hits

november 2014

Hvordan kunne du, Bob?



Av: Lasse Jangs, samfunnsredaktr. Kommentaren er frst publisert i Nordlys

Inntektene fra nyinnspillingen av Do They Know Its Christmas gr til ebolaofre i Afrika. I lpet av den frste timen ute spilte den inn 10 millioner kroner til saken.

Lta er den raskest selgende i Storbritannia i 2014 og den selger raskere og mer enn originalversjonen i 1984. Med andre ord: Pengene ryr inn til saken.

Er det ikke vanvittig irriterende?

Og er det rart at kred-politiet her hjemme fler et behov for markere seg litt? Eller samtidig markere avstand til lta?

Gudskjelov har vi folk som tar oppgaven p alvor og kaller en spade for en gravemaskin.

Det mest engasjerte bidraget har nok kommet fra Dagbladets musikkanmelder Sigrid Hvidsten. Hun ga lta terningkast 1 under overskriften Fullstendig rvkjrt.

Hvidsten er ikke fornyd med artistene som bidrar, og gr rett til kjernen: Hva slags motiver har de som bruker tida si p dette egentlig?

De kan jo umulig bry seg all den tid vokalen er flat som en sirupssnipp? Men s er det ogs litt uklart hva artistene egentlig bryr seg om her, er det ebola eller er det image?, skriver hun samvittighetsfullt.

Og hatten av for den. Den satt. Dessuten er det opp til flere av artistene hun ikke har hrt om.

Mange av oss har derfor mye takke klarsynte Hvidsten for, ikke minst ebolaofrene i Vest-Afrika. Hadde de bare visst hva som l bak hjelpen de n skal f.

Hadde ebolaofrene visst at flere av artistene som har bidratt er totalt ukjente for 40- og 50-ringer i Norge, ville de nok tenkt seg om fr de takket ja til hjelp. Og heller gtt til Leger uten grensers stand der nede.

Bob Geldof br derfor snarest ta selvkritikk for at han ikke hentet inn 80-tallsheltene fra The Style Council, Shalamar og Heaven 17 igjen - de som var p topp da det gikk an forst seg p popmusikk.

I sosiale medier har mange fortjenstfullt omfavnet denne kritikken. Dagens 40- og 50-ringer har hrt om bidragsyterne Bono, One Direction og Sinead O?Connor, men hvem i huleste er Sam Smith, Ed Sheeran og Paloma Faith? Hva i all verden gjr de her?

Da var det bedre i 1984, da Boy George, Bananarama og Spandau Ballet deltok p innspillinga. Det var artistene sine, det. Hvorfor i all verden er ikke de populre enda? Hva er galt med dagens ungdom?

Bob Geldof br derfor snarest ta selvkritikk for at han ikke hentet inn 80-tallsheltene fra The Style Council, Shalamar og Heaven 17 igjen - de som var p topp da det gikk an forst seg p popmusikk. Det ville hatt dobbel effekt, for da hadde dagens ungdom ftt hre hva som er ordentlig musikk.

Noen peker heldigvis ogs p at teksten er nedlatende. Klart de vet at det er jul! At Bob Geldof og Midge Ure skrev lta i et hattefokk for berge s mange som mulig som akutt var i nd - og at lta ble spilt inn, produsert og mikset i lpet av 24 timer fordi det var studiotida de hadde i november 1984 - er ingen unnskyldning. Lta burde aldri vrt gitt ut.

Det samme n. De unnskylder seg med drlig tid, at krisen er akutt og at det er akkurat n folk trenger hjelp, men det holder bare ikke. De lidende fr vente til vi er klare med en tekst som holder ml.

S mye godt er alts sagt om alt som burde vrt gjort annerledes. At lta har vrt brukt flere ganger, for eksempel. For hvor mange ganger skal n lt f hjelpe folk som lider?

Men hjelper alle disse relevante innvendingene? Ikke pokker. I skrivende stund topper den iTunes-lista i blant andre Storbritannia, sterrike, Belgia, Danmark, Tyskland, Irland, Nederland, New Zealand, Polen, Sverige, Sveits og Norge. Den er nummer to i Australia, Canada og Italia, mens den forelpig ligger p tredjeplass i Spania og Sr-Afrika.

Jeg er sikker p at mange av dem som kjper lta ikke liker den i det hele tatt. At de bruker 12 kroner p en sang bare for hjelpe folk i nd.

At det gr an.

Alle voksne har ansvar for hindre mobbing



Av Anne Karin Bjerkebro, leder av Skolelederforbundet Oslo


Skolen skal sl knallhardt ned p mobbing. Men utestenging m alle voksne bekjempe.

I lys av den senere tids mobbedebatt vil vi som skoleledere formidle at vi er vrt ansvar bevisst, og at vi vil fatte flere enkeltvedtak der det trengs, for sikre at rettighetsfestede tiltak kommer elever som mobbes til unnsetning ? tidsnok. Juridisk bistand fra skoleeiere landet over, ikke bare i Oslo, vil forhpentligvis kunne bist oss ledere i dette viktige arbeidet.

I mobbedebatten er det imidlertid viktig ikke glemme mobbingens arnested, nemlig utestengingen. st utenfor er nemlig ikke bare smertefullt for de som blir rammet, men ogs en utfordring for skolen. I saker der hele elevflokken er med p fryse ut enkelte, er det vanskelig intervenere effektivt. For lse et slikt problem trenger skolen en sterk allianse med hjemmet.

