hits

november 2017

Nettavisen langt fra verst i sin dekning av MDG-Lan

GUNNAR STAVRUM i Nettavisen har fått mye kritikk, men er slett ikke verst. Her med Elin Sørsdahl i TV 2.

Nettavisens redaktør, Gunnar Stavrum, har måttet tåle mye kritikk for sin omtale av "MDG-Lan". Men de er på ingen måte verst i "klassen".  Det tier selvsagt de andre avisene om.

Av Hans-Petter Nygård-Hansen, kommunikasjonsrådgiver, forfatter og foredragsholder

Lan Marie N. Berg fra Miljøpartiet De Grønne - også ofte omtalt som MDG-Lan - har fått kjørt seg i mediene over lang tid. 22. november skrev Medier24 at Nettavisen omtalte MDG-Lan oftere enn de omtalte Marianne Borgen (Oslos ordfører) og Raymond Johansen (Oslos byrådsleder) til sammen

Og det stemmer. I alle fall ifølge Retriever. Det var ikke bare antallet det gikk på, men måten Lan Marie Nguyen Berg ble omtalt og vinklet på. Som Medier24 skriver selv;

- Slik jakter Nettavisen-Gunnar på klikk og trollfest.

Det stemmer helt sikkert. Og det er nok også mye rett i at Nettavisens måte å vinkle sakene på, har fått trollene til å eksplodere i kommentarfeltet. Det vil jeg ikke bestride, men det er heller ikke poenget mitt. 

Hans-Petter Nygård-Hansen

VG og Dagbladet er ikke bedre enn Nettavisen

Det jeg derimot synes er interessant å registrere er hvor «flinke» de andre avisene er til å sitte stille i egen båt. Og da spesielt Dagbladet og VG. En liten kikk i Retriever for 2017 viser at med unntak av Aftenposten, så har både VG og Dagbladet skrevet mye mer om Lan Marie Nguyen Berg, enn Raymond Johansen og Marianne Borgen til sammen.

MDG-Lan

* Antall ganger Lan Marie N. Berg er omtalt i de fire avisene i løpet av 2017. Antallet er summen av Lan Marie Nguyen Berg, Lan Marie Berg, Lan Marie N. Berg og MDG-Lan til sammen. 

 

VG og Nettavisen kommer likt ut på 59% i forholdet mellom Lan Marie Nguyen Berg vs Marianne Borgen og Raymond Johansen. Dagbladet har en enda større andel Lan-omtaler, med 59%, mens Aftenposten har skrevet veldig mye mer om Raymond Johansen, som «stikker av» med 56% av omtalene, mot Lan Marie Nguyen Bergs noe mer beskjedne 35% andel. Verst er det med Oslos ordfører som nesten aldri blir omtalt. Men det er en annen historie.

VG har brukt «MDG-Lan» 3x så mange ganger som Nettavisen

Kritikken mot Nettavisen om at de har brukt merkelappen «MDG-Lan» mest av alle, medfører heller ikke riktighet. Her kommer både Dagbladet og VG foran Nettavisen.

MDG-Lan

 

Paradoks at TV 2 kritiserer Nettavisen for klikk-jag

Redaktøren i Medier24, Gard Michalsen har både vært hos NRK og diskutert det her med Dagsnytt18, og nå nylig hos TV2.

Her synes jeg det er et  aldri så lite paradoks at TV2 stiller kritiske spørsmål til Nettavisens redaktør, Gunnar Stavrum, om deres kyniske klikk-strategi. TV2 er om ikke enda mer kyniske på dette feltet enn Nettavisen. VG er heller ingen «engel» på MDG-Lans «regning«. Norges største avis har på ingen måter spart på de «klikk-vennlige overskriftene»,  vel vitende om at "folket" - les voksne mannfolk som elsker bil og misliker de som ikke gjør det. 

Av overskrifter som inneholder MDG-Lan, er også forholdet mellom Nettavisen og VG helt tydelig; VG har ikke bare omtalt Lan Marie 3 ganger mer Nettavisen. De har også brukt MDG-Lan i overskriften 3 ganger så ofte som Nettavisen i løpet av de siste 365 dagene frem mot november i år.

Nettavisen: (4)

  • MDG-Lan tar oppgjør med Listhaug
  • MDG-Lan om bilfritt sentrum: ? Myte at motstanden er så stor
  • MDG-Lan om parkeringsøkningen: ? Komisk å se hvordan Høyre og Frp fossror
  • Carl I. Hagen om MDG-Lan: ? Stor mangel på handlekraft

VG: (14)

  • MDG-Lan tok taxi - fikk kjeft av statsråd
  • MDG-Lan og Ap-Raymond skuffet
  • Slik skal MDG-Lan stanse biltrafikken i sentrum
  • Frp kritiserer MDG-Lan for å fly til Tyskland for å motta miljøpris
  • MDG-Lan truet med å forlate byråd ved E18-utbygging
  • Slik skal MDG-Lan stanse biltrafikken i sentrum
  • MDG-Lan ville ha bilfritt Oslo sentrum
  • Varsler mistillit mot MDG-Lan
  • Enighet om ny E18: MDG-Lan sier likevel ja til monstervei
  • MDG-Lan brukte tjenestebilen
  • Rødt varsler mistillit mot MDG-Lan etter søppelkaoset ? renovasjonssjefen går av
  • MDG-Lan om hetsen: - Som et gufs fra fortiden
  • MDG-Lan forsvarer dieselforbudet
  • Sint? MDG-Lan vil ikke gi prisavslag etter søppelkaoset

Etter «avsløringer» kommer alltid unnskyldninger og støtteerklæringer

Etter Medier24 sin sak, er det Aftenposten som har omtalt Lan Marie Nguyen oftest. Hele 13 ganger i november alene. Nå skal sårene leges. Aftenposten omtaler Nettavisen-blogger og PR-rådgiver Jarle Aabøs kommentar for avskyelig. De skriver om Oslo kommune som anmelder truslene Lan Marie har fått, og at Frp synes at hetsen hun har mottatt er forferdelig. Og det er bra! For all del. Aftenposten har ingenting å beklage heller. 

VG (og Dagbladet også forøvrig) burde ha innrømmet sin del av skylden for at Lan Marie Nguyen Berg ikke kan sykle og opptre fritt i Oslo, men må bli kjørt, som følge av de truslene hun har mottatt. I NRK Politisk Kvarter 28. november, forteller hun selv at noen av de verste kommentarene kom fra VG.

VG har ikke beklaget sitt bidrag, men nøyer seg med å skrive at Lan Marie har fått blomster.

På den lukkede Facebook-gruppen De Selskabelige ble det på fredag lagt ut en forespørsel om å samle inn penger til en blomsterbukett til Berg. Initiativtaker Berit Bertling sier til VG at bakgrunnen for innsamlingen er debattklimaet samferdselsbyråden er nødt til å møte hver eneste dag.

 

Hatefulle ytringer uten at mediene bryr seg

TV 2, som var så kritiske til Nettavisens klikk-artikler i et intervju på TV 2 Nyhetskanalen, burde også beklaget sine Lan-vinklinger. Og sitt manglende ansvar for å holde et saklig debatt-klima i sitt kommentarfelt.

Så sent som 5. november hadde de en sak om «MDG-Lan fikk lappen som 18 åring: Jeg er faktisk glad i å kjøre bil!»

En liten kikk på kommentarfeltet, bekrefter igjen hvor lite som skal til før kommentarfeltet tar fyr, og folk mister alle former for normal folkeskikk. Og hvor lite - eller ingenting - mediene gjør for å moderere.

Uff,spar oss for denne Lan kjerringa som ødelegger hele landet. Har sett og hørt nok om dette trollet for lang tid og hadde håpet på en helg uten kvalmefornemmelser! 

Lan(o) dama er ikke alene i partiet, hun er verken den gærneste eller den eneste?.at hun i sin enfoldighet gjør seg til «blink», kan så være, men vi må ikke diskrimnere?.vi eksporterer alle sammen :-) 

Denne Grønne Khmer hykleren sitter å juger så det renner.

Med dette trynet på netthinnen ble denne søndagen ødelagt. 

Hvordan kan en hjenedød person ha lappen? 

Lan Berg er om ikke annet veldig pen å se på, sjarmerende smil ? og oser av erotikk. Hadde glatt hoppet til seng med henne om det hadde fremmet miljøet!

* Jeg har med viten og vilje ikke rettet opp alle «staveleifer» og andre grammatiske feil i kommentarene fra TV2.no.

 

Les også: Fersk undersøkelse avdekker at 1 av 10 kommentarer på Facebook-siden til TV2 er hatefulle

 

Hatten av for at Medier24 tok tak i det her

Uansett - Medier24s Gard Michaelsen fortjener honnør for å sette fokus på dette. Forhåpentligvis kan det få mediene til å ordlegge seg litt annerledes fremover - ikke bare for Lan Marie Nguyen Berg, men for andre personer som er en del av det offentlige ordskiftet. Det jeg kanskje savner mest her, er de øvrige medienes manglende evne til å se seg selv i speilet, og ta sin del av ansvaret. For i tilfellet MDG-Lan, var verken Nettavisen alene eller verst. Og det tror jeg både Dagbladet og VG visste - innerst inne. 

 

Denne kommentaren ble først publisert på Hans-Petter Nygård-Hansens egen blogg

Byvandalisme i Oslo

De nye installasjonene på Karl Johans gate blir av mange sammenlignet med kloakkrør.

Av Thomas Thiis-Evensen

Først publisert i Aftenposten

Det er som om alle Oslos barnehager har fått søle fritt i sidegatene, mens betongindustrien har fått gratis lagerplass på Karl Johan.

Er det virkelig mulig? Tydeligvis, i Oslo. Forskrekkelsen gjelder kloakkrørene på Karl Johans gate, solstolene på Fridtjof Nansens plass, tømmerkoiene og Non Stop-prikkene i Kjell Stubbs gate. Og jeg kan fortsette: Serpentinerbitene i Kongens gate, sjøtangbenkene i Tordenskiolds gate og flytebryggene i Rosenkrantz' gate. Det er som om alle byens barnehager har fått søle fritt i sidegatene, mens betongindustrien har fått gratis lagerplass på Karl Johan.

Ser jeg bort fra assosiasjonene et øyeblikk, forstår jeg selvfølgelig hva byrådet vil med disse innretningene. Leke- og gøyinstallasjonene langs fortauskantene skal hindre parkering. Og betongrørene på Karl Johan skal hindre mulig bilterror. Det er bare dét at nøyaktig de samme behovene kan løses på fundamentalt forskjellige måter.

«Estetisk plan for Oslo?»

På hvilke måter, har byen selv beskrevet i 2009. Da vedtok bystyret enstemmig «Estetisk plan for Oslo», med detaljerte retningslinjer for design av belegg, trafikksikring, kanting, skilting og møblering i Oslo sentrum.

Og hva var hensikten med det? Det var for å sikre byen et helhetspreg, nettopp for å hindre blinde innfall og visuell forsøpling. Slik som at alle nye inngrep, store som små, moderne som retro, skulle understøtte og betone hovedstadens grunntone. Den som er blitt hamret ut av visjonære gründere gjennom 400 år fra Kristian Kvart til Linstow og Grosch. Og som har gitt likeverdigheten i Kvadraturen, symmetrien i Karl Johans gate og alvoret ved Akershusmurene.

Glemt?

Hadde byrådet husket å finne frem dette vedtaket for å hente noen poenger, ville de kanskje forstått, for eksempel, at en monumentalplass er monumental nettopp fordi den er tom og ikke en varmestue for kaffeslabberas. Slik som Fridtjof Nansens plass, som er laget stor for å gi avstand til det høye Rådhuset, mens det er fortauene rundt som er beregnet til kaffekoppene.

Tegningen: Theodor Kittelsens troll skremte vettet av folk på Karl Johan.
Thomas Thiis-Evensen er forskrekket over det han kaller kloakkrørene
plassert i samme gate. WikiArt.org

Og kanskje også forstått at Karl Johans gate er snorrett og åpen for å trigge nasjonalfølelsen med gardister på geledd, flaggende barnetog og sakte kortesjer på vei til Stortinget.

Nå må måpende borgere buksere seg ut og inn mellom skulderhøye bølgebrytere som er skjevt plassert mot Slottet, enten på fortauet eller på brosteinen, og dunket sammen som truende mobbegjenger på annethvert hjørne.

Og kanskje ville byrådet også oppdage at det faktisk finnes enkle pullerter som ser ut som nettopp dét, nemlig til å hindre påkjørsel og parkering. For det er faktisk ikke gitt at hindrene skal se ut som forstørrede brystvorter, tilslørte divaner og gjenglemte verktøykasser.

Temporært?

Angivelig er kloakkrørene på Karl Johan temporære. Om det er sant: Ta straks frem den vedtatte planen og begynn å tenke helhet. Da vil det nok slå byrådet at også leketøyene som er slengt fritt omkring, strider mot egne vedtak.

La derfor grabber, koster og malingsfjernere stå parate for å kjøre alt vekk. Jeg tror mange er klare for dugnad.

Oslo 20120508. Thomas Thiis-Evensen var tilstede på pressemøtet på Oscarshall tirsdag i forbindelse med lanseringen av boka

 

 

 

 

 

 

 

 

Thomas Thiis-Evensen

NSB - dere begeistrer meg!

John Eckhoff sammen med en NSB-ansatt på vei hjem fra Oslo S torsdag ettermiddag. Foto: Privat

Jeg har virkelig forsøkt å irritere meg over NSB. Det er skikkelig vanskelig.

Av John Eckhoff, togpendler fra Drammen

Nå har det gått en arbeidsuke med buss for tog. Titusener av pendlere og andre reisende var på forhånd advart mot en kombinasjon av ragnarok og krigstilstander mens Lieråstunnelen skulle oppgraderes. Selv nærmet jeg meg Drammen stasjon med knyttede never, blå ringer under øynene og farlig høyt adrenalinnivå mandag morgen av frykt for hva som skulle møte meg.

Jeg hadde tenkt å irritere meg over køen. Men før jeg visste ordet av det satt jeg på bussen. I stedet for kamp i køen, møtte jeg hyggelige NSB-ansatte i store, røde jakker. De geleidet meg frem. De smilte. De ropte «Oslo direkte!» så tydelig at hadde jeg gått om bord i feil buss så burde jeg vært nektet kollektivreiser for all fremtid.

Innlegget ble først publisert i Drammens Tidende. 

Jeg hadde tenkt å irritere meg over at NSB hadde bestilt for få busser. I stedet viser det seg at hele buss-Norge har forbarmet seg over reisende mellom Drammen og Oslo. Jeg visste faktisk ikke at det fantes så mange busser i dette landet. En av dem var rullende reklame for Stiklestad og en annen hadde en blid sjåfør fra Askim, så jeg antar at norske pensjonister må utsette harryturen over grensa ei drøy uke til. Det kan umulig være flere busser å oppdrive.

