hits

oktober 2017

Dette er smartbyenes fremtidige trusler

Artificial intelligence in smart city

Av Jrn Nygaard, country manager i CheckPoint

Mulighetene til smarte byer appellerer til nringsliv og myndigheter verden rundt. En sammenkoblet infrastruktur av enheter og analyseverkty ker effektiviteten til blant annet transport og helsesektoren. Derfor m man n prioritere digital sikkerhet mer enn noensinne.

Dette ret vil 2,3 milliarder tilkoblede enheter tas i bruk i smartbyer, melder analysebyret Gartner. Allerede kan man se at smartbyer har forbedret innbyggernes liv i flere land. Smarte vannsystemer hjalp Songdo i Sr-Korea kutte vann- og energiforbruket med 30 prosent i forhold til sammenlignbare byer. Barcelona hevder p sin side at IoT-satsningen deres har spart inn 35 millioner dollar rlig i redusert vannforbruk.

Men en smartby kan mer. Intelligent trafikkstyring kan srge for at trafikken flyter jevnt p tross av ulykker eller store mengder bilister. I strmnettet kan sensorer redusere forbruket. I vann og avlpsnettet kan de overvket trykket og umiddelbart varsle om lekkasjer. I helsesektoren kan IoT-verkty forsyne pasienter med riktig dose medisin.

Det er derimot ikke helt urisikabelt bygge slike byer. Det avhenger av at data og informasjon er ekte og sikker. Politikere m derfor forberede seg p digitale katastrofer i samme skala som man ellers har forberedt seg p naturkatastrofer.

Store angrep har allerede skjedd

I industrien var nrmere 40 prosent av kontrollsystemer infisert med skadevare, mot slutten av 2016, iflge en underskelse av Kaspersky Labs. Kriminelle vet at infrastrukturen i smartbyer er srbar, med sin kombinasjonen av programvare og drlig sikrede enheter.

Ved infisere systemer med skadevare kan de ta kontroll over forskjellige systemer. I fjor klarte hackere infiltrere demningen Bowman Avenue i New York og manipulere kontrollsystemene deres. Det utlste en trussel om oversvmmelse for hundretusenvis av hjem i omrdet.

Tower Moscow Kremlin and traffic lights
Licensed from: Garry518 / yayimages.com

I fjor hst oppdaget man at 25 prosent av nettverket til transportmyndighetene i San Fransisco (SFMTA) var infisert av skadevare. Den frte til at billettlukene lot passasjerene reise gratis under Thanksgiving. Selv om dette ble veldig populrt, led byen enorme inntektstap. I 2016 klarte hackere ta kontroll over trafikklysene i Moskva gjennom bltann.

Noen ganger er innbruddene bare ren digital vandalisme. For noen f mneder siden ble sirenene til hele Dallas hacket. 156 sirener startet ule og vekket beboerne overalt. Det overrumplet arbeiderne p ndnettet fullstendig. Slikt kan sette liv i fare ved oppta enorme ressurser.

"Men dere har masseskyting i Norge ogs?"

Av Trond Lepperd journalist i Nettavisen Mandag for en uke siden gikk jeg p kveldsvakt p nyhetsdesken i Nettavisen og fortsatte vr dekning av saken som hadde dominert nyhetsbildet hele dagen - massedrapene under en konsert p countryfestivalen Route 91 Harvest p Las Vegas Strip sndag kveld lokal tid.

Fire hovedtiltak for sikre smartbyer

Nr viktige tjenester blir digitale, m IT-sikkerhet vre en sentral oppgave fra frste stund. Det er standard praksis for byplanleggere og fysisk beskytte infrastruktur. Det samme br gjelde den digitale. Da er det fire hovedprinsipper som gjelder: Enhetssporing, nettverkssegmentering, forebygging og dataintegritet.

Jrn Nygaard

se enheter som bruker nettverket og godkjenne dem er viktig. Dagens IoT-enheter har stort sett veldig lite innebygget sikkerhet. Hvis ikke enhetene p nettverket kan identifiseres, kan de bli kopiert og etterlignet. Det pner for innbrudd p nettet.

Nettverkssegmentering reduserer muligheten for at en del av nettverket brukes til pvirke og ta kontroll over andre deler av nettverket. Trusler blir isolert og muligheten for spredning begrenset. For eksempel vil en infiltrering av overvkningssystemet i en by, ha null sjanse for spre seg til trafikklysene ogs.

Trusselforebygging innebrer blokkere angrep fr det kommer inn i nettverket. Det motsatte av redusere skaden etter at den ble oppdaget. Det sikrer bedrifter en kontinuerlig drift og er helt essensielt i en smart by. Kryptering av all data og kommunikasjon bidrar til forhindre potensielle angrep der data som sendes mellom enheter blir utnyttet.

Som vi har sett de siste 20 rene, ser datakriminelle hele tiden etter mter utnytte svakheter i nye systemer p. Etter hvert som byene blir smartere, blir det et behov for at sikkerheten i sammenkoblede nettverk og enheter bygges inn fra starten. Ikke i etterkant. Det vil beskytte bde byen og innbyggerne.

Nei, MDG vil ikke ha butikkdd

Av Eivind Trdal, bystyremedlem i Oslo for MDG

Jarle Aab, eller Jan Petter Sissener (det er aldri helt klart hvem av disse som skriver bloggen til Sissener), hevder at MDG vil ha butikkdd i Oslo. Det fyer seg til de mange merkelige og tidvis krakilske angrepene p MDG fra den kanten. Premisset er en Facebook-post der jeg ikke sier noe av det han hevder. 

Man skal hre mye som MDG-politiker, for eksempel at vi nsker et Nord-Koreansk infrastruktur-samfunn, og benytter diktatoriske grep og gjr r maktovergrep mot egen befolkning. Disse r maktovergrepene er bompenger, som er blitt vedtatt med breie demokratiske flertall av alle partier bortsett fra FrP i Oslo og Akershus. Seinere signert av FrPs minister Ketil Solvik-Olsen, og vedtatt i Stortinget med alle partiers stemmer. Jeg har ikke dyp kjennskap til Nord-Koreas transportpolitikk, men jeg har en flelse av at det ikke er slik det foregr der borte. 

 

Men utgangspunktet for denne harangen er tydeligvis ikke den Nord-Koreanske politikken vr, men en Facebook-post jeg har skrevet. Det er synd at Jarle Sissener bare har lest min Facebook-post via skjermdumper i e-posten, for han har penbart gtt glipp av poenget. Det jeg skriver om er ikke utslag av MDGs politikk, men forbrukervalg, og hvordan vi som samfunn kan tilpasse oss dem. 

Mitt resonnement er ganske enkelt: 

1) Folk velger i kende grad handle ting p nett, som de tidligere kjpte i butikkene. Videosjapper har tapt til Netflix og streaming, reisebyrene er borte, og n begynner dette ogs ramme vanlig varehandel gjennom hjemlevering og matkasser man kan f levert p dra. Dette er alts ikke politiske valg, men forbrukervalg. 

2) Dette gjr at kjpesentere sliter mer med omsetninga, men ogs at flere butikker kan bli overfldige i framtida. Akkurat slik industriarbeidsplassene for rundt 30 r siden ble borte fra byen. Akers verft er erstattet med kjpesenter og boliger, det samme er Kvrner Brug. konomien endrer seg, og gamle arbeidsplasser erstattes av nye arbeidsplasser. N str vi tilsynelatende overfor en ny omveltning, ved at flere butikker kan miste kundegrunnlaget. Denne utviklinga er ikke skapt av hverken MDG eller andre partier, men av forbrukere som foretrekker shoppe p nettet framfor g i butikkene. 

3) I mte med denne utviklinga kan vi gjre flere ting. Vi kan satse p mer handel i byene, ved gjre bysentrene mer attraktive. Akkurat slik byrdet i Oslo gjr. Vi kan ogs srge for at livet i byen ikke dr ut selv om det skulle bli frre fysiske butikker. Som jeg ppeker, er det mange aktiviteter i byen som ikke er under press av netthandel. Kafeer, restauranter, kultur og ikke-kommersielle aktiviteter skaper ogs liv i gatene. Det er ogs mulig forske lage politikk for stoppe netthandel, og f folk tilbake til butikkene om de nsker se en film, framkalle bilder eller bestille en ferie. En slik politikk har jeg liten tro p at vil bli populr. 

Hansson sier nei til gjenvalg i Miljpartiet De Grnne

Rasmus Hansson (63) gr av som nasjonal talsperson i MDG under landsmtet neste r. I forrige periode ble han partiets frste stortingsrepresentant noensinne.

Jeg kan forst at dette resonnementet provoserer. Srlig for dem som i dag er bekymra for sin bedrift, eller sin arbeidsplass. Denne store endringa i konomien vr skaper tapere p kort sikt, og jeg burde nok vrt enda tydeligere p at jeg sympatiserer med dem. 

Det jeg virkelig ikke forstr, er at det skulle vre blodrdt eller kommunistisk ppeke at netthandel kan vre mer effektivt enn handel i butikk. Effektivisering skjer i mange bransjer, og har skjedd lenge. I dag jobber det frre tmmerhoggere i skauen, fordi maskiner har tatt over store deler av det tunge arbeidet. Det samme finner vi i fiskeriene, p havna, p fabrikkene og i landbruket. Maskiner reduserer behovet for arbeidskraft, noe som p kort sikt gjr folk arbeidsledige. P lang sikt jobber flere mennesker i andre nringer, og flere slipper gjre tungt fysisk arbeid. I mine yne er det bra, s lenge samfunnet klarer tilpasse seg og tilby jobb til de som faller utenfor.

N rammer denne teknologiske effektiviseringa stadig flere jobber, ikke bare i skauen, fabrikker eller p sjen, men ogs i butikker og kontorer. Matbutikker fr self checkout, bedrifter tilbyr billettkjp og andre kjp i app, selvkjrende biler kan fjerne mange arbeidsplasser i transportnringa, og netthandel erstatter fysiske butikker. Det skjer fort, og det er en stor utfordring for samfunnet. 

Effektiviseringa blir ikke drevet fram av Miljpartiet De Grnne eller andre partier, men av bedrifter som nsker spare penger, og av forbrukere som nsker spare tid. De frreste av oss savner g ofte p postkontoret n som vi kan kommunisere digitalt, og de frreste savner g p fotobutikken for framkalle bilder. Vi er ogs fornyde med kunne se en film uten g ned p videosjappa. Men for de ansatte som har mista jobben eller bedriftene i disse selskapene, har det ikke vrt en morsom prosess. 

Miljpartiet De Grnne har forskt finne svar p hvordan vi kan hndtere dette. Skattesystemet br omlegges for redusere tap av inntekt fra inntektsskatt, vi br vurdere nye ordninger som borgerlnn for sikre en grunninntekt. Arbeidstid br reduseres slik at vi kan dele mer p de jobbene som finnes, og vi br satse massivt p utvikling av nye arbeidsplasser gjennom gunstige vilkr for grndere og smbedrifter. Redusert arbeidsgiveravgift kan ogs bidra til gjre det lettere for sm bedrifter klare seg. 

Jan Petter Aab nsker naturligvis svartmale MDG s mye han klarer. Men i prosessen ender han opp med forvrenge og blokkere det jeg mener er en ganske viktig debatt, bde om framtidas byer og framtidas arbeidsmarked. Automatiseringa og effektiviseringa av arbeidsmarkedene er en massiv utfordring. Man kan forske framstille det som en konspirasjon fra MDG (det er visst ikke mte p hvor makt vi har, med fem representanter i Oslo bystyre), eller man kan forske delta i debatten om hvordan skattesystemet, arbeidsmarkedet og byene kan utformes for sikre at vi har bde nok arbeidsplasser, nok skatteinntekter og levende byer i framtida. Den debatten tar jeg gjerne. 

Mitt ml, og MDGs ml, er nemlig nettopp at vi skal klare bevare livet i byen. At handelsnringen skal takle konkurransen med netthandel ved at handlegatene i tettsteder og byer over hele landet er attraktive vre i, der man kan hilse p naboen og delta i lokalsamfunnet, framfor kjre i hver vr bil til nrmeste kjpesentere. Og at byene og tettstedene har mteplasser som ikke bare er basert rundt shopping, men ogs tilbyr kulturopplevelser og ikke-kommersielle tilbud. 

Tyen Torg er et eksempel, der det gamle postkontoret, n erstattet av post i butikk, har blitt en hyggelig bar. Deichmanske bibliotek tilbyr et hyggelig dgnpent og gratis oppholdssted for bibliotekets brukere, fint plassert midt p torget, og smbutikker og kafeer kranser det som lenge var et ganske ugjestmildt bydelssentrum. Dette er nettopp den typen byutvikling jeg tror vil gjre at byene, og butikkene i byene, vil klare seg bra selv med Netflix, Foodoora og Kolonial.no. 

Gutter - hvis jeg spiser is og du vil smake, s spr du vel frst?

Swedish actor Alexander Karim poses during the MIPCOM trade show (standing for International Market of Communications Programmes) in Cannes, southern France, on October 16, 2017. / AFP PHOTO / YANN COATSALIOU

Av Alexander Karim, svensk skuespiller

Hei gutta. Kan jeg f snakke litt med dere?

Hvis jeg sitter og spiser en is. Og du ser isen min og tenker Gud, det ser godt ut og vil smake, s spr du selvsagt om lov frst, ikke sant? Hvis jeg leser en bok og du synes den ser interessant ut, spr du selvsagt om du kan lne den nr jeg er ferdig? Om du vil danse s spr du vel? Eller?

Det er snn det fungerer i samfunnet. Nr vi vil ha noe s ber vi om det. Det trodde jeg i alle fall. At vi er spass siviliserte at det faktisk fungerer p den mten. 

N som vi har vknet til en verden dekket av ordene Me too, kan vi bare konstatere at det ikke er tilfellet likevel. Her bes det ikke om lov. Her bys det ikke opp til dans. Her tar man. Ja MANN tar. For det er snn det er, det er vi menn som gjr det. 

Ikke innvandrere, ikke kriminelle, ikke Sverigedemokrater eller nazister. Nei, n kan vi ikke gjemme oss bak etiketter som vi beleilig kan plassere p noen andre enn oss selv. Det er oss. 

Manne Forssberg: - Jeg har krenket og skremt kvinner med min seksualitet

Promotion med annonselenker Tobarnsfar Manne Forssberg deler innlegg med hashtaggen #Ihave og innrmmer ha bde tafset og skremt kvinner. "Jeg var ikke spesielt opptatt av hvordan mine hender kunne oppfattes" skriver Manne Forssberg i sitt innlegg "Jeg trodde jeg hadde rett p andres kropper".

Vi med kuken mellom beina som av en eller annen grunn ikke kan holde den eller vre hender i sjakk. Det er du og jeg, Mannen. Fyren. Duden. Det er ikke en eller to av oss heller, vi er mange. Og vi er sterke. Dessverre. 

S hva skal til? Hva skal til for at vi skal skjerpe oss? Den tydelige og sterke hashtaggen som spres som ild i trt gress i sosiale medier er en god start, men det er klart at de fleste av oss sitter p kammerset og fler oss uskyldige?

Vi sender sinte emojier og varmende ord til vre venninner og kollegaer som har delt taggen. S flt at du har opplevd dette vennen. Og s har vi det bedre. For vi, alts bare vi, er som sagt uskyldige eller hva?

Jeg vet at det skjer, men jeg har faen meg aldri... Jass? Ikke noe kdding blant kompiser? Ingen berusede hender som har kommet frem i de sene nattetimene? Ingen spker som har blitt oppdattet feil fordi hun sikkert var overflsom eller noe? Er det helt sant? Trodde ikke det nei. 

Vi kan og m be om unnskyldning. Og det gjr jeg. Unnskyld. Vi kan starte hasjtagger som #mybad der vi kryper til korset. Men vi m gjre mer enn det. 

#himtoo

Husker dere #jegharopplevd? Kampanjen ble satt gang av tidsskriftet Fett, i kjlvannet av at Cathrin Svanevik Fryen skrev om opplevelser hun har hatt med seksuell trakassering. Som et tilsvar til Fryens kronikk spurte Kjetil Rolness (p sin Facebook-side) om vi "br ta inn over oss denne kvinnevirkeligheten?"

Det her kan ikke bare bli oversttt og s fles det bra igjen fordi vi delte en hashtagg. Det er ikke bra igjen. Vre utallige beklagelser vil forsvinne ned i Facebook-feeden eller drukne i tweets. Neste nyhet. Vi gr videre. Vi blar videre. 

Nei, i kveld setter jeg meg ned med mine snner og forklarer dette for dem. Det finnes ikke grsoner her. Enten er en handling rett eller gal. 

Det er galt. Alltid galt ta tak i, presse seg mot, kalle noen en hore, utnytte sin posisjon. Alltid galt. Aldri rett. Aldri ok. Vi skal prate i kveld. Men ikke bare i kveld, men i morgen. Og dagen etter. Og dagen etter det. 

