hits

november 2016

Miljvern er ikke moralisme


Av Une Aina Bastholm, nasjonal talsperson, De Grnne

Kan Miljpartiet De Grnnes landsstyrerepresentanter fly til Narvik? Ja. Vr politikk handler ikke om forby fly , flyturer eller biler, men innrette samfunnet slik at det lnner seg og er lettere velge miljvennlig, i hele landet. Hye klimagassutslipp har nemlig store kostnader, ogs for Norge.

Les ogs: 40.000 mener MDG br sykle til Narvik

Hvis De Grnne hadde ftt rent flertall, ville vi fortsatt hatt flyruter til Nord-Norge og biler p veiene. Men forurensingen fra fly m reduseres kraftig de neste rene. Det er en forutsetning for hindre klimaendringer som truer velferd og sikkerhet. For f til det m Norge gjre mange ting: Veksten i flytrafikken m ned. Vi m satse p biodrivstoff og annet miljvennlig drivstoff i fly, vi m bevilge mer penger til forskning og testing av miljvennlige alternativer, og vi m erstatte flyet med hurtigtog p de mest trafikkerte strekningene, slik de har gjort i Europa.

Selv om jeg personlig har stor glede av ta tog og buss opp til et mte i Narvik, er det ikke praktisk for de fleste. Arbeidet for bygge ut bedre kollektivtransport har nemlig gtt i sneglefart i mange r. De fire siste rene er 41 store riksveiprosjekter fullfrt, mot bare to nye jernbanestrekninger. Vi har ftt 31 kilometer jernbane, og 310 kilometer med vei. I Sverige har de gjort motsatt: De har satset p toget. Derfor tar turen mellom Oslo og Stockholm, en avstand p 417 kilometer i rett luftlinje, 4,5 timer. Til sammenligning er avstanden mellom Oslo og Bergen p 306 kilometer. Turen tar likevel minst 6,5 timer med tog.

Gunnar Stavrum: MDG kaster bort tiden til sine ledere

I vrt alternative statsbudsjett satser vi p toget. Og vi gjr det mulig for alle, ogs i Nord-Norge og i distriktene velge elbil. Vi ruller ut ladestasjoner for elbil p hver femte mil over hele landet. Vi satser ogs stort p kollektivtrafikk i tusenvis av tettsteder rundt omkring i det ganske land.

Samtidig vet vi at flyturene vre er et enormt forurensingsproblem. Flyreisene vre utgjr over halvparten av klimaeffekten fra reisene vre. Noen f flyturer rlig tilsvarer alle bilturer. Vi mener flyselskapene m betale den prisen forurensingen har for samfunnet vrt. At det ikke skal vre gratis forurense, er til og med Hyrefolk enige med oss i. Derfor sttter vi regjeringens flyseteavgift, og nsker ke den for bremse veksten i flytrafikken, og samtidig skaffe penger til utbygging av grnn transport.  De som bor steder der det ikke finnes et reelt alternativ blir tatt hensyn til med vr politikk.  Flyseteavgiften vi nsker innfre er langt lavere (150 kroner) p turer til Nord-Norge enn p turer mellom Oslo og Bergen (300 kroner).

Flyreiser gir mye klimagassutslipp, derfor er det sjelden De Grnne legger mter til steder hvor selv miljengasjerte m velge fly. Sist vi hadde et stort mte i Nord-Norge var i 2009, da landsmtet vrt ble holdt i Lofoten. Det grnne skiftet skal ogs skje i Nord-Norge, og Narvik har i tillegg en av Norges travleste havner og er knutepunkt for en rekke handelsvarer.  Av og til har vi behov for mter utenfor de aller strste byene. Det br vre en selvflge for et landsdekkende parti. Og av og til m selv en grnn politiker fly.

God miljpolitikk handler om gjre det lettere for alle leve miljvennlig.  Miljvern handler om legge til rette for samfunnet vi vil ha i fremtiden, og at alle bidrar med det de kan. Det er derfor vi engasjerer oss - for forandre. Det kommer bde jeg og De Grnne til fortsette med.

F flere p, for faen!

Faksimile/montasje: Nordnorsk debatt

Av Reidun Kjelling Nyb, assisterende generalsekretr i Norsk redaktrforening

Vi er alle et produkt av hvor vi str - verdimessig og geografisk - og hvem vi omgs med. Derfor er mangfold s viktig. Og mangfold er mer enn kjnn.

Denne teksten skriver jeg p Bod lufthavn en sndag kveld. I dryt tre r har jeg hoppet paradis mellom to landsdeler - jobbet i sr, hatt mye av det sosiale livet mitt i nord. Pendlerlivet er bedre enn mange tror. For jeg fr lov til hente impulser fra ulike miljer. Faren for forsvinne inn i Oslo-bobla blir redusert betraktelig, srlig nr spass mange jeg pleier kontakt med ikke ser verden fra Akersgata, Stortinget eller Rdhusplassen. Norge er full av velmenende, hyggelige folk med engasjement, sunne interesser og et ekteflt nske om gjre det som er best for fellesskapet. Det er bare s utrolig vanskelig se seg selv utenfra - uansett om du har adresse Grefsen eller Lyngen. Vi er alle oss selv nrmest og omgir oss helst med folk som gir oss overskudd og som gjerne er lik oss selv i bakgrunn, verdier og meninger. Derfor er det s viktig bli minnet om mangfoldet der ute. Og det gjelder srlig de som har makt til ta avgjrelser p fellesskapets vegne og vi som har makt til sette dagsorden.

Mangfold er kjnn. Fortsatt er det en overveldende overvekt av menn i lederposisjoner i det norske samfunnet. Nringslivet er verstingen. Og det handler ikke bare om kjnn. Mange av dem har samme utdannelse, samme omgangskrets, samme verdisyn og samme bosted. De kjrer de samme bilene og kjper de samme dressene. P fritida nipper de i den  samme vinene og kobler av i de samme lypene og over de samme sykkelstyrene. Det gjelder ogs mediebransjen  - der jeg holder til - selv om utviklingen har gtt rett vei det siste tiret.

Innlegget fortsetter under bildet.

Portretter av assisterende generalsekretr Reidun Kjelling Nyb i Norsk Redaktrforening.
Reidun Kjelling Nyb, assisterende generalsekretr i Norsk Redaktrforening. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix

Mangfold er geografi. Den offentlige samtalen i Norge styres i for stor grad fra Oslo. Derfor var det positivt at Dagsnytt18 torsdag flyttet sendingen til Troms. Og derfor var det helt betimelig av politisk redaktr i Nordlys, Skjalg Fjellheim  sprre hvorfor 31 nye kvinnelige kommentatorer i VG Helg har samme adresse. VG var sannsynligvis s fornyd med evnen sin til tenke kjnn at de glemte geografien. Men i Nord-Norge er det Troms som er sentrum. Fra Nordland og Finnmark oppleves det ofte at alt blir sett fra ishavsbyen, den ganske s egoistiske storebroren som helst skal karre til seg alt. Den nordnorske virkeligheten oppleves annerledes fra Grane og Gamvik enn fra Rdhusgata i Troms. Derfor er geografisk mangfold viktig helt ned p mikroniv. Og derfor tror jeg det er sunt flytte p seg og se at ststedet endrer seg med det.

Mangfold er verdisyn. En venninne av meg hadde i mange r flgende sjekketriks. Frste sprsml til  potensielt interessante partnere p barkrakken ved siden av var flgende: Kunne du under noen omstendigheter vurdere stemme Frp? Hvis han svarte ja, var det brstopp. Ingen vits kaste bort mer tid p den karen.

For hvor ofte mter vi folk vi er grunnleggende, verdimessig uenig med? Hadia Tajik stilte sprsmlet i Aftenposten i etterkant av Trump-sjokket. Hadia svarte klokt: for sjeldent og oftere enn vi tror. Vi har alle en tendens til omgi oss med folk som ligner oss selv. Og vi fler ubehag hvis omgivelsene vre i for stor grad blir dominert av folk som mener noe annet enn oss. Ikke er vi spesielt flinke til lytte heller, virkelig lytte til argumentasjonen til noen som mener det stikk motsatte som oss selv. Akkurat det burde bli et kollektivt nyttrsforsett i hele Norge.

Mangfold er alder. Om jeg kan sies representere en minoritet i den offentlige samtalen bde som nordlending og kvinne, s er jeg i tjukkeste majoriteten aldersmessig. Bde de helt unge og de eldre er underrepresentert her. Det kan enklere for en 17-ring ta flylappen enn slippe til som mediekilde - i alle fall dersom temaet er kontroversielt og mamma og pappa setter foten ned. Ogs eldre er underrepresentert. Det hjelper ikke at de over 60 n er p full fart bort fra redaksjonslokalene.

Mangfold er fantasi. - Norge er ei bygd, pleier min kollega Arne Jensen si. Han har rett. Norge er bitte lite. Men hvorfor gjr vi da landet enda mindre ved gi stemme til s f? Hvorfor skal vi alltid stte p the usual suspects i alle kanaler? Hvem er vi som tror at alle vil vite alt om noen f og ikke mer om mange? Gi oss noen nye tryner, nye meninger, nye historier bli inspirert, provosert, rrt, glad og forbanna av.  Overrask oss! La flere slippe til. F dem p, for faen!

Innlegget ble frst publisert hos Nordnorsk debatt. 

(Red anm: Bor du utenfor Oslo og har skrevet eller vil skrive et debattinnlegg? Send det til Nettavisens debattredaktr, Siv Elisabeth Limkjr.)

200 ganger flere enslige mindrerige til Norge enn til Frankrike i fjor

 

Oslo 20130824.
Mazyar Keshvari, tredjekandidat for Frp i Oslo, holder appell i Spikersuppa i lrdag.
Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

 

Av: Mazyar Keshvari, innvandringspolitisk talsmann for Frp

Den siste uken har det vrt mye diskusjon rundt Sylvi Listhaugs klare signaler og strenge asylpolitikk. Jeg vil samtidig ppeke at FrPs asylpolitikk er grunnleggende og solid faktabasert noe som blant annet illustreres av ny statistikk fra Eurostat.

Tall fra Eurostat om antall enslige mindrerige asylskere fordelt etter land viser en ekstrem skjevfordeling som en sjelden ser i statistikk. 43 prosent av alle enslige mindrerige som kom til EU eller Norge i 2015 kom til to av Europas minste land lengst mot nord, Sverige og Norge. I 2015 mottok Sverige og Norge henholdsvis 35 000 og 5 500 enslige mindrerige asylskere, til tross for at vi tilsammen har under tre prosent av folketallet. Sverige mottok alene 40 prosent av alle enslige mindrerige som kom til EU i fjor, men har under to prosent av folketallet.

Til sammenlikning kom det 320 enslige mindrerige til Frankrike og 3 000 til Storbritannia. Sverige mottok dermed 750 ganger flere enslige mindrerige enn Frankrike per innbygger og Norge mottok mer enn 200 ganger flere enn Frankrike. En skulle tro at de strste og mest sentrale europeiske landene som Frankrike var de mest attraktive landene for enslige mindrerige, men slik er det alts ikke.

99 prosent gutter

I tillegg viser UDIs statistikk for enslige mindrerige at hele 65 prosent kom fra kun ett land, Afghanistan. Blant disse var hele 99 prosent gutter. Fra Afghanistan, som i flge FN er et av verdens verste land med tanke p kvinners rettigheter, kom det alts knapt noen jenter. Br ikke disse tallene i seg selv f noen bjeller til ringe? Er ikke denne ekstreme skjevfordelingen en klar indikasjon p at migrasjonen av enslige mindrerige asylskere er styrt av storfamilien, ved hjelp av menneskesmuglere, til de landene som er kjent for ha de rauseste velferdsordningene i verden?

Samtidig vet vi at denne gruppen er den klart mest kostbare gruppen asylskere. En enslig mindrerig koster om lag en million kroner per r. Kostnadene knyttet til de 5 500 enslige mindrerige som kom til Norge i fjor blir dermed om lag 5 milliarder kroner per r. Til sammenlikning er hele FNs flyktninghjelp (UNHCR) sitt budsjettforslag for 2016 til flyktninger i Midtsten og Nord-Afrika p 18 milliarder kroner. Dette viser en stor skjevfordeling i ressursbruken knyttet opp mot antallet mennesker vi hjelper.

Er det etisk forsvarlig bruke s store belp p enslige mindrerige i Norge, et av verdens dyreste land, samtidig som FNs flyktninghjelp, som hjelper millioner av flyktninger over hele verden, er underfinansiert?

Jeg mener at det er uforsvarlig tilrettelegge for et system som oppmuntrer storfamiliene i Afghanistan til , ved hjelp av menneskesmuglere, sende sine barn halve jordkloden rundt til et av verdens minste land i med en helt annen kultur. Hva er det humane i et slikt system?

Klare signaler har stor betydning i asylpolitikken

Angela Merkel og Jonas Gahr Stres famse invitasjoner til verdens flyktninger om komme til Europa og Norge i fjor, viser tydelig at asylomrdet er et av de politikkomrdene hvor politiske signaler har strst konsekvenser. Derfor er jeg glad for at vi i Sylvi Listhaug har en tydelig og uredd

innvandrings- og integreringsminister som sender klare signaler.

Det er alltid vanskelig lese historier om barn som blir sendt ut av landet mot sin vilje. Allikevel m vi vre konsekvente p returer av de som ikke har beskyttelsesbehov i Norge, og vi m trre vre tydelige i debatten. For jeg er overbevist om at signaler om en strengere asylpolitikk fra Norge er en del av rsaken til at antallet enslige mindrerige asylskere er redusert fra 4.000 i perioden januar til oktober i 2015, til 279 i samme periode i r.

 

Om spytte p en som ligger nede


 

Av Petter Nyquist, Petter uteligger

Nederst p Karl Johan her forrige kvelden sitter en jeg har kjent i nrmere to r. Hei. Har du muligheten til hjelpe en hjemls med noen smpenger? nsker dere alle store og sm en fin dag. Hilsen Christian, str det skrevet med tykk sprittusj p tiggerskiltet han har foran seg.

Nr jeg mter ham for sl av en prat, er han veldig lei seg. Rett fr jeg kom var han blitt spytta p av en mann som gikk forbi.

Christian hrte bare surklelyden av spytt og snrr som blandet seg, fr klysa traff ham og rant nedover jakka. Mannen som nettopp hadde tmt kjeften, s bare stygt p ham fr han gikk videre.

Innlegget fortsetter under bildet.

Godt over en halv million nordmenn s Petter Uteligger p TV 2. Foto: TV 2

Dagen til Christian hadde vrt bra, helt til det yeblikket DU kom forbi og spytta p han! sitte og tigge er ydmykende i seg selv. Og jeg lurer veldig p hva du egentlig ville oppn med en slik handling? Det du gjorde var sparke en som allerede l nede. Det synes jeg er skammelig!

Hvis du leser dette vil jeg be deg oppske Christian og be om unnskyldning! Og s br du prve sette deg inn i andres situasjon fr du dmmer dem. Den som viser omsorg og omtanke for mennesker som har det vanskelig, beriker ogs seg selv.

Jeg er sikker p at du kunne gtt videre med en mye bedre flelse om Christian eller noen av de andre p gata, opplevde mtet med deg som et lyspunkt.

Det er mange mter vi alle kan bidra p: mte blikket til de som sitter nede med et smil, putte en slant i koppen, kjpe et blad eller sl av en hyggelig prat.

Ha en fin uke, alle sammen!

Petter.

Innlegget ble frst publisert p Facebook. 

Om tegneseriehelter og sensur

Denne tegningen ble ikke godtatt av lreren.


Av Farjam Movafagh, styremedlem Senter for Sekulr Integrering

Kjre leser. En mor fortalte meg om en hendelse som skjedde p en barneskole p stlandet tidligere i hst. 
Min frste og andre tanke var at det som skjedde er en fillesak. Men etterhvert ble jeg mer og mer opprrt jo mer jeg tenkte p det.
Jeg tok kontakt med moren og fikk hennes tillatelse til skrive om hendelsen, under forutsetning at den involverte eleven (og dermed ogs skolen) anonymiseres. 
Jeg hper du tar deg tid til lese helt til siste punktum, og at du innvilger meg nok tlmodighet til at jeg frst tar en kort tur innom litt kontekst fr jeg forteller hva som faktisk skjedde.(Jeg nevner for ordens skyld at jeg har sett mailutvekslingen som skjedde i etterkant mellom hjem og skole.)

Paris, 7. Januar 2015: Brdrene Sad og Chrif Kouachi tvinger seg inn i redaksjonen til Charlie Hebdo og dreper 12 personer. 
Alle ofrene var p forhnd fullt klar over at dette godt kunne skje en dag. De hadde tross alt mottatt utallige trusler om nettopp det. Likevel, de verdsatte din og min (og sin egen) ytringsfrihet s hyt, at de trosset denne faren for holde den i hevd. 

Les ogs: Krekar: - Nordmenn som tegner Muhammed fortjener d

De som dde, dde for ytringsfriheten. Og vi str i gjeld til dem. Vi skylder dem re dem. Vi skylder dem verne om deres ettermle, og reagere nr noen bagatelliserer verdien av offeret de gjorde. De er, sammen med de modige som fortsatt trosser trusler om drap for hevde ytringsfriheten, vr tids helter. Med fjolleri eller med alvor: jeg liker kalle dem den virkelige verdens tegneseriehelter. Je suis Charlie!


Oslo, 11. Juni 2016: Seminaret Tro, religion og ytringsfrihet arrangeres p Nationaltheatret. Her fr vi blant annet presentert resultatet fra en forutgende underskelse som ble gjort p flere videregende skoler i Oslo. Hele to tredeler av alle elevene som svarte p underskelsen var for gjeninnfring av blasfemiparagrafen. Flertallet av de spurte syntes fengsel i opptil to r er en passende straff for de som driver religionskritikk i Norge. 

Innlegget fortsetter under bildet. 

Farjam Movafag

Vi skal vre veldig forsiktige med bagatellisere dette resultatet, uansett hvor mye vi kan (og br) kritisere underskelsen for ikke vre representativ for den kommende generasjons holdninger. I det minste m vi erkjenne at vi ikke kan fortsette ta ytringsfrihetens brede sttte for gitt for all framtid.

Les ogs: Kjre norske, heterofile, hvite - hvor er det du gjemmer deg


Oktober 2016 p En barneskole i Skedsmo kommune: En 6. klasse har KRLE. Temaet er islam. Elevene skal tegne en forside til temaet i arbeidsbkene sine, ett eller annet typisk for denne religionen. Men: de fr ogs streng beskjed om at de ikke fr lov til tegne religionens grunnlegger Muhammed. Og s legger lreren ut om at det var noen som het Charlie Hebdo. De hadde, for trakassere og mobbe muslimene, tegnet en tegning av profeten. Muslimene ble sret og organiserte flere demonstrasjoner for si at det ikke er lov tegne profeten, men Charlie Hebdo fortsatte tegne Muhammed. Og s ble Charlie Hebdo drept fordi de hadde tegnet Muhammed. Derfor skal man ikke tegne Muhammed.


En rebell av en sjetteklassing velger selvsagt (som den eneste i klassen) trosse denne instruksen. Han tegner et portrett, et mannsfjes med hvit turban som holder et brd. En lrerassistent gr forbi og ser dette. Assistenten spr hva tegningen skal forestille, eleven svarer at det er Muhammed. Assistenten blir tydelig sint (elevens egne ord), rister p hodet og sier at det ikke er lov tegne profeten, at dette er alvorlig, og at dette vil g videre til rektor. Eleven blir redd og visker ut tegningen. Slik ser siden i elevens arbeidsbok ut n:

(Innlegget fortsetter under bildet.)

Gutten tegnet Muhammed, men visket den delvis bort etter at en hjelpelrer reagerte kraftig.


I den pflgende mailutvekslingen mellom mor og skolen tar skolen overhodet ingen selvkritikk. De anklager heller eleven for ikke flge lrerens klare instruks. 

Det er flere grunner til kritisere skolen for denne hendelsen.
For det frste: Lrerens budskap, om at s mange i redaksjonen til Charlie Hebdo ble drept fordi de trakasserte muslimene ved tegne profeten, er med p gjre de dde til subjekter i forbrytelsen. Det presenteres et feil bilde av Charlie Hebdos intensjoner, noe som er et grovt overtramp mot de dde. Nrmest at det var deres egen skyld at de ble drept. Enda verre: det ligger en undertone i det at det samme kan skje med elevene dersom de er frekke nok til tegne Muhammed. 