Togtunnelen mellom Drammen og Asker er stengt for vedlikehold i to uker. Alle reisende må ta buss for tog på strekningen Bildet ble tatt i Drammen mandag. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Jeg hadde tenkt å irritere meg over lang ventetid. Men bussene går hele tiden! Det lengste jeg har ventet denne uka, er 3 minutter og 46 sekunder fra ombordstigning til avreise. Vi er trolig vitne til det best planlagte «pendler-kaoset» noensinne.

Det jo ikke sånn at jeg gleder meg over det vi nå gjennomlever. Reisetiden er både doblet og triplet. Jeg forstår at situasjonen er frustrerende for mange. Vi kommer for seint til både jobb og familie. Tog er langt å foretrekke rent komfortmessig. Bussene stopper litt unna stasjonen. Men likevel: Når situasjonen først har oppstått, kunne den ikke vært løst bedre av NSB.

Bane NOR frykter parkeringsinvasjon: "Glemte" noe veldig viktig

Promotion med annonselenker Bane NOR frykter at parkeringsplassen på Høvik hadde blitt rent ned av folk som vil spare penger hvis de ikke femdoblet prisen. Det er bare ett problem. Det koster 550 kroner mer å ta toget fra Høvik og Strømmen stasjon inn i Oslo enn fra Stabekk og Lørenskog.

I det hele tatt imponerer de for tiden. Jeg har pendlet i snart fem år. Det tilhører sjeldenhetene at jeg opplever nevneverdige forsinkelser. Ett av unntakene var forrige uke, da jeg ble sittende en drøy halvtime på grunn av feil med en sporveksler ved Brakerøya. I løpet av den tiden, ble vi holdt løpende orientert av konduktøren. Han hørtes oppriktig lei seg ut, men beholdt fatningen og prioriterte dem som faktisk hadde et fly de skulle rekke. Vi andre lusket ut i vintermørket, bedre opplyst av NSB enn noensinne.

Bane Nor får sette opp prisen på parkering så det svir

Som togpendler elsker jeg å hate NSB og Bane Nor. Spesielt Bane Nor. Bare navnevalget er nok til å få opp pulsen min. Siste trekk fra Bane Nors side er å øke prisen for pendlere som ønsker (les må) parkere på togstasjonene for å komme seg på jobb.

Jeg leste også om konduktøren som nok ikke hadde sin beste dag på jobb, da en ung gutt ble nektet å ta sykkelen sin om bord. Regler er regler, og konduktøren gjorde bare jobben sin - om enn med et forbedringspotensial. Historien kunne sikkert hatt flere utganger, men igjen imponerer NSB og menneskene som jobber der. Gutten møter konduktøren og får en unnskyldning - det er en handling det står utrolig respekt av!

Livet er ikke perfekt, og det er ikke alt som går på skinner. Akkurat nå er det ikke noe som går på skinner, men om en drøy uke er vi pendlere mellom Drammen og Oslo tilbake i den vante tralten. I mellomtiden er det selvsagt lov å la seg irritere, men det er lov å la seg begeistre, også.

Nytt milliardsluk unødvendig?

Stad skipstunnel vil være 1,7 kilometer lang, 37 meter høy, ha en bredde på 36 meter. Illustrasjon: Kystverket

Av Martin A. Engeset, fyste formann for Mensa Norge

Draumen om ein skipstunnel gjenom Stad oppsto omlag då rallarane med handbor og slegge åt seg gjenom fjell for å bygga Bergensbana. Ein skipstunnel ville kosta - men det gjer sanneleg og liv tapte i storstormar på dette kan henda hardaste havstykket i Europa. Kostar i meir enn pengar.

Med teknologien den gonge var berre ei løysing mogeleg: Innst, der eidet er smalast. Og det vart tankegongen som gjekk att i halvgløymde utopiar om trygg vinterseilas.

Så i fjor - av alle stadar i Bangkok Post - fekk eg veta at det var gjort prinsippvedtak om bygging i planperioden 2018-2029. Vedtaket var så dramatisk, at ei storavis 10.000 km borte spanderte god spalteplass på det.

Men Stortinget hadde tydelegvis berre sett på kartet og på gamle tankar: Tunnelen må ligga inst, for der er eidet smalast og altså tunnelen kortast og sikkert billegast. Har dei ikkje teke inn over seg at både teknologi og økonomiske realitetar har endra seg på hundre år?

Eit er teknogiutviklinga for tunnelboring - den har dei fleste ikkje-politikarar sett, så den treng eg ikkje skildra. Vi er i dag av dei fremste i verda på slikt. Noko anna er at der inne i dei to meget smale fjordane er det både øyar og trongt farvatn - tvilsame gleder for ein rormann i uver. På sørsida kan tilogmed ein S-sving vera nødvendig for å entra tunnelen. Har du lyst å vera skipper i storm her?  (Td. vil korkje Hurtigruta - trass i den er nytta i tunnelreklame - eller krigsskipa våre nytta tunnelen om den vert lagd der inne.) Ein skipstunnel med gjenomstrøyming vil på toppen av det, gje meir straum i det tronge Saltnessundet  ved flo og fjøre, i stille og storm.

Og: Dei største cruiseskipa nermar seg 300. På det trongaste er Saltnesstraumen ca. 250 m - under ei skipslengde - og på nordsida er det smalaste ca. 400 m - vel ei skipslengde - og seglingsleiene naturleg nok smalare. Ikkje mykje å manøvrera på i uver og kan henda møtande trafikk.

Verre både teknisk og økonomisk er kvaliteten på fjellet der inne. For det eine må tunnelen fylgja ei forkastningssone - altså ei sone med sprekkar og spenningar i fjellet. Oppsprukke fjell kan finna på å sleppa ned stein og heile ras - «fjellsvikt». Faren vert forsterka ved at fjellet der har mjuke - og dermed ikkje sterke - steinslag, innkludert glimmer, også kalla kråkesylv. Einkvar som kjenner kråkesylv, veit at der er det ikkje mykje styrke å henta. Dette at fjellet er så mjukt der inne, kan vera ei årsak til at eidet er smalt der; tunge isbrear gneg seg fortare ned i mjukt enn i hardt fjell.

Stadhavet er det mest værutsatte og farligste havstykket som er langs norskekysten. Målet med prosjektet er å sikre en tryggere seilas forbi Stad. Illustrasjon: Kystverket

I tillegg syner geologisk rapport stor fare for å møta lag med forvitra fjell. Treng eg fortelja at forvitra fjell er svakt og dårleg eigna for stor tunnel - og vil kreva mykje sikring? Resultatet er at ein må rekna STORE summar til sikring. Kor store er uråd å gissa. Og ein har eit enno alvårlegare økonomisk faktum til, men det kjem eg til lenger nede.

Eit ekstra småpunkt: Vegar langs fjorden kryssar eidet på båe sider. Dei må i tilfelle antan leggast om opp i høgda - og bratte bakkar er koseleg på glatt føre - eller i undersjøiske tunnelar godt under skipstunnellen. 100 millionar her og 100 millionar der - det blir pengar av det og. Eit hol å putta dei nye bompengane i Oslo i, så Austlandet vert kvitt problemet med overfinasiering av veg- og jarnbanebudgett?

Vidare: Seglinga vert 18 km lenger enn eit alternativ foreslått av fagfolk (td. no pensjonert annleggsinginør Hans Andreas Hansen og av storentreprenør Skanska). I så trangt farvatn - både på sør- og nordsida av eidet -  i uver, og innkludert venting på at motgåande farty skal koma ut frå tunnelen, så ein kan gå inn, kan det ta opptil 2,5 time.

Ekstra løner tyder utgifter, tapt tid tyder utgifter, ekstra brenselsolje tyder utgifter - og sot og CO2. Dette på toppen av risikoen trongt og litt ureint farvatn medfører, særleg i uver, og det er då ein verkeleg treng tunnelen - vinden kan vera hard både i Moldefjorden (ikkje samanhang med byen Molde) på sørsida og i Kjødepollen i nord, og gjera innseglinga til tunnelen lite grei - Nord-Atlanteren er trass alt ikkje langt unna, og her nær Stad manglar det ikkje frisk luft når det stormar. Med berre eit tunnelløp får ein heller ingen fluktveg dersom uhell eller terroristar slår til.

Alternativet er å ta tunnelen lenger ute. Då får ein nesten rett line på seglingskursen. Ein får og mykje betre kvalitet fjell, og det at strukturane i fjellet der går på tvert av tunnelen, gjev ytterlegare styrke i tunneltaket. I tillegg er farvatnet på båe sidene mykje opnare og innseglinga til tunnelen greiare både i nord og sør.

Storentreprenøren Skanska har tidlegare nytta kr. 300.000 på forundersøkingar av denne traseen, og konkluderar med at staden er godt eigna for tunnelar. Dei la då til grunn tunnellar 60 m breie og 100 m høge, som og kan ta Hurtigruta og dei største cruiseskipa. NB: Dei var så sikre, at dei tilbaud seg "å stille opp med både resurser og kapital" (brev av 6.4.2001 til SND - tunnellane kunne ha vore på plass for lengst).

Ulempa er at tunnelen vert over dobbelt så lang.

Her er det det andre økonomiske faktumet slår inn - i tillegg til sparde seglingskostnadar og ureining i all framtid: Her er steinen av kvalitetar det er lett å selga til England og fastlands-Europa. Lys anotorsitt - i betong og framifrå til gang- og sykkelstiar, handlegater og anna der ein ynskjer lys asfalt eller betong - og tung, hard eklogitt - som blokker framifrå (og enno betre betalt) til hamner og moloar (tung stein står betre mot havbrott enn lett stein), grovknust under jarnbanesviller og andre stadar som treng noko sterkt og stabilt, finare knust som tilsetting i asfalt og betong som krev stor slitestyrke.

Stein frå politikarane sin tunnel er stort sett for mjuk, og eignar seg ikkje til anna enn fylling, så kvar skal ein gjera av den? Fylla opp ein fjord? (Også ei utgift og ein naturskade ein slepp om ein eksporterar steinen.)

Styresmaktene såg på det nye alternativet for ein del år sidan. Då var salsprisen for stein sør i Europa ca. kr. 40 pr. tonn, og eksport ville ikkje på langt nær gje sjølvfinansiering. Overser dei at økonomien har endra seg?

Prisen på god stein ligg i dag nær kr.100 pr. tonn der. Vi får opplyst at ved store anlegg i Noreg er driftskosnadane  pr. tonn omlag:

  • Sprenging, etc.                            kr. 30,-.
  • Knusing og lasting på skip          kr.25,-.
  • Skiping til Europa                        kr.25,-.

Totale utgifter ca. kr. 80 pr. tonn = i staden for milliardutgift, tenar ein kr. 15-20 pr. tonn. Og det er mange tonn. Anlegget vert så stort, at det kan løna seg for staten eller hovedentreprenøren å kjøpa eit eige skip for eksporten og tena millionar der og.

Enno meir: Prisane har stige ca. 5 prosent pr. år i seinare år, dels avdi ein del steinbrot i Europa held på å gå tome for god stein, og naturvernarar mislikar at nye brot vert opna. Det vil ta 8-10 år før eit så stort prosjekt kjem i gong. Med same prisstiginga, er ein då på rundt kr. 160, medan ein ikkje ventar drivekostnadane, etc. vil stiga stort, pga. effektivisering, teknisk utvikling, etc. Fortenesta vert då kr. 70-80 pr. tonn. Med eit tverrsnitt på 4ooo m2 i tunnelen, har fagfolk rekna ut det tilsvarar ca. 1 mill. kroner netto pr. løpemeter = 4 milliardar på ein 4 km lang tunnel. Då er skatt frå arbeiarar og firma og moms på innsatsvarer ikkje medrekna.  Dette er meir enn nok til ferdigstelling av tunnelen = sjølvfinansierande og kan henda ein slump til staten si kasse. Pluss skatt til arbeiarane og anleggsfirma sine heimekommuner.

Meir: I og med det heile i praksis blir gratis og vel det, bør ein laga 2 løp - eit for nord- og eit for sørgåande trafikk. = mykje større kapasitet, inga venting på motgåande skip - og 8 milliardar i inntekt til ferdigstilling og staten, pluss arbeidsplassar, pluss ein kan slå små tverslag  mellom tunnelane - fluktvegar om noko skulle skje.

Martin A. Engeset

Eit tilleggsmoment: Ein planlegg fergefri E39 og andre fjordkryssingar langs kysten. Etter tunnelane er laga, men medan ein held på med etterarbeidet, har ein med litt planlegging her «gratis» turrdokker for støyping av sjølv svære flytebruer. Når ein så stepp vatnet inn til slutt, er det berre å slepa bruene ut og på plass.

To små ekstra punkt: Skulle storebror Russland koma på uvenleg vitjing, har marinefartya våre ei trygg og lett tilgjengeleg hamn «mellom slaga» - gjerne med førehandslagra depot i sidetunnelar. Og tunnelen vil bli litt av ein turistattraksjon - også for Hurtigruta og turistskip - særleg om ein td. lagar til lysshow der inne. Kva med å illudera td. Peer Gynt i Dovregubbens Hall?

Noko anna: Eg har i mange 10-år køyrd svingete og upraktiske Vestlandsvegar, og sett korleis beinare og meir tidsmessige løysingar tvingar seg fram. Det same vil skje her, dersom ein lagar ein 18 km omveg og dels i trongt og ureint farvatn:  Ei ny trase vil tvinga seg fram, og då vert fleiremilliardtunnelen inst i fjordbotnen heilt bortkasta. Allereie i dag seier fagfolk at slik tunnel - i motsetnad til det andre alternativet - ikkje vil verta samfunnsøkonomisk rekningssvarande, dels pga. høg byggepris (2,7 mrd. er førebels kalkyle, men innkludert sikring 4 mrd. i verste(?) fall), og dels pga. lang omveg og trongt farvatn som vil gjera den lite bruka. Men sjølvsagt vil også den kunne berga liv i hardver.

Se video av hvordan tunnelen kan bli:

Vonde og misunneleg tunger påstår at vi sunnmøringar har praktisk sans og at vi er meget flinke til å rekna så lenge vi reknar med pengar. Eg må tilstå eg ikkje heilt skjønar kvifor Stortinget sit fast i forelda teknologisk tenking og omvegar, når ei mykje meir praktisk løysing - som sålikevel vil tvinga seg fram etter ein del 10-år - vert både gratis og litt til.