Til min datter skal jeg snakke om viktigheten av forsvare seg selv. si ifra. Ikke ta det imot. Uansett hva det koster. Om det gjelder en venn eller en fremmed p gaten. 

S brdre. Mine yne er pne. Jeg er klar. Jeg kommer til snakke hyt om det jeg ser. Jeg kommer til trekke i ndbremsen. Jeg kommer til pne portene til helvete. 

Den norske Hollywood-skuespilleren Natassia Malthe str fram som Weinstein-offer

Promotion med annonselenker Hevder Weinstein tvang seg p henne seksuelt. Malthe (43) holder onsdag kveld pressekonferanse i New York, der hun sier Hollywood-mogulen prvde tvinge henne seg p henne seksuelt, skriver VG. Det skal ha vrt to tilfeller hvor Malthe opplevde sexsuell trakassering fra Weinstein, forklarer Allred.

Og jeg blser i om dere er mektige mediemenn eller viktige journalister. Jeg driter i hvilken avis dere jobber for eller om dere srger for min lnnslipp. 

Hopp p dette toget med meg n. For hashtaggen er en god begynnelse. Men der er vi og bare vi, som gjennom ord, og fremfor alt handling, kan f stoppet dette. 

Vi har skylda. Bare vi. Og en beklagelse er ikke nok. S la oss vre mange. Og sterke. Og vise at vi er mye bedre enn dette. 

Og til dere menn som tror at verden kommer til fortsette lukke ynene for deres oppfrsel kan jeg bare si: 

Be afraid. Be very afraid.

Innlegget ble frst publisert i Nyheter24 og er oversatt til norsk av Nettavisen. 

Norge trenger en landforsvars-allianse

Av Trygve Slagsvold Vedum, leder i Senterpartiet

Siden 2. verdenskrig har en av grunnpilarene i norsk forsvarspolitikk vrt NATO-medlemskapet. Norge er et langstrakt land med enorme havomrder, en liten befolkning og en stormakt som nabo. Det har vrt bred enighet i Norge om at vi trenger NATO-alliansen for kunne forsvare landet dersom en krise skulle oppst. Som NATO-medlem nyter Norge godt av at de andre landene i alliansen har forpliktet seg til komme oss til unnsetning dersom vi skulle bli angrepet. Til gjengjeld har Norge forpliktet seg til utvikle individuell og felles evne til motst vpnet angrep. Sagt med andre ord: Norge har plikt til ha et godt utrustet og velfungerende forsvar.

Langtidsplanen for Forsvaret er og har vrt verktyet som norske politikere har brukt til sikre langsiktig planlegging og styring av Forsvaret. Denne planen har historisk omfattet alle forsvarsgrenene. Gjennom at investeringene i Sjforsvaret, Luftforsvaret, Hren og Heimevernet sees i sammenheng, sikres en helhetlig utvikling av et sterkt og balansert norsk forsvar.

Les ogs: Ap og Hyre beskylder hveradnre for avtalebrudd om Forsvaret

Fjorrets langtidsplan brt derimot med denne viktige tradisjonen. Regjeringa valgte legge fram en langtidsplan for Forsvaret der de utsatte alle viktige beslutninger om landforsvaret, alts Hren og Heimevernet, til etter valget. Til tross for at Forsvarsjefen allerede hadde lagt frem sine klare anbefalinger for Hren og Heimevernet, hevdet regjeringen at den ikke visste hvilken landmakt den nsket seg. Derfor fremsto utsettingen av investeringene i Hren og Heimevernet frst og fremst som en mte skyve p vanskelige beslutninger p inntil stortingsvalget var oversttt. 

N er stortingsvalget over og landmaktstudien ferdig. For Senterpartiet virker det klart at regjeringen har lavere ambisjoner for landforsvaret vrt enn den burde ha. Senterpartiet ser fem hovedutfordringer ved regjeringens planer for Hren og Heimevernet:

- Hele landforsvaret mangler investeringsmidler. Uten tilstrekkelige investeringsmidler fr ikke Hren og Heimevernet kjpt inn og fornyet det utstyret og materiellet de trenger for kunne forsvare Norge. Derfor m det til et konomisk lft for landmakten n.

- Regjeringen legger opp til at Hren ikke skal ha en egen helikopterkapasitet i Nord-Norge, noe som blant annet vil fre til at Hren ikke vil kunne evakuere skadde soldater i krisetilfeller. Dette mener Senterpartiet er uforsvarlig for en moderne hr.

- Regjeringen nsker redusere Heimevernet med 7000 soldater. Senterpartiet mener at for at Heimevernet reelt skal kunne vre landsdekkende m det minst ha 50.000 soldater.

- Regjeringen gr inn for svekke Hren nr den foreslr omgjre 2.bataljon i Nord-Norge fra en stende styrke til en reservestyrke. Senterpartiet mener vi ikke kan bygge ned en allerede liten norsk hr. Norge trenger flere, ikke frre soldater.

Senterpartiet har derfor invitert til samtaler i Stortinget for f politisk flertall for styrke Hren og Heimevernet. Vi vil ha en hr som har helikopter, et sterkt og landsdekkende Heimevern og hindre den foresltte reduksjonen i Hren. For f til dette m midlene til investeringer i landforsvaret kes.

Les ogs: Forsvaret skal spare 40 milliader p 20 r

Regjeringspartiene har brukt hard retorikk mot opposisjonen i denne saken. Hyres Michael Tetzschner har kalt forslaget om bevare helikopterkapasitet for Hren i Nord-Norge for amatrskap. Likevel hper jeg at Hyre og Frp kan bli med i et konstruktivt samarbeid for styrke landforsvaret utover det de selv har foresltt. Det ville vrt en styrke bde for Forsvaret og for vr nasjonale beredskap.

Norge er avhengige av NATO-alliansen for trygge vrt territorium. Vi er avhengige av at allierte lever opp til sine forpliktelser overfor NATO. Da m vi leve opp til vre egne.

Statsbudsjettet: Fortsatt gavedryss fra Sagene til Holmenkollsen

Oslo 20170626.Oslo by sett fra Ekeberg-restauranten. Havnelageret sett fra Ekebergsen. Srenga foran.Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Oslo by sett fra Ekebergsen. Illustrasjonsfoto: Terje Pedersen/NTB Scanpix

Av Leif Drillestad, advokat

Subsidiene til de som eier bolig og fritidseiendom utgjr 50 milliarder kroner i 2017. Til sammenligning er de samlede ytelsene til ufre ansltt til 83 milliarder.

I vedlegg 1 til statsbudsjettet beregner Finansdepartementet de skalte skatteutgiftene. Skatteutgifter er statssttte som ytes gjennom unntak og fritak fra ordinr skatte- og avgiftsbelastning.

Innlegget ble frst publisert i Nordre Aker Bustikke

bruke skatte- og avgiftssystemet til subsidieforml er, som eksemplene nedenfor viser, lite treffsikkert. Srlig rettferdig eller sosialt innrettet er det heller ikke.

Egen bolig og fritidseiendom

Subsidiene til de som eier bolig og fritidseiendom utgjr 50 milliarder kroner i 2017. Til sammenligning er de samlede ytelsene til ufre ansltt til 83 milliarder.

De som leier bolig fr selvsagt ingenting. Og jo dyrere bolig, desto mer sttte fra staten.

Sagene har en hyere andel beboere som verken eier bolig eller hytte enn Holmenkollsen. I tillegg er gjennomsnittsboligen p Sagene rimeligere. Ergo blir det et nettobidrag fra Sagene til Holmenkollsen i r igjen.

Statsbudsjettet: Disse fr skattelette

Promotion med annonselenker Se hvem som fr skattlette og hvordan budsjettet pvirker din konomi. Regjeringen legger opp til en skattelette p 880 millioner kroner for lnnstakere i forslaget til neste rs statsbudsjett. Gruppen som tjener mellom 750.000 til n million kroner, fr i gjennomsnitt 400 kroner, mens gruppen med millioninntekt og mer fr i gjennomsnitt 1.700 kroner mindre betale i skatt.

 

EL-biler

Anslaget p subsidiene til el-biler er 4,3 milliarder kroner. Jo dyrere bil, desto mer statssttte. Poenget er tydeligvis ikke f flest el-biler p veiene.

Det gir heller ikke god mening at statssttten til el-biler er hyere enn bidraget til bedriftenes forskning og utvikling (Skattefunn-ordningen). Det blir neppe kjp av el-biler som kommer til sikre fremtidig verdiskapning og arbeidsplasser.

I Statsbudsjettet for 2018 foresls det innfre en engangsavgift for elbiler. Avgiften vil srlig ramme tyngre elbiler som Tesla, som kan f en engangsavgift opp mot 70.000 kroner, mens lettere elbiler fr en avgift p rundt 7.000 kroner. Foto: Erik Johansen / NTB scanpix

Aviser

Subsidiene gjennom momsfritaket ker fra 2 milliarder kroner i 2016 til 2,1 milliarder i 2017.

Tenk deg en ordning der du slipper betale skatt av inntektene, samtidig som du krever fradrag for kostnader og fr tilbake penger p skatten r etter r. Er dette mulig? Joda, slik fungerer momsfritaket for abonnements- og lssalgsavisene.

Og jo strre avissalg, desto mer subsidier. Srlig mlrettet er det ikke, samtidig som det er kraftig konkurransevridende. Taperne er nyetableringer og nettbaserte bydelsaviser uten brukerbetaling.

Det skalte Mediemangfoldsutvalget har nylig foresltt ytterligere 700 - 800 millioner til abonnements- og lssalgsavisene, i hovedsak gjennom nok et fritak. Denne gangen gjelder det arbeidsgiveravgiften.

For en rekke av avisene har statssttten for lengst passert samlede lnnskostnader. Med andre ord, staten str for avlnningen. Eller verre - for enkelte aviser str bidraget fra staten (tillagt produksjonstilskuddet) for nrmere 50 prosent av avisenes samlede inntekter. Det publikum ikke vil ha, srger staten for holde liv i.

Leif Drillestad

Bker

Den viktigste sttteordningen er momsfritaket for papirbker og som utgjr 1,5 milliarder kroner i 2017. Forfatterne som selger mest, fr mest. Den skalte kiosklitteraturen str for mer enn halve boksalget p papir og ender opp med en tilsvarende andel av statssttten. Det er grunn til sprre om dette dreier seg om en villet litteraturpolitikk fra kulturpolitikernes side.

Glem detaljene, se skrekkbildet

Etter et dgns jamring over detaljer, er det p tide se det store skrekkbildet i statsbudsjettet: Trygde-eksplosjonen. Hver gang det kommer et nytt statsbudsjett begynner den rituelle klagingen. Bak hvert eneste kostnadskutt str en interessegruppe som klager sin nd, og det er lett miste hovedperspektivet - nemlig at staten spryter hundrevis av milliarder kroner ut over folk gjennom et mylder av offentlige ytelser og stnader.

 

Tom Egeland er en forfatter med betydelig suksess. Egeland etterlyste i forkant av statsbudsjettet momsfritak ogs for digitale bokutgivelser. Fullt forstelig sett fra en suksessrik forfatters side, men treffsikkerheten er like drlig som for papirboken; bestselgerne fr mest.

Bare elendighet?

Stadig mer av utgiftssiden i statsbudsjettet er bundet opp og kan ikke endres av et nytt stortingsflertall. Handlingsrommet blir mindre og mindre. Eller mer folkelig, det er mindre rutte med uten trappe opp bruken av oljepenger. Handlingsrommet er beregnet til beskjedne 4 milliarder kroner i budsjettet for 2018.

Her kan skatteutgiftene vise seg gode ha. For det frste dreier det seg om formidable belp. Men aller viktigst, fritak og unntak i skatte-og avgiftslovgivningen kan endres nr som helst. Og for ikke glemme fordelingshensynet som tilsier en revurdering av ordningene.

En Vestlandsversjon av innlegget er ogs publisert i Nordnesrepublikken.

Politiet m slutte pgripe rusbrukere

Vi br umiddelbart g i gang med trappe ned krigfringen mot rusbrukerne, mener artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Sara Johannessen / SCANPIX

Av Simon Osen, rusreformist

Et viktig prinsipp innenfor frstehjelp br brukes i narkotikakrigen.Vi m redde de mest skadede fr vi redder de som skriker hyest.

I diskusjonen om fortsatt prioritering av ptale og btelegge rusbrukere med straffelov, er det politiet som skriker hyt. Rusbrukere ligger med brukket rygg og puster svidt. Politiet klarer ikke legge fra seg dette frivillig. De trenger hjelp til prioritere bedre.

En liten gruppe norske politimenn som vil avslutte vr lokale versjon av narkotikakrigen ble nylig stiftet. De nsker ikke bruke ressurser p ta bruk. De vil ha avkriminalisering av bruk og besittelse.

Store diskusjoner om sentralisering av politiressurser foregr. Det sedvanlige sprsml om norsk politi trenger flere ressurser blir tatt opp.

En viktig diskusjon glimrer med sitt fravr: hva norsk politi br nedprioritere.

Politi og helsevesen kan ikke styrkes med penger alene

konomiske driftsforhold for politiet kan ikke reduseres til kun handle om det positive budsjett.  Et helsevesen kan ikke forbedres alene via injisere penger. I vurderingen av norsk politi sitt konomiske rammeverk er det mye fokus p be om penger og for lite fokus p sprre sprsmlet: Hva skal kuttes?

Les ogs: Ettervern, eller livet om du vil

Personalpolitikken, hvordan vi bruker vre fagfolk samt prioriteringer, blir vel s viktig. Tillater vi oss en sammenligning med helsevesenet s forstr vi at dette er en vanskelig diskusjon som politiet som fagfolk ikke kan, eller br ta alene. 

Simon Osen

Bruk og besittelse av narkotiske midler er forbudt etter legemiddelloven. Nesten alle vre narkotiske rettssaker og ptale lst utenfor domstolene, gr p dette. Det er her mye undvendig pengebruk foregr. bruke to patruljebiler i helgene (som minst m utgjre fire politifolk) p ta brukere p en fest, hres kanskje lite ut for noen. Men er det lite nr politifolk er sentralisert vekk fra distriktene?

Les ogs: Marthe (17): - Jeg skjnte jeg var narkoman da jeg injiserte heroin som 14-ring

Svak argumentasjon

Argumentasjonen til politiet for fortsette slik prioritering er svak. Det er lite bruk av norsk statistikk og rettsfakta fra de politifolk som offentlig forsvarer det fokusere p bruk og besittelse. De foretrekker snakke om amerikanske tall som er lite overfrbare til norske forhold.

Nr Jan Erik Bresil, den nvrende synlige representant for NNPF (Norsk narkotikapolitiforening), avdelingen i politiet som vil fortsette narkotikakrigen, skal skrive om hvordan forbudslinjen har faglig sttte, settes det opp som en undertittel uten noen gang begrunne det.

Bare to dager etter at ledende norske rusforskere (Waal/Mrland/Clausen) 5. Oktober skriver: Vi mener imidlertid ikke at forskningen sttter kriminalisering av rusmiddelbruk med tiltale og straff etter straffeloven. Det er en selvflge at vi br se til Portugal som har avkriminalisert bruk og besittelse til eget forbruk.

Det mange velger tro p, er flgekriminalitet. Ulovlig status p populre rusmidler skaper incentiv for sort marked. Organiserte kriminelle diversifiserer portefljen gjennom inntekter fra omsetning av illegale midler. Vpen, trafficking, korrupsjon. Alt kan tenkes styrket av penger fra omsetning av illegale rusmidler.

OSLO, Norge 20160927.Politiet i arbeid. Arrestasjon. Hndjern som blir satt p hendene til en person. NB! Modellklarert til redaksjonell bruk.Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
- Argumentasjonen til politiet for fortsette pgripe rusbrukere er svak. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Hasj som melkeku

Et kjent sitat fra hasjkriminelle i Danmark: Hasj er melkekua vr.

Pstandene om flgekriminalitet kan ikke dokumenteres. Det er i tillegg synlig at ta brukere ikke gir de resultatene for hverken samfunn eller enkeltmennesker som politiet strr sukker p. Alle som er opptatt av rasjonell styring av politiressurser br f ye p dette problem. Nye midler til drlige prioriteringer br nektes, og vi br umiddelbart g i gang med trappe ned krigfringen mot de mest skadde: rusbrukere.

Les ogs: Drugtest: Politiets nye testmetode frer til flere anmeldelser for ruskjring

Norsk politi br ta noen samtaler med britisk politi. Det britiske politi har innenfor sine fullmakter, gitt politiske signaler om at de vil nedprioritere ta bruk. Det er ikke viktig.

Hvis en stoffbruker ikke sjenerer omstendighetene aktivt, blir de ikke jaktet p av politiet. Kun ved ordensforstyrrelser, tyveri, vold og lignende uakseptabel atferd. Rusproblemer og avhengighet blir negativt forsterket gjennom varetekt, bter og fengsel. Bter for bruk har mistet sin politiske sttte og er ikke forsvart av norsk narkotikapolitiforening.

