hits

Nettavisen 20 r

Er imamer mot vold og terror?

Demonstrasjon i London etter siste terrorangrep, der ogs kristne og jdiske ledere deltok. Faksimile fra The Sun.

Imamer og andre sentrale ledere innen moskeer og islamske bevegelser sier utad at de er mot terror. Ikke det at vi ofte hrer noe fra dem nr jihadister dreper i Europa, men blir de spurt av journalister er svaret utvetydig overfor majoritetssamfunnet. Men hva er holdningene innad overfor sine egne? Hva mener de egentlig?

 

Av Hege Storhaug, informasjonsleder ved Human Rights Service. Bloggen ble frst publisert p rights.no

 

Med fare for f en bataljon naive nordmenn og uvitende journalister etter seg: Hvis vi skal tro en tidligere imam s er ikke bildet pent. Og dette var mildt sagt. Det formidles en stilltiende aksept i moskeene for bde vold og terror mot oss "vantro" for styrke og spre islams makt.

La meg innrmme det med en gang: Jeg har ikke mye tiltro til folk som vises p dette bildet her, srlig ikke nr de kommer med alle disse plussordene som smrer vre demokratiske rer og hjerter: respekt, fred, toleranse, samarbeid, dialog, gjensidighet, forstelse, og s videre.

Ingen penbar konspirasjon, tvert om 

At min tiltro generelt til deres psttte fredelige, demokratiske hensikter er liten, skyldes flere forhold, som alle avslringene av deres lite hyggelige holdninger med skjult kamera (som Undercover Mosque i 2007, Moskeerne bag slret i 2016, og opptak jeg selv var med p som journalist i TV2 om kjnnslemlestelse i 200o, og opptak norskpakistanske Jeanette og jeg gjorde av imamers holdning til oss ikke-muslimer, publisert i Dagbladet i 2002). Treffprosenten p de doble (og ogs ekstreme) tungene er usedvanlig hy. I de to norske tilfellene var uttellingen 100 prosent.

Jeg kan ikke se islam har endret seg etter disse avslringene, tvert om. N har ogs terror kommet svrt mye nrmere oss siste tiden, og vi vet at mer terror antakelig snart er i vente, samtidig som nye moskeer stadig dukker opp i vre vestlige samfunn, Norge selvsagt inkludert.

Selvsagt vil man finne unntak. Jeg snakker her om et overordnet bilde.

En usedvanlig imam

Ahmed Akkari er fdt i Libanon og innvandret til Danmark som barn sammen med familien sin. I ung alder ble han islamisert i den lokale moskeen p Jylland, og han endte raskt opp som imam i danske sunnimoskeer og shariadommer i danske gettoer, i henhold til hans egne ord. Han var videre en sentral hjerne bak imamdelegasjonen som i 2006 dro fra Danmark til Midtsten for ildne opp massene under karikaturstriden, men i 2008 hoppet han av karusellen. Seks r senere, i 2014, kom boken hans, Min afsked med islamismen. Muhammedkrisen, dobbeltspillet og kampen mod Danmark. Boken er srdeles modig, avslrende og et uhyre viktig dokument over nettopp dobbelspillet og ekstremismen som foregr rett foran vre neser. Akkari forteller rett ut om lgner fra imamer og andre lederes tunger overfor oss vantro.

Men det er verre enn som s: Indirekte eller direkte stttes jihadister og terrorister fra egne rekker.

Akkari forteller eksempelvis om en hendelse fra Taiba-moskeen p Nrrebro, Kbenhavn, der en ganske nyankommen tunisier (Abdullah) raskt ble radikalisert. Alle i moskeen visste hva som hadde skjedd, men ingen gikk til politiet. Tvert om skjedde dette: Ryktene gikk blant moskmedlemmene om at denne mannen planla konkret et terrorangrep. Den danske sikkerhetstjensten (PET) fikk han nemlig p radaren, og mannen gikk under jorden.

Han er blevet oppdaget, hviskede folk i moskeen. Rygterne kom fra personer med forbindelser til jihadisterne (s. 220).

Folk var bekymret, forteller Akkari. Ikke for et voldelig angrep et sted i Danmark, kun for Abdullah selv, at han skulle bli sporet opp av PET.

9/11 - ingen fordmmelse

Samme reaksjoner opplevde Akkari i moskeene etter 9/11. Ikke mange priset angrebene bent dengang, men der var p den anden side heller ikke nogen der fordmte dem indadtil.

I moskeerne havde vi en lallende holdning til radikalismen i praksis, som gjorde det let for unge at passerer fra de moderate grupper til de mest ekstreme uden at mde lftede pegefingre.

Akkari opplevde mange som Abdullah i moskeer i rhus og Kbenhavn. Noen dro utenlands for krige (jihad), noen var delaktige i terrorplaner, mens andre endte i fengsel etter ha deltatt i kriminelle kampanjer mot de ?legitime vantro ml'.

Mange av dem vendte siden tilbage til moskeerne, hvor de vidste, at de alltid kunne f hjlp og beskyttelse. I Taiba-moskeen blev det p det nrmeste slet ring om disse typer. Uanset hvem de var, og hvad de hadde gjort, blev de ikke angivet. Tvrtimod blev de modtaget med store smil og varm mad i cafeteriet. Mange betragtede dem som helte, og selv dem, der bestemt ikke gjorde, kunne aldrig finde p at forrde fllesskabet ved at g til politiet . (s. 220)

En bombe

Vi gr n videre i Akkaris bok, og her kommer kanskje en enda strre bombe:

De f gange, vold er blevet fordmt af disse kredse, har det vret i taktiske udmeldinger til danske medier. Men nsten aldrig uden et diskret, nsten usynligt forbehold, som de ligesindede kunne afkode. (s. 221)

Han forteller oss alts at disse kretsene, som vel er imamer og i norsk sammenheng ogs Islamsk Rd, ikke er mot bruk av vold og terror. Alts de kretsene med makt internt. Dette burde ryste oss, og dette burde journalister begjrlig notere seg.

Akkari forteller ogs at han som imam aldri oppfordret til vold og terror, med han fordmte heller aldri terror i sine prekener. Han praktiserte den stilltiende accept.

Det var utenkelig at kritisere jihadisterne ved fredagsbnnen og i andre bne fora. Gjorde vi det, ville vi blive udrbt som forrdere og miste anseelse og respekt, og det var ingen af os klar til at afst. Eneste mulighed syntes derfor at vre en diskret appel til problemets kjerne: de personer, der stod for hvervningen af nye rabiate rekrutter i moskeen. (s. 222)

(Jeg bare minner kort her om at PST offentlig sier det ikke foregr verving i norske moskeer. Hvem vger pst at sunniislamske moskeer i Norge fungerer helt annerledes enn i Danmark?)

Et talende eksempel

At Islamsk Rd Norge (IRN) opptrer slik Akkari forklarer (taktiske meldinger til mediene, der de liksom tar avstand fra terror), mener jeg vi s svrt tydelig i 2006 under karikaturstriden. Som kjent ble mennesker sltt ihjel i Midtsten, Pakistan og Afghanistan den gang, og vestlige ambassader ble stukket i brann, mens her hjemme var redaktr Vebjrn Selbekk alvorlig og intenst drapstruet, og drapstrusler var ogs rettet mot Norsk Presseforbunds Per Edgar Kokkvold. For nevne noe. IRN, som den gang var paraplyorganisasjon for 46 moskeer, sendte ut en pressemelding (etter offentlig press) midt under den verste striden, 10. februar 2006. Fellesuttalelsen angende karikatur-saken, knyttet til krenking av muslimer (sic!), som meldingen ble kalt, vridde fokuset i en helt annen retning enn vold og drap: Forbrytelsen som var begtt handlet om bruk av ytringsfriheten, het det innledningsvis:

- Ja, det er en grunnleggende rettighet som m respekteres, men denne friheten innebrer ogs et stort ansvar.
- Det er dette ansvaret karikaturtegnerne og de som publiserte tegningene har forbrutt seg mot.
- Imamer i Norge fordmmer publisering av karikaturtegningene av den hellige profeten Muhammed (fred vre med ham).

Under mellomtittelen Krenket flere ganger, tas det avstand fra brenning av det norske flagget og angrep p norske ambassader. Vold og trusler om bruk av vold, enten begtt av muslimer eller mot muslimer, heter det, fordmmes.

Meldingen fortsetter slik:

Muslimer i Norge har flt seg krenket minst to ganger i denne saken; frst gjennom karikaturtegningene og deretter nr det norske flagget ble brent.

Sistnevnte, brenning av det norske flagget, er vel en del av taktisk melding til norske medier.

I denne internasjonale krisen s vi alts ingen fortvilelse over alle menneskelivene som var gtt tapt. Vi kunne ikke registrere et snev av ydmykhet i en situasjon der deler av den islamske verden var satt i brann og drapstrusler haglet fra de krenkedes rekker. Pressemeldingen til IRN var tmt for empati med dem som var rammet av vold og trusler, og jeg mener den reflekterte hardhet og aggresjon. 

Tilfeldig? Neppe. Jeg skulle vrt villig til vedde ganske mye p at IRN mente Vesten fortjente straffen fra islams rekker for ha tegnet Muhammed. Terror og drap var berettiget.

Men jeg er kanskje konspiratorisk, akkurat som Ahmed Akkari?

PS: Husk ogs at islams tekster, koranen inkludert, er fylt med krigersk jihad, og som imam Sandnes, ogs kalt Abo Barirah, sier det: benekte et vers i koranen er benekte alle vers.?

Vestlig desinformasjon om Ukraina

S sent som i mars ble en russisk politiker drept i Ukraina

Den 10. mai sparket Ukrainas innenriksminister, Arsen Avakov, flere politisjefer. Grunnen var at politiet enkelte steder i st-Ukraina hadde prvd beskytte krigsveteraner og andre som nsket markere Seiersdagen 9. mai, alts seieren i Den store fedrelandskrigen mot Hitler-Tyskland i 1941-45, mot angrep fra hyreekstremister.

 

Av Bjrn Nistad, doktor i russisk idehistorie med Ph.d.-oppgave om tenkningen til Vladimir Lenin. Nistad er kjent som sterk og delvis kontroversiell tilhenger av president Putins politikk og Russlands strenge lovgivning mot homofile. Han er ogs forfatter boka av "Ukrainas historie".

 

Fremtredende ukrainske politikere tok til orde for mer drastiske tiltak mot krigsveteranene og andre "forrdere", for eksempel bruke militsgrupper mot dem. Et medlem av Radaen skrek fra parlamentets talerstol at han nsket skyte personer som var mot forby St Georg-bndene krigsveteranene hadde utstyrt seg med, med maskingevr.

Man skulle tro at dette var s oppsiktsvekkende og skremmende hendelser at norske massemedier ville ha omtalt dem. Det har de ikke gjort. Jeg ringte til flere av vre riksaviser og gjorde dem oppmerksom p Avakovs sparking av politisjefene, forflgelsen av krigsveteraner og andre opposisjonelle og oppfordringen til skyte opposisjonen i Radaen. Og jeg sendte dem en video, tekstet p engelsk, der radarepresentanten, ifrt kamuflasjeuniform, skriker at han vil skyte opposisjonen. Men det eneste jeg oppndde var lfter om at de ville se p saken.

Tilsynelatende er det slik at maktmisbruk, overgrep og ekstremisme som normalt sett ville ha blitt omtalt og fordmt, ties i hjel nr de skjer i Ukraina. Dekningen av konflikten i Ukraina er s ubalansert at det er grunn til snakke om desinformasjon.

Da opprret mot Viktor Janukovitsj brt ut hsten 2013, fotfulgte vestlige journalister begivenhetene p Maidan (Uavhengighetsplassen) i Kiev. Og et par titalls demonstranter som ble skutt under uklare omstendigheter, utlste krigsoverskrifter i vestlige aviser. Kiev-regimets skalte antiterroroperasjon mot den opprrske befolkningen i st-Ukraina, inkludert bombing av byer og tettsteder, som har kostet livet til tusener av barn, kvinner og eldre, og som for en stor del gjennomfres ved hjelp av hyreekstremistiske militsgrupper, har ikke ftt en brkdel av denne oppmerksomheten.

Mordbrannen i Odessa 2. mai 2014 da ca 50 russiskvennlige aktivister ble brent levende i det lokale Fagforeningshuset mens medlemmer av Hyre Sektor jublet utenfor, ble selvsagt omtalt av norske massemedier. Men man var ikke mer forferdet enn at NRK 3. mai sendte et koseintervju Hans-Wilhelm Steinfeld hadde laget med leder for Hyre Sektor, Dmitro Jarosj. Og massemedia unnlater fortelle at dagens ukrainske makthavere ikke har gjort noe som helst for stille de ansvarlige for udden for retten.

