hits

november 2017

Nettavisen langt fra verst i sin dekning av MDG-Lan

GUNNAR STAVRUM i Nettavisen har ftt mye kritikk, men er slett ikke verst. Her med Elin Srsdahl i TV 2.

Nettavisens redaktr, Gunnar Stavrum, har mttet tle mye kritikk for sin omtale av "MDG-Lan". Men de er p ingen mte verst i "klassen".  Det tier selvsagt de andre avisene om.

Av Hans-Petter Nygrd-Hansen, kommunikasjonsrdgiver, forfatter og foredragsholder

Lan Marie N. Berg fra Miljpartiet De Grnne - ogs ofte omtalt som MDG-Lan - har ftt kjrt seg i mediene over lang tid. 22. november skrev Medier24 at Nettavisen omtalte MDG-Lan oftere enn de omtalte Marianne Borgen (Oslos ordfrer) og Raymond Johansen (Oslos byrdsleder) til sammen

Og det stemmer. I alle fall iflge Retriever. Det var ikke bare antallet det gikk p, men mten Lan Marie Nguyen Berg ble omtalt og vinklet p. Som Medier24 skriver selv;

- Slik jakter Nettavisen-Gunnar p klikk og trollfest.

Det stemmer helt sikkert. Og det er nok ogs mye rett i at Nettavisens mte vinkle sakene p, har ftt trollene til eksplodere i kommentarfeltet. Det vil jeg ikke bestride, men det er heller ikke poenget mitt. 

Hans-Petter Nygrd-Hansen

VG og Dagbladet er ikke bedre enn Nettavisen

Det jeg derimot synes er interessant registrere er hvor flinke de andre avisene er til sitte stille i egen bt. Og da spesielt Dagbladet og VG. En liten kikk i Retriever for 2017 viser at med unntak av Aftenposten, s har bde VG og Dagbladet skrevet mye mer om Lan Marie Nguyen Berg, enn Raymond Johansen og Marianne Borgen til sammen.

MDG-Lan

* Antall ganger Lan Marie N. Berg er omtalt i de fire avisene i lpet av 2017. Antallet er summen av Lan Marie Nguyen Berg, Lan Marie Berg, Lan Marie N. Berg og MDG-Lan til sammen. 

 

VG og Nettavisen kommer likt ut p 59% i forholdet mellom Lan Marie Nguyen Berg vs Marianne Borgen og Raymond Johansen. Dagbladet har en enda strre andel Lan-omtaler, med 59%, mens Aftenposten har skrevet veldig mye mer om Raymond Johansen, som stikker av med 56% av omtalene, mot Lan Marie Nguyen Bergs noe mer beskjedne 35% andel. Verst er det med Oslos ordfrer som nesten aldri blir omtalt. Men det er en annen historie.

VG har brukt MDG-Lan 3x s mange ganger som Nettavisen

Kritikken mot Nettavisen om at de har brukt merkelappen MDG-Lan mest av alle, medfrer heller ikke riktighet. Her kommer bde Dagbladet og VG foran Nettavisen.

MDG-Lan

 

Paradoks at TV 2 kritiserer Nettavisen for klikk-jag

Redaktren i Medier24, Gard Michalsen har bde vrt hos NRK og diskutert det her med Dagsnytt18, og n nylig hos TV2.

Her synes jeg det er et  aldri s lite paradoks at TV2 stiller kritiske sprsml til Nettavisens redaktr, Gunnar Stavrum, om deres kyniske klikk-strategi. TV2 er om ikke enda mer kyniske p dette feltet enn Nettavisen. VG er heller ingen engel p MDG-Lans regning. Norges strste avis har p ingen mter spart p de klikk-vennlige overskriftene,  vel vitende om at "folket" - les voksne mannfolk som elsker bil og misliker de som ikke gjr det. 

Av overskrifter som inneholder MDG-Lan, er ogs forholdet mellom Nettavisen og VG helt tydelig; VG har ikke bare omtalt Lan Marie 3 ganger mer Nettavisen. De har ogs brukt MDG-Lan i overskriften 3 ganger s ofte som Nettavisen i lpet av de siste 365 dagene frem mot november i r.

Nettavisen: (4)

  • MDG-Lan tar oppgjr med Listhaug
  • MDG-Lan om bilfritt sentrum: ? Myte at motstanden er s stor
  • MDG-Lan om parkeringskningen: ? Komisk se hvordan Hyre og Frp fossror
  • Carl I. Hagen om MDG-Lan: ? Stor mangel p handlekraft

VG: (14)

  • MDG-Lan tok taxi - fikk kjeft av statsrd
  • MDG-Lan og Ap-Raymond skuffet
  • Slik skal MDG-Lan stanse biltrafikken i sentrum
  • Frp kritiserer MDG-Lan for fly til Tyskland for motta miljpris
  • MDG-Lan truet med forlate byrd ved E18-utbygging
  • Slik skal MDG-Lan stanse biltrafikken i sentrum
  • MDG-Lan ville ha bilfritt Oslo sentrum
  • Varsler mistillit mot MDG-Lan
  • Enighet om ny E18: MDG-Lan sier likevel ja til monstervei
  • MDG-Lan brukte tjenestebilen
  • Rdt varsler mistillit mot MDG-Lan etter sppelkaoset ? renovasjonssjefen gr av
  • MDG-Lan om hetsen: - Som et gufs fra fortiden
  • MDG-Lan forsvarer dieselforbudet
  • Sint? MDG-Lan vil ikke gi prisavslag etter sppelkaoset

Etter avslringer kommer alltid unnskyldninger og sttteerklringer

Etter Medier24 sin sak, er det Aftenposten som har omtalt Lan Marie Nguyen oftest. Hele 13 ganger i november alene. N skal srene leges. Aftenposten omtaler Nettavisen-blogger og PR-rdgiver Jarle Aabs kommentar for avskyelig. De skriver om Oslo kommune som anmelder truslene Lan Marie har ftt, og at Frp synes at hetsen hun har mottatt er forferdelig. Og det er bra! For all del. Aftenposten har ingenting beklage heller. 

VG (og Dagbladet ogs forvrig) burde ha innrmmet sin del av skylden for at Lan Marie Nguyen Berg ikke kan sykle og opptre fritt i Oslo, men m bli kjrt, som flge av de truslene hun har mottatt. I NRK Politisk Kvarter 28. november, forteller hun selv at noen av de verste kommentarene kom fra VG.

VG har ikke beklaget sitt bidrag, men nyer seg med skrive at Lan Marie har ftt blomster.

P den lukkede Facebook-gruppen De Selskabelige ble det p fredag lagt ut en foresprsel om samle inn penger til en blomsterbukett til Berg. Initiativtaker Berit Bertling sier til VG at bakgrunnen for innsamlingen er debattklimaet samferdselsbyrden er ndt til mte hver eneste dag.

 

Hatefulle ytringer uten at mediene bryr seg

TV 2, som var s kritiske til Nettavisens klikk-artikler i et intervju p TV 2 Nyhetskanalen, burde ogs beklaget sine Lan-vinklinger. Og sitt manglende ansvar for holde et saklig debatt-klima i sitt kommentarfelt.

S sent som 5. november hadde de en sak om MDG-Lan fikk lappen som 18 ring: Jeg er faktisk glad i kjre bil!

En liten kikk p kommentarfeltet, bekrefter igjen hvor lite som skal til fr kommentarfeltet tar fyr, og folk mister alle former for normal folkeskikk. Og hvor lite - eller ingenting - mediene gjr for moderere.

Uff,spar oss for denne Lan kjerringa som delegger hele landet. Har sett og hrt nok om dette trollet for lang tid og hadde hpet p en helg uten kvalmefornemmelser! 

Lan(o) dama er ikke alene i partiet, hun er verken den grneste eller den eneste?.at hun i sin enfoldighet gjr seg til blink, kan s vre, men vi m ikke diskrimnere?.vi eksporterer alle sammen :-) 

Denne Grnne Khmer hykleren sitter juger s det renner.

Med dette trynet p netthinnen ble denne sndagen delagt. 

Hvordan kan en hjenedd person ha lappen? 

Lan Berg er om ikke annet veldig pen se p, sjarmerende smil ? og oser av erotikk. Hadde glatt hoppet til seng med henne om det hadde fremmet miljet!

* Jeg har med viten og vilje ikke rettet opp alle staveleifer og andre grammatiske feil i kommentarene fra TV2.no.

 

Les ogs: Fersk underskelse avdekker at 1 av 10 kommentarer p Facebook-siden til TV2 er hatefulle

 

Hatten av for at Medier24 tok tak i det her

Uansett - Medier24s Gard Michaelsen fortjener honnr for sette fokus p dette. Forhpentligvis kan det f mediene til ordlegge seg litt annerledes fremover - ikke bare for Lan Marie Nguyen Berg, men for andre personer som er en del av det offentlige ordskiftet. Det jeg kanskje savner mest her, er de vrige medienes manglende evne til se seg selv i speilet, og ta sin del av ansvaret. For i tilfellet MDG-Lan, var verken Nettavisen alene eller verst. Og det tror jeg bde Dagbladet og VG visste - innerst inne. 

 

Denne kommentaren ble frst publisert p Hans-Petter Nygrd-Hansens egen blogg

Byvandalisme i Oslo

De nye installasjonene p Karl Johans gate blir av mange sammenlignet med kloakkrr.

Av Thomas Thiis-Evensen

Frst publisert i Aftenposten

Det er som om alle Oslos barnehager har ftt sle fritt i sidegatene, mens betongindustrien har ftt gratis lagerplass p Karl Johan.

Er det virkelig mulig? Tydeligvis, i Oslo. Forskrekkelsen gjelder kloakkrrene p Karl Johans gate, solstolene p Fridtjof Nansens plass, tmmerkoiene og Non Stop-prikkene i Kjell Stubbs gate. Og jeg kan fortsette: Serpentinerbitene i Kongens gate, sjtangbenkene i Tordenskiolds gate og flytebryggene i Rosenkrantz' gate. Det er som om alle byens barnehager har ftt sle fritt i sidegatene, mens betongindustrien har ftt gratis lagerplass p Karl Johan.

Ser jeg bort fra assosiasjonene et yeblikk, forstr jeg selvflgelig hva byrdet vil med disse innretningene. Leke- og gyinstallasjonene langs fortauskantene skal hindre parkering. Og betongrrene p Karl Johan skal hindre mulig bilterror. Det er bare dt at nyaktig de samme behovene kan lses p fundamentalt forskjellige mter.

Estetisk plan for Oslo?

P hvilke mter, har byen selv beskrevet i 2009. Da vedtok bystyret enstemmig Estetisk plan for Oslo, med detaljerte retningslinjer for design av belegg, trafikksikring, kanting, skilting og mblering i Oslo sentrum.

Og hva var hensikten med det? Det var for sikre byen et helhetspreg, nettopp for hindre blinde innfall og visuell forspling. Slik som at alle nye inngrep, store som sm, moderne som retro, skulle understtte og betone hovedstadens grunntone. Den som er blitt hamret ut av visjonre grndere gjennom 400 r fra Kristian Kvart til Linstow og Grosch. Og som har gitt likeverdigheten i Kvadraturen, symmetrien i Karl Johans gate og alvoret ved Akershusmurene.

Glemt?

Hadde byrdet husket finne frem dette vedtaket for hente noen poenger, ville de kanskje forsttt, for eksempel, at en monumentalplass er monumental nettopp fordi den er tom og ikke en varmestue for kaffeslabberas. Slik som Fridtjof Nansens plass, som er laget stor for gi avstand til det hye Rdhuset, mens det er fortauene rundt som er beregnet til kaffekoppene.

Tegningen: Theodor Kittelsens troll skremte vettet av folk p Karl Johan.
Thomas Thiis-Evensen er forskrekket over det han kaller kloakkrrene
plassert i samme gate. WikiArt.org

Og kanskje ogs forsttt at Karl Johans gate er snorrett og pen for trigge nasjonalflelsen med gardister p geledd, flaggende barnetog og sakte kortesjer p vei til Stortinget.

N m mpende borgere buksere seg ut og inn mellom skulderhye blgebrytere som er skjevt plassert mot Slottet, enten p fortauet eller p brosteinen, og dunket sammen som truende mobbegjenger p annethvert hjrne.

Og kanskje ville byrdet ogs oppdage at det faktisk finnes enkle pullerter som ser ut som nettopp dt, nemlig til hindre pkjrsel og parkering. For det er faktisk ikke gitt at hindrene skal se ut som forstrrede brystvorter, tilslrte divaner og gjenglemte verktykasser.

Temporrt?

Angivelig er kloakkrrene p Karl Johan temporre. Om det er sant: Ta straks frem den vedtatte planen og begynn tenke helhet. Da vil det nok sl byrdet at ogs leketyene som er slengt fritt omkring, strider mot egne vedtak.

La derfor grabber, koster og malingsfjernere st parate for kjre alt vekk. Jeg tror mange er klare for dugnad.

Oslo 20120508. Thomas Thiis-Evensen var tilstede p pressemtet p Oscarshall tirsdag i forbindelse med lanseringen av boka

 

 

 

 

 

 

 

 

Thomas Thiis-Evensen

NSB - dere begeistrer meg!

John Eckhoff sammen med en NSB-ansatt p vei hjem fra Oslo S torsdag ettermiddag. Foto: Privat

Jeg har virkelig forskt irritere meg over NSB. Det er skikkelig vanskelig.

Av John Eckhoff, togpendler fra Drammen

N har det gtt en arbeidsuke med buss for tog. Titusener av pendlere og andre reisende var p forhnd advart mot en kombinasjon av ragnarok og krigstilstander mens Lierstunnelen skulle oppgraderes. Selv nrmet jeg meg Drammen stasjon med knyttede never, bl ringer under ynene og farlig hyt adrenalinniv mandag morgen av frykt for hva som skulle mte meg.

Jeg hadde tenkt irritere meg over ken. Men fr jeg visste ordet av det satt jeg p bussen. I stedet for kamp i ken, mtte jeg hyggelige NSB-ansatte i store, rde jakker. De geleidet meg frem. De smilte. De ropte Oslo direkte! s tydelig at hadde jeg gtt om bord i feil buss s burde jeg vrt nektet kollektivreiser for all fremtid.

Innlegget ble frst publisert i Drammens Tidende. 

Jeg hadde tenkt irritere meg over at NSB hadde bestilt for f busser. I stedet viser det seg at hele buss-Norge har forbarmet seg over reisende mellom Drammen og Oslo. Jeg visste faktisk ikke at det fantes s mange busser i dette landet. En av dem var rullende reklame for Stiklestad og en annen hadde en blid sjfr fra Askim, s jeg antar at norske pensjonister m utsette harryturen over grensa ei dry uke til. Det kan umulig vre flere busser oppdrive.

