hits

desember 2016

Tull fra Taxiforbundet

Av Fredrik Juel Hagen

Sentralstyremedlem, Fremskrittspartiets Ungdom

Taxiforbundets redaktr, Atle Hagtun, bruker store ord nr han omtaler Uber som ulovlig virksomhet og et angrep p det norske velferdssystemet. Det er ikke rart Taxiforbundet skjelver i buksene nr deres nring mter konkurranse for frste gang p flere tir.

Latterlige pstander

Under Debatten p NRK i januar klarte Taxiforbundets styreleder si at Ubers partnersjfrer var NAV-klienter som ikke betaler skatt. Det blir ikke bedre av at Hagtun i sitt innlegg omtaler Uber som parasitter. Den slags retorikk hrer ikke hjemme i seris debatt.

Videre gjentas pstanden om at Uber er organisert skattesnyteri. Det er penbart feil, og Hagtun burde vite bedre. Skattedirektren har selv uttalt at Ubers plattform er bedre egnet for hente ut opplysninger om sjfrenes inntekt enn et tradisjonelt taksameter. Og nr 8 av 10 kroner forblir i Norge, er skattegrunnlaget vesentlig bedre enn andre utenlandske selskaper som driver i Norge.

Konkurranse fungerer

Det er ingen nyhet, men det m penbart gjentas: Konkurranse fungerer, og det kommer til gode for forbrukerne. Det virker litt banalt av Taxiforbundet s tvil om grunnleggende markedskonomiske prinsipper i 2016. Det holder ikke lenger skyve foran seg en 15 r gammel studie som pstr at deregulering av drosjemarkedet ikke kan fungere p grunn av "markedssvikt". Om det s var sant, har det skjedd et par ting p teknologifronten siden den gang, som har gjort det mulig lage tjenester der tilbudet til mye strre grad samsvarer med ettersprselen.

Selv nr Uber har vrt utenfor det regulerte markedet, har dette lagt press p de etablerte i drosjenringen. Christiania Taxi startet med makspris for turer innenfor ring 1 i Oslo til 99 kroner. Flere har utviklet mer kunderettede bestillingslsning, f.eks. appen TaxiFix som har mulighet for avtale fastpris og hentetidspunkt med et par enkle klikk. Aldri har det skjedd s mye innovasjon og nytenkning i drosjenringen som n. Det skal de faktisk ha skryt for.

Hva m gjres?

Frst og fremst kan vi g vekk fra hvorvidt Uber er lovlig i Norge. Uber er kommet for bli. N handler det heller om hvordan vi kan lage gode rammer rundt de nye aktrene i nringen, slik at du ikke skal risikere bli fratatt frerkortet fordi du kjrer for Uber. FpU mener, i likhet med Konkurransetilsynet, at alle serise aktrer br kunne drive persontransport p like vilkr. Hvis Taxiforbundets medlemmer hper p gjre annet enn st p tomgang i rene fremover, er ogs de ndt til imtekomme dette.

Uber m stoppes

Foto: Side3

Av Atle Hagtun, redaktr i Norges Taxiforbund

Hvem skal stoppe Uber? Hvem skal fjerne skatteparadis-parasitten fra Norge? Den nye justisministeren har en alvorlig jobb gjre.
Rettsapparatet har n avklart det fagmyndighetene har sagt fra frste stund: Uber driver ulovlig taxivirksomhet i Norge. Sjfrene straffes n p lpende bnd av politiet, men s lenge Uber tillates fasilitere ulovligheter og skatteunndragelser tas ikke det onde ved roten. 


Glem deling

Det m bli slutt p legitimere dette som delingskonomi, eller innovasjon. Det handler om organisert ulovlig virksomhet og er et angrep p det norske velferdssystemet. Uber tilbyr persontransport mot vederlag. Dette er klart definert i lovverket som taxi, og er i alle land underlagt egen lovgivning. I Norge er dette yrkestransportloven med forskrift, samt fylkeskommunale drosjereglementer. I tillegg er det detaljerte bestemmelser om taksameter i bokfringsforskriften. Uber bryter alle disse reglene, og driver derfor organisert pirattaxi. 

Les ogs: Politiet: N er Uber ulovlig i Norge


Som flge av dette straffeforflges Uber pops sjfrer i alle nordiske, og mange andre, land. Det er n flere titalls rettskraftige vedtak av forelegg og flere dommer som bekrefter dette. 

Innlegget fortsetter under bildet. 

Atle Hagtun


Hva er delingskonomi?

Uber har hele tiden gjemt seg bak begrepet delingskonomi, og har hatt stor politisk suksess. Men hva er s dette og passer Uber inn?
Delingskonomi har ingen entydig definisjon. Av og til brukes formidlingskonomi, eller de engelske access economy eller collaborative economy. Noen sier det handler om digitalisering. 

Les ogs: Uber og Airbnb m flge regler
Reell delingskonomi handler om dele private ressurser p en enklere mte enn fr, gjennom digitale formidlingsselskaper eller -arenaer. P transportomrdet vil samkjring (der sjfren skal et sted og tar andre med seg), felleseie av biler gjennom bilpooler, og kanskje utleie av privatbiler, kunne betegnes som delingskonomi. Grensegangen mot ordinr nringsvirksomhet kan vre uklar p grunn av virksomhetens omfang, men det er klare regler for s vel hobbyvirksomhet som nringsdrift i dagens lovverk og skatteregler. 

Les ogs: Uber-sjfr fortviler: - Prisen er latterlig lav, selv kundene ler


Det gir ingen mening definere samme tjeneste som to forskjellige ting. Uansett hvilken definisjon som brukes, er det ikke mulig skille Ubers tjeneste fra vanlig drosjevirksomhet. Kunden bestiller en transport fra A til B. Det er persontransport mot vederlag, og har alts intet med delingskonomi gjre.


Gale pstander

Ubers hensikt er overta store deler av verdens drosjemarkeder og trekke ut 25-40 prosent av verdiskapningen til egne eiere via skatteparadiser. Ved bruk av falske begreper som samkjring, delingskonomi, og ved gi inntrykk av vre noe unikt nytt, forsker selskapet f gjennomslag for egne regler og konkurranse p ulike vilkr. 


Uber har ingen unik teknologi. Den frste norske drosjeappen ble lansert av Bergen Taxi tre r fr Uber kom til Norge. Mange drosjeapper er n gtt forbi Ubers app i funksjoner, og internasjonalt finnes mange tilbydere av bestillingsapper for taxi - i og utenfor nringen selv. 
Uber tilbyr lave priser, noen ganger s lite som halvparten av hva en normal drosjetur koster. Det skyldes et lemfeldig forhold til skatter og avgifter, brudd p offentlig reguleringer og underbetaling av dem som kjrer. Ubers forretningsmodell er rigget for skatteunndragelser og brudd p nordiske regler for arbeidsliv. Med konkurranse p like vilkr er Uber ikke konkurransedyktig.          

Les ogs: 10 myter om Uber


Krav til kunnskap

Debatten om Uber og delingskonomi ledsages ofte av synspunkter om at drosjer er for mye regulert, til ulempe for kundene. Realiteten er stikk motsatt. Myndigheter regulerer drosje fordi det er del av et offentlig tilgjengelig transportsystem (kollektivtransporten), og for sikre forbrukerhensyn som sikkerhet, priskontroll og tilgjengelighet.  


All internasjonal forskning viser at avregulering av taxi ikke er til kundenes fordel. Det er generell enighet i litteraturen om at deregulering ikke har vrt vellykket, p grunn av uunngelig markedssvikt i drosjemarkedene. Denne pstanden stttes av s vel teoretisk drfting som empiriske bevis. (Nelson/Nygaard fra 2001)


Hyre-Frp-regjeringen sier i sin politiske plattform fra 2013: Drosjepolitikken skal ses p som en del av kollektivpolitikken, og bransjen har et viktig samfunnsoppdrag. 


Regjeringen har 5. september 2016 meddelt at fundamentet i yrkestransportloven - krav til lyve og behovsprvingen - skal best. Fortsatt skal taxi vre et tilbud dgnet rundt, i hele landet. Stortinget har nylig (2015) vedtatt plegge nringen utslippskrav til bilene og alkols. Avregulering str alts ikke p den politiske dagsorden i Norge.  


Sagt om delingskonomi og Uber

Verden rundt har Uber mtte stenge ned, fordi mange land har myndigheter som for lengst har gjennomskuet ulovlighetene og hvilke konsekvenser dette gir for et samfunn. Her et knippe med uttalelser om den virksomheten vi hper vr nye justisminister setter foten ned for:
Ordet er lite treffende for mange av de nye digitale tjenestene, blant annet Uber
Finansminister Siv Jensen, til TAXI nr 2, 2016. 


Aller frst kan vi skrote det selvmotsigende begrepet delingskonomi?. Nr vi tar betalt, er det ikke deling, men nring.  Sjefskonom ystein Drum, DnB Markets, DN 27/1 - 2016.


Delingskonomi er en blanding av idealistisk retorikk, digitale nettverk ? og underprising av privatpersoners eiendeler.  Professor ved BI, Tom Colbjrnsen, DN 15/2 - 2016.


Uber er en automatisert drosjesentral uten lyve og konsesjon som av ulike rsaker er blitt gratispassasjer p delingsblgen.  Informasjonsviter Torstein Utne, Aftenposten 28/1 2016. 


Uber driver med lurendreieri. Vi m slutte kalle Uber for samkjringstjeneste. Det er verken delingskonomi eller samkjring. Uber beskrives som noe moderne og trendy. Men slavelignende arbeidsvilkr prvde vi alt p 1800-tallet. Fra leder i svenske Aftonbladet 11/10, 2016. 


Uber er en gangstervirksomhet. Politiinspektr Anders Thonfors til svenske DN economi 10/10-2016.


En meget amerikansk mte iscenesette et forhold mellom to parter som ikke er likestilte. Sjfrene frasier seg alle rettigheter, ptar seg et vell av plikter og fr nesten ikke noe i gjengjeld?. - Det er ikke noe vi normalt aksepterer i dansk rett, og heller ikke noe vi pleier akseptere p arbeidsmarkedet, Professor i arbeidsrett, Henning Jrgensen ved Aalborg Universitet til avisen.dk, 7/7 2016. 

Avtalen med Kina: Et diplomatisk mesterstykke?


 
I to dgn har jeg forskt fordye felleskommunikeet mellom Norge og Kina om normalisering av de diplomatiske forbindelsene. Da statsminister Erna Solberg og utenriksminister Brge Brende slapp nyheten, ble de fleste tatt p sengen. F om noen hadde trodd at en normalisering var s nr forestende.
 
Av Torbjrn Frvik, forfatter og Kina-ekspert
 
 
Reaksjonene p kunngjringen har vrt blandede. Norske nringslivsledere er naturligvis fra seg av lykke. Gustav Heiberg forteller til Dagens Nringsliv at han ble s glad at han hoppet i taket. I en rrekke har Heiberg og andre reist til Kina med skylapper for ynene. De har det samme tunnelsyn som fortidens m-l-ere og evner bare se det de vil se. Heiberg har for vrig egne nringsinteresser i Kina og har i revis sttt p god fot med diverse kinesiske ambassadrer i Norge. "Har du vrt involvert?" spr DN. Indirekte, svarer han. Jeg har hatt veldig mye gjre med den nye kinesiske ambassadren i Norge.
 
Ogs p Stortinget ble nyheten hilst med tilfredshet, skjnt Venstre og SV uttrykte visse reservasjoner. Flere Oslo-aviser minnet om at den enighet som er oppndd, ikke m fre til at Norge blir spakere i sin kritikk av Kinas brudd p menneskerettighetene. Ellers hadde de lite by p. Aftenpostens Harald Stanghelle, som stort sett har frt en skarp penn overfor Kina, overrasket mange med en uvanlig tam kommentar med overskriften Den lange marsjen: Brge Brendes kinesiske gjennombrudd er ikke et knefall for uakseptable krav. Derfor er det en viktig seier for politisk fornuft.
 
