hits

september 2017

Den globale arbeidsplassen

FILE - In this April 18, 2017, file photo, conference workers speak in front of a demo booth at Facebook's annual F8 developer conference, in San Jose, Calif. One of the congressional committees investigating Russia? ? s interference in the 2016 election has invited the tech giants Facebook, Twitter and the parent company of Google to appear for a public hearing on Nov. 1. (AP Photo/Noah Berger, File)
I dag handler ikke globaliseringen om land, bedrifter og varer, men om individet. Foto: Noah Berger/AP

Av Martin Ingemansson, Nordisk sjef for Facebook

I dag er vi mer plogget enn noensinne fr, og det tar vi ofte for gitt. Samtidig som digitaliseringen har krympet hele verden til vre innen en armlengdes avstand, har den ogs vokst. Det er flere mennesker bli kjent med, mer se, og mer lre.

Vi er alle en del av globaliseringen, og dette er ikke noe nytt. Globaliseringen har pgtt siden menneskene begynte bygge skip for utforske havet. Neste milepl var da internasjonal handel oppstod gjennom frakting av varer mellom kontinenter, og i moderne tid har et av de strste stegene vrt internett som samler milliarder av mennesker i et globalt fellesskap verden over. I dag handler ikke globaliseringen om land, bedrifter og varer, men om individet. Dagens teknologi gjr at vi kan dra hvor vi vil, nr vi vil, og vi velger selv mengden kunnskap vi nsker ta til oss. Et resultat av vr nye bevegelsesfrihet og muligheten til jobbe og leve hvor vi vil, er at arbeidsplassene blir stadig mer varierte enn tidligere.

Som en global arbeidsplass jobber vi i Facebook med disse sprsmlene hver dag. Vi verdsetter mangfoldet p alle niver i selskapet og vet at vi alltid er i en bedre posisjon nr vi har et bredt spekter av bakgrunn og perspektiver blant vre ansatte. To milliarder bruker plattformen hver mned for komme i kontakt med hverandre, og disse er fra alle verdens hjrner. Dette mangfoldet skal ogs vre representert hos oss. Det samle s mange mennesker som arbeider mot det samme mlet lrer oss noe viktig, og det er at det finnes mer enn n oppfatning av hva som er sant.

Les ogs: Hvilke rettigheter har sosiale medier til bruke dine bilder og filmer?

Mangfold kan lre oss mye. Det kan lre oss at det som er penbart for meg, ikke ndvendigvis er penbart for deg. P den globale arbeidsplassen deler vi ikke ndvendigvis den samme oppfatningen, og vi ler heller ikke av de samme tingene. Her kan humor vre en god indikator p vre forskjeller og likheter. Mange har vrt i en situasjon der en enkel vits, fortalt i beste hensikt, feiler og ikke oppfattes riktig. I verste fall kan den opprre, bekymre eller krenke personen som mottar vitsen.

Martin Ingemansson

Les ogs: Facebook elsker islamkritikk


Den globale arbeidsplassen setter ogs tradisjonelle arbeidskulturer i et nytt lys. Kontortid har blitt et svrt flytende konsept, og man fr ulike svar p hva det er, avhengig av hvem man spr. Vi har alle ulike forutsetninger for hvordan vi best mulig kan engasjere oss i arbeidet vrt. Internasjonale kolleger forteller meg at de mange ganger drmmer om flytte til Sverige eller Norge, for der kan de jobbe til klokken 17 for s dra hjem til middag, mens de selv sitter i arbeidsmter til sent p kveld. Men i praksis planlegger vi arbeidet vrt etter vre andre forpliktelser. Nr barna har blitt hentet, middagen spist og leggingen unnagjort, gr mange tilbake til arbeidet, men denne gangen fra sofakroken. Den digitale utviklingen har gjort det mulig for oss velge. Menneskelig samhandling er vanskelig erstatte helt med teknologi, men det kan fungere som et kompliment. P Facebook er videomter et av verktyene vi bruker for mte vre behov, plattformen Workplace er et annet, og fremover ser vi utviklingen av Oculus Rift, som en ytterligere teknologi for bringe mennesker nrmere hverandre. Dette mangfoldet av verkty og sttte, kombinert med et kulturelt mangfold, skaper fleksible arbeidsplasser som gjr at vi kan samarbeide i desentraliserte organisasjoner.

Jeg synes det er viktig vre rlig her. Globalisering kan virke skummelt, og den mest komfortable lsningen kan vre lene seg tilbake, tenke at alt er bra og si at vi skal ta tak i sprsmlet senere. Dette er et vanskelig sprsml for oss alle, men det er likevel noe vi m forholde oss til. Nr vi lser de vanskelige sprsmlene, gir det oss verktyene til utvikles.

Les ogs: Nav stalker deg p Facebook

For bedrifter, som for mennesker, er det en ubehagelig sannhet at veksten kun skjer hvis du tr utfordre det som er rutinemessig og praktisk. Uansett om mlet er ligge i tet, eller ikke miste fotfeste i en verden som alltid endrer seg, er vi ledere ndt til ha et enkelt fokus: skape en arbeidsplass som oppmuntrer til et bredt mangfold. skape et inkluderende milj for mennesker, uavhengig av bakgrunn, kjnn eller religion, er ikke bare den rette tingen gjre, det er ogs bra for selskapet. Dermed kommer alt som organisasjonen trenger for utnytte globaliseringen; mangfold rundt ulike tankeprosesser, analyser og problemlsning.

Om vi virkelig kan gjre dette til en del av hvem vi er, vil vi lykkes, uansett hva som kommer.

 

Hvem har gtt konkurs?

Oslo 20120817.Moods of Norway hadde visning av sin vr 2013 kolleksjon i Oslo Konserthus under Oslo Fashion Week fredag kveld. Moods of Norway- gutta Simen Staalnacke og Peder Brresen (midten f.v.).Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
 Moods of Norway- gutta Simen Staalnacke og Peder Brresen under storhetstiden i 2012. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Av Marie Sneve Martinussen, nestleder i Rdt

Sndagsfrokosten fikk selskap av Dagens Nringsliv og en 9 sider lang reportasje om Moods of Norway som ble sltt konkurs tidligere denne uka. I tillegg til sprsmlet hvor mye rosa er det egentlig mulig f inn p ett enkelt bilde? kom jeg til tenke litt p dette med kapital og risikofordeling. 

For hvem er det egentlig som har gtt konkurs? Etter 14 r med rosa traktorer, champagne og cheesy pressebilder, er resultatet av moteeventyret slik:

* 200 personer mister jobben over natta (i Norge)

* Kreditorene taper utestende gjeld p 42 millioner, blant disse er Sparebanken Sogn og Fjordane og Innovasjon Norge

* 11 millioner skattekroner har forsvunnet inn i selskapet via sttte fra Innovasjon Norge

* Samtidig har de tre grnderne tatt ut 70 millioner i utbytte, og har i flge siste skattetall en samlet formue p 119 millioner kroner
 

Til alle ansatte i Moods of Norway: Utrolig kjipt at dere mister jobben fordi en gjeng som omtaler seg selv som boybandet tmmer selskapet for kapital samtidig som de lnefinansierer en stormannsgal utenlandssatsning med rosa fiskeskyter og champagnefester. 

Les ogs: Moods of Norway fikk statlig millionsttte syv mneder fr konkursen

Til grnderne/kapitaleierne: cry me a river. 

Marie Sneve Martinussen


Vi fr stadig hre at kapitaleiere er de som skaper jobber, fordi de tar risiko og frer verden framover. Denne konkursen er et godt eksempel p realitetene. Ja, selskapets verdi falt fra 560 mill til 0, og eierne har snn sett tapt endel p papiret. Men fordi den enkelte eiers private konomi er skjermet fra risiko via aksjeloven, er realiteten svrt sjeldent at eierne faktisk taper penger. Ofte er det som i dette tilfellet, at eierne tar ut utbytte i rene det gr godt, slik at de sitter igjen med en solid privat formue nr de frst gr konkurs. 

S hvorfor gikk egentlig Moods of Norway konkurs? Jo, det skyldes sklart Janteloven, i flge selskapets sjef i sndagens DN. S vet vi det, det var vr alles feil at det gikk p dunken.

Til ein klimaskeptikar

Greenpeace activists burn a symbol of carbon dioxide as they demonstrate on November 13, 2008 in front of the Klingenberg power plant in Berlin. The environmentalists protested against plans by energy supplyer Vattenfall to transform the gas-fired plant into a coal-fired powerhouse. AFP PHOTO DDP/THEO HEIMANN GERMANY OUT
Illustrasjonsfoto: Theo Heimann/AFP

Av  Martin A. Engeset fyste formann for Mensa Norge

President Trump sin logikk: Etterisolerar du huset, stig temperaturen inne, men etterisolerar du Jorda med CO2, etc., er det kinesisk
bedrageri og propaganda seia at det gjev isolasjonseffekt og hgare temperatur.

Ein kan mla CO2-innhaldet som har vore i lufta i alle fall 800.000 r tilbake. Dette gjer ein ved mla CO2 i luftblrer i opptil s gamal is
i Antarktis og p Grnland. Innhaldet av CO2 har svinga mellom rundt 200 ppm (delar pr. million) under istider og rundt 300 ppm i varmare tider.
Svingingane i CO2 meinar ein har vore i alle fall medverkande rsak til istider og varmare tider. (Ei anna mogeleg medverkande rsak er periodiske svingingar i varmestrlinga fr sola.)

Les ogs: Miljmyter for fall

Rundt 1850 tok ein til brenna kol for alvr og CO2 i lufta tok til stiga - fyrst sakte, men etter som industrialiseringa skaut fart og seinar bil, andre motorar, damplokomotiv og motoriserte skip, etc., ogs fly, kom til for alvr, vart stiginga brattare.

Arkivfoto fra Sveagruven p Svalbard. Foto: NTB Scanpix

I mi skuletid sa lrebkene at CO2 utgjorde 270 ppm. Dei var nok littforelda, for mlingar fr Hawaii syner 314 ppm i 1958. S alt d var ein komen i overkant av toppane av dei naturlege svingingane for dei siste i alle fall 800ooo ra. Pr. i dag har ein 405 ppm i gjenomsnitt (det svingar svakt med rstidene avdi det er meir folk og meir land/planteliv p nordlege enn p srlege halvkule). Alts ei stiging p ca. 90 ppm (nr 30 prosent) p dei ca. 60 ra fr 1958, eller nr 150 ppm (vel 55 prosent) fr rundt 1850, d det visstnok lg p ca. 260 ppm.

Les ogs: Er vi bilister spedalske i deres yne?

For g tilbake til det isolerte huset: Steien i steinulla eller glaset i Glava isolerar lite. Det som isolerar, er at mattene held lufta i dei still. Stillestande luft leier varme drleg, og isolerar alts godt. Er det nytta 20 cm isolasjonsmatter i  veggane, er det alts eit 20 cm tjukt lag stillestande luft som gjev isolasjon og god varme inne.

Kva er det tilsvarande for CO2?

Atmosfra nr hgt opp, men vert tynnare med hgda. Men dersom vi seier at den tilsvarar eit 15 km (= 1.500.000 cm) tjukt luftlag med same
lufttrykket som ved jordoverflata, skulle det vera nr nok til at ein kan laga eit meiningsfyllt reknestykke:
1500000 cm 405ppm =  1500000 x 405 : 1000000 = 607,5 cm.

Etter dette forenkla reknestykket, tilsvarar CO2 i lufta alts eit isolerande stillestande luftlag p 600 cm - eller 6 m steinull eller Glava.
Effekten er nok litt mindre i og med CO2-en ikkje er stillestande, men likevel. Og i motsetnad til stein og til glas i Glava, er CO2 aktivt
isolerande.

Martin A. Engeset

Les ogs: Klimakampen: 18 r med fiasko er nok

Av desse 6 m, er rundt 1,3 m steinull komne til dei siste 60 ra, ogvel 2 m sidan 1850.

