hits

oktober 2015

Da Halloweenpyntet 5-ring ble dyttet rundt for tigge penger

Av Vibeke Gwendoline Fngsrud, daglig leder House of Math



Ut med knask og knep, inn med julebukk kan jeg lese p mobilen min. Festlig at vi gidder bry oss om det tenker jeg. Jeg ser opp et sekund for kryssegaten rett utenfor Harrod?s. Jeg er i London. Foran meg ser jeg en liten jente, 5 - 6 r gammel, hun gr knask og knep midt i byen. Hun har ansiktsmaling som en katt, og er kledd i et kattekostyme. Den lille jenta holder en oransje Halloweenbtte med mynter i hendene som hun rister for f folk til gi henne smpenger. Umiddelbart tenker jeg, det var jo annerledes.

Jeg flger henne nedover fortauet, vi skal samme vei. En sliten kvinneskikkelse kutter inn foran meg. Hun har satt hret i topp, det er delvis bleket. Tights, boots og boblejakke, og med en sigarett i venstre hnd. Hun knuffer den lille jenta frem. Frem mot menneskene i taxiken, og litt lenger ned i gaten, frem mot menneske som sitter og venter p bussen. Det som foregr blir med ett tydelig: Den lille jenta er mors knep for skaffe penger.

Jeg fr vondt i magen, er opprrt, det er vanskelig se p. Jo mer jeg iakttar dem fremstr det tydelig at dette ikke er frste gangen den lille jenta er blitt brukt som lokkemiddel for f tak i penger. Mors holdning til datteren er uengasjert.Hun giruttrykk for sterk misnye, mens hun patter p ryken, og aggressivt dytter datteren p menneskene rundt.Jeg ser rundt meg etter en politi eller en vekter. Jeg kjenner en sterk trang til si ifra til noen.

S ble de borte.

Noen barn har dette som minner fra barndommen og Halloween.Jeg hper at vi alle tar ansvar denne helgen, begraver egne synspunkter og tar vare p de barna som mtte dukke opp p vr dr. Gi dem godter eller si dessverre vi er godt tom. Bare for all del ta dem imot med et smil, og gi dem gode minner fra helgen.

Innlegget ble frst publisert p www.mattedama.no

Bare n ting om Halloween

Av Lasse Jangs,
samfunnsredaktr i Nordlys



Rett p sak, tidaflyr:

Som regel er det ikke vondt ment, men effekten er s smertefull at den knuser sm hjerter. De glemte, utelatte eller i verste fall utsttte. De f. Hpefulle smtroll som p Halloween likevel ikke fr vre troll, bare veldig sm. De som i lrdag kveld brer p sorgen de ofte ikke deler med noen, for det er jo s srt for foreldreneogs.

Barna avdramatiserer gjerne situasjonen hjemme, eller lar bevisst vre fortelle at de ikke er inkluderte eller gruer seg ? for skne egne foreldre. Den lojaliteten de ikke opplever ute, gjr de alts sitt beste for vise hjemme. Midt oppialt.

Fokuset har heldigvis vrt sterkt p bursdagsfeiringer og inkludering de siste rene. bli sittende alene p Halloween er ikke helt det samme som bli utelatt fra en bursdag. Det erverre.

- Planleggingsstadiet er s synlig,s langvarig og noe vennegruppen gjr sammen. Lang tid i forveien snakkes det om antrekk, og s er det all praten etterp. Det blir en lang periode hvor man fler seg utenfor, sier Kristin Oudmayer, fagansvarlig i Unicef og en av Norges fremste eksperter p mobbing, tilAftenposten.

Hun vet at det gr mange barn rundt med klump i magen n, de ensomme sjelene som ikke er invitert med p noe, de det spker for p ordentlig. For dem er Halloween virkelig en skrekkens dag. Unicef kommer derfor med flgendeanbefaling:

Bruk barna som agenter til spore opp dem som ikke er inkludert, rydd plass til dem vedHalloween-bordet.

- Ikke la barn vre eksklusive i valgene sine. Fr de bestemme selv, vil de trolig kun velge bestevennene sine ? her m foreldre trre utfordre barna, utvide perspektivene deres og samtidig forklare hvorfor det er viktig og riktig inkludere en i klassen eller nabolaget som ikke er bedt noe sted, sierOudmayer.

bli sittende alene p Halloween er ikke helt det samme som bli utelatt fra en bursdag. Det er verre.

Men dette kan vi ikke overlate til barna alene, barn er ikke sm voksne. Heldigvis kan vi foreldre ordne opp med ganske enkle grep. En e-post til foreldregruppa i klassen kan jo vre ett n i dag, snn helt ptampen.

Et mer langsiktig grep er diskutere Halloween og inkludering p hstens frste foreldremte, der man likevel snakker om inkludering ibursdager.

Kristin Oudmayer svarer godt p sprsmlet om Halloween-feiringen ikke er enprivatsak:

- Vi har alle et ansvar for fellesskapet som vre barn er i, ikke noe er et privat anliggende. Har du populre barn som kan velge og vrake blant Halloween-invitasjoner? Ikke len deg tilbake, det hviler et ekstra ansvar p deg. Det er nettopp slike foreldrene som m tainitiativ.

Det er enn tid. Og i stedet for kaste bort energi p motarbeide en festdag som uansett er kommet for bli, kan vi jo bruke den p f alle med. Vi kan kanskje til og med unne barna et lite julebord snn i inngangen tilmrketida.

For tross konsekvenser som sukkersjokk, pflgende svntrbbel og en dagen-derp med et humr vi fint kunne klart oss uten (for si det litt pent), er det jo ikke s aller verst se barna sine flire, ha det morsomt sammen med andre og bli litt snn passeligskremt.

Den virkelige skrekken med Halloween er at noen sitter igjenalene.

Denne kommentaren ble frst publisert hos Nordlys

Boblebarnas skrik om hjelp

Illustrasjonsfoto: Getty Images

- Vi takler ikke livet.

Av Vibeke Gwendoline Fngsrud

Fordi foreldrene til enhver tid gjr det meste for sine barn, er de n s overbeskyttet og ansvarsbervet at de mangler grunnleggende konsekvenstankegang. Vi kaller dem curlinggenerasjonene, eller boblebarna som jeg liker si. P 90-tallet ble den samme befolkningsgruppen kalt for nkkelbarna. De gikk derimot alene gjennom barndommen med husnkkelen rundt halsen. Sigende oversett av sine foreldrene, fordi begge foreldrene jobbet lange dager og barna mtte klare seg mye alene.

Som alltid i historien svinger oppfatningen om normene vre, i jevn takt, fra det ene ytterpunktet til det andre. rsaken er antagelig at nr handlingsmnsteret nrmer seg et ytterpunkt, slik at det kan oppfattes som skadelig, m vi skifte kurs i hp om skape en motvekt til den urett vi oppfatter er iferd med skje.


Vibeke Gwendoline Fngsrud

Etter ha lest atter en kronikk om ungdom som opplever livet som forferdelig vanskelig, fler jeg at vi snart har ndd et slikt ytterpunkt. Her kan du blant annet lese om en 16-ring, hvor livet er i ferd med rakne fullstendig. Problemene som skisseres som ungdommens store utfordringer er:

* 7 timer p skolen og 2 timer lekser etterp (vanlig arbeidsdag er 8 timer. Det er ogs vanlig jobbe litt hjemme etter jobb)

* Har ikke rd til en vinterjakke til 8000 kr (det gjelder de aller fleste)

* Det forventes at du skal drikke deg full og ha sex i helgene (det er vel et press alle i strre eller mindre grad har opplevd i ungdomstiden. Det gjr det derimot ikke til noen god id!)

Min bekymring er at disse elementene gjr livet uutholdelig, og at dagens ungdom derfor fler seg utslitt. Presset er for stort. For meg oppleves dette som om pendelen n m snu. Foreldre m slippe litt taket, og la barna bre noen av de konsekvensene som livet innebrer. Som foreldre m vi takle fortelle barna at dette er livet, og at livet kommer med en hel del utfordringer som barna m lre seg takle. Det innebrer selvflgelig at barna skal f veiledning og sttte fra foreldrene, men foreldrene m la barna rydde opp selv. Finne lsninger selv. Ta affre selv, lse konflikter og utfordringer selv. Ikke minst fle p konsekvensene av ulike handlinger.

Vi nsker alle det beste for de vi er glad i, men nr foreldre leker mkebil for alle barnas problemer gjr vi barna en urett. Dette innebrer ikke at vi ikke skal ta boblebarnas opplevelse av situasjonen p alvor. For dem er dette referansegrunnlaget og de reagerer ut ifra den virkeligheten de opplever. Det jeg derimot mener er at vi voksne har et ansvar for at ungdommen takler mer motstand enn det vi leser om i ungdomskronikkene. Her har vi en jobb gjre. Tenker Aristoteles hadde et godt poeng da han snakket om den gylne middelvei.

Dette innlegget ble frst publisert p bloggen mattedama

Nr drap er politikk - Skandinavia etter angrepene i Vsters og Trollhttan

Av:Fredrik Ersvik

Det er kort tid mellom dem. Mordvpnene er stikkvpen. Begge drapene involverer etniske svensker og innvandrere eller deres etterkommere. Gjerningspersonene hadde et tilsynelatende likt motiv.

Likhetene mellom angrepet p IKEA i Vsters i august, og angrepene p Kronan skole i Trollhttan i forrige uke er flere. Mange har imidlertid latt seg merke at disse to, pfallende like voldsepisodene, har ftt vidt ulik behandling av bde det offentlige og media.

Identitet og narrativ

Vre politiske institusjoner og media har definisjonsmakt. I det ligger makten til bestemme identiteten til gjerningspersonen og hans offer etter en voldshandling.

I politisk forstand vil identiteten til de involverte i en voldshandling alltid st sentralt da den definerer hvilken samfunnsgruppe som kan pberope seg rollen som offer. Alt ettersom hvordan en voldsepisode sammenfaller med det narrativ man som informasjonsformidler forpakter, kan identiteten til bde gjerningsperson og offer fremheves, eller de kan undertrykkes.

Etter IKEA-drapene fremstr det etterhvert klart at media og svenske politimyndigheter holder kortene sine tett til brystet - vi fr lite informasjon om de involverte. Enkelte norske medier skriver at gjerningspersonen er en asylsker fra Eritrea p 36 r, etter at dette ble uttalt i en pressekonferanse to dager etter drapene.

Navn, bakgrunn samt bilder av gjerningsperson blir ikke publisert. Utover f vite alder og kjnn blir vi aldri kjent med ofrene - deres etnisitet, bakgrunn, navn og utseende er aldri offentliggjort. Ingen bilder og ingen historier - de frreste danner seg derfor et emosjonelt inntrykk av hendelsen.

To mneder senere, etter drapene p Kronan skole, har de fleste mediehus i Skandinavia publisert flere bilder av gjerningspersonen samme dag som drapene finner sted. Vi fr snart vite hvordan naboene ans gjerningspersonen, hvilken musikk han liker, hvilke grupper han er medlem av p Facebook og hvilke videoer han liker p Youtube.

Ofrene, som konsekvent poengteres som innvandrere, vies egne artikler og bildemontasjer med beskrivelser av hvor de vokste opp og hvordan de har bidratt til samfunnet. I skrivende stund blir vi gjennom portrettintervju kjent med prrende og vitner. For mange representerer dette siste akt i en overveldende emosjonell reise.

Motiv og narrativ

I tillegg til identitet er motivet bak en voldshandling sentral for hvordan den tolkes. Her har ogs det offentlige og media definisjonsmakt. Mens identiteten til gjerningsperson og offer sier noe om gruppetilhrigheten til de involverte, hvilken gruppe som kan forsts som offer, sier motivet noe om hvorvidt det er naturlig betrakte hele samfunnsgruppen som offer. Motivet er politisk sprengstoff. Det kan undertrykkes helt hvis det ikke underbygger et bestemt narrativ, eller det kan framheves hvis det s skulle passe inn i det politiske budskapet man nsker formidle.

Umiddelbart etter IKEA-drapene i august siterer de norske mediene politiet i Vsters: man nsker ikke spekulere i noe motiv for drapene. Man kan ikke se at det finnes noen motiv overhode. Skandinavisk media forsikrer samtidig om at drapene ikke var et politisk angrep og at det er snakk om tilfeldige ofre. En mned senere, etter at den rettspsykiatriske utredningen er offentliggjort, er det derimot klart at ofrene ikke var tilfeldige og at det fantes et motiv.

De ble drept fordi de s svensk ut. Drapene var drevet av hva man etter angrepet i Trollhttan benevner som rasisme og hat. TV2 er eneste aktr blant de store norske mediene som har omtalt dette motivet.

Kontrasten er stor til det Sverige opplevde i forrige uke. Morgenen etter drapene p Kronan skole fremstr motivet som innlysende for svenske politimyndigheter. Det sls opp stort i overskriftene til norske og svenske medier. Drapsmannen i Star Wars-utkledning med sverd er en hyreekstremist som synes innvandringen til Sverige er for hy og som sympatiserer med tyske nazister. Det kan politiet bekrefte etter ha ransaket boligen hans samt registrert at samtlige av hans offer hadde en annen hudfarge enn hvit. For media hersker det heller eller ingen tvil, han hadde jo blant annet sett p videoer av tyske stridsvogner fra 1940-tallet p Youtube.

Den politiske reaksjonen

Den politiske reaksjonen etter angrepene i Trollhttan har ikke latt vente p seg. Statsminister Erna Solberg uttalte at uskyldige og forsvarslse mennesker er utsatt for et grusomt og feigt angrep. Statsminister Stefan Lfven reiste til Trollhttan for ta del i minnestunden etter ha erklrt 22. oktober en svart dag.