Stanghelle tilfyer:
 
Felleserklringen er holdt i et sprk som er full av respektfull anerkjennelse av Kinas situasjon og politiske utviklingslinje. Slikt kan nok alltid problematiseres, men det har lenge ligget i kortene at dette var en ndvendighet hvis Norge nsket seg inn i den kinesiske varmen. Det ubesvarte sprsmlet er selvsagt hvordan Norge vil opptre nr vanskelige menneskerettighetssprsml dukker opp.
 
Ja, nettopp det.
 
Innlegget fortsetter under bildet. 
OSLO 20121128.Torbjrn Frvik vant Brageprisen 2012 i klassen sakprosa med boken Maos Rike, en lidelseshistorie, i Gamle Logen i Oslo onsdag kveld. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Torbjrn Frvik vant Brageprisen 2012 i klassen sakprosa med boken Maos Rike, en lidelseshistorie. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
 
Dagen etter intervjuer Aftenposten professor Stein Ringen ved Oxford-universitetet. Ringen er internasjonalt kjent som en fremragende Kina-ekspert og forfatter av en kritikerrost bok om kinesisk politikk. Avtalen er rett og slett ydmykende, sier han. Han peker srlig p avtalens punkt 3, hvor Norge gr svrt langt i imtekomme Kinas krav. Som det str: (Norway) ? attaches high importance to China?s core interests and major concerns, will not support actions that undermine them, and will do its best to avoid future damage to bilateral relations.
 
 
Sett fra norsk side br det ikke vre noen tvil om at dette er avtalens svakeste punkt.
 
Styreleder William Nygrd i ytringsfrihetsstiftelsen Norsk PEN er ogs fortrnet: Det jeg i strst grad legger merke til, er at menneskerettighetene ikke er nevnt med ett ord, til tross for at Kina jo har signert FNs mennerettighetskonvensjon. Det er en hovedsak jeg ville forventet se i en tekst som denne.
 
Ogs dette er en viktig ppekning. Avtaleteksten er kjemisk fri for prinsippet om gjensidighet. Vi leser at Norge kommer Kina i mte, men teksten forteller oss ikke hva Kina ofret for komme til forstelse med Norge. Ingenting, kanskje? Avtalens punkt 3 minner meg om eleven som m st skolerett for sine synder. I rbdige ord og vendinger kryper det offisielle Norge til korset fordi Nobelkomiteen var s frekk gi fredsprisen til Liu Xiaobo.
 
Avtaleteksten sier ingenting om hva som er Kinas core interests and major concerns. Spurte Brende sin kinesiske motpart om hva disse er? Dette er jo et springende punkt. 
 
De fleste som flger med i kinesisk politikk, vet at Kina har flere kjerneinteresser, som disse seks:
 
1. At kommunistpartiet skal styre landet i all overskuelig fremtid.
 
2. At partiet har rett til sl ned enhver opposisjon for beholde sitt maktmonopol.
 
3. At Kina gjr krav p 85-90 prosent av Srkinahavet, stikk i strid med territorialkravene til flere naboland og en fersk dom i Haag.
 
4. At Kina betrakter menneskerettighetskritikk som innblanding i indre anliggender.

5. At Kina betrakter Dalai Lama, fredsprisvinner fra 1989, som en kriminell, og at alle land, ogs Norge, plikter nekte ham adgang.

6. At Kina betrakter Liu Xiaobo, fredsprisvinner fra 2010, som en kriminell og at han derfor skal sone bak ls og sl. 
 
N lover alts Norge ikke utfordre Kina p disse punktene. Tenk om den norske regjeringen hadde inngtt en tilsvarende avtale med Putins Russland? Da skulle det ha blitt ramaskrik, og Aftenposten ville ikke ha vrt ndig i sin kommentar. 
 
Inngelsen av avtalen i Beijing ble s vidt jeg forstr feiret med skltaler og gjensidig smiger. Etterp kunne Brendes kinesiske samtalepartnere smile hele veien tilbake til partihovedkvarteret. Global Times, en regjeringstro kinesisk avis, fastslo dagen etter at Norge har lrt en lekse. Med sine fire millioner innbyggere hadde det lille landet p den andre siden av kloden forskt sette seg opp mot Kina - 1,4 milliarder mennesker. Det mtte naturligvis g galt.
 
Slik endte alts denne seksrskrigen, som enkelte ? uforstelig nok ? har utropt til et norsk diplomatisk mesterstykke.

Uendelig trist at vi lever i en verden som konstant viser hvor lite vi jenter er verd

Jeg tenker det er s uendelig trist at vi lever i en verden som konstant viser hvor lite vi jenter er verdt.

Trine Lise Olsen er komiker, skuespiller og konferaniser. Innlegget ble frst postet p hennes Facebook.

Jeg ser mange som reagerer med forsvare Sviknes med tid, tilgivelse, folkedomstol etc. 

Venner p Facebook, statsrd og andre politikere. 

Jeg tenker det er s uendelig trist at vi lever i en verden som konstant viser hvor lite vi jenter er verdt.


Jeg tenker at rausheten jeg vil vise er til 16-ringen som gikk gjennom dette og ble dysset ned. Hun ble trkket p av sine egne, en hel maktelite satt forsvarte han og partiet sitt i stedet for forsvare og beskytte henne. Og for hva? Sannheten kom frem og da mtte de late som om de ikke visste det. Saken ble henlagt p en dag. Han tok bare noen steg tilbake...eller til Trndelag, siden blitt sltt opp i aviser om ny kjrlighet og hyllet som lokal politiker. 

Hvordan har det vrt for henne? 

Les hva Sviknes selv sa om 2001-saken, etter utnevnelsen som statsrd tirsdag.

Tror dere hun har glemt, tror dere hun syns det er kult og trygt at landets regjering har glemt? 
Hadde vrt fint om noen gang, EN gang s ville ikke folk glemme, at det noen gang faktisk var ordentlige konsekvenser for forgripe seg p jenter! At det i hver fall ikke var plass til dem i regjeringen...da har du mistet den sjansen...og ja, for alltid!

Han var gift og like gammel som de i Hemsedal saken nr dette skjedde. 
Det gir meg frysninger at dette valget fra statsminister Erna skjer samme r som Andrea Voll Voldum fr Jenteprisen for sitt mot
Skal en av de mennene f en plass p regjeringa om 16 r? Har vi glemt 2016 da? De ble jo aldri dmt!

Men hvis Norge vil glemme, s vil jeg huske! Og nr media kaller det en sexskandale som om det var en Bill Clinton greie....S vil jeg minne Norge p at skjenke mindrerige og utnytte de, er overgrep!

LES ogs Nettavisens portrettintervju med Trine Lise Olsen her.

Hvorfor m man ha en medisinsk grunn til bruke cannabis?

In this Aug. 21, 2015 photo, multiple sclerosis patient and author of the memoir
MS-pasient David Sloan fra Denver i USA fr hjelp av en pleier til ryke medisinsk cannabis. Foto: Brennan Linsley/AP

Norge gjr medisinsk cannabis lovlig. Bare en fire timers flyreise unna, har Spania legalisert cannabis til all personlig bruk. 

Av Andrea Johannessen, 19-ring bosatt i Paris

25.september 2016 gjorde Norge medisinsk cannabis lovlig innenfor Schengen-omrder. I samrd med fastlege, kan Ola Nordmann n se en retning med alternative medikamenter. Men m en virkelig ha et medisinsk grunnlag for bruke cannabis?

Norge er et land tilhengende av normer og tradisjonell politikk. Ofte kan vi tro Norge er modernisert, liberale og pne for endring, men hvor skilles realitet og nsketenkning? 

Les ogs: Grnt lys for medisinsk cannabis i Norge


Av 18 land p global basis er vi blant verdens strengeste innenfor ruspolitikk. Forbudet forblir hovedsakelig etter en moralsk panikk Norge opplevde etter hippie-bevegelsen. Politikere manglet reell forskning, og benyttet enkeltstende bevis fra utland tilknyttet cannabis kriminalitet.

Innlegget fortsetter under bildet.

Andrea Johannessen

Cannabis utgjr ingen fare for andre borgere, noe som burde vre statens strste bekymring. En bedvende rus har liten betydning for samfunnet s sant en overholder borgerlige plikter?

Man kan ikke argumenterte om at siden det er ulovlig s er det sikkert farlig og da m det vre ulovlig. Det blir sirkelargumentasjon.
(Sitat av Jrgen G. Bramnes, senter for rus- og avhengighetsforskning)

En ville anta et land p verdenstoppen innenfor nytenkende teknologi og fornybar energi utelukket normer? Nylig var Oslo p topp blant europeiske byer med strst forbruk av partydop. Det er en penbar forskjell p cannabis og ecstasy, men forskningen viser svrt stor ettersprsel, som tilsier et oppriktig behov for innovasjon i ruspolitikken. 
n av tre nordmenn prvd hasj, og n av ti kokain, noterer statens institutt for rusmiddelforskning.

Om Norge betror seg til en revolusjonerende narkotikapolitikk, hva vil skje? 
Mest sannsynlig vil ikke fyren p hjrnet lenger kunne profitere. Mindre gatekriminalitet og staten vil dra enorme inntekter fra et av verdens strste marked. Forbrukeren er sikret et trygt produkt, da produksjon kan foreg etter kvalitetssikrende regelverk.

I 2013 ble 384 alkoholrelaterte ddsfall registrert. Hvert femte barn vokser opp i familier med problemer tilknyttet alkohol, og i 2011 var det registrert over 100 000 diagnoser relatert til rusmiddelet. S om alkohol er legalisert under restriksjoner, hvorfor ikke cannabis?

Les ogs: N vil danske bnder dyrke cannabis

Det er uvesentlig se cannabisrelaterte ddsfall, iflge statistikk. Med s mange millioner forbrukere p dagligbasis, er det lite relevant kriminalisere grunnet enkelt komplikasjoner. I svrt f tilfeller kan cannabis utlse psykoser eller schizofreni - men overse et helt spekter med profitt er enfoldig. 

I Norge dr rlig 6700 mennesker av tobakksrelaterte sykdommer, mens den illegale motpart, har fra 2003 til 2013 registrert 3 ddstilfeller innenfor landegrensen (Rapporten fra Folkehelseinstituttet presiserer ikke om rsaken var syntetisk cannabis).

Ruspolitikken har ikke fungert siden den ble innfrt i 1965. Kriminalisering frer ikke til mindre bruk. 
Det er et sprsml om tid fr legalisering av all cannabis blir realitet. Nylig legaliserte Tyskland og en rekke andre europeiske land, og et nytt lovverk vil vre til langt mer fordel enn ivareta slik elendig politikk. 

NRK, et middel til ensretting og fordummelse

Foto: Stian Lysberg Solum/NTB Scanpix

Av Bjrn Nistad, doktor i russisk historie

I dagens verden der enhver uten problemer kan skaffe seg informasjon og underholdning p nettet, er politikernes beslutning om at befolkningen skal tvinges til betale for et NRK stadig frre vil ha, uforenlig med forestillingen om at vi lever i et fritt land, og at politikerne er vre tjenere. Politikerne nsker at NRK som de har kontroll over, skal vre befolkningens viktigste kilde til informasjon og underholdning, og at statskanalens programmer skal fylle folks fritid s de ikke fristes til tenke selv. 

Les ogs: Mediekampen om oppmerksomhet

Det politikerne frykter, er at folk skal finne informasjon og meninger p nettet, at likesinnede skal danne nettsamfunn, og at det skal fre til fremveksten av politiske krefter som utfordrer den etablerte samfunnsorden, som Sverigedemokratene i vrt naboland. Brexit og Donald Trumps valgtriumf har kt denne frykten. Derfor overvkes internett, offisielt for bekjempe ekstremisme, vold og terrorisme, men trolig like mye for skremme folk fra oppske for eksempel innvandringskritiske nettsteder. Langt viktigere enn repressive tiltak er det imidlertid hindre folk i tenke selv ved gi dem noe som stjeler deres fritid. Derfor serverer NRK befolkningen en blanding av politisk korrekte nyheter, skrullete historier fra Utkant-Norge og amerikanske speoperaer. 