Alle voksne har et ansvar for fremme inkludering og vennskap. Bursdagsselskap eller Halloween-markeringer blir dessverre alt for ofte arenaer for utestenging.

Som foresatt br man srge for at ingen enkeltelever blir utelatt. se p Facebook at alle andre hygger seg uten deg, brenner seg nemlig inn for alltid.

Vi anbefaler foresatte opprette trivselsgrupper som kan ta p seg arrangere morsomme treff for hele klassen. Slike hyggelige samlinger gir foresatte en mulighet til observere samspillet mellom elevene og hindre at utestengingen blomstrer.

Regjeringen vil gjre det dyrere studere

Av: Anders Kvernmo Langset, leder, og Alexander Sb Ltvedt, nestleder, Norsk studentorganisasjon

Nettavisen omtaler den 13/11 regjeringens forslag om ke rentepslaget p studielnet fra 1% til 1,25%. Det hres kanskje ikke drastisk ut, men om vi ser hvilke konsekvenser forslaget fr for den enkelt student og staten som helhet, forstr man at dette ikke bare er en bagatell.

P grunn av kning i rentepslaget til 1,25 % vil i realiteten studentene selv betale for 73,52% for bachelorstudenter og 58% for masterstudenter av den foresltte kningen p studiesttten gjennom kt tilbakebetaling etter endt studie. Med dagens studiestttesystem utgjr stipendandelen utgjr 40%, den andelen studentene fr tilbake etter fullfrt eksamen. Dette vil innebre at rentepslaget spiser opp den minimale kningen studentene fr i stipend i rets statsbudsjett (litt over 1000 kr ekstra i ret). Den tar ogs et godt jafs av fjorrets kning.

Rentepslaget er en av de strste endringene regjeringen kan gjre uten rre stipendandelen, selv om konsekvensen blir den samme. Her srger regjeringen for f mer igjen for hver krone de lner til studentene, summen utgjr for vre nyaktig 314 millioner i ekstra i rlig inntekt for staten. Vi burde kunne forvente at argumentasjonen for gjre det dyrere studere skal vre svrt god, all den tid regjeringen er meget opptatt av satse p kunnskap for realisere kunnskapssamfunnet. Argumentene vi mter er derimot ikke mye skryte av; Statssekretr Jon Gunnar Pedersen (H) i Finansdepartementet skriver i en epost, som er formidlet via departementets informasjonsavdeling, at begrunnelsen for ha et rentepslag utover markedsrenten er at studieln gis uten sikkerhet, samt at ?pslaget skal bidra til dekke de tapene staten har p utln til elever og studenter, i tillegg til administrasjonskostnadene.?

I 2013 kostet det drye 440 millioner drive Statens lnekasse, mens man budsjetterte med tap p utln p 304 millioner. Inntektene for 2013 var nesten dobbelt s hye, p 1,3 milliarder. Med det kte rentepslaget vil inntektene ke med 314 millioner for 2015. Staten vil da g nesten 900 millioner i pluss etter rentepslagsendringen. Det gjr av vi stiller sprsmlet om hvilke kostnader det egentlig er departementet prver dekke inn og hvorfor det mener studentene skal betale for dette?

I statsbudsjettet som n er til forhandlinger med stttepartiene, foreslr regjeringen en moderat kning av studiesttten. Dessverre svekkes satsningen av det foresltte rentepslaget, og vi str igjen med et budsjett som ikke vitner om en regjering som legger til rette for at befolkningen skal kunne ta utdanning, uavhengig av strrelsen p lommeboka. Forslaget fra regjeringen gjr det rett og slett dyrere ta utdanning ved fre til strre lnebelastning for studentene. Siden vi ikke har sett srlig gode argumenter fra regjeringen for at en slik kning er ndvendig, mener NSO at forslaget om kt rentepslag p studiesttten m avvises.

9 hemmeligheter lykkelige mennesker lever etter

Av: Kjell Christian Hovde, innlegget er frst publisert p bloggen Kjellchristian.com

Hva er hemmeligheten til de menneskene som opplever ha et godt og lykkelig liv?Hva er det som gjr at de fr s mye ut av livet, mens resten av oss sitter og ser p?


1. De gir

fokusere p penger er en sikker mte bli ulykkelig p. Faktisk viser forskning at nr du har ftt nok penger til tilfredsstille dine grunnleggende behov, er det bare to mter penger kan hjelpe deg p. Den ene er bedre din sosiale status, og den andre er gi. Det bruke penger p hjelpe andre istedenfor hamstre dem, gir deg en flelse av at du gjr en positiv forskjell i verden. "We make a living by what we get. We make a life by what we give." Winston S. Churchill

2. De unngr drama

Lykkelige mennesker har en tendens til passe sine egne saker og ikke bry seg s mye med hvordan andre velger leve sitt liv. Mens mange er opptatt av mene noe om andre menneskers kjrlighetsliv, oppfrsel, hvem som sa hva til hvem osv. er lykkelige mennesker mest opptatt av det de selv har kontroll over. vre bevisst p ditt eget liv og la andre leve sitt liv, er en enkel mte maksimere glede.

