikere kan IKKE si det slik i denne sammenheng. De har faktisk besluttet noe annet. Vedtatt. Er dette da hykleri? Eller kanskje noe enda verre?

Ni av ti "oktoberbarn" fra Afghanistan har forsvunnet fra mottak

Promotion med annonselenker 90 prosent av afghanerne som fylte 18 r i oktober har forsvunnet fra mottak. Mens politikerne forhandler om hvorvidt de unge afghanerne skal returneres til Afghanistan eller ikke, forsvinner stadig flere av dem fra norske mottak. Det skriver Dagsavisen torsdag.

Og mens de afghanske unge menn trener p treningsinstituttene her hjemme, spiller fotball, you name it, skriker faktisk den afghanske hren og politistyrkene etter de samme personene. Behovet er faktisk flere tusen i mneden, mest pga storstilt desertering. Snn blir det ofte nr rekruttene er fattige analfabeter fra landsbygda. Men tilbake til de som virkelig kunne utgjort en forskjell - i sikkerhetsstyrkene. Disse unge. De ressurssterke. De som ikke er analfabeter, men de som kan skrive og regne, de som har spass kunnskap at de forstr eller burde forst at frihet kun kan oppns med egen innsats over lang tid. Kanskje ogs sitt liv. De som har greid den krevende reisen til Europa. Sgar lengst nord i Europa ogs. Og om ikke alle disse har super helse, til strid i fremste linje, s er det behov for sjfrer, kokker, etc, i s store styrker. Med andre ord, de fleste kan bidra.

Brutalt? Ja, men kampen for frihet vil alltid koste. Vi vet det! Men tar norske toppolitikerne konsekvensen av det? Ansvaret? Nr de allikevel sender landets egne snner og dtre ut.  Isteden?

Afghanistan er et utrygt land. Mye kamp gjenstr. Som mange andre steder i verden der det er livsfarlige forhold. I Afghanistan betyr det fortsatt drepte og srede, inkludert norske, allierte. Men da m vi ogs forutsette at alle afghanere gjr sin innsats. Den eneste gruppen afghanere jeg mener kan fritas, er de norske styrkenes afghanske tolker, mange n boende i Norge, fordi de faktisk har vist at de slss for landet sitt, mange i flere r. Mange skadd, ikke minst med traumer. Frihetskamp for eget land m vre et krav. Frihetskamp koster, finnene mistet faktisk 100.000 unge snner for noen tir siden. Og sivilbefolkningen led. Og uten en sivilbefolkning, heller ingen frihetskamp. Fordi denne kombinasjonen faktisk utgjr logistikk og moralsk sttte. Det er fundamentet for enhver frihetskamp. For trygghet. Men her p berget glemmes denne sammenhengen av de fleste. Krig og utrygghet er blitt s fjernt.

For meg er tankekors, at svrt mange av de afghanske unge menn her i Norge, som n skal f bli, vil nrmest fremst som superrekrutter i de afghanske sikkerhetsstyrkene. Afghanistan trenger slike rekrutter hver eneste mned. Hvordan blir stridsmoralen hos de gjenvrende afghanske soldatene nr Vesten lokker med opphold?

Sikkerhetsstyrkene betaler lnn til sine soldater. Gir kost og losji. Det gjelder selvflgelig ogs til de som ikke har nettverk, familie, osv. S det blir intet argument for ikke dra tilbake. Man er ikke alene.

Tilvrelsen i sikkerhetsstyrkene er selvflgelig heller ingen luksus. Man blir ikke rik. Det er enkle kr. Men snn er frihetskampen, det er blod, svette og trer. Og for noen traumer. Men paradokset kan fort bli at de pdrar seg traumene p vei hit. P reisen - for ikke delta i sin egen og sitt eget lands frihetskamp.

Jeg vet at det n ulmer i mange erfarne soldatsjeler med utenlandstjeneste. Selv om det selvflgelig ikke gjelder alle. Norske soldater/veteraner er beredt p d i en frihetskamp, ogs for andre. Det er en god gammel norsk stridsholdning. S selv om ikke den norske soldat/veteran- enn - har satt foten ned for utenlandsbeordring til Afghanistan, og lignende land, i lys av dette norske stortingsvedtaket, s skal politikerne vre oppmerksomme p sitt signal, og dermed en gryende oppvking, og forstelse av hva som faktisk er i ferd med skje.

Enn s lenge, ingen beordringsnekt forelpig, unge soldaters higen etter dra ut i krigen p Norges vegne er sterk, og norske offiserers holdning er profesjonell og preget av hy lojalitet til sin arbeidsgiver og det Stortinget. Men Stortinget skal heller ikke ta for evig gitt en ubegrenset lojalitet, om de rokker ved grunnleggende forutsetninger for de stridsmenn/veteraner som er villige til ofre egne liv p nasjonens vegne. Og forutsetningen - nemlig at det er en hel nasjon sitt ansvar  ta kampen mot terrorister og tyranner, spesielt de stridsfre. Det ligger i bunn - for en eventuell kamp her hjemme - om s det gjelder livet.

Oktoberbarna- fleri eller fakta?

Debatten om de skalte "Oktober-barna" har vrt en vanskelig og vond diskusjon. Dette dreier seg om skjebnene til enkeltmennesker. I det yeblikket de trer frem med sine historier, setter alvoret inn. Samtidig m man huske at Norge er en rettstat og saksbehandlere forvalter regler og lover.

S til dere, den vanlige mann og kvinne i gata. For meg er det et stort tankekors, at mange av dere, mdre, fedre, sstre og brdre, slektninger, naboer med mer, er villige til sende deres kjre ut i en frihetskamp for dere selv, og ANDRE, mens de som burde dratt i krigen for landet sitt, sin egen krig, sitt lands krig, fr en beskyttelse mot nettopp deltakelse i den samme kampen. Fordi dra pnes her hjemme. En holdning, et svar p lsning som ville ftt mine gamle afghanske offiserskolleger til rive seg i hret. Som gang p gang starter opplring av nye rekrutter, som aldri fr etablert erfarne, kampkraftige avdelinger og politistyrker, fordi de om og om igjen, m starte opplringen p nytt.

S kjre stortingsflertall, er dere beredt til mte norske veteraner/soldater som stiller sprsmlstegn om hvorfor de skal kjempe en krig, ute, i fremmede land, for de samme unge menn, som her hjemme p berget kan nyte alle vre fasiliteter fra tildelte gutterom, klippekort til lek og underholdning, treningsstudioer til skape seg en kampklar kropp, men uten bruke den til det. Mens deres egne utsendte landsmenn, dtre og snner, kan komme hjem i kiste.

Verden er tff. Hard. Urettferdig! Vond. Men i kampen for en bedre verden, i nsket om et bedre liv for enkeltpersoner, her 18-ringer, kan man lande p feil lsning. Det har mange norske borgere gjort. Det kan skje mange. Men at et flertall av det norske Storting gjr det samme, det kan jeg ikke se p, uten gi min klare tilbakemelding. I ytterste fall, gr norske liv tapt, eller sres, fordi dere ikke bygger oppunder en optimal rekruttering til den afghanske frihetskampen og de afghanske sikkerhetsstyrkene. Og det er noe med signaleffekten til de millioner av afghanske unge menn i Afghanistan. Og for s vidt alle de gjenvrende innbyggerne. Og ikke minst mange av de veteraner som har vrt ute og kjempet, stilt opp for storsamfunnet og frihet. Den har dere glemt. Eller valgt se bort fra.

Koker dette ned til et svik mot norske veteraner/soldater? Er det en hn til de gjenvrende afghanerne, til de som  ikke har forlatt landet sitt? Enn. Unge og gamle. Som blir. Kjemper. Som finnene. Som vet at det m ofres. Mens den politiske eliten her hjemme omgjr de harde realiteter til en virkelighetsfjern kamp fra myke, oppvarmede stortingsstoler. For kunne sl seg p brystet med politisk korrekthet? Kanskje det.

*Nettavisen kjenner skribentens identitet

Siv Jensen er mektig

Christine Meyer, tidligere SSB-sjef og finansminister Siv Jensen (Frp). Foto: NTB Scanpix

Av Carsten Neraal, Venstre-mann

Det blir veldig spennende se om dramaet i Statistisk Sentralbyr (SSB) fr etterspill i Stortinget. Vi som str helt p utsiden forsker fortsatt f tak i hva som egentlig skjedde. Det virker som om det er flere uavhengige konfliktlinjer som utspiller seg samtidig:

  1. Innvandrerregnskap
  2. Bruken av gamle konomimodeller
  3. Endringsledelse og eierstyring fra departementet

Siv Jensen forsker gjre alt dette om til en eneste smal juridisk problemstilling, om at Christine Meyer ble advart mot endringene, og at dette er referatfrt i et mte i det mektige Finansdepartementet. Sannelig min hatt; Dette er en hersketeknikk vi kjenner s alt for godt - gjre om en helt pen og mangesidig problemstilling - til et eneste smalt juridisk sprsml, og her med et tarvelig referat i hnden.

Christine Meyer forteller jo ogs at dette ikke p ingen mter er s enkelt som Siv Jensen forsker fremstille det. Siv Jensen mtte trekke i ndbremsen! Har dere hrt p maken til komisk maktsprk? Hvem lar seg lure av s enkle metaforer?

Carsten Neraal

Statsministeren sitter muse-stille. Det er ogs interessant. Mange kommentatorer er ogs varsomme med konkludere, og Kristin Clemet med hele sin hr vil heller ikke ta stilling uten videre i konflikten. Dette er sikkert fordi NHO og LO er samstemte kritiske til Christine Meyer. Dette har nok ogs mye med synet p den konomiske modellbruken - en gammel konflikt mellom oslokonomer og bergenskonomer.

Siv Jensen fr ingen sttte fra eget SSB-utvalg

Reisetips med annonselenker Tidligere SSB-sjef Christine Meyer mtte g for en dry uke siden. Et av finansminister Siv Jensens (Frp) ankepunkt var at siden Statistikklovutvalget skulle vurdere forskningsavdelingen i SSB, burde omorganiseringen bero. N avviser imidlertid leder av Statistikklovutvalget, Nils-Henrik von der Fehr, at forskningsavdelingen hadde noe med deres mandat gjre, skriver VG Nett.

Og er ikke dette ene argumentet til Siv Jensen, om at modellkjringen i SSB er helt avhengig av spesielle personer et morsomt argument? At modellkjring skulle vre personavhengig i en stor organisasjon som SSB med over 900 ansatte, eller at det er tvingende ndvendig at dedikerte medarbeidere tilhrer den samme avdelingen som modellen. Alt dette hres jo helt rart ut for en utenforstende, og det sier sikkert mye om Siv Jensens famling for finne nye argumenter p en ellers tynn is.

Jeg tror alle forstr at en tung og tradisjonsrik institusjon som SSB trenger fornyelse. Det er i hvert fall en hypotese med stor sannsynlighet. Og Christine Meyer fikk nettopp denne jobben, og hun satte i gang. Da er det selvflgelig Siv Jensens sin plikt sttte Christine Meyer p alle mulige mter. Endringer i offentlig sektor er strengt pkrevet, og ikke bare i SSB. Jeg trodde virkelig at FrP var partiet for fornyelse i offentlig sektor, men det er de tydeligvis ikke, og partiet mister her troverdighet.  

Meyer bekrefter: - Skeptisk til mten Holmy formidlet innvandrings-forskning p

Promotion med annonselenker - Fristende si at om vi ikke hadde flytte ut Holmy, s hadde ting endt bedre. Tidligere SSB-sjef Christine Meyer har lagt bak seg noen av de mest hektiske og oppsiktsvekkende dagene i norsk politikk p mange r.

Christine Meyer er en selvstendig og flink dame med ben i nesen. Det er kanskje dette som har provosert Siv Jensen, for hun vil bestemme selv og hun fler seg mektig. SSB er med dette ingen uavhengig institusjon om noen skulle falle i den villfarelsen tro noe slikt. Dette har Siv Jensen bevist til det fulle. 

Oktoberbarna: Stortingsregjereri p sitt verste

Oslo 20160301.Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) og leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Stre etter mtet der de parlamentariske lederne der de diskuterte innstramninsgforslagene i asylpolitikken med statsministeren og integreringsministeren.. Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) og leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Stre. Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Av John G. Bernander nringslivsleder og tidligere nestleder i Hyre

Tirsdag utvde flertallet Stortingsregjereri av verste sort. De pla regjeringen oppheve en instruks som  gjelder praktiseringen av Utlendingslovens paragraf 38. I Dagsrevyen sa Arbeiderpartiets Jonas Gahr Stre til statsrd Sylvi Listhaug at du sitter i en mindretallsregjering, og du m flge Stortingets flertall. Har du behov for tekstfortolkning skal jeg med glede hjelpe deg.

Det er ikke noen lovendring som er foresltt. Det dreier seg om praktiseringen av gjeldende lov, og instruksen om denne, som regjeringen har gitt sin underliggende etat. Ingen hevder at praktiseringen er i strid med loven. I s fall er det en oppgave for domstolene.

Loven lyder:

Det kan gis oppholdstillatelse selv om de vrige vilkrene i loven ikke er oppfylt dersom det foreligger sterke menneskelige hensyn eller utlendingen har srlig tilknytning til riket.For avgjre om det foreligger sterke menneskelige hensyn skal det foretas en totalvurdering av saken. Det kan blant annet legges vekt p om

  1. a) utlendingen er enslig mindrerig uten forsvarlig omsorg ved retur,
  2. b) det foreligger tvingende helsemessige forhold som gjr at utlendingen har behov for opphold i riket,
  3. c) det foreligger sosiale eller humanitre forhold ved retursituasjonen som gir grunnlag for innvilge oppholdstillatelse, eller
  4. d) utlendingen har vrt offer for menneskehandel

Nederlag for regjeringen i saken om "oktoberbarna"

Promotion med annonselenker Senterpartiet sttter Arbeiderpartiets forslag om at asylsaker fra unge afghanere skal vurderes p nytt. Forslaget fr dermed flertall. Nederlaget skjedde ikke uten dramatikk. Tautrekkingen om Aps forslag pgikk nrmest helt fram til stortingsmtets start tirsdag formiddag. Etter at ordlyden i det siste av fire punkter ble endret, srget Senterpartiet for at hele Aps pakke fikk flertall.

Denne har gitt grunnlag for innvilgelse av midlertidige oppholdstillatelser for barn/unge mellom 16 og 18 r. Denne gruppen har det vrt en eksplosjonsartet tilstrmming av. Det er stort sett unge menn. I 2007 var det 400 registrerte enslige mindrerige som kom til Norge, i 2009 ble det 2500, og i toppret 2015 kom 5480, hvorav 3537 afghanere.

Her kan du lese flere av John G. Bernanders blogger

Det er stort sett disse som n blir voksne og vurderes for hjemsendelse. De var gjerne 16-17 r gamle da de kom. De fikk midlertidig oppholdstillatelse, fordi de ikke ble ansett oppfylle vilkr for asyl da de ankom  landet. Siden de var barn, fant man srlige grunn til gi midlertidig opphold p humanitrt grunnlag. Nr de fyller 18 skal de behandles etter samme regler, som andre voksne som  fr asyl eller ikke. De som da oppfyller vilkrene for asyl fr bli, og de som ikke oppfyller vilkrene skal som hovedregel returnere til sine hjemland.

I instruksen, som angir grunnlag for midlertidig opphold, slik disse fikk da de kom heter det

at det skal foretas en konkret, skjnnsmessig helhetsvurdering, hvor flere forhold kan spille inn. Barnets beste skal alltid vurderes og er et grunnleggende hensyn. Skerens alder kan ogs tillegges vekt, og det skal mindre til for falle ned p at en midlertidig tillatelse ikke br gis der skeren nettopp er fylt 16 r enn for en sker som er 17 ..

Den humanitre situasjonen for internflyktninger er vanskelig i Afghanistan, og UDI mener dette br ha srlig betydning ved vurderingen av om den enslige mindrerige har annet grunnlag for opphold. UDI mener tilknytning i form av nettverk og/eller tilstrekkelig ressurser til klare seg i internfluktomrdet har betydning for en enslig mindrerig uten omsorgspersoner der, og at denne betydningen ker jo yngre den mindrerige er.

Dette er partiene p Stortinget stort sett enige om. Striden str om hva som skal skje nr disse midlertidige, skalte oktoberbarna, eller andre blir voksne. Instruksen som Stortinget har krevd at regjeringen skal trekke sier dette.

Manglende nettverk og/eller ressurser til klare seg i internfluktomrdet og sosiale og humanitre forhold ved retursituasjonen, jf. utl.  38 annet ledd bokstav c, br imidlertid ikke alene kunne begrunne at det gis en ordinr tillatelse etter utl.  38 der den mindrerige mangler forsvarlig omsorg ved retur og kan f en tillatelse etter utlf.  8-8.

John G. Bernander 

Det er avgjrende, at det ikke er politikere som skal sitte avgjre enkeltsaker. Det er overlatt underliggende organer, og de skal praktisere sine avgjrelser etter lov og forskrift fastsatt med hjemmel i lov. Loven vedtas av Stortinget, praktiseringen og skjnnsutvelsen av regjeringen og underliggende etater. Gjr disse feil, fr domstolene ta stilling til om vedtak og skjnnsutvelse er lovlig, eller ikke. Skulle domstolspraksis vise, at det er behov for endre loven kan regjeringen legge frem en proposisjon, f forslaget behandlet og vedtatt.

Samme mulighet har stortingsrepresentantene til legge frem private lovforslag. Normalt skal slike sendes over til regjeringen for f en vurdering og forsvarlig utredning, eller Stortinget br i alle fall sende det til en av sine komiteer for gjennomfre hringer, skrive premisser for vedtaket, og slik gi de som skal praktisere vedtakene/loven veiledning for praktiseringen. Denne uken vedtok Stortinget Arbeiderpartiets benkeforslag om oppheve forskrift og instruks vedtatt i hjemmel av lov, som Stortinget selv har gitt.

Regjeringen har praktisert og instruert etatene innenfor lovens ramme, allikevel velger stortingsflertallet plegge departementet trekke gjeldende instruks og anvisning av hvordan loven skal praktiseres. Det kan ikke kalles for annet enn populistisk og utidig Stortingsregjereri. Du m flge Stortingets flertall, sier Stre. Joda, alternativet vil vre mistillit eller kabinettsprsml. Slik fungerer parlamentarismen. Men, det betyr hverken at vedtaket er riktig, eller maktanvendelsen god.

Tvisten dreier seg om manglende nettverk og/eller ressurser til klare seg i Kabul, eller andre omrder som ansees trygge nok for hjemsendelse, alene skal kunne vre nok til gi oppholdstillatelse i Norge for de som n er blitt voksne menn, eller om ogs andre srskilte hensyn m foreligge for at de allikevel skal f bli.

Sporene burde skremme, Jonas

Av John G. Bernander, nringslivsleder og tidligere nestleder i Hyre Fra drmmetall p 36-37 prosent oppslutning i fjor hst, til svalestup i mlingene, ned mot krisetall for Arbeiderpartiet n. Slik er status bare f dager fr valget. Forstsegpere, journalister, kommentatorer, partivenner og uvenner kappes om forklare, hva kan ha gtt galt?

For stille uro i eget parti, velger Jonas Gahr Stre g langt inn i det omrde som loven, lovgiverne p Stortinget, har gitt regjeringen og de underliggende etater for utvelse av skjnn. Hadde valgresultatet i hst vrt annerledes, skulle Jonas ha blitt statsminister, vil jeg pst, at han hadde sttt fremst p barrikadene for hindre et slikt misbruk av vrt parlamentariske system. For tekkes egne folk, som Martin Kolberg og andre, og samtidig pfre regjeringen et nederlag, lar han heller prinsippene fare. Det er det som er Stortingsregjereri p sitt verste.

Innlegget ble frst publisert i Bernanders blogg. 

Politiske desertrer

Av Krstein Eidem Lvaas, stortingsrepresentant for Hyre

Er det riktig kalle vre private tilbydere av velferdstjenester for velferdsprofitrer? Venstresiden ynder bruke denne betegnelsen p alle private tilbydere. Dette p tross av at disse leverer livsviktige tjenester innen blant annet eldreomsorg og barnehager. Ordet profitr er historisk brukt for beskrive de som samarbeidet med okkupasjonsmakten - med andre ord er denne begrepsbruken respektls, p grensen til ondsinnet. Kvinnelige grndere og lokale nringsdrivende i hele Norge, har bidratt til nr full barnehagedekning, med barnehager av hy kvalitet. Det store barnehageforliket krevde mange nye barnehageplasser raskt. Da jobben skulle gjres ble private aktrer applaudert inn av venstresiden, med SV i spissen. Det var da.

Jeg er en velferdsprofitr

Av Jrgen Kjrven, grnder, eier, styrer, pedagogisk leder (med utdanning), vaktmester, snekker, og velferdsprofitr i en liten barnehage p stlandet. Nr jeg har forskt unng bruke opp pengene barnehagen fr inn, trodde jeg det var for sikre barnehagens konomi.

N fremstilles de samme aktrene som et samfunnsproblem. De beskrives som velferdsbaroner og velferdsprofitrer. De barnehageansatte, og de hundretusenvis av fornyde barn og foreldre som benytter seg av tilbudet, kjenner seg ikke igjen. Det er samspillet mellom private, ideelle og offentlige som gir oss stadig bedre tjenester. Vi lrer av hverandre, vi retter opp feil og vi kutter kostnader. Ofte er det de private som er innovatrene. For svare med samme retoriske mynt, venstresiden fremstr n som politiske desertrer nr de angriper de private s snart mlet er ndd. De private aktrene lfter velferds-Norge. Venstresiden burde takke dem, ikke jakte p dem. Listen over dem som lever av vre leverandrer til velferden vr er lang. Hvem er neste p listen over private som skal vingeklippes? Er det optikere? Protesemakere? Lrebokforfattere?

Krstein Eidem Lvaas

Det foresltte forbudet mot profitt i velferden er absurd, og faktisk et angrep p velferden i Norge. Forslaget er en drlig fordekt ideologisk handling for nasjonalisere en rekke foretak. SV hevder troskyldig at alt vi i SV vil, er srge for at skattepengene gr til det de skal, nemlig velferd. Det er vi selvflgelig enige i - skattepenger som bevilges til velferd skal gi velferd. Og slik er det jo i dag. Pengene som gr til private barnehager gir titusenvis av barn en svrt god barnehage. Ofte en bedre barnehage, men til samme pris som den offentlige. Private bidrar, med viktig innovasjon, kostnadskontroll og temmelig ofte bedre kvalitet. Det er ikke n eneste privat barnehage i Norge som fr en krone mer per barn enn de offentlige i samme kommune. P den annen side ser vi for eksempel at i Norges ti strste kommuner er det store variasjoner. Bde i ressursbruk og resultater innenfor velferdstilbudet.

Moxnes hamrer ls mot barnehageaktr: - Festen er over for snne som ham

Promotion med annonselenker Rdt-lederen peker ut kommersiell barnehageaktr med hus i Cognac som skrekkeksempel. Aktren selv mener kritikken er fullstendig bak ml. - Mens han tar ut millioner i utbytte fra barnehagen og har slott i Cognac, s ber han foreldrene om donere leker og mobiltelefoner til barnehagen og bygge en ballbinge p dugnad.

Med andre ord, hver krone bevilget til offentlig velferd gr ikke ndvendigvis til velferd, slik venstresiden later som. Nr det slses i offentlig virksomhet stikkes hodet i sanden, men om en privat bedrift gr med overskudd er det alts profitrer p ferde. Dette p tross av at overskuddet i norske private barnehager i 2016 bare var ca. 1 prosent, og at dette ofte brukes til videreutvikling av driften.

Barnehager drevet av private var som nevnt avgjrende for gjennomfre barnehageforliket - en av SVs politiske seiere. Takken er mistenkeliggjring - og p sikt utryddelse. Det br andre aktrer innenfor velferdsomrdet merke seg. Man lever utrygt som privat nringsdrivende om SV fr innflytelse. Vi ser det tydelig i Oslo og Bergen hvor populre private omsorgstilbud rekommunaliseres i tur og orden. En slik politikk koster milliarder av kroner, penger som kunne vrt brukt til mer velferd.

Kvinnelige grndere blir kalt velferdsbaroner, lokale bedrifter og hardtarbeidende eiere beskyldes for vre velferdsprofitrer. Hvordan kan venstresiden forsvare offentlig slsing med skattepenger, mens privat, populr og effektiv bruk av dine og mine penger er en styggedom? Venstresiden vil kreve inn undvendige skatter for fore opp ideologiske kjepphester. Vi i Hyre mener det er viktigere gi folk best mulige tjenester.

Nei, MDG vil ikke ha butikkdd

Av Eivind Trdal, bystyremedlem i Oslo for MDG

Jarle Aab, eller Jan Petter Sissener (det er aldri helt klart hvem av disse som skriver bloggen til Sissener), hevder at MDG vil ha butikkdd i Oslo. Det fyer seg til de mange merkelige og tidvis krakilske angrepene p MDG fra den kanten. Premisset er en Facebook-post der jeg ikke sier noe av det han hevder. 

Man skal hre mye som MDG-politiker, for eksempel at vi nsker et Nord-Koreansk infrastruktur-samfunn, og benytter diktatoriske grep og gjr r maktovergrep mot egen befolkning. Disse r maktovergrepene er bompenger, som er blitt vedtatt med breie demokratiske flertall av alle partier bortsett fra FrP i Oslo og Akershus. Seinere signert av FrPs minister Ketil Solvik-Olsen, og vedtatt i Stortinget med alle partiers stemmer. Jeg har ikke dyp kjennskap til Nord-Koreas transportpolitikk, men jeg har en flelse av at det ikke er slik det foregr der borte. 

 

Men utgangspunktet for denne harangen er tydeligvis ikke den Nord-Koreanske politikken vr, men en Facebook-post jeg har skrevet. Det er synd at Jarle Sissener bare har lest min Facebook-post via skjermdumper i e-posten, for han har penbart gtt glipp av poenget. Det jeg skriver om er ikke utslag av MDGs politikk, men forbrukervalg, og hvordan vi som samfunn kan tilpasse oss dem. 

Mitt resonnement er ganske enkelt: 

1) Folk velger i kende grad handle ting p nett, som de tidligere kjpte i butikkene. Videosjapper har tapt til Netflix og streaming, reisebyrene er borte, og n begynner dette ogs ramme vanlig varehandel gjennom hjemlevering og matkasser man kan f levert p dra. Dette er alts ikke politiske valg, men forbrukervalg. 

2) Dette gjr at kjpesentere sliter mer med omsetninga, men ogs at flere butikker kan bli overfldige i framtida. Akkurat slik industriarbeidsplassene for rundt 30 r siden ble borte fra byen. Akers verft er erstattet med kjpesenter og boliger, det samme er Kvrner Brug. konomien endrer seg, og gamle arbeidsplasser erstattes av nye arbeidsplasser. N str vi tilsynelatende overfor en ny omveltning, ved at flere butikker kan miste kundegrunnlaget. Denne utviklinga er ikke skapt av hverken MDG eller andre partier, men av forbrukere som foretrekker shoppe p nettet framfor g i butikkene. 

3) I mte med denne utviklinga kan vi gjre flere ting. Vi kan satse p mer handel i byene, ved gjre bysentrene mer attraktive. Akkurat slik byrdet i Oslo gjr. Vi kan ogs srge for at livet i byen ikke dr ut selv om det skulle bli frre fysiske butikker. Som jeg ppeker, er det mange aktiviteter i byen som ikke er under press av netthandel. Kafeer, restauranter, kultur og ikke-kommersielle aktiviteter skaper ogs liv i gatene. Det er ogs mulig forske lage politikk for stoppe netthandel, og f folk tilbake til butikkene om de nsker se en film, framkalle bilder eller bestille en ferie. En slik politikk har jeg liten tro p at vil bli populr. 

Hansson sier nei til gjenvalg i Miljpartiet De Grnne

Rasmus Hansson (63) gr av som nasjonal talsperson i MDG under landsmtet neste r. I forrige periode ble han partiets frste stortingsrepresentant noensinne.

Jeg kan forst at dette resonnementet provoserer. Srlig for dem som i dag er bekymra for sin bedrift, eller sin arbeidsplass. Denne store endringa i konomien vr skaper tapere p kort sikt, og jeg burde nok vrt enda tydeligere p at jeg sympatiserer med dem. 

Det jeg virkelig ikke forstr, er at det skulle vre blodrdt eller kommunistisk ppeke at netthandel kan vre mer effektivt enn handel i butikk. Effektivisering skjer i mange bransjer, og har skjedd lenge. I dag jobber det frre tmmerhoggere i skauen, fordi maskiner har tatt over store deler av det tunge arbeidet. Det samme finner vi i fiskeriene, p havna, p fabrikkene og i landbruket. Maskiner reduserer behovet for arbeidskraft, noe som p kort sikt gjr folk arbeidsledige. P lang sikt jobber flere mennesker i andre nringer, og flere slipper gjre tungt fysisk arbeid. I mine yne er det bra, s lenge samfunnet klarer tilpasse seg og tilby jobb til de som faller utenfor.

N rammer denne teknologiske effektiviseringa stadig flere jobber, ikke bare i skauen, fabrikker eller p sjen, men ogs i butikker og kontorer. Matbutikker fr self checkout, bedrifter tilbyr billettkjp og andre kjp i app, selvkjrende biler kan fjerne mange arbeidsplasser i transportnringa, og netthandel erstatter fysiske butikker. Det skjer fort, og det er en stor utfordring for samfunnet. 

Effektiviseringa blir ikke drevet fram av Miljpartiet De Grnne eller andre partier, men av bedrifter som nsker spare penger, og av forbrukere som nsker spare tid. De frreste av oss savner g ofte p postkontoret n som vi kan kommunisere digitalt, og de frreste savner g p fotobutikken for framkalle bilder. Vi er ogs fornyde med kunne se en film uten g ned p videosjappa. Men for de ansatte som har mista jobben eller bedriftene i disse selskapene, har det ikke vrt en morsom prosess. 

Miljpartiet De Grnne har forskt finne svar p hvordan vi kan hndtere dette. Skattesystemet br omlegges for redusere tap av inntekt fra inntektsskatt, vi br vurdere nye ordninger som borgerlnn for sikre en grunninntekt. Arbeidstid br reduseres slik at vi kan dele mer p de jobbene som finnes, og vi br satse massivt p utvikling av nye arbeidsplasser gjennom gunstige vilkr for grndere og smbedrifter. Redusert arbeidsgiveravgift kan ogs bidra til gjre det lettere for sm bedrifter klare seg. 

Jan Petter Aab nsker naturligvis svartmale MDG s mye han klarer. Men i prosessen ender han opp med forvrenge og blokkere det jeg mener er en ganske viktig debatt, bde om framtidas byer og framtidas arbeidsmarked. Automatiseringa og effektiviseringa av arbeidsmarkedene er en massiv utfordring. Man kan forske framstille det som en konspirasjon fra MDG (det er visst ikke mte p hvor makt vi har, med fem representanter i Oslo bystyre), eller man kan forske delta i debatten om hvordan skattesystemet, arbeidsmarkedet og byene kan utformes for sikre at vi har bde nok arbeidsplasser, nok skatteinntekter og levende byer i framtida. Den debatten tar jeg gjerne. 

Mitt ml, og MDGs ml, er nemlig nettopp at vi skal klare bevare livet i byen. At handelsnringen skal takle konkurransen med netthandel ved at handlegatene i tettsteder og byer over hele landet er attraktive vre i, der man kan hilse p naboen og delta i lokalsamfunnet, framfor kjre i hver vr bil til nrmeste kjpesentere. Og at byene og tettstedene har mteplasser som ikke bare er basert rundt shopping, men ogs tilbyr kulturopplevelser og ikke-kommersielle tilbud. 

Tyen Torg er et eksempel, der det gamle postkontoret, n erstattet av post i butikk, har blitt en hyggelig bar. Deichmanske bibliotek tilbyr et hyggelig dgnpent og gratis oppholdssted for bibliotekets brukere, fint plassert midt p torget, og smbutikker og kafeer kranser det som lenge var et ganske ugjestmildt bydelssentrum. Dette er nettopp den typen byutvikling jeg tror vil gjre at byene, og butikkene i byene, vil klare seg bra selv med Netflix, Foodoora og Kolonial.no. 

Norge trenger en landforsvars-allianse

Av Trygve Slagsvold Vedum, leder i Senterpartiet

Siden 2. verdenskrig har en av grunnpilarene i norsk forsvarspolitikk vrt NATO-medlemskapet. Norge er et langstrakt land med enorme havomrder, en liten befolkning og en stormakt som nabo. Det har vrt bred enighet i Norge om at vi trenger NATO-alliansen for kunne forsvare landet dersom en krise skulle oppst. Som NATO-medlem nyter Norge godt av at de andre landene i alliansen har forpliktet seg til komme oss til unnsetning dersom vi skulle bli angrepet. Til gjengjeld har Norge forpliktet seg til utvikle individuell og felles evne til motst vpnet angrep. Sagt med andre ord: Norge har plikt til ha et godt utrustet og velfungerende forsvar.

Langtidsplanen for Forsvaret er og har vrt verktyet som norske politikere har brukt til sikre langsiktig planlegging og styring av Forsvaret. Denne planen har historisk omfattet alle forsvarsgrenene. Gjennom at investeringene i Sjforsvaret, Luftforsvaret, Hren og Heimevernet sees i sammenheng, sikres en helhetlig utvikling av et sterkt og balansert norsk forsvar.

Les ogs: Ap og Hyre beskylder hveradnre for avtalebrudd om Forsvaret

Fjorrets langtidsplan brt derimot med denne viktige tradisjonen. Regjeringa valgte legge fram en langtidsplan for Forsvaret der de utsatte alle viktige beslutninger om landforsvaret, alts Hren og Heimevernet, til etter valget. Til tross for at Forsvarsjefen allerede hadde lagt frem sine klare anbefalinger for Hren og Heimevernet, hevdet regjeringen at den ikke visste hvilken landmakt den nsket seg. Derfor fremsto utsettingen av investeringene i Hren og Heimevernet frst og fremst som en mte skyve p vanskelige beslutninger p inntil stortingsvalget var oversttt. 

N er stortingsvalget over og landmaktstudien ferdig. For Senterpartiet virker det klart at regjeringen har lavere ambisjoner for landforsvaret vrt enn den burde ha. Senterpartiet ser fem hovedutfordringer ved regjeringens planer for Hren og Heimevernet:

- Hele landforsvaret mangler investeringsmidler. Uten tilstrekkelige investeringsmidler fr ikke Hren og Heimevernet kjpt inn og fornyet det utstyret og materiellet de trenger for kunne forsvare Norge. Derfor m det til et konomisk lft for landmakten n.

- Regjeringen legger opp til at Hren ikke skal ha en egen helikopterkapasitet i Nord-Norge, noe som blant annet vil fre til at Hren ikke vil kunne evakuere skadde soldater i krisetilfeller. Dette mener Senterpartiet er uforsvarlig for en moderne hr.

- Regjeringen nsker redusere Heimevernet med 7000 soldater. Senterpartiet mener at for at Heimevernet reelt skal kunne vre landsdekkende m det minst ha 50.000 soldater.

- Regjeringen gr inn for svekke Hren nr den foreslr omgjre 2.bataljon i Nord-Norge fra en stende styrke til en reservestyrke. Senterpartiet mener vi ikke kan bygge ned en allerede liten norsk hr. Norge trenger flere, ikke frre soldater.

Senterpartiet har derfor invitert til samtaler i Stortinget for f politisk flertall for styrke Hren og Heimevernet. Vi vil ha en hr som har helikopter, et sterkt og landsdekkende Heimevern og hindre den foresltte reduksjonen i Hren. For f til dette m midlene til investeringer i landforsvaret kes.

Les ogs: Forsvaret skal spare 40 milliader p 20 r

Regjeringspartiene har brukt hard retorikk mot opposisjonen i denne saken. Hyres Michael Tetzschner har kalt forslaget om bevare helikopterkapasitet for Hren i Nord-Norge for amatrskap. Likevel hper jeg at Hyre og Frp kan bli med i et konstruktivt samarbeid for styrke landforsvaret utover det de selv har foresltt. Det ville vrt en styrke bde for Forsvaret og for vr nasjonale beredskap.

Norge er avhengige av NATO-alliansen for trygge vrt territorium. Vi er avhengige av at allierte lever opp til sine forpliktelser overfor NATO. Da m vi leve opp til vre egne.

Press play, Uber!

Av Fredrik Juel Hagen, sentralstyremedlem, Fremskrittspartiets Ungdom 

Mandag annonserte Uber at de setter lavpristjenesten Uber Pop p pause inntil videre. Etter tre r i motvind med lange rettsaker og millionbter har det blitt en kostbar affre for transportselskapet. Likevel er det lite som tyder p at Uber nsker gi seg i Norge. 

Hva n? 

Fra 1. november slutter Uber Pop kjre i Oslos gater, men fr det er regjeringen ndt til ta stilling hvordan regelverket skal vre i fremtiden. Dagens lyveordning er i strid med etableringsretten, som er en grunnstein i ES-loven. Til tross for for at ESA krever endring har norske myndigheter utsatt avgjrelsen i to omganger. 27. oktober er de ndt til ta en avgjrelse om Uber og andre nye transporttjenester fr livets rett. 

Uber-sjef Carl Edvard Endresen: - Den risikoen sjfrene utsettes for, unner jeg selvsagt ingen. Det er helt uholdbart

Uklarhet er ingen velgermagnet 

vre uklare i sine standpunkt er det f partier som tjener p, i hvert fall ikke Fremskrittspartiet. Roger Schjerva i IKT Norge sier FrPs samferdselsminister, Ketil Solvik-Olsen, har drept Uber for vinne stemmene til drosjesjfrene, som ikke en usannsynlig tanke. Men om det s har vrt et strategisk valg, har det ikke fungert. Norges Taxiforbund advarte fr valget mot stemme p regjeringspartiene og sa at drosjenringen som sdan er tjent med et regjeringsskifte og begrunner det med at liberaliseringtilhengere har ftt for hyt spillerom i Hyre og Fremskrittspartiet. 

Fredrik Juel Hagen 

Motstanden er fiktiv 

Selv om Norges Taxiforbund, som sterkeste motstander av Uber, sier de taler p vegne av hele taxinringen, er det langt ifra sannheten. Taxiforbundet organiserer kun lyvehavere, som er om lag en fjerdedel av de som kjrer taxi i Norge. Det er kun lyvehaverne som kommer bedre ut med dagens regulering, siden det gir dem monopol p persontransport fra dr til dr. Majoriteten av taxisjfrene, som ikke har eget lyve, har ingenting tjene p dagens regulering. Det til tross for at de trekker det strste lasset i det som er et av Norges mest utakknemlige yrker. 

Les ogs: Tull fra taxiforbundet

FrP m bevise at de str ved sitt program 

27. oktober gr fristen ut for svare p ESA-kravet. Det er dagen regjeringen m bevise for seg selv at de forholder seg til sine egne partiprogram. Fremskrittspartiet og Hyres program er klare p at nye transportformer m reguleres og lovliggjres. N er det p tide gjre ord til handling. Forhpentligvis holder ikke Uber lenge p pauseknappen, fr de igjen kan trykke play. 

Parkeringsforslag p ville veier

Tidligere sto det parkert biler p Fridtjof Nansens plass utenfor Oslo rdhus. Foto: Maria Schiller Tnnessen/Nettavisen

Av Harald Jachwitz Andersen, direktr i Hovedorganisasjonen Virke

Nr Oslo skal f nye parkeringsnormer m tiltakene gjre byen bedre og mer miljvennlig - og ikke motsatt.

Byrdet skal vedta nye parkeringsnormer for Oslo. Forslaget har vrt p hring. Et miljvennlig og grnnere byliv krever en kunnskapsbasert politikk. Gode analyser som fr fram faktiske konsekvenser av tiltakene etterlyses.   Virke frykter at mange innbyggere og politikere i Oslo ikke har ftt ynene opp for hva man legger opp til. Det er spesielt uheldig at konsekvensene av kreve tett-by-norm for knutepunkter i ytre by utenfor ring 3 ikke er forsttt og beskrevet p en ordentlig mte. Virke advarer derfor sterkt mot innfre de nye parkeringsnormene som foresltt.

Hindre omstilling og nringsutvikling

Det er foresltt redusere det parkeringstilbudet nringsvirksomheter kan ha for nybygg, og etter ombygging og bruksendringer med 67 til 92 prosent. Reglene gjelder alle typer biler, ogs el-biler.  Vre beregninger viser at reduksjonen for detaljhandel, industri og verksted og kontor er over 70 prosent, for kino og teater over 80 prosent, mens reduksjonen for hotell, restaurant, kirke- og forsamlingslokale, samt bilverksted er over 90 prosent i ytre by. Selv Energigjenvinningsetaten skriver i sitt hringssvar om forslaget at det vil kunne medfre sterkt redusert effektivitet med pflgende merkostnader for drift av industrianlegg generelt, og Haraldsrudanlegget spesielt.  Vi ser ellers at flere bydeler uttrykker sin bekymring for blant annet kt press p gateparkering lokalt.

Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / NTB scanpix

Les ogs: Oslo kommune kjpte 24 parkeringsplasser til 450.000 per stykk

Skaper mer kjring

Oslos styrende politikere m holde tunga rett i munnen. Her foresls tiltak som bommer p egne miljml. Transportkonomisk institutt og Plan- og bygningsetaten vet at slike tiltak vil ha lite effekt p kjringen.

Virke, som TI, mener parkeringsbegrensninger knyttet til kontorarbeidsplasser vil ha effekt fordi vi m reise til jobben uansett. For handelsreiser er det annerledes. Man reduserer ikke kjring til butikk ved fjerne mye parkering noen steder. Handelen kan ikke velge reisemte for kundene. Nr butikken i nabolaget blir for upraktisk, er det greit reise litt lenger for mange. Analyser av folks handlemnster levner ingen tvil om det. En gjennomsnittlig handlepose fra en dagligvarebutikk uten parkering har en verdi under 100 kroner, mens kjpesenterposene ligger p det tredobbelte. Dermed vil en utvikling med storhandelskonsepter og med lettvinte parkeringsfasiliteter p steder med drlig kollektivdekning i og utenfor Oslo forsterkes, mens gatebildet ellers blir grere.

Les ogs: Alle som jobber i sentrum, skal nektes bruke bil, men ikke Stortinget og Oslo kommune

Harald Jachwitz Andersen

Barriere mot modernisering og miljomstilling

Oslos byrd har ogs ambisjoner om fortetting og boligprosjekter langs t-banens stasjoner. Vi ser n at parkeringsbegrensningene vil blokkere gode prosjekter fordi de de ikke kan gjennomfres som forutsatt. StorOslo Eiendoms planer for Karlsrud Senter og Norgesgruppen Eiendoms planer for Tsen nrsenter er helt konkrete eksempler hvor forslaget vil blokkere for gode prosjekter.

Les ogs: Miljpartiet byttet ut parkeringsplasser med blomsterkasser

Forslaget har derfor dobbel negativ effekt: Folk kjrer lengre enn ndvendig for handle, og planlagte satsinger i mer miljvennlige lokaler str i fare nr tilgjengeligheten reduseres s mye.

Lite gjennomtenkt parkeringspolitikk vil sl negativt ut for nring, arbeidsplasser, lokalmilj og klima. Vi hper Oslos politikere vil se p parkeringsnormene p nytt, p et bredere transportfaglig og nringspolitisk grunnlag. Samarbeid og kunnskap er ndvendig. Vi bidrar gjerne.                                                 

Hvorfor kom ingen av oss naive rdgrnne p den samme iden?

Oslo 20170912.Venstreleder Trine Skei Grande , statsmnister Erna Solberg, Siv Jensen (Frp) og Knut Arild Hareide utenfor NRK.Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Venstreleder Trine Skei Grande , statsminister Erna Solberg (H), Siv Jensen (Frp) og Knut Arild Hareide (Krf) dagen etter valget. Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix

Av Ingebrigt Steen Jensen

Da jeg vknet i gr var jeg blek, men fattet. De rdgrnne hadde tapt valget, de bl hadde vunnet fortjent. Men i dag vknet jeg til dette. En velregissert aksjon fra velgere i Asker, Brum, Oslo Vest, Nordstrand og sikkert mange andre steder jeg ikke vet om, der folk som vanligvis stemmer Hyre, denne gangen avtalte seg i mellom stemme Venstre. Som du ser i artikkelen  holdt de seg for nesa da de gjorde det (eller kanskje for nesen?), men de gjorde det.

Hyre gikk kraftig tilbake bde i Asker og Brum, mens Venstre gjorde brakvalg med over 10 prosent av stemmene i begge disse kommunene. Det er mer enn nok til flytte ethvert parti over sperregrensen. P Nordstrand var Venstre strre enn Frp, det har neppe skjedd tidligere. Og de valgkretsene i Oslo der Venstre gjorde det best og Hyre relativt sett drligst, er kjente venstreorienterte bydeler som Ullern, Vindern, Bygdy, Bogstad, Bestum og Ris. Jeg vkner til dette og blir forbanna. Det kjennes udemokratisk p en mte, enda det selvsagt er helt lovlig og veldig, veldig smart. Guttene vet hva de gjr.

Stavrum: Borgerlig selvkritikk

Hvorfor kom ingen av oss naive rdgrnne p den samme iden? Hvorfor lot vi ikke beskjeden g gjennom jungeltelegrafen - Pssst. Vi stemmer MDG i r, for med dem over sperregrensa vinner vi valget. Det hadde vrt s lett. Vi hadde ikke behvd holde oss for nesa en gang. Men vi var og er ikke drevne nok. Vi var dustemiklene som stemte p det partiet vi liker best og stoler mest p, uten ha fylt ut regnearkene i excel for se hvordan vre stemmer skulle bli mer verdt enn de andres.

Sandvika 20130827. Overgangssaken.Ingebrigt Steen Jensen (t.h.) og Jarl Henning verby vitnet i Asker og Brum tingrett tirsdag hvor fire personer er tiltalt for bedrageri i forbindelse med spillerovergangen til Veigar Pall Gunnarsson fra Stabk til Vlerenga.Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
Ingebrigt Steen Jensen. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

Ideen streifet oss ikke. Ingen av mine venner sendte hemmelige sms til hverandre og avtalte taktikken. Ingen av ungene vre fikk beskjed om at i r stemmer vi snn og snn snn..... Vi har ikke den ndvendige erfaringen, sitter i for f styrer, bde i nringslivet og i gutteklubbene. Men guttene har snakket sammen. Ja, jeg vkner og er forbanna.

Da hjelper det ikke akkurat at de rdgrnne fikk over 10.000 stemmer MER enn de bl, men at disse var bortkastet fordi de gikk til feil parti i feil fylke. P samme mte som over 100.000 stemmer til MDG og Rdt ble kastet bort, fordi vi ikke brukte nettverket vrt til avtale taktikken. I stedet tok vi med ungene i valglokalet og viste dem hva demokrati betyr og hvor heldige de er som skal f stemme selv nr de blir store.

Ja, jeg er forbanna. Men nei, jeg skal ikke starte noen folkeaksjon, ikke kreve omvalg eller pst at valget var rigget. Jeg tror ikke en gang jeg er en drlig taper, selv om jeg ofte er det. Men jeg tror jeg vil oppfordre Trine Schei Grande til tone ned panegyrikken litt nr det gjelder Venstres storslagne innsats som brakte dem over 4 prosent. Jo, de sto p og gjorde sitt beste, men uten stemmene fra dem som ikke en gang tler duften av en stemmeseddel med partiet Venstre p, hadde det blitt en annen regjering i Norge. Og jeg vil oppfordre Erna, som statsminister, til tenke ekstra mye p oss som tapte valget denne gangen. Vi fikk flest stemmer. Vi stemte ikke taktisk. Vi stemte med hjertet, gitt, dumme som vi var.

Innlegget ble frst publisert p Facebook og er gjengitt etter avtale. 

Erna Solberg: - Vi endrer ikke regjeringen n

 

Det Sylvi vil du skal glemme

Sylvi Listhaug

Av Bjrnar Moxnes, partileder i Rdt og Nettavisens gjesteredaktr

Nok Rinkeby. Det finnes en historie om Sylvi Listhaug fra Oslo, Altea, Thailand og First House sine kontorer som er minst like viktig.

Sylvi Listhaug, i denne valgkampen har du prvd skremme med at Rdt kan komme p vippen. Det skjnner jeg godt, for med Rdt p vippen fr Norge et nytt flertall og en ny regjering, og du mister jobben.

Du er nok best kjent som Norges frste innvandringsminister fra Frp, og for mange er dt grunn god nok for et regjeringsskifte. Men fr vi kommer s langt, la oss mimre litt. For du husker vel meg fra gamle dager? Jeg husker i alle fall deg, kanskje litt bedre enn du skulle nske.

For nrmere ti r siden var du Fremskrittspartiets byrd med ansvar for eldreomsorgen i Oslo, og jeg var leder for Rdts bystyregruppe i Oslo. Husker du at du var i den spanske smbyen Altea for delta i en seremoni? Byrdet i Oslo skulle bygge et sykehjem p spanskekysten, et prestisjeprosjekt signert Carl I. Hagen. P en tomt regulert til landbruksforml fikk du ren av legge ned grunnsteinen. Eller en pall og et par Leca-blokker, som det viste seg vre.

Bjrnar Moxnes. Foto: Jrgen Berge/Mediehuset Nettavisen

Deretter skjedde fint lite. Det vil si: Tida gikk, pengene rant ut, men noe sykehjem ble det aldri. Mer enn 30 millioner kroner kostet den spanske sykehjemsskandalen Oslos skattebetalere, uten at Oslos eldre fikk se en eneste sykehjemsplass. Mens problemene trnet seg opp for dette prestisjeprosjektet, holdt du informasjonen om skandalen skjult. Du feilinformerte bde Oslos folkevalgte og innbyggere. Hsten 2010 gikk vi derfor til det drastiske skrittet fremme et mistillitsforslag. Men da som n, srget KrF og Venstre for at du fikk fortsette i jobben, og dermed etterlate Oslos eldre med frre sykehjemsplasser enn fr, stikk i strid med Frps valglfter.

Jeg husker ogs hvordan du brukte det Adecco-drevne Ammerudlunden sykehjem som utstillingsvindu for kommersiell eldreomsorg. Du ga dem besk, utmerkelser og ros, med media p slep. Men da NRK Dagsrevyen avslrte de uholdbare forholdene p hjemmet, dukket du under radaren.

Den dag i dag ligger en pall p en landbrukstomt i Altea som et monument over din handlekraft som politiker.

Les ogs: Tilsynet for hy moral

Det kan forvrig legges til at den spanske landbrukstomta dermed fikk en vesentlig mildere medfart enn norske bnder fikk i den perioden du satt som landbruksminister. Du har alts verken fungert srlig godt som ombud for eldre eller for norsk landbruk nr du har ftt sjansen.

Men i hst er det forhpentligvis du som m legge ned bruket og finne noe annet drive med. S fr vi hpe du har lrt et og annet i mellomtida. For sist du mista jobben, etter at velgerne sendte Frp ut av byrdskontorene i Oslo med et brak, dro du p ferie til Thailand mens du fikk gullkantet etterlnn fra kommunen. Deilig bli arbeidsledig, skreiv du p Facebook, mens du cashet ut etterlnna p 80.000 kroner i mneden.

Det som er viktig huske p her er at vi fr lnn slik at vi har muligheten til finne oss en ny jobb, og jeg tror de fleste vet at i dagens samfunn s kan man ske jobber selv om man er p ferie, sa du da. N sitter du i en regjering som har tatt feriepengene fra de arbeidslse. Det er tydeligvis forskjell p folk.

I 2010 leverte jeg en masteroppgave om hvordan stadig flere fra politikereliten gr over i PR-bransjen. Denne skulle bringe oss sammen p ny. Nok en gang hadde vi interessert oss for det samme, fra hver vr kant vel og merke. For tilbake fra ferie p skattebetalernes regning, ble Listhaug seniorrdgiver i PR-byret First House. En hyborg for lyssky lobbyister med srskilt kompetanse p trekke i trder og pvirke politiske beslutninger bak lukkede drer til beste for landets mektigste.

Like fort som du gikk fra politikk til selge dine politiske nettverk til hystbydende, kom du i retur med regjeringsskiftet i 2013. I forkant hadde selv bl kommentatorer tatt til orde for First House ut av borgerlig regjering. Norges strste aviser krevde at du mtte legge fram listene over hvem du hadde vrt i tjeneste for. Enten m listene ut, eller s m Listhaug ut, sa Anders Todal Jenssen, professor i statsvitenskap. Det viste seg til og med at vr nye landbruks- og matminister hadde gtt gjennom regjeringsplattformen p oppdrag fra Rema 1000.

Men du var blitt en dyktig PR-minister. Du lot deg ikke affisere av dette. Til slutt la du fram en kort liste over offentlige aktrer som hadde vrt kunder av First House. Det ble kjent at du hadde jobbet for snes kommune og Akershus Universitetssykehus. Men hvilke kapitalinteresser du hadde vrt hndlanger for, forble mrklagt.

Kun n gang har jeg vrt litt imponert av deg, og det var da du konfronterte Tahir ul Qadri for pent kamera. Da tenkte jeg du var litt modig. Men det var helt til jeg kom p at du jevnlig besker de religise svindlerne i TV-kanalen Visjon Norge, uten noen gang ta et liknende oppgjr med dem. Brennpunkt avdekket i fjor hst hvordan Visjon Norge manipulerer folk til donere penger mot lfter om velsignelse. Ufretrygdene Anne Sissel Halland var en av dem som ble hekta, og mtte til slutt ha hjelp for kvitte seg med avhengigheten.  Ditt engasjement mot ekstreme religise holdninger og nsket om hjelpe ofrene er hult.


Du har sikkert lagt alt dette bak deg n, men vi er mange som ikke har glemt. For er det en ting folkestyret vrt ikke trenger er det nok et medlem av politikerklassen som bryter valglfter, utnytter frynsegoder forbeholdt maktpersoner, bedriver hemmelighold framfor penhet, og bruker mer tid p f presseoppslag enn p bedre hverdagen for folk flest.

Til hsten treffes vi p Stortinget, Sylvi Listhaug, og en viktig lrdom tar jeg med meg inn: Teflonbelegg kan fungere godt for en steikepanne, men ikke for en folkevalgt. Skal vi kunne se velgerne i ynene kreves det rlighet, ryggrad og samvittighet. Som privatperson lever du sikkert opp til disse idealene. Men som politiker: Har du egentlig noen av delene?

 

Tilsynet for hy moral

 

Sylvik Listhaug under sitt besk i Rinkeby i Stockholm. Anders Wiklund/tt/NTB Scanpix

Hvorfor ser ikke de som advarer mot Sylvi Listhaugs splittende sprkbruk at de er akkurat like ille selv?

Av Brd Standal, jurist og konom, medlem i Oslo Hyre

Der bodde tusen frelste pluss en tenring og hennes unge mor. Vel, da skolen var slutt en sommerdag, kom datteren lpende som gal, og hun sa: Mamma, her er et brev til deg fra Tilsynet for hy moral.

Inger Lise Rypdals slager fra 1969 har ftt ny aktualitet. Med krigstyper kunne Dagbladet sl opp at tilsynet igjen har begynt sende brev. Denne gang frt i pennen av Ingebrigt Steen Jensen og med Erna Solberg som mottager.

Og i brevet sto: Erna Solberg, De fostrer drleg Statsrden Dykkar sjlv,

De beklagar ikkje nok, og det seiast at De stundom drikker l.

De m kome p eit mte, det er no i kveld, i Arbeidersamfunnet sal.

Vi m ta Regjeringa Dykkar fr Dykk, helsing Tilsynet for hg moral.

Ingebrigt Steen Jensen beskriver dette valget som et skjebnevalg. Med seg har han rasket et kobbel av mer eller mindre kjente personer med tilknytning til Arbeiderpartiet, som eksempelvis bergensartisten med den sureste stemmen i norsk rock, John Olav Nilsen. Steen Jensen skrev oppropet sammen med samboeren Trude Solheim, og forankret det hos Trond Giske. Med denne forankringen i APs toppledelse er oppropet nrmest som et offisielt AP-dokument regne.

Jeg mener at partiledere og folk i ledende posisjoner har bidratt til skape et inntrykk av at vi er under et voldsomt press, sier Steen Jensen nr han skal begrunne sitt opprop. Slik sprkbruk vil han forbilledlig ta avstand fra. At han ikke ser den penbare selvmotsigelsen i s umiddelbart flge opp med at jeg opplever at veldig viktige nasjonale felles verdier er under press p en helt annen mte enn jeg noen gang fr har opplevd, er betegnende for hvordan deler av ordskiftet etterhvert har utviklet seg.

Les ogs: Motbydelig hets av Sylvi Listhaug

Brd Standal

Det er etablert en dobbel standard. Utsagn fra den siden man selv ikke tilhrer er - for igjen lne ordbruken fra Steen Jensens opprop - eksempler p ledere som sr splid. Selv finner man det imidlertid uproblematisk sammenligne regjeringens politikk med jdeutryddelsene i Warszawa-ghettoen(!).

Steen Jensen hadde ganske enkelt ingen problemer med likestille norsk politis utkastelse av utlendinger med endelig avslag p sine sknader om opphold med den delen av politiet i Norge som hjalp tyskerne finne jder omtrent p samme vis under krigen. Flere hundre tusen jder ble drept i Warszawa.

Jeg, derimot, tilhrer den drmmende liberale hyresiden. Den som drmmer om en verden uten stater, som er utpreget internasjonalt orientert og som ser seg alliert med fremtiden. Deler av tankegodset som kommer fra dagens FrP er derfor meg mer enn litt fremmed.

Imidlertid har jeg en mrk ungdomsfortid. Som fjortenring meldte jeg meg inn i Fremskrittspartiets Ungdom. Der gjennomlevde jeg en kort ungdomsforelskelse, fr jeg som de fleste andre liberalere flyktet fra partiet og skte politisk asyl i Hyre. Itrd med alle regler for human flyktningebehandling, ble jeg tatt godt imot.

Det kjennetegner frafalne at man, i sitt behov for markere avstand til det man en gang var, er enn sterkere i sin kritikk av sitt fordums hjem enn dem som aldri har vrt der. Det har ogs i stor grad gjeldt meg, som noen ganger har sammenlignet mitt forhold til FrP med tidligere generalsekretr i Humanetisk Forbund Levi Fragells forhold til pinsebevegelsen han vokste opp i.

Det er illustrerende for graden av distansering at rets partitest i Dagbladet til og med plasserte Miljpartiet De Grnne foran FrP p listen over partier jeg burde vurdere stemme p.

Mitt behov for avstand gjr seg spesielt gjeldende p de omrdene hvor det var mitt liberale verdisyn og behovet for forholde meg til fakta og forskning som l bak partiflukten. De gloser jeg roper mot skjermen nr nvrende justisminister leker med kastrering som kriminalpolitisk virkemiddel, egner seg ikke for mine barns rer.

Da hans forgjenger kontret den internasjonale forskningskonsensus som forteller oss at cannabis er mindre skadelig enn alkohol, med vise til en upublisert studentavhandling, visste jeg ikke om jeg skulle le eller grte. Sylvi Listhaugs uttalelser om innvandrere p gullstol fikk meg endog til glemme all denne forskningen og regelrett drukne mine sorger.

Les ogs: Arbeiderpartiets lgnkampanje

vre frafallen er imidlertid et tveegget sverd. Samtidig som man fler et voldsomt behov for ta avstand fra de delene som gjorde at man ikke lengre kunne vre der, husker man ogs hvordan det fltes vre p innsiden. FrP er en outsiderbevegelse. Det har partiet alltid vrt.

Slike outsiderbevegelser kjennetegnes i stor grad av utpreget korpsnd. Man trenger ikke ta stilling til, eller konfrontere, egne feil og mangler nr man med rette kan peke p at de angrep man utsettes for fra andre, gr langt utover hva som er rimelig, eller hva som er greit i det offentlige ordskiftet.

Listhaugs gullstolutsagn er et godt eksempel p dette. Umiddelbart etter utsagnet ble det koblet til den dramatiske btreisen mange flyktninger foretar over Middelhavet. En btreise hvor mange mister livet. P politisk kvarter tordnet APs Helga Pedersen mot at Listhaug kunne karakterisere denne reisen som bli bret p gullstol.

Det ville jo vrt en helt legitim tordning om det hadde vrt slik at Listhaug faktisk hadde sagt noe s vanvittig. Men det hadde hun selvsagt ikke. Listhaugs utsagn handlet ikke om hvem som skal slippes inn, men om hvordan man skal mte dem som allerede er her.

Uttalelsen falt i forbindelse med at Listhaug foreslo integreringskriterier som tillegg til krav om botid fr det utstedes permanent opphold. Disse integreringskriteriene ble foresltt p bakgrunn av et bredt forlik om integreringspolitikken i Stortinget like fr jul i 2015. Dette er et forlik bde Arbeiderpartiet og Senterpartiet ga sin sttte til, og som totalt 161 av 169 stortingsrepresentanter stilte seg bak.

Det fullstendige sitatet lyder slik:

Den viktigste faktoren for god integrering er at utlendingen selv vil integreres. En kan ikke bli bret p gullstol inn i Norge. Det m stilles krav, og det gjr vi med dette forslaget. Det m f konsekvenser om man ikke oppfyller kravene. Slik har det ikke vrt tidligere. Dette vil bli et viktig incentiv for dem som kommer til Norge om lre seg norsk og flge undervisningen de har en rett og plikt til delta p. Det er viktig at de skaffer seg arbeid og blir selvforsrget. Med dette forslaget er det mer opp til utlendingen selv om de vil bli fr bli i Norge eller ikke.

Jeg synes fortsatt dette er en fordummende ordbruk. Men det er helt penbart ut fra sammenhengen at det ikke p noe vis refererte til hva som skal til for at folk skal slippe inn i landet, men til hvilke krav som skal stilles til dem som allerede er her.

Les ogs: Sporene burde skremme, Jonas

For nr det gjelder sprsmlet om hvem som skal slippe inn, markerte nemlig asylforliket (som Stortinget fant sammen om fr Sylvi Listhaug ble innvandrings- og integreringsminister) at det er et sprsml hvor Listhaug har sttte fra 161 av 169 Stortingsrepresentanter, herunder de fleste av dem som i valgkampen er hye og mrke med sin kritikk. Folk i og utenfor Norge trenger vite at vi har kontroll ved vre grenser, uttalte AP-leder Jonas Gahr Stre den gang. Ikke mange spor av alle skal med finne der.

Realiteten er alts den at det kun er MDG og SV som er enige med meg og vil ha pnere grenser. Alle de andre politikerne - Senterpartiet og Arbeiderpartiet inkludert ? mener det samme som Sylvi Listhaug. Diskusjonen dreier seg egentlig ikke om innhold, men bare om hvordan man sier ting.

Det er akkurat nr det gjelder hvordan man sier ting Tilsynet for Hg Moral synes vre spesielt opprrt om dagen. Daglig kommer det krav om at Erna Solberg som statsminister m ta avstand fra bde den ene og den andre. Spesielt gjelder dette gullstolens opphavskvinne, Sylvi Listhaug. Opprrtheten over de forferdelige uttalelsene Listhaug har kommet med, synes vre akkurat like stor som mangelen p konkrete sitater opprrtheten bygger p.

Jeg har noen ganger i det siste moret meg med utfordre dem som er sintest av de sinte til vise meg de konkrete sitatene. De kan for all del peke p et par litt uheldige utsagn. Men det stopper overraskende fort opp. Etter kort tid oppdager den sinte at vedkommende nok har gtt litt i gullstolfella. Ved nrmere ettersyn viser det seg ofte at Listhaug snakker p vegne av et bredt flertall p Stortinget, og til og med kanskje har bruk samme sprkbruk som den sinte selv.

Et godt eksempel p dette finner vi nr Listhaug skal SETTE MENNESKERETTIGHETENE TIL SIDE. Dette m vre det mest oppsiktsvekkende utsagnet Listhaug aldri har kommet med. Listhaug har i likhet med flertallet i det norske folk, og i motsetning til meg, tro p lukkede asylmottak. Konfrontert med sprsmlet om menneskerettighetskonvensjonene, som gjennom menneskerettsloven er gjort direkte gjeldende i Norge, kunne st i veien for slike lukkede mottak, svarte Listhaug: Man m i s tilfelle utfordre konvensjonene.

Dette er helt ordinrt. Vi tar ikke den mest inngripende tolkning av disse konvensjonene for gitt. Det skal vi ikke. Vi har en viss nasjonal handlefrihet. Systemet er slik lagt opp at den rette balansen mellom statens handlingsfrihet og borgernes konvensjonsbeskyttelse finnes i rettssalen. Dette skjer nettopp etter at noen har utfordret. Vr mann i avdelingen for utfordringer av denne art heter Fredrik Sejersted. Han er regjeringsadvokat. Siden den ble etablert i 1959 har domstolen avsagt i alt 42 dommer i saker mot Norge. I 28 av disse ble Norge dmt. Vi utfordrer konvensjonene hele tiden. Uansett hvem som sitter i regjering.

Den bevisste feillesingen og formlsorienterte forferdelsen Listhaugs uttalelser utsettes for blir ekstra tydelig nr man ser p hva de som lar seg bestyrte selv sier. Vi m se p konvensjonene og ta innover oss den situasjonen som er, sier Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum. Senterpartiet har nemlig programfestet flgende:

For at både det internasjonale samfunnet og Norge skal vre best mulig rustet til å håndtere migrasjonsblger, må Norge ta et internasjonalt initiativ til en gjennomgang av internasjonale konvensjoner slik at de kan stå seg over tid.

Det andre store partiet p rdgrnn side av streken? De som nesten fikk hjerteinfarkt av Listhaugs uttalelse? Har de sin sti ren? I Arbeiderpartiets partiprogram str det: Samtidig vil vi ta initiativ til en gjennomgang av internasjonale konvensjoner for at disse bedre kan tilpasses vr tids flyktningsituasjon.

F.v. Audun Lysbakken, SV, Trygve Slagsvold Vedum, Sp og Jonas Gahr Stre, Ap, under partilederdebatten i Arendal kultur- og rdhus.

Foto: Tor Erik Schrder / NTB scanpix

Det er ingen substansiell uenighet mellom Sylvi Listhaug, Jonas Gahr Stre og Trygve Slagsvold Vedum nr det kommer til behovet for gjennomg internasjonale konvensjoner! De str alle p samme side i denne diskusjonen. Den motsatte av den jeg str p.

Fravret av reell uenighet gjr at kritikken som ropes veldig hyt, sjelden er srlig konkret om man leser lengre enn overskriften.

En annen god illustrasjon er Listhaugs harrytur til Sverige. Uten henvise til en eneste reell uttalelse Listhaug faktisk har kommet med, kaller Stre det at statsministeren ikke har lagt ned reiseforbud for en politiker i et annet parti, for svakt lederskap. Videre sier han at sakte, men sikkert, er grenseposter i Norge flyttet med Frp i regjering. Retorikken er blitt hardere, samfunnet er blitt kaldere

At retorikken er blitt hardere, er det ikke vanskelig gi Stre rett i. Nr man ser p hvilke uttalelser han og hans partifeller kommer med om Listhaug, er det imidlertid heller ikke vanskelig la tankene gli mot evangeliet etter Matteus 7.3: Hvorfor ser du flisen i din brors ye, men bjelken i ditt eget ye legger du ikke merke til?

For man kan si mye om Listhaugs retorikk, men hun har s vidt meg bekjent aldri brukt uttrykk som jvla rasistkjerring om sine meningsmotstandere. Slik m hun imidlertid selv tle bli omtalt av Arbeiderpartiets Gjermund O. Bjrndahl. Bjrndahl sitter i bystyret i Arendal for Arbeiderpartiet, er leder for oppvekstkomiteen i byen og fylkesleder i LO-forbundet Skolenes landsforbund.

Konfrontert med sin egen uttalelse, var det ingen anger spore hos Bjrndahl. En statsrd som Listhaug, [...] m tle den typen uttalelser, var i stedet svaret. Et svar som like godt ble fulgt opp med at arbeiderpartipolitikeren i sommer bde smalt til med at hun var rasismens fyrtrn og Norges Goebbels. Rett over i brunskvetting og hitling der alts. Spass at Arbeiderpartiets partisekretr Kjersti Stenseng mtte rykke ut med umiddelbar brannslukking.

