hits

oktober 2014

- Nye landsmenn har satser opp mot det dobbelte av egne innbyggere

Av:Arne Dag Isaksen, Aps tidligere ordfrer i Loppa

Nr jeg ser mediabildet i dagens nettverden og media om IS og radikalisme som hovedsaker, blir man bekymret. Ellers er ogs saker hvor velferdsstaten bidrar til forskjellsbehandling av nordmenn kontra de som kommer til landet vrt.

Det er hjerteskjrende se at enslige foreldre tiltales for misbruk av midler som skal vre til livsopphold, og nr man ser hvilke satser som det opereres for vre nye landsmenn blir situasjonen ikke bedre. Har sett satser for livsopphold som stiller vre egne innbyggere i ett fattigdomslys, og hvor vre nye landsmenn har satser opp mot det dobbelte enn hva egne innbyggere oppnr. I tillegg ser vi at noen av vre nye landsmenn bruker offentlige midler som velferdsstaten gir til helt andre forml enn hva som var tiltenkt!

Vi ser personer avbildet i en del av verden hvor det hersker krig og terror, og hvor disse virker svrt aktive med midler fra velferdsstaten vr. Om ikke det er nok, presterer ogs mange av disse stille seg utenfor vrt storting med sjikanse opprop mot det landet som har tatt i mot dem i sin misforsttte snillisme for at mange av disse har Norge som ett tredjevalg i sin vandring mot ett bedre liv!

Mitt anliggende er at vi m n slutte med vre naive i vr streben etter vre et humant land. Frste betingelsen for bosette nye innbyggere er at disse aksepterer vr lovgivning og kultur. Vr velferdsstat er noe som mysommelig er bygd opp etter den 2. verdenskrig av slitere, og hvor det ble ofret bde helse og rikdom for f dette til. Derfor er tiden overmoden sette fokus p hvilke innbyggere vi skal ta vare p, og om vi fortsatt skal la det som skjer med vre nye landsmenn bare vre noe vi vet, men ikke gjr noe fysisk med? Dessverre finnes det flotte personer som kommer til landet vrt, men disse ser man ikke p barrikadene med ufine opprop og trusler, som det vi har sett de senere r av enkelte radikale nye nordmenn.

Oppgaver innen helse, eldreomsorg, skole og velferd m fortsatt vre brebjelken i vrt land, og disse som ikke kan innrette seg etter vre normer, br f reise tilbake dit disse kommer ifra, uten noen form for offentlige utgifter med advokater osv. Snakker ikke om at personer skal vre rettslse, men at de som utnytter vr naivitet for det det er verdt, ikke br ha sterkere rettigheter enn nordmenn flest. Anser disse som svrt ressurssterke og kyniske i sin mte for n sine ml innen den ekstreme verden disse representerer med konomiske midler fra vr velferdsstat. La oss n begynne sette fokus p vre egne innbyggere, og sikre disse et verdig liv, i stedet for lage ordninger som skaper usikkerhet bde blant unge og vre eldre om hvilke livsvilkr fremtiden vil bringe, med sikkerhet istedenfor usikkerhet.

skape annenrangs innbyggere av nordmenn er en skammens politikk, og det br ikke vre noen parti som ikke br ta innover seg at bde verdighet og egentillit m vre selvsagt om det er livssituasjon, helse eller alder som gjr at hverdagen blir snudd p hodet for den enkelte. Og her br ikke det stilles sprsmlstegn om hvor mye kan disse personene yte i tillegg til en rasert konomi, rasert helse, og en drlig eldrehverdag. Derfor br alle forsk p svekke egne landsmenns sikkerhetsnett som heter velferdsstaten snarest opphre. Mitt anliggende er at vi er i ferd med vr fordeling av godene i samfunnet terge frem rasisme og radikalisme med den mten vi agerer p ovenfor vr nye landsmenn i ett misforsttt humanistisk holdning.

Innlegget sto frst p trykk i Altaposten

Det er ikke til fatte at foreldre nekter beskytte barna sine

http://g.api.no/obscura/API/image/r1/escenic/a/1414420735/archive/05720/dfd_5720574a.jpg
Skrevet av Lars M. J. Hansen, politisk redaktr i Romerikes Blad.

Mens verden kjemper en kamp mot klokka for f p plass vaksine mot ebola, ker vaksineskepsisen i den vestlige verden. Foreldre nekter ta forholdsregler for ungene sine, og gamle sykdommer som nesten var utryddet, er plutselig p frammarsj.

Ebola ble oppdaget i Kongo i 1976, men har trolig eksistert lenge fr det. P samme mte herjet hivviruset i Afrika i flere tir fr det dukket opp i homsemiljer i USA. Det var frst da sykdommen pdro seg alles oppmerksomhet. Legemiddelindustrien satte fart i arbeidet med finne livsforlengelse og helbredelse. P slutten av 1980-tallet var hivsmitte og aids ensbetydende med den sikre dd. I dag lever de aller fleste i vr del av verden et langt og tilnrmet normalt liv med sykdommen. Prisen p medisinene er ogs til leve med. Den medisinske forskningen gjr stadige framskritt, men enn finnes ingen endelig kur eller vaksine mot hiv-viruset.

Det er bare med en effektiv vaksine ebolaepidemien kan bekjempes. Amerikanske Johnson & Johnson uttalte denne uka at legemiddelgiganten hper kunne framstille n millioner eksperimentelle doser neste r, med rask utprving.

(Kommentaren fortsetter under bildet.)

...
Lars M. J. Hansen, politisk redaktr i Romerikes Blad.

Det var kineserne som frst fant ut at man kunne styrke immunforsvaret ved tilfre mennesker svake eller dde smittestoffer fra kopper. I Europa var det den engelske legen Edward Jenner som p tampen av 1700-tallet oppdaget at pasienter som hadde hatt kukopper, ikke utviklet vanlige kopper. Han fant ut at kroppen dannet antistoffer som gjorde folk immune mot den fryktede sykdommen nr han tilfrte dem puss fra kukopper. Ordet vaksine er hentet fra det latinske navnet p denne virussykdommen; vaccinia. Tvungen koppevaksinering for alle ble innfrt i Norge i 1810. I dag er kopper utryddet.

Den globale vaksinealliansen (GAVI), som blant andre Jens Stoltenberg og Bill Gates er engasjert i, har srget for at millioner av unger i den tredje verden ikke lenger dr av vanlige barnesykdommer som det finnes effektive og billige vaksiner mot. Her hjemme sier imidlertid stadig flere foreldre nei til gratis vidunderkurer som mdre i den tredje verden ville ddd for kunne gi til ungene sine.

Vaksinefrykten skyldes i stor grad tro p konspirasjonsteorier om at vaksiner mot meslinger, polio, kikhoste og annet frer til autisme, ME og narkolepsi. Andre alternative mennesker mener barnesykdommer er sunt fordi det styrker immunforsvaret. Men blir andelen som ikke vaksinerer seg for hy, gr det ut over flokkimmuniteten, og vi kan f oppblomstring og spredning av sykdommer vi nesten har klart utrydde. Vi gjr alle lurt i lytte til skolemedisinen. Ikke fordi den er feilfri, men fordi den forholder seg vitenskapen og bygger p kunnskap. Alternativet, den usunne fornuft, er en trussel mot folkehelsa.

Kommentaren er brukt med tillatelse fra Romerikes Blad

Finnes det en strategi for avisbransjen?