Sammen med ofrenes familie og venner lar media oss oppleve disse minnestundene, hvor hat mtes med kjrlighet. Senest p sndag deltok nrmere 4.000 i demonstrasjonstoget mot rasisme arrangert av det svenske ungdomspartiet Unge Venstre.

Etter IKEA-drapene for noe over to mneder siden kom det ingen offentlig uttalelse fra hverken Solberg, Lfven eller noen annen skandinavisk minister. Ingen offentlig person reiste til Vsters for minnes ofrene. Minneseremoniene som ble holdt vakte ikke interesse hos vre aviser. Ingen demonstrasjoner mot rasisme har vrt se etter at det kom fram at eritreerens motiv var drepe etniske svensker.

Angrepene har likevel en fellesnevner - de dannet begge plattform for en storstilt svensk mobilisering mot hyreekstremisme. Politivakthold utenfor drapsmannens asylbolig for beskytte mot skalte mrke krefter var den politiske reaksjonen etter drapene p en svensk mor og snn i august.

Rdt kjtt og helse: Br det lyse rdt?


Foto:Tor Erik Schrder, NTB scanpix

Av Fedon A. Lindberg, lege, spesialist i indremedisin og kostholdsekspert

Det har lenge vrt kjent at det er en statistisk sammenheng mellom hyt inntak av rdt kjtt og spesielt skalt bearbeidet rdt kjtt (slik som i plser, skinkeplegg, bacon, salami, etc.) og risiko for tykktarmskreft. Selv om det dreier seg om skalte epidemiologiske studier, som ikke kan gi et sikkert svar om rsak og effekt, er det ganske sannsynlig at denne sammenhengen er reell, i og med at de fleste studiene peker i samme retning. Det er ogs en noe mindre sammenheng mellom kt inntak av rdt og bearbeidet kjtt og risiko for kreft i bukspyttkjertel og prostata.

En stor forskningsrapport fra Harvard Universitet i USA tyder p at det er gunstig redusere mengden karbohydrater i kosten, men uten dermed ke inntaket av rdt kjtt og srlig bearbeidet kjtt. Et stort forbruk av bearbeidet rdt kjtt kan som sagt vre forbundet med kt risiko for noen kreftformer men ogs diabetes og hjertesykdom. Det er uklart hva dette skyldes, og sammenhengen er forelpig kun pvist gjennom epidemiologiske studier og ikke bekreftet av kliniske studier.

Endelig sikkert svar kan ikke gis med dagens viten
Epidemiologiske studier, som er de vanligste innen ernringsforskning, ser bare p en mulig statistisk sammenheng mellom inntak av en matvare og forekomst av en gitt tilstand i en befolkning. Slike studier kan imidlertid bare danne utgangspunkt for en teori, som siden m bekreftes gjennom kliniske studier. Epidemiologiske studier kan ikke bevise at det foreligger en rsakssammenheng, bare en statistisk sammenheng.

Slik sett skal man vre forsiktig med tolke epidemiologiske studier for bastant. I tillegg er de fleste studier gjennomfrt i USA, og resultatene kan ikke uten videre overfres til norske forhold. For eksempel spiller fret til oppdrettsdyr en stor rolle. Det kan vre betydelige forskjeller mellom ulike land. P den andre siden er det ikke sikkert at det noensinne eller i overskuelig fremtid vil bli gjennomfrt kliniske studier som kan avklare sprsmlet.

Hva gjr vi i mellomtiden? Det kan vre fornuftig vre fre var og srge for at man ikke har et for hyt inntak av rdt kjtt, srlig siden det er rimelig sikkert at strre inntak av fisk og sjmat er helsefremmende. Vi spiser i dag mer enn dobbelt s mye rdt kjtt som fisk/sjmat eller kylling/kalkun i Norge.

Fersk WHO rapport : Bearbeidet rdt kjtt like farlig som sigaretter?

International Agency for Research on Cancer (IARC), som ligger under Verdens helseorganisasjon (WHO), har nettopp publisert sin rapport hvor 22 eksperter fra 10 land har gtt gjennom tilgjengelig forskning og vurdert hvorvidt rdt kjtt og bearbeidet kjtt er kreftfremkallende. Konklusjonen er at bearbeidet kjtt (slik som i plser, salami, bacon og kjttplegg) er tykktarmkreftfremkallende (gruppe 1) for mennesker, mens rdt kjtt for vrig (som inkluderer svinekjtt) klassifiseres som sannsynligvis tykktarmkreftfremkallende (gruppe 2A).
Sigarettryking (i forhold til lungekreft) er da plassert i samme risiko gruppe 1, som bearbeidet kjtt (i forhold til tykktarm- og endetarmkreft).

Kreftfakta i Norge

Over30401nordmenn fikk kreft i 2013. Prostatakreft er den hyppigst forekommende kreftsykdommen og utgjr i overkant av 16 % av alle krefttilfeller i Norge. Bryst-, lunge, og tykktarmskreft utgjr i underkant av 8900 krefttilfeller rlig.

Det diagnostiseres dobbelt s mange tilfeller n sammenlignet med for 50 r siden, og det er flere menn enn kvinner som fr kreft.

Kreft rammer flest eldre.Tre avfire krefttilfeller diagnostiseres hos menn og kvinner over 60 r. I Norge skyldes derfor en vesentlig del av den kraftige kningen i krefttilfeller at vi lever lengre enn tidligere og at en kende andel av befolkningen er eldre.

Kreft er nest vanligst rsak til for tidlig dd i Norge etter hjerte- og karsykdom. Nesten en av tre vil oppleve f en kreftdiagnose i lpet av livet, her er ogs den snille formen av hudkreft inkludert.

Tykk- og endetarmkreft er den tredje vanligste kreftformen p verdensbasis, etter prostata- og brystkreft for henholdsvis menn og kvinner og lungekreft. I Norge har forekomsten fordoblet seg etter 2. verdenskrig. Hovedrsaken til denne kningen er ikke fastsltt, men en del av forklaringen er som for mange andre kreftformer: kreft rammer hovedsakelig eldre, og andelen eldre har kt kraftig i den norske befolkningen.

En del kreftsykdommer kan skyldes livsstil. Tobakksbruk har frt til en kraftig kning i antall tilfeller av lungekreft. Dette er en kreftform som det kan ta lang tid utvikle, s selv om mange har sluttet ryke og antallet rykere gr ned vil mange fremdeles rammes av denne sykdommen.

Det er ogs trolig at faktorer som kosthold og/eller overvekt, manglende fysisk aktivitet og alkohol str bak et betydelig antall krefttilfeller. WHO anslr at s mange som 40% av aklle krefttilfeller kan forebygges gjennom sunnere livsstil.


Mer enn 50 gram om dagen ker risikoen

Ekspertene i IARC gruppen konkluderer med at daglig inntak av mer enn 50 gram bearbeidet kjtt ker den relative kreftrisikoen for tykktarmkreft med 18 prosent.

De siste offisielle norske kostrd fra 2011 anbefaler et kosthold som hovedsakelig er plantebasert og som inneholder mye grnnsaker, frukt, br, fullkorn, fisk, og begrensede mengder rdt kjtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer.

Det betyr med andre ord at rdt kjtt likestilles med salt, sukker og energirike matvarer. I rd 7 spesifiseres dette nrmere:

Det anbefales at man velger magert kjtt og magre kjttprodukter og begrenser inntaket av rdt kjtt og bearbeidet kjtt.

  • Magre kjttprodukter er viktig for sikre et tilstrekkelig inntak av en rekke nringsstoffer for

de fleste. Et moderat inntak av magre kjttprodukter kan derfor med fordel inng i et helhetlig

kosthold.

  • Dette rdet m sees i sammenheng med de vrige kostrd for sikre en god fettkvalitet i det totale

kostholdet.

  • Velg kjtt og kjttprodukter med lavt innhold av fett og salt. Rent kjtt br fortrinnsvis benyttes.
  • Begrens inntaket av rdt kjtt (storfe, svin, sau og geit) til 500 gram per uke. Dette tilsvarer 2 middager med rdt kjtt samt en begrenset mengde kjttplegg i uken. Det ansls at vel halvparten av befolkningen spiser mer rdt kjtt enn anbefalt. Ved en reduksjon av inntaket av rdt kjtt br man fortrinnsvis redusere inntaket av bearbeidet rdt kjtt.
  • De som har et hyt inntak av rdt kjtt kan med fordel bytte ut noe av dette med inntak av hvitt kjtt og fisk.
  • Inntak av bearbeidede kjttprodukter som er rkt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt br begrenses.
  • Det anbefales at man fortrinnsvis velger nkkelhullsmerkede kjtt og kjttprodukter

Den delen av rdet som gr p begrense inntaket av rdt kjtt til maksimalt 500 gram per uke (ca 70 gram per dag) kan vre fornuftig ogs i lys av den nye rapporten, som setter grensen enda lavere (50gram per dag). Her er nok ogs bearbeidede kjttprodukter inkludert og rdet kommer med en ytterligere spesifisering om behovet for redusere disse.
Beregnet reelt gjennomsnittlig daglig inntak var i 2011 p 104 g rdt kjtt, og inntaket var signifikant hyere blant menn. I det beregnede reelle forbruket er det kalkulert inn svinn i produksjonsleddet, i butikk og i husholdningen, samt jakt og grensehandel. Hvis man tar WHO rapporten til etterretning er det snakk om behov for halvering av inntaket!

Hva er rdt kjtt?

Om kjtt regnes som rdt eller ikke, er avhengig av dets niv av fargestoffet myoglobin.Rdt kjtt omfatter oksekjtt, lammekjtt, svinekjtt, viltkjtt fra reinsdyr, elg, hjort, rdyr/ddyr, and og gs. Hvitt kjtt omfatter kylling, kalkun, vaktel, kanin, fisk og skalldyr.

Bearbeidet rdt kjtt er forskt definert som kjttprodukter med minimum 30 prosent kjtt
som er bearbeidet ved ryking, trking, salting, graving, gjring og sylting. Vanlige matvarer som inneholder bearbeidet kjtt, er blant annet plser, bacon, salami, skinkeplegg og leverpostei.

Ikke all bearbeiding av kjtt er problematisk

Mye av kjttet vi spiser er bearbeidet i en eller annen form, og det er ansltt at om lag halvparten av kjttet vi spiser er bearbeidet. Det finnes ingen enighet i definisjon av begrepet bearbeidet kjtt, og det defineres ulikt i epidemiologiske studier. Visse typer bearbeiding kan fre til dannelse av kreftfremkallende (mutagene) stoffer. Hyt inntak av kjttprodukter som er saltet, rkt eller hvor det er tilsatt konserveringsmidler som nitrat og nitritt har blitt forbundet med kt risiko for tykktarmkreft.

I de offisielle norske kostrdene gis det ingen kvantitativ anbefaling for bearbeidet kjtt, men det anbefales at man begrenser inntaket av kjttprodukter med et hyt innhold av fett, salt, nitritt og nitrat. I denne definisjonen ligger ikke bearbeidingsmetoder som koking, frysing, trking, hermetisering, fermentering, eller hvor det er brukt andre tilsetningsstoffer som er innenfor det nasjonale regelverket.

Viktig f forskning p norsk rdt kjtt og helse

Det er behov for kunnskap om sammenhengen mellom kjtt og helse i et norsk perspektiv. Nesten ingen av forskningsrapportene som er lagt til grunn for de norske kostrdene er basert p norske forhold. Det er viktig f bekreftet eller avkreftet om de funnene man har gjort i utenlandske studier ogs gjelder norskprodusert kjtt og norske spisevaner. Det foregr norske prosjekter, s vidt jeg vet, p NMBU p s for bl.a. ke norsk kunnskap om rdt kjtt og helse, med spesielt fokus p tykktarmskreft , samt for kartlegge og forbedre storfekjttets sammensetning med tanke p human helse. Mlsetningen med studiene er kartlegge hvorvidt de utenlandske sammenhengene ogs observeres i norske forhold. Dersom det er tilfellet, vil det kunne for eksempel medfre behov for endringer i frsammensetning eller slaktealder.

Hvorfor er inntaket av rdt kjtt hyt?

Kjtt har vrt og er en naturlig del av det norske kostholdet. I Norge har forbruket av kjtt har kt betydelig over lengre tid, fra 53 kg i 1989 til 76 kg per person i 2008. I 2010 gikk for bruket ned til 74 kg, for s ke igjen til 76 kg per innbygger i 2013.

Forbruket av rdt kjtt (svin, storfe, sau og geit) kte fra 43 til 52 kilo per person og r i perioden 1989 til 2008, men har siden minsket til 50 kilo, iflge rapporten Utviklingen i norsk kosthold 2014 fra Helsedirektoratet.

Den gjennomsnittlige nordmann har kjtt p middagstallerkenen ca. fire ganger i uken. Tall fra 2002 viser at bare fire prosent av befolkningen er helt eller delvis vegetarianere, og kjtt er en viktig bidragsyter til en rekke nringsstoffer, deriblant protein, vitamin B3, B6 og B12 og flere mineraler, inkl. selen. Kjtt av storfe og lam er i tillegg en bra kilde til sink og jern.

Det er fort gjort skylde p lavkarbo som en rsak til hyt inntak av kjtt, men trenden med kning av kjttinntak har vart i flere tir og synes ikke vre et resultat av de siste renes interesse for redusere karbohydrat i kosten. Mange forkjempere for mer ekstrem lavkarbo anbefaler riktig nok ikke bare mer fett, men ogs mer kjtt. I verste fall blir dette oppfattet som carte blanche til frtse i biff, egg og bacon, smr, rmme, flte og helfete oster. N er det slik at de fleste fagfolk ogs innenfor den mer ekstreme lavkarboleiren anbefaler mye grnnsaker og mer fisk. Men dette har ikke vrt enkelt oppfatte i mediestyen om temaet. Derimot er det slik at det brukes langt mer markedsfringspenger for fremme salg av kjtt enn fisk og grnnsaker?