Les ogs: Vi trenger ikke NRK som en maktfaktor i samfunnet

I prinsippet kunne passiviseringen av befolkningen ha vrt oppndd ved subsidiere et par private tv-kanaler som serverte den samme harmlse suppen. Men politikerne foretrekker at befolkningen betaler for sin egen fordummelse og passivisering ved hjelp av en tvangsfinansiert skalt allmennkringkaster.

Det er underlig at norske politikere kritiserer mediesituasjonen i Putins Russland siden vi har nyaktig den samme mediesituasjonen her p berget. De statskontrollerte tv-kanalene utbrer myndighetenes og den politiske elitens oppfatninger i Norge som i Russland. I begge land sttter nesten alle avisene myndighetene og den politiske eliten - vre aviser er dessuten kjpt og betalt av myndighetene via pressesttten. Og i begge land finnes det et par sm opposisjonsaviser. Forskjellen bestr i at Russland styres av en nasjonal elite som har landets og befolkningens velferd som ml, mens vi styres av globalister som tilsynelatende nsker utslette nasjonalstaten Norge. Dessuten spytter ikke russiske myndigheter befolkningen i ynene ved tvinge selv folk som ikke har tv, til betale for en statlig kringkaster. En slik arroganse ville Putin aldri ha tillatt seg.

Vi har virkelig konkurranse mellom flere politiske partier, og mediesituasjonen vr er preget av dette, vil noen svare p en slik sammenlikning. Det er et bedrag. P samme mte som Putin, kretsen rundt ham og Det forente Russland utgjr en styrende elite, utgjr de globaliseringsvennlige partiene hos oss en kollektiv elite, og valgene vre kan oppfattes som et slags terapeutisk tiltak for berolige befolkningen. Folk kan stemme p Hyre, Arbeiderpartiet eller SV, og regjeringene kan komme og g. Men ingenting endrer seg. Vi frer i dag en asyl- og innvandringspolitikk som i lpet av et par tir vil kunne gjre Norge til en kopi av Tyrkia eller Iran. Men politikerne vre krangler om marginale skatteendringer, veier og kommunegrenser som de gjorde p Gerhardsens tid. Og NRK, de private tv-kanalene og avisene vre deltar av hjertens lyst i disse betydningslse stridighetene. 

Les ogs: NRK etter lisens

NRK str for en skinnpluralisme som passer perfekt for dope ned befolkningen. Statskringkasteren kan godt lage et portrettintervju av en ytterliggende innvandringskritiker, vise en reportasje om problemer knyttet til innvandrergettoer, intervjue en klimaskeptiker, la en komiker drive ap med feminister eller intervjue en forsker som er kritisk til barnehager. Men budskapet som hamres inn i tusenvis av tv- og radioprogrammer, er at innvandring og multikulturalisme i det store og hele er bra, at fremmedskepsis er ekstremistisk og farlig, at vi m bekjempe menneskeskapte klimaendringer, at likestilling er positivt og noe alle er enige om, og at det er en selvflge at bde fedre og mdre er utearbeidende og sender barna sine i barnehage. Dermed blir en mengde sprsml det kunne ha vrt strid om, gjort til noe alle er enige om. Og politikk blir en konkurranse om hvem som er flinkest til gjre det nesten alle er enige om at br gjres.

En tvangsfinansiert statlig kringkaster som fr folk til tenke slik eliten vil at de skal tenke - eller til ikke tenke i det hele tatt - er uforenlig med et demokrati.  Ved tvinge befolkningen til betale for sin egen indoktrinering og neddoping har politikeren kastet masken og fremtrer som de tyrannene de er. Vi trenger et folkeopprr - en norsk Tea Party-bevegelse - som kan skaffe oss politikere som betrakter seg som vre tjenere, og ikke som vre herrer. Og vi m srge for at NRK blir nedlagt.

Mediekampen om oppmerksomhet


 

Av Krstein Eidem Lvaas, mediepolitisk talsperson for Hyre

For f r siden kunne du sette deg ved datamaskinen og google de to ordene media og krise. Skeresultatet var da stort sett lenker til mer, eller ofte, mindre serise konsulentselskaper som lrte bort gode mter hndtere virksomheters kriser. Krisen var da underforsttt at du hadde havnet i medienes skelys.

I dag fr vi helt andre skeresultater. Krisen er i selve mediehusene, og f konsulenter kan pst at de kan levere en quick-fix. Situasjonen er ganske uoversiktlig. P den ene siden finner du dommedagsprofetene som melder at n er det like fr bde demokrati og ytringsfrihet er en saga blott. P den andre siden finner du optimistene som peker p at det aldri har vrt s stort mangfold og mye innovasjon. Begge deler er verdt lytte til.

Inntekter fra bde abonnementer og annonser er under kraftig press hos de tradisjonelle, redaktrstyrte mediehusene. Samtidig forsvinner gradvis grensene mellom de ulike medieplattformene og innovasjonstakten er hy bde innenfor og utenfor mediehusene. Det har ikke manglet p god journalistikk de siste rene. Saker er gravd frem og presentert p beste mte p alle tenkelige plattformer. Analysen og debatten lever i beste velgende.

Norsk sprk str alene
Konkurransen om oppmerksomhet er sylskarp. Den er ogs global. Dette tar oss til kjernen av utfordringen. Norge er enestende. Sprket vrt, norsk, er ogs enestende. Og alenestende. Markedet for norskprodusert innhold - p norsk - er derimot knttlite. Omtrent 1,5 milliarder mennesker forstr engelsk. Litt over tre promille av dem forstr norsk. Da skjnner vi fort hvor de store pengestrmmene tar veien.

Det er ogs svrt utfordrende at de fleste av oss ikke klarer fullt ut forst hvor raskt utviklingen faktisk gr. Vi henger etter i vr tradisjonelle tenkning, hvor morgenavisen med kaffekoppen, Dagsrevyen kl 19, og radionyheter hver hele time fortsatt er noen av navigasjonspunktene i hverdagen vr. Heldigvis har mange innholdsprodusenter for lengst forlatt denne mten tenke p. Grensene mellom mediene viskes ut, og flere rapporterer at de begynner finne interessante inntektsstrmmer i den nye medievirkeligheten.

Medienes fremtidige suksess kan ikke mles i om Schibsted eller Amedias bunnlinje har sorte tall. Det er tilbudet til deg og meg, kvalitetsjournalistikk, gravende, analytisk, avslrende og underholdende, som er viktig. Dette er mlet p om demokratiet og ytringsfriheten har gode kr.

Plattformnytralitet m til
Vi har i denne stortingsperioden tatt viktige grep, men vi er langt fra i ml. Plattformnytral moms, forutsigbarhet for NRK og omlegging til digital distribusjon av radio, er viktige elementer for sikre mangfold og stabilitet. Jeg er glad for at det n skal jobbes med utvidelse av momsfritaket til gjelde all digital journalistikk.

Det er likevel grunn til tenke seg nye om. Vi nsker nytrale ordninger for sikre produksjon av kvalitetsjournalistikk. Vi nsker ordninger som hegner om ytringsfriheten. Men, hva er kvalitet? Hva er viktig journalistikk? Vi ser blant annet frem til Mediemangfoldsutvalgets rapport som kommer til vren, hvor flere trder skal knytes sammen. N i desember presenterte ogs Kulturdepartementet to svrt relevante stortingsmeldinger. Bde meldingen om kommersiell allmennkringkasting og meldingen om NRKs fremtidige finansiering viser at alt dette henger sammen, og det blir ikke mindre spennende debatter og politisk arbeid p mediefeltet fremover.

Jeg mener at vi m tenke prinsipielt og nytralt. Begrepene TV, radio, avis og nett smelter sammen. For f r siden var VG en papiravis. I dag er VG bde tv, nettavis, papiravis og en debattarena. Det er en merkevare og en innholdsleverandr, ja en lang rekke begreper passer. Hva VG er om noen f r, vet vi ikke, vi vet ikke engang om VG eksisterer. Men at du og jeg nsker norsk innhold, med hy kvalitet - norsk innhold som avdekker, analyserer, kritiserer og kommenterer - det vet vi. Vr oppgave er legge til rette for det.

Gamle forretningsmodeller m fornyes
Vi bruker om lag tte milliarder kroner til sttte til norsk media i dag. Vi kommer neppe til bruke mindre i fremtiden. Men vi m bruke pengene annerledes. Fortsatt tviholder vi p gamle lsninger basert p gamle forretningsmodeller. Skulle vi startet p nytt med tte milliarder til bruk for sikre norsk kvalitetsjournalistikk, er jeg sikker p at vi ikke hadde startet med distribusjonstilskudd til aviser - som ett eksempel.

I en medieverden i voldsom endring er det viktig at vi ser hele bildet. Rammevilkr, finansiering, mangfold, sprkrkt, kulturformidling, nyhetsformidling, debatt og demokratiutvikling. Hyre vil mte utfordringene, og vi skal vre i front. Det viktigste vi kan gjre i fremtidens moderne mediepolitikk er fortsette bidra til omstilling og innovasjon.

Liberalistene: Nr 68 prosent ikke liker deg

Liberalistenes landsmte 2016, med partileder Arnt Rune Flekstad og nestleder Roald Ribe i front. Foto: Liberalistene.


Av: Ole T. Hoelseth, medlem av Liberalistene

Torsdag publiserte Nettavisen, som frste av strre medier, nyheten om at partiet Liberalistene blir et registrert parti. Samtidig deltok over 40.000 mennesker i en meningsmling hvor 68 prosent svarte at vi har et totalt uansvarlig program. Det haglet med kommentarer og ingen av dem var likegyldige, for si det snn.

Hvorfor er det kontroversielt starte et parti som profilerer seg som tilhenger av Kardemommeloven i 2016? Man skal ikke plage andre, man skal vre grei og snill, og for vrig kan man gjre hva man vil.

Ole T. Hoelseth Foto: Privat

Svaret ligger i at vi er det eneste partiet som vil nedlegge velferdsstaten. Om ikke det slo knock out p leserne, s satt ordene fjerne kongen og liberalisere narkotika resten i sjokk.

Selv trodde jeg liberalismen i Norge var stein dd. delagt av mediene, anfrt av NRK, som vinkler alle saker i retning av at bare staten og skattebetalerne kan lse alle problemer.

Les: Trodde ikke det var mulig med et mer virkelighetsfjernt parti enn MDG
 

Alle tte stortingspartier er i store trekk enige om hente inn omtrent samme mengden penger i skatter- og avgifter, og sloss om hvem som er best til fordele dem. Det siste er pussig, for de arver alle det samme byrkratiet nr de fr makt. Derfor er det litt rart observere at stortingspolitikerne nesten virker troende i forhold til alle de forandringene de skal f til.Men la oss snu p det: Hvorfor har Liberalistene, siden starten i oktober 2014 ftt nesten 2.000 betalende medlemmer, dannet 19 fylkeslag og har Norges tredje mest aktive Facebookside blant politiske partier? Med dagens vekst passerer vi partiet Rdt i god tid fr valget i antall medlemmer, og vi er i dag desidert strst av partiene blant Andre p meningsmlinger. Og hvorfor svarte 32 prosent at vi har noen gode ider eller har et strlende program?

For meg startet det hele i 1971, det er i hvert fall det ret jeg kan huske. Min far var skalt hundegutt - en venn av en kenneleier ved navn Anders Lange - og vi beskte ham ofte. Lange stiftet som kjent ALP, som siden ble FrP. Jeg har tlmodig fulgt med FrP siden, i den tro at partiet, nr partiet endelig kom til makten, skulle det redusere skatter, avgifter og offentlige inngrep. I 2015 ble jeg valgt inn som representant for FrP i Sandefjord kommunestyre med det personlige slagordet Av meg fr du ingenting og fikk tredjeflest slengerkryss.

