hits

OsloOL

Unnskyld, mamma

Av: Trond Henriksen


Innlegget ble holdt frste gang p Frivilligsentralen i Halden, lrdag 11. oktober.

Jeg er veldig glad for at jeg er invitert til dette arrangementet i dag. Jeg er glad, fordi jeg for frste gang skal f fortelle om de som virkelig har mtte betale for mitt liv som narkoman og kriminell. Jeg tenker ikke p alle de jeg har stjlet bilen til, ikke bankene jeg har ranet, ikke samfunnet eller NAV.

Jeg skal fortelle om de usynlige ofrene! De som sitter gjemt bak fire vegger og mrke gardiner med skammen. Jeg skal snakke om de som lever, fler og ser sitt eget skaperverk gr i opplsning og til grunne.

Til dem som feller sine trer om natta og vkner hver morgen til fortvilelse og angsten. Angsten for at presten skal ringe p dra med budskapet som er fryktet, men kanskje befriende.

Jeg skal i dag fortelle historien om MAMMA!

La meg bare aller frst f si at jeg ikke er stolt av min historie, men jeg er stolt av at det er historie. Jeg er stolt og glad for at jeg kan gi min gamle mor de siste rene av livet uten angst og et helvete.

S er jeg utrolig takknemlig for at jeg fr vkne til en ny dag. De fleste av dem jeg vokste opp med har mistet den muligheten for lenge siden.

Jeg vet det i bunn og grunn er flaks at jeg kan str her i dag. Blir du heroinist, s har du faktisk sltt den frste spikeren i kista, er en metafor jeg liker bruke.

Jeg tror faktisk ingen velger bli narkoman, det gr ikke velge noe man ikke engang kan forestille seg.

Det er to ting i livet jeg alltid har hatt problemer med forklare til folk som har spurt; Hvordan virker heroin og hvorfor ble du narkoman?

Heroinets kraft kan fra meg best beskrives p flgende mte: Hvis du hadde mtt meg utenfor Tistasenteret en desemberkveld da jeg var p heroinkjret. Det var kaldt ute, jeg var sliten og har ikke spist p en uke.

Du gir meg 200 kroner i medflelse slik at jeg kan kjpe meg mat p McDonald's. Tror du jeg hadde kjpt mat eller dop?

Dopet har strre kraft enn menneskets sultflelse, dopet har strre kraft enn kjrligheten til ditt barn, dopet gjr deg kraftls og egoistisk.

Jeg har aldri hatt flelsen av velge bli en narkoman. Vi var en gjeng p 12 gutter som vokste opp p gamle stbanen i Oslo. I dag lever kun to av oss. De fleste er dde av overdose og ulykker forbundet med rus.

Jeg m sprre dere; Hvis du fikk vite at det var under 20 % sjanse for at fallskjermen pnet seg. Ville du da tatt sjansen hoppe?

I mitt liv, i min gjeng, var det alts langt under 20 % sjanse for overleve. Det er vel ingen som frivillig velger et s drlig utgangspunkt for livet sitt?

Uansett hvor vellykket man er, s er det ingen garanti for at ikke nettopp ditt barn skal havne p kjret. Det er viktig at dine barn fr mest mulig bagasje fylt med informasjon og nyansene i livet, men det er heller ingen garanti.

Det skjer ikke mitt barn, tenker de fleste foreldre, eller nsker at det ikke skal skje. Jeg pleier si at Naivitet er billigsalg av oppdragerrollen og at nysgjerrighet er egenskapen til forstelse av ditt barns bagasje!

Tror du at det finnes en billigere vei ut av det, kan du f en opplevelse som ruinerer deg som mor, far og familie.

Det er viktig at dere forstr at min historie om hvilke pris mor har betalt, det er min historie og den er selvsagt like unik som alle andre historier. Det er allikevel mange likhetstrekk innenfor flelsesregistret og mnster som mange berrte kanskje vil kjenne seg igjen i.

Det er mye som er skrevet om barn til rusmisbruker, men utrolig lite som er skrevet om foreldre til en rusmisbruker. Derfor er det s flott at vi har en mamma som Elise Linnea Eberson, som kan sette ord p hvordan livet kan bli s totalt forandret.

Jeg vet at mamma har tilgitt meg, Vi har alle vre mter lse vanskeligheter p. Mamma vil helst slippe snakke om det. Og det vil vel jeg innerst inne ogs.

