hits

desember 2015

Drivstoffprisene p 1-2-3


nsker man lavere priser drivstoff, er det avgiftene man m gjre noe med, mener Norsk Petroleumsinstitutt. (Foto: Morten Karlsen, Nettavisen).

Hva ligger egentlig bak pumpeprisen, og hvorfor svinger de?

Skrevet av Inger-Lise M. Nstvik, generalsekretr i Norsk Petroleumsinstitutt (NP)

Nr vi i Norsk Petroleumsinstitutt forklarer hva drivstoffprisene er bygd opp av, illustrerer vi det med en tommelfingerregel: 60/30/10.

Som Gunnar Stavrum skriver i sitt meningsinnlegg, er det nemlig slik at det som utgjr mesteparten av pumpeprisen (60 prosent), er avgiftene til staten som fastsettes av Stortinget. Innkjpsprisen (den internasjonale produktkostnaden) utgjr cirka 30 prosent av prisen p produktet. Resten av regnestykket, de siste 10 prosentene, er bruttoavansen - alts hva selskapene sitter igjen med. Dette skal dekke oljeselskapenes og bensinforhandlernes kostnader til frakt, drift, transport, administrasjon og markedsfring, samt fortjeneste.

Roljeprisen er n lav, og det mange lurer p, er hvorfor en fallende roljeprisen ikke i strre grad gir seg utslag i lavere pumpepriser p bensin og diesel. Forklaringen er at avgiftene er uendret, og utgjr mer enn halvparten av prisen. I tillegg kjper ikke bensinstasjonskjedene billig rolje, de kjper dyr diesel og bensin. Innkjpsprisen for diesel og bensin for de norske bensinstasjonskjedene utgjr alts cirka 30 prosent av pumpeprisen og pvirkes hovedsakelig av global ettersprsel etter diesel og bensin, hvor roljepris har en indirekte betydning. Siden bensin, diesel og rolje omsettes i dollar, har den kte dollarkursen ogs betydning p pumpeprisen i Norge.

Nedgangen i roljeprisen pvirker alts bare indirekte n tredjedel av prisen, og er delvis oppveid av kt dollarkurs.

Nr det kommer til avgiftsnivet for diesel og bensin - alts det som har strst pvirkning p pumpeprisen, varierer ikke de med drivstoffprisen. Avgiftene for bensin og diesel fastsettes av Stortinget i forbindelse med budsjettene og utgjres av veibruksavgift og CO2-avgift. I tillegg tar staten 25 % merverdiavgift av prisen p drivstoff inkludert avgifter. rlig gir dette statskassen et tilskudd p over 20 milliarder kroner.

Endrede priser pvirker bare merverdiavgiftens strrelse - en liten endring p en liten andel. For eksempel, en endring p 1 krone p bensinprisene, endrer statens avgiftsinntekter med bare 0,25 kroner per liter. Hvis vi ser p Statistisk Sentralbyr (SSB) sin snittpris for bensin fra november, samt avgiftssatsene for 2015, vil en krone endring i pris bare endre avgiftene fra 8,82 til 8,57 kr/l.

Lavere pris p diesel og bensin pvirker alts i liten grad avgiftsinntektene til staten, siden avgiftene hovedsakelig er hye og faste.

nsker man lavere drivstoffpris, er det frst og fremst avgiftsnivet det m gjres noe med.

Hva skal vi gjre med denne innvandringen da dere?

Hstens massive utfordringer for Norge og resten av Europa i forhold til migrasjon og flyktningstrmmen, har synliggjort noe som egentlig har vrt klart lenge, at asylpolitikken vr har utspilt sin rolle.


Av: Morten Mitsem, Psykologspesialist

Det er overraskende at den siste tidens hendelser i liten grad har utlst debatt rundt fundamentet for vr politikk, at hvem som helst skal kunne mte opp p vr grense og f opphold her dersom de oppfyller kriteria for dette. Den amerikanske migrasjonseksperten Demetrios Papademetriou mener at avskrekkende tiltak fra en nasjon i etterkant har liten effekt p migrasjon nr den frst har kommet i gang, men at det som er effektivt er gjre en markant kursendring.

De siste 50 r har ulike typer migrasjon kt kraftig og at det er ingenting som tilsier i dag at denne tendensen vil avta. S hvordan skal Norge forholde seg til dette fremover?

Det ser ut som svaret p dette er at Norge n avventer hva som skjer i forhandlinger internt i EU og mellom EU og strategiske land i nromrdene til krigsomrder, og at det er gitt at vi skal flge resten av EU i en felles politikk. Handlingsrommet Norge synes gi seg selv, er flikke p det allerede etablerte systemet. Om vi idag sto fritt til etablere en flyktningpolitikk, ville den sett ut som den vi har i dag?. Det er vel penbart at det hadde den ikke. Istedenfor dilte etter EU og hpe p det beste, foreslr jeg heller at Norge gr foran og skaper sin egen skjebne og etter mitt skjnn, leder vei mot en politikk som er tilpasset ntidens utfordringer fremfor etterkrigstidens. Istedenfor flikke p et allerede utrangert system, foreslr jeg flgende som etter mitt syn kan iverksettes innen rammene for internasjonale forpliktelser Norge har ptatt seg:

  • Ingen fr lenger opphold i Norge, midlertidig eller permanent, gjennom mte opp ved grensen vr. De fr bistand til vurdering av status dersom de nsker og dette blir vurdert av norske myndigheter ikke skal gjres annet sted, og deretter tilbud om transport til flyktningeleir for vurdering/venteliste, frste trygge land de var i p flukt eller opprinnelsesland dersom det er trygt
  • Norge tar fremover kun imot flyktninger som har ftt flyktningestatus gjennom FN (kvoteflyktninger), av disse prioriteres de mest srbare.
  • Antallet vi tar imot bestemmes politisk i Norge.
  • Norge ker pengeoverfringer og hjelp til nromrdene betraktelig.
  • Avtaler med ulike flyktningeleire for returnering/vurdering av flyktningstatus tilstrebes, motytelse blir konomisk sttte fra Norge. Etterhvert er mlet at alle flyktninger som mangler status ved ankomst Norge, skal kunne retuneres til flyktningeleir for en slik vurdering

Etter mitt skjnn har en slik ordning mange fordeler:

Vi hjelper da de mest srbare, vi bidrar ikke til en asylpolitikk hvor folk m sette livet p spill for reise til landet vrt, bruker betraktelig mindre ressurser p migranter som kommer hit av konomiske motiver (for ja, med en slik politikk vil det bli betraktelig frre som mter opp ved vre grenser, garantert!), bidrar til minke press p Schengen grensene, bedre kontroll p hvem som fr opphold i Norge og vi legger til rette for flge anbefalinger fra ALLE parter: Mer hjelp til nromrdene. En slik ordning legger og forholdene mye bedre til rette for god integrering da alle som kommer og skal ha opphold, har en avklart situasjon og slipper sitte p asylmottak for f behandlet sknad og det blir mye lettere planlegge mht bolig, jobb og utdannelse. En har og strre muligheter til pvirke demografi, kjnn, alder o.l p de menneskene som fr opphold her med en ordning som skissert. Det er potensielt problematisk at unge menn i alderen 20-40 r er sterkt overrepresentert i gruppen som sker asyl i Norge p lengre sikt.

Utover ubehaget vi fler i forhold til avvise hjelpetrengende ved vre grenser, kan jeg ikke se vesentlige ulemper sammenlignet med dagens ordning, selv i situasjoner det er full kontroll ved Europas yttergrenser. Selvflgelig er det etiske dilemma forbundet med en slik ordning, hva for eksempel med enslige mindrerige som kommer til vre grenser? En kan selvflgelig vurdere unntak, men hovedpoenget m vre at det m skje en dreining fra at vi tar imot flest som mter opp ved vre grenser til fordel for kvoteflyktninger til det motsatte.For de som synes dette er og svikte Europa og samarbeidet med andre europeiske nasjoner, er det si at innfring av en slik ordning i Norge heller ville vist vei i et Europa som synes totalt handlingslammet i mte med utfordringer knyttet til migrasjon/flyktningpolitikk.

Hvis Norge hadde innfrt en ordning som skissert her, hadde det kunnet bidra til en dytt for Europa mot den eneste farbare veien videre, slik jeg ser det: Et system hvor en har forsterket europas yttergrenser og hvor en etablerer et system hvor flyktningestatus blir avklart i flyktningeleire og hvor en prioriterer og fordeler flyktninger i disse leirene. Europa m da stort sett betale hva det koster bde og etablere gode nok forhold i ulike leire og hva det koster og foreta ndvendige vurderinger samt fordeling av flyktninger. Det blir svindyrt men jeg ser ingen vei utenom.

Hvis en er for at asylpolitikken skal viderefres i nvrende form fr en hvertfall vre klar p hva en er for. Da sttter en at:

  • Det er den sterkeste sin rett som rr og at vi i Norge nsker belnne de som har ressurser nok til komme seg til vre grenser p bekostning av svakere grupper andre steder i verden
  • Norge skal bidra til et system som maksimerer risiko for at flyktninger/migranter setter av sted p en farefull ferd mot Europa som kan ende i dden
  • At en nsker et system som i praksis frer til at mange migranter bruker ressurser til komme til vr grense uten at det foreligger reelt hp om at de kan f opphold her.
  • At en velger ha et system hvor det i fremtiden er uberegnelig hvor mange som sker asyl i Norge fra r til r

Det er penbart at vesten sine handlinger i Midtsten ikke alltid har vrt vellykkede. Opplsningen av det ottomanske rike etter 1. verdenskrig medfrte lite klokt satte grenser i Midtsten, invasjonen av Afghanistan var det s som s med, invasjonen av Irak hadde mange uheldige konsekvenser og ble startet p feil grunnlag, fredens bomber over Libya som Norge ivret for, var ikke s fredelige allikevel og hvem vet hva en br gjre i dagens Syria. Samtidig er det slik at vi ikke kan basere vr utenrikspolitikk i dag med bakgrunn i opplevd kollektiv drlig samvittighet. En skal heller ikke glemme at det er mange forhold internt i Midtsten hvor ulike parter der har rotet det til for seg selv uten vestens hjelp, samt at det er lett vre etterpklok.

Dessverre er jeg pessimistisk til at vi i Norge pner opp for forandre systemet, og heller vil fortsette flikke p det allerede utdatert systemet vi lever under, men det er lov hpe. Uansett sprs det om asylpolitikken (eller en mangel av denne) slik den fungerer i dag fremdeles har sttte i folket?.

Les forvrig denne kronikken frt i pennen av Kaj Skagen og som sto p trykk i avisen Dag og Tid om migrasjon og svakhetene ved vr og Europas asylpolitikk.

Vi kan ikke la hensynet til religion alltid veie tyngst

I april 2015 hadde Dagsnytt intervju med en hijabkledd kvinne, Nazish Khan, som har skrevet boka "Da himmelen falt".

I denne boka forsvarer Khan tvangsekteskap og ufarliggjr det med det penere begrepet arrangert ekteskap. To begrep for samme handling. En handling som to familier utfrer for at to unge mennesker skal gifte seg.


Av: Lily Bandehy, forfatter


Fysisk vold brukes sjelden i tvangs/arrangert ekteskap, men ved hjelp av begrense valgmuligheter, ros og ris, psykisk press, utsttelse og konomisk press blir avtalen avgjort mellom to familier.

De to unge menneskene har ikke noe valg og kan under noen omstendigheter ikke skille seg senere. De to unge menneskene er blir dmt til forsette bo under samme tak og f barn sammen, uansett hvor ulykkelig de er.

Deres familier presser p for at de to skal ha forsette bo sammen. De to unge menneskene blir ikke behandlet som selvstendige individer med valgmuligheter.

"Det handler ikke om at du selv kaller det for tvangsekteskap eller arrangert ekteskap, det handler om at det du gjr er fritt eller ikke" slr Ulrik Imtiaz Rolfsen fast. Partneren blir valgt innen slekten eller i samme klan, og med samme religion.

Jeg har opplevd dette selv. Forfatteren av boka er gift med lederen for islamsk rd Norge, og forsvarer denne ukulturen fordi hun er en praktiserende muslim og skal forsvare sharia. Hun fr reklamere for sin bok i beste sendetid hos NRK.

I forrige mned lanserte Hege Storhaug en bok som til n har solgt 17.000 eksemplar og er trykket i femte opplag. "Islam den 11. Landeplage" kom ut rett fr terrorangrepet i Paris der 130 mennesker ble drept. Forfatteren beskriver episoder fra nrmiljet til det som skjer i hele Europa, gr gjennom statistikk og fakta for forklare hvorfor ytringsfriheten er under press.

Hennes budskap er at Norge og Europa beveger seg mot i en ukultivert og udemokratiske tidsepoke. Hun kritiserer ikke islam som religion. Hun kritiserer islam som en politisk ideologi som bruker vold for oppn makt. Hun nsker en reform av islam slik at islam kan tilpasse seg demokratiet. Og dette er et stort nske hos mange sekulre muslimer. Forfatteren viser respekt for islam som privatsak:

"De to nevnte kvinnenes islam er ingen utfordring for et verdslig Norge basert p frihetsverdier nedfelt i FN universelle menneskerettigheter. Det er ikke personlig islam som har makt, langt i fra, det er lovreligion islam, den juridiske, og dermed ogs den politiske islam som har ftt stadig sterkere innflytelse p muslimer i Norge og Europa".

Forfatteren er en frihetskjemper og religionskritiker. Denne forfatteren har vunnet VGs nominasjonsprosess til rets Navn med stor margin. Men hun fr ikke komme i Dagsnytt eller andre programmer hos NRK.

Tidligere generalsekretr i Presseforbundet, Per Edgar Kokkvold, skriver i Aftenposten 6. september 2015: "For det er ikke stort bedre vre slave av publikum enn det var vre slave av partier".Men vi opplever at mange mediers redaktrer er slaver av partier.

De partiene som har drevet en feil integreringspolitikk i mange r, med det resultat at hijabkledde kvinner har ftt en hnd p rattet. De skal tas hensyn til, de skal lftes frem, de skal bli hrt, de skal vre Norges ansikt. Og de med burkaer og hijaber fr priser og sttte for dra i st og vest for hindre "radikalisering". Bukken skal passe p havresekken.

Hva om NRKs redaktr hadde vrt slave av det publikum som betaler dyrt for TV-lisensen og intervjuet Hege Storhaug om boken som gir oss et overblikk for hvorfor vi er hvor vi er n? Men denne boka har ingen plass i NRK, fordi forfatteren er stemplet som islamkritiker og brer heller ikke hijab.

Dette er ikke bare Hege Storhaugs problem. Mange kvinner med muslimsk bakgrunn opplever det samme.

Under en prisutdeling satt jeg sammen med en filmregissr og sanger, en komiker og forfatter og en lege som leder en stor organisasjon. Vi hadde alle muslimsk bakgrunn, ingen brukte hijab og alle er feminister som jobber mot kvinneundertrykkelse i religionens eller kulturens navn. Vi hadde det samme problemet. Fordi etniske norske og media ser p oss som at vi har blitt "for norske". Etniske nordmenn og de som har "blitt for norske" blir plassert i baksetet. De som har hijab har hnden p rattet. Fordi media skal ta "hensyn til" dem fordi de er en "minoritet", "ofre" eller "den svake".

Denne er resepten har blitt brukt av politikere og deres slaver i media og tv-kanaler i minst siste 20 r. Og hva er resultatet? Pasienten har blitt verre, nesten uhelbredelig. Samfunnet har blitt islamisert, ytringsfriheten har ftt svart teip over munnen.

Vi kan sammenligne Europa med en bt. Hvor mye kapasitet har en bt? Kommer den tiden at bten blir s tung at kapteinen m kaste noen passasjerer i sjen for redde andre, da blir vi som har muslimsk bakgrunn de frste ofrene uansett om vi sekulre eller praktiserende, er radikale eller liberale.

Vi gr mot en kende motstand, hat og pflgende diskriminering mot og av muslimer i Europa. Mange sekulre muslimer deler samme bekymringer som Hege Storhaug og vi nsker ikke parallelle ukulturer. Den eneste utvei er at politikerne og media setter ytringsfriheten hyre enn religion. Og at sekulre muslimer og eksmuslimer blir hrt og fr sttte. Det er viktig med kritikk av ukulturen som fr nring av religion eller gamle tradisjoner. Nr demokratiet ikke har lsninger tar fascismen over. Dette er felles bekymringer for alle som elsker Norge.