Togtunnelen mellom Drammen og Asker er stengt for vedlikehold i to uker. Alle reisende m ta buss for tog p strekningen Bildet ble tatt i Drammen mandag. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Jeg hadde tenkt irritere meg over lang ventetid. Men bussene gr hele tiden! Det lengste jeg har ventet denne uka, er 3 minutter og 46 sekunder fra ombordstigning til avreise. Vi er trolig vitne til det best planlagte pendler-kaoset noensinne.

Det jo ikke snn at jeg gleder meg over det vi n gjennomlever. Reisetiden er bde doblet og triplet. Jeg forstr at situasjonen er frustrerende for mange. Vi kommer for seint til bde jobb og familie. Tog er langt foretrekke rent komfortmessig. Bussene stopper litt unna stasjonen. Men likevel: Nr situasjonen frst har oppsttt, kunne den ikke vrt lst bedre av NSB.

Bane NOR frykter parkeringsinvasjon: "Glemte" noe veldig viktig

Promotion med annonselenker Bane NOR frykter at parkeringsplassen p Hvik hadde blitt rent ned av folk som vil spare penger hvis de ikke femdoblet prisen. Det er bare ett problem. Det koster 550 kroner mer ta toget fra Hvik og Strmmen stasjon inn i Oslo enn fra Stabekk og Lrenskog.

I det hele tatt imponerer de for tiden. Jeg har pendlet i snart fem r. Det tilhrer sjeldenhetene at jeg opplever nevneverdige forsinkelser. Ett av unntakene var forrige uke, da jeg ble sittende en dry halvtime p grunn av feil med en sporveksler ved Brakerya. I lpet av den tiden, ble vi holdt lpende orientert av konduktren. Han hrtes oppriktig lei seg ut, men beholdt fatningen og prioriterte dem som faktisk hadde et fly de skulle rekke. Vi andre lusket ut i vintermrket, bedre opplyst av NSB enn noensinne.

Bane Nor fr sette opp prisen p parkering s det svir

Som togpendler elsker jeg hate NSB og Bane Nor. Spesielt Bane Nor. Bare navnevalget er nok til f opp pulsen min. Siste trekk fra Bane Nors side er ke prisen for pendlere som nsker (les m) parkere p togstasjonene for komme seg p jobb.

Jeg leste ogs om konduktren som nok ikke hadde sin beste dag p jobb, da en ung gutt ble nektet ta sykkelen sin om bord. Regler er regler, og konduktren gjorde bare jobben sin - om enn med et forbedringspotensial. Historien kunne sikkert hatt flere utganger, men igjen imponerer NSB og menneskene som jobber der. Gutten mter konduktren og fr en unnskyldning - det er en handling det str utrolig respekt av!

Livet er ikke perfekt, og det er ikke alt som gr p skinner. Akkurat n er det ikke noe som gr p skinner, men om en dry uke er vi pendlere mellom Drammen og Oslo tilbake i den vante tralten. I mellomtiden er det selvsagt lov la seg irritere, men det er lov la seg begeistre, ogs.

Nytt milliardsluk undvendig?

Stad skipstunnel vil vre 1,7 kilometer lang, 37 meter hy, ha en bredde p 36 meter. Illustrasjon: Kystverket

Av Martin A. Engeset, fyste formann for Mensa Norge

Draumen om ein skipstunnel gjenom Stad oppsto omlag d rallarane med handbor og slegge t seg gjenom fjell for bygga Bergensbana. Ein skipstunnel ville kosta - men det gjer sanneleg og liv tapte i storstormar p dette kan henda hardaste havstykket i Europa. Kostar i meir enn pengar.

Med teknologien den gonge var berre ei lysing mogeleg: Innst, der eidet er smalast. Og det vart tankegongen som gjekk att i halvglymde utopiar om trygg vinterseilas.

S i fjor - av alle stadar i Bangkok Post - fekk eg veta at det var gjort prinsippvedtak om bygging i planperioden 2018-2029. Vedtaket var s dramatisk, at ei storavis 10.000 km borte spanderte god spalteplass p det.

Men Stortinget hadde tydelegvis berre sett p kartet og p gamle tankar: Tunnelen m ligga inst, for der er eidet smalast og alts tunnelen kortast og sikkert billegast. Har dei ikkje teke inn over seg at bde teknologi og konomiske realitetar har endra seg p hundre r?

Eit er teknogiutviklinga for tunnelboring - den har dei fleste ikkje-politikarar sett, s den treng eg ikkje skildra. Vi er i dag av dei fremste i verda p slikt. Noko anna er at der inne i dei to meget smale fjordane er det bde yar og trongt farvatn - tvilsame gleder for ein rormann i uver. P srsida kan tilogmed ein S-sving vera ndvendig for entra tunnelen. Har du lyst vera skipper i storm her?  (Td. vil korkje Hurtigruta - trass i den er nytta i tunnelreklame - eller krigsskipa vre nytta tunnelen om den vert lagd der inne.) Ein skipstunnel med gjenomstryming vil p toppen av det, gje meir straum i det tronge Saltnessundet  ved flo og fjre, i stille og storm.

Og: Dei strste cruiseskipa nermar seg 300. P det trongaste er Saltnesstraumen ca. 250 m - under ei skipslengde - og p nordsida er det smalaste ca. 400 m - vel ei skipslengde - og seglingsleiene naturleg nok smalare. Ikkje mykje manvrera p i uver og kan henda mtande trafikk.

Verre bde teknisk og konomisk er kvaliteten p fjellet der inne. For det eine m tunnelen fylgja ei forkastningssone - alts ei sone med sprekkar og spenningar i fjellet. Oppsprukke fjell kan finna p sleppa ned stein og heile ras - fjellsvikt. Faren vert forsterka ved at fjellet der har mjuke - og dermed ikkje sterke - steinslag, innkludert glimmer, ogs kalla krkesylv. Einkvar som kjenner krkesylv, veit at der er det ikkje mykje styrke henta. Dette at fjellet er s mjukt der inne, kan vera ei rsak til at eidet er smalt der; tunge isbrear gneg seg fortare ned i mjukt enn i hardt fjell.

Stadhavet er det mest vrutsatte og farligste havstykket som er langs norskekysten. Mlet med prosjektet er sikre en tryggere seilas forbi Stad. Illustrasjon: Kystverket

I tillegg syner geologisk rapport stor fare for mta lag med forvitra fjell. Treng eg fortelja at forvitra fjell er svakt og drleg eigna for stor tunnel - og vil kreva mykje sikring? Resultatet er at ein m rekna STORE summar til sikring. Kor store er urd gissa. Og ein har eit enno alvrlegare konomisk faktum til, men det kjem eg til lenger nede.

Eit ekstra smpunkt: Vegar langs fjorden kryssar eidet p be sider. Dei m i tilfelle antan leggast om opp i hgda - og bratte bakkar er koseleg p glatt fre - eller i undersjiske tunnelar godt under skipstunnellen. 100 millionar her og 100 millionar der - det blir pengar av det og. Eit hol putta dei nye bompengane i Oslo i, s Austlandet vert kvitt problemet med overfinasiering av veg- og jarnbanebudgett?

Vidare: Seglinga vert 18 km lenger enn eit alternativ foresltt av fagfolk (td. no pensjonert annleggsinginr Hans Andreas Hansen og av storentreprenr Skanska). I s trangt farvatn - bde p sr- og nordsida av eidet -  i uver, og innkludert venting p at motgande farty skal koma ut fr tunnelen, s ein kan g inn, kan det ta opptil 2,5 time.

Ekstra lner tyder utgifter, tapt tid tyder utgifter, ekstra brenselsolje tyder utgifter - og sot og CO2. Dette p toppen av risikoen trongt og litt ureint farvatn medfrer, srleg i uver, og det er d ein verkeleg treng tunnelen - vinden kan vera hard bde i Moldefjorden (ikkje samanhang med byen Molde) p srsida og i Kjdepollen i nord, og gjera innseglinga til tunnelen lite grei - Nord-Atlanteren er trass alt ikkje langt unna, og her nr Stad manglar det ikkje frisk luft nr det stormar. Med berre eit tunnellp fr ein heller ingen fluktveg dersom uhell eller terroristar slr til.

Alternativet er ta tunnelen lenger ute. D fr ein nesten rett line p seglingskursen. Ein fr og mykje betre kvalitet fjell, og det at strukturane i fjellet der gr p tvert av tunnelen, gjev ytterlegare styrke i tunneltaket. I tillegg er farvatnet p be sidene mykje opnare og innseglinga til tunnelen greiare bde i nord og sr.

Storentreprenren Skanska har tidlegare nytta kr. 300.000 p forunderskingar av denne traseen, og konkluderar med at staden er godt eigna for tunnelar. Dei la d til grunn tunnellar 60 m breie og 100 m hge, som og kan ta Hurtigruta og dei strste cruiseskipa. NB: Dei var s sikre, at dei tilbaud seg " stille opp med bde resurser og kapital" (brev av 6.4.2001 til SND - tunnellane kunne ha vore p plass for lengst).

Ulempa er at tunnelen vert over dobbelt s lang.

Her er det det andre konomiske faktumet slr inn - i tillegg til sparde seglingskostnadar og ureining i all framtid: Her er steinen av kvalitetar det er lett selga til England og fastlands-Europa. Lys anotorsitt - i betong og framifr til gang- og sykkelstiar, handlegater og anna der ein ynskjer lys asfalt eller betong - og tung, hard eklogitt - som blokker framifr (og enno betre betalt) til hamner og moloar (tung stein str betre mot havbrott enn lett stein), grovknust under jarnbanesviller og andre stadar som treng noko sterkt og stabilt, finare knust som tilsetting i asfalt og betong som krev stor slitestyrke.

Stein fr politikarane sin tunnel er stort sett for mjuk, og eignar seg ikkje til anna enn fylling, s kvar skal ein gjera av den? Fylla opp ein fjord? (Ogs ei utgift og ein naturskade ein slepp om ein eksporterar steinen.)

Styresmaktene sg p det nye alternativet for ein del r sidan. D var salsprisen for stein sr i Europa ca. kr. 40 pr. tonn, og eksport ville ikkje p langt nr gje sjlvfinansiering. Overser dei at konomien har endra seg?

Prisen p god stein ligg i dag nr kr.100 pr. tonn der. Vi fr opplyst at ved store anlegg i Noreg er driftskosnadane  pr. tonn omlag:

  • Sprenging, etc.                            kr. 30,-.
  • Knusing og lasting p skip          kr.25,-.
  • Skiping til Europa                        kr.25,-.

Totale utgifter ca. kr. 80 pr. tonn = i staden for milliardutgift, tenar ein kr. 15-20 pr. tonn. Og det er mange tonn. Anlegget vert s stort, at det kan lna seg for staten eller hovedentreprenren kjpa eit eige skip for eksporten og tena millionar der og.

Enno meir: Prisane har stige ca. 5 prosent pr. r i seinare r, dels avdi ein del steinbrot i Europa held p g tome for god stein, og naturvernarar mislikar at nye brot vert opna. Det vil ta 8-10 r fr eit s stort prosjekt kjem i gong. Med same prisstiginga, er ein d p rundt kr. 160, medan ein ikkje ventar drivekostnadane, etc. vil stiga stort, pga. effektivisering, teknisk utvikling, etc. Fortenesta vert d kr. 70-80 pr. tonn. Med eit tverrsnitt p 4ooo m2 i tunnelen, har fagfolk rekna ut det tilsvarar ca. 1 mill. kroner netto pr. lpemeter = 4 milliardar p ein 4 km lang tunnel. D er skatt fr arbeiarar og firma og moms p innsatsvarer ikkje medrekna.  Dette er meir enn nok til ferdigstelling av tunnelen = sjlvfinansierande og kan henda ein slump til staten si kasse. Pluss skatt til arbeiarane og anleggsfirma sine heimekommuner.

Meir: I og med det heile i praksis blir gratis og vel det, br ein laga 2 lp - eit for nord- og eit for srgande trafikk. = mykje strre kapasitet, inga venting p motgande skip - og 8 milliardar i inntekt til ferdigstilling og staten, pluss arbeidsplassar, pluss ein kan sl sm tverslag  mellom tunnelane - fluktvegar om noko skulle skje.

Martin A. Engeset

Eit tilleggsmoment: Ein planlegg fergefri E39 og andre fjordkryssingar langs kysten. Etter tunnelane er laga, men medan ein held p med etterarbeidet, har ein med litt planlegging her gratis turrdokker for styping av sjlv svre flytebruer. Nr ein s stepp vatnet inn til slutt, er det berre slepa bruene ut og p plass.

To sm ekstra punkt: Skulle storebror Russland koma p uvenleg vitjing, har marinefartya vre ei trygg og lett tilgjengeleg hamn mellom slaga - gjerne med frehandslagra depot i sidetunnelar. Og tunnelen vil bli litt av ein turistattraksjon - ogs for Hurtigruta og turistskip - srleg om ein td. lagar til lysshow der inne. Kva med illudera td. Peer Gynt i Dovregubbens Hall?

Noko anna: Eg har i mange 10-r kyrd svingete og upraktiske Vestlandsvegar, og sett korleis beinare og meir tidsmessige lysingar tvingar seg fram. Det same vil skje her, dersom ein lagar ein 18 km omveg og dels i trongt og ureint farvatn:  Ei ny trase vil tvinga seg fram, og d vert fleiremilliardtunnelen inst i fjordbotnen heilt bortkasta. Allereie i dag seier fagfolk at slik tunnel - i motsetnad til det andre alternativet - ikkje vil verta samfunnskonomisk rekningssvarande, dels pga. hg byggepris (2,7 mrd. er frebels kalkyle, men innkludert sikring 4 mrd. i verste(?) fall), og dels pga. lang omveg og trongt farvatn som vil gjera den lite bruka. Men sjlvsagt vil ogs den kunne berga liv i hardver.

Se video av hvordan tunnelen kan bli:

Vonde og misunneleg tunger pstr at vi sunnmringar har praktisk sans og at vi er meget flinke til rekna s lenge vi reknar med pengar. Eg m tilst eg ikkje heilt skjnar kvifor Stortinget sit fast i forelda teknologisk tenking og omvegar, nr ei mykje meir praktisk lysing - som slikevel vil tvinga seg fram etter ein del 10-r - vert bde gratis og litt til.

