hits

desember 2017

10 grunner til at boligprisene skal opp i 2018

High quality 3d render of miniature houses on a blue graph paper. Housing market concept. Miniature houses are lit by the upper left corner of composition. A red arrow in the composition is symbolizing a sharp increase in sales. Vertical composition with copy space. Great use for real estate and morgage related concepts.

Av Gerhard Bollmann Leknes, eiendomsinvestor og utvikler 

Noen husker kanskje en artikkel jeg skrev for vel et par uker siden som het Ni grunner til at boligprisene kommer til fortsette nedover i 2018 S hva er det egentlig som har forandret seg siden sist? Ingen verdens ting. 

Det er n en gang slik i konomien at det er mange ulike skalte styrere som konstant trekker med ulik kraft og i ulik retning til forskjellige tider. Noen styrere er dominerende. Det kan eksempelvis vre titals forhold som trekker i positiv retning, men en dominerende enkeltstyrer kan overstyre samtlige andre og en kan likevel ende opp med et negativt resultat. Eller omvendt. De kan ogs bytte styrke slik at det som er dominerende i dag ikke ndvendigvis behver vre dominerende i morgen. Sist gang s vi p hvilke styrere som trekker i trdene for at prisene skal g ned i 2018. N skal vi se p hvilke styrere som taler for at det vil bli oppgang. Noen ting tyder faktisk ogs p at vi kan le hele veien til to-romsen og be alle vi kjenner p et gjennomfuktig nachspiel i 2018. 

Gerhard Bollmann Leknes
  1. Planlagte eiendoms-prosjekter blir n lagt p is. Selvaag-sjef Baard Schumann advarer om at prosjekter vil bli lagt p is neste r og at det kan gi et kan gi kraftig prishopp allerede over nyret. Blir prosjekter lagt p is blir det frre leiligheter ute i markedet enn frst antatt noe som gjr tilbudssiden svakere som igjen pvirker prisene positivt.
  2. Renten er lav. Renten - prisen for penger vil ogs vre lav i 2018. Samtlige av konomene i en kjent norsk avis' rentepanel spdde nylig fortsatt lav eller uendret rente for neste r. Og nr prisen for penger er lav kjper nordmenn bolig for det de har mulighet til.
  3. Arbeidsledigheten er lav. Nav sa nylig at de ventet fallende arbeidsledighet i 2018 og 2019. Lav arbeidsledighet er positivt for konomien og det er positivt for psykologien. God konomi med de fleste i arbeid pvirker alts boligprisene positivt.
  4. God konomisk vekst. Vi har en god konomisk vekst i sikte. "Det ventes kraftig konomisk vekst i rene som kommer" sier sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets til NTB. Dette punktet er forholdsvis selvforklarende med tanke p hvordan det pvirker boligprisene.
  5. Reallnnsvekst. Vi venter en god vekst i reallnnen. "Det blir en pen reallnnsvekst" sa Trygve Hegnar i en lederartikkel i Kapital nylig. Dess hyere lnn dess mer penger handle bolig for.
  6. Innvandring. Isolert sett s er innvandring positivt for boliprisene. Her forleden ble regjeringen presset av Stortinget til ta i mot dobbelt s mange kvoteflyktninger. Disse behver tak over hodet. Da m Norges strste bolighai, Oslo kommune, ut handle nye sosialboliger slik at de kan huse migrantene. Flere i budrunden presser som kjent opp prisene.
  7. Psykologien. Selv om overoptimismen mange hadde om at boligprisene skulle fortsette til himmels, fikk seg et realt skudd for baugen i r, later de aller fleste av oss ddelige til tenke at det er en veldig god langtidsinvestering likevel. Troen p bolig som investeringsobjekt sitter alts sterkt i folkedypet.
  8. Fem-ganger-inntekten-kravet. Den aller mest effektive delen av boliglnsforskriftene som trdde i kraft 01.01.2017 har vrt s effektfull at at prisene har rast 10prosent bare p de siste seks mnedene. Mye tyder p at denne delen av boliglnsforskriftene er den primre rsaken til boligprisfallet. Alts den dominerende styreren som vi snakket om innledningsvis. Hyst sannsynlig ville prisene fortsatt oppover i 2017 om det ikke hadde vrt for femganger-inntekten-kavet. De frreste av oss er tjent med at prisene raser da en spass stor del av befolkningen har bundet opp mye av pengene sine i boligmarkedet. Fortsetter prisene falle vil det g utover forbruket til mannen i gata som igjen gjr at staten fr inn frre skattekroner. Dette kan i ytterste konsekvens fre til at hele konomien kollapser. Derfor vil det at boligprisene ikke faller for mye vre en prioritert oppgave for en hver regjering. Dette er grunnen til at Regjeringen n har bedt Finanstilsynet om ta en ny vurdering av boliglnsforskriftene allerede innen 1 mars 2018. Mitt beste tips er at et eller annet sted mellom 1. mars og 31.juni, tidspunktet da boliglnsforskriftene oprinnelig varer til, vil hele eller deler av disse bli fjernet. De har rett og slett fungert skummelt godt. Vi som nasjon har ikke rd til beholde dem i sin nvrende form. Nr s den dominerende styreren for nedgang blir fjernet, vil de andre positive styrerne igjen f spillerom og prisene vil begynne ke igjen.
  9. 40 prosent egenkapital i Oslo. De nye boliglnsforskriftene sa at en mtte ha 40 prosent egenkapital for kjpe sekundrbolig i Oslo. Dette har gjort det vanskeligere for foreldre kjpe en leilighet til sine hpefulle nr de forlater redet, samt for investorer spekulere i eiendom. En del tyder alts p at disse reglene kan vre en saga blott innen neste sommer, noe som igjen kan sette fart p prisene i Tigerstaden. Oslomarkedet har en tendens til pvirke prisene ellers i landet og dette kan ogs vre en av mange drivere som taler for oppgang ogs p landsbasis.
  10. Ekspertene mener prisne skal ned. Ingen tar mer feil enn enn skalte eksperter i konomi. Hadde du puttet penger p tippe det stikk motsatte, enn for eksempel sjefskonom Harald Magnus Andreassen- den mest profilerte boligsynseren, hadde du etter hvert blitt en svrt holden mann eller kvinne. Makan til kontinuerlig feilbedmming, holdt jeg p si, at du skal lete lenge etter. Men det skal du faktisk ikke, du behver ikke lete lenger enn nestemann p lista, for eksempel Jan Andreassen. Den ene bommerten avlses av den andre. Og listen med likesinnede er dessvere lang. Og moralen i historien er - ikke stol p denne gjengen. Sier de at prisene skal ned, kan du banne p at prisene skal opp.

Tre gode rd til frstegangskjper

Som frstegangskjper er det mye som kan g galt ved kjp av bolig. Av Oliver Brukss, eiendomsmeglerfullmektig DNB Eiendomsmegling Rodelkka Hvor ofte har du ikke sett en leilighet og tenkt denne m jeg ha for den er s utrolig lekker!

 

Nok en gang, det hele koker ned til boliglnsforskriftene. Blir denne dominante styreren fjernet, noe det er gode utsikter for, s vil de andre mindre styrerne samlet sett fre til at prisene skyter i vret igjen. Boliglnsforskriftene fungerer for bra og de truer resten av konomien slik de er formulert i dag, s bruker vr kjre finansminister hodet s vil disse paragrafene fordufte. S for deg som sitter med bolig i dag er det nok for tidlig bringe bde sters, kanapeer og sjampis til bords mens Abba p sedvanlig vis synger det nye ret inn. Men til Sankthans er det godt mulig du kan dtte nedp bde hummer og sters mens du tester dansefoten opp bordet, med slipset til hodepynt, til flere av Abbas andre hits, som for eksempel; The Winner Takes it All. Eller enda bedre; Money, Money, Money. Enn s lenge fr vi skle i billig Seidel og se p rsrevyen.

Er det slik at problemet ikke eksisterer fr Oslo-folk fr problemer?

Oslo 20160726.Eksterirbilde av Radiumhospitalet i Oslo.Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
Eksterirbilde av Radiumhospitalet i Oslo. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Av Irene Ojala, leder av Postkortaksjonen for Akuttsykehus/ Akutt-tjenester med Fdeavdeling til Alta

Det presser seg p et sprsml som ikke gir meg ro:

Hvorfor er det slik at ventetid for storbypasienter p tre til sju timer kvalifiserer til politisk gransking, mens Finnmarkinger som venter sju til 14 timer p transport hjem fra sykehuset i Hammerfest, Kirkenes eller i Troms er innenfor normal ventetid?

Lange og tidkrevende sykehusreiser i Nord ser ut til vre en lovmessig vedvarende unntakstilstand som det har vrt lite fokusuret p i riksmedia. Lrdag 16. desember hadde imidlertid Lrdagsrevyen, NRK, et lengre innslag om pasienter i Oslo som m vente opp mot sju timer p transport fra sykehuset til hjemmet. Senterpartiets Kjersti Toppe mente at ventingen er kritikkverdig og at det br gjennomfres en gransking av drosjeselskapene som har ftt transportanbudet. La oss hpe at Senterpartiet fr vrige politiske partier med p et krav om at gransking av ventetiden for pasienter i Oslo gjennomfres. Slik jeg ser det vil en gransking av forholdene i Oslo vre den utlsende faktor for en likestilt gransking av transporttjenester for syke mennesker p Helgeland, Kautokeino og vrige Norge. Lang reisetid gjelder ikke bare taxi, men fly, buss og samkjrings praksisen. Lang reisetid kan belyses med to eksempler fra nord.

Vr datter kunne mistet livet - Ballo harselerte med hendelsen

Nr ble det greit for deg, Ballo, harselere med hendelsen der vi fryktet at vr lille jente ville d? Av Kathrine Jakobsen og Jrn Tore Larsen Der sto du alts, og hnlig la fram den ene blffen etter den andre om saken vr, til applaus og latter fra salen.

En 70 r gammel hjertesyk mann fra Kautokeino i Finnmark m til sitt lokalsykehus for ta noen blodprver. Fra Kautokeino til lokalsykehus i Hammerfest er det 280 kilometer. For rekke fram til timen kl. 12.40 m mannen ta buss fra Kautokeino kl. 0400 til Alta. Fra Alta gr hurtigbten kl. 0700 med ankomst Hammerfest kl. 0840. Den eldre mannen har reist i fire timer og 40 minutter. Det er fire timer til avtalt time derfor vandrer den eldre hjertesyke mannen to kilometer fra havna til sykehuset. Nr den eldre mannen er ferdig m han vente tre timer i Hammerfest fram til kl. 1640 da gr hurtigbten til Alta, med ankomst kl. 1820. Hurtigbten korresponderer med bussen til Kautokeino. Nye 140 kilometer i buss venter, og kl. 2039 er mannen hjemme i Kautokeino. Den eldre hjertesyke mannen mtte brukte 16 timer og 39 minutter for ta blodprver. Men alt skal betales, pflgende uke tilbringer mannen p sofaen - han er utkjrt.