Myndighetene m slutte tale med to tunger
Det er stort sprik mellom ulike mlsetninger i norsk nrings- og ernringspolitikk. Kostholdsmyndighetene og fagfolk anbefaler p den ene siden befolkningen redusere sitt inntak av rdt kjtt og ke inntak av fisk/sjmat, hvitt kjtt og frukt og grnt.

Likevel brukte Opplysningskontorene for Kjtt, meieriprodukter, egg og hvit kjtt over hundre millioner kroner hvert i 2008 p noe som i praksis er markedsfring av norske landbruksprodukter, som i tillegg er beskyttet med hye tollmurer. Bare omtrent ni millioner kroner ble brukt samme r p markedsfring av frukt og grnt. Innenlands brukte Eksportutvalget for Fisk 7,5 millioner kroner ret av sjmatnringens egne penger p markedsfre fisk, mens det brukes store markedsfringssummer for f utlendinger til spise mer (norsk) fisk.

Myndighetene taler med to tunger. Ernringspolitikken og landbrukspolitikken samsvarer ikke med hverandre. Hvis myndighetene virkelig mener at nordmenn burde spise mindre rdt kjtt burde det brukes mindre penger p markedsfre det, og heller bruke mer penger p fremme fisk, hvitt kjtt, frukt og grnt. I tillegg br kriteriene til nkkelhull revurderes, hvis man nsker redusere inntak av bearbeidet kjtt, er det neppe riktig signal gi, nr plser kan bli nkkelhullsmerket nr de inneholder mindre mettet fett og salt. I det hele er dagens ordning for sunnhetsmerking overmoden for endring til noe langt mer meningsfylt. Bedre ordninger med langt bedre dokumentasjon p helseeffekter finnes internasjonalt.

Hvordan kan man redusere risiko forbundet med rdt kjtt?

Nordmenn flest br bli mer helse- og kostholdbevisst. Fisk og sjmat er det beste alternativet til rdt kjtt. Her er det muligheter for stor variasjon, i tillegg til at det er sunt.

Matvareindustrien og dagligvarekjedene har et definitivt ansvar. Industrien m finne nye mter lage produktene p, og bruke andre typer konserveringsmidler for redusere helserisikoen. Dagligvarekjedene m bli mer bevisst i forhold til hvordan kjtt er produsert, hvilken type fr som brukes, i og med at sistnevnte kan ha stor betydning for hvor sunt kjttet er og hvor sunne dyrene er, noe som kan bety mindre behov for antibiotika. Det finnes ogs spennende forskning som viser at klimautslipp far storfe kan reduseres dramatisk hvis man tilsetter oregano og linfr i fret.

Samtidig kan nordmenn flest i de tusen hjem ogs redusere risikoen ved tilberede maten annerledes. Hy temperatur i matlaging, pannesteking p hy varme, grilling, frityrsteking osv. ker risikoen betraktelig. Ved koke, dampe eller ovnsbake p lav varme blir maten sunnere ? og mer smaksrik.

Kilder:

Boken: Smartkarbo- ikke ett fett, Fedon Lindberg, Cappelen Damm 2012

http://www.kreftregisteret.no/no/Generelt/Fakta-om-kreft-test/

http://www.ntfe.no/utgaver/16-nr-3-2013/84-kjottets-naturlige-plass-i-kostholdet-ikke-for-mye-og-ikke-for-lite

http://sjomatnorge.no/krever-en-tunge-i-kostholds-politikken/

http://www.nmbu.no/om/fakulteter/vetbio/institutter/ikbm/forskning/prosjekter/sunnere-storfekjott

Fr LeBron James endelig sin revansje?


REVANSJE: LeBron James er klar for en ny sesong i Cleveland Cavaliers.

LeBron James var enorm i finaleserien mot Golden State Warriors i juni, men kunne ikke hindre tap etter seks kamper. N skal han f sin revansje ? fire mneder senere.

Av: Even Lubeck, skribent hos altomNBA.no

LeBron James hadde speidere som s p han fra han var 12 r. Noen r senere var han kjendis over hele USA, og laget han spilte p mtte flytte til en strre hall grunnet interessen han tiltrakk seg. Han hadde storspilt p high school i flere r fr han i 2003 var klar for entre basketballsirkuset NBA.

NBA-draften i 2003 inneholdt flere store stjerner. Bde Carmelo Anthony, Dwayne Wade og Chris Bosh ble draftet tidlig i 2003 og har senere etablert seg som superstjerner i NBA. Men ingen har blitt like stor som LeBron James. James ble valgt frst av Cleveland Cavaliers og ble dermed den andre spilleren p den tiden som gikk rett fra high school til NBA-draften.

I lpet av sine syv frste r hos Cleveland Cavaliers ndde James sluttspillet fem ganger og ble kret til ligaens mest verdifulle spiller to ganger. Cleveland ndde sluttspillet i 2005-06 sesongen, uten et spektakulrt stjernelag rundt LeBron. De tapte mot Detroit i semifinalen i st, men ret etter skulle de f sin revansj. I finalen i st i 2006-07 sesongen mtte de igjen Detroit, og i kamp fem noterte James seg for 48 poeng og ni returer. Han scoret 29 av de siste 30 poengene for Cleveland! De slo Detroit etter seks kamper og mtte San Antonio Spurs i finalen, men kom til kort etter fire kamper.

Etter syv r i Cleveland hadde LeBron oppndd heltestatus i byen. Etter mye om og men forlot han Cavaliers og signerte for Miami Heat, som tidligere den samme sommeren hadde gtt til anskaffelse av Chris Bosh og Dwayne Wade. Cleveland-fansen brente draktene med 23 James bakp og eieren til Cleveland, Dan Gilbert, publiserte et offentlig brev der han gikk hardt ut mot King James. Han hadde blitt en samfunnsfiende i byen.

Men etter syv r i Cleveland uten trofer var han sulten p vinne. Og med superstjerner som Bosh og Wade p laget l alt til rette.

Allerede i den frste sesongen ndde Miami NBA-finalen, der de mtte Dallas Mavericks fra vest. Anfrt av Dirk Nowitzki nytraliserte Dallas LeBron James. De vant serien etter seks kamper, og James fikk mye kritikk etter finaleserien og hans svake avslutning p kampene. Tre poeng i snitt de siste 12 minuttene i hver kamp. Sommeren 2011 trente James med Hakeem Olajuwon, og flere journalister fortalte at det var "one of the greatest and most important transformations in recent sports history".

De to neste sesongene endte med to mesterskapstitler for Miami og LeBron James. I tillegg til titlene ble han kret til finaleseriens beste spiller og rets mest verdifulle spiller i 2012 og 2013. I 2014 kom Miami til kort mot Spurs i finalen. , og da LeBron var ledig p markedet i sommeren 2014, vendte han hjem til byen han vendte nesen mot fire r tidligere.

Fansen som brente draktene i frustrasjon i 2010 lp til butikkene for skaffe seg Cleveland-drakt med James og nummer 23 bakp. Frelseren var tilbake, Cleveland var i himmelen. De skulle vinne mesterskapet for frste gang i deres historie. Med Kyrie Irving, Kevin Love og LeBron James p plass var forventningene store.

Cleveland kom p 2.plass i st og slo Boston, Chicago og Atlanta p veien mot sin frste NBA-tittel. I finalen mtte de Golden State Warriors, anfrt av Stephen Curry. Curry ble kret til rets mest verdifulle spiller i 2014-15 sesongen og var strlende gjennom hele sesongen med et poengsnitt p 23.8 poeng per kamp. James ndde sin femte strake finale p rad, den frste til gjre det siden 1960. LeBron James var enorm i finaleserien og mtte bre laget p egne skuldre etter at Kevin Love ble skadet mot Boston og Kyrie Irving ble skadet i frste kamp mot laget fra Texas.

Men da to tredjedeler av duoen var ute med skader utover i finaleserien sto James virkelig frem som en leder. 123 poeng p de frste tre kampene, best gjennom tidene. 39 poeng, 11 assist og 16 returer i den andre kampen. Selv om James snittet p ekstreme 35.8 poeng, 13.3 returer og 8.8 assists per kamp kunne ikke King James hindre finaletap. Serien endte med seier til Golden State etter seks kamper.

I natt starter NBA-sesongen. Cleveland Cavaliers mot Chicago Bulls. LeBron har slitt med en liten skade i pre-season, men er frisk til i natt. Han vil vre ekstremt revansjesugen og vil gjre alt han kan for f hjem trofeet til hjembyen Cleveland. Kevin Love er tilbake. Kyrie Irving er tilbake om en dry mned. Cleveland er en av favorittene til vinne serien. Og LeBron James er 100 % innstilt p hente tittelen hjem.

Lurer du p hvorfor taxi er s svindyrt?


Illustrasjon: Statista

Bli med bak kulissene.

Av Roger D. Pettersen

Oslo har 1780 drosjeeiere som har vrt beskyttet mot konkurranse og innovasjon siden 1999. Gjennom rene har 13 selskaper skt om tillatelse til lansere nye konsepter. Samtlige har ftt avslag.

Kommunens regulering av drosjenringen er basert p at nye skere alltid fr vurdert behovet for sine nye konsepter p grunnlag av ettersprselen etter de gamle, beskyttede og stadig mer overprisede taxiene.

Kommunen mener at nye aktrer ikke kan tillates adgang til markedet nr ettersprselen etter de gamle og stadig mer overprisede gr nedover. At nedgang i ettersprsel skyldtes at de 1780 aldri har forskt tilpasse seg markedets behov, snarere tvert imot, spiller ingen rolle.

Det blir omtrent som om at et TV-selskap som hadde skt om tillatelse til sende en ny TV-serie, hadde ftt avslag, begrunnet med at den gamle TV-serien som har gtt siden 1999, hadde hatt nedgang i antall seere.

Slik har de 1780 drosjeeiere sikret seg enerett til markedet i evig tid, uavhengig av hva de presterer. Vel, de m naturligvis srge for holde ettersprselen nede ved hjelp av priskninger og reduksjoner i kvalitet, s srger kommunen for at ingen nye fr slippe til.

En drosjeeier som kjrer selv p hverdager og har ansatte til kjre kveld/natt, samt en helgesjfr, har i dag en rlig inntekt p ca. kr. 650 000,-.

Av de 1780 er det mellom 200 og 300 som ikke engang jobber i drosjenringen. De leier ut lyvet til andre drosjeeiere mot ca. kr. 7-8000, - i mneden. De suger da ut, til sammen opp mot 28 millioner fra nringen hvert r, uten gjre noen ting.


Roger D. Pettersen. Foto: Privat

I tillegg er det 200 - 300 som aldri selv kjrer, men som drifter taxien sin med ansatte sjfrer, ofte fordi de driver i andre nringer. En taxi i full drift med ansatte, gir drosjeeieren ca. kr. 12 000,- netto per mned. (tommelfingerregel)

Veldig mange tar ogs 4-5 mneder ferie hvert r. De lar ansatte holde taxien i drift mens de er bortreist. S fr de 12 000,- hver mned, mens de er p ferie.

Intet galt i at selvstendige tar seg friheter. Men nr taxitilbudet til publikum i Oslo er milliardoverpriset og aktrene har blitt gitt en nrmest hermetisk beskyttelse mot innovasjon og konkurranse, er det gode grunner til rette et kritisk skelys p reguleringspraksisen til Oslo kommune.

Sammenlignet med f.eks. en kioskeier, som m betale fastlnn til sine ansatte, slipper drosjeeieren unna med provisjonslnn. Dersom sjfrene ikke omsetter, slipper drosjeeieren betale lnn. Drosjeeieren fr ogs 35 prosent avslag p importavgiften ved bilkjp, og kan selge den til markedspris etter 3 r, som om alle avgifter var betalt.

Mens drosjeeierne oftest jobber dagtid p hverdager, kjrer de ansatte p de ugunstige tidene og sitter igjen med godt under halvparten av timelnnen som drosjeeieren har. Betingelsene blir stadig drligere. Fra 2007 til 2014 har drosjeeierne redusert sjfrenes provisjon fra 45 til 40 prosent.

Dette har frt til en kende gjennomtrekk. Nyansatte finner raskt ut at de vil vekk fra nringen nr de erfarer hvor elendige kr de fr. Kun de som sliter i det vrige arbeidsmarkedet blir igjen. Tilstanden smitter over p tjenesten, som oppleves av publikum som stadig mer forringet. Drosjeeierne bryr seg ogs lite om sjfrenes kompetanse, s lenge de fr inn mest mulig penger p taksameteret.

Drosjeeierne avspiser ikke bare sjfrlnningene uforholdsmessig mye for ke egen inntekt. De ker ogs prisene uforholdsmessig mye med samme forml. Taxiprisene i Oslo steg med 104 prosent fra 2007 til 2014 (SSB). Veksten i konsumprisindeksen var 15,4 prosent i samme periode. I dag koster taxituren i Oslo tre ganger mer enn i London -og Oslo har verdens desidert dyreste taxier

Kombinasjonen av ekstrem prisvekst og kontinuerlig kvalitetsforringelse, frte til en ettersprselsnedgang p 40 prosent fra 2007 til 2014 (mlt i antall kjrte kilometer med kunder - SSB). Dette til tross for en hy befolkningsvekst, sterk vekst i bde nringsliv, sysselsetting og konomi, i samme periode

Nr media lager klassiske reportasjer om frustrerte drosjesjfrer som n m jobbe 12 timers skift eller som n er nede i 70 kroner timen, s skilles det aldri mellom drosjeeiere og ansatte sjfrer.

Sjfrene har ofte ikke ressurser til ivareta egne interesser -og de er knapt organisert. Men de str gjerne frem og klager. De skylder p myndighetene, fordi drosjeeierne har lrt dem opp til at det alltid er myndighetene sin feil.