No er vi sunnmøringar som kjendt litt ekstra glad i uttrykk som «gratis». Men det er i tilfelle eit plaster på såret at vel ein dyraste løysinga, er det så store summar, at staten må senda Vestlandet ein god del skattepengar også frå Oslo og Drammen og Trondheim og Bodø - og Kristiansand og Kirkenes. Pengar som kunne vera nytta til veg og jarnveg andre stadar.

Men sant og seia kunne pengane like godt vera betaling for stein seld til Danmark, England, Tyskland, Frankrike, etc. Og beinvegen = ei mykje betre og meir framtidsretta løysing.

Ein liten PS: Etter eit slikt anlegg vil store entreprenørar sitta med nedbetalte maskinar, og vil kunne bygga svære fjellhallar for fiskeoppdrett billeg - i praksis gratis om ein bygg i fjell med stein eigna for eksport. Det vil løysa mange av problema fiskeoppdrettnæringa slit med.

Ren distriktspolitikk, hvor liv og helse er underordnet

Slik det er i dag er situasjonen for noen pasienter at det er for sent når de etter mange timer i ambulanse når frem til sykehuset i Hammerfest. Foto: Finnmarkssykehuset

«La elva leve» er et begrep som lever i våre minner. Sykehussaken er langt mer alvorlig enn Alta-saken. La det være en tankevekker.

Av Frank Olaussen, styreleder i Folkeaksjon for Akuttsykehus til Alta

Her er vårt budskap til de 169 stortingsrepresentantene som forhåpentligvis grundig skal vurdere om de skal stemme ja eller nei den 7. desember 17. Det stortingspolitikerne skal ta stilling til er et representantforslag eller «dokument 8 forslag» som det også kalles. Forslaget er ført i pennen av Venstres Trine Skeid Grande mf. Stortinget har dermed fått muligheten til å rette opp i de feil og mangler som er holdt skjult i Nasjonal Helse og Sykehusplan.

Dersom Alta kommune og Oslo Economics nå kan påvise at det er begått dokumentforfalskning i sagaen om sykehusstrukturen i Finnmark er saken klar, da har ikke helseminister Bent Høie noe annet valg enn å beordre en uavhengig gransking av saksbehandlingen til Helse Nord og Finnmarkssykehuset. Som en parallell er det kjent at Sintef foretok en grundig analyse av saksgangen i saken om Nye Molde Sykehus hvor de avdekket at helseforetaket der hadde feid mye under teppet. Ministeren kan nok også berge ansikt både for seg selv og Helse Nord ved å beordre en uavhengig konsekvensutredning.

Bitter sykehusstrid om en halv milliard i Finnmark

Promotion med annonselenker Over en halv milliard kroner kan spares på å bygge sykehus i Alta fremfor å stå fast på Hammerfest, viser utredning. NETTAVISEN MENER: Kamp om lokalsykehus er de bitreste politiske oppgjørene som finnes. Nå er det duket for en strid mellom Hammerfest og Alta.

Det vil igjen ha den konsekvens at Venstre kan trekke sitt forslag og på den måten spare både helseministeren og regjeringen fra en nedverdigende marsordre gitt av Stortinget.

Det er et enstemmig Stortinget som står bak de såkalte grundige vurderingene som er gjort når Nasjonal Helse og Sykehusplan ble vedtatt slår helseminister Bent Høie og Helse Nord ettertrykkelig fast. Sykehusstrukturen i Finnmark er avklart og urokkelig uttaler de selvsikkert. Det er mye mulig at de har rett i det, men vedtaket er gjort på falske premisser. Det er lite trolig at Stortinget var klar over hva som manglet av opplysninger når vedtaket ble fattet. Var helseministeren selv klar over på hvilket sviktende grunnlag han ga sin helhjertede støtte til Helse Nord? Kjente han til påstander om dokumentforfalskning og kravet om gransking av helseforetaket? Kjente han til alt dette som kan kalles for grums i sagaen om sykehusstrukturen i Vest Finnmark?

Distriktspolitikk hvor liv og helse er underordnet

Stortinget bør ta inn over seg at Alta-regionen etter regionens sammenslåing har rundt 36.000 mennesker. Regionen har dermed et pasientgrunnlag som er større enn det UNN Harstad har med sine 35.000. Harstad Sykehus er i Nasjonal Helse og Sykehusplan vedtatt oppgradert til Universitetssykehus. Alta er en av de fem største byene i Nord-Norge og er den eneste uten sykehus. Ingen andre steder i landet velges den mest folkerike regionen bort ved stedsvalg for sykehus. Dette kan minne om ren distriktspolitikk hvor liv og helse er underordnet. Nord-Norges fjerde største by ligger så sentralt til i en region som det er mulig å komme. Alta lufthavn har landets beste regularitet med over 98 prosent.

Når minutter og sekunder teller ville et akuttsykehus i Alta gitt trygghet for befolkningen i hele regionen. En rask avklaring på sykehusnivå om det er nødvendig å sende pasientene videre til regionssykehuset UNN for livreddende behandling kunne spart liv og mange skjebner for unødig lidelse. Slik det er i dag er situasjonen for noen pasienter at det er for sent når de etter mange timer i ambulanse når frem til sykehuset i Hammerfest. Her må legene enkelte ganger konstatere at akuttforskriften som sender pasientene til laveste nivå for utredning er et spill med liv og helse som innsats. Vakthavende leger på legevakter i regionen og på Hammerfest Sykehus gjør trolig alt hva som står i deres makt for å hjelpe pasientene på best mulig måte. Men når minutter og sekunder teller har systemet spilt falitt og for noen skjebner må legene fortvilt se på at disse blir sendt videre til UNN, noen ganger timer og andre ganger dager for sent.

Bløffen til Bergstø og Bakke-Jensen

Stortingspolitikere som Frank Bakke-Jensen og Kirsti Bergstø mf. har med den største selvfølgelighet stått rakrygget og frembrakt et budskap om at befolkningen i Alta-regionen vil bli godt ivaretatt gjennom det nye flotte Alta Nærsykehus. Etter vårt syn er dette et luftslott uten innhold som er prisgitt et helseforetak som med store ord og flotte visjoner fortalte Stortinget at dette skulle ivareta befolkningen i regionen på en god måte. Lite viste Stortinget at disse visjonene bare holdt til etter at Nasjonal Helse og Sykehusplan var vedtatt. Like lite viste de at den samiske befolkningen var blitt holdt for narr helt siden regjeringen besluttet å opprette Samisk Helsepark i Karasjok.

Oslo 20171020.Ny forsvarsminister Frank Bakke-JensenFoto: Mariam Butt / NTB scanpix
Kirsti Bergstø og Frank Bakke-Jensen. Foto: NTB Scanpix

Det forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og SV-dronning Kirsti Bergstø mf. ikke forteller, når de slår seg på brystet og slenger rundt seg med store tall og flotte ord, er sannheten. Fortellingen om at 80 prosent av befolkningen i regionen vil kunne få sin behandling i Alta er en ren bløff uttalt for åpen mikrofon for å skjule de nakne fakta. Sannheten er at tallene 80 prosent og 115 prosent er tall hentet fra Strategisk Utviklingsplan. Tallene bygger på de behandlinger og konsultasjoner som ble foretatt ved Alta Helsesenter i 2014. Vel, det var ikke rare greiene de hadde å slå i bordet med den gangen. Derfor er fortellingen om at polikliniske konsultasjoner skal stige med 80 prosent fra 2014 til 2020 ikke spesielt imponerende. Heller ikke at de dagkirurgiske inngrepene skal øke med 115 prsent fra 2014 til 2020 gir noen grunn til applaus.

Her må man også huske på at i 2020 har regionen et pasientgrunnlag på 36.000 mennesker, altså nesten dobbelt så mange som i 2014. Alle de nye spesialistene og oppbyggingen av et fagmiljø i Alta som forsvarsminister Frank Bakke Jensen og andre rikspolitikere snakket så varmt om er nå redusert til ambulerende spesialister fra Hammerfest Sykehus. Bløffene om fagmiljøene som skulle komme ved Alta Nærsykehus og Samisk Helsepark i Karasjok er tro kopier og vitner om et helseforetak som har drevet et spill for galleriet.

Alta nærsykehus - et distriktsmedisinsk senter

Varsleren, overlege ortopedi Houman Charani, har nok en gang stått frem og fortalt om hvordan Finnmarkssykehusets ledelse opptrer. Første gang han sto frem fikk han lovnader om beskyttelse fra  daværende helseminister Jonas Gahr Støre dersom Finnmarssykehusets ledelse forsøkte seg med represalier. Det er derfor all grunn til å ta på alvor de signaler han nå har gitt med sitt varsko om rasering av tilbudet i Alta. I den samme settingen blir også Finnmarkssykehusets egen forklaring som et varsko om maktarroganse når de uttalte at de ikke har oppfattet signalene fra regjeringen om at nærsykehuset skal kunne starte diagnostisering og mulig behandling av slagpasienter.

Bløffene om fagmiljøene som skulle komme ved Alta Nærsykehus og Samisk Helsepark i Karasjok er tro kopier og vitner om et helseforetak som har drevet et spill for galleriet. Foto: Finnmarkssykehuset

Folkeaksjonen har forlangt en avklaring fra Finnmarkssykehusets side og fått til svar at et slikt tilbud er vanskelig å få til på grunn av nasjonale retningslinjer. Helseminister Bent Høie og finansminister Siv Jensen har med andre ord ingen reell makt. Alternativt har de snakket for døve ører eller med kløyvet tunge. Vi har også fått avklart med Finnmarkssykehuset at et slikt tilbud ville vært avhengig av at bildediagnose-avdelingen fikk en åpningstid på 24/7. Dersom et slikt tilbud kommer på plass blir det i så fall stikk i strid med signalene som til nå er gitt fra Finnmarkssykehuset.

«Keiserens nye klær» skal heller ikke ha sitt eget laboratorium eller blodgiversentral selv om det har et pasientgrunnlag på 36.000 mennesker. Etter at Posten kuttet A-post er nå tidsvinduet for å ta blodprøver kortet inn til perioden tirsdag til torsdag. Kommuneoverlege Kenneth Johansen i Alta har uttalt at tilbudet rundt blodprøver ikke kan fortsette og at helseforetaket må ta grep. I stedet for å ta grep med å bygge opp et fullverdig laboratorium i Alta skal altså helseforetaket i stedet lage kontrakter for å bygge opp et budbil-system i Alta og Hammerfest. Noe som på lang sikt koster like mye som en oppgradering til et fullverdig laboratorium ville kostet.

Det helseforetaket heller ikke vil snakke høyt om er at fødestuen nå er nedskalert slik at de to fødestuene med barselrom er enkeltrom, altså en halvering av kapasiteten. Regionens kvinner som årlig føder flere enn 400 barn fortjener et bedre tilbud enn det storparten av dem har i dag. Etter alt det vi nå vet om spillet rundt Samisk Helsepark og Alta Nærsykehus, vil det ikke komme som noen overraskelse dersom «keiserens nye klær» blir ytterligere nedskalert. Som ledelsen ved Finnmarkssykehuset så kryptisk svarer til Folkeaksjonen, det er jo til syvende og sist økonomien som bestemmer hva som blir sluttresultatet i Alta. Vi har helt siden 18.september etterspurt og blitt lovet tegninger over det nedskalerte nærsykehuset men har per dags dato ikke fått innsyn i dette. Både Samisk Helsepark og Alta Nærsykehus minner mest av alt om luftslott satt i scene for å føre Stortinget bak lyset inntil Nasjonal Helse og Sykehusplan var vedtatt. Nå kan de gjennomføre planene om å hente hjem mest mulig helsetjenester og pasienter til «home sweet home» i Hammerfest.

Frank Olaussen,styreleder i Folkeaksjon for Akuttsykehus til Alta

«La elva leve» lever i våre minner

Det er nå Stortingets plikt å begrave den ødeleggende og årelange striden som har herjet mellom Alta-regionen og resten av Finnmark. Med et enkelt grep kan de nå få på bordet en uomtvistelig utredning som kan fortelle Finnmarks befolkning hva som skal til for å få et trygt og godt sykehustilbud for befolkningen i hele fylket.

«La elva leve» er et begrep vi i Alta-regionen har båret med oss på godt og vondt helt siden 80-tallet. Den opprivende historien om utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget hvor bror sto mot bror og søster sto mot søster rev på mange måter både familier og vennskap i filler. En hel by og deler av en region har brukt mer enn en generasjon på å lege sine sår.

Det vi er vitne til nå er at historien gjentar seg. Men nå er det ikke en by eller region som rives i filler, men et helt fylke. Myndighetenes beslutning om å videreføre en utdatert sykehusstruktur basert på udokumenterte påstander i stedet for grundige konsekvensutredninger fører nå til at hele Finnmark er dratt inn i en kamp hvor det på nytt skapes steile og uforsonlige fronter. Selv våre folkevalgte hiver seg inn i en debatt hvor innbyggere og lokalpolitikere blir skjelt ut og beskyldt på det groveste. Når debatten har pågått så lenge at selv ordførere og kjente politikere over hele Finnmark deltar på et debattnivå som får selv den mest sindige til å reagere er det gått for langt. Det er nå på tide at Stortinget og Regjeringen er sitt ansvar bevist og setter foten ned for å skape ro i sykehussaken en gang for alle. Den eneste måten de kan løse denne konflikten på, er å få på plass en uhildet konsekvensutredning som avklarer en gang for alle hva som er den beste løsningen også for befolkningen i Vest Finnmark og Nord Troms.

«La elva leve» ble et velkjent begrep som i dag befinner seg i historiebøkene. Begrepet er kanskje gjemt i bøkene, men aldri glemt og lever videre i våre sinn.

Svik mot norske veteraner

Miandara, Afghanistan 20100915.En norsk pansret IVECO fra PRT15 (Provincial Reconstruction Team) på patrulje i Miandara i Faryab-provinsen.Foto: Forsvaret / Scanpix
 Norsk pansret IVECO fra PRT15 (Provincial Reconstruction Team) på patrulje i Miandara i Faryab-provinsen i 2010. Foto: Forsvaret / Scanpix

Unge enslige asylsøkere (18): Stortinget sender landets sønner og døtre til krig, mens unge afghanske menn velsignes til å slippe sitt eget lands frihetskamp.

Av Veteran*

På treningsbenken ved siden av meg pusher en ung afghaner en tung vektstang. På tredemølla løper en annen i bra tempo. to unge afghanere i 18 årsalderen. Soldatemner for eget land og dets frihetskamp. For Afghanistan. I Vernepliktig alder. Men dit skal de ikke. I morgen drar en kollega til Afghanistan for å sloss for akkurat disse guttas frihet.