6. oktober i r hadde jeg ftt nok. FrP og Hyre har frt oss inn i en ulykke vre barn vil slite med i mange r fremover. De har kt de offentlige utgifter til et uakseptabelt niv, ikke bare midlertidig for dempe ledigheten, men har iverksatt en mengde irreversible vedtak, som for eksempel pensjonsforhyelser. De vil aldri f redusert noen utgifter i Norge. Det kan virke som Siv og Erna har rkt ett eller annet vi i Liberalistene nsker legalisere. komme lenger vekk fra klassisk liberalisme enn dagens FrP og Hyre er fysisk umulig.

Les: Liberalistene vil fjerne velferdsstaten, avvikle gratis skole og pne for fri innvandring

Med dagens fart er oljefondet brukt opp i 2042 og alle skatte- og avgiftslettelser er finansiert ved tappe det. Jeg ser p arbeiderpartifolk som mer rettskafne. De tror virkelig staten kan lse alt bare den fr forske litt til og fr litt mer penger, mens hyresiden mest fremstr som lystlgnere hvis ml er kjre sorte limousiner.

Min glede var stor da jeg kom inn i Liberalistene og oppdaget at partiet er langt fra utbrytere fra hyresiden. Dette er en gjeng med snittalder p rundt 30 r, som har engasjert seg fordi de er for noe, ikke mot noe. Det fantes ikke noe parti for dem, s de lagde et! Dette er ikke sinte unge menn, som FrP p 80-tallet, dette er reflekterte mennesker som er mer opptatt av frivillighet og sann solidaritet enn skattelette og fri fart.

Til tross for vanskelighetene med forklare liberalisme i Norge har de tatt fatt p oppgaven fordi det er ndvendig for oss selv og vre barn. For meg er det enkelt: For hver krone skattemyndighetene tar inn forsvinner 20 prosent i effektivitetstap. For hver krone staten distribuerer ut igjen forsvinner enorme belp i administrasjon til alle ansatte i stat, kommune og fylkeskommune. NAV m vre selve kroneksempelet p et mislykket sosialdemokratisk eksperiment. Vi hadde alle vrt rikere om staten i strre grad hadde latt skattebetalerne beholde sine egne penger. sende penger inn i en runddans fr de kommer til de som trenger dem gjr ingen godt.

Men hvorfor synes 68 prosent av Nettavisens lesere dette er helt spinnvilt? Fordi det ikke har vrt noen i Norge som har forfektet dette synet p mange r.

Mitt motiv for melde meg inn i Liberalistene var at Venstre, FrP og Hyre - som tidvis bruker ordet liberal, sosialliberal eller lignende om seg selv, har sviktet totalt. Liberalistene er et parti som ser p seg selv som et tog som kjrer i retning av en mindre stat. Dersom man p veien synes det blir ubehagelig mye frihet, s er det bare hoppe av.

Min spdom er at du enten ser oss p Stortinget om kort tid, eller at vil vi pvirke den skalte hyresiden til edruelighet igjen. Vi har kommet for bli fordi vi har et partiprogram som spikrer vre tillits- og folkevalgte til g i en bestemt retning. For oss er ikke politiske argumenter noe du kan sjonglere med slik det passer deg for bli populr, men et tankesystem som handler om tro p individet. Til valget til hsten skal vi gjre hyresiden livredde for sine taburetter, slik at de ikke lenger kun beveger seg inn mot midten politisk. En stemme til oss er en stemme for at barna dine skal arve et bedre Norge enn vi selv ble fdt inn i.

 

Medietilsynet jukser med tall


 

Medietilsynets tendensise bruk av reklamestatistikk skaper en pengespilldebatt som bygger p halvsannheter. Det gir et feilaktig bilde av hvem som egentlig er de store, kommersielle ulvene.

Av Peter Alling, Public Affairs manager Kindred Group*

I forrige uke skrudde Medietilsynet p flomlyset igjen, og viste frem sitt favoritt-skremselsbilde: Pengespillreklame p TV har kt dramatisk, fra 423 millioner kroner i 2014, til 742 millioner i 2016.

Det voksende, kommersielle stynivet - dette massive angrepet p Norge, fra internasjonale spillselskaper, p norske TV-kanaler som sendes fra utlandet - er et sentralt premiss i en stadig mer desperat kamp for beholde den norske enerettsmodellen for pengespill. Og for virkelig polere imaget p hvem som er snille, og hvem som er slemme, poengterer tilsynet at Norsk Tipping og Rikstoto i samme periode reduserte sine investeringer p TV. Mens vi blodtrstige fremmederobrere alts har kt trykket betydelig.

Les ogs: Hangeland om Riise-debatten: - Bare opptatt av penger

Historien slukes rtt av norske medier, politikere og monopolforkjempere. Ingen stiller sprsml om tallene.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Peter Alling

Vi kan alle enes om at denne kningen i TV-reklame - isolert sett - ser dramatisk ut. Hadde internasjonale spillselskaper, som Norsk Tipping og Rikstoto, imidlertid kunnet bruke andre markedskanaler i et velregulert, lisensiert system, ville vi kunne bygget dekning og frekvens p en helt annen mte, og redusert styen p TV-skjermen betraktelig.

Les ogs: Hykleren Brede Hangeland

Men: Medietilsynets tallsjongleri baserer seg utelukkende p mling av TV-reklame. Effektive og voksende reklameflater - annonsering p nett, mobil, sosiale medier, utendrsreklame, displays, dags- og ukepresse, radio, kino, DM, skemotoroptimalisering, sponsorvirksomhet med mer - inngr ikke i norske myndigheters oversikt.

P disse reklameflatene har Norsk Tipping og Rikstoto duopol p spillannonsering - her er det nemlig forbudt for utenlandske onlineaktrer annonsere. Vi forholder oss til at vi ikke kan drive markedsfring p plattformer og kanaler som omfattes av det norske markedsfringsforbudet.

De siste, offisielle tallene fra mediebyrene (perioden januar-november, 2016) viser at nettannonsering n er nesten like stort som TV-annonsering i Norge. Bare i november isolert var TV og Internett like store, mlt i investerte reklamekroner.

Les ogs: Det er en god grunnregel vise folkeskikk

Vi som flger det norske reklamemarkedet tett, kan dokumentere at Norsk Tipping de siste rene - og spesielt gjennom 2016 - har gjort som stadig flere annonsrer; flyttet mer og mer av reklamekronene bort fra TV. Og trappet kraftig opp reklametrykket p blant annet Internett,sosiale medier og content marketing. Norsk Tipping er i dag den kanskje strste aktren p betalt annonsrinnhold hos utvalgte norske nettaviser, og en mektig spiller innenfor nettanonsering.

Pvirkningen fra Norsk Tipping (og Rikstoto) skjer nemlig i alle kanaler; de tradisjonelle, de egne (web, sosiale medier, utsalg/kommisjonrer etc.), og gjennom fortjente kanaler, der regisserte PR-aktiviteter og artikler skaper positiv oppmerksomhet om avsenderen gjennom tredjepart, uten selskapets direkte involvering. Norsk Tipping betaler for tunge, redaksjonelle partnerskap med NRK og TV2, de driver forretning med en rekke andre mediehus (e-kommisjonrer, tippetips), og de pusher i stadig strre omfang artikler eller filmer som etterligner det redaksjonelle utrykket i aviser, TV og nettmedier.

Men hvor mye dette koster, er hemmeligstemplet. Selv folkevalgte stortingsrepresentanter har forskt stille konkrete sprsml til kulturministrene Widvey og Helleland, men har bare ftt ulne svar p hvor mye monopolselskapet betaler for pvirke norske forbrukere til spille mer.

For et snaut r siden oppgav Norsk Tipping at de kun brukte cirka 250 millioner kroner p markedsfringstiltak i 2014. Omtrent samtidig oversendte vi til Kulturdepartementet beregninger som viser at den reelle, kommersielle verdien av Norsk Tippings totale - pne og skjulte - markedsfringskanaler, var p godt over n milliard kroner i 2014. Dette er antagelig i strid med de statseide monopolselskapenes konsesjon, svel som med ES-regelverket.

Den reelle sannheten er derfor: Strsteparten av Norsk Tippings markedsfring fanges ikke opp i offisielle statistikker, ei heller i rsrapporten. Talljuks fra de norske myndighetsorganene (Medietilsynet og Lotteritilsynet) skaper et vrangbilde av den kommersielle virkeligheten. Og bidrar til at en viktig debatt om fremtidens pengespillmarked fres p feilaktig faktagrunnlag.

*Kindred Group str bak blant annet Unibet og Maria.com.

Omstridte aldersvurderinger



Av Frode Forfang, direktr i Utlendingsdirektoratet

Det finnes dessverre ikke helt sikre metoder for fastsl alder p asylskere som oppgir at de er enslige mindrerige. Likevel er vi ndt til foreta en vurdering av alder i mange saker der det ikke finnes noen annen dokumentasjon som kan underbygge alderen som skeren oppgir.

Mange rs erfaring fra Norge og andre land, viser at en del asylskere som i virkeligheten er voksne, oppgir en lavere alder. Det kan gi seg mange utslag. En ting er at de kan f et vedtak i asylsaken basert p feil premisser. Men det som ofte har startet debatten er reaksjoner som oppstr i asylmottak for enslige mindrerige, p skoler eller andre steder der personalet reagerer p at personer de mener er klart voksne, blir behandlet som om de var barn.

Brukes ikke i Sverige
Den debatten gr ogs i Sverige, der myndighetene i dag ikke benytter aldersunderskelser. Det frer til at aldersvurderingene blir helt tilfeldige og at den oppgitte alderen oftest legges til grunn. Det er blant annet kommet fram eksempler der personer som antas vre i siste halvdel av 20-rene, offisielt er ansett som mindrerige.

En av grunnene til at Norge gjenopptok aldersunderskelser p midten av 2000-tallet var reaksjoner p at voksne bodde sammen med barn p mottak ment for mindrerige.

Medisinske underskelser
Akkurat n handler den norske offentlige debatten rundt disse sprsmlene mest om kvaliteten p de medisinske aldersunderskelsene. Disse underskelsene er omdiskuterte i de medisinske fagmiljene. Fra UDIs side er vi fullt klar over at medisinske underskelser (tenner og hndrot) ikke kan gi en presis alder. Derfor m det legges inn sikkerhetsmarginer. Det finnes imidlertid ikke gode alternativer som kan hjelpe oss med foreta aldersvurderinger, samtidig som vi vet med rimelig stor sikkerhet at mange oppgir for lav alder.

Diskusjonen i Sverige er et eksempel p hvordan mangelen p systematiske aldersunderskelser kan bidra til undergrave folks tro p systemet. De fleste ser at det blir for lett jukse med alder, i noen tilfeller med mange r. Neste r innfrer Sverige medisinske aldersunderskelser i regi av Rttsmedicinalverket.

Mange er eldre
Vi har grunn til anta at mange asylskere som i Norge fr fastsatt alderen til 17 r, egentlig er eldre. Det skyldes sikkerhetsmarginene vi legger inn. Nr vi fr et resultat fra de medisinske underskelsene som sier at skeren er 19 r, vil vi sette alderen til 17, med mindre vi har andre konkrete opplysninger som tilsier noe annet. Hver sjette av de rundt 1700 som ble underskt i perioden januar-oktober 2016, var i denne kategorien. I tillegg kommer nesten like mange der skeren iflge underskelsene antas vre ca. 18 r. Over 40 prosent av aldersunderskelsene i den nevnte perioden har gitt som resultatet at skeren er 20 r eller eldre. Da vil UDI normalt konkludere med at vedkommende er voksen.

UDI har i de siste rene, i mangel av gode alternativer, hatt et noks srbart system for medisinske aldersunderskelser. Odontologisk fakultet tar rntgenbilder av tennene mens et privat firma (Unilab) tar rntgen av hnd og hndrot. Resultatene sammenstilles av en erfaren barnelege gjennom firmaet BarneSak AS som har kontrakt med UDI. Det er den siste delen som representerer srbarheten fordi det er en enmannsbedrift.

