hits

november 2015

Der muslimer slr seg ned, rykker islamistiske krefter inn

Omtale av Hege Storhaugs bok, "Islam, den 11. landeplage."


Av: Else Berit Kristiansen, forfatter. Kristiansen er ogs Hun er ogs forfatteren bak nettstedet Litteraturbloggen.

Det skjer noe nr nrmere tyve rs arbeid for undertrykte grupper i samfunnet beskrives og samles mellom to permer. Skjulte sammenhenger lfter seg fram. Det er nettopp det man kan si om Hege Storhaugs bok. Muslimer er forfulgt av islamistiske krefter fra midt-sten som vil holde dem langt borte fra frihet, likhet og brorskap.

Det store sviket

Hege Storhaugs hjerte ligger frst og fremst hos muslimske kvinner og barn. Det har gjennomsyret alt hennes arbeid, og avtegner seg ogs i boken. Fortvilelsen over at det sekulre samfunnet har sviktet dem fundamentalt, preger tekst og undertekst p hver eneste side. Muslimer har ftt lov til komme til Europa og Norge, men der stopper det. Friheten, likheten og brorskapet har vi nektet dem, og vi unnskylder forbrytelsen med at vi m tolerere dogmene i en undertrykkende, politisk ideologi som hevder vre en religion.

Likegyldigheten

Salige Elie Wiesel benyttet hver anledning han hadde til fortelle verden at det ikke er hatet som er farligst, men likegyldigheten. I mange r har vi visst at det predikes mot likestilling, mot kvinners frihet, mot ytringsfrihet, mot jder og mot homofiles rettigheter i en lang rekke av moskeene i Norge og resten av Europa. Vi har visst at mange av de religise lederne jobber mot integrering for muslimer, og forrsaker det utenforskapet som pekes ut som den fremste rsaken til radikalisering. Av frykt for bli stemplet som rasister og islamofobe, og av frykt for islamisters vrede, har vi bredt en likegyldig, mrk kappe over disse fakta. Isteden har vi brukt kreftene p st i mot ethvert forsk p f sannheten fram i lyset. "Islam, den 11. landeplage" avslrer det meste som er forskt holdt skjult om islamismens inntreden i vre samfunn.

Tale med to tunger

Utallige artikler fra Hege Storhaugs penn har dokumentert at det gjerne tales i trd med sekulre verdier i offentlig presse, og ofte mot alt sekulrt p youtube, og p talerstoler der islamistiske ledere samler muslimer. Det mest sjokkerende eksempelet som beskrives i boken gjelder bydelen Tower Hamlet i London. Dessverre er eksemplene altfor mange, ogs her hjemme. "Islam, den 11. landeplage" viser at mange av lederne i mosker og muslimske foreninger i Norge i virkeligheten str for et verdisyn som burde f det til g kaldt nedover ryggen p enhver,- et verdisyn menighetene synes underkaste seg, akkompagnert av trusler om utsttelse, tap av re og evig pine i helvete. Hege Storhaug har beskt en lang rekke islamske trossamfunn i utlandet og her hjemme. Det er hun som har gjort gravearbeidet journalister i den offentlige presse burde ha gjort.

Muslimer flykter

Muslimer flykter frst og fremst fra stagnerte, islamske samfunn som gir fattige kr. Det har de gjort i mange tir allerede. Den arabiske vren har i tillegg gitt kriger flykte fra. Muslimer som alle andre, nsker seg frihet, konomisk trygghet og muligheter til utvikle seg som mennesker. Det skal ikke bli mange titall muslimer i et lokalsamfunn i Norge fr islamistiske krefter rykker inn for sikre at de ikke hengir seg til de vestlige frihetsverdiene som kan gi dem det de nsker seg. Enten det er i Alta, i Stjrdalen, i Larvik eller p Elverum,- religise ledere flger etter for holde dem p plass, som oftest finansiert av Saudi Arabia, i samarbeid med norske myndigheter. Hege Storhaug kaller budskapet deres "Medina-islam," som str i sterk kontrast til ydmykheten, toleransen og nden som var rettesnor i islams Mekka-periode.

Krig

Myndighetene gjr ikke jobben sin med beskytte landet og dets innbyggere mot islamistiske, hatefulle dogmers innflytelse. Da er det pressens oppgave srge for at de tar rev i seilene. Historien har vist at nr pressen svikter, slik den har gjort over hele Europa, kommer dissidentene p banen. Hvis ikke de heller blir hrt, flger krig. Hege Storhaug str i frste rekke av dissidenter. "Islam, den 11. landeplage" er et av hennes forsk p f oss til lytte,- det beste forsket hennes hittil, frt i et sprk alle kan forst.

Det er p tide vkne. Vi har ikke flere liv miste. "Islam, den 11. landeplage" er en vekker. Kjp den. Les den. Det er din framtid som str p spill.


Korset kommer til bli hengende s lenge jeg er leder i Sarons Dal

Av Rune Edvardsen, daglig leder i Troens Bevis Verdens Evangelisering

Kveldstanker i Yangon


Korsets budskap nr mange her p stadion denne helgen. Yangon Music Festival som vi holder her har forkynt korsets budskap og fred for nasjonen, fremtid og hp og det er stort se virkningene.

Hjemme snakkes det om?
Kors eller ikke kors er i Norske medier og mange er opprrt.
Jo det river i hjertet nr noen rrer med vre hellige ting ogs i mitt eget. Debatten raser ogs i min egen bygd der noen folk uttrykker at de mister tillit til undertegnede siden det har kommet i media at det tenkes et mottak i Hallen vr.
Det er forstelig at en slik debatt gr da det griper inn i vr hverdag og omgivelser. Endringer er alltid vanskelige. Jeg husker ett annet Norge da jeg vokste opp. Da var det noen andre signaler som var mere tydlige. Misjonrene fortalte gripende historier, sjmenn om fattigdommen de mtte, Organisasjonene som var ute i verden hadde mye strre tillit.

N er det spesielt i kristne kretser kommet en enorm frykt for at Islam skal vinne over den Allmektige Himmelens og Jordens skaper som vant en seier p Golgata.
De mennesker som Kristus gav sitt liv for p samme mte som oss og som n kommer nr oss vil vi helst ikke ha.
Alle er visst Muslimer og ikke mennesker skapt i Guds bilde.
Noe har skjedd.

Tilbake til min egen bygd vil jeg her si offentlig at den debatten som har pgtt p Facebook er stort sett uaktuell. Vi kommer aldri til ha noe mottak i hallen uten det er nskelig av vre lokale og nasjonale myndigheter. Korset kommer til bli hengende om det hjelper noen i diskusjonen. UDI bestemmer og er ansvarlig for hvilke haller og fasiliteter de nsker ha. Men hos oss regjerer det kjrlighet og nske om hjelp til flyktninger og myndighetenes mangel p plasser.
Kjrligheten kommer fra Korset og det blir hengende s lenge jeg er leder i Sarons Dal.

Virkeligheten har innhentet selv de mest idealistiske

Av Anne Grenersen, journalist og kommentator i Avisa Nordland

De enfoldige og de dde skifter aldri mening, iflge den amerikanske dikteren og kritikeren James Russel Lowell (1819-1891).

De siste ukene har vi vrt vitne til en massiv folkevandring. Nei, jeg tenker ikke p den store strmmen av asylanter og migranter, men blgen av politikere og andre folk som har skiftet mening om innvandrings- og asylpolitikk. Politikere og samfunnsdebattanter, som tidligere s det som sin misjon skjelle ut Frp, er n til forveksling lik det samme partiet.

Nye innstrammingstiltak, grensekontroll og matkuponger i stedet for penger til asylskerne ville for f mneder siden ftt venstresiden i harnisk.

Virkeligheten har innhentet selv de mest idealistiske. Ogs i Sverige har det vrt en oppvkning; kanskje for sent. Viktige samfunnsinstitusjoner er i ferd med kollapse. Etter forliket i Riksdagen har ogs det mest innvandringsvennlige partiet, Moderaterna, snudd 180 grader nr det gjelder innvandring.

Ogs i Norge har det vrt en oppvkning. Men unntak av SV og MDG er det bred enighet i Stortinget om tiltak som skal snu migranter som penbart ikke har beskyttelsesbehov. Det kommer lovlig sent, men bedre sent enn aldri, og tidlig nok til at Norge kan unng samme situasjon som Sverige.

Det er ikke bare politiske partier som har tatt sine ideologiske standpunkter opp til revisjon. Per Fugelli, mannen med Norges strste moralske pekefinger ? han som er det nrmeste vi kommer en yppersteprest i vr tid ? har tidligere skjelt ut Frp etter noter. Vi gir stemmene vre til et parti som har mobbing av innvandrere som sitt varemerke. Systematisk gjennom 30 r har Frp bygget opp fordommer og fiendebilder av innvandrere, isr muslimene, sa Fugelli i en radiosendt gudstjeneste for noen r siden.

I et intervju med Dagbladet nylig gir han Frp en slags takk for klarsyn og framsyn: Norge er ndt til vre et land med grenser.

Kanskje like overraskende: Klassekampens nyhetssjef, Mmir Kristjnsson, uttalte i en debatt i Underhuset p TV2 nylig at han innrmmer at Frp har hatt mye rett, og at norsk innvandringspolitikk har vrt hinsides naiv i mange r.

Jonas Gahr Stre har gtt fra mene at radikalisering ikke er noe problem, til at radikal islam m bekjempes.

Man kan vre enig eller u-enig i politikken Norge n frer nr det gjelder tiltak for begrense strmmen av mennesker inn i landet. Men kritisere politikerne for at de har tatt realitetene inn over seg og skiftet mening, slik noen gjr, er lite konstruktivt. Det er en god ting at folk har evne og mot til skifte mening.

Vel nok skal man ikke opptre som vinglepetter ? det har Venstre hevd p ? men realitetsorientering har aldri skadet noen. Rir man ideologiske og politiske kjepphester, str man som kjent stille.

Innlegget ble frst publisert i Avisa Nordland.

Tar flyktninger skade av se at de er kommet til et land med en 1000-rig kristen tradisjon?

Huttetu, her lukter det kristenmanns blod, sier trollet i eventyret. Det samme sier UDI for tiden. Det norske misjonsselskap har tilbudt flere av sine leirsteder som asylmottak. Mangelen p plasser er stor, s UDI har tatt imot, men med en betingelse: Alle kristne symbol m fjernes. Asylmottaket skal vre nytralt.


Av prost Gustav Danielsen, Nord-Innherad prosti

Skremmende

Dette er latterlig og skremmende. Tar flyktninger skade av se at de er kommet til et land med en 1000-rig kristen tradisjon og der fortsatt 80 prosent tilhrer en kristen kirke? Nr jeg reiser som turist til andre land oppsker jeg det som er typisk for det landet for gjre meg kjent med kulturen, men jeg ble ikke muslim av g i moskeer i Istanbul eller daoist av g i et kinesisk tempel.

Men jeg forstod litt mer av den kulturen jeg beskte. Flyktningene fr opplring i norsk sprk og kultur. Da virker det latterlig at de skal skjermes for se hvilke uttrykk denne kulturen kan ha.

Gir fanatismen gode veksmuligheter

Men det er ogs skremmende at UDI fortsatt henger fast i et nytraltetsideal. fjerne religise symbol gir ikke nytralitet, men gir bare rom for det sekulre ? og det er absolutt ikke nytralt. I 2013 lanserte Stlsettutvalget et nytt og bedre uttrykk: Det livssynspne samfunn. Det betyr at vi alle m tle bli eksponert for andres livssyn i det offentlige rom.

Alternativet til det livssynspne er at religion presses inn i de lukkede rom, og der har fanatismen gode vekstmuligheter. Frankrike har en lang tradisjon for holde det religise vekk fra det offentlige rom. Det virker ikke som det er fordelaktig.

Innlegget ble frst publisert i Trnder-Avisa.

Pyromanene i islams hus

Jeg leste for litt siden at det brenner i islams hus. Det er nok fordi det lper pyromaner rundt i huset og tenner p. De bruker konspirasjonsteorier og nske om hevn som brennbart materiale og antenner det med hat.


Av: Mahmoud Farahmand, lokalpolitiker i Hyre og styremedlem i LIM (Likestilling, integrering og mangfold)

Vesten og jdene er fiende nummer n og disse brukes som syndebukk for alt galt muslimer verden over opplever. At muslimer er fattige begrunnes med at Vesten tmmer landene deres for ressurser. At det er konflikter internt i muslimske land skyldes oppgjret etter frste verdenskrig og grensedragningene som da ble satt. At muslimer er undertrykt skyldes at Vesten og jdene gjr alt de kan for holde muslimer nede.

Lsningen p alt dette er terror mot de vantro - og definisjonen p vantro kan strekkes ganske langt. Etter terroren i Paris 13. november ser man bortforklaringene og konspirasjonsteoriene igjen dukker opp, slik de gjorde etter 9/11. Uten nle bortforklarer man handlingene i Paris med at terroristene ikke er muslimer og at dette ikke har noe med islam gjre. Enkelte samfunnsdebattanter har forklart volden med alt fra manglende integrering til oppgjret etter frste verdenskrig. Noe av dette er en del av bildet, men det er svrt f som vil snakke om elefanten i rommet.

Er det virkelig slik at det bare er muslimer som ikke er godt nok integrert i vestlige samfunn og er det bare muslimer som blir undertrykt? Det er nemlig litt underlig at det stort sett bare er muslimer som finner vold som lsning p sine problemer. Man ser sjelden en hindu med en selvmordsvest, ei heller de 200 millioner muslimske inderne mener at jihad er lsningen.

Vi kommer ikke videre i debatten uten adressere elefanten, som i dette tilfellet er islam. Det er fint se at muslimer tar avstand fra terror og vold, og mitt poeng er ikke gi noen skyld. Samtidig er det ikke til stikke under stol at terror utfres i Allahs navn, og muslimer har et ansvar for bringe islam inn i rett spor og over i riktig tidsalder. Islam har et enormt behov for reform, noe den ikke har opplevd siden Safavidene i Persia en gang p rundt 1500-tallet adopterte shia-islam som statsreligion. Rett fr den iranske revolusjonen var det ogs et hp om at ting kunne skje og man ville se en forandring innen islam, men den ble brtt avbrutt av mullaenes inntreden.

Jeg er ingen tyrker, men f har sagt det like godt som Mustafa Kemal Ata Trk: I nesten fem hundre r har disse reglene og teoriene til en arabisk sjeik, og fortolkningen til generasjoner av late imamer, bestemt det sivile og strafferettslige tyrkiske lovverket. De har bestemt utformingen av grunnloven, detaljene i livet til enhver tyrker, maten hans, nr han skal st opp og nr han skal legge seg, klesdrakten, rutinene til jordmoren som tar imot barna hans, hva han lrer p skolen, skikkene hans, endog hans mest intime vaner. Muligens kan det ha passet stammer i rkenene. Det er ikke bra for en moderne progressiv stat.

Det er ikke liv laget ha regler for et moderne samfunnet som er tilpasset for mangfoldige hundre r siden. Disse reglene blir en klamp om foten for utviklingen. Islam er i dagens form alt inngripende i individers liv, der man kan ikke vre en god muslim uten flge reglene til punkt og prikke.

Det kan virke som muslimer i vesten str ovenfor et dilemma. De m velge mellom vre gode muslimer eller omfavne vestlige verdier. En ja takk, begge deler tilnrming er i dagens islam er ikke enkelt f til.

For slukke brannen i islams hus m islam reformeres, og det er bare muslimene selv som kan gjre dette. Det er muslimene som kan jage pyromanene ut av huset, og reformere sin religion i en drakt som er forenlig med det 21 rhundre.

Samtidig m Vesten og dens ledere vre tydelige p at islam ikke kan g foran staten.

Hie br ta initiativ til et nordisk eller europeisk toppmte om kreftlegemidler

Onsdag denne uken kom nyheten mange pasienter med fflekkreft har ventet p. Sykehusenes eget Beslutningsforum besluttet at to nye legemidler mot fflekkreft, pembrolizumab (Keytruda) og nivolumab (Opdivo), kan tas i bruk i sykehusene. Men faren er ikke over for norske pasienter. I mnedene og rene fremover vil vi ha behov for kraftigere virkemidler for f nye, og effektive legemidler raskere frem til norske pasienter. Hie br derfor invitere til et nordisk eller europeisk toppmte om kreftlegemidler i Oslo snarest.