Jeg ønsker alle afghanenere alt godt. Jeg har selv levert mitt lille bidrag - i den store målestokk - på bakken der nede for at afghanere skal komme litt nærmere frihet og trygghet. Det har jeg gjort sammen med over 10.000 norske unge gutter og menn, unge jenter og kvinner. I denne kampen for frihet har altså norske mødre og fedre sett sine sønner og døtre dra ut i krigen for det afghanske folket, mange med tungt hjerte og en klump i magen gjennom hele utenlandsoppholdet. Og med rette. Fordi mange norske soldater aldri kom hjem. Andre ble såret for livet.

Derfor er det et paradoks at vi den ene veien sender norske soldater til Afghanistan. For å sloss for dette landets frihet.l Mens vi motsatt vei signaliserer til unge afghanske gutter og menn i vernepliktig alder, at de kan reise hit, til Norge. Og få videre opphold den dagen de fyller 18 år, og i realiteten kunne startet sin soldatutdannelse i hjemlandet.

Det er ikke antall personer som er mitt poeng. Men prinsippet. Og signalene. Det ene til afghanere. Men like mye - til egne soldater.

Ha er dette for moral? Eller snillisme? Eller er det uttrykk for en type politisk korrekthet?

Riktignok vil nok mange «flermansen» sikkert gjemme seg bak et argument, om at de uansett ikke ville sendt noen norske soldater til Afghanistan. Men norske stortingspolitikere kan IKKE si det slik i denne sammenheng. De har faktisk besluttet noe annet. Vedtatt. Er dette da hykleri? Eller kanskje noe enda verre?

Ni av ti "oktoberbarn" fra Afghanistan har forsvunnet fra mottak

Promotion med annonselenker 90 prosent av afghanerne som fylte 18 år i oktober har forsvunnet fra mottak. Mens politikerne forhandler om hvorvidt de unge afghanerne skal returneres til Afghanistan eller ikke, forsvinner stadig flere av dem fra norske mottak. Det skriver Dagsavisen torsdag.

Og mens de afghanske unge menn trener på treningsinstituttene her hjemme, spiller fotball, you name it, «skriker» faktisk den afghanske hæren og politistyrkene etter de samme personene. Behovet er faktisk flere tusen i måneden, mest pga storstilt desertering. Sånn blir det ofte når rekruttene er fattige analfabeter fra landsbygda. Men tilbake til de som virkelig kunne utgjort en forskjell - i sikkerhetsstyrkene. Disse unge. De ressurssterke. De som ikke er analfabeter, men de som kan skrive og regne, de som har såpass kunnskap at de forstår eller burde forstå at frihet kun kan oppnås med egen innsats over lang tid. Kanskje også sitt liv. De som har greid den krevende reisen til Europa. Sågar lengst nord i Europa også. Og om ikke alle disse har super helse, til strid i fremste linje, så er det behov for sjåfører, kokker, etc, i så store styrker. Med andre ord, de fleste kan bidra.

Brutalt? Ja, men kampen for frihet vil alltid koste. Vi vet det! Men tar norske toppolitikerne konsekvensen av det? Ansvaret? Når de allikevel sender landets egne sønner og døtre ut.  Isteden?

Afghanistan er et utrygt land. Mye kamp gjenstår. Som mange andre steder i verden der det er livsfarlige forhold. I Afghanistan betyr det fortsatt drepte og sårede, inkludert norske, allierte. Men da må vi også forutsette at alle afghanere gjør sin innsats. Den eneste gruppen afghanere jeg mener kan fritas, er de norske styrkenes afghanske tolker, mange nå boende i Norge, fordi de faktisk har vist at de slåss for landet sitt, mange i flere år. Mange skadd, ikke minst med traumer. Frihetskamp for eget land må være et krav. Frihetskamp koster, finnene mistet faktisk 100.000 unge sønner for noen tiår siden. Og sivilbefolkningen led. Og uten en sivilbefolkning, heller ingen frihetskamp. Fordi denne kombinasjonen faktisk utgjør logistikk og moralsk støtte. Det er fundamentet for enhver frihetskamp. For trygghet. Men her på berget glemmes denne sammenhengen av de fleste. Krig og utrygghet er blitt så fjernt.

For meg er tankekors, at svært mange av de afghanske unge menn her i Norge, som nå skal få bli, vil nærmest fremstå som superrekrutter i de afghanske sikkerhetsstyrkene. Afghanistan trenger slike rekrutter hver eneste måned. Hvordan blir stridsmoralen hos de gjenværende afghanske soldatene når Vesten lokker med opphold?

Sikkerhetsstyrkene betaler lønn til sine soldater. Gir kost og losji. Det gjelder selvfølgelig også til de som ikke har nettverk, familie, osv. Så det blir intet argument for å ikke dra tilbake. Man er ikke alene.

Tilværelsen i sikkerhetsstyrkene er selvfølgelig heller ingen luksus. Man blir ikke rik. Det er enkle kår. Men sånn er frihetskampen, det er blod, svette og tårer. Og for noen traumer. Men paradokset kan fort bli at de pådrar seg traumene på vei hit. På reisen - for ikke å delta i sin egen og sitt eget lands frihetskamp.

Jeg vet at det nå ulmer i mange erfarne soldatsjeler med utenlandstjeneste. Selv om det selvfølgelig ikke gjelder alle. Norske soldater/veteraner er beredt på å dø i en frihetskamp, også for andre. Det er en god gammel norsk stridsholdning. Så selv om ikke den norske soldat/veteran- ennå - har satt foten ned for utenlandsbeordring til Afghanistan, og lignende land, i lys av dette norske stortingsvedtaket, så skal politikerne være oppmerksomme på sitt signal, og dermed en gryende oppvåking, og forståelse av hva som faktisk er i ferd med å skje.

Enn så lenge, ingen beordringsnekt foreløpig, unge soldaters higen etter å dra ut i krigen på Norges vegne er sterk, og norske offiserers holdning er profesjonell og preget av høy lojalitet til sin arbeidsgiver og det Stortinget. Men Stortinget skal heller ikke ta for evig gitt en ubegrenset lojalitet, om de rokker ved grunnleggende forutsetninger for de stridsmenn/veteraner som er villige til å ofre egne liv på nasjonens vegne. Og forutsetningen - nemlig at det er en hel nasjon sitt ansvar å ta kampen mot terrorister og tyranner, spesielt de stridsføre. Det ligger i bunn - for en eventuell kamp her hjemme - om så det gjelder livet.

Oktoberbarna- føleri eller fakta?

Debatten om de såkalte "Oktober-barna" har vært en vanskelig og vond diskusjon. Dette dreier seg om skjebnene til enkeltmennesker. I det øyeblikket de trer frem med sine historier, setter alvoret inn. Samtidig må man huske at Norge er en rettstat og saksbehandlere forvalter regler og lover.

Så til dere, den vanlige mann og kvinne i gata. For meg er det et stort tankekors, at mange av dere, mødre, fedre, søstre og brødre, slektninger, naboer med mer, er villige til å sende deres kjære ut i en frihetskamp for dere selv, og ANDRE, mens de som burde dratt i krigen for landet sitt, sin egen krig, sitt lands krig, får en beskyttelse mot nettopp deltakelse i den samme kampen. Fordi «døra åpnes» her hjemme. En holdning, et svar på løsning som ville fått mine gamle afghanske offiserskolleger til å rive seg i håret. Som gang på gang starter opplæring av nye rekrutter, som aldri får etablert erfarne, kampkraftige avdelinger og politistyrker, fordi de om og om igjen, må starte opplæringen på nytt.

Så kjære stortingsflertall, er dere beredt til å møte norske veteraner/soldater som stiller spørsmålstegn om hvorfor de skal kjempe en krig, ute, i fremmede land, for de samme unge menn, som her hjemme på berget kan nyte alle våre fasiliteter fra tildelte gutterom, klippekort til lek og underholdning, treningsstudioer til å skape seg en kampklar kropp, men uten å bruke den til det. Mens deres egne utsendte landsmenn, døtre og sønner, kan komme hjem i kiste.

Verden er tøff. Hard. Urettferdig! Vond. Men i kampen for en bedre verden, i ønsket om et bedre liv for enkeltpersoner, her 18-åringer, kan man lande på feil løsning. Det har mange norske borgere gjort. Det kan skje mange. Men at et flertall av det norske Storting gjør det samme, det kan jeg ikke se på, uten å gi min klare tilbakemelding. I ytterste fall, går norske liv tapt, eller såres, fordi dere ikke bygger oppunder en optimal rekruttering til den afghanske frihetskampen og de afghanske sikkerhetsstyrkene. Og det er noe med signaleffekten til de millioner av afghanske unge menn i Afghanistan. Og for så vidt alle de gjenværende innbyggerne. Og ikke minst mange av de veteraner som har vært ute og kjempet, stilt opp for storsamfunnet og frihet. Den har dere glemt. Eller valgt å se bort fra.

Koker dette ned til et svik mot norske veteraner/soldater? Er det en hån til de gjenværende afghanerne, til de som  ikke har forlatt landet sitt? Ennå. Unge og gamle. Som blir. Kjemper. Som finnene. Som vet at det må ofres. Mens den politiske eliten her hjemme omgjør de harde realiteter til en virkelighetsfjern kamp fra myke, oppvarmede stortingsstoler. For å kunne slå seg på brystet med politisk korrekthet? Kanskje det.

*Nettavisen kjenner skribentens identitet

Siv Jensen er mektig

Christine Meyer, tidligere SSB-sjef og finansminister Siv Jensen (Frp). Foto: NTB Scanpix

Av Carsten Neraal, Venstre-mann

Det blir veldig spennende å se om dramaet i Statistisk Sentralbyrå (SSB) får etterspill i Stortinget. Vi som står helt på utsiden forsøker fortsatt å få tak i hva som egentlig skjedde. Det virker som om det er flere uavhengige konfliktlinjer som utspiller seg samtidig:

  1. Innvandrerregnskap
  2. Bruken av gamle økonomimodeller
  3. Endringsledelse og eierstyring fra departementet

Siv Jensen forsøker å gjøre alt dette om til en eneste smal juridisk problemstilling, om at Christine Meyer ble advart mot endringene, og at dette er referatført i et møte i det mektige Finansdepartementet. Sannelig min hatt; Dette er en hersketeknikk vi kjenner så alt for godt - å gjøre om en helt åpen og mangesidig problemstilling - til et eneste smalt juridisk spørsmål, og her med et tarvelig referat i hånden.

Christine Meyer forteller jo også at dette ikke på ingen måter er så enkelt som Siv Jensen forsøker å fremstille det. Siv Jensen måtte «trekke i nødbremsen!» Har dere hørt på maken til komisk maktspråk? Hvem lar seg lure av så enkle metaforer?

Carsten Neraal

Statsministeren sitter muse-stille. Det er også interessant. Mange kommentatorer er også varsomme med å konkludere, og Kristin Clemet med hele sin hær vil heller ikke ta stilling uten videre i konflikten. Dette er sikkert fordi NHO og LO er samstemte kritiske til Christine Meyer. Dette har nok også mye med synet på den økonomiske modellbruken - en gammel konflikt mellom osloøkonomer og bergensøkonomer.

Siv Jensen får ingen støtte fra eget SSB-utvalg

Reisetips med annonselenker Tidligere SSB-sjef Christine Meyer måtte gå for en drøy uke siden. Et av finansminister Siv Jensens (Frp) ankepunkt var at siden Statistikklovutvalget skulle vurdere forskningsavdelingen i SSB, burde omorganiseringen bero. Nå avviser imidlertid leder av Statistikklovutvalget, Nils-Henrik von der Fehr, at forskningsavdelingen hadde noe med deres mandat å gjøre, skriver VG Nett.

Og er ikke dette ene argumentet til Siv Jensen, om at modellkjøringen i SSB er helt avhengig av spesielle personer et morsomt argument? At modellkjøring skulle være personavhengig i en stor organisasjon som SSB med over 900 ansatte, eller at det er tvingende nødvendig at dedikerte medarbeidere tilhører den samme avdelingen som modellen. Alt dette høres jo helt rart ut for en utenforstående, og det sier sikkert mye om Siv Jensens famling for å finne nye argumenter på en ellers tynn is.

Jeg tror alle forstår at en tung og tradisjonsrik institusjon som SSB trenger fornyelse. Det er i hvert fall en hypotese med stor sannsynlighet. Og Christine Meyer fikk nettopp denne jobben, og hun satte i gang. Da er det selvfølgelig Siv Jensens sin plikt å støtte Christine Meyer på alle mulige måter. Endringer i offentlig sektor er strengt påkrevet, og ikke bare i SSB. Jeg trodde virkelig at FrP var partiet for fornyelse i offentlig sektor, men det er de tydeligvis ikke, og partiet mister her troverdighet.  

Meyer bekrefter: - Skeptisk til måten Holmøy formidlet innvandrings-forskning på

Promotion med annonselenker - Fristende å si at om vi ikke hadde flytte ut Holmøy, så hadde ting endt bedre. Tidligere SSB-sjef Christine Meyer har lagt bak seg noen av de mest hektiske og oppsiktsvekkende dagene i norsk politikk på mange år.

Christine Meyer er en selvstendig og flink dame med ben i nesen. Det er kanskje dette som har provosert Siv Jensen, for hun vil bestemme selv og hun føler seg mektig. SSB er med dette ingen uavhengig institusjon om noen skulle falle i den villfarelsen å tro noe slikt. Dette har Siv Jensen bevist til det fulle. 

Sex, sannhet og sosiale domstoler

Den islandske bloggeren Egil Einarsson gikk rettens vei etter å ha blitt hengt ut som voldtektsmann, her fra rettsalen i 2014. Skjermdump fra Visir

 

#metoo-kampanjen har satt seksuell trakassering og seksuelle overgrep på arbeidsplassen og andre steder på agendaen. Det er bra, men de som deler historier må vokte seg for å ikke selv bli sittende med juridisk svarteper.

Av Jon Wessel-Aas, advokat (H)/partner Bing Hodneland advokatselskap DA

«Fuck you rapist bastard»

Dette var teksten som en Instagram-bruker skrev da vedkommende la ut et bilde av den islandske kjendis-bloggeren Egill Einarsson på Instagram.

En anmeldelse om voldtekt mot Einarsson hadde da nylig blitt henlagt av påtalemyndigheten på grunn av bevisets stilling. Einarsson selv hadde i medieoppslag gitt uttrykk for at anmeldelsen var falsk og at kvinnen som hadde anmeldt ham, gjorde det som ledd i en sammensvergelse.

