hits

oktober 2016

Nettavisen mot verden

TV 2-sjef Olav T. Sandnes

Ingen vet hvor haren eller Nettavisen hopper.

Av Olav T. Sandnes, TV2-sjef

Tjue r tilbake i tid ble etableringen av et nyhetsdrevet nettsted sett p som en av de aller mest vgale satsningene i mediebransjen. P tross av opp- og nedturer har Nettavisen gjort dystre spdommer til skamme, og gtt i front for andre aktrer i mediebransjen.

Jeg hadde gleden av vre styreleder i Nettavisen i ett r, fra midten av 2010 til 2011.

Da sto Nettavisen p mange mter i den situasjonen en rekke andre norske mediebedrifter i dag str i. I mine r som styremedlem (jeg fr hpe det ikke var p grunn av meg) var selskapets situasjon en helt annen enn i dag.

Jeg kom inn i styret p det tidspunktet hvor TV 2 hadde solgt Nettavisen til Egmont og A-Pressen, n Amedia. Virksomheten hadde store underskudd. Mange ansatte var usikre.

Det kunne ha vrt nrliggende gi opp i en slik situasjon. I stedet valgte Gunnar Stavrum gi alt. Jeg har stor respekt for hvordan han har gjennomfrt Nettavisens transformasjon.

I dag er Nettavisen en lnnsom medievirksomhet de aller fleste nordmenn har et forhold til - kanskje bde p godt og vondt? Ikke vondt ndvendigvis i negativ forstand, men ingen vet helt hvor haren eller Nettavisen hopper.

Nettavisen gr sine egne veier. Det opplever jeg er Nettavisens identitet. De som jobber i Nettavisen har en oss mot verden-innstilling. 

TV 2 er tuftet p konkurranse. Jeg er glad for at Nettavisen utfordrer bde oss og andre, til satse, til prve oss frem, og til ikke gi opp.

Nettavisen har ogs utfordret det etablerte. Ved satse. Ved komme styrket ut av en krise. Og ved Gunnar og hele blogg.no-stallens mangfoldige og til tider svrt utfordrende blogginnlegg. 

Slagordet deres treffer forbilledlig godt: Ferske nyheter - friske meninger.

Jeg skal love dere tff konkurranse fra TV 2 om det frste ogs i de kommende tjue rene. Jeg skal ogs love dere ingen konkurranse fra meg p det siste, all den tid Gunnar (eller Sophie Elise) aldri vil f noen bloggkonkurrent i Olav T. Sandnes.
 
Det blir med dette innlegget, hvor det aller viktigste er f nske dere en alle tiders fest og feiring!

Gratulerer med dagen!

Hilsen
Olav

20 r er selve evigheten!

Av Espen Asheim, Adm.dir i Egmont Publishing AS og stolt deleier av Nettavisen


Kjre Nettavisen,
Hjertelig til lykke med dagen! 


20 r er lang tid for folk flest. For 20 r siden fikk Beathe og jeg vrt frste nydelige lille barn. N barberer han seg hver dag og sitter sikkert og drikker masse l i helgene sammen med sine voksne studentvenner i Bergen. For 20 r siden kjpte jeg en kul mobiltelefon fra markedslederen Nokia. Jeg var mer opptatt av at den s ut som en banan i baklomma enn hva jeg kunne bruke den til. For 20 r siden fikk studentene p Journalistutdanningen sine frste e-mailadresser, og Schibsted tok sine frste skritt ut i verden samtidig som de kjpte Oslonett som senere ble til Schibsted Nett og SOL. 
Ideen til konseptet Nettavisen ble unnfanget av Odd Harald Hauge p ekspedisjon til Sydpolen. Det var gitt at det mtte ende opp i en merkevare som tler bde kulde og varme.


20 r er fryktelig lang tid innen media. Lang nok tid til starte, vokse, redusere, og stenge ned medieselskap. 20 r, med medieselskap som forskte tilpasse seg sine brukere som i kende grad forstod at medievaner ikke var noe som naturen hadde meislet inn i kroppens DNA, men snarere var noe du faktisk kunne endre p selv, frivillig - bare du fikk muligheten til det.  Medier for 20 r siden var papir og tv med masse reklame stappet inn mellom de gode historiene - men med gryende oppmerksomhet rundt at noe mer (digitalt) var p gang. Lanseringen av digital TV fra Canal Digital og fdselen av Nettavisen bar bud om det.


20 r for digitale medier er definisjonen p selve evigheten. Glem Nettavisens historie, den er det mange som kan fortelle bedre enn meg. Ikke minst Nettavisens utmerkede redaktr som har opplevd at utviklingskurver over 20 r kan ta former og farger man knapt evner forestille seg i pne kreative seanser p Kunsthgskolen... Poenget er at dersom man skal ha noen som helst forhpning om levetid innen digitale medier, m man frst og fremst vre relevant for sine lesere og annonsrer, og samtidig kommersiell nok i sitt forretningstenk til faktisk srge for at butikken gr rundt. Relevant og kommersiell, svart og hvit, snill og rampete, brs og katedral, kulde og varme. Vi kjenner alle til grensesnittene og dilemmaene og Nettavisen har utfordret de alle, heldigvis. 

Ingen lesere eller annonsrer gr til medier som ikke er relevante. Ingen medieselskap overlever dersom de ikke er kommersielle - nok. Du kan godt prve, men da br du ta Nettavisens jubileumstall og dele p faktor 100 for komme fram til maks forventet levetid, slik markedet ser ut n.
S, kjre alle sammen i Nettavisen. Det vre frst, eldst, mest erfaren og alt det der er bra nok det. Men vre bde digitalt relevant og kommersiell i over 20 r er ikke mindre enn dypt, dypt imponerende. Respekt!

Nettavisen tr der andre tier

Styreformann Stig W. Seljeseth (til venstre) og sjefredaktr Gunnar Stavrum. Foto: Paul Weaver/Nettavisen

Av Stig W. Seljeseth, styreformann i Nettavisen

F om noen andre medier har ftt satt agendaen som Nettavisen p nett og mobil. At man var tidlig ute var en ting. Men at selskapet ogs alltid har klart utvikle seg videre, og p den mten gtt foran og vist vei, er imponerende. Ikke bare redaksjonelt, men i aller hyeste grad kommersielt har man gjort dette. En viktig grunn til nettopp dette har vrt at man som en selvstendig aktr har vrt ndt til dyrke egenarten og heller ikke har hatt noe konsern falle tilbake p. Riktignok var man en periode en del av TV2 fr eierne, Egmont og Amedia lftet Nettavisen ut av TV2. Det har vist seg vre en klok beslutning.  

Nettavisen er i dag en viktig aktr i det norske mediebildet. Ikke bare fordi man er av de strste aktrene, men ogs at man evner sette agendaen i mange saker. Ikke minst etter oppkjpet av blogg.no har dette blitt forsterket.

20 r kan virke lenge i den digitale verden men det er en vital 20-ring som n markerer seg. Og det ingen grunn til at den flotte utviklingen ikke skal fortsette. Nettavisens historie s langt har vrt  preget av en innovasjonsvilje og evne f kan kopiere. Sammen med gode eiere og motiverte ansatte har dette lagt et flott grunnlag for rene som kommer. Og det er viktig at Nettavisen fortsatt tr der andre tier.

Gratulerer s med dagen! Vi er alle dypt imponert over de ansatte og organisasjonen. P vegne av eierne vil jeg som styreleder takke hver enkelt s mye for innsatsen og samarbeidet.

Lykke til videre.

Du vil ikke tro disse 10 tingene Ingeborg Heldal savner ved Nettavisen

Foto: Astrid Waller

Av Ingeborg Heldal, tidligere redaktr i Side 2
 

1. Vaktsjef Morten Karlsens utrettelige begeistring for mulig virale hits. Enten det var en kortbeint hest fra Smland som ufrivillig hadde ftt klippet pannelugg i lpet av en mrk hstnatt, eller en trebeint gatehund i Chile som holdt liv i en bortkommet unge - ingen (og da mener jeg INGEN) klarer oppvise mer ekteflt glede over en sak med viralt potensiale!


2. Gunnar Stavrums ekteflte glede over kunne provosere, irritere eller skape litt bry for noen. For en konfliktsky, litt engstelig Brtning, var det enormt mye lre der!


3. Pl Nisjas elleville og innovative hode! Ingen steder i verden er det kortere vei fra id til gjennomfring. 


4. Ole Eikelands ukuelige optimisme! Jeg har aldri jobbet med noen fr som avsluttet hver setning og hver e-post med: Livet er herlig! Og sier du det mange nok ganger s blir det det! Livet i Nettavisen ER herlig.


5. Erik Stephansens kloke hode! Det er alltid bruk for en sindig sunnmring med evne til holde hodet kaldt.


6. Side2-gjengens deilige humr. Hver eneste dag var det latterkramper. 


7. Krangelen om hvem som skulle skrive eller ta byline p de sakene som omhandlet skamklipte ponnier og andre virale hits. (Selv ble jeg begunstiget med saken om den skabbete, halte gatehunden Reina som ammet en bortkommet 2-ring).


8. Testingen av julebrus. Samme brk og beskyldninger om Mjs-inhabilitet hvert eneste r nr Lillehammer og Hamars Julebrus gikk av med soleklar seier.


9. Kjersti Westengs blogginnlegg som alltid traff bullseye p de aller sinteste kommentartrollene. Spesielt hadde jeg glede av hennes tilbakevendende konflikter med Brre Tafsemester. Hverdagen uten de to blir aldri det samme.


10. Egil Sande og Simen Lnnings fantastiske live sportssendinger, hvor hydepunktet var hre de to smkrangle som et gammelt ektepar fr de skulle p lufta.

Etableringen av Norges frste digitale avis ble et eventyr

Av Ingvild Jensen, tidligere redaksjonssjef i Nettavisen

Jeg spr meg i dag, nr mine sjefer i TV 2 kutter for fote, hva fikk meg egentlig til forlate en trygg jobb som reporter og anker i Dagsrevyen, for bli med p oppstarten av Nettavisen?

Det manglet ikke p advarsler fra dinosaurene i NRK; Nettavisen kommer til g nedenom og hjem fr du rekker blunke. Bare se p Osloavisen, sa de, Schibsteds storsatsing som havarerte bare noen mneder etter oppstarten i 1987. 

Da de dristige planene om starte Norges frste digitale avis ble lansert for 20 r siden, hadde vi som jobbet i Dagsrevyen tilgang til n eneste datamaskin med internett-tilkobling. Kollega Trude Mseide, som i dag er kommunikasjonssjef ved Statsministerens kontor, var en klpper til ske p Netscape. Vi okkuperte datamaskinen, svimlende betatt av de endelse mulighetene i den nye verden.

Jeg laget en serie reportasjer om ny teknologi, internett, utvikling av VR, kunstig intelligens, visjoner om sammensmelting av mediene. Midt oppi dette inviterte grnderen Odd Harald Hauge meg p lunsj p rverdige Grand Caf  i Oslo, for f meg med p oppstarten av Nettavisen. Det kommer til bli et eventyr, lovet han. Verdens mest entusiastiske mann skrudde p sjarmen, lokket med hye lnninger og aksjeopsjoner. Slik rekrutterte man journalister den gang.

Jeg ble redaksjonssjef i Nettavisen, og etterhvert ansvarlig for tv-satsingen i samarbeid med davrende sjef for TV 2 Interaktiv, Gunnar Stavrum. For en fantastisk tid! Ingen la bnd p seg nr det gjaldt tenke nytt, vi flte oss som pionerer, og lot ikke stadige dommedagsprofetier og kende underskudd g inn p oss. 

-  Internettbrukerne er sulteforet p kvalitetsinformasjon. For Nettavisen blir innholdet det viktigste, erklrte Odd Harald Hauge i pressemeldingen som gikk ut p papir da Nettavisen kom p luften, som det het, 1. november 1996. Det er slagord som noen hver i mediebransjen har godt av bli minnet om. 

Odd Harald Hauge, avdde Knut Ivar Skeid og Stig Eide Sivertsen hadde hver sine roller. Odd Harald, alltid med et stort smil og i farta, Knut Ivar holdt bokstavelig talt orden p huset, ned til brdsmulene p benken, mens Stig administrerte, passet p at vi fikk lnn og sendte blomster nr det var behov for det. 

Den frste redaksjonen p 19 medarbeidere var en blanding av erfarne reportere hentet inn fra etablerte medier og unge talenter. Odd Haralds mantra var, det er bedre be om tilgivelse enn tillatelse! Vi led ikke under svpen som plager mange redaksjoner i dag, frykt for gjre feil, og frykt for sluttpakker. 

Vi holdt oss flytende gjennom salg til svensker, tyskere og til slutt TV 2. Veien ble kort mellom de to redaksjonene p Karl Johan. Jeg hoppet over til TV igjen, og ble redaksjonssjef i TV 2, mens Gunnar Stavrum hoppet over til Nettavisen. Med Nettavisen som herre i eget hus, og Gunnar som redaktr, kom det omsider solide overskudd.

Det er betaling som fortjent etter 20 r med nybrottsarbeid. Mye av utviklingen skjedde spontant og tilfeldig, av ren og skjer entusiasme, galskap og overmot. Ikke alt ble fulgt godt nok opp, noe gikk rett i vasken med investorenes penger, men mange av satsingen blir stende som svrt fremtidsrettet, og har vist vei for andre medier. Lanseringen av nettbloggen i 2003 er ett eksempel p Nettavisens evne til vre forut for sin tid. 

Etableringen av Norges frste digitale avis ble et eventyr, som Odd Harald lovet, og i dag tror jeg alle som har jobbet, og jobber der, fler at de er en bit av det eventyret. Gratulerer med 20-rsdagen!

Nettavisen - en rakett bak

Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Av Ansvarlig redaktr/administrerende direktr Torry Pedersen, VG

Ti av ti trr foretrekker Nettavisen. Annonsen som dukket opp p VG Netts front den 1. november 1996 hadde et usedvanlig tydelig budskap. 



 Selv var jeg nyhetsredaktr i VG den gang, med et papiropplag s hyt at det krevde en hel skog av trr for skaffe papir nok til alle som ville ha. 
Jeg tror ikke vi den gang forsto, hverken Nettavis-grnderne eller jeg, hvor fremtidsrettet deres prosjekt skulle vise seg bli. 
                                      
Da Nettavisen hevdet ha ti av ti trr p sin side, hadde VG et opplag p 356.861 solgte aviser hver eneste dag. Den gang gikk det med 18 tonn papir for trykke 100.000 aviser, s til VG-opplaget brukte vi nesten 65 tonn papir hver dag. Og for lage ett tonn avispapir, gr det med 12 trr. Alts mtte vi daglig ha en skog av 780 trr for ha nok papir til f ut VG til alle som ville kjpe.
 I dag er papiropplaget av hva det var; sikkert til glede for trrne. 


Lanseringen av Nettavisen for 20 r siden var et modig prosjekt. World Wide Web var fortsatt noe helt nytt i norske mediehus. De andre aktrene som hadde nettaviser p den tiden, var utelukkende tradisjonelle papiraviser med store nyhetsorganisasjoner. Driften fra papir finansierte alt man gjorde p nett.
 Nettavisen startet fra bunn av - i et marked som var umodent bde i forhold til antall lesere og annonsrer. 20 r senere vet vi at virkeligheten er snudd p hodet. Papiravis er en solnedgangsindustri, fremtiden ligger i det digitale.


 Odd Harald Hauge, Knut Ivar Skeid og Stig Eide Sivertsen skapte egentlig mediehistorie - en allmen nyhetstjeneste p nettet startet fra bunnen av.
Selv befant jeg meg p Hammer Hotell p Lillehammer 1. november 1996, og deltok p VG-Sportens seminar. For vre rlig, var jeg nok mer opptatt av planleggingen av det kommende Ski-VM i Trondheim, enn at Nettavisen s dagens lys. 


Men for finne ut om fredag 1. november 1996 var en merkedag i historien ut over at Nettavisen ble lansert, gikk jeg inn i VGs arkiv for lete. Ikke p 1. november, men p lrdag 2. november. For slik var det da: Avisene presenterte grsdagens nyhetsbilde - Yesterdays news. Og den store nyhetssaken vi fortalte lrdag, om det som hadde skjedd fredag, var at Oslo-desperadoen - en pakistansk taxisjfr, var pgrepet mistenkt for ha skutt ned tre menn forskjellige steder i Oslo. For likevel gjre det s nytt som overhodet mulig, grep vi til tittelen TILSTOD I NATT 


I dag formidles nyhetene live, mens de skjer. Og i dag kan det godt hende at du frst fr vite om nyhetshendelsen p Twitter, opptil flere minutter fr VG eller Nettavisen rekker sende ut pushvarsler. De frste bildene kan komme uredigert p Instagram, eller som levende bilder p Facebook. Digitale nyhetsformidlere som VG, og sikkert ogs Nettavisen, vil vre frst, men ikke s raske at sannheten gr tapt. De som virkelig utfordres av denne utviklingen, er de tradisjonelle TV-stasjonene. Det er stadig frre som fortsatt venter p Dagsrevyen. 


Men tilbake til starten. Nettavisens friske inntreden i det norske medielandskapet skjedde mens formidling av nyheter p digitale plattformer enn var helt startfasen. Det var bare halvannet r siden Brnnysunds Avis var frst i landet p web'en. I VG hadde vi holdt p et dryt r med en egen versjon p nett. 
Men nr sant skal sies, og i etterpklokskapens oppklarende lys, det var vel ikke digital historiefortelling i verdensklasse det VG p nett holdt p med p den tiden. Det lignet p et slags forsk p presse hele Lunds Tivoli inn i ett bilde p PC-skjermen til folk.  