Av: Torgeir Micaelsen, stortingsrepresentant og helsepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet p Stortinget

Nye, effektive og persontilpassede legemidler er et stort fremskritt for pasientene. Derfor skal vi frst og fremst glede oss over at det n er ut til komme et nytt gjennombrudd i kreftbehandlingen. Baksiden av medaljen, er prisen legemiddelselskapene forlanger. De er dyre, veldig dyre. Offentlige styrte og finansierte helsetjenester i en rekke land, utfordres derfor n kraftig av den medisinsk-teknologiske utviklingen.

Jeg tror alle er enige at selskaper som har utviklet nye og effektive legemidler, skal f godt betalt. Dette m til nr vi ofte snakker om en utviklingsperiode p 20 r og at vi ofte snakker om en avgrenset pasientgruppe. Men enkelte av legemidlene prises n uforholdsmessig hyt. Prisene er rett og slett ikke akseptable hvis man aksepterer premisset om at ogs den norske helsetjenesten m prioritere.

Jeg mener vi m prioritere. Men jeg mener ogs at vi har et srlig ansvar for at norske pasienter skal vre sikre p at nye og moderne behandlingsmetoder tas i bruk raskt. Bare slik kan vi demme opp for en utvikling der det brer seg en mistanke om at det kun er ved de private klinikkene den nyeste og beste behandlingen tilbys. Det er ikke bra for likhetstanken vi bygger helsetjenesten p i Norge.

For f til dette, m vi f kontroll over prisene. Da tror jeg vi m samordne oss bedre mellom landene enn i dag. Leder for Beslutningsforum og direktr i Helse Nord Lars Vorland, sa det godt til et intervju til Dagens Medisin om et brev han sendte til helse- og omsorgsdepartementet tidligere i hst:

Jeg var nylig i Danmark, som i likhet med Sverige og Finland, har samme problemer som oss. Vi diskuterte blant annet legemiddelfirmaenes hemmelige avtaler, som gjr at det ikke er mulig kjenne til de ulike rabattene som forhandles frem. Jeg mener EU m p banen. Hver for oss er vi for sm. Mange av de nye legemidlene har stor effekt og mindre bivirkninger, og er nok medisiner vi nok vil ha i bruk. Men med dagens priser blir dette veldig vanskelig.

I brevet til HOD, tar Vorland til orde for at EU m p banen. Det er jeg enig i. Og vi kan begynne med de nordiske landene. I 2013 tok davrende helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Stre (Ap) initiativ til etablere et nordisk innkjpssamarbeid for dyre legemidler. Dette m n flges opp.

Helseminister Bent Hie br derfor snarest invitere sine nordiske og europeiske kollegaer til Oslo for et felles toppmte om kreftlegemidler.

Hvorfor ydmyker du meg, Bent Hie?

I mediebildet i de siste rene er de srlig to grupper som har ropt p vr hjelp; de MS-syke og de som er rammet av kreft. Hvordan oppleves det nr hjelpen uteblir?


Av: Wibeke Bergheim


Kan jeg f slippe legge ut hele min sykdomshistorie for offentlig skue. Kan jeg f slippe mtte tigge og fle meg s fattig som jeg gjr n.

Kan jeg f slippe bli konfrontert med min egen sykdom hver eneste dag i mediebildet. Kan jeg f slippe se at min sykdom betegnes som invalidiserende, meget alvorlig og potensielt ddelig. Kan jeg f slippe, vr s snill. Det skremmer meg og gjr meg lei meg. Det gjr det vanskelig holde motet oppe og se lyst p fremtiden. For jeg har ikke penger til bli frisk.

Kan jeg f slippe se andre med min sykdom, med penger, ta seg rd til en medisin som vil mest sannsynlig gjre de friskere og i noen tilfeller helt friske. Jeg har ikke oppsparte midler Bent Hie, jeg har heller ikke et hus selge eller lne p, for jeg kom meg aldri inn p boligmarkedet. Jeg jobber fulltid, men tjener ikke nok. Det gjr meg fortvilet og jeg fr ikke sove om natta. For jeg ikke har penger til riktig medisin.

Les ogs en tidligere ansatt i helsevesenets betraktninger: Velferdsstatens kronjuvel - det offentlige helsevesenet

Kan jeg f slippe se stadige innsamlingskampanjer, som er startet av familie og venner av den syke. Det gjr vondt, for jeg er ikke sikker p om min familie og mine venner har mer penger enn de trenger selv. Eller kanskje de ikke klarer samle inn nok. Jeg vet ikke. Jeg tr heller ikke sprre. Om de vil starte en slik for meg. Jeg har s mange vonde tanker og jeg vet ikke hva jeg skal gjre.

Kan jeg f slippe starte den selv. Jeg har ikke lyst til tigge, skjnner du. Det er ikke helt meg, og vi har aldri gjort det slik fr. Jeg trodde velferdsstaten skulle ta seg av oss, vi som blir syke, der vi alle betaler inn skatt til fellesskapet. Har vi sluttet med det Bent Hie?

Penger gjr deg kanskje ikke lykkelig, men kan redde livet ditt

Kan jeg f slippe se syke mtte ydmyke seg selv i media. Kan jeg f slippe se at de forklarer seg inngende om alle sine symptomer og alle sine utfordringer, bare for kunne vekke nok forstelse og sympati. Det burde vre privat. Det burde vre en sak mellom pasient og lege. Det er du som henviser meg dit, til media, for selge min egen historie. Du vet, Bent Hie, det legger en sten til byrden vite at noen der ute koser seg med din tragedie og nettavisene fr klikk og annonseinntekter p ditt liv. Hvordan kan du sitte se p dette?

Les ogs Olav Innsets: Redningsaksjon for velferdsstaten? - hyreretorikk i et historisk perspektiv

Kan jeg f slippe, om jeg skulle vre s heldig skaffe nok penger, mtte dra til utlandet for behandling. Til et land langt borte. Langt borte fra familie og venner som kunne vrt ei god sttte under en potensiell ddelig behandling. Kan jeg slippe mtte legges inn p et sykehus der helsepersonellet prater et sprk jeg ikke forstr, og har rutiner jeg ikke er kjent med. For jeg fler meg s mye tryggere p mitt lokale sykehuset.

Kan jeg f slippe sette meg i dyp gjeld, bare for kunne bli frisk. Kan jeg f slippe tenke p penger n nr jeg er syk. Jeg har mer enn nok med mestre min egen sykdom.

Bent Hie, hvorfor gjr du dette mot meg?

Les ogs MS-forbundets Olav Frde om stamcellebehandling: Hva n for MS-pasientene?

Kraftige angrep p velferdsstaten

En velferdsstat betegner en stat som i stor grad skal garantere for samfunnets medlemmer om de skulle bli rammet av sosial nd, ved arbeidsledighet og alderdom, sikre de utdanning og vre et sikkerhetsnett om de skulle bli syke. Etter at de bl-bl kom til makten har vi sett stadige angrep p vr velferdsstat, og konsekvensene for den enkelte er brutale og noen ganger ddelige.

I mediebildet i de siste rene er de srlig to grupper som har ropt p vr hjelp; de med MS som trenger stamcellebehandling og de kreftsyke som trenger en medisin som ikke er godkjent for bruk i Norge. Disse to gruppene er tvunget til skaffe penger selv for riktig behandling, en behandling som kan koste de millioner.

En behandling som kan srge for betydelig bedre livskvalitet, som kan srge for at de beholder sin plass i arbeidslivet, som kan srge for at de ikke invalidiseres ytterligere, og som kan i mange tilfeller kan vre livsforlengende. De bl-bl nekter de denne muligheten, og snur ryggen til de mange rop om hjelp. Svake grupper blir igjen oversett, til fordel for de kapitalsterke.

Les ogs om TISA-avtalen, om handel med tjenester: 10 ting du m vite om TISA

For dette skjer i ei tid de aller rikeste fr betydelige skattelettelser, skatt som skulle vrt betalt inn til felleskapet, for sikre oss alle velferd og god helse. Der de aller rikeste kan f beholde sitt privatliv og betale for sin behandling selv, er vi andre henvist til sosiale medier og vr evne til selge vr sak. Slik kan vi bare ikke ha det.

Skribenten har kjent MS siden 2007. Hun blir ikke av det norske helsevesenet ansett som en passende kandidat for stamcellebehandling i Norge, et tilbud som i dag er meget begrenset. Skribenten anser det ogs som uaktuelt, av forskjellige grunner, foreta behandlingen i utlandet.

Tiden for et ubevpnet politi er over


Tiden for et ubevpnet politi er over, skriver Leif Erik Garthus. Foto: Vegard Wivestad Grtt, NTB scanpix

Politikerne er i ytterste konsekvens villige til ofre deres, publikums og politibetjenters liv og helse p prinsippets alter.

Av: Leif Erik Garthus, politibetjent, Agder politidistrikt

Terrorister har igjen sltt til i Paris. Fransk etterretning advarer mot ytterligere terroraksjoner i Europa. Finland, Sverige og Danmark har kt beredskapsniv. Russland har advart om kt terrorfare i grenseomrdene til Norge, England har sitt hyeste beredskapsniv p 35 r.

I ett r har vi hatt midlertidig bevpning av norsk politi, med bakgrunn i en forhyet terrortrussel direkte rettet mot uniformert politi og forsvarspersonell. Trusselen bekreftes av terrorangrep mot disse gruppene, blant annet i England 22.05.13, New York 24.10.14 og Tyskland 17.09.15.

Politisk motvilje
ret har vrt preget av en storm fra presse og politikere om snikinnfring av et bevpnet politi. Men den samme gruppen nevner ikke med ett ord trusselen ? og dens konsekvenser ? mot nasjonens eget maktapparat og alle de som str i bresjen for beskytte samfunnet i fredstid.

Hvorfor denne motviljen mot sette norsk politi i stand til fullt ut kunne gjre den jobben de skal utfre?

Billige politikerpoeng
Politikere str fram i media og gjr billige poeng av vdeskudd, uten at det finnes tallmateriale fra tidligere r som kan gi en god sammenligning med situasjonen fr og etter bevpningen.

Samtidig snakker de om politiets sivile preg (er det noen som vet hva det egentlig er?) og at et ubevpnet politi er et verdisprsml vi skal holde fast ved.

Sverige dras frem som eksempel p at et bevpnet politi skyter mer, uten ta hensyn til verken demografi eller kriminalitetsbilde.

La oss ta Sverige:

Gteborg 2013: 58 skyteepisoder mellom kriminelle gjenger. tte drept og 30 skadd som flge av interne oppgjr. Bare i Gteborg. Samme r, p landsbasis, lsnet svensk politi skudd 30 ganger og 4 personer ble drept som flge av politiets tjenestehandling.

Det er kanskje ikke rart at svensk politi blir aktivt involvert med sine vpen som flge av sin samfunnsoppgave. Iflge noen politikeres logikk br Sverige avvpne sitt politi for f et fredeligere samfunn.

Det melder seg noen sprsml som jeg utfordrer politikerne til svare p:

  • Hva med sammenligne oss med Finland og Danmark som har vrt bevpnet siden henholdsvis 1918 og 1965? De har en demografi og kriminalitet sammenlignbar med Norge. Samtidig ligger politiets vpenbruk i disse landene mer p niv med norsk politi.
  • Kan dere dokumentere pstanden deres om ?en voldsspiral? dersom politiet bevpnes?
  • P hvilken mte mener dere politikere at en bevpning av politiet handler om verdier? Vil dette si at dere mener at Norge med sitt ubevpnede politi er verdimessig overlegent resten av verden?
  • Hvorfor marginaliseres operative politifolks meninger? Hvorfor umyndiggjres denne profesjonelle yrkesgruppen, som innehar den faglige tyngden og derfor br lyttes til?
  • I forlengelsen av deres meninger og holdninger; br politikere som trenger politieskorte passes p av ubevpnet politi, med fremskutt lagring i bil?

Tiden for et ubevpnet politi er over
Norges politistyrke viser gjentatte ganger at vi er tilbakeholdne med bruk av vpen, selv i situasjoner som er langt innenfor vpeninstruksens krav.

Norsk politi er situasjonen moden ? hva med dere politikere?

Jeg er uenig med de politikere som forsker legge bevpningsdebatten p et abstrakt metafysisk niv, hvor det handler om prinsipper, flelser og verdier. For dette handler frst og fremst om hndgripelige emner som reaksjonsevne, innsatsevne og beredskap. Det handler om vre i stand til ivareta dere politikere, publikum, mine kolleger og meg selv.

Hvis dere likevel vil gjre det til et verdisprsml; jeg tror det er av stor verdi kunne gjre en effektiv innsats for beskytte samfunnets borgere p en effektiv mte.

Vi m huske p at i verden er det norske, ubevpnede politiet unormalt ? en bevpning av politiet er snn sett en normalisering og ikke noe dramatisk i seg selv.

Men, politikere, selv om vi er uenige; vr ikke i tvil. Dere har et lojalt politikorps med yrkesstolthet og vilje til gjre en best mulig jobb.

I mellomtiden debatterer dere og er i ytterste konsekvens villige til ofre deres, publikums og politibetjenters liv og helse p prinsippets alter.

At dere tr.

PS: Svar utbes.

De har lrt oss sette brann i vrt hus

Etter terrorangrepene mot Charlie Hebdo og en jdisk butikk ble det en debatt om ytringsfriheten. Mange islamister og stttespillere i det intellektuelle miljet bortforklarte rsaken til terroren. Til slutt bagatelliserte de terroren og la i stedet skylden p satiremagasinet Charlie Hebdo, fordi de hadde provosert muslimer!


Av: Lily Bandehy, forfatter

Dette skrev Usman Rana i sin "glimrende" kronikk i Aftenposten.

"For det frste er Paris-terroren ikke et uttrykk for en sivilisasjonskrig mellom islam og Vesten, for det andre pgr det en blodig indre-muslimsk kamp om muslimers hjerte og sinn".

Men i dag - etter det omfattende terrorangrepet i Paris, med mange titalls drepte og skadde mennesker, sm og store, som befant seg p restaurant, fotballstadium og konsertsaler - vet vi sannheten. Usman Rana og andre islamister bortforklarer de barbariske terrorhandlingene.

Terroren i Paris viser at islam ikke klarer tilpasse seg demokratiet. De fleste muslimer leser ikke koranen eller haditene, de lever i den tro at islam er fredens religion. Vi vokser opp med lgner fra vre foreldre og lrde. Vi som lever i vesten fr riktig informasjon. Nr angsten for straff er mindre, da vkner mange av oss. Vi forstr at islamsk teologi er basert p vold og hierarkier. Ikke det minste avvik aksepteres. Ingen sprsml eller tvil.

Vi muslimer vokser opp med og lres opp i en ukultur som er basert p diskriminering og hat mot alle som ikke er muslimer. Vi lrer at kvinner er annenrangs og m adlyde mannen - eller d. Vi lrer hate jder, sunnier, shiaer og homofile, vantro og mye annet.

Da jeg som barn og ungdom vokste opp i min landsby, var det hvert r markering av Ashora (som er srgedag for profetens barnebarn som ble drept i krig mot de vantro). Det ble laget dukker av Omar og disse ble brent p taket av huset for vise shiahat mot sunni.

Sunnier hadde ftt beskjed om drepe hver shia, noe som ville pne dren til paradiset.
Vi lrte ogs at vi ikke skulle kjpe noe fra jdene, fordi de var skitne og haram.
Vi hadde ikke ord for homoseksuelle. Komisk - de fantes ikke.

De lrte oss om Mohammeds liv til han ble 56 r, men de sa ikke noe om hans kriger og hans seksuelle lyster etter at hans frste kone dde. De sa til oss at de som har bker dvs. kristne og jder kan f leve, men de m betale skatt (jazieh) til muslimer. De lrte oss sette brann i vrt eget hus, i det muslimske hus.

