hits

desember 2014

De som sitter p bolig gr bedre tider i mte

Tross lave renter, herjer det ogs usikkerhet for boligprisene for 2015.

Av Joakim Stensland, advokat og spesialist p eiendomsomsetning

Svak kronekurs og lav oljepris, herunder nedgang i oljeinvesteringer, skaper sakte, men sikkert ringvirkninger med omstillinger i arbeidsmarkedet og avtagende ettersprsel fra husholdningene.

Styret i Norges bank besluttet nylig senke styringsrenten med 0,25 og styringsrenten er n 1,25 prosent. Det er frste gang p over 2 r at renten endres. Siste gang renten ble endret var 14. mars 2012.

Sentralbanksjef ystein Olsen begrunnet rentenedsettelsen, i en pressemelding, med at oljeprisen har falt kraftig og utsiktene i norsk konomi er svekket.

For motvirke nedgangskonjekturen vi n er inne i kommer Norges bank ogs i 2015 til sette ned renten. Det vil motvirke et tydelig antatt boligprisfall med de konsekvensene det har.

I tillegg til forventningene for 2015 om enda lavere styringsrente skal man p den positive siden heller ikke undervurdere at boligmarkedet fremdeles vil vre preget av lav boligbygging og manglende infrastruktur i bygdene utenfor storbyene.

Presset inn mot byene tvinger ogs til kte investeringer til samferdsel som vil kompensere for mye av nedgangen til oljeinvesteringene.

Da det er for f boliger enkelte steder og boligprisveksten ogs er drevet av tilbudssiden, ikke kun av ettersprselssiden, ser vi at det er flere argumenter som taler for kt ettersprsel.

Derfor f vi en prisvekst p boliger i 2015, alts nok et jubelr for alle som eier egen bolig og som n gr en bedre tid i mte.

Lege: - Jeg slr et slag for flge Fugelli sitt rd, og rett og slett velge gi litt mer faen som forsett for 2015

Fastlege Tine Ludviksen innrmmer at hun er blant de mange som strever med "finne balansen". - I ret som har gtt har jeg blant annet rkjrt for rekke yogatimer, og delagt en meditasjon for de andre deltakerne fordi jeg ikke klarte sl av jobbtelefonen, skriver hun i sin spalt.

Av Tine Ludviksen, fastlege i Bod og fast skribent hos Avisa Nordland.

Det er bare noen f dager igjen av 2014, og mange har begynt tenke p nyttrsforsettene.

Jeg burde kanskje komme med noen helsetips, i god legestil: Spis mer grnnsaker, ta tran, tren mer, husk celleprven!

Nr jeg tenker tilbake p pasientene jeg har mtt i ret som har gtt, sitter jeg igjen med en sterk flelse av at det er andre ting som er minst like viktig.

Som fastlege fr jeg lov til se de sidene av livet som sjelden skrives om p Facebook. Nakne historier om skyggesidene.

Den unge jenta som kaster opp maten hver dag, uten at noen vet om det. Den tilsynelatende tffe ungjenta som egentlig er s redd for hva andre tenker om henne at hun ikke klarer g p skolen.

Kvinner som sminker bort blmerker etter julingen i gr. Menn som knapt kommer seg ut av huset p grunn av angst.

Jeg mter ogs veldig mange som strever med finne balansen. Som jobber fulltid, totalrenoverer hus, trener til triatlon, har tre barn og som tror de har blitt syke nr de begynner fle seg slitne.

Og som blir deprimerte og ulykkelige av at det aldri blir bra nok. Kroppen ligner ikke p fotballfrue sin, uansett hvor mange timer som tilbringes p Stamina, og huset ser fortsatt ikke ut som en interirkatalog selv om alle veggene har ftt flere runder med Lady Supermatt.

Jeg befinner meg sant si i samme kategori selv. I ret som har gtt har jeg blant annet rkjrt for rekke yogatimer, og delagt en meditasjon for de andre deltakerne fordi jeg ikke klarte sl av jobbtelefonen.

Alt i et naivt forsk p dempe stresset- med slenge litt yoga p toppen av alt det andre jeg prver rekke over.

Per Fugelli oppsummerer det treffende nr han beskriver prestasjonssamfunnet:

Vi setter for store krav til oss selv og vre omgivelser, s store at de aldri kan ns. Dette gjr oss ulykkelige. En god resept p et godt liv er gi litt mer faen.

Videre sier han at det er farlig for helsa ville for mye:

Hvis vi innbiller oss at vi er kloner av supermann og superkvinne som kan yte maksimalt, vre positive og kreative- hele tiden- da oppstr det farlige gnagsr p kropp, p sjel og I samliv. Prestasjonskravet skader bde den individuelle helsen og samfunnshelsen gjennom mange mekanismer:

Ved kreve for mye av menneskene og tmme dem for krefter, ved stjele tid fra helsebringende alternativer som lek, samvr, naturopplevelser, samtale med Gud. Ved tvinge mange mennesker inn I en p-randen-tilvrelse hvor hver og en har mer enn nok med sitt og ingen tid, intet overskudd, ingen medflelse, ingen godvilje gi til andre.

Kontrasten er stor mellom det kunstige glansbildet som vi jager etter til vi blir syke av det, og livet snn som det faktisk er nr vi kommer tett innp det; det ekte livet, hvor vi alle har feil og mangler, hvor vi gr p trynet, der vi opplever kriser, sykdom, og til og med dd. Det ekte livet er s langt fra perfekt at det ikke er rart vi gr ned for telling nr vi setter oss det perfekte som ml.

Jeg slr et slag for flge Fugelli sitt rd, og rett slett velge gi litt mer faen som forsett for 2015.

Hvis han har rett i at vi blir bedre mennesker, som fr strre overskudd til se hverandre nr vi firer p de urealistiske kravene, s ser vi kanskje en nedgang i forbruket av bde blodtrykksmedisin og antidepressive medisiner til neste r.

Godt nyttr!

Denne kommentaren ble frst publisert hos Avisa Nordland.

Hold kjeft, tren mer og legg deg tidligere

av Terje Liverd, agent og tidligere fotballspiller




Jeg har hatt glede av lese Nettavisen den siste tiden, men i dag ble jeg sint. Jeg leser nemlig om en norsk tippeligaspiller, som etter ha sett sommerens VM, ikke er i tvil om at toppspillere doper seg. Detm for norsk fotball og fotballpublikums delkommenteres.

