hits

Oslo

Terningkast seks, helst syv, til Karpe Diem

Foto: Michael Ray Angeles

Av Wasim Zahid, forfatter og kjent som Twitter-legen

Jeg skjnte raskt at det ville bli en helt spesiell opplevelse i gr kveld. Selv om jeg har sett Karpe Diem live mange ganger fr, var showet p Oslo Spektrum noe for seg selv. Maken til fyrverkeri, fra start til slutt, har jeg aldri opplevd fra et norsk band fr. Og fortjent vknet duoen i dag til superlativer og toppscore i alle de store avisene. Selv forlot jeg konserthallen proppfull av inntrykk, matt, rrt, ekstatisk og lykkelig. Det er ingen tilfeldighet at Chirag og Magdi gjorde det s bra. Dette er et resultat av to tir med hardt arbeid og stpvilje.

Etter 22. juli sa Bjrn Eidsvg at Karpe Diem var det viktigste bandet i Norge. Beskrivelsen er like relevant for dagens politiske situasjon.

Ingen kan rime bedre enn Magdi og Chirag og i lpet av 17 r i gamet har de levert tallrike hitlter og befestet sin sterke posisjon innen norsk hip-hop. Deres musikalske genialitet er ubestridt, men de har gjort en helt uvurderlig innsats p et annet felt som fortjener vel s mye oppmerksomhet og honnr.

Wasim Zahid

Jeg vokste opp i Oslo p 80- og 90-tallet. Som idag, var det ogs den gang diskusjoner om innvandring, islam, konflikter og krig. Jeg husker med skrekk de klassetimene da jeg mtte ta standpunkt i tunge saker som islamisme, fatwaer, tvangsekteskap og krig. I hvert fall vanskelig da jeg selv slet med eksistensielle sprsml, tro og ikke-tro, og det i en fase av livet da jeg som ungdommer flest helst ville vre usynlig, lik andre, og del av en strre masse.

Se alle Instagram-bildene fra Karpe Diem i Oslo Spektrum

En slik tilvrelse unner jeg ingen, aller minst mine egne barn. Jeg vil at de skal vokse opp med en flelse av inklusjon og fellesskap, og med en stolthet over vre norsk. De m gjenkjennes som en av ungene i gata og ikke som de utenlandske i nabolaget. Jeg nsker et vi og ikke de.

Ingen holdningskampanje kan mle seg med Karpe Diems pvirkningkraft. Nr en hel generasjon med norske gutter og jenter vokser opp med Chirag og Magdi som idoler og med veggene dekket av plakater av en inder og en araber, nr 10.000 Oslo-ungdommer av alle former og farger korer til refrengene og hopper i takt med rytmene, gjr det noe med deres holdninger. Karpes bidrag til avmystifisering og allminneligjring av mrkhudede, og evne til skape fellesskapsflelse, er uten sidestykke.

Jeg byer meg i stvet for kongene av norsk rap. Konsertene p Oslo Spektrum holder mesterklasse. G og se dem. De er selvflgelig utsolgt, men prv skaffe billetter likevel.

#karpediem

Det er ikke synd p Sagene Bryggeri


Men jeg har litt vondt av lportalen som har en redaktr som ikke klarer skille klinten fra hveten.

Av Henning Thoresen, grunnlegger av Sagene Bryggeri

Sammy Myklebust har gtt hardt ut mot Sagene Bryggeri, bde p lportalen og p blogg her p Nettavisen. Myklebust er sittende redaktr i det som skal vre landets strste og beste formidler av nyheter om l og bryggerier, men sier at begge innleggene er hans personlige meningsytring.

Myklebust skriver: I en diskusjon p Facebook fortalte en sentral person i Sagene Bryggeri meg at jeg nok ikke s hele bildet, nr det gjelder dette bryggeriet og deres mte fremst p. Jeg bestemte meg der og da for prve videreformidle det bildet jeg ser.

Denne sentrale personen var meg, og jeg skriver derfor under eget navn.

Det hevdes at Myklebusts pstander mot Sagene Bryggeri er rettet som sprsml, men for meg fremstr de som Myklebusts egne svar. Han skal allikevel f min kommentar.


Det store bildet

For kunne se det store bildet, er det ndvendig lfte blikket opp fra kommentarfeltet.

Bde Finansavisen, Aftenposten, Dagsavisen, Nettavisen, TV2 Nyhetskanalen, NRK Dagsrevyen og NRK Dagsnytt 18 har alle omtalt Sagene Bryggeri siden oppstarten i september 2014.

I alle intervjuer har Sagene Bryggeri vrt pne rundt ambisjonene om vre et mellomstort bryggeri. Dette fordi vi nsker konkurrere mot Carlsberg Gruppen, og ikke mot Oslos mange microbryggerier. I media kommer det ogs klart frem at vi samarbeider med Arendals Bryggeri og hvorfor vi har valgt gjre dette.


Siden 2007 har jeg jobbet med planene om starte et bryggeri i Oslo. Som Oslogutt vokse jeg opp med stoltheten av ha tre lokale bryggerier i byen: Ringnes (som var min favoritt), Frydenlund og Schous. Alle flotte merkevarer som holdt til i historiske industribygg, midt i Oslo sentrum.

Med en farfar fra Sagene (en av stifterne av Sagene IF), far fra Sandaker og mor fra Lilleborg, tilbragte jeg mye av oppveksten p og rundt Sagene. Det var kino p Soria Moria, fotball p Muselunden og turer med farmor og farfar opp til Grefsen og Skeidbanen. Det er fra Sagene jeg har mitt opphav og min tilhrighet. Det mtte bli Sagene Bryggeri. Drmmen var skape et nytt lmerke som kunne gjre Oslos innbyggere stolte, ment som en hyllest til den bydelen som for meg fremstr som selve hjertet i Oslo.


Vre venner i Arendal

Carlsberg Gruppen har over flere r forskt legge ned Arendals Bryggeri. Heldigvis klarte bryggeriarbeiderne selv i 2009 overta bryggeriet. Men Arendals Pilsen eies fortsatt av Carlsberg Gruppen, og bryggeriet manglet derfor sin egen merkevare.

Det var tydelig at de norske bryggeriene slet, og jeg s muligheten til bidra ved tilfre volum til et eksisterende norskeid bryggeri, samtidig som det var mulig for meg starte opp Sagene Bryggeri.

Carlsberg Gruppen omsetter for NOK 75 milliarder. Nr strategien deres ser ut til vre legge ned norske bryggerier for erstatte disse med sine utenlandske brands, m de tle bli utfordret.

Bryggerier som er nedlagt av Carlsberg Gruppen:

Schous Bryggeri, Oslo - 1982

Hamar Lillehammer Bryggeri - 1991

Frydenlund Bryggeri, Oslo - 1995

Nordlandsbryggeriet, Bod - 2000

Ringnes Bryggeri, Oslo - 2001

Tou Bryggeri, Stavanger - 2003

E.C. Dahls bryggeri, Trondheim - 2015

Utenlandske brands som Carlsberg Gruppen distribuerer i Norge:

Brooklyn, USA

Carlsberg, Danmark

Guinness, Irland

Hoegaarden, Belgia

Kilkenny, Irland

Kronenbourg, Frankrike

Leffe, Belgia

Tuborg, Danmark


Sannheten

Myklebust skriver: Det jeg og en del andre reagerer p er at de er lemfeldige med sannheten p en mte vi ikke har sett i norsk bryggeribransje fr.

Leietapping er ikke et ukjent fenomen i norsk lbransje, og de fleste har ingen problemer med dette, s lenge man er pen om det. Vi har heller aldri lagt skjul p at vi samarbeider med Arendals Bryggeri, selv om Myklebust av en eller annen grunn nsker fremstille det slik.

Nettavisen 21.09.2014:

Den lille store lgiganten

Nettavisen 21.11.2014:

- Endelig har vi ftt et eget Oslo-l


Den 2. september 2014 var jeg i Arendal og overvar den frste prvetappingen. Vi delte begivenheten p Facebook og planen var presentere Sagene Bryggeri og vre samarbeidspartnere i sin helhet p lanseringen den 15. september.



Dette klikker s Samme Myklebust liker p, og vi tok det som en bekreftelse p at han hadde lest og forsttt.

Det var derfor med undring jeg kunne lese i hans innlegg fra den 25. mai 2015:

Gode venner et sted i Norge er forvrig en frase de insisterte p bruke til Knut Albert Solem og undertegnede klarte overbevise dem om at dette uansett ville komme for en dag. Pstanden om at de har vrt pne om dette hele tiden er med andre ord ikke helt sann.

Hvorfor Myklebust nsker fremstiller det som om samarbeidet vrt med Arendals Bryggeri var noe vi prvde holde skjult, kan vi bare spekulere i, men Facebook-loggen viser at det tok 7 timer og 32 minutter fra Sammy Myklebust skrev til oss til han fikk svar, 11 dager fr lanseringen av bryggeriet.

Store vyer

Myklebust skriver: For meg fremstr Sagene som et bryggeri som hadde store vyer, men ikke helt klarer leve opp til dem.

Sannheten er at de nylig bestilte et 1000 liters bryggverk. Med andre ord et anlegg som knapt er i stand til produsere 1 000 000 liter l i ret om de kjrer det dgnkontinuerlig og har tilstrekkelig med gjringskapasitet.

Sagene Bryggeri har som han helt riktig ppeker bestilt et 1000 liters bryggverk. Dette kan ved tre brygg om dagen produsere 1 095 000 liter i ret. For f til dette m man ha 22 tanker av 3000 liter. Da er dette mulig. Men Sagene Bryggeri vil ved oppstart ha noen frre gjringstanker, men vi har ambisjoner om utvide etterhvert for n det volumet vi har budsjettert med.

Myklebust kaller dette ha store vyer, men ikke helt klare leve opp til dem.

Vi kaller det begynne et sted.

Myklebust har s i sitt forsk p videreformidle det bildet han ser funnet frem et klipp fra Finansavisen fra juni 2014 med tittel Investor-nei til arbeider-l. Henning Thoresen skal lage arbeider-l midt i Oslo. Forsket p hente 10 millioner fra investorer gikk i vasken. Dette er det eneste presseklippet Myklebust har klart finne om Sagene Bryggeri.

Myklebust skriver Hva som er rett og galt vet jeg ikke, men p sett og vis kan det virke som om de ikke helt var klar over hvilket marked de beveget seg inn i og trodde at interesse, marginer og muligheter til fortjeneste var noe strre enn det i virkeligheten er. Dette har ikke hindret dem i fortsette kjre etter den markedsfringsplanene de frst la opp til.

Jeg kan informere Myklebust om at vi n har hentet totalt 10,2 millioner kroner fra vre 51 investorer, og ligger 20 prosent foran budsjett.



rets vaktbikkje

Sammy Myklebust og lportalen ble i 2014 kret til rets lhund, en utmerkelse som deles ut av Bryggeriforeningen. Prisen gr til den eller de som p uegennyttig grunnlag har gjort norsk l store tjenester. En pris som sikkert var vel fortjent. Men jeg stiller n sprsml ved om Myklebust muligens kan ha misforsttt. vre rets lhund betyr ikke at du m vre noens vaktbikkje.

Taxitilbudet i Oslo er overpriset med inntil n milliard kroner i ret


Foto: Erlend Aas/NTB scanpix/Privat

Apropos overskridelser p 600 millioner relatert til byggingen av nytt hovedbibliotek i Oslo. Jeg har gjort beregninger som viser at drosjeprisene i Oslo er overpriset tilsvarende et sted mellom 700 millioner kroner - og n milliard kroner - hvert r.

Av Roger Drum Pettersen, drosjesjfr

Et monster av en samfunnskonomisk misre eser ut i Oslo, fordi taxikundene frer det med overpriser tilsvarende n milliard kroner, hvert r. Det er Venstre som for fire r siden overtok forvaltningen og styringen av drosjetilbudet i Oslo.

Folk som reiser p firmaets regning bryr seg mindre om taxipriser, og i firmaene drukner taxikvitteringene i store regnskaper. Noen ergrer seg nr de betaler dyrt, men tenker at det blir lenge til neste gang. Neste dag er det glemt. Taxi inngr ikke i folks budsjetter (hvem vet nr de skal ta taxi neste gang?). Dessuten er det jo litt snn at mange tenker at en kan finne annen transport dersom taxi har blitt for dyrt. Slik har taximisren, i fred og fordragelighet, vokst seg milliardstort i Oslo uten at noen har brydd seg, eller blitt stilt til ansvar.

Hadde eksempelvis sjokoladeprisene - som taxiprisene - kt med 104 prosent p 7 r, og folk betalt n milliard i overpris, hadde det blitt hylytt skandale. Poenget er bare at det slses bort n milliard rlig - penger som kunne gtt til samfunnsnyttige forml.

Taxinringen i Oslo har besttt av 1780 drosjeeiere som har vrt beskyttet mot konkurranse og innovasjon siden 1999. Til tross for at flere serise selskaper, i en rrekke, har skt kommunen om tillatelse til lansere nye innovative taxikonsepter (ogs lavpriskonsepter), har ikke Byrdet tillatt en eneste nyetablering p 16 r.

Tilstanden kan derfor, med rette, kalles et monopol. For mange ser det allikevel ut som konkurranse fordi det er flere taxisentraler. Men sentralene tilsvarer bare butikker som selger/formidler monopolistens tjenester. De 1780 drosjeeierne dikterer og styrer alt i drosjenringen, ogs sentralene og prisene. Om en sjokoladefabrikk hadde hatt monopol p produsere og selge sjokolade, samt diktere alt som har med sjokolade gjre, s hadde det ikke blitt konkurranse bare fordi mange ulike butikker solgte monopolistens sjokolade i sin egen innpakning.


KRITISK: Drosjesjfr Roger D. Pettersen mener Oslos miljbyrd Guri Melby (V) br vurdere sin stilling.

I de siste ti rene er det partiet Venstre som har vrt drosjemonopolets viktigste allierte i Oslo. Guri Melby (V) er Byrd for Milj -og samferdsel. Hun har frt en politikk som har hatt til forml beskytte drosjemonopolet mot konkurranse og innovasjon - til ulempe for publikum. Etter mitt syn er innovasjon og konkurranse for en nring like basalt som sol og frisk luft for et menneske. Det skal ikke mye kunnskap til for skjnne at et 16 r langt forbud mot nyetableringer ville gitt et katastrofalt utfall, uansett bransje.

Som flge av Melbys strenge beskyttelse av monopolet har ogs taxitilbudet i Oslo, sakte men sikkert - og nrmest ubemerket, vokst seg til en gedigen samfunnskonomisk katastrofe. Det er drosjekundene som lider og som m ta milliardregningen for Venstres monopolvennlig nringspolitikk. Venstre har n innsett at resultatet av Melbys nringspolitikk har skandalepotensiale. Partiet forsker n febrilsk dysse ned saken fordi det snart er valg. Beregningene som viste milliardslsingen, ble presentert offentlig i et innlegg p Venstres egen debattside, liberal.no. Dette frte til at Venstre frst slettet innlegget.

Nr det i seg selv ble en egen debatt, fjernet liks godt Venstre hele siden fra nett. Jeg vet ikke om ogs Melby selv, i sakens anledning, fikk panikk, eller om hun ble instruert fra sentralt hold. Men plutselig utformet hun en Byrdssak (1046/15 - 7. mai) som gikk ut p lempe ansvaret for - og styringen av drosjenringen - over p byrkratiet. Det er iallfall et mysterium at Melby, s tett opptil valget -og p tampen av sin egen Byrdsperiode, plutselig delegerer bort et viktig ansvarsomrde for Byrdet. Dersom media n stiller ubehagelige sprsml kan Melby bare heve p skuldrene, late som ingenting og sende journalistene til en saksbehandler i Bymiljetaten.

Slik blir det vanskeligere for journalister formidle sakens realiteter. En annen og, etter mitt syn, svrt bekymringsfull konsekvens av vedtaket om delegere ansvaret for drosjenringen til byrkratiet, er at det vil innskrenke den politiske utvelsen for kunne skape et bedre drosjetilbud i Oslo til den neste som overtar byrdsjobben.

Ved delegere ansvaret for drosjepolitikken til etatsjurister i Bymiljetaten, s er det n disse som blir satt til finne smarte og kreative politiske lsninger for f inn mer konkurranse, innovasjon og dynamikk i Oslos drosjenring. Intet vondt om byrkratiet, men politisk baserte og kreative lsninger er jeg redd de verken kan eller evner finne.

Jeg er redd drosjetilbudet til publikum i byen derfor vil g fra vondt til verre etter Melbys delegeringsstunt. Melby br virkelig vurdere sin stilling. Det handler om sette hensynet til publikum i en hovedstad som trenger et godt, rimelig og velfungerende drosjetilbud, foran eget behov for utve makt. At hennes politikk har skapt en sprekkeferdig samfunnskonomisk byll, gjr ikke saken noe bedre.

Logotullball


Foto: Privat

Norge er virkelig et fantastisk godt samfunn leve i, der folk stoler p hverandre, vi flger regler og tar hensyn til hverandre. Takket vre dette betaler de fleste av oss skatt med glede fordi vi vet vi fr valuta for pengene.

Av Stian Tvede Karlsen, politisk rdgiver og tidligere generalsekretr i Hyres Studenterforening

Dette er unntaket fra regelen i store deler av verden, og noe vi skal vre taknemmelig for. Men nettopp det at vi har det s godt, og fordi vi stoler p at staten nsker oss det beste, hender det at myndighetene tar litt vel mye Mllers tran, selv om det er i beste hensikt.

Personlig har jeg aldri vrt en ryker. Jeg har ved noen anledninger tatt noen trekk, og i tenrene byde jeg av for gruppepress og forskte begynne. Men det var ikke for meg, jeg liker det ikke, og jeg hatet det nr moren min ryket nr jeg var yngre.

Problemet med oss nordmenn er at i sken etter gjre det rette, tror at vi kan skape det perfekte samfunn bare alle tar de riktige valgene. Og hvis vi tar de riktige valgene vil vi alle bli lykkelige. Et eksempel er at vi lenge trodde kaffe ikke var sunt, men vi drakk allikevel bttevis med kaffe. Ingen kan forestille seg at vi skulle regulere kaffeforbruket, fordi problemet med kaffedrikking var relativt smtt. Den store majoriteten av Norge elsker kaffe, s derfor gjr vi ikke noe med forbruket. I ettertid har til og med forskning vist at kaffe ikke er s usunt allikevel.


Stian Tvede karlsen.

Ryking er derimot utvilsomt usunt. Og fordi konsekvensene av ryking er relativt alvorlige for mange, er tobakk s sterkt regulert at det nesten ikke er mulig gjre noe mer med mindre man forbyr produktet. Den bermte rykeloven kom for ti r siden, og forbruket har gtt sterkt ned, spesielt er nyrekrutteringen til ryking gtt drastisk ned. Det er bra, og ryking er vel knapt nok ansett som spesielt kult blant ungdom lenger.

Utfordringen n er at det er allikevel en sta minoritet som p tross av at de skader seg selv, fortsatt velger ryke. I jakten p det perfekte menneske, har Helse- og omsorgsdepartementet bestemt at ti r uten nye regler er nok, vi m vise handlekraft. Det finnes fortsatt mennesker der ute som ikke vet sitt eget beste, og vi m banke inn i skallen deres siden de penbart ikke har forsttt det. Lsningen er derfor enkel; la oss fjerne de fargerike rykpakningene!

Stopp en halv.

Helse- og omsorgsdepartementet har ikke kommet med forslaget om standardiserte tobakkspakninger helt av seg selv. Det er basert p Australias Tobacco Plain Packaging Act av 2011, innfrt i slutten av 2012. Effektene av tiltaket er hyst usikre siden dette er relativt nytt, men det som er sikkert er at effekten p nyrekrutteringen av tobakksbrukere er umulig bevise. Og den lille effekten den nye loven kanskje har hatt, er s liten at den vil sannsynligvis ikke kunne pvirke de negative utslagene av ryking i det hele tatt.

I realiteten er det derfor et Helse- og omsorgsdepartement som i desperasjon forsker vre relevante, og gjr det med et svakt tiltak uten reell effekt, men som kommer til garantere dagens tobakksprodusenter samme markedsandel til evighet. Ved fjerne muligheten til bruke logoen p pakningene, er siste mulighet for nye selskap til konkurrere med tobakksgigantene fjernet. Muligheten til konkurrere med sunnere alternativer vil ogs i realiteten bli borte, fordi ingen vil kunne vite at de eksisterer.

Norge er ikke et godt samfunn fordi vi stadig lager nye regler, og bruker et stadig strre byrkrati til lage nye begrensninger for oss, til vrt eget beste. Denne siden av Norge er et sykdomstegn p at vi har det for godt, og skaper problemer som ikke eksisterer. De eneste de nye reglene gr ut over er en stadig mindre minoritet som ryker, forhandlere og upopulre rykeprodusenter, og det er derfor det er s enkelt for Helse- og omsorgsdepartementet foresl.

Ingen bryr seg om rykerne, de er umoderne og de blir frre. Og det er problemet. Vi m slutte behandle folks valg som om myndighetene alltid vet best. Ja det er usunt ryke, men det betyr ikke at livet for alle vil bli bedre fordi de slutter ryke. Enten fr myndighetene innrmme hva de egentlig nsker, og forby tobakk fullstendig, eller akseptere at folk er forskjellig og slutte behandle folk som idioter.

Forslaget med fjerne logoene p rykpakkene er bortkastet energi, har sannynligvis ingen helseeffekt og kan trygt legges tilbake i skuffen.

Sivil ulydighet? 8 gode grunner til la fingrene lpe over tastaturet



Av Else Berit Kristiansen, forfatter og tidligere leder av Stiftelsen Emmaprosjektet

Det tok ikke lange tida.Fra en barnehageansatt ble siktet for overgrep mot barn og navn og bilder av ham florerte p Facebook, til en norsk avis fortalte folk hvor galt derer beskytte barn mot seksuell mishandling, gikk det bare timer. Hensynet til barnemishandlere skal ivaretas, uansett pris. Helst skal tausheten og hemmeligholdelsen runge, slik at overgripere beskyttes og kan fortsette sine gjerninger med vissheten om at ingen nsker den penheten som kan vre egnet til beskytte barn mot dem.

LES OGS:Hevntrst? Her er 8 gode grunner til la tastaturet hvile

BAKGRUNN:Barnehageansatt siktet for overgrep mot elleve barn

Ny teknologi girden sivile ulydigheten gode kr. Det er i harnisk over myndighetene at de fleste sivile ulydighetsaksjoner begs, og de er heldigvis umulig ta tilbake. Nettet fanger. Og det er ikke unnlatenhet mot beskytte barn verden trenger mer av, den trenger det motsatte. Det er nr du bare er et tastetrykk unna sivil ulydighet at tiden er inne for ha tte gode argumenter klar:

1. Hensynet til barna.Ved identifisere den siktede vil ogs andre foreldre f vite hvem de trenger beskytte barna sine mot. Og synes du ikke at sm barn fortjener at det voksne samfunnet gjr det de kan for beskytte dem? Er det en god ting la vre, og holde overgriperes identitet skjult? De berrte barna i denne saken blir allikevel skjermet av de voksne for oppmerksomheten utenfra.

2. Hensynet til barnas foreldre.Foreldre med barn i denne barnehagen str midt i en katastrofe. Tenk deg om n. Trenger de den ekstra sttten og omsorgen du er med p gi dem ved gjre siktedes navn kjent for omverdenen? Nr katastrofer skjer kommer ofte tanken om forhindre at andre skal lide samme skjebne, veldig tidlig. Den bren kan du lfte fra deres skuldre.

3. Hensynet til barnehagen.Ogs for de ansatte i barnehagen er dette en voldsom krise. S still deg sprsmlet: Er det ikke bra at omverdenen plasserer skylden der den hrer hjemme med en gang, slik at de ansatte skal slippe bebreide seg selv for at de ikke har greid hindre katastrofen?

4. Hensynet til siktedes familie.Ogs den siktede har familie. Foreldre, kanskje ssken, kanskje besteforeldre, kanskje barn - ingen med skyld i denne saken. De har det sannsynligvis blytungt n. Ved identifisere siktede, slipper de g den traumatiske veien med gjre det selv, hver gang det er grunn til frykte at siktede kan beg nye overgrep i framtiden.

5. Hensynet til framtida.Skulle den siktede til slutt bli dmt, vil han f straff. Og en viktig grunn til at lovbrudd blir straffet i Norge er redusere sjansen for gjentakelse. Det er i alles interesse at straffedmte ikke gjentar ugjerningen(e), og identifisering p Facebook kan vre nok til at de ikke vger beg nye overgrep etter endt soning. Nr myndighetene ikke er villige til gjre det som er ndvendig for beskytte barn mot seksualovergripere, er det godt at vi har sosiale medier til gjre jobben, og at det du legger ut n blir liggende p nettet for alltid. Kan det da ogs gi myndighetene en ny sjanse i framtida til f p plass tiltak som kan beskytte barn? Hvis ikke: Reduseres eller ker sjansene for gjentakelser da? Og ikke glem: I denne aktuelle saken er ikke den siktede dmt, han har bare erkjent deler av overgrepene, og det er store muligheter for at han blir lslatt i pvente av en rettsak nr det ikke lenger er fare for bevisforspillelse. Da er det godt at alle vet hvem han er og kan beskytte barna sine.

6. Hensynet til rettferdighet.I rettsstaten Norge forholder vi oss til lover, regler og offentlige domstoler. Ved publisere navn og bilde av en siktet eller tiltalt barneovergriper, opphyer du deg selv til politi, ptalemyndighet og domstol, men du gjr ikke noe verre enn mediene gjr hver dag i andre saker. Sannsynligvis er du forbannet og stoler ikke p at det norske rettsapparatet kan beskytte barn mot seksualovergripere. Da har du en god sak. For hvis du er tilhenger av sivil ulydighet i dette tilfellet, s viser forskning og tall at du har retten p din side. Hvem ellers skal beskytte barna vre nr myndighetene ikke gjr det, ikke en gang i de tilfellene der det er fullt mulig? Hvor gr grensen for valget om beskytte overgripere, framfor barn? Gjr de nok for avdekke de faktiske forhold i overgrepsaker, slik at en som er uskyldig mistenkt blir skikkelig renvasket? Hva vet myndighetene om overgripere i Norge som de ikke deler med offentligheten? Om hvor mange de er? Hvor de er? Har de nok kunnskap og kompetanse om skadevirkningene av seksuell mishandling? Hvis ikke, hva gjr de nr de str ansvarlige for delagte liv? Sier unnskyld? Nei, det kan de ikke, for skaden er allerede skjedd. De fr den ikke bort.

7. Hensynet til et sivilisert samfunn.Sndag (17. mai) var det nyaktig 167 r siden diktaturet ble avskaffet i Norge for godt. Da ble de gamle middelalderlovene revidert og full ytringsfrihet ble innfrt. N gir den hypermoderne teknologien oss mulighet til gjre myndighetens jobb nr de svikter, bare p en litt mindre sivilisert mte. I dag kan ingen overgripere bare flytte vekk fra hjemstedet der de er identifisert, til et sted ingen kjenner dem, der de kan beg overgrep mot andre barn. De stedene finnes ikke lenger. Den moderne teknologien har sitt potensielle publikum p tvers av byer, bygder og land. Beskyttelsen av barna er ikke bare evigvarende, men ogs global.

8. Hensynet til deg selv. Skulle ingenting av dette f deg til beg sivil ulydighet, ta n i det minste hensyn til deg selv. Facebook kan ikke bare brukes til avslre siktede, tiltalte eller dmte mennesker - Facebook kan ogs avslre din mangel p ansvarlighet. Ingen liker at du vet om barneovergripere uten gjre det kjent for foresatte til barn som kan vre i fare. Det kommer til sl tilbake p deg. Og noen digitale spyttklyser senere str du plutselig selv i gapestokken.

Hevntrst? Her er 8 grunner til la tastaturet hvile


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det tok ikke lange tida. Fra en barnehageansatt ble siktet for overgrep mot barn til navn og bilder av ham florerte p Facebook, gikk det bare timer. Lynsjestemningen var brutal i lpet av et dgn, i all sin verdensomspennende offentlighet.

Av Lasse Jangs, samfunnsredaktr i Nordlys

Det manglet ikke p tips her i grden heller. Navn og bilder av den siktede satt lst. Og noen ble oppbrakte over at Nordlys ikke ville bruke materialet de sendte inn.

BAKGRUNN: Barnehageansatt siktet for overgrep mot elleve barn

Ny teknologi gir hevntrsten gode kr. Men det er i affekt de fleste tabber begs, og noen er umulig ta tilbake. Nettet fanger. Og det er ikke hensynslshet verden trenger mer av, akkurat n trenger den det motsatte. Det er nr du bare er et tastetrykk unna utlpet for eget sinne at tiden er inne for telle til tte:

1. Hensynet til barna. Ved identifisere den siktede vil ogs barnehagens navn bli kjent ganske kjapt. Og synes du ikke at de sm barna i den barnehagen har mer enn nok hndtere akkurat n? Er det en god ting at du pfrer dem enda mer sty utenfra?

2. Hensynet til barnas foreldre. Foreldre med barn i denne barnehagen str midt i en katastrofe. Tenk deg om n. Trenger de den ekstra oppmerksomheten du er med p gi dem ved gjre barnehagens navn kjent for omverdenen? Eller gjr du bare vondt verre?

3. Hensynet til barnehagen. Ogs for de ansatte i barnehagen er dette en voldsom krise. S still deg sprsmlet: Er det lurt av meg gi dem enda mer unsket oppmerksomhet de m forholde seg til? Eller har de muligens nok stri med n?

4. Hensynet til siktedes familie. Ogs den siktede har familie. Foreldre, kanskje ssken, kanskje besteforeldre, kanskje barn - ingen med skyld i denne saken. De har det sannsynligvis blytungt n. Ved identifisere ham, pfrer du dem bare enda mer smerte. Hvorfor skal du gjre det?

5. Hensynet til framtida. Skulle den siktede til slutt bli dmt, vil han f straff. Og en viktig grunn til at lovbrudd blir straffet i Norge er redusere sjansen for gjentakelse. Det er i alles interesse at straffedmte ikke gjentar ugjerningen(e), men uthenging p Facebook kan svekke mulighetene for en ny start etter straff. Husk at det du legger ut n blir liggende p nettet for alltid. Kommer det da til komme en reell ny sjanse i framtida? Hvis ikke: Reduseres eller ker sjansene for gjentakelser da? Og ikke glem: I denne aktuelle saken er ikke den siktede dmt.

6. Hensynet til rettferdighet. I rettsstaten Norge forholder vi oss til lover, regler og offentlige domstoler. Ved publisere navn og bilde av en mistenkt, siktet eller tiltalt, opphyer du deg selv til politi, ptalemyndighet og domstol. Enten du bare er forbannet og forlanger hevn eller om du rett og slett ikke stoler p det norske rettsapparatet, har du en elendig sak. For hvis du er tilhenger av folkedomstolen; hvem mener du skal definere strafferammen p Facebook? Du? Jeg? Naboen? Hvor gr grensen for hvilke lovbrudd som kvalifiserer for Facebook-straff? Hva vet du om bakgrunnen i saken? Om realitetene? Har du nok kunnskap og kompetanse til dmme andre mennesker offentlig? Hvis ikke, hva gjr du nr du str ansvarlig for et justismord? Trekker det tilbake? Nei, det kan du ikke - for det ligger allerede der ute. Du fr det ikke bort.

7. Hensynet til et sivilisert samfunn. Sndag (17. mai) var det nyaktig 167 r siden gapestokken ble avskaffet i Norge for godt. Da ble de gamle middelalderlovene revidert. Men n sender den hypermoderne teknologien oss alts tilbake dit igjen, til middelalderen, bare p en enda mindre sivilisert mte. I dag kan ingen bare flytte vekk fra den evige skammen p hjemstedet, til et sted ingen kjenner dem. De stedene finnes ikke lenger. Den moderne gapestokken har sitt potensielle publikum p tvers av byer, bygder og land. Straffen er ikke bare evigvarende, men ogs global.

8. Hensynet til deg selv. Og skulle ingenting av dette f deg til tenke deg om, ta n i det minste hensyn til deg selv. Facebook brukes ikke bare til avslre mistenkte, siktede, tiltalte eller dmte mennesker - Facebook avslrer ogs din hevntrst. Men ingen liker at du gjr vondt verre. Det kommer til sl tilbake p deg. Og noen digitale spyttklyser senere str du plutselig selv i gapestokken.

Dette innlegget ble frst publisert i nordnorskdebatt.no

7 mter spre glede p



Det skal ofte mindre til glede andre enn vi tror.

Her er 7 tips fra Psykobloggen omhvordan du kan gjre verden til et bedre sted.

Av Anlov P. Mathiesen

1. Smil til noen. Alle liker et godt smil. Forsk vre den som tar initiativet til et varmt yeblikk. De aller fleste setter pris p slik varme.

2. Hils p naboen. Et hyggelig hei kan ofte vre det som bringer litt lys inn i dagen. Noen ganger er det ogs starten p en god samtale.

3. Gi ros. Vi nsker alle bli sett, men det er lett glemme se andre. Gi komplimenter til mennesker du mter eller kjenner. Det kan utgjre forskjellen p deres dag.

4. Tenk medflende. Husk at alle andre rundt deg ogs har et liv med gleder, sorger og utfordringer.Vr bevisst dine medmennesker og fl med dem, det kan ofte skape et bnd mellom dere.

5. Vr snill med deg selv. Det hres selvsagt ut, men det er virkelig noe mange av oss behver trene p. For utvikle toleranse til andre m man frst vre god mot seg selv.

6. Vr hjelpsom. pne drer, slipp forbi p vei inn i bussen, hjelp gamle mennesker over gaten. Det er mange mter hjelpe folk p. Verden behver flere hjelpsomme folk, vr n av dem.

7. Lytt. Vi liker alle bli forsttt og lyttet til. Vr en av de som tar deg tid til hre hva folk virkelig forsker fortelle.

Anlov P. Mathiesen er informasjonsleder og politisk rdgiver i Mental Helse. Styreleder i Fniks Ruspolitisk Tenketank og tidligere leder og redaktr av =Oslo.

Sprk i spagaten


Foto: Jens Lennartsson/NTB scanpix

Tre av fire vestlandsungdomar skriv dialekt i staden for normert norsk p Facebook. Er det sosiale medium som skal sende nynorsken p sotteseng? Ikkje ndvendigvis.

Av Audhild Gregoriusdotter Rotevatn

2014 vart eit r for mediehistoriebkene. For frste gong gjekk eit sosialt medium forbi dei tradisjonelle p statistikkane. Facebook var strre enn NRK1. Norske mediehus uroar seg over at internasjonale aktrar passerer dei nasjonale, srleg med tanke p annonseinntektene. Men Facebook er ogs den einaste kanalen p lista over dei ti strste mediekanalane i Noreg som ikkje har redaktr. Sosiale medium er utan ferdigprodusert innhald. Brukarane sjlve skaper og deler alt innhaldet. Her finst ingen raud penn. Sprk og innhald er p sjlvstyr. Kva skjer med sprket der det ikkje finst retningslinjer eller kontroll?

Ein kanal for alle

Korleis og kvifor skriv ungdomar i dei fire vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Mre og Romsdal p sosiale medium? Det har eg underskt i mastergraden ved Nynorsk skriftkultur ved Hgskulen i Volda. 142 avgangselevar i vidaregande skule deltok i den digitale underskinga i juni 2014. Underskinga viser at sosiale medium er ein viktig mediekanal for ungdommane, og heile 43 prosent svarar at Facebook er viktig eller svrt viktig for dei. Alle deltakarane har profil p Facebook. Ni av ti brukar Facebook kvar dag, og eit fleirtal er innom Facebook meir enn fem gongar dagleg.

I underskinga har 70 prosent nynorsk som hovudml og 30 prosent bokml. Som lista viser, skriv tre av fire mest dialekt p Facebook. Mange av dei skriv ogs normert sprk og engelsk, men dei brukar heilt tydeleg dialekt mest:

Kva sprk brukar du mest p Facebook?

Mest dialekt - 74,6 %

Mest nynorsk - 20,4 %

Mest andre sprk - 2,8 %

Mest bokml - 1,4 %

Mest engelsk - 0,7 %

Korleis dei brukar dialekten, seier ikkje underskinga noko om, men deltakarane har svart p sprsml om korleis dei oppfattar sitt eige taleml. Dei som oppfattar sitt eige taleml som ein tydeleg dialekt fr heimstaden, har noko strre dialektbruk enn dei som snakkar ein blandingsdialekt. Kompetanse fr talesprket vert alts med over til skriftsprket. Likevel er tala klare: Det normerte skriftsprket str svakt p Facebook.


Audhild Gregoriusdotter Rotevatn. Foto: Fotograf MA.

Det at kvar femte ungdom skriv normert nynorsk, fortener ein kommentar. Her finn vi i hovudsak elevar fr Sogn og Fjordane og Voss. Desse elevane er i ei srstilling. Nynorskfylket Sogn og Fjordane har Noregs tyngste nynorskhegemoni. Den fysiske verda rundt sprkbrukaren spelar alts ei rolle, sjlv nr dei skrivande deltek i globale, sosiale medium. Likevel finn vi mange som skriv mest p dialekt ogs i Sogn og Fjordane. Kva er s rsakene til denne skrivepraksisen?

Snakkeskriving

Den viktigaste grunnen til at ungdom skriv p dialekt, er fordi det er slik eg snakkar og fordi det er uformelt:

Kvifor skriv du dialekt p Facebook?

Det er slik eg snakkar - 76,7 %

Det er uformelt - 45,8 %

Det er det eg kan best - 15,8 %

Det passar p Facebook - 11,7 %

Andre gjer det - 5,8 %

Det er fint - 5,0 %

Eg er ikkje s flink i rettskriving - 4,2 %

Underskinga viser at dialektane oftast blir brukte i nettprating, men ikkje berre der. Over 30 prosent opplyser at dei skriv dialekt over alt p Facebook. Underskinga viser ogs ein samanheng mellom dialektskriving, bruk og nettverk. Det kan sj ut som omfattande bruk og stort nettverk frer til meir dialektskriving. P mange mtar er dette naturleg. Nettprating er det som liknar mest p ein munnleg samtale. Med nettprating oppstr digitale sanntidsdialogar som har ei munnleg form, men der fingrane m ned p tastaturet. Element som tidlegare ikkje var del av den skriftlege kommunikasjonen, har no ftt plass: den direkte responsen, kjensleteikn og ord som markerer handling (*ler*) eller lydar (hm). Eigenskapane fr det munnlege sprket vert med over i skriftsprket i sosiale medium. Sprket her kan difor gjerne kallast snakkeskriving. Ungdomane brukar eit skriftsprk som ikkje finst.

Dialektar har vore til stades i skrift i nrast all tid. Asbjrnsen og Moe brukte dialekt i eventyra sine for gjere det heile meir autentisk. Ogs i seinare populrkultur har dialektane ftt stort spelerom. Likevel er omfanget av dialektbruken i sosiale medium s omfattande og gjennomfrt at ein kan kalle det ein ny kultur for skrift. Tidlegare omtala ein gjerne sprket p Internett som nettsprk. Det er ikkje lenger presist nok.

Kanalar for dialekt

Elevane i underskinga brukar gjerne normert skrift andre stader i nettbasert kommunikasjon, som e-post, bloggar og kommentarfelt i nettaviser:

I kva andre samanhengar skriv du dialekt?

SMS - 100 %

Snapchat - 90,8 %

Instagram - 63,9 %

Twitter - 23,5 %

E-post - 5,0 %

Andre sosiale medium - 5,0 %

Blogg - 3,4 %

Kommentarfelt - 0,8 %

Skulearbeid - 0,8 %

Sknader - 0,8 %

Resultata viser at ein i dag ikkje kan lage ein samlekategori for nettsprk. Det digitale sprket til desse elevane er meir avansert. Facebook er meir dialogbasert enn e-post og blogg (som begge ogs er nettbasert), og bileta har ein viktig funksjon. Begge delar kan brukast som forklaringsmodellar. Foto har heile tida vore viktig p Facebook, og no deler vi bilete som berre eit ftal menneske sg tidlegare, med fleire hundre andre. Intimsfren har kome til skjermen. Vi ser p kvarandre og snakkar saman, som om vi sat i ein virtuell sofa.

Underskinga viser at vi har fire store dialektkanalar: SMS, Facebook, Snapchat og Instagram. Eit fellestrekk ved dei er at alle har bilete og tekst kopla saman. Det private fotoalbumet har ikkje berre vorte digitalisert, men publisert. Noko som fr var intimt og privat, har kome ut fr heimen og inn p verdsveven. Sprket flgjer med bileta, og tekst og bilete kan forsterke kvarandre som identitetshandling: Private foto gr hand i hand med snakkeskrivinga, nr talemlet. Bde det talte og skrivne sprket seier noko om kven vi er, og kven vi vil vere.

Ein ser g at ungdomane har stor sprkkompetanse. Dei skil mellom ulike kanalar og vekslar det sprklege uttrykket sitt. Desse heildigitale ungdomane har i tillegg ein kompetanse som foreldra deira ikkje hadde p same mten: Dei kan skrive for eit publikum og fr respons p det dei skriv. Medan foreldregenerasjonen produserte tekst for lraren, kanskje nokre handskrivne brev og hemmelege lappar i skuletimane, produserer dagens russ mykje meir tekst ? og tekstar som har lesarar.

Dialektar eit gode?

Vekslinga mellom ulike kanalar, ulike grupper av mottakarar og ulikt sprk gjer at elevane har ein stor metasprkleg kompetanse, i tillegg til kommunikasjonskompetansen. Snakkeskrivinga kan dermed finne sin plass ved sida av det normerte sprket. Ungdomane ser ut til meine at snakkeskrivinga hyrer heime i somme kanalar, og ikkje i andre. Det er ikkje naturleg for dei skrive dialekt i alle samanhengar, og dei meiner openbert at dei har bruk for normert sprk i tillegg. Slik sett treng ikkje stor tekstproduksjon p dialekt vere noko trugsml for verken bokml eller nynorsk.

Ungdomane skriv alts p dialekt fordi dei vil skrive slik dei snakkar. Det er eit paradoks nr ein veit at normeringa, srleg den nynorske, i stor grad er bygd p talemlet. Difor er det sjlvsagt relevant stille sprsmlet om nynorsken er normert for langt unna talemlet, og om dette kan vere ei underliggjande rsak til at ungdom skriv p dialekt. Svaret er ikkje ndvendigvis ja, sidan ungdomane brukar normert sprk p andre domene. Sprsmlet gir likevel grunnlag for sprkvitskapleg refleksjon. Kanskje kan kompetansen i vekslinga mellom dialekt og normert skrift faktisk ogs vere positiv, sidan lring og kompetanse gjer at ein meistrar begge delar, og sidan dialekt og normert skrift gir ein tosprkleg situasjon. Dei kognitive fordelane ved fleirsprklegheit er godt kjende.

Dialektar i verbalspk er ikkje berre akseptert, men eit gode. D er det vel ikkje ndvendigvis eit teikn p forfall at det ogs finst i skrift som ligg tettare opp til tale som form? Sosiale medium ligg nrare oss som individ, fordi vi sjlve skaper innhaldet, vel publikum og graden av offentlegheit. Skriftuttrykket rykkjer nrare privat- og intimsfren enn tradisjonelle medium. Ein er ein aktiv deltakar, ikkje ein passiv mottakar. Difor er det kanskje heilt naturleg at skrivepraksisen er annleis. Ungdomar i 2014 er erfarne digitale konsumentar ? og skil mellom kanalar og ulike domene for skrift.

Det hver ikkje same Segl t alle Btar,sa Ivar Aasen. Ungdommane si fleirsprklegheit er i hg grad kontekstuell. skrive p Facebook er noko anna enn skrive eit lesarinnlegg i avisa. For i 2014 er ikkje media the message, og heller ikkje er content king. I 2014 er det konteksten som legg premissane for val av skrift.

Audhild Gregoriusdotter Rotevatn er utdanna journalist med mastergrad i nynorsk skriftkultur og redaktr i det digitale oppslagsverket allkunne.no.

Hvordan akseptere et menneske med Asperger syndrom



Du trodde kanskje jeg skulle vokse fra det.

Av Helene Larsen

Jeg likte ikke at mamma stvsugde stua. Jeg likte ikke at mblene flyttet p seg. Jeg likte ikke dusje annenhver dag da jeg ble tenring. Du trodde kanskje jeg skulle vokse fra det. Jeg skulle jo f jobb og barn og bil og bt og hytte. Jeg skulle jo ta over skuta (les: livet mitt), skriver Helene Larsen p Mental Helses Psykobloggen.

Jeg krympet i stedet for vokse opp. Jeg utviklet anoreksi og ble liten. Asperger syndrom ble tydeligere, enda vi ikke visste det var det jeg hadde. Jeg ble ikke frisk, men syk. Jeg trengte flere og flere rutiner og taklet forandringer drligere og drligere. Jeg ble meg.

Du trodde det skulle g over. At jeg skulle g videre. Du trodde jeg hadde en plan for fremtiden. Hvordan behandler man noen som ikke nsker leve? Med kjrlighet! Man overser med kjrlighet og goder, slik at vedkommende fler seg respektert og elsket. Klarer du overse noen som tilsynelatende ikke responderer med fremskritt?

Jeg ser p klokka. Hvordan forholder man seg til en som ikke tler at du kommer fem minutter for sent, undrer du? Jo, man passer tiden, for jeg med Asperger syndrom kan ikke forandre meg helt. Jeg kan justere litt p slingringsmonnet, men jeg fr like mye angst hver gang du er for sen. Er du dd n, siden du ikke er her presis? Og hvis ikke, var jeg ikke viktig nok? nsket du meg bort? Respekter tiden min, selv om jeg tilsynelatende ikke har noe bedre fore.

Du trodde kanskje det ikke spilte noen rolle at du var borte i dag, at du tok en fridag eller en kopp kaffe fr du kom til meg. Si meg, hundre ganger, at du kommer tilbake neste gang, og at fem minutter forsinkelse ikke betyr at du er lei av meg men at noen har huket tak i deg. Vis at du forstr at de minuttene er viktige. Fra eller til, for meg.

Du trodde kanskje jeg skulle vokse fra det, bli normal, dusje hver dag. Jeg dusjer en gang i uka, toppen. Du ser p meg og lurer p om jeg synes det er greit med dusjedag. Ja visst, s lenge jeg vet nr den kommer. Du trodde kanskje det ikke spilte noen rolle at du sa det var p torsdag og det ble lrdag. Jeg beklager, men det betydde at jeg ikke var p tapetet, timeplanen eller hva du vil kalle dagsordren. Jeg telte ikke med og du respekterte ikke behovet mitt for forutsigbarhet.

Du trodde kanskje jeg skulle lre meg sminke meg. Jeg sluttet med det da jeg ble sykere. Som tenring, brukte jeg maskara. Det er s fint nr man grter. Det blir sorte, sm elver p kinnet. Kanskje jeg skal bruke maskara igjen og ligne en klovn. Den tanken fr meg til smile. Mennesker med Asperger syndrom smiler ofte p feil steder. Jeg vet ikke hvorfor, men det er som om det er et akseptert sprk smile nr man ikke vet hva annet man skal si. Jeg burde sitte helt alvorlig n, men jeg greier det ikke.

Jeg er klovnen. Jeg spiller meg selv. Meg selv er et mislykket menneske som gikk seg bort p veien mellom ungdom og voksen. Jeg blir aldri riktig voksen og jeg kjenner at det gjr vondt vite at jeg er 31 og ikke 17. Jeg kjenner meg som 14 r og s usikker p hvem jeg er i denne verden som den alderen tilsier. Du vet, som nr du er 14, litt for lang i beina og litt for kort i hodet. vre 31 r da, er ikke lett. Det betyr jo at man har foreldre p omtrent 60. De kunne vrt besteforeldre til mine egne barn jeg aldri skal ha. Hvordan snakker man med et menneske som ikke bygger familie om barn? Man tier, for det gjr s vondt nr du trkker meg p trne. Jeg nsker meg: Respekt, for akkurat den jeg er. Meg.

Helene Larsen er skribent, pasient, ufr og tidligere journaliststudent. Erfaring med psykiatri fra innsiden og nsker opplyse om Asperger syndrom. Hun har ogs egen blogg: aspergerinformator.com

pent brev til Hadia Tajik

Av: Jeanette, Human Rights Service

Jeg, en kvinne med opprinnelse fra Pakistan, som deg Hadia Tajik, som har vrt tvangsgiftet, ikke som deg Hadia Tajik, lurer fremdeles p om du er blitt vantro? For i Islam er det slik at nr en muslimsk jente er gift med vantro, s er hun selv vantro. Eller har ektemannen din konvertert til Islam? Ditt svar er viktig og vil ha betydning for tusenvis av andre i Norge.


Jeanette hper p et svar fra Hadia Tajik, p vegne av mange muslimske jenter i Norge.

Jeg skal innrmme med en gang at jeg er sint. Men jeg hper alle, ogs du Hadia Tajik, tilgir den sinte tonen i dette pne brevet. Jeg har ogs merket meg at du Tajik sjelden eller aldri blir kritisert for noe i offentligheten, du er den veldig, flinke, pene og fremadstormende unge damen med innvandrerbakgrunn. Og ja, du er bde flink, pen og dyktig! Men du er ogs en rollemodell, enviktigrollemodell, derfor er ditt svar av strste betydning.

Mitt sprsml er sre enkelt: Kan muslimske jenter n ekte ikke-muslimer eller er det bare narrespill? Er det sre regler for kun deg som fr sin kjrlighet, kjrlighet som er strengt forbudt for alle andre muslimske jenter?

Det srer meg dypt at du ikke forteller om ditt valg, du vet det har betydning for mange, mange andre i Norge.

Ditt ekteskap til en vantro har ikke tatt fra deg troen? Men nr dudytter Koranenp alle muslimer og ikke-muslimer ogforsvarer arrangerte ekteskap(som du vet er roten til alt ondt), men velger selv hva du mtte behage, er du ikke troverdig.

Det er stadig flere slrkledde jenter som lever under falske forestillinger om at de vilvre beskytte fra voldtekt- p grunn av tildekking. For de samme har lrt at stemmen deres og at de sier NEI har liten eller ingen betydning. For i Islam er kvinnen tross alt Djevelens kilde og m straffes for bre fristelsen i sin feminine kropp.

Dette er upopulrt kritisere, for du mener at det er frihet og fred i Islam. Har du ikke lest Koranen eller bare funnet ut at reglene ikke gjelder deg? Min tolkning - og erfaring ? er at Islams kvinnesyn dytter voldtektsmenn p kvinner.

Nr du som en ledende politiker nekter utlevere sannheten i en s viktig debatt for integrering og fremtiden til Norge som et fritt demokrati, har du heller ingen rett til snakke varmt p vegne av Islam.

Hva blir det, Tajik? Er du fremdeles muslim iflge Islamsk lov eller er du en vantro? Har mannen din konvertert? Kan vi da kalle det snikislamisering av Norge? Eller er slik tvungen konvertering bare noe vi i Norge m akseptere? Eller kan de slrkledde hive av seg slret og finne verdige vestlige partner ekte uten bli stemplet vantro?

Er du spesiell som ikke m tle den helvete av arrangert ekteskap du s rolig dmmer p andre? Du vet vel at Islam forbyr kjrlighet (det forstyrrer forholdet til Allah)? Hva gir deg rett som muslimsk kvinne f din kjrlighet nr den blir nektet andre muslimske kvinner?

Du dolker alle i ryggen ved late som du har rett p privatliv i en handling knyttet til enorme globale holdninger og konflikter, demokrati og frihet.

Jeg hper p et svar. Om ikke annet for finne roen i min sjel

Kjre Amnesty


Ingvild Hvalstad. Foto: Privat

Ikke vet jeg om kjre passer seg si akkurat n, for jeg er ganske sint. Men hflig er jo vr generasjon, s jeg starter slik likevel.