Are Tomasgard, som sitter i LOs toppledelse, synes det er relevant trekke frem nazisme og Vigrid. (Foto: LO).

Det er ikke bare tilfeldige bystyremedlemmer Arbeiderpartiet holder seg med p Srlandet, som synes den beste mten ta avstand fra at folk ikke snakker pent om hverandre er sammenligne dem med forbryterne bak et av historiens verste folkemord. Srums egen Are Tomasgard tok det hele til uante hyder med dette: (alle skrivefeil er Tomasgards egne):

EN STEMME TIL HYRE ER OGS EN STEMME TIL AT LISTHAUG FORTSETTER P DET VIGRID APPLAUDERER

Nazister marsjerer i norske gater. Vigrid heier p integreringsminister i Erna Solberg sin regjering. Sylvia Listhaug.

Nr Hyre-politikere spr seg hva vi mener med uttalelsen om at Norge er blitt et kaldere samfunn- stiller jeg sprsmlet om de ikke flger med?

Er det virkelig slik at Hyres velgere n sttter den samme politikken og de samme politikerne som Vigrids leder?

Virkelig? Steen Jensen kommer med de nazistiske massakrene p hundretusenvis av jder i ghettoen i Warszawa. Bjrndahl kommer med Goebbels. Tomasgard med Vigrid. Det sttte dagens regjering er alts vre p lag med nazister?

Tore Tvedt, leder av Vigrid. Foto: Krister Sorbo/AFP

For dem som ikke kjenner til Vigrid, er det alts en nynazistisk organisasjon, ledet av den lett forstyrrede Tore W. Tvedt. Jeg kjenner etterhvert bedre til Tvedt og hans kumpaner enn jeg setter pris p. Hver gang jeg skriver i Dagbladet om hvorfor vi br behandle folk likt uavhengig av etnisk eller religis bakgrunn, behovet for en mer liberal innvandringspolitikk eller om hvorfor vi m forsvare vr liberale rettsorden mot Donald Trumps manglende respekt for grunnleggende spilleregler, dukker de nemlig opp i min innboks i form av drapstrusler og utskjellinger.

Noe av den mildeste utskjellingen fikk jeg i sommer fra Tvedt selv da jeg skrev en artikkel om hvorfor Donald Trump m stoppes av det amerikanske rettsvesenet. Artikkelen oser av hyreekstremisme og krigslyst mot anderledes tenkende, her representert ved demokratiforkjemperen Donald Trump og hans nske om bremse Det Anglozionistiske Imperiets og dets NAZI-allianses angepskrig mot Russland, ld det da.

Det klistre meg og resten av de snart tredve prosentene av Norges befolkning som planlegger stemme Hyre p valgdagen til Vigrid er alts kun en historisk viderefring av det nivet Steen Jensen, Bjrndahl og andre allerede hadde lagt debatten p.

Forskjellen er at Tomasgard - i motsetning til Ingebrigt Steen Jensen - faktisk har betydning i dette samfunnet. Are Tomasgard er ingen hvem som helst. Are Tomasgard sitter i LOs absolutte toppledelse. Han ble valgt som LO-sekretr p LO-kongressen i 2013 og ble gjenvalgt i vr. Nr LO i r doper APs valgkamp med nesten femten millioner kroner er det Tomasgard som er dopinglegen.

AP-leder Jonas Gahr Stre har i det siste hamret ls p statsministeren for f henne til ta avstand fra en (helt stupid og) allerede beklaget uttalelse fra justisministeren. Per Willy Amundsen uttalte nemlig at tragedien 22. juli 2011 muligens kan ha kt Arbeiderpartiets forstelse for ndvendigheten av en opprusting av politi- og beredskapstjenesten. Det var selvsagt et feilsteg; Det br vre en post-it-lapp hos alle i en valgkamp - og ellers - at 22. juli ikke skal brukes. Det er vr don't mention the war.

Men ser vi p det konkrete i saken m jeg faktisk si at det Amundsen uttalte, var tilfelle for min del. For min forstelse av sikkerhetsutfordringene var denne forferdelige tragedien formende. Det var frst etter ha lest den etterflgende grundige granskingsrapporten at jeg -  for lne justisministerens ord - skjnte poenget.

Det ville imidlertid ikke Stre ha p seg at han hadde gjort. Med stor patos gr han ut i VG og slr fast at statsministeren har svekket autoritet, fordi hun ikke har tatt en telefonsamtale med sin statsrd for sette denne (i Stres ord) ettertrykkelig p plass for en uttalelse han for lengst selv har beklaget - helt uten at sjefen behvde blande seg inn. (Om du mtte lese setningen foran to ganger er du tilgitt. Det er veldig vanskelig forst hva Stre egentlig mener Solberg burde gjort annerledes her.)

Amundsens uttalelse var etter mitt syn usmakelig. Men i motsetning til LO-sekretren slo han ikke p noen mte sine politiske meningsmotstandere og massemorderen i hartkorn. Han hevdet kun at tragedien muligens kunne ha fungert som et wake-up-call for Arbeiderpartiet. Slik den eksempelvis gjorde for meg, og sikkert tusenvis av andre.

LO-sekretrens uttalelse spiller i en helt annen liga. Omskrevet p 22 juli-formel lyder bare overskriften slik EN STEMME TIL HYRE ER OGS EN STEMME TIL AT LISTHAUG FORTSETTER P DET ANDERS BEHRING BREIVIK APPLAUDERER.

Ser vi da den samme rituelle botsvelse fra LO og Arbeiderpartiet etter dette som enhver p hyresiden m gjennom etter ha begtt vesentlig mindre overtramp? Selvsagt ikke. Tomasgard selv viker knapt og strekker seg kun til si at jeg blir faktisk personlig opprrt over de holdninger som Sylvi Listhaug fremmer. koble Vigrid og Hyre ble likevel litt for mye. Litt for mye? Litt? Tempoet i omvendelsen fra hardtslende blle til kongen av understatements kvalifiserer til OL-gull

Da Amundsen tabbet seg ut var Jonas Gahr Stre tydelig p hvilket ansvar det flger med det vre leder. Sjefen m - for sitere Stre sette rammene for hva det er innenfor si. Gr dine underordnede utenfor de rammene, m de settes ettertrykkelig p plass, slo Stre fast med bred penn. Gjr man ikke det vil man iflge Stre sitte igjen med svekket autoritet.

Hans Christian Gabrielsen p Lo-kongressen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Arbeiderpartiets sugardaddy og sentralstyremedlem, LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, fikk penbart ikke med seg disse velmente rdene fra Stre. I stedet for sette Tomasgard ettertrykkelig p plass velger han benytte anledningen til snakke om sykelnn!?!

LO har i det siste kjrt en relativt stor kampanje hvor de pstr at Hyre vil kutte i sykelnnen. Det er usant. Eller alternative fakta, som de ville kalt det over dammen. Hyre har fredet sykelnnen de neste fire rene. Det eneste Gabrielsen vil si om at hans nrmeste medarbeider kobler Hyres velgere til historiens verste massemordere er at Hyres ppekninger av at det LO pstr om sykelnn bare er tull og tys har vrt langt mer planmessige og deleggende for en anstendig valgkamp, enn en uheldig utblsing som raskt ble slettet. Ja han sa faktisk anstendig! De alternative faktas mor, Trump-rdgiver Kellyanne Conway, ville vrt stolt.

Om det bare er en kompromissls dedikasjon til doble standarder, eller om det er redselen for bite hnden som mater en, er ikke lett si. Men det er pfallende. For sikre at ledende politikere bruker et sprk folk kjenner seg igjen i og fler seg trygge i, skal Jonas Gahr Stre alts ha statsministeren til beklage hver en liten talefeil fra sine ministre. Men nr hans fremste sponsor hitler debatten og stempler nesten fire av ti nordmenn som nazister gjr han absolutt ingenting.

Ingen pminnelser om at hans sentralstyremedlem som leder er den som skal sette rammene for hva det er innenfor si. Ingen snakk om sette folk ettertrykkelig p plass. Ingen ppekninger av at LO-lederen med dette m sies ha svekket autoritet nr han etter ha latt dette passere ved en senere anledning skal repetere sin bekymring over at det offentlige ordskiftet hardner slik til. Ikke en gang Erna Solbergs jeg ville ikke ordlagt meg p den mten klarer Stre komme med. Han er stum som en sters.

Skal man oppsummere denne valgkampen, er det vanskelig ikke gripe til Obstfelder: Jeg er vist kommet paa en feil klode! Her er saa underligt...

Statsministeren for populr til at noen tr angripe henne direkte. Angrepene gjres i stedet indirekte.

For det frste forskes Solberg selv fremstilt som handlingslammet alle de gangene hun ikke inndrar passene til sine statsrder, ikke irettesetter dem for ting de for lengst har beklaget eller ikke tar avstand fra statsrder som - p tross av alle krigsoverskrifter hos NRK - slett ikke har sagt at menneskerettighetene skal settes til side.

For det andre skal Venstre knuses. Venstre ligger og vaker rundt sperregrensen p fire prosent. Noen ganger litt over. Noen ganger litt under. LO og Arbeiderpartiet vet at hvis Venstre faller under sperregrensen, s reduseres mulighetene for borgerlig Regjering kraftig.

Kampanjestrategene p Youngstorget vet at Venstres velgere fler noenlunde den samme mangelen p kjrlighet for FrP og Sylvi Listhaug som meg selv. Det negative valgkampnarrativet de har forskt hamre inn for lykkes er derfor dette: 1) FrP og Sylvi Listhaug er djevler p jord. 2) En stemme til Venstre er en stemme til disse djevlene.

Venstre gr i r til valg p bedre undervisning i skolen, et knallhardt klimafokus ved vern av leteomrdene i nord og en nringspolitikk som gjr det enklere for grndere og smbedrifter skape den veksten Norge s srt trenger i rene som kommer. Mange av Venstres velgere er spesielt opptatte av milj og internasjonal rettferdighet. Hpet har vrt at det bruke Sylvi Listhaug som busemann skal sette en tilstrekkelig andel av disse i bevegelse mot MDG til at Venstre klokker inn p 3.9%.

Overskriften har de gjort svrt s tydelig fra partikontoret: En stemme p Venstre er en stemme p FrP. De siste ukene har Venstre-velgere landet over blitt bombardert med en voldsom skremselsretorikk rundt FrP og Listhaug, for s avkreves svar: Hvordan kan DU st for dette?

Siden jeg er opptatt av klimasprsml, nsker en pnere og mer liberal innvandringspolitikk og i tillegg er opptatt av at vi skal hjelp og ikke straffe mennesker som av ulike grunner havner p samfunnets skyggeside har jeg penbart blitt definert som non-FrPer (eller kvasi-Venstre) og sledes i mlgruppen for buskagitasjonen. Det at jeg sitter i styret i Oslo Hyre og endog er folkevalgt for partiet har ikke vrt noe hinder. Til det har troen p Listhaug som busemann vrt for sterk.

Den siste mneden har derfor innboksen min blitt fylt opp med materiale fra denne svertekampanjen. Det har gitt litt innsikt i hvordan - og p hvilket niv - agitasjonen kjres. Typiske eksempler er bildeplakater som nesten ser ut som om de kommer fra Venstre, men som inneholder bilde av en FrP-statsrd med en vennlig pminnelse om hvor hinsides idiot denne personen er.

Over et bilde av Listhaug str det en stemme til Venstre - Menneskerettighetene m settes til side, mens en stemme til Venstre - Vi trenger et nytt korstog preger bildet av Per Willy Amundsen. Det bildet jeg fikk deisende inn i innboksen av Per Sandberg forbigr vi i stillhet.

P gjennomsnittet av meningsmlingene i juni l den rdgrnne siden an til 91 mandater p Stortinget mot bare 78 til Regjeringen og de to stttepartiene. Da var Venstreknusingen en offensiv strategi. Et Venstre med brukket rygg, skulle f KrF til innse at veien til makt l i vende seg mot Arbeiderpartiet og dets nylig kristnede leder. Med KrF p plass ville grunnlaget vrt lagt for flere tir med Arbeiderpartidominans i norsk politikk.

Etterhvert som det har tettet seg til mellom blokkene har Venstre-knusingen endret karakter fra et offensivt til et defensivt spill. Det er ikke lengre bare slik at Venstre m knuses for vinne stort. Venstre m knuses for unng tape.

Nobelprisvinner Daniel Kahneman dpte allerede i 1979 denne situasjonen for en loss frame. Mennesker som rammer inn situasjonen de befinner seg i som en potensiell tapssituasjon er villige til ta mye strre risiko for unng tape enn de ville gjort for kunne vinne. Det er denne effekten som fr folk til doble sine veddeml p casino for vinne tilbake det tapte. Der vi ikke ville vrt villige til lyve for oppn en gevinst er vi det ofte for unng et tap.

At en del som trodde de skulle cruise inn til regjeringsskifte 11. september n plutselig har ryggen mot veggen og vil unng tape merkes. Akkurat som Kahneman ville forutsatt det blir virkemidlene dryere for hver dag som gr.

Det forelpige hydepunktet fikk vi for et par dager siden da noen begynte fylle postkasser i Oslo og Akershus med falske Venstre-brosjyrer. Disse brosjyrene er mer forseggjorte enn de bilder jeg har ftt tilsendt p mail. Her har bde logo og grafisk design blitt stjlet slik at brosjyrene til forveksling ser ut som om de hadde kommet fra Venstre selv.

FALSK BROSJYRE: En falsk brosjyre (innfelt) som tilsynelatende ser ut som en lpeseddel for Venstre, er i omlp i Oslo. Her Venstre-leder Trine Skei Grande. Foto: Farid Ighoubah/Nettavisen og Venstre

Budskapet ligner. Hvis du vil ha Sylvi Listhaug som integreringsminister br du stemme Venstre. Det er budskapet p det som ser ut som en Venstre-brosjyre med partiets navn og logo. Teksten er akkompagnert av et bilde av Frp-statsrden.

I de negative kampanjers hjemland - USA - er det en opplest og vedtatt sannhet at kampanjens hovedspor og kandidat skal holdes p en viss distanse fra det negative budskapet. Dette for unng at det negative ogs smitter tilbake p kandidaten. Buskagitasjonen skal skje p kampanjens flanker.

At det var LOs toppledelse som gikk hele veien til nazi-sammenligninger er jo slik sett lite overraskende. Venstres frstekandidat i Buskerud, Rebekka Borsch beskrev det slik: LO og AUF fungerer som Ap-bllene, mens moderpartiet signerer en avtale med de andre partiene om fre en anstendig valgkamp.

Ungdoms- og sideorganisasjoner spiller i en slik situasjon litt forskjellige roller. Der LO-sekretren gr for sammenligne Hyres velgere med Vigrid og nynazister i sin argumentasjon, velger ungdommen mer visuelle virkemidler nr de skal bidra med sin skjerv for dytte Venstre under sperregrensen.

I en reklamevideo p Facebook legger ikke AUF noe i mellom. Frst sls det fast over et svrt bilde av en glisende Listhaug at en stemme til Venstre er en stemme til Listhaug. Deretter legges forskjellige Listhaug-sitater over bilder av desperate barn p vei over Middelhavet. Sitatene har alle det til felles at de ikke har noe som helst med bildet AUF har valgt illustrere sitatet med.

Best kommer dette frem nr de legger flgende sitat over et bilde av en grtende og livredd jente som m vre en fire?fem r: Deira eige liv betyr ikkje noko for dei. Dei drep seg sjlve og andre.

Mener Listhaug det om flyktninger, slik som AUFs video er laget for f oss til tro? Selvsagt ikke. Listhaug snakket om hva vi kunne lre fra blant annet terroren i Barcelona. I NRK-saken AUF har klippet sitt sitat fra kan vi lese det i sammenheng:

Terrorangrepa den seinaste tida, som i Barcelona og Finland, er del av eit strre bakteppe. Sidan januar 2015 er 564 personar drepne i terror i Europa. Dei fleste angrepa er utfrt av personar med band til IS.

- Dette er personar som rett og slett ... deira eige liv betyr ikkje noko for dei. Dei drep seg sjlve og andre.

Listhaugs omtale av terroristene er til forveksling lik mten Barack Obama omtalte dem i sin tid. Om vi la forskjellige norske og utenlandske politiske lederes uttalelser om menneskene som har sttt bak disse grusomme handlingene, ved siden av hverandre, ville det vrt umulig plukke ut hvilket av utsagnene som tilhrte Sylvi Listhaug om man ikke visste svaret.

Det er en stund siden videoen ble lagt ut. En del av oss har i dagesvis ppekt hvor voldsomt utenfor alle rammer av normal politisk samtale den er. Responsen har vrt den samme som Stres respons p LO-sekretrens nazi-sammenligninger. redvende stillhet.

Frst i gr, etter en valgdebatt mellom Solberg og Stre, ble den trukket tilbake. Fikk vi da se anspor av den ydmykhet og evne til beklagelse som regelmessig avkreves andre? Neida! AUF var mest opptatt av at de hadde ftt frem poenget: Det er en sterk video med sterke bilder og sterke sitater. Vi fler vi har ftt fram vrt poeng om at en stemme til Venstre er en stemme til fortsatt Frp i regjering. Vi har respekt for at mange synes videoen blir svrt sterk, og har derfor valgt trekke den tilbake.

Videoen er ikke sterk. Det er ikke utfordringen med den. Sterk er bra. Utfordringen med den er at den kombinerer tekst og bilde p en slik mte at den totalt feilrepresenterer bde hva den de angriper har sagt og hva hun mener. Det er nesten litt kostelig at AUF i en slik situasjon holder seg med ordet respekt.

Kritikken fra venstresiden mot Listhaug og hennes meningsfeller har hovedsakelig gtt langs to linjer. For det frste har man anklaget dem for ha splittende og rff ordbruk. For det andre har man anklaget henne for til tider vre upresis med fakta. Vel. Behovet for ogs feie for egen dr er penbart til stede.

Jonas Gahr Stres kommentarer til saken gir bare snn passe hp om at slik feiing vil finne sted. Heller ikke her var det s mange spor av sette sine underordnede ettertrykkelig p plass. I stedet valgte Stre g til et ganske umiddelbart skifte av fokus. Tilbake til den som var videoens ml: Vi tar det veldig alvorlig. Men la oss n se p hovedbildet: Jeg str inne for at denne debatten n kommer opp, og jeg str inne for at Frp har mye svare for om mten de frer ordskiftet om grupper, om andre mennesker.

Ja, det er det vi m snakke om. Hvordan vi snakker om andre mennesker. Og - hvor utrolig det enn kan hres ut - Sylvi Listhaug er ogs et menneske. Nr man hrer mten hun omtales p i ganske mange kretser om dagen skulle man nesten ikke tro det. Det frste steg ned skrplanet til virkelig katastrofe er nr vi begynner dehumanisere de andre. De blir ting for oss. Objekter for hat eller frykt. I flyktningedebatten er det et voldsomt viktig tema. Objekter kan vi gjre hva vi vil med. Ikke mennesker. Ingen er kun en flyktning. Vi str overfor et fullt og helt menneske og skal behandle det snn.

Mange (meg selv inkludert) deler en bekymring for at mten ledende politikere - som eksempelvis Listhaug - omtaler innvandrere, flyktninger og for den slags skyld politiske motstandere p skal fungere dehumaniserende og slik gi grobunn for drligere politikk og drligere vilkr for mennesker som trenger hjelp.

Jeg har i lengre tid latt meg fascinere av at ellers oppegende mennesker klarer kombinere denne frykten med ikke se at de selv oppfrer seg p akkurat samme mte. Med den signaleffekten det gir. Den mten du omtaler din strste fiende p er det du forteller dine barn at er en grei mte omtale folk helt generelt.

Mennesker skal mtes med respekt og med forstelse. Ikke fordi vi skal bli enige med dem hele tiden. Men fordi vi skal vite hva vi faktisk er uenige om og hva vi kan jobbe sammen om. Det gjelder ogs Sylvi Listhaug. Du fr faktisk ingen poeng for ha behandlet en som mener, tenker og oppfrer seg helt likt som deg selv p en allright mte. Vi har hyere standarder enn det.

Nr meningsmlingene n tyder p at det butter for de partier som lar sine sponsorer sammenligne 40 % av velgerne med nazister gir det grunn til refleksjon. En mulig forklaring p opinionsbevegelsene kan vre at velgerne har stemt i sammen med Inger Lise Rypdahl:

Er det fra denne samling hyklere jeg hrer at jeg ikke strekker til.

huske at ogs de andre er mennesker er i utgangspunktet vanskelig, nr empatien tar overhnd og du er sikker p at du kjemper det godes sak. Kombineres godheten med en overbevisning om at vi n str overfor et historisk skjebneyeblikk blir det virkelig krevende.

Forskningen forteller oss nemlig en del om hva det gjr med folk vre sikre p at de er p det godes side. Nr du er sikker p at det du gjr er av et gode og at du selv er p det godes lag, da er du villig til ta nesten alle virkemidler i bruk. Er du i tillegg der at du har en motstander du kan definere som ond faller de siste barrierer.

Vi er aldri s villige til pfre smerte som nr vi tror at vi gjr det for tjene det gode. Et eksempel er et svrt enkelt forsk gjort av psykologene Anneke E.K. Buffone og Michael J. Poulin ved University of Buffalo. De fortalte sine testpersoner om en konkurranse mellom to studenter i rommet ved siden av (hvor den som vant ville f en pengepremie).

Den ene gruppen testpersoner fikk lese et brief hvor en av konkurentene sier jeg har aldri hatt s lite penger og det skremmer meg. Den andre gruppen fikk lese et brief hvor hun sier jeg har aldri hatt s lite penger, men det bryr jeg meg ikke om.

Oppgaven testpersonene fikk var bidra i en studie om takle ubehag hvor de fikk bestemme hvor mye sterk saus den lite bemidlede studentens konkurrent ville mtte drikke. Konkurrenten hadde ikke gjort noe galt og hadde ingenting med den andres pengeproblemer gjre.

Likevel ga de testpersonene som fikk hre at hun var skremt vesentlig mer sterk saus enn dem som fikk hre at hun var ubekymret. Det finnes ingen moralsk rettferdiggjring av dette. Empati drev aggresjon. Fr forsket testet psykologene testpersonene etter flsomhet for vasopressin og oxytocin - hormoner som bidrar til medflelse, empati og hjelpsomhet. De mest flsomme - alts de snilleste - var ogs dem som ga konkurrenten mest ubehag.

Jo mer testpersonene flte at de gjorde det de gjorde for hjelpe, jo mer smerte var de villige til pfre for f det til. Disse resultatene bekreftes p omrde etter omrde. Forskning gjort av Paul Bloom viser at jo hyere du scorer p empati, jo mer villig er du til straffe hardt de du mener har begtt urett mot dem du sympatiserer med. De er mot det gode, s du definerer dem som onde.

Str du i det godes vei m du alts regne med at de som tror de gjr godt, kommer til skaffe deg en hel del sterk saus.

 Ingebrigt Steen Jensen. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

Og det bare i en helt ordinr situasjon. Men dette er jo ingen ordinrsituasjon. Dette er jo - iflge Ingebrigt Steen Jensen og resten av Forbundet for Hy Moral - et historisk skjebnevalg. Om Ingebrigt Steen Jensen selv virkelig tror at dette valget er et skjebnevalg som handler om nasjonens sjel, er jeg usikker p. Han kommer jo med disse moralske oppropene som en noks regelmessig affre.

Frste gang Steen Jensen fikk spalteplass for trykke et opprop som advarer om armageddon om ikke Arbeiderpartiet skulle vinne akkurat dette valget var i 1997. Stortingsvalget p mandag er det viktigste noensinne i Norge, het det da. Noensinne faktisk. Glem det i 1882 som ga oss parlamentarismen. Glem valget i 1945 som la grunnlag for en hel etterkrigstid med Arbeiderpartidominans. Den gang - som n - kunne Steen Jensen advare mot vkne opp til en framtid der umistelige verdier settes p spill.

Heller ikke ved dette valget har Steen Jensen og hans medunderskrivere noen gang flt at det har sttt mer p spill enn n. Det tegnes et bilde hvor det gode str mot det onde, og hvor valget fremstilles som en slags episk oppgjr.

I en slik situasjon kjemper du den endelige kamp for alt som er kjrt. Og da er alt lov.

Jeg tror oppriktig ikke de kulturpersonligheter, avdankede tidligere politiske ledere eller AUF, da de produserte sin film for den saks skyld, ser at deres egen sprkfring ofte er vesentlig verre enn den som kommer fra dem de selv anklager for ha splittende sprkbruk. Man ser sjelden bjelken i sitt eget ye.

Men summen av det hele har n ndd et niv det er lenge siden vi har sett i norsk offentlighet. Ingen lfter et yebryn nr Willy Tore Mrch karakteriserer henne som sosialdarwinist eller nr tidligere utenriksminister Espen Barth Eide sammenligner henne med Donald Trump. Vi har blitt s vant til det n.

Og s - for lne ordene til Jonas Gahr Stre - flyttes grensepostene. Nr tidligere Arbeiderpartileder Torbjrn Jagland fr seg til kalle FrP for historisk farlige lander det i et landskap hvor LO og en og annen perifer fyr p Srlandet allerede har vrt der og fortalt oss hvordan de ordene skal forsts.

Sprkbruk som ellers ville blitt ansett khelt utenfor normal politisk diskusjon har plutselig omdefinert til si fra. For trusselen er jo s stor. Og da er veien kort til konkludere med at ekstreme tider krever ekstreme tiltak. Det har jo tross alt et skjebnevalg. Det har jo aldri sttt mer p spill enn akkurat denne gangen.

Det er sjelden lederne som str for det ekstreme. I gr gikk jeg gjennom byen og telte antallet plakater med reklame for Erna eller Siv Jensen som var nedtagget med nazi-symboler. Jeg ga opp etter seks stykker. P den siste jeg s var det over bildet av Erna Solberg tegnet en kledelig liten Hitler-bart og sprayet p setningen Hyre sttter fascister. Og p Hyres stand p Stovner mtte securitas bortvise en ungdomsgjeng som truet valgkampmedarbeiderne. En av dem mtte politiet arrestere fordi han forskte skalle ned en lpesedelutdeler.

Les ogs: Ikke rart mange fler avmakt mot politikerne

Vi skal ikke ha det snn. Akkurat som Hadia Tajik og Mani Hussaini ikke skal mtte finne seg i mtte leve med drapstrusler bare basert p at de er de de er. Vi er bedre enn det. En av de vakreste tingene med Norsk politisk kultur har vrt det lave konfliktnivet. Vi str p stand for hvert vrt parti p formiddagen og tar en l sammen p ettermiddagen. Konfliktnivet er lavt. Det er en viktig og kjr norsk verdi. Vi har alle - uansett om du heter Sylvi Listhaug eller Jonas Gahr Stre - et ansvar for ta vare p det i vre tanker ord og gjerninger.

Velgerne har ikke belnnet Arbeiderpartiet for den mten partiet har kjrt valgkamp p i r. Skal man tro meningsmlinene lekker partiet i alle retninger. Det er interessant se at lekkasjen er strst til MDG og SV. Norsk politikks to snilleste partier. De to partiene har kjrt en helt plettfritt positiv valgkamp hvor de har snakket om seg selv, sin egen politiskk og markert politiske forskjeller.

Ingen av dem har p noe tidspunkt - s langt jeg kan se - henfalt til utskjelling og alarmisme. Meningsmlinger er ikke valg og alt det der. Men man kan i alle fall tillate seg undre over om rdgrnne velgere forsker sende et lite hint i retning Youngstorget.

S fr vi se om snillingene klarer lfte Jonas Gahr Stre over midtstreken, eller om jeg en eller annen gang natt til tirsdag kan legge ut flgende melding p Twitter:

Ja p denne mten hendte det, jeg vet for jeg var i samme sal og s Erna sl i hjel Tilsynet for hy moral.

Innlegget ble frst publisert i Dagbladet.

 

Ikke rart mange fler avmakt mot politikerne

Marit Arnstad. Foto: Alexander Winger/Mediehuset Nettavisen

 

Av Marit Arnstad, parlamentarisk leder i Senterpartiet og gjesteredaktr i Nettavisen

I et samfunn som kan stadig mer, virker det som om vi greier stadig mindre.  Det som teller, telles ikke. Virkeligheten er alt for mangfoldig til passe inn i et skjema. Og folk vil i hvert fall ha seg frabedt f en dr i ansiktet nr de forsker f kontakt med offentlige instanser. Flere og flere opplever at de blir oversett, overprvd og overkjrt, selv nr de er ute i hyst rimelig rend. Det er ikke rart de tar til motmle.    

Alarmen gikk i redaksjonene i de store mediene sommeren 2016. Britene sa nei til fortsatt EU-medlemskap og amerikanerne valgte en president svrt f av oss trodde ville bli det. Begge disse begivenhetene, som antakeligvis vil sette merker i historiebkene, kom svrt bardus p kommentoriatet, som med ett s definisjonsmakt glippe ut av hendene sine. De hadde godblunket etter beste evne bde til integrasjonskreftene i EU og den liberale venstresida i USA.

I fjor hst og i vinter gikk s tastaturene igjen varme etter hvert som Senterpartiet steg p meningsmlingene. Var norske borgere i ferd med gjennomg et tilsvarende hamskifte som vi hadde sett i USA og Storbritannia?

Det de i forbifarten glemte, var at norsk motkultur har hundrergamle tradisjoner. Sentrum/periferi-konflikten har alltid spilt en viktig rolle i det norske meningslandskapet, ogs nr distriktspolitikken ikke har sttt hyt p den politiske dagsorden. Det handler om mer enn by og bygd, det handler om makt, og alles rett til bli hrt.

Les ogs: Du drmmer du, Slagsvold Vedum

Det er her mange kommentatorer har slitt. For den norske motkulturen er like mye venstreradikal som den er konservativ. Den er i hvert fall ikke fremmedfiendtlig. Den er for internasjonalt samarbeid og viser internasjonal solidaritet, men betakker seg for byrkratistyret i Brussel og har ikke ndvendigvis et kjrlig forhold til den internasjonale turbokapitalismen. 

Les ogs: Han er Norges Donald Trump

Amerikanerne valgte en president svrt f av oss trodde ville bli det. Foto: Kevin Lamarque/Reuters


De som desperat prver finne Trump i det norske politiske landskapet, vil hyst sannsynlig lete forgjeves i den norske motkulturen, som Senterpartiet er en del av. Men likevel m vi alle - uansett partifarge - konstatere at det er mange som sitter med en flelse av avmakt, bde i Norge og i resten av den vestlige verden.

Les ogs: Knapt borgerlig flertall i ny mling


Er dette et resultat av politiske beslutninger? Bde ja og nei. Det norske Storting har aldri vedtatt skape avmakt, men noen ganger bidrar politikken slike resultater.

Det er her det betingede ja ligger. Hvor flinke vi er til erkjenne dette, og bte p de problemer som snek seg inn dren mens vi sov, vil vre selve lakmustesten p samfunnsbygging i det 21. rhundre. Da vi etter alle solemerker gr rffere tider i mte enn det vi har opplevd i den gullalderen som rhundret begynte med.

S hva er det som gjr mange fler avmakt?

La oss frst begynne i helsevesenet. Under Arendalsuka i august fortalte avdelingsoverlege Arne Refsum ved Diakonhjemmet sykehus at legene bruker under 45 prosent av tiden sin p direkte pasientrettet arbeid. Han fortalte at det frer til en stor mistillit mellom den politiske ledelsen, de regionale helseforetakene og de ansatte. Alt for mange opplever at det gr for fort i helse- og omsorgssektoren. Det gjelder alts dem som trenger helsehjelp. Ja, kanskje srlig dem.

S politiet. 122 lensmannskontor skal legges ned i Norge i lpet av de neste rene. Samtidig bygges det opp s mange stillinger i Politidirektoratet (POD) at selv justisministeren fra Frp innrmmer at direktoratet m p slankekur. POD hadde i 2005 et budsjett p 85 mill. kr. I r har de et budsjett p over 300 mill. kr - og antallet ansatte ker stadig. Fra 2013 til 2017 kte antallet ansatte med 105 personer, fra 215 til 320 personer. Hva som har skjedd med lederlnningene blant politibyrkratene, er innlysende. Samtidig markedsfrer regjeringen det hele som en nrpolitireform. Dette fortsetter ufortrdent, selv om justisministeren selv har vrt p nippet til erkjenne at navnet neppe er srlig treffende

Utdanningssektoren. I lpet av de siste tirene har testregimet bredt seg ut i skoleverket som om det var en influensaepidemi uten ende. Det blir psttt at dette har med kvalitet gjre, men de som jobber i skolen ser at resultatet er noe annet. Tre av fire lrere i grunnskolen mener de bruker mer tid p rapportering og andre tidstyver i dag enn for tre r siden, viser en ny underskelse utfrt for Utdanningsforbundet i 2017.

Vi hopper videre til Nav. En etat mange trenger nr livet avviker fra det perfekte, som jo hender de fleste av oss. Kritikken mot etaten fra brukere er omfattende, selv om de som arbeider der ofte ufortjent blir skyteskive for en kritikk som har med systemet og ikke menneskene som jobber i det gjre. For ikke lenge siden sperret jeg ynene opp da jeg leste at Nav fra 3. april kuttet i brukernes mulighet til be om hjelp p Nav-kontorene uten ha et avtalt mte. De ble i stedet bedt om ringe eller ta kontakt over internett.

Pensjonistene hadde ftt smake Navs tilbaketrekning tidligere, og p en litt annen mte. Nav sluttet sende ut pensjonsslippen i postkassa, og ville bare sende ut digitalt. Mange syns det var bde leit og skummelt, fordi de ikke behersker den digitale teknologien. Ja, flere har rett og slett ikke pc.

Dette er bare en kort oppsummering og noen tilfeldig valgte eksempler. Men de har noe til felles. De handler om borgere som opplever at systemer ikke lenger tjener dem godt. Og hva verre er: Nr man prver sette seg i motverge, overses en med ivrig byrkrat- og politikersnakk som enten forteller at man ikke vet sitt eget beste eller at man kort og godt har blitt s dyr i drift at systemet dessverre m velge kutte kontakten. (Og hvis du har klager, kan du ringe vrt servicenummer og trykke 4 og firkanttast, s kanskje du hrer fra oss i lpet av noen uker ?)

Nr folk fler seg oversett og overprvd skaper det reaksjon. Den norske reaksjonen er ikke lik det vi ser i USA og Storbritannia, men den er like viktig. Dette er noe politikere br lytte til. Vi trenger en regjering som evner stoppe det kende byrkratiet og igjen sette folk i sentrum.

 

Arnstad: - Uaktuelt samarbeide med MDG og Rdt

Norsk gass gjr Europa grnnere

Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix

Av olje- og energiminister Terje Sviknes (FrP)

Norge gjr Europa grnnere. Det gjelder ogs norsk gass. Den bidrar til raske og store utslippskutt i land som Storbritannia. Dette hrer vi for lite om i klima- og energidebatten her hjemme.   

Norsk gassproduksjon har kt kraftig de siste 20 rene. Vi er verdens tredje strste gasseksportr, og gass utgjr om lag 21 prosent av samlet norsk vareeksport. Om lag 25 prosent av gassen som brukes i EU-landene kommer fra norsk sokkel. Gassen brukes til alt fra matlaging og oppvarming til industri- og kraftproduksjon. Den gjensidige avhengigheten dette skaper mellom Norge og EU-landene er bde viktig og til glede for begge parter.

I fjor ble halvparten av kullkraftproduksjonen i Storbritannia erstattet med gasskraft. Resultatet var at CO2-utslippene fra kraftproduksjon ble redusert med 25 millioner tonn CO2 - om lag halvparten av totale CO2-utslipp i Norge

Fra vre en liten bigeskjeft til oljeproduksjonen, eksporteres det n like mye gass som olje fra norsk sokkel. Kun en tredjedel av antatte gassressurser er s lang produsert. Det betyr at vi har ressurser til opprettholde produksjonen p hyt niv i tir framover, forutsatt at vi fortsatt frer en aktiv petroleumspolitikk.

Les ogs: Sviknes langer ut mot naive oljemotstandere

Store verdier

Petroleumsvirksomheten skaper enorme verdier til det norske folk. Virksomheten er grunnlaget rundt 185.000 lnnsomme arbeidsplasser over hele landet. Den er utvilsomt vr viktigste distriktsnring. Samtidig gjr vr gass at millioner av forbrukere i EU-landene har tilgang til rimelig, fleksibel, klimaeffektiv og sikker energi. Det er derfor ikke rart at mine europeiske kollegaer er interesserte i videreutviklingen av norsk sokkel. En aktiv norsk petroleumspolitikk er viktig for dagliglivet og konomien ogs i Europa.

Gass for kull

Gass er mye renere enn kull, og gir store muligheter for redusere utslipp. erstatte kull med gass i kraftproduksjonen er et enkelt, effektivt og billig grep for kutte klimagassutslipp og bedre luftkvaliteten raskt. Utviklingen i Storbritannia og i USA viser at det virker. I fjor ble halvparten av kullkraftproduksjonen i Storbritannia erstattet med gasskraft. Resultatet var at CO2-utslippene fra kraftproduksjon ble redusert med 25 millioner tonn CO2 - om lag halvparten av totale CO2-utslipp i Norge. I USA har gass i stor grad utkonkurrert kull i elektrisitetsproduksjonen. Dette er hovedrsaken til at CO2-utslippene fra kraftsektoren er redusert med over 500 millioner tonn de siste ti rene. Erfaringene fra USA og Storbritannia er konkrete eksempler p hvor raskt og effektivt kt bruk av gass kan gi utslippsreduksjoner. I tillegg understtter gass effektivt vind- og solkraft nr solen ikke skinner og vinden ikke blser.

Norsk gass er konkurransedyktig

Norske gassressurser er svrt konkurransedyktige i gassmarkedet. Det skyldes blant annet at vi har etablert verdens strste og mest, effektive og fleksible gassrrnettverk. Det gir lave transportkostnader og et stort konkurransefortrinn for norsk sokkel. Rrsystemet tilsvarer avstanden mellom Oslo og Bangkok, og strekker seg nord for Polarsirkelen. Om lag tre fjerdedeler av de antatt gjenvrende gassressursene p norsk sokkel ligger i nrheten av denne infrastrukturen i Nordsjen og Norskehavet. Gassen kan leveres direkte til Storbritannia, Tyskland, Belgia og Frankrike.

opprettholde gassproduksjonen p et hyt niv i tir framover kommer imidlertid ikke av seg selv. Det krever en fortsatt aktiv petroleumspolitikk som legger til rette for at vre felt videreutvikles, at lnnsomme funn bygges ut og at vi pviser de gassressursene som fortsatt ikke er funnet. Derfor m vi viderefre et effektivt og forutsigbart rammeverk, og f oljeselskapene til lete i vre mest attraktive omrder.

Foto fra Troll-platform: Foto: Tommy Ellingsen, Norsk olje og gass

En del av lsningen

En voksende befolkning i verden trenger  mer og renere energi. Verden vil ettersprre den gassen Norge har tilby, ogs i et scenario der vi nr mlene i Parisavtalen. Da vi utarbeidet vrt bidrag til avtalen, la vi til grunn at vi skal n klimamlene samtidig som vi har en sterk og konkurransedyktig petroleumsvirksomhet.

Som utviklingen i Storbritannia og USA viser gir gass raske, store og rimelige utslippskutt. Da er det drlig klimapolitikk avvikle norsk olje- og gassnring slik MDG, SV og Rdt nsker.

Les ogs: Klimaet blir ikke bedre av disse tiltakene

Et effektivt produksjonssystem, hy CO2-avgift, faklingsforbud og klimakvoteplikt gjr at de gjennomsnittlige CO2-utslippene fra norsk sokkel er lave sammenliknet med andre land. Og p Sleipner og Snhvit lagres rlig over 1,5 millioner tonn CO2 under havbunnen i stedet for slippes ut i atmosfren.

Med vr geografiske beliggenhet har vi en unik konkurranseposisjon i det store europeiske gassmarkedet. Da m vi fortsette p det sporet H/FrP-regjeringen har lagt. Vi m legge til rette for fortsatt leting og produksjon, og best mulig utnyttelse av den fantastiske infrastrukturen vi har bygd opp. Gjennom en slik satsing vil vi legge til rette for flere lnnsomme arbeidsplasser og inntekter til velferden vr. Samtidig kan vi tilby Europa en rimelig, ren, og sikker energikilde. En aktiv, forutsigbar og stabil petroleumspolitikk er derfor bra for bde Norge og Europa. Vi gjr Europa grnnere.

Arbeiderpartiets lgnkampanje

Foto: Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Av integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp)

Desperasjonen i Arbeiderpartiet nr nye hyder. N er det ikke deres egen politikk som er viktigst, men angripe H og FrP med usannheter.

Det har vrt en voldsom mengde angrep, lgner og pstander som rett og slett ikke stemmer. Nivet i denne valgkampen reagerer jeg p. Folk m gjerne kritisere meg og vr politikk, men jeg mener de m ikke fare med usannheter nr de gjr det. Vi m ha en ordentlig debatt. I dette innlegget gr jeg gjennom pstandene som er kommet som er feil. Her er sannheten:

Pstand 1: Listhaug skaper splid og et kaldere samfunn

Svar: Nei, selvsagt gjr jeg ikke det. Alle som kjenner meg vet hvordan jeg er som person. Men det som alltid har vrt grunnleggende for meg, helt siden jeg var liten, har vrt snakke direkte og tydelig. Jeg kommer ikke til skyve problemene under teppet nr vi str overfor dem. Nr det er andre som sprer lgn og kommer med hrreisende uttalelser mot meg, kan man sprre seg hvem det er som skaper splid.

Les ogs: William Nygaard advarer mot Sylvi Listhaug

Det er viktig at vi tar opp utfordringene, ogs innenfor integrering. Mye gr godt, men det er fortsatt omrder vi m jobbe med. For de som hevder jeg skaper frykt overfor innvandrere, stemmer ikke dette. Holdningene til nordmenn overfor innvandrere er faktisk blitt bedre de siste rene.

Det m vre mulig skille mellom diskutere innvandrings- og integreringspolitikk, og synet p innvandrere. Det er veldig mange av dem som jobber, str p, og gjr en fantastisk innsats i Norge. Det betyr ikke at vi m slutte diskutere utfordringene.

Pstand 2: Listhaug er ikke opptatt av integrering, bare innstramning

Svar: For det frste er det selvsagt en sammenheng mellom innstramninger og integrering. Antallet som kommer til Norge har ndvendigvis en sammenheng med hvor godt vi evner integrere dem.

For det andre er jeg veldig opptatt av integrering. Det siste ret har jeg beskt integreringstiltak i blant annet: Harstad, Vads, Larvik, Steinkjer, Oslo, Kristiansand, Bergen, Tnsberg, Nordmre og Flor. Grunnen til at det ikke er enda flere er graviditet og fdselspermisjon.

  • Noe av det vi har gjort p integreringsfeltet det siste halvannet ret:
  • Innfrt et kurs i norsk kultur og verdier p 50 timer for alle asylskere fra dag n.
  • Opprettet integreringsmottak for motiverte asylskere med hy sannsynlighet for opphold for komme raskt i gang med integreringen.
  • Krav om arbeidspraksis for alle i lpet av introduksjonsprogrammet.
  • Forebygge vold i mottak.
  • Enklere f arbeidstillatelse og komme raskt inn i arbeid.
  • kt ekstratilskudd for gi bedre oppflging i integreringen
  • Hurtigspor inn i arbeidsmarkedet for de med etterspurt utdanning.

Her er fra da jeg la frem Frp/H-regjeringens integreringsmelding med 69 egne tiltak. Du kan trykke p denne lenken om du vil lese alle tiltakene. Disse er vi godt i gang med, og mange av dem er allerede p plass!

blogginnlegg
Skjermdump fra NRK.

Pstand 3: Listhaug mener flyktninger blir bret p gullstol til Norge.

Svar: Det har jeg selvsagt ikke sagt. Det jeg sa var at man m bruke en betydelig egeninnsats for bli integrert i Norge. Det er ikke noen enkel sak, og det er ingen politikere som kan vedta at noen blir integrert. Det tror jeg de aller fleste er enige i. Jeg mener selvsagt ikke at flyktninger som gjennomgr en helt forferdelig reise, hvor de risikerer liv og helse, blir bret p gullstol! Her er hele sitatet mitt, satt i sammenheng:

? Den viktigste faktoren for god integrering er at utlendingen selv vil integreres. En kan ikke bli bret p gullstol inn i Norge. Det m stilles krav, og det gjr vi med dette forslaget. Det m f konsekvenser om man ikke oppfyller kravene.

Pstand 4: Listhaug vil skrote menneskerettighetene og pstand fra Rdt: [Forslag om lukkede mottak] kan sammenliknes med nazistenes okkupasjon

Dette er feil. Jeg har sagt at vi m utfordre internasjonale konvensjoner der de str i veien for sikre tryggheten til norske borgere. Selvsagt sttter jeg opp om menneskerettighetene. De er viktige av mange grunner. Men nr vi str i en usikker tid m vi se p det handlingsrommet vi har, og srge for at tryggheten til de som bor i Norge blir ivaretatt.

Det er av og til saker, uavhengig av hvem som sitter i regjering, hvor det behandles saker i domstolene knyttet til menneskerettighetene.

Theresa May, statsministeren i Storbritannia har sagt at dersom konvensjonene str i veien for tryggheten til folket, vil hun endre dem. Er hun ogs ekstrem?

I Arbeiderpartiets eget partiprogram str det: Samtidig vil vi ta initiativ til en gjennomgang av internasjonale konvensjoner for at disse bedre kan tilpasses vr tids flyktningsituasjon.

Hvem mener vi skal settes i lukkede mottak?

I tillegg til de som ikke klargjr ID nr de kommer, m vi kunne ha kontroll med de som ikke bidrar til oppklaring av sin ID nr de skal sendes ut. Vi har noen eksempler p farlige personer som vi ikke kan holde bak ls og sl fordi de ikke oppgir ID og vi derfor ikke finner ut hvilket land de skal sendes til. Nr menneskerettighetene hindrer oss her, mener jeg vi m utfordre dem. Det kan ikke vre slik at rettighetene til enkelte, farlige kriminelle skal g foran statens mulighet til effektivt sikre trygghet.

Hvorfor lyver de?

Arbeiderpartiet lyver av to grunner. De vet at de m samarbeide med Rdt, MDG og SV for f makten i Norge om de skulle vinne valget. Rdt nsker 100.000 flyktninger over fem r. MDG vil reversere alle innstramninger og pne grensene. SV mener at Sverige er et lysende eksempel i Europa p velgjennomfrt asylpolitikk. Et regjeringsskifte til Ap vil fre til kt asylinnvandring og nye innvandringseksperiment som vi ikke vet utfallet av. Bare Rdts forslag alene vil koste over 70 milliarder over fem r. Innvandringen alene vil spise opp Arbeiderpartiets skatte- og avgiftskning for vanlige folk.

Den andre grunnen er at Ap begynner bli desperate. De vet ikke hva de skal gjre, og da er det enkleste angripe Frp og meg. Sannheten er den at de ikke vil snakke om egen politikk, fordi de vil fre en mer liberal asyl- og innvandringspolitikk. Hva vil skje neste gang mediene lager mye press p politikerne ? vil Ap da ogs invitere 10.000 nye flyktninger som frer til over 31.000 asylskere, akkurat som vi s i 2015?

Selv om asylinnvandringen er under kontroll til Norge n ? og det er jeg glad for, er det stor familieinnvandring til Norge. Som ABC Nyheter avdekket er det frste halvr kommet nrt 10.000 ikke-vestlige innvandrere til Norge. En av grunnene til dette er at Ap og Sp stemte ned innstramninger i familiegjenforeningspolitikken, og har vedtatt opprettholde srfordelene for flyktninger i folketrygden.

Dette er bde sterke signaler, og lssluppen politikk som frer til at ikke-vestlige kommer til Norge og fr det meste finansiert av staten, fremfor at med vr politikk mtte de som henter familien faktisk vre i stand til forsrge familien frst. Det mener jeg bare skulle mangle.

De siste dagene blir tffe. Valget er rett rundt hjrnet, og Ap har satt igang valgkampmaskineriet sitt for sverte, lyve og drive med propaganda. N hper jeg alle dere som sttter Frp eller meg str opp i denne kampen og srger for at vi vinner dette valget. Fem mlinger p rad har vist fremgang for Frp og ikke-sosialistisk flertall. Det er bra, og viser at valgseier er innenfor rekkevidde.

N m vi bare st p de siste dagene!

Innlegget ble frst publisert p Sylvi Listhaugs blogg. 

 

Her blir Listhaug kalt jvla rasist-jvel

Sporene burde skremme, Jonas

John G. Bernander. Foto: Terje Bendiksby/NTB Scanpix

Av John G. Bernander, nringslivsleder og tidligere nestleder i Hyre

Fra drmmetall p 36-37 prosent oppslutning i fjor hst, til svalestup i mlingene, ned mot krisetall for Arbeiderpartiet n. Slik er status bare f dager fr valget. Forstsegpere, journalister, kommentatorer, partivenner og uvenner kappes om forklare, hva kan ha gtt galt? Joda, en mer aggressiv tone, heftig mange avbrytelser av motdebattanter, problemer med vaktmesteren og brygga i Arendal, kan sikkert ha sitt si. Men, dette er smligheter.

Innlegget ble frst publisert i Bernanders blogg 

Jeg tror svaret ligger annetsteds, og det er mye mer fundamentalt. Arbeid for alle, blankpusset valgkampretorikk, kontinuerlig hamring p budskapet om at landet trenger forandring, ny ledelse for redde konomien, sikre arbeidsplassene og skape trygghet i familekonomien. Ja, men folk flest ser jo ut til klare seg bra, Jonas. Ledigheten gr ned, det meldte NAV i gr, og har gjort det ni mneder p rad. Konjunkturbarometere fra Norges Bank, bankenes vismenn og NHO og viser, at pilene peker oppover. Regjeringen er godt p vei til lykkes med det viktigste- f Norge tilbake p sporet etter et historisk oljeprisfall, som rystet landet og preget starten for Ernas regjering.

Graf fra pollofpolls.no

Nr kartet ikke stemmer med terrenget. Nr retorikken kolliderer mot virkeligheten. Da gr det galt. Lrdommen er at kartet m rettes og slagordene skrotes. Jeg vet det, for vi gjorde det ikke! Kaci, jeg og Hyre tapte valget i 93. Sporene derfra burde skremme, Jonas.

Den gang regjerte Gro Harlem Brundtland. Etter norsk bankkrise og internasjonal nedgangskonjunktur var arbeidsledigheten oppe i over 200.000, rentene rekordye og boligln p rundt 15 prosent var ikke uvanlig. Frustrasjonen blant folk i Norge var stor, og nsket om f til endring penbar. Kaci og jeg la vre valgkamplaner og lsninger opp etter det. Ny giv for Norge, var vrt slagord.

John G. Bernander og Kaci Kullmann Five. Foto fra 1992. Foto: Pl Hansen/NTB Scanpix

Frem mot sommeren var H p flere mlinger strre enn AP. Etter Hyres landsmte i mai 93, ble den nye unge partiledelsen genierklrt. Alt l til rette for at vi skulle vinne makten tilbake. Vi stod for en ny kurs, og vi fremstod med et lag som hadde energi og kompetanse til rydde opp. Kanskje ble vi litt beruset av egen suksess? Vi s ikke tidsnok, at verden var i endring. Rundt rsskiftet hadde nasjonalbankene i Europa gitt opp forsvare valutakursene sine med hye renter. Bundesbank satte ned styringsrenten. Andre land fulgte etter. Bare fra juni til august satte Norges Bank ned rentene 4 ganger. Fasiten fikk vi frst senere fra  blant annet  konomisk Utsyn.

Jeg husker NRKs flaggskip Sommerpent i begynnelsen av august intervjuet bankene, som da kappet om redusere rentene. DNC med 1,3 prosent p de beste lnene, Kreditkassen - 0,5 for alle den samme dagen. Vi fikk mte en ung familie, som fra jul til sommeren opplevde spare 87000 kroner i renter. N slapp de dobbeljobbing, og de kunne slakke ut litt p livreima. Husholdningene pustet lettet ut. Faren var over, de kunne begynne kjpe biler, TV og vaskemaskiner. Lavere rente, investeringene fulgte og s smtt begynte ledigheten falle. Kaci og jeg holdt fast, ny giv sa vi-st kurs sa Gro.

Les ogs: Fremgang for Hyre og borgerlig flertall p ny mling

Virker det kjent? Da vi skulle evaluere et ynkelig valgresultat for Hyre, var en konklusjon- I lpet av sommeren og ettersommeren viser materialet at Hyres elendighetsbeskrivelse av mange ble oppfattet ikke vre i samsvar med virkeligheten. Jeg tror vi er her igjen, men n er rollene mellom partiene skiftet.

Jonas Gahr Stre. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix

Ap og Jonas rdgrnne stttespillere svartmaler om arbeidsledighet, sentralisering og kende forskjeller. De fremstr unyanserte, ensidig kritiske i en tid hvor de fleste konomiske indikatorer peker oppover. Folk kjenner seg ikke igjen i skremmebildet. Regjeringen har kontroll. Erna og Solvik Olsen bygger landet, ledigheten faller, og selv i oljefylkene Agder og Rogaland melder bedriftslederne om at optimismen er tilbake.

I tilsvarende situasjon anviste Kaci og jeg behov for innstramminger og kutt i sykelnn. N vil Jonas og AP mte gryende optimisme med 15 milliarder i skatteskjerpelse, og SV vil ha mer. Kanskje Jonas burde sale om? Det ville vrt fornuftig erkjenne, at det gr bedre, la svartmalingen ligge og vise evne til justere det politiske budskapet. Det ville vrt mer troverdig, enn i siste statsministerduell vre den som kritiserte Ernas lederegenskaper. Som i 1993, tror jeg nsket om st kurs trumfer. Nr kartet ikke stemmer med terrenget, er det nok kartet som er feil!

Venstre gjr forskjellen

Trine Skei Grande. Foto: Astrid-Helen Holm/Mediehuset Nettavisen

 

Av Trine Skei Grande, leder i Venstre og Nettavisens gjesteredaktr

Det er underlig oppleve forskjellen p drive valgkamp ute blant folk og hva mediene skriver om. De jeg mter nr jeg er ute og reiser, str p stand p et lokalt handlesenter eller banker p drer i et nabolag et stykke utenfor hovedstaden, de har gjerne noen saker de er veldig opptatt av, eller de lurer p hva de ulike partiene mener er viktigst. Men om man bare flger med p TV og i de strste avisene, ja da handler alt om hvem som gr opp og ned p de siste mlingene og hvem som vil samarbeide med hvem.

Jeg mener det er sakene som er viktige i valgkampen. For Venstre er de viktigste sakene skole, arbeidsplasser og milj. Vi mener disse sakene henger sammen, for vi trenger mange kloke hoder som har gtt p en god skole bde til skape framtidas arbeidsplasser, og til lse klimakrisen slik at vi etterlater en bedre verden til de som kommer etter oss. Vi m satse p de som skaper nye jobber nr oljenringen ikke lenger vil vre det konomiske lokomotivet den har vrt, og de nye jobbene m vre grnne og miljvennlige. Det klarer vi bare om vi skaper en skole som gir absolutt alle barn muligheten til lykkes i livet.

Se video: Skei Grande forklarer hvorfor hun vil danne regjering uten Frp: (Bloggen fortsetter under)

 

 

 

Et bedre samfunn

Det er det valgkampen handler om for meg: snakke om de endringene vi vil gjre for skape et bedre samfunn - et bedre liv, for alle.

De fleste partiene er enige om at skole, milj og arbeidsplasser er viktige saker, men vi har forskjellige mter arbeide p for n mlene vre. Ap og de andre partiene p venstresiden mener kte skatter er det norsk konomi trenger mest av alt - det tror ikke jeg og de partiene jeg vil samarbeide med etter valget.

Flere partier tror det viktigste for norsk skole er at alle lrere har nyaktig like mange elever i klassen - jeg tror det er viktigere at lrerne er rasende dyktige til lre bort, at de skjnner at alle elever er forskjellige og har tid til se hver enkelt unge for den de er.

Noen tror vi skal redde miljet med forbud, ved begrense folks liv - jeg tror mer p utnytte den positive kraften som finnes i det norske nringslivet, et nringsliv som har stor omstillingsvilje, stor kreativitet og som nsker vre med ta ansvar for framtida.

Noen tror vi skal skape nye arbeidsplasser ved plukke ut noen f industrigiganter og srge for at det er staten som eier dem. Jeg tror mer p la hundrevis og tusenvis av gode ideer blomstre, og gi folk som tar sjansen p noe helt nytt litt drahjelp i starten. For eksempel ved gi nystartede bedrifter fritak for arbeidsgiveravgift for de fem frste de ansetter.

Frp-leder Siv Jensen (t.h.) og integreringsminister Sylvi Listhaug. Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Valg gjr en forskjell

Det er klart at valg gjr en forskjell, i menneskers liv og for hvilket samfunn vi fr. Det er forskjell p de to regjeringsalternativene p borgerlig side - en regjering av Hyre, Venstre og KrF vil fre en annen politikk p mange omrder enn en regjering med Hyre og Frp.

P samme mte vil det vre forskjell p en regjering der Ap sitter alene, der de sitter sammen med Senterpartiet, og om SV, Rdt og MDG skal vre med eller ikke.   

Hvis du er en av de mange jeg har snakket med som nsker at Erna Solberg skal fortsette som statsminister, men som samtidig nsker en varmere, grnnere og rausere politikk, da br du stemme Venstre.

Hvis du nsker fortsette den store satsningen p kunnskap i skolen vi har gjennomfrt, men vil at det skal vre strre rom for forskjellige lsninger i klasserommene, da br du stemme Venstre.

Hvis du vil at de som skaper nye arbeidsplasser, grnderne, innovatrene og smbedriftene vre, skal ha den samme tryggheten som alle andre har hvis de blir syke eller gravide, da br du stemme Venstre.

Hvis du vil at byrkratiet skal slankes og meningslse regler, skjemaer og rapporteringskrav skal fjernes, da br du stemme Venstre.

En bedre regjering

Det er ingen tvil om at det borgerlige flertallet har sttt bak viktige reformer som vil sette Norge bedre i stand til mte utfordringene framtida bringer. Samtidig mener jeg at vi trenger en grnnere og rausere regjering, som ser mot sentrum i stedet for ytterkanten i norsk politikk.

Vi trenger en regjering som synes at mangfold og internasjonalt samarbeid er bra, og som ikke vil lete etter alternativer til ES-avtalen. Vi trenger en regjering som tar Norge framover, med reformer og modernisering - ikke en regjering som ser bakover og mener alt var bedre fr.

Derfor er det beste for landet vrt en blgrnn regjering av Venstre, Hyre og KrF.

Det vil bli en regjering som verner Lofoten, Vesterlen og Senja og som oppfyller Norges klimaml.  Det vil bli en regjering som belnner de som skaper en arbeidsplass for seg selv og noen til og som gjr hverdagen enklere for folk flest.

Det vil bli en regjering som srger for en god og moderne skole for alle barn, med kvalifiserte lrere og tidlig innsats for dem som sliter. Og det vil bli en regjering som str opp for opp for liberale verdier som likestilling, ytringsfrihet og toleranse.

Kort sagt vil det bli en regjering som bde tror p og jobber for at framtida skal bli bedre enn fortida.

Du avgjr

Det er din stemme som avgjr om vi fr en snn regjering eller ikke. Om Venstre kommer over sperregrensen utgjr det ikke bare forskjellen p om vi fr et borgerlig flertall eller ikke. Det vil ogs vre med avgjre om vi fr en ny, borgerlig regjering, med Hyre, Venstre og KrF i stedet for Hyre og Frp. Det vil vre en bedre regjering enn den vi har i dag, og en langt bedre regjering enn en Ap-ledet regjering med et uvisst antall samarbeidspartnere som trekker i forskjellige retninger.  

S i dette valget har du en stor mulighet til avgi en stemme som virkelig vil utgjre en forskjell. I dette valget, s er det Venstre som utgjr forskjellen.  Godt valg.

La velgerne bestemme mer

Horten 20170823.Valg 2017. Det er mulig  stemme p en rekke steder. I stemmeavlukket er det lister for alle partiene.Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Hvis Stortingsflertallet hadde fulgt regjeringens forslag, ville du kunne gitt kryss p personer ved stortingslisten i r. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Av Erna Solberg (H), statsminister og Nettavisens gjesteredaktr

Om ti dager er det valg. Du kunne ha ftt muligheten til velge hvem som kommer inn p Stortinget, ikke bare hvilket parti. I de fleste land i verden har velgerne innflytelse p hvilke personer som velges inn, ikke bare hvilket parti som fr mandat(er). Snn burde det vrt i Norge ogs.

To ganger har stortingsflertallet stemt ned forslag fra borgerlige regjeringer om at du skal kunne stemme p personer p den enkelte partilisten ogs. Senest for under to r siden. Hvis Stortingsflertallet hadde fulgt regjeringens forslag, ville du kunne gitt kryss p personer ved stortingslisten i r.

Regjeringen foreslo overfor Stortinget en endring i valgloven som gir samme system for innflytelse ved stortingsvalg som vi har ved fylkestingsvalg. Det betyr at du som velger ville kunne gi personstemmer p stemmeseddelen. En slik ordning ville gitt kt engasjementet rundt valg til vr nasjonalforsamling og styrket den enkeltes innflytelse p det endelige resultatet mht. hvem som havner p Stortinget. 

Erna Solberg er gjesteredaktr i Nettavisen. Foto: Alexander Winger/Mediehuset Nettavisen

Dette er noe jeg har vrt opptatt av lenge, og jeg har som stortingsrepresentant ogs fremmet forslag til endringer som gir mer innflytelse til velgerne. 

Mer enn hver tiende velger gjorde endringer p stemmeseddelen ved forrige stortingsvalg. Det viser at det er et stort engasjement for pvirke hvem som velges. Men endringene betyr alts ingenting, med mindre minst 50 prosent av et partis velgere gjr det.

Selv om mange velgere endrer stemmeseddelen ved stortingsvalg, har det med dagens valgordning ikke pvirket valgresultatene. Derfor var det viktig fremme et forslag som ville gitt deg som velger reell innflytelse over hvem som skal representere deg p Stortinget. 

Les ogs:  Dette vil ikke partiene at du skal forst

Dessverre fikk forslaget bare stemmene til Hyre, Venstre og MDG. Senterpartiet var for i prinsippet, men ikke vrt forslag. Jeg forstr ikke hvorfor de andre partiene er s redd for gi velgerne mer innflytelse og sette stortingsrepresentantene under litt konkurranse, slik stortingsrepresentantene har srget for at bde kommunestyre- og fylkestingsrepresentanter er.

Jeg hper at i neste stortingsperiode vil de vrige partiene snu, nr Hyre fremmer forslaget p nytt.

Les ogs: Arbeiderpartiets skatteblff

 

Stre kan lide samme skjebne som Clinton

Jonas Gahr Stre har samme problem. Han er og blir en elitistisk kapitalist som Hillary Clinton. Foto: NTB Scanpix

 

Av anonym*
 
Jonas Gahr Stre kan komme til lide samme skjebne som Hillary Clinton. Av nyaktig samme rsak. Deres felles skjebne er forbausende lik, bde i oppladning, fremtoning og konsekvens.
 
La meg for ordens skyld understreke at jeg finner f paralleller mellom motkandidatene, Erna Solberg og Donald Trump, men deres rolle i dramaet er lik.
 
At Hillary Clinton ble feid av banen av karismatiske Barack Obama i 2008, lot seg forst. At hun tilsvarende skulle feie Donald Trump - eller enhver annen demokratisk eller republikansk kandidat - av banen 8 r senere, var til det siste tatt for gitt. Men Hillary Clintons - og Jonas Gahr Stres - problem, er at de er uvalgbare, unelectables.

Les ogs: Stres maktbegjr
 
Selv om alle vel visste det, ble det etterhvert understreket og fokusert p hvor utrolig elitistisk Hillary Clinton egentlig er. Hvordan kan en som har jobbet i det offentlige hele sitt liv vre hundremillionerdollarmillionr? Det ble til slutt for penbart at avstanden mellom Clintons person og budskapet hun formidlet, ikke lot seg forene. Empatien med de underpriviligerte ld hult. Innlrt.

Jonas Gahr Stre har samme problem. Han er og blir en elitistisk kapitalist. Det var nesten smertefullt se Gahr Stres resym under statsministerduellen p NRK. Elitepreget skinner klart og tydelig gjennom alle valg Jonas har tatt i sitt voksne liv.
 
Symptomatisk snakkes det ikke n om Gahr Stre gjorde nok for forsikre seg om at arbeider p brygga var rent og ryddig skattemessig - det snakkes om at han faktisk har vaktmester p hytta. Landstedet er nok en mer presis beskrivelse, med opparbeidede uteomrder og egen brygge. Slik mangemillionrer flest velger innrette seg. Ikke noe kritikkverdig i det, isolert sett. Det er diskrepansen mellom personen og den uttrykte empatien med sine velgere som er problemet.

Les ogs: Arbeiderpartiets skatteblff
 
N skjer nyaktig det samme med Gahr Stre som med Clinton. Stre blir mtt av stadig synkende oppslutning p mlingene. Det ser drligere og drligere ut for hver dag valget nrmer seg.  Dette er uhyre demoraliserende, og Gahr Stre begynner - i likhet med Clinton -  fremst sliten og irritert over det stadige gnaget om synkende oppslutning, krydret med eksempler fra deres ellers elitistiske tilvrelse, som har lite eller intet til felles med elektoratet.
 
Tipset er at vi ved valgdagen str i samme situasjon som USA 8. november 2016 ? 75 prosent sjanse for Ap-ledet regjering, og 25 prosent sjanse for Hyre-ledet. Men 25 prosent sjanse tilsvarer sjansen for knipse kron to ganger p rad.

Stre: - Har penger i ikke-etiske fond

Skulle det - for Ap - utenkelige skje, at Gahr Stre ikke blir statsminister, vil det bekrefte hypotesen om at han rett og slett er uvalgbar, og han er ferdig i politikken.
 
Men mest sannsynlig er det alts at han redder regjeringsprosjektet. Med et historisk svekket Ap og et historisk sterkt Sp. Det hres ut som kameler til frokost, lnsj og middag. Det sprs om det gjr ham mer valgbar ved neste korsvei.

*Forfatteren er anonym p grunn av sin stilling

Siv Jensens grenselse uredelighet

Siv Jensen

Av Marianne Marthinsen, finanspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet

Siv Jensen har ingen hemninger nr det kommer til spre usannheter om Arbeiderpartiet. Hun hevder pensjonistene fr hyere skatt selv om 9 av 10 pensjonister fr lavere skatt p sin inntekt med Aps opplegg. Hun hevder folk flest fr hyere skatt, selv om tre av fire fr lavere eller om lag lik skatt som i dag. Hun trekker fram at ogs trygdede m betale formuesskatt, men unnlater si at dette selvsagt bare gjelder folk med formue, og at de ogs med dagens regjering betaler formuesskatt.
 
Hun skryter gjerne av at vanlige familier har ftt noen kroner i skattekutt, men unnlater si at en vanlig familie med to barn i barnehage m betale over 6 000 kroner mer med Frp og Hyre i regjering. De m betale mer for strmmen fordi Siv Jensen har kt el-avgiften flere ganger. De m betale mer for drivstoffet fordi Siv Jensen har kt drivstoffavgiftene til rekordniv. De m betale mer i bompenger fordi Ketil Solvik Olsen har satt ny rekord i bompengeinnkreving. Og om den samme familien p fire m ta en flytur for beske foreldre og besteforeldre, ja, s m de betale over 700 kroner fordi Frp og Hyre har innfrt bompenger i lufta, skalt flypassasjeravgift. Skattekuttene Siv Jensen skryter av, er for lengst spist opp av de kte utgiftene hun har pfrt en helt vanlig familie.
 