Vi lrer at hvis noen vger stille sprsml skal de drepes med de verste metoder fordi han er kufar. Muslimer hater muslimer ogs. Dette hatet er ikke nytt, det begynte allerede i Muhammeds tid da en gruppe muslimer protesterte mot ham. Han kalte dem khavarej dvs. utenfor, og gikk i krig for utrydde dem.

Islams hus har brent fra r 600. Dette er vanlig. Det er ikke noe nytt. Vi muslimer er vant til det. Vi er vant til drepe hverandre, og den som dreper mest er den som kommer til paradiset og blir gift med 70 jomfruer.

N brenner Europa. N er det demokratiets hus som brenner. Det er en krig mellom sivilisasjonen og islam. En krig mellom de demokratiske verdier og islams ukultur.

Fordi Europa lever i 2015, islam lever i r 600.

Vi eksmuslimer som bor i Europa, vi som har ftt nok av vr ukultur, vi som blir tvunget p flukt pga religion, har en plikt mot Europa, mot ytringsfriheten som gav oss ly og mulighet til forst sannheten.

Vi m st frem og informere og kjempe imot for f det fredelige Europa tilbake.

Vi har en plikt til informere, til si sannheten, til avslre de som bortforklarer volden i religionens navn. Demokratiet er vr lengsel, det er som ren luft for oss. Vi m vekke de godtroende europeerne, vi m fortelle dem at de m sette pris p den kulturen de har, og beskytte den mot ukulturen.

- Norge br f lovlige pokerklubber

I dag avsluttes NM i Poker p Gardermoen med finalebord i Main Event som samlet 1974 deltagere. Mesterskapet, som gikk over seks dager, er det frste lovlige norgesmesterskapet arrangert i Norge. Allerede i 2013 svarte et utvalg tilsvarende 500,000 nordmenn at de hadde spilt poker i lpet av det siste ret. Sannheten er at poker har vrt spilt i Norge i revis, og at interessen for poker aldri har vrt strre.

Med sitt deltagerantall p nesten to tusen spillere, er mesterskapet p Gardermoen verdens strste nasjonale pokermesterskap. Til sammenligning var det 279 deltagere p det svenske mesterskapet som ble arrangert p Casino Cosmopol i Stockholm tidligere i r. Tallenes tale er klar, nordmenn nsker spille poker lovlig! Regjeringen har siden 1. januar ogs pnet for spille poker hjemme, dog med en begrensning i innsats og antall spillere.

Selv om det n er lovlig spille hjemme, er dette for mange ikke nok, og de velger derfor spille p ulovlige pokerklubber. Ettersom dette er en ulovlig virksomhet finnes det nrmest ingen grense p hvor hyt man kan spille, og hvor mye man kan tape. Det er heller ikke uvanlig at det lnes ut penger til spillerne, og det har vrt saker i media som forteller om at mafia har krevet beskyttelsespenger fra klubbeiere.

Norsk Pokerforbund mener det er p tide at politikerne tar ansvar og legger til rette for en bredere legalisering av poker i Norge. Ved lage et system som regulerer drift av pokerklubber vil man gi spillere et trygt sted utve hobbyen sin. Man vil kunne generere inntekt til veldedige forml i tillegg til penger i statskassen ved at klubbene, og de ansatte, betaler skatter og avgifter p lik linje med annen nringsvirksomhet.

Kronikken fortsetter under bildet.


Sigurd Eskeland, leder i Norges Pokerforbund, avbildet under hovedvelsen i NM, der han ble nummer 30 av nesten 2000 deltakere. (Foto: Andreas Hivold).

Iflge underskelsen Omfang av Penge- og dataspillproblemer i Norge 2013 var det 1,09 prosent av deltagere i nettpoker som anga problemer med kontrollere eller begrense spillingen. Til sammenligning var det 2,63 prosent av bingospillerne som anga det samme. Jeg tror de fleste nordmenn anser Bingo som relativt uproblematisk, men med utgangspunkt i disse tallene er likevel Bingo mer enn dobbelt s farlig som poker. Likevel kan man i Norge lovlig spille bde Bingo og andre pengespill som har enda hyere prosentandel problemspillere, mens poker kun kan spilles organisert en gang i ret under NM.

Spillproblemer er viktig ta p alvor, men det forsvinner ikke ved at vi later som at ulovlig pokerspill ikke foregr. Ved regulere poker kan det settes grenser for spill og tap, og problemspillere kan lettere fanges opp og tilbys hjelp. P den mten kan man hjelpe de som faktisk har et problem, samtidig som man slipper kriminalisere en stor del av befolkningen p grunn av hobbyen sin.

Lovlige, regulerte pokerklubber gir inntekt til statskassen og veldedige forml, trygge rammer for spillerne og mulighet for hjelp til de som trenger det. P tide ta ansvar og pne for en bredere legalisering og regulering av poker!

Sigurd Eskeland, leder av Norsk Pokerforbund

"Muslimjvelen" er ingen terrorist

Av Ingvild Smrvik



P mandag ettermiddag opplevde jeg to ting p vei hjem fra jobb: 1. Hverdagsrasisme og 2. Nordmenns fascinerende evne til snu ansiktet, stirre ned i mobilen og bare tenke at det gr over av seg selv og jeg behver hvertfall ikke si noe, s slipper jeg forholde meg til dette.

Nr jeg n skriver dette har jeg en eneste intensjon; da jeg reagerte p mandag var jeg en av f. Jeg synes det er mer skremmende enn ord dekker at en norsk mann kan spenne bein p en muslimsk mann p vei ut av bussen. Og da jeg spr; "Hva faen er det du driver med? Hva er dette for slags oppfrsel mot et medmenneske?" Og han svarer; "det der var ikke et medmenneske, det var en muslimjvel." Folkens. Da har vi et problem. Og det er ikke s rent lite.

Jeg trenger ikke g i detalj om tiraden han fikk om generalisering av en menneskegruppe, medmenneskelighet, om la terroren vinne ved at han bidrar til grave klfta mellom "oss og dem" enda dypere, enden p visa er den samme; jeg var rasende. Eitrende sinna og forbanna over se hvordan en voksen mann kan oppfre seg. Og vettskremt over manglende reaksjon hos mine medpassasjerer. Ikke fr jeg gikk av bussen kom det et par stykker bort til meg, klappet meg p skulderen og sa at det var fint at noen turte si noe.

Og her kommer det jeg vil forske formidle i denne altfor lange statusen (fordi jeg liksom er markedsfrer og vet at jeg har passert en grense for mengde info for alt for lenge sida...); Kmm n!! Vi vet at dette skjer daglig, p bussen, p jobben, i butikken. JEG er ikke spesielt tff av meg, men jeg VEIT at hvis ingen reagerer p denne hverdagsrasismen, s driver vi jo og gir de forbanna terroristene enda mer bensin p blet: Det er "oss og dem". Nei, det er ikke det!!! Det er muslimer, nordmenn, kristne, buddhister, hinduer, iranere, syrere, katolikker. Og s er det terrorister. Ferdig snakka!! "Muslimjvelen" er ingen terrorist. Han skulle sannsynligvis hjem til familien sin og lage fiskekaker til middag akkurat som meg. Og deg.

S vr s snill a. Neste gang du ser hverdagsrasisme; gjr deg selv og verden en tjeneste; si i fra da. Ok?

Er dere bevisstlse, Dagsnytt 18?


Av Pl Steigan, skribent.

18. november 2015 hadde Dagsnytt 18 innslag under tittelen Grsonen. Gjester var sne Seierstad, Fahad Qureshi og Knut Vikr. Diskusjonen skulle handle om hvordan vi br forholde oss til blant annet salafistisk islam etter terrorangrepene i Paris.

(Innslaget ligger her og begynner p ca. 3 min. 12 sek.)


sne Seierstad ogFahad Qureshi p Dagsnytt 18.

Og la det vre helt klart: Fahad Qureshi rundlurte bde programleder og sine meddebattanter. Det skal han ha. Han var smartere og dyktigere enn dem, og klarte framstille seg sjl som et offer vi skal ta hensyn til og skape rom for.

Dette er den samme mannen som inviterer til Norge foredragsholdere som sttter sjlmordsbombing, foredragsholdere som mener at jder er etterkommere av aper og griser, som mener at kvinner er mindre verdt enn menn og at homofili br straffes med dden.

Dette er den samme mannen som mener at moderate muslimer mener at straffen for utroskap br vre steining. Dagsnytt 18, Seierstad og Vikr tok ham inn i varmen og ba oss om hegne om slike som ham. Dagsnytt 18 kunne jo for eksempel ha spilt dette innslaget, som er publisert av Fahad Qureshi sjl og IslamNet.

P den skalte Peace Conference Scandinavia som ble arrangert i Oslo av IslamNet spurte Fahad Qureshi mtedeltakerne om de var moderate muslimer og om de stttet steining for utroskap og de andre straffene som foreskrives i Koranen.

(fortsetter under)

Qureshi er rett mann uttale seg om ekstremisme, for han m vel regnes som ekspert. Gjennom Islamnet, som i flge ham sjl for det meste har medlemmer fra ungdomsskoler og videregende skoler, inviterer han foredragsholdere som disse:

Haitham al-Haddad er en kjent figur innen hyreekstrem islamisme i Storbritannia. Han har uttalt at selvmordsbombing er en del av defensiv jihad og derfor et pbud i islam. De som fordmmer selvmordsbombing er forrdere. Det er et krav til gode muslimer at de gr inn for etablere hudud-straffer (halshogging, steining, amputasjoner og pisking). En mann har rett til sl sin kone og han skal ikke kritiseres for det. Folk som blir tatt i utroskap skal steines til dde. Homoseksualitet er en forbrytelse mot menneskeheten. Jder er fiender av Gud og etterkommere av aper og griser. I propagandaen mot jdene viser han til Sions vises protokoller (!) al-Haddad gr inn for etablere en islamsk stat i Storbritannia - og over hele verden. Haitham al-Haddad er brukt som foredragsholder for Islamnet p store folkemter og han brukes i studiesirkler.

Abu Usamah at-Thahabi oppfordrer muslimer til hate de vantro. Det er forbudt for muslimer gifte seg med ikke-muslimer. Han gr inn for at utro menn og kvinner skal straffes med 100 piskeslag, og sier: Hvis jeg kaller homoseksuelle for perverse, skitne hunder, s er det min ytringsfrihet, ikke sant? Homoseksualitet br straffes med dden.

(fortsetter under)


Fahad Qureshi.

Assim al-Hakeem predikerat muslimske menn har rett til ta kvinnelige krigsfanger og gjre dem til sexslaver. Kristne og jder som taler mot Muhammed br straffes med dden. Muslimer br helst ikke bo i de vantros land, men hvis de gjr det, m de opptre hatefullt mot de vantro. Han snakker entusiastisk om straffemetoder som halshogging, amputasjon og steining.

Khalid Yasin er tilhenger av ddsstraff for homofile. Han sier at muslimer ikke kan han ikke-muslimer som venner.

P Islamnets egen hjemmeside str det at organisasjonen er inspirert og rettledet av en viss Zakir Naik. Vre artikler er basert p Koranen og Hadith. I hovedsak er artiklene skrevet p engelsk av folk med hy autoritet, bl.a. Dr. Zakir Naik.

Naik er tilhenger av ddsstraff for homofile og for frafall fra islam. Folk som er utro skal steines til dde.

Fahad Qureshi hevder at han prver motvirke ekstremisme. Hvis det er tilfelle hvorfor inviterer han da slike hyreekstreme hatpredikanter til Norge og holder dem fram som gode eksempler som ungdommen skal lre av?

Men de som kommer verst ut her er Dagsnytt 18, sne Seierstad og Knut Vikr. Flger de ikke med i timen? Sover de? Har NRK sluttet drive journalistikk og er fornyd med holde mikrofonen for salafister?

Les tilsvaret til NRK her.

Dette blogginnlegget ble frst publisert p steigan.no

Joacim Lund mistet bakkekontakt og rettferdighets- sans



Av: Lily Bandehy/forfatter

Joacim Lund skriver i Aftenposten 11. november at han kan vre uenig med Hege Storhaug, men likevel forsvarer han hennes rett til ytre seg. Dette er en rosverdig holdning fra en profilert og interessant journalist. Dette setter jeg pris p.

Som fanden leser Bibelen?

Lund skriver at han ikke liker Hege Storhaug, og flere av oss mener at Lund i sin kommentar brukte et nedlatende og sjofelt sprk om henne. Lund svarer i et innlegg hos Nettavisen at vi har misforsttt hans kommentar. At vi leste hans tekst som fanden leser Bibelen.

Jeg beklager om jeg har misforsttt Lund. Neste gang vil jeg lese ham p en mer vennlig mte.

Men hos Nettavisen faller Lund i samme felle. Han leser selv min tre r gamle Aftenposten-kronikk om Thomas Hylland Eriksen (Vre antirasistiske helter) som fanden leser Bibelen. Han oppfatter kronikken p en latterlig mte nr han skriver: Lily Bandehy la for vrig i sin tid skylden for 22. juli-angrepet p Thomas Hylland Eriksen i en kronikk i Aftenposten.

fremstille meg p denne latterlige mten, viser at Lund har mistet bakkekontakt og rettferdighetssans. Dette er beklagelig. Det er totalt galt forst min tekst i Aftenposten p denne mten.

Jeg mente med kronikken si at p samme mte som Thomas (Hylland Eriksen) og hans forbundsfeller kan mene at 22. juli-angrepet var en konsekvens av innvandringskritikk og islamkritikk, kan vi si at angrepet kan vre en konsekvens av Thomas Hylland Eriksens langvarige provokasjon av det norske folk.

Aftenpostens journalist har dessverre forsttt meg fundamentalistisk. Jeg hper han ikke har gjort dette med hensikt. Jeg ber ham lese meg retorisk og i sammenheng.

Lund skriver hos Nettavisen: I en Facebook-trd i gr kveld s jeg at Aftenpostens debattredaktr Erik Tornes forklarte hvorfor (Aftenposten takket nei til et innlegg der Lily Bandehy kritiserte Lunds kommentar om Storhaug, red.anm.). Det var fordi han allerede hadde sagt ja til et innlegg med et lignende innhold, alts kritikk av min kommentar. 'Vi hadde tatt Bandehys innlegg hvis hun hadde levert tidligere eller hadde varslet oss om innlegget tidligere', skrev Tornes. Det er en raus debattkultur. Vi tler uenighet.

Vi er ikke overbevist

Uten tvil har Aftenposten en slik tradisjon, men denne begrunnelsen fra debattredaktren har dessverre ikke overbevist oss. Rett og slett fordi Aftenposten for eksempel publiserer utallige artikler der muslimer forsvarer hijaben, men Aftenpostens spalter tler tydeligvis ikke like mange stemmer som kritiserer hijaben.

Vi sekulre og liberale med muslimsk bakgrunn mener at Aftenposten tar de religises side og sttter dem p bekostning av andre. Om Aftenposten viser balanse, s er det virkelig gledelig.

Jeg hper redaktrene innser at det ikke kommer til bli en fungerende integrering av muslimene uten at de sekulre blir inkludert i Aftenpostens spalter.

Les ogs: Som fanden leser bibelen

Les ogs: Den 12. landeplage: journalister som med forakt og uten fakta gyver ls p medborgere?

- Jeg skaffet pengene. Frst de 2000. S mer. Store belp, n gang 10.000 euro.

GHANA, 2014: I millionbyen Accra fr hun stukket en konvolutt i hnda. Omgitt av kriminelle og afrikanske menn i politiuniform str den nordnorske kvinnen i et hus bak hye gjerder. I konvolutten ligger koden til kofferten hun skal frakte til Nord-Norge, fylt til randen av sedler. Hun har reist p kort varsel, og absolutt ingen i Norge vet at hun er her.

Hun pner kofferten. Pengene er der, smuglet ut fra Afghanistan. tte millioner amerikanske dollar. Og et personlig brev til henne.