Av Ingvild Hvalstad

Av mange gode aksjoner, kommer dere n med noe av det verste jeg har sett: Voldtekt = Sex uten samtykke.

Jeg siterer fra amnesty.no; En voldtekt er seksuell omgang uten samtykke. Men slik er det ikke i Norge. Krev endring!

Amnesty International krever: Myndighetene m endre voldtektslovgivingen i overensstemmelse med internasjonal rett, slik at voldtekt defineres som seksuell omgang uten oppriktig samtykke.

Ja, vi lever i et samfunn som de siste rene har blitt s seksualisert at det etter min mening er langt i fra sunt.

Men ? dere glemmer noe. Dere glemmer at samfunnet ogs er preget av urlighet og en generasjon som er s kynisk at det er livsfarlig. Jenter i min generasjon lyver mer enn noen nok kan forestille seg, og utroskap og one night stands er blitt hverdagskost. Hvis dere tror det automatisk flger p unnskyldninger og rlige forklaringer etter slike hendelser, m jeg bare beklage. Det er helt feil. Vi har allerede et samfunn der det stadig kommer fram at jenter roper voldtekt etter ei natt de angret p. I stedet for si hva som egentlig skjedde og innrmme ha feilet, har dette dessverre blitt en lsning. En lsning jeg tror har blitt alt for lett gjennomfre.

I deres aksjon har dere vist til Miram Langmoens historie, der hun forteller at hun ble med en gutt hun kun beskriver positivt hjem fra byen. I beskrivelsen hentet fra artikkelen hun selv har skrevet, er han en hyggelig, morsom og intelligent, selverklrt idealist. En kjernekar p alle mter bortsett fra den viktigste. Hun har selv valgt bli med han hjem, mannen med alle de gode egenskapene som hun n ikke tr skyve vekk for deretter g sin vei. Hun skriver s at han byr seg fram, hun ler og sier Serist. Jeg vil ikke. Jeg er trtt, haha, fr hun etterp utfrer et samleie med han. Ja ? dette vil jeg uten tvil definere som et samleie, ikke en voldtekt. Hun forklarer hendelsen som psykisk smertefullt ? men hvordan skal han kunne forst det nr hun ikke sier i fra? Hvis dere mener at dette burde defineres som en voldtekt, har jeg tonnevis med voldtatte venninner og kjenner utallige mange menn i uvitenhet om at de har voldtatt. Ja til og med min kjreste har da voldtatt meg. Ikke for glemme hvor mange ganger jeg da har voldtatt han. Men da er det vel ikke voldtekt, eller hva.

Hvis deres aksjon p noe vis fr gjennomslag, er det bare for gutta finne frem penn og papir. Det vil vel fort vre jenter som flte seg tvunget til signere ogs, s da fr vi vel heller ke antallet sextapere som ingen etterhvert vil ha kontroll p hvor ender opp. For det er vel dette vi vil, amnesty? Eller er det samle opp fengslet med alle gutter som drar hjem fra byen med ei villig jente som glemte fortelle om kjresten som ventet hjemme, eller hun som av andre grunner flte skam dagen etter? Kanskje nske om erstatning vil gjre valget enda enklere, hvem vet.

Ikke er det bare trist for gutter som ikke planlegger tilfeldige samleier eller spr fint, men ogs for de som reelt blir voldtatt. Ved gjennomfre dette, tar vi fra de troverdighet, ressurser og muligheten til bli tatt p alvor. Vi tar fra unge jenter og kvinner muligheten til i stedet lre seg sette grenser og si fra om hva de synes er greit og ikke. Deres aksjon sier rett og slett at kvinner ikke evner si nei. Dere jobber for at vi skal kunne slippe ta konsekvenser hvis vi ikke har gitt et tydelig ja eller snudd oss vekk og ledd i det vi sa nei, slutt da.

Jeg vil ikke ha den makten dere prver gi meg. Jeg vil ikke ha muligheten til gjre menns liv til et mareritt hvis jeg en gang gjr noe feil og angrer meg nok. Jeg vil ikke vre ndt til leve i et land der vi gnler om likestilling hver eneste dag, men forventer at menn skal sitte med et slikt ansvar. Det jeg derimot vil, er vite at den dagen jeg reelt har blitt voldtatt og gjort det jeg kan for komme meg ut av en slik situasjon, blir tatt p alvor og at det mennesket som sto bak m ta sin straff. En straff jeg aldri m tvile p om er fortjent, da fordi definisjonen p voldtekt er like alvorlig som den i dag er. Jeg tror p lre hverandre om respekt, rlighet og det sette grenser for oss selv. Frst nr vi tar ansvar for egne handlinger, vil vi komme framover. Bde menn og kvinner.

Jeg oppfordrer derfor deg som leser dette, til IKKE signere amnestys aksjon ? Voldtekt = Samleie uten samtykke. Jeg oppfordrer deg til st opp for menn, som jeg n mener trenger det mer enn noen gang tidligere.

Jeg kan sette grenser for meg selv og nsker gjre det. Gjr du?

tte tips til bedre selvflelse

Det finnes grep for komme i kontakt med den gode selvflelsen. Her er noen tips som kan hjelpe deg.

Av Ingrid Kristiansen

I dagens samfunn er det umoderne fle seg utilstrekkelig, men mange fler det nok allikevel, skriver den tidligere langdistanselperen i Psykobloggen til Mental Helse.

Kanskje noen av de tipsene som jeg kommer med i punkter under kan hjelpe deg til hvordan du kan komme i kontakt med den virkelig gode selvflelsen din. Som idrettsutver jobbet jeg mye med dette, og jeg synes vel jeg lyktes bra med ha de rette tankene i de fleste situasjoner.

Skill mellom selvflelse og selvtillit: Man kan ha selvtillit som langdistanselper, men ha lav selvflelse. Hvis en har en sunn selvflelse, er selvtillit sjelden noe problem. Det motsatte er ikke tilfelle. Selvflelse handler om hvordan en takler motgang. Det er svrt stor forskjell p vite at en ikke er flink til noe og p fle seg mislykket og dum.

Tren p bekrefte deg selv: Et godt rd er at du hver kveld skriver ned tre ting som du har gjort bra i lpet av dagen. Alts ikke heng deg opp i de tingene du ikke har ftt gjort. Det er en god start.

Ikke sammenlign deg med andre: Sammenlign deg heller med deg selv, men bli gjerne inspirert av andre. Som fr til mer enn deg p enkelte omrder. Med god selvflelse slipper du fle deg drligere eller bedre enn noen andre.

Ta valg for egen skyld: Velg gjre det du selv vil, det er viktigere enn prestere for imponere andre. Har du god selvflelse tillater du deg flge egne drmmer og nsker.

Lev som du lrer: G gjennom dine egne valg og verdier. Hva er rett og riktig for deg? Deretter er det best at du lever etter disse. Synes du at drittsnakk om andre ikke er ok, men snakker dritt selv, vil det pvirke selvflelsen din negativt.

Du duger til det meste! Det er umoderne kjenne seg utilstrekkelig. Slutt med det. Det er en av de viktigste mtene forebygge det bli utbrent. Alle har vi ml for oss selv, men din verdi fastsettes ikke i hvor raskt du lykkes i n mlene. Tankene vre er viktige, de er vre flelser, og flelsene ender opp som vre handlinger. Tar du ansvar for dine egne tanker, er du p god vei til bedre selvflelse.

Lev n! Tren p vre her og n i stedet for tenke p det som har skjedd (det kan du ikke gjre noe med), eller bekymre deg for det som skal skje i morgen. Vi kan bare pvirke situasjonen vr her og n.

St opp: Valgmulighetene er mange, og det er en uendelig frihet. Men det krever ogs en balanse i oss, for takle alle disse valgene. I vr tid kreves det mer selvflelse for takle livet. For ha det godt p veien mot mlene dine m du vre bevisst p hva du tenker og mener. Og det er viktig og st for dine egne valg, selv om andre mener noe helt annet.

Ingrid Kristiansen er bioingenir, treningsveileder og tidligere langdistanselper. Verdensmester i terrenglp, gatelp og 10 000 meter. Satte flere verdensrekorder, blant annet i maraton.

Dette innlegget ble frst publisert p henne egen blogg - Ingrid Kristiansen

rlig og jvlig

Jeg skulle i fengsel. JEG! Marius Srlie i fengsel. Hva i helv??

Av Marius Srlie

Jeg skriver mye om motgang, og forteller deg hvor viktig det er at man henter lring fra feilene man gjr. Ta vekk det negative, og dra med deg det positive. Du m som regel gjre noe feil for gjre det rett. S n tenkte jeg at jeg skulle prve og f deg til f litt perspektiv og lre litt om hvordan jeg taklet min verste storm. For en gutt som alltid har vrt den snille gutten, og ikke blandet seg inn i noe tull ? s var dette virkelig heftige saker for meg. Jeg har gruet meg lenge til skrive om dette, men jeg fler det er utrolig viktig. Jeg fler at noen kan dra lring av det jeg har gjort. Og da er det verdt det. Det er usensurert og usminket.

Det er en rolig dag i februar for to r siden. Jeg jobbet for tiden p Rimi og gledet meg til dra p avskjedsfest med noen venner av meg. Det var snart klart for avreise til Bali for personlig trener-utdannelse, og jeg gledet meg virkelig. Det var bare to uker til avreise, og starten p et nytt og bedre kapittel var snart i anmarsj. Jeg jobbet til sent, og dro p fest etterp. Det var jo musikk p puben der jeg kom fra, og det var ikke hver helg det var live-musikk som spilte! Dessuten ville jeg vre med gode venner fr jeg reiste. Kose oss fr veiene vre skilte lag. Jeg skylte ned rom og cola og noen l. Drakk kanskje litt fort. Var litt sliten fra jobb. M jo komme i form! Viktig det nr man er p fest. Vil ikke vre noen festbrems selv om jeg kom sent. S drakk vi et par timer fr vi dro avgrde.

P puben ble jeg enda mer full. Tok kanskje bare en l der, men jeg hadde ftt mer enn nok. Jeg begynte miste kontrollen. Det var ikke likt meg, men jeg tenkte ikke over det akkurat der og da.

Jeg fikk nemlig en bedre tanke ? jeg mtte ut og kjre bil.

Akkurat hva jeg skulle eller hva jeg drev med forstr jeg veldig lite av, men jeg fikk for meg at det var ndvendig. Med hy promille skulle jeg kjre. Av sted. Jeg husker ikke s mye av bilturen, men jeg husker de frste meterne. S ble det mer eller mindre svart. Jeg kjrte en lang strekning i hyt beruset tilstand. S ble det stille. Og jeg sovner.

Jeg vkner. Hrer ingenting. Jeg forstr ingenting. Jeg prver gire til frste gir, men det funker ikke. Jeg prver starte bilen, men det funker ikke. Prver flere ganger. Skjnner fortsatt ikke hva som har skjedd. Bilen er smadret. Jeg er i en vken tilstand. Beruset. Fylt med adrenalin. Forstr fortsatt ikke hva som har skjedd. Fr bllysene kommer. Og dren ved meg pnes av en politikonstabel.

Hva faen gjr du her?! tenkte jeg inni meg. Hvorfor skal jeg bli med deg? Jeg blir selvflgelig med. Underbevisstheten tar fortsatt hensyn til at jeg har dyp respekt for politiet. Jeg gjr ingen motstand og blir med ut. Ut av bilen. Ut av vraket. Jeg merker ingenting. Det er som sveve. Jeg veksler mellom grte uavbrutt og s skrike ut: Hva faen har jeg gjort? Hva har jeg gjort?!. Grter litt til. Forstr fortsatt ikke alvoret. Fr jeg snur meg. Og ser en bil som er krsjet inn i et autovern. Det brant seg fast i meg. Dette bildet. Denne flelsen nr jeg snudde meg. Panikk. Redsel. Beroligende flelser fra rusen i blodet. Hjelpelshet. Jeg fortsetter veksle mellom grt og fortvilelse og beroligende flelser til jeg blir satt inn i politibilen. Politiet stiller meg masse sprsml, og jeg svarer p noen. Husker ikke sprsmlene noe srlig, og ikke hva jeg svarte. Det neste bildet jeg husker er flere bllys. Ambulanse denne gangen. Ber meg bli med til bilen deres og geleider meg bort. Klipper opp klrne mine. Hva har jeg gjort?!


Marius Srlie

De spr meg om jeg vil ringe noen p bren jeg ligger p, og jeg ringer kompisen min og min tidligere stefar. Trr ikke ringe mamma. Nei, ikke mamma. Ikke la mamma vite det her. Hold kjeft om det her til i morgen. Jeg ber deg, sier jeg til min tidligere stefar. Jeg tror ikke p deg, sier han. Det er sant, sier jeg. Han tror p det tilslutt. Ikke kjr i fylla, sier jeg til kompisen min. Faen s dum du er, svarer han. Jeg vet det, sier jeg. Jeg vet ikke hva jeg skulle. Ikke kjr i fylla kompis. Ikke gjr det.

Husker ikke turen i ambulansebilen bortsett fra samtalene jeg hadde. De stiller meg sprsml. Jeg vet ikke hva jeg svarer. Forsvinner inn p sykehuset. Blir lagt i en seng et eller annet sted med kanyler og poser og alt mulig drit. Sovner. Vkner. Sender snap til noen venner om at de ikke skal kjre i fylla. Et bilde av meg med nakkekrage i sykesengen. Galgenhumor. Forstr fortsatt ikke alvoret. Sovner.

P sykehuset vkner jeg til frokost. En hyggelig mann kommer med mat. Jeg tar noen biter og drikker litt vann. Er ikke s sulten n. Han sier jeg har vrt heldig og sluppet unna med noe alvorlig. Jeg kjenner det n. Heldigvis satte jeg p meg beltet. Nakkesleng hadde jeg ogs ftt, men jeg var heldig. Selv om det gjr vondt akkurat der beltet var festet, s hadde det reddet livet mitt. Jeg forsto det ikke da, men jeg vet det n. Bilen var smadret. Politiet antok at det var hy hastighet nr det smalt.

Du kan dra hjem n. Opp av senga og ut til resepsjonen for lne en telefon. Min hadde gtt tom for strm. Ringer min tidligere stefar. Jeg vil ikke snakke med mamma n. Jeg orker det ikke. Vr s snill. Fomler litt med telefonen, slr nummeret hans feil et par ganger fr jeg klarer det, og han kommer for hente meg. S setter jeg meg ned p en benk ved utgangsdren og venter. Det kommer et lykkelig par gende. De har nettopp ftt et nytt medlem i familien. En vakker baby. En liten sster som hopper lykkelig rundt. For et herlig syn. Et av livets mirakler. Her satt jeg. Med oppklipte klr. Uvitende om min straff. Uvitende om fremtiden. Det var ikke noe vakkert ved det. Skyldflelsen griper fatt i meg. En liten tre. Skjerp deg, Marius.

Jeg blir hentet. Mamma ringer meg p veien hjem. herregud. Jeg ble kvalm nr ho ringte. Visste at n. N skal jeg skuffe deg, mamma. N skal du ha all mulig grunn til ikke vre stolt av snnen din. N skal du f vite hva jeg har drevet med. Kommer hun til tilgi meg? Jeg kjenner jeg blir kvalm bare av beskrive flelsene den gangen. Det er helt jvlig. Jeg elsker mammaen min. Ho jobber alltid s hardt for at barna hennes skal ha det bra. Bryr seg alltid om oss. Beskytter i situasjoner som man fler seg nede. N. N skal du f hre hva jeg har gjort, mamma. Jeg orker ikke skrive om samtalen engang. Du kan tenke deg hvor jvlig den var. Har du noengang skuffet noen s mye at du blir kvalm?

Det var helt forferdelig snakke med mamma i telefonen den dagen. Men det var flere ganger verre nr jeg kom hjem. pnet dren. Og valset inn med oppklipte klr. Jeg s ned. Orket ikke se opp.

MEN GUTTEN MIN, HVA HAR DU DREVET MED N?

Jeg vet ikke..

SKJNNER DU IKKE AT JEG BLIR LIVREDD?

Jo, mamma..

DU M ALDRI GJRE SNN IGJEN!

Nei, jeg skal ikke det..

HVORFOR GJORDE DU DET DA, MARIUS?!

Jeg vet ikke, mamma..

JEG ER S GLAD FOR AT DET GIKK BRA MED DEG, GUTTEN MIN!

Ja, mamma?

Jeg grter. Hjelpels i armene til mamma. Trene spruter. Trer som presser p som en flge av et voldsomt trykk av vonde flelser. Vi hadde besk av en venninne av mamma som prver komme med oppmuntrende ord. Ingenting fr feste hos meg n. Jeg er fylt til randen med skam, drlig samvittighet og redsel. Hva har jeg gjort? Hva har jeg gjort? Unnskyld for at du mtte oppleve det her, mamma. Trene fortsetter presse seg p. Jeg forstr alvoret n.

Hva som skjedde videre og hva slags tanker jeg gjorde etter dette, skal du f vite i morgen. Jeg vet at det var dumt. Jeg vet at det var kriminelt. Jeg vet at det gjorde skam for familien. Skam for meg. Jeg vet at det alltid kommer til bli en del av meg. Men hvordan reiser man seg ? etter ha blitt sltt ned med en brutal knockout?

Jeg var veldig langt nede n. Hverdagen var snudd opp ned. En blanding av at jeg ikke helt forstr hvorfor jeg gjorde det, og en usikkerhet om fremtiden formet store deler av tankene i hverdagen. Jeg skulle til Bali for studere om to uker, og jeg visste ikke hva jeg skulle gjre. S jeg ringte til politiet og spurte om hva som skjedde. Jeg har jo ingen erfaring med gjre noe snt, og jeg har ikke venner som har dratt det s langt som jeg gjorde det heller. Tanker om at jeg skulle bli stoppet i passkontrollen p Gardermoen og bli slengt i kasjotten dukket opp. Hvem vet? Ikke jeg.

Politiet er derimot veldig behjelpelig. De prver s godt det lar seg gjre legge til rette for prosessen gr anstendig for seg. Jeg mtte svare for meg i et politiavhr over telefonen dagen etterp, og jeg skulle f gjre ferdig rettsprosessen nr jeg kom hjem igjen. Flott. En bekymring mindre. Det var ikke noe problem for meg reise til Bali, bare jeg leverte frerkortet mitt p nrmeste lensmannskontor og sverget med ti kniver i hjertet at jeg ikke skulle kjre bil der nede. Dette var dagen etter og det var frste gang jeg smilte og mtte le nr tjenestemannen i andre enden sa dette. Det skal jeg klare holde meg unna. Vr du trygg.

N var steg to i anmarsj. Jeg mtte jo p jobb uansett hvor fristende det var bli hjemme og skamme seg i skammekroken. Og selvflgelig har jeg to forskjellige jobber p den tiden for spare opp mest mulig penger til turen. Rimi og barnehage. Om jeg ikke var skamfull nok fra fr, s mtte jeg n fortelle hva som hadde skjedd til noen andre enn nrmeste familie. Jeg sender en melding til sjefen i barnehagen og forklarer hva som har skjedd. Fr til svar at det kan skje den beste og det letter litt p stemningen. Jeg fant styrke i barna og jeg fikk litt fri fra de verste tankene nr jeg fikk leke og ha oppmerksomheten rettet mot dem. Jeg elsker vre med barna, og det var befriende. Fr litt mer latter inn i hverdagen n.

S drar jeg p Rimi og forklarer hva som har skjedd til noen av de jeg jobber med, men ikke alle. Fr trstende ord.

Og jeg fikk en kommentar som jeg trengte; Dette er ikke deg, Marius. Det vet du. Det kan skje hvem som helst. Du vet at du er bedre enn dette. Det hjalp.

Jeg klarer smile til kundene fra frste dag med jobb, for jeg er ikke en person som er trist utad. Viste grei styrke da, men jeg s ikke p det som styrke. Det var et eneste stort kaos av flelser inni meg, og man kan ikke bare tenke positivt og se fremover nr noe s drastisk skjer. Det m modnes med tiden.

S et par uker sener dro jeg avgrde til Indonesia. Med forventningene kraftig dempet av en dritthendelse. P flyet sitter jeg ved siden av min beste venninne, som ogs skulle dit. Forteller tilslutt om det som har skjedd, og ho blir overrasket. Men ho ble ikke s sjokket, for ho forsto ikke alvoret helt og vil alltid mitt beste, s jeg kunne ikke sittet ved siden av en bedre person p flyet.

En gjeng med kompiser og jeg flytter inn i en villa som ligger en sykkeltur unna skolen. Egne tjenere, basseng, air-condition p rommet og stor og fin uteplass. Virkelig et drmmested. Skal ikke legge skjul p at det hjalp. Men det som hjalp meg enda bedre var f avstand fra det som skjedde. befinne seg p motsatt side av jordkloden var deilig. Selv om tankene ikke forsvant, s ble jeg gradvis mer og mer lykkelig der nede. En av mitt livs beste opplevelser. Masse nye bekjentskaper og jeg fikk lre masse om trening som er en stor lidenskap. Ja, n var livet bedre. Men det var ikke bra. De frste festene der nede dro jeg heller hjem og stirret tomt i bassenget fra den lilla sofaen, enn bli med de andre p byen. Jeg fikk et anstrengt forhold til alkohol etter hendelsen, og jeg liker ikke miste kontrollen. Sakte men sikkert s blir jeg mer og mer fri fra tankene, og s lenge jeg fr trent og vrt med gode venner s er livet deilig. S ble det omsider klart for hjemreisen.

De fleste gledet seg til komme hjem. Tre og en halv mned i tropiske strk et reisedgn fra hjemmet gav hjemmelengsel for de fleste, men jeg gledet meg ikke s mye akkurat. Mens de andre fikk se igjen familien, hunder, kjrester og venner, s visste jeg at det frste jeg skulle gjre var komme meg i retten. Selvflgelig gledet jeg meg til se igjen familie og venner, men den gleden druknet delvis i uvitenhet om hva jeg skulle f som straff for det jeg gjorde. Det var tross alt ikke pent. De vonde flelsene bygger seg opp igjen og fyller opp mye plass i tankene mine nr jeg kommer hjem. Men det er deilig klemme p mamma, lillebrdre, lillesster og storesster. Og g tur med hunden vr.

S er det tid for bli stilt for retten. Jeg fr endelig vite min straff. Jeg har kommet inn p idrettsutdanning i Lillehammer og har planer om flytte inn med noen andre kompiser av meg og gleder meg.

Men noen ganger i livet s gr det ikke alltid som planlagt.

Noen ganger m man sette milepler p vent, og tilpasse seg situasjonen man havner i. Jeg blir dmt til noen uker i fengsel. Og jeg m ut med svimlende summer for min lommebok i form av erstatning for autovernet jeg smadret. En pen bot i tillegg til den summen ble det ogs. Og som flaks var s hadde jeg solgt bilen jeg kjrte til min tidligere stefar. Pkostet fra verksted var den ogs. Like greit samle opp s mye kostnader som mulig, s slipper jeg f hp om skolegangen i Lillehammer. Her m det jobbes. Bde for penger og for tankene.

Jeg skulle i fengsel. JEG! Marius Srlie i fengsel. Hva i helv?? Jeg husker jeg satte meg som ml nr jeg var yngre om at jeg aldri skulle dit. Det var ikke et ml engang. Det var en selvflge. Jeg skulle holde meg lovlydig og oppfre meg. Det var det som var meg. N skal jeg dit. Sammen med andre kriminelle. Sammen med narkolangere og voldsmenn. Dit skulle jeg n.

Noen dager senere ringer de fra fengslet og jeg fr bestemme litt selv nr jeg vil inn, ettersom det ikke var en lang dom. Nei, f meg inn s fort som mulig. Dette m jeg f unnagjort!

Jeg fr en dato, og jeg fler meg s jvlig langt vekk fra der jeg vil vre. Jeg fler meg s ukomfortabel. Fler at det er urettferdig. Gruer meg til vre i fengsel nr andre stiller sprsml om meg. Gruer meg til st over fotballkamper med laget fordi jeg skal i fkkings fengsel. Gruet meg til piggtrdgjerdet rundt meg.

Flg med videre hvis du lurer p hvordan det er vre i fengsel. Hvordan det er jobbe med tankene nr man er gjerdet inne. Hvordan jeg forberedte meg for mitt personlige mareritt. Fortsettelse flger.

Det var flere ting jeg mtte ordne opp i som en flge av det som skjedde. For det frste s mtte jeg kvitte meg med tankene om hvordan det hadde vrt g p skole istedenfor jobbe, og for det andre s mtte jeg tilegne meg en voldsom arbeidsmoral. Jeg skulle ikke bruke mer enn et r p komme tilbake til dit jeg ville. Det hadde jeg bestemt meg for. S skjer det ogs noe som jeg tror var meningen nr jeg ser tilbake p det.

Jeg rakk spille et par kamper nr jeg kom hjem fra Bali med fotballaget jeg spilte for fr sesongen ble avsluttet, og som flaks var s fortsatte jeg i samme spor som jeg startet i. Jeg ble skadet og fikk ribbeinsbrudd i min andre kamp. Helt sykt klnete skade der jeg ikke hadde overblikk og gikk i veien for en klarering av egen spiller og fikk meg en kraftig trkk i siden. Sykmeldt og i smerter p sofaen noen uker ble hverdagen min. Jeg lurte p hva jeg hadde gjort for fortjene en slik karma, men faktisk s var denne skaden ganske viktig for meg. Jeg hadde flyttet inn med storessteren min et kort stykke unna jobben slik at jeg kunne sykle til og fra arbeidsplassen og samtidig f s billig husleie som mulig. Sov p en madrass p gulvet. Ikke fordi jeg ikke klarte skaffe meg en seng, men sove p gulvet hjalp meg med tenke p at jeg skulle ha mindre, slik at jeg kunne ha fokus p betale mer tilbake p erstatningen.

Hvorfor var denne skaden viktig? Nettopp kommet hjem fra utlandet, og flte meg som en dass nr jeg l p sofaen. Heldigvis hadde jeg en data, og jeg startet med se p motivasjonsvideoer. Det var akkurat det jeg trengte n. Masse forskjellige klipp av forskjellige situasjoner med kjente personer som kom med motiverende budskap. Jeg ble helt besatt. Jeg var hos mamma de ukene jeg var sykmeldt, s jeg kunne bruke mindre penger p mat og vre mer sammen med mamma og hunden vr. Smssken kom ogs stadig p besk, og det var kjempekoselig. Men det viktigste for meg i denne perioden jeg l skadet er at jeg oppdaget min lidenskap. Min lidenskap for tankene. Jeg ble helt besatt av hre disse personene fortelle setninger jeg aldri hadde frt fr. Som var helt avgjrende for min videre tankegang. Jeg var s langt nede, og selv om jeg er en positiv gutt, s er jeg bare et menneske. Hadde jeg ikke sett p videoer p YouTube om tankene, s hadde jeg nok flt meg som en rtten epleskrott istedenfor endre tankegangen min.

* Hvis du er villig til forandre deg, s vil alt forandre seg for deg.

* Hvis du blir bedre, s vil alt bli bedre for deg

* Hvis du vil ha noe du ikke har, m du gjre noe du aldri har gjort.

* Nr livet slr deg ned, prv lande p ryggen for hvis du kan se opp ? s kan du komme deg opp!

* Ikke la noen andres mening om deg bli din realitet

* Livet har ingen begrensninger bortsett fra de du lager for deg selv

* Jobb hardere med deg selv enn du gjr p jobben. Hvis du jobber hardt p jobben kan du tjene til klare deg. Hvis du jobber hardt med deg selv kan du tjene en formue.

* Du kan ikke forandre rstidene, men du kan forandre hvordan du takler dem.

* Hvis du vil ha mer, s m du bli mer.

Dette var noen av de gode setningene jeg ble eksponert for. Daglig over tid. Jeg fikk nye forbilder. Gamle gubber. Livsvisdom opptok store deler av fritiden min. Jeg husker en av de frste dagene der jeg s et foredrag av en mann ved navn Les Brown. 45 minutters foredrag. Han snakket om drmmer, og hvor viktig det er flge drmmer. Og jobbe hardt. Jeg hadde aldri sett et s langt foredrag fr den gangen. Jeg satt med yne som en uer p vannoverflaten og lyttet som om jeg skulle f en million for det. Fylte nesten ut en hel notatbok med punkter fra foredraget i en voldsom fart der jeg forsvant inn i en boble til kl. 4 p morgenen flere dager p rad. Det er vanskelig beskrive det, men det er noen ting som driver deg fremfor bremse deg her i livet. Om jeg var trtt kl. 23 p kvelden, s kunne jeg sette p et foredrag av en av de gamle gubbene jeg hadde blitt s glad i, og jeg forsvant inn i boblen min igjen. Fra den dagen har jeg ikke sluttet med det. Jeg har dager hvor jeg leser og lytter mer om de gode tankene enn andre dager, men det er en lidenskap for meg. Tankene er det kraftigste vi har. Hvis du vil gjre en investering i fremtiden ? gjr en investering for deg selv.

Det var derfor jeg taklet det komme i fengsel p en bedre mte, enn om jeg ikke hadde blitt skadet den kampen.

Mamma kjrte meg til fengselet en hstdag i september, om jeg ikke husker helt feil. Hadde pakket bagen og ga mamma en klem fr jeg satte kursen mot inngjerdingen. Jeg flte meg sterkere mentalt, men jeg var fortsatt beskjeden. Og det var mange harde gubber inne i fengselet ogs. Jeg fyller ut noen ark og blir geleidet til cella mi. Jeg skal dele rom med en rusmisbruker i 40-rene. Han er rolig som skjra p tunet, og slv i blikket. Bare ta det med ro liksom, sa han med en skjelvende stemme mens han rulla seg en rullings p senga. Var faktisk ikke s drlig start det her, alts. Det var godt vre p rom med en som var avslappa til det meste, og som tok livet i akkurat det tempo han klarte. Han gikk og haltet p grunn av et drlig kne, men han fikk skaffet meg plass ved bordet den frste dagen, og det hjalp. Var visst ikke bare sette seg hvor man ville visstnok. Det er visse regler i fengslet. Eller, normer blir det vel egentlig. Reglene visste vi om.

Jeg hadde forberedt meg et par dager i forveien og flte meg klar for bli ferdig med dette. Jeg kjrte en setning inne i hodet mitt ofte mens jeg satt der inne. Dette er bare midlertidig, Marius. Dette definerer ikke deg som person.

Det hjalp. Og jeg holdt lav profil mens jeg var der inne. Fant raskt en liten sirkel med folk som jeg kunne henge med, som var oppegende folk. Som ogs hadde vrt litt uheldige. Den ene var svensken, den andre var bakern. En kompis til fikk jeg ogs, som jeg hang mest med. Han var tidligere snekker, og han hjalp meg p verkstedet der vi drev og snekret. Vi ble gode venner og hang sammen etter jobb og i helgene. Svensken var ogs en erfaren tmrer (tro det eller ei), og han kalte meg for junior. Jeg var en av de yngste der inne. Flte meg relativt trygg med kompis og svensken nr vi jobba. Bakern jobba et annet sted. Det var faktisk det beste med oppholdet. jobbe. Jeg tenkte at det var en fin mulighet til lre noe nytt, s jeg lyttet godt nr jeg fikk rd. Lrte meg et og annet om isolasjon og ssen jeg skulle bruke saga. Ble middelmdig til spikre plank. Det var faktisk ganske gy. Det var ikke s ille!

Dagene startet med opptelling p plassen. Alle gangsterne med trtte tryner. Og meg. Junior. Kald, men ved godt mot. Var ofte god grt p morgenen ogs, og det smrte sjela til en amatrsnekker. Jeg klarte faktisk glede meg til jobben. Det var p en mte hydepunktet p dagen. Deilig ha noe som man kunne drive med. Var ikke s gli, og det var hyppige kaffepauser. Det verste var nok titte forbi gjerdet over til barneskolen som l over veien. Et stort piggtrdgjerde mellom meg og friheten og glade barn. Det var trist. Men jeg tenkte ikke denne tanken mer enn tre eller fire ganger i lpet av oppholdet. Jeg mtte konstant snakke meg opp.

Gjre situasjonen s liten som mulig, slik at dagene gikk lettere.

Noen lpeturer langs gjerdet ble det ogs, og da kom tankene om piggtrdgjerdet opp igjen, men jeg klarte kvele dem i tenke situasjonen mindre.

Jeg visste at nr det var matpause s satt bakern, svensken, romkameraten min og jeg og s p et bilprogram p Discovery i TV-rommet. Svensken hadde mange historier om forskjellige biler, og selv om jeg ikke hadde s mye bidra med i samtalene, s var jeg i hvert fall entusiastisk over hans historier. Det var god underholdning, og jeg lot ikke det g ifra meg.

Etter jobb var det middag, og den var heller ikke gli. Jeg elsker mat og anser meg selv som et lidenskapelig matvrak. Satte pris p maten og takket pent for den hver dag. En kopp med kaffe og Friends p TV ble ogs et fast innslag i hverdagen etter middag. Det finnes ikke flere geniale TV-serier enn Friends! Vi fikk oss noen gode latterfylte ettermiddager. Kompis og jeg fikk ogs inn en grei rutine p treningen og fikk pumpa litt jern. Fikk brukt PT-utdannelsen min til trene kompis, samtidig som jeg selv fikk trent. Jeg var glad for muligheten, og det ble et fint avbrekk fra ddtiden mellom middag og kvelds. Bibliotek hadde vi ogs tilgang til, s jeg fikk lnt litt Pondusbker og treningsblader som jeg leste i hjel. Lrte meg mye nytt, og jeg fikk tross alt et avbrekk fra jobben hjemme ved ligge p senga og lese p kvelden her i fengselet. Se positivt p det, Marius. Dette er bare midlertidig, Marius. Dette definerer ikke deg som person. Det vet du.

Helgene var det ikke jobb, og det var litt dritt. Jeg likte bedre hamre inn spiker fremfor ddtid p cella. Men man mtte gjre det beste ut av det, og tenke s positivt som det lot seg gjre. Fikk litt bedre tid til samtaler med romkameraten min. Jeg var en av f i heiagjengen for han nr han skulle kutte ned p rullingsen. G ned fra ti til fem var frste ml, og han klarte det bra. Jeg ble stolt og roste ham for innsatsen. Ikke drlig at han ville gjennomfre det inni der. Vi ble gode venner, romkameraten min og jeg. Han hadde hengitt seg til amfetaminrus som ung, og jeg fikk et innblikk i en narkomans hverdag. Mens han trengte amfetamin for fle seg som en konge da han var yngre, s trengte jeg score et fint ml p fotballbanen for den samme flelsen. Mens jeg hadde et hjem nr dommen var ferdig, s drev romkameraten min med finne seg et sted bo. Det er ikke lett for en narkoman komme tilbake til hverdagslivet nr energinivet er lavt, kroppen er redusert, og tilgangen til rusmidler er like enkel som tilgangen til tyggis p apoteket. Jeg hper han har ftt en hverdag i dag hvor han fr vre seg selv uten rusen. Det er kanskje mye hpe p.

Jeg har det ikke s ille jeg. Jeg fikk perspektiv p livet. Jeg har det ikke s ille jeg. Det kunne gtt mye verre for meg. Jeg kunne kjrt ned en person, eller krsjet inn i en lastebil. Jeg var heldig! Jeg fikk en ny sjanse. Jeg hadde et belte som holdt meg i live. Jeg trenger ikke amfetamin for fle meg vel i hverdagen. Jeg har livet foran meg jeg. Jeg er her midlertidig, og har forsttt at livet har masse by p. Og det er ikke lenge til jeg skal ut i friheten. Og starte med blanke ark. Jeg har en jobb jeg kan g tilbake til. Jeg har en familie jeg elsker. Du har det ikke ille du, Marius. Hele opplevelsen gjorde meg sterkere.

Romkameraten min verdsatte meg som cellekamerat og fortalte at han syns det var trist at jeg skulle dra. Hadde visst hatt en del sketchy folk inne i cella si for han hadde en lengre dom, s jeg var en god mann i forhold. Hyggelig hre. Jeg smilte og sa at jeg var fornyd med bo sammen med han. Lykke til videre, romkamerat. Sier farvel til kompis og bakern. Hyggelig folk det ogs! Som gjorde oppholdet mitt til en erfaring rikere. Svensken hadde sluppet ut noen dager fr meg, s han hadde nok spist en bedre middag og kommet seg tilbake til arbeidsplassen nr jeg kom ut.

S ble det omsider slutt p oppholdet. Stolt over meg selv for tankene jeg klarte opprettholde. Glad for at jeg fikk nye relasjoner. Glad for at jeg fikk lre meg spikre plank. Glad for at jeg fortsatt har livet foran meg. Glad for at jeg hadde ftt et nytt perspektiv. Glad for at jeg fikk sett mange episoder av Friends. Glad for at det eneste jeg trenger bekymre meg for er helsa mi, og at jeg ikke skal f feber for f jobbet s mye som mulig s jeg kan starte p nytt. Glad for at jeg fikk en ny sjanse til leve. Du har det ikke s ille du, Marius. Du har hele livet foran deg. Husk det.

Du kan flge Marius p bloggen Bare deg, bare bedre

- Det er ndvendig med en endring av asylsystemet



- Dagens asylsystem er rett og slett et srdeles drlig redskap dersom mlet er humanitr hjelp, hevder Mazyar Keshvari. Foto: Erlend Aass/NTB scanpix

Ettersom verden str overfor den strste flykningesituasjonen etter andre verdenskrig er det ndvendig tenke nytt.

Av Mazyar Keshvari, stortingsrepresentant og innvandringspolitisk talsmann for Frp

I ekstraordinre situasjoner er det avgjrende revurdere ordningene og systemene man har hatt gjennom mange tir for se om de er like effektive i dagens situasjon. Realiteten er at flyktningkonvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1951, og utarbeidet som et svar p europeiske flyktninger etter andre verdenskrig.

Forutsetningene for flyktningesystemet har endret seg dramatisk siden konvensjonen ble vedtatt for over 60 r siden. Kravet om andre lands moralske plikt til hjelpe mennesker p flukt, er riktig og viktig. Flyktningekvoter, gjennom en objektiv og grundig utvelgelse i nromrdene av FNs hykommissr, er en fornuftig og kontrollert mte avhjelpe flyktningeproblematikken p. Dette er ogs et system alle respekterer og forholder seg til, i motsetning til asylordningen som har hstet mye kritikk, og mange land aksepterer ikke noen asylskere. Dagens asylsystem er rett og slett et srdeles drlig redskap dersom mlet er humanitr hjelp.

Grunnen er at det iflge FN n er over 50 millioner mennesker p flukt i verden. I 2014 var 614.000 mennesker som skte asyl i et europeisk land. Dermed var det bare tilsvarende dryt en prosent av verdens flyktninger som klarte ske asyl i Europa. Denne farefulle ferden er helt avhengig av kyniske menneskesmuglere og dessverre ender ferden for mange med tragiske skjebner og i verste fall tap av liv. Det er ogs viktig understreke at svrt mange av personene som sker asyl i Europa heller ikke er reelle flyktninger, og vil f avslag p sin asylsknad.

Det fremkommer ogs tydelig at svrt mange av de som faktisk gjennomfrer den farefulle reisen til Europa ikke er et gjennomsnitt av verdens flyktninger, snarere tvert imot. Oversikten over de som sker asyl viser klar overvekt av resurssterke menn som har rd til betale store summer til menneskesmuglere. S asylordning virker i praksis slik at 50 millioner kvinner, barn og ressurssvake menn etterlates i konfliktomrdene, avspist med brkdeler av ressursene vesten bruker p asylinstituttet.

Iflge en rapport fra det australske parlamentet brukte Canada og ES-landene 10 ganger s mye p administrasjon av asylsystemet som hele budsjettet til UNHCR i 1990, og det er ingen grunn til tro at dette forholdet har endret seg. Europa og Canada bruker alts like mye ressurser p hndtere asylsknadene tilsvarende en prosent, som verden og FN bruker p hjelpe de resterende 99 prosent av verdens flyktninger. Og det er ikke alle av den ene prosenten som engang er reelt forfulgte.

Dersom vi utelukkende ser p de direkte kostnadene, vil man iflge tall fra Justis- og Beredskapsdepartementet kunne hjelpe 26 flyktninger i nromrdene for kostnaden av hjelpe en flyktning i Norge. Siden Norge og Europa har begrenset med ressurser, er det derfor direkte umoralsk opprettholde et asylsystem som fordeler ressursene s grunnleggende skjevt.

I tillegg kommer kostnadene Norge og Europa fr som en flge av uttransportering av alle de som fr avslag, og en lavere arbeidsdeltakelse blant ikke-vestlige innvandrere. Dagens system mangler brekraft og hemmer integrering. Radikalisering og oppblomstring av parallellsamfunn er en konsekvens av en innvandringstakt som gr raskere enn integreringen.

Det er derfor jeg fremmet et innspill til Fremskrittspartiets landsmte om reformere dagens asylinstitutt. Jeg mener vi s raskt som mulig m f p plass et system som hjelper flere flyktninger gjennom FNs kvotesystem og i nromrdene. Dette innebrer ikke at retten til ske asyl forsvinner, men at systemet organiseres p en mer rettferdig mte gjennom FNs hykommissr for flykninger. Ved la mennesker som er forfulgte kunne oppske og ske om asyl i sine nromrder, vil systemet kunne fange opp flere mennesker som trenger beskyttelse. Det vil ogs vre mer rettferdig overfor de aller svakeste. De som ikke har ressurser og mulighet hverken fysisk eller konomisk legge ut p en ferd gjennom store deler av verden fortjener ogs trygghet.

Bakgrunnen for fremme dette forslaget er et genuint nske om hjelpe flere mennesker som er forfulgte, ikke frre. Det er i nromrdene de store flyktningemassene befinner seg, og det er her vi frst og fremst m hjelpe.

Vi m ta innover oss realitetene i dagens verden. For det er ogs en realitet at mange av de som i dag sker asyl viser seg vre grunnlse asylskere. Det er dessverre utallige eksempler og dokumentasjon p hjemreiser og feriering i omrdet man flyktet fra, og lgn om opprinnelseslandet for svindle til seg opphold. Vi ser ogs hjemsendelse av barn i fare for at de blir for norske, og asylskere som sker asyl frst nr de blir tatt for en kriminell handling. Dette er kyniske mennesker som stjeler ressurser fra de som er reelt forfulgt, og utbredelsen av denne typen asylsvindel viser at dagens system ikke fungerer etter intensjonen.

De ressursene som spares p en ineffektiv og urettferdig asylordning nsker jeg heller bruke p reelt forfulgte mennesker. Det er p hy tid ta en debatt om hvordan vi kan reformere dette systemet til beste for mennesker som trenger beskyttelse.

Jeg er selvsagt innforsttt med at en slik omlegging av asylordningen krever internasjonalt samarbeid dersom den skal vre mest mulig effektiv. En slik omlegging er likevel helt ndvendig. Reformen vil gjre menneskesmugling overfldig, og langt frre mennesker vil utsette seg selv for fare. Det viktigste med hele forslaget er likevel at man vil kunne sikre at det er de reelt forfulgte som faktisk fr hjelp og beskyttelse.

Det er denne debatten jeg nsket ta p FrPs landsmte, og dernest i det politiske ordskifte. Jeg registrer dessverre at mange mener jeg ikke skal ha mulighet til tenke, mene, ytre, komme med forslag og innspill til hvordan man kan forbedre ordninger som omhandler mennesker p flukt, fordi min familie i sin tid mtte flykte. Den type antidemokratiske holdninger om at et menneske ikke er meningsberettiget p grunn av sin bakgrunn tar jeg avstand fra.Og aller lengst redaksjonelt har Aftenposten gtt med ingressen Han flyktet fra Iran og fikk suge p den norske velstandskaramellen. Den gleden unner han f andre, og det hetses han for. Det er heldigvis sjeldent man opplever at aviser mener det er god grunn til at folk hetses, spesielt ille er det at begrunnelsen som Aftenposten syns er en veldig god grunn til hets av meg ikke stemmer. At man har personlige erfaringer fra et politisk felt man brenner for, opplever jeg som en styrke og ikke en svakhet. Det har ogs kommet mange ukvemsord, sjikane, hets og beskyldninger mot meg personlig. Jeg nsker ikke g inn p disse, men beskyldningen om at jeg trekker stigen opp etter meg slik enkelte kommentatorer hevder, faller p sin egen urimelighet. For det reformere et system for hjelpe flest mulig mennesker handler ikke om egoisme eller trekke stigen opp etter seg. En reform av dagens asylsystem handler tvert imot om ren fornuft og humanisme. Dette handler om rettferdighet og dette handler om hjelpe enda flere mennesker enn det vi gjr i dag.

Derfor er jeg svrt fornyd og stolt av at landsmtet i Fremskrittspartiet enstemmig vedtok resolusjonen fra redaksjonskomiteen som var basert p mitt innspill, og at Fremskrittspartiet vil fortsette kjempe for en mer rettferdig flyktningpolitikk der flere hjelpes i nromrdene og gjennom FN.

Kan mangel p grnt skape helseforskjeller?


Ruinparken i Gamlebyen. Foto: Ausfi/Flickr/Creative Commons

For personer bosatt i bydelene st i Oslo er det store sosiale forskjeller sammenliknet med personer bosatt i andre bydeler. Det er ogs store forskjeller innen helse, og fordelingen av grnne omgivelser. Kan noe av forskjellene i helse tilskrives ulik fordeling av grnne omrder?

Av Guro Hemsett

OSLOS BEFOLKNING bestr av ulike individer og grupper. Vi er alle ulike, men samtidig skal vi ha like muligheter og like rettigheter. Hvordan kan det da ha seg at det likevel er en ulik fordeling av helse og helserelaterte faktorer? Hvorfor lever man mer enn fem r kortere hvis man krysser Akerselva mot st? Ulikheten er enda strre om man sammenlikner Oslos indre st med bydelene lenger vest. Det er en ulik fordeling av folk, penger og ikke minst grnt.

DET ER LETT snakke om at de som bor p stkanten i Oslo har drligere helse enn de lenger vest. Det blir ofte fastsatt at det handler om sosial ulikhet i helse. Sosial ulikhet i helse defineres av Folkehelseinstituttet som sammenhengen mellom helse og sosiokonomisk niv (utdanning, yrke og inntekt). Men hva er lsningen p disse forskjellene? Skal vi bare konstatere, igjen og igjen, at de med lav utdanning og inntekt har drligere helse, uten finne lsninger? Personlig liker jeg bedre definisjonen til britiske Margaret Whitehead. Hun sier at sosiale helseforskjeller er undvendige, mulige unng og urettferdige. Den gir et hp om kunne finne lsninger. Det komplekse bildet av helse her til lands blir forenklet, og kanskje blir sosiokonomisk status vektet mer enn det fortjener. Andre faktorer spiller ogs inn. Kanskje er grnne omgivelser en av dem?


Guro Hemsett

BEFOLKNINGSVEKSTEN de siste tirene har redusert grnne omrder i Oslo. Den vakre blomsterengen p Vlerenga som Mormor forelsket seg i som jentunge p 1920-tallet er n borte. Slik har det ogs gtt med mange andre grntomrder for gjre plass til boliger og folk. Det har i tillegg skjedd en omfattende fortetting av enkelte knutepunkter. Dette har frt til at folk i de sentrumsnre og indre bydelene st i Oslo bor forholdsvis tett. Her er det ogs mindre grnt sammenliknet med resten av Oslo. Arbeidet med bevare det lille grnne vi sitter igjen med har pgtt noen r. Heldigvis roper noen om hvor viktig de grnne omgivelsene er. Dessverre blir det som hvisking mot det andre viktige. I fremtiden vil kanskje ropene hres tydeligere.

GRNNE OMGIVELSER har en helsefremmende effekt. Ved bevege oss i grnne omrder vil blodtrykket g ned, og vi vil fylle kroppens lagre med vitamin D fra sollyset. Grnne omrder reduserer stress, og gir mulighet til fysisk aktivitet. Grnt har ogs vist seg ha helsefremmende effekter selv uten at en fysisk beveger seg i grntomrdene. Her er det snakk om for eksempel ha grnn utsikt. Det vil blant annet kunne gi en flelse av velvre. omgis av grnt vil kunne gi flere bedre helse, ogs de som ikke kan bevege seg ut i parken. Fravr av grnne omgivelser har vist seg ha en negativ effekt p helsen. Forskere begrunner dette med et misforhold mellom dagens levekr og vr evolusjonre tilpasning. Det grnne forsvinner alts raskere enn menneskets evne til tilpasse seg omgivelsene.

TILGANG OG TILGJENGELIGHET er to av mange faktorer som har betydning for om vibenytter oss av parkomrder eller ikke. Kulturelle variasjoner, egne preferanser, integrering og opplevd flelse av trygghet er andre forhold av betydning. Forskning har ogs vist at tilgang ikke er nok for f folk ut i grntomrdene. Dette betyr ikke at tilgang ikke er viktig. Mangler vi tilgang vil vi ogs mangle muligheten. Det er nettopp tilgangen som er ulik mange steder i Oslo. Spesielt er tilgangen liten der hvor den sosiale ulikheten i helse er stor. Selv om det er de med hy sosiokonomisk status som bruker disse omrdene mest, har helseeffekten av bruke parker vist seg vre strst hos de i den andre enden. Skaper vi tilgang vil vi derfra kunne ta steget om f folk ut i parkene.

MYE GRNT trenger ikke vre lsningen p ulikhetene i helse. Forskning har vist at grnt ikke bare er grnt, og at byer med mye grnt ikke ndvendigvis har bedre helse enn byer med mindre. Det som er viktig er blant annet hvordan det grnne er utformet. En gressplen er ikke like spennende som en park med trr og busker. Samtidig kan trr og busker gjre at vi fler oss utrygge. Andre eksempler er tilgjengelighet, belysning og plassering. Det er mye tenke p i utforming av grntomrder. Selv om tilgangen til grnt vil vre viktig, m vi passe p at det grnne er anvendelig og nyttig. Vi br ogs se p beboerne, og vite hva de vil ha i sitt nrmilj og p hvilken mte de vil f helsefordeler av parker og grntomrder.

FREMTIDEN vil gi nye utfordringer og nye prioriteringer bde nr det gjelder befolkningsvekst og fortetting. tenke mer p grnne omgivelser enn vi har gjort hittil vil vre viktig for sikre at vi fr ?nok? av det grnne. Hvor mye er ?nok grnt?? Det vil i alle fall vre en jevnere fordeling som sikrer at ingen fr negative helseutfall av for lite. tenke p utformingen, og ikke bare fysisk tilgang vil ogs kunne vre en lsning som vil favne flere. Ved sikre grnt for de som trenger det mest, kan det kanskje bidra til jevne ut ulikhetene i helse. Da kan vi kanskje snakke litt mindre om de sosiale forskjellene, og heller mer om hvordan det grnne kan virke helsefremmende for oss alle inn i fremtiden.

Prisen p min sykdom

Av Hedda Abel

Tallene p hva en innleggelse i psykiatrien koster varierer noe, men det vanligste, og et omtrentlig gjennomsnitt, er en ukespris p 50 000,-.

Jeg har vrt innlagt i nesten ti r, riktignok litt ut og inn de frste 5 rene, men en ansltt kostnad p dette er vel omtrent 25 millioner kroner.

I tillegg kommer ogs det det har kostet ha meg i behandling ved DPS-ene, litt til og fra, men forelpig i nesten ti r, blant annet for bearbeide min opplevelser i psykiatrien.

Dette innlegget ble frst publisert p nettsiden tilMental Helse.

Hva dette konkret koster har jeg ikke klart finne ut av, men det er sikkert ikke en ubetydelig sum. Jeg er ogs 100 prosent ung ufr, og har vrt ufretrygdet siden jeg var 25 r. NTNU har regnet seg frem til at det koster samfunnet cirka syv millioner kroner for hver person som faller utenfor arbeidslivet nr de er tjue r. Det vil si jeg i lpet av mitt liv vil koste samfunnet over tretti millioner kroner.