Typisk VG-nettside i 1996


Nettavisens inntreden p markedet var en kraftig vekker for alle oss andre. En rakett bak, rett og slett. Her kom disse jyplingene med en forside-layout helt annerledes og mer nyhetsrettet enn vr. Og plutselig hadde vi en ren digital nettavis forholde oss til, som brt alle regler i forhold til hva vi andre mtte flge p den tiden. For uten et papirprodukt forsvare, kunne Nettavisen kjre p og g all in digitalt. Nettavisen lagde et produkt p teknikkens premisser. Vi flyttet i for stor grad papirproduktet ut p nett. 


Men tusen takk for det: For n ble det penbart at vi mtte skjerpe oss. Det mtte en helt annen satsning til ogs i VG. Vi inns at VG Nett mtte f vokse og utvikle seg p egen kjl - selv om vi risikerte kannibalisere vr egen papiravis. 


 Slike problemstillinger slapp Nettavisen forholde seg til. Men ogs i Nettavisens korte historie, har det skjedd revolusjoner. For i 1996 var det ingen som visste at det 11 r senere skulle komme smarte mobiltelefoner p markedet som fullstendig endret hvordan vi konsumerer medier. Og heller ikke Nettavisens grundere visste at det to r etter at de etablerte Nettavisen skulle dukke opp et selskap som het Google, de hadde ikke hrt om Facebook, Instagram, Twitter eller Snapchat. Heller ikke Nettavisens strste konkurrenter sitter i Akersgaten lenger. De holder til p Vestkysten av USA. 


Nettavisens frste 20 r har vrt preget av mange skiftende eierskap, og etter hva jeg har lest meg til -  bde oppturer og nedturer. Vi fr sikkert hre mye om det de kommende dager. 


S nr jeg n gratulerer med jubileet, vil jeg bermme Nettavisen for at de klarer vre lnnsomme i et spass lite marked. Nettavisen har vrt kreative og nyskapende i finne p nye digitale produkter og nisjesiter, og har utvidet ytringsrommet gjennom blogger og en liberal debattkultur. I tillegg har Nettavisen bidratt til bryte ny mark for finansiering av journalistikken gjennom innholdsmarkedsfring. 


Men frst og fremst vil jeg takke Nettavisen for sitt aller viktigste bidrag til den norske mediefloraen, nemlig at de har gjort norske nettaviser betydelig bedre enn de ellers ville ha vrt. 

Afghanistan - hnen og det norske sviket

Belcheragh, Afghanistan 20100709.En soldat fra Telemark bataljon sikrer et hushjrne. Han blir beskutt fra hyden midt i bildet. Bilen til hyre er en norsk Iveco.Foto: PRT Meymaneh / Scanpix

Arkivbilde av en soldat fra Telemark bataljon sikrer et hushjrne i Belcheragh i Afghanistan. Illustrasjonsfoto: PRT Meymaneh / Scanpix

Av NN, soldat*


Jeg str ved graven hans. yekroken er vt. Kameraten min er borte. Kameraten vr er borte. Dypt savnet. Moren og faren hans holder rundt hverandre. For dem vil savnet vre der bestandig.

Han tjenestegjorde i de norske styrker i Afghanistan. Han var villig, som over 9000 tusen norske menn og kvinner, til gi sitt eget liv i kampen mot terroristenes grusomheter ute og hjemme. Han bidro til oppbygging av afghanske nasjonale sikkerhetsstyrker, for reduserer terror i Europa og bidra til et fredeligere Afghanistan. Han var ikke alene om den innsatsen. Troen p utgjre en forskjell. Men til forskjell fra oss andre, kom han aldri hjem. Som mange andre av vre kamerater.


To perspektiver - minst. Men ble han egentlig lurt? Var det ndvendig at han dro? Var det egentlig bare tomme ord? Disse fine politiske grunnene. Og da tenker jeg ikke p hstens Evalueringen av norsk afghanistaninnsats. Da vi avsluttet operasjonen Enduring Freedom var oppbyggingen av de afghanske sikkerhetsstyrkene godt i gang. Vi hadde kriget for dem. Lrt dem. Vi i tet. Etterhvert motsatt, de mer og mer i tet. Vi bak, ettersom opptreningen gikk fremover. Offiserer og soldater var optimistiske i begge leire. Dette gikk den rette veien, selv om risikoen for liv og helse fortsatt var stor for oss alle. Sivilsamfunnet inkludert. Men snn mtte det bli for de neste rene, alle visste om de store utfordringene, at mye blod og mange liv mtte ofres i kampen som kom. S den afghanske hren vokste raskt, det samme gjorde politistyrkene, grensepolitiet og s videre. Og de nrmest skrek etter folk. Rekrutter. Mange. Jeg selv var tett p. 

Les ogs: Flyktningene skremmer meg ikke. Mine egne gjr!
Og behovet for rekrutter ER fortsatt stort. Det hres kanskje merkelig ut. Men dette blir jeg minnet p innimellom her hjemme. For eksempel nr jeg er i et treningsstudio. Hrer surr av stemmer p pashto og dari. Unge afghanske gutter og menn som svetter, stnner, mens vektmanualene lftes og musklene pumpes. Potensielle rekrutter, gutter og menn i sin beste stridsmessige alder, som kan slss for sitt lands frihet, tenker jeg. Men som har valgt noe annet. Som er her. Og s vet jeg at hrens og politistyrkens rekrutteringsbehov hver er p 5-6000 nye rekrutter hver eneste mned.


S dro vi da. Avsluttet operasjonen i tid. Rett eller galt. N mtte de afghanske styrkene st p egne ben.Og da blir det s innmari vanskelig hre de unge afghanske mennene p fotballkka ikke s langt unna graven p kirkegrden, spille fotball. skjnne det. Eller de som bygger sine kropper p treningsstudioer. ja, som enkeltpersoner unner jeg dem det. Skjnner det. Hvem nsker ikke nok mat, trygghet og s videre. Men tilbake til det STORE bildet.  forst at disse unge mennene som faktisk er i sin beste fysiske og stridsmessige alder, som er ressurssterke nok til komme til Norge, til Vesten i hopetall, som kan utgjre en forskjell, at de ikke tjenestegjr i de afghanske sikkerhetsstyrkene. Som ikke fortsetter der vi slapp. Som ikke fortsetter med vr innstilling - om ndvendig ofre livet for seg og sine. Nr behovet er s penbart og stort. Og vi, vi var tross alt i et fremmed land.


S hvorfor dde kameraten min? For at norske politikere den ene dagen skulle kunne sl seg p brystet og stolt fremholde at vi deltar mot krig og terror? Mot ofre norske liv. Forvente at vi som krigsmenn og -kvinner lojalt stiller opp nr vi blir kallet. Og i neste omgang lover de samme politikerne, asyl og opphold for stridsdyktige (eller snart stridsdyktige) afghanere som ikke vil fortsette der vi slapp. Som ikke vil kjempe for sitt eget land og frihet? Henger dette p greip da?

Les ogs: Stoltenberg forsvarer tilbaketrekning fra Afghanistan

De siste r, har den afghanske hren (p ca 200 000 mann) slitt. Bare i fjor deserterte nesten en tredjedel av den. S afghanske gutter og menn savnes. Alle offiserer vet at det tar tid utdanne soldater. I enkeltmannsdisipliner, etterhvert p lagsniv, troppsniv og s videre. Ikke minst nr mange av dem er analfabeter. Da kreves ekstra utdanningstid, penger og slit. Og s deserterer de som er i mlgruppe. Mange meget ressurssterke. De stikker av fra tjenesten, rmmer fra landet, til fordel for drmmen. Sin personlige drm. Familiens drm. Drmmen om Vesten. For der lover de samme politikerne som sendte oss krigsmenn dit, som spilte p vr plikt og yrkesstolthet og vestlige demokratiske verdier, de samme politikerne lover alts asyl og opphold til afghanere som skulle fortsette der vi slapp. Og nr de rmmer hit, lar sine egne i stikken, s honoreres de med asyl og opphold. Etter mottak, fr de, enslige unge menn, som snart er i stridsdyktig alder, egne gode hjem, skole/utdannelse, og en fremtid her. Og de i samme gruppe som fortsatt er igjen i Afghanistan, de fr tilsendt e-poster og bilder om det forjettede land, av drmmegutterommet, treningsstudioer og gladfotball. S de ogs drmmer om Vesten, de melder seg derfor ikke til tjeneste for sikkerhetsstyrkene. For Vesten gir dem konkret signal, om ikke kjempe for den solidariske og kollektive drmmen om eget land og eget folks frihet, men for et liv i Vesten. Fordi vre politikere har heist flagget om drmmelandet.

Les ogs: Dyrekjpt lrdom fra Afghanistan
Og med det gis en feil innstilling. Nemlig at det er mulighet til rmme til Vesten, fraskrive seg ansvar, fraskrive seg muligheten til st opp. Heller ta i mot et Supertilbud fra demokratiet Norge. Og da melder du deg ikke til tjeneste i sikkerhetsstyrkene. Da holder du heller lavest mulig profil, og sparer penger eller tar opp ln til den store reisen, mot vest. Heldigvis, de fleste av mine afghanske offiserskolleger har sin lojalitet til eget land. De skjnner det STORE, strategiske bildet. S de blir. De kjemper. De dr.


Men hjemlige, norske politikere har ingen slik lojalitet. De dolker heller min(e) dde kamerat(er) i ryggen indirekte, men ogs mine gamle vpenbrdre der nede. For i praktisk politikk roper de egentlig, Kom hit, kom hit, unge afghanske menn. Kom hit til Vesten, ta med familien, her er det trygt. For en naiv og ussel heiagjeng. Jeg tenker p strofene fra egen nasjonalsang, Og som fedres kamp har hevet det av nd til seir, ogs vi, nr det blir krevet, for dets fred slr leir. 


Ja her gjelder det tydeligvis ulik praksis. Eller er det slik, at om utryggheten her hjemme en dag blir stor nok, og det manes til kamp og vpen, s er det i orden at vi stridsdyktige menn drar utenlands? For da kan man jo se for seg, at en regjering i et annet land sier, at det n er s farlig i Norge, s dere m bare komme hit og f asyl og opphold, hjelp og sttte p frste klasse? Vel, inntil enhver afghaner blir sendt hjem (alle for en, ogs familiemedlemmer), for i krig trengs alles hender og sinn, dog med unntak av de f afghanerne som allerede er her og som faktisk har tjenestegjort og sledes ofret mye (tolkene), er jeg av den oppfatning at min dde kamerat er offer for en hn. Og det gjenvrende afghanske folk - i Afghanistan - for et svik.


S til mine norske kolleger og kamerater sier jeg: Tenk dere om nok en gang, om dere vil dra ut i kamp og krig neste gang politikerne bestemmer seg for et norsk, militrt bidrag i en utenlandsoperasjon. Vil dere ofre eget liv p frihetens alter, pfre egen familie mye sorg og elendighet, nr politikerne vre i neste omgang, kun er en heiagjeng som roper Kom hit, kom hit til Norge, til de innbyggerne som du har kriget for og som skal fre din kamp videre? Og sledes undergraver alt du var med p bygge opp.


Hvil i fred kamerat. Det var endelig godt du ikke fikk med deg dette. Sviket. Og hnen.

*Nettavisen kjenner identiteten til forfatteren. 

Et skjebnevalg

Donald Trump og Hillary Clinton Foto: Paul J. Richards/AFP

Av Bjrn Nistad, doktor i russisk historie

Det kommende presidentvalget i USA er et skjebnevalg. Vinner Donald Trump, fr vanlige amerikanere en sjanse til ta landet sitt tilbake, og verden vil trolig bli langt mindre konfliktfylt. Dersom Hillary Clinton vinner, vil vanlige amerikanere f det verre, og USA vil sannsynligvis stille seg i spissen for et globalt korstog for spre demokrati og menneskerettigheter.

Det er uklart om Trump som president vil kunne innfri lftet om bygge en mur mot Mexico og kaste ut 11 millioner ulovlige innvandrere. Men at han vil ty til tffe tiltak for bekjempe ulovlig innvandring kan det vre liten tvil om. Clinton, derimot, er tilhenger av amnesti for flere millioner ulovlige innvandrere. Innvandring er uten sammenlikning det viktigste sprsmlet i amerikansk politikk, og deres syn p innvandring sier mye om de to presidentkandidatene. Den konomiske eliten tjener p innvandring siden det frer til strre konkurranse om jobbene og presser ned lnningene. Dessuten blir viljen til betale for offentlige velferdsordninger mindre dersom befolkningen blir mer heterogen. Synet p innvandring viser at Trump forsvarer interessene til vanlige folk, og at Clinton forsvarer interessene til eliten.

Les ogs: Derfor stemmer jeg p Hillary Clinton

USA har alltid vrt et land med stor innvandring, men det har samtidig vrt et land der hvite, angelsaksiske protestanter har dominert tallmessig og sosialt. Det har gjort amerikanerne til et folk, og ikke bare til en ansamling av mennesker. Og siden de var et folk med noenlunde lik bakgrunn og kultur, klarte amerikanerne i forrige rhundre bygge opp en slags velferdsstat, noe som ogs kom ulike minoriteter til gode. Hadde USA vrt en maurtue med folk fra hele verden der ingen befolkningsgruppe og kultur var dominerende, ville Franklin D. Roosevelts New Deal p 1930-tallet og Lyndon B. Johnsons velferdspolitiske reformer p 1960-tallet neppe ha vrt mulig. 

I lpet av de siste tirene har USA blitt forvandlet til en maurtue eller fruktsalat der ingen befolkningsgruppe dominerer, og dette har samtidig vrt en periode da fagforeningene har blitt svekket, inntektsforskjellene har blitt groteske, og det knapt har blitt innfrt noen nye velferdsordninger. Blir Trump president, vil forvandlingen av USA til et multietnisk og flerkulturelt kvasi-samfunn der konstitusjonen og pengesedlene de bruker er det eneste som forener menneskene, kanskje kunne motvirkes. Vinner Clinton, vil forvandlingen av USA til en maurtue garantert skyte fart.

Les ogs: Norske intellektuelle som velger side i USAs valgkamp skremmer meg 

Trump vil neppe nle med bruke makt dersom han oppfatter at vitale amerikanske interesser, for eksempel tilfrselen av viktige rvarer, er truet. Mot IS og andre islamistiske terrorgrupper vil han kunne ta i bruk atomvpen. Men han har forsttt at USA ikke har rd til opptre som en global politimann, og han har vist liten interesse for spre demokrati og menneskerettigheter. Det gir hp om en fredeligere verden.

Bjrn Nistad

Clinton har stttet bombingen av Serbia, angrepet p Afghanistan, invasjonen av Irak, styrtingen av Gaddafi-regimet i Libya og forsket p styrte Assad-regimet i Syria. Og hun har erklrt at forsvar av kvinners og jenters rettigheter er en del av USAs sikkerhetspolitikk. Blir Clinton president, vil hun med stor grad av sannsynlighet kaste USA ut i krig og vpnede intervensjoner for spre demokrati, menneskerettigheter og kvinnefrigjring. I motsetning til Trump, som i Europa oppfattes som fascist og hyreekstremist, vil en Clinton som snakker om demokrati, menneskerettigheter og jenteskoler, kunne finne betydelig sttte i mange europeiske land til diverse militre eventyr. Trolig finnes det ingen strre trussel mot freden i verden enn Hillary Clinton.

Sannsynligheten for at Trump skal vinne presidentvalget er dessverre liten. Nesten alle tv-stasjoner og aviser sttter Clinton, og valgkampdekningen er skandalst drlig. Trumps 10-15 r gamle kvinnehistorier og griseprat som umulig kan ha noen offentlig interesse, hauses opp. Davrende utenriksminister Clintons grove tjenesteforsmmelser, som hennes ansvar for at islamistiske terrorister klarte gjennomfre et angrep mot det amerikanske konsulatet i Benghazi som kostet livet til den amerikanske ambassadren i Libya og tre andre amerikanere, derimot, nedtones. Det samme gjr diverse tvilsomme finansielle affrer ekteparet Clinton har vrt involvert i. Valgfusk til fordel for Clinton er sannsynlig.

Les ogs: Kvinnen Trump ikke vger rre

Like fullt er det lov hpe p et under. Vanlige amerikaneres hat mot den politiske eliten som personer som Clinton representerer, er trolig langt strre enn hva som kommer frem i massemedia. Clinton psts ha diverse helseproblemer, og kan komme til kollapse fr valget. Et dataangrep vil kunne frembringe opplysninger som er skadelige for Clinton, slik det sommeren 2016 ble avdekket hvordan den demokratiske partiledelsen ved hjelp av skitne triks hjalp henne til vinne nominasjonskampen mot radikaleren Bernie Sanders. Og som Brexit viste, kan underet inntreffe.

Er vi p vei til bli et samfunn som lever etter unntaksregler og dispensasjoner?