Heller ikke de mange drapene p russiskvennlige politikere og journalister i dagens Ukraina har ftt srlig oppmerksomhet i massemedia.

Vren 2015 vedtok Radaen lover som gjr det straffbart kritisere 1930- og 1940-tallets ukrainske fascister, alts personer og grupperinger som under annen verdenskrig hadde drept hundretusener av jder og polakker. Samtidig ble det ukrainske kommunistpartiet forbudt. Man skulle tro at dette ? utilslrt hyllest av fascister og forbud mot politiske partier ? var s grove brudd p demokratiske og rettsstatlige verdier at massemedia hadde mttet omtale og fordmme det. Men nei.

Volden og trakasseringene mennesker som er mot dagens ukrainske regime, utsettes for, som at medlemmer av Hyre Sektor nylig prvde bryte seg inn i boligene til flere opposisjonspolitikere mens politiet forholdt seg passivt, at en taxisjfr for noen dager siden ble skutt i bena av livvaktene til en ukrainsk politiker fordi han nektet fremfre en nasjonalistisk hilsen, og at personer som mistenkes for vre russiskvennlige, daglig bankes opp, fr vi ikke hre om.

Dette er mer enn desinformasjon. Norske massemedier har en s ubalansert tilnrming til konflikten i Ukraina at det er grunn til snakke om rasisme. For massemedia kan den russiskvennlige delen av befolkningen i Ukraina knapt ha menneskeverd siden man systematisk unnlater omtale overgrepene den utsettes for.

Jeg tror ikke norske journalister er uopplyste, rasistiske eller onde. Privat fremtrer journalister som opplyste og reflekterte. Men journalistenes egne holdninger og kunnskaper betyr penbart lite for hva massemedia velger formidle. Noe forteller man om; andre ting forties. Om dette skyldes dagens geopolitiske konflikter, det at massemedia orienterer seg ut fra vestlige nyhetsbyrer, signaler fra myndighetene, antakelser om hva man tror publikum vil hre, eller noe annet, kan man bare spekulere i. Resultatet er i hvert fall at massemedia opptrer som et flokkdyr.

Det positive er at i en situasjon der massemedia ikke oppfyller sin selverklrte forpliktelse til tilby allsidig og objektiv informasjon om hva som foregr i verden - og dette gjelder selvsagt ikke bare i forhold til Ukraina - begynner stadig flere orientere seg ut fra alternative nyhetsformidlere som blogger og liknende.

Stre m ta oppgjr med islam og reskultur

Arbeiderpartiet str sterkt blant innvandrere med muslimsk bakgrunn. Montasje.



Har du noen gang sett et medieoppslag der en imam eller moskleder gratulerer kirken med Jesus - Allahs snns bursdag? Har du sett en mosk heise regnbueflagget under Oslo Pride eller gratulere kvinnene p kvinnedagen den 8. mars? Hvorfor gr genersiteten bare en vei?

Av Kaltham Alexander Lie, norsk-iransk aktivist  - best kjent som den frste muslimen som har sttt offentlig fram som homofil i Norge. 

Kjre Norge! Jeg elsker dette landet som det stiger frem med demokrati, ytringsfrihet, likestilling mellom kjnn, homofile, lesbiske og heterofile, og med et barnevern som verner barn og ungdom mot foreldre som utver vold og mishandling. I Norge straffer vi pedofile og seksualforbrytere og vi tillater ikke amputering av klitoris eller sammensying av kjnnsleppene p jentebarn.

Jeg elsker at kvinner i miniskjrt kan drikke l og ta en sigarett og danse, feste og gjre som de vil p pen gate uten bli kalt for hore. Jeg er s glad for at dyrevern str sterkt, og jeg elsker Gro Harlem Brundtland, Amal Aden, Kim Friele, Maria Khan, Yusuf Kadra, Sara Azmeh Rasmussen, Mina Bai og alle kvinnene som kontinuerlig jobber for likestilling.

N har valgkampen startet, og da er de politiske partiene p frierferd. I Nettavisen sto det at 8 av 10 muslimer med innvandrerbakgrunn stemmer Arbeiderpartiet. Jonas Gahr Stre str sttt hos de muslimske velgerne

Ap er klar over den undertrykkelsen muslimske kvinner utsettes for i de muslimske miljene i Norge i dag. Partiet er ogs klar over de muslimske kreftene som systematisk forsker ydmyke og snakke dritt om de muslimske kvinnene som vger ta et oppgjr med reskultur og sosial kontroll.

Kaltham Alexander Lie

Disse kreftene motarbeider Kadra Yusuf, Amal Aden, Mina Bai og Shu A. Hansen - for nevne noen av de kvinnene som kjemper hver dag for frihet, likestilling og rderett over eget liv og kropp. Kreftene er enorme, og klanen og de muslimske kreftene bruker sitt ?harrassment?-apparat  for ramme de som tr st opp for det som i grunn er en helt vanlig likestillingskamp. Jeg oppfordrer Ap til ta et oppgjr med kreftene jeg snakker om, slik at muslimske homofile, lesbiske, kvinner, jentebarn og de som nsker vre sekulre muslimer ikke m vike for slike destruktive krefter. 

For mitt Norge er ikke et land der kvinner gr med niqab, burka eller hijab. Det er heller ikke et samfunn der homofile og lesbiske oppfordres til ikke leve ut sin seksuelle legning.  Arbeiderpartiet og venstresiden i politikken m ta oppgjr med reskultur og sosial kontroll.

Ikke la Frp eie integreringsdebatten. Ta ansvar! 

Ikke vr naive og bidra til ytterligere kvinneundertrykkelse gjennom sttte opp om imamskoler der imamer skal lre unge, srbare og lettpvirkelige muslimer at kvinner og homofili skal undertrykkes. Ap-politiker gr inn for norsk imamskole.

Imamene og moskledere i Norge har makt over sine klanmedlemmer. De tviholder p sitt gammeldagse menneskesyn der kvinner og jentebarn er rangert lavest p rangstigen, der kjnnslemlestelse og sosial kontroll er rbart og homofile og lesbiske fordmmes eller blir oppfordret til ikke leve ut sin seksualitet. Imamer, moskeledere og troende muslimer kaller nordmenn for vantro ? og de vantro skal ikke respekteres, det str i Koranen at de skal drepes og at de som ikke konverterer til Islam skal utryddes. 

Jeg er lei av at norske politikere lar seg lure av muslimer som snakker om at de er krenket, utsatt for rasisme og stigmatisert og er frekke nok til forlange midler s de kan bygge opp sin fundamentalistiske res-og klankultur. Har du noen gang sett et medieoppslag der en imam eller moskleder gratulerer kirken med Jesus - Allahs snns bursdag? Har du sett en moske heise regnbueflagget under Oslo Pride eller gratulere kvinnene p kvinnedagen den 8. mars?

KrF-leder Knut Arild Hareide deltok i Oslo Pride i fjor. Det er ikke ventet imamer i toget i r.

Hvorfor gr genersiteten bare en vei? Og hvorfor er du og ditt parti s tause nr det kommer til Islam og muslimer, Jonas Gahr Stre?

Vil du ha Islam i Norge, Stre? Skjnner du i tilfellet hva det innebrer for kvinner, barn, homofile og lesbiske? Se til tilstandene og det som skjer i Midtsten og de muslimske landene Irak, Iran, Indonesia, Egypt eller i Saudi Arabia. F ynene opp for at IS-sympatisrer finner sin begrunnelse for terror i Islam og at Islam er en religion som rettferdiggjr vold og drap. 

Beklager mitt kokende sinne, men jeg har kjent p kroppen hva troende muslimer og Islam er i praksis. Ingen politikere kom til meg med valgflesk som handler om religionsfrihet. Jeg fikk asyl i Norge og jeg vil sloss til jeg dr for de norske verdiene. Jeg vil gjre alt jeg kan for at naive og feige politikere ikke gir muslimer som undertrykker norske verdier makt til overfre den Islamske undertrykkelsen hit til fredelige, likestilte Norge.

Ikke g til valg uten sette kvinnesak og reskultur p dagsorden ? vis at Ap er et likestillingsparti ogs for muslimske kvinner som tr ta oppgjr med reskultur og Islam.

Jeg vil ikke at Islam eller andre religioner skal f makt eller styre vre liv, vre dager, vre flelse, vre tanker, vre ideer, vrt sexliv, hva vi fr lov drikke, spise eller ha p oss. Jeg vil leve uten religise fanatikere som fr statssttte for motarbeide vre muligheter til selv styre vre liv. Jeg spr kvinnebevegelsen om den vil at ogs muslimske kvinner skal f elske hvem de vil, velge hvordan de vil leve, om de skal drikke l eller spille fotball?

Jeg oppfordrer dere som har brukt deres stemme og revet ned den undertrykkende muren og bygget opp det likestilte Norge vi har i da:  kom p banen fr det er sent!

fremst som konturls og omfavnende er ikke vanskelig. sette grenser for hva som er akseptabelt er derimot forbundet med risiko. For setter man grenser blir det man markerer og mener synlig.  Og det er det jeg forventer av politikere. Ta tak og forhold til den alvorlige problematikken som Islam og troende muslimer i Norge forrsaker hver dag.

Vr politiker og ikke nikkedokke!

Her er det mange som kan ha gjort drlige valg

Ny og tidligere leder av Medienettverket for kvinnelige ledere: Ragnhild Veire (NRK) og Linn de Lange (Tun Media)

Tilsvar til Erik Stephansens blogginnlegg "Et forferdelig drlig valg", av styret i Medienettverket v/Ranghild Veire og Linn de Lange

Vi skal ikke henge oss opp i polemikken Stephansen anvender allerede i ingressen i sitt innlegg, der han allerede der tar avstand fra Medienettverket ved stemple det som et "skalt" nettverk. Vi blir ikke mer eller mindre presseetisk utfordrende av skape tvil rundt navnet eller organisasjonen.

Kjernen i saken er at to kjente mennesker (Tusvik og Tnne) har passert en grense. De har passert denne grensen i et medium (podcast) som ikke enda er underlagt noen presseetiske grenser. Dette er problematisk, kanskje ogs direkte lovstridig. Styret i Medienettverket er vel kjent med hva som har blitt ytret i podcasten. Vi har ingen intensjon om invitere foredragsholdere - heller ikke Tusvik og Tnne - til gjenta seg selv. Det vi derimot inviterer til, er en faglig debatt om en hendelse som allerede har skjedd. Og ikke bare en faglig en, men en debatt hvor vi har invitert en journalist til intervjue de to, henholdsvis Birger Kolsrud Jsund, programleder og journalist i Kulturnytt, NRK Nyheter. 

LES OGS: Tusvik & Tnne pner seg - for lukkede drer

Hvorfor gjr vi det? Jo, for  srge for en presseetisk sekvens med bakgrunn i journalistisk tradisjon. Hvorfor inviterer vi dem til samtale bak lukkede drer? Fordi vi er et faglig forum for ledelse og medieledere, ikke en avis. Hvorfor nsker vi invitere dem i det hele tatt? Fordi vi synes at metadebatten som flger deres ytringer er hyst interessant og relevant, ikke minst for vre medlemmer, som i stor grad er medieledere. Vi er til for bidra med kunnskap og faglig pfyll. Vi er ikke et korrektiv til verken mediene eller andre som skulle komme til ytre seg skjevt. 

Metadebatten som flger ytringene til Tusvik & Tnne er hyst interessant og relevant.

S Stephansen: det er nok mange som kan beskyldes for ha gjort et forferdelig drlig valg. Men vi kan vanskelig se at det er oss. Vi har invitert til en metadebatt. Om det valget var godt eller drlig kan verken vi eller du vite fr seminaret er over. Om noe, kan man jo sprre seg om det er en prestasjon at Nettavisen har valgt dekke en sak som resten av medie-Norge har tiet om for skjerme de involverte. Eller kanskje, bare kanskje, er ikke penhet alltid det
opplagte valget. 

For ordens skyld er ikke Medienettverket en del av MBL. MBL bidrar med sekretariatbistand til Medienettverket. Og for ordens skyld 2: Medienettverket har ikke viet en hel vrkonferanse til Tusvik og Tnnes podcast, vi har viet dem en halvtime. 

Tre ting Hyre og FrP ikke vil snakke om

Trond Giske p landsmtet til Arbeiderpartiet i april. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Av: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet

Hyre har innsett at kte forskjeller ikke er populrt blant velgere og vil ikke snakke om at deres politikk ker forskjellene mellom folk. Det falt Kristin Clemet tungt for brystet at jeg i NRK denne uka sa at FRP/Hyre-regjeringen gjennom sin politikk nsker kte forskjeller.