Hat er ikke tillatt i islam, FERDIG SNAKKA

Skulle gjerne ha trodde p det jeg skriver over, men den gang ei. Dessverre er det slik at dette utsagnet blir motbevist gang etter gang.


Av:
Mahmoud Farahmand, lokalpolitiker i Hyre og styremedlem i LIM (Likestilling, integrering og mangfold)

Den siste i rekken er rets Oslo-borger Mohsen-Raja, som har sttt ute i 87 kvelder og hjulpet de nyankomne ved PUs lokaler p Tyen. re vre ham for den innsatsen. Allikevel m jeg sprre om han virkelig er en verdig Oslo borger, nr han ikke kan tolerere mennesker med en annen legning eller personer som kritiseres islam? Hvor langt skal man dra hva Allah liker eller tillater. Hva med de kristne, hedninger eller de frafalne? Er heller ikke de akseptert? Svaret er vel ganske s innlysende.

Overnevnte er dessverre ikke alene, han er i godt selskap med flere andre gode muslimer. Enkelte har gjemt seg bak sin tidligere yrker andre har ikke villet kommentere saken. Men like mye hat og misnye har de spredt om seg. De gode muslimene har ftt danse ganske s uforstyrret p bordet. Med p dansen har de hatt prominente politikere, forskere og journalister. De har fra tid til annen blitt forstyrret av en eller annen ikke fult s god muslimer som har forskt opplyse eliten. Men disse har enten blitt tiet i hjel, eller kalt for islamofob.

Det vi ser n er enda en liten forstyrelse i denne dansen. rets Osloborger blir avkledd for sine til dels hatfulle utsagn, som han begrunner med koranen og Allahs ord. Han kommer med en Ahmadinejad-aktig beklagelse i etterkant, som egentlig ikke er en beklagelse men heller et utspill om selvmedlidenhet. Alle aksepterer det, ogs er saken halal biff.

Hva som motiverer elitens deltakelse i denne dansen er for meg ukjent. Men det anta at politiskkorrekthet, stemmer ved neste valg, uvitenhet eller fasinasjonen ved det eksotiske er noe av rsaken er nok ikke s fjernt fra sannheten.

Uansett hva som motiverer deltakelsen i denne dansen br nok eliten ta en liten runde med seg selv, gjre litt mer research eller bare lre litt mer om islam og muslimer fr man bekrefter personer med hatfulle synspunkter og ststeder.

Jeg trodde Norge var verdens beste land frem til jeg s Mohsan Raja bli kret til rets Osloborger.

Til vr statsminister Erna Solberg. Ha en riktig God Jul

Det er ikke alle som feirer jul i rikdom og overflod.



Av Tori Einarsdottir Hovde, utdannet yrkessjfr, har jobbet som vaktmesterassistent p Kistefos Museum og har to barn. Hun har diagnosene ME, fibromyalgi, revmatisme, og PTSD.

Kjre statsminister, kom p besk til meg.

Du som er vr leder burde vite hvordan jeg som borger har det. Du som skal styre vrt land, m da se hvordan folket ditt lever. Jeg vil ta deg med inn i min verden. Vise deg min lille rikdom. Den som du tar for gitt, eller ser som en bagatell. Jeg vil vise deg at lovene her til lands, ikke fungerer for alle. Jeg vil servere deg et mltid jeg har rd til. Varme brdskiver i steikepanna med ekte smr. Kanskje litt ridderost opp..

Jeg vil vise deg hunden min som er ddssyk og trenger livsndvendige medisiner. Som jeg egentlig ikke har rd til kjpe men som hun selvflgelig m ha. Selv om hun blir tynnere og tynnere av sin sykdom.

Jeg vil ta deg med p butikken nr jeg panter min skjulte kapital av tom-gods, der hver usle lille flaske gir meg minst ei krone tilbake. Og jeg vil vise deg hvor lite jeg kan kjpe. Hvor nye jeg m vre med valg av matvarer. S m du selvflgelig bli med meg p baksiden av butikken kikke i containerne. Jeg kan grte nr jeg ser hva de kaster der,som jeg m g forbi i butikken fordi det er over mitt budsjett. Jeg tar med meg det som er spiselig. Til dyra mine.

Jeg vil nske deg velkommen!

Jeg vil kjre min gamle bil med deg i mitt distrikt, bare vi kan dele dieselutgiftene. For det er ingen andre alternativer jeg har rd til bruke. Jeg vil nske deg velkommen inn i mitt lille krypinn, der varmen er min kappe av glede nr jeg har ved. Og skulle du overnatte, s m vi dele p fyre i ovnen om natta. Husk ta med hodelykt, fordi det er mrkt p vei til utedassen.

Jeg sover godt Kjre Erna Solberg. Det er lenge siden jeg har vrt hos tannlegen n. S jeg er glad jeg har sterke tenner. Og dette ret har jeg vrt hos fastlegen min to ganger. Kun nr jeg virkelig mtte. Og den ene regningen har jeg enn ikke betalt. Men ikke har jeg mareritt om nettene. Jeg sover godt pakket inn i dyner fra bruktsjappa og ullpledd fra loppemarkeder. Jeg har ikke drlig samvittighet for andre, en mine egne barn som bor et annet sted og som jeg ikke har rd til engang g p kino med.

Jeg kan ikke tillate meg leve med smertene fordi det ville knekket meg fullstendig. Selv om kroppen min er utredet av 5 spesialister som sier at jeg er arbeidsufr. Men det hjalp ikke det. Fikk ikke hjelp fra forvaltningen og ble nektet trygd. For ikke miste alt jeg eier, mottar jeg ingen ytelser fra stat eller kommune. Jeg elsker livet Derimot s har jeg s gode varme vakre sjeler rundt meg som er s generse. Jeg kan grte av glede for kjrligheten jeg opplever. Den fr meg til strle. Jeg trenger det, ettersom make-up ikke eksisterer i mine lommer.

Jeg har fortsatt en utrolig vakker natur som jeg kan stirre p i timesvis meditativt. Bare den ikke forsvinner i statskassas dype pengesekk. Jeg har de vakre fuglene p mitt brett, som kikker p meg igjennom vinduet med sine vakre sm yne. Som om de sier at jeg er en god sjel og et godt menneske. Jeg tar meg rd til en meisebolle til dem vet du. Det har de fortjent. Jeg elsker livet og alt som lever. Skulle nske jeg kunne dele det med deg Erna. Vise deg hvor grnt mitt gress er. Selv under frost og sn.

Mitt julenske ville vre f min ufretrygd slik jeg en gang hadde krav p og som jeg s srt trenger og da ville jeg gitt mine beste venner og nre noe virkelig fint som takk for at de hjelper meg s mye. God jul Du fr ha en riktig god jul statsminister. Ikke spis for mye p julaften. Da fr du vondt i magen og sover drlig om natta. Og skulle du trenge en kopp med urte-te for fordyelsen s er lakris-rot og ryllik veldig bra.

Med hilsen

Tori

Brevet er ogs sendt pr mail til Statsministerens kontor.

Innlegget ble frst publisert hos Radikal Portal.

Skoleunger m f slippe ufrivillig bli en menighet

Det er en vanvittig krsj ute og gr her. Skolen har ikke lov til vre forkynnende. En gudstjeneste ER per definisjon forkynnende. Noe skurrer...


Av Christina Dahl

Kjre Laial Ayoub!

Holdningen din er forbilledlig, i dagens samfunn. Det er uhyre viktig srge for at barn lrer andre kulturer og tenkemter kjenne. Mangel p kunnskap frer til fordommer og frykt, og er det noe vi ikke trenger mer av, er det fordommer og frykt.

Bakgrunn: Muslimske Laial Ayoub (30) mener det er helt naturlig at datteren Janet (6) besker kirken i jula og sa ja da skolen ba om pmelding.

- Datteren min blir ikke mindre muslim av lre om andre religioner.

Bloggen fortsetter under bildet.


Layal Ayoub (30) mener det er helt naturlig at datteren Janet (6) besker kirken sammen med skolen fr jul, selv om de er muslimer. Foto: Privat


lre andres religioner kjenne er en viktig brikke i dette.
Legg merke til, "lre kjenne". Overvre. Observere. Lre. Men ikke indoktrineres.

Det er ikke lring som skjer i en skolegudstjeneste.
Fra DnKs egne sider (en eldre versjon): "Gudstjenesten er det viktigste mtestedet for kristne. Den er stedet der de kristne blir synlig som en menighet; et fellesskap av mennesker som deler troen p Gud, og Jesu Kristi oppstandelse. Den er et sted der mennesker mter hverandre, og sammen trer frem for Gud. Derfor kan en passende overskrift for gudstjenesten vre: "Sammen for Guds ansikt." (Min utheving)"

Lyder dette objektivt? Som "formidling"?

"Kulturformidling", blir det gjerne hevdet. Hvorfor skal skolens behov for formidle tt spesifikt kulturuttrykk trumfe barns rett til religionsfrihet?
Den "religise myndighetsalderen" er 15 r. Men kirka skal ha lov til pvirke barn i en spesifikk retning, bare fordi den historisk sett har vrt sterkest, med skolens hjelp?

Bloggen fortsetter under bildet.


Faksimile fra Facebook.


Det er en vanvittig krsj ute og gr her. Skolen har ikke lov til vre forkynnende. En gudstjeneste ER per definisjon forkynnende. Noe skurrer...

Ekskursjoner i kirker, moskeer, synagoger, templer; for all del, veldig bra!
ufrivillig vre en del av en gudsforherligelse, nei.

Eller, om du som forelder vil ta barnet ditt med i en annen religions gudshus, p fritiden: veldig bra. Det er spennende og viktig stoff.
Men skolen er ikke stedet for deltagelse i en organisert religion, som gudstjenesten faktisk er. Tro er en privatsak og skoleunger m f slippe ufrivillig bli en menighet.

DnK mottar godt over en kvart milliard til "trosopplring", den br ikke trenge drahjelp fra skoleverket i tillegg.

Skoleprestasjoner stopper finansjentene



I 2015 fikk 34 NHH-studenter A i kapitalforvaltning. Ingen av dem var kvinner.

Av Helge Nordahl, frsteamanuensis i finans, HiOA og NHH.

Kjnnsfordeling i nringslivet er et hett tema. Tidligere i hst fikk advokatfirmaene gjennomg. I det siste har Telenor-ledelsen vrt i fokus. Hittil har finanstoppene iinvesteringsbanker og kapitalforvaltningsluppet unna, men kjnnsfordelingen er minst like ujevn her. Forvaltningen av oljefondet ledes f.eks. av 13 menn og 2 kvinner,der kvinnene harrelativtlite profilerteposisjoner innenfor eiendom.

Hvor oppstr denne ulikheten? Jeg har tidligere dokumentert at den skjeve kjnnsfordelingen blant professorer antageligvis forsvinner nr dagens doktorander nr professorniv. Dette fordi kvinneandelen blant dagens doktorgradsstudenter er nr 50 %. Siden det samme gjelder norske sivilkonomstudenter, burde kanskje det samme gjelde her?

Dessverre er dette et for vidt perspektiv. Interesseomrdene blant sivilkonomstudentene er nemlig helt forskjellige. Nr studentene skal velge spesialisering, kommer dette tydelig frem. Menn velger finans, kvinner organisasjon og ledelse. Samfunnskonomi og regnskap er noe jevnere fordelt.

Innenfor finansfaget er det ogs forskjeller. Kvinner velger i strre grad mykere finansfag som adferdsfinans og corporate finance. Derivater og renteinstrumenter overlates til menn.

Hva s med de absolutte toppkandidatene? Dessverre er toppkarakterene heller ikke jevnt fordelt mellom menn og kvinner. Innenfor finansfagene er det menn som presterer best. Sjansen for at en mann oppnr beste karakter (A) er over dobbelt s stor som for en kvinne. Dette skyldes neppe diskriminering, ved de fleste fagene er det fortsatt tradisjonell eksamen med blind sensur.

Totalresultatet blir derfor nedslende. Av alle eksamener som ble avlagt i 2014 p masterniv ved NHH, sto kvinner for ca 40 %. Innen finans var andelen redusert til 24 %. I faget kapitalforvaltning var det bare 15 % kvinnelige studenter. Og blant de som fikk A i kapitalforvaltning, var alle menn. Dette var heller ikke noe unikt r. Kvinner sto for 3 av 23 A-er i 2012, 2 av 22 i 2013, 0 av 30 i 2014 og 0 av 34 i 2015.

Kvinneandel p finanskurs ved NHH. Totalt sett en lav andel kvinner, men blant A-studentene er andelen enda lavere. Bare de strre kursene har oppgitt karakterfordeling p kjnn. Mindre kurs er derfor utelatt. Skillet mellom fagomrder er flytende, her er det bare tatt med kurs som klart er finans. Kilde: NSD

Utdanning og karakterer er selvflgelig ikke det eneste som betyr noe for en senere karriere. Men mange arbeidsgivere kan bekrefte at dette har stor betydning for de frste jobbene. En god start p karrieren vil igjen fre til en sterk CV og senere lederposisjoner. I NBIMs ledergruppe er for eksempel de fleste utdannet sivilkonom/MBA med finans. Karakterniv oppgis ikke, men mange har begynt karrieren i investeringsbanker/meglerhus som tradisjonelt krever svrt gode karakterer.

Min prognose er at i 2040 vil fortsatt menn ha de viktigste rollene i norsk finans. Dette er ikke hovedsakelig et resultat av diskriminering, men snarere at finansmiljene velger studentene med best resultater og faglig spesialisering innen emnet.

Dette innlegget ble frst publisert pblogg.hioa.no/helgenordahl.

Den offentlige debatten - Dunning-Kruger effekten

"Jeg har rett, hr p meg! Dere som mener noe annet er noen idioter som ikke vet deres eget beste, eller enda verre, dere er hjertelse egoister!"


Av: Marius A. Nilsen, Sales Manager og Siv. Ing Indk.

Daglig publiseres utallige nyheter og artikler som konkluderer bastant, p basis av manglende eller i beste fall tynt grunnlag. Hvordan kan mediene og andre bedrevitere vre s sikker p at de har rett, nr de har s lite fakta og logikk hekte "sannheten" sin p?

Kategorien Bedreviter og moralsk overlegen p manglende grunnlag kan beskrives med Dunning-Kruger effekten, navngitt etter professorene David Dunning og Justin Krugers forsknings studie fra Cornell University i USA. Dunning-Kruger effekten er nr personer ikke evner presist vurdere deres egne evner, eller mer spesifikt, deres begrensninger. Disse personene tror feilaktig at de er mye mer kompetent enn andre, og denne illusjonen stammer fra deres lave kompetanse som ikke gjr dem kapabel til kritisk analyse av egne evner og ytelse. Lavt kompetente personer er ogs mindre i stand til ta imot tilbakemeldinger og ny info, som igjen kan forklare hvorfor fakta ikke biter p noen. Summa summarum, medfrer effekten en signifikant overvurdering av egne evner, ytelser og sannhetsgehalt, og er et bidrag til forst hvorfor bedrevitere uten fakta i bunn, er s sikker i sin sak. Dunning og Kruger formulerer dette meget bra: "This overestimation occurs, in part, because people who are unskilled in these domains suffer a dual burden: Not only do these people reach erroneous conclusions and make unfortunate choices, but their incompetence robs them of the metacognitive ability to realize it." Kruger J, Dunning D (1999)

Utgangspunktet for studien var at Dunning og Kruger nsket underske hvorfor dyktige folk undervurderte deres egne evner, og hvorfor mindre dyktige folk, overvurderte deres evner. Basert p en rekke forsk p psykolog studenter ved Cornell University hvor studenters egenskap til vurdere ens egne evner og resultat p tester, ble mlt opp mot reelt resultat og evner, fant professorene ut at studenter med lav kompetanse gjennomgende overvurderte egen kompetanse og ytelse, mens studentene med hy kompetanse og bra resultat p testene, gjennomgende undervurderte egne evner og resultat. De hykompetente studentene trodde ogs at andre fant testene like lett som dem selv. Dette kan ogs vre bakgrunnen til at flere gode faktabaserte artikler ikke fr samme gehr som simple, flelsesbaserte artikler. Forfatteren overvurderer sitt publikum.