Av: Lasse Jangs, Samfunnsredaktr i Nordlys

TROMS, oktober 2015: Kvinnen foran meg er reflektert, varm og sympatisk. Hun brer sine 58 r med stil og verdighet. Og hun brer p en hemmelighet. S sier hun:
- Jeg hadde samlet sammen medisiner, planlagt alt. Jeg skulle kombinere medisinene med alkohol og bare bli borte. Men s kom tanken p barnebarna. Jeg kunne ikke bare forsvinne.

GHANA, 2014: Pengekofferten skulle egentlig fra Afghanistan til Ghana, videre til Oslo og til slutt til Troms. Men tollen i Ghana beslagla den. Bare hun kunne f den ut. S dro hun, uten informere en sjel.

I Accra hadde hun blitt mtt p flyplassen av fremmede og tatt med til en advokat som skulle jobbe for henne.

S str hun der i huset, med kofferten og alle pengene. Og brevet. Endelig.

Det er bare ett problem. Det er oppgitt et innhold p seks millioner dollar i kofferten. Hun m betale et gebyr for f ut de siste to. Gebyret er p 2000 euro, penger hun ikke har p seg. Kofferten tas forelpig tilbake.

TROMS, 2015: - Jeg reiste tomhendt hjem fra Ghana. Hjemme i Nord-Norge skaffet jeg pengene og sendte dem nedover. Frst de 2000. S mer. Store belp, n gang 10.000 euro. Jeg sendte en rekke pengebelp til Ghana helt fram til februar.

ET STED I NORD-NORGE, 8. november 2013: Det begynner her. Karen sitter hjemme og leser meldingen p pc-skjermen.

Hi beauty! What are you doing on this website?

Et krevende r er i ferd med ebbe ut. Tidlig p ret dde moren hennes. Og p seinsommeren kom det strste slaget: Ektemannen gjennom 35 r fikk hjerteinfarkt. To mneder fr han skulle g av med pensjon sviktet hjertet brtt og uventet. Livet hans sto ikke til redde.

Alt raknet da. Sjokk gikk over i sorg, og snart noterer legen hennes alvorlig depresjon i journalen. Hjemme valgte et av de voksne barna passe ekstra p henne, men Karen flte seg til tider bare overvket. Hun stengte seg ofte inne p et rom, med pc'en, for f fred.

Og det er p denne pc'en at meldingen kommer, p engelsk. Endelig et lyspunkt midt i alt. N snur det kanskje. Karen svarer omsider. En enkemann p 54, amerikansk. De oppretter uskyldig kontakt, noen meldinger gr fram og tilbake. Mannen er generalmajor og stasjonert i Kabul, men i ferd med g av med pensjon og reise fra Afghanistan. Han heter Thomas. Og han sender blomster p dra.

TROMS, 2015: - Etter ha levd sammen med mannen min i 35 r, klarte jeg ikke tanken p vre alene resten av livet, forklarer hun.
- Og hvor treffer man "drmmemannen" i min alder? I hvert fall Ikke p et utested. Da dukket tanken om nettdating opp - og det florerer av datingselskaper. Jeg prvde, i all hemmelighet, det var jo litt flaut.

Match.com. Thomas skriver brev til henne, snart kommer de daglig. Livet smiler igjen. Alt lysner.

- Hver morgen l det et nytt brev i mailboksen min. Og han skrev de mest fantastiske kjrlighetsbrev. Dagen startet med et stort smil p grunn av disse brevene.

NORD-NORGE, desember 2013: Thomas er ikke ute etter annet enn kjrlighet. Han har spart opp en stor sum penger til pensjonstida si gjennom 8-10 r i Afghanistan og er alts ikke ute etter hennes. Han kan naturlig nok ikke g i banken med pengene der, men han har ftt organisert det slik at kofferten med pengene skal fraktes av en diplomat fra Afghanistan til Ghana.

S skal de sendes via Oslo og til hennes adresse i Nord-Norge, der de kanskje kan starte et nytt liv sammen?

Karen og Thomas hadde allerede snakket sammen p Skype. Her fikk hun bekreftet inntrykket av en meget kjekk og sympatisk mann, fortsatt i uniform, men med pensjonstilvrelsen rett rundt hjrnet.

Det helt avgjrende n er at Karen kan hjelpe til litt med det praktiske for at de skal kunne flge den nye drmmen de n er to om. Reisedokumentene og flybillettene koster litt penger, bde for kofferten og diplomaten som skal frakte den. Og Thomas har bare dollar.

TROMS, 2015: - Jeg la ut 2000 euro. S kom det flere utgifter jeg ordnet opp i midlertidig, mellom 2000 og 6000 euro. Det dro ut, oppsto komplikasjoner.
Ikke minst oppsto det problemer i Ghana. Saken var at hun mtte ned personlig for f ut kofferten. Ikke bare fordi hun mtte redde pengene for Thomas. Hun mtte ogs redde sine egne. Det hadde ballet p seg, allerede hadde hun lagt ut mange penger.

- Nesten en million. Jeg hadde sendt avgrde nrmere en million kroner da jeg bestemte meg for reise nedover, sier hun.

- Jeg var helt ute av form p dette tidspunktet, var ikke meg selv. I legeattesten min str det at en alvorlig depresjon kan gi redusert vurderingsevne.

NORD-NORGE, 2014: Etter den resultatlse turen til Ghana, fortsetter derfor Karen sende penger til Ghana, til gebyret for f ut kofferten. Thomas ringer ofte n, han dro til Ghana etter at hun hadde kommet hjem derfra. Og diplomaten som fraktet pengene ringer. Og ringer.

Pengene etter hennes avdde ektemann gr med. Hytta de hadde hatt sammen blir solgt, pengene forsvinner ut. S tar hun opp ln. Belaster en lang rekke kredittkort. Gjelda stiger fort.

Huslnet p 1,7 millioner blir til 3,4 millioner.

TROMS, 2015: - Jeg skte ln i flere banker for skaffe mer penger. Lnesknadene handlet om husrenovering, men de fleste bankene sa nei - hovedsakelig fordi jeg ikke hadde medsker - og var sykemeldt. Men jeg fikk i stedet ln hos andre.

Det var p dette tidspunktet alt begynte g opp for henne. Sola var omsider tilbake i Nord-Norge, og med den kom perspektivene.

- Jeg begynte se ting klarere, sier hun.

Da hadde hun sendt fra seg til sammen 2 millioner kroner. Og til slutt gikk hun til politiet.

- Jeg var flere ganger utenfor politistasjonen og snudde - over mange dager. Til slutt tok jeg mot til meg og gikk inn, forklarer hun.

Hun anmeldte forholdet. Fortalte at hun var offer for svindel

- Men politiet kunne ikke hjelpe meg. Svindlerne satt i afrikanske land. Saken ble henlagt, og jeg var like langt. Det var da jeg samlet sammen alle de medisinene for forsvinne stille og rolig.

Men s ombestemte hun seg. Karen valgte livet.

- I over et r holdt jeg alt dette hemmelig. Det var bare flaut, dumt og utilgivelig. Verken barna mine eller venner visste hva jeg hadde holdt p med. Og i ettertid skjnner jeg ikke selv hva jeg har holdt p med. Jeg forstr at jeg hadde et mentalt stress som tappet meg for energi. Vanligvis er jeg en energisk dame med mange interesser, sier hun i dag.

Erkjennelsen av nederlaget kostet ogs.

- bre p en snn hemmelighet gjorde meg irritabel og sliten. Jeg mistet matlysten og gikk ned 20 kilo i denne perioden. I dag vet jeg verken ut eller inn, og har gjeld opp over rene. Etter ha opplevd et plutselig ddsfall, depresjoner og bli fanget p nett, endte jeg her.

I dag gr nesten alt hun fr inn fra ufrepensjonen og andre inntekter til betale kredittkortgjeld og dyre ln.

- Jeg har kuttet ut kino og alt som koster noe. Jeg kommer i stedet til Troms og jobber frivillig under filmfestivalen for kunne se film gratis.

Hun skylder seg selv for ufret hun har havnet i, men klandrer ogs enkelte finansaktrer som aldri stoppet henne.

- For halvannet r siden lnte bankene meg villig penger, men nr jeg n ligger med brukket rygg, snur de seg bort. Jeg nsker meg muligheten til refinansiere alle dyre smln - for ha litt penger til meg selv. Men det ser ut til at jeg m leve med gjelden min i all framtid. De visste at jeg var 100 prosent sykmeldt, at jeg var enke og de var kjent med at jeg hadde overfrt betydelige summer til utlandet fr lneavtalen ble inngtt. Likevel ga de meg nye ln.

Hun har allerede ftt beskjed fra kokrim om at hun aldri kommer til se pengene sine igjen. Og hun er langt fra alene. kokrim ringte i fjor 173 nordmenn som alle hadde betalt millioner til svindlere. I 2012 betalte 120 norske kvinner og menn 200 millioner kroner til personer de hadde truffet p nettet. Og dette gjaldt bare saker kokrim fikk ftt kjennskap til. Mrketallene er store.

I flge NRK Brennpunkt er trolig flere titalls tusen nordmenn svindlet slik p nettet. En engelsk underskelse i 2011 viste at 230.000 briter var svindlet for 5000 kroner og oppover til millioner.

Bare 500 hadde anmeldt det.

Og Norge er i verdenstoppen nr det gjelder overfrte penger i forhold til folketallet. Ofrene lures av falske profiler, organiserte grupper som spiller kjreste, bankmann, lege, forsikringsagent - og en trist historie.

Svindlerne satset gjerne p gatekriminalitet og narkotika tidligere. konomisk kriminalitet som nettsvindel er mer populrt n, fordi det er mindre risiko for bli tatt. Og straffene er lavere.

Selv nsker Karen seg mest av alt videre i livet. Men det er ikke lett.

- Jeg kunne sikkert lagt ballen dd, men ettersom jeg har s mange mareritt om det traurige - og dessuten fr s mange regninger hver mned - blir jeg minnet p det om og om igjen.

N vil hun mest av alt bruke det hun har igjen av krefter p andre som kan tenkes g i fella.

- Jeg vil s veldig gjerne advare alle om hva som foregr blant utspekulerte svindlere ute i cyberspace. De kan vre velutdannede innenfor flere yrker, servere falske bilder og ID-papirer og fremstiller en sjarmerende mann - eller dame. Interessene sammenfaller selvsagt med interessene til den de plukker opp. Han som fanget meg var selvsagt ogs enkemann, sier Karen.

DinSide skriver at det vanligste mlet for denne typen svindel er kvinner over 40, som er skilte, enker eller handikappede.

Amerikanske FBI gir flgende rd for oppdage om noen er ute etter pengene dine, og ikke hjertet ditt:

- Personen presser deg til forlate datingnettstedet dere traff hverandre p, for heller kommunisere gjennom mail eller private chattetjenester.
- Han eller hun uttrykker kjrlighet p et veldig tidlig stadium.
- Kan bare sende deg ett bilde av seg selv, som ligner p bilde fra et glamorst magasin eller liknende.
- Pstr vre fra USA men er p reise eller jobber utenlands.
- Planlegger beske deg, men fr plutselig ikke reise p grunn av en tragisk hendelse.
- Ber om penger for dekke en reise, akutte sykdomsutgifter, sykehusopphold for et familiemedlem, visumutgifter eller liknende.

- Hvis du oppretter kontakt med noen p nettet gjennom et datingselskap, br du kutte forbindelsen tvert nr det blir snakk om sende penger. Mail er ok, men ikke penger. Man skal ikke blande kjrlighet og penger, sier Karen.

Da hun anmeldte saken, sluttet hun ogs sende penger ut av landet. Det frte til et massivt press fra svindleren. Han ringte enda mer intensivt, og da hun skiftet til hemmelig telefonnummer, sendte han i stedet en rekke mailer og forskte kontakte henne p Skype.

Karen har ikke svart ham, hun har brutt absolutt all kontakt. Men fortsatt sliter hun n p to fronter.

- Livet er ikke for amatrer. Det er vanskelig leve med skammen. Hvordan kunne jeg gjre dette? Og s er det konomien, selvsagt. At den er s fryktelig drlig og ikke blir bedre, at jeg n er gjeldsslave for resten av livet mitt. Og det er srt tenke p at arven til barna mine er borte.

Den norske gentlemannen er dd

Av: Aina Fladset, nyhetsjournalist i Bergensavisen


Vi str ansikt til ansikt. En helt ordinr mandag ettermiddag i byen mellom de syv fjell.

Jeg, en kvinne p 24 r. Han, en mann p omtrent samme alder.

Det er trangt inne i bybanevognen. Vi str ganske tett, og folk dytter oss inn i hverandre.

Plutselig oppdager vi begge noe midt imellom oss.

Den hellige gral,

eller et tomt sete som det ogs kalles p kollektivtransport-sjargong.

Jeg ser p ham. Han ser p meg.

Jeg smiler. Han smiler ikke tilbake, og lemper den dresskledde bakenden sin rett ned p setet med en mine surere enn ti mneder gammel melk.

Hva skjedde egentlig? Nr ble ridderen utrydningstruet?

Jeg har flere lignende minner i boksen.

Dessverre.

Det finnes rett og slett veldig mange menn der ute som ikke eier et snev av manerer.

Og det synes jeg er veldig synd. Er dere ikke enig, jenter?

Noe har gtt tapt her. Rett foran nesen vr.

Men jeg kan fortelle dere litt om en helt annen verden.

Et univers hvor bildrer pner seg, jenter uten unntak gr inn i et rom frst og restaurant-regninger bare forsvinner i lse luften.

Mine ti mneder i srstatene har kanskje gitt meg et litt ekstremt

sammenligningsgrunnlag, men det m vel finnes en mellomting?

Og kom ikke her med en unnskyldning om likestilling.

Det er nemlig akkurat som med menn og kvinner, fra to vidt forskjellige planeter.

Jeg snakker om de sm tingene. Hfligheten, som en gang var der.

Nei, en gang fantes det kanskje en norsk gentleman. Men han er fra min side erklrt dd.

Heldigvis har jeg selv funnet en overlevende, en sen hstkveld i Volda. Han skal jeg holde godt p.

Styrets redegjrelse om betingelsene til Helge Simonnes

Etter at Helge Simonnes mandag 9. november 2015 offentliggjorde at han gr av som sjefredaktr/administrerende direktr i Vrt Land, har det vrt en god del oppmerksomhet om hans betingelser. Dette har blant annet vrt omtalt i Dagens Nringsliv, Finansavisen og Nettavisen.

Som styre for en mediebedrift er det viktig praktisere penhet. Gjennom rsberetninger er det gitt informasjon om de avtaler som gjelder. Nr saken har ftt s stor oppmerksomhet og blitt gjenstand for debatt, velger styret gi en enda mer utfrlig beskrivelse av prosesser og beslutninger som har dannet grunnlaget for de inngtte avtalene. Vi hper fremtidige diskusjoner rundt saken vil ta utgangspunkt i dette.

Helge Simonnes slutter etter 30 r i virksomheten, hvor han de fleste av disse rene har vrt bde konsernsjef i Mentor Medier og sjefredaktr og adm. dir. i Vrt Land. Det har vrt krevende f god konomi i avisen Vrt Land selv med pressesttte, men det har vrt bra inntjening i andre selskaper i konsernet, som for eksempel Programbladet, Mediaconnect, Universum og et strre eiendomssalg. Disse virksomhetene har ikke mottatt og mottar ikke noen form for pressesttte.

I 2007 hadde styrets leder og nestleder i Mentor Medier en drfting med Helge Simonnes om hvordan han s p sin fremtid i selskapet. P den tiden var Simonnes 51 r og styret ans det som viktig sikre Simonnes` videre engasjement for et konsern i vekst og utvikling. Styret mente at han var den riktige til lede selskapet videre, og det var viktig legge forholdene til rette slik at han kunne fortsette dette arbeidet.