De som kan le hele veien til banken, er Frps og Hyres rike onkler. Finansdepartementet har beregnet at landets rikeste har ftt 160 ganger mer i skattekutt enn vanlige folk. De rike onklene har ftt flere millioner hver i skattekutt fra Siv Jensen og Erna Solberg. Folk flest har ftt en tier om dagen.
 
Med Frp og Hyre i regjering har pensjonistene gtt i minus tre r p rad, ogs i r hvor lnnstakere har gtt i pluss. Arbeiderpartiet har foresltt en ny modell som sikrer at pensjonister alltid skal g i pluss nr andre gjr det. Frp og Hyre sier nei.
 
Frp sier de skal fjerne eiendomsskatten, men lftet er like hult som ved forrige valg, da de skulle fjerne alle bompengene. Siden den gang har bompengene vokst med flere milliarder kroner, 35 flere kommuner har innfrt eiendomsskatt, og det kreves inn nesten fire milliarder mer i eiendomsskatt med Siv Jensen som finansminister enn det gjorde med forrige regjering.
Frp har lang tradisjon for skylde p alle andre. Forskjellen er at de n har sittet i regjering i fire r. Det er p tide ta ansvar.

Erna Solberg lar Listhaug drite ut Norge

Sylvi Listhaug under besket i Rinkeby i Sverige. Foto: Anders Wiklund/TT / NTB scanpix

Av Truls Wickholm, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet

Etter Sylvi Listhaugs svenskestunt er det fristende snu litt p flisa: Jeg tror ikke vi er mange som hadde likt det dersom det ble avslrt at en svensk minister kom til Norge med eneste forml drite oss ut i svenske medier. Svenskene har klart skape mer jobber enn oss, selv uten et oljefond sttte seg p, men vi har ikke sett den svenske arbeidsministeren st utenfor et norsk NAV-kontor for vise frem kene. Den svenske finansministeren har heller ikke kommet over for gjre narr av Erna Solberg og Siv Jensen for at de ikke klarte skape vekst med sine skattekutt til de rikeste.

Mulighetene er mange, men de har ikke blitt brukt. Det har sikkert vrt fristende for de svenske sosialdemokratene vise hvordan deres politikk er bedre for Sverige enn hyrepolitikk er for Norge, men det har de ikke gjort. Hvorfor? Fordi det ikke er snn naboer oppfrer seg mot hverandre.

Les ogs: Sverige bekrefter: - Fritzon ble aldri advart om Listhaug-besket

Ingen ville finne p  stikke ned til naboen, sette seg ned i stua, finne frem kameraet, og sprre om du kunne f lage en film til ungene om hvordan det er leve i en familie der mor og far krangler dgnet rundt.

Skt eksempel? Ja. Men bare fordi den oppfrselen vi har sett fra Sylvi Listhaug og andre statsrder fra Frp er langt utenfor det vi har vrt vant til fra norske statsrder.

Oslo 20170216.Truls Wickholm ankommer middagen p Grand Hotel i forbindelse med sentralbanksjefens rlige tale.Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
Truls Wickholm. Foto: Jon Olav Nesvold/NTB Scanpix

Forslag om utfordre og bryte menneskerettighetene hrer vi vanligvis bare fra regimer vi ikke er srlig glade i. Det var nok musikk i deres rer at en norsk statsrd sa det samme som de pleier gjre. Neste gang en norsk diplomat skal diskutere menneskerettigheter p den internasjonale arenaen vil hun f slengt Listhaugs uttalelser rett i ansiktet.

Les ogs: Hyt spill fra Listhaug

En slik opptreden var kanskje forventet fra Listhaug, men jeg hadde rlig talt forventet mer av Erna Solberg. Det vinne valget har blitt s viktig for Erna at hun kaster alle prinsipper p bten og lar Listhaug ture frem etter eget forgodtbefinnende. Nr statsministeren ikke evner ta avstand fra Listhaugs valgkampsprell, forstr vi at det er hun - ikke Erna Solberg - som er den mektigste i den norske regjeringen.

Valget 11. september blir et verdivalg. Et valg om hvilke verdier vi skal bygge samfunnet vrt p, hvilke ord som er greit bruke om andre og hvordan vi nsker at statsrder skal representere Norge bde her hjemme og i utlandet. Det handler om anstendighet - og Hyre/Frp-regjeringen har vist at det er underordnet for dem. Den beste garantien for en ny regjering og en ny retning er gi din stemme til Arbeiderpartiet.

 

 

Listhaug: - Klar for st i en drittstorm i flere r framover

Arbeiderpartiets skatteblff

Oslo 20170821.Jonas Gahr Stre diskuterer helsepolitikk p Lovisenberg sykepleierskole.Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Jonas Gahr Stre Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Av Siv Jensen, leder i Fremskrittspartiet og gjesteredaktr i Nettavisen

Ap bruker denne valgkampen p prve bagatellisere lftet om ke skattetrykket med hele 15 milliarder kroner. N er skatten er ute av sekken. 36.000 trygdede og 210.000 pensjonister vil f et kraftig skattesjokk, mens familier og folk flest serveres milliarder i kte avgifter fra Jonas Gahr Stre. Arbeiderpartiet frer velgerne bak lyset nr de pstr at Stres skatteplan bare rammer de rikeste.

Folk flest skjnner at de aller fleste som betaler skatt ikke er blant Norges superrike. Bestemor er ikke rik bare fordi hun eier et gammel hus. Et hjem er ingen fast inntekt. Huset ditt betaler verken melk, brd eller bursdagsgaver til barnebarna dine. Fakta er at Aps skatteskjerpelser rammer helt vanlige folk, unge og eldre, uten at velferden blir bedre.

Med Frp skal skattenivet videre ned. FrP har i regjering senket skatte- og avgiftstrykket med 22 milliarder. Dette virker. Ledigheten gr ned og veksten gr opp. Faktisk har de samlede skatteinntektene kt med over 64 milliarder kroner. Det viser at det er ingen motsetning mellom det la den enkelte familie beholde mer av sine egne inntekter, samtidig som vi bygger mer vei, satser p eldreomsorg, bygger sykehus og styrker forsvaret. Med Arbeiderpartiet og Senterpartiet kte helsekene. Arbeiderpartiets lfter om en eldreomsorg det skulle skinne eldreomsorgen av ble til et tomt minne. Hvor ble de av de 12.000 nye plassene i eldreomsorgen? Folk husker Aps valgflesk.

I Oslo hver Ap-politikere som Raymond Johansen sammen med Rdt og MDG inn 2,4 milliarder i eiendomsskatt. Fr valget lovet partiet bruke pengene p eldreomsorg. Etter at valgseieren ble feiret med brask og bram fikk mange flere enn lovet eiendomsskatt. N legger byrdet ned sykehjemsplasser. I Troms kte Ap eiendomsskatten med fire ganger s mye som det de hadde lovet under valgkampen.

Oslo 20170620.Byrdsleder Raymond Johansen (Ap) orienterer om politirdets arbeid og forberedelser fr sommeren. Pressemtet finner sted p Oslo Rdhus.Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Raymond Johansen. Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Marianne Ilstad fra Bod er en av dem som har ftt kjenne konsekvensene av Aps skattepolitikk i hverdagen. Marianne og mannen har brukt all fritid og betydelig egeninnsats for bygge et nytt hus, til en overkommelig pris. Familiekonomien var stram, men til leve med. Men det var fr Ap kom til makta i Bod. N risikerer Marianne mtte ta datteren ut av barnehage for ha rd til betale eiendomsskatten. Det er uverdig og viser hvor komplett usosial og drlig Aps skattepolitikk er. Eiendomsskatt er galt. Folk skal ikke mtte betale skatt for eie sin sitt eget hjem! Derfor skal FrP vinne valget slik at vi kan gjre med eiendomsskatten som vi gjorde med arveavgiften. Fjerne den.

Fremskrittspartiet blir stadig vekk beskyldt for gi altfor store skattelettelser, og beskyldningene bygger p en venstrevridd logikk om at inntektene til den enkelte familie egentlig tilhrer staten. Fremskrittspartiet mener tvert imot at vi m styrke folks rett til egen lnn, slik at makten flyttes fra politikere og byrkrater til folk flest. La meg minne om at Robin Hood kjempet for folket mot datidens skatteoppkrevere, og at FrP siden 1973 har hatt akkurat den samme rollen i norsk politikk.

Gjesteredaktr Siv Jensen. Foto: Guro Holmene/Mediehuset Nettavisen

 

Nr Ap gang p gang har brutt sine egne skattelfter og styrer p SV, Rdt og MDGs nde rundt om i landet, hvorfor skal velgerne tro p at det ikke blir enda flere avgifter med dette eksperimentet i regjering? SV vil innfre statlig eiendomsskatt p toppen av den kommunale eiendomsskatten. MDG vil ke drivstoffavgiftene med 5 kroner per liter over natten. Hva Rdt kan finne p, trr jeg ikke tenke p. Dette har ikke Norge rd til.

De neste dagene kommer vi til f hre mye om at Ap vil ha en ny retning for Norge. Vi trenger ikke en ny venstrevridd regjering som folket kastet ut av regjeringskontorene i 2013, og som vil sette Norge i revers. Vi trenger ikke en slapp justispolitikk. Vi trenger ikke mer helsek og mindre valgfrihet. Vi trenger ikke en ny regjering som vil pne grensene, bygge mindre vei og ke skatter og avgifter.

Det Norge trenger er et sterkt Frp. For f bygget mer vei. Sikre en streng innvandringspolitikk, bedret eldreomsorgen. Og betydelige kutt i skatter og avgifter for vanlige folk! Valget handler om viktige politiske veivalg for den norske hverdagen. For deg og meg. For landet vrt.  Dette valget skal Fremskrittspartiet vinne.

Joda, sykelnns-ordningen er i fare

Faksimile Nettavisen

Av Mette Nord, leder i Fagforbundet 

Nettavisens redaktr Gunnar Stavrum m ha ftt i seg en stor dose hoggormsuppe fr han satt seg til tastaturet for skrive om Fagforbundet mandag. Han slr kategorisk fast at ingen p Stortinget vil kutte i sykelnnsordningen. Enn om han hadde rett, men slik ser det ikke ut til fra vrt perspektiv.

Hyre har sagt at de skal sette ned et utvalg for se nrmere p sykelnnsordningen i kommende stortingsperiode. Venstre sier rett ut at de vil svekke ordningen og Frp vil se p ordningen, hva n det betyr. Den konservative tenketanken Civita har gtt lenger og foreslr konkrete kutt. Det samme har de borgerlige ungdomspartiene, og for noen dager siden stod Hyres stortingskandidat Kristian Tonning Riise fram med samme budskap. Det gjorde ogs finansminister Siv Jenssen, riktignok i 2014. En annen tenketank, Minerva, har tatt til orde for det samme. Forslagene har ftt sttte fra arbeidsgiverorganisasjonene Spekter, Virke og NHO.

Oslo 20170221.Mette Nord Leder i Fagforbundet taler p representantskapsmte tirsdag i Folkets Hus i Oslo.Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Mette Nord. Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix

Les ogs: Fagforbundet grter for sin innbilt syke mor

Jeg ser ikke noe galt i advare mot at denne store alliansen vil kutte i sykelnnsordningen, og det p den mest mulig usosiale mten, nemlig ved kutte sykepengene til for eksempel 80 prosent av lnna, som er det oftest brukte tallet. Det vil ramme dem som sliter med varige helseplager mer enn noen andre. Ingen kan vre uenig i at det er usosialt.

Stavrum harselerer over at vi forsker vise hva tapte skatteinntekter vil kunne bety, regnet om til for eksempel sykehjemsplasser eller sykepleiere. Nr verken Erna eller Siv vil svare p hvor innsparinger skal tas fordi de vil gi skattekutt til de rikeste, m vi sjl lage regnestykkene. Det er ganske bred enighet om at det ofte er for f, ikke for mange personer til ivareta viktige velferdstjenester, enten det n gjelder barnehager, eldreomsorg eller sjukehus. Det er kanskje ubehagelig tenke p for noen, men disse tjenestene betaler vi gjennom skatteseddelen. Blir det mindre i statskassa, blir det mindre til velferd og andre gode tiltak. Det er dette poenget vi har pekt p og som penbart bde Stavrum og Sviknes ikke liker hre.

Terje Sviknes (Frp) mente det meste ble feil Fagforbundets kampanje mot kutt i eiendomsskatten. Foto: Paul Weaver (Nettavisen)

Les ogs: - Dette er dnn userist, og s banalt som det gr an f blitt

Det er riktig at Fagforbundet sttter valgkampen til de rd-grnne partiene Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. Han bommer riktig nok p belpene, AP fr 5 millioner, SV og SP fr 2,3 millioner hver. Det utgjr om lag tretti kroner per medlem, eller om vi skal bruke SSBs tall for gjennomsnittlig timelnn, omtrent fem minutters arbeid.

Ikke s mye kanskje, for oppfordre medlemmene til forsvare sykelnnsordningen, beskytte normalarbeidsdagen og arbeidsmiljloven. For sikre flere hele, faste stillinger, redusere midlertidighet og en rekke andre viktige saker i denne valgkampen ved bruke stemmeretten sin.

 

 

 

 

 

 

 

Stres maktbegjr

Jonas Gahr Stre Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Av Geir Aune

Det er ingen tvil om at det er og alltid har vrt Arbeiderpartiets ml kontrollere mest mulig. Partiets politikk og utspill m ses i denne sammenheng. 

Noen eksempler:

1. Beskatning av innbyggerne

Ikke i noe land nordmenn nsker sammenligne seg med har det vrt en s hy reell beskatning av innbyggerne som den man har hatt i Norge. Som et resultat av dette, sitter staten p en vesentlig del av landets finansielle aktiva. En gjennomsnitts nordmann som selger alt og flytter til et EU land vil vre mindre velstende i forhold til en gjennomsnittlig EU borger. Arbeiderpartiet etablert i sin regjeringstid et statlig maktforhold overfor innbyggerne som de er svrt opptatt av opprettholde og kunne kontrollere.

2. Kontroll over konomien

Norge representerer et av de store plankonomiske eksperimentene i historien. Ingen ?siviliserte land? har en s stor statlig eierandel av nringslivet som Norge. Staten er involvert i det meste, noe som svekker den langsiktige utviklingen av produktiviteten.

Arbeiderpartiets mulige makt over landets konomi er en vesentlig motivasjonsfaktor for partiets representanter. De er styrt av maktbegjr og ideologiske mlsettinger. 

De har ogs en skremmende stor tro p statens evne til styre den konomiske utviklingen. Det finnes imidlertid ingen eksempler i historien p at dette har fungert til beste for landets innbyggere.

Geir Aune

3. Arbeiderpartiets manipulasjon, herskertrang og nske om kontroll over innbyggerne

I Arbeiderpartiets verden helliger mlet alle midler og det str ingen respekt av partiets historie. Enkelte historikere er i n ferd med ta ned fra pidestallen, avkle og presentere Gerhardsen som den han var; en maktsyk og hensynsls person. Det nrmest totalitre konomiske styre i Norge etter den andre verdenskrig holdt p kjre landet fullstendig i grften og det var svrt kritisk i 1955. Arbeiderpartiets propaganda har i tilnrmet Sovjet-stil fremstilt dette helt annerledes. 

Arbeiderpartiet har vrt opptatt av at innbyggerne skal ha minst mulig si over sin egen hverdag. Ser man for eksempel p forholdene i Tsjekkoslovakia i tiden frem til Sovjetunionens fall og sammenligner den med Norge, er det skremmende mange likheter i den tiden Arbeiderpartiet styrte landet. Statlig radio og TV monopol ble opphevet i Norge bare to r fr det ble opphevet i Tsjekkoslovakia. Arbeiderpartiets nestleder, Einar Frde, uttalte i 1986 at man mtte forby parabolantenner, da direkte tilgang til utenlandske kanaler ville svekke den statlige kontrollen med hva innbyggerne kunne se og hre. Arbeiderpartiet nsket da som n kontrollere mest mulig av innbyggernes hverdag. 

I dag kan man velge blant tre forskjellige togselskaper mellom de store byene i Tsjekkia. De private selskapene tilbyr fantastisk kvalitet p sine konomi, frste og business klasser. I Norge diskuterer man fremdeles om det er bedre med eller uten konkurranse i togtrafikken og kvaliteten ligger langt under den Tsjekkiske.

Arbeiderpartiet har vrt opptatt av skrive historien og holde nede personer som kan true dets historieoppfatning og makt. General Fleischer var den frste allierte hrleder som slo tyskerne i et slag under den andre verdenskrig (Narvik) og var etter dette den naturlige kandidat til bli forsvarssjef for Norge under krigen. Arbeiderpartiregjeringen valgte imidlertid

en lite kvalifisert offiser av lavere grad, uten noen betydelige prestasjoner vise til og som kunne styres.

Jagerflygerne, de som ofret mest (80% falt) og det beste vi hadde, ble nektet g i seiersparaden i Oslo da krigen var slutt. De var sterke individer og kunne kanskje true historiebeskrivelsen, som skulle styres av Hauge og Arbeiderpartiet. Mere simpelt enn dette kan det vanskelig bli. 

4. Stre

Det er kanskje mange som lar seg fasinere av Stres veltalenhet, pene sprk og dannede fremferd.

Stre str imidlertid solid plantet p et rttent fundament, preget av en lite rerik historie og et ideologisk tankegods som ikke har vrt positivt for landet og dets innbyggere. Stre er vel kjent med innholdet i dette, han kan sin historie. Det er derfor umulig se ham som noe annet enn en meget bevisst eksponent for det Arbeiderpartiet representerer. Det er trolig et maktbegjr langt utover det vanlige som motiverer ham i kampen om bli norsk statsminister.

Arbeiderpartiet og LO sitter p et formidabelt propagandaapparat og Stres egen ?markedsfring? med bker og annen profilering er godt koreografert. Det vil vre negativt om ikke Stre i langt sterkere grad blir fremstilt og oppfattet som den han i virkeligheten er, en person med et meget stort maktbegjr.

n av fire fr drmmen knust

OSLO 20141030.Tenringer. Elever i klasserom. Sitter konsentrert p pultene sine. Skriver. Snakker sammen.Foto: Berit Roald / NTB scanpixNB! MODELLKLARERT
n av fire fr aldri oppfylt drmmen om et fagbrev eller studiekompetanse. De slutter p skolen uten best videregende opplring. Illustrasjonsfoto:Berit Roald / NTB scanpix

Av Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet og gjesteredaktr i Nettavisen

Den siste uka har 60.000 barn hatt sin frste skoledag. Nysgjerrige og lrelystne, med foreldre som hper at skolen skal ta godt vare p barna deres. Fellesskolens ml er at alle skal f en likeverdig mulighet til klare seg godt i livet. Det er noe av det fineste ved Norge: En skole som lrer barna grunnleggende felles verdier og kjreregler og som gir alle en sjanse. Det er selve grunnlaget for likeverdigheten og de sm forskjellene i Norge.

Men Norge er langt i fra i ml. Tallene viser en brutal virkelighet: n av fire fr aldri oppfylt drmmen om et fagbrev eller studiekompetanse. De slutter p skolen uten best videregende opplring. 15.000 ungdommer i hvert kull, som ofte kommer bakerst i arbeidsmarkedet, med drligst konomi og lavest levealder. Og det er ikke tilfeldig hvem som sviktes: hvis du er gutt og foreldrene dine bare har grunnskoleutdanning, er det mange steder bare en tredels sjanse for fullfre.

Hvorfor skaper ikke dette et opprr? Svaret er like enkelt som det er nedslende: Det er barna til de med minst innflytelse som rammes. Hadde vi lyktes like drlig med barna til akademikere med hy lnn, ville det vrt p toppen av nyhetene hver dag. Vitsen med politisk arbeid m vre bekjempe urettferdighet. Derfor m skolepolitikken endres. Fortsetter vi gjre omtrent det samme, vil resultatene bli de samme. Vi trenger en ny kurs.

Trond Giske. Foto: Guro Holmene/Mediehuset Nettavisen

 

For det frste m skolen ha tid til hjelpe alle. Da m vi ansette flere tusen nye lrere, srlig for de yngste. Vi m ogs rydde opp i skjemavelde, kontroller og rapporter. Lrerne forteller at byrkratiet stjeler tid fra undervisning og skolearbeid. Det er p tide at noen hrer p dem og tar affre.

For det andre m gjre skolen mer praktisk. Halvparten av elevene fra grunnskolen skal til yrkesfag. Likevel vi er i ferd med f en ungdomsskole som bare forbereder elevene p studiespesialisering. Hvor er det blitt av de praktiske fagene? Hvor er det blitt av lre skape noe med hendene? Mange flere ville trives og oppleve mestring hvis ikke alt handlet om bker og teori. Og vi trenger masse folk i arbeidslivet med praktiske evner. La oss ogs srge for at alle fr en lreplass nr de trenger det!

Les ogs: Trebarnsfar fikk nok: - Barna er fucked nr de fr lekser og sier det ender med vondt i magen hver gang

For det tredje m vi gi ungene fysisk aktivitet hver dag. Mange skoler fr dette til uten at det koster all verden. Da jeg gikk i skolen, kunne vi ikke vente med f fram fotballen i friminutt eller etter skoletid. N sitter ungene med digitale lekety hvert ledige minutt. Lrere og foreldre er bekymret for at elevene er urolige og har konsentrasjonsproblemer. Men er det rart nr de sitter ved pulten eller i sofaen dagen lang? Barn trenger rre p seg og bli fysisk slitne.

Ein KFZ-Mechaniker schraubt eine neue Stostange an einem Auto an.
Mange sliter med f lrlingplass for f fullfrt utdanningen. Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB scanpix

S m vi ta bedre vare p dem som faktisk sliter. Bde jenter og gutter kan gjennom oppveksten oppleve at livet er tft takle: Mobbing eller ensomhet, ulike psykiske problemer eller trbbel i familien. Da er det viktig ha noen snakke med. Lrerne gjr en kjempejobb, men de trenger hjelp. Alle skoler br ha en helsesster som elevene kjenner og er trygge p. Kommer hjelpen tidlig, kan elevene komme inn i et godt spor i stedet for at problemene vokser over hodet p dem. I dag gr det feil vei. Antall unge ufre har kt med 40 prosent siden 2013. Det koster samfunnet ufattelige summer.

Les ogs: Jeg er lreren som har gitt opp

Svrt f ting i livet er gratis. En ny skolepolitikk vil koste. Derfor m vi velge: Skal vi bruke flere milliarder kroner p gjre noen av Norges rikeste til nullskatteytere eller skal vi bruke pengene p hjelpe mange flere unger til lykkes i skolen? Svaret br vre opplagt. Det viktigste i livet m vre det viktigste i politikken. Og ingenting er viktigere enn barna vre.

Politiker eller oljelobbyist?

Oslo 20170216.Karl Eirik Schjtt-Pedersen fr middagen p Grand Hotel i Oslo etter sentralbanksjefens tale torsdag.Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Karl Eirik Schjtt-Pedersen Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Politikere i Arbeiderpartiet og Hyre hopper frem og tilbake: Den ene dagen er de politikere, den andre dagen er de ansatt i oljelobbyen. Det kan koste oss dyrt.

 Av Rasmus Hansson, nasjonal talsperson i Miljpartiet De Grnne

Under Arendalsuka n nylig kunne ikke Arbeiderpartiet stille til debatt om olje og klima mot Miljpartiet De Grnne. Grunnen: De prioriterte heller delta p hagefesten til bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass. 

Den norske oljelobbyen er tungt viklet sammen med Arbeiderpartiet og Hyre. Oljeselskapenes fremste forsvarer er tidligere Arbeiderparti-mann Karl Eirik Schjtt-Pedersen i Norsk olje og gass. Han var statsrd uten porteflje i Stoltenberg-regjeringen. Fra sin skjulte posisjon p mter som ikke referatfres, bransjefester og telefonsamtaler, utver han n tung innflytelse p vegne av norsk olje i sitt store, politiske nettverk fra tiden som statsrd ved Statsministerens kontor.

Med seg p laget har han leder for avdeling for samfunnskontakt, Torbjrn Giver Eriksen, tidligere statssekretr for Arbeiderpartiet. Og Erlend Jordal, lokalpolitiker for Hyre i Stavanger.

Schjtt-Pedersen og mange andre politikere har det til felles at de har vrt medlem i Arbeiderpartiets omstridte oljegruppe, en gruppe politikere som er positivt innstilt til oljebransjen i Norge. Det har ogs nvrende energipolitikere Terje Aasland og Per Rune Henriksen, og tidligere topp-politikere, statsrder og toppledere som Grete Faremo, Sylvia Brustad, Rune Bjerke og Stein Lier-Hansen. Her fr Ap-folk servert bde fine middager og argumenter til fordel for pumpe mer olje og gass i Norge.

Les alt om valget 2017

Selv om mange bedyrer at oljegruppa ikke har noen innflytelse p Aps politikk, har andre Ap-politikere innrmmet at Norsk olje og gass yter et sterkt press p Arbeiderpartiets politikere. Etter at Aps finanspolitiske talskvinne Marianne Martinsen i gr tenkte hyt om den konomiske risikoen for Norge ved viderefre leterefusjonsordningen har det tydeligvis skjedd ting i kulissene i partiet: I dag mener ikke Martinsen dette lenger. Hun er pent tilbake p olje-linja. I 2015 innrmmet finanspolitiker fra Stavanger, Torstein Tvedt Solberg, at organisasjonen er den mest aktive og sannsynligvis mektigste lobbyen p Stortinget. Uttalelsen kom etter at en e-post hadde lekket om at Norsk olje og gass mente Tvedt Solberg var for oljekritisk og trengte tffes opp litt for ta mer av agendaen deres.

Rasmus Hansson

At bransjeorganisasjonen i stor grad har lykkes, blir tydelig hver gang man hrer p en politisk debatt. Det er i praksis umulig hre forskjell p om talepunktene om at norsk olje er verdens reneste olje (litt som at amerikansk kull er verdens reneste kull) og velferdsmaskinene i Nordsjen framfres av Schjtt-Pedersen eller politikere fra Arbeiderpartiet og Hyre. Det er vanskelig la vre sprre seg selv p hvilke andre omrder vi hadde godtatt en snn samrre. Hadde vi godtatt at en politiker for regjeringspartiet hadde kjempet for brusmaskiner p norske skoler p vegne av sukkerlobbyen? Det tror ikke jeg.

Den skjulte makten disse lobbyorganisasjonen utver blir stadig mer problematisk, fordi oljebransjen er i fritt fall. Leterefusjonene den norske staten utbetaler for at oljeselskapene skal lete p norsk sokkel stiger, mens inntektene fra den samme sokkelen synker. Statoil-sjef Eldar Stre har selv innrmmet at han ser starten p oljebransjens fall i 2020 - p grunn av elbilens framvekst. Rundt 50.000 mennesker har mistet jobben sin i oljebransjen p to r. Det internasjonale pengefondet advarer om at arbeidsledigheten i Norge kan bli hy og langvarig dersom vi ikke kommer oss raskt ut av oljeavhengigheten. satse videre p olja fremstr mer og mer risikabelt - bde for oljearbeiderne og for norsk konomi.

Da er det farlig dersom oljelobbyen fr kapre debatten, ta agendaen gjennom politikerne og styre den dit de vil. Slik kan oljeselskapene den jobber p vegne av tjene penger. Og Aps og Hyres politikere f pspandert noen fine middager. Men det kan bli meg og deg som til slutt sitter igjen med regningen. 

Oljefondet har aksjer i tyrkisk sensur. Hvor er Erna og Jonas?

Oslo 20170407.Leder Yngve Slyngstad for Statens pensjonsfond med tredje beste kvartalsresultat noensinne.Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Leder Yngve Slyngstad for Statens pensjonsfond med tredje beste kvartalsresultat noensinne. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Statens pensjonsfond er plassert i sensur og undertrykkelse i Tyrkia.

Av Fredrik Drevon, journalist

Fra april i r har Wikipedia vrt blokkert i Tyrkia. Det vil si at det er ulovlig for tyrkiske internettleverandrer gi sine kunder tilgang til Wikipedia. Blant aktrene som blokkerer Wikipedia er Turk Telekom, der Oljefondet har aksjer.

Eierskap medfrer et etisk ansvar. Vi snakker her om et selskap med 18,8 millioner mobilabonnenter og 33,621 ansatte. Norges Bank lover at man skal forvalte landets finansielle verdier p en pen og ansvarlig mte. Er det ansvarlig forvaltning sitte som apatisk medeier i et selskap som beviselig er et redskap for sensur og undertrykkelse?

Slik ser det ut nr du er i Tyrkia og prver g inn p Wikipedia med (delvis norskeide) Turk Telekom som internettleverandr. Skjermbilde fra mobiltelefon.

Erdogans norske penger

Oljefondet har 50 investeringer i Tyrkia, med en total verdi p cirka 22,4 milliarder kroner. Omkring 14,4 mrd. str i rentepapirer, og tte mrd. er plassert i aksjer. Oljefondet sitter p aksjer verdt rundt 2,6 milliarder i tte tyrkiske banker, iflge 2016-tallene fra nbim.no:

Oljefondets investeringer i tyrkiske banker er problematiske bde fordi oligarker med plausible korrupsjonsanklager mot seg dominerer tyrkisk banksektor, og fordi Erdogan bruker bankene til finansiere totalitre og milj-deleggende megaprosjekter som Istanbuls tredje flyplass p 76 kvadratkilometer, og den planlagte 45 kilometer lange og 120 meter brede Kanal Istanbul.

Erdogan har kalt Istanbuls tredje flyplass nasjonens seiersmonument.

Den norske arkitekten Gudmund Stokke har designet flyplassens n million kvadratmeter store terminalbygg som en gigantisk 1500-talls mosk, i trd med Erdogans islamisering av Tyrkia. Det er grundig dokumentert at flyplassen raserer viktige drikkevannskilder. Oljefondet har aksjer i tre av bankene som finansierer Istanbuls tredje flyplass: Halkbank, Vakifbank og Garantibank.

Les ogs: Hold fingrene unna pensjonspengene vre

Dollarsedler i skoesker

I 2013 skal tyrkisk politi ha funnet 4,5 millioner dollar i skoesker hjemme hos davrende sjef for Halkbank, Suleyman Aslan. Politiaksjonen mot Aslan og en rekke andre angivelig korrupte politikere og forretningsmenn ble trolig organisert av gulenister, som et slags mafia-oppgjr mellom Fethullah Gulen og hans tidligere allierte i Tyrkias regjeringsparti AKP.

Halkbank, der den tyrkiske stat er majoritetseier, skal ha blitt brukt til ulovlig import av olje fra Iran. Erdogan grep inn og forsvarte Aslan. Likevel ble Oljefondet sittende p sine Halkbank-aksjer. I Retningslinjer for utelukkelse av Statens pensjonsfond utland str det at grov korrupsjon og srlig grove brudd p grunnleggende etiske normer, kan fre til utelukkelse. Men ingen tyrkiske selskaper ble utelukket av Oljefondet i 2016.

Halkbank-skandalen fra 2013 forsvant ikke selv om etterforskerne ble fengslet eller fikk sparken: En av toppsjefene i Halkbank, Mehmet Hakan Atilla, ble arrestert i USA i mars, mistenkt for ha deltatt i hvitvasking av flere hundre millioner dollar, iflge Bloomberg. USA hevder at Halkbank har mottatt millioner av dollar i bestikkelser fra den iransk-tyrkiske forretningsmannen, Reza Zarrab.

Fredrik Drevon

Politisk styrte domstoler

Tyrkias domstoler er politisk styrt, iflge The Economist. En forutsetning for gjre fornuftige investeringer er en fungerende rettsstat. Et tydelig tegn p at norske selskaper har gtt seg vill i dette uforutsigbare landskapet er nedleggelsen av Tyrkia-kontoret til Innovasjon Norge sist sommer. Hvis Norge har noe som kan kalles en Tyrkia-politikk, er det vanskelig f ye p den.

Noen dager etter kuppforsket i Tyrkia 15. Juli 2016, sa Erna Solberg til Aftenposten at Det er veldig viktig hvordan Tyrkias regjering flger opp nr det gjelder menneskerettigheter og rettstatsprinsippene. I en landsmtetale sa AP-leder Jonas Gahr Stre at Vi har et sterkt immunforsvar mot splid og urettferdighet. S hvorfor kommer det ingen reaksjon fra Erna og Jonas nr det blir kjent at delvis norskeide Turk Telekom har blokkert Wikipedia?

Les ogs: Oljefondet verdt over 8.000 milliarder

Howard Eissenstat skrev i en kommentar hos Reuters at selv om Erdogan ser p seg selv som en demokrat, er posisjonen hans i kende grad avhengig av undertrykkelse: Dersom kuppforsket hadde lykkes kunne Tyrkia blitt et nytt Syria. I stedet ser det ut til bli et nytt Egypt.

Oljefondet eier 0,71 prosent av den tyrkiske dagligvarekjeden BIM, som har 5602 butikker i Tyrkia og 215 butikker i Egypt. Fondets investering i BIM var i 2016 verdt 258 millioner kroner. Bim-sjef Mustafa Latif Topbas var en av de sentrale mistenkte i korrupsjonsskandalen i 2013.

Tyrkias president Tayyip Erdogan Foto: Murad Sezer/Reuters

Topbas er en venn av Erdogan, og skal ved hjelp av trusler og bestikkelser ha drevet eiendomsutvikling p et vernet omrde i provinsen Izmir. Min kritikk mot Tyrkias regjering betyr ikke at jeg forsvarer gulenister. Tvert imot.

I VG har jeg kritisert gulenistmiljer i Norge som tilsynelatende forsyner seg av offentlige midler for finansiere userise privatskoler og substanslse kulturprosjekter. Jeg har spurt i Medier24 hvorfor Morgenbladet laget en fem siders reportasje om Gulen-bevegelsen uten stille et eneste sprsml om penger.

Kritikk av Tyrkias autoritre kurs har i en rrekke vrt nrmest et daglig rituale i norske medier. Dermed kan man lure p hvorfor ingen norske journalister flger pengene fra Oljefondet til Tyrkia.

Norge har en strre rolle i Tyrkia enn de fleste er klar over.

Norske verdier kan ikke tas for gitt

Oslo 20150814.Pakistans nasjonaldag ble feiret med barnetog fra Frognerparken til den pakistanske ambassaden i Oslo fredag.Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
Feiring av Pakistans nasjonaldag i Oslo i 2015. Illustrasjonsfoto: Audun Braastad / NTB scanpix

Vre verdier kan ikke tas for gitt. De m videreformidles til nye generasjoner i skole og barnehage, men norske verdier er p ingen mte under press fordi noen foretrekker falafel framfor vaffel. Vre nye landsmenn har bidratt til ke verdibevisstheten.

Av Knut Arild Hareide, leder KrF og gjesteredaktr i Nettavisen

Verdidebatten som har preget oppkjringen til valgkampen br ikke avfeies som uviktig eller irrelevant. Den br heller ikke reduseres til floskler om bunad, brunost og barne-tv. Norske verdier er p ingen mte under press fordi noen foretrekker falafel framfor vaffel. Verdidebatten er trolig den viktigste offentlige samtalen vi kan ha i dag, fordi den handler om hvilke verdier som skal prege Norge i rene som kommer og hvilket samfunn vi vil ha.

De grunnleggende verdiene i det norske samfunnet m ikke tas for gitt. Likestilling, rettstat, ytringsfrihet, trosfrihet og demokrati kom ikke av seg selv. De har krevd kamp, og det vil kreve kamp beholde dem. For Europa og Norge har gresk demokrati, romersk lov, jdisk rettferdighetsetikk og det kristne idealet om nestekjrlighet og likeverd, vrt helt avgjrende. Den verdiarven er verdt ta vare p. Dette er ikke flyktige strrelser, men tidlse verdier som har preget Europa og Norge i rhundrer, og som fortsatt preger oss. Dette er verdiene innvandrerne flykter til, og det er verdiene som gir den beste integreringen.

For svare p sprsmlet i overskriften er det viktig  understreke at de aller fleste innvandrere elsker friheten, demokratiet og menneskerettighetene vi bygger p. Historien viser at innvandrere kan vre en viktig ressurs for et land, og bidrar med arbeidskraft, nye ideer og impulser. Nkkelen er god integrering som bryter passivitet og gir mulighet til arbeid, utdanning og til bidra p alle arenaer i samfunnet.

Les ogs: Ingen verdier er norske

Men, det finnes ogs de som brer med seg holdninger som utgjr en trussel mot norske verdier. Det kan vre ideer som tvangsekteskap, i stedet for individets frihet til velge ektefelle. Det kan vre krav om sharialover, til fortrengsel for rettsstaten. Det kan vre kvinneundertrykkende holdninger, kjnnslemlestelse og sosial kontroll, som undergraver likestilling og likeverd. I slike tilfeller skal vi forsvare vre verdier og gjre det klart hva som er akseptabelt i Norge. Vi skal selvsagt ogs bekjempe det som bryter med norsk rett. 

Knut Arild Hareide. Foto: Jrgen Berge/Mediehuset Nettavisen

Vi skal st opp for rettsstatsprinsippene i mte med resrelatert vold og privat hevn. Vi m si ifra mot all form for antisemittisme, der holdninger preget av jdehat kommer fram. Flerkoneri er en annen praksis som vi ikke m gi innpass. Vi m aldri akseptere at folk trues og trakasseres fordi de konverterer til en annen tro, eller godta trusler om vold og terror mot annerledes tenkende. Trosfrihet og ytringsfrihet m ikke tas for gitt, men forsvares. Ikke minst m vi sl ring om fred og sikkerhet i mte med ekstreme islamistiske miljer som forsvarer terror og hellig krig.

Viktig er det ogs at forsvaret for disse verdiene fres p en mte som ikke undergraver de samme verdiene vi vil bevare. Sikkerhetsbestrebelsene m ikke ende opp i et overvkingsamfunn. Kampen mot misbruk av asylsystemet m ikke fre til at vi unnlater hjelpe de som lider under forflgelse og krigens brutalitet. Vi m ikke la fremmedfrykt gjre oss fremmed for vre egne verdier. Tillit, samhold og penhet mot verden er ogs umistelige kjennetegn p vrt samfunn.

Les ogs: Tajik: Dette er de ekte norske verdiene

Vre verdier kan ikke tas for gitt. De m videreformidles til nye generasjoner i skole og barnehage. Den verdidebatten vi ser i Norge, Sverige og store deler av Europa kan tyde p at skjer en oppvkning om verdier. Et lite hjemlig eksempel p dette kan vre den sterkt kende sttten K-en i KRLE faget har ftt i lpet av f r. For fire r siden stod KrF helt alene om den saken.

Innvandring kan bidra til sikre norske verdier, gjennom bidra til kt verdibevissthet. Impulser utenfra kan ke bevisstheten om hva som er de viktige og gode verdiene i samfunnet, hva som er verdt kjempe for og hva som gjerne kan endres.

I takt med Parisavtalen

Goliat-feltet, NOR 20160418.120 ansatte arbeider p Goliat-plattformen i oppstartsfasen. Nr riggen gr over i ordinr produksjon, vil det til enhver tid vre om lag 30 ansatte ombord.Foto: Jan-Morten Bjrnbakk / NTB scanpix
Foto: Jan-Morten Bjrnbakk / NTB scanpix

Gunnar Stavrums kommentar om norsk petroleumsvirksomhet i lys av klimautfordringene trenger noe oppklaring.

Av Olje- og energiminister Terje Sviknes

I rapporten fra interesseorganisasjonen Oil Change International, som Stavrum omtaler, hevdes det at Norge er i utakt med Parisavtalen. Rapporten er laget av en det som fremstr som en kamporganisasjon og produsert med bidrag fra oppdragsgivere med allerede etablert posisjon. Da er konklusjonene ikke overraskende. Et overordnet premiss i rapporten er at Norge som produsent av olje og gass er ansvarlig for alle utslipp knyttet til forbruk. Stavrum skriver  Intuitivt virker det rimelig at innenlandske utslipp betyr mye mindre enn effekten av oljen og gassen vi eksporterer. Intuitivt eller ikke: en slik tilnrming er i strid med prinsippene som landene er forpliktet til under FNs klimakonvensjon. Internasjonalt er man enige om at ansvaret tilhrer landet hvor utslippene finner sted.

Da vi utarbeidet vrt bidrag til Parisavtalen, la vi til grunn at vi skal n klimamlene vre samtidig som vi har en sterk og konkurransedyktig petroleumsvirksomhet. Det vil vi gjre gjennom et bredt sett av virkemidler innen alle deler av samfunnet. Norsk sokkel str overfor noen av de sterkeste klimavirkemidlene i verden gjennom blant annet faklingsforbud, kvoteplikt og hy CO2-avgift. I tillegg inngr utslippene fra sokkelen i EUs kvotesystem. Strengere klimaforpliktelser vil bli gjenspeilet i kende kvotepris noe oljeselskapene vil ta hensyn til i sine kalkyler.

Terje Sviknes Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix

Da er det opplftende at oljeselskapene viser stor interesse for videre satsning p norsk sokkel midt under en global nedgangskonjunktur i bransjen. Det m vi ta som et tegn p at de mener norsk sokkel vil vre konkurransedyktig, ogs i lys av Parisavtalen.

Norge har forvaltet oljeformuen p en god mte, og rapporten hevder at vi nettopp derfor er spesielt rustet for skalere ned virksomheten. Jeg vi si det motsatt. Mten vi forvalter vre naturressurser p er et argument for at vi br fortsette produsere olje og gass.

Jeg vil ogs stille sprsml ved om en reduksjon av norsk olje- og gassproduksjon vil medfre reduserte globale utslipp. Realitetene tilsier det motsatte. Utslippene per produsert enhet fra norsk sokkel er i gjennomsnitt vesentlig lavere enn snittet i verden. I tillegg vil norsk gass til erstatning for kull bidra til vesentlig lavere utslipp fra energiproduksjonen, noe vi ser et tydelig eksempel p i Storbritannia i dag. Norsk gass hjelper forbrukslandene til mte sine klimaforpliktelser. I tillegg er norsk gass godt egnet til kunne opprettholde energiforsyningen nr solen ikke skinner eller vinden ikke blser, dvs den understtter fornybare energikilder.

Det br stilles kritiske sprsml med hele utgangspunktet for rapporten og dens oppdragsgivere. Klimautfordringen er global og krever globale lsninger. Skal vi lykkes, m vi rette innsatsen mot tiltak som virker: energieffektivisering, omlegging av forbruket og sttte til fornybare alternativer. F land gjr s mye som Norge p dette omrdet. stoppe eller begrense produksjonen p norsk sokkel vil ramme norske arbeidstakere, skattebetalere og velferden uten at verdens klima blir bedre.

Politikerne tvinger oss til ta utbytte for betale formueskatt

Oslo 20170713.Dronebilde av Langkaia og Havnelageret til venstre og Bjrvika med Operaen i Oslo til hyre.Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Illustrasjonsfoto:Tore Meek / NTB scanpix

Av Hege M. Klev, eiendomsinvestor

Min mann og jeg eier et eiendomsselskap, hvor vi begynte med to tomme hender, og sitter i dag p en betydelig eiendomsmasse. Det har vrt mye hardt arbeid og prioriteringer for f til dette, og n roper diverse politikere, og LO, om at de rike m betale mer skatt. Ja, da fr jeg frysninger. For hvem er disse rikingene? Jeg fler meg ikke som en.

 Min mann og jeg tjener 1,7 mill i ret. Men for kunne betale vr formueskatt er vi avhengige av at vrt firma gr med overskudd, s vi kan ta ut utbytte. Dette utlser skatt p utbytte, i tillegg til at vi m betale formueskatt. Riktignok har skattesatsen blitt satt ned 1 prosent (fra 28 til 27 prosent), men det hjelper jo lite nr beregningsprosenten for verdien av vre eiendommer er kt betraktelig. For oss betyr det nesten en dobling av formueskatten fra i fjor til i r p monopolpenger. Det vil si vi skattes for formue som frst blir reell nr vi selger eiendommene. Hvem bestemmer noe snt?

Les ogs: Nr rikingene br holde munn

Skulle vrt firma g med underskudd, s kan vi ikke ta ut utbytte for betale formueskatten, og vi m selge eiendommene. Her har politikerne gjort en drlig jobb og ikke satt seg inn i konsekvensene. Vi nsker skape et solid firma som vre barn kan ta over. Vi nsker ikke selge. Vi nsker egentlig heller ikke ta utbytte i firmaet, men heller bruke pengene til investere videre i firmaet.

Hege M. Klev

S nr Erna sier hun ikke helt vet effekten av at regjeringen har satt ned formuesatsen, s kan hun bare beske oss. Vi er en familiebedrift, og ansetter ikke mennesker uten at vi trenger gjre det, og s kan vi samtidig forklare henne vrt dilemma i forhold til formueskatten. Stjerne i boka til Bjrn Dhlie som turte st frem med sitt syn i denne saken.

Det ser ut til at politikerne skjrer alle over en kam, og sammenligner epler og bananer. De m heller se p insentiver for store og sm bedrifter hver for seg, og se hvordan man kan bidra til skape nye verdier og arbeidsplasser p en god mte. ke skattene hjelper ikke.

Jeg er frisk og rask og betaler mer enn nok skatt, og jeg belaster forelpig ikke samfunnet p noen som helst mte. Jeg godtar skatter og avgifter p biler, bensin, oster og alt annet, men har aller mest lyst til streike og Nave. Hvorfor skal jeg betale skatt som gr til slappfisker, som ikke gidder jobbe fordi Norge har et altfor bra trygdesystem? Vi m begynne stille krav, og ikke vre s redde for bli upopulre.

Politikere fr ingen respekt hos Ola Normann fordi de bare prater og ikke handler. Derfor hadde det vrt fint om avisene faktisk hadde begynt skrive om politiske ting p en forstelig mte, slik at folk kan f ynene opp fr det er for sent, og vi unngr Trumptilstander.

 

Setter rike sponsorer foran bestemor

Hamburg, Tyskland 20170708.Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen oppsummerer G20-toppmtet i en livesending p Facebook fr de skal reise hjem fra Hamburg.Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (FrP). Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Mens Hyre/Frp-regjeringen sender landets rikeste nok penger til bade i, som onkel Skrue, er det fortsatt eldre i Norge som ikke fr dusje s ofte som de vil.

Av Truls Wickholm, stortingsrepresentant Arbeiderpartiet

Hyre og FrPs rike onkler og tanter har valgt rett sted plassere pengene sine nr de har gitt partisttte. Skipsrederfamilien Sundt er blant dem som kan ta gode svmmetak i den eventyrlige avkastning p investeringen i Hyre og Frp. Familien har i r gitt en halv million til bde FrP og Hyre. VG anslo i 2016 at Else og Christian Sundt alene tilsammen fikk 22,5 millioner kroner i skattekutt som flge av Hyre og FrP sin skattekuttpolitikk. Fellesskapet kunne for eksempel finansiert 36 rsverk i hjemmetjenesten for denne summen.

Det er bare smuler igjen at FrP store prestisjeprosjekt i eldreomsorgen: Staten skulle overta ansvaret. Et ftall av kommunene ville vre med, enda frre ble vrende. Arbeiderpartiet lover ikke skattekutt til de som har mest fra fr, men vi lover en kjrlighetsgarani p sykehjem der ektepar og samboere fr dele sine siste r med den de har delt livet med.

Les ogs: Erna hner vanlige arbeidsfolk

For neste stortingsperiode fra 2017 til 2021 lover Arbeiderpartiet et lft for kvaliteten og verdigheten i eldreomsorgen. Det er det vi skal bruke de store pengene p. Mens Hyre og FrP lover gi 7.5 milliard kroner til de med strste formuene. Det betyr at kommunene fr 6 milliarder kroner mindre til eldre og skolebarn.

Truls Wickholm

Det er utrolig mange fantastiske folk som jobber i eldreomsorgen i dag. Veldig mye bra skjer mange steder, men vi kunne ogs gjort utrolig mye mer. Det tror jeg de fleste som selv bor p et sykehjem, eller som har vrt p besk, lett vil kjenne seg igjen i. Vi lever ogs stadig lenger, og det er bra, men betyr at omsorgsoppgaven blir strre.

Les ogs: Hagen-familien sparte 2,2 milliarder kroner i skatt p flytte til Sveits

Det er derfor helt uforstelig for meg hvorfor vi skal prioritere disse rike onklene og tantene til Hyre nr vi har s mange ulste oppgaver i samfunnet. Det er stor forskjell fra det FrP som mange kjente med John Alveheim og til FrP i dagens regjerings. De m penbart ha glemt sette de eldre frst. Sundt-familen skal ogs f trygg og god omsorg nr de blir gamle, men det er ikke riktig at de skal putte store penger i lommen, som vi heller burde bruke p at alle skal f en god alderdom.

 

f kreft i Norge - vi nsker skattefradrag mens vi venter p Regjeringen


Marianne Sol Levinsen. Foto: Privat
 

Av: Marianne Sol Levinsen, fylkespolitiker MDG Rogaland og Haakon Brnden, leder av MDG Nordstrand

Den urimelige lange saksbehandlingstiden i Beslutningsforum for nye metoder skaper et todelt helsevesen i Norge. Dette nsker vi ikke.

Iflge bekymringsmeldinger som n er kommet fra norske kreftleger, kan altså den totale saksbehandlingstiden av sknaden i det offentlige i enkelte tilfeller vre opptil to år. Det virker som myndighetene ikke forstår at for noen pasienter er det ikke et alternativ å vente, kreftceller tar ikke ferie. Dette er absolutt ingen hurtigbehandling overfor pasienter som kjemper sin strste kamp for overleve.

Det m innfres et system som fanger opp dette i Norge. Vi m ha en balansegang som sikrer at mennesker IKKE dr i ken mens livreddende behandlinger godkjennes. Det er ikke riktig at de mennesker med penger og kunnskap skal kjpe seg livreddende behandling p private klinikker, mens andre venter p at de offentlige skal hjelpe dem. Vi ser at EU/USA godkjenner nye og livreddende behandlinger, for livstruende og alvorlige diagnoser. Norge, som betegnes som et av verdens beste land leve i, henger etter.

Her må Legemiddelindustrien og norske myndigheter vise felles ansvar og dele kostnadene, inntil endelig vurdering/godkjenning foreligger i Beslutningsforum. Det er ikke kreftpasienter som skal ta denne kampen. Regjeringen m vkne. n av tre fr kreft i dag, og det rammer barn som voksne.

Med ett pennestrk kunne vr helseminister Hie endret mange menneskers skjebne, som for mange ikke bare er vond for pasienten selv, men ogs de prrende rundt. Ringvirkningene av alvorlig sykdom er alvorlig.

Demonstrasjoner vil komme, imens sitter mange med ddsdom hengende over seg. Den kampen m de ikke ta alene.

Over en halv million nordmenn har i dag private helseforsikringer. Det vil si at tolv ganger s mange har privat helseforsikring i Norge sammenlignet med for ti r siden. Forsikringsselskapene oppgir at de har sett en kning i erstatning for behandling av hjertesykdom og kreft. Det er positivt at mindre alvorlige skader diagnostiseres og opereres raskere, og at livstruende sykdommer kan behandles privat der hvor det offentlige ikke stiller opp.

Vi har full forstelse for at pasienter som lever med store smerter eller livstruende sykdommer, velger lsninger de tror vil gi raskere behandling eller kt livslengde og livskvalitet. Vi har tillit til at legene ogs i det private helsemarkedet har hy etisk standard og at beslutninger tas i henhold til prioriteringsprinsippene.

Vi mener at folk m kunne bruke egne penger p forbedre sin helsesituasjon. I situasjoner hvor det finnes tilgjengelige medisiner eller behandling som gir livsforlengende effekt og/eller kt livskvalitet for pasienten og dennes familie, men hvor det offentlige ikke kan eller vil finansiere dette, mener vi at folk skal ha muligheten til f skattefradrag for bruk av egne penger til investere i private helseforsikringer og privat behandling.

Les mer om denne debatten:

* Blogg: Kjre politiker, vr s s snill og hr oss
* Blogg: Kreftbehandling i krise - som prrende er det ikke til tle
* Nyhetssak: Frykter at kona dr mens de venter p livreddende kreftmedisiner som ikke er godkjent i Norge
* Nyhetssak: Helseminister Hie svarer p kritikken: Vil ha raskere saksbehandling for banebrytende kreftmedisin
* Nyhetssak: Mener Hie tar feil: - Norge er en sinke med kreftmedisiner
* Blogg: Hie: - Det er ikke riktig at legemidler ikke blir tatt i bruk p grunn av politisk og byrkratisk sommel
* Blogg: Helseministeren svarer p min kritikk: - Det er lov prve seg, men dette blir for dryt
* Blogg: - Norge vurderer godkjenning av kreftmedisiner p feil grunnlag

#kreftmedisin #offentlig #privat #helseforsikring

 

Regjeringens bompenger og ekstraskatt

Ketil Solvik-Olsen under "turneen" Kyst2016. Foto: Samferdselsdepartementet

Av Harald Jacobsen, sivilkonom og finanspolitisk rdgiver, Ap

Nettavisen meldte denne uken at regjeringens nyopprettede ordning hvor en kan betale inn mer skatt bare har ftt inn 11.000 kroner siden opprettelsen. Det er 39.000 kroner mindre enn det koster skattebetalerne opprette ordningen og 289.000 kroner mindre enn hva Ketil Solvik-Olsen brukte av skattebetalernes penger p sin selfie-seilas i fjor.

Den samme Solvik-Olsen, som for lengst har rukket bli norgeshistoriens ubestridte bompengekonge, knuser i r sin egen rekord og krever inn 10,4 milliarder kroner.

Foto: Samferdselsdepartementet

Hvorfor nevner jeg disse to sakene i sammenheng? Jo, fordi begge deler, alts bde regjeringens ekstraskatteordning og regjeringens bompengesatsning har til hensikt skaffe inntekter til staten.

Hva er s effekten av disse to tiltakene? Ekstraskatteordningen gir om lag 1000 kroner dagen. Bompengesatsninga gir 27 900 000 kroner dagen, alts 27.900 ganger mer.

For sette det i perspektiv: det ville tatt 76 r og 160 dager* f inn nok penger fra ekstraskatteordningen til dekke n eneste dag med bompenger.

Til tross for dette snakker regjeringen langt mer om ekstraskatteordningen de har opprettet enn bompengesatsninga. Merkelig, ikke sant?

Harald Jacobsen. Foto: Arbeiderpartiet

*Tallene er ikke justert for prisvekst eller renter og er frst og fremst ment som en illustrasjon.

 

Politiske maktmonopol

President Donald Trump waves as he arrives on Air Force One, Monday, July 3, 2017, at Andrews Air Force Base, Md., en route to Washington as he returns from Trump National Golf Club in Bedminster, N.J.. (AP Photo/Carolyn Kaster)
President Donald Trump. Foto: Carolyn Kaster/AP

Av Carsten Neraal, Venstre-mann

Trump er spr, men vi vet ikke hva som bor i ham. Uansett m vi vel si at det er en stor prestasjon bli valgt til president i USA. Hvordan greide han det? Det er utvilsomt fordi der finnes en hemmelig korridor mellom han og velgerne. Politikere er generelt ikke alltid like flinke til kommunisere med velgerne. Politikere fler at de tilhrer en elite, og de tror sikkert at velgerne er enklere mennesker, og at de kan selge politikk som en merkevare. Politikere har sledes en profesjonell tilnrming, og de ser det hele ut i fra sitt eget perspektiv.

Politisk korrekthet er et veldig viktig fenomen, fordi politisk korrekthet sementerer politikken og makten. Det er her Trump fant sitt store fortrinn, fordi han ikke eier dette genet. Han greier derfor bryte politiske blger. Tenk deg om Erna plutselig hadde blitt langt rffere og tffere, og hadde fortalt velgerne hva hun egentlig mener om Trond Giske og Jonas Gahr Stre. Ja da skulle det ha blitt et lite ragnarok og sikkert ganske underholdende. Men nei da - Erna er et dannet menneske i motsetning til Trump.  

Oslo 20170428.Statsminister Erna Solberg (H) og leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Stre debatterer digitalisering p IKT-Norges rskonferanse i Oslo fredag.Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpixStatsminister Erna Solberg (H) og leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Stre. Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Les ogs: Om Trump, lgn og politikk

Trump greide virkelig bryte denne logikken med det politisk korrekte - hvor politikerne selv fr velge premissene. Trump appellerte direkte til folket. Mektige politikere i USA som lenge har forskt bygge en mur mellom makten og folket, mtte denne gangen betale en hy pris og tapte valget. Dette kom som et sjokk p Hillary Clinton og p Barack Obama. Den mektige og innholdsrike pressen i USA fikk ogs svi. Ingen der hadde trodd at Trump ville greie det, og ingen ga ham sttte. I Norge er pressen stort sett alltid politisk korrekt og spiller for det meste p samme banehalvdel som politikerne. Virker som om de er ansatt i det samme konsernet. Pressen ville nok ha blitt enda mer sjokkert, om noen skulle forske bryte et politisk maktmonopol i Norge.

Det er dette fenomenet som er s uendelig interessant, at Trump virkelig greide bryte et politisk maktmonopol mot alle odds. Et eksempel p monopollignende maktstrukturer i Norge, kan vre en sammenligning av Arbeiderpartiet med Demokratene i USA: En venn av meg sier at hans verdigrunnlag er helt klart Arbeiderpartiets, men at han aldri ville stemme p Arbeiderpartiet. Hvorfor det? Jo han mener Arbeiderpartiet har blitt et overklasseparti. De er ikke lenger opptatt av de lavere sosiale klasser, og de er ikke ndvendigvis opptatt av at alle skal med. De bruker bare denne retorikken om fattige og rike for n sine egne ml om makt. Det kan ogs vre en trend at flere og flere overklassemennesker stemmer Arbeiderpartiet. Det gir dem en flelse av vre et godt menneske.

Oslo 20170616.Partileder Trygve Slagsvold Vedum under Senterpartiets siste pressekonferanse fr sommeren.Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Leder i Senterpartiet Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Hillary Clinton er ogs et slikt overklassemenneske som appellerer til sosial rettferdighet. Men arbeiderklassen trodde ikke p henne. Det var det bare overklassen som gjorde. Mine gamle klassekamerater i Oregon p den amerikanske vestkysten, som ikke har det s lett hva gjelder inntekt og arbeidsplasser, stemmer Trump. Og jeg kan nesten forst hvorfor. 

Les ogs: Innrmmer heksejakt mot Trump

Det er veldig mye protestvalg i vestlige demokratier. Skal en vinne et valg, br en frst sprre seg - hva kan protesten vre? Senterpartiet leter etter slike muligheter og sier nei til det meste. For det funker. Valgmaskinene kan ha mange velmenende paroler, men det kan ofte vre proteststemmene som avgjr det hele. Og dette er fordi mange velgere har mistet tilliten til politikerne - og det m politikerne selv bre mye av ansvaret for. De bedriver for mye spill, og de appellerer hele tiden til det politisk korrekte. 

Carsten Neraal

Les ogs: Senterpartiet taler med to tunger

Det er like interessant at Frankrikes nye president ogs greide bryte et maktmonopol. Han virker da som en sympatisk Venstre-mann. S da m det heller ikke ndvendigvis vre en elefant i glasshus, som Trump, for kunne skape bevegelse i det politiske landskapet. Det er lite som tyder p at Norge vil finne en original politiker som greier bryte vre fastsementerte maktstrukturer - men s er kanskje heller ikke protestviljen s sterk her hjemme med s mye oljepenger til disposisjon. 

Fire tapte r

OSLO 20170608.Kommunestrukturen sluttbehandles i Stortinget. Historisk avstemning i et fullsatt Storting etter debatten om kommune- og regionreformen.Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Av Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet.

Sjekk denne beskrivelsen av Norge tre mneder fr et Stortingsvalg: Eksportbedriftene sliter tungt og vi passerer 100.000 arbeidsledige til tross for at naturen har gitt oss ressurser alle andre kan drmme om. Elendige veier, et helsevesen med store mangler og en drligere skole enn mange andre land. Europas dyreste mat, noe av verdens hyeste sykefravr, og rundt 700.000 mennesker i normalt yrkesaktiv alder som str utenfor arbeidsmarkedet. Enkelt og greit mener et klart flertall av velgerne at det er rettferdig forlange mer etter mange r med flertallsstyre.

Les ogs: Svartmaling de frreste tror p

En typisk beskrivelse av Norge etter fire r med Frp og Hyre? Ja, men ikke denne gangen. Dette var Gunnar Stavrums beskrivelse av det Norge Frp og Hyre overtok i 2013. Stavrum ga en elendighetsbeskrivelse - men virkeligheten var motsatt: Norge hadde Europas laveste arbeidslshet og sterkeste reallnnsvekst. Under Arbeiderpartiets ledelse var det skapt 360.000 flere arbeidsplasser. Veksten i konomien var god og store velferdsreformer som barnehageplass til alle og kraftig satsing p eldreomsorg og helse var viktigere enn skattekutt. Arbeiderpartiet hadde styrt trygt gjennom det store sjokket som finanskrisa hadde gitt Norge.

Etter fire r med Frp og Hyre viser regjeringens egne tall en helt annen virkelighet:

Arbeidslsheten har steget med om lag 30.000 personer siden utgangen av 2013, og 126.000 nordmenn er n arbeidslse.

I 2016 gikk antall private jobber ned og det fortsatte synke inn i 2017.

Arbeidstakernes lnninger gikk ned i 2016.

Pensjonistene har ftt mindre rutte med tre r p rad.

Underskuddet p statsbudsjettet har kt med 45 prosent, oljepengebruken er kt med nesten 100 milliarder kroner siden 2013.

Produktivitetsveksten har stoppet opp.

Under Frp og Hyre er det skapt frre nye jobber p tre r enn det ble skapt hvert r under Arbeiderpartiet. Over 70.000 unge str utenfor arbeid eller utdanning. Antallet unge ufre har kt med 37 prosent. Andelen voksne i arbeid var i 2016 den laveste p over 20 r.

Gunnar Stavrum Foto: Paul Weaver/NA bilder


Etter fire r med en slik utvikling skulle man jo tro at Stavrum, som var kritisk allerede i 2013, ville kritisert regjeringen i harde ordelag. Men nei: Etter fire r med negativ utvikling fra et utgangspunkt som Stavrum mente var elendig, mener han at vi n sitter p den grnne gren.

Er velgerne enige? Nei, Frp og Hyre har falt kraftig siden 2013, og er langt unna flertall. Folk vil ha ny fart p Norge, ikke strre underskudd og nedgang. Folk vil ha kning i lnninger og pensjoner, ikke i el-avgifter og barnehagepriser. Folk vil ha vekst i arbeidsplasser, ikke i byrkratiet. Folk vil at ungdom skal arbeide og ta utdanning, ikke g p ledighetstrygd eller bli ufre.

Trond Giske

Stavrum har rett i en ting: Norsk konomi var sterk nok til overleve fire r med Frp og Hyres elendige konomiske utvikling. Men det er ikke et godt argument for gi dem fire r til. Norge har masse muligheter, hvis vi bruker dem. Da kan vi ikke ha nye tapte r. Vi m f en regjering som setter arbeid til alle verst, som srger for ny vekst for Norge, og hvor overskuddet ikke bare kommer de aller rikeste til gode. Arbeiderpartiet str klar.

Forby sytete mennesker

Hipster in the city
Skal man forby folk ta seg en sigarett p en uteservering? Foto: Istock

Av Rebecca Weidmo Uvell, borgerlig samfunnsdebattant fra Sverige

Regjeringen fortsetter fokusere p problemer som ikke finnes fordi de ikke klarer lse virkelige problemer, som for eksempel skyting i drabantbyene, boligmangelen eller krisen i omsorgssektoren.

Derfor har folkehelsesprsml blitt deres paradegren.
Og det holder ikke foresl at all tobakk skal selges under disk, som om produktet skulle vre ulovlig, noe det alts ikke er. Eller forby helt ufarlige urtesigaretter.

N vil de forby alle voksne og ta en fredagssigarett til vinen i sola p en uteservering.

I rapporten Utredning om framtida rkfria miljer p allmnna platser - i synnerhet dr barn vistas konstaterer Folkhlsomyndigheten (Tilsvarer Folkehelseinstituttet, red.anm.) at regjeringen burde forby ryking overalt, unntatt i prinsippet p fortau.

Det er ett overhengende problem med hele ideen om forby ryking utendrs - det finnes ikke passiv ryking utendrs.

Lit cigarette in a Parisian cafe. Smoker's POV - looking out on street
Passiv ryking utendrs finnes ikke, skriver artikkelforfatteren.


P nettsidene til Verdens helseorganisasjon (WHO) nevnes kun passiv ryking innendrs.
Folkhlsomyndigheten skriver selv i rapporten Eventuelle helseeffekter for dem som utsettes for tobakksryk utendrs er ikke kjent.

I 2013 slapp WHO en rapport som konstaterte at utendrsluft er farligere enn passiv ryking innendrs.

Les ogs: Realistisk rykfrihet

Folkhlsomyndighetens rapport kan alts ikke sttte seg p forskning. I stedet bygger deres konklusjoner p hvordan folk i en underskelse opplever ryking utendrs.

Det er verdt gjenta: Det finnes ikke passiv ryking utendrs.

Hele forslaget koker alts ned til at ved forby ryking utendrs skal de som ryker, ryke mindre. Er tanken. Ren skjr moralisme alts.

Rebecca Weidmo Uvell

For tobakk er som sagt ikke ulovlig konsumere.

Det vil vre mer stuerent om regjeringen i s fall forbyr selve produktet, i stedet for moralisere over hvordan voksne mennesker skal bruke dette lovlige produktet utendrs.

Les ogs: Ryking i Norge er halvert p ti r


Rapporten fokuserer fremfor alt p barn. Men p lekeplasser er det gjerne allerede forbudt ryke, og jeg har i alle de rene jeg har sttt uendelige timer p lekeplasser med mine barn aldri sett ett eneste menneske ryke p en lekeplass.

Two young children being subjected to the effects of passive smoking from their mother's cigarette.
Rapporten fra Sverige har spesielt vrt opptatt av at barn ikke skal utsettes for sigarettryk. Foto: Istock


Det er heller ikke forbudt forby ryking.

Kommuner har som sagt allerede i hovedsak forbydd ryking nettopp p lekeplasser, i kollektivtrafikken er det forbudt i busskur og p perronger, og visse restauranteiere har allerede rykesoner.

Merkelig nok kan nemlig mennesker tilpasse seg til hverandre uten noen statlig innblanding. Respekt og evnen til kompromisse mennesker seg imellom er noen som eksisterer helt uten helseministerens innblanding.

Det finnes et annet ord for det - oppfrsel.

Les ogs: Dette reklameskiltet hoster av ryking
At mennesker unner seg en sigarett eller to nr de nyter en l eller et glass ros p en uteservering, en av de f sommerdagene dette mrkehullet gir oss, er ikke et folkehelseproblem.

Faktisk konstaterer Folkhlsomyndigheten selv i sin rlige folkehelserapport til og med at den generelle helsen i befolkningen aldri har vrt bedre, og at ryking i selv selv reduseres, spesielt i yngre aldersgrupper.

Man Disturbing Elderly Passengers On Bus Journey With Mobile Phone Call
Ryking kan vre et irritasjonsmoment, akkurat som folk som snakker hyt i mobilen. Foto: Istock

I stedet skal ryking plasseres i samme kategori som mennesker som snakker kjempehyt i mobilen ute, skrikende barn, mennesker med sekken p i kollektivtrafikken, svettelukt og folk som trenger seg frem - irritasjonsmoment.

Som er en konsekvens av at det er flere mennesker enn deg selv som oppholder seg i det offentlige rom.

Kan regjeringen bare slutte moralisere og begynne lse problemer som er virkelige i stedet? Kan de slutte jakte p alt som er gy og i stedet jobbe?

Sytete mennesker som lper til lovgiveren, som barn lper til pappa, for fjerne alt de ikke liker er de som burde forbys.

Nettavisen br gi slipp p olje-romantikken

Nettavisen og olje- og energiminister Terje Sviknes gleder seg over at verden vil vre avhengig av olje i flere tir framover. Foto: Flickr

Verdens oljeavhengighet gr mot slutten. Sprsmlet er om Norge skal bremse fr vi blir med utfor pris-stupet.