S overflatisk sagt, meinar Trump at opplysninga om at etterisolering med 1,3 m - eller 2 m -  steinull ekstra gjev meir isolasjon og meir varme, berre er kinesisk propaganda for skada amerikansk og vestleg industri.

I tillegg kjem at hgare temperatur gjev meir vassdamp i lufta, og ogs vassdamp isolerar. Stig temperaturen s mykje at permafrosten i nord smeltar og frigjev mengder av metan, vert det enno verre, for metan har mykje strre isolasjonseffekt enn CO2 (men vert ikkje verande i lufta i hundrevis og tusenvis av r, slik CO2 kan).

Fjerning av CO2 fr lufta? Pr. i dag er det berre eventyrfortelling fr ma. politikarar utan nok kunnskap, og fr kol- og oljeindustrien. For det eine finnest ikkje teknologien som skal til, og for det andre finnest ikkje lagerplass til s enorme mengder, tome gruver og ditto oljebrunnar innkludert.

I tillegg kjem skadane som skjer i havet, avdi CO2 gjer vatnet surare. Betskapen seier at i aller verste fall, kan 70% av alle artane i havet li borte.

Donald Trump under talen til FN. Foto: Spencer Platt/AFP


Vel, som han sa ein mann: Einkvar bygningsmann kan attestera at etterisolerar du huset, stig varmen inne. Br ikkje USA velga ein byggningsmann til president neste gong?

(Eg presiserar at ovanforstande er ei forenkla framstelling, men hovedinnhaldet er rett: Etterisolerar du, vert det varmare.)

 

Jeg har den stille sykdommen

Lisa Skar Ness. Foto: Marcus Lien Gundersen.

... jeg og 176 millioner kvinner over hele verden.

 Av Lisa Skaar Nss

Du har endometriose. sa han og lftet hodet opp fra mellom beina mine.

Hva er det? spr jeg nervst og redd, samtidig som jeg kjemper mot en trang til dekke over underlivet med hendene mine. Jeg fler meg srbar. S enormt srbar.

Innlegget ble frst publisert hos Skrivelisa.no

Han kaster engangshanskene sine og gir tegn til at jeg kan trekke til meg fttene mine og kle p meg.

Endometriose er ikke noe farlig, og det vil g over s fort du har ftt et barn. Det er ikke noe bry seg om. sier han og gr ut av underskelsesrommet fr jeg fr stilt noen flere sprsml. Sprsmlene jeg har er mange.

 Ikke noe bry seg om surrer rundt i hodet mitt resten av dagen, men jeg gjr som han sier. Bryr meg ikke om det. Hvorfor skulle jeg nr han, som gynekolog og den informasjonskilden jeg stoler aller mest p, sier det? Klok av skade har jeg lrt at man ikke skal google for mye, heller g til en profesjonell, noen med utdanning, og la de fortelle meg hva det er som feiler meg.

g p p-piller hjelper, sier han. Og det gjr det - s lenge jeg fortsetter p det. S jeg fortsetter som fr. Uten hormonprevensjon ligger jeg p badegulvet og brekker meg av smerte, fr feber og blir helt utmattet. sove er umulig uten smertestillende, men til og med da er det uvirkelig vondt.

Les ogs: Thessy Kouzoukas: - Dette sjokkerer folk. Dette er endometriose

Skal det vre snn for alltid? tar jeg meg selv i tenke mer enn en gang. Gymlreren min p ungdomsskolen gjr det klinkende klar for meg:
ha menstruasjon er ikke en sykdom. sier han og vifter meg ut p banen sammen med de andre.

Det skulle g flere r fr jeg fikk hre ordet igjen. En-do-me-tri-ose. Frst skjnner jeg ikke helt hvor jeg har hrt det, men s kikker jeg p en video som popper opp i feeden min. Det er en video om en sykdom, for det er det den fremstilles som. En kronisk, usynlig og tabubelagt sykdom som nesten ingen snakker om, og som de aller fleste leger ikke kan nok om. Derfor skriver jeg til dere i dag.

Endometriosis. Endometrial cysts. The endometrium. Statistics endometriosis. The structure of the pelvic organs. Infographics. Vector illustration

Endometriose - ikke noe bry seg om?

Jeg har den stille sykdommen fordi nesten ingen vet at den eksisterer. Den som ingen ser men som jeg s smertelig kjenner. Jeg og nesten n av ti kvinner over hele verden (endometriose.no, 2017), som tilsammen utgjr over 176 millioner kvinner. Kort forklart betyr endometriose at vev som normalt kler innsiden av livmoren, begynner vokse andre steder i kroppen. Dette kan vre smertefullt og gjre det vanskelig f barn [...] (Helsenorge.no, 2017).

Hjertet mitt synker. Jeg fr sug i magen. Jeg leser siste setning p Helsenorge p nytt: Dette kan vre smertefullt og gjre det vanskelig f barn ..., og hrer samtidig gynekologens ord spille av i hodet mitt: Ikke noe bry seg om.

Ikke noe bry seg om.

Ikke noe bry seg om.

Ikke noe bry seg om.

Hvordan kan dette ikke vre noe bry seg om, og hvorfor er det slik? Jeg skal selvflgelig ikke skjre alle leger over n kam, men jeg er fristet til det. Fordi jeg har flyttet mye p grunn av studier og jobb har jeg hatt omtrent tte ulike leger og beskt fire ulike gynekologspesialister - hvor jeg ogs har tatt to ultralyder. Ingen har kunnet hjelpe meg med sprsmlene mine, og de er fortsatt mange. Jeg er bekymret. Jeg er bekymret fordi vi i 2017 ikke kan nok om endometriose, eller kvinnehelse generelt.

Les mer om endometriose her

Kvinnehelse blir nedprioritert

Mens norske forskere m nye seg med syv millioner kroner i ret, fr svenskene hele 90 millioner over en trersperiode for finne ut mer om kvinners helse. skriver Forskningsrdet om emnet i 2012. To r senere skriver Aftenposten en artikkel som tar opp at kvinnelige politikere er bekymret over utviklingen, og at medisinsk forskning fortsatt ofte utelukker kvinner.

Vi fler at vi kvinner blir er diskriminert. Den biologiske forskjellen kommer ikke tydelig nok frem hverken i profesjonsutdannelsen, forskning, behandling og medisinering. Sier Marian Rapp, Krf. p vegne av kvinnepolitikere fra Krf, H, V og Frp til Aftenposten.

I Norge har vi en omfattende lovgivning knyttet til likestilling og likeverd. Hvordan kan da dette fortsette? Dette er ogs noe Rapp ppeker:

Diskriminering er forbudt i Norge. Forskjellsbehandling er ikke lov. Men: Hva ser vi innen helseforskning? I dag vet vi at god helse for alle kvinner er viktige da kvinners helsetilstand pvirker barnas fremtidige helse. Belastningen pvirkes gjennom epigenetikk og viderefres til barna. Det er ikke bare DNA vi arver.

Les ogs: Fikk endelig forklaring p smertene

Veien videre

Nr jeg skriver dette blogginnlegget som et utkast i Word finnes ikke engang ordet endometriose i ordboka. Jeg er fysisk ndt til legge det inn for at skriveprogrammet ikke skal sette den strenge, rde linja under. Det kommer ingen rd linje under ordet prostatakreft. Det sier jeg ikke for sverte det arbeidet som er gjort for fremme mannlig helse og sykdomsbilde - for det heier jeg p! Jeg sier det simpelthen for understreke hvor det feilet med kvinnehelse.

Jeg skal ogs vre helt rlig med dere, for jeg er redd. Redd for at jeg aldri vil finne noe mer ut av det. Redd for at politikerne ikke vil ta dette ? og kvinnehelse generelt - p alvor. Redd for at jeg og millioner av andre kvinner i verden m fortsette i stillhet. For inne i meg er det ikke stille. Jeg skriker, men det kommer ikke en lyd.

Lisa Skar Nss er medlem i SnapKollektivet. Denne ukes temas er Kvinnehelse.


Kilder:
NESHEIM, B.
endometriose - Store medisinske leksikon
Nesheim, B. (2017). endometriose ? Store medisinske leksikon. [online] Store norske leksikon.
Available at: https://sml.snl.no/endometriose [Accessed 14 Sep. 2017].
ENDOMETRIOSEFORENINGEN - NORGE
Endometriose. (2017). Endometrioseforeningen - Norge. [online] Available at: http://www.endometriose.no/fakta [Accessed 14 Sep. 2017].
ENDOMETRIOSE - HELSENORGE.NO
Helsenorge.no. (2017). Endometriose ? helsenorge.no. [online] Available at: https://helsenorge.no/sykdom/underliv/endometriose [Accessed 14 Sep. 2017].
FUGELSNES, E.
Nyheter - KVINNEHELSE
Fugelsnes, E. (2012). Nyheter - KVINNEHELSE. [online] Forskningsradet.no. Available at: https://www.forskningsradet.no/prognett-kvinnehelse/Nyheter/Milliondryss_over_svensk_kvinnehelseforskning/1222932162103&lang=no [Accessed 14 Sep. 2017].
DOMMERUD, T.
- Kvinnehelse blir nedprioritert
Dommerud, T. (2014). ? Kvinnehelse blir nedprioritert. [online] Aftenposten. Available at: https://www.aftenposten.no/norge/i/JxLX/?Kvinnehelse-blir-nedprioritert [Accessed 14 Sep. 2017].

Forflytning av toppledere


Av IMDs professor Michael D. Watkins

Ekspert p overganger, Michael D. Watkins, om skifte av konsernsjefer hos Uber og Expedia


Om en overgang som har lyktes - Mark Okerstrom hos Expedia

Det er ikke enkelt vre en etterflgende konsernsjef. Overraskende nok er dette srlig tilfelle nr alt gr strlende, og en anerkjent konsernsjef som Dara Khosrowshahi gr av for slutte seg til et hyprofilert selskap som Uber. Som den nye konsernsjefen kan det fles som du er i (og kan til og med mte) et scenario om at det bare vil g nedover. Hvis ting gr bra, vil det vre din forgjengers fortjeneste, som la grunnvollen for vedvarende suksess. Hvis ting gr drlig, er det tydelig at du ikke er (i Expedias tilfelle) mannen til fylle de store skoene.


Hvis Mark Okerstrom kjenner p presset, viser han det uansett ikke. Hans frste meldinger har vrt perfekte, og hans fokus p ta Expedia til det neste nivet globalt virker svrt riktig, det samme gjr hans vekt p nrere relasjoner med Uber og mulighetene som pner seg opp.

Kanskje Uber burde kjpe Expedia, og Khosrowshahi og Okerstrom kan g tilbake til drive et selskap sammen; det er tydelig at de er gode p det.

Konsernsjef som Dara Khosrowshahi Foto: Expedia


Om overganger og styrer - Alt er fortsatt ikke bra p toppen av Uber

Har Uber vokst seg fra sine styremedlemmer? Det er fornuftig skjnne at selskaper vokser seg fra sine frste konsernsjefer og ledergrupper. Folkene som har den patologiske optimismen og manglende respekten for konvensjonene som kreves for vre entreprenrer, er ofte ikke de menneskene som trengs for skalere et hurtigvoksende selskap eller til hndtere et slikt selskap (det finnes selvflgelig bemerkelsesverdige unntak). Noe som er mindre anerkjent, er at det samme kan gjelde for styremedlemmer.

Les ogs: Uber-sjef Carl Edvard Endresen: - Den risikoen sjfrene utsettes for, unner jeg selvsagt ingen. Det er helt uholdbart

Ubers styre, som er fanget i en evig innbyrdes krig og revet mellom stridende fraksjoner, ser ut til vre en case-studie. Folkene som finansierer selskaper i tidlige faser og som fyller styrene, trenger ndvendigvis ikke vre de folkene som trengs for bringe selskapet fram til modenhet. S kanskje tiden da har kommet for investorene til utnevne mer erfarne, uavhengige styremedlemmer fra store selskaper til fylle plassene.
 