Det er kanskje ikke s rart, nr man tenker p alle de konsekvensene mine handlinger har medfrt for mange mennesker. Men aller mest ovenfor familien og da spesielt mamma.

Hva skjedde med mamma - nr politiet til stadighet sparket inn dra hjemme og gjerne stormet huset med maskinpistoler p jakt etter meg? - Hun begynte hate politiet

Hva skjedde med mamma - nr hun s sin snn kjre forbi kjkkenvinduet i ville biljakter med politiet bak? - Hun begynte med nervetabletter

Hva skjedde med mamma - nr jeg ba p mine knr om at hun mtte holde belte stramt rundt armen mens jeg satt heroinspryta? - Hun trodde jeg ville d hvis jeg ikke fikk i meg den dosa.

Hva skjedde med mamma - nr hun ser sin snn p forsiden av landets aviser som Norges farligste mann? - Hun slutter kjpe aviser.

Hva skjedde med mamma - alle de gangene hun beskte meg i fengslet? Var det hennes frihet? At n viste hun hvor jeg var? At n var det mindre sjanse for at jeg dde av overdose?

Det som virkelig gjr vondt n, er at jeg aldri forsto hvilken smerte jeg pfrte deg mamma.

Jeg forsto ikke angsten din, da du leita gjennom konteinerne p havna for se om jeg sov under noen pappesker.

Jeg forsto ikke skuffelsen din, nr jeg lovet at neste gang jeg slipper ut av fengsel blir alt s mye bedre.

Jeg forsto ikke fornedrelsen din, nr du mtte hjelpe meg sette heroinspryta i armen.

Jeg forsto ikke kjrligheten din, da du hver uke tok toget til Ullersmo fengsel for beske meg.

En gang i uka i over 4 r tok hun den lange turen for beske meg i en time bak gitter og hye murer. Hvor stor kjrlighet er ikke det til sitt barn?

Jeg tror i dag at den enestende kjrligheten og lojaliteten som mamma ga meg, ikke har vrt bra for hennes liv. Jeg har ikke lov klage p min mors kjrlighet. Jeg skal bare vre s utrolig glad for at jeg har en slik mamma.

Men jeg vet at det er mange familier som rives i biter fordi man ikke klarer sette grenser ovenfor rusmisbrukeren. Familien vr ble ogs revet i filler. Barnevernet tok min sster og bror fra mamma. Nettopp fordi de var redd for at jeg skulle dra de med p kjret.

Hva summen av den totale smerte jeg har kostet deg kjre mor, den vet du bare selv.

Jeg skulle s gjerne ha valgt om mitt liv, men det gr bare i drmmene. Men jeg kan gjre drmmer om til virkelighet, i resten av mitt liv.

Du skal vite at jeg er uendelig glad i deg!

Er det bare ungdomskulturen som er rtten?




Av: Kari Randen, daglig leder i AV-OG-TIL

Torkel Brekkes innlegg i VG om en rtten ungdomskultur har ftt mange vestkantforeldre til sette den trre Rieslingen i halsen. Siden har debatten rast. Men er det kun ungdommens drikkekultur som er problemet?

For oss som jobber innen forebygging og sitter tett p denne problematikken er ikke dette spesielt overraskende lesning. Snarere stemmer mye av det han skriver med vrt virkelighetsbilde. Det er absolutt en tendens til at vestkantungdommer fester hardest.

Vre underskelser viser imidlertid et annet interessant fenomen: Det er foreldre i store byer med hy inntekt som selv drikker mest foran ungene. Alts er det grunn til tro at alkoholkonsumet blant voksne p Oslo vest er hyere enn landsgjennomsnittet.

Alkohol og holdninger gr i arv. Barna speiler ofte det de har vokst opp med. Derfor har vi voksne et ansvar til g foran som gode rollemodeller.

Dette betyr ikke at vi aldri skal drikke. Men det er mulig reflektere rundt egne vaner og vge innse noen realiteter. Dersom barnet vrt gjennom hele oppveksten fr hre at vi foreldre fortjener et glass rdvin eller fem nr vi hatt en slitsom dag, er det kanskje ikke s rart at de vokser opp med sette likhetstegn mellom alkohol og avkobling. Dersom vi foreldre sjelden er kjrbare etter klokken 19 i helgedagene, slutter ungdommen etter hvert regne med at mor eller far kan hente p fest.