Einarsson saksøkte Instagram-brukeren som hadde omtalt ham som en «rapist bastard» for ærekrenkelser. Han vant ikke frem i islandske domstoler. De mente grovt sagt at selv om det ikke var bevist at Einarsson hadde voldtatt, og at han derfor var å betrakte som uskyldig, måtte han tåle en slik melding fra en privatperson på Instagram. Det ble vist til at han hadde en markant offentlig profil. Denne omfattet blant annet at han over lang tid hadde gitt uttrykk for provoserende syn på kvinner og seksualitet. For eksempel hadde han overfor identifiserbare kvinner i debatter ordlagt seg slik at han kunne oppfattes som at de fortjente å bli utsatt for seksualisert vold. Det ble videre vektlagt at han selv hadde gått høyt ut i media om voldtektssaken, herunder ved å anklage kvinnen for falsk anklage og å være delaktig i en sammensvergelse mot ham.

På denne bakgrunn mente islandske domstoler at ytringen på Instagram ikke nødvendigvis kunne tolkes bokstavelig, som en påstand om at han var skyldig i voldtekt. Den kunne like gjerne forstås som en henvisning til hans generelt uttrykte holdning til kvinner.

Jon Wessel-Aas, advokat

Ikke greit

Da Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) helt nylig avgjorde Einarssons klage mot Island, fikk han medhold i at frifinnelsen av Instagram-brukeren utgjorde en krenkelse av Einarssons personvern etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Island hadde krenket hans rett til vern om sitt omdømme, ved å akseptere ansvarsfri publisering av en slik beskyldning. EMD var blant annet uenig i at ytringen ikke nødvendigvis kunne tolkes som en konkret beskyldning om voldtekt, og når det vitterlig ikke var sannsynliggjort at Einarsson hadde begått voldtekt, måtte han være beskyttet mot å bli beskyldt for dette offentlig.

Nora Mørk legger ut bilder av menn som delte de private bildene hennes

Promotion med annonselenker - Dette er personer som selv har valgt å gå ut med fullt navn på Facebook og spre mine bilder offentlig, skriver Nora Mørk. Mandag sto håndballspilleren Nora Mørk frem og fortalte at mobiltelefonen hennes var blitt hacket og private bilder av henne var spredt på nettet.

#metoo?

Denne dommen er relevant også i Norge. EMK og måten EMD vurderer forholdet mellom den enes ytringsfrihet og den annens personvern i saker der noen beskylder andre for straffbare eller andre klart kritikkverdige forhold, gjelder som norsk rett.

I Norge har vi egne regler om erstatningsansvar for ærekrenkelser, som skal håndheves i samsvar med praksis fra EMD og Høyesterett.

Den verserende #metoo-kampanjen i Norge består i hovedsak av mennesker (særlig kvinner) som i sosiale medier og tradisjonelle medier deler sine opplevelser av seksuell trakassering eller seksuelle krenkelser, uten at de påståtte gjerningspersonene blir identifisert.

I lys av saken om den islandske bloggeren, er nok det også fornuftig. Utgangspunktet er nemlig at å beskylde identifiserbare personer for straffbare forhold, regnes som ærekrenkende.

Dersom den som blir utsatt for beskyldningen går til søksmål med krav om erstatning for ærekrenkelsen, er det den som har fremmet beskyldningen som har bevisbyrden. Hun må som hovedregel sannsynliggjøre beskyldningen. Det vil si at hun må overbevise retten om at det er mer sannsynlig at krenkelsen skjedde enn at den ikke skjedde. Klarer hun ikke å dokumentere dette, vil utfallet normalt bli at ærekrenkelsen anses som rettsstridig, og hun vil bli dømt til å betale erstatning til den beskyldte.

NRK-redaktør: - Bransjekollega stakk neven opp under skjørtet

Promotion med annonselenker Berømmer Aleksander Schau for hans Twitter-meldinger om seksuell trakassering. Jannicke Engan, regionredaktør NRK Øst, sier til God morgen Norge at hun har opplevd sextrakassering flere ganger i løpet av sin yrkeskarriere. Det melder TV 2. - Den siste episoden var ikke mer enn et par år tilbake.

I mange slike saker vil det være vanskelig å oppfylle den bevisbyrden, fordi det ofte vil være påstand mot påstand.

Betroelser

Når det gjelder seksuelle krenkelser spesielt, har både Høyesterett og Stortinget sett at det kan være behov for noe lempeligere regler i favør av (typisk) kvinner i slike saker. I straffelovens kapittel om seksualforbrytelser er det derfor inntatt en bestemmelse som sier at man ikke kan holdes ansvarlig for ærekrenkelser dersom beskyldninger om seksualforbrytelser settes frem i god tro i en anmeldelse eller av den som hevder å være fornærmet, i en fortrolig samtale med en person som det er naturlig å betro seg til, for å bearbeide konsekvensene av handlingen.

Man kan altså ansvarsfritt både anmelde slike forhold, og betro seg om handlingen i fortrolighet til visse enkeltpersoner. Det kan for eksempel være en nær venn, en helsearbeider eller en juridisk rådgiver. Der handlingen har skjedd i forbindelse med arbeidslivet, vil det nok også godtas å ta opp forholdet med relevante personer/instanser på arbeidsplassen.

Å gå ut med beskyldningene overfor en videre krets av personer, vil imidlertid innebære at ærekrenkelsesreglene gjelder fullt ut. Å publisere beskyldningene i sosiale medier, selv i lukkede grupper, vil derfor innebære fullt ansvar etter ærekrenkelsesreglene.

man hand touching woman on her legs, woman wearing hosiery.black and white shot.
Man kan ansvarsfritt anmelde seksuell trakassering og betro seg om handlingen i fortrolighet til visse enkeltpersoner. Å publisere beskyldningene i sosiale medier, selv i lukkede grupper, vil derimot innebære fullt ansvar etter ærekrenkelsesreglene.

Lik og del?

Det er flere enn dem som selv forteller om sine opplevelser, som engasjerer seg i #metoo-fenomenet. For eksempel andre brukere av sosiale medier. De bør være oppmerksomme på at man har et selvstendig ansvar dersom man videreformidler en annens ærekrenkende beskyldning. Klikker man for eksempel på «retweet» eller «del» på en annens melding som beskylder en identifiserbar person for seksuelle krenkelser, risikerer man selv å måtte forsvare seg i et ærekrenkelsessøksmål.

Nå kan det være at noen begynner å stusse litt, når de tenker på at pressen jo skriver om en del identifiserte personer som er beskyldt for seksuelle krenkelser. Kan pressen gjøre det ansvarsfritt, og i så fall hvorfor?

Pressen er i utgangspunktet underlagt de samme reglene som andre på dette feltet. Pressen operere derfor heller ikke ansvarsfritt. Men når en eller flere åpne kilder først har gått ut offentlig og beskyldt personer med profilerte offentlige roller for å ha misbrukt sine posisjoner, vil denne offentliggjøringen bli en sak i seg selv, med offentlig interesse som gjør at pressen på visse betingelser fritt kan omtale saken. Det fordrer blant annet at den beskyldte er gitt anledning til å imøtegå beskyldningene, og at pressen følger opp utviklingen av saken, slik at dekningen totalt sett blir balansert.

Pressen kan derfor i slike tilfeller ansvarsfritt kunne omtale sakene, herunder formidle de aktuelle beskyldningene, selv om kilden ? den som har fremmet beskyldningene i utgangspunktet ? risikerer erstatningsansvar.

Frp-politiker byttet parti etter sextrakassering

Sextrakassering var en av grunnene til at Sara Berge Økland meldte seg ut av Fremskrittspartiet, men hun tror ikke problemet er spesielt for enkelte partier.

Å dele lenker til slik pressedekning kan man som «menigmann» i sosiale medier som hovedregel trygt gjøre, uten å risikere ansvar selv.

Råd

Et oppsummerende råd til dem som deltar i #metoo-kampanjen må være å begrense seg til å dele erfaringer uten å identifisere «synderne», med mindre handlingene er innrømmet eller de er enkle å dokumentere.

Rettssystemet forholder seg i liten grad til den sannhet som den enkelte besitter eget hode. Retten må forholde seg til den sannhet som kan dokumenteres.

Innlegget ble først publisert hos Hegnar. 

Ni grunner til at boligprisene fortsetter nedover i 2018

Kværnerbyen er et nytt boligområde i bydel Gamle Oslo . Bydelen er under utvikling på Kværner Brugs gamle tomt øst i Lodalen. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Av Gerhard Bollmann Leknes, eiendomsinvestor og utvikler 

Er du en av dem som har etterlatt deg en nervepirrende høst etter at boligen du kjøpte i våres allerede har rast hele 10 prosent i verdi? Du som kjøpte en bolig for 5 millioner har på disse få månedene tapt en halv million norske kroner. Nesten hele egenkapitalen du spinket og sparte til over mange år har nå snart forduftet? Kanskje klynger du deg fortsatt til håpet fra dem som sier prisene skal opp sammen med nyttårsrakettene? At du nå kan styre nervene trygt inn mot det nye året, god hjulpet av en dertil egnet billig flaske Cava, og at du nå bare kan tørke svetten og puste lettet ut? At det bare var en liten dupp som nesten var over før den hadde begynt? Vel, sorry Mac, prisene skal fortsette sin ferd nedover mot dypet og det er ingenting du kan gjøre med det. 

Her har du ni grunner: 

1. Mange har ventet med å selge. Mange har ventet med å selge boligen sin i håp om å få en bedre pris over nyåret. Dette medfører at det vil bli et større tilbud av boliger enn vanlig i januar. Flere boliger ute i markedet betyr færre om benet på de ulike enkeltboligene.

2. Frislipp av nyboliger. Etter år med oppgang har det blitt mer og mer lukrativt å selge nybygg. Naturlig nok er det en «time-lag» fra ideen om prosjektet blir klekket ut til boligen ligger ute for salg. Flere og flere prosjekter har blitt igangsatt og toppen av salgsklare boliger når vi først over nyåret i følge Eiendom Norge-sjef Christian Dreyer. Dette vil gi ytterligere boliger ute i markedet og således påvirke prisen.

Boligprisfallet er politisk bestemt

Unge folk som kjøpte en liten leilighet i Oslo for et år siden, har nå tapt egenkapitalen sin. Det er en forskjell på å barbere seg og kutte hodet av seg.

 

3. Innvandring. Det har vært en nedgang i innvandringen i 2017 og nedgangen vil sannsynligvis vedvare i 2018. På dette området vil det altså være færre som behøver tak over hodet enn tidligere antatt og således legge mindre press på prisene enn hva vi har vært vant til.

4. Banken gir deg maks 5 ganger inntekt i totalt lån. Denne delen av boliglånsforskriftene har gjort det vanskelig, for ikke å si umulig, for mange å få boliglån. La oss si du er en ferdigutdannet ingeniør, du tjener 500.000 i året. Videre har du har 500.000 i studielån og du har kjøpt en bruktbil til 200.000. Da har du 1.800.000 å kjøpe leilighet for om du får låne maks. For 1,8 mill finner du så å si ingenting i Oslo. Du  kan, som veldig mange andre etter at disse reglene kom, altså ikke delta i noen budrunde. I hvert fall ikke om du tenker å ende opp med boligen. Dette er enda en faktor som reduserer etterspørselen og dermed prisene.

Gerhard Bollmann Leknes

5.Sekundærboligkjøp betinger 40prosent egenkapital. Den andre hoveddelen av den nye bolilånsforskriftene som var ment for å kjøle ned boligmarkedet fra rekordåret i 2016. Nå har ikke denne delen fungert helt etter hensikten, det har vært en god økning i sekundærboligandelen også i år. Likevel, har denne delen definitivt minsket muligheten de som ønsker å kjøpe en bolig nummer to har hatt til å låne, og således vil denne delen også fortsette å påvirke prisene i 2018.

6 Psykologi. Det er ikke bare boligprisene som har kjølnet. Folks tro på bolig som et sikkert investeringsobjekt får seg også et skudd for baugen i slike perioder. Vi begynner å bli vant til at prisene faller fra måned til måned og folk blir mer reserverte for å trå til skikkelig i en budrunde. Forventningene synker og denne usikkerheten indekseres i prisene.  

Slik kan alle få boliglån - i dag

Aldri gjort det før? Vel, første steg på veien er å få et finansieringsbevis fra banken. Av Gerhard Bollmann Leknes, eiendomsinvestor og -utvikler Alt for mange tenker at det er umulig for dem å skaffe til veie et boliglån i dag, derfor venter de ofte langt lengre enn strengt tatt nødvendig med å komme seg inn på boligmarkedet.

7. Ekspertene. Nå er det langt fra hver gang at disse såkalte ekspertene treffer på sine spådommer. Det nye nå er imidlertid at flere som tidligere har fremstått som overoptimistiske har byttet helt banehalvdel og gått over på pessimistlaget. Dommedagsprofetene har en helt annen tyngde nå, rett og slett fordi det er såpass mange faktorer som peker for nedgang. Om denne voksende gjengen fortsatt skulle ta feil, har de likevel en påvirkning på psykologien til mannen i gata, all den tid mediene gir spaltemeter opp og ned i mente for den ene pessimisten etter den andre. Denne artikkel intet unntak.

8. Høyt nivå. Boligprisene kom i år, før fallet, på et forholdsvis høyt nivå og ligger fortsatt på et høyt nivå. Det betyr ikke at prisene ikke kan fortsette oppover, men det er større begrensinger for videre vekst samt at vi nordmenn ligger nå på andreplass etter danskene, på høyest gjeldsgrad i Europa. Slike forhold gjør at både Hvermannsen så vel som styresmakter får «guarden» opp, og føler i større grad på lysten til å begynne å trekke i snora.

9. Mulig rentehopp. Sentralbankens prognose for renteutviklingen, den såkalte rentebanen, ble oppdatert på rentemøtet i september. Den viser at renten kan bli satt opp allerede i september neste år. Høyere rente betyr at alle som har lån får enda mindre å rutte med. Og med mindre å rutte med så har du enda mindre mulighet til å dra på i budrunden og boligprisene vil bli skadelidende.


For dem av dere som sitter uten eiendom og en god kontantbeholdning kan jeg anbefale å glassere nyttårsfliret med en flaske Krug,limited edition, årgang 2000. Dealene du kan gjøre det kommende året, gitt at du vet hva du skal se etter, kan fort gå inn i historiebøkene.

Oktoberbarna: Stortingsregjereri på sitt verste

Oslo 20160301.Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) og leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre etter møtet der de parlamentariske lederne der de diskuterte innstramninsgforslagene i asylpolitikken med statsministeren og integreringsministeren.. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) og leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Av John G. Bernander næringslivsleder og tidligere nestleder i Høyre

Tirsdag utøvde flertallet Stortingsregjereri av verste sort. De påla regjeringen å oppheve en instruks som  gjelder praktiseringen av Utlendingslovens paragraf 38. I Dagsrevyen sa Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre til statsråd Sylvi Listhaug at «du sitter i en mindretallsregjering, og du må følge Stortingets flertall. Har du behov for tekstfortolkning skal jeg med glede hjelpe deg».