En gjennomsnittlig norsktippeligaspiller er i dag lenger unna nivet, og livet, til internasjonale toppspillere ennnoensinne.Norske spillereaner lite om bde hvordan internasjonale topplag trener, spillere lever, toppklubber fungerereller om den utvikling som har funnet sted i internasjonal toppfotball og klubber de seneste ti, femten rene. Norske spillere lever i en annen verden. Dermed har de ei heller srlig grunnlag for mene eller tro mye om internasjonale toppspillere. Uttalelsene til den anonyme norske tippeligaspillerener oppspinn basert p manglende kunnskap.

Jeg har gjennom en del r vrt nre internasjonale toppspillere, jobbet med de, i internasjonale klubber og har et visst grunnlag for tro og mene noe: Nei, dersomdoping forekommer er det i s fall svrt, svrt sjeldent. At doping hrer til det daglige i sykling betyr ikke at alle idretter er infiserte av dop. Skal man se etterdop sse til andre idretter, kanskje norske vinteridretter for den del. Behovet for, ognytteeffektenav, dope seg i fotball er svrtbegrenset. Videre er det absolutt og overhodet ingen kultur for det. Uttalelsene er grunnlst, tabloidvs.

At internasjonaletoppspillere holder et helt annet niv enn norske spillere skyldes ikke minst at de trener veldig mye mere. Noe denne norske spilleren kanskjeikke vet s mye om. En underskelse jeg gjorde for et par r siden viste at norske fotballspillere (det var to norske topplag som ble underskt) trener ned mot 75 % av hva som gjres i bedre ligaer, samt at en del av spillerne kan spille opp mot50 % flere kamper. Dette kommer i tillegg til at de norske spillerne i utgangspunktet er drligere, og dermed burde trent mere og bedre for redusere avstanden til toppen. Og ikke minst - det kommer i tillegg til at sttteapparat, restitusjonstrenere, fysioer, leger, kosthold, vitamintilskudd osv i Norge er som en amatr liga i forhold til internasjonale toppklubber. Og da er detei heller unaturligattoppspillerne kan lpe et par meter lengre enn norske spillere. Nivforskjellene p norsk Tippeliga og de bedre ligaene er i dag strre enn noen sinne, ikke bare fotballmessig, men ikke minst ogs hva gjelder fysikk. Toppnivet, p alle omrder, er veldig langt fra nivet i norske Tippeligaklubber. Avstanden vi s under VM er dog normal og har naturlige rsaker.

Noe av det som kanskje imponerte mest i VM var tempoet i spillet, det vil si ballberringene og den tidenspillerne benytter til behandle ball og utfre handlinger.Alt skjer raskere, det gr hurtigere for hvert r. Noe doping ikkeville bidratt til."Possession" trening for eksempel er i den sammenheng vesentlig, ikke doping. En trening det fokuseres enormt p i internasjonal toppfotball. Sammeligner man nivet p treningene i internasjonal toppfotball med nivet p treningene, og utfrelsen til spillerne, i Tippeligaen s forstr man ogs at det ligger noe annet enn doping bak.

Utover dette er fotball verdens strste idrett. Bare i Europa spilles det omlag 500 toppseriekamper hver uke. I tillegg til internasjonale turneringer og kamper i alle andre deler av verden. Dopingkontroller utfres jevnlig i internasjonal fotball. Mens dopingavslringer i sykling og friidrett, som har en brkdel av s vel antall utvere som doping kontroller i forhold til fotball, er normalt hrer dopingavslringer i fotball med til sjeldenhetene. Med et s mye strre antall utvere og kontroller i fotball i forhold til andre idretter er det usannsynlig at ingen fotballspillere skulle bli tatt, i hvert fall en gang i mellom.

De fleste av rets verdensmestere, som med det var de beste i rets VM og somTippeligaspilleren dermed frst og fremst sikter til, spiller i den tyske Bundesliga. Dersom det er slik den anonyme norske Tippeliga spilleren hevder vil det si at dopingkontroll i Bundesligaen enten ikke finner sted, at de bli manipulerte eller er ubrukelige. Jeg kan forsikre vr anonyme venn om at ingen av delene er tilfelle.

Hans pstander er bygget p mangelfull kunnskap og p bakgrunn av egenopplevelser i en norsk Tippeliga. Som p grunn av sviktende ledelse og mangelfull styring gikk p en konomisk grunnstting for noen r siden oghvis niv siden barehar blitt drligere. I motsetning tilinternasjonal topp fotball som har tatt kvantesprang framoveri samme periode. Avstanden fra den anonyme norske Tippeligaspiller sin verden, og niv, til internasjonal toppfotball er dermed strre enn noen sinne. Og med det kan det internasjonale toppniv i dag sikkert oppleves bde frustrerende og uforstelig. Noe som alts ikke skyldes doping, men helt andre og naturlige rsaker.

Den norske spilleren br konsentrere seg om trene litt mere, legge seg tidligere - og holde kjeft om noe han ikke har grunnlag for uttale seg om. Og i tillegg st fram med navn i stedet for anonyme og grunnlsetabloide uttalelser. Slikt blir bare feigt.

I respekt for alle pelsdyr har jeg tenkt til aldri sttte pelsdyrnringen

Leserinnlegg av Stine Thunheim

I respekt for alle pelsdyr p pelsfarmer landet over, har jeg, og skal jeg aldri kjpe en pelsjakke. Dette gjr jeg fordi jeg er opptatt av dyrevelferd innenfor all dyrehold. Sandra Borch skriver i sin artikkel, onsdag 10.12, at vi er i ferd med f et disneyforhold til dyrene vre. Som svar p dette vil jeg si at disneyfigurer aldri blir utsatt for kannibalisme, strmmaskiner eller kvelning og vold. Det er forskjell p mennesker og dyr, men p lik linje med oss mennesker har ogs dyr sine rettigheter som skal flges.

P grunn av dokumentaren NRK viste tirsdag kveld, om norsk pelsdyroppdrett har debatten blitt vekket til live igjen. I denne dokumentaren ser vi pelsdyrnringen slik den faktisk er. Vi ser dyr med store pne sr, rever i sm bur som drepes med strm for at pelsen ikke skal bli delagt og dde dyr som bare blir tatt ut av burene nr veterinren kommer p kontroll 3 ganger i ret. Virkemidlene som er brukt i denne dokumentaren er det vi kaller virkeligheten. Det er ting som har skjedd og som er dokumentert p film uten noe som helst form for Photoshop eller redigering.