FILE - In this July 13, 2012, file photo, Expedia CEO Dara Khosrowshahi attends the Allen & Company Sun Valley Conference in Sun Valley, Idaho. New Uber CEO Khosrowshahi will begin work with an employee meeting Wednesday, Aug. 30, 2017, at the company s San Francisco headquarters. (AP Photo/Paul Sakuma, File)
Ubers konsernsjef Dara Khosrowshahi Foto: Paul Sakuma/AP

Om de frste grepene og de riktige ordene - Khosrowshahis memo om engstelsen i Uber

Ubers nye konsernsjef Dara Khosrowshahi innrmmer vre redd i et offentlig memo. Vel, selvflgelig er han nervs, og det med rette. De fleste lederne ville kjenne p den samme engstelsen nr de ptar seg en slik utfordrende jobb. Men det var et drlig valg av ord, srlig fordi han dykker ned i Ubers hai-infiserte farvann. Sm avgjrelser kan ha stor innflytelse p lederes overganger, selv de tilsynelatende ubetydelige avgjrelsene, som valget av ett enkelt ord. Til slutt sa han ikke jeg er s redd.


Om sette den rette tonen - Hva den nye konsernsjefen i Uber br gjre frst

Selv om det er noen gode anbefalinger for Ubers nye konsernsjef i denne Forbes-artikkelen, som jobbe med kulturen, bygge en mangfoldig lederskapsgruppe (som er en del av kulturforandringen) og forbedre ansatterelasjoner, er to av de fem ideene bemerkelsesverdig drlige. komme inn frste dag og be om unnskyldning for Ubers mangfoldige synder, ville med rette bli sett p som en gimmick, bde ekstern og internt. Mens Holder-rapporten gir Dara Khosrowshahi grunnlaget for dedikere seg umiddelbart til kulturforandring, trenger han gjre sin egen vurdering av situasjonen og, basert p den vurderingen, utarbeide en bredere strategi for f en frisk start p det gamle Uber. Og s er det oppfatningen om at han br si fra seg sin egen lnnspakke, som han akkurat har forhandlet med Ubers styre. Hvorfor i all verden br Khosrowshahis ankomst vre yeblikket for komme med en viktig melding angende kompensasjon for konsernsjefer? Hvilket mulig forml kunne det tjene skape uro i hans forhold til styret?

Professor Michael D. Watkins


Om velge den rette konsernsjefen for jobben - Ubers nye valg

Utvelgelsesprosesser av konsernsjefer er ofte rare og fantastiske; Ubers prosess er spesielt det. Denne The New York Times-artikkelen meldte bekymret at Dara Khosrowshahi ble valgt fordi han utgjorde den minste utfordringen for Travis Kalanick og hans allierte i styret. Og hva med oppfatningen om at Jeff Immelt ikke gjorde suksess hos GE, eller ville vre Kalanicks nikkedukke? Den er latterlig. Den minste fellesnevneren for valget av konsernsjef vil trolig ikke lse Ubers alvorlige styringsproblemer.

Michael D. Watkins er professor i lederskap og organisatorisk forandring ved IMD. Han leder the First 90 Days, for ledere i en overgang. Han deltar i ledelsen av Transition to Business Leadership (TBL), et program for erfarne, fungerende ledere som enten nylig har vrt i en overgang eller snart vil vre i en overgang til en lederposisjon innen forretningslivet.

Hvorfor kom ingen av oss naive rdgrnne p den samme iden?

Oslo 20170912.Venstreleder Trine Skei Grande , statsmnister Erna Solberg, Siv Jensen (Frp) og Knut Arild Hareide utenfor NRK.Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Venstreleder Trine Skei Grande , statsminister Erna Solberg (H), Siv Jensen (Frp) og Knut Arild Hareide (Krf) dagen etter valget. Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix

Av Ingebrigt Steen Jensen

Da jeg vknet i gr var jeg blek, men fattet. De rdgrnne hadde tapt valget, de bl hadde vunnet fortjent. Men i dag vknet jeg til dette. En velregissert aksjon fra velgere i Asker, Brum, Oslo Vest, Nordstrand og sikkert mange andre steder jeg ikke vet om, der folk som vanligvis stemmer Hyre, denne gangen avtalte seg i mellom stemme Venstre. Som du ser i artikkelen  holdt de seg for nesa da de gjorde det (eller kanskje for nesen?), men de gjorde det.

Hyre gikk kraftig tilbake bde i Asker og Brum, mens Venstre gjorde brakvalg med over 10 prosent av stemmene i begge disse kommunene. Det er mer enn nok til flytte ethvert parti over sperregrensen. P Nordstrand var Venstre strre enn Frp, det har neppe skjedd tidligere. Og de valgkretsene i Oslo der Venstre gjorde det best og Hyre relativt sett drligst, er kjente venstreorienterte bydeler som Ullern, Vindern, Bygdy, Bogstad, Bestum og Ris. Jeg vkner til dette og blir forbanna. Det kjennes udemokratisk p en mte, enda det selvsagt er helt lovlig og veldig, veldig smart. Guttene vet hva de gjr.

Stavrum: Borgerlig selvkritikk

Hvorfor kom ingen av oss naive rdgrnne p den samme iden? Hvorfor lot vi ikke beskjeden g gjennom jungeltelegrafen - Pssst. Vi stemmer MDG i r, for med dem over sperregrensa vinner vi valget. Det hadde vrt s lett. Vi hadde ikke behvd holde oss for nesa en gang. Men vi var og er ikke drevne nok. Vi var dustemiklene som stemte p det partiet vi liker best og stoler mest p, uten ha fylt ut regnearkene i excel for se hvordan vre stemmer skulle bli mer verdt enn de andres.

Sandvika 20130827. Overgangssaken.Ingebrigt Steen Jensen (t.h.) og Jarl Henning verby vitnet i Asker og Brum tingrett tirsdag hvor fire personer er tiltalt for bedrageri i forbindelse med spillerovergangen til Veigar Pall Gunnarsson fra Stabk til Vlerenga.Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
Ingebrigt Steen Jensen. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

Ideen streifet oss ikke. Ingen av mine venner sendte hemmelige sms til hverandre og avtalte taktikken. Ingen av ungene vre fikk beskjed om at i r stemmer vi snn og snn snn..... Vi har ikke den ndvendige erfaringen, sitter i for f styrer, bde i nringslivet og i gutteklubbene. Men guttene har snakket sammen. Ja, jeg vkner og er forbanna.

Da hjelper det ikke akkurat at de rdgrnne fikk over 10.000 stemmer MER enn de bl, men at disse var bortkastet fordi de gikk til feil parti i feil fylke. P samme mte som over 100.000 stemmer til MDG og Rdt ble kastet bort, fordi vi ikke brukte nettverket vrt til avtale taktikken. I stedet tok vi med ungene i valglokalet og viste dem hva demokrati betyr og hvor heldige de er som skal f stemme selv nr de blir store.

Ja, jeg er forbanna. Men nei, jeg skal ikke starte noen folkeaksjon, ikke kreve omvalg eller pst at valget var rigget. Jeg tror ikke en gang jeg er en drlig taper, selv om jeg ofte er det. Men jeg tror jeg vil oppfordre Trine Schei Grande til tone ned panegyrikken litt nr det gjelder Venstres storslagne innsats som brakte dem over 4 prosent. Jo, de sto p og gjorde sitt beste, men uten stemmene fra dem som ikke en gang tler duften av en stemmeseddel med partiet Venstre p, hadde det blitt en annen regjering i Norge. Og jeg vil oppfordre Erna, som statsminister, til tenke ekstra mye p oss som tapte valget denne gangen. Vi fikk flest stemmer. Vi stemte ikke taktisk. Vi stemte med hjertet, gitt, dumme som vi var.

Innlegget ble frst publisert p Facebook og er gjengitt etter avtale. 

Erna Solberg: - Vi endrer ikke regjeringen n

 

Det Sylvi vil du skal glemme

Sylvi Listhaug

Av Bjrnar Moxnes, partileder i Rdt og Nettavisens gjesteredaktr

Nok Rinkeby. Det finnes en historie om Sylvi Listhaug fra Oslo, Altea, Thailand og First House sine kontorer som er minst like viktig.

Sylvi Listhaug, i denne valgkampen har du prvd skremme med at Rdt kan komme p vippen. Det skjnner jeg godt, for med Rdt p vippen fr Norge et nytt flertall og en ny regjering, og du mister jobben.

Du er nok best kjent som Norges frste innvandringsminister fra Frp, og for mange er dt grunn god nok for et regjeringsskifte. Men fr vi kommer s langt, la oss mimre litt. For du husker vel meg fra gamle dager? Jeg husker i alle fall deg, kanskje litt bedre enn du skulle nske.

For nrmere ti r siden var du Fremskrittspartiets byrd med ansvar for eldreomsorgen i Oslo, og jeg var leder for Rdts bystyregruppe i Oslo. Husker du at du var i den spanske smbyen Altea for delta i en seremoni? Byrdet i Oslo skulle bygge et sykehjem p spanskekysten, et prestisjeprosjekt signert Carl I. Hagen. P en tomt regulert til landbruksforml fikk du ren av legge ned grunnsteinen. Eller en pall og et par Leca-blokker, som det viste seg vre.

Bjrnar Moxnes. Foto: Jrgen Berge/Mediehuset Nettavisen

Deretter skjedde fint lite. Det vil si: Tida gikk, pengene rant ut, men noe sykehjem ble det aldri. Mer enn 30 millioner kroner kostet den spanske sykehjemsskandalen Oslos skattebetalere, uten at Oslos eldre fikk se en eneste sykehjemsplass. Mens problemene trnet seg opp for dette prestisjeprosjektet, holdt du informasjonen om skandalen skjult. Du feilinformerte bde Oslos folkevalgte og innbyggere. Hsten 2010 gikk vi derfor til det drastiske skrittet fremme et mistillitsforslag. Men da som n, srget KrF og Venstre for at du fikk fortsette i jobben, og dermed etterlate Oslos eldre med frre sykehjemsplasser enn fr, stikk i strid med Frps valglfter.

Jeg husker ogs hvordan du brukte det Adecco-drevne Ammerudlunden sykehjem som utstillingsvindu for kommersiell eldreomsorg. Du ga dem besk, utmerkelser og ros, med media p slep. Men da NRK Dagsrevyen avslrte de uholdbare forholdene p hjemmet, dukket du under radaren.

Den dag i dag ligger en pall p en landbrukstomt i Altea som et monument over din handlekraft som politiker.

Les ogs: Tilsynet for hy moral

Det kan forvrig legges til at den spanske landbrukstomta dermed fikk en vesentlig mildere medfart enn norske bnder fikk i den perioden du satt som landbruksminister. Du har alts verken fungert srlig godt som ombud for eldre eller for norsk landbruk nr du har ftt sjansen.

Men i hst er det forhpentligvis du som m legge ned bruket og finne noe annet drive med. S fr vi hpe du har lrt et og annet i mellomtida. For sist du mista jobben, etter at velgerne sendte Frp ut av byrdskontorene i Oslo med et brak, dro du p ferie til Thailand mens du fikk gullkantet etterlnn fra kommunen. Deilig bli arbeidsledig, skreiv du p Facebook, mens du cashet ut etterlnna p 80.000 kroner i mneden.

Det som er viktig huske p her er at vi fr lnn slik at vi har muligheten til finne oss en ny jobb, og jeg tror de fleste vet at i dagens samfunn s kan man ske jobber selv om man er p ferie, sa du da. N sitter du i en regjering som har tatt feriepengene fra de arbeidslse. Det er tydeligvis forskjell p folk.

I 2010 leverte jeg en masteroppgave om hvordan stadig flere fra politikereliten gr over i PR-bransjen. Denne skulle bringe oss sammen p ny. Nok en gang hadde vi interessert oss for det samme, fra hver vr kant vel og merke. For tilbake fra ferie p skattebetalernes regning, ble Listhaug seniorrdgiver i PR-byret First House. En hyborg for lyssky lobbyister med srskilt kompetanse p trekke i trder og pvirke politiske beslutninger bak lukkede drer til beste for landets mektigste.