No er vi sunnmringar som kjendt litt ekstra glad i uttrykk som gratis. Men det er i tilfelle eit plaster p sret at vel ein dyraste lysinga, er det s store summar, at staten m senda Vestlandet ein god del skattepengar ogs fr Oslo og Drammen og Trondheim og Bod - og Kristiansand og Kirkenes. Pengar som kunne vera nytta til veg og jarnveg andre stadar.

Men sant og seia kunne pengane like godt vera betaling for stein seld til Danmark, England, Tyskland, Frankrike, etc. Og beinvegen = ei mykje betre og meir framtidsretta lysing.

Ein liten PS: Etter eit slikt anlegg vil store entreprenrar sitta med nedbetalte maskinar, og vil kunne bygga svre fjellhallar for fiskeoppdrett billeg - i praksis gratis om ein bygg i fjell med stein eigna for eksport. Det vil lysa mange av problema fiskeoppdrettnringa slit med.

Ren distriktspolitikk, hvor liv og helse er underordnet

Slik det er i dag er situasjonen for noen pasienter at det er for sent nr de etter mange timer i ambulanse nr frem til sykehuset i Hammerfest. Foto: Finnmarkssykehuset

La elva leve er et begrep som lever i vre minner. Sykehussaken er langt mer alvorlig enn Alta-saken. La det vre en tankevekker.

Av Frank Olaussen, styreleder i Folkeaksjon for Akuttsykehus til Alta

Her er vrt budskap til de 169 stortingsrepresentantene som forhpentligvis grundig skal vurdere om de skal stemme ja eller nei den 7. desember 17. Det stortingspolitikerne skal ta stilling til er et representantforslag eller dokument 8 forslag som det ogs kalles. Forslaget er frt i pennen av Venstres Trine Skeid Grande mf. Stortinget har dermed ftt muligheten til rette opp i de feil og mangler som er holdt skjult i Nasjonal Helse og Sykehusplan.

Dersom Alta kommune og Oslo Economics n kan pvise at det er begtt dokumentforfalskning i sagaen om sykehusstrukturen i Finnmark er saken klar, da har ikke helseminister Bent Hie noe annet valg enn beordre en uavhengig gransking av saksbehandlingen til Helse Nord og Finnmarkssykehuset. Som en parallell er det kjent at Sintef foretok en grundig analyse av saksgangen i saken om Nye Molde Sykehus hvor de avdekket at helseforetaket der hadde feid mye under teppet. Ministeren kan nok ogs berge ansikt bde for seg selv og Helse Nord ved beordre en uavhengig konsekvensutredning.

Bitter sykehusstrid om en halv milliard i Finnmark

Promotion med annonselenker Over en halv milliard kroner kan spares p bygge sykehus i Alta fremfor st fast p Hammerfest, viser utredning. NETTAVISEN MENER: Kamp om lokalsykehus er de bitreste politiske oppgjrene som finnes. N er det duket for en strid mellom Hammerfest og Alta.

Det vil igjen ha den konsekvens at Venstre kan trekke sitt forslag og p den mten spare bde helseministeren og regjeringen fra en nedverdigende marsordre gitt av Stortinget.

Det er et enstemmig Stortinget som str bak de skalte grundige vurderingene som er gjort nr Nasjonal Helse og Sykehusplan ble vedtatt slr helseminister Bent Hie og Helse Nord ettertrykkelig fast. Sykehusstrukturen i Finnmark er avklart og urokkelig uttaler de selvsikkert. Det er mye mulig at de har rett i det, men vedtaket er gjort p falske premisser. Det er lite trolig at Stortinget var klar over hva som manglet av opplysninger nr vedtaket ble fattet. Var helseministeren selv klar over p hvilket sviktende grunnlag han ga sin helhjertede sttte til Helse Nord? Kjente han til pstander om dokumentforfalskning og kravet om gransking av helseforetaket? Kjente han til alt dette som kan kalles for grums i sagaen om sykehusstrukturen i Vest Finnmark?

Distriktspolitikk hvor liv og helse er underordnet

Stortinget br ta inn over seg at Alta-regionen etter regionens sammensling har rundt 36.000 mennesker. Regionen har dermed et pasientgrunnlag som er strre enn det UNN Harstad har med sine 35.000. Harstad Sykehus er i Nasjonal Helse og Sykehusplan vedtatt oppgradert til Universitetssykehus. Alta er en av de fem strste byene i Nord-Norge og er den eneste uten sykehus. Ingen andre steder i landet velges den mest folkerike regionen bort ved stedsvalg for sykehus. Dette kan minne om ren distriktspolitikk hvor liv og helse er underordnet. Nord-Norges fjerde strste by ligger s sentralt til i en region som det er mulig komme. Alta lufthavn har landets beste regularitet med over 98 prosent.

Nr minutter og sekunder teller ville et akuttsykehus i Alta gitt trygghet for befolkningen i hele regionen. En rask avklaring p sykehusniv om det er ndvendig sende pasientene videre til regionssykehuset UNN for livreddende behandling kunne spart liv og mange skjebner for undig lidelse. Slik det er i dag er situasjonen for noen pasienter at det er for sent nr de etter mange timer i ambulanse nr frem til sykehuset i Hammerfest. Her m legene enkelte ganger konstatere at akuttforskriften som sender pasientene til laveste niv for utredning er et spill med liv og helse som innsats. Vakthavende leger p legevakter i regionen og p Hammerfest Sykehus gjr trolig alt hva som str i deres makt for hjelpe pasientene p best mulig mte. Men nr minutter og sekunder teller har systemet spilt falitt og for noen skjebner m legene fortvilt se p at disse blir sendt videre til UNN, noen ganger timer og andre ganger dager for sent.

Blffen til Bergst og Bakke-Jensen

Stortingspolitikere som Frank Bakke-Jensen og Kirsti Bergst mf. har med den strste selvflgelighet sttt rakrygget og frembrakt et budskap om at befolkningen i Alta-regionen vil bli godt ivaretatt gjennom det nye flotte Alta Nrsykehus. Etter vrt syn er dette et luftslott uten innhold som er prisgitt et helseforetak som med store ord og flotte visjoner fortalte Stortinget at dette skulle ivareta befolkningen i regionen p en god mte. Lite viste Stortinget at disse visjonene bare holdt til etter at Nasjonal Helse og Sykehusplan var vedtatt. Like lite viste de at den samiske befolkningen var blitt holdt for narr helt siden regjeringen besluttet opprette Samisk Helsepark i Karasjok.

Oslo 20171020.Ny forsvarsminister Frank Bakke-JensenFoto: Mariam Butt / NTB scanpix
Kirsti Bergst og Frank Bakke-Jensen. Foto: NTB Scanpix

Det forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og SV-dronning Kirsti Bergst mf. ikke forteller, nr de slr seg p brystet og slenger rundt seg med store tall og flotte ord, er sannheten. Fortellingen om at 80 prosent av befolkningen i regionen vil kunne f sin behandling i Alta er en ren blff uttalt for pen mikrofon for skjule de nakne fakta. Sannheten er at tallene 80 prosent og 115 prosent er tall hentet fra Strategisk Utviklingsplan. Tallene bygger p de behandlinger og konsultasjoner som ble foretatt ved Alta Helsesenter i 2014. Vel, det var ikke rare greiene de hadde sl i bordet med den gangen. Derfor er fortellingen om at polikliniske konsultasjoner skal stige med 80 prosent fra 2014 til 2020 ikke spesielt imponerende. Heller ikke at de dagkirurgiske inngrepene skal ke med 115 prsent fra 2014 til 2020 gir noen grunn til applaus.

Her m man ogs huske p at i 2020 har regionen et pasientgrunnlag p 36.000 mennesker, alts nesten dobbelt s mange som i 2014. Alle de nye spesialistene og oppbyggingen av et fagmilj i Alta som forsvarsminister Frank Bakke Jensen og andre rikspolitikere snakket s varmt om er n redusert til ambulerende spesialister fra Hammerfest Sykehus. Blffene om fagmiljene som skulle komme ved Alta Nrsykehus og Samisk Helsepark i Karasjok er tro kopier og vitner om et helseforetak som har drevet et spill for galleriet.

Alta nrsykehus - et distriktsmedisinsk senter

Varsleren, overlege ortopedi Houman Charani, har nok en gang sttt frem og fortalt om hvordan Finnmarkssykehusets ledelse opptrer. Frste gang han sto frem fikk han lovnader om beskyttelse fra  davrende helseminister Jonas Gahr Stre dersom Finnmarssykehusets ledelse forskte seg med represalier. Det er derfor all grunn til ta p alvor de signaler han n har gitt med sitt varsko om rasering av tilbudet i Alta. I den samme settingen blir ogs Finnmarkssykehusets egen forklaring som et varsko om maktarroganse nr de uttalte at de ikke har oppfattet signalene fra regjeringen om at nrsykehuset skal kunne starte diagnostisering og mulig behandling av slagpasienter.

Blffene om fagmiljene som skulle komme ved Alta Nrsykehus og Samisk Helsepark i Karasjok er tro kopier og vitner om et helseforetak som har drevet et spill for galleriet. Foto: Finnmarkssykehuset

Folkeaksjonen har forlangt en avklaring fra Finnmarkssykehusets side og ftt til svar at et slikt tilbud er vanskelig f til p grunn av nasjonale retningslinjer. Helseminister Bent Hie og finansminister Siv Jensen har med andre ord ingen reell makt. Alternativt har de snakket for dve rer eller med klyvet tunge. Vi har ogs ftt avklart med Finnmarkssykehuset at et slikt tilbud ville vrt avhengig av at bildediagnose-avdelingen fikk en pningstid p 24/7. Dersom et slikt tilbud kommer p plass blir det i s fall stikk i strid med signalene som til n er gitt fra Finnmarkssykehuset.

Keiserens nye klr skal heller ikke ha sitt eget laboratorium eller blodgiversentral selv om det har et pasientgrunnlag p 36.000 mennesker. Etter at Posten kuttet A-post er n tidsvinduet for ta blodprver kortet inn til perioden tirsdag til torsdag. Kommuneoverlege Kenneth Johansen i Alta har uttalt at tilbudet rundt blodprver ikke kan fortsette og at helseforetaket m ta grep. I stedet for ta grep med bygge opp et fullverdig laboratorium i Alta skal alts helseforetaket i stedet lage kontrakter for bygge opp et budbil-system i Alta og Hammerfest. Noe som p lang sikt koster like mye som en oppgradering til et fullverdig laboratorium ville kostet.

Det helseforetaket heller ikke vil snakke hyt om er at fdestuen n er nedskalert slik at de to fdestuene med barselrom er enkeltrom, alts en halvering av kapasiteten. Regionens kvinner som rlig fder flere enn 400 barn fortjener et bedre tilbud enn det storparten av dem har i dag. Etter alt det vi n vet om spillet rundt Samisk Helsepark og Alta Nrsykehus, vil det ikke komme som noen overraskelse dersom keiserens nye klr blir ytterligere nedskalert. Som ledelsen ved Finnmarkssykehuset s kryptisk svarer til Folkeaksjonen, det er jo til syvende og sist konomien som bestemmer hva som blir sluttresultatet i Alta. Vi har helt siden 18.september etterspurt og blitt lovet tegninger over det nedskalerte nrsykehuset men har per dags dato ikke ftt innsyn i dette. Bde Samisk Helsepark og Alta Nrsykehus minner mest av alt om luftslott satt i scene for fre Stortinget bak lyset inntil Nasjonal Helse og Sykehusplan var vedtatt. N kan de gjennomfre planene om hente hjem mest mulig helsetjenester og pasienter til home sweet home i Hammerfest.

Frank Olaussen,styreleder i Folkeaksjon for Akuttsykehus til Alta

La elva leve lever i vre minner

Det er n Stortingets plikt begrave den deleggende og relange striden som har herjet mellom Alta-regionen og resten av Finnmark. Med et enkelt grep kan de n f p bordet en uomtvistelig utredning som kan fortelle Finnmarks befolkning hva som skal til for f et trygt og godt sykehustilbud for befolkningen i hele fylket.

La elva leve er et begrep vi i Alta-regionen har bret med oss p godt og vondt helt siden 80-tallet. Den opprivende historien om utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget hvor bror sto mot bror og sster sto mot sster rev p mange mter bde familier og vennskap i filler. En hel by og deler av en region har brukt mer enn en generasjon p lege sine sr.

Det vi er vitne til n er at historien gjentar seg. Men n er det ikke en by eller region som rives i filler, men et helt fylke. Myndighetenes beslutning om viderefre en utdatert sykehusstruktur basert p udokumenterte pstander i stedet for grundige konsekvensutredninger frer n til at hele Finnmark er dratt inn i en kamp hvor det p nytt skapes steile og uforsonlige fronter. Selv vre folkevalgte hiver seg inn i en debatt hvor innbyggere og lokalpolitikere blir skjelt ut og beskyldt p det groveste. Nr debatten har pgtt s lenge at selv ordfrere og kjente politikere over hele Finnmark deltar p et debattniv som fr selv den mest sindige til reagere er det gtt for langt. Det er n p tide at Stortinget og Regjeringen er sitt ansvar bevist og setter foten ned for skape ro i sykehussaken en gang for alle. Den eneste mten de kan lse denne konflikten p, er f p plass en uhildet konsekvensutredning som avklarer en gang for alle hva som er den beste lsningen ogs for befolkningen i Vest Finnmark og Nord Troms.

La elva leve ble et velkjent begrep som i dag befinner seg i historiebkene. Begrepet er kanskje gjemt i bkene, men aldri glemt og lever videre i vre sinn.

Svik mot norske veteraner

Miandara, Afghanistan 20100915.En norsk pansret IVECO fra PRT15 (Provincial Reconstruction Team) p patrulje i Miandara i Faryab-provinsen.Foto: Forsvaret / Scanpix
 Norsk pansret IVECO fra PRT15 (Provincial Reconstruction Team) p patrulje i Miandara i Faryab-provinsen i 2010. Foto: Forsvaret / Scanpix

Unge enslige asylskere (18): Stortinget sender landets snner og dtre til krig, mens unge afghanske menn velsignes til slippe sitt eget lands frihetskamp.

Av Veteran*

P treningsbenken ved siden av meg pusher en ung afghaner en tung vektstang. P tredemlla lper en annen i bra tempo. to unge afghanere i 18 rsalderen. Soldatemner for eget land og dets frihetskamp. For Afghanistan. I Vernepliktig alder. Men dit skal de ikke. I morgen drar en kollega til Afghanistan for sloss for akkurat disse guttas frihet.