Vi i alkovettorgansiasjonen AV-OG-TIL sitter som en del av utvalget SAMFOR (Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo). Der jobber vi tett med en rekkeinstanser innen forebygging, blant annet politiet.

Deres erfaringer er nyttige ta med seg i en diskusjon rundt hvordan man skal kunne forebygge rusbruk blant ungdom. Politiet kan blant annet annet fortelle at dersom hjemme-alene-festen i helgen har kommet ut av kontroll kan det vre vanskelig f tak i foreldrene og det tar tid fr de klarer komme hente sine hpefulle. Enkelte av mammaene og pappaene er selv smfulle. Situasjonen blir vanskelig hndtere dersom en beruset voksen skal fortellebarnet sitt hvor ille det er drikke seg full.

Les ogs: Politiet bekrefter: - Mye helgefyll blant unge i Oslo vest

Politiets kan ogs melde om at enkelte foreldre kjper alkohol til barna sine i frykt for at barna skal bli upopulre. Det er alts bedre at ungdom under 18 drikker enn at de mister status i vennegjengen.

Rapporten fra Vestkant-Oslo br vre en vekker for oss alle.

Alkoholkonsumet i befolkningen har steget jevnt og trutt de siste 15 rene. Vi som er foreldre i dag drikker langt mer enn det vre foreldre gjorde da vi vokste opp. Kanskje kan det vre en id for oss voksne tenke gjennom hvordan vi forholder oss til vr egen foreldrerolle og rus?

Norske foreldre er enormt opptatt av vre sm og de fleste har ressurser nok til gi dem det de trenger, i alle fall materielt. Fra barna ligger i magen gjr vi alt vi kan for at de skal ha det best mulig. Vi er opptatt av barnas kosthold, leggetider, fritidsaktiviteter, utdanning og vi stiller opp s godt vi kan p de fleste arenaer.

Det vre en god forelder varer livet ut. Og i visse tilfeller kan det se ut som om at vi har en vei g nr barnet gr inn i det vi kan kalle utforskingsrene mellom 13 og 17. Det gjelder srlig nr det kommer til vre egne holdninger.

I flere underskelser har barn og unge selv blitt spurt om hva som veier tyngst nr det kommer til sprsml rundt alkoholbruk. Hvorfor velger for eksempel noen unge debutere nr de er 14 r, mens andre venter med drikke alkohol til de er 18? Alle underskelser viser at nr det kommer til rus s er det foreldrene som er den viktigste pvirkningsfaktoren.

Brekke spissformulerer og sier at vi foreldre er dumme. Kanskje er vi naive, men vi er ogs heldige. Vi har en unik posisjon til pvirke vre barn og dytte dem i riktig retning. Men det kan oppleves som lettere sagt enn gjort.

Her er noen tips som kanskje kan hjelpe:

1. Ikke gi barna dine alkohol

En av de mest seiglivede mytene som finnes er at det er lurt sende alkoholholdig drikke med barn under 18 p fest fordi da ?vet du i alle fall hva de drikker?. Ungdom som fr smake hjemme eller som mter aksept hjemme for at de drikker alkohol, drikker mer og oftere ute blant sine jevnaldrende .

2. Vr kjip

Livet er ikke en popularitetskonkurranse. Sett klare grenser og st i det selv om det kommer hylytte protester fra poden. Noen ganger m man vre cruel to be kind. Ved sette grenser viser du at du er til stole p.

3. Snakk med andre foreldre

Alle andre fr sannsynligvis ikke lov til drikke alkohol, g p fester eller se filmer med 18-rs grense. Sjekk likevel dette med andre foreldre. Snakk sammen. Skap foreldrenettverk i nrmiljet. Gjr ungdommen klar over at du faktisk har oversikt over hva alle andre fr lov til.

4. Ha faste regler

Gi barnet faste innetider og vr vken nr ungdommen kommer hjem. Hent ungdommen p fest. Mange vil faktisk sette pris p dette. For kunne flge med m man ogs g noen runder med seg selv nr det kommer til sitt eget alkoholkonsum.

5. Ha en pen dialog

Vi nsker alle det beste for barna vre. Ikke minst nsker vi forst hva som foregr inne i hodene deres. Vr tilstede. Vr nysjerrig. Still ungdommen pne sprsml, som: Nr har du det bra?, hva er det fineste du har gjort denne uken?. De viktigste samtalene starter gjerne tilfeldig, med et tema som tilsynelatende er uviktig.