Det er jo ikke psykiatriens skyld at jeg ble syk, og jeg hadde selvflgelig kostet samfunnet noe selv om jeg hadde ftt den hjelpen jeg trengte med en gang. Bde jeg, og flere av de behandlerne jeg har og har hatt, har stor tro p at min tid i psykiatrien kunne blitt betraktelig kortere hvis jeg hadde blitt mtt bedre, og ftt den hjelpen jeg trengte fr.

Jeg tror heller ikke at jeg hadde trengt vre ufretrygdet hvis psykiatrien og samfunnet hadde brukt flere ressurser p meg den gangen jeg ble syk. Disse tallene betyr jo ikke s mye for meg personlig, men dessverre tror jeg at kroner og re er viktig for f opp ynene til politikerne og fagpersonene som har ansvaret i psykiatrien. Og da er det ogs viktig huske p at jeg ikke er alene, det finnes mange av oss ...

Hedda Abel er styremedlem i lokallaget Mental Helse Tnsberg, Tjme, Nttery og Stokke. Har tilbrakt halve livet med alvorlige psykiske lidelser, og til sammen nesten ti r p institusjoner. Opptatt av penhet rundt eget liv og sykdom. Har sin egen blogg: heddaabel.blogspot.no

Les ogs Psykobloggen, om flere kjente og mindre kjente personer som skriver for Mental Helse.

Da Norge reddet 12.000 flyktninger


Tusenvis av bosniere var p flukt i 1995. Foto: Reuters

I 1993 tok vi i mot 12.000 flyktninger fra Bosnia. 22 r senere viser evalueringsrapportene at det gikk veldig bra. Norge klarer hjelpe nr nden er stor.

Av Filip Rygg, fast spaltist i Bergensavisen

De hentet oss for at vi skulle rengjre byens eneste hotell. Deretter ble jeg tatt opp p rommet av to fulle soldater. Jeg fikk beskjed om kle av meg. De sa at hvis jeg ikke gjorde som de nsket, ville de kutte strupen min. Jeg trodde dem. Begge voldtok meg. Den ene etter den andre. Deretter fikk jeg beskjed rengjre hotellet nok en gang. S var det tilbake til gymsalen p skolen. Fra den dagen stoppet det aldri. Voldtektene holdt p dag og natt i over en mned.

Les ogs: Ytringsfrihet - for enhver pris?

Ziba var den gangen 26 r. Hun var mor til to barn og ble brutalt tatt for s bli misbrukt av serbiske soldater. Zibas historie ble i 1993 fanget opp og publisert av den britiske avisen The Independent. Takket vre hennes og andre grufulle historier s verden at man mtte gripe inn. Norge var heldigvis ett av landene som pnet sine grenser.

Krigen i Bosnia-Hercegovina brt ut ret fr, i 1992. Det var en brutal og langvarig konflikt. Overgrepene mot sivilbefolkningen var mange og grove, det foregikk bde etnisk rensing, folkemord og massevoldtekt. Mer enn 100.000 mennesker mistet livet. I tillegg var det stor mangel p mat og medisiner. Mange valgte derfor flykte. Halvparten av innbyggerne, hele 2,2 millioner, flyktet til de landene som ville ta i mot dem.

Les ogs: Et tveegget sverd

I lpet av svrt kort tid tok Norge i mot 12.000 flyktninger fra Bosnia. Ogs den gangen var det en del kritiske rster, men dugnadsnden og viljen til hjelpe var strre, mye strre. I dag, 22 r senere, kan man se tilbake p en svrt vellykket integrering.


Filip Rygg. Foto: Bergensavisen

For to r siden vurderte SSB en rekke tall for underske det mange har hevdet, at bosniere er velintegrerte i Norge. Rapporten ble som ventet svrt positiv:

* Sysselsettingsprosenten er langt over gjennomsnittet for innvandrere

* De aller fleste har hyere utdannelse

* Ledigheten blant denne gruppen av innvandrere er liten

* Blant innvandrere topper de inntektshierarkiet

* De representerte et markant unntak nr det gjelder ha kontakt med naboer daglig

* Norskferdighetene er gode

Det spesielle i 1993 var at hele Norge stilte opp. 272 av landets 430 kommuner tok imot dem. P noen f uker var det kommet nye elever i norske klasserom over hele landet. Plutselig hadde vi ftt en stor ny gruppe flyktninger i Norge.

Sett i ettertid er dette et godt bevis p at det er mulig hjelpe mange nr nden er stor. Det til tross for at man allerede hjelper andre. Flyktningene fra Bosnia var nemlig ikke de eneste som kom til Norge i 1993.

I 1999 var det en ny ekstraordinr situasjon og regjeringen etablerte en luftbro for kunne ta i mot flere tusen flyktninger fra Kosovo. Nden var s stor at det sa seg selv at man ikke kunne begrense hjelpen til kun noen f. Ogs den gangen gikk det veldig bra.

I en del asyldebatter hrer man stadig begrepet lykkejegere, og det i en svrt negativ kontekst. Jeg kjenner at jeg er ganske lei den mten omtale vre medmennesker i nd p. Dessuten er det heller ikke noe galt i ske en bedre fremtid, ogs konomisk. Vi m huske at hele 800.000 nordmenn utvandret til Nord-Amerika, ikke p grunn av krig og folkemord, men for sikre seg en bedre konomisk fremtid. I en lengre periode reiste mellom 15.000 og 20.000 nordmenn over havet, hvert eneste r.

Men i motsetning til vr egen masseutvandring og kommentarene i mange kommentarfelt; flyktninger fra store humanitre katastrofer hvor det bde foregr folkemord, etnisk rensing og massevoldtekter, kan ikke kalles lykkejegere. Zibas historie var ikke unik den gang. Verdenssamfunnet mtte gripe inn. Tragisk nok tok det flere r fr man klarte stoppe de mange overgrepene, men i mellomtiden var det heldigvis mange som kunne flykte til sikkerhet. Deriblant Norge.

Da bosnierne i Norge skulle feire 20 rsmarkeringen for Norges dugnad i 1993, skrev de flgende p invitasjonen:

Vi har et nske om bruke denne tjuersmarkeringen til stoppe opp, se tilbake p vr historie, hylle det norske folkets og samfunnets store humanitre dugnad som hjalp oss da det virkelig gjaldt, samt vise det norske folk at vi setter stor pris p all hjelpen vi har ftt. Vi er umtelig takknemlige. Samtidig er vi stolte og glade over kunne gjengjelde denne hjelpen gjennom vr deltakelse og vre bidrag i det norske samfunnet.

Det er s vakkert at det nesten blir litt rrende. Selv om det er bare en selvflge, er det likvel stort tenke tilbake p hva Norge fikk til den gang. Det gikk s bra den gangen at en skulle tro at Norge kunne gjort noe lignende igjen for andre land i stor nd. Hva med n?

Dette innlegget ble frst publisert i Bergensavisen

Hvor lenge kan Europas politikere fortsette ignorere virkeligheten?

Av:Nina Hjerpset-stlie

Over 900 asylskere kan ha omkommet under overfarten fra Libya til Europa i det som i s fall er den hittil strste enkeltstende drukningstragedien i Middelhavet. Presset mot europeiske myndigheter for iverksette strakstiltak ker flgelig fra interesseorganisasjoner og medier som fremstiller situasjonen som forbigende. Det er den ikke. Antallet asylskere og ulovlige innvandrere har bare kt og mtp at befolkningen p det afrikanske kontinentet vil fordoble seg de neste 35 r - en fordobling de berrte statene hverken kan brdf eller tilby en fremtid - vil tilstrmmingen til Europa sannsynligvis ke betydelig fremover. Alt tyder p at det vi ser idag bare er en sped begynnelse p den kommende trafikken over Middelhavet. Europas politiske ledelse skylder sin befolkning en realistisk og langsiktig redegjrelse for hva de akter gjre med saken. Er det et Europa i finanskrise med hy arbeidsledighet og store integrasjonsproblemers ansvar ta imot befolkningsoverskuddet i mislykkede stater i Afrika og Midtsten - og hvor lenge vil i s fall en slik situasjon vre holdbar?

Over 900 asylskere kan ha omkommet under overfarten fra Libya til Europa i det som i s fall er den hittil strste enkeltstende drukningstragedien i Middelhavet.

EU har innkalt medlemslandenes justis- og innenriksministre til hastemte for overveie hvordan EU skal flge opp situasjonen i Middelhavet der mange hundre tusen asylskere fra Afrika og Midtsten n forsker ta seg inn i Europa ved hjelp av menneskesmuglere som kynisk sender dem avgrde i overfylte, sjudyktige bter.

P Dansk Rde Kors` internasjonale flyktningkonferanse i mars kom det frem at fortjenesten for menneskesmuglere i middelhavsomrdet blitt s stor at mafialignende organisasjoner stadig finner nye mter omg reglene p. Smuglerne tar mellom 50.000 og 100.000 for smugle n person til Europa. Opplysningene stttes av Europol, som i 2013 informerte om at menneskesmuglingen til Europa har vokst seg p strrelse med narko-konomien.

Professor Marlene Wind fra Center for Europastudier p Kbenhavns Universitet og forskningsjef Thomas Gammeltoft-Hansen mener at tilstrmningen av asylskere vil bli like stor i r som rekordret i fjor. Iflge UNCHRs rapport Asylum Trends skte 612.000 personer om asyl i verden i 2014. Nrmere 500.000 av disse skte asyl i et europeisk land.

I begynnelsen av mars varslet da ogs lederen for EUs byr for ekstern grensekontroll Frontex, Fabrice Leggeri, at allerede mellom 500.000 og en million asylskere oppholder seg ved kysten av Libya i pvente av transport til Europa.

Mens politikerne og byrkratene i EU har hatt lite si om saken utover uttrykke sjokk og bedrvelse over alle drukningene, tar den kommersielle handelsflten opp stadig flere asylskere i Middelhavet.

Og trafikken ker. P under en uke har den italienske kystvakten, EUs grensebyr Frontex og kommersielle handelsskip tatt opp over 7.850 mennesker. I forrige helg deltok flere enn 14 skip i forskjellige redningsaksjoner. Gjennom hele 2014 plukket danske handelsskip opp tilsammen 3.051 personer. Bare den siste uken har de plukket opp 1.000. Norske skip deltok i 30-40 aksjoner for samle opp rundt 5.000 asylskere i 2014. Norges Rederiforbund er bekymret for sikkerheten etter rapporter om truende atferd:

Allerede i 2014 rapporterede vore medlemmer om truende adfrd fra menneskesmuglere. Vi er bekymret for, at denne udvikling fortstter, siger Sturla Henriksen, forbundets direktr.

Menneskesmuglerne i Middelhavet driver den ulovlige trafikken helt penlyst og blir stadig freidigere. Mandag var en italiensk slepebt og et islandsk kystvaktskip nesten ferdige med tmme en skrpelig trebt for 250 personer, da en speedbt med menneskesmuglere dukket opp. De var bevpnet og skjt opp i luften mens de nrmet seg, for s ta kontroll over den tomme bten. De forsvant de like raskt som de var kommet med bten p slep, sannsynligvis for fylle den med nye ulovlige innvandrere p vei til Europa.

Andre metoder bestr av tippe den italienske kystvakten p forhnd om bter de selv har sendt og/eller ikke fylle nok bensin p btene i forventningen om at skipene som patruljerer omrdet vil komme til unnsetning.

Handelsflten, som plukker opp asylskere for egen risiko og regning, gr kraftig ut mot EU-landene som gjr for lite for hjelpe ndstedte btflyktninger i Middelhavet:

Nr EU-lande lukker jnene for, at titusinder forsger at n Europa i overfyldte, ofte usdygtige bde, vil det ikke blot fre til, at flere drukner. Det skubber ogs en stor del af ansvaret for redningsoperationer over p handelsskibe, der tilfldigvis befinder sig i omrdet, og som iflge internationale sfartsregler har pligt til at hjlpe mennesker i havsnd.

Udviklingen er bde farlig og helt uacceptabel, lyder det i et flles brev til EUs stats- og regeringschefer og EUs myndigheder p omrdet fra Sammenslutningen af Europiske Skibsredere (ECSA) og Det Internationale Shippingkammer (ICS), som til sammen reprsenterer 80 pct. af verdens handelsflde.

Du ser skibe med en bestning p 20-25 mand, som skal redde flere hundrede migranter. Det er de slet ikke udstyret til, siger Thomas Rehder, ECSAs formand:

Det handler ikke kun om mad og vand, men ogs medicin og mangel p toiletforhold. Mange migranter er underernrede, skoldet af solen, lider af smitsomme sygdomme og har sm brn med - i flere tilflde har kvinder fdt under turen.

Derudover er der ogs sikkerhedssprgsmlet. En skibsredder ved reelt ikke, hvem han hiver om bord; om der er nogen imellem, der er bevbnede. Med s lille et mandskab kan de relativt let blive overmandet, fortstter Rehder.

Over 220.000 asylskere kom over Middelhavet til Europa i 2014. Det er en tredobling fra 2013 og antallet forventes ke i r.

EU-kommisjonen opplyser p sin side at den hverken har penger eller politisk oppbakning til iverksette redningsoperasjoner i Middelhavet:

- Vi er klar over, at det kun vil blive vrre i de kommende uger og mneder, srligt nr vejret bliver bedre, mens ustabiliteten og konflikter i vores nabolande varer ved, siger EU-talskvinde Natasha Bertaud iflge det tyske nyhedsbureau dpa.

Generalsekretr Jan Egeland i interesseorganisasjonen Flyktninghjelpen mener at Norge br sende skip for delta i redningsaksjoner, og har foresltt sende fregatten KNM Fridtjof Nansen.

Formannen for sammenslutningen av europeiske skipsredere (ECSA) Thomas Rehder, mener Europas regjeringen har et kollektivt ansvar for hndtere situasjonen. Det er ingen enkle lsninger. Men man kan heller ikke ignorere det og la individuelle skipsredere st med ansvaret, sier han.

Nei, Europas regjeringer kan ikke lenger ignorere situasjonen. Men hva skal de gjre?

Skal EU-lande rulle en strre eftersgnings- og redningsoperation ud, som blandt andet FN, flygtningeorganisationer og europiske skibsredere krver? Det vil koste millioner af kroner, men alternativet er at flere drukner, eller at redningsopgaven ender hos den italienske kystvagt og private handelsskibe, som tilfldigvis befinder sig i omrdet. Det har vret tendensen siden eftersgnings- og redningsmissionen Mare Nostrum under den italienske flde i efterret blev erstattet med operation Triton under Frontex, som med sine seks skibe, tre flyvemaskiner, en helikopter og mnedlige budget p knap 3 mio. euro er tre gange mindre og kun opererer ud for den italienske kyst.

Operasjonen Mare Nostrum ble for vrig ansltt koste Italia 10 millioner euro i mneden.

Flere land ser det hele som en ond sirkel, for det er et faktum at omfattende redningsoperasjoner blir kynisk utnyttet av menneskesmuglerne for f enda flere ulovlige innvandrere til Europa. Storbritannia har allerede avsltt sttte fremtidige redningsoperasjoner i Middelhavet. Sk- og redningsoperasjoner som Mare Nostrum, iverksatt for hindre at innvandrere og asylskere drukner under overfarten av Middelhavet, vil bare oppmuntre enda flere mennesker til prve seg p den farlige overfarten, mener det britiske utenriksministeriet. Flyktning- og menneskerettsorganisasjoner reagerte med raseri.

Presset fra interesseorganisasjoner som Flykninghjelpen mot Europas politiske ledelse for gjre noe med situasjonen ker og i Norges strste avis tar Brussel-korrespondent Ingeborg Moe til orde for det samme:

Det er ikke EU som har skapt denne krisen, men de europeiske landene har et felles ansvar for hjelpe. Man skulle tro at en sammenslutning som EU ville vre et ideelt organ for f til en felles dugnad i en slik akutt situasjon. Men hittil har det feilet. Det forblir i altfor stor grad et nasjonalt ansvar. Ser man p asyltallene, er et penbart at byrden ikke er jevnt fordelt mellom de europeiske landene. Sverige og Tyskland er de store mottakerlandene for asylskere fra Syria. Italia og Hellas, to land p konkursens rand, har den strste pgangen av flyktninger.
Det er ingen tvil om at svaret p krisen ikke er enkelt. Innvandring og integrering er betente temaer i en rekke europeiske land. Mange av landene har store konomiske problemer. Europa hverken kan eller vil pne portene til alle som vil inn. Men her er det snakk om ndhjelp til mennesker i akutt nd.
Felles for Moe og interesseorganisasjonene er behovet for fremstille situasjonen som unormal og forbigende.
Men er den det?
Sannsynligvis ikke. Istedet har den ulovlige innvandringen til Europa kt r for r og vil trolig fortsette med det i uoverskuelig fremtid.
I januar 2015 advarte tre ledende europeiske demografer om at Europa ikke kan fortsette ta i mot befolkningsoverskuddet fra mislykkede stater i Midtsten og p det afrikanske kontinentet. FNs siste befolkningsfremskriving, som viser at befolkningen p det afrikanske kontinentet vil fordoble seg i lpet av de neste 35 rene, tyder p at de anerkjente demografene har rett.

Den historisk hye tilstrmningen til Europa vi ser i dag vil bare vre et skvulp i forhold til hva som kan komme i fremtiden, mener de tre professorene britiske David Coleman, danske Poul Christian Matthiessen og nederlandske Dick van de Kaa. De anerkjente demografene - som har forsket p befolkningsutvikling i flere rtier -oppfordret flgelig EU til g foran for f endret FNs foreldede utdaterte Flyktningkonvensjon fra 1951.

Den danske demograf Poul Christian Matthiessen, professor emeritus fra Kbenhavns Universitet, siger: P grund af befolkningsudviklingen, borgerkrige, fattigdom og social uro i flere lande i Afrika og i Mellemsten vil vi opleve endnu strre strmme af flygtninge til Europa i fremtiden. Det kan betyde et voldsomt pres p europiske vrdier som demokrati, ytringsfrihed og knnenes ligestilling, siger Poul Christian Matthiessen, som opfordrer europiske politikere til at arbejde for at f ndret flygtningekonventionen fra FN, som blev til i 1951.

Demografen David Coleman fra Oxford University er enig:

Der er brug for en radikal ndring af FNs Flygtningekonvention. Den blev oprindelig lavet for flygtninge internt i Europa efter Anden Verdenskrig, men siden udvidet til at glde flygtninge fra hele verden. De strmmer nu til Europa, s presset p kontinentet er allerede nu historisk hjt og bliver endnu strre i fremtiden.

Professor Dick van de Kaa fra Amsterdam Universitet vurderer, at Europas aktuelle politik med som udgangspunkt at tage imod de flygtninge, der bliver smuglet hertil, er den vrst tnkelige politiske lsning.

Alle tre advarte ogs om at et voksende antall innvandrere med en annen kultur og religion vil kunne utgjre en trussel mot europeiske verdier som demokrati, ytringsfrihet, likestilling mellom kjnn og oppbakning til rettsstatenes fundament.

Det kan legges til at det kende antallet innvandrere kommer til et Europa som befinner seg i en konomisk krise og allerede har 26 millioner arbeidsledige.

Det har imidlertid vrt stille fra politisk hold om advarselen og Europas reelle situasjon. Heller ikke FNs oppsiktsvekkende og alarmerende befolkningsfremskriving har vrt p politikernes eller medienes dagsorden.

I 2013 la FN frem en revidert utgave av egen befolkningsfremskriving fra 2012. I den heter det at dagens 7,2 milliarder vil ke til 8,1 milliarder i 2025. I 2050 er tallet forventet kt til 9,5 milliarder, for n 11 milliarder i 2100. Mer enn halvparten av veksten vil skje p det afrikanske kontinentet, hvor befolkningen vil mer enn doble seg til 2,4 milliarder innen 2050. Nigerias befolkning alene forventes overstige USAs i lpet av de neste 35 rene. Afrikas befolkning vil fortsette ke selv om det skulle bli et fall i det gjennomsnittlige antallet fdsler per kvinne, og FN forventer at folketallet p kontinentet kan ke til s mye som 4,2 milliarder - mer enn 35 prosent av jordens samlede befolkning - i 2100.

Flere andre land, som India, Indonesia og Pakistan, vil ogs f en betydelig befolkningskning i samme periode.


Utviklingen er lite omtalt i Norge, men vekker bekymring i Danmark. I en lederartikkel skrev Jyllands-Posten det rett ut:

Om nogen mtte have den opfattelse, at Europa i dag str med et alvorligt flygtningeproblem, er det for intet at regne mod, hvad vi kan forvente i fremtiden.

Vist kommer der reelle flygtninge til Europa, men hovedparten er konomiske lykkeriddere, der hverken er individuelt forfulgt eller p anden vis udsat for umiddelbar fare. De sger blot at ndre deres lod i livet ved at sge mod det forjttende Europa, hvilket menneskeligt set kan vre forsteligt, men som ogs er udtryk for en hastigt voksende industri, der i stor stil profiterer p at sende i vrigt selvhjulpne mennesker til lande, hvor de er absolut unskede.

Avisens oppfatning stttes av det faktum at asylskere gjr sitt beste for unng bli registrert i land som Hellas, Italia og Bulgaria. Nord- og vesteuropeiske land er langt mer attraktive ml for asylskere, blant annet p grunn av hye sosiale ytelser.

- De aller fleste asylskere har et klart nske om ske asyl lenger nord i Europa, og gjr derfor alt de kan for ikke bli registrert med fingeravtrykk i f.eks. Italia. Det skyldes ikke frykt for avslag, for har man beskyttelsesbehov, er sjansene like store der som lenger nord i Europa, skrev direktr i Utlendingsdirektoratet Frode Forfang i september 2014. Han la til at andre forhold gjr noen land mer attraktive enn andre.

Som Jyllands-Posten skriver: Idag bor det en milliard mennesker p det afrikanske kontinentet. Om bare 15 r vil tallet ha vokst til halvannen milliard og i 2050 - om 35 r - vil befolkningen ha kt til 2,5 milliarder. Selv de strste fornekterne m kunne se i hvilken retning flyktningepresset vil bevege seg.

Europa m utvilsomt svare p utfordringen og tragedien som utspiller seg i Middelhavet. Sprsmlet er med hva. Med den demografiske utviklingen som bakteppe m vi kunne kreve av den politiske ledelsen at de kommer med langsiktige lsninger, ikke populistiske strakstiltak som flge av press fra ansvarslse interesseorganisasjoner.

Det er p tide innse at Europa med sine ca. 750 millioner innbyggere ikke kan fortsette ta imot overskuddet fra store, folkerike stater hvis befolkning er i eksplosiv vekst fordi myndighetene ikke kan eller vil drive befolkningplanlegging.

Ansvarslse interesseorganisasjoner, pressgrupper og journalister forsker skape en illusjon av at situasjonen er akutt og forbigende, men det er den ikke.

Den politiske ledelsen i Europa m snart avkreves ta fatt i den svrt alvorlige problemstillingen og komme med et svar p hva de akter gjre med den. Det skylder de befolkningen p sitt eget kontinent.

Erna Solberg, jeg kveles av skam her. Kveles.


De var livredde kvinner, forsvarslse jentunger, sm guttebarn, gode menn, gamle. Hundrevis hver uke, over 1000 siden forrige helg. Og sesongen er knapt i gang.

Av Lasse Jangs, samfunnsredaktr i Nordlys

Og n makterjeg ikke mer. N fr du unnskylde uttrykket, n fr du fikse at jeg roper: N er det faen megnok.

Akkurat n druknerdesperate mennesker i Middelhavet. Redde, forfulgte, skadde, sultne, voldtatte, torturerte menneskersom prver holde seg flytende, men som ikke klarer - det kommer ingen hjelp der de ligger i det mrke og kaldevannet.

S de begynner kave og gispe etter luft - lenge, i evigheter, men ikke evig.For til slutt er det ikke mer krefter igjen, de klarer ikke holde hodet like hyt da, s de begynner svelge vann, drar det ned i lungene, store mengder, og til slutt m de gi opp, da drukner de,dr.

De var livreddekvinner, forsvarslse jentunger, sm guttebarn, gode menn, gamle. Hundrevis hver uke, over 1000 siden forrige helg. Og sesongen er knapt igang.

Men hva gjr regjeringendin, Erna Solberg? Dere ser det an, i flgeVGikveld.

Men hva er detdere ser an? De dde kroppene som flyter rundt? Hvor mange som drukner? Er det tallene? Forklar meg, for jeg forstr det virkeligikke.

For mens duser det an, hrer jeg om foreldre som i overfylte bter har mttet slippe sine barn ned i dypet p vei over Middelhavet fra horroren i Syria. De mtte slippe taket da det ikke var krefter igjen, og er ikke lenger foreldre, de har ikke lengerbarn.

Og det bare fortsetter.Allerde n vet vi at hundretusener bare i r kommer til risikere alt p livsfarlige overfarter med bter som vil kantre eller synke. Flyktninghjelpen og veldig mange andre har ropt alarm lenge allerede. Leger uten grenser sier at vestlige regjeringer n er ansvarlige for skape en massegrav iMiddelhavet.

Erna Solberg,du er ansvarlig for en regjering som ser an situasjonen nr tusenvis av desperate medmennesker drukner i havet p Europas drstokk. Organisasjonene roper til deg, de sier send bter, send skip n! Kom igjen, vr s snill, de kanreddes!

Til og med lille Islandhar sendt et kystvaktfarty - som har reddet tusenvis alene. Men ikke vi.
Norge er en sjfartsnasjon. Vi har skip. Vi har penger. Vi har kunnskap. Men istedet kommer det bare mer hjertelst svada fra statssekretrer: Vi m se an behov.

De rmmer fra deverste voldshandlinger som tenkes kan. Derfor risikerer de livet over Middelhavet. De er desperate. De risikerer barna sine. De m til og med se demd.

Da holder det ikkebare si at vi skal hjelpe folk der de kommer fra. Jeg kveles av snt. Makter ikke mer. Jeg kjenner jeg blir drlig av at dere ikke allerede er i gang, at det ikke er norsk hjelp i omrdet, p initiativ fra deg og dinefolk.

Men det kanda ikke vre rein kynisme? Ikke si det. Si at det er handlingslammelse, at dere rett og slett ikke klarer f ut fingeren. At dere trenger et sparkbak.

Jeg hper s inderligdet er det, jeg vil ndig dmme hardere enn jeg m, i hvert fallforelpig.

S jeg sier ikkeat du er et drlig menneske. Jeg sier bare at akkurat n oppfrer du deg somet.

Denne kommentaren ble frst publisert i Nordlys

Stres narrespill

Av: Hege Storhaug

Ap vil hente 10 000 syrere til Norge. Dette er Aps skalte "ambisise" og "ansvarlige" politikk. Haken ved det hele er at Jonas Gahr Stre sender regningen til folket. Den blir antakelig p rundt 70 milliarder kroner. Stre prver dog blffe oss med en utgift p i underkant av 2 milliarder kroner. Vil mediene vennligst konfrontere han med regneblffen?

Et statsbudsjett er som ditt eget private budsjett: Du regner p utgiftene dine opp mot inntekten din. Det skal helst g i balanse. Dette vet du alt om. Derfor har politikerne full kontroll p hva det eksempelvis koster drive barnehager i Norge. I 2012 kostet det 44 milliarder kroner drifte alle barnehagene vre. Dette regnestykket kjenner Stre og hans partikolleger godt til. Da er sprsmlet: Hvorfor er det full penhet om alle andre kostnader enn innvandringen?

Ap anfrt av Stre fremstr som rene populister etter helgens landsmte, der det til ovasjoner ble vedtatt hente 10 000 syrere de neste to rene. Aps image som "streng" i innvandringspolitikken skulle knuses en gang for alle. Det kan ikke handle om annet enn nettopp det: Partiet skal markere sin "godhet" ved legge seg p en helt annen kurs enn Hyre og Frp. Denne "godheten" har en s falsk klangbunn at jeg undres hvorfor ikke toneangivende medier konfronterer Ap-ledelsen med faktiske forhold. SSBs material viser nemlig flgende: For hver ikke-vestlige innvandrer som kommer til Norge ptar den norske stat seg en fremtidig netto kostnadsforpliktelse p 4,4 millioner 2014-kroner, som Finansavisen skrev p lrdag. Multiplisert med 10 000 syrere blir kostnaden p 44 milliarder kroner. Men dette er nok et alt for lavt anslag, for det er store forskjeller mellom de ulike ikke-vestlige gruppene. Noen er svrt aktive p arbeidsmarkedet, andre er svrt kostbare p trygdebudsjettene. SSB-tall viser at syrere i Norge hadde en sysselsettingsprosent p kun 34 prosent i 2013. I perioden 2006 - 2010, alts fr krigen brt ut, var sysselsettingen heller ikke god, 43,5 prosent. Hvis anslaget p 44 milliarder kroner skal holde vann, m sysselsettingen opp p 54 prosent. Derfor er 44 milliarder i utgifter ikke realistisk.

Da er det mer realistisk sammenlikne syrere som skal komme - hvis Ap fr flertallssttte p Stortinget - med dagens irakere. En iraker utlser forpliktelser i Norge i strrelsesorden 6,4 millioner kroner. Da er en av forutsetningene at deres etterkommere blir fullt integrert konomisk. Det finnes ingen forskning som tilsier at det vil skje. Derfor er et mer realistisk anslag minimum 70 milliarder kroner i statlige utgifter hvis 10 000 syrere skal hentes til Norge, fortsetter Finansavisen.

Merk deg ogs flgende Ap-regnestykke: Den 19.september 2013 fikk vi vite gjennom en pressemelding fra Utenriksdepartementet at Norge skulle ta i mot 1.000 syriske flyktninger. Den totale utgiften for kvoten er ansltt vre p ca 770 millioner kroner, ld det - uten begrunnelse. N sier Stre at 5 000 syrere "bare" vil koste oss 900 millioner i 2015 og 1 milliard i 2016. Troverdig?

Merk deg ogs flgende regnestykke: Utenriksdepartementet har fortalt TV 2 at en million norske kroner kan gi grunnleggende velferdstjenester for 26-27 personer syrere bosatt i Jordan. Dette betyr at for 70 milliarder kroner kan Norge hjelpe 1,8 millioner syrere. Nettopp 1,8 millioner syrere er ansltt ha flyktet fra Syria.

For meg fremstr Aps vedtak, som applauderes av Venstre og SV, som hykleri og populisme av verste sort. Jeg synes rett og slett at disse partilederne selv skal f dra til flyktningleirer og peke ut hvem som fr billett til Norge, og fortelle de som sitter igjen hvorfor de ikke var verdige. Den jobben hadde jeg betalt svrt mye for unnslippe.

PS: "Ambisis" og "ansvarlig" politikk var mantraet til Hadia Tajik, nyvalgt nestleder, i dag morges i Politisk kvarter p NRK2 om partiets nye kurs. Heller ikke hun la frem et regnestykke for ambisjonene. S lenge journalister opptrer som mikrofonstativ, fr dette narrespillet fortsette.

Saudidollar fritt til moske-Norge

Av: Hege Storhaug

Enhver person, organisasjon og stat kan finansiere bygging av stormoskeer i Norge. Om det er despotiske regimer eller ideologiske ekstremister som str bak, spiller ingen rolle. Det islamske forbundet ved forstander Basim Ghozlan har funnet smutthullet: Man etablerer en privat stiftelse med forml om sttte moskprosjekt. Slik kan man hente inn ubegrensede midler fra utlandet.

Vi var mange som stusset da det ble klart at et lite trossamfunn p i overkant av 600 medlemmer, Islamsk kulturforening i Larvik, klarte reise hele 17 millioner kroner p f mneder for kjpe en tomt i Larvik, der den videre planen er reise en mosk til en pris av 3 millioner euro. Samlet snakker vi alts om rundt 44 millioner kroner. Likeledes at det sent i fjor ble klart at en 1200 kvm bygning i Alta var solgt for over fire millioner kroner, der igjen en islamsk forening, p godt under 100 medlemmer, er i sentrum, og det handler om ny mosk i byen.

S viser det seg at i oktober i fjor s Amanastiftelsen dagens lys, som ledelsen i Det islamske forbundet i Oslo str bak. Stiftelsen eier n bde tomta i Larvik og bygningen i Alta. Hvorfor en slik stiftelse? Etter ha ringt rundt til kokrim, Norges bank, Toll- og avgiftsdirektoratet, Stiftelsestilsynet, Nrings- og fiskeridepartementet (NF) og et par sentralt plasserte politikere, er "gten" lst. Det er ingen begrensninger p hvem som kan sttte en privat stiftelse i Norge med hvilke belp man mtte nske. Som det ble sagt hos Stiftelsestilsynet da vi la problemstillingen p bordet: - Det var nok ingen som tenkte at private stiftelser i Norge kunne motta konomisk sttte fra andre regimer da loven ble utformet.

Det kanskje oppsiktsvekkende, var at alle overnevnte instanser uttalte at dette var en helt ny problemstilling for dem - at hvem som helst fra utlandet kan sponse ekstrem ideologi i Norge gjennom en stiftelse. I tillegg var det overraskende oppleve at nesten alle i statsforvaltningen pekte p andre instanser i samme statsforvaltning som de mente var ansvarlige kontroll-ledd.

Nr det doneres belp over 100 000 kroner krever valutaregisterloven "informasjon om hva belpet gjelder". Dette er den eneste "begrensningen" i gjeldende lovverk. Bde hos kokrim, Norges Bank og Toll- og avgiftsdirektoratet heter det at ved pengetransaksjoner fra utlandet til Norge, er man p vakt med tanke p hvitvasking av penger og terrorfinansiering. Ikke finansiering av ekstremisme, verken i moskeer eller andre steder.

Amanastiftelsens forml er: " sttte muslimske trossamfunn i Norge konomisk", gjennom " eie og forvalte eiendom egnet som bruk til mosk og undervisning. Eiendommen/-e stilles til disposisjon for formlsaktiviteter, mot et rimelig vederlag". Det kan ogs gis konomisk sttte til "imamer, studenter og prosjekt som fremmer stiftelsens forml", heter det. Dette formlet innfrir kravene i stiftelsesloven, og i styret til stiftelsen sitter ledelsen i Det islamske forbundet, Norges fremste Brorskapsgruppe, som n er frt opp p terrorlisten til De forente arabiske emirater, da Emiratene anser Brorskapet for sttte og finansiere terror.

Det er verdt minne om at PST har hatt mistanke om pengeinnsamling til terror i moskeen til Det islamske forbundet i Oslo, Rabitamoskeen. Dette rapporterte NRK i 2013. Det er videre verdt peke p at PST er bekymret for det "ekstreme og svrt voldelige miljet" i Vestfold, her knyttet til Larvikmoskeen. Det er ogs svrt interessant at en ekstrem lederskikkelse gjennom rene i denne moskeen, faren til Syria-krigeren Mohyeldeen Mohammad, er omtalt av Ghozlan som "en stor sjeik" (se skjermdump lengre ned i lenken, der Ghozlan er i passiar med snnen Mohyeldeen Mohammed).

I fjor sommer var to til tre "potensielle investorer" fra arabiske land p befaring p tomta i Larvik som n er solgt til Amanastiftelsen. Byens moskledelse fortalte da at de jaktet penger i utlandet. I februar i r skrev stlands-Posten at Islamsk kulturforening stod i fare for miste kontrakten de hadde inngtt med selger: De hadde da betalt inn fem millioner kroner, som var avtalen. Hvis de ikke klarte reise ytterligere 12 millioner kroner innen 1.april, ville de tape kontrakten og ogs de investerte fem millionene kroner.

7.april fortalte stlands-Posten at kjpet var i boks - uten konomisk hjelp fra utlandet, heter det fra byens moskledelse. Amanastiftelsen hadde kjpt tomta for dem.

Den planlagte stormoskeen i Larvik , prislapp 3 millioner euro, pluss tomtekjp til 17 millioner kroner.

Det er jo antakelig en sannhet med modifikasjoner. Ja, Amanastiftelsen er norsk, men hvor fr de igjen raskt tilgang til millioner av kroner? Det ringte vi styreleder i Amanastiftelsen om, Brahim Bin Mhamed Belkilani. Han var opptatt, sa han, og ba oss ringe tilbake en time senere. Da tok han ikke telefonen. Heller ikke senere p kvelden i gr gjorde han det. Vi ringte ogs Basim Ghozlan, som befinner seg i den arabiske verden. Han tok heller ikke telefonen.

Europa over popper det opp stormoskeer som finansieres av despotiske regimer som Saudi-Arabia, Iran og Qatar. Norge er kanskje det eneste landet som aktivt har stoppet slik finansiering, som da Saudi-Arabia skte Utenriksdepartementet i 2011 om sttte Al Nor med 20 millioner kroner til stormosk i Nordens Paris. Davrende Ap-regjering lste dette slik: sknaden ble ikke realitetsbehandlet. Alts var det politisk vilje den gang til sette foten ned for at eksempelvis den umenneskelige saudiske ideologien skal spres i Norge.

Men n trenger verken Saudi-Arabia, private oljesjeiker i Qatar eller andre sprre norske myndigheter om tillatelse til drive kulturell imperialisme i Norge. Det er bare sette pengene direkte p konto til Amanastiftelsen, eller hvilken som helst annen stiftelse med samme forml.

Det ligger i sakens natur at eksempelvis verken Nettavisen, Amanastiftelsen, stiftelsen Human Rights Service eller Saudi-Arabia, investerer i et prosjekt uten at man forventer f noe tilbake, vre seg konomisk gevinst eller ideologisk vinning. Et eksempel er verdt nevne: Til SVT fortalte grunnleggeren av Islamic center i Malm, Bejzat Becirov, dette om den gang hans mosk fikk tilbud om seks millioner kroner i gave fra Saudi-Arabia:

- De skulle styre alt. Jeg skulle bare st som en figur.

I 2011 la Frp frem et forslag i Stortinget, Dokument nr 8:23 S, om forby "totalitre, islamistiske regimer" finansiere "religis aktivitet" i Norge. Ap den gang avviste forslaget under henvisning til "religionsfrihet" og "diskrimineringsforbud". Kun hvis sponsingen kan relateres til terror kan den forbys, iflge UDs skiftelige svar.

Samtidig henviste UD til at inngrep i religionsfriheten bare kan foretas dersom dette "er ndvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for beskytte andres rettigheter og frihet", alts henvises det her til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 9, nummer 2.

Er ikke nettopp artikkel 9 hyst aktuell lene seg p for beskytte srlig oppvoksende generasjoner mot falle i ekstremismens klr, en ekstremisme alle ser brer om seg mer og mer? Forstr ikke norske politikere at ved tillate ekstrem islam, som Qatar- eller saudiversjonen, s er dette springbrettet for noen til voldelig ekstremisme?

Amanastiftelsen har vrt operativ i seks mneder. Sprsmlet n er: Hvor skjer neste oppkjp?

PS: I denne omtalte Larvikmoskeen hadde Norges nest verste terrorist gjennom tidene tilhold, Hassan Abdi Dhuhulow, som anses som en hovedmann bak den groteske nedslaktningen av 67 mennesker p West Gate kjpesenter i Nairobi i 2013. Dhuhulow tok for eksempel initiativet til lage Larvik-moskeens frste webside og drev den fra start av.

Svre moskeer til bekymringsfullt lite besvr

Av: Hege Storhaug

I Bergen kan man studere ved et spesielt universitet som forteller ta man trenger ikke flytte til et nytt land for danne en stat. Universitetet mottar allerede offentlig sttte, men hper utvide med nye lokaler for kunne huse opptil titusen studenter. I Larvik har moskeen til Norges nest verste terrorist p tre mneder samlet inn 12 millioner kroner til ei tomt og parkeringsplass der det skal reises en megamosk. P Stortinget fortsetter orkesteret spille integreringsdansen.

I Bergen kan man studere ved et spesielt universitet. Universitetet mottar allerede offentlig sttte, men hper utvide med nye lokaler for kunne huse opptil titusen studenter. FrP (ved kommunalrd Eiler Macody Lund) vurderer stemme for kt bevilgning til bygging av disse universitetslokalene.

Det undervises blant annet i statsdannelse. Man er ikke ndt til flytte fra landet for etablere en ny stat, heter det. Man kan danne en stat i staten.

Oppskriften for danne en stat i staten er flgende: Man etablerer egne omrder, etter hvert byer, der man styrer selv og lever etter egne lover og regler. Noen av disse lovene er:

Det er ikke tillatt bo i omrder der folk har en annen religion enn deg. Det er ikke tillatt ha venner, og selvsagt ikke gifte seg med noen som tilhrer en annen religion.

Det er derimot tillatt gifte seg med mindrerige jenter hvis de har ftt menstruasjon. Selv om de bare er ni r. Det er likeledes tillatt sl en eventuell kone (uansett alder) hvis hun opponerer mot utfre sine ekteskapelige plikter.

De som leser ofte her p rights.no har kanskje skjnt at det dreier seg om Bergen Mosk, som i dag har ca 2300 medlemmer og som sker kommunen om sttte til bygge nytt hus, fordi de regner med bli nrmere 10.000 i lpet av de neste fem rene.

Bergen Mosk tilbyr universitetsutdanning fra IOU, Islamic Online University. Dette universitetet er grunnlagt av og drives av ekstremisten Bilal Philips, som er nektet adgang til en rekke land p grunn av tilknytting til terrororganisasjoner og spredning av ekstrem ideologi, eksempelvis som nevnt i avsnittet over her.

Bergens Tidende gjorde i gr et poeng ut av at moskeen samarbeider med PST for forhindre radikalisering. Moskeen har derfor nektet n person dele ut lpesedler til sttte for Den islamske staten ved inngangen til bygget.

Nei, s pent kan man tross alt ikke arbeide for etablering av en stat i staten og undergraving av norsk sekulrt demokrati. I hvert fall ikke med PST p besk. Og siden det har blitt satt litt skelys p hatpredikanter som inviteres hit til norske universiteter, er det sikkert greit - stille og rolig - tilby samme undervisning innenfor moskeens polstrede vegger.

Vi har mange og voksende moskmiljer i Norge. New York Times hadde som oppslag lille Fredrikstads jihadistgate p frstesida i nettutgaven her om dagen. De kunne like gjerne rapportert fra Larvik.

Miljet der har fostret en av verdens verste massedrapsmenn, Hassan Abdi Dhuhulow, som var med sortere ut ikke-muslimer (ved hjelp av quizsprsml i islam!) og slakte dem p bestialsk vis i kjpesenteret Westgate i Nairobi.

Utenlandsk media har skrevet mye om ham og ogs stilt sprsml om han har samarbeidet med en av verdens mest etterlyste terrorister; bombemannen til Al-Shabaab og Al-Qaida, Ikrimah al-Muhajir. Han bodde i Norge fra 2004 - 2008. Omtrent p samme tid sluttet ogs gutten bosatt i Larvik, Dhuhulow, seg til Al-Shabaab.

Nevn disse massedrapsmennene med tilknytning til Norge for hvem som helst p gata her, og hvor mange tror du vil best denne quizen?

I utenlandske aviser omtales disse terroristene med navn og bilde - her hjemme skal de av uforstelige grunner anonymiseres og bildene skal sladdes. Hvordan mener norsk media og norske politikere at man skal kunne bekjempe radikalisering hvis de aller mest ekstreme skal skjules og anonymiseres? Hvis bildet av Al-Shabaabs bombemann hadde blitt publisert i alle norske aviser, kunne man kanskje - hvis det var nskelig - funnet ut hvilket milj han hadde tilhrt de rene han bodde her i Norge. For husk: Islamske fundamentalister sluntrer sjeldent unna moskbesk og fredagsbnn.

Allah velsigner dere og gjre dere til en stttespiller for islam og muslimer og belnner dere med alt godt p vegne av oss.

Dette str p hjemmesida til Larvik Mosk i disse dager, en side ingen ringere enn Dhuhulow tok initiativ til og drev for moskeen. De har n ftt nok midler til bygge en stormosk p en skoletomt i Larvik.

Skavlans manglende respekt for det frie ord


Spaltist Irene Ojala reagerer p Skavlan-intervjuet med SD-leder Jimmie kesson. Skjermbilde: NRK

Av: Irene Ojala, spaltist, Arctic Footprints

Skavlan er et snakkeshow som sendes p NRK fredager. Jeg verken elsker eller hater programmet, men noen ganger har Fredrik Skavlan gjester som kan fortelle en historie om et levd liv. Andre ganger er det bare prat. I fredagens Skavlan, 27 mars, var det to mennesker som har ftt rynt seg i livet. Gunhild Stordalen og Jimmie kesson.

Gunhild Stordalen, kom inn som en hrls dronning og fikk formidlet sitt liv med en alvorlig sykdom. Stordalen fikk formidlet hvordan en kjrlig ektemann hjalp henne i ei tid som kanskje har vrt den verste i hennes liv. Allikevel maktet hun gjre en jobb i forbindelse med Stordalen Foundation som i samarbeid med Stockholm Resilience Center har invitert politikere, akademikere og nringsliv til EAT- Stockholm Food Forum. De kloke hoder skal forske finne lsninger for at sunn og brekraftig matindustri skal gi oss ren mat til beste for mennesker, dyr og det kologiske mangfold. Det er et meget viktig tema som jeg er oppriktig glad for at hun maktet engasjere seg i selv om hun var meget syk. Selv om dette ikke var hovedfokuset ble jeg imponert over at en syk kvinne maktet se ut over seg selv og engene behov. Det s ut som om Gunhild Stordalen fikk en fin stund hos Skavlan.

Da alle andre gjester gikk ut av studio kom Sveriegdemokraternas sykemeldt partileder Jimmie kesson inn i studio. Sverigedemokratene, er et parti som regnes for vre et kontroversielt nasjonalistisk parti, som ved siste valg fikk 13 prosent oppslutning. kesson ble sykemeldt hsten 2014, men skal tilbake p jobb snart. Fredag skulle vi f vite litt mer om Sverigedemokratene og kesson. Men Fredrik Skavlan dela muligheten ved oppfre seg som en ufin slugger med manglende politisk teft.

Vi kan vre enige eller uenige i Jimmie kesson og hans innvandring og asylpolitikk. Men samfunnsutviklingen i Europa, med konomisk uro, krig, rykter om krig og flyktninger som sker om asyl er en fryktelig trist fortelling om hvordan vi, som hevder vre s opplyste, ikke makter finne trygge stier for folks liv. Det er barn, ungdom, kvinner og menn i vr del av verden som betaler en trist pris for lederes manglende klokskap. For f til en samfunnsutvikling som skaper felleskapslsninger m vi faktisk snakke sammen om saker som er utfordrende. Og der gjorde Skavlan sin strste feil. Skavlan evnet ikke snakke med kesson. Skavlan rakket ned p en mann som karrer seg opp igjen etter en lang og trist sykdom. kesson oppfrte seg som en voksen mann der han satt rolig og forskte svare for det som har vrt, og ikke det som skal komme.

Det har seg slik, Skavlan, at det m en pen og fri samfunnsdebatt til fr skape sterke samfunn, Og et sterkt samfunn i Sverige, Norge, Finnmark eller I Norden kan bare utvikles gjennom godt naboskap og respekt for hverandre. Den tyske filosofen og sosiologen Jrgen Habermas er en vi alle kanskje br lytte litt til. Habermas forutsetter at ytre autoriteter eller tradisjoner ikke skal utve press p deltakere og ikke styre deres beslutninger, det vil si at i diskusjonen m ingen hindres fra komme til ordet, verken av myndigheter, indre strukturelle systemer sedvaner, eller av programleder Skavlan. Samtalepartnere m vre trygge for at deres uttalelser ikke blir neglisjert eller stemplet som rasisme den ene eller den andre veien. Skavlan har en rolle spille som skal gi oss seere innsikt I blant annet Sverigedemokratenes politikk.

En god journalist og programvert m evne journalistisk balansenskunst. Den balansegangen makter kun en som sker etter forstelse. Det var trist se hvordan Fredrik Skavlan viste manglende respekt for folks rett til ytring, og hvordan han viste sin manglende forstelse for samfunnsdebattens verdi. Jeg hper Fredrik Skavlan lrt noe, og at Jimmie kesson fikk en fin kveld. Jimmie kesson og hans politikk fikk jeg lite begrep om i Fredrik Skavlans program. Men mannen Jimmie kesson fikk min sympati, men det var vel det Skavlan ikke nsket?

I kjnneste orden


Jegertvillingene. FOTO: Vidar Nordli-Mathisen

Av: Sissel Wessel-Hansen, journalist i Nordlys

Til vpnene, jenter! (Eller gjr som forventet: Sitt musestille p jenterekka til ryken har lagtseg)

Det er trangther til A4-lands for noen av oss. Og srlig pTV.Heldige er de jentenesom kan stikke tilskogs.

Men slikt skal ikke jenter gjre. Srlig ikke om de tar med seggevr.

Jenter skal se fantastiske ut, ikke gjrefantastiske ting. Det er slik vi vil ha jenterekka vr. From, flinkogsnill.

Nordreisa-tvillingene Johanne og Kristine Thybo Hansen banner,ryker og dreper dyr i realityprogrammet Jakttvillingene pTVNorge. N er jakten p dem godt igang.

Vi har sett det fr.TV-folk som drar til skogs for skaffenoe spise. Dedrikker, ler, ryker og banner ute i naturen -med kameraene p slep. Monsen og Hoffern og Brimi og kompani.Ingen reagerer. De er jo tross alt menn.Nr Lars Monsen banner over ha mistetGPS-kursen og Stig Henrik Hoff ryker, tar vi oss et potetgullflak til fra skla.Heltgreitt.

For jenter er detsattlitt strengere regler her til lands.Joda, de kan ryke.Bittelitt nr det er fest. De kan banne, men bare med ord som tilfrer sprket vrtnoe. Et lite faen er lov nr de presser ut et barnpUnge mdre,for eksempel. Harry-tv. Det fr gutta ta segav.

Siden frsteprogrammet fra jentenes jakteventyr iUSA, har dyrebeskytterne ropt om boikott i kor med Vrt Land,som ber til Gud om at banningen blir tatt av skjermen. P sosiale medier har jenter kommentert at de ikke kjenner noen gutter som synes de to er deilige. (Shiiit!) Drlige rollemodellermener mange de er, tvillingenesom droppet ut av ungdomsskolen. Lars Monsen hadde nok aldri vrt der han er, om han ikke var utdannet lrer, skal vite, takk som spr, men ingenspr.

Nei, gi oss jentersom handler kjtt tilunder hundrelappen p Rema 1000 og som dner av synet av blod.La oss beholde jenter, som blogger om frisere hnsa etter menns begjrframfor krenge ei rype. Gi oss jentersomsnakker slik vi forventer, og som ikke beveger seg utenfor sitthabitat.

Det er s mye greiere nr alt er i kjnneste orden. Nr jenter ikke snakker for fort, ikke snubler, krangler, lukter vondt eller blir sinna. Nr de viser fram sine dyriske former, framfor drepte dyr. Det er s mye enklere nr jakt er forbeholdt menn, slik at jentene kan passe fasadenmens de er borte. (Noen uroligedamer har forvillet seg inn p vidda etter gutta, men vi fr hpe det bare er fordi de tror de fortjener det, som reklamen har lurt dem til tro.)

TV-damer her til landsbr lre av damene i Hollywood. Der damer veies og blir funnet for tungs snart ansiktet ikke klarer bre mer botox, uten at de blir avslrt av paparazzienes telelinser. (Veid og funnet fortung, ja.TV-damer i Hollywood kan aldri bli for lette?) Og derdamer blir satt i gapestokken om de har valgt et uheldig antrekk. Se til Hollywood og de vil raskt skjnne hvilken retning de br g, selv om damer kjent nok er totalt blottet forretningssans?

Jeg skal vre litt gal. Neste gang tvillingene viser seg p skjermen, skal jeg vge la tenringsdtrene mine sep. Jeg skal ta sjansen p at de ikke tar skade av se p jenter, som banner oggr p jakt.Kanskje jeg skal vge la dem se p jenter som tarplass, og som bruker Janteloven som blink. Som allerede hadde ringt seg ut av timen da lreren ba dem pugge til de nasjonale prvene, slik at de ble s flinke som landet forventet avdem.