La oss derfor begynne stoppe praksisen innenfor den adgang vi faktisk har.

Hva betyr det egentlig vre en godt integrert muslim?

Skrevet av: Samatar Hussein (19), samfunnsdebattant og kulturell brobygger hos PMV

Man hrer stadig at integreringen ikke fungerer som den skal nr det gjelder muslimer. Men sprsmlet er da: Hva betyr det vre godt integrert i utgangspunktet? Er man en godt integrert norskmuslim nr man har en jobb, kan norsk og er en skattebetalende, lovlydig borger eller er det slik at det i praksis kreves mer av muslimer? Og om det er slik at kriteriene for vre en integrert muslim er mer omfattende enn som s, s reises et mer betimelig sprsml. Er det positivt for mangfoldet i landet at det er slik, og bidrar det til et bedre samfunn for alle?

Er det nok vre en lovlydig borger i arbeid?

Man liker tro at vre et givende medlem av samfunnet er det som trengs for bli regnet som et individ som har innlemmet seg i samfunnet, men tilsynelatende s er det ikke alltid slik. Ansettelsen av nikab-kledde Leyla Hasic ble den utlsende rsaken i kontroversen som omhandlet tilbaketrekningen av statssttten til Islamsk Rd Norge. Jeg mener personlig at Hasics ansettelse ikke kan brukes som rsak for kritisere IRN, og det er en del grunner til det. En av dem er at IRN manifesterte de ulike mtene muslimer velger praktisere islam p nr de ansatte nikab-kledde Hasic.

 

Niqab br forbys p offentlig plass

Norge br si klart fra om at vi ikke nsker heldekkende plagg som dekker ansiktet - hverken i skolen eller i det offentlige rom. For frste gang i historien deltok en niqabkledt kvinne i NRK Debatten.

Muslimer er ikke en homogen gruppe med n mte praktisere islam p, og derfor har IRN et ansvar for manifestere disse ulikhetene i deres organisasjon nettopp fordi de skal fungere som en paraplyorganisasjon for alle muslimer i Norge. P grunn av denne avgjrelsen s har IRN ftt min respekt.

Leyla Hasic er en muslimsk kvinne som tar del i arbeidsmarkedet og som er en lovlydig borger. P denne mten er hun godt integrert i samfunnet, men tilsynelatende s er ikke det nok med tanke p den ovennevnte hendelsen. Denne saken setter lys p et problem som jeg ikke ofte ser p dagsorden, nemlig at politikere gir inntrykk av at sann integrering kun kan komme som et resultat av at individet som skal bli integrert frst m forlate sitt verdisett for f en plass i samfunnet uten bli marginalisert.

Bryter med Islamsk Rd etter ansettelsen av Leyla Hasic

Norges strste muslimske trossamfunnet velger i kveld melde seg ut av organisasjonen.

Er snikassimilering den beste veien videre?

Nr en kulturell, religis eller etnisk minoritet m legge fra seg sine tankesett og verdier for bli en del av storsamfunnet s mener jeg uten tvil den korrekte begrepsbruken for det er assimilering og ikke integrering. Opplevelsen mange muslimer desverre sitter igjen med etter at statssttten til IRN ble trukket er at den nvrende regjeringen verken tolererer eller respekterer at muslimer skal f lov til uttrykke seg selv p en mte de selv vil ? s lenge det ikke kommer til skade for andre, som for eksempel mten de velger kle seg p.

Snikassimilering frer med seg et klima av mistillit

Nr regjeringen og lovgivere i praksis fremmer forslag som har som ml frata muslimer en rett som betyr mye for dem og som hvis praksis ikke frer til noe skade hos noen - som forby nikab for eksempel - s er det med p plante et fr av mistillit hos norsk-muslimer, som kan spire seg ut til regelrett forakt for landets maktinstanser. Denne flelsen er ikke noe som begrenser seg til muslimer.

Enhver hadde flt dette om rollene var reversert.

Oppsiktsvekkende rapport om innvandrere i Norge

Jo lengre innvandrere bor i Norge - desto mindre integrert blir de.

En slik utvikling er ikke sunn for Norge

Det er gitt at det ikke er en sunn utvikling for den norskmuslimske befolkningen. Men et slikt klima er ogs skadelig for utviklingen av Norge. For at enhver stat skal fungere s bra som mulig s kreves det at alle borgere er med p gjre tilvrelsen s bra som mulig for alle. For konomisk framgang s innebrer det at alle skal gjre sin del for samfunnet.

Men slik patriotisme er kun mulig inspirere alle til, nr alle medlemmene i samfunnet fler seg som en del av samfunnet i utgangspunktet. Og det krever tillit.

#integrering #muslim #norskmuslim #assimiliering

#metoo: P tide at vi innser at seksuell trakassering skjer med bde menn og kvinner

Skrevet av: Nann Jovold, forfatter og leder for Reell Likestilling

#METOO. Denne hashtaggen gr som en farsott p facebook og twitter, bde her hjemme og i USA, hvor den store seksuell trakasseringsskandalen mot Weinstein er et faktum.

At denne saken ikke er kommet opp fr er et mysterium, for dette var da allerede en snakkis blant mine filmvenner fr jeg flyttet over dit i 2012/2013.

Skuespiller Sofie Frost: - Regissren blottla penisen sin for meg

Regissren sa han mtte gjre noe som var en del av hans kreative prosess, forteller skuespiller Sofie Frost.

Det som forundrer meg er manglende evne til snakke med menn i bransjen, menn generelt om deres erfaringer med dette avskyelige som skjer bde i filmbransjen, musikkbransjen, p arbeidsplasser verden over, ja til og med i klasserommene p ungdomsskolene her i landet.

Hva med gutta?

Jeg har lest mye forskning p emnet, og jeg har sett mye stygt bde som livvakt i USA, som drvakt i Norge, og for ikke snakke om som medmenneske, mamma, og samfunnsdeltaker. Gutter og menn trakasseres ogs.

Jeg hadde en lang samtale med en av mine nre venner i USA, en fremadstormende, vakker, ung mann, som tidligere deltok i skjnnhetskonkurranser for gutter og menn. Vi snakket om seksuell trakassering og hvorfor menn ikke sier noe. Hans dom var knusende: Om en person med makt over din karriere stikker hnda ned i underbuksa di for at bulen skal vre korrekt p bilder, s sier du ingenting! Det str tusenvis av andre pene unge menn som gjerne vil ha jobben din om du skulle sl deg vrang.

Min venn fortalte meg episoder om kontrollerende managere, bde menn og kvinner, som krevde nkkel til din bolig, for plutselig komme om natten og legge seg i sengen din. Som krevde f underske kroppen din nr som helst, og hvor som helst, pga de mtte vite hva de solgte. Managere som raste i sinne etter ha gtt gjennom spla di og ha funnet et kondom, som viste at du hadde en kjreste. Som truet kjresten din, og som i neste yeblikk selv stappet hnda ned i buksene dine for fikse p pikken din fr en rd lper gange.

Jeg snakket med en annen kompis i filmindustrien som faktisk flte seg truet til ligge med en av matriarkene i Hollywood, for f en fillerolle i en serie. Kvinnen er godt over 70, ledende innen filmindustrien, og har mye makt over unge og lovende menn som kommer og vil gjre karriere.

Vi henger oss opp i Weinstein, men tro meg, kvinnene er ikke s mye bedre. Disse eldre matriarkene, som gjr det de vil fordi de kan. Det er lettere henge styggedommens ansikt p en mann, men kvinner er omsorgsfulle, ste, snille og s videre. De ville vel aldri gjort noe slik?

Vel, de siste to rene har jeg snakket med menn, gjort underskelser p hvilken forskning som har med seksuell trakassering av menn gjre. Samtalene har vrt ganske dype, og mange har slitt med fortelle hva de har opplevd.

Menn helt opp i 60-rsalderen utsettes for seksuell trakassering av kvinner, menn trakasseres seksuelt av andre menn. Og jeg tok en kjapp underskelse blant menn jeg kjenner: Av 18 svar hadde 14 vrt utsatt for seksuell trakassering p arbeidsplassen. HALVPARTEN av disse av kvinner, den andre halvparten av menn. Flesteparten var utsatt for fysisk trakassering, og samtlige for verbal og non-verbal trakassering.

Nesten samtlige menn i underskelsen hadde vrt utsatt for det jeg kaller hverdagstrakassering.
 

Bjrk anklager Lars von Trier for seksuell trakassering

Den islandske artisten Bjrk anklager filmregissr Lars von Trier for seksuell trakassering under innspillingen av "Dancer in the Dark".

Og bde skandinaviske, amerikanske og canadiske studier viser s si det samme. Snittet er faktisk for hver 3.kvinne som er utsatt for seksuell trakassering, s er tallet 1,8 menn. 8 av 10 kvinner vil oppleve en eller annen form for seksuell trakassering gjennom livet. 7 av 10 menn vil oppleve det samme.

I disse yrkene opplever kvinner mest seksuell trakassering

Shopping med annonselenker Les hvilke yrker som er spesielt utsatt. Det er unge kvinner som er spesielt utsatt for seksuell trakassering, iflge underskelse fra Statistisk Sentralbyr (SSB). Iflge ny statistikk, som presenteres hver tirsdag via deres nye temaside "Slik har vi det - Livskvalitet og levekr", er mobbing og seksuell trakassering like vanlig overalt i landet vrt.

Jeg har alltid vrt en som liker observere menneskers atferd fra utsiden. Kall meg gjerne en kikker, men ikke en snn ekkel en. Jeg observerer menneskers atferd i grupper, samlinger, og p strre arrangement. Sist helg satt jeg p Langhus og observerte ungdommer fra 11-14-rsalderen og hvordan de oppfrte seg hverandre i mellom.

Det som sjokkerte meg var hvor seksuelt aggressive disse unge jentene var.

Det holdt ikke bare med ta guttene p rumpa. Nei, her skulle bde magen tafses p, klappe litt foran p shortsen, og vri brystvorta p guttene.

Jeg ble faktisk ganske satt ut av at INGEN voksne grep inn og sa at den typen oppfrsel ikke er greit. Hverken hallvakter, trenere, eller foreldre som var tilstede s ut til anfektes av denne typen oppfrsel. Og jeg kunne ikke la vr lure: Hva om gutta hadde oppfrt seg slik mot jentene? Tatt de p puppene, mellom beina, eller strket de over rumpa. Hadde de voksne reagert da?

 

Etter ha lest nordisk forskning fra bde NTNU og Universitetet i Stockholm om seksuell trakassering blant ungdomsskoleelever og videregende elever, s mener jeg at det er her vi m begynne sette ned foten om hva som er godtatt oppfrsel og ikke.

Vi kan ikke vente til man er fem, ti r ut i sin karriere fr vi skriver ut om en ukultur i arbeidslivet, nr den seksuelle trakasseringen godtas og ansees som barnestreker, og det bygges et maskulint hierarki p ungdomsskolen og p videregende.

Vi m ta faenskapen ved rota, bde blant gutter og blant jenter. For dette er ikke greit! Slik oppfrsel er ikke greit!

Politiet hnflirte av mann som fortalte om voldtekt

For mange handler skammen om den sterke mannsrollen. Om at man skal vre den som fikser alt, sier daglig leder i organisasjonen UtsattMann, Jarle Holseter til ABC Nyheter. Han mter daglig menn med forferdelige voldtekts- og overgrepshistorier, og hrer i tillegg skrekkeksempler hvor mannlige ofre som velger anmelde, ikke blir tatt p alvor.

Vi m trre snakke om dette, sette fokus p at dette er ikke lov, det er faktisk paragrafer mot denne typen oppfrsel. Og vi som voksne m trre sette grenser for hvilken type oppfrsel vre barn og deres omgangskrets har som er akseptabel.

S over til denne oppleste og vedtatte sannheten om at menn er overgriper, og at kvinner er offer: Kan vi fortsette ha et s entydig syn p dette? Er det ikke p tide at vi pner opp og innser at seksuell trakassering er en allmenn styggedom som skjer bde menn og kvinner. Kan vi trre ta faenskapen ved rota?

Det er ikke lenger snakk om en hashtag som sier #metoo, det er snakk om en ukultur som unger lrer p barneskolen, som feies under et teppe i flere tir fr plutselig oppfrselen ikke lengre er grei.

Det handler om #metoo, #himtoo, #hertoo, # theytoo, #ustoo

Selvkritikk p overtid, HRS!

Av: Kristin rmen Johnsen, stortingsrepresentant og Hyres innvandringspolitiske talsperson

I statsbudsjettet for 2018 foresls det fordele vel 24 millioner kroner til nasjonale ressursmiljer p integreringsfeltet. Human Rights Service (HRS) er ett av disse miljene som foresls tildelt midler. HRS? nyeste prosjekt om dokumentere hva som faktisk skjer i Norge, har skapt blger. Folk oppfordres her til sende bilder for dokumentere at islam i kende grad dominerer det offentlige rommet.

Dette er ikke frste gang HRS er i hardt vr. Organisasjonen har blitt anklaget for bruke ufine og uetiske arbeidsmetoder i arbeidet ved flere anledninger. De har blant annet blitt anmeldt av forfatter Amal Aden for brudd p arbeidsmiljloven, krenkende pstander og ulovlig overvkning.

Flere har tatt til orde for stoppe statssttten. Hensikten med at staten sttter organisasjoner p integreringsfeltet er grovt sett at disse skal medvirke til kt deltagelse i, og gi kt tillit til samfunnet. P samme mte skal organisasjonene bidra til spre kunnskap om mulige utfordringer og vre en kilde til alternativ kunnskap.

Jonas Gahr Stre spurte i trontaledebatten statsminister Solberg om sttten til HRS faller under disse kriteriene. Statsministerens svar var at vi gjerne kan diskutere hva denne organisasjonen gjr, men at vi da ogs br diskutere om vi bare skal finansiere de organisasjonene som vi er enige med.

M tle bli krenket. Ytringsfriheten omfatter ogs uttalelser som vi oppfatter som kontroversielle, sttende eller sjokkerende. Staten skal legge til rette for en pen og opplyst samtale, men vi m faktisk tle bli krenket i et demokratisk samfunn.

Dokumentasjonsprosjektet om islams dominans av det offentlige rom i Norge kom etter at forslaget til statsbudsjett var ferdig. Bildeprosjektet er diskutabelt fordi det blant annet kan stilles sprsml om prosjektet er et brudd p ndsverksloven. Det er ogs et sprsml om bildene kan oppfattes som en hatefulle ytring. Hatefulle ytringer bruker sprklige og visuelle virkemidler som fremhever negative holdninger og oppfatninger basert p etnisitet, religion og seksuell orientering.

Storhaug tok i helgen litt selvkritikk for bildebruken - det var p hy tid. Uansett s fr andre ta seg av det juridiske, men min oppfordring til Hege Storhaug og HRS er uansett droppe hele bildeprosjektet.

Press play, Uber!

Av Fredrik Juel Hagen, sentralstyremedlem, Fremskrittspartiets Ungdom 

Mandag annonserte Uber at de setter lavpristjenesten Uber Pop p pause inntil videre. Etter tre r i motvind med lange rettsaker og millionbter har det blitt en kostbar affre for transportselskapet. Likevel er det lite som tyder p at Uber nsker gi seg i Norge. 

Hva n? 

Fra 1. november slutter Uber Pop kjre i Oslos gater, men fr det er regjeringen ndt til ta stilling hvordan regelverket skal vre i fremtiden. Dagens lyveordning er i strid med etableringsretten, som er en grunnstein i ES-loven. Til tross for for at ESA krever endring har norske myndigheter utsatt avgjrelsen i to omganger. 27. oktober er de ndt til ta en avgjrelse om Uber og andre nye transporttjenester fr livets rett. 

Uber-sjef Carl Edvard Endresen: - Den risikoen sjfrene utsettes for, unner jeg selvsagt ingen. Det er helt uholdbart

Uklarhet er ingen velgermagnet 

vre uklare i sine standpunkt er det f partier som tjener p, i hvert fall ikke Fremskrittspartiet. Roger Schjerva i IKT Norge sier FrPs samferdselsminister, Ketil Solvik-Olsen, har drept Uber for vinne stemmene til drosjesjfrene, som ikke en usannsynlig tanke. Men om det s har vrt et strategisk valg, har det ikke fungert. Norges Taxiforbund advarte fr valget mot stemme p regjeringspartiene og sa at drosjenringen som sdan er tjent med et regjeringsskifte og begrunner det med at liberaliseringtilhengere har ftt for hyt spillerom i Hyre og Fremskrittspartiet. 