For det andre: Det er slett ikke sant at muslimer blir krenket nr noen tegner Muhammed. Det er mange sekulre og moderate muslimer som overhodet ikke bryr seg. Det er en fornrmelse mot disse at de settes i samme sekk som de som drepte halve redaksjonen til Charlie Hebdo. Det er ikke en barneskolelrers jobb befeste de konservative og radikale muslimenes definisjonsmakt over islam.


For det tredje: Vi er ikke tjent med en skole som lrer elevene bedrive slik selvsensur. Vi vil ikke at vre 11-ringer skal tenke p hvem de provoserer fr de tegner en strektegning av en person som levde for halvannet rtusen siden.


For det fjerde: Nr det blir slik rabalder over en uskyldig tegning, sender det signaler til elevene om at islam er i en srstilling og hevet over kritikk. Dette vil i neste runde hindre elevene fra stille kritiske sprsml nr klassen skal lre om islam.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Denne utgaven av satiremagasinet Charlie Hebdo kom ut i hele tre millioner eksemplarer. Det er 50 ganger flere enn det vanlige opplaget p 60.000. Bladet ble i tillegg oversatt til 16 forskjellige sprk. P bildet ses forsiden p utgaven som kom ut i fjor (innfeldt) og inngangspartiet til magasinets lokaler der massakren fant sted. Foto: Joel Saget / Liberation / Montasje Nettavisen (AFP / NTB Scanpix)

For det femte: Charb, Cabu, Honor, Tignous, Wolinski, Elsa, Mustapha, Bernard, Frdric, Franck, Ahmed og Michel dde for vr rett til snakke fritt om alle ider og religioner. Lreren burde heller benyttet anledningen til fortelle at disse heltene dde for hevde en av vre viktigste friheter. Hun kunne fortalt om Voltaire og om opplysningstidens avgjrende betydning for Europas utvikling. Og gjerne om hva som er alternativet, et samfunn uten ytringsfrihet.


Jeg hper inderlig ikke at denne lreren handlet i trd med lreplanen, at et forbud mot tegne Muhammed p skolen er sentralt bestemt. 
Rektoren ved den aktuelle skolen har ftt dette innlegget i innboksen sin. S fr vi hpe at skolen klarer finne gode grunner for selvkritikk.

Hvem er den slemme og hvem er den snille?

Sylvi Listhaug og Kristoffer Joner. Foto: Hkon Mosvold Larsen (NTB Scanpix) / Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen)

Av Carsten Neraal, Venstre-mann

Tenk om det kunne vre s enkelt, at enten s er du snill, og da stemmer du Arbeiderpartiet, eller s er du slem, og da stemmer du Fremskrittspartiet. Og om du lurer p hva du skal stemme, s spr bare deg selv: Er du snill, eller er du slem? 

Les ogs: Listhaug spiser dumme bananer lett til frokost

Kristoffer Joner mener at han er snill og at Sylvi Listhaug er slem. Han pstr at Sylvi skryter av sende guttebarn tilbake til krig og elendighet. Det er jo ikke sant, men Kristoffer vil gjerne lese det slik - og han leser det han vil lese. Tar du livslgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar du lykken fra det med det samme - ville Ibsen ha sagt. Eller som Lars Lillo Stenberg synger: Her kommer tffe tffe tffe tff, wow wow - yeah yeah - slik gr refrenget her. 

Les ogs: Hvem er denne hjerter og kalde personen de snakker om?

Underlig hvordan vi alltid leter etter en svart-hvitt forklaring. Dikotomi som det kalles p fint. Og for forsterke det hele s kommer jaggu tantene fra Hyres tenketank og forteller oss hva en minister kan si, og ikke kan si. Og yngre statsrder liker og deler. DE vet hva dannelse er. De er hakket bedre.

Og er det ikke pussig hvordan vi i Norge distanserer oss fra all amerikansk valgkamp og skittkasting, for like etterp vise det samme ansiktet med splitt og hersk. Trond Giske er ute i avisen i dag og forteller om Fremskrittspartiets angrep p vanlige folk. Han mener ogs at Arbeiderpartiet er snille, og at de andre er slemme. Hvem er det som bedriver Trump-aktig valgkamp? She is so mean! - som Trump, Trond Giske og Kristoffer Joner gjerne ville ha sagt det.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Carsten Neraal

Venstresiden kan ikke utst tanken p at Sylvi er et fantastisk menneske. De tr ikke tenke tanken en gang. De bygger sin politiske overbevisning p at hun ikke er snill. De vil trykke henne ned, og opp spretter selvflgelig nye troll, som gjerne vil demonstrere makt, og som gjerne vil pfre andre skam. I psykologien beskriver en skam som en srdeles destruktiv kraft.

Les ogs: Sylvi Listhaug med to ansikter

Skal Sylvi Listhaug skamme seg? Nei, det skal hun ikke. Fleksnes sier det slik: Det er mye enklere g i andre, enn g i seg selv.

Slik sikrer du deg mot svindel under Black Friday

Ikke alle nettbutikker er til stole p. Undersk nye fr du handler. Illustrasjonsfoto: Tim Good/PA Photos

Av: Thomas Tmmernes, IT-sikkerhetsekspert hos ATEA

Med bde Black Friday, julegaveshopping og januarsalget i vente, gr shoppingglade nordmenn av skaftet med kredittkortet p nett. Men noen av dem vil erfaringsmessig g p en svindelsmell.

I lpet av fjorrets Black Friday dro nordmenn kortet 7,6 millioner ganger og handlet for mer enn 3,1 milliarder kroner, iflge NTB. En ny rekord p rets utgave av den opprinnelig amerikanske shoppingdagen vil ikke komme som noen overraskelse.

Samlet vil vi i r handle varer og tjenester p nett for mer enn 90 milliarder kroner, en kning p hele 75 prosent de fem siste rene, fra 51,5 milliarder i 2012, viste en analyse fra nettbetalingsselskapet DIBS som Aftenposten publiserte i september.

Les ogs: Slik fr du en vellykket Black Friday

Samtidig viser tall signert SSB fra desember 2015 at andelen som ved n eller flere anledninger i lpet av de siste tolv mnedene hadde avsttt fra netthandel p grunn av sikkerhetsbekymringer, i 2015 var p 26 prosent. Til tross for den kende netthandelen har like mange sikkerhetsbekymringer som i 2010, da andelen var 24 prosent.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Thomas Tmmernes, IT-sikkerhetsekspert hos ATEA

P n mte synes jeg det er overraskende at spass mange nordmenn fortsatt er skeptiske til handle p nett, for p sikkerhetsfeltet har det skjedd mye de siste fem rene. Likevel er det fornuftig ha en sunn skepsis, for svindlerne finner ogs stadig nye metoder.

I frjulstiden og under januarsalget mener jeg det er srlig viktig tenke seg om en ekstra gang dersom et tilbud virker for godt til vre sant. Av erfaring vet vi at mange nordmenn blir totalt blendet av gode tilbud p nett, som gjr at de ikke ser de mange skumle fellene som lurer der ute.

Les ogs: For mange kvinner er hver dag Black Friday

Derfor har jeg flgende tips til hvordan man br g frem nr man skal handle p nett:

1. Dobbeltsjekk URLen og navnet p butikken du vil handle hos
Sjekk at du er p den nettbutikken du tror du er p og sjekk at URLen (adressen til nettsiden) er helt riktig. URLen til nettbutikken br ogs starte med https://, som betyr at den er kryptert og sikrere enn nettsiden til en nettbutikk som har en URL som starter med http://. P flgende nettsider kan du sjekke URLer for avdekke om de er skadelige eller drlige: https://www.virustotal.com/en/ eller https://sitecheck.sucuri.net/. 

Tmmernes har vrt borti tilfeller der store kjente norske nettbutikker har funnet nettsider som heter nesten det samme som deres egen side, med den hensikt at brukeren ikke skal reagere hvis vedkommende skriver inn feil ved sk, for eksempel ved bomme p tastaturet.

2. Sjekk om nettbutikken er p Nei-liste
Forbrukerombudet opererer med en liste over falske nettbutikker, s denne br du sjekke ut. Merk at hvis en butikk ikke er p listen betyr ikke det at den er trygg. Det kan vre en ukjent eller nylig opprettet nettbutikk som Forbrukerombudet forelpig ikke er kjent med. Hvis du har en drlig mageflelse og fler deg usikker, da er det lurt sprre seg selv om det er verdt risikoen handle p denne nettbutikken for spare noen kroner.

3. Er du skeptisk, bruk litt ekstra tid
Har du hastverk kan det vre lett overse tegnene som kan tyde p at nettbutikken du besker ikke er trygg. Bruk litt tid p ske etter og lese om andre sine erfaringer med den aktuelle nettbutikken, les og sjekk alt nettbutikken selv har lagt ut av informasjon om virksomheten, og sjekk om du kan vre trygg p kontaktinformasjonen de oppgir. 

4. Undersk betalingslsningene
Nettbutikker med gode betalingslsninger, for eksempel der man trenger to-faktor-autentisering for betale, er en god indikasjon p at det er trygt handle. Eksempler er Klarna, Paypal, BankID osv. Tmmernes har selv droppet bruke nettbutikker som sannsynligvis var helt trygge, fordi de manglet betalingsmetoder som han fant gode nok. Nr du betaler br du igjen forsikre deg om at det foregr via en sikret nettside, der URLen alts starter med https:// og det vises et hengelsikon.

5. Betal p riktig mte
Unng forskuddsbetaling og unng betale med debit-kort. Bruk heller kredittkort, som vil gi bedre beskyttelse gjennom kredittkjpsloven. Ta vare p bekreftelsen fra nettbutikken slik at du kan sjekke kjpet og trekket opp mot nettbanken.

Ekstra-tipset (mer avansert)
Installer lsningen OpenDNS p datamaskinen din, som 
vil beskytte deg mot blant annet malware, botnets, phishing og mlrettede angrep, kun basert p big data-analyse av DNS-oppslag globalt.

Nr LO gir Dagsavisen og Klassekampen ni og ti millioner kroner, er det penger fra nedslaktning av kolleger.

Oslo 20160625.Oslo Pride Parade finner sted i forbindelse med Oslo Pride-festival. Jostein Pedersen kommenterte parden igjennom Oslos gater.Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Jostein Pedersen fotografert da han var kommentator under Oslo pride parade i sommer. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Av Jostein Pedersen, frilans journalist

Og har Klassekampen noen gang betalt en frilanser frilanssatsene? Flger de Arbeidsmiljloven? Det fr vi nok svar p n, siden LOs satsingsomrde er arbeidsliv.

LO kunne velte seg i 176 millioner kroner etter salget av Amedia. Pengene var resultatet av en reduksjon av arbeidsstokken, som det heter, for implementere nye digitale utfordringer i konsernet.

Jeg vet; Nytt p nytt kan ikke konkurrere mot virkelighetens brutale latter.

Salget ble akkompagnert av en vulgr og amoralsk bonusfest for direksjonen.

Siden har det vrt tyst fra den kanten.

Det rent moralske her er selvsagt hvorvidt nedslaktning av noen arbeidsplasser skal rettferdiggjre opprettelse av andre.

Herom strides de lrde.

Les ogs: Dagsavisen mister fem millioner i pressesttte

Noe av det prinsipielle er hvorvidt disse handlingene er forenelige med avsenders og mottakeres virke.

Nr millionsene og millionrene i LO og dertilhrende herligheter beriker seg p andres ulykke, er det ikke verre enn hva som gjres ellers i forretningslivet.

Innsigelsene m bli at det slett ikke er LOs oppgave vre aksjespekulant, bddel eller delegge liv. Vi har andre til snt arbeid.

Nr de hersketeknisk sier at gaven til Dagsavisen og Klassekampen skal srge fordekning innen arbeidslivssprsml, politikk, nringsliv og fagbevegelsen s kunne det faktisk hende at noen av arbeidsplassene i lokalavisene som mtte bte for Dagsavisens og Klassekampens gaver, allerede gjorde dette.

Men hva vet vel LO om den slags?

Dessuten skal det, hvis Dagsavisen og Klassekampen er de avisene de sier de er, ikke forekomme at de velger slike forretningspartnere.

De er n ste i all sin dumskap nedi Oslo.

Uten g for mye inn p Dagsavisens og Klassekampens kvaliteter, finnes det nok av dokumentasjon p hvordan byrstoff og offentlig ansatt akademia holder liv i disse avisene.

Har de noensinne betalt en frilanser frilanssatsene?

Flger de Arbeidsmiljloven?

Det fr vi nok svar p n, siden LOs satsingsomrder ironisk nok er arbeidsliv.

Det er dessverre ikke ulovlig vre hverken udugelig, kynisk eller grdig.

S n fr LO, Dagsavisen og Klassekampen virkelig nyte sine nye millioner etter kompetent evne.

LO har sikkert lrt noen knep fra Amedia som er beryktet for desperat lage klikkvinner av ddsannonsene og som tar seg betalt for offentlig og gratis tilgjengelige dokumenter.

Les ogs: Million-inntekter p oppblste tall

Bra jobba!

Dagsavisen er litt svevende om hva gaven skal g til. Kanskje til fadesen rundt leiekontrakter i Oslo sentrum?

Men kjre vakre vene, det m da f konsekvenser for de ansvarlige. Eller har noen snakket sammen?

Igjen? Sluttpakke? Jobb i departementet?

Klassekampen skal etablere lokalkontor i Bergen (som kalles Vestlandet) og Troms(som kalles Nord-Norge).

Velkommen og signe arbeidet.

Vi er mange tusen nordlendinger som bor nrmere Oslo enn Troms, men det vet selvsagt Klassekampen alt om.

De fr holde p. Vi anstendige orker ikke blodstanken.

- LO-sttten finansierer ikke husleie-exit

Dagsavisen-sjef Eirik Hoff Lysholm sa til Journalisten mandag at man har kommet seg ut av husleiekontrakten, og at det gir et tap p rets regnskap, men at likviditetshullene n er tettet, og at pengene fra LO ikke skal g til fylle disse. 

Innlegget ble frst publisert hos Medier24.

Islam-apologetene og den islamo-venstresiden


 

Av Cemal Knudsen Yucel, leder av Ex-muslims of Norway

Ex-muslimer gjennomgr flere utfordringer i hele verden med utstting, forflgelse, fengsling og drap. 

Men la oss snakke litt om hva vi ex-muslimer gjennomgr her i Norge nr vi kun nsker opplyse og skrive om hva som str i koran og hadithene for ppeke det som gjr slik at vi har store problemer med islam i hele verden i dag. 

Les ogs: Ex-muslims of Norway:- Vi nsker normalisere islamkritikk

Utfordringen vr er ogs f alle de som er troende muslimer til selv lese koranen og hadither p sitt eget sprk, ikke bare lytte til de skalte lrde. De lrde var man avhengig av fr p grunn av all analfabetismen, n ligger alt bare et tastetrykk unna. 
Nr de leser selv, vil de se og forst at islam kritikken kommer ikke fra luften, de vil ogs se hvor ISIS, Taliban og alle de andre religise jihadister henter sin inspirasjon og be- ordning i fra.

Les ogs: Ingegrering og islam

Ogs en annen ting;
Det er fortsatt veldig vanskelig for mennesker med muslimsk bakgrunn forlate Islam, selv om de bor her. Har ftt kontakt med flere ex-muslimer i de siste mnedene, bde unge som er fdt i Norge og de som kom hit som voksne. 
Alle de sttter oss, men fortsatt kan de ikke st fram med sitt frafall pga frykt, s de velger heller late som om de er muslim i sitt milj. De er pent om sitt frafall bak anonyme FB profiler. Men jeg vet ikke hva som egentlig er verst her nr til og med nordmenn er redde for like siden vr, eller at medlemslisten med navn skal bli lagt ut offentlig!

Vi ex-muslimer fler oss ganske alene  i denne kampen nr det gjelder samfunnsdebatten. 
Det verste er; vi blir usynliggjort av enkelte i vestlig media, samfunnsdebattanter og politikere her i Vesten. Dette er helt uforstelig for meg med tanke p kampen mot kristendommen, og kritikk og reformasjonens historie her i Vesten. Det er en stor gte for meg at de ikke klarer sette noen likhetstegn mellom disse to kampene for retten til f leve uten religion.

Det mest tragiske er at til og med, de skalte sekulre muslimer str som et hinder og vanskeliggjr vr kritikk mot teologien i islam.
Nr og fra hvem vil vi hre et kamprop for vr sak? 

Hvor er den fulle sttten fra skalte moderate og sekulre muslimske organisasjoner?
Hvor er venstresiden, politikere? Jo! Jeg vet hvor de er! 


De er opptatt med usynliggjre, diskreditere og stemple oss som anti-muslimer, muslim-hatere.
De er opptatt med lage TV serie som Jeg er Muslim eller opptatt med glede seg til lese boken om Islamsk-Humanisme - Hva med Jeg er ex-muslim eller bok om Islamsk-Uhumanisme?

De setter oss gjerne i samme bs som hyreekstreme i enkelte saker. Det var vel ogs grunn til at en redaktr kunne henge oss ut som anti-muslimer.
Nr man har en hjertesak man kjemper for, s er saken viktigere for oss enn hvem som er enig i den.
Gjelder ikke ytringsfriheten nr det gjelder islamkritikk fr man blir beskyld for vre en anti-muslim eller islamofob?

Les ogs: Norsk eks-muslim m holde Facebook-gruppe hemmelig

I dag er det ikke bare islamister vi ex-muslimer m kjempe i mot. Vi har ogs de skalte moderate muslimer, islam-apologetene og den Islamo-venstresiden 
For eksempel hvis vi kritiserer Islam, koranen eller profeten, da er det de som er frst ute med snu islamkritikken til muslimkritikk og koble den til hat.

Mange av oss vet at det er noe feil med islam, sharialovene, teologien, volden, kvinnesynet, intoleransen etc. Men mange av oss tr ikke snakke om den. Her i Vesten. De tr ikke snakke rlig engang om minoriteter, flyktninger, parallellsamfunn eller integrering, hvis disse temaene har en kobling eller sammenheng med islam. 

Da, tenker jeg rett og slett at folk er redd for bli stemplet som rasist eller anti-muslim. Noe har gtt veldig galt.

Men alt er ikke helt svart, heldigvis. All den kende frustrasjonen, stemplingene og offerrollen fra islam-apologetene og islamo-venstre har kanskje en god grunn? Det er vi. Ex-muslimer.

N, vil jeg skuffe islamo-venstre og apologetene og si :
Rasisme, islamofobi og offerkortet fungerer ikke mot ex-muslimer. Enveiskjring i samfunnsdebatten er over. Vi har kommet for bli og skal fortsatt kjempe imot alle ideologier som fortsetter undertrykke mennesker. Ingen srbehandling til noen ideologi lenger.
Hvorfor skal Islam slippe unna?

Frps angrep p folk flest

Foto: Vegard Wivestad Grtt / NTB Scanpix

Av Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet

Hver gang Frp blir konfrontert med resultatene av politikken fra Frp-toppene, mtes kritikken med to strategier.

I tre r har Fremskrittspartiet styrt Norge. I tre r har statsrder fra Frp hatt styring med budsjett- og lovforslag. Og i tre r har Frp brukt denne makten til lfte dem p toppen enda hyere og gjre livet vanskeligere for vanlige folk og de som sliter.

Millioner til milliardrene

Nr budsjettene er blitt utformet, har skattekutt for de med mest vrt viktigere enn velferd for folk flest. Mens enkelte milliardrer i Norge har ftt millioner i skattekutt, har vanlige folk ftt noen kronestykker pr. dag.

Konsekvensene av milliarder i skattekutt har vrt mindre rom for satsing p eldreomsorg, skole og sykehus. Lftene om statlig eldreomsorg og pensjonslft er lagt i en skuff. I stedet kes avgifter og egenandeler for vanlige folk.

Finansministeren fra Frp har i sine budsjetter kuttet bidrag til ufre med barn, redusert sttte til arbeidslse og kuttet i sykepenger for dem med lavest lnn.

Les ogs: Hvem er denne hjerter og kalde personen de snakker om?

Et hardere arbeidsliv

I arbeidslivet opplever vanlige folk at det er vanskeligere f jobb og vanskeligere f fast ansettelse. Jobbveksten har stoppet opp, bde tryggheten for jobb og tryggheten i jobb er blitt mindre.

Selv den strste politiske streiken fra en samlet fagbevegelse i moderne tid ? streiken mot arbeidsmiljloven i januar i fjor ? var ikke nok til f Frp til lytte til folket. Arbeidsmiljloven ble svekket, forholdene i arbeidslivet forverret.