3. De er takknemlige

Lykkelige mennesker er takknemlige for det de har. De bruker lite tid p sammenligne seg med hva andre har eller nske seg et annet sted eller et bedre liv. I stedet bruker de noen yeblikk hver dag til tenke igjennom de tingene de setter pris p og gjr et poeng av vre takknemlig for det Det. er ikke glade mennesker som er takknemlige. Det er takknemlige mennesker som er glade. Ukjent

4. De ser p det positive

Nr det er tft i livet, er de lykkelige ofte ved godt mot. dvele ved feil og forestille seg alt det negative som kan skje, er naturlig for mange. Kanskje tenker du til og med at det er rasjonelt og vre bekymret for hva som kan skje. - Hvis du tenker deg om litt; hvor mye av det vi bekymrer oss for skjer egentlig? Og s kan du si - ja men det kan skje og da kan det vre godt vre forberedt. - Faktisk viser forskning at det ikke er bedre g inn i en krise og ha bekymret seg p forhnd. Tvert imot tenker du klarere nr du ikke er bekymret og stresset. Det er avgjrende for din livskvalitet hva du fokuserer p. Er du bekymret og fokuserer p begrensninger, s fanges du i disse begrensningene - men er du positiv og fokuserer p muligheter, vil du kunne leve et rikt liv med mye glede.

5. De verdsetter relasjoner

n ting utpreger seg som den mest signifikante lykkefaktoren, nemlig sterke sosiale relasjoner. Evnen du har til gi og motta kjrlighet, og den sosiale sttten du har, pvirker direkte din glede.Istedenfor fokusere p penger og hele tiden jage etter karriereopprykk ved tyne ut det du kan og utnytte ditt fulle potensiale p arbeidsplassen, gjr de lykkelige menneskene noe helt annet. - De fokuserer p sine personlig relasjoner. Nr du en gang skal d vil du huske lite av tiden du tilbrakte p jobb. Det du husker er tiden med familien, tiden med venner. sette mennesker foran penger er avgjrende for leve et emosjonelt godt liv.

6. De utvikler seg p mange ulike omrder i livet

Selv om de legger stor verdi i det ha gode relasjoner, definerer ikke lykkelige mennesker seg selv kun ut ifra ett aspekt i livet. De har karrierer de liker, de har hobbyer, og de elsker lre og utvikle seg som mennesker. Ved legge merke til flere aspekt med livet og skape en god balanse mellom disse, blir de ikke overveldet nr ett omrde i livet sporer av. Om et kjrlighetsforhold gr dukken, har de fremdeles en givende karriere. Om de blir skadet og ikke kan g p ski, har de fremdeles venner de kan vre med. Det ikke satse all sin livslyst og energi p ett kort, men omfavne flere sider av livet er en nkkel til lykke.

7. De fokuserer ikke p materielle ting

Noen av oss tenker at det shoppe er en flott mte redusere stress p og at det eie ting vil gjre oss lykkeligere i det lange lp. Lykkelige mennesker velger verdsette opplevelser fremfor materielle goder. Nye klr er flott, men det er vanskelig f like mye glede ut av en genser som du kan f av en fantastisk opplevelse. Opplevelsen vil gi deg et minne som du kan snakke om og glede deg over i mange r fremover.

8. De flger sin lidenskap

Lykkelige mennesker flger sin lidenskap. Hvis de vkner opp og er ulykkelige med sin arbeidssituasjon, er de ikke redd for forlate den for jakte p noe de virkelig bryr seg om. Det kan involvere ta en sjanse og de kan risikere gjre en stor feil. Men lykkelige mennesker vger stikke nesen frem og jakte p det alle andre er redd for. Den som vger risikerer miste fotfeste, den som ikke vger risikerer miste seg selv. Sren Kierkegaard

9. De aksepterer livet sitt

I ungdommen dannet vi oss en forestilling om hvordan livet skulle bli. Vi skulle brette opp ermene og krumme ryggen s kunne vi f til hva enn vi ville. Som voksne er de fleste av oss fremdeles opptatt av komme oss et sted fr vi skal nyte livet. Vi drmmer om at en gang skal alt ordne seg, og da skal vi virkelig kose oss og gjre alt det vi har lyst til. - Vi m bare tjene litt mer penger frst, f en litt bedre jobb, et litt bedre hus, en litt bedre bil, mer tid, strre barn osv..... Og nr vi s har kommet et stykke, skyves grensen til et nytt ml litt lenger der fremme. Lykkelige mennesker lever i nuet. - Istedenfor forberede seg p en gang skulle leve et godt liv, er de oppmerksomme p alt det som er godt i livet her og n.

Ubehagelig om hun har rett



Forfatteren Niels Chr. Geelmuyden blir i dag angrepet av Gunnar Tjomlid i hans blogg. Her flger Geelmuydens tilsvar.

Av Niels Chr. Geelmuyden

Jeg er klar over at dr. Stephanie Seneff er en omstridt forsker. Det pleier normalt ikke forskere med tre ulike grader fra MIT vre.

Hun skal ha publisert 170 referert vitenskapelige artikler, hvorav flere omhandler miljgifters virkning p mennesker helse. Jeg kan ikke g god for hennes forskningsmetoder og konklusjoner.