Det er ingen som stopper pelsdyrnringen i lage en dokumentar om hvor fint dyrene deres har det. Jeg er helt sikker p at NRK gladelig hadde sendt en Brennpunkt-episode dersom Pelsdyrnringen hadde laget en dokumentar der det ble grundig dokumentert, p en saklig og ordentlig mte at dyrene deres har det bra. Hvis det er snn at de fleste pelsdyrfarmer driver ansvarlig, innenfor alle lover og regler er det vel ikke s vanskelig ta noen bilder av dette og eventuelt dokumentere det p film?

I dokumentaren ser vi at Frank Nervik utstyrer seg med et kamera i en knapp p skjorta si, dette inneholder ingen form for blits, og dyrene er like oppskaket p dagen som om natta. Det er helt riktig som Borch sier at redsel skaper panikkartet adferd hos dyr, disse dyrene lever i konstant redsel fra de blir fdt i et bur til de blir avlivet, kanskje det ikke er s rart at dyrene har den adferden de viser p filmen?

Vi har n sett at pelsdyrnring, r etter r sier at de skal ordne opp i problemene og gjr dyrevelferden bedre. Nr dette har gjentatt seg flere ganger, senest i 2012, og ingenting har blitt gjort er ikke pelsdyroppdrett en forsvarlig nring. Med tanke p hvor mye disse dyrene lider fr de blir til en pelskrage eller en minkpels er det totalt i strid med menneskets naturlige moral og etikk.

I filmen s vi at Nervik ogs beskte flere grder i Kina. Forskjellen fra Norge var at grdene var strre, men at de til gjengjeld hadde 80 ansatte istedenfor 1 eller 2, slik det er i Norge. Med dette som grunnlag kan vi anta at dyrene p pelsfarmer i Kina faktisk har en bedre levestandard enn dyr p norske pelsfarmer. Ja, det er kanskje snn at kinesere og russere ikke slutter kjpe pels selv om Norge slutter produsere, men nr vi kan anta at dyrene i Kina har det bedre enn i Norge, s er det vel like greit g foran som et moderne og nytenkende land, og forby pelsfarmer s fort som mulig.

Ja, pels har vrt en del av menneskets historie, men da mennesket startet bruke pels fra dyr, var dette fra frie dyr de skyt selv, ikke masseproduserte dyr i bur. En annen ting er at menneskene som skyt dyrene selv, burkte ikke bare pelsen for holde seg varm, de brukte hele dyret. I dag bruker vi kun pelsen, resten av dyret er ubrukelig, dette er en annen grunn til at pelsdyroppdrett ikke er brekraftig.

Tilslutt vil jeg sitere Lise Myhre fra Noahs fakkeltog mot pels: Selv polfarere bruker ikke pels lenger, det er ingen grunn til at urbane fjortiser eller frosne fruer skal gjre det.

Gode kort p hnda

Av Ib Thomsen, Fremskrittspartiet




I dag, onsdag 10. desember blir lovendringen om poker vedtatt av Stortinget. Det betyr at guttekveldene n er avkriminalisert. I hvert fall de guttekveldene som handler om pokerspill. Fra og med nyttr er det greit at inntil ti venner samles og spiller poker for en innsats p inntil 1.000 kroner pr kveld. Samtidig har Regjeringen vedtatt at det skal vre lov arrangere norgesmesterskap og kvalifiserende runder i Norge. Ja, i Norge! Jeg vet det hres rart ut, men dette vil alts vre frste gang man kan arrangere et norgesmesterskap i poker p norsk jord hvor det er deltakeravgift og pengepremier, fullt lovlig og uten frykt for bli arrestert. Jeg er fornyd med at vi har kommet et godt stykke p vei, selv om jeg gjerne skulle gtt enda lenger. Jeg og FrP vil nemlig ogs tillate pokerklubber.

Iflge Norges Pokerforbund har ca 500.000 nordmenn oppgitt at de har spilt poker n eller flere ganger i fjor. Norgesmesterskapet som ble avholdt i Dublin i fjor tiltrakk seg cirka 1.500 nordmenn som reiste ene og alene for spille poker. Dette forteller om en utbredelse og en interesse det er meningslst forby. Folk flest vil spille poker.

Vi vet at det eksisterer en mengde illegale pokerklubber over det ganske land. De vi har snakket med, inkludert Norges Pokerforbund, kan fortelle oss at de aller fleste av disse klubbene bestr av helt vanlige mennesker med vanlige jobber som samles for dyrke hobbyen sin, poker. Alle pokerentusiaster jeg har snakket med forteller om fascinasjonen ved kombinere kalkulert risiko med kjlige nerver. Det handler om forst hva motspilleren har p hnden basert p hvordan han har spilt s langt, hvordan han har oppfrt seg ved bordet og hvordan han har spilt hendene sine tidligere. Det gjelder alts samle all denne informasjonen samtidig som man m regne p sannsynligheten for at egen hnd er god nok til vinne potten. Blffer han n? Kan han virkelig ha truffet s godt i bordet? Hvilke to kort m han ha for sl meg? Poker er kalkulert risiko ispedd mye spenning. Dette er en type underholdning som tiltaler meg og det er ikke vanskelig forst at s mange andre nordmenn er fascinert av dette spillet.

FrP nsker fjerne forbudet mot pokerklubber, slik at alle pokerinteresserte over 18 r kan f vre med spille. Vi nsker lisensierte klubber hvor innsatsen betales over bank. Gevinsten skal overfres til vinnerens bankkonto. Vi nsker at klubbene er sitt ansvar bevisst, flger med og tilbyr assistanse dersom ett medlem skulle utvikle et uheldig spillemnster.

Pengesummene det spilles for i noen av disse illegale klubbene er svimlende, i hvert fall for vanlige lnnsmottakere. De representerer miljer som i stor grad er p siden av samfunnet og som oftest tjener pengene sine p ulovlig vis. Erfaringer fra blant annet Sverige tilsier at disse klubbene ikke vil forsvinne selv om man liberaliserer regelverket for poker. Det vil alltid vre et undergrunnsmarked for svarte penger. Derfor mener FrP at politiet m intensivere sin innsats i f stoppet nettopp disse menneskene og disse klubbene.