Fredrik Juel Hagen 

Motstanden er fiktiv 

Selv om Norges Taxiforbund, som sterkeste motstander av Uber, sier de taler p vegne av hele taxinringen, er det langt ifra sannheten. Taxiforbundet organiserer kun lyvehavere, som er om lag en fjerdedel av de som kjrer taxi i Norge. Det er kun lyvehaverne som kommer bedre ut med dagens regulering, siden det gir dem monopol p persontransport fra dr til dr. Majoriteten av taxisjfrene, som ikke har eget lyve, har ingenting tjene p dagens regulering. Det til tross for at de trekker det strste lasset i det som er et av Norges mest utakknemlige yrker. 

Les ogs: Tull fra taxiforbundet

FrP m bevise at de str ved sitt program 

27. oktober gr fristen ut for svare p ESA-kravet. Det er dagen regjeringen m bevise for seg selv at de forholder seg til sine egne partiprogram. Fremskrittspartiet og Hyres program er klare p at nye transportformer m reguleres og lovliggjres. N er det p tide gjre ord til handling. Forhpentligvis holder ikke Uber lenge p pauseknappen, fr de igjen kan trykke play. 

Menneske-rettigheter, vinter-OLogsanksjoner mot russisk idrett

Foto: Jim Young/Reuters

Av Trond Solvang - professor i jus, UiO. 

Menneskerettsdebatten i DN i sommer gir foranledning til et idrettslig sideblikk, rundt doping og utestengelse av russisk idrett fra sentrale arrangementer, som OL og VM. Temaet sto sentralt under Rio-OL i 2016. Det er n bare et halvt r til vinter-OL i Pyeongchang og i nyhetsbildet dukker temaet opp pny. Blant annet tar lederen i Antidoping Norge, Anders Solheim, til ordet for at den russiske olympiske komite br utestenges fra vinter-OL (Dagsrevyen 14/9). Det kan sprres hva en slik reaksjon nrmere betyr. Svaret gis langt p vei ved se p hva skjedde forut for henholdsvis Rio-OL og Rio-Paralympics i 2016.  

Forut for Paralympics valgte arrangren - den internasjonale paralympiske komit (IPC) - en modell som Anders Solheim n anbefaler. Her ble den russiske paralympiske komit (RPC) suspendert fra sitt medlemskap i IPC, begrunnet i pstander om at RPC hadde forsmt  rydde opp i de russiske dopingtilstandene. Konsekvensen var at russiske para-utvere ble kollektivt utestengt, siden deres deltakerstatus avhang av at RPC var fungerende medlem i  IPC.  

Les ogs: Russiske Darja (26) om nytralt VM: - Fr ikke engang ha nasjonalsangen som ringetone

Saken fikk rettslig etterspill. Gyldigheten av IPCs suspensjonsvedtak ble brakt inn for CAS (idrettens verste voldgiftsrett). Her tapte russerne saken, dog under tvil (CAS 2016/A/4745). CAS fant at det ikke var holdepunkter for at noen i styret i RPC var involvert i de russiske dopingmislighetene, men at RPC likefullt hadde utvist en passivitet tilstrekkelig til utlse foreningsrettslig mislighold og suspensjonsadgang. Ogs enkeltutveres skjebne var tema i saken. RPC hevdet at russiske utvere p uakseptabelt vis ble rammet kollektivt, og at RPC mtte ses som brer av enkeltutveres menneskerettskrav p  bli vurdert for deltakelsei Paralympics. Synspunktet vant ikke frem: Enkeltutvere var ikke parter i tvisten, og CAS holdt pent sprsmlet rundt den enkeltes rettighetsstatus dersom saksanlegg hadde vrt individbasert.   

Saken endte alts med at ingen russiske utvere fikk delta i Paralympics. 

Annerledes gikk det i OL. Her valgte arrangren - den internasjonale olympiske komit (IOC) -  en annen strategi, i hovedsak individbasert. For det frste ans IOC at de avdekkede russiske forhold tilsa en kollektiv skyldpresumsjon mot russiske utvere. For det andre ans IOC at den enkelte hadde et menneskerettsbasert krav p  f prvet sin deltakerstatus individuelt, ved bevise sin uskyld. De ulike srforbund ble her gitt i oppgave foreta slik enkeltvis prving, etter nrmere oppstilte kriterier. For det tredje nedla IOC absolutt deltakerforbud mot tidligere dopingdmte russiske utvere. Dette siste endte, paradoksalt, med en menneskerettstvist for CAS (CAS OG 16/13). To tidligere dopingdmte roere fikk her medhold i at denne siste delen av IOCs system var ugyldig, som menneskerettsstridig. CAS' begrunnelse var i hovedsak: Nr IOC mente de fulgte menneskerettigheter ved gi enkeltutvere prvelsesadgang for sin deltakerstatus, mtte IOC ogs flge menneskerettigheter som tilsa at utvere ikke skulle utsettes for dobbeltstraff; de to roerne hadde sonet sine dommer og kunne ikke da utestenges med begrunnelse i at de var tidligere dopingdmt. De hadde krav p bli vurdert p linje med andre russiske utvere. 

Les ogs: USAs OL-komit om Russland: - Tid for handle n

Trond Solvang

Systemet til IOC endte med at 165 utvere fikk delta i OL, og Russland ble fjerde beste utvernasjon.   

Forut for ski-VM og skiskytter-VM sist vinter hadde nok mange ventet en eller annen form for kollektivt tiltak rettet mot russisk idrett, men de aktuelle internasjonale forbund (FIS og IBU) valgte en tredje linje; ingen sanksjoner ble innfrt. Enkelte vil huske FIS-president og IOC-medlem Gian Franco Kaspers famse medieuttalelse (som han senere beklaget) om at kollektiv russisk utestengelse ville vre ligne med Hitler-Tysklands kollektive jdeforflgelse, tilsynelatende ogs uten tanke p de skritt hans kolleger i IPC hadde tatt overfor sitt russiske forbund noen mneder tidligere. 

Endelig skal nevnes det internasjonale friidrettsforbund (IAAF) som har valgt en fjerde linje. Her er det russiske friidrettsforbund suspendert p foreningsrettslig grunnlag, samtidig som enkeltutvere er gitt adgang til  f prvet sin sak, med deltakelse under nytralt flagg for dem som lykkes i bevise sin uskyld. Dette systemet frte til n russisk deltaker under Rio-OL og 19 under friidretts-VM n i sommer. 

Idrettens besluttende organer flger alts en svrt s ulik praksis. Dette gagner ingen, aller minst russiske enkeltutvere som med rette kan se seg som kasteballer i et ukoordinert internasjonalt spill. Mot denne bakgrunn er det vanskelig forst Antidoping Norge og Anders Solheims siste utspill. Hvorfor tas det n fra norsk side til orde for at russisk idrett kollektivt br utestenges fra OL, uten noen ledsagende kommentarer, verken til temaets kompleksitet eller dets historikk?  

Innlegget ble frst publisert i Dagens Nringsliv.

 

 

Sauen er ikke rsaken til at bndene vil fjerne ulven

Av Reinjeger*

Hver hst slakter sauebndene tilnrmet hele buskapen sin med god samvittighet og avkastning. Like sikkert stormer de hver sommer trevte ut i media med stor patos og uttrykker sin sorg for tapet av sine elskede sauer p beite. Som Gunnar Stavrum pviser tar derimot ulven et svrt beskjedent antall sau. Bndene har ogs rett p konomisk rovvilterstatning. I tillegg vet vi at brorparten av ddsfall blant utmarksbeitende sau skyldes sykdom, infeksjoner og i mindre grad andre rovdyr som jerv og rn. Sauebndenes engasjement mot ulven virker derfor vre svrt overdrevent. 

Les ogs: Sauen br frykte bndene mest

Men det er fordi ulvehysteriet brukes som en dekkmanver til fremme en annen nringsinteresse: Storviltjakta. Skal man drive sauehold med fortjeneste i Norge s er man avhengig av stort areal for gi nok beite til en strre (lnnsom) besetning. Grunneiere med store utmarkseiendommer er ogs de som fr tildelt strst kvote p felle villrein, elg og hjort. Siden sauebnder gjerne er grunneiere med store utmarksbeiter, betyr dette samtidig at jakta utgjr en betydelig del av nringsgrunnlaget deres.

Ulven er p sin side en ypperlig jeger, og blir dermed en fryktet konkurrent til riflejegerne. Ulven kan dessuten drive den lokale storviltbestanden p flukt bare ved sitt blotte nrvr i omrdet. Grunneierne vet dette og nsker for enhver pris unng konkurranse fra ulv og andre rovdyr.

Les ogs: Rovviltnemnd-leder: Ulven hadde tatt frre sau med raskere saueraser

Men siden de selv er jegere eller tilbydere av storviltjakt, s kan de ikke spille p medlidenhet overfor det samme viltet i media. Den innfrte dalasauen, med sine ste sm snhvite og uskyldsrene lam blir derfor det perfekte alibi for iscenesette ulven som en grotesk og fremmed inntrenger i norsk fauna; et kosystem som den hrer hjemme i siden siste istid.

Denne ulven ble skutt av jaktlag i stre Toten.. DNA-analyser har bekreftet at dette er ulven som alene har tatt 225 sauer. Foto: Statens naturoppsyn

Sauebndenes utryddelse av rovdyrene i den norske fjellheimen er dessuten rsaken til at andre arter som fjellreven er blitt utryddingstruet, siden fjellreven er en tseleter som er helt avhengig av kadavrene fra byttedyrene til de store rovdyrene. Forskerne gnir seg derimot i hendene for statssttte til avlsstasjoner og opprettelse av nye stillinger (jfr. ogs statens mangerige kamp mot lakseparasitten gyrodactylus salaris). Fjellreven p Dovre overlever i dag bare pga. av kunstige matstasjoner med hundefr. Sauenringens forstyrrelse av nringskjeden og hyfjellets kosystem nevnes derimot sjelden av media, siden den norske sauebonden selv er en fredet art.

 *Nettavisen kjenner skribentens identitet. 

Med lisens til kvele mangfoldet

Oslo 20170622.Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen under NRKs presentasjon av smakebiter fra hstens TV-programmer.Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
NRK og kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen undergraver inntekter for de tradisjonelle mediene med sin nettavis, mener Nitteberg. Foto: Hkon Mosvold Larsen

I hvilke andre deler av samfunnet ville politikerne akseptert den konkurransevridningen NRK nyter godt av?

Av Helge Nitteberg, sjefredaktr i Nordlys.

NRKs lisensfinansierte gratisfest har to store vinnere: Google og Facebook. Den strste taperen kan bli lisensbetalerne og vrige mediebrukere.

Musklene til NRK, med hele 5,8 milliarder i mediesttte i 2017, blir bare strre og strre i konkurransen med de kommersielle mediene. Det hadde ikke behvd vre et stort problem for mediebrukerne. Problemet er bare at statskanalen blir mer og mer lik de andre mediene.

Les ogs: NRK-lisensen kes med 108 kroner

Dette ser vi langs tre akser. For det frste mtes vi p nett, som er blitt den viktigste plattformen for bde NRK og oss andre. Det er en helt naturlig utvikling i den digitale tidsalder.

Innlegget ble frst publisert hos Nordnorsk debatt

Men likheten stopper ikke der. For NRK tilbyr mer og mer innhold i form av tekst og bilder. Det er et faktum. Den som er i tvil kan ta turen innom nrk.no og telle antall tekstsaker som dominerer p forsiden.

Det blir for alvor problematisk nr NRK, p nett - med tekst og bilder - lager mer og mer innhold som er forsvinnende likt det resten av mediehusene lager.

Ikke bare er mye av innholdet likt. Sttt og stadig snakker vi om vaskeekte kopier p NRKs nettavis.

Les ogs: Regjeringen ville temme NRK, men etterlater seg en statskringkasting som er sterkere enn noensinne

Mandag denne uken fikk vi i Nordlys et tips om en jeger som hadde sttt p en stor bjrn i indre Troms. Jegeren hadde bilder og video av bamsefar.

Vr reporter gjorde det hun kan best, det hun lever av og for; hun lagde et flott intervju med jegeren, og srget for at historien ble publisert p nordlys.no.

Historien ble forbeholdt vre abonnenter. I en tid hvor de amerikanske gigantene Facebook og Google sluker stadig mer av den digitale annonsekaka, er det abonnementsinntektene som i kende grad skal sikre arbeidsplassene i norske mediehus. 

Les ogs: Vi trenger ikke NRK som en maktfaktor i samfunnet

For  lykkes med det, m vi ha godt og unikt innhold. Og det var det vr reporter trodde at hun hadde. En unik historie som kunne bidra til finansiere lnna hennes, og journalistikken.

Men den gang ei. NRK gjorde det kunststykke kopiere saken, sette tre (!) reportere p den, og publisere den i sitt store gratisunivers.

Ikke bare undergraver NRK abonnementsmodellen, som er s avgjrende for at kommersielle mediehus skal kunne drive med god og vesentlig journalistikk. NRK undergraver ogs det som er igjen av annonseinntekter i de tradisjonelle mediene.

For ikke bare kunne NRK tilby bjrnehistorien gratis. Alle som ville se videoen med bjrnen i indre Troms, kunne se den direkte p Facebook-sidene til NRK.

Facebook er alts ikke bare en plass hvor NRK deler innhold som sender seere og lesere hjem til kanalens egne plattformer, slik andre medier gjr. Statskanalen vr bruker ogs den amerikanske giganten som plattform for direktepublisering - i en skala som gjr at man av og til lurer p om det er en del av samfunnsoppdraget til NRK  fylle opp bankkontoen til Mark Zuckerberg.   

Helge Nitteberg. Foto: Nordlys

Konkurransevridningen har gtt altfor langt. I hvilke andre deler av samfunnet hadde man akseptert noe slikt? Hva om Freia melkesjokolade fikk en statlig konkurrent som produserte og ga vekk gratis sjokolade? Ikke hvilken som helst sjokolade heller, men et identisk produkt; gratis Kvikklunsj. Eller hva om Rema 1000 hadde blitt mtt av en offentlig finansiert aktr, som slettes ikke var noen bestevenn, men ga vekk det samme sortimentet helt gratis?

For ikke  snakke om en lokal bedrift. Hva om Toyota-forhandleren Tormod Harila i Troms mtte konkurrere med et agentur p nabotomta som ga vekk biler?

Der NRK kunne brukt mer av sine ressurser p belyse de delene av norsk samfunnsliv, som ikke fr oppmerksomhet fra medier som skaper lokale arbeidsplasser og bidrar med betydelige skatteinntekter, bruker NRK i stedet tid p kopiere medier som opererer i et marked for finansiere journalistikk.  Alt for opprettholde den glansede fortellingen i sine rsrapporter om at ni av ti nordmenn bruker NRK. S kan man g til Stortinget og be om pfyll, og enda flere milliarder til Marienlyst.

Les ogs: Frustrert over NRK, TV 2 og pressesttte-avisene i Oslo

P Marienlyst er dette tilsynelatende ikke et problem. De fraber seg kritikk og later som om vi som stiller sprsml, gjr det fordi vi er misunnelige og grter for vr syke mor.

Derfor har jeg ingen forventninger lenger til at NRK vil forske regulere seg selv og bidra til reelt mediemangfold - til beste for mediebrukere og demokratiet.

Politikernes forstelse av alvoret er heller ikke opplftende. For si det mildt. Men det er lov hpe. Det er p hy tid at feige og unnvikende politikere tar et oppgjr med NRK. Statskanalen m f en ny kurs, og de ansatte br f et kurs i hva NRKs selvstendige ansvar for mediemangfold faktisk innebrer.

Hello beautiful! Kan jeg f vre setet ditt?

friends bullism
Illustrasjonsfoto: Istock

Som 47 r gammel kvinne har jeg hrt alt. Uten at det er noe problem.

Av Inga Ragnhild Holst, Spicymedia.no

Den siste uken har medier over hele verden skrevet om studenten Noa Jansma (20) fra Nederland. Hun driver Instagram-kontoen Dearcatcallers der hun legger ut selfier av seg selv og angivelige catcallers, alts menn som roper, snakker og plystrer til ukjente kvinner p gaten.

Det er mange problemer med dette prosjektet. Vi vet ikke hva som har skjedd. Vi har bare den tjue r gamle studentens ord om at mennene som er avbildet skal ha snakket til henne p en mte som hun opplever som negativt og kanskje krenkende. (Klikker du deg inn p kontoen vil du se at mennene har sagt ting som sweet girl og Kan jeg bli med deg?)

 

I 2014 siden ble et tilsvarende prosjekt lansert. Markedsfringsselskapet Rob Bliss Creative laget da YouTube-videoen 10 Hours of Walking in NYC as a Woman p oppdrag for nettverket Hollaback som jobber mot gatetrakassering. En skuespiller gikk i utvalgte gater i bydelen Harlem. Videoen ble en slager og 45 millioner mennesker har sett den. Hollaback mener gatetrakassering er et brudd p menneskerettighetene. Andre som har vrt opptatte av fenomenet, mener menn br straffes.