Av Per Espen Stoknes, stortingskandidat for Miljpartiet De Grnne i Oslo. 


Gunnar Stavrum skriver i Nettavisen at verden fremdeles vil vre avhengig av olje i tir fremover, og at dette vil vre gunstig for Norge. Han har helt rett i at olje og gass ikke vil forsvinne med det frste, men undervurderer markedets reaksjoner p gapet mellom ettersprsel og tilbud.

En hver konom vil fortelle deg at prisen p en vare vil synke nr tilbudet blir strre enn ettersprselen. I dag produseres det for mye olje i verden sammenlignet med ettersprselen. Overproduksjon og fallende ettersprsel fremover vil fre til lavere pris - en pris Norge ikke vil klare konkurrere med. Da har vi et alvorlig problem, uavhengig av om lastebiler i utlandet fremdeles bruker fossile drivstoff et par tir til.

Analytikere spr oljeprisen rett ned. Den siste uken har oljeprisen ligget godt under 50 dollar fatet, og n spr fremtredende oljeanalytikere at prisen vil synke til 30 dollar allerede neste r. En langvarig pris p under 30 dollar fatet vil vre kroken p dra for nye felt p norsk sokkel.

Den risikoen nsker ikke Miljpartiet De Grnne ta p skattebetalernes regning.

Per Espen Stoknes

Energiomveltningen gr raskt
Bde sol- og vindenergi blir billigere raskere enn noen kunne sett for seg. Bloomberg mener vind og sol vil vre vr billigste energikilder innen 2030. Antall arbeidsplasser innen fornybar energi vokser raskt. P verdensbasis jobber n 9,8 millioner mennesker innen fornybar energi, og veksten ser ut til fortsette. Veksten kommer av at smarte investorer vil tjene penger - ikke fordi de vil redde klimaet.

Sprsmlet vi m stille oss selv er om Norge skal vre med p fornybareventyret, eller om vi vil fortsette satse p grsdagens lsninger. Ser vi utover vre egne grenser er ambisjonene enorme: Kina er verdensledende p solenergi, og India har et ml om ha utelukkende el-biler p veiene innen 2030.

Det skjer raske fremskritt i transportsektoren, som str for en stor del av oljeforbruket. Stanford-foreleseren Tony Seba mener en tur med en selvkjrende el-taxi i 2021 vil koste deg 16 cent, alts rundt 1,3 norske kroner, og at bilmarkedet vil kollapse, fordi folk vil velge det billigste alternativet. Disse fundamentale forandringene i vr transport mener Seba vil senke det totale oljeforbruket med 30%.

Det er disse raske energiomveltningene som gjr at oljeentusiastene i stadig strre grad minner om stoltheten til kamerakjempen Kodak, og mobilgiganten Nokia.

Det som dreper olje-ettersprselen er billige batterier, apper, digitalisering og 3D-printing, ikke MDG.

Omstilingen er i gang, enten vi vil det eller ei
Stavrum siterer SSB fra 2015, hvor petroleumsnringen hadde 239 000 sysselsatte. I 2016 er derimot virkeligheten dramatisk endret. Ferske tall avslrer at nringen allerede er nede p 187 000 sysselsatte. Lnnsomheten synker, og bransjen kutter investeringer.

Norges viktigste jobb fremover blir omstille de svrt dyktige oljearbeiderne vre til andre yrker, og dermed tjene stort p kompetansen deres.

Stavrums strste frekkhet begr han nr han villig innrmmer at Norge taler med to tunger i klimapolitikken: Vi er med p Paris-avtalen, samtidig som vi selger olje og gass. Uanfektet skriver han "Og slik vil det fortsette". Dette er ikke bare en grov ansvarsfraskrivelse overfor klimautfordringene, men en holdning som kan tappe Norge for milliarder av investeringskroner vi aldri vil f tilbake. Vi m putte penger i folk og digitalisering, ikke i oljefelt.

utfase norsk oljenring ikke bare er bra for klimaet, men ogs for velferdsstaten Norge. Du trenger ikke vre klimafrelst for ville avvikle oljen. Det er en kommende innovasjonsblge, som konomen Schumpeter kalte kreativ destruksjon, og m bli behandlet deretter. Nettavisen br gi slipp p olje-romantikken, og bli med over i det 21.rhundre.

Jeg er en velferdsprofitr

Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Av Jrgen Kjrven, grnder, eier, styrer, pedagogisk leder (med utdanning), vaktmester, snekker, og velferdsprofitr i en liten barnehage p stlandet.

Nr jeg har forskt unng bruke opp pengene barnehagen fr inn, trodde jeg det var for sikre barnehagens konomi. Nr ser jeg, ved hjelp av politikere og fagforeninger, at det er for sikre at jeg kan leve godt p fellesskapets midler.

For snart 16 r siden startet jeg en privat barnehage i en liten kommune p stlandet. I planleggingsfasen falt valget av organisasjonsform etter hvert ned p aksjeselskap (AS).

Jeg trodde egentlig jeg gjorde det for skille privatkonomi og barnehagekonomi og for srge for ryddige konomiske forhold.

Jeg trodde ogs at motivet var sikkerhet for familien. Hvis det skulle vise seg at prosjektet ikke ville vre drivverdig, s risikerte jeg i hvert fall ikke mtte g fra hus og hjem.

Les ogs: Velferdsdestruktrene

N ser jeg, ved hjelp av politikere som vet bedre enn meg, at organisasjonsformen ble valgt for kunne berike meg selv ved trekke ut maksimalt med penger i overskudd.

Tenkte jeg hadde funnet perfekt tomt

Nr jeg gjennom et r sto p den valgte tomten, stort sett alene, med spade, trillebr, hammer og sag og bygde opp lokalene som skulle huse en liten barnehage, s tenkte jeg at jeg hadde funnet en perfekt tomt til barnehagedrift.

Omrdet var variert og spennende, og jeg mente det ville vre et ideelt sted for ungene vokse, lre, leke og utvikle seg.

Dette var jo fr jeg startet aksjeselskapet, s jeg jobbet hele ret uten lnn, og familien levde p min kones inntekt.

Ettersom jeg mtte lne penger (med huset som sikkerhet), og omrdet var en del av egen eiendom, tenkte jeg at det var lurt om den fremtidige barnehagen leide lokalene av meg i stedet for at selskapet skulle eie.

Les ogs: Pengene skal g til barnas beste, ikke til privat profitt

P den mten risikerte vi ikke miste deler av, eller hele, eiendommen hvis prosjektet ikke skulle vre drivverdig.

N ser jeg, ved hjelp av politikere som vet bedre enn meg, at dette ble gjort for kunne trekke ut maksimalt med penger i urettmessig hy husleie (for dem som er nysgjerrige, kan jeg fortelle at leien for lokaler, 5-6 ml tomt og fri bruk av egen skog i gjennomsnitt har vrt 6700 pr. mnd. i 16 r).

Jrgen Kjrven


Trodde jeg sikret barnehagens konomi

Nr jeg gjennom de to frste rene jobbet nesten uten lnn, trodde jeg at det var for sikre at barnehagen hadde en solid konomi med god likviditet.

Da jeg etter hvert fikk mulighet til ansette folk nok til ha en dag p kontoret hver uke, tenkte jeg at det var for srge for f gjort papirarbeidet skikkelig. Jeg har fortsatt en dag i uken p kontoret. Resten av uken jobber jeg p gulvet, eller p bakken, i barnehagen.

N ser jeg, ved hjelp av politikere som vet bedre enn meg, at dette var for ha et sugerr inn i statskassen og ha mulighet til leve godt p fellesskapets surt betalte skattepenger.

Nr jeg, hvert r, har forskt unng bruke opp alle pengene barnehagen fr inn, s trodde jeg det var for sikre at barnehagen skulle ha en solid konomi. P den mten mente jeg srge for, blant annet, at Utdanningsforbundets medlemmer fr lnn i oppsigelsestiden hvis barnehagen m legges ned.

Jeg trodde ogs det var for sikre barnehagen konomisk handlefrihet. Slik at vi, som ikke har en kommunekonomi i ryggen, har konomisk soliditet blant annet til f ln til nye investeringer til barnas beste.

Les ogs: Frst i toget med krav han er mot

N ser jeg, ved hjelp av politikere og fagforeninger, at dette er for sikre at jeg kan leve godt p fellesskapets midler som egentlig skal komme barna til gode.

Nr jeg n gjennom mange r har hatt betydelig frre barn pr. ansatt enn de har i de fleste kommunale barnehager i landet (jeg har skt p barnehagefakta), og jeg lnner samtlige ansatte (som for vrig er godt utdannet) over tariff, og jeg selv jobber minst mulig p kontor og mest mulig med ungene (minst fire dager pr. uke), s trodde jeg det var for at pengene barnehagen fr, bde fra det offentlige og i foreldrebetaling, skulle komme UNGENE til gode.

Komme og se?

Politikere og fagforeninger kaller meg en velferdsprofitr.

Kanskje de skulle komme en tur for se hvordan vi i parasittvirksomheten jobber for berike oss p skattefinansierte barnehageplasser?

De som nsker, har tilgang p regnskapene mine (de er offentlige, ettersom vi er et aksjeselskap). Der str ogs min lnn opplyst (den var ca. 550.000 i 2015, som er siste godkjente regnskapsr).

Hvis dere mener at pengene som barnehagen disponerer, br benyttes p en annen mte, og dere har meninger om hvordan vi kan jobbe for gjre ungenes hverdag bedre, s tar vi gjerne imot tips.

PS: Jeg vet at de pengene som str p konto som en sikkerhet n, vil tilfalle meg nr/hvis barnehagen eventuelt legger ned driften. Jeg tror dette er penger som nesten dekker de arbeidstimene jeg la ned de to frste rene uten ta betalt for det.

PPS: Vi er ganske trygge p det faglige innholdet og det pedagogiske arbeidet vi gjr. Det har i hvert fall frt til at vi har besk fra studenter fra hele Europa og land i bde Afrika og Asia. Vi har samarbeid med universitet og hgskoler i Norge og internasjonalt, og vi har vunnet et par priser.

Innlegget ble frst publisert i Aftenposten.

MDG heier p Frp-Aina

Aina Stenersen, Une Aina Bastholm
Aina Stenersen fikk sttte fra uventet hold p vei til Frps landsmte fredag:
MDGs Une Aina Bastholm.

 

Av Une Aina Bastholm,
nasjonal talsperson for Miljpartiet De Grnne og 1. kandidat til Stortinget fra Oslo

De Grnne og Frp er ikke enige om s mye. Frp er faktisk det eneste partiet som blokkuavhengige De Grnne sier nei til plassere i regjering, og Frp vil nok heller ikke sttte noen regjering med MDG med det frste. 

Men det finnes unntak! Hvis Oslo Frps forslag om ke flaskepanten gr igjennom denne uken, s er MDG og Frp blitt bittelitt mer enige. Og forslaget er veldig godt. Plastforurensing er det strste forurensingsproblemet p jorda ved siden av klimautslipp, det dreper livet i havet og kan i tillegg havne p vrt eget matfat. Og plastforurensning er, som klima, menneskeskapt. Rema 1000-poser eller flasker oppstr ikke naturlig i naturen. 

Fisk, hval og sjfugl dr av sult med magene fulle av plast. Det kan vre flere tonn plast i havet enn fisk innen 2050. rsaken er ikke vanskelig f ye p: Over halvparten av all plast som er produsert i historien, ble produsert de siste 15 ren, og det meste gr til engangsbruk. Plastposer, bestikk og flasker som vi bruker i noen f minutter, kan leve i hundrevis av r som avfall.

Vi m gjre mye for stoppe denne utviklingen. Miljpartiet De Grnne mener dette m hndteres bde her hjemme og gjennom internasjonal innsats. Derfor har vi foresltt i Stortinget at Norge skal ta initiativ til en internasjonal konvensjon mot plastforurensing, og derfor gr vi til aksjon for rydde strender denne helgen.

De Grnne foreslr ogs mottakssentre for plast langs hele kysten, og vi nsker en nasjonal og varig ordning der fiskere fr betalt for levere inn avfall de kommer over, basert p prveprosjektet fishing for litter. I tillegg m vi ke prisen p plastemballasje, slik at produsenter og forhandlere utviklere flere miljvennlige alternativer og tar i bruk de som finnes. Det er p tide stoppe deleggelsen av matfatet vrt.

Men i tillegg br vi ta tak i panteflaskene. Selv om vi resirkulerer nesten alle flasker i Norge, er det nemlig mange som havner p avveie. I flge tall fra Naturvernforbundet havner det hvert r 39 millioner panteflasker p avveie. Det er 100 000 flasker hver eneste dag! Flaskepanten har ikke endret seg siden 1986. Det er lenge! Man fikk ganske mye mer smgodt for en flaske den gangen enn i dag. Med en hyere flaskepant blir det enda lettere huske pante. Og det koster oss ingenting - s lenge vi panter.
Derfor roser jeg Aina Stenersen og Oslo Frps forslag, og hper det fr flertall p landsmtet deres. Det er mange ting vi er uenige om, derfor er det ekstra gy nr vi er enige. Og enda viktigere: Tiltak for begrense plastforurensning er bra for kloden, naturmangfoldet og dyrevelferden. Denne landsmtehelga skler jeg for Oslo Frps forslag, og hper jeg snart kan pante lboksen for en femmer. 

 

Komiske Gunnar

Gunnar Stavrum. Foto: Paul Weaver/NA Bilder

Av Rune Hegrenes, Frde Senterparti

Gunnar Stavrum synest visst det er ei komisk frykt for strre regionar ute gr. Eg syns det er litt komisk at han Gunnar ikkje skjnar kvifor vi ikkje syns dette er ein god id. Eigentleg mistenkjer eg han for tulle med oss, slik at vi skal hisse oss opp. Men den gr ikkje vi p. Eg er trass alt sunnfjording s det kan ta litt tid fr det skjer. Ein skal ha omsut for dei som ikkje forstr, og i staden prve forklare. Omsut er forresten det same som omsorg p sideml.

Han siktar i innlegget sitt til samanslinga av Troms og Finnmark. Eit vesentleg moment han Gunnar ikkje har tenkt p i si utgreiing er geografi. Eg trudde alle viste at avstandar i Nord-Noreg ikkje er som andre avstandar. Dei er nemleg mykje strre. Nett so i Amerika, som bestefaren min brukte sei. Eg trur i alle fall han sa det. Skal du kyre fr Harstad til Kirkenes, p norske vegar, s er det ein biltur p om lag 1125 km. Gule Sider seier det kjem til ta deg 15 timar, og dei har nok greie p slikt. Men eg reknar med at det gjeld om sommaren. Til samanlikning s er det om lag like langt som fr Oslo til Rognan. Du veit der Marit Bjrgen kjem fr. Ikkje s veldig langt fr Bod. Forresten - det betyr kanskje at vi treng berre to regionar i Noreg! Ein der oppe og s oss andre i ein. Snn avstandsmessig s skulle det g greitt. Neid eg berre tullar. Det gr jo sjlvsagt ikkje.

Les ogs: Stavrum sparker i alle retninger om Senterpartiet

Du kan sjlvsagt spare eit par hundre kilometer og eit par timar, ved kyre via Sverige og Finland. Men poenget med kyre p dei norske vegane er at det er ei av oppgvene fylkeskommunen har. Alts ikkje kyre p dei, men ta vare p dei. Ein skal ha kunnskap om alle desse vegane for gjere dei rette prioriteringane. Det trur eg du kan vere einig i Gunnar. All kunnskap er viktig. Spesielt lokalkunnskap.

Han Gunnar klagar p at det er staten, stakkars, som m betale for gildet. Men kven er staten? I flgje Solkongen, Ludvig XIV, s var det han som var staten. Men det er s lenge sidan at det kan vi ikkje halde oss til lenger. Eg har ikkje hrt Kong Harald seie noko tilsvarande. Mulig Erna har sagt det ein sein laurdagskveld, men eg veit sjlvsagt ikkje. Eg meiner det er vi som er staten. Alle oss som betalar skatt. Med glede til og med, har eg hrt nokon seie. Det inkluderar alle dei som bur p ein stad med frre naboar enn du Gunnar. Ikkje at eg veit kvar du bur, men eg reknar med at det ikkje er p bygda.

Han Gunnar dreg g fram at det er Oslo som betalar mest i skatt, og konklusjonen er d at Oslo sponsar bygda. Vel - eg reknar med at skatten eg betalar vert brukt til ting eg ikkje nyttar meg av. Eg hpar sjlvsagt ikkje at eg hamnar p sjukehus, men eg vil gjerne at dei er der vist behovet skulle melde seg. Det er uansett alltid nokon som treng dei. Barnehagar treng eg ikkje heller lengre, men eg syns kanskje det vert litt urimeleg legge dei ned fordi. Det finst andre som treng dei. Slik kunne eg sjlvsagt halde p med mykje lengre, men syns ikkje det er ndvendig. Du skjnar sikkert poenget.

Rune Hegrenes

Han Gunnar er g misngd med at det er misnye i distrikta, og etterlys ein politikar som torer seie flytt til byen, vist det er s ille bo p landet. Det er kanskje ein grunn til at ingen har sagt det. Eg hpar det er fordi politikarar flest skjnar at vi faktisk treng distrikta. Det er no ein gong slik at det blir produsert litt forskjellig her ute. Ting og tang som byane gjerne treng.

I eit tidlegare innlegg meinte han Gunnar at det er i storbyane dei store verdiane vert skapt. Dette utifr i sj p BNP. Kva skal ein sei til slikt? Det er freistande sitere Benjamin Disraeli: Lgn, forbanna lgn og statistikk. Men det skal eg ikkje gjere. La det no for ein gong vere klart - eg har ikkje hrt nokon i Senterpartiet seie at vi ikkje skal ha storbyar. Spesielt ikkje i Oslo Senterparti. Sjlvsagt skal vi det. Men vi kan ikkje bu der alle. Det er forresten ikkje alle som ynskjer det. Tru det eller ei, men det er heilt sant. Eg tullar ikkje no alts.

Sjlvsagt vert det produsert verdiar i storbyane. Det er jo der dei alle dei store konserna har sine hovudkontor. Ein kan sjlvsagt diskutere kor vidt oljen er i distrikta eller ikkje, men i storbyane er den i alle fall ikkje. Hovudkontora derimot. Elles held de nok heilt sikkert p med mykje fornuftig der inne. Men det gjer vi og. Det er for eksempel ein heil del som lagar mat. I flgje statistikken bidreg det minimalt til den totale konomiske verdiskapinga. Kanskje det, men eg vil mykje heller ete potet, enn aksjebrev. Trur ikkje det er bra for magen i lengda ete pengar og slikt.

Dersom du Gunnar les dette, s trur eg kanskje eg veit kva du tenkjer akkurat no. Du tenkjer sikkert at maten, den kan vi kjpe billegare fr utlandet. Kanskje det. Visst dei vil selje den d. Det vil dei sikkert akkurat no. Men kva om/nr det skjer noko uventa der ute. Noko som gjer at dei treng maten sin sjlv. I ei verd med trusselen om store klimaendringar hengande over oss er ikkje det s veldig utenkjeleg. I 2009 steig prisen p Robusta-kaffi til det hgste nivet p 10 r fordi det var ein tyfon p vei mot Vietnam. I lpet av frste kvartal 2014 steig kaffiprisen med over 80 prosent fordi det var trke i Brasil. Kaffi er gjerne ikkje livsndvendig, men den er no veldig god ha. Poenget er at ein annan gong kan det gjelde ei mykje viktigare matvare.

Ein annan ting som er heilt sikkert er at utlandet produserer ikkje maten i storbyane sine dei heller. Eg har rett nok ikkje vore sjekka alle, men eg har no vore i eit par av dei. Eg sg ikkje kornkrar, mjlkekyr eller frukthagar nokon stad. Muligens eit par sauer, men det var litt seint p kvelden akkurat d, s eg er ikkje heilt sikker.

Det er heller ikkje slik at vi kan slutte produsere mat no, for s ta det opp att den dagen utlandet ikkje har noko til sals. D er det den viktige kunnskapen forsvunnen. Det tar i tillegg mange r erstatte tapt matjord. S m vi for all del ikkje glyme den reine maten vi lagar. Ingen brukar mindre antibiotika enn den norske bonden. Og s all fisken. Den har dei mykje av der oppe i nord har eg hrt.

No tenkjer sikkert du Gunnar, vist du les dette, at det er p tide ro land dette innlegget. Det tenkjer eg og. Poenget er at det er mange faktorar som spelar inn nr ein skal ta slike avgjersler. Ein kan ikkje berre konkludere utifr tal hovud, og kva som gjev mest mogleg konomisk avkastning. Sjlv om det kan vere freistande. Av og til kan det vere vanskeleg sj heilheita. Men konklusjonen er at vi treng heile landet. Vi m organisere oss p ein slik mte at ein fr ein best mogleg forvalting av nettopp heile landet. Det betyr at ein m ta omsyn til blant anna geografi. Eg la merke til at du i innlegget ditt hadde med den gamle plakaten til Arbeidarpartiet der det str By og land, hand i hand. Slagordet er kanskje gammalt, med held seg godt. Det er faktisk viktigare enn nokon gong.

Derfor m Oljefondet endres

Skjermdump Nettavisen

Av Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for Miljpartiet De Grnne

Miljpartiet De Grnne er et liberalt parti med nytenkende politikk - i motsetning til Nettavisen, som har et mer konservativt syn p samfunnet, hvor det meste er best som det var fr. Det ser vi for eksempel i lederartikkelen om hvordan vi skal forvalte vr felles formue: Oljefondet.

Vi er i det minste alle enige i at Oljefondet m forvaltes p en slik mte at den kommer flest mulig til gode - bde i dag og i framtiden. Vi nsker alle hyest mulig avkastning p sparepengene - innenfor trygge og etiske rammer. Sprsmlet er hvordan vi best fr dette til.

Miljpartiet De Grnne ser, i motsetning til Nettavisen, at verden er i endring. Det er ikke sikkert at mten vi har forvaltet Oljefondet til n, vil vre best ogs i framtiden. Dagens retningslinjer m oppdateres, fordi veksten i Oljefondet allerede n kan ha ndd sin topp. Det er ikke sikkert vi om 10 r vil tjene penger p det samme vi tjener penger p i dag.

Rasmus Hansson

Det er Stortingets ansvar modernisere forvaltningen av fondet for sikre vr velferd. Gjr vi som Nettavisen foreslr, la dagens forvaltningspraksis gjelde ogs i framtiden, risikerer vi tape mye penger, og vi str igjen p perrongen nr toget gr.

Det betyr, helt konkret, at Miljpartiet vil pne opp for at Norges Bank kan investere i skalt unotert infrastruktur, alts gjre ikke-brsnoterte investeringer som for eksempel i jernbane, kraftkabler og fornybar energiproduksjon. Det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget, samt Norges Bank, nsker det samme som Miljpartiet De Grnne - alts det motsatte av Nettavisen.

Slik sa sentralbanksjefen det i sin rstale i 2016:

Avkastningen p eiendom og infrastruktur har en tendens til flge et litt annet mnster enn avkastningen p aksjer og obligasjoner. Investeringer i disse aktiva-klassene vil derfor kunne bedre forholdet mellom avkastning og risiko i fondet samlet sett.

Det er ikke vi politikere som har best forutsetning for forvalte pensjonsfondet, og det er heller ikke vr oppgave. Vr oppgave er gi forvalterne best mulig rammer, som sikrer god avkastning og god etikk. Vi m stole p at Norges Bank med sin ekspertise innen finansielle forvaltning gjr de rette valgene.

Miljpartiet De Grnne er enig i at infrastrukturinvesteringer byr p nye utfordringer for Oljefondet. Vi m sikre at slike investeringer skjer innenfor fornuftige konomiske rammer. Vi m sikre at disse investeringene er ansvarlig. Vi m sikre penhet og en god parlamentarisk kontroll over fondet.

Les ogs: Oljefondet fr nei til direkte fornybar-investeringer

Det vi som politikere derimot ikke m gjre er legge for detaljerte fringer for hvordan Norges Bank skal implementere et slikt investeringsmandat.

Derfor er det riktig n pne opp for at det kan investeres i unotert infrastruktur. Dersom forvalterne ser at dette er mulig tjene p, s vil de investere. Er det ikke mulig tjene p, s investeres det ikke. Dette valget m forvalterne ta, ikke vi politikere ved sette strenge regler, som Nettavisen vil.

Heldigvis tyder alt p at det er gode penger tjene nettopp p unotert infrastruktur. Ute i verden ser vi klare markedstrender, og antallet pensjonsfond som investerer i infrastruktur ker kraftig. Godt forvaltede fond gir allerede 12-15 prosent avkastning p denne type investeringer. En no-brainer, har Financial Times skrevet.

pne opp for investering i unotert infrastruktur, betyr ogs at vi vil kunne investere i framtidens energi: Fornybar energi, som sol og vind. investere i framtidens energi vil vre god konomi. Dette vil ogs bidra til vekst i markedet for fornybar energi infrastruktur vil ogs gjre det lettere n de ambisise mlene i Paris-avtalen.

Dersom forvalterne i Norges Bank gjr jobben sin, som de har gjort i alle r, vil Oljefondet vokse - samtidig som vi fr mer investeringer i fornybar energi, som igjen vil bidra til utkonkurrere kull, olje og gass.

Slik tjener vi penger samtidig som vi redder klimaet. Bedre gr det vel ikke an f det?

Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg stod for en bragd da han fikk gjennom et forslag fra blant andre Miljpartiet De Grnne om trekke Oljefondet ut av kull. Derfor heier vi igjen p Tvedt Solberg som m ta ansvar og gi Oljefondet det investeringsmandatet ekspertene er enige om - og som verden trenger.

Er den fjerde statsmakts integritet i fare?

Oslo 20170307.Opplagstallene for avisene inkludert digitale opplag ble presentert tirsdag.Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Av Johannes Akkerhaugen

Pressen blir kalt den fjerde statsmakt for dens rolle som kritiker og overvker av statsmakten, fordelt mellom den lovgivende, utvende og dmmende myndighet. Kan vi i dag stole p pressens uavhengighet i sine politiske analyser og  kommentarer, eller er de farget av journalistens eget politiske ststed?

Dersom det store flertallet av norske journalister tilhrer venstresiden i norsk politikk, som professor Frank Aarebrot presenterte under Nordiske Mediedager i Bergen i fjor, s er pressens integritet i stor fare.

I underskelsen kommer det fram at dersom journalistene hadde ftt avgjre stortingsvalget, ville Rdt f 12 mandater, SV 24, MDG 17, SP 7 og AP 65 p Stortinget, mens FRP ville ftt 0 og KrF 1 mandat. Til sammen ville de rdgrnne ftt 73 prosent av stortingsrepresentantene.

Blant redaktrene ville de rdgrnne ftt 67 prosent, hvorav Rdt hele 9 mandater. FrP med null mandater som blandt journalistene.

AKP (ml) Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene), n Rdt, hadde p 1970-tallet stor politisk innflytelse i studentsamfunnet p Blindern. Siden de ikke oppndde sine politiske ml verken med vpna revolusjon eller som fagforeningsledere med hyppige streiker p den tiden (se NRKs P sparket - Politisk infiltrasjon, 18.12.1975).

Sannsynligvis sker de n innflytelse og makt ved infiltrere den fjerde statsmakten. Frank Aarebrots presentasjon av medieunderskelsen tyder p det.

Hva med de borgerlige avisene? Flger alle journalistene der avisens politiske linje? Nr 3 av 4 journalister tilhrer venstresiden s er det ikke mange borgerlige journalister velge mellom. Dessuten er journalistenes politiske preferanser en privatsak som holdes hemmelig bde overfor avisen og dens lesere.

Johannes Akkerhaugen

For eksempel har VG skiftet mening i et viktig borgerlig standpunkt. Der de for noen r siden skrev ledere for fjerne formueskatten, skriver de n mot fjerning av denne skatten (VG 10/3 17). En tilfeldighet?

Skepsisen til journalistenes uavhengighet i politiske saker er i dag svrt reell, da 3 av 4 journalister, inkl. radio og TV, tilhrer venstresiden i norsk politikk iflge medieunderskelsen. Nils y i Norsk presseforbund mener FrP undergraver tilliten til de tradisjonelle mediene nr partiet velger andre mediekanaler enn pressen for f fram sin politikk. Jonas Gahr Stre harselerte i sin landsmtetale 20/4 over FrPs skepsis til norske medier. Mot bedre vitende?

Har medienes vinkling og subjektive omtale av politiske saker strre innvirkning p valgresultatet enn politikernes og partienes presentasjon av sine programmer? Meningsmlingenes store variasjoner tyder p det.

I s fall har den fjerde statsmakt (pressen) ftt en politisk makt den ikke skal ha i et demokrati.

Jeg mener den fjerde statsmakts integritet er i stor fare og ikke bare en konspirasjonsteori. En masteroppgave eller doktoravhandling om dette burde vre hyaktuell for enhver statsviter.

Giske, nr fakta ikke er viktigst

Trond Giske. Foto: Paul Weaver/NA Bilder

Trond Giske er kjent for mye. vre redelig, er ikke blant egenskapene.

Av Trond Helleland, parlamentarisk leder i Hyre

Trond Giske ndde et absolutt lavml i ulikhetsdebatten, mente CIVITA-leder Kristin Clemet p sin blogg tidligere i uken. Det sprs om Giske ikke ndde et nytt bunnpunkt i sitt tilsvar mandag.

La meg frst sl fast. Hyre nsker sm forskjeller mellom folk, og frer en politikk som skal gi muligheter for alle. Derfor frer vi en skolepolitikk som gjr at elevene lrer mer p skolene, en nringspolitikk som gjr at folk har en jobb g til og en sosialpolitikk som gjr at de som faller utenfor blir inkludert i det norske fellesskapet.

 

En politikk for sm forskjeller

Giske skriver at regjeringen skal dmmes p hva de gjr, ikke p hva de sier. Ok:

  • Giske sier at barnehageplassene har blitt dyrere. Det er en riktig for folk med hye inntekter, men galt for familier med lave inntekter. Faktisk har vi senket barnehageprisene for de med aller minst, og innfrt en nasjonal ordning med gratis kjernetid i barnehagen for alle barn i familier med lav inntekt fra de er tre r. I Drammen, hvor Hyre har styrt med et stort flertall, har vi innfrt gratis barnehage for alle med lav inntekt. AP str fritt til gjre det samme i Oslo og Bergen.
  • Hyre har srget for at alle barn, uavhengig av foreldrenes konomi, skal ha mulighet til delta jevnlig i minst n fritidsaktivitet sammen med vennene sine. Ikke minst har vi styrket tilskuddsordningene til ferieopplevelser for barn fra familier med drlig rd. Dette er en historisk satsing som gjr at rekordmange barn og unge fr delta i fritidsaktiviteter og p ferier.
  • Ikke minst har vi kt stipendandelen for elever fra lavinntektsfamilier, styrket bosttten og lansert Norgeshistoriens frste handlingsplan mot barnefattigdom.

Giske er ikke opptatt av disse tiltakene for de som har aller minst. Han er opptatt av snakke om de rike -  de 10 prosent rikeste som under vr regjering bidrar med 38 prosent av alle skatteinntekter fra privatpersoner. Det blir dermed litt simpelt late som om dette er en massiv skillelinje mellom partiene. 

Trond Helleland. Foto: CF-Wesenberg@kolonihaven.no

Innvandring forklarer ulikhetsutviklingen

Det mest alvorlige med Giskes innlegg er likevel hans fravrende interesse for fakta. Som Clemet ppekte skyldes kningen i ulikhetene fra 2014 til 2015 i flge SSB to forhold: 1) En tilpasning til et nytt skattesystem, som AP stttet, som kte skatten p utbytte fra eiere. 2) En kende innvandring til Norge.

Denne frste effekten tror forskerne er midlertidig, mens den andre effekten er mer permanent. Dette faller kanskje Giske tungt for brystet, men la meg gjengi noen sentrale fakta fra Brochmann 2-utvalget. kt konomisk ulikhet er trolig en uunngelig konsekvens av kt flyktninginnvandring, selv med kt satsing p utdanning og arbeidsrettede tiltak. De skriver videre at kningen i barnefattigdom i Norge er nesten entydig knyttet til innvandring. Utvalget avslutter med at lnnet arbeid den eneste veien ut av lavinntektsgruppen.

Hvis innvandring er viktigste rsak til kende ulikhet i Norge, er det krevende forst hvordan Arbeiderpartiets innvandringspolitikk skal bidra til mindre ulikhet. Det blir enda mer krevende forst om man legger til grunn at AP skal samarbeide med SV, som nsker en politikk hvor trygdelinjen skal styrkes - og arbeidslinjen skal svekkes.  

Hyre satser i stedet p stille krav om aktivitet gjennom aktivitetsplikten for unge p NAV, arbeidsrette ytelser og kvalifisere mennesker til arbeid. Venstresiden gr i motsatt retning og foreslr fjerne aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere, svekke arbeidslinjen gjennom ke skattene og liberalisere innvandringspolitikken, noe som svekker samfunnets evne til integrere innvandrerne i Norge.

Vi trenger en rlig politisk debatt

Jeg nsker meg en rlig politisk debatt om ulikhet. En debatt som handler om reelle forskjeller, ikke konstruerte forskjeller. En debatt hvor man ikke kritiserer regjeringen for en politikk, som man selv har vrt for - slik Giske gjr med ufrereformen, flypassasjeravgiften, kte elavgifter, skattereformen og kte bompenger.

S er det en helt rlig sak at AP og Hyre skiller lag i skattepolitikken. Der Hyre tror at lavere skatter trygger norske jobber, tror AP p det motsatte. Slike uenigheter er sunt for demokratiet. Det som ikke er sunt, er at Giske forsker lre av amerikansk valgkamp hvor man fremmer s mange upresise pstander at de umulig kan besvares i detalj.

Hva mener du om ulikhetsdebatten? 

Mishandles sparegrisen?

Helga Pedersen. Foto: Vegard Wivestad Grtt/NTB Scanpix


Av Roy Steffensen, stortingsrepresentant FrP


Oljefondet var 4 714 milliarder kroner p frste mte i Stortinget etter valget i 2013, og i dag er det p over 7 950 milliarder kroner. 

Helga Pedersen i Arbeiderpartiet pstr likevel hos Nettavisen 24.april at denne regjeringen mishandler sparegrisen og tapper sparekontoen. Hun mener penbart at oljefondet tmmes eller reduseres. 

Hun mener dermed i fullt alvor at en rlig kning i sparegrisen p om lag ett tusen milliarder kroner er mishandle sparegrisen og tmme sparekontoen. Det gir virkelig grunn til betvile kompetansen hos Norges strste parti. Om sparegrisen har noen skader m det i s fall vre fordi den er sprukket fordi den har vokst s mye. Litt redelighet hadde jeg forventet av Norges strste parti, men n har jo Helga Pedersen tidligere gtt i spissen for en massiv svertekampanje mot regjeringen. Fakta er underordnet.

Les ogs: Oljefondet fikk avkastning p 447 milliarder kroner i 2016

I regjering bidrar vi til at sparegrisen fortsatt legger p seg, samtidig som vi bygger landet, vedlikeholder mer og behandler flere pasienter. Den beste politikken for sikre at det er penger til betale pensjoner for vre barn og barnebarn, er tilrettelegge for kt aktivitet i nringslivet slik at flere i fremtiden kan betale skatt. 

Roy Steffensen, stortingsrepresentant FrP

Det arbeidet er FrP i gang med.  Lavere skatt gir flere arbeidsplasser. Skattesatsen for personer og selskaper var p 28 prosent i 2013, er n redusert til 24 prosent, og vi skal frem mot 2018 redusere selskapsskatten til 23 prosent for slik sikre kt aktivitet, kte investeringer og trygge arbeidsplasser. 

Vi har startet en massiv satsing p infrastruktur for knytte bo- og arbeidsmarkeder tettere sammen, samferdselsbudsjettet har kt med 50 % siden 2013, og vi har startet p et kunnskapslft hvor norske elever og lrere skal bli bedre i realfag som eks. naturfag og matte. Behovet her burde vre penbart, all den tid fremtredende politikere i Arbeiderpartiet ikke ser ut til kunne den enkleste pluss og minus. 

Kampen innad i Arbeiderpartiet

OSLO 20170421.Ap-leder Jonas Gahr Stre hyller si nestleder Hadia Tajik etter hennes tale p Arbeiderpartiets landsmte 2017 i Folkets Hus fredag.Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Ap-leder Jonas Gahr Stre og nestleder Hadia Tajik etter hennes tale p Arbeiderpartiets landsmte 2017.Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Av Saida Begum, bystyrerepresentant for Hyre i Oslo

Forbud mot utbytte i barnehagesektoren har blitt den store kampsaken som forener venstresiden foran hstens valg. Landsmte etter landsmte p venstresiden har konkludert med at de er mer opptatt av barnehagenes eierform enn kvalitet. N skal kampen tas p Arbeiderpartiet sitt landsmte hvor Ap skal ta stilling til om de vil gjre den politikken de frer lokalt mot private velferdsleverandrer til nasjonal politikk.

Les ogs: Skattegave til sine egne venner

Jonas Gahr Stre uttalte nylig flgende: Arbeiderpartiets politikk er ikke nekte en barnehageeier tjene penger p barnehagedriften. Jeg skulle nske at Gahr Stre hadde partiet sitt med p den uttalelsen.

Arbeiderpartiets politikk lokalt

Ser man p de strste kommunene Ap styrer, s ser vi at Ap i kommune etter kommune har startet sin kamp mot private velferdsleverandrer.

I Oslo har byrdet med Ap i spissen inngtt en avtale med Rdt med forml om hindre private aktrer etablere nye barnehager. De eksisterende private barnehagene i Oslo fr med Ap i byrd en skatteregning som gir de mindre konomisk handlingsrom enn kommunale barnehager.

Les ogs: Velferdsprofitrer under angrep ogs i Senterpartiet

Ideelle aktrer har ogs ftt merke Ap sin privatallergi. En av disse private aktrene er den ideelle organisasjonen KIA. De har i flere r hatt et samarbeid med Oslo kommune hvor de har gitt innvandrerkvinner norskopplring i kombinasjon med barnehagetilbud. Gjennom sitt langvarige arbeid med denne elevgruppen har KIA ftt til rekruttering til norskopplring blant srlig utsatte innvandrerkvinner. Venstresiden med Ap som initiativtaker vedtok legge ned dette tilbudet. Eierform ble viktigere enn det faktum at KIA sitt helhetlige tilbud var det eneste alternativet for norskopplring som dekket behovet for mange av disse kvinnene.

Saida Begum, bystyrerepresentant for Hyre i Oslo


I Trondheim fattet venstresiden med Ap i spissen et forslag om at alle nye barnehager skal vre drevet av kommunen eller av ideelle. P rsmtet til Trondheim Ap ble det fattet et enstemmig vedtak om innfre forbud mot utbytte i barnehagesektoren.

Ogs i Bod og Troms har Ap lagt ned tilsvarende forbud mot nye private aktrer i barnehagesektoren. Hele ti av fylkeslagene i Ap har varslet at de vil ha utbytteforbud p velferdstjenester. Venstrekreftene i partiet er sterke, og dessverre ikke p linje med Gahr Stre om hva som er Ap sin politikk.

God velferd foran eierform

Brukerunderskelser viser r etter r at de private barnehagene jevnt over scorer bedre p kvalitet enn de kommunale barnehagene. De store barnehagekjedene driver mange av de mest populre barnehagene. Eierne av private barnehager investerer mye tid og penger for bygge opp sine barnehager. Snittutbyttet i private barnehager er p 1 %. Utfordringen i barnehagesektoren er ikke eierform og muligheten for ta ut utbytte, utfordringen er kvalitetsforskjellene mellom barnehagene.

Der venstrekreftene i Ap er mer opptatt av eierform enn kvaliteten, s er det viktigste for oss i Hyre at barnehagen leverer et godt pedagogisk tilbud til barn. Da br det selvflgelig vre rom for at private aktrer som vil vre med bidra kan tjene penger p tilby gode velferdstilbud til innbyggerne. Et barnehagetilbud bestende av bde private og kommunale barnehager gir strre valgfrihet til smbarnsforeldre og bedre barnehager for barna.

Kjre Jonas, det holder ikke snakke varmt om et mangfoldig velferdstilbud i festtaler og intervjuer. Man m faktisk flge det opp politisk bde lokalt og nasjonalt. Jeg nsker deg derfor lykke til i din kamp mot venstrekreftene i partiet p landsmtet.

Animal Farm p norsk

Oslo 20170131.Statsminister Erna Solberg og Jonas Gahr Stre i frokostmte med Telenor. Sigve Brekke t.v.Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Statsminister Erna Solberg og Jonas Gahr Stre i frokostmte med Telenor tidligere i r. Sigve Brekke t.v. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Av Carsten Neraal, Venstre-mann

Forfatteren George Orwells skrekkvisjon om politikkens de; om at alle er like, og at noen er likere enn andre, kan spores til mange land - og kanskje til og med til vakre vene lille snille Norge.  Ting er ikke helt slik en kanskje tenkte ved frste yekast. Vi later som om at alt er p stell, og at det norske demokratiet lever i beste velgende, men mye er forandret. Bare hr p gamle intervjuer med politikere, hvor mye enklere det var fr i tiden. Retorikken blant politikere i dag er langt rere. Og ingenting er helt sant lenger. Noen vil kalle dette Animal Farm p norsk.

Litt av poenget til George Orwell er at ingen ser det. Journalister og politikere er beste venner. De leker i den samme bingen. Journalister profilerer seg sammen med politikere, og politikere profilerer seg sammen med journalister. Nringslivsorganisasjoner er ogs med p festen. Hele kultur-Norge er med p festen. Alle fagforeningspamper er ogs med p festen.  Tenketankene er med p festen. Miljorganisasjoner og hjelpeorganisasjoner er ogs med p festen. Alle har flotte direktrtitler. Det er tette bnd i politiske vennekretser. Det er ogs hye lnninger og pensjonsavtaler. Og det er staten som betaler alt!

Og p utsiden av dette, lever helt vanlige folk. De vet ikke om noe annet. De har enkle gleder og synes det egentlig er litt morsomt flge med p kjendiser over alt i alle TV-kanaler. Det vanlige folk kanskje glemmer, er at det er de som betaler for gildet. Men er det s farlig da? Vi har det jo veldig bra likevel. Gratis skole har vi, og gratis helsetjenester har vi. Vi lever vre enkle liv med jobb, familie og venner ? og gleder oss over barn og barnebarn. Livet er jo bra, tross alt.    

Carsten Neraal


Vel, kan dette vre en god analyse? At politikere er vr nye overklasse? Som bare nsker seg maktposisjoner, og egentlig ikke er s veldig interessert i politikk, nr det kommer til stykket. Det er heller ikke s viktig hvilket parti en tilhrer; om det er Hyre eller Arbeiderpartiet. Politikere m bare selge ett eller annet budskap, for sikre seg en posisjon. Hva med parolen: Strre likhet for alle! Ja, det er jo en god parole. Eller, hva med: Jobb til alle! Eller, hva med: Nei til salg av Norge!  

Politikerne tjener godt og lever godt. De fr oppmerksomhet, de fr karrieremuligheter, de fr styreverv, de fr kontaktnett, de fr reiser og kulturopplevelser, de fr pensjoner. Den engelske arbeiderklassen har alltid beundret den engelske overklassen, og amerikanerne har alltid beundret the selfmade man - og i Norge beundrer vi alle kjendisene.  

Denne enkle analysen, at politikere egentlig ikke interesserer seg s mye for politikk, kan vre en morsom samfunnsvitenskapelig hypotese. Tenk om den virkelig er sann! Ja, da blir det enda morsommere flge med p neste valgkamp. Et viktig poeng er ogs at den norske staten er s rik, slik at den politiske eliten har tilgang til mye penger.    

Politiker-rollen er kanskje bare blitt en ny yrkesprofesjon.  Hadde det vrt en ide begrense politikernes makt, ved kun tillate 2 stortingsperioder?  Hadde det vrt en ide redusere lnnen noe, slik at det ble litt mindre attraktivt? Hadde det vrt en ide starte et helt uavhengig sentrums- eller arbeiderparti, som ikke var pvirket av all verdens norske srinteresser - som NHO, LO, Unio, YS, Akademikerne, Bondelaget, Smbrukerlaget, Fiskarlaget, Oljeindustriens Landsforening, media og forlagsbransjen, partipolitiske tenketanker og mange andre interesseorganisasjoner. Hadde det vrt en ide starte et helt uavhengig parti uten en egen ungdomsorganisasjon, som rekrutterte langt friere, og ikke var forbeholdt strebete ungdommer som drmmer om makt og innflytelse?

Vi m ikke forby tigging, men vi m forby tiggeturisme

Norge burde innfre et krav om norsk statsborgerskap for kunne tigge i Norge, mener Av Chase A. Jordal sentralstyremedlem Senterungdommen. Foto: Paul Weaver/NA Bilder

 

Av Chase A. Jordal sentralstyremedlem Senterungdommen

Etter at NRK nylig avslrte kretsen rundt det kriminelle tiggermiljet i Bergen, har debatten rundt tigging igjen kommet p dagsorden. Krav om et nasjonalt eller et kommunalt tiggerforbud har blitt fremmet, i tillegg til at rettmessige motsvar om at man ikke kan forby fattigdom har blitt hrt. Det sistnevnte er riktig, vi kan ikke forby fattigdom og vi burde ikke forby tigging verken nasjonalt eller kommunalt.

Det finnes dessverre nordmenn som av forskjellige grunner og tross gode sttteordninger, tidvis m ty til tigging for overleve. Det skal ikke vre slikt i vrt samfunn, men det forby folk be om hjelp fra andre enn staten, er ikke veien g.

Les ogs: Akademiske lgner om romfolk og tiggere

Men, etter ha vedkjent oss at det ikke er riktig forby tigging, m vi ogs vge anerkjenne at det problemet de fleste av oss har med tiggere ikke er i forbindelse med den unge rusmisbrukeren fra Grnerlkka som trenger penger til bussen. Problemet er lik enten det er i Bergen, Oslo eller utenfor lokalbutikken i Leikanger. Problemet er turisttiggerne.

Norge burde innfre et krav om norsk statsborgerskap for kunne tigge i Norge. Et slikt regelverk finnes til dels allerede i kraft av at det stilles krav om at personer som nsker reise inn i Norge m enten ha fast arbeid g til eller ha penger nok for klare seg under oppholdet, mener Chase A. Jordal

Turisttiggerne som vrt samfunn har skapt en nisje for gjennom kraftige konomiske incentiver. konomiske incentiver som motiverer folk til reise lange avstander til et fremmed land, ikke for drive rlig arbeid etter norske vilkr, men for tigge langs vre gater. En slik reise er ikke billig og det har flere ganger blitt pvist bakmenn og organisert kriminalitet i tilknytting til turisttiggermiljene.

Les ogs: Tigging som skalkeskjul for narko og prostitusjon

Jeg har ingenting imot at folk kommer til Norge for ta arbeid p lik linje som andre nordmenn, men nr folk kommer for utnytte vrt samfunn s er det for meg innlysende at et system som gir rom for slike incentiver har behov for utbedring.

Norge burde innfre et krav om norsk statsborgerskap for kunne tigge i Norge. Et slikt regelverk finnes til dels allerede i kraft av at det stilles krav om at personer som nsker reise inn i Norge m enten ha fast arbeid g til eller ha penger nok for klare seg under oppholdet. Men, grunnet vr mangel p grensekontroll, blir disse kravene i minimal grad fulgt opp.

Vi kan ikke forby folk vre fattige, men vi kan innfre tiltak som i strre grad sikrer at turistene som kommer hit gjr det for oppleve landet vrt, og ikke for tigge. 

 

Stavrum sparker i alle retninger om Senterpartiet

Nettavisens sjefredaktr Gunnar Stavrum. Foto: Paul Weaver/NA bilder

Av Rune Hegrenes, sitter i bystyret i Frde for Senterpartiet og var delegat fra Sogn og Fjordane under Sps landsmte

Gunnar Stavrum samanliknar Trygve Slagsvold Vedum med Karius som fantaserer s heftig at jordnre Baktus til slutt bryt ut: h, du drmmer du, Karius. Det kan virke som det er lenge sidan Stavrum var barn. Han burde nok sett litt vidare i denne eminente historia fr han kom med denne analogien. For vi som veit betre veit at det Karius fantaserer om er eit betre liv p ein meir sentral stad. Det gr som det mtte g. Graset er ikkje alltid grnare p andre sida av gjerdet. Svrt sjeldan er det grnare i byane enn p bygda. Karius m til slutt rmme tilbake til der han kom i fr.

Stavrum sparkar i alle retningar i sitt innlegg, og det er freistande svare p alt. Men skal ein svare s grundig at sjlv Gunnar forstr, vert dette innlegget s langt at ingen gidd lese det. Men alle fortener lre litt meir.

Nr Senterpartiet tror at dagens kriminalitet bekjempes med politifolk som kan litt om alt (generalister) og som patruljerer p torget i Lten, s er det drmmerier. Et tynt bemannet lensmannskontor er til liten hjelp nr kontoen din er tappet ved internettsvindel.

Dette vert som sei at vi treng ikkje allmennlegar, for dei kan ikkje operere deg om du skulle f eit massivt hjarteinfarkt eller treng f fjerna ein kreftsvulst. Det er sjlvsagt ingen som forventar at fastlegen skal kunne fikse absolutt alt. Men det er som regel den ein mter frst nr ein ikkje fler seg heilt topp, og eg er trygg p at dei veit kvar eg burde sendast vidare om det skulle vere behov for det. Eg har aldri hyrt nokon (i Senterpartiet) seie at alle politifolk skal kunne ordne opp i alt, slik som i Kardemommeby. Men alle fortener frstelinjehjelp nr behovet er der. Der dei bur - enten det vere seg Oslo eller Vesterlen (Les gjerne Jenny Klinge sitt innspel)

Vidare i innlegget etterlyser han Gunnar lnnsame arbeidsplassar i distrikta. Det skortar ikkje p lnnsame moglegheiter i distrikta. Ein kjem aldri til kunne flytte oljebransjen til Oslo. Heller ikkje kraftproduksjonen, matproduksjonen, oppdrettsnringa, fiskerinringa, reindrift, skogdrift, osv, osv, osv.

Rune Hegrenes

Eg trur gjerne det skortar litt p definisjonen av lnnsamt. Kva er lnnsamt?

Vert offentleg arbeidsplassar meir lnnsame av ligge i Oslo? Er det ikkje lnnsamt produsere mat her i landet fordi bndene treng konomisk sttte? Er det forresten slik at bnder i andre land ikkje fr konomisk sttte? Og korleis er det med andre nringar her p berget - kor mykje sttte fr Den Norske Opera & Ballett i Oslo? Kor mykje sttte fr journalistane? Er det strengt tatt lnnsamt nok drive Nettavisen? Kanskje vi heller skulle lese store utanlandske aviser? Nei, det siste der vart litt teit ? det skal eg vere den frste til innrmme. Sikkert er det at vi treng bde journalistar og bnder her heime.

Les ogs: Senterpartiet med nok en brakmling

No er det slett ikkje slik at eg meiner at vi ikkje treng storbyane. Sjlvsagt gjer vi det. Poenget mitt er at storbyane g treng distrikta. Eg er sikker p at han Gunnar vil ha straum til pc'en sin og besin/diesel/straum til bilen. Ha mat i kjleskapet og vere trygg p at dersom ei krise skulle oppst s har vi mat nok her heime til at vi skal greie oss.

I forkant av stortingsvalet for 84 r sidan hadde Arbeiderpartiet flgjande slagord:

Hele folket i arbeid. By og land hand i hand

Eg trur at dette slagordet er minst like aktuelt i dag. Ein kan og legge til at Ap gjorde eit veldig godt val den gongen for 84 r sidan. Ein skal ikkje sj vekk i fr at noko tilsvarande vil skje, men for Senterpartiet denne gongen. Sidan folk no etter kvart ser kven som har den beste politikken.

 

Sisseners grusomme metode



Av Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for Miljpartiet De Grnne

Tegneserieskaper, blogger, investor. Jan Petter Sissener er en mann av minst tre talenter!  At finansmann Sissener misliker De grnne er nok det strste slaget som har rammet oss siden Donald Trump fortalte at grnn politikk er hans verste fiende. Selv mtte jeg ha meg en ekstra kaffe latte for komme meg over sjokket.

Sissener har til og med ftt med seg Thomas Knarvik p laget. Det er refullt at Knarvik har tatt seg fri fra sitt daglige virke med tegne norske politikere som blir voldtatt av muslimer, eller minoriteter gjengitt som apekatter, for tegne en tegneserie om meg. Dette stjernelaget gleder vi oss til se mer av framover.

Noen hrer p Sissener fordi han utvilsomt er flink til sine saker. Han jobber i bransje der det er stas flytte p andre folks penger. Liksompenger raser rundt i cyberspace og truer stabiliteten til hele nasjoner og livsgrunnlaget for hundrevis av millioner av mennesker. Vi har alle vre talenter.

Skjermdump fra Jan Petter Sisseners blogg

Men dette skulle handle om en annen Sissener: tegneserieskaperen og retorikkeksperten. Sissener reagerer kraftig p at MDG-politikere bde smiler og kjrer taxi, av og til samtidig , og mener for vrig at vi har utarbeidet en forferdelig kynisk kommunikasjonsform. Det eneste redelige er naturligvis svare i samme format. Noe annet ville vre bortkastede piksler og tankevirksomhet.

Rasmus Hansson. Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Derfor har jeg grovt plagiert den Thomas Knarvik, og laget en tegneserie om Sissener. Den er helt maken til Sisseners egen. Dette er nemlig en genial form for politisk argumentasjon. Den kan brukes til hva som helst; til latterliggjre MDG, Hyre, Kvinnefronten, Statoil, Coca Cola Company, Putin, Kate Moss eller Husfliden, og naturligvis Sissener selv. I stedet for kaste bort tid og krefter p argumentasjon, er det bare lime inn en liten, lsrevet sak for hvert bilde; et smil, en taxi, en pstand, et pfunn, og vips s har man laget en vanntett politisk analyse. S vr s god: Sisseners grusomme metode oppsummert i ti bud!

I disse Trump-tider

Donald Trump under valgkampen i oktober 2016. Foto: Gage Skidmore/Flickr

Av Odd Sverre Aasb, forfatter av boken Drmmen om Amerika

Det er lett bli oppgitt nr man ser grupper med amerikanere som jubler for Donald Trump og hyller hans politikk. Det er ikke bare rednecks og hillbillys som er med p denne hyllesten. Det kan ofte virke slik, men det er ogs store deler av det man kan kalle mainstream amerikanere. P en litt snodig mte kan jeg forst det, samtidig som jeg synes det er forbasket leit. Til tross for at jeg aldri har vrt noen stor tilhenger av det republikanske parti er det n merkbart hvor stort savn jeg fler for gamle gode republikanerne som Ronald Reagan, Mitt Romney og John McCain. Det er nesten s man savner George W. Bush.

Les ogs: Dere tar feil. Donald Trump lyver ikke.

Dessverre har merkevaren USA ftt seg et kraftig skudd for baugen. Sjansen er stor for at du blir applaudert og mtt med anerkjennende blikk, her i gamlelandet, om du snakker ned USA, og forteller at amerikanerne er noen enkle, dumme og naive mennesker. Samtidig er det penbart at frre nsker beske det mektige landet i vest. Den siste tiden er det mlt en nedgang p 6-7 prosent frre reisende med fly til USA enn den samme periode for et r siden.

Odd Sverre Aasb

Men hvorfor blir vi s nedlatende nr det kommer til USA og amerikanere? Handler det bare om Donald Trump? Nei, p ingen mte. Denne mten tenke har vrt toneangivende lenge fr dette presidentvalget. Til tross for at ingen land har pvirket vr kultur og vrt liv p samme mte. Jeg blir bare s ufattelig lei av det. Frst og fremst fordi det er helt feil. Men ogs fordi det er tuftet p gale slutninger og ikke minst fordi det er dypt generaliserende. Jeg er lei av hre folk snakke ned et land som har s mange kvaliteter. Et land med innbyggere som er noen av de flotteste, mest inkluderende og varme mennesker jeg kjenner.

Les ogs: P tide puste med magen

Jeg har vrt mye i USA. For tre r siden kjrte jeg Route 66 p tvers av USA. Da kommer man virkelig under huden p landet og ser det ekte USA. I et s stort land mter man selvsagt mye snodige saker, men inntrykket jeg sitter igjen med er at amerikanere er et folk som byr p seg selv, er utrolig gjestfrie, hflige, rause og ekstremt serviceinnstilte.

Route 66
Licensed from: Creatista / yayimages.com

Alle som noen gang har beskt USA eller kjenner en eller flere amerikanere, vet at den gjennomsnittlige amerikaner trolig er den beste ambassadr et land kan nske seg. Den voldsomme nasjonalflelsen og grensesprengende stoltheten innbyggerne innehar skal man lete lenge etter andre steder, og de vet skryte av landet sitt. For oss nordmenn kan det hele virke grense til nasjonalisme, men samtidig kjenner vi p flelsen at mange amerikanere er genuint oppriktige og nrmest selvutslettende i sin vilje til vre gjestfrie og by p seg selv.

S nei, jeg tror definitivt ikke at alt er bedre i USA. Etter min mening er landet fremdeles p steinalderniv p enkelte omrder. Men USA er uendelig mye mer enn bare Donald Trump. Takk Gud for det. Det er fullt mulig vre glad i USA uten like alt med USA. Saken er at du vil finne alt i USA. P godt eller vondt. P samme mte som jeg er oppover rene forelsket i de mange sjarmerende smbyene i Wisconsin, s misliker jeg det meste ved Las Vegas.

Det er slik landet er. USA er et land fylt med kontraster. Det er nettopp dette som gjr USA til verdens mest spennende og fascinerende land. I hvert fall i mine yne. Det er ikke mulig forholde seg likegyldig til et land fylt med slike enorme mengder av selvtillit, stolthet og entusiasme. Et land som ofte kan vre s optimistisk og fremoverlent at det grenser til det naive. I andre tilfeller er landet grusomt konservativt. Men i bunnen ligger hele tiden en s sterk tro p enkeltmenneskers frihet at den blir selvoppfyllende. P en helt annen mte enn andre land, s er USA landet som har alt. Alt du trenger gjre er lete det frem.

Journalister br tenkte gjennom hvordan de fremstiller Listhaug

Sylvi Listhaug
 

Selvsagt har journalistenes verdisyn og politiske ststed betydning, selv om journalistikk er et fag og ikke en trosretning. Derfor skal vi ikke avfeie diskusjonen om vr rolle, men delta aktivt i den.

Av Reidun Kjelling Nyb, assisterende generalsekretr i Norsk Redaktrforening

At norske journalister er venstrevridde politisk er ingen nyhet. Den rlige medieunderskelsen fra Nordiske Mediedager har vrt gjennomfrt rlig siden 1999. Bare en gang har den vist et borgerlig flertall. Det var i 2013. Journalistenes storting er rdere enn folkets. I fjor viste underskelsen at journalistene ga flere stemmer til Rdt, SV og Miljpartiet enn folk flest. Frp fikk ingen mandater i journalistenes storting.

Den skarpeste kritikken om venstrevridde journalister kommer fra nettopp Fremskrittspartiet. Det er heller ikke noe nytt. Carl I Hagens omdping av NRK til ARK er velkjent politisk retorikk fra en politiker som har ftt god drahjelp fra mediene over mange tir.

Reidun Kjelling Nyb, assisterende generalsekretr i Norsk Redaktrforening. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix

Har Listhaug skylda?

Folkelig opposisjonspolitikk med et sprk folk forsto, var oppskriften. De enkle lsningene passet hnd i hanske med tabloid nyhetsjournalistikk. Samtidig har det kommet kritikk fra Frp-hold om at pressen behandler Frp-politikere strengere enn andre, at det finnes eksempler p demonisering, kanskje srlig nr det gjelder Sylvi Listhaug. Det ferskeste eksempelet er Mahad-saken der TV 2 i starten fremstilte det som om at bioingeniren som skulle utvises etter 17 r i Norge var  offer for Listhaugs knallharde linje. S viste det seg at saken var satt i gang lenge fr Listhaug var tiltenkt jobben som statsrd.

Er det s lurt gi Listhaug skylda for alt, spurte nyhetsredaktr Erik Stephansen i Nettavisen - og svarte at det virket ulogisk hjelpe Listhaug til f alle innvandringsdebatter til handle om henne.

Stephansen har rett. Vi skal tenke gjennom hvordan vi fremstiller bde Listhaug og andre maktpolitikere, uavhengig av politisk farge og ststed. Det gjr vi best ved ha en levende debatt i redaksjonene, vre kritiske til vr egen rolle - slik vi ogs blir pminnet om i Vr Varsom-plakaten - og frst og fremst srge for jobbe etter profesjonelle standarder. Og s kan det vre nyttig minne om at politikken alts er viktigere enn politikerne. P samme mte som journalistikken er viktigere enn journalistene.

Vr-varsom-plakatens svar

I yeblikket har vi en president i verdens mektigste land som daglig setter en ny standard for usaklighet nr det gjelder karakteristikker av journalister og medier. Han er mer opptatt av klistre merkelapper p journalister og medier enn av diskutere innholdet i de sakene han misliker. Det er lett bli provosert, oppgitt og ty til skyttergravsretorikk. Velge de hardeste vinklingene med bilder som understreker dette. Men det skal vi ikke gjre.

Vi skal verne om uavhengigheten vr, ta vare p troverdigheten og integriteten. Det gjr vi ikke med g i krig med kritikerne vre. - Vi skal vre ekle og frekke og ubehagelige sa Dagsavisen-kommentator Hege Ulstein i en debatt i regi av Stortingets presselosje i januar.

Det var selvflgelig samfunnsoppdraget satt p spissen, men personlig tror jeg slik retorikk kan vre skadelig for journalisters troverdighet.

Vi skal stille ubehagelige sprsml, ikke opptre ufint og ekkelt. vre kritisk er ikke det samme som vre sint. Og vi skal alltid skille mellom fakta og kommentar. Ogs det er en sentral del av presseetikken og sitter i ryggmargen til de aller fleste journalistene. Det er i det hele tatt fascinerende hvor mange av svarene p disse utfordringene som finnes i Vr Varsom-plakaten.

Hvem blir journalist?

Det at journalister og redaktrer aktivt deltar i diskusjonen om vr egen rolle betyr ikke at vi skal la vre selvkritiske sprsml utnyttes i noens lettvinte politiske retorikk. Naiv selvpisking er ikke medisinen, men en pen og konstruktiv debatt bde internt i redaksjonene og ute i samfunnet. Her hrer det ogs med en diskusjon om hvem som blir journalister.

Hvordan rekrutteres journalister i dag?

Hvilke verdisyn har de?

Oppstr journalistiske blindsoner ikke bare som flge av redaksjonelle prioriteringer, men ogs fordi det er sprsml som aldri blir stilt av norske journalister?

Har vi for homogen bakgrunn?

Rekrutterer redaktrene journalister som tenker for likt dem selv?

Er journalistikken i ferd med bli for akademisk og for lite praktisk?

Stryker ingen med hra

Gode journalister stiller kritiske sprsml. Gode journalister biter seg fast. De er ikke enkle lede - bare spr de dryt 700 medlemmene i Norsk Redaktrforening. Mange av oss har ftt tilbake medarbeiderunderskelser og kikket misunnelig over p scoren til salgssjefen som hylles av sine tilfredse medarbeidere. Journalister er per definisjon i opposisjon. De stryker ikke noen med hra - og slett ikke sjefen.

Akkurat denne egenskapen - medfdt hos noen - tillrt hos andre - forteller mye mer om journalistisk ststed og verdivalg enn hvilket parti de stemmer. Det finnes mange journalister som er politisk engasjert - bevares. Noen har en fortid i politikken, andre gr motsatt vei - fra journalistikken til politikken. Men de aller fleste journalister jeg har truffet gjennom mine 25 r i yrket, har et brennende nske om gjre en forskjell, forandre verden litt, men aller viktigst - vre et talerr for de som ikke kan rope s hyt, beskytte folk mot overtramp og overgrep - og passe p makta.

Og makta skal passes p uansett hvem de er og hvilken politisk farge de har.

Innlegget ble frst publisert i Mediedebatt. 

Mobilteknologi gir kt velferd

Internet of things
Licensed from: kit8.net / yayimages.com

Av Reynir Jhannesson, statssekretr i Samferdselsdepartementet

Regjeringens ml er at Norge skal ligge i fremste rekke i ta i bruk ny teknologi. Det skal vre attraktivt investere i Norge, og vi som myndigheter skal spille p lag. Derfor arbeider vi mlrettet for at befolkningen skal f glede av 5G s fort som mulig.

Nordmenn ligger allerede langt fremme i bruk av nye teknologier og kommunikasjonstjenester. Enkelte av oss har muligens en litt overdreven mobilbruk til tider, men jeg kan ikke tenke meg g tilbake til en hverdag uten smarttelefon med sanntidsinformasjon for kollektivtrafikken, Google Maps og Spotify. Jeg foretrekker dagens teknologi fremfor fortidens, og jeg er spent p hva fremtiden har by p. Jeg er teknologioptimist.

Les ogs: Det nye mobilnettet 5G kommer til bli helt hinsides raskt

Vi skal fortsette gjre byene og transportsystemene vre enda smartere og mer effektive. Vi jobber mlrettet med utrulling av fiber og et lynraskt mobilnett som kan takle enorme mengder med enheter. I tillegg er det viktig oppdatere gammeldagse lover og regler som i dag blokkerer innovasjon. Vi moderniserer dagens regelverk for legge til rette for blant annet droner og selvkjrende kjrety. Alt dette er regjeringen i gang med, men det gjenstr mye arbeid i rene framover.

5th Generation Mobile Network, 5G Wireless System
Licensed from: Olivier Le Moal / yayimages.com

For realisere potensialet som ligger i ny teknologi, vil vi n styrke samarbeidet med vre naboland og gjre vr region attraktiv for grndere og investorer. Derfor tok jeg tidligere i r initiativ til en felles 5G-handlingsplan med landene i Norden og Baltikum. Frste mte var p mobilkongressen i Barcelona i begynnelsen av mars.

Les ogs: nsker skru av 3G-nettet i Norge - men har mtt overraskende hindring

Neste generasjon mobilnett, 5G, er s mye mer enn bare en raskere versjon av 4G som vi kjenner i dag. Det blir en plattform for innovasjon og verdiskapning, og vi ser allerede at norske selskaper og grndere har begynt posisjonere seg i dette markedet. Her er det store muligheter, og vi nsker bidra til posisjonere Norge riktig.


 
Statssekretr i Samferdselsdepartementet Reynir Jhannesson (FrP) nr. to fra venstre.

I lpet av ret skal vi konkretisere innholdet i handlingsplanen for 5G. Neste mte blir p Digital North, en nordisk-baltisk konferanse om digitalisering som skal arrangeres i Oslo senere i r. I Barcelona diskuterte vi hvordan myndighetene p en best mulig mte kan legge til rette for utvikling og utrulling av 5G. I tillegg til modernisere og harmonisere diverse regelverk i regionen vr, ble vi enige om arbeide videre med :

  • frigjre frekvenskapasitet raskt for legge til rette for testing, forskning og innfring av 5G-nettverk.
  • samarbeide med industrien p pilotprosjekter om 5G-tjenester gjennom offentlig-privat samarbeid (OPS), for eksempel gjennom universiteter eller offentlige virksomheter. 
  • sttte innovasjon og utvikling av produkter og tjenester som gjr bruk av 5G-nettverk.
  • oppmuntre universiteter og offentlige forskningsprogrammer til delta i utviklingen av ny bruk av 5G-tjenester.
  • fremme tidlig utrulling av 5G-nettverk i store urbane omrder og langs viktige transportrer.

Norden har vrt kjent for vre tidlig ute med bde 3G og 4G, men det l en stund an til at vi skulle henge etter nr det gjelder 5G. Telenor har n varslet at testingen av fremtidens mobilnett starter allerede i r, og Telia kvitterte med at vi fr se hvem som faktisk blir frst med innfringen av 5G. Det nordisk-baltiske samarbeidet viser at vi som myndigheter ogs er p rett spor. Med s mange som drar i samme retning, er jeg sikker p at vr region tar ledelsen tilbake!