Kanskje detil og med kan lre noe. Kanskje de kan lre at det finnes noen f jenter som har klart detmange jenter ver hele livet p ftil:

Šgi littblaffen.

Det skal visstnok vre fettegodtmed viltsaustil.

Dette innlegget ble frst publisert i Nordlys.

Kjre Slje Bergman






Av: Kadra Yusuf

Og NRK bare: Allow us to re-introduce vaksineskeptiker Slje Bergman. Som om ikke vi har hrt nok av denne damen de siste 5-6 ukene s hopper ogs NRK p n som et kt mikrofonstativ.

I gr satt hun nesten en time p ‪#‎Salongen‬ p P2, og i dag er Bergmann toppsak p nrk.no. Og hun sier bare det samme om og om igjen. Det hun lirer av seg er en blanding av sirkelargumenter, konspirasjonsteorier og sannhet. Innimellom antyder hun ogs at hun er et offer som er jaktet p bare fordi hun velger tenke sjl og ikke stoler blindt p helsemyndigheter. Bergman ser ogs p seg selv som forkjemper for bedre vilkr for varslere i Norge fordi leger som er imot vaksiner ikke tr si det hyt i fare for miste jobben!

Jadda ...

Jeg synes vi skal bruke Bergman som skrekkeksempel p hva som kan skje med middelklassekvinner som blir hjemmevrende i over 6 r med full internetttilgang! Man kan bli litt ko-ko og miste all kritisk sans.

Bergman har vrt i debatt med helsemyndigheter, Hie har gtt ut og sltt et slag for vaksiner, vanlige mennesker har mtt henne til debatt. Men ingenting gr inn. S mitt lille forsk er en liten, enkel og kort punktliste. Alt m prves

Kjre Slje Bergman:

1. Google er ikke din venn.

2. At det str p nettet at barn har godt av farlige sjukdommer stemmer ikke. Oppsummert forskning og erfaringer fra en rekke land viser at sykdommer som vaksiner beskytter mot er langt farligere enn selve vaksinen.

3. Det er fint at du er helsebevisst? og vil lage kologisk mat fra bunnen av, og amme ungene mest mulig. Men morsmelk hjelper ikke mot meslinger. Ring Gro Nylander for videre info. Tipper at hun vil applaudere at du ammer mens hun drar deg i hret til nrmeste helsestasjon for vaksinere dine barn

4. vaksinere barna sine er definisjonen p naturlig, takke nei til gratis vaksiner i verdens rikeste land er bare snobberi og dumskap!

5. Hvis du fortsatt er usikker foreslr jeg at du tar en liten tur til et u-land der det er knapphet p vaksiner, men overflod av det du kaller naturlig. Jeg har noen kontakter i Somalia, s jeg kan hjelpe deg med det praktiske hvis du vil reise ned dit. Der vil du kjapt lre at konsekvensen av leve naturlig er at barna dine kan d! Helsefasilitetene er svrt mangelfulle, og nrmest fravrende i mange deler av Somalia, s der vil du f ypperlig anledning til leve mest mulig naturlig.

5. De legene du mter p nettet som rder deg til takke nei til vaksiner er ikke ordentlige leger. De er uteksaminert fra Universitetet av Kvakksalveri, du vil ikke overlate helsen til dine kjre barn til slike folk. En god test p det er sprre deg selv om du vil ha en som leker lege til operere deg? Nei, sier du? S hvorfor slipper du de ls p helsen til dine unger?

6. Det motsatte av en lege og forsker er Wakefield.

7. Det er lov vre redd og skeptisk, det er lov synes at verden er skummel. Men ingenting er skumlere enn gamble med dine barn eller andres barn. Logg deg ut av nettet og oppsk nrmeste gamlehjem. Sjansen er stor for at du vil mte mange gamle og kloke mennesker der som kan fortelle deg viktigheten av vaksiner!

Og en siste ting til Bergman: Nr du blir kritisert i mediene for de valgene du tar, er ikke det mobbing eller heksejakt.

P #Salongen i gr sa du: Mener du virkelig at jeg skal spryte noe i armen min som potensielt kan skade barnet mitt for vre solidarisk? Da fler jeg ikke at jeg lever i t demokrati

Nr du sier noe s dumt s fortjener du litt kjeft, s her kommer det: Du er et historielst menneske som har levd et beskyttet liv, og n snubler du over toppen av din egen behovspyramide og gambler med ikke bare dine unger, men ogs andres barn! Du er en gratispassasjer som ikke hadde visst hva solidaritet er om det s traff deg I trynet.

Du er ikke original, tff eller modig fordi du takker nei til vaksiner! Og jeg er bombesikker p at det ikke var slike som deg Trond Viggo hadde i tankene da han skrev Tenke sjl!

Jeg vil heller rde deg til la vre tenke sjl!

Takk.

Hilsen en litt irritert Yusuf!

Tvil og tynnslitt tillit


Justisminister Anders Anundsen (Frp). Foto: Marte Christensen NTB/scanpix

Politisk analyse av Mats Rnning, NTB

Tilliten til justisminister Anders Anundsen (Frp) er tynnslitt i Venstre og KrF. Under tvil unnlater de likevel kaste ham. Det er det flere grunner til.

Selv oppgir partiene at Anundsen rett nok ga Stortinget feil informasjon, men handlet i god tro. Samtidig har han beklaget deler av sin hndtering av asylbarnsaken, ppekes det.

De rdgrnne ser det annerledes. I Ap, SV og Senterpartiet er det ingen tvil om at opplysningsplikten er brutt og Stortinget feilinformert. I deres yne er det helt andre grunner til at Venstre og KrF stemmer imot SVs mistillitsforslag.

Flere hensyn

Tvilen skal komme tiltalte til gode, fastslo Venstres Abid Raja mandag. Som advokat er han godt kjent med prinsippet. Partilederen hans rpet for vrig at sprsmlet om Anundsens framtid inngende er diskutert i Venstres gruppe i flere mneder allerede.

Iflge Trine Skei Grande er saken kjempevanskelig. vurdere om en statsrd har begtt s alvorlige overtramp at det kvalifiserer for mistillit, er ikke noe ta lett p, mener Venstre-lederen.

Samtidig er det en rekke andre hensyn Venstre og KrF ogs har mttet vurdere. Det mest opplagte: Hva vil en regjeringskrise tjene til?

Ap-tvil

Dersom Stortinget hadde uttrykt mistillit til Anundsen, ville statsminister Erna Solberg ha levert regjeringens avskjedssknad. Da hadde oppdraget med danne regjering gtt til lederen av landets strste parti, Jonas Gahr Stre.

Flere i Arbeiderpartiet fryktet et slikt scenario. I Ap er oppfatningen den at partiet definitivt ikke br ske regjeringsmakt p et s tynt parlamentarisk grunnlag, men i stedet krysse fingrene for at de gode mlingene fortsetter til 2017.

Nr Ap likevel gikk inn for mistillit mot Anundsen, var det til dels saklig begrunnet. I likhet med SV og Sp mener et flertall av Ap-representantene at statsrden har brutt opplysningsplikten og feilinformert Stortinget. Samtidig trstet skeptikerne seg med at mistillitsforslaget sannsynligvis ikke ville f flertall uansett.

Sandberg-frykt

I sentrumspartiene lekte flere med tanken om kaste Anundsen. En ny Solberg-regjering, enten av Hyre alene eller med innslag fra Venstre og KrF, var drmmen.

Men hva med Fremskrittspartiet i en slik situasjon? Siv Jensen og partifellene ville neppe sittet stille og sett p en slik manver fra de tre andre. Og dersom Solberg hadde valgt bare skifte ut Anundsen med en annen Frp-statsrd, kunne KrF og Venstre fort ftt Per Sandberg bryne seg p.

I stedet halter Anundsen videre, hardt rammet av kritikk fra regjeringens egne stttespillere i Stortinget. For Venstre og KrF er det krevende forklare velgerne, men enklere forsvare i et strategisk perspektiv.

I framtidige forhandlinger med justisministeren vil de to partiene ha overtaket. Anundsen vet at han overlevde p deres nde. Tilbakebetalingen kan komme med det aller frste, i form av at asylbarna som ble sendt ut i fjor hst, fr sine saker behandlet p nytt.

Det er ikke s enkelt, dette med sex



Ikke en eneste gang har jeg tenkt: Hey, dette var i overkant usymmetrisk, jenta mi! Det fr da vre mte p rot!

Chris Tvedt, forfatter og spaltist

Og plastisk kirurgi gjr det ikke spesielt mye enklere, i hvert fall ikke for jenter. Det er ikke s enkelt, dette med sex.

Srlig er det vanskelig i begynnelsen. De rene da man knapt vet hva man selv liker og nsker, og i hvert fall ikke vet hva andre liker og nsker, bortsett fra at litt for mange av dem du vil ha ikke vil ha deg!

Nei, jeg lengter ikke tilbake til ungdomstiden i s mte. Dikteren m gjerne skrive vakkert om nr knopper brister, men i min verden var det helst illusjoner som brast.

Det er ikke s enkelt med utseende heller. De frreste av er helt fornyde med eget utseende eller egen kropp. Vi kan alle ramse opp mangler og skavanker med oss selv uten blunke. Aller mest interessant er det at det ikke synes spille noen rolle hvor bra man ser ut, snn rent objektivt sett. Selv de vakreste av oss har penbart en indre kritiker hvis jobb er gnage i vei inntil selvtilliten vr er nede p grunnfjellet.


Chris Tvedt. Foto: Bergensavisen

Aller verst blir det selvsagt hvis vi kombinerer de to ovennevnte omrdene.

For all del, de henger jo sammen allerede. Sex og utseende er p mange mter siamesiske tvillinger. Vi pynter oss for f sex, men heldigvis funker det andre veien ogs. Et begjrlig blikk er nemlig et tolerant blikk, og i det ligger det en slags trst.

Men nr jeg snakker om kombinere sex og utseende s mener jeg det helt bokstavelig. Verden, har jeg forsttt, er n full av unge damer som bekymrer seg dypt og inderlig for symmetrien og fargetonene p kjnnsorganet sitt. Det har kvinner kanskje gjort til alle tider, hva vet jeg, men fr i tiden var oppskriften p komme over slikt, bli voksen.

N er lsningen kirurgi.

Jeg gr inn p hjemmesidene til Oslo Plastikkirurgi og leser til yet blir stor og vtt. Her kan kvinner raskt lese seg til problemer de ikke ante at de hadde. Visste du for eksempel at bollemus penbart er ute? Annerledes kan ikke jeg lese tilbudet om fettsuging av venusberget!

Eller kanskje ikke, for muligheten for labiaforstrring ved hjelp av eget magefett (skalt kortreist kirurgi) er en annen mulighet for de som kanskje opplever sine egne kjnnslepper som litt i skrinneste laget.

Mer vanlig er visstnok det motsatte problemet.

Operasjon av Labia Minor, alts de sm kjnnsleppene, forstr jeg er det hotteste n for tiden. Jeg siterer direkte fra klinikkens hjemmeside: Formen p labia minor kan vre avvikende, og dermed skjemmende.

Rene ord for pengene, dette! Her er markedsfring som virkelig tar en rask sving utenom bde den store og den lille hjernen og henvender seg direkte til stedet hvor vi tar vre viktigste beslutninger, nemlig det kjente angst-senteret, plassert et sted mellom dine asymmetriske Labia Minor og din altfor brede rumpe.

Opp med hnden, jenter, den av dere som vil ha en avvikende, og dermed skjemmende, fitte!

Her trengs det mot-propaganda. Noen m heve stemmen til protest i det offentlige rom, for ufdte kvinners skyld. Noen m st opp for det labiale artsmangfoldet. Noen m beskytte det vaginale kaos, noen m redde det svulmende, kjttfulle Mons Veneris fr det blir skrapt ned til beinet av en plastikkkirurgibransje mer grdig og mer prinsippls enn bde tobakksprodusenter og vpenindustri.

For hr her, jenter i alle aldre.

Jeg har rundet seksti r, og har kledd kvinner naken i omtrent fem og frti av dem. Ikke spesielt mange kvinner, heller ikke spesielt f, og da mener jeg i forhold til mine jevnaldrende, men noen er det blitt i lpet av et langt liv. Av og til har det skjedd som et resultat av langvarig og mlrettet arbeid, andre ganger p ren slump. Slik er livet. Og slik har det seg alts at jeg har kommet i nrkontakt med et utvalg kvinnelige kjnnsorgan.

Variasjonen, hva angr farge, form og symmetri, har vrt pfallende, men med hnden p hjerte kan jeg si at jeg aldri har sttt p et som jeg ikke har likt! Hver gang har vrt en gave og en glede, og ikke en eneste gang har jeg tenkt: Hey, dette var i overkant usymmetrisk, jenta mi! Det fr da vre mte p rot!

S vr s snill, jenter, ikke la dere lure. Ikke bli med p enda en tur i skjnnhetstyranniets idiotkarusell. Jeg vet at det er vanskelig med sex og snn, men problemene sitter der de alltid har sittet, i hodet, ikke mellom beina, og de kan dessverre ikke opereres bort.

Dette innlegget ble frst publisert p BA.no.

- Tjomlids blogg er full av feil og ufortjente usannheter


Getty Images/illustrasjonsfoto

Av Suong Vo, administrerende direktr ved Majorstuen Kiropraktikk

Med referanse til blogg skrevet av Gunnar Tjomlid den 16. mars 2015, nsker vi kommentere hans pstander.

Vi synes bloggen er full av feil og ufortjente usannheter, og tar sterk avstand til beskyldninger om svindel.

Vi har gjort screenings ved forskjellige storsentere I Oslo-omrdet i de siste rene. Det vi tilbyr er en rask og effektiv scanning med en maskin fra leverandren Myovision 3G Surface EMG. Disse koster over 50,000 kr. Denne mler elektrisk aktivitet i nakken og ryggmusklaturen (se vedlagt dokumentasjon under).

* Lenke 1
*Lenke 2

Disse mlingene kan indikere et mulig problem. Dersom det fremkommer avlesninger som er under normalt, kan kiropraktoren foresl en nrmere underskelse i klinikken. Hvis personen er interessert i komme til klinikken, s fr de en rabatt ved at de betaler halv pris for frstegangsunderskelsen. Det er ogs derfor posteren har tittelen Gratis underskelse, fordi de betaler bare for behandlingen. Forunderskelsen er gratis. En diagnose blir s utarbeidet i kiropraktorklinikken.

Vi tilbyr kun gratis scanning ved storsenteret. Vi gir ingen underskelse, diagnose eller behandler pasienter i full offentlighet p storsenteret. kalle dette svindel stiller vi oss sprrende til.

Angende pstanden om at en kiropraktisk behandling ikke er smertefritt og er ddelig, bygger den p denne forutsetningen Literature searches in four electronic databases with no restrictions of time or language, dersom man klikker seg inn i referansene oppgitt. Da er det ikke rart han fr resultatet han ville ha.

Bloggeren sier videre at kiropraktikk ikke hjelper mot en rekke helseplager, men begrunner det ikke med en eneste referanse. Vedlagt er bare et utvalg referanser fra anerkjente og uavhengige kilder, som underbygger at kiropraktikk faktisk har noe for seg.

Bloggeren forstr ikke hva vre etiske retningslinjer er. Han har feil i at vi ikke flger retningslinjene til helsemyndighetene. Vi p Majorstuen Kiropraktikk nsker flge bde interne retningslinjer og rammeverket gitt av helsemyndighetene.

Alle vre kiropraktorer er lisensiert gjennom SAK (Statens Autorisasjonskontor for helsepersonell) og den norsk stat. De har alle fullfrt 5 rs kiropraktor utdannelse i utlandet, som er godkjent av SAK.

Vi er alltid pen til omrder hvor vi kan forbedre oss og nsker debatten velkommen. Vi vil ogs gjre noen endringer fremover.

Diverse referanser:

Magnetic resonance imaging zygapophyseal joint space changes (gapping) in low back pain patients following spinal manipulation and side-posture positioning: a randomized controlles mechanisms trial with binding.

Low back pain

Symptomatic magnetic resonance imaging-confirmed lumbar disk herniation patients: a comparative effectivness prospective observational study of 2 age- and sex-matched cohorts treated with either high-velocity, low-amplitude spinal manipulative therapy or imaging-guidede lumbar nerve root injections.

Adding Chiropractic Manipulative Theory to Standard Medical Care for Patients With Acute LowBack Pain: Results of a Pragmatic Randomized Comparative Effectiveness Study.

Immediate effects of spinal manipulative therapy on regional antinoceptive effects in myofascial tissues in healthy young adults.

Chiropractic management of frozen shoulder syndrome using a novel technique: a retrospective case series of 50 patients.

Narkomane trenger attraktive tilbud


Foto: Jon Eeg/NTB scanpix

Av Kjersti Krokmogen, student p Hgskolen i Oslo og Akershus, Medier og kommunikasjon

Brugata holdeplass er et av flere omrder i hovedstaden med pne russcener. Mange vil si de fler et ubehag ved se penlyst rusede mennesker rundt seg. Hver gang jeg str p bussholdeplassen p Brugata dukker disse tankene opp i hode mitt: Skal jeg sprre om det gr bra? Burde jeg bare overse de? Kan de bli hissige dersom jeg ser p de for lenge? Er jeg i trbbel om jeg ser at de doper seg? Burde jeg ringe politiet? Hva skal til for hjelpe? Det er ofte jeg skulle nske rusmiljet ikke var synlig. Det enkleste for regjeringen er kanskje jage de bort, men resultatet vil bli langt drligere.

I 2011 startet regjeringen i samarbeid med politiet en mlrettet innsats mot det pne rusmiljet p Plata, Jernbanetorget og nedre Karl Johans gate. Hensikten var at rekrutering ikke skulle forekomme, for redusere antall rusmisbrukere. I dag ser vi at det pne rusmiljet kun har flyttet seg noen hundre meter st til Brugata bussholdeplass. Vi nsker regjeringen setter fokus p alternativer som kan hjelpe rusmisbrukerne, istedenfor jage de fra sine faste plasser.

Uteseksjonen og Legevakten i Oslo har gjennomfrt tellinger av rusavhengige i Oslo sine gater i flere r. De seneste underskelsene viser at antall rusmisbrukere er redusert markant. Det er ikke ndvendigvis fordi det er frre rusmisbrukere, men fordi de har spred seg rundt i byen. Regjeringen trodde kanskje de gjorde alle godt da de satte i gang en aksjon mot de pne russcenene i Oslos paradegate. Da slipper i hvert fall irritere oss over de rusavhengige som henger p ett sted.

Tellingene til uteseksjonen viser nemlig ogs at det pne miljet har forflyttet seg til flere omrder i byen. Leder i Foreningen for Human Narkotikapolitikk, Arild Knutsen, har uttrykt til VG at aksjonen fra 2011 gjorde vondt verre. Knutsen deler ut brukerutstyr til narkomane daglig, og kjenner miljet godt. Til VG sier han at forskyvningen har frt til at miljet er blitt mer uoversiktlig, som igjen frer til at frre fr hjelp. Vi hper at regjeringen fremmer flere gode og attraktive tilbud som gjr at ungdommen og de eldre rusavhengige er villige til skaffe videre hjelp. Det er dette som kan skape forbedringer. Vi vil ikke at folk skal fle seg utsttt, bare trre st frem og se at de har et problem.

Noen ganger virker det som vi glemmer at rusmisbrukerne er alminnelige mennesker med en avhengighet. Det er mange forskjellige grunner til at folk begynner ruse seg - enten det er personer i hyere stillinger, ungdommer eller alminnelige voksene mennesker. Alle har hver sin historie som kan vre en trigger til at det gr fra en drlig vane til en avhengighet. Rusmisbruk er fortsatt et ?tabubelagt? tema. Det kan fre til at frre sker hjelp. Det burde ikke vre slik at rusavhengighet er noe man m skamme seg over. Vi kan ikke la regjeringen sette i gang aksjoner som skaper forskyvninger og mindre oversikt over hvem som trenger hjelp.

Vi m ta dette problemet alvorlig. Og vi hper at regjeringen vil gi strre oppmerksomhet p rusmisbruket i tiden som kommer. Ikke sette i gang aksjoner som fjerner det pne rusmiljet, men skape attraktive tilbud til de som vil ha hjelp. Det er ikke noe fasitsvar p hvordan vi kan f en rusfri by. Men Knutsen mener det er lurt samle rusmisbrukere for lettere hjelpe de som trenger det. Bde de med sterk og svak avhengighet. Ikke skremme de bort slik at det er umulig holde kontroll over hvor mange som faktisk ruser seg.

Hie blffer om smugling


Ole Eikeland, redaktr i NA24, avslrte tidligere i r omfattende salg av smuglersigaretter i Oslo. Her i samtale med en kioskeier p Tyen som pent fortalte om hvordan det hele foregr. I denne kiosken kunne man f en pakke ryk (innfelt) for 50 kroner. Foto: Paul Weaver/Nettavisen.

Av Jan Robert Kvam, rdgiver i Tobakksindustriens Felleskontor

Helseminister Bent Hie underslr fakta nr han meisler ut sin forbudslinje mot alt som har med sigaretter og snus gjre.

- Det er ikke korrekt at Norge har et stort illegalt tobakksmarked.

Med denne korte setningen klarte Bent Hie nylig fordreie virkeligheten nr det gjelder den omfattende smuglingen og det store lovlse sigarettsalget i Norge.

Brugata

Hvert r har tobakksindustrien nye gransket omfanget av utenlandske sigaretter i Norge, gjennom underskelser av et uavhengig byr. Resultatene fra underskelsene som er gjort i flere r bde i Norge og andre europeiske land viser at hver sjette sigarett som rykes i Norge er smuglet inn i landet og omsatt via illegale salgskanaler. Disse sigarettene er alts ikke kjpt i Norge, p tax-free eller gjennom tradisjonell grensehandel og dermed ikke underlagt det strenge tobakkskontrollregimet Norge har innfrt for redusere tobakksbruken.

Et slik tall plasserer Norge i Europa-toppen nr det gjelder strrelsen p det illegale tobakksmarkedet. Vi anbefaler ministeren ta seg en tur ned i Brugata i Oslo og selv bivne det illegale tobakksmarkedet som penbarer seg hver dag, bare noen hundre meter fra Oslo Politihus, Norges strste politistasjon. Eller Hie kan lese Nettavisens mange artikler om de lovlse tilstandene her.

Terror og krim

Hie er i sin fulle rett til mene hva han vil om tobakksindustriens egen statistikk. Men det imidlertid bekymringsfullt at nye tobakksreguleringer som for eksempel nytrale tobakkspakninger foresls av en minister med s lite tiltro til sitt eget embetsverk og politiet. Bde Kripos, Tollvesenet og Statens Institutt for Rusmiddelforskning (Sirus) har uttalt seg om omfanget av illegal handel med tobakk, og deres virkelighetsbilde er penbart ikke det samme som Helseministerens.

Les ogs: Her blir han tatt p fersken

Kripos har i sin rapport fra 2014 om organisert kriminalitet viet et eget kapittel til organisert sigarettsmugling p linje med kapitler om menneskehandel og narkotikakriminalitet. Her er et utdrag fra Kripos-rapporten: Som en lavrisiko- og hyprofittaktivitet er sigarettsmugling lukrativt for kriminelle, og graden av profesjonalisering har kt de siste rene. Sigarettsmugling er en form for avgifts- og piratkriminalitet og representerer et betydelig inntektstap for staten. Billige og innsmuglede produkter utgjr dessuten en trussel mot myndighetenes tobakkskontroll og arbeidet med redusere forbruket. Sigarettsmuglingen til Norden blir stadig mer systematisk og profesjonell.

Milliarder av kroner

Kontorsjef ved Tollvesenet p Svinesund, Wenche Fredriksen, mener i en kommentar til ABC Nyheter i juli i fjor at smuglingen de kriminelle nettverkene str bak, fremstr som svrt profesjonell. De legger ned mye arbeid i forske gjemme smuglervarene for at vi ikke skal finne det. Dette gjelder bde for tobakk og narkotika. Vi har fokus p tobakksmugling og vi beslaglegger mye hvert eneste r. P sprsml om det er mye som ikke blir beslaglagt sier hun flgende: Vi har ikke noe tall p dette, men det er nok riktig at det er mye vi ikke tar. Det er tydelig at det er et stort marked for illegal tobakk og sigaretter i Norge. I samme artikkel mener Virke Handel at det illegale markedet omsetter for milliarder av kroner. Vanligvis vil man vel si at et marked som omsetter for milliarder er et stort marked?

Fakta er bedre enn tro

Statens institutt for rusmiddelforskning skriver om tobakk at den profesjonelle containersmuglingen volummessig antas bidra til det aller meste av den ulovlige importen av tobakk, og alts er strre enn smsmuglingen som gjres av enkeltpersoner til eget forbruk.

S hvem vet egentlig mest om strrelsen p det illegale tobakksmarkedet i Norge? Vi konstaterer at tobakksindustriens statistikk er den som stemmer best overens med den alvorlige virkeligheten slik Kripos, Tollvesenet og Sirus beskriver den. Hie avfeier alts andre offentlige kilder som sier at den profesjonelle og systematiske smuglingen utgjr en trussel mot Helsedepartementets arbeid med redusere tobakksforbruket og samtidig utgjr et betydelig inntektstap for staten. Tobakkindustriens Felleskontor er bekymret over at ministeren planlegger nye tobakksreguleringer basert p tro og ikke virkelighet. Om ikke Hie vil lese tobakksindustriens statistikk kan han i stedet se p hva Sirus, politiet og tollvesenet sier, og forhpentligvis f et mer nyansert bilde av tobakksvirkeligheten i Norge.

Yrkesskader er hysj-hysj i hemmelige tjenester


I Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og politiet er det ansatt en rekke mennesker som har s hemmelige jobber, at de risikerer ikke f erstatning hvis de blir skadet p jobb, skriver advokat Terje Scavenius i denne kommentaren. Foto: Fredrik Varfjell/NTB Scanpix.

Av Terje Scavenius, advokat i advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen

Ansatte i de hemmelige tjenestene har s hemmelige jobber at de ikke fr erstatning hvis de skader seg p jobben. For det er hemmelig. Forst det den som kan!

I Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og politiet er det ansatt en rekke mennesker som har s hemmelige jobber, at de risikerer ikke f erstatning hvis de blir skadet p jobb. Grunnen er at det er hemmelig hvem, hva og hvor skaden skjedde.

Utrolig men sant!

For f godkjent en hendelse som yrkesskade setter Folketrygdloven krav til dokumentasjon. Det m dokumenteres at det har skjedd en skadevoldende hendelse, det vil si en plutselig ytre pvirkning.

Denne skaden m ha skjedd mens den ansatte er i arbeid, p arbeidsstedet, i arbeidstiden. Tilfredsstiller hendelsen disse definisjonene, blir skaden godkjent som yrkesskade hos NAV og i forsikringsselskapet, og den skadde fr erstatning for sitt konomiske tap, og tapt livskvalitet.

Hysj-ansatt fikk ikke erstatning for yrkesskade

Men denne retten har ikke ansatte som jobber i de hemmelige tjenester. De kan nemlig ikke bevise at det har skjedd en skade i arbeidstiden. Fordi arbeidet deres er hemmelig.

Jeg har selv representert en klient som ikke fikk erstatning fordi vedkommende ikke kunne gi andre opplysninger enn at han var skadet i tjeneste. Saken ble meldt NAV, som avslo godkjenne saken som yrkesskade.

Avslaget ble anket, men selv om arbeidsgiver PST kunne bekrefte at hendelsen skjedde innenfor definisjonen av yrkesskadebegrepet i Folketrygdloven, aksepterte ikke NAV dette.

Vedkommende fikk ikke skaden godkjent som yrkesskade, og fikk heller ikke utbetalt yrkesskadeerstatning.

Kan ikke fortelle hva som har skjedd

Er det riktig at ansatte i PST skal ofre liv og helse for rikets sikkerhet uten at han eller hun fr den lovplagte erstatning for skader de er pfrt p jobben?

Nei, selvflgelig ikke.

Men hva gjr NAV og myndighetene med saken? Hendelsen jeg referer til er fra 2009. Jeg vet at PST diskuterte dette med NAV. De ble ikke enige. Ingenting har skjedd.

P meg virker det som om myndighetene stikker hodet i sanden, og hper at ingen flere blir skadet p hemmelig oppdrag. Dette er i s fall en ganske naiv tanke, ikke minst n nr trusselbildet mot Norge er skjerpet.

Ansatte i politiet beskyttes ikke av loven

I fagbladet Politiforum leste jeg en artikkel i oktober 2013. I artikkelen var det et bilde av davrende justisminister Grete Faremo, Riksadvokat Tor Aksel Busch og representanter for politiet. De var alle kry for at de endelig hadde ftt til en endring i Straffeprosessloven paragraf 242 A.

Her gis det bedre kildevern ved at informanter blir hemmeligholdt under saksbehandlingen og etterforskningen. Dette er vel og bra. Men det str ingenting om at den tryggheten som informanten fr, frer til en strre utrygghet for de som beskytter dem, for eksempel ansatte i PST og politiet.

Tilbake i virkeligheten er det lett se at ansatte i politiet ikke er beskyttet av loven som de selv er satt til vokte.

Moralen er alts at personer p hemmelig oppdrag for politiet ikke br skade seg p jobb. Som PST-ansatt m du gjerne beskytte staten, men husk at staten som arbeidsgiver ikke beskytter deg.

For du str alene nr det smeller!

- Brann er igjen gjort til latter i hele Fotball-Norge


Kjell Tennfjord (61) og tre styremedlemmer trakk seg etter valget p rsmtet. Brann er i dyp krise, skriver BAs Brann-kommentator Tormod Bergersen. Foto: Bergensavisen.

Kommentar av Tormod Bergersen, Bergensavisen

Det var ikke klubbens medlemmer som skapte kaos denne gangen. Det var de som trakk seg.

Jeg trekker meg, og det samme gjr styremedlemmene Tom Georg Olsen, Arild Christiansen og Liv-Grete Skjelbreid Poiree, slik serverte Tennfjord medlemmene budskapet. Selv om det var varslet, ble det et sjokk for de fleste.

Brann er igjen gjort til latter i hele Fotball-Norge. Jeg syns selv at klubbens medlemmer burde fulgt valgkomiteens innstilling, men s lenge Brann er medlemsklubb og et demokrati m man respektere at det kommer benkeforslag. Ogs som nyvalgt leder i klubben.

Skjellsordene haglet mot den nylig valgte og enda ferskere avgtte styrelederen. Det er ikke vanskelig forst. At ett nytt medlem skal velte et helt styre er like uforstelig for dem, som det er for meg. Selv om vi visste at Tennfjord var sta. Det plasserer klubben i en dyp krise. En krise selv de eldste medlemmene i Brann slet med huske maken.

Det var kanskje et omen da tidligere Brann-formann Asbjrn Rognaldsen sa at dette rsmtet minnet ham om et gufs fra fortiden. Han ante ikke hvor rett han skulle f.

For Tennfjord var kvelden ogs et nederlag, men et varslet nederlag. Samtidig viser dette at medlemmene er de som styrer Brann. De lar seg ikke diktere, og det burde Tennfjord ha visst. Jeg mener han burde sagt ifra fr han ble valgt som leder at noe annet valg enn styrets innstilling ville han ikke godta. De burde styremedlemmene som trakk seg ogs gjort.

Det var ikke klubbens medlemmer som skapte kaos denne gangen. Det var de som trakk seg.

Flere av de som stttet valgkomiteens innstilling, var knust etter Tennfjords avgang. Avtroppende styreleder Rolf Barmen s nrmest likblek ut der han satt. shild Samny har uten tvil hatt et enormt press p seg, og garantert tenkt tanken p trekke seg selv som benkeforslag.

Hun sto i stormen, og ble valgt. Det var helt sikkert ikke hennes nske at Tennfjord skulle trekke seg. At hennes kjre Brann l i ruin etter rsmtet.

BA var i kontakt med Trond Mohn etter rsmtet. Det har vrt mange sprsml om hvordan han ville reagere p om Tennfjord ikke ble valgt. Onsdag kveld ville han ikke gi noen svar p det. Dermed str det i uvisse.

En s ogs usikkerheten blant de ansatte. Hva skjer n? Ordner alt seg om 14 dager? Forblir Mohn tro mot Brann? Og hvordan reagerer resten av sponsorene?

Det er mange sprsml om Branns fremtid n. Det eneste som er sikkert er at om 14 dager samles man til ekstraordinr generalforsamling i Brann. Da skal et nytt styre velges.

Denne kommentaren sto frst p trykk i Bergensavisen

Nynorsk vs kebabnorsk


Montasje: NTB scanpix/AFP

Av Runar Olsen, styremedlem i Oslo FpU

Hvor mange i dag bruker nynorsk som sitt skriftsprk? I Norge m alle lre seg skrive bde nynorsk og bokml, og historien bak nynorskens opprinnelse. Nr FrP kjemper om gjre det om til valgfag, akkurat som tysk, spansk og fransk s fr vi hre motargumenter som Det er viktig ta vare p den norske kulturen. Ja, det er jo srnorsk og mtte lre seg to skriftsprk. Ett til bruk og ett for bevare kultur. Hvis du ser p den norske kulturen i dag, s hersker kebabnorsk mer enn den srnorske nynorsken.

I de fleste sine yne er nynorsk et fag som kun er forstyrrende for lre god grammatikk i bokml. Det er et forstyrrende element for flere fag. Og stjeler verdifull undervisningstid.

Men heldigvis er det noen som slipper. De som har dysleksi, konsentrasjonsvansker ? og merkelig nok de med minoritetsbakgrunn. Hvis argumentet er for bevare norsk kultur, br ikke da de med utenlandsk opprinnelse vre de som virkelig lrer om vr norske kultur?

L oss gjre nynorsken om til et valgfag, s kan de som velger det f bruke det s mye de vil. Og de som vil fordype seg i vanlig norsk kan heller gjre det. Det ser i alle fall jeg nytteverdien av. Ved gjre nynorsken om til et valgfag frigjr vi undervisningstid, til alle. Det igjen kan fre til kt interesse for gjre det bra i enkelte andre fag, nr ikke nynorsken drar ned snittet.

Jeg hper med dette ha ndd noen som ser verdien av gjre nynorsk om til et valgfag.

Kjre Bjrn Kjos - hva skjedde p veien?

Av: Unni Olsen

Jeg husker et debattprogram for noen r siden p NRK. SAS-pilotene var i streik, og Bjrn Kjos og davrende direktr i SAS var invitert til debatt.

Bjrn Kjos ga sin kollega i SAS flgende rd: Hr etter nr dine piloter snakker, de er hyt utdannede og intelligente mennesker, s p dem skal man lytte! Hva skjedde p veien Bjrn Kjos? Hvor ble denne klokskapen og respekten av?

Jeg er en av dine passasjerer som m benytte ditt selskap sommer som vinter, i full storm og i stille vr. Hva tror du jeg fler, nr stormen tar tak i flyet, det er mrkt og vi skal lande p en isglatt bane i Nord-Norge med sterk sidevind? Jeg vet i tillegg at de framme i cockpit ikke er fra vre breddegrader fordi flyvertinnen ikke klarte uttale navnet p kapteinen? men for all del, de er helt sikkert svrt dyktige for det.

Men hvis man legger til 12-13 timers arbeidsdag opp der med snkov og drlige forhold, hva fr man da? Hva hvis samme crew er demotivert og fler redsel og usikkerhet for framtiden og det stjeler kapasitet og konsentrasjon? Hva hvis han egentlig er syk, men ikke tr levere egenmelding av redsel for jobben sin?

La oss ikke g videre i den tankerekken. Jeg tror du er s heldig at du har engasjerte og dyktige folk i staben din, og du m stille deg sprsml hvordan du bruker makten din. Det er et valg du og dine br snakke grundig om. Vil du virkelig redusere det eventyret du har bygd opp til en forvitring og undergraving av arbeidstakeres beskyttelse Er det det du skal bli husket som? Han som skapte en situasjon ingen nsker og som i ytterste konsekvens kan true sikkerheten og dermed meg som bidrar til en bitteliten del av din omsetning. Vi m alle tilpasse oss den virkeligheten vi lever i, men vi m ikke g baklengs inn i framtiden! Det er i beste fall kunnskapslst.

S neste gang jeg sitter bak i flyet i stormen, hper jeg at det er uthvilte, kompetente, fokuserte piloter der framme. Piloter hvis fagkompetanse blir tatt p alvor. Piloter som med stolthet flyr for et selskap som behandler sine ansatte med respekt. Jeg er faktisk villig til betale noen hundrelapper ekstra for det.

Hvorfor m det gjre s vondt?

Av: Anette

Nr jeg velger en partner, s velger jeg dele mine intime sider med han. Jeg velger vre naken for han, la han ta p min nakne kropp og komme inn i meg, kun han. Det er srt og risikofylt. Jeg velger slippe meg fri og vre tilgjengelig for han. Og med meg kan han vite at ingen andre fr se meg naken, ingen andre fr ta p min nakne kropp og ingen andre fr komme inn i meg. Elsker jeg han s har han automatisk mine intime tanker og lysten min. Det er ikke noe jeg styrer med den teoretiske delen av hjernen min, det er flelsene mine. Jeg er han sin, bare han sin. Det kaller jeg ``Total trofast`` i et forhold.

Det intime er noe av det mest private og skjre for meg. Det skal jo vre vakkert, trygt og godt. Det intime er for meg noe av det viktigste som skjer mellom to personer, som en total konklusjon p at vi er oss. Nr dette brytes, gjr det smertelig vondt.

Vi har det rundt oss hele tiden, om vi vil eller ikke. Forskrudde idealer der kvinnen skal akseptere bli ydmykhet og flge opp smertefull sex for vre nr en mann. 50 Fifthy Shades of Grey, der menneskene som p en eller annen mte har falt for dette, er kvinner. Det skremmer meg. Hva med barnas fremtid, er dette verdien de skal se i seg selv? Ja, vi har det rundt oss, nakne kropper, strippeklubber, sexscener og porno. Vel, porno er faktisk selvvalgt, det m en oppske, men nakne kropper og sexscener fr vi trykt i ansiktet om vi vil eller ikke. Det er da det gjelder vite at en har en likesinnet kjreste. Av respekt for kjresten s snur du deg nr det dukker opp, og tankene, de er ikke p ville veier men p den automatiske trofaste veien. Om en elsker, hvorfor er behovet for se og nyte en annen der da?

Mennesker har forskjellig syn p hva det vil si elske. Noen mener at elske betyr vre kjrester men samtidig vre intime med andre. Andre mener at det er vre kjrester uten vre fysisk intime med andre, men at det inneholder en annen form for intimitet, nyte synet av andres nakenhet og fantasere om andre. Andre igjen mener at elske er vre kjrester og at det spesielle er at alt det intime og all nytelsen kun er mellom de to, at det er forbeholdt kun dem to, at det derfor kan kalles elske, fordi det automatisk oppstr en total trofasthet for sin kjreste. Jeg mener at en skal respektere hver mennesketype, men ikke g p tvers av typene, tr over andres grenser og lure til seg kjrlighet. Mann eller kvinne, jente eller gutt, dame eller herre, det finnes mennesker der ute som har samme syn og ulikt syn p intimitet, som er samme eller ulik type menneske. Jeg skulle bare s inderlig nske at en kunne finne hverandre, de er like typer. At det var en rd farge p magen om personen var den ene typen eller en grnn om en var en annen osv. Hvorfor m en erfare det p en vond mte?

Jeg har snakket med en del kvinner. Halvparten av dem sitter inne med de samme meningene som meg, og halvparten har andre meninger. Det som er rart er at vi alle har de samme flelsene om dette temaet, men det er kvinner som sier at det er greit at kjresten ser p porno, tenner p andre og fantaserer om andre. Det er greit, og de sier: Fordi de er menn. Menn er snn og vi kan ikke gjre noe med det. Kvinnene ser ikke p porno sammen med dem, men de har aksepten for at kjresten nyter andre, selv nr de deler sine mest intime sider av seg selv. Noen har gitt opp finne den trofaste mannen, men har det noe med egenverdi gjre? Det gr ogs i F en god selvtillit, en god selvflelse, s bryr en ikke seg om at kjresten nyter andre. Det er kvinnene som m forandre seg for godta at kjresten nyter andre? Hva med de som har god selvtillit og god selvflelse, men ogs er av den typen som tror p at kjrlighetserklringen er den der kjresten er total trofast?

Da jeg og min tidligere samboer hadde en parrterapitime, sier terapeuten: Det er normalt at menn snur seg etter andre jenter. Forholdet endte med at samboeren min var utro. Da min nvrende samboer og jeg var i en parrterapitime, s sier psykologen: Det er normalt se porno. Selv om jeg ikke tror at samboeren min ser p det, s flte jeg meg krenket og at mine verdier ble overkjrt. Nr en ekspert kan si til et parr at det er normalt, istedenfor si at det er normalt for noen men for andre ikke, s engster det meg. Jeg har flelsen av at den totale trofaste arten er en truet art?

Jeg er sikker p at de finnes parr der ute. Parrene som automatisk er fullt og helt trofaste mot hverandre. De trenger sikkert ikke prate om det en gang. Det kanskje bare er snn. Helt naturlig. Har gutten en kjreste s har han automatisk bare yne for henne, lysten p henne, tankene til henne. Han vet verdien av henne, for han vet verdien av det intime. Hpet om at de parrene er der ute eksisterer, men det er s vanskelig se dem.

Det er mennesker der ute som grter seg i svn hver kveld og kjenner kvalmen helt opp i halsen dag etter dag fordi de har blitt sveket. De tar p seg ullklr, lag p lag, og dekker armene over brystene og krysser bena sammen i hverdagen. De unngr enhver situasjon som kan fre til intimitet, eller en annen form for nrhet. Kroppene deres fryser og flelsene herjer innvendig, i mneder og r. De har funnet ut at de har delt sine mest intime, private og skjre sider ved seg selv og sitter igjen med en flelse av ha blitt blottet og brukt helt ufrivillig. For hadde de visst at kjresten ikke var trofast, s hadde de ikke delt noe av seg selv. De har blitt lurt.

Det finnes sikkert menn der ute som nr de leser denne kronikken sier til seg selv: Jeg er han som automatisk er fullt og helt trofast nr jeg har ei kjreste! Da svarer jeg deg: Fortell det til henne, selv nr hun ikke spr. Fortell vennene dine det og vr stolt! Det er kvinner der ute som hadde gitt mye for f vre din kjreste, det er kvinner som leter hele livet etter en som deg.

S jeg spr: Hvor er disse rde og grnne magene?

Hvorfor m det gjre s vondt finne den rette?

Anette

Hvor lenge skal vi la Krekar drive gjn med det norske rettssystem?


Krekar ble nok en gang arrestert fredag 27. februar. (FOTO: NTB scanpix)

Av: Irene Ojala, spaltist i Arctic Footprints

Krekar sa i et intervju p NRK 25 januar 2015 at de som fornrmer islam, fortjener d. Han sttter at unge mennesker fra Norge drar i krig for IS. P sprsml fra NRK om Krekar mener det er greit drepe en som tegner profeten svarte han ja, og fortsatte; Utslett, utslett!

Jeg tenker at utslette noe handler om total deleggelse. Krekar godkjenner morderiske handlinger og hevder at hans tanker stttes av Allah og profeten Muhammed. Krekars feighet frer til at unge mennesker inspireres til delegge bde sine og andres liv. P den mten kjper han seg fri for ansvar ved si at det er ikke han som dreper. Ytringsfrihet skal forsvares nr Individets rettigheter blir krenket. Det var ytringsfriheten, slik den praktiseres i Norge, som gjorde at Krekar skte om asyl i Norge fordi han var redd for bli drept i sitt hjemland.

Jeg gr ut fra at det var NRK som kontaktet Krekar for intervju og ikke Krekar som inviterte NRK til intervju. Det er viktig f fram Krekars holdninger, men Krekar og hans like m ikke f mulighet til bruke media som mikrofonstativ for sitt hat. Krekars forsvarer Brynjar Meling, forstr ikke Krekars ord som trusler om vold. Meling mener at Krekar kun gir til kjenne sin egen tolkning av islam. Krekars uttalelse p NRK, viser oss alle hva Krekar egentlig str for.

Justisminister Anders Anundsen (Frp) og justiskomiteens leder Hadia Tajik (Ap) er enige i at politiet skal utrede om Krekar bryter loven med sine ytringer. Det blir spennende se hvor lenge vi skal la Krekar drive gjn med det norske rettssystem som er tuftet p ytringsfrihet og menneskers rettigheter. Det er viktig f svar p om ytringsfrihetens grenser beskytter en mann som sttter massakre og oppfordrer til mord. Det er ogs viktig f svar p om Menneskerettighetene beskytter Krekar, slik at han kan bruke Norge som fristed nr han, med sine uttalelser, posisjonerer seg politisk for passe inn i krenkelsens hyborg nr han engang forlater Norge. P lengre sikt er det viktig f vite om radikaliserte forbrytere og mordere skal f komme tilbake til vrt land, spise og drikke p vr regning, slappe av og hente krefter til nye mordertokter av uskyldige mennesker?

Hvis Krekars sttte til mord er innenfor menneskers rett til fri ytring, er faren stor for at ytringsfriheten og norsk lovgivning mister sin verdi blant folk flest ? og det kan vre direkte farlig. Jeg hper at Brynjar Meling er alene i sin jusforstelse om at Krekars ord ikke handler om trusler om vold.

Fredag kveld ble Krekar pgrepet av politiet for sine uttalelser. Det er bra. Jeg lover Krekar at han ikke skal f delegge min respekt for menneskerettighetenes viktigste mlsetning om la hvert enkelt menneske f ytre seg, samtidig som de lar andre leve i trygghet og fri for frykt. Min trussel til Krekar er at jeg skal tenke grundig over mitt forhold til hans form for ytringsfrihet. Og jeg skal bruke min kjrlighet til ytringsfrihetens hye moral til ytre meg ? ogs om Krekars feige og inhumane trusler.

Dette innlegget sto frst p trykk i Altaposten fredag. 27. februar.

Det offisielle kostrdet om fett i Norge trenger justering



Av: Fedon Lindberg

N anbefales det generelt matoljer og myke margariner og mindre smr og harde margariner, samt at forbruket av matoljer, myk og flytende margarin br begrenses for ikke bidra til overvekt.

Det er etter min mening feil anbefale generelt matoljer og dermed likestille raps- og olivenolje med f.eks. soyaolje. Sistnevnte (men ogs andre raffinerte matoljer som maisolje og solsikkeolje med mer) er svrt rik p omega 6 fett, noe som bidrar til kt betennelsesreaksjon og oksidasjon i kroppen, selv om de kan senke blodkolesterolet.

Raffineringsprosessen i seg selv medfrer kt oksidasjon og dannelse av skadelige biprodukter. Etter min mening br man fremheve at det er KALDPRESSET olivenolje og rapsolje som anbefales, likes andre KALDPRESSEDE matoljer (og da forsvinner de vanlige, men skadelige raffinerte matoljer, samt margariner basert p disse).

Etter min mening br margariner overhodet ikke anbefales som helsegunstig, men heller smr i moderate mengder, evt. blandet med rapsolje eller olivenolje. Man br for vrig nevne at avokado og oliven anses primrt som fettrike matvarer i samme kategori som matoljer, smr med mer.

Det finnes heller ikke dokumentasjon p at matvarer med hyt fettinnhold medfrer overvekt, kt risiko for hjertesykdom eller kreft mer enn annen mat med samme energiinnhold. Dette sls fast mange steder i myndighetenes rapporter. Hvorfor ender man da opp med et slikt kostrd?

Andre faktorer som pvirker det totale matinntaket er trolig viktigere. For eksempel kan energirike mandler fre til strre metthet og nedsatt overspising enn energifattige riskaker. Det er riktigere anbefale at det br vre balanse mellom energiinntak og energiforbruk. Utvikling av overvekt er en av de beste indikatorene i s mte.

nsker man redusere energiinntaket for g ned i vekt, kan dette oppns p ulike mter, ikke ndvendigvis ved isolert redusere enkelte matvarer, selv om de er energirik (les fett).

Han er dd. Jeg s det p Facebook



Denne kronikken ble skrevet av journalist Aslak Bodahl, i Sarpsborg Arbeiderbladonsdag.

Klassekameraten min hadde vrt savnet en stund. N er han dd. Jeg s det p Facebook. Lillebroren fortalte hvor hyt han elsket broren sin. Det gode i deg skal jeg alltid ta med meg videre. Vi skal treffes igjen i himmelen, men frst etter at jeg har fullfrt veien min, skriver han.

Jeg scroller nedover, stirrer intenst p alle kondolansene. Venner av klassekameraten min. Ansikter som jeg ikke har sett fr. Omfanget er overveldende. Han kjente mange, var s godt likt. Jeg stopper opp, setter meg ned. Maner frem de klareste bildene. Det fles uvirkelig. Han var halvveis i livet. 43 r.

Vi kommer tettere innp livet til hverandre p Facebook. Det skles med rdt i glassene, barnefjes avbildes i slalmlypa. Vi pakker alt inn i idyll. Men s kommer det. Det som fr oss til stoppe helt opp. Dden. Den voldsomme virkningen av dden er sterk. Den sitter i. Lever sitt eget sorgfulle liv, innhyllet i alle ordene som blir lagt igjen. I det blomsterdekorerte havet av alle hilsninger. P sosiale medier er dden lett ta del i, det er lett fle seg empatisk. Nyheten om ddsfallet lftes og deles.

Han hylles. Minnes varmt. Men det livet som man hver morgen omfavner, har ftt en br slutt. Jeg stirrer p klassebildet. Et av dem som er fra da vi gikk p barneskolen. Det er ikke lenger like levende. De str og sitter der alle sammen. Han som er dd ogs, men smilet hans er fra en annen tid. Det har ikke mistet sin glans, men det virker uendelig fjernt og nrt p samme tid.

Vi gikk p epleslang sammen p Fritznerbakken, hev oss p syklene i frykt for bli oppdaget. Dro p hytta i Skjeberg, syklet til og fra. Ute drev regnvannet over bakken som en bred elv. Vi var sm, uskyldsrene og trippet lekende omkring, som om vi tegnet sporene etter et lite dyr p den gjennomvte jorden.

Jeg begynner reflektere over det. Dden. Den som vi alle skal bli innhentet av. Det har gtt s langt tid at ordene aldri vil tre frem igjen. Ikke ansiktet, smilet, srene. Men jeg m f gjort det. Stikke hendene inn, pne det opp. Selv om ingenting forandrer seg.

Jeg trer inn i barndomshjemmet hans. pner hver dr og fornemmer hva som er hvor. Jeg str der lenge, p den samme flekken, som om det skulle skje noe, jeg vet ikke hva, men kanskje noe jeg skimtet omrisset av i tiden som var gtt. Det skjer med meg nr mennesket blander seg med mrket.

Vi klatret i de samme trrne i Kuls, bygget de samme hyttene ved Glengshlen, gikk ut og inn av de samme klasserommene i Sandesundsveien. Sparket ballen i de samme garasjedrene. Spilte mot hverandre i skolegrden. S ble han glad i havet, btene som driver av sted. God seilas og hvil i fred, skriver en venn av ham. Dden har vendt tilbake. Dden har hentet enda en. Den skal hente oss alle. Og var det i dag jeg siste gang s mennesket, jorden og aftenrden, tikker mit hjrte inat ist, er det farvel med alt ? la g! Intet er endt med dden, skriver Knut Hamsun s vakkert i et av sine dikt.

N slr klassebildet for frste gang sprekker. Gutten som str der med en fillete lrball under armen, smilende som om han nettopp har avgjort skolemesterskapet mot Kurland og Valaskjold, er ikke blant oss lenger. Jeg legger hnden p bildet mens jeg i tanken forteller ham alle de historiene som utgjorde livet mitt, livet uten ham, i s lang tid, og alt det han ikke kjente til. Det var vi som gikk i klasse 9A.