Derfor har jeg skrevet i min lenke p Facebook at det er en ubehagelig tanke hvis hun skulle ha rett i at halvparten av amerikanske barn vil kunne vre autister om ti r p grunn av det vanligste sprytemiddel i verden.

Det mest ubehagelige er at mange studier i renes lp har konkludert at syntetiske sprytemidler ker faren for autisme, adhd, nedsatt intelligens, Alzheimers, Parkinson og en rekke andre alvorlige sykdommer. Flere av studiene er blitt refert og publisert i medier som Reuters, Science Daily og Scientific American.

Sistnevnte tematiserte problemet s sent som 23. juni i r. Det forunderer meg stort at ikke bloggeren Tjomlid velger vende sitt skeptiske blikk mot den kjemiske industrien som hver inn milliarder p dagens dominerende matproduksjon.

Selv Mattilsynet erkjenner tross alt at 58 prosent av all frukt og grnt i norsk varehandel inneholder giftstoffer fra et eller flere sprytemidler. Jeg har forskt skrive en folkeopplysende bok om dette og andre aspekter ved moderne matproduksjon.

Professor i kreftmedisin, Frydis Langmark bedmmer for sin del boken som spass grundig kildebelagt at jeg nylig ble invitert til holde foredrag p Vitenskapsakademiet. Hva boksalg og personlig vinning angr, tar dessverre Tjomlid feil. Min samlede royaltyutbetaling etter et rs arbeid tilsvarer s langt noks nyaktig begynnerlnnen til en kommunal trappevasker.

Basert p kunnskap, ikke moral

Av: Julianne Ferskaug (V), nestleder, Helse- og Sosialkomiteen

Den siste tiden har vi kunnet se at Tone Tellevik Dahl fra Arbeiderpartiet nsker heroinassistert behandling, over syv r etter at Oslo Venstre vedtok det samme. Mange rusavhengige har svak helse, drlig eller ingen bolig, str utenfor arbeidslivet, og har svak sosial tilknytning. Rusavhengige er i dag fortsatt nederst p rangstigen i samfunnet, ogs i helsevesenet. Det er behov for tenke nytt og se p erfaringer fra andre land, der fokuset ligger p redde liv, og ikke moralisere.Jeg hper vi kan f Oslo Arbeiderparti med p laget for kjempe for best mulig behandling av rusavhengige. Forhpentlig kan dette bety et nytt liv for de rusavhengige.

Det er p tide slutte innbille oss at fullstendig rusfrihet er mulig for alle, og innse at alle mennesker er forskjellige. Troen p at alle kan oppn fullstendig rusfrihet er et hinder for gjre noe med situasjonen vi har i dag. Det er viktig at vi ogs har et ml om skape et verdig liv for dem som ikke klarer bli rusfrie. Resultater fra de syv landene i Europa som har gjennomfrt heroinassistert behandling, har vist at det reduserer nyrekruttering, bedrer livssituasjonen til de rusavhengige og at mange gr tilbake til familie og arbeid.

Heroinassistert behandling er ikke lsningen for alle. I landene som har hatt prveordninger, er det en svrt liten prosent av de heroinavhengige som har blitt tilbudt behandlingen. Dette er en behandling for de tyngste avhengige, som ikke har hatt nytte av annen medikamentell behandling. Men det er viktig at helsevesenet kan gi tilbud til alle rusavhengige, ogs de som ikke greier behandling med subutex og metadon innenfor de systemene som finnes i dag. Vi m tilnrme oss rusavhengige i vissheten om at dette er enkeltpersoner som trenger ulike lsninger og ulik behandling p lik linje med andre pasienter.

Moralismen som ligger i forlange rusfrihet fra mennesker som er s langt nede psykisk og fysisk, er problematisk. Det er ogs ironisk at s mange beroligende medisiner skrives ut til stadig flere barn og unge, mens det ikke tolereres gi det som i mange tilfeller er selvmedisinering til de tyngste narkomane.I behandling p norske sykehus brukes det mange stoffer som regnes som narkotiske, uten noen innblanding fra politisk hold. Her er det enighet om at s lenge det er medisinskfaglig riktig, skal ikke politikk og ideologi bli innblandet. At moral skal komme i veien for gjre livet lettere for den avhengige og prrende, hrer ikke hjemme i 2014.

Det m bli enklere for rusavhengige f hjelp. Vi m ha et system som behandler avhengigheten og ikke straffer eller lar vre ta hensyn til det enkelte mennesket med rusproblemer. Haukeland sykehus sa for et r siden at de nsket gjennomfre et prveprosjekt med heroinassistert behandling. Det er meningslst at politikere skal stille seg i veien for et forsk et dyktig fagmilj nsker gjennomfre. Det st beinhardt p og forby behandling som har gitt gode resultater andre steder, viser en konservativ og lite lyttende holdning til motargumenter til eget standpunkt.

Hvert r dr 250 mennesker av narkotikarelaterte sykdommer. Det er viktig at flere partier n innser at de rusavhengige behver hjelp, fremfor straff. Vi m ha en politikk som tar vare p menneskeverdet til brukerne, reduserer antallet overdoser og tar opp kampen mot de som tjener penger p den illegale narkotikaomsetningen. Heroinassistert behandling passer ikke for alle heroinavhengige, men behandlingen kan vre en mulighet til gi flere muligheten til leve bedre liv. En bedret helsetilstand og livskvalitet p det stadiet den enkelte rusavhengige er p i rehabiliteringen, er viktig i rusomsorgen.