Av: Adolf Larsen, tillitsvalgt i Fellesforbundet avdeling 850

Hvis man som eier har som strategi gi bort innholdet gratis i en annen kanal for deretter kjre kampanjer for at kundene skal la vre kjpe det produktet som gir inntekter, ville det i de fleste bransjer vre slutt p lederstillingen. I avisbransjen blir en slik driftsmodell omtalt som visjonr og nyskapende.

Vi som tilhrer det grafiske miljet har med stigende forundring sett p eiernes skalte strategi for avisbransjen. Forundringen har i frste rekke vrt rettet mot aviskonsernenes plan for satsing p nettet. Den gikk lenge ikke ut p annet enn legge ut avisenes hovedsaker gratis p nettet.

Parallelt med denne praksisen, som ikke skaffet inntekter p samme mte som papiravisenes eventyrlige inntjening gjennom mange tir, har eierne brukt enhver anledning til snakke ned sitt eget produkt, papiravisene. P tross av at papiravisene fortsatt er deres strste inntektskilde. Dette har kuliminert(?) i 2014 med at Aftenposten legger ut morgendagens hovedsaker fra papirutgaven gratis p nettet kvelden fr. I praksis kan du n bare tegne abonnement p nettutgaven. Da fr du papirutgaven gratis i tillegg og avisen kan ikke lenger mle hvor inntektene kommer fra. Noen aviser har ogs kjrt kampanjer for at leserne kan slippe papirutgaven.

De eneste som har reelt grunnlag for sammenlikne ettersprselen p nett og papir er Klassekampen som har samme pris i begge kanaler. Der er det 100 abonnenter p nettutgaven!

Konsernenes makt over sinnene
Aviskonsernene har styrket sin makt over avisene, og inntjening og aksjekurs har vrt ledestjernen. Mens samfunnsansvaret for nyhetsformidling som har lagt grunnlaget for brsformuene er totalt fravrende.

Bde for Fellesforbundets medlemmer og den enkelte avis har konsernmakta vrt katastrofal. Nr enkelte konsern, i den kraftige nedgangen i inntjening som har funnet sted de siste rene fortsatt krever samme tall p bunnlinja sier det seg selv at det gr ut over de ansatte og produktet. Sammen med en kontinuerlig nedbemanning, frst og fremst av grafikere, men det siste ret ogs et ikke ubetydelig antall journalister.

Der grelleste eksempelet er Schibsteds nettsted; finn.no. Et produkt som var Aftenpostens rubrikkannonser, bygd opp under gode r med overskuddet fra papiravisen. N er det eget selskap, hvor alt overskudd tilfaller aksjonrene i konsernet, og ikke en krone gr tilbake til avisdrift.

Amedia, som er det andre dominerende konsernet sr for Trondheim, har etter fusjonen mellom A-pressen og Edda sentralisert sin produksjon ytterligere og har i disse dager besluttet legge ned et av sine avistrykkerier.

Dette er en beslutning som er tatt ut fra konsernhensyn. Med pne yne ptvinger de avisene tidligere trykkstart og dermed mindre aktuelt innhold. Konsekvensen er penbar: det gjr det enda vanskeligere lage gode aviser.

Babbel i debatten
Den offentlige debatten har vrt en tlmodighetsprve for oss med nrhet til bransjen.

Frst ute var standpunktene om plattformnytral pressesttte og lik moms p nett og papir. Lik moms ble heiet fram av alle i bransjen, som om ikke norsk mediebransje beveget seg raskt nok mot det digitale. N har VG, som tvang bransjeforeningen, Mediebedriftenes Landsforening, (MBL) til dette standpunktet, snudd. Uten at det kommer til endre prosessen. Nr det gjelder standpunktet om plattformnytral pressesttte er den enkle sannhet at s lenge det er mye dyrere produsere for papir enn nett, er dette standpunktet i virkelighetens verden en stimulans for nedleggelse av papiraviser.

Alt for ofte tas avgjrelser i mediebransjen ut i fra redselen for vre umoderne. En av de virkelig intelligente uttalelsene i r er Aftenpostens kulturkommentator Joacim Lund som rdet lederne i Amedia til vre modige og visjonre, til komme ut av mrket. De m famle og lete, mest mulig og raskest mulig.

En analyse som jeg regner med var en oppfordring til ledelsen i konsernet om kvitte seg med mest mulig av det umoderne. Problemet for spmenn av denne typen er at man ikke fr flere inntekter av kutte i papiravisene eller gi bort papiravisens nyheter kvelden fr. Jeg forstr at det er billigere produsere for nett enn for papir, men skal innsparingen tas ut m man slutte gi ut papiraviser. Noe som for Amedia, som rdet var rettet mot, vil bety en avvikling etter f uker i total mangel p alternative inntektskilder.

Det som derimot finnes av alternativer ser vi hos aviser som Hallingdlen og Klassekampen, som ikke har lagt sitt innhold ut gratis, og som derfor har stabilisert bde sine opplag og sine annonseinntekter.

N vil nok mange av medlemmene i vr avdeling savne en holdning til at LO sitter som eier i et av de store konsernene, Amedia. Til det er det si at ingen av konsernene har vrt raskere til sentralisering og nedbemanning enn Amedia. Senest ved nedleggelse av trykkeriet i Stokke og sentralisering av sideproduksjonen. Det bidrar ikke til produktutvikling og er verken framtidsrettet eller visjonrt. Adolf Larsen

Tillitsvalgt i Fellesforbundet avdeling 850

Oslo grafiske fagforening

Flink pike og elektrosjokk - sprsml til psykiater Fred Heggen

Forfatteren har hatt et nske om vre anonym, men Nettavisen kjenner forfatterens identitet.

Til Fred Heggen

For det frste vil jeg takke for bloggen din og for din holdning om penhet rundt psykiatrisk behandling. Ja, for vi m vel g ut fra at noen opplever bedring av elektrosjokk, siden dere fortsatt driver med det. Derfor er jeg glad filmen kommer ut, selv om det nok er tft for mennesker som har ikke har gode opplevelser med elektrosjokk, eller med psykiatri generelt.

Jeg har noen sprsml til ditt innlegg om Flink pike - en unik film om depresjon og til hvordan kompetanseutveksling mellom psykiatriske institusjoner foregr generelt. P meg virker det som om det er ganske forskjellig praksis p de ulike psykiatriske institusjonene.

Du skriver at du og filmskaperen mttes p Lovisenberg i 2008 da hun var innlagt for behandling av en alvorlig depresjon. Du skriver at dere la dere i selen for f henne ut av depresjonen og at hun fikk en erfaren psykolog som sin behandler. Du skriver videre at hun ble satt p en rekke medisiner, men effekten uteble og depresjonen forverret seg. Mange har god effekt av medisinfrie behandlingstilbud, ble dette vurdert i filmskaperens tilfelle og er det noe dere tilbyr generelt? Jeg lurer ogs p hvor vanlig det er at depresjon forverrer seg med medisinsk behandling.

Du skriver i dette blogginnlegget om at elektrosjokk redder liv at elektrosjokk i utgangspunktet gis p frivillig basis. S vidt meg bekjent er det ikke anledning til fatte tvangsvedtak om elektrosjokk i motsetning til tvangsmedisinering, stemmer det? Iflge reportasjen i A-magasinet er dette i Norge en frivillig behandling for alvorlige depresjoner, og skal vre et sistevalg etter at samtaleterapi og antidepressiva er forskt. De aller fleste som fr elektrosjokk er iflge A-magasinet eldre kvinner, og metoden brukes ikke i barne- og ungdomspsykiatrien.