Turneringspoker er blant de spillene hvor det er lavest risiko for utvikle spillavhengighet og miste kontroll. Helt p linje med bridge, hvor det ogs spilles om penger. Turneringspoker er en form for poker hvor alle betaler samme innsats og fr utdelt like mange sjetonger. Nr man har spilt bort alle sjetongene sine har man tapt. Den som sitter igjen med alle sjetongene er den som vinner spillet og fr den strste premien. Dette betyr at dersom du blir sltt ut, kan du ikke kjpe deg inn p nytt og dermed miste kontrollen over hvor mye penger du taper. Forslaget som i dag blir vedtatt har en maks buy in p 1000 kr per mann per kveld. Dette mener vre politiske motstandere vil kunne bidra til avhengighet og spillegalskap. Jeg minner om at dette er de samme politikerne som mener innskuddsgrensene for spill hos Norsk Tipping er forsvarlige. Norsk Tippings tillater spill for inntil 40.000 kroner pr dag, inntil 100.000 kroner pr uke, 300.000 kroner pr mned eller maks 1.000.000 kroner p ett r. Det er ikke farlig. Men 1000 kr i buy in p guttekvelden er visst farlig! Forst det den som kan.

FrP er opptatt av fre en politikk som gjr hverdagen enklere for folk flest. Samtidig er vi opptatt av ha en ansvarlig spillpolitikk som fanger opp de som sliter. Men i dag skal vi frst og fremst feire at lovlydige gutter kan spille for en tusenlapp i godt lag og delta i norgesmesterskapet i poker, i Norge.

Festen er for alle

Av: Hvard Lindheim, Leder, Mot Fylla

... ikke bare for dem som drikker mest og liker ta'n helt ut. Organisasjonen Mot Fylla, som str bak appen Fyllepolitiet, syntes det var interessant lese Suzanne Aabels blogginnlegg Skl for faen. Og vi merker oss at i strmmen av ord er det havnet flere grove skivebom.

Det handler ikke om ikke drikke alkohol, men om oppfre seg. Mot Fylla er ingen avholdsorganisasjon ? vi bryr oss ikke med hvor mye eller hvor ofte folk drikker. 80 % av befolkningen er verken avholdsfolk eller alkoholikere. Alkohol er, som Aabel ppeker, et lovlig rusmiddel, og drikking er en privatsak. I alle fall s lenge drikkinga ikke plager andre enn dem selv.

Det handler ikke om alkoholikere. Den aller strste mengden alkohol drikkes av folk med et moderat forbruk, og det er ogs i denne gruppa de fleste problemene oppstr. Helt vanlige folk, alts ikke-rusmisbrukere, som av og til drikker s mye at oppfrselen deres begynner g ut over andre.

I julebordsesongen handler det for eksempel om den ellers ansvarlige familiefaren (eller ?moren) som sjelden drikker ellers i ret, men som blir pre dritings p julebord og ender opp med ... tja, plage sine kolleger, vre ufin mot personalet p utestedet, legge an p sjefen, bli altfor nrgende med hun p regnskap, eller havne i slsskamp i drosjeken p veien hjem. For ikke snakke om de som kommer hjem fulle og kraglevorne og lar det g ut over samboer og barn.

Nr noen (som ikke er rusmisbrukere) drikker s mye at oppfrselen blir plagsom, gr det ut over andre. Mange julebord og andre festlige lag blir mindre hyggelige av akkurat denne rsaken: de f som glemmer god oppfrsel, de f som ikke skjnner nr nok er nok. Festen som skulle vre for alle, skjemmes av noen.

Synes du det er greit, Aabel? Jeg synes faen ikke det er greit.

Problemet er ikke s lite, heller. En SIRUS-underskelse fra 2004 antyder at 1,4 millioner nordmenn "minst n gang forrige r" er plaget av andres drikking. Nyere underskelser viser liknende tall.

Mot Fylla er for folk flest, enten du drikker eller er avholds. Drikking er en privatsak, men gi faen i plage andre.

gi hint er ikke spesielt effektivt. Gi et subtilt hint, sier du i blogginnlegget, - slik man gjr ellers. Nettopp. I Norge er hint og hp en vanlig strategi for konfliktlsning: gi et hint og hp det beste! Strategien brukes mye bde i arbeidslivet og privat, skriver filosof yvind Kvalnes, og den fungerer ganske drlig.

Slutt med denne hintingen, sier vi. Mot Fylla vil invitere folk til snakke om drlig oppfrsel i fylla ? vi vil gjre det lettere si ifra. For eksempel med appen Fyllepolitiet.

Og hvis du fr et rdt kort neste gang du er p fest, Suzanne Aabel, s er det nok din oppfrsel som er problemet ? ikke det rde kortet.

Italieneren, libaneseren og nordmannen - ei skrne fra FN-julebordet


En syrisk kvinne med sine to barn krysser grensen mellom Syria og Tyrkia i september i r. FN anslr at s mange som 400.000 mennesker vil flykte fra Syria og over til Tyrkia som flge av angrep fra Islamsk Stat (IS).

Av: Lasse Jangs, samfunnsredaktr i Nordlys

Libaneseren:Jeg m si jeg er imponert over dere italienere, med arbeidsledighet p 46 prosent blant ungdom mellom 15 og 24 r, som likevel har brukt mange millioner euro p redde over 150.000 flyktninger fra drukningsdden i Middelhavet det siste ret. Det str det respektav.

Italieneren:Men det er jo likevel ingenting mot hva dere gjr - 4,4 millioner mennesker i et bittelite land og der nesten en tredel lever under fattigdomsgrensa. Likevel har dere tatt imot over 1,5 millioner flyktninger fra Syria de siste rene, til en kostnad p 45 milliarder kroner bare i r.Detstr det respektav.

Libaneseren:Ja, men hva er alternativet,liksom.

Italieneren:Ikke sant? Det erjo?

Nordmannen:Vi er verdens beste land boi!

Italieneren:Eh?javel?

Nordmannen:Jepp. Verdensbeste.

Italieneren:Ok. Men dere gjr sikkert ogs mye for andremennesker?

Nordmannen:Det gjr vi. Vi driver n og kvitter oss med hundrevis av mrke barn og sender dem til land de riktignok aldri har vrt i, men som det ser ut som de hrer hjemmei.

Libaneseren:Problembarn?

Nordmannen:Problembarn og problembarn? Det er ikke det som er poenget. Poenget er at de kommer til f det bedre der, blant likesinnede. Dessuten kommer det til strmme p med s utrolig mange flere til oss hvis vi ikke sender dem utn.