Helsefagarbeider skal vaske en mannlig pasient i en seng. Illustrasjonsbilde.Heiko Junge / SCANPIXNB Modellklarert.
Illustrasjonsfoto. Heiko Junge / SCANPIX

Av sl Manouchehri, formannskapsmedlem i Lillesand Hyre

Nr man leser Norges lover er hovedregelen i loven alltid benevnt frst og deretter kommer eventuelle unntaksregler. Det er en grunn til at den viktigste delen av loven nettopp blir kalt for hovedregelen, unntak og avvik fra hovedregelen skal vre sjeldne og forekomme minst mulig.

Vi har i flere r opplevd at avvikene fra samfunnets hovedregler blir bare flere og flere. Til tider oppleves samfunnet og dets dynamikk som en stor unntaksregel. Om det skulle vre tildekking av individer, arbeidsoppgaver som ikke kan gjennomfres p bakgrunn av religion og andre personlige rsaker eller den siste saken hvor en sykepleierstudent ikke nsker vre med p den obligatoriske praksisdelen av studiet som innebrer den mellommenneskelige kommunikasjonen i yrket. Dette er etter mitt syn den viktigste delen av studiet etter den faglige kompetansen.

Sykepleierstudenten fler det som et overtramp p hennes grenser, men skal selv nr hun er ferdig utdannet utfre dette overtrampet p syke, eldre pasienter som blir kasteballer mellom skiftene til nettopp disse sykepleierne. Denne type stell kan ikke unngs nr man er sengeliggende og syk. Desto viktigere er det at de som utfrer denne type arbeid er s kompetente og har bredest mulig personlig og faglig kunnskap p omrdet, slik at behandlingen blir s sknsom som mulig for pasienten. 

Innlegget fortsetter under bildet. 

sl Manouchehri

 

Nkkelordet her er pasienten.

Det mtte kjenne p egen kropp hvordan ett stell fles er viktig og ndvendig. Vi har alle opplevd det bli behandlet, enten om det skulle vre p sykehuset, et legekontor hvor du blir stukket som en nlepute eller om det skulle vre noen andre man fr en kroppslig behandling hos.  Som pasient har jeg personlig vrt veldig takknemlig over at behandler hadde god kjennskap til hvordan behandlingen kjennes. Dette har de basert p egne erfaringer og derfor gjort opplevelsen s mild som mulig for meg.

Her m sykepleierstudenten tenke over yrkesvalget sitt, eventuelt m hun vurdere bytte skole til de skolene som fortsatt tillater stell av dukker. Studenten og alle andre studenter med planer om ett yrke innenfor helsevesenet m huske at pasienten og pasientens rettigheter, komfort og behandling skal vre i fokus og ikke behandlerens srskilte krav og dispensasjoner. Om det skulle vre denne saken, servering av svin eller egenkonstruerte uniformer, s m pasienten st i sentrum og ikke behandleren. 

Hvis de personlige forholdene som religion, overbevisning eller tanker overskygger pasienten i sentrum, kan man alltid finne et annet sted jobbe hvor dette er tillatt. Sist jeg sjekket var det ingen menneskerett at alle skulle jobbe innenfor helsevesenet. Jeg er stolt av instituttleder ved Hgskolen i Oslo og Akershus Unni Hembre som har pasienten i fokus og avviser kravet om fritak.

Utdriting p rosa papir

Foto: Anette Karlsen/ NTB Scanpix

Av ystein Stray Spetalen, investor

Hyggelig se at redaktr Amund Djuve fortsatt har rd til togbilletter til sine ansatte. Jeg forutsetter at med DN's fokus p klimaproblemene at alle ansatte er plagt benytte klimavennlige transportlsninger.  Lurer mest p hva du egentlig gjorde to dager i Tnsberg,  for vi kan ikke ha vrt i samme rettslokale.

Dine saker fra lagmannsretten viderefrer DNs tarvelige arv fra journalister som blant annet Jakob Schultz. Alts bare rot og rr, hvor hensikten er latterliggjre personer, vri p fakta og fremstillingen, slik at saken blir spektakulr nok. Klipp og lim, utelatelser og strekking av fakta for stille rettskafne personer i et drlig lys er Amund Djuves redaksjonelle linje. Utdriting p rosa papir. Sleipt.

Jeg vil ppeke flgende som i DNs surrealistiske journalistiske verden som du unnlot referere til av det som kom frem i Agder Lagmannsrett i Tnsberg. Dette var essensen i hele saken.  Ved gjengi dette ville selvflgelig hele eventyrhistorien din over 4 sider i en nringslivsavis falle helt sammen:

-  Du unnlot informere om at min motpart i retten, Knut Rygh, ved min overtagelse av grden ble bedt om legge frem alle ikke tinglyste avtaler med tidligere grunneier slik at jeg kunne vite hvilke avtaler jeg hadde forholde meg til. Noe som Rygh aldri gjorde.

- Du unnlot informere om at plattingen p 20 kvm som Rygh selv hadde satt opp p min eiendom i strandkanten var et ulovlig tiltak som det aldri var skt om, og som Sandefjord kommune stilte meg ansvarlig for. Det forel ingen skriftlig avtale om ha en platting p min eiendom i strandsonen fra forrige grunneier.  Rygh innrmmet ogs i retten at plattingen var ulovlig oppfrt.

- Du unnlot informere om at Rygh hadde oppfrt en bod i strandsonen ogs p min eiendom som ogs var ulovlig oppfrt.  Rygh innrmmet ogs i retten at boden var ulovlig oppfrt i strandsonen p min eiendom.  

- Du unnlot informere om at hekken til Rygh som var oppfrt i en lengde p 35 meter lang og hyde p opptil 8-10 meter og som stengte for all gjennomgang for allmenheten i strandsonen over min eiendom ikke var i trd med godkjenningen fra kommunen.  Hekken var kun godkjent i 13 meters lengde og med en maksimal hyde p 2,5 meter.  Utformingen av hekken var et klart brudd p strandplanloven og et ulovlig tiltak i strandsonen. Hadde det vrt min hekk, s hadde DN garantert omtalt det som en monsterhekk, et visuelt berg av klorofyll, utestengelse av allmenheten fra strandsonen og sikkert flettet inn mye annen styggedom og galle om min person.

- Du unnlot informere om at hekken ikke var tinglyst og at Rygh aldri opplyste  til meg om rettigheten til denne hekken som stod opptil 30 meter fra nabogrensen.  Rygh hadde blitt spurt av min driftssjef fr hekken ble fjernet om det forel ikke tinglyste avtaler jeg ikke var gjort kjent med.  Rygh svarte ikke p denne henvendelsen som ble gjort 3 mneder fr hekken ble fjernet

- Du unnlot informere om at parkeringsplassen hvor Rygh stod parkert bestod av stygg pukk som var utlagt p min eiendom. Jeg valgte legge jord over og s til slik at det ikke s ut som et pukkverk nede i strandsonen. Det var en diskusjon om antall biler og hvor de skulle st parkert. Parkeringen ble lst av partene seg imellom ogs fr rettsaken uten konflikter.

- Du unnlot selvflgelig skrive at jeg ved overtagelsen av eiendommen tilbd Rygh to gratis opparbeidede tinglyste parkeringsplasser.

Et par detaljer til siden du var s opptatt av antrekk. Her er du like omtrentlig som i resten av dekningen. Du skriver at jeg tok av bldressen og p med olabukse. Jeg hadde den samme buksen p i retten.  Det var kun en dressjakke som ble byttet ut med en boblejakke p befaringen. Selv etter 16 timer hvor du glodde bort p meg klarte du ikke f med de enkle detaljene. Ikke en stor sak, men det viser hvor omtrentlige DN er, selv om dressen av en av dine viktigste morsomheter.

Du klipper og limer fra dommersamtalen. Det hele minner meg om tiden fr internett. Da dere var kongen p sannhetshaugen og hadde all makt. Den tiden er over. Som vanlig har jeg distribuert korrespondansen med deg til mine 20 000 epostadresser. Debatten om DN fremtid er god underholdning for mange. Om en stund vil du sikkert finne den p Facebook ogs. Ikke i morgen, men om en stund.

(Innlegget fortsetter under bildet) 

DNs fotograf i retten. Foto: ystein Stray Spetalen

For nevne noe positivt har DN mye godt stoff om trening og livsstil. Dette stoffet har jeg selv hatt mye glede av. Jeg anbefaler alle og konsentrere sin lesning i DN om disse artiklene.

Knut Rygh og hans familie kom og takket meg etter rettsaken. De mente at saken hadde lst seg p en meget god mte. Dette var selvflgelig ikke interessant for DN sine lesere.

DN m nok ikke nedbemanne mer i r. Men avgrunnen nrmer seg. Hovedrsaken er feilinformasjonen som leserne er lei av. Nr tvist om sauehold er hovedoppslaget i en nringslivsavis og innholdet i artikkelen hrer hjemme i Asbjrnsen & Moe gr det fort.  

Nr mot blir sammenliknet med islamofobi og sekulr fascisme

Av sl Manouchehri,  formannskapsmedlem Lillesand Hyre


Trenger vi religion for opprettholde balansen i samfunnet eller virker dette mot sin hensikt? Er vi blitt s feige at vi ikke vger stille krav som et sekulrt samfunn, til at alle religioner m respektere sekularismen, fr det er for sent?


Edmund Burke uttalte i sine refleksjoner om den franske revolusjonen, at religion var det underliggende grunnlaget for sivil samfunnsorden. Voltaire hevdet at uten dette kunne ikke samfunnet fungere; han argumenterte med at det er helt ndvendig for folk akseptere i deres tanker, ideen om et hyeste vesen og skaperen for opprettholde en moralsk samfunnsorden. Alexis de Tocqueville hevdet p samme mte at religis tro er uunnvrlig for et velfungerende samfunn, og at ikke-troende er farlige og en direkte trussel mot samfunnstrivsel, og at ikke-troende er anse som "naturlige fiender " til sosial harmoni.

Les ogs: Nr niqab blir ett frihetsplagg har vi feilet

Mer nylig har Newt Gingrich hevdet at ethvert land som forsker drive religion ut av det offentlige liv vil med sikkerhet mte alle typer sosiale problemer. Han trakk det s langt at i kjlvannet av den brutale massakren av skolebarna i Newton, Connecticut, proklamerte han offentlig at slik vold var det opplagte og uunngelig resultat av sekularisering i samfunnet deres. Vi har etter terroraksjonen i Frankrike ogs lest kommentarer fra flere samfunnsdebattanter her i Norge som kobler terroren opp mot sekulariseringen i landet. 

Det er en interessant hypotese, med ett dryss av konspirasjonsteorier som ikke holder ml.

Et motsigende og mer troverdig eksempel ser vi i en rapport gitt ut av Organisasjonen for konomisk samarbeid og utvikling (referert til p nettsiden 24/7wallstreet.com), som viser de ti landene med de verste / beste livskvalitetene. Iflge denne avanserte analysemetoden, som tar hensyn til en mengde indikatorer p samfunnstrivsel, ble de statene i USA (blant annet Mississippi og Alabama) med den verste livskvaliteten rangert til vre blant de mest religise. Mens de omrdene med best livskvalitet var de som var kret til de minst religise (for eksempel Vermont og New Hampshire) innenfor samme landegrense.

Les ogs: Sekulre og ex-muslimer er viktige nye stemmer blant muslimene

Korrelasjonen er klar og sterk: jo mer sekulre tendenser jo hyre trivselsfaktor sammenliknet med de mer religise delene. Faktorene som ble mlt var blant annet kriminalitet, fattigdom, fedme og diabetes, barnemishandling, utdanningsniv, inntektsniv, arbeidsledighet, forekomsten av seksuelt overfrbare sykdommer og ungdomsgraviditet. 

P nesten alle sosiologiske ml p velvre, var det de sekulre statene, som hadde lavest niv av religisitet og lavest andel av kirkebesk, som hadde de beste resultatene. De religise statene med de hyeste nivene av tro og hyppighet av kirkebesk var de som slo verst ut.

Det siste som ble konkludert i underskelsen var at korrelasjonen holder ml ogs internasjonalt.

De demokratiske landene som i dag er de mest sekulre, for eksempel som i Skandinavia, Australia, Nederland osv er mye bedre p nesten hver eneste tenkelige indikator p trivsel enn de religise landene som Jemen, Malawi, Pakistan og Filippinene.

Organisasjon Vision of Humanity utgir rlig en fredsindeks. Og iflge sine rangeringer over de fredeligste landene p jorden, er de mest sekulre landene de som str verst p listen. De minst fredelige er de mest religise landene. Tilfeldig? Neppe?

Les ogs: Takk gud for integreringen

Se hvordan Ebola har herjet i verden. Det er ikke de svrt sekulre landene Sverige, Estland og Frankrike, eller som noen ville ha kalt det: der den aggressiv sekularismen har herjet, som er mest skadelidende.  Nei - det er i ulike afrikanske landene der Gud er tungt dyrket som blir hardest rammet.

Man kan stille seg selv sprsmlet da, har samfunnet falt fra hverandre i de mest sekulre landene. penbart ikke! Hvorfor skal vi da ikke jobbe for ett sterkt sekulrt samfunn, nr alternativet er s mye verre? 


La de som tr stille kritiske sprsml til religioner og deres ukultur, om det skulle vre kristnes syn p homofili eller debatten rundt tildekking komme til. Man oppnr ikke en heltestatus av kritisere helter.

Man kan med trygghet sl i hjel den gamle hypotesen om at religion er en ndvendig forutsetning for et godt, trygt og sunt samfunn. 

Hva er ulovlig dele og gjre p internett og i sosiale medier?

Woman Writing On Laptop Computer Late At Night
Licensed from: diego_cervo / yayimages.com

Av Jan Sandtr advokat og spesialist i teknologirett

I det siste (og i lenger tid) har det vrt en del aktuelle saker om trakassering i sosiale medier, deling av informasjon om personer p Internett, samt flere saker om hatporno og trusler.  Nedenfor flger en oversikt over hvilke grenser norsk lov, og spesielt straffeloven, ndsverksloven og personopplysningsloven setter for hva man kan dele og gjre p Internett og sosiale medier. 

Innlegget ble frst publisert hos Teknologirett.

Utgangspunktet: Ytringsfrihet

Ytringsfrihet er en av de grunnleggende rettigheter man har som menneske. Ytringsfriheten for norske borgere flger av bl.a. Grunnloven 100 og den Europeiske Menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 10.

Men ytringsfriheten er en skalt relativ frihet, ved at den m vike for andre hensyn som kan gjelde i et samfunn, som beskytte andre borgere. Man har alts ikke uinnskrenket ytringsfrihet, selv om ytringsfriheten er omfattende. Spesielt med Internett og sosiale medier fr enkeltindividenes ytringer og handlinger strre potensielle virkninger og omfang enn tidligere. Med frihet flger ansvar, og den enkelte er i strre grad ansvarlig for det som blir ytret offentlig siden det tidligere redaktrfilteret som gjaldt i massemedia i mindre grad finnes p Internett og sosiale medier. Dette krever mer av den enkelte, som n m ta ansvar for sine ytringer, som at ytringene ikke skal vre i strid med bl.a. det som nevnes nedenfor.

Trusler

Trusler mot personer er straffbare etter straffeloven 263 og kan straffes med bot eller fengsel i inntil 1 r. Truslene m vre egnet til fremkalle alvorlig frykt hos den som blir utsatt for truslene, og trusler br ikke komme med ord - deler man f.eks. et bilde av et vpen til noen, s kan det vre tilstrekkelig.

Er truslene grove, s kan det straffes med fengsel i inntil 3 r. Grove trusler er trusler som er rettet mot en forsvarsls person, - fremsatt uprovosert eller av flere i fellesskap, - er motivert av fornrmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, religion, livssyn, homofile orientering eller nedsatte funksjonsevne. En trussel som fremsettes av flere i fellesskap, som f.eks. fra en Facebook-gruppe, kan alts anses som grov trussel, og er man en del av de som fremsetter trusselen er alts strafferammen meget hy. Se mer i straffeloven 264

Innlegget fortsetter under bildet. 

Jan Sandtr

Hatfulle ytringer, som rasisme

uttrykke seg med hatfulle ytringer, bde i tekst, bilder og p annen mte (selv om det er humor) kan vre en overtredelse av straffeloven 185 og man risikerer da bter og inntil 3 rs fengsel, dersom ytringen er offentlig (som p sosiale medier). Ytrer man seg ikke offentlig, s kan man straffes med bter og fengsel i inntil 1 r. Som offentlig regnes ytringer til grupper p 20-30 personer eller mer, uansett om gruppen er offentlig eller lukket (som enkelte grupper p Facebook, eller p sin egen vegg til venner). 

Les ogs: Hvilke rettigheter har sosiale medier til bruke dine bilder og filmer?

Med hatfulle ytringer er det vre diskriminerende, true eller forhne noen, fremme hat, forflgelse eller ringeakt (dvs. vre nedlatende) overfor noen p grunn av deres:

  • hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse
  • religion eller livssyn
  • homofile orientering
  • nedsatte funksjonsevne

Innholdet av en ytring m vurderes individuelt, og da sees det p hvem som har fremsatt ytringen, hvordan og hvor den er fremsatt, med hvilket publikum, og om ytringen er rettet mot en bestemt person eller gruppe. 

Plagsom og hensynsls adferd - krenkelse av privatlivets fred

Det at man plager noen eller begr hensynsls adferd eller p annen mte krenker en annen persons fred (privatliv), kan straffes med bter eller fengsel i inntil 2 r, se straffeloven 266 og 267. Straffbar handling kan vre dersom man ved skremmende eller plagsom opptreden eller ved annen hensynsls opptreden forflger en person eller ikke lar denne vre i fred. Er personforflgelsen alvorlig, s kan straffen bli opp til fengsel i 4 r. 