Det er ikke noen lovendring som er foreslått. Det dreier seg om praktiseringen av gjeldende lov, og instruksen om denne, som regjeringen har gitt sin underliggende etat. Ingen hevder at praktiseringen er i strid med loven. I så fall er det en oppgave for domstolene.

Loven lyder:

Det kan gis oppholdstillatelse selv om de øvrige vilkårene i loven ikke er oppfylt dersom det foreligger sterke menneskelige hensyn eller utlendingen har særlig tilknytning til riket.For å avgjøre om det foreligger sterke menneskelige hensyn skal det foretas en totalvurdering av saken. Det kan blant annet legges vekt på om

  1. a) utlendingen er enslig mindreårig uten forsvarlig omsorg ved retur,
  2. b) det foreligger tvingende helsemessige forhold som gjør at utlendingen har behov for opphold i riket,
  3. c) det foreligger sosiale eller humanitære forhold ved retursituasjonen som gir grunnlag for å innvilge oppholdstillatelse, eller
  4. d) utlendingen har vært offer for menneskehandel

Nederlag for regjeringen i saken om "oktoberbarna"

Promotion med annonselenker Senterpartiet støtter Arbeiderpartiets forslag om at asylsaker fra unge afghanere skal vurderes på nytt. Forslaget får dermed flertall. Nederlaget skjedde ikke uten dramatikk. Tautrekkingen om Aps forslag pågikk nærmest helt fram til stortingsmøtets start tirsdag formiddag. Etter at ordlyden i det siste av fire punkter ble endret, sørget Senterpartiet for at hele Aps pakke fikk flertall.

Denne har gitt grunnlag for innvilgelse av midlertidige oppholdstillatelser for barn/unge mellom 16 og 18 år. Denne gruppen har det vært en eksplosjonsartet tilstrømming av. Det er stort sett unge menn. I 2007 var det 400 registrerte enslige mindreårige som kom til Norge, i 2009 ble det 2500, og i toppåret 2015 kom 5480, hvorav 3537 afghanere.

Her kan du lese flere av John G. Bernanders blogger

Det er stort sett disse som nå blir voksne og vurderes for hjemsendelse. De var gjerne 16-17 år gamle da de kom. De fikk midlertidig oppholdstillatelse, fordi de ikke ble ansett å oppfylle vilkår for asyl da de ankom  landet. Siden de var barn, fant man særlige grunn til å gi midlertidig opphold på humanitært grunnlag. Når de fyller 18 skal de behandles etter samme regler, som andre voksne som  får asyl eller ikke. De som da oppfyller vilkårene for asyl får bli, og de som ikke oppfyller vilkårene skal som hovedregel returnere til sine hjemland.

I instruksen, som angir grunnlag for midlertidig opphold, slik disse fikk da de kom heter det

at det skal foretas en konkret, skjønnsmessig helhetsvurdering, hvor flere forhold kan spille inn. Barnets beste skal alltid vurderes og er et grunnleggende hensyn. Søkerens alder kan også tillegges vekt, og «det skal mindre til for å falle ned på at en midlertidig tillatelse ikke bør gis der søkeren nettopp er fylt 16 år enn for en søker som er 17 ½»..

Den humanitære situasjonen for internflyktninger er vanskelig i Afghanistan, og UDI mener dette bør ha særlig betydning ved vurderingen av om den enslige mindreårige har «annet grunnlag» for opphold. UDI mener tilknytning i form av nettverk og/eller tilstrekkelig ressurser til å klare seg i internfluktområdet har betydning for en enslig mindreårig uten omsorgspersoner der, og at denne betydningen øker jo yngre den mindreårige er.»

Dette er partiene på Stortinget stort sett enige om. Striden står om hva som skal skje når disse midlertidige, såkalte oktoberbarna, eller andre blir voksne. Instruksen som Stortinget har krevd at regjeringen skal trekke sier dette.

«Manglende nettverk og/eller ressurser til å klare seg i internfluktområdet og sosiale og humanitære forhold ved retursituasjonen, jf. utl. § 38 annet ledd bokstav c, bør imidlertid ikke alene kunne begrunne at det gis en ordinær tillatelse etter utl. § 38 der den mindreårige mangler forsvarlig omsorg ved retur og kan få en tillatelse etter utlf. § 8-8.»

John G. Bernander 

Det er avgjørende, at det ikke er politikere som skal sitte å avgjøre enkeltsaker. Det er overlatt underliggende organer, og de skal praktisere sine avgjørelser etter lov og forskrift fastsatt med hjemmel i lov. Loven vedtas av Stortinget, praktiseringen og skjønnsutøvelsen av regjeringen og underliggende etater. Gjør disse feil, får domstolene ta stilling til om vedtak og skjønnsutøvelse er lovlig, eller ikke. Skulle domstolspraksis vise, at det er behov for å endre loven kan regjeringen legge frem en proposisjon, få forslaget behandlet og vedtatt.

Samme mulighet har stortingsrepresentantene til å legge frem private lovforslag. Normalt skal slike sendes over til regjeringen for å få en vurdering og forsvarlig utredning, eller Stortinget bør i alle fall sende det til en av sine komiteer for å gjennomføre høringer, skrive premisser for vedtaket, og slik gi de som skal praktisere vedtakene/loven veiledning for praktiseringen. Denne uken vedtok Stortinget Arbeiderpartiets benkeforslag om å oppheve forskrift og instruks vedtatt i hjemmel av lov, som Stortinget selv har gitt.

Regjeringen har praktisert og instruert etatene innenfor lovens ramme, allikevel velger stortingsflertallet å pålegge departementet å trekke gjeldende instruks og anvisning av hvordan loven skal praktiseres. Det kan ikke kalles for annet enn populistisk og utidig Stortingsregjereri. Du må følge Stortingets flertall, sier Støre. Joda, alternativet vil være mistillit eller kabinettspørsmål. Slik fungerer parlamentarismen. Men, det betyr hverken at vedtaket er riktig, eller maktanvendelsen god.

Tvisten dreier seg om manglende nettverk og/eller ressurser til å klare seg i Kabul, eller andre områder som ansees trygge nok for hjemsendelse, alene skal kunne være nok til å gi oppholdstillatelse i Norge for de som nå er blitt voksne menn, eller om også andre særskilte hensyn må foreligge for at de allikevel skal få bli.

Sporene burde skremme, Jonas

Av John G. Bernander, næringslivsleder og tidligere nestleder i Høyre Fra drømmetall på 36-37 prosent oppslutning i fjor høst, til svalestup i målingene, ned mot krisetall for Arbeiderpartiet nå. Slik er status bare få dager før valget. Forståsegpåere, journalister, kommentatorer, partivenner og uvenner kappes om å forklare, hva kan ha gått galt?

For å stille uro i eget parti, velger Jonas Gahr Støre å gå langt inn i det område som loven, lovgiverne på Stortinget, har gitt regjeringen og de underliggende etater for utøvelse av skjønn. Hadde valgresultatet i høst vært annerledes, skulle Jonas ha blitt statsminister, vil jeg påstå, at han hadde stått fremst på barrikadene for å hindre et slikt misbruk av vårt parlamentariske system. For å tekkes egne folk, som Martin Kolberg og andre, og samtidig påføre regjeringen et nederlag, lar han heller prinsippene fare. Det er det som er Stortingsregjereri på sitt verste.

Innlegget ble først publisert i Bernanders blogg. 

Når mamma fikser kroppen

Fixing wrinkle on forehead with botox on beautiful woman

Av Grete Herlofson, generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening

Vi ser barn ned i 6-8-årsalderen som slanker seg, 12-åringer som overtrener til det sykelige og 15-åringer som ber om kosmetiske operasjoner til konfirmasjonen. Hvor kommer dette fra? Det hjelper ikke at mamma sier at du er fin nok som du er, når hun dagen etter stikker sprøyter i panna for å fjerne «sinnarynken».»

Kroppspresset øker og vi ser en normalisering av det å «fikse» på utseende. Gjennom serien «Line fikser kroppen» skal Line Elvsåshagen forsøke å lære seg å akseptere sin egen kropp som den er. Målet er at flere unge jenter skal bli fornøyde med seg selv. Men hva skjer når du som mor velger å fikse på din kropp?

Dødspen - hvem har ansvaret?

Av Grete Herlofson, generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening Hvem har ansvaret for at ungdom gjennom press på kropp og utseende opplever en økning i psykiske helseplager. Hvordan skal utviklingen stoppes? Går dagens kamp om det perfekte utseende på livet løs? En av fire jenter på 10.

På nettsiden til en av Oslos klinikker som utfører kosmetisk kirurgi, står det at de aller fleste som oppsøker dem ønsker seg et naturlig utseende. Bransjen forsøker å lære oss at et naturlig utseende får du gjennom kosmetiske inngrep. I 2016 uttalte Bjørn Erik Rosenberg fra Norsk Forening For Estetisk Plastikkirurgi at såkalte «soft-behandlinger» som injeksjoner, er i voldsom vekst.

Line Elvsåshagen er aktuell i programmet «Line fikser kroppen». Foto: Kristin Granbo/NRK

I fjor lanserte WHO en rapport som viste sjokkerende tall. Av norske 15-åringer oppgir annenhver jente at hun synes hun er for tykk. Vår ungdomsgenerasjon skårer høyt på de fleste områder, med unntak av psykisk helse. NOVA kom i høst med en oppdatert Ungdata-rapport som viser at mer enn hver fjerde jente i 16-19 års alderen har et høyt nivå av depressive symptomer. Flere og flere unge har et anstrengt forhold til mat, kropp og selvbilde. Samtidig viser samme undersøkelse at det store flertallet er godt fornøyd med foreldrene sine. Foreldre er svært viktige rollemodeller i ungdommens liv.

På oppdrag for Sanitetskvinnene gjennomførte TNS Kantar en undersøkelse tidligere i år som viser at syv av ti nordmenn er bekymret for kroppspresset barn og unge utsettes for. Skolen, politikerne, medier og reklamen blir nevnt som ansvarlig for å gjøre noe med det, men de aller fleste legger ansvaret på foreldrene. Foreldre er både rollemodeller og blir sett på som den som i størst grad kan ruste ungdommer til å motstå kroppspresset. Det ligger et stort ansvar på foreldre, for noen et ubehagelig stort ansvar.

Dersom du som mor «fikser» på egen kropp viser du barna at du ikke er god nok som du er. En svensk studie av Gattario og Frisén ved Gøteborgs Universitet fulgte 1000 svenske ungdommer i elleve år. De fant at de som var fornøyde med kroppen sin, kom fra hjem hvor det var lite snakk om kropp og utseende. Som voksne rollemodeller må vi bidra til at hjemmet blir en «frisone» hvor kroppspress ikke eksisterer.

Slik bekjemper de kroppspresset

Promotion med annonselenker "Du er god nok som du er," er budskapet bak Katrine Gisigers video. En video av syv kvinner som danser i undertøyet langs gatene i København har tatt Facebook, og danske medier, med storm den siste uken. Bak prosjektet står Katrine Gisiger, en 27 år gammel dansk kvinne som har ett mål for øyet: Å bekjempe kroppspresset.

Sanitetskvinnene er ikke ute etter å rette moralske pekefingre, men ønsker å bidra positivt til en bevisstgjøring av foreldres rolle. Så til alle dere mammaer og pappaer der ute, fokuser heller på hva kroppen kan, ikke på hvordan den ser ut. Og forsøk selv å aksepter din egen kropp. Da kan oppfordringen vise seg å ha dobbel effekt.

Politiske desertører

Av Kårstein Eidem Løvaas, stortingsrepresentant for Høyre

Er det riktig å kalle våre private tilbydere av velferdstjenester for velferdsprofitører? Venstresiden ynder å bruke denne betegnelsen på alle private tilbydere. Dette på tross av at disse leverer livsviktige tjenester innen blant annet eldreomsorg og barnehager. Ordet «profitør» er historisk brukt for å beskrive de som samarbeidet med okkupasjonsmakten - med andre ord er denne begrepsbruken respektløs, på grensen til ondsinnet. Kvinnelige gründere og lokale næringsdrivende i hele Norge, har bidratt til nær full barnehagedekning, med barnehager av høy kvalitet. Det store barnehageforliket krevde mange nye barnehageplasser raskt. Da jobben skulle gjøres ble private aktører applaudert inn av venstresiden, med SV i spissen. Det var da.

Jeg er en velferdsprofitør

Av Jørgen Kjørven, gründer, eier, styrer, pedagogisk leder (med utdanning), vaktmester, snekker, og velferdsprofitør i en liten barnehage på Østlandet. Når jeg har forsøkt å unngå å bruke opp pengene barnehagen får inn, trodde jeg det var for å sikre barnehagens økonomi.

Nå fremstilles de samme aktørene som et samfunnsproblem. De beskrives som velferdsbaroner og velferdsprofitører. De barnehageansatte, og de hundretusenvis av fornøyde barn og foreldre som benytter seg av tilbudet, kjenner seg ikke igjen. Det er samspillet mellom private, ideelle og offentlige som gir oss stadig bedre tjenester. Vi lærer av hverandre, vi retter opp feil og vi kutter kostnader. Ofte er det de private som er innovatørene. For å svare med samme retoriske mynt, venstresiden fremstår nå som politiske desertører når de angriper de private så snart målet er nådd. De private aktørene løfter velferds-Norge. Venstresiden burde takke dem, ikke jakte på dem. Listen over dem som lever av å være leverandører til velferden vår er lang. Hvem er neste på listen over private som skal vingeklippes? Er det optikere? Protesemakere? Lærebokforfattere?

Kårstein Eidem Løvaas

Det foreslåtte forbudet mot profitt i velferden er absurd, og faktisk et angrep på velferden i Norge. Forslaget er en dårlig fordekt ideologisk handling for å nasjonalisere en rekke foretak. SV hevder troskyldig at «alt vi i SV vil, er å sørge for at skattepengene går til det de skal, nemlig velferd.» Det er vi selvfølgelig enige i - skattepenger som bevilges til velferd skal gi velferd. Og slik er det jo i dag. Pengene som går til private barnehager gir titusenvis av barn en svært god barnehage. Ofte en bedre barnehage, men til samme pris som den offentlige. Private bidrar, med viktig innovasjon, kostnadskontroll og temmelig ofte bedre kvalitet. Det er ikke én eneste privat barnehage i Norge som får en krone mer per barn enn de offentlige i samme kommune. På den annen side ser vi for eksempel at i Norges ti største kommuner er det store variasjoner. Både i ressursbruk og resultater innenfor velferdstilbudet.