P andre psykiatriske institusjoner som Diakonhjemmet gis elektrosjokk i mindre grad enn hos dere og etter hva jeg har skjnt kun til gamle mennesker som ikke tler medisiner. I diakonhjemmets blad leste jeg om en studie om elektrosjokk p gamle mennesker med depresjon hvor de fant ut at elektrosjokk hadde drligere effekt dersom pasienten hadde gtt p medisiner frst. Kjenner du til underskelsen og har du noen kommentarer til den? Jeg lurer ogs generelt p hvordan erfaringsutveksling om elektrosjokk og annen psykiatrisk behandling skjer mellom de ulike psykiatriske institusjonene.

Nr det gjelder elektrosjokk og annen psykiatrisk behandling mener jeg at det viktigste er at pasienten blir mtt p en god mte og fr god informasjon om bde mulige virkninger og bivirkninger. Jeg mener ogs at det br fres register over hvor mange som fr det, i hvilke tilfeller det har virket og om tilfeller det ikke har virket. Hva er dine tanker om dette? Det virker jo som om dere har ftt til en god dialog med filmskaperen hele veien og det er kanskje en av grunnene til at hun ogs er fornyd med behandlingen.

Jeg har ogs et sprsml angende pasienten som stilte opp i reportasjen i A-magasinet for et rs tid siden, ikke din pasient, men den unge kvinnen som ble innlagt ni ganger, gitt antidepressiva som ikke virket og s tilbudt elektrosjokk. Hun som hadde 50 timer hos lege og psykolog uten at de avdekket at hun hadde traumer, til tross for at hun flere ganger sa dette. Er det noen retningslinjer for traumebehandling og hvordan man skal avdekke traumer? Er det vanlig bli nektet prate om traumer i psykiatriske institusjoner? Det hadde vrt fint hre litt mer om hvordan man mter pasienter som lider av traumer og hvordan dere under behandling kartlegger mulige traumer hos pasientene. Hypotetisk, hvordan ville dere mtt pasienten i A-magasinets reportasje dersom hun hadde blitt lagt inn hos dere.

Avslutningsvis vil jeg trekke frem at flinke piker ikke frst og fremst blir syke av det. De blir flinke. Og det er bra, som Eva Grinde s treffende sier det i DN.

Et siste sprsml er hvorfor dere stadig bruker betegnelsen flink pike og omtaler det som et syndrom. Kunne man valgt et annet navn p filmen og hva ville det i tilfellet vrt?

Oslo, den lille storbyen vr

Av: Anne Marie Guldahl Jernquist.

Jeg elskerOslofordi jeg kan bestille meg fantastisk, indisk mat hosden blide, damen rett nedi gaten og g handle p Kiwi mens jeg venter, og der mter jeg mannen hennes som roper Hei, jenta mi, og vi snakker bare tull og ler og smiler og er hyggelige mot hverandre, og han spr hvordan familien min har det og at jeg reiser vel ikke fra ham i psken. Det er s hyggelig g p Kiwi og sprre om hjelp og at betjeningen ser opp og sier Hei, er det deg!.

(Foto: Hege Braaten)

Jeg elsker ogsOslofor jeg kan g 15 minutter til sentrum og se, lukte og fle at jeg er i et fremmed land og ikke forst hva noen sier og alt er billig og folk er blide. Jeg kan g p kino, en teaterforestilling, jeg kan g p et museum, en restaurant eller en kaf og mte gode venner. Jeg elskerOslo for gr jeg p en T-bane om vinteren er det 20 minutter til ski- og naturopplevelser og om sommeren kan jeg ta bussen ut til deilige strender. Her jeg bor kan jeg g blant sm, lave trehus og det er ikke mye biler og det er barnelatter i parkene.

Jeg kan vre meg, og ikke kjenne deg, hvor som helst, nr som helst. Jeg kan vredenjeg vil og s rar som jeg nsker eller ikke klarer skjule. Jeg elskerOslofor at ingen gidder putte deg i en bs fordi de sitter i syv bser selv, det er rom for kreativitet og lek og Vr s rar du bare vil, for det er jeg ogs!. Jeg elskerOslofordi man kan forsvinne i mengden eller finne likesinnede og dele erfaringer og gleder. Jeg elskerOslofor de flotte skolene og studiene og bibliotekene, hvor man kan oppleve helt andre verdener og utvide og berike sin egen. Jeg elskerOslofordidentar imot meg og bugner av spennende muligheter, til synes, til vre anonym, til elske, til engasjere og bli engasjert, til mangfold og frustrasjoner. Det gjelder gjreOslotil sin egen.

Fdselsomsorg i krise



Av: Cathrine Trulsvik og Bippi Trovik, privatpraktiserende jordmdre

Hver dag blir menneskerettighetene brutt ved norske fdeavdelinger!

Vi er to privatpraktiserende jordmdre som har jobbet i tre r utenfor det offentlige, med svangerskapsoppflging, kurs, samtaler og hjemmefdsler. N tar vi bladet fra munnen og roper varsku!

Det haster med debatt rundt menneskerettigheter i fdselsomsorgen i Norge.

Nesten hver dag fr vi hre historier om og av kvinner som er blitt drlig behandlet i fdselsomsorgen. Vi fr hre om en nrmest altoverskyggende holdning i helsevesenet: "vi vet best", og "du m gjre som vi sier".

ikke bli hrt, sett og mtt med respekt er brudd p grunnleggende menneskerettigheter.

ikke f faglig, god, objektiv informasjon og mulighet til takke ja eller nei til behandling er brudd p pasientrettighetene. Hvor har det blitt av retten til forskningsbasert og objektiv informasjon? Retten til velge p bakgrunn av den informasjonen?

Det vi trenger er et grasrot-opprr der kvinnene selv str opp og krever bli stttet i holde fdselen normal og ikke la risikotenkning og frykt f dominere.

Organiseringen av svangerskaps-, fdsel- og barselomsorgen i Norge er preget av mangelfull kontinuitet, noe som i seg selv bidrar til forsterke risikotenkningen. Helsemyndighetene er ikke i stand til se at urett begs og det blir ikke tatt p alvor at kvinner behandles drlig bde menneskelig og faglig gjennom svangerskap, fdsel og barseltid.

Alle som har lest litt om fdsler vet at det finnes mange veier og alternativer for n mlet. En fdsel er uforutsigbar og krever individuell og tett oppflging med gode observasjoner og gode faglige evner.

P fdeavdelinger skjres alle fdende over en kam ? det finnes prosedyrer som forteller hvor fort frstegangsfdende skal fde og hvor fort flergangsfdende skal fde.

Enhver som tenker seg om, forstr hvor ulogisk det er at alle kvinnekropper jobber etter klokka p fdeavdelingen. Hvorfor nsker ledelsen og de ansatte p en fdeavdeling styre en fdsel? Handler det om bemanning? Handler det om gruppepress? Handler det om penger? Handler det om en ekstrem utgave av helsevesenets gamle paternalisme?

Vi m aldri glemme at det er en menneskerett f bestemme over egen kropp og egen behandling. Det blir kvinnesak nr "noen" helt penlyst mener du som kvinne ikke klarer ta den beste avgjrelsen for deg og ditt barn og at det derfor tvinges gjennom behandling.