Italieneren:For det er trangt om plassen hosdere?

Nordmannen:Kanskje ikke s trangt,men?

Libaneseren:?hyarbeidsledighet?

Nordmannen:Nei, der har vi har vrt utrolig flinke. Bare 3,7prosent.

Libaneseren:Men s prioriterer dere vel ta imot flere flyktninger i stedet,da?

Nordmannen:Ja, det er akkurat det. Ganske mange fra Syria. Ikke s mange som svenskenes tjue tusen, men i r kommer vi kanskje opp i tusen. Vi er jo et liteland.

Italieneren:Ja, og jeg vet jo at det er s dyrt hos dere, s de koster nok mye. Srlig de som er alvorlig syke ellerkrigsskadde.

Nordmannen:Nei-nei, de tar vi ikke imot. Vi tar bare friske, vi. Hykommissren der borte prvde seg p sende noen sjuke og skadde til oss, men da satte vi ned foten. Kommunene vre har ikke rd til det. Eller?flere kommuner har sagt at de har rd til ta imot de syke, men regjeringen sier at det har de ikke, og det er heldigvis de som bestemmer. De ser hele bildet. For husk at vi har en haug med romfolk som sitter gatelangs og tar opp plassogs.

Husk at vi har en haug med romfolk som sitter gatelangs og tar opp plass ogs.

Italieneren:Skjnner. De skaper vel problemernok?

Nordmannen:Nja, det er ikke det at de gjr srlig mye galt, men de er jo en pkjenning i seg selv. se dem sitte der med de koppene sine. Og de jvla trekkspillene. Men n ser det omsider ut som at vi fr gjort noe. Denne uka bestemte Lillesand seg for forby tigging, som andre by i Norge etter Arendal. Og flere flger nokp.

Italieneren:Det er mange som tigger hos oss for tida. Sikkert hos dere i Libanonogs?

Libaneseren:Det?

Nordmannen:Hr her, dette er ikke italienske eller libanesiske tiggere, amigo! Dette er romfolk - de driterutendrs.

Italieneren:Hjemlse m vel oftedet.

Nordmannen:Jo, men hr p dette: Bare i Oslo er det om sommeren nesten to hundre av dem. Tohundre!

Italieneren:Og hvor mange bor det iOslo?

Nordmannen:600.000.

Italieneren:Javel. Jeg er bare nysgjerrig: Hva diskuterer dere i verdens beste land boi?

Nordmannen:, det er mye, det. Vi har ogs vrt stri med, dessverre. Vi har for eksempel akkurat lagt bak oss en ganske heftig debatt om en ny avgift p breposer. Og om at de rikeste betaler altfor mye skatt. Snne ting. For ikke glemmebompengeavgift.

Libaneseren:Men du - vi skulle vel snakke om hva vi gjr forandre?

Nordmannen:Det er jo det jeg gjr! Vi ser ut penger til fattigfolk i Afrika mens vi selv m streve med elendige veier hjemme. Forst det den som kan. Det er ikke bare dere som kan vre stolte. Skjnner du ikke: Vi tar imot tusen flyktninger fra et fjernt land vi ikke vet noe om, men klarer alts knapt hjelpe ossselv.

Italieneren:Selv verdens rikeste land,alts.

Nordmannen:Nei-nei-nei, hadde det bare vrt s vel. Det er Luxemburg, det. Vi er bare nummerto.

Nobelkomiteen, Lundestad og fremtiden




Av: Akhtar Chaudhry, SV-politiker og tidligere visepresident i Stortinget

Geir Lundestad skal pensjonere seg. Vi kommer til hre fra han om bde fortiden og fremtiden til Nobelinstituttet og Nobelkomiteen. Minst to bker er annonsert. Det frste pne intervjuet er allerede ute. Jeg gleder meg til lese hans erfaringer som direktr ved Nobelinstituttet.

I en samtale med Aftenposten kommer han med tre nsker for hva fremtidige medlemmer av komiteen br ha av kompetanse eller ikke ha.

Det er ikke vanskelig vre enig med han nr han sier at f verden til forst at komiteen er uavhengig, er en vanskelig oppgave i seg selv. Vi kjemper i motbakke for f verden til forst hva det betyr. Lasset blir for tungt dra hvis det er tidligere stats- og utenriksministere i den.

Nobelkomiteen befinner seg ikke i et vakuum. Ting blir tolket i sin kontekst. Nr komiteen bestr av avgtte topp-politikere med fortsatt mye innflytelsei norsk politikk og et stort nettverk, kongefamilien overvrer Fredsprisutdelingen, hele den norske politiske makteliten sitter i salen nr Fredsprisvinnere mottar prisen og Stortingspresidenten holder tale p Nobelbanketten, er det ikke rart at verden kobler komiteen til makta i Norge. Jeg forstr godt at Lundestad mener at det blir tyngre f verden til forst at komiteen er uavhengig nr den i tillegg blir ledet av tidligere utenriks- eller statsministere. Det gjelder lsne bndene mellom maktstrukturer i Norge og Nobelkomiteen. Derfor ble jeg forbauset over at den nyvalgte stortingspresidenten tok et motsatt skritt i fjor ved invitere Fredsprisvinnerne til Stortinget og holde et slags seminar i Stortingsbygningen. Han burde heller la vre holde tale p Nobelbanketten.

Lundestad har et poeng i at medlemmene av Nobelkomiteen m ha en genuin interesse for internasjonal politikk fr de havner i komiteen. Stortinget m passe p at de som blir utpekt som medlemmer av Nobelkomiteen har vist interesse for den store verden, har erfaring med internasjonale temaer som dialog over landegrenser, har innsikt i historien, har innsikt i, og gjerne respekt for, andre kulturer og har ydmyket for hvordan folk utenfor Europa tenker og lever. Stortinget m vise ryggrad og ikke tildele dette svrt ettertrakte vervet som plaster p sret eller som takk for en lang og tro tjeneste. Jeg er glad for at Frp i sin tid avstod fra utpeke Carl I. Hagens som medlem av komiteen. Hagen er et godt eksempel p hva slags personer vi ikke br ha i komiteen.