Arbeiderpartiet m f likestillingen tilbake p rett spor

Av Mani Hussaini, leder i AUF

n ting skal Hyre/FrP-regjeringen ha, de har klart mobilisere tidenes engasjement for kvinnedagen. Og det er ikke ment positivt. For selv om Norge er ett av verdens mest likestilte land er vi ikke likestilte, og med denne regjeringa gr likestillingen bakover.

Den kvinnefiendtlige kontantsttta burde vekk - de har kt den. Barnehagene br bli gratis - de har kt prisene. Pappa burde f bruke mer tid med barna sine - de har kutta i fedrepermisjonen. Resultatene av deres politikk er nedslende. Fedre tar ut mindre permisjon, flere barn vokser opp i fattigdom og forskjellene ker for hver dag som gr.

Nr jeg ser den kvinnefiendtlige politikken Hyre/FrP-regjeringen frer, blir jeg enda mer bevisst p og stolt over vre feminist og over f ren av lede en feministisk organisasjon. Jeg mener Arbeiderpartiet br vise vei i likestillingspolitikken.

Derfor vil jeg komme med tre klare krav til en ny regjering ledet av Arbeiderpartiet:

For det frste m vi fjerne den kvinnefiendtlige kontantsttta. Det m vre et ufravikelig krav i mte med andre partier. Kontantsttta holder kvinner unna arbeidslivet, og den virker direkte integreringshemmende fordi vi vet at det frst og fremst er innvandrerkvinner som benytter seg av kontantsttta. Vi kan ikke ha en regjering som betaler kvinner for sitte hjemme. For disse pengene kan vi innfre gratis barnehage fra det ret barnet fyller fem, og p sikt gjre barnehage gratis for alle barn. Det vil gi flere kvinner mulighet til komme seg tilbake i arbeidslivet, og det er et godt integreringstiltak for bde barn og foreldre.



 

For det andre m vi gi far muligheten til vre far gjennom ke fedrepermisjonen. Det er ingen hemmelighet at AUF mener at vi m ha en todeling av foreldrepermisjonen. Den debatten ser vi fram til mot landsmtet i Arbeiderpartiet.

For det tredje m en regjering ledet av Arbeiderpartiet gi tilbud om gratis langtidsvirkende prevensjon til alle kvinner frem til fylte 25 r. Vi vet at aldersgruppen mellom 20 og 24 er overrepresentert i statistikken over aborter som flge av ufrivillig graviditet. Dette tilbudet vil bety enormt mye for de det gjelder.

Jeg er veldig glad for at dette blir den siste 8.mars-feiringa med den kvinnefiendtlige Hyre/FrP-regjeringen, og jeg ser fram til at Arbeiderpartiet fr likestillingen tilbake p riktig spor. Gratulerer med dagen, alle sammen!

Statsborgerskap handler om lojalitet

Foto: Isak Hauge

Av: Kristian August Eilertsen, 1. nestformann i Fremskrittspartiets Ungdom

I helgen skal Fremskrittspartiets landsstyre behandle utkastet til nytt partiprogram. Der foreligger det et forslag om tillate dobbelt statsborgerskap. Jeg mener Fremskrittspartiet m avvise forslaget. Statsborgerskap er for meg et sprsml om lojalitet.

Fremskrittspartiet har gjennom hele sin historie i norsk politikk jobbet for at kunne tilegne seg et statsborgerskap i kongeriket skal henge hyt. Forslag om sprk- og kunnskapstester for innvandrere som skal bli nye statsborgere har blitt fremmet en rekke ganger. Det samme gjelder kt krav til sammenhengende botid.

For meg, og mange andre i Fremskrittspartiet, er denne debatten veldig enkel: inneha et norsk statsborgerskap, og derigjennom et norsk pass, er et privilegium ? et privilegium som er verdt beskytte og begrense tilgangen til.

S vidt jeg kan se, finnes det kun argumenter av praktisk karakter for tillate mennesker ha bde et norsk statsborgerskap og et annet. Det kan for eksempel vre at det vil kunne bli lettere tilbakekalle et statsborgerskap, fordi man da ikke gjr noen statsls. Et annet argument er at det er mange som faktisk har to statsborgerskap i dag, slik at dette allerede er tillat, men ikke for alle. Det siste argumentet jeg har hrt, er at lojalitet til et land ikke ndvendigvis flger statsborgerskapet.

Dersom man reduserer debatten til utelukkende vre et sprsml av praktisk karakter, er jeg villig til si meg enig i de fleste argumentene som fremmes. Jeg mener likevel at et slik premiss for debatten blir for snevert og for enkelt.

Vi lever i en tid der flere opplever mer utrygghet knyttet til hva som skjer i verden rundt oss. Mange er redd for at Norge skal utvikle seg i samme retning som for eksempel vrt naboland, Sverige, hvor det for vrig er s si umulig tilbakekalle statsborgerskap. Sprsmlet om identitet og tilhrighet blir viktigere for folk flest i et samfunn i stadig forandring. Med dette som det underliggende premisset, er jeg overbevist om at det ikke er riktig tillate dobbelt statsborgerskap, og dermed utvanne systemet enda mer.

Fremskrittspartiets Ungdom har i vrt politiske program sltt fast at kravet om botid i Norge br kes til 10 r fr man kan f et norsk statsborgerskap. I tillegg mener vi i FpU at alle som skal motta et norsk statsborgerskap m avlegge et troskapslfte til Norge. Til det siste finnes det en frivillig ordning med troskapslfte allerede i dag. FpU mener denne m gjres obligatorisk. Vil dette gjre at alle er lojal til Norge? Svaret er penbart nei, men jeg tror dette vil styrke vre nye statsborgeres flelse av tilhrighet og lojalitet til kongeriket.

Det er delte meninger bde i Fremskrittspartiet og i FpU i denne debatten. Jeg mener at Fremskrittspartiet br st fast p hovedregelen om at dobbelt statsborgerskap ikke skal vre tillatt. Statsborgerskap er for meg et sprsml om lojalitet og tilhrighet. Jeg mener terskelen skal vre hy for kunne f et norsk statsborgerskap, men terskelen br ogs vre lav for kunne miste det.

Senterpartiet taler med to tunger

Leder i Senterpartiet Trygve Slagsvold Vedum: Foto: Foto: Vegard Wivestad Grtt / NTB scanpix

Av Carsten Neraal, Venstremann

Det er regjeringen som kjemper for distriktene, og ikke Senterpartiet! Det er dette som n m bli sagt og forsttt. Senterpartiets politikk vil bare fre til videre sentralisering. For et paradoks, vil man trygt kunne si.

Den bermte norske samfunnsviteren Stein Rokkan identifiserte to ulike systemer for maktstrukturer i europeiske land: Monocefalt (sentralstyrt) eller Polycefalt (regionalstyrt). Noen land er preget av sterke regioner, slik som Tyskland (polycefalt), mens andre land har stor grad av sentralisme, slik som Frankrike, Danmark og Norge (monocefalt). I Frankrike blir alle viktige beslutninger tatt i Paris med en sterkt byrkratisert stat. Frankrike har for vrig mange sm kommuner, uten videre innflytelse. Tyskland har derimot sterke regioner, med utstrakt selvstyre.

Les ogs: Skit i Norge, leve storbyen

Et viktig sprsml blir da: nsker vi i Norge den franske eller den tyske modellen? I den franske modellen er det staten som bestemmer det meste. I den tyske modellen har regionene utstrakt selvstyre. Spr da endelig Senterpartiet og Arbeiderpartiet: Hva nsker dere? Svaret er: Begge partiene nsker den franske modellen. Dette kommer kanskje som et sjokk p mange.

Carsten Neraal

Senterpartiet gir klart uttrykk for at sm kommuner er bedre enn store kommuner. Dette blir sm kommuner, som knapt nok kan ta ansvar for annet enn barnehager, lokale barneskoler og smskala kultur. Alternativt kunne strre kommuner f nye utfordringer som videregende skoler og lokal helse, med strre satsing innenfor eldreomsorgen. En strre kommune har ogs bedre forutsetninger for aktiv nringspolitikk i relasjon til forskningsmiljer. I tillegg kommer samferdsel.

Les ogs: Den smilende nasjonalisten

Arbeiderpartiet p sin side, har strre fokus p en sterk stat i trd med sine ideologiske tradisjoner. Og det er dette som er s interessant; at Senterpartiet og Arbeiderpartiet har funnet hverandre. De elsker begge statskapitalismen, fordi dette gir dem klare politiske fordeler. Gahr Stre elsker ogs alt det franske, hvor eliten og de velutdannede byrkratene bestemmer det meste. Det er veldig lenge siden Arbeiderpartiet slss for: By og land, hand i hand.

Hvorfor greier ingen journalister avslre at Senterpartiets taler med to tunger? Det er ingen tvil om at det er regjeringen som n kjemper for distrikts-Norge. Lokale pamper kan gjerne vre mot reformer, men er oftest inhabile og nrsynte. Visjonen br heller vre sterke regioner.  

 

Skit i Norge, leve storbyen

Skjermdump fra Gunnar Stavrums blogg


Av Trygve Slagsvold Vedum, leder i Senterpartiet

Skidt i Norge, sa'n, leve Toten!. Setningen er et utdrag fra Bjrnstjerne Bjrnsons dikt Andersen fra Toten, som Gunnar Stavrum siterer i et blogginnlegg rettet mot meg.

I disse dager styres Norge av en regjering som ser ut til ha sin egen omskriving av dette uttrykket - skit i Toten, skit i Norge, leve storbyen. Regjeringen har satt i gang sentraliserende reformer i nr sagt alle deler av offentlig sektor - i politiet, kommunene, NAV, sykehusene, fylkene og p hyskoler og universiteter. Tjenestene fjernes fra sm og mellomstore steder over hele landet og flyttes til de strste byene. For regjeringen later til tro at verdiskapingen, vettet og framtida er samlet i de store byene. Regjeringens Norge er de tettest befolkede omrdene av landet. Folk som bor andre steder m finne seg i bli fratatt tjenester og arbeidsplasser, bli overprvd nr de stemmer i lokale folkeavstemninger og de m g i fakkeltog i Oslo for n fram i debatten om lokal forvaltning av rovdyr.

I lpet av det siste halvret har beskyldningene om nasjonalkonservativisme, trumpisme og populisme haglet fra hyresiden mot Senterpartiet. Stavrums egen nyvinning er sammenligne Senterpartiet med Sverigedemokratene. Jeg kan opplyse Stavrum om at Senterpartiets svenske ssterparti heter Centerpartiet og er et sentrumsparti. Men det visste han kanskje allerede og det var kanskje ikke frst og fremst folkeopplysning dette innlegget var ment som? Ved bruke slike merkelapper forsker Senterpartiets kritikere fremkalle assosiasjoner til bevegelser og regimer som de antar vil f norske politikere og velgere til fle seg ukomfortable.

At Senterpartiet er et parti som er opptatt av nasjonal sjlrderett og folkestyre innenfor rammen av nasjonalstaten er det ingen tvil om. Der Hyre nsker overfre mer makt til EUs eliter i Brussel, nsker Senterpartiet ta mer makt tilbake til norske folkevalgte p Stortinget og i kommuner og fylker. Mens Hyre nsker mer overnasjonal styring, er det for Senterpartiet klart at et sterkt folkestyre forutsetter en velfungerende nasjonalstat. Senterpartiet er og vil alltid vre en garantist mot norsk EU-medlemskap.

Jeg oppfatter disse karakteristikkene av Senterpartiet som et forsk p f oss til tie om viktige debatter. Jeg kan imidlertid forsikre bde velgerne og mine kritikere om at Senterpartiet ikke kommer til endre standpunkt nr det gjelder synet p norsk EU-medlemskap, ES, behovet for nasjonal kontroll over naturressurser og strategisk viktige selskaper eller andre viktige politiske sprsml p bakgrunn av karakteristikker.

Stavrum kritiserer Senterpartiet for ville unnta en rekke samfunnssektorer fra frihandel. Han nevner at vi vil sikre at vr utforming av distrikts- og regionalpolitikk, skatte- og avgiftspolitikk, helsepolitikk og alkoholpolitikk, sysselsettingspolitikk, likestillingspolitikk, landbruks- og fiskeripolitikk, samt vr eiendomspolitikk ikke skal kunne utfordres av internasjonale handelsregler. Norge har en pen konomi og vi er en del av mange handelsavtaler, men vi m til enhver tid passe p at avtalene vi er en del av tjener vre nasjonale interesser og ikke gr for langt i retning av uhemmet frihandel. Jeg er stolt av Senterpartiets motstand mot overnasjonal styring og multinasjonale frihandelsavtaler p disse feltene. Den stammer fra vr sterke tro p folkestyret - ethvert folks rett til styre seg selv innenfor rammen av nasjonalstaten. Globale eliter anerkjenner i liten grad folks rett til styre eget land. De skaper store multinasjonale handelsavtaler som ES, TISA og TTIP som utfordrer selvstyreretten juridisk. I dag er det en sterk og kende folkelig motstand mot slike avtaler i mange vestlige land. Dette kommer av at de begrenser vanlige folks mulighet til styre samfunnet de lever i.

Det er selvflgelig mer komfortabelt for nyliberalister sette merkelapper p sine politiske motstandere enn prve komme med saklige svar p kritikken mot handelsavtaler, salg av naturressurser og manglende demokratisk medvirkning i overnasjonale organer. Det hadde selvflgelig vrt mer behagelig for hyresiden om Senterpartiet hadde latt seg kue til stillhet i disse debattene, men det kommer ikke til skje. Jeg anser det som en plikt som folkevalgt snakke om det folk er opptatt av. Og mange er opptatt og skremt av en utvikling der stadig mer makt flyttes ut av Stortinget og kommunestyrene og inn i lukkede kontorer i Brussel og i konsernledelser. Som folkevalgt deler jeg naturlig nok denne bekymringen.

Det er ikke noe nytt at den EU-orienterte frihandelseliten angriper Senterpartiet. Under EU-kampen p 1990-tallet ble vi gitt et utall merkelapper. Gjennom hele Senterpartiets historie har vi kjempet mot sentralisering av makt og for geografisk og sosial utjevning. Senterpartiet har sttt i opposisjon til det samfunnssynet som nyliberalismen str for, der overnasjonale institusjoner som EU styrkes og markedskonomien overordnes alle andre hensyn.

Senterpartiet nsker ikke et samfunn der politikken parkeres. Ingen merkelapp Gunnar Stavrum eller Hyre prver sette p Senterpartiet for f oss til tie i disse debattene vil gjre at vi viker. Tvert i mot, en levende debatt er avgjrende for at folkestyret skal opprettholdes.

Hvorfor ble Amundsen justisminister?

Oslo 20161220.Statsminister Erna Solberg med nyutnevnte statsrdenePer-Willy Amundsen, Frank Bakke-Jensen og Terje Sviknes p Slottsplassen etter statsrd p Slottet tirsdag ettermiddag.Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
Statsminister Erna Solberg med de da nyutnevnte statsrdene Per-Willy Amundsen, Frank Bakke-Jensen og Terje Sviknes p Slottsplassen etter statsrd p Slottet i desember. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

pent brev fra Per Fugelli, professor i sosialmedisin, til statsminister Erna Solberg

Et stort lyspunkt i nyere norsk historie, er samenes gjenopplivning - av seg selv. Den norske lve herjet stygt i Sameland i 200 r. Den eneste redning for lapperne er absorberes av den norske nasjon, ld mottoet. Alt ved deg selv var skam, synd og mindreverd. Sprk, joik, guder var forbudt. Krigen mot det samiske JEG, skadet menneskene i Spmi, bde de som ga seg og de som kjempet.

Jeg var selv lege i Porsanger i 1977-1980 og s flgene av norsk rasisme. Klinisk i form av selvtvil, avmakt, nedtrykthet og angst hos samer. Sosialmedisinsk i form av utrygge og splittede bygder.

Men s kommer vendepunktet. Kanskje Altasaken var forlsende. Fra rundt 1980 kommer vi inn i en godartet utvikling:

- Samisk mot og styrke og dyktighet vokser. Samene vil ha eiendomsrett til seg selv.

- Norge forstr sin feil, anerkjenner sin urbefolkning og legger til rette for gjenbygging av samisk identitet.

Det store intervjuet med Per Fugelli.
Per Fugelli. Foto: Paul Weaver/NA bilder

Lyspunktene kommer, nesten som et fyrverkeri: Sametinget, Finnmarksloven, samisk som frstesprk i skolen. Samisk musikk, bildekunst, teater og forskning fr fart. Kong Olav i 1989 og Kong Harald i 1997 ber samene om unnskyldning for overgrepene de ble utsatt for i fornorskningsperioden.

6. februar i r, p 100-rs dagen for det frste samiske landsmte i Trondheim, sier Erna Solberg: Fornorskningspolitikken er et svart kapittel i norsk historie. Den tvang samer til legge bort sin kultur og sitt sprk. N str Mari Boine ved siden av statsministeren og synger nordlys. Det er vakkert og lovende.

Les ogs: Per Fugelli: Et hysterisk anfall

Srene gror, men de er ferske. Traumene ligger p lager. Freden mellom folkegruppene i samiske omrder, er skjr.

Harald Stanghelle skriver fra 100 rs-jubileet i Trondheim: Under overflaten vokser frustrasjonen blant samisk ungdom som er fortvilet over ikke vre kommet lenger. En fortvilelse som fort kan veksles inn i nye former for aktivisme.

Vi trenger nye hundre r med tlmodighet. Vilje fra Norge til gi samene mer selvstyre og rettigheter til land og vann. Evne hos urbefolkningen til vennlig, men bestemt samliv med storsamfunnet.

Vi hper samene kan si, som vi selv gjorde da norsk selvstendighet vokste fram: Langsomt ble landet vrt eget.

Les ogs: - Hvor er Norge kommet nr Per-Willy Amundsen kan bli justisminister?

Det svarte kapittel som to konger og tre statsministere har bedt om unnskyldning for, str n i Fremskrittspartiets handlingsprogram (2013-2017):

Frp vil nedlegge Sametinget. Partiet nekter for at samene er vr urbefolkning. Det vil melde Norge ut av ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter. Partiet vil nedlegge Finnmarkseiendommen (FEFO) som sikrer samene et minsteml av rderett over land. Frp vil avvikle forvaltningsomrde for samisk sprk og gjeninnfre norsk som hovedsprk i skolen i samiske omrder.

Per-Willy Amundsen har lest hyt fra dette svarte kapittel i mange valgkamper: Her er noen glimt:

Starter valgkamp med korstog mot samene. Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen, som ogs er FrPs innvandrings- og samepolitiske talsmann, vil avvikle alt av samiske institusjoner og lover om samiske sprsml som er innfrt de siste 30 r.

Fremskrittspartiets samepolitiske talsmann, Per-Willy Amundsen sier at bruken av det samiske flagget p samefolkets nasjonaldag, skaper frykt.

Sametinget og Finnmarksloven er resultatet av en allianse mellom slue samepolitikere og uvitende politikere fra Sr-Norge.

Erna Solberg, du har n utnevnt Per-Willy Amundsen til justisminister, den mannen som har ditt svarte kapittel som sitt handlingsprogram.

Hva gjr det, tror du, med samenes tillit til storsamfunnet, at du velger nettopp ham til statsrd for lov og rett i det som skal vre et samlet Norge? Hva gjr det, tror du, med traumene som er i ferd med leges, at her kommer en justisminister som sier at samene ikke finnes, som urfolk, og som p ny vil ta fra dem stolthet over srpreg og makt over sprk? Hva gjr det med hpet til unge samer som er sinte, hre den nye justisministeren si, allerede i 2010: Samene har krevd nok n, og m stikke fingeren i jorda som den lille gruppen den er. 

Du fr ikke lov til gjemme deg bak Sundvolden-erklringen denne gang. Det jeg spr presist om er: Hvilket SIGNAL sender du til samene ved utnevne Per-Willy Amundsen til justisminister - og gte over gte: Hvorfor gjr du det?

Innlegget ble frst publisert i VG. 

Lagnadstungt val i Frankrike

Marine Le Pen, presidentkandidat for Front National. Foto: Robert Pratta/Reuters

Nei, det er ikkje slik at franskmenn gr omkring i djup angst for kva som skal skje, sjlv om landet tydelegvis er blitt eit hovudml i utviklinga av jihad mot Vesten. Og sjlv om Marine Le Pen fekk kasta ut faren Jean-Marie Le Pen, og sleis fekk avdiabolisert Front National, s kjem ho ikke til vinne valet i Frankrike - denne gong.

Det skriv professor Bjrn Kvalsvik Nicolaysen i denne bloggen. Han er ein av innleiarane p Nettavisens konferanse Islam.Innvandring.Ytringsklima onsdag 15. februar.


Nei, denne artikkelen skal ikkje handle om Marine Le Pen og den faren Front National utgjer for europeisk demokrati. Det er ingen grunn til tru at ho vil verte president i Frankrike - i denne omgangen. For seie det enkelt: For verte president, trengst det 18 millionar ryster. Etter meiningsmlingane har Marine Le Pen truleg maksimalt 11-12 millionar ryster i ryggen.

Av Bjrn Kvalsvik Nicolaysen

Javel, s kjem ho nok til verte ein av dei to som gr vidare i april til andre valomgangen i mai. Men den kjem ho ikkje sigrande ut av, same kva - d m det skje ei katastrofe med motkandidaten. Truleg vil d motkandidaten stikke av med 22-24 millionar ryster.

Difor meiner eg det er litt trist at ein her heime ikkje er meir oppteken av kva det er for politiske sprsml som str p spel i denne franske valkampen. Her har det dukka opp heilt nye, for dei fleste av oss her heime noks ukjende namn, og difor fr vi inntrykk av at det stort sett handlar om personar og personleg karisma. Vel, i viss monn er det s: Veljarane er leie og keie av dei gamle politikarane, dei ynskjer seg nye lysingar og ikkje oppatt folk som gjev lfte som dei veit vert brotne. Samstundes er der gode grunnar til at mange vallfte vil mtte verte brotne, anten kandidaten er sosialistisk eller konservativ, for den konomiske tilstanden for staten Frankrike nrmar seg, anten ein vil eller ei, det prekre. 


Velnok er arbeidslysa p veg nedover, s ein kan seie at den sosialistiske regjeringa som gr av i r, faktisk har utretta noko ? det er mogleg dei vert sitjande med 1% mindre arbeidslyse enn for halvtanna r sidan eller s, alts at talet p arbeidsledige held seg p 9,5% som no synest vere talet i fastlands-Frankrike. Det er fortrystningsfullt for mange, men her er mange usikre faktorar, likevel er det d slik at mten ein vil handtere arbeidslyse, kompetanseheving/utdanning og statlege utgifter p, faktisk vert diskutert svrt serist. 


S er sprsmlet: Kva ser dei aktuelle kandidatane som dei beste lysingane? Vel, ein kan seie at der er to problem, sett fr utlandet: For det fyrste er det ein del ynskjetenking mellom alle kandidatar om korleis dei kan f ned utgifter og auke inntekter for staten. Stort sett vil alle, Le Pen irekna, bruke meir pengar som Staten ikkje har. Franois Fillon utgjer likevel eit unnatak, med di han sterkt vil barbere utgiftssida i staten s vel som i det private nringslivet - men der eindel tiltak ikkje utan vidare vil vere utan kostnader av ulike slag gjennomfre. Difor m ein sj p diskusjonen om immigrasjon og islamisme og terror som berre ein underordna del av dei franske debattane. Nei, det er ikkje slik at franskmenn gr omkring i djup angst for kva som skal skje heretter, sjlv om folket er djupt rysta over det som har hendt, alts at landet tydelegvis er blitt eit hovudml, eller jamvel ein transit-stasjon, i utviklinga av jihad mot Vesten. 

A French soldier patrols in the courtyard of the Louvre museum in Paris, Saturday, Feb. 4, 2017. The Louvre in Paris reopened to the public Saturday morning, less than 24-hours after a machete-wielding assailant shouting
Ein fransk soldat patruljerer utanfor Louvre-museet i Paris dagen etter ein mann gjekk til tak med machete. Foto: Kamil Zihnioglu/AP

Nokre franske politikarar fylgjer ein god del franske forskarar i meine at svaret p utfordringa ligg i ein heilt ny politikk for det sosiale, irekna ogs ny utdanningspolitikk og ny forsting av medverknad - det ein meir og meir reknar som retorisk medborgarskap kringom i EU, og der dette handlar om noko som for den franske staten er temmeleg ukjend territorium: be brukarane av tenestene med inn p samrd og rdslag, og srge for f tilslutnad for tiltak som skal gjerast, p frehand. I motsetnad til kva som er det vanlege i fransk politikk; at makthavarane set i gang med det dei meiner er best, utan eigentleg involvere dei det gr ut over. Det siste har medfrt bde utmelding av det politiske og sosiale livet, og jamt strre og villare protestar over heile landet, med dei svrt mange oppreistene og valdsepisodane i fjor som eit frebels topp-punkt sidan ungdomsopptyene i 2005. 

LES PROGRAMMET FOR KONFERANSEN HER

Difor er dette valet eit lagnadsval. Difor er det viktig prve forst korleis motsetningane ser ut i fransk politikk, og kva diskusjonen om dei kan f seie frametter. Svrt mykje i fransk statleg organisering og offentleg liv er ganske forskjellig fr vre ordningar, likevel har vi nokre felles tradisjonar, s som kulturpolitikk og ogs menneskerettstenking. Eg veit at denne teksten er noko lang. Likevel har eg ikkje prvd forklre alle slag srmerke, s difor bed eg om orsaking der ikkje alle detaljar er klrlagde, det er av di det vil krevje ein heil del forklre skilnadene, s somtid glir eg litt (for) raskt over dei. 

Sosialistdilemmaet

Ils se multiplient comme des petits pains, sa franskmennene om det store talet p sosialistar som gjerne ville stille som presidentkandidatar, anten dei hadde nokon sjanse til vinne eller ei. Uttrykkjet er nrp uomsetjeleg; ein fr sj for seg kurvar i bakeriet full av rundstykke eller avlange smbrd som det kan lagast sandwichar av, men som det ogs finst mange ulike variantar av, s skjnar ein kva for eit inntrykk mengda av sosialistkandidatar gav. I fyrste valomgangen stilte sju kandidatar, det vart verande to igjen, og sndag 29.01., fekk ein i Partie Socialiste (PS) endeleg klrleik Benot Hamon slo ut Manuel Valls, statsminister til fornyleg, med 58.85% av rystene i andre runde av nominasjonsvalet. 


Eller gjorde ein eigentleg det? Sosialistpartiet har slett ikkje falle til ro. Finansminister Michel Sapin tvara sleis dagen etter at Hamon var vald til presidentkandidat, at Hamon no m ta medansvaret for det som har vore sosialistregjeringa sin politikk siste femrsperioden, og ikkje berre halde fram med kritikk av det som er gjort. Turar han fram slik, s vil han splitte, og ikkje samle, og det PS har bruk for no, er samling, ikkje splitting. D m ikkje Hamon st fram som eit symbol p ein mislukka politikk, for d kan han vere sikker p tape. 

Ein mann protesterer mot ei fransk arbeidsreform med fakkel og blomar. Foto: Jean-philippe Ksiazek7AFP


Tilsvarande har helseminister Marisol Touraine sagt, morgonen tysdag 31. januar, at dersom no sosialistane maktar samle seg til felles innsats, s treng det ikkje vere sjlvsagt at hgresida skal sigre til vren. Hamon har no ansvaret for gjere det arbeidet, og alle dei som reknar seg som progressive i PS. Det inkluderer ein god slump, fr Lille-ordfrar Martine Aubry, langt p veg ein gammaldags kraftsosialist, med ein retorikk som er retta mot den gamle arbeiderklassen,  og til grupper som ligg nr ytre venstre, og som no kanskje kan bringast attende i folden i staden for ryste p Venstrefrontens Jean-Luc Mlenchon eller anarkistane. Nokre, som Touraine, vonar at Hamon er mann for samle heile venstresida igjen, ikkje berre PS, men fleire smparti og ikkje minst f med det SV-aktige Front de Gauche. 


Problemet er at andre i PS meiner det stikk motsette. Fleire parlamentsmedlemer, sleis dei noks sentrale Christophe Caresche og Gilles Savary (sentrale fordi dei er sterke talspersonar for ei gruppe som kallar seg Ple de rformateurs innafor PS), nektar no g ut med sttte til Hamon: vilkra er ikkje til stades, meiner dei, og sterkare: framtida ligg ikkje i denne tilfeldige eventyrferda som den radikaliserte venstresida i partiet vil ha oss med p. Som ein skjnar, er dette reformistar som gjerne vil reformere PS andre vegen enn Hamon; dei vil ha strengare arbeidslover, opprydding i villnisset av sttteordningar innafor velferdsstatens rammer, ein ny bustadpolitikk osb. 


Det er mogleg desse fylgjer etter eindel andre moderate eller hgre-sosialdemokratar i PS, sleis har desse parlamentsmedlemene forkynt at dei deserterer og stttar sosialliberalaren Emmanuel Macron: Alain Calmette (representant fr Cantal), Jean-Louis Gagnare (Loire 2e), Ren Dosire (Aisne) og Marc Goua (Maine-et-Loire). Gagnare uttrykkjer nok det desse og andre opplever, nr han p heimesida si seier at det er hans faste overtyding at no kan berre Emmanuel Macron ha sjanse til bryte opp duellen mellom Republikanarpartiets Franois Fillon og Nasjonalfrontens (FN) Mariane Le Pen. 


S, det er alt klrt at Benot Hamon splittar meir enn han samlar - men det gjeld dei rynde kader i Sosialistpartiet. Derimot samlar han strre tal yngre veljarar, eg kjenner fleire som fortel at medan dei sjlve rysta Valls, har borna deira rysta Hamon. Hamon er i rikspolitisk samanheng av ein yngre garde, f. 1967, han er fdd i Saint-Renan, ytst ute i Bretagne (i Finistre, eit namn som tilsvarar Verdens ende), i ra 1976-1980 gjekk han p skule i Senegal, d foreldra arbeidde der. Sidan studerte han historie p Bretagne-universitetet. Han har vore talsmann for PS, og han har representert Aust-Frankrike i Europaparlamentet og vore statssekretr i fleire departement, men gjekk av etter eit halvt r som utdanningsminister i 2014 (april-august) av di han meinte president Hollande p den tida sa farvel til den eigentlege sosialismen. 


Breidda i bakgrunn og erfaringar er det ikkje s mykje seie p, og Hamon har nok p mange mtar tettare kontakt med fleire sjikt av det franske samfunnet enn ein vanlegvis ser av ein rikspolitikar. Retorikken hans er deretter. Profilen som sosialistkandidat er det derimot mange som styter seg p. Han vil ha innfrt borgarlnn, einstad mellom 750 til 1200 euro, kan hende behovsprvd, noko som vil koste minimum 300 milliardar euro. Det er ca 13% av BNP, det, og sidan statsgjelda no er p kring 96% av BNP, vil det fre utanlandsgjelda s hgt at EU vil mtte reagere. Ja, for i posisjon har alts PS, stikk i strid med Hollande-lfta fr valkampen i 2012 om f statsgjelda ned under 85%, berre halde p tradisjonen fr 1980-talet med auke lneopptaket. Trass i at mange konomar meiner at den relative forbetringa i produksjon og inntening burde tilsagt meir investeringar av overskot, og mindre lneopptak. 

Bjrn Kvalsvik Nicolaysen


I s fall mtte ein ha kutta monaleg i mange tenester. Hamon vil truleg ikkje, om han vert vald, ha nokon sjanse til f med seg Assemble Nationale p slike veldige konomiske utteljingar som ei borgarln vil medfre - all den tid ein ikkje lenger veit koss ein skal ha rd til sjukelnsordningane, men ogs dei enorme utgiftene til medisin (staten betalar det aller meste, og resten blir dekka av les mutualits, forsikringsordningar for fagforeiningane i ulike grupper, dermed er folk tilvande eit stort forbruk og lkjarane skriv ut resepter p mangt mange er samde om er unaudsynleg). snakke om pensjonar er vanskeleg, men nr ein lrar kan g av ved 45-rs-alderen om ho har ftt fem born til dess - reglar fr ei tid rle i old etter krigen, d det var naudsynt f opp folketalet - og ganske mange offentlege yrkesgrupper og andre pensjonerer seg i femtirsalderen, d er desse ordningane tunge bere. 


I privat verksemd er normal alder for pensjonere seg, 60 r - men i ein del hve kan ein ogs der forlate yrkeslivet tidlegare, d som oftast, likevel, med redusert pensjon. Eitt problem for seg er at sjlv om der er tre hovudomrde, for private, offentleg tilsette og kunstnarar, handverkarar og frie yrke + landbruket, s er der s uoversiktleg mange ulike pensjonsordningar, over 600 grunnpensjonsordningar, og s over 6000 sravtalemulegheiter. For offentleg tilsette er det ulike regime for dei som hyrer heime i helsevesenet og i nasjonale oppgver, medan det for fonctionnaires ikkje er same ordninga, dei fr - liksom private - pensjonen av arbeidsgjevarane sine (sleis skuleeigarar for lrarar), og heller ikkje for dei som er tilsette ved jernbanen eller andre store verksemder, som har ei sreiga ordning. Dette gjev, forutan eit stort byrkrati, store vanskar med kalkulere framtidige utgifter, og set skilje mellom grupperingane. 


Det vil ogs seie at det er store kostnader bde i offentleg lokal og regional verksemd og i privat verksemd med pensjonane, og sjlvsagt, liksom andre stader, vert dei tyngre og tyngre bere for dei ansvarshavande ettersom folk lever lengre. Dette problemet vil ikkje Hamon ta i. Heller ikkje frtidspensjonering og trygdeordningar som ogs i Frankrike blir brukte for brdf folk som mister arbeidet sitt. For gjere tiltak mot den delen av arbeidslysa som kjem av at folk vert overfldige, vil Hamon innfre ein robot-skatt, ein skatt p automatiserte verksemder; han vil kort og godt bremse effektiviseringa, ogs ut fr eit resonnement om at auka produktivitet er skadeleg for planeten. I same ande vil han gjere svre investeringar i fornybar energi, slik at det i 2025 skal vere 50% av energiforbruket i Frankrike som er fornybart. Kostnadene for slike investeringar over dei neste tte r er, naturleg nok, ikkje mogleg kalkulere eingong. 

Protestar framfor ein TV-sendt presidentdebatt tidlegare i r. Foto: Eric Feferberg/AFP

Den gjenoppstandne konservative

At Hamon s vil legalisere eutanasi og cannabis, er kan hende ikkje s sjokkerande for mange p venstresida, men det kan nok vere skremmeleg for ein del av dei konservative, Fillon-tilhengjarane sleis, ikkje minst dei mest katolske. S, dersom Franois Fillon no ramlar ut av lpet, vil nok mange konservative republikanarveljarar ha vondt for ryste p Hamon - og alts fylgje den parolen som har vore fylgd i kvart presidentval sidan 2002, d Jean-Marie Le Pen, det faderlege opphavet til Marine Le Pen, vart motkandidaten til Jacques Chirac. D heldt sosialistane seg for nasen og rysta Chirac, sidan dei hadde mista sin kandidat Lionel Jospin, og det same gjorde dei i 2007 for Nicolas Sarkozy, medan dei konservative gjorde det for Hollande i 2012. 


Fillon var den som dei fleste konservative kunne tru skulle ha framgang, ikkje minst sidan han p mange mtar trysta veljargrupper som har falle fr Republikanarane (tidlegare UMP, Union pour un Mouvement Populaire) siste ra. Han er noks ortodoks katolikk - noks uvanleg for ein fransk minister -, han har markert skepsis til bde abortlov og lova om likekjnna ekteskap, men har lova ikkje gjere noko med dei lovene, likevel vil han ikkje ha adopsjon for likekjnna par, osb. Han har tala mykje om familieverdiar, og han vil styrke familien i sosialpolitikken. Til saman har Fillon ein profil overfor det katolske som gjer at mange meiner han svik den 112 r gamle lacit-(sekularisme-)politikken, noko somme ser som velkome, men langt fleire som eit potensielt alvorleg problem nr ein vil ordne opp i alle dei nye problema ortodoksien i dei monoteistiske religionane produserer (jf elles https://broenxyz.com/2016/08/25/sekulaerstaten-frankrike/).

Det store vass-skiljet mellom tilhengjarar og motstandarar av Fillon, er kva han har lova gjere med statsadministrasjonen og arbeidslovgjevinga. Han vil fjerne 500 000 - ein halv million - stillingar i statleg verksemd, fonctionnaires. Han har jo rett i at staten har vokse til dels ukontrollert dei siste 20 ra, fr 1996 til 2016 er talet p funksjonrar (folk som er tilsette i statlege funksjonar) auka med nrare ein million (fr om lag 4,5 millionar til om lag 5,5 millionar). Det har med mange faktorar gjere; sleis at EUs kontrollregime er strengt, at sosialstaten har vokst med mengda av arbeidslause og eldre, at ein har prvd styrkje skulen med fleire stillingar, og mangt anna. Problemet er, og det meiner ogs republikanaren Alain Jupp og fleire andre der i partiet, at skal ein redusere talet p personale i staten s drastisk, s m det fyrst og fremst g ut over skulen, helsestellet og sosialomsorga, men end vil det ikkje vere nok, s det kan jamvel rke effektiviteten i skatteinndrivinga, rettsstellet og anna. Men dt er no in ting; Fillon vil ogs g laus p dei skalla privelega til statstilsette, som det er ein del av alt etter sektor, ikkje minst nr det gjeld pensjonsordningar. Alle srordningar for statstilsette skal kort og godt opphyre. Dette er sjlvsagt populrt hj alle dei som i alle r har sett skeivt til forskjellsbehandlinga, som jo ogs skriv seg fr ei tid d det var naudsynt lokke med fremoner for raskt byggje opp ein statsadministrasjon som skulle kunne svare p nye behov i etterkrigstida. 

French presidential election candidate for the right-wing Les Republicains (LR) party, Francois Fillon, attends a meeting with municipal police officers and mayors at the urban surveillance center in Athis-Mons, south of Paris, Wednesday, Feb. 8, 2017. Fillon is trying to save his presidential bid as prosecutors investigate the political jobs he gave to his wife, son and daughter. (Thomas Samson/Pool Photo via AP)
Republikanarpartiets presidentkandidat Franois Fillon. Foto: Thomas Samson/AP

Det kan vere verdt g litt inn i programmet til Fillon, for her ligg dei store stridssprsmla i fransk politikk. Han vil fylgje opp det omfattande lrlingeprogrammet sosialistregjeringa stabla p beina, for det har synt seg vanskeleg f nringslivsverksemder til ta seg av internutdanninga av lrlingar som knapt har ordentleg skulegang attom seg. Men for slike vil d Fillon fjerne diplom-kulten, han vil alts ha mindre teoretisering og eksamenar, og meir direktesttte til opplring i verksemdene - mot at sosialsttta til lrlingar vert teken bort. Han vil ta oppatt tanken fr PS-statsminister Manuel Valls (som alts no fall ut av lpet mot Elysepalasset) om forenkle oppseiingsprosedyrene der det m nedbemannast av konomiske rsaker (no er det lett f til rettssaker og sleis ope for store kompensasjonar), han vil setje maksimumsgrense p arbeidstid tillitsvalde kan f til utve sin representasjon i fagforeiningane til 50%;  han vil fjerne kjerneverdiar som tilseier at visse tal p tilsette skal ha s og s mange representantar i verksemdsleiinga. Dette for at det ikkje skal vere mogleg lse diskusjonane om kva som skal skje med stillingar, stillingskategoriar og ln. Problemet er at dermed bryt han ein av dei eldste tradisjonane for arbeidstakarmedverknad i Europa. 

Arbeidspolitikk

Fillon har elles gjort seg upopulr hj arbeidstakarar kringom ved at han vil ha slutt p 35-timars-veka og innfre forhandlingar overalt om auke av arbeidstida inntil 48 timar i veka, og det utan overtidsbetaling; han vil ha vekk ein feriedag; han vil bruke meir aktivt dei 300 000 ledige stillingane som finst i dag til hente inn arbeidsledige ? med andre ord setje krav til dei arbeidsledige om ta stillingar som dei er i stand til ta, eller miste stnad, og han vil setje tak p arbeidslysetrygda p 75% av lnna slik at arbeidsledige skal kjenne seg motiverte til kome i jobb igjen. 


Denne arbeidspolitikken er til forveksling lik den sosialisten Manuel Valls lanserte vinteren/vren 2015-2016, og som gav desse voldsomme demonstrasjonane over heile landet, med rrsla Nuit Debout (Vkenatt) i sentrum. Til sist, uti juni, var det bilbrenningar og ruteknusing og vold mot politiet og kva elles, i godt over 40 franske byar. Mange reknar med at denne reaksjonen var viktigaste grunnen til at Valls vart feid ut av dei sosialistiske veljarane under primrvalet som var nyss. Likevel kan ein seie her er litt hummer og kanari fr Fillon; han rettar skytset mot fagforeiningsrepresentasjonen, som alt er noko svekka med dei nye reglane som kom i fjor (sleis ved at sme foreiningar som gjerne kan finne p samarbeide med arbeidsgjevar, fr strre vekting om konflikt oppstr). Mellom anna dette vil nok halde ein heil del fagforeiningsfolk fr vilje halde seg for nasen nok eingong og ryste p ein konservativ kandidat. P den andre sida vil andre, bde arbeidarar og statlege funksjonrar og dei i dei liberale yrka synest dette er greitt, og s har d ogs Fillon gtt inn for at sjlvstendige nringsdrivande og frie yrke skal auke til det doble. 


Med omsyn til helsepolitikken, vil Fillon fjerne ordninga med at tredjepart, det vil seie les mutualits betalar for slikt som den statlege ordninga ikkje dekkjer heilt eller delvis, det gjeld medisin, behandling og utstyr (tannlkjarutgifter, tannproteser, briller og visse behandlingsformer som akupunktur og fysioterapi vert t.d. delvis dekka av slike fagforeinings-forsikringar dersom lkjarane innstiller p det). Her har nok Fillon rett i grunngjevinga si, nemleg at ordningane har ftt folk til tru at all medisin og det meste anna behandling skal vere gratis, og dermed legg eit sterkt press p lkjarane til forskrive medisin sjlve og tilr den og den behandlingsmten som alts kan dekkjast heilt eller delvis fr tredjepart. I 2012 var utgiftene til medikamentrefusjon i Frankrike 22,66 milliardar euro, men ein har liksom i Noreg gtt inn for erstatte originalmedikament med generiske medisinar, og har slik spart ein god del pengar, kring 830 millionar euro i 2012, og attt noko strammare styring med forskriving av alt fr antibiotika og til unaudsynlege medisinar for smplager, har utgiftene gtt ned med om lag 1% i ret. Like fullt er desse utgiftene hge, samanlikna med andre land, og Fillon vil gjerne f bort alt det som ikkje er kontrollert direkte gjennom helsevesenet, men gjennom desse fagforeiningsordningane, innan 2022. 

For menigmann og - kvinne er dette djupt symbolske storleikar, noko som ikkje berre handlar om ei kjensle av rettar, men som ogs, for kvar 50-centime og kvar einaste euro, gjev ei kjensle av kunne g til rette med staten og f sitt igjen. Eg har sjlv vore der, d eg brtt fekk trong for medisinsk hjelp i Frankrike, at eg overraska vart glad over dei mange smutgiftene som etter kvart vart refunderte. Problemet er berre at Fillon nok har rett i at akkurat denne kjensla over ta igjen overfor staten, driv medisinbruken opp og legg press p systemet, og ikkje alt folk p denne mten fr dekka inn, er sunt for dei.
Nr s Fillon gjer seg til den reinaste Bent Hie og vil leggje ned ei mengde sjukehus og samstundes rasjonalisere helsestellet i retning av sentralsjukehus og spesialiseringar, samstundes som ei sentral styring skal styrkast, s skal dette ogs medfre at ein kan redusere sttta til helseutgifter. Sleis skal sttta til medisinsk hjelp for utlendingar utan ordinr residensrett fjernast ? i 2015 var det ei utgift p 831 millionar euro. Dette er ogs ei symbolsk sak, med di det handlar om dei humanitre tilhva for utlendingar som mellom anna ventar p f avgjort asylsknader, men det er ingen som vil halde p ordninga slik ho er; bde Hamon og Macron ser ut til vilje ha reformer. Ein skal ogs vere klar over at Frankrike har eit svrt strengt asylregime; her er lge satsar for dagpengar og ingen hjelp til husvre, i motsetnad til dei temmeleg liberale ordningane i England, noko som d ogs er grunnen til at mange migrantar og asylantar som endar opp i Frankrike fr det for seg at dei m kome seg til Storbritannia. 

Politiet prver stoppe protestar i Paris i september 2016. Foto: Thomas Samson/AFP


Frankrike har ein relativt streng innvandringspolitikk, sjlv om visse nordmenn trur at alle med ikkje-kvit hudfarge er innvandrarar, s har dei kome sidan 1700-talet eller vore franske sidan fdselen, som oftast, sidan dei er fdde i franske koloniar, er etterkomarar av desse, eller er fr oversjiske franske fylke. Likevel er det s at mange, isr dei med bakgrunn fr Algerie, men ogs mange andre, jamvel deklasserte mellomklassefolk som fr levde eit noks trygt liv, er hamna i det som p fransk gjerne vert omtala som la prcarit: ein tilstand av naud. INSEE, som stort sett tilsvarar vrt SSB, rekna i 2014 med at det var minimum 5 millionar franskmenn, men truleg s mange som 8,8 millionar, som levde under fattigdomsgrensa. Om dette talet er det diskusjon, nokre vil meine at ein er for romsleg med rekne fattigdom; skal dei som bur med offentleg busttte i HLM-bustader (kommunale bustader, for omsetje omtrentleg til norsk kva det handlar om), har fjernsyn heime og sosialstnad p lgaste niv, reknast som fattige? Sjlv om ein protesterer p definisjonar som gjer at det skal reknast s mange som mest ni millionar fattige i denne nasjonen p 65,5 millionar menneske, s er det likevel slik at om ein reknar ein euro per dag per person som minste eksistensgrunnlaget, kjem ein til over 5 millionar menneske som ikkje har meir enn det. Dette er d ogs grunnlaget for diskusjonane om sosialutgifter, om borgarln og om kva ein skal gjere med den forfalne bygningsmassen mange av desse fattige lever i, noko Fillon ikkje har lysingar p. Til gjengjeld vil Fillon innfre ei kontantsttte til alle familiar p 3000 euro.

Aukande fattigdom og sosiale skilnader

Som mange ofte har peika p, s er fattigdomen og det sosiale utanforskapet i familiar der forsrgarane ikkje lenger har noko feste i arbeidslivet, ei sentral rsak til at born fell ut or skulen, ofte i tidleg alder, fr ein har avslutta det vi kallar ungdomsskule-nivet. Her er ikkje midlar til aktivitetar utanfor skulen, sleis dei mange ekskursjonane, her er vanskar for foreldra med betale for kantinematen, for klede og no for tida ogs for elektronisk utstyr. Og det er ikkje bker eller dataspel med danningsfreml som er fyrsteprioriteten nr du lurer p om du skal kjpe nudlar eller har rd til billigaste flesk-og-bnner-hermetikken. S, Fillon ser for seg ein skulereform. Sjlvsagt, slik det er vorte vanleg i vestlege samfunn drive ideologisering p ryggen av skuleborna og lrarane deira. 

Ein heimlaus mann sit p fortauet i Lyon. Foto: Philippe Desmazes/AFP


Likevel, det er eit faktum at trass i alle OECD-tiltak Frankrike er med i, og trass i at analfabetismen er driven tilbake i store delar av verda i vr tid, s er den voksande i Frankrike. Smtt i senn og isr siste par tira, vert det fleire og fleire born som ikkje kan lese og skrive s dei kan klare seg i samfunnet. Og i motsetnad til tabloide oppslag i Noreg, er dette sant i Frankrike: Fransk skriftsprk er komplisert, og det er inga bn om du ikkje rr med det, eller ogs, kan snakke eit fransk relativt fritt for slang og ugrammatikalske konstruksjonar. Utan kan du ikkje rekne med f jobb nokon stad. S, Fillon vil satse stort p dette feltet, dels inspirert av literacy-diskusjonane i OECD og meir og meir livleg kringom i Frankrike, dels kort og godt av di planane for nokoslags lrlingeintegrering i nringslivet, og f nringslivet med p dra lasset saman med staten for alle desse som treng praksisopplring, er avhengig av at folk kan skrive og lese p frehand. Liks lite som i Noreg er der lenger jobbar tilgjengelege der det ikkje er naudsynt kunne skrive og lese. Det mtte vere gatefeiar, som Frankrike enno har ein del av, men ogs dei fr instruksar og m signere rapportar.


Satsinga gr ut p starte skulen i 5-rsalderen, mot 6 r no, og sikre at av tida vert brukt til leseopplring og lesetrening. Lekser skal gjeninnfrast, ein skal sterkt utvide bruken av digitale verkty, ein skal lre meir engelsk - og s bortetter. Mange har alt peika p at lrarmangelen - ikkje minst mangelen p kvalifikasjonar til ta seg av dei pedagogiske og sosiale utfordringane mange stader, mellom lrarar som har ei jamvel for dei fleste land og irekna Noreg ei svrt gammaldags teoretisk utdanning (det er jo alltid billegast) - vil vere til hinder for desse mla Fillon har sett seg. Og at nedbemanninga i staten ikkje vil gjere saka det minste betre, tvert om. Slik sett gr Fillon beint imot ein hovudtendens dei siste 20 ra om korleis ein skal styrke skulen. Han svarar p kritikken med seie at rektorane m f strre fridom til utvise elevar som ydelegg undervisninga; det skal innskjerpast at reglane for god tferd og hvisk framferd m gjelde, og om naudsynt m ein innfre skuleuniformer for f slutt p krangelen om kleskode (som varer ved, trass i innskjerpinga av lover og reglar for skulen om dette, fr 2004). 


Korleis utvisinga av fleire elevar skal fangast opp av lrlingetiltak, eller korleis det ikkje skal gje utgifter for sosialvesenet, svarar Fillon ikkje p, heller ikkje kven som skal gjennomfre opplringa i god orden, i eit land der det ikkje er heilt uvanleg at kvinnelege lrarar utan hijab fr ein kniv i lret om dei gr forbi rette agitatoren mellom nyfrelste smjihadistar, eller homofile fr slengt syre etter seg i korridorane. Dette skjer sjlvsagt berre i srskild omrde, men langt mindre aggresjonar finst i svrt mange byar i sosialt vanskelegstilte strok. feie dette av med at det er ghettoar, er freistande. Det er elles vanskeleg svare p om der faktisk er ghettoar i Frankrike, isr etter at siste regjeringa har ftt rive forbrytarreiret La Castellane nord i Marseille (eit verk dei har ftt for lite kredit for, og mangelen p kunnskap om dei prosessane gjer at mangslags rykte skvulpar omkring i media og lmenta framleis, som meir er legendariske soger om gamle dagars gjengoppgjer, men som vert brukte som dme p kor vanskeleg religionstilstanden er i Frankrike). Svrt mange, ogs p hgresida, meiner nok at Fillon har eit sterkt overforenkla syn p kva som kan gjerast i skulen, isr med alle sparetiltaka. 


Nr det gjeld tryggingssituasjonen, er Fillon langt meir ullen; som statsminister 2007-2012 hadde han d ansvaret for feltet, men ei lang rekkje urolegheiter og isr tak p jdar og deira institusjonar s vel som jdisk eigedom, vart stande utan srlege tilsvar, heilt til Mohammed Merah i mars 2012 drap bde franske militre og jdiske born og deira lrar. (Sj elles http://www.aftenposten.no/kultur/Essay-Frankrike-romantiserte-islamismen-altfor-lenge--Bjorn-Kvalsvik-Nicolaysen-612452b.html). Det vart noks klrt at her var det eit stort hol i Frankrikes tryggingsverk; fienden p innsida var ikkje tilstrekkjeleg pakta eller teken hand om, fr det var gtt for langt - noko ein jo har sett i ra etterp, og som etterfylgjarane til Sarkozy og Fillon fekk stri med. Men som tilsvar til denne situasjonen, meiner Fillon no at to prosent av BNP br g til forsvaret. 
Som ein vil forst, har Fillon eit heilt system, som for ein stor del heng saman, men i visse omrde ikkje (isr utdanningspolitikken og bustadspolitikken), der han balanserer innsparing av utgifter opp mot det han reknar som naudsynte nye satsingar. Eg har sjlvsagt ikkje nemnt alle sider ved politikken hans, men det er noks openberrt at det er Fillons resonnement om ein meir konservativ, initiativfremjande stat (der han vil ta formuesskatten bort, sleis), som utgjer dreiepunktet i ordskiftet. Og som fylgjeleg Hamon, Macron og Le Pen har sttt oppimot p ulike mtar. 

Image-samanbrotet

Fillon kom som ei stor overrasking inn i fransk politikk igjen, han vart kalla Le Revenant, den gjenoppstandne, d han brtt vart vald til republikansk presidentkandidat. I valkampen har han framsttt som Monsieur Honorable, den som skulle gjeninnfre rlegdom, sparsemd og ordentleg framferd i politikken. Berre s synd for honom - og kanskje for alle franske diskusjonar frametter ei tid ? at han s vart avslrt for ha betalt kona Penelope over mange r store summar for arbeid ho ikkje har utfrt for honom i Nasjonalforsamlinga, og sluttvederlag nr desse jobbane har opphyrt, dessutan borna sine for juridisk arbeid han har psttt vere naudsynt for arbeidet den tid han sat i Senatet, men dei var d vitterleg ikkje advokatar enno, berre studentar, og det i heilt andre felt enn dei to sakene han fekk tekne opp i Senatet, der han mest ikkje mtte. 


Desse har han bede franskmennene om orsaking for, alt medan han seier at synda hans er at han skulle vore meir open, men at dei omtala jobbane ikkje var falske, men naudsynte. Vel, s kom det fram at han utan klr grunn har ftt pengar av det hemmelege fondet til Republikanarane, som elles kan vere oppbygd under Sarkozy p ulovleg bruk av offentlege midlar som ut fr feilaktige opplysningar var lyvde til frre presidentvalkampen? Kan hende gr det verst med den underskinga som no ogs vert sett i verk omkring konsulentfirmaet hans, 2F Conseil, der det har vore samrre mellom firma som kan ha pverka politikken hans, politiske vener som har site i styret for firmaet, men aller mest mistenkeleg: Oppdrag for austeuropeiske og ogs russiske verksemder og organ. Dette er rett nok svrt kompliserte tilhve og vanskeleg for lmenta skjne seg p, men det kastar skuggar over to tilhve: Fillons venskaplege - ja, personleg venskaplege - tilhve til Putin og nskjet hans om f nrare samarbeid med Russland p eine sida, og p hi sida motviljen hans mot EU og litt dlgde merknader om fri seg fr EUs overherredme. 

Den sosialliberale kandidaten

I s mte er den andre store overraskinga i denne valkampen, Emmanuel Macron, derimot klinkande klr: Ein m halde fast p tilknytninga til EU og utvikle den, og elles er han klrare enn Fillon p kva som skal vernast om av synet p fransk nasjonalitet, der han held fast p den tradisjonelle republikanske ius soli, alts tanken om at fransk nasjonalitet kan veljast ut fr visse vilkr og tilknytning til franske legale prinsipp. P alle andre omrde er han ikkje srs klr; rett nok stig han jamt og samt p meiningsmlingane, men ingen er heilt trygge p kva han faktisk nskjer gjennomfre av politikk. Det skal fyrst kunngjerast 3. mars. 


Mange meiner sleis at den tidlegare finansministeren Macron, som hadde medansvar for arbeidslivspolitikken til Valls, no prver profittere p ein ?lunken? politikk. Slik kan han framst som den moderate overfor arbeidslovene medan han var i regjering; ein fekk ikkje utvida arbeidstida fr 35 timar, utanom at ein kan framforhandle 39 timar i veka mot vanleg betaling, men ikkje overtid. Mange andre freslegne tiltak gjekk ikkje igjennom. No seier Macron at han kan tenkje seg mjuke opp 35-timars-regelen for dei yngre, medan dei eldre m kunne g ned i 30-32 timar. Dette vil i praksis seie at kabalen m leggjast p nytt i heilt nye forhandlingar om arbeidstid. 


Med omsyn til skulen, vil Macron fjerne fellesregimet og innfre strre autonomi, noko mange meiner vil medfre store skilnader, og slett ikkje svarar p dei store utfordringane skulen str overfor, med frfall, mangel p evne til leve opp til OECDs krav om kompetanseauke i grunnleggjande ferdigheiter. Men frestellinga om valfridom er dermed sett ut til allmenn debatt, og det fr mange til tenkje at ein i alle hve regionalt kan f strre mynde til skape ein meir adekvat skulepolitikk. Macron vil konsentrere framtidige innsatsar innafor prioriterte omrde, det vil seie at ein m gjere srskilt innsats i omrde der dei sosiale problema er store. Han vil ta ibruk den forskinga som finst p omrdet, noko som har vore mangelvare i mangt av det som har hendt omkring skulen i fransk politikk. Elles vil han reformere vidaregandeutdanninga, s den vert meir uavhengig av tradisjonelle harde teoretiske prver, men f meir samordna nasjonale prver og avgangsprver, og frre av dei, tilliks med andre OECD-land. Elles vil Macron, for kompensere for det som manglar og vil mtte mangle av felleskapskjensle eller deltakarforsting i skulen, gje dei unge under 18 eit offentleg kulturpass, med tilgang til kulturopplevingar - dette tenkjer han som ei samfinansiering mellom staten og IT-verksemdene, utan at det er klart om industrien vil vere med p dette lftet. 


For tryggingspolitikken seier Macron at han vil opprette 10 000 statlege politistillingar innan dei frste tre ra av den femrige presidentperioden er gtt. Dette skal vere med p gjeninnsetje den statlege autoriteten. Det kan nok vere trong for noko slikt, for den sosiale uroa har ikkje minka omkring ? overvakingspolitiet har hatt si fulle hyre med avverge copy cats av alle slag, isr mellom ungdommar, i planlegginga av smaksjonar p eiga hand for fylgje opp dei mange terrortaka Frankrike har opplevd. 


Det store problemet i s mte er at absolutt ingen av dei nemnde kandidatane har prvd lage nokon sosialpolitikk som kunne demme opp for det rekrutteringsarbeidet wahhabittiske imamar og koranskulelrarar driv, saman med andre grupper av jihadistiske agitatorar, kringom i defavoriserte strok, og til dels ogs i bydelar med heilt alminneleg mellomklasse, der det likevel p grunn av frykta for arbeidslyse, deklassering og ei vanskeleg framtid fleire stader er relativ stor rekruttering av konvertittar til ein islam(isme) mange ungdomar korkje forstr eller meiner dei treng forst -  dei melder seg inn i ein falanks av anti-fransk samfunnskritikk, der prinsippa korkje er klre eller diskuterbare i strre grad. 


Fremonen Macron har med sin lunkne middelposisjon, er at han tek seg retten til diskutere islamismen-  i viss grad. Han gir kritikarar av venstresida rett i at sosialistane har vore feige i desse diskusjonane, og at noko av grunnen er at dei har oppfatta islamismen som ei rrsle dei kunne innlemme i eit sosialistisk elektorat, til erstatning for bortfallet av ein stttande arbeidarklasse (jamfr elles filosofen Pascal Bruckner, som nett har gjeve ut bok der han prver demontere omgrepet om ein islamofobi


P den andre sida fyer Macron seg likevel inn i det overordna tabuet i Frankrike mot diskutere nokre viktige grunnar til at landet har opna seg for jihadistisk terrorisme, nemleg tilhvet til Maghreb-regionen, og mangelen p omsorg for dei gruppene som er vortne franske, og som har bakgrunn i Algerie. Fransk utanrikspolitikk er slett ikkje noko tema i denne valkampen, med unnatak av tilhvet til EU og i nokon monn Russland. Men alle dei vanskar som har oppsttt ved at Frankrike ikkje har nokon offisiell politikk overfor Maghreb (eller Nord-Afrika) anna enn balansere i motsetningane mellom landa der, og knapt nok erkjenner at der finst noko mange vil rekne som nykolonialisme (dei fleste av mine fransk-norske og norsk-franske vener vil verte irriterte berre ved at eg nemner det i det heile), alt dette er tabu og kan ikkje nemnast. 


Bortsett fr av Marine Le Pen og politikarane til Nasjonalfronten, Front National (FN). Der figurerer draumane om Frankrikes gamle Syden. Le sdisme franais, seier historikaren Benjamin Stora - ein av Frankrikes fremste forskarar p Algeries historie - er dyrkinga av den tida franskmenn hadde villaer med tenarskap i nordlege Afrika, der ein kunne fare og gjere kva ein ville, stort sett, og der Frankrike alltid garanterte frirom og fritaum for franskmenn (Benjamin Stora og Alexis Jenni: Les mmoires dangereuses. De l?Algrie coloniale la France d'aujourd'hui. Dei farlege minna. Fr kolonitidas Algerie til dagens Frankrike). 

Offentlege tabu og ytringsklima

Om vi skulle omtala eit ytringsklima i Frankrike, s er dette yttergrensene eller kuldefronten i eit slikt ytringsklima. Desse grensene regulerer svrt mykje av fransk politisk ordskifte, og gjer ogs at mangt av det som handlar om sosialpolitikk, arbeidspolitikk, bustadpolitikk og innvandringspolitikk, er avgjort av alt det som ikkje kan omtalast direkte. Her prver Macron vere meir eksplisitt enn det som har vore vanleg. Men av same grunn m han ogs bryte den uskrivne regelen bde p venstre- og hgresida om ikkje omtale FN og Le Pen. Denne taktikken har franske politikarar fr tradisjonelle parti praktisert mest sidan 1970-talet, og ingen kan pst den har vore vellukka, men den vert likevel praktisert. No tilhyrer Macron korkje hgre- eller venstresida, seier han, men har laga si eiga rrsle -  og her skal alts rrsle oppfattast bokstavleg, den heiter En Marche!-  Undervegs! og organiserer marsjar kringom i heile Frankrike. Litt etter mnster av dei vellukka aksjonane til den feministiske muslimske gruppa Ni putes, ni soumises (Korkje horer eller underordna), leia av Fadela Amara fr tidleg 2000-tal av (ho vart statssekretr for Fillon, d sosialistpartiet ikkje ville bruke henne til noko og snarare kom det hard kritikk fr venstresida om splittingsforsk mellom progressive muslimar osb.). Avvisinga av hgre/venstre-aksene og tilvisinga til ein liberal posisjon som m gjenreisast i Frankrike, gjer ogs at Macron er plent nydd til ta fatt i posisjonane til FN. Det har han vunne framgang p, truleg. 


Det vert sagt at Marine Le Pen har avdiabolisert FN, med di ho fekk kasta ut faren, Jean-Marie Le Pen, for rasistiske og isr anti-semittiske kommentarar og Holocaust-fornekting, det siste er strengt forbode i Frankrike. Dei fleste observatrar og analytikarar reknar dette tiltaket og alle erklringar i s mte som noks utvendige i hve til den reelle politikken. Ein sg d under regionalvala i 2015 at FN mange stader gjorde valforbund med partigrupperingar som under alle betraktningsmtar m reknast som halvnazistiske eller i det minste sterkt rasistiske. Slike grupper er pussig nok ikkje forbodne i Frankrike, det er kva dei mtte finne p ytre som er underlagt juridisk vurdering. I regionalvalsprosessen synte valkampen 2015 ei sterk dreiing av politisk retorikk i retning av framandfrykt og ogs, tonar som tidlegare aldri hyrdest i opne fora, nemleg lengten etter fransk stordomstid. Jamvel innvandrarsonen Nicolas Sarkozy la seg tett opp til denne retorikken og jamvel overbaud den, der han reiste omkring for dverande UMP-partiet, til sterk kritikk fr Alain Jupp, borgarmeister i Bordeaux, med stor del av dei innvandrarane FN s sterkt manar til frykt mot. Eitt viktig problem med at denne retorikken fekk setje seg i 2015, er at det legitimerer kombinasjonen av visse islamske gruppers jdehets med ekstremhgres antisemittisme - noko som d ogs har vore medverkande til rekruttering til FN av ein del muslimar. Er dei islamistar, dei muslimane som hamnar i FN? Det er mange usikre p, og fleire forskarar evar seg p g djupt inn i det mrke omlandet til Nasjonalfrontens alliansepartnarar. 


Marine Le Pens politiske univers er bygd opp kring den klassiske triaden for kva for krefter som m nedkjempast: Landet er dekadent og vert ydelagd av indre krefter; dei skuldige er kjende og er for FN ein veik stat, eit overstyrande EU og innvandrarane, isr muslimane; arbeidarar og dei eigenlege franskmennene er undertrykte og m f oppreising. Og helten i denne soga er sjlvsagt det sterke mennesket som skal berge alle fr undergangen, alts Marine Le Pen, det sterke partiet FN, og dessutan sterke framtidige alliansepartnarar utanlands, den dagen Le Pen vert president, men dei er utanfor EU, liksom Frankrike d vil vere det: Vladimir Putin, for det fyrste, ei tid var Nigel Farage og Ukip svrt aktuell, og i det siste Donald Trump. 


Det kan skrivast og er blitt skrive mange bker om kvifor den lepenske framandfrykt-maninga er relativ fiktiv, og dessutan fornektar fransk historie. Talet p lovlege immigrantar er om lag 12 millionar, der 65 prosent eller s er 2. generasjons. Av alle er 45% komne fr europeiske land. 30% er fr Maghreb-omrdet (Marokko, Algerie, Libya, Tunisia), og 25% fr andre delar av verda, og d i fyrste rekkje tidlegare franske koloniar. Mellom innvandrarar og franske med tre generasjonar bak seg i landet, reknar forskarane maksimalt fem millionar muslimar (og ikkje meir enn 6,5 millionar, som FN-politikarar seier nr dei prver vere etterrettelege, men talar gjerne om 12 millionar nr dei er uetterrettelege). Forskarane reknar ogs med at berre halvparten av desse, alts 2,5 millionar, er praktiserande muslimar. Overvakingspolitiet reknar med at av desse igjen finst der maksimalt 4000 islamistar med legning til vilje dyrke jihad, men s er det noko uklrt kor mange som er pietistiske jihadistar og berre vil vere reine sjlve, og kven som er viljuge til g til krig mot dei vantru. Den siste gruppa har nok vore i auke siste ra, ikkje minst gjennom aktiv og aggressiv rekruttering fr ulike agentgrupper eller entreprenrar (som Petter Nesser kallar dei), men ogs p grunn av det mrke nettet og anna Internett-basert rekruttering. 


Likevel er det alts ikkje noko reelt grunnlag for frykte det som Michel Houellebecq har skrive roman om for to r sidan, Soumission (Underkasting): At den franske staten skal overtakast av muslimar og det skal veljast ein muslimsk president. Derimot er dette skremslebiletet noks naudsynt for Le Pen og hennar folk, og ikkje knytt til nokonslags litterr satire eller fabulering i god gammal fransk litterr tradisjon. Biletet av at franskmenn vert nedrent av utlendingar, er der som ein pendant til biletet av den rotne, ubrukelege og degraderte franske staten. At Fillon no er komen ut kyre og Monsieur Honorable er blitt Monsieur Deshonorable, passa Marine Le Pen svrt godt ? isr sidan ho sjlv er under etterforsking for misbruk av EU-midlar til avlnning av funksjonrar i FN, som ingenting hadde gjere med Europaparlamentet sine funksjonar. Dessutan har ho, slik Sarkozy gjorde, ftt forfalska underbilag for tildeling av valkampmidlar i 2012 og 2015, noko som ogs vert etterforska. S ho kan ikkje godt bruke Fillons moralske fall til s mykje, men held seg i den saka totalt tagal og sit noks roleg nr franskmenns indignasjon over dei gamle, velkjende politikarane veks. 