Det blir maktovergrep fordi "noen" gjr det nr du er psykisk srbar og fysisk underlegen. Det henvises alltid til "kt risiko" for komplikasjoner av ulike slag nr intervensjon i fdsel forespeiles kvinnen. Hva er kt risiko? I forhold til hva? Det m vre minstekravet til en forklaring p en alvorlig intervensjon i en fdselsprosess.

Vi oppfordrer kvinner til si tydelig fra hva de nsker og hvordan de vil ha det. Hvert og et menneske er i utgangspunktet ekspert p seg selv. Ogs nr det gjelder fdsler finnes det mange veier til mlet. Kvinner som fr mulighet stole p egen kvinnekraft og -visdom, vil kunne velge den veien som er rett for seg og sitt barn.

Noen av overgrepene vi hrer om burde ha blitt meldt til helsetilsynet. Dessverre skjer det alt for sjeldent fordi det er s energikrevende og tungt og fordi noen innerst inne tenker det er deres feil og fordi veldig mange forteller dem at de tross alt skal vre glade og fornyde fordi de lever og alt gikk bra.

De fleste overgrepene vi fr hre om, handler om mangelfull informasjon og derfor ingen mulighet til gjre valg. Om kvinner har ftt informasjon og har tatt valg, er det altfor ofte de ikke blir hrt og prosedyrer vedrrende deres fdsel blir gjennomfrt til tross for at kvinnen har nsket det annerledes.

I Norge lever vi i den tro at alle blir s godt behandlet ? at vi har et rettferdig helsevesen som behandler alle likt. Men behandle alle p samme mte er ikke god omsorg!

Evnen til se hver og en kvinne individuelt, er altfor ofte fravrende i dagens fdselsomsorg. Dagens fdeavdeling er styrt av et prosedyrehelvete uten sidestykke. Fagpersonens evne til tenke selv og ta individuelle beslutninger tuftet p faglige og menneskelige vurderinger blir borte i alle prosedyrene som m flges.

Fdselsopplevelsen henger ikke alltid sammen med det vi, objektivt sett, vil kalle en "fin" fdsel. En rask og komplikasjonsfri fdsel kan oppleves veldig skremmende fordi kvinnen har flt seg utrygg, mens en lang fdsel som kanskje til og med ender i keisersnitt, kan vre en god opplevelse nettopp fordi kvinnen flte seg ivaretatt.

Individuell oppflging bidrar til den gode opplevelsen av bli mtt, sett, hrt og forsttt. Dette er grunnleggende i all kommunikasjon og gjenspeiler den respekten vi skal og m vise hverandre.

Fdselsopplevelsen brer kvinnen med seg hele livet ? det er mye forskning som viser at kvinner fr posttraumatisk stressyndrom av drlige fdselsopplevelser. En god fdselsopplevelse derimot, gir kraft og vekst som kvinnen tar med seg som en ressurs inn i samfunnet.

Kirkens prompe-fiasko

Av PR- og kriserdgiver Jarle Aab.

Hovedpersonen i kirkens nye kinoreklame er en voksen-snakkende baby med bred tanngard og masse luft i tarmen. Dette skal f flere dpt.

Se reklamefilmen her


Avisen Vrt Land har de siste dagene servert sine lesere flere reportasjer om en ny kirkelig PR-kampanje. Kampanjen har ftt navnet "Aksjon dp" og i flge kirken skal flgende skje i tiden som kommer:

1) Reklamefilm til 85.000 kroner skal vises p kinoene i Rogaland.

2) Kirkens ansatte og medlemmer skal mte dpsflget med et smil.

3) Foreldre skal velge fritt nr dpen skal skje.

4) Kirken skal srge for rigge dpen som en hytidsstund.

5) Bruk av teknologi p en bedre mte ved at foreldre legger ut sine dpsbilder p kirkelige FB-vegger og at foreldre fr en sms fra kirken p ett rs dagen for dpen.

6) Lansering av "Dagens kombo" som betyr dp, samt mamma og pappas bryllup p samme dag.

7) Siden det aldri er for seint, lages et invitasjonsprogram til ungdommer som ikke ble dpt som babyer.

Lage PR for dpen?

Det er kampanjeansvarlig kirkeverge Andreas E. Eidsaa Jr. og reklamebyret Fabel Media som er hovedaktrene i "Aksjon dp", og kirkevergen har allerede ftt mye juling for sine PR-grep. I sitt svar p kritikken som har haglet, ogs fra meg, velger kirkevergen pst at kritikerne ikke har humor, eller de er blitt for gamle til forst den humoren som reklamefilmen formidler. Slik svekker kirkevergen troverdighet til sine kritikere ved peke p hy alder, men han gjr ogs noe mer. Han trekker sin klinge p denne mten i Vrt Land:

- Jeg kunne likt utfordre han (undertegnede) til komme opp med en ide som han mener er perfekt.

ha dpen som oppdragsgiver for en PR-kampanje hres i utgangspunket ut som en vill ide. Tanken har faktisk aldri sltt meg engang. Og er det en riktig strategi lage kinoreklame for dpen? Det kan man tvile p, men p en annen side s er jo et stillesittende ikke-snakkende kinopublikum lett tilsnakkelige, s jo kanskje?

Kirkevergens klinge

Det frste man gjr nr man skal lage en kampanje er finne ut hvem man lager kampanjen for. I dette tilfellet er oppdragsgiver minst fire aktrer, nemlig dpen, presten, kirken og Gud. Siden alle vet hva en prest, kirke og Gud er passeres disse tre oppdragsgivere i stillhet. Oppdragsgiver nummer fire trenger derimot en nrmere forklaring.

Dp er en "hellig handling" der Gud gir den nyfdte to gaver av hyst flelsesmessig karakter. Guds to gaver er tilgivelsen og Den Hellige nd. Med slike oppdragsgivere kan bruk av humor og ironi lett bli den store fadese.

Neste post p metodikkprogrammet er sprre seg selv hva betyr dpen for "folk flest"? Barn blir gjennom dpen en del av samfunnet (statskirken). Snn eller datter fr sitt navn av mor og far. Og dpen er et samlingspunkt for familie, slekt og venner "der" alle stiller?.

Valgt mlgruppe defineres til kvinner mellom 25 og 40 r og familien som sdan.

S, hvis jeg skulle vre med lage kinoreklame for dpen, presten, kirken og Gud ville mine innspill til kirkeverge Eidsaa Jr. vrt:

Hovedbudskapet innsnevres til vre "Dpen" en familiebegivenhet for alle? Reklamefilmens bilder hentes fra virkeligheten ved filme fra et fullsatt og mektig kirkebygg, der det gjennomfres en vanlig dp.

Skulle jeg slenge p en kjendis? Bestefar, prest og en helt for mange kvinner, Bjrn Eidsvg som sier noe snt p sin mte:

- Dpen som samlingspunkt for familie, slekt og venner betyr mer og mer for meg. Og alle er velkommen til kirken.

Folkedomstolen

Kirkens egen statistikk forteller at det finnes gode grunner for landets prester sette barnedp p dagsorden. Da jeg ble fdt p 60-tallet ble 97 prosent av alle barn dpt i statskirken. I fjor hadde andelen sunket til 62 prosent og ingen br bli overrasket den dagen da de som driver med barnedp utgjr en minoritet.