Rettsmedisinsk fagmilj overtar
Fra neste r overtar det rettsmedisinske fagmiljet i Norge ansvaret. I dag ligger dette under Folkehelseinstituttet, men skal overfres til Oslo universitetssykehus. Det er ogs bevilget midler til forskning p metodene for aldersunderskelser. Det er bra, og p tide, at det offentlige fagmiljet p dette omrdet fr et ansvar her. Med dette blir fagansvaret for medisinske aldersunderskelser plassert p samme mte i Norge, Sverige og Danmark. Forhpentligvis vil disse miljene ogs kunne trekke veksler p hverandres kompetanse og erfaringer.

Vi trenger en ordning for aldersfastsettelse som har troverdighet og legitimitet i alle relevante miljer, og som bde kan understtte rettssikkerheten for den enkelte og samfunnets behov for motvirke juks og misbruk av asylsystemet.

Passivt og uansvarlig fra UDI-direktren

 
 

Av Mona Reigstad Dabour, rdgiver i NOAS

 

UDI-direktr Frode Forfang har blogget om aldersvurderinger av enslige mindrerige asylskere. Han viser en passiv og uansvarlig holdning.

 

Forfang bruker undvendig plass i blogginnlegget p begrunne hvorfor det br gjres aldersvurderinger. Det er klart det skal gjres aldersvurderinger, og medisinske aldersunderskelser kan inng i vurderingene. Problemet er at mten UDI bruker de medisinske aldersunderskelsene p setter rettssikkerheten til enslige mindrerige p spill.

 

Det er to hovedproblemer med dagens aldersvurderingspraksis. Det ene er at medisinske aldersunderskelser brukes i for mange saker. UDIs utgangspunkt er at alle asylskere som oppgir vre mellom 15 og 18 r aldersunderskes. I flge utlendingsloven kan medisinsk aldersunderskelse kun benyttes nr det er tvil om en asylskers alder. Det m alts gjres en vurdering i hver enkelt sak fr det gjennomfres medisinsk aldersunderskelse. Det fremkommer klart av lovens forarbeider at mangel p identitetsdokumenter ikke er nok for bruke medisinske aldersunderskelser. Overdreven bruk av medisinske aldersunderskelser er uheldig fordi underskelsene er usikre, og fordi det er belastende for barn og unge gjennomg aldersvurderinger.  

 

Det andre hovedproblemet er at resultatet fra de medisinske underskelsene vektlegges mer enn det er vitenskapelig grunnlag for nr UDI fastsetter alder. Folkehelseinstituttet (FHI) jobber med en kunnskapsoppsummering om dagens medisinske aldersunderskelser. FHI har gjort UDI oppmerksomme p at de anser nvrende metoder "ikke tilstrekkelig vitenskapelig fundert og at aldersestimater basert p disse oppgis med utilstrekkelig og uklar usikkerhetsmargin". Legeforeningen advarte om metodene allerede i 2010, og anbefaler leger ikke delta i aldersunderskelser av asylskere. Rdet for legeetikk kritiserte nylig legen som sammenstiller de medisinske underskelsene for brudd p de etiske reglene for leger.  

 

Til tross for klare beskjeder fra tunge medisinskfaglige miljer, har UDI ikke sett grunn til endre sin aldersvurderingspraksis. UDI har fortsatt behandle asylskere som voksne p bakgrunn av den medisinske aldersunderskelsen, ogs i saker der alle som har mtt asylskeren mener han er mindrerig. Selv ikke nr UDIs egne saksbehandlere mener skeren er mindrerig, vil det trumfe den medisinske aldersunderskelsen.  

 

UDI har gjennom mange r beholdt den samme praksis, og Forfang gjemmer seg bak argumentet om at det ikke finnes gode alternativer til dagens system. Det er en passiv og uansvarlig tilnrming, gitt at UDI har hatt mulighet til iverksette mange tiltak for bedre aldersvurderinger innenfor dagens system. I NOAS' og Redd Barnas rapport Over eller under 18 r? fra mars i r, kommer vi med 13 konkrete og ikke srlig ressurskrevende forslag til hvordan UDIs aldersvurderingspraksis kan forbedres. En viktig anbefaling er at UDI br legge mindre vekt p de medisinske aldersunderskelsene, og mer vekt p uttalelser fra personer som har mtt den mindrerige. Forfang br samtidig srge for ke kvaliteten p aldersuttalelser fra egne saksbehandlere.  

 

Forfang konkluderer blogginnlegget med at det er behov for "en ordning for aldersfastsettelse som har troverdighet og legitimitet i alle relevante miljer, og som bde kan understtte rettssikkerheten for den enkelte og samfunnets behov for motvirke juks og misbruk av asylsystemet". Det er NOAS helt enig i. Problemet er at UDI har gjort alt for lite for f dette til.

 

10 fakta til Carl. I Hagen

- Jeg vil bekjempe klimahysteriet, sier Carl I. Hagen. Dette skal vre en av hans hovedparoler frem mot stortingsvalget 2017.


Klimaforsker Bjrn Hallvard Samset ved Cicero, avviste Carl I. Hagens klimapstander i Dagsnytt 18 tirsdag. Foto: NRK

Av Bjrn H. Samset

Vi har alle rett til vre egne meninger om hvordan vi skal hndtere utfordringene som ligger i klimaendringene. Det vi ikke har rett til, er vre egne fakta.

Her er en liste med ti enkle facts of life fra klimaforskningen, og hvordan vi vet det vi vet.

Faktum #1: Verden er blitt en grad varmere p hundre r.
Hvordan vet vi det: Vi har mlt!
Temperaturer har vrt mlt rundt omkring i verden i flere hundre r. Siden 1850 har vi hatt gode nok mlinger til at vi kan finne ut hvor mye gjennomsnittstemperaturen endres. Vi prver ikke finne ut hvor varmt det er, men hvor mye temperaturen ved overflaten endres. Noen r er varme, noen kalde, men over tid - det vil si fra en tredversperiode til en annen - har det de siste hundre rene blitt varmere og varmere. Flere store forskergrupper verden rundt jobber med disse analysene, helt uavhengig av hverandre, og finner samme svar: Rundt 0.9 graders oppvarming siden 1850, og stort sett alt de siste hundre rene.

Faktum #2: Oppvarmingen skyldes en forsterket drivhuseffekt.
Hvordan vet vi det: Vi sjekker alle mulige grunner.
En grads oppvarming p hundre r er mye, og det m ha en grunn. Klimaet er ikke magi, det styres av de samme naturlovene som vi stoler p nr vi koker kaffe eller pusser tennene. Mulige grunner til oppvarming kan vre sterkere solstrling, endrede havstrmmer, mindre skyer - eller en endret drivhuseffekt. Tusenvis av klimaforskere har jobbet med sjekke alle disse, og konklusjonen er klar: Alle pvirker, men bare en faktor har de siste hundre rene vre sterk nok til varme jorden en grad: Den forsterkede drivhuseffekten. Bonus: Vi ser en oppvarming ved bakken, men ikke i hyere oppe i atmosfren. Der blir det kaldere. Dette er fingeravtrykket til en endring i drivhuseffekten. En endring i solstrling eller skyer vil arte seg annerledes.

Faktum #3: Den forsterkede drivhuseffekten skyldes vr bruk av fossile brensler.
Hvordan vet vi det: Vi sjekker alle bitene av drivhuseffekten.
Drivhuseffekten er jordens klr. Den holder igjen litt av varmen fra bakken, akkurat som klrne dine holder igjen varmen fra kroppen. Drivhuseffekt fr vi fra en rekke gasser, hvor vanndamp, CO2 og metan er de tre viktigste. CO2-konsentrasjonen har kt med 40% siden 1850. Denne endringen alene er mer enn nok til forklare en grads temperaturkning, hvis vi for eksempel bruker istidene til lre oss hvor flsom jorden er for CO2-mengden. Men hvor kommer CO2?en fra? Naturen slipper selv ut mye CO2 hvert r, og tar det opp ? men dette har den drevet med siden plantelivet begynte. De siste ti tusen rene har imidlertid konsentrasjonen vrt s si konstant. Dette vet vi fra luftbobler i isen p sydpolen, for eksempel. Det er frst siden 1850 at den har kt, og mengden passer med hvor mye karbon vi har hentet opp i form av olje, kull og gass ? og brent. I tillegg kan vi sjekke mengden radioaktive karbonatomer i atmosfren. Denne endrer seg, akkurat som vi forventer hvis det er fossilt karbon ? som har en annen mengde radioaktivitet ? som har kommet opp i atmosfren. Det er vrt CO2 som forsterker drivhuseffekten.

Faktum #4: Det er ikke bare temperatur som endres.
Hvordan vet vi det: Vi mler klimasystemet fra topp til bunn.
I dag har vi mleapparater som ser p jorden ovenfra (satellitter), fra inne i atmosfren (ballonger, fly), p overflaten (termometre, regnmlere, vrstasjoner), nedover i havene (selvgende byer, mlinger fra skip) og mer til. Klimaendringene er ikke bare global oppvarming. S si ALT er i endring. Temperaturen endres gjennom hele atmosfren. Regnmnstrene endrer seg. Havet blir varmere, og det varmes ovenfra og ned. Isbreer smelter, og isen p Grnland blir raskt mindre. Noen deler av Antarktis krymper ogs. Vi har flere trkeperioder, sterkere heteblger, mer ekstremregn. Havet stiger stadig raskere. Alt dette er MLT. Ikke gjettet p. Klimaet endrer seg, fra topp til bunn.

Faktum #5: Vi vet hva som m til for begrense endringene.
Hvordan vet vi det: Klimaet styres av grunnleggende fysikk og kjemi.
Vi vet at klimaet endres, og hvorfor. Vi har ogs beregninger som er i stand til gjenskape utviklingen til klimaet fra 1850 og frem til i dag. Ikke r for r, s klart, men for perioder p 30 r eller lenger. Dermed er det mulig beregne hovedtrekkene for klimaet hundre r frem i tid, hvis vi gjetter p hvor mye mer vi endrer drivhuseffekten med utslippene vre. Alt bygger p enkel fysikk og kjemi, og har stort sett vrt kjent siden 1850. Dette er ikke nytt. At vi m f ned utslippene er de fleste enige om i dag, men forskningen gr lenger. Vi kan si akkurat hvor mye vi m redusere for ? for eksempel ? begrense videre oppvarming til nok en grad (alts togradersmlet).

Faktum #6: Det er varmere n enn p tusenvis av r.
Hvordan vet vi det: Vi bruker is, pollen, sedimenter og annet som har ligget der i tusener av r.
I ti tusen r, helt siden forrige istid, har klimaet vrt relativt stabilt ? for jorden som helhet. Mindre omrder, som for eksempel Europa, har hatt mange varme- og kuldeperioder i denne tiden, men for jorden som gjennomsnitt har forholdene vrt ganske like. Dette vet vi fordi naturen hele tiden setter igjen spor. Vi hadde ikke termometre for ti tusen r siden. Derimot fantes det pollen som landet p bakken. Smdyr levde i jorden, dde og ble fanget i sedimenter. Sn falt p de store ismassivene, og ble fanget der. I dag kan vi grave det opp, og ut fra hva vi vet om naturen beregne hva temperaturen var i tidligere tider. I Europa hadde vi ikke bare en men flere varmeperioder i middelalderen, for eksempel men disse finner vi ikke andre steder i verden. Det samme gjelder den skalte lille istiden. De var lokale. Dagens globale oppvarming er GLOBAL.

Faktum #7: Klimaendringene skaper problemer for samfunnet.
Hvordan vet vi det: Vi teller antall mennesker p jorden, og hvor mye vi spiser.
Er det s ille med litt oppvarming, da? Ja, det er det. En grad hres lite ut, men husk at forskjellen mellom i dag og forrige istid bare er fire grader. Vi er syv milliarder mennesker p jorden, og alle skal ha mat. Denne maten m dyrkes. Mnstrene for hvilken mat vi dyrker hvor er mer enn hundre r gamle. Vi har tilpasset oss det klimaet vi har hatt i tusener av r, men n endrer det seg. Vi er ikke forberedt p mtte dyrke annen mat, og p andre steder. Vi er ikke forberedt p ekstreme heteblger. Vi er ikke forberedt p ekstrem flom i kystomrder fordi havet har steget. Vi er ikke forberedt p ekstremregn etter ekstremregn. Frem til n har vi kunnet stole p at selv om det kom noen drlige r, s ville ting bedre seg. Heretter vil de ikke det. Ikke bare er endringene permanente, de vil bli sterkere. Vi m tilpasse oss, og det er vi ikke spesielt gode til.