Kvifor Le Pen ikkje kan vinne - denne gong

Det tener ho p. Men ho tener ikkje p at Macron ser ut til verte hovudmotstandaren i valkampen, og kan kome til vere motparten hennar i andre valomgang. For konomen Macron dundrar som den einaste av kandidatane mot Le Pens syn p euroen og EU. Le Pen vil ha ein sterk, proteksjonistisk stat som kan tene p inflasjonen, ved at ein kan devaluere den franske franc?en samstundes som ein innnfrer store tollsatsar mot utplassering av industrielle oppgver i andre land (jf Trump og Mexico), og dermed vert eksportindustrien favorisert. Men Macron meiner kunne pvise at g ut av euroen ville vere katastrofalt for konomien. Le Pen vil nemleg at den franske statsbanken som sjlvstendig, skal trykke opp sjlv det som manglar for fylle opp budsjettet, som no snart er p underskot i hve til BNP. Men dermed vil ein gjere oppatt dei feil som har vore gjort fleire gonger sidan revolusjonen, og inflasjonen vil ruinere bde einskildarbeidstakarar og verksemder. Proteksjonismen vil dessutan fre til ein handelskrig som Frankrike ikkje er i stand til tene p, med den industrielle status landet har i dag. Macron ser det snarare sleis at Le Pens EU-kritikk og euro-syn ikkje berre er forfeila, men er med p gjere EU-partnarane skeptiske til at der er verkeleg vilje i det franske folket til rette opp budsjetta. 


Det er mykje snakk i Noreg om den europeiske populismen, der figurerer ofte Marine Le Pen, dels som skrekkbilete, dels som lovande ryttar p populre bylgjer. Populisme er eigentleg ikkje noko fransk omgrep. Le peuple er uansett den suverene aktr, som regjeringa skal g ut fr, det er den republikanske og demokratiske tradisjonen. At korrupsjonen florerer og smutthola i alle lover vert utnytta der det er mogleg, har sjlvsagt undergrave mykje av tilliten til systemet. S langt har FN tent jamt og samt p misnyen med slike tilstandar, like sidan 1970-ra. At leiarane for partiet har tedd seg heilt likt med fleirtalet av politikarar, og har skaffa seg casseroles (fremoner) liksom andre, er s ei sak som ofte vert oversedd ? just av di det er s heilt vanleg. 
No, likevel, gr det fre seg ein stor vegvalsdebatt, der ogs dei av oss kalla hgrepopulistane er tvungne til gjere greie for kva det er for overordna mlsettingar dei vil setje fram. Valet av Fillon fr Republikanarane, same koss det no gr med kandidaturet hans og same om nokon reservekandidat kan hende m steppe inn, om det vert rettssaker mot honom; valet av Hamon fr PS; framkomsten av sosialliberalaren Macron - for ikkje rekne forvirringa mellom nasjonalfrontarane sidan dei ikkje utan vidare berre kan hamre laus p establishment med alle desse uventa figurane p frontscenen - alt dette definerer kanskje fransk politikk p nytt. Alt dette kan ogs over tid frametter gje nokre andre lysingar bde innanrikspolitisk og utanrikspolitisk, der ein kan vone at vokstergrunnlaget som har vore s godt lagt til rette i fleire tir, for jihadisme p fransk jord, s vel som Frankrikes noks odise aktivitetar i andre land, fr Madagaskar til Sentral-Afrika, kan endrast. Nr folk har teke til snakke ope om at javel, grunnen til at Sarkozy fekk s mange nasjonar til bombe Libya og vere med p drepe Gaddhafi og familien hans, det var at Sarkozy kanskje ikkje ville st til ansvars for den ulovlege gjelda han tok opp i Libya for ha pengar til valkampen sin i 2007, ja, d er landet kome langt i retning av bryte dei tabu som til no har hengt tungt over bde offisiell tale i lmenta s vel som mumlande bistroytringar over vinglasa. 


Det er ein reell sjanse for at tilsaman vil dei nemnde aktrane faktisk framprovosere ein friskare vind, eit djupare andedrag, ei klrare luft, nr berre valkampen er tilendefrt. 

 

NB: Bloggen er oppdatert med ferske tal for Front National p meiningsmlingane.


 

Nettavisen ute og sykler

Oslos byrd Lan Marie Nguyen Berg betalte 300.000 kroner for at forskeren Aslak Fyhri ved Transportkonomisk institutt skulle evaluere millionsttten til elsykler. (Faksimile: Nettavisen).

Av Une Aina Bastholm, nasjonal talsperson for MDG


Onsdag denne uken publiserte Nettavisen en nyhetssak med et par skjermdumper fra Twitter som viste at Oslo kommunes sttteordning for kjp av elsykkel var blitt evaluert blant andre av en forsker som var positiv til elsykler i forkant. 

Transportkonomisk institutt (TI) er Norges fremste og strste fagmilj p transport og reisevaner. Nr forskere der vil evaluere kommunens prveprosjekt for bedre framkommelighet, folkehelse og byluft og samtidig kutte klimautslipp, er det strlende. At resultatene i tillegg var s positive, er bra for hovedstaden.

I saken skriver Nettavisen om forsker Aslak Fyhri at Som kjent tilhenger av elsykler ble han hyret av miljbyrd Lan Marie Nguyen Berg til evaluere hennes og Oslos elsykkelprosjekt. Den litt mindre tabloide sannheten er at Transportkonomisk institutt selv tok initiativ til ske Klima- og energifondet i Oslo kommune om prosjektsttte til analysere effekten av sttteordningen til elsykler.

Les ogs: Nr forskning blir brukt politisk

Selv om bde forskere og politikere med ulik partifarge kan vre enige om at det er bra nr sykler erstatter biler i en by, s er det slett ikke alle som er enige om virkemidlene. Det var heller ikke sikkert at prveordningen med direktesttte til kjp av elsykkel hadde fungert som en hpet, nemlig at folk endte med bruke elsykkelen i stedet for bilen. 

Men det gjorde de! Og samlet sett viste underskelsen at CO2-utslippet ble redusert med et sted mellom 440 og 720 gram per dag for hver deltager som fikk sttte til kjpe elsykkel av kommunen. Helseeffekten p sikt kan ikke mles i tall, men det kan en jo tenke seg.

N er det ikke noen hemmelighet at Nettavisen har et elsk-hat-forhold til Miljpartiet De Grnne og srlig til byrd Lan Marie Nguyen Berg. Men det mest alvorlige med denne typen oppslag er at Nettavisen likestiller forskningsbasert metode med hvilken som helst synsing over lunsjbordet. Det gjr Norge dummere, og den politiske debatten drligere. 

Det fine med forskning er at bde informasjonen, metoden, analysen og konklusjonene er pent tilgjengelige og kan vurderes av andre forskere. Serise forskningsinstitutter som TI har kvalitetssikring som en selvflgelig del av arbeidet sitt, slik direktren for TI selv viser til. Dersom noen er i tvil om grunnlaget for konklusjonen i en underskelse, kan en offentlig kritisere og diskutere forskningens kvalitet. I stedet velger Nettavisen s tvil om forskerens uavhengighet, p mildt sagt tvilsomt grunnlag.

Forskere kan selvflgelig ha en mening om, og vre opptatt av det de forsker p. penhet om data og analysemetode og felles kvalitetskriterier er derfor viktige for unng at forskningen pvirkes av forskernes meninger. Holder ikke kvaliteten, s vil underskelsen, forskeren og forskningsmiljet tape ansikt, og ogs redusere muligheten for nye prosjekter.

Une Aina Bastholm. Foto: Trond Lepperd/Nettavisen

Biologer er gjerne opptatt planter, dyr og mangfoldet i naturen, ingenirer er tilhengere av funksjonell bygging, og klimaforskere sttter gjerne klimatiltak. Kunnskap pvirker fokus og holdninger. Det skal vi ikke vre redde for.

Uten kjenne Fyhri og de andre forskerne i teamet bak rapporten om elsykkelsttten, har jeg ikke vanskelig for tro at de som transportforskere for lengst har oppdaget elsykkelens potensial for en god transportavvikling i byen. Mye tyder nemlig p at elsykler brukes av mange som ikke anser vanlige sykler som et reelt alternativ til bilen, og at elsykler bidrar til at folk ker sin sykkelbruk med mellom 12 og 18 kilometer per uke. At vi da ogs reduserer biltrafikken, er et pluss for fellesskapet. 

Mange lurer med rette p hva det grnne skiftet egentlig er. Oslos elsykkelsatsning viser hvordan det kan se ut nr en lfter det fra festtaler til virkeligheten: En flytter p penger, en tilrettelegger for folk og nringsliv, og gjr det lettere velge miljvennlig. At Transportkonomisk institutt fant ut at sttteordningen fungerte som den skulle, er derfor alle tiders. Ikke primrt for byrdet, De Grnne eller forskerne, men for byens befolkning og Norges klimainnsats. 

Norge m reforhandle ES-avtalen

Foto: Tonje Lavik

Av Johan Nicolai Hertzberg, 1. Nestformann i Oslo FpU

P Oslo FrPs rsmte den 4. februar fikk Oslo FpU gjennomslag for reforhandle ES-avtalen.

EU er et politisk prosjekt p ville veier. Stadig mer makt overfres fra det norske folk til byrkratene i Brussel. Dette er et demokratisk problem.

EU bestemmer alt fra navn p melk til arbeidsinnvandring. Norge er en del av EU-prosjektet gjennom ES-avtalen. Vi m godta alt EU sier, selv om Norge ikke fr vre med p bestemme hva EU gjr. FpU mener det er p hy tid reforhandle den omstridte ES-avtalen.

Dette er et riktig og viktig valg. FpU mener norske velgere skal ha makten i Norge. Folkeavstemningen om Norges tilslutning til EU i 1994 ga et nei, og motstanden mot EU er strre en noen gang.

Norge er ogs avhengig av en brekraftig innvandring som ikke truer velferdsstaten eller norske verdier. I dag pvirker EUs feiltrinn det norske samfunnet. Det er urovekkende at flere partier, srlig AP, nsker en ukontrollert innvandringspolitikk.

Norge har et akutt behov for regulere arbeidsinnvandringen, som siden EUs utvidelser i 2004 har kt dramatisk. En Fafo-rapport slr fast at arbeidsinnvandring har frt til kt utnyttelse av arbeidstagere, og omtales som ville vesten. Nr sosial dumping er et utstrakt fenomen er det merkelig at Arbeiderpartiet nekter ta tilbake kontrollen p innvandringspolitikken. Oslo FpU nsker sikre trygge arbeidsvilkr for alle arbeidstakere.

Et nei til dagens ES-avtale er ikke si nei til et europeisk samarbeid. FpU nsker et internasjonalt samarbeid samtidig som vi ivaretar norsk suverenitet og norske interesser. Det er ingen tvil om at Norge kan samarbeide med andre land om internasjonale utfordringer, uten at Brussel bestemmer over landets lover og regler.

Frihandel med Europa er bra. Politisk overkjring fra ikke-valgte byrkrater er skadelig. FpU mener det er mulig med fri flyt av varer, tjenester, kapital, og regulert arbeidskraft uten ofre demokratiet.

Miljmyter for fall

Vi knuser noen myter om norske miljsprsml.

Av Christoffer R Klyve, konstituert leder i Framtiden i vre hender

Marit Arnstad

Marit Arnstad hisset seg nylig opp over debatten om bensinpriser og akket seg over miljeliten.

Begrepet miljeliten bekrefter den retorikken som for tiden synliggjr likhetene mellom Frp og Senterpartiet. Teknikken er enkel: skriv ordet elite sammen med de man nsker angripe. Slik kan man avspore enhver viktig debatt.

Klimapanelet har gitt oss tyve r p redde kloden. Da er det viktig at vi avkler de vanligste mytene og hersketeknikkene som brukes mot norsk miljbevegelse. Vi har gtt gjennom ulike debatter, og fire myter virker spesielt sentrale. Her kommer de i forkortet form, med vre svar: 

1) Miljlobbyen har alt for stor makt. 

La oss starte med Marit Arnstads pstand over, som tydelig bekrefter slektskapet med Fremskrittspartiet. Hr bare hvor likt det er Frps Per Willy Amundsens uttalelse: Dette er et knefall for den statsfinansierte miljlobbyen, og et svik mot Nord-Norge og den industrielle utviklingen av landsdelen sa Amundsen da de rdgrnne ville vente med lete etter olje i Lofoten.

Selv skulle vi nske at miljbevegelsen i Norge hadde en hnd p rattet nr de store beslutningene ble tatt. Men ser en p de store veivalgene de siste tirene, er det stort sett en historie om mange tapte slag. Med unntak av Lofoten-saken, som m kjempes p nytt hvert fjerde r, har oljebransjen ftt fritt leide p norsk sokkel. 

Christoffer R Klyve

Norge klarer ikke kutte i egne utslipp, utslippene fra biltrafikken gr opp, og vi bygger stadig mer vei. Prisen p flybilletter er p et historisk bunnpunkt og motiveres til ytterligere vekst gjennom den srnorske taxfreeordningen. Samtidig nr miljbelastningen fra nordmenns forbruk stadig nye hyder.

Vi skulle nske at miljbevegelsen ble lyttet til oftere, men ser en p hvordan makten er fordelt i Norge i dag, er det vre motstandere som trekker i trdene og bestemmer kursen for samfunnet. 


2)Norge er s lite, s det har ingenting si om vi kutter utslipp.
Dette er en annen myte som repeteres ofte i norsk debatt. For eksempel ved Rgnvaldur Hannesson, professor emeritus, Norges Handelshyskole i BT: Hvis verden har et klimaproblem, er det ikke noe som et enkelt og meget lite land kan lse p egen hnd.  

Det gir ingen mening summere opp tall p nasjonsniv i denne sammenheng. Her m vi ogs se p hvor mye hver og en av oss slipper ut. I snitt ligger en nordmann over dobbelt s hyt som gjennomsnittet p verdensbasis. Tar du med forbrenningen av oljen vi selger til utlandet, slipper Ola Nordmann ut 23,5 ganger mer enn gjennomsnittet. 

Dessuten kan norsk klimapolitikk p sitt beste f konsekvenser globalt. Elbilpolitikken er blitt et globalt fyrtrn, som gjr at bilbransjen n lanserer sine heteste nyheter i Norge frst. Vi kan vre i ferd med f til det samme innenfor ferge- og skipstrafikk.


3) Oljefondet m ikke bli en brikke i et politisk spill for srinteresser.
Bde sentralbanksjef ystein Olsen og Siv Jensen har gjentatte ganger advart mot bruke Oljefondet for fremme srinteresser.

Dette tar utgangspunkt i at oljefondets investeringer er i en slags nytral posisjon s lenge det bare sker profitt. Men plasserer du penger i fossil industri som driver klimaendringene framover, i selskaper som bryter menneskerettigheter eller er tungt investert i palmeolje, har du valgt side. 

Du kunne nemlig valgt la vre plassere pengene dine i en annen industri. Alternativer er det nok av! 
Hva verdens strste fond gjr, er viktig. Det sender sterke signaler til et helt finansmarked. Det ser vi for eksempel p uttrekket fra selskaper i kullindustrien, hvor flere bde norske og internasjonale aktrer n endrer sin praksis i trd med Oljefondet. 

 
4)Miljorganisasjonene er subsidiert av oljebransjen
Ola Borten Moe gjentok den gamle myten i et ferskt intervju til Teknisk Ukeblad (15.12.16): Miljbevegelsen i Norge lever p statstilskudd og verdier skapt av den nringen de kritiserer. Moe etterlater et inntrykk av at miljorganisasjonene lever p statens nde og ikke kunne klart seg uten. 

Sannheten er for eksempel at Greenpeace ikke mottar en krone fra staten, mens Framtiden i vre hender kun fr om lag 25-30 prosent av inntektene vre fra staten, mens vi skaffer oss resten av midlene p egenhnd. F av de store miljorganisasjonene fr s mye statssttte at de ikke kunne klart seg uten, ettersom alle ogs har solid annen finansiering fra privatpersoner eller nringslivet. 

Dessuten er det ikke slik at alle offentlige penger i Norge er oljepenger. Det meste av norsk verdiskaping, arbeidsplasser og skatteinntekter, kommer fra andre nringer enn olje og gass. 

Listhaug og media

Sylvi Listhaug intervjues av media. Foto: Justis- og beredskapsdepartementet/Flickr

Av Johannes Akkerhaugen

Nils y i Norsk presseforbund mener Sylvi Listhaug undergraver tilliten til de tradisjonelle mediene nr hun velger andre mediekanaler enn pressen, nr hun nsker f fram sitt og regjeringens syn p innvandring og integreringspolitikk.

Her m pressen og journalistene g i seg selv. Det er ingen journalister som ikke har sitt eget politiske syn og hvilke blokk, borgerlig eller sosialistisk, de sympatiserer med. Derfor er det fristende som uavhengig journalist farge oppslagene av Listhaug og FrP utfra sitt eget politiske ststed.

Les ogs: Om Sylvi Listhaug og andre ulver

Skepsisen til journalistenes uavhengighet i politiske saker er derfor meget reell, da et stort flertall av journalistene, ogs i radio og TV, tilhrer venstresiden i norsk politikk.

Johannes Akkerhaugen

For f et strre tillitsforhold til medienes journalister, m de opplyse om sine politiske preferanser og ikke gjemme seg bak at de er nytrale i sine kommentarer.

Les ogs: Hvorfor stoler ikke folk p journalister?

Det er derfor bemerkelsesverdig at det er et borgerlig flertall p Stortinget i NRKs siste meningsmling (18/1), og hvor FrP gr fram med hele 21,6 prosent.

Dersom journalistene hadde ftt bestemme, ville Stortinget sett ganske annerledes ut enn nr alle velgere fr avgjre. Det kommer fram av rets medieunderskelse, som ble presentert av professor Frank Aarebrot under Nordiske Mediedager i Bergen torsdag 11. mai 2016.

I underskelsen kommer det fram at om journalistene hadde ftt avgjre, ville Rdt hatt 12 mandater, SV 24 og AP 65 p Stortinget, mens FRP ville hatt 0 (null) mandater.

 

Det offentlige mot det norske folk

Foto: Erlend Aas/NTB Scanpix

Av Ola Berg Edseth, 2. nestformann i Oslo FpU

I lang tid har det offentlige vrt sterkt representert i nringslivet gjennom selskaper som SAS, Telenor, Statoil. Samtidig har vi glorifisert eierskap i selskaper ved omtale det som arveslv, uten ha tenkt over konsekvensen det skaper i markedet. Offentlig eierskap kan hindre at nye bedrifter og arbeidsplasser skapes, fordi det er vanskelig konkurrere mot statlige aktrer finansiert av deres egne skattepenger.

Les ogs: Velferdsdestruktrene

Norwegian er et av selskapene som virkelig har ftt kjenne p konsekvensene av statlig involvering i nringslivet. P 1940-tallet ble SAS opprettet og den norske stat gikk inn som en av de strste eierne. Rundt 50 r senere ble Norwegian opprettet. De skulle konkurrere mot SAS p innenriksmarkedet, men opplevde raskt stor motstand fra Parat og flere politiske partier. Var ikke motstanden fra offentlige institusjoner nok, s valgte SAS, med statskassen i lommen, dumpe prisene p de samme rutene som Norwegian fly. Norwegian dundret i underskudd og det var en kamp om overlevelse. Til tross for de vanskelige rene til Norwegian, klarte selskapet overleve og har opplevd stor vekst de siste rene, fordi de hadde et godt tilbud som folk ville ha. 

Les ogs: Les ogs: 5 grunner til at Miljpartiet er en trussel mot folk flest

Eksemplet med Norwegian viser hvor deleggende og brutalt det kan vre for entreprenrer konkurrere mot statlige aktrer. FpU har derfor ingen forstelse for Arbeiderpartiet og venstresiden i norsk politikk som systematisk motarbeidet Norwegian i en oppstartsfasen og holdte p delegge for rundt 6000 arbeidsplasser.

 

Ola Berg Edseth (Fpu) Foto: Tonje Lavik

Det er ikke bare Norwegian som har kjent p Arbeiderpartiet sin motarbeidelse, men ogs Oslos borgere. De siste rene har Oslo opplevd en enorm vekst i boligprisene og lite tyder p at prisstigningen skal stoppe. Samtidig som prisene stiger, fortsetter Raymond Johansen og Oslobyrdet kjpe eiendom. Nok en gang har mannen i gata lite stille opp med nr kommunen mter opp til budrunden med en feit lommebok fylt av skattepenger. Dette bidrar til sette nye rekorder i kvadratmeterprisene og gjr det enda vanskeligere for ungdom komme seg inn p boligmarkedet.

Les ogs: Kaster millioner etter elsyklister

Offentlig involvering i nringslivet er destruktivt for entreprenrer og grndere som m ta kampen mot sin egen stat eller kommune. Vi m legge til rette for at det skapes nye bedrifter og flere arbeidsplasser. Kampen mellom SAS og Norwegian er like urettferdig som budrundene mellom Oslo kommune og boligkjpere i hovedstaden. 
Det handler rett og slett om rettferdig konkurranse, noe bde forbrukere og potensielle grndere vil tjene p. Derfor har FpU stanse kampen mot mannen i gata og det private nringsliv. 
 

Velferds-destruktrene

Kokkelaget fra Godt Levert med Ole Martin Alfsen i spissen serverte julelunsj for beboerne p Manglerudhjemmet. Foto: Paul Weaver/NA bIlder

Av James Stove Lorentzen (H), leder av Helse- og sosialkomiteen i Oslo

Byrdspartiene i Oslo med sttte fra Rdt bruker det retoriske grepet velferdsprofitrene i sin streben etter bli kvitt kommersielle selskapers tilstedevrelse innen sykehjemssektoren, og for redusere deres andel innen barnehagesektoren. Deres iver etter hindre privat initiativ frer etter min mening ikke til et bedre tilbud for byens innbyggere. Tvert imot frer denne radikale politikken til et drligere tilbud til de som trenger en stttende hnd fra det offentlig. Det frer til velferdsdestruksjon


Oslo kommune har i mange r hatt rammeavtaler med sm lokale sykehjem utenfor byen. Disse ligger idyllisk til i landlige omgivelser kort vei fra Oslo. I Oslo kommunes prrendeunderskelser har disse kommet best ut over mange r. Derfor er det oppsiktsvekkende at byrdet n velger si opp avtalene med dem. Kirkens bymisjon har i mange r drevet St. Halvardshjemmet i Gamle Oslo. Det har i en rrekke vrt et av de mest populre og veldrevne sykehjemmene i Oslo. 1. mars er det kroken p dra ogs for dem, fordi byrdet har valgt si opp kontrakten, og ansatte mister jobben.  


Byrdet planlegger legge ned flere sykehjemsplasser i Oslo, uten at det er i seg selv er dramatisk. Flere bor hjemme lengre, og Oslo har akkurat n en overkapasitet. Derfor er det trolig riktig legge ned plasser for pusse opp eksisterende sykehjem og bygge nye slik at byen str godt rustet nr etterkrigstidens store barnekull runder 80 r fra 2025. Men det at det er riktig legge ned sykehjem er selvsagt ikke synonymt med at det er en god id si opp kontrakter med de beste.  Snarere tvert imot.

Les ogs: Her lager superkokkene mat for de eldre p sykehjem


Flere av sykehjemmene som i dag driftes av Oslo kommune har over tid kommet drligst ut i prrendeunderskelsene. Noen av dem er iflge byrdsavdelingen ogs direkte uegnet for drift grunnet kvalitet p bygningsmassen. Allikevel satses det videre p disse, samtidig som de mest populre sykehjemmene med private driftere mister kontraktene. Det gir ikke mening for andre enn politikere med rde ideologiske skylapper.

James Stove Lorentzen


Nr byrdet n bygger ned kapasiteten, br de etter Hyres mening legge ned de som tilsynelatende sliter med drift og kvalitet og la de beste f drive videre. Alternativet er gjre som i forrige bystyreperiode, da vi konkurranseutsette driften av sykehjem som konsekvent l nederst p prrendeunderskelsen.

Det viste seg fungere svrt bra. Vi ser at mlt etter skr i prrendeunderskelsene klatrer de nylig konkurranseutsatte sykehjemmene oppover p listen. Det mest spektakulre eksempelet er det mye omtalte Manglerudhjemmet. Noe som beviser at det er hold i det gamle ordtaket om at nye koster feier best.  

Les ogs: Her fr demente spabehandling p sykehjemmet


I Hyre vektlegger vi kvalitet p tilbudet. Enkelt sagt vil vi at bestemor skal ha det best mulig i sine siste dager og mneder. Byrdet, med Arbeiderpartiet i spissen, er mest opptatt av at bestemor skal bo kommunalt. Rekommunalisering og oppsigelser av avtaler med velfungerende private institusjoner er velferdsdestruksjon. For mte prrendes forventninger til eldreomsorgen i en snart kraftig kende eldrebefolkning m vi ta alle gode krefter i bruk og her spiller de private en viktig rolle.

Byrdet er gissel for Rdt og SVs ekstreme motstand mot alt privat, det er synd og til syvende og sist er borgerne taperne.

Oslo trenger mange flere barnehageplasser

Oslo 20150309.
Kunnskapsministeren vil at alle barnehagebarn skal f gjre som Anneli og Emma - utforske og leke seg med naturfag og matematikk. Her underskes glitter og gjennomsiktige gummikuler gjennom mikroskop i Espira Spirea kunnskapsbarnehage p kern i Oslo.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Bildet av Anneli og Emma er tatt i Espira Spirea kunnskapsbarnehage
p kern i Oslo i 2015.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
 

Av Jens Schei Hansen,
kommunikasjons- og organisasjonsdirektr i Espira

Vi i Espira registrerer at vi hyst ufrivillig har blitt en del av den politiske debatten som n pgr i Oslo kommune. Debatten gjelder hvem som skal drive nye barnehager i byen.

For tilfredsstille Rdt har Arbeiderpartiet gtt med p lage et kunstig skille blant private aktrer, nemlig det de kaller ideelle og kommersielle aktrer. Barnehagelovens forskrift om finansiering av barnehager, som vi forholder oss til, har ikke dette skillet. I loven brukes kommunale og ikke-kommunale barnehager.

Arbeiderpartiet var hsten 2015 spass bevisste i gjerningsyeblikket at de tok forbehold om at avtalen med Rdt var lovlig. Det var avtalen ikke, noe kommuneadvokaten konkluderte med etter seks mneders arbeid. Nettavisen lagde da flgende sak:

Les her: Nytt mageplask for byrdet

Hva som har skjedd etter det er litt uklart for oss, men en ny avtale med Rdt har tydeligvis satt punktum for videre pragmatisk tilnrming til byens barnehageutfordringer.

Vi i Espira tok innover oss kommuneadvokatens konklusjoner og den pflgende orientering om denne vi fikk av AP-byrden p mte 12.5.2016, og har etter dette  inngtt avtale om bygge de to n omtalte barnehagene p kern og Hasle i Oslo.

Dette er barnehager som Oslo kommune har krevd gjennom  rekkeflgekrav at utbygger skal f p plass. Kravet ble gjentatt av byrd Tellevik Dahls avdeling i januar og oktober 2016 i forbindelse med rammetillatelser. Hennes avdeling ble sgar forespurt flere ganger av utbyggerne vren 2016 om Oslo Kommune nsket bygge barnehagene selv. De tok seg ikke engang bryet med svare.

Vi driver 93 barnehager i 44 kommuner, og vi har aldri opplevd maken. Vi har god erfaring med at vi og andre private aktrer blir sett p som en del av lsningen, ikke en del av problemet, ogs i alle AP-styrte kommuner der vi er tilstede.

Men ? de store taperne i Oslo-saken er smbarnsforeldrene p kern og Hasle. AP-byrden forsker s godt hun kan stoppe Espira-barnehager som er under full planlegging. De vil ha egen styrer (noe mange av Oslo kommunes barnehager ikke har) og sterkt fokus p vre satsningsomrder realfag, sprk og bevegelse. Vi samarbeider blant annet med Forskerfabrikken og flere anerkjente professorer innen sprkutvikling og barn og motorikk, for gi det beste tilbudet til barna. Barnehagen vil vre fullkostbarnehage med egen kokk, og en egen matsal, der barna vil bli tilbudt god, sunn og nringsrik kost. Vi garanterer hy pedagogdekning med god oppflgning av ledere gjennom eget lederutviklingsprogram

Byrd Tone Tellevik Dahl har selv sett hva vi kan tilby, da hun pnet to av vre barnehager hsten 2016, og skrt av hvor bra de er.

Les her: Rdt vil ikke sttte byrdet hvis kommersielle fr barnehage-ja

Det store sprsmlet smbarnsforeldre i omrdet lurer p er sikkert hva slags tilbud vil de f om AP lykkes med hindre disse barnehagene? Byrden snakker om 3000 plasser og om ke kapasiteten i kommunal regi. Men vil hun bygge disse barnehagene? Eller skal barna bli skysset til en annen del av byen? Eller skal hun bygge en annen barnehage? Skal de ha egen styrer? Skal de ha egen kokk? Kan hun vise frem planene? Vi er i full gang med planleggingen. Arkitekter, byggingenirer og pedagoger jobber for fullt med f disse barnehagene p plass. Barnehagene planlegges i detalj  for at barna i omrdet skal f en fantastisk start p livet. Det er vr oppgave.

N hper vi at fornuften seirer og at ikke AP-byrden i sin iver etter administrere Rdts politikk gjr framtiden mer usikker for smbarnsforeldrene p kern og Hasle.

S registrerer vi at det trekkes opp om vr driftsform bidrar til at offentlige tilskudd kommer barna til gode. Det kan vi bekrefte at de gjr. Espira er et norskregistrert selskap som skatter til Norge. Vr eier er svenske AcadeMedia, som skatter til Sverige. Hva vi kan bruke penger p er regulert gjennom forskrift til Barnehageloven. Oslo Kommune er tilsynsmyndighet for denne, s de har full kontroll over at tilskuddene gr til det de er ment for. Men ja ? vi forsker g med overskudd slik at vi kan satse p kvalitet, drive systematisk kompetanseutvikling for de ansatte og srge for ndvendig vedlikehold av vre barnehager. Vi har aldri registrert at Oslo kommune har noe utsette p vre barnehager eller hvordan de drives.

En del av denne saken handler om juss, vi er uenige i begrunnelsen for avslaget og har pklaget dette til Fylkesmannen. En del handler om politikk, det holder vi oss stort sett unna. Men dette burde handle om gi et godt tilbud til barn og smbarnsforeldre.

Da den grnne reisen endte midt i en muggost

Sppelet har rent over etter at Veireno overtok ansvaret, her fra en bakgrd sentralt i Oslo.

Av Bente Lund, jurist og Master of Science in Communication, London School of Economics and Political Science

I vrt lille land finnes det et bittelite parti som heter Miljpartiet De Grnne. Partiet vil ha oss med p en grnn reise til ukjent destinasjon, og p turen kan vi knaske gulrtter mens partiledelsen vurderer om reisen gr enda bedre hvis vi ogs fr ryke litt cannabis.

Underveis p turen kan vi bytte til oss ting som andre har laget med ting vi har laget selv, og reisen ender antagelig ikke fr vi fr tildelt kvoter for hvor mye CO2 hver av oss kan puste ut i lpet av en dag. Ja, det siste vet vi jo ikke helt om det kommer til, men det hadde ikke forbauset s mange av oss om det bittelille partiet foreslo noe snt.

Les ogs: 5 grunner til at Miljpartiet er en trussel mot folk flest

MDG mener at vi ikke blir lykkeligere av ha to mobiletelefoner og den slags, og vil jobbe for at vi skal ha frre ting og mere tid. Vi skal tilbake til byttesamfunnet s vi kan fokusere p de viktige tingene her i livet, og MDG kommer nok snart til fortelle oss hva de mener er aller viktigst. Det eneste vi vet allerede n er at lav effektivitet i veinettet - og dermed i resten av landets produktivitet - tydeligvis inngr i mlbildet.

Les ogs: Oslo bruker 685.000 kroner p gransking av sppel

MDG mener at den grnne reisen gr raskest hvis de forbyr ting, og noe av det eneste de ikke har forbudt i disse dager er sppeltrn og muligheten til tjene seg skkrik p ikke oppfylle renovasjonskontrakter. Sammen med resten av byrdet kunne MDG krevd dagbter for hvert eneste klhode som ligger p gatene rundt Grunerlkka, men noen inndrivelse blir det alts ikke. Risikoen for provosere frem en konkurs uten at noen kan ta over er s stor at det i stedet opprettes lokale komposthauger midt i bybildet. -Og at det ikke er noen som fjerner sppelet uansett akkurat n spiller visst liten rolle for handlekraften her.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Bente Lund

Les ogs: Om Sylvi Listhaug og andre ulver

Dette handler om en kontraktr som har tatt seg vann (eller i dette tilfellet sppel) over hodet. Nr snt skjer m det vre vilje og evne til kreve kontrakter oppfylt etter sitt innhold, og man kunne jo sett for seg at dagbtene eksempelvis ble brukt til miljtiltak som ikke handler om muggdannelse i Oslo sentrum. Men da mtte jo snne hensyn vrt en del av den grnne reisen - og det er de kanskje ikke.

Hadde MDG ftt det helt som de ville s hadde vi faktisk mlt Brutto Nasjonal Lykke i tillegg til Brutto Nasjonalprodukt. Brutto nasjonal lykke er en mlestokk som MDG har hentet fra et land som det selvsagt er veldig naturlig sammenligne oss med; nemlig Bhutan. Det er kanskje derfra de ogs henter ideer om at hest og kjerre fortsatt br vre det foretrukne transportmiddelet, men tenke snn blir selvsagt spekulasjon.

-Og akkurat n er det nesten litt synd at det ikke ble flertall for innfre lykkemlestokken. Srlig flbare utslag ville man nok ftt hvis man testet lykkeflelsen i Vestkorridoren og blant alle som mister tid p jobb og med barna sine fordi det er noen som vil ta dem med p en grnn reise. For den grnne reisen har ledet oss rett inn i en muggost i et sppelrom i Oslo et sted, s det fles langt mer nrliggende innfre en mlestokk som tester hvor mange som egentlig finner det naturlig at vi snart m kjpe oss hester for komme oss p jobb.

Ptatte politiske analfabeter

Skjermdump fra Mette Hanekamhaugs blogg

FrP gjr det igjen. Slenger om seg med velmente, men lite gjennomtenkte forslag som skaper store problemer for tusenvis av mennesker. En m sprre seg selv nr partiets barnesykdommer skal forsvinne og ansvarlighet ta over...

Av Adam Tumidajewicz, nestleder Oslo MDG og Kjartan Sverdrup, talsperson Buskerud MDG

Vi leser det siste innlegget p Mettes blogg med et ironisk glis. Tenk at en tidligere stortingsrepresentant med stolthet avviser andres politikk mens hun innrmmer ikke ha satt seg inn i den. Hanekamhaug har en unik evne til se ting i en fordummende svart/hvitt, som er pfallende, all den tid lufta i Oslo i dag gr i femti nyanser av grtt. Dette kan vi takke atten r med mislykket samferdsel- og bypolitikk fra bl.a. FrP for.
 

Noen ganger blir opposisjonspolitikere til politiske analfabeter med vilje. Retorisk spr de seg selv de dummeste sprsmlene, og svarer med enda tettere svar. Som hvilke dispensasjonsordninger vi skal f for politifolk. Nr en tidligere stortingspolitiker spr om ikke et tiltak for redde byen fra bli omsvpt i giftig gass vil hindre politiet fra gjre jobben sin, da snakker vi analfabet med vilje.
 

Les ogs: Dieselbilforbud er latskapspolitikk

Hver gang en politiker spr slik, gjr de det med temmelig god viten om at det ikke er slik det funker. Det finnes faktisk dyktige etatsfolk, rdgivere og forskere. Disse jobber sammen med vre fornuftige folkevalgte, som tar hensyn til storsamfunnet og vrt felles livsgrunnlag. Det styres av lovene i landet vrt - vi har lover som gr over hundre r tilbake som hindrer samfunnet fra den totale kollaps som en enkelt FrP-rabulist sin vilje ville medfrt. Du vet, den frykten du kjenner i magen nr du tenker deg verdenssamfunnet som Trump vil ha. Den slipper vi her i Norge siden Trygg Styring er noe vi alle (bortsett fra enkelte i FrP) er enige om vi vil ha.
Har virkelig Hanekamhaug s liten tro p sine medborgeres evne til omtanke og empati at hun ikke tror folk vil la bilen st med mindre Oslo blir en midlertidig anti-dieseldreven politistat?
 

Les ogs: Frp: - Avbls dieselforbudet n

Innlegget fortsetter under bildet. 

Adam Tumidajewicz, nestleder Oslo MDG og Kjartan Sverdrup, talsperson Buskerud MDG

MDG tenker trygghet nr vret og regjerende makters politikk tvinger oss til hndheve dieselforbudet. Iflge folkehelseinstituttet dr det 185 mennesker hvert r i Oslo p grunn av luftkvaliteten,  s la oss gjre et tankeeksperiment. La oss tenke oss at dieselkjringa vil vre begrenset i to dager. Diesel og NOx er langt ifra den eneste faktoren, men om vi skulle forenkle det, kan vi regne oss frem til at vr felles innsats disse to dagene kan redde ett av disse 185 livene. Er ikke det litt interessant tenke p? Flere hundre tusen mennesker som samles om redde livet til en enkelt person. Og alt som kreves for redde et liv, er et par bussturer og litt storsinnet tlmodighet.

Det snakkes om hjelpe folk der de er. Hjelp Oslo! Gjr din del av innsatsen, da vel! Vi elsker denne byen, og vi vil gjre det vi kan for gjre den levelig for alle - bde barnefamilier som tvinges til bruke bil og de som ikke fler at de lever fr de har sykla lra fulle av melkesyre. En ting vi alle har til felles, er at vi gidder.

Les ogs: Straffer dieselbil-kjperne som fulgte politikernes rd

I mellomtida er det bare flaut lese argumentasjon fra latskapens hyborg, skrevet fra bunnen av popcornbegeret. Det er mye i politikken som gjr oss forbanna, men selvberettiget latskap er noe av det verste. Slutt bruk at du ikke gidder som et politisk argument. Det er ikke et argument. Det er politisk analfabetisme. Imponerende at Hanekamhaug klarer forfatte et helt blogginnlegg i den tilstanden. Det skal hun ha!

Et folkeopprr p gang

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Trygve Slagsvold Vedum, leder i Senterpartiet. Foto: Senterpartiet

Den nasjonale politikken begynner virkelig bli spennende nr det er et knapt svangerskap igjen fr valget i september. Om 237 dager er det antakelig klart hvem som skal styre Norge de neste fire rene.

Av Ove Mellingen, sjefredaktr i Telemarksavisa

Det er store ting som rrer seg. Det ble kjent i starten p helgen at Senterpartiet n fr ganske elleville 29.5 prosents oppslutning p partibarometeret for Hedmark. Til sammen har Senterpartiet og Arbeiderpartiet 69,3 prosent oppslutning i dette fylket.

Venstre, p sin side, der mange mener Trine Skei Grande har herjet med vrt politiske system i det siste, har ftt svar p tiltale. De er under sperregrensen nasjonalt og i Hedmark har Venstre n 2.3 prosents oppslutning.

Innlegget ble frst publisert i TA.

Og de som lurer p hvorfor dette skjer, spesielt med Sp, er det ikke srlig vanskelig peke p svaret. Den deleggende sentraliseringen som rir landet, med pflgende avfolkning, er i ferd med vekke til live et folkeopprr som vil ryste det parlamentariske Norge om det str seg tte-ni mneder til.

S derfor ser man at motkreftene, alts de som str for denne sentraliseringen, n prver dikte inn verst mulige egenskapene i Sp.

En av de verste til hakke p  Senterpartiet er Hyres stortingsrepresentant Hrek Elvenes. Han er svrt indignert over Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og antakelig Senterpartiets framgang. Han sier til VG:

- Ordbruken hans er splittende. Han dyrker motsetninger og setter nordmenn opp mot hverandre. By mot land.

Elvenes mener, muligens, at alle burde bare sitte helt i ro og se at Hyre og Frp, med Venstre som haleheng, avfolker distriktene vre, legger ned bygd etter bygd.

De frreste tr si det hyt, men jeg har ogs registrert at flere prver pdytte alt fra Trump-stempel til kvasi-fascistiske merkelapper som Le Pen og Sverigedemokraterna p Senterpartiet.

Det er, med lite respekt melde, helt urimelig og bare tv.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Ove Mellingen, sjefredaktr i Telemarksavisa

Det finnes sikkert bde nasjonalister og rasister i Sp, men de finnes i alle partier, s prve stemple distriktsopprret i Norge fascistisk er rr. Derimot s gjr den tempererte elite i Oslo, uavhengig av hvilke parti de tilhrer, lurt i ta disse signalene p alvor.

Den ene reformen etter den andre, og det er god grunn til skrive reform i anfrselstegn, den ene etter den andre er direkte distriktsfiendtlig.

Enten vi snakker om det store bedraget som ligger i det de ufattelig nok kaller Nrpolitireformen, som handler mye om legge ned polititilbudet og fjerne gode arbeidsplasser fra hele landet, det handler om kommunereformen, der statsrd Sanner kjrer p og gjerne gir blaffen i folkeflertallet. Det kan ogs handle om  sykehusreformen. Problemet er at konsekvensene, nesten alltid, frer til at man svekker vre distrikter. Man svekker det meste annet enn de store offentlige klyngene i Oslo med departementer og direktorater, som eser ut bemannings- og kostnadsmessig.

Les ogs: Senterpartiet vil bruke 500 millioner mer p lokalsykehus

Sprsmlet er om flere av de andre partiene ser denne bevegelsen. For mange i Norge er det kanskje det viktigste verdisprsmlet i vr tid. Skal vi opprettholde bosetting, trivsel og framtid for hele landet, eller skal vi det ikke.

rsaken til at en tredjedel av velgerne i Hedmark vil stemme p Sp er at de vil kjempe for hjemstedet sitt. Mer komplisert er det ikke. Og det er en kamp som er vel verdt ta.

kjempe for vre bygder er ikke rope ulv-ulv.

Innlegget ble frst publisert i TA.

Erna og Jonas - p og under isen

Av: Bente Lund, jurist og Master of Science in Communication, London School of Economics and Political Science

For noen dager siden gikk Meryl Streep rett i strupen p Donald Trump under Golden Globes. Indirekte sa hun at han er en fl fyr som rakker ned p andre p de mest uanstendige mter. Donald svarte med bruke Twitter til nettopp rakke ned p Meryl p en meget uanstendig mte.

Donald har kanskje en god politisk plattform, men det glemmer man jo fort nr ingen har satt barnesikring p Twitterkontoen som han er mest glad i bruke om natten. Uten politiske rdgivere tilstede. For om natten blir Donald en litt sur 5-ring som man fr mest lyst til sette i skammekroken.

LES OGS: Trump svarer "Hillary-elskende" Meryl Streep

LES OGS: Golden Globe vert med spark mot Trump

I Norge en uke fr the Golden Globes var Jonas Gahr Stre p frierferd i VG Helg. Han isbadet og blste hubba bubba-bobler, mens han s akkurat s forpint ut som man gjr nr kroppen gr i sjokk under isen. Stre uttalte at han er klar til bli statsminister, og det tok cirka to minutter fra avisen var publisert til Twitter og Facebook kokte over av kommentarer om hvor utrolig sm hubba bubba-bobler han klarte blse.

Stres manndom var dermed effektivt sablet ned - man kan ikke ha en statsminister som ikke kan blse bobler - og det er vanskelig forst hvorfor han i det hele tatt mtte vise oss det. Det var alts ikke nok at ytringsfriheten krympet seg i hans blotte nrvr - for krympet gjorde resten av han ogs.


Vr nvrende statsminister ble samtidig avbildet mens hun prvde seg p skyter i Spikersuppa. Eller nei, hun ble ikke det - men det er det hun pleier gjre p denne tiden av ret. Da kommer det ofte et bilde av Erna - lett skjev i skjret - mens hun smiler og lener seg p mannen sin som sttter henne rundt p isen.

Alternativt s fr vi i denne folkelige delen av valgkampen komme hjem p kjkkenet hennes. P kjkkenet til Erna er det rotete, og det kunne vrt et hvilket som helst hjem hvor en mann har hovedansvaret for ryddigheten (sorry - det siste mente jeg ikke, men det falt s naturlig skrive det:). Jeg vet ikke hvem det er som tenker at denne PR-kampanjen er smart, men det er betimelig sprre hvem det er som tror at det akkurat er Erna p isen som tipper valget i Hyres favr?

Og bare for ha sagt det - folkelighet kan jo vre en fin ting. Til og med statsledere har feil og mangler. Selvsagt. Men den andre siden av mynten er jo at vi som folk m ha noen samlende ledere som vi kan se opp til og beundre. Dette er grunnen til at ledere i det gamle Kina og Japan ikke engang viste seg for folket. Istedet ble de bret gjennom folkemengdene skjult bak tunge forheng. De skapte en myte som var s sterk at den fikk et eget liv, en egen kraft, som de dro nytte av. Snt driver ikke norske politikere med i srlig grad, men de burde ihvertfall hente frem lightversjonen av det.

N vil vi selvsagt gjerne se vre statsledere, vi da. Det er jo ikke det som er problemet. Nei, problemet er at folkeligheten gr p bekostning av det vi i det minste trenger tro om vre ledere.

Anita Krohn Traaseth gikk i samme fellen med Instagramkontoen og bloggingen sin. Vi trengte rett og slett ikke vite alt om henne; tvert i mot. Og takk og lov s fikk noen sveivet henne inn s det n er frre Trump-lignende fremstt fra hennes side.

We could go on and on om ulike ledere her, men poenget er at skyteskiven blir s stor nr man pner seg for mye. Backlashene str i k nr man skalt skal "ned p grasrota" for sanke stemmer. Kanskje vi skulle snu trenden litt vekk fra "overfolkelighet" til myte igjen.

"Keep the myth and we will keep the faith."

Flg Bente Lund p Twitter her.

Skal ikke lnne seg jukse

Av: Mazyar Keshvari, innvandringspolitisk talsmann i FrP

Ap, Sv, V, Sp og MDG legger n opp til falske forhpninger for personer som har jukset seg til et norsk statsborgerskap. De foreslr at alle saker knyttet til tap av norsk statsborgerskap skal behandles av domstolene, noe som vil kreve betydelig mer tid og ressurser enn dagens ordning. Og signaleffekten av forslaget er ikke til misforst: Selv penbar juks og svindel skal ikke f en rask og resolutt behandling, men g igjennom en svrt tid og ressurskrevende rettsprosess.

LES mer: Vil nekte UDI i trekke tilbake statsborgerskap



 

Det er siden 2012 vrt 135 personer som har ftt tilbakekalt sitt norske statsborgerskap. UDI opplyste i desember 2016 at de for tiden vurderte tilbakekalle norsk statsborgerskap i ca. 500 saker. UDI sitter med fakta i saken, og er egnet til fatte vedtak om tilbakekall av statsborgerskap i saker hvor det er avdekket juks.

LES ogs: Flere hundre kan miste statsborgerskapet

f et norsk statsborgerskap skal henge hyt, og de som har jukset seg til statsborgerskap skal selvflgelig miste det. FrP mener at folk som lyver, jukser og svindler norske myndigheter og p den mten bevist jukser til seg norsk statsborgerskap, skal fratas dette nr det oppdages. Det gjres gjennom et samarbeid mellom Utlendingsdirektoratet(UDI) og politiet, hvorp UDI fatter et vedtak om tilbakekall av statsborgerskap dersom det er avdekket juks. Personen(e) det gjelder fr god tid til legge fram sin sak, og kan senere ogs anke saken til bde utlendingsnemnda og domstolene. Dermed er rettsikkerheten til den enkelte ivaretatt. Derfor er det undvendig belaste domstolene og norske skattebetalere med mange millioner kroner i ekstrakostnader for behandle absolutt alle saker om inndragning av statsborgerskap. Konsekvensene vil ogs vre alvorlig for bekjempelse av annen kriminalitet da domstolenes ressurser bindes opp til behandle disse sakene fremfor andre.

Nok en gang i nok en sak viser de vrige partiene med Ap i spissen at det er en enorm stor sprik mellom retorikk og politikk. Nr det passer seg s hevder de at det er viktig bekjempe misbruk av asylordningen og at ingen skal kunne jukse seg til opphold. Men i realiteten s legger i sak etter sak opp til at man gir signaler om at juks svindel enten fr mildere reaksjoner, eller gjr det s kostbart, krevende og vanskelig for myndighetene at flere juksere enn ndvendig slipper unna.  

 

Avtalen med Kina: Et diplomatisk mesterstykke?


 
I to dgn har jeg forskt fordye felleskommunikeet mellom Norge og Kina om normalisering av de diplomatiske forbindelsene. Da statsminister Erna Solberg og utenriksminister Brge Brende slapp nyheten, ble de fleste tatt p sengen. F om noen hadde trodd at en normalisering var s nr forestende.
 
Av Torbjrn Frvik, forfatter og Kina-ekspert
 
 
Reaksjonene p kunngjringen har vrt blandede. Norske nringslivsledere er naturligvis fra seg av lykke. Gustav Heiberg forteller til Dagens Nringsliv at han ble s glad at han hoppet i taket. I en rrekke har Heiberg og andre reist til Kina med skylapper for ynene. De har det samme tunnelsyn som fortidens m-l-ere og evner bare se det de vil se. Heiberg har for vrig egne nringsinteresser i Kina og har i revis sttt p god fot med diverse kinesiske ambassadrer i Norge. "Har du vrt involvert?" spr DN. Indirekte, svarer han. Jeg har hatt veldig mye gjre med den nye kinesiske ambassadren i Norge.
 
Ogs p Stortinget ble nyheten hilst med tilfredshet, skjnt Venstre og SV uttrykte visse reservasjoner. Flere Oslo-aviser minnet om at den enighet som er oppndd, ikke m fre til at Norge blir spakere i sin kritikk av Kinas brudd p menneskerettighetene. Ellers hadde de lite by p. Aftenpostens Harald Stanghelle, som stort sett har frt en skarp penn overfor Kina, overrasket mange med en uvanlig tam kommentar med overskriften Den lange marsjen: Brge Brendes kinesiske gjennombrudd er ikke et knefall for uakseptable krav. Derfor er det en viktig seier for politisk fornuft.
 
Stanghelle tilfyer:
 
Felleserklringen er holdt i et sprk som er full av respektfull anerkjennelse av Kinas situasjon og politiske utviklingslinje. Slikt kan nok alltid problematiseres, men det har lenge ligget i kortene at dette var en ndvendighet hvis Norge nsket seg inn i den kinesiske varmen. Det ubesvarte sprsmlet er selvsagt hvordan Norge vil opptre nr vanskelige menneskerettighetssprsml dukker opp.
 
Ja, nettopp det.
 
Innlegget fortsetter under bildet. 
OSLO 20121128.Torbjrn Frvik vant Brageprisen 2012 i klassen sakprosa med boken Maos Rike, en lidelseshistorie, i Gamle Logen i Oslo onsdag kveld. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Torbjrn Frvik vant Brageprisen 2012 i klassen sakprosa med boken Maos Rike, en lidelseshistorie. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
 
Dagen etter intervjuer Aftenposten professor Stein Ringen ved Oxford-universitetet. Ringen er internasjonalt kjent som en fremragende Kina-ekspert og forfatter av en kritikerrost bok om kinesisk politikk. Avtalen er rett og slett ydmykende, sier han. Han peker srlig p avtalens punkt 3, hvor Norge gr svrt langt i imtekomme Kinas krav. Som det str: (Norway) ? attaches high importance to China?s core interests and major concerns, will not support actions that undermine them, and will do its best to avoid future damage to bilateral relations.
 
 
Sett fra norsk side br det ikke vre noen tvil om at dette er avtalens svakeste punkt.
 
Styreleder William Nygrd i ytringsfrihetsstiftelsen Norsk PEN er ogs fortrnet: Det jeg i strst grad legger merke til, er at menneskerettighetene ikke er nevnt med ett ord, til tross for at Kina jo har signert FNs mennerettighetskonvensjon. Det er en hovedsak jeg ville forventet se i en tekst som denne.
 
Ogs dette er en viktig ppekning. Avtaleteksten er kjemisk fri for prinsippet om gjensidighet. Vi leser at Norge kommer Kina i mte, men teksten forteller oss ikke hva Kina ofret for komme til forstelse med Norge. Ingenting, kanskje? Avtalens punkt 3 minner meg om eleven som m st skolerett for sine synder. I rbdige ord og vendinger kryper det offisielle Norge til korset fordi Nobelkomiteen var s frekk gi fredsprisen til Liu Xiaobo.
 
Avtaleteksten sier ingenting om hva som er Kinas core interests and major concerns. Spurte Brende sin kinesiske motpart om hva disse er? Dette er jo et springende punkt. 
 
De fleste som flger med i kinesisk politikk, vet at Kina har flere kjerneinteresser, som disse seks:
 
1. At kommunistpartiet skal styre landet i all overskuelig fremtid.
 
2. At partiet har rett til sl ned enhver opposisjon for beholde sitt maktmonopol.
 
3. At Kina gjr krav p 85-90 prosent av Srkinahavet, stikk i strid med territorialkravene til flere naboland og en fersk dom i Haag.
 
4. At Kina betrakter menneskerettighetskritikk som innblanding i indre anliggender.

5. At Kina betrakter Dalai Lama, fredsprisvinner fra 1989, som en kriminell, og at alle land, ogs Norge, plikter nekte ham adgang.

6. At Kina betrakter Liu Xiaobo, fredsprisvinner fra 2010, som en kriminell og at han derfor skal sone bak ls og sl. 
 
N lover alts Norge ikke utfordre Kina p disse punktene. Tenk om den norske regjeringen hadde inngtt en tilsvarende avtale med Putins Russland? Da skulle det ha blitt ramaskrik, og Aftenposten ville ikke ha vrt ndig i sin kommentar. 
 
Inngelsen av avtalen i Beijing ble s vidt jeg forstr feiret med skltaler og gjensidig smiger. Etterp kunne Brendes kinesiske samtalepartnere smile hele veien tilbake til partihovedkvarteret. Global Times, en regjeringstro kinesisk avis, fastslo dagen etter at Norge har lrt en lekse. Med sine fire millioner innbyggere hadde det lille landet p den andre siden av kloden forskt sette seg opp mot Kina - 1,4 milliarder mennesker. Det mtte naturligvis g galt.
 
Slik endte alts denne seksrskrigen, som enkelte ? uforstelig nok ? har utropt til et norsk diplomatisk mesterstykke.

Liberalistene: Nr 68 prosent ikke liker deg

Liberalistenes landsmte 2016, med partileder Arnt Rune Flekstad og nestleder Roald Ribe i front. Foto: Liberalistene.


Av: Ole T. Hoelseth, medlem av Liberalistene

Torsdag publiserte Nettavisen, som frste av strre medier, nyheten om at partiet Liberalistene blir et registrert parti. Samtidig deltok over 40.000 mennesker i en meningsmling hvor 68 prosent svarte at vi har et totalt uansvarlig program. Det haglet med kommentarer og ingen av dem var likegyldige, for si det snn.

Hvorfor er det kontroversielt starte et parti som profilerer seg som tilhenger av Kardemommeloven i 2016? Man skal ikke plage andre, man skal vre grei og snill, og for vrig kan man gjre hva man vil.

Ole T. Hoelseth Foto: Privat

Svaret ligger i at vi er det eneste partiet som vil nedlegge velferdsstaten. Om ikke det slo knock out p leserne, s satt ordene fjerne kongen og liberalisere narkotika resten i sjokk.

Selv trodde jeg liberalismen i Norge var stein dd. delagt av mediene, anfrt av NRK, som vinkler alle saker i retning av at bare staten og skattebetalerne kan lse alle problemer.

Les: Trodde ikke det var mulig med et mer virkelighetsfjernt parti enn MDG
 

Alle tte stortingspartier er i store trekk enige om hente inn omtrent samme mengden penger i skatter- og avgifter, og sloss om hvem som er best til fordele dem. Det siste er pussig, for de arver alle det samme byrkratiet nr de fr makt. Derfor er det litt rart observere at stortingspolitikerne nesten virker troende i forhold til alle de forandringene de skal f til.Men la oss snu p det: Hvorfor har Liberalistene, siden starten i oktober 2014 ftt nesten 2.000 betalende medlemmer, dannet 19 fylkeslag og har Norges tredje mest aktive Facebookside blant politiske partier? Med dagens vekst passerer vi partiet Rdt i god tid fr valget i antall medlemmer, og vi er i dag desidert strst av partiene blant Andre p meningsmlinger. Og hvorfor svarte 32 prosent at vi har noen gode ider eller har et strlende program?

For meg startet det hele i 1971, det er i hvert fall det ret jeg kan huske. Min far var skalt hundegutt - en venn av en kenneleier ved navn Anders Lange - og vi beskte ham ofte. Lange stiftet som kjent ALP, som siden ble FrP. Jeg har tlmodig fulgt med FrP siden, i den tro at partiet, nr partiet endelig kom til makten, skulle det redusere skatter, avgifter og offentlige inngrep. I 2015 ble jeg valgt inn som representant for FrP i Sandefjord kommunestyre med det personlige slagordet Av meg fr du ingenting og fikk tredjeflest slengerkryss.

6. oktober i r hadde jeg ftt nok. FrP og Hyre har frt oss inn i en ulykke vre barn vil slite med i mange r fremover. De har kt de offentlige utgifter til et uakseptabelt niv, ikke bare midlertidig for dempe ledigheten, men har iverksatt en mengde irreversible vedtak, som for eksempel pensjonsforhyelser. De vil aldri f redusert noen utgifter i Norge. Det kan virke som Siv og Erna har rkt ett eller annet vi i Liberalistene nsker legalisere. komme lenger vekk fra klassisk liberalisme enn dagens FrP og Hyre er fysisk umulig.

Les: Liberalistene vil fjerne velferdsstaten, avvikle gratis skole og pne for fri innvandring

Med dagens fart er oljefondet brukt opp i 2042 og alle skatte- og avgiftslettelser er finansiert ved tappe det. Jeg ser p arbeiderpartifolk som mer rettskafne. De tror virkelig staten kan lse alt bare den fr forske litt til og fr litt mer penger, mens hyresiden mest fremstr som lystlgnere hvis ml er kjre sorte limousiner.

Min glede var stor da jeg kom inn i Liberalistene og oppdaget at partiet er langt fra utbrytere fra hyresiden. Dette er en gjeng med snittalder p rundt 30 r, som har engasjert seg fordi de er for noe, ikke mot noe. Det fantes ikke noe parti for dem, s de lagde et! Dette er ikke sinte unge menn, som FrP p 80-tallet, dette er reflekterte mennesker som er mer opptatt av frivillighet og sann solidaritet enn skattelette og fri fart.

Til tross for vanskelighetene med forklare liberalisme i Norge har de tatt fatt p oppgaven fordi det er ndvendig for oss selv og vre barn. For meg er det enkelt: For hver krone skattemyndighetene tar inn forsvinner 20 prosent i effektivitetstap. For hver krone staten distribuerer ut igjen forsvinner enorme belp i administrasjon til alle ansatte i stat, kommune og fylkeskommune. NAV m vre selve kroneksempelet p et mislykket sosialdemokratisk eksperiment. Vi hadde alle vrt rikere om staten i strre grad hadde latt skattebetalerne beholde sine egne penger. sende penger inn i en runddans fr de kommer til de som trenger dem gjr ingen godt.

Men hvorfor synes 68 prosent av Nettavisens lesere dette er helt spinnvilt? Fordi det ikke har vrt noen i Norge som har forfektet dette synet p mange r.

Mitt motiv for melde meg inn i Liberalistene var at Venstre, FrP og Hyre - som tidvis bruker ordet liberal, sosialliberal eller lignende om seg selv, har sviktet totalt. Liberalistene er et parti som ser p seg selv som et tog som kjrer i retning av en mindre stat. Dersom man p veien synes det blir ubehagelig mye frihet, s er det bare hoppe av.

Min spdom er at du enten ser oss p Stortinget om kort tid, eller at vil vi pvirke den skalte hyresiden til edruelighet igjen. Vi har kommet for bli fordi vi har et partiprogram som spikrer vre tillits- og folkevalgte til g i en bestemt retning. For oss er ikke politiske argumenter noe du kan sjonglere med slik det passer deg for bli populr, men et tankesystem som handler om tro p individet. Til valget til hsten skal vi gjre hyresiden livredde for sine taburetter, slik at de ikke lenger kun beveger seg inn mot midten politisk. En stemme til oss er en stemme for at barna dine skal arve et bedre Norge enn vi selv ble fdt inn i.

 

Svekket returpraksis rammer dem som trenger asyl

Foto: Politiets utlendingsenhet

Av Fabian Stang (H), statssekretr i justis- og beredskapsdepartementet

At de som oppholder seg ulovlig i Norge m forlate landet og reise hjem, er hverken inhumant eller respektlst. Det er ndvendig.

I innlegget Europamester i utvisningkritiserer Helene Gundhus og Katja Franko ved Universitetet i Oslo effektiviteten i det norske returarbeidet. Bde Politiets utlendingsenhet og Oslo politidistrikts arbeidsmetoder fr gjennomg. Skribentene kritiserer et viktig element i norsk asyl- og migrasjonspolitikk. En svekket returpraksis rammer dem som trenger asyl.

At de personene som hvert r sendes ut ikke har lovlig opphold, sier innlegget ingenting om. De opplyser heller ikke at de fleste som blir returnert, har ftt sin sknad om beskyttelse og opphold behandlet minst to ganger av kompetente myndigheter.

Les ogs: Visste du at over 5,8 millioner afghanere har reist hjem til Afghanistan?

I stedet hevder de at man er villig til ofre rettssikkerhetsprinsipper for oppn fastsatte ml. De er i sin fulle rett til vre motstandere av norsk innvandringspolitikk. Men de burde ha vrt mer pne om at de kritiserer en politikk som har et bredt flertall i regjering og storting.

Hva nsker de? En politikk der flere gis opphold uten asylgrunn eller en politikk der lovlig fattede asylavslag ikke flges opp?

Innlegget fortsetter under bildet.

Fabian Stang (H) er statssekretr for innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP)Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Grundige systemer for asylbehandling

hevde at effektiviteten i returarbeidet gr p bekostning av rettssikkerheten, tillit til politiet og barns rettigheter, er dristig og lite treffsikkert. Et slikt angrep p norske utlendingsmyndigheter er heller ikke srlig elegant.

Norge har grundige systemer for behandling av asylsknader. Alle som sker, fr en ryddig og rettferdig behandling i trd med gode rettssikkerhetsprinsipper.

Skribentene har rett i n ting: Norge ligger langt fremme i returnere personer som ikke er innvilget lovlig opphold her i landet. Det str det et bredt stortingsflertall bak.

Asylsystemets troverdighet

Vi skal hjelpe dem som trenger det. Retur av dem som ikke trenger beskyttelse, er grunnleggende for et fungerende asylinstitutt. Asylsystemets troverdighet er avhengig av at den som ikke fr oppholdstillatelse, forlater Norge.

Rask retur av dem som ikke har krav p beskyttelse eller lovlig opphold, er en sentral og ndvendig del av en helhetlig flyktning-, migrasjons- og utlendingspolitikk.

Les ogs: Hvem er denne hjerter personen de snakker om?

At de som oppholder seg ulovlig i Norge m forlate landet og reise hjem, er hverken inhumant eller respektlst. Det er ndvendig. Signaler er viktige for asyltilstrmningen. Ss det tvil om norske myndigheters evne og vilje til returnere avviste asylskere, kan vi raskt komme tilbake til situasjonen vi hadde i fjor hst. Slike tilstander er ingen tjent med.

Innlegget ble frst publisert i Aftenposten. 

 

Visste du at over 5,8 millioner afghanere har reist hjem til Afghanistan?

Sylvi Listhaug
 

Av Sylvi Listhaug, innvandrings- og integreringsminister

Siden Talibans fall i 2002 har over 5,8 millioner afghanere returnert til Afghanistan, i all hovedsak frivillig. Hvor ofte fr man hre om det her hjemme i Norge?

P debatten kan man f inntrykk av at Norge er det eneste landet i verden som returnerer personer til Afghanistan. Dette er langt fra tilfellet. Over en million er returnert til Afghanistan de siste rene hovedsakelig fra nabolandene Iran og Pakistan, men ogs fra ulike europeiske land, deriblant Norge. En stor andel av returene har vrt assistert av UNHCR. UNHCR samarbeider nrt med Pakistan, Iran og Afghanistan om returer.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Faksimile voanews.com

Afghanistan er langt fra verdens beste land bo i, og fremtidsutsiktene er ikke gode. Dersom utgangspunktet for f opphold i Norge var at man kan f et bedre og tryggere liv, ville i praksis alle som skte om beskyttelse f det. Dette ville ikke vre brekraftig for samfunnet fordi asyltilstrmningen fra land med drlige levekr kunne blitt svrt stor. Flyktningkonvensjonen legger til grunn at personer har krav p beskyttelse fra krig og konflikt. At du kan f et bedre liv konomisk og p andre mter gir ikke oppholdsgrunnlag. Utlendingsmyndighetene (Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemda) legger fringer for hvilke land og omrder det er trygt returnere personer til. Dette gjres ogs individuelt i hver enkelt sak. Vurderingene gjres p bakgrunn av informasjon fra Landinfo som er et faglig uavhengig organ, og som holder seg oppdatert p forholdene i de ulike landene.

Les ogs: Hvem er denne personen de snakker om?

Regjeringen og jeg fr n mye kritikk for returnere personer til Afghanistan. Det henvises til enkeltsaker som selvsagt alltid er vanskelig. Spesielt er fokuset p barn. Dette er vanskelig saker. Veldig mange barn i verden ville f et bedre liv i Norge enn i opprinnelig hjemland. Men signalet, dersom alle skulle f opphold, ville gjr Norge svrt attraktivt for barnefamilier og ankomstene vil garantert ke. Hvorfor er det rettferdig at barn i familier som har rd til ta seg til Norge automatisk skal f opphold og billetten til et godt liv, mens alle andre barn i familier som ikke har denne muligheten m vre igjen?

Hva er rettferdigheten i det?

Det viktigste for meg og regjeringen er hjelpe fleste mulig barn og mennesker som er i en vanskelig situasjon. Derfor er det mer fornuftig bruke pengene i nromrdene til krig og konflikt heller enn bruke penger p en stor asyltilstrmning i Norge. Det lave ankomsttallet i r gjr det mulig for oss bevilge 500 millioner kroner ekstra til Jordan, Libanon og Tyrkia for hjelpe syriske barn og familier med helsehjelp, skolegang og andre ndvendigheter for ha et verdig liv.

FNs hykommisr for flyktninger oppgir at 5,8 millioner afghanere har returnert til Afghanistan siden Talibans fall i 2002. 80 prosent av dem har gjort det frivillig. Afghanistan er p langt nr et fantastisk land bo i. Men skal man gjenoppbygge et land er det helt vesentlig at mange av de ressurspersonene som forlot det ? kommer tilbake.

Les ogs: Sylvi Listhaug: Vi bestemmer - ikke feministeliten

Afghanske myndigheter tilbyr ogs jord og annen assistanse. Det snakkes sjeldent om viktigheten av retten til retur, et begrep som egentlig kommer fra FNs mlsetninger. Selv med store folkevandringer, har folk rett p reise tilbake til hjemlandet nr forholdene bedrer seg.

Andre land topper terror-listen

Terrorangrep kan skje i mange land, noe vi har vrt vitne til de senere rene. Nr det nevnes at terror er noe som ogs rammer Afghanistan er det viktig huske at Nigeria ligger nesten like hyt oppe p terrorisme-indeksen som Afghanistan. Likevel er det veldig f som fr opphold i Norge dersom de kommer fra Nigeria. Hvorvidt det skjer terrorhandlinger i et land er med andre ord ikke avgjrende for om man fr opphold i Norge. Det er ogs svrt f som fr opphold i Norge fra Pakistan selv om de ogs er langt oppe p denne listen.

P tiendeplass finner man Thailand, hvilket er et nsket reiseml for mange nordmenn.