Jeg er usikker p veldig mye rundt kampanjen som Den Norske Kirke n synliggjr i det offentlige rom, men den virker bde amatrmessig utformet, strategisk grunn og kanskje mer skadelig enn oppbyggelig. En observasjon jeg tror kan stemme er at reklamekampanjen vekker negative reaksjoner hos alt for mange, kanskje et flertall.

Skulle det vre korrekt har Den Norske Kirke klart lage en negativ kampanje for Guds to gaver, og da betyr det fint lite hva kirkevergen og hans innleide reklamebyr sier i sine forklaringsmodeller. Det er p en mte folkedomstolen som styrer slike prosesser, om vi vil det eller ei. Nr en kampanje kommer skeivt ut er det ofte klokt terminere raskt, for s komme strategisk og presist tilbake. Noen ganger er det kaste penger ut av vinduet mer lnnsomt, enn pdra seg en svrt kostbar omdmmesmell.

En narkotikafri skole

Av: Julianne Ferskaug (V). Nestleder, Helse- og sosialkomiteen (FOTO: Venstre)

10. oktober skrev dittOslo om at politiet gjennomfrte en narkoaksjon p Stovner VGS, og hadde ransakelsesordre p en elev. Det er positivt at politiet flger opp nr unge mistenkes for selge rusmidler, vre seg p skolen eller fritiden. Det er et ml for bde politikere, politi, skoler og elever at skolen skal vre rusfri. Det som undrer meg, er at nr personen p forhnd var identifisert, at politiet flte behov for pgripe eleven p skolen i skoletiden, heller enn et annet sted. Jeg nsker at skolen skal vre et trygt sted der lring og kunnskap str i sentrum, ikke et sted der elevene skal bli mistenkeliggjorte.

Unge personer i rusmiljet har ofte sammensatte utfordringer. Jeg tviler p at bli pgrepet foran klassekamerater og lrere, vil gjre livet til personene det gjelder bedre. Venstre nsker selvflgelig at skolen skal vre fri for narkotika, men aller viktigst er det at elever med rusproblemer fr hjelp, og at de blir i skolen. Ved lignende aksjoner i stfold, Nordland og Agder, droppet flere titalls elever ut av skolen. Da har vi oppndd lite. Dette er elever som absolutt burde ha skolen som holdepunkt. I stedet for aksjoner br vi satse p en viderefring og styrking av rusforebyggende arbeid, som SaLTo-prosjektet, skolehelsetjenesten og skolering av lrere.

For et par r siden vedtok bystyret at det m innhentes informert skriftlig samtykke fra samtlige elever fr det gjennomfres narkotikaaksjoner ved skolene. Elevorganisasjonen har gtt tydelig ut med at elevene ikke har noen reell valgfrihet. De sier at elevene fler seg presset til sitte igjennom ransakelsen, og at det vil virke mistenkelig om de nsker forlate klasserommet. Jeg synes det er viktig lytte til hva Elevorganisasjonen sier p elevenes vegne, og frykter at razziane frer til at enkeltelever blir stigmatiserte og hengt ut foran klassen.

I overnevnte sak hadde Politiet identifisert eleven i forkant, og det var ikke ndvendig pgripe eleven i skoletiden foran venner og lrere. Jeg nsker et forhold mellom ungdom og politi som er basert p tillit, ikke avstand og frykt. Bekjempelse av narkotika p skolen br skje gjennom spre kunnskap og trygghet til ske hjelp, ikke gjennom skremme elevene med politi og narkohunder og risikere undvendig frafall.​

S rart at du annonserer i avis. Er du en struts?



Av Nils Petter Nordskar

Ved frokostbordet i dag, onsdag 15. oktober, tok "annonsekrigen" mellom papiravisene og skalte nye medier en svrt overraskende vending. Ingebrigt Steen-Jensen, som jo er en topp fyr, m ha ryket fotballstrmpene sine - for hr hvordan han beskriver status i papiravis-bransjen:

Avisen din lever i beste velgende.

Nr du skal treffe mlgruppen med budskapet ditt, er valget enkelt (fordi de fleste voksne leser aviser).

Nr du skal fylle butikken din i morgen ... gir lokalavisen deg mest for pengene.

Ikke tro p alt du hrer. Om hashtags, skeord og content p egne og fortjente plattformer fra folk som forteller deg at du er gtt ut p dato.

Jeg trodde aldri at jeg som tekstforfatter skulle sette meg ned og skrive et debattinnlegg om medievalg, men n var det plutselig ingen vei utenom. For maken til reklametekst med mer introvert og usant budskap har jeg aldri lest i en annonse. I hvert fall ikke siden jeg selv satt og skrev avis-annonsetekster for egne kunder p 80- og 90-tallet.

Medieanalytikere og Jan Grnbech & Co i Google fr bringe de eksakte tallene inn i debatten, som viser at avisene ikke akkurat "lever i beste velgende". Og at aviser som Dagens Nringsliv holder opplaget, redder dessverre ikke den dystre statistikken. Papiravisene har rett og slett ddskramper og alle vet at det bare er snakk om ...., tja en 5 rs tid, fr overraskende mange flere av dem er borte, og selv skalte "viktige" papiraviser gr snart over til frre/helge-utgaver og lignende. I USA er avis-statistikken grusom, og ogs her hjemme gr det ikke en dag uten at et mediehus melder at papirjournalistikken kuttes. Og kuttes. Og kuttes. Snart kommer kanskje argumentet om at det lnner seg annonsere fordi avisene er blitt s mye tynnere!

ER DET MULIG?!?

Hvordan er det MULIG for papiravisene klinke til med en aviskampanje (!) som forteller markedet at vi skal lukke ynene for depresjonen og bruke penger p avisannonsering som om ingenting har hendt? Jeg skjnner det simpelthen ikke. Jeg ser at rdgiver Jrgen Helland i BrandLab samme formiddag som kampanjen startet skriver p Facebook: "er de bare drita fulle...?" Jeg m innrmme at jeg tenkte noe lignende. For ett eller annet m de jo ha vrt ruset p.

At opplaget synker og at mine to voksne dtre aldri kommer til kjpe seg et avisabonnement, er bare ett stort og vektig argument for at avisannonsering ikke "lever i beste velgende". For selv om det fortsatt finnes mange annonser i avisene, er ikke det ensbetydende med at det er ?"den veien det gr"....Avisannonsering er det motsatte av mlrettet annonsering. Avis og TV er "spray and pray - teppebombing" hvor 90% (eller mer?) av budsjettet brukes p mlgrupper som ikke er i nrheten av vre interessante. I hvert fall ikke i dag, og kanskje ikke fr om 10 r. En trst er det at hele 97% av pensjonistene leser papiravisen hver dag, men ogs blant dem finnes det selvsagt mange ulike mlgrupper. Min mor har ikke lenger frerkort, for ta et eksempel. Tipper hun leser KIWI-annonsen med strre interesse enn den for BMW.

Om noen r vil min mor vre blant de f som savner KIWI-annonsen. For den vil jeg f p mobilen, med innhold som er tilpasset meg og mitt handlemnster. Fremtiden tilhrer mlrettet reklame. "Dessverre" for oss som elsket den store avisannonsen p side 3 i Aftenposten. Srlig den gangen avisen var dobbelt s stor!