Jeg nsker alle afghanenere alt godt. Jeg har selv levert mitt lille bidrag - i den store mlestokk - p bakken der nede for at afghanere skal komme litt nrmere frihet og trygghet. Det har jeg gjort sammen med over 10.000 norske unge gutter og menn, unge jenter og kvinner. I denne kampen for frihet har alts norske mdre og fedre sett sine snner og dtre dra ut i krigen for det afghanske folket, mange med tungt hjerte og en klump i magen gjennom hele utenlandsoppholdet. Og med rette. Fordi mange norske soldater aldri kom hjem. Andre ble sret for livet.

Derfor er det et paradoks at vi den ene veien sender norske soldater til Afghanistan. For sloss for dette landets frihet.l Mens vi motsatt vei signaliserer til unge afghanske gutter og menn i vernepliktig alder, at de kan reise hit, til Norge. Og f videre opphold den dagen de fyller 18 r, og i realiteten kunne startet sin soldatutdannelse i hjemlandet.

Det er ikke antall personer som er mitt poeng. Men prinsippet. Og signalene. Det ene til afghanere. Men like mye - til egne soldater.

Ha er dette for moral? Eller snillisme? Eller er det uttrykk for en type politisk korrekthet?

Riktignok vil nok mange flermansen sikkert gjemme seg bak et argument, om at de uansett ikke ville sendt noen norske soldater til Afghanistan. Men norske stortingspolitikere kan IKKE si det slik i denne sammenheng. De har faktisk besluttet noe annet. Vedtatt. Er dette da hykleri? Eller kanskje noe enda verre?

Ni av ti "oktoberbarn" fra Afghanistan har forsvunnet fra mottak

Promotion med annonselenker 90 prosent av afghanerne som fylte 18 r i oktober har forsvunnet fra mottak. Mens politikerne forhandler om hvorvidt de unge afghanerne skal returneres til Afghanistan eller ikke, forsvinner stadig flere av dem fra norske mottak. Det skriver Dagsavisen torsdag.

Og mens de afghanske unge menn trener p treningsinstituttene her hjemme, spiller fotball, you name it, skriker faktisk den afghanske hren og politistyrkene etter de samme personene. Behovet er faktisk flere tusen i mneden, mest pga storstilt desertering. Snn blir det ofte nr rekruttene er fattige analfabeter fra landsbygda. Men tilbake til de som virkelig kunne utgjort en forskjell - i sikkerhetsstyrkene. Disse unge. De ressurssterke. De som ikke er analfabeter, men de som kan skrive og regne, de som har spass kunnskap at de forstr eller burde forst at frihet kun kan oppns med egen innsats over lang tid. Kanskje ogs sitt liv. De som har greid den krevende reisen til Europa. Sgar lengst nord i Europa ogs. Og om ikke alle disse har super helse, til strid i fremste linje, s er det behov for sjfrer, kokker, etc, i s store styrker. Med andre ord, de fleste kan bidra.

Brutalt? Ja, men kampen for frihet vil alltid koste. Vi vet det! Men tar norske toppolitikerne konsekvensen av det? Ansvaret? Nr de allikevel sender landets egne snner og dtre ut.  Isteden?

Afghanistan er et utrygt land. Mye kamp gjenstr. Som mange andre steder i verden der det er livsfarlige forhold. I Afghanistan betyr det fortsatt drepte og srede, inkludert norske, allierte. Men da m vi ogs forutsette at alle afghanere gjr sin innsats. Den eneste gruppen afghanere jeg mener kan fritas, er de norske styrkenes afghanske tolker, mange n boende i Norge, fordi de faktisk har vist at de slss for landet sitt, mange i flere r. Mange skadd, ikke minst med traumer. Frihetskamp for eget land m vre et krav. Frihetskamp koster, finnene mistet faktisk 100.000 unge snner for noen tir siden. Og sivilbefolkningen led. Og uten en sivilbefolkning, heller ingen frihetskamp. Fordi denne kombinasjonen faktisk utgjr logistikk og moralsk sttte. Det er fundamentet for enhver frihetskamp. For trygghet. Men her p berget glemmes denne sammenhengen av de fleste. Krig og utrygghet er blitt s fjernt.

For meg er tankekors, at svrt mange av de afghanske unge menn her i Norge, som n skal f bli, vil nrmest fremst som superrekrutter i de afghanske sikkerhetsstyrkene. Afghanistan trenger slike rekrutter hver eneste mned. Hvordan blir stridsmoralen hos de gjenvrende afghanske soldatene nr Vesten lokker med opphold?

Sikkerhetsstyrkene betaler lnn til sine soldater. Gir kost og losji. Det gjelder selvflgelig ogs til de som ikke har nettverk, familie, osv. S det blir intet argument for ikke dra tilbake. Man er ikke alene.

Tilvrelsen i sikkerhetsstyrkene er selvflgelig heller ingen luksus. Man blir ikke rik. Det er enkle kr. Men snn er frihetskampen, det er blod, svette og trer. Og for noen traumer. Men paradokset kan fort bli at de pdrar seg traumene p vei hit. P reisen - for ikke delta i sin egen og sitt eget lands frihetskamp.

Jeg vet at det n ulmer i mange erfarne soldatsjeler med utenlandstjeneste. Selv om det selvflgelig ikke gjelder alle. Norske soldater/veteraner er beredt p d i en frihetskamp, ogs for andre. Det er en god gammel norsk stridsholdning. S selv om ikke den norske soldat/veteran- enn - har satt foten ned for utenlandsbeordring til Afghanistan, og lignende land, i lys av dette norske stortingsvedtaket, s skal politikerne vre oppmerksomme p sitt signal, og dermed en gryende oppvking, og forstelse av hva som faktisk er i ferd med skje.

Enn s lenge, ingen beordringsnekt forelpig, unge soldaters higen etter dra ut i krigen p Norges vegne er sterk, og norske offiserers holdning er profesjonell og preget av hy lojalitet til sin arbeidsgiver og det Stortinget. Men Stortinget skal heller ikke ta for evig gitt en ubegrenset lojalitet, om de rokker ved grunnleggende forutsetninger for de stridsmenn/veteraner som er villige til ofre egne liv p nasjonens vegne. Og forutsetningen - nemlig at det er en hel nasjon sitt ansvar  ta kampen mot terrorister og tyranner, spesielt de stridsfre. Det ligger i bunn - for en eventuell kamp her hjemme - om s det gjelder livet.

Oktoberbarna- fleri eller fakta?

Debatten om de skalte "Oktober-barna" har vrt en vanskelig og vond diskusjon. Dette dreier seg om skjebnene til enkeltmennesker. I det yeblikket de trer frem med sine historier, setter alvoret inn. Samtidig m man huske at Norge er en rettstat og saksbehandlere forvalter regler og lover.

S til dere, den vanlige mann og kvinne i gata. For meg er det et stort tankekors, at mange av dere, mdre, fedre, sstre og brdre, slektninger, naboer med mer, er villige til sende deres kjre ut i en frihetskamp for dere selv, og ANDRE, mens de som burde dratt i krigen for landet sitt, sin egen krig, sitt lands krig, fr en beskyttelse mot nettopp deltakelse i den samme kampen. Fordi dra pnes her hjemme. En holdning, et svar p lsning som ville ftt mine gamle afghanske offiserskolleger til rive seg i hret. Som gang p gang starter opplring av nye rekrutter, som aldri fr etablert erfarne, kampkraftige avdelinger og politistyrker, fordi de om og om igjen, m starte opplringen p nytt.

S kjre stortingsflertall, er dere beredt til mte norske veteraner/soldater som stiller sprsmlstegn om hvorfor de skal kjempe en krig, ute, i fremmede land, for de samme unge menn, som her hjemme p berget kan nyte alle vre fasiliteter fra tildelte gutterom, klippekort til lek og underholdning, treningsstudioer til skape seg en kampklar kropp, men uten bruke den til det. Mens deres egne utsendte landsmenn, dtre og snner, kan komme hjem i kiste.

Verden er tff. Hard. Urettferdig! Vond. Men i kampen for en bedre verden, i nsket om et bedre liv for enkeltpersoner, her 18-ringer, kan man lande p feil lsning. Det har mange norske borgere gjort. Det kan skje mange. Men at et flertall av det norske Storting gjr det samme, det kan jeg ikke se p, uten gi min klare tilbakemelding. I ytterste fall, gr norske liv tapt, eller sres, fordi dere ikke bygger oppunder en optimal rekruttering til den afghanske frihetskampen og de afghanske sikkerhetsstyrkene. Og det er noe med signaleffekten til de millioner av afghanske unge menn i Afghanistan. Og for s vidt alle de gjenvrende innbyggerne. Og ikke minst mange av de veteraner som har vrt ute og kjempet, stilt opp for storsamfunnet og frihet. Den har dere glemt. Eller valgt se bort fra.

Koker dette ned til et svik mot norske veteraner/soldater? Er det en hn til de gjenvrende afghanerne, til de som  ikke har forlatt landet sitt? Enn. Unge og gamle. Som blir. Kjemper. Som finnene. Som vet at det m ofres. Mens den politiske eliten her hjemme omgjr de harde realiteter til en virkelighetsfjern kamp fra myke, oppvarmede stortingsstoler. For kunne sl seg p brystet med politisk korrekthet? Kanskje det.

*Nettavisen kjenner skribentens identitet

Siv Jensen er mektig

Christine Meyer, tidligere SSB-sjef og finansminister Siv Jensen (Frp). Foto: NTB Scanpix

Av Carsten Neraal, Venstre-mann

Det blir veldig spennende se om dramaet i Statistisk Sentralbyr (SSB) fr etterspill i Stortinget. Vi som str helt p utsiden forsker fortsatt f tak i hva som egentlig skjedde. Det virker som om det er flere uavhengige konfliktlinjer som utspiller seg samtidig:

  1. Innvandrerregnskap
  2. Bruken av gamle konomimodeller
  3. Endringsledelse og eierstyring fra departementet

Siv Jensen forsker gjre alt dette om til en eneste smal juridisk problemstilling, om at Christine Meyer ble advart mot endringene, og at dette er referatfrt i et mte i det mektige Finansdepartementet. Sannelig min hatt; Dette er en hersketeknikk vi kjenner s alt for godt - gjre om en helt pen og mangesidig problemstilling - til et eneste smalt juridisk sprsml, og her med et tarvelig referat i hnden.

Christine Meyer forteller jo ogs at dette ikke p ingen mter er s enkelt som Siv Jensen forsker fremstille det. Siv Jensen mtte trekke i ndbremsen! Har dere hrt p maken til komisk maktsprk? Hvem lar seg lure av s enkle metaforer?

Carsten Neraal

Statsministeren sitter muse-stille. Det er ogs interessant. Mange kommentatorer er ogs varsomme med konkludere, og Kristin Clemet med hele sin hr vil heller ikke ta stilling uten videre i konflikten. Dette er sikkert fordi NHO og LO er samstemte kritiske til Christine Meyer. Dette har nok ogs mye med synet p den konomiske modellbruken - en gammel konflikt mellom oslokonomer og bergenskonomer.

Siv Jensen fr ingen sttte fra eget SSB-utvalg

Reisetips med annonselenker Tidligere SSB-sjef Christine Meyer mtte g for en dry uke siden. Et av finansminister Siv Jensens (Frp) ankepunkt var at siden Statistikklovutvalget skulle vurdere forskningsavdelingen i SSB, burde omorganiseringen bero. N avviser imidlertid leder av Statistikklovutvalget, Nils-Henrik von der Fehr, at forskningsavdelingen hadde noe med deres mandat gjre, skriver VG Nett.

Og er ikke dette ene argumentet til Siv Jensen, om at modellkjringen i SSB er helt avhengig av spesielle personer et morsomt argument? At modellkjring skulle vre personavhengig i en stor organisasjon som SSB med over 900 ansatte, eller at det er tvingende ndvendig at dedikerte medarbeidere tilhrer den samme avdelingen som modellen. Alt dette hres jo helt rart ut for en utenforstende, og det sier sikkert mye om Siv Jensens famling for finne nye argumenter p en ellers tynn is.

Jeg tror alle forstr at en tung og tradisjonsrik institusjon som SSB trenger fornyelse. Det er i hvert fall en hypotese med stor sannsynlighet. Og Christine Meyer fikk nettopp denne jobben, og hun satte i gang. Da er det selvflgelig Siv Jensens sin plikt sttte Christine Meyer p alle mulige mter. Endringer i offentlig sektor er strengt pkrevet, og ikke bare i SSB. Jeg trodde virkelig at FrP var partiet for fornyelse i offentlig sektor, men det er de tydeligvis ikke, og partiet mister her troverdighet.  

Meyer bekrefter: - Skeptisk til mten Holmy formidlet innvandrings-forskning p

Promotion med annonselenker - Fristende si at om vi ikke hadde flytte ut Holmy, s hadde ting endt bedre. Tidligere SSB-sjef Christine Meyer har lagt bak seg noen av de mest hektiske og oppsiktsvekkende dagene i norsk politikk p mange r.

Christine Meyer er en selvstendig og flink dame med ben i nesen. Det er kanskje dette som har provosert Siv Jensen, for hun vil bestemme selv og hun fler seg mektig. SSB er med dette ingen uavhengig institusjon om noen skulle falle i den villfarelsen tro noe slikt. Dette har Siv Jensen bevist til det fulle. 

Sex, sannhet og sosiale domstoler

Den islandske bloggeren Egil Einarsson gikk rettens vei etter ha blitt hengt ut som voldtektsmann, her fra rettsalen i 2014. Skjermdump fra Visir

 

#metoo-kampanjen har satt seksuell trakassering og seksuelle overgrep p arbeidsplassen og andre steder p agendaen. Det er bra, men de som deler historier m vokte seg for ikke selv bli sittende med juridisk svarteper.

Av Jon Wessel-Aas, advokat (H)/partner Bing Hodneland advokatselskap DA

Fuck you rapist bastard

Dette var teksten som en Instagram-bruker skrev da vedkommende la ut et bilde av den islandske kjendis-bloggeren Egill Einarsson p Instagram.

En anmeldelse om voldtekt mot Einarsson hadde da nylig blitt henlagt av ptalemyndigheten p grunn av bevisets stilling. Einarsson selv hadde i medieoppslag gitt uttrykk for at anmeldelsen var falsk og at kvinnen som hadde anmeldt ham, gjorde det som ledd i en sammensvergelse.