Enkelte artikler og utsagn i medier, fra professorer, politikere og andre fr en til undre om professorene Dunning og Kruger kjrer et live forskningsprosjekt p Dunning-Kruger effekten i den offentlige debatten. Dunning og Kruger tar ogs opp faren med kun litt/begrenset kunnskap: "The effect can also be summarised by the phrase "a little knowledge is a dangerous thing." A small amount of knowledge can mislead a person into thinking that they're an expert because this small amount of knowledge isn't a well known fact - RationalWiki - Dunning-Kruger effect.

Sprsmlet blir da: Hvordan kan vi forandre debatten fra fordummende til opplysende? Hvordan kan vi f flere opplyste hoder til delta, f bedre journalistikk, et minimum av kildekritikk, evne til analysere situasjoner og formidle de, konsekvensanalyser, og positive og negative vinklinger p saker for f et fullstendig bilde. De lavt kompetente som ikke innser deres mangel p kompetanse, m redusere deres trang til ptvinge andre personer deres ukvalifiserte mening. Hvorfor den skal vre av interesse for andre enn dem selv, og hvorfor de har en trang til regelmessig demonstrere deres mangler ved uttale fullstendig urealistiske og feilaktige ting daglig, er et meget godt sprsml jeg ikke har svar p.

Det jeg vet, er at det er p tide ta den offentlige debatten vekk fra de som skriker hyest, uten grunn, og gi stafettpinnen videre til personer som begrunner sine uttalelser i fakta, og som har substans og logikk tilfre i en ellers fordummende offentlig debatt.

"Real knowledge is to know the extent of one's ignorance" - Confucius

Kilde: Unskilled and unaware of it: how difficulties in recognizing one's own incompetence lead to inflated self-assessments - Kruger J1, Dunning D.

Simonnes' grdighet en fare for avisen Vrt Land


Av Jan Erik Mushom, hovedaksjonr i Mentor Medier

Tirsdag denne uken er det ekstraordinr generalforsamling i Mentor Medier, selskapet som eier Vrt Land. Der vil de omstridte etterlnnsavtalene til avtroppende sjefredaktr og tidligere administrerende direktr Helge Simonnes vre et sentralt tema.

Som strste aksjonr i Mentor Medier gjennom 15 r har jeg gjort meg noen tanker om hvordan Simonnes har kunnet oppn sluttavtaler verdt 15 millioner kroner.

En av rsakene, som jeg vil redegjre for i denne gjestebloggen, er den sterke posisjonen Helge Simonnes har hatt i Vrt Land/Mentor Medier gjennom mange r. Simonnes har vrt en dominerende leder i selskapet i over 25 r. Det er det ikke tvil om.

Hvordan har s Simonnes ftt en slik dominerende posisjon? En forklaring er at han gjennom mange r har gjort en meget god jobb for selskapet. Gjennom godt arbeid styrker man posisjonen i selskapet og fr lettere gjennomslag for sine saker. Men dette er neppe den eneste forklaringen.

Simonnes har ikke nsket store eiere i selskapet. Med spredt eierstruktur vil administrasjonen i et selskap f strre makt og innflytelse. Jeg har selv opplevd at Simonnes har motarbeidet meg som aksjonr. Frste gang jeg skulle kjpe en strre aksjepost av selskapet (ca. 20 r siden) fikk jeg en telefon fra Simonnes.

Han informerte meg om at han hadde tenkt at selskapet selv (den gang avisen Vrt Land) skulle kjpe disse aksjene, men at de ikke hadde de ndvendige fullmaktene fra generalforsamlingen til dette. Han ordnet det slik at Terje Mikalsen (den gang styreformann i Vrt Land) kjpte aksjene slik at jeg ikke fikk kjpe dem. Aksjene skulle selges tilbake til selskapet nr den ndvendige fullmakten om kjp av egne aksjer var vedtatt p ordinr generalforsamlingen.

Neste episode skjedde senere (ca. 13 r siden). Igjen ble en strre aksjepost ledig. Jeg hadde da en betydelig aksjepost. Da Simonnes fikk opplysninger om at jeg var i ferd med kjpe denne aksjeposten, startet han en budkamp mot meg med selskapets egne penger.

Prisen steg, og jeg ga meg. Min svigerfar ble s provosert at han fortsatt budkampen og fikk kjpt aksjeposten. I etterkant av dette foreslo Simonnes innfre en stemmerettsbegrensning som kun rammet meg og min familie. Jeg ble den gang anbefalt ikke protestere for beholde ro i selskapet. Noe jeg fulgte. Gjennom aktivt arbeid med eierstrukturen har Simonnes srget for at eierne ikke har stilt de ndvendige kritiske sprsmlene.

Les Journalistens artikkel om budkampen

Selskapet har i alle r hatt en valgkomit som blant annet har ansvaret for finne og gjennomfre valg av styre. Jeg har som strste aksjonr i selskapet i over 15 r enn ikke ftt en eneste telefon fra valgkomiteen. Jeg vet det har vrt meget god kontakt mellom valgkomiteens formann og selskapets ledelse gjennom alle disse rene. Min pstand er at administrasjonen har hatt en strre innflytelse p valg av styre enn det eierne har hatt.

I tillegg til ha en sterk pvirkning av eierstruktur og valg av styremedlemmer i selskapet har Simonnes en sterk personlighet. Gjennom sin sterke personlighet har ansatte og styremedlemmer vrt redde for si fra nr de har vrt uenige. Jeg har snakket med bde ansatte og tidligere styremedlemmer, og de har opplevd episoder der de har flt det vanskelig g imot Simonnes i diskusjoner og meningsutvekslinger.

Summen av dette gjr at Simonnes har hatt en sterk posisjon i selskapet. Kontrollfunksjonen som styret og eierne skulle ha utfrt, er ikke blitt gjort p en god mte. Dette har ftt minst to uheldige flger:

*Store tap p Ukeavisen Ledelse
Mentor Medier AS har tapt flere titalls millioner kroner p satsingen p blader/magasiner innen personal, konomi og ledelse. Da det kom opp kritiske sprsml om dette, ble de avvist. Argumentene var at det var viktig at det ble satt fokus p moral og etikk i nringslivet. Jeg vet ikke hvor mye penger man har tapt p dette prosjektet. Det kunne vrt interessant se regnestykket. Jeg vet det er blitt reist kritikk til dette prosjektet i generalforsamling, men kritikken ble avvist. Man kan ogs stille sprsml om hvor godt man har lykkes med etikk og moral i nringslivet.

*Sluttpakken p 15 millioner kroner
Hvordan kan sluttpakken bli s stor? Jeg tror forklaringen ligger i langsiktig planlegging fra Simonnes' side. Han fikk for mange r siden en pensjonsavtale knyttet til hans den gang forholdsvis moderate lnn. I etterkant har han arbeidet for en god lnnskning som bde har gitt ham gode lpende lnnsbetingelser, men ogs en pen kning i pensjonen. De siste rene (fra 2007) har Simonnes sammen med styret endret avtalen slik at den passet ham perfekt.

Fr han denne sluttpakken fordi han har gjort en fantastisk jobb? Eller fr han den fordi selskapets lnnspolitikk ligger p dette nivet? Eller kan sluttpakken ha blitt s stor fordi den har vrt planlagt og styrt fra Simonnes' side over mange r?

Simonnes' grdighet har satt pressesttten til avisen Vrt Land i fare. Gjennom en srdeles god avtale for Simonnes har pressen n satt et negativt skelys p pressesttten. Dette er srdeles uheldig for avisen Vrt Land.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Nettavisen har gitt Helge Simonnes anledning til kommentere blogginnlegget. Han henviser til Hkon Jahr, styreleder i Mentor Medier. Jahr svarer flgende i en e-post:

Vedtak om innskjerping av stemmerettsbegrensing ble vedtatt fr jeg var styreleder, men som styre er vi fornyd med eksisterende vedtekter, som hindrer at enkeltpersoner eller grupper kan ta kontroll over et selskap som eier aviser. Det er viktige samfunnsinstitusjoner, som vedtektsmessig skal ha et sterkt vern.

Nr det gjelder vrige pstander fra aksjonr Jan Erik Mushom, viser vi til utredning fra advokatfirmaet Steenstrup & Stordrange som legges fram p tirsdagens generalforsamling i Mentor Medier.

Les mer:
Nr reagerer Medietilsynet?
Simonnes-avtalene skal granskes av to advokatfirmaer
Mentor Medier redegjr for betingelsene til Simonnes
Holder verdivurderingen hemmelig
Fr 18 millioner fra pressesttte-bedrift
Forkastelig og frekt av Simonnes
Hyre-topp refser Vrt Land-redaktr
Hegnars tittel p Simonnes-bok: "Hvordan jeg melket staten"
Redaktrens aksjekupp kan gi skattesmell

Er den aktuelle globaliseringen hovedrsaken til problemene?



AvEndre Haraldseide(cand.agric)

Innenfor EU har vi et felles marked med frihandel som bygger p mye av den samme filosofien som globaliseringen.

Avtaler om frihandel hres i utgangspunktet veldig befriende ut. Men er det det? Hvilke konsekvenser har de? Mange, bde positive og negative. Jeg vil her peke p noen negative som kan vre en del av forklaringen p den vanskelige konomiske situasjonen vi har internasjonalt, og som det enkelte land erfarer p svrt ulike vis.

Med globalisering flger nr fri bevegelse av kapital, og internasjonalisering av selskaper er vanlig. Dette gir et godt grunnlag for drive rovdrift p fjerntliggende naturresurser og grov utnyttelse av arbeidskraft - ut av syne, ut av sinn.

Frihandelsavtaler for forskjellige omrder og varegrupper betyr i praksis fjerning av ulike handelsrestriksjoner, frst og fremst senkning eller total fjerning av tollmurer. Ogs felles normer og standardiseringer er en del av bildet. I en verden med svrt store forskjeller i levestandard, sosiale ordninger, krav til HMS, miljstandarder, generelle rettigheter for arbeidstakere, vilkrene for matproduksjon osv., blir konsekvensen av manglende tollbarirer meget dramatisk, og den globale konomiske veven er n i sterk ubalanse.

Kan vi finne sammenhenger som kan forklare problemene, er det rimelig anta at vi ogs kan gjre tiltak som vil forbedre situasjonen.

Mye av den tradisjonelle produksjonen av forbruksvarer er flyttet til lavkostland i sten.

Man kan da sprre: Hva skal vi produsere i Europa og resten av Vesten? I en globaliseringskontekst er svaret kun det som vi klarer produsere billigere enn et hvilket som helst annet land, dette kan da vre bortimot ingenting, og vi er p god vei. Nr produksjonen gr ned i de tradisjonelle industrilandene, arbeidsledigheten blir stor og handelsbalansen blir negativ, har disse etter hvert heller ikke midler til importere, fra lavkostlandene, den nskede mengden av varer som de tidligere selv produsert. En ekstra utfordring kommer i kjlvannet av stor arbeidsledighet. For hver arbeidsledig m det et visst antall personer i arbeid for dekke samfunnets trygdeytelser til de som til en hver tid gr ledige. I tillegg til den tragedien det er for den enkelte miste arbeidet eller faktisk aldri komme i arbeid, frer ledigheten til en farlig sosialt og politisk ubalanse. Det er meget alvorlig, og kan neppe vre brekraftig.

Farene er like stor i de landene som produserer billigvarer vesentlig for eksport. Dersom de ikke utvikler et betydelig hjemmemarked og eksporten til de vestlige landene gr under et visst niv, kan de oppleve store konomiske problem med stor arbeidsledighet som kan fre til alvorlige sosiale spenninger og politiske konflikter. Dette ville ogs kunne gi et kraftig fall i prisene p rvarer, som olje og metaller, og dermed i vesentlig grad forsterke krisen. Dagens situasjon tyder p at denne prosessen n er i ferd med manifestere seg.

Ser vi p EU spesielt er problemene ved globalisering blitt forsterket ved pne opp for et fritt arbeidsmarked innad i organisasjonen. Dette gjelder ogs Efta landene etter at ES- avtalen ble inngtt.

De markerte ulikhetene i lnn og sosiale ytelser innenfor EU og Efta (ES-omrdet) frer til store bevegelser av arbeidskraft fra lavkostlandene i st mot vest. Konsekvensen er at mange, ikke minst fagarbeidere, som er brere av meget solid historisk forankret fagkunnskap n smuldrer opp, da de blir utkonkurrert av billig arbeidskraft med, en til tider, opportunistisk inntreden i faget. Denne prosessen hindrer lokal rekrutering til handverkeryrkene i de opprinnelige EU-landene. Det samme skjer i Efta. Dette frer til at store deler av Europa st igjen med et rudimentrt kunnskaps- og arbeidsliv uten lokal forankring. Handverk og anlegg blir hardest rammet. (NB: Sveits som et Efta land er ikke medlem av ES). I tillegg fr gjestarbeiderne med seg sosiale rettigheter samtidig som prosessen er med bygge ned soliditeten til de landene som i en periode har sysselsatt dem. Dette er ingen kritikk av gjestearbeiderne, kun en konstatering av flgene av regelverket i ES omrdet.

En kritikkverdig konsekvens er derimot fremveksten av ulike firma som ikke oppfyller lovplagte minstenormer for lnn og arbeidsbetingelser. Disse firmaene er det meget ressurskrevende kontrollere, og de vinner stadig kontrakter, bde private og offentlige. Dette fenomenet er ogs godt kjent i Norge.

De landene som er i Schengenomrdet har i tillegg en stor ekstra utfordring da den frie bevegelsen av personer mellom Schengenlandene er som skapt for internasjonal kriminalitet, utfrt av enkeltindivider eller i organisert form. Min vurdering er at ingen annen gruppe har bedre nytte av Schengen-avtalen enn de kriminelle. Det sprs om den bekvemmelighet det medfrer for menigmann bevege seg uten grensekontroll innen Europa oppveier andre negative konsekvenser avtalen ellers frer til? Europa er enda ikke modent for denne avtalen da den konomiske situasjonen og de sosiale ytelsene varierer for mye fra land til land. Hele avtalen br evalueres, og deretter eventuelt justeres eller skrotes.

Vi har tydeligvis kommet opp i et ufre. Dette virker svrt vondartet. De institusjonene, politiske og byrkratiske, som har produsert de ulike regelverkene for globalisering, inkludert organiseringen av EU, ES- og Schengen-avtalen, gir inntrykk av vre mer eller mindre ute av stand til reformere sine tidligere prestasjoner. De styres av personer som er brere av tidsnden. Et eventuelt prestisjetap ved mtte innrmme at en kraftig justering av prinsippene m til for snu utviklingen til det beste for folk flest taler ogs mot at noe srlig positivt kommer til skje med det frste.

Kanskje det er en viss form for fatalisme som str i veien for se etter ndvendige reformer? Vi kjenner jo alle til begrepet konjunkturer. De har historisk blitt tolket som naturlige svingninger. Uansett hvilke konomisk system som blir praktisert vil det nok vre en eller annen form for konjunktursvingninger som er vanskelige forklare. Likevel m de ndvendigvis vre en konsekvens av hvilke spilleregler som til enhver tid gjelder. N har vi et sett regler for internasjonalt handelssamkvem som ikke synes vre i nrheten av kunne generere en anstendig velferd for flest mulig, snarere tvert imot. Det vi ser n, er resultatet av en lang utvikling, og kan ikke bortforklares med svingninger i konjunkturene. Arbeidsledigheten n, m kunne betraktes som strukturell og kjennetegnes ved at den er langsiktig. Den kan logisk nok bare bekjempes med relevante strukturelle forandringer. Vi lever i et system som ligger tett opp til ren superkapitalisme. Det mest gunstige anbudet og den strst fortjeneste vinner alltid. Konsekvensen blir som nevnt flytting av produksjonene til lavkostland der arbeiderne ofte blir grovt utnytter, mens arbeidsledigheten ker i tradisjonelle industriland.

Det blir n forskt framforhandlet en ny frihandelsavtale, The Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) mellom US og EU. Dette viser at vre ledere er i ferd med forsterke de faktorene som, etter min vurdering, har frt oss inn i det globale konomiske ufret. Som et eksempel p grunnprinsippene som intensjonen for inngelse av avtalen bygger p er nsket om innfre en skalt investor-stat tvistelsning slik at selskaper kan sakske land. Selv om dette muligens i visse tilfeller kan vre positivt og rimelig, tar det bort enhver tvil om at det er bedriftenes ve og vel som frst og fremst legger premissene for internasjonal frihandel. Det er en illusjon at det er omsorgen for velferden til den enkelte verdensborger som er motivet. En eventuell avtale vil nok ogs omfatter hele ES omrdet.