Les Kristin Klemets blogg: - Lavml av Giske

Hun og Hyre mener Erna Solberg ikke vil ha kte forskjeller fordi Solberg sier at hun ikke vil ha det. Men en regjering m dmmes p hva de gjr, ikke p hva de sier. Her er tre ting Erna Solberg gjr som ker forskjellene mellom folk og som Frp og Hyre ikke vil snakke om:

  • Hun kutter i tryggheten for utsatte grupper. Frp og Hyre innfrer skatt p sluttvederlag for eldre arbeidstakere som mister jobben p grunn av konkurs, nedbemanning eller sykdom. De kutter i ordninger for multihandikappede, trafikkskadde og kronisk syke. Ufre mister barnesttte. Under Erna Solberg har vi satt en ny dyster rekord: nesten 100.000 barn er fattige i Norge.
  • Hun kutter skattene med 25 milliarder og gir mest til de rikeste.  Norges 50 rikeste personer hadde i 2016 s langt ftt i snitt 20 millioner hver i skattekutt av Frp og Hyre. Vanlige folk har ftt 10 kroner dagen, de rikeste har ftt 160 ganger mer! De f kronestykkene til folk flest spises opp av kte bompenger, drivstoffavgifter, el-avgift, flypassasjeravgift og dyrere barnehage. Likevel vil Frp og Hyre gi nye milliarder i skattekutt og gjre noen av landets aller rikeste til nullskatteytere.
  • Hun lykkes ikke med f folk i arbeid. Passiv nringspolitikk og kutt i nringssatsing i fylkene bidrar ikke til bekjempe en rekordstor arbeidslshet. Andelen som er i arbeid er den laveste p 20 r. Mer enn 70.000 unge str utenfor arbeid eller utdanning. Bde arbeidstakere og pensjonister har opplevd nedgang i kjpekraft og mer utrygghet. Frp og Hyre er mer ivrige etter selge Norges fellesverdier enn bygge Norge.

Nr Erna Solberg bruker pengene p effektlse skattekutt til de som har mest og samtidig kutter i ordninger for folk p gulvet, s gir det kte forskjeller uansett hva de sier. Ingen tvinger Frp og Hyre til gi til de rikeste og ta fra de fattige. De velger det selv. Derfor er det en villet og nsket politikk. Det kan verken Erna Solberg eller Kristin Clemet komme bort fra.

 

Ap mangler retningssans


Frank J. Jenssen, stortingsrepresentant Hyre

Ap-leder Jonas Gahr Stre strr stadig om seg med analyser - et annet ord for kritikk av regjeringen - av ting han mener er galt i Norge. Det er allikevel ikke s lett bli klok p hvilke lsninger han str for.

Det er flere saker velge mellom, bare den siste tiden:

Stre kritiserer regjeringens frys av tollvernet for landbruket. Selv vil han ikke love verken mer eller mindre toll hvis han fr bestemme. Han lover derimot vre modig, sta og kreativ. Javel.

Nr det kommer til kommunereformen, har Stre og hans parti inntatt alle tenkelige standpunkter. Nr nesten hundre kommuner n frivillig gr sammen, vil Stre heller lage en annen reform. Denne skal vre basert p de ikke helt presise kriteriene

  • lpende diskusjon med andre virkemidler
  • med en annen holdning og med et annet samspill med kommuner og regioner
  • fordi Endringen i struktur for sikre bedre tjenester og godt demokrati stopper ikke, den gr ikke ut p dato

At hans egen partikollega Helga Pedersen nylig foretok en (antagelig) utilsiktet irettesettelse av sin egen partileder, gjr i grunnen bare bildet av et retningslst Ap komplett. Smak bare p uttalelsen fra Pedersen: Jeg vil advare sterkt mot hive alle kommunene inn i kverna en gang til. N m de f konsentrere seg om levere gode tjenester og ikke drive reformarbeid.

Vil Ap kutte veier eller kunnskap?

Stre mener det brukes for mye oljepenger. Der Hyre satser p samferdsel, kunnskap og lavere skatt p norsk nringsliv, mener Stre at penger vi trenger i fremtiden, er brukt n. Hvis han ikke vil kutte i samferdsel eller kunnskap, m han penbart mene at bedre skattevilkr for norske bedrifter, slik at disse kan investere i flere jobber, er feil bruk av penger. I Hyre nsker vi arbeidsplasser, som gir folk en jobb g til og penger i felleskassa, velkommen heller enn antyde at det er bortkastet bidra til at de skapes.

Stre hevder ogs at det knapt skapes jobber i privat sektor. Vel, 60.000 nye jobber i private bedrifter i vr regjeringstid mener jeg taler for seg selv. Dette er jobber som er skapt selv om oljeprisen har stupt og svrt mange bedrifter har ftt det tffere p grunn av drlige tider i landene de selger varer til.

Politikerne kan ikke vedta nye jobber i privet bedrifter, men vi kan gjre det lettere eller vanskeligere for dem se dagens lys. Hvis Stre har forslag som vil gjre det lettere skape private bedrifter og nye arbeidsplasser, har vi til gode hre om det. Det eneste vi har hrt s langt er kravet om skattlegge bedrifter og norske arbeidsplasser hardere.

Stre er opptatt av det skal vre sm forskjeller mellom folk i Norge. Dette er en verdi vi deler. Norge er da ogs blant landene i verden med minst ulikhet. Det viktigste bidraget til at vi fortsatt kan ha det slik er at s mange som mulig klarer komme seg i betalt jobb. Men nr regjeringen foreslr endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger som skal gjre det lettere komme seg over i arbeid, stritter Ap igjen imot.

Den strske lsningen p hvordan vi skal innrette velferdsordningene best mulig er stille flgende sprsml: Jeg forventer et svar p hvor det skal kuttes. Joda, ti vise kan sikkert sprre mer enn en dre kan svare, men kanskje er det p tide at Stre selv begynner gi noen svar. Jeg skal ikke kalle ham en dre av den grunn.

E-resept for pasientsikkerhet

Bodil Rabben

Bodil Rabben, divisjonsdirektr i Direktoratet for e-helse

Lege Thor Kvakkestad tar for seg e-reseptlsningen og er kritisk til lsningens sikkerhet og personvern. Direktoratet for e-helse vil gjerne kommentere noen av pstandene.

E-resept er et viktig bidrag til forenkle hverdagen bde for lege, apotek og ikke minst pasient.  Enda viktigere er det at det gir kt pasientsikkerhet. For eksempel gjr e-resept det enklere styre unna legemidler som kan vre farlige i kombinasjon. 

Kvakkestad ppeker noen viktige dilemma mellom pasientsikkerhet og personvern.  P den ene side vil vi ha mest mulig sikkerhet og medisinsk kvalitet. Samtidig vil vi ikke at alle skal vite alt om oss. Og kanskje fins det en sjelden gang ogs grunner til at fastlegen ikke skal vite om alle legemidlene du gr p?  

E-resept gjr dette mulig. Legen som skriver ut resepten kan lse den. Pasienten kan ogs be apoteket som utleverer legemiddelet, om at det ikke sendes noen melding til fastlegen.

Lste resepter er beskyttet med et referansenummer. Dersom andre leger skal kunne se resepten, m du som pasient frst ha oppgitt dette nummeret til aktuell lege.

Muligheten for hindre fastlegen i se legemidler pasienten bruker, finnes alts i e-resept. Et annet sprsml er om det er til pasientens beste.  Dette br den enkelte ogs tenke over, gjerne sammen med legen som skriver ut legemidlet.

Av hensyn til pasientsikkerheten er den vanlige prosessen i e-resept, hvis du har samtykket, at fastlegen fr melding om alle legemidlene du henter ut.  Dette er viktig, srlig fordi det kan bidra til frre skader som flge av at ulike legemidler kan virke uheldig sammen.  

Direktoratet for e-helse er opptatt av bde pasientsikkerhet og personvern. Derfor er det strenge sikkerhetskrav til alle som bruker e-resept. Det er kun de legene som trenger informasjonen for behandle deg, som har lov til se dine legemidler, og kun etter samtykke fra deg.

Kvakkestad skriver at det ikke er tilgangskontroll. Det er feil. Leger som skal gjre oppslag i e-resept m bruke smartkort med personlig pinkode p skalt sikkerhetsniv 4, som er det hyeste sikkerhetsnivet I tillegg m legekontoret ha rutiner for sikre at annet helsepersonell ikke fr urettmessig tilgang til reseptinformasjon.

Hvis reglene for bruk av e-resept flges, vil ikke sekretrer og andre kunne ske opp enhver av Norges innbyggere, som Kvakkestad skriver.

Direktoratet for e-helse arbeider systematisk med forbedre e-resept sammen med helsesektoren. Dette gjelder ogs tiltak for unng at det snokes i e-resept, blant annet automatisk logganalyse som brukes for kunne avdekke mistenkelige oppslagsmnstre i e-resept.

Bde personvern og pasientsikkerhet er viktig. Vi jobber hardt for ivareta begge deler.

 

Nevnte ikke kjnns-sykdommer med ett ord

Av Lisa Skaar Nss

Dette blogginnlegget ble frst publisert p lisaskaar.wordpress.com.

Fredag ga VG sextips til unge debutanter p Snapchat, men glemte opplyse om noe veldig, veldig viktig.

P Snapchat Discover i dag hadde VG en sak om Sextips for nybegynnere, skrevet av Karianne Hinlo. Saken tar for seg fem tips til debutanter, med assisterende daglig leder i Sex og samfunn Tore Holte Follestad som kilde. Her tar de opp temaer som hvem og nr du har sex, hva du liker, at sex skal vre godt, lyst og prevensjon.

skjermdump_vg_discover
Skjermdump: Snapchat Discover/VG.

Under sistnevnte punkt str det skrevet: Hvis man ikke nsker bli gravid, eller bli pappa, br man g p prevensjon. og Follestad flger opp med et sitat: Du srger for at du enten bruker kondom som gutt, eller at du som jente bruker en eller annen form for prevensjon som gjr at du er i kontroll over om du blir gravid eller ikke.

Ser du hva som mangler her? Ikke ett sted nevnes beskyttelse mot kjnnssykdommer. Det snakkes om kontroll over unsket graviditet og farskap, men sikker sex med tanke p kjnnssykdommer er visst glemt av bde assisterende daglig leder i Sex og samfunn og journalist.

Dette skremmer meg av to grunner:

1) Denne saken er tydeligvis laget for debutantene. Alts, de aller mest srbare, og de som virkelig trenger riktig informasjon.

2) Seksuelt overfrbare sykdommer ker drastisk i Norge, spesielt nr det kommer til gonor og syfilis ? som har kt med hele 216 % siden 2009 (Helsedirektoratet, 2016).

I samme artikkel fra Helsedirektoratet kommer det ogs frem at kningen er strst blant menn som har sex med menn, hvor det i 2015 ble pvist 369 % flere tilfeller enn i 2009. Heteroseksuell smitte har kt med 141 % i samme periode. Blant heteroseksuelt smittede kvinner har kningen i meldte tilfeller tredoblet seg p f r.

Resistent mot standardbehandlingen

Folkens, vi snakker kjnnssykdommer som hadde sine storhetstider i antikken, og utbruddene har vrt relativt lave i Norge fra og med 80-tallet. N er det alts p vei oppover ? og gonorebakteriene er mestre p utvikle resistens mot antibiotikaene vre (Folkehelseinstituttet, 2016). I 2013 ble faktisk standardbehandlingen for gonor endret fordi anslagsvis 60?80 % av pviste gonor-tilfeller var resistent mot standardbehandlingen. Det er allerede pvist enkelte tilfeller av resistens mot dette medikamentet i Norge (Helsedirektoratet, 2016).

Med underlivet som tema

Mitt personlige inntrykk er at unge i dag kan alt for lite om helse, kropp og seksualitet. Da SnapKollektivet hadde Underlivet som tema i 2016 kom det inn enormt mange anonyme tilbakemeldinger ? fra bde unge og voksne ? som mente de kunne alt for lite om sitt eget underliv og seksuell helse. Flere kunne oppgi at de aldri hadde testet seg for verken kjnnssykdommer eller tatt celleprve.

Lyspunktene

Jeg synes utviklingen er skremmende, men heldigvis finnes det lyspunkt. Vi har helsesster Tale Maria Krohn Engvik i Oslo, som bruker Snapchat for n ut til ungdommen, bker som Gleden med skjeden og radioprogrammet Juntafil p P3.