Moxnes hamrer løs mot barnehageaktør: - Festen er over for sånne som ham

Promotion med annonselenker Rødt-lederen peker ut kommersiell barnehageaktør med hus i Cognac som skrekkeksempel. Aktøren selv mener kritikken er fullstendig bak mål. - Mens han tar ut millioner i utbytte fra barnehagen og har slott i Cognac, så ber han foreldrene om å donere leker og mobiltelefoner til barnehagen og bygge en ballbinge på dugnad.

Med andre ord, hver krone bevilget til offentlig velferd går ikke nødvendigvis til velferd, slik venstresiden later som. Når det sløses i offentlig virksomhet stikkes hodet i sanden, men om en privat bedrift går med overskudd er det altså profitører på ferde. Dette på tross av at overskuddet i norske private barnehager i 2016 bare var ca. 1 prosent, og at dette ofte brukes til videreutvikling av driften.

Barnehager drevet av private var som nevnt avgjørende for å gjennomføre barnehageforliket - en av SVs politiske seiere. Takken er mistenkeliggjøring - og på sikt utryddelse. Det bør andre aktører innenfor velferdsområdet merke seg. Man lever utrygt som privat næringsdrivende om SV får innflytelse. Vi ser det tydelig i Oslo og Bergen hvor populære private omsorgstilbud rekommunaliseres i tur og orden. En slik politikk koster milliarder av kroner, penger som kunne vært brukt til mer velferd.

Kvinnelige gründere blir kalt velferdsbaroner, lokale bedrifter og hardtarbeidende eiere beskyldes for å være velferdsprofitører. Hvordan kan venstresiden forsvare offentlig sløsing med skattepenger, mens privat, populær og effektiv bruk av dine og mine penger er en styggedom? Venstresiden vil kreve inn unødvendige skatter for å fore opp ideologiske kjepphester. Vi i Høyre mener det er viktigere å gi folk best mulige tjenester.

Hvorfor skjer dette i en tilsynelatende harmonisk klasse?

Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix

En gang for lenge siden husker jeg en lærer som stolt og glad fortalte om en klasse som var omsorgsfull og tolerant overfor alle medelever. En gjeng med blide, hyggelige og harmoniske elever, kalte hun dem. Dette varmet alle hjertene til foreldre som satt ved pultene og smilte. Lenge siden? Ja, det virker uendelig lenge siden.

Klassen er ikke lenger et hyggelig, harmonisk sted der alle kan føle seg trygge

De siste månedene virker som lange vonde år. Klassen er ikke lenger et hyggelig, harmonisk sted der alle kan føle seg trygge. Noen gråter seg i søvn, gråter før de skal på skolen om morgenen, gjemmer seg, har vondter, kommer gråtende hjem fra skolen etter nok en dag med utestengelse. Det fortelles historier om sårende slengbemerkninger om kropp, hva du spiser, du utestenges fordi du lukter vondt etter å ha spist brunost, ingen liker deg lenger, ingen vil ha deg som venn, du ser ikke bra ut i visse klær, venner dras fysisk bort fra deg, det ropes usannheter høyt i klassen, skrives nedsettende ord i klassegrupper på Snap, «leker» som går ut på å skrive hvem du kan greit leve uten og ett navn går igjen, sekken din som kastes bort. Jeg kunne fortsette, men bildet er vel beskrivende nok. Hvorfor skjer dette i en tilsynelatende harmonisk klasse? Fordi du valgte å si i fra at nok er nok.

Du fant deg ikke i å bli truet med utestengelse hvis du fortalte hjemme at du fikk kjeft hvis du ikke fulgte regelen om hvem som skulle sykle i hvilken rekkefølge, at du ikke fikk bruke klær som lignet på de andre hadde, at foreldre spurte åpent ut i bursdagsselskap om andre foreldres dårlige vaner, at du hadde dårlige foreldre som ikke gav etter for mas slik at de andre slapp å gå steder men heller bli kjørt, at du hadde dårlige foreldre som «tvang» deg hjem til familiemiddag.

Du går alene for andre trues med utestengelse hvis de er sammen med deg. Du overses i klasserommet, du fikes til dersom du kommer nær stolen til læringspartner. Det er nedlatende og hånlige blikk hele tiden. Fra hvem da? spør noen. Fra de tilsynelatende blide, hyggelige og harmoniske medelevene. Heldigvis ikke alle, men altfor mange. Både jenter og gutter. Noen står for ordene, noen står for de stilltiende, men megetsigende handlingene og andre står bare og ser på offeret uten å gripe inn.

Hvorfor kan ikke foreldrene snakke sammen, da? spør andre. Ja, hvorfor kan de ikke det? Historier snus. Det er offeret som dikter historier for å ramme plagerne. De gråter for å bli trodd. Vi hadde sikkert trodd vi også, inntil vi hadde snakket med de andre foreldrene. Inntil vi hadde fått fortalt at episodene kan bekreftes. Inntil vi hadde lest de lagrede samtalene som plagerne skriver.

Bagatellisering å kalle det «klassisk jentekonflikt»

Ja, men hvorfor tar ikke skolen tak hvis det virkelig er slik? spør resten. Fordi skole først nå begynner å se det totale bildet og ber om hjelp til å håndtere en kompleks og vanskelig situasjon. Foreldres «ekspertuttalelser» om sårbare enkeltindivider og bagatellisering som å kalle det «klassisk jentekonflikt», var ikke det store bildet. Og fordi nå er heldigvis eksterne eksperter involvert for å hjelpe skolen, klassen og foreldrene til å jobbe sammen mot et felles mål: Inkluderende og velfungerende klassemiljø.

Vår bønn er at alle dere foreldre kan bidra til å stoppe, avverge eller forebygge mobbesituasjoner

Vår bønn er at alle dere foreldre kan bidra til å stoppe, avverge eller forebygge mobbesituasjoner som er traumatisk og ødeleggende for de som opplever det. Snakk med barna deres for å finne ut hvordan de egentlig har det i relasjon til andre, hvordan de behandler og respekterer andre i ord og handlinger. Samtalene kan være vonde og følsomme, men av og til er det bedre å rive plasteret fort av isteden for å lirke.

Vi har sett og hørt nok av vonde historier i media i de senere årene. Vi har ikke råd til flere. La oss i fellesskap jobbe frem harmoni og trygghet sammen med åpenhet og tillit igjen. Det er de barna som har de beste forutsetningene for å håndtere det livet har å by på senere.

Mor og far til sjetteklassing

7 konkrete punkter: Effektiv forebygging av radikalisering

Foto: Privat

Skrevet av: Sayed Sohaib, masterstudent ved Midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo

En ny EU-måling viser at muslimer i Europa har større tillit til demokratiske institusjoner enn resten av befolkningen. Tallene fra den nye målingen stemmer også overens med SSBs levekårsundersøkelse i 2016 som viste at innvandrere, særlig innvandrere fra Irak, Eritrea, Somalia og Afghanistan, hadde større tillit til det norske politiske systemet enn befolkningen generelt.

En forklaring er at det kanskje ikke er så fundamentale forskjeller på hva som anses som grunnleggende verdier hos majoriteten og minoritetsgrupper slik enkelte politikere argumenterte for under valgkampen.

At muslimske innvandrere i Europa og Norge har stor tillit til demokratiske institusjoner kan forklares med at disse institusjonene gjenspeiler, eller i det minste er teoretisk ment å reflektere deres grunnverdier. Disse grunnverdiene er rettferdighet, ærlighet, medmenneskelighet, bekjempelse av fattigdom, bekjempelse av korrupsjon, tålmodighet, og toleranse.

Det er meget positivt at muslimer som en minoritetsgruppe har stor tillit til demokratiske institusjoner i europeiske land. Men for å bevare denne tilliten må det satses mer på integrering.

Integrering er en toveisprosess. Både minoriteter og storsamfunnet (både institusjonene og befolkningen generelt) har sine viktige roller å spille for å lykkes i integrering. Lykkes man ikke med integrering, kan denne tilliten bli mindre. Det må derfor satses mer på forskningsbaserte integreringstiltak som gir gode resultater.

Ifølge rapporten fra Migrant Integration Policy Index, er Norge blant topp 10-landene med best integreringspolitikk. Allikevel har Norge siden 2011 gått nedover på rangeringen. Samtidig scorer Norge svakest på anti-diskrimineringslover som en av indikatorene. MIPEX nevner derfor i sin konklusjon, at Norges integreringspolitikk bør forbedre sine anti-diskrimineringslover.

Eksempler på diskriminerende integreringstiltak er når for eksempel én spesifikk minoritetsgruppe stadig opplever institusjonelle restriksjoner som begrenser deres politiske, sosiale, økonomiske og religiøse frihet.

Dette vil dessverre etter hvert føre til at den sterke tilliten til demokratiske institusjoner minskes. Jo mindre denne tilliten blir, desto mer vil dessverre følelsen av eksklusjon øke. Og jo mer medlemmer av minoritetsgrupper føler seg ekskludert av samfunnet og dets institusjoner, desto mer vil sannsynligheten for sosiale bevegelser øke blant dem. Det er i en slik kritisk fase at medlemmer av minoritetsgrupper vil være ekstra sårbare og utsatt for tiltrekning av eksterne radikale, ekstreme, og til og med voldelige, sosiale og politiske bevegelser.

Frankrikes assimilerende og ekskluderende integreringspolitikk er et godt eksempel på det.

Ofte i forbindelse med forebygging av radikalisering, ekstremisme, og tilslutning til terrororganisasjoner, snakker man om såkalte «push»- og «pull»-faktorer. I en 2015 artikkel publisert på regjeringens nettside med tittelen «Risiko- og beskyttelsesfaktorer», listes blant annet utenforskap, følelse av diskriminering, følelse av urettferdighet, og manglende tro på løsninger via demokratiske midler, som «push»-faktorer som presser personer ut av deres samfunn, og som gjør det ubehagelig og lite greit å være en del av det samfunnet de er en del av.

Hvis én spesifikk minoritetsgruppe stadig opplever at juridiske og sosiale restriksjoner kun rammer dem, er det med på å øke følelsen av diskriminering og urettferdighet. Hvis politikere stadig adopterer en fryktskapende og polariserende retorikk knyttet til én spesifikk minoritetsgruppe så vil det bidra til økt skepsis, fremmedfrykt og mistenkeliggjøring blant majoriteten. Dette igjen øker følelsen av utenforskap hos medlemmer av minoritetsgruppen.

Forsterkning av slike «push»-faktorer vil dessverre skape en meget sårbar situasjon som voldelige ekstremistiske grupperinger kan utnytte ved å fylle vakuumet med deres narrativ. Det er i en slik situasjon at deres argumenter kan virke attraktive og overbevisende.

Et realistisk og effektivt forebyggingsarbeid mot radikalisering, ekstremisme og tilslutning til terrororganisasjoner er å forebygge at «push»-faktorer forsterkes blant medlemmer av minoritetsgrupper. Som et resultat, vil «pull»-faktorer knyttet til voldelig ekstremistiske grupper automatisk være mindre attraktive og effektive når det ikke foreligger sterke pressfaktorer. Forskning på hvorfor borgere fra vestlige land slutter seg til voldelige ekstremistiske grupperinger viser at eksklusjon, følelse av urettferdighet og diskriminering er blant de viktigste faktorene.

Nøkkelen til et fredelig samfunn er at alle dets borgere føler seg inkludert, samtidig som alle har like rettigheter og muligheter for suksess og fremgang. Et samfunn der forskjellene blir brukt som ressurs og styrke ? som ikke fremmedgjør de svake ? er et samfunn med velintegrerte borgere i harmoni.

I videre arbeid for et slikt inkluderende samfunn er det nødvendig med en rekke politiske tiltak, som blant annet inkluderer at:

  • Myndighetene satser mer på forebygging av diskriminering i arbeidsmarkedet. Minoriteter er allerede godt representert i høgskoler og universiteter. Men det må skapes reelle og ikke-diskriminerende arbeidsmuligheter for minoriteter på lik linje med majoriteten.
  • Politikere må gå fra en polariserende tone til en inkluderende tone. Forbud, restriksjoner og marginalisering av minoriteters sosiale, politiske og religiøse identitet bør ikke være den første løsningen på samfunnsmessige utfordringer.
  • Myndighetene må satse mer på integreringstiltak som en toveisprosess. Integreringspolitikk må ikke være synonym med assimileringspolitikk. Utarbeidelsen av gode og effektive integreringstiltak må inkludere minoriteter i beslutningsprosessen. Myndighetene bør styrke den norske nasjonalidentiteten på en måte som styrker sameksistensen mellom ulike etniske, kulturelle, og religiøse grupper. Denne nasjonalidentiteten må være basert på grunnleggende verdier som gjenspeiler det moderne norske samfunnet. Grunnverdier som tillit, rettferdighet, ansvarlighet, mangfoldighet, toleranse, solidaritet, og demokrati.
  • Myndighetene må sette inn tiltak som styrker minoriteters tillit til demokratiske institusjoner. Minoriteter må gis reelle og ikke-diskriminerende muligheter til samfunnsdeltakelse i form av sosial og politisk virksomhet via demokratiske midler.
  • Myndighetene må ikke stadig problematisere og politisere ulike aspekter ved minoriteters identitet som en motpol til integrering. De bør heller sette inn gode integreringstiltak som ikke er identitetsfrarøvende.
  • Myndighetene må ha tettere samarbeid med tradisjonelle religiøse menigheter og organisasjoner. Tiltrekning til voldelige ekstremistiske grupperinger på grunn av religiøse argumenter skyldes manglende religiøs kunnskap. Kunnskapsutveksling, finansiering, og tilrettelegging av tradisjonell religiøs undervisning vil forebygge voldelig ekstremisme.
  • Integreringstiltak må ikke baseres på spekulasjoner og vage argumentasjoner. Det må satses mer på forskning på innvandringsrelaterte temaer slik at de politiske tiltakene som rammer vårt samfunn som helhet, og enkeltgrupper mer spesifikt, faktisk gjenspeiler den rådende oppfatningen i samfunnet generelt, og i spesifikke samfunnsarenaer mer konkret, basert på konkrete fakta og data.

#integrering #radikalisering #ekstremisme #minoritet #majoritet #assimilering #pushpullfaktorer

Kjære innvandrer-foreldre, oppdra guttene deres bedre 

Av Shurika Hansen, samfunnsdebattant

Når jeg lader voldsalarmen min om natta, er vold og trakassering fra menn med innvandrerbakgrunn motivasjon for å ha den fulladet. Dette er basert på at de dårlige opplevelsene jeg har hatt i stor grad er dominert av denne gruppen. Andre på motsatt side går med voldsalarm fordi de opplever trusler og trakassering fra etniske norske menn. I teorien er vi trygge i verdens lykkeligste land å bo i ifølge FN's liste over verdens lykkeligste land. Der blant annet inntekt, helse, frihet er et av kriteriene for kåringen. Men den tryggheten forsvinner med antall innlegg i aviser og TV-opptreden. Synligheten i media tiltrekker seg mennesker med ulike motiver og motivasjon og hyppigheten av trusler og hets øker. 
 