Irene Ojala

En kreftsyk elder dame fra Alta m til Troms for behandling ved universitetssykehuset UNN. Den eldre damen har time kl. 1100. Hun m reise fra Alta med rimeligste fly- som gr fra Alta kl. 0735. Fra Flyplassen til UNN reiser hun med buss, for hun fr ikke dekket utgifter til Taxi. Kl. 1315 er kvinnen ferdig behandlet. Hun er sliten etter kreftbehandlingen og nsker reise hjem til Alta s raskt som mulig. Men hun m vente. Det gr fly fra Troms til Alta kl. 1500 og kl. 1700. Disse rutene opereres av Widere flyveselskap og er s dyre at pasientreiser ikke dekker disse tidlig avgangene. Av den grunn m den kreftsyke damen ventet p flyplassen i Troms fram til kl. 2210 med ankomst i Alta kl. 2245. Hvis vret er godt er reisetid inklusiv behandling cirka 16 timer. Er vret drlig kan den nrme seg tjue timer, eller overnatting i Troms. Ogs den kreftsyke kvinnen m betale. De neste dagene er det kvalmen som styrer hverdagen, i tillegg til en kropp som kjennes som forgiftet.

Alta og Kautokeino er ikke i en srstilling. Lang uverdig ventetid er et symptom p at noe er galt med helsereiser i Norge. Det er beklagelig at Oslo pasienter n er i ferd med bli likestilt i reisetid med pasienter i andre deler av Norge. Det burde vrt sik at likestillingen frte til kortere reisetid for alle ? ikke lengre reisetid. P den annen side er det kanskje det som m til for at rikspolitikere tar tak i denne uverdige praksisen overfor syke mennesker. Jeg undrer p om det ikke ogs er slik at nr det regner p presten drypper det p klokkeren, og da blir det vel gransking av reisetid for pasienter i resten av Norge ogs, eller hva?

Til administrere helsen vr velger du og jeg politikere som vi forventer skal tilegne seg innsikt i helse systemenes utfordringer. Vi har gitt politikere makt til endre systemene slik at menneskene fr den hjelpen lovene og moralen setter fringer for. Problemet er at vi som pasienter er blitt en vare med konomisk verdi som foretakene forhandler om. Politikere som skal sikre pasienter verdighet i utfordrende faser av livet aksepterer foretakenes konomiske spill ? ja, politikere har til og med tilrettelagt for denne uverdigheten.

Ren distriktspolitikk, hvor liv og helse er underordnet

"La elva leve" er et begrep som lever i vre minner. Sykehussaken er langt mer alvorlig enn Alta-saken. La det vre en tankevekker. Av Frank Olaussen, styreleder i Folkeaksjon for Akuttsykehus til Alta Her er vrt budskap til de 169 stortingsrepresentantene som forhpentligvis grundig skal vurdere om de skal stemme ja eller nei den 7.

Pasient- og brukerrettighetsloven forml er sikre befolkningen lik tilgang p tjenester av god kvalitet med like rettigheter til helse- og omsorgtjenester. Det er ingen unntak i loven. Loven om like rettigheter forutsetter at helsepolitikere har en plikt til gi pasienter lik tilgang p helse- og omsorgstjenester av GOD KVALITET - uansett hvor pasientene bor i landet. Pasient- og brukerrettighetsloven fremmer ogs tillitsforholdet mellom pasient og bruker av helse- og omsorgstjenesten. Loven skal sikre sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd. Jeg undrer p hvordan politikere og helseforetak kan opprettholde og gi tillit, sosial trygghet, vise respekt for pasientens liv, integritet og menneskeverd nr syke mennesker ikke ivaretas p en respektfull mte. Nr foretakene bryter loven - kan pasienten da anmelde foretakene for lovbrudd? Eller er hele Pasient- og brukerrettighetsloven er skinnlov hvor lovbryteren aldri kan stilles til ansvar?

Det er fint at rikspolitikere som Kjersti Toppe (SP) lfter uakseptabel ventetid for hjemreisetid fram i lyset slik at ingen i Oslo eller Bergen m vente flere timer p taxi. Og med det gr jeg ut fra at rasker hjem fra sykehus vil gjelde alle pasienter uansett hvor pasienten bor i Norge, ikke bare pasienter som bor i de store byene.

Det var meg som fikk kjempeboten

Av Ove Mellingen, ansvarlig redaktr i Telemarksavisa

N str jeg fram. Det var meg som fikk kjempeboten.

Det vil si, jeg fikk en kjempebot. Slik fltes den i alle fall. Den var riktignok ikke p 900.000 kroner,  eller 250.000 kroner, som vi har lest om, her lokalt.

Men den svei skikkelig, i konomisk krevende frjulsdager uansett.

Saken var den at jeg forrige helg hadde en ganske omfattende kjretur der jeg kjrte fra Skien, via Hamar, over Filefjell, til Bergen og s til Skien igjen. Kombinasjonen av foredrag i Hedmark og familiesamling i Bergen gjorde ruten spass omfattende.

Det var et helsikes vr forrige fredag. Haukeli var stengt i perioder, Hardangervidden var stengt det meste av tiden og turen som alts gikk Telemark-Vestfold-Buskerud-Akershus-Oslo-Akershus-Hedmark-Oppland-Sogn og Fjordane-Hordaland-Telemark var lang og dry. Men gikk s fint. Det var friskt over Filefjell, skikkelig friskt, men ikke verre enn at det gikk greit. Lenge.

Eller hele tiden. Det var i alle fall det jeg trodde helt til i gr.

Ove Mellingen, ansvarlig redaktr i Telemarksavisa

Jeg startet tidlig p morgenen og kom meg over fjellet fr kolonner og annet mtte settes i gang. Og da jeg kom ned til de lavereliggende strkene av Sogn og Fjordane var jeg lettet. For eksempel er det deilig komme inn i den 24.509 meter lange, alts 24.5 kilometer lange, Lrdalstunnelen mellom Lrdal og Aurland. I 17 r n, siden pningen i 2000, har den var en pryd for ingenirkunst og samferdsel i Norge og den lengste bilveitunnelen i verden. Om ikke kinesere har funnet p noe kokkelimonke da. 

Innlegget ble frst publisert i Telemarksavisa. 

Nr man kjrer p sn, is, slaps, over- og underkjlt regn og jeg vet ikke hva, er det en velsignelse komme inn der. Det er nesten som man minnes den gamle vekkelsesangen:

 Hr hvor det stormer der ute, her er det fredfullt og tyst.

Vel, tunnelen er bra opplyst, det var trr kjrebane, forbausende lite trafikk og det gikk unna, kilometer for kilometer. Dessverre gikk det litt mange kilometer unna, i forhold til tiden de gikk unna p. Faktisk 96 kilometer, snn om man beregner det p 60 minutter, akkurat p det omrdet.

Det har jeg beviser p.

Gjennomsnittsmlte beviser. 

Norges rikeste kvinne Katharina G. Andresen tatt i fyllekjring - fikk "kun" 250.000 kroner i bot

Katharina G. Andresen (22) tatt i fyllekjring.

 

96 kilometer i timen er rett og slett helt feil tall der fartsgrensen er 80 kilometer i timen. Og det har det kongelig norske Justisdepartement, delegert til Politidirektoratet, delegert til UP, delegert til et kamera eller to, srget for gjr meg hflig oppmerksom p. Men de nyer seg ikke med folkeopplyse en enkel mann fra Bergen og Telemark om den lille nyansen mellom hva jeg synes er en passende gjennomsnittsfart i Lrdalstunellen og hva de mener.

De er til og med s overmte sjenerse at de i tillegg lar meg f lov til bidra litt til vr alles felles statskasse. Derfor m jeg ut med 4600 kroner for ha kjrt for fort.

Og selv om det svir som fanden selv, m jeg rlig innrmme:

Det var til pass for meg nr jeg ikke klarer passe fartsgrensen.

De to prikkene ogs, som ikke var over to i'er, men som i det minste er mine to frste.

Og om jeg fordeler pengene p omtrent 500 bilturer over fjellene som skiller stlandet fra Vestlandet, er det ikke snakk om mer enn kroner 9.20 per tur.

Og det m sies vre rimelig.

Tre gode rd til frstegangskjper

Stylish white kitchen in small apartment, scandinavian style

 

Som frstegangskjper er det mye som kan g galt ved kjp av bolig.

 

Av Oliver Brukss, eiendomsmeglerfullmektig DNB Eiendomsmegling Rodelkka

Hvor ofte har du ikke sett en leilighet og tenkt denne m jeg ha for den er s utrolig lekker! Tenkt deg godt om fordi du kan fort ende opp med kjpe katta i sekken, alts en bolig med masse feil som du burde ha oppdaget p visning. Hvor godt leser du taksten og egenerklringen bakerst i prospektet? Det er her de fleste trkker feil. I dette innlegget skal du f tre tips til hva du m tenke p nr du kjper bolig.

Takst og egenerklring

Fr du gr p visning anbefaler jeg alle om sette seg grundig inn i taksten til objektet du vurderer kjpe. Der str alt som er viktig for eiendommen samt ting som trenger utbedring. De fleste boliger som selges i Oslo i dag har blitt inspisert av en takstmann. Takstmannens rolle er g grundig igjennom hele leiligheten og opplyser om eventuelle feil som er nevneverdige. Leilighetene som jeg selger i dag benytter takstmannen seg av en tilstandsrapport. Dette er en grundig vurdering av leiligheten samt at leiligheten fr en vurdering etter hvor god stand leiligheten er i. Dersom du leser denne er du godt kjent med leiligheten fr du kommer p visning og kan stille megler konkrete sprsml angende leiligheten med hensyn ut fra tilstandsrapporten.

Hva slags boligkjper er du?

kjpe egen bolig er ofte den strste investeringen vi gjr i lpet av livet. Men hva er det som er avgjrende for at vi kaster oss ut i en budrunde. Er det hodet, hjertet eller kalkulatoren som styrer? Eller en kombinasjon?