Den glemte funksjonen

Jeg er likevel skeptisk til den negative utviklingen, men kanskje mest av alt bekymret. For meg virker det som om en av kondomens viktigste funksjoner/opgaver p en eller annen mte har forsvunnet et eller annet sted p (informasjons)veien. Ja, kondom er et prevensjonsmiddel, som blant annet beskytter mot unsket graviditet og farskap. Men det er viktig ikke glemme at kondomet som prevensjonsmiddel ogs er det eneste prevensjonsmiddelet som i dag beskytter mot kjnnssykdommer. Kjnnssykdommer som blant annet kan gjre deg alvorlig syk, steril, eller i verste fall ta livet av deg. Burde vi ikke ha litt strre fokus p ogs dette?

For hvis ikke VG p et medium som Snapchat Discover greier formidle til unge, som skal ha sex for frste gang, at prevensjon og sikker sex handler om mer enn kontrollere unsket graviditet, hvem skal lre dem det da?

Hvorfor stoler ikke folk p journalister?

Sylvi Listhaug

Av Sylvi Listhaug, innvandrings- og integreringsminister.

I kjlvannet av Brexit og Trumps seier har debatten om medienes rolle og troverdighet gtt hyt. Mange er forferdet over at bare 27 prosent av amerikanerne stoler p journalister. Det str ikke mye bedre til i Norge der bare 32 prosent av befolkningen stoler p journalister. Er det egentlig s rart?

Avisen Klassekampen har en artikkel p nett i dag som viser at bare 32 prosent av nordmenn stoler p journalister, mens taller i USA er p 27 prosent.

P samme mte som det er viktig med kritisk journalistikk er det viktig vre kritisk til journalistikken. Journalister i Norge speiler p ingen mte folk flest nr det gjelder deres politiske syn. Iflge medieunderskelsen 2016 har Rdt 6,5 ganger hyere oppslutning blant journalister enn folk flest, og FrP en tiendedel av oppslutningen blant journalistene sammenlignet med velgerne. (Se under)

Dette betyr at dersom kun journalister hadde stemmerett ville ikke Norges tredje strste parti, FrP, vrt representert p Stortinget.

frp

Her ser du hele underskelsen med folkets sammenlignet med journalistenes storting fra 2016.

Storting.png

Spesielt gjelder dette misforholdet p innvandringsfeltet, hvor denne underskelsen viser at 53 prosent av journalistene selv mener at mediene generelt har en mer liberal holdning enn befolkningen ellers til flyktningene. Alts flyktningpolitikk og mten sakene dekkes p. Kun 3 prosent mener at mediene har en mer restriktiv holdning.

Ofte blir min facebook-side og det vi gjr i sosiale medier mistenkeliggjort av mange i mediene (og jeg registrerer at ogs andre politikere flger tett det vi holder p med). Det tror jeg er fordi de er redd for miste definisjonsmakten. Mediene har ikke lenger monopol p hva som kommer ut av informasjon til folk flest. Vi kan legge ut informasjon direkte p facebook og folk kan engasjere seg og bli med spre budskapet. Selv om mange prver klistre fake news og at vi er lemfeldig med fakta som pstand til meg, er de ikke srlig etterrettelig med fakta selv nr de ikke kan dokumentere pstanden.

Jeg skjnner godt at folk flest er skeptiske til mye av det som fremstilles i mediene. For bruke meg selv som eksempel blir det jeg sier ofte tatt ut av sammenheng, eller man nsker skape et inntrykk av at jeg er fl og kald. (Nei, jeg er ikke noe offer). Nr folk flest imidlertid gr inn og ser hva jeg sier, for eksempel p vre livesendinger hvor vi kan snakke ut uten bli avbrutt s fr man kanskje et annet inntrykk.

Jeg hper at folk flest er kritiske til bde mediene, det som fremstilles i sosiale medier og alt av informasjon man mottar. Vi kommer til fortsette spre budskapet vrt, og bruke sosiale medier for vise hva vi egentlig str for. Uavhengig av hva mediene eller andre mtte mene om det. Det er selvsagt lov vre kritisk til det og.

Vi kan ikke ha en innvandrings-politikk styrt bare av flelser

Sylvi Listhaug

Av Sylvi Listhaug, innvandrings- og integreringsminister

Vi skal ha et strengt og rettferdig system hvor det er likhet for loven. I mte med enkeltsaker kan det bli tft.

Frst vil jeg si at jeg skjnner godt at folk reagerer p denne saken. Med innledningen: OFFER FOR LISTHAUGS KNALLHARDE LINJE skriver TV 2 en sak som startet fr jeg ble statsrd. Derfor vil jeg bruke anledningen til forklare systemet ordentlig. Jeg hper dere tar dere tid til lese, og ikke forhndsdmmer saken.

Les Nettavisens sak: Mahad (30) mister statsborgerskap etter 17 r i Norge: - Viser hvor hpls politikken er

I TV 2s ensidige spor lager de en sak om en person som har ftt tilbakekalt statsborgerskapet av Utlendingsdirektoratet (UDI).Grunnen er at han skal ha lyet til norske myndigheter og oppgitt vre fra Somalia, mens han iflge UDI er fra Djibouti. Veldig f fra Djibouti fr asyl i Norge.

Det var en lignende sak tilbake i 2013. Da ble en Ap-politiker som var godt integrert fratatt statsborgerskapet etter 11 r i Norge. Han innrmmet ha lyet og gitt falsk forklaring. Da kom ikke de samme kravene, og de samme utbruddene mot davrende statsrd med ansvar, Grete Faremo, uteble.

ap-politiker-innrommer-falsk-forklaring
Faksimile: VG 23.03.2013

Dagens asylpolitikk og system har bred tilslutning i Stortinget, og systemet for tilbakekalle statsborgerskapet har vrt likt i en rrekke. TV 2 fr saken til fremst som om jeg har sittet og kokt sammen denne saken selv. Det er ikke tilfelle. Jeg blander meg ikke inn i behandling av enkeltsaker. UDI gjr en grundig vurdering, og det er vanlig at politiet bistr aktivt og etterforsker sakene. Han har ogs full anledning til ta saken videre til Utlendingsnemda og til domstolene. Det har han valgt gjre, og det vil vre en rettssak som begynner i februar.

Velkjent problem
Allerede i januar 2015, nesten et r fr jeg ble statsrd, skrev NRK en sak om en rekke kilder som hevder at mange fra Djibouti har jukset seg til opphold, ved utgi seg for vre fra Somalia. Det er nettopp dette n UDI gjennomgr. Det tilbakekalle statsborgerskap eller oppholdstillatelse handler om at man aldri skulle hatt det i utgangspunktet.

NRK januar 2015
NRK januar 2015

Som kilder NRK snakket med januar 2015 sier:

Men han og kameratene vet at ikke alle som fremfrer den historien, snakker sant. De vil ikke ha navn og bilde p trykk nr de forteller at de vet om mange som har ftt opphold p falske premisser.
- Det er mange som har vokst opp i Kenya, men som sier at de kommer fra Somalia.
- Det er litt kjipt, fordi folk juger for f opphold.

Hvorfor er systemet snn?
Mange sier: Denne personen er velintegrert og i jobb. Vi kan da ikke sende ut en slik person. Til dem vil jeg si at vi kan ikke ha et system som er annerledes om man er ressurssterk eller ikke. Det skal ikke vre forskjell p Kong Salomo og Jrgen Hattemaker. Har man lyet og jukset seg til opphold skal det avdekkes, og man skal f det trukket tilbake. Det uthuler tilliten til systemet, og pner opp for utstrakt juks om personer kommer unna med svindle den norske stat.

Det f asyl i Norge er lukrativt, og veldig mange vil f det bedre av komme hit. Norge skal bidra og hjelpe de som faktisk har et beskyttelsesbehov. Det er de som virkelig trenger asyl det gr utover om personer bevisst misbruker vrt generse system.

I 2004-2005 ble det behandlet politisk i Stortinget hvordan man skulle behandle denne typen saker. Politikerne avviste ha en foreldelsesfrist for denne typen saker, da det handler om at man har ftt statsborgerskap man aldri skulle ftt. Det var ogs tydelig fra bde utvalget og departementet at konvensjoner ikke legger hindringer for at personer kan bli statslse i tilfeller hvor de har ftt statsborgerskapet p falske premisser. SV, som n er s kritiske, var med p denne vurderingen.

Ap og Sp vil liberalisere
Etter ha styrt etter samme regler i tte r i regjering snur n bde Ap og Sp, og vil sttte et forslag fra SV om legge om systemet. Forslaget vil innebre at slike saker vil kunne ta lengre tid for f en avklaring.

Jeg forstr godt at man fler urettferdighet nr man ser denne saken. Jeg hper likevel dere tenker selv, og ikke lar dere styre av denne typen journalistikk av TV 2. Dette er alvorlige saker og det er ingen, hverken jeg, UDI eller andre som tar lett p det. Vi m ha et system som avdekker de som jukser seg til opphold i Norge. Alternativet er tross alt ikke holdbart om vi skal fre en ansvarlig politikk.

 

 

Erna, vi m snakke om Sylvi


Av: Lasse Jangs, samfunnsredaktr i Nordlys

Kjre Erna, la oss legge politisk uenighet til side, la oss vre enige om n ting:
Vi m for faen kunne oppfre oss som folk.

Det har vi dessverre sluttet gjre i viktige saker, s vi er ndt til ta den samtalen, om hvem vi vil vre og hva vi nsker st for som mennesker og nasjon.

Frst av alt m vi snakke om Sylvi.

For dette nrmer seg statlig rasisme. Ikke minst i tilfellet Mahad Adib Mahamud, som har bodd i Norge i 17 r. Han kaller seg brummundl, og kom alene til landet som 14-ring.

Siden har han tatt utdanning, skaffet seg familie, hjem og fast jobb som bioingenir p Ullevl sykehus. Han er fullt integrert - og bidrar p viktige omrder i samfunnet vrt.

Men n har UDI plutselig tatt fra ham statsborgerskapet etter anonyme tips om at han jukset da han kom til landet.

I flge TV2 pstr UDI at Mahad Adib Mahamud ly seg til norsk statsborgerskap da han kom som enslig mindrerig asylsker. Til tross for at han har dokumenter som viser at han er fra Somalia, pstr UDI likevel at han kommer fra nabolandet Djibouti, noe djiboutiske myndigheter p sin side benekter.

Dermed m den unge mannen n leve som statsls i Norge, uten noen rettigheter.

Alt som et resultat av at integreringsminister Sylvi Listhaug krever at UDI n skal g igjennom gamle saker for avdekke personer som ly om sin identitet da de skte asyl. Det gjr de som en gjenytelse for f beholde de rundt 200 stillingene de fikk under asylkrisen.

Verken Finland, Island eller Sverige trekker tilbake statsborgerskap. N er det alts 17 r siden Mahad Adib Mahamud kom. Da velger norske myndigheter frata ham alt, basert p anonyme tips.

Det hjelper ikke at han har papirer som beviser at han har rett, saken kommer ikke til noen domstol. Han er totalt ribbet for rettigheter stilt overfor Listhaug, hennes iver i tjenesten og den populistiske jakten p stemmer foran valget i hst.

Det kan avskrekke andre fra gjre det samme. De skal vite at dersom du lyver for norske myndigheter, s kommer ikke myndighetene til gi seg, sier Listhaug til TV 2.

Erna, du er verken inhuman og selvsagt ikke et drlig menneske. Men vi m snakke om Sylvi. Statsrden din. Ikke Frps. Din. For n ser det ut som om du har mistet grepet.

Det ser ut som at hun kjrer sitt eget lp n, at det er blitt Norges lp. Og det lpet, kapplpet mot avgrunnen, er det ingen grunn til at vi skal vre med p. Men du lar henne dra oss med ned.

Vi trenger derfor at du legger hendene p rattet n. Vise hvem som bestemmer, hvem som er Statsminister og hva regjeringen din str for av verdier.

Jeg trodde du skulle ta tak etter den - for Norge - skammelige reportasjen i The New York Times, om 7-ringen Massoud og familien hans som ble vekket og pfrt hndjern klokka halv tre om natta, fr de ble eskortert av 11 pollitibetjenter og deportert til Kabul i Afghanistan - et land knapt noen europeiske land sender barn lenger. Og et sted Massoud ikke kjente overhodet.

Du husker det sikkert - for det var da Sylvi Listhaug ikke hadde vett til skamme seg, men tvert imot smilte stolt og oppfordret nordmenn til like og dele artikkelen.

Uke etter uke fr vi eksempler p hva vi er blitt redusert til, fordi du ulykksalig nok har omgitt deg med mennesker som drar oss ned i et mrkt hull.