Hver gang Frp blir konfrontert med resultatene av politikken fra Frp-toppene, mtes kritikken med to strategier.

Innlegget fortsetter under bildet.

Sylvi Listhaug
Sylvi Listhaug, innvandrings- og integreringsminister. Foto: Paul Weaver/NA Bilder

Strategi 1: Avledning

Den ene er komme med kontroversielle utspill p andre omrder, slik at det skal overdve diskusjonen om arbeid og lnn, eldreomsorg og skole, arbeidsvilkr og trygghet.

  • I stedet for bekjempe den rekordhye arbeidslsheten, vil Frp-toppene heller bruke tiden p feminist-eliten.
  • I stedet for snakke om velferdskutt og strre forskjeller, vil Frp-toppene heller bruke tiden p at vi her i Norge spiser svinekjtt.

S lenge slike debatter er verst p dagsordenen, slipper Frp svare for det de virkelig bruker regjeringsmakten sin til.

Les ogs: Reklamebyr sto bak Kristoffer Joners NOAS-kampanje

Strategi 2: Forurettet

Den andre strategien er spille forurettet. Til vre partiet som mener det er viktig snakke rett fra levra er Frp komisk hrsre.

  • Mens de selv forbeholder seg retten til komme med de groveste angrep p alenemdre, innvandrere, fagbevegelsen, muslimer, miljbevegelsen og kvinnebevegelsen, er det uhrt hvis noen gr i rette med Frp.
  • Kritikk er legitimt s lenge det ikke er Frp som kritiseres, selv nr Frp sitter p toppen. Sparking er bare greit, s lenge sparkingen gr nedover.

Les ogs: Sylvi Listhaug: Vi bestemmer - ikke feministeliten

Frps retorikk

I et innlegg i Aftenposten 16. november bekrefter Frps parlamentariske leder Harald Tom Nesvik til fulle denne strategien. Kritikk av Frp er pisse p folket, er Nesviks bidrag til diskusjonen om Frps politikk og Frps retorikk.

Men nr Nesvik snakker om angrep p folk flest, br han lese de budsjettene og forslagene som Frp har lagt frem de tre rene de har sittet p toppen av makt i Norge. Da vil han ogs forst hvorfor det blant folk flest snart ikke lenger er noen som vil ha mer Frp-politikk.

 

Innlegget ble frst publisert i Aftenposten.

La oss gjre det jvlig vanskelig vre pedofil

Av Thea Klingenberg, frilans skribent

Hva er det politiet snakker om p radioen, Mamma?

Snnen min er snart seks og vi planlegger bursdagsfesten hans. Han vil invitere ganske mange venner, og nsker seg en skummel jordkake, som det ser ut som det kommer mark ut av (!). Vi sitter og snakker om hvem som skal inviteres (og jeg googler skumle kaker med mark). Stemmen p radioen bryter inn i ettermiddagen vr med informasjon om Norgeshistoriens strste overgrepssak mot barn. 51 mistenkte, de fleste ofrene er norske barn, en av dem var enda ikke fdt da overgrepene ble planlagt.

Innlegget ble frst publisert hos theaklingenberg.no

De snakker om at politiet har fanget noen folk som har gjort skikkelig forferdelige ting mot barn svarer jeg. De store ynene til ungen min er fortsatt sprrende, han vil vite mer. Hvem er det som har gjort de fle tingene? spr han.

Hva skal jeg svare?

Det er ingenirer, frskolelrere, vanlige arbeidsfolk. Det er selvstendig nringsdrivende, mekanikere, jurister, arbeidsledige. Det er vanlige menn. Noen av dem er fedre.

Innlegget fortsetter under bildet. 


 

Les ogs: Siktet i Dark Room-saken jobbet i elleve barnehager

I mitt hode er de monstre, jeg klarer ikke endre det bildet. Men jeg ser at fagfolk sier det er tilsynelatende vanlige folk. Det virker s fjernt. Det virker s koko. Og s er det s utrolig nrme, og s skremmende hyppig at det foregr overgrep mot unger. Ungene vre.

Redd Barna skriver; Seksuelle overgrep skjer oftere, nrmere og er mer skadelige enn vi tror.

Jeg ser p ungen min, og kjenner p mange flelser samtidig. P takknemlighet for at det ikke har skjedd med ham, det er egoistisk, jeg vet det. Jeg kjenner at jeg er glad for at politiet griper inn, og for at rettsystemet (forhpentligvis) dmmer de siktede hardt. Men jeg fler meg ogs skikkelig trist, kvalm, sint, usikker og ganske maktesls.

Mrketallene i overgrepssaker er store. De fr bare tatt toppen av isfjellet, knapt nok det. Overgriperne opererer i en verden der spillerommet blir strre, jo mindre barna snakker. Jo mer barn og unge holder kjeft, jo lenger kan overgriperen f holde p. Overgriperne sitter i gjenger p internett og sttter hverandre, hjelper hverandre med voldta barn. De spiller p barns skamflelse, p trusler, ungenes frykt for at noe enda verre skal skje hvis de forteller om det til noen, men ogs p barns nysgjerrighet, deres naive tro p voksne. Voksne som noen ganger vil dem alt annet enn vel.

Les ogs: Les ogs: Operasjon Dark Room: Her er chattesamtalene mellom de overgrepssiktede

Noen barn er s sm at de ikke kan si fra. Andre er s sm at de tror det som skjer er normalt, at det er snn det skal vre. De har aldri hatt en samtale med en voksen om sin egen kropp, de har ikke blitt fortalt om seksualitet og om at kroppen deres er DERES, og ingen andres. Ingen kan be dem ta av seg klrne og gjre ting, hverken hjemme eller p internett. Ingen har rett til det. INGEN. Men de vet jo ikke at de eier sin egen kropp fr vi forteller dem det!

Overgripernes strste frykt er at vi skal snakke med ungene vre. De vil at de utenkelige tingene de gjr med barna vre, skal vre noe de overhodet ikke fler de kan snakke med mamma om. Han som vil voldta ungen din, hper veldig p at du aldri tar praten om seksualitet, forplantning og grenser. Han hper du er for flau, at du tenker det er noe skolens undervisning tar seg av. Han hper du gjr som dine egne foreldre kanskje gjorde; droppa den flaue praten om sex. Han fryder seg over at det ikke er noe opplegg for prate om kropp og seksualitet i barnehager og skoler, han elsker at seksualundervisningen er for drlig, og helt utdatert nr det gjelder deling av innhold p nett.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Thea Klingenberg

For de barna som gr rett hjem til mamma, til pappa eller til en lrer de stoler p, og forteller om vanskelige hemmeligheter, de kan velte hele systemet. De kan avdekke pedofile nettverk, voldtekt av spedbarn og deling av overgrepsvideoer online. De barna som vet at de har noen voksne de kan snakke med, som vet hva sex er, hva som er lov og hva som ikke er lov, de kan fucke opp livet til en pedofil overgriper.

La oss for faen velte hele systemet, og gjre pedofile vettskremte. La oss prate det ihjel, s de ikke har noen kroker gjemme seg i.

La oss gjre det folkens! La oss gjre det jvlig vanskelig vre overgriper i morgen.

Hvis du lurer p hva du skal si til barnet ditt og hvordan, hr familieterapeut og sexolog Thomas Winther fortelle om det i Foreldrerdet.

Hvem er denne personen de snakker om?


 

Av Sylvi Listhaug, innvandrings- og integreringsminister 

Hvem er denne personen de snakker om?
Den siste tiden har en rekke kjente og ukjente personer gtt til harde angrep mot meg. Jeg har blitt kalt mye forferdelig. Jeg tenker ofte, hvem er det de snakker om? Familie og venner lurer ogs p hvem de snakker om. Det er ingen vi kjenner.

Mange nsker fremstille meg som hjerter, flelsesls og kald. Jeg er ikke det. Men i bunn og grunn en vanlig mor, ektefelle, datter og barnebarn som er opptatt av familien og opptatt av at folk flest skal ha det bra. Jeg er opptatt av hjelpe flest mulig mennesker til et bedre liv. Skal man vre med styre et land m man tenke langsiktig. Hvordan nsker vi at samfunnet skal se ut om 20 r, 30 r og etter at mitt liv p jorden er over?

Norge er et lite land med en velferdsmodell som vi har bygd opp gjennom generasjoner. Folk har sttt p, jobbet, betalt skatt, alt i nden av gjr din plikt - krev din rett.

Les ogs: - Vi har svenske tilstander i Norge

Den globaliserte verden vi str overfor setter velferdssamfunnet vrt under press. En stor innvandring r etter r vil forandre det landet vi bor i bde konomisk og kulturelt. Jeg nsker ikke dette. Jeg vil at mine barn og barnebarn skal leve i et samfunn med gode velferdsordninger og i et land som er bygget p verdier som likestilling, ytringsfrihet, demokrati og religionsfrihet. Det vi gjr n vil ha stor betydning for hvordan Norge vil bli i fremtiden.

Les ogs: Listhaug: - Hele den tredje verden kan ikke komme til Norge

Selvsagt er det slik at veldig mange barn i verden ville f det bedre i Norge enn i det landet de kommer fra. Men det er ikke brekraftig la alle barn automatisk f opphold. Dette ville gitt signal til menneskesmuglere og andre om at det er fritt frem for barnefamilier komme til Norge med garanti om f bli. Det er vanskelig med enkeltsaker og barn som sendes ut. Men skal asylinstituttet hndheves strengt og rettferdig m de som fr avslag reise ut frivillig eller med tvang. Mange har fremstilt det som om jeg synes det er flott at barn blir sendt ut. Dette er lgn. Men dette er et marked som styres av menneskesmuglere og det er derfor bra f ut signaler, ogs gjennom New York Times, som kan bidra til at frre konomiske migranter kommer til Norge.

Les ogs: - Vi lar oss ikke stoppe av dette hylekoret

Vi m hjelpe flest mulig

Hvordan hjelper vi flest mulig? Er det gjennom ta imot flest mulig asylskere til Norge og gi dem opphold? Nei. Som Oxford-professor Paul Collier ppekte overfor Minerva at vi har en absolutt moralsk plikt til hjelpe flyktninger, men fortrinnsvis i nromrdene deres. Iflge han er det slik at for hver dollar som brukes i nromrdene, koster det 135 dollar i Europa. Han understreker at europeiske og vrige vestlige land br arbeide for skape safe-havens, som kan srge for at flyktninger fr hjelp, og at migranter (uten beskyttelsesbehov) avvises fra ske lykken i Europa. Derfor burde pengene som n samles inn i mitt navn til NOAS som er en interesseorganisasjon for asylskere i Norge heller g til hjelpe barn i nromrdene til krig og konflikt, barn som ikke fr g p skole, og barn som mangler mye av det grunnleggende.

Tenke langsiktig

Noen har spurt om hvordan jeg fr til sove om natten. Jeg sover som en stein i visshet om at vi gjr det eneste riktige for Norge p lang sikt. Selvsagt er det triste enkeltsaker med mennesker som har satset alt p et liv i Norge og som har ftt sine drmmer knust. Men vi kan ikke gi konomiske migranter opphold. En streng asylpolitikk handler ogs om respekt for asylinstituttet.

Les ogs: Kristoffer Joner tar knallhardt oppgjr med Sylvi Listhaug

Jeg hadde ikke sovet like godt om natten om jeg var politiker i Sverige - hvor politiet blir steinet, ambulanser ikke kommer frem fordi det er utrygt uten politieskorte. Politifolk vil slutte i jobbene sine og at over 50 separate omrder er soner man ikke tr g inn i uten ekstra beskyttelse. Og det vil ingen ende ta. Stadig flere hendelser oppstr, i sommer var det en blge av bilbranner - politiet sier de mister kontrollen. Noe av det mest grunnleggende en regjering og politikere m sikre er tryggheten for folk. Jeg synes det jeg ser fra Sverige er noe helt annet enn trygghet. Jeg vil ikke ha slike tilstander i Norge derfor er bde retorikk og politikk viktig.

Les ogs: Sylvi Listhaug: Vi bestemmer - ikke feministeliten

I politikken skal man ha et stort hjerte for mennesker og for hjelpe flest mulig. Men man m faktisk ogs koble inn hodet og tenke langsiktig p vegne av landet vrt. Innvandrings- og integreringspolitikken er svrt viktig for landets fremtid. Det betyr noe hvem som styrer. nsker du en streng og brekraftig politikk som bevarer vr velferdsmodell s br FrP fortsette styre landet.

Innlegget ble frst publisert hos sylvi-listhaug.com

Nr barn gjres til mordere

Av Kristin Oudmayer, fagansvarlig i Unicef Norge

Saken om 13-ringen som dde av avmagring p Beitostlen nyttrsaften 2015/2016, er p alle mter ufattelig trist.

Mange sviktet jenta fr den fatale kvelden. Etter at tragedien var et faktum, sviktet ogs media 13-ringen og hennes tidligere klassekamerater.

Saken er et grovt eksempel p manglende kunnskap i pressen om hvilke konsekvenser en slik aggressiv dekning fr for barn. Mediene skal beskytte enkeltmennesker, og ikke minst barn mot overgrep, de skal ikke legge til rette for nye.

Innlegget ble frst publisert i Budstikka. 

Det tok ikke lang tid fra tragedien p Beitostlen ble omtalt i media til jentas mobbehistorie ble koblet til ddsfallet.

Unicef Norge er en organisasjon som har markert seg tydelig i mobbedebatten, og derfor ble vi raskt kontaktet angende saken. Media nsket at vi skulle g hardt ut mot alle involverte, inkludert barna som angivelig hadde mobbet jenta - og etter manges mening var medansvarlige for at jenta utviklet spiseforstyrrelser.

LES BUDSTIKKAS DOKUMENT: Da Lommedalen mistet en av sine

Vi ba umiddelbart journalistene droppe mobbesporet. Bde av hensyn til de tidligere klassekameratene og fordi vi med vr kunnskap visste at det ikke ndvendigvis var en direkte sammenheng mellom mobbingen og ddsfallet. Dette har etterforskningen ogs senere konkludert med.

Dessverre var det f journalister som lyttet. Isteden kom den ene saken etter den andre om morens kamp mot systemet, hvordan jenta hadde blitt mobbet gjennom mange r - og hvordan dette hadde ftt en fatal slutt.

I kommentarfeltene raste leserne. Mobbesaker i media vekker vonde minner hos mange, og hatske meldinger ble postet i hundretall. Flere steder ble jentas tidligere klassekamerater beskyldt for ha drept henne. P bakgrunn av vr oppriktige bekymring for barna og deres nrmilj tok vi derfor kontakt med flere medier og ba dem oppfordre debattantene til besinne seg. Politiet i Asker og Brum gikk ut med et lignende budskap.

Vi er svrt takknemlige for at de fleste mediene tok oss p alvor og bidro til spre budskapet. Men de fleste medier tok ikke selv inn over seg alvoret, og fortsatte poste sakene om 13-ringen p Facebook, uten moderering i kommentarfeltene. Noen medier hadde ogs kommentarfelt under sakene de skrev om jenta og ddsfallet.

Les ogs: 13-ring som dde: - Skjedde lovbrudd

Skoler og nrmilj ble endevendt av pressen i jakten p de skyldige, uten tanke for barna som lever der. De skulle fortsette forholde seg til navngitte voksne det ble rettet kraftig skyts mot. Samtidig mtte barna hndtere alvorlige beskyldninger fr etterforskning var igangsatt, og lenge fr fylkesmennenes og politiets konklusjoner forel.

Dette bidro til skape stor utrygghet for barna. Unicef Norge ble kontaktet av flere fortvilte foreldre som trengte rd og hjelp til hvordan de skulle hndtere situasjonen.

Misforst oss ikke. Som vaktbikkje for barns rettigheter, er vi selvsagt tilhengere av at de som gjr noe kritikkverdig skal f kritikk. Men nr barn, direkte og

Fylkesmannen i Oslo og Akershus gransket skolene jenta hadde gtt p, og i april forel rapporten. Media valgte da sl stort opp at det var juridiske mangler ved skolenes hndtering med hensyn til enkeltvedtak som ikke var blitt fattet.

Mediene unnlot samtidig fortelle at skolene i all hovedsak hadde gjort jobben sin, og at dette var grundig dokumentert. At mor flere ganger hadde uttrykt tilfredshet med skolens arbeid, og at skolene flere ganger hadde strukket seg lenger enn forventet for sikre jentas rett til et trygt psykososialt milj, ble heller ikke nevnt. Rapporten tilbakeviser ogs langvarig mobbing av jenta.

Likevel valgte TV2 i april publisere et tidligere intervju med moren om hennes kamp mot systemet. En presseetisk hjernebldning, konkluderte to av Budstikkas redaksjonssjefer med i en kommentar.

Nok en gang satte media tenringene i en uforholdsmessig vanskelig situasjon - uten ha grunnlag for det. I september i r tok politiet ut tiltale mot 13-ringens mor. Hun str n tiltalt for grov mishandling av sin datter.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Hytta p Beitostlen der 13-ringen ble funnet dd. Foto: Hkon Mosvold Larsen NTB Scanpix

Vi har full forstelse for at det dekke saker hvor barn er involvert eller ofre, er en svrt krevende velse. Pressens etiske regelverk, Vr varsom-plakaten, tar opp barns rett til beskyttelse. Paragraf 4.8 sier at Nr barn omtales, er det god presseskikk ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan f for barnet.

Nr samfunnsoppdraget om avdekke og avslre kommer i konflikt med denne paragrafen, er det for oss udiskutabelt at barns rett til beskyttelse m veie tyngst. En del av pressens samfunnsoppdrag er: - beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsmmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre. (Vr varsom-plakaten 1.5) Men hvordan beskytter media enkeltmennesker, og nrmere bestemt barn, mot overgrep fasilitert av media?

De siste rene har vi hatt flere saker med ytterst tragisk utfall som har blitt store saker i media. For bare noen uker siden ble det omtalt en sak fra Alta hvor en gutt ble kledd naken og hengt opp i et tre av eldre barn.

Igjen ble vi oppringt av journalister som ville at vi skulle g hardt ut og snakke med store, tabloide bokstaver. Tross gjentatte forsk fra medias side har vi ikke latt oss presse nr vi uttaler oss i disse sakene. Vrt fremste anliggende har vrt, og vil fortsatt vre, alle barns beste og hvordan voksne med klokskap og innsikt kan bidra til forebygge og lse alvorlige saker hvor barn er involvert.

Unicef Norge er bekymret for den journalistikken flere medier str for i dekningen av saker hvor barn er involvert. Saken fra Beitostlen er ett av de verste eksemplene i s mte.

Unicef Norge oppfordrer alle medier til kritisk g gjennom egen dekning av saker som involverer barn, og se p hvordan barnas beste kunne vrt bedre ivaretatt. Unicef Norge bidrar gjerne med kunnskap inn i dette arbeidet, slik at redaksjonene str bedre rustet neste gang. For det blir en neste gang - dessverre.

Mobbeoffer: Lrerne kalte meg evneveik


 

Av Camilla Dreier. Camilla Dreier er 24 r og fra Arendal. Hun tok kontakt med Nettavisen fordi hun ville fortelle sin mobbehistorie. Den kan du lese her:

Alt begynte frste skoledag. Jeg gledet meg til begynne p skolen som alle gjr, men det gikk ikke som vi trodde. Sakte, men sikkert begynte mobbinga. Jeg var feit, jeg var stygg, jeg var dum. Jeg ble kalt s mye stygge ting at jeg begynte spille syk for slippe skolen. Eller spille og spille, jeg kasta opp hver dag. Hadde vondt i magen. Smertene i hele kroppen jeg visste ville fortsette hver dag, det ble verre og verre for hver dag som gikk. Jeg begynte skulke skolen tidlig. Jeg hadde et gjemmested jeg reiste til, til skolen var over snn at jeg kunne reise hjem. Selvtilliten ble drligere og drligere, jeg ble mer og mer srbar.

Jeg har opplevd mye opp gjennom livet mitt, mobbing, trakassering og trusler. Jeg har hatt nedturer og oppturer. Jeg har drlig selvtillit som fort sprekker helt. Jeg blir fort lei meg og har ftt mye hjelp p grunn av dette. Men det betyr ikke at jeg tler bli kalt masse stygt.

Jeg veit at jeg ikke er den smarteste person i verden, og at folk ler av meg. Folk kan holde inne flelsene sine lenge fr det sprekker, men jeg er ikke en slik personen. Jeg hper folk kan innse at man kan bli sret egentlig bare av en liten ting.