En br dd river med seg det vakre, men bevarer det ogs i dets opprinnelige form. Det er ddens sanne storhet. Man kan ikke kjempe mot det. Vi sier alltid at vi har s god tid. At det kan vente. I to-tre timer, til i morgen. Neste r. Og s er det for sent. Vi fikk aldri tatt den len vi snakket om.

N er han dd.

Jeg s det p Facebook.

Les flere saker fra Sarpsborg Arbeiderblad her. 

Ernas seks modige ord



Av: Lasse Jangs, samfunnsredaktr i Nordlys

Seks ord.Mer trengte ikke Erna Solberg for vinne p flere fronter igr.

Dessverre er ordene fjernet fra nettet allerede, men heldigvis varTV2 kjapt ute og berget innholdet, og her er foranledningen viktig, alts flgende melding fra statsministeren p egenFacebook-side:

Som ventetklarte ikke petimeterne dyseg:I kveld Jar jeg hatt en fantastisk hyggelig middag med fargerike damer med ulik egen eller foreldre med innvandrerbakgrunn. Slike damer gjr Norge enn bedre.

Menstatsministerensvarte med presisjon ogeleganse:Litt pirkette, men synes Norges statsminister strengt tatt br ha assistenter som kan skrive korrekt norsk, kommenterte en som dessverre selv synes slite medrettskrivingen.

Jeg har dysleksi og skriverselv.

Betjenten fra sprkpolitietbeklaget umiddelbart og fjernet kommentaren sin. Det var realt. Det ligger dessuten betydelig verre kommentarer under statsministerens opprinnelige innlegg, srlig fra dem med brunt i hjertene og altfor stor mangel p selvinnsikt til beklage eller fjerne egen dumskap fraoffentligheten.

Men kommentarenom korrekt norsk ga Erna Solberg en mulighet hun grep med beggehender.

Med den ene, den penbare:Som statsminister er hun et forbilde. Fem prosent av befolkningen har dysleksi og 20 prosent har s store skrive/lesevansker at de for eksempel ikke kommer seg igjennom en vanlig avisartikkel. Det ofte rammer dobbelt. I tillegg til problemene med lesing og skriving, sliter mange ogs med selvbildet. For dem blir flelsen av mislykkes p en s viktig arena en blytung bremsekloss for ambisjonene, ikke minst iskolealderen.

Det taper alle p.Historien er nemlig full av dyslektikere som har gjort en forskjell for mange. Einstein slet med dysleksi, og det samme gjaldt folk som Thomas A. Edison (lyspras far), Winston Churchill ogH.C.Andersen. Det gjelder Ikea-grnder Ingvar Kamprad, den amerikanske suksessforfatteren John Irving og det gjelder alts Norgesstatsminister.

Med den andre hndagriper Solberg sjansen til si at hun ? tross dysleksi ? insisterer p skrive sine innlegg selv. Det er et valg det str respektav.

Prisen er at hun meksponere sine sprkfeil for hele nasjonen, og i et (Facebook)samfunn p jakt etter perfeksjon, hadde det selvsagt vrt enklere f andre til skrive innleggene p perfektnorsk.

Nr hun likevel skriverselv og betaler prisen, styrker hun demokratiet og viser samtidig at hun har forsttt noe helt vesentlig: Vi trenger politikere som snakker direkte med oss, fra eget hode og egen lever, uten g veien om rdgivernes fargetommesminkevesker.

Framfor alt trenger vipolitikere som setter mot og innhold foranforfengelighet.

Dette innlegget ble frst publisert i Nordlys.


Lasse Jangs, samfunnsredaktr i Nordlys

Tkeprat om fotball og markedsmakt

Av: Harald Strmme



Det er drlig nytt for norsk fotball, for norske seere og for norsk TV-bransje dersom TV 2 fr kjpe C More og etablere en ny betal-TV-gigant i det norske markedet. Nr konsekvensene av denne dominerende markedsmakten blir synlig, er jeg redd smilene fort vil stivne blant dem som n tror de har mottatt et gledesbudskap.

vre festbrems ligger ikke for meg. Men noen ganger er det likevel ndvendig si fra, selv om budskapet er upopulrt. Det er et sterkt behov for rydde opp i misforstelser, feilinformasjon og kortslutninger i denne saken. Og for ordens skyld: selvsagt har vi en egeninteresse i dette. Det betyr ikke at vi tar feil.

Tre viktige rettigheter

Betal-TV-markedet i Norge - skalt "premium pay" - er et selvstendig, frittstende marked. I flge Dagens Nringsliv snakker vi om en omsetning p nesten 2 milliarder, fordelt ganske likt mellom TV 2, MTG og C More. Totalt dreier det seg om 6-700.000 abonnementer med mnedlige betalinger p rundt 250-350 kroner hver.

Det finnes kun tre sportsrettigheter som utlser denne typen betalingsvilje i noe vesentlig omfang: Premier League, Champions League og Tippeligaen. Og det er disse rettighetene kampen str om i betal-TV-markedet. dra inn kvinnefotball, landslagsfotball eller VM p ski i denne sammenhengen, er tkeprat.

Vinneren tar alt

Hvis TV 2 fr lov til etablere et monopol p de to mest attraktive av disse rettighetene, og samtidig kan kontrollere pengestrmmen fra 70% av kundene, vil TV 2 f s stor forhandlingsmakt at markedsmekanismene settes ut av spill. Det oppstr en selvforsterkende effekt som gjr at "the winner takes all"?. Faste, lpende inntekter p flere hundre millioner fra kundebasen vil finansiere nye rettigheter, og rettighetene srger igjen for styrke kundebasen. For ikke snakke om den forhandlingsmakten TV2 vil f overfor distributrer som Telenor, Get og Altibox. TV 2 vil ha muskler og penger ingen kan matche i kampen om fremtidige betal-TV-rettigheter.

Ikke biff hele ret

Mangerig TV 2-konsulent Lasse Gimnes fremstr overfor NRK som nytral medieekspert og mener overtagelsen er uproblematisk fordi Discovery sender landskamper. Vi er stolte over vise landslaget p TVNorge og MAX, og jeg har kalt denne rettigheten for fotballens indrefilet - fordi landslaget evner samle nasjonen foran skjermen p en helt unik mte. Men nettopp derfor er ikke dette en betal-TV-rettighet. Vi snakker om relativt f kamper i ret, som ikke kan legges bak en betalingsmur fordi rettighetshaver, i dette tilfellet NFF og UEFA, stiller krav om at norske kamper skal vises p kanaler som er tilgjengelig for minst 90% av den norske befolkningen. Derfor er de irrelevante i forhold til kampen om betal-TV-kundene - akkurat som OL, fotball-VM, ski og andre viktige sportsrettigheter som har slik distribusjonsforpliktelse.

Jeg har sagt at vi ikke vil delta i en budkamp om Tippeligaen hvis vr rolle skal vre et rent skuespill for drive opp prisene. Med et s mektig TV 2, og med deres vilje til bruke sin markedsmakt, blir det urealistisk vinne frem. Det vil ta lang tid, og koste flere hundre millioner bygge opp en tilsvarende kundemasse, derfor vil vi ikke kunne konkurrere p pris i en budprosess.

Flere har fremholdt som et argument at rettighetene er kortvarige, og at vi kan delta i neste budrunde. Men paradokset er at de korte horisontene faktisk gjr det enda vanskeligere utfordre et sammensltt TV 2/C More. Hadde rettighetene enda hatt en 10-rshorisont kunne det ha vrt mulig f regnestykket til g opp; den dyre rekrutteringen av betalende kunder kunne ha lnt seg. Slik det er n risikerer vi tape flere hundre millioner over noen r for s miste rettigheten igjen, fr satsingen blir lnnsom.

Fotballen blir taperen

Det er norsk fotball som blir taperen hvis det bare blir n reell budgiver i det norske markedet. I forrige runde var det tre. Som mangerig sportssjef i TV 2, Ola Bernhus skriver i Aftenposten: "Ved neste hve fr TV 2 antagelig kampene for en slikk og ingenting". Det er en analyse fra kompetent hold som burde bekymre bde Konkurransetilsynet, fotballforbundet og klubbene. Ingebrigt Steen-Jensen jubler som vanlig med hele hjertet (s man nesten skulle tro det dreide som et statlig hjemkjp av en hjrnesteinsbedrift) og skriver: "Konkurranse er faktisk langtfra alltid av det gode". Vel, det gjenstr se om han mener det samme nr inntektene til hans kjre Stabk reduseres. Det er i alle fall lov til hpe at Konkurransetilsynet har et annet syn p hvordan markeder br fungere.

Ikke redde for bruke markedsmakt

Det som er klart er at TV 2 ikke har nlt med bruke sin markedsmakt for legge press p norsk fotball. Ensidig har de brutt inngtte avtaler ved flytte bde landskamper og Tippeligakamper fra hovedkanalen til Zebra. Dette til tross for at betingelser om sending p hovedkanalen var avgjrende for utfallet av forrige rettighetskamp. Hadde ikke TV 2 garantert kamper p hovedkanalen, hadde disse kampene n gtt p TVNorge. Men forbundet tr ikke reagere, og er i realiteten makteslse. Ikke minst fordi TV 2 lar rettighetssprsml styre sin egen nyhetsdekning, og truer aktivt med boikott i nyhetene hvis de ikke fr rettigheter de vil ha. Og flger opp i praksis.

Dagen da Norge innledet EM-kvalifiseringen mot Italia p et fullsatt Ullevaal, nevnte ikke TV 2 denne kampen med ett ord i sine 18.30-nyheter. Det samme skjedde i kampen mot Bulgaria. Ingen skal fortelle meg at dette var redaksjonell vurderinger, men ren bruk av makt for oppn kommersielle fordeler. Nr deler av fotball-Norge n puster lettet ut fordi TV 2 vil gjenoppta dekningen av norsk fotball, er det frst og fremst et tegn p at denne utpressingen har hatt effekt.

TV 2 gjorde lenge en god jobb for norsk fotball. Men de siste rene har det stort sett dreid seg om snakke ned verdien av Tippeligaen, og vise muskler. Et totalt dominerende TV 2 er det siste norsk fotball og det norske TV-markedet trenger n. Vi har derfor bedt Konkurransetilsynet om utrede denne saken grundig, og gjre det som er ndvendig for opprettholde en fri og velfungerende konkurranse bde i betal-TV-markedet og i konkurransen om sportsrettigheter.

Heia Norge!


Foto: Paul Weaver/Nettavisen

Av Torbjrn Re Isaksen, kunnskapsminister og styremedlem i Hyre

Jeg er ikke sosialdemokrat, men norsk allikevel.

Pressemannen og politikeren Herman Smitt Ingebretsen skrev engang:

Vi ble boende lengst nord i verden. Mellom oss og isen er der ingen. Men vi odlet dette landet. Vi dyrket dets jord, og der den tok slutt plyet vi opp havet.

Det er et fantastisk og vakkert sitat. Ikke en presis historisk beskrivelse av Norge, men et forsk p beskrive landets nd, om man kan si det slik. Det er historien om et folk i det karrige nord som gradvis, sakte og sikkert bygget opp det landet vi har i dag.

Hvem bygget landet?

Det var arbeidere og bnder som sto opp om morgenen, grndere, smsparere og bedriftseiere som skapte arbeidsplasser. Og det var politikere ogs, selvflgelig. Staten har bidratt til bygge landet, men staten har ikke bygget landet alene.

Notodden og Rjukan i Telemark er to av det moderne Norges vugger. Det var her fossekraften ble temmet for gi kraft til det norske industrieventyret. Forretningsmannen (og Hyre-politikeren) Sam Eyde hadde allerede p slutten av 1800-tallet sikret seg kraftrettigheter i Telemark, men frst da han mtte fysikeren Kristian Birkeland i 1903 falt alle brikkene p plass og eventyret om Norsk Hydro kunne starte.

Da som n, trengte Birkeland tre ting for starte eventyret. En id, den fikk han av Birkeland. Ressurser og arbeidskraft, det siste fikk han blant annet fra bygdene i Telemark. Og kapital. Han reiste noe kapital i Norge, men mesteparten fra utlandet, srlig Sverige og Tyskland. Solgte Eyde Norge? Nei, han var med bygge landet.

Privat handelsflte

Vr re og vr makt het fjernsynsserien om den norske handelsflten, symbolet p nasjonen Norge. Handelsflten var ikke statlig eid. Vr re og vr makt var privat, bygget av blod, svette og kapital. Vi er et land med s mye kyst at vi aldri har hatt noe annet valg enn vre pne mot verden. Myten om nisseluelandet Norge som bare ser innover har aldri vrt riktig. Handelsflten er fortsatt et symbol p Norge, men det er ogs mange av vre nye selskaper, delprivatiserte som de er.

P tross av problemer ? korrupsjonsanklager eller oljesand ? er disse selskapene en liten bit av Norge i utlandet.

Det er delprivatiserte Telenor som bygger mobilnett i noen av verdens fattige land og delprivatiserte Statoil som leverer energi til alle verdenshjrner. Eyde og Birkelands gamle Hydro, eventyret som startet i Telemarks bygder, er i dag delt opp, og Yara leverer kunstgjdsel som gir bnder bedre avling, verden mer mat. Selskapet eies litt av staten, men aller mest av private.

Mange av selskapene som i dag representerer en liten del av Norge i det store utland, startet ikke med det som utgangspunkt. Telenor ble bygget p det gamle Televerket. Statoils frste kasse skal visstnok ha vrt en liten eske p direktrens kontor. Selskapet var ikke engang p brs, og frst under Jens Stoltenbergs frste regjering kom ogs private eiere inn.

Gradvis endring

Endringene som ? for eksempel ? gjorde Televerket om til Telenor, kom gradvis. Norge har hatt politikere, bde fra hyre og venstre, som har forsttt at omstilling er ndvendig for sikre den grunnleggende tryggheten. Slik Hyres liberaliseringer p 80-tallet var ndvendig for at ikke den norske modellen skulle g i st, var pensjonsreformen p 2000-tallet ndvendig for sikre brekraften i velferdssystemet vrt.

I tir har tittelen Europas syke mann gtt p rundgang blant de europeiske stormaktene. Storbritannia hadde tittelen, likes Tyskland. I dag tilhrer tittelen Frankrike. Hvorfor? Fordi landet ikke har gjennomfrt ndvendige reformer. De har forskt tviholde p modellen sin, mens verden rundt har endret seg. Man behver ikke vre enig i enhver reform eller enhver endring, men gradvis reform har vrt en viktig del av norsk suksess. Endring for trygghet er norsk!

De blbl gjr Norge unorsk, skrev en aviskommentator. Rdgrnne politikere har kastet seg p. Endringer i arbeidsmiljloven er unorske, skattelette til bedriftene (som bidrar til norsk eierskap!) er unorsk og Regjeringen vil selge ut Norge bit for bit.

Slagordet Nei til salg av Norge er ikke nytt, men ble blant annet brukt av det skalte Bergensutvalget i 1962. Utvalgets annonser, hvor Nei til salg av Norge inngikk, ble avvist av ja-avisene Bergens Tidende og Arbeiderbladet fordi de ble sett p som for grove, med blant annet formuleringer som "til dem som enn er vre landsmenn".

I 1970?1972 var det bare n organisasjon som brukte slagordet. Det var AKMED ? Arbeiderkomiteen mot EEC og Dyrtid, opprettet av det som senere ble AKP (m-l).

Hvorfor brukte aldri Folkebevegelsen mot EF slagordet Nei til salg av Norge, til tross for at det alts var godt kjent? Arne Haugestad, Folkebevegelsens daglige leder, forklarte det slik: Jeg hadde en personlig aversjon mot slagordet (...) Det var pst at ja-siden var landsforrdere. Det var g for langt.

Norge er mer enn bare bedriftene vre. Vi er skiturer, 17. mai, Ibsen, brunost og binderser, og mye mer. Men bedriftene vre er en del av historien. Bde de private bedriftene, og de bedriftene som helt eller delvis eies av staten. Det er derfor forstelig at debatten om eierskap ikke bare handler om hvorvidt staten skal eie 35 eller 32 prosent p Oslo Brs, men ogs om hva slags land vi er.

Bygge et bedre samfunn

I stedet for bygge landet vil de selge landet, sa Jonas Gahr Stre i VG 24. januar. Uttalelsen er spekulativ, men Stre har rett i at dette handler om bygge. Det handler om hvordan vi kan bygge trygge arbeidsplasser og et fremtidsrettet nringsliv. Det handler om hvordan vi kan bygge et bedre samfunn.

Vi har aldri fr gjort det uten privat nringsliv og sterke, private eiere. Akkurat dt virker det som om noen n har glemt.

Historien om Norge skrives av oss alle, den tilhrer ikke ett parti.

Flg kunnskapsministeren p Twitter: @konservativ

Denne kronikken var frst publisert i Aftenposten

La yoghurten i fred!


Fedon Lindberg, Indremedisiner og Kostholdsekspert.

Jeg lurer p hvem som str bak bydel Alna sine ernringsmessige retningslinjer.

Det er prisverdig at interessen for sunn mat er kende, ikke minst er dette viktig for barnas kosthold. NRK melder n at Bydel Alna i Oslo innfrer nye retningslinjer for matvett i de 36 barnehagene i omrdet. I planen som skal vre innfrt i lpet av april, str sunt kosthold og fysisk aktivitet sentralt. Pizza, plser og hamburgere er det ikke lov ha i matpakken. Barna anbefales blant annet spise grovt brd og det foresls suppe p termos i stedet for solbrtoddy eller kakao som varm turdrikke. P veien har ogs yoghurten blitt utestengt fra det gode selskap. Og da snakker vi ikke bare om yoghurt som er stet med sukker eller ststoffer, men all yoghurt!

Informasjonbrosjyren til Alna Bydel siteres slik: Vi nsker ikke yoghurt i barnehagen. Yoghurt gir lav metthetsflelse, og frer til at barnet blir raskt sultent igjen. Noen typer yoghurt inneholder kunstig stningsmiddel som barn ikke br spise, mens andre kan inneholde store mengder tilsatt sukker.

Da lurer jeg p hvem str bak bydelens ernringsmessige retningslinjer?

For det er faktisk helt feil at yoghurt naturell gir lav metthetsflelse, snarere tvert i mot. Riktig nok finnes det andre matvarer som gir strre metthet, i alle fall kort tid etter man har spist dem. F.eks. har grovbrd en skalt metthetsindeks (satiety index) p 157, mens hvitt brd har 100 (det er ogs referansematvare, som alle andre sammenlignes med). Yoghurt har 88 og appelsiner har 202. Men det er ikke s enkelt. Det er nemlig slik at mange matvarer kan gi kortvarig metthet og samtidig belaste blodsukkeret mye, noe som deretter frer til blodsukkerfall og trigger overspising. Ser vi p den glykemiske indeksen (GI) av yoghurt er den svrt lav p 14, mens hvitt og vanlig grovbrd brd har 70 og apelsin 40. Gode studier har vist at nr barn spiser raske kabrohydrater (med hy GI) til frokost, spiser de totalt sett mat med langt flere kalorier resten av dagen og dermed bidrar dette til utvikling av overvekt.

Yoghurt naturell, men ogs alternativer som Kesam, Skyr, gresk yoghurt er meget sunne matvarer som inneholder mye protein av svrt hy kvalitet, som er viktig for varig metthet, immunsystem og vekst, de inneholder kalsium som er viktig for benbygging, samt en rekke vitaminer, spesielt B12 m.m. Meieriprodukter er forbundet med sunnere vekt, lavere risiko for diabetes, hjerte- og karsykdom og mange kreftformer.

Dermed er Alna bydelens beslutning lite gjennomtenkt. Om det i det hele tatt er mulig overvke hvilken matpakke fr med seg er en helt annen sak.

Jo da, jeg vil absolutt at barna skal spise sunn mat p skolen, men det m vre gjennomtenkt. I Sverige og Finland serveres det varm lunsj p skolen, og mange mener at ogs Norge br ha rd til det. For elevene kan det vre mye positivt ved samles rundt et varmt mltid midt p dagen, srlig for de elevene som ikke spiser lunsj hver dag ? hele 30 prosent av fjerdeklassingene oppgir dette. Ogs noen av dem som har med matpakke, kunne sikkert ftt bedre lunsj p skolen enn det som er i matpakken. Men for det store flertallet som har med en vanlig matpakke, vil lite gjennomtenkt skolemat kunne vre et tilbake- skritt nr det gjelder sunn mat. Foreldrene mister dessuten oversikten over kostholdet.

Det er fortsatt slik at du som forelder har det strste ansvaret for podens kosthold og helse, men det hviler ogs et stort ansvar ? og med det en stor mulighet ? p skolen. Skolen br srge for at barn bde lrer mer om sammenhengen mellom mat, helse og lreevne, og at de fr ndvendige praktiske ferdigheter nr det gjelder matlaging. I tillegg br de f minst ett gjennomtenkt skolemltid hver dag. Inntil dette blir en realitet, er det viktig at skolen srger for at det tilbys friskt og kjlig vann, at brusautomater forbys, og at skolekantinen tilbyr gjennomtenkt og fristende mat. Det er for vrig mye bedre vente med tilby en skolematordning til den er planlagt ordentlig, enn ende opp med engelske tilstander.

I England ser vi en svrt uheldig utvikling p omrdet. Britene har en lang tradisjon for tilby skolemat, men gradvise budsjettkutt og kapitulering overfor fast-food-industrien ? med myndighetenes velsignelse har frt til et storstilt inntog av sppelmat i skolene. Skolene har ftt stadig frre penger til rdighet og har satset p sikre vinnere, storselgere og billige produkter som potetchips, brus og finbakst. Vi m ikke tillate at dette skjer i Norge. Og er det ett land i verden som har rd til ordentlig mat p skolen, m det vre Norge. Sprsmlet er om det finnes politisk vilje til gjennomfre en slik ordning, for det skorter ikke p manglende kunnskap eller retnings- linjer. Det foreligger en rekke utredninger, og det finnes en rekke vitenskapskomiter som har kommet med uttalelser om temaet. Det det skorter p i dette landet, er handling. satse p gjennomtenkte skolemltider vil vre en fenomenalt lnnsom investering i landets viktigste ressurser og landets fremtid, nemlig barna.

Forskning viser at et gjennomtenkt mltid og hyppige nok mltider har enormt mye si for prestasjonsevnen. Nr mange barn hopper over frokosten, eller spiser en usunn frokost hjemme, kan et sunt mltid p skolen vre enormt viktig. Ideelt sett burde ogs barna f tilbud om en snack like fr skoledagen er omme. Det er vel ikke utenkelig at foreldrene ville vre villige til betale en egenandel for sunn skolemat, for det ville ogs gjre livet lettere for dem.

For billig mat er som regel drlig mat. Barna som i dag er s heldige f servert mat p SFO, fr som regel flgende meny: risgrt, vafler, frossenpizza, yoghurt med sukker, tomatsuppe med loff, plser og potetmos, ostesmrbrd med mer. Maten skylles ned med ett eller flere glass saft. Alt dette er sppelmat og vomfyll! Man kan diskutere hvorvidt det offentlige i det hele tatt har ansvar for vr helse. En annen sak er nr det offentlige i god tro er med p pfre barna vre drlig helse!

Det er bra at Alna bydel tar tak i problemstillingen rundt mat i barnehagen, men det sprs om de tar tak i den p helt riktig mte.

Jeg er Vr Staude



Aftenposten gikk langt i retning av kalle programlederen p TV 2s God Morgen Norge rasist, mener Carl-Erik Grimstad. Foto: Hkon Mosvold Larsen/NTB scanpix

Carl-Erik Grimstad,frsteamanuensis i journalistikk ved Norges Kreative Hyskole

Vr Staudes omdiskuterte intervju med R&B-artisten Arshan Maimouni har ftt et par presseetiske sider ved seg etter Aftenposten-journalisten Mala Wang-Naveens kommentar i avisen 13. februar. Journalisten gr langt i kalle Staude rasist og mener dessuten hennes handlemte br f betydning for TV2 konsesjons-fornyelse. Det er for ordens skyld p sin plass sitere direkte:

Rasisme er ikke alltid bevisst eller uttalt, men TV 2 har et problem nr programleder Staude i intervjuet generaliserer og formidler fordommer. Skal TV 2, som snart er oppe til vurdering for en ny konsesjon, vre en TV-kanal for alle, burde de ha bedre kontroll over hvilke signaler programlederne deres sender ut.

Faktasjekk er som oftest et godt utgangspunkt for refleksjon rundt et s alvorlig tema som diskriminering og fordomsfull journalistikk.

Wang-Naveens opplevelse av intervjuet var flgende: Hun (Staude) forteller hvordan platen hans (Maimounis) har begeistret anmeldere, for deretter stille sprsmlet: Hvor er du fra, egentlig? Han ser penbart forvirret ut, men svarer noe brydd at han er fra Grnland.

N opplever vel de frreste av oss at det ligger noen srlig alvorlig krenkelse bak sprre et intervjuobjekt om etnisk opprinnelse. Det er i alle fall svrt lite ved et slikt sprsml som kan brytemed god presseskikk - enn si vre grunnlag for stemple noen som rasist, bevisst eller ubevisst. Stilt feil, og til feil tid, kan selvsagt slike sprsml vre dumme, kanskje pinlige, men ingen kan oppriktig taltmene at det br ilegges foretaksstraff for sprre noen om hvor de kommer fra.

Men s var det faktisk ikke slik ordene falt denne skjebnesvangre morgenstunden. I intervjuet p God Morgen Norge stilte Vr Staude flgende sprsml til Maimouni: Hvor kommer du fra egentlig? - straks etterfulgt av et presiserende sprsml: Hvor har du vrt hen? Jeg tror det er en rimelig tolkning av dette sprsmlet at Staude forsker avdekke Maimounis kunstneriske opphav og bakgrunn - ikke hans etniske eller geografiske tilknytning. Nr intervjuobjektet s lurer p hva Staude sikter til, stiller hun s sprsmlet: Fra Grnland? Fr hun gr videre for blant annet ske seg frem til Maimounis inspirasjonskilde (Kaveh).

Dette er en versjon som skiller seg s radikalt fra Wang-Naveens fremstilling, en slik juks med fakta at jeg faktisk lurer p om Aftenpostens kommentarjournalist kunne hatt godt av se programinnslaget en gang til. Ikke bare fremstiller hun saken feil, men hun insinuerer ogs p et rasistisk motiv.

Rasismekortet er alvorlig. Det pligger journalister et srlig ansvar nr man bruker det. De siste ukers hendelser illustrerer hvilken kruttnne vi sitter p nr det gjelder fyre opp under denne type anklager. De mange hundre reaksjonene i kommentarfeltene viser med tydelighet hvor vi i dag befinner oss i dette landskapet. I lpet av de siste par rene har Hyesterett pvist, og etter mitt skjnn med rette, at heller ikke kommentarartikler br g fri for ansvar - s lenge kommentaren bygger sine meninger p udokumenterte eller feilaktige fakta. I Schjenken-saken var det til overml nettopp ubegrunnede beskyldinger om rasisme og fordommer som var p agendaen. Dette kan Wang-Naveen ikke ha ftt med seg.

Til Staudes sprsml om hvorvidt musikk ikke er tillatt i islamsk tradisjon:Her har bde programlederen og hennes sjef innrmmet at det var klnete stilt, men det kan ikke vre noen tvil om at temaet er omdebattert blant muslimer, at publikum kunne vrt godt tjent at flere slike sprsml blir stilt og at flere reflekterte muslimer tar debatten i pent norsk lende.

Nettstedetislam.nohar i s mte gjort en god jobb ved stille sprsml til norske muslimer om dette i en nettunderskelse (fortsatt tilgjengelig). Av 4661 respondenter var det 24% som mente musikk er halal, 24 % mente musikk er haram (ikke tillatt) og derfor ikke hrer p musikk og 26% som hrer p musikk til tross for at det i islam, etter deres oppfatning, ikke er lov (usikker-kategorien er stor - 21%).

Maimouni har i tillegg, som ogs Wang Naveen nevner, i etintervju med Utrop,sagt flgende: Det er ingen hemmelighet at musikk ikke er tillatt i islam. Det eneste som er lov rent musikalsk, er trommeslag som hjelper deg holde takten. Men alt er relativt: Noen av de folka jeg ser p fredagsbnn, er de samme jeg ser p utested senere p kvelden med en drink i handa.

Maimouni svarer for vrig helt adekvat og oppklarende p sprsmlet fra Staude - p bakgrunn av at temaet tilsynelatende er omstridt i hans religion. Sett i lys av dette mener jeg sprsmlet er relevant. Innenfor rammene av et talkshow en morgenstund ga det lille ordskiftet en slags innsikt.

Selvsagt kan man alltids protestere mot narrativen som ptvinges programlederne i for eksempel God Morgen, Norge. Det kan hevdes at dette ikke er formatet til ta opp religionskritiske sprsml. Jeg ser dette p en helt annen mte. I program av denne typen, som treffer et bredt publikum (utenfor Dagsnytt 18-segmentet), er det nettopp viktig stille slike sprsml. Det forutsetter riktignok at intervjuobjektet er forberedt og har noe bringe til torgs, men det hadde jo Vr Staude all mulig grunn til tro etter ha lest Utrop-intervjuet.

Wang-Naveen underkjenner i denne sammenheng Maimounis meninger ved hevde at det er naturlig for en artist som sker oppmerksomhet tilpasse seg profilen til den som intervjuer, men da gjr hun seg skyldig i nrmest kreve at artisten br beskyttes mot seg selv. Dette er i virkeligheten ikke annet enn en grov fornrmelse mot musikeren. Hvis ikke slike intervjuer skal utarte til drlig skjult reklame for en plateartist, er det nettopp sprsml av denne typen man, som intervjuobjekt, m kunne forvente f.

Wang-Naveen mener Staude-intervjuet er et av de flaueste yeblikkene i norsk journalistikk. Kommentatoren har en svrt privilegert stilling i Norges strste og mest serise avis. Man m ha jobbet noen r fr man fr anledning til innta en s innflytelsesrik stilling. Uansett er likevel redaksjonsledelsen ikke fritatt ansvar for se p journalistens kommentarer med kritiske yne fr den slipper henne ls p sitt publikum med slike uttalelser. Det burde redaktren i Aftenposten ha gjort i dette tilfellet.

Dette innlegget ble frst publisert i Journalisten

Det er lov vre lat - og smart



ystein Moan, administrerende direktr i Visma

BDO-sjef Trond-Morten Lindbergs nske om at folk skal jobbe mer er vel og bra, men det er ikke lsningen.

Svrt mange oppfinnelser her i verden skyldes at folk har vrt late og heller ville ha fri enn jobbe hardt. Med teknologiske nyvinninger og ved jobbe smartere, har vi oppndd hyere produktivitet og muligheten til jobbe mindre, men likevel ha hyere velstand.

Alle kan alltids gjre mer, men det monner ikke fr vi ogs begynner jobbe smartere. Til tross for dystre spdommer og dommedagsprofetier, norsk nringsliv har mye som taler til sin fordel - ogs etter at den siste lnnsomme oljedrpen er sugd opp av sokkelen.

Vi har en hyt utdannet arbeidsstokk. Ingenirene vre innehar en unik (et ord som misbrukes i mange sammenhenger, men som her er spot on) kompetanse som oljeindustrien har utviklet gjennom tir under noen av klodens rffeste arbeidsforhold. Arbeidslivet oppleves rettferdig og er regulert av et velfungerende trepartssamarbeid mellom myndighetene, medarbeiderne og arbeidsgiverne. Og vi har et sterkt sikkerhetsnett som gjr at det gr an satse uten at man risikerer absolutt alt.

Det som det imidlertid skorter p i Norge er billig arbeidskraft. Ikke alle arbeidsoppgaver lar seg derfor lenger utfre i Norge. Gjennom mange r har derfor arbeidsoppgaver blitt flyttet fra Norge til lavkostland.

Og - la oss vre rlige - de gode, oljefinansierte tidene har kanskje gjort oss litt fat and happy.

Nr vi n skal forsvare hye lnninger og hy levestandard uten belage oss p oljeinntekter, m norske bedrifter utnytte de styrkene de har. Det handler ikke bare om tilbringe flere timer p jobben. Vi m jobbe smartere, og ikke minst jobbe mer fleksibelt.

Overlat det til programvaren

Lsningen er ikke gjre mer av det samme. Lsningen er gjre mindre av det samme og mer av det som skaper verdi. Det handler om det som vi p stammesprket kaller automasjon av forretningsprosesser.

Hvem har vel ikke kjent litt p det meningslse i tilvrelsen nr man sitter og plotter tall inn i et Excel-ark, eller flytter informasjon fra ett system til et annet for lage en faktura? Det er ikke etter slike dager man forlater kontoret og tenker Im living the dream!.

Disse enkle og repetitive oppgavene skal programvaren ta hnd om. Og ved f de ulike systemene til snakke sammen - integrere dem - kan vi automatisere hele prosesskjeder. For eksempel kan vi i dag automatisere hele fakturerings- og innfordringsprosessen og styre det fra konomisystemet (ERP).

Menneskehjernene skal brukes til langt viktigere ting.

Digitalisr offentlig sektor

Samhandlingen mellom staten og nringslivet m forenkles. Vi er heldigvis p vei bort fra papirveldet og over p digitale lsninger. Miljorganisasjonene vil elektrifisere norsk sokkel. Vi vil elektrifisere offentlig sektor i Norge.

Myndighetene er i gang. I fjor sommer fjernet Skattedirektoratet kravet om beholde originale kvitteringer. Dermed kan dette gjres mye enklere enn fr: Ved ta bilde av en taxiregning med mobilen, lagres denne i nettskyen. Et par tastetrykk senere er reiseregningen klar.

Neste skritt er plegge alle virksomheter fakturere elektronisk. Papirfakturering betyr pakking, postgang og mye undig ressursbruk.

Norske bedrifter er overmodne for dette skiftet.

Oljedrper og eldreblge

Finansministeren trekker opp et viktig perspektiv nr hun minner oss p hvorfor produktivitetskommisjonen ble opprettet. Dersom vi skal kunne opprettholde dagens samfunnsform og velferd i framtiden, er vi avhengig av hy verdiskapning per innbygger og lav arbeidsledighet.

En av grunnene er den lenge varslede eldreblgen. Denne vil, paradoksalt nok, inntreffe mens oljeindustrien ligger p sotteseng.

Antall eldre vil eksplodere. Andelen av befolkningen som er i arbeid vil g ned. Og personer som sker seg til omsorgsyrker blir frre. Regnestykket gr rett og slett ikke opp.

Ogs her m vi se p andre lsninger.

Vi m gjre det mulig for eldre bo hjemme og klare seg selv lengre. Og vi m gjre det enklere for omsorgsarbeidere bruke ressursene der det trengs.

Flere kommuner er allerede i gang med omsorgsteknologi som kobler elektroniske hjelpemidler i huset sammen med helsevesenets elektroniske pasientjournal.

Til hytta p torsdag kveld?

Ja, det kan vel hende at noen og enhver kan tenke seg det en gang i blant. Eller i alle fall komme seg avgrde ved lunsjtider p fredag.

Det er ikke alltid lett f hverdagen til g opp, og noen ganger m man stikke av litt over kl. 15 for rekke hente i barnehagen og f eldstemann p fotballtrening fr middagen skal lages.

Huff og huff, hvordan skal det ende?

Vel, med moderne lsninger ser vi at det gr fint avholde videomter fra hytta fredag morgen. Mens ektefellen kjrer kan man godt f unna bde email, godkjenning av faktura og reiseregninger. Og etter at ungene har lagt seg kan man faktisk fakturere, sjekke regnskapsrapporter, oppdatere prosjektplaner og delegere mandagens oppgaver.

Det handler om effektivitet, og det handler om fleksibilitet. I det moderne arbeidslivet m man ikke alltid vre inne p jobben mandag til fredag, 8 til 16. Til gjengjeld m man regne med vre tilgjengelig og ta i et tak nr det behves.

Vi kan, vi vil, vi skal

Mantraet Olaf Tufte brukte til lfte kompisen Martin Johnsrud Sundby opp alpinbakken i siste etappe av Tour de Ski - du kan, du vil, du skal - br omskrives og gjres til et nasjonalt slagord for perioden vi n str p terskelen av.

Kanskje vil vi aldri jobbe like mange sene kvelder som amerikanerne. Kanskje vil vi aldri tjene like mye som enkelt av dem heller. Men ved forenkle samhandlingen bedrifter imellom, og mellom stat og nringsliv - og ved effektiviserer hvordan vi jobber innad i bedriften gjennom automasjon, integrasjon og brukervennlige nettjenester - er jeg sikker p at vi skal gi dem konkurranse helt til mlstreken.

Trond-Morten, det gr sikkert bra i BDO om du drar p hytta en og annen torsdag kveld. Vi er enige med deg i at man da ikke kan sl av mobilen. Det kan hende at det blir et telefonmte og sikkert mange mail. Men et par mil p blswix-fre p Hardangervidda i lpet av fredagen kan nok gjre underverker for bde kreativitet og produktivitet.

Vi og du m ta innover oss at nordmenn kanskje ikke er late, men faktisk jobber p en litt annen mte n enn fr - takket vre ny teknologi og innovasjon.

Dette innlegget var frst publisert p Visma Blogg Norge

En ny slags krig

Jyllands-Posten skriver mandag at det er en slags krig i Europa. En verdi- og kulturkrig, men ogs en slags religionskrig. Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt har satt ord p det mange fler etter terroren i Kbenhavn. Foto: Drago Prvulovic/TT/NTB scanpix

Lederartikkel i Jyllands-Posten

Det mest chokerende ved terrorattentaterne i Kbenhavn i weekenden var nsten, at de var s ventede, som de viste sig at vre. Terroren er blevet en af det frie og bne samfunds faste, hslige flgesvende. I mange r har vi vnnet os til, at det nok ogs kunne ske hos os en dag, og nu skete det. Danmark er ikke en helle i det internationale samfund. Efter Muhammed-krisen har Danmark tvrtimod nok vret mere udsat end s mange andre lande, men vi er som en lille nation vant til at ligge i l. Det gr vi ikke mere.

Statsminister Helle Thorning-Schmidt fandt igen i weekenden gode og strke ord for sine flelser og for sit bud p, hvad vore svar br vre. Det samme gjorde hun efter massakrerne i Paris, og ogs de vrige danske partiledere skrev den rigtige diagnose ud: Nu handler det om at vrne om danske vrdier og ogs vre klar til at tage den kamp, som ptvinges os af radikale krfter. Der er en slags krig i gang i Europa. Det er en krig p kultur og vrdier, men det er ogs en slags religionskrig. Det m vi indse, hvis vi skal kunne forsvare vores samfundsmodel.

Mange af dagens politikere skal have et bredt bryst. Det var i deres generation, mens de sad med ansvaret, at der for alvor blev bnet for masseindvandringen fra Mellemsten. Dette er en grundlggende konstatering af sammenhnge, som mange stadigvk helst ikke vil tale for hjt om. Apologetisk hedder det ofte, at tidens islamistiske mrkemnd er fdt i Europa og derfor er europere; franskmnd og danskere. Men det er jo netop sagens kerne: Trods europisk statsborgerskab og selv om de er fdt og opvokset i Europa, s er de aldrig kulturelt og vrdimssigt ankommet til Europa. Derfor br det vre helt ukontroversielt at konstatere, at en grum flge af indvandringen fra Mellemsten er disse rs angreb p de samfund, som har givet islamisterne husly og muligheder. Udviklingen er irreversibel. Deraf det tunge ansvar p denne politikergeneration.

Det gavner ikke den kulturkamp, som politikerne nu trder an til, hvis vi fortsat dyrker klicheen om muslimske indvandrere som ofre. Hvor ofte er den pstand ikke blevet gentaget i de seneste 10 r: Muhammed-tegningerne skulle bruges til at trampe p en forfulgt og udsat minoritet. Men de muslimske mindretal er ikke undertrykte eller forfulgte. Tvrtimod har de - eller tager sig - flere rettigheder end s mange andre mindretal. Myten om, at Europas muslimer skulle vre vor tids jder, er en simpel lgn, som ikke mindst venstrefljen har holdt krampagtigt fast i.

Som forklaring p nogetsomhelst er det p hje tid at gre endeligt op med denne offerliggrelse. Den svkker vort eget immunforsvar mod islamismen. Vi skal ikke krybe i l bag hndervridende pseudosociologiske forklaringer p eller relativeringer af terroren i Europa. Vi skal erkende de ideologiske, voldelige og mobiliserende drivkrfter, der er i islamismen, og s hrdt og beslutsomt trde an mod netop dem, sdan som statsministeren i weekenden ogs s rigtigt opfordrede til.

Det er ydermere ved at vre tydeligt, at islamismen angriber europiske vrdier og helt fysisk jdisk liv i samme ndedrag. Mske var det p tide med en lidt klarere forstelse for, hvad de mange hrde kampagner mod den jdiske stat, Israel, fra brede kredse i Europa kan skabe grobund for. Ingen siger vel, at islamismens eliminatoriske antisemitisme alene kan lses ud af Koranen. Israel er faktisk entydigt p Europas side i kampen mod islamismen. Det er tid til besindelse.

Lederartikkelen er trykket med tillatelse fra Jyllands-Posten

Vesten og resten

Av: Brd Larsen, Civita

SV er et parti med en rar forhistorie som har beveget seg i fornuftig retning. Under den kalde krigen, den som litt forenklet sagt utspilte seg mellom st og vest, inntok SV en tredje posisjon mellom de to. Dessverre var denne mellomposisjonen i praksis logring for sosialistiske diktaturer og ditto erklring av USA som den strste trussel mot verdensfreden.

N har Akhtar Chaudhry introdusert tanken om en tredje vei i sprsmlet om ytringsfriheten. Det er det neppe gehr for i partiledelsen. Skjnt man kan aldri vre sikker.

Chaudhry hevder i sitt blogginnlegg i Nettavisen at ytringsfriheten er et vestlig-hegemonisk institutt som ekskluderer milliarder av mennesker. "Flere enn Vesten m definere ytringsfrihetens grenser", skriver han, og legger til at ytringsfrihet aldri har "vrt en fast eller endelig vedtatt strrelse, hverken i Norge, Europa eller andre steder i verden."

Chaudhry viser til at ytringsfriheten ikke er absolutt ved ramse opp injuriesaker og rasismedommer. Poenget hans synes vre at siden det ikke er lov hevde at Chaudhry snyter p skatten uten dokumentasjon, br det heller ikke - snn helt uten videre - vre lov krenke en religis potentat som dde for 1400 r siden. Noe annet ville vre dobbeltmoralsk.

Hvis det er slik at ikke-vestlige oppfatter det som dobbeltmoralsk ha en rasismeparagraf samtidig som vi tillater hne profeten, foreslr jeg at vi ganske enkelt fjerner rasismeparagrafen for unng dobbeltmoralen.

Det er antagelig ikke dit Chaudhry vil. Det er i det hele uklart hva Chaudhry egentlig sikter til i sprsml om hvilke ikke-vestlige som br ta del i utformingen av ytringsfriheten, men det er nrliggende forestille seg hensynet til 1,8 milliarder muslimer som angivelig er lei seg over at karikaturer, bker og filmer fremstiller profeten som arkaisk eller latterlig.

Vesten som sekkebetegnelse

Hva Chaudhry legger i begrepet Vesten er uklart. Er han ikke selv vestlig? Hele problemstillingen virker konstruert langs en "dem og oss" - akse. Ideelt sett br ytringsfriheten vre en universell rettighet. Men i dag er dessverre den strste utfordringen at ytringsfriheten altfor ofte ikke er et nasjonalt anliggende, ganske enkelt fordi s mange land ikke har ytringsfrihet. Skal ikke-vestlige borgere (hvem?), eller regimer, for eksempel Iran, Pakistan, Egypt eller Saudi-Arabia vre med utforme ytringsfriheten i Norge? Skal ytringsfriheten legges ut p globalt anbud? Hva med kineserne? To milliarder kinesere kan ikke ta feil: Man skal ikke kritisere Partiet.

utfordre religis autoritet er ikke en hvilken som helst "Vestlig" rettighet, men den historiske grunnpilaren for at borgerlighet og sivilsamfunn i Europa lsrev seg det adelige og geistlige tospannet. Det var en kamp som krevde sine ofre.

Mye kan sies om feilsteg, men det er ikke noe galt i vre stolt over Vesten. Det br Chaudhry ogs vre. Det var Vesten som avskaffet slaveriet, lanserte demokratiet og stemmerett for kvinner. P tross av mange vansker er Vesten mer tolerant og flerkulturelt fungerende enn andre deler av verden. Det var i Vesten de medisinske pionerene gikk den farefulle ferd mot dogmer, djevelforestillinger og kirkemakt for oppdage menneskekroppen og finne botemidler mot lidelsene som red den.

Dogmatiske postulater er av natur illiberale og har vrt den intellektuelle progresjonens fiende gjennom alle tider. Det osmanske rikets nesten ufattelige stagnasjon, som flge av islamsk ortodoksi, var et viktig omen om den muslimske verdens relative mangel p intellektuell og innovativ produksjon i dag.

De krenkedes definisjonsmakt
Chaudhry skriver at svrt f vil bruke vold for definere ytringsfrihets grenser, men at "ved nekte flere milliarder mennesker vre med p diskutere hvor ytringsfrihetens grenser i vr moderne verden br g, skyver vi sistnevnte gruppen fra oss som alliansepartnere."
Problemet til Chaudrys "milliarder" er ikke at de ikke har mulighet til diskutere ytringsfrihetens grenser. Problemet er at svrt mange lever i despotier og ikke kan delta i andre ytringsmarkeringer enn statsinitierte spetakler der ytringsfriheten angripes langs de samme linjer som Chaudhrys: At Vesten er dobbelmoralsk. I Teheran arrangeres med jevne mellomrom konferanser hvis forml er trekke holocaustfornektelse frem i dagslys. Hvis Vesten kan krenke profeten, hvorfor kan ikke vi benekte Holocaust?
Ytringsfrihetsdebatten har delvis kjrt seg fast i to parallelle spor. Det ene er skal-sporet (rett til ytre) og det andre er br-sporet (hva som er klokt eller dannet). Chaudhry br prise seg lykkelig over at han lever i et demokrati hvor sporene sjelden krysser hverandre i juridisk forstand.
Hva beskytter hvem?
Chaudhry glemmer ogs at land hvor satiriske fremstillinger av religion er beskyttet av ytringsfriheten, ogs har den hyeste grad av religionsfrihet, mens det alts er omvendt i de land hvor religionen er beskyttet mot ytringsfriheten. I Midtsten, hvor motstanden mot karikaturene er p sitt mest kraftfulle, er lysene i ferd med slukne for de kristne som har bodd i regionen siden lenge fr Muhammeds tid. Religise despoter bruker karikaturene for alt det er verd for mane til sivilisasjonskrig og befeste egne posisjoner, men dette har lite med ytringsfrihet gjre. Denne sammenhengen er kanskje uforstelig for Chaudhry.
Chaudhry konstruerer et vanntett skott mellom voldsutvere og den fornrmede masse. Et slikt skott finnes selvsagt ikke, her pipler og renner det i strie strmmer. At noen fler seg krenket p vegne av profeten hrer like lite hjemme i sprsmlet om terroren i Paris som sprsml om ytringsfrihetens grenser. Det som virkelig betyr noe er at Charlie Hebdo ble angrepet fordi de publiserte tegninger - som de var i sin soleklare rett til gjre. Like graverende er det at Chaudhry overser (for f den polemiske kabalen til g opp?) angrepet p den jdiske koscher-butikken i Paris hvor jder ble myrdet fordi de var jder, helt uavhengig av karikaturer.

I det utskjelte Vesten har vi lenge levd med humor og satire knyttet til religion og makten har tlt den ganske drlig. Derfor er satiren desto viktigere nr makten blir realt sint. Chaudhry er derfor ikke tjent med fremstille islam og muslimer som offer. Vi behver ikke srlig dyp innsikt for forst at islam og islamske regimer ogs er potent makt, bde lokalt og globalt.
Ytringsfrihet p ferie
Mange muslimer oppfatter sin egen religion som vre srlig sensitiv. Der vi etter hvert har lrt oss le av Hedningsamfunnet, flire over kjettersk humor p Nytt p Nytt eller riste oppgitt p hodet over konseptkunstnere som senker Jesus ned i et bad av piss, blir humor rettet mot islam mtt med betydelig berringsangst, hvor ytringsfriheten tilsynelatende er et gode for noen og et onde for andre. Paradoksalt nok har den sekulre klokka blitt stilt tilbake i mte med muslimsk flsomhet og aggresjon, kanskje i kombinasjon med at muslimer av mange oppfattes (deriblant av Chaudhry selv, vil jeg anta) som en offergruppe som forsvarer seg mot postkoloniale overgrep fra Vesten.
Det er noe umusikalsk over at Chaudhry gjr seg til talsmann for milliarder av ikke-vestlige. Er det virkelig sannsynlig at det er den "Vestlige" forstelsen av ytringsfrihet som er problemet, eller kan det vre at svrt mange av Chaudhrys milliarder mer enn noe annet nsker kunne si og mene det de nsker, uten teokratiets og despotenes knurrende yne i nakken?

Slutt skjelle ut den stakkars Polske bussjfren!



Av: Annemaria Guiterrez, 2, kandidat Stavanger Venstre

Slutt skjelle ut den stakkars Polske bussjfren! -Det er ikke hans skyld at han ikke snakker norsk. Den rdgrnne regjeringen endret rettighetene til sprkopplring, og konsekvensene viser seg litt etter litt n.

Det er dessverre f som vet at arbeidsinnvandrere fra ES omrdene ikke har de samme rettighetene nr det gjelder norsk sprkopplring, og at det er omtrent ingen integreringstiltak som er rettet mot denne gruppen. Jo, dette er ikke den strste utfordringen for han svenske baristaen du kjper caffe latteen fra hver morgen. Men, det er en omtrent uoverkommelig hindring for den litauiske vaskedama p kontoret og den polske bussjfren som du er gjerne irritert p siden de ikke skjnner hva du sier til dem. slenge til dem "Lr deg norsk!" blir en for lettvint fornrmelse siden de m betale for sitt eget norskkurs. Ofte avholdes kurset etter slitsomme vakter med lavbetalte jobber. Det handler ikke om at de ikke vil. Det handler om at de ikke har rett til det.

Dette kommer klart fram i formuleringen i Lov om introduksjonsordning og norskopplring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) , 2 siste avsnitt: "Nordiske borgere og utlendinger som omfattes av Avtale om Det europeiske konomiske samarbeidsomrde (ES-avtalen), omfattes ikke av paragrafen her." Jeg mener at denne setningen motsier klart lovens forml i 1: "Formlet med denne loven er styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres konomiske selvstendighet."

Arbeidsinnvandrerne fra ES omrdet er den strste innvandrergruppen i Norge, og uten dem og deres innsats i norsk arbeidsliv ville Norge stoppet opp. Likevel ble de fratatt deres rett til norsk sprkopplring med flgende argument: "det er arbeidsgiveren som skal dekke eventuelt behov for norskkurs". Denne type argumentering tar dessverre ikke hensyn til samfunnskonomiske gevinster med integreringstiltak. Tro meg: Integrerte europeiske innvandrere krever ikke s mye. Til gjengjeld vil en god integrering spare samfunnet for tolke- og oversettingskostnader innen offentlig sektor og hindrer at parallelle samfunn skulle oppst i Norge.

Mine konklusjoner kan jeg sttte opp med FAFO sin publikasjon fra 2013 "Innvandrerne som skulle klare seg selv". Rapporten peker p at endrede mnstre for migrasjon, bosetting og integrering innenfor ES-omrdet har gitt opphav til nye velferds- og integreringsutfordringer. Dels handler dette om dynamikken i de arbeidsmarkedene som mange steuropeiske arbeidsinnvandrere har blitt rekruttert til, dels handler dette om nye migrasjonsmnstre i kjlvannet av den europeiske konomiske krisa.

reversere en lov er ikke lett og vil ikke skje over natten. Det er jeg klar over. Men jeg hper at Venstre vil kunne fylle opp sitt lfte til velgerne da vi programfestet flgende: "Innfre skattefritak for utenlandske ansatte som fr dekket utgifter til norskkurs av arbeidsgiver og gi skattefradrag for ansatte som selv bekoster slike kurs." jfr. Stortingsprogrammet til Venstre kapittel 16.1. Et slikt skattekutt er rimelig og p sin plass. Tross alt sparer de innvandrerne samfunnet for fremtidige kostnader og vil gjre Norge litt mer fargerikt.