Flgende to avtaler ble inngtt som erstatning for avtaler som var inngtt enda lenger tilbake i tid:

  1. Rett til selge aksjer i Mentor Medier

Mentor Medier hadde en kollektiv pensjonsordning som var ytelsesbasert. Utover p 2000-tallet ble det klart for de fleste bedrifter at disse ville bli svrt dyre ordninger, p grunn av lavere generelt renteniv og lengre forventet levealder. De fleste bedrifter s at pensjonskostnadene hadde en veldig kning. Slik var det ogs i Mentor Medier. Den ytelsesbaserte ordningen til Helge Simonnes skulle sikre en viss prosent av samlet lnn ved 67 r, og dette ble en kostbar ordning. Styret foreslo derfor overfor Helge Simonnes en lsning der han gav avkall p opptjening av pensjon p den delen av lnnen som var over 12 G.

Helge Simonnes eide p dette tidspunktet en del aksjer i Mentor Medier. Dette var aksjer han hadde kjpt for egen kostnad.

For kompensere for at Helge Simonnes gjennom avtale hadde gitt fra seg fremtidig pensjonsinntekt, ble styret enig med Simonnes om at han kunne f rett til selge aksjer tilbake til selskapet p det tidspunktet han sluttet som konsernsjef. Forutsetningen var at verdivurderingen ved salgstidspunktet skulle gjres av en ekstern og uavhengig part. Fordelen med denne lsningen var at utbetalingen ville bli en funksjon av den konomiske utviklingen i selskapet. Styret ans det som kostnadsbesparende sett opp mot pensjonsforpliktelsen som selskapet slapp. Det er dessuten viktig understreke at kostnaden ved denne avtalen bres av morselselskapet Mentor Medier i sin helhet, og dermed ikke belaster noen av avisene som mottar pressesttte. Det m ogs tilfyes at nr medier benevner en aksjeopsjon p nr 11 millioner kroner, s har Mentor Mediers kjp av denne aksjeposten en verdi. Den reelle kostnaden for virksomheten er flgelig langt lavere.

2. Rett til frtidspensjonsordning

Helge Simonnes satt i 2007 p en p en generell avtale som var utarbeidet av Norsk Redaktrforening. Denne ga ham rett til g inn i en retrettstilling i selskapet. Styret var betenkt over denne ordningen, fordi den ofte er dyrere enn den ser ut til p papiret, og fordi det kan skape problemer for ny ledelse nr en avgtt leder med s lang fartstid blir vrende i organisasjonen. Styret valgte derfor erstatte avtalen om rett til retrettstilling med en avtale om at Helge Simonnes fikk rett til frtidspensjonere seg ved fylte 60 r. Pensjonen skulle vre 50 prosent av lnn ved sluttdato og frem til fylte 67 r. Det er flere sjefredaktrer og medieledere som har hatt slike ordninger. Det er morselskapet Mentor Medier som brer halvparten av denne kostnaden.

Det er blitt rettet kritikk mot disse avtalene fordi Mentor Medier eier flere selskap som mottar pressesttte. Styret mener at en del av denne kritikken er unyansert. For det frste er det er klare begrensninger p utbytte og konsernbidrag fra selskaper som mottar pressesttte. Videre mener vi at selv om noen av selskapene i et konsern mottar pressesttte, er det et vesentlig ml drive alle selskapene p en forretningsmessig god mte. En av de mest vesentlige oppgavene for et styre er sikre en langsiktig og god ledelse av selskapet, uavhengig om det er statsstttet eller ikke. S langt vi kjenner til, gjelder disse prinsippene i andre selskaper som mottar offentlig sttte. Det er ikke etablert noen srregler for pressestttemottakende aviser. Og som vi ogs her har vist, er det meste av kostnadene ved disse avtalene ikke belastet avisene som mottar pressesttte.

Selv om Mentor Medier er sprunget ut fra Vrt Land, er det mediebransjens rammebetingelser vi jobber under. Dette gjelder ogs p lnnsomrdet. Lnnsnivet for bde ledere og ansatte er lavere enn for de mest velstende avisene, men vi har et hyere lnnsniv enn idealistisk og kristelig organisasjonsvirksomhet. Vi mener det er en riktig policy. Vi konkurrerer om tiltrekke oss gode fagfolk innen mediesektoren. Da m vi ogs forholde oss til det lnnsnivet som er i bransjen, bde p ansatt- og ledelsesniv.

Som det fremgr av denne redegjrelsen, var det en situasjonsbestemt avtale som ble inngtt, p grunn av verste leders alder og at han hadde en svrt dyr pensjonsordning, som styret nsket komme ut av.

Aksjeloven understreker at styret skal handle til selskapets beste. Det er vi trygge p at vi har gjort i denne saken.

Vi vil ogs understreke at det er styret som er ansvarlig for avtalene som er inngtt, og at det ikke er Helge Simonnes som skal vre skyteskive i denne saken.

Avtalene som ble inngtt med Helge Simonnes i 2007 ble gjort p bakgrunn av forpliktelser i avtaler tilbake p 1990-tallet. Da var det en annen tid i mediebransjen, og avtalene m sees i den sammenheng. Alle de norske selskapene i Mentor Medier har i lpet av den siste tiden gtt over til en innskuddsbasert pensjonsordning for alle ansatte og ledere. Vi nsker ogs understreke at det i dag ikke er noen ansatte ledere i konsernet som har avtaler om aksjeopsjoner og frtidspensjon.

P vegne av

Styret i Mentor Medier

Hkon Jahr

styreleder

Nettavisens siste artikler om Mentor Medier og Helge Simonnes:
Eks-sjef fr 18 millioner i sttte fra pressesttte-bedrift
Frp: - Forkastelig og frekt

Som fanden leser Bibelen

Det er ikke lenger nok forsvare kontroversielle stemmers rett til ytre seg. N m du vre enig med dem ogs.


Foto: Trygve Indrelid


Av: Joacim Lund, kommentator

I gr ble jeg gjort oppmerksom p et blogginnlegg p Human Rights Service. Det var tre muslimer som hadde skrevet den, opplyste Nettavisen (ikke helt riktig, men samme det), og lurte p om jeg hadde lyst til kommentere det som str der. Gjerne det, ettersom det er meg de retter skytset mot. La oss begynne med overskriften: Den 12. landeplage: journalister som med forakt og uten fakta gyver ls p medborgere? Jss. Var det virkelig det jeg gjorde?

Les ogs: Den 12. landeplage: journalister som med forakt og uten fakta gyver ls p medborgere?

Et forsvar for Storhaug

Blogginnlegget, som er skrevet av Lily Bandehy, Cemal Knudsen Yucel og Mahmoud Farahmand, hevder alts at en kommentar jeg skrev i Aftenposten 11. november er et angrep p Hege Storhaug. Min tittel var slik: Hege Storhaug kan si hva hun vil. Ingressen, rett under, var slik: Den som virkelig fortjener en smekk, er et styremedlem i Norges Unge Muslimer. Innholdet i kommentaren er et forsvar av Storhaugs rett til si hva hun mener. Bakteppet var at noen, blant annet et styremedlem i Norges Unge Muslimer, hadde klart f henne midlertidig utestengt fra Facebook, og skrt av det i sosiale medier. Det synes jeg er forkastelig. Ytringsfriheten gjelder ikke bare stemmer vi liker. Og her nrmer vi oss poenget.

Storhaugs faktiske ytringer

Ettersom de tre forfatterne av blogginnlegget etterlyser fakta, passer det opplyse om at Hege Storhaug blant annet kalte det et kultursvik overfor nasjonen da statsminister Erna Solberg beskte en mosk. I samme sak understreket hun at muslimene Solberg beskte er norske borgere p papiret, men ikke i vr verdimessige nd. I sommer s Storhaug i krystallkulen, og varslet om at 8000 IS-sympatisrer var i ferd med flomme inn over grensene. Senest i gr skrev Storhaug i Dagbladet at Vrt lederskap skulle aldri tillatt etablering av moskeer. Det er ikke bare religionskritikk. Det slr en strek over at religionsfrihet er en sentral menneskerettighet (p engelsk human right), nedfelt i norsk lov, og at vi har hatt forsamlingsfrihet i Norge i snart 200 r. Er det noe som er i vr verdimessige nd, er det disse tingene.

Storhaug har beklaget bde angrepet p statsministeren og IS-visjonen i krystallkulen fra i sommer, s hun kan umulig vre uenig i at hun n og da mister hodet og blir for dry. Pytt. Er det s farlig, da?

Viktigheten av tilhrighet

I forrige uke holdt statsviter og Harvard-professor Robert D. Putnam en forelesning i Oslo. Sndag, i lys av terrorhandlingene i Paris, oppsummerte UiO-rektor Ole Petter Ottersen Putnams forelesning p denne mten: Putnam snakker om sense of connection - det vi vil kalle tilhrighet, selve motsatsen til segregering. Jeg mener han berrer noen av de dypeste rsakene til den polariseringen og terroren som vi ser i dagens Europa: De som ikke finner tilhrighet innenfor vrt velferdssamfunn, kan komme til finne tilhrighet i de gruppene som vil bekjempe det.

Splittende og polariserende

Min mening er at en del av Storhaugs utspill er polariserende og sprer frykt og fordommer, og at det ikke bare er lite fruktbart, men ogs kan f noen uheldige konsekvenser. Lily Bandehy, en av de tre som har skrevet blogginnlegget p Rights.no, la for vrig i sin tid skylden for 22. juli-angrepet p Thomas Hylland Eriksen i en kronikk i Aftenposten. Det er et utspill i samme verden, synes jeg. Slike utspill er designet for vekke oppsikt. Da kan man ikke forlange at alle skal like dem. S til den siste, antydende linjen i bloggen, i dramatisk kursiv: Innlegget ble refusert av Aftenposten.

Ingen knebling

I Aftenposten er det solide tradisjoner for publisere innlegg som er kritiske til ytringer fra avisens egne kommentatorer. Som kommentator har jeg ingen innflytelse over det. Jeg visste heller ikke om dette innlegget fr jeg s det p Rights.no, og jeg leste nederst i teksten at det var refusert. I en Facebook-trd i gr kveld s jeg at Aftenpostens debattredaktr Erik Tornes forklarte hvorfor. Det var fordi han allerede hadde sagt ja til et innlegg med et lignende innhold, alts kritikk av min kommentar. Vi hadde tatt Bandehys innlegg hvis hun hadde levert tidligere eller hadde varslet oss om innlegget tidligere, skrev Tornes. Det er en raus debattkultur. Vi tler uenighet.

Legitime bekymringer

Jeg skriver ingen steder at alt Hege Storhaug sier er tull. Jeg nevner eksempler p tull, men kunne selvsagt vrt tydeligere p at hun ogs skriver mer serise saker og kan mye om sitt felt. For det er ogs fakta. Temaene hun er opptatt av er viktige. Bekymringer for hvordan en stor strm av flyktninger over landegrensene pvirker oss, er helt legitime, ikke minst i lys av utviklingen i Europa. Religionskritikk er selvsagt OK. Men den kan utves p ulike mter.

Poenget med skrive at jeg ikke liker Hege Storhaug, var nettopp understreke at jeg likevel forsvarer hennes rett til ytre seg (for vrig et prinsipp Storhaug-fans godt kan notere seg, gjennom 20 r som journalist har jeg sjelden ftt s mye hat og trusler).

Storhaug kan si hva hun vil

Et forsvarsskrift for Hege Storhaugs rett til ytre seg, uten mtte oppleve bli utestengt eller kneblet, kan umulig kvalifisere til det de tre kaller en intellektuell nedsmelting eller grove etiske overtramp. Med mindre noen leser det som fanden leser Bibelen, da.

Vil du kommentere dette innlegget? Det kan gjres her.

Den 12. landeplage: journalister som med forakt og uten fakta gyver ls p medborgere?

Jeg liker ikke Hege Storhaug. Slik pner Aftenpostens Joacim Lund sin kommentar i avisen 11. november. Tror Lund at han med en slik personhets oppnr sosiale gevinster?

Av: Lily Bandehy, Cemal Knudsen Yucel og Mahmoud Farahmand


Fra venstre: Lily Bandehy, Mahmoud Farahmand og Cemal Knudsen Yucel


Vi er mange med muslimsk bakgrunn som gjennom rene har fulgt Hege Storhaugs grundige arbeid i bker og artikler for muslimske jenter og kvinners menneskerettigheter og for ytringsfriheten. Hun har i 20 r sttt p barrikaden for de mest srbare. I tillegg har hun mer enn noen annen vget st opp mot religise mrkekrefter i moskeer som prver berve oss frihetsorienterte muslimer muligheten til leve frie liv i Norge. Har ikke Joacim Lund fulgt med i timen? Hvorfor har han behov for vise slik antipati mot ett enkelt menneske og slik prve bagatellisere hennes omfattende arbeid gjennom rene, n sist i den nye boken som vi leser med stor interesse, Islam. Den 11. landeplage?
Kanskje Norge trenger en bok om den 12. landeplage; om journalister som med forakt og uten fakta gyver ls p medborgere?

Islams mrkekrefter har vokst betydelig de siste rene. Vi tre som har opplevd disse kreftene p kropp og sinn i vre opprinnelsesland (Iran og Tyrkia), er med rette bekymret for fremtiden n. Den blgen asylskere som n kommer til Norge og Europa frykter vi, som Storhaug, vil ke islams makt i samfunnet vrt. Vi vet hvem som da rammes frst. Det er vi som er muslimer eller frafalne muslimer og som ikke vil styres av sharia-tankesett som fremmes i moskeene og i gatene.

Lund mener Storhaug stadig lirer av seg noe skit. Lund siterer videre dikteren Per Larsen etter ha pekt p Storhaug: Du kan skrike ditt visvas fra parker og torg. Er dette et niv redaktrene i Aftenposten kan vre bekjent av?

Vi trenger mer enn noensinne flere stemmer som viser til og peker p alvorlige samfunnsproblem der andre velger fordummelse og forakt. Vi anser Lunds kommentar for representere en intellektuell nedsmelting i en tid der antidemokratiske krefter i islams navn stort sett har fritt spillerom til spre sin avsky og forakt for kvinners likestilling og et pent verdslig samfunn. Vi er tusener p tusener - muslimer som omfavner friheten i Norge, frafalne muslimer og ikke-muslimer - som fler oss representert av Hege Storhaug og ikke Joacim Lund. Hva sistnevnte har bidratt med i vr tids viktigste verdidebatt er ikke enkelt f ye p. Storhaug derimot er en av dem i samfunnet som har utgjort en forskjell.

Det er ikke mange andre forunt kunne pberope seg.

Vi hper at Aftenposten tar en intern samtale p redaktrplan om hvordan avisen vil forebygge grove etiske overtramp hos sine ansatte.

Dette innlegget ble refusert av Aftenposten. Iflge debattredaktr Erik Tornes ble det gjort fordi Aftenposten allerede hadde sagt ja til et annet innlegg med samme kritikk.

Les Joacim Lund sitt tilsvar her.

For hver eneste som uten grunn slipper gjennom et altfor grovmasket nett, taper asylretten legitimitet

Det har vrt en stor feil gjre asylinstituttet til et redskap for migrasjon.


Av: Erling Gjelsvik, forfatter og fast spaltist i BA hver lrdag

I min nre slekt var flere involverte i motstandsbevegelsen under okkupasjonen. En onkel ble tatt og sendt til Sachsenhausen. Ogs hans sster var etterlyst av Gestapo. Hun mtte flykte til Sverige. Av familire rsaker ligger alts asylinstituttet meg nrt p hjertet.

Min hyggelige onkel, som ikke unnslapp den nazistiske sadismen, ble pfrt store helseplager og gikk en altfor tidlig dd i mte. Tante, derimot, dde i fjor. Takket vre et nromrde ske tilflukt i, fikk hun et langt og rikt liv.

Av hensyn til skjebner som disse, var asylretten et sentralt punkt i de internasjonale forordningene som ble knesatt i etterkrigstiden. Ikke minst under pvirkning av bevisstheten om jdeutryddelsene. Et verdensomspennende regelverk for asylanter kunne ha spart mange. Slike regler har vi ftt.

Ingen med et minimum av hjertelag tviler p at de vil fortsette vre ndvendige. Men mten asylretten hndheves p, og de utallige mtene den misbrukes p, reiser et sprsml ved hvor lenge det vil g fr dagens tilstand slr over i sin motsetning: en avvisning av enhver som banker p barmhjertighetens dr. Min tante fikk beskyttelse i nabolandet.