Et annet viktig dokument lese er egenerklringsskjema. Her er det selger som opplyser om eventuelle feil som har vrt, arbeid som har vrt utfrt osv. Dersom badet, elektrisk arbeid, eller annet som har betydning for kjpet skal dette komme frem av egenerklringsskjema. Egenerklringsskjema gjelder kun for selgers eiertid av boligen s dersom det har vrt utfrt arbeid fr han kjpte boligen kommer ikke det frem i dette skjemaet. Det viktigste for mange er f en oversikt over eventuelle feil og mangler og danne seg et estimat p hva man m kunne pregne av oppussing og utbedringer.

Dersom du setter deg godt inn i disse to dokumentene har du gjort mye av grovarbeidet og resten er opp til hva du syns om leiligheten. Faller den i smak eller ikke? Da m du g p visning og oppleve leiligheten, men n kjenner du hvert fall leiligheten godt og behver ikke vre redd for finne feil du ikke viste om. Snakk alltid med megler og hr med han om det er noe han nsker fremheve av betydning for boligen.

Oliver Brukss

Utgifter

Det kjpe bolig er ikke noe vi gjr ofte og for mange er dette det dyreste vi kjper i hele vrt liv. 30 r med renter og avdrag er en ting men forsikring, fellesutgifter, fellesgjeld, levekostnader osv. har stor betydning ogs. Dette er det ikke alle som tenker p, men heldigvis har banken allerede tatt hyde for dette.

De fleste unge p boligjakt tenker frst og fremt p prisantydning og beliggenhet fr de bestemmer seg for by p en leilighet. Det er fort gjort tenke at man har hele lnesummen disponibel til budrunden alene. Dette er ikke ndvendigvis tilfelle. Banken gir deg et finansieringsbevis p hva du kan kjpe for i totalsum. Totalsum blir et viktig punkt. For det kjpe en leilighet som er selveier betyr ogs at du m betale 2,5 prosent i omkostninger dette tenker ikke alle p. Kjper du en selveierleilighet til 3,5 millioner vil dette bety 87.500 kroner ekstra i dokumentavgift, som du ikke hadde regnet med. I samme tilfelle gjelder det nr leiligheten har fellesgjeld. Dette er ogs gjeld som m betjenes av deg igjennom fellesutgiftene og klarer du ikke det kan du fort g p en skikkelig smell.

Kjp bolig etter mageflelsen ikke fornuft

En viktig ting som mange glemmer er rett og slett hva sier mageflelsen din? Er dette din drmmebolig s hvorfor ikke. Du skal tross alt betale renter og avdrag i mange r fremover s hvorfor ikke g for den boligen som du fler deg mest vell med. Ja vel s ligger den ikke der du helst skulle vrt, eller den har ikke balkong, men den har alt annet du nsker. Kjp den boligen du liker best p grunn av hva slags inntrykk du satt igjen med ikke hva fornuften sier. Hvis dette er noe du vil ha s er det litt bedre betale renter og avdrag hver mned med en leilighet du virkelig liker kontra en som er best ut fra fornuften. Alts ikke misforst meg her , du m ikke kjp en drlig leilighet, men kjp en som virkelig gir deg rett flelse.

Lykke til i boligmarkedet! 

 

Flger du FBIs beste rd for datasikkerhet?

Young Asian male frustrated, confused and headache by WannaCry ransomware attack on desktop screen, notebook and smartphone, cyber attack internet security concept

Av Victor Engelbretcht Dohlmann, nordisk sjef i Veeam

Tradisjonell databeskyttelse er ikke lenger nok i kampen mot de nye formene for digital kriminalitet. FBI har derfor laget en egen anbefaling for hvordan man br beskytte seg mot ransomware-angrep.

I mai infiserte Wannacry mer enn 230.000 datamaskiner, tett etterfulgt av Petya som spredde skadelig kode i hele verden. Angrepene er mer sofistikerte enn noensinne og rammer hovedsakelig myndigheter og store bedrifter. Det er n klart at tradisjonelle brannmurer og antivirusprogrammer ikke lenger duger.

Derfor ser vi en stor kning av data- og internettforsikring for tiden. Analyse- og rdgivningsbyret PWC hevder dette forsikringsmarkedet alene vil vre verdt 48 milliarder kroner innen r 2020. Slike forsikringer er ndvendige. Men konomiske erstatninger kan ikke alltid reparere en skade etter dataangrep mot bedrifter og organisasjoner.

Dette er smartbyenes fremtidige trusler

Av Jrn Nygaard, country manager i CheckPoint Mulighetene til smarte byer appellerer til nringsliv og myndigheter verden rundt. En sammenkoblet infrastruktur av enheter og analyseverkty ker effektiviteten til blant annet transport og helsesektoren. Derfor m man n prioritere digital sikkerhet mer enn noensinne.

Trusselbildet utvikler seg skremmende fort og bedrifter har mye lre n. De vet de trenger strategier mot slikt, men aner ikke hvor de br starte for sikre arbeidsplassen mot ransomeware-angrep. God databeskyttelse starter frst med opplring av mennesker. De m trenes og informeres om de nyeste sikkerhetstruslene kontinuerlig.

Ransom Virus Concept
konomiske erstatninger kan ikke alltid reparere en skade etter dataangrep mot bedrifter og organisasjoner.

Men det er umulig oppn full beskyttelse med bare bedre vaner. Da skal det det bare ett svakt ledd til, for kunne bryte igjennom. Angrepene det siste ret kunne i stor grad ha vrt unngtt om bedriftene hadde bedre rutiner for patching og oppdatering av programvaren. Tradisjonelle tiltak som brannmurer og antivirus hjelper. Men kombinert med bedre rutiner og atferdsendringer, holder det likevel ikke.

Flg FBIs anbefalinger

Det er ett grep til som mangler i sikkerhetsstrategien til mange, som kunne minsket faren for ransomware-angrep betraktelig. En slags luftventil i nettverket. Et fysisk sikkerhetstiltak som srger for at bedriftens sikkerhetskopier er tilgjengelig utenfor nettverket.

Dette er den frste anbefalingen i FBIs veiledende rapport Ransomware Prevention and Response for CEOs. FBI anbefaler at kritiske data, sikkerhetskopieres og lagres offline, i tillegg til at kopiene regelmessig verifiseres.

Blockchain kan gjenopprette tilliten til et delagt system

Av Mariana Dahan, tidligere programkoordinator i Verdensbanken og medstifter av Global Blockchain Business Council Dersom du tror interessen for blockchain og "distributed ledger"-teknologi (allerede) er over toppen, kan du bli overrasket. Antall Google-sk etter "blockchain" ker stadig, og har kt eksponentielt siden Satoshi Nakamoto introduserte begrepet i 2008.

Sikkerhetskopiering og gode muligheter for gjenoppretting er det absolutt smarteste sikkerhetstiltaket en bedrift kan ha under et angrep. Da kan man kjapt komme seg til hektene etter et angrep. Og tapt tid og data holdes til et minimum. Med riktige verkty kan man deretter skape en virtuell labb hvor hendelsen kan gjenskapes og analyseres i trygghet, for sikre seg mot lignende angrep i fremtiden. Da blir det lettere for alle i bedriften sove om natten.

Ikke vr det svake leddet

La meg bare sl det fast, man kan ikke bli immun mot angrep. Men du kan srge for at din egen sikkerhet er s robust som mulig, med lett tilgjengelige sikkerhetskopier. Vi vet datakriminelle ofte tar veien gjennom mindre bedrifter for kunne n frem til de store. Har du gode sikkerhetstiltak for dine partnere ogs, slipper du vre det svake leddet i kjeden.

I trd med FBIs anbefalinger burde de fleste organisasjoner ha lokalt lagrede sikkerhetskopier utenfor nettet. Da er du forberedt p det verste. Det skaper ogs tillitt til kundene og partnerne. Sluttbrukeren skal kunne forvente at de digitale livene deres er sikret og at din bedrift alltid er tilgjengelig. Med en sterk sikkerhetsstrategi, blir du ogs et mindre attraktivt ml for datakriminelle.

 

Nden er gratis, men ikke bnn for syke

Oslo 20160219.Per Arne Dahl er biskop i Tunsberg bispedmme med bispesete i Tnsberg.Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Biskop i Tunsberg Per Arne Dahl og Jan Hanvold i Visjon Norge. Foto: NTB Scanpix

Av Per Arne Dahl, biskop i Tunsberg

I den siste tiden har jeg mottatt bekymringsmeldinger relatert til den helbredende tjenesten som lederskapet i Visjon Norge utver. Mennesker har kontaktet meg og bedt meg om veilede og utfordre. De er blitt bde forarget og fortvilet over sammenkoblingen av lfter om helbredelse, og oppfordring til pengegaver. Jeg er meg bevisst at jeg ikke har et formelt tilsyn overfor lederskapet i Visjon Norge. Men siden virksomheten er lokalisert til Buskerud og berrer mange i dette omrdet kjenner jeg likevel p et ansvar for reflektere bde selvkritisk og kritisk rundt bnn for syke.

Nr Jesus helbredet snnen til en av kongens embetsmenn i Galilea, og en mengde kvinner og menn, hvorfor kan ikke vi folkekirkeprester litt oftere be for syke? Det er ganske stille p den fronten. Vi forretter gudstjenester og dper og begraver, men det er ikke ofte vi hrer om prester som har med seg oljeflaske og ber for syke. Vi vil gjerne vre nkterne og sunne, med beina trygt plantet p moder jord. Som prester mter vi jo ogs ofte ofre etter uteblitte helbredelser og lfter som ikke ble innfridd. Kanskje er vi forsiktige med bruken av denne tjenesten fordi vi har sett mange eksempler p misbruk?     

Det er mange av oss som sliter med ulike sykdommer. Vi fler oss redde og kanskje makteslse. Vi er takknemlige for helsevesenet, men gruer oss til operasjon, kanskje livredde for overgi oss til en situasjon med usikker prognose. Som prest har jeg undervist frimodig om bnn og salving for syke, og jeg har i mte med menneskers sykdom og plager bedt for syke, bedt for pleiepersonalet, bedt for leger og terapeuter. Med andre ord: P en synlig mte overgitt pasienter til Gud, og til dyktige fagfolk. P samme mte som vi i dpen ledsager Ordet med tre hndfuller vann, og i nattverden gir vin og brd, viser vi ved salving og bnn at Guds nrvr er noe vi kan sanse og merke.

Visjon Norges Hanvold svarer p biskopen Per Arne Dahls kritikk

Shopping med annonselenker - At vi samler inn penger er ikke annerledes enn at kirken tar inn kollekt og forkynner frelsen, sier Jan Hanvold. Etter bekymringsmeldinger om Visjon Norges helbredende tjeneste, tok biskop Per Arne Dahl et oppgjr med Visjon Norge, den kristne TV-kanalen som holder til i Drammen, i en kronikk i Drammens Tidende.