Innlegget ble frst publisert hos Spicymedia.no

Men hvem skal bestemme hva som er lov til si i det offentlige rom? Du? Jeg? Nr skal man ta kontakt? Skal vi ha bestemte tidsrom? En annen konsekvens av kriminalisering av tilnrmelser i det pne rom, er at ogs jeg  kan rammes. Skal jeg virkelig  bli ilagt forbud, straffet og kanskje presentert som plagsom i sosiale medier, dersom jeg kontakter noen p gaten og den angivelige fornrmede finner det ubehagelig? Eller mener Jansma og Hollaback at det kun er menn som skal unnlate henvende seg til ukjente? Det er heller ikke til komme bort fra at avsenderen som prospekt, kan pvirke hvordan komplimentet blir oppfattet. Mennesker har biologiske disposisjoner som styrer adferden vr.

Og hva er forskjellen p catcalling og innpslitne selgere fra strmselskap og trankapselprodusenter? Skal vi forby alle aktiviteter vi ikke liker? Og kan kvinner ta igjen? Min colombianske venninne Estrella vet navigere. En dag vi gikk ned en gate i Madrid, fr vi en melding fra en mann.

- Jeg har aldri sett to s pene damer p et og samme sted fr.

Min gatesmarte venninne svarte cyanidgiftig:

- Vel, n har du sett det ogs!

Journalist og forfatter Inga Ragnhild Holst. Foto: Vibeke Montero/Vibekemontero.no

Det vre likestilt innebrer ikke bare ha like rettigheter, men krever ogs at vi tar ansvar. Catcalling-kampanjene derimot er puslete som feministisk prosjekt. Det er et uttrykk for at kvinner krever ekstraordinr beskyttelse mot livet selv. Det er ikke noe feministisk i det, det er infantiliserende.

I debatten p sosiale medier i dag har jeg merket meg at flere av kvinner si at de er redde for hva catcallingen kan fre til. Men kjenner noen til data som viser at catcalling frer til noe utover en viss mulighet for f sin stolthet sret, at man blir forstyrret i sin egen tankerekke og avhengig av kontekst og omgivelser (at en mann i en mrk, folketom gate sier han vil vre setet ditt, oppleves som mer skremmende enn i Vogts gate i lunsjtid), at vi blir skremte? Br man ikke ha et visst datagrunnlag fr man iverksetter prosjekter der man angriper folk  virtuelt - uten mulighet til imtekomme pstandene?

Men sakskomplekset bunner i at vi ikke kan og heller i br kontrollere alt som skjer i det offentlige rom (og jeg snakker ikke om trusler og voldtekt, som er straffbare handlinger). At folk har ulik oppfatning av hva som er passende sprk, p samme mte mte som vi m leve med at noen synes det er greit prakke trankapsler p fremmede mennesker.

Jeg skal gi menn et tips: Hvis du virkelig ville vre setet mitt, s er det ingen god id rope det til meg mens jeg sykler forbi. Jeg har aldri hrt om en kvinne som i en slik situasjon, stoppet sykkelen og sa: Ja, det var en god id. Kom igjen!. Underskelser viser ogs at kvinner blir skremte av grov tiltale. Vil du vre en bra mann, s lar du det vre. Men selv om noen menn bare liker si sleske ting, s skal jeg kunne ha min frihet til vandre i gaten og ta kontakt med dem jeg nsker. Det innebrer at ogs menn skal kunne gjre det. nsker kvinner et virkelig likestilt samfunn, s kan vi ikke dne som fruentimmere fra Victoria-tiden og kreve aldri bli emosjonelt krenket.  Svar heller: Fortsett drmme! Og pris deg lykkelig over at vi kan bde gjre tilnrmelser og avvise dem som mtte komme.

Kvinne tar selfies med fremmede menn p gata - men de har alle n ting til felles

P fem mneder fortalte seks venninner at de hadde blitt voldtatt

gjesteredaktr
Oline Margrethe Rustad. Foto: Paul Weaver/Mediehuset Nettavisen

Av Oline Margrethe Rustad, gjesteredaktr i Nettavisen

Jeg er en 17 r gammel hvit jente fra Eidsvoll i et av verdens beste land. Jeg har ikke s mye klage over. Menneskeheten er utstyrt med memer og et naturlig nske om gjre verden et bedre sted for neste generasjon. Med denne teksten s vil jeg fortelle om spesifikke opplevelser for understreke mer nyaktig mye av det kjipe en ung jente i et vestlig land m gjennomg. 

  I 3. klasse hadde vi en skrivevelse i norsktimen. Denne velsen gikk ut p lage to lister: n med gutteting og en annen med jenteting. Jeg fant igjen denne kladdeboka for litt siden. Jeg tror ikke p at det finnes noe som heter gutteting og jenteting. Gutter kan bruke bh hvis de vil hadde jeg skrevet, i stedet for gjre oppgaven. Jeg husker at jeg fikk kjeft av lrerinna for dette. 

Les ogs:  vre eller ikke vre feminist

I anledning den internasjonale jentedagen er Oline Margrethe Rustad gjesteredaktr i Nettavisen i forbindelse med kampanjen #Girlstakeover. Oline er styreleder i Jentefronten, som er Kvinnefrontens ungdomsgruppe for feminister mellom 12 og 20 r

 P barneskolen var det normalt at jentene og guttene lekte adskilt. En gang i femteklasse fant guttene p en lek som gikk ut p finne byelige kvister/stilker rundt omkring skolegrden, jage jentene, og deretter piske dem med kvistene. Da jeg forskte g til lrerne for si ifra om dette og si at jenter ikke br bli behandla snn, reagerte lrerne p dette som all annen vold mot jenter i en skolegrd: som lek, eller til og med flrting.

Group of teenage boys are walking down the school hall together to go for their lunch break. They are talking and laughing and some of the boys are using smart phones.
Samtalen  guttene hadde p chat hovedsakelig handlet om jentene p trinnet og deres seksuelle fantasier og lyster mot dem. Meldingene er noe av det forferdeligste jeg har sett. Illustrasjonsfoto: Istock

 I lpet av ett semester (5 mneder) da jeg var 15 og 16 r gammel fortalte seks venninner til meg at de hadde blitt voldtatt, hvorav fem av dem ikke hadde sagt det til noen fr. Det var ogs to av mine venner som kom ut av forhold med eldre menn hvor de ble misbrukt. Kun n av disse tte vennene mine anmeldt saken til politiet, og ingen av dem har ftt rettferdighet for hva som ble gjort mot dem. 

Siden jeg gikk p en katolsk privat ungdomsskole hadde jeg litt annerledes seksualundervisning. For det frste s fikk vi ikke seksualundervisning fr de fleste i klassen allerede hadde fylt 16 r. Vi fikk reproduktiv undervisning i KRL (religionsfaget) og naturfag, i tillegg til at det kom en dame inn fra Sex og Samfunn som skulle svare p vre sprsml om sex. Denne damen hadde tydeligvis noen forutinntatte oppfatninger om katolske skoler, fordi hun var for opptatt til uttrykke at p soverommet er alt lov til nevne hvor viktig samtykke er. 

 En gang p skolen var vi uten lrer i en mattetime. En gruppe gutter brukte denne friheten til se p bondage-porno i klassen mens alle andre ble tvunget til hre p. En medelev av meg snudde seg rundt og spurte pent om de kunne skru det av fordi det gjorde henne veldig ukomfortabel. Da svarte en av guttene hvorfor skal ikke vi f se p dette nr dere jentene prater om mensen hele tida?

Les ogs: I Norge kan barn mellom 16 og 18 r gifte seg med tillatelse av foreldre

Fordi jeg ikke er hrls fra nesa og ned s blir jeg ikke ansett som pulbar, og jeg har til og med blitt kalt ikke-pulbar direkte. Jeg har ogs hrt historier om gutter som nekter fortsette med akten nr de innser at jenta de gjr det med ikke er barbert nedentil. Jeg kjenner faktisk ingen jenter som ikke er barbert nedentil og under armene. 

 Nr vren kom og jeg begynte g med singlet, likte ikke medelevene mine se armhulehret mitt. S i et storefri gikk de ut p butikken og kjpte barberhvler til meg og tvang meg til barbere meg p toalettet. De syntes dette var underholdende; som vise en liten jente hva det betyr vre en ung kvinne. De ble rett og slett litt fornrmet av armhulehret mitt. 

 En venninne av meg som er tradisjonelt tiltrekkende har opplevd en ekstrem mengde seksuell trakassering p gata fra veldig tidlig alder av. Det var verst da hun var 14, hvor hun fikk minst et par ekle typer etter seg i uka. Jeg var ogs med henne en gang hvor det kom en eldre mann opp til henne og nektet g fra henne fr han fikk mobilnummeret hennes og la henne til p Facebook. 

 P slutten av ungdomsskolen er en del av pensumet i samfunnsfag lre og prate om seksuell trakassering p arbeidsplassen og i skolen. Noen mneder etter at vi hadde lrt om dette, ble det offentliggjort en chat mellom noen gutter i klassen min. Samtalen hadde hovedsakelig handlet om jentene p trinnet og deres seksuelle fantasier og lyster mot dem. Meldingene er noe av det forferdeligste jeg har sett. Jeg vil egentlig ikke gi noen eksempler, men for illustrere hvor alvorlig det var s ld en av samtalestarterne Hva hadde du gjort med kroppen til [jentenavn] hvis hun var lam?. Oversettelse: hva ville du gjort med kroppen til [jentenavn] hvis hun ikke kunne st imot?.

Les ogs: Intimopererte har porno-kulturen takke

Noen av disse elevene hadde gtt p skole sammen i 10 r og flte seg trygge p hverandre. Det er undvendig si at jentene i klassen ikke flte seg s trygge lengre. Denne chatten ble forresten sendt direkte til personene det handlet om, for str litt mer salt i sret. 

Jeg har kanskje flere privilegier enn mange andre jenter, som for eksempel det at jeg fr skrive denne teksten i det hele tatt. Men jeg hper at det kan f andre (spesielt unge) jenter til fortelle om opplevelsene sine. Hvis vi holder p disse opplevelsene og ikke fr uttrykt hvor grusomme og urettferdige de er, blir opplevelsene en del av oss og de kan til og med f oss til tro at det er bare snn, det er ikke noe vi kan gjre med det, og til og med vi fortjente det. 

Norske gutter ser mest porno i Europa - disse gr til kamp mot porno

vre eller ikke vre feminist

Little child girl plays superhero. Child on the background of sunset sky. Girl power concept
Foto: Istock

Av Oline Margrethe Rustad, gjesteredaktr i Nettavisen og Sunniva Leikanger Yndestad begge styremedlemmer i Jentefronten

Alle burde vre feminister, men alle er ikke feminister. Hvis det var slik hadde vi ikke hatt et behov for en bevegelse.

et Si ;D-innlegg publisert 27. mars, skriver Michael Brunsl Brudevold (18) det er ikke feminismen som blir trukket inn i alt, det er feminismen som drar seg selv inn i alt. Han mener at mange ikke vil definere seg som feminist p grunn av hvordan feminismen har utviklet seg.

Dette er kanskje rart for en feministisk jenteorganisasjon si, men du trenger ikke kalle deg feminist hvis du ikke vil. Du burde ikke kalle deg feminist med mindre du kjenner et behov for det. Feminisme er ikke bare en identitet, men en kamp mot et urettferdig system.

Les ogs: I Norge kan barn mellom 16 og 18 r gifte seg med tillatelse av foreldre

I anledning den internasjonale jentedagen er Oline Margrethe Rustad gjesteredaktr i Nettavisen i forbindelse med kampanjen #Girlstakeover. Oline er styreleder i Jentefronten, som er Kvinnefrontens ungdomsgruppe for feminister mellom 12 og 20 r. 

Det Brudevold unnlater nevne er noen faktiske feministiske kampsaker. Vi kaller oss feminister fordi de kvinnesakene som har blitt kjempet fr oss er akkurat de samme sakene som vi kjemper for i dag. Prostitusjon, likestilling i arbeidslivet, pedofili, kjnnsroller, reproduktive rettigheter er et utvalg av en rekke kampsaker som var aktuelle p 1890-tallet, og som fortsatt er det i dag.

gjesteredaktr
Oline Margrethe Rustad, gjesteredaktr i Nettavisen

En generell misoppfatning om feminismen er at den er til for validere og rettferdiggjre enhver kvinnes og jentes personlige valg - en misoppfatning Brudevold ogs har falt for. Feminisme er egentlig en samfunnsanalyse, som er til for sette sprsmlstegn ved hvorfor vi tar de valgene vi tar, og analysere hvilke valg vi egentlig har i dette samfunnet.

Brudevold har ftt det for seg at feminister legger skam p kvinner som innfrir kjnnsroller, ved for eksempel vre hjemmevrende mor. Feminismen har ikke noen kriterier for hva den individuelle kvinnen eller jenta skal gjre, hvordan hun skal vre, eller hvordan hun skal se ut - det eneste feminismen har som kriterium er at du er bevisst og analytisk.

Vi i Jentefronten bryr oss ikke noe srlig om mansplaining, men vi nsker heller avdekke det strre systemet - systemet som alltid er i menns favr. Mansplaining er kun n del av et mye strre sett med undertrykkende og urettferdige strukturer.

Sunniva Leikanger Yndestad

Vold er fortsatt den mest hyppige mten patriarkatet systematisk undertrykker kvinner og jenter p, da vold rammer oss direkte. Menns vold mot kvinner og jenter (derunder blant annet; prostitusjon, kjnnslemlestelse, voldtekt, pedofili, skjnnhetstyranniet, porno, partnervold og seksuell trakassering) blir sjeldnere og sjeldnere en del av den politiske samtalen nr individualismen tar over.

Hvis du er uenig i disse kampsakene, s er du ikke feminist. S enkelt er det. P den andre siden, at feminisme har blitt popularisert er udiskutabelt, men det er ikke ndvendigvis til feminismens fordel. Vi er vitne til en utvanning av begrepet feminisme, som igjen frer til store misoppfatninger rundt den feministiske bevegelsen ? som Michael Brunsl Brudvold sitt innlegg er et eksempel p.

Vi er ikke feminister bare fordi vi kaller oss feminister. Vi er feminister fordi vi nekter finne oss i uretten som rammer kvinner og jenter over hele verden. Vi er feminister fordi vi ser ndvendigheten av en grundig og kritisk samfunnsanalyse. Vi er feminister fordi bevegelsen vr har vunnet en rekke kamper, og fordi vi fortsatt har mange kamper kjempe.

Vi er feminister med et ml om full kvinnefrigjring.

Ja, alle burde vre feminister, men alle er ikke feminister. Hvis det var slik hadde vi ikke hatt et behov for en bevegelse.

Innlegget er tidligere publisert p Kvinnefronten.

Norske gutter ser mest porno i Europa - disse gr til kamp mot porno

Intimopererte har porno-kulturen takke

Wound in the trunk
Foto: Istock

Av Emily Nerland (17), styremedlem i Jentefronten

Vi er klar over at ikke alle kvinner FLER seg undertrykt, men vi VET at de er det.

10. mars ble det publisert et Si ;D-innlegg fra 19-r gamle Michelle som fler seg krenket av vr parole La fitta flagre fritt under 8. mars. Hun har selv tatt intimkirurgi og i likhet med flere som har kritisert oss, mener hun at vi skambelegger henne.

Dermed benekter hun vrt argument om at nsket om intimkirurgi fullt og helt kommer fra skjnnhetspresset i samfunnet.

I anledning den internasjonale jentedagen er Oline Margrethe Rustad gjesteredaktr i Nettavisen i forbindelse med kampanjen #Girlstakeover. Oline er styreleder i Jentefronten, som er Kvinnefrontens ungdomsgruppe for feminister mellom 12 og 20 r. Denne saken er publisert i forbindelse med markeringen av dagen. 

Vi er klar over at ikke alle kvinner FLER seg undertrykt, men vi VET at de er det.

Mange innser ikke at de sitter i midten av pornokulturen, og de forstr ikke hvordan det pvirker dem, ei heller at det faktisk pvirker dem.

Les ogs: I Norge kan barn mellom 16 og 18 r gifte seg med tillatelse av foreldre

Vi kritiserer deg ikke

Jeg m bare f det frem med en gang: Michelle, vi kritiserer deg absolutt ikke. Det er ikke vi som er fienden her, det er pornoindustrien.

Vi nsker ikke at dere skal skamme dere, absolutt ikke. Vi nsker belyse mekanismene som str bak. De mekanismene som er blitt s vanlige i vr hverdag at de blir forsvart.

At s mange tar denne parolen personlig, viser bare at pornokulturen har gtt inn p dem.

Fra 8. mars. Foto: Oline Margrethe Rustad

I vr tid er det ekstremt viktig tenke kritisk p hvordan samfunnet pvirker oss. Man lurer kanskje p hvorfor jenter tar disse inngrepene. Svaret er press, kultur, feilidealer.