Jeg ser imidlertid ikke hvorfor engelskkunnskaper skal vre et kriterium for bli utpekt som medlem av komiteen. Ikke at det kunne snakke og forst engelsk er noe galt i seg selv, bevares! Det viktigste imidlertid er at komiteens medlemmer har de ovennevnte kvalifikasjonene og har en sosial intelligens. Resten pleier falle p plass selv om man ikke kan engelsk godt nok. Jeg er enig med Nils Butenschn at det viktigste er engasjement og kunnskapsniv. Med Nobelinstituttets ressurser er det ingen problem kunne engasjere gode toler og oversettere.

Jeg har mindre forstelse for Lundestads to andre nsker. Han mener fortsatt at utlendinger ikke br sitte i komiteen. Jeg har foresltt det motsatte en rekke ganger. Han mener at det vil bli praktisk umulig ha utledninger i komiteen og at aktive utlendinger kan ha egen agenda. La oss drfte dette bit for bit.

Veldig mange internasjonale organisasjoner klarer fungere og levere resultater selv om de har en internasjonal stab. FN og dens mange underorganisasjoner, OSCE, NATO, EU og Europardet er gode eksempler. Dagens teknologi gjr det mulig at mennesker kan kommunisere virtuelt mens de har tre hav seg i mellom. Jagland har sittet i Strasbourg og ledet komiteen. Hvorfor kan ikke et annet medlem sitte i Lima eller Accra og vre medlem av komiteen?

Det andre motargumentet for at utlendinger ikke br sitte i komiteen formulerer han slikt: Kofi Annan har vrt nevnt, jeg kjenner ham godt, han ringer meg av og til, men han er fremdeles aktiv. Han megler i konflikter. Han har en agenda. Og vi kan ikke ha medlemmer med begrenset handlefrihet. Det ville vrt oppskriften p f Nobelkomiteen til bryte sammen.

Vel, for det frste er ikke Kofi Annan den eneste som kan vre aktuell. For det andre: Ingen har krevd at en utledning m vre aktiv for sitte i komiteen. For det tredje: Hvorfor gr det an ha Europardets generalsekretr som komitleder og gjre en uhildet jobb (det er dt Lundestad mtte mene i og med han ikke nevner dette som et negativ kriterium for nordmenn som skal utnevnes til komiteen), men en utledning blir automatisk diskvalifisert dersom han/hun er et aktivt menneske?

Jeg er glad for at verden gr videre selv om Lundestad yter motstand. Da jeg foreslo at politikere som ikke har sin bakgrunn fra Stortinget br utnevnes, var det massiv motstand mot det. I alle fall gav ingen forslaget pen sttte unntatt PRIO-direktren Kristian Berg Harpviken. Likevel utnevnte Arbeiderpartiet Berit Reiss-Andersen som Aps medlem. Hun har, som kjent, ikke vrt en stortingspolitiker. Hyere har n gtt et skritt lenger. Partiet har utnevnt Henrik Syse som sitt medlem i komiteen. Han har hverken bakgrunn fra Stortinget eller regjeringen. Reis-Andersen har vrt stats-sekretr. P et eller annet tidspunkt vil komiteen f et eller flere medlemmer som ikke er nordmenn.

Utlendinger i komiteen vil bety at komiteen fr det lettere f verden til forst at komiteen er uavhengig av norske politiske maktstrukturer. De vil tilfre andre fredsbegreper inn i komiteen enn det vi nordmenn har. Fred for en mor i Gaza er noe helt annet en fred for en mor fra Gausdal. Fred er et universelt ml, og angr 7 milliarder mennesker, ikke bare 5 millioner nordmenn.

I tillegg har jeg foresltt:

  1. Komiteens funksjonsperiode br synkroniseres med Stortingsperioder.
  2. Flere enn de noen f mennesker som i dag har adgang til foresl kandidater, m f lov til foresl kandidater.
  3. Komiteen br offentliggjre bde foresltte kandidater og komiteens forhandlinger etter at komiteen har valgt vinnere.

Klasse er den virkelige elefanten i rommet

Av Bjrnar Moxnes, Rdt

En av de mest leste aviskommentarene i 2011 startet slik: Hei, jeg heter Marte Michelet, og jeg er svanger med velferdsstatens undergang. Michelet skulle bli mor til et nettotap, siden hun skulle f barn med en mann som er fdt i Iran. Poenget hennes var imidlertid at det ikke er innvandrerne som truer den norske velferdsstaten, men konomer og politikere som bruker innvandrerne som syndebukker for plukke den fra hverandre.

De maner fram vre verste fordommer om trygdesnyltende, khattyggende somaliere, for at vi skal la oss lure til g med p ribbe velferdsordningene til alle ufre, alle arbeidsledige, alle som for yeblikket ikke presterer p topp.

Gunnar Stavrum er som et ekko av slike konomer og politikere nr han skriver at Innvandrere flykter ut av arbeidslivet. Hovedfunnet i underskelsen Stavrum refererer til, er at sysselsettingen ker over tid for nyankomne innvandrere som blir boende i landet. Andelen sysselsatte stiger fra et niv rundt 30 prosent i ankomstret til i overkant av 70 prosent etter seks til ni rs botid. Andelen sysselsatte flater ut p dette nivet og holder seg i all hovedsak slik til slutten av observasjonsperioden, for si det med rapporten.

Dette er noe ganske annet enn at innvandrerne flykter ut arbeidslivet.

Samtidig er det riktig at noen grupper gr ut av arbeidslivet tidligere enn andre. Det gjelder blant annet renholdere og helsearbeidere. Noen vil kanskje si at de flykter ut av arbeidslivet. Saken er at de har hatt tungt, fysisk arbeid over mange r. De har ikke lenger helse til st i jobb til de er 70 r, slik professorer og prester kan gjre.

Hytlnte mediefolk som Stavrum lever gjerne i den tro at det ikke lenger fins folk i Norge som gjr tungt kroppsarbeid. Vi er jo alle blitt middelklasse, lyder det fra myke kontorstoler i mediehus landet rundt. Mediefolk burde stikke fingeren i jorda eller lese Statistisk rbok. Da vil de oppdage at omkring 400.000 nordmenn jobber med helse- og sosialtjenester, 400.000 i varehandel, hotell og restaurant, og like mange innen industri, bygg og anlegg.

Mange av disse arbeidstakerne vil flykte ut av arbeidslivet lenge fr pensjonsalder, fordi ryggen sier stopp. Muskel- og skjelettlidelser er utbredt i den norske arbeidsstyrken, og mye skyldes forhold p jobben. Blant renholdere, omsorgsarbeidere og hjelpepleiere er snne lidelser utbredt blant s mange som hver tredje arbeidstaker.