Forskrift om offentlige anskaffelser som bygger p Loven om offentlig anskaffelse vedtatt i 2006, er basert p en rekke ES forordninger har som forml:

bidra til kt verdiskapning i samfunnet ved sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert p forretningsmessighet og likebehandling. Forskriften skal ogs bidra til at det offentlige opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer p en samfunnstjenlig mte.

Som vi ser er intensjonene upklagelige, men en av konsekvensene er at lokale, bedrifter lett taper i konkurransen om anbudene som ofte vinnes av strre bedrifter uten lokal kunnskap og tilknytning. Denne forskriften, er ogs en del av globaliseringstrollet som over alt legges press p viktige deler av det lokale nringslivet og setter arbeidsplasser og tradisjonell bosetting i fare.

Alt drar i samme retning. Mer og mer blir langreist og anonymt. Lokal tilhrighet og identitet blir stadig svekket. Vi blir lydige og nyttige brikker i den store internasjonale handelsveven, der nr alle internasjonale avtaler om handel legger til rette for at selskaper og bedrifter fr fritt spillerom med ml maksimere utbyttet.

Relevant link

http://www.aftenposten.no/okonomi/Soppelet-ditt-ma-bli-kortreist_-mener-avfallsbransjen-8082692.html

Generelt kan man sprre hvor kunnskapen kommer fra som sier at velferden i et hykostland land ker nr man stadig m gi fra seg arbeidsplasser til et lavkostland? Her kan man innvende at tapte arbeidsplasser i industrilandene blir erstattet med andre. Dette gr til visst punkt, men som n tydeligvis er passert. Jeg er naturligvis for velferdsutvikling i lavkostland, men dersom velferden i disse landene i stor grad skal bygge p tappe tradisjonelle industriland for arbeidsplasser som man ikke klarer erstattete med nye, s er den ikke brekraftig. Der mener jeg se at vi er vi n.

Kardinalfeilen for EU, etter mitt syn, er at organisasjonen, s vidt jeg vet, ikke har definert et optimum i arbeidsdeltakelse som overordnet ml der de andre overenskomstene og prinsippene m vre i harmoni med dette. Hvor et eventuelt optimum for arbeidsledighet skulle ligge, ville nok vre gjenstand for diskusjon, men det ligger under nivet av arbeidsledighet som etter normale vurderinger trenger offensive og kostbare arbeidsmarkedstiltak. Erfaringene med praktiseringen av de fire frihetene: fri bevegelse av varer, -tjenester, -kapital og - personer tyder ikke p at de er egnede verkty for bygge et velferdssamfunn. ES-omrdet har definert mange rettigheter for arbeidstakere og tiltak mot arbeidsledighet i sitt regelverk. Disse blir da meget viktige i forsket p dyve de konomiske konsekvensene og de sosiale lidelsene som systemet selv genererer i form av stor ledighet.

Innfringen av Euroen, ser ut til ha forsterket labilitetene og misren som hersker i deler av EU. Den har vist seg bygge mer p antagelsen om at det bekvemme ved ha en felles valuta i seg selv, ville ha en reell, varig og positiv konomisk effekt, enn grunnleggende konomiske og politiske forutsetninger for en felles valuta.

Et eksempel som viser noe av problematikken rundt frihandel er hva som ville skjedd dersom EU ikke hadde toll p kvitlk. Da ville trolig nr all kvitlken som ble omsatt og produsert i EU blitt erstattet med importert fra Kina eller et annet lavkostland, og arbeidsplassene knyttet til denne produksjonen flyttet dit. I Norge, har vi ingen salgsproduksjon av kvitlk beskytte, alts ingen toll, og vi fr vr kvitlk fra Kina. Her mener jeg bde Norge og EU frer en rett politikk. Jeg har ogs samme forstelse for den norske ostetollen som for EUs toll p kvitlk. Det vi s av negative reksjoner bde nasjonalt og fra EUs side bygde p en indignasjon over at den norske regjering gikk i mot frihandel, og i Norge selvflgelig ogs nske om billig ost. Nr vi ser p dette eksempel er det tydelig at reaksjonene fra EU egentlig var dobbeltmoralsk. Lignende refleksjoner kan anvendes p store deler av verdenshandelen.

Interessant om toll p hvitlk:

http://www.nrk.no/ostfold/svenskene-lukter-ny-smuglertrend-1.7220901

Jeg mener se at globaliseringen, slik den blir praktisert n, er hovedrsaken til de konomiske problemene verden st overfor, og at mer tradisjonell globalisering, alts nye frihandelsavtaler i sum vil forsterke de problemene som allerede eksisterer. Summen av vektorene (retning og styrke) i regelverket for internasjonal handel gir en resultant som peker mot kt sentralisering, mindre lokal forankring av nringslivet, maksimering av eierutbytte bygd p drlig eller tilfeldige kr for de som fr arbeid, nr ukontrollert forbruk av naturresurser, kt arbeidsledighet i tradisjonelle industriland som resulterer i sosiale og politiske spenninger.

Det er ogs innlysende at en "uhemmet" transport av varer er med p ke menneskehetens CO2- avtrykk. Et spektakulrt eksempel p dette er at norsk fisk som skal selges p hjemmemarkedet blir sendt tur-retur Kina for filetering.

Konklusjon:

Globalisering kommer vi ikke unna, og den m ha som ml at den gir det enkelte land eller sammenslutning av land en reell mulighet til utvikle en brekraftig konomi, anstendig utkomme for den enkelte, og en optimal deltakelse i arbeidslivet samtidig som miljet blir ivaretatt. P dette grunnlaget br ansvarlige politikere starte et internasjonalt samarbeid med ml justere avtaleverket som styrer globaliseringen slik at nskede resultater kan bli realiserte. FNs nettopp vedtatte 17 brekraftsmlutgjr en meget god mlbeskrivelse for en framtidig globalisering. Denne prosessen blir selvflgelig meget vanskelig, men har vi/verden noe valg?

Prince "HITnRUN Phase Two": Vel Blst

Prince "HITnRUN Phase Two": Terningkast 5

Av Petter Aagaard og Christer Falck

Akkurat n som kritikere verden over har laget ferdig rets album-listene sine, kaster Prince seg rundt med et uannonsert desemberslipp, akkurat som D`Angelo gjorde med Black Messiah i fjor.

I fjor mtte listene skrives om, og mye tyder p at dette vil ogs skje i r.For mens tre mneder gamle Phase One allerede er plassert trygt i platehylla og neppe dras frem med det frste, vil Phase Two garantert bli liggende fremme i lang tid fremover.

Neida, vi bare later som om fysisk format er stas, for alle vet jo at Tidal/Prince-linken er en kjrlighetshistorie p hyde med Romeo & Juliet (for vi vet jo strengt tatt ikke hvor dette vil ende).

Og som om ikke det er nok slippe et nytt album i julestria, s legger han like gjerne ut en konsert fra i fjor p samme norskttede strmmetjeneste.

Men til dagens store musikalske nyhet:

P HITnRUN Phase Two tar han nok en gang et dypdykk i hvelvet sitt, hvor noen tusen innspilte lter ligger p rekke og rad. Nesten halvparten av ltene er velkjente for de mest ihuga Prince-entusiastene, men heldigvis har han plukket fra verste hylle denne gangen.

Prince har tviholdt p albumformelen de siste ra. Sexy funk, politisk soul, spretten rock, noen ballader og hyppig bruk av ordene groove/funky. Men den ptatte overproduksjonen og frieriet til EDM-folket er borte. Her skal hardcorefansen f som fortjent, og det er mange innertiere her.

Mens Phase One bar preg av mange timer bak spakene i studio, er Phase Two en langt mer organisk plate. Og endelig fr ogs det 11-mannssterke blserensemblet hans friere spillerom, alle hndplukket via YouTube-videoer.

Albumet pner med nydelige Baltimore, en protestsang og hyllest til 25 r gamle Freddie Gray, som ble skutt av politiet tidligere i r, etterfulgt av Rocknroll Love affair, som er en kjrlighetssang datert helt tilbake til 2012, til en av Princes mange kvinnelige bekjentskaper, Andy Allo. En slags Take Me With U part 2.

Lta 2.Y.2.D. (Too Young To Dare) er en forglemmelig blserdrevet rocker (frste Prince-lt med tverrflyte?) og Look At Me, Look At You er helt streit groovy soulfunk, som godt kunne vrt en Emancipation-outtake.

Og s starter det.

Det vi har ventet p i 14 r, faktisk, siden hans siste fullverdige funkklassiker The Rainbow Children kom. Stare er skamls Prince-funk, som ingen andre gjr det.

Her har han til og med samplet gitarriffet til Kiss og det lter som en moden versjon av hans Sexy Dancer fra 1979, samme r som han stilte i underty p scenen, s hva passer vel da bedre enn synge, nesten unnskyldende, om nettopp det:

"First things first, we'd like you to stare. We used to go on stage in our underwear"

Neste lt er ogs godt over 30 r gammel. De frste skissene p Xtraloveable dukket opp allerede i 1982 og har gtt igjennom ansiktslftninger (og -senkninger) utallige ganger frem til n. Lta ble sluppet med grusom rap av overnevnte Andy Allo i 2011, men n har han tatt til fornuften og sluppet en rapfri versjon som fint kan mle krefter med gullversjonen fra hvelvet.

Groovy Potential har ogs sirkulert i The Purple Underground siden 2012, og er en velarrangert og dynamisk diskofunk-perle med klassiske Prince-breakdowns og velarrangert bls. When She Comes er en typisk Prince-ballade, mens Screwdriver er en rett frem uironisk rocker, frst sluppet som singel i 2013, og som har kommet i langt mer spennende versjoner enn denne.

Mer sexy funk fr vi p den Damaris Lewis-inspirerte Black Muse, som svipper innom et lite Chick Corea-ish tema etterfulgt av noe som kan virke som en renskren Jackson 5-feiring, og man begynner igjen undres om den lilla spesialsydde dressen sydd i Thailand i 1984 plutselig kan risikere bli hipp igjen.

Revelation er den store balladen p albumet. Selv om den flsomme saksofonsoloen muligens kan srge for ufrivillig fukt i trusene og kt Kenny G-salg, reddes lten av gitarspill fra en annen verden. Prince kan virkelig ballader!

Men som p Disney World har han spart fyrverkeriet helt til slutt. De (vi) som var s heldige overvre de tre Prince-konsertene under Montreux Jazz Festival i 2013 fikk verdenspremiere p lta Big City. En Las Vegas-show-funkfest p fem og et halvt minutt, hvor den Sir Duke-inspirerte blsen kler verdens yngste 57-ring farlig godt.

Etter noen runder kan vi trygt sl fast at dette er Prince p en god dag. Den noe heseblesende og slappe fireren HitNRun Phase One ble aldri noen stor fest. Og selv om en Phase Two l i kortene, er det f som har nsket seg nettopp den under det virituelle treet i r. Derfor er det ekstra stas sl fast at Prince har sluppet et av rets aller beste digitale album. N venter vi bare p noe holde i.

Petter Aagaard og Christer Falck er forfatterne av den kritikkerroste Prince-biografien "Shockadelica" som ble gitt ut i fjor p Falck Forlag.

I r har Christer Falck gitt ut en gigantisk hyllest til Raga Rockers, "Sannhet p boks", og Petter Aagaard har skrevet en kontroversiell bok om Star Wars, "A Disturbance in The Force - Imperiet slr sprekker". Begge gitt ut p Falck Forlag.

- Gi meg gult kort!

Av Hvard Lindheim, lederen i organisasjonen Mot Fylla

Vi er i innspurten p julebordsesongen, og titusenvis av julebordgjester raver dritings rundt i gatene. De fleste holder seg i upklagelig form - men allikevel, for mange drikker for mye.Mediene melder om at julebordgjester kjper sex, kjrer i fylla, trakasserer servitrer, kommer med trusler, blir voldelige, og generelt gr over streken. Og man behver ikke ha gtt s langt for vkne opp med en god porsjon fylleangst, fordi de kanskje ikke var den beste utgaven av seg selv p julebordet.

rets julebord-slagord i bedriftene burde vre "Gi meg gult kort!" - For dt er som regel den beste oppfordringen: Hvis jeg skulle g litt for langt i kveld, er det greit at du sier fra til meg fr det smeller. Da husker jeg kanskje at jeg m holde oppfrselen innafor god folkeskikk og Kardemommeloven.

For det er alltid noen rvere, ikke sant. En Kasper, Jesper og en Jonathan (eller Karine, Jessie og Johanne) som velger gi blaffen i hele "ikke plage andre, vre grei og snill"-regla. Nr Kasper og Karine gr p fest, gjr de som de lyster, og klagerne fr klage s mye de vil. Haters gonna hate. Haha! Vi gir faen! Skl!

Men hei! Jesper og Jessie og dere, som benytter anledningen til helle innp mest mulig alkohol og gi utlp for det meste, kan dere skjerpe dere i r?

For det er ganske mange som foretrekker festene i roligere former. Det handler om venner og kolleger, om tilfeldige forbipasserende i bygatene og p utestedene; om serveringspersonell og drosjesjfrer, og kanskje om familien din. 1,48 millioner nordmenn melder at de fler seg plaget av andres fyll. En tredjedel av befolkningen mener det er for mye fyll p julebord, viser en underskelse fra Mot fylla (2013) - og flere andre.

Mnsteret er der: det er litt for mange Kasper'er og Karine'er som gir blaffen i all omtanke nr promillen blir for hy. Og vi er litt for mange som plages av dere - og vi er ikke flinke nok til si ifra til hverandre.

Innta det du trenger av julel og akevitt, eller alkoholfritt om det er din greie. Kos deg med kollegene. Ikke vr redd for si fra til hverandre. Hvis noen prver antyde at du m roe deg, s kanskje de har rett.

Mot Fylla nsker alle et godt julebord - og hper at ingen festdeltakere kvalifiserer til rdt kort de siste dagene frem mot jul.

Gunnar Stavrum jakter i blodtka

I tre uker har jeg hatt redaktr Gunnar Stavrum og journalist Kjetil Mland etter meg. Deres opphisselse over det som er falske tips, har
gjort de blinde for presse-etikkens krav til kildekritikk og uavhengighet.


Av: Odd Kalsnes

Under tittelen "Megleren som gikk for langt" har Gunnar Stavrum i sin blogg konkludert med flgende: Eiendomsmegler Odd Kalsnes unnlot i nr to r gjre Nav oppmerksom p at sttten p 150.000 ble gitt p feil grunnlag. Hans kommentar bygger p artikler skrevet av hans journalist Kjetil Mland.

Les Gunnar Stavrums innlegg her: "Megleren som gikk for langt"

Den Store Journalistprisen?
I utgangspunktet hres dette ut som en avslring som sikkert i Nettavisens verden fortjener bde en SKUP-pris og Den Store Journalistprisen, men dessverre er det et stykke srgelig journalistisk arbeid fra Kjetil Mlands side som ligger bak denne pstanden. NAV har to ganger bekreftet at den sttte jeg har ftt er helt legitim, og NAV har skriftlig overfor meg og Nettavisen bekreftet at jeg ikke har ftt sttte p feil grunnlag.

S hvorfor skriver da Nettavisen dette? Hva er motivet for sette en strre artikkel p trykk som ikke har rot i virkelighet eller fakta? Det er i alle fall tre penbare grunner som enhver vanlig avisleser lett kan se.

1) Blodtke. Hvis du noen gang har vrt p jakt og kjent p det enorme adrenalinrushet som oppstr nr rdyret deiser i bakken skjnner du hva jeg mener. I slike sekunder er det f som tenker de klare og beherskede tanker, det er jegerens makt over byttet som ligger og blr som gjelder. Om dyret er grovt skadeskutt betyr ingenting, akkurat da.

Blant pressefolk er blodtke dessverre et kjent fenomen og inntreffer nr en redaksjon mister forstand og dmmekraft. Som oftest starter det med et upresist tips som journalisten i sin jaktlyst velger tro p. Han har lenge higet etter bermmelse og de store overskrifter og nr han endelig fr ye p sitt bytte gr han inn i en slags transe som gjr han blind for de fakta som dreper hans journalistiske problemstilling.