Drosjeeierne har for lengst sett gevinstene det gir klage, bebreide -og skylde p utenforliggende forhold, nr ting ikke gr deres vei. De fremstiller seg konsekvent i en offerrolle. S fr de media p lag, og derigjennom politikernes sympati i form av flere privilegier og enda mer beskyttelse.

Dette til tross for at drosjeeierne har samme rettigheter som alle andre nringsdrivende, herunder frihet til fastsette sine egne priser -og hndtere bde sin virksomhet, markedet og sine ansatte p fritt grunnlag.

Dette innlegget ble frst publisert p bloggen ridesite

Valgfrie lekser - en formel p skape skoletapere

Av:Vibeke Gwendoline Fngsrud, Eier/Daglig leder House of Math AS


Denne kommentaren ble frst publisert p mattedama.no

Leksefrifamilie sine utsagn er uthevet og i kursiv.

Leksefri familie er en nettside som er startet av Jeremias Jensen og Roger Sjursen. De mener at familien selv skal f bestemme om ungene skal gjre lekser eller ikke. Det som skremmer meg er ikke at folk ikke liker lekser, det er intet nytt under solen. Det som skremmer meg er hvordan de begrunner det, og at de tror at dette er til det beste for barnet.

P hjemmesiden forsker de skrive p en troverdig mte ved bruke ord fra forskningsverden, og henvise til forskning eller manglende forskning. Samtidig finnes det ikke en eneste referanse til noen forskere, ei heller forskningsarbeider. Dette er svrt skremmende fordi det gir inntrykk av at de vet hva de snakker om, samtidig som det blir lett for folk som ikke kjenner temaet g i fella og tro at det de skriver er sant. Det de skriver er feil, det er usant. La meg vise hva jeg mener:

Frst mter du ordet evidens. I forskning brukes evidens p lik linje som vi i dagligtale bruker ordet bevis.

Ubegrunnet pstand fra Leksefri familie, uten forskningsreferanse:

Vi finner ingen forskning som viser faglige fordeler av betydning ved gjre lekser. Det som viser en nytte gjelder kun mindre grupper av elever og nytten er begrenset.

Det er mange ord som kan erstattes med lekser nr du leter etter forskning. For eksempel homework, egeninnsats, studere og innlring for nevne noen. Denne siden viser mange forskningsartikler p omrdet, samt meta-analyser. Cooper et al (2006) fant i sin komparative analyse av lekser versus ikke lekser, at en gjennomsnittsstudent med gjennomtenkte lekser scoret 23 prosentpoeng hyere, p prver i faget hvor de gjorde studien, enn gjennomsnittsstudenten som ikke gjorde lekser i faget.

Dermed virker det uklart for meg at de ikke har funnet forskning p omrdet. Mye av forskningen viser ogs at relevant lekser er et svrt sterkt verkty i lringen.

Videre skriver Jensen og Sjursen at :

Kost/nytte. Lekser er et omfattende tiltak. For hver elev legges det ned flere tusen timer i leksearbeid gjennom ti rs grunnskole. Eleven str for mesteparten. Lrere og foreldre/foresatte bidrar ogs en del. Denne innsatsen str p ingen mte i forhold til nytteverdien.

Hvordan vet Jensen og Sjursen at innsatsen ikke str i forhold til nytteverdien nr de ikke fremlegger noe regnestykke eller forskning p dette? Igjen refererer jeg til nytten av lekser ved sjekke flere av forskningsartiklene p denne siden. Det er ogs forunderlig at de kan hevde dette, tatt i betraktning at de ikke en gang vet hvilken forskning som foreligger p omrdet. For ta referansen over, om snitteleven i den komparative studien scorer 23 prosentpoeng bedre med lekser enn uten, s vil det ikke vre uforsiktig hevde at denne ekstra kunnskapen og kompetansen vil kaste av seg. Spesielt vil den kaste av seg p omrder som mestringsflelse og selvflelse.

Videre p hjemmesiden kan du lese flgende punkter:

Tid. Fritid er et knapphetsgode for mange.

Dette stemmer, tid er et knapphetsgode. Men investere i utdannelse og skole er ikke en ufornuftig mte bruke deler av den tiden du har. Jeg vil heller hevde at ikke prioritere skole vil vre et svrt uklokt valg, nr du skal ut konkurrere med en hel verden som som nettopp gjr dette. I Norge har vi det fremdeles veldig bra, men store deler av verden utenfor vre landegrenser sliter betraktelig, og de vil ha det bedre. De skjnner at nkkelen til et bedre liv ligger i utdannelse, og det er dem vi p sikt skal konkurrere med.

Et utydelig skille mellom skole og fritid. Det er ikke sunnere for barn enn det er for voksne ta med jobben hjem.

Er vi sikre p at det er usunt ta med litt jobb hjem? Hvor kommer denne pstanden fra?

Konflikter i leksesituasjonen. Drlige opplevelser med skolearbeid hjemme legger drlig til rette for lring p skolen.

Jeg har ikke klart finne noe forskning som underbygger dette. Det betyr derimot ikke at det ikke finnes. Jeg har uansett funnet forskning som underbygger at irrelevante eller ufordelaktig lekser kan i verste fall ha en negativ effekt p elevens prestasjon (Cooper, 2007). Dette underbygger dog ikke at lekser skal fjernes, men at hvordan lekser gis er av sentral betydning.

Ulikhet i foreldres evner, vilje og kompetanse. Det er urettferdig og gr ofte ut over de barna som trenger mest hjelp.

Dette er en gammel pstand som gjennom de siste 100 r har hatt tilhengere i visse perioder. Jeg er helt enig i at ulike hjem kan bidra p ulik mte med lekser og hjelpe eleven i skolesituasjonen. Men da kommer vi igjen tilbake til at leksene som gis ikke skal vre for vanskelige og m legges til rette (Kohn, 2006a). Problemet med denne pstanden er at nr kun noen f familier velger reservere seg mot lekser, s vil avstanden mellom elevene som gjr lekser og dem som ikke gjr lekser ke, og med tid vil avstanden bare bli strre og strre. Dette er svrt urettferdig ovenfor de barna som ikke har mulighet til velge selv, men har foreldre som setter fotlenker p dem i kunnskapsreset. Samtlige norske politikere er enig om at det en en kunnskapsnasjon Norge skal vre etter oljen. Hvordan skal de leksefrie barna vre med konkurrere, nr resten av flokken har jobbet flere tusen timer i leksearbeid (Jensen og Sjursen, www.leksefrifamilie.net) gjennom rene p skole?

Lekser i konkurranse med familietid og fritidsaktiviteter. Lekser prioriteres ofte foran aktivitet barna trenger mer og lrer mer av. (Tenk hvis jeg kommer p skolen uten ha gjort leksene? Hva slags foreldre er vi hvis vi ikke prioriterer lekser?)

et er spesielt i dette momentet at kunnskapsavstanden mellom elevene kan bli enda strre enn dersom lekser blir valgfritt. Flinke og resurssterke foreldre vil alltid nske hjelpe barna sine, uavhengig av om det er lekser eller ikke. Resurssterke foreldre vil nske bruke en del av familiens fritid p sikre gode skoleferdigheter. Dersom det ikke gis lekser vil ulikhetene i kunnskapssamfunnet bli enda strre, da en allerede resurssterk gruppe vil bruke fritidsressursen p skolemestring og kompetanseheving.

I tillegg, det jobbe med lekser sammen med barna er en slitsom men flott mte engasjere seg i barnets hverdag. Men det ha det litt slitsomt p barnas vegne burde ikke vre for mye be om av en forelder.

Etikk. Lekser er vanligvis lagt opp likt for alle i klassen. Det m bygge p en antakelse om at lekser er nyttig for alle og at alle trenger det samme. Dette er som kjent ikke riktig og det er betenkelig sette alle elever til gjre lekser for at en liten gruppe elever skal ha en eventuell nytte av det.

Dette er direkte feil. Alle elever har krav p tilrettelagt opplring, og derigjennom ogs gjennomtenkte og tilpassede lekser (Opplringsloven ? det alminnelige prinsippet om tilpasset opplring). Lreren er plagt lage leksetilpassing til hver elev, eller dele klassen inn i mindre grupper der elevene er omtrent p samme niv. Dersom dette ikke gjres p skolen hvor ditt barn gr, ta kontakt med skolen og de vil besrge dette for deg.

Psykologi. Det som er gy er lett lre og det er lystbetont gjre mer. Det som ikke er gy, skaper frustrasjon nr det forventes at du skal gjre det likevel. Mange familier opplever leksesituasjonen som svrt krevende. Diskusjoner, lokking, kjefting, trer og frykt for konsekvenser hvis leksene ikke er gjort godt nok. Barna kommer fra en (forhpentligvis) effektiv arbeidsdag p skolen og m gjenoppta arbeidet fr leggetid. I sosialkonomien finner vi et begrep som heter grensenytte. Det beskriver at noe kan ha stor nytte en eller f ganger, men s blir nytten mindre og mindre jo flere ganger det inntrer. Det samme gjelder for barna vre. Det er ikke rart om barn blir frustrerte nr hodet er fullt. Da er det hvile og variasjon som gjelder.

Den frste delen om at alt skal vre lystbetont er allerede kommentert over. Nr det gjelder den sosialkonomiske tilknytningen, s tar Jensen og Sjursen igjen feil. Resonnementet knyttet til at grensenytten avtar passer ikke s godt for leksearbeid sier Erling Holmy (Senior forsker i Statistisk Sentralbyr). Hvis man holder p veldig lenge og blir utmattet, fr man selvsagt lite ut av en ekstra time. Men man kan ikke dekke seg bak konomisk teori hvis man antar at dette gjelder de frste 2-3 (?) timene av alle lekser gjennom livet som skoleelev. Her kan man antagelig med strre rett snakke seg om lese seg varm fra gang til gang.

Ansvarsfordeling. Oppvekst handler om mer enn skolens lringsml. Foreldre og barn kan ha andre prioriteringer for fritiden enn det som forventes av skolen. Noen f tr gi beskjed til skolen om dette, men mange er lojale mot skolens prioriteringer i frykt for bli oppfatet som drlige foreldre.

Til slutt opplever jeg en arrogant holdning fra Jensen og Sjursen nr de sier at foreldre faller i n av to kategorier. Dem som er imot lekser, og dem som er imot men ikke trr si ifra. Hva med alle oss andre som er for lekser? Oss som tror at det er et viktig verkty i lringsutviklingen? Vi som tror at litt motstand er sunt, og at det lre jobbe p egenhnd er en svrt viktig egenskap vi alle trenger utvikle? Hva med alle oss som tror p mengdetrening og repetisjon? Vi som tror at studieteknikk er et viktig verkty i videre studier og i arbeidshverdagen? I flge Jensen og Sjursen finnes ikke denne kategorien. Det stemmer ikke. Her er jeg!

Jeg tror uansett at det er mye hente ved evaluere mten dagens lekser gjennomfres.

Mer fra Mattedama.no: Mamma og pappa, vet du egentlig hva som er best for meg?

Referanser:
Cooper, H., Robinson, J. C., & Patall, E. A. (2006). Does homework improve academic achievement? A synthesis of research, 1987?2003. Review of Educational Research, 76(1), 1?62.

Cooper, H. (2007). The battle over homework (3rd ed.). Thousand Oaks, CA: Corwin Press.

Kohn, A. (2006a). The homework myth: Why our kids get too much of a bad thing. Cambridge, MA: Da Capo Press.

Hvorfor s skrsikre?


Bloggforfatteren Nina Hjerpset-stlie skriver om kritikken mot Halvor Foslis bok Fremmed i eget land.

Hvorfor s skrsikre nr de ikke engang har satt seg inn i saken?

Av Nina Hjerpset-stlie

Halvor Foslis bok "Fremmed i eget land"har som ventet ftt massiv kritikk fra den innvandringsliberale venstresiden.Og som vanlig gr de rettroende skrsikkert til verks. Foslis kvalitative metode er iflge disse svak eller feil, bokens stemmer er ikke representative og utgjr i hvert fall ikke noen majoritet.

De tar feil, for Foslis bok stttes av en rekkekvantitativestudier og funn.

Flere av anmelderne utgir seg for ha strst problemer med Fosliskvalitativemetode, men for bruke deres egen mistenkeliggjrende retorikk: det er nrliggende mistenke at det reelle problemet er at de bare ikke liker budskapet som fremkommer.

I en besynderlig artikkel i VG opplyser f.eks.Maren Sbat vinteren kommer og bruker sine egne venner som bevis mot Fosli, som hun nettopp anklager for ha brukt "venner" fra kommentarfeltet hos Document.no. Eller noe snt, det er som nevnt besynderlig lesning.

I Aftenposten klager 19 r gamleHannah Eriksenp at Foslis utvalg ikke er representativt, fr hun utnevner seg selv til ekspert p hva det "moderne, multikulturelle samfunnet innebrer" og intet mindre enn representativfor hele sin generasjon i Groruddalen:

Min generasjon som har vokst opp i Groruddalen tar direkte avstand fra det du og dine intervjuobjekter mener. Groruddalen er et fantastisk sted vokse opp p.

I samme avis forsker ogs rdtvedtbeboerenInger Snderland tilbakevise Foslis intervjuobjekters subjektive erfaringer med sine egne av slagsen:

Vi er lei av at det jevnlig publiseres kronikker om hvor vanskelig det er bo i Groruddalen. Det er ikke det.
...
I kronikken fremstiller han det som om han har funnet et representativt utvalg. Men han kan da virkelig ikke ha det.

Jo, han kan igrunn det - for den gruppen han mente underske. Og den gruppen bestr alts av folk som har flyttet/har lyst til flytte fordi de ikke trivdes, ikke Snderland og hennes meningsfeller.