Faktum #8: Naturlige variasjoner er viktige, men dominerer ikke p lang sikt.
Hvordan vet vi det: Vi mler alt som endres, og beregner effekten.
En forsterket drivhuseffekt er ikke det eneste som pvirker klimaet. Sola er alltid en faktor, havstrmmer endrer seg, og mengden skyer varierer fra r til r. Tidlig p 2000-tallet var Stillehavet i en ekstra kald fase, for eksempel, og mye av den ekstra energien som ble lagret p grunn av forsterket drivhuseffekt havnet i havene. (Dit gr forvrig 90% av energien hvert eneste r, s det er ikke spesielt dramatisk at havene tar litt ekstra i noen r.) I 2014 snudde denne trenden for alvor, og siden det har vi hatt voldsomme temperaturrekorder igjen. Slike naturlige variasjoner vil vi alltid ha. Forskere har de siste 10-20 rene klart sammenligne hvor sterke de naturlige svingningene er i forhold til de menneskeskapte. Mens begge er viktige, er det ingen tvil lenger om at det er de menneskeskapte som dominerer ? over tid. Hvor varmt blir 2018? Det er vanskelig si. Hvor varm blir perioden 2020-2030? Garantert enda varmere enn i dag.

Faktum #9: Vi har forurenset oss til et kaldere klima.
Hvordan vet vi det: Vi mler mengden sulfat og sot i atmosfren.
Husker du sur nedbr? Det var en konsekvens av at vi slapp sulfat-forbindelser ut i atmosfren fra industri og transport, i stor skala. En ekstra effekt av sulfat, er at det blokkerer litt av sollyset. Dermed fr vi global avkjling! Effekten er ikke s sterk som den kte drivhuseffekten, og varer ogs mye kortere, men siden 1950-tallet har sulfat og andre aerosoler (sm partikler som pvirker sollys) vrt med p bremse global oppvarming litt. I vesten har vi ryddet opp i sur nedbr. N gjr Asia det samme. Og hva tror du skjer nr den avkjlende effekten blir borte? Dette er en del av helhetsbildet nr forskere forsker forst klimaet de siste hundre rene ? og hvordan det kan bli i fremtiden.

Faktum #10: Vi kommer oss gjennom dette.
Hvordan vet vi det: Klimaendringer er ikke dommedag.
Ord som klimahysteri og skremselspropaganda dukker ofte opp i klimadiskusjoner. Advarslene fra forskere er alvorlige, men det er ogs viktig f frem at forskningen ikke forutsier et Hollywoodsk dommedagsscenario. Vi er her fortsatt om bde 100 og 200 r, og selv om samfunnet vil ha gjennomgtt store endringer s er de forhpentligvis til det bedre. Det budskapet vi forskere forsker n frem med er at samfunnet er spass flsomt for endringer, at klimaendringene vil plage oss. Jo tidligere vi klarer slutte forsterke drivhuseffekten, jo mindre blir endringene, og jo mindre vil vi mtte tilpasse oss. Klimasaken handler, i bunn og grunn, om mat, sikkerhet og konomi. Klimaet kommer sannsynligvis ikke og tar deg, srlig ikke her i heldige Norge, men det kan fort pvirke lommeboken din.

 

Totalt fravr av rasisme er ikke det samme som rasisme

Laial Ayoub

Av Farjam Movafagh, styremedlem Senter for sekulr integrering (SSI)

Kjre Laial Ayoub,

pent brev til Laial Ayoub som svar p hennes pstand i Utrop i gr om at rasisme mot muslimer er et voksende problem.

I Utrop i gr klager du over at du har opplevd grove holdninger mens du var p jobbintervju. Du ble spurt om du kunne tenke deg ta av hijaben mens du er p jobb, noe du svarte nei p, med det resultatet at intervjuet ble avsluttet med en gang.

Dette er ikke rasisme. Dette er likebehandling. Eller om du vil: totalt fravr av rasisme. Og det m du bare finne deg i.

Ble du forvirret? Ok. La meg forklare.

Hvis jeg mter opp p jobbintervju med en genser der det str Jesus lives, saves and heals, m jeg bare finne meg i at arbeidsgiver legger avgjrende vekt p det. Det samme hvis jeg mter opp med en T-skjorte der det str MOORNAAA JEEEENS! og jeg krever bruke denne hver dag p jobb. Det er arbeidsgivers rett avgjre om det er pent for slikt p arbeidsplassen. Denne retten er spesielt sterk hvis jeg i stillingen representerer bedriften. Jeg m derfor bare finne meg i at arbeidsgiver finner en annen enn meg.

Les ogs: - Datteren min blir ikke mindre muslim av lre om andre religioner

Innlegget fortsetter under bildet. 

Ser du hvor jeg er p vei? At du ikke fr jobb pga. hijab betyr faktisk at du blir likebehandlet med alle andre som p dd og liv skal synliggjre tilhrighet til ett eller annet. Likebehandling er fravr av rasisme. Skjnner du?

Jeg syns i grunn du skal slutte trekke rasismekortet bare fordi du ikke fr viljen din. S kan det hende den anklagen ikke mister all sin kraft den dagen du faktisk blir offer for rasisme.

Sikher roper ikke om rasisme. Hinduer roper ikke om rasisme. Ei heller bahaier, ahmediyyaer, katolikker, pastafariere eller eksistensialistisk orienterte individualister (som meg selv).

Eller jo, det har jeg gjort. Men kun en gang, og da mot reell rasisme. 

Og faktisk: Heller ikke moderate og sekulre muslimer fler seg utsatt for rasisme.

Vi har mange minoriteter i Norge i dag. Men bare den du tilhrer roper hyt om rasisme i hytt og hatt. Nr du ser denne helheten, kan ikke den tanken sl deg (vr s snill) at det kan hende du m rettet blikket ditt mot deg selv hvis du vil finne svaret p hvorfor det er litt friksjon mellom deg og resten av samfunnet?

Og en ting til. Du klager ogs over at media bruker Ubaydullah Hussain og Mullah Krekar som representanter for alle muslimer. At disse tegner et feilaktig bilde at islam. Dette er feil. Media gjr ikke det.

Men vet du hva? Jeg kjenner mange muslimer som er dritt lei av at media holder mikrofonen for konservative muslimer som krever stor plass for sin religion i samfunnet, og at de aktivt bruker rasismekortet for tvinge dette gjennom. De nsker overhodet ikke assosieres med dere.

Jeg hper du ble litt klokere av mine tanker om ditt siste utspill.

Med vennlig hilsen

 

 

 

Kjre mdre - dette handler ikke om dere


 

Av Hans Petter Goller, selvstendig nringsdrivende og pappa 

Nr vi menn dundrer ls p dere mdre med argumenter, dokumenter, forskning og statistikker om barns situasjon etter et samlivsbrudd s er det p ingen mte med en mlsetning om desimere mdrenes rolle i samfunnet. Barna vre trenger dere og vi menn trenger dere. Vi setter alle stor pris p dere, og vi lever i stor grad ut oss selv ved f lov til leve sammen med dere og f lov til vre til for dere.

MEN I DENNE SAK s er det ikke dere kvinner og mdre det dreier seg om.

Det er barna som er utsatte og som m ivaretas i denne sammenheng - ikke dere kvinner og mdre. Menn og fedres engasjement i denne sammenheng dreier seg i all hovedsak om fremme barnets interesse, barnets behov og barnets rettigheter. I denne sammenheng s er det barnet som er viktig og derav har vrt fulle fokus.
Vi fighter mot dere mdre for at dere skal slippe barnet frem - og for at dere ikke skal stille deres egne flelser og behov foran barnets behov, nsker og rettigheter.

Les ogs: Sylvi Listhaug: Vi bestemmer - ikke feministeliten

Det burde ikke finnes grunn for motsetninger mellom mdre og fedre i denne sak. Vi nsker jo alle barna vre det aller beste.

Det er ikke barna som har skilt lag, men de blir garantert rammet av foreldrenes samlivsbrudd. Det burde vre ganske penbart at barn flest har det best med viderefre sitt vante liv, i sitt vante milj, og med en like stor andel nrhet og tilstedevrelse av bde mor og far i livet sitt.

VI MENN kan kanskje ikke helt forst den tilknytning som en mor fler til sitt barn. Vi har ikke skapt og matet barnet med vr egen kropp. Men barnet har kanskje ikke den samme tilknytning til sin mor?

Les ogs: Jeg er pappa - ikke helgepappa
Det kan vre vanskelig ta inn over seg at barnet trolig opplever bde mor og far som like viktige i sitt liv. Mor og far har en litt forskjellige men utfyllende roller i barnets oppvekst, og for barnet er behovet for begges tilstedevrelse tett i livet helt naturlig og behvd. All forskning konkluderer med at det er til de aller fleste barns beste vokse opp med en nr og god tilknytning til begge sine foreldre.

Det dreier seg flgelig ikke om likestilling mellom foreldre - men om barnets rett til f beholde begge sine foreldre likeverdige i sitt liv.
Vi menn er ikke mot dere mdre - men vi er for barnet og barnets beste. Kan mdre ha den samme innstilling til barnets behov for ha sin pappa tett og likeverdig i livet sitt? Det ville vrt til barnets beste.


 

 

 

 

Alderstesting av asylskere er heltndvendig


Alderstesting er helt ndvendig, bde for at folk flest skal ha tillit til systemet - men ikke minst av hensyn til de som faktisk er barn og skal flges opp, skriver Sylvi Listhaug.


Det har vrt mye kritikk og blest om alderstester i det siste. Realiteten er at asylskere aldersunderskes fordi mange voksne oppgir vre barn.

Av Sylvi Listhaug, innvandrings- og integreringsminister (Frp)

80 prosent av de som sier de er under 18, mistenker man faktisk er over 18.

Det sitatet er ikke fra meg eller noen andre p hyresiden. Det er av Pl Lnseth som i 2010 var statssekretr for Arbeiderpartiet med ansvar for innvandringssaker.

La oss spole litt tilbake fra overskrifter, kritikk og blest.
I Norge har vi alderstester fordi det i mange saker ikke finnes dokumentasjon for alderen til asylskeren. Da m det gjres vurderinger av utlendingsmyndighetene. Er de metodene helt ufeilbarlig? Nei, det er de ikke. Disse metodene brukes i en rekke andre europeiske land, og myndighetene bruker sikkerhetsmarginer.

Voksne oppgir vre barn
Erfaring over en rekke r viser at mange av de som kommer til Norge oppgir vre barn nr de i realiteten er voksne. Opp gjennom rene har ansatte p mottak flere plasser ogs reagert p at personer som penbart er voksne behandles som barn. I tillegg vil feil alder bidra til at vedtaket i asylsknaden kan vre basert p helt feil premisser.

I Sverige har de ikke brukt alderstester. Det frer til at aldersvurderingene blir helt tilfeldige. Som direktr i Utlendingsdirektoratet (UDI) Frode Forfang skriver p sin blogg:

"... i Sverige, der myndighetene i dag ikke benytter aldersunderskelser. Det frer til at aldersvurderingene blir helt tilfeldige og at den oppgitte alderen oftest legges til grunn. Det er blant annet kommet fram eksempler der personer som antas vre i siste halvdel av 20-rene, offisielt er ansett som mindrerige."

En av grunnene til at vi i Norge startet igjen med alderstesting p 2000-tallet var reaksjoner p at voksne bodde p mottak sammen med barn. Det har i perioden januar-oktober i r vist seg at over 40 prosent av aldersunderskelser har gitt resultat om at asylskeren er 20 r eller eldre.

Hadde vi fjernet aldersunderskelsen hadde det bidratt til undergrave folk flests tiltro til systemet.