Blinde hner
I min sak som handler om en helt legitim sttte fra NAV har Nettavisens redaktr og journalist rotet seg helt bort i den total vrangforestilling. Blodtka har ftt de til genuint tro p at en skrivefeil i NAVs eget vedtak skal ha som konsekvens at jeg har ftt sttte p feil grunnlag. Journalist Kjetil Mland har ikke maktet se det enkle poeng at verken en skrivefeil fra NAV eller hvilke hjelpemidler jeg som funksjonshemmede bruker betyr noe for min bevegelseshemning. Selv om Nettavisen vet at jeg p sekstitallet ble overkjrt av en lastebil med evige ryggsmerter som resultat, s tror de at krykker er lsningen i min sterkt nedsatte evne til g p grunn av ryggsmerter. Flere ganger opplyste jeg Nettavisen om at det er ikke hjelpemiddelet vi funksjonshemmede bruker som er avgjrende for bilsttte, men trenge inn i redaksjones blodtke med bekreftelser fra NAV og legeerklringer har selvflgelig vrt umulig. Konsekvensen av dette er en journalistikk som handler om mobbing og trakassering, og hyst trolig et brudd p presse-etikkens krav om ikke trkke p et menneskers egenart. (funksjonshemmede).

2) Kildekritikk. Det er vel kjent for norske avislesere at jeg i lang tid har befunnet meg i en svrt opprivende konflikt. Det tilhrer privatlivets fred. Nr da min motpart aktivt bruker pressen for sverte meg, stiller det svrt strenge kildekritiske krav til den journalist som velger lytte. Nettavisen har kildekritisk sviktet, og har i blodtka stilt seg til disposisjon for vre en nyttig idiot. Jeg vet at ogs andre medier har mottatt det samme tipset om at jeg skal ha blffet NAV ved gi oppriktige opplysninger, men disse redaksjonene har kastet tipset i splebtten, fordi de har klart utve den ndvendige kildekritikk og faktasjekk. Fordi, dette er ikke sant og det finnes ikke fnugg av bevis for at jeg har villedet NAV p noe omrde i min sknad. Redaksjoner uten blodtke evner lett se dette. Nettavisens feilkoblinger kan derfor vre et brudd p presse-etikkens plakat som sier: Vr kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.

3) Uavhengighet. For flere uker siden s jeg meg ndt til klage journalist Kjetil Mland inn til Pressens Faglige Utvalg, fordi ha skrev en artikkel som var sterkt belastende for meg. Han pstod for egen regning at jeg er en lftebryter, og Gunnar Stavrum publiserte artikkelen uten at jeg ante at den kom. Hadde Mland fulgt presseetikken hadde han ringt meg fr publisering, og jeg kunne da forklart han og dokumentert for han at jeg ikke bryter lfter. Dette opplevde jeg s krenkende at jeg helt legitimt ba Pressens Faglige Utvalg vurdere Mlands presse-etiske kvalitet.

Intervju p ddsleie
I klageprosessen kom det tydelig frem at Mland ogs tidligere har begtt grove brudd p det folk flest oppfatter som normal anstendighet. I 2014 ble jeg kontaktet av Mlandder han ba om et intervju med meg, noe jeg ikke kunne imtekomme, fordi pappa l for dden. Det var en begrunnelse for blodtke-Mland som ikke var god nok, fordi hanforlangte da komme til sykehuset for intervjue meg der. Dagen etter dde pappa. At redaktr Gunnar Stavrum tillater at hans innklagende journalist Mland fortsatt fr forflge meg er neppe innenfor etikkens krav om uavhengighet. Mland fremstr mer som en hevner, enn en upartisk pressemann. I presse-etikken heter det ogs at Mland skal opptre hensynsfullt som journalist. Dette var det stikk motsatte.

Nettavisen er heldigvis til vanlig en god avis. Den leverer saker som setter dagsorden og den verner om demokratiet. Men nr blodtka senker seg burde de skamme seg hele gjengen.

Les ogs: "Toppmegler Odd Kalsnes fikk 150.000 i Nav-sttte til bil - har ikke brukt krykker siden 60-tallet"

Les ogs: "Eide luksushus og biler - fikk 150.000 i Nav-sttte"

Ti bud til deg som er p vei mot ytre hyre



Av Gran Karlsen, Lektor

1. Skole er tull.

Jo lenger utdannelse man har, jo tettere er man. De som har gtt livets harde skole str for den ekte og rette kunnskapen. Derfor er det viktig at vi alle skriver livets harde skole under utdannelsestatusen p alle sosiale medier. Det er vi som har flt p kroppen hvordan det er leve, og det er nr du dusjer etter jobb, i stedet for fr, at du virkelig har gjort noe nyttig for samfunnet. Snakk rett fra levra slik at alle skjnner.

Hyklerne p venstresiden er journalister, kunstnere, forfattere, lrere og akademikere. De har en konspirasjon sammen. VKN OPP!!!!!!!!!

2. Alle muslimer vil ha sharia-lovgivning.

Disse tilbakestende muslimene, islamene, pakkisene, koranene, eller hva de n enn heter, er to hender i en rv. De vil styre det norske samfunnet nedenom og hjem, og sharia-lovgivning vil bli innfrt temmelig raskt. Dine barn vil oppleve offentlig steining, avkappede hender og andre grusomheter. Vi er ferdig hvis vi driver godhetstyranniet og snillismen videre. Sharia-lovgivning er det grusomste som har skjedd menneskeheten. Vi m trre kalle en spade for en spade. Hrte dere det? SPADE!!!!!!!!!

3. Ja til lengre fengselsstraffer.

Spesielt pedofili og dyremishandling br straffes langt hardere. Her holder det IKKE med sharia-lovgivning. Fr dden inntreffer br slike forbrytere tortureres langsomt slik at de skjnner hva smerte er. Andre kriminelle handlinger br ogs straffes langt hardere, bortsett fra konomisk kriminalitet. Hva slags rettsvesen er det vi egentlig har nr den som piner katter fr mindre straff enn en som snylter unna milliarder til eksotiske skatteparadis? Penger dreper nemlig ingen. Det skjnner alle. ALLE!!

4. Hege Storhaugs ord er lov.

Benekter du fakta? Hege Storhaug er fakta ? ja - kjempefakta. Hun er s fakta at n stemmer vi ho alle frem til rets navn. Endelig ser vi mobilisering p ytre hyre igjen, noe som har vrt en mangelvare siden 1930-tallet. Hege Storhaug er rasjonell og faktabasert. Ja, hun er s rasjonell at hun digger fakta.

vre irrasjonell er noe psykologer og filosofer messer om, og vi vet jo at de er bare forskrudde venstrevridde surrehuer som ikke kjenner til begreper som SPADE. OG LES FAKTA!!!

5. Avskaff ARK.

Arbeiderpartiets rikskringkasting alias NRK m stoppes. Denne marxistiske lisensfinanserte institusjonen kjrer sppelprogrammer om debatter, nyheter, dokumentarer, sport og annet kulturelt ml som ingen bryr seg om. STALIN HELE GREIA!!!!!!!

6. Ytringsfriheten str over alt.

Det vil si at vi kan mene absolutt alt vi vil p nettet. Vi kan kalle alle hva vi vil, og vi har rett til det. Du har vel hrt om ytringsfriheten??? Loven over alle lover. At moralpolitiet blant leninistene mener noe annet fr s vre. De er med i en slags konspirasjon uansett, og er blitt fintflende. Hvis noen av oss uttaler seg knallhardt og kanskje over streken, s er det viktig at vi sttter opp om den det mtte gjelde. Alle vet jo at journalister og andre dustehuer foran dataskjermen er en del av den rde fare. Folk m tle rekrenkelser og rasisme. En spade er en spade. Hrte dere? SPADE!!!!!!!!!

7. Adolf Hitler hadde et par poenger.

Han var forut for sin tid, og gjorde mye bra. Hitler lagde blant annet autobahnen der alle kan kjre s fort de vil. Vi er tross alt liberale, og alle br f gjre som de vil uten at marxistene m bry seg. Han var ogs flink til skape arbeidsplasser, og hadde kontroll p innvandring. Alt det andre med dreping og s videre hadde sosialistene skylda for, og Hitler hadde dessverre sosialistiske tendenser.

Ut fra navnet; Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei, ser vi jo at Hitler tilhrte bde sosialistene og Arbeiderpartiet, og konsekvensen av det var alt det grusomme som skjedde under den andre verdenskrig.

Nr det gjelder jdene vet jeg ikke helt hva vi skal mene, men det er bare til ringe Hege Storhaug for svar. Onde tunger skal ha det til at Storhaug ogs er sosialist, men det er sikkert kulturmarxistisk vrvl.

8. Judas Gahr Stre er en landssviker.

Arbeiderpartiet, og spesielt Judas Gahr Stre, tilhrer bolsjevikene. De har ingen respekt for det ekte norske, og kjrer hele fedrelandet rett i grfta. konomisk politikk har de ikke greie p, spr bare Olav Thon og Stein Erik Hagen. Det er flotte milliardrer som har bygget opp landet og srget for arbeidsplasser, og da skal dem ikke behve betale skatt i tillegg. Hvem er det som kan mene noe s fullstendig hrreisende? - Jo, Judas Gahr Stre.

I tillegg oversvmmes vi av flyktninger fra alle verdens hjrne, og Judas tar imot med pne armer. Forstr han ikke at han er p vei utslette vrt dyre fedreland? Det er jo mer kebabsjapper (ok, kebab er litt godt da) enn lapskaus f. Maken!! De andre lengre ute p venstresiden er bare tkefyrster og quislinger. Hrer dere??? QUISLINGER!!!!

9. Bruk innvandring som argument for vise nordmenns nd.

All innvandring m sammenlignes og settes opp mot andre samfunnsutgifter. Er det for eksempel tomannsrom p et gamlehjem, s m det ordnes til to enmannsrom fr vi kan hjelpe innvandrer. Snn m det alltid vre. ALLTID!!!

10. Vern om norske symboler.

Kors og flagg m florere for vise at vi er norske. Bruk for eksempel alltid det norske flagget nr du er i debatt om innvandring.

Kunne med fordel brukt srstatsflagget eller hakekorset enkelte ganger, men det ser kanskje litt bedre ut med det norske flagget. Vr stolt- vr rak- vr NORSK!!!!!

Nr disse budene blir fulgt vil du bli en purekte nordmann, og kan stolt st opp som en representant som kjempet for ditt fedreland foran tastaturet. Du vil f heder og bermmelse, og dine etterkommere vil se p deg som et nasjonalt ikon.

Innlegget ble frst publisert i Fredriksstad Blad.

Skal vi la norsk tradisjon forsvinne?

Norsk tradisjon og identitet er i ferd med forsvinne, sakte men sikkert!


Av: Anita Miric, lokalpolitiker i Sandefjord Hyre


Det er snart jul og julestemning. Juledekorasjonene og det varme, romantiske lyset i mrketiden preger gatene vre. Det gir glede og fyller mennesker med forventning. De rvisse tradisjonene skaper en form for trygghet. Juletiden knytter oss tettere til vre nrmeste, familie, slekt og venner. Der er sammenkomster, mektig mat, gaver og pyntet juletre.

Men har vi, i en travel frjulstid, tid til oppfatte at dette forandrer seg og tynnes ut? Vi er s opptatt av alt som br gjres i hjemmene vre, forberedelsene med pynte, handle, lage eller kjpe julegaver osv. Men samtidig skjer det

noe utenfor hjemmene vre. P skoler og andre arenaer blir det gradvis gjennomfrt forandringer som svekker gamle og gode tradisjoner, endrer julens forbilder for den nye generasjonen, den som skal viderefre tradisjonene.

Jeg er bekymret for norsk identitet i denne prosessen, de tingene som knytter oss sammen, som er noe av limet i det norske fellesskapet. Nesten hver dag ser jeg forandringer. Norge er blitt et flerkulturelt land, og det er flott, men det betyr ikke at vi br glemme egne rtter og gode, tradisjonelle skikker. Tvert imot br vi formidle de norske vremtene til de nyankomne. Det er det som er integrering.

Viktige offentlige tjenester som skoler og sykehus br holde fast ved de gode gammeldagse tradisjonene. Jeg ble virkelig trist og lei meg da jeg leste denne overskriften p DT.no 13. desember 2011:

Femteklassingene ved ren skole ble invitert til juleavslutning, men endte opp p vintermarkering med nisseluenekt.

Det er en gammel sak, men den er symptomatisk. Protestene frte til at det i dag er vanlig juleavslutning p denne skolen. Rektor, som jeg forvrig ikke synes br ha fullmakt til avgjre slike saker, blandet nisselue med kristendom, luetypen som var vanlig for bnder og smkrsfolk flere steder i Nord-Europa fram til slutten av 1800-tallet, uten sammenheng med religise symboler. Helt tilbake i antikken ble en frygisk lue bret i et omrde i Tyrkia og ble et historisk frihetssymbol. Tenk p nattluen og andre inneluer, som i Europa tradisjonelt ble bret av eldre menn hjemme og innendrs.

Den rde lua med hvit dusk og hvit pelskant som dagens julenisse brer, er hentet fra den populre framstillinger av den amerikanske julenissefiguren Santa Claus (ogs han opprinnelig fra Tyrkia).

Manglende kjennskap til denne bakgrunnen frte alts til undvendige bekymringer slik at barn i Drammen ble nektet bre noe s uskyldig som nisselue. De ble fratatt gleden og tradisjonen. Siden ble misforstelsen riktignok rettet opp.

Fredag 27.11 i r kom meldingen om at UDI krever religise og politiske symboler fjernet fr asylskerne kommer til et akuttmottak i kirkelignende bygninger.

For det frste: Hvorfor i all verden skal asylskere plasseres i religise bygninger, slik at prester kommer i vanskelige situasjoner og m fjerne alt av kors og andre kristne symboler? For det andre vet flyktninger ikke selv hva de gr til og krever ikke noe annet enn et rolig og trygt oppholdssted, et sted der de kan sove og f mat inntil de blir overfrt til et mer permanent mottak.

I tidligere tilfeller har kirker vrt pen for alle og beskyttet asylanter i flere r uansett religion nr de har skt kirkeasyl. Det er helt undvendig at UDI krever symboler fjernet fra misjonshus og kirker, menighets- og bedehus. Ideelt sett burde kanskje asylanter vrt plassert i nytrale bygninger, men i den akutte situasjonen som er oppsttt etter masseinnvandringen forstr jeg at alle typer husvre m tas i bruk.

Samme dag, 27.11, kom meldingen om at byrdet i Oslo vil kutte sttten til sykehjemsprester. Det er foresltt av Arbeidspartiet, SV og Miljpartiet De Grnne og skal avgjres i bystyret 9.desember. Man vil spare 2,35 millioner kroner neste r og 4,7 millioner fra 2017.

At det blir kuttet her, virker nesten uvirkelig og absurd p meg. Disse partiene vil nekte mennesker i deres siste og mest srbare timer finne hp i samtale med en prest. Tilbudet om sykehusprest ble innfrt i 1985 og har fungert godt. Men det er nok et eksempel p avkristning, brudd p norske tradisjoner.

I skolene ser vi alts forsk p fjerne ordet juleavslutning og i stedet kalle det vintermarkering, juleball er blitt til vinterball. UDI krever religise symboler tatt bort fra kirker av hensyn til asylskere. Sykehusprester skal fjernes. Da stiller jeg sprsmlet: Er Norge i ferd miste all sin identitet som en nasjon med kristne tradisjoner?

Det tar lang tid bygge slike tradisjoner og identitet i et nasjonalt fellesskap, men kort tid rive ned. Er vi i ferd med gjre det? Vil vi det?

Les ogs artikkel i Sandefjords Blad: "Tidligere flyktning: - Tradisjonene gjr Norge trygt"

Kjre regjeringen - ha en riktig smakls jul

Kall meg prippen og politisk korrekt, men dette, Regjeringen - m vre det mest smaklse jeg har sett p forferdeliglenge.

Av Lasse Jangs, samfunnsredaktr i Nordlys


Denne teksten ble frst publisert hos Nordlys

Jeg trodde det var en groteskt drlig spk eller en falsk konto, men n forstr jeg at det faktisk er dere - den norske Regjeringen - som i dag har lagt ut et bilde av et ferdiglaget brett med nusselige pepperkakekrigsfly p instagram-kontoenderes.

(Bloggen fortsetter under).