SOM I GAMLE DAGER

Trste og bre, jeg merker at jeg kunne fortsette. Dette utspillet kom faktisk som et skuffende mediesjokk - i god, gammel propagandaform. Jeg spr - hvorfor velger papiravisene - i r 2014 - en slik strutsekampanje, fremfor tenke innovativt og komme p offensiven med gode annonseprodukter? Og jeg tviler p at dette er en kampanje som inkluderer intervjuer (f.eks med en QR-kode i avisannonsen) med Rema og KIWI p YouTube, debatter p egne Facebook-sider, lokale events for annonsrene, nettreklame som leder til en temasite, nyhetsbrev p mail til samme tema, invitasjoner til engasjere seg, osv, osv. Papiravisene sitter p annonsr-kundedata - vet de at det er mulig laste opp p Facebook og treffe annonsrene, og annonsrenes venner, direkte med Facebook-annonsering? Sukk.

Omtrent det eneste som ikke har endret seg i reklamebransjen, er at det fortsatt kan vre helt ndvendig fortelle en god historie. Men nr s du en virkelig, virkelig god avisannonse sist? Kvalitet er nemlig ogs en del av avisens problem - ved ikke ha utviklet nye annonseprodukter, er annonseutvikling for papir blitt litt harelabb-preget arbeid i reklamebransjen.

Driver du en avis? Hvor lenge er det siden dere lanserte et nytt og annerledes avis-annonse-produkt? Fremtidens avisannonse, hvordan ser den ut? Finnes det en avisannonse som er s effektiv at den kan utsette avisdden med noen ti-r? Den annonsen skulle jeg gjerne sett en kampanje for.

I stedet for sykle trygt i sykkelfeltet velger de fleste veibanen

Jeg leser i dittOslo at Konflikten har ndd kokepunktet mellom syklister og bilister.

Mangel p gode sykkelstier kan nok vre noe av forklaringen, mener skadeleder Anne Stine Eger Mollstad i DNB Skadeforsikring.

Og leder Trond Solem i Syklistenes Landsforening supplerer med at det vil gagne bilistene om sykkelveier- og felt ble etablert.

Jeg er bilist og kjrer daglig fra sentrum og hjem til Abilds.

Fra Ryen-krysset og hele veien fram til Skullerud er det delt gang- og sykkelfelt p begge sider av veien.

Brukes dette feltet av syklistene ? Svaret er Nei!

I stedet for sykle trygt i sykkelfeltet velger de fleste veibanen.

Og er de i tillegg ikledd proft sykkelutstyr, s velges overhode ikke sykkelfeltet.

Er det flaut bruke samme sykkelfelt som skolebarn og andre syklister uten super-utstyr ?

Jeg fatter ikke hvorfor de m kjre i veibanen, til fare for bde seg selv og bilistene.

P denne strekningen er det stor trafikk p ettermiddagen og vanskelig for oss bilister passere en syklist nr det stadig kommer biler i motgende kjrebane.

Jeg opplever ogs n nr hsten og mrket er kommet at flere dessverre sykler uten lys, - men allikevel i veibanen.

Dersom noe skulle skje er det selvsagt vi bilister som har feilen, - vi skal kunne stoppe p en tredjedel av den foranliggende frie veibanen.

Jeg sttter gjerne flere sykkelveier- og stier, men da m ogs syklistene bli mer disiplinert til bruke dem !

Hilsen Ann Carnarius Elseth

Unnskyld, mamma

Av: Trond Henriksen


Innlegget ble holdt frste gang p Frivilligsentralen i Halden, lrdag 11. oktober.

Jeg er veldig glad for at jeg er invitert til dette arrangementet i dag. Jeg er glad, fordi jeg for frste gang skal f fortelle om de som virkelig har mtte betale for mitt liv som narkoman og kriminell. Jeg tenker ikke p alle de jeg har stjlet bilen til, ikke bankene jeg har ranet, ikke samfunnet eller NAV.

Jeg skal fortelle om de usynlige ofrene! De som sitter gjemt bak fire vegger og mrke gardiner med skammen. Jeg skal snakke om de som lever, fler og ser sitt eget skaperverk gr i opplsning og til grunne.

Til dem som feller sine trer om natta og vkner hver morgen til fortvilelse og angsten. Angsten for at presten skal ringe p dra med budskapet som er fryktet, men kanskje befriende.

Jeg skal i dag fortelle historien om MAMMA!

La meg bare aller frst f si at jeg ikke er stolt av min historie, men jeg er stolt av at det er historie. Jeg er stolt og glad for at jeg kan gi min gamle mor de siste rene av livet uten angst og et helvete.

S er jeg utrolig takknemlig for at jeg fr vkne til en ny dag. De fleste av dem jeg vokste opp med har mistet den muligheten for lenge siden.

Jeg vet det i bunn og grunn er flaks at jeg kan str her i dag. Blir du heroinist, s har du faktisk sltt den frste spikeren i kista, er en metafor jeg liker bruke.

Jeg tror faktisk ingen velger bli narkoman, det gr ikke velge noe man ikke engang kan forestille seg.

Det er to ting i livet jeg alltid har hatt problemer med forklare til folk som har spurt; Hvordan virker heroin og hvorfor ble du narkoman?

Heroinets kraft kan fra meg best beskrives p flgende mte: Hvis du hadde mtt meg utenfor Tistasenteret en desemberkveld da jeg var p heroinkjret. Det var kaldt ute, jeg var sliten og har ikke spist p en uke.

Du gir meg 200 kroner i medflelse slik at jeg kan kjpe meg mat p McDonald's. Tror du jeg hadde kjpt mat eller dop?

Dopet har strre kraft enn menneskets sultflelse, dopet har strre kraft enn kjrligheten til ditt barn, dopet gjr deg kraftls og egoistisk.

Jeg har aldri hatt flelsen av velge bli en narkoman. Vi var en gjeng p 12 gutter som vokste opp p gamle stbanen i Oslo. I dag lever kun to av oss. De fleste er dde av overdose og ulykker forbundet med rus.

Jeg m sprre dere; Hvis du fikk vite at det var under 20 % sjanse for at fallskjermen pnet seg. Ville du da tatt sjansen hoppe?

I mitt liv, i min gjeng, var det alts langt under 20 % sjanse for overleve. Det er vel ingen som frivillig velger et s drlig utgangspunkt for livet sitt?

Uansett hvor vellykket man er, s er det ingen garanti for at ikke nettopp ditt barn skal havne p kjret. Det er viktig at dine barn fr mest mulig bagasje fylt med informasjon og nyansene i livet, men det er heller ingen garanti.

Det skjer ikke mitt barn, tenker de fleste foreldre, eller nsker at det ikke skal skje. Jeg pleier si at Naivitet er billigsalg av oppdragerrollen og at nysgjerrighet er egenskapen til forstelse av ditt barns bagasje!

Tror du at det finnes en billigere vei ut av det, kan du f en opplevelse som ruinerer deg som mor, far og familie.

Det er viktig at dere forstr at min historie om hvilke pris mor har betalt, det er min historie og den er selvsagt like unik som alle andre historier. Det er allikevel mange likhetstrekk innenfor flelsesregistret og mnster som mange berrte kanskje vil kjenne seg igjen i.

Det er mye som er skrevet om barn til rusmisbruker, men utrolig lite som er skrevet om foreldre til en rusmisbruker. Derfor er det s flott at vi har en mamma som Elise Linnea Eberson, som kan sette ord p hvordan livet kan bli s totalt forandret.

Jeg vet at mamma har tilgitt meg, Vi har alle vre mter lse vanskeligheter p. Mamma vil helst slippe snakke om det. Og det vil vel jeg innerst inne ogs.