Med mindre man har en medisinsk grunn, for eksempel at underlivet gjr vondt under sex, at utformingen hindrer deg i reprodusere, eller at du fler ubehag i hverdagen, s ser jeg virkelig ikke noen reell grunn til ville bruke ressurser p det. ALLE vulvaer er forskjellige.

Det finnes ingen idealvulva man skal g rundt og nske seg. De fleste som nsker intimkirurgi, nsker det fordi de indre kjnnsleppene henger utenfor de ytre.

Det mange ikke vet, er at dette er tilfellet for 50 prosent av alle vulvaer.

Enorm innflytelse

P grunn av manglende seksualundervisning fr unge kunnskap gjennom porno. Pornoen forteller oss hvordan vi skal se ut, og vi fr ingen andre referanser p grunn av tabuet rundt underlivet.

Det er f som vet hvordan flertallet av underliv ser ut, fordi i motsetning til fjesene vre, er det ikke noe vi ser daglig. Dette resulterer i at pornokulturen har en enorm innflytelse p oss.

Emily Nerland

Og nr jeg snakker om pornokulturen, snakker jeg ikke bare om videoene p Pornhub og slike sider. Pornokulturen pvirker deg gjennom plakater p bussen, reklamer p tv-en, bilder i skolebker, gjennom en enorm mengde smting i hverdagen.

Og det virker ikke som om folk kritiserer denne pvirkningen i den grad de burde.

Og mediene har faktisk lftet fram jenter med positive erfaringer fra intimkirurgi. Nylig hadde VGTV en debatt med Maria Hili, som selv har tatt intimkirurgi og synes det hjalp p selvflelsen hennes. Hun ble forklart veldig flott av Hanne Strset fra Kvinnegruppen Ottar hvorfor hun har oppfattet det feil. Jeg anbefaler se debatten.

Fjerne jerngrepet

Jentefronten og andre unge jenter er ikke eksperter p bivirkninger ved labiaplastikk. Men vi er klar over at kirurgi kan ha mange bivirkninger, lik andre inngrep.

Det vi derimot er eksperter i, er hvordan samfunnet pvirker unge jenter i en retning som er ugunstig for selvflelsen deres.

Det er dette vi kritiserer i La fitta flagre fritt-parolen. Vi er ndt til starte en fundamental samfunnsendring hvor pornokulturen ikke har et jerngrep p vr selvflelse.

Innlegget ble frst publisert i Aftenposten. 

Norske gutter ser mest porno i Europa - disse gr til kamp mot porno​

Men dere har masseskyting i Norge ogs?

Av Trond Lepperd

journalist i Nettavisen

Mandag for en uke siden gikk jeg p kveldsvakt p nyhetsdesken i Nettavisen og fortsatte vr dekning av saken som hadde dominert nyhetsbildet hele dagen - massedrapene under en konsert p countryfestivalen Route 91 Harvest p Las Vegas Strip sndag kveld lokal tid. I lpet av timene som hadde gtt siden skytingen, var bildet av hendelsesforlpet og utfallet blitt klarere: 58 mennesker var bekreftet dde og hundrevis var sret. I tillegg hadde gjerningsmannen, 64 r gamle Stephen Craig Paddock, tatt sitt eget liv. Motivet for skytingen var fortsatt hyst uklart, men en tidligere melding om at Paddock skulle ha konvertert til islam og hatt koblinger til islamsk terrornettverk var nrmest dementert etter at FBI hadde gtt ut og sagt at noen slik kobling hadde ikke de funnet.

Det som fanget min oppmerksomhet denne kvelden var noe jeg frst s p CBS News, nemlig at dette var den ddeligste masseskytingen i moderne amerikansk historie - the deadliest mass shooting in modern U.S. history. Fra et land der vi nesten er blitt vant med at det r om annet kommer nyheter om masseskyting, var dette en opplysning som ikke slapp helt taket. Vi husker nattklubbskytingen i Orlando i fjor (49 dde), drapene p barneskolen Sandy Hook i Connecticut i 2012 (26 dde - hvorav 20 barn) og Virginia Tech-massakren i 2007 (32 dde). Las Vegas var alts den hittil verste i en rekke av lignende hendelser. Jeg tenkte p dette og p Utya da jeg onsdag i uka som gikk landet p Dulles internasjonale lufthavn i Virginia p vei til Washington D.C. og en mediekonferanse jeg skulle delta p.

Det frste synlige beviset p Las Vegas-tragedien her var at flaggene p alle offentlige bygg vaiet p halv stang. Slik var det p flyplassen, slik var det p kongressbygningen, ved Washington-monumentet, p Det hvite hus og s videre. Slik ble de hengende hele uka.

Samtidig som jeg satte foten i hovedstaden, dro president Donald Trump til Las Vegas for mte overlevende, prrende, representanter for ndetatene og lokale myndigheter. Flere detaljer om gjerningsmannen og vpnene hans var n blitt kjent for allmennheten. Washington Post skrev om 23 vpen p hotellrommet hans, blant annet om AR-15-riflen med modifikasjoner som praktisk talt gjr den til et helautomatisk vpen og en annen AR-15-type med kikkertsikte og stativ. Politiet beskrev det som en metodisk planlagt masseskyting.

Som nordmann kommer man ikke unna tenke p at denne hendelsen overgs av antall drepte under Utya-massakren i 2011. Hos oss hadde massemorderen - vpnet med en Glock-pistol og en halvautomatisk Ruger mini rifle - fritt spillerom i over n time fr han ble pgrepet. Da var 69 personer, de fleste ungdommer, drept. Anders Behring Breivik hadde planlagt sine ugjerninger lang tid i forveien. Ogs Stephen Paddock hadde forberedt seg. Blant annet hadde han satt opp overvkningskamera utenfor hotellrommet sitt, slik at han kunne se nr politiet nrmet seg.

I avisene her har vi den siste uka kunnet leste om heltene fra Las Vegas Strip, slik norske medier ga oss historiene om den sivile hjelpeinnsatsen under og etter massedrapene p Utya og innsatsen p sykehusene. Her har vi blant annet kunnet hre om Aroon Stalker (28) som midt under skytingen fikk telefon fra en panikkslagen kjreste p konsertarenaen. Hun skrek til ham at moren var skutt. Stalker hev seg i bilen og kjrte i vill fart til stedet - halvannen mil unna. I kaoset der fant han ikke kjresten og moren med en gang, men han kastet seg umiddelbart inn i redningsarbeidet - forbandt bldende sr og fikk bret skadde til biler som brakte dem til sykehus. Med bakgrunn fra hren og utenlandsoppdrag, hadde Stalker trening i redde liv. Senere fant han ogs kjresten og hennes mor og srget for at de ogs ble evakuert og tatt hnd om. En annen helt som Washington Post skrev om sndag var brannmannen Travis Haldeman som hadde fri og var p konserten med kona Haley. Da skytingen startet tok de dekning bak et metallgjerde nr scenen. Under et kort opphold i skytingen, snudde Travis seg til kona og fortalte henne at hun mtte flykte og at han mtte bli. Lp til Tropicana, jeg mter deg hjemme, instruerte han henne. Det siste Haley nsket var skille lag med ham der, men hun gjorde som han sa og kom seg frst i dekning under podiet og deretter i sikkerhet og hjem til de sovende barna og en barnevakt som var helt fra seg av bekymring. Travis p sin side styrtet av sted og begynte hjelpe og evakuere srede. En mann som var skutt i benet og bldde kraftig fikk en turnik med et belte fr Travis tok ham p ryggen og bar ham i sikkerhet. Slik fortsatte brannmannen og gjre det han flte han mtte gjre. Jeg s meg rundt og s mange mennesker som kunne ha nytte av min erfaring. Jeg mtte ta en avgjrelse der og da, fortalte han til avisa.

Samtidig har Las Vegas-massakren uunngelig utlst en ny debatt om det andre grunnlovstillegget, retten til bre vpen, eller mer presist: Det er ingen debatt om selve grunnlovstillegget, men hvordan man eventuelt kan balansere denne rettigheten med bedre beskyttelse mot misbruk av vpen, slik som bedre bakgrunnssjekk av vpenkjpere eller bedre kontroll regionalt og fderalt med hva slags vpen som kjpes og hvem som kjper dem. Et av sprsmlene jeg undrer meg over er hvordan Paddock kunne anskaffe 48 vpen uten at det utlste noen form for alarmklokker. 23 av disse vpnene hadde han brakt opp p hotellrommet sitt i 32. etasje p hotellet Mandalay Bay. Tolv av dem var utstyrt med skalt bump stock, en enkel innretning som gjr at halvautomatiske vpen praktisk talt blir helautomatiske.

I hotellbaren p konferansens andre dag mter jeg en som er like rystet over masseskytingen i Las Vegas som alle andre her, men som ogs er en av vpenlovens varme forsvarere og en som mer enn gjerne forklarer sine standpunkter for en norsk journalist. Republikaneren Steve forteller at det ikke er uvanlig at han gr rundt med vpen der han bor og jobber  Virginia - i trd med delstatens lover og regler. Og han forteller at han er glad i skyte - for sportens skyld. Jeg spr ham om dette med 48 vpen og ingen alarmklokker, men han trekker p skuldrene. Selv er hans vpensamling ikke like stor, men den er anselig. nsker han strengere vpenlover? Nei. For Steve - som for svrt mange amerikanere - er second amendment - retten til vre vpen og kunne forsvare seg - like hellig som ytringsfriheten. Han har heller ikke tro p at et forbud eller strengere regulering av bump stocks og andre modifikasjoner har noe for seg. Han har selv bakgrunn fra hren, forteller han, og god kjennskap til de populre AR-15-riflene som Paddock brukte i Las Vegas. Mitt nye bekjentskap forteller meg at innretningen Paddock brukte riktignok gjr det mulig opprettholde en jevn takt i skytingen, men han mener at forskjellen fra operere den uten denne ikke er s stor om man er trenet.

Slik Steve betrakter vpenloven, handler det like mye vanlige folks rett til gripe inn og stanse en eventuell drapsmann. Dette er argumenter du finner helt til topps i det amerikanske samfunnet. Trump har i praktisk politikk lettet p reguleringene som gjelder vpen og hvem som kan f ha dem. Og selv kongressmannen og republikaneren Steve Scalise, som selv var nr ved miste livet under et attentat 14. juni, er fortsatt en varm forsvarer av vpenrettigheter. Jeg mener det er en skam at samme dag man hrer om skyting, s er det frste man tenker p hvordan kan dette fremme min agenda om vpenkontroll, uttalte Scalise til Washington Post med adresse til de som vil stramme inn.

Fra den mektige vpenlobbyen med National Riffle Association (RFA) i spissen har det vrt stille etter Las Vegas-skytingen - slik det ofte har vrt i kjlvannet av lignende hendelser. Eksperter sier det er RFAs politikk ligge s lavt som mulig etter slike tragedier og vente p at stormen skal gi seg. Og tross ptrykk fra demokrater - og enkelte republikanere - er det ikke ventet at det vil skje store endringer denne gangen heller.

- Jeg har egentlig gitt opp. Nr det ikke skjedde noe etter Sandy Hook, kommer det ikke til skje noe n heller, lyder hjertesukket jeg fr hre fra en erfaren kvinnelig journalist som bor og jobber i Washington D.C. I ukene etter Sandy Hook-massakren i 2012 - der 20 frsteklassinger var blant de som ble drept - viste meningsmlingene et lite skifte i favr av mer vpenkontroll. Men i lpet av noen mneder var dette borte.

- Men dere har hatt masseskyting i Norge ogs? spr hun meg og jeg m svare som sant er.

- Og hva skjedde hos dere, kom det noen lovendringer? spr hun.

Jeg nevner kritikken av politiet og debatten og omorganiseringen av beredskapen, men lovendringer? Skjedde det s mye? Vi fikk hevet taket for voldsoffererstatning, loven om psykisk helsevern ble endret og politiets plikt til gripe inn - enkelt sagt uten tenke for mye p HMS-reglene - ble skjerpet. Og n i hst - seks r etter Utya - har regjeringen fremmet et lovforslag om ny vpenlov med noen innstramminger nr det gjelder halvautomatiske rifler. Forslaget er et forbud mot halvautomatiske rifler som opprinnelig er konstruert for helautomatisk funksjon eller for militret eller politiet. Men ogs i Norge str argumentene om retten til ha vpen sterkt. Da justisministeren la fram forslaget, understreket han nettopp at det ogs ivaretar den gode jakt- og skytterkulturen i Norge og at det er unntaksregler blant annet for enkelte former for sportsskyting og vpensamlere.

Hver p sin kant og hver p sin mte, mter Norge og USA problemene med skadepotensialet som ligger i vpen i feil hender, men selv om Norge overgr USA p den dystre lista over ddelige skytemassakrer, viser tallene fra USA og sammenligningen med andre land en utfordring i et helt annet omfang:

Tall fra FN presentert av britiske Guardian viser at USA med klar margin er p topp nr det gjelder vpenrelaterte drap sammenlignet med andre industriland. Forklaringen - iflge en rapport fra Harvard School of Public Healths Injury Control Research Center (omtalt i nettavisen Vox.com) - er ganske enkel: USA har langt flere vpen enn andre industriland. USA har 4,4 prosent av verdens befolkning, men nesten halvparten av alle vpen i verden som eies av sivilpersoner. Amerikanerne har seks ganger s mange skytevpenrelaterte drap som Canada - og nr 16 ganger s mange som Tyskland. Siden Sandy Hook, har det vrt over 1500 masseskytinger i USA. Masseskytinger er da definert som hendelser med fire eller flere drepte. Antallet drepte i disse hendelsene er over 1700 og antallet skadde over 6000. I snitt er det mer enn n masseskyting hver dag i USA. Og det er statene som har flest vpen som ogs har flest vpenrelaterte drap.

Parkeringsforslag p ville veier

Tidligere sto det parkert biler p Fridtjof Nansens plass utenfor Oslo rdhus. Foto: Maria Schiller Tnnessen/Nettavisen

Av Harald Jachwitz Andersen, direktr i Hovedorganisasjonen Virke

Nr Oslo skal f nye parkeringsnormer m tiltakene gjre byen bedre og mer miljvennlig - og ikke motsatt.

Byrdet skal vedta nye parkeringsnormer for Oslo. Forslaget har vrt p hring. Et miljvennlig og grnnere byliv krever en kunnskapsbasert politikk. Gode analyser som fr fram faktiske konsekvenser av tiltakene etterlyses.   Virke frykter at mange innbyggere og politikere i Oslo ikke har ftt ynene opp for hva man legger opp til. Det er spesielt uheldig at konsekvensene av kreve tett-by-norm for knutepunkter i ytre by utenfor ring 3 ikke er forsttt og beskrevet p en ordentlig mte. Virke advarer derfor sterkt mot innfre de nye parkeringsnormene som foresltt.

Hindre omstilling og nringsutvikling

Det er foresltt redusere det parkeringstilbudet nringsvirksomheter kan ha for nybygg, og etter ombygging og bruksendringer med 67 til 92 prosent. Reglene gjelder alle typer biler, ogs el-biler.  Vre beregninger viser at reduksjonen for detaljhandel, industri og verksted og kontor er over 70 prosent, for kino og teater over 80 prosent, mens reduksjonen for hotell, restaurant, kirke- og forsamlingslokale, samt bilverksted er over 90 prosent i ytre by. Selv Energigjenvinningsetaten skriver i sitt hringssvar om forslaget at det vil kunne medfre sterkt redusert effektivitet med pflgende merkostnader for drift av industrianlegg generelt, og Haraldsrudanlegget spesielt.  Vi ser ellers at flere bydeler uttrykker sin bekymring for blant annet kt press p gateparkering lokalt.

Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / NTB scanpix

Les ogs: Oslo kommune kjpte 24 parkeringsplasser til 450.000 per stykk

Skaper mer kjring

Oslos styrende politikere m holde tunga rett i munnen. Her foresls tiltak som bommer p egne miljml. Transportkonomisk institutt og Plan- og bygningsetaten vet at slike tiltak vil ha lite effekt p kjringen.

Virke, som TI, mener parkeringsbegrensninger knyttet til kontorarbeidsplasser vil ha effekt fordi vi m reise til jobben uansett. For handelsreiser er det annerledes. Man reduserer ikke kjring til butikk ved fjerne mye parkering noen steder. Handelen kan ikke velge reisemte for kundene. Nr butikken i nabolaget blir for upraktisk, er det greit reise litt lenger for mange. Analyser av folks handlemnster levner ingen tvil om det. En gjennomsnittlig handlepose fra en dagligvarebutikk uten parkering har en verdi under 100 kroner, mens kjpesenterposene ligger p det tredobbelte. Dermed vil en utvikling med storhandelskonsepter og med lettvinte parkeringsfasiliteter p steder med drlig kollektivdekning i og utenfor Oslo forsterkes, mens gatebildet ellers blir grere.