I tillegg til man kan straffes ved krenkelse av privatlivets fred, kan den som utsettes for krenkelsen kreve erstatning etter skadeerstatningsloven 3-6. Erstatningen kan omfatte bde den skade som vedkommende er pfrt (kostnader og tap), men ogs skade av ikke-konomisk art som finnes rimelig av retten. Dette betyr at den som er krenket kan f erstatning som plaster p sret uten at denne har hatt kostnader eller konomisk tap.

rekrenkelse er ytringer om en identifiserbar person (eller organisasjon) som er egnet til krenke en annens reflelse eller omdmme. beskylde noen for straffbare forhold er alltid regne som rekrenkende, men ogs andre beskyldninger eller pstander som er egnet til svekke vedkommende omdmme (dvs. hva andre mener om vedkommende) vil regnes vre rekrenkende. Tidligere var det straffbart rekrenke, og flere av de tilfellene som ble regnet som rekrenkelse er straffbare etter reglene om krenkelse av privatlivets fred, men straffebudet for rekrenkelse ble fjernet fra straffeloven fra oktober 2015.  

Det kan imidlertid fremdeles kreves erstatning ved rekrenkelse og krenkelse av privatlivets fred, seskadeerstatningsloven 3-6a. Det kan da kreves bde erstatning for den skade som vedkommende er pfrt (kostnader og tap), samt ogs skade av ikke-konomisk art som finnes rimelig av retten som vil vre et belp som retten finner er riktig for den som er krenket eller rammet. Ogs etterlatte kan kreve erstatning. 

Det er en del unntak fra erstatningsansvaret ved rekrenkelser, se skadeerstatningsloven 3-6a (2), men dette er snevre unntak siden det kreves at det som fremsettes er bl.a. et forsvarlig bidrag til samfunnsdebatten, den som utsettes for beskyldningene har hatt mulighet til imteg disse og f imtegelsen inkludert i samme publisering og det er tatt ndvendige forbehold knyttet til kildene for beskyldningen.

Deling av informasjon om personer

Etter reglene om privatlivets fred, se ovenfor, s kan man ikke dele private opplysninger om identifiserbare personer. dele personlig informasjon kan kun sies vre lovlig dersom opplysningene vil bidra til samfunnsdebatten. Er det ingen aktverdige hensyn knyttet til samfunnet, s kan ikke opplysningene deles. Disse reglene er trukket opp for medienes deling av personlig opplysninger, og m i enda strre grad gjelde privatpersoners deling av personlige opplysninger om andre personer. Deling av informasjon som krenker privatlivets fred for en person, kan alts straffes med bter og fengsel i inntil 2 r, og det kan kreves erstatning for bde kostnader og tap, samt for ikke-konomisk skade. 

Dersom du videredeler informasjon om personer, herunder i sosiale medier, s er du selv ansvarlig for informasjonen du videredeler. Du kan ikke vise til at det er en annen som gjorde informasjonen frst tilgjengelig; du er selv ansvarlig for din deling. 

dele informasjon om personer kan ogs vre et brudd p personopplysningsloven, men pga. unntaket om bruk av personopplysninger til privat bruk vil brudd p personopplysningsloven av privatpersoner ofte ikke vre strid mer personopplysningsloven. Men siden det er omfattende forbud mot krenkelse av privatlivets fred, s vil disse reglene etablere et forbud mot dele personlige opplysninger om andre p Internett og sosiale medier mot personenes vilje. Man kan ogs rette krav mot de som har bidratt til spredningen, som sosiale medier, forumeiere, nettaviser mv. ogs for deling av personopplysninger i strid med personopplysningsloven, som vil som regel ta pstander som krenkelse av personvern til flge og som regel etterkomme krav om sletting. 

Deling av bilder og film

dele bilde (eller film) hvor en person er avbildet, krever samtykke fra personen, se ndsverksloven 45 c. Det gjelder noen unntak fra denne regelen, bl.a. nr bildet vil ha allmenn interesse. Deler man bilder uten samtykke, s kan dette straffes med bter og fengsel i inntil 3 mneder. Ved srskilte forhold, som spredning av mange bilder, stort omfang av spredning, spesielt personlige bilder mv. er strafferammen bter eller fengsel i inntil 3 r, se ndsverkloven 54

I tillegg kan den som er avbildet kreve erstatning av den som har delt bildet, og har vedkommende delt bildet forsettlig eller grovt uaktsomt (som ved hevnporno), s kan den som er avbildet kreve oppreisning, som vil si erstatning uten at for ikke-konomisk skade (tort og svie). 

Den som har tatt bildet har ogs rettigheter til dette, og m samtykke til offentliggjring. 

Det motta, skaffe seg eller oppbevare bilder som er delt ulovlig, er straffbart som heleri etter straffeloven 332

Deling av opphavsrettsbeskyttet materiale

dele tekst, bilder, filmer mv. som andre har opphavsretten til, er ikke tillatt uten samtykke fra den som har opphavsretten. Etter ndsverksloven 1 og 2 er det opphavsmannen, dvs. den som har rettighetene til ndsverket (normalt den som har skapt ndsverket) som er den som bestemmer om ndsverket skal kunne gjres offentlig, som deles p Internett eller sosiale medier. dele eller offentliggjre et ndsverk uten at opphavsmannens godkjenning, er straffbart med bter og fengsel i inntil 3 mneder. Ved srskilte forhold, som stort omfang av materiale som spres, og man er kjent med at spredningen er et brudd p ndsverksloven, er strafferammen bter eller fengsel i inntil 3 r, se ndsverkloven 54. lenke til andres materiale, er derimot lov (ogs ved embedding), samt videredele innenfor rammene for sosiale medier. 

* * * *

Straffene som er tatt inn ovenfor er strafferammer, og ikke vil vre det man blir dmt til (foruten i helt spesielle tilfelle), men viser hva de ytre grensene for enkelte handlinger kan vre. 

I tillegg er det ogs en rekke andre forhold som kan vre straffbare, men man m bare vre klar over at det som er straffbart i den virkelige verden, er ogs straffbart p Internett. Det er ingen forskjell i lovverket her. Ovennevnte er bare eksempler p forhold som enklere kan skje p Internett og i sosiale medier. 

Rett til vite - eller rett til bli glemt?

Sarah Palin Foto: Nicholas Kamm /AFP

Av Eirik Lkke, rdgiver i Civita

Den 29. august 2008 ble Sarah Palin offentliggjort som John McCains visepresidentkandidat under et arrangement i Dayton, Ohio. Ettersom de frreste kjente til Palin, ble det i timene etter annonseringen rekordstor trafikk p Google og Wikipedia.

Jeg husker jeg selv leste Wikipedia-artikkelen om Sarah Palin, som i hovedsak var en positiv omtale. Det jeg ikke visste, var at artikkelen ble endret like fr annonseringen, av personer som var sympatisk innstilt til McCain-kampanjen.

Den enorme kningen av digital informasjon frer med seg en rekke utfordringer knyttet til sprsml om retten til informasjon versus privatliv. Dette er langt fra en ny problemstilling innen presseetikken, men den voksende bruken av internett, isr bruk av sketjenester som Google, forsterker denne spenningen. Dette fordi hvem som helst kan dele hva som helst p nettet, hvoretter dette kan bli spredd til millioner av mennesker p bare noen timer, uten at man ndvendigvis har anledning til sjekke sannhetsgehalten.

Som Palin-eksempelet illustrerer: Det er verken nytralt eller tilfeldig hva du finner av informasjon p nettet. I en ny bok, Personvern etter Snowden, drfter jeg konsekvensene av at mye av det som skrives og spres p nettet, ikke er underlagt redaktransvar.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Eirik Lkke, Civita

Artikler vil kunne bli lagret p nettet for alltid, og inneholde informasjon om personer som penbart kan utfordre deres offentlige omdmme, men som samtidig vil kunne ha offentlig interesse og vre beskyttet av ytringsfriheten. Den iboende spenningen mellom ytringsfrihet og personvern, kombinert med folks omfattende bruk av sk, har medfrt krav om at Google ogs pner opp for pvirke eller slette skeresultater, populrt omtalt som The right to be forgotten. EU-domstolen slo i mai 2014 fast at EU-borgere har en rett til kreve at skemotorer m utelate personlig informasjon fra skeresultatene, dersom informasjonen vedrrende en person fremstr som ukorrekt, utdatert, irrelevant eller utilstrekkelig.

Dommen falt i en sak mellom Google og det spanske datatilsynet (sammen med Mario Costeja Gonzlez). Selve saken dreide seg om at en spansk avis hadde omtalt Gonzlez' involvering i en gjeldstvist. Sannhetsgehalten ble interessant nok ikke utfordret, men domstolen mente at Gonzlez likevel hadde krav p at informasjonen ble slettet fra selve nettsket. Det spanske datatilsynet mente at avisen ikke kunne bebreides, fordi opplysningene var korrekte da saken ble publisert, men at Google burde slette koblingen til avisen fra sine skeresultater. Google argumenterte for at de ikke er ansvarlig for opplysninger de ikke selv lagrer. EU-domstolen fastslo likevel at skemotorer har ansvar for informasjon som kommer opp i deres sk. I siste instans kan ogs nasjonale tilsyn plegge Google fjerne informasjon fra sk.

Dommen er problematisk av flere grunner, srlig fordi den utfordrer den frie flyten av informasjon og i siste instans ytringsfriheten. For det er ikke lett avgjre hvilken informasjon som kan sies vre utdatert eller irrelevant. Vil f.eks. kritikkverdige forhold om personer som sker maktposisjoner vre av allmenn interesse, selv om hendelsene fant sted mange r tilbake i tid? Eller vil disse kvalifisere som utdaterte? Hva om en politiker i USA i 2028  - omtrent like ukjent som Palin var i 2008 - stiller til valg som president ? har ikke da personens tidligere aktivitet svrt stor offentlig interesse? I slike tilfeller finnes det knapt informasjon som er utdatert. Enda mer problematisk er reguleringen av sk i stater som har et ikke-demokratisk styresett, og autoritre regimer vil garantert legitimere samme type redigering ut fra argumenter om at  - dere jo gjre det samme i vesten?.

En siste innvending mot dommen er sprsmlet om hvem som skal avgjre dette. Er det primrkilden for publiseringen (aviser, blogger, private Facebook-statuser etc)? Er det Google selv som skal fatte avgjrelser, eller er det domstoler og tilsyn?

Den kende bruken av sk og strre tilgang til personlig informasjon gjr det antagelig ndvendig regulere sk, og det er helt penbart at uriktig informasjon i alle tilfeller br slette. Men det mest  presserende er behovet for transparens i mten dette skjer p, slik at grunnleggende ytringsfrihetshensyn blir ivaretatt p en helhetlig mte, og ikke gjennom tilfeldige avgjrelser, slik det langt p vei er i dag.  

Om Trump, lgn og politikk

Donald Trump tar motstander Hillary Clinton i hnden etter TV-debatt. Foto: Julio Cortez/AP / NTB scanpix

Av Carsten Neraal, Venstre-mann

Vr egen Peer Gynt lyver. Og bak scenen er det ogs lgner. Den nybakte teatersjefen kom lpende hjem til sin mor og ropte: Mor, mor, jeg er blitt sjef for Nationaltheatret! Flott Torvald, svarer moren, men da m du lre deg lyve! Vi lyver for barna, og vi lyver gjerne om det kan hjelpe p situasjonen. Milde Moses hvor mange lgner vi skal tle i lpet av en hel dag!

Og s er det politikken. Lgnenes hyborg vil mange si. Ingen ville kunne pst at vr gode statsminister Trygve Bratteli var lgnaktig. Men tidene forandrer seg. Gro Harlem Brundtland skal ha sagt: Norsk politikk handler bare om srinteresser. Vi tilpasser oss maktfaktorene i samfunnet. Og Jens Stoltenberg har sikkert ogs svelget noen kameler.

Les ogs: Vi trenger ikke NRK som en maktfaktor i samfunnet

Alle vil pvirke politikken og alle tilpasser lgnene deretter. Men hva gjr dette med det sosiale miljet nr alle lyver, og alle vet det, og alle aksepterer lgnenes regime? Vi vrir og vrenger p fakta; tilpasser vr egen historiefortelling. Det er tusen eksempler p dette, og det er lett nevne navn p politikere vi alle kjenner s alt for godt. De lyver langt mer enn gjennomsnitts nordmann. Slik har politikken bare utviklet seg.

Og s er det Donald Trump. Han kan vi navngi uten blygsel. Og Bill og Hillary Clinton har nok sine svin p skogen gjennom et langt politisk liv. Ingen politiker kan vre skinnhellig. I den amerikanske valgkampen ser vi politikkens ansikt tydeligere. Trump gir lett gass og tilhengerne henger med; De mener dette er en del av spillet, og at alle er like gode til syvende og sist, og at moralske svakheter er godt fordekte blant fintfolk.

Carsten Neraal

Vi m ta det inn over oss her hjemme ogs, at politikkens vesen er lgnaktig. Fr var politikken mer en kamp om verdier, men slik er det mindre og mindre. Politikken handler mer og mer om posisjoner og makt, og mindre om politikk. Det gjr vondt si det: Men det er ikke rare forskjellen mellom Hyre og Arbeiderpartiet. Begge partier elsker den norske orden, statskapitalismen. Og det samme gjr SV, men krydrer det likevel godt med miljvern og en psttt opphyet moral.

Er det virkelig noen i dette lille landet som er s naive at de tror at de rdgrnne er mer moralske enn de blbl? Tror virkelig noen at de blbl vil ha strre klasseskiller? You must be kidding! At Gahr Stre fremstiller seg selv som Robin Hood, kan vre et godt eksempel p en vulgr politisk stil, uten sammenlikning for vrig. Og likedan om han har lovet Hareide finansminister stillingen i bytte mot KrF sin sttte?

Nei, Trump er tross alt et godt eksempel p politikkens natur. Velgerne er smartere og vet at alt ikke er svart hvitt, verken for Trump eller Clinton. 

Norge vil ikke ha varslere

Foto: yvind Hagen - Statoil ASA/Privat

Av Unni-Flora Sverdrup, Varsler og Statoil-ansatt, tidligere tillitsvalgt, verneombud i Statoil

Norge vil ha varslere. Arbeidsmiljloven sier noe om plikter og rettigheter til varsle. Med det er langt mellom vilje og nske. Det har vist seg gang p gang at varsleren blir den tapende part. N har riktignok regjeringen sendt ut et hringsbrev blant annet om anonym varsling og bebudet nedsetting av en ekspertgruppe for videreutvikling av lovbestemmelsen - men det gjenstr se om det blir reelle forbedringer.

Ett av mine mange sprsml er om bedrifter i Norge og forvaltningen i Norge vil ha varslere. Etter min erfaring som varsler i Norges strste konsern - Statoil ASA - er svaret NEI.

Med stor sikkerhet tror jeg ikke de vil ha det. Min harde erfaring siden 2013 tilsier det.

Ikke en unik sak

Dette er ikke en unik sak for bare Statoil ASA (heretter Statoil), det har vi sett flere eksempler p i den senere tid fra andre etater og selskaper. Er det slik eierne og ledelsen i Statoil og Norge vil ha det i framtiden?

Tilbake til min varslersak i Statoil, som begynte tidlig i 2013. Jeg varslet om sikkerhetskritisk feil opp mot sikkerhetskritisk utstyr, brannslukningsutstyr offshore, p Statoil sin(e) plattformer. Det jeg varslet om er tydelige kritiske feil/mangler i forhold til myndighets-, interne- og leverandrkrav.

Jeg varslet p grunn av min store bekymring for at vi kan miste mange undvendige liv ved en storulykke offshore. Vi som jobber offshore er ogs vre egne redningsfolk (brannberedskap, frstehjelp, evakuering og s videre), og m slukke en eventuell brann p plattformen om ulykken skulle vre ute og et helikopter krasjer p dekket.

Kan fort oppst brann

Drivstoffet JET A-1 til helikopter, giroljen og s videre er lett antennelig ved rette temperatur, alle vet at motor, girkasse og s videre er varm. Jeg tr pst at det garantert blir gnister nr metall mter metall i en eventuell krasj p dekk. Da kan det veldig fort oppst brann.

Vi som jobber med mottak og de andre som har brannberedskap p plattformen, har kurs - for forberede oss p en slik hendelse.

Men nr vi da eventuelt skal begynne redde vre kolleger og venner som sitter fast, og vi ikke har brannskum som har den forventet innblandingen/kvaliteten/effekten for hjelpe til med legge en film over de brannfarlige veskene, slik at vi kan klare slukke kjemikaliebrannen mest mulig effektivt - hva da?  Tenk dere den flelsen st der hjelpelse se sine kolleger og venner sitte i en brannbombe.

Vi som da er satt til oppgaven med ha brannberedskap og skal redde dem (opptil 21 personer) som sitter fast. Vi har bokstavelig talt ikke annet enn lett utblandet sjvann for hjelpe oss med.

Mange tenker sikkert n, hva er problemet med kun sjvann, brannvesenet bruker jo stort sett kun vann. Ja de gjr det, men vi som jobber offshore, bor og jobber p olje- og gass en kjemikalie - bombe.  De fleste vet at slukke en slik brann kun med vann er nyttelst, da vi har vind og vr mot oss.