P Facebook okker Dagbladets Aksel Braanen Sterri seg:

Mange ser ut til misforst metodekritikken ved at den angriper Fosli for at hans intervjuobjekter ikke er representative for groruddalens folk i allminnelighet eller majoriteten av dem (skapt av forvirringen omkring "taus majoritet"). Men selv om man studerer en minoritet, s m man sannsynliggjre at gruppen man har studert er typisk for den strre gruppen du mener de er en del av. Det har ikke Fosli gjort.
...
Herregud, xxxxxxxx. Poenget mitt er enkelt og det str seg: metoden er rva. Det kan slumpmessig hende at folka han prater med er typiske for gruppa, men det har jeg - som leser - ingen grunn til stole p. Det er du vel enig i?

Og endelig DagbladetsMartine Aurdal:

For det andre: det finnes ikke statistisk materiale som underbygger at informantene representerer noen majoritet.

Igjen: jo, det gjr faktisk det nr det gjelder de som flytter fra innvandrerdominerte omrder - alts den gruppen Fosli skriver at hans intervjuobjekter tilhrer.

I mars 2014 utga nemlig masterstudent ved Universitetet i Oslo Iselin Hewitt - i samarbeid med Plan- og bygningsetaten i Oslo - Masteroppgaven"Flytting i et segregert bylandskap : En kvantitativ studie av flyttemotiver blant etnisk norske barnefamilier".Denkvantitativestudien ble publisert av Oslo kommune samme r.

I underskelsen ble respondentene spurt om hva som var de viktigste rsakene til at de flyttet fra sitt forrige boomrde. Av de som hadde flyttet fra boomrder med hyest andel innvandrere, oppgahele 61 prosent av de som hadde barnat for hy minoritetsandel p skolen var en viktig eller svrt viktig rsak til at de hadde flyttet. Blant de 18 ulike motivene for flytte ? fritidstilbud, grntomrder, utrygghet, omdmme, boligtilbud etc ? var det kun drlig oppvekstmilj som ble tillagt strre betydning.

Blant de som ikke hadde barn var for hy minoritetsandel det vanligste motivet, selv om dette hadde enda strre betydning blant de som hadde barn.46 prosentav de som ikke hadde barn mente at for hy minoritetsandel var et viktig eller svrt viktig motiv for deres beslutning om flytte til et annet boligomrde.55 prosentav de som hadde barn og bodde i de mest innvandrertette boomrdene, oppga det samme.

Hovedfunnene fra analysen er for det frste at etnisk norske barnefamilier i strre grad enn andre husholdninger oppgir at hy andel etniske minoriteter i boligomrdet var et viktig flyttemotiv, for det andre at barnefamilier i betydelig strre grad enn andre husholdninger oppgir at lav andel etnisk norske var et flyttemotiv, for det tredje at andel etniske minoriteter i den lokale skolen er et viktigere flyttemotiv enn minoritetsandelen i boligomrdet, og for det fjerde at flyttemotiver relatert til minoritetsandel i boligomrdet ker i omfang nr minoritetsandelen er fra 40-50 % og oppover. Resultatene tyder p at at barnefamilier er sensitive overfor minoritetsandelen i nabolag og skole, og at husholdningssituasjonen er svrt relevant for forst dynamikken bak flytting og segregasjon.

Hewitt gikk til oppgaven p denne bakgrunnen:

Befolkningsstatistikk og flyttestudier viser at andel med majoritetsbakgrunn gradvis reduseres i bydeler i Oslo kommune med hy minoritetsandel (Stambl, 2013). Statistisk sentralbyrs rlige holdningsunderskelse viser at den norske befolkningen, parallelt med kt andel etniske minoriteter, har blitt mer og mer positive til innvandrere. Tre fjerdedeler av de som har personlig erfaring med innvandrere oppgir at de har hovedsakelig positiv erfaring med innvandrere, og kun 6 % oppgir at de ville mislikt f en innvandrer som ny nabo (Blom, 2012a). Det betyr at utviklinger i generelle holdninger og utviklingen i bosteds- mnsteret gr i hver sin retning, og at det utspiller seg en kompleks dynamikk i mange av byens nabolag.

Dermedkan vi si at oppgaven langt p vei bekrefter en av Foslis konklusjoner om de 20 han har intervjuet, selv om det fallerBraanen Sterritungt for brystet:

Men Fosli forsker si noe mer. I konklusjonen kan vi lese at Fosli eksplisitt trekker slutninger fra utvalget sitt til folk i Groruddalen: "Jeg tror vi rolig kan se bort fra at folk i Groruddalen skulle vre fdt mer fremmedfiendtlige (eller regelrett rasistiske) enn folk ellers i Norge."

Etniske nordmennblir mer tolerante avpersonlige erfaringer med innvandrere, men likevel flytter de fra innvandrertette boligomrder.

Masteroppgaven tok for seg begrepene "hvit flukt" og "hvit unnvikelse", som henspeiler p at majoritetsbefolkningens flyttemnstre kan bidra til sterk konsentrasjon av minoriteter. Hewitt viser til to andre studier som bekrefter dette. Det frste begrepet er relatert til den skalte vippepunktsmodellen, som innebrer at majoritetsbefolkningen begynner flytte ut av omrder hvor innvandrerandelen nr en viss prosent. Det siste begrepet viser til at majoritetsbefolkningen unngr omrder med hy minoritetsandel. Teorien er bekreftet av en rekke studier i bde Europa og USA.

Datamaterialet i oppgaven oppgitt vre "en kombinasjon av data fra en sprreunderskelse og registerdata fra Statistisk sentralbyr (SSB)", som gjr det mulig kombinere bde objektive og subjektive faktorer:

Sprreunderskelsen ble gjennomfrt som en postal utvalgsunderskelse i hovedstadsregionen. Statistisk sentralbyr sto for utfrelsen p oppdrag for Universitetet i Oslo ved Terje Wessel og Ingar Brattbakk (Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi: NODES-prosjektet). Sprreunderskelsen het ?Underskelse om ditt nabolag? og hadde sprsml som handler om bolig, nabolag og flyttemotiver, med et spesielt fokus p betydningen av etnisk befolkningssammensetning. Den ble gjennomfrt i perioden 31. oktober 2011 til 16. januar 2012 (Pedersen, 2012)10. Prosjektet inngr i et nordisk forskningsprosjekt, og tilsvarende underskelser ble gjennomfrt i Finland og Sverige p samme tidspunkt.

Den samlede befolkningen i omrdene som ble underskt var da p 288.217 personer. Av dem ble et utvalg p 3 000 personer fordelt p fire like store strata, skriver Hewitt. Underskelsen endte opp med1566 besvarte skjemaer og Hewitts nettoutvalg av flytternevar p747 respondenter.

S kan man selvflgelig innvende at dette ikke er en underskelse som gjelder for Groruddalen spesielt, men den sier uansett mye om det fenomenet Foslis bok setter fokus p. I tillegg vet vi fra Statistisk sentralbyr at hele18.000 etnisk norskehar flyttet ut fra Groruddalen i perioden 1999-2010.Hvert rflytter 1.000-2.000 etnisk norske ut av Groruddalen, mens nesten like mange ikke-vestlige innvandrere flytter inn. Det er mao svrt sannsynlig at Groruddalen er et boligomrde som er typisk for underskelsen.

To nye studier fra Sverige viserfor vrig det sammesom Hewitt kom frem til i 2014. Og vippepunktet nr det gjelder andelen ikke-vestlige innvandrere er s lavt som 3-4 prosent nr majoritetsbefolkningen begynner flytte. Innvandrere fra europeiske land gir for vrig ingen tilsvarende flytteeffekt:

Infdda svenskar flyttar ifrn omrden med mnga utomeuropeiska invandrare. Detta r en av de starkaste krafterna bakom den vxande etniska segregeringen, enligt enstudieav flyttmnstren i landets tolv strsta kommuner under ren 1990?2007.

- Ja, vi hittade en s kalladtipping pointp 3?4 procent. Nr andelen utomeuropeiska invandrare r s stor i ett bostadsomrde s brjar de infdda svenskarna flytta drifrn, sgerEmma Neuman, nationalekonomisk forskare vid Linnuniversitetet i Vxj.

Det vil neppe komme som en overraskelse at det er dehyt utdannede og hytlnte som flytter frst- de samme gruppene man ofte finner innvandringspdriverne i. Den etniske segregeringen skjer sledes parallelt med en konomisk.

I ett annatforskningsprojekthar sociologenMaja Liljavid rebro universitet djupintervjuat smbarnsmammor, fr att studera resonemang kring mngfald, svenskhet och bostadssegregation:

- Mnga talar om etnisk mngfald som en berikande faktor, men nr man ska flytta eller vlja skola till sina barn blir frgan konkret, och d vljer man ofta ngon form av svenskhet. Man uttrycker det som att barnen inte ska hamna i minoritet, eller att man r noga med deras svenska sprk.

Som i Hewitts masteroppgave - og Foslis bok - oppgis et av flyttemotivene i det sistnevnte forskningsprosjektet vre at "man nsker en tilstrekkelig "etnisk innfdt" milj for barna.

Men la oss ikke snakke om dette, dere. Mye bedre henge oss opp i Halvor Foslis person, boktittel, venner, nettverk og bruk av en kvalitativ metodebruk. Det vil jo selvflgelig nulle ut Foslis 20 intervjuobjekters erfaringer og ikke minst de 46 prosentene uten barn - samt de 55 prosentene med - som ogs mener at for hy minoritetsandel var et viktig eller svrt viktig flyttemotiv. Da forsvinner nemlig problemet av seg selv, slik at de innvandringsliberale slipper bryet med forholde seg til det.

Hvor kommer feigheten fra?


Faksimile fra Jyllandsposten

En dansk tegner laget 2005 en harmls karikatur i en avis. Ingen ting skjedde. Folk flirte eller trakk p skuldrene.

Av Pl Veiden, lrer og sosiolog ved Hgskolen i Oslo og Akershus.

S bestemte noen islamister seg for at de var ddelig fornrmet. De satte i scene et opprr. Og resten av historien kjenner vi.

Ti r etter: Ibsenfestival i Norge. Tegneren Lars Vilks er invitert. Han har betalt prisen for det selvflgelige: ytringsfrihet. Trusler, drapsforsk, livvakter hele dgnet. Helge Rnning er medieprofessor p Blindern. Et klassisk medlem av det som kalles -68-generasjonen. Du vet de som gjorde opprr mot autoriteter, bde p universitetet og i samfunnet ellers. I dag er de maktens voktere.

Helge Rnning uttaler at Vilks er en provokatr, at han er barnslig og at han ikke skulle vrt invitert p Ibsenfestivalen. Sprsml: Hvor kommer Rnnings feighet fra? Hva skyldes aggresjonen mot offeret, og en forstelse for det autoritre. Rnning er riktignok professor i noe s lst som medier, men likevel, hvorfor er mannen s feig? Her er et forsk p forklaring.

Bakteppet er den enorme velferdsvekst som ikke minst den skalte 68-generasjonen opplevde. Jeg tror rsaken ligger i den enorme trygghet p samfunnet. Folk som Rnning har aldri opplevd et fnugg av usikkerhet: trygg godt betalt jobb p et universitet som gir glimrende arbeidsmuligheter. Du er rett og slett fristilt fra samfunnet rundt deg, og kan derfor i enda strre grad tordne mot det, vel vitende om at det du sier aldri fr konsekvenser. Det er akademiske velser.

Feigheten er banal: en mann tegner en tegning, derfor m han d. Mener noen. Av de fleste blir slike personer betraktet som psykiatriske tilfeller, alternativt gale fanatikere. Men ikke av den feige. Han kobler p sitt sprk: snakk om noe annet, se noe annet enn det som ligger foran nesetippen; nemlig at en tegner skal d p grunn av en tegning. Igjen: det handler selvflgelig ikke om respekt. Det er bare en snakkemte.

Dagbladets Finn Graff tegnet Erna Solberg som pulende gris. Mindre elegant, mer nedrig og dumt kan det ikke gjres. Han ville ikke tegne Muhammed sa Graff. Nei, naturlig nok. Han er redd og jeg klandrer han ikke. Annerledes med Rnning. Han er feig, men feigheten m begrunnes og akademikere behersker sprket: snakk om noe annet! Snakk om Vilks provokasjon, hans barnslige oppfrsel. drive gjn med verdens for tiden mest aggressive undertrykkingsmakt ? islam ? er alts undvendig provokasjon! Gudene m vite hva Rnning hadde ment om Hitler i 1933? Vise mannen respekt og ikke lage provoserende vitsetegninger?


Pl Veiden. Foto Privat.

Feigheten er et valg, som sprklig m begrunnes. Rnning er god p det. Redsel er menneskelig og jeg skal ikke pst at jeg som karikaturtegner hadde kastet meg over Muhammed, selv om hans tilhengere roper p latterliggjring og ironi. En gang var visstnok humoren et vpen mot det autoritre, i dag roper man p respekt. Et annet utbredt ord er forstelse. Det er viktig forst hvor fornrmet folk blir.

68-rene ? i den grad man kan snakke om en slik generasjon ? begynte med opprr, og sluttet med tilpasning og ideologi. Rnning er den naturlige leder for feige akademikere som Norge ser ut til produsere i hopetall. Igjen: feigheten er basert p at norsk stabilitet blir opprettholdt. Det er ingen naturlov. Bryter norsk stabilitet sammen, vil feigheten bli konfrontert, 68-sprket vil bryte sammen og selv Oslo Vest vil bli berrt. S lenge vi ikke er der, vil Rnning og co snakke videre. I alle kanaler.