Etter to r kom freden, og hun dro hjem igjen til Bergen. Sverige, uberrt av krigshandlinger, m ha vrt et fristende sted bli vrende. Jeg tror ikke tanken engang streifet henne. Slik fungerer det for de frreste asylanter i dag. De som returnerer av fri vilje, er et forsvinnende mindretall. Og for mange er det en god nok begrunnelse for legge ut p flukt at de har tilhrighet i et omrde med krig og konflikt. Er det slik det br vre? Tenk over det.

Skulle store deler av Norges befolkning p 1940-tallet, fordi det var krig i landet, har grunn eller rett til emigrere p permanent basis? Under okkupasjonen var bare et ftall, aktive motstandsfolk og jder, gjenstand for en forflgelse som det var ndvendig unnvike. I visse situasjoner ble sivilbefolkningen utsatt for direkte fare, uten at det ga grunnlag for masseflukt. Ved flere anledninger ble Bergen bombet snder og sammen. Men barnefamilier dro da ikke til England for det? De sendte ungene sine til Sotra.

Det har vrt en stor feil gjre asylinstituttet til et redskap for migrasjon. Mennesker flykter fra sin vanskjebne, og det legges til rette for at de skal bli vrende i et nytt hjemland. I neste omgang kan de f familien sin dit. Dette har gjort det altfor fristende utnytte ordningen p en urettmessig mte. For hver eneste som uten grunn slipper gjennom et altfor grovmasket nett, taper asylretten legitimitet.

Ansvaret for sammenbruddet ligger utvilsomt hos falske asylanter, men ikke minst hos slepphendte myndigheter. Og pressgrupper. Mange har bidratt til skape forhpninger, som p ingen mte alltid er falske. Med sedvanlig teft har kriminelle nettverk sett mulighetene i et nytt marked.

Tilhengere av en raus asylpolitikk har grunn til vre beskjemmet over raset de har bidratt til utlse. Scenene som utspiller seg p russergrensen, er uverdige. Essensen i flyktningkonvensjoner er tapt av syne. De virkelige flyktningene drukner i strmmen av emigranter fra en miserabel, men neppe livstruende tilvrelse i Russland eller Tyrkia. At det sikkert kan vre synd p dem, er ingen fribillett til en fremtid i Norge.

Den muligheten skal vre forbeholdt mennesker i en langt mer prekr situasjon: de som forflgers med en direkte trussel mot liv og sikkerhet hengende over seg. At forholdene er vonde og vanskelige i deler av verden kan ikke vre en god nok begrunnelse for f internasjonal beskyttelse.

Asylskeren personlig skal vre i livsfare, takket vre sin politiske virksomhet eller sitt livssyn eller sin etnisitet eller sin seksualitet. Dette er den egentlige flyktningekatastrofen. De forfulgte, flyktningkonvensjonens opprinnelige mlgruppe, fortrenges av konomiske desperados som vil skyte seg inn under de samme rettighetene.

Dermed blir det til at en av menneskehetens mest noble forordninger kneler under vekten av ... ja, nettopp menneskeheten. I sin nvrende form vil asylinstituttet ikke overleve. Derfor er det bra at regjeringen, som en del av tiltakspakken for f kontroll p flyktningestrmmen, tar et initiativ i retning av reformere de internasjonale konvensjonene p omrdet.

For berge asylretten, m mten den i dag praktiseres p bringes til opphr. Et mye strammere regime er ndvendig.

Frp-politikk? Hyrepolitikk? Ap-politikk? Jeg gir blaffen.

De som makter sette realistiske rammer rundt asylinstituttet, slik at det kan bevares for fremtiden, har min sttte. Uten asylretten hadde familiehistorien min sett annerledes ut.

Jo, det har noe med islam gjre

Mens Frankrike fremdeles forsker ta inn over seg hva fanatiske muslimer er i stand til utfre av barbari, er ulike talspersoner for islam i mediene for fortelle oss at heller ikke dette massedrapet utfrt i Allahs navn har noe med islam gjre.


Av: Christian Tybring-Gjedde, Stortingsrepresentant og frihetsaktivist

Dersom det ikke er islam som motiverer tusenvis av tilhengere av denne religionen til utfre drap, tortur og terror, hva er det i s fall da? Hvordan kan det da ha seg at terroristene hevder hjemle disse avskyelige handlingene i islams religise skrifter? Har de alle misforsttt? Er de alle blitt indoktrinert av et ftall lrde som p underlig vis fr folk drepe flest mulig mennesker ved sprenge seg selv i luften? Eller er det faktisk slik at islams tekster i seg selv uten fri fantasi kan forsvare slik galskap?

Muslimer verden over er igjen i gang med den gjentagende visa om at man ikke m mistenkeliggjre den vanlige muslim. Det er helt korrekt at det kun er gjerningsmennene og deres bakmenn som er ansvarlig for terrorhandlingene og all annen djevelskap som utfres i islams navn, men det er like sant at muslimer verden over innretter sine liv i henhold til meningslse forbud og pbud. Hele livet er regulert med henvisning til profeten Muhammeds liv og lre. Fra fdsel til grav dreier alt seg om halal eller haram, og den frie tanke og det frie liv er i ulik grad begrenset. Straffen for brudd p slike bestemmelser varierer. Men en form for straff kan man forvente. Selv ikke-muslimer risikerer sette livet p spill dersom man gjr noe s uskyldig som tegne et bilde av profeten eller spke p hans bekostning. Selv i Norge har vi opplevd attentatforsk p mennesker som har benyttet seg av slike selvflgelige rettigheter. I Oslos gater strmmet tusenvis av muslimer ut for vise sitt sinne og avsky mot en tegning. Selv ikke tilhengere av andre religioner har anledning til opptre vantro iht islams skrifter.

Muslimer verden over fortsetter tilbe sin Gud. Helt uavhengig av hvordan bokstavtro muslimer bruker ordrette sitater fra den samme religionen for drepe og lemleste mennesker. Jeg kan gi mitt lfte; dersom tusenvis av kristne p noe tidspunkt velger forsvare og begrunne drap, tortur og barbari med referanse til min religion. Den dagen har jeg for siste gang satt min fot i en kirke.

Verden trenger ikke flere islamapologeter. Verden tler det rett og slett ikke.

S jo, det har noe med islam gjre.

Kjre LO, Gerd Kristiansen og Regjeringen


Foto: Lise serud, NTB scanpix

Kjre LO, Gerd Kristiansen og Regjeringen: Om noen bedriver det som kan kalles lsarbeidervirksomhet og sosial dumping, er det den lovlige drosjenringen.


Av: Roger D. Pettersen, taxisjfr og grnder av eFare


I et intervju med DN gr LO-leder Gerd Kristiansen inn for "kraftig regulering" av den fremvoksende delingskonomien, oppfordrer blant annet til politiaksjoner mot Uber .

Uber truer det norske velferdssamfunnet, iflge LO-leder Gerd Kristiansen. Hun nsker politiaksjoner mot Uber.

- Jeg har ingen problemer med forst advarslene LO-lederen kommer med, sier statssekretr Thor Kleppen Sttem (H) i Arbeids- og sosialdepartementet.

LO og Departementet uttaler seg tydeligvis om noe de ikke har satt seg inn i. La meg forklare:

Drosjenringen er styrt av et kommunalt fastsatt antall drosjeeiere.

Siden 1999 har antallet drosjeeiere, med hver sin kommunale tillatelse til eie og drive en taxi i Oslo, vrt 1780 stykker. Hver taxi er sledes en liten selvstendig "butikk" organisert som et ANS, eid og drevet av en skalt drosjeeier.

Kommunen har ikke tillat nyetableringer i drosjenringen siden 1999, for beskytte disse 1780 drosjeeierene mot ubehageligheter som bl.a. innovasjon og konkurranse.

Drosjeeierne har hele tiden hatt full frihet til fastsette egne priser, hndtere egen virksomhet, eget marked og egne ansatte som de selv vil.

Drosjeeierne er drosjenringens arbeidsgivere

Et av drosjeeiernes privilegiene er kunne ha ansatte som jobber for seg - og tjener penger til seg.

Sammenlignet med alle andre nringsdrivende, f.eks. en kioskeier, som er plagt betale fastlnn, slipper drosjeeierne lnnsforpliktelser. De betaler kun provisjonslnn. Om en ansatt sjfr ikke omsetter, slipper drosjeieren betale lnn.

Drosjeeiere i Oslo, som selv kjrer dagskiftene p hverdager, med ansatte som kjrer taxien resten av dgnet og i helgene, har en rsinntekt p ca. kr. 650 000,-

Fra 2007 til 2014 har drosjeierne gradvis avspist provisjonslnnen til sine ansatte sjfrer fra 45 til ca. 40 prosent, for ke sin egen inntekt - eller sagt p annen mte; - for selv beholde en stadig strre andel av det som de ansatte sjfrene omsetter.

Med kraftige lnnsreduskjoner kombinert med ekstreme priskninger, for ogs avspise drosjekundene, har drosjeeierne tilrettelagt for en lnnsutvikling til seg selv som ligger godt over landsgjennomsnittet. De ansatte sjfrene ble satt p stedet lnnshvil i 2007.

Kanskje dette er noe LO og Gerd br ta en nrmere kikk p, fr de engasjerer seg altfor tungt p vegne av landets lovlige drosjeeiere?

De stadig drligere betingelsene som ansatt i drosjenringen, har frt til kende sjfrflukt, gjennomtrekk og stadig frre sysselsatte. Kun de som sliter tungt i det vrige arbeidsmarkedet orker holde ut. Tilstanden smitter over p tjenesten, som oppleves av kundene som stadig drligere.

HR, opplring og oppflging av sjfrene forekommer heller ikke i drosjenringen, fordi det koster penger, noe arbeidsgiverne/drosjeeierne aldri har hatt interesse av betale for. De ansatte drosjesjfrene m forholde seg til arbeidsgivere som ofte opptrer slik en kan forestille seg at arbeidstakere mtte overfor sine arbeidsgivere for ca. 100 r siden. Om du tar taxi og blir kjrt av en ansatt sjfr engang, s bare spr.

Ei heller er de ansatte drosjesjfrene organsierte. Dette kan LO selv se, om de gidder ta en rask sjekk.

Mens drosjeeierne selv, i all hovedsak, kjrer p de gunstige tidene (dagskift p hverdager) og har taxien sin stende utenfor hjemmet sitt, har de ansatte sjfrer til komme hjem til seg for hente taxien for og kjre de lange skiftene p de ugunstige tidene, til under halvparten av den timelnna som drosjeeieren selv har - og parkere taxien utenfor hjemmet til eieren nr det lange kveld, natt - eller helgskiftet er avsluttet.

Ofte jobber sjfrene for ned mot, kr. 60 - 70,- per time p ugunstige tider.

Hva gjr da drosjeeierne/arbeidsgiverne?

Joda, de ringer media. S skyver de sine hardt pressede ansatte sjfrer foran seg for klage hele nringens nd til journalistene. Drosjeeierne vet at ansatte sjfrer som klager over sosial dumping gir gevinster til dem selv. De vet tydeligvis at verken journalister, politikere eller LO evner skille mellom ansatte og arbeidsgivere i den lovlige drosjenringen. Slik skapes inntrykk av at det er drosjeeierne som blir dumpet sosialt.

Oppskriftsmessig, ringer journalisten politikerne og spr hva de skal gjre for lindre drosjenringens lidelser - hvorp politikeren uttrykker sympati, krydret med lovnader om bot og bedring - til drosjeeierne.

S fr de allerede overpriviligerte drosjeeierne enda flere privilegier og goder av politikere som ikke evner se forskjell p en drosjeeier og en ansatt av drosjeeieren. De ansatte sjfrene blir sittende igjen med svarteper.

Er det noen i samfunnet som kan kalles lsarbeidere og som dumpes sosialt, m det vre drosjesjfrene, som er ansatt av de lovlige drosjeeierne.

I dag er det alts de lovlige drosjeeierne som fr drive nrmest ubemerket sosial dumping i kende skala. Ikke eierne av egne biler, som tar kjreoppdrag for Uber og andre "ulovlige" tilbydere.

Verdens Diabetesdag: Mat og mosjon bedre enn insulin

Foto:Tor Erik Schrder, NTB scanpix

Av Fedon A. Lindberg, lege, spesialist i indremedisin og kostholdsekspert


Den 14. november hvert r feirer vi Verdens diabetes dag.

Diabetes epidemien er over oss. Mer enn 387 millioner mennesker i verden har diabetes, 180 millioner er udiagnostiserte, mens hele 500 millioner har nedsatt glukose toleranse, et forstadium til diabetes. Det er over 6 millioner nye tilfeller i verden pr r, ett nytt tilfelle hvert 20. sekund. Stadig flere blir eldre, spiser galt, bor i byer og er mindre fysisk aktive. Det er derfor Diabetes type 2 er det store problemet. Fra vre en sykdom som rammet nesten bare eldre (mange har hrt betegnelsen ?gammelmanns sukkersyke?), fr n stadig yngre mennesker type 2, den ikke insulinavhengige diabetes.

I Norge har i overkant 200.000 personer kjent diabetes, av disse har 28.000 diabetes type 1 og resten har den livsstilsrelaterte type 2. I tillegg viser underskelser at for hver 100 med kjent diabetes, kan det vre mellom 50 og 100 som har sykdommen uten vite om det. Antall personer med diabetes i befolkningen er mellom 300 000 - 400 000. I tillegg har 700 000 personer i Norge nedsatt glukosetoleranse, og str da i fare for utvikle diabetes type 2. Hvert r fr 12000 nordmenn diabetes. Innvandrere fra for eksempel Pakistan fr 4 ganger hyppigere type 2 diabetes enn etniske nordmenn.

Jo tidligere man fr diabetes, desto strre er risikoen for et kortere og drligere liv. Ubehandlet eller drlig behandlet, frer diabetes til ca. 10 r forkortet levetid.

Velferdens farer
Det finnes to hovedtyper diabetes, type 1- diabetes (tidligere kalt ?insulinavhengig?) som forekommer i hovedsak hos barn og unge. En kombinasjon av til dels ukjente miljfaktorer og genetisk disposisjon er trolig rsaken. Her er problemet at kroppen ikke lenger produserer nok insulin (insulinmangel).

Type 2-diabetes (tidligere kalt ?ikke insulinavhengig?) rammet hovedsaklig personer over 40 r, men stadig yngre rammes og sykdommen begynner bli vanligere hos barn. rsaken er arvelig disposisjon, uheldig kosthold, fysisk inaktivitet og overvekt. Blodsukkerreguleringen har som regel vrt forstyrret i 10-15 r innen man utvikler diabetes. Ved overvekt og type 2 diabetes virker ikke kroppens eget insulin normalt (dette kalles insulinresistens), og bukspyttkjertelen reagerer ved overprodusere insulin for klare holde blodsukkeret normalt.

For mye insulin i kroppen har imidlertid uheldige bivirkninger. Det ker blodtrykk, blodfettstoffer og betennelser. Det er en klar sammenheng mellom for mye insulin og visse typer kreft (bl.a. brystkreft) fordi insulin stimulerer til kt celledeling og kan bidra til svulstdannelser.

Samtidig ker insulinet fettlagringen, spesielt rundt midjen, og det hele blir en ond sirkel. Etter mange rs unormal overproduksjon av insulin, utvikler en viss andel av disponerte overvektige diabetes, nr selv den hye insulinproduksjonen ikke er nok for holde blodsukkeret innenfor normale grenser. Hvorfor informeres ikke diabetikere om de potensielle bivirkningene av for mye insulin, vre seg produsert av kroppen selv eller gitt som spryte?