Einarsson sakskte Instagram-brukeren som hadde omtalt ham som en rapist bastard for rekrenkelser. Han vant ikke frem i islandske domstoler. De mente grovt sagt at selv om det ikke var bevist at Einarsson hadde voldtatt, og at han derfor var betrakte som uskyldig, mtte han tle en slik melding fra en privatperson p Instagram. Det ble vist til at han hadde en markant offentlig profil. Denne omfattet blant annet at han over lang tid hadde gitt uttrykk for provoserende syn p kvinner og seksualitet. For eksempel hadde han overfor identifiserbare kvinner i debatter ordlagt seg slik at han kunne oppfattes som at de fortjente bli utsatt for seksualisert vold. Det ble videre vektlagt at han selv hadde gtt hyt ut i media om voldtektssaken, herunder ved anklage kvinnen for falsk anklage og vre delaktig i en sammensvergelse mot ham.

P denne bakgrunn mente islandske domstoler at ytringen p Instagram ikke ndvendigvis kunne tolkes bokstavelig, som en pstand om at han var skyldig i voldtekt. Den kunne like gjerne forsts som en henvisning til hans generelt uttrykte holdning til kvinner.

Jon Wessel-Aas, advokat

Ikke greit

Da Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) helt nylig avgjorde Einarssons klage mot Island, fikk han medhold i at frifinnelsen av Instagram-brukeren utgjorde en krenkelse av Einarssons personvern etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Island hadde krenket hans rett til vern om sitt omdmme, ved akseptere ansvarsfri publisering av en slik beskyldning. EMD var blant annet uenig i at ytringen ikke ndvendigvis kunne tolkes som en konkret beskyldning om voldtekt, og nr det vitterlig ikke var sannsynliggjort at Einarsson hadde begtt voldtekt, mtte han vre beskyttet mot bli beskyldt for dette offentlig.

Nora Mrk legger ut bilder av menn som delte de private bildene hennes

Promotion med annonselenker - Dette er personer som selv har valgt g ut med fullt navn p Facebook og spre mine bilder offentlig, skriver Nora Mrk. Mandag sto hndballspilleren Nora Mrk frem og fortalte at mobiltelefonen hennes var blitt hacket og private bilder av henne var spredt p nettet.

#metoo?

Denne dommen er relevant ogs i Norge. EMK og mten EMD vurderer forholdet mellom den enes ytringsfrihet og den annens personvern i saker der noen beskylder andre for straffbare eller andre klart kritikkverdige forhold, gjelder som norsk rett.

I Norge har vi egne regler om erstatningsansvar for rekrenkelser, som skal hndheves i samsvar med praksis fra EMD og Hyesterett.

Den verserende #metoo-kampanjen i Norge bestr i hovedsak av mennesker (srlig kvinner) som i sosiale medier og tradisjonelle medier deler sine opplevelser av seksuell trakassering eller seksuelle krenkelser, uten at de psttte gjerningspersonene blir identifisert.

I lys av saken om den islandske bloggeren, er nok det ogs fornuftig. Utgangspunktet er nemlig at beskylde identifiserbare personer for straffbare forhold, regnes som rekrenkende.

Dersom den som blir utsatt for beskyldningen gr til sksml med krav om erstatning for rekrenkelsen, er det den som har fremmet beskyldningen som har bevisbyrden. Hun m som hovedregel sannsynliggjre beskyldningen. Det vil si at hun m overbevise retten om at det er mer sannsynlig at krenkelsen skjedde enn at den ikke skjedde. Klarer hun ikke dokumentere dette, vil utfallet normalt bli at rekrenkelsen anses som rettsstridig, og hun vil bli dmt til betale erstatning til den beskyldte.

NRK-redaktr: - Bransjekollega stakk neven opp under skjrtet

Promotion med annonselenker Bermmer Aleksander Schau for hans Twitter-meldinger om seksuell trakassering. Jannicke Engan, regionredaktr NRK st, sier til God morgen Norge at hun har opplevd sextrakassering flere ganger i lpet av sin yrkeskarriere. Det melder TV 2. - Den siste episoden var ikke mer enn et par r tilbake.

I mange slike saker vil det vre vanskelig oppfylle den bevisbyrden, fordi det ofte vil vre pstand mot pstand.

Betroelser

Nr det gjelder seksuelle krenkelser spesielt, har bde Hyesterett og Stortinget sett at det kan vre behov for noe lempeligere regler i favr av (typisk) kvinner i slike saker. I straffelovens kapittel om seksualforbrytelser er det derfor inntatt en bestemmelse som sier at man ikke kan holdes ansvarlig for rekrenkelser dersom beskyldninger om seksualforbrytelser settes frem i god tro i en anmeldelse eller av den som hevder vre fornrmet, i en fortrolig samtale med en person som det er naturlig betro seg til, for bearbeide konsekvensene av handlingen.

Man kan alts ansvarsfritt bde anmelde slike forhold, og betro seg om handlingen i fortrolighet til visse enkeltpersoner. Det kan for eksempel vre en nr venn, en helsearbeider eller en juridisk rdgiver. Der handlingen har skjedd i forbindelse med arbeidslivet, vil det nok ogs godtas ta opp forholdet med relevante personer/instanser p arbeidsplassen.

g ut med beskyldningene overfor en videre krets av personer, vil imidlertid innebre at rekrenkelsesreglene gjelder fullt ut. publisere beskyldningene i sosiale medier, selv i lukkede grupper, vil derfor innebre fullt ansvar etter rekrenkelsesreglene.

man hand touching woman on her legs, woman wearing hosiery.black and white shot.
Man kan ansvarsfritt anmelde seksuell trakassering og betro seg om handlingen i fortrolighet til visse enkeltpersoner. publisere beskyldningene i sosiale medier, selv i lukkede grupper, vil derimot innebre fullt ansvar etter rekrenkelsesreglene.

Lik og del?

Det er flere enn dem som selv forteller om sine opplevelser, som engasjerer seg i #metoo-fenomenet. For eksempel andre brukere av sosiale medier. De br vre oppmerksomme p at man har et selvstendig ansvar dersom man videreformidler en annens rekrenkende beskyldning. Klikker man for eksempel p retweet eller del p en annens melding som beskylder en identifiserbar person for seksuelle krenkelser, risikerer man selv mtte forsvare seg i et rekrenkelsessksml.

N kan det vre at noen begynner stusse litt, nr de tenker p at pressen jo skriver om en del identifiserte personer som er beskyldt for seksuelle krenkelser. Kan pressen gjre det ansvarsfritt, og i s fall hvorfor?

Pressen er i utgangspunktet underlagt de samme reglene som andre p dette feltet. Pressen operere derfor heller ikke ansvarsfritt. Men nr en eller flere pne kilder frst har gtt ut offentlig og beskyldt personer med profilerte offentlige roller for ha misbrukt sine posisjoner, vil denne offentliggjringen bli en sak i seg selv, med offentlig interesse som gjr at pressen p visse betingelser fritt kan omtale saken. Det fordrer blant annet at den beskyldte er gitt anledning til imteg beskyldningene, og at pressen flger opp utviklingen av saken, slik at dekningen totalt sett blir balansert.

Pressen kan derfor i slike tilfeller ansvarsfritt kunne omtale sakene, herunder formidle de aktuelle beskyldningene, selv om kilden ? den som har fremmet beskyldningene i utgangspunktet ? risikerer erstatningsansvar.

Frp-politiker byttet parti etter sextrakassering

Sextrakassering var en av grunnene til at Sara Berge kland meldte seg ut av Fremskrittspartiet, men hun tror ikke problemet er spesielt for enkelte partier.

dele lenker til slik pressedekning kan man som menigmann i sosiale medier som hovedregel trygt gjre, uten risikere ansvar selv.

Rd

Et oppsummerende rd til dem som deltar i #metoo-kampanjen m vre begrense seg til dele erfaringer uten identifisere synderne, med mindre handlingene er innrmmet eller de er enkle dokumentere.

Rettssystemet forholder seg i liten grad til den sannhet som den enkelte besitter eget hode. Retten m forholde seg til den sannhet som kan dokumenteres.

Innlegget ble frst publisert hos Hegnar. 

Ni grunner til at boligprisene fortsetter nedover i 2018

Kvrnerbyen er et nytt boligomrde i bydel Gamle Oslo . Bydelen er under utvikling p Kvrner Brugs gamle tomt st i Lodalen. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Av Gerhard Bollmann Leknes, eiendomsinvestor og utvikler 

Er du en av dem som har etterlatt deg en nervepirrende hst etter at boligen du kjpte i vres allerede har rast hele 10 prosent i verdi? Du som kjpte en bolig for 5 millioner har p disse f mnedene tapt en halv million norske kroner. Nesten hele egenkapitalen du spinket og sparte til over mange r har n snart forduftet? Kanskje klynger du deg fortsatt til hpet fra dem som sier prisene skal opp sammen med nyttrsrakettene? At du n kan styre nervene trygt inn mot det nye ret, god hjulpet av en dertil egnet billig flaske Cava, og at du n bare kan trke svetten og puste lettet ut? At det bare var en liten dupp som nesten var over fr den hadde begynt? Vel, sorry Mac, prisene skal fortsette sin ferd nedover mot dypet og det er ingenting du kan gjre med det. 

Her har du ni grunner: 

1. Mange har ventet med selge. Mange har ventet med selge boligen sin i hp om f en bedre pris over nyret. Dette medfrer at det vil bli et strre tilbud av boliger enn vanlig i januar. Flere boliger ute i markedet betyr frre om benet p de ulike enkeltboligene.

2. Frislipp av nyboliger. Etter r med oppgang har det blitt mer og mer lukrativt selge nybygg. Naturlig nok er det en time-lag fra ideen om prosjektet blir klekket ut til boligen ligger ute for salg. Flere og flere prosjekter har blitt igangsatt og toppen av salgsklare boliger nr vi frst over nyret i flge Eiendom Norge-sjef Christian Dreyer. Dette vil gi ytterligere boliger ute i markedet og sledes pvirke prisen.

Boligprisfallet er politisk bestemt

Unge folk som kjpte en liten leilighet i Oslo for et r siden, har n tapt egenkapitalen sin. Det er en forskjell p barbere seg og kutte hodet av seg.

 

3. Innvandring. Det har vrt en nedgang i innvandringen i 2017 og nedgangen vil sannsynligvis vedvare i 2018. P dette omrdet vil det alts vre frre som behver tak over hodet enn tidligere antatt og sledes legge mindre press p prisene enn hva vi har vrt vant til.

4. Banken gir deg maks 5 ganger inntekt i totalt ln. Denne delen av boliglnsforskriftene har gjort det vanskelig, for ikke si umulig, for mange f boligln. La oss si du er en ferdigutdannet ingenir, du tjener 500.000 i ret. Videre har du har 500.000 i studieln og du har kjpt en bruktbil til 200.000. Da har du 1.800.000 kjpe leilighet for om du fr lne maks. For 1,8 mill finner du s si ingenting i Oslo. Du  kan, som veldig mange andre etter at disse reglene kom, alts ikke delta i noen budrunde. I hvert fall ikke om du tenker ende opp med boligen. Dette er enda en faktor som reduserer ettersprselen og dermed prisene.

Gerhard Bollmann Leknes

5.Sekundrboligkjp betinger 40prosent egenkapital. Den andre hoveddelen av den nye bolilnsforskriftene som var ment for kjle ned boligmarkedet fra rekordret i 2016. N har ikke denne delen fungert helt etter hensikten, det har vrt en god kning i sekundrboligandelen ogs i r. Likevel, har denne delen definitivt minsket muligheten de som nsker kjpe en bolig nummer to har hatt til lne, og sledes vil denne delen ogs fortsette pvirke prisene i 2018.

6 Psykologi. Det er ikke bare boligprisene som har kjlnet. Folks tro p bolig som et sikkert investeringsobjekt fr seg ogs et skudd for baugen i slike perioder. Vi begynner bli vant til at prisene faller fra mned til mned og folk blir mer reserverte for tr til skikkelig i en budrunde. Forventningene synker og denne usikkerheten indekseres i prisene.  

Slik kan alle f boligln - i dag

Aldri gjort det fr? Vel, frste steg p veien er f et finansieringsbevis fra banken. Av Gerhard Bollmann Leknes, eiendomsinvestor og -utvikler Alt for mange tenker at det er umulig for dem skaffe til veie et boligln i dag, derfor venter de ofte langt lengre enn strengt tatt ndvendig med komme seg inn p boligmarkedet.

7. Ekspertene. N er det langt fra hver gang at disse skalte ekspertene treffer p sine spdommer. Det nye n er imidlertid at flere som tidligere har fremsttt som overoptimistiske har byttet helt banehalvdel og gtt over p pessimistlaget. Dommedagsprofetene har en helt annen tyngde n, rett og slett fordi det er spass mange faktorer som peker for nedgang. Om denne voksende gjengen fortsatt skulle ta feil, har de likevel en pvirkning p psykologien til mannen i gata, all den tid mediene gir spaltemeter opp og ned i mente for den ene pessimisten etter den andre. Denne artikkel intet unntak.

8. Hyt niv. Boligprisene kom i r, fr fallet, p et forholdsvis hyt niv og ligger fortsatt p et hyt niv. Det betyr ikke at prisene ikke kan fortsette oppover, men det er strre begrensinger for videre vekst samt at vi nordmenn ligger n p andreplass etter danskene, p hyest gjeldsgrad i Europa. Slike forhold gjr at bde Hvermannsen s vel som styresmakter fr guarden opp, og fler i strre grad p lysten til begynne trekke i snora.

9. Mulig rentehopp. Sentralbankens prognose for renteutviklingen, den skalte rentebanen, ble oppdatert p rentemtet i september. Den viser at renten kan bli satt opp allerede i september neste r. Hyere rente betyr at alle som har ln fr enda mindre rutte med. Og med mindre rutte med s har du enda mindre mulighet til dra p i budrunden og boligprisene vil bli skadelidende.


For dem av dere som sitter uten eiendom og en god kontantbeholdning kan jeg anbefale glassere nyttrsfliret med en flaske Krug,limited edition, rgang 2000. Dealene du kan gjre det kommende ret, gitt at du vet hva du skal se etter, kan fort g inn i historiebkene.

Oktoberbarna: Stortingsregjereri p sitt verste

Oslo 20160301.Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) og leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Stre etter mtet der de parlamentariske lederne der de diskuterte innstramninsgforslagene i asylpolitikken med statsministeren og integreringsministeren.. Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) og leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Stre. Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Av John G. Bernander nringslivsleder og tidligere nestleder i Hyre

Tirsdag utvde flertallet Stortingsregjereri av verste sort. De pla regjeringen oppheve en instruks som  gjelder praktiseringen av Utlendingslovens paragraf 38. I Dagsrevyen sa Arbeiderpartiets Jonas Gahr Stre til statsrd Sylvi Listhaug at du sitter i en mindretallsregjering, og du m flge Stortingets flertall. Har du behov for tekstfortolkning skal jeg med glede hjelpe deg.