Det finnes et gammelt begrep som lyder frittsvevende intellektuelle. Dette siktes det til at intellektuelle kan ha avstand til makten, og derfor kritisere den. Det er den samme logikk som l til grunn for at folk tidligere nrmest var uoppsigelige ved universitetene: de skulle vre trygge p at deres forskning og tenkning kunne fortsette tross kritikk av stat og makt. I dag trenger man ikke slike regler, for universitetsintellektuelle kappes om lpe etter tidsnden. De plaprer om mangfold p en abstrakt mte, og trekker seg tilbake straks det blir snakk om konkrete episoder der folk uttrykker det som var uproblematisk i 1980, men som i dag er respektlst. Da bedre skrive noe nedsettende om Hege Storhaug og hvor innmari slem og dum hun er. For ikke snakke om denne dansken da, som er frekk nok til tegne noe som noen ikke liker.

Sannsynligvis ? men dette er selvflgelig en spekulasjon ? er feigheten et sosialpsykologisk fenomen: et indre raseri i Rnning co, et hat mot alt fra hyrefolk og FRPere og deres egen foreldregenerasjon. Feigheten er mulig for den har sitt publikum. De som instinktivt hater USA, Vesten, og det borgerlige samfunn. Sosiologen Sigurd Skirbekk sa for mange r siden at det er et sprsml om kulturelle koder: et tolkningsmnster. Den 3. Verden ? som det het den gang ? er som kjent et evig offer, Vesten har skylden, og nr denne 3. verden reiser seg i protest mot noen tegninger i en dansk avis, ja da er det et rettferdig oppfr. Uansett. Det er de lukkede koder fra -68-intelektuelle, folk som tiden og virkeligheten har lpt fra for lengst. Rnnings feighet er sannsynligvis begynnelsen p dens forhpentligvis ikke altfor lange svanesang. Slik sett kommer det kanskje noe godt ut av denne feighetens blottlegging.

Tro fr man gjre i kirken

Av Nina Hjerpset-stlie, Rights.no

Hvis det faktisk er snn at vre politiske partier m realitetsorienteres n, hva har de s hittil blitt orientert om og av hvem? Mye taler for at det kan vre mennesker med Flyktninghjelpens Jan Egeland og Venstres Trine Skei Grandes innsikt p omrdet, og i s fall er det grunn til bli mrkredd.

Frykter sjokkregning p Syria-flyktningene, skriver Aftenposten. Sprsmlet er vel helst om det ikke er landets borgere som burde fle frykt, for et lite stykke lenger ned kommer en setning som er talende for den sjokkerende tilstanden i norsk politikk:

- Det er behov for en realitetsorientering i alle partier, sier en sentral Hyre-kilde til Aftenposten.

Dette er alts den politiske klassen som forventes lede landet gjennom en historisk hy innvandring og dens konsekvenser.

Hvis det faktisk er snn at vre politiske partier m realitetsorienteres n, hva har de shittil blitt orientert om og av hvem?

Forhpentligvis ikke lederen for Venstre Trine Skei Grande, som jevnligutmerker seg med tro saker og ting som har liten forankring i virkeligheten.

Venstre-leder Trine Skei Grande tror at regjeringens regnestykke p at flyktningstrmmen vil koste 40-50 milliarder er feil og at summen er for hy.

Dette er for vrig den samme Skei Grande som i revis har trodd og spredt den beviselig feilaktige pstanden om atNorge har den strengeste asyl- og flyktningepolitikken i Europa, til tross for attilgjengelig, offisiell statistikk da som n har vist at det forholder seg stikk motsatt.

Hun har med andre ord svrt liten troverdighet i dette sprsmlet, s at ansvarlige partier, bde i regjering og opposisjon, lar seg slepe rundt i manesjen av Skei Grande og lekepartiet Venstre er en gte.

Men at suksessive regjeringer ikke har tatt hyde for Perspektivmeldingen, Brochmann-utvalget, nr sagt identiske offisielle statistikker fra inn- og utland, FNs befolkningsfremskrivinger og advarsler fra ledende europeiske demografer er s sin sak, men hva med pressen?

Deres jobb er egentlig opplyse befolkningen slik at de kan ta informerte avgjrelser, ikke - som man skulle tro under migrantkrisen ? bre innvandringsliberalerne og asyllobbyen frem p gullstol.

En av dem er Flyktingehjelpens Jan Egeland, som etter dagens oppsiktsvekkende oppslag i Finansavisen burde diskvalifiseres som den autoriteten norske medier i stor grad har gjort ham til. Som andre innvandringsliberale og asylpdrivere forholder han seg nemlig til egne fakta og fornekter de fakta som faktisk finnes.

Som Skei Grande tror han nemlig at regjeringens og Finansavisens kostnadsberegning- som er basert p tall fra Statistisk sentralbyr - for asyltilstrmningen erurealistisk.

Hva baserer han det p, mon tro? Ingenting, han bare tror det motsatte. I hans optikk er asyltilstrmningen konomisk gunstig for Norge og Europa, og det har han da ogs proklamert for almuen ved flere anledninger. Srlig syrerene er s velutdannet, nemlig, at de vil komme raskt i jobb og betale milliarder i skatt. Nr han blir konfrontert med at oversikter over sysselsetting og forelpige tall viser det motsatte og at han derfor har statistikken mot seg, svarer han kjekt at det har han ikke.

Neivel.

S skjer det som sjelden skjer nr asylaktivister uttaler seg i media: presset av Finansavisen m Egeland erkjenne det absolutt alle som kjenner tilstatistikk og rapporter var klar over fra fr: han har ikke satt seg tilstrekkelig inn i saken.

S kan vi jo bare lure p hvorfor han aldri er blitt presset p dette av norske medier fr, men bare servilt behandlet som en autoritet p alt som har med asylinnvandringen og dens konsekvenser for mottagerlandet gjre. Det er ganske uvanlig, for alle vet hva han er: han er leder for eninteresseorganisasjon som utelukkende ivaretar asylskere/flyktningers interesser, og hvem eller hva i Norge som m bre kostnadene er han tilsvarende uinteressert i. Lobbygrupper og deres ledere pleier ellers alltid bli gjenstand for et kritisk blikk og ditto sprsml. Og noen i den norske pressen ? i tillegg til Finansavisen og Dag & Tid ? m da ha lest nok til vite at mannen ikke har den fjerneste peiling p dette omrdet?

Men om du for eksempel lurer phvor tallet 10.000syriske flyktninger komfra ? og som flertallet iStortinget merkverdig nok stilte seg bak (8.000)? viserSkei Grande seg sitt politiske ansvar bevisst:



Det finnes ikke noen serise statistikker, rapporter eller regnestykker som viser at masseinnvandring av uutdannede og ufaglrte fra land i Midtsten og Afrika er konomisk lnnsomt for mottagerlandene. Snarere er det et konomisk tap i en strrelsesorden som p sikt vil senke den nordiske velferdsmodellen. Omtrent alt vi hittil har erfart og statistisk vet p dette omrdet, er at innvandring fra Midtsten og Afrika frer til at skattekraften gr ned, mens sosialbudsjettene ker.

Likevel hevder alts innvandringspdrivere som Trine Skei Grande og Jan Egeland stadig at det er konomisk gunstig.

Argumentene har i renes lp vrt varierende, men denne gangen baser de seg p pstanden om at srlig syrere er velutdannet. Nvel, i Norge svel som Danmark er syrere blant de gruppene som har lavest sysselsetting. Tall fraSverige viser at kun 10 prosent av syrerne har utdanning utovervideregende skole. Den norske nsketenkingen fikk seg da ogs et kraftig skudd for baugen da det ble kjent at de er mindre utdannet enn nsketenkerne psto, uten at det har frt til hverken selverkjennelse eller revidering av deres standpunkter.

Og dette er bare syrerne, som det n sies utgjr omtrent halvparten av gruppene somstrmmer til Norge. Resten skal hovedsakelig vre fra Irak, Afghanistan, Eritrea, statslse (stort sett palestinere) og andre land.

Et flertall p Stortinget - Skei Grande inklusive - later imidlertid til ha ftt med seg nok til at man n vilgi asylskere midlertidig arbeidstillatelse mens de venter p behandlingen av sknad om opphold.

Det er jo en fin og kjekk lsning; skal tro hvorfor ingen har kommet p den like lettvinte som glimrende iden fr n?

Muligens fordi realitetener denne:

Bare en av fire asylskere fr jobb etter avsluttet introduksjonskurs som bestr av to rs kursing i norsk og samfunnskunnskap. I dette tilfellet regnes arbeid fra n times lnnet arbeid eller mer. I statsbudsjettet for 2015 er det er satt av 8.4 milliarder til introduksjonsprogrammet med norskopplring.

I 2007 kom 51 prosent i en eller annen form for arbeid etter avsluttet kurs, men andelen falt til 35 prosent i 2012. De siste tre rene er bareen av fire kommet i lnnet arbeidetter det skalte prestisjeprogrammet, som gir deltagere rett til introduksjonsstnad p 176.000 kroner.

Det samme er tilfelle i to andre land som holder seg med den nordiske modellen.

I Danmark er bareen av fireasylskere i arbeid etter ti r i landet. Den avgtte sosialdemokratiske regjeringen kaller tallene skremmende.

I juli rettet Riksrevisjonen i Sverige kraftig kritikk mot det svenske integrasjonsarbeidet og skrev i en rapport at staten ikke tar tilstrekkelig ansvar for mottagelsen av nyankomne. I rapporten heter det at de direkte, rlige utgiftene for innvandring og integrering vil ke fra 15,1 milliarder kroner i 2012 til hele 40,6 milliarder i 2016.

Riksrevisjonen konkluderer med at statens innsats ikke er tilstrekkelig effektive og at det fortsatt er store forskjeller i arbeidsledigheten mellom innenlands og utenlandsfdte. Dette gjelder srlig for kvinner. En granskning avisen Dagens Nyheter (DN) gjorde vren 2015 viste at asylskere har store problemer med komme inn p det svenske arbeidsmarkedet. DN studerte hvordan det hadde gtt for samtlige som fikk permanent oppholdstillatelse i 2004 og fant at ikke en gang annenhver asylsker hadde en inntekt p over 13.000 i mneden ti r senere. Minst tre av ti fikk konomisk bistand fra kommunen.

- Dette er et viktig politisk sprsml. Det handler om en viktig samfunnsoppgave for staten og det handler om mye penger, sa riksrevisor Claes Norgren.

Legg til at arbeidsledigheten i Norge ker ogn er p 117.000 ledige, hvilket tilsvarer 4,2 prosent av arbeidsstyrken.

- Prognosene for utviklingen framover viser at den kan bli enda verre. Antallet ledige stillinger er lavt, veksten i sysselsetting har stoppet opp og det skapes f nye jobber, sier arbeidspolitisk talsperson for Ap, Dag Terje Andersen.

Alt det ovenstende er og har vrt kjent gjennom diverse offisielle rapporter og statistikker fra nesten alle europeiske land som har stor innvandring fra Midtsten og Afrika. S hvorfor tror fortsatt mange politikere, NGO`er, journalister og ikke minst akademikere det motsatte?

Sannsynligheten taler for at det er nettopp det de gjr: de tror. For under sommerens og hstens skalte flyktningkrise har store deler av den innvandrings- og asylliberale flyen utvist stadig flere sektligende kjennetegn.

Bde i aviskronikker, TV-debatter og p sosiale medier kan man se den ene asylevangelisten etter den andre fornekte alt som avviker fra den rette lre og/eller komme med pstander som savner enhver forankring i virkeligheten. I tillegg kommer de med luftige forslag til lsninger; kostbare lsninger som i revis har vrt forskt, men ikke har fungert. Aggresjonsnivet til de selvutnevnt tolerante og humanistiske medlemmene av innvandringsmenigheten nr de blir konfrontert med motstridende dokumentasjon eller meninger, er pfallende hyt. Irrasjonaliteten likes. Man angriper avvikere i flokk og det gr sjelden ? for si det hflig ? p sak, bare p person og eventuelle formuleringer som ikke er behrig godkjent av menighetsrdet. Motforestillinger blir mtt med slagord og sjikanse pstander. Alle tidligere og nvrende erfaringer blir feid til side - alt taler for at artikler og dokumentasjon fra den reelle verden ikke engang blir lest og i hvert fall ikke saklig overveid fr man angriper budbringerne - til fordel for virkelighetsfjerne pstander om et fremtidig Utopia.

Sekter kan i mange tilfeller vre helt lreit, i alle fall s lenge de pusler med sitt og ikke plager andre. Denne sekten gambler imidlertid - dertil p fullstendig udokumentert og irrasjonelt grunnlag - med landet vrt og fremtiden til vre barn.

Asylaktivister er s sin sak, men det finnes alts enorme mengder saksinformasjon p innvandringsfeltet og det ville folk visst hvis politikere og presse gjorde jobben sin i stedet for knele i nesegrus beundring for mennesker som Jan Egeland. Som folk burde vi forlange at politikere utviser ansvarlighet og ikke minst synlighet i dette sprsmlet. Deres jobb er ivareta den befolkningen de er valgt avs interesser, ikke lefle for pressen og diverse NGOers gunst. Det burde hverken de eller vi glemme; den politiske klassen og vrig elite er ikke vre herskere og Norge er ikke en hyttetomt de kan gi bort etter eget forgodtbefinnende. Pressen, NGO`er og superoptikjempefantafenomenalistiske asylaktivister str dessverre ikke til ansvar for noen. Men politikere gjr. Husk det.

Det finnes som sagt massivt med statistisk materiale og rapporter p dette omrdet, og det m folk generelt og den politiske ledelsen spesielt begynne forholde seg til.

Tro fr man derimot gjre i kirken.

Dette innlegget ble frst publisert p Rights.no

Klimakampen: 18 r med fiasko er nok

Av Kent Andersen, forfatter av Nakenape



Kampen mot global oppvarming har pgtt i 18 r siden Kyoto 1. Globale CO2 utslipp ker jevnt og trutt. Det farlige vippepunktet flyttes r etter r, antallet forbrukere ker som aldri fr, og jordens eneste klimaflyktning er sendt hjem til ya som ikke sank likevel. Klimakampen har blitt en parodi.