Det tilhrer de hellige stunder i diakonens eller prestens liv nr han eller hun p Guds vegne, i tillit til Guds lfter og den kirkelige tradisjon, dypper fingeren i olje, tegner korsets tegn p den sykes panne og ber om helbredelse i rammen av Jesu egen bnn: Skje din vilje! Salving og bnn blir dermed ikke en flukt fra skolemedisin og helsevesen, men en tilflukt i en krevende livsfase. Det handler ikke om overvinne livets grenser til krampen tar oss, men om overgi vrt livs belastninger og lidelser i Guds naglemerkede skaperhender. Nr jeg ser tilbake, vet jeg ikke om mange som ble helbredet fra sykdommer, men jeg vet at mange fikk styrke i troen, en opplevelse av fellesskap og en hjelp til overgi livet sitt til Ham som er herre over liv og dd. Etter mitt skjnn har vi mye godt til gode om vi kunne bli litt mer pne for bringe det vonde og det vanskelige til Gud.

Vi som er diakoner, prester, kateketer og kirkelige medarbeidere, kan med fordel bli mer bevisst p tilby de synlige uttrykk for Guds usynlige nrvr. Jesus ba for syke, de frste kristne satset p at ingenting er umulig for Gud, og Jakob anbefaler oss rett ut i sitt brev: Er noen blant dere syk? Han skal kalle til seg folk fra menigheten, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. Hvis vi ikke tar denne oppfordringen p alvor p en verdig og rett mte, gir vi pning for mer eller mindre usunne helbredelsespredikanter, fordi de ser en kjempenisje som ogs handler om vre forsmmelser. Det er tragisk om vi i kirken er s redd for misbruket av forbnn for syke, at vi forsmmer bruken. Kirkens legende gjerning i verden m ikke forsmmes. I s fall kan vi risikere havne i en knusktrr ordets kirke, rik p bedreviten, men fattig p erfaringer.

Nr jeg skriver selvkritisk om vr kirkes praksis p dette punktet, kan jeg heller ikke annet enn utfordre en virksomhet i vrt bispedmme som ikke formelt ligger under Tunsberg biskops tilsyn. Det angr meg som ndelig leder fordi mange er berrt p en anfektende mte av Visjon Norges virksomhet.

Sammenblandingen av skrsikre lfter om helbredelse og i overkant frimodig pengeinnsamling, str i fare for krenke srbare kvinner og menn som mer enn noe lengter etter helbredelse og fred.

Visjon Norge: Gi 50.000 kroner - bli velsignet av Gud

Den som sr sparsomt, skal hste sparsomt, sier TV-pastor Jan Hanvold.

knytte helbredelse til penger - selv om det er gaver - bidrar til gjre mindre synlig p hvilke mte helse ogs er noe vi mottar av Guds nde.

Derfor ber jeg Visjon Norge vise selvkritikk og ta et redelig oppgjr med den praksis som er blitt synlig i deres fjernsynssendinger. Jeg ber om vise en ny ydmykhet og varhet i helbredelsens landskap som m ha som sin avgjrende testbnn: Skje ikke min vilje, men din, Herre. Den vanskeligste og viktigste bnnen for alle som tror.

Innlegget ble frst publisert i Drammens Tidende. 

Fikk du meg disse videoene om Visjon Norge?

- For bli helbredet, m du gi opp ufretrygden:

 

- Hn djevelen ved gi 1500 til oss

Skal vi bare droppe julefeiringen?

Alle elever, ogs de som ikke skal delta p skolegudstjeneste i desember, har krav p hyggelige aktiviteter og en fin frjulstid FOTO: Berit Keilen / NTB scanpix

Et sikkert jule- og adventstegn er tvilen som sniker seg inn p lrervrelser, barnehager og SFO: Hvordan skal vi hndtere denne religise hytiden? 

Av Kristin rmen Johnsen, stortingsrepresentant for Hyre

Ja, for julen er en religis hytid selv om kommersialiseringen har tatt litt overhnd. Man kan ikke unng bli eksponert for julepynt, julegater, julemat, julebord, julesanger, julegaver, julekalendere, juletrr og julenisser. Vi ligger ogs visstnok helt i Europa-toppen nr det gjelder strmming av julesanger. Men om elever og barnehagebarn skal f g rundt juletreet, delta p gudstjeneste og synge julesanger med innslag av religist innhold - det m foreldrene ta stilling til via avkryssingsskjemaer.

KrF vil ha obligatorisk tilbud om skolegudstjeneste

Kristelig Folkeparti foreslr gjre det obligatorisk for norske skoler tilby skolegudstjeneste til elevene fr jul.

OSLO 20161218.Julemarked, juleverksted og underholdning i Spikersuppa, Karl Johans gate, siste sndag fr julaften.Foto: Berit Roald / NTB scanpix
M vi slutte bruke betegnelsen jul? Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Kan man ha juleverksted, eller m vi kalle det vinterverksted?

Kan man i det hele tatt si god jul, eller tar man USA-varianten og nsker A Happy Holiday? Er vi inne i en politisk korrekthetsspiral, hvor tanken er at man for en hver pris ikke kan risikere krenke eller stte noen? Skal det i det hele tatt vre mulig delta i den offentlige skolens julefeiring dersom du ikke bekjenner seg til den kristne tro? Selv kjenner jeg for vrig flere muslimer som ikke synes det er problematisk g i kirken eller rundt juletreet. Er det s egentlig av hensyn til humanetikere vi m ha s mange regler?

Uansett, det blir litt parodisk nr skolen m gardere seg i alle retninger for ikke stte noen. Br vi heller droppe hele julefeiringen i barnehagen og p skoler, siden dette er s vanskelig?

Kristin rmen Johnsen

Krav p hygge

Utdanningsdirektoratet har gitt retningslinjer for denne vanskelige tiden: Alle elever, ogs de som ikke skal delta p skolegudstjeneste i desember, har krav p hyggelige aktiviteter og en fin frjulstid.  Elever som ber om fritak fra delta p gudstjeneste i skoletiden har krav p ikke-diskriminerende fritaksordninger gjennom likeverdige alternative tilbud.

- Datteren min blir ikke mindre muslim av lre om andre religioner

Shopping med annonselenker Muslimske Laial Ayoub (30) mener det er helt naturlig at datteren Janet (6) besker kirken i jula. Torsdag morgen la Laial Ayoub ut en statusoppdatering p Facebook i ren frustrasjon etter ha levert datteren p skolen.

Det kan synes vre noe selvmotsigende at man snakker om fin frjulstid, nr hensikten er ikke feire jul. Jeg er ogs litt usikker p hva et likeverdig alternativt tilbud er. Men Utdanningsdirektoratet tenker vel som mange av oss, at man kan feire jul selv om det religise budskap ikke er i sentrum.  Man kan glede andre, vre sammen med venner og familie, og man kan gi til noen som ikke har s mye.

Julegrantenning i Oslo rdhus. Foto: Siri H. Hollekim Haaland / Rdhusets forvaltningstjeneste (

Vi har en kristen kulturarv, og over tid har vi laget tradisjoner og ritualer for feire hytidene vre p. I et flerkulturelt samfunn som Norge er m vi ha takhyde for markeringer av flere ulike hytider. Vi m trre ta vare p tradisjonene vre ? og ha respekt for andres. Dette burde det vel egentlig ikke vre s vanskelig f til.

God jul!

 

Hva skal til for g seg inn i landslagsvarmen?

De vil penbart heller ha middels gode resultater med egne lpere, enn satse p lpere fra andre lag med bedre forutsetninger.

Lahti, Finland 20170305.Ski-VM 2017 Lahti. 50 km fri teknikk menn. Anders Glersen etter 50 km fri teknikk menn i ski-VM 2017 i Lahti, Finland, sndag. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Anders Glersen har vrt p pallen i Davos de tre foregende sesongene. I r fikk han ikke plass i troppen. Foto: NTB scanpix

Skrevet av Vegard Fluge Samuelsen:

Som de fleste vet valgte Anders Glersen for noen r siden konsentrere seg fullt og helt om distanserenn i skyting. 15 km fri har blitt hans distanse. S ogs i OL-sesongen.

En s ensidig satsing innebrer et stort drawback: Det er f anledninger i lpet av en sesong til f vist seg frem.

Fr OL er det kun ett renn i WC med 15 km skyting, individuell start. Dette rennet gikk sist helg. I Davos.  Anders var ikke se p startstreken.

Han betalte av egen lomme for vre tilstede, i tilfelle han skulle f sjansen til g som reserve. Men slik ble det ikke.

Sist gang han fikk g som reserve i Davos endte det for vrig med WC-seier..  

Nettopp i Davos har han flgende smtt imponerende rekke sine tre siste deltagelser:

  • 2014, nr 1 p 15 km fri
  • 2015, nr 3 p 30 km fri
  • 2016, nr 2 p 30 km fri
     

Helt siden Glersen valgte satse p distanserenn i skyting har han vrt helt i verdenstoppen p 15 km. De f sjansene han har ftt har han tatt godt vare p. Som f.eks. medalje p 15 km fri sist gang dette var mesterskapsvelse (VM Falun).  

Han har ogs vunnet de to siste gangene dette har vrt NM-velse. (2017 foran Sundby og Tnseth, og 2015 foran Holund og Rthe).

Han er imidlertid ikke p landslaget, og er dermed en av dem som m vise seg frem for g seg inn i varmen mtp. OL-uttak.

Han fikk g p nasjonal kvote p Lillehammer, men skal man virkelig la fellesstart med skibytte vre hans eneste grunnlag for kvalifisering til OL? En konkurranse der halve velsen gr i en teknikk han knapt har konkurrert i p 4 r?

Ja, hvordan i all verden skal en lper som Glersen f vise seg frem i sin favorittvelse, nr han ikke fr anledning til delta? 

Ett opplagt svar fra ledelsen er at man m g fort p hjemmebane for dokumentere form. Har Anders Glersen gjort det? Han stilte i NC p Gl, p nettopp 15 km fri. Og vant suverent. Var rett og slett i en egen klasse. Hva mer kan han egentlig gjre?

P 15 km fri i Davos stilte vi bl.a. med disse lperne:

  • Martin Johnsrud Sundby: Nr 20. Magesjau. Pill rtten etter eget utsagn, dagene fr konkurransen.
  • Sjur Rthe: Nr 22. Ryggtrbbel.
  • Finn Hgen Krogh: Nr 27. Totalt ute av form i hele r. 
  • Sindre Bjrnestad Skar: Nr 34. Sprinter.
  • Didrik Tnseth: Nr 36. Har slitt med trene hardt etter hjernerystelse. Tynt grunnlag.
     