Det er kanskje ikke s rart, nr man tenker p alle de konsekvensene mine handlinger har medfrt for mange mennesker. Men aller mest ovenfor familien og da spesielt mamma.

Hva skjedde med mamma - nr politiet til stadighet sparket inn dra hjemme og gjerne stormet huset med maskinpistoler p jakt etter meg? - Hun begynte hate politiet

Hva skjedde med mamma - nr hun s sin snn kjre forbi kjkkenvinduet i ville biljakter med politiet bak? - Hun begynte med nervetabletter

Hva skjedde med mamma - nr jeg ba p mine knr om at hun mtte holde belte stramt rundt armen mens jeg satt heroinspryta? - Hun trodde jeg ville d hvis jeg ikke fikk i meg den dosa.

Hva skjedde med mamma - nr hun ser sin snn p forsiden av landets aviser som Norges farligste mann? - Hun slutter kjpe aviser.

Hva skjedde med mamma - alle de gangene hun beskte meg i fengslet? Var det hennes frihet? At n viste hun hvor jeg var? At n var det mindre sjanse for at jeg dde av overdose?

Det som virkelig gjr vondt n, er at jeg aldri forsto hvilken smerte jeg pfrte deg mamma.

Jeg forsto ikke angsten din, da du leita gjennom konteinerne p havna for se om jeg sov under noen pappesker.

Jeg forsto ikke skuffelsen din, nr jeg lovet at neste gang jeg slipper ut av fengsel blir alt s mye bedre.

Jeg forsto ikke fornedrelsen din, nr du mtte hjelpe meg sette heroinspryta i armen.

Jeg forsto ikke kjrligheten din, da du hver uke tok toget til Ullersmo fengsel for beske meg.

En gang i uka i over 4 r tok hun den lange turen for beske meg i en time bak gitter og hye murer. Hvor stor kjrlighet er ikke det til sitt barn?

Jeg tror i dag at den enestende kjrligheten og lojaliteten som mamma ga meg, ikke har vrt bra for hennes liv. Jeg har ikke lov klage p min mors kjrlighet. Jeg skal bare vre s utrolig glad for at jeg har en slik mamma.

Men jeg vet at det er mange familier som rives i biter fordi man ikke klarer sette grenser ovenfor rusmisbrukeren. Familien vr ble ogs revet i filler. Barnevernet tok min sster og bror fra mamma. Nettopp fordi de var redd for at jeg skulle dra de med p kjret.

Hva summen av den totale smerte jeg har kostet deg kjre mor, den vet du bare selv.

Jeg skulle s gjerne ha valgt om mitt liv, men det gr bare i drmmene. Men jeg kan gjre drmmer om til virkelighet, i resten av mitt liv.

Du skal vite at jeg er uendelig glad i deg!

Frihandel krever like konkurransevilkr

Av: Even Aas-Eng
Founder & CEO
www.VentureFactory.no

Gunnar Stavrum gr i sin blogg til angrep p norsk handelsstand som klager sin nd over regjeringens forslag om heve grensen for momsfri netthandel til 500,-

De grter for sin syke mor hevder Stavrum som mener tiltaket kommer millioner av norske forbrukere til gode. Det siste har han helt rett i, problemet er bare at utsagnet er like populistisk som regjeringens politikk.

Stavrum stoler ikke p motivene til netthandelsbaron Einar Brandsdal, greit nok. Vil han stole p et nystartet selskap som har alt vinne p den nye regelen?

La meg prve forklare hvorfor dette er problematisk. Venture Factory er en startup som blant annet eier og driver nettbutikker. Vi benytter oss av en ekstern partner p lager og logistikk. Selskapet er nordisk, men vi kjper tjenester fra deres norske lager i Vestfold. Vi bestiller varer fra hele verden som ender opp p dette lageret og de selges s videre til norske forbrukere med 25% moms.

Hvis vi nsker, kan vi flytte hele denne operasjonen til Sverige i lpet av en mned, det fr ingen negative konsekvenser for oss annet enn at vi m momse varene vi selger inn i Norge for vre kunder og leveringstiden ker kanskje med en dag.

Med den nye tollgrensa ser dette plutselig ut som et veldig attraktivt scenario. Vi kan flytte lageret og selskapet ut av landet og selge alle varer under 500,- til norske forbrukere 25% billigere enn norske selskaper. I tillegg vil vi nyte godt av billigere arbeidskraft som igjen vil komme norske forbrukere til gode gjennom lavere priser.

Men norske forbrukere er ogs norske arbeidstakere og hvis de tar p seg den hatten, br de vre meget skeptiske til heving av momstaket. Det er ikke mange som mister jobben hvis en startup flagger ut, men det er det hvis Komplett, Stormberg, Netthandelen og andre store virksomheter flytter p seg.

Regjeringens forslag til regelendring er i klartekst en invitasjon til alle norske selskaper som selger varer og tjenester p nett til flagge ut. Invitasjonen kommer mange i nringslivet til sette pris p, men den kommer verken den norske stat eller norske arbeidstakere til gode.

Konkurranse er bra og vi nsker den velkommen, men populistene i Frp gjemmer seg bak en meget liberal frihandelstankegang, da burde de forst at frihandel krever like konkurransevilkr og det blir ikke resultatet av denne endringen.

Er det bare ungdomskulturen som er rtten?




Av: Kari Randen, daglig leder i AV-OG-TIL

Torkel Brekkes innlegg i VG om en rtten ungdomskultur har ftt mange vestkantforeldre til sette den trre Rieslingen i halsen. Siden har debatten rast. Men er det kun ungdommens drikkekultur som er problemet?

For oss som jobber innen forebygging og sitter tett p denne problematikken er ikke dette spesielt overraskende lesning. Snarere stemmer mye av det han skriver med vrt virkelighetsbilde. Det er absolutt en tendens til at vestkantungdommer fester hardest.

Vre underskelser viser imidlertid et annet interessant fenomen: Det er foreldre i store byer med hy inntekt som selv drikker mest foran ungene. Alts er det grunn til tro at alkoholkonsumet blant voksne p Oslo vest er hyere enn landsgjennomsnittet.

Alkohol og holdninger gr i arv. Barna speiler ofte det de har vokst opp med. Derfor har vi voksne et ansvar til g foran som gode rollemodeller.

Dette betyr ikke at vi aldri skal drikke. Men det er mulig reflektere rundt egne vaner og vge innse noen realiteter. Dersom barnet vrt gjennom hele oppveksten fr hre at vi foreldre fortjener et glass rdvin eller fem nr vi hatt en slitsom dag, er det kanskje ikke s rart at de vokser opp med sette likhetstegn mellom alkohol og avkobling. Dersom vi foreldre sjelden er kjrbare etter klokken 19 i helgedagene, slutter ungdommen etter hvert regne med at mor eller far kan hente p fest.

Vi i alkovettorgansiasjonen AV-OG-TIL sitter som en del av utvalget SAMFOR (Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo). Der jobber vi tett med en rekkeinstanser innen forebygging, blant annet politiet.

Deres erfaringer er nyttige ta med seg i en diskusjon rundt hvordan man skal kunne forebygge rusbruk blant ungdom. Politiet kan blant annet annet fortelle at dersom hjemme-alene-festen i helgen har kommet ut av kontroll kan det vre vanskelig f tak i foreldrene og det tar tid fr de klarer komme hente sine hpefulle. Enkelte av mammaene og pappaene er selv smfulle. Situasjonen blir vanskelig hndtere dersom en beruset voksen skal fortellebarnet sitt hvor ille det er drikke seg full.