Kvaliteten/innblandingen p brannskummet er langt under bde interne-, leverandr- og myndighetskrav. Det er en grunn for at de har forsket fram ett minimumskrav p innblanding av for eksempel brannskum

Koster penger

Dere som leser dette, spr dere garantert om hvorfor dette ikke blir ordnet opp i. Ja si det, det koster penger. Det er det enkle svaret. Dere tenker sikkert ogs HMS i dette, det gjr/gjorde jeg ogs. Det er derfor jeg varslet om dette hele linja fra frstelinjeleder, drifts- og vedlikeholdsleder, plan og vedlikeholdsleder, plattformsjef, fagforbundet, alle linjeledere oppover og bortover i systemet p landorganisasjonen, Internrevisjonen, konsernledelsen, leverandrene av brannskum, leverandrene av sikkerhetskritisk utstyr og PETIL.

Alle har den formening om at Statoil er best p sikkerhet og HMS. Statoil har vrt det, men jeg vil pst at det ikke lenger er tilfelle.

Er Statoil blitt for store og uoversiktlig? Er Statoil blitt for mektig slik at ingen tr stille kritiske sprsml?

Vi som jobber offshore, familie og venner tar det som en selvflge at sikkerheten er i orden, og innenfor gitte minimumskrav. Alle har heller ikke innsikt i dette med brannskum.

- Vr sikkerhet

Det er vr sikkerhet det er snakk om. Det er sikkerheten til miljet. Det gjelder ikke minst Norges renomm nr det gjelder miljet og sikkerheten offshore.

For en ting er klart, skjer det en slik stor katastrofe offshore og vi som jobber der ute ikke har det vi trenger for slukke en brann effektivt - ja da kan det bli bde en miljkatastrofe og menneskelig katastrofe.

Jeg har stilt sprsmlet fr, og stiller det igjen:

Hvor mange menneskeliv kalkulerer Statoil og eierne kan g tapt per million i innsparing p vedlikehold, sikkerhetskritisk utstyr, pressede leverandrpriser og s videre?

Tilbake til de som varsler; de havner ofte i et presset, psykososialt og konomisk ufre, der NAV ikke alltid er den stttespilleren NAV burde vre for disse personene.

Her er det en jobb gjre og vei en g for ekspertgruppen og alle berrte parter som har ansvaret for ivareta varslere som tr pta seg et samfunnsansvar.

Statoil svarer:

Dette svarer Statoil om anklagene:

Av Morten Eek, pressekontakt for drift og leting norsk sokkel, Statoil

Ledelse, verneapparat og ansattrepresentanter hos oss er kjent med diskusjonen om brannslukningssystemet som Sverdrup omtaler. Det ble over flere r gjort tester av brannslukningsanlegget p Grane-plattformen som en direkte flge av at temaet ble tatt opp av Sverdrup. Konklusjonen fra Statoils side er at det ikke var grunnlag for pstander om at brannvernsystemet er utilstrekkelig. Gjennom testene og grundige vurderinger av brannslukningssystemet har vr fagekspertise konkludert med at sikkerheten p helikopterdekket til Grane er godt ivaretatt.

I forhold til kunne si ifra og stille kritiske sprsml, har vi en penhetskultur i Statoil hvor det ikke bare er lov si ifra om bekymringer - det forventes ogs at man sier ifra hvis en mener at noe ikke er som det skal. Nr dette gjres konstruktivt og basert p fakta, fr en et godt grunnlag som kan bidra til forbedringer av driften bde p sokkelen og p land.

Statoils standpunkt er at saken med Sverdrup er varslingsetisk korrekt hndtert. Det som gjenstr her er sprsml om faglig uenighet mellom selskapets samlede branntekniske ekspertise og Sverdrup. Statoil har etter de gjennomgangene som er gjort valgt flge rdene som ekspertene har anbefalt.

pent brev til Fotballpresident Terje Svendsen


 

Oslo 20161011.VM-kvalifiseringskamp fotball menn Norge-San Marino p Ullevaal Stadion. Fotballpresident Terje Svendsen under kampen mot San Marino. Bak str tidligere president Per Ravn Omdal.Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
NFF-SJEF: Terje Svendsen sitter i styret som har makt til avsette Per-Mathias Hgmo.



For Oljeberget Supporterklubb

Lars Olav Karlsen


For frste gang kommer det n et brev fra oss angende trenersprsmlet rundt landslaget, og det sitter veldig langt inne for oss blande oss inn i dette.


Jeg hper du fikk det med deg i gr, men vi var litt i overkant av 100 stykker og vi holdt koken stort sett hele kampen for holde stemningen oppe, selv om det ikke alltid var like enkelt med tanke p at Norge ikke scoret egne ml fr helt mot slutten av kampen. Du la kanskje ogs merke til at selv om det ble knusk stille hos oss da San Marino scoret s var det stor jubel p resten av tribunen p tross av at San Marino stilte med nyaktig 0 supportere. 

Nr egne supportere s til de grader jubler over motstanderens ml er det ett sterkt og tydelig tegn p total resignasjon, og slik kan vi ikke ha det, og derfor kommer dette brevet.


Vi har dessverre mistet all tro p hovedtrener Per Mathias Hgmo. Det skrives mye p internett av forskjellige mennesker med varierende kompetanse, men vi hper det betyr litt ekstra nr det kommer fra de som faktisk bruker tid og penger p stille opp p landskamper for sttte laget. Det er faktisk gtt s langt n at 90% av medlemmene vre n mener at Hgmo m g.


Hgmo klarte i gr g ut si at han avsluttet forrige kvalik bedre enn noen andre de siste 15 rene, men like vel taper han kamper som i utgangspunktet er en gavepakke, og vi gruer oss til finne ut hvor langt ned p FIFA rankingen vi er n. (En ranking Hgmo viser liten interesse for, men som avgjr hvilke lag vi kommer i gruppe med i kvaliker). I fjor dro vi i hopetall til Ungarn for vre tilstede og sttte laget i den viktige kampen for komme til EM, og Hgmo takket supporterne med stille uten en eneste spiss til score de mlene vi trengte.

En skulle nesten tro at man ville sikre seg at man IKKE vant, men s galt kan det vel ikke vre. S kan en si at man gamblet for f ett moment, men nr Hgmo i etterkant gr i dekning og etter flere mneder sier at han ikke angrer en eneste ting, ja da m en lure p om han vet hva han driver med.

UNDER PRESS: Per-Mathias Hgmo.
Folk ler nr Hgmo har pressekonferanse, og det er fordi det han sier er s latterlig at man ikke kan ta det serist. Hvordan er det mulig etter den utrolig flaue kampen mot Aserbajdsjan g ut si at vi gjorde mye bra og vi hadde en god treningsuke? Det har overhode ingenting si om de har hatt det stas p trening, som landslag er det eneste som betyr noe poeng.

Etter ha sltt San Marino i gr, ett lag som ikke har scoret ett eneste mesterskapsml p bortebane p 15 r men som utrolig nok klarte det p Ullevaal, gr han ut sier at han er rett mann for landslaget nesten fordi han vant mot San Marino? Er det virkelig p ett s lavt niv vi legger oss?


I tillegg har Hgmo ftt igjennom tidenes dyreste regime fordi landslaget vrt skal profesjonaliseres. Iflge statistikken fr de to siste kampene gjr vi det drligere enn under siste perioden til Drillo, og han fikk fyken p dagen og ble tuppet ut p en forferdelig mte, fordi det var essensielt at Hgmo fikk starte p snuoperasjonen. N har han forskt i 3 r, og vi gjr det drligere enn fr han begynte. S lang tid kan vi ikke holde p, vi m ha inn en trener som tar utgangspunkt i de spillerne vi har og bruker dem best mulig for ta poeng, som jo tross alt er derfor vi spiller kamper.   


Vr s snill, la oss slippe flere kamper med Hgmo. La oss f inn en trener som gjr at vi fr troa p at han vet hva som skal til for vinne kamper, en trener som kommuniserer at drlige kamper er drlige slik at vi kan tro han nr han sier at vi skal jobbe for gjre det bedre. Er ikke laget bedre s godtar vi tap, og vi sttter opp videre for bygge videre, men vi trenger en trener som gir inntrykk av at han skjnner hva han driver med, en trener som ikke taper s til de grader mange kamper som vi i realiteten skulle sltt.


Vi skal uansett gjre vr jobb, som er komme p landskamper jobbe for s bra stemning som bare mulig, s hper vi at dere tar de rette beslutningene rundt trenersprsmlet.

Det m gjres tiltak mot skatteparadiser for selskaper

Av professor Arturo Bris, direktr i IMD World Competitiveness Center


Ved utbruddet av finanskrisen i 2009 satte medlemmene av de strste konomiene i verden i gang et korstog mot skatteparadiser og bankers hemmelighold.
tte r senere har den sveitsiske private bankindustrien blitt urettmessig behandlet og misbrukt ved at det har blitt brukt tvilsomme argumenter p tvers av territorialprinsippet ? KPMG rapporterer at antall private banker i Sveits har sunket med 24 prosent mellom 2008 og 2015. USA og EU har signert avtaler med mange land om utveksling av informasjon, og listen med skatteparadiser har blitt redusert med 32 jurisdiksjoner.


Trolig en av de mest suksessfulle kampene som er frt etter krisen - fjerningen av skattefordeler for enkeltpersoner - var, i min mening, en jakt p galt ml. For det var i deres hjemland at amerikanske, britiske og andre skattebetalere drev med bedrageri, ikke i Sveits eller Caymanyene. I mange tilfeller, som i tilfellet med Sveits, ble bankenes hemmelighold kraftig forvekslet med skattefordeler som blir oppndd ved belaste enkeltpersoner med lavere satser. Skattekonkurransen kan bli ansett som urettferdig og unsket nr kapitalen er bevegelig og de rikeste kan velge, ved hjelp av bosted eller gjennom selskaper som etter avvikling bare eksisterer i navnet, de lavest mulige satsene for inntekts- og formueskatt.


Uansett, dette argumentet ser ikke ut til holde nr det gjelder selskaper. Helt nylig sendte USA-baserte Business Roundtable et pent brev til lederne av de 27 EU-landene. Medlemmer av Business Roundtable er administrerende direktrer som str for 7000 milliarder dollar i rlige inntekter og nesten 16 millioner ansatte, med en samlet brsverdi p 7900 milliarder dollar. Brevet ble sendt p vegne av administrerende direktrer i selskaper som General Electric, JP Morgan Chase, Exxon Mobile og Johnson & Johnson. Brevet fremsetter misnye med det nylige vedtaket i Europakommisjonen som beordret Irland til f tilbake opp til 13 milliarder euro fra Apple, pluss renter, for psttte skattebesparelser som urettmessig ble innvilget av regjeringen i Irland.

Brevet kommer med to viktige poeng. For det frste at rettssikkerheten m rde og at kommisjonens krav til Apple er ulovlig; for det andre at de USA-baserte administrerende direktrene har makt til true Den europeiske union med konomisk skade og smerte ved redusere sine investeringer betydelig.
Herr John Engler, tidligere guvernr i Michigan og signerer av brevet som president i Business Roundtable, gjr ikke krav p rettskaffenheten til Europakommisjonens begjringer. Personlig blir jeg opprrt over at Apples skattesats i 2015 var 0,005%, som kommisjonen har psttt. Men jeg blir enda mer fornrmet nr dette viser de store ulikhetene i verden, vel vitende om at begjringen kommer fra USA. Hvordan kan de som har kjempet mot skatteparadiser for enkeltpersoner i lpet av de siste rene n vre s selvtilfreds med selskaper som Apple og andre multinasjonale selskaper? Det er tydelig at disse selskapene unngr skatter for ke sin konkurransekraft, alt p bekostning av landene som de opererer i. 

I de kommende rene vil skattepolitikk bli et av de mest effektive verktyene som landene vil bruke, for minske inntekts- og formueforskjeller. Men utgangspunktet m vre selskapsskatter - ikke skatter for enkeltpersoner. Apples skattesats er ubetydelig sammenlignet med skattesatsene for enkeltpersoner som enhver av dets kunder eller ansatte str overfor. Dette er ugunstig for verdens velstand og konkurransekraft av tre grunner:


For det frste fordi det store flertallet av Apples aksjonrer, som drar mest nytte av lave skatter, holder til i USA. Gjennom globaliseringen ker Apple gapet mellom rike land (som USA) og resten. Det som Nobelprisvinner Angus Deaton har kalt Den Store Flukten, vil bare bli vanskeligere i det nasjoner som trenger skatteinntekter, spesielt de som kommer fra store selskaper, blir bervet dem.


For det andre fordi skattefordeler til firmaer ker gapet mellom kapitalinntekt og arbeidsinntekt, s ker de inntektsforskjellene innad i landene. Selskapsskatter er skatter p kapitalinntekt for enkeltpersoner.


For det tredje fordi forhndsdefinerte fordeler gjr verden mindre konkurransedyktig. Mens disse ubetalte skattene i Den europeiske union trolig gagner Irland (p bekostning av andre medlemmer i EU), gjr de i det store og hele EU mindre konkurransedyktig vis--vis USA og Storbritannia. Det er derfor helt legitimt - jeg ville til og med argumentere med at det er svrt nskelig - at Europakommisjonen fr de ubetalte skattene tilbake.


Seks r etter at G8-medlemmene erklrte krig mot skatteparadiser, mttes de igjen for noen uker siden i Kina. Det ble ikke nevnt noe i deres avsluttende synspunkter om skatteparadiser for selskaper, og jeg lurer p hvorfor. Burde ikke dette bli en toppsak p agendaen til politiske ledere og forretningsfolk? Hvorfor er det ikke det?

Hvorfor skal jeg sitte p bakerste benk og holde kjeft, bare fordi jeg er en jente?

Foto: Paul Weaver/Nettavisen

Av gjesteredaktr Hanna Visnes (17)

Som jente i et av verdens rikeste land er det vanskelig kunne forestille seg hvordan det ville vrt ikke ha krav p de rettighetene jeg faktisk har som jente. Jeg har muligheten til f en utdannelse og til vre med forme samfunnet - akkurat slik jeg nsker. Jeg har en stemme som blir hrt, og som jeg kan bruke nr noe er urett. Nr jeg str opp p morgenen, frykter jeg ikke utfallet av hvordan dagen vil bli. Jeg har en fantastisk utdanningsplattform, et trygt sted komme hjem til og mat p bordet hver dag. Likevel glemmer vi ofte at disse mulighetene ikke er gitte. Vi er den heldige lille prosentandelen i verden som har trukket lykkeloddet.

Jeg heter Hanna Visnes, er 17 r og gr p videregende i Haugesund. Jeg er svrt samfunnsengasjert (og kritisk) og har drevet bloggen min www.hannavi.blogg.no i et par r. Jeg har vokst opp i et srdeles feministisk hjem hvor jeg alltid har blitt fortalt at jeg kan gjre hva som helst, og at min stemme er like verdifull som hvem som helst andres. Selv har jeg gjort meg opp erfaringer i livet som har gitt meg en brennende trang til bidra i samfunnet. Jeg nekter sl meg til ro med at verden er urettferdig. Det finnes alltid en mulighet til forbedring. Jeg er ungdomsambassadr for Plans jentekampanje 2016, og som jente selv, er det en stor re for meg kunne f bruke denne plattformen til sette fokus p jenters rettigheter p FNs internasjonale jentedag, den 11. oktober.

Les ogs: Ungdomsambassadr i Plan er gjesteredaktr i Nettavisen: - Jeg bestemte meg for g naken

I forbindelse med denne dagen har jeg ftt muligheten til delta p Plans internasjonale arrangement, GirlsTakeover.  Diskriminering resulterer i at kvinner blir ekskludert fra sentrale omrder for makt og innflytelse. Med dette arrangementet nsker Plan skape en global bevegelse for sette fokus p jenters mulighet til forme samfunnet vi lever i. Ved plassere unge jenter verden over i viktige maktposisjoner viser vi verden at utviklingen av et samfunn avhenger av at begge kjnn tar en viktig del.

I dag skal jeg ta over rollen som sjefsredaktr i Nettavisen for sette fokus p dette temaet, og inspirere andre jenter til ta det samme standpunktet som jeg har gjort.

Et viktig engasjement

Jeg engasjerer meg i jentesaken fordi jeg ser p alle mennesker som likeverdige. Jenter har like mye rett som gutter til en god utdanning, helsetilbud og et verdig liv. Vi ser likevel gang p gang at dette for mange ikke er realiteten. 

Hvert r blir 15 millioner jenter giftet bort. Dette tilsvarer 1 jente hver annet sekund og er et grovt brudd p barns rettigheter og samtidig et brudd p minst seks menneskerettigheter. Barneekteskap er en av de strste hindringene til utdannelse og likestilling for jenter, og for konomisk vekst i mange land. Barneekteskap er ofte lsningen p konomiske vansker, og ogs ofte en konsekvens av kultur, svakt lovverk og tradisjon.  Unge jenter som blir giftet bort blir kastet inn i en seksuell relasjon og voksenrolle som de overhodet ikke er klar for. Det som kanskje er det aller verste er den alvorlige dominoeffekten dette fr: nr jenta er gift, blir hun tatt ut av skolen og mister retten til en utdannelse. Majoriteten av jenter som blir giftet bort i ung alder forblir analfabete, og sjansene for at det samme igjen skjer med deres dtre er store.