Er dette utenomsnakk? Prver undertegnede sno seg unna det faktum at innvandrerne flykter fra arbeidslivet? Poenget mitt er at klasseforhold ikke har blitt underskt i rapporten som Stavrum refererer til. Forskerne har ikke sett p hva slags arbeid ulike innvandrergrupper har. Rapporten er klasseblind. Det er en alvorlig mangel ved den. Som Stavrum trolig kjenner til argumenterte Brochmann-utvalget nettopp mot sosial dumping og framveksten av en lavtlnt arbeidsstyrke med en annen etnisk bakgrunn enn flertallet.

Her kan vi st overfor en selvoppfyllende profeti: Arbeidsvilkrene blir stadig tffere i manuelle yrker p grunn av sosial dumping. Stadig frre etnisk norske jobber i disse bransjene. Flere og flere innvandrere sliter ut helsa som arbeidende underklasse. Nr de havner p ufretrygd eller andre sosiale ytelser fordi kroppen ikke lenger takler slitet, kan kommentatorer som Stavrum tilfreds konstatere: Hva var det vi sa.

Samtidig er det mange innvandrere som sliter med f seg jobb. Jeg har lest f rapporter som dokumenterer at dette skyldes en iboende latskap hos bestemte grupper. Derimot er det grundig dokumentert, blant annet i rapporten Diskrimineringens omfang og rsaker (2012), at diskriminering er et betydelig problem i det norske arbeidslivet.

Sannsynligheten for bli kalt inn til et jobbintervju reduseres i gjennomsnitt med om lag 25 prosent dersom skeren har et utenlandsk klingende navn, sammenlignet med identisk kvalifiserte skere med majoritetsbakgrunn.

Samfunnet slser med en viktig ressurs nr ikke alle som vil jobbe slipper til, som tidligere LO-leder Roar Flthen har sagt det. Men m det vre snn? Heldigvis fins det flere eksempler p at det gr an forandre p dette.

Et av dem er JobbX karrieresenter. De skreddersyr jobbskingsaktiviteter for unge med minoritetsbakgrunn. De veileder i hvordan de skal formidle de fordelene som arbeidsgiver drar nytte av ved ansette sprkmektige personer med en breiere kulturell forstelseshorisont. Denne tilnrminga er uvanlig i Norge, og kanskje srlig blant arbeidsgivere. Resultatet? 70 prosent av deltakerne fr ordinre jobber.

Det er den veien vi m g. Ikke Stavrums moralske pekefinger, men mlretta innsats som srger for at folk med innvandrerbakgrunn fr prve seg i arbeidslivet p lik linje med resten av oss.

Og s m vi bekjempe de virkelige truslene mot den norske velferdsmodellen: Sosial dumping, kt innleie, frre i fast jobb, og rene mafiatilstander i stadig flere bransjer, som i sum betyr at vilkrene for effektiv fagorganisering blir dramatisk svekka. Uten sterke fagforeninger som sikrer skikkelig lnn og anstendige arbeidsvilkr - ingen velferdsstat. I tillegg m vi stanse hyresidas forsk p undergrave finansieringa av framtidas velferdsstat, gjennom skattekuttene som de n legger opp til.

Det er noe ganske annet enn peke ut den somaliske alenemora som ikke fr seg jobb, som den store trusselen.

Farvel til VG



Av: Ingvar Ambjrnsen, innlegget er frst publisert p bloggen Forlagsliv

Jeg har nettopp takket for meg som bokanmelder i VG. De fleste har ftt med seg avisens bebudede kutt i antall anmeldelser over nyttr. Ikke like mange er klar over at prosessen allerede er satt i gang. Ja, det at ledelsen i det hele tatt gikk ut med denne nyheten n i hst, har sin rsak i at vi anmelderne undret oss over at vi ikke fikk tilsendt bker lenger. Midt i bokhsten.

Men n er katten ute av sekken. VG, som i fjor kte driftsoverskuddet med 87 millioner kroner, m spare penger. Det forstr alle. At sparekniven brukes til skjre bort 80 prosent av avisens bokanmeldelser, er litt verre forst for de av oss som er opptatt av litteratur. Men heldigvis er det ikke ndvendig forst noe som helst. Ledelsen har bestemt seg. Det er den nye tiden som taler til oss gjennom menn som ystein Milli og Torry Pedersen. Sistnevntes opptreden p Dagsnytt atten skal jeg la vre kommentere. Jeg er ikke ute etter billige poenger.

Jeg ble hentet til VG som bokanmelder i 1991. Fra 1995 var jeg ogs spaltist i nesten tjue r. Det har vrt en flott avis jobbe for. I lpet alle mine spaltemetere opplevde jeg aldri - ikke en eneste gang - at s mye som et komma ble foresltt endret. Selv ikke da jeg gikk i strupen p selveste Olav Versto under krigen p Balkan. Avisens politiske redaktr. Med navns nevnelse. (Jeg fikk en elegant refik tilbake, der mitt eget navn var utelatt, det sved naturligvis ekstra for en pgende hanekylling.)

P begynnelsen av nittitallet var VG opptatt av styrke litteraturdelen. Det fikk vi til under Slvi Vrhaugs kyndige ledelse. Det er ikke alle som er klar over det, men i flere tir var VG den avisen som anmeldte flest bker her i landet. Og slett ikke bare krim og kjendisbiografier, slik enkelt later til tro. Norges mest solgte lssalgsavis anmeldte diktdebutanter, smale essaysamlinger, og sre utgivelser p forlag f hadde hrt om. Barne- og ungdomsbker i stabler. Et r anmeldte VG samtlige lrebker i videregende skole. Noe av hemmeligheten l i sammensetningen av anmelderkorpset. Vi kom fra de forskjelligste kriker og kroker i bokbransjen, og hver og en dro med seg sitt eget nettverk og sine egne kontakter. Det hadde jo ikke hjulpet stort dersom det ikke var noen som lyttet til oss i redaksjonen. Men der var det alts alltid et vkent re. VG la aldri skjul p at de hadde som ambisjon vre strst og best p alle felt, og dekningen av ny norsk og oversatt litteratur var en naturlig del av den store maskinen.

N er det over. N skal avisen anmelde en eller to bker i uken, og holde ynene oppe for bokens "nyhetsverdi". Ja vel. Heller ikke her er det ndvendig med spekulasjoner eller kommentarer av noen art. Vi vet hva vi fr.