Det er ikke noen lovendring som er foresltt. Det dreier seg om praktiseringen av gjeldende lov, og instruksen om denne, som regjeringen har gitt sin underliggende etat. Ingen hevder at praktiseringen er i strid med loven. I s fall er det en oppgave for domstolene.

Loven lyder:

Det kan gis oppholdstillatelse selv om de vrige vilkrene i loven ikke er oppfylt dersom det foreligger sterke menneskelige hensyn eller utlendingen har srlig tilknytning til riket.For avgjre om det foreligger sterke menneskelige hensyn skal det foretas en totalvurdering av saken. Det kan blant annet legges vekt p om

  1. a) utlendingen er enslig mindrerig uten forsvarlig omsorg ved retur,
  2. b) det foreligger tvingende helsemessige forhold som gjr at utlendingen har behov for opphold i riket,
  3. c) det foreligger sosiale eller humanitre forhold ved retursituasjonen som gir grunnlag for innvilge oppholdstillatelse, eller
  4. d) utlendingen har vrt offer for menneskehandel

Nederlag for regjeringen i saken om "oktoberbarna"

Promotion med annonselenker Senterpartiet sttter Arbeiderpartiets forslag om at asylsaker fra unge afghanere skal vurderes p nytt. Forslaget fr dermed flertall. Nederlaget skjedde ikke uten dramatikk. Tautrekkingen om Aps forslag pgikk nrmest helt fram til stortingsmtets start tirsdag formiddag. Etter at ordlyden i det siste av fire punkter ble endret, srget Senterpartiet for at hele Aps pakke fikk flertall.

Denne har gitt grunnlag for innvilgelse av midlertidige oppholdstillatelser for barn/unge mellom 16 og 18 r. Denne gruppen har det vrt en eksplosjonsartet tilstrmming av. Det er stort sett unge menn. I 2007 var det 400 registrerte enslige mindrerige som kom til Norge, i 2009 ble det 2500, og i toppret 2015 kom 5480, hvorav 3537 afghanere.

Her kan du lese flere av John G. Bernanders blogger

Det er stort sett disse som n blir voksne og vurderes for hjemsendelse. De var gjerne 16-17 r gamle da de kom. De fikk midlertidig oppholdstillatelse, fordi de ikke ble ansett oppfylle vilkr for asyl da de ankom  landet. Siden de var barn, fant man srlige grunn til gi midlertidig opphold p humanitrt grunnlag. Nr de fyller 18 skal de behandles etter samme regler, som andre voksne som  fr asyl eller ikke. De som da oppfyller vilkrene for asyl fr bli, og de som ikke oppfyller vilkrene skal som hovedregel returnere til sine hjemland.

I instruksen, som angir grunnlag for midlertidig opphold, slik disse fikk da de kom heter det

at det skal foretas en konkret, skjnnsmessig helhetsvurdering, hvor flere forhold kan spille inn. Barnets beste skal alltid vurderes og er et grunnleggende hensyn. Skerens alder kan ogs tillegges vekt, og det skal mindre til for falle ned p at en midlertidig tillatelse ikke br gis der skeren nettopp er fylt 16 r enn for en sker som er 17 ..

Den humanitre situasjonen for internflyktninger er vanskelig i Afghanistan, og UDI mener dette br ha srlig betydning ved vurderingen av om den enslige mindrerige har annet grunnlag for opphold. UDI mener tilknytning i form av nettverk og/eller tilstrekkelig ressurser til klare seg i internfluktomrdet har betydning for en enslig mindrerig uten omsorgspersoner der, og at denne betydningen ker jo yngre den mindrerige er.

Dette er partiene p Stortinget stort sett enige om. Striden str om hva som skal skje nr disse midlertidige, skalte oktoberbarna, eller andre blir voksne. Instruksen som Stortinget har krevd at regjeringen skal trekke sier dette.

Manglende nettverk og/eller ressurser til klare seg i internfluktomrdet og sosiale og humanitre forhold ved retursituasjonen, jf. utl.  38 annet ledd bokstav c, br imidlertid ikke alene kunne begrunne at det gis en ordinr tillatelse etter utl.  38 der den mindrerige mangler forsvarlig omsorg ved retur og kan f en tillatelse etter utlf.  8-8.

John G. Bernander 

Det er avgjrende, at det ikke er politikere som skal sitte avgjre enkeltsaker. Det er overlatt underliggende organer, og de skal praktisere sine avgjrelser etter lov og forskrift fastsatt med hjemmel i lov. Loven vedtas av Stortinget, praktiseringen og skjnnsutvelsen av regjeringen og underliggende etater. Gjr disse feil, fr domstolene ta stilling til om vedtak og skjnnsutvelse er lovlig, eller ikke. Skulle domstolspraksis vise, at det er behov for endre loven kan regjeringen legge frem en proposisjon, f forslaget behandlet og vedtatt.

Samme mulighet har stortingsrepresentantene til legge frem private lovforslag. Normalt skal slike sendes over til regjeringen for f en vurdering og forsvarlig utredning, eller Stortinget br i alle fall sende det til en av sine komiteer for gjennomfre hringer, skrive premisser for vedtaket, og slik gi de som skal praktisere vedtakene/loven veiledning for praktiseringen. Denne uken vedtok Stortinget Arbeiderpartiets benkeforslag om oppheve forskrift og instruks vedtatt i hjemmel av lov, som Stortinget selv har gitt.

Regjeringen har praktisert og instruert etatene innenfor lovens ramme, allikevel velger stortingsflertallet plegge departementet trekke gjeldende instruks og anvisning av hvordan loven skal praktiseres. Det kan ikke kalles for annet enn populistisk og utidig Stortingsregjereri. Du m flge Stortingets flertall, sier Stre. Joda, alternativet vil vre mistillit eller kabinettsprsml. Slik fungerer parlamentarismen. Men, det betyr hverken at vedtaket er riktig, eller maktanvendelsen god.

Tvisten dreier seg om manglende nettverk og/eller ressurser til klare seg i Kabul, eller andre omrder som ansees trygge nok for hjemsendelse, alene skal kunne vre nok til gi oppholdstillatelse i Norge for de som n er blitt voksne menn, eller om ogs andre srskilte hensyn m foreligge for at de allikevel skal f bli.

Sporene burde skremme, Jonas

Av John G. Bernander, nringslivsleder og tidligere nestleder i Hyre Fra drmmetall p 36-37 prosent oppslutning i fjor hst, til svalestup i mlingene, ned mot krisetall for Arbeiderpartiet n. Slik er status bare f dager fr valget. Forstsegpere, journalister, kommentatorer, partivenner og uvenner kappes om forklare, hva kan ha gtt galt?

For stille uro i eget parti, velger Jonas Gahr Stre g langt inn i det omrde som loven, lovgiverne p Stortinget, har gitt regjeringen og de underliggende etater for utvelse av skjnn. Hadde valgresultatet i hst vrt annerledes, skulle Jonas ha blitt statsminister, vil jeg pst, at han hadde sttt fremst p barrikadene for hindre et slikt misbruk av vrt parlamentariske system. For tekkes egne folk, som Martin Kolberg og andre, og samtidig pfre regjeringen et nederlag, lar han heller prinsippene fare. Det er det som er Stortingsregjereri p sitt verste.

Innlegget ble frst publisert i Bernanders blogg. 

Nr mamma fikser kroppen

Fixing wrinkle on forehead with botox on beautiful woman

Av Grete Herlofson, generalsekretr i Norske Kvinners Sanitetsforening

Vi ser barn ned i 6-8-rsalderen som slanker seg, 12-ringer som overtrener til det sykelige og 15-ringer som ber om kosmetiske operasjoner til konfirmasjonen. Hvor kommer dette fra? Det hjelper ikke at mamma sier at du er fin nok som du er, nr hun dagen etter stikker spryter i panna for fjerne sinnarynken.

Kroppspresset ker og vi ser en normalisering av det fikse p utseende. Gjennom serien Line fikser kroppen skal Line Elvsshagen forske lre seg akseptere sin egen kropp som den er. Mlet er at flere unge jenter skal bli fornyde med seg selv. Men hva skjer nr du som mor velger fikse p din kropp?

Ddspen - hvem har ansvaret?

Av Grete Herlofson, generalsekretr i Norske Kvinners Sanitetsforening Hvem har ansvaret for at ungdom gjennom press p kropp og utseende opplever en kning i psykiske helseplager. Hvordan skal utviklingen stoppes? Gr dagens kamp om det perfekte utseende p livet ls? En av fire jenter p 10.

P nettsiden til en av Oslos klinikker som utfrer kosmetisk kirurgi, str det at de aller fleste som oppsker dem nsker seg et naturlig utseende. Bransjen forsker lre oss at et naturlig utseende fr du gjennom kosmetiske inngrep. I 2016 uttalte Bjrn Erik Rosenberg fra Norsk Forening For Estetisk Plastikkirurgi at skalte soft-behandlinger som injeksjoner, er i voldsom vekst.

Line Elvsshagen er aktuell i programmet Line fikser kroppen. Foto: Kristin Granbo/NRK

I fjor lanserte WHO en rapport som viste sjokkerende tall. Av norske 15-ringer oppgir annenhver jente at hun synes hun er for tykk. Vr ungdomsgenerasjon skrer hyt p de fleste omrder, med unntak av psykisk helse. NOVA kom i hst med en oppdatert Ungdata-rapport som viser at mer enn hver fjerde jente i 16-19 rs alderen har et hyt niv av depressive symptomer. Flere og flere unge har et anstrengt forhold til mat, kropp og selvbilde. Samtidig viser samme underskelse at det store flertallet er godt fornyd med foreldrene sine. Foreldre er svrt viktige rollemodeller i ungdommens liv.

P oppdrag for Sanitetskvinnene gjennomfrte TNS Kantar en underskelse tidligere i r som viser at syv av ti nordmenn er bekymret for kroppspresset barn og unge utsettes for. Skolen, politikerne, medier og reklamen blir nevnt som ansvarlig for gjre noe med det, men de aller fleste legger ansvaret p foreldrene. Foreldre er bde rollemodeller og blir sett p som den som i strst grad kan ruste ungdommer til motst kroppspresset. Det ligger et stort ansvar p foreldre, for noen et ubehagelig stort ansvar.

Dersom du som mor fikser p egen kropp viser du barna at du ikke er god nok som du er. En svensk studie av Gattario og Frisn ved Gteborgs Universitet fulgte 1000 svenske ungdommer i elleve r. De fant at de som var fornyde med kroppen sin, kom fra hjem hvor det var lite snakk om kropp og utseende. Som voksne rollemodeller m vi bidra til at hjemmet blir en frisone hvor kroppspress ikke eksisterer.

Slik bekjemper de kroppspresset

Promotion med annonselenker "Du er god nok som du er," er budskapet bak Katrine Gisigers video. En video av syv kvinner som danser i undertyet langs gatene i Kbenhavn har tatt Facebook, og danske medier, med storm den siste uken. Bak prosjektet str Katrine Gisiger, en 27 r gammel dansk kvinne som har ett ml for yet: bekjempe kroppspresset.

Sanitetskvinnene er ikke ute etter rette moralske pekefingre, men nsker bidra positivt til en bevisstgjring av foreldres rolle. S til alle dere mammaer og pappaer der ute, fokuser heller p hva kroppen kan, ikke p hvordan den ser ut. Og forsk selv aksepter din egen kropp. Da kan oppfordringen vise seg ha dobbel effekt.

Politiske desertrer

Av Krstein Eidem Lvaas, stortingsrepresentant for Hyre

Er det riktig kalle vre private tilbydere av velferdstjenester for velferdsprofitrer? Venstresiden ynder bruke denne betegnelsen p alle private tilbydere. Dette p tross av at disse leverer livsviktige tjenester innen blant annet eldreomsorg og barnehager. Ordet profitr er historisk brukt for beskrive de som samarbeidet med okkupasjonsmakten - med andre ord er denne begrepsbruken respektls, p grensen til ondsinnet. Kvinnelige grndere og lokale nringsdrivende i hele Norge, har bidratt til nr full barnehagedekning, med barnehager av hy kvalitet. Det store barnehageforliket krevde mange nye barnehageplasser raskt. Da jobben skulle gjres ble private aktrer applaudert inn av venstresiden, med SV i spissen. Det var da.

Jeg er en velferdsprofitr

Av Jrgen Kjrven, grnder, eier, styrer, pedagogisk leder (med utdanning), vaktmester, snekker, og velferdsprofitr i en liten barnehage p stlandet. Nr jeg har forskt unng bruke opp pengene barnehagen fr inn, trodde jeg det var for sikre barnehagens konomi.

N fremstilles de samme aktrene som et samfunnsproblem. De beskrives som velferdsbaroner og velferdsprofitrer. De barnehageansatte, og de hundretusenvis av fornyde barn og foreldre som benytter seg av tilbudet, kjenner seg ikke igjen. Det er samspillet mellom private, ideelle og offentlige som gir oss stadig bedre tjenester. Vi lrer av hverandre, vi retter opp feil og vi kutter kostnader. Ofte er det de private som er innovatrene. For svare med samme retoriske mynt, venstresiden fremstr n som politiske desertrer nr de angriper de private s snart mlet er ndd. De private aktrene lfter velferds-Norge. Venstresiden burde takke dem, ikke jakte p dem. Listen over dem som lever av vre leverandrer til velferden vr er lang. Hvem er neste p listen over private som skal vingeklippes? Er det optikere? Protesemakere? Lrebokforfattere?

Krstein Eidem Lvaas

Det foresltte forbudet mot profitt i velferden er absurd, og faktisk et angrep p velferden i Norge. Forslaget er en drlig fordekt ideologisk handling for nasjonalisere en rekke foretak. SV hevder troskyldig at alt vi i SV vil, er srge for at skattepengene gr til det de skal, nemlig velferd. Det er vi selvflgelig enige i - skattepenger som bevilges til velferd skal gi velferd. Og slik er det jo i dag. Pengene som gr til private barnehager gir titusenvis av barn en svrt god barnehage. Ofte en bedre barnehage, men til samme pris som den offentlige. Private bidrar, med viktig innovasjon, kostnadskontroll og temmelig ofte bedre kvalitet. Det er ikke n eneste privat barnehage i Norge som fr en krone mer per barn enn de offentlige i samme kommune. P den annen side ser vi for eksempel at i Norges ti strste kommuner er det store variasjoner. Bde i ressursbruk og resultater innenfor velferdstilbudet.