En god nyhet er at det kan se ut til at en del av dagens ungdom drikker mindre og debuterer senere med alkohol en tidligere. Dette er en trend vi hper vil fortsette i rene framover, og som vi hper dere foreldre vil vre med p sttte oppunder.

- Det er p hy tid f hflighet p moten igjen

Av Hans Trygve Holm, redaktr i Avisa Nordland

Det er kanskje uhflig si det, men jeg begynner bli lei av all uhfligheten rundt meg.

Dette innlegget ble frst publisert i Avisa Nordland.

Hflighet er etter alle solemerker en dyd som bare er s 1955- eller deromkring.

God gammeldags hflighet er p mange omrder rett og slett borte. S ille har det blitt at det opptre hflig ikke blir forsttt.

Som den gangen jeg holdt opp dren til baksetet for en bekjent vi skulle hente med bil. Hun smilte blidt, pnet dren til passasjersetet foran og var bare s glad for at hun fikk sitte framme.

Dette kan selvflgelig sees p som mannssjvinistisk kjnnsfascisme at kvinnen skulle sitte i baksetet, men det fr n st sin prve.

Forleden var jeg i en dagligvarebutikk for kjpe en pakke tyggegummi. Ved kassen sto det en kvinne i sin mest selvsentrerte alder med en velfylt vogn. Jeg fant fram tyggisen og fant fram de 13 kronene i mynt. Kvinnen s min handling, men tro ikke hun ba meg g foran. Nei da. Her stablet hun rad p rad med matvarer opp p rullebndet.

Etter en stund fikk hun da betalt, og fr hun var begynt fylle i sine handleposer hadde jeg levert fra meg mine 13 kroner og betalt. Det kan veldig godt tenkes hun hadde det srdeles travelt, men hun sparte maksimalt sju sekunder p ikke gi meg en smak av hverdagshflighet.

For ikke glemme unge mdre p vei til barnehage eller skole med sine sm. De er en fare for de fleste der de raser over gangfelt uten bry seg nevneverdig med at jeg gr der.

Jeg kan si mye stygt om egoismen i trafikken til folk som kjrer BMW og Audi, men- noen- smbarnsmdre hrer med i samme kategori.

Vel og bra de vil beskytte sin sm og vil dem all verdens vel, men det trenger ikke bety at liv og helse til menneskene rundt deg ikke har verdi.

Ordet hflighet er gammelt. Det kommer av gamle ord som betyr noe snt som som det smmer ved hoffet, og med gamle begreper som aktelse, oppmerksomhet, rvkenhet eller rbdighet. Ord nettdebattanter ikke aner eksisterer.

P undergrunnen i Lisboa fikk jeg et stjerneeksempel p hflighet nylig. Vi gikk inn i en vogn, og straks spratt det opp en ung mann som tilbd min relativt spreke kone sin plass. Hun takket hflig nei.

P neste stopp kom det en eldre dame inn. Den unge mannen spratt p ny opp og damen satte seg fornyd ned.

De tyske elevene p klassetur i samme vogn var helt motsatt. Da det ble ledige seter ved et stopp, stormet de setene fr noen med strre behov rakk reagere.

Boken Typisk norsk vre uhflig kom i 2005. Der forteller 15 innvandrere hvordan de opplever nordmenn. Alt fra det at vi strekker armen over sidemannens tallerken for hente saltet i stedet for sprre om saltet, til gnienskap.

I en underskelse i fjor kunne BBC fortelle at Island ble sett p som verdens hyggeligste land beske. Norge kom p 59. plass. Bolivia helt sist.

Vi br kunne forbedre oss. Det er hpe at skikk-og-bruk snart blir en dille p linje med laktoseintoleranse og fjelltoppsamling.

Her er OL-satsingas brutale ansikt


Rekk opp hnda den som fortsatt tror at Oslo2022-satsinga ikke vil g p bekostning avnoe.


Frelsesarmeens Fyrlyset er et vrested for Oslos rusavhengige som mister 300.000 av tilskuddet fra Oslo kommune neste r, samtidig som byrdet foreslr 100 millioner til OL-satsinga. Under valgkampen i 2013 beskte Erna Solberg Fyrlyset, der hun ble utfordret av rusavhengige Tone. Foto: Heiko Junge, NTB/Scanpix

Av: Lasse Jangs, kulturredaktr Nordlys

Eller er det n bare Fabian Stang som tror at det kan trykkes opp egne OL-penger?