Dyrt selvmord med kniv og gaffel
Hele 80% av personer med type 2 diabetes er eller har vrt overvektige. Overvekt og fedme eksploderer verden over og er hovedrsaken bak diabetesepidemien. Hjerte- og karsykdom er den strste senkomplikasjonen for folk med diabetes og samtidig den ledende rsaken til dd i industrialiserte land. 50 ? 80 % av ddsfallene til personer med diabetes skyldes nettopp hjerte- og karsykdom. Sykdommen er hovedrsak til blindhet og synstap, og den fremste rsak til sykdomsrelaterte amputasjoner, samt til kronisk nyresvikt og dialyse. Men det stopper ikke her. Diabetes og overvekt gir kt risiko for flere krefttyper (inkl. brystkreft og tykktarmskreft), slitasjegikt, men ogs migrene, psoriasis, astma og andre betennelsessykdommer. Langt flere med diabetes utvikler depresjon og Alzheimers sykdom, et ekstra bevis p at hodet og resten av kroppen fortsatt henger sammen?

Dette er dyrt for samfunnet, alts oss alle. Diabetes koster det norske samfunnet 4-5 milliarder kroner rlig. 70-80 pst av det vi bruker p diabetes gr med til behandle komplikasjoner, bare 20-30% gr med til forebygge komplikasjonene, Kostnadene ke, antallet ker.

Livsstilsendring bedre enn insulin
Flere gode studier, inklusiv fra Norge. viser at livsstilsendring er bedre enn insulinbehandling for type 2 diabetikere. I en norsk studie fikk en gruppe med type 2 diabetes insulin, mens den andre fikk oppflging i trening og rd om riktig kosthold. Sistnevnte gruppe gikk ned 3 Kg i vekt p ett r, mens insulingruppen gikk opp 4,9 Kg med uheldige flger bl.a. for blodfettstoffene.

Nr hjertesykdom er den strste ddsrsak ved type 2 diabetes, og kte blodfettstoffer ker risikoen, kan vel ikke insulinbehandling vre det beste valget?

Likevel ker antall personer med type 2 diabetes som fr insulinbehandling. Det blir et selvoppfyllende profeti, nr mange fastleger under de avmlte 10 minuttene verken tror p eller rekker gi rd om livsstilsendring og ikke minst bidra til at pasienter tror p seg selv og evnen gjennomfre heldige kosthold- og livsstilsendringer.

Store studier fra USA og Finland viser at selv sm livsstilsforbedringer kan halvere risikoen for utvikle diabetes. WHO sier at 80 pst av type 2 diabetes kan forebygges med sunnere livsstil. Enkle tiltak som flge prinsippene bak den tradisjonelle middelhavskosten med mer fisk, grnnsaker, br, ntter, belgfrukter, fullkorn og mindre sukker, stivelse (brd, poteter, ris, pasta), mindre rdt kjtt og valg av sunt fett som olivenolje, rapsolje og fet fisk er tingen. Ja til og med 3-4 kopper kaffe og et glass vin daglig ser ut til redusere dramatisk risikoen for diabetes. Hva venter vi p?

Kan det skyldes feil system?
Dessverre har vi et drlig system for holde folk friske. Vi har et sykevesen, ikke et helsevesen. De generelle kostrdene m justeres slik at de passer bedre til behovene av personer med diabetes, forstadier til diabetes eller de med genetisk disposisjon for sykdommen. Har man en forelder med type 2 diabetes er risikoen for selv bli rammet 40 pst og hvis begge foreldre har den, er risikoen hele 80 pst. Nye retningslinjer for behandling av diabetes er under utarbeidelse, det inkluderer rd om kostrd, fysisk aktivitet og livsstil. Men rdene fr konkurranse og motstand fra andre interesser. Hyt inntak av rdt kjtt og spesielt bearbeidet rdt kjtt (plser, salami bacon etc.) er forbundet med kt risiko for diabetes. Likevel fr markedsfring av kjtt nesten ti ganger flere kroner enn fisk og frukt og grnt. Offisiell ernringspolitikk str her i motsetning til landbrukspolitikk og det er den siste som vinner.

P midten av 80-tallet, da insulin ble masseprodusert for frste gang, ble det hele snudd p hodet. Sykdommen fikk endret navn, fra ikke-insulinavhengig til type 2 (for det ville vel ikke vre s logisk behandle ikke-insulinavhengig diabetes med insulin?) og "diabetikermat" forsvant fra butikkhyllene. N skulle personer med type 2 diabetes ikke lenger behve ta samme hensyn til maten, for n kunne de jo bare ta ekstra insulin. De skulle ikke lenger "stemples" som annerledes. S kom parolen "Diabeteskost er sunt for alle. Alle br spise som diabetikere." 20 r senere er det imidlertid slik at i stedet for at alle spiser som diabetikere, er det diabetikere som spiser like feil som alle andre. Dette tvinger diabetikere til ta ekstra insulin for fortsette spise den karbohydratrike og fedmefremmende maten de aldri har tlt og som har gjort dem syke. Og mens noen f gleder seg over kt insulinsalg, fr mange type 2 diabetikere kt bde kroppsvekt og risiko for bl.a. hjertesykdom, forbundet med for mye insulin. Et kosthold med mye stivelse og sukker, som omdannes raskt til blodsukker, er opplagt feil for dem.

P tide med kostreform?
Det er p tide snu! Det finnes nok viten som vi m ta innover oss. Alle makter ikke endre livsstil. Noen vil eller kan ikke. Disse skal selvsagt ikke straffes for det ved ikke f insulin eller medikamenter, men jeg er kritisk til at type 2 diabetikere fortsatt ikke fr reelle alternativer i form av rd og sttte til gjennomfre varige kostholds- og livsstilsendringer.

Ved vr klinikk har vi behandlet mange tusen pasienter med overvekt og type 2 diabetes siden 1999 med hovedfokus p livsstilsendring. Resultatene er forblffende og jeg har sett dem gang p gang i min 30-rige karriere som lege. De aller fleste klarer slutte helt med insulin eller redusere dosen kraftig, samtidig som de gr ned i vekt og fr normalt blodsukker, blodtrykk, kolesterol og fettstoffer og dertil mindre behov for medikamenter og dramatisk forbedret livskvalitet.

Det skal faktisk ikke mer til enn en viss reorganisering av tallerkenen. Mindre sukker, men ogs mindre brd, poteter, ris og pasta gir mindre blodsukkerbelastning og krever mindre insulin. Da blir det ogs mer plass til grnnsaker, belgfrukter, ntter, fr og fullkorn. Det skal ofte ogs mer sunt fett og mer protein til, srlig i form av fisk og skalldyr. Et par kopper kaffe og ett glass vin daglig (men man kan ogs klare seg utmerket uten) virker ogs positivt. For godt og enkelt til vre sant?

Hvordan vil vi ha det, skal det vre bedre mat og mer mosjon, mindre stress og nok svn, eller mer insulin og medikamenter? Valget br vre innlysende, men da m ogs offentlige ressurser kanaliseres deretter.

Den glisende mullaen

Mulla Krekar smiler i skjegget. Med god grunn. I snart et kvart rhundre har han kunnet flire godt av den norske naiviteten.



Av: Vebjrn Selbekk, Sjefredaktr i Dagen

Det har ikke vrt annet enn spetakkel med denne mullaen siden han lurte seg inn i Norge p falske premisser tilbake i 1991. Krekar fikk da innvilget opphold her som kvoteflyktning p grunn av den farlige situasjonen i kurdiske Nord-Irak, der han kommer fra.

Straks han hadde ftt sine norske papirer i orden innledet Krekar en skytteltrafikk mellom Norge og de kurdiske omrdene. S farlig var det alts tydeligvis ikke der nede. Og dessuten hadde jo Krekar svrt viktige ting gjre i Nord-Irak. Han var nemlig fullt opptatt med bygge opp terrorgruppen som etter hvert fikk navnet Ansar al-Islam.

Kvoteflyktningen mulla Krekar ble terroristenes leder. Alt mens han levde p sosiale overfringer finansiert av norske skattebetalere. Krekar har ellers stort sett gjengjeldt den norske gjestfriheten ved lage brk, true norske borgere og forbruke offentlige midler i gjentatte langtrukne rettsprosesser. Mullaen har kostet statskassen millioner p millioner. Og det gjelder ikke bare nr Krekar selv har sttt tiltalt for sin kriminelle virksomhet.

Mullaen gikk til injuriesksml mot Carl I. Hagen fordi den davrende FrP-lederen hadde kalt Krekar for det har vitterlig er: En terrorist. Krekar endte opp med nederlag i retten og saksomkostninger han som ventet ikke hadde penger til betale.

Men det alvorligste med Krekars tilstedevrelse i Norge er likevel den trusselen han representerer mot norske borgeres liv og helse. Hyesterett har sltt fast at han utgjr en fare for rikets sikkerhet. Han er dmt til fengsel for trusler mot statsminister Erna Solberg. Og for tiden sitter han i Kongsvinger fengsel og avtjener en annen dom for trusler mot en norsk kurder.

Ordensmakten hadde alts ikke s langt g da de i gr morges pgrep Mulla Krekar p nytt. Denne gangen p anmodning fra italiensk politi som knytter mullaen til en omfattende europeisk terrorsak som de etterforsker. Italienerne anser Krekar som hovedperson i et nettverk som har planlagt aksjoner mot flere ml i Europa. I den forbindelse nsker Italia f Mulla Krekar utlevert. Den begjringen mottas n med begeistring av stort sett hele det politiske miljet. Politikerne ser ut til ha inngtt et slags Krekar-forlik: Hvem skal ut? Mulla Krekar.

P Stortinget yner de n en mulighet til f en slutt p mulla-farsen. Krekar har nemlig fungert som det fremste eksemplet p det som er galt med norsk asyl- og flyktningpolitikk. Et vandrende bevis p norsk naivitet og dumsnillhet. Derfor vil det ikke minst for den sittende blbl regjeringen vre en stor seier dersom Krekars utsendelse skjer p deres vakt.

Mulla Krekar str p FNs terrorliste. Han er vedtatt utvist fra Norge. Han er en fare for vr alles sikkerhet. N har vi hatt nok belastning med mullaen. Vi har ftt nok trusler. Det har kostet nok penger. N trenger vi avlastning. La italienerne f ham.
Kanskje gliset stivner da?

Ti grunner til beholde Taxfree-ordningen

Sammy Myklebust gir i en blogg ti grunner til legge ned taxfree-ordningen. Mange av dem er svake og noen er direkte feil. Men her er ti gode grunner til beholde den.


Foto: Johnny Syversen

Av: Haakon Dagestad, Kommunikasjonssjef i Travel Retail Norway

1. Penger inn i landet
Alle land har en kvote. Siden Norge er utenfor EU kan vi ha en taxfree-kvote. Derfor m vi stille oss sprsmlet om vi vil at nordmenn skal handle varene i Norge eller i utlandet? Ved ha taxfree-butikker srger vi for at omsetningen skjer i Norge. I tillegg betaler TRN rundt 2,5 milliarder i husleie til Avinor. Det er penger som kommer fellesskapet til gode.

2. Norske arbeidsplasser i et norsk selskap
Ved at salget skjer i Norge har man bygget opp solide arbeidsgivere. I Travel Retail Norway har vi over 1300 flotte ansatte som har en trygg og god jobb g til.

3. Milj
Hvis varene ikke selges i norske taxfree-butikkene vil salget flyttes til taxfree-butikker i utlandet og om bord p flyet. Da vil man igjen mtte frakte store mengder varer om bord p fly, som vi alle vet er ekstremt drlig for miljet. Jeg tror ikke noen nsker seg tilbake til "gamle dager" da hattehyllene ble fylt opp med vin og spritflasker.

4. Pris
Taxfree er en ventil i en streng alkoholpolitikk. Sammy Myklebust skriver at hvis man legger ned taxfree s kan og br man redusere prisnivet p alkohol generelt hos Vinmonopolet og i dagligvareforretningen. Men det er urealistisk. Ingen partier er for det. Tvert i mot er diskusjonen rundt statsbudsjettet for 2016 om man skal ke avgiftene litt eller mye.

5. Flyplasser i hele landet
Avinor sine kommersielle inntekter, som taxfree, gr til kunne opprettholde et godt flyplasstilbud i hele landet. De aller fleste norske flyplasser gr med underskudd. Men uten dem vil det vre vanskelig bo i store deler av landet.

6. Smugling og frakt fra utlandet hadde kt
Underskelser viser at dersom taxfree-ble lagt ned ville 72 prosent av de reisende handlet p flyplasser i utlandet.

7. Bedre forhold for reisende
Ingen m tro at det er mulig drive flyplasser uten kommersielle inntekter. Har du noen gang sett en flyplass som bare bestr av sitteplasser og lekestativer? I tillegg s nsker reisende handle. Det er for mange en del av ferien.

8. Bedre tilbud til turister
Skal Norge vre et attraktivt land reise til som turist m vi ogs ha attraktive flyplasser. Dette skapes gjennom et bredt tilbud p flyplassene og solid finansiering.

9. Bredt sortiment
Stort og spennende sortiment med tilgang til tidlige lansering fra de strste parfyme- og motehusene i verden.

10. Populrt
Til slutt, taxfree er populrt. I Norge er det bred enighet i befolkningen om at bde Vinmonpolet og taxfree er gode ordninger.

Dei sekulre, usynlege muslimane

Er du ikkje muslim, Walid? Eg sg deg og to vener drikke l p kafeen. Venen min hadde lese at muslimar ikkje drikk alkohol, og tok dette bokstavleg.
Det vert som om eg skulle lesa Bibelen for skjna korleis du er, svara eg.


Av: Walid al-Kubaisi

Slik gr det nr Koranen vert referanseramma for og mlestokken p kven muslimane er. I media er muslimar, motsett kristne, religise vesen med ein konservativ religion som er immun mot reformer.

Det er ikkje s rart at det blir slik nr dei religise muslimane alltid er dei som representerer muslimane i Noreg. Det er desse, gjerne med ekstreme meiningar og fanatiske tolkingar, som blir lfta fram. Og kvinnene som er i media har hijab og er utan interesse for norsk kultur. Dei sekulre og liberale muslimane forsvinn.

Dette vert forsterka av det eg kallar islamovenstre, nordmenn p venstresida som i praksis str dei religise muslimane. Heilt sidan dei sttta Khomeini i 1979 har dei hatt ei for ukritisk haldning til islamismen. Mange p venstresida har indirekte sttta Hamas, Hisbollah og Den muslimske brorskapen i ei mistydd tru p at dei sttta dei undertrykte.

I Noreg har dette frt til at dei har oversett dei sekulre og liberale muslimane. Dei har ikkje kritisert hijab blant born i barneskulen. Og sjlvsagt har dei gtt inn for hijab i politiet.

Islams andlet
Kva med meg sjlv? Eg har jo heile tida kritisert det fundamentalistiske islam og dei rettruande og konservative imamane. Har ikkje eg g vore med p skapa fordomar mot muslimske innvandrarar? Eg er usamd. Sjlvsagt skal vi kjempa mot islamisering av den nye generasjonen muslimar i Noreg. Mot all bruk av hijab, som er sterkt kvinneundertrykkande og ikkje har tradisjon i islam, men er eit politisk vpen. Denne kritikken m halda fram.

Men samstundes m vi sj at muslimar i Noreg er noko langt meir. Vi m koma bort fr den utoleleg situasjonen der norske muslimar heile tida vert representert av trussamfunn og religise talsmenn.

For dei sekulre blant muslimane er ikkje lenger ein minoritet i den muslimske minoriteten. I boka Religionsstatistikk og medlemsforstelse str det at av 194.000 muslimar i Noreg i 2012 er 106.700 registrerte som medlemer i trussamfunn.

Om vi godtek dette talet og ser p medlemskap i eit trussamfunn som uttrykk for religisitet, s tyder dette at 60 prosent av muslimane er knytte til ein mosk eller eit trussamfunn.

Det vil seia at heile 40 prosent av norske muslimar ikkje er knytte til eit trussamfunn eller ein mosk i det heile. Det er prosentvis mange fleire enn talet p nordmenn som ikkje er medlemer i Den norske kyrkja.

Som dypte nordmenn
Dessutan: At ein muslim er registrert i eit trussamfunn, tyder ikkje at dei er religise. D eg kom til Noreg, hadde eg ein ven som bad meg om registrera meg i eit trussamfunn for sttta det. Eg, og fem andre som var til stades, registrerte oss. Men eg har aldri vore i moskeen.