Omstridt medisinsk underskelse
Bde UDI og UNE vet at de medisinske underskelsene ikke er helt ufeilbar. Det er nettopp derfor det opereres med sikkerhetsmarginer. Tvil skal g asylskeren til gode. Medisinske underskelser er dermed bare en del av aldersfastsettelsen.

Slik gjres aldersvurderingen
De medisinske aldersunderskelsene bestr i dag av tre elementer; tann-rntgenunderskelse, rntgenunderskelse av hndledd, og en sammenfatting av resultatene fra underskelsene. Det private rntgeninstituttet Unilabs tar rntgen av hendene til unge asylskere og foretar en aldersestimering. Institutt for klinisk odontologi er ansvarlig for aldersvurderinger basert p tannutvikling. Resultatene sendes Barnesak AS, som foretar en endelig medisinsk aldersvurdering basert p de to underskelsene, som deretter sendes UDI. UDIs aldersvurdering tar utgangspunkt i den medisinske aldersvurderingen, som vurderes opp mot vrig informasjon i saken.

Regjeringen nsker sikre bedre aldersunderskelser, og p nyret tar Folkehelseinstituttet over det overordnede fagarbeidet med aldersvurderingene og skal jobbe videre for f mer treffsikre lsninger.

Grundig og ordentlig
Selv om mediene og venstresiden nsker fremstille asylpolitikken som inhuman og forferdelig, synes jeg dere br lese denne teksten og tenke selv. Vi kan ikke vre godtroende. Alderstesting er helt ndvendig, bde for at folk flest skal ha tillit til systemet ? men ikke minst av hensyn til de som faktisk er barn og skal flges opp.

Innlegget ble frst publisert p www.sylvi-listhaug.com

DN og anonyme kilder


Lekkasjene til Dagens Nringsliv tjener konsernsjef Sigve Brekke, skriver Hans Geelmuyden. Illustrasjon: Fredrik Eden

Av Hans Geelmuyden, Senior partner og sjef i GKG

Avisen Dagens Nringsliv har de siste dagene skrevet en rverhistorie om tilstanden p toppen av Telenor. Historien er basert p utstrakt bruk av anonyme kilder. Alle erfarne redaktrer og journalister vet at veien fra bruk til misbruk av kilder er kort. Dagens Nringsliv har latt seg misbruke.

Styreleder Gunn Wrsted i Telenor er en av Norges mest rutinerte nringslivsledere. Alle som kjenner norsk nringsliv og Gunn Wrsted vet at hun aldri ville bedt selskapets konsernsjef fratre uten ha ryggdekning i eget styre og hos strste eier. Aldri. Likevel klarer Dagens Nringsliv koke sammen en historie om det motsatte.

Avisen forteller oss onsdag, torsdag og fredag i uken som gikk at Wrsted har gtt et sololp, at styret har stemt henne ned, at Wrsted detaljstyrer Telenor og at Wrsted har gtt ut over sitt mandat. Alt er basert p anonyme kilder. N viser det seg at Wrsted likevel hadde ryggdekning hos majoritetseier og i styret.

Noe av det frste jeg lrte som ung journalist, var aldri ha mer enn tyve primrkilder som jeg kunne stole 100% p. Kre Valebrokk fortalte meg at jo flere kilder jeg hadde, jo vanskeligere ble det holde styr p dem. Dessuten m en journalist med mange primrkilder etter hvert ta s mange hensyn, at det gr utover den journalistiske uavhengigheten.

Dernest lrte jeg at anonyme kilder skal behandles med den strste varsomhet. Kildevernet i pressen er absolutt. Hvis man misbruker vernet, kan brebjelken i den frie, kritiske presse forsvinne.

S hvordan beskytter en journalist seg mot misbruk?

Det er enkelt! En god journalist fr kilden til st frem. Det er selve syretesten p om storyen holder. Vil ikke kilden st frem, er det all grunn til tvile p sakligheten i kildens fremstilling.

penhet er viktig for alle som jobber med informasjon. Like viktig er det utvise kildekritikk av hensyn til den som rammes av informasjonen. Det er vanskelig beskytte seg mot anonyme kilder.

sloss mot anonyme kilder er som sloss mot spkelser. Ikke vet du hvem de er, og ikke vet du hvor de har informasjonen sin fra. Gunn Wrsted har opplevet dette de siste dagene. Derfor skal anonyme kilder kun brukes i ndsfall, nr kildene styrker allerede sterke indisier, og nr historien er av stor samfunnsmessig betydning.

Dagens Nringsliv skulle ikke tillatt bruk av anonyme kilder i sin Telenor dekning den siste uken. Dagens Nringsliv har latt seg misbruke i en skamls maktkamp.

Det er lov for en konsernsjef ikke etterkomme styrets og styreleders nske om fratre. Det er lov, men det er dumt. Og hva sier det egentlig om konsernsjefen?

Videre er det lov for konsernsjefen be tillitsvalgte eller kommunikasjonsdirektren lekke sin versjon til mediene. I dette konkrete tilfellet er det ingen grunn til mistenke de tillitsvalgte. Derimot er det god grunn til mistenke kommunikasjonsdirektren.

Konsernsjefen har ogs anledning til be kommunikasjonsdirektren koke sammen en drittpakke mot styret. Det er til og med lov for kommunikajsonsdirektren, hvis han fler ubehag over selv levere drittpakken, be Claus Sohnberg og PR-byret Zynk kontakte Dagens Nringsliv og stortingsrepresentant Geir Pollestad fra Senterpartiet for fortelle konsernsjefens historie. Men det er ikke lov for landets strste nringslivsavis la seg lure.

Du m gjerne sprre hvordan jeg kan finne p skrive dette. Svaret er ogs enkelt. Jeg baserer meg ikke p anonyme kilder. Jeg baserer meg p et tredje lringspunkt fra mitt frste r som journalist; Follow the money!

Hvem har noe tjene p dette? Lekkasjene til Dagens Nringsliv tjener konsernsjef Sigve Brekke. Brekke har allerede lykkes med spenne ben p tidligere styreleder Svein Aaser. Han br ikke f spenne ben p Wrsted ogs.

I dag er det styremte i Telenor. Det ville overraske om ikke konsernsjef Brekkes stilling str p agendaen. Styret burde ikke trenge lang tid p behandle dette punktet.

En konsernsjef som verken har tillit blant sentrale ledere i egen organisasjon eller i finansmarkedet ligger i utgangspunktet tynt an. Nr den samme konsernsjefen har iverksatt maktkamp mot eget styre og egen styreleder, og styreleder stttes av majoritetseier, er saken enkel. Styret i Telenor kan ikke lenger ha tillit til Sigve Brekke. Brekke m g.

Hold fast og hold ut!

Nei, William og Noora er ikke et stt par

Fansen kan ikke bli enige om William er bra for Noora eller omvendt i Skam. Foto: NRK

Av Malin Nilsson, journalist i Nyheter 24.

Skam er den norske serien som har blitt en skikkelig suksess. Men er egentlig paret Wiliam og Noora s ste?

Det er vanskelig unng at den norske TV-serien Skam har blitt en suksess i Sverige. Alle virker vre mer eller mindre besatt av den. Plutselig snakker folk norsk og det flommer over av hyllester i sosiale medier. 

Les ogs: Skam-William deler fansen

Spesielt er det paret Noora og William som har fanget publikums kjrlighet. Deres angstfylte, men p samme tid sjarmerende ungdomskjrlighet, har ftt mye oppmerksomhet. 

Men helt rlig skjnner jeg ikke i det hele tatt hvorfor s mange shipper dem (nsker at de skal vre et par, journ. anm.)

En behver knapt skrape i overflaten for se at forholdet ikke er stt.

Innlegget fortsetter under bildet.

Malin Nilsson

Hvor mye vi enn skulle nske at William bare en er misforsttt bad boy som innerst inne er en veldig snill gutt, s er han alt annet enn det. 

William er akkurat som s mange andre menn - en potensiell voldtektsmann som ikke tar et nei for et nei. 

Les ogs: 8 ganger Noora fra Skam var helt fantastisk!

William og Nooras kjrlighetshistorie er fundamentert p at han truer henne nr hun ikke vil g p date med ham. Hvis hun gr p en date lover han slutte utnytte venninnen hennes Vilde. Selv om hun sier nei flere ganger gir han ikke opp - og det gjr han helt klart for henne. 

Og det er absolutt ikke frste eller siste gangen vi har sett det p film og TV. Tenk bare p The Notebook, 10 ting jeg hater ved deg og She's all that. Vi er s vant til det at vi knapt hever et yenbryn. 

Les ogs: Landsforeningen mot seksuelle overgrep vil ha Skam-scene p pensum

Det William. Patrick og Zack og mange ande menn holder p med er en ren voldtektskultur. Menn som ikke kan eller vil ta et nei for et nei. 

Innlegget ble frst publisert av svenske Nyheter 24 og er oversatt av Nettavisen. 

Svekket returpraksis rammer dem som trenger asyl

Foto: Politiets utlendingsenhet

Av Fabian Stang (H), statssekretr i justis- og beredskapsdepartementet

At de som oppholder seg ulovlig i Norge m forlate landet og reise hjem, er hverken inhumant eller respektlst. Det er ndvendig.

I innlegget Europamester i utvisningkritiserer Helene Gundhus og Katja Franko ved Universitetet i Oslo effektiviteten i det norske returarbeidet. Bde Politiets utlendingsenhet og Oslo politidistrikts arbeidsmetoder fr gjennomg. Skribentene kritiserer et viktig element i norsk asyl- og migrasjonspolitikk. En svekket returpraksis rammer dem som trenger asyl.

At de personene som hvert r sendes ut ikke har lovlig opphold, sier innlegget ingenting om. De opplyser heller ikke at de fleste som blir returnert, har ftt sin sknad om beskyttelse og opphold behandlet minst to ganger av kompetente myndigheter.

Les ogs: Visste du at over 5,8 millioner afghanere har reist hjem til Afghanistan?

I stedet hevder de at man er villig til ofre rettssikkerhetsprinsipper for oppn fastsatte ml. De er i sin fulle rett til vre motstandere av norsk innvandringspolitikk. Men de burde ha vrt mer pne om at de kritiserer en politikk som har et bredt flertall i regjering og storting.

Hva nsker de? En politikk der flere gis opphold uten asylgrunn eller en politikk der lovlig fattede asylavslag ikke flges opp?

Innlegget fortsetter under bildet.

Fabian Stang (H) er statssekretr for innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP)Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Grundige systemer for asylbehandling

hevde at effektiviteten i returarbeidet gr p bekostning av rettssikkerheten, tillit til politiet og barns rettigheter, er dristig og lite treffsikkert. Et slikt angrep p norske utlendingsmyndigheter er heller ikke srlig elegant.

Norge har grundige systemer for behandling av asylsknader. Alle som sker, fr en ryddig og rettferdig behandling i trd med gode rettssikkerhetsprinsipper.

Skribentene har rett i n ting: Norge ligger langt fremme i returnere personer som ikke er innvilget lovlig opphold her i landet. Det str det et bredt stortingsflertall bak.

Asylsystemets troverdighet

Vi skal hjelpe dem som trenger det. Retur av dem som ikke trenger beskyttelse, er grunnleggende for et fungerende asylinstitutt. Asylsystemets troverdighet er avhengig av at den som ikke fr oppholdstillatelse, forlater Norge.

Rask retur av dem som ikke har krav p beskyttelse eller lovlig opphold, er en sentral og ndvendig del av en helhetlig flyktning-, migrasjons- og utlendingspolitikk.

Les ogs: Hvem er denne hjerter personen de snakker om?

At de som oppholder seg ulovlig i Norge m forlate landet og reise hjem, er hverken inhumant eller respektlst. Det er ndvendig. Signaler er viktige for asyltilstrmningen. Ss det tvil om norske myndigheters evne og vilje til returnere avviste asylskere, kan vi raskt komme tilbake til situasjonen vi hadde i fjor hst. Slike tilstander er ingen tjent med.