Landslagsledelsen valgte alts nok en gang satse p sine landslagslpere, og fant ikke plass til Glersen i Davos. Selv om de visste at flere av landslagslpere sliter.

Men hva med landslagsgutta selv? Burde ikke en pill rtten Sundby veket plassen sin for Glersen? Eller Krogh, som heller burde blitt hjemme for finne seg sjl (som Finn Kalvik i sin tid sang)?

Eller en av de andre ovennevnte?

Alle i landslagsmiljet visste at dette var Glersen sin eneste sjanse til g WC i sin favorittvelse fr OL. Ingen av dem var rause nok til la ham f sjansen. Hvor har det blitt av kollegialt samhold og kameratskap? Landslagslperne er kanskje redde for f enda hardere konkurranse om OL-plassene?

Nok en gang har landslagsmiljet vist eksempel p sin arroganse og selvgodhet. Man beskytter sine egne og lar de andre st utenfor.

Et interessant aspekt i det hele er ogs at norsk presse ikke tar sjansen p delegge sitt forhold til Norges Skiforbund ved lage kritiske saker om landslaget. Man er kanskje redd for miste eksklusivitet, og man er redd for at andre viktige aktrer skal la seg pvirke?

Det er f.eks. lett mistenke at NRK er svrt forsiktige med kritisere uttak, i redsel for at dette skal pvirke i deres disfavr ved neste korsvei, (og dermed kt sannsynlighet for flere elendige TV2-sendinger i stedet for gode NRK-sendinger).

Svikter den 4. statsmakt sitt ansvar fordi forbundets makt er for stor? Det kan virke som om landslaget har blitt uangripelig fordi norske journalister er avhengig av ha et godt forhold til dem.

Ergo kan Lfshus/Hetland & co. forvalte vr nasjonalidrett etter eget forgodtbefinnende, og de vil penbart heller ha middels gode resultater med egne lpere, enn satse p lpere fra andre lag med bedre forutsetninger.

Som Anders Aukland skrev p sin blogg tidligere i vinter, s synes veien til mesterskap vre vesentlig lengre for dem som ikke er p landslag. Han trakk en illustrerende parallell til travsporten, der start med tillegg er et kjent uttrykk.

Ibsen skrev om vre seg selv nok. Landslagsmiljet burde tenke over hva dette uttrykket egentlig betyr. Det er nemlig ikke brekraftig bli for hy p seg selv over tid.

Innlegget ble frst publisert p langrenn.com. Nettavisen har ftt tillatelse til gjengi det her.

Vr datter kunne mistet livet - Ballo harselerte med hendelsen

Nr ble det greit for deg, Ballo, harselere med hendelsen der vi fryktet at vr lille jente ville d?

Av Kathrine Jakobsen og Jrn Tore Larsen

Der sto du alts, og hnlig la fram den ene blffen etter den andre om saken vr, til applaus og latter fra salen. 

Det m ha falt kommunelegen, SV-eren, Ap-eren, legeforeningsvaramedlemmet, skribenten, samfunnsdebattanten og pappaen Olav Gunnar Ballo tungt for brystet at vi valgte fortelle omverdenen om vrt livs mest dramatiske og opprivende hendelse, da vi som foreldre s livet sakte men sikkert ebbe ut av vr lille jente, i februar i r. S ille m det ha vrt for Ballo at han stadig har trukket fram denne historien, og gjenfortalt den med sedvanlig omtrentlighet.

Sist n nylig, p et helsemte som visstnok skulle resultere i brubygging og forsoning. 

Det var litt av ei bru han bygde, litt av en forsoning han sto for, han Ballo.

Strengt tatt var det ikke annet enn drittslenging mot Alta, mot politikerne her, postkortaksjonistene og ikke minst mot altavringene som ikke vet sitt eget beste, som ikke forstr hvor skikkelig bra de har det.

Vi er to av altavringene som ikke vet vrt eget beste. To foreldre som hadde det skikkelig bra i februar i r, da vr vesle jente fikk tungt for puste. S vanskelig hadde hun for puste at hun ble frst slapp, s trtt, til slutt helt livls. At hun pustet var nesten umulig se. Hun ble grbleik i ansiktet, fargels i leppene. Det gjr noe med deg nr du str der, med ditt eget barn dende i hendene. Vi unner ingen oppleve dette.

 Lege og tidligere politiker i (SV) Olav Gunnar Ballo. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

Men det som tydeligvis var verst for Olav Gunnar Ballo var det at vi valgte fortelle om denne hendelsen, og at vi endatil var s frekke pst at et sykehus plassert i Alta ville gjort det raskere f hjelp. For det er jo bare tull, iflge Ballo.

Man bruker dette eksempelet som et eksempel p at vi ikke har sykehus i Alta, derfor ble dette barnet s drlig. Det hadde jo ingenting med sykehus gjre i det hele tatt sa Ballo til menigheten sin i Hammerfest. 

Ren distriktspolitikk, hvor liv og helse er underordnet

"La elva leve" er et begrep som lever i vre minner. Sykehussaken er langt mer alvorlig enn Alta-saken. La det vre en tankevekker. Av Frank Olaussen, styreleder i Folkeaksjon for Akuttsykehus til Alta Her er vrt budskap til de 169 stortingsrepresentantene som forhpentligvis grundig skal vurdere om de skal stemme ja eller nei den 7.

Det har han helt rett i, det at vr vesle Mina ble drlig har ingenting med sykehus gjre. Hun ble drlig fordi hun hadde ftt RS-virus, noe som i ytterste konsekvens kunne ha frt til at hun dde der og da. Hadde det ikke vrt for at vi hadde Betapred tilgjengelig, og at legeskyssbten kom fra Loppa med lege og forstverapparat om bord, s hadde vi muligens fortalt en annen historie i dag. En historie der det ikke gikk bra til slutt.

Men det at hun ikke fikk hjelp fr etter 3,5 timer har derimot mye med sykehusmangelen i Alta gjre. For med sykehus her ville aldri den kjre legeskyssbten til Ballo mtte blitt kalt ut. Vi hadde alltids kommet oss over fjorden til Nyvoll, der vi kunne mtt en ventende ambulanse som ville fraktet oss inn til Alta. 3,5 timer inn til Alta sykehus? Langt derifra.

Det synes det som at Ballo har vanskelig for forst. For han messer hele tiden om at vi ville brukt like lang tid p komme oss til sykehus om det hadde vrt sykehus i Alta.

Vi spr oss om det er en bevisst lgn, eller om Ballo fortsatt ikke har forsttt akkurat dette. Hvis det siste er tilfelle, kan noen andre forske forklare dette til han, vi orker ikke drive med voksenopplring for en som burde ha forskt sette seg inn i saken fr han gikk hyt og bredt ut, med sine flelsesladde utbrudd mot altavringene.

Hadde du flyttet det sykehuset til Alta s ville ikke det barnet ftt noe bedre tilbud, sa Ballo.

Kanskje ikke bedre, men hun hadde ftt hjelp mye raskere.

Ballo sa ogs at vakthavende turnuslege i Alta som ikke er klar over at Korsfjorden ligger i Alta s han sier dette er ikke hans distrikt og han reiser heller ikke ut. Vi mtte alts ta vakthavende lege, la vedkommende reise med btambulanse, han var borte i 6 timer, da hadde vi ikke lege i Loppa

Mina var bare 3,5 mneder da hun fikk store pusteproblemer. Foto: Privat

Poenget her var at 113-sentralen og legen mente ambulansebten var nrmeste til hjelpe med f oss til sykehus, all den tid bde Sennalandet og flyplassene i Hammerfest og Troms var stengt, og vret for drlig til at Sea King kunne n fram. Ambulansebten kunne sikkert gtt innom Alta og plukket med seg lege, men det hadde gtt enda mer tid da. Og tid var noe det virket som at vi hadde rimelig lite av. Det skjnte 113-sentralen og legen i Alta, det har tydeligvis ikke Ballo forsttt.

I stedet for vise omtanke og hensyn valgte Ballo g opp p scenen i Hammerfest for hamre ls mot alt og alle i Alta.

Naturlig nok hstet han bde applaus og latter for sine angrep mot Alta og altavringene. Det m ha vrt som musikk i rene p de fleste frammtte. For oss var det bare forferdelig trist hre dette. Vi ble bde forbanna og opprrte av hre dette. Ikke minst at han i realiteten stemplet ogs oss som idioter, som ikke vet sitt eget beste.

Vi har egentlig bare en ting vi har lyst til kommunisere rett ut til Ballo. 

Nr ble det greit for deg, Ballo, harselere med hendelsen der vi fryktet at vr lille jente ville d? For det var det du gjorde. Du sto alts der, og hnlig la fram den ene blffen etter den andre om hva som hendte i Korsfjorden den kvelden da vi s livet ebbe ut av Mina. Hva tenker du som pappa dersom noen ville gtt til angrep p dine kjre? For det var det du gjorde. Til latter og applaus fra de frammtte brubyggerne i Hammerfest.

******************

Dette svarer Olav Gunnar Ballo, kommunelege i Loppa kommune, om hendelsen:

Jeg har ikke harselert om hendelsen, men har ppekt de faktiske forhold. Denne hendelsen var et eksempel p at primrhelsetjenesten ikke fulgte opp sitt ansvar. Det er ikke et sykehus' ansvar rykke ut, det er helt misvisende. Om sykehuset hadde ligget i Hammerfest eller Alta har ikke noe si for denne saken. I dette tilfellet skulle vakthavende lege i Alta reist ut med btambulansen. I stedet var det legen i Loppa som ble med ut, noe som resulterte i at Loppa sto uten lege i timesvis. 

Vi har i denne debatten ndd et niv hvor man ikke nr inn med saklige argumenter. Uansett var sprsmlet er, er svaret at vi m ha sykehus i Alta. Jeg er fdt og oppvokst i Alta og jeg er flau p Altas befolknings vegne. Alta har et meget godt spesialisttilbud og gode transportveien. De m heve blikket og se p resten av fylket ogs. 

Transporten fra den aktuelle plassen hvor dette skjedde, Korsfjord, er i ren reisetid kanskje 5-10 minutter kortere til Hammerfest enn til Alta. Og alle parter er enige om at behandlingen som ble gitt var god. Vi er opptatte av at folk skal f best mulig hjelp. Og s m hver kommune feie for egen dr og ta det ansvaret som flger med. 

 

Nr realisme gr over til kynisme

Skjermdumper fra Resett, HRS og Document.