Som sagt har jeg vrt et mobbeoffer i mange r og tler veldig lite. Jeg er en sjenert person som nesten ikke sier noe. Sier sjelden i fra om ting. Jeg er ekstremt glad for jeg har min datter i livet mitt, hun holder meg oppe.

Jeg har blitt kalt ting som kvisetryne, grisetryne og kjttbolle. Folk sa til meg at jeg aldri kom til  f meg kjreste. Jeg har ftt meldinger om at jeg ikke har rett til  leve, at jeg kunne bare ta livet mitt. Jeg prver virkelig  vre sterk, men det er ikke lett. Til de som mobber sett dere i situasjonen til dem som blir mobba. Hadde dere likt dette? Til de som blir mobbet: si i fra, ikke vr redd for gjre det.

I 4.klasse ble jeg banket og sparket i en slepytt av to gutter som gikk i klassen over meg. Da jeg kom hjem var min mor hjemme. Jeg forklarte alt sammen. Moren min kontakt skolen og forklarte saken og sa vi ville anmelde det. Dagen etter var jeg bde bl,gul og lilla. Jeg hadde vondt, utrolig vondt. Jeg ble holdt hjemme den dagen, ryggen min er delagt fortsatt. Skolen gjorde ingen ting med dette, de lot det bare fortsette. Lrene sa til meg at de gjorde dette fordi de likte meg.

Jeg begynte med selvskading da jeg var 13. Dette fikk jeg hjelp til og har ikke kuttet meg p 10 r n. Jeg sliter fremdeles den dag i dag med bli mobbet, n p nettet. Jeg har byttet skole fire ganger for prve komme meg bort fra mobbinga, men det forsatte like mye p de andre skolene. Jeg ble kalt evneveik av lrere og de sa jeg aldri kom til  f meg jobb. Jeg lste meg selv inne, gjemte meg rett og slett bak en maske. 

N jobber jeg med f livet mitt p stell. Selv om jeg fortsatt mobbes noe har jeg folk som holder meg oppe. Jeg drmmer om f meg jobb, men sliter med selvtilliten etter mange avslag.

 

Ap, slutt svartmale!

Foto: Marit Hommedal/NTB Scapix

Av: Morten rsal Johansen, Oskar Grimstad og Sivert Bjrnstad, FrPs nringsfraksjon p Stortinget

Det kraftige oljeprisfallet har frt til at antall permitteringer har variert mellom 3 700 og 10 400 mennesker i mneden de to siste rene. Tall fra oktober viser imidlertid at antall mennesker som helt eller delvis mister jobben stabiliserer seg.

Den 19. juni 2014 kostet ett fat olje 115 dollar. 20. januar i r var prisen ned i 28 dollar. Dette har preget dette landets konomi og nringsliv.

Mange mennesker som hadde trygge jobber, og var ettertraktet i arbeidslivet, har mistet inntekten sin. De konomiske forpliktelsene er derimot ikke forsvunnet. Denne situasjonen har vrt og er fremdeles krevende for mange mennesker.

Les ogs: Hyre har et imageproblem

Oljeprisfallet og tapte jobber i oljebransjen har partiene p venstresiden brukt til svartmale regjeringens omstillingspolitikk og skape billig retorikk. Jonas Gahr Stres og Arbeiderpartiets ensidige kommunikasjonsstrategi er uttrykke at det er krise i nringslivet og at denne regjeringen gjr for lite, for sent. Vi mener det er svrt ufornuftig svartmale den konomiske situasjonen snakke ned nringslivet slik Ap-lederen gjr.

SSB publiserte i november tall som viser at rekordmange grndere valgte etablere egen virksomhet i 2015. Dette er veldig positive tendenser som viser at omstillingen er i gang. Vi mener at signalene fra H/FrP-regjeringen er viktig for at flere skal trre starte egen bedrift, og dette viser vi gjennom en rekke tiltak. Blant annet har vi gjort vesentlige kutt i skjemaveldet og byrkratiet for spare bedriftene for tid og penger - noe som gagner en rekke virksomheter.

Skattepolitikken er ogs viktig for nringslivet og vi mener derfor at det er helt ndvendig senke skattene for ke det norske nringslivets konkurransekraft. Hittil har denne regjeringen kuttet skattene og avgiftene med 18 milliarder kroner, og det er foresltt ytterligere skattelettelser neste r. Vi kutter ogs i formueskatten - noe som nringslivet har etterspurt i en rrekke.

Les ogs: Milliardr Stle Kyllingstad mener Nav lyver om arbeidsledighet

Det er penbart at frre tr starte bedrift i Norge dersom Ap konstant formidler krisestemning, selv om deres budskap ikke henger sammen med virkeligheten. Det er heller ikke heldig at Jonas Gahr Stre og Arbeiderpartiet vil ke skattene med over 10 millioner kroner. Dette kveler bedriftene og er det siste de trenger under dagens krevende situasjon.

Regjeringen har i forslaget til statsbudsjettet levert langsiktige tiltak for vekst og omstilling i nringslivet og en storsatsing p samferdsel, utdanning og forskning. I tillegg har vi foresltt en mlrettet tiltakspakke p 4 milliarder for redusere arbeidsledigheten. Dette er en del av rsaken til at vi ser flere lyspunkt. I hele 14 fylker er antall helt ledige lavere enn p samme tid i fjor.

Negative trender ser ut til flate ut. Frem til og med juli har antallet permitterte sunket og stabilisert seg samt holdt seg under 6 000 personer tre mneder p rad - nr halvparten av toppen i mars. I august mned gikk ogs arbeidsledigheten i Norge ned med 1 000 personer iflge sesongjusterte tall fra NAV.

Flere er imidlertid delvis permitterte og det er en rekke som er p tiltak for komme tilbake i full jobb. Selv om det gr bedre i mange fylker er situasjonen fremdeles utfordrende p Sr- og Vestlandet - der ledigheten er hyere enn p samme tid i fjor. Basert p NAVs hovedtall for oktober, har utviklingen de tre siste mnedene vrt en nedgang i antall helt ledige i Rogaland, flatt i Hordaland og en kning i Sogn og Fjordane og Mre og Romsdal.

Vi kan ikke si helt sikkert at bunnen er ndd, men vi ser at flere piler peker i riktig retning. Det er mye arbeid som gjenstr for f flere i arbeid og det er viktig at vi som politikere er optimistiske og fortsetter jobbe for n lyset i tunnelen. For komme i ml m vi i motsetning til Arbeiderpartiet svare med politikk - ikke retorikk.

Hyre har et imageproblem

Statsminister Erna Solberg. Helseminister Bent Hie i bakgrunnen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Av Carsten Neraal, Venstre-mann

Det kan nesten virke snn p de siste meningsmlingene, at Gahr Stre overtar regjeringsmakten neste hst. Det m da vre bittert for de blbl miste regjeringsmakten allerede n, om det virkelig blir slik. Ikke fr regjeringen har etablert seg og opparbeidet erfaring, fr de m forlate hyborgen. S kan de kanskje skryte av at de i det minste var der; og de fr bildet sitt p ministerveggen. Det m da likevel bli en gedigen nedtur.

Hyre har riktignok en ganske bra oppslutning, rundt 25 prosent. En god venn av meg, som selv er hyremann, mener likevel at Hyre har et profileringsproblem, og partiet greier p ingen mte fremst som et hjertevarmt alternativ. De blbl har sikkert ogs tapt mye oppslutning p grunn av alt maset rundt formuesskatten. Formuesskatten er egentlig ikke en viktig skatt og fungerer drlig. Dette vet ogs Arbeiderpartiet, men fremhever denne skatten likevel, og sanker sikkert mange unge stemmer som fortsatt tror p rettferdighet. Omvendt strategi velger Arbeiderpartiet for kommunereformen. De vet at reformen er viktig, men velger likevel sitte musestille. De tilpasser budskapet etter vinden.

Les ogs: Vi trenger ikke NRK som en maktfaktor i samfunnet

Men hva som forundrer meg mest med Hyre, er at partiet sikkert aner at de er i ferd med miste regjeringsmakten, men forholder seg likevel helt rolig, som fr. Erna kommenterer de siste meningsmlingene og hun velger fokusere p nringslivets utfordringer. Og dette har hun selvflgelig helt rett i, men hun burde jo skjnne at politikk frst og fremst handler om folk og flelser. Det er denne mangel p empati- og dypere forstelse for folk flest, som Hyre sliter med. Bare partinavnet sier sitt. Hyre er konservativt og gammeldags.

Hyre har sikkert de beste lsningene, men fr likevel strykkarakter i salg og markedsfring. Hadde de vrt lure, s hadde de droppet formueskatten, selv om dette virkelig er en drlig fungerende skatt - bare for f fokuset over p langt viktigere saker - politikk som angr folk flest. Dette begrepet folk flest har Carl I Hagen skapt, og det forteller ogs noe om hvor flink Carl I Hagen er sitt fag som markedsfrer. Hyre kunne sikkert ha lyttet litt mer til bde FrP og AP hva gjelder markedskommunikasjon.

Carsten Neraal

En annen irriterende ting med Hyre er at de alltid vet best, en tradisjonell ovenfra og ned holdning. Tenk om de kunne vre litt mer intellektuelle, flinkere til drfte og ta utgangspunkt i at der ikke finnes enkle lsninger, og at problemer er sammensatte. Slik som miljvern og utenrikspolitikk. Tenk om de kunne ta utgangspunkt i enkeltmenneskets problemer og savn. Hyre m virkelig slutte belre andre, enten det er forsvarspolitikk eller konomisk politikk. Dette er en stor svakhet de alltid har slitt med, og som visst ikke kler dem.

Les ogs: Surmuling og lgner fra Hyre i boligdebatten

Jeg hrte nylig p Steffan Heggelund p radioen, som sikkert er en av Hyres flinkeste. Han er mer varsom og svarer p venstresidens ensidige mas om Robin Hood: Hvem som tar fra de fattige og gir til de rike. Denne demagogiske strategien fra Arbeiderpartiet og SV fungerer sikkert godt, men er ganske r. For nr det gjelder fordelingspolitikk er alle partiene omtrent like gode. Hyre m likefullt svare p venstresidens voldsomme angrep, hva gjelder fordelingspolitikken. Men Hyre forholder seg rolig.  

Hyre taper regjeringsmakten med pne yne. Forst det den som kan.

Sylvi Listhaug: Vi bestemmer - ikke feministeliten

N har jeg og mannen min Espen vrt p ultralyd for se at alt str bra til med den lille og finne ut om det er en gutt eller jente som kommer i slutten av mars. Vi har jo en av hver fra fr, men uansett er det utrolig spennende? :-) Du skal f vite svaret til slutt i innlegget.

Men frst: det er s mange eksperter som skal fortelle oss vordende foreldre hva som er rett og galt. Ogs nr det kommer til foreldrepermisjon, og hvordan den skal fordeles. Spesielt venstresiden med feministeliten tror de har definisjonsmakt p hva som er moralsk riktig og galt, og er fryktelig glad i bestemme over oss.

Jeg har gjort som venstreside og feministeliten prediker: korte permisjoner og gitt en del av min permisjon til Espen. Ikke fordi jeg er opptatt av gjre som de sier, men fordi det er det som passer best for oss. Det kommer jeg til gjre denne gangen ogs.

Planen er, hvis alt gr bra, vre tilbake s smtt p jobb i juli for starte valgkampen. Men jeg mener ikke dette er riktig for alle. Tvert i mot er idealet for meg at mor har muligheten til tilbringe mye tid sammen med barnet sitt.

Jeg har vokst opp med tradisjonelle familieverdier og en hjemmevrende mor til jeg var 12 r. Det var fantastisk! I dagens samfunn er det vanskelig konomisk og p andre mter vre hjemme s lenge. Jeg har hatt jobber som ikke har gitt rom for lange permisjoner, og med en flink pappa gr det ogs bra for mor g raskt tilbake p jobb.

Jeg er lei av at eliten skal fortelle folk flest hva som er riktig og galt. Det som er riktig for meg trenger ikke vre riktig for deg. Det er flere verdier i livet enn penger, pensjonspoeng, gods og gull. Venstresiden bruker ofte beskylde hyresiden i politikken for vre opptatt av det materielle. Det er som oftest stikk motsatt, man ser flisen i andres yner men ikke bjelken i sine egne.

Min oppfordring til alle vordende mdre og fedre: del permisjonen slik dere mener er riktig, og ikke la dere styre av hva som er politisk korrekt.

Og til dere som har lest hele innlegget og lurer p hva det blir: DET BLIR EN GUTT!

Innlegget ble frst publisert p www.sylvi-listhaug.com

Den norske modellen versjon2.0

Japanske Yaskawa Electric's industrirobot Motoman lager mat p en messe. Hva skal vi leve av hvis mange jobber erstattes av roboter? Foto: Yoshikazu Tsuno/AFP

Av yvind Steensen, talsperson for Borgerlnn BIEN Norge 

Den Norske modellen har fungert. Borgerlnn er en naturlig fortsettelse p det vi har gjort riktig i Norge. 

Artikkelen Nettavisens publiserte om borgerlnn 19. oktober gjr en god jobb med belyse utfordringer og endringer vi str overfor. Artikkelen inneholder ogs uttalelser om emnet fra en norsk konom som Nettavisen ironisk nok kalte fremtredende samtidig som hen forholdt seg anonym. Det nsket er kanskje forstelig ettersom uttalelsene ikke fremstr helt informerte. I rdende borgerlnn-modeller snakkes det lite om barn som mottakere, men nr det er sagt, har vi jo allerede to slags borgerlnnordninger i Norge, i form av barnetrygd og minstepensjon. Det stemmer at et strre borgerlnnprogram er ment forenkle velferdssystemet og erstatte flere ordninger, men vi er opptatt av at det ikke skal g ut over f.eks. aleneforsrgere, ufre og gamle. 

utarbeide detaljerte planer er en inngende prosess, men i hovedtrekk skal en grunnleggende borgerlnn gis uten behovsprving til alle voksne bosatt i landet, og vre s hy at man kan leve av den og delta i samfunnet, men ikke s hy at det ikke lnner seg  jobbe.  

Organisasjonen BIEN sprang ut av belgisk akademia for 30 r siden. Som affiliert organisasjon har BIEN Norge en politisk uavhengig, rdgivende funksjon, og i den nd vil vi si at borgerlnneksperimentet i Finland trolig skulle hatt strre utbetalinger for  gi best effekt, og at mottakerne burde vrt en mer variert gruppe for f optimale data. Vi er selvsagt spente, men ogs p ulike borgerlnnprosjekter og relaterte piloter i rhus i Danmark, Ontario i Canada, i Nederland og muligens ogs Frankrike hvor de har kommet langt med utredninger, og statsminister Valls er villig. P Island har Piratpartiet nylig gjort et brakvalg p en plattform med bl.a. et borgerlnnprosjekt. 

Innlegget fortsetter under bildet. 


 

Full borgerlnn i Norge vil selvsagt vre et stort tiltak. Vi trenger perspektiv, og  fastsl noen premisser som de lrde stort sett er enige om: 

Vi har kende konomiske forskjeller, bde i Norge og utenfor. Det blir flere fattige barn og unge i Norge. Bortsett fra det penbare moralske imperativet er kende klasseskille drlig for konomien hvor penger helst br sirkulere og passere gjennom hendene til forbrukere. Stor ulikhet skaper sykdom, samfunnsuro, vold og kriminalitet som koster samfunnet mye. 

Antall faste arbeidsplasser minsker mens det blir flere deltids- og frilansjobber, korttidskontrakter og smbedrifter. Mange tradisjonelle jobber overtas av maskiner og kunstig intelligens, og henviser oss til de oppgaver som krever menneskelig intelligens, spesialkunnskap, intellektuell og kreativ virksomhet. 

Vi er i en omstillingsfase hvor oljekonomien skal erstattes. Men hvordan fr vi det til spire og gro godt nok? John Gapper skrev nylig i Financial Times at han mener Norges oljerikdom legger lokk p vr innovasjon; hans inntrykk er at vi liker tanken p kreativitet, men frykter endring. 

Om vi vil eller ikke, verden forandrer seg fortere og fortere. Tilpasningsdyktigheten vr avhenger av hvor fleksible vi er som samfunn. Hvorfor klappet ingen i Statoil-salen da Live Nelvik i en fin tale fornuftig foreslo at de burde omstille seg for  ikke ende opp som CD-industrien? Kanskje fordi et slikt stort selskap har en viss treghet og innarbeidet programmering? Fleksibilitet kommer ikke ved  vre avhengig av politiske kompromisser eller at storkonserner skal bli overbevist om at tiltak har lav nok risiko og hy nok avkastning. Vi trenger  utnytte vrt individuelle mangfold og frihet til samle oss rundt det som appellerer mest, og det gjres gjennom stimuli nedenfra, ikke kontroll ovenfra. 

Borgerlnn kan vre nkkelen til lse disse utfordringene. Gitt premissene, hva er alternativet? Skal NAV ese ut i takt med kende arbeidsledighet og usikkerhet? Hvor kostbart blir ikke dt? I dag ser vi allerede antydningene til et mer fiendtlig forhold mellom velferdsstatens organer og folkene den skal hjelpe. Nr arbeidslsheten ker vil rop om at folk m komme seg opp om morran, jobbe hardere, lengre og konkurrere mer med hverandre vre asosialt og destruktivt. 

Vi m se til det vi vet fungerer - Den norske modellen. Dens brebjelker er sosialdemokratisk styring, velferdsstaten, desentralisering, delingskonomi og et fritt marked av aktivitet og ider. Vi har alltid ftt et bedre samfunn nr vi har tatt vare p og stolt p hverandre, satt hverandre fri og oppmuntret til samarbeid. Vi trenger stabilisere kursen mot disse idealene.  

 bo i Norge gir en viss rett til liv og opphold, det har vi bestemt. I tillegg har vi en rekke tilskuddsordninger og subsidier for hjelpe norsk nrings- og kulturliv. Det holder nemlig ikke bare overleve; vi er fdt aktive og skapende, og sker mening og tilhrighet. 

Vr velferdsstat ble skapt p et tidspunkt hvor arbeidere som stort sett jobbet i industrien kjempet hardt for rettigheter og trygghet. Kvinner var stort sett hjemmevrende og hadde liten mulighet til vre selvstendige.  vre ensom forsrger var nrmest umulig. Siden har flere og flere programmer blitt innfrt, men samtidig har det oppsttt bde smutthull og velferdsfeller. Som dataspillutvikler forstr jeg at jo mer komplisert et program er, jo flere ting kan g galt. Jo mer kode man skriver, og argumenter man lager for dekke ulike situasjoner, jo flere elementer kan kollidere og bugs oppst. Med mindre det holdes enkelt er det lett miste oversikten, og vanskelig f programmet til fungere slik man nsker. Vi burde modernisere og forenkle Norges programmering. 

Staten er vrt organ for organisere samfunnet og forvalte vre ressurser. Samtidig skal vi verne mot over- og detaljstyring fra et slikt sentralt organ. Vr unike desentraliseringspolitikk har holdt liv i mangfoldet i vrt langstrakte land. Vi m ogs verne mot en annen type sentral makt i storselskapene og storkapitalen som nyter kt innflytelse i politikken, ofte fra over landegrensene. Maktbalansen er forskjvet mot noe rigid og uorganisk. En rigget type kapitalisme bringer med seg en sentralstyrt og udemokratisk styreform med mye svinn og ineffektivitet. Tullejobber, mteaktivitet, papirflytting ? det minner om baksidene av sosialismen som til tross for velmenende tiltak kan kritiseres for  lett bli for byrkratisk, tilegne seg for stor makt i folks liv, og innfre programmer som fr utilsiktede negative utslag og er srbare for korrupsjon. 

Borgerlnn kombinerer det beste fra venstre og hyre, og kaster det drlige. Det vil skape et stort, fritt spillerom for individuell utfoldelse samtidig som det lfter bunnen og gjr den mer solid. 

Jeg nsker  skisse opp en modell jeg hper skaper interesse. Om staten gir alle voksne under pensjonsalder 2G, alts 190 000 kr. i ret, vil det kunne bety at den tar over en betydelig del av nringslivets lnnsbyrde. Nr tradisjonelle lnnsutgifter gr ned, m besparelsene for allerede profitable selskaper kompenseres for gjennom hyere skatt, men effekten p sm og mellomstore bedrifter blir svrt interessant. Med borgerlnn vil ikke bare potensielle grndere ha mer konomisk trygghet, men det blir billigere og langt mindre risikofylt  utvide med ansettelser. Dette utgjr i s mte en effektiv subsidie for alle, og gir nytt liv til entreprenrer, bnder, fiskere og kunstnere, og det skaper attraktive synergieffekter: 

  • Norske lnninger blir mer konkurransedyktige i det internasjonale jobbmarkedet. Ergo beholdes flere jobber i Norge. 