Der sitter folk i skam, vantro og sinne, og med en flelse av vre medskyldige i en behandling av andre mennesker s uverdig at mange ikke trodde var mulig fra et sivilisert og privilegert land som Norge.

Erna, la oss derfor vre uenige om skattepolitikk, bompenger og bensinpriser. Det er ok, vi lever tross alt i et demokrati. Men vi kan ikke vre uenige om vi skal behandle mennesker med rettferd, respekt og verdighet.

La oss vre enige om at vi ikke kan vre s inhumane at vi trkker p folk, snur dem ryggen - og attptil nyter det.

S langt har det nemlig kommet. Og Sylvi Listhaug er en ulykke for s mange enkeltmennesker, for dette landet som statsrd. En ulykke for regjeringen din. For Hyre er ikke et snt parti. Hyrefolk jeg kjenner setter menneskeverd, respekt for menneskerettigheter og humanitet hyt. Det tror jeg du ogs gjr.

Problemet er partiet du har valgt dele seng med. Og i srdeleshet Sylvi Listhaug.

Du m f has p henne, Trump-taktikken hennes. Du har makt, myndighet og midler til stoppe umenneskeligheten hennes. Og det er p hy tid, mange av oss har ventet lenge.

Og mest av alt venter flere verdifulle bidragsytere som Mahad Adib Mahamud, som risikerer bli fratatt alt fordi du lar Sylvi Listhaug kjre p.

Og la det vre sagt: Vi har ikke gitt opp Mahad Adib Mahamud. En stor del av det norske folk kommer til sl ring om ham n. Det kommer til bli opprr av dette. Folk er allerede opprrte.

20. januar mister han arbeidstillatelsen som en flge av at statsborgerskapet er inndratt. Da fr han ikke bidra lenger i et helsevesen som i kende grad trenger folk. Forst det den som kan.

La oss hpe at han ikke mister helsa si samtidig. For da vil han ikke f hjelp i Norge, landet han har betalt sin skatt til i mange r.

Denne galskapen m du stoppe, Erna.



 

Konflikten handler ikke om skadene ulv pfrer - det handler om jaktkulturen

Av Anne-Grethe Michaelsen, tidligere hedmarking

Det er p hy tid rette fokus mot en lyssky side av jaktkulturen som eksisterer i Hedmark. En side som oser av nasjonalisme og egoisme. En side der det florerer av vpen og penger. En ukultur som er villig til bryte norsk lov for f det som dem vil, som truer folk som er av en annen mening enn dem selv med juling og det som verre er.

Vidar Helgesen sin avgjrelse var riktig angende avslaget om felling av 47 ulv. Ulven er totalfredet, og dette gjr at det i utgangspunktet skal mye til for at den kan "tas ut". Klima- og miljminister Vidar Helgesens vedtak om redusere ulvejakten fra 47 til 15 individer er derfor i trd med stortingsvedtaket om ulv fra vren 2016. Det ville stride mot bde Naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen ta ut en s stor andel av bestanden.
Disse vilkrene for skyte et fredet og kritisk truet dyr som ulven str krystallklart beskrevet i Stortingsmeldingen om ulv.

Men hele konflikten handler ikke om skadene ulv pfrer. Dette handler for det aller meste om denne "jegerklanen" som befolkningen ellers i Hedmark er livredde for. Disse som truer folk p livet som ikke har samme mening som dem selv, alts som er fr ulv i naturen. Eksempler p trusler: blir oppskt og banket opp, drapstruet for sine meninger, fr dekkene p bilen punktert, satt fyr p matten sin foran huset, steiner kastet inn vinduet, osv. Denne "klanen" har herjet i mange r i Hedmark. Ja til og med barna til en kjent person som er for ulv i naturen er blitt truet. Og mange flere.

Man kan stille seg undrende til slik en oppfrsel; hva er det som gjr at folk synker s dypt som disse menneskene? Hva er det som gjr at man nesten blir besatt av drepe? Illegal jakt p ulv i Hedmark har foregtt i lang tid. For ikke s lenge siden ble flere siktet og dmt for dette. Og akkurat i disse dager ber politiet om hjelp fra publikum etter at en ulv som ble funnet dd i Hedmark i september trolig er skutt ulovlig. Krypskyttermiljet p Hedmarken str trolig bak de fleste ulvedrapene p stlandet. Vedlagt er NRK sine to dokumentarer "Ulvejegerne". De viser det meste.

https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/offd12001503/20-04-2004
https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/OFAA12001004/27-04-2004

N er det alts ramaskrik fordi det ikke gis lov til skyte 47 ulv, omtrent hele den lille srbare ulvestammen vr. Dette er ulv som lever innenfor omrdet de har ftt tildelt, ulv som ikke har gjort skade, likevel er noen omtrent besatte p drepe dem.

Det er synd at denne "klanen" fr herje slik i Hedmark, for flesteparten av innbyggerne der er hyggelige, snille og gode mennesker. Men de er for ulv, og derfor livredde for st fram og fortelle det. Men alt som har kommet fram i media i lys av dette i det siste vil forhpentligvis gjre at flere hedmarkinger trr st fram n og fortelle om alle truslene de har ftt opp gjennom rene, hvor redde de har vrt. Det er ikke ulven de er redde for.

Hedmark, dette fylket med sin praktfulle natur og rike dyreliv. La oss hpe at denne ukulturen n vil ta slutt, at ulven og de andre ville dyrene heller kan gjres om til en turistattraksjon i form av villmarksafari o.l. Dette gjres i andre land som har et rikt dyreliv i naturen".

 

En hyllest til deg som ikke skal bli leder



 

Av: Bente Lund, jurist og Master of Science in Communication, London School of Economics and Political Science

Den 8. mars er det "Sheconference". I likhet med s mange andre arrangementer p kvinnedagen fokuserer konferansen p lfte frem kvinner som driver med "innovasjon og ledelse".

Slagordet er "Start the change", og det blir sikkert en flott seanse der man indikerer at noe m endres; antagelig via innovasjon og ledelse.
 
Nr det gjelder innovasjon s er dette et ord som alle med nske om drive business n annekterer og fyller med sitt eget innhold. Den viktigste fellesnevneren for de som kaller seg innovative er at de forsker finne p noe nytt som selger, og som direkte kan omsettes i tall og penger. Men innovasjon handler om mye mer enn penger. Innovasjon skjer hver eneste dag, i liten og stor skala ? og store deler av innovasjonen fr vi aldri vite noe om.
 
Spr du en alminnelig kvinne om "innovasjon", s er jeg sikker p at hun smiler. Ja, riktignok s solgte ikke det tvinnede tauet som holdt parabolantennen oppe s veldig godt - men det funket. Solgte gjorde heller ikke de hjemmelagde fiskekakene som hun hadde laget oppskriften til selv, men barna spiste fisk for frste gang uten klage. Burde hun ikke vrt enda mer innovativ og gitt ut en oppskriftsbok? Stilt krav til seg selv og utrettet noe? Jo, kanskje ? i hvert fall hvis hun etter de mlbare kriteriene skulle hatt skalt "suksess". Men snn tenker bare de som ikke mener at det i seg selv er en kjempetriumf f barn til spise omega 3 uten bruke tvang.
 
S ikke kom og si at hverdagsheltinnen vr ikke er innovativ. Kanskje ville hun til og med tjent penger p oppfinnelsene sine hvis hun ikke ofte hadde s drlig tid. Innovasjon p innovasjon og nyskapelse etter nyskapelse skjer i hjemmet hennes hver eneste dag - men innovasjonene glemmes og gjemmes i tidsklemmen og i forsket p f timene til strekke til.

Klokken 22 ser hverdagsheltinnen utslitt p klokken og hper hun i det minste skal rekke gre seg fr oppgavene p mannskapslista vekker henne igjen klokken 06. Da vekker hun barn med kjrlig hnd, smrer brdskiver, og kjrer til en jobb hvor hun har ansvaret for barn, syke, pleietrengende, eller statlige og kommunale interesser med en lnn som knapt sikrer barna et sted bo.
 
For en fantastisk jobb hun gjr - bde for deg og for meg - nettopp fordi hun er villig til st p mannskapslista for oss alle. Hun er en forutsetning for all annen drift. Det er faktisk henne vi trenger flest av.
 
S hvor er da konferansen som sier at det finnes flere suksesskriterier enn bli leder, rosablogger eller drive med skalt innovasjon? Vi trenger verdiskapning i alle deler av samfunnet, og det rdende paradigmet gir i liten grad aksept til heltinnene (og heltene, men n snakker vi om kvinnedagen) som hver eneste dag kjrer spettet oppunder arrete hverdager og vipper dem opp en etter en.
 
Ja, det er fint med kvinnelige "ledere og innovatrer". Men alle kan ikke bli ledere. Det sier seg jo selv. S jeg tror vi m endre insitamentene vre i rekordtempo og gi honnr ogs til hun som kommer til pleie oss med varsom hnd nr vi trenger det.

Vi har glemt henne. Dessverre. Og det kan bli tft for oss i fremtiden.

Flg Bente Lund p Twitter her.

N er det nok, Kari Jaquesson!



Av Aylar Lie, deltaker i Farmen Kjendis

Du klarer ikke akseptere at folk er uenige med deg uten kverulere om alt! Jeg oppfatter deg som belrende og nedlatende, samt at du driver med hersketeknikk. P grden beskyldte du meg urettmessig gjentatte ganger for lyve. Fremdeles hakker du p meg i intervjuer i media. La meg gjre det klinkende klart - jeg ly aldri til deg. 

Du beskyldte meg for lyve da jeg rosemalte i forbindelse med ukesoppdraget og trodde ikke p at jeg ikke har malt siden barneskolen. Fostermoren min har i revis forskt overtale meg til oppske et malekurs fordi hun s et talent i meg, men jeg har aldri dyrket dette. Du er velkommen til kontakte min fostermor, Else Karin Linde, s fr du sannheten fra henne. 

Du beskyldte meg for lyve da jeg nektet for at jeg drev med fysisk trening. Du mente du kunne "se" p kroppen min at jeg trener mye. Du tar s feil! Jeg trener maks et titalls ganger i lpet av et helt r. Slik har det vrt siden 2010 p grunn av sykdom som gjr meg sykere nr jeg utsetter meg selv for mye fysisk aktivitet - du kan gjerne kontakte mine nrmeste venner p min private Facebook-profil  hre med dem om dette. Jeg holder meg slank med et vegetarisk kosthold! 

Du beskyldte meg for lyve da jeg sa jeg var drlig i magen natt til tvekampen. Ikke glem at vi spiste de samme nttene, rosinene og drakk den samme kumelken etter spist grnnsaker i to uker. Det gjr noe med bakteriefloraen. Leste i VG at du slet med det samme. Da var vi to om det! Jeg har faktisk ikke behov for skryte p meg sprutdiare. Denne natten satt jeg med rumpa rett ut i sjen for det var umulig trekke vannhuset mitt inn til fastlandet drite der. Hehe... tro det eller ei! 

Du sier gjentatte ganger "Jeg VET at Aylar har vd masse i forkant p holde melkespann". Hvordan vet du det egentlig? Det er ikke sant, men du m gjerne fortsette tro det om det er en trst for at du tapte tvekampen. Jeg slo ikke bare deg, det var ogs tidenes rekord gjennom Farmens historie. Til info s har jeg forskt meg p melkespann en gang tidligere i livet, det var under innspillingen av presentasjonen vr til TV 2. Da holdt jeg 3,5 minutt fr jeg ikke greide mer. Dette kan du f bekreftet fra produksjonen som filmet det hele. Uansett hvor mye du mener jeg har trent i forkant s er det jo DU som er hele Norges treningsguru og har trimmet hele livet i motsetning til meg. S dette var en velse som er hjemmebane for deg! 

Og jada, du beskyldte meg for mye, mye mer ... som at jeg ikke bidro til fellesoppgavene utover rosemale. Kari, dersom du hadde sttt opp ved soloppgang slik som meg eller la deg s sent som meg, s hadde du nok ftt med deg at jeg tok meg av mye mer av fellesoppgavene utover ukesoppdraget. Alle bidro hele tiden, ogs jeg! Produksjonen har det p tape. Spr dem! 

Men, nr jeg sitter og rosemaler, en oppgave som som krever konsentrasjon og nyaktighet, s ville jeg ikke avbryte hvert femte minutt for fly p kjkkenet og legge inn ved i ovnen. Srlig siden grunnen var at du plutselig hadde bestemt deg for at du ville lre sette garn. Du ptok deg kjkkenansvaret og da fr du selv ta ansvaret for koke potene ogs. Jeg tilbd deg bytte oppdrag, men det ville du ikke!