Verden er veldig sammensatt, og det m hele tiden gjres vurderinger. Norske utlendingsmyndigheter og systemet vrt er ikke feilfritt, fordi mennesker er involvert, men det er blant det beste i verden og et godt system som jeg har tillit til. Vi kan ikke gi opphold til alle som nsker seg hit. Om man er snill og grei, om man har lrt sprket fordi man ikke har reist ut etter ha ftt avslag, gir ikke oppholdsgrunnlag i Norge. Da m man returnere disse personene helst frivillig, men om ndvendig med tvang. Snn m det vre om vi nsker ha kontroll p tilstrmningen fremover. Signaler er svrt viktig for hvilke land som er attraktive. Akkurat n er Norge lite attraktivt noe ikke minst de rekordlave ankomsttallene s langt for 2016 viser. Dette kan fort snu om man begynner slippe opp og gi etter for press fra ulike interessegrupper. Dette kommer jeg ikke til gjre!

Innlegget ble frst publisert p sylvi-listhaug.com

200 ganger flere enslige mindrerige til Norge enn til Frankrike i fjor

 

Oslo 20130824.
Mazyar Keshvari, tredjekandidat for Frp i Oslo, holder appell i Spikersuppa i lrdag.
Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

 

Av: Mazyar Keshvari, innvandringspolitisk talsmann for Frp

Den siste uken har det vrt mye diskusjon rundt Sylvi Listhaugs klare signaler og strenge asylpolitikk. Jeg vil samtidig ppeke at FrPs asylpolitikk er grunnleggende og solid faktabasert noe som blant annet illustreres av ny statistikk fra Eurostat.

Tall fra Eurostat om antall enslige mindrerige asylskere fordelt etter land viser en ekstrem skjevfordeling som en sjelden ser i statistikk. 43 prosent av alle enslige mindrerige som kom til EU eller Norge i 2015 kom til to av Europas minste land lengst mot nord, Sverige og Norge. I 2015 mottok Sverige og Norge henholdsvis 35 000 og 5 500 enslige mindrerige asylskere, til tross for at vi tilsammen har under tre prosent av folketallet. Sverige mottok alene 40 prosent av alle enslige mindrerige som kom til EU i fjor, men har under to prosent av folketallet.

Til sammenlikning kom det 320 enslige mindrerige til Frankrike og 3 000 til Storbritannia. Sverige mottok dermed 750 ganger flere enslige mindrerige enn Frankrike per innbygger og Norge mottok mer enn 200 ganger flere enn Frankrike. En skulle tro at de strste og mest sentrale europeiske landene som Frankrike var de mest attraktive landene for enslige mindrerige, men slik er det alts ikke.

99 prosent gutter

I tillegg viser UDIs statistikk for enslige mindrerige at hele 65 prosent kom fra kun ett land, Afghanistan. Blant disse var hele 99 prosent gutter. Fra Afghanistan, som i flge FN er et av verdens verste land med tanke p kvinners rettigheter, kom det alts knapt noen jenter. Br ikke disse tallene i seg selv f noen bjeller til ringe? Er ikke denne ekstreme skjevfordelingen en klar indikasjon p at migrasjonen av enslige mindrerige asylskere er styrt av storfamilien, ved hjelp av menneskesmuglere, til de landene som er kjent for ha de rauseste velferdsordningene i verden?

Samtidig vet vi at denne gruppen er den klart mest kostbare gruppen asylskere. En enslig mindrerig koster om lag en million kroner per r. Kostnadene knyttet til de 5 500 enslige mindrerige som kom til Norge i fjor blir dermed om lag 5 milliarder kroner per r. Til sammenlikning er hele FNs flyktninghjelp (UNHCR) sitt budsjettforslag for 2016 til flyktninger i Midtsten og Nord-Afrika p 18 milliarder kroner. Dette viser en stor skjevfordeling i ressursbruken knyttet opp mot antallet mennesker vi hjelper.

Er det etisk forsvarlig bruke s store belp p enslige mindrerige i Norge, et av verdens dyreste land, samtidig som FNs flyktninghjelp, som hjelper millioner av flyktninger over hele verden, er underfinansiert?

Jeg mener at det er uforsvarlig tilrettelegge for et system som oppmuntrer storfamiliene i Afghanistan til , ved hjelp av menneskesmuglere, sende sine barn halve jordkloden rundt til et av verdens minste land i med en helt annen kultur. Hva er det humane i et slikt system?

Klare signaler har stor betydning i asylpolitikken

Angela Merkel og Jonas Gahr Stres famse invitasjoner til verdens flyktninger om komme til Europa og Norge i fjor, viser tydelig at asylomrdet er et av de politikkomrdene hvor politiske signaler har strst konsekvenser. Derfor er jeg glad for at vi i Sylvi Listhaug har en tydelig og uredd

innvandrings- og integreringsminister som sender klare signaler.

Det er alltid vanskelig lese historier om barn som blir sendt ut av landet mot sin vilje. Allikevel m vi vre konsekvente p returer av de som ikke har beskyttelsesbehov i Norge, og vi m trre vre tydelige i debatten. For jeg er overbevist om at signaler om en strengere asylpolitikk fra Norge er en del av rsaken til at antallet enslige mindrerige asylskere er redusert fra 4.000 i perioden januar til oktober i 2015, til 279 i samme periode i r.

 

Hvem er den slemme og hvem er den snille?

Sylvi Listhaug og Kristoffer Joner. Foto: Hkon Mosvold Larsen (NTB Scanpix) / Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)

Av Carsten Neraal, Venstre-mann

Tenk om det kunne vre s enkelt, at enten s er du snill, og da stemmer du Arbeiderpartiet, eller s er du slem, og da stemmer du Fremskrittspartiet. Og om du lurer p hva du skal stemme, s spr bare deg selv: Er du snill, eller er du slem? 

Les ogs: Listhaug spiser dumme bananer lett til frokost

Kristoffer Joner mener at han er snill og at Sylvi Listhaug er slem. Han pstr at Sylvi skryter av sende guttebarn tilbake til krig og elendighet. Det er jo ikke sant, men Kristoffer vil gjerne lese det slik - og han leser det han vil lese. Tar du livslgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar du lykken fra det med det samme - ville Ibsen ha sagt. Eller som Lars Lillo Stenberg synger: Her kommer tffe tffe tffe tff, wow wow - yeah yeah - slik gr refrenget her. 

Les ogs: Hvem er denne hjerter og kalde personen de snakker om?

Underlig hvordan vi alltid leter etter en svart-hvitt forklaring. Dikotomi som det kalles p fint. Og for forsterke det hele s kommer jaggu tantene fra Hyres tenketank og forteller oss hva en minister kan si, og ikke kan si. Og yngre statsrder liker og deler. DE vet hva dannelse er. De er hakket bedre.

Og er det ikke pussig hvordan vi i Norge distanserer oss fra all amerikansk valgkamp og skittkasting, for like etterp vise det samme ansiktet med splitt og hersk. Trond Giske er ute i avisen i dag og forteller om Fremskrittspartiets angrep p vanlige folk. Han mener ogs at Arbeiderpartiet er snille, og at de andre er slemme. Hvem er det som bedriver Trump-aktig valgkamp? She is so mean! - som Trump, Trond Giske og Kristoffer Joner gjerne ville ha sagt det.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Carsten Neraal

Venstresiden kan ikke utst tanken p at Sylvi er et fantastisk menneske. De tr ikke tenke tanken en gang. De bygger sin politiske overbevisning p at hun ikke er snill. De vil trykke henne ned, og opp spretter selvflgelig nye troll, som gjerne vil demonstrere makt, og som gjerne vil pfre andre skam. I psykologien beskriver en skam som en srdeles destruktiv kraft.

Les ogs: Sylvi Listhaug med to ansikter

Skal Sylvi Listhaug skamme seg? Nei, det skal hun ikke. Fleksnes sier det slik: Det er mye enklere g i andre, enn g i seg selv.

Frps angrep p folk flest

Foto: Vegard Wivestad Grtt / NTB Scanpix

Av Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet

Hver gang Frp blir konfrontert med resultatene av politikken fra Frp-toppene, mtes kritikken med to strategier.

I tre r har Fremskrittspartiet styrt Norge. I tre r har statsrder fra Frp hatt styring med budsjett- og lovforslag. Og i tre r har Frp brukt denne makten til lfte dem p toppen enda hyere og gjre livet vanskeligere for vanlige folk og de som sliter.

Millioner til milliardrene

Nr budsjettene er blitt utformet, har skattekutt for de med mest vrt viktigere enn velferd for folk flest. Mens enkelte milliardrer i Norge har ftt millioner i skattekutt, har vanlige folk ftt noen kronestykker pr. dag.

Konsekvensene av milliarder i skattekutt har vrt mindre rom for satsing p eldreomsorg, skole og sykehus. Lftene om statlig eldreomsorg og pensjonslft er lagt i en skuff. I stedet kes avgifter og egenandeler for vanlige folk.

Finansministeren fra Frp har i sine budsjetter kuttet bidrag til ufre med barn, redusert sttte til arbeidslse og kuttet i sykepenger for dem med lavest lnn.

Les ogs: Hvem er denne hjerter og kalde personen de snakker om?

Et hardere arbeidsliv

I arbeidslivet opplever vanlige folk at det er vanskeligere f jobb og vanskeligere f fast ansettelse. Jobbveksten har stoppet opp, bde tryggheten for jobb og tryggheten i jobb er blitt mindre.

Selv den strste politiske streiken fra en samlet fagbevegelse i moderne tid ? streiken mot arbeidsmiljloven i januar i fjor ? var ikke nok til f Frp til lytte til folket. Arbeidsmiljloven ble svekket, forholdene i arbeidslivet forverret.

Hver gang Frp blir konfrontert med resultatene av politikken fra Frp-toppene, mtes kritikken med to strategier.

Innlegget fortsetter under bildet.

Sylvi Listhaug
Sylvi Listhaug, innvandrings- og integreringsminister. Foto: Paul Weaver/NA Bilder

Strategi 1: Avledning

Den ene er komme med kontroversielle utspill p andre omrder, slik at det skal overdve diskusjonen om arbeid og lnn, eldreomsorg og skole, arbeidsvilkr og trygghet.

  • I stedet for bekjempe den rekordhye arbeidslsheten, vil Frp-toppene heller bruke tiden p feminist-eliten.
  • I stedet for snakke om velferdskutt og strre forskjeller, vil Frp-toppene heller bruke tiden p at vi her i Norge spiser svinekjtt.

S lenge slike debatter er verst p dagsordenen, slipper Frp svare for det de virkelig bruker regjeringsmakten sin til.

Les ogs: Reklamebyr sto bak Kristoffer Joners NOAS-kampanje

Strategi 2: Forurettet

Den andre strategien er spille forurettet. Til vre partiet som mener det er viktig snakke rett fra levra er Frp komisk hrsre.

  • Mens de selv forbeholder seg retten til komme med de groveste angrep p alenemdre, innvandrere, fagbevegelsen, muslimer, miljbevegelsen og kvinnebevegelsen, er det uhrt hvis noen gr i rette med Frp.
  • Kritikk er legitimt s lenge det ikke er Frp som kritiseres, selv nr Frp sitter p toppen. Sparking er bare greit, s lenge sparkingen gr nedover.

Les ogs: Sylvi Listhaug: Vi bestemmer - ikke feministeliten

Frps retorikk

I et innlegg i Aftenposten 16. november bekrefter Frps parlamentariske leder Harald Tom Nesvik til fulle denne strategien. Kritikk av Frp er pisse p folket, er Nesviks bidrag til diskusjonen om Frps politikk og Frps retorikk.

Men nr Nesvik snakker om angrep p folk flest, br han lese de budsjettene og forslagene som Frp har lagt frem de tre rene de har sittet p toppen av makt i Norge. Da vil han ogs forst hvorfor det blant folk flest snart ikke lenger er noen som vil ha mer Frp-politikk.

 

Innlegget ble frst publisert i Aftenposten.

Hvem er denne personen de snakker om?


 

Av Sylvi Listhaug, innvandrings- og integreringsminister 

Hvem er denne personen de snakker om?
Den siste tiden har en rekke kjente og ukjente personer gtt til harde angrep mot meg. Jeg har blitt kalt mye forferdelig. Jeg tenker ofte, hvem er det de snakker om? Familie og venner lurer ogs p hvem de snakker om. Det er ingen vi kjenner.

Mange nsker fremstille meg som hjerter, flelsesls og kald. Jeg er ikke det. Men i bunn og grunn en vanlig mor, ektefelle, datter og barnebarn som er opptatt av familien og opptatt av at folk flest skal ha det bra. Jeg er opptatt av hjelpe flest mulig mennesker til et bedre liv. Skal man vre med styre et land m man tenke langsiktig. Hvordan nsker vi at samfunnet skal se ut om 20 r, 30 r og etter at mitt liv p jorden er over?

Norge er et lite land med en velferdsmodell som vi har bygd opp gjennom generasjoner. Folk har sttt p, jobbet, betalt skatt, alt i nden av gjr din plikt - krev din rett.

Les ogs: - Vi har svenske tilstander i Norge

Den globaliserte verden vi str overfor setter velferdssamfunnet vrt under press. En stor innvandring r etter r vil forandre det landet vi bor i bde konomisk og kulturelt. Jeg nsker ikke dette. Jeg vil at mine barn og barnebarn skal leve i et samfunn med gode velferdsordninger og i et land som er bygget p verdier som likestilling, ytringsfrihet, demokrati og religionsfrihet. Det vi gjr n vil ha stor betydning for hvordan Norge vil bli i fremtiden.

Les ogs: Listhaug: - Hele den tredje verden kan ikke komme til Norge

Selvsagt er det slik at veldig mange barn i verden ville f det bedre i Norge enn i det landet de kommer fra. Men det er ikke brekraftig la alle barn automatisk f opphold. Dette ville gitt signal til menneskesmuglere og andre om at det er fritt frem for barnefamilier komme til Norge med garanti om f bli. Det er vanskelig med enkeltsaker og barn som sendes ut. Men skal asylinstituttet hndheves strengt og rettferdig m de som fr avslag reise ut frivillig eller med tvang. Mange har fremstilt det som om jeg synes det er flott at barn blir sendt ut. Dette er lgn. Men dette er et marked som styres av menneskesmuglere og det er derfor bra f ut signaler, ogs gjennom New York Times, som kan bidra til at frre konomiske migranter kommer til Norge.

Les ogs: - Vi lar oss ikke stoppe av dette hylekoret

Vi m hjelpe flest mulig

Hvordan hjelper vi flest mulig? Er det gjennom ta imot flest mulig asylskere til Norge og gi dem opphold? Nei. Som Oxford-professor Paul Collier ppekte overfor Minerva at vi har en absolutt moralsk plikt til hjelpe flyktninger, men fortrinnsvis i nromrdene deres. Iflge han er det slik at for hver dollar som brukes i nromrdene, koster det 135 dollar i Europa. Han understreker at europeiske og vrige vestlige land br arbeide for skape safe-havens, som kan srge for at flyktninger fr hjelp, og at migranter (uten beskyttelsesbehov) avvises fra ske lykken i Europa. Derfor burde pengene som n samles inn i mitt navn til NOAS som er en interesseorganisasjon for asylskere i Norge heller g til hjelpe barn i nromrdene til krig og konflikt, barn som ikke fr g p skole, og barn som mangler mye av det grunnleggende.

Tenke langsiktig

Noen har spurt om hvordan jeg fr til sove om natten. Jeg sover som en stein i visshet om at vi gjr det eneste riktige for Norge p lang sikt. Selvsagt er det triste enkeltsaker med mennesker som har satset alt p et liv i Norge og som har ftt sine drmmer knust. Men vi kan ikke gi konomiske migranter opphold. En streng asylpolitikk handler ogs om respekt for asylinstituttet.

Les ogs: Kristoffer Joner tar knallhardt oppgjr med Sylvi Listhaug

Jeg hadde ikke sovet like godt om natten om jeg var politiker i Sverige - hvor politiet blir steinet, ambulanser ikke kommer frem fordi det er utrygt uten politieskorte. Politifolk vil slutte i jobbene sine og at over 50 separate omrder er soner man ikke tr g inn i uten ekstra beskyttelse. Og det vil ingen ende ta. Stadig flere hendelser oppstr, i sommer var det en blge av bilbranner - politiet sier de mister kontrollen. Noe av det mest grunnleggende en regjering og politikere m sikre er tryggheten for folk. Jeg synes det jeg ser fra Sverige er noe helt annet enn trygghet. Jeg vil ikke ha slike tilstander i Norge derfor er bde retorikk og politikk viktig.

Les ogs: Sylvi Listhaug: Vi bestemmer - ikke feministeliten

I politikken skal man ha et stort hjerte for mennesker og for hjelpe flest mulig. Men man m faktisk ogs koble inn hodet og tenke langsiktig p vegne av landet vrt. Innvandrings- og integreringspolitikken er svrt viktig for landets fremtid. Det betyr noe hvem som styrer. nsker du en streng og brekraftig politikk som bevarer vr velferdsmodell s br FrP fortsette styre landet.

Innlegget ble frst publisert hos sylvi-listhaug.com

Ap, slutt svartmale!

Foto: Marit Hommedal/NTB Scapix

Av: Morten rsal Johansen, Oskar Grimstad og Sivert Bjrnstad, FrPs nringsfraksjon p Stortinget

Det kraftige oljeprisfallet har frt til at antall permitteringer har variert mellom 3 700 og 10 400 mennesker i mneden de to siste rene. Tall fra oktober viser imidlertid at antall mennesker som helt eller delvis mister jobben stabiliserer seg.

Den 19. juni 2014 kostet ett fat olje 115 dollar. 20. januar i r var prisen ned i 28 dollar. Dette har preget dette landets konomi og nringsliv.

Mange mennesker som hadde trygge jobber, og var ettertraktet i arbeidslivet, har mistet inntekten sin. De konomiske forpliktelsene er derimot ikke forsvunnet. Denne situasjonen har vrt og er fremdeles krevende for mange mennesker.

Les ogs: Hyre har et imageproblem

Oljeprisfallet og tapte jobber i oljebransjen har partiene p venstresiden brukt til svartmale regjeringens omstillingspolitikk og skape billig retorikk. Jonas Gahr Stres og Arbeiderpartiets ensidige kommunikasjonsstrategi er uttrykke at det er krise i nringslivet og at denne regjeringen gjr for lite, for sent. Vi mener det er svrt ufornuftig svartmale den konomiske situasjonen snakke ned nringslivet slik Ap-lederen gjr.

SSB publiserte i november tall som viser at rekordmange grndere valgte etablere egen virksomhet i 2015. Dette er veldig positive tendenser som viser at omstillingen er i gang. Vi mener at signalene fra H/FrP-regjeringen er viktig for at flere skal trre starte egen bedrift, og dette viser vi gjennom en rekke tiltak. Blant annet har vi gjort vesentlige kutt i skjemaveldet og byrkratiet for spare bedriftene for tid og penger - noe som gagner en rekke virksomheter.

Skattepolitikken er ogs viktig for nringslivet og vi mener derfor at det er helt ndvendig senke skattene for ke det norske nringslivets konkurransekraft. Hittil har denne regjeringen kuttet skattene og avgiftene med 18 milliarder kroner, og det er foresltt ytterligere skattelettelser neste r. Vi kutter ogs i formueskatten - noe som nringslivet har etterspurt i en rrekke.

Les ogs: Milliardr Stle Kyllingstad mener Nav lyver om arbeidsledighet

Det er penbart at frre tr starte bedrift i Norge dersom Ap konstant formidler krisestemning, selv om deres budskap ikke henger sammen med virkeligheten. Det er heller ikke heldig at Jonas Gahr Stre og Arbeiderpartiet vil ke skattene med over 10 millioner kroner. Dette kveler bedriftene og er det siste de trenger under dagens krevende situasjon.

Regjeringen har i forslaget til statsbudsjettet levert langsiktige tiltak for vekst og omstilling i nringslivet og en storsatsing p samferdsel, utdanning og forskning. I tillegg har vi foresltt en mlrettet tiltakspakke p 4 milliarder for redusere arbeidsledigheten. Dette er en del av rsaken til at vi ser flere lyspunkt. I hele 14 fylker er antall helt ledige lavere enn p samme tid i fjor.

Negative trender ser ut til flate ut. Frem til og med juli har antallet permitterte sunket og stabilisert seg samt holdt seg under 6 000 personer tre mneder p rad - nr halvparten av toppen i mars. I august mned gikk ogs arbeidsledigheten i Norge ned med 1 000 personer iflge sesongjusterte tall fra NAV.

Flere er imidlertid delvis permitterte og det er en rekke som er p tiltak for komme tilbake i full jobb. Selv om det gr bedre i mange fylker er situasjonen fremdeles utfordrende p Sr- og Vestlandet - der ledigheten er hyere enn p samme tid i fjor. Basert p NAVs hovedtall for oktober, har utviklingen de tre siste mnedene vrt en nedgang i antall helt ledige i Rogaland, flatt i Hordaland og en kning i Sogn og Fjordane og Mre og Romsdal.

Vi kan ikke si helt sikkert at bunnen er ndd, men vi ser at flere piler peker i riktig retning. Det er mye arbeid som gjenstr for f flere i arbeid og det er viktig at vi som politikere er optimistiske og fortsetter jobbe for n lyset i tunnelen. For komme i ml m vi i motsetning til Arbeiderpartiet svare med politikk - ikke retorikk.

Hyre har et imageproblem

Statsminister Erna Solberg. Helseminister Bent Hie i bakgrunnen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Av Carsten Neraal, Venstre-mann

Det kan nesten virke snn p de siste meningsmlingene, at Gahr Stre overtar regjeringsmakten neste hst. Det m da vre bittert for de blbl miste regjeringsmakten allerede n, om det virkelig blir slik. Ikke fr regjeringen har etablert seg og opparbeidet erfaring, fr de m forlate hyborgen. S kan de kanskje skryte av at de i det minste var der; og de fr bildet sitt p ministerveggen. Det m da likevel bli en gedigen nedtur.

Hyre har riktignok en ganske bra oppslutning, rundt 25 prosent. En god venn av meg, som selv er hyremann, mener likevel at Hyre har et profileringsproblem, og partiet greier p ingen mte fremst som et hjertevarmt alternativ. De blbl har sikkert ogs tapt mye oppslutning p grunn av alt maset rundt formuesskatten. Formuesskatten er egentlig ikke en viktig skatt og fungerer drlig. Dette vet ogs Arbeiderpartiet, men fremhever denne skatten likevel, og sanker sikkert mange unge stemmer som fortsatt tror p rettferdighet. Omvendt strategi velger Arbeiderpartiet for kommunereformen. De vet at reformen er viktig, men velger likevel sitte musestille. De tilpasser budskapet etter vinden.

Les ogs: Vi trenger ikke NRK som en maktfaktor i samfunnet

Men hva som forundrer meg mest med Hyre, er at partiet sikkert aner at de er i ferd med miste regjeringsmakten, men forholder seg likevel helt rolig, som fr. Erna kommenterer de siste meningsmlingene og hun velger fokusere p nringslivets utfordringer. Og dette har hun selvflgelig helt rett i, men hun burde jo skjnne at politikk frst og fremst handler om folk og flelser. Det er denne mangel p empati- og dypere forstelse for folk flest, som Hyre sliter med. Bare partinavnet sier sitt. Hyre er konservativt og gammeldags.

Hyre har sikkert de beste lsningene, men fr likevel strykkarakter i salg og markedsfring. Hadde de vrt lure, s hadde de droppet formueskatten, selv om dette virkelig er en drlig fungerende skatt - bare for f fokuset over p langt viktigere saker - politikk som angr folk flest. Dette begrepet folk flest har Carl I Hagen skapt, og det forteller ogs noe om hvor flink Carl I Hagen er sitt fag som markedsfrer. Hyre kunne sikkert ha lyttet litt mer til bde FrP og AP hva gjelder markedskommunikasjon.

Carsten Neraal

En annen irriterende ting med Hyre er at de alltid vet best, en tradisjonell ovenfra og ned holdning. Tenk om de kunne vre litt mer intellektuelle, flinkere til drfte og ta utgangspunkt i at der ikke finnes enkle lsninger, og at problemer er sammensatte. Slik som miljvern og utenrikspolitikk. Tenk om de kunne ta utgangspunkt i enkeltmenneskets problemer og savn. Hyre m virkelig slutte belre andre, enten det er forsvarspolitikk eller konomisk politikk. Dette er en stor svakhet de alltid har slitt med, og som visst ikke kler dem.

Les ogs: Surmuling og lgner fra Hyre i boligdebatten

Jeg hrte nylig p Steffan Heggelund p radioen, som sikkert er en av Hyres flinkeste. Han er mer varsom og svarer p venstresidens ensidige mas om Robin Hood: Hvem som tar fra de fattige og gir til de rike. Denne demagogiske strategien fra Arbeiderpartiet og SV fungerer sikkert godt, men er ganske r. For nr det gjelder fordelingspolitikk er alle partiene omtrent like gode. Hyre m likefullt svare p venstresidens voldsomme angrep, hva gjelder fordelingspolitikken. Men Hyre forholder seg rolig.  

Hyre taper regjeringsmakten med pne yne. Forst det den som kan.

Den norske modellen versjon2.0

Japanske Yaskawa Electric's industrirobot Motoman lager mat p en messe. Hva skal vi leve av hvis mange jobber erstattes av roboter? Foto: Yoshikazu Tsuno/AFP

Av yvind Steensen, talsperson for Borgerlnn BIEN Norge 

Den Norske modellen har fungert. Borgerlnn er en naturlig fortsettelse p det vi har gjort riktig i Norge. 

Artikkelen Nettavisens publiserte om borgerlnn 19. oktober gjr en god jobb med belyse utfordringer og endringer vi str overfor. Artikkelen inneholder ogs uttalelser om emnet fra en norsk konom som Nettavisen ironisk nok kalte fremtredende samtidig som hen forholdt seg anonym. Det nsket er kanskje forstelig ettersom uttalelsene ikke fremstr helt informerte. I rdende borgerlnn-modeller snakkes det lite om barn som mottakere, men nr det er sagt, har vi jo allerede to slags borgerlnnordninger i Norge, i form av barnetrygd og minstepensjon. Det stemmer at et strre borgerlnnprogram er ment forenkle velferdssystemet og erstatte flere ordninger, men vi er opptatt av at det ikke skal g ut over f.eks. aleneforsrgere, ufre og gamle. 

utarbeide detaljerte planer er en inngende prosess, men i hovedtrekk skal en grunnleggende borgerlnn gis uten behovsprving til alle voksne bosatt i landet, og vre s hy at man kan leve av den og delta i samfunnet, men ikke s hy at det ikke lnner seg  jobbe.  

Organisasjonen BIEN sprang ut av belgisk akademia for 30 r siden. Som affiliert organisasjon har BIEN Norge en politisk uavhengig, rdgivende funksjon, og i den nd vil vi si at borgerlnneksperimentet i Finland trolig skulle hatt strre utbetalinger for  gi best effekt, og at mottakerne burde vrt en mer variert gruppe for f optimale data. Vi er selvsagt spente, men ogs p ulike borgerlnnprosjekter og relaterte piloter i rhus i Danmark, Ontario i Canada, i Nederland og muligens ogs Frankrike hvor de har kommet langt med utredninger, og statsminister Valls er villig. P Island har Piratpartiet nylig gjort et brakvalg p en plattform med bl.a. et borgerlnnprosjekt. 

Innlegget fortsetter under bildet. 


 

Full borgerlnn i Norge vil selvsagt vre et stort tiltak. Vi trenger perspektiv, og  fastsl noen premisser som de lrde stort sett er enige om: 

Vi har kende konomiske forskjeller, bde i Norge og utenfor. Det blir flere fattige barn og unge i Norge. Bortsett fra det penbare moralske imperativet er kende klasseskille drlig for konomien hvor penger helst br sirkulere og passere gjennom hendene til forbrukere. Stor ulikhet skaper sykdom, samfunnsuro, vold og kriminalitet som koster samfunnet mye. 

Antall faste arbeidsplasser minsker mens det blir flere deltids- og frilansjobber, korttidskontrakter og smbedrifter. Mange tradisjonelle jobber overtas av maskiner og kunstig intelligens, og henviser oss til de oppgaver som krever menneskelig intelligens, spesialkunnskap, intellektuell og kreativ virksomhet. 

Vi er i en omstillingsfase hvor oljekonomien skal erstattes. Men hvordan fr vi det til spire og gro godt nok? John Gapper skrev nylig i Financial Times at han mener Norges oljerikdom legger lokk p vr innovasjon; hans inntrykk er at vi liker tanken p kreativitet, men frykter endring. 

Om vi vil eller ikke, verden forandrer seg fortere og fortere. Tilpasningsdyktigheten vr avhenger av hvor fleksible vi er som samfunn. Hvorfor klappet ingen i Statoil-salen da Live Nelvik i en fin tale fornuftig foreslo at de burde omstille seg for  ikke ende opp som CD-industrien? Kanskje fordi et slikt stort selskap har en viss treghet og innarbeidet programmering? Fleksibilitet kommer ikke ved  vre avhengig av politiske kompromisser eller at storkonserner skal bli overbevist om at tiltak har lav nok risiko og hy nok avkastning. Vi trenger  utnytte vrt individuelle mangfold og frihet til samle oss rundt det som appellerer mest, og det gjres gjennom stimuli nedenfra, ikke kontroll ovenfra. 

Borgerlnn kan vre nkkelen til lse disse utfordringene. Gitt premissene, hva er alternativet? Skal NAV ese ut i takt med kende arbeidsledighet og usikkerhet? Hvor kostbart blir ikke dt? I dag ser vi allerede antydningene til et mer fiendtlig forhold mellom velferdsstatens organer og folkene den skal hjelpe. Nr arbeidslsheten ker vil rop om at folk m komme seg opp om morran, jobbe hardere, lengre og konkurrere mer med hverandre vre asosialt og destruktivt. 

Vi m se til det vi vet fungerer - Den norske modellen. Dens brebjelker er sosialdemokratisk styring, velferdsstaten, desentralisering, delingskonomi og et fritt marked av aktivitet og ider. Vi har alltid ftt et bedre samfunn nr vi har tatt vare p og stolt p hverandre, satt hverandre fri og oppmuntret til samarbeid. Vi trenger stabilisere kursen mot disse idealene.  

 bo i Norge gir en viss rett til liv og opphold, det har vi bestemt. I tillegg har vi en rekke tilskuddsordninger og subsidier for hjelpe norsk nrings- og kulturliv. Det holder nemlig ikke bare overleve; vi er fdt aktive og skapende, og sker mening og tilhrighet. 

Vr velferdsstat ble skapt p et tidspunkt hvor arbeidere som stort sett jobbet i industrien kjempet hardt for rettigheter og trygghet. Kvinner var stort sett hjemmevrende og hadde liten mulighet til vre selvstendige.  vre ensom forsrger var nrmest umulig. Siden har flere og flere programmer blitt innfrt, men samtidig har det oppsttt bde smutthull og velferdsfeller. Som dataspillutvikler forstr jeg at jo mer komplisert et program er, jo flere ting kan g galt. Jo mer kode man skriver, og argumenter man lager for dekke ulike situasjoner, jo flere elementer kan kollidere og bugs oppst. Med mindre det holdes enkelt er det lett miste oversikten, og vanskelig f programmet til fungere slik man nsker. Vi burde modernisere og forenkle Norges programmering. 

Staten er vrt organ for organisere samfunnet og forvalte vre ressurser. Samtidig skal vi verne mot over- og detaljstyring fra et slikt sentralt organ. Vr unike desentraliseringspolitikk har holdt liv i mangfoldet i vrt langstrakte land. Vi m ogs verne mot en annen type sentral makt i storselskapene og storkapitalen som nyter kt innflytelse i politikken, ofte fra over landegrensene. Maktbalansen er forskjvet mot noe rigid og uorganisk. En rigget type kapitalisme bringer med seg en sentralstyrt og udemokratisk styreform med mye svinn og ineffektivitet. Tullejobber, mteaktivitet, papirflytting ? det minner om baksidene av sosialismen som til tross for velmenende tiltak kan kritiseres for  lett bli for byrkratisk, tilegne seg for stor makt i folks liv, og innfre programmer som fr utilsiktede negative utslag og er srbare for korrupsjon. 

Borgerlnn kombinerer det beste fra venstre og hyre, og kaster det drlige. Det vil skape et stort, fritt spillerom for individuell utfoldelse samtidig som det lfter bunnen og gjr den mer solid. 

Jeg nsker  skisse opp en modell jeg hper skaper interesse. Om staten gir alle voksne under pensjonsalder 2G, alts 190 000 kr. i ret, vil det kunne bety at den tar over en betydelig del av nringslivets lnnsbyrde. Nr tradisjonelle lnnsutgifter gr ned, m besparelsene for allerede profitable selskaper kompenseres for gjennom hyere skatt, men effekten p sm og mellomstore bedrifter blir svrt interessant. Med borgerlnn vil ikke bare potensielle grndere ha mer konomisk trygghet, men det blir billigere og langt mindre risikofylt  utvide med ansettelser. Dette utgjr i s mte en effektiv subsidie for alle, og gir nytt liv til entreprenrer, bnder, fiskere og kunstnere, og det skaper attraktive synergieffekter: 

  • Norske lnninger blir mer konkurransedyktige i det internasjonale jobbmarkedet. Ergo beholdes flere jobber i Norge. 

  • Det ligger mindre konomisk gevinst i erstatte arbeidsstokken med maskiner. Det bremser den dramatiske utviklingen og gjr den mer hndterbar. 

  • Vre egne bedrifter blir vanskeligere utkonkurrere for utenlandske giganter. 

  • Flere levedyktige oppstarter betyr mer mangfold og strre sjanse for norske suksesshistorier. Initiativer blir mindre avhengig av byrkrater og investorers sttte - to grupper som ofte er tvunget til  operere konservativt. 

  • Flere p lnningslista og p jobb gir mer overskudd til problemlsing, nyskaping og bedre tjenesteytelse. 

  • Borgerlnn gir lnnstakeren sterkere forhandlingskort. Arbeidskraft vil spille en strre rolle i det frie markedet. Samfunnsvirksomheten styres mer demokratisk og organisk mot det vi synes er viktig og riktig.  

Samfunnet er et forhold mellom oss alle, og alle fruktbare forhold er bygget p tillit. Godt lederskap er snu organisasjonskartet opp-ned. Staten blir i mindre grad en mikromanager fra oven, og mer en tilrettelegger - en trygg og vis forelder. Ja, for vi har jo gtt bort fra at det er fruktbart eller akseptabelt basere oppdragelse p frykt og straff. Psykologien forteller oss at mennesker blomstrer i trygge miljer hvor vi fler oss til nytte og erfarer sammenhengen mellom frihet og ansvar. Borgerlnn setter mennesker fri fra maktstrukturer srbare for misbruk, og det er alltid riktig. 70-tallets borgerlnnprosjekter mtte sterk motstand fordi skilsmissetallene kte ettersom kvinner med garantert minsteinntekt ble mer selvstendige og frigjorde seg fra drlige forhold. Det er ikke mange som ville kritisert det fenomenet i dag. Men det merkes at motstanden mot borgerlnn inneholder noe av den samme tankegangen - frykt for miste kontroll over mennesker. Den impulsen m vi stritte imot, for den er alltid p feil side av historien. 

S hvordan kan borgerlnn finansieres? Noen vil alltid mene at slike store fremskritt ikke er gjennomfrbare, men borgerlnnmodeller m vurderes av ikke bare konomer, men samfunnsforskere, psykologer og sosiologer som forstr hvordan samfunnskomponentene fungerer. Ikke minst m de veies opp mot alternativene. 

Forsk med borgerlnn viser jevnt over en betydelig bedring i helse og spesielt mental helse, frre ulykker og sykehusbesk og mindre vold i heimen. Helse- og rettsvesen vil trolig spares for mye i og med at smkriminalitet ogs vil minske i omfang, og innsparingene vil trolig ke over tid gjennom tilvenningsfasen.  

Selv om vi i fremtiden i gjennomsnitt vil jobbe mindre, gir det en verdiskapende effekt at flere vil kunne ta hyere utdanning og/eller jobbe med det de nsker; flere vil ha hy kompetanse og ha mulighet til skape noe nytt og eget. Vi vet at suksess kommer fra folk som brenner for det de driver med. Slikt blir det verdier og nye arbeidsplasser av, og man slipper negative effekter i konomien som indikert av tallene fra USA, hvor 70% av arbeidstakere mistrives og en fjerdedel er aktivt uengasjerte i jobben. 

Borgerlnn vil spise seg kraftig inn i utgiftene til byrkrati, statlige lnninger, velferdsordninger, tilskudd og subsidier. Antall ufre vil over tid g ned fordi insentivene endres

Med eller uten borgerlnn er velferdsstaten i dag truet av urettferdig fordeling av skattebyrden, av skatteflukt og asosial bruk av smutthull i skattesystemet. Med velferdsreform flger skattereform. Et interessant forslag er finansiere borgerlnn gjennom at fellesskapet fr en eierandel i alle selskaper som brsnoteres.  

Nylig uttalte Elon Musk at han anser borgerlnn som en ndvendighet. Tech-elitene er positive til borgerlnn fordi de vet de utvikler teknologier som tar jobbene til folk. Det skulle bare mangle at de betaler for seg ved at deres store inntekter skattlegges og fordeles som borgerlnn, og personlig er de heller ikke tjent med  skape en voksende underklasse som lever med stor usikkerhet og lav kjpekraft. Alle drar fordel av en viss omfordelingspolitikk, slik Henry Ford skjnte da han begynte lnne sine ansatte spass at de hadde rd til kjpe bilene de produserte. 

Sosiale og konomiske insentiver til jobbe vil uansett eksistere. P sofaen havner bare de som er nedkjrt mentalt, fysisk eller ressursmessig. Nylig uttalte Obama at vi burde snakke om borgerlnn, og verdsette nyttig aktivitet utover det som finnes i kortsiktige regnskap. I Norge investerer vi f.eks. i at foreldre kan ta lang permisjon med sm barn. Vi anser det som nyttig p sikt, bde konomisk og for livskvalitet at vi har tid til ta vare p hverandre og engasjere oss i vrt milj.  

Vi har vrt p riktig vei i Norge. Dagens utfordringer viser at vi gjr galt i g bort fra prinsippene som har tjent oss hittil. Istedenfor spare oss til fant m vi investere i  bygge Den norske modellen versjon 2.0, som vil gi oss ndvendig fleksibilitet, stimulere til nytenking og konstruktiv aktivitet, og ke livskvaliteten. 

 

 

President-kandidatene gjr meg vettskremt

Donald Trump og Hillary Clinton

Av Elin rjaster, samfunnsdebattant

Jeg er ingen ekspert p utenriksstoff. Men jeg underviser i personlighetspsykologi og har i mange r jobbet med feltet personlighet og ledelse. Og de to kandidatene i USA gjr meg vettskremt.

Den ene virker totalt uberegnelig og oppfyller alle tegnene i boka p narsissisme. Alts en stormannsgal person som ikke reagerer rasjonelt p bli motsagt. I stedet for ta motforestillinger kaldt og rolig med i en beregning (slik gode ledere br), s reagerer Trump med infantilt raseri.

Les ogs: Hvorfor notorisk lgner Clinton er verst tenkelige kandidat

Clinton er mer lukket, og derfor vanskeligere tolke. Men hennes we came, we saw, he died-film p Youtube (etter bombingen av Libya) er ikke veldig statsmannsaktig. Det er slik soldater br f lov snakke, utrykke ekte glede over ha truffet mlet. Men den som satt verst og ga ordren br ikke uttrykke seg slik. Det virker psykopat-aktig og bidrar ikke til berge verdensfreden. 

Innlegget fortsetter under bildet. 

Elin rjaster Foto: Frida Marie Grande

Jeg beskte USA i mai i r, og fikk som mange norske naive USA-elskere et realt sjokk. Dette er et delt land. De rike mot de stadig flere fattige. De politisk korrekte liberale med sitt metafysiske mas om etnisitet, multikultur og toaletter for transseksuelle, som for tiden en viktig kampsak for den rdende majoritet p amerikanske universiteter. Det er totalt ideologisk forfall.

For det sentrale er at finanskrisen ikke tar slutt i USA. Jeg savner Sanders allerede. En normal personlighet med et helt normalt, godt politisk budskap: F gjort noe med de konomiske forskjellene. 

Les ogs: Slik kan Trump vinne

Norske medier gjentar stadig at Clinton er s erfaren. Nr ble en fin CV det viktigste kriteriet for en politiker? Politikk er ville. Hva vil Clinton? Flere kommentatorer har lftet fram at Clinton er kvinne. Det er virkelig en total politisk fallitt fremheve noens kjnn som en viktig kvalifikasjon.

I dag er jeg enig med Bjrgulv Braanen i Klassekampen. Han skriver: Det amerikanske valget vitner om en dyp system- og tillitskrise. 

Elin rjaster er foredragsholder og samfunnsdebattant

 

Jeg heier p Hillary!

Democratic presidential candidate Hillary Clinton gestures as she takes the stage during a campaign rally Sunday, Nov. 6, 2016, in Manchester, N.H. (AP Photo/Steven Senne)
Hillary Clinton Foto: Steven Senne/AFP

Av Aina Stenersen, leder Oslo Frp

Jeg har alltid heiet p de republikanske kandidatene til presidentvalg. Nr Obama ble valgt, var jeg i USA og fulgte valgkampen. Men i dette presidentvalget er det helt annerledes - jeg heier p Hillary! 


Norge har hatt to kvinnelige statsministere, like s har Storbritannia hatt to kvinnelige statsministere, samt at Tyskland har en mektig forbundskansler i Angela Merkel. Snn sett ligger USA noe bak resten av verden med tanke p kvinnelige regjeringssjefer.

Les ogs: Hvorfor notorisk lgner Clinton er verst tenkelige kandidat


Hillary Clinton er tidligere frstedame, senator og utenriksminister. Hun har mye makt og masse erfaring fra forskjellige aspekter i amerikansk politikk. Hun er etter min mening den klart mest kvalifiserte som president. Ingen andre demokratiske kandidater fra primrvalgene hadde den samme erfaringen. Jeg vil ogs g s langt si at ingen andre fra GOP's primrvalg hadde i nrheten av samme erfaring som Hillary. Hun har erfaring bde fra innenrikspolitikk og utenrikspolitikk. Hun vet gjennom 8 r som frstedame hva det vre president i USA innebrer.

Les ogs: Jeg orker ikke en analyse til

Innlegget fortsetter under bildet. 

Aina Stenersen, leder Oslo Frp

I tillegg sttter ogs hun Obamas valg om vre sterkt involvert i kampen mot Den islamske stat (IS) og opptreningen av syriske opprrere for kjempe mot IS. Clinton stemte for invasjonen av Irak i 2003 og beskrives som mer intervensjonistisk enn sittende president Barack Obama. Clinton har ogs markert seg som en forsvarer av kvinners reproduktive rettigheter, bde i og utenfor USA og med et engasjement for barns rettigheter og utdanning.

Les ogs: Om Trump, lgn og politikk


Men dessverre har Hillary Clinton mte tle en usedvanlige skitten valgkamp (selv etter amerikansk standard) for sl en hun burde ha sltt lett, bare p erfaring. En usmakelig og bllete opportunist som vinner stemmer p hat, oppvigleri, postulat og et kvinnesyn som hrer en fjern fortid til.

Uansett, fr vi hpe, blir det lettere for den yngre generasjon kvinner i fremtiden nr Hillary Clinton knuser glasstaket for dem i det hun inntrer som president i det ovale kontor. For frste gang p mange r ser det ut som gifte kvinner med hyere utdanning, p tvers av USA, kommer til stemme for Demokratene, og som det virker n, med god margin. Jeg gleder meg til kvinneseier i morgen! 

Les ogs: Slik kan Trump vinne
 

Surmuling og lgner fra Hyre i boligdebatten

Av Victoria Marie Evensen (Ap)

Leder for byutviklingskomiteen i Oslo bystyre

Nestleder, Arbeiderpartiets bystyregruppe

Handlingslammet er ukens moteord i Hyre. Pia Farstad von Hall mente byrdet er handlingslammet i DN 29/10-16. 02/11-16 mener Mudassar Kapur det samme i Nettavisen. Hvis noen skulle vre i tvil: Det er boligbygging det gjelder. Kapur viser til Arbeiderpartiets valglfter og skriver Raymond Johansen gikk hyt p banen og lovet doble boligbyggingen. Fasiten er at Ap somler og har ikke levert p hva de lovet.

Hyre har et mildt sagt lemfeldig forhold til fakta og jeg benytter derfor anledningen til gjre rede for tingenes faktiske tilstand.  

Hittil i r har bystyret i Oslo s langt i r har regulert 2600 boliger. Dette tallet viser hva som er vedtatt i bystyret, ikke hva som er fremmet av byrdet. For byrdet har fremmet saker tilsvarende ca. 15.000 boliger. Oslo Hyre har for vrig har stemt for lavere antall boliger i en rekke saker. Aslakveien 20 - 28, Konows gate 101 ? 103 og Hovseterveien 70 -72 kan nevnes som eksempler p saker der Hyre har funnet det mindre viktig srge for kt boligbygging enn de gir inntrykk av i media.

Hva klarte Hyre i byrd?

Det kan ogs nevnes at tallet 2600 er godt over hva Hyre selv fikk til i byrd i et gjennomsnittlig r. 2600 er antallet det Arbeiderpartiledede byrdet har ftt gjennomslag for i bystyret hittil i r. Alts per 1. oktober. 2016 er fortsatt ikke avsluttet, men hvis vi sammenligner med 2011, 2012, 2013 og 2014 er dette likevel over hva Hyre fikk til i et vanlig r.

I 2013 klarte Hyre bare 1635 boliger for eksempel. I 2014 ndde man 1758. Valgkampret 2015 ga oss 5658 vedtatte regulerte boliger. Men 2015 alene gir ikke Oslo Hyre grunn til sl seg p brystet. For sannheten er at i Hyres Oslo regulerte man kun omtrent halvparten av det rlige behovet.

13.000 boliger ligger p vent. Vi kan vedta dem.

I skrivende stund ligger det boligsaker med potensial for ca. 13.000 boliger i byutviklingskomiteen i Oslo. Byrdet har alts avgitt saker med potensial for 13.000 boliger til komiteen. Omrdeplanen for Gjersrud-Stensrud med 10.000 mulige boliger er en av disse sakene og en fantastisk mulighet for Oslo.

Komiteen har ikke bare store omrdeplaner til behandling i disse dager. Brobekkveien 52-64 p Vollebekk m nesten trekkes frem. Her har OBOS og Aspelin Ramm kommet med et flott prosjekt som vil gi 850 nye boliger. Byrdet har lagt p ekstra etasjer og tilfrt ytterligere ca. 25 boliger. Samlet snakker vi alts om ca. 875 boliger. Med Furusetreguleringen fr byen et sted mellom 1600 og 2300 nye boliger. Mange andre saker kunne ogs vrt nevnt. Ap, MDG og SV er klare til behandle sakene som ligger i komiteen fr jul.

Byrdet jobber ogs med Hovinbyen, og her har vi oppjustert potensialet for boligbygging fra tidligere ansltte 27.000 boliger, til opp mot 40.000 nye boliger. Det vil alts si 13.000 flere boliger i dette omrdet. I tillegg er Filipstad og andre saker p gang. I sum utgjr disse sakene mange, mange tusen boliger.  Er det vre handlingslammet?

Etatsjef Ellen de Vibe kunne fortelle til DN 29.10.16 at det i tredje kvartal har blitt godkjent like mange boliger som i hele fjor. Antallet igangsatte boliger hittil i r er 3678.  For hele fjorret ble tallet 3256. Antallet godkjente boenheter er per 1. oktober 3461 mot 3902 i hele 2015. Er dette somle?

Plan- og bygningsetaten har ogs ftt i oppgave mer mlrettet flge opp boligsaker. Byrdets hurtigarbeidende boligvekstutvalg som skal komme med forslag til hvordan man kan ke tempoet i boligbyggingen, har kommet med flere forslag allerede. De foreslr blant annet at byrdet umiddelbart senker krav til bilparkering i alle omrder i Oslo og mener at Plan- og bygningsetaten m prioritere strre prosjekter (det vil si over 100 boliger). Byrdet har ogs startet et arbeid med en ny eiendomsstrategi, som kan danne grunnlag for en mer aktiv rolle for kommunen som tilrettelegger og pdriver for utvikling i nye omrder.

bygge nok boliger er Oslos viktigste byutviklingsoppgave!

Dessuten foreslr byrdet i oslobudsjettet styrke byutviklingssektoren med 10 millioner kroner i 2017, og deretter 20 millioner kroner rlig for sikre kt saksbehandlingskapasitet i boligsaker og i kommunens egen arealplanlegging. I den grad det skulle vre tvil: Det vil fre til at enda flere boligsaker fremmes for bystyret.

Vi mener at bygge nok boliger er Oslos viktigste byutviklingsoppgave. Og det handler ikke bare om tallenes tale. Det handler om folk. Om de som bor her og de som skal bo her. Om livslpet. Om byen med plass til alle. For Oslo skal vre byen for de mange, ikke byen for de f.

Derfor er det Arbeiderpartiledede byrdet er godt i gang med levere p valglftene, mens Hyre surmuler i media. Jeg anbefaler Hyre fremover bidra konstruktivt til f boligprosjekter gjennom i bystyret. Med 13.000 boliger p vent i komiteen kan nemlig vre klokt endre taktikk.

Hvorfor notorisk lgner Clinton er verst tenkelige kandidat

Foto: Justin Sullivan/AFP

Av: Hanne Nabintu Herland, religionshistoriker og forfatter

Et hovedproblem ved norsk presse er at omtrent alle avisene mener det samme. Det virker som om gruppepresset og konsensustenkningen innad i media n er s sterk at nesten ingen vger stikke nakken ut og mene noe annet enn det gutteklubben grei har bestemt - disse som styrer med nrmest totalitr hnd hvilke oppfatninger som skal vre lov ha i Norge. Enten du leser Dagbladet, VG eller Aftenposten fr du det identisk samme ideologiske perspektivet, pfallende samkjrt og helt ute av takt med det som en gang var idealet om objektiv informasjon og kritisk journalistikk.

Nr pressen ikke lenger stiller kritiske sprsml, glir journalistikk lett over i propaganda der makthaveres oppfatninger blir presentert som den eneste sannhet. Dette har vi opplevd fr i europeisk historie. Og n ser vi det samme i massiv skala under det amerikanske valget. Ensidig Trump-hets og Hillary-hyllest gjr at nyansene forsvinner og tung mediemessig manipulasjon styrer folkeopinionen i den nskede retningen.

Les ogs: Slik kan Trump vinne

Dessverre fungerer ledende norske aviser omtrent ensidig som mikrofonstativ for ikke-demokratiske eliter i USA, som sitatformidlere fra amerikansk presse der over 90 prosent av mediene n eies av 6 bedrifter, iflge Business Insider. Samtlige av dem sttter Hillary Clinton. Det du fr presentert er den kapitalsterke USA elitens meninger, ukritisk viderefrt rett inn i norsk presse via cut and paste metoden. Hillary Clinton kritiseres selvsagt ikke i ledende USA medier hvis kapitalsterke eiere sttter henne - norsk presse flger etter som nyttige idioter. Saken ble nylig tatt opp i Kapitalen p Radio Nova der jeg ble intervjuet om dette.

Det ser heller ikke ut til bekymre norsk presse at USA ikke lenger regnes som et demokrati. Rapporter fra ledende universiteter som Princeton, samt opprop fra USAs viktigste intellektuelle betegner USA n som et oligarki, der et ftall styrer p vegne av folket. USA er ikke lenger et demokrati og folkestyre. Til det er maktkonsentrasjonen samlet i altfor f hender.

Norge har forvrig virkelig tatt rollen som nyttige idioter og gode hjelpere for det ikke-demokratiske amerikanske maktapparatet. Som kjent er Norge og Saudi Arabia de to statene som betaler mest inn til Clintons private Clinton Foundation - en organisasjon som n er under etterforskning i USA, blant annet fordi givere fr pfallende mange saker igjennom ved hjelp av Demokratene. Dette iflge Judiciary Watch som er en tverrpolitisk organisasjon i USA som har ren for , etter relange rettsaker, ftt frigjort en rekke av de mye omtalte hemmelige emailene til Clinton. Dokumenter som i etterkant har bevist at Clinton har lyet, under ed, for Kongressen ved en rekke anledninger.

Innlegget fortsetter under bildet.

Hanne Nabintu Herland. Foto: Paul Bernhard

For Norges del har hundrevis av millioner gtt til Clinton Foundation og andre amerikanske tiltak, med det pfallende resultatet at norske politikere i bemerkelsesverdig grad de siste rene fr ledende stillinger innen USA kontrollerte internasjonale organisasjoner. Vi har Jens Stoltenberg, Espen Barth Eide, Torbjrn Jagland, Rune Andersen og s videre, n ogs Erna Solberg som leder en eller annen kjendisgruppe i FN. Norge trer alts villig inn i det internasjonale segmentet der donasjon av penger til ledende politikere og deres hjertesaker omtrent automatisk resulterer i at man tildeles fine stillinger innenfor nskede segmenter. Hadde det samme skjedd i Afrika, ville vi yeblikkelig kalt det ren korrupsjon.

Les ogs: Jeg orker ikke en analyse til

At ikke utenriksministre som Brge Brende skammer seg over s penlyst delta i denne typen aktiviteter, er for meg helt ubegripelig. At ikke norske medier hudfletter de samme politikerne og krever deres avgang, er tilsvarende ubegripelig. Dagbladet og enkelte andre er unntak her, de skrev om saken i sommer. Norge mister retten til kritisere andre for korrupsjon, nr vi s villig deltar i det samme korrupte systemet gjennom vr tilknytning til maktapparatet rundt Hillary Clinton, en person som n, til og med, er under etterforskning i USA, etter tiltale tatt ut av FBI, - likevel smiler vi og sttter videre en kandidat som har lyet for Kongressen under ed - gang etter gang etter gang.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Utenriksminister Brge Brende. Foto: NTB Scanpix

Bde Judicial Watch, Wikileaks og andre har aktivt bidratt til avslre den pil rtne lgnkulturen som omgir Clinton. Hun har lyet under ed om emailer, lyet under ed om sin rolle i Benghazi saken, vrt aktivt innblandet i organiseringen av transportere NATO vpen som endte i Al Qaida hender i Libya over til Syria rebeller med tilknytning til de samme terrorgruppene, via Tyrkia, men kritiseres alts likevel ikke i amerikanske medier - som eies av hennes stttespillere. De siste Wikileaks avslringene viser ogs at Obama og Clinton aktivt har bidratt til finansiere ISIS/Daesh, ogs bemerkelsesverdig lite omtalt i ledende amerikanske medier.

Husker ingen hvor plutselig ISIS oppsto i vestlige medier, med tilgang til hele den vestlige verdens aviser omtrent p samme dag? Disse gutta hadde penbart meget gode venner i USA, bemerkelsesverdig tilgang som de yeblikkelig fikk til verdenspressen. Hvert eneste skritt de foretok seg, ble beskrevet og glitrende fotografert - foto som ogs p minutter fant veien til vestlig presse. Avstraffelsesmetodene ISIS bruker skiller seg forvrig ikke fra vanlig praksis i Saudi Arabia, et land der ISIS/Daesh fremvekst har blitt hyllet fra dag en - nasjonen er som kjent ogs USAs strste stttespiller i Midtsten. Den som gransker Wikileaks dokumenter, finner raskt temmelig stygge informasjonsbiter, noe jeg forvrig gjr om dagen og skriver bok om Midtstens kriger de siste 20 rene. Aftenposten fikk jo eksklusiv tilgang til disse da de frst kom, men skriver i likhet med amerikansk presse, svrt lite om det man finner der.

Les ogs: Dette intervjuet kan delegge alt for Donald Trump

Hillary Clinton, som norsk presse ensidig hylles som eneste verdige presidentkandidat, har vist en bemerkelsesverdig krigsvillighet til sttte deleggelse av Midtsten stater, n sist uttrykt gjennom hennes stadige nske om en no fly zone over Syria. Man blser alts lang marsj i internasjonal lov og FNs statutter om respekt for nasjoners suverenitet. Og alle som har opplevd hvordan radikale islamister - med vestlig sttte - brutalt tok makten i land etter land under den arabiske vren og avsatte disse landenes sekulre styresmakter, vet hva no fly zone betyr. Det s vi i Libya: NATO - og et srs velvillig Norge - gr inn og teppebomber et land p vegne av den ene parten i landets borgerkrig og hjelper Saudi stttede islamist grupper og jihadister som nsker innfre Sharia lovgivning, til makten. Vi husker alle Hillary Clintons r latter da hun hrte at Libyas statsleder Gaddafi var brutalt drept. Clinton vil n ogs eskalere Syria krigen og sende inn bakketropper. Russland har forelpig respondert p de betydelige truslene som en Clinton seier ville medfre, med flytte deler av sin militre flte til havomrdene rundt Kypros og i nrheten av Syria.

At amerikanerne er gode venner med terrorgrupper og jevnlig bruker disse som stttespillere i Midtsten, br n ikke lenger komme som et sjokk p noen. Eksemplene er blitt altfor mange til at denne typen informasjon forsatt kan overraske. Mange husker selvsagt at det var dette NATO bidro til i Libya, - hjelpe Al Qaida affilierte grupper til makten.

Ett eksempel som illustrerer det nre samarbeidet: Mannen som var en ledende stttespiller til NATO invasjonen, Abdulhakim Belhadj, ble militr guvernr i Tripoli straks byen falt, og deretter hyllet av amerikanerne som libysk frihetsforkjemper og nasjonalhelt - det finnes fine bilder av John McCain sammen med Belhadj. Den samme mannen var fr Libya krigen leder av en av de Al Qaida affilierte gruppene i landet (LIFG), informasjon som var velkjent hos amerikanerne. I 2015 ble samme mann ISIS leder i Libya, alts bragt til makten med NATOs og Norges aktive hjelp.

Den amerikanske hndteringen av Midtstens konflikter er jo dramatisk pfallende idet de sttter terrorgrupper ett sted, og kjemper mot de samme et annet. Det er et virrvarr uten like. Amerikanerne kjemper imot Daesh/ISIS og i Mosul, men kjemper for de samme gruppene og Al Qaidas Syria avdeling Al Nusra Front (al Sham) i st Aleppo. Amerikanske bombefly bidrar i Syria til hjelpe Al Nusra, Daesh og andre, blant annet ved bombe broer som gjr det lettere for disse forskanse seg.  Dette er bare ett av de mange eksemplene som peker i retning av at det kan tenkes at USA nsker skape storkonflikter i regionen, konflikter som lett kan utvikle seg til en tredje verdenskrig. Til og med kinesiske slagskip har det siste ret befunnet seg i Middelhavet. Man vet at dersom Clinton vinner valget, vil det vre et nske fra hennes side bidra til en eskalering av krigen i Syria med ket sttte til Al Qaida gruppene der.

Den kyniske hauken Clinton er meget kapabel til starte en verdenskrig, noe USA kunne trenge - slik som fr andre verdenskrig da amerikansk konomi ogs l i grus p 1930-tallet og andre verdenskrig lste USAs konomiske vanskeligheter og satte dem tilbake p toppen. Den elendige amerikanske konomien str ogs i dag i sentrum. I The origin of financial crisis forklarer George Cooper godt hvorledes valget av starte storkriger i historien har vrt velbrukt som metode for kvitte seg med tunge gjeldsbyrder. Den amerikanske sentralbanken er, som kjent, privat eid av noen f familier. Det kan lett antas at disse n kjemper for ikke miste sine penger - USA er som kjent betydelig begjeldet med rundt 20 trillioner dollar i gjeld, noe som lett, ved en enkel renteforhyelse, kan sende landet inn i en brutal konkurs. Man har, som kjent, ikke lst 2008 finanskrisen, men viderefrt den ved kurere gjeld med mer gjeld. En flge av en konkurs vil vre at USA gr fra vre et skalt I-land til et U-land p kort tid.

Det er rasjonelt anta at realitetene er s brutale for dagens ikke-demokratiske amerikanske elite, at brutale virkemidler ogs vil brukes i et forsk p endre situasjonen. Mange, deriblant IMF, snakker om at drastiske internasjonale tiltak m til for kunne redde amerikanske konomi. Med andre ord, jeg vil anta at Hillary Clintons krigsvillighet og vilje til bidra til det man p engelsk kaller total war, kan her vre USA elitens nskede lsning p egne konomiske utfordringer. Selvsagt ligger denne typen tenkning langt unna det vi forbinder med demokratisk, men s er alts USA heller ikke et demokrati. Konklusjonen er at det skitne vannet rundt den notoriske lgneren Hillary Clinton er spass opprrt at hun overhode ikke fremstr som noen god presidentkandidat. Hun kan lett bidra til en svrt alvorlig opptrapping av internasjonale konflikter.

 

Turki er syrisk flyktning: - Jeg vil du skal vite


Av Turki Ahmad Alturki, syrisk flyktning

Kjre Norge
Jeg er en syrisk mann som kom til Norge over grensa til Russland. Jeg var student, og p begynnelsen av mitt siste r p universitetet fikk jeg en dag beskjed om at mitt visum var kansellert og at jeg fikk et transittvisum som gjaldt i 5 dager.

Det kom som et sjokk. Jeg var igang med en master, hadde venninne og et nettverk. Beskjeden var klar, universitetet kunne ikke hjelpe meg og jeg ble tvunget til forlate landet yeblikkelig. 


Hva skulle jeg gjre? Retur til Syria og min hjemby Aleppo var uaktuelt. Jeg har ftt utsatt min militrtjeneste fordi jeg studerte. Min familie er spredd ut i Europa, bare min mor, far og en yngre sster er igjen i Syria. 


En familie fra Syria var p vei mot grensa, de inviterte meg til bli med dem mot Norge. Et land jeg visste ga beskyttelse for syrere. Jeg bestemte meg for at dette var en sjanse jeg mtte ta, for komme i sikkerhet.

Samme dag som transittvisumet mitt gikk ut kom jeg syklende over grensa og ble fraktet til mottaket i Kirkenes. Der gjennomfrte jeg et asylintervjuet dagen etterp. 

Les ogs: Jeg er en vandrende reklame for det gode liv i Nord-Europa
Etter fire dager i Kirkenes ble jeg sendt til Kvam. Der var jeg i to mneder fr vi ble videresendt til enda et akuttmottak p Hamresanden. Etter tre mneder der ble vi busset videre til Lysaker og ble der i seks uker, mens jeg ventet p intervju.

Etter intervjuet skte jeg meg til Kristiansand, plassen som for meg har vrt tryggest siden jeg kom til Norge. Her har jeg flt meg trygg og beskyttet, selv om livet i mottak er vanskelig. 


Hele tiden er man redd, angsten sniker seg inn. Man mister nattesvnen og snur p dgnet, uansett hvor mye man prver s flyr tankene mellom redsel for avslag og sikkerheten for familie og venner i Syria.

Krigen i Syria har for min del krevd ti av mine nrmeste. Hver dag er jeg redd for f triste beskjeder. 

Alle sier, slapp av Turki... du er trygg her. Det er klart du fr opphold. Russland har jo kastet deg ut og ingen blir sendt tilbake til Syria. I den tro har jeg ogs trstet andre av mine venner som venter og venter p en avgjrelse fra UDI.

Etter at jeg opplevde at den ene etter den andre fikk svar, og ikke jeg, bestemte jeg meg for kontakte UDI for hre hvordan det sto til i min sak.


12 oktober ble en dag for meg som er dagen jeg virkelig ble redd. Jeg ringte UDI og fikk til svar at jeg mtte kontakte politiet. At det var lurt medbringe en advokat.

Etter mange telefoner og forsk p f en oppklaring p denne beskjeden, fikk jeg den 20 oktober lest opp mitt vedtak p avslag om asyl i Norge. 
Vedtaket ble gjort 10.08.16. Det hadde gtt to mneder, men de hadde ikke gitt meg beskjed.

Dette har jeg i ettertid skjnt gjelder flere enn meg. PU i Oslo sa rett ut at de holdt tilbake vedtak fra UDI. Hvorfor kan man bare spekulere i.

Begrunnelse for avslag: Jeg hadde visum i Russland. Datoene de brukte var det opprinnelige visumet, og ikke kanselleringen og transittvisumet.


Jeg fikk navnet p en advokat i Oslo og frist til 11.11.16 med anke saken. Per dags dato har ikke advokaten ftt beskjed fra UDI om at han er min advokat, men han velger heldigvis fre saken for meg likevel etter ptrykk fra min venn.


Jeg er redd, ikke for at de skal sende meg ut... hvor skal de sende meg? Men jeg er veldig redd for bli gende her i Norge, uten rettigheter til skole og jobb. Redd for at jeg bare blir en belastning for samfunnet i stedet for en ressurs. Redd for at det kan ta mange r av mitt unge liv, jeg er snart 26 r.
Uten at jeg fr opphold kan jeg heller ikke starte familie, jeg vil ikke kunne forsrge hverken dem eller meg selv.


Akkurat n er jeg en skygge av meg selv, jeg ser og ser p den uforstelige papirmlle foran meg.

Jeg m jo ha oversetter til hvert eneste ord p disse papirene fra UDI. 


Jeg vil du skal vite.
Jeg vil du skal se.
Jeg er ikke alene som har havnet i liknende situasjon.

Innlegget ble frst publisert p Facebook og er gjengitt med tillatelse. 

Arbeiderpartiets boligblff

Foto: Paul Weaver/NA Bilder

Av Mudassar Kapur, stortingsrepresentant og sentralstyremedlem i Hyre.

Det er i disse tider ett r siden Arbeiderpartiet tok over makten i Oslo. Raymond Johansen gikk hyt p banen og lovet doble boligbyggingen. Fasiten er at Ap somler og har ikke levert p hva de lovet. Byrdet er fullstendig handlingslammet.

Det er mye politikere ikke kan pvirke - men da er det desto viktigere at de viser handlekraft innen de omrdene de kan endre. Raymond Johansen har sagt at han ikke kunne forutsi boligprisveksten i Oslo. Selv om han m vre den eneste hovedstadspolitikeren som m ha trodd dette s skal han slippe svare for sine analytiske evner. Men Raymond Johansen har ikke levert p sine lovnader om kt boligbygging. 

Les ogs: APs flyktning-politikk i opplsning

Mye retorikk

Det er flere eksempler p at Ap har mye retorikk, men lite virkningsfull politikk: 

1. Ap er opptatt av en sosial boligpolitikk og hjelpe de som sliter med komme inn i boligmarkedet. Samtidig har de i Oslo srget for eiendomsskatt. kende boligpriser gjr at stadig flere m betale skatten og det blir enda dyrere bo i Oslo. 

2. Videre hrer vi ogs at Ap vurderer fjerne leilighetsnormen som gjr det vanskelig bygge sm boliger i sentrum. Ogs dette er bare retorikk. Ap m svare p hvorfor de innfrte den i sin tid og hvorfor de ikke stttet Hyres forslag om fjerne den senest fr sommeren. Ap har nedsatt et utvalg som skulle gi rd om boligbygging. Dette utvalget er delt i synet p om leilighetsnormen m fjernes eller ikke. N m Ap vise lederskap og sette ord bak handling. Situasjonen slik den er n betyr at vi forbyr bygge mer av de leilighetene som ettersprres mest.

Les ogs: Oslo-byrdet ker eiendomsskatten

3. Ap mener at det m bli billigere bygge. Ogs dette er bare retorikk. Senest fr sommeren tvang Ap igjennom et forslag i Stortinget som i flge Boligprodusentene vil gjre det 100.000 kroner dyrere bygge en bolig p 60 kvm. Hva mener Ap i Oslo om det?

4. Ap lovet doble byggetakten i Oslo. Ogs dette er bare retorikk. Fasiten s langt er treg boligbygging og nedsettelse av et utvalg - som blant annet er uenig om hvordan man skal f bygget flere sm boliger. 

Mer statlig overstyring med Ap

En annen viktig skillelinje mellom Hyre og Ap gr ved statlig overstyring. Ap har i Stortinget foresltt  lage nye lover hvor staten i praksis skal tvinge kommuner til bygge boliger. En av de viktigste faktorene for vellykket utvikling av boomrder er at kommunene tar sterkt eierskap i utviklingen.