  • Det ligger mindre konomisk gevinst i erstatte arbeidsstokken med maskiner. Det bremser den dramatiske utviklingen og gjr den mer hndterbar. 

  • Vre egne bedrifter blir vanskeligere utkonkurrere for utenlandske giganter. 

  • Flere levedyktige oppstarter betyr mer mangfold og strre sjanse for norske suksesshistorier. Initiativer blir mindre avhengig av byrkrater og investorers sttte - to grupper som ofte er tvunget til  operere konservativt. 

  • Flere p lnningslista og p jobb gir mer overskudd til problemlsing, nyskaping og bedre tjenesteytelse. 

  • Borgerlnn gir lnnstakeren sterkere forhandlingskort. Arbeidskraft vil spille en strre rolle i det frie markedet. Samfunnsvirksomheten styres mer demokratisk og organisk mot det vi synes er viktig og riktig.  

Samfunnet er et forhold mellom oss alle, og alle fruktbare forhold er bygget p tillit. Godt lederskap er snu organisasjonskartet opp-ned. Staten blir i mindre grad en mikromanager fra oven, og mer en tilrettelegger - en trygg og vis forelder. Ja, for vi har jo gtt bort fra at det er fruktbart eller akseptabelt basere oppdragelse p frykt og straff. Psykologien forteller oss at mennesker blomstrer i trygge miljer hvor vi fler oss til nytte og erfarer sammenhengen mellom frihet og ansvar. Borgerlnn setter mennesker fri fra maktstrukturer srbare for misbruk, og det er alltid riktig. 70-tallets borgerlnnprosjekter mtte sterk motstand fordi skilsmissetallene kte ettersom kvinner med garantert minsteinntekt ble mer selvstendige og frigjorde seg fra drlige forhold. Det er ikke mange som ville kritisert det fenomenet i dag. Men det merkes at motstanden mot borgerlnn inneholder noe av den samme tankegangen - frykt for miste kontroll over mennesker. Den impulsen m vi stritte imot, for den er alltid p feil side av historien. 

S hvordan kan borgerlnn finansieres? Noen vil alltid mene at slike store fremskritt ikke er gjennomfrbare, men borgerlnnmodeller m vurderes av ikke bare konomer, men samfunnsforskere, psykologer og sosiologer som forstr hvordan samfunnskomponentene fungerer. Ikke minst m de veies opp mot alternativene. 

Forsk med borgerlnn viser jevnt over en betydelig bedring i helse og spesielt mental helse, frre ulykker og sykehusbesk og mindre vold i heimen. Helse- og rettsvesen vil trolig spares for mye i og med at smkriminalitet ogs vil minske i omfang, og innsparingene vil trolig ke over tid gjennom tilvenningsfasen.  

Selv om vi i fremtiden i gjennomsnitt vil jobbe mindre, gir det en verdiskapende effekt at flere vil kunne ta hyere utdanning og/eller jobbe med det de nsker; flere vil ha hy kompetanse og ha mulighet til skape noe nytt og eget. Vi vet at suksess kommer fra folk som brenner for det de driver med. Slikt blir det verdier og nye arbeidsplasser av, og man slipper negative effekter i konomien som indikert av tallene fra USA, hvor 70% av arbeidstakere mistrives og en fjerdedel er aktivt uengasjerte i jobben. 

Borgerlnn vil spise seg kraftig inn i utgiftene til byrkrati, statlige lnninger, velferdsordninger, tilskudd og subsidier. Antall ufre vil over tid g ned fordi insentivene endres

Med eller uten borgerlnn er velferdsstaten i dag truet av urettferdig fordeling av skattebyrden, av skatteflukt og asosial bruk av smutthull i skattesystemet. Med velferdsreform flger skattereform. Et interessant forslag er finansiere borgerlnn gjennom at fellesskapet fr en eierandel i alle selskaper som brsnoteres.  

Nylig uttalte Elon Musk at han anser borgerlnn som en ndvendighet. Tech-elitene er positive til borgerlnn fordi de vet de utvikler teknologier som tar jobbene til folk. Det skulle bare mangle at de betaler for seg ved at deres store inntekter skattlegges og fordeles som borgerlnn, og personlig er de heller ikke tjent med  skape en voksende underklasse som lever med stor usikkerhet og lav kjpekraft. Alle drar fordel av en viss omfordelingspolitikk, slik Henry Ford skjnte da han begynte lnne sine ansatte spass at de hadde rd til kjpe bilene de produserte. 

Sosiale og konomiske insentiver til jobbe vil uansett eksistere. P sofaen havner bare de som er nedkjrt mentalt, fysisk eller ressursmessig. Nylig uttalte Obama at vi burde snakke om borgerlnn, og verdsette nyttig aktivitet utover det som finnes i kortsiktige regnskap. I Norge investerer vi f.eks. i at foreldre kan ta lang permisjon med sm barn. Vi anser det som nyttig p sikt, bde konomisk og for livskvalitet at vi har tid til ta vare p hverandre og engasjere oss i vrt milj.  

Vi har vrt p riktig vei i Norge. Dagens utfordringer viser at vi gjr galt i g bort fra prinsippene som har tjent oss hittil. Istedenfor spare oss til fant m vi investere i  bygge Den norske modellen versjon 2.0, som vil gi oss ndvendig fleksibilitet, stimulere til nytenking og konstruktiv aktivitet, og ke livskvaliteten. 

 

 

Norsk fotball str overfor store utfordringer

Av: Terje Liverd

Terje Liverd (t.h) og Sebastian Eguren.

Den konomiske nedtur som i 2008 kom i norsk fotball advarte jeg mot lang tid i forveien, allerede sommeren 2007 i s vel et VG intervju som senere i noen TV debatter med davrende presidenter i NFF og NTF. Slik det ble drevet i norsk fotball var det uunngelig. Mange klubber var i realiteten finansiert gjennom tilnrmet pyramidespill, som FC Lyn som jeg kjente og analyserte og s galskapen i.

Konsekvensen har blant annet, naturlig nok, blitt et kraftig og fortsettende fall i nivet i norsk topp fotball. Av mange naturlige og penbare rsaker. Dersom strukturen og organiseringen av norsk fotball hadde vrt annerledes ville dette trolig vrt unngtt.

Norsk fotball str overfor store utfordringer. Som man ikke vil makte  lse med mindre man oppdaterer organisasjon, drift og beslutningsprosesser i trd med den utvikling som generelt har funnet sted. Noe norsk fotball i realiteten aldri har gjort; mens fotballen har utviklet seg, og stadig befinner seg i utvikling, er beslutningsprosessene de samme.

Samtidig som man har ftt profesjonell fotball, med dyrking av elite etter kommersielle prinsipper hvor man skal betale etter behov og kvalitet, er NFF som besluttende og styrende organ tuftet p amatrisme med eksempelvis nske om mest mulig moderasjon og beskjedne lnninger. Hvor beslutningsprosessene er de samme; foreldede, umoderne og ineffektive; p NFF sitt forbundsting, som er det overordnede organ og beslutter strukturen i norsk fotball, med blanding av amatr, bredde og kommersialisme (profesjonell fotball), har nemlig alle medlemmer (klubber) med hver sine og ulike fokus hver sin stemme, uansett tema. Noe som i seg selv ikke bare er en selvmotsigelse, men skaper interessekonflikter.

NFF basert p bredde og amatr hverken br eller skal ta beslutninger om profesjonelle klubber, organisering og drift hvis lnninger og annet skal vre basert p kommersielle og markedsmessige betingelser, og omvendt. 

Noe av dette (problemstillingen er dog langt mere kompleks enn dette) ser man ogs i debatten om utvikling av spillere. Som NFF styrer tuftet p amatrisme drevet av trenere som stort sett alltid vil ha utilstrekkelig profesjonell kompetanse, med samtidige holdninger om bredde; at alle skal vre med, ingen tape osv. Holdninger som er genuine nok, som passer i bredde-, men ikke i profesjonell fotball med nske om dyrke toppfotball. Dette er ikke noe jeg tror, men har kunnet konstatere gjennom erfaring i de miljer som er dyktigst p dette. 

Generelt vil det over tid vre ugunstig, nrmest umulig, at en organisasjon driftet av bredde- og amatrklubber skal styre og ivareta disses interesser samtidig som man skal legge premissene for drift av profesjonelle klubber og toppfotball. Denne situasjonen kan ei heller neppe vre nskelig for noen. Aller minst ledelsen i NFF som vil komme i konstant interessekonflikt.

Dersom man ikke bare nsker utvikle bredden, men ogs toppen i norsk fotball m den profesjonelle delen og klubber skilles ut i egen organisasjon. I prinsippet som NTF i dag, men helt suverent. Og la de, fullt og helt, med det fokuset de har styre sitt eget produkt; drive sine klubber og liga, utvikle spillere, avgjre prinsipper og ansette de ungdomstrenere de vil, suverent selge sine rettigheter, avgjre antall lag og strrelse p ligaen, nr og hvor det spilles og ikke minst gjennom egen kontroll og lisensnemnd ha kontroll p lnnsniv, ansettelser og drift av klubber og lisenser.

Som eksempelvis i tysk Bundesliga som knallhardt kontrollerer driften av de profesjonelle klubbene. Hvor fotballforbundet har sitt fokus og de profesjonelle klubber med deres liga sitt. Et fotballforbund basert p bredde og amatr er ikke et organ for styre og kontrollere kommersiell kapitalisme. Resultatet av det s vi p 2000 tallet.

I Tyskland har denne drift og organisasjonsform vrt fundamental for deres fremgang og suksess. Norge br se til og lre av de som er bedre, fordi de trolig gjr noe som er riktig. Og for vrig; profesjonell fotball har ikke noe med eierskapet av klubber gjre. De fleste klubber i dag, som eksempelvis i Tyskland, er medlemsbaserte klubber, ikke eierstyrte.

Jeg gjorde en underskelse for tre r siden som sterkt indikerer, nesten dokumenterer, at klubbstyrte ligaer er vesentlig mer effektive og produktive enn ligaer med eier(investor)styrte klubber. Som eksempelvis Premier League som har de strste inntekter, men samtidig forvalter ressursene p en svrt lite effektiv mte.

Konsekvensene er utover at man ikke produserer egne spillere, eller trenere for den del, blant annet inflasjon (lnninger, andre kostnadsforhold, herunder kjp (avskrivning) av spillere). Noe av det samme som skjedde i Norge under investorenes inntogsmarsj p 2000 tallet. Blant annet fordi det er umulig for skalte investorer tjene penger p norske fotballklubber. Og utgangspunktet dermed helt galt. Og dermed ddfdt. Noe det som regel tar tid for de som putter penger inn forst. I Tyskland er derimot det motsatte tilfelle.

Et problem i Norge er dels at man er svrt anglofil, dels baserer sine oppfatninger og beslutninger p flelser, ikke fakta. Et tema som egentlig ikke blir berrt, angrepet og diskutert p et riktig grunnlag. Til tross for et lovverk og begrensninger i NFF om AS og deres innflytelse p sportslige avgjrelser og drift har det samme NFF ikke bare lukket ynene for dette, men tvert i mot p mange mter litt schizofrent hyllet det motsatte. Hvilket var en hovedrsak til den ukontrollerte drift og kollapsen i 2008.

Poenget er dog at denne debatten og disse avgjrelser om profesjonell fotball, hva avgjrelsene og struktur enn mtte bli, ikke er hjemmehrende i en organisasjon tuftet p amatrisme og bredde. Men i det forum det gjelder; de profesjonelle klubbene. Som helt og holdent br skilles fra NFF. Og avgjre det de vil, om seg selv. Slik vil man ogs unng de underliggende konflikter man i dag aner konturene av i norsk fotball.

Terje Liverd

En ny norsk jernbane

Oslo 20161017.
Ketil Solvik-Olsen fr presentert resultatene i en risikoanalyse av jernbanereformen. P kontoret har han modelljernbane.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Av Ketil Solvik-Olsen, samferdsminister (Frp)

Da kong Haakon 7. pnet Bergensbanen i 1909, kalte han det "vrt slektledds storverk". Over hundre r etter, str vi foran et nytt storverk p jernbanen. 

Den gang kostet storverket 52,5 millioner kroner, eller 3,1 milliarder i dagens kroneverdi. I dag bruker vi 6-7 ganger s mye hvert r for bygge, vedlikeholde og drive jernbane.  De neste rene foreslr vi investere 50 ganger det Bergensbanen kostet i 2017-kroner. Hyere krav til fart, komfort, sikkerhet og milj, gjr at det ikke blir like mange km jernbane for pengene som i 1909, men mange blir det!

Akkurat n graver boremaskinene seg frem gjennom Ulriken i Bergen for lage nytt dobbeltspor, og inne i fjellet st for Oslo blir Follobanen til. To gigantprosjekter. Og det er bare begynnelsen.

Vi former n en ny norsk jernbane. Den skal bygges med flere nye spor og tog. Den skal bygges med hyere sikkerhet og med et bedre tilbud for kunden. Nr vi har bygd den, skal vi vedlikeholde den slik at den fremstr like god for neste generasjon.

Vi har ikke tatt godt vare p jernbanen i Norge. I revis har skinner og anlegg forfalt litt etter litt. Mang en passasjer har sttt fortvilet p perrongen fordi systemet har kollapset, uten at vedlikeholdsbudsjettet har vokst. Med regjeringsskiftet i 2013 ble det annerledes. Norsk jernbane forfaller ikke lenger, den blir tvert imot stadig i bedre stand. Men vi har mye ta igjen.

Signalsystemet er foreldet. I mange r har dette gamle systemet frt til kansellerte tog. Tar du tog ofte, har du sikkert opplevd det. N skal vi bytte det ut med et moderne, digitalt signalsystem. Det vil koste om lag 24 milliarder kroner, og er en av de strste investeringene p norsk jernbane noensinne. Nr det er p plass, vil frre tog bli kansellert. Som passasjer vil du i strre grad kunne vre trygg p komme deg til jobb eller barnehage i rett tid. Vi har allerede startet, i stfold hster vi erfaringer og finner rom for forbedringer.

Vi skal ogs bygge nye spor. Prosjektene er mange. P alle de fire hovedlinjene ut fra Oslo, er det store prosjekter p gang. InterCity-satsingen vil gi en helt ny toghverdag for de reisende, med flere avganger, kortere reisetid og frre avlyste avganger. Mange prosjekter er n i planleggingsfasen, mens spaden er stukket i jorden andre steder, som for eksempel p Follobanen. I 2018 skal vi starte gravingen flere steder. Om noen r vil vi ha nye linjer mot nord, sr, st og vest.

P Bergensbanen graver vi oss n gjennom Ulriken. Vi forbereder ny Ringeriksbanen, som vil gi betydelig kortere reisetid og bedre tilbud. Senere skal vi fornye banen mellom Bergen og Voss, der man mange steder kjrer p de samme sporene som kong Haakon kjrte p for over 100 r siden.

Ogs p de vrige strekningene vil folk gradvis se forbedringer. Nye vognsett, flere krysningsspor, mer dobbeltspor. Og vi skal utforske ny teknologi. Mange vet kanskje ikke at det kjres mange dieseltog i Norge. Vi flger interessert med nr det n utvikles hydrogendrevne tog til utprving. Sammen med de andre tiltakene, som gjr at flere vil velge tog foran bil, vil dette bidra sterkt til det grnne skiftet.

Store investeringer er viktig, men ikke nok. Vi m ogs se p mten vi driver jernbanen p. Vi m tenke mer p de reisende og p godset som skal frem. Derfor omorganiserer vi n sektoren. Vi samler forvaltning og utbygging av jernbaneinfrastrukturen til statsforetaket Bane NOR med rammevilkr som skal gi mer jernbane for pengene. Staten skal fortsatt eie togene, linjenettet og signalsystemet gjennom statlige selskaper. Staten skal fortsatt bestemme tilbudet, og s skal vi sikre at de som leverer best tjenester fr bidra slik at du fr en best mulig reisehverdag. Det blir spennende se hvor kreative togselskapene vil vre for gi deg et bedre tilbud.

Vi har veldig gode erfaringer med Gjvikbanen, hvor NSB vant anbudet for over ti r siden. Tilsvarende har vi p tvers av ulike regjeringer hatt konkurranse innen luftfart, fergemarkedet og bussbransjen. N skal vi bruke erfaringene til utlyse anbud p jernbanestrekninger rundt Srlandsbanen og i Nord-Norge. Der spr vi rett og slett: "Hvem kan gi oss det beste tilbudet?" Med best mener vi det som er best for deg som kunde. Over statsbudsjettet skal vi fortsatt bidra til at togbillettene har en overkommelig pris.

Vi skal srge for at du kan kjpe billetter p tvers av togselskaper og andre kollektivtilbud. Gjennom et statlig selskap, Entur, skal vi utvikle et felles rute- og billettsystem som gjr det enklere vre kollektivreisende. Mlet er at du skal kunne kjpe din reise fra A til B p ett sted, selv om du tar bde buss, tog og bt for komme frem.

Store investeringer i norsk jernbane flges alts av en bedre organisering av sektoren - jernbanereformen - der hensikten er at du som kunde skal bli viktigere enn i dag.

Til sammen skal dette gi flere og bedre tog som gr oftere og i rute, flere og mer fornyde passasjerer, lavere utslipp ? og flere og mer spennende jobber i jernbanesektoren. Jeg tror kong Haakon ville vrt enig i at dette er vr tids storverk. Ganger 50.

Det hjelper ingen kreftpupp at jeg skriver banan

Av Berit Helberg

Det er en ny farsott som gr p Facebook n. Slik som i fjor. Da var det fargen p undertyet damene skulle skrive, og med dette skulle de framheve oppmerksomheten rundt brystkreft. I r er det frukt det gr p.

Innlegget ble frst publisert p Helbergs blogg. 

Jeg blir s oppgitt? NR har det hjulpet p kreftsaken at jeg forteller hele vennelista mi at trusa er hudfarga mens behen er hvit? Hvor mye hjelper det en kreftpupp at jeg skriver banan eller druer p statusen min?

Innlegget fortsetter under bildet. 

Det er greit sette fokus p noe s serist som brystkreft, men tror dere virkelig at noen som ikke har ftt den pm'en som forklarer dette, skjnner greia med lese banan i statusfeltet ditt p Facebook? Og hvilken nytte tror du at et ord som eple eller appelsin har for de som kjemper mot brystkreft i form av operasjoner, cellegift eller strlebehandling, kanskje alle tre i full pakke?

For to r siden fjerna jeg en kul. Den var godartet og er n rsaken til at venstre balkong er litt mindre enn hyre balkong, s det er vanskelig finne rett bh-strrelse uten at det ene skal fle seg oversett eller det andre skal tyte ut. Det ville ikke ha hjulpet meg en dyt da jeg l p operasjonsbordet, at noen skrev plomme i statusfeltet sitt. Jeg driter i gjre Facebookveggen min til et fruktfat. Derimot kjper jeg en ny rosa slyfe hvert r til profilbildet mitt, foruten hva jeg ellers mtte finne p gjennom ret.

Hold frukta deres for dere selv, den hjelper ikke mot brystkreft.



 

Pasientenes rettigheter kommer frst

P disse bildene demonstrere seksjonsleder Hege Linnestad p likeverdige helsetjenester hvordan Oslo universitetssykehus sin hijab skal bres. (Foto: Oslo universitetssykehus).

Av Nils Thomas Svendsen, advokat

Blidensol sykehjem krever at de ansatte skal vre politisk og religist nytrale, og igjen gr enkelte av hengslene. Likestillings- og diskrimineringsombudet leder som vanlig an kampen for religionens utvidede plass i samfunnet, slik hun gjorde i kampen mot politiets nytralitet og kampen mot domstolenes nytralitet. Denne gangen er det pasientene rettigheter som skal vike. Det er som om enkelte ikke kan forestille seg omrder der politisk og religis nytralitet er avgjrende. 

Les ogs: Jeg nsker ikke komme p sykehjem og bli pleiet av kvinner i hijab
Det er grunn til ppeke at bde sykepleiere og leger har yrkesetiske retningslinjer forholde seg til. Av de yrkesetiske retningslinjene for sykepleiere 1 og etiske regler for leger 2 fremgr at disse skal ivareta pasientens interesser, verdighet og integritet. Helsearbeidere kommer nrt innp mennesker i sin mest srbare situasjon og det er grunnleggende for arbeidet at det er pasientens interesser som kommer frst. Nr enkelte da setter sine egne interesser fremfor pasientene sine rettigheter s gir det grunn til stille sprsml om de i det hele tatt er skikket til yrket.