Den synlige innvandrerkvinnen blir seksualisert på en så grusom måte og det får meg til å lure på om det kan ha noe med oppdragelse av innvandrergutter. Hva lærer guttene hjemme når litt hud er nok til at en jente kvalifiseres til hore, ludder, billig?  
Det er slettes ikke sikkert at opplæringen går i respekt for kvinner og spesielt kvinner som kler seg vestlig. Dette gjelder så klart ikke alle, men mange nok til at det i dag er jenter som ikke kan forlate sitt hjem fordi de frykter represalier fra miljøets menn. Unge, sinte muslimske menn som bruker ord og uttrykk som kunne stilnet selv den tøffeste superkvinnen.  
 

Skammelig tåkelegging

Etter å ha sett Debatten på NRK 19. oktober 2017 har jeg fått et inntrykk av at sosial kontroll og æreskultur handler om barneoppdragelse. At det å fortelle ungene hvor mye sjokolade de skal spise eller at de må gjøre lekser er sosial kontroll. Dette er en selektiv tilnærming til problemstillingen.

«Norske jenter er leketøy vi bruker før vi finner en ærbar kvinne» sa en gutt til meg en gang. De mener det er greit så lenge det er snakk om sex og i ungdomstiden.

Bare husk, bare guttene kan leke. Jentene er automatisk familiens ære, en ære som ikke kan debutere seksuelt før hun møter mannen med stor M. Gjerne han mamma og pappa har valgt ut for henne der bryllupet er deres måte å vise hva de har oppnådd i livet med veloppdragen ærbar jente og suksess som er verdt å skryte av med resten av miljøet.  
 
Kanskje koranskolene skal avslutte sitt forhold til kjønnssegrasjon så gutter forstår at jenter ikke er noe forbudt som må holdes bak en vegg? Eller bak slør og hijab? Kanskje muligens guttene skal bli oppdratt til å kontrollere sin seksualitet og ansvarliggjøres for den? Kanskje først da vil synet på kvinner bli normalisert og jentene befris fra evig skam knyttet til egen kropp. 
 
Kanskje foreldre hjemme skal slutte å fortelle jentene at de er dyrebare sjeldne blomst, eller som en viss svensk imam sa: Hva ville du valgt? Sjokolade som var åpnet, eller en ren med papiret på? Jenter med vestlige klær var skitne sjokolader, han anbefaler den som er innpakket. Så nedverdigende syn på kvinner, men tviler på at han er alene om dette. Slutt å beskriv jentene deres noe skamfullt og noe som må passes på og skjules for eventuelt blikk. Kanskje først da jentene forstår at de eier sin egen seksualitet og slipper å skamme seg over den.  
 
Når jeg lader voldsalarmen min om natta er motivasjonen min å beskytte meg selv fra mulige angrep fra deg uten respekt for ytringsfriheten og kvinnekroppen. Fordi du enda en gang har blitt krenket av min fritenker ånd der kritikk av religion forekommer eller min måte å kle meg på. Sosial kontroll er størst der båndene er sterkest, vi får mye ut av samhold med våre egne, men det kveler en hver form for individualitet og kreativitet samtidig som man får en tvangstrøye tredd over hodet ufrivillig. 

Jeg kaller inn bøllene, de puslete gutta og de etterpåkloke veslevoksne barna inn på rektors kontor!

Licensed from: mrdoomits / yayimages.com Nå har jeg lenge fulgt og deltatt i debatten om minoritetsmangfoldet vi har i Norge og de utfordringene som følger med det. Først vil jeg begynne med å fremme både det Dronningen og statsministeren understreker, nemlig at dette mangfoldet er først og fremst en berikelse til vårt land og alle i Norge skal ha like rettigheter.

 

Vi får holde voldsalarmen fulladet mens politiet henlegger sak etter sak. Samtidig som jente etter jente blir skremt til taushet. Ferske tall fra kompetanseteamet viser at de hittil i år har hjulpet til 338 enkeltsaker. De aller fleste sakene handlet om æresrelatert vold melder Bufdir. Æresvold i innvandrer familier er ofte knyttet til en patriarkalsk kultur der kvinnens seksualitet skal beskyttes. Igjen for vi fastslått at æren ligger mellom beina på jentene, og midler som vold blir brukt for å kontrollere jentene.  

Du har rett til å velge din egen vei

For noen dager siden møtte jeg et par 13-åringer som faster, også under heldagsprøver og hele skoledager. Det betyr at de verken spiser eller drikker fra solen går opp og til den går ned. Det har ikke kommet noen reaksjoner fra verken skole eller nærmiljø.

 Politiet har ikke kompetanse på voldskulturen i mange innvandrermiljøer, tvert imot så har jeg inntrykk av at de ikke engang tar jenter som melder ifra trusler, trakassering og hets. Av og til sier de også setninger som er så hårreisende at en ikke skulle trodd det var lovlig. «Jeg kan ikke nekte deg å bruke ytringsfriheten, men kanskje du ikke skal det.» De forstår ikke krenkelseskulturen eller æreskulturen. Men de kan kalle oss tøffe og modige kvinner som kjemper for rettigheter de så klart burde hatt uten å risikere livet. De uttaler seg av og til på tv og lover bot og bedring. Inntil videre. 

 

Stavrums tunnelsyn

Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum lider av tunnelsyn i bompengesaken.

Av Rasmus Hansson, nasjonal talsperson i De Grønne

Oslo 20171101.
Rundt 4000 mennesker var møtt fram for å markere sin misnøye med bomring og økning av avgifter i Oslo. Demonstrantene var misfornøyde med Rasmus Hansson, MDG.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

DEMONSTRASJON: Rasmus Hansson (MDG) møtte demonstranter som uttrykte sin misnøye med bomring og økning av avgifter i Oslo tidligere i uka. Foto; NTB scanpix

Stavrum har hisset seg opp over MDG igjen. Bakgrunnen er en kommentar jeg nylig skrev i fagbladet Journalisten, der jeg påpeker at Høyre, Frp, KrF, Venstre, Ap og SV og Rødt alle har stemt for bompengeøkningene i Oslo, sammen med MDG. Det er fordi bompengene vil gjøre Oslo bedre. Køene mindre. Lufta renere. Framkommelighet for varetransport og busser bedre. Klimagassutslippene lavere. Kollektivtransporten enda mer effektiv.

Slike fakta vil Stavrum ha seg frabedt. Han mener at MDG bør ta på seg hele ?æren? for bompengeøkningen. Det passer ikke med hans verdensbilde at alle politiske partier er enige om økte bompenger. I Stavrums verden durer MDG alene fram som et elektrisk lokomotiv, mens andre partier og Oslofolk står hjelpeløse og ser på.

Når man lider av tunnelsyn kan det være vanskelig å orientere seg i omgivelsene. I bompengesaken klarer Stavrum bare å se MDG og negative konsekvenser. Her er noen opplysninger som kanskje kan utvide perspektivet litt:

1) Frp vil ha mer bompenger enn MDG

Ikke la deg lure, Gunnar! I det ene øyeblikk går FrP i protesttog mot bompenger. I neste øyeblikk vedtar de bygging av digre motorveier. Og bilistene må betale! Resultatet? Galopperende bompriser over hele landet. MDG, derimot, vil utbedre eksisterende veier i stedet. Det gir lavere bompenger for bilistene.

2) Alle politiske partier stiller seg bak bompengene i Oslo

Alle partier, fra Rødt til FrP, har stemt for høyere bompenger i Oslo, enten i fylkestinget i Akershus, i bystyret i Oslo, eller på Stortinget. Frp-samferdselsministeren har anbefalt dem. Hvorfor? Ikke for moro skyld. Oslo er proppfull av biler. Oslo er en av byene med mest kø i hele Europa. Bussen står fast. Folk kommer seg ikke frem, heller ikke varene. Næringslivet fortviler. Selv NHO ber om rushtidsavgift. Folk som ikke rekker jobben og varer som ikke kommer frem gir et samfunnsøkonomisk tap på 72 milliarder (!), målt i 2016-kroner. Det er helseskadelig å bo i Groruddalen, på Smestad, Skøyen og i sentrum øst. 200.000 puster giftig luft. Noe må gjøres, kjapt. Alle partier er enige med MDG i det. Derfor unisont flertall for litt høyere bompenger.

3) Høyre, Frp, Venstre og KrF vil gi bilistene bompengesjokk

Bompengeøkningen i Oslo fra oktober er på maksimalt 24 kroner ekstra i rushtiden. Det er ingenting mot det som kommer som følge av utbyggingen av E18 inn mot Oslo, som Høyre, Frp og Venstre presser gjennom mot Oslos og MDGs vilje. E18 blir svindyr. Den samlede prisen for pendlere kan bli 250 kroner tur-retur for pendlere fra Akershus. Vil Stavrum kjøre i demonstrasjonstog da?  

4) Hvem må betale? Folk som Stavrum!

Stavrum påstår at det er de med dårlig råd og eldre dieselbil som får svi. Det er feil. Analyser viser at det er menn med høy inntekt på jobbreise som rammes mest av bompengeøkningen. Altså folk som Stavrum. På Bygdøy stiger antall bilturer som må betale bompenger fra 8 til 60 prosent. Nordøst i Oslo betaler de allerede bompenger: Her stiger andelen bare fra 41 til 59 prosent. Og de fattigste har ikke råd til bil. De tar bussen, og de vil komme seg fortere fram nå.

MDG er ikke mot bil. Vi er for bedre framkommelighet og renere luft for alle, også bilister. Vi er for bompenger bare når det gir klare samfunnsfordeler, ellers ikke. Vi er for at kollektivprisene ikke skal øke, mens Høyre tvinger prisene opp. Vi er for at Oslo-folk skal ha ren luft å puste i. Vi er for en enda større satsing på buss, trikk og T-bane på innfartsårene i Oslo og Akershus, som vi nå kan finansiere bl.a pga litt mer bompenger. Vi er for et Oslo der folk i framtiden slipper å stå i evig bilkø.

TUNNELSYN? Gunnar Stavrum.

Kan man sy på en avkappet hånd?

PÅSYDD: Armen var helt kappet av etter en ulykke. Her har kirurgene med Maria Vatne i spissen operert armen på plass igjen. Foto: Maria Vatne, OUS.

Skrevet av: Maria Vatne, overlege ved seksjon for hånd- og mikrokirurgi på ortopedisk avdeling på Oslo Universitetssykehus

Innlegget ble først publisert på Ekspertsykehus-bloggen

Hendene er viktige instrumenter i hverdagen, ikke bare for håndverkere og bønder, men i vanlige aktiviteter i hus, hage, lek og idrett. Små feilberegninger ved bruk av sag og vedkløyver kan gi store håndskader og sette folk ut av arbeid i lang tid. Hva skal man gjøre med en kroppsdel som er amputert?  Og hvilke muligheter er det for å få tilbake god funksjon?

Oslo Universitetssykehus (OUS) har nasjonal behandlingstjeneste for påsying av avkappede legemsdeler, som på fagspråket kalles replantasjon. Store håndskader og amputasjoner som egner seg for påsying blir behandlet hos oss, uansett hvor i Norge pasienten bor.

Skylles og legges i plastpose
Når noen skader seg alvorlig på hender og armer, vil vanligvis ambulanse eller legevakt sende pasienten til nærmeste lokalsykehus for vurdering. Før avreise, er det fint om fingeren skylles i vann og legges i en ren plastpose, eller det reneste man har tilgjengelig. Nedkjøling på is frarådes, fordi det gir risiko for frostskader.

Myten om at fingeren skal puttes i munnen, er nettopp det: bare en myte!

Sykehuslegene lokalt avtaler med håndkirurgene ved Ortopedisk avdeling, OUS, om pasienten kan være aktuell for å få amputatet påsydd. Da vurderes det hvor mye som er bevart på den avkappede delen, og om funksjonen kan bli bra ved påsying.

Man ser på hvor ødelagt amputatet er, om det er knust eller i flere biter, eller om nerver og blodkar er revet ut og ikke kan repareres. I sjeldne tilfeller kan det også være aktuelt å replantere andre kroppsdeler, som føtter, tær, penis eller øre.

REPLANTASJON: Arm påsydd etter ulykke. Foto: OUS.

Nerver gror bedre på barn
Vi prøver alltid å sy på amputerte fingre på barn. Når man er i vekst, har kroppen en unik evne til heling. Nerver gror bedre på barn, leddene blir ikke like lett stive og barn er flinke til å ta i bruk igjen hendene etter en skade.

Hos voksne har vi som hovedregel at vi alltid forsøker å sy på tommel, fordi den har en så viktig funksjon i grepet, selv om den er stiv eller uten følelse. Ellers forsøker vi å sy om det er to eller flere fingre som er skadet, eller om hele hånden er av.

En spesiell utfordring er armer som blir amputerte ved albuen eller lenger oppe. Når det er mye muskulatur i delen som er avkappet, tåler vevet dårlig å ligge noen timer uten blodsirkulasjon.

Ved armamputasjon har vi bare fire til seks timer å gå på, før vevet blir ødelagt.

Fingre kan sys på selv om det går et døgn før blodsirkulasjonen er gjenetablert.

MIKROKIRURGI: Maria Vatne fra Seksjon for hånd- og mikrokirurgi, Ortopedisk avdeling, OUS. Foto: OUS

Lykkes med omtrent 75 prosent
Etter replantasjon blir pasienten nøye overvåket, og temperaturen og fargen på fingrene registreres hver time. Disse målene kan fortelle oss om det er god blodgjennomstrømning i delen som er sydd på.

Omtrent 75 prosent av de påsydde delene klarer seg, resten blir amputert senere. Oftest er det da blodsirkulasjonen som ikke fungerer, slik at fingeren blir svart og tørker inn.

Når relantasjonen er vellykket er det fortsatt lang vei å gå tilbake til vanlig aktivitet, og pasientene går gjennom omfattende opptrening og kontroller hos oss, ofte i ett år etter skaden.

I tilfeller der det ikke er mulig å sy på og få tilbake fingrene, har vi forskjellige andre operasjonsmuligheter for å gi et bedre grep.

Dersom en hel tommel er borte, går det ut over gripeevnen. Da er det mulig å lage en ny tommel, ved å flytte en tå opp til hånden. Den nye tommelen vil få både bevegelse og følelse, og kan etter hvert  brukes nesten som den tommelen man mistet.

Innlegget er først publisert på Ekspertsykehus-bloggen. Og her kan du lese mer om Seksjon for hånd- og mikrokirurgi ved OUS.

#amputasjon #kirurgi #hånd #finger #mariavatne #ous