Moxnes hamrer ls mot barnehageaktr: - Festen er over for snne som ham

Promotion med annonselenker Rdt-lederen peker ut kommersiell barnehageaktr med hus i Cognac som skrekkeksempel. Aktren selv mener kritikken er fullstendig bak ml. - Mens han tar ut millioner i utbytte fra barnehagen og har slott i Cognac, s ber han foreldrene om donere leker og mobiltelefoner til barnehagen og bygge en ballbinge p dugnad.

Med andre ord, hver krone bevilget til offentlig velferd gr ikke ndvendigvis til velferd, slik venstresiden later som. Nr det slses i offentlig virksomhet stikkes hodet i sanden, men om en privat bedrift gr med overskudd er det alts profitrer p ferde. Dette p tross av at overskuddet i norske private barnehager i 2016 bare var ca. 1 prosent, og at dette ofte brukes til videreutvikling av driften.

Barnehager drevet av private var som nevnt avgjrende for gjennomfre barnehageforliket - en av SVs politiske seiere. Takken er mistenkeliggjring - og p sikt utryddelse. Det br andre aktrer innenfor velferdsomrdet merke seg. Man lever utrygt som privat nringsdrivende om SV fr innflytelse. Vi ser det tydelig i Oslo og Bergen hvor populre private omsorgstilbud rekommunaliseres i tur og orden. En slik politikk koster milliarder av kroner, penger som kunne vrt brukt til mer velferd.

Kvinnelige grndere blir kalt velferdsbaroner, lokale bedrifter og hardtarbeidende eiere beskyldes for vre velferdsprofitrer. Hvordan kan venstresiden forsvare offentlig slsing med skattepenger, mens privat, populr og effektiv bruk av dine og mine penger er en styggedom? Venstresiden vil kreve inn undvendige skatter for fore opp ideologiske kjepphester. Vi i Hyre mener det er viktigere gi folk best mulige tjenester.

Hvorfor skjer dette i en tilsynelatende harmonisk klasse?

Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix

En gang for lenge siden husker jeg en lrer som stolt og glad fortalte om en klasse som var omsorgsfull og tolerant overfor alle medelever. En gjeng med blide, hyggelige og harmoniske elever, kalte hun dem. Dette varmet alle hjertene til foreldre som satt ved pultene og smilte. Lenge siden? Ja, det virker uendelig lenge siden.

Klassen er ikke lenger et hyggelig, harmonisk sted der alle kan fle seg trygge

De siste mnedene virker som lange vonde r. Klassen er ikke lenger et hyggelig, harmonisk sted der alle kan fle seg trygge. Noen grter seg i svn, grter fr de skal p skolen om morgenen, gjemmer seg, har vondter, kommer grtende hjem fra skolen etter nok en dag med utestengelse. Det fortelles historier om srende slengbemerkninger om kropp, hva du spiser, du utestenges fordi du lukter vondt etter ha spist brunost, ingen liker deg lenger, ingen vil ha deg som venn, du ser ikke bra ut i visse klr, venner dras fysisk bort fra deg, det ropes usannheter hyt i klassen, skrives nedsettende ord i klassegrupper p Snap, leker som gr ut p skrive hvem du kan greit leve uten og ett navn gr igjen, sekken din som kastes bort. Jeg kunne fortsette, men bildet er vel beskrivende nok. Hvorfor skjer dette i en tilsynelatende harmonisk klasse? Fordi du valgte si i fra at nok er nok.

Du fant deg ikke i bli truet med utestengelse hvis du fortalte hjemme at du fikk kjeft hvis du ikke fulgte regelen om hvem som skulle sykle i hvilken rekkeflge, at du ikke fikk bruke klr som lignet p de andre hadde, at foreldre spurte pent ut i bursdagsselskap om andre foreldres drlige vaner, at du hadde drlige foreldre som ikke gav etter for mas slik at de andre slapp g steder men heller bli kjrt, at du hadde drlige foreldre som tvang deg hjem til familiemiddag.

Du gr alene for andre trues med utestengelse hvis de er sammen med deg. Du overses i klasserommet, du fikes til dersom du kommer nr stolen til lringspartner. Det er nedlatende og hnlige blikk hele tiden. Fra hvem da? spr noen. Fra de tilsynelatende blide, hyggelige og harmoniske medelevene. Heldigvis ikke alle, men altfor mange. Bde jenter og gutter. Noen str for ordene, noen str for de stilltiende, men megetsigende handlingene og andre str bare og ser p offeret uten gripe inn.

Hvorfor kan ikke foreldrene snakke sammen, da? spr andre. Ja, hvorfor kan de ikke det? Historier snus. Det er offeret som dikter historier for ramme plagerne. De grter for bli trodd. Vi hadde sikkert trodd vi ogs, inntil vi hadde snakket med de andre foreldrene. Inntil vi hadde ftt fortalt at episodene kan bekreftes. Inntil vi hadde lest de lagrede samtalene som plagerne skriver.

Bagatellisering  kalle det klassisk jentekonflikt

Ja, men hvorfor tar ikke skolen tak hvis det virkelig er slik? spr resten. Fordi skole frst n begynner se det totale bildet og ber om hjelp til hndtere en kompleks og vanskelig situasjon. Foreldres ekspertuttalelser om srbare enkeltindivider og bagatellisering som kalle det klassisk jentekonflikt, var ikke det store bildet. Og fordi n er heldigvis eksterne eksperter involvert for hjelpe skolen, klassen og foreldrene til jobbe sammen mot et felles ml: Inkluderende og velfungerende klassemilj.

Vr bnn er at alle dere foreldre kan bidra til stoppe, avverge eller forebygge mobbesituasjoner

Vr bnn er at alle dere foreldre kan bidra til stoppe, avverge eller forebygge mobbesituasjoner som er traumatisk og deleggende for de som opplever det. Snakk med barna deres for finne ut hvordan de egentlig har det i relasjon til andre, hvordan de behandler og respekterer andre i ord og handlinger. Samtalene kan vre vonde og flsomme, men av og til er det bedre rive plasteret fort av isteden for lirke.

Vi har sett og hrt nok av vonde historier i media i de senere rene. Vi har ikke rd til flere. La oss i fellesskap jobbe frem harmoni og trygghet sammen med penhet og tillit igjen. Det er de barna som har de beste forutsetningene for hndtere det livet har by p senere.

Mor og far til sjetteklassing

7 konkrete punkter: Effektiv forebygging av radikalisering

Foto: Privat

Skrevet av: Sayed Sohaib, masterstudent ved Midtstenstudier ved Universitetet i Oslo

En ny EU-mling viser at muslimer i Europa har strre tillit til demokratiske institusjoner enn resten av befolkningen. Tallene fra den nye mlingen stemmer ogs overens med SSBs levekrsunderskelse i 2016 som viste at innvandrere, srlig innvandrere fra Irak, Eritrea, Somalia og Afghanistan, hadde strre tillit til det norske politiske systemet enn befolkningen generelt.

En forklaring er at det kanskje ikke er s fundamentale forskjeller p hva som anses som grunnleggende verdier hos majoriteten og minoritetsgrupper slik enkelte politikere argumenterte for under valgkampen.

At muslimske innvandrere i Europa og Norge har stor tillit til demokratiske institusjoner kan forklares med at disse institusjonene gjenspeiler, eller i det minste er teoretisk ment  reflektere deres grunnverdier. Disse grunnverdiene er rettferdighet, rlighet, medmenneskelighet, bekjempelse av fattigdom, bekjempelse av korrupsjon, tlmodighet, og toleranse.

Det er meget positivt at muslimer som en minoritetsgruppe har stor tillit til demokratiske institusjoner i europeiske land. Men for bevare denne tilliten m det satses mer p integrering.

Integrering er en toveisprosess. Bde minoriteter og storsamfunnet (bde institusjonene og befolkningen generelt) har sine viktige roller spille for lykkes i integrering. Lykkes man ikke med integrering, kan denne tilliten bli mindre. Det m derfor satses mer p forskningsbaserte integreringstiltak som gir gode resultater.

Iflge rapporten fra Migrant Integration Policy Index, er Norge blant topp 10-landene med best integreringspolitikk. Allikevel har Norge siden 2011 gtt nedover p rangeringen. Samtidig scorer Norge svakest p anti-diskrimineringslover som en av indikatorene. MIPEX nevner derfor i sin konklusjon, at Norges integreringspolitikk br forbedre sine anti-diskrimineringslover.

Eksempler p diskriminerende integreringstiltak er nr for eksempel n spesifikk minoritetsgruppe stadig opplever institusjonelle restriksjoner som begrenser deres politiske, sosiale, konomiske og religise frihet.

Dette vil dessverre etter hvert fre til at den sterke tilliten til demokratiske institusjoner minskes. Jo mindre denne tilliten blir, desto mer vil dessverre flelsen av eksklusjon ke. Og jo mer medlemmer av minoritetsgrupper fler seg ekskludert av samfunnet og dets institusjoner, desto mer vil sannsynligheten for sosiale bevegelser ke blant dem. Det er i en slik kritisk fase at medlemmer av minoritetsgrupper vil vre ekstra srbare og utsatt for tiltrekning av eksterne radikale, ekstreme, og til og med voldelige, sosiale og politiske bevegelser.

Frankrikes assimilerende og ekskluderende integreringspolitikk er et godt eksempel p det.

Ofte i forbindelse med forebygging av radikalisering, ekstremisme, og tilslutning til terrororganisasjoner, snakker man om skalte push- og pull-faktorer. I en 2015 artikkel publisert p regjeringens nettside med tittelen Risiko- og beskyttelsesfaktorer, listes blant annet utenforskap, flelse av diskriminering, flelse av urettferdighet, og manglende tro p lsninger via demokratiske midler, som push-faktorer som presser personer ut av deres samfunn, og som gjr det ubehagelig og lite greit vre en del av det samfunnet de er en del av.

Hvis n spesifikk minoritetsgruppe stadig opplever at juridiske og sosiale restriksjoner kun rammer dem, er det med p ke flelsen av diskriminering og urettferdighet. Hvis politikere stadig adopterer en fryktskapende og polariserende retorikk knyttet til n spesifikk minoritetsgruppe s vil det bidra til kt skepsis, fremmedfrykt og mistenkeliggjring blant majoriteten. Dette igjen ker flelsen av utenforskap hos medlemmer av minoritetsgruppen.

Forsterkning av slike push-faktorer vil dessverre skape en meget srbar situasjon som voldelige ekstremistiske grupperinger kan utnytte ved fylle vakuumet med deres narrativ. Det er i en slik situasjon at deres argumenter kan virke attraktive og overbevisende.

Et realistisk og effektivt forebyggingsarbeid mot radikalisering, ekstremisme og tilslutning til terrororganisasjoner er forebygge at push-faktorer forsterkes blant medlemmer av minoritetsgrupper. Som et resultat, vil pull-faktorer knyttet til voldelig ekstremistiske grupper automatisk vre mindre attraktive og effektive nr det ikke foreligger sterke pressfaktorer. Forskning p hvorfor borgere fra vestlige land slutter seg til voldelige ekstremistiske grupperinger viser at eksklusjon, flelse av urettferdighet og diskriminering er blant de viktigste faktorene.

Nkkelen til et fredelig samfunn er at alle dets borgere fler seg inkludert, samtidig som alle har like rettigheter og muligheter for suksess og fremgang. Et samfunn der forskjellene blir brukt som ressurs og styrke ? som ikke fremmedgjr de svake ? er et samfunn med velintegrerte borgere i harmoni.

I videre arbeid for et slikt inkluderende samfunn er det ndvendig med en rekke politiske tiltak, som blant annet inkluderer at:

  • Myndighetene satser mer p forebygging av diskriminering i arbeidsmarkedet. Minoriteter er allerede godt representert i hgskoler og universiteter. Men det m skapes reelle og ikke-diskriminerende arbeidsmuligheter for minoriteter p lik linje med majoriteten.
  • Politikere m g fra en polariserende tone til en inkluderende tone. Forbud, restriksjoner og marginalisering av minoriteters sosiale, politiske og religise identitet br ikke vre den frste lsningen p samfunnsmessige utfordringer.
  • Myndighetene m satse mer p integreringstiltak som en toveisprosess. Integreringspolitikk m ikke vre synonym med assimileringspolitikk. Utarbeidelsen av gode og effektive integreringstiltak m inkludere minoriteter i beslutningsprosessen. Myndighetene br styrke den norske nasjonalidentiteten p en mte som styrker sameksistensen mellom ulike etniske, kulturelle, og religise grupper. Denne nasjonalidentiteten m vre basert p grunnleggende verdier som gjenspeiler det moderne norske samfunnet. Grunnverdier som tillit, rettferdighet, ansvarlighet, mangfoldighet, toleranse, solidaritet, og demokrati.
  • Myndighetene m sette inn tiltak som styrker minoriteters tillit til demokratiske institusjoner. Minoriteter m gis reelle og ikke-diskriminerende muligheter til samfunnsdeltakelse i form av sosial og politisk virksomhet via demokratiske midler.
  • Myndighetene m ikke stadig problematisere og politisere ulike aspekter ved minoriteters identitet som en motpol til integrering. De br heller sette inn gode integreringstiltak som ikke er identitetsfrarvende.
  • Myndighetene m ha tettere samarbeid med tradisjonelle religise menigheter og organisasjoner. Tiltrekning til voldelige ekstremistiske grupperinger p grunn av religise argumenter skyldes manglende religis kunnskap. Kunnskapsutveksling, finansiering, og tilrettelegging av tradisjonell religis undervisning vil forebygge voldelig ekstremisme.
  • Integreringstiltak m ikke baseres p spekulasjoner og vage argumentasjoner. Det m satses mer p forskning p innvandringsrelaterte temaer slik at de politiske tiltakene som rammer vrt samfunn som helhet, og enkeltgrupper mer spesifikt, faktisk gjenspeiler den rdende oppfatningen i samfunnet generelt, og i spesifikke samfunnsarenaer mer konkret, basert p konkrete fakta og data.

#integrering #radikalisering #ekstremisme #minoritet #majoritet #assimilering #pushpullfaktorer

Kjre innvandrer-foreldre, oppdra guttene deres bedre

Av Shurika Hansen, samfunnsdebattant

Nr jeg lader voldsalarmen min om natta, er vold og trakassering fra menn med innvandrerbakgrunn motivasjon for ha den fulladet. Dette er basert p at de drlige opplevelsene jeg har hatt i stor grad er dominert av denne gruppen. Andre p motsatt side gr med voldsalarm fordi de opplever trusler og trakassering fra etniske norske menn. I teorien er vi trygge i verdens lykkeligste land bo i iflge FN's liste over verdens lykkeligste land. Der blant annet inntekt, helse, frihet er et av kriteriene for kringen. Men den tryggheten forsvinner med antall innlegg i aviser og TV-opptreden. Synligheten i media tiltrekker seg mennesker med ulike motiver og motivasjon og hyppigheten av trusler og hets ker. 
 