Like fort som du gikk fra politikk til selge dine politiske nettverk til hystbydende, kom du i retur med regjeringsskiftet i 2013. I forkant hadde selv bl kommentatorer tatt til orde for First House ut av borgerlig regjering. Norges strste aviser krevde at du mtte legge fram listene over hvem du hadde vrt i tjeneste for. Enten m listene ut, eller s m Listhaug ut, sa Anders Todal Jenssen, professor i statsvitenskap. Det viste seg til og med at vr nye landbruks- og matminister hadde gtt gjennom regjeringsplattformen p oppdrag fra Rema 1000.

Men du var blitt en dyktig PR-minister. Du lot deg ikke affisere av dette. Til slutt la du fram en kort liste over offentlige aktrer som hadde vrt kunder av First House. Det ble kjent at du hadde jobbet for snes kommune og Akershus Universitetssykehus. Men hvilke kapitalinteresser du hadde vrt hndlanger for, forble mrklagt.

Kun n gang har jeg vrt litt imponert av deg, og det var da du konfronterte Tahir ul Qadri for pent kamera. Da tenkte jeg du var litt modig. Men det var helt til jeg kom p at du jevnlig besker de religise svindlerne i TV-kanalen Visjon Norge, uten noen gang ta et liknende oppgjr med dem. Brennpunkt avdekket i fjor hst hvordan Visjon Norge manipulerer folk til donere penger mot lfter om velsignelse. Ufretrygdene Anne Sissel Halland var en av dem som ble hekta, og mtte til slutt ha hjelp for kvitte seg med avhengigheten.  Ditt engasjement mot ekstreme religise holdninger og nsket om hjelpe ofrene er hult.


Du har sikkert lagt alt dette bak deg n, men vi er mange som ikke har glemt. For er det en ting folkestyret vrt ikke trenger er det nok et medlem av politikerklassen som bryter valglfter, utnytter frynsegoder forbeholdt maktpersoner, bedriver hemmelighold framfor penhet, og bruker mer tid p f presseoppslag enn p bedre hverdagen for folk flest.

Til hsten treffes vi p Stortinget, Sylvi Listhaug, og en viktig lrdom tar jeg med meg inn: Teflonbelegg kan fungere godt for en steikepanne, men ikke for en folkevalgt. Skal vi kunne se velgerne i ynene kreves det rlighet, ryggrad og samvittighet. Som privatperson lever du sikkert opp til disse idealene. Men som politiker: Har du egentlig noen av delene?

 

Men Keiseren har jo ingen klr p!

Men se, Keiseren har jo ingen klr p! Han er jo naken! ropte den lille gutten.

Av Karine Haaland (tekst og tegning)

Media var i harnisk. Tenk si noe snt! Og s akkurat mens Keiseren paraderte nedover gaten foran hele folket for vise frem de nye klrne sine!

Ja, det var en hjertels liten gutt. Forstod han ikke at retorikken hans kunne skape hat mot Keiseren - ja, mot skredderne ogs! 

Det manglet ikke p advarsler overfor dem som vget lytte til den lille gutten. De skulle nok f med NRK  gjre! De skulle f hre at de ikke kunne se de nye klrne fordi de var hatefulle og hjertelse - for Keiserens nye klr var det nemlig bare de tolerante og varmhjertede som kunne se!

Mange byde hodet og tidde for seg selv. Men de hadde sett det alle sammen. Hviskingen drev som et brus gjennom folkemengden, alle hadde sett - Keiseren hadde slett ingen klr p.

Tilsynet for hy moral

 

Sylvik Listhaug under sitt besk i Rinkeby i Stockholm. Anders Wiklund/tt/NTB Scanpix

Hvorfor ser ikke de som advarer mot Sylvi Listhaugs splittende sprkbruk at de er akkurat like ille selv?

Av Brd Standal, jurist og konom, medlem i Oslo Hyre

Der bodde tusen frelste pluss en tenring og hennes unge mor. Vel, da skolen var slutt en sommerdag, kom datteren lpende som gal, og hun sa: Mamma, her er et brev til deg fra Tilsynet for hy moral.

Inger Lise Rypdals slager fra 1969 har ftt ny aktualitet. Med krigstyper kunne Dagbladet sl opp at tilsynet igjen har begynt sende brev. Denne gang frt i pennen av Ingebrigt Steen Jensen og med Erna Solberg som mottager.

Og i brevet sto: Erna Solberg, De fostrer drleg Statsrden Dykkar sjlv,

De beklagar ikkje nok, og det seiast at De stundom drikker l.

De m kome p eit mte, det er no i kveld, i Arbeidersamfunnet sal.

Vi m ta Regjeringa Dykkar fr Dykk, helsing Tilsynet for hg moral.

Ingebrigt Steen Jensen beskriver dette valget som et skjebnevalg. Med seg har han rasket et kobbel av mer eller mindre kjente personer med tilknytning til Arbeiderpartiet, som eksempelvis bergensartisten med den sureste stemmen i norsk rock, John Olav Nilsen. Steen Jensen skrev oppropet sammen med samboeren Trude Solheim, og forankret det hos Trond Giske. Med denne forankringen i APs toppledelse er oppropet nrmest som et offisielt AP-dokument regne.

Jeg mener at partiledere og folk i ledende posisjoner har bidratt til skape et inntrykk av at vi er under et voldsomt press, sier Steen Jensen nr han skal begrunne sitt opprop. Slik sprkbruk vil han forbilledlig ta avstand fra. At han ikke ser den penbare selvmotsigelsen i s umiddelbart flge opp med at jeg opplever at veldig viktige nasjonale felles verdier er under press p en helt annen mte enn jeg noen gang fr har opplevd, er betegnende for hvordan deler av ordskiftet etterhvert har utviklet seg.

Les ogs: Motbydelig hets av Sylvi Listhaug

Brd Standal

Det er etablert en dobbel standard. Utsagn fra den siden man selv ikke tilhrer er - for igjen lne ordbruken fra Steen Jensens opprop - eksempler p ledere som sr splid. Selv finner man det imidlertid uproblematisk sammenligne regjeringens politikk med jdeutryddelsene i Warszawa-ghettoen(!).

Steen Jensen hadde ganske enkelt ingen problemer med likestille norsk politis utkastelse av utlendinger med endelig avslag p sine sknader om opphold med den delen av politiet i Norge som hjalp tyskerne finne jder omtrent p samme vis under krigen. Flere hundre tusen jder ble drept i Warszawa.

Jeg, derimot, tilhrer den drmmende liberale hyresiden. Den som drmmer om en verden uten stater, som er utpreget internasjonalt orientert og som ser seg alliert med fremtiden. Deler av tankegodset som kommer fra dagens FrP er derfor meg mer enn litt fremmed.

Imidlertid har jeg en mrk ungdomsfortid. Som fjortenring meldte jeg meg inn i Fremskrittspartiets Ungdom. Der gjennomlevde jeg en kort ungdomsforelskelse, fr jeg som de fleste andre liberalere flyktet fra partiet og skte politisk asyl i Hyre. Itrd med alle regler for human flyktningebehandling, ble jeg tatt godt imot.

Det kjennetegner frafalne at man, i sitt behov for markere avstand til det man en gang var, er enn sterkere i sin kritikk av sitt fordums hjem enn dem som aldri har vrt der. Det har ogs i stor grad gjeldt meg, som noen ganger har sammenlignet mitt forhold til FrP med tidligere generalsekretr i Humanetisk Forbund Levi Fragells forhold til pinsebevegelsen han vokste opp i.

Det er illustrerende for graden av distansering at rets partitest i Dagbladet til og med plasserte Miljpartiet De Grnne foran FrP p listen over partier jeg burde vurdere stemme p.

Mitt behov for avstand gjr seg spesielt gjeldende p de omrdene hvor det var mitt liberale verdisyn og behovet for forholde meg til fakta og forskning som l bak partiflukten. De gloser jeg roper mot skjermen nr nvrende justisminister leker med kastrering som kriminalpolitisk virkemiddel, egner seg ikke for mine barns rer.

Da hans forgjenger kontret den internasjonale forskningskonsensus som forteller oss at cannabis er mindre skadelig enn alkohol, med vise til en upublisert studentavhandling, visste jeg ikke om jeg skulle le eller grte. Sylvi Listhaugs uttalelser om innvandrere p gullstol fikk meg endog til glemme all denne forskningen og regelrett drukne mine sorger.

Les ogs: Arbeiderpartiets lgnkampanje

vre frafallen er imidlertid et tveegget sverd. Samtidig som man fler et voldsomt behov for ta avstand fra de delene som gjorde at man ikke lengre kunne vre der, husker man ogs hvordan det fltes vre p innsiden. FrP er en outsiderbevegelse. Det har partiet alltid vrt.

Slike outsiderbevegelser kjennetegnes i stor grad av utpreget korpsnd. Man trenger ikke ta stilling til, eller konfrontere, egne feil og mangler nr man med rette kan peke p at de angrep man utsettes for fra andre, gr langt utover hva som er rimelig, eller hva som er greit i det offentlige ordskiftet.

Listhaugs gullstolutsagn er et godt eksempel p dette. Umiddelbart etter utsagnet ble det koblet til den dramatiske btreisen mange flyktninger foretar over Middelhavet. En btreise hvor mange mister livet. P politisk kvarter tordnet APs Helga Pedersen mot at Listhaug kunne karakterisere denne reisen som bli bret p gullstol.

Det ville jo vrt en helt legitim tordning om det hadde vrt slik at Listhaug faktisk hadde sagt noe s vanvittig. Men det hadde hun selvsagt ikke. Listhaugs utsagn handlet ikke om hvem som skal slippes inn, men om hvordan man skal mte dem som allerede er her.

Uttalelsen falt i forbindelse med at Listhaug foreslo integreringskriterier som tillegg til krav om botid fr det utstedes permanent opphold. Disse integreringskriteriene ble foresltt p bakgrunn av et bredt forlik om integreringspolitikken i Stortinget like fr jul i 2015. Dette er et forlik bde Arbeiderpartiet og Senterpartiet ga sin sttte til, og som totalt 161 av 169 stortingsrepresentanter stilte seg bak.

Det fullstendige sitatet lyder slik:

Den viktigste faktoren for god integrering er at utlendingen selv vil integreres. En kan ikke bli bret p gullstol inn i Norge. Det m stilles krav, og det gjr vi med dette forslaget. Det m f konsekvenser om man ikke oppfyller kravene. Slik har det ikke vrt tidligere. Dette vil bli et viktig incentiv for dem som kommer til Norge om lre seg norsk og flge undervisningen de har en rett og plikt til delta p. Det er viktig at de skaffer seg arbeid og blir selvforsrget. Med dette forslaget er det mer opp til utlendingen selv om de vil bli fr bli i Norge eller ikke.

Jeg synes fortsatt dette er en fordummende ordbruk. Men det er helt penbart ut fra sammenhengen at det ikke p noe vis refererte til hva som skal til for at folk skal slippe inn i landet, men til hvilke krav som skal stilles til dem som allerede er her.

Les ogs: Sporene burde skremme, Jonas

For nr det gjelder sprsmlet om hvem som skal slippe inn, markerte nemlig asylforliket (som Stortinget fant sammen om fr Sylvi Listhaug ble innvandrings- og integreringsminister) at det er et sprsml hvor Listhaug har sttte fra 161 av 169 Stortingsrepresentanter, herunder de fleste av dem som i valgkampen er hye og mrke med sin kritikk. Folk i og utenfor Norge trenger vite at vi har kontroll ved vre grenser, uttalte AP-leder Jonas Gahr Stre den gang. Ikke mange spor av alle skal med finne der.

Realiteten er alts den at det kun er MDG og SV som er enige med meg og vil ha pnere grenser. Alle de andre politikerne - Senterpartiet og Arbeiderpartiet inkludert ? mener det samme som Sylvi Listhaug. Diskusjonen dreier seg egentlig ikke om innhold, men bare om hvordan man sier ting.