1 av 5 av verdens jenter gr ikke p skole. Dette bryter med FNs barnekonvensjon, som klart og tydelig sier at alle barn har rett til g p skole og f utdanning. I svrt mange kulturer blir gutter sett p som mer verdifulle i samfunnet, og derfor kommer jenta ofte i andre rekke om foreldrene bare har rd til forsrge en skolegang.

Jeg tror kvinnesynet er en konsekvens av en ringvirkning i samfunnet. Nr det i stor grad er gutter som fr utdannelse blir jenter sett p som mindreverdige. De mister med andre ord muligheten til delta aktivt i samfunnet og retten til en stemme som blir hrt. Religion og kulturell praksis spiller ogs inn som en viktig faktor. Blant annet er vold mot kvinner en praksis som i stor grad blir akseptert i mange samfunn.   

I tillegg ser vi ogs en strre tendens til avvik fra utdannelse i forbindelse med konflikter og krig i forskjellige land. I dag er 22 millioner barn p flukt fra krig og uroligheter, og mister dermed muligheten til en trygg og verdig skolegang.  Nr bare halvparten av landets befolkning bidrar til bruttonasjonalproduktet, fremmer dette svrt lav konomisk vekst og arbeidsledigheten ker, som frer til strre fattigdom. Uten kvinners deltagelse i samfunnet vil landet fortsette befinne seg i denne onde sirkelen.

Nr jenter derimot fr muligheten til fullfre skolegang fr hun hyere inntekt, gifter seg og fr barn senere. En kvinne som fr barn i 20-24 rs alderen har fem ganger strre sjanse for overleve enn en ung tenringsjente. Med disse kunnskapene og ferdighetene fr jenta muligheten til bryte den onde sirkelen av fattigdom. Vi trenger flere jenter som bidrar til drive samfunnet videre, for uten dem er samfunnet fortapt.

Hva skjer egentlig i Norge?

Som ung jente har jeg erfart hvor vanskelig det faktisk kan vre bli hrt i et samfunn hvor vi blir fortalt at vi skal holde kjeft. Et annet srdeles godt eksempel p dette er Mannegruppa Ottar, hvor medlemmer aktivt gr inn for blant annet trakassere kvinnelige mediepersonligheter for deres uttalelser og meninger. De deler humoristiske  innlegg om voldtekt, pedofili og hevnpornografi. Noen av medlemmene kommer med stygge karakteristikker og oppfordring til voldtekt av jenter, en av de s ung som 13 r. Hvilket voksent individ kan st innenfor spke med at en 13 r gammel jente fortjener bli voldtatt?

For min del holder det ikke unnskylde disse uttalelsene med utsagn som at det var bare en spk eller at jeg satt i min egen boble, hadde drukket tre pils og jazzet med gutta. Du vet hvordan det er. Nei, det jeg vet virkelig ikke hvordan er. Disse holdningene hrer ikke hjemme noen steder. Verken p gata, eller i en lukket gruppe p Facebook. Det er nettopp holdninger som dette som forhindrer mange jenter og kvinner fra utnytte sitt fulle potensiale i samfunnet. Det kreves ganske mye bein i nesa for kunne ignorere disse uttalelsene uten ta det med seg videre overhodet.

Jeg har aldri vrt redd for si ifra nr noe er urett, men bli mtt med utsagn som hold kjeft, ditt jvla kvinnfolk er for meg helt uakseptabelt. Hvorfor skal jeg sitte p bakerste benk og holde kjeft, bare fordi jeg er en jente? Hvorfor forventes det mindre av meg enn av en gutt? Dette er ogs holdninger vi jenter har oss i mellom. Jeg tror at det kjente jenter som hater jenter-fenomenet er en konsekvens av det konstante motpresset vi mter i samfunnet. Det er nemlig ikke nok plass til at alle jenter skal f kunne bruke sin stemme, nr vi gang p gang blir bedt om vre stille. Det blir til en konkurranse om rope hyest, og vil glemmer fort hele utgangspunktet.

Vi m heie p hverandre

Gjennom disse erfaringene har jeg bestemt meg for ikke la kjnnet mitt vre en begrensing for hva jeg kan klare og urette i samfunnet. Jenter i alle aldre m st sammen for et felles ml om et samfunn hvor vi alle blir sett p som likeverdige. Vi m heie p hverandre, og vge si ifra nr noen behandles urettferdig ut ifra hvilke forutsetninger de har. Vi skal ikke vre redde for rase nr diskriminerende utsagn kommer fram for almenheten. Vi m vise nulltoleranse for undertrykkelse og diskriminering, og ikke sl oss til ro med at det er nyttelst.  

La oss st sammen p denne dagen for vise verden at jenters deltakelse er den viktigste instansen vi har for et bedre samfunn.

Hei, Nils Johan Semb: Det er ikke bare resultatene som gir glisne tribuner p Ullevaal

Oslo 20141112.
Toppfotballsjef Nils Johan Semb fr privatlandskampen i fotball mellom Norge og Estland p Ullevaal stadion i Oslo onsdag kveld. Kampen endte 0-1.
Foto: Vegard Wivestad Grtt / NTB scanpix
Toppfotballsjef Nils Johan Semb. Foto: NTB Scanpix

Av: Ruben Johansen, pappa og trener p barnelag i Skedsmo Fotballklubb

Hei, Nils Johan Semb

Jeg ser at det ikke er ventet mange til VM-kvalifiseringskampen mellom Norge og San Marino tirsdag. Jeg tror ikke bare det er resultatene som spiller inn p glisne tribuner p Ullevaal, men kombinasjonen med at landskampene kun kan ses av de voksne. P slike kamper som dette, og gjerne s ofte som mulig, br det vre lagt opp bedre for familiene. Her nsker vi familiekos for se Norge, og for en snn p 6 r hadde det vrt stort se en VM-kvalikkamp (ungene har heller ikke like hye krav som voksne, som gjerne ser mange kamper fra flere ligaer, landslag og mesterskap). Her elsker jo gjerne barna store sifre, s banker dere San Marino 5-0 ville det vrt en helt kongeopplevelse. Det betyr at tirsdagens kamp er perfekt for barna fra 6-15 r, mener jeg.

Men jeg kommer ikke til g med mine snner p en kamp som starter 20.45 p en ukedag. 

Til informasjon har jeg de siste rene tenkt flere ganger p ta turen, men normalt da for at mine snner skal f oppleve en landskamp (de er seks, tolv og 14 r gamle). Her er det slik at hver gang det gr en kamp som teller, slik som den mot San Marino, hvor kanskje Norge ogs vinner, s slutter den 22.30 ... Det vil si at vi ville vrt hjemme i 23.45-tiden for legging, og det vil vi ikke gjre med fr gutta fr de er 16+!  Jeg har for vrig sett to landskamper live de siste fem rene, og da kun med min voksne kamerat. Hvis jeg kunne tatt med barna s hadde vi fort sett mange flere, fordi denne har-lyst-til--ta-dem-med-p-landskamp-flelsen er der hele tiden.

Barn br f muligheten til oppleve landslaget og kamper som gjelder p stadion i yngre r, hvor dette vil bygge opp om at de som voksne kanskje tar turen for vre en del av stemningen de husker sammen med sine barn. Dette er s  si umulig - vi nsker jo se kamper som betyr noe - og fordi vre gutter heller ikke fr se kamper som starter 20.45 p TV. Bortekampen i helgen mot Aserbajdsjan var unntaket, men det var jo grunnet tidsforskjell at den startet 18.00, slik at vi fikk sett den p TV. Da koste vi oss med landslaget alle sammen: besteforeldre, foreldre og barn.

Vi fr dessuten meldinger fra vr klubb om billetter som kan kjpes til rabatt, men alle trenerne ler nr vi diskuterer tidene det spilles p. Det er ikke en gang et tema, s vet dere det.

Semb, jeg vet at kamptider kanskje ikke er direkte deres ansvar, men vil anbefale dere se nrmere p dette med UEFA/FIFA. Her br hvert hjemland under kvalikkamper (fr avsluttende runde(er)) f bestemme kampstarten som passer best med tanke p egne supportere, for f fylt stadion, mener jeg. Beste starttid i mine yne er 18.30 eller 19.00 i ukedagene, og i helgene gjerne enda tidligere p dagen. Jeg tror med dette at flere familier med barn ville komme p kamp.

En ting dere jo gjerne m sjekke er hvor mange barn i forskjellige aldersgrupper som gr p tippeligakamper satt opp tidligere p dagen vs landskampene. Her har jeg med n eller flere snner sett tte LSK-kamper siste to rene som eksempel vs null landslagskamper. Jeg skulle jo gjerne hadde tatt de med p 2-3 landskamper ogs, hvis det hadde vrt praktisk mulig.

Grunnen til at jeg sender denne meldingen er at jeg p tirsdag gjerne hadde tatt med familien p kamp, men hvor kun tidspunktet delegger muligheten. Da blir det ogs ikke like viktig for meg, og der tid er manko blir det rydding av sppel etter oppussing istedenfor.

 

#fotball #landslaget #semb #familie

Vi er ikke anti-muslimer

Skjermdump fra utrop.no

Av Cemal Knudsen Yucel, leder av Ex-Muslims of Norway

Svar til den provokative, fordomsfulle og stigmatiserende artikkelen fra Utrop-redaktren.

Etter at intervjuet med oss ex-muslimer ble publisert i Aftenposten, ser det ut til at vrt navn og ststed har trkket noen p trne.

Dagen etter intervjuet kom nyhetsredaktr Majoran Vivekananthan i Utrop med en kommentar med tittelen Anti-Muslimene  med bilde av leder og  nestlederen av Ex-Muslims of Norway organisasjonen. Det er trist at det er helt uproblematisk for redaktren i Utrop henge oss ex-muslimer ut med en slik provokativ tittel og disse pstandene.

Vi ser denne artikkelen som et forsk p demonisere og diskreditere oss for hindre vrt viktige opplysningsarbeid nr det gjelder Islam. Hvis noen syns det er feil det vi sier s m de motbevise det i stedet for snu det til lavml som muslimkritikk eller kalle oss anti-muslimene.

Innlegget fortsetter under bildet.


 

Vr kultur bekjemper og forbanner alt som er annerledes, selv n i vre dager

                                                                                                                           Adonis

Vi kritiserer islam og opplyser om hva som str i skriftene i hp om en reformasjon. S vi kan bli ferdig med all ukultur, terror, undertrykkelse og brutaliteter som begs i islams navn.

Alle navngitte personer i Utrop-artikkelen har fortsatt muslimsk familie og venner. Retorikken anti-muslimene som ble brukt av Utrop er det enkle beviset for kunnskapslsheten til redaktren nr det gjelder muslimer. Det finnes ikke 1,6 milliarder muslimer av samme sort. Uenighetene mellom de forskjellige retninger og sektene er store i den muslimske verden. Massedrap, utestengelse eller ikke aksept av Madhab er helt vanlig der.

Les ogs: Hijab - dobbeltmoralens eller uvitenhetens symbol?

Har Majoran aldri hrt om mosk-bombingene og massedrapene mellom anti-sunni ag anti-shia-muslimer fr? Har han aldri hrt om Ahmadiyya, Perwezi, Sufi eller Quranist-muslimene og hvilke anti-holdninger de opplever fra andre etc-muslimer? Har Majoran aldri hrt om ISIS, Taliban, Al-qaida-muslimene fr?  S da lurer vi p om det er ISIS-muslimene med i hans kategori muslimene? Vi vil vite hvilke muslimer han mener at vi er anti-muslimene for?

Les ogs: Integrering og Islam

Uten religionskritikk vil islam stagnere, aldri oppleve den utvikling som kristendommen har vrt gjennom. Likevel prver mange koble religionskritikk til hat eller islamofobi. Vi m huske at 200 r med religionskritikk har frigjort Europa fra middelalderen.

En ting Majoran og sine likesinnede m vite om, er at de ikke kan stoppe opplysningstiden for islam. Den er i gang n i hele verden og kan ikke stoppes. Kun ett tastetrykk unna.

Les ogs: Ikke bli Ramadan-fundamentalist

 I 2016 m alle som kaller seg et eller annet slags-muslim vre klar for, forvente og tolerere all kritikk deres religion kommer til f, s lenge drap, steining til dden, ddsstraff for apostasi, ddsstraff for blasfemi, pisking, frihetsbervelse, kjnnsdiskriminering, flerkoneri, barnebrud, tvangsgifting, resdrap, segregering, kjnnslemlestelse (gutter og jenter), jihad, barnemishandling, intoleranse, homo-hat, jde-hat, slaveri og all ukulturene som blir praktisert i islams navn finnes. S i stedet for kjempe for kneble kritikerne m det gjres noe med den totalitre religionen. Det er ikke Ex-muslimer sin skyld at grusomheter skjer i islams navn.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Majoran Vivekananthan

Jeg oppsummerer under artikkelen fra Utrop:

(Hvis redaktren er uenig med denne oppsummeringen, br han forklare oss hvem som er anti-muslimer i henhold til artikkelen.

Er du mrk i huden og oppfyller et av kravene nedenfor fra Utrop? Da er du en anti-muslim i henhold til redaktr Majoran Vivekananthan. Er du hvit i huden og oppfyller et av kravene? Da er du sannsynligvis en rasist.

1. Publiserer du paint the prophet-karikatur eller den karikaturen der en jihadist ligger med to kvinner og har en samtale med Gud i paradiset p Facebook? Da er du en anti-muslim.

2. Ser du islam som en politisk ideologi som er verre enn fascisme og nazisme?  Da er du anti-muslim.

3. Ser du hijab og Niqab som uniformer for den farlige ideologien som er inspirert av en fundamentalistisk religion? Da er du anti-muslim.

4. Kommer du fra Iran og har blitt fengslet og torturert av hijabis eller burqis? Og du nsker slippe bli stelt av noen som bruker samme uniform som torturistene, fordi de gir deg minner om de damene som torturerte deg i fengslet? Da er du en anti-muslim.

5. Sttter du en tegner som Thomas Knarvik og takker ham noen gang? Da er du en anti-muslim?

6. Mener du at muslimske familier fr flere unger enn vestlige familier, eller synes du at islamisme ker blant de troende? Eller synes du at religise ledere og imamer som sitter med makten stort sett er millionrer som fr pengesttte fra Saudi-Arabia, menighetens medlemmer og pengesttte fra den norske stat? Da er du en anti-muslim.

7. Er du enig med en artikkel som ble publisert fra Human Rights Service? Deler du denne artikkelen p FB siden din? Da er du ogs en anti-muslim.

8. Er du en kjent forfatter som fr mye spalteplass i riksdekkende medier og du ikke sttter Malika Bayan? Da er du en anti-muslim.

9. Kaller du deg for en Ex-Muslim og fr spalteplass (p bloggen) hos Nettavisen? Da er du en anti-muslim.

Det m vre en menneskerett i 2016 forlate islam og kritisere den uten bli beskyld for vre en anti-muslim eller vre muslimhater. Ex-muslimer er allerede nok utsatt for hat, ekskludering, stempling, trusler og drap. S de trenger ikke hjelp fra en redaktr til bli enda mer utsatt for dette.

Nr niqab blir ett frihetsplagg har vi feilet

Av sl Manouchehri, formannskapsmedlem Lillesand Hyre

Norge mter n p ett alvorlige problem nr det mest undertrykkende synlige symbolet som holder kvinner tilbake, blir brukt som ett symbol p frihet. Debatten har dessverre tatt en feil vending. Vi m komme oss p rett kurs igjen.

I forrige uke hadde Shahram Shaygani ett knallgodt innlegg om nettopp dette, hvor han fokuserer p flere aspekter av samme problemet. Samtidig som hans innlegg ble lagt ut, satt jeg og skrev om de praktiske barrierene man mter ved en total tildekking og hvordan muslimer flest fordmmer slike heldekkende plagg.


La oss for ordens skyld nevne opprinnelsen og bakgrunnen for niqab som er ett heldekkende slr med kun ynene synlig. Det er fortsatt voldsomme debatter blant islamske lrde om hvorvidt niqab er et krav fra islam eller ikke. Iflge BBC er de fleste forskere, inkludert de fire viktigste skolene i islamsk rettsvitenskap enige om at niqab ikke er en plikt og at det ogs er historisk sant at niqab og hodeplagg eksisterte fr islam. Dermed, etter mitt syn, faller argumentet om religion og religionsfrihet bort ved dette.

Les ogs: Ytringsfrihet til besvr

Nr selv de mest serise imamene og den lrde muslimske verden har fordmt dette plagget og tar avstand fra forenligheten mellom niqab og islam, syntes jeg det underlig at forkjemperne for plagget her i Norge fr s mye plass i debatten. 

Hvor forankres deres argumenter og hvordan vger de tale p vegne av flere millioner kvinner i Midtsten som ikke har friheten til ta av dette plagget. Ikke minst uttaler de seg p vegne av flere millioner muslimer, som om dette plagget representere islam og muslimene.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Portrait of a woman looking through blue face veil
Licensed from: moodboard / yayimages.com


Da brudd p religionsfriheten ikke er noe som er nskelig i en sekulr stat som Norge, m vi rydde bort antagelsene om at dette er ett religist plagg.

I beste fall kan man kalle niqab ett religist uttrykk, og religise uttrykk er basert p personlige religise tolkninger. Hvor gr da grensene for denne personlige tolkningen? 

Diskusjonen og debatten br heretter fokusere p prinsipielle nsker og tanker om hva slags samfunn vi vil ha og tillater i Norge. Nettopp p bakgrunn av at vi ikke kan se i fremtiden og forutse hvilke utfordringer personlige tolkninger kan skape for vrt samfunn. 