Innlegget fortsetter under bildet.

Nils Thomas Svendsen

Les ogs: Hijab og pornoansikt
Prinsippet om religis og politisk nytralitet p omrder der borgerne er i en srlig srbar posisjon fremgr blant annet av Den Europeiske Menneskerettighetsdomstols (EMD )avgjrelse Lautsi v. Italia der domstolen uttaler flgende (min understrekning): 
The Court takes the view that these considerations entail an obligation on the State's part to refrain from imposing beliefs, even indirectly, in places where persons are dependent on it or in places where they are particularly vulnerable.


En pasient er ndvendigvis for syk til reise seg og g. Pasienter er ogs i en avhengighetssituasjon hvor man vanskelig kan uttrykke sitt ubehag og sine motforestillinger og blir sledes ptvunget andres religionsutvelse. Avhengighetsforholdet medfrer at pasienter er i en situasjon der de ikke kan eller vil si i fra. Det er nettopp derfor at uniformen skal vre nytral, slik at pasientene ikke settes i en slik posisjon.  Pasienten er den svake part som skal beskyttes.
Prangende politiske eller religise symboler kan vre bde sttende og krenkende for pasienter. Det kan f.eks. vre relevant for ateister, homofile, konvertitter, religise flyktninger og personer som rmmer fra religis tvang. Tilsvarende ved pleie av eldre og personer med alvorlige og ddelige sykdommer. Sprsml om hva som skjer etter dden, synd, tilgivelse og moral er svrt personlige sprsml. Like sensitivt er sprsmlet om Gud, hvilken Gud, eller ingen Gud i det hele tatt. Leger eller sykepleiere som tydelig fronter frelse og fordmmelse for pasienter i etterlivet, kan klart vre bde krenkende og sttende for pasienter av annet livssyn.

Les ogs: Kan ikke nekte pleier med hijab


Det er tvert i mot grunn til stille sprsml ved hvorfor Statens helsetilsyn ikke har grepet inn ovenfor f.eks. Oslo universitetssykehus som har innfrt en egne religise uniformer. Sykehuset setter systematisk enkelte pleieres krav om religionsutvelse p arbeidsplassen over pasientenes interesser, verdighet og integritet, og bryter med det pasientenes grunnleggende rettigheter. 


At krav om nytralitet i praksis medfrer yrkesforbud? eller at det er snakk om indirekte diskriminering har ingen rot i virkeligheten. Kravet er like lite et yrkesforbud for de som krever gjre arbeidsplassen til arena for religionsutvelse, som et krav om klr er et yrkesforbud for naturister og nudister. Det foreligger flere avgjrelser fra EMD nr det gjelder begrensinger i religionsfriheten p arbeidsplasser. EMD har fastsltt at religionsfriheten er ivaretatt ved at arbeidstakere str fritt til velge om de vil flge uniformsreglement og de etiske regler som flger med jobben, eller s str de fritt til velge gjre noe annet. 


Det er all grunn til sttte til Blidensol sykehjem som har integritet og mot til st opp for pasientenes rettigheter.

Denne er for dere sringer

Av Yngve Olsen Sbbe, blogger og fotograf i Nordlys


 

Denne er til dere der sr.

Til dere som lurer p hvordan vi kan leve i mrketiden her nord.

Dere som aldri har vrt nord for Sinsenkrysset.

Som tror Trondheim er i nord.

Dere som aldri har elsket i snen.

Bildene er ogs til dere i nord som satt p kontoret i ettermiddag.

Eller som deltok p det interne allmtet.

Eller som har vinduet mot nord.

Eller som rett og slett hadde annet gjre. 

Disse bildene rasket jeg med meg mellom klokka 14:20 og 14:45 langs Kvalyveien p baksiden av Tromsya.

Utsikten er mot sr og vest. Mot Kvalya og Malangen.

Her er en av grunnene til at vi holder ut her oppe under iskanten.

















Innlegget ble frst publisert i Nordlys' blogg

President-kandidatene gjr meg vettskremt

Donald Trump og Hillary Clinton

Av Elin rjaster, samfunnsdebattant

Jeg er ingen ekspert p utenriksstoff. Men jeg underviser i personlighetspsykologi og har i mange r jobbet med feltet personlighet og ledelse. Og de to kandidatene i USA gjr meg vettskremt.

Den ene virker totalt uberegnelig og oppfyller alle tegnene i boka p narsissisme. Alts en stormannsgal person som ikke reagerer rasjonelt p bli motsagt. I stedet for ta motforestillinger kaldt og rolig med i en beregning (slik gode ledere br), s reagerer Trump med infantilt raseri.

Les ogs: Hvorfor notorisk lgner Clinton er verst tenkelige kandidat

Clinton er mer lukket, og derfor vanskeligere tolke. Men hennes we came, we saw, he died-film p Youtube (etter bombingen av Libya) er ikke veldig statsmannsaktig. Det er slik soldater br f lov snakke, utrykke ekte glede over ha truffet mlet. Men den som satt verst og ga ordren br ikke uttrykke seg slik. Det virker psykopat-aktig og bidrar ikke til berge verdensfreden. 

Innlegget fortsetter under bildet. 

Elin rjaster Foto: Frida Marie Grande

Jeg beskte USA i mai i r, og fikk som mange norske naive USA-elskere et realt sjokk. Dette er et delt land. De rike mot de stadig flere fattige. De politisk korrekte liberale med sitt metafysiske mas om etnisitet, multikultur og toaletter for transseksuelle, som for tiden en viktig kampsak for den rdende majoritet p amerikanske universiteter. Det er totalt ideologisk forfall.

For det sentrale er at finanskrisen ikke tar slutt i USA. Jeg savner Sanders allerede. En normal personlighet med et helt normalt, godt politisk budskap: F gjort noe med de konomiske forskjellene. 

Les ogs: Slik kan Trump vinne

Norske medier gjentar stadig at Clinton er s erfaren. Nr ble en fin CV det viktigste kriteriet for en politiker? Politikk er ville. Hva vil Clinton? Flere kommentatorer har lftet fram at Clinton er kvinne. Det er virkelig en total politisk fallitt fremheve noens kjnn som en viktig kvalifikasjon.

I dag er jeg enig med Bjrgulv Braanen i Klassekampen. Han skriver: Det amerikanske valget vitner om en dyp system- og tillitskrise. 

Elin rjaster er foredragsholder og samfunnsdebattant

 

Dear Mark Zuckerberg

ANGRY: Egon Holstad is angry, and he writes in English. Foto: Tom Benjaminsen/iTroms

Av Egon Holstad, iTroms

I am extremely angry now, an I'm writing this to inform you that I don't like your policy.

I'm a journalist and editor for the newspaper iTroms, and our famous and highly acclaimed music column Feedback.
It's very sad to see that Facebook has decided to ban and censore both Feedback and Kjetil Rolness just because of an innocent and pretty entertaining (if I might say so) article about album covers, named Dette er tidenes 10 verste platecover.

Innlegget ble frst publisert hos iTroms

There are many aspects we find depressing here. One thing is your reaction for the album covers with naked women breasts. This is pretty absurd for Norwegians, because we live in a free country and don't get offended by tits, and the specific title My Pussy Belongs to Daddy isn't problematic in Norway.

Innlegget fortsetter under bildet.

UTESTENGT: Sosiolog og skribent Kjetil Rolness postet et innlegg p Facebook - og ble utestengt. Foto: Erlend Aas (NTB scanpix)

Our hope now is that you will get a new president in a few days that is famous for boasting about grabbing women by their pussies, and kissing them without their permission, and also a man who says he would have dated his own daughter. We'll take for granted that he loves the album My Pussy Belongs to Daddy, so this man might lead USA to a higher level for a free country.

Les ogs: - Kjetil Rolness utestengt fra Facebook

But the worst part here is that Sverre Kjelsbergs album cover for the 1994 classic Drmmen fri (The Dream doesn't cost a single dime) gets dragged down your censoring maelstrom together with the tits and the pussy title. I mean, he wrote Smiid dnan, and now you're pissing on his posthumous reputation. Do you think this is OK? Well, my answer to that is as follows: NOT!!!I will get in contact with Erna Solberg, Norway's prime minister, later today. Do you remember the woman who supported Aftenposten and posted the picture of that naked girl from Vietnam? Of course you do. Well, she is also a fan of Prince, likes rock and this woman is powerful as hell. I mean, she runs the richest country in the world!

Innlegget fortsetter under bildet.

Mark Zuckerberg. Foto: Lluis Gene/AFP

I will also appeal to Espen Egil Hansen in Aftenposten, your nemesis that has scared the shit out of you earlier this year, so beware what kind of people you?re messing with now.

We will never let you drag us down, Mark. We will fight for our freedom to speak and to print pictures of tits and listen to rock'n'roll.

And we will shout it out loud in the streets.

You can never stop us (please, don't. We live on pressestoette and are desperate).

Yours sincerely,

- Egon Holstad.

Innlegget ble frst publisert hos iTroms

Jeg heier p Hillary!

Democratic presidential candidate Hillary Clinton gestures as she takes the stage during a campaign rally Sunday, Nov. 6, 2016, in Manchester, N.H. (AP Photo/Steven Senne)
Hillary Clinton Foto: Steven Senne/AFP

Av Aina Stenersen, leder Oslo Frp

Jeg har alltid heiet p de republikanske kandidatene til presidentvalg. Nr Obama ble valgt, var jeg i USA og fulgte valgkampen. Men i dette presidentvalget er det helt annerledes - jeg heier p Hillary! 


Norge har hatt to kvinnelige statsministere, like s har Storbritannia hatt to kvinnelige statsministere, samt at Tyskland har en mektig forbundskansler i Angela Merkel. Snn sett ligger USA noe bak resten av verden med tanke p kvinnelige regjeringssjefer.

Les ogs: Hvorfor notorisk lgner Clinton er verst tenkelige kandidat


Hillary Clinton er tidligere frstedame, senator og utenriksminister. Hun har mye makt og masse erfaring fra forskjellige aspekter i amerikansk politikk. Hun er etter min mening den klart mest kvalifiserte som president. Ingen andre demokratiske kandidater fra primrvalgene hadde den samme erfaringen. Jeg vil ogs g s langt si at ingen andre fra GOP's primrvalg hadde i nrheten av samme erfaring som Hillary. Hun har erfaring bde fra innenrikspolitikk og utenrikspolitikk. Hun vet gjennom 8 r som frstedame hva det vre president i USA innebrer.

Les ogs: Jeg orker ikke en analyse til

Innlegget fortsetter under bildet. 

Aina Stenersen, leder Oslo Frp

I tillegg sttter ogs hun Obamas valg om vre sterkt involvert i kampen mot Den islamske stat (IS) og opptreningen av syriske opprrere for kjempe mot IS. Clinton stemte for invasjonen av Irak i 2003 og beskrives som mer intervensjonistisk enn sittende president Barack Obama. Clinton har ogs markert seg som en forsvarer av kvinners reproduktive rettigheter, bde i og utenfor USA og med et engasjement for barns rettigheter og utdanning.

Les ogs: Om Trump, lgn og politikk


Men dessverre har Hillary Clinton mte tle en usedvanlige skitten valgkamp (selv etter amerikansk standard) for sl en hun burde ha sltt lett, bare p erfaring. En usmakelig og bllete opportunist som vinner stemmer p hat, oppvigleri, postulat og et kvinnesyn som hrer en fjern fortid til.

Uansett, fr vi hpe, blir det lettere for den yngre generasjon kvinner i fremtiden nr Hillary Clinton knuser glasstaket for dem i det hun inntrer som president i det ovale kontor. For frste gang p mange r ser det ut som gifte kvinner med hyere utdanning, p tvers av USA, kommer til stemme for Demokratene, og som det virker n, med god margin. Jeg gleder meg til kvinneseier i morgen! 

Les ogs: Slik kan Trump vinne
 

Har forskeren konkludert p grunnlag av egne fordommer?

Foto: Paul Weaver/NA Bilder

Av Mohsan Raja, frivillig, rets Osloborger 2015

Avisen Utrop har nylig lansert en rapport som de hevder avslrer moskmiljene i Oslo. Det er meget betenkelig at rapporten ikke er i stand til dokumentere sine alvorlige beskyldninger, og ikke minst den mistenkeliggjringen de bidrar til.

Rapporten skaper et bilde av at majoriteten av muslimske ungdommer str i fare for bli radikalisert, og at dette er et av formlene til moskeene. Og imamene som kommer til landet, har kun ett oppdrag, og det er radikalisere medlemmene og f dem til flge et annet lands lover og regler som f.eks. Iran eller Saudi-Arabia. Her er et eksempel:

I de siste tirene har Iran endret strategi fra direkte konfrontasjon med Vesten til fremst som et moderat og reformvennlig islamsk land som tar avstand fra terrorhandlinger. Mlet er imidlertid fortsatt det samme, eksportere den islamske revolusjonen, men med andre metoder.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Central Jamaat Ahl-e- Sunnat i Oslo - Norges strste mosk. Foto: Paul Weaver/ NA Bilder

Videre psts det: Iran arbeider aktivt i moskeene for rekruttere folk og spre regimets ideologi. For Iran er det ekstra viktig ha kontroll over og tilgang til moskemiljene for kunne drive spionasje mot opposisjonsgrupper.

Les ogs: - Aldri for sent snu livet i en bedre retning

Man sitter alts igjen med en flelse av frykt. Dette fremstr som skremmende for storsamfunnet dersom man ikke kjenner til muslimer og moskeene generelt.

Hvor objektiv er forskeren?

For meg virker det som om forskeren har skrevet rapporten basert p sine fordommer. I s fall er det vanskelig vre kritisk til egne funn. Forsker Masoud Ebrahimnejad br objektivt legge frem resultater, ikke begynne etterlyse ting, slik han senere gjr i VG.

Forskeren skriver frst om hvordan Saudi-Arabia investerer for spre salafisme og wahabisme i utlandet og konkluderer med at de har stttet verdens verste terrorgrupper. Deretter mistenkeliggjr han inntektskilden til moskeene som har resultert i kjp av bygg. Det er betegnende for hvordan de fleste av moskeene i Oslo fungerer at de tilbyr og arrangerer en lang rekke aktiviteter som ikke strengt tatt har noe med moskdrift gjre.

Les ogs: Senter for Sekulr Integrering nsker mer forskning p moskmiljene

I Norge er det fullt lovlig donere penger til veldedighetsforml, vi nordmenn donerer rlig store summer til organisasjoner som f.eks. Rde Kors, Frelsesarmeen, Flyktninghjelpen etc. De aller fleste moskeene har eksistert lenge og mottatt donasjoner fra mange frivillige i flere r. Dette er oppsparte midler, som til slutt har frt til at det har vrt mulig kjpe bygg, eller sette opp et bygg. rsrapporter fra moskeer er tilgjengelige for alle, og der kan man se hva pengene blir brukt til.

Redd for forebyggende aktiviteter?

Rapporten kritiserer moskeene for vre en samlings- og minglingsarena. De (aktivitetene) drives p papiret uavhengig av moskeene, men er egentlig en del av disse moskeens tilbud. Verken moskeene eller myndighetene har god oversikt over eller kontroll med disse mange foreningene og hjelpeorganisasjonene.

De aktivitetene forskeren er redd for at eksisterer i moskeer, er forebyggende aktiviteter hvor man inkluderer alle grupper mennesker.

Selv avtroppende politimann Erik Andersen har uttrykt at slike aktiviteter er srdeles viktig for forebygge kriminalitet og radikalisering. Andersen er kjent som Politi-imamen, nettopp fordi han har jobbet tett sammen med moskeene.

Jeg synes det er rart at det er kun tre mosker som blir nevnt nr det gjelder integrering. Da virker det nesten som at alle andre moskeers arbeid eller medlemmer er fundamentalister. Hvis en imam har kommet med ekstreme uttalelser, betyr ikke det at alle imamer og Islam er ekstreme. P lik linje med at dersom en prest misbruker et barn i kirken, betyr ikke det at alle prester og kirker gjr det samme.

Les ogs: Forsker: - Koranskoler br f tilsyn

Subjektiv vurdering

Jeg oppfatter Masoud Ebrahimnejad som partisk og ikke nytral. Spesielt nr han selv uttaler i mediene at det skjer indoktrinering av barn uten noe offentlig tilsyn av hva barna lrer i moskeene. De gr p koranskole i likhet med barn som gr p sndagsskolen i kirken. Skal vi da si at barn blir indoktrinert med Halloween, sndagsskole, bursdagsselskaper og motepress?

Forskeren ppekte selv under lanseringen at dette er en subjektiv vurdering han har gjort av moskeene, og sier at denne rapporten verken er representativ eller har gtt nok i dybden p temaene. Da m vi sprre hvordan man kan fremstille en rapport som ker mistenkeliggjringen av muslimer og samtidig si at denne ikke kan representere realiteten?
 

Surmuling og lgner fra Hyre i boligdebatten

Av Victoria Marie Evensen (Ap)

Leder for byutviklingskomiteen i Oslo bystyre

Nestleder, Arbeiderpartiets bystyregruppe

Handlingslammet er ukens moteord i Hyre. Pia Farstad von Hall mente byrdet er handlingslammet i DN 29/10-16. 02/11-16 mener Mudassar Kapur det samme i Nettavisen. Hvis noen skulle vre i tvil: Det er boligbygging det gjelder. Kapur viser til Arbeiderpartiets valglfter og skriver Raymond Johansen gikk hyt p banen og lovet doble boligbyggingen. Fasiten er at Ap somler og har ikke levert p hva de lovet.

Hyre har et mildt sagt lemfeldig forhold til fakta og jeg benytter derfor anledningen til gjre rede for tingenes faktiske tilstand.  

Hittil i r har bystyret i Oslo s langt i r har regulert 2600 boliger. Dette tallet viser hva som er vedtatt i bystyret, ikke hva som er fremmet av byrdet. For byrdet har fremmet saker tilsvarende ca. 15.000 boliger. Oslo Hyre har for vrig har stemt for lavere antall boliger i en rekke saker. Aslakveien 20 - 28, Konows gate 101 ? 103 og Hovseterveien 70 -72 kan nevnes som eksempler p saker der Hyre har funnet det mindre viktig srge for kt boligbygging enn de gir inntrykk av i media.

Hva klarte Hyre i byrd?

Det kan ogs nevnes at tallet 2600 er godt over hva Hyre selv fikk til i byrd i et gjennomsnittlig r. 2600 er antallet det Arbeiderpartiledede byrdet har ftt gjennomslag for i bystyret hittil i r. Alts per 1. oktober. 2016 er fortsatt ikke avsluttet, men hvis vi sammenligner med 2011, 2012, 2013 og 2014 er dette likevel over hva Hyre fikk til i et vanlig r.

I 2013 klarte Hyre bare 1635 boliger for eksempel. I 2014 ndde man 1758. Valgkampret 2015 ga oss 5658 vedtatte regulerte boliger. Men 2015 alene gir ikke Oslo Hyre grunn til sl seg p brystet. For sannheten er at i Hyres Oslo regulerte man kun omtrent halvparten av det rlige behovet.

13.000 boliger ligger p vent. Vi kan vedta dem.

I skrivende stund ligger det boligsaker med potensial for ca. 13.000 boliger i byutviklingskomiteen i Oslo. Byrdet har alts avgitt saker med potensial for 13.000 boliger til komiteen. Omrdeplanen for Gjersrud-Stensrud med 10.000 mulige boliger er en av disse sakene og en fantastisk mulighet for Oslo.

Komiteen har ikke bare store omrdeplaner til behandling i disse dager. Brobekkveien 52-64 p Vollebekk m nesten trekkes frem. Her har OBOS og Aspelin Ramm kommet med et flott prosjekt som vil gi 850 nye boliger. Byrdet har lagt p ekstra etasjer og tilfrt ytterligere ca. 25 boliger. Samlet snakker vi alts om ca. 875 boliger. Med Furusetreguleringen fr byen et sted mellom 1600 og 2300 nye boliger. Mange andre saker kunne ogs vrt nevnt. Ap, MDG og SV er klare til behandle sakene som ligger i komiteen fr jul.

Byrdet jobber ogs med Hovinbyen, og her har vi oppjustert potensialet for boligbygging fra tidligere ansltte 27.000 boliger, til opp mot 40.000 nye boliger. Det vil alts si 13.000 flere boliger i dette omrdet. I tillegg er Filipstad og andre saker p gang. I sum utgjr disse sakene mange, mange tusen boliger.  Er det vre handlingslammet?