Det er p tide slutte prate og begynne handle. Vi er glad for at Oslo Arbeiderparti n ogs lfter debatten hos seg. Forhpentlig slipper vi kjempe mange r til for en behandlingsbasert rusomsorg, fremfor en moralbasert.

Den dve, den blinde og den stumme

Av: Pernille Nylehn, lege ved kvinneklinikken p Haugesund sykehus, blogger og skeptiker. Innlegget er frst publisert p Fritanke.no

Hva skal man si om personer som Kjetil Dreyer, som selger sine tulleprodukter, pstr at de virker mot alt p jord, og bare ler av myndighetenes makteslshet? Jo, minst en ting: Han er ikke alene.

KOMMENTAR: 4. november skrev NRK at nettbutikken www.altshop.no selger varer med svrt tvilsomme pstander. Bl.a. pstr de at flere av produktene kan behandle eller kurere kreft, HIV og MS. De skriver ogs, under produktet Cancer Support Series:

"Altshop.no vil klart anbefale andre alternativer enn cellegift og strling som behandlingsformer for kreft."

Dette er grove brudd p lovgivningen for markedsfring av kosttilskudd og alternativ medisin. Og det er ikke lovbrudd begtt i vanvare: eieren av Altshop, Kjetil Dreyer, vet utmerket godt hva han driver med.

NRK slo det opp som en nyhet, men det er ikke nytt. Man skal ikke vite mye om alternativmarkedet for kjenne til Altshop og produktene deres. Og myndighetene, bl.a. Forbrukerrdet, Mattilsynet og Legemiddelverket, har visst om dette lenge. Legemiddelverket sa allerede i 2009 at Altshops markedsfring var ulovlig.

Alts: For fem r siden fastslo en ansvarlig tilsynsmyndighet at Altshop kommer med grovt ulovlige pstander, men gjorde ingenting. Bde Forbrukerombudet og Legemiddelverket har i mellomtiden ftt gjentatte tips om Altshops - og mange andre nettbutikkers - lovlige virksomhet. N kommer det i media igjen, og da skal Legemiddelverket "ta kontakt" med Altshop. Vi fr se om det kommer noe utav det. Jeg tror jeg vet.

Det virker som Forbrukerombudet er den eneste tilsynsmyndigheten som faktisk gjr noe, og har klare meninger om at regelverket, og hndhevingen av det, er for drlig. Men de har svrt begrensede fullmakter og ressurser. Og det virker som de snakker for dve rer.

Hvordan kan dette skje?

Hvordan kan det ha seg at det selges produkter som ikke bare er humbug, men potensielt skadelige, rett foran nesa til ansvarlige myndigheter?

Jo, det er fordi....tja, si det. Norge er ellers et gjennomregulert land hvor man knapt kan male huset uten sende nabovarsel. Og helsevesenet - det vanlige helsevesenet alts - er regulert av s mange lover og regler at man nesten m ha doktorgrad for ha oversikten. Det stilles strenge krav til helsepersonells utdanning, det stilles strenge krav til yrkesutfrelsen, til sykehusene, legekontorene, laboratoriene...heldigvis. Vi har en helseminister som er svrt opptatt av pasientsikkerhet og pasientrettigheter....heldigvis. Det stilles meget strenge krav til medikamenter som selges i apotekene, og nye oppsyn med bivirkninger. Det har skjedd mange ganger at legemidler har blitt trukket tilbake, enten fordi de ikke har god nok effekt eller fordi de har for mye bivirkninger ... heldigvis.

Men de kravene og reglene gjelder helsepersonell. Hvis man i stedet kaller seg alternativ behandler, er saken en helt annen. Da kan man gjre hva man vil. Man kan bruke alle mulige behandlingsformer (s lenge de er definert som "alternative"), enten man har kompetanse i dem eller ei, man selge hvilke produkter man vil (1) og pst at det er helsebringende. Ingen kontroll, ingen fylkeslege, ingen helseminister som troner over deg og refser deg hvis du ikke har forsvarlighet og pasientsikkerhet i hysetet. Et deilig liv.

Overdriver jeg n? Nei. Jeg er kanskje polemisk, men jeg overdriver ikke. I Norge kan alternativbehandlere i praksis gjre hva de vil med hvem de vil, og behandle alle slags sykdommer. Det finnes et lovverk (2), men det blir ikke hndhevet. Eller jo, det blir hndhevet en sjelden gang, ved at Forbrukerombudet og Helsetilsynet tar stikkprver av markedsfringen og finner en mengde lovbrudd. S gir de noen plegg om endring av markedsfringen, noe som kanskje blir gjort og kanskje ikke.

Et to ukers kurs, og du blir det alternativbransjen ynder kalle en seris utver.

Men verken Forbrukerombudet eller Helsetilsynet har som oppgave, eller fullmakt til, fre tilsyn med selve virksomheten.

En smart behandler vil alts la vre si offentlig at hun behandler alvorlig sykdom, men det er ingen som hindrer henne i gjre det. Og med mindre behandlingen fr alvorlige konsekvenser vil ingen f vite det. Hun har ingen plikt til rapportere, ingen plikt til fre journal, (3) hun fr aldri besk av tilsynsmyndighetene, og det er ingen som vet hva slags produkter hun selger, eller om de er kontrollert av Mattilsynet eller Legemiddelverket.