Det viser seg alts at folk i Forsvarsdepartementet som har hatt juleverksted, med sm julekampfly som rets tema. Resultatene er i kveld lagt ut - med stolthet - for oss, det norske folk, p sosialemedier.

Tokjappe:

1. Er det mulig be forsvarsministeren sjekke ut hvem det var som valgte ut rets tema pjuleverkstedet?

2. Kunne hun samtidig hre hvem det var som kom p ideen om legge ut skrytebildene pinstagram?

Mulig jeg er litt kverulerende, men grunnen til at jeg spr er at krig og elendighet jo dessverre er litt i vinden fortida.

Jeg mener ha registrert at millioner av mennesker flykter fra krig og barbari i Syria, og at Aftenposten i dag avslrte at USA har bedt Norge om delta i krigen mot IS nettopp iSyria.

Kanskje er det vrt gode navn og rykte som lper foran oss, for da Norge ble bedt om delta i Libya i 2011, endte det med at norske krigsfly sto for den aller heftigste bombingen da vrt luftforsvar var villig til pta seg oppdrag mange andre nasjoner ikke nsket ta.

Mulig jeg er litt kverulerende, men krig og elendighet jo dessverre er litt i vinden for tida.

Jeg vet ikke jeg, men i lys av at et planlagt asymottak for enslige flyktningbarn i Norge ble brent ned med vilje forleden, at Marine LePens nasjonalistiske Front National gjorde et brakvalg i Frankrike i helga, at de hyreekstreme og -populistiske preger kommentarfelt og regjeringskontorer i stadig flere land, at Europa n er en eneste stor unntakstilstand og at mange nordmenn n virkelig frykter at terroren skal ramme dem, da fler jeg liksom at situasjonen erlitt?spent.

Og at dette kanskje ikke er ret da julepynten for norske myndigheter erpepperkakekrigsfly.

S i fare for bli sett p som engledesdreper:

Gode Erna, jeg foreslr at du skjrer igjennom og fr slettet skrytebildene og kastet kakene. Jeg tror ikke de er srlig godeuansett.

I beste fall er de fullstendigsmaklse.

Les flere debattinnlegg hos Nordnorsk debatt

Slik kuppet kristendommen julen

I r som mange r fr har jeg igjen blitt spurt om hvorfor jeg, - som ikke er kristen, - feirer jul.


Av: Inga Dalsegg, kunstner og spaltist


Jula er kanskje den viktigste rsfesten i verden, og den har alltid vrt noe mer enn en religis hytid. Dagens julefeiring har tatt opp i seg gamle hedenske romerske festtradisjoner, frkristne nordiske tradisjoner og kristne tradisjoner. Ispedd solide doser kommersialisme. Den kristne julefeiringen overtok midvintersblotets rolle, men mange av de gamle juleskikkene holdes fortsatt i hevd. Julen har vrt feiret som en lysfest i rtusener. I fr-kristen tid feiret man solgudens gjenfdelse etter vintersolverv.
Hinduistisk tradisjon har markert 25. desember som solguden Mithras festdag siden r 1300 fr Kristus. S derfra har vi selve tidspunktet - det davrende solvervstidspunktet - som senere kalenderreformer har flyttet et par dager p etterskudd av astronomisk solverv. I 2015 faller vintersolverv p den 22. desember kl 05.49 norsk tid.

Siden jula opprinnelig er en hedensk hytid og bde tidspunktet, lysfesten, mattradisjonene, gaveutvekslingen, julel, nisser og juletre-tradisjoner ikke har mye med kristendommen eller Jesus gjre, er det egentlig ingen som har mer grunn til feire den enn vi som betegner oss selv som humanister, ateister eller hedninger.

I engelsktalende land kalles jula for Kristusmesse, "Christmas", men noe tilsvarende ble aldri innfrt i Norge. Ikke p mangel av kristne forsk og tvang, men avvist av folk flest, slik vi ogs har maktet beholde de opprinnelige ukenavnene. Bare Island har en kristen nummerering av dagene som det eneste unntaket i de germansk landene.

Ordet jul kommer (sannsynlig) fra navnet p den andre vintermneden, kalt "lir". Da inntraff vikingtidens vintersolverv. lir kan ogs knyttes til et av Odins mange navn, Jlnir, som igjen er knyttet til julen, det var en plikt blote til Jlnir ved drikke jul rundt vintersolverv. For vikingene var julen en offerfest for sikre fruktbarhet for jorda, mennesker og dyr i det nye ret. Julelet, julebukken og julegrisen sto sentralt i deres feiring.
I flere kilder er det mye som tyder p at jlefeiringen har variert i lengde og tidspunkt, eller helt fram til hogguntt (12. januar).

Den nyaktige betydningen av ordet "jul" er dog ukjent. Det gammelnorske ordet er "jol", det angelsaksiske er "gola". Jeg synes det er interessant er at ordet jul n faktisk begynner spre seg i det engelske sprket, der de skriver det "Yul".
Jula ble dannet i en tradisjon av offer- og grderikdom, alts en fruktbarhetsfest, blant annet kan skikken med sette ut julenek vre en rest av gammel fruktbarhetsmagi. Julen ble feiret nr slaktedyra var feitest, da kornet var ferdig tresket og alle hstens sysler var avsluttet.

Brygging av julel har rtter langt tilbake i fr-kristen tid, og julelet var det viktigste elementet under den norrne julefeiringen. Ved vintersolverv skulle man drikke julel for sikre seg hell og grde i det nye ret. let ble ofret til gudene Odin, Fry og Njord. Under ofringen ble innholdet i et drikkekar drukket til re for hver av de tre gudene. Ritualet hadde magisk betydning, og rusen og den pflgende ekstasen skulle ke kontakten med gudene. Den som ikke fulgte ritualet, kunne bringe katastrofe over seg, sitt hus og sine naboer. Ved denne festen ble julelet signet til rs ok friar - dvs. skle for vekst, grde, godt r og fred i videste forstand.

Hkon den gode pla alle strre bnder brygge n tnne l til jul. Hver mann skulle holde l av ett ml malt, ellers ville han bli btelagt. I Gulatingsloven ble det pbudt drikke jul. Julehelgen varte til let var slutt. Dette frte til at julen fikk varierende lengde p de enkelte grdene

Skikken med signe julelet holdt seg til langt ut p 1800-tallet, og p primstaven var symbolet p juledagen et drikkehorn fylt med l.

Da kristendommen bredte seg over Europa trnet den kraftig sammen med gammel skikk og religion. En ting var f lederne i et folk med p skifte religion, nr religion hovedsakelig var et middel til makt. En helt annen ting var det omvende folket. La oss huske at prestene og munkene ikke formidlet noen "kristen lre" i forstelig form til folk. Gudstjenestene og bnnene ble ramset fram p latin, og man s ikke akkurat blidt p dem som vget seg framp med sprsml, for si det mildt.
Folket forble derfor i stor grad hedensk.
De tilba de gamle gudinner og guder, og holdt fast ved sine hytider. Mange av de gamle religionene var dessuten inkluderende, det vil si at man mtte Jesus med et; "OK, han hres ut som en bra fyr." Og han var faktisk lett gjenkjennelig som den tradisjonelle gudinnesnnen og som gjenoppsto. Greit nok.
Denne beretningen var s klassisk og s sentral i et utall religioner at det nesten er tragikomisk i dag hre hvor enestende de kristne tror at denne religise pstanden er?

Som alle religioner som er basert p teksten i en hellig bok er kristendommens tilpasningsdyktighet i mtet med andre kulturer begrenset til det som enten kan tolkes som tillatt iflge boka, eller til det som ikke i det hele tatt er nevnt. Men mange av kirkens menn var slett ikke dumme. De kjente godt nok vanens makt. De rev ned templene, men bygde kirker p de samme stedene. Gamle guddommer som nektet d ble gjort enten til helgener eller til demoner. Nye hytider ble lagt pent og nett opp de gamle.

Solvervsfesten var en av de aller strste folkelige hytidene, og det var vel derfor naturlig at Kristus Messe ble lagt til denne tiden?
Ikke alle de mektige var enige i det, s det ble en stor debatt om hvilken dag man skulle velge som Jesus fdselsdag. Det tok dem tre hundre r bestemme seg, og den dagen man valgte hadde selvsagt ingen ting med nr Jesus virkelig var fdt. 25. desember var fra fr av gresk solfestival, og en dag der man opp igjennom tidene hadde ret slike guddommer som Attis, Osiris, Baal og Mithra.
I Norge feiret man i stedet selve fdselsnatten, den 24. desember, man kalte hytiden jul, og den man feiret fdselen til var guden Fry. Natten ble kalt Mors natt. Og vi feirer jo fremdeles juleaften, i motsetning til de fleste andre kulturer, som feirer frste juledag. Tidlig i det fjerde rhundre bestemte endelig Romerkirken at denne natten fra n av skulle vre Jesus sin fdselsnatt, og forskte forby diverse skikker rundt julefeiringen som imidlertid var s innarbeidde og seiglivete at det syntes som om de var gtt i blodet p folk.

Allerede i r 379 kritiserte St. Gregor av Nazianzus julefestens utskeielser: "overdreven festing, dansing og drpynt". Dermed begynner det som n er blitt en 1700-rig tradisjon av klager om at "julen var bedre fr" og at den n trenger moralsk opprusting.
Senere ble det opprr og motstand pga bruken av juletre. Dette var s hedensk at det m ha vrengt seg i magen p gamle kirkepatriarker. Juletreet var nemlig opprinnelig hellige trr (pinje og furu) som var viet til Den Store Mor, Gudinnen, erkefienden.

Pietistiske kristne klaget sin bitre nd over julefeiringen, og kirkens adopsjon av hedenske skikker med ?kjdelig feiring og glede?. Polydor Virgil sa f.eks.: "Denne festivalen br vekke avsky hos alle sanne kristne". S seint som p 1600-tallet prvde en del fanatikere avskaffe julefeiringen, og stemplet den ganske riktig som et falsum som ikke hadde noe med den historiske Jesus gjre.
Mange barn er nok glade for at de ikke fikk viljen sin!

Etter hvert godtok kirken alt. Presanger, julelys, juletre, misteltein, kristtorn, julesanger (men n i form av salmer).

Julen er en tid full av mystikk og overtro, av barnslig glede og fryd over det gamle som er ddt og det nye som blir fdt. Sola som snur og lover en ny vr og sommer. Den 24. desember var egentlig vintersolverv, men senerer kalenderreformer har flyttet den datoen et par dager p etterskudd av astronomisk solverv. En merkelig natt der iflge urgammel tradisjon dyr kunne snakke menneskesprk ved midnatt, guddommelige stemmer kunne hres om man stod i et veikryss, vann kunne bli til blod eller vin.
En natt der nisser og andre skapninger var p ferde. En natt som straffet onde tanker og grusomhet, isr grusomhet mot dyr. Gudinnen fder sitt hellige barn, det nye ret, og alt er godt.

S jeg avslutter med si
- God, gammel jul til dere alle!

Les bloggen til Inga Dalsegg her

Det er ingen religise krav for at muslimske kvinner skal dekke til hret


Foto:Brge Sandnes (Arkiv Nettavisen)

Av: Mahmoud Farahmand, lokalpolitiker i Hyre og styremedlem i LIM (Likestilling, integrering og mangfold)

Det kan virke som ntidens muslimske menn lider av utstrakt hrfetish, da det ikke er noen rasjonelle eller religise krav for at kvinner eller barn skal dekke til hret sitt.

I realiteten finnes det INGEN religise krav om hijab hverken tredd over hodet til voksne eller barn.

Kravet som "muslimer" refererer til gjelder begge kjnn, og at begge kjnn skal kle seg smmelig. Dette utdypes videre med at kvinner skal dekke over brystene sine. Det sies ogs at dette ble et krav fordi kvinner brukte utfordrende antrekk til "opphisse" sine menn fr de skulle ut i strid i da idens Mekka.

Dette plagget var s si borte fra bybildet i mange muslimske land etter reformene som ble gjennomfrt i Tyrkia og Iran tidlig i det 20-rhundre. Plagget fikk igjen fortfeste etter mullaenes inntreden i Iran, hvor mullaene ptvang kvinnene dette plagget. Pbudet ble hndhevet med moralpoliti, pisking og fengselsstraffer for de som nektet bruke hijab eller ikke brukte det ihenhold til lovverket. Tidlig p 2000-tallet s man ogs en kning i hijabbruk blant kvinner i Egypt og senere i resten av den muslimske verden.
Som jeg ppeker over s er ikke hijab pbudt i Islam, og det er et plagg muslimer selv velger bruke. Begrunnelsene for bruke dette plagget er sjeldent religise, men heller kulturelle og ofte begrunnet med vane.

Dermed kommer vi til barnehijab og bruken av dette. Man ser sjeldent barn i lavere aldre ikledd hijab i den muslimske verden. Egyptiske venner kunne med forferdelse fortelle meg at jenter i 15-rsaldren har begynt bruke hijab. Merk dere at her snakkes det om jenter i 15-rsaldren, mens her i Norge kan man se jenter helt ned i 7-rsaldren g rundt med hijab. Dette medfrer at jenter fra en tidlig alder blir bevisstgjort at de er seksuelle objekter for menn og gutter, noe som er ganske kvalmende.

Mens jenter ikled barnehijab lrer at de skal dekke seg til for ikke tiltrekke seg oppmerksomhet fra menn, gr guttene kledd som de nsker. Dette paradokset kommer tydelig frem nr muslimske menn og gutter kan sprade rundt i speedo p stranden eller i bassenget, mens de krever at deres koner og dtre ifrer seg burkini. En dobbeltmoral man bare kan slippe unna med nr man drar religionskortet. Det er vanskelig se noen gode argumenter for at barn skal bruke hijab, annet enn at foreldrene nsker ha religionskontroll p barna sine. Man kan sprre seg om ikke barn p lik linje med voksne har krav til religionsfrihet!

Da det ikke finnes tilstrekkelige religiseargumenter for barnehijab s kan det fremst som misforsttt politisk populisme er det som er styrende for synspunktene til vre politiske ledere. Som kjent er det ingen skam snu.

Hva f ? er det som skjer? Hvor i helsike har vi sporet av?


Gjesteblogger Kjetil H. Nilsen.

Du m ikke tle s inderlig vel?

Grensene har penbart flyttet p seg de siste mnedene. Bokstavelig talt - p alle mter.

Inntil juli og august var over halve Norge klar til ta imot folk i nd, folk p flukt. Fra Syria, Eritrea, Afghanistan og Pakistan. De med annen kulr i huden, de med annen religion og kultur.

De fleste av oss syntes at forliket p 8000 var bra, men det m penbart ha vrt p en god dag; den dagen vi tenkte at det ikke hjalp hjelpe i nabolaget, der de var. Den dagen da kulene og bombene ble vist p TV og intervjuene i TV2 var p sitt beste/verste - da var vi gjestmilde og varme.

Da sto FrP-erne p en side, og sosialist-rkla p den andre.

S skjedde det noe. Det skjedde noe med temperaturen. Med stemninga. Ikke bare kom hsten, men det ble s mye kaldere overalt. I kronikker, p FB og p nettet generelt.

Vet ikke helt hvorfor, men muligens var de 8000 plutselig blitt noe mer enn et tall i avisa og p nettet? De, "liksom-asylskerne", "lykkejegerne", "migrantene", var plutselig s helsikes mange flere enn de antatte og vedtatte 8000.

Hret i suppa var plutselig blitt en hel tup p bifftallerken vr.

Det ubehaget vi kunne bre over med, de 8000 enkeltindividene som skulle spres rundt i landet, ble plutselig noe konkret og ekte som vi kanskje mtte forholde oss til i det daglige.

Like fort som det syklet folk gjennom skogene i Russland og over til Storskog, var nestekjrligheten og omtanken forsvunnet. Over natta ble mantraet at vi mtte stenge grensene, og at n mtte vi jaggu kunne tenke p oss sjl og velferden vr.

I Hemsedal brant et asylmottak ned, og FB rant over av hyllest og takknemlighet til de som eventuelt hadde satt fyrstikka borti. Bort med de som bodde p mottaket, barna, mdrene, fedrene og de enslige - helst lengst mulig vekk.