Etatsjef Ellen de Vibe kunne fortelle til DN 29.10.16 at det i tredje kvartal har blitt godkjent like mange boliger som i hele fjor. Antallet igangsatte boliger hittil i r er 3678.  For hele fjorret ble tallet 3256. Antallet godkjente boenheter er per 1. oktober 3461 mot 3902 i hele 2015. Er dette somle?

Plan- og bygningsetaten har ogs ftt i oppgave mer mlrettet flge opp boligsaker. Byrdets hurtigarbeidende boligvekstutvalg som skal komme med forslag til hvordan man kan ke tempoet i boligbyggingen, har kommet med flere forslag allerede. De foreslr blant annet at byrdet umiddelbart senker krav til bilparkering i alle omrder i Oslo og mener at Plan- og bygningsetaten m prioritere strre prosjekter (det vil si over 100 boliger). Byrdet har ogs startet et arbeid med en ny eiendomsstrategi, som kan danne grunnlag for en mer aktiv rolle for kommunen som tilrettelegger og pdriver for utvikling i nye omrder.

bygge nok boliger er Oslos viktigste byutviklingsoppgave!

Dessuten foreslr byrdet i oslobudsjettet styrke byutviklingssektoren med 10 millioner kroner i 2017, og deretter 20 millioner kroner rlig for sikre kt saksbehandlingskapasitet i boligsaker og i kommunens egen arealplanlegging. I den grad det skulle vre tvil: Det vil fre til at enda flere boligsaker fremmes for bystyret.

Vi mener at bygge nok boliger er Oslos viktigste byutviklingsoppgave. Og det handler ikke bare om tallenes tale. Det handler om folk. Om de som bor her og de som skal bo her. Om livslpet. Om byen med plass til alle. For Oslo skal vre byen for de mange, ikke byen for de f.

Derfor er det Arbeiderpartiledede byrdet er godt i gang med levere p valglftene, mens Hyre surmuler i media. Jeg anbefaler Hyre fremover bidra konstruktivt til f boligprosjekter gjennom i bystyret. Med 13.000 boliger p vent i komiteen kan nemlig vre klokt endre taktikk.

Nr demografi er skjebnen

Boligblokk i Pilestredet Park i Oslo. Illustrasjonsfoto: Cornelius Poppe / Scanpix

Av Jan Ludvig Andreassen, sjefskonom i Eika Gruppen

I vakre Beiarn kommune er det i dag en flott enebolig til slags for knappe millionen.

Her i Oslo er samme sum rets prisvekst p en attraktiv enebolig. Slik vil det trolig fortsette neste r, med tunge trender som er vanskelig snu. For i Beiarn antas befolkningen falle med en femtedel frem til 2040. I Oslo venter forskerne derimot like sterk vekst.

I Norge skal det lnne seg jobbe, og det br spille mindre rolle hvilken familie du kommer fra og hvor du enn mtte bo. Men virkeligheten er annerledes. Ofte kan endring i boligens verdi overstige godtfolks rslnn. Og der befolkningen vokser mest kan en ogs vente seg den sterkeste prisvekst p boliger. Befolkningsvekst blir da viktig for din formue.

Les ogs: Derfor stiger boligprisene ekstra mye

I oktober steg nok en gang boligprisene overraskende mye +0.6 pst p mnedsbasis, og usedvanlige sterke 12,0 pst det siste r. Prisene i Oslo trekker nok en gang lasset med en oppgang p vanvittige 21,7 pst i denne perioden. I Norge eksklusiv Oslo er prisoppgangen p om lag 6,5 pst fra oktober i fjor til oktober i r.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Resten av Norge viser et ganske s variert bilde.

I Stavanger har prisene n falt tilbake til samme niv som i 2011, og reelt er de ned med en sjettedel nr du deflaterer med en nasjonal lnnsindeks. Ikke at det ser ut som det snur med frste, men fallpotensialet er langt mer begrenset enn fr. Det viktige n er at siddisene ikke bygger for mye nytt, samtidig som de har store mengder usolgte boliger. I dag befinner hver fjerde av landets boliger, som er for salg, seg i Rogaland fylke.

Rdet er: Frst bygge varelagrene ned, deretter kan man bygge nytt.

Avgjrende, her som ellers, blir demografien. Srp kjennetegnes de fleste kommuner av solid forventet befolkningsvekst, skal en tro SSBs prognoser. Her ser det ut til vre trygt kjpe bolig. Relative lave priser gir lave bokostnader s lenge rentene er lave. Lave bokostnader brutto blir det med dagens renteniv, og det fr en hensyntar muligheten for verdivekst.

For hovedstadens priser er det ikke godt vite hvor ferden ender, fordi innvandringen er stor, men volatil. I Oslo har det vist seg vanskelig diskutere disse utfordringer pent. si rett ut at innvandringen driver opp boligprisene. Litt morsomt er det, da f ting er viktigere for boliganalysen enn demografi. For med dagens befolkningspolitikk, hvor Oslo skal ke sin befolkning med 5000? 10 000 mennesker i ret, vil boligprisene neppe gjre annet enn stige, uansett rente, skatt eller boliglnsforskrift.

Stavanger har flere folkeslag enn det finnes p kloden, pleier jeg spke med. Og mange utlendinger kan flytte ut av byen, hvis oljebremsen forblir. I det lange lp br imidlertid bde Rogaland, og de nrliggende Agder-fylkene klare seg utmerket.

Her er det fortsatt rike byer og bygder, med flotte naturomrder. Nr kontinentet er landsdelen ogs. Statistisk Sentralbyr (SSB) regner med en systematisk befolkningsvekst p 10-20 pst for de fleste kommuner i denne regionen frem til 2040. Sandnes antas ke sin befolkning med 40 pst, mens Klepp antas f en befolkningsvekst p nr 50 pst i samme periode.

Regionalisering gavner de fleste regionsentre p Vestlandet og i Nord-Norge. Der er det penbart at sentralisering av bosetning begunstiger strre byer.

Verre er det for vre mest grisgrendte landbrukskommuner. Mange steder antas folketallet g ned. Her er det maktpliggende ta grep for ke befolkningen. Utlendinger holder seg borte. Beiarn, sr for Bod er et godt eksempel. En kommune med god konomi hvor folk egentlig ikke nsker seg store forandringer. Men som nettopp derfor forvitrer. Ungdommen like utfordringer, vet du.

Jeg har lenge hevdet at det meste spennende boligmarkedet i Norge er i Hordaland. Bergen nyter godt av vre Vestlandets hovedstad, men er srbar for oljebremsen. En brems som ser ut til vre sltt p litt til n i oktober.

I Hordaland falt prisene i oktober, samtidig som antall usolgte boliger steg! Bde pris og volum gr grne vei. Og verst er det for eneboligene. Kan nesten se ut som om de neste mnedene blir verre, n som avisene er fulle av historier om nedbemanninger i bedrifter p Vestlandet.

Men i det lange lp br demografien berge boligprisene ogs her. I 2040 venter SSB at befolkningen i Bergen er 18,5 pst hyere enn i dag.

Nord-Norge gr generelt godt for tida. Med om lag 10 pst boligprisvekst det siste ret i vre tre nordligste fylker. Ogs p lang sikt br veksten her vre robust. Men det blir i hovedsak regionsentrene som vokser. Bare s altfor mange nord norske kommuner venter befolkningsnedgang i rene som kommer.

Ny nringsutvikling, som pning av oljeutvinning utenfor Lofoten, kan endre bildet for berrte grisgrendte kommuner. Som alltid er utviklingen av boligmarkedene fortellinger om nringslivets vekst og fall og de demografiske endringer som medflger.

Mange analytikere fokuserer mye p prisveksten neste r og faren for krakk. Men i det lange lp vil demografien trumfe det meste. Der hvor befolkning er systematisk voksende, er det som regel trygt kjpe bolig!

Innlegget ble frst publisert i Andreassens blogg. 

Hvorfor notorisk lgner Clinton er verst tenkelige kandidat

Foto: Justin Sullivan/AFP

Av: Hanne Nabintu Herland, religionshistoriker og forfatter

Et hovedproblem ved norsk presse er at omtrent alle avisene mener det samme. Det virker som om gruppepresset og konsensustenkningen innad i media n er s sterk at nesten ingen vger stikke nakken ut og mene noe annet enn det gutteklubben grei har bestemt - disse som styrer med nrmest totalitr hnd hvilke oppfatninger som skal vre lov ha i Norge. Enten du leser Dagbladet, VG eller Aftenposten fr du det identisk samme ideologiske perspektivet, pfallende samkjrt og helt ute av takt med det som en gang var idealet om objektiv informasjon og kritisk journalistikk.

Nr pressen ikke lenger stiller kritiske sprsml, glir journalistikk lett over i propaganda der makthaveres oppfatninger blir presentert som den eneste sannhet. Dette har vi opplevd fr i europeisk historie. Og n ser vi det samme i massiv skala under det amerikanske valget. Ensidig Trump-hets og Hillary-hyllest gjr at nyansene forsvinner og tung mediemessig manipulasjon styrer folkeopinionen i den nskede retningen.

Les ogs: Slik kan Trump vinne

Dessverre fungerer ledende norske aviser omtrent ensidig som mikrofonstativ for ikke-demokratiske eliter i USA, som sitatformidlere fra amerikansk presse der over 90 prosent av mediene n eies av 6 bedrifter, iflge Business Insider. Samtlige av dem sttter Hillary Clinton. Det du fr presentert er den kapitalsterke USA elitens meninger, ukritisk viderefrt rett inn i norsk presse via cut and paste metoden. Hillary Clinton kritiseres selvsagt ikke i ledende USA medier hvis kapitalsterke eiere sttter henne - norsk presse flger etter som nyttige idioter. Saken ble nylig tatt opp i Kapitalen p Radio Nova der jeg ble intervjuet om dette.

Det ser heller ikke ut til bekymre norsk presse at USA ikke lenger regnes som et demokrati. Rapporter fra ledende universiteter som Princeton, samt opprop fra USAs viktigste intellektuelle betegner USA n som et oligarki, der et ftall styrer p vegne av folket. USA er ikke lenger et demokrati og folkestyre. Til det er maktkonsentrasjonen samlet i altfor f hender.

Norge har forvrig virkelig tatt rollen som nyttige idioter og gode hjelpere for det ikke-demokratiske amerikanske maktapparatet. Som kjent er Norge og Saudi Arabia de to statene som betaler mest inn til Clintons private Clinton Foundation - en organisasjon som n er under etterforskning i USA, blant annet fordi givere fr pfallende mange saker igjennom ved hjelp av Demokratene. Dette iflge Judiciary Watch som er en tverrpolitisk organisasjon i USA som har ren for , etter relange rettsaker, ftt frigjort en rekke av de mye omtalte hemmelige emailene til Clinton. Dokumenter som i etterkant har bevist at Clinton har lyet, under ed, for Kongressen ved en rekke anledninger.

Innlegget fortsetter under bildet.

Hanne Nabintu Herland. Foto: Paul Bernhard

For Norges del har hundrevis av millioner gtt til Clinton Foundation og andre amerikanske tiltak, med det pfallende resultatet at norske politikere i bemerkelsesverdig grad de siste rene fr ledende stillinger innen USA kontrollerte internasjonale organisasjoner. Vi har Jens Stoltenberg, Espen Barth Eide, Torbjrn Jagland, Rune Andersen og s videre, n ogs Erna Solberg som leder en eller annen kjendisgruppe i FN. Norge trer alts villig inn i det internasjonale segmentet der donasjon av penger til ledende politikere og deres hjertesaker omtrent automatisk resulterer i at man tildeles fine stillinger innenfor nskede segmenter. Hadde det samme skjedd i Afrika, ville vi yeblikkelig kalt det ren korrupsjon.

Les ogs: Jeg orker ikke en analyse til

At ikke utenriksministre som Brge Brende skammer seg over s penlyst delta i denne typen aktiviteter, er for meg helt ubegripelig. At ikke norske medier hudfletter de samme politikerne og krever deres avgang, er tilsvarende ubegripelig. Dagbladet og enkelte andre er unntak her, de skrev om saken i sommer. Norge mister retten til kritisere andre for korrupsjon, nr vi s villig deltar i det samme korrupte systemet gjennom vr tilknytning til maktapparatet rundt Hillary Clinton, en person som n, til og med, er under etterforskning i USA, etter tiltale tatt ut av FBI, - likevel smiler vi og sttter videre en kandidat som har lyet for Kongressen under ed - gang etter gang etter gang.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Utenriksminister Brge Brende. Foto: NTB Scanpix

Bde Judicial Watch, Wikileaks og andre har aktivt bidratt til avslre den pil rtne lgnkulturen som omgir Clinton. Hun har lyet under ed om emailer, lyet under ed om sin rolle i Benghazi saken, vrt aktivt innblandet i organiseringen av transportere NATO vpen som endte i Al Qaida hender i Libya over til Syria rebeller med tilknytning til de samme terrorgruppene, via Tyrkia, men kritiseres alts likevel ikke i amerikanske medier - som eies av hennes stttespillere. De siste Wikileaks avslringene viser ogs at Obama og Clinton aktivt har bidratt til finansiere ISIS/Daesh, ogs bemerkelsesverdig lite omtalt i ledende amerikanske medier.

Husker ingen hvor plutselig ISIS oppsto i vestlige medier, med tilgang til hele den vestlige verdens aviser omtrent p samme dag? Disse gutta hadde penbart meget gode venner i USA, bemerkelsesverdig tilgang som de yeblikkelig fikk til verdenspressen. Hvert eneste skritt de foretok seg, ble beskrevet og glitrende fotografert - foto som ogs p minutter fant veien til vestlig presse. Avstraffelsesmetodene ISIS bruker skiller seg forvrig ikke fra vanlig praksis i Saudi Arabia, et land der ISIS/Daesh fremvekst har blitt hyllet fra dag en - nasjonen er som kjent ogs USAs strste stttespiller i Midtsten. Den som gransker Wikileaks dokumenter, finner raskt temmelig stygge informasjonsbiter, noe jeg forvrig gjr om dagen og skriver bok om Midtstens kriger de siste 20 rene. Aftenposten fikk jo eksklusiv tilgang til disse da de frst kom, men skriver i likhet med amerikansk presse, svrt lite om det man finner der.

Les ogs: Dette intervjuet kan delegge alt for Donald Trump

Hillary Clinton, som norsk presse ensidig hylles som eneste verdige presidentkandidat, har vist en bemerkelsesverdig krigsvillighet til sttte deleggelse av Midtsten stater, n sist uttrykt gjennom hennes stadige nske om en no fly zone over Syria. Man blser alts lang marsj i internasjonal lov og FNs statutter om respekt for nasjoners suverenitet. Og alle som har opplevd hvordan radikale islamister - med vestlig sttte - brutalt tok makten i land etter land under den arabiske vren og avsatte disse landenes sekulre styresmakter, vet hva no fly zone betyr. Det s vi i Libya: NATO - og et srs velvillig Norge - gr inn og teppebomber et land p vegne av den ene parten i landets borgerkrig og hjelper Saudi stttede islamist grupper og jihadister som nsker innfre Sharia lovgivning, til makten. Vi husker alle Hillary Clintons r latter da hun hrte at Libyas statsleder Gaddafi var brutalt drept. Clinton vil n ogs eskalere Syria krigen og sende inn bakketropper. Russland har forelpig respondert p de betydelige truslene som en Clinton seier ville medfre, med flytte deler av sin militre flte til havomrdene rundt Kypros og i nrheten av Syria.

At amerikanerne er gode venner med terrorgrupper og jevnlig bruker disse som stttespillere i Midtsten, br n ikke lenger komme som et sjokk p noen. Eksemplene er blitt altfor mange til at denne typen informasjon forsatt kan overraske. Mange husker selvsagt at det var dette NATO bidro til i Libya, - hjelpe Al Qaida affilierte grupper til makten.

Ett eksempel som illustrerer det nre samarbeidet: Mannen som var en ledende stttespiller til NATO invasjonen, Abdulhakim Belhadj, ble militr guvernr i Tripoli straks byen falt, og deretter hyllet av amerikanerne som libysk frihetsforkjemper og nasjonalhelt - det finnes fine bilder av John McCain sammen med Belhadj. Den samme mannen var fr Libya krigen leder av en av de Al Qaida affilierte gruppene i landet (LIFG), informasjon som var velkjent hos amerikanerne. I 2015 ble samme mann ISIS leder i Libya, alts bragt til makten med NATOs og Norges aktive hjelp.

Den amerikanske hndteringen av Midtstens konflikter er jo dramatisk pfallende idet de sttter terrorgrupper ett sted, og kjemper mot de samme et annet. Det er et virrvarr uten like. Amerikanerne kjemper imot Daesh/ISIS og i Mosul, men kjemper for de samme gruppene og Al Qaidas Syria avdeling Al Nusra Front (al Sham) i st Aleppo. Amerikanske bombefly bidrar i Syria til hjelpe Al Nusra, Daesh og andre, blant annet ved bombe broer som gjr det lettere for disse forskanse seg.  Dette er bare ett av de mange eksemplene som peker i retning av at det kan tenkes at USA nsker skape storkonflikter i regionen, konflikter som lett kan utvikle seg til en tredje verdenskrig. Til og med kinesiske slagskip har det siste ret befunnet seg i Middelhavet. Man vet at dersom Clinton vinner valget, vil det vre et nske fra hennes side bidra til en eskalering av krigen i Syria med ket sttte til Al Qaida gruppene der.

Den kyniske hauken Clinton er meget kapabel til starte en verdenskrig, noe USA kunne trenge - slik som fr andre verdenskrig da amerikansk konomi ogs l i grus p 1930-tallet og andre verdenskrig lste USAs konomiske vanskeligheter og satte dem tilbake p toppen. Den elendige amerikanske konomien str ogs i dag i sentrum. I The origin of financial crisis forklarer George Cooper godt hvorledes valget av starte storkriger i historien har vrt velbrukt som metode for kvitte seg med tunge gjeldsbyrder. Den amerikanske sentralbanken er, som kjent, privat eid av noen f familier. Det kan lett antas at disse n kjemper for ikke miste sine penger - USA er som kjent betydelig begjeldet med rundt 20 trillioner dollar i gjeld, noe som lett, ved en enkel renteforhyelse, kan sende landet inn i en brutal konkurs. Man har, som kjent, ikke lst 2008 finanskrisen, men viderefrt den ved kurere gjeld med mer gjeld. En flge av en konkurs vil vre at USA gr fra vre et skalt I-land til et U-land p kort tid.

Det er rasjonelt anta at realitetene er s brutale for dagens ikke-demokratiske amerikanske elite, at brutale virkemidler ogs vil brukes i et forsk p endre situasjonen. Mange, deriblant IMF, snakker om at drastiske internasjonale tiltak m til for kunne redde amerikanske konomi. Med andre ord, jeg vil anta at Hillary Clintons krigsvillighet og vilje til bidra til det man p engelsk kaller total war, kan her vre USA elitens nskede lsning p egne konomiske utfordringer. Selvsagt ligger denne typen tenkning langt unna det vi forbinder med demokratisk, men s er alts USA heller ikke et demokrati. Konklusjonen er at det skitne vannet rundt den notoriske lgneren Hillary Clinton er spass opprrt at hun overhode ikke fremstr som noen god presidentkandidat. Hun kan lett bidra til en svrt alvorlig opptrapping av internasjonale konflikter.

 

Turki er syrisk flyktning: - Jeg vil du skal vite


Av Turki Ahmad Alturki, syrisk flyktning

Kjre Norge
Jeg er en syrisk mann som kom til Norge over grensa til Russland. Jeg var student, og p begynnelsen av mitt siste r p universitetet fikk jeg en dag beskjed om at mitt visum var kansellert og at jeg fikk et transittvisum som gjaldt i 5 dager.

Det kom som et sjokk. Jeg var igang med en master, hadde venninne og et nettverk. Beskjeden var klar, universitetet kunne ikke hjelpe meg og jeg ble tvunget til forlate landet yeblikkelig. 


Hva skulle jeg gjre? Retur til Syria og min hjemby Aleppo var uaktuelt. Jeg har ftt utsatt min militrtjeneste fordi jeg studerte. Min familie er spredd ut i Europa, bare min mor, far og en yngre sster er igjen i Syria. 


En familie fra Syria var p vei mot grensa, de inviterte meg til bli med dem mot Norge. Et land jeg visste ga beskyttelse for syrere. Jeg bestemte meg for at dette var en sjanse jeg mtte ta, for komme i sikkerhet.