I mellomtiden: Slutt skjelle ut den stakkars polske bussjfren!

- Det er ikke hans skyld at han ikke snakker norsk.

Elbil er et miljvennlig alternativ



Av Inger Elisabeth Sagedal, kommunikasjonssjef i Naf

Magnus Blaker tar feil i sin kommentar i side3.no nr han hevder at elbilen er skitten. Han br lese seg opp bde p teknologisk utvikling og politikk.

Den frste feilen han gjr er ikke se p elbilens livssyklus som helhet, og sammenligne denne med en konvensjonell tilsvarende bil. Dette er derimot gjort av flere aktrer, bde uavhengige forskere og bilprodusenter som leverer samme type bil, men hvor de ulike versjonene gr henholdsvis p el, bensin og diesel.

Mercedes gjennomfrte nylig en slik underskelse som bekrefter at elbilens klimaavtrykk er om lag dobbelt s stort som for en konvensjonell bil i produksjon. Dersom man regner inn utslippene fra bensinfremstillingen blir forskjellen imidlertid mindre. Nr Mercedes B-Klasse Electric Drive sammenlignes mot en Mercedes B 180 i bruksfasen, ligger elbilens utslipp p 11,9 millioner tonn CO2 dersom den kjres p europeisk kraftmiks. Utslippene ved vannkraft som eneste energikilde er p 0,2 tonn. Bensinbilen beregnes til slippe ut 24 tonn CO2 i lpet av 160.000 kjrte kilometer. Norges kraftmiks bestr primrt av vannkraft, s forskjellen mellom en Mercedes B-klasse drevet av henholdsvis bensin og strm i Norge er flgelig stor.

En tilsvarende underskelse fra University of California Los Angeles (UCLA) har sammenlignet utslipp fra elbiler med utslipp fra konvensjonelle biler. Forskerne har sett p hele livslpet fra produksjon til resirkulering av bilene, i tillegg til se p ulike omrders energimiks. Forskningsresultatet viser tydelig at elbilen er mer miljvennlig enn konvensjonelle biler, og konkluderer med at den antagelig vil bli enda mer miljvennlig i rene som kommer med utviklingen av ny teknologi.

Det er i tillegg viktig huske p at stordriftsprinsippet ogs gjelder i klimaregnskapet. Jo strre produksjonsvolum man fr av elbil, desto lavere utslipp vil det vre per produserte enhet.

Blaker glemmer ogs at elbilens batteri, som er strste bidragsgiver til forskjellen i utslipp i produksjon, kan gjenbrukes. Nr batteriene ikke lenger kan benyttes i en bil, er det gjerne 70 prosent kapasitet igjen i batteriene. Disse batteripakkene kan benyttes som back-up ved strmbrudd, som buffer i el-nettet ved store belastninger og til lagre elektrisitet fra solceller og vind i perioder hvor produksjonen er hyere enn forbruket. Blaker kan med hell ta en titt med eksempelvis ABB som er en av bedriftene som bedriver innovasjon p omrdet.

Blaker viser ogs til antagelser og tall nr det gjelder kraftproduksjon, og handelen Norge har med Europa. Norges totale kraftproduksjon har ligget p om lag 127 TWh per r, mens forbruket av kraft har i samme periode ligget under dette. Dersom vi hadde 4 millioner elbiler i Norge ville disse kreve om lag 10,5 TWh i ret. N har vi snart 50.000 elbiler rullende p norske veier. Det er alts en god stund til Blakers skrekkscenario vil sl inn, og Norge ikke kan eksportere like mye ren elektrisitet til Europa som n.

Det Blaker ogs glemmer er at Europa er inne i en omleggingsperiode mot mer fornybar energi. EU har vedtatt utslippskutt p 40 prosent fra 1990-niv innen 2030. For f dette til m de blant annet legge om energiproduksjonen i retning fornybar. Dette har allerede begynt, og Tyskland snakkes det stadig om energiwende. Et annet argument for at EU vil prioritere kt satsning p fornybar energi er deres nvrende avhengighet av russisk gass. Mlet om kt fornybar energi er alts viktig for Europas energisikkerhet.

Et av de siste poengene til Blaker er at elbiler kan utkonkurrere kollektivtransport. Tror han virkelig p dette?! Dersom han hadde gtt inn og lest litt om elbilisters faktiske holdninger ville han sett at denne trafikantgruppen setter pris p miljfordelene, de konomiske fordelene og det faktum at elbilen oppfyller deres daglige transportbehov. Videre ville han funnet ut at 60 prosent ikke endrer reisevanene sine etter elbilkjp. De kjper alts bilen fordi de trenger den, ikke fordi de ikke nsker ta buss. Samtidig vet vi at halvparten av alle bilister kunne tenke seg reise mer kollektivt dersom tilbudet blir bedre. Nr vi vet at over 50 prosent ville ftt mer enn 30 minutter lengre reisevei til jobb dersom de valgte kollektivt, er det kanskje ikke s rart at bilen frister. Tid er penger, og det er kollektivselskapene, i samarbeid med politikerne som kan bedre kollektivtilbudet og arealplanleggingen.

Til slutt burde en biljournalist se seg for god til underbygge Teslafordommene i Norge. Svrt f kritiserte elbiler fr Tesla kom p markedet og det for alvor fantes en elbil vre misunnelig p. Tesla arbeider for bli klimanytral i produksjon, og er sledes en ambisis og fremtidsrettet aktr i markedet.

Elbiler er utslippsfrie

Av: Dag Christensen, Energi Norge

Magnus Blaker har i artikkelen "Den skitne realiteten bak elbilene" s mange fossile pstander at det krever et svar ? ogs fra Energi Norge.

Nr vi erstatter forbrenningsmotoren i bilen med en elmotor, s flytter vi utslippene av klimagasser og andre utslipp bort fra bilen. Det er viktig for vi kjenner ikke i dag noen teknologier som kan fange opp CO2 fra bilens forbrenningsmotor. Derimot kjenner vi teknologier som kan produsere strm uten utslipp av CO2. Derfor er overgangen fra fossilbilen til elbilen viktig.

S er sprsmlet - hvordan gr det s med utslippene fra den kraftproduksjonen som skal til for forsyne elbilene med strm? Det er her Magnus Blaker tar helt feil. Det norske og europeiske kraftsystemet er underlagt en felles regulering gjennom EUs kvotehandelssystem. Dette systemet setter et tak for hvor mye kraftprodusentene i Europa kan slippe ut av klimagasser og utslippstaket blir redusert hvert r framover - egentlig med perspektiv helt til 2050. Det eneste som skjer nr vi ker ettersprselen etter strm i markedet, er at prisen p utslippskvoter gr opp, det kommer ikke et eneste tonn mer CO2 ut fra den europeiske kraftproduksjonen ut over det som er politisk bestemt med perspektiv til 2050. Nr prisen gr opp ker incentivet til investere i mer fornybar kraft, overgang fra kullkraft til gasskraft, noen land velger investere i kjernekraft og incentivet til invester i fange og lagre CO2 fra gass- og kullkraftverk ker. kt bruk av strm stimulerer derfor til investeringer i mer utslippsfri teknologi.

Blakers argumentasjon har vrt vanlig i mange r, men den blir ikke mer riktig av det. Hvis ikke elektrifisering er riktig vei g - hvordan vil da Blaker lse klimautfordringene for transport? Elektrifisering - ikke bare av transportsektoren, men kt elektrifisering av hele samfunnet er den viktigste veien til n klimamlene. Dette ligger ogs inne i EU sine veikart for lavkarbonsamfunnet mot 2050. Vi m derfor hpe at det vi n ser med overgang fra fossilbiler til elbiler er begynnelsen p en transportrevolusjon og glemme fossile argumenter som at elbiler gr p kullkraft.

Norge, hva er unnskyldningen denne gangen?

Av:Ehsan Fadakar, kommentator i Aftonbladet.se

Hun heter Inger Husby, men kalles Mamma Inger p folkemunne. I litt mer enn to og et halvt r har hun tilbudt mat, invitert hjem til seg og latt tiggende romfolk vaske klr og dusje. Hun hjelper Europas aller fattigste, bespottede og mobbede mennesker. Hun har pnet sitt hjerte. Hun har lrt kjenne disse menneskene, hilst p deres familier og gjort det lille hun kan for at barna deres skal f utdannelse og komme seg vekk fra foreldrenes tragiske skjebne.

Medmenneskeligheten hennes provoserer en del naboer, forteller hun i et intervju med norske NRK. Mange andre hyller henne. Men snart kan det hun gjr vre ulovlig.

Den norske regjeringen vil legge fram et lovforslag som ikke bare forbyr tigging, men ogs de som hjelper tiggere med sin ulovlige virksomhet ved for eksempel tilby mat, losji eller penger til reise. Snart kan den hjelpende hnden straffes med fengsel i verdens rikeste land.

Det burde ikke vre vanskelig forst hva som ligger bak det kommende, ondskapsfulle forslaget. I november ble Arendal p Srlandskysten den frste kommunen i Norge som forbd tigging. Det var den norske regjeringen, som ledes av Moderatenes ssterparti Hyre og det fremmedfiendtlige Fremskrittspartiet, som ga kommunene fritt fram til forby fattigdom. Politiet fikk dessuten rett til fre register over tiggerne.

Det er ikke frste gangen Hyre og FrP har gtt til angrep p romfolket. Midt i den heteste valgkampen dundret FrP-leder og n finansminister Siv Jensen ls med nok er nok, f romfolket inn i busser og kjr dem ut.

Norge har hatt et nasjonalt tiggerforbud tidligere, men det ble avskaffet i 2005. Den 22. januar sendte regjeringen et lovforslag p hring som vil gjeninnfre det nasjonale forbudet. I lpet av tre uker skal forslaget gjennomgs og s skal det stemmes. At Norges likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva rstavik kritiserer forslaget ved konstatere at Norge kan ikke gjennom forbud avskaffe fattigdom og nd biter ikke. Det nye lovforslaget kommer til bli vedtatt, takket vre sttte fra Senterpartiet som gir regjeringspartiene flertall.

Jeg skrev en gang at Norge er et selvgodt land som behandler de fattigste som dyr. Dessverre ser det ut som om jeg fr rett igjen. Forrige gang het det at vi svensker ikke kan tilstrekkelig om FrP. Hva er unnskyldningen denne gangen? Har vi misforsttt alt n igjen? Neppe. At FrP har tapt grdig p meningsmlingene den siste tiden har vel ingenting med saken gjre? Selvsagt har det det. g til angrep p innvandrere i alminnelighet og romfolk i srdeleshet er det smarteste et fremmedfiendtlig parti kan gjre. Det funker hver gang. Det ser vi ikke minst i vrt eget land Sverige.

N nr Norge befinner seg i et medmenneskelig fritt fall er det enda viktigere ikke glemme ildsjelene som str imot. NRK spr Mamma Inger om hun er redd for at hennes virksomhet kan resultere i fengsel. Svaret hennes gir meg hp for nabofolket.

-Nei, de fr bare fengsle meg, det blir en ny opplevelse.

Denne kommentaren ble frst publisert i Aftonbladet.se og er gjengitt med tillatelse.

N kan du bygge garasje og uthus p 50 kvadratmeter uten ske

Fra 1. juli i r kommer omfattende nye byggeregler. De nye byggereglene gir deg en strre frihet og forenkler byggeprosessen.

Her kommer de viktigste endringene for deg:

Det vil bli mulig bygge garasje eller uthus p inntil 50 kvadratmeter uten sende sknad til kommunen eller nabovarsel. I dag er reglene at bygg strre enn 15 kvadratmeter m skes om til kommunen. Dette gjelder ogs hvis bygget skal st nrmere enn 4 meter fra tomtegrensen.



Men fra 1. juli kan du bygge inntil en meter fra tomtegrensen uten ske. Videre trenger du ikke samtykke fra naboen, sende nabovarsel. Imidlertid m det du skal bygge ikke ha hyere mnehyde enn 4 meter og gesimshyde p 3 meter.

Bygg p inntil 15 kvadratmeter, som ved- og sykkelbod, balkong, pent overbygget inngangsparti ogs videre kan ogs settes opp uten sknad til kommunen og nabovarsel.

Tanken bak endringene er et nske om effektiviseringen og enklere byggeprosess for folk flest ved bygging av sm tilbygg.

Der det oppstr konflikter mellom naboene blir det heller ikke lenger kommunen som m ordne opp mellom partene ettersom nabovarsling opphrer.

Blir det konflikt m saken tas via domstolene. Kommunen frigjr derfor sine ressurser og fr med det tid til ta seg av viktigere saker. Endringene er p den mten positive bde for kommunene og den enkelte huseier. S vil tiden vise om naboene vil oppleve det p samme mte.

AV::Advokat Joakim Stensland

Den ultimate skuffelsen

Av: Christian Lundin, advokat, partner i Advokatfirmaet Ness Lundin DA

Advokat og skientusiast Christian Lundin fikk oppgitt feil tid i Marcialongaen - skrev leserbrev der han tar et humoristisk oppgjr med det han kaller den norske galskapen.

Iflge DNs liste over resultater i Marcialonga hadde jeg gtt p 3.39.57. Min tid var 2.53.10.

Jeg er 47 r gammel, advokat, skilt, og har tre barn p 8, 12 og 15 r som burde vrt fulgt opp bedre. Jeg trener flere timer hver uke hele ret. Ikke fordi jeg syns at det er spesielt morsomt, eller fordi jeg har tid til det, men jeg har ett ml for ye; oppn en bra tid i Marcialongaen, som jeg kan skryte av resten av ret ved diverse anledninger overfor familie, venner og finanskolleger.

Jeg har topp utstyr til tusenvis av kroner, og jeg forsaker det meste for f til en treningstur. Jeg gr ikke av veien for komme med voldsomme utbrudd hvis en gjeng med skiunger str i veien for meg og delegger min rytme i 4x10 minutters stakedrag.

Etter ha spisset teknikken og formen de siste ukene ? og skiene var preparert av en tidligere landslagssmrer, etter alle kunstens regler med fluorpulver og andre tekniske detaljer ? bar det nedover til Dolomittene. Dagen fr rennet var det testing av ski p Val di Fiemme skistadion og planlegging av taktikk. Selvsagt skulle jeg som eliten g p blanke ski.

Renndagen var det bare bryte seg vei fremover i startbsen for f en god posisjon. Det var selvsagt ikke noe bry seg om at hflige svensker og italienere som hadde stilt seg opp tidlig i k ble presset til side. Det var viktig for mitt opplegg at jeg kunne varme opp til fem minutter fr start.

Rennet ble gjennomfrt p sedvanlig vis; det var skrike til alle de som ikke umiddelbart flyttet seg, og det at jeg brakk stavene til et par italienere og presset en tysker ut av lypa brydde jeg meg lite om.

P vanlig mte var de som sto p matstasjonen altfor trege til gi meg drikke slik at jeg tapte dyrebare sekunder. Jeg er sikker p at denne slurvingen fra arrangrens side frte til at jeg mistet fem-ti plasser, og det er av vesentlig betydning.

Litt eder og galle til arrangren i mlomrdet var ogs p sin plass fordi de ikke hadde papir til legge mellom mine superski da de ble stripset sammen. Den fine strukturen i mine ski ble helt sikkert skadet. Selv om tiden kunne vrt bedre ? og jeg var litt usikker p om den holdt til gjre tilstrekkelig inntrykk ? var jeg tlelig bra fornyd.

Etter en bedre lunsj med vinsmaking med mine finanskolleger i Verona var sjokket enormt da jeg bladde opp i DN p flyet hjem mandag ettermiddag. Iflge DNs liste over resultater hadde jeg gtt p 3.39.57.

Min tid var 2.53.10.

DN hadde plassert meg i gapestokken overfor hele Finans-Norge, og min frste tanke var at det ville bli en enorm oppgave formidle at denne viktige begivenheten var presentert feil.

Etter flere mislykkede forsk p f DN til rette opp fadesen var det bare slukret konstatere at den ultimate skuffelsen var et faktum. Klage til PFU har jeg vurdert, men det er forelpig lagt p is.

Det er n ett r igjen til jeg p nytt vil f sjansen til vise omverden hvor vellykket og flink jeg er. At mine tre barn igjen blir forsaket, og mange lovende og glade skiunger kommer til f unngjelde i skilypen, fr s vre.

En ting er i alle fall sikkert; jeg kommer til vre enda mer kynisk i mine prioriteringer og brutal ved gjennomfringen av rennet, for mlet om oppn en bra tid jeg kan skryte av teller mer enn noe annet.

Avskriv ikke Tajik!

Av: Akhtar Chaudhry,Tidligere stortingsrepresentant

APs Hadia Tajik fikkflgende sprsml fra VG: Kunne du tenke deg bli statsminister en dag? Tajik svarer klokelig: Nei, jeg gr ikke rundt med slike ambisjoner. Noe annet svar ville vrt dumt, uforventet og ikke Tajik verdi.

Tajik er en av de aller beste politikerne AP og landet har ftt i nyere tid. I en tid hvor 15 prosent av landets befolkning har innvandrerbakgrunn, har Arbeiderpartiet brukt Tajik i frontlinjen mot velgerne. Velgerne med innvandrerbakgrunn identifiserer seg med henne, slik knyttes de til Arbeiderpartiet.

Dette ker partiet sin oppslutning i viktige velgergrupper. Dette er et svrt smart valg Arbeiderpartiet har gjort, i motsetning til sparke nedover rett etter forrige kommunevalg da Oslo Arbeiderpartiets bystyregruppe fikk mange medlemmer med innvandrerbakgrunn. Misnyen med denne hye andelen av politikere med innvandrerbakgrunn ble hylytt og reaksjonene var musikalske.

Tajik har p sin side forsttt hva som forventes av henne i politikken og i partiet. Hun har lrt alle kunstens regler og bruker dem klokelig. Hun har tjenestegjort i arbeid- og sosialdepartementet, justisdepartementet og p statsministerkontor fr hun ble utnevnt statsrd i kulturdepartementet. Der hvor en annen ung kvinnelig politiker fra Oslo Ap falt for egne grep, har Tajik grepet tak i mulighetene og vist klkt og tillit verdig.


Jeg husker at da tidligere justisminister Knut Storberget gikk inn for tillate hijab i politihgskolen, tok unge Tajik, etter alle bokas regler, skylden for ha lagt ut pressmelding som tillot hijab i Politihgskolen, uten av statsrden var klar over det. Selvsagt var statsrden klar over det. Selvsagt ble pressemeldingen lagt ut i klar forstelse med ansvarlig statsrd, men Tajik ble utpekt som syndebukk og hun tok belastningen ved tie. Slik var forventet av henne, slik gjorde hun. Dermed viste hun at hun var klar for krevende prosesser i landets ledelse.

Hadia Tajik representerer det nye Norge. Et Norge hvor minoritetene nsker og forventer sin rettmessige plass under sola. Det er ikke mulig ikke se minoritetene lenger i politikken. Politiske lsninger som ikke inkluderer 15 prosent av landets befolkning, har vist seg, og vil vise seg vre luftige lsninger, dmt til mislykkes. P den andre siden kreves det at politikere med minoritetsbakgrunn ikke forblir politikere med minoritetsbakgrunn eller politikere for minoritetene.


Det kreves, p toppen av politikken, at en leverer minst like godt som politikere med majoriteten, kanskje litt mer. Politikere med minoritetsbakgrunn m eie dette samfunnet helhjertet. De m hegne om og forsvare samfunnets verdier og normer nr de er p forsiden av VG og nr de deltar p fredagsbnn og sndagsmessen i tempelet. Integritet, kombinert med appetitt til tilegne kunnskap og politisk hndverk med hy profesjonalitet, er den eneste vei til lykkes. Tajik er en av de f som har vist at hun kan og hun vil.

Tajik mtte avvise en ambisjon om bli statsminister i Norge. Selvsagt mtte hun det. Nettopp derfor avskriver jeg ikke henne som statsminister i Norge en dag.

Tid er penger. Men er virkelig en time verdt 4800kr?



av Atle Simonsen, formann i Fpu


ystein Stray Spetalen, Petter Stordalen og Gunnar Stavrum gjr alle samme tabbe. De skriver at flytoget er et monopol.

Spetalen roper katastrofe og Nettavisens redaktr kaller forslaget om selge flytoget for idioti. Jeg mener det er helt undvendig at staten eier et togselskap i det hele tatt, men jeg skal konsentrere innlegget til gjelde debatten om selge Flytoget.

I en blogg skriver Stavrum:

Norge har 5.000 milliarder p bok, men regjeringen vurderer likevel selge et naturlig monopol som Flytoget. Det er ikke ideologi, men idioti.


Men har Flytoget virkelig monopol i dag?


Hvis du skal fra Nationaltheatret til Oslo Lufthavn har du to muligheter om du vil g p skinner.

  • NSB R10 mot Lillehammer - 90 kr - 29 minutter reisetid
  • Flytoget - 170 kr - 28 minutter reisetid

Nr du har to valgmuligheter, er det da et monopol?




Man betaler alts nesten dobbel pris for 1 minutt kortere reisetid. Tid er penger, men 80 kroner per minutt eller 4800 kr per time er vel ikke tiden din verdt?

Hvorfor har ikke NSB fortalt deg dette? Hvorfor markedsfrer ikke NSB seg i det hele tatt med at de har et nesten identisk tilbud som flytoget til halv pris? Hvorfor lar de 6,5 millioner kunder (reiser) bare vre reservert til flytoget?

Flytoget startet som et selskap 100% eid av NSB, men ble senere overfrt til Nring- og Handelsdepartementet. NSB har selvsagt muligheten til sette inn s mange avganger de nsker p samme togspor og f kundene over p NSB.

Hva vil da skje om flytoget blir solgt til et noen private?

Hvis flytoget fikk en ny eier, ville burde NSB sette inn alt de har av krefter for vinne de 6,5 millioner kundene, sette inn hyppigere avganger og lokke med halv pris. Det vil tvinge Flytoget til sette ned prisene eller tape konkurransen. Det ville srge for at det faktisk blir konkurranse. Hva er galt i det?

Arbeiderpartiet argumenterer med at Flytoget tjener penger og derfor er det dumt selge det. Vel, Pizzabakeren, Cubus og Ekornes tjener ogs penger. Skal staten kjpe dem opp? Hvis vi skal f en god pris for Flytoget s er det jo lurt selge det mens det faktisk tjener penger.

Flytoget, et 15 r gammelt selskap med halvgamle togsett kan neppe kalles arveslv. Det er ikke en eneste togskinne som skal selges og det er ikke slik at en utenlandsk eier kan ta Flytoget under armen og stikke ut av landet med det. Det er ikke slik at Flytoget skal kjre via Beijing for f deg til og fra flyplassen.

Jeg mener ikke at det er Flytoget som gjr at jeg fler meg norsk. Hvis Arbeiderpartiet p ramme alvor mener at selge Flytoget er salg av Norge og arveslvet vrt, s lurer jeg virkelig p om det er flytoget de gr i tog for p 17. mai.

En velfungerende taxinring er viktig for samfunnet

Av: Atle Hagtun, Redaktr i Norges Taxiforbund

Hvert r kjrer norske drosjer noe over 34 millioner turer med over 60 millioner reisende - over hele landet, til alle dgnets tider. Drosjene er "limet" i kollektivtrafikken, og en helt avgjrende del av en transportmessig infrastruktur.

Sitatet i overskriften er hentet fra en nordnorsk NHO-direktr som nylig uttalte seg om den kende piratvirksomheten. Holdningen er uttrykk for det som s langt har vrt en politisk enstemmighet. Den er ogs godt uttrykt i den sittende regjerings politiske erklring: "Drosjepolitikken skal ses p som en del av kollektivpolitikken, og bransjen har et viktig samfunnsoppdrag".

Denne forstelsen mangler hos mange som har skrsikre meninger om taxi og hvordan nringen br organiseres. Samfunnsoppdraget bestr i at taxi skal vre tilgjengelig nr bussen ikke gr lenger ? dgnet rundt, i hele landet. Dersom reguleringen oppheves, blir det ikke "taxi overalt, alltid?" men "taxi noen steder, av og til".

For forbrukerne

Det er alts ikke slik at lovverket er til for beskytte en nring. I s fall hadde det vrt endret allerede p 70-tallet ? da behovsprvingen ble fjernet for all annen transport. Loven er der av hensyn til kundene og samfunnet.

Det andre premisset som mange overser i debattene, er etablert kunnskap om taximarkedets imperfeksjon. De som hevder at fri etableringsrett og fri konkurranse vil fre til "bedre og billigere taxi" - ut fra en generell oppfatning av hvordan frie markeder fungerer, tar rett og slett feil, og har ikke satt seg inn i saken.

Fordi yrket er lett tilgjengelig, tilbudet er bevegelig (krever ikke gjenkjp fra samme kunde) og fordi det er ubegrenset tilgang p arbeidskraft "med lav verdsetting av egen tid" (sitat TI-forsker), s regulerer ikke markedet seg selv. Derfor er det for eksempel 13.000 drosjer i Dublin med frislipp, mens 2.000 drosjer i det regulerte Kbenhavn kan ta seg av det samme antall innbyggere. Konsekvensene er penbare for lnnsniv, kvalitet og milj.

"Forskningen og erfaringene fra land der behovsprvingen er opphevet, viser at et frislipp i antall lyver gir risiko for overetablering, kte priser i enkeltkundemarked, lavere kvalitet p tjenestene og sentralisering av tjenesten geografisk og med hensyn til konsentrasjon av taxitilbud p visse tider av dgnet." (Fra Forbrukerrdets taxiutredning 2013).

Det er greit at ikke enhver borger kjenner til forskningen om drosjemarkeder, men vi m forvente at beslutningstakere og lederskribenter setter seg inn i saken.

Hye priser?

Nettavisens Gunnar Stavrum skrev i sin blogg 24/11 "Drosjene priser seg ut mot Uber". Det er jo pussig all den stund Ubers tilbud i Oslo (Uber Black) er vesentlig dyrere enn taxi. S mener han at Uber pop "umulig kan vre ulovlig". Jo, det er det helt penbart, og lyvemyndigheten i Oslo har allerede anmeldt selskapet. Det samme har skjedd i en rekke andre land.

Stavrum framstiller Uber pop som at to personer spleiser p kostnader. Her strykes det i elementr faktasjekk. Uber er en kommersiell aktr som tilbyr persontransport mot betaling. Dette er lyvepliktig i Norge.

Like vilkr

Norske drosjer er underlagt de samme regler som nringsdrivende generelt mht til skatter, avgifter, rapportering, hms, osv. I tillegg er det lovkrav om taksameter, som det koster ca 60-70.000 kroner installere og nrmere 4.000 i rlig kontroll fra Justervesenet. Det kreves spesielle forsikringer for yrkestransport, og s videre.

Det sier seg selv at en hobbysjfr med egen bil, som kjrer svart, kan underby taxi. Like selvsagt er det at en sjfr som m flge loven p linje med andre, ikke har noen spesielle fortrinn.

Prisutviklingen for taxi flger normal prisstigning og henger sammen med reelle kostnader, men ogs med markedsbalansen. Nr trafikkgrunnlaget gr ned i Oslo p grunn av mye bedre kollektivtilbud, uten at lyvetallet reduseres, blir det frre turer p hver bil. Det kan kompenseres med hyere priser eller lengre arbeidsdager ? hvis yrket skal vre til leve av.

Stavrum snur saken p hodet nr han pstr det er drosjene som har priset seg ut og forrsaket trafikknedgang.

Passer med terrenget

I Norge er drosjene prisregulert utenom de strre byomrdene, og prisene godkjent av Konkurransetilsynet. Alle drosjer har et skilt med "jamfrpris". Det er enkelt sammenligne den regulerte prisen med den som gjelder i uregulerte omrder (byene). Forskjellen er ikke veldig stor, men den viser samtidig at prisene stiger mer der det er konkurranse. I strid med teorien, men i trd med terrenget.

Kvalitet

Drosjeforskriften for Oslo, enstemmig vedtatt av bystyret i juni 2013, er uttrykk for hvor viktig en fungerende taxinring er for byen. Detaljreguleringen er betydelig, men har til hensikt sikre kvalitet og trygghet i tilbudet. Bedre kontroll med opplring og utvere, strengere krav til merking og milj - er forhold som det er bred enighet om.

Da henger det selvsagt ikke p greip om en samtidig skal tillate at enhver med egen bil skal kunne tilby taxi p kommersiell basis. (Samkjring er noe annet ? da har freren selv et transportbehov, og tar med seg en passasjer der han uansett skal).

Yrket vil best

Det finnes ikke ett eksempel i verden p et vellykket, avregulert drosjemarked. Alle forsk p deregulering frer til krav om innstramminger. Ingen er tjent med et kaos av tilbydere som ingen myndighet vil klare kontrollere.

Derfor kommer drosjeyrket til best, med krav til kunnskap og opplring, kjreplikt dgnet rundt, tydelig merking med takskilt og sentral, tydelig prisinformasjon, lavere utslipp og god service. Derfor vil piratene bli sltt tilbake, enten til heter Uber, Haxi eller tilhrer kriminelle bander.

"Taxi markedet er lett uttale seg om, men vanskelig forst", skrev Forbrukerrdet i sin taxiutredning. Det frste er riktig, det andre krever bare litt velvilje. Synsere som ikke har den viljen og ingen respekt for de 14-15.000 drosjesjfrene som bringer folk fra A til B 34 millioner ganger i ret, vil nok fortsette skyte fra hoften. Men lovgivere vil mtte sette seg inn i saken, og forst at det er samfunnet, ikke primrt taxinringen, som vil tape p at lovverket demonteres.

- Ikke lyv, Max

Av: Ulrik Imtiaz Rolfsen

Da jeg i hst hadde kinopremiere p spillefilmen HARAM, og mneden etter dokumentarfilmen Frivillig Tvang p NRK, fikk jeg veldig mange reaksjoner.

De aller fleste var positive, men siden de positive reaksjonene frst og fremst kom direkte til meg var det oftest bare jeg som s dem. De som hadde negative reaksjoner var desto gladere for f publisert sin misnye.

Men uansett hvor sinte og misfornyde mine meningsmotstandere var, s ble jeg ikke mtt med annet enn ord. Mine kritikere stilte i tv- og radiodebatter, de svarte meg p Facebook og skrev kronikker. Og de var skikkelig sinte! Men de brukte aldri vold.

Mange av mine meningsmotstandere oppgir selv at de er muslimer. Mange tror at muslimer automatisk tyr til vold. Det er erfaringen med reaksjonene p mine filmer et eksempel p ikke er sant.

Jeg er ikke mot Islam. Eller noen annen religion. Jeg anser religion som en privat tro p et sett med ideer. Hva folk tenker og tror inni sitt hode kan ikke kriminaliseres.

Menneskers handlinger kan derimot vre kriminelle. Dersom kriminelle personer i tillegg pberoper seg at det er en religions skyld at de utfrte handlingene s er det fremdeles menneskene som har utfrt handlingen.

Nr initiativtaker til Pegida-marsjene Max Hermansen bruker min film HARAM for angripe Islam (Nettavisen 14.01.15) , vil jeg ppeke at jeg aldri har sagt at Islam har skylden for tvangsekteskap eller resdrap. Derimot har menneskers kultur - eller ukultur - dvs menneskers handlinger, skylden.

At Islam-motstandere bruker mine filmer for angripe muslimer er bde feil og trist. Ikke et sted i filmene blir Islam nevnt som den skyldige. I mine yne er ikke religionen den skyldige her. Derimot peker jeg p gammeldagse tradisjoner.

Min agenda er rette et blikk p de som utnytter sin makt til undertrykke kvinner og barn for oppn egenvinning.

Jeg vokste opp med ny-nazisme i Norge. Med vold og drap. Nynazistene truet, bombet, drepte, skjt og angrep uskyldige ofre. Og den strste hatpredikanten utfrte 22/7/11 Norges strste voldsorgie. Denne volden kom fra hvite nordmenn med blodtrste og ekstremt hat. Nordmenn som ofte skjuler seg bak kristendom.

S kom ikke her og si at norske muslimer er de strste voldsmennene.

Nei, mine muslimske meningsmotstandere benyttet seg av den samme ytringsfriheten som meg; De skrev og snakket for si meg i mot. Det er en seier for Norge og ytringsfriheten.

pst at norske muslimer automatisk er voldsmenn fordi tre kriminelle drapsmenn i Paris er voldsmenn, det er ikke bare usant. Det er stigmatiserende lgn.

Max Hermansen pstr: Blant muslimer i Norge er det ganske mange som er villige til bruke vold. Straks du sier et skeivt ord om profeten Muhammed eller kritiserer den totalitre ideologien islam, risikerer du bli angrepet.

Ikke lyv Max. Det er snne som deg - islam-motstandere - som i Norge har vist seg villige til bruke vold.

Er det noe vi har lrt av historien s er det dt!

Den norske kronen kommer til styrkes, selv om oljeprisen forblir lav


(Foto: Ole Christian Eklund)

Av Joakim Stensland, spesialist p eiendomsomsetning

Valutamarkedet i motsetning til andre markeder er ofte vanskelig forst. Det er uoversiktlig og dynamisk, store kurssvingninger og dermed hy risiko. Men markedet er ikke lotto. Det er mulig kalkulere seg frem til en utvikling selv i et marked der alt kan skje.

Tilbud og ettersprsel
Det er gjerne tre faktorer som bestemmer tilbud og ettersprsel av valuta. Eksport og import, investering og ln samt spekulasjon. Onsdag denne uken falt oljeprisen under 50 dollar under fatet. Og prisfallet ser ut til vedvare.

Oljeprisen har mer enn halvert seg. Det har medfrt bl.a. medfrt at den norske kronen har blitt betydelig svekket. Det er dramatisk.

Oljeprisen forblir lav
Dagens aktivitetsniv i oljesektoren viser lavere ettersprsel og overproduksjon av olje. Oljesektoren m derfor omstille seg p kostnadssiden og oljen blir billigere.

Nye investeringer i oljesektoren vil g betydelig ned fordi den ikke lenger gir samme avkastning som tidligere. Siden sektoren er dynamisk skjer det raskt og faktorene presser prisen ned. Samtidig som at olje ikke lenger er en like konomisk lnnsom nring etterspr verden nye energikilder. Kilder som er renere enn olje og som gir en mer effektiv miljbruk. Konkurranse fra nye nringer vil ogs presse prisen ned.

Oljeprisen kommer dermed til forbli lav.

Styrking av kronekurs

Nr oljeinntektene til Norge gr ned tvinges vi til satse p nye og andre nringer. Norge er derfor i en srstilling hvor presset inn mot byene med manglende infrastruktur og samferdsel tvinger til kte investeringer. Ogs arbeidet med sammensling av 428 kommuner til 105 vil vre med kompensere for mye av nedgangen til oljeinvesteringene.

Byutvikling og etablering av nye kommunesentra og innovasjon i energibransjen vil sledes prege Norge fremover. Dermed str vi overfor strukturelle reformer, noe som innebrer lav arbeidsledighet, mens boligprisene fortsatt stiger. Timingen for dagens lave kronekurs er derfor srdeles god. Investorene vil nemlig se at det er mer lnnsomt plassere i Norge, da vil ettersprselen etter norske kroner ke, og kronen styrkes.

I norsk politisk kultur har konomiske argumenter ikke vrt avgjrende for selge inn budskap. Det blir det en endring p i strre grad fremover n for kronekursen berrer oss alle.

Bruk hodet. Vre kritiske. Og til Fotballfrue: Ikke lyv. (Eller.. JO! Vi elsker det)

Av: Tone Mari Gurskevik, lrer. Innlegget er frst publisert hos Aftenposten


Lrer med tips til foreldre, elever og Fotballfrue

Poff! I lpet av en snau mned slr det store spekker i den babyrosa fasaden i Amerika-luftslottet som s symmetrisk og tilsynelatende plettfritt troner over krene i Siljan. S var hun n av oss ddelige likevel. Avslrt! Og vi elsker det.

La meg presisere: Dette er ikke et bidrag til nok en nettrolldebatt eller "fkk hu med urettferdig vaskebrett 72 timer post fding" - diskusjon. Dette er mer en oppfordring til den gemene hop: "Skjerp deg, menneske"!

Ironisk distanse

Med hendelsene i Paris vondt i minne, spurte jeg mandag morgen en sjetteklasse om hva som hadde rrt seg i nyhetsbildet i helgen. Fem rakte hendene ivrig i vret, og svarte nrmest i kor: "Fotballfrue kritiseres fordi hun jukser" (m leses med et snev Tina & Bettina-intonasjon). Over halvparten av de i gjengen nikket bekreftende.

Jeg skal innrmme det n med det samme; jeg er n av Fotballfrues blablabla-unike klikk i lpet av en mned.

Ja, jeg fryder meg virkelig over det overfladiske vset, de nye konstruerte antrekksbildene, kleint kjresteklissklass, skrytete babyklissklass, ste, naive refleksjoner, og hvilke reaksjoner jeg igjen fr av alt dette.

Men det skremmende oppi det hele er lese i kommentarfeltet. P fire-fem r har fotballfruen mottatt over 400.000 kommentarer, der 99 prosent iflge bloggeren selv er fra "snille og gode lesere". Hvem er alle disse snille og gode leserne? Og hva i alle dager skjedde med ironisk distanse og evne til gjennomskue?

Lre barna kritisk tenkning

Folk tar virkelig hele opplegget dnn serist og fler seg bedratt, sret og et offer for lureri nr fasaden slr sprekker. rlig talt. P lik linje med for eksempel Paradise Hotel-deltagere og Kardashian-sstre m vi vel n ha kommet s langt at vi kan klare ta dette for det de er? Fiksjon. En gyal parodi p seg selv.

Jeg kjenner p en slags bekymring. Ikke bare som lrer, men som menneske i et (nsker jeg tro) oppegende samfunn.

Nr fotballfruens lgn blir nyhetssak sidestilt med terror og tirige jenter som sendes i dden med en bombe p kroppen, er noe veldig galt.

Blogger og sosialpornografiske hl-i-hue-serier er flere av mine elevers strste inputkilde i hverdagen, og jeg ser det som en del av mitt samfunnsansvar lre barna kritisk tenkning og omfavne bloggmateriale med en stor, ironisk btte salt.

Ja, for selvflgelig er ikke fotballfruen perfekt. Ja visst lyver hun, det gjr du g. Hun har garantert skitne gulv og drlig hud. Det gr bra.

Problemet er ikke at Fotballfrue retusjerer og pynter p sin kunstige sannhet. Problemet er at s skremmende mange gr "fem p".

Slutt vre s lettlurt

Da jeg for noen r siden traff p noen tenringsjenter ute i skolegrden med bllilla, svulmende lepper, var det ikke Sophie Elise Isaksen (eller en i samme sjanger) og hennes vakuumleppetriks som sjokkerte meg. Ei heller nsket om s lite flatterende lepper, men at ingen har lrt dem at: A) leppene de har er helt fine, og B) putte barnemunnen sin inni et melkeglass og suge intenst i to minutter bare blir veldig feil. Da jeg s spurte om hvordan foreldrene hadde reagert p dette innfallet, kontret de med "de bare ristet p hodet og lo". Jeg visste rlig talt ikke om jeg skulle le eller riste p hodet.

S. Folk: Bruk hodet. Vr kritiske, og slutt vre s lettlurt. Foreldre: Lr barna det over. Lrere: Lr barna det over. Fotballfrue: Ikke lyv. Det blir s slitsomt. (Eller... Jo! Lyv. Vi elsker det).

Hvor Charlie er det brenne aviser, stoppe artikler man ikke liker og krype for Kina?

Av: Lasse Jangs, samfunnsredaktr. Kommentaren er frst publisert Nordlys

Skal si ytringsfriheten er hett tema om dagen. Ikke minst blant landets ledende politikere, som n alle er Charlie.

Men vent n litt. Hva er det de sier? Og hva er det de gjr selv?

- Det viktige er at vi er et samfunn som ikke lar oss kneble av frykt, sa stortingspresident Olemic Thommessen til Dagsrevyen etter den store minnemarkeringen i Oslo sndag.

Fint sagt. Men var det ikke nettopp stortingspresident Olemic Thommessen som nektet hilse p Dalai Lama da fredsprisvinneren gjestet Oslo for noen mneder siden? Og var ikke det fordi Thommessen fryktet stte kinesiske myndigheter ytterligere etter at menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo fikk Nobelprisen i 2010? Xiaobo som nettopp er et offer for manglende ytringsfrihet i sitt hjemland?

Skjedde ikke alt dette i frykt ? for skade "norske interesser" (les: norsk konomi) i rene som kommer? Jo, det gjorde det. Da vi ble testet, kastet vi alts vre egne prinsipper smertefullt over bord.

Heller ikke Erna Solberg ville mte Dalai Lama i Oslo. Sndag sto hun i Paris under den store minnemarkeringen og snakket om ytringsfrihetens viktighet:

- Det var flott vre der, st skulder til skulder med det franske folk, og for ideene som er bakgrunnen for vrt demokrati.

La det vre klart: Det var bra at statsministeren deltok, og det er utelukkende bra at hun snakker varmt for ytringsfriheten.

Men da kommer jeg samtidig p hvordan Anders Anundsen (Frp) markerte hva han syntes om Frp-dekningen i sin lokalavis Tnsberg blad fr valget i 2013. P Facebook viste han et bilde av peisblet hjemme, med teksten:

"Brenner mine siste utgaver av Tnsbergs Blad."

Og oppfordret til boikott av avisa.

Men Anundsen ga seg ikke med det:

"Jeg tillater meg oppfordre alle som kan klare seg uten Tnsbergs Blad avslutte sine abonnement og fjerne journalistene i TB fra vennelisten p Facebook. Jeg har allerede gjort det."

Og - gjeldende fra den dagen:

"Det hrer ogs med til historien at jeg ikke gir kommentarer eller informasjon til TB."

Like etterp utnevnte Erna Solberg den samme Anders Anundsen til sin justisminister.

I sommer trykket SAS-magasinet Scandinavian Traveler en lengre historisk artikkel om politikk og framveksten av hyrepopulisme og -ekstremisme i Europa. Artikkelforfatteren gjorde et klart skille mellom Sverigedemokraterna og norske Fremskrittspartiet i sin svrt sobre gjennomgang, men bare at Carl I. Hagen var nevnt i samme artikkel som Vidkun Quisling ble for mye for Frps Per Sandberg.

Sandberg krevde umiddelbart artikkelen trukket tilbake, og fikk det som han ville.

For et dryt r siden kom ogs professor og valgforsker Frank Aarebrot i skade for uttale seg om Frp, faktisk p Frps oppfordring da partiet mtte forsvares fra internasjonal presse. Han avviste tydelig at Fremskrittspartiet kunne sammenliknes med partier som Sverigedemokratene, men han mente samtidig at Frp-toppen Christian Tybring-Gjeddes uttalelser var fremmedfiendtlige.

Tybring-Gjedde rykket umiddelbart ut og flte seg mobbet av Aarebrot, men ga seg ikke med det. Han krevde at Universitetet i Bergen ga forskeren sin en advarsel.

Lista er dessverre lenger, og selv om ingenting av dette kan (eller skal) settes opp mot terroren i Paris, m kunne forvente at ledende politikere forstr prinsippene, at de er de samme og gjelder alle. Prinsippet ytringsfrihet vil alltid vre under press, bde i smtt og stort, bde her og der.

Ikke minst nr norske politikere stopper tidsskrifter de ikke liker artiklene i eller av frykt kryper for kinesiske myndigheter som avskyr ytringsfrihet.

N har - heldigvis - stortingspresidenten, statsministeren og den norske regjeringen en gyllen mulighet til rette opp den pinlige fadesen med Dalai Lama allerede i neste mned. Da kommer fredsprisvinneren som nyter stor respekt over hele verden - minus Kina - tilbake. Tibets ndelige leder besker Trondheim i februar.

Da kan Thommessen vise oss at han ikke lenger styres av frykt. Da kan store ord bli til konkret handling. Hvis han bare vger.

Tid for rydde opp!

Av Akhtar Chaudhry




Terroristene som angrep Charlie Hebdos redaksjon og drepte 12 mennesker, forskanset seg fredag i et industribygg og ytret nsket om d som martyrer. Europa er igjen rystet. Vi har igjen sett det onde ansiktet til den nakne terroren som har lusket rundt i vre gater i lengre tid.

Denne terrorhandlingen igjen bekrefter at det finnes mennesker blant oss som er til de grader uenig med vr pne demokratiske samfunnsordenen at de er villig til ta liv - og gi liv. For beg terrorhandlinger av dette format m du ha en sterk overbevisning, vilje til ta liv og evne til gjennomfre terrorhandlinger.Ingen m n vre i tvil om at alle disse tre komponentene er til stede i Europa hos enkelte mennesker. Videre m det ikke vre noen som helst tvil om at disse menneskene befinner seg i hele Europa, ogs i vre egne gater. Det er et tidssprsml at de vil sl til ogs i vre egne gater.

Denne terrorhandlingen igjen bekrefter at grunnleggende rettigheter, slik som ytringsfrihet, er under sterkt press. Enkelte er villig til ta liv og d for begrense vr rett til ytre oss fritt. Alle br vre opptatt av verne om denne retten, men minoritetene br vre mer opptatt av dette enn andre. Det er som kjent ytringer som flertallet ikke liker, som skal ha dette vernet. Mindretallene m se i egne rekker og ryke ut dem som nsker begrense ytringsfriheten, fordi summa samarium er det minoritetene som trenger denne rettigheten mest.

Europas muslimer m g i en tosidig dialog: En med dem de har et samkvem med. Den andre med seg selv. Det er krevende, gitt forholdene, overbevise Europas ikke-muslimsk befolkning at udemokratiske og ekstremistiske holdninger ikke har sttte i den generelle muslimske befolkningen all den tid slike scener utspiller seg p europeisk jord. Langt mer krevende er det innrmme at det finnes holdninger i enkelte deler av den muslimske befolkningen, bde i Europa og utenfor, som heier frem ekstremister av formatet vi har sett i Frankrike. Det kreves mot og innsikt for gjre denne type refleksjoner.

Et eksempel p denne manglende innsikten og motet er Islamsk rd i Norges generalsekretr Mehtab Afsar. Han uttalte seg til i Dagsrevyen i gr. Nr Europa brenner, mange er skutt og drept og en av de viktigste brebjelkene i demokratiet - ytringsfriheten - ligger og blr, valgte han bruke to dyrebare minutter p riksdekkende TV til snakke om moskeer det er satt fyr p i Sverige og Frankrike. Et katastrofalt uttrykk for ha mistolket situasjonen totalt. Alle vet at moskeer i Sverige har blitt satt fyr p i mange dager. Vi vet ogs at mange moskeer har blitt utsatt for angrep i Frankrike i kjlvannet av den siste terrorhandlingen.En trenger ikke bruke dyrbar tid p Dagsrevyen til male dette frem. Jeg haddeheller fortalt det norske folk at muslimer er minst like fortvilte over terroraksjoner i Paris, at de har medflelse med de som er rammet og at vi er berett til verne om ytringsfriheten. I stedet lot Afsar norske seere tenke: Tar ikke muslimer terroren og ytringsfriheten p alvor?

Hvorfor velger Afsar da gjre som han gjr? Det er to forklaringer p det. Begge er like uakseptable: Enten har ikke Afsar forsttt alvoret i situasjonen og vet lite om hva som forventes av en muslimsk leder som fr et riksmedium til rdighet i denne krevende tiden, eller mangler han ryggdekning i egne miljer for ta et kraftfullt oppgjr med manglende respekt for ytringsfrihet og andre demokratiske rettigheter og prinsipper. Det er dessverre en sannhet i begge.

Muslimer i Europa m innse at blant dem finnes krefter som er villig til krenke liv og grunnleggende rettigheter Europa har kjempet frem. Det er p tide at det ryddes opp i miljer hvor disse verdiene trekkes i tvil, ikke anses viktige nok eller utfordres pent.

Et umenneskelig press p foreldrene




Av: Ann Heidi Skjrseter, helsesster. Innlegget er frst publisert hos Avisa Nordland

Det er tydelige sammenhenger mellom alt stresset, skilsmisser og depresjoner

Som helsesster blir jeg daglig rrt og ydmyk over hvor pen og rlig foreldrene er, og hvordan de lar meg ta del i deres hverdagsliv og drmmer.

Stort sett er mtene med foreldre og barn en sann fryd hvor min rolle bare blir bekrefte det flotte barnet og alt det gode foreldrene gjr.

Siden jeg jobber med forebygging, s m jeg ogs bry med om ting som kan pvirke livene for familiene, p godt og vondt.

I dag er begge foreldrene gjerne i full jobb eller holder p med studier, og travel med flge opp barnas ulike behov, lekser og fritidsaktiviteter.

Dugnader, sosiale sammenkomster med familie og venner, reiser, trening er alle lystbetonte aktiviteter hver for seg, men som ogs tar tid og krefter i familiens timeplan. For henge med p ulike trender, s har foreldrene ofte ulike oppussingsprosjekter p gang.

Og samtidig sier foreldrene at de knapt kan pne et blad eller se p tv fr de blir neddynget av enda mer de burde gjre.

En del foreldre er derfor slitne og fler seg dratt i alle retninger p grunn av tidsklemma og forventningene om prestere til enhver tid. Det er alts mangt foreldrene skal mestre, og det er summen av alle aktiviteter som gjr at det til tider blir litt mye.

Foreldre fler gjerne at de bde skal vre gode foreldre samtidig som de br ha jobb-karriere og realisere seg selv p ulike mter. Og selv om de ikke nsker det selv, s blir barna og huset deres et utstillingsvindu p grad av vellykkethet.

Mange foreldre kjenner p at de br vre godt trent og nysminket til enhver tid. Karusellen gr dermed bare fortere og fortere.

Som flge av hvordan vi lever i vrt samfunn, ser jeg flere og flere som strever med takle alle kravene, og de kan plages med drlig samvittighet. Jeg tror vi vil se en kning av psykiske plager blant foreldrene nettopp p grunn av dette hvis det ikke skjer en endring.

Det er til tider umenneskelige press p foreldrene i dag, og p en helt annen mte enn for 10-20 r siden. Hvis ikke foreldrene har det bra, s har som regel ikke ungene det bra heller.

For meg som jobber med folkehelse, ser jeg tydelige sammenhenger mellom alt stresset, skilsmisser og depresjoner. Og jeg blir trist nr jeg har foreldre p kontoret som grter fordi de er s slitne, og ogs har tydd til vold mot barn og ektefelle selv om de vet hvor galt dette er.

Men selv om en del foreldre strever p ulike mter, s er det likevel mange som mestrer sine liv helt supert. Jeg tror grunnen er at disse sitter i frersetet i sitt liv, og klarer st imot presset og sette grenser for seg selv og sine barn.

Mitt poeng er at vi m velge vr egen livsstil i strre grad, og ikke la seg styre av andre mennesker, trender og forventninger.

For lykke for noen foreldre er ndvendigvis ikke det samme som for noen andre.

Dessuten har alt sin tid, og en trenger ikke realisere alle nsker og drmmer samtidig. Tiden med ungene gr s altfor fort.

N er det nytt r og nye muligheter. Jeg foreslr at de som ikke er helt fornyd med retningen livet har tatt, prver hoppe av karusellen ved endre litt kurs og si litt mere nei.

Ved sette ned kravene, prioritere litt annerledes, finne igjen de nre ting og verdiene, s tenker jeg flere foreldrene vil f det lettere i hverdagen.

Alle har forresten godt av stoppe litt opp av og til, kjenne om de er i balanse, og lre seg lukke ynene for alle pvirkninger.