En liten og langsom trussel

IPCC har n fastsltt at den raske og voldsomme oppvarmingen er p magre 0,85 grader siste 160 r, og n har den katastrofale oppvarmingen sttt stille i flere r, noe som underminerer klimamodellene ogs. Men viktigst av alt: Det globale forbruket av fossil energi har kt i alle disse 18 rene. (som igjen forrsaker globale CO2-utslipp) Stadig flere fattige i Asia fr nemlig rd til bil og kjttmat. Og snart er det 3 milliarder flere mennesker som skal lftes ut av fattigdom og bli konsumenter. Det vil kreve all energi og alle ressurser vi bare kan f tak i. Naturen taper kampen om plassen.

Ingen fossilkutt = ingen CO2-kutt

Ingen bekymrer seg for populasjonsveksten, for den skal visstnok g over av seg selv. Nesten all fokus er rettet mot CO2. Men heller ikke p klimamtet i desember vil de vedta kutt i fossil energiproduksjon ? som er eneste effektive mte kutte CO2-utslipp. Hvorfor? For fossilkutt vil f bde energipriser og verdens matvarepriser til eksplodere. Det vil skape opprr. Derfor nyer man seg med gode intensjoner og liksomlsninger. S kan man heller le av tullinger som ppeker et keiseren er kliss naken. Det har jo funka bra i 18 r.

Er jorden, naturen og menneskeheten truet?

Absolutt! Harmls CO2 er ikke eneste miljproblem. Andre trusler som giftutslipp, trke, matmangel, vannmangel, ressursmangel, trengsel, krig, kjemikalier, smog, overfiske, masseflukt, miljkriminalitet, plastavfall, avskoging, sppelberg, kloakkutslipp, erosjon, overbefolkning og artsutryddelse str i flokk. Alle fortsetter under klimaradaren, og klimakampen stopper dem ikke. Snn gr det nr man bare har en tanke i hodet.

Vi har 20 hl i bten.

Klimamenigheten har brukt 18 r p tette ett av hullene i SS Jordkloden. Men tetter man bare ett hull, gr bten fortsatt til bunns. Og dessverre har hullet bare blitt strre under klimakampen, s hvor lenge skal vi holde p? Er virkelig klima problemet som er mest truende og haster mest? Hvem bestemte det, basert p hva, og hva ble nummer to? Det vil ingen svare p.

Klimakampen virker ikke

Ikke nok med at utslippene ker: Hvis vi kuttet 100% CO2 i morgen, (dream on) ville det fortatt vre 19 hull i bten vr. Og p toppen av det hele ville klimaskifter fortsette! Klimaskifter er nemlig natur. De er ustoppelige, og har pgtt jevnlig i millioner av r. Vi har ingen kontroll over jordens klima, og vil aldri f det, s hvor kommer denne voldsomme hybrisen fra?

Avbls klimakampen!

Etter 18 r med resultattrke er det p tide flytte fokus fra livgivende CO2. Kanskje vi har en sjanse gjre noe med alt det andre som truer? Med 12 mrd mennesker trenger all energien vi kan f tak i, s bygg alternative energikilder for fulle mugger. Men avbls klimahysteriet og begynn med skikkelig miljvern igjen. Det er bedre enn holde p 18 r til med selvbedrag.

Om forfatteren

Kent Andersen er aktuell med thrillerenNakenape som gis ut p Fair Forlag denne uken. Boken er beskrevet som en drivende kothriller som handler om en trofjeger som betaler for ulovlig felling av en lve. Han befinner seg snart alene i jungelen og m overleve uten hjelpemidler. I lpet av boka blir miljkampen drftet og store sprsml blir stilt: Kan vi vinne miljkampen, eller er vi ndt til begrense populasjonen i verden?
Les utdrag av boken her.

Boka er dedisert lven Cecil:


- Blir ikke tiltalt for drapet p Cecil
Jakter amerikansk tannlege som halshogget lven Cecil (13)



Si nei til pels!


Foto: Heiko Junge/NTB scanpix

N m vi f slutt p denne groteske nringen. pne opp ynene deres, bli med og kjemp for de som ikke har en stemme som kan pvirke.

Av Anita Helen Dahlberg

Her i Norge, landet som er kjent for ta dyrevelferd p alvor, avles det fram rev og mink i sm nettingbur for pelsen sin skyld.

Luksusproduktet pels, som er s nyttelst at ikke en gang polfarere som trenger ekstra varme bruker det. Det er ingen som har betydelig nytte av ekte pels, enn de den vokser p!

Guri Wormdahl, leder av Norges Pelsdyralslag, sa p Dagsrevyen 24. oktober 2012 at etter funn i pelsdyrbransjen da, var nringen nrmest sjokkerte over funnene. De skulle srge for at det ble ryddet opp i med en gang. Men hva var det vi s i Brennpunkt sin dokumentar Pels, som gikk ca. to r senere? Drlige holdninger hos oppdrettere som frte til dyremishandling da ogs. Hvorfor lar vi de f nye sjanser?


Anita Helen Dahlberg. Foto: Privat

Man kan bevise at handlingene i dokumentaren ikke bare vekker etiske reaksjoner, men i tillegg er ulovlige i Norge. Dyr som p langt nr blir behandlet godt. Stakkars blreven som blir avlet frem s overvektig at den m leve det korte livet sitt i store smerter. Fordi leddene blir deformerte og organer svikter. Loven for dyrevelferd 3 og 25 sier noe helt annet om hva som er tilatt. Forskrift om hold av pelsdyr 16 og 32 ble ogs brutt i dokumentaren. Dyr som fikk store skader uten f behandling, ekstra tilsyn og stell. Rutinemessig bruk av nakketang, og en annen tang med forml om kvele reven. Dette er brudd i Norsk lov! Men fortsette, det fr de.

Rev og mink er ville dyr med sterke jaktinstinkt og egne individuelle behov. Pelsdyrene rundt om p farmene m sitte hele livet sitt innestengt i bur, med store lidelser.

Hvorfor? For luksusprodukt rike kinesere skal kunne tjene p. Nei, nok er nok! Det er p tide at alle stiller opp for pelsdyrene, og vi legger ned denne grusomme og uetiske nringen. Bli med p fakkeltog 14. November! Engasjer deg sammen med Dyrevernalliansen og NOAH for vre med og kjempe bort pelsdyrnringen en gang for alle.

Og for guds skyld, si NEI til pels.

Fossen full av oppgulp


Foto: Kjell Ruben

Masterstudent Erling Fossens forsk p dissekering str til stryk. Kandidaten m lre lese tekster han ikke liker med begge ynene, og i det minste prve fortelle hva de handler om.

Av Kjetil Rolness, sosiolog, skribent og artist

JEG NILESER for harde livet til eksamen i masterkurs SGO4201 om byens struktur og strmninger, og har egentlig ikke tid til skrive denne bloggposten. Men siden klen over Kjetil Rolness og hans nesegruse omfavnelse av Human Rights Service, og siden segregering er ett av temaene i masterkurset mitt, m jeg bare f det ut. Derfor denne dissekering.

Denne statusoppdateringen havnet p min Facebook-vegg p sndag. Jeg setter stor pris p at unge studenter leser det jeg skriver, og blir inspirert til studere kildene nrmere. Ikke minst nr de egentlig skal lese til eksamen. Ekstra gledelig er det at ens oppfordringer blir tatt p alvor:

JEG HAR TATT Kjetil Rolness p ordet. Framfor spre rundt meg med adjektiver om Human Rights Service har jeg gtt til roten av ondet, dvs. rapportene deres. Siden ingen kjenner Oslo bedre enn meg (sic) valgte jeg meg derfor ut en rapport som omhandlet Oslo: HRS 3:14. Segregering, mangfold og integrering ? med fokus p Oslos delbydeler og skolen.

Her vil kanskje leseren merke seg en viss ubeskjedenhet hos kandidaten. Det br man se stort p. Ungdommelig hybris har sin sjarm.

MEN TIL SAKEN. I sin bloggpost, med den sterke tittelen Hatet mot fornuften, skriver Fossen at han ikke vet hvilken sjanger denne rapporten befinner seg i. Det er en rlig sak bekjenne sin forvirring. Det finnes imidlertid en rekke ledetrder. Rapporten er, som kandidaten har merket seg, utgitt av Human Rights Service, som er en politisk tenketank. Flgelig ville det vre naturlig sammenligne rapporten med tilsvarende publikasjoner fra andre lignende tenketanker, som f.eks. Civita. Dvs. rapporter som er motivert av en politisk agenda, men som ogs sker vre nkterne, saklige, fakta- og kildebaserte, slik at de kan etterprves og kritiseres.

Men det gjr ikke Fossen. Siden han leser mye annen forskning n, bestemmer han seg for at dette ogs m vre en forskningsrapport. Og da er det visse kriterier som gjelder: Forskningssprsmlene skal defineres, metode skal velges, data skal samles inn, osv. Fossen mener HRS-rapporten ikke gjr dette. Den lever ikke opp til hans egen feilaktig definisjon av hva slags rapport dette er. Han kritiserer en spurv for ikke vre en trost.

OG S STEMMER det jo likevel ikke HRS har glemt definisjoner, data, osv. Fossen hevder at rapporten? snakker om segregering uten ha snring p hva segregering er for noe. Men den sier klart og tydelig, helt fra starten, hva den legger i begrepet segregering:

Er Oslo en delt by, i betydningen at befolkningen med innvandrerbakgrunn og nordmenn bor hver for seg? Og om s er; har det noen betydning? Dette er to sprsml som de siste rene med jevnlige mellomrom blir diskutert i offentligheten. Men sprsmlene er av helt ulik karakter. For det br vre fullt mulig gi et rimelig konkret svar p om bosettingsmnsteret i Oslo er av en slik karakter at vi kan snakke om segregering, alts i betydningen geografisk separering av spesifikke populasjonsgrupper innen en strre populasjon, eller ikke. Om det derimot har noen betydning, av positiv eller negativ karakter, vil det antakelig vre langt vanskeligere gi noe konkret svar p. Det kommer an p yet som ser.

Rapporten sker alts dokumentere endringer av befolkningssammesetning i ulike bydeler og deretter vurdere dens konsekvenser. S kunne vi forvente av student Fossen at han gjorde rede for empirien og diskusjonen, slik at vi selv kunne vurdere om den hadde noe for seg. Men neida. Han linket ikke engang til rapporten, da han postet sin blogg. Fossen var mest oppsatt p f oss til skjnne hvilken dum og stinkende trykksak han har ftt i hende: Alle oppstillingene av data er bare en pliktvelse for kunne utbasunere sin sjokkartede konklusjon om at flere av Oslos bydeler snart er som Rosengrd i Malm. Siden Fossen slik foregriper sin dom over rapporten, skal jeg gjr det samme med hans bloggpost:

ALLE FOSSENS oppstillinger av psttte feil og mangler, er bare en pliktvelse for kunne utbasunere sin ikke akkurat sjokkartede (tvert imot svrt forutsigelige) konklusjon om at HRS-rapporten er et makkverk, at den knapt duger som opptenningspapir, at den er tilgriset av oppgulp.

Oppgulp, intet mindre. Det er her kandidaten misforstr sin store inspirasjonskilde, magister Rolness. Det er vel bra ta meg p ordet ved g til de saklige/faglige delene av HRS. Men det hjelper jo lite om han ikke har fulgt min andre og viktigere oppfordring: lese og gjengi materiale publisert av den psttte hatfabrikken HRS med et minsteml av penhet, redelighet og velvillighet. Fossen gjr det samme som alle de andre HRS-kritikerne: Han leter etter det verste. Han leker finn feilen. Men selv ikke den velsen gjennomfrer han til laud.

HAN NRMEST fnyser: Hvilken datainnsamling har de utfrt? Absolutt ingen. S pinlig. Dermed kan vi skylle Brochmann-utvalget og 100 andre NOU-er i dass. Fossen fortsetter: Da bortsett fra samle inn 7 tabeller og 19 figurer som er kjent for alle som leser Statistisk rbok for Oslo kommune og Oslo-speilet. Her har sensor litt problemer med holde seg alvorlig. Hvor mange lesere har disse publikasjonene? Er det folkelesning. Tenker folk nr de ser tabellene: Jez. Hvor mange ganger m jeg se de stolpene? Nei. Mange folk vet ikke engang at Norge er landet med hyest innvandring pr. innbygger i Europa (iflge OECD 2011). Kunnskapslsheten er stor. Og ingen andre enn HRS gjr mer for formidle tall og fakta p dette feltet.

Fossen skriver at det vanskelig f ye p hva slags teori rapporten sttter seg p. Nei, det er ikke vanskelig i det hele tatt. Fordi teoretikerne refereres tydelig til i teksten, med sitater og fotnoter. Fossen mener HRS lner autoritet fra Paul Collier, Robert Putnam, Jaap Dronker. Men det er bedre lne autoritet, enn skryte p seg autoritet. Student Fossen vet alts mer om enn Oslo enn noen andre, i flge ham selv. I tillegg har han lest side opp og side ned om sosial kapital og nabolagseffekter. Dermed har han skjnt at dette med integrasjon ikke er s vanskelig: Nr mennesker utsettes for heterogenitet tar det lengre tid knytte sterke relasjoner. Framfor umiddelbar bonding med likesinnede m de frst g veien om social bridging med mennesker som er forskjellige fra seg selv. Litt sosial brobygging, alts. S har vi et vellykket multietnisk samfunn. Studenten har talt.