Hvordan blir man s alternativbehandler? Det er bare sette i gang. For bli alternativbehandler trenger du nemlig ingen utdannelse, ingen godkjenning og ingen lisens. Du trenger heller ikke varsle noen om at du har pnet en klinikk og tar imot sjuke folk.

Du kan riktignok registrere deg i Registeret for utvere av alternativ behandlingi Brnnysund. Det krever et minimum av utdannelse, og medlemskap i en registrert utverorganisasjon. Hvis du for eksempel vil bli med i Healerforbundet, m du ta et todagers kurs (evt. 50-timers nettstudium) i VEKS-fag og legge fram evaluering fra 10 - sier og skriver ti - personer som har mottatt healing fra deg. Da fr du momsfritak, og blir det alternativbransjen ynder kalle en seris utver.

Det eneste myndighetene krever for at en utverorganisasjon skal bli godkjent, er at den oppfyller visse formelle krav, bl.a. m de ha krav til utdannelse hos medlemmene sine. Men myndighetene har ingen krav til verken lengden eller innholdet i utdannelsen. Noe eksemplet med healere burde vise.

I rettferdighetens navn: de fleste organisasjonene krever mer enn dette, men de kan alts definere helt selv hva som skal kreves. Bowenakademiet tilbyr f eks 130 timers undervisning og 120 timers praksis. Det tilsvarer 18 dager undervisning og 2-3 ukers praksis. Legg til et VEKS-kurs, og vips s er du Bowenterapeut.

Jeg overlater til leseren regne ut forholdet mellom Bowenterapeutenes "utdannelse" og sykepleieres trerige fulltidsstudium. Og sykepleiere (i helsevesenet alts) kan verken stille diagnoser eller iverksette behandling uten delegasjon fra en lege(4). Bowenterapeuten derimot, med sin bittelille utdannelse, kan pne praksis p hjrnet og ta imot pasienter. Prisen bestemmer hun selv, kanskje hun tar 500 kroner timen, kanskje 750.

Det er heller ingen som hindrer henne i bruke andre teknikker, som hun ikke er registrert med, som Aqua Detox, fotsoneterapi, kvantemedisin, craniosacralterapi, kopping, lysakupunktur, refleksologi og reikihealing. Denne Bowenterapeuten tilbyr f eks kvantemedisin mot flottbitt (nei, det er ikke jeg som staver det slik).

Igjen i rettferdighetens navn: det er flere organisasjoner som krever atskillig lengre utdannelse enn Bowenforeningen gjr. Akupunkturforbundet krever f eks at man har minst 240 studiepoeng, hvorav 90 poeng i medisinske fag. Og den norske akupunkturutdannelsen er faktisk en NOKUT-godkjent hyskole hvor de driver med forskning. Men det forhindrer ikke at mange av medlemmene deres driver med en mengde andre teknikker som de ikke ndvendigvis har solid kompetanse i, og bryter markedsfringsbestemmelsene s det suser.

Homeopatforeningen krever ogs at medlemmene skal ha utdannelse, minst 3 rs homeopatutdannelse og medisinsk grunnfag (1/2-1 r, kan tas som nettstudium). Men ingen av skolene som tilbyr homeopati er godkjent av NOKUT, ikke en gang som fagskole.

Men er det s farlig da?

.....om noen velmenende mennesker tilbyr naturlig behandling, spesielt nr helsevesenet slett ikke alltid kan hjelpe dem?

Det korte svaret er: vi vet ikke om det er trygt eller farlig. Vi vet ikke hvor mange som driver en eller annen form for alternativ behandling, hva slags utdannelse de har (eller ikke har), eller hvilken behandling de tilbyr til hva slags pasienter. Det finnes heller ingen registrering av bivirkninger eller komplikasjoner.

Siden ingen har kontroll med hva som skjer, kan vi faktisk ikke si at det ikke er s farlig.

Men s sier mange: Alternativ behandling benytter seg jo av naturlige behandlingsmetoder, og spiller p lag med kroppen. De bare styrker immunforsvaret (5) og kroppens evne til selvhelbredelse!

N ja. Jeg skjnner ikke helt hva som er s naturlig med stikke nler i folk. Det er heller ikke naturlig - og noen ganger farlig - spise megadoser av vitaminer (6). Det er veldig unaturlig bruke en maskin til sette titalls liter med vann opp i tykktarmen for skylle den. Og det er absolutt ikke naturlig drikke slvvann (en av Altshops slagere) eller blekemiddel. tynne ut en drpe arsenikk med enorme mengder vann og tilby det som behandling mot bl.a. angst er heller ikke naturlig (7).

De tusenvis av tilskuddene og vitaminene og urtene og pulverne som selges p helsekostforretninger og p nettet er heller ikke alltid "naturlige". Det finnes hundrevis av eksempler p at helsekost inneholder miljgifter, tungmetaller og medikamenter, og ofte inneholder de lite og intet av det de psts inneholde.