Les ogs: Jeg er en terrorist og er medskyldig i terrorhandlinger


I 2009 i Winston Blackmore ble det reist tiltale om polygami i den fundamentalistiske Kristne kirken Jesus Christ of Latter Day Saint. Blackmore hadde 25 koner og over 150 barn. Han hevdet det var hans rett til ha flere koner basert p hans oppriktige kristne religise tro og tolkning. Han utfordret hyesterett og tapte. Hyesterett i Canada uttalte seg slik at skaden p kvinner, barn og samfunn forrsaket av flerkoneri er strre enn Blackmore sin personlige tolkning av hans religise tro.


Med dette slo hyesterett ihjel liknende utfordringer om personlige tolkninger og uttrykk. P denne mten kan rettssystemet utve sin rett til begrense andres religise frihetstolkninger med god forankring i at det pvirker samfunnet p en negativ mte.


S da koker det ned til om bruken av niqab er skadelig for det norske samfunn? Niqab begrenser flere omrder i dynamikken i samfunnet som etter mitt syn byr p utfordringer.

Les ogs: Niqab - nei takk

Det frste gr p den mellommenneskelige kommunikasjonen som Shaygani har forklart mye om med kunnskap og viten. Disse elementene som han skriver, om forsvinner ved en tildekking og skaper rom for misforstelser. Dette skaper videre distanse, ekskludering og ett parallellsamfunn. Ikke minst m vi ikke glemme at en andel av vr befolkning, angivelig flere enn de som bruker niqab, er hrselshemmede. Denne gruppen mennesker er avhengig av  lese p munn for kunne forst hva vi sier, med mindre vi behersker tegnsprk. Dette blir ikke mulig nr munnen er tildekket.

Det andre er det prinsipielle samfunnsmessige argumentet som gr ut p om vi nsker ett anonymt samfunn. Det er her ett av hovedargumentene for at ikke vi kan akseptere heldekking i samfunnet ligger. Norge er bygd opp p identifisering gjennom ansiktsgjenkjenning, kontrollert opp mot vre identifikasjonspapirer. Man ser ved en heldekking, at en vanlig identifisering og id-sjekk ved rekommandert postlevering byr p utfordringer. Samme utfordringene mter man i bank, politikontroll, pass og hos andre instanser som krever identifisering.

Det finnes ogs argumenter som bygger opp under kvinnediskriminering, undertrykkelse av kvinner ved tvang og hemming av integreringsprosessen, som i seg selv er s store temaer og grunner for forby ett plagg som niqab. 
Nordmenn er ett folkeslag som verdsetter multikulturalisme og sekularisme. Istedenfor tye grensen, m vi m heller prve finne grensen, bevare og respektere den.

Mannegruppa Ottar kan motivere flere

Gjesteredaktr Bjrnar Moxnes
Foto: Paul Weaver/Nettavisen

Av Bjrnar Moxnes, leder i Rdt.

Kanskje kommer det n bra ting ut av Mannegruppa Ottar. At vi retter flomlyset ikke bare mot asylskere, Kln eller gjerningsmenn av utenlandsk opprinnelse, men ogs mot oss selv.

Mot vanlige, norske familiefedre, brdre og snner som tenker ekte mannfolk er sjvinister som godt kan vitse om sex med barn og true en 13 r gammel jente som tar til motmle.

Les ogs: La oss jazze litt om voldtekt, dere

For gutter er gutter.

P et eller annet tidspunkt m vi begynne prate serist om dette, menn imellom. Det at en av fire jenter har opplevd seksuelt krenkende atferd fr de fyller 16 r. At en av ti jenter har opplevd unska seksuell omgang fr fylte 16 r. Det at altfor mange av oss ikke veit respektere andres grenser.

Da kan vi ikke bare peke p alle mulige andre. Da m vi ogs diskutere vre holdninger til damer. Blant annet fordi damene som utsettes for dette er mdrene, sstrene og dtrene vre.

Les ogs: Ikke alle liker hetsingen og drlige vitser

re vre alle kvinner som tar denne holdningskampen r ut og r inn. Men strengt tatt br vi menn ta hovedansvaret for vre egne holdninger. I beste fall motiverer Mannegruppa Ottar flere av oss til innsats.

Les ogs: Tusenvis rmmer fra Mannegruppa Ottar

Innlegget ble frst publisert p Facebook. 

Det eneste norsk fotball er rest p er falle p FIFA rankingen

KRITISK: Terje Liverd (til hyre) mener NFF har en lang vei  g fr norsk fotball igjen kan hevde seg.
KRITISK: Terje Liverd (til hyre) mener NFF har en lang vei g fr norsk fotball igjen kan hevde seg.

Av: Terje Liverd

Etter snart ti r med dokumenterbart sammenhengende fall i norsk toppfotball; tilskuere, interesse, inntekter, resultater og ikke minst niv (aspekter som forvrig oftest henger sammen), burde Norges Fotballforbund, som styrer norsk fotball og med den toppfotballen, frt an en selvkritisk og konstruktiv debatt om tingenes tilstand. Slik tysk fotball gjorde p slutten av 90 tallet. I stedet for gjre det fornekter NFF de faktiske forhold. Som en selvbeskyttende sekt som baserer sitt budskap p tro og fanatisme fremfor underskelser, kunnskap, og fakta. 

Det m betegnes som oppsiktsvekkende nr Hkon Grttland, fagansvarlig for norsk landslagsskole (hva n enn det er), frekt og freidig hevder at Norge kanskje er det reste forbund i Europa p dyrke enere. Han kunne for s vidt like gjerne sagt rest i verden. Hvor Grttland har vrt, sett, spilt fotball og hva han sammenligner med vites ikke. Men sikkert er at han ikke har fattet hvordan utvikling av toppspillere, enere, skjer i de beste fotballnasjoner.

Utvikling av toppspillere skjer nemlig ikke i regi av forbund. De utvikles og dyrkes der hvor de fungerer og trener til daglig, av de profesjonelle toppklubbene som besitter de beste erfaringer, kunnskaper, trenere og fokus et forbund hverken kan eller skal ha. P det tyske laget mot Norge i forrige landskamp var fem spillere utviklet i Schalke 04 og tre i FC Bayern. (Hvor de fem utviklet i Schalke alle er oppvokst i beskjedne Gelsenkirchen med 250.000 innbyggere, frre en Trondheim.) Disse tendenser er de samme i alle ledende fotballnasjoner fra Tyskland via Holland og Spania helt til Uruguay og Argentina. I kveldens argentinske startelver er alle spillerne oppfostret i toppserieklubbene og hele fire av ti feltspillere i en klubb; River Plate.

Uten skulle kaste bort undig tid p finne mere statistisk materiale kan jeg forsikre unge Grttland om at det han hevder og nsker er uttrykk for kunnskapslst. Enerne utvikles ikke p landet, de utvikles i de beste klubbene. Dersom det finnes en norsk modell s har den ikke vrt annet enn en gedigen, misforsttt fiasko.

rsakene til den n snart ti r lange nedturen er dog flere og i hovedsak NFF sitt ansvar. Og begynte med investorenes inntogsmarsj i norsk fotball mot slutten av rtusenskiftet. Hvor de ansvarlige trodde det norske fotballtreet skulle vokse inn i himmelen. Hvor det ikke var grenser for visjonene, som at norsk fotball skal bli blant de tte beste i Europa innen 2014. Hvor NFF lukket ynene for deres egne lover og regler som at investorer (AS?er) ikke skulle ha direkte avgjrelse eller innflytelse p (sportslige) prosesser hvor klubbene skulle vre selvstendige og uavhengige. Det motsatte skjedde derimot; ellers fornuftige ledere, investorer og til og med politikere mistet normalt gangsyn og disponerte penge sekker som fulle sjfolk. Mens NFF passivt s p.

Noe bra ble gjort og svrt mye drlig. Og hvor det drligste av alt var lage en tyrkisk basar av den norske eliteserien fremfor prioritere, stimulere til og investere i kunnskap og utvikling av spillere i toppserieklubbene. I tillegg til at man maktet kunststykket utvide basaren til en Norge Rundt liga med 16 lag hvor fallende totalinntekter skulle fordeles p enda flere munner. Jeg deltok selv i investormter p 2000 tallet og opplevde hvor lite man fattet og hvor galt det var. I et VG intervju sommeren 2007 og TV debatter med lederne i NFF og NTF ppekte jeg dette og advarte mot hva som ville skje. Noe som prellet av som vann p gsa. Et snaut r senere sprakk boblen. I dag erfarer vi for alvor konsekvensene.

I samme periode etablerte det seg i norsk fotball i regi av NFF i tillegg holdninger, en slags sektmentalitet, og man innfrte regler som har gjort det hele verre; som forbud mot at bare de beste kan spille sammen inntil en viss alder, om vinne for mye og det naturlige ordet topping har blitt bannlyst som alkohol i forbudstiden.

Det har sneket seg inn en oppfatning om at man i Norge har et eget konsept og Norge-Rundt modell (landslagsskole) hvor spillere kan utvikles over alt p en annen mte og bli bedre enn alle andre. Kombinert med vannstyring og manglende investeringer i kunnskap og spillerutvikling i toppklubbene gjennom mange r og med fordeling av toppfotballinntekter p alt for mange munner, hvor det m kuttes i kostnader i stedet for det motsatte, kunne resultatet ikke bli annet enn i dag; ingen gode norske internasjonale spillere, mangel p utvikling av sdanne og niv som bare blir og kommer til bli drligere i forhold til andre.

I de ledende fotballnasjoner, som ogs og ikke tilfeldig er best p utvikle spillere, enere, og som norsk fotball br lre av, er det nemlig veldig mange likhetstrekk; som at ligaene er skilt fra forbundene hvor sistnevnte konsentrerer seg p breddefotball og landslag. Og ligaen og toppklubbene p deres oppgaver, herunder utvikling av egne spillere. Alle som nsker det skal f spille fotball, men ikke alle i samme klubb; det er ikke FC Bayern sin oppgave engasjere flest mulig ungdomsspillere, men tvert i mot; det er svrt vanskelig bli tatt opp. Andre lokale klubber tar seg av den oppgaven.

Og videre er det et fellestrekk at det i toppklubbene i alle disse land toppes fra tidligst mulig alder, gjerne fra 6 r, og hvor det kun finnes ett lag p hvert alderstrinn. Bestende av de beste.  Som byttes ut etter hvert og hvor nye kommer inn. Og det er i de beste fotballnasjoner en gjennomgende sterk, positiv og profesjonell orden, respekt og disiplin helt ned til laveste alder. Det er fokus. Hvor det ikke bare er lov vinne, men hvor man blir premiert for det. Uten innsigelser fra noe forbund. Og ikke minst trenes det vesentlig mere enn i norsk (topp) fotball og klubber.

Skal norsk fotball snu den negative trend og norsk toppfotball bli bedre vil det mtte innebre at NTF og toppklubbene skilles fra NFF for kunne styre sin egen butikk og oppgaver, herunder salg av egne (TV) rettigheter, strrelsen p eliteserien og hvordan ungdomsfotballen organiseres. Med hvert sitt fokus; toppklubbene p toppfotball og NFF p breddefotball.

Det har ingen mening at rsta IL gjennom en stemme i NFF skal ha like stor innflytelse p dette som Vlerenga selv, eller omvendt. Det vil videre ndvendiggjre reduksjon av antall lag i eliteserien, helst til ti lag. Hvilket vil medfre konsentrasjon av spillere og et umiddelbart hyere niv p serien og ikke minst optimalisere inntekter per klubb som igjen vil ke muligheten for sterkere fokus og strre investeringer, som utvikling av trenere og spillere. Og at treningsmengdene i toppserieklubbene kes p alle niver, at de har ett ungdomslag p hvert alderstrinn bestende av de til enhver tid best tilgjengelige spillere fra en s tidlig alder som mulig med sterkere disiplin som trenes etter en overordnet klubbstrategi av de beste trenerne.  Og at alle andre og flest mulig barne- og ungdomsspillere spiller i lokale klubber hvor det er naturlig for dem, med helt andre fokus hjulpet av NFF og kretser.

At dette skal skje er dog med dagens mentalitet og struktur i norsk fotball usannsynlig. Norsk fotball br derfor omgjre sine mlsettinger til at eliteserien skal vre distriktspolitikk som flest mulig skal kunne se, at man er fornyd met et landslag som befinner seg mellom 50 og 120 p FIFA rankingen og at det ikke er noen mlsetting at norske klubblag skal kvalifisere seg for e-cuper, men at det vil vre hyggelig dersom de kanskje gjorde det. Halmstret for norsk toppfotball er at NTF kan vise styrke, mere enn i dag. 

- Terje Liverd
 

- Vi har ftt den frste merkevaren i Norge som ingen vet hvordan vi skal uttale


Foto: Privat

Av: Odd Myklebust, prosjektleder i Drammen kommune

330 Statoil-stasjoner bytter navn til det meningslse Circle K, en kjede som hevder at vi endrer oss, kun til det bedre. Det er s feil som det gr an. Lenge fr Circle K har fylt opp den frste bensintanken, solgt den frste plsa og skjenket den frste kaffekoppen er Statoil et hundre ganger bedre merkenavn enn hplse Srkel Key.

For hva betyr egentlig Circle K? Hva str k-en for? Kake? Ok, jeg skjnner at navnet antageligvis skal gi assosiasjoner til akkurat OK, for OK er sirkel pluss k, men det er ingen som kaller disse bensinstasjonene for OK. Logoen er ikke s tydelig at vi sier OK. Vi prver oss heller p en uttale som uansett blir feil.

Skal det hete Srkel K, alts en miks av engelske circle og den norske bokstaven k, eller skal vi holde oss til helnorske sirkel k, hel-engelske srkel key, eller kanskje enda en bastard: Sirkel key. Tpelig og dumt blir det, uansett. Meningslse merkenavn fins det mange av, men n har vi ftt den frste merkevaren p norsk jord som ingen vet hvordan vi skal uttale.

Visst var ogs Statoil en bastard, en miks av det norske ordet stat og det engelske ordet oil. Men alle skjnte hvordan det skulle uttales, akkurat som alle andre bensinstasjoner p norsk jord: Gulf, BP, Fina, Texaco, Esso, Shell, Caltex, pluss noen til. Dessuten ga navnet Statoil assosiasjoner til oljebransjen. Srkel key gir ikke assosiasjoner til noe. Det hres ut som en alvorlig talefeil eller en snvlete formulering uttalt s sent p natten at det er vanskelig holde orden p konsonantene. Sagt til taxisjfren sndag morgen 03.30: Schr meg til schrkel key! Svar: Hvor i Srkedalsveien, sa du?


Foto: Statoil

Sprkrdet har uttalt at Circle K bryter med alle de rd en har gitt til navnesetting p norsk jord. Her gis det ikke et bitte lite ymt om hva slags bransje selskapet opererer i, det er ikke snev av oppfinnsomhet eller kreativitet, navnet srkel key er blottet for humor og sprkrdet vil jo gjerne ha noe norsk. Akkurat til det siste er jeg litt uenig. Det gr an finne gode norske firmanavn som ikke er helnorske. Nylig stanset jeg ved en frisrsalong som hadde det oppfinnsomme navnet Sstrene Scissors. Morsomt, tenkte jeg, at sstre driver en frisrsalong og spiller p uttrykket sstrene sisters, inntil jeg forsto at uttrykket var fullstendig ukjent for innehaveren. Jaha, men da var i alle fall det kreative navnet ufrivillig morsomt.

Srkel fuckings key er ikke en gang ufrivillig morsomt. Det er bare dumt, s dumt at jeg n ser meg om etter el-bil. Det er da i alle fall noe.

 

 

 

Jeg er pappa - ikke helgepappa

 Av Henrik Hammerhei Slevigen, pappa og masterstudent p BI

Jeg har en drm om at fedre en gang blir anerkjent som like viktige omsorgspersoner, ogs etter samlivsbrudd. Men drmmen virker fortsatt fjern. Barneloven flger ikke opp barnets behov for omsorg og kjrlighet fra begge foreldre etter samlivsbrudd.

Les ogs: Regjeringen vil gi fedre flere rettigheter ved samlivsbrudd

Endringsforslagene er et lite, men viktig skritt i riktig retning. Barne- og likestillingsminister Solveig Horne skal ha honnr for ville styrke barns rett til se bde far og mor, men lovverket har fortsatt mange svakheter som kan avskjre den viktige kontakten mellom far og barn.

Antakelsen om at mor er den beste omsorgspersonen lever i beste velgende, ikke minst i domstolenefamilievernetbarnevernet og hos Barneombudet(mdreombudet). Ja, selv politikere er oppsiktsvekkende skeptiske til de svrt moderate forslagene til en ny barnelov og viser lite engasjement for barns rett til to foreldre.

Vi m slutte omtale far som sekundromsorgsperson. Jeg er pappa! Ikke helgepappa. 35 r etter morspresumpsjonen ble tatt ut av barneloven lever den fortsatt i beste velgende: 21 prosent norske samvrsfedre har ikke samvr med barna sine en vanlig mned, 66 prosent av barna med foreldre som ikke bor sammen, bor fast hos mor. tte prosent bor fast hos far, og 26 prosent har delt omsorg - en tredobling av delt omsorg p ti r.