Les ogs: Politiet bekrefter: - Mye helgefyll blant unge i Oslo vest

Politiets kan ogs melde om at enkelte foreldre kjper alkohol til barna sine i frykt for at barna skal bli upopulre. Det er alts bedre at ungdom under 18 drikker enn at de mister status i vennegjengen.

Rapporten fra Vestkant-Oslo br vre en vekker for oss alle.

Alkoholkonsumet i befolkningen har steget jevnt og trutt de siste 15 rene. Vi som er foreldre i dag drikker langt mer enn det vre foreldre gjorde da vi vokste opp. Kanskje kan det vre en id for oss voksne tenke gjennom hvordan vi forholder oss til vr egen foreldrerolle og rus?

Norske foreldre er enormt opptatt av vre sm og de fleste har ressurser nok til gi dem det de trenger, i alle fall materielt. Fra barna ligger i magen gjr vi alt vi kan for at de skal ha det best mulig. Vi er opptatt av barnas kosthold, leggetider, fritidsaktiviteter, utdanning og vi stiller opp s godt vi kan p de fleste arenaer.

Det vre en god forelder varer livet ut. Og i visse tilfeller kan det se ut som om at vi har en vei g nr barnet gr inn i det vi kan kalle utforskingsrene mellom 13 og 17. Det gjelder srlig nr det kommer til vre egne holdninger.

I flere underskelser har barn og unge selv blitt spurt om hva som veier tyngst nr det kommer til sprsml rundt alkoholbruk. Hvorfor velger for eksempel noen unge debutere nr de er 14 r, mens andre venter med drikke alkohol til de er 18? Alle underskelser viser at nr det kommer til rus s er det foreldrene som er den viktigste pvirkningsfaktoren.

Brekke spissformulerer og sier at vi foreldre er dumme. Kanskje er vi naive, men vi er ogs heldige. Vi har en unik posisjon til pvirke vre barn og dytte dem i riktig retning. Men det kan oppleves som lettere sagt enn gjort.

Her er noen tips som kanskje kan hjelpe:

1. Ikke gi barna dine alkohol

En av de mest seiglivede mytene som finnes er at det er lurt sende alkoholholdig drikke med barn under 18 p fest fordi da ?vet du i alle fall hva de drikker?. Ungdom som fr smake hjemme eller som mter aksept hjemme for at de drikker alkohol, drikker mer og oftere ute blant sine jevnaldrende .

2. Vr kjip

Livet er ikke en popularitetskonkurranse. Sett klare grenser og st i det selv om det kommer hylytte protester fra poden. Noen ganger m man vre cruel to be kind. Ved sette grenser viser du at du er til stole p.

3. Snakk med andre foreldre

Alle andre fr sannsynligvis ikke lov til drikke alkohol, g p fester eller se filmer med 18-rs grense. Sjekk likevel dette med andre foreldre. Snakk sammen. Skap foreldrenettverk i nrmiljet. Gjr ungdommen klar over at du faktisk har oversikt over hva alle andre fr lov til.

4. Ha faste regler

Gi barnet faste innetider og vr vken nr ungdommen kommer hjem. Hent ungdommen p fest. Mange vil faktisk sette pris p dette. For kunne flge med m man ogs g noen runder med seg selv nr det kommer til sitt eget alkoholkonsum.

5. Ha en pen dialog

Vi nsker alle det beste for barna vre. Ikke minst nsker vi forst hva som foregr inne i hodene deres. Vr tilstede. Vr nysjerrig. Still ungdommen pne sprsml, som: Nr har du det bra?, hva er det fineste du har gjort denne uken?. De viktigste samtalene starter gjerne tilfeldig, med et tema som tilsynelatende er uviktig.

En god nyhet er at det kan se ut til at en del av dagens ungdom drikker mindre og debuterer senere med alkohol en tidligere. Dette er en trend vi hper vil fortsette i rene framover, og som vi hper dere foreldre vil vre med p sttte oppunder.

- Det er p hy tid f hflighet p moten igjen

Av Hans Trygve Holm, redaktr i Avisa Nordland

Det er kanskje uhflig si det, men jeg begynner bli lei av all uhfligheten rundt meg.

Dette innlegget ble frst publisert i Avisa Nordland.

Hflighet er etter alle solemerker en dyd som bare er s 1955- eller deromkring.

God gammeldags hflighet er p mange omrder rett og slett borte. S ille har det blitt at det opptre hflig ikke blir forsttt.

Som den gangen jeg holdt opp dren til baksetet for en bekjent vi skulle hente med bil. Hun smilte blidt, pnet dren til passasjersetet foran og var bare s glad for at hun fikk sitte framme.

Dette kan selvflgelig sees p som mannssjvinistisk kjnnsfascisme at kvinnen skulle sitte i baksetet, men det fr n st sin prve.

Forleden var jeg i en dagligvarebutikk for kjpe en pakke tyggegummi. Ved kassen sto det en kvinne i sin mest selvsentrerte alder med en velfylt vogn. Jeg fant fram tyggisen og fant fram de 13 kronene i mynt. Kvinnen s min handling, men tro ikke hun ba meg g foran. Nei da. Her stablet hun rad p rad med matvarer opp p rullebndet.

Etter en stund fikk hun da betalt, og fr hun var begynt fylle i sine handleposer hadde jeg levert fra meg mine 13 kroner og betalt. Det kan veldig godt tenkes hun hadde det srdeles travelt, men hun sparte maksimalt sju sekunder p ikke gi meg en smak av hverdagshflighet.

For ikke glemme unge mdre p vei til barnehage eller skole med sine sm. De er en fare for de fleste der de raser over gangfelt uten bry seg nevneverdig med at jeg gr der.

Jeg kan si mye stygt om egoismen i trafikken til folk som kjrer BMW og Audi, men- noen- smbarnsmdre hrer med i samme kategori.

Vel og bra de vil beskytte sin sm og vil dem all verdens vel, men det trenger ikke bety at liv og helse til menneskene rundt deg ikke har verdi.

Ordet hflighet er gammelt. Det kommer av gamle ord som betyr noe snt som som det smmer ved hoffet, og med gamle begreper som aktelse, oppmerksomhet, rvkenhet eller rbdighet. Ord nettdebattanter ikke aner eksisterer.

P undergrunnen i Lisboa fikk jeg et stjerneeksempel p hflighet nylig. Vi gikk inn i en vogn, og straks spratt det opp en ung mann som tilbd min relativt spreke kone sin plass. Hun takket hflig nei.

P neste stopp kom det en eldre dame inn. Den unge mannen spratt p ny opp og damen satte seg fornyd ned.

De tyske elevene p klassetur i samme vogn var helt motsatt. Da det ble ledige seter ved et stopp, stormet de setene fr noen med strre behov rakk reagere.

Boken Typisk norsk vre uhflig kom i 2005. Der forteller 15 innvandrere hvordan de opplever nordmenn. Alt fra det at vi strekker armen over sidemannens tallerken for hente saltet i stedet for sprre om saltet, til gnienskap.

I en underskelse i fjor kunne BBC fortelle at Island ble sett p som verdens hyggeligste land beske. Norge kom p 59. plass. Bolivia helt sist.

Vi br kunne forbedre oss. Det er hpe at skikk-og-bruk snart blir en dille p linje med laktoseintoleranse og fjelltoppsamling.