Til slutt, vil jeg gi deg en "LIFE LESSON" slik du gjorde med stakkars Petter Pilgrd. Hvor mener du egentlig han skulle sovet? Du hadde tross alt lagt deg i en dobbeltseng og det var kun i din seng det var ledig plass igjen. 

PASS P DINE EGNE SAKER I FREMTIDEN, Kari! Hvis ikke fr du nok flere slike smell i fleisen. Du hadde hyst sannsynlig vunnet tvekampen om det ikke var for at jeg var s ubeskrivelig lei av fle meg drlig og urettferdig behandlet av deg. Min mentale styrke kan mobilisere krefter jeg ellers ikke har. 

Det er jeg som er David og du som er Goliat her!

Les mer: Full oppvask etter Farmen Kjendis-thrilleren

Uendelig trist at vi lever i en verden som konstant viser hvor lite vi jenter er verd

Jeg tenker det er s uendelig trist at vi lever i en verden som konstant viser hvor lite vi jenter er verdt.

Trine Lise Olsen er komiker, skuespiller og konferaniser. Innlegget ble frst postet p hennes Facebook.

Jeg ser mange som reagerer med forsvare Sviknes med tid, tilgivelse, folkedomstol etc. 

Venner p Facebook, statsrd og andre politikere. 

Jeg tenker det er s uendelig trist at vi lever i en verden som konstant viser hvor lite vi jenter er verdt.


Jeg tenker at rausheten jeg vil vise er til 16-ringen som gikk gjennom dette og ble dysset ned. Hun ble trkket p av sine egne, en hel maktelite satt forsvarte han og partiet sitt i stedet for forsvare og beskytte henne. Og for hva? Sannheten kom frem og da mtte de late som om de ikke visste det. Saken ble henlagt p en dag. Han tok bare noen steg tilbake...eller til Trndelag, siden blitt sltt opp i aviser om ny kjrlighet og hyllet som lokal politiker. 

Hvordan har det vrt for henne? 

Les hva Sviknes selv sa om 2001-saken, etter utnevnelsen som statsrd tirsdag.

Tror dere hun har glemt, tror dere hun syns det er kult og trygt at landets regjering har glemt? 
Hadde vrt fint om noen gang, EN gang s ville ikke folk glemme, at det noen gang faktisk var ordentlige konsekvenser for forgripe seg p jenter! At det i hver fall ikke var plass til dem i regjeringen...da har du mistet den sjansen...og ja, for alltid!

Han var gift og like gammel som de i Hemsedal saken nr dette skjedde. 
Det gir meg frysninger at dette valget fra statsminister Erna skjer samme r som Andrea Voll Voldum fr Jenteprisen for sitt mot
Skal en av de mennene f en plass p regjeringa om 16 r? Har vi glemt 2016 da? De ble jo aldri dmt!

Men hvis Norge vil glemme, s vil jeg huske! Og nr media kaller det en sexskandale som om det var en Bill Clinton greie....S vil jeg minne Norge p at skjenke mindrerige og utnytte de, er overgrep!

LES ogs Nettavisens portrettintervju med Trine Lise Olsen her.

Omstridte aldersvurderinger



Av Frode Forfang, direktr i Utlendingsdirektoratet

Det finnes dessverre ikke helt sikre metoder for fastsl alder p asylskere som oppgir at de er enslige mindrerige. Likevel er vi ndt til foreta en vurdering av alder i mange saker der det ikke finnes noen annen dokumentasjon som kan underbygge alderen som skeren oppgir.

Mange rs erfaring fra Norge og andre land, viser at en del asylskere som i virkeligheten er voksne, oppgir en lavere alder. Det kan gi seg mange utslag. En ting er at de kan f et vedtak i asylsaken basert p feil premisser. Men det som ofte har startet debatten er reaksjoner som oppstr i asylmottak for enslige mindrerige, p skoler eller andre steder der personalet reagerer p at personer de mener er klart voksne, blir behandlet som om de var barn.

Brukes ikke i Sverige
Den debatten gr ogs i Sverige, der myndighetene i dag ikke benytter aldersunderskelser. Det frer til at aldersvurderingene blir helt tilfeldige og at den oppgitte alderen oftest legges til grunn. Det er blant annet kommet fram eksempler der personer som antas vre i siste halvdel av 20-rene, offisielt er ansett som mindrerige.

En av grunnene til at Norge gjenopptok aldersunderskelser p midten av 2000-tallet var reaksjoner p at voksne bodde sammen med barn p mottak ment for mindrerige.

Medisinske underskelser
Akkurat n handler den norske offentlige debatten rundt disse sprsmlene mest om kvaliteten p de medisinske aldersunderskelsene. Disse underskelsene er omdiskuterte i de medisinske fagmiljene. Fra UDIs side er vi fullt klar over at medisinske underskelser (tenner og hndrot) ikke kan gi en presis alder. Derfor m det legges inn sikkerhetsmarginer. Det finnes imidlertid ikke gode alternativer som kan hjelpe oss med foreta aldersvurderinger, samtidig som vi vet med rimelig stor sikkerhet at mange oppgir for lav alder.

Diskusjonen i Sverige er et eksempel p hvordan mangelen p systematiske aldersunderskelser kan bidra til undergrave folks tro p systemet. De fleste ser at det blir for lett jukse med alder, i noen tilfeller med mange r. Neste r innfrer Sverige medisinske aldersunderskelser i regi av Rttsmedicinalverket.

Mange er eldre
Vi har grunn til anta at mange asylskere som i Norge fr fastsatt alderen til 17 r, egentlig er eldre. Det skyldes sikkerhetsmarginene vi legger inn. Nr vi fr et resultat fra de medisinske underskelsene som sier at skeren er 19 r, vil vi sette alderen til 17, med mindre vi har andre konkrete opplysninger som tilsier noe annet. Hver sjette av de rundt 1700 som ble underskt i perioden januar-oktober 2016, var i denne kategorien. I tillegg kommer nesten like mange der skeren iflge underskelsene antas vre ca. 18 r. Over 40 prosent av aldersunderskelsene i den nevnte perioden har gitt som resultatet at skeren er 20 r eller eldre. Da vil UDI normalt konkludere med at vedkommende er voksen.

UDI har i de siste rene, i mangel av gode alternativer, hatt et noks srbart system for medisinske aldersunderskelser. Odontologisk fakultet tar rntgenbilder av tennene mens et privat firma (Unilab) tar rntgen av hnd og hndrot. Resultatene sammenstilles av en erfaren barnelege gjennom firmaet BarneSak AS som har kontrakt med UDI. Det er den siste delen som representerer srbarheten fordi det er en enmannsbedrift.

Rettsmedisinsk fagmilj overtar
Fra neste r overtar det rettsmedisinske fagmiljet i Norge ansvaret. I dag ligger dette under Folkehelseinstituttet, men skal overfres til Oslo universitetssykehus. Det er ogs bevilget midler til forskning p metodene for aldersunderskelser. Det er bra, og p tide, at det offentlige fagmiljet p dette omrdet fr et ansvar her. Med dette blir fagansvaret for medisinske aldersunderskelser plassert p samme mte i Norge, Sverige og Danmark. Forhpentligvis vil disse miljene ogs kunne trekke veksler p hverandres kompetanse og erfaringer.

Vi trenger en ordning for aldersfastsettelse som har troverdighet og legitimitet i alle relevante miljer, og som bde kan understtte rettssikkerheten for den enkelte og samfunnets behov for motvirke juks og misbruk av asylsystemet.

Alderstesting av asylskere er heltndvendig


Alderstesting er helt ndvendig, bde for at folk flest skal ha tillit til systemet - men ikke minst av hensyn til de som faktisk er barn og skal flges opp, skriver Sylvi Listhaug.


Det har vrt mye kritikk og blest om alderstester i det siste. Realiteten er at asylskere aldersunderskes fordi mange voksne oppgir vre barn.

Av Sylvi Listhaug, innvandrings- og integreringsminister (Frp)

80 prosent av de som sier de er under 18, mistenker man faktisk er over 18.

Det sitatet er ikke fra meg eller noen andre p hyresiden. Det er av Pl Lnseth som i 2010 var statssekretr for Arbeiderpartiet med ansvar for innvandringssaker.

La oss spole litt tilbake fra overskrifter, kritikk og blest.
I Norge har vi alderstester fordi det i mange saker ikke finnes dokumentasjon for alderen til asylskeren. Da m det gjres vurderinger av utlendingsmyndighetene. Er de metodene helt ufeilbarlig? Nei, det er de ikke. Disse metodene brukes i en rekke andre europeiske land, og myndighetene bruker sikkerhetsmarginer.

Voksne oppgir vre barn
Erfaring over en rekke r viser at mange av de som kommer til Norge oppgir vre barn nr de i realiteten er voksne. Opp gjennom rene har ansatte p mottak flere plasser ogs reagert p at personer som penbart er voksne behandles som barn. I tillegg vil feil alder bidra til at vedtaket i asylsknaden kan vre basert p helt feil premisser.

I Sverige har de ikke brukt alderstester. Det frer til at aldersvurderingene blir helt tilfeldige. Som direktr i Utlendingsdirektoratet (UDI) Frode Forfang skriver p sin blogg:

"... i Sverige, der myndighetene i dag ikke benytter aldersunderskelser. Det frer til at aldersvurderingene blir helt tilfeldige og at den oppgitte alderen oftest legges til grunn. Det er blant annet kommet fram eksempler der personer som antas vre i siste halvdel av 20-rene, offisielt er ansett som mindrerige."

En av grunnene til at vi i Norge startet igjen med alderstesting p 2000-tallet var reaksjoner p at voksne bodde p mottak sammen med barn. Det har i perioden januar-oktober i r vist seg at over 40 prosent av aldersunderskelser har gitt resultat om at asylskeren er 20 r eller eldre.

Hadde vi fjernet aldersunderskelsen hadde det bidratt til undergrave folk flests tiltro til systemet.

Omstridt medisinsk underskelse
Bde UDI og UNE vet at de medisinske underskelsene ikke er helt ufeilbar. Det er nettopp derfor det opereres med sikkerhetsmarginer. Tvil skal g asylskeren til gode. Medisinske underskelser er dermed bare en del av aldersfastsettelsen.

Slik gjres aldersvurderingen
De medisinske aldersunderskelsene bestr i dag av tre elementer; tann-rntgenunderskelse, rntgenunderskelse av hndledd, og en sammenfatting av resultatene fra underskelsene. Det private rntgeninstituttet Unilabs tar rntgen av hendene til unge asylskere og foretar en aldersestimering. Institutt for klinisk odontologi er ansvarlig for aldersvurderinger basert p tannutvikling. Resultatene sendes Barnesak AS, som foretar en endelig medisinsk aldersvurdering basert p de to underskelsene, som deretter sendes UDI. UDIs aldersvurdering tar utgangspunkt i den medisinske aldersvurderingen, som vurderes opp mot vrig informasjon i saken.

Regjeringen nsker sikre bedre aldersunderskelser, og p nyret tar Folkehelseinstituttet over det overordnede fagarbeidet med aldersvurderingene og skal jobbe videre for f mer treffsikre lsninger.

Grundig og ordentlig
Selv om mediene og venstresiden nsker fremstille asylpolitikken som inhuman og forferdelig, synes jeg dere br lese denne teksten og tenke selv. Vi kan ikke vre godtroende. Alderstesting er helt ndvendig, bde for at folk flest skal ha tillit til systemet ? men ikke minst av hensyn til de som faktisk er barn og skal flges opp.

Innlegget ble frst publisert p www.sylvi-listhaug.com

Miljvern er ikke moralisme


Av Une Aina Bastholm, nasjonal talsperson, De Grnne

Kan Miljpartiet De Grnnes landsstyrerepresentanter fly til Narvik? Ja. Vr politikk handler ikke om forby fly , flyturer eller biler, men innrette samfunnet slik at det lnner seg og er lettere velge miljvennlig, i hele landet. Hye klimagassutslipp har nemlig store kostnader, ogs for Norge.

Les ogs: 40.000 mener MDG br sykle til Narvik

Hvis De Grnne hadde ftt rent flertall, ville vi fortsatt hatt flyruter til Nord-Norge og biler p veiene. Men forurensingen fra fly m reduseres kraftig de neste rene. Det er en forutsetning for hindre klimaendringer som truer velferd og sikkerhet. For f til det m Norge gjre mange ting: Veksten i flytrafikken m ned. Vi m satse p biodrivstoff og annet miljvennlig drivstoff i fly, vi m bevilge mer penger til forskning og testing av miljvennlige alternativer, og vi m erstatte flyet med hurtigtog p de mest trafikkerte strekningene, slik de har gjort i Europa.