Men en ting er det viktig nevne: Nr VG n velger gjre dette mot seg selv og sine lesere, er det en handling som gr langt ut over selve avisen. Meldingen om bokmassakren i VG er et signal til alle Norges avisredaksjoner om at landets strste lssalgsavis n vurderer anmeldelser av bker som uviktig. Som en gammeldags aktivitet som man ikke lenger nsker drive med.

Det er et knyttneveslag i ansiktet p hele bransjen. S fr vi se da, hvor mye det vil lnne seg kaste ut avisens boklesere. Men for all del. De har nok finregnet p fremtiden.

Det var ellers interessant flge med p reaksjonene p Facebook og andre sosiale medier da nyheten ble sluppet. VG dropper bokanmeldelsene? Vel. Man har da sin Klassekampen og sitt Morgenblad, ble det hevdet. Jada. Jeg har ogs det. I gammeldagse papirutgaver til og med. Rett i den rustne postkassen. Men det er ikke Klassekampen og Morgenbladet som ligger rundt p ti tusenvis av arbeidsplasser, og p hundre tusen kjkkenbenker. Det er VG.

S lenge det varer.

Ingvar Ambjrnsen


Har holdt kjeft siden 2006


Av Tormod Bergersen, innlegget er frst publisert p BA.no


Tormod Bergersen om Brann-supporternes vte drm, Per-Ove Ludvigsen

Hadde bergenserne bestemt ville nok Per-Ove Ludvigsen, som n jobber i svigerfarens firma, blitt sportssjef i igjen. Selv er han taus om alt som handler om Brann.

"Jeg snakker ikke om Brann, s dette har jeg ingen kommentar til", er svaret vi fr fra den tidligere sportssjefen hos rdtryene nr vi spr ham om det kunne vrt interessant for ham bli sportssjef igjen.

2. november 2006 ble det innkalt til pressekonferanse p Stadion. Der kom Ludvigsen med beskjeden om at han ikke ville fortsette i stillingen som sportssjef. "Jeg fler at vi ikke har ftt det maksimale ut av ressursene p sport, og som ansvarlig for avdelingen mener jeg det kan vre fornuftig at andre og nye krefter fr prvd seg", sa Ludvigsen den gang.

HADDE IKKE TROEN P MJELDE

Det var for s vidt sant det han sa. Brann hadde ledet serien klart til sommeren, men klarte rote bort gullet til Rosenborg. Det fikk sportssjefen til tvile p om Mons Ivar Mjelde var rett mann til trene Brann til gull.

Et synspunkt han ogs la frem til den davrende ledelsen. Ledelsen stttet Mjelde, og Ludvigsen gikk. Selv om de prvde overtale ham til bli, sto sportssjefen p sine prinsipper.

Siden den gang har Ludvigsen knapt sagt et ord om Brann, og slik fortsetter det ogs etter nedrykket og en evalueringsprosess som allerede har skapt store blger bde innad og utad i klubben.

Likevel blir navnet hans stadig nevnt som svaret p hvem Brann trenger som sportssjef.

Etter at han la opp i 2000-sesongen ble han ansatt som sportskoordinator. En forlenget arm for sportssjef Arne Mller. Da sistnevnte ga seg fr 2002 bestemte klubben frst at de ikke skulle han en sportssjef og at direktr Bjrn Dahl skulle ta seg av pliktene til Mller. P vren samme r ble Ludvigsens likevel forfremmet fra sportskoordinator til sportssjef. En stilling han hadde frem til han trakk seg i 2006.

GENIERKLRT AV SUPPORTERNE

Bde mten han ga seg p og flere av kjpene han gjorde som sportssjef har siden blitt genierklrt av enkelte. Inntrykket de fleste Brann-interesserte sitter igjen med av Ludvigsen er godt. Han taklet penbart bransjen godt, og forsto mekanismene. Det betyr ikke at han var uten bomkjp.

Fr 2003-sesongen signerte han Runar Normann. Han kom riktignok uten en overgangssum til Brann, men klarte brke nok til at Ludvigen var kjapp med finne frem de rette papirene da Normann bestemte seg for slutte i Brann samme vr. Heller ikke Ardian Gashi til syv millioner eller den dyre Eirik Bakke faller p listen over Ludvigsens beste kjp.

Samtidig dukket spillere som Seyi Olofinjana og Paul Scharner opp i hans tid. Spillere som ble solgt med god avkastning. Da man endelig fant ut at Kristjan rn Sigurdsson var en bedre stopper enn back, ble han ogs et suksesskjp. Olafur rn Bjarnason var ogs en suksesshistorie.

SMART OG GODT LIKT

Han fikk ogs store midler til hente profiler som Martin Andresen, Petter Vaagan Moen og Jan Gunnar Solli. Lommeboken var stor i hans siste sesonger p Stadion, takket vre investorene i Hardball.

Ludvigsen var ogs smart. Tilsynelatende godt likt av bde spillere og investorer. Han hadde et godt rykte. Mange mener at Brann solgte seg fra en medalje sommeren 2004, da Ivar Rnningen forsvant til Rosenborg i midten av sesongen. Inn kom unggutten Hkon Opdal, og kostet Brann en del poeng med tabbene sine. Sesongene etter salget viste at det ble en rett avgjrelse.

Brann valgte en helt annen type da de hentet inn Roald Bruun-Hanssen som hans erstatter. Han hadde en annen bakgrunn enn Ludvigsen, og hadde operert i en annen del av fotballbransjen enn det til tider svrt vanskelige overgangsmarkedet. Da nedturen startet i 2008 var det lett komme p Ludvigsens kloke valg.

TAUSHETEN GJR HAN ENDA MER POPULR

Slik har det ogs fortsatt. Det hersker ingen tvil om at Ludvigsens fortsatt har sine meninger om Brann. De har han holdt for seg selv i det offentlige rom. Noe som kanskje har gjort ham enda mer populr.

Per-Ove Ludvigsens heltestempel er ikke noe han har bedt om selv. Det har bare blitt snn. Bde p grunn av det han gjorde i Brann, og slik han har vrt etterp.

Det er mulig tenke seg at de prinsippene han hadde da han trakk seg som sportssjef kanskje gjr at han ikke er interessert i jobben halve Bergen nsker ham i. I hvert fall ikke slik klubben er n. Men det blir bare spekulasjoner. For han sier ingenting selv.