Les ogs: Alle som jobber i sentrum, skal nektes bruke bil, men ikke Stortinget og Oslo kommune

Harald Jachwitz Andersen

Barriere mot modernisering og miljomstilling

Oslos byrd har ogs ambisjoner om fortetting og boligprosjekter langs t-banens stasjoner. Vi ser n at parkeringsbegrensningene vil blokkere gode prosjekter fordi de de ikke kan gjennomfres som forutsatt. StorOslo Eiendoms planer for Karlsrud Senter og Norgesgruppen Eiendoms planer for Tsen nrsenter er helt konkrete eksempler hvor forslaget vil blokkere for gode prosjekter.

Les ogs: Miljpartiet byttet ut parkeringsplasser med blomsterkasser

Forslaget har derfor dobbel negativ effekt: Folk kjrer lengre enn ndvendig for handle, og planlagte satsinger i mer miljvennlige lokaler str i fare nr tilgjengeligheten reduseres s mye.

Lite gjennomtenkt parkeringspolitikk vil sl negativt ut for nring, arbeidsplasser, lokalmilj og klima. Vi hper Oslos politikere vil se p parkeringsnormene p nytt, p et bredere transportfaglig og nringspolitisk grunnlag. Samarbeid og kunnskap er ndvendig. Vi bidrar gjerne.                                                 

Ansvarslse foreldre?

Protected Sex Condom Infection Aids Illness Contraception Health Care Concept

Av Ann Jeanette Heitmann, familieterapeut og firebarnsmor med barn i tenrene. Str bak Foreldrebloggen p www.samtaleverkstedet.no 

Hva er rsakene til situasjonen, slik den har blitt beskrevet i mediene den siste tiden, med ungdom som iflge politiet har en grenseoverskridende seksuell adferd? Er det foreldre som har ansvaret? Eller er det lrere og helsesster som ikke har gjort jobben sin? Er det sosiale medier? Ungdom som ikke kan oppfre seg?

Les ogs: - Mange av jentene tenkte ikke p overgrepet som ekte voldtekt

Jeg mener rsaken ligger i kombinasjonen usikre foreldre, et mediesamfunn som flommer over av sex, lrere og helsesstre som ikke snakker om verdier og grenser i all sin iver etter informere og dele ut kondomer, og ungdommers behov for tye grenser, teste ut sin seksualitet og deres umodne hjerne? ? alts en komplisert kombinasjon, som vi voksne m ta ansvar for.

Bak historiene om ungdom som opplever krenkelser som voldtekt, deling av intime bilder osv. sitter det ikke bare ungdom, men ogs fortvilte foreldre som bde nsker og kan vre til uvurderlig sttte og hjelp hvis de bare fr muligheten.

Det skjer store endringer i hjernen nr barn kommer i puberteten. Disse endringene gir fantastiske muligheter for lring, men de er ogs rsaken til ungdoms manglende evne til blant annet risikovurdering. Ungdom er srbare og de trenger tett oppflging av voksne.

Det er vi voksne som m ta ansvaret for den situasjonen som vi nr ser hos ungdom. Vi m ta ansvar for deres psykiske helse og vi m ta ansvar for hjelpe dem til navigere i et komplekst mediesamfunn med uendelige muligheter. Det er krevende.

Les ogs: Sex-sprsmlene norsk ungdom lurer mest p

Det er lrere og helsesstre som har tatt hovedansvaret for seksualundervisningen for barn og unge. Mange foreldre opplever det bde vanskelig og ubehagelig snakke med sine barn om seksualitet. Seksualundervisningen i skolen dreier seg om praktiske beskrivelser og informasjon og tar i for liten grad opp de psykiske aspektene knyttet til seksualiteten.

Ann Jeanette Heitmann

Hvem snakker med barn og unge om grenser? Hvem snakker med dem om menneskeverd og respekt for de grenser andre setter for seg selv? Hvem snakker om seksualiteten som noe vakkert som skjer mellom to mennesker som er glad i hverandre og som respekterer hverandre? Hvilke sterke flelsesmessige forhold som oppstr nr seksuell nrhet blir en del av livet?

For snever undervisning fra bde lrere og helsesster, manglende formidling av verdier og refleksjon omkring de flelsesmessige konsekvensene fra foreldre, kombinert med det sex-fikserte sprket vi ofte ser i ulike medier og bruk av pornografi som ideal, er viktige deler av rsakene til den seksualiserte adferden vi ser hos unge i dag.

Ungdom har til enhver tid tyd grenser. Kombinasjonen sex i ung alder, mulighetene for filming og deling, en hjerne under ombygging, med begrenset evne til risikovurdering er det ser vi konsekvensene av n.

Ungdom formidler at de er redde for dele opplevelser med sine foreldre fordi de frykter konsekvenser i form av skuffede og sinte foreldre. Foreldre trenger sttte og veiledning. Dette m tas p alvor i form av flere tilbud om kurs og veiledning for ungdomsforeldre.

Det blir vanskelig for ungdom navigere nr voksne ikke tr vre tydelige eller inviterer til en god felles refleksjon og bevisstgjring omkring problemstillingene. Det er med stor glede jeg leser at i den nye overordnede delen av lreplanen introduseres folkehelse og livsmestring som ett av tre tverrgende temaer som skal inn i norsk skole. Jeg hper disse temaene kan bidra til utruste de neste generasjoner og jeg hper de kan integreres i skolen p en mte som ogs kan virke brobyggende mellom ungdom og foreldre.

Krevende med Investinor

I et blogginnlegg i Nettavisen etterlyser Kjell-Magne Rystad at jeg tar grep om Investinor. Han retter kritikken mot feil hold.

Av nringsminister Monica Mland

 

Regjeringen har foresltt endre Investinors innretning uten f gjennomslag for det i Stortinget. Stortinget nsket viderefre den opprinnelige innretningen, til det er gjennomfrt en gjennomgang av tilgangen p venturekapital i Norge. Gjennomgangen flges n opp gjennom et utvalg som vurderer bedriftenes tilgang p kapital, ledet av Aksel Mjs.

Mandatet Stortinget valgte viderefre for Investinor er krevende, slik Rystad er inne p. Fasiten s langt er at Investinor har hatt betydelige tap fra investeringene, noe jeg ogs har gjort rede for i mine tilbakemeldinger til Stortinget. Samtidig har ogs enkelte portefljebedrifter blitt solgt med god avkastning, og det har vrt en positiv utvikling i selskapets resultater de to siste rene. Jeg vil ogs legge til at Investinor i dag har et styrket styre, som er viktig for at Investinor fremover skal kunne lykkes med det mandatet selskapet har.

Investinor er en av mulighetene staten har for bedre tilgangen p kapital i tidlige faser. Jeg har vrt opptatt av at innsatsen m vre godt begrunnet og innrettet. Vi har i tillegg lagt vekt p ordninger som utlser kapital og kompetanse fra private investorer, blant annet ordningene med skornfond, pre-skornfond og det nye ko-investeringsfondet for Nord-Norge.

Jeg ser fram til lese utvalgets rapport om bedriftenes tilgang p kapital nr denne legges fram 1. mars. Og jeg tar gjerne en debatt i etterkant om Investinors innretning og rolle. Fram til da vil jeg jobbe sammen med styret i Investinor for at dagens modell skal fungere best mulig.

Den usynlige terroren i London: Slik brytes stillheten

Transportpolitiet holder vakt etter hendelsen ved Parsons Green station i september. Foto: Kirsty Wigglesworth/AP

Av Julia Annette Kirsebom Thommesen og Seyran Khalili, norske studenter i London og styre- og rdsmedlem i LIM

Samtidig som Storbritania hever trusselniv til kritisk og IS tar p seg skylden for angrepet som tok sted p T-banestasjonen Parsons Green i London, driver Londons beboere hverdagen videre uten stille kritiske sprsml til hvorhvidt man skal akseptere terroren eller ikke.

Kl. 9:00, 15. september, smalt det p tuben i Parsons Green i London. Jeg, Julia, har nettopp sttt opp, og spiser frokost med mine foreldre i Peckham nr min far leser nyheten for meg fra mobilen. Jeg ser meg rundt. En mor sitter og pludrer med smrollingen i fanget. Et par drikker morgenkaffen sin i stillhet. Og livet gr videre.

Usynlig terror

Det er forferdelig med terror, og enda mer oppsiktsvekkende er den usynlige varianten av terror, hverdags terroren der mennesker ikke bryr seg om hverandre.

I andre enden av Peckham sitter jeg, Seyran, ved Waterloo, trygt inne i en sikker bygning hvor ID kort er pbudt og sikkerheten til studentene er p hyt niv.

Min lignende opplevelse var at frafallet av empati for de srede og de som var pvirket ikke ndde lengre enn et sukk og en videre diskusjon over hvor man skal treffes til middag og videre planlegging av dagen.

Livet gr raskt videre i London etter terrorangrep. Foto: Daniel Leal-olivas/AFP

Osloborgere og assosiasjonen til terror

Er det strrelsen p London som gjr at livet passivt flyter videre p den mten? P gaten tusler Londons innbyggere rundt, travle businessmenn og ? kvinner vinker etter drosje, men ingen ser opprrt ut over at et angrep igjen har funnet sted i deres hjemby. Peckham og Waterloo er et stykke unna Parsons Green, og London er stort nok til romme mange Oslo?er. Selv de som er fdt og oppvokst her kan fle seg som turister i bydeler de ikke kjenner.

Les ogs:  Jeg er drittlei av at andre muslimer er villige til meie ned, stikke og sprenge andre mennesker i fillebiter i islams navn.


Da terroren kom til Norge, en gr junidag i 2011, var det landesorg og sjokk. vre i Oslo i dagene etter 22. Juli, var en surrealistisk opplevelse. Et tungt lokk hadde lagt seg over byen. Men vi brt ogs gjennom lokket med medmenneskelighet. En Osloborger hadde ikke lyst til vre noe annet sted enn i Oslo i dagene som fulgte angrepet. Man trengte styen fra bltrikken og klokkespillet fra Rdhuset for fungere.

Da terroren kom til London, enda en gang, var det som hvilken som helst annen dag. Utover at en s litt flere bevpnede politimenn i gatene, var det lite som endret seg.

Julia Annette Kirsebom Thommesen og Seyran Khalili. Foto: privat

Venner man seg til terror? Nr byen din fr stikk etter stikk, blir man vant til at den alltid blr? London er en stor by, men selv om nervesenteret er i hodet, merker hele kroppen at lilleten skumper borti et bordhjrne, gjr den ikke? Aksepterer man terror?

Trekker man p skuldrene, ber en stille bnn for ofrene, og lar dagen g sin vante gang? Fr ikke Londons innbyggere lyst til kaste opp av tanken p at noen vil gjre noe s brutalt mot byen deres, mot deres medborgere?

For det som skulle vre en normal reaksjon i en unormal situasjon, snudde alt seg ganske gradvis bort fra det som var vondt og smertefullt. Det er utrolig hvordan alt gikk ganske normalt videre, mannen i gaten hadde kanskje hrt om bomben som smalt i tuben, men han var for opptatt med rekke sin neste avtale. For ham var det kanskje ikke en personlig opplevelse siden det ikke pvirket ham; solen skinnet og dagen gikk videre.

Det tikket inn meldinger fra Norge fra familie og venner som var bekymret. Lite visste jeg at denne hendelsen var strre utenfor landet, enn min egen opplevelse av vre i byen i seg selv.

En sterk opplevelse

Hvor mange m d fr man reagerer p terror? Angrepet p tuben i Parsons Green skadet mange, men drepte ingen. Er det omfanget av angrepet som avgjr vr sympati med ofrene? Vil kongelige kun beske overlevende dersom de har mistet venner og kjente, dersom titalls mennesker er borte?

Blir man immun mot terror? M man bli immun? Er det en forsvarsmekanisme, som snu seg bort under de verste scenene i en skrekkfilm, gjemme seg fra det man ikke orker se? M man tvinge seg selv til vre kynisk for orke la dagen g videre? M man tvinge seg selv til vre kynisk for trre g ut?

Mandatory Credit: Photo by Ian Homer/LNP/REX/Shutterstock (9067999j)Newport,UK. Counter terror and scene of crime police officers continue to search a property in Newport, Wales where a 25 year old terror suspect was arrested at 7pm on Tuesday evening in connection with the Parsons Green tube stations bombing . Picture credit: Ian Homer/LNPPolice search in connection with recent London terrorist incident, Newport, Wales, UK - 20 Sep 2017
Gater sperret av mens politiet jakter p terrorist. Foto: Ian Homer/lnp/rex/shutterstock

Det skulle beskrive en allmennmenneskelig tilstand av manglende interesse for andres lidelse er ikke enkelt, men det er enda vanskeligere la vr. Da tar man del av den spiralen av manglende medmenneskelighet som skjer i dag. Terrorister har mistet sine menneskelige verdier, men min bekymring er hvorvidt vi mennesker i de store metropolene har mistet vr samfunnsverdi.

Terrorister stjeler mye dyrebart. Det aller mest dyrebare er livene som blir frastjlet kropper som skulle vrt p denne jorden mye lenger. Slik som vi p ny s i Las Vegas hvor flere hundre mennesker ble skutt ned p en kveld hvor de bare skulle nyte god musikk. Det nest mest dyrebare er medmenneskeligheten vr.

Dersom terroren klarer frarve oss empati, og gir oss kynisme tilbake, da blir det mrkere og farligere i verden enn det har vrt p lenge.

 

Sveriges frste skattefinansierte harem

Nacka kommune er et svrt dyrt omrde i Stockholm fylke. Foto: Nacka kommune

Av Tino Sanandaji, svensk nasjonalkonom og forfatter

Svensk flyktningpolitikk fortsetter skape overskrifter internasjonalt. rsaken er ikke, som det iblant blir psttt, at andre land med vilje forsker svartmale Sverige, men at landets politikk i mange tilfeller avviker fra normen - bde sammenlignet med andre land og med Sveriges historie.

Ogs norske medier rapporterte nylig om en eksotisk eiendomssak i Nacka, en rik kommune i Stockholm fylke. Kommunen kjpte tre utleieleiligheter for ta imot en nyinnflyttet flyktningfamilie som besto av en 57 r gammel syrisk mann, hans tre koner og 16 barn. Siden leilighetene ligger i ett av Sveriges mest eksklusive boligomrder endte kjpesummen p 14 millioner svenske kroner. Den uvanlige familiekonstellasjonen fr utover dette nrmere 100.000 kroner i mneden i samlede bidrag og fordeler

Det har blitt mye vanligere for svenske kommuner kjpe private leiligheter for ta imot flyktninger. Bare i Nacka har man siden i fjor brukt 305 millioner svenske kroner p dette. Kommunene eier og str vanligvis for husleien. Dette er en midlertidig lsning, men i praksis innebrer regelverket at leietakerne i mange tilfeller kan fortsette bo i leilighetene s lenge de nsker. For den majoriteten av flyktninger som ikke p kort tid finner en godt betalt jobb som gir dem rd til kjpe sitt eget, m kommunene uansett srge for et lignende bosted.  

Les ogs: Svensk kommune kjpte tre leiligheter til mannens tre koner og 16 barn

Nacka kommune forsvarer disse dyre lsningene med at regjeringen tvinger dem til ta imot flyktninger og det er boligmangel. Manges rettferdighetssans provoseres imidlertid av at kommunene byr over sine innbyggere med deres egne skattepenger, og at en polygam mann tildeles leiligheter i luksusomrder som folk vanligvis bare kan drmme om.

Det kan overraske at Sverige tillater polygame ekteskap, men slik er reglene nr ekteskap er inngtt i andre land, fr migrasjonen. I dag finnes det ca. 300 polygame familier offisielt registrert av Skatteverket, og i tillegg, iflge medias granskning rundt 130 barneekteskap. At skattebetalerne tvinges til godta og dessuten finansiere polygami er en av de utfordringene som m hndteres i mangekulturens kjlevann.

Boken min: Masseutfordring: konomisk politikk mot utenforskap og antisosial atferd (Kuhzad Media, 2017), diskuterer innvandringens sosiokonomiske effekter samt Sveriges selvbilde som en moralsk stormakt, og kom for noen uker siden ut p norsk. Det anektdotiske eksempelet i Nacka er uvanlig, men totalt utgjr summen av disse anekdotene titalls milliarder kroner per r. Sverige bruker i r tilsvarende over 70 milliarder kroner p initiell flyktningmottak pluss ytterligere titalls milliarder p innvandringens langsiktige kostnader.

Svensk kommune kjpte tre leiligheter til mannens tre koner og 16 barn Foto: TV4 Nyheterna

De summene som Sverige bruker p hjelpe et relativt ftall er astronomiske, og br jamfres med FNs flyktningorgan UNHCRs sammenlagte finansiering p ca 30 milliarder kroner per r. Sveriges ressursprioritering har blitt motivert av humanitre argumenter, men blir stadig mer tvilsomme. Innvandrere til Sverige er nesten utelukkende personer som allerede har ftt livene sine beskyttet i sikre land og i steg to reiser hit. Sverige har hynet den konomiske standarden for flere hundre tusen innvandrere, men det er tvilsomt om man har reddet spesielt mange liv.