Av Paul Omar Lervg, samfunnsdebattant

I det siste har jeg observert forholdet mellom og diskusjonen rundt de alternative og tradisjonelle mediene i Norge. Jeg har observert en ganske absurd kamp om hvem som egentlig skildrer virkeligheten p en realistisk mte, hvem som eier sannheten.  

Kampen kjempes ikke i en gjensidig krig mellom alternative og tradisjonelle medier. Det er de alternative mediene HRS, Resett og Document med flere som forsker fremstille virkeligheten p denne mten. Alternative medier fremstiller det slik som at de sitter med den fulle sannheten, og at tradisjonelle medier har berringsangst. Nettopp fordi tradisjonelle medier ikke ser hva alternative medier mener at de ser, og til hvilken grad de ser problemene rundt innvandring. Alternative medier sier med andre ord at hvis man ikke deler deres dystopiske verdensbilde med apokalyptisk utfall, s er man naiv, regressiv og benektende. Dette kan minne veldig om hvordan man opererer i sekter. Sektledere sier ofte at menneskene i verden lyver, og at bare de har den eneste rette sannheten. Sekter opererer p denne mten for bygge ned tilliten til samfunnet, og skape et slags avhengighetsforhold til sekten, slik at medlemmene ikke har noe annet sted g. Er dette virkelig realisme? Hres ikke det mer ut som kynisme?

Paul Omar Lervg

Realisme innebrer en streben etter skildre virkeligheten s objektivt det lar seg gjre, ved bruke empiri og rasjonalitet som rettesnor. Det betyr se hele virkeligheten i sin fulle helhet. Ikke kun det som passer med vrt eget verdensbilde og forestillinger vi har om vr virkelighet. Hvordan kan Rights, Resett og Document vre realistiske nr de kun klarer se det negative? se verden p en realistisk mte innebrer ogs kunne se det positive. Verden er ikke kun svart og hvitt, og hvis man er en realist klarer man se bde det negative og det positive med innvandring. Ikke minst klarer man se mer enn kun dystopiske utfall framfor seg. Man klarer ogs se potensiale, og man har rom til drmme p vegne av framtiden. Ikke bare p vegne av etablerte nordmenn, men ogs nye nordmenn. Ser man kun det negative, er man fargeblind og kan ikke se nyansene. Ser man kun det positive, er man snblind og ute av stand til se utfordringene.   

Mange av de som skriver for disse alternative mediene har hatt negative opplevelser med muslimer som har preget dem. I likhet med meg selv har de opplevd f drlig behandling fra enkeltindivider fra gruppene de omtaler. Jeg var selv ganske sint p andre kristne etter min oppvekst i Smiths Venner, men s mtte jeg flere kristne og tilpasset min virkelighetsopplevelse etter nye observasjoner. Dette lrte meg ikke legge enkeltindividers oppfrsel til grunn for fordmme hele grupper med mennesker. At man ikke skal bruke spesifikke situasjoner til male en generell sannhet om virkeligheten.

Jeg skriver dette innlegget mens sitter jeg p Furusetsenteret i hjertet av Groruddalen, som ikke er s langt unna hvor jeg selv bor. Dette er p sett og vis mitt nabolag. Noe som er ironisk med tanke p at en av de som skriver for HRS mente at jeg mtte vre en hipster som bor p Grnerlkka. Nr man lever s tett p muslimer som jeg gjr, klarer jeg ikke unng se utfordringene skrike meg rett i ansiktet i form av barnehijab. P den annen side ser jeg ogs helt vanlige mennesker som prver leve livene sine, og som prver gjre det beste ut av hverdagen. Mennesker med drmmer om en bedre framtid. Man ser barn som leker, ungdommer som sitter p caf og voksne mennesker som lever sitt daglige liv.

Hvor er alle heltene?

Av Paul Omar Lervg, ekskristen ateist med bakgrunn fra Smiths Venner. Aktiv i det sekulre og skeive miljet En blge av hylytte og viktige feministiske stemmer er i ferd med stilne, og det er delvis vr skyld. Fordi vi ikke er bevisste p hva som skjer nr vi ikke ser dem.


Vi m trre drmme om en bedre framtid med de som har kommet hit. For anvende en utvidet sportsmetafor, s vil jeg gjerne anvende fotball. Sier du at du vil kun sparke ballen en meter, vil den ogs bare n en meter. Hvis du sier at du skal sparke ballen til den andre enden av fotballbanen, s kommer du i hvert fall halvveis, og man kan alltids lpe etter ballen og sparke en gang til. Slik m vi ogs se p innvandringen. Vi m vge ha ambisjoner i integreringsarbeidet og forst at det vil vre en prosess, og ikke ett enkelt yeblikk som vil fikse alt.

Islamkritiske nettsteder p delingstoppen

De islamkritiske nettstedene Document og Human Rights Service gjr det godt p listen over medier som har flest delte saker i sosiale medier.N gr Hege Storhaug direkte p Facebook p Nettavisen.


Det virker nesten som at Resett, HRS og Document heller vil at vi skal gi opp, og ty til total assimilasjon eller massedeportasjon. De arbeider med absolutte ekstremer og ser p den muslimske befolkningen som uforanderlige. Det er nesten som at Resett, HRS og Document mener at alle muslimer er islamister, og at det er like statisk som en av fysikkens lover, men saken er at vi snakker om mennesker, og mennesker er dynamiske. Jeg sier heller at vi skal sparke ballen videre, og strebe etter en mer positiv mlsetning. Det er forskjellen mellom vre med og uten ambisjoner, og det er at vi nr lengre med ambisjoner. Verden har sett mye lidelse tidligere, takket vre et ensidig negativt menneskesyn. La oss ikke g i den fella igjen. La oss ikke ledes inn i apati og kalde hjerter. La oss holde hodet kaldt og hjertet varmt. Det er kun da vi kan se realistisk p verden.   

Ingen mkk uten elefant i rommet

Av: Karine Haaland

I VG fr "Fdt fri"-jentene Amal Aden, Iram Haq og Shabana Rehman vel fortjent heder av VG's Hanne Skartveit fordi de tar opp kampen mot volds og kontrollkulturen.


Det er helt p sin plass! Disse jentene er helter!

Men s gjr Skartveit noe merkelig. Hun skryter av dem fordi de har klart adressere resvolden og kontrollen - uten knytte denne til  utfordringene med ikke-vestlig innvandring, ja, uten nevne innvandring en gang, og uten knytte dette til selveste elefanten i rommet, islam.

Jentene fr skryt for at de - slik Skartveit oppfatter dem - ser denne volds og kontrollkulturen som det Skartveit og mange i Norge idag nsker at den skal vre  - et familieproblem. Oppsttt og vokst frem i et kulturellt og religist vakuum.

Ingen kultur, ingen religist betingede grunnverdier har formet denne kontroll-gjennom-vold-kulturen. Den har oppsttt helt av seg selv.

Dette vet Skartveit.

Hun hedrer jentene for at de stiller opp - slik som vi alle gjr!


Det vil jeg understreke - at disse jentene fortjener all sttte, heder og re! Det de gjr har nr kostet dem livet og kan fortsatt komme til koste dem livet!

Men Skartveit hedrer dem spesielt fordi de klarer unng synke s dypt at de knytter vold og kontrollsproblematikken til islams kvinnesyn og til ikke-vestlig innvandring.


For det er det nemlig noen som gjr, hevder Skartveit.

Folk som frekt og freidig  knytter vold og kontrollkulturen til islam og ikke-vestlig innvandring.

Det er spesiellt menn, som gjr dette, skriver Skartveit. Hun trenger ikke legge til - hvite, og pushing 50. Og vantro.

Menn - og andre -  som Skartveit pstr at ikke var der da kampen begynnte for tyve r siden.
Slik vi jo alle husker at den herlige venstresiden derimot var!


Ikke redde for "spytte i nevene" og ta opp kampen - selv om de kom til stte islam eller innvandrede ikke-vestlige kulturer....

Alle som "ikke var der" for tyve r siden, men som n prver "lime seg p" og sttte slike jenter, hevder Skartveit.
Er det kanskje Hege Storhaug og Rita Karlsen hun tenker p?

Siden hun p slutten av saken slr fast p vegne av jentene at "denslags sttte" - ja, det tror hun nok disse jentene nok vil betakke seg for!!!

For som Skartveit sier innledningsvis i artikkelen - disse jentene tar kampen selv. De klarer det fint alene!
De trenger ingen sttte, ihvertfall ikke fra snne som hevder at volden og kontrollen ikke kan sees lsrevet fra islam og ikke-vestlig sammenheng.

Og dessuten var vi visst ikke der og stttet dem da de startet kampen for tyve r siden.

Den sttten som Skartveit innledningsvis slr fast at de klarer seg fint uten - de tar jo kampen fint selv - helt alene,
som hun sier! So what's the problem!?

Slike jenter har hatt min og mange andre norske og unorske, menn og kvinners sttte i mer enn tyve r. Jeg selv kan ikke gjre s mye for dem - jeg er ikke politimann eller stortingslobbyist, forsker, sosionom eller journalist - men jeg har en stemme gjennom tegneserien min, og der har jeg gjort som mange andre - med norsk eller unorsk bakgrunn: forskt s godt vi og jeg har kunnet sette fokus p disse overgrepene for f folk til vkne.

For at overgriperne skal se at de er sett og avslrt. For at jentene skal vite at det er noen som ser dem. Som vet at de finnes. At de ikke er alene i verden og glemt av alle.

Men n er det ogs snn at jeg og mange andre - med norsk eller unorsk bakgrunn - som har prvd sttte disse jentene - eller ungdommene, som det er riktigere si - som best vi kan, - noen av oss har vrt s ufine at vi har sett denne volds og kontrollkulturen i sammenheng med islams kvinnesyn og med den ikke-vestlige innvandringen hvor denne kulturen finnes.

Slik bl.a. Hege Storhaug gjr og har gjort i mer enn tyve r.

Derfor, mener Skartveit, p vegne av disse jentene, at hun tror at de nok vil betakke seg for sttte fra snne som oss.

Hvis dette stemmer, synes jeg selvsagt at det er trist. Men jeg vil selvsagt respektere det, om det er slik at ikke Rehman, Haq eller Aden lenger vil ha sttte fra meg og "snne som meg".


Isfall vil jeg si takk for flget etter tyve r og nske dem lykke til videre og hpe de vil f sttte fra noen de vil godta bli stttet av.

For kanskje det er noen der ute som har preket feminisme og kvinnesak, kjnnskvotering og likelnn, og kjempet mot f en hnd p lret, og sloss for likestillte vestlige kvinners rettigheter i alle disse rene, men som alltid har blitt redvende tause med n gang det blir snakk om ta et oppgjr med resdrap, negativt kvinnesyn og vold og kontroll - fordi de da samtidig vil mtte ta et oppgjr med islam og religionens kvinnesyn og det ikke-vestlige innvandrermiljet hvor volds og kontrollkulturen finnes.