Det er akkurat nr det gjelder hvordan man sier ting Tilsynet for Hg Moral synes vre spesielt opprrt om dagen. Daglig kommer det krav om at Erna Solberg som statsminister m ta avstand fra bde den ene og den andre. Spesielt gjelder dette gullstolens opphavskvinne, Sylvi Listhaug. Opprrtheten over de forferdelige uttalelsene Listhaug har kommet med, synes vre akkurat like stor som mangelen p konkrete sitater opprrtheten bygger p.

Jeg har noen ganger i det siste moret meg med utfordre dem som er sintest av de sinte til vise meg de konkrete sitatene. De kan for all del peke p et par litt uheldige utsagn. Men det stopper overraskende fort opp. Etter kort tid oppdager den sinte at vedkommende nok har gtt litt i gullstolfella. Ved nrmere ettersyn viser det seg ofte at Listhaug snakker p vegne av et bredt flertall p Stortinget, og til og med kanskje har bruk samme sprkbruk som den sinte selv.

Et godt eksempel p dette finner vi nr Listhaug skal SETTE MENNESKERETTIGHETENE TIL SIDE. Dette m vre det mest oppsiktsvekkende utsagnet Listhaug aldri har kommet med. Listhaug har i likhet med flertallet i det norske folk, og i motsetning til meg, tro p lukkede asylmottak. Konfrontert med sprsmlet om menneskerettighetskonvensjonene, som gjennom menneskerettsloven er gjort direkte gjeldende i Norge, kunne st i veien for slike lukkede mottak, svarte Listhaug: Man m i s tilfelle utfordre konvensjonene.

Dette er helt ordinrt. Vi tar ikke den mest inngripende tolkning av disse konvensjonene for gitt. Det skal vi ikke. Vi har en viss nasjonal handlefrihet. Systemet er slik lagt opp at den rette balansen mellom statens handlingsfrihet og borgernes konvensjonsbeskyttelse finnes i rettssalen. Dette skjer nettopp etter at noen har utfordret. Vr mann i avdelingen for utfordringer av denne art heter Fredrik Sejersted. Han er regjeringsadvokat. Siden den ble etablert i 1959 har domstolen avsagt i alt 42 dommer i saker mot Norge. I 28 av disse ble Norge dmt. Vi utfordrer konvensjonene hele tiden. Uansett hvem som sitter i regjering.

Den bevisste feillesingen og formlsorienterte forferdelsen Listhaugs uttalelser utsettes for blir ekstra tydelig nr man ser p hva de som lar seg bestyrte selv sier. Vi m se p konvensjonene og ta innover oss den situasjonen som er, sier Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum. Senterpartiet har nemlig programfestet flgende:

For at både det internasjonale samfunnet og Norge skal vre best mulig rustet til å håndtere migrasjonsblger, må Norge ta et internasjonalt initiativ til en gjennomgang av internasjonale konvensjoner slik at de kan stå seg over tid.

Det andre store partiet p rdgrnn side av streken? De som nesten fikk hjerteinfarkt av Listhaugs uttalelse? Har de sin sti ren? I Arbeiderpartiets partiprogram str det: Samtidig vil vi ta initiativ til en gjennomgang av internasjonale konvensjoner for at disse bedre kan tilpasses vr tids flyktningsituasjon.

F.v. Audun Lysbakken, SV, Trygve Slagsvold Vedum, Sp og Jonas Gahr Stre, Ap, under partilederdebatten i Arendal kultur- og rdhus.

Foto: Tor Erik Schrder / NTB scanpix

Det er ingen substansiell uenighet mellom Sylvi Listhaug, Jonas Gahr Stre og Trygve Slagsvold Vedum nr det kommer til behovet for gjennomg internasjonale konvensjoner! De str alle p samme side i denne diskusjonen. Den motsatte av den jeg str p.

Fravret av reell uenighet gjr at kritikken som ropes veldig hyt, sjelden er srlig konkret om man leser lengre enn overskriften.

En annen god illustrasjon er Listhaugs harrytur til Sverige. Uten henvise til en eneste reell uttalelse Listhaug faktisk har kommet med, kaller Stre det at statsministeren ikke har lagt ned reiseforbud for en politiker i et annet parti, for svakt lederskap. Videre sier han at sakte, men sikkert, er grenseposter i Norge flyttet med Frp i regjering. Retorikken er blitt hardere, samfunnet er blitt kaldere

At retorikken er blitt hardere, er det ikke vanskelig gi Stre rett i. Nr man ser p hvilke uttalelser han og hans partifeller kommer med om Listhaug, er det imidlertid heller ikke vanskelig la tankene gli mot evangeliet etter Matteus 7.3: Hvorfor ser du flisen i din brors ye, men bjelken i ditt eget ye legger du ikke merke til?

For man kan si mye om Listhaugs retorikk, men hun har s vidt meg bekjent aldri brukt uttrykk som jvla rasistkjerring om sine meningsmotstandere. Slik m hun imidlertid selv tle bli omtalt av Arbeiderpartiets Gjermund O. Bjrndahl. Bjrndahl sitter i bystyret i Arendal for Arbeiderpartiet, er leder for oppvekstkomiteen i byen og fylkesleder i LO-forbundet Skolenes landsforbund.

Konfrontert med sin egen uttalelse, var det ingen anger spore hos Bjrndahl. En statsrd som Listhaug, [...] m tle den typen uttalelser, var i stedet svaret. Et svar som like godt ble fulgt opp med at arbeiderpartipolitikeren i sommer bde smalt til med at hun var rasismens fyrtrn og Norges Goebbels. Rett over i brunskvetting og hitling der alts. Spass at Arbeiderpartiets partisekretr Kjersti Stenseng mtte rykke ut med umiddelbar brannslukking.

Are Tomasgard, som sitter i LOs toppledelse, synes det er relevant trekke frem nazisme og Vigrid. (Foto: LO).

Det er ikke bare tilfeldige bystyremedlemmer Arbeiderpartiet holder seg med p Srlandet, som synes den beste mten ta avstand fra at folk ikke snakker pent om hverandre er sammenligne dem med forbryterne bak et av historiens verste folkemord. Srums egen Are Tomasgard tok det hele til uante hyder med dette: (alle skrivefeil er Tomasgards egne):

EN STEMME TIL HYRE ER OGS EN STEMME TIL AT LISTHAUG FORTSETTER P DET VIGRID APPLAUDERER

Nazister marsjerer i norske gater. Vigrid heier p integreringsminister i Erna Solberg sin regjering. Sylvia Listhaug.

Nr Hyre-politikere spr seg hva vi mener med uttalelsen om at Norge er blitt et kaldere samfunn- stiller jeg sprsmlet om de ikke flger med?

Er det virkelig slik at Hyres velgere n sttter den samme politikken og de samme politikerne som Vigrids leder?

Virkelig? Steen Jensen kommer med de nazistiske massakrene p hundretusenvis av jder i ghettoen i Warszawa. Bjrndahl kommer med Goebbels. Tomasgard med Vigrid. Det sttte dagens regjering er alts vre p lag med nazister?

Tore Tvedt, leder av Vigrid. Foto: Krister Sorbo/AFP

For dem som ikke kjenner til Vigrid, er det alts en nynazistisk organisasjon, ledet av den lett forstyrrede Tore W. Tvedt. Jeg kjenner etterhvert bedre til Tvedt og hans kumpaner enn jeg setter pris p. Hver gang jeg skriver i Dagbladet om hvorfor vi br behandle folk likt uavhengig av etnisk eller religis bakgrunn, behovet for en mer liberal innvandringspolitikk eller om hvorfor vi m forsvare vr liberale rettsorden mot Donald Trumps manglende respekt for grunnleggende spilleregler, dukker de nemlig opp i min innboks i form av drapstrusler og utskjellinger.

Noe av den mildeste utskjellingen fikk jeg i sommer fra Tvedt selv da jeg skrev en artikkel om hvorfor Donald Trump m stoppes av det amerikanske rettsvesenet. Artikkelen oser av hyreekstremisme og krigslyst mot anderledes tenkende, her representert ved demokratiforkjemperen Donald Trump og hans nske om bremse Det Anglozionistiske Imperiets og dets NAZI-allianses angepskrig mot Russland, ld det da.

Det klistre meg og resten av de snart tredve prosentene av Norges befolkning som planlegger stemme Hyre p valgdagen til Vigrid er alts kun en historisk viderefring av det nivet Steen Jensen, Bjrndahl og andre allerede hadde lagt debatten p.

Forskjellen er at Tomasgard - i motsetning til Ingebrigt Steen Jensen - faktisk har betydning i dette samfunnet. Are Tomasgard er ingen hvem som helst. Are Tomasgard sitter i LOs absolutte toppledelse. Han ble valgt som LO-sekretr p LO-kongressen i 2013 og ble gjenvalgt i vr. Nr LO i r doper APs valgkamp med nesten femten millioner kroner er det Tomasgard som er dopinglegen.

AP-leder Jonas Gahr Stre har i det siste hamret ls p statsministeren for f henne til ta avstand fra en (helt stupid og) allerede beklaget uttalelse fra justisministeren. Per Willy Amundsen uttalte nemlig at tragedien 22. juli 2011 muligens kan ha kt Arbeiderpartiets forstelse for ndvendigheten av en opprusting av politi- og beredskapstjenesten. Det var selvsagt et feilsteg; Det br vre en post-it-lapp hos alle i en valgkamp - og ellers - at 22. juli ikke skal brukes. Det er vr don't mention the war.

Men ser vi p det konkrete i saken m jeg faktisk si at det Amundsen uttalte, var tilfelle for min del. For min forstelse av sikkerhetsutfordringene var denne forferdelige tragedien formende. Det var frst etter ha lest den etterflgende grundige granskingsrapporten at jeg -  for lne justisministerens ord - skjnte poenget.

Det ville imidlertid ikke Stre ha p seg at han hadde gjort. Med stor patos gr han ut i VG og slr fast at statsministeren har svekket autoritet, fordi hun ikke har tatt en telefonsamtale med sin statsrd for sette denne (i Stres ord) ettertrykkelig p plass for en uttalelse han for lengst selv har beklaget - helt uten at sjefen behvde blande seg inn. (Om du mtte lese setningen foran to ganger er du tilgitt. Det er veldig vanskelig forst hva Stre egentlig mener Solberg burde gjort annerledes her.)

Amundsens uttalelse var etter mitt syn usmakelig. Men i motsetning til LO-sekretren slo han ikke p noen mte sine politiske meningsmotstandere og massemorderen i hartkorn. Han hevdet kun at tragedien muligens kunne ha fungert som et wake-up-call for Arbeiderpartiet. Slik den eksempelvis gjorde for meg, og sikkert tusenvis av andre.

LO-sekretrens uttalelse spiller i en helt annen liga. Omskrevet p 22 juli-formel lyder bare overskriften slik EN STEMME TIL HYRE ER OGS EN STEMME TIL AT LISTHAUG FORTSETTER P DET ANDERS BEHRING BREIVIK APPLAUDERER.

Ser vi da den samme rituelle botsvelse fra LO og Arbeiderpartiet etter dette som enhver p hyresiden m gjennom etter ha begtt vesentlig mindre overtramp? Selvsagt ikke. Tomasgard selv viker knapt og strekker seg kun til si at jeg blir faktisk personlig opprrt over de holdninger som Sylvi Listhaug fremmer. koble Vigrid og Hyre ble likevel litt for mye. Litt for mye? Litt? Tempoet i omvendelsen fra hardtslende blle til kongen av understatements kvalifiserer til OL-gull

Da Amundsen tabbet seg ut var Jonas Gahr Stre tydelig p hvilket ansvar det flger med det vre leder. Sjefen m - for sitere Stre sette rammene for hva det er innenfor si. Gr dine underordnede utenfor de rammene, m de settes ettertrykkelig p plass, slo Stre fast med bred penn. Gjr man ikke det vil man iflge Stre sitte igjen med svekket autoritet.

Hans Christian Gabrielsen p Lo-kongressen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Arbeiderpartiets sugardaddy og sentralstyremedlem, LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, fikk penbart ikke med seg disse velmente rdene fra Stre. I stedet for sette Tomasgard ettertrykkelig p plass velger han benytte anledningen til snakke om sykelnn!?!