Gode nsker for det nye r, fra helsesster

Ann Heidi Skjrseter, helsesster

De som sitter p bolig gr bedre tider i mte

Tross lave renter, herjer det ogs usikkerhet for boligprisene for 2015.

Av Joakim Stensland, advokat og spesialist p eiendomsomsetning

Svak kronekurs og lav oljepris, herunder nedgang i oljeinvesteringer, skaper sakte, men sikkert ringvirkninger med omstillinger i arbeidsmarkedet og avtagende ettersprsel fra husholdningene.

Styret i Norges bank besluttet nylig senke styringsrenten med 0,25 og styringsrenten er n 1,25 prosent. Det er frste gang p over 2 r at renten endres. Siste gang renten ble endret var 14. mars 2012.

Sentralbanksjef ystein Olsen begrunnet rentenedsettelsen, i en pressemelding, med at oljeprisen har falt kraftig og utsiktene i norsk konomi er svekket.

For motvirke nedgangskonjekturen vi n er inne i kommer Norges bank ogs i 2015 til sette ned renten. Det vil motvirke et tydelig antatt boligprisfall med de konsekvensene det har.

I tillegg til forventningene for 2015 om enda lavere styringsrente skal man p den positive siden heller ikke undervurdere at boligmarkedet fremdeles vil vre preget av lav boligbygging og manglende infrastruktur i bygdene utenfor storbyene.

Presset inn mot byene tvinger ogs til kte investeringer til samferdsel som vil kompensere for mye av nedgangen til oljeinvesteringene.

Da det er for f boliger enkelte steder og boligprisveksten ogs er drevet av tilbudssiden, ikke kun av ettersprselssiden, ser vi at det er flere argumenter som taler for kt ettersprsel.

Derfor f vi en prisvekst p boliger i 2015, alts nok et jubelr for alle som eier egen bolig og som n gr en bedre tid i mte.

Hold kjeft, tren mer og legg deg tidligere

av Terje Liverd, agent og tidligere fotballspiller




Jeg har hatt glede av lese Nettavisen den siste tiden, men i dag ble jeg sint. Jeg leser nemlig om en norsk tippeligaspiller, som etter ha sett sommerens VM, ikke er i tvil om at toppspillere doper seg. Detm for norsk fotball og fotballpublikums delkommenteres.

En gjennomsnittlig norsktippeligaspiller er i dag lenger unna nivet, og livet, til internasjonale toppspillere ennnoensinne.Norske spillereaner lite om bde hvordan internasjonale topplag trener, spillere lever, toppklubber fungerereller om den utvikling som har funnet sted i internasjonal toppfotball og klubber de seneste ti, femten rene. Norske spillere lever i en annen verden. Dermed har de ei heller srlig grunnlag for mene eller tro mye om internasjonale toppspillere. Uttalelsene til den anonyme norske tippeligaspillerener oppspinn basert p manglende kunnskap.

Jeg har gjennom en del r vrt nre internasjonale toppspillere, jobbet med de, i internasjonale klubber og har et visst grunnlag for tro og mene noe: Nei, dersomdoping forekommer er det i s fall svrt, svrt sjeldent. At doping hrer til det daglige i sykling betyr ikke at alle idretter er infiserte av dop. Skal man se etterdop sse til andre idretter, kanskje norske vinteridretter for den del. Behovet for, ognytteeffektenav, dope seg i fotball er svrtbegrenset. Videre er det absolutt og overhodet ingen kultur for det. Uttalelsene er grunnlst, tabloidvs.

At internasjonaletoppspillere holder et helt annet niv enn norske spillere skyldes ikke minst at de trener veldig mye mere. Noe denne norske spilleren kanskjeikke vet s mye om. En underskelse jeg gjorde for et par r siden viste at norske fotballspillere (det var to norske topplag som ble underskt) trener ned mot 75 % av hva som gjres i bedre ligaer, samt at en del av spillerne kan spille opp mot50 % flere kamper. Dette kommer i tillegg til at de norske spillerne i utgangspunktet er drligere, og dermed burde trent mere og bedre for redusere avstanden til toppen. Og ikke minst - det kommer i tillegg til at sttteapparat, restitusjonstrenere, fysioer, leger, kosthold, vitamintilskudd osv i Norge er som en amatr liga i forhold til internasjonale toppklubber. Og da er detei heller unaturligattoppspillerne kan lpe et par meter lengre enn norske spillere. Nivforskjellene p norsk Tippeliga og de bedre ligaene er i dag strre enn noen sinne, ikke bare fotballmessig, men ikke minst ogs hva gjelder fysikk. Toppnivet, p alle omrder, er veldig langt fra nivet i norske Tippeligaklubber. Avstanden vi s under VM er dog normal og har naturlige rsaker.

Noe av det som kanskje imponerte mest i VM var tempoet i spillet, det vil si ballberringene og den tidenspillerne benytter til behandle ball og utfre handlinger.Alt skjer raskere, det gr hurtigere for hvert r. Noe doping ikkeville bidratt til."Possession" trening for eksempel er i den sammenheng vesentlig, ikke doping. En trening det fokuseres enormt p i internasjonal toppfotball. Sammeligner man nivet p treningene i internasjonal toppfotball med nivet p treningene, og utfrelsen til spillerne, i Tippeligaen s forstr man ogs at det ligger noe annet enn doping bak.

Utover dette er fotball verdens strste idrett. Bare i Europa spilles det omlag 500 toppseriekamper hver uke. I tillegg til internasjonale turneringer og kamper i alle andre deler av verden. Dopingkontroller utfres jevnlig i internasjonal fotball. Mens dopingavslringer i sykling og friidrett, som har en brkdel av s vel antall utvere som doping kontroller i forhold til fotball, er normalt hrer dopingavslringer i fotball med til sjeldenhetene. Med et s mye strre antall utvere og kontroller i fotball i forhold til andre idretter er det usannsynlig at ingen fotballspillere skulle bli tatt, i hvert fall en gang i mellom.

De fleste av rets verdensmestere, som med det var de beste i rets VM og somTippeligaspilleren dermed frst og fremst sikter til, spiller i den tyske Bundesliga. Dersom det er slik den anonyme norske Tippeliga spilleren hevder vil det si at dopingkontroll i Bundesligaen enten ikke finner sted, at de bli manipulerte eller er ubrukelige. Jeg kan forsikre vr anonyme venn om at ingen av delene er tilfelle.

Hans pstander er bygget p mangelfull kunnskap og p bakgrunn av egenopplevelser i en norsk Tippeliga. Som p grunn av sviktende ledelse og mangelfull styring gikk p en konomisk grunnstting for noen r siden oghvis niv siden barehar blitt drligere. I motsetning tilinternasjonal topp fotball som har tatt kvantesprang framoveri samme periode. Avstanden fra den anonyme norske Tippeligaspiller sin verden, og niv, til internasjonal toppfotball er dermed strre enn noen sinne. Og med det kan det internasjonale toppniv i dag sikkert oppleves bde frustrerende og uforstelig. Noe som alts ikke skyldes doping, men helt andre og naturlige rsaker.

Den norske spilleren br konsentrere seg om trene litt mere, legge seg tidligere - og holde kjeft om noe han ikke har grunnlag for uttale seg om. Og i tillegg st fram med navn i stedet for anonyme og grunnlsetabloide uttalelser. Slikt blir bare feigt.

Festen er for alle

Av: Hvard Lindheim, Leder, Mot Fylla

... ikke bare for dem som drikker mest og liker ta'n helt ut. Organisasjonen Mot Fylla, som str bak appen Fyllepolitiet, syntes det var interessant lese Suzanne Aabels blogginnlegg Skl for faen. Og vi merker oss at i strmmen av ord er det havnet flere grove skivebom.

Det handler ikke om ikke drikke alkohol, men om oppfre seg. Mot Fylla er ingen avholdsorganisasjon ? vi bryr oss ikke med hvor mye eller hvor ofte folk drikker. 80 % av befolkningen er verken avholdsfolk eller alkoholikere. Alkohol er, som Aabel ppeker, et lovlig rusmiddel, og drikking er en privatsak. I alle fall s lenge drikkinga ikke plager andre enn dem selv.

Det handler ikke om alkoholikere. Den aller strste mengden alkohol drikkes av folk med et moderat forbruk, og det er ogs i denne gruppa de fleste problemene oppstr. Helt vanlige folk, alts ikke-rusmisbrukere, som av og til drikker s mye at oppfrselen deres begynner g ut over andre.

I julebordsesongen handler det for eksempel om den ellers ansvarlige familiefaren (eller ?moren) som sjelden drikker ellers i ret, men som blir pre dritings p julebord og ender opp med ... tja, plage sine kolleger, vre ufin mot personalet p utestedet, legge an p sjefen, bli altfor nrgende med hun p regnskap, eller havne i slsskamp i drosjeken p veien hjem. For ikke snakke om de som kommer hjem fulle og kraglevorne og lar det g ut over samboer og barn.

Nr noen (som ikke er rusmisbrukere) drikker s mye at oppfrselen blir plagsom, gr det ut over andre. Mange julebord og andre festlige lag blir mindre hyggelige av akkurat denne rsaken: de f som glemmer god oppfrsel, de f som ikke skjnner nr nok er nok. Festen som skulle vre for alle, skjemmes av noen.

Synes du det er greit, Aabel? Jeg synes faen ikke det er greit.

Problemet er ikke s lite, heller. En SIRUS-underskelse fra 2004 antyder at 1,4 millioner nordmenn "minst n gang forrige r" er plaget av andres drikking. Nyere underskelser viser liknende tall.

Mot Fylla er for folk flest, enten du drikker eller er avholds. Drikking er en privatsak, men gi faen i plage andre.

gi hint er ikke spesielt effektivt. Gi et subtilt hint, sier du i blogginnlegget, - slik man gjr ellers. Nettopp. I Norge er hint og hp en vanlig strategi for konfliktlsning: gi et hint og hp det beste! Strategien brukes mye bde i arbeidslivet og privat, skriver filosof yvind Kvalnes, og den fungerer ganske drlig.

Slutt med denne hintingen, sier vi. Mot Fylla vil invitere folk til snakke om drlig oppfrsel i fylla ? vi vil gjre det lettere si ifra. For eksempel med appen Fyllepolitiet.

Og hvis du fr et rdt kort neste gang du er p fest, Suzanne Aabel, s er det nok din oppfrsel som er problemet ? ikke det rde kortet.

Italieneren, libaneseren og nordmannen - ei skrne fra FN-julebordet


En syrisk kvinne med sine to barn krysser grensen mellom Syria og Tyrkia i september i r. FN anslr at s mange som 400.000 mennesker vil flykte fra Syria og over til Tyrkia som flge av angrep fra Islamsk Stat (IS).

Av: Lasse Jangs, samfunnsredaktr i Nordlys

Libaneseren:Jeg m si jeg er imponert over dere italienere, med arbeidsledighet p 46 prosent blant ungdom mellom 15 og 24 r, som likevel har brukt mange millioner euro p redde over 150.000 flyktninger fra drukningsdden i Middelhavet det siste ret. Det str det respektav.

Italieneren:Men det er jo likevel ingenting mot hva dere gjr - 4,4 millioner mennesker i et bittelite land og der nesten en tredel lever under fattigdomsgrensa. Likevel har dere tatt imot over 1,5 millioner flyktninger fra Syria de siste rene, til en kostnad p 45 milliarder kroner bare i r.Detstr det respektav.

Libaneseren:Ja, men hva er alternativet,liksom.

Italieneren:Ikke sant? Det erjo?

Nordmannen:Vi er verdens beste land boi!

Italieneren:Eh?javel?

Nordmannen:Jepp. Verdensbeste.

Italieneren:Ok. Men dere gjr sikkert ogs mye for andremennesker?

Nordmannen:Det gjr vi. Vi driver n og kvitter oss med hundrevis av mrke barn og sender dem til land de riktignok aldri har vrt i, men som det ser ut som de hrer hjemmei.

Libaneseren:Problembarn?

Nordmannen:Problembarn og problembarn? Det er ikke det som er poenget. Poenget er at de kommer til f det bedre der, blant likesinnede. Dessuten kommer det til strmme p med s utrolig mange flere til oss hvis vi ikke sender dem utn.

Italieneren:For det er trangt om plassen hosdere?

Nordmannen:Kanskje ikke s trangt,men?

Libaneseren:?hyarbeidsledighet?

Nordmannen:Nei, der har vi har vrt utrolig flinke. Bare 3,7prosent.

Libaneseren:Men s prioriterer dere vel ta imot flere flyktninger i stedet,da?

Nordmannen:Ja, det er akkurat det. Ganske mange fra Syria. Ikke s mange som svenskenes tjue tusen, men i r kommer vi kanskje opp i tusen. Vi er jo et liteland.

Italieneren:Ja, og jeg vet jo at det er s dyrt hos dere, s de koster nok mye. Srlig de som er alvorlig syke ellerkrigsskadde.

Nordmannen:Nei-nei, de tar vi ikke imot. Vi tar bare friske, vi. Hykommissren der borte prvde seg p sende noen sjuke og skadde til oss, men da satte vi ned foten. Kommunene vre har ikke rd til det. Eller?flere kommuner har sagt at de har rd til ta imot de syke, men regjeringen sier at det har de ikke, og det er heldigvis de som bestemmer. De ser hele bildet. For husk at vi har en haug med romfolk som sitter gatelangs og tar opp plassogs.

Husk at vi har en haug med romfolk som sitter gatelangs og tar opp plass ogs.

Italieneren:Skjnner. De skaper vel problemernok?

Nordmannen:Nja, det er ikke det at de gjr srlig mye galt, men de er jo en pkjenning i seg selv. se dem sitte der med de koppene sine. Og de jvla trekkspillene. Men n ser det omsider ut som at vi fr gjort noe. Denne uka bestemte Lillesand seg for forby tigging, som andre by i Norge etter Arendal. Og flere flger nokp.

Italieneren:Det er mange som tigger hos oss for tida. Sikkert hos dere i Libanonogs?

Libaneseren:Det?

Nordmannen:Hr her, dette er ikke italienske eller libanesiske tiggere, amigo! Dette er romfolk - de driterutendrs.

Italieneren:Hjemlse m vel oftedet.

Nordmannen:Jo, men hr p dette: Bare i Oslo er det om sommeren nesten to hundre av dem. Tohundre!

Italieneren:Og hvor mange bor det iOslo?

Nordmannen:600.000.

Italieneren:Javel. Jeg er bare nysgjerrig: Hva diskuterer dere i verdens beste land boi?

Nordmannen:, det er mye, det. Vi har ogs vrt stri med, dessverre. Vi har for eksempel akkurat lagt bak oss en ganske heftig debatt om en ny avgift p breposer. Og om at de rikeste betaler altfor mye skatt. Snne ting. For ikke glemmebompengeavgift.

Libaneseren:Men du - vi skulle vel snakke om hva vi gjr forandre?

Nordmannen:Det er jo det jeg gjr! Vi ser ut penger til fattigfolk i Afrika mens vi selv m streve med elendige veier hjemme. Forst det den som kan. Det er ikke bare dere som kan vre stolte. Skjnner du ikke: Vi tar imot tusen flyktninger fra et fjernt land vi ikke vet noe om, men klarer alts knapt hjelpe ossselv.

Italieneren:Selv verdens rikeste land,alts.

Nordmannen:Nei-nei-nei, hadde det bare vrt s vel. Det er Luxemburg, det. Vi er bare nummerto.

Nobelkomiteen, Lundestad og fremtiden




Av: Akhtar Chaudhry, SV-politiker og tidligere visepresident i Stortinget

Geir Lundestad skal pensjonere seg. Vi kommer til hre fra han om bde fortiden og fremtiden til Nobelinstituttet og Nobelkomiteen. Minst to bker er annonsert. Det frste pne intervjuet er allerede ute. Jeg gleder meg til lese hans erfaringer som direktr ved Nobelinstituttet.

I en samtale med Aftenposten kommer han med tre nsker for hva fremtidige medlemmer av komiteen br ha av kompetanse eller ikke ha.

Det er ikke vanskelig vre enig med han nr han sier at f verden til forst at komiteen er uavhengig, er en vanskelig oppgave i seg selv. Vi kjemper i motbakke for f verden til forst hva det betyr. Lasset blir for tungt dra hvis det er tidligere stats- og utenriksministere i den.

Nobelkomiteen befinner seg ikke i et vakuum. Ting blir tolket i sin kontekst. Nr komiteen bestr av avgtte topp-politikere med fortsatt mye innflytelsei norsk politikk og et stort nettverk, kongefamilien overvrer Fredsprisutdelingen, hele den norske politiske makteliten sitter i salen nr Fredsprisvinnere mottar prisen og Stortingspresidenten holder tale p Nobelbanketten, er det ikke rart at verden kobler komiteen til makta i Norge. Jeg forstr godt at Lundestad mener at det blir tyngre f verden til forst at komiteen er uavhengig nr den i tillegg blir ledet av tidligere utenriks- eller statsministere. Det gjelder lsne bndene mellom maktstrukturer i Norge og Nobelkomiteen. Derfor ble jeg forbauset over at den nyvalgte stortingspresidenten tok et motsatt skritt i fjor ved invitere Fredsprisvinnerne til Stortinget og holde et slags seminar i Stortingsbygningen. Han burde heller la vre holde tale p Nobelbanketten.

Lundestad har et poeng i at medlemmene av Nobelkomiteen m ha en genuin interesse for internasjonal politikk fr de havner i komiteen. Stortinget m passe p at de som blir utpekt som medlemmer av Nobelkomiteen har vist interesse for den store verden, har erfaring med internasjonale temaer som dialog over landegrenser, har innsikt i historien, har innsikt i, og gjerne respekt for, andre kulturer og har ydmyket for hvordan folk utenfor Europa tenker og lever. Stortinget m vise ryggrad og ikke tildele dette svrt ettertrakte vervet som plaster p sret eller som takk for en lang og tro tjeneste. Jeg er glad for at Frp i sin tid avstod fra utpeke Carl I. Hagens som medlem av komiteen. Hagen er et godt eksempel p hva slags personer vi ikke br ha i komiteen.

Jeg ser imidlertid ikke hvorfor engelskkunnskaper skal vre et kriterium for bli utpekt som medlem av komiteen. Ikke at det kunne snakke og forst engelsk er noe galt i seg selv, bevares! Det viktigste imidlertid er at komiteens medlemmer har de ovennevnte kvalifikasjonene og har en sosial intelligens. Resten pleier falle p plass selv om man ikke kan engelsk godt nok. Jeg er enig med Nils Butenschn at det viktigste er engasjement og kunnskapsniv. Med Nobelinstituttets ressurser er det ingen problem kunne engasjere gode toler og oversettere.

Jeg har mindre forstelse for Lundestads to andre nsker. Han mener fortsatt at utlendinger ikke br sitte i komiteen. Jeg har foresltt det motsatte en rekke ganger. Han mener at det vil bli praktisk umulig ha utledninger i komiteen og at aktive utlendinger kan ha egen agenda. La oss drfte dette bit for bit.

Veldig mange internasjonale organisasjoner klarer fungere og levere resultater selv om de har en internasjonal stab. FN og dens mange underorganisasjoner, OSCE, NATO, EU og Europardet er gode eksempler. Dagens teknologi gjr det mulig at mennesker kan kommunisere virtuelt mens de har tre hav seg i mellom. Jagland har sittet i Strasbourg og ledet komiteen. Hvorfor kan ikke et annet medlem sitte i Lima eller Accra og vre medlem av komiteen?

Det andre motargumentet for at utlendinger ikke br sitte i komiteen formulerer han slikt: Kofi Annan har vrt nevnt, jeg kjenner ham godt, han ringer meg av og til, men han er fremdeles aktiv. Han megler i konflikter. Han har en agenda. Og vi kan ikke ha medlemmer med begrenset handlefrihet. Det ville vrt oppskriften p f Nobelkomiteen til bryte sammen.

Vel, for det frste er ikke Kofi Annan den eneste som kan vre aktuell. For det andre: Ingen har krevd at en utledning m vre aktiv for sitte i komiteen. For det tredje: Hvorfor gr det an ha Europardets generalsekretr som komitleder og gjre en uhildet jobb (det er dt Lundestad mtte mene i og med han ikke nevner dette som et negativ kriterium for nordmenn som skal utnevnes til komiteen), men en utledning blir automatisk diskvalifisert dersom han/hun er et aktivt menneske?

Jeg er glad for at verden gr videre selv om Lundestad yter motstand. Da jeg foreslo at politikere som ikke har sin bakgrunn fra Stortinget br utnevnes, var det massiv motstand mot det. I alle fall gav ingen forslaget pen sttte unntatt PRIO-direktren Kristian Berg Harpviken. Likevel utnevnte Arbeiderpartiet Berit Reiss-Andersen som Aps medlem. Hun har, som kjent, ikke vrt en stortingspolitiker. Hyere har n gtt et skritt lenger. Partiet har utnevnt Henrik Syse som sitt medlem i komiteen. Han har hverken bakgrunn fra Stortinget eller regjeringen. Reis-Andersen har vrt stats-sekretr. P et eller annet tidspunkt vil komiteen f et eller flere medlemmer som ikke er nordmenn.

Utlendinger i komiteen vil bety at komiteen fr det lettere f verden til forst at komiteen er uavhengig av norske politiske maktstrukturer. De vil tilfre andre fredsbegreper inn i komiteen enn det vi nordmenn har. Fred for en mor i Gaza er noe helt annet en fred for en mor fra Gausdal. Fred er et universelt ml, og angr 7 milliarder mennesker, ikke bare 5 millioner nordmenn.

I tillegg har jeg foresltt:

  1. Komiteens funksjonsperiode br synkroniseres med Stortingsperioder.
  2. Flere enn de noen f mennesker som i dag har adgang til foresl kandidater, m f lov til foresl kandidater.
  3. Komiteen br offentliggjre bde foresltte kandidater og komiteens forhandlinger etter at komiteen har valgt vinnere.

Klasse er den virkelige elefanten i rommet

Av Bjrnar Moxnes, Rdt

En av de mest leste aviskommentarene i 2011 startet slik: Hei, jeg heter Marte Michelet, og jeg er svanger med velferdsstatens undergang. Michelet skulle bli mor til et nettotap, siden hun skulle f barn med en mann som er fdt i Iran. Poenget hennes var imidlertid at det ikke er innvandrerne som truer den norske velferdsstaten, men konomer og politikere som bruker innvandrerne som syndebukker for plukke den fra hverandre.

De maner fram vre verste fordommer om trygdesnyltende, khattyggende somaliere, for at vi skal la oss lure til g med p ribbe velferdsordningene til alle ufre, alle arbeidsledige, alle som for yeblikket ikke presterer p topp.

Gunnar Stavrum er som et ekko av slike konomer og politikere nr han skriver at Innvandrere flykter ut av arbeidslivet. Hovedfunnet i underskelsen Stavrum refererer til, er at sysselsettingen ker over tid for nyankomne innvandrere som blir boende i landet. Andelen sysselsatte stiger fra et niv rundt 30 prosent i ankomstret til i overkant av 70 prosent etter seks til ni rs botid. Andelen sysselsatte flater ut p dette nivet og holder seg i all hovedsak slik til slutten av observasjonsperioden, for si det med rapporten.

Dette er noe ganske annet enn at innvandrerne flykter ut arbeidslivet.

Samtidig er det riktig at noen grupper gr ut av arbeidslivet tidligere enn andre. Det gjelder blant annet renholdere og helsearbeidere. Noen vil kanskje si at de flykter ut av arbeidslivet. Saken er at de har hatt tungt, fysisk arbeid over mange r. De har ikke lenger helse til st i jobb til de er 70 r, slik professorer og prester kan gjre.

Hytlnte mediefolk som Stavrum lever gjerne i den tro at det ikke lenger fins folk i Norge som gjr tungt kroppsarbeid. Vi er jo alle blitt middelklasse, lyder det fra myke kontorstoler i mediehus landet rundt. Mediefolk burde stikke fingeren i jorda eller lese Statistisk rbok. Da vil de oppdage at omkring 400.000 nordmenn jobber med helse- og sosialtjenester, 400.000 i varehandel, hotell og restaurant, og like mange innen industri, bygg og anlegg.

Mange av disse arbeidstakerne vil flykte ut av arbeidslivet lenge fr pensjonsalder, fordi ryggen sier stopp. Muskel- og skjelettlidelser er utbredt i den norske arbeidsstyrken, og mye skyldes forhold p jobben. Blant renholdere, omsorgsarbeidere og hjelpepleiere er snne lidelser utbredt blant s mange som hver tredje arbeidstaker.

Er dette utenomsnakk? Prver undertegnede sno seg unna det faktum at innvandrerne flykter fra arbeidslivet? Poenget mitt er at klasseforhold ikke har blitt underskt i rapporten som Stavrum refererer til. Forskerne har ikke sett p hva slags arbeid ulike innvandrergrupper har. Rapporten er klasseblind. Det er en alvorlig mangel ved den. Som Stavrum trolig kjenner til argumenterte Brochmann-utvalget nettopp mot sosial dumping og framveksten av en lavtlnt arbeidsstyrke med en annen etnisk bakgrunn enn flertallet.

Her kan vi st overfor en selvoppfyllende profeti: Arbeidsvilkrene blir stadig tffere i manuelle yrker p grunn av sosial dumping. Stadig frre etnisk norske jobber i disse bransjene. Flere og flere innvandrere sliter ut helsa som arbeidende underklasse. Nr de havner p ufretrygd eller andre sosiale ytelser fordi kroppen ikke lenger takler slitet, kan kommentatorer som Stavrum tilfreds konstatere: Hva var det vi sa.

Samtidig er det mange innvandrere som sliter med f seg jobb. Jeg har lest f rapporter som dokumenterer at dette skyldes en iboende latskap hos bestemte grupper. Derimot er det grundig dokumentert, blant annet i rapporten Diskrimineringens omfang og rsaker (2012), at diskriminering er et betydelig problem i det norske arbeidslivet.

Sannsynligheten for bli kalt inn til et jobbintervju reduseres i gjennomsnitt med om lag 25 prosent dersom skeren har et utenlandsk klingende navn, sammenlignet med identisk kvalifiserte skere med majoritetsbakgrunn.

Samfunnet slser med en viktig ressurs nr ikke alle som vil jobbe slipper til, som tidligere LO-leder Roar Flthen har sagt det. Men m det vre snn? Heldigvis fins det flere eksempler p at det gr an forandre p dette.

Et av dem er JobbX karrieresenter. De skreddersyr jobbskingsaktiviteter for unge med minoritetsbakgrunn. De veileder i hvordan de skal formidle de fordelene som arbeidsgiver drar nytte av ved ansette sprkmektige personer med en breiere kulturell forstelseshorisont. Denne tilnrminga er uvanlig i Norge, og kanskje srlig blant arbeidsgivere. Resultatet? 70 prosent av deltakerne fr ordinre jobber.

Det er den veien vi m g. Ikke Stavrums moralske pekefinger, men mlretta innsats som srger for at folk med innvandrerbakgrunn fr prve seg i arbeidslivet p lik linje med resten av oss.

Og s m vi bekjempe de virkelige truslene mot den norske velferdsmodellen: Sosial dumping, kt innleie, frre i fast jobb, og rene mafiatilstander i stadig flere bransjer, som i sum betyr at vilkrene for effektiv fagorganisering blir dramatisk svekka. Uten sterke fagforeninger som sikrer skikkelig lnn og anstendige arbeidsvilkr - ingen velferdsstat. I tillegg m vi stanse hyresidas forsk p undergrave finansieringa av framtidas velferdsstat, gjennom skattekuttene som de n legger opp til.

Det er noe ganske annet enn peke ut den somaliske alenemora som ikke fr seg jobb, som den store trusselen.

Farvel til VG



Av: Ingvar Ambjrnsen, innlegget er frst publisert p bloggen Forlagsliv

Jeg har nettopp takket for meg som bokanmelder i VG. De fleste har ftt med seg avisens bebudede kutt i antall anmeldelser over nyttr. Ikke like mange er klar over at prosessen allerede er satt i gang. Ja, det at ledelsen i det hele tatt gikk ut med denne nyheten n i hst, har sin rsak i at vi anmelderne undret oss over at vi ikke fikk tilsendt bker lenger. Midt i bokhsten.

Men n er katten ute av sekken. VG, som i fjor kte driftsoverskuddet med 87 millioner kroner, m spare penger. Det forstr alle. At sparekniven brukes til skjre bort 80 prosent av avisens bokanmeldelser, er litt verre forst for de av oss som er opptatt av litteratur. Men heldigvis er det ikke ndvendig forst noe som helst. Ledelsen har bestemt seg. Det er den nye tiden som taler til oss gjennom menn som ystein Milli og Torry Pedersen. Sistnevntes opptreden p Dagsnytt atten skal jeg la vre kommentere. Jeg er ikke ute etter billige poenger.

Jeg ble hentet til VG som bokanmelder i 1991. Fra 1995 var jeg ogs spaltist i nesten tjue r. Det har vrt en flott avis jobbe for. I lpet alle mine spaltemetere opplevde jeg aldri - ikke en eneste gang - at s mye som et komma ble foresltt endret. Selv ikke da jeg gikk i strupen p selveste Olav Versto under krigen p Balkan. Avisens politiske redaktr. Med navns nevnelse. (Jeg fikk en elegant refik tilbake, der mitt eget navn var utelatt, det sved naturligvis ekstra for en pgende hanekylling.)

P begynnelsen av nittitallet var VG opptatt av styrke litteraturdelen. Det fikk vi til under Slvi Vrhaugs kyndige ledelse. Det er ikke alle som er klar over det, men i flere tir var VG den avisen som anmeldte flest bker her i landet. Og slett ikke bare krim og kjendisbiografier, slik enkelt later til tro. Norges mest solgte lssalgsavis anmeldte diktdebutanter, smale essaysamlinger, og sre utgivelser p forlag f hadde hrt om. Barne- og ungdomsbker i stabler. Et r anmeldte VG samtlige lrebker i videregende skole. Noe av hemmeligheten l i sammensetningen av anmelderkorpset. Vi kom fra de forskjelligste kriker og kroker i bokbransjen, og hver og en dro med seg sitt eget nettverk og sine egne kontakter. Det hadde jo ikke hjulpet stort dersom det ikke var noen som lyttet til oss i redaksjonen. Men der var det alts alltid et vkent re. VG la aldri skjul p at de hadde som ambisjon vre strst og best p alle felt, og dekningen av ny norsk og oversatt litteratur var en naturlig del av den store maskinen.

N er det over. N skal avisen anmelde en eller to bker i uken, og holde ynene oppe for bokens "nyhetsverdi". Ja vel. Heller ikke her er det ndvendig med spekulasjoner eller kommentarer av noen art. Vi vet hva vi fr.

Men en ting er det viktig nevne: Nr VG n velger gjre dette mot seg selv og sine lesere, er det en handling som gr langt ut over selve avisen. Meldingen om bokmassakren i VG er et signal til alle Norges avisredaksjoner om at landets strste lssalgsavis n vurderer anmeldelser av bker som uviktig. Som en gammeldags aktivitet som man ikke lenger nsker drive med.

Det er et knyttneveslag i ansiktet p hele bransjen. S fr vi se da, hvor mye det vil lnne seg kaste ut avisens boklesere. Men for all del. De har nok finregnet p fremtiden.

Det var ellers interessant flge med p reaksjonene p Facebook og andre sosiale medier da nyheten ble sluppet. VG dropper bokanmeldelsene? Vel. Man har da sin Klassekampen og sitt Morgenblad, ble det hevdet. Jada. Jeg har ogs det. I gammeldagse papirutgaver til og med. Rett i den rustne postkassen. Men det er ikke Klassekampen og Morgenbladet som ligger rundt p ti tusenvis av arbeidsplasser, og p hundre tusen kjkkenbenker. Det er VG.

S lenge det varer.

Ingvar Ambjrnsen


Har holdt kjeft siden 2006


Av Tormod Bergersen, innlegget er frst publisert p BA.no


Tormod Bergersen om Brann-supporternes vte drm, Per-Ove Ludvigsen

Hadde bergenserne bestemt ville nok Per-Ove Ludvigsen, som n jobber i svigerfarens firma, blitt sportssjef i igjen. Selv er han taus om alt som handler om Brann.

"Jeg snakker ikke om Brann, s dette har jeg ingen kommentar til", er svaret vi fr fra den tidligere sportssjefen hos rdtryene nr vi spr ham om det kunne vrt interessant for ham bli sportssjef igjen.

2. november 2006 ble det innkalt til pressekonferanse p Stadion. Der kom Ludvigsen med beskjeden om at han ikke ville fortsette i stillingen som sportssjef. "Jeg fler at vi ikke har ftt det maksimale ut av ressursene p sport, og som ansvarlig for avdelingen mener jeg det kan vre fornuftig at andre og nye krefter fr prvd seg", sa Ludvigsen den gang.

HADDE IKKE TROEN P MJELDE

Det var for s vidt sant det han sa. Brann hadde ledet serien klart til sommeren, men klarte rote bort gullet til Rosenborg. Det fikk sportssjefen til tvile p om Mons Ivar Mjelde var rett mann til trene Brann til gull.

Et synspunkt han ogs la frem til den davrende ledelsen. Ledelsen stttet Mjelde, og Ludvigsen gikk. Selv om de prvde overtale ham til bli, sto sportssjefen p sine prinsipper.

Siden den gang har Ludvigsen knapt sagt et ord om Brann, og slik fortsetter det ogs etter nedrykket og en evalueringsprosess som allerede har skapt store blger bde innad og utad i klubben.

Likevel blir navnet hans stadig nevnt som svaret p hvem Brann trenger som sportssjef.

Etter at han la opp i 2000-sesongen ble han ansatt som sportskoordinator. En forlenget arm for sportssjef Arne Mller. Da sistnevnte ga seg fr 2002 bestemte klubben frst at de ikke skulle han en sportssjef og at direktr Bjrn Dahl skulle ta seg av pliktene til Mller. P vren samme r ble Ludvigsens likevel forfremmet fra sportskoordinator til sportssjef. En stilling han hadde frem til han trakk seg i 2006.

GENIERKLRT AV SUPPORTERNE

Bde mten han ga seg p og flere av kjpene han gjorde som sportssjef har siden blitt genierklrt av enkelte. Inntrykket de fleste Brann-interesserte sitter igjen med av Ludvigsen er godt. Han taklet penbart bransjen godt, og forsto mekanismene. Det betyr ikke at han var uten bomkjp.

Fr 2003-sesongen signerte han Runar Normann. Han kom riktignok uten en overgangssum til Brann, men klarte brke nok til at Ludvigen var kjapp med finne frem de rette papirene da Normann bestemte seg for slutte i Brann samme vr. Heller ikke Ardian Gashi til syv millioner eller den dyre Eirik Bakke faller p listen over Ludvigsens beste kjp.

Samtidig dukket spillere som Seyi Olofinjana og Paul Scharner opp i hans tid. Spillere som ble solgt med god avkastning. Da man endelig fant ut at Kristjan rn Sigurdsson var en bedre stopper enn back, ble han ogs et suksesskjp. Olafur rn Bjarnason var ogs en suksesshistorie.

SMART OG GODT LIKT

Han fikk ogs store midler til hente profiler som Martin Andresen, Petter Vaagan Moen og Jan Gunnar Solli. Lommeboken var stor i hans siste sesonger p Stadion, takket vre investorene i Hardball.

Ludvigsen var ogs smart. Tilsynelatende godt likt av bde spillere og investorer. Han hadde et godt rykte. Mange mener at Brann solgte seg fra en medalje sommeren 2004, da Ivar Rnningen forsvant til Rosenborg i midten av sesongen. Inn kom unggutten Hkon Opdal, og kostet Brann en del poeng med tabbene sine. Sesongene etter salget viste at det ble en rett avgjrelse.

Brann valgte en helt annen type da de hentet inn Roald Bruun-Hanssen som hans erstatter. Han hadde en annen bakgrunn enn Ludvigsen, og hadde operert i en annen del av fotballbransjen enn det til tider svrt vanskelige overgangsmarkedet. Da nedturen startet i 2008 var det lett komme p Ludvigsens kloke valg.

TAUSHETEN GJR HAN ENDA MER POPULR

Slik har det ogs fortsatt. Det hersker ingen tvil om at Ludvigsens fortsatt har sine meninger om Brann. De har han holdt for seg selv i det offentlige rom. Noe som kanskje har gjort ham enda mer populr.

Per-Ove Ludvigsens heltestempel er ikke noe han har bedt om selv. Det har bare blitt snn. Bde p grunn av det han gjorde i Brann, og slik han har vrt etterp.

Det er mulig tenke seg at de prinsippene han hadde da han trakk seg som sportssjef kanskje gjr at han ikke er interessert i jobben halve Bergen nsker ham i. I hvert fall ikke slik klubben er n. Men det blir bare spekulasjoner. For han sier ingenting selv.

Hvordan kunne du, Bob?



Av: Lasse Jangs, samfunnsredaktr. Kommentaren er frst publisert i Nordlys

Inntektene fra nyinnspillingen av Do They Know Its Christmas gr til ebolaofre i Afrika. I lpet av den frste timen ute spilte den inn 10 millioner kroner til saken.

Lta er den raskest selgende i Storbritannia i 2014 og den selger raskere og mer enn originalversjonen i 1984. Med andre ord: Pengene ryr inn til saken.

Er det ikke vanvittig irriterende?

Og er det rart at kred-politiet her hjemme fler et behov for markere seg litt? Eller samtidig markere avstand til lta?

Gudskjelov har vi folk som tar oppgaven p alvor og kaller en spade for en gravemaskin.

Det mest engasjerte bidraget har nok kommet fra Dagbladets musikkanmelder Sigrid Hvidsten. Hun ga lta terningkast 1 under overskriften Fullstendig rvkjrt.

Hvidsten er ikke fornyd med artistene som bidrar, og gr rett til kjernen: Hva slags motiver har de som bruker tida si p dette egentlig?

De kan jo umulig bry seg all den tid vokalen er flat som en sirupssnipp? Men s er det ogs litt uklart hva artistene egentlig bryr seg om her, er det ebola eller er det image?, skriver hun samvittighetsfullt.

Og hatten av for den. Den satt. Dessuten er det opp til flere av artistene hun ikke har hrt om.

Mange av oss har derfor mye takke klarsynte Hvidsten for, ikke minst ebolaofrene i Vest-Afrika. Hadde de bare visst hva som l bak hjelpen de n skal f.

Hadde ebolaofrene visst at flere av artistene som har bidratt er totalt ukjente for 40- og 50-ringer i Norge, ville de nok tenkt seg om fr de takket ja til hjelp. Og heller gtt til Leger uten grensers stand der nede.

Bob Geldof br derfor snarest ta selvkritikk for at han ikke hentet inn 80-tallsheltene fra The Style Council, Shalamar og Heaven 17 igjen - de som var p topp da det gikk an forst seg p popmusikk.

I sosiale medier har mange fortjenstfullt omfavnet denne kritikken. Dagens 40- og 50-ringer har hrt om bidragsyterne Bono, One Direction og Sinead O?Connor, men hvem i huleste er Sam Smith, Ed Sheeran og Paloma Faith? Hva i all verden gjr de her?

Da var det bedre i 1984, da Boy George, Bananarama og Spandau Ballet deltok p innspillinga. Det var artistene sine, det. Hvorfor i all verden er ikke de populre enda? Hva er galt med dagens ungdom?

Bob Geldof br derfor snarest ta selvkritikk for at han ikke hentet inn 80-tallsheltene fra The Style Council, Shalamar og Heaven 17 igjen - de som var p topp da det gikk an forst seg p popmusikk. Det ville hatt dobbel effekt, for da hadde dagens ungdom ftt hre hva som er ordentlig musikk.

Noen peker heldigvis ogs p at teksten er nedlatende. Klart de vet at det er jul! At Bob Geldof og Midge Ure skrev lta i et hattefokk for berge s mange som mulig som akutt var i nd - og at lta ble spilt inn, produsert og mikset i lpet av 24 timer fordi det var studiotida de hadde i november 1984 - er ingen unnskyldning. Lta burde aldri vrt gitt ut.

Det samme n. De unnskylder seg med drlig tid, at krisen er akutt og at det er akkurat n folk trenger hjelp, men det holder bare ikke. De lidende fr vente til vi er klare med en tekst som holder ml.

S mye godt er alts sagt om alt som burde vrt gjort annerledes. At lta har vrt brukt flere ganger, for eksempel. For hvor mange ganger skal n lt f hjelpe folk som lider?

Men hjelper alle disse relevante innvendingene? Ikke pokker. I skrivende stund topper den iTunes-lista i blant andre Storbritannia, sterrike, Belgia, Danmark, Tyskland, Irland, Nederland, New Zealand, Polen, Sverige, Sveits og Norge. Den er nummer to i Australia, Canada og Italia, mens den forelpig ligger p tredjeplass i Spania og Sr-Afrika.

Jeg er sikker p at mange av dem som kjper lta ikke liker den i det hele tatt. At de bruker 12 kroner p en sang bare for hjelpe folk i nd.

At det gr an.

Alle voksne har ansvar for hindre mobbing



Av Anne Karin Bjerkebro, leder av Skolelederforbundet Oslo


Skolen skal sl knallhardt ned p mobbing. Men utestenging m alle voksne bekjempe.

I lys av den senere tids mobbedebatt vil vi som skoleledere formidle at vi er vrt ansvar bevisst, og at vi vil fatte flere enkeltvedtak der det trengs, for sikre at rettighetsfestede tiltak kommer elever som mobbes til unnsetning ? tidsnok. Juridisk bistand fra skoleeiere landet over, ikke bare i Oslo, vil forhpentligvis kunne bist oss ledere i dette viktige arbeidet.

I mobbedebatten er det imidlertid viktig ikke glemme mobbingens arnested, nemlig utestengingen. st utenfor er nemlig ikke bare smertefullt for de som blir rammet, men ogs en utfordring for skolen. I saker der hele elevflokken er med p fryse ut enkelte, er det vanskelig intervenere effektivt. For lse et slikt problem trenger skolen en sterk allianse med hjemmet.

Alle voksne har et ansvar for fremme inkludering og vennskap. Bursdagsselskap eller Halloween-markeringer blir dessverre alt for ofte arenaer for utestenging.

Som foresatt br man srge for at ingen enkeltelever blir utelatt. se p Facebook at alle andre hygger seg uten deg, brenner seg nemlig inn for alltid.

Vi anbefaler foresatte opprette trivselsgrupper som kan ta p seg arrangere morsomme treff for hele klassen. Slike hyggelige samlinger gir foresatte en mulighet til observere samspillet mellom elevene og hindre at utestengingen blomstrer.

Regjeringen vil gjre det dyrere studere

Av: Anders Kvernmo Langset, leder, og Alexander Sb Ltvedt, nestleder, Norsk studentorganisasjon

Nettavisen omtaler den 13/11 regjeringens forslag om ke rentepslaget p studielnet fra 1% til 1,25%. Det hres kanskje ikke drastisk ut, men om vi ser hvilke konsekvenser forslaget fr for den enkelt student og staten som helhet, forstr man at dette ikke bare er en bagatell.

P grunn av kning i rentepslaget til 1,25 % vil i realiteten studentene selv betale for 73,52% for bachelorstudenter og 58% for masterstudenter av den foresltte kningen p studiesttten gjennom kt tilbakebetaling etter endt studie. Med dagens studiestttesystem utgjr stipendandelen utgjr 40%, den andelen studentene fr tilbake etter fullfrt eksamen. Dette vil innebre at rentepslaget spiser opp den minimale kningen studentene fr i stipend i rets statsbudsjett (litt over 1000 kr ekstra i ret). Den tar ogs et godt jafs av fjorrets kning.

Rentepslaget er en av de strste endringene regjeringen kan gjre uten rre stipendandelen, selv om konsekvensen blir den samme. Her srger regjeringen for f mer igjen for hver krone de lner til studentene, summen utgjr for vre nyaktig 314 millioner i ekstra i rlig inntekt for staten. Vi burde kunne forvente at argumentasjonen for gjre det dyrere studere skal vre svrt god, all den tid regjeringen er meget opptatt av satse p kunnskap for realisere kunnskapssamfunnet. Argumentene vi mter er derimot ikke mye skryte av; Statssekretr Jon Gunnar Pedersen (H) i Finansdepartementet skriver i en epost, som er formidlet via departementets informasjonsavdeling, at begrunnelsen for ha et rentepslag utover markedsrenten er at studieln gis uten sikkerhet, samt at ?pslaget skal bidra til dekke de tapene staten har p utln til elever og studenter, i tillegg til administrasjonskostnadene.?

I 2013 kostet det drye 440 millioner drive Statens lnekasse, mens man budsjetterte med tap p utln p 304 millioner. Inntektene for 2013 var nesten dobbelt s hye, p 1,3 milliarder. Med det kte rentepslaget vil inntektene ke med 314 millioner for 2015. Staten vil da g nesten 900 millioner i pluss etter rentepslagsendringen. Det gjr av vi stiller sprsmlet om hvilke kostnader det egentlig er departementet prver dekke inn og hvorfor det mener studentene skal betale for dette?

I statsbudsjettet som n er til forhandlinger med stttepartiene, foreslr regjeringen en moderat kning av studiesttten. Dessverre svekkes satsningen av det foresltte rentepslaget, og vi str igjen med et budsjett som ikke vitner om en regjering som legger til rette for at befolkningen skal kunne ta utdanning, uavhengig av strrelsen p lommeboka. Forslaget fra regjeringen gjr det rett og slett dyrere ta utdanning ved fre til strre lnebelastning for studentene. Siden vi ikke har sett srlig gode argumenter fra regjeringen for at en slik kning er ndvendig, mener NSO at forslaget om kt rentepslag p studiesttten m avvises.

9 hemmeligheter lykkelige mennesker lever etter

Av: Kjell Christian Hovde, innlegget er frst publisert p bloggen Kjellchristian.com

Hva er hemmeligheten til de menneskene som opplever ha et godt og lykkelig liv?Hva er det som gjr at de fr s mye ut av livet, mens resten av oss sitter og ser p?


1. De gir

fokusere p penger er en sikker mte bli ulykkelig p. Faktisk viser forskning at nr du har ftt nok penger til tilfredsstille dine grunnleggende behov, er det bare to mter penger kan hjelpe deg p. Den ene er bedre din sosiale status, og den andre er gi. Det bruke penger p hjelpe andre istedenfor hamstre dem, gir deg en flelse av at du gjr en positiv forskjell i verden. "We make a living by what we get. We make a life by what we give." Winston S. Churchill

2. De unngr drama

Lykkelige mennesker har en tendens til passe sine egne saker og ikke bry seg s mye med hvordan andre velger leve sitt liv. Mens mange er opptatt av mene noe om andre menneskers kjrlighetsliv, oppfrsel, hvem som sa hva til hvem osv. er lykkelige mennesker mest opptatt av det de selv har kontroll over. vre bevisst p ditt eget liv og la andre leve sitt liv, er en enkel mte maksimere glede.

3. De er takknemlige

Lykkelige mennesker er takknemlige for det de har. De bruker lite tid p sammenligne seg med hva andre har eller nske seg et annet sted eller et bedre liv. I stedet bruker de noen yeblikk hver dag til tenke igjennom de tingene de setter pris p og gjr et poeng av vre takknemlig for det Det. er ikke glade mennesker som er takknemlige. Det er takknemlige mennesker som er glade. Ukjent

4. De ser p det positive

Nr det er tft i livet, er de lykkelige ofte ved godt mot. dvele ved feil og forestille seg alt det negative som kan skje, er naturlig for mange. Kanskje tenker du til og med at det er rasjonelt og vre bekymret for hva som kan skje. - Hvis du tenker deg om litt; hvor mye av det vi bekymrer oss for skjer egentlig? Og s kan du si - ja men det kan skje og da kan det vre godt vre forberedt. - Faktisk viser forskning at det ikke er bedre g inn i en krise og ha bekymret seg p forhnd. Tvert imot tenker du klarere nr du ikke er bekymret og stresset. Det er avgjrende for din livskvalitet hva du fokuserer p. Er du bekymret og fokuserer p begrensninger, s fanges du i disse begrensningene - men er du positiv og fokuserer p muligheter, vil du kunne leve et rikt liv med mye glede.

5. De verdsetter relasjoner

n ting utpreger seg som den mest signifikante lykkefaktoren, nemlig sterke sosiale relasjoner. Evnen du har til gi og motta kjrlighet, og den sosiale sttten du har, pvirker direkte din glede.Istedenfor fokusere p penger og hele tiden jage etter karriereopprykk ved tyne ut det du kan og utnytte ditt fulle potensiale p arbeidsplassen, gjr de lykkelige menneskene noe helt annet. - De fokuserer p sine personlig relasjoner. Nr du en gang skal d vil du huske lite av tiden du tilbrakte p jobb. Det du husker er tiden med familien, tiden med venner. sette mennesker foran penger er avgjrende for leve et emosjonelt godt liv.

6. De utvikler seg p mange ulike omrder i livet

Selv om de legger stor verdi i det ha gode relasjoner, definerer ikke lykkelige mennesker seg selv kun ut ifra ett aspekt i livet. De har karrierer de liker, de har hobbyer, og de elsker lre og utvikle seg som mennesker. Ved legge merke til flere aspekt med livet og skape en god balanse mellom disse, blir de ikke overveldet nr ett omrde i livet sporer av. Om et kjrlighetsforhold gr dukken, har de fremdeles en givende karriere. Om de blir skadet og ikke kan g p ski, har de fremdeles venner de kan vre med. Det ikke satse all sin livslyst og energi p ett kort, men omfavne flere sider av livet er en nkkel til lykke.

7. De fokuserer ikke p materielle ting

Noen av oss tenker at det shoppe er en flott mte redusere stress p og at det eie ting vil gjre oss lykkeligere i det lange lp. Lykkelige mennesker velger verdsette opplevelser fremfor materielle goder. Nye klr er flott, men det er vanskelig f like mye glede ut av en genser som du kan f av en fantastisk opplevelse. Opplevelsen vil gi deg et minne som du kan snakke om og glede deg over i mange r fremover.

8. De flger sin lidenskap

Lykkelige mennesker flger sin lidenskap. Hvis de vkner opp og er ulykkelige med sin arbeidssituasjon, er de ikke redd for forlate den for jakte p noe de virkelig bryr seg om. Det kan involvere ta en sjanse og de kan risikere gjre en stor feil. Men lykkelige mennesker vger stikke nesen frem og jakte p det alle andre er redd for. Den som vger risikerer miste fotfeste, den som ikke vger risikerer miste seg selv. Sren Kierkegaard

9. De aksepterer livet sitt

I ungdommen dannet vi oss en forestilling om hvordan livet skulle bli. Vi skulle brette opp ermene og krumme ryggen s kunne vi f til hva enn vi ville. Som voksne er de fleste av oss fremdeles opptatt av komme oss et sted fr vi skal nyte livet. Vi drmmer om at en gang skal alt ordne seg, og da skal vi virkelig kose oss og gjre alt det vi har lyst til. - Vi m bare tjene litt mer penger frst, f en litt bedre jobb, et litt bedre hus, en litt bedre bil, mer tid, strre barn osv..... Og nr vi s har kommet et stykke, skyves grensen til et nytt ml litt lenger der fremme. Lykkelige mennesker lever i nuet. - Istedenfor forberede seg p en gang skulle leve et godt liv, er de oppmerksomme p alt det som er godt i livet her og n.

Basert p kunnskap, ikke moral

Av: Julianne Ferskaug (V), nestleder, Helse- og Sosialkomiteen

Den siste tiden har vi kunnet se at Tone Tellevik Dahl fra Arbeiderpartiet nsker heroinassistert behandling, over syv r etter at Oslo Venstre vedtok det samme. Mange rusavhengige har svak helse, drlig eller ingen bolig, str utenfor arbeidslivet, og har svak sosial tilknytning. Rusavhengige er i dag fortsatt nederst p rangstigen i samfunnet, ogs i helsevesenet. Det er behov for tenke nytt og se p erfaringer fra andre land, der fokuset ligger p redde liv, og ikke moralisere.Jeg hper vi kan f Oslo Arbeiderparti med p laget for kjempe for best mulig behandling av rusavhengige. Forhpentlig kan dette bety et nytt liv for de rusavhengige.