I Sarpsborg gikk 20-30 asylskere i tog for markere at de nsket mulighet til kommunisere med de i familien som var igjen i krigssonen. Reaksjonen blant folket var avsky, og majoriteten mente at dette var noen utakknemlige jvler. At de i tillegg eide sin egen smarttelefon ble tatt til inntekt for at dette umulig kunne vre folk i nd. Snne folk skal ikke ha mobiltelefon, og iallfall ikke en iPhone.

I Alta var to 16-ringer for nrgende med ei 12-r gammel jente, og det fantes plutselig ikke den straff som var streng nok for denne formen for opptreden. The Jury has reached its werdict - guilty - and the sentence is hanging. Helst giljotinert frst.

Det var ikke bare de to "skyldige" som plutselig var skyldig, det var hele gjengen - uavhengig av hvor de kom fra, uavhengig av farge og uavhengig av nr tid de kom til landet. Handlingen ble dissekert, analysert og det ble konkludert med at dette penbart hadde sammenheng med forkastelig kvinnesyn og religion. Ungdommelig idioti var ikke et tema.

I samme periode ble Hege Storhaug er nominert til rets Navn i VG, og leder n med god margin. Kort fortalt vil hun islam og muslimene dit peppern gror.

Forleden leste jeg om en araber som har levd i Norge hele sitt liv. Ikke er han religis, ikke kler han seg annerledes, ikke har han skjegg og ikke sier han nei takk til en god indrefilet av svin.

Allikevel ble han kjrt p, med vilje, med ei trillevogn av ei gammel dame p butikken, han ble trakassert p trikken i form av verbale anslag som terrorist og "jvla sandneger", og ei dame krevde sgar at han skulle pne treningsbagen sin for bevise at det ikke var ei bombe han hadde med seg p bussen.

Hva f... er det som skjer? Hvor i helsike har vi sporet av? Hvor er den innebygde uskyldspresumpsjonen som de fleste av oss er fdt med?

Hvorfor er det blitt slik at det er OK bruke kammen over alle som har en annen kulr i huden og som har den minste antydning til ikke-etnisk-norsk?

Hvorfor er det blitt slik at ALLE n pr definisjon er lykkejegere, inntil det motsatte er bevist?

Hvorfor er det greit at et terroranslag i Paris skal mistenkeliggjre ei hel, og uhomogen, gruppe p vandring?

Hvorfor skal de med mindre gode motiver for oppske Norge f lov bestemme hvordan vi oppfrer oss, opptrer og behandler de som faktisk har rett til og br vre her?

Hvorfor skal en gjeng psykopater i IS eller Boko Haram f lov til pvirke oss nordmenn ift hvordan vi ser p dem med annen hudfarge, kultur og religion?

Hvorfor skal de som er i landet, de som er p vei inn, mtte akseptere at de blir satt i samme bs som de nevnte psykopatene, nr INGEN hadde samme bs-tankegang da en viss kar gikk amok p Utya?

Han var norsk som noen, han gikk i kirka og stemte FrP ved valg - men ingen, iallfall ingen med vettet i behold, har tenkt tanken om at han er representativ for den norske befolkning.

Hvorfor er det OK generalisere nr det kommer til "de andre" med ulik farge og religion enn oss?

For meg er dette blitt personlig. Det gjr vondt langt inn i sjela nr voksne folk lar sin eder og galle f utlp i diverse kommentarfelter, hvor de frst er nye med presisere at "jeg er ikke rasist, men...".

Jeg har nemlig en liten gutt her hjemme. Han kommer fra et annet kontinent enn vrt, og har flott gyllen brunfarge. Han har krllete svart hr, og kan fort forveksles med vre en "lykkejeger", en ung jihadist eller en fremtidig trygdesnylter.

Han er adoptert fra Etipoia, men kunne like gjerne vrt en 10 r gammel asylsker fra Eritrea.

Jeg bde hper og tror at han er lykkelig uvitende om hva som sies om "snne som han" i kommentarfeltene, men vi er dessverre kommet dit at vi som foreldre, vurderer mtte realitetsorientere han p hva han risikerer mte av holdninger ute i lokalsamfunnet, slik at han er best mulig forberedt.

Hittil har han gtt p en skole med "fargeblinde" elever og lrere, og har blitt behandlet som en av gutta, p alle omrder i livet.

Som pappa er jeg redd for at dette n har endret seg, fordi fremmedfrykten, og til dels hatet fra enkelte, n er blitt s allment akseptert, at generaliseringen vil ramme blindt ovenfor alle som ikke fremstr som etnisk norsk.

Som medborger er dette ogs uendelig trist, fordi det er s utrolig mange som har kommet, og fortsatt vil komme, som virkelig trenger hjelp og beskyttelse mot bomber, tortur og forflgelse.

Noen har ikke et slikt behov, og noen er sikkert ogs store drittsekker, men det som skremmer mest er at flere og flere setter "alle" i denne kategorien, uten gi dem et snev av sjanse til vise at de er enkeltindivider, p godt og vondt, som deg og meg.

Kjetil H. Nilsen

Alta

Les ogs: Hege Storhaug:- Usanne og grove pstander mot meg

Snnen min var ikke som de andre



FOTO: Privat

Av: Kristine Storli Henningsen

Mamma, jeg tror jeg er svakest i barnehagen.

Min eldste snn sitter ved middagsbordet og kikker ned p de f ertene som er igjen p tallerkenen. Pappaen hans og begge brdrene har gtt fra bordet. Jeg holder p rydde inn i oppvaskmaskinen. S det var derfor han ble sittende, tenker jeg, for han liker jo ikke erter. Ikke pleier han sitte lenge ved middagsbordet heller. Men n gjr han det. Med ynene festet p ertene forteller han meg at han er den aller svakeste av guttene i barnehagen.

Hva tror du jeg gjorde? Impulsen er selvsagt feie det bort. Eller hevde det motsatte. Ta rundt ham og si at selvsagt er han ikke er svakest. Du er jo sterk som en bjrn, gutten min! Kanskje jeg til og med kunne bryte hndbak med ham og la ham vinne. Det er impulsen. Fordi jeg som mor ikke tler hre dette. Fordi jeg som mor vil f ham til fle seg bedre, beskytte ham, og tenke at han er en av de sterkeste. Dette er mitt behov. For jeg tler ikke at han er svakest, det er ikke til bre. Da vil han ikke klare seg her i livet, da har jeg feilet som mor.

Men stopp litt ? hva skjer hos snnen min da? Jo, han m enten insistere p at det er sant (men jeg er svakest, mamma!). Og s ville vi hatt jo-nei-leken helt til han hadde gitt seg, fordi det ikke var til tle at han var den svakeste. Eller han hadde vunnet over meg i hndbak og smilt seierstolt, selv om han visste at jeg egentlig var sterkere. For glede meg. Hva hadde han lrt? At det ikke er lov til vre svakest. Og at selv om han vet det, s er det ikke lov til si det. S han hadde trykket ned den vanskelige flelsen og latet som om han var sterk. Fordi han var svak, helt p ekte, hadde han kanskje begynt kompensere for den manglende styrken p andre mter. Ved bli utagerende og voldelig. Eller klovnen i gjengen. Eller en mobber. Kanskje.

Jeg kunne ogs reagert p en annen mte. Jeg kunne ha sett medlidende p ham og gitt ham all min sympati: Men i all verden, gutten min! Tror du virkelig det? Har de andre gjort deg noe?. P den mten hadde jeg gjort ham enda mer stakkarslig enn han var. Han hadde trolig mttet trste sin melodramatiske mor og si at det ikke var s farlig, eller kanskje han hadde tatt hele utsagnet tilbake. En annen gang hadde han voktet seg vel for sette i gang denne trepersen eller bli skvist i stykker av sympati.

S hvordan reagerte jeg? P dette tidspunktet hadde jeg noen r med gestaltterapi p baken. Fordi han hadde problemer med sprk og sosialt samspill, hadde jeg snakket om ham med terapeuten min flere ganger. Jeg var fortvilet. Jeg syntes synd p ham. Jeg syntes synd p meg selv. Jeg skammet meg over ham. Og jeg skammet meg over meg selv fordi jeg skammet meg over ham. Det var fryktelig komplisert og vondt innrmme. Og samtidig forlsende da jeg endelig kom til denne konklusjonen. At jeg skammet meg.

Snn er det, og srlig i vrt vestlige samfunn, at barna er vr stolthet og vr re. Prinser og prinsesser skal dyrkes frem. De skal utvikle sine unike talenter og glede verden med sin tilstedevrelse. Jeg fikk en snn som ikke var som de andre i barnehagen. Han ble lpt fra av de andre p alle felt, gikk for seg selv og ante ikke hvordan han skulle prate ordentlig eller leke med de andre. Da var det noe galt med meg ogs. Hvor hadde jeg feilet? Var det tapetlsningsmiddelet jeg pustet inn da jeg var noen uker p vei? Hadde vi ikke stimulert ham nok? Jeg var misunnelige p alle foreldre med normale barn.

Min mann og jeg var lsningsorienterte. Vi gjorde alt hva vi kunne for tffe opp snnen vr og forandre ham, s han skulle blende mest mulig inn med de andre. Vi glemte det helt vesentlige: godta ham som han var. Han ble ikke akseptert borte, og han ble ikke akseptert hjemme. Dermed gikk det utover den vaklende selvtilliten hans. Han ble et prosjekt som mtte jobbes med. Det var ikke greit vre seg selv. Som mor gikk det p mitt eget selvbilde ls. Jeg, som alltid hadde vrt verbal og sosialt sterk, hadde aldri regnet med f en snn som var det motsatte.

Det er jo snn livet ofte peker nese til oss. Vi tror vi har kontroll, vi tror vi kan planlegge, forberede oss, lse alt. S glemmer vi at livet ikke er en dag p kontoret. Det er organisk og uforutsigbart. Alt utenom her og n er en illusjon. Nettopp derfor kan du like gjerne akseptere situasjonen din slik den er, akkurat n.

Denne oppdagelsen kom til meg en dag i terapirommet. Jeg satt der og grt for tiende gang: Jeg klarer ikke hjelpe ham! Hvordan kan jeg gjre ham sterkere! Jeg m ordne opp i dette! Min kloke, tlmodige terapeut ba meg om forestille meg at snnen min satt i den tomme stolen til venstre for oss. Det kommer ikke til ha noen effekt, sa jeg, han er jo ikke her. Hun insisterte p at jeg skulle prve. Og brtt var han visst der likevel. I lpet av noen sekunder hadde jeg manet ham frem. N satt han der, i stolen ved siden av, og s p meg med de store, brungrnne ynene sine. Som grumsete vann som jeg ikke klarte rense opp i. Der og da forsto jeg at det skulle jeg heller ikke gjre. For det var snn han var skapt. Alt han trengte var min sttte. Min aksept. Trene strmmet nedover kinnene. S sa jeg det hyt: Du m f vre akkurat som du er. Da lente terapeuten seg fremover p stolen og sa et rungende: Ja!

Denne aha-opplevelsen er en av de sterkeste jeg har hatt, og den omfattet mer enn situasjonen med min snn. Det var ikke bare ham jeg sa dette til, du m f vre som du er, det var til meg selv ogs. Og til alle menneskene i livet mitt. De m f vre den de er. Og jeg m f vre den jeg er. Frst da kan vi ha ekte mter. Frst da kan vi tilfre hverandre noe viktig. Kan vi ikke det, er det ingenting gjre med. Leave it! Bruk energien p en av de andre menneskene der ute. Det er langt mindre krevende enn prve forandre en person. Det er sannelig tft nok f seg selv til endre mening, om du ikke skal begynne med andre ogs.

Tilbake til episoden p kjkkenet: Jeg kjente alts p impulsen om lfte snnen min opp mot taket, la ham vinne i hndbak, nekte for at han var svakest. Samtidig visste jeg at det ikke var riktig. Jeg konsentrerte meg om puste og st i ubehaget, kjenne p kvalmen og den lille hjertebanken. S sa jeg med rolig stemme: Ja. Du er kanskje det.

Stillheten etterp. Nesten uutholdelig. Konsentrere seg om puste. Enda sterkere impuls om la ham vinne, lfte ham opp, blnekte. Nei da, gutten min, du hrte feil! Selvsagt er du ikke svakest! Du er sterkest i verden! Fordi du er min snn, og jeg skal lre deg slss og bre deg p gullstol gjennom hele livet! Men det ville vrt en lgn. Selv om han bare var 5 r, ville han ha visst det.

Jeg orket ikke se p ham. Etter en stund hevet han hodet og sa: Men noen m jo vre svakest ogs, mamma. Ja, sa jeg. Fremdeles var jeg smkvalm, men stemningen ble litt lettere. Forsiktig la jeg til: Selv om de andre har sterkere muskler, kan det jo vre du er sterkere i noe annet? Jeg lot ham selv komme frem til at han var best i puslespill. Det ble hans sannhet, og ikke min. Han fant selv ut at han ville begynne trene. Ikke karate eller noe snt, det var ikke for ham, men kanskje fotball. Noe han kunne bli god i. Da snakket vi litt om viktigheten av ve seg. Og ha det gy.

Inni meg lever det en tigermamma som vil at barna skal bli best i alt. Selv har jeg nesten aldri gjort noe for moro skyld. Jeg hadde ikke mange talenter, men de f jeg hadde utviklet jeg til fulle. Mine foreldre har aldri vrt spesielt ambisise, verken p sine egne eller mine vegne. Jeg har bare alltid hatt denne mlrettetheten i meg. Det betyr ikke at jeg skal overfre det p mine barn. Tigermammaen sitter i bur, det er best snn. Barna m f ha sine egne ambisjoner eller ikke-ambisjoner. De er selvstendige vesener, ingen forlengelse av meg. Heldigvis!

Min snn har blitt en habil fotballspiller. Det skjedde noe magisk da vi lrte oss akseptere ham. Han fikk bedre selvtillit. Det ga gode ringvirkninger. Og det var bra for ham begynne p skolen. Barn er ulike. Anarkiet i barnehagen var ikke for ham. Fr han begynte p skolen hadde vi gtt s langt som ha mte med BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk). Jeg vil s gjerne hjelpe ham, sa jeg, jeg vil at han skal ha all den sttten han kan f. Jeg glemmer aldri ordene til den kloke kvinnen vi pratet med. I stedet for fortsette utredningen av ham, begynte hun snakke om hvor trang firkanten i dagens samfunn er. Hvor lite som skal til for falle utenfor. Hvordan halve familien hennes sikkert ville ftt en diagnose hvis de var barn i dag. Og om hvordan en eventuell diagnose ville vre som et fortegn foran navnet hans bestandig. nsket vi virkelig det?

Nei, det gjorde vi ikke. I dette tilfellet var det helt riktig ikke forflge saken videre. I dag er han en av de beste i klassen, faglig sett. Han har venner, gutter som er litt rare og forsiktige, som ham selv. Han har funnet sin flokk. Han blir alltid satt til ta seg av de nye klassen, for da vet lrerinnen at de blir tatt godt vare p. Jeg tenker at min snn vet litt om vre utenfor, som han tar med seg videre. Det er ikke ndvendigvis bare skadelig med sr fra oppveksten. Det kan skape empati og fellesskapstenkning. Dessuten har snnen min innsett viktigheten av ve. P den mten blir han som regel like flink som de andre, selv om han ikke er det strste talentet. Det tar bare litt lenger tid. Dette har han ftt lov til finne ut av selv. Han har ftt hjelpe seg selv. De aller fleste mennesker vil hjelpe seg selv, ogs barn. Det gir verdighet. Verdighet er viktig for selvbildet. Og selvbildet er viktig for livskvaliteten.

Vi er lrt opp til tenke at ubehag er feil. Det er dette vi lrer videre til vre barn. Vi skal vre positive. Vr egen lykkes smed. Ha det gy, utvikle vre talenter, vre en lykkelig familie, dra p eksotiske ferier, bygge perfekte reder med rdyre designerkvister. Det er ikke rom for de vanskelige flelsene. Sykdom skal vi slss mot, det har ikke noe i vrt univers gjre. Tenk positivt, s lser alt sammen seg. Bker om lykkekoder og om hvordan du kan bli din egen lykkesmed. Lykke har blitt et krav og en menneskerett. Har du det ikke bra, er det noe galt med deg. Da fr du shoppe, reise utenlands, bruke narkotika, melde deg p en realityserie, drikke, spille, se p porno, ta lykkepiller. Alt for slippe kjenne p de vanskelige flelsene. Sorg, skam, skyld, angst.