Men n kan disse endelig komme p banen!

For iflge Skartveit er resvolden og kontrollkulturen ikke lenger oppsttt innenfor eller basert p islams kvinnesyn eller innvandrede ikke-vestlige kulturer. Den er redusert til et uforklarlig oppsttt familieproblem.

S n kan dere komme frem, kvoteringsfeminister. Her har dere en frihetskamp uten rsak, islam eller noen av de vonde problemstillingene.

N kan dere endelig ta i mkka uten bli skitten p fingrene.

Hvilken sigg passer best til juleribba?

Av Synnve Skeie Fosse, jurist, journalist og redaktr 

I jula er det sju slag som gjelder. Men det kan synes som om akevitt, julel og pappkartonger med vin har feid sandkaker, goro og berlinerkranser av banen nr det gjelder hvilke sju slag som er viktigst i de tusen julehjem. I alle fall om vi skal bruke medieomtale som mlestokk.

La meg ta det med en gang: Jeg er en pasjonert vindrikker. Jeg elsker akevitt til pinnekjttet og synes ikke helgemiddagen er helt helgemiddag uten vin. Jeg har aldri vrt verken fest- eller vaneryker.

Likevel synes jeg det hersker en merkelig dobbeltmoral nr det gjelder mediene og myndighetenes forhold til alkohol og tobakk. Mens frstnevnte har nytt godt av en stadig liberalisering bde med hensyn til utsalgssteder, skjenkesteder og tax free-kvoter, har det vrt en tilsvarende tilstramning nr det gjelder tobakksvarer. De gjemmes, merkes og bannlyses.

Aller tydeligst blir denne forskjellen illustrert av den skalte Siv-kvoten p tax-freen. Tobakkskvoten kan byttes ut i to vinflasker. Du kan ikke bytte alkoholkvoten mot ekstra tobakk.

Det finnes knapt en strre avis med respekt for seg selv som ikke har vinomtale eller ltesting. Ikke bare til jul. Vi fr bred innsikt i den beste pskepappen. Hvilke bobler vi skal nyte til 17-maifeiringen. Til nyttr er det p'n igjen med ny boblereklame. Nye vin-tester. ltester. l til jul ? l til sommer. Best i test og best p fest.

Synnve Skeie Fosse

Det siste er dog en sannhet med visse modifikasjoner. Vi drikker stadig mer, og vi drikker mer i hverdagen. Alkohol er ikke forbeholdt helger eller fest. Som organisasjonen Av og til ganske korrekt proklamerer: Rdvinsglasset er blitt den nye kaffekoppen.

Vi har forbud bde mot alkoholreklame og tobakksreklame. Men p Helsedirektoratets hjemmesider kan vi lese at grunnlovens 100 om vern av ytringsfriheten trumfer alkoholomtaleforbud (og for s vidt tobakksreklame).

Redaksjonell omtale av alkohol i aviser, tidsskrifter, TV og andre medier faller i utgangspunktet utenfor reklameforbudets virkeomrde, da slik omtale normalt ikke har til hensikt fremme salg av alkohol. Videre har slik redaksjonell omtale et sterkere vern i ytringsfriheten enn kommersielle ytringer.      

Omtalen m vre vurdert og presentert av en uavhengig redaksjon, og det m foreligge reell redaksjonell frihet. Dette innebrer at omtalen ikke m vre utformet, initiert, pvirket eller finansiert av bransjeaktrer eller andre med interesse i salg av alkohol. Blant annet vil betalt produktplassering og skalt content marketing vre forbudt.

... da slik omtale normalt ikke har til hensikt fremme salg av alkohol .... Monn det. En ikke altfor fjern tanke er at slik omtale nettopp vil ha til hensikt fremme salg. Bde av aviser og alkohol. Og hvis ikke omtalen er initiert av bransjen, s synes jeg det er et utrolig sammentreff at de samme mediene omtaler akkurat de samme vinene samtidig. Det er polets vrslipp, hstslipp, sommerslipp osv.

Nr friheten til omtale er akkurat den samme, hvorfor fr vi ikke forbrukerinformasjon som Denne gir deg mest tobakk for penga. Den beste pskerullingsen . Hva br du velge nr du slapper av i hytteveggen? Prince eller Rd Mix?. Hvilken sigar fyrer best opp under nyttrsfeiringa?

At det finnes en mlgruppe burde vre penbart. 12 prosent ryker daglig.  20 prosent daglig eller av og til.

Men tobakk er skadelig selv i sm mengder, det luker vondt og pfrer andre ubehag, kan du hevde. Er det s annerledes med alkohol? En underskelse utfrt av Av og til viser at en av to har en venn eller et familiemedlem de synes drikker for mye. En av to sier at de har blitt plaget p offentlig sted av en beruset person. Ni av ti sier at de har opplevd fle seg utrygg p grunn av andres beruselse, og s mange som ti prosent sier at de har blitt skadet fysisk av en beruset person.

Alts kan man med styrke hevde at alkohol pfrer andre (les passive drikkere) skade og ubehag.

Alkoholforbruk koster samfunnet penger. Det samme gjr tobakksbruk.  Alkohol er skadelig. Det samme er ryking.

S hvorfor er ryking i stadig strre grad forbundet med skam og tabu, mens alkohol har gtt motsatt vei? Fra tabu og outcast til bred aksept.  Er det fordi andelen rykere ker jo lavere utdanning og inntekt du har? Mens alkoholforbruket ker med antall studiepoeng og inntekt?  Er (moderat) alkoholforbruk synonymt med klasse og stil? Noe vi gjerne vil identifisere oss med? Mens rykere er tapere nederst p inntekt- og statusstigen?

Hvorfor er myndighetene, godt stttet av mediene, s opptatt av en stadig liberalisering av alkohol? Det er flere som dr som direkte flge av alkohol enn av overdose. Det er en myte at ryking og rykeskader er dyrest for samfunnet. Det er det psykiske plager og muskel- og skjelettplager som er.

Og selv om kvinner som meg (40-50+) drikker dobbelt s mye som vre mdre, er det ingen som retter en aldri s liten moralsk pekefinger mot oss. Hver gang jeg har ftt ny fastlege har jeg blitt spurt om jeg ryker. Jeg har aldri - og jeg gjentar - aldri blitt spurt om mitt forhold til alkohol.

Makta rr. Samfunnseliten, med mediefolk og politikere i spissen, elsker sitt rdvinsglass og skal ha seg frabedt bli pfrt et stikk av drlig samvittighet nr utepilsen nytes eller fredagsflaska sprettes. Derfor fr alkoholkonsumet vokse jevnt og trutt, upvirket av samfunnskostnader eller personlige kostnader for (mis)brukere og prrende.

Innlegget er frst publisert p Ytringer.net.

Uredelig fra Erik Stephansen

Kristoffer Egeberg i Faktisk.no. Foto Camilla Kim Kielland

I et blogginnlegg kommer Nettavisens nyhetsredaktr Erik Stephansen med en rekke uriktige anklager mot Faktisk.no som ikke kan st uimotsagt.

Av Kristoffer Egeberg, ansvarlig redaktr i Faktisk.no

Utgangspunktet er vr faktasjekk av Nettavisens pstand 14. november om at 16.000 forskere trygler om at du ikke skal f barn - noe de alts ikke gjr. Det er, som vi konkluderte, faktisk helt feil.

I stedet for etterg sine egne journalistiske metoder, prver Nettavisens nyhetsredaktr faktasjekke oss. Han mener han tar oss med buksene nede.

Det virker ikke som om han har stilt seg det grunnleggende sprsmlet: Hvorfor intervjuer ikke Nettavisen en eneste en av disse 16 000 forskerne i den opprinnelige artikkelen? Er det slik at de ikke tok seg bryet med snakke med noen fr de p egen hnd tolket seg frem til tittelen? For selv ikke i oppropet finnes det dekning for en slik vinkling. Dette svarer ikke Stephansen p.

Derimot stiller han seg undrende til at vi i Faktisk.no klarte f tak i over 40 av forskerne p bare to dager, inkludert to av forskerne som har vrt med p utforme det omtalte oppropet.

Heller ikke disse to ser det ut til at Nettavisen har tatt seg bryet med kontakte. Det fremgr i s fall ikke av den opprinnelige saken eller av Stephansens blogginnlegg. Derimot har Stephansen googlet seg frem til at de antakelig ikke er kvalifisert til mene noe om hvordan Nettavisen tolker oppropet forskerne har utarbeidet.

Stephansen pner med pst at vi tyr til lurvete snarveier og at vi nekter vise frem redelig metodikk som lar seg etterprve.

Tvert om tror vi Stephansen har mye lre om grundighet, penhet og redelig metodikk i mtet med oss. Vi er faktisk helt pne om vre metoder. Vi tyr ikke til snarveier, og vi har i denne saken vist frem langt mer av vrt arbeid og kildemateriale enn hva som er normalt innenfor presseetikken og av Vr varsom-plakaten.

Det stemmer ikke, som Stephansen hevder, at han bare fikk vite konklusjonen da Nettavisen fikk mulighet til kommentere faktasjekken fr publisering. Han gjengir bare halve e-posten fra oss i sitt blogginnlegg. Hele ser slik ut, der vi har uthevet det Stephansen har utelatt i sitt resonnement:

"Vi har n gjennomfrt en faktasjekk av pstanden om at over 16.000 forskere ber deg slutte f barn/16.000 forskere trygler om at du ikke skal f barn.

Oppsummeringsvis har vi skrevet dette:

Det er ikke riktig at over 16 000 forskere ber deg slutte f barn. Forskerne Side3/Nettavisen viser til har skrevet under p et opprop, der de trekker frem befolkningsvekst som ett av mange problemer for jordens brekraft. P bakgrunn av dette oppfordrer de til at folk ikke br f s mange barn at befolkningen ker. For opprettholde befolkningen i Norge m kvinner i snitt f 2,1 barn. Tall fra SSB viser at norske kvinner i snitt fikk 1,71 barn i 2016, noe som alts er under det som skal til for opprettholde befolkningstallet. Side3/Nettavisens overskrift om at forskerne ber deg slutte f barn er derfor helt feil.