Den synlige innvandrerkvinnen blir seksualisert p en s grusom mte og det fr meg til lure p om det kan ha noe med oppdragelse av innvandrergutter. Hva lrer guttene hjemme nr litt hud er nok til at en jente kvalifiseres til hore, ludder, billig?  
Det er slettes ikke sikkert at opplringen gr i respekt for kvinner og spesielt kvinner som kler seg vestlig. Dette gjelder s klart ikke alle, men mange nok til at det i dag er jenter som ikke kan forlate sitt hjem fordi de frykter represalier fra miljets menn. Unge, sinte muslimske menn som bruker ord og uttrykk som kunne stilnet selv den tffeste superkvinnen.  
 

Skammelig tkelegging

Etter ha sett Debatten p NRK 19. oktober 2017 har jeg ftt et inntrykk av at sosial kontroll og reskultur handler om barneoppdragelse. At det fortelle ungene hvor mye sjokolade de skal spise eller at de m gjre lekser er sosial kontroll. Dette er en selektiv tilnrming til problemstillingen.

Norske jenter er lekety vi bruker fr vi finner en rbar kvinne sa en gutt til meg en gang. De mener det er greit s lenge det er snakk om sex og i ungdomstiden.

Bare husk, bare guttene kan leke. Jentene er automatisk familiens re, en re som ikke kan debutere seksuelt fr hun mter mannen med stor M. Gjerne han mamma og pappa har valgt ut for henne der bryllupet er deres mte vise hva de har oppndd i livet med veloppdragen rbar jente og suksess som er verdt skryte av med resten av miljet.  
 
Kanskje koranskolene skal avslutte sitt forhold til kjnnssegrasjon s gutter forstr at jenter ikke er noe forbudt som m holdes bak en vegg? Eller bak slr og hijab? Kanskje muligens guttene skal bli oppdratt til kontrollere sin seksualitet og ansvarliggjres for den? Kanskje frst da vil synet p kvinner bli normalisert og jentene befris fra evig skam knyttet til egen kropp. 
 
Kanskje foreldre hjemme skal slutte fortelle jentene at de er dyrebare sjeldne blomst, eller som en viss svensk imam sa: Hva ville du valgt? Sjokolade som var pnet, eller en ren med papiret p? Jenter med vestlige klr var skitne sjokolader, han anbefaler den som er innpakket. S nedverdigende syn p kvinner, men tviler p at han er alene om dette. Slutt beskriv jentene deres noe skamfullt og noe som m passes p og skjules for eventuelt blikk. Kanskje frst da jentene forstr at de eier sin egen seksualitet og slipper skamme seg over den.  
 
Nr jeg lader voldsalarmen min om natta er motivasjonen min beskytte meg selv fra mulige angrep fra deg uten respekt for ytringsfriheten og kvinnekroppen. Fordi du enda en gang har blitt krenket av min fritenker nd der kritikk av religion forekommer eller min mte kle meg p. Sosial kontroll er strst der bndene er sterkest, vi fr mye ut av samhold med vre egne, men det kveler en hver form for individualitet og kreativitet samtidig som man fr en tvangstrye tredd over hodet ufrivillig. 

Jeg kaller inn bllene, de puslete gutta og de etterpkloke veslevoksne barna inn p rektors kontor!

Licensed from: mrdoomits / yayimages.com N har jeg lenge fulgt og deltatt i debatten om minoritetsmangfoldet vi har i Norge og de utfordringene som flger med det. Frst vil jeg begynne med fremme bde det Dronningen og statsministeren understreker, nemlig at dette mangfoldet er frst og fremst en berikelse til vrt land og alle i Norge skal ha like rettigheter.

 

Vi fr holde voldsalarmen fulladet mens politiet henlegger sak etter sak. Samtidig som jente etter jente blir skremt til taushet. Ferske tall fra kompetanseteamet viser at de hittil i r har hjulpet til 338 enkeltsaker. De aller fleste sakene handlet om resrelatert vold melder Bufdir. resvold i innvandrer familier er ofte knyttet til en patriarkalsk kultur der kvinnens seksualitet skal beskyttes. Igjen for vi fastsltt at ren ligger mellom beina p jentene, og midler som vold blir brukt for kontrollere jentene.  

Du har rett til velge din egen vei

For noen dager siden mtte jeg et par 13-ringer som faster, ogs under heldagsprver og hele skoledager. Det betyr at de verken spiser eller drikker fra solen gr opp og til den gr ned. Det har ikke kommet noen reaksjoner fra verken skole eller nrmilj.

 Politiet har ikke kompetanse p voldskulturen i mange innvandrermiljer, tvert imot s har jeg inntrykk av at de ikke engang tar jenter som melder ifra trusler, trakassering og hets. Av og til sier de ogs setninger som er s hrreisende at en ikke skulle trodd det var lovlig. Jeg kan ikke nekte deg bruke ytringsfriheten, men kanskje du ikke skal det. De forstr ikke krenkelseskulturen eller reskulturen. Men de kan kalle oss tffe og modige kvinner som kjemper for rettigheter de s klart burde hatt uten risikere livet. De uttaler seg av og til p tv og lover bot og bedring. Inntil videre. 

 

Stavrums tunnelsyn

Nettavisen-redaktr Gunnar Stavrum lider av tunnelsyn i bompengesaken.

Av Rasmus Hansson, nasjonal talsperson i De Grnne

Oslo 20171101.
Rundt 4000 mennesker var mtt fram for  markere sin misnye med bomring og kning av avgifter i Oslo. Demonstrantene var misfornyde med Rasmus Hansson, MDG.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

DEMONSTRASJON: Rasmus Hansson (MDG) mtte demonstranter som uttrykte sin misnye med bomring og kning av avgifter i Oslo tidligere i uka. Foto; NTB scanpix

Stavrum har hisset seg opp over MDG igjen. Bakgrunnen er en kommentar jeg nylig skrev i fagbladet Journalisten, der jeg ppeker at Hyre, Frp, KrF, Venstre, Ap og SV og Rdt alle har stemt for bompengekningene i Oslo, sammen med MDG. Det er fordi bompengene vil gjre Oslo bedre. Kene mindre. Lufta renere. Framkommelighet for varetransport og busser bedre. Klimagassutslippene lavere. Kollektivtransporten enda mer effektiv.

Slike fakta vil Stavrum ha seg frabedt. Han mener at MDG br ta p seg hele ?ren? for bompengekningen. Det passer ikke med hans verdensbilde at alle politiske partier er enige om kte bompenger. I Stavrums verden durer MDG alene fram som et elektrisk lokomotiv, mens andre partier og Oslofolk str hjelpelse og ser p.

Nr man lider av tunnelsyn kan det vre vanskelig orientere seg i omgivelsene. I bompengesaken klarer Stavrum bare se MDG og negative konsekvenser. Her er noen opplysninger som kanskje kan utvide perspektivet litt:

1) Frp vil ha mer bompenger enn MDG

Ikke la deg lure, Gunnar! I det ene yeblikk gr FrP i protesttog mot bompenger. I neste yeblikk vedtar de bygging av digre motorveier. Og bilistene m betale! Resultatet? Galopperende bompriser over hele landet. MDG, derimot, vil utbedre eksisterende veier i stedet. Det gir lavere bompenger for bilistene.

2) Alle politiske partier stiller seg bak bompengene i Oslo

Alle partier, fra Rdt til FrP, har stemt for hyere bompenger i Oslo, enten i fylkestinget i Akershus, i bystyret i Oslo, eller p Stortinget. Frp-samferdselsministeren har anbefalt dem. Hvorfor? Ikke for moro skyld. Oslo er proppfull av biler. Oslo er en av byene med mest k i hele Europa. Bussen str fast. Folk kommer seg ikke frem, heller ikke varene. Nringslivet fortviler. Selv NHO ber om rushtidsavgift. Folk som ikke rekker jobben og varer som ikke kommer frem gir et samfunnskonomisk tap p 72 milliarder (!), mlt i 2016-kroner. Det er helseskadelig bo i Groruddalen, p Smestad, Skyen og i sentrum st. 200.000 puster giftig luft. Noe m gjres, kjapt. Alle partier er enige med MDG i det. Derfor unisont flertall for litt hyere bompenger.

3) Hyre, Frp, Venstre og KrF vil gi bilistene bompengesjokk

Bompengekningen i Oslo fra oktober er p maksimalt 24 kroner ekstra i rushtiden. Det er ingenting mot det som kommer som flge av utbyggingen av E18 inn mot Oslo, som Hyre, Frp og Venstre presser gjennom mot Oslos og MDGs vilje. E18 blir svindyr. Den samlede prisen for pendlere kan bli 250 kroner tur-retur for pendlere fra Akershus. Vil Stavrum kjre i demonstrasjonstog da?  

4) Hvem m betale? Folk som Stavrum!

Stavrum pstr at det er de med drlig rd og eldre dieselbil som fr svi. Det er feil. Analyser viser at det er menn med hy inntekt p jobbreise som rammes mest av bompengekningen. Alts folk som Stavrum. P Bygdy stiger antall bilturer som m betale bompenger fra 8 til 60 prosent. Nordst i Oslo betaler de allerede bompenger: Her stiger andelen bare fra 41 til 59 prosent. Og de fattigste har ikke rd til bil. De tar bussen, og de vil komme seg fortere fram n.

MDG er ikke mot bil. Vi er for bedre framkommelighet og renere luft for alle, ogs bilister. Vi er for bompenger bare nr det gir klare samfunnsfordeler, ellers ikke. Vi er for at kollektivprisene ikke skal ke, mens Hyre tvinger prisene opp. Vi er for at Oslo-folk skal ha ren luft puste i. Vi er for en enda strre satsing p buss, trikk og T-bane p innfartsrene i Oslo og Akershus, som vi n kan finansiere bl.a pga litt mer bompenger. Vi er for et Oslo der folk i framtiden slipper st i evig bilk.

TUNNELSYN? Gunnar Stavrum.

Kan man sy p en avkappet hnd?

PSYDD: Armen var helt kappet av etter en ulykke. Her har kirurgene med Maria Vatne i spissen operert armen p plass igjen. Foto: Maria Vatne, OUS.

Skrevet av: Maria Vatne, overlege ved seksjon for hnd- og mikrokirurgi p ortopedisk avdeling p Oslo Universitetssykehus

Innlegget ble frst publisert p Ekspertsykehus-bloggen

Hendene er viktige instrumenter i hverdagen, ikke bare for hndverkere og bnder, men i vanlige aktiviteter i hus, hage, lek og idrett. Sm feilberegninger ved bruk av sag og vedklyver kan gi store hndskader og sette folk ut av arbeid i lang tid. Hva skal man gjre med en kroppsdel som er amputert?  Og hvilke muligheter er det for f tilbake god funksjon?

Oslo Universitetssykehus (OUS) har nasjonal behandlingstjeneste for psying av avkappede legemsdeler, som p fagsprket kalles replantasjon. Store hndskader og amputasjoner som egner seg for psying blir behandlet hos oss, uansett hvor i Norge pasienten bor.

Skylles og legges i plastpose
Nr noen skader seg alvorlig p hender og armer, vil vanligvis ambulanse eller legevakt sende pasienten til nrmeste lokalsykehus for vurdering. Fr avreise, er det fint om fingeren skylles i vann og legges i en ren plastpose, eller det reneste man har tilgjengelig. Nedkjling p is frardes, fordi det gir risiko for frostskader.

Myten om at fingeren skal puttes i munnen, er nettopp det: bare en myte!

Sykehuslegene lokalt avtaler med hndkirurgene ved Ortopedisk avdeling, OUS, om pasienten kan vre aktuell for f amputatet psydd. Da vurderes det hvor mye som er bevart p den avkappede delen, og om funksjonen kan bli bra ved psying.

Man ser p hvor delagt amputatet er, om det er knust eller i flere biter, eller om nerver og blodkar er revet ut og ikke kan repareres. I sjeldne tilfeller kan det ogs vre aktuelt replantere andre kroppsdeler, som ftter, tr, penis eller re.

REPLANTASJON: Arm psydd etter ulykke. Foto: OUS.

Nerver gror bedre p barn
Vi prver alltid sy p amputerte fingre p barn. Nr man er i vekst, har kroppen en unik evne til heling. Nerver gror bedre p barn, leddene blir ikke like lett stive og barn er flinke til ta i bruk igjen hendene etter en skade.

Hos voksne har vi som hovedregel at vi alltid forsker sy p tommel, fordi den har en s viktig funksjon i grepet, selv om den er stiv eller uten flelse. Ellers forsker vi sy om det er to eller flere fingre som er skadet, eller om hele hnden er av.

En spesiell utfordring er armer som blir amputerte ved albuen eller lenger oppe. Nr det er mye muskulatur i delen som er avkappet, tler vevet drlig ligge noen timer uten blodsirkulasjon.

Ved armamputasjon har vi bare fire til seks timer g p, fr vevet blir delagt.

Fingre kan sys p selv om det gr et dgn fr blodsirkulasjonen er gjenetablert.

MIKROKIRURGI: Maria Vatne fra Seksjon for hnd- og mikrokirurgi, Ortopedisk avdeling, OUS. Foto: OUS

Lykkes med omtrent 75 prosent
Etter replantasjon blir pasienten nye overvket, og temperaturen og fargen p fingrene registreres hver time. Disse mlene kan fortelle oss om det er god blodgjennomstrmning i delen som er sydd p.

Omtrent 75 prosent av de psydde delene klarer seg, resten blir amputert senere. Oftest er det da blodsirkulasjonen som ikke fungerer, slik at fingeren blir svart og trker inn.

Nr relantasjonen er vellykket er det fortsatt lang vei g tilbake til vanlig aktivitet, og pasientene gr gjennom omfattende opptrening og kontroller hos oss, ofte i ett r etter skaden.

I tilfeller der det ikke er mulig sy p og f tilbake fingrene, har vi forskjellige andre operasjonsmuligheter for gi et bedre grep.

Dersom en hel tommel er borte, gr det ut over gripeevnen. Da er det mulig lage en ny tommel, ved flytte en t opp til hnden. Den nye tommelen vil f bde bevegelse og flelse, og kan etter hvert  brukes nesten som den tommelen man mistet.

Innlegget er frst publisert p Ekspertsykehus-bloggen. Og her kan du lese mer om Seksjon for hnd- og mikrokirurgi ved OUS.

#amputasjon #kirurgi #hnd #finger #mariavatne #ous