Les ogs: tte dager samvr er ikke nok


Fravr av kontakt med far er en stor risikofaktor for barns utvikling. En stor norsk studie viser at barn som mister kontakten med en av foreldrene sine etter samlivsbrudd, oftere sliter med psykiske helseplager: Det er ikke selve skilsmissen som er rsaken til de psykiske plagene, men det at barn mister kontakten med n av foreldrene, som oftest far. Forskerne mener norsk barnelov pner for en skjevfordeling: Delt bosted kunne i stedet vrt hovedregelen, fremhever de.

Dette understttes ogs i tre metastudier (her, her og her) som finner at barn som lever under delt omsorg kommer bedre ut p en rekke omrder. Barn som lever i delt omsorgsordning rapporterer ogs signifikant lavere niv av stress sammenlignet med barn som hovedsakelig bor med n forelder, viser et svensk studie.

Innlegget fortsetter under videoen.

Se hele videoen her.

I lovforslaget er det oversett at domstolene mangler adgang til plegge delt omsorg, jamfr  36, 2. ledd. Mor eller far som nsker konflikt kan tilpasse seg taktisk til loven og tvinge fram en avgjrelse der en godt fungerende delt omsorgsordning avvikles til fordel for fast bosted hos den ene. For barn under sju r er budskapet til domstoler og advokater at delt omsorg er uaktuelt. Det er kun to dommer av de mange tusen avgjrelser om barnefordeling siden 2010 at delt omsorg er besluttet.

Les ogs: Foreldre opplever maktmisbruk fra barnevernet

Avgjrelsen om flytte med barnet br legges under foreldreansvaret slik et flertall i Norges offentlige utredninger av 2008 foreslo. Ofte er det en belastning flytte. Barnet blir skilt fra n av foreldrene, fra venner, skole, nrmilj og ofte familien p farssiden. Her svikter departementet barna. Det foresls riktignok utvide varslingsplikten fra seks uker til tre mneder samt innfre en meklingsplikt ved uenighet. Men hvor er sanksjonene nr varslingsplikten ikke overholdes?

Dagens regler legger opp til en kamp om barna hvor mor fr monopol p omsorgen. Fars underordnede foreldrerolle skaper ofte en undig usikkerhet og redsel for at mor uten forvarsel flytter med barnet til en annen del av landet. Denne usikkerheten virker konfliktopptrappende og hindrer at samvrsavtaler inngs i minnelighet. Derfor trenger vi et regelverk som sikrer at far og mor kan forhandle om samvr p like premisser. Det vil redusere konfliktnivet og ke muligheten for oppn en avtale gjennom dialog.

Med delt omsorg vil barna ha strre mulighet for bli hrt. Da kan ikke den ene av foreldrene avskjre den andre totalt, slik det er mulighet for i dag. Bare slik kan barna sikres gode relasjoner til begge foreldre. Delt omsorg br vre hovedregelen etter samlivsbrudd inntil annet er avtalt eller avgjort av en domstol. Barna blir da skjermet fra bli brukt som et verkty i kampens hete etter samlivsbrudd.

Barneloven m i sterkere grad vektlegge forskingsfunn og barnets behov for omsorg og kjrlighet fra begge foreldre ? i hverdagen og i dagliglivet. I en underskelse gjennomfrt av Ipsos mener ni av ti spurte at foreldrenes likeverdige rolle overfor barna br best, ogs etter et samlivsbrudd. Tiden er overmoden. Kjre politikere: Deler dere drmmen vr?

Innlegget ble frst publisert i Dagbladet.

avlede barn

Copyright/fotograf: Caroline Andersson

Av Petra Krantz Lindgren, atferdsviter og forfatter av boken Barns sunne selvflelse - voksnes ansvar

Om hvorfor voksne avleder barn og hvorfor barn ikke liker bli avledet.

- Vi bryr oss ikke om dette n. Skal vi heller se om det er noe morsomt p tv? - Vet du hva som pleier hjelpe nr man er lei seg? En kake! Vil du ha en kake? - Se, en fugl!

Vi har nok gjort det alle. Prvd f et barn til slippe en flelse gjennom oppmuntre til skifte fokus. Fra isen barnet ikke fikk og til tv-en. Fra det avlyste mtet med lekekameraten og til kakeboksen. Fra skrubbsret p kneet til spurven p gjerdet.

Noen ganger, nr jeg vrt stresset, har jeg gjort det for spare tid.

Innlegget ble frst publisert p Lindgrens blogg. 

Jeg har oppmuntret datteren min til skifte fokus - "Se, en fugl!" - og lynraskt sluppet henne ned i regnbuksene. Noen ganger har jeg gjort det fordi jeg ikke orker barnets flelser. Jeg har ikke orket hre mer p min snns grt, eller ikke orket se ham s fortvilet. Men som regel har jeg gjort det i beste mening. Jeg vil hjelpe barna mine med slippe unna smerten, sorgen, uroen, redselen, sinnet... For jeg vet hvordan det fles. Det er krevende flelser.

Men til tross for at det er velment, tviler jeg p at barna setter pris p at vi avleder dem. Da datteren min var fem r kom hun en dag hjem fra barnehagen og sa:
- Nr jeg er lei meg i barnehagen, s pleier alltid de voksne si at jeg har s fine fletter eller s fin t-skjorte. Hvis de synes det, kan de vel bare tenke det? Hvorfor m de si det akkurat nr jeg grter?
- Jeg tipper at de gjr det for at du skal vre mindre lei deg, svarte jeg.
- Men jeg blir ikke mindre lei meg. Jeg blir mer lei meg, for det fles som om de ikke forstr meg.

Nr jeg snakker om minussidene ved avlede barn, fr jeg ofte kommentaren: Men det virker jo!. P hvilken mte mener du det virker spr jeg. Jo, alts...dersom gutten min er lei seg for at han ikke fr is, og vi begynner prate om at vi kan se p en morsom film etter maten, s slutter han jo grte!

Det er helt klart at avledning i denne betydningen kan fungere. Jeg har selv testet det, og det virker. En gang da mannen min og jeg satt foran tv-en, begynte han snakke om at han ikke var helt fornyd med sexlivet vrt. Akkurat da var det et innslag p tv om det svenske monarkiet, s jeg pekte p skjermen og sa med hy stemme: Hva er det kongen har funnet p n, da? Mannen min har faktisk ikke snakket om sexlivet vrt en eneste gang etter det.

Men spk til side. Mitt poeng er naturligvis at selv om avledning fungerer bra i den betydning at den som blir avledet slutter gi uttrykk for en negativ flelse, s fungerer det drlig ved at han eller hun ogs opplever at den som avleder ikke bryr seg eller ikke prver forst.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Little crying girl
Licensed from: friday / yayimages.com

 

Jeg tror vi glemmer et viktig poeng nr vi prver avlede et barn, nemlig at barnets flelser ikke har kommet uten grunn. Jeg pleier tenke p flelsene vre som et signalsystem for behovene vre. Noen flelser, som glede eller lettelse, signaliserer at viktige behov er blitt tilfredsstilt. Andre flelser, som redsel eller sorg, forteller at det finnes noen behov som ikke er tilfredsstilt. Og fordi flelsene er signaler fra vre behov, synes jeg vi skal hjelpe barna med lytte til sine flelser og p den mten forst sine behov og hjelpe dem med f det de trenger.

Les ogs: Forskere: - Barn tar skade av f grov kjeft

Det at vi avleder barnets oppmerksomhet og prver fremkalle en annen flelse hjelper ikke barnet med f tilfredsstilt sitt behov. Tvert om. Det er som stenge dren til et rom der brannvarsleren hyler. Man slipper kanskje hre den ubehagelige lyden, men det fortsetter likevel brenne. 
Hvordan kan det hres ut dersom man i stedet lytter til barnet og viser at man prver forst? Kanskje slik:
- Du fikk ikke is, og n er du kjempelei deg og sint?
- Jeg vet at du hadde gledet deg til leke med Samira. Jeg forstr at du er skuffet.
- Jeg ser at du har skrapet opp kneet ditt og at du grter, og jeg forstr at det er vondt.

Jo, men en del foreldre forsterker jo bare barnets reaksjon gjennom si og gjre slik du foreslr. Jeg hrer disse innvendingene ganske ofte og vil derfor vre tydelig p at det er forskjell p bekrefte og forsterke. Forskjellen ligger i timing og intensitet. Den som bekrefter barnets flelser avventer barnets reaksjon og lar sitt eget kroppssprk og tonefall signalisere en engasjert ro. Den som forsterker, reagerer sammen med barnet og gjerne like sterkt eller til og med sterkere enn barnet.

Les ogs: Da barna ikke takket for isen, gikk den rett i spla

Men kan man ikke frst bekrefte og s avlede? Det pleier jeg prve gjre nr barnet mitt lser seg i en flelse. Jeg lytter og viser at jeg forstr, og dersom jeg merker at hun lser seg i flelsen, s prver jeg f henne til skifte fokus gjennom begynne prate om noe annet.
Dette er en annet vanlig sprsml som pleier dukke opp. Jeg synes sprsmlet er spennende! For hva betyr det at et barn lser seg i en flelse? Og hvem er det som skal avgjre om barnet har lst seg? For min egen del tenker jeg p samme mte som den tterige jenta skriver i dette brevet til alle voksne: Den som bestemmer nr et barn er ferdig med en flelse, er barnet selv.
Det betyr naturligvis ikke at foreldrene m lytte til flelsen helt til barnet er ferdig med den. Men jeg mener det er noe helt annet si: N gr jeg, og lar deg vre i fred med flelsen din en stund enn si: N vil jeg at du tenker p noe annet, slik at du slutter fle det du fler.
Hva mener du?

Brukere utestenges fra NAV i opptil tre mneder

NAV
Foto: Paul Weaver/Nettavisen

 Av Solveig Nrstrud Wanvik, medarbeider i Jussbuss

Du str uten penger til forsrge deg og din familie, og er ndt til ske om det siste samfunnet kan tilby deg, sosialstnad. Du gr til ditt lokale NAV-kontor, men blir stoppet i dra og gitt en lapp hvor det str at du er utestengt fra kontoret.

Jussbuss har den senere tiden blitt oppskt av klienter som har opplevd dette.

Flere av NAVs brukere blir utestengt fra sitt NAV-kontor i inntil tre mneder, som et av NAVs sikkerhetstiltak. Jussbuss kjenner til utestengelsesvedtak hvor det manglet begrunnelse og vedtaket ble gitt p en hndskrevet lapp. For sikre brukernes rettssikkerhet m retningslinjene og gjennomfringen av dem skjerpes ved utestengelsesvedtak.

Les ogs: Nav stalker deg p Facebook

Ved utestengelse blir man nektet adgang til sitt NAV-kontor, og brukeren blir henvist til bruke Internett eller telefon. Utestengelse fr betydelige konsekvenser for srbare brukere. Srlig rammes de som har behov for tilpasset veiledning for f tilgang til ytelser de har rett p. Sprkforstelse, drlige skriveferdigheter og nedsatt funksjonsevne kan innebre at veiledning via telefon og Internett ikke er tilstrekkelig. Vi har mtt klienter som av ulike grunner er fullstendig avskret fra all kontakt med NAV nr de ikke lenger har mulighet til oppske sitt lokale NAV-kontor.

Innlegget fortsetter under bildet. 


 

Det er viktig at NAV tar sine ansattes sikkerhet p alvor. Like fullt m rettssikkerheten til brukerne tas p alvor. Sivilombudsmannen har uttalt at NAVs retningslinjer for utestengelse praktiseres ulikt. Ulik praksis pner for vilkrlig behandling av brukerne, noe vi ikke kan tolerere i en velferdsstat.

Les ogs: Avmakt og NAVmakt - en bekymringsmelding

Dersom du har skt om sosialstnad, er NAV forpliktet til flge en rekke regler under behandlingen. Utestengelsesvedtak er unntatt disse saksbehandlingsreglene. Dette betyr at du ikke har rett til klage p et utestengelsesvedtak. Utestengelse er inngripende og fr stor betydning for den enkeltes rettigheter, og det er svrt alvorlig at det ikke kan overprves som andre vedtak. Dette gr p bekostning av brukernes rettssikkerhet, og gjr det umulig fre kontroll med NAVs praksis. Jussbuss mener det m stilles de samme saksbehandlingskrav ved utestengelsesvedtak som ved andre vedtak NAV fatter.

Les ogs: Dette misforstr folk om sykmelding

be om hjelp fra NAV er en grunnleggende rettighet for alle i Norge, og det er svrt alvorlig at en allerede srbar gruppe blir nektet denne muligheten. Tenk om det var du som fikk dra i fjeset nr du trengte hjelp.

Innlegget ble frst publisert hos Dagbladet. 

Forbilder, slssing, vold, boksing og snt ?


 

Skrevet av: Gisle Ellingsen, sportssjef Fana IL

Ukens strste begivenhet, foruten Jens boklansering, var uten tvil boksegallaen i Oslo Spektrum. Det norske forbilde satt sine fem belter i sin vektklasse fra ulike internasjonale forbund p spill i en kamp. Tenk det, fem forbund! Det trengs fem forbund? Svre greier!

Etter bokseren hadde kjempet mot hele Stortinget, NIF og en splittet nasjon, for f profesjonell boksing lov til praktiseres i Norge. Overtalt kommende regjeringsparti. Slik at nr det politiske flertall var p plass, s skulle nasjonen endelig oppleve bli fritatt for bompenger, f langt flere bedre helsetjenester, en opprustning av skolen, satsning p forskning, og viktigst av alt f mulighet til oppleve profesjonell boksing live p gallaer i Norge.

Les ogs: Hansvoll reagerer p Brkhus' knockout

Gisle Ellingsen, sportssjef Fana IL

Kroningen var i Spektrum. Med mye av den politiske eliten til stede. Og statsministeren fra forbildes hjemby i spissen. Forbilde som hadde sloss s hardt mot sterke krefter i idretts-Norge og mot politikere. N skulle hennes stttespillere blant vre politiske tillitsvalgte, konomiske samarbeidspartnere og andre som mente det var p tide med denne formen for idrett, heie fram stjernen og forbilde. Og vre med p feire. Det var blitt lovlig!

Les ogs: Denne kontrakten kan stoppe Brkhus vs. Cyborg

Og hva ble det heiet p? Det ble heiet fram to kvinner som skulle skade hverandre spass mye at den ene ikke kunne fortsette. De fleste heiet selvflgelig p forbilde som hadde jobbet s hardt for f til dette idrettsarrangementet. Det hjalp. Hun skamslo den andre til blods, slik at hun ikke var i stand til fortsette idrettskonkurransen. Nordmennene p tribunen synes dette var stor stas. Statsministeren ogs. Det var lese p forhnd at det som teller i denne idrettskonkurransen, var skambanke sin medkonkurrent, slik at hun ikke kunne fortsette. Heter visst knock out.

Les ogs: Klitsjko til Nettavisen: - Gikk rett bort til dommeren etter kampen

Profesjonell boksing som idrett er omdiskutert. Internasjonal splittelse som flge av konomiske uenigheter er en av dem. Derfor fem forbund. Pstander om kampfiksing, og korrupsjon er andre aspekt som er langt fra de idealer norsk idrett bygger sine verdier p. Idretten, om den kan kalles det, er styrt av mektige promotorer. Der det eneste mlet er ta ut de konomiske verdiene som finnes i den. I en utgangspunktet liten idrett, er prestasjonen rundt den blst opp rundt utvere og arrangement. F flest mulig til tro dette er det viktigste, strste og beste som finnes av sportsmenn og kvinner. Den politiske kampen utverne har tatt, m ogs sees med dette som bakgrunn. Og mange har latt seg lure. Mest av alt politikerne og media. Og slik fylles spektrum med Statsministeren i spissen.

Et lovlighetsvedtak i nasjonalforsamlingen for en aktivitet som har til hensikt skamsl den ene deltakeren, slik at utveren settes ut av spill til kunne fortsette aktiviteten, er i seg selv betenkelig. Det er helsefarlig bli skamsltt i hodet. Noen av utverne blir i mange kamper etter hverandre utsatt for det samme. Det kan umulig vre bra! Utenfor arenaen ville dette frt til straffeforflgelse. Og de fleste tilfeller fengselsstraff. For det er av allmenn oppfatning at slik vil vi ikke ha det. Men med statlig velsignelse er det greit.

Dette konseptet er ikke det vi forsker lre vre barn og unge. Idretten i Norge har et samfunnsmandat der titusener av frivillige trenere og ledere hver dag forsker forfekte det motsatte. Toleranse, inkludering, empati, redelighet og fair play er sentralt i arbeidet med skape bedre oppvekstsvilkr for unge mennesker, og et bedre og tryggere samfunn. Sette unge mennesker i stand til takle framtiden med studier og jobb. Bli bidragsytere for fellesskapet.

Da er fesjet vi i helgen var vitne til representativt p det motsatte. konomiske interesser der publikum heier fram deltakerne, med god drikke servert, og med den hensikt heie fram deltakerne til sl hverandre bevisstls og fra sans og samling. Der det senest i helgen kostet et ungt menneske livet i Skottland. Det var ikke et uhell. Han dde som flge av konkurransens ml. Knock Out. Minner mest om et slagsml p byen etter utestedenes stengetid. Der to eller flere unge mennesker flyr p hverandre og skader hverandre. Ofte alvorlig. Og deres tilhengere str rundt og heier og maner til innsats. Oftest beruset. Likheten er slende.

Er dette greit?