Selv om jeg personlig har stor glede av ta tog og buss opp til et mte i Narvik, er det ikke praktisk for de fleste. Arbeidet for bygge ut bedre kollektivtransport har nemlig gtt i sneglefart i mange r. De fire siste rene er 41 store riksveiprosjekter fullfrt, mot bare to nye jernbanestrekninger. Vi har ftt 31 kilometer jernbane, og 310 kilometer med vei. I Sverige har de gjort motsatt: De har satset p toget. Derfor tar turen mellom Oslo og Stockholm, en avstand p 417 kilometer i rett luftlinje, 4,5 timer. Til sammenligning er avstanden mellom Oslo og Bergen p 306 kilometer. Turen tar likevel minst 6,5 timer med tog.

Gunnar Stavrum: MDG kaster bort tiden til sine ledere

I vrt alternative statsbudsjett satser vi p toget. Og vi gjr det mulig for alle, ogs i Nord-Norge og i distriktene velge elbil. Vi ruller ut ladestasjoner for elbil p hver femte mil over hele landet. Vi satser ogs stort p kollektivtrafikk i tusenvis av tettsteder rundt omkring i det ganske land.

Samtidig vet vi at flyturene vre er et enormt forurensingsproblem. Flyreisene vre utgjr over halvparten av klimaeffekten fra reisene vre. Noen f flyturer rlig tilsvarer alle bilturer. Vi mener flyselskapene m betale den prisen forurensingen har for samfunnet vrt. At det ikke skal vre gratis forurense, er til og med Hyrefolk enige med oss i. Derfor sttter vi regjeringens flyseteavgift, og nsker ke den for bremse veksten i flytrafikken, og samtidig skaffe penger til utbygging av grnn transport.  De som bor steder der det ikke finnes et reelt alternativ blir tatt hensyn til med vr politikk.  Flyseteavgiften vi nsker innfre er langt lavere (150 kroner) p turer til Nord-Norge enn p turer mellom Oslo og Bergen (300 kroner).

Flyreiser gir mye klimagassutslipp, derfor er det sjelden De Grnne legger mter til steder hvor selv miljengasjerte m velge fly. Sist vi hadde et stort mte i Nord-Norge var i 2009, da landsmtet vrt ble holdt i Lofoten. Det grnne skiftet skal ogs skje i Nord-Norge, og Narvik har i tillegg en av Norges travleste havner og er knutepunkt for en rekke handelsvarer.  Av og til har vi behov for mter utenfor de aller strste byene. Det br vre en selvflge for et landsdekkende parti. Og av og til m selv en grnn politiker fly.

God miljpolitikk handler om gjre det lettere for alle leve miljvennlig.  Miljvern handler om legge til rette for samfunnet vi vil ha i fremtiden, og at alle bidrar med det de kan. Det er derfor vi engasjerer oss - for forandre. Det kommer bde jeg og De Grnne til fortsette med.

Sylvi Listhaug: Vi bestemmer - ikke feministeliten

N har jeg og mannen min Espen vrt p ultralyd for se at alt str bra til med den lille og finne ut om det er en gutt eller jente som kommer i slutten av mars. Vi har jo en av hver fra fr, men uansett er det utrolig spennende? :-) Du skal f vite svaret til slutt i innlegget.

Men frst: det er s mange eksperter som skal fortelle oss vordende foreldre hva som er rett og galt. Ogs nr det kommer til foreldrepermisjon, og hvordan den skal fordeles. Spesielt venstresiden med feministeliten tror de har definisjonsmakt p hva som er moralsk riktig og galt, og er fryktelig glad i bestemme over oss.

Jeg har gjort som venstreside og feministeliten prediker: korte permisjoner og gitt en del av min permisjon til Espen. Ikke fordi jeg er opptatt av gjre som de sier, men fordi det er det som passer best for oss. Det kommer jeg til gjre denne gangen ogs.

Planen er, hvis alt gr bra, vre tilbake s smtt p jobb i juli for starte valgkampen. Men jeg mener ikke dette er riktig for alle. Tvert i mot er idealet for meg at mor har muligheten til tilbringe mye tid sammen med barnet sitt.

Jeg har vokst opp med tradisjonelle familieverdier og en hjemmevrende mor til jeg var 12 r. Det var fantastisk! I dagens samfunn er det vanskelig konomisk og p andre mter vre hjemme s lenge. Jeg har hatt jobber som ikke har gitt rom for lange permisjoner, og med en flink pappa gr det ogs bra for mor g raskt tilbake p jobb.

Jeg er lei av at eliten skal fortelle folk flest hva som er riktig og galt. Det som er riktig for meg trenger ikke vre riktig for deg. Det er flere verdier i livet enn penger, pensjonspoeng, gods og gull. Venstresiden bruker ofte beskylde hyresiden i politikken for vre opptatt av det materielle. Det er som oftest stikk motsatt, man ser flisen i andres yner men ikke bjelken i sine egne.

Min oppfordring til alle vordende mdre og fedre: del permisjonen slik dere mener er riktig, og ikke la dere styre av hva som er politisk korrekt.

Og til dere som har lest hele innlegget og lurer p hva det blir: DET BLIR EN GUTT!

Innlegget ble frst publisert p www.sylvi-listhaug.com

Nettavisen mot verden

TV 2-sjef Olav T. Sandnes

Ingen vet hvor haren eller Nettavisen hopper.

Av Olav T. Sandnes, TV2-sjef

Tjue r tilbake i tid ble etableringen av et nyhetsdrevet nettsted sett p som en av de aller mest vgale satsningene i mediebransjen. P tross av opp- og nedturer har Nettavisen gjort dystre spdommer til skamme, og gtt i front for andre aktrer i mediebransjen.

Jeg hadde gleden av vre styreleder i Nettavisen i ett r, fra midten av 2010 til 2011.

Da sto Nettavisen p mange mter i den situasjonen en rekke andre norske mediebedrifter i dag str i. I mine r som styremedlem (jeg fr hpe det ikke var p grunn av meg) var selskapets situasjon en helt annen enn i dag.

Jeg kom inn i styret p det tidspunktet hvor TV 2 hadde solgt Nettavisen til Egmont og A-Pressen, n Amedia. Virksomheten hadde store underskudd. Mange ansatte var usikre.

Det kunne ha vrt nrliggende gi opp i en slik situasjon. I stedet valgte Gunnar Stavrum gi alt. Jeg har stor respekt for hvordan han har gjennomfrt Nettavisens transformasjon.

I dag er Nettavisen en lnnsom medievirksomhet de aller fleste nordmenn har et forhold til - kanskje bde p godt og vondt? Ikke vondt ndvendigvis i negativ forstand, men ingen vet helt hvor haren eller Nettavisen hopper.

Nettavisen gr sine egne veier. Det opplever jeg er Nettavisens identitet. De som jobber i Nettavisen har en oss mot verden-innstilling. 

TV 2 er tuftet p konkurranse. Jeg er glad for at Nettavisen utfordrer bde oss og andre, til satse, til prve oss frem, og til ikke gi opp.

Nettavisen har ogs utfordret det etablerte. Ved satse. Ved komme styrket ut av en krise. Og ved Gunnar og hele blogg.no-stallens mangfoldige og til tider svrt utfordrende blogginnlegg. 

Slagordet deres treffer forbilledlig godt: Ferske nyheter - friske meninger.

Jeg skal love dere tff konkurranse fra TV 2 om det frste ogs i de kommende tjue rene. Jeg skal ogs love dere ingen konkurranse fra meg p det siste, all den tid Gunnar (eller Sophie Elise) aldri vil f noen bloggkonkurrent i Olav T. Sandnes.
 
Det blir med dette innlegget, hvor det aller viktigste er f nske dere en alle tiders fest og feiring!

Gratulerer med dagen!

Hilsen
Olav

20 r er selve evigheten!

Av Espen Asheim, Adm.dir i Egmont Publishing AS og stolt deleier av Nettavisen


Kjre Nettavisen,
Hjertelig til lykke med dagen! 


20 r er lang tid for folk flest. For 20 r siden fikk Beathe og jeg vrt frste nydelige lille barn. N barberer han seg hver dag og sitter sikkert og drikker masse l i helgene sammen med sine voksne studentvenner i Bergen. For 20 r siden kjpte jeg en kul mobiltelefon fra markedslederen Nokia. Jeg var mer opptatt av at den s ut som en banan i baklomma enn hva jeg kunne bruke den til. For 20 r siden fikk studentene p Journalistutdanningen sine frste e-mailadresser, og Schibsted tok sine frste skritt ut i verden samtidig som de kjpte Oslonett som senere ble til Schibsted Nett og SOL. 
Ideen til konseptet Nettavisen ble unnfanget av Odd Harald Hauge p ekspedisjon til Sydpolen. Det var gitt at det mtte ende opp i en merkevare som tler bde kulde og varme.


20 r er fryktelig lang tid innen media. Lang nok tid til starte, vokse, redusere, og stenge ned medieselskap. 20 r, med medieselskap som forskte tilpasse seg sine brukere som i kende grad forstod at medievaner ikke var noe som naturen hadde meislet inn i kroppens DNA, men snarere var noe du faktisk kunne endre p selv, frivillig - bare du fikk muligheten til det.  Medier for 20 r siden var papir og tv med masse reklame stappet inn mellom de gode historiene - men med gryende oppmerksomhet rundt at noe mer (digitalt) var p gang. Lanseringen av digital TV fra Canal Digital og fdselen av Nettavisen bar bud om det.


20 r for digitale medier er definisjonen p selve evigheten. Glem Nettavisens historie, den er det mange som kan fortelle bedre enn meg. Ikke minst Nettavisens utmerkede redaktr som har opplevd at utviklingskurver over 20 r kan ta former og farger man knapt evner forestille seg i pne kreative seanser p Kunsthgskolen... Poenget er at dersom man skal ha noen som helst forhpning om levetid innen digitale medier, m man frst og fremst vre relevant for sine lesere og annonsrer, og samtidig kommersiell nok i sitt forretningstenk til faktisk srge for at butikken gr rundt. Relevant og kommersiell, svart og hvit, snill og rampete, brs og katedral, kulde og varme. Vi kjenner alle til grensesnittene og dilemmaene og Nettavisen har utfordret de alle, heldigvis. 

Ingen lesere eller annonsrer gr til medier som ikke er relevante. Ingen medieselskap overlever dersom de ikke er kommersielle - nok. Du kan godt prve, men da br du ta Nettavisens jubileumstall og dele p faktor 100 for komme fram til maks forventet levetid, slik markedet ser ut n.
S, kjre alle sammen i Nettavisen. Det vre frst, eldst, mest erfaren og alt det der er bra nok det. Men vre bde digitalt relevant og kommersiell i over 20 r er ikke mindre enn dypt, dypt imponerende. Respekt!

Nettavisen tr der andre tier

Styreformann Stig W. Seljeseth (til venstre) og sjefredaktr Gunnar Stavrum. Foto: Paul Weaver/Nettavisen

Av Stig W. Seljeseth, styreformann i Nettavisen

F om noen andre medier har ftt satt agendaen som Nettavisen p nett og mobil. At man var tidlig ute var en ting. Men at selskapet ogs alltid har klart utvikle seg videre, og p den mten gtt foran og vist vei, er imponerende. Ikke bare redaksjonelt, men i aller hyeste grad kommersielt har man gjort dette. En viktig grunn til nettopp dette har vrt at man som en selvstendig aktr har vrt ndt til dyrke egenarten og heller ikke har hatt noe konsern falle tilbake p. Riktignok var man en periode en del av TV2 fr eierne, Egmont og Amedia lftet Nettavisen ut av TV2. Det har vist seg vre en klok beslutning.  

Nettavisen er i dag en viktig aktr i det norske mediebildet. Ikke bare fordi man er av de strste aktrene, men ogs at man evner sette agendaen i mange saker. Ikke minst etter oppkjpet av blogg.no har dette blitt forsterket.

20 r kan virke lenge i den digitale verden men det er en vital 20-ring som n markerer seg. Og det ingen grunn til at den flotte utviklingen ikke skal fortsette. Nettavisens historie s langt har vrt  preget av en innovasjonsvilje og evne f kan kopiere. Sammen med gode eiere og motiverte ansatte har dette lagt et flott grunnlag for rene som kommer. Og det er viktig at Nettavisen fortsatt tr der andre tier.

Gratulerer s med dagen! Vi er alle dypt imponert over de ansatte og organisasjonen. P vegne av eierne vil jeg som styreleder takke hver enkelt s mye for innsatsen og samarbeidet.

Lykke til videre.