Her er et eksempel p hva som kan skje hvis man gr til en velmenende og hyggelig alternativ behandler. Artikkelen er ganske ugjennomtrengelig for legfolk, men kort sagt fikk en kreftsyk kvinne rd om innta 9 gram av grunnstoffet cesium per dag, og ellers bare spise grnnsaker og drikke et mineraltilskudd. Et par uker etter ble hun lagt inn p sykehus med kramper, bevissthetstap og hjerterytmeforstyrrelse. Blodprvene viste at hun hadde alvorlig ubalanse i saltene i blodet, bl.a. meget lavt niv av kalium, og alvorlig forstyrrelse i de elektriske banene i hjertet (8). Hun var kort og godt forgiftet, og hadde hun ikke blitt innlagt og ftt utmerket medisinsk behandling kunne det sttt om livet.

Det sies ikke om vedkommende behandler hadde noen form for utdannelse. Kanskje var han medlem av en utverorganisasjon og dermed en seris behandler. Kanskje var han flymekaniker som hadde skiftet beite. Men det er hevet over tvil at han ikke ante hva han drev p med, og var nr ved ta livet av pasienten sin.

Men det skjer feil i helsevesenet ogs?

Absolutt. Det skjer feil, noen ganger p grunn av systemsvikt, andre ganger menneskelig svikt, andre ganger fordi helsepersonellet ikke har gode nok kunnskaper. Forskjellen er at helsevesenet jobber kontinuerlig med rapportere og forebygge feil, og slutter med behandlingsformer som viser seg gjre mer skade enn gagn. Det finnes et tilsynssystem, og helsepersonell m st til ansvar hvis de gjr feil. Og pasienter som behandles i helsevesenet har klagerett, og rett til erstatning.

De som gr til alternativ behandling er rettslse.

Og det fritar ikke alternativbehandlerne at andre ogs gjr feil . At helsevesenet har mangler, gjr ikke alternativ behandling tryggere eller mer effektivt. At apotekmedisiner kan ha bivirkninger gjr det ikke greit selge kosttilskudd med arsen, bly og steroider.

Risikoen for feil, feilbehandling og skade er faktisk strre i det alternative helsevesen, hvor hvem som helst kan behandle hvem som helst for hva som helst, hvor det ikke stilles krav til kompetanse, hvor det ikke finnes fungerende kontrollsystemer, og hvor ingen rapporterer, verken det som fungerer eller det som gr til helvete.

Den eneste fordelen med alternativ behandling er at den stort sett ikke virker (kanskje bortsett fra p velvre og opplevd helse), og derfor kanskje ikke har s mange bivirkninger. Det er i hvert fall lov hpe det. Men ingen vet om det stemmer.

Det vi er vitne til er et gigantisk eksperiment p titusenvis av mennesker som ikke vet at de blir eksperimentert p.

Det hres dramatisk ut. Hvordan kan jeg si noe slikt? Jo, det kan jeg si fordi

  • Titusenvis av mennesker behandles av inkompetente (9) mennesker, evt. av mennesker med kompetanse som er irrelevant for den aktuelle behandlingen.
  • Titusenvis av mennesker behandles med metoder som ikke har dokumentert virkning, eller s liten virkning at behandlingen er meningsls .
  • Titusenvis av mennesker behandles med metoder vi vet ikke virker.
  • Titusenvis av mennesker behandles med preparater som ikke har dokumentert virkning og hvor bivirkningene ikke er tilstrekkelig kartlagt.
  • Titusenvis av mennesker tar preparater som i liten grad er kvalitetssikret eller kontrollert, og kan inneholde helseskadelige stoffer.

Nr man diskuterer disse problemene med alternativbehandlere gr de kjapt i forsvar og peker p legemiddelindustriens synder. Ja, legemiddelindustriens historie har mange mrke kapitler, for eksempel i st-Tyskland og i utviklingsland, hvor preparater ble utprvd p intetanende mennesker som trodde de fikk god og virksom behandling, noen ganger med fatale konsekvenser. Det finnes absolutt ingen unnskyldning for det, heller ikke metodene de bruker i dag, med manipulering av forskningsresultater, massiv reklame og pvirkning overfor helsepersonell og politikere.

unnskylde egne feil med at det fins andre som er dummere, hrer hjemme i barnehagen.

Men at legemiddelindustrien har mange svin p skogen gjr ikke alternativbransjens lemfeldighet og svake kunnskapsgrunnlag mindre kritikkverdig. unnskylde egne feil med at det fins andre som er dummere, hrer hjemme i barnehagen, ikke blant voksne folk som tar syke i kur.

Den jevne homeopat eller soneterapeut skal selvsagt ikke beskyldes for vre like kynisk som visse deler av legemiddelindustrien, men jeg snakker ikke om hyggelige og velmenende enkeltpersoner, jeg snakker om at alternativbransjen som system fungerer like lovlst som den farmasytiske industri p sitt verste. Enda mer lovlst faktisk: legemiddelindustrien er tross alt plagt meget strenge restriksjoner, og blir fulgt med argusyne. Det er mer enn man kan si om alternativbransjen.

Og det er mye mer enn man kan si om den alternative farmasytiske industri, nemlig den industrien som lager og selger helsekost og piller og pulver og miksturer og slvvann og blekemiddel og cesiumkapsler. Dette er ikke snille hippier som dyrker kologiske urter. Det er en milliardindustri som neppe str tilbake for legemiddelindustrien, verken nr det gjelder profitthunger eller kynisme.