Den brutale sannheten er at frste avdrag p regninga ligger p bordet allerede. Byrdet i Oslo har nemlig akkurat lagt fram sitt budsjettforslag for 2015. Der er det mye trist lesning for veldig mange som har det ille nok frafr:

- Fransiskushjelpen som driver tilbudet Sykepleie p hjul (oppsker noen av Oslos tyngste rusmisbrukere), fikk 970.000 kroner i r, men blir kuttet med 335.000 (35 %) i 2015, i flgeAftenposten.

- Fattighuset fikk 63.000 kroner i r. Kuttes med 27.000 (42 %) nester.

- Gatejuristen (gratis rettshjelp for rusavhengige) kuttes med 170.000 fra rets budsjett p 700.000kroner.

- Kirkens bymisjons prosjekt Lnn som fortjent (arbeidstilbud som skal vre et alternativ til rus, prostitusjon og kriminalitet) kuttes med 150.000kroner.

- Frelsesarmeens rusomsorgstilbud Jobben kuttes med 1.590.000 kroner. I tillegg kuttes Fyrlyset, et lavterskeltilbud og vrested for rusavhengige, med300.000.

- Juss-Buss (gratis rettshjelp til dem som ikke har rd til det) kuttes med 80.000kroner.

- Vi over 60 driver besktjeneste, telefontjeneste og arrangementer for eldre. Der foresls det kutte 130.000 kroner neste r. Fikk 330.000 ir.

- Osv,osv.

Velferdsetaten fr riktignok litt mer neste r, men pengene fordeles p s mange at de ovennevnte, som allerede har bygget opp et velfungerende apparat, alts fr kutt de fortviler sterkt over. Noen varsler ogs kutt ibemanningen.

Poenget er at det langt ifra er nok penger til ta seg av mennesker i stor nd iOslo.

Likevel: Byrdet har i 2015-budsjettet lagt inn 100.000.000 kroner til OL-etaten.

Alts hundre millioner kroner.

Les ogs: Skjebneuke for Oslo-OL

Oslo kommune m alts kutte 190 millioner kroner til bydelene, som i hvert fall vil g utover de svakeste, og flere titalls millioner p drift av Oslo-skolen - men tar seg likevel rd til 100 millioner p OL-arbeid.

Og hvis du trodde det var absurd - her ermer:

Hvis Stortinget n i hst sier nei til et Oslo2022 og legger OL-planene dde, skal de 100 budsjetterte millionene for 2015 likevel brukes til OL-arbeid neste r. OL-byrd Hallstein Bjercke (V) sier nemlig til Aftenposten at det vil ta tid avvikleetaten.

Samtidig med alt dette kommer det alts fram at IOC krever f unntak fra alle skatter og avgifter under et eventuelt OL i Norge. Om norske politikere ikke gr med p dette kravet, vil IOC ha refundert alle skatter og avgifter etter OL.

Bidrag til fellesskapet er tydeligvis ikke et olympiskideal.

Skatteprofessor Ole Gjems-Onstad ved BI mener IOCs krav er heltunike.

? Jeg har aldri hrt om noen andre som har krevd tilsvarende unntak fra norsk skattelovgivning. En slik srbehandling passer bedre i diktaturer enn i demokratier, sier han tilKlassekampen.

Byrdslederen i Oslo mener tvert imot at IOC er blitt svrt s demokratisk, og str alts inne for brutale kutt for livsviktige og livreddende organisasjoner som hjelper de vanskeligstilte, samtidig som det skal kastes millioner etter IOCs alleredestyrtrike.

Da handler det om verdier. Om at det ikke er nok penger til viktige oppgaver, mens man samtidig inviterer til en enorm folkefest til milliarder avkroner.

For husk: Oslo2022 kommer til koste det offentlige over 20 milliarder kroner, antakelig mye mer. Heller ikke de pengene kan brukes to ganger, uansett hvor mye Fabian Stang mtte nske segdet.

Ordentlige politikere forstr nemlig at politikk handler om prioriteringer. Og satt p spissen avslrer Oslo-budsjettet for 2015 prioriteringens brutaleansikt:

Det tilhrer Laffen, som allerede bor p gata, aldri er nykter og antakelig ikke kommer til oppleve ret 2022uansett.