Samme dag som transittvisumet mitt gikk ut kom jeg syklende over grensa og ble fraktet til mottaket i Kirkenes. Der gjennomfrte jeg et asylintervjuet dagen etterp. 

Les ogs: Jeg er en vandrende reklame for det gode liv i Nord-Europa
Etter fire dager i Kirkenes ble jeg sendt til Kvam. Der var jeg i to mneder fr vi ble videresendt til enda et akuttmottak p Hamresanden. Etter tre mneder der ble vi busset videre til Lysaker og ble der i seks uker, mens jeg ventet p intervju.

Etter intervjuet skte jeg meg til Kristiansand, plassen som for meg har vrt tryggest siden jeg kom til Norge. Her har jeg flt meg trygg og beskyttet, selv om livet i mottak er vanskelig. 


Hele tiden er man redd, angsten sniker seg inn. Man mister nattesvnen og snur p dgnet, uansett hvor mye man prver s flyr tankene mellom redsel for avslag og sikkerheten for familie og venner i Syria.

Krigen i Syria har for min del krevd ti av mine nrmeste. Hver dag er jeg redd for f triste beskjeder. 

Alle sier, slapp av Turki... du er trygg her. Det er klart du fr opphold. Russland har jo kastet deg ut og ingen blir sendt tilbake til Syria. I den tro har jeg ogs trstet andre av mine venner som venter og venter p en avgjrelse fra UDI.

Etter at jeg opplevde at den ene etter den andre fikk svar, og ikke jeg, bestemte jeg meg for kontakte UDI for hre hvordan det sto til i min sak.


12 oktober ble en dag for meg som er dagen jeg virkelig ble redd. Jeg ringte UDI og fikk til svar at jeg mtte kontakte politiet. At det var lurt medbringe en advokat.

Etter mange telefoner og forsk p f en oppklaring p denne beskjeden, fikk jeg den 20 oktober lest opp mitt vedtak p avslag om asyl i Norge. 
Vedtaket ble gjort 10.08.16. Det hadde gtt to mneder, men de hadde ikke gitt meg beskjed.

Dette har jeg i ettertid skjnt gjelder flere enn meg. PU i Oslo sa rett ut at de holdt tilbake vedtak fra UDI. Hvorfor kan man bare spekulere i.

Begrunnelse for avslag: Jeg hadde visum i Russland. Datoene de brukte var det opprinnelige visumet, og ikke kanselleringen og transittvisumet.


Jeg fikk navnet p en advokat i Oslo og frist til 11.11.16 med anke saken. Per dags dato har ikke advokaten ftt beskjed fra UDI om at han er min advokat, men han velger heldigvis fre saken for meg likevel etter ptrykk fra min venn.


Jeg er redd, ikke for at de skal sende meg ut... hvor skal de sende meg? Men jeg er veldig redd for bli gende her i Norge, uten rettigheter til skole og jobb. Redd for at jeg bare blir en belastning for samfunnet i stedet for en ressurs. Redd for at det kan ta mange r av mitt unge liv, jeg er snart 26 r.
Uten at jeg fr opphold kan jeg heller ikke starte familie, jeg vil ikke kunne forsrge hverken dem eller meg selv.


Akkurat n er jeg en skygge av meg selv, jeg ser og ser p den uforstelige papirmlle foran meg.

Jeg m jo ha oversetter til hvert eneste ord p disse papirene fra UDI. 


Jeg vil du skal vite.
Jeg vil du skal se.
Jeg er ikke alene som har havnet i liknende situasjon.

Innlegget ble frst publisert p Facebook og er gjengitt med tillatelse. 

Jeg er en vandrende reklame for det gode liv i Nord-Europa


 

Av Mary Consolata Namagambe

Mary Consolata Namagambe kom fra Uganda til Danmark i 1997. Hun studerer juss, er aktiv samfunnsdebattant og er grunnlegger og leder for organisasjonen Utlendinger veileder utlendinger (UVU) i Danmark.

Det er alltid spennende nr man skal vende nesen mot hjemlandet sitt. Helt fra man ringer hjem til familien for fortelle den gledelige nyheten, til man fr spart til flybillett samt lommepenger til seg selv og familien.

S kommer nskelistene fra familien. Jeg husker at min fetter en gang sendte meg en liste over hva jeg skulle ta med til ham i gave. Blant nskene var en Iphone 6, en Macbook Pro og en Ipad. Da jeg hrte det tenkte jeg vet han ikke at jeg studerer? Eller tror han at penger vokser p trrne i Danmark?

P gata roper folk omu dane, omu dane, omu dane! etter meg. Det betyr dansken. S vet hele landsbyen at den svarte dansken har kommet hjem. Jeg synes alltid det har vrt rart bli sett p som den svarte dansken, nr jeg er hjemme. Ikke fordi jeg ikke anser meg selv som dansk, men mer p grunn av hva ordet dansk frer med seg, nr jeg er i Uganda.

vre omu dane betyr at jeg er mer spesiell enn alle andre, jeg er liksom the golden child. vre omu dane betyr at jeg er rik. vre omu dane betyr at alle nsker mitt liv. Ikke fordi de kjenner livet mitt i Danmark. Men fordi de mener gresset er mye grnnere p den andre siden.

Les ogs: Ikke la innvandrere lre seg norsk!

En gang hrte jeg et rykte i landsbyen min, om at jeg hadde tatt med kofferter fulle av penger til familien min. Selv om jeg studerer, assosierer de meg med millioner, bare fordi jeg bor i Danmark.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Sprsmlet jeg som oftest fr nr jeg er i Uganda er: Hvordan kommer jeg meg til Europa? Kan du hjelpe meg komme til Europa? Jeg spr da tilbake: Hva vil du gjre i Europa? Svaret er alltid at de vil tjene penger og f et bedre liv. Jeg vil gjerne bli s rik som deg sier de.

Jeg skynder meg fortelle dem at jeg ikke er rik. Jeg forteller dem at selv om det virker som at jeg har penger, fordi jeg for eksempel har en Iphone eller en Macbook Air, s har jeg spart for kjpe det eller kjpt det p avbetaling. Og hvis jeg fortsetter forklare dem om innstramningene som har kommet p utlendingsomrdet i Danmark og i hele Europa, eller om arbeidslsheten som har rammet Europa, samt vilkrene flyktninger og immigranter lever under, ser jeg i ynene deres at de ikke tror p meg. Deres lyst til reise til Europa er s stor at de vil gjre det uansett, hvis sjansen byr seg. Men hvem er jeg med alle mine privilegier til kunne fortelle dem at de skal bli i Uganda?

Jeg har sett mange ungandere p ferie i Uganda og ut ifra den mten de oppfrer seg der ville man aldri gjette at de for eksempel jobber med rengjring i Danmark. Jeg har opplevd rengjringsassisstenter, SOSU-hjelpere (sosial- og sunnhets-assistenter, red. anm.) og sosialhjelpsmottakere oppfre seg som millionrer i Uganda. Jeg har sett dem i store leiebiler, sett dem kaste penger rundt seg, som om man plukker dem fra trrne. Jeg har sett dem komme inn i barer og spandere en runde p alle i baren. Sett dem kaste penger etter kvinner, som om det er ingenting.

S igjen, er jeg den rette til fortelle unge ugandere som lever fra hnd til munn og sliter med betale barnas skolegang, at de ikke skal komme til Europa, nr de ser en slik oppfrsel blant ugandere som bor i Vesten?

Innlegget fortsetter under bildet.



Hvis du som afrikaner fra Vesten har denne oppfrselen nr du reiser til hjemlandet ditt, skal du vite at du er medansvarlig for de tusenvis av afrikanere som drukner i Middelhavet, fordi du gir dem et falskt inntrykk av hva Europa er.

Du er medskyldig i at s mye intelligens og ressurser forlater kontinentet og i stedet haner p europeisk jord, hvor tusenvis av afrikanske menn havner i asylmottak uten noe hp om en fremtid i Europa, hvor deres ressurser aldri vil komme til nytte. Du er medskyldig i at afrikanere ender p gata i Europa og m samle flasker, tigge, selge seg selv, fordi du ikke er rlig om hvordan livet ditt er i Europa. Du er medskyldig, da du er med p selge en illusjon, som er s forlokkende at man streber etter den med livet som innsats.

Desember er den mneden hvor flest afrikanere reiser hjem p ferie. Jeg vil oppfordre dem som reiser hjem i desember tenke over hvordan de fremstiller seg selv og i stedet viser sannheten. Gresset er som regel ikke grnnere p den andre siden, og i Europas tilfelle VET vi at det ikke er det. La oss kollektivt vre med redde liv og beholde folk p kontinentet hvor de har et bedre liv enn de kan f her. Ikke vre medskyldige i at de kanskje ender p Middelhavets bunn eller ute i kulden som hjemlse.

Innlegget ble frst publisert i danske Berlingske.

 

Arbeiderpartiets boligblff

Foto: Paul Weaver/NA Bilder

Av Mudassar Kapur, stortingsrepresentant og sentralstyremedlem i Hyre.

Det er i disse tider ett r siden Arbeiderpartiet tok over makten i Oslo. Raymond Johansen gikk hyt p banen og lovet doble boligbyggingen. Fasiten er at Ap somler og har ikke levert p hva de lovet. Byrdet er fullstendig handlingslammet.

Det er mye politikere ikke kan pvirke - men da er det desto viktigere at de viser handlekraft innen de omrdene de kan endre. Raymond Johansen har sagt at han ikke kunne forutsi boligprisveksten i Oslo. Selv om han m vre den eneste hovedstadspolitikeren som m ha trodd dette s skal han slippe svare for sine analytiske evner. Men Raymond Johansen har ikke levert p sine lovnader om kt boligbygging. 

Les ogs: APs flyktning-politikk i opplsning

Mye retorikk

Det er flere eksempler p at Ap har mye retorikk, men lite virkningsfull politikk: 

1. Ap er opptatt av en sosial boligpolitikk og hjelpe de som sliter med komme inn i boligmarkedet. Samtidig har de i Oslo srget for eiendomsskatt. kende boligpriser gjr at stadig flere m betale skatten og det blir enda dyrere bo i Oslo. 

2. Videre hrer vi ogs at Ap vurderer fjerne leilighetsnormen som gjr det vanskelig bygge sm boliger i sentrum. Ogs dette er bare retorikk. Ap m svare p hvorfor de innfrte den i sin tid og hvorfor de ikke stttet Hyres forslag om fjerne den senest fr sommeren. Ap har nedsatt et utvalg som skulle gi rd om boligbygging. Dette utvalget er delt i synet p om leilighetsnormen m fjernes eller ikke. N m Ap vise lederskap og sette ord bak handling. Situasjonen slik den er n betyr at vi forbyr bygge mer av de leilighetene som ettersprres mest.

Les ogs: Oslo-byrdet ker eiendomsskatten

3. Ap mener at det m bli billigere bygge. Ogs dette er bare retorikk. Senest fr sommeren tvang Ap igjennom et forslag i Stortinget som i flge Boligprodusentene vil gjre det 100.000 kroner dyrere bygge en bolig p 60 kvm. Hva mener Ap i Oslo om det?

4. Ap lovet doble byggetakten i Oslo. Ogs dette er bare retorikk. Fasiten s langt er treg boligbygging og nedsettelse av et utvalg - som blant annet er uenig om hvordan man skal f bygget flere sm boliger. 

Mer statlig overstyring med Ap

En annen viktig skillelinje mellom Hyre og Ap gr ved statlig overstyring. Ap har i Stortinget foresltt  lage nye lover hvor staten i praksis skal tvinge kommuner til bygge boliger. En av de viktigste faktorene for vellykket utvikling av boomrder er at kommunene tar sterkt eierskap i utviklingen.


Overstyring av lokaldemokratiet i byggesaker, innsigelser og byrkrati er en del av arven fra de rdgrnne. Hyre i regjering har redusert innsigelsene, overfrer mer ansvar og myndighet til lokaldemokratiet og gjr fortlpende regelendringer som gjr det enklere og billigere bygge. Vi vil gjre det enklere for frstegangskjperen komme seg inn p boligmarkedet.

Sosial boligpolitikk 

Bolig er en hjrnestein i norsk konomi og et av de viktigste virkemidlene for bekjempe ulikhet. Hyre skal fre en sosial boligpolitikk. Derfor gjr vi det enklere og rimeligere bygge, vi styrker BSU og bosttten til fattige barnefamilier.

Videre m byggetakten opp og byggeprisen ned. Her er regjeringen allerede godt i gang med forenkle regelverk, redusere innsigelser og gjennomfre kommunereform som vil fre til mer helhetlig arealplanlegging. bygge flere boliger er det aller viktigste grepet. Mangel p bolig skaper det nye klasseskillet. 

N m Ap slutte somle og levere p sine valglfter i Oslo!

En liten taxitur i Oslo kan koste mer enn en flybillett, tur-retur London

Illustrasjon. BIldet er manipulert.

Av Roger Drum Pettersen, drosjesjfr i Oslo

I 1999 fikk taxiene i Oslo lov ke prisene sine p fritt grunnlag. Det vokste frem et overpris-kaos. 

Grobunnen var 1780 drosjeeiere (som har hatt enerett i 16 r) -som kan forlange priser p fritt grunnlag. De grupperte seg i flere sentraler og laget en slags kvasi-konkurranse seg imellom for ke prisene og utbytte markedet.

Publikum ble bedratt til tro det var ordinr konkurranse.

Dette har frt til at prisene har gtt til himmels med en prisvekst fire ganger hyere enn prisveksten ellers i samfunnet-samt ekstreme prisforskjeller

For publikum er det hplst orientere seg. Prissystemene er forvirrende og bakvendt-konkurransen helt uforstelig. Jo nyere sentral, desto dyrere.

For gjre kaoset komplett har Oslo kommune konstruert en tilstand der kun halvparten av Oslos 1780 taxier fr bestillinger. Den andre halvdelen fr ikke bestillinger og har passert 80 prosent ddtid. De er desperate i ?drop in-markedet? for lokke uvitende inn i taxiene sine -og ta skyhy betaling for dekke ddtidsunderskuddet.

Les ogs: Betaler over en milliard for mye for ta taxi

En 10-minutters taxitur koster tilsvarende leie av en premiumbil med sjfr i 60 minutter, fordi prisen skal ogs skal dekke 50-minutter ddtid.

Ankomststedene i Oslo har blitt taxienes viktigste ?matfat?, n som innbyggerne har halvert taxibruken pga prisveksten. Her blir turister, tilreisende og uvitende nrmest bondefanget av taxier med blodpriser

Nr folk setter kurs mot taxiholdeplassen er sjfren raskt ute, imtekommer, smiler og pner dren. Det handler om f folk inn i frste taxien og starte taksameteret, uten sprsml. En taxi kan koste dobbelt s mye som en annen. Av Oslos 1780 taxier er halvparten ekstremoverpriset og resten bare overpriset. De ekstremoverprisede jakter p folk som tror en bil med taklampe er en offentlig og ens priset tjeneste.

P kvelder og netter str de utenfor inngangen til barer, restauranter og hoteller. Det handler om vre lett tilgjengelig nr folk kommer ut. Hopp inn! Et kvarter senere passerer taksameteret en pris som tilsvarer en flybillett, tur -retur London.

Nordmenn er ikke er skrudd sammen for diskutere pris. Men det koster s lite be om pris fr du hiver deg inn. Hr med flere taxier. Husk at en sjfr som gir ca-pris er mer erfaren enn en som ikke evner estimere pris.

Spr og vr den som gjr at taxiene m kjempe om deg. Ikke hiv deg inn i frste (og verste?) taxien. Da gjr du deg til et offer for taxiene! Det handler ikke bare om spare et par hundrelapper, men om at taxiene skal tilpasse seg folks behov.

rsaken til overpriskaoset er Oslo kommunes drosjepolitikk.

Byrden for Milj -og samferdsel har fattet et absurd vedtak som gr ut p at Oslos faste 1780 taxier skal ha 2,2 milliarder kroner i rlige inntekter, koste publikum -og samfunnet hva det koste vil.

Byrdens vedtak er et klart insentiv og oppmuntring til drosjeeierne om ke prisene i takt med at kundene rmmer, selv om dette er like idiotisk som pisse i buksa for holde varmen.

I tillegg srger samferdselsbyrden for at drosjeeierne ikke blir forstyrret av innovasjon, utvikling og ekte konkurranse, med hndheve forbud mot nyetableringer.

Jeg har spurt Byrden om hvorfor den regulerer drosjemarkedet s, til de grader, forkvaklet -og til s stor ulempe for alt og alle.

Byrden har svart at kommunen er plagt regulere drosjemarkedet forkvaklet, fordi det str at drosjetillatelser skal vre behovsprvde i loven.

Nr jeg spurte hva behovsprvd drosjelyve har gjre med sikre en fast kvote med drosjeeiere sine inntekter, nsket ikke Byrden snakke mer om det. Oslos Byrd, med ansvar for byens taxitjeneste, lar dermed taximarkedet styre mot kollaps med lukkede yne.

N har det kommet til det paradoksale punkt at jeg selv ikke lenger har rd til bruke taxi, med min taxisjfrlnn. Jeg m serist vurdere bruke Uber.

Innlegget ble frst publisert i Pettersens blogg.

Johaug med fotlenke



(Foto: Berit Roald/NTB Scanpix)

Hkon Arntsen, Namsos

Tidligere journalist

Dopinghysteriet rundt Therese Johaug er utenfor enhver verdighet. At media gr bananas er som forventet, men ogs reaksjonsmnstret mot toppidrettsfolk gir absolutt grunn til undring.

Det henger ikke p greip at en forglemmelse om sjekke etiketten p leppekrem, over natta kan gjre en stor idrettshelt til en sviker, en man ikke kan stole p, en det er lov forflge og plage.

Johaug skal ikke f delta i konkurranser, ikke f trene med jentene og ikke ske rd hos Olympiatoppen eller trenerne. Hun fr heller ikke trene der hun nsker. Johaug skal behandles som en superkriminell, en paria, som kan jages av media dgnet rundt.

Som tidligere journalist fr jeg vondt i magen over se hvordan media herjer med et sjokkskadd menneske som gjorde den alvorlige feilen at hun stolte fullt og helt p legen sin.

Den verste mobberen i s mte er sportsjournalist Ernst A. Lersveen i TV2.

Lersveen har bestemt seg for at hun ikke har fortalt den fulle og hele sannhet. Men det skal han f fram. Dermed lager Lersveen blant annet en stor sak p nr legen og Johaug snakket sammen, om det var til frokost eller til lunch. Hadde hun bare vondt i leppa, eller hadde hun ogs problemer med magen?

P toppen av selv konstruere konspiratoriske og meningslse problemstillinger, konkluderer han med at det dukker stadig opp nye sprsml som vi ikke fr svar p. At det er han selv som konstruerer disse sprsmlene, for svekke hennes troverdighet, tar han null hensyn til. Maken til mangel p selvkritikk og selvinnsikt av en garvet journalist, skal en lete lenge etter.

Jeg synes ogs strafferegime, slik som i Johaugs tilfelle, er fullstendig urimelig. Personlig tror jeg fullt og helt p det hun har fortalt om hendelsesforlpet, et rent uhell. At hun da kan risikere bli utestengt i flere r, virker totalt meningslst. Folk som bevisst jukser, skal selvsagt straffes skikkelig, men det er en helt annen sak.

Therese Johaug kan ogs miste mye av inntektsgrunnlaget. Sponsorer kan trekke seg.

Petter Northug fyllekjrte og kunne ha satt andre mennesker i livsfare. Han ble utestengt en kort periode, men Coop trakk ikke den lukrative sponsoravtalen av den grunn. Johaug som hrte p legen, og smurte krem p en sr leppe, kan derimot havne i unde. Hun kan f lang straff og sponsorene kan trekke seg. Skulle det skje, tror jeg de fleste vil fle at reaksjonene er dypt urettferdig.

Jeg fler at Therese Johaug allerede har ftt p fotlenke i denne saken. Jeg er ogs urolig over hvordan behandling av henne virker p unge og framtidige idrettsutvere.

Det er grunn til sprre om reaksjonene er rimelig i en rettsstat som Norge. Hvilke verdier er det idretten skal hegne om?

Det kan ogs vre nyttig for media drfte sin rolle i Johaug-saken. Jeg tillater meg i s mte komme med en anbefaling til TV2 og Ernst A. Lersveen; ta en god pause, og smr litt krem p leppa.

(Innlegget er tidligere publisert i Namdalsavisa og er gjengitt her med artikkelforfatterens tillatelse).