Overstyring av lokaldemokratiet i byggesaker, innsigelser og byrkrati er en del av arven fra de rdgrnne. Hyre i regjering har redusert innsigelsene, overfrer mer ansvar og myndighet til lokaldemokratiet og gjr fortlpende regelendringer som gjr det enklere og billigere bygge. Vi vil gjre det enklere for frstegangskjperen komme seg inn p boligmarkedet.

Sosial boligpolitikk 

Bolig er en hjrnestein i norsk konomi og et av de viktigste virkemidlene for bekjempe ulikhet. Hyre skal fre en sosial boligpolitikk. Derfor gjr vi det enklere og rimeligere bygge, vi styrker BSU og bosttten til fattige barnefamilier.

Videre m byggetakten opp og byggeprisen ned. Her er regjeringen allerede godt i gang med forenkle regelverk, redusere innsigelser og gjennomfre kommunereform som vil fre til mer helhetlig arealplanlegging. bygge flere boliger er det aller viktigste grepet. Mangel p bolig skaper det nye klasseskillet. 

N m Ap slutte somle og levere p sine valglfter i Oslo!

APs flyktning-politikk i opplsning



Idtrken som preger Arbeiderpartietfor tidenlar seg tydelig reflektere iasyl- og integreringspolitikken.

Av Mudassar Kapur, stortingsrepresentant for Hyre

Dette er egentlig ikke noe nytt. Alle de rene den rdgrnne regjeringen satt ved makten tuslet og gikk blant annet integreringsarbeidet sin vante gang uten at man tok mange av de ndvendige grepene som denne regjeringen tar. Vi vet at introduksjonsordningen og sprkopplringen som ble innfrt av kommunalminister Erna Solberg ikke fikk den ndvendige fornyelse under APs regjeringstid. Hyre er tilbake i regjering - og det tas n nye grep p dette feltet.

I mte med en av de strste utfordringene landet str overfor, hopper og spretter Arbeiderpartiets representanter.Jeg synes det er bra at Arbeiderpartiet har blitt med p to viktige forlik i Stortinget. Ett om innvandring og ett om integrering. Men jegblir ikke beroligetnr jeg ser signalene som ellers kommer fra partiet med jevne mellomrom. Vi s gjennom 2015 et parti som vinglet seg gjennomflyktningdebatten. Frst skulle man ha en oppmykning. Deretter skrek man etter innstramninger fra regjeringen.

Basert pasylforliket i Stortingethar regjeringen lagt frem en rekke punkter som skal p hring. Senest mandag 18. januar sier AUF i Politisk Kvarter at de nsker at AP gjr retrett fra innstrammingsforslag som partiledelsen, ved Giske, allerede har signalisert at de sttter.

Dette er ikke det eneste eksempelet p at APsflyktningpolitikk er i opplsning,under flgersekskonkrete eksempler:

1. Frst ta imot, s stramme inn.

Arbeiderpartiet ledet an i presset mot ta imot flere flyktninger i vres. Det sendte et uheldig signal, og de snudde ved vre med p et innstrammingsforlik i stortinget.

2. Vil Ap vre strenge eller humane?

Arbeiderpartiet sier at de str for en streng, men rettferdig asyl- og innvandringspolitikk. Det er feil, for Ap vedtok at de str for en human, rettferdig og konsekvent flyktning- og asylpolitikk, p sitt landsmte. Det er fint at Ap n nsker vre strenge, men det hadde vrt ekstra fint om de kunne bli konsekvente p det ogs.

3. Allergi mot private midt i flyktningkrisen.

I sitt alternative statsbudsjett og imediene harAptatt til orde for legge innstrammede fringer p private selskapers adgang til drive mottak. Konsekvensen av dette forslaget vil vre nedbremsing i arbeidet for bygge de 100.000 mottaksplassene UDI trenger.Vi er fullstendig avhengige av private aktrer for bygge nok etablerte mottak. Med Aps forslag fr vi flere unskede midlertidige lsninger som hotell-mottak. Dette er et typisk ideologisk skylapp-forslag som ikke er med p lse utfordringene vi har n.

4. Jobbtilbud uavhengig av beskyttelsesbehov.

Arbeiderpartietgikk i fjor hstinn for gi midlertidig arbeidstillatelse fr identitetsavklaring og vurdering av beskyttelsesbehovet. Slike signaler gir uheldige pull-effekter og ker tilstrmmingen til Norge. Under debatten i Stortinget brukte de langt tid p bortforklare dette.

5. Kompetansekartlegging p bekostning av identitetsavklaring.

I sitt alternative statsbudsjett foreslr Ap at kompetansekartlegging skal skje innen en mned etterankomst. Dette er ikke rett prioritering n. Det er viktigerefrst vite hvem som beveger seg innenfor rikets grenser enn hvilke fag de hadde p ungdomsskolen eller hva studerte etter videregende.

6. Ap skaper usikkerhet rundt bosettingsmodellen.

I fjorhst ga Ap to helt forskjellige signaler om bosetting. I en og samme avis(Dagsavisen, 23.10.15)kunne toAp-representanter hver for seg melde at man nskerhenholdsvistvangsbosetteflyktninger og fortsette frivillig bosetting.Det siste kommunene trengerer mer usikkerhet. For f til bosetting og integrering er vi avhengig av dialog og samarbeid med kommunene.

Jeg mener Arbeiderpartiet i mangel av egen politikk dobbeltkommuniserer i flyktningpolitikken. Vi ser et parti som p den ene siden nsker innstramminger og p den andre siden lanserer forslag som gr i motsatt retning.N m alle partier vise at et forlik i praksis ogs betyr like signaler i disse sakene. Hyre forholder seg n til forlikene i Stortinget, og regjeringen har allerede lagt frem hringsforslag basert p asylforliket, og til vren kommer det en integreringsmelding.

Maktmisbruk i Kultur-departementet

Kulturminister Thorhild Widvey misbruker makt nr hun eksproprierer milliardspillet Extra.


Kulturminister Thorhild Widvey er part i denne saken gjennom eie Norsk Tipping. Samtidig er hun regulator av det norske spillmarkedet.

Av generalsekretrene Bjrnar Allgot i Diabetesforbundet, Anne Lise Ryel i Kreftforeningen, Tove Gundersen i Rdet for psykisk helse og Frode Jahren i LHL Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.

Kulturministeren har fortalt at hun skal rydde i det norske spillmarkedet etter kritikk fra EU/ESA. Det er i seg selv et prisverdig initiativ, men det var vel neppe hensikten fra EU at dette skulle skje gjennom frata helseorganisasjonene deres eiendeler.

I snart tjue r har Extra-spillet vrt en viktig inntektskilde for frivillig helsearbeid i Norge. Extra kom til som resultat av at organisasjonenes skrapespill ble ekspropriert av staten. Som betaling skulle man f tillatelse til Extra-spillet. N skal spillet overfres til Norsk Tipping, mot at helse inngr som et fjerde forml under tippenkkelen, noe som krever en lovendring.

Kulturminister Thorhild Widvey er part i denne saken gjennom eie Norsk Tipping. Samtidig er hun regulator av det norske spillmarkedet. At denne rolleblandingen er uheldig, fremkommer tydelig nr Kulturdepartementet bruker sin makt til nekte ExtraStiftelsen videre spilltillatelse, og deretter bruker fravret av spilltillatelse som grunnlag for bestemme prisen p spillet. Uten spilltillatelse er jo spillet langt mindre verdt. Det er som om staten eksproprierer huset ditt uten innhente en uavhengig takst. For andre gang.

Det ligger i tillegg en uheldig vridning i at kulturministeren er minister for idrett og kultur, men ikke helse. Dette innebrer selvsagt at kulturministeren foretrekker disse formlene fremfor forml som tilhrer andre departement. I denne saken har kulturministeren aktivt argumentert for kultur og idrett, og mot helse. Vi tar gjerne en fight for helseformlene, men det blir kinkig nr all makt er samlet p den andre siden av bordet.

Stortingsproposisjon 13Lligger n til hastebehandling i familie- og kulturkomiteen. Lovendringsforslaget innebrer en transaksjon av milliardspillet Extra, hvor vederlaget for spillet utgjres av prosentandelen helseformlene skal f av Norsk Tippings samlede overskudd. Kulturministeren hndterer imidlertid denne saken som om den utelukkende dreier seg om en politisk sak, alts hva Kulturdepartementet mener er helseformlenes riktige andel av spillemidlene. Helseformlene kommer imidlertid ikke tomhendt til bordet: vi eier faktisk Extra. Men selv eierskapet forsker n kulturministeren vedta seg bort fra.

For bare fire r siden sadavrende kulturministerAnniken Huitfeldt i Stortinget at: Det er stiftelsen som eier rettighetene til tallspillet Extra. Norsk Tipping er operatr for spillet. N skriver Kulturdepartementet derimot p stortingsproposisjonens frste side at I en avtale inngtt av ExtraStiftelsen og Norsk Tipping, eier disse spillet Extra i fellesskap.

Avtalen sier at partene har felles eierrdighet, som er noe helt annet enn eierskap. Spilltillatelsen tilhrer helseformlene alene. Lotteritilsynet bekrefter at tillatelse til lotterier gis til formlet, og har hatt saker i lotterinemnda som skaper presedens. Riksrevisjonen bekrefter ogs at de ikke utver selskapskontroll p Extra, fordi Norsk Tipping kun har en forvalterrolle. Det er ExtraStiftelsen som har tatt all risiko knyttet til spillet i snart 20 r, betalt direkte og indirekte kostnader, betalt en skjnnsmessig fastsatt avgift bestemt utenfor Stortinget, og i tillegg forvaltet alt overskuddet til helseforml. Vi er ikke i tvil om hva en domstol vil mene om dette, men hper i det lengste slippe f eierskapet avklart der.

Vi har gjentatte ganger forskt engasjere helseminister Bent Hie til tale de frivillige helseorganisasjonenes sak, uten hell. Extra-spillet tilhrer feil departement og feil stortingskomite. Det er fortvilende at det er slike forhold som avgjr. Det er p tide at noen i Regjeringen snart stiller opp for de frivillige helseorganisasjonene.

Hvorfor s skrsikre?


Bloggforfatteren Nina Hjerpset-stlie skriver om kritikken mot Halvor Foslis bok Fremmed i eget land.

Hvorfor s skrsikre nr de ikke engang har satt seg inn i saken?

Av Nina Hjerpset-stlie

Halvor Foslis bok "Fremmed i eget land"har som ventet ftt massiv kritikk fra den innvandringsliberale venstresiden.Og som vanlig gr de rettroende skrsikkert til verks. Foslis kvalitative metode er iflge disse svak eller feil, bokens stemmer er ikke representative og utgjr i hvert fall ikke noen majoritet.

De tar feil, for Foslis bok stttes av en rekkekvantitativestudier og funn.

Flere av anmelderne utgir seg for ha strst problemer med Fosliskvalitativemetode, men for bruke deres egen mistenkeliggjrende retorikk: det er nrliggende mistenke at det reelle problemet er at de bare ikke liker budskapet som fremkommer.

I en besynderlig artikkel i VG opplyser f.eks.Maren Sbat vinteren kommer og bruker sine egne venner som bevis mot Fosli, som hun nettopp anklager for ha brukt "venner" fra kommentarfeltet hos Document.no. Eller noe snt, det er som nevnt besynderlig lesning.

I Aftenposten klager 19 r gamleHannah Eriksenp at Foslis utvalg ikke er representativt, fr hun utnevner seg selv til ekspert p hva det "moderne, multikulturelle samfunnet innebrer" og intet mindre enn representativfor hele sin generasjon i Groruddalen:

Min generasjon som har vokst opp i Groruddalen tar direkte avstand fra det du og dine intervjuobjekter mener. Groruddalen er et fantastisk sted vokse opp p.

I samme avis forsker ogs rdtvedtbeboerenInger Snderland tilbakevise Foslis intervjuobjekters subjektive erfaringer med sine egne av slagsen:

Vi er lei av at det jevnlig publiseres kronikker om hvor vanskelig det er bo i Groruddalen. Det er ikke det.
...
I kronikken fremstiller han det som om han har funnet et representativt utvalg. Men han kan da virkelig ikke ha det.

Jo, han kan igrunn det - for den gruppen han mente underske. Og den gruppen bestr alts av folk som har flyttet/har lyst til flytte fordi de ikke trivdes, ikke Snderland og hennes meningsfeller.

P Facebook okker Dagbladets Aksel Braanen Sterri seg:

Mange ser ut til misforst metodekritikken ved at den angriper Fosli for at hans intervjuobjekter ikke er representative for groruddalens folk i allminnelighet eller majoriteten av dem (skapt av forvirringen omkring "taus majoritet"). Men selv om man studerer en minoritet, s m man sannsynliggjre at gruppen man har studert er typisk for den strre gruppen du mener de er en del av. Det har ikke Fosli gjort.
...
Herregud, xxxxxxxx. Poenget mitt er enkelt og det str seg: metoden er rva. Det kan slumpmessig hende at folka han prater med er typiske for gruppa, men det har jeg - som leser - ingen grunn til stole p. Det er du vel enig i?

Og endelig DagbladetsMartine Aurdal:

For det andre: det finnes ikke statistisk materiale som underbygger at informantene representerer noen majoritet.

Igjen: jo, det gjr faktisk det nr det gjelder de som flytter fra innvandrerdominerte omrder - alts den gruppen Fosli skriver at hans intervjuobjekter tilhrer.

I mars 2014 utga nemlig masterstudent ved Universitetet i Oslo Iselin Hewitt - i samarbeid med Plan- og bygningsetaten i Oslo - Masteroppgaven"Flytting i et segregert bylandskap : En kvantitativ studie av flyttemotiver blant etnisk norske barnefamilier".Denkvantitativestudien ble publisert av Oslo kommune samme r.

I underskelsen ble respondentene spurt om hva som var de viktigste rsakene til at de flyttet fra sitt forrige boomrde. Av de som hadde flyttet fra boomrder med hyest andel innvandrere, oppgahele 61 prosent av de som hadde barnat for hy minoritetsandel p skolen var en viktig eller svrt viktig rsak til at de hadde flyttet. Blant de 18 ulike motivene for flytte ? fritidstilbud, grntomrder, utrygghet, omdmme, boligtilbud etc ? var det kun drlig oppvekstmilj som ble tillagt strre betydning.

Blant de som ikke hadde barn var for hy minoritetsandel det vanligste motivet, selv om dette hadde enda strre betydning blant de som hadde barn.46 prosentav de som ikke hadde barn mente at for hy minoritetsandel var et viktig eller svrt viktig motiv for deres beslutning om flytte til et annet boligomrde.55 prosentav de som hadde barn og bodde i de mest innvandrertette boomrdene, oppga det samme.

Hovedfunnene fra analysen er for det frste at etnisk norske barnefamilier i strre grad enn andre husholdninger oppgir at hy andel etniske minoriteter i boligomrdet var et viktig flyttemotiv, for det andre at barnefamilier i betydelig strre grad enn andre husholdninger oppgir at lav andel etnisk norske var et flyttemotiv, for det tredje at andel etniske minoriteter i den lokale skolen er et viktigere flyttemotiv enn minoritetsandelen i boligomrdet, og for det fjerde at flyttemotiver relatert til minoritetsandel i boligomrdet ker i omfang nr minoritetsandelen er fra 40-50 % og oppover. Resultatene tyder p at at barnefamilier er sensitive overfor minoritetsandelen i nabolag og skole, og at husholdningssituasjonen er svrt relevant for forst dynamikken bak flytting og segregasjon.

Hewitt gikk til oppgaven p denne bakgrunnen:

Befolkningsstatistikk og flyttestudier viser at andel med majoritetsbakgrunn gradvis reduseres i bydeler i Oslo kommune med hy minoritetsandel (Stambl, 2013). Statistisk sentralbyrs rlige holdningsunderskelse viser at den norske befolkningen, parallelt med kt andel etniske minoriteter, har blitt mer og mer positive til innvandrere. Tre fjerdedeler av de som har personlig erfaring med innvandrere oppgir at de har hovedsakelig positiv erfaring med innvandrere, og kun 6 % oppgir at de ville mislikt f en innvandrer som ny nabo (Blom, 2012a). Det betyr at utviklinger i generelle holdninger og utviklingen i bosteds- mnsteret gr i hver sin retning, og at det utspiller seg en kompleks dynamikk i mange av byens nabolag.

Dermedkan vi si at oppgaven langt p vei bekrefter en av Foslis konklusjoner om de 20 han har intervjuet, selv om det fallerBraanen Sterritungt for brystet:

Men Fosli forsker si noe mer. I konklusjonen kan vi lese at Fosli eksplisitt trekker slutninger fra utvalget sitt til folk i Groruddalen: "Jeg tror vi rolig kan se bort fra at folk i Groruddalen skulle vre fdt mer fremmedfiendtlige (eller regelrett rasistiske) enn folk ellers i Norge."

Etniske nordmennblir mer tolerante avpersonlige erfaringer med innvandrere, men likevel flytter de fra innvandrertette boligomrder.

Masteroppgaven tok for seg begrepene "hvit flukt" og "hvit unnvikelse", som henspeiler p at majoritetsbefolkningens flyttemnstre kan bidra til sterk konsentrasjon av minoriteter. Hewitt viser til to andre studier som bekrefter dette. Det frste begrepet er relatert til den skalte vippepunktsmodellen, som innebrer at majoritetsbefolkningen begynner flytte ut av omrder hvor innvandrerandelen nr en viss prosent. Det siste begrepet viser til at majoritetsbefolkningen unngr omrder med hy minoritetsandel. Teorien er bekreftet av en rekke studier i bde Europa og USA.

Datamaterialet i oppgaven oppgitt vre "en kombinasjon av data fra en sprreunderskelse og registerdata fra Statistisk sentralbyr (SSB)", som gjr det mulig kombinere bde objektive og subjektive faktorer:

Sprreunderskelsen ble gjennomfrt som en postal utvalgsunderskelse i hovedstadsregionen. Statistisk sentralbyr sto for utfrelsen p oppdrag for Universitetet i Oslo ved Terje Wessel og Ingar Brattbakk (Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi: NODES-prosjektet). Sprreunderskelsen het ?Underskelse om ditt nabolag? og hadde sprsml som handler om bolig, nabolag og flyttemotiver, med et spesielt fokus p betydningen av etnisk befolkningssammensetning. Den ble gjennomfrt i perioden 31. oktober 2011 til 16. januar 2012 (Pedersen, 2012)10. Prosjektet inngr i et nordisk forskningsprosjekt, og tilsvarende underskelser ble gjennomfrt i Finland og Sverige p samme tidspunkt.

Den samlede befolkningen i omrdene som ble underskt var da p 288.217 personer. Av dem ble et utvalg p 3 000 personer fordelt p fire like store strata, skriver Hewitt. Underskelsen endte opp med1566 besvarte skjemaer og Hewitts nettoutvalg av flytternevar p747 respondenter.

S kan man selvflgelig innvende at dette ikke er en underskelse som gjelder for Groruddalen spesielt, men den sier uansett mye om det fenomenet Foslis bok setter fokus p. I tillegg vet vi fra Statistisk sentralbyr at hele18.000 etnisk norskehar flyttet ut fra Groruddalen i perioden 1999-2010.Hvert rflytter 1.000-2.000 etnisk norske ut av Groruddalen, mens nesten like mange ikke-vestlige innvandrere flytter inn. Det er mao svrt sannsynlig at Groruddalen er et boligomrde som er typisk for underskelsen.

To nye studier fra Sverige viserfor vrig det sammesom Hewitt kom frem til i 2014. Og vippepunktet nr det gjelder andelen ikke-vestlige innvandrere er s lavt som 3-4 prosent nr majoritetsbefolkningen begynner flytte. Innvandrere fra europeiske land gir for vrig ingen tilsvarende flytteeffekt:

Infdda svenskar flyttar ifrn omrden med mnga utomeuropeiska invandrare. Detta r en av de starkaste krafterna bakom den vxande etniska segregeringen, enligt enstudieav flyttmnstren i landets tolv strsta kommuner under ren 1990?2007.

- Ja, vi hittade en s kalladtipping pointp 3?4 procent. Nr andelen utomeuropeiska invandrare r s stor i ett bostadsomrde s brjar de infdda svenskarna flytta drifrn, sgerEmma Neuman, nationalekonomisk forskare vid Linnuniversitetet i Vxj.

Det vil neppe komme som en overraskelse at det er dehyt utdannede og hytlnte som flytter frst- de samme gruppene man ofte finner innvandringspdriverne i. Den etniske segregeringen skjer sledes parallelt med en konomisk.

I ett annatforskningsprojekthar sociologenMaja Liljavid rebro universitet djupintervjuat smbarnsmammor, fr att studera resonemang kring mngfald, svenskhet och bostadssegregation:

- Mnga talar om etnisk mngfald som en berikande faktor, men nr man ska flytta eller vlja skola till sina barn blir frgan konkret, och d vljer man ofta ngon form av svenskhet. Man uttrycker det som att barnen inte ska hamna i minoritet, eller att man r noga med deras svenska sprk.

Som i Hewitts masteroppgave - og Foslis bok - oppgis et av flyttemotivene i det sistnevnte forskningsprosjektet vre at "man nsker en tilstrekkelig "etnisk innfdt" milj for barna.

Men la oss ikke snakke om dette, dere. Mye bedre henge oss opp i Halvor Foslis person, boktittel, venner, nettverk og bruk av en kvalitativ metodebruk. Det vil jo selvflgelig nulle ut Foslis 20 intervjuobjekters erfaringer og ikke minst de 46 prosentene uten barn - samt de 55 prosentene med - som ogs mener at for hy minoritetsandel var et viktig eller svrt viktig flyttemotiv. Da forsvinner nemlig problemet av seg selv, slik at de innvandringsliberale slipper bryet med forholde seg til det.

Sissener sler bort skattepenger


FOTO: CF-Wesenberg@kolonihaven.no #cfwesenberg

Mens oljeprisen stuper, vil Jan Petter Sissener slse bort titalls av milliarder skattekroner p hyrisikabel oljevirksomhet.

Av: Rasmus Hansson, nasjonal talsperson for Miljpartiet De Grnne

I Nettavisen pstr Jan Petter Sissener at jeg er kommunist. Det har jeg aldri vrt. For Miljpartiet De Grnne str privat nringsliv helt sentralt i det grnne skiftet. Vr konomiske politikk handler nettopp om sikre velferdsstaten p sikt gjennom legge til rette for vekst i grnne arbeidsplasser. Vi vil flytte investeringer og skattefordeler fra oljen og over til nytt grnt nringsliv.

Sissener har gjennom en lang karriere bygget opp en rekke meglerhus, og m penbart p opptil flere tidspunkt ha hatt en viss nese for gode investeringer. Derfor er det enda mer pfallende hvordan han gjr seg til en forsvarer av dagens oljepolitikk, som med statlig jernhnd investerer 38 milliarder kroner direkte i ny oljevirksomhet bare i 2015. Dette er enorme investeringer som krever mange r for bli tilbakebetalt.

Med utviklingen i energimarkedende er norsk oljepolitikk i ferd med bli et stadig mer risikabelt veddeml. Det skyldes tre utviklingstrekk:

For det frste har vi overproduksjonen av olje p verdensmarkedet. Norsk oljepolitikk har i mange r handlet om produsere s mye som mulig s raskt som mulig. Dette er imidlertid ogs strategien til de andre oljeproduserende landene. Nr ettersprselen samtidig faller, er det de landene som produserer dyrest som taper frst. Det betyr Norge.

For det andre er fornybar energi som sol og vind n konkurransedyktig p pris i mange markeder over hele verden. Fremdeles sover for mange investorer i timen, og baserer seg p utdaterte vekstfremskrivninger for fornybar energi fra Det internasjonale energibyret. Med utvikling av ny batteriteknologi kommer ettersprselen etter fossil energi til falle.

For det tredje s begynner klimapolitikken virke. I USA har Barack Obama gtt ls p kullindustrien. Tyskland skal bli 100 % fornybart innen 2050 og ligger foran skjema. Fra klimaforskningen vet vi at 80 prosent av allerede pviste ressurser av kull, olje og gass bli liggende i bakken for unng farlige klimaendringer.

Samtidig som Sissener bruker tiden sin p ske frem sitatbilder av Marx og landsbygda i Kina for illustrere De Grnnes politikk, innser stadig flere investorer at risikoen for tape penger p fossil energi er raskt voksende. Prisen p de tre strste tyske kraftselskapene har stupt de siste rene som flge av fornybarrevolusjonen i Tyskland. P fredag sa Jens Ulltveit Moe seg enig med De Grnne om at norsk oljevirksomhet br avvikles i lpet av en tjuersperiode, og han har tidligere sltt fast at oljevirksomhet i Barentshavet blir et tapsprosjekt.

Om Sissener vil sle bort sine egne eller kunders penger p risikable investeringer som attptil delegger livsgrunnlaget p jorda, fr s vre. Miljpartiet De Grnnes politiske prosjekt handler derimot om fre en ansvarlig konomisk politikk som sikrer arbeidsplasser og velferd i fremtiden. I vrt konomiske opplegg kutter vi skattene for smbedrifter og grndere, og stiller statens midler til disposisjon sammen med private som risikokapital for nytt grnt nringsliv. Det er svrt mye lurere enn investere stadig mer penger i en oljenring i solnedgang.

...mtte st for det du sa


Foto: Henning Gulbrandsen

Midt i byen min Fredrikstad. Muslim jvlene har bnnetid!

Av Anne Marit Sletten, nettredaktr i Oppland Arbeiderblad

Trebarnsmora i 40-ra trodde hun var i trygge omgivelser i den lukkede Facebook-gruppa Norge er vrt. Der diskuterer hun jevnlig innvandring i lite vennligsinnede ordelag med andre meningsfeller, under fullt navn. Og n hadde fredrikstadposten.no lagt ut et bilde av vre nye landsmenn, som de kalte dem, i bnn under ei bru i byen. Kvinnen delte innlegget i den lukkede gruppa, med kommentaren som nevnt over.

Muslimene viste seg senere vre turister, men det er ikke hovedpoenget her. Noen delte trebarnsmorens melding utenfor den lukkede gruppa, og det ble plutselig veldig, veldig ubehagelig vre kvinne (41) fra Fredrikstad. Vi skal komme tilbake til det senere.

Vi kan si mye godt om Facebook, dette store torget der vi stort sett mtes for utveksle morsomheter, skryt og gratulere gamle klassekamerater med dagen. Men like mye som en hyggelig mteplass er det ogs en egen mediekanal, der du enkelt kan kringkaste dine ytringer. Der kan du kunngjre din vrede over at et sykehjem skal legges ned, eller vre forbanna p den helvetes naboen med den helvetes hekken og den helvetes bikkja. Ytringsfrihet har aldri vrt enklere.

Med det flger et ansvar du kanskje ikke er klar over. 24. mai 2013, revis etter at vi alle hadde laget oss en Facebook-konto, postet de frste bildene av katta og forbannet Mulla Krekar, kom det en lovendring. Det offentlige rom ble definert p nytt, og tok denne gang med seg internett.

I forarbeidene til loven sls det fast at hvis en ytring kan n over tjue til tretti personer, er det regne som en offentlig uttalelse. Og noen offentlige uttalelser er straffbare. For eksempel kan noen korttenkte greier du skrev om tiggere, eller beboerne i bygdas asylmottak teoretisk falle inn under kategorien hatefulle ytringer i offentligheten. Og det er faktisk straffbart - hvis den ndde flere enn tjue til tretti personer.

Hvor mange venner har du p Facebook?

Tilbake i Fredrikstad er trebarnsmoren blitt oppringt av lokalavisa. Hun forteller opprrt at hun er truet med anmeldelse og allting.

? Jeg orker ikke lenger forholde meg til alle kommentarene som kommer til innlegget mitt, sa hun.

Hun var ikke klar for betale ytringsfrihetens pris: Motytringen.

Trebarnsmoren var redd, og ba om unnskyldning. Skjnt, hun mente hun egentlig ikke hadde gjort noe galt. Hun hadde ikke gjort annet enn skrive noe i en lukket Facebook-gruppe. Og det er jo noe helt annet enn ytre seg offentlig, mente hun.

Hun tar feil. Norge er vrt har flere enn 30 medlemmer. Den har 3334 medlemmer. Det er i tillegg enkelt spre innholdet til vesentlig flere. Trebarnsmorens Muslim jvlene har bnnetid er og blir en offentlig ytring.

De som holder p snn i sosiale medier, behver egentlig ikke bli veldig overrasket dersom lokalavisa, eller VG for den del, slr p trden. I dette ytringsfrihetens mekka har du nemlig ikke luksusen velge i hvilket forum konfrontasjonen skal skje.

Den som mtte lure p hvor grensen gr, kan begynne med google fram Straffelovens 135a. Hvis du truer, hner eller fremmer hat, forflgelse eller ringeakt p bakgrunn av noens hudfarge, etniske opprinnelse, seksuelle legning eller handikap ? da er du p feil side av loven.

Inntil nylig sto ogs religion p denne lista. Men, den skalte blasfemiparagrafen ble fjernet i mai i r, etter angrepet p Charlie Hebdo. Slik sett er det godt mulig muslim jvlene holder seg akkurat innafor jussen, selv om ytringen er hatefull. Om du derimot truer med drepe en muslimjvel, er det en annen sak.

Det slutter selvsagt ikke der. rekrenkelser, sjikane, brudd p privatlivets fred og trusler kan koste deg dyrt. Da det ble kjent at den overgrepssiktede mannen som hadde innredet et lydtett barnerom i kjelleren bodde p Hadeland, boblet engstelse og opprr ut p Facebook. Noen publiserte vedkommendes navn og adresse. Noen tok til orde for selvjustis - eller oppfordret til en straffbar handling, om du vil.

Det er ikke lov, det heller. I likhet med nettmobbing, som ogs er straffbart. Det kan du godt hilse fjortisen hjemme og si.

Egentlig er det veldig lett styre unna disse offentlige grftekantene. Hvis du srger for at det du skriver er sant, og samtidig holder deg innenfor normal folkeskikk, holder det veldig lenge. Men, dersom du fortsatt tror det du skriver p Facebook eller Twitter er betrakte som privat, m du justere virkelighetsoppfatningen litt.

Bloggen har tidligere vrt publisert i Oppland Arbeiderblad.

Kilder: Lovdata, Straffeloven 135 a, Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) punkt 12.2.2 side 163, Jus og sosiale medier av advokat Jon Wessel-Aas, Uhuru.biz, advokat John Chr. Elden/blogg.

Valget skal bli et vendepunkt

Av Bjrnar Moxnes, leder i Rdt



Fr barna mine det bedre enn meg selv i framtida? Det er et sprsml foreldre har stilt seg selv til alle tider. Lenge har svaret vrt: Selvflgelig. Snn er det ikke lengre.

Tenk p det: Dagens generasjon er den frste p over hundre r som risikerer ikke f det bedre enn sine foreldre. Vi har det fortsatt utrolig bra i Norge. Likevel, under all velstanden vokser det fram en snikende flelse. En flelse av at det vi trodde var fast grunn under beina, kanskje ikke er det likevel. Hvorfor? Er pengene brukt opp? Nei. Vi er ikke fattigere enn fr, vi er rikere. Vi mangler ikke mat, strm, medisiner eller fred. Vi mangler ikke teknologi eller utdanning eller ytringsfrihet.

Det vi mangler, er rettferdighet.

Om neste generasjon fr det mer usikkert enn den forrige, skyldes det ene og alene politisk svikt. At avstanden mellom folket og den politiske eliten blir s stor at demokratiet forsvinner. At private srinteresser fr vinne fram, p bekostning av flertallet og fellesskapet. At forskjellene blir for store. Det er den veien det har gtt lenge n.

Ingen partier har gtt til valg p gi mer til de rike eller ke antall fattige barn. Likevel er det snn det har gtt. De andre partiene har lenge levd i sin egen boble nr det gjelder de raskt kende forskjellene. De sier at vi skal vre glade for at Norge har sm forskjeller, og at jobben framover er hindre at de blir strre.

Jonas Gahr Stre sa til Aps landsmte at de skulle videreutvikle Norge som et land med sm forskjeller. Da lurer jeg p hvor Stre har vrt de siste tirene.

P 2000-tallet tjente de superrike 178 ganger mer enn vanlige folk. Er det sm forskjeller? Er det en samfunnsutvikling Ap er fornyde med og vil videreutvikle? Det finnes riktignok andre land som har enda strre forskjeller, men det betyr ikke at forskjellene i vrt eget land er sm. De er fortsatt altfor store.

Framveksten av forskjells-Norge er vr strste utfordring som samfunn. Da holder det ikke bare vre imot at forskjellene ker. Det trengs et vendepunkt, snn at de blir mindre.

Vi kan snu utviklinga om vi virkelig vil. Det er mulig bruke kommunene til undergrave Siv og Ernas politikk for kte forskjeller. Nr de i regjering pner for mer midlertidige stillinger, kan kommunestyrer og fylkesting vedta heller gi faste stillinger. Nr de i regjering gir skattelette som ker forskjellene, kan vi mte dem med innfre tak p hvor hye topplnningene kan vre for ledere og politikere i kommunen.

Nr de privatiserer stadig mer, kan vi mte dem med vedtak om at all kommunal velferd skal vre profittfri sone. Da holder vi utenlandske oppkjpsfond unna barnehagene, barnevernet og sykehjemmene vre.

Og nr de gjr flere barn fattigere, kan vi svare med gi flere gratis SFO og barnehage. Du trenger alts ikke vente to r til for pfre Siv og Erna valgnederlaget. Vi kan gjre det allerede til hsten. La oss gjre rets valg til et vendepunkt i kampen mot forskjells-Norge.

Venstresiden i Oslo m avklare hvem som skal betale eiendomsskatt og hvor mye!

Av Mudassar Kapur, stortingsrepresentant og boligpolitisk talsperson (H)og Tony Christian Tiller, bystyrekandidat i Oslo (H)





Vi har fulgt ordvekslingen mellom Raymond Johansen og Gunnar Stavrum det siste dgnet med stor interesse. Vi er enig med Stavrum i at det er p tide velgerne i Oslo fr vite hvem som skal betale eiendomsskatt, hvor mye de skal betale, og hva pengene skal brukes til. De siste meningsmlingene tyder p et rekordjevnt valg i Oslo og bekrefter at Arbeiderpartiet er helt avhengig av stttepartiene Sosialistisk Venstreparti, Rdt og MDG for kunne ha hp om at Raymond skal erstatte Stian Berger Rsland. Vr bekymring er at de fire partiene har helt ulike oppfatninger av hvor mange som br betale eiendomsskatt, og at de vil bruke pengene p helt forskjellige ting.

Nr politikere vil pfre innbyggerne en ny skatt phviler det et tungt ansvar begrunne hvorfor dette er ndvendig, og ikke minst hvem det er som skal betale. Uansett hva Raymond hevder er det stor usikkerhet om hva slags eiendomsskatt Oslo vil f dersom de rd-rde kommer til makten. Johansen snakker om Arbeiderpartiets modell, men vil han vre i stand til st i mot kravene fra SV, Rdt og MDG nr det str om han skal vre byrdsleder eller ikke? Vi tror ikke det. Det gjr heller ikke OBOS som i en rapport ppeker at ?all erfaring tilsier at nr en slik skatt frst er innfrt, s er terskelen mye lavere for ke skattenivet?. I rapporten, som Johansen tar til inntekt for sitt forslag, slr faktisk OBOS fast at de er skeptisk til innfre eiendomsskatt.

Erfaringene fra Trondheim, hvor Arbeiderpartiet har hatt makten lenge, tyder p at OBOS vil f rett. Der har Ap jevnlig kt satsen og halvert bunnfradraget p fire r. Skulle det samme skje i Oslo er det helt vanlige mennesker, i helt vanlige jobber, i helt vanlige boliger som fr regningen. Det blir ingen kakseskatt, villaskatt eller vestkantskatt. Johansen bekrefter selv at med Aps modell vil mer enn 50.000 familier i Oslo mtte betale. Fr SV, Rdt og MDG gjennomslag blir det enda mange flere, og det er ikke rikinger som bor i rekkehus og firemannsboliger til 4-5 millioner kroner, men lrere, sykepleiere, taxisjfrer og frstekonsulenter.

Vi har mtt mange velgere som ikke skjnner hvorfor de som har jobbet hardt, betalt sin skatt, spart og kjpt en strre bolig plutselig skal f en ny regning fra kommunen. Bolig i Oslo er dyrt og prisene har kt kraftig de siste rene. Det er mange som kjpte familieboligen for 10-15 r siden og har sett verdien ke kraftig, uten at de ndvendigvis har ftt kt inntekt. Det er dette som er problemet med innfre eiendomsskatt i Oslo n; den er usosial og rammer uten hensyn til betalingsevne. Og det er ikke smpenger heller, selv om Raymond snakker om ?hundrelapper?. Vi synes det er oppsiktsvekkende at det er tillitsvalgte i Arbeiderpartiet som skusler av summer p flere tusen kroner i ret. For mange er det en god slump penger. Kanskje er det en liten ferietur, en ny sykkel til ungen eller sparepenger for fremtiden.

Velgerne i Oslo str overfor et klart og tydelig valg; stemmer de Hyre fr de garantert ikke eiendomsskatt. Stemmer de Arbeiderpartiet fr de eiendomsskatt, men ingen vet hvor hy. At svaret fra Arbeiderpartiets byrdslederkandidat p utfordringen fra Stavrum er at det har ?rablet? for redaktren er kanskje humoristisk ment, men temaet er alvorlig for velgerne og de fortjener et svar.

Jeg blir skremt av Aps innvandrings-politikk

Av stortingsrepresentant Mazyar Keshvari (Frp)



Danmark mottar n for frste gang p over 10 r flere asylskere enn Norge.Jeg er mener det er bekymringsverdig at Stre og Arbeiderpartiet n nsker reversere de ndvendige innstramningene FrP har kjempet gjennom i regjering.

I 2014 ble antallet asylskere til Norge redusert med 5 prosent. Asylstrmmen til Europa kte i samme periode med 44 prosent, og mener forskjellen skyldes at FrP-regjeringen har frt en strengere innvandringspolitikk enn tidligere.

Dessverre har Arbeiderpartiets innvandringspolitikk blitt langt mer uansvarlig under Stres ledelse. Arbeiderpartiets offisielle linje i innvandringspolitikken er etter rets Ap-landsmte blitt endret fra streng til human.

Stre har med andre ord foretatt en total kursendring for Arbeiderpartiet. Jens Stoltenberg var ikke enig med FrP, men han frte i hvert fall en konsekvent innvandringspolitikk. Det er ikke likegyldig at landets strste parti har henfalt til ren asylpopulisme. En lssluppen flyktninge- og innvandringspolitikk vil p sikt kunne true selve brekraften i velferdssamfunnet.

Tall fra SSB viser at en syrisk flyktning vil medfre kostnader p syv millioner kroner i lpet av livet. Med familiegjenforening, som UDI anslr til minst 5600 personer, vil kostnaden komme opp i over 95 milliarder kroner. Dette er med andre problemstillinger som vil kunne pvirke hvilke velferdstjenester staten vil kunne tilby i fremtiden. Kostnadene av flertallets Syria-vedtak utgjr 33.067 kroner for hver eneste norske skatteyter. Jeg finner det underlig at Arbeiderpartiet, som liker fremstille seg selv som et ansvarlig parti, ikke nsker drfte disse dramatiske tallene.

Jonas Gahr Stre overasket store deler av Norge da han med brask og bram lanserte mlet om mottak av 10.000 Syria-flyktninger p Aps landsmte. Antallet er tilsynelatende helt tilfeldig bestemt. Det forel ikke en eneste konsekvensanalyse av hvorfor akkurat 10.000 skulle vre et riktig tall. Ingen analyse for konsekvensene for norsk konomi, og ingen analyse av hvor mange flere som kunne blitt reddet dersom vi hadde brukt pengene i nromrdene. Stre trengte en valgkampsak, og 10.000 syrere var i det minste et rundt og fint tall. En slik innfallsmte drive politikk p er ekstremt uansvarlig, og milevis unna prosessene vi s i Ap under Jens Stoltenberg.

Det store sprsmlet er om Stre og Ap n har satt en presedens ved sitt Syria-vedtak? nsker Ap tilsidesette norsk asylpolitikk hver gang hver gang det dukker opp en humanitr katastrofe? Iflge FN er det n 60 millioner mennesker p flukt i verden. Vil Arbeiderpartiet p sitt neste landsmte vedta ta imot 10.000 flyktninger fra Sudan, Kongo, Nigeria eller Burma? Dersom svaret p dette sprsmlet er ja m vi konstatere at Arbeiderpartiet har gtt totalt bort fra en asyl- og flyktningpolitikk basert p lover og konvensjoner, og heller vil styre innvandringspolitikken fra innfallsmetoden. Dette ville i s fall vre et brudd med helt grunnleggende demokrati- og rettsstatsprinsipper. Ikke minst er dette en usosial og direkte urettferdig ovenfor de millioner av flyktninger som blir stende uten grunnleggende ndhjelp i nromrdene.

Nr Stre bedriver ren asylpopulisme gjennom foresl mottak av 10.000 syriske flyktninger representererdettehelt nyetonerfra Arbeiderpartiet. Et slikt populistisk og konomisk uansvarligforslag ville aldri blitt fremmet under Jens Stoltenberg.

Ytringsfriheten er hellig


Per Sandberg. Foto: Hkon Mosvold Larsen/NTB scanpix

Av Per Sandberg, nestleder i Fremskrittspartiet

Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik uttalte p Unge Venstres sommerleir at hun er dypt kritisk til forby utsagn som hyller terror. La meg frst sl fast at jeg er enig med Tajik i denne saken. Ytringsfriheten er selve grunnmuren i vrt demokrati, og den m forsvares.

Jeg finner det imidlertid underlig at disse signalene kommer fra Arbeiderpartiets nestleder. For det er nettopp Arbeiderpartiet og Ap-leder Jonas Gahr Stre som har vaklet i sprsmlet om ytringsfrihetens grenser. Tidligere i r uttalte Ap-lederen at det ikke er viktig st opp for retten til bedrive blasfemi. Det er hrreisende at lederen av Norges strste parti tilsynelatende sttter kriminalisering av religionskritikk.

LES OGS: Frp suger anstendigheten ut av det norske samfunnet

Politimannen Stein-Robin Kleven Bergh, som ogs er medlem av FrP, deler ikke mitt og Fremskrittspartiets syn p rekkevidden av ytringsfriheten. Han reagerte p Tajiks uttalelse ved i sterke ordelag gi uttrykk for at han er uenig i denne saken. Bergh trekker i sin uttalelse linjer mellom det ikke nske en kriminalisering av utsagn som hyller terror, som det hylle terrorister. Dette er en sammenblanding jeg har vanskelig for forst.

Jeg er uenig i det du sier, men jeg vil til dden tar meg forsvare din rett til si det, er et kjent sitat om ytringsfriheten. Jeg er ikke enig i det Bergh sier, det tror jeg mine gjentatte forsvar av ytringsfriheten i det offentlig pent kan bevise. Men jeg vil da ikke av den grunn frata han retten til si det han mener? At ulike holdninger kommer frem i lyset er viktig, slik at de kan sls ned p.

Det er en stor forskjell p det vre for at folk skal f ytre seg, og det vre enig i det folk ytrer. Nettopp derfor reagerer jeg p Akthar Chaudhrys blogginnlegg FrP suger anstendigheten ut av det norske samfunnet. Han mener alts at FrPs ledelse stilltiende samtykker i forsple samfunnsdebatten. Hva er det Akthar Chaudhry mener med dette?

Han mener alts at FrPs ledelse bidrar til legitimere grove uttalelser, og at vi sanksjonerer mobbing av medmennesker. Dette mener jeg er grove og urettmessige pstander, og et merkelig syn p ytringsfriheten. Hvordan skiller Chaudhry sin uttalelse fra Berghs uttalelse? Selvflgelig hyller ikke Tajik terror ved ikke nske kriminalisere ytringer om terror. Men sanksjonerer FrPs ledelse mobbing ved at man ikke slr ned p enhver uttalelse fra lokale kandidater?

Jeg mener demokratiet er best tjent med debatt. Jeg er uenig i innholdet i Berghs Facebookuttalelse. Men listen er svrt hy for at jeg som FrP-nestleder skal bruke min posisjon til kneble pen debatt.

#ytringsfrihet #politikk #per_sandberg #akhtar_chaudhry #frp #sv

Trygg konomisk styring i Oslo



Av Rina Mariann Hansen (Ap), nestleder i finanskomiteen i Oslo bystyre

Hyres nvrende finansbyrd Lae Solberg advarer i et innlegg 29.06 om budsjettkaos nr det blir et maktskifte i Oslo. Jeg kan berolige bde byrden og velgerne med at Arbeiderpartiet ikke har noen planer om viderefre Hyres budsjettpraksis. Lae Solberg br huske at Hyre og FrP frst ble enige om om et opplegg 90 minutter fr bystyret skulle stemme over oslobudsjettet for 2015. bli enig om bruken av 60 milliarder p overtid er hinsides kaos, det er direkte uansvarlig. Hyres omtale av budsjettkaos skal man derfor lytte til. De er nemlig eksperter p omrdet.

Lae Solberg etterlyser et felles budsjettopplegg fra opposisjonen i Oslo fr kommunevalget. Det er en merkelig bestilling. De borgerlige partiene laget ikke et felles forslag til statsbudsjettet verken for 2010, 2011,2012 eller 2013, ei heller et felles revidert budsjett fr stortingsvalget i 2013. Da gikk Hyre og FrP til valg p skatteopplegg som spriket med om lag 75 milliarder kroner. De forventet likevel bli tatt serist. Mener Solberg at Erna Solberg var useris i 2013?

Arbeiderpartiet gr til valg p gjre mer for byen vr, og vil samarbeide med alle gode krefter som nsker ta Oslo i en bedre retning. Vi gr til valg p vrt eget program, det samme gjr meg bekjent ogs Hyre.

Hyrebyrdet er fornyd med at Oslo har den drligste barnehagedekningen i landet, og at minst 1300 barn str i k p for f en barnehageplass i sitt nromrde. De har til alt overml innfrt et forbud mot bygge kommunale barnehager. Oslo kan bedre, men byen trenger en ny ledelse som kan f fart p barnehageutbyggingen. Vi skal bygge minst 3000 nye barnehageplasser. Arbeiderpartiet skal srge for mange nok, og gode nok plasser for alle barn mellom 1-5 r, i deres i nromrde. Vi vil spille p alle gode krefter, og ta bde private og offentlige utbyggere i bruk.

Vi vil sikre en verdig eldreomsorg for de som bygde landet, og fjerne stoppeklokkementaliteten i hjemmetjenesten. Vi skal ansette flere i hjemmetjenesten, og gjennomfre en massiv satsning p velferdsteknologi. Framtidens eldreomsorg skal srge for mer frihet, selvstendighet og trygghet i eget hjem.

Arbeiderpartiet har en lang historie, bde lokalt og nasjonalt for trygg konomisk styring. Et Arbeiderparti-byrd i Oslo vil selvsagt ikke kaste byen ut i konomisk kaos, men tvert i mot prioritere de stor pengene p de viktigste oppgavene.

Erna, har du en jobb til meg?

Nr jeg valgte bruke min stemme, brukte jeg den i din favr, fordi jeg hadde troen p at jobben jeg gjr, skulle bli tatt serist.

Av Magnus Jackson Krogh, forfatter, blogger, skuespiller, foredragsholder og forfatter

Det siste ret har jeg engasjert, skapt debatt og ikke minst truffet tusenvis av barn og unge som sliter. Den vanlige mann i gata vet kanskje hvem jeg er, eller har delt noe jeg har skrevet, men ikke dere p stortinget.

Jeg stemte ogs p dere fordi dere lovet meg pils p bensinstasjoner, og det har jeg heller ikke sett noe til. Drmmen var jo, etter en heftig helg, hvor jeg satt mesteparten av tiden i en bil, og resten av tiden stod jeg p scenen leverte hjelpemidler til elever og lrere, kunne rusle ned p Statoil kjpe meg en burger og en halvliter. Men slik gikk det ikke, ingen pils og ingen ordentlig arbeidsplass.

Er det ikke p tide stikke hodet ut i gata sprre den enkelte mannen i gata hvordan de har det og hva de tenker?

Hvorfor ikke bruke ressurser p styrke bygge opp ungdommen framfor fise rundt i Norge smile til VG og Dagbladet mens dere smiler med bltkakekrem rundt kjeften? Er det ikke p tide se styrkene som sitter i klasserommene, framfor at myter og gamle metoder blir brukt for bryte unge mennesker ned?

Jeg sitter p tusenvis av ideer og tips som kan hjelpe bde lrere og elever slik at de kan f en bedre hverdag, er det mulig f litt hjelp til komme igang ?

La meg si det slik, jeg synes ikke dere har noe feire, ENDA!

Dere som avgjr om jeg har en jobb eller ikke, dere engasjerer dere ikke. Hvorfor det egentlig?

Jeg har skt sttte, jeg har prvd n fram, uten hell. Ingen av de organisasjonene jeg har skt sttte fra ( ADHD-Norge bare for nevne en ) vil g inn i jobben jeg gjr, noe jeg finner veldig merkelig. Det er jo vi som er ute i gata, som ser at vi hjelper mennesker, som burde f en statlig sttte. Det er vi som daglig bruker tiden vr p lage redskap og verkty som burde ha dette som fast jobb.


Magnus Jackson Krogh. Foto: Privat

Samtidig som jeg fr avslag p sknader, vokser tallene p bde bloggen min , videoene mine, og det strmmer inn med mail og telefoner fra mennesker som trenger hjelp og rd. Jeg kan gjre det, men har ingen arena gjre dette fra.

Hvordan skal jeg tolke dette?

Derfor bruker jeg n et innlegg direkte rettet mot dere, og deg.

ADHD, det er et problem for veldig mange, og jeg synes vi skal hre p de. De som hver dag sliter i skole og hjem, fordi de ikke vet hvordan de skal hndtere diagnosen de har ftt. Mange barn blir skadet for livet, fordi de voksne ikke tar det serist, eller VET hvordan de skal ta det serist.

Min barndom, den preges av dette. Hver gang jeg tenker p min oppvekst tenker jeg p vold, kjeft og overgrep. Et overgrep INGEN skjnner, fr de har opplevd det.

Dette skjedde nr du, Erna, ikke hadde makten. N har du den, s GJR NOE !
Hundretusenvis av mennesker har delt ord og videoer jeg har laget, men det holder ikke. Staten m skape en arbeidsplass for slike som meg, slik at vi kan n ut, og forandre mten vi angriper barn og unge med ADHD p. Jeg har energi til gjre akkurat den jobben. Jeg reiser rundt, hele tiden, og har samtalen med barn og unge. Dette har vrt finansiert av forbruksln og sparepenger.

Det jeg egentlig lurer p er: Erna, har du en jobb til meg?

Kan du bruke meg til noe p stortinget?

Det m da finnes en arbeidsplass i dette landet der mine styrker og verkty kan hjelpe noen?

Magnus fikk stor oppmerksomhet rundt denne videoen, som er sett av mer enn 1,6 millioner.

Dette innlegget ble frt publisert p bloggen adhd-inspirasjon

Det liberale forbudspartiet


Illustrasjon: Venstre/Flickr

En regjering uten Frp hadde vrt mer populr.

Av Roger Drum Pettersen, tidligere Venstre-stemmer i Oslo

Det hevdet Skei Grande fra venstre i grsdagens Nettavisen. La oss kikke p hvordan Venstre har gjort det i Oslos regjering - og hvor populre de har blitt i hovedstaden siden de inntok plassen bak rattet i byen.

Venstre har utvd Byrdsmakt i Oslo i snart fire r. Her har partiet gjort seg mest kjent som et forbuds-, krav-, restriksjons-, annekterings- og pbudsparti. Fortsatt har jeg til gode finne et eneste tiltak av kreativ art i regi av Venstre som har til hensikt skape noe eller oppn noe selv.

Venstres Ola Elvestuen pnet ballet i Oslo i 2012 med avsl alle skere om f lansere nye taxikonsepter. I praksis et forbud mot innovasjon og utvikling av konkurranse i Oslos drosjemarked. Elvestuen begrunnet forbudet mot nyetableringer i drosjenringen med et nske om innfre mer byrkrati med flere forbud, krav og pbud. I dag, cirka fire r senere, kan vi konstatere at Venstres styring har gjort drosjetilbudet atskillig mye dyrere, drligere og kvalitetsforringet.


Roger Drum Pettersen. Foto: Privat

Elvestuens etterkommer, Guri Melby, annekterte alle parkeringsplassene i Theresesgate p Bislett, med steinblokker, til nabolagets og de nringsdrivendes store fortvilelse.

Prosjektet ble mtt med stor lokal motstand. Fordi det n nrmer seg valg, valgte imidlertid Venstre reversere prosjektet noe. Guri Melby, som Venstres Byrd for Milj og samferdsel, bedriver n brannslukking for begrense stemmetap. Dette er en bydel som hadde en stor andel Venstre-velgere. Venstres blokkering av Ring 2 ved Tyenbadet var ogs en fiasko. Trafikken ble flyttet fra en hovedgate med f boliger, til en bydel med hy bolig- og skoletetthet. Prosjektet ble en fortiet fiasko som ble avviklet i det stille. Etter fire r med venstre har drosjetilbudet i Oslo blitt overpriset i milliardklassen, samt at de resultatlse prosjektene i Theresesgate og Ring 2 har tappet kommunekassa for flere titalls millioner.

Nesten hver gang vi ser Venstre i media, er det fordi partiet nsker forbud mot noe, det vre seg dieselbiler, mot kjring i soner innenfor Ring 2, eller mot noe annet.

Eller s er partiet stadig vekk imot noe. Imot flytting av en grense, imot prveboring, imot utslipp, imot nyetableringer osv. Ikke noe som helst galt i dette, snarere tvert i mot, men det blir problematisk med et parti som ikke selv har noen politikk eller lsninger p noe som helst, men som kun kjrer p med den simpleste form for politikk, nemlig bare vre imot, forby noe, kreve noe eller pby noe.

Partiet slipper unna fordi deres motiver er s rene, edle, grnne og s politisk korrekte. Kort oppsummert har Venstre i byrd i Oslo ikke vrt noen suksess, og lokale meningsmlinger viser en kontinuerlig nedadgende oppslutning. Det hrer ogs med til historien at det neppe var et klokt valg ansette en ung norsklrer, som har skrevet master om dialektbruken i TV-programmet Team Antonsen, til styre hele samferdselssystemet, drosjenringen og mobilitetslogistikken i Oslo.

Ikke noe som helst galt i vre norsklrer, for all del, men uten noe, verken politisk eller nringslivserfaring, sprs det om ikke det blir litt i overkant opptre som konsernsjef i en av Norges strste transportbedrifter

F fart i kampen mot kriminalitet i bygg- og anleggsnringen

Nettavisen skrev onsdag i forrige uke om hvordan fremmedarbeidere som bygger vei i Norge blir utnyttet p det groveste.


Det er enorme summer som gr med p bygge ut norske veier. Foto: Statens vegvesen

AvKari Sandberg, adm direktr i Entreprenrforeningen - Bygg og Anlegg

Entreprenrforeningen - Bygg og Anlegg (EBA) hper n at det n settes inn kraft og ressurser bak arbeidsminister Robert Erikssons erklring om krig mot veimafiaen.

Det er nok av forslag fra bde regjeringen og nringen selv i forhold til hva som m gjres, og vi sttter hovedtrekkene i regjeringens forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet. Problemet er at tiltak i kampen mot profesjonelle kriminelle miljer s langt ikke har vrt satt inn med nok tyngde, og at vi er p etterskudd.

Userise og kriminelle aktrer utfordrer ikke bare den serise delen av arbeidslivet, men den truer hele den norske modellen som vrt samfunn er tuftet p. Organisert arbeidsmarkedskriminalitet er en gigantisk utfordring og en stor trussel mot vre samfunnsverdier. Det er ogs en trussel for de bedriftene som faktisk flger lover og regler, og hvem nsker en nring som styres av mafialignende organisasjoner.

EBA og Byggenringens Landsforening (BNL) har utarbeidet "Veileder for valg av serise bedrifter". Dette er et grunnlag for flere tiltak som vil bidra positivt, og som ppeker flere omrder som m styrkes. Det er behov for mer samordnet og mlrettet kontroll av aktrene i bransjen. Vi m srge for at kvalifikasjoner og kompetanse skal vre et fortrinn, ikke en ulempe. Mulighet for sjekke ID-kort i sanntid p bygge- og anleggsplasser er et viktig grep for gjre det enklere vre seris og vanskeligere vre useris. I dag har politi og kontrolletater anledning til sjekke ID-kort i sanntid, det vil vre et viktig virkemiddel hvis bedriftene ogs fr anledning til sjekke ID-kort i sanntid.


Kari Sandberg

Det offentlige etterspr 40 prosent av det byggenringen leverer. Ved sette krav til bruk av lrlinger og fagarbeidere ved hvert enkelt prosjekt, vil bde de offentlige bestillerne og bedriftene bidra til ta sitt samfunnsansvar. Dette vil ogs f den positive effekten at det vil bidra til nyrekruttering av fagarbeidere til en nring som skriker etter kvalifisert arbeidskraft.

LES OGS:- Slik soper mafia inn norske veimilliarder

Det er bra at statsrd Robert Erikson n slr alarm. I januar 2014 var det Kripos og Politidirektoratet som slo alarm. Det er verre enn noen gang. Vi snakker om kriminelle konsernstrukturer med koblinger til den hvite konomien. Dette sa politioverbetjent Christian Berg, som er styremedlem i Norsk koforum i september 2013. I november 2014 ga samtlige kontrolletater en alvorlig beskrivelse av arbeidslivskriminaliteten. Eivind Borge, leder for Taktisk etterforskningsavdeling i KRIPOS sa nylig til Dagbladet at situasjonen er verre enn de trodde bare fr jul. Med andre ord; situasjonen eskalerer ? det er ikke bare det at det ropes varsko.

Det sls med andre ord alarm hele tiden, men n er det p tide at ord erstattes med handling og at farten i arbeidet mot arbeidskriminalitet kes betraktelig. Det er etablert samarbeid mellom nringsliv, politi og kontrolletater. Alt ligger til rette for at kampen intensiveres.

Det er mye som skal og kan gjres, men la oss f opp farten. Vi kan begynne med flere samordnede kontroller og mulighet til sjekke ID-kort i sanntid. Det vil vre en god start p fortsettelsen.

Sagene Bryggeri vs Ringnes herre

Jeg er ingen lbrygger og heller ingen lblogger. Jeg er kun en ldrikker, som burde ha visst bedre enn legge meg ut med en av bryggeribransjens mektigste menn.

Av: Henning Thoresen, grunnlegger av Sagene Bryggeri

De siste ukene har lportalens redaktr, Sammy Myklebust skrevet flere innlegg rettet mot meg og Sagene Bryggeri.
Sagene og sannheten - lportalen
Jeg synes litt synd p Sagene Bryggeri - Nettavisen
Ringnes er nedlagt - Nettavisen

Her er det klart at jeg ikke har vrt tydelig nok overfor Sammy Myklebust, hverken i kommentarfeltet p Facebook-gruppen lsmaking, og kanskje heller ikke i intervjuene som er gitt til dagspressen siden lanseringen av Sagene Bryggeri.

Jeg har n innsett at jeg har ingenting i et kommentarfelt med hjemmebryggere og lbloggere gjre, selv nr trden handler om Sagene Bryggeri. Dette burde jeg ha forsttt p et tidligere tidspunkt og jeg har n forlatt gruppen lsmaking. Etter det jeg er blitt fortalt s har lsmakings administrator n valgt slette diskusjonstrden om Sagene Bryggeri, en beslutningen som flere var enige i.

Det er mange misforstelser i Sammy Myklebusts innlegg, noe som nok skyldes den drlige kommunikasjonsformen i kommentarfeltet, feil som jeg vil forske oppklare her, p vegne av meg selv, men frst og fremst for Sagene Bryggeri.

For kunne se det store bildet, er det ndvendig lfte blikket opp fra kommentarfeltet

Siden lanseringen av Sagene Bryggeri i september 2014 har vi ftt en del mediedekning. Myklebust antyder i sitt innlegg at journalistene har fungeret som et mikrofonstativ. Men meg bekjent har vi en fri presse som ikke lar andre diktere hva som skal skrives. Jeg hper det ogs fungerer slik i lportalen.

Jeg viser igjen til Nettavisens artikkel Den lille store lgiganten fra september 2014: Den lille store lgiganten

- Sagene Bryggeri er litt annerledes ved at de satser mer p mainstream pils og utfordrer de store bryggeriene som Ringnes. Det er veldig dristig, men det er veldig fint at noen tr ta opp konkurransen, srlig for deg og meg, sier direktr for Bryggeri- og Drikkevareforeningen, Petter Nome til Nettavisen i september 2014

Sagene Bryggeris satsning mot dagligvarehandelen er alts det som hjemmebryggere og lbloggere kaller industril. Hovedproduktet vrt er pils og det er dette markedet vi frst og fremst nsker n. Sagene i dagligvarehandelen er alts en merkevare, som Heineken, Corona og Carlsberg og er kanskje ikke et l for de srdeles bryggeinteresserte, som etter det jeg forstr knapt tar pils i sin munn.

Det er disse dagligvareproduktene som blir leietappet i Arendal, som en del av et samarbeid der vi tilfrer volum til et eksisterende norskeid bryggeri, Norges nest eldste, samtidig som det gjr det mulig for oss legge fundamentet for kunne bygge vrt eget bryggeri i Oslo.

Sagene Bryggeri - et mellomstort bryggeri
I alle intervjuer har Sagene Bryggeri vrt klar p at ambisjonen er vre et mellomstort bryggeri. Dette fordi vi nsker konkurrere mot Carlsberg Gruppen, og ikke mot Oslos microbryggerier. Det er dette vi har uttalt til pressen.

Bryggeriet som pner p Hjula Vveri skal frst og fremst levere til Vinmonopolet, uteliv og til et eget lutsalg p Sagene. Det er her vi starter, og s fr tiden vise hvor langt det er mulig n. Og hvem vet, hvis folk vil er det ikke umulig at Sagene Bryggeri kan bli det neste store Oslo-bryggeriet.

Myklebust har tydelig hengt seg opp i utstyret vrt, og skriver mye om at det ikke har kapasitet til produsere det antall liter l som opprinnelig var mlet. Han skriver at vi har "for store vyer, men ikke helt klare leve opp til dem".

Men Rom ble heller ikke bygget p n dag. Takket vre en varm mottagelse i markedet har vi n ftt fundamentet p plass og grunnlaget for vokse. Det kalles begynne et sted, og for den som mtte vre i tvil s har vi bena godt plantet p bakken, selv om ambisjonene vre er skyhye.

Oslos flotte lkultur
- l m ikke bli en farlig greie, vi m f tilbake en lkultur her. Det er 138 r siden det sist ble startet et bryggeri av denne skalaen, sier Thoresen til Nettavisen.

Her uttaler jeg meg klnete. Intensjonen min har aldri vrt snakke ned Oslos mange microbryggerier og lbryggere. Oslo har s absolutt en flott lkultur og den har p mange mter banet vei for Sagene Bryggeri ved bidra til lfte l som begrep, opp fra grftefyll ved gjre det til en interesse ogs for feinschmeckere.

Det jeg forskte si, men som ikke kom like godt frem, var at l ikke bare m vre for de spesielt interesserte, at det m bli en mindre farlig greie, slik at folk som er glad i pils og er mindre opptatt av lbrygging og kornsorter ogs kan f sitt l.

lportalen
Sammy Myklebust er redaktr i lportalen, landets strste og beste formidler av nyheter om l og bryggerier. Et nettsted som drives p frivillig basis og som mottar konomisk sttte via bidrag. Bidrag som blant annet gr til "reiser i forbindelse med intervju og arrangementer som vi nsker dekke, samt diverse administrasjonsutgifter". Et nettsted der redaktren, Sammy Myklebust drmmer om en dag skal kunne drive nyhetsformidling om l p hel- eller deltid.



P grunn av dagens strenge regelverk, og forbud mot egenreklame og produktinformasjon fra bryggeriene selv, er vi totalt avhengige av den omtale som lportalen og Sammy Myklebust velger gi.

lportalen har derfor som nyhetsformidler en posisjon tilnrmet en monopolist, og nr de i tillegg baserer driften sin p konomisk sttte er det kanskje ikke tilfeldig hvem som fr omtale og hvem som henges ut, slik Myklebust n har gjort med Sagene Bryggeri.



Sagene Bryggeri er en liten bedrift i oppstartsfasen, og jeg har som bryggeriets grunnlegger kommet i fare for fornrme lportalens redaktr Sammy Myklebust. Jeg har ikke gitt klare nok svar i et diskusjonsforum p nett. Dette beklager jeg p det sterkeste. Jeg burde ha forsttt hvem Myklebust var. Jeg burde ha brukt mer tid p sprsmlene hans og utvist ham den respekt som han n etterlyser i sine innlegg. Men jeg tok det for gitt at han og andre hadde lest hva Sagene Bryggeri sto for i media. Det var en klar feilbedmmelse fra min side.

Dette er mitt siste svar til Myklebust. N trenger Sagene Bryggeri ro. Ro til bygge videre p de planene vi har satt i gang, og ro til fokusere p alt det positive som skjer rundt bryggeriet.

lbller
Jeg skal vedg at de siste ukene har vrt tffe for Sagene Bryggeri og for meg personlig. Etter at Nettavisen publiserte svaret mitt til Sammy Myklebust forrige onsdag, ble jeg fredag kontaktet av redaksjonen og gjort oppmerksom p et nytt innlegg p Nettavisens gjesteblogg, denne gang fra en selverklrt lnerd med tittel: De som synder fr hre lnerdenes vrede. "Noe av det beste med vre en lnerd er at det er et brorskap, en penhet og samarbeidsvilje i bryggemiljene som ikke kjenner noen grenser. Bokstavlig talt." - Lasse Lukacs, lnerd

Dette brorskapet og denne vreden har vi ftt merke. Blant annet harSagene Bryggeris Facebook-side den siste tiden opplevd unormal aggressiv pgang, og p vennesiden Sagene Bryggeris Venner meldes det ogs om ubehagelig aktivitet.

Ringnes herre
Myklebust skal ha rett i n ting, jeg har tydelig ikke forsttt hvordan lmarkedet fungerer. For etter lanseringen av Sagene Bryggeri i september i fjor er jeg blitt introdusert til begreper og tilstander jeg ikke trodde forekom i bryggerinringen i Norge. Det gr i ord som krigskasse og drittpakke, og inderlige anbefalinger fra samarbeidspartnere om ringe Myklebust opp, om legge meg flat og ballen dd.

Men jeg syns det er ryddigere gjre det her, i full penhet, for vi har ingenting skjule.



Vi mste hjlpa dem dr de bor



Av Svein Skotheim, pensjonist og lokalpolitiker

N er det mer enn 40.000 norske flyktninger i landet vrt. Denne galskapen m stoppes! De fleste som kommer er lykkejegere som nsker et bedre liv betalt av svenske skattebetalere. Mange av dem er kriminelle som lyver om egen identitet.

Andre er opprrere eller sabotrer som har utfrt de mest avskyelige handlinger i Norge. I forrige mned ble en ferge full av uskyldige mennesker senket p en innsj ved Rjukan. De fleste av dem som sto bak, vandrer n fritt blant oss her i Stockholm.

Vi vil rett og slett ikke ha den slags i landet vrt. Nr tyr de til vold i vrt land? Og har Sverige rd til holde alle disse med mat og hus? Hvor skal de bo? Politikerne sier at de hjelper mennesker som kjemper mot den tyske nazismen, men det eneste de gjr er slse med vre skattepenger.

Jeg foreslr at det gjennomfres en folkeavstemning om hvor mange vi skal ta imot. Flere enn et par tusen kan det umulig dreie seg om. De nordmenn som mtte trenge hjelp, m hjelpes der de bor.

Ville du likt en slik pressemelding fra Sveriges 3. strste parti i mars 1944?

Innlegget var frst publisert i Bergens Tidende.