LO har i det siste kjrt en relativt stor kampanje hvor de pstr at Hyre vil kutte i sykelnnen. Det er usant. Eller alternative fakta, som de ville kalt det over dammen. Hyre har fredet sykelnnen de neste fire rene. Det eneste Gabrielsen vil si om at hans nrmeste medarbeider kobler Hyres velgere til historiens verste massemordere er at Hyres ppekninger av at det LO pstr om sykelnn bare er tull og tys har vrt langt mer planmessige og deleggende for en anstendig valgkamp, enn en uheldig utblsing som raskt ble slettet. Ja han sa faktisk anstendig! De alternative faktas mor, Trump-rdgiver Kellyanne Conway, ville vrt stolt.

Om det bare er en kompromissls dedikasjon til doble standarder, eller om det er redselen for bite hnden som mater en, er ikke lett si. Men det er pfallende. For sikre at ledende politikere bruker et sprk folk kjenner seg igjen i og fler seg trygge i, skal Jonas Gahr Stre alts ha statsministeren til beklage hver en liten talefeil fra sine ministre. Men nr hans fremste sponsor hitler debatten og stempler nesten fire av ti nordmenn som nazister gjr han absolutt ingenting.

Ingen pminnelser om at hans sentralstyremedlem som leder er den som skal sette rammene for hva det er innenfor si. Ingen snakk om sette folk ettertrykkelig p plass. Ingen ppekninger av at LO-lederen med dette m sies ha svekket autoritet nr han etter ha latt dette passere ved en senere anledning skal repetere sin bekymring over at det offentlige ordskiftet hardner slik til. Ikke en gang Erna Solbergs jeg ville ikke ordlagt meg p den mten klarer Stre komme med. Han er stum som en sters.

Skal man oppsummere denne valgkampen, er det vanskelig ikke gripe til Obstfelder: Jeg er vist kommet paa en feil klode! Her er saa underligt...

Statsministeren for populr til at noen tr angripe henne direkte. Angrepene gjres i stedet indirekte.

For det frste forskes Solberg selv fremstilt som handlingslammet alle de gangene hun ikke inndrar passene til sine statsrder, ikke irettesetter dem for ting de for lengst har beklaget eller ikke tar avstand fra statsrder som - p tross av alle krigsoverskrifter hos NRK - slett ikke har sagt at menneskerettighetene skal settes til side.

For det andre skal Venstre knuses. Venstre ligger og vaker rundt sperregrensen p fire prosent. Noen ganger litt over. Noen ganger litt under. LO og Arbeiderpartiet vet at hvis Venstre faller under sperregrensen, s reduseres mulighetene for borgerlig Regjering kraftig.

Kampanjestrategene p Youngstorget vet at Venstres velgere fler noenlunde den samme mangelen p kjrlighet for FrP og Sylvi Listhaug som meg selv. Det negative valgkampnarrativet de har forskt hamre inn for lykkes er derfor dette: 1) FrP og Sylvi Listhaug er djevler p jord. 2) En stemme til Venstre er en stemme til disse djevlene.

Venstre gr i r til valg p bedre undervisning i skolen, et knallhardt klimafokus ved vern av leteomrdene i nord og en nringspolitikk som gjr det enklere for grndere og smbedrifter skape den veksten Norge s srt trenger i rene som kommer. Mange av Venstres velgere er spesielt opptatte av milj og internasjonal rettferdighet. Hpet har vrt at det bruke Sylvi Listhaug som busemann skal sette en tilstrekkelig andel av disse i bevegelse mot MDG til at Venstre klokker inn p 3.9%.

Overskriften har de gjort svrt s tydelig fra partikontoret: En stemme p Venstre er en stemme p FrP. De siste ukene har Venstre-velgere landet over blitt bombardert med en voldsom skremselsretorikk rundt FrP og Listhaug, for s avkreves svar: Hvordan kan DU st for dette?

Siden jeg er opptatt av klimasprsml, nsker en pnere og mer liberal innvandringspolitikk og i tillegg er opptatt av at vi skal hjelp og ikke straffe mennesker som av ulike grunner havner p samfunnets skyggeside har jeg penbart blitt definert som non-FrPer (eller kvasi-Venstre) og sledes i mlgruppen for buskagitasjonen. Det at jeg sitter i styret i Oslo Hyre og endog er folkevalgt for partiet har ikke vrt noe hinder. Til det har troen p Listhaug som busemann vrt for sterk.

Den siste mneden har derfor innboksen min blitt fylt opp med materiale fra denne svertekampanjen. Det har gitt litt innsikt i hvordan - og p hvilket niv - agitasjonen kjres. Typiske eksempler er bildeplakater som nesten ser ut som om de kommer fra Venstre, men som inneholder bilde av en FrP-statsrd med en vennlig pminnelse om hvor hinsides idiot denne personen er.

Over et bilde av Listhaug str det en stemme til Venstre - Menneskerettighetene m settes til side, mens en stemme til Venstre - Vi trenger et nytt korstog preger bildet av Per Willy Amundsen. Det bildet jeg fikk deisende inn i innboksen av Per Sandberg forbigr vi i stillhet.

P gjennomsnittet av meningsmlingene i juni l den rdgrnne siden an til 91 mandater p Stortinget mot bare 78 til Regjeringen og de to stttepartiene. Da var Venstreknusingen en offensiv strategi. Et Venstre med brukket rygg, skulle f KrF til innse at veien til makt l i vende seg mot Arbeiderpartiet og dets nylig kristnede leder. Med KrF p plass ville grunnlaget vrt lagt for flere tir med Arbeiderpartidominans i norsk politikk.

Etterhvert som det har tettet seg til mellom blokkene har Venstre-knusingen endret karakter fra et offensivt til et defensivt spill. Det er ikke lengre bare slik at Venstre m knuses for vinne stort. Venstre m knuses for unng tape.

Nobelprisvinner Daniel Kahneman dpte allerede i 1979 denne situasjonen for en loss frame. Mennesker som rammer inn situasjonen de befinner seg i som en potensiell tapssituasjon er villige til ta mye strre risiko for unng tape enn de ville gjort for kunne vinne. Det er denne effekten som fr folk til doble sine veddeml p casino for vinne tilbake det tapte. Der vi ikke ville vrt villige til lyve for oppn en gevinst er vi det ofte for unng et tap.

At en del som trodde de skulle cruise inn til regjeringsskifte 11. september n plutselig har ryggen mot veggen og vil unng tape merkes. Akkurat som Kahneman ville forutsatt det blir virkemidlene dryere for hver dag som gr.

Det forelpige hydepunktet fikk vi for et par dager siden da noen begynte fylle postkasser i Oslo og Akershus med falske Venstre-brosjyrer. Disse brosjyrene er mer forseggjorte enn de bilder jeg har ftt tilsendt p mail. Her har bde logo og grafisk design blitt stjlet slik at brosjyrene til forveksling ser ut som om de hadde kommet fra Venstre selv.

FALSK BROSJYRE: En falsk brosjyre (innfelt) som tilsynelatende ser ut som en lpeseddel for Venstre, er i omlp i Oslo. Her Venstre-leder Trine Skei Grande. Foto: Farid Ighoubah/Nettavisen og Venstre

Budskapet ligner. Hvis du vil ha Sylvi Listhaug som integreringsminister br du stemme Venstre. Det er budskapet p det som ser ut som en Venstre-brosjyre med partiets navn og logo. Teksten er akkompagnert av et bilde av Frp-statsrden.

I de negative kampanjers hjemland - USA - er det en opplest og vedtatt sannhet at kampanjens hovedspor og kandidat skal holdes p en viss distanse fra det negative budskapet. Dette for unng at det negative ogs smitter tilbake p kandidaten. Buskagitasjonen skal skje p kampanjens flanker.

At det var LOs toppledelse som gikk hele veien til nazi-sammenligninger er jo slik sett lite overraskende. Venstres frstekandidat i Buskerud, Rebekka Borsch beskrev det slik: LO og AUF fungerer som Ap-bllene, mens moderpartiet signerer en avtale med de andre partiene om fre en anstendig valgkamp.

Ungdoms- og sideorganisasjoner spiller i en slik situasjon litt forskjellige roller. Der LO-sekretren gr for sammenligne Hyres velgere med Vigrid og nynazister i sin argumentasjon, velger ungdommen mer visuelle virkemidler nr de skal bidra med sin skjerv for dytte Venstre under sperregrensen.

I en reklamevideo p Facebook legger ikke AUF noe i mellom. Frst sls det fast over et svrt bilde av en glisende Listhaug at en stemme til Venstre er en stemme til Listhaug. Deretter legges forskjellige Listhaug-sitater over bilder av desperate barn p vei over Middelhavet. Sitatene har alle det til felles at de ikke har noe som helst med bildet AUF har valgt illustrere sitatet med.

Best kommer dette frem nr de legger flgende sitat over et bilde av en grtende og livredd jente som m vre en fire?fem r: Deira eige liv betyr ikkje noko for dei. Dei drep seg sjlve og andre.

Mener Listhaug det om flyktninger, slik som AUFs video er laget for f oss til tro? Selvsagt ikke. Listhaug snakket om hva vi kunne lre fra blant annet terroren i Barcelona. I NRK-saken AUF har klippet sitt sitat fra kan vi lese det i sammenheng:

Terrorangrepa den seinaste tida, som i Barcelona og Finland, er del av eit strre bakteppe. Sidan januar 2015 er 564 personar drepne i terror i Europa. Dei fleste angrepa er utfrt av personar med band til IS.

- Dette er personar som rett og slett ... deira eige liv betyr ikkje noko for dei. Dei drep seg sjlve og andre.

Listhaugs omtale av terroristene er til forveksling lik mten Barack Obama omtalte dem i sin tid. Om vi la forskjellige norske og utenlandske politiske lederes uttalelser om menneskene som har sttt bak disse grusomme handlingene, ved siden av hverandre, ville det vrt umulig plukke ut hvilket av utsagnene som tilhrte Sylvi Listhaug om man ikke visste svaret.

Det er en stund siden videoen ble lagt ut. En del av oss har i dagesvis ppekt hvor voldsomt utenfor alle rammer av normal politisk samtale den er. Responsen har vrt den samme som Stres respons p LO-sekretrens nazi-sammenligninger. redvende stillhet.

Frst i gr, etter en valgdebatt mellom Solberg og Stre, ble den trukket tilbake. Fikk vi da se anspor av den ydmykhet og evne til beklagelse som regelmessig avkreves andre? Neida! AUF var mest opptatt av at de hadde ftt frem poenget: Det er en sterk video med sterke bilder og sterke sitater. Vi fler vi har ftt fram vrt poeng om at en stemme til Venstre er en stemme til fortsatt Frp i regjering. Vi har respekt for at mange synes videoen blir svrt sterk, og har derfor valgt trekke den tilbake.

Videoen er ikke sterk. Det er ikke utfordringen med den. Sterk er bra. Utfordringen med den er at den kombinerer tekst og bilde p en slik mte at den totalt feilrepresenterer bde hva den de angriper har sagt og hva hun mener. Det er nesten litt kostelig at AUF i en slik situasjon holder seg med ordet respekt.

Kritikken fra venstresiden mot Listhaug og hennes meningsfeller har hovedsakelig gtt langs to linjer. For det frste har man anklaget dem for ha splittende og rff ordbruk. For det andre har man anklaget henne for til tider vre upresis med fakta. Vel. Behovet for ogs feie for egen dr er penbart til stede.

Jonas Gahr Stres kommentarer til saken gir bare snn passe hp om at slik feiing vil finne sted. Heller ikke her var det s mange spor av sette sine underordnede ettertrykkelig p plass. I stedet valgte Stre g til et ganske umiddelbart skifte av fokus. Tilbake til den som var videoens ml: Vi tar det veldig alvorlig. Men la oss n se p hovedbildet: Jeg str inne for at denne debatten n kommer opp, og jeg str inne for at Frp har mye svare for om mten de frer ordskiftet om grupper, om andre mennesker.