Og hva skal man si om personer som Kjetil Dreyer, som selger sine tulleprodukter, pstr at de virker mot alt p jord, og bare ler av myndighetenes makteslshet? Jeg kan i hvert fall si at han ikke er alene. Det finnes mange slike nettbutikker, f eks Biopuls, UnoVita, Almasenteret, for nevne noen f. (19)

Vi fr bare vre takknemlige for at mesteparten av det som kalles alternativ behandling, alts den behandlingen som utves av de velmenende homeopatene og soneterapeutene, sannsynligvis er relativt ufarlig.

Men om selve behandlingen sannsynligvis er relativt ufarlig vet vi at

Et ukjent antall mennesker gr til inkompetente behandlere i stedet for g til lege, og risikerer ikke f riktig diagnose i tide.

Et stort antall mennesker gr til inkompetente behandlere i desperasjon fordi de har en alvorlig sykdom som helsevesenet ikke kan kurere dem for. Svrt mange av disse vil kun oppn f uvirksom behandling, men noen av dem risikerer bli enda sykere, som for eksempel kvinnen som fikk cesium og holdt p stryke med.

Et stort antall alvorlig syke mennesker - spesielt kreftpasienter - blir aktivt oppskt av ulike behandlere som tilbyr sine tjenester, ofte til grove priser. Det finnes mange eksempler p at ddssyke folk har tatt opp titalls tusen i ln i hp om bli friske. Det blir de ikke. Og s sitter prrende igjen med stor sorg....og stor gjeld.

Og jeg bare nevner det: Homeopater- som selv mener de er serise utvere - tror den livstruende sykdommen Ebola kan behandles med sukkerpiller. Dette er ikke lenger tvilsomt, det er ddelig umoralsk.

Homeopater - som selv mener de er serise utvere - tror den livstruende sykdommen Ebola kan behandles med sukkerpiller.

De tre apene

Og s kommer vi tilbake til de ansvarlige myndighetene, rettere sagt de uansvarlige myndighetene: Helseministeren, Helsetilsynet, Legemiddelverket, Mattilsynet, Helsedirektoratet, politikerne. De vet om alt det jeg har skrevet her. De har laget lovene og forskriftene. De vet at det skjer daglige lovbrudd, til dels grove. De vet at lovene og forskriftene s si aldri hndheves. De vet at registerordningen bare er skuebrd. Men de gjr ingenting.

Og nr de blir gjort oppmerksom p sin uendelige uansvarlighet, blir de akutt blinde, dve og stumme, akkurat som de tre apene. Nr de s har vrt dve og blinde lenge nok til at kritikerne har gitt opp for denne gang, s fortsetter de med sine fagre ord om pasientsikkerhet, pasientrettigheter, kvalitetssikring, kompetanseheving og tilsyn. I helsevesenet, vel merke. Det andre helsevesenet, skyggehelsevesenet, fr fortsette som fr.

Kan noen forklare meg hvorfor, og hvor lenge dette skal fortsette? Jeg, og mange andre, har spurt og spurt. Men ingen vil svare.

-------------------------------------------

Fotnoter:

1. Til sammenligning har leger ikke lov til selge medikamenter, det skal vre skarpt skille mellom den som forskriver medikamenter og den som tjener p dem.

2. En st liten lov p 11 paragrafer og to forskrifter. Helsepersonelloven er p 77 paragrafer nesten 100 forskrifter

3. Det tok en stund fr jeg forsto at alternativbehandlere ikke trenger fre journal. Jeg forsto det ikke, for det er noe av det mest grunnleggende i en forsvarlig helsetjeneste. Hvis helsepersonell unnlater journalfre det vi gjr, fr vi s ra flagrer, og ligger meget drlig an hvis det skulle bli tilsynssak.

4. Dog er det mange sykepleiere som skifter beite og begynner med alternativ behandling. Og fr ekstra cred fordi de er sykepleiere. De har alts ikke lov til behandle nr de er p et sykehus, men str fritt hvis de flagger ut og pner praksis som noe alternativt.

5. Begrepet "Styrke immunforsvaret" blir brukt til det kjedsommelige blant alternativbehandlere. Men det er ingenting som tyder p at nler eller utvannet vann (homeopati) skulle gjre noe med immunforsvaret. "styrke immunforsvaret" er uansett en meningsls frase. I hvert fall hvis man vet litt om hva immunforsvaret faktisk er.

6. Det er en utbredt forestilling at vitaminer er noe helt annet enn de skumle medisinene som brukes i skolemedisinen. Det er naturligvis vs. Vitaminer er meget potente stoffer, for vrig forsket fram av de skumle legene og den farmasytiske industri. Det eneste alternative med dem nr det brukes av f eks biopater, er de alternative - alts meget hye - dosene.

7. Selv om arsenikk er et naturlig forekommende grunnstoff.

8. QT-tid p 596 ms, for den som er interessert, noe som gir betydelig risiko for livstrguende rytmeforstyrrelse. Det tok flere uker fr den var normalisert.

9. NB jeg sier ikke at alle alternativbehandlere er inkompetente, men det er umulig for den jevne forbruker vite hvem som er.

10. Advarsel: et besk p disse nettsidene kan fre til at troen p menneskeheten blir varig svekket.