Det er p tide slutte innbille oss at fullstendig rusfrihet er mulig for alle, og innse at alle mennesker er forskjellige. Troen p at alle kan oppn fullstendig rusfrihet er et hinder for gjre noe med situasjonen vi har i dag. Det er viktig at vi ogs har et ml om skape et verdig liv for dem som ikke klarer bli rusfrie. Resultater fra de syv landene i Europa som har gjennomfrt heroinassistert behandling, har vist at det reduserer nyrekruttering, bedrer livssituasjonen til de rusavhengige og at mange gr tilbake til familie og arbeid.

Heroinassistert behandling er ikke lsningen for alle. I landene som har hatt prveordninger, er det en svrt liten prosent av de heroinavhengige som har blitt tilbudt behandlingen. Dette er en behandling for de tyngste avhengige, som ikke har hatt nytte av annen medikamentell behandling. Men det er viktig at helsevesenet kan gi tilbud til alle rusavhengige, ogs de som ikke greier behandling med subutex og metadon innenfor de systemene som finnes i dag. Vi m tilnrme oss rusavhengige i vissheten om at dette er enkeltpersoner som trenger ulike lsninger og ulik behandling p lik linje med andre pasienter.

Moralismen som ligger i forlange rusfrihet fra mennesker som er s langt nede psykisk og fysisk, er problematisk. Det er ogs ironisk at s mange beroligende medisiner skrives ut til stadig flere barn og unge, mens det ikke tolereres gi det som i mange tilfeller er selvmedisinering til de tyngste narkomane.I behandling p norske sykehus brukes det mange stoffer som regnes som narkotiske, uten noen innblanding fra politisk hold. Her er det enighet om at s lenge det er medisinskfaglig riktig, skal ikke politikk og ideologi bli innblandet. At moral skal komme i veien for gjre livet lettere for den avhengige og prrende, hrer ikke hjemme i 2014.

Det m bli enklere for rusavhengige f hjelp. Vi m ha et system som behandler avhengigheten og ikke straffer eller lar vre ta hensyn til det enkelte mennesket med rusproblemer. Haukeland sykehus sa for et r siden at de nsket gjennomfre et prveprosjekt med heroinassistert behandling. Det er meningslst at politikere skal stille seg i veien for et forsk et dyktig fagmilj nsker gjennomfre. Det st beinhardt p og forby behandling som har gitt gode resultater andre steder, viser en konservativ og lite lyttende holdning til motargumenter til eget standpunkt.

Hvert r dr 250 mennesker av narkotikarelaterte sykdommer. Det er viktig at flere partier n innser at de rusavhengige behver hjelp, fremfor straff. Vi m ha en politikk som tar vare p menneskeverdet til brukerne, reduserer antallet overdoser og tar opp kampen mot de som tjener penger p den illegale narkotikaomsetningen. Heroinassistert behandling passer ikke for alle heroinavhengige, men behandlingen kan vre en mulighet til gi flere muligheten til leve bedre liv. En bedret helsetilstand og livskvalitet p det stadiet den enkelte rusavhengige er p i rehabiliteringen, er viktig i rusomsorgen.

Det er p tide slutte prate og begynne handle. Vi er glad for at Oslo Arbeiderparti n ogs lfter debatten hos seg. Forhpentlig slipper vi kjempe mange r til for en behandlingsbasert rusomsorg, fremfor en moralbasert.

Den dve, den blinde og den stumme

Av: Pernille Nylehn, lege ved kvinneklinikken p Haugesund sykehus, blogger og skeptiker. Innlegget er frst publisert p Fritanke.no

Hva skal man si om personer som Kjetil Dreyer, som selger sine tulleprodukter, pstr at de virker mot alt p jord, og bare ler av myndighetenes makteslshet? Jo, minst en ting: Han er ikke alene.

KOMMENTAR: 4. november skrev NRK at nettbutikken www.altshop.no selger varer med svrt tvilsomme pstander. Bl.a. pstr de at flere av produktene kan behandle eller kurere kreft, HIV og MS. De skriver ogs, under produktet Cancer Support Series:

"Altshop.no vil klart anbefale andre alternativer enn cellegift og strling som behandlingsformer for kreft."

Dette er grove brudd p lovgivningen for markedsfring av kosttilskudd og alternativ medisin. Og det er ikke lovbrudd begtt i vanvare: eieren av Altshop, Kjetil Dreyer, vet utmerket godt hva han driver med.

NRK slo det opp som en nyhet, men det er ikke nytt. Man skal ikke vite mye om alternativmarkedet for kjenne til Altshop og produktene deres. Og myndighetene, bl.a. Forbrukerrdet, Mattilsynet og Legemiddelverket, har visst om dette lenge. Legemiddelverket sa allerede i 2009 at Altshops markedsfring var ulovlig.

Alts: For fem r siden fastslo en ansvarlig tilsynsmyndighet at Altshop kommer med grovt ulovlige pstander, men gjorde ingenting. Bde Forbrukerombudet og Legemiddelverket har i mellomtiden ftt gjentatte tips om Altshops - og mange andre nettbutikkers - lovlige virksomhet. N kommer det i media igjen, og da skal Legemiddelverket "ta kontakt" med Altshop. Vi fr se om det kommer noe utav det. Jeg tror jeg vet.

Det virker som Forbrukerombudet er den eneste tilsynsmyndigheten som faktisk gjr noe, og har klare meninger om at regelverket, og hndhevingen av det, er for drlig. Men de har svrt begrensede fullmakter og ressurser. Og det virker som de snakker for dve rer.

Hvordan kan dette skje?

Hvordan kan det ha seg at det selges produkter som ikke bare er humbug, men potensielt skadelige, rett foran nesa til ansvarlige myndigheter?

Jo, det er fordi....tja, si det. Norge er ellers et gjennomregulert land hvor man knapt kan male huset uten sende nabovarsel. Og helsevesenet - det vanlige helsevesenet alts - er regulert av s mange lover og regler at man nesten m ha doktorgrad for ha oversikten. Det stilles strenge krav til helsepersonells utdanning, det stilles strenge krav til yrkesutfrelsen, til sykehusene, legekontorene, laboratoriene...heldigvis. Vi har en helseminister som er svrt opptatt av pasientsikkerhet og pasientrettigheter....heldigvis. Det stilles meget strenge krav til medikamenter som selges i apotekene, og nye oppsyn med bivirkninger. Det har skjedd mange ganger at legemidler har blitt trukket tilbake, enten fordi de ikke har god nok effekt eller fordi de har for mye bivirkninger ... heldigvis.

Men de kravene og reglene gjelder helsepersonell. Hvis man i stedet kaller seg alternativ behandler, er saken en helt annen. Da kan man gjre hva man vil. Man kan bruke alle mulige behandlingsformer (s lenge de er definert som "alternative"), enten man har kompetanse i dem eller ei, man selge hvilke produkter man vil (1) og pst at det er helsebringende. Ingen kontroll, ingen fylkeslege, ingen helseminister som troner over deg og refser deg hvis du ikke har forsvarlighet og pasientsikkerhet i hysetet. Et deilig liv.

Overdriver jeg n? Nei. Jeg er kanskje polemisk, men jeg overdriver ikke. I Norge kan alternativbehandlere i praksis gjre hva de vil med hvem de vil, og behandle alle slags sykdommer. Det finnes et lovverk (2), men det blir ikke hndhevet. Eller jo, det blir hndhevet en sjelden gang, ved at Forbrukerombudet og Helsetilsynet tar stikkprver av markedsfringen og finner en mengde lovbrudd. S gir de noen plegg om endring av markedsfringen, noe som kanskje blir gjort og kanskje ikke.

Et to ukers kurs, og du blir det alternativbransjen ynder kalle en seris utver.

Men verken Forbrukerombudet eller Helsetilsynet har som oppgave, eller fullmakt til, fre tilsyn med selve virksomheten.

En smart behandler vil alts la vre si offentlig at hun behandler alvorlig sykdom, men det er ingen som hindrer henne i gjre det. Og med mindre behandlingen fr alvorlige konsekvenser vil ingen f vite det. Hun har ingen plikt til rapportere, ingen plikt til fre journal, (3) hun fr aldri besk av tilsynsmyndighetene, og det er ingen som vet hva slags produkter hun selger, eller om de er kontrollert av Mattilsynet eller Legemiddelverket.

Hvordan blir man s alternativbehandler? Det er bare sette i gang. For bli alternativbehandler trenger du nemlig ingen utdannelse, ingen godkjenning og ingen lisens. Du trenger heller ikke varsle noen om at du har pnet en klinikk og tar imot sjuke folk.

Du kan riktignok registrere deg i Registeret for utvere av alternativ behandlingi Brnnysund. Det krever et minimum av utdannelse, og medlemskap i en registrert utverorganisasjon. Hvis du for eksempel vil bli med i Healerforbundet, m du ta et todagers kurs (evt. 50-timers nettstudium) i VEKS-fag og legge fram evaluering fra 10 - sier og skriver ti - personer som har mottatt healing fra deg. Da fr du momsfritak, og blir det alternativbransjen ynder kalle en seris utver.

Det eneste myndighetene krever for at en utverorganisasjon skal bli godkjent, er at den oppfyller visse formelle krav, bl.a. m de ha krav til utdannelse hos medlemmene sine. Men myndighetene har ingen krav til verken lengden eller innholdet i utdannelsen. Noe eksemplet med healere burde vise.

I rettferdighetens navn: de fleste organisasjonene krever mer enn dette, men de kan alts definere helt selv hva som skal kreves. Bowenakademiet tilbyr f eks 130 timers undervisning og 120 timers praksis. Det tilsvarer 18 dager undervisning og 2-3 ukers praksis. Legg til et VEKS-kurs, og vips s er du Bowenterapeut.

Jeg overlater til leseren regne ut forholdet mellom Bowenterapeutenes "utdannelse" og sykepleieres trerige fulltidsstudium. Og sykepleiere (i helsevesenet alts) kan verken stille diagnoser eller iverksette behandling uten delegasjon fra en lege(4). Bowenterapeuten derimot, med sin bittelille utdannelse, kan pne praksis p hjrnet og ta imot pasienter. Prisen bestemmer hun selv, kanskje hun tar 500 kroner timen, kanskje 750.

Det er heller ingen som hindrer henne i bruke andre teknikker, som hun ikke er registrert med, som Aqua Detox, fotsoneterapi, kvantemedisin, craniosacralterapi, kopping, lysakupunktur, refleksologi og reikihealing. Denne Bowenterapeuten tilbyr f eks kvantemedisin mot flottbitt (nei, det er ikke jeg som staver det slik).

Igjen i rettferdighetens navn: det er flere organisasjoner som krever atskillig lengre utdannelse enn Bowenforeningen gjr. Akupunkturforbundet krever f eks at man har minst 240 studiepoeng, hvorav 90 poeng i medisinske fag. Og den norske akupunkturutdannelsen er faktisk en NOKUT-godkjent hyskole hvor de driver med forskning. Men det forhindrer ikke at mange av medlemmene deres driver med en mengde andre teknikker som de ikke ndvendigvis har solid kompetanse i, og bryter markedsfringsbestemmelsene s det suser.

Homeopatforeningen krever ogs at medlemmene skal ha utdannelse, minst 3 rs homeopatutdannelse og medisinsk grunnfag (1/2-1 r, kan tas som nettstudium). Men ingen av skolene som tilbyr homeopati er godkjent av NOKUT, ikke en gang som fagskole.

Men er det s farlig da?

.....om noen velmenende mennesker tilbyr naturlig behandling, spesielt nr helsevesenet slett ikke alltid kan hjelpe dem?

Det korte svaret er: vi vet ikke om det er trygt eller farlig. Vi vet ikke hvor mange som driver en eller annen form for alternativ behandling, hva slags utdannelse de har (eller ikke har), eller hvilken behandling de tilbyr til hva slags pasienter. Det finnes heller ingen registrering av bivirkninger eller komplikasjoner.

Siden ingen har kontroll med hva som skjer, kan vi faktisk ikke si at det ikke er s farlig.

Men s sier mange: Alternativ behandling benytter seg jo av naturlige behandlingsmetoder, og spiller p lag med kroppen. De bare styrker immunforsvaret (5) og kroppens evne til selvhelbredelse!

N ja. Jeg skjnner ikke helt hva som er s naturlig med stikke nler i folk. Det er heller ikke naturlig - og noen ganger farlig - spise megadoser av vitaminer (6). Det er veldig unaturlig bruke en maskin til sette titalls liter med vann opp i tykktarmen for skylle den. Og det er absolutt ikke naturlig drikke slvvann (en av Altshops slagere) eller blekemiddel. tynne ut en drpe arsenikk med enorme mengder vann og tilby det som behandling mot bl.a. angst er heller ikke naturlig (7).

De tusenvis av tilskuddene og vitaminene og urtene og pulverne som selges p helsekostforretninger og p nettet er heller ikke alltid "naturlige". Det finnes hundrevis av eksempler p at helsekost inneholder miljgifter, tungmetaller og medikamenter, og ofte inneholder de lite og intet av det de psts inneholde.

Her er et eksempel p hva som kan skje hvis man gr til en velmenende og hyggelig alternativ behandler. Artikkelen er ganske ugjennomtrengelig for legfolk, men kort sagt fikk en kreftsyk kvinne rd om innta 9 gram av grunnstoffet cesium per dag, og ellers bare spise grnnsaker og drikke et mineraltilskudd. Et par uker etter ble hun lagt inn p sykehus med kramper, bevissthetstap og hjerterytmeforstyrrelse. Blodprvene viste at hun hadde alvorlig ubalanse i saltene i blodet, bl.a. meget lavt niv av kalium, og alvorlig forstyrrelse i de elektriske banene i hjertet (8). Hun var kort og godt forgiftet, og hadde hun ikke blitt innlagt og ftt utmerket medisinsk behandling kunne det sttt om livet.

Det sies ikke om vedkommende behandler hadde noen form for utdannelse. Kanskje var han medlem av en utverorganisasjon og dermed en seris behandler. Kanskje var han flymekaniker som hadde skiftet beite. Men det er hevet over tvil at han ikke ante hva han drev p med, og var nr ved ta livet av pasienten sin.

Men det skjer feil i helsevesenet ogs?

Absolutt. Det skjer feil, noen ganger p grunn av systemsvikt, andre ganger menneskelig svikt, andre ganger fordi helsepersonellet ikke har gode nok kunnskaper. Forskjellen er at helsevesenet jobber kontinuerlig med rapportere og forebygge feil, og slutter med behandlingsformer som viser seg gjre mer skade enn gagn. Det finnes et tilsynssystem, og helsepersonell m st til ansvar hvis de gjr feil. Og pasienter som behandles i helsevesenet har klagerett, og rett til erstatning.

De som gr til alternativ behandling er rettslse.

Og det fritar ikke alternativbehandlerne at andre ogs gjr feil . At helsevesenet har mangler, gjr ikke alternativ behandling tryggere eller mer effektivt. At apotekmedisiner kan ha bivirkninger gjr det ikke greit selge kosttilskudd med arsen, bly og steroider.

Risikoen for feil, feilbehandling og skade er faktisk strre i det alternative helsevesen, hvor hvem som helst kan behandle hvem som helst for hva som helst, hvor det ikke stilles krav til kompetanse, hvor det ikke finnes fungerende kontrollsystemer, og hvor ingen rapporterer, verken det som fungerer eller det som gr til helvete.

Den eneste fordelen med alternativ behandling er at den stort sett ikke virker (kanskje bortsett fra p velvre og opplevd helse), og derfor kanskje ikke har s mange bivirkninger. Det er i hvert fall lov hpe det. Men ingen vet om det stemmer.

Det vi er vitne til er et gigantisk eksperiment p titusenvis av mennesker som ikke vet at de blir eksperimentert p.

Det hres dramatisk ut. Hvordan kan jeg si noe slikt? Jo, det kan jeg si fordi

  • Titusenvis av mennesker behandles av inkompetente (9) mennesker, evt. av mennesker med kompetanse som er irrelevant for den aktuelle behandlingen.
  • Titusenvis av mennesker behandles med metoder som ikke har dokumentert virkning, eller s liten virkning at behandlingen er meningsls .
  • Titusenvis av mennesker behandles med metoder vi vet ikke virker.
  • Titusenvis av mennesker behandles med preparater som ikke har dokumentert virkning og hvor bivirkningene ikke er tilstrekkelig kartlagt.
  • Titusenvis av mennesker tar preparater som i liten grad er kvalitetssikret eller kontrollert, og kan inneholde helseskadelige stoffer.

Nr man diskuterer disse problemene med alternativbehandlere gr de kjapt i forsvar og peker p legemiddelindustriens synder. Ja, legemiddelindustriens historie har mange mrke kapitler, for eksempel i st-Tyskland og i utviklingsland, hvor preparater ble utprvd p intetanende mennesker som trodde de fikk god og virksom behandling, noen ganger med fatale konsekvenser. Det finnes absolutt ingen unnskyldning for det, heller ikke metodene de bruker i dag, med manipulering av forskningsresultater, massiv reklame og pvirkning overfor helsepersonell og politikere.

unnskylde egne feil med at det fins andre som er dummere, hrer hjemme i barnehagen.

Men at legemiddelindustrien har mange svin p skogen gjr ikke alternativbransjens lemfeldighet og svake kunnskapsgrunnlag mindre kritikkverdig. unnskylde egne feil med at det fins andre som er dummere, hrer hjemme i barnehagen, ikke blant voksne folk som tar syke i kur.

Den jevne homeopat eller soneterapeut skal selvsagt ikke beskyldes for vre like kynisk som visse deler av legemiddelindustrien, men jeg snakker ikke om hyggelige og velmenende enkeltpersoner, jeg snakker om at alternativbransjen som system fungerer like lovlst som den farmasytiske industri p sitt verste. Enda mer lovlst faktisk: legemiddelindustrien er tross alt plagt meget strenge restriksjoner, og blir fulgt med argusyne. Det er mer enn man kan si om alternativbransjen.

Og det er mye mer enn man kan si om den alternative farmasytiske industri, nemlig den industrien som lager og selger helsekost og piller og pulver og miksturer og slvvann og blekemiddel og cesiumkapsler. Dette er ikke snille hippier som dyrker kologiske urter. Det er en milliardindustri som neppe str tilbake for legemiddelindustrien, verken nr det gjelder profitthunger eller kynisme.

Og hva skal man si om personer som Kjetil Dreyer, som selger sine tulleprodukter, pstr at de virker mot alt p jord, og bare ler av myndighetenes makteslshet? Jeg kan i hvert fall si at han ikke er alene. Det finnes mange slike nettbutikker, f eks Biopuls, UnoVita, Almasenteret, for nevne noen f. (19)

Vi fr bare vre takknemlige for at mesteparten av det som kalles alternativ behandling, alts den behandlingen som utves av de velmenende homeopatene og soneterapeutene, sannsynligvis er relativt ufarlig.

Men om selve behandlingen sannsynligvis er relativt ufarlig vet vi at

Et ukjent antall mennesker gr til inkompetente behandlere i stedet for g til lege, og risikerer ikke f riktig diagnose i tide.

Et stort antall mennesker gr til inkompetente behandlere i desperasjon fordi de har en alvorlig sykdom som helsevesenet ikke kan kurere dem for. Svrt mange av disse vil kun oppn f uvirksom behandling, men noen av dem risikerer bli enda sykere, som for eksempel kvinnen som fikk cesium og holdt p stryke med.

Et stort antall alvorlig syke mennesker - spesielt kreftpasienter - blir aktivt oppskt av ulike behandlere som tilbyr sine tjenester, ofte til grove priser. Det finnes mange eksempler p at ddssyke folk har tatt opp titalls tusen i ln i hp om bli friske. Det blir de ikke. Og s sitter prrende igjen med stor sorg....og stor gjeld.

Og jeg bare nevner det: Homeopater- som selv mener de er serise utvere - tror den livstruende sykdommen Ebola kan behandles med sukkerpiller. Dette er ikke lenger tvilsomt, det er ddelig umoralsk.

Homeopater - som selv mener de er serise utvere - tror den livstruende sykdommen Ebola kan behandles med sukkerpiller.

De tre apene

Og s kommer vi tilbake til de ansvarlige myndighetene, rettere sagt de uansvarlige myndighetene: Helseministeren, Helsetilsynet, Legemiddelverket, Mattilsynet, Helsedirektoratet, politikerne. De vet om alt det jeg har skrevet her. De har laget lovene og forskriftene. De vet at det skjer daglige lovbrudd, til dels grove. De vet at lovene og forskriftene s si aldri hndheves. De vet at registerordningen bare er skuebrd. Men de gjr ingenting.

Og nr de blir gjort oppmerksom p sin uendelige uansvarlighet, blir de akutt blinde, dve og stumme, akkurat som de tre apene. Nr de s har vrt dve og blinde lenge nok til at kritikerne har gitt opp for denne gang, s fortsetter de med sine fagre ord om pasientsikkerhet, pasientrettigheter, kvalitetssikring, kompetanseheving og tilsyn. I helsevesenet, vel merke. Det andre helsevesenet, skyggehelsevesenet, fr fortsette som fr.

Kan noen forklare meg hvorfor, og hvor lenge dette skal fortsette? Jeg, og mange andre, har spurt og spurt. Men ingen vil svare.

-------------------------------------------

Fotnoter:

1. Til sammenligning har leger ikke lov til selge medikamenter, det skal vre skarpt skille mellom den som forskriver medikamenter og den som tjener p dem.

2. En st liten lov p 11 paragrafer og to forskrifter. Helsepersonelloven er p 77 paragrafer nesten 100 forskrifter

3. Det tok en stund fr jeg forsto at alternativbehandlere ikke trenger fre journal. Jeg forsto det ikke, for det er noe av det mest grunnleggende i en forsvarlig helsetjeneste. Hvis helsepersonell unnlater journalfre det vi gjr, fr vi s ra flagrer, og ligger meget drlig an hvis det skulle bli tilsynssak.

4. Dog er det mange sykepleiere som skifter beite og begynner med alternativ behandling. Og fr ekstra cred fordi de er sykepleiere. De har alts ikke lov til behandle nr de er p et sykehus, men str fritt hvis de flagger ut og pner praksis som noe alternativt.

5. Begrepet "Styrke immunforsvaret" blir brukt til det kjedsommelige blant alternativbehandlere. Men det er ingenting som tyder p at nler eller utvannet vann (homeopati) skulle gjre noe med immunforsvaret. "styrke immunforsvaret" er uansett en meningsls frase. I hvert fall hvis man vet litt om hva immunforsvaret faktisk er.

6. Det er en utbredt forestilling at vitaminer er noe helt annet enn de skumle medisinene som brukes i skolemedisinen. Det er naturligvis vs. Vitaminer er meget potente stoffer, for vrig forsket fram av de skumle legene og den farmasytiske industri. Det eneste alternative med dem nr det brukes av f eks biopater, er de alternative - alts meget hye - dosene.

7. Selv om arsenikk er et naturlig forekommende grunnstoff.

8. QT-tid p 596 ms, for den som er interessert, noe som gir betydelig risiko for livstrguende rytmeforstyrrelse. Det tok flere uker fr den var normalisert.

9. NB jeg sier ikke at alle alternativbehandlere er inkompetente, men det er umulig for den jevne forbruker vite hvem som er.

10. Advarsel: et besk p disse nettsidene kan fre til at troen p menneskeheten blir varig svekket.

- Nye landsmenn har satser opp mot det dobbelte av egne innbyggere

Av:Arne Dag Isaksen, Aps tidligere ordfrer i Loppa

Nr jeg ser mediabildet i dagens nettverden og media om IS og radikalisme som hovedsaker, blir man bekymret. Ellers er ogs saker hvor velferdsstaten bidrar til forskjellsbehandling av nordmenn kontra de som kommer til landet vrt.

Det er hjerteskjrende se at enslige foreldre tiltales for misbruk av midler som skal vre til livsopphold, og nr man ser hvilke satser som det opereres for vre nye landsmenn blir situasjonen ikke bedre. Har sett satser for livsopphold som stiller vre egne innbyggere i ett fattigdomslys, og hvor vre nye landsmenn har satser opp mot det dobbelte enn hva egne innbyggere oppnr. I tillegg ser vi at noen av vre nye landsmenn bruker offentlige midler som velferdsstaten gir til helt andre forml enn hva som var tiltenkt!

Vi ser personer avbildet i en del av verden hvor det hersker krig og terror, og hvor disse virker svrt aktive med midler fra velferdsstaten vr. Om ikke det er nok, presterer ogs mange av disse stille seg utenfor vrt storting med sjikanse opprop mot det landet som har tatt i mot dem i sin misforsttte snillisme for at mange av disse har Norge som ett tredjevalg i sin vandring mot ett bedre liv!

Mitt anliggende er at vi m n slutte med vre naive i vr streben etter vre et humant land. Frste betingelsen for bosette nye innbyggere er at disse aksepterer vr lovgivning og kultur. Vr velferdsstat er noe som mysommelig er bygd opp etter den 2. verdenskrig av slitere, og hvor det ble ofret bde helse og rikdom for f dette til. Derfor er tiden overmoden sette fokus p hvilke innbyggere vi skal ta vare p, og om vi fortsatt skal la det som skjer med vre nye landsmenn bare vre noe vi vet, men ikke gjr noe fysisk med? Dessverre finnes det flotte personer som kommer til landet vrt, men disse ser man ikke p barrikadene med ufine opprop og trusler, som det vi har sett de senere r av enkelte radikale nye nordmenn.

Oppgaver innen helse, eldreomsorg, skole og velferd m fortsatt vre brebjelken i vrt land, og disse som ikke kan innrette seg etter vre normer, br f reise tilbake dit disse kommer ifra, uten noen form for offentlige utgifter med advokater osv. Snakker ikke om at personer skal vre rettslse, men at de som utnytter vr naivitet for det det er verdt, ikke br ha sterkere rettigheter enn nordmenn flest. Anser disse som svrt ressurssterke og kyniske i sin mte for n sine ml innen den ekstreme verden disse representerer med konomiske midler fra vr velferdsstat. La oss n begynne sette fokus p vre egne innbyggere, og sikre disse et verdig liv, i stedet for lage ordninger som skaper usikkerhet bde blant unge og vre eldre om hvilke livsvilkr fremtiden vil bringe, med sikkerhet istedenfor usikkerhet.

skape annenrangs innbyggere av nordmenn er en skammens politikk, og det br ikke vre noen parti som ikke br ta innover seg at bde verdighet og egentillit m vre selvsagt om det er livssituasjon, helse eller alder som gjr at hverdagen blir snudd p hodet for den enkelte. Og her br ikke det stilles sprsmlstegn om hvor mye kan disse personene yte i tillegg til en rasert konomi, rasert helse, og en drlig eldrehverdag. Derfor br alle forsk p svekke egne landsmenns sikkerhetsnett som heter velferdsstaten snarest opphre. Mitt anliggende er at vi er i ferd med vr fordeling av godene i samfunnet terge frem rasisme og radikalisme med den mten vi agerer p ovenfor vr nye landsmenn i ett misforsttt humanistisk holdning.

Innlegget sto frst p trykk i Altaposten

Finnes det en strategi for avisbransjen?

Av: Adolf Larsen, tillitsvalgt i Fellesforbundet avdeling 850

Hvis man som eier har som strategi gi bort innholdet gratis i en annen kanal for deretter kjre kampanjer for at kundene skal la vre kjpe det produktet som gir inntekter, ville det i de fleste bransjer vre slutt p lederstillingen. I avisbransjen blir en slik driftsmodell omtalt som visjonr og nyskapende.

Vi som tilhrer det grafiske miljet har med stigende forundring sett p eiernes skalte strategi for avisbransjen. Forundringen har i frste rekke vrt rettet mot aviskonsernenes plan for satsing p nettet. Den gikk lenge ikke ut p annet enn legge ut avisenes hovedsaker gratis p nettet.

Parallelt med denne praksisen, som ikke skaffet inntekter p samme mte som papiravisenes eventyrlige inntjening gjennom mange tir, har eierne brukt enhver anledning til snakke ned sitt eget produkt, papiravisene. P tross av at papiravisene fortsatt er deres strste inntektskilde. Dette har kuliminert(?) i 2014 med at Aftenposten legger ut morgendagens hovedsaker fra papirutgaven gratis p nettet kvelden fr. I praksis kan du n bare tegne abonnement p nettutgaven. Da fr du papirutgaven gratis i tillegg og avisen kan ikke lenger mle hvor inntektene kommer fra. Noen aviser har ogs kjrt kampanjer for at leserne kan slippe papirutgaven.

De eneste som har reelt grunnlag for sammenlikne ettersprselen p nett og papir er Klassekampen som har samme pris i begge kanaler. Der er det 100 abonnenter p nettutgaven!

Konsernenes makt over sinnene
Aviskonsernene har styrket sin makt over avisene, og inntjening og aksjekurs har vrt ledestjernen. Mens samfunnsansvaret for nyhetsformidling som har lagt grunnlaget for brsformuene er totalt fravrende.

Bde for Fellesforbundets medlemmer og den enkelte avis har konsernmakta vrt katastrofal. Nr enkelte konsern, i den kraftige nedgangen i inntjening som har funnet sted de siste rene fortsatt krever samme tall p bunnlinja sier det seg selv at det gr ut over de ansatte og produktet. Sammen med en kontinuerlig nedbemanning, frst og fremst av grafikere, men det siste ret ogs et ikke ubetydelig antall journalister.

Der grelleste eksempelet er Schibsteds nettsted; finn.no. Et produkt som var Aftenpostens rubrikkannonser, bygd opp under gode r med overskuddet fra papiravisen. N er det eget selskap, hvor alt overskudd tilfaller aksjonrene i konsernet, og ikke en krone gr tilbake til avisdrift.

Amedia, som er det andre dominerende konsernet sr for Trondheim, har etter fusjonen mellom A-pressen og Edda sentralisert sin produksjon ytterligere og har i disse dager besluttet legge ned et av sine avistrykkerier.

Dette er en beslutning som er tatt ut fra konsernhensyn. Med pne yne ptvinger de avisene tidligere trykkstart og dermed mindre aktuelt innhold. Konsekvensen er penbar: det gjr det enda vanskeligere lage gode aviser.

Babbel i debatten
Den offentlige debatten har vrt en tlmodighetsprve for oss med nrhet til bransjen.

Frst ute var standpunktene om plattformnytral pressesttte og lik moms p nett og papir. Lik moms ble heiet fram av alle i bransjen, som om ikke norsk mediebransje beveget seg raskt nok mot det digitale. N har VG, som tvang bransjeforeningen, Mediebedriftenes Landsforening, (MBL) til dette standpunktet, snudd. Uten at det kommer til endre prosessen. Nr det gjelder standpunktet om plattformnytral pressesttte er den enkle sannhet at s lenge det er mye dyrere produsere for papir enn nett, er dette standpunktet i virkelighetens verden en stimulans for nedleggelse av papiraviser.

Alt for ofte tas avgjrelser i mediebransjen ut i fra redselen for vre umoderne. En av de virkelig intelligente uttalelsene i r er Aftenpostens kulturkommentator Joacim Lund som rdet lederne i Amedia til vre modige og visjonre, til komme ut av mrket. De m famle og lete, mest mulig og raskest mulig.

En analyse som jeg regner med var en oppfordring til ledelsen i konsernet om kvitte seg med mest mulig av det umoderne. Problemet for spmenn av denne typen er at man ikke fr flere inntekter av kutte i papiravisene eller gi bort papiravisens nyheter kvelden fr. Jeg forstr at det er billigere produsere for nett enn for papir, men skal innsparingen tas ut m man slutte gi ut papiraviser. Noe som for Amedia, som rdet var rettet mot, vil bety en avvikling etter f uker i total mangel p alternative inntektskilder.

Det som derimot finnes av alternativer ser vi hos aviser som Hallingdlen og Klassekampen, som ikke har lagt sitt innhold ut gratis, og som derfor har stabilisert bde sine opplag og sine annonseinntekter.

N vil nok mange av medlemmene i vr avdeling savne en holdning til at LO sitter som eier i et av de store konsernene, Amedia. Til det er det si at ingen av konsernene har vrt raskere til sentralisering og nedbemanning enn Amedia. Senest ved nedleggelse av trykkeriet i Stokke og sentralisering av sideproduksjonen. Det bidrar ikke til produktutvikling og er verken framtidsrettet eller visjonrt. Adolf Larsen

Tillitsvalgt i Fellesforbundet avdeling 850

Oslo grafiske fagforening

Flink pike og elektrosjokk - sprsml til psykiater Fred Heggen

Forfatteren har hatt et nske om vre anonym, men Nettavisen kjenner forfatterens identitet.

Til Fred Heggen

For det frste vil jeg takke for bloggen din og for din holdning om penhet rundt psykiatrisk behandling. Ja, for vi m vel g ut fra at noen opplever bedring av elektrosjokk, siden dere fortsatt driver med det. Derfor er jeg glad filmen kommer ut, selv om det nok er tft for mennesker som har ikke har gode opplevelser med elektrosjokk, eller med psykiatri generelt.

Jeg har noen sprsml til ditt innlegg om Flink pike - en unik film om depresjon og til hvordan kompetanseutveksling mellom psykiatriske institusjoner foregr generelt. P meg virker det som om det er ganske forskjellig praksis p de ulike psykiatriske institusjonene.

Du skriver at du og filmskaperen mttes p Lovisenberg i 2008 da hun var innlagt for behandling av en alvorlig depresjon. Du skriver at dere la dere i selen for f henne ut av depresjonen og at hun fikk en erfaren psykolog som sin behandler. Du skriver videre at hun ble satt p en rekke medisiner, men effekten uteble og depresjonen forverret seg. Mange har god effekt av medisinfrie behandlingstilbud, ble dette vurdert i filmskaperens tilfelle og er det noe dere tilbyr generelt? Jeg lurer ogs p hvor vanlig det er at depresjon forverrer seg med medisinsk behandling.

Du skriver i dette blogginnlegget om at elektrosjokk redder liv at elektrosjokk i utgangspunktet gis p frivillig basis. S vidt meg bekjent er det ikke anledning til fatte tvangsvedtak om elektrosjokk i motsetning til tvangsmedisinering, stemmer det? Iflge reportasjen i A-magasinet er dette i Norge en frivillig behandling for alvorlige depresjoner, og skal vre et sistevalg etter at samtaleterapi og antidepressiva er forskt. De aller fleste som fr elektrosjokk er iflge A-magasinet eldre kvinner, og metoden brukes ikke i barne- og ungdomspsykiatrien.

P andre psykiatriske institusjoner som Diakonhjemmet gis elektrosjokk i mindre grad enn hos dere og etter hva jeg har skjnt kun til gamle mennesker som ikke tler medisiner. I diakonhjemmets blad leste jeg om en studie om elektrosjokk p gamle mennesker med depresjon hvor de fant ut at elektrosjokk hadde drligere effekt dersom pasienten hadde gtt p medisiner frst. Kjenner du til underskelsen og har du noen kommentarer til den? Jeg lurer ogs generelt p hvordan erfaringsutveksling om elektrosjokk og annen psykiatrisk behandling skjer mellom de ulike psykiatriske institusjonene.

Nr det gjelder elektrosjokk og annen psykiatrisk behandling mener jeg at det viktigste er at pasienten blir mtt p en god mte og fr god informasjon om bde mulige virkninger og bivirkninger. Jeg mener ogs at det br fres register over hvor mange som fr det, i hvilke tilfeller det har virket og om tilfeller det ikke har virket. Hva er dine tanker om dette? Det virker jo som om dere har ftt til en god dialog med filmskaperen hele veien og det er kanskje en av grunnene til at hun ogs er fornyd med behandlingen.

Jeg har ogs et sprsml angende pasienten som stilte opp i reportasjen i A-magasinet for et rs tid siden, ikke din pasient, men den unge kvinnen som ble innlagt ni ganger, gitt antidepressiva som ikke virket og s tilbudt elektrosjokk. Hun som hadde 50 timer hos lege og psykolog uten at de avdekket at hun hadde traumer, til tross for at hun flere ganger sa dette. Er det noen retningslinjer for traumebehandling og hvordan man skal avdekke traumer? Er det vanlig bli nektet prate om traumer i psykiatriske institusjoner? Det hadde vrt fint hre litt mer om hvordan man mter pasienter som lider av traumer og hvordan dere under behandling kartlegger mulige traumer hos pasientene. Hypotetisk, hvordan ville dere mtt pasienten i A-magasinets reportasje dersom hun hadde blitt lagt inn hos dere.

Avslutningsvis vil jeg trekke frem at flinke piker ikke frst og fremst blir syke av det. De blir flinke. Og det er bra, som Eva Grinde s treffende sier det i DN.

Et siste sprsml er hvorfor dere stadig bruker betegnelsen flink pike og omtaler det som et syndrom. Kunne man valgt et annet navn p filmen og hva ville det i tilfellet vrt?

Oslo, den lille storbyen vr

Av: Anne Marie Guldahl Jernquist.

Jeg elskerOslofordi jeg kan bestille meg fantastisk, indisk mat hosden blide, damen rett nedi gaten og g handle p Kiwi mens jeg venter, og der mter jeg mannen hennes som roper Hei, jenta mi, og vi snakker bare tull og ler og smiler og er hyggelige mot hverandre, og han spr hvordan familien min har det og at jeg reiser vel ikke fra ham i psken. Det er s hyggelig g p Kiwi og sprre om hjelp og at betjeningen ser opp og sier Hei, er det deg!.

(Foto: Hege Braaten)

Jeg elsker ogsOslofor jeg kan g 15 minutter til sentrum og se, lukte og fle at jeg er i et fremmed land og ikke forst hva noen sier og alt er billig og folk er blide. Jeg kan g p kino, en teaterforestilling, jeg kan g p et museum, en restaurant eller en kaf og mte gode venner. Jeg elskerOslo for gr jeg p en T-bane om vinteren er det 20 minutter til ski- og naturopplevelser og om sommeren kan jeg ta bussen ut til deilige strender. Her jeg bor kan jeg g blant sm, lave trehus og det er ikke mye biler og det er barnelatter i parkene.

Jeg kan vre meg, og ikke kjenne deg, hvor som helst, nr som helst. Jeg kan vredenjeg vil og s rar som jeg nsker eller ikke klarer skjule. Jeg elskerOslofor at ingen gidder putte deg i en bs fordi de sitter i syv bser selv, det er rom for kreativitet og lek og Vr s rar du bare vil, for det er jeg ogs!. Jeg elskerOslofordi man kan forsvinne i mengden eller finne likesinnede og dele erfaringer og gleder. Jeg elskerOslofor de flotte skolene og studiene og bibliotekene, hvor man kan oppleve helt andre verdener og utvide og berike sin egen. Jeg elskerOslofordidentar imot meg og bugner av spennende muligheter, til synes, til vre anonym, til elske, til engasjere og bli engasjert, til mangfold og frustrasjoner. Det gjelder gjreOslotil sin egen.

Fdselsomsorg i krise



Av: Cathrine Trulsvik og Bippi Trovik, privatpraktiserende jordmdre

Hver dag blir menneskerettighetene brutt ved norske fdeavdelinger!

Vi er to privatpraktiserende jordmdre som har jobbet i tre r utenfor det offentlige, med svangerskapsoppflging, kurs, samtaler og hjemmefdsler. N tar vi bladet fra munnen og roper varsku!

Det haster med debatt rundt menneskerettigheter i fdselsomsorgen i Norge.

Nesten hver dag fr vi hre historier om og av kvinner som er blitt drlig behandlet i fdselsomsorgen. Vi fr hre om en nrmest altoverskyggende holdning i helsevesenet: "vi vet best", og "du m gjre som vi sier".

ikke bli hrt, sett og mtt med respekt er brudd p grunnleggende menneskerettigheter.

ikke f faglig, god, objektiv informasjon og mulighet til takke ja eller nei til behandling er brudd p pasientrettighetene. Hvor har det blitt av retten til forskningsbasert og objektiv informasjon? Retten til velge p bakgrunn av den informasjonen?

Det vi trenger er et grasrot-opprr der kvinnene selv str opp og krever bli stttet i holde fdselen normal og ikke la risikotenkning og frykt f dominere.

Organiseringen av svangerskaps-, fdsel- og barselomsorgen i Norge er preget av mangelfull kontinuitet, noe som i seg selv bidrar til forsterke risikotenkningen. Helsemyndighetene er ikke i stand til se at urett begs og det blir ikke tatt p alvor at kvinner behandles drlig bde menneskelig og faglig gjennom svangerskap, fdsel og barseltid.

Alle som har lest litt om fdsler vet at det finnes mange veier og alternativer for n mlet. En fdsel er uforutsigbar og krever individuell og tett oppflging med gode observasjoner og gode faglige evner.

P fdeavdelinger skjres alle fdende over en kam ? det finnes prosedyrer som forteller hvor fort frstegangsfdende skal fde og hvor fort flergangsfdende skal fde.

Enhver som tenker seg om, forstr hvor ulogisk det er at alle kvinnekropper jobber etter klokka p fdeavdelingen. Hvorfor nsker ledelsen og de ansatte p en fdeavdeling styre en fdsel? Handler det om bemanning? Handler det om gruppepress? Handler det om penger? Handler det om en ekstrem utgave av helsevesenets gamle paternalisme?

Vi m aldri glemme at det er en menneskerett f bestemme over egen kropp og egen behandling. Det blir kvinnesak nr "noen" helt penlyst mener du som kvinne ikke klarer ta den beste avgjrelsen for deg og ditt barn og at det derfor tvinges gjennom behandling.

Det blir maktovergrep fordi "noen" gjr det nr du er psykisk srbar og fysisk underlegen. Det henvises alltid til "kt risiko" for komplikasjoner av ulike slag nr intervensjon i fdsel forespeiles kvinnen. Hva er kt risiko? I forhold til hva? Det m vre minstekravet til en forklaring p en alvorlig intervensjon i en fdselsprosess.

Vi oppfordrer kvinner til si tydelig fra hva de nsker og hvordan de vil ha det. Hvert og et menneske er i utgangspunktet ekspert p seg selv. Ogs nr det gjelder fdsler finnes det mange veier til mlet. Kvinner som fr mulighet stole p egen kvinnekraft og -visdom, vil kunne velge den veien som er rett for seg og sitt barn.

Noen av overgrepene vi hrer om burde ha blitt meldt til helsetilsynet. Dessverre skjer det alt for sjeldent fordi det er s energikrevende og tungt og fordi noen innerst inne tenker det er deres feil og fordi veldig mange forteller dem at de tross alt skal vre glade og fornyde fordi de lever og alt gikk bra.

De fleste overgrepene vi fr hre om, handler om mangelfull informasjon og derfor ingen mulighet til gjre valg. Om kvinner har ftt informasjon og har tatt valg, er det altfor ofte de ikke blir hrt og prosedyrer vedrrende deres fdsel blir gjennomfrt til tross for at kvinnen har nsket det annerledes.

I Norge lever vi i den tro at alle blir s godt behandlet ? at vi har et rettferdig helsevesen som behandler alle likt. Men behandle alle p samme mte er ikke god omsorg!

Evnen til se hver og en kvinne individuelt, er altfor ofte fravrende i dagens fdselsomsorg. Dagens fdeavdeling er styrt av et prosedyrehelvete uten sidestykke. Fagpersonens evne til tenke selv og ta individuelle beslutninger tuftet p faglige og menneskelige vurderinger blir borte i alle prosedyrene som m flges.

Fdselsopplevelsen henger ikke alltid sammen med det vi, objektivt sett, vil kalle en "fin" fdsel. En rask og komplikasjonsfri fdsel kan oppleves veldig skremmende fordi kvinnen har flt seg utrygg, mens en lang fdsel som kanskje til og med ender i keisersnitt, kan vre en god opplevelse nettopp fordi kvinnen flte seg ivaretatt.

Individuell oppflging bidrar til den gode opplevelsen av bli mtt, sett, hrt og forsttt. Dette er grunnleggende i all kommunikasjon og gjenspeiler den respekten vi skal og m vise hverandre.

Fdselsopplevelsen brer kvinnen med seg hele livet ? det er mye forskning som viser at kvinner fr posttraumatisk stressyndrom av drlige fdselsopplevelser. En god fdselsopplevelse derimot, gir kraft og vekst som kvinnen tar med seg som en ressurs inn i samfunnet.

Kirkens prompe-fiasko

Av PR- og kriserdgiver Jarle Aab.

Hovedpersonen i kirkens nye kinoreklame er en voksen-snakkende baby med bred tanngard og masse luft i tarmen. Dette skal f flere dpt.

Se reklamefilmen her


Avisen Vrt Land har de siste dagene servert sine lesere flere reportasjer om en ny kirkelig PR-kampanje. Kampanjen har ftt navnet "Aksjon dp" og i flge kirken skal flgende skje i tiden som kommer:

1) Reklamefilm til 85.000 kroner skal vises p kinoene i Rogaland.

2) Kirkens ansatte og medlemmer skal mte dpsflget med et smil.

3) Foreldre skal velge fritt nr dpen skal skje.

4) Kirken skal srge for rigge dpen som en hytidsstund.

5) Bruk av teknologi p en bedre mte ved at foreldre legger ut sine dpsbilder p kirkelige FB-vegger og at foreldre fr en sms fra kirken p ett rs dagen for dpen.

6) Lansering av "Dagens kombo" som betyr dp, samt mamma og pappas bryllup p samme dag.

7) Siden det aldri er for seint, lages et invitasjonsprogram til ungdommer som ikke ble dpt som babyer.

Lage PR for dpen?

Det er kampanjeansvarlig kirkeverge Andreas E. Eidsaa Jr. og reklamebyret Fabel Media som er hovedaktrene i "Aksjon dp", og kirkevergen har allerede ftt mye juling for sine PR-grep. I sitt svar p kritikken som har haglet, ogs fra meg, velger kirkevergen pst at kritikerne ikke har humor, eller de er blitt for gamle til forst den humoren som reklamefilmen formidler. Slik svekker kirkevergen troverdighet til sine kritikere ved peke p hy alder, men han gjr ogs noe mer. Han trekker sin klinge p denne mten i Vrt Land:

- Jeg kunne likt utfordre han (undertegnede) til komme opp med en ide som han mener er perfekt.

ha dpen som oppdragsgiver for en PR-kampanje hres i utgangspunket ut som en vill ide. Tanken har faktisk aldri sltt meg engang. Og er det en riktig strategi lage kinoreklame for dpen? Det kan man tvile p, men p en annen side s er jo et stillesittende ikke-snakkende kinopublikum lett tilsnakkelige, s jo kanskje?

Kirkevergens klinge

Det frste man gjr nr man skal lage en kampanje er finne ut hvem man lager kampanjen for. I dette tilfellet er oppdragsgiver minst fire aktrer, nemlig dpen, presten, kirken og Gud. Siden alle vet hva en prest, kirke og Gud er passeres disse tre oppdragsgivere i stillhet. Oppdragsgiver nummer fire trenger derimot en nrmere forklaring.

Dp er en "hellig handling" der Gud gir den nyfdte to gaver av hyst flelsesmessig karakter. Guds to gaver er tilgivelsen og Den Hellige nd. Med slike oppdragsgivere kan bruk av humor og ironi lett bli den store fadese.

Neste post p metodikkprogrammet er sprre seg selv hva betyr dpen for "folk flest"? Barn blir gjennom dpen en del av samfunnet (statskirken). Snn eller datter fr sitt navn av mor og far. Og dpen er et samlingspunkt for familie, slekt og venner "der" alle stiller?.

Valgt mlgruppe defineres til kvinner mellom 25 og 40 r og familien som sdan.

S, hvis jeg skulle vre med lage kinoreklame for dpen, presten, kirken og Gud ville mine innspill til kirkeverge Eidsaa Jr. vrt:

Hovedbudskapet innsnevres til vre "Dpen" en familiebegivenhet for alle? Reklamefilmens bilder hentes fra virkeligheten ved filme fra et fullsatt og mektig kirkebygg, der det gjennomfres en vanlig dp.

Skulle jeg slenge p en kjendis? Bestefar, prest og en helt for mange kvinner, Bjrn Eidsvg som sier noe snt p sin mte:

- Dpen som samlingspunkt for familie, slekt og venner betyr mer og mer for meg. Og alle er velkommen til kirken.

Folkedomstolen

Kirkens egen statistikk forteller at det finnes gode grunner for landets prester sette barnedp p dagsorden. Da jeg ble fdt p 60-tallet ble 97 prosent av alle barn dpt i statskirken. I fjor hadde andelen sunket til 62 prosent og ingen br bli overrasket den dagen da de som driver med barnedp utgjr en minoritet.

Jeg er usikker p veldig mye rundt kampanjen som Den Norske Kirke n synliggjr i det offentlige rom, men den virker bde amatrmessig utformet, strategisk grunn og kanskje mer skadelig enn oppbyggelig. En observasjon jeg tror kan stemme er at reklamekampanjen vekker negative reaksjoner hos alt for mange, kanskje et flertall.

Skulle det vre korrekt har Den Norske Kirke klart lage en negativ kampanje for Guds to gaver, og da betyr det fint lite hva kirkevergen og hans innleide reklamebyr sier i sine forklaringsmodeller. Det er p en mte folkedomstolen som styrer slike prosesser, om vi vil det eller ei. Nr en kampanje kommer skeivt ut er det ofte klokt terminere raskt, for s komme strategisk og presist tilbake. Noen ganger er det kaste penger ut av vinduet mer lnnsomt, enn pdra seg en svrt kostbar omdmmesmell.

En narkotikafri skole

Av: Julianne Ferskaug (V). Nestleder, Helse- og sosialkomiteen (FOTO: Venstre)

10. oktober skrev dittOslo om at politiet gjennomfrte en narkoaksjon p Stovner VGS, og hadde ransakelsesordre p en elev. Det er positivt at politiet flger opp nr unge mistenkes for selge rusmidler, vre seg p skolen eller fritiden. Det er et ml for bde politikere, politi, skoler og elever at skolen skal vre rusfri. Det som undrer meg, er at nr personen p forhnd var identifisert, at politiet flte behov for pgripe eleven p skolen i skoletiden, heller enn et annet sted. Jeg nsker at skolen skal vre et trygt sted der lring og kunnskap str i sentrum, ikke et sted der elevene skal bli mistenkeliggjorte.

Unge personer i rusmiljet har ofte sammensatte utfordringer. Jeg tviler p at bli pgrepet foran klassekamerater og lrere, vil gjre livet til personene det gjelder bedre. Venstre nsker selvflgelig at skolen skal vre fri for narkotika, men aller viktigst er det at elever med rusproblemer fr hjelp, og at de blir i skolen. Ved lignende aksjoner i stfold, Nordland og Agder, droppet flere titalls elever ut av skolen. Da har vi oppndd lite. Dette er elever som absolutt burde ha skolen som holdepunkt. I stedet for aksjoner br vi satse p en viderefring og styrking av rusforebyggende arbeid, som SaLTo-prosjektet, skolehelsetjenesten og skolering av lrere.

For et par r siden vedtok bystyret at det m innhentes informert skriftlig samtykke fra samtlige elever fr det gjennomfres narkotikaaksjoner ved skolene. Elevorganisasjonen har gtt tydelig ut med at elevene ikke har noen reell valgfrihet. De sier at elevene fler seg presset til sitte igjennom ransakelsen, og at det vil virke mistenkelig om de nsker forlate klasserommet. Jeg synes det er viktig lytte til hva Elevorganisasjonen sier p elevenes vegne, og frykter at razziane frer til at enkeltelever blir stigmatiserte og hengt ut foran klassen.

I overnevnte sak hadde Politiet identifisert eleven i forkant, og det var ikke ndvendig pgripe eleven i skoletiden foran venner og lrere. Jeg nsker et forhold mellom ungdom og politi som er basert p tillit, ikke avstand og frykt. Bekjempelse av narkotika p skolen br skje gjennom spre kunnskap og trygghet til ske hjelp, ikke gjennom skremme elevene med politi og narkohunder og risikere undvendig frafall.​