Ja, det er det vi m snakke om. Hvordan vi snakker om andre mennesker. Og - hvor utrolig det enn kan hres ut - Sylvi Listhaug er ogs et menneske. Nr man hrer mten hun omtales p i ganske mange kretser om dagen skulle man nesten ikke tro det. Det frste steg ned skrplanet til virkelig katastrofe er nr vi begynner dehumanisere de andre. De blir ting for oss. Objekter for hat eller frykt. I flyktningedebatten er det et voldsomt viktig tema. Objekter kan vi gjre hva vi vil med. Ikke mennesker. Ingen er kun en flyktning. Vi str overfor et fullt og helt menneske og skal behandle det snn.

Mange (meg selv inkludert) deler en bekymring for at mten ledende politikere - som eksempelvis Listhaug - omtaler innvandrere, flyktninger og for den slags skyld politiske motstandere p skal fungere dehumaniserende og slik gi grobunn for drligere politikk og drligere vilkr for mennesker som trenger hjelp.

Jeg har i lengre tid latt meg fascinere av at ellers oppegende mennesker klarer kombinere denne frykten med ikke se at de selv oppfrer seg p akkurat samme mte. Med den signaleffekten det gir. Den mten du omtaler din strste fiende p er det du forteller dine barn at er en grei mte omtale folk helt generelt.

Mennesker skal mtes med respekt og med forstelse. Ikke fordi vi skal bli enige med dem hele tiden. Men fordi vi skal vite hva vi faktisk er uenige om og hva vi kan jobbe sammen om. Det gjelder ogs Sylvi Listhaug. Du fr faktisk ingen poeng for ha behandlet en som mener, tenker og oppfrer seg helt likt som deg selv p en allright mte. Vi har hyere standarder enn det.

Nr meningsmlingene n tyder p at det butter for de partier som lar sine sponsorer sammenligne 40 % av velgerne med nazister gir det grunn til refleksjon. En mulig forklaring p opinionsbevegelsene kan vre at velgerne har stemt i sammen med Inger Lise Rypdahl:

Er det fra denne samling hyklere jeg hrer at jeg ikke strekker til.

huske at ogs de andre er mennesker er i utgangspunktet vanskelig, nr empatien tar overhnd og du er sikker p at du kjemper det godes sak. Kombineres godheten med en overbevisning om at vi n str overfor et historisk skjebneyeblikk blir det virkelig krevende.

Forskningen forteller oss nemlig en del om hva det gjr med folk vre sikre p at de er p det godes side. Nr du er sikker p at det du gjr er av et gode og at du selv er p det godes lag, da er du villig til ta nesten alle virkemidler i bruk. Er du i tillegg der at du har en motstander du kan definere som ond faller de siste barrierer.

Vi er aldri s villige til pfre smerte som nr vi tror at vi gjr det for tjene det gode. Et eksempel er et svrt enkelt forsk gjort av psykologene Anneke E.K. Buffone og Michael J. Poulin ved University of Buffalo. De fortalte sine testpersoner om en konkurranse mellom to studenter i rommet ved siden av (hvor den som vant ville f en pengepremie).

Den ene gruppen testpersoner fikk lese et brief hvor en av konkurentene sier jeg har aldri hatt s lite penger og det skremmer meg. Den andre gruppen fikk lese et brief hvor hun sier jeg har aldri hatt s lite penger, men det bryr jeg meg ikke om.

Oppgaven testpersonene fikk var bidra i en studie om takle ubehag hvor de fikk bestemme hvor mye sterk saus den lite bemidlede studentens konkurrent ville mtte drikke. Konkurrenten hadde ikke gjort noe galt og hadde ingenting med den andres pengeproblemer gjre.

Likevel ga de testpersonene som fikk hre at hun var skremt vesentlig mer sterk saus enn dem som fikk hre at hun var ubekymret. Det finnes ingen moralsk rettferdiggjring av dette. Empati drev aggresjon. Fr forsket testet psykologene testpersonene etter flsomhet for vasopressin og oxytocin - hormoner som bidrar til medflelse, empati og hjelpsomhet. De mest flsomme - alts de snilleste - var ogs dem som ga konkurrenten mest ubehag.

Jo mer testpersonene flte at de gjorde det de gjorde for hjelpe, jo mer smerte var de villige til pfre for f det til. Disse resultatene bekreftes p omrde etter omrde. Forskning gjort av Paul Bloom viser at jo hyere du scorer p empati, jo mer villig er du til straffe hardt de du mener har begtt urett mot dem du sympatiserer med. De er mot det gode, s du definerer dem som onde.

Str du i det godes vei m du alts regne med at de som tror de gjr godt, kommer til skaffe deg en hel del sterk saus.

 Ingebrigt Steen Jensen. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

Og det bare i en helt ordinr situasjon. Men dette er jo ingen ordinrsituasjon. Dette er jo - iflge Ingebrigt Steen Jensen og resten av Forbundet for Hy Moral - et historisk skjebnevalg. Om Ingebrigt Steen Jensen selv virkelig tror at dette valget er et skjebnevalg som handler om nasjonens sjel, er jeg usikker p. Han kommer jo med disse moralske oppropene som en noks regelmessig affre.

Frste gang Steen Jensen fikk spalteplass for trykke et opprop som advarer om armageddon om ikke Arbeiderpartiet skulle vinne akkurat dette valget var i 1997. Stortingsvalget p mandag er det viktigste noensinne i Norge, het det da. Noensinne faktisk. Glem det i 1882 som ga oss parlamentarismen. Glem valget i 1945 som la grunnlag for en hel etterkrigstid med Arbeiderpartidominans. Den gang - som n - kunne Steen Jensen advare mot vkne opp til en framtid der umistelige verdier settes p spill.

Heller ikke ved dette valget har Steen Jensen og hans medunderskrivere noen gang flt at det har sttt mer p spill enn n. Det tegnes et bilde hvor det gode str mot det onde, og hvor valget fremstilles som en slags episk oppgjr.

I en slik situasjon kjemper du den endelige kamp for alt som er kjrt. Og da er alt lov.

Jeg tror oppriktig ikke de kulturpersonligheter, avdankede tidligere politiske ledere eller AUF, da de produserte sin film for den saks skyld, ser at deres egen sprkfring ofte er vesentlig verre enn den som kommer fra dem de selv anklager for ha splittende sprkbruk. Man ser sjelden bjelken i sitt eget ye.

Men summen av det hele har n ndd et niv det er lenge siden vi har sett i norsk offentlighet. Ingen lfter et yebryn nr Willy Tore Mrch karakteriserer henne som sosialdarwinist eller nr tidligere utenriksminister Espen Barth Eide sammenligner henne med Donald Trump. Vi har blitt s vant til det n.

Og s - for lne ordene til Jonas Gahr Stre - flyttes grensepostene. Nr tidligere Arbeiderpartileder Torbjrn Jagland fr seg til kalle FrP for historisk farlige lander det i et landskap hvor LO og en og annen perifer fyr p Srlandet allerede har vrt der og fortalt oss hvordan de ordene skal forsts.

Sprkbruk som ellers ville blitt ansett khelt utenfor normal politisk diskusjon har plutselig omdefinert til si fra. For trusselen er jo s stor. Og da er veien kort til konkludere med at ekstreme tider krever ekstreme tiltak. Det har jo tross alt et skjebnevalg. Det har jo aldri sttt mer p spill enn akkurat denne gangen.

Det er sjelden lederne som str for det ekstreme. I gr gikk jeg gjennom byen og telte antallet plakater med reklame for Erna eller Siv Jensen som var nedtagget med nazi-symboler. Jeg ga opp etter seks stykker. P den siste jeg s var det over bildet av Erna Solberg tegnet en kledelig liten Hitler-bart og sprayet p setningen Hyre sttter fascister. Og p Hyres stand p Stovner mtte securitas bortvise en ungdomsgjeng som truet valgkampmedarbeiderne. En av dem mtte politiet arrestere fordi han forskte skalle ned en lpesedelutdeler.

Les ogs: Ikke rart mange fler avmakt mot politikerne

Vi skal ikke ha det snn. Akkurat som Hadia Tajik og Mani Hussaini ikke skal mtte finne seg i mtte leve med drapstrusler bare basert p at de er de de er. Vi er bedre enn det. En av de vakreste tingene med Norsk politisk kultur har vrt det lave konfliktnivet. Vi str p stand for hvert vrt parti p formiddagen og tar en l sammen p ettermiddagen. Konfliktnivet er lavt. Det er en viktig og kjr norsk verdi. Vi har alle - uansett om du heter Sylvi Listhaug eller Jonas Gahr Stre - et ansvar for ta vare p det i vre tanker ord og gjerninger.

Velgerne har ikke belnnet Arbeiderpartiet for den mten partiet har kjrt valgkamp p i r. Skal man tro meningsmlinene lekker partiet i alle retninger. Det er interessant se at lekkasjen er strst til MDG og SV. Norsk politikks to snilleste partier. De to partiene har kjrt en helt plettfritt positiv valgkamp hvor de har snakket om seg selv, sin egen politiskk og markert politiske forskjeller.

Ingen av dem har p noe tidspunkt - s langt jeg kan se - henfalt til utskjelling og alarmisme. Meningsmlinger er ikke valg og alt det der. Men man kan i alle fall tillate seg undre over om rdgrnne velgere forsker sende et lite hint i retning Youngstorget.

S fr vi se om snillingene klarer lfte Jonas Gahr Stre over midtstreken, eller om jeg en eller annen gang natt til tirsdag kan legge ut flgende melding p Twitter:

Ja p denne mten hendte det, jeg vet for jeg var i samme sal og s Erna sl i hjel Tilsynet for hy moral.

Innlegget ble frst publisert i Dagbladet.

 

Om vre der ogs nr det gr bra

Thoughtful woman at the terrace looking away
Illustrasjonsfoto: Istock

Av Thomas Solgrd Svendsen, forsker ved Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (KORFOR)

Nr vi mennesker etablerer noe som fr satt seg, for eksempel oljebransjen, krever det omfattende prosesser fr vi ser mulige alternativer eller supplement til det. Det er ikke fr en fyr som for eksempel Elon Musk kommer p banen, at vi forstr at det finnes andre perspektiver og mter leve i verden p. 

P rusfeltet har store endringer skjedd de siste 50 rene, der behandling i forskjellige former har vrt en del av bildet hele tiden. Rettighetene til folk som har en problematisk rusbruk har ogs endret seg mye. Pasientrettighetene for f tverrfaglig, spesialisert behandling kom for eksempel ikke fr i 2004.  

Mari mtte jeg frste gang da jeg jobbet p en institusjon for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i 2009. Hun hadde ftt pasientrettigheter, og skulle trappes opp p medisiner. 

I store deler av behandlingen forlot ikke Mari rommet sitt, fordi hun var redd. 

En sannhet som samfunnet vrt har omfavnet, handler om at nr noe heter behandling, da blir det p flere mter til noe veldig viktig. Dette handler om gode intensjoner: Vi har jo lyst til at folk skal f det bedre, og kunne f leve de livene de nsker!

En utfordring med beskrive noe som viktigere enn noe annet, handler om at samfunnet legger andre tjenester rundt behandlingen, og at behandlingen kan tar en del oppmerksomhet fra andre deler av hjelpeapparatet vrt, og fra det strre perspektivet: Livene til folk.

Ettervern, eller livet om du vil

Ofte legger systemet vrt til rette for behandlingen (forvern). S gr den det gjelder gjennom et behandlingslp, og s etablerer vi et ettervern for flge opp den det gjelder en periode, som ofte er en avgrenset periode. Vi deler dette opp for forske f oversikten, men utfordringen er at behandling ofte bare er en liten del av den omfattende prosessen den det gjelder skal leve gjennom, for f et bedre liv. 

Etter at Mari ble skrevet ut fra institusjonen, brukte hun de neste fem rene til finne ut hvordan hun skulle leve. Hun hadde flere perioder med problematisk rusbruk og behandlinger. Hun byttet leiligheter og kontaktpersoner i hjelpesystemet mange ganger. 