Alt for ikke lytte til stillheten, din indre stillhet, som er det eneste stedet der du kan f informasjon om deg selv. Ekte informasjon. Vi lever i et angstfylt og avhengighetsskapende samfunn, der vi gjr alt for unng det vanskelige, alt for slippe kjenne, tenke, st i. Fr eller senere innhenter det deg. Du kan ikke rmme fra deg selv for alltid. Det er som tisse i buksen for bli varm. Det hjelper der og da, og s blir det mye verre etterp. Kaldt og trangt og stikkende og skamfullt og vanskelig komme seg ut av. For det som er inni der, alle flelsene, forsvinner ikke. Det blir som en trykkoker innvendig. Etter hvert begynner lokket rre p seg, og det blir vanskeligere og vanskeligere kontrollere det kende trykket. S ikke ta vekk ubehaget fra verken deg selv, barna eller menneskene rundt deg.

Ubehag er ikke feil. Det er en veiviser. En naturlig flelse. Livet er ubehagelig til tider. Det gir ogs en mulighet for lring og utvikling. Utvikling skjer nr du klarer akseptere det som er. Det er livets logiske og uforklarlige magi.

Teksten er et utdrag fra hennes nye bok Antisuper,frst publisert p erlik.no

Maktmisbruk i Kultur-departementet

Kulturminister Thorhild Widvey misbruker makt nr hun eksproprierer milliardspillet Extra.


Kulturminister Thorhild Widvey er part i denne saken gjennom eie Norsk Tipping. Samtidig er hun regulator av det norske spillmarkedet.

Av generalsekretrene Bjrnar Allgot i Diabetesforbundet, Anne Lise Ryel i Kreftforeningen, Tove Gundersen i Rdet for psykisk helse og Frode Jahren i LHL Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.

Kulturministeren har fortalt at hun skal rydde i det norske spillmarkedet etter kritikk fra EU/ESA. Det er i seg selv et prisverdig initiativ, men det var vel neppe hensikten fra EU at dette skulle skje gjennom frata helseorganisasjonene deres eiendeler.

I snart tjue r har Extra-spillet vrt en viktig inntektskilde for frivillig helsearbeid i Norge. Extra kom til som resultat av at organisasjonenes skrapespill ble ekspropriert av staten. Som betaling skulle man f tillatelse til Extra-spillet. N skal spillet overfres til Norsk Tipping, mot at helse inngr som et fjerde forml under tippenkkelen, noe som krever en lovendring.

Kulturminister Thorhild Widvey er part i denne saken gjennom eie Norsk Tipping. Samtidig er hun regulator av det norske spillmarkedet. At denne rolleblandingen er uheldig, fremkommer tydelig nr Kulturdepartementet bruker sin makt til nekte ExtraStiftelsen videre spilltillatelse, og deretter bruker fravret av spilltillatelse som grunnlag for bestemme prisen p spillet. Uten spilltillatelse er jo spillet langt mindre verdt. Det er som om staten eksproprierer huset ditt uten innhente en uavhengig takst. For andre gang.

Det ligger i tillegg en uheldig vridning i at kulturministeren er minister for idrett og kultur, men ikke helse. Dette innebrer selvsagt at kulturministeren foretrekker disse formlene fremfor forml som tilhrer andre departement. I denne saken har kulturministeren aktivt argumentert for kultur og idrett, og mot helse. Vi tar gjerne en fight for helseformlene, men det blir kinkig nr all makt er samlet p den andre siden av bordet.

Stortingsproposisjon 13Lligger n til hastebehandling i familie- og kulturkomiteen. Lovendringsforslaget innebrer en transaksjon av milliardspillet Extra, hvor vederlaget for spillet utgjres av prosentandelen helseformlene skal f av Norsk Tippings samlede overskudd. Kulturministeren hndterer imidlertid denne saken som om den utelukkende dreier seg om en politisk sak, alts hva Kulturdepartementet mener er helseformlenes riktige andel av spillemidlene. Helseformlene kommer imidlertid ikke tomhendt til bordet: vi eier faktisk Extra. Men selv eierskapet forsker n kulturministeren vedta seg bort fra.

For bare fire r siden sadavrende kulturministerAnniken Huitfeldt i Stortinget at: Det er stiftelsen som eier rettighetene til tallspillet Extra. Norsk Tipping er operatr for spillet. N skriver Kulturdepartementet derimot p stortingsproposisjonens frste side at I en avtale inngtt av ExtraStiftelsen og Norsk Tipping, eier disse spillet Extra i fellesskap.

Avtalen sier at partene har felles eierrdighet, som er noe helt annet enn eierskap. Spilltillatelsen tilhrer helseformlene alene. Lotteritilsynet bekrefter at tillatelse til lotterier gis til formlet, og har hatt saker i lotterinemnda som skaper presedens. Riksrevisjonen bekrefter ogs at de ikke utver selskapskontroll p Extra, fordi Norsk Tipping kun har en forvalterrolle. Det er ExtraStiftelsen som har tatt all risiko knyttet til spillet i snart 20 r, betalt direkte og indirekte kostnader, betalt en skjnnsmessig fastsatt avgift bestemt utenfor Stortinget, og i tillegg forvaltet alt overskuddet til helseforml. Vi er ikke i tvil om hva en domstol vil mene om dette, men hper i det lengste slippe f eierskapet avklart der.

Vi har gjentatte ganger forskt engasjere helseminister Bent Hie til tale de frivillige helseorganisasjonenes sak, uten hell. Extra-spillet tilhrer feil departement og feil stortingskomite. Det er fortvilende at det er slike forhold som avgjr. Det er p tide at noen i Regjeringen snart stiller opp for de frivillige helseorganisasjonene.

Alkohol-hysteri og integrering

Etter at jeg ble spurt av NRK Finnmark om hva nordmenn kan gjre for ta godt i mot alle de flyktningene og asylskerne som n kommer, presenterer jeg noen tanker om dette.


Av: Lars Gule, samfunnsdebattant

n av disse er et forslag om ikke trekke inn alkohol i alle sosiale sammenhenger, som for eksempel n i julebordsesongen. Dette lager s NRK Finnmark en egen sak om - som blir referert videre av Nettavisen.

Nettavisen:Islamekspert: - Dropp alkoholen p julebordet

Selvsagt er det en rekke idioter "der ute" - i kommentarfeltene og p Facebook - som innbiller seg at dette er det jeg som har ringt NRK Finnmark eller Nettavisen for f publisert. Joda, fordi jeg sker oppmerksomhet. Ja, ja. Det sier for det frste ganske mye om kunnskapsnivet her i landet og hvor lite alt for mange vet om hvordan medier jobber.

Dernest er reaksjonene tilnrmet hysteriske. At det er S mange med s store alkoholproblemer at de fr abstinenssymptomer bare det snakkes om et alkoholfritt julebord, er skremmende. Hysteriet synes overg til og med desperasjonen hos heroinister med "cold turkey".

Det er rett og slett ufattelig trist at s mange mennesker ikke er i stand til tenke seg noe annet enn l, vin og brennevin i sosiale sammenhenger. Det forteller om en sosial fattigdom som er ubegripelig stor.

For det tredje er det ogs symptomatisk at folk tror dette handler om muslimer og islam. Det handler om kultur. Det finnes mange land hvor folk er langt mer forsiktige i sin omgang med alkohol enn det nordmenn er. Derfor kan det vre gode grunner til tenke p hva man gjr dersom man vil skape et inkluderende fellesskap p en arbeidsplass. Det handler OGS om en viss solidaritet med ekte, etniske norske nordmenn - som har alkoholproblemer.

Dette er ikke noe forslag om at nordmenn skal slutte drikke. Drikk i vei! Men det er selvsagt ikke ndvendig drikke i ALLE sosiale sammenhenger. Derfor gr det selvsagt ogs an ha noen alkoholfrie arrangementer - ikke minst i jobbsammenheng.

Jeg har presentert forslag om alkoholfrie tilstelninger fr. Ikke minst i forbindelse med studiestart ved universiteter og hyskoler. Det er IKKE ndvendig gjre introduksjonen av nye studenter til en stafett mellom puber og barer. Det er fullt mulig gjre noe uten uendeligheter med alkohol.

Videre handler dette om VURDERINGER. Noen fra mindre alkohol-konsumerende kulturer har ingen problemer med at andre drikker. Noen drikker ogs selv (jo, det gjelder til og med for muslimer, som mange er kjent med). Derfor blir sprsmlet hvor mye hensyn vil man ta til de som er aller mest reservert. Til de som ikke vil vre med p arrangementer hvor andre drikker eller hvor det serveres alkohol. Kanskje fordi de mener det er synd.

Parallellen er selvsagt hvor mye hensyn man vil ta til ortodokse jder som ikke spiser svinekjtt. Noen vil ikke sitte rundt et bord hvor det ligger svinekjtt. Andre avstr fra selv spise.

Dermed fr man vurderingene - hvor mye hensyn skal man ta? Og det er det mitt forslag handler om - at vi faktisk undersker og vurderer.
Verre var det ikke.

At s Nettavisen gjr meg til professor og legger inn islamekspert i ingressen, fr vre deres sak - og problem. Det handler om at de bde viderefrer det tabloide oppslaget til NRK Finnmark og ikke kan referere skikkelig. At folk s kommenterer ut fra dette, sier som sagt sitt. For min tittel og hva jeg faktisk sa til NRK Finnmark er det lett finne ut av. Men rrehuer og islamofobe behver aldri underske noen som helst. De VET jo alt allerede.

Den politiske styringen av taxinringen er komplett dysfunksjonell

Samtidig bruker kommunene selv mange titalls millioner kroner - og masse tid og energi, hvert r, p utve dysfunksjonaliteten.


Foto: Lise serud, NTB scanpix

Av: Roger D. Pettersen, taxisjfr og grnder av eFare

Den kommunale reguleringen er tuftet p at et fast antall kommunalt utvalgte taxisentraler skal konkurrere om lokke til seg et fast antall kommunalt utvalgte drosjeeiere.

I Oslo har kommunen bestemt at 5 taxisentraler skal konkurrere om dekke 1780 drosjeeieres behov.

Les ogs: Drosjene priser seg ut mot Uber.

Reguleringen gir et drosjetilbud som er verre for forbrukerne enn det som et monopol ville ha gitt. Selv en monopolist ville ikke ha kt prisene sine i en s destruktiv grad som taxiutverne i den kommunale reguleringsmodellen. En monopolist ville nok ha tatt seg srlig godt betalt, men allikevel regnet ut et mer forholdsmessig prisniv som ikke undergraver ettersprselen i stor grad. Uansett ville myndighetene ha satt et tak p prisen, dersom det var et monopol.

De 5 sentralenes inntekter er kun det som de tilsluttede drosjeeiere betaler til dem i sentralavgift. Sentralenes virkemidler for lokke til seg drosjeeierne er bl.a. hye taksameterpriser -og lsninger som gjr at drosjeeierne kan tyne sluttbrukerne. Jo hyere taksameterpriser, desto mer attraktiv sentral. For drosjeeierne.

Konkurransen mellom de 5 sentralene handler om overg hverandre i hye taksameterpriser. Modellen er desto mer tragisk for kundene. De narres til tro at flere selskaper konkurrerer om dem. Det ser jo slik ut.

Kommunens regulering handler kun om dekke de 1780 faste drosjeeiernes behov, for enhver pris.

Byrdet vil at sentralene skal konkurrere om vre best p dekke de 1780 drosjeeiernes behov og at drosjekundene skal betale for det. Det vil si over en milliard kroner, hvert r, i overpriser for finansiere de kommunalt utvalgte drosjeeiernes behov.

Byrdet gjennomfrer kontinuerlige behovsprvinger for kontrollere at behovet til de 1780 drosjeeierne blir godt dekket.

Det finnes ingen prestasjonskrav til drosjeeierne, snarere tvert imot. De fr et nringsprivilegium som varer til de er 70 r, uten krav til prestere noe som helst.

Byrdet er ensidig opptatt av telle taxier og passe p at det ikke blir flere enn det ettersprselen tilsier. Byrdet ser samtidig bort i fra at det er drosjeeierne selv som har undergravet taximarkedet og ettersprselen. Slik blir reguleringen fullstendig absurd. Gr ettersprselen ned, gir Byrdet ytterligere hjelp, mer beskyttelse og enda flere privilegier til drosjeeierne, til tross for at det er de selv som har pvirket ettersprselen negativt. At drosjekundene m n betale milliardoverpriser som flge av denne reguleringsmodellen, er uten betydning for Byrdet. Byrdet tolker Yrkestransportloven p sin egen mte. Byrdet mener at loven om behovsprving av drosjelyver dreier seg utelukkende om dekke drosjeeieres behov, koste hva det koste vil - og helt uavhengig av hvor belastende dette er for publikum og alle andre.

Hva er drosjeeiernes behov?

Hver og en av de 1780 drosjeeierne har sitt eget personforetak, akkurat som en kioskeier. Drosjeeieren har egen regnskapsfrer og gjr som ham vil. Akkurat som en kioskeier. Mens kundene ikke kommer tilbake til en kiosk som ikke presterer, forsvinner en taxi som ikke presterer inn i et nettverk av tusen andre taxier og blir borte. Kunden kan ikke bortvelge en enkelt taxi. Det er hele taxinringen som mister denne kunden, noe som ogs forklarer en 40 prosent nedgang i ettersprsel etter taxi i Oslo siden 2007 (SSB). Drosjeeieren er mest opptatt av komfort, frihet og f inn mest mulig penger fra dag til dag. Han velger selv hvilken bil han vil kjpe og bruke som taxi - og han har den stasjonert utenfor dra si. Taxibilen er ogs statssubsidiert. Drosjeeieren bestemmer selv hvor mye eller lite han vil jobbe. Han kan ha ansatte, uten bekymre seg om lnnsforpliktelser, slik andre nringsdrivende m. Han betaler kun provisjonslnn. De ansatte fr ca. 40 prosent av det de omsetter for. Resten gr inn p drosjeeierens konto.

Tidligere betalte drosjeeierne 45 prosent i provisjon til sine ansatte. Men s fant drosjeeierne ut at de kunne ke egen inntekt om de reduserte sine ansatte sjfrers lnnsprovisjon. P samme mte som nr de vil ha mer betalt fra kundene for kte inntektene sine. En drosjeeier vil ha det enkelt og greit - og han kan ikke klandres for det. Det er politikerne som har tilrettelagt for at det skal vre slik. Til drosjeeieren er 70 r.

Hver og en av de 1780 selvstendige drosjeeierne med en taxi hver seg, fler intet ansvar for taxinringen som sdan. De har jo bare en taxi og orker ikke belemre seg med problemer og store bilder. Dessuten er det slik at dersom en enkelt drosjeeier faktisk nsker prestere noe, s legger han det raskt fra seg, s lenge han vet at de andre ikke gidder.

Taxinringen i Norge omsetter for nrmere 10 milliarder kroner hvert r, men har aldri brukt femti re p opplring og HR. Drosjeeierne er kun opptatt av at sjfrene deres kjrer inn mest mulig penger fra dag til dag. En sjfr som ikke kan veien og kjrer omveier, frer bare til kt omsetning. Det er noe som varmer en gammel drosjeeiers hjerte. Penger rett inn p konto er virkningsfullt.

Politikerne i Oslo har konstruert en tilstand der 1780 drosjeeiere med hver sin ene taxi kun bryr om f inn mest mulig p kontoen sin fra dag til dag. Dette har frt til at taxiprisene har steget med godt over 100 prosent fra 2007 til 2014 (SSB), mot KPI som har steget med knappe 16 prosent. Et tilnrmelsesvis totalt fravr av opplring, oppflging og HR, kombinert med en betydelig lnnsreduksjon for de ansatte drosjesjfrene, har frt til tiltagende gjennomtrekk. Alle som har et snev av mulighet til komme seg vekk fra taxinringen, gjr det. Raskt.

Kommunen srger for ivareta og forsterke den destruktive utviklingen. Derfor har kommunen, for lenge siden, innfrt det som i praksis er et forbud mot nyetableringer, for beskytte de 1780 drosjeeierne mot ubehageligheter som innovasjon, dynamikk, konkurranse og utvikling. Ikke bare er de fritatt for prestere, men ogs fritatt fra bli plaget av konkurranse, innovasjon og utvikling.

Ekstra lesing: Aftenpostens journalist i lokalavisen for Oslo, "Osloby", omtalte konsejonen til kotaxi slik.