Sverige gir riktignok noen milliarder kroner til flyktningbistand og har kt denne satsingen de siste rene. Flyktningbistand er riktignok en liten del av den samlede ndhjelpen, og Sverige har tatt det kritiserte valget kutte ned p vrig humanitr bistand for finansiere flyktningmottak. Risikoen er at det i et globalt perspektiv har gjort mer humanitr skade enn nytte kutte i verdifulle prosjekter som for eksempel medisin, vann og HIV-behandling i Afrika - som iflge enkelte estimat redder titusenvis av liv - for finansiere dyrt flyktningmottak som ker levestandarden, men ikke redder liv. En investering p 14 millioner kroner og lpende utgifter p ca. 100.000 kroner i mneden  burde ha gtt til finansiere et mindre flyktningmottak i et fattig land med et lavt kostnadsniv, ressurser som man i Nacka har valgt bruke p en eneste familie.

Les ogs: Slik kjper Oslo kommune boliger til langt over antatt markedsverdi

Sverige og de vrige nordiske landene er sm, og har et hyt kostnadsniv. Det er derfor umulig for disse landene , ved hjelp av innvandring, lse flyktningkrisen for alle millionene mennesker p flukt her i verden. Det er derimot helt realistisk for et lite rikt land alene kunne fordoble UNHCRs budsjett for samtlige av verdens flyktninger. Har har rd til gi alle flyktninger beskyttelse, men ikke gjennom innvandring.

Boken min Masseutfordring forsker skissere en flyktningpolitikk som i stedet drives av rasjonell humanisme. Ett av forslagene er at Sverige skal gi to kroner til internasjonal flyktningbistand for hver krone som spares p grunn av redusert innvandring. Dette kan hjelpe mange flere og vil trolig p sikt vre gunstig ogs for Sverige, som langsiktig vil spare velferdsutgifter og sosiale belastninger. Samme resonnement gjelder for Norge, som er et enda rikere og dyrere land med en geners velferdsstat, der nettokostnaden per flyktning er estimert vre enda hyere enn i Sverige.

Les ogs: Norske myndigheter aksepterer flerkoneri

Det er viktigere enn noensinne diskutere hvordan flyktningpolitikk strukturelt skal utformes for hjelpe s mange som mulig. Flyktningkrisen m lses fra skandinaviske politikeres perspektiv, men den globale flyktningkrisen er neppe over. I 2015, da flyktningene skte mot Skandinavia fantes det globalt nesten 60 millioner p flukt. Siden den gangen har bde Sverige og Norge innfrt strenge regler og har kraftig bremset opp antallet asylskere, noe som reduserte sknadstrykket for disse landene med over ni tideler. Derfor er mange ikke klar over at antallet p flukt fortsetter ke og n oppgis vre mer en 65 millioner.

Flyktningkrisen er forverret samtidig som saken tones ned i avisspaltene, helt enkelt fordi Nord-Europa ikke lenger er umiddelbart pvirket. Det fremstr som selvsentrert at flyktninger forsvinner ut av den kollektive bevisstheten nr de ikke befinner seg ved resund. Man handler p en forvirret og nrsynt mte der det virker som det finnes uendelig med ressurser nr en familie sker seg til en rik kommune som Nacka, men at det er en marginal interesse nr mennesker lever p flykt, p grensen til eksistensminimum.

Les ogs: Ap vil foresl asylendringer snarest

Tino Sanandaji under Nettavisens konferanse. Foto: Paul Weaver/Mediehuset Nettavisen

kutte i bistand, legitimere polygami og barneekteskap og i tillegg innbille oss at vi har lst flyktningkrisen siden problemet har forsvunnet fra Facebook-feeden vr, er ikke verdig et land med ambisjoner om kalle seg en moralsk stormakt. De som genuint bryr seg om flyktninger og ikke bare vil bruke de i et kynisk sosialt spill for ke sin status med kraftsignaler br tenke over sprsmlet fornuftig og faktabasert. De siste renes hysterisk emosjonelle flyktningdebatt med polarisering og hopping fra sak til sak har gjort mer skade enn nytte, og har i Sveriges tilfelle frt til internasjonal latterliggjring, et land som under verdens fremste feministiske regjering har bygget verdens frste skattefinansierte harem. Om den empatien som fortsatt finnes blant mange i stedet hadde blitt kanalisert rasjonelt kunne Sverige srge for en reell effekt for verdens millioner av flyktninger og bli en morals stormakt p ordentlig.

En forfeilet modell

Catalan regional mossos d'esquadra police officers stand between protesters and the national police headquarters during a one-day strike in Barcelona, Spain, Tuesday Oct. 3, 2017. Labor unions and grassroots pro-independence groups are urging workers to hold partial or full-day strikes throughout Catalonia to protest alleged brutality by police during a referendum on the region's secession from Spain that left hundreds of people injured. (AP Photo/Santi Palacios)
Katalansk politi mtte st vakt mellom protestantene og det spanske nasjonale politiets hovedkvarter i Barcelona tidligere denne uka. Foto: Santi Palacios/AP

Av Bjrn Nistad, doktor i russisk historie

Den spanske staten har brutt sammen. Etter politiets og sivilgardens brutale undertrykkelse av den katalanske befolkningens forsk p gjennomfre en folkeavstemning om lsrivelse er det umulig se for seg hvordan Spania skal kunne lappes sammen igjen. Madrid har valget mellom anerkjenne Catalonias uavhengighet og mtte forholde seg til et katalansk folkeopprr, som vil kunne utvikle seg til en terroristisk frigjringskrig. At sentralmakten har opptrdt p en lite gjennomtenkt mte er penbart. Den burde ha latt katalanerne f gjennomfre folkeavstemningen, og insistert p nye forhandlinger dersom et flertall hadde stemt for uavhengighet.

Den virkelige rsaken til den spanske statens sammenbrudd er imidlertid ikke sentralmaktens hndtering av folkeavstemningen, men den desentraliserte styringsmodellen spanierne innfrte etter avviklingen av Franco-diktaturet p 1970-tallet.

En mann brer det katalanske flagget estelada som brukes av katalanske independentister for uttrykke sin sttte til et selvstendig Catalonia. Foto: Pau Barrena/AFP

Forfatningen av 1978 inndelte Spania i 17 autonome omrder og to autonome byer som alle har sine egne styringsorganer med betydelig myndighet. Resultatet ble - slik en burde ha forutsett at det mtte bli - at regionale ledere brukte krav om strre uavhengighet fra Madrid, mer kontroll over egne skatteinntekter og liknende til befeste sin egen maktbasis. Dessuten ble det en mengde konflikter om sprk og kultur, ikke minst hva som skulle vre undervisningssprket i skole og universitet. Folk som snakket spansk, ble allerede p 1990-tallet i Catalonia og andre omrder betraktet som unskede innflyttere og utsatt for diverse former for diskriminering.

Les ogs: Spansk politi anklages for brutal framferd mot katalanske velgere

Spania har 17 autonome regioner

Legg krisen i verdenskonomien i 2008?09 som rammet Spania hardt, det forhold at Catalonia er et rikt omrde som overfrer store summer til fattigere regioner i Spania, ambisise lokale ledere og en ufleksibel sentralmakt til denne situasjonen, og du har en kruttnne som mtte eksplodere.

Dramaet vi er vitne til i Spania, har mange likhetspunkter med opplsningen av Sovjetunionen og Jugoslavia. Bde sovjetlederne og de jugoslaviske sosialistene forskte lse det nasjonale sprsml ved opprette nasjonale republikker der titulrbefolkningen var innrmmet visse kulturelle rettigheter.

S lenge sterke ledere som Stalin, Brezjnev og Tito satt ved makten, fungerte ordningen med nasjonale republikker. Da den sosialistiske samfunnsorden p 1980-tallet kom under press, forvandlet kommunistiske apparatsjiker i bde Sovjetunionen og Jugoslavia seg imidlertid til separatistiske nasjonalister, for derved holde p sin makt. Samtidig vokste det frem folkelige bevegelser som krevde en privilegert status for sitt eget sprk, kontroll over egne skatteinntekter og liknende. I kaoset etter det mislykkede statskuppforsket i august 1991 brt Sovjetunionen sammen. Og i Jugoslavia kastet demagogiske ledere befolkningen ut i en blodig borgerkrig.

Opplsningen av Sovjetunionen og Jugoslavia var ikke uunngelig. Med forstandigere ledere kunne begge statene ha blitt bevart og modernisert. Poenget er at ordningen med nasjonale republikker gjorde en utvikling mot et statlig sammenbrudd sannsynlig s sant det ikke fantes en sterk og velfungerende sentralmakt.

Institusjonelle ordninger fanger. Hadde noen p 1990-tallet sagt at det kunne komme til en konflikt mellom Russland og Ukraina, ville bde russere og ukrainere ha ledd av pstanden. Opprettelsen av en uavhengig ukrainsk stat i 1991 gjorde imidlertid at det oppstod en klasse av ukrainske politikere som knyttet sin fremtid til forsvare det de fremstilte som ukrainske interesser, i frste rekke overfor Russland. Det ble opprettet institutter som skulle fremme ukrainsk identitet, lrebker som fremstilte ukrainerne som ofre for russisk og sovjetisk imperialisme, dukket opp, og kampanjer for ukrainifisere skolevesenet ble igangsatt. I dag - etter statskuppet i 2014 - betrakter mange ukrainere Russland som en fiende, og Ukraina og Russland er p grensen til krig.

Borgerkrigen i tidligere Jugoslavia krevde rundt 300.000 menneskeliv. Bildet er fra landsbyen Clina, hvor 79 personer ble drept 25. mars 1999. Foto: Mike Nelson/AFP 

I Storbritannia bidrog opprettelsen av et skotsk parlament og desentralisering p 1990-tallet til forsterke den skotske nasjonalismen, med folkeavstemningen om skotsk lsrivelse fra sentralmakten i 2014 som resultat. London og Edinburgh krangler i dag om forholdet til EU, og Det forente kongerikets fremtid virker usikker.

Overfring av makt til regionale styringsorganer er ingen god mte lse nasjonale og kulturelle konflikter p. Tvert imot vil opprettelsen av regionale styringsorganer fre til at det fremtrer lokale ledere som bruker forsvar av lokale interesser til befeste sin egen makt, med en tilspissing av forholdet mellom sentralmakten og regionene som resultat. Trolig hadde Vladimir Putin rett da han som svar p et sprsml om sitt syn p sovjetisk nasjonalitetspolitikk sa at bolsjevikenes opprettelse av nasjonale republikker var det samme som legge ut miner med forsinket utlsning under den russiske staten. Minen som i dag har eksplodert i Barcelonas gater, la spanierne selv ut i 1978.

VIDEO: Spansk politi raidet valglokale

Hva slags boligkjper er du?

N m vi virkelig jobbe med budgivere for f de til legge inn et bud skriver eiendomsmeglerfullmektig Oliver Brukss. Foto: Torstein Be / NTB scanpix

kjpe egen bolig er ofte den strste investeringen vi gjr i lpet av livet. Men hva er det som er avgjrende for at vi kaster oss ut i en budrunde. Er det hodet, hjertet eller kalkulatoren som styrer? Eller en kombinasjon?

Av Oliver Brukss, eiendomsmeglerfullmektig Hos DNB Eiendom Rodelkka i Oslo

Det f kjpt sin egen bolig kan oppleves som en tlmodighetsprve.  I landets strre byer er det ofte mange om beinet, og ikke sjeldent blir boligen solgt etter heftige budrunder.  Kanskje ikke s rart at noen blir litt stressa og at det kan g litt fort i svingene?

Stor forskjell p boligkjpere

Noe av det som er mest moro med vre eiendomsmegler er jo nettopp at du mter s utrolig mange forskjellige mennesker. Det er stor forskjell p boligkjperne i forhold til hva de sjekker p visning, hvilke sprsml de stiller til megler, og hvor godt forberedte de er.


Man skulle tro at mange etter hvert fr god trening i g p visning og vet hva de br sjekke ekstra nye, bde p selve visningen og i salgsoppgaven i forkant. Men folk er forskjellige og det gjelder ogs mten de gr fram p i en kjpsprosess.

Oliver Brukss

Tilpasse kommunikasjon

Litt for gy satt vi flere meglere for litt siden og snakket om vre erfaringer med ulike mennesker. S laget vi en uhytidelig oversikt over ulike boligkjpertyper vi har mtt p. De ulike typene m selvflgelig behandles veldig ulikt i oppflgingen fra oss. Men ingen oppfrsel er rett eller gal, det er fascinerende med forskjeller og de gir oss en mer spennende og utfordrende hverdag. Vi m jo tilpasse kommunikasjonen med dem ut i fra dette.

Kjenner du deg igjen i en av disse?

Den impulsive: Gr forbi et visningsskilt p sndagsturen, og bestemmer seg der og da for g p visning. Har ikke ndvendigvis planer om legge inn bud, men liker sammenlikne sin egen bolig med hvordan andre har det. Har egentlig flest sprsml om boligen han selv bor i.

Den forberedte og grundige: Vet hva tilsvarende objekter i samme omrde har blitt solgt for tidligere. Stiller inngende sprsml om teknisk standard, sjekker bde sluk og fallhyde p badet. Legger gjerne beslag p megler i store deler av visningstiden og skal for all del se bde kjellerbod og loftsbod. Legger ofte inn bud med forbehold.

Les ogs: - Aldri solgt et snt hus fr


Den naive: Er litt usikker p hva et finansieringsbevis er for noe, og hper det er noe megler kan ordne for ham. Tenker at 10 prosent egenkapital br holde nr boligprisene er s hye som de er og har i det hele tatt liten kunnskap om lover og regler rundt ln og boligkjp.

Drmmeren: Gr gjerne p visninger p boliger som ikke helt matcher lommeboka, og legger gjerne inn frste bud som alltid er under prisantydning. Ender fort opp med drmme om bolig snarere enn f kjpt drmmeboligen.

Les ogs: Slik kjper Oslo kommune boliger til langt over antatt markedsverdi​

Pessimisten: Synes boligprisene er altfor hye, og gir verbalt utrykk for det p visning. Ser problemer der andre ser muligheter. I hans yne er en delagt list i gangen et like stort problem som sprukne fliser p badet. Br vurdere kjpe helt ny leilighet eller bygge hus.

Den ideelle: Mter godt forberedt p visning og tar seg god tid til sjekke hele boligen. Har sprsml til megler klare p forhnd, som for eksempel planlagte oppgraderinger i grden, mulighet for endre planlsning eller bygge ut loftet. Har selvflgelig finansieringsbevis i orden og god oversikt over prisnivet i de ulike bydelene.

Stiller du forberedt p visning, eller tar du det p sparket? Foto: Jarl Fr. Erichsen/NTB Scanpix

Kupper'n: Er ikke s glad i g p visning og mener budrunder er noe tull. Synes det er mye smartere kontakte boligselger direkte og prve kuppe boligen fr visning. Liker i det hele tatt ikke forholde seg til megler for da er han redd opplegget ryker.

Den rastlse: Har egentlig ikke tid til g p visning, men er veldig klar for kjpe. Rekker svinge innom seks visninger p en time. Stiller ingen sprsml til megler, men skriver seg gjerne p liste og gr ikke av veien for kline til i budrunden. Stoler p mageflelsen.

Spekulanten: Ser p bolig som et rent investeringsobjekt, og har ingen planer om bo i den selv. Bryr seg lite om standarden p badet, for det skal uansett rives. Kan vre en tff mostander i budrunden. Har en forkjrlighet for sm leiligheter i sentrum og villaer med store eplehager.

Les ogs: 12 kvadratmeter solgt for nesten 7 millioner​

Den usikre: En person som er svrt usikker p om han/hun skal legge in bud eller ikke. Har gjerne vrt p begge visningene samt privatvisning, men fremdeles ikke helt sikker p om det blir denne leiligheten eller ikke.

Den vanligste boligkjperen

I dagens marked mter jeg helt klart den som er pessimist og de som er usikre p markedet, og mener at vi str ovenfor et krakk, s de vil ikke kjpe. Personer som lper fra visning til visning for f med seg flest mulig visninger p en dag. Bde hverdager og sndager merker jeg at mange skal p mer en seks visninger p en dag, hvor de har laget en lang liste med boliger de skal innom for s stryke de fra sine lister. Og det skjnner jeg godt, for i dag er det virkelig et kjpers marked hvor de kan velge vrake i boliger.

M jobbe for budene

Hvis du ser et halv rs tid tilbake s er det natt og dag. Da kom budene inn p lpende bnd, mens n m vi virkelig jobbe med interessentene for f de til legge inn et bud. Det er n man virkelig ser forskjellen p en god megler som gir alt kontra en megler som venter p at budene skal komme av seg selv.