Ofte turte hun ikke g ut av leiligheten sin fordi hun var redd. Mlet hennes var greie f en betalt jobb.

I Rogaland startet vi en stor studie i 2012. Den handler om finne ut hvor lang tid det tar fra folk slutter med omfattende rusbruk, til viktige sider ved hjernen og livet kommer p plass igjen. Vi har fulgt 210 deltakere over 5 r, og flere r skal det bli. Der forteller mange at de fr noe ut av behandlingen de er i eller har vrt i. For noen var behandlingen starten p et nytt liv. De har ofte lrt noe som de kan bruke videre i sine prosesser. I det vi s snedig kaller ettervernet. Eller livene til folk, om du vil. 

Jeg mtte Mari igjen i 2013, da hun ble deltaker i Stayer-studien. I lpet av de neste rene greide hun slutte ruse seg, og fikk jobben hun nsket seg. Hun beskriver at hun sjelden er redd lenger.

I denne kronikken kritiserer jeg begrepet ettervern, av forskjellige grunner. En av dem er at det er misvisende tro at folk bare trenger en avgrenset periode med oppflging etter behandling for f det livet den det gjelder mtte nske. Ofte trengs det omfattende prosesser over mange r for f dette til.

Livene til folk er den avgjrende perioden.

En annen grunn til at begrepet br byttes ut, handler om at det verne folk over lenger tid er noe som vi kan ha behov for, men som ikke br vre regelen over lang tid, hvis mlet er at den det gjelder skal kunne f kontrollen over sitt eget liv. Vi skal med andre ord ikke, som regel, verne folk fra noe som helst, selv om det kan vre ndvendig i perioder av livet.

Thomas Solgrd Svendsen

Mari skulle ta en operasjon, og mtte sykemelde seg fra jobben sin i to uker. Jeg mtte henne i den perioden, og da sa hun noe som jeg ikke glemmer: 

Da jeg skulle bli rusfri, fikk jeg masse hjelp, over mange r og p forskjellige steder. Da jeg hadde blitt rusfri og skulle bo i egen leilighet, fikk jeg ogs oppflging en gang i uka fra kommunen. Men n, nr jeg har vrt rusfri i flere r, har jeg ingen jeg kan kontakte for f hjelp hvis jeg trenger det.

Etter operasjonen sitter jeg hjemme uten ha noe gjre. Etter bare et par dager kommer tankene om rus igjen. Jeg er redd for hva jeg kan komme til gjre, selv etter mange r uten rus. 

Hvorfor har jeg ingen jeg kan ringe ogs nr mye gr bra?

Les ogs: Trengs fortsatt satsing mot overdosedd

20.535 personer

Et nasjonalt verkty som heter Brukerplan ble utviklet for at kommuner skal kunne kartlegge situasjonen for folk med rusproblemer, og tjenestene de mottar. Mlet er tydeliggjre hvordan situasjonen er rundt om i Norge. Den siste rapporten, fra 2016, har dekket 264 kommuner med 20.535 brukere, som betyr 80 % av hele landets befolkning som er i kontakt med det hjelpeapparatet for rusproblemer og/ eller psykiske helseproblemer. I rapporten beskrives mange omrder i livene til folk, blant annet situasjonen i forhold til bolig, sosialt nettverk, konomi og helse. 

Rapporten viser blant annet at personene det gjelder i snitt mottar fire forskjellige tjenester per person fra kommunal helse -og omsorgstjenester, og ca. to tjenester fra NAV. 42 % mottok tjenester fra tverrfaglig spesialisert behandling (TSB), og 27 % mottok tjenester fra spesialisert psykisk helsevern i 2016. Systemet eksisterer, som vi ser. Men hvordan skal vi bruke det best mulig?

Problemet for Mari er at hun ikke er inne i disse systemene fordi hun i dag fungerer godt, og vet ikke hvem hun kan kontakte nr hun mter utfordringer. Det gjelder mange.

En plan for den det gjelder som ofte kalles individuell plan (IP) blir n iflge Brukerplan brukt av 15 % av alle som trenger det, og ca. 30 % har andre former for planer. Ansvarsgrupper, som er en mte samle alle som samarbeider med personen det gjelder i hjelpetjenestene, ble i 2016 brukt av 43 % av dem det gjelder. 34 % av personene hadde ingen av delene. Dette betyr at selv for dem som trenger det, mangler mange en systematikk i oppflgingen fra hjelpeapparatet vrt. Men verktyene finnes, som vi ser.

For Mari sin del, er det lenge siden hun hadde siste ansvarsgruppe. Det gjelder mange.

Hvordan skal vi bruke hjelpeapparatet vrt bedre?

Perioder med behandling kan vre viktig og riktig, og det er bra at behandlingsapparatet i Norge inneholder mange forskjellige tilbud. Men perioder med det vi kaller forvern, behandling og ettervern er bare snevre deler av livet. 

Mlet m vre utvikle et hjelpeapparat som flger folk i livene sine, slik at hjelpen blir lett tilgjengelig, over mange r. P den mten kan Mari lufte tankene sine med noen som kjenner henne godt, selv etter mange r uten bruk av rusmidler. 

Drammen 20170727.Interirbilde av en nyoppusset celle som har blitt tatt i bruk i Drammen fengsel. Soningsforholdene har blitt utbedret med toalett og vask etter at de innsatte tidligere har mttet bruke dobtter i ti til tretten timer av dgnet.Foto: Vegard Wivestad Grtt / NTB scanpix
Faren for overdose er strst etter for eksempel et fengselsopphold. Foto: Vegard Wivestad Grtt / NTB scanpix

For lage et slikt system, m noen ting gjres:

  • Fortsett en oppbygning av en tett oppflging etter tiden i institusjon eller fengsel. Vi vet at det er i disse periodene faren for overdoser er strst. 
  • Denne tette oppflgingen m handle om mer enn en times avtale ukentlig, og m handle om mer enn samtaler. Folk trenger meningsfulle ting fylle dagene, og kveldene med. 
  • Nr den det gjelder mener at hun eller han har kontrollen i eget liv, skal fokuset flyttes fra vern og beskyttelse til sttte nr den det gjelder trenger det.
  • Vi m ansette folk som har interesse av holde kontakten med folk lenge, fordi en kontinuitet i kontakten er en forutsetning for at den det gjelder skal kunne vre rlig og stole p den som skal sttte.
  • Bytte av stttepersoner m begrenses. Alt for mange beskriver at de m starte p ny, og formidle vanskelige historier mange ganger. 
  • Lag flere tilbud som ACT og FACT team, der flere personer er ansvarlige for holde kontakten med den det gjelder, slik at man ikke er s srbar om en ansatt for eksempel blir sykemeldt eller slutter i jobben.
  • Nr den det gjelder mener at kontrollen i eget liv er oppndd, skal ikke alle hjelpepersoner trekke seg fra relasjonen. Hvor har vi det fra at utskrivninger fra alt mulig skal vre regelen? 
  • Den eller de som har den beste relasjonen med den det gjelder, skal fortsette holde kontakten over mange r som regel. Dette betyr ikke at kontakten m vre veldig tett hele tiden, det viktigste er at det er en pning for ta kontakt nr den det gjelder trenger det.
  • Den eller disse viktige personene i hjelpeapparatet, er de som, sammen med den det gjelder, skal ha mest si for hva som skal skje. Hvis noen for eksempel trenger behandling, skal det ikke vre ndvendig vente lenge p en samtale med en ukjent behandler for f pasientrettigheter. Flytt slik makt til den det gjelder, og til dem som kjenner den det gjelder best. 
  • La oss slutte si at den det gjelder ikke bryr seg, vil eller kan.

Et livslpsperspektiv 

Hvis vi sammen greier flytte det altoppslukende fokuset p den snevre perioden ettervern til personenes faktiske liv, vil hjelpen kunne gis mer effektivt, og bedre timet til hvor personen det gjelder selv er. Det viktigste er at relasjoner opprettholdes over mange r, og at makten flyttes til de som er nrmest utfordringene.

Folk med egen erfaring med rusproblemer, som n jobber som stttepersoner p rusfeltet, har forsttt dette for lenge siden. N m vi andre komme p banen, og lre fra dem som kjenner feltet best.

 

Rystet over sm barns sprkbruk

photo of young emotional boy on bright background
Trenger vi banne s inni helvete mye!?? Illustrasjonsfoto: Istock

- Det er ikke spesielt sjarmerende bli kalt drittkjerring eller hre barn si at de hater hverandre, sier styrer Raymond Tiochta. Han mener noe m gjres og at foreldrene m spille p lag med barnehage for f bukt med utviklingen.

Av Raymond Tiochta, styrer i Huser grdsbarnehage

- Peer du lyver!

- Nei, jeg gjr ei!

- N, s bann p at det er sant!

- Hvorfor banne?

- Tvi, du tr ei! Alt i hop er tv og tant!

Jeg vil anbefale alle til gjre som han Peer!

I rammeplanen str det at barnehagen skal bidra til at barna fr utforske og utvikle sin sprkforstelse, sprkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer. I barnehagen skal barna mte ulike sprk, sprkformer og dialekter gjennom rim, regler, sanger, litteratur og tekster fra samtid og fortid. Barnehagen skal bidra til at barn leker med sprk, symboler og tekst og stimulere til sprklig nysgjerrighet, bevissthet og utvikling (rammeplan side 47-48).

Les ogs:  Kvinner banner mer enn menn

Helt enig i det, og der skal vi ta vrt ansvar. Noe annet er at jeg vil pst at tidene har forandret seg i forhold til barns sprkbruk. Jeg har jobbet i barnehage siden 2001, og jeg m si at utviklingen i forhold til sprkbruk blant barna i barnehagen har forandret seg. Mulig jeg har blitt glemsk, men jeg vil pst at ord og uttrykk som barna i en barnehagehverdag sprer om seg i dag, ikke var dagligdags for et tir tilbake.

Raymond Tiochta

Hvordan har det blitt slik? Er det pvirkning fra tv, media og internett som har skylda? Er det foreldrene som har skylda? Er det barnehagen som har skylda? M samfunnet vrt ta skylda?

Jeg har ikke noe svar p dette, foruten at jeg setter skelyset p dette med sprkbruk. I gamle dager kunne man risikere f Zalo i munnen om man brukte ord som faen. Jeg sier ikke at vi skal dit igjen, for det er ikke en god lsning og Zalo er ikke godt, slik jeg husker det!

I dag er det mer eller mindre blitt et vanlig ord blant unge og eldre. Ordbruk og bannskap er p full fart inn i norske barnehager, og jeg kan ikke si at det er utrolig sjarmerende hre disse ordene blant barn. Drittkjerring, eller jeg hater deg er ting som ikke er akseptable i et barns vokabular. Hva er banning? Banning er uttrykk vi bruker nr vi fler avmakt eller manglende kontroll, eller har angst for miste den makten vi allerede har. Nr vi blir sinte eller redde fles det som en hjelp banne. Ogs nr noe gjr vondt. Tenk p snekkeren som bommer p spikeren og treffer tommelen, for faen i helvete, mulig det hjelper snekkeren imot smertene i tommelen! MULIG!

Sm barn har en periode da de tester ut bruken av tabuord. Det kan vre banneord eller andre tabubelagte uttrykk, for eksempel for ekskrementer og kroppsdeler som vanligvis ikke omtales. Foreldrene har da mulighet til vise sin oppdragermakt ved straffe eller avvise sprkbruken, det samme ansvaret m vi i barnehagen ta. Noe jeg ogs vet at vi gjr! For f bukt med dette tenker jeg at barnehage og foreldre m samarbeide tett, slik at vi kan sette en stopper for uakseptabel ordbruk blant barnehagebarn og skolebarn.

Ser heller ikke noe i veien med si ifra til voksne om man blir tff i sprket. For trenger vi banne s inni helvete mye!??!! Hper dere ser poenget mitt med siste setning, for det er ord og uttrykk som i utgangspunktet er helt undvendig i vrt sprk, slik jeg ser det. Om hver og en tar ansvar for ikke krydre sprket sitt med alle slags stygge ord vil