I gjennomgangen peker vi p at det uttrykkes en bekymring for befolkningsvekst, og at vi br begrense vr reproduksjon, men at antallet barnefdsler iflge oppropet, ideelt sett br ned til et niv som p det meste vil opprettholde dagens befolkning - alts to barn per foreldrepar. Vi har vrt i kontakt med 38 av de norske forskerne som har skrevet under p oppropet. Flertallet av dem kjenner seg ikke igjen i fremstillingen til Nettavisen og flere mener at den er misvisende og ukorrekt. Vi har ogs snakket med to av forskerne bak oppropet, som heller ikke kjenner seg igjen i fremstillingen.

Har du/dere lyst til komme med en kommentar til konklusjonen?

Nettavisen ble derfor fr publisering gjort kjent med vr gjennomgang, innvendingene som ville komme, hvem som kom med dem, inkludert to av forskerne som sto bak oppropet. Antydningene om at vi ikke er pne om denne prosessen er derfor helt feil. Her hadde Stephansen full anledning til flge opp om det var noe mer han lurte p. Det gjorde han ikke, utover sende oss et tilsvar der han mente vi var bde pedantiske og etnosentriske i vr konklusjon.

Faktasjekk er i seg selv en pen og transparent journalistisk sjanger som i detalj opplyser leseren hvordan vi jobber, hvem vi snakker med, hvilken dokumentasjon vi forholder oss til, og hvordan vi kommer frem til vre konklusjoner. I tillegg til dette har Stephansen ftt utfyllende opplysninger og dokumentasjon p e-post og over telefon. Som han selv skriver, blant annet navn og arbeidssted p samtlige vi har vrt i kontakt med og hva vi har spurt dem om. Han har ftt opplest noen av svarene over telefon, og han har ftt et par av dem tilsendt p e-post. I tillegg fikk han forklaring p hvorfor vi ikke kunne skrive at alle var kritiske til Nettavisens fremstilling - fordi et par av dem ikke nevnte Nettavisens tittel eksplisitt i sine svar.

Dialogen med Stephansen pgikk over flere dager. Han stilte sprsml om hvordan vi hadde ftt tak i s mange forskere, om hvem de var og hvordan vi snakket med dem. Han tvilte p at samtlige av disse kunne ha lest eller forsttt  oppropet de hadde skrevet under p. Hele Nettavisens artikkel bygger p at disse forskerne har skrevet under p oppropet. I dialogen med oss stiller Stephansen plutselig sprsml ved akkurat dette.

Det er en merkelig antakelse. Hva bygger han den p? Dersom Stephansens antagelser skulle vre riktige - alts at forskerne ikke har lest hva de skrev under p -  stiller det i s fall Nettavisens opprinnelige artikkel i et enda merkeligere lys.

Det er selvflgelig vanskelig for Nettavisen vite hvorvidt forskerne har lest det de har skrevet under p eller ikke, tatt i betraktning at ikke n av forskerne er intervjuet i Nettavisens artikkel.

Den jobben har Faktisk.no gjort. Nettopp for f fakta p bordet.

Heller ikke n har Nettavisen maktet gjre det journalistiske arbeidet. Stephansen har ftt oversendt navn p alle forskerne, med oppfordring om selv kontakte dem, dersom han vil gjennomfre en ordentlig faktasjekk av oss. Men i stedet tyr han til Google for angripe troverdigheten til to av forskerne bak oppropet, og anklager oss for ikke ha stilt dem de riktige sprsmlene, og for ha lagt ord i munnen p dem.

Han hevder han ikke har ftt vite hva vi spurte dem om. Hvis han leter i mailboksen vil han finne flgende svar p dette fra oss: ?De to sprsmlene som er stilt til forskerne er hvorvidt man i oppropet ber om at folk skal slutte f barn, samt hva de mener er hovedbudskapet i oppropet?.

I sin bloggpost skriver Stephansen:

"Men heldigvis tenker vi journalister slik, at hvis vi ikke fr svar fra den ene parten, s fr vi sprre den andre. Og ganske riktig: Allerede den frste forskeren vi spr, sender gjerne den fullstendige mail-utvekslingen mellom Faktisk.no og ham selv."

I samme ndedrag som Stephansen beskylder Faktisk.no for drive selektiv gjengivelse, velger han selv bare gjengi en liten del korrespondansen han har innhentet. I penhetens navn kan vi derfor gjengi vr e-post i sin helhet - der vi uthever den lille delen Stephansen gjengir:

"Jeg jobber som journalist i faktasjekktjenesten Faktisk.no og arbeider for yeblikket med en faktasjekk av en pstand om at 16.000 forskere trygler om at du ikke skal f barn/over 16.000 forskere ber deg slutte f barn. Pstanden fremmes i en artikkel fra Side3/Nettavisen [lenke til sak] der de omtaler et opprop som er underskrevet av over 15.000 forskere fra 184 land. Jeg har lest Nettavisens sak, samt artikkelen det vises til hos Alliance of World Scientists. S vidt jeg kan forst er det ingen som ber deg om slutte f barn, all den det str skrevet: It is also time to re-examine and change our individual behaviors, including limiting our own reproduction (ideally to replacement level at most) and drastically diminishing our per capita consumption of fossil fuels, meat, and other resources. - vi br alts p det meste produsere ett barn per person. Jeg tenkte jeg ogs skulle hre med dem som har skrevet under p oppropet: Er det man ber om at folk skal slutte f barn? Hvis nei, hva mener du at er hovedbudskapet i artikkelen og i oppropet? Si veldig gjerne ifra dersom det ikke stemmer at du har skrevet under p oppropet."

Stephansen insinuerer, basert p denne e-posten, at det er stilt ledende sprsml fra vr side. Han mener ogs at det er velkjent at forskere er misfornyde med at journalister ikke fr med seg alt, men at dette ikke har noe med faktasjekk gjre.

Hvorvidt forskerne er misfornyde har ikke noe si for konklusjonen til Faktisk.no. Poenget er at det ikke finnes dekning for Nettavisens tittel i oppropet som tittelen baseres p.

Dette er det mulig komme frem til ogs uten kommentarer fra forskerne som har skrevet under. Men for vre sikker, har vi ogs snakket med flere av disse forskerne. Noe en br forvente at ogs Nettavisen gjr nr de lager slike saker, for avverge eventuelle misforstelser.

Nr Stephansen frst tok seg bryet med be om vr mailkorrespondanse med denne forskeren, kunne det vrt interessant vite om han ogs fulgte opp sakens kjerne: Gr denne forskeren god for Nettavisens fremstilling av oppropet? Trygler forskeren oss om ikke f barn?

Svaret er fortsatt nei. Tross Stephansens mange avsporinger er dette pstanden som er faktasjekket av oss. Og det p en grundig mte.

At vi ikke utleverer hver eneste e-post og alt av kildematerialet til Nettavisen handler verken om manglende penhet, lurvete snarveier eller uredelig metodikk. Tvert om anbefaler vi Stephansen lese Vr varsom-plakatens bestemmelser om kildevern og upublisert materiale. Herunder 3.6 ?Av hensyn til kildene og pressens uavhengighet skal upublisert materiale som hovedregel ikke utleveres til utenforstende.?

Jeg er temmelig sikker p at redaktr Stephansen ikke utleverer alt kildematerialet Nettavisen hndterer i sine mange kontroversielle saker. Det m likevel forventes at de hndterer dette materialet p en god og redelig mte, slik vi gjr i alle vre faktasjekker.

Vi hadde ingen avtale med forskerne om at selve korrespondansen med dem skulle publiseres eller utleveres til andre. Dersom vi skulle ha oversendt e-postene til Stephansen, mtte vi ha tatt kontakt med dem i en ny runde for klargjre dette. Derfor oversendte vi heller alle navnene til Stephansen, slik at han skulle kunne ta kontakt med dem dersom han ville gjennomfre en faktasjekk.

Ettersom han da hadde navn og arbeidssted p alle vi hadde kontaktet, ville det naturlige vre at Nettavisen gjorde jobben med etterg kildene, om de nsket faktasjekke oss. Det er slik journalister jobber.

Med fare for gjenta meg selv overfor Stephansen: Vi stiller ikke ledende sprsml, vi driver ikke cherry picking p sitater, og vi holder ikke tilbake vesentlig informasjon. Det er ikke slik sjangeren faktasjekk fungerer, og det er ikke slik vi utver den. Dette fordi vi ogs flger resten av Vr varsom-plakaten til punkt og prikke. I tillegg til Den internasjonale faktasjekk-plakaten, som gir et forsterket etisk rammeverk for den virksomheten vi bedriver.

Vi str heller ikke i veien for Stephansens skalte faktasjekk av oss, slik han hevder. Det han leverer er imidlertid ingen faktasjekk, men et blogginnlegg fullt av uriktige anklager mot Faktisk.no.

Stephansens blogginnlegg lover bde plser og rosiner, men inneholder ingen av delene. Det inneholder derimot en tolkning om at det begrense barneproduksjonen til erstatningsraten er det samme som at som at 16.000 forskere trygler om at du ikke skal f barn. Det stemmer fortsatt ikke.

S til slutt, litt om tolkning, som Stephansen er veldig opptatt av. Han angriper en av signatarene til oppropet, seniorforsker Per Fauchald ved Norsk institutt for naturforsknings avdeling i Troms, som mener Nettavisens pstand er sterkt misvisende. Stephansen skriver:

?Aha. Jeg skjnner, han mener at forskernes hovedbudskap ikke er f folk til slutte f barn. Det er vr journalist Magnus Blaker ikke enig i. Det er riktig at oppropet nevner hele 13 ulike tiltak for gjennomfre en brekraftig politikk. Men forskerne skriver tydelig at det ene tiltaket som handler om befolkningsvekst, nrmest er en forutsetning for at de andre tiltakene skal lykkes. Derfor har vrt journalist konsentrert seg om dette ene punktet. Han har valgt ut det punktet han oppfatter som tyngst og mest oppsiktsvekkende, og skrevet en utfyllende artikkel om det. Det kalles journalistikk. At forskere er misfornyd med at journalister ikke fr med seg alt, eller helheten, er klassisk. Og velkjent. Men det har ingenting med faktasjekking gjre.?

Om vi tolker Stephansen rett, er det alts forskerne som har stilt seg bak oppropet som tolker oppropet feil, fordi Nettavisens journalist ikke er enig? Det har ingenting med journalistikk gjre.

Det vet for vrig vr journalist og faktasjekker, som Nettavisens nyhetsredaktr lar vre navngi fordi hun antakelig er ganske fersk. Vel du om det, Erik Stephansen. Ingen av vre medarbeidere er anonyme. Og jeg mener de alle utviser en strre forstelse for journalistisk metode, presisjon, grundighet, redelighet og penhet enn hva du som presseveteran viser i ditt blogginnlegg.

S overlater jeg det til andre tolke hvem som str buksels tilbake.