Du vil ikke tro disse 10 tingene Ingeborg Heldal savner ved Nettavisen

Foto: Astrid Waller

Av Ingeborg Heldal, tidligere redaktr i Side 2
 

1. Vaktsjef Morten Karlsens utrettelige begeistring for mulig virale hits. Enten det var en kortbeint hest fra Smland som ufrivillig hadde ftt klippet pannelugg i lpet av en mrk hstnatt, eller en trebeint gatehund i Chile som holdt liv i en bortkommet unge - ingen (og da mener jeg INGEN) klarer oppvise mer ekteflt glede over en sak med viralt potensiale!


2. Gunnar Stavrums ekteflte glede over kunne provosere, irritere eller skape litt bry for noen. For en konfliktsky, litt engstelig Brtning, var det enormt mye lre der!


3. Pl Nisjas elleville og innovative hode! Ingen steder i verden er det kortere vei fra id til gjennomfring. 


4. Ole Eikelands ukuelige optimisme! Jeg har aldri jobbet med noen fr som avsluttet hver setning og hver e-post med: Livet er herlig! Og sier du det mange nok ganger s blir det det! Livet i Nettavisen ER herlig.


5. Erik Stephansens kloke hode! Det er alltid bruk for en sindig sunnmring med evne til holde hodet kaldt.


6. Side2-gjengens deilige humr. Hver eneste dag var det latterkramper. 


7. Krangelen om hvem som skulle skrive eller ta byline p de sakene som omhandlet skamklipte ponnier og andre virale hits. (Selv ble jeg begunstiget med saken om den skabbete, halte gatehunden Reina som ammet en bortkommet 2-ring).


8. Testingen av julebrus. Samme brk og beskyldninger om Mjs-inhabilitet hvert eneste r nr Lillehammer og Hamars Julebrus gikk av med soleklar seier.


9. Kjersti Westengs blogginnlegg som alltid traff bullseye p de aller sinteste kommentartrollene. Spesielt hadde jeg glede av hennes tilbakevendende konflikter med Brre Tafsemester. Hverdagen uten de to blir aldri det samme.


10. Egil Sande og Simen Lnnings fantastiske live sportssendinger, hvor hydepunktet var hre de to smkrangle som et gammelt ektepar fr de skulle p lufta.

Etableringen av Norges frste digitale avis ble et eventyr

Av Ingvild Jensen, tidligere redaksjonssjef i Nettavisen

Jeg spr meg i dag, nr mine sjefer i TV 2 kutter for fote, hva fikk meg egentlig til forlate en trygg jobb som reporter og anker i Dagsrevyen, for bli med p oppstarten av Nettavisen?

Det manglet ikke p advarsler fra dinosaurene i NRK; Nettavisen kommer til g nedenom og hjem fr du rekker blunke. Bare se p Osloavisen, sa de, Schibsteds storsatsing som havarerte bare noen mneder etter oppstarten i 1987. 

Da de dristige planene om starte Norges frste digitale avis ble lansert for 20 r siden, hadde vi som jobbet i Dagsrevyen tilgang til n eneste datamaskin med internett-tilkobling. Kollega Trude Mseide, som i dag er kommunikasjonssjef ved Statsministerens kontor, var en klpper til ske p Netscape. Vi okkuperte datamaskinen, svimlende betatt av de endelse mulighetene i den nye verden.

Jeg laget en serie reportasjer om ny teknologi, internett, utvikling av VR, kunstig intelligens, visjoner om sammensmelting av mediene. Midt oppi dette inviterte grnderen Odd Harald Hauge meg p lunsj p rverdige Grand Caf  i Oslo, for f meg med p oppstarten av Nettavisen. Det kommer til bli et eventyr, lovet han. Verdens mest entusiastiske mann skrudde p sjarmen, lokket med hye lnninger og aksjeopsjoner. Slik rekrutterte man journalister den gang.

Jeg ble redaksjonssjef i Nettavisen, og etterhvert ansvarlig for tv-satsingen i samarbeid med davrende sjef for TV 2 Interaktiv, Gunnar Stavrum. For en fantastisk tid! Ingen la bnd p seg nr det gjaldt tenke nytt, vi flte oss som pionerer, og lot ikke stadige dommedagsprofetier og kende underskudd g inn p oss. 

-  Internettbrukerne er sulteforet p kvalitetsinformasjon. For Nettavisen blir innholdet det viktigste, erklrte Odd Harald Hauge i pressemeldingen som gikk ut p papir da Nettavisen kom p luften, som det het, 1. november 1996. Det er slagord som noen hver i mediebransjen har godt av bli minnet om. 

Odd Harald Hauge, avdde Knut Ivar Skeid og Stig Eide Sivertsen hadde hver sine roller. Odd Harald, alltid med et stort smil og i farta, Knut Ivar holdt bokstavelig talt orden p huset, ned til brdsmulene p benken, mens Stig administrerte, passet p at vi fikk lnn og sendte blomster nr det var behov for det. 

Den frste redaksjonen p 19 medarbeidere var en blanding av erfarne reportere hentet inn fra etablerte medier og unge talenter. Odd Haralds mantra var, det er bedre be om tilgivelse enn tillatelse! Vi led ikke under svpen som plager mange redaksjoner i dag, frykt for gjre feil, og frykt for sluttpakker. 

Vi holdt oss flytende gjennom salg til svensker, tyskere og til slutt TV 2. Veien ble kort mellom de to redaksjonene p Karl Johan. Jeg hoppet over til TV igjen, og ble redaksjonssjef i TV 2, mens Gunnar Stavrum hoppet over til Nettavisen. Med Nettavisen som herre i eget hus, og Gunnar som redaktr, kom det omsider solide overskudd.

Det er betaling som fortjent etter 20 r med nybrottsarbeid. Mye av utviklingen skjedde spontant og tilfeldig, av ren og skjer entusiasme, galskap og overmot. Ikke alt ble fulgt godt nok opp, noe gikk rett i vasken med investorenes penger, men mange av satsingen blir stende som svrt fremtidsrettet, og har vist vei for andre medier. Lanseringen av nettbloggen i 2003 er ett eksempel p Nettavisens evne til vre forut for sin tid. 

Etableringen av Norges frste digitale avis ble et eventyr, som Odd Harald lovet, og i dag tror jeg alle som har jobbet, og jobber der, fler at de er en bit av det eventyret. Gratulerer med 20-rsdagen!

Nettavisen - en rakett bak

Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Av Ansvarlig redaktr/administrerende direktr Torry Pedersen, VG

Ti av ti trr foretrekker Nettavisen. Annonsen som dukket opp p VG Netts front den 1. november 1996 hadde et usedvanlig tydelig budskap. 



 Selv var jeg nyhetsredaktr i VG den gang, med et papiropplag s hyt at det krevde en hel skog av trr for skaffe papir nok til alle som ville ha. 
Jeg tror ikke vi den gang forsto, hverken Nettavis-grnderne eller jeg, hvor fremtidsrettet deres prosjekt skulle vise seg bli. 
                                      
Da Nettavisen hevdet ha ti av ti trr p sin side, hadde VG et opplag p 356.861 solgte aviser hver eneste dag. Den gang gikk det med 18 tonn papir for trykke 100.000 aviser, s til VG-opplaget brukte vi nesten 65 tonn papir hver dag. Og for lage ett tonn avispapir, gr det med 12 trr. Alts mtte vi daglig ha en skog av 780 trr for ha nok papir til f ut VG til alle som ville kjpe.
 I dag er papiropplaget av hva det var; sikkert til glede for trrne. 


Lanseringen av Nettavisen for 20 r siden var et modig prosjekt. World Wide Web var fortsatt noe helt nytt i norske mediehus. De andre aktrene som hadde nettaviser p den tiden, var utelukkende tradisjonelle papiraviser med store nyhetsorganisasjoner. Driften fra papir finansierte alt man gjorde p nett.
 Nettavisen startet fra bunn av - i et marked som var umodent bde i forhold til antall lesere og annonsrer. 20 r senere vet vi at virkeligheten er snudd p hodet. Papiravis er en solnedgangsindustri, fremtiden ligger i det digitale.


 Odd Harald Hauge, Knut Ivar Skeid og Stig Eide Sivertsen skapte egentlig mediehistorie - en allmen nyhetstjeneste p nettet startet fra bunnen av.
Selv befant jeg meg p Hammer Hotell p Lillehammer 1. november 1996, og deltok p VG-Sportens seminar. For vre rlig, var jeg nok mer opptatt av planleggingen av det kommende Ski-VM i Trondheim, enn at Nettavisen s dagens lys. 


Men for finne ut om fredag 1. november 1996 var en merkedag i historien ut over at Nettavisen ble lansert, gikk jeg inn i VGs arkiv for lete. Ikke p 1. november, men p lrdag 2. november. For slik var det da: Avisene presenterte grsdagens nyhetsbilde - Yesterdays news. Og den store nyhetssaken vi fortalte lrdag, om det som hadde skjedd fredag, var at Oslo-desperadoen - en pakistansk taxisjfr, var pgrepet mistenkt for ha skutt ned tre menn forskjellige steder i Oslo. For likevel gjre det s nytt som overhodet mulig, grep vi til tittelen TILSTOD I NATT 


I dag formidles nyhetene live, mens de skjer. Og i dag kan det godt hende at du frst fr vite om nyhetshendelsen p Twitter, opptil flere minutter fr VG eller Nettavisen rekker sende ut pushvarsler. De frste bildene kan komme uredigert p Instagram, eller som levende bilder p Facebook. Digitale nyhetsformidlere som VG, og sikkert ogs Nettavisen, vil vre frst, men ikke s raske at sannheten gr tapt. De som virkelig utfordres av denne utviklingen, er de tradisjonelle TV-stasjonene. Det er stadig frre som fortsatt venter p Dagsrevyen. 


Men tilbake til starten. Nettavisens friske inntreden i det norske medielandskapet skjedde mens formidling av nyheter p digitale plattformer enn var helt startfasen. Det var bare halvannet r siden Brnnysunds Avis var frst i landet p web'en. I VG hadde vi holdt p et dryt r med en egen versjon p nett. 
Men nr sant skal sies, og i etterpklokskapens oppklarende lys, det var vel ikke digital historiefortelling i verdensklasse det VG p nett holdt p med p den tiden. Det lignet p et slags forsk p presse hele Lunds Tivoli inn i ett bilde p PC-skjermen til folk.  

Typisk VG-nettside i 1996


Nettavisens inntreden p markedet var en kraftig vekker for alle oss andre. En rakett bak, rett og slett. Her kom disse jyplingene med en forside-layout helt annerledes og mer nyhetsrettet enn vr. Og plutselig hadde vi en ren digital nettavis forholde oss til, som brt alle regler i forhold til hva vi andre mtte flge p den tiden. For uten et papirprodukt forsvare, kunne Nettavisen kjre p og g all in digitalt. Nettavisen lagde et produkt p teknikkens premisser. Vi flyttet i for stor grad papirproduktet ut p nett. 


Men tusen takk for det: For n ble det penbart at vi mtte skjerpe oss. Det mtte en helt annen satsning til ogs i VG. Vi inns at VG Nett mtte f vokse og utvikle seg p egen kjl - selv om vi risikerte kannibalisere vr egen papiravis. 


 Slike problemstillinger slapp Nettavisen forholde seg til. Men ogs i Nettavisens korte historie, har det skjedd revolusjoner. For i 1996 var det ingen som visste at det 11 r senere skulle komme smarte mobiltelefoner p markedet som fullstendig endret hvordan vi konsumerer medier. Og heller ikke Nettavisens grundere visste at det to r etter at de etablerte Nettavisen skulle dukke opp et selskap som het Google, de hadde ikke hrt om Facebook, Instagram, Twitter eller Snapchat. Heller ikke Nettavisens strste konkurrenter sitter i Akersgaten lenger. De holder til p Vestkysten av USA. 


Nettavisens frste 20 r har vrt preget av mange skiftende eierskap, og etter hva jeg har lest meg til -  bde oppturer og nedturer. Vi fr sikkert hre mye om det de kommende dager. 


S nr jeg n gratulerer med jubileet, vil jeg bermme Nettavisen for at de klarer vre lnnsomme i et spass lite marked. Nettavisen har vrt kreative og nyskapende i finne p nye digitale produkter og nisjesiter, og har utvidet ytringsrommet gjennom blogger og en liberal debattkultur. I tillegg har Nettavisen bidratt til bryte ny mark for finansiering av journalistikken gjennom innholdsmarkedsfring. 


Men frst og fremst vil jeg takke Nettavisen for sitt aller viktigste bidrag til den norske mediefloraen, nemlig at de har gjort norske nettaviser betydelig bedre enn de ellers ville ha vrt.