Innlegget ble frst publisert i Aftenposten. 

 

Misforsttt ville forby Airbnb



Av 

Roger Schjerva

sjefkonom, IKT-Norge

Jan Bhlers kritikk har feil adresse. Han angriper i hvilken form boliger leies ut istedenfor rsaken til problemet: Politikerne har skapt et system hvor vanlige folk med sparepenger ikke fr noe  igjen for spare i banken og ofte fr mer igjen for spare i eiendom istedenfor i aksjer.

Om utleie gjennom Airbnb erstattes med utleie gjennom rubrikkannonser i Dagsavisen, vil det likevel ikke bli frre som plasserer sparepengene sine i sekundrboliger.

Jeg minner om at Ap avskaffet regulering av boligutleie p begynnelsen av 90-tallet. Norske sosialdemokrater har neppe mye lre av Sr-Europa. Jeg vil si at Sr-europeernes reguleringer har vrt feilsltte, de har bde skapt lavere verdiskapning og drligere fordeling i samfunnet.

Men hvorfor kan ikke vi forby Airbnb nr Berlin og Barcelona gjr det?

  • Nr du har regulert utleiemarked som i disse byene, har du strre grunn til ville prve styre det private utleiemarkedet. De prver unng det urettferdige i at de som fr en lavpris bolig av samfunnet fr en utilsiktet gevinst av leie den ut videre til markedspris. Men ogs her er det misforsttt ville forby Airbnb, men de har i det minste en grunn til ville prve stoppe alle som videreformidler regulerte leiligheter til markedet.

Visste du at over 5,8 millioner afghanere har reist hjem til Afghanistan?

Sylvi Listhaug
 

Av Sylvi Listhaug, innvandrings- og integreringsminister

Siden Talibans fall i 2002 har over 5,8 millioner afghanere returnert til Afghanistan, i all hovedsak frivillig. Hvor ofte fr man hre om det her hjemme i Norge?

P debatten kan man f inntrykk av at Norge er det eneste landet i verden som returnerer personer til Afghanistan. Dette er langt fra tilfellet. Over en million er returnert til Afghanistan de siste rene hovedsakelig fra nabolandene Iran og Pakistan, men ogs fra ulike europeiske land, deriblant Norge. En stor andel av returene har vrt assistert av UNHCR. UNHCR samarbeider nrt med Pakistan, Iran og Afghanistan om returer.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Faksimile voanews.com

Afghanistan er langt fra verdens beste land bo i, og fremtidsutsiktene er ikke gode. Dersom utgangspunktet for f opphold i Norge var at man kan f et bedre og tryggere liv, ville i praksis alle som skte om beskyttelse f det. Dette ville ikke vre brekraftig for samfunnet fordi asyltilstrmningen fra land med drlige levekr kunne blitt svrt stor. Flyktningkonvensjonen legger til grunn at personer har krav p beskyttelse fra krig og konflikt. At du kan f et bedre liv konomisk og p andre mter gir ikke oppholdsgrunnlag. Utlendingsmyndighetene (Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemda) legger fringer for hvilke land og omrder det er trygt returnere personer til. Dette gjres ogs individuelt i hver enkelt sak. Vurderingene gjres p bakgrunn av informasjon fra Landinfo som er et faglig uavhengig organ, og som holder seg oppdatert p forholdene i de ulike landene.

Les ogs: Hvem er denne personen de snakker om?

Regjeringen og jeg fr n mye kritikk for returnere personer til Afghanistan. Det henvises til enkeltsaker som selvsagt alltid er vanskelig. Spesielt er fokuset p barn. Dette er vanskelig saker. Veldig mange barn i verden ville f et bedre liv i Norge enn i opprinnelig hjemland. Men signalet, dersom alle skulle f opphold, ville gjr Norge svrt attraktivt for barnefamilier og ankomstene vil garantert ke. Hvorfor er det rettferdig at barn i familier som har rd til ta seg til Norge automatisk skal f opphold og billetten til et godt liv, mens alle andre barn i familier som ikke har denne muligheten m vre igjen?

Hva er rettferdigheten i det?

Det viktigste for meg og regjeringen er hjelpe fleste mulig barn og mennesker som er i en vanskelig situasjon. Derfor er det mer fornuftig bruke pengene i nromrdene til krig og konflikt heller enn bruke penger p en stor asyltilstrmning i Norge. Det lave ankomsttallet i r gjr det mulig for oss bevilge 500 millioner kroner ekstra til Jordan, Libanon og Tyrkia for hjelpe syriske barn og familier med helsehjelp, skolegang og andre ndvendigheter for ha et verdig liv.

FNs hykommisr for flyktninger oppgir at 5,8 millioner afghanere har returnert til Afghanistan siden Talibans fall i 2002. 80 prosent av dem har gjort det frivillig. Afghanistan er p langt nr et fantastisk land bo i. Men skal man gjenoppbygge et land er det helt vesentlig at mange av de ressurspersonene som forlot det ? kommer tilbake.

Les ogs: Sylvi Listhaug: Vi bestemmer - ikke feministeliten

Afghanske myndigheter tilbyr ogs jord og annen assistanse. Det snakkes sjeldent om viktigheten av retten til retur, et begrep som egentlig kommer fra FNs mlsetninger. Selv med store folkevandringer, har folk rett p reise tilbake til hjemlandet nr forholdene bedrer seg.

Andre land topper terror-listen

Terrorangrep kan skje i mange land, noe vi har vrt vitne til de senere rene. Nr det nevnes at terror er noe som ogs rammer Afghanistan er det viktig huske at Nigeria ligger nesten like hyt oppe p terrorisme-indeksen som Afghanistan. Likevel er det veldig f som fr opphold i Norge dersom de kommer fra Nigeria. Hvorvidt det skjer terrorhandlinger i et land er med andre ord ikke avgjrende for om man fr opphold i Norge. Det er ogs svrt f som fr opphold i Norge fra Pakistan selv om de ogs er langt oppe p denne listen.

P tiendeplass finner man Thailand, hvilket er et nsket reiseml for mange nordmenn.

Verden er veldig sammensatt, og det m hele tiden gjres vurderinger. Norske utlendingsmyndigheter og systemet vrt er ikke feilfritt, fordi mennesker er involvert, men det er blant det beste i verden og et godt system som jeg har tillit til. Vi kan ikke gi opphold til alle som nsker seg hit. Om man er snill og grei, om man har lrt sprket fordi man ikke har reist ut etter ha ftt avslag, gir ikke oppholdsgrunnlag i Norge. Da m man returnere disse personene helst frivillig, men om ndvendig med tvang. Snn m det vre om vi nsker ha kontroll p tilstrmningen fremover. Signaler er svrt viktig for hvilke land som er attraktive. Akkurat n er Norge lite attraktivt noe ikke minst de rekordlave ankomsttallene s langt for 2016 viser. Dette kan fort snu om man begynner slippe opp og gi etter for press fra ulike interessegrupper. Dette kommer jeg ikke til gjre!

Innlegget ble frst publisert p sylvi-listhaug.com

Litt mer om tegneseriehelter og sensur

Denne tegningen ble ikke godtatt av lreren.

Av Farjam Movafagh, styremedlem Senter for Sekulr Integrering

I forrige uke skrev jeg om en 11-ring som ikke fikk lov til tegne Muhammed p skolen.

 Her er en liten epilog, i tilfelle du skulle vre nysgjerrig p fortsettelsen.
Som jeg skrev, sendte jeg innlegget pr. mail til rektor. Jeg gjengir svaret fra rektor i sin helhet, anonymisert og med forfatters tillatelse: 

Hei.
Takk for vedlegget. 
Vi som skole deler synet om at situasjonen, slik den er beskrevet, ikke burde funnet sted. Den bryter med skolens generelle pedagogisk praksis og bidrar til selvsensur og ikke ytringsfrihet. Saken flges opp med den involverte lrer og med resten av skolens personale. 


Skolen og lrer hadde ingen intensjon om sttte konservative og radikale grupperinger, ei heller hindre elevene i stille kritiske sprsml om islam. Vi tar allikevel selvkritikk p at utvende pedagogiske praksis, uavhengig av intensjon, fikk mange uheldige ringvirkninger. Det er ingen sentral bestemmelse som forbyr tegninger av Muhammed. Skolen nsker i samarbeid med hjemmet legge et grunnlag for livslang lring som utvider kunnskapen om og forstelsen av de demokratiske ideene.  


I formlsdelen av lreplanen i KRLE str det: Opplringsloven legger til grunn at undervisningen skal vre objektiv, kritisk og pluralistisk. Det innebrer at den skal vre saklig og upartisk og at de ulike verdensreligioner og livssyn skal presenteres med respekt. Det innebrer at alle religioner og livssyn skal behandles p en faglig og sakssvarende mte ut fra sitt srpreg og mangfold.  
Dette skal vre vr rettesnor i forhold til undervisningen i KRLE. 

Vennlig hilsen
XXXXXXXXX
Rektor 
XXXXXXX skole

Skolen tar alts selvkritikk. Det gjr meg glad og optimistisk. Det er grunn til hpe at noe lignende ikke vil skje igjen p akkurat denne skolen.
Og n: Det som gjr meg trist. Noen kommentarer dette innlegget har ftt. 

Les ogs: Om tegneseriehelter og sensur


Jeg har sett reaksjoner fra lrere som ikke finner noe kritikkverdig ved det som skjedde. At lrerens tilnrming er et eksempel for etterflgelse. Med andre ord er det nrliggende anta at lignende hendelser har hendt fr andre steder, og at vi m forvente at slikt skjer igjen. All den tid vi ikke lenger kan fortsette ta ytringsfriheten for gitt, er ndvendig med sentrale retningslinjer, slik at noe slikt ikke skjer igjen. 
Det har ogs vrt en del hat. 

Farjam Movafah


Jeg og mange andre selverklrte humanister som skriver fritt om islam har en stemme i hodet hver gang vi ytrer oss. Denne stemmen skriker advarsler om hvordan det vi skriver kommer til bli misbrukt av de som drives av hat og fordommer. At det kommer til bli aktivt brukt for dehumanisere og sverte muslimer som gruppe. Slik jeg ser det, er det et mye strre onde at kritikkverdige forhold i samfunnet forblir i mrket, enn at en liten gruppe hatere fr litt mer ammunisjon kose seg med. 


Jeg har sett lreren (som jeg heldigvis anonymiserte) bli kalt landssviker, og at vedkommede snarest br sparkes til araberland. Dette str i sterk kontrast til mors beskrivelse: en dyktig lrer med de beste intensjonene, og  som gjr sitt beste. Vi trkker alle feil av og til. Kan dere ikke heller bare diskutere sak, uten starte en krig? 


Ogs det verste grumset: Jvla muslimer, muslimer er s utrolig hrsre, muslimske menn er verre enn dyr etc. 
Dere som skrev slikt, leste dere virkelig det jeg faktisk skrev? Jeg fr gjenta meg selv:


Det er slett ikke sant at muslimer blir krenket nr noen tegner Muhammed. Det er mange sekulre og moderate muslimer som overhodet ikke bryr seg. Det er en fornrmelse mot disse at de settes i samme sekk som de som drepte halve redaksjonen til Charlie Hebdo.

Les ogs: Krekar: - Nordmenn som tegner Muhammed fortjener d

Hvordan fr dere kommentarene deres til passe med at en av de drepte selv var en muslim? Ahmed Merabet  stilte seg selv mellom morderne og redaksjonen til Charlie Hebdo. Vil dere virkelig la Mulla Krekar og hans like f fortelle dere hva denne muslimske heltens religion gikk ut p? Eller hva han ble krenket av?
Til slutt, i rettferdighetens navn: Takk for alle de gode kommentarene. Gode diskusjoner mellom lrere, dere (ogs lrere) som viste forstelse for min reaksjon, dere som tok Charlie Hebdo i forsvar og understreket at motivene deres ikke var mobbe noen. (Og til dere som fortsatt tror det: rlig talt! Tror dere virkelig noen gidder sette sitt kjre liv p spill bare for mobbe noen?)