FOSSEN SIER at HRS hopper rett p konklusjonen om at like barn leker best. Nei, det er han selv som hopper over nesten alt som str i rapporten. Tallene viser at Oslo fr flere etniske minoriteter, og hvis det fortsetter vil de bli i flertall i mange bydeler om 20 r. Det vet vi fra fr. Men hvorfor dette skal vre s problematisk sier rapporten intet om. Det er akkurat det rapporten sier noe om. Skal jeg ta Fossen p ordet, betyr alts dette at kandidaten ikke kan eller vil lese. Her dokumenteres det ikke bare grundig at nordmenn flytter ut og innvandrere flytter inn fra bydeler som Groruddalen og Sndre Nordstrand. Det pekes p rsaker, ikke minst knyttet til skolevalg. Og det handler om sprk- og verdiproblemer som ikke s lett kan reduseres til rasisme og fremmedfrykt.

Og her er vi ved kjernepunktet. Kandidat Fossen er overhodet ikke interessert i fortelle hva rapporten faktisk formidler, og at den bruker ulike kilder. Fossen pstr at at de eneste kildene er to avisartikler der en blond skolejente fler seg mobbet bort fra skolen, og en familie som flytter fordi det er for mange innvandrere i Groruddalen. Hvorfor er han opptatt av trekke fram akkurat disse avisartiklene? Fordi det kan brukes til diskrediterte: Det sier vel noe om den faglige kvaliteten til denne rapporten at den bruker avisartikler som sannhetsbevis. Det sier mer om kandidaten at han bruker bare en liten flik av sannheten som bevis.

SETT MED akademiske forskningsbriller et denne rapporten et makkverk. Sier mannen som enn ikke har mastergrad. Verre er det at han er blind p det ene yet, av ren avsky for rapportens opphav. Fossen framstr som en litt kjepphy og breial avart av den svenske kyklopen, som Knausgrd har gitt et strlende signalement av. En person som ikke vil forholde seg til negative utviklingstrekk som bryter med egen identitet og egne forestillinger. Urbanist og bydoktor Fossen vet at byer blir innmari kule, levende, mangfoldige og framgangsrike ved ubegrenset innvandring ? ogs av folk med lav utdanning. Han har ogs store historiske kunnskaper:

Nordmenn har alltid ftt moralsk panikk i mte med fremmede. Enhver ansamling av andre farger enn bleke ansiktet frer til statlig innvandringsstopp, forbud mot prostitusjon eller tiggerforbud.

DUMME, DUMME nisselandet! Ja, ja. Fossens egen ensidighet betyr ikke at han ikke ogs har rett i noe. Rapporten bruker skremmeeksemplet Rosengrd alt for lett. Og konklusjonen om innvandringstopp er dum, bde faktisk og taktisk. Men rapporten innholder likevel tankevekkende informasjon, og kan leses av mange med utbytte. Den mangler profesjonaliteten til f.eks. en Civita-rapport, men fungerer bra i forhold til mlgruppen: Beslutningstakere, byrkrater, journalister, det almenne publikum. At en vrangvillig, innvandringsvennlig masterstudent tffer seg litt, tror jeg HRS statistikk-ansvarlige Rita Karlsen kan leve med. Og i det jeg skriver dette, ser jeg at hun faktisk selv har svart Fossen. Der kan dere selv lese hvordan HRS har vrt pdrivere i forhold til SSB og Brochmannutvalget for f fram viktige tall om innvandring.

Dette innlegget ble frst publisert p skribentens blogg - rolness.no

Fordi Allah sier det


Prosjekttegning: Imam Ali Moskeen i Nrrebro:www.imamalimoske.dk

Av: Nima Zamani

Flgende er ikke en kritikk av muslimer. Det er en kritikk av de fanatiske iranske prestene som bringer skam over islam. De rabiate holdningene og verdiene til den tidligere, n ndelige, religise leder av Iran, Ayatollah Khomeini, m ikke vinne innpass i det danske samfunnet.

Men hans ekstreme tolkninger av Koranen blir allerede videreformidlet ett sted. Det iranske prestestyret har finansiert Imam Ali Moskeen p Nrrebro, hvor Khomeini blir hyllet som forbilde.

Moskeen pnet sist uke. Den er vakker med sin persiske karakter. Egentlig vil jeg lykkenske muslimene. Men moskeen er ogs et symbol p det iranske prestestyret. En styre som misbruker Allahs navn til rettferdiggjre steining av kvinner og menn til dde p grunn av seksuelle relasjoner. Et styre som kutter hender av tyver og benekter Holocaust.

Talsmannen for moskeen, Murtaza Al-Shawi, pstr at moskeen ikke har noen som helst tilknytning til det iranske prestestyret. Det er lgn.

I 2009 avslrte Weekendavisen at den davrende iranske ambassadr Nasser Jasbi hadde kjpt tomten og bygningene der moskeen str. P moskeens hjemmesider ligger der for vrig en pdf-bok hvor Khomeini hylles. Og moskeen hyller diktatoren ved minnehytideligheter.

Murtaza ble intervjuet av journalisten Deniz Serinci i mai. Her forklarte han hva han mente om steining som straff for hor:

Hvis man begr hor og drikker, og hvis man trkker andre p trne i offentligheten, s fins det straffer. Det samme som hvis vi her hjemme gr p rdt, s er der ogs straff.

Moskeens talsmann sammenlikner med andre ord steining med en prikk i frerkortet.

Jeg har vrt i debatt med Murtaza p Facebook, hvor han erklrte at hans forbilde er Khomeini. Da jeg konfronterte ham med at hans forbilde har krenket stort sett alle eksisterende menneskerettigheter, svarte han at alle kan feile. Det sa moren min ogs, hvis jeg mistet en liter melk p veien hjem fra butikken som barn.

Er man tilhenger av vre grunnlovsfestede rettigheter kan man ikke forby noen heie p det iranske prestestyret. Det iranske prestestyret nyter godt av frihetsrettighetene i Danmark. De har rett til bygge en moske, hvor talsmannen og imamen hyller Khomeini. Man har jo rett til hylle Hitler ogs, hvis man vil. Det er demokratiets lodd.

Mine foreldre kjempet for demokrati i Iran, men Ayatollah Khomeini nlte ikke med henrette enhver som forskte stoppe hans religise diktatur, og de mtte flykte i 1985.

Det er viktig at vi bruker vr ytringsfrihet i dag til peke p de menneskene som har misforsttt meningen med islam. Vi skal konfrontere dem p sosiale medier. Og vi vil f se at deres argumentasjonsevner likner p en firerings. Barnets beste argument er: Fordi pappa sier det. Murtazas beste argument er Fordi Allah sier det.

Tys om mediemoms

Av Randi S. grey, adm. dir. i Mediebedriftenes Landsforening

Gunnar Stavrum skriver i en kommentar med tittel Sttter bare nettaviser som stenger og tar betalt, publisert i Nettavisen 8. oktober, at

Nettavisen mener at lik moms p papiraviser og deres e-aviser er fornuftig. Men forslaget betyr ikke felles nullmoms for mediene. En gratis nyhetstjeneste som Nettavisen m fortsatt betale rundt 15 millioner kroner i moms hvert eneste r.

Stavrum vet utmerket godt at den momsen det her snakkes om er en avgift forbrukerne betaler, og at nr man gir noe bort gratis og pent er det ingen moms f fritak for. At Nettavisen betaler moms p annonseinntektene gjr heller ikke Nettavisen til et offer, det samme gjr absolutt alle andre mediebedrifter - og det vet Stavrum. S jo, det betyr faktisk felles nullmoms p innhold.

Det er heller ikke et srnorsk fenomen med lav moms p aviser. I Europa er det ingen land vi kan sammenligne oss med som ikke har en lavere, som regel svrt lav, momssats for trykte aviser. S er Norge i den gunstige posisjon at EUs mva-direktiv ikke stenger for innfre momsfritak for (betalt) digitalt innhold. Det vil vre til fordel for norsk, redigert innhold, og en logisk viderefring av det som har vrt det viktigste mediepolitiske virkemiddelet siden moms ble innfrt 1.1.1970.

Fritt frem for barneporno?

Av:Inger Zadig,Advokatfullmektig,Advokatfirmaet Elden DA

Vi kan ikke ha et politi som lar overgrepssaker ligge i skuffen i 16 mneder grunnet "manglende ressurser", nr de samtidig lper rundt i skogen p jakt etter fredelige sopplukkere.

I august i r registrerte Kripos i lpet av en toukers periode over 1000 unike IP-adresser benyttet til nedlasting av barnepornografi. VG har i en stor reportasje identifisert 78 slike nedlastere.

Politiet hevder at de ikke har tilstrekkelig med ressurser til etterforske disse tilfellene.[link]. Samtidig varsles et 2 % kutt i politiets samlede budsjett, iflge et lekket internt dokument fra Politidirektoratet som Nettavisen.no har ftt tilgang til.

Dette er en alvorlig trussel mot barns rettssikkerhet, og noe m gjres med situasjonen. Fr vi begynner snakke om bevilgning av mer penger til politiet, er det ndvendig ta en titt p hvordan politiet disponerer de ressursene de har til rdighet i dag.

Lrdag 3. oktober kunne Romerikes Blad melde om en kvinne i frtirene som hadde blitt oppskt av politiet i skogen og ftt beslaglagt soppkurven sin. Soppen var av type flein, kurven ble konfiskert og damen ble anmeldt for forholdet.

Med andre ord: Mens VG gjorde politiets jobb med avdekke identiteten til nedlastere av barnepornografi, jaktet politiet p fredelige fleinsopplukkere p Eidsvoll.

Videre kunne Nettavisene sndag kveld melde om en MDG-politiker som n trekker seg fra alle politiske verv da politiet midt under fredagstacoen trappet opp p dra og pgrep vedkommende for besittelse av 0,5 gram marihuana.

Enkelte vil til politiets forsvar ppeke at denne type politiarbeid er langt fra s ressurskrevende som etterforskning av barnepornonettverkene, og at innsatsen i s mte i liten grad gr p bekostning av arbeidet mot mer alvorlig kriminalitet.
Denne innvendingen holder ikke vann.

I 2014 ble det anmeldt svimlende 48 100 tilfeller av narkotikaforbrytelser, noe som utgjr hele 20 % av alle anmeldte forbrytelser iNorge i fjor.

Det brukes rlig enorme politiressurser p etterforskning og ptale av narkotikaforbrytelser. I tillegg til politiet og ptalemyndighetens ressursbruk har de siktede som regel krav p offentlig betalt forsvarer, og omlag 1/3 av norske fengselsplasser er fylt med innsatte som primrt soner narkotikadom.

All den tid offentlige ressurser er et nullsumspill m det gjres fornuftige og rettferdige prioriteringer med hensyn til hvilke lovbrudd politiet skal velge forflge.
Vi kan ikke ha et politi som lar overgrepssaker ligge i skuffen i 16 mneder grunnet "manglende ressurser", nr de samtidig lper rundt i skogen p jakt etter fredelige sopplukkere.

Nr det er strre sjanse for straffeforflgelse for plukke fleinsopp (som er langt mindre skadelig enn det lovlige rusmiddelet alkohol), enn for laste ned bilder av barn som utsettes for seksuelle overgrep er det noe alvorlig galt med vr rettspleie.

Det er et hn mot barns rettssikkerhet. Det er et hn mot borgernes krav p en fornuftig og rettferdig bruk av vre ressurser. Og det er et hn mot grunnleggende verdier som skadeflgeprinsippet og hensynet til respekt for borgernes rett til privatliv - prinsipper som vi hevder at vr rettsstat er tuftet p.

Den som mtte bli utsatt for straffeforflgelse grunnet plukking av fleinsopp i norsk utmark kan henvende seg til meg. Jeg tilbyr meg herved ta saken som forsvarer. Pro bono.

Kosttilskudd, formynderstaten og Hyre

Av Trond Tostrup, tidligere Hyre-politiker

Jeg fr lov til drikke meg i hjel eller ryke meg til dde, men da skal kroppen kun inneholde de vitaminer og mineraler formynderstaten har besluttet.

Legemiddelverket har nsket og Stortinget har akseptert at kosttilskudd skal regnes som medisin dersom det har terapeutisk virkning.

Sannsynligvis er dette i strid med ES-avtalen som sikrer fri flyt av varer og tjenester, men med en elegant vri om at f.eks. C-vitaminer og D-vitaminer er legemidler prver staten og vri seg unna.

Mange importerer vrirksomme vitaminer og mineraler som beviselig ingen eller rsm bivirkninger har som f.eks. ls mage ved inntak av for mye c-vitaminer.

N vil formynderstaten med Hyres hjelp ha slutt p at norske forbrukere skal lette sine lommebker for den slags.

Mange kronikere er fortvilet.

Den samme stat tillater medisiner og vaksiner med betydelige og bevislige bivirkninger, men kosttilskudd skal man ha seg frabedt.

S forsvarer de seg med at den enkelte lege kan ske om unntak fra hovedregelen. Tenk det Hedda.

N skal alts leger, helsemyndigheter og tollere igjen bli utsatt for et byrkratisk regelverk som ndvendigvis m fre til flere ansatte i offentlig sektor.

Forst det, den som kan. Jeg gjr det ikke.

Jeg betaler min skatt og sgar formuesskatt med glede.

Men jeg vil ha meg frabedt at Hyre og Hie skal bestemme hvilke doser med f.eks. D-vitaminer eller magnesium jeg skal innta.

Jeg fr lov til drikke meg i hjel eller ryke meg til dde, men da skal kroppen kun inneholde de vitaminer og mineraler formynderstaten har besluttet.

Og, dette er det Hyre som str for.

Du tror det ikke fr du opplever det, og det er det vi gjr fra og med 1. oktober i r.

For ordens skyld; dette er uten betydning for meg personlig, men betyr meget for folk jeg kjenner.

Dette innlegget ble frst publisert p DT.no