Mange registrerer seg, ikkje av religise grunnar, men av sosiale. Dei feirar saman, familiar mter familiar, og born finn vener leika med. Dei kan kjpa halalkjt og kanskje billege kyllingar. Men dei lever ikkje som praktiserande muslimar.

Svrt mange av den nye generasjonen muslimar har mista interesse for religion. Dei nyt alkohol, dei oppskjer ikkje moskear om dei ikkje vert tekne med av foreldra ved muslimske hgtider. Den nye generasjonen lever i samfunnet p same mte som norsk ungdom: Dei har kjrastar og er opptekne av vestleg musikk. Det betyr ikkje at dei ikkje er muslimar, det betyr berre at dei er muslimar p same mte som nordmenn er kristne.

Eg spurde sonen til ein ven av meg: Er du kristen?
Ja, svara han.
Kan du sitera noko fr Bibelen?
Det kunne han ikkje. Mange av den nye generasjonen muslimar i Noreg islam kan ikkje meir enn sonen til venen om islam. Om nokon klarer lra fem koranvers utant, s styrkjer det identiteten, men ikkje trua. For mange er islam meir som eit uttrykk for tilhyrsle ? ein kultur og identitet. Difor finst det folk som ikkje trur p openberringar, men likevel forsvarer islamsk historie og kultur. Islam er deira nasjonalhistorie.

Nr det ryner p
S hyrer eg nordmenn seie: Kanskje dei ikkje gr i moskeen, men nr det ryner p er desse skalla sekulre muslimane likevel muslimar. Dei vil sttte innfring av islamske reglar i Europa.

Svaret er ikkje eintydig. Mange norsk-iranarar vil bli like provoserte av bli mistenkjeleggjorde ? som nr ein nordmann blir kalla for rasist berre fordi han er kritisk til norsk integreringspolitikk. Mange muslimar mislikar verkeleg islam. Unyansert kan vi seia at dei minst religise muslimane i Noreg er iranarar, deretter syrarar, libanesarar, palestinarar og kurdarar.

Andre igjen er sekulre, men kjenner identiteten sin knytt til islam. Levi Fragell er ateist, men hyrer til likevel den kristne kulturkrinsen. Det same gjeld sekulre muslimar.
Men om du som sekulr pakistanar heile tida blir mistenkjeleggjord, vil du til slutt forsvara identiteten din og sleis st fram som meir religis enn du eigentleg er.
Eg er ikkje redd for at sekulre muslimar eigenleg er muslimar. Tvert imot. Etter den arabiske vren har folk mista trua p religion som ei politisk lysing. I dag blir islamistar sedde p som terroristar. IS forsterkar dette biletet. IS er den siste desperate og vanvituge reaksjonen p framveksten til modernismen i islam. Og IS vil aldri overleva. Dei har ingen levedyktig tanke som passar til vr tid.

Modernismen
Eg meiner at modernismen er ein general som frer sin hr av verdiar og livsstil og sigrar over alle tradisjonelle kulturar. Vi har opplevd dette i hundrer, at modernismen dukkar opp og startar krigen mellom dei tradisjonelle livssyna og dei moderne verdiane. Kven sigra over kven? Det er alltid kamp og gnissingar mellom verdiane, og dette gjer at eg ser ei endring i den islamske verda, i liva til muslimane. Dei gamle muslimske bkene mtte demokratiet med at dette er ei styringsform produsert av heidningar og menneske. I dag freistar muslimske teologar seia at islam er demokratisk.

Til og med Iran held val og ynskjer integrera demokratiet i islam. Det iranske folket trur ikkje p blandinga av teologi og demokrati. Og mange teologiske bod er tolka p ny i favr av menneskerettane, i Tyrkia, Egypt og andre land. Denne krigen mellom modernisme og islam skapar to frontar: P den eine sida dei som er for religionen i si gamle form, og p den andre er det dei som omfamnar dei moderne verdiane.

Vi opplever det same nr vi flyttar fr ein landsby i Sr-Irak, i Somalia, i Pakistan, til Oslo, Berlin, Paris og London som d modernismen kom i Noreg. Modernismen omformar verdiane vre, og vi vert forvandla til borgarar i eit stort samfunn etter at vi kom med utsliten bagasje full av konservative verdiar, religion og stammetradisjon. Vi endrar oss, og vi kastar bagasjen.

Kastar slret
Trass IS er islamismen i ferd med tapa. Fr den arabiske vren kunne ingen kritisere profeten Muhammed, Koranen eller erklra seg ateistiske. I dag er det ope p internett. Reaksjonane er ikkje dei same som fr.

Mange har kasta slret i Noreg og Midtausten, og mange unge jenter med muslimsk bakgrunn har kjrastar. Eg er ikkje s naiv at eg trur at ryndomen vr kan jamfrast med nordmenns. Nr ei jente fr ein kjrast, vil ikkje alle kunngjera det som norske jenter, for fridomen til kvinna er ikkje individuell. Dei held det lynt, eller med lg profil. Men endringane skjer.

Offentlegheita har eit ansvar for syna denne utviklinga og f fram eit nyansert bilete av norske muslimar, og slik hindra framvekst av hgreekstremistar.
Her er mine fem rd til media og norske politikarar:

Intervju alltid ein sekulr muslim ved sida av ei kvinne med hijab eller ein religis mann. Media har ei viktig rolle med f synt fram det sekulre muslimske Noreg.
Intervju g ekspertar som ikkje er fr islamovenstre.

F fram at g islam er i endring.

Ikkje tillat eigne muslimske skular og ikkje tillat hijab p barne- og ungdomsskulen.

Inkluder dei sekulre muslimane i alt dialogarbeid.

Publisert i Dag og Tid nr.44, 30. oktober-5. november 2015

Begynnelsen p slutten for norsk taxinring


Foto: Lise serud, NTB scanpix

Mens norsk taxinring blir beskyttet mot konkurranse og innovasjon, foregr en rivende utvikling av lsninger for kjredeling (ridesharing) p den internasjonale arena.

Av: Roger D. Pettersen, taxisjfr og grnder av eFare

I dag kan en app lse alt det som en gammel og beskyttet norsk taxisentral kan, og litt til. Appen srger ikke bare for formidling av kjreoppdrag, men ogs kalkulering av forhndspriser, via navi-systemet. Taksameter tilhrer steinalderen. Kun de med gyldig ID, frerkort, helse -og vandelsattest tillates kjre med appen, slik at kundene kan fle seg trygge. Appen ordner betalingen elektronisk ved at bde sjfr og passasjer har registret kontoer. Alle turer og betalinger loggfres, slik at passasjeren lett kan spore opp bilen, om paraplyen ble gjenglemt forrige uke. Videre kan passasjerene gi karakterer for utfrte oppdrag, som registreres i appens kundetilfredshetregister. De gis ogs anledning til opprette liste over favorittsjfrer. Alt som oppmuntrer sjfrene til prestere og gjre sitt ypperste.

I kjlvannet av den internasjonale ridesharing-blgen, anfrt av Uber, Lyft, Haxi og Hailo etc. popper nye innovative lsninger opp som paddehatter. Det siste er selskaper som har spesialisert seg p lsninger som srger for at sjfrene betaler skatt. Skattesnuskargumentet mot ridesharing har dermed falt i grus.

Yrkestransportloven som kunstig ndedrett for holde liv i et utdatert taxiregime
Yrkestransportloven har, siden 1948, hatt til forml beskytte et fast antall drosjeeiere i hver enkelt kommune mot konkurranse og innovasjon. Dette har antagelig gjort taxiprisene i Norge dobbelt s hye som de kunne -og burde ha vrt.

Yrkestransportloven tilrettelegger for at kommunene kan prioritere dekke et kommunalt fastsatt antall drosjeeiers behov p bekostning av publikums behov. Loven sier indirekte at taxikundene er til for brdf de kommunalt utvalgte drosjeeiere. Om det blir frre kunder, s skrus prisene opp, slik at hver enkelt kunde m betale mer. Dette for dekke de faste drosjeeiernes inntektsbehov.

Fra 2005 har eksempelvis 13 selskaper skt om tillatelse til lansere nye taxikonsepter i Oslo. Alle har blitt avsltt. Begrunnelsen var at 1780 taxier, et antall Oslo har hatt siden 1999, var nok, fordi ettersprselen etter taxi har gtt ned (som flge av at de hadde kt prisene sine med 104 % siden 2007 -SSB). Slik reguleres nringen nesten over hele landet.

Skulle eksempelvis kringkasting reguleres etter samme lov, ville alle som skte om tillatelse til sende nye TV-serier ftt avslag, fordi den gamle TV-serien, som har gtt siden 1999, har hatt nedgang i antall seere. Da hadde det vrt nok med den gamle TV-serien, Iflg. loven.

Loven hindrer ikke bare internasjonale aktrer adgang til det norske markedet, men ogs norske grndere, som kunne ha kommet nringen til unnsetning med nye og konkurransedyktige lsninger, som igjen kunne ha skapt en tilsvarende dynamikk og utvikling som i utlandet.

Nr det gjelder de beskyttede drosjeeierne selv, er ikke fokuset deres rettet mot lsninger for hvordan de br omstille seg for forske mte internasjonal konkurranse. Drosjeeiernes fokuserer kun p klage og bebreide norske myndigheter for at de ikke slr enda hardere ned p internasjonale aktrer som lurer seg inn bakveien i deres marked, med bedre, billigere og mer publikumsvennlige lsninger.

Kjredeling kan gi store samfunnskonomiske gevinster
Folk i byene bruker privatbilen til dekke hele sitt transportbehov, selv om over 90 prosent kunne vrt dekket av kollektivtransport, sykling og gange.Ikke bare fordi bilen er lett tilgjengelig, men ogs fordi den er det billigste alternativet, nr kjpskostnaden er dekket.

Kjredeling handler om kollektive privatbiler som kommer folk til unnsetning for dekke behovet de gangene de virkelig trenger bil. Oppfattes prisen som rimelig, vil kjredeling bidra sterkt til bde forebygge og redusere privatbilisme. En kollektiv bil kan lett erstatte 20 -30 privatbiler i byene

Like aktuelt i bygdene
Kjredelingsapper pner for at alle som nsker -og som er kvalifiserte, kan bruke bilen sin til kjredelingsoppdrag. Bnder og andre kan registrere seg p en app og ta kjreoppdrag som atttnring. Istedenfor et fast sett med kostnadskrevende drosjeeiere i beredskap, kunne kvalifiserte innbyggere med bil vre tilgjengelige. En som satt hjemme og s TV, kunne samtidig ha vrt plogget som tilgjengelig for kjreoppdrag via appen -om det skulle by seg. Appen hadde gitt alle som trengte transport en umiddelbar oversikt over alle i bygda som var rede til hive seg i bilen, for kjre dem. Med appen kunne de ha pkalt den eller de som var nrmest, nr biltransportbehov oppsto. Slik hadde antagelig taxitransport ogs blitt mer tilgjengelig i helgene og p tider nr ettersprselen var p topp.

Hvis regjeringen vil begrense privatbilisme, m den endre loven som gir verdens desidert dyreste taxipriser.
Om politikerne fjerner den kunstige ndedrettsloven og tillater delingskjring er de p folkets side. Legitim politikk handler om gi folk alternativer -og noe i retur, for eksempel ved innfring av restriksjoner p bruk av privatbil. Det vil ogs vre brekraftig for transportrnringen og sysselsettingen med flere kunder.

Regjeringen har forelpig ikke sett muligheten. Heller har den latt taxiprisene lpe lpsk og stige med tre ganger s mye som prisen for eie egen bil (NAF). Taxi ble aldri et alternativ til -eller et argument for droppe privatbil. I flge SSB steg taxiprisene i Norge med 96 prosent i perioden 2007 til 2014. Taxi er n tre ganger s dyrt i Oslo som i London. Oslo har i dag verdens desidert dyreste taxitilbud

I gamle dager, sa folk at en kunne ta mye taxi for prisen av eie bil. Utsagnet m gjres til en sannhet igjen. Tiden er moden for tillate Norge bli en del av den nye og rivende utviklingen av delingskonomi -og folk m selv f lov til velge egne foretrukne lsninger.

Hva dreide dette seg egentlig om? Ble jeg bedt om uttale meg i en reklame for Rema 1000?

Selv om mange lesere er negative til reklame, er ikke lsningen at reklamen forsvinner inn i journalistisk bearbeidet stoff.

Av Forbrukerombud Gry Nergrd


Forbrukerombud Gry Nergrd

Loven er fortsatt klinkende klar: reklame skal tydelig fremst som reklame.

Hei. Jeg jobber i en ny VG-side som ble lansert 1. oktober. Siden heter VG familieliv og er et kommersielt samarbeid mellom VG og Rema 1000.

Mailen dumper ned i min postkasse fra en medarbeider i VG Familieliv som lurer p om jeg kan intervjues om fordelene og ulempene med at barn fr bankkort i ung alder.

Jeg ble umiddelbart tvilende. Hva dreide dette egentlig seg om? Ble jeg bedt om uttale meg i en reklame for Rema 1000?

Den siste tiden har alle de store mediehusene, med unntak av Dagens Nringsliv, planlagt eller opprettet egne avdelinger for innholdsmarkedsfring.

Forholdet mellom reklame og journalistikk fr nye former, og skillet mellom genrene viskes ut. Flere medier har vist til funnene i en pilotstudie utfrt p oppdrag fra Norsk Journalistlag og Norsk Redaktrforening som tyder p at leserne ikke ndvendigvis skjnner forskjellen p reklame (eller det mediene n kaller innholdsmarkedsfring) og journalistikk.

I debattinnlegg og klager til Pressens Faglige Utvalg (PFU) opplyste lesere at de fler seg lurt, fordi de frst langt inn i en artikkel oppdager at det er reklame de leser ? ikke journalistikk.

Intervjuobjektene har heller ikke alltid dette klart for seg. Nylig fortalte en kvinne til Dagbladet at hun trodde hun ble intervjuet av VG og ikke skjnte at sitatene hennes skulle brukes i en reklame for Rema 1000.

Innlegget fortsetter under bildet.


Faksimile VGNett

Forrige uke behandlet PFU tre saker om skalt innholdsmarkedsfring. I to av sakene mente flertallet i PFU at mediehusene hadde opptrdt kritikkverdig.

Sprsmlet jeg stiller meg er hvilke konsekvenser disse avgjrelsene faktisk vil f for fremtidig merking av reklame i mediene.

Vi str n ved et veiskille ? hvor kursen for fremtidens journalistikk og fremtidens reklame stakes ut. I denne fasen er det avgjrende at mediehusene tar prinsippet som fremgr bde av Vr varsom-plakaten og markedsfringsloven p alvor:

Reklame skal tydelig fremst som reklame.

Hvis skillet mellom journalistikk og reklame blir utydelig, kan det fre til to ting:

Det ene er at folk ikke fr muligheten til se reklamen med det kritiske blikket som de fleste av oss har nr vi ser reklame. Det er et forbrukerproblem.

Men folk kan ogs miste tiltroen til mediene. Og det er et strre samfunnsproblem.

Styret i Redaktrforeningen nsker utarbeidet en veileder om innholdsmarkedsfring til sine medlemmer. Det er en god id.

En slik veileder m gi klare fringer til hvordan mediehusene holder seg innenfor loven. Det fordrer et soleklart skille mellom journalistikk og reklame.

Jeg merker meg at Nordlys nylig signaliserte at den vil kalle innholdsmarkedsfring for reklame. Tydeligere blir det ikke.

Samtidig m mediehusene vre bevisst p at nr de har opprettet nye avdelinger for innholdsmarkedsfring, m innholdet vre i samsvar med markedsfringsloven.

Da m ogs pressens nyopprettede reklameavdelinger respektere forbudene mot skjult reklame og villedende markedsfring, som Forbrukerombudet frer tilsyn med.

Som forbrukerombud har jeg mange meninger om fordelene og ulempene med at barn fr bankkort i ung alder.

Dette m journalister gjerne sprre meg om. Men jeg stiller ikke opp i reklame.

Innlegget ble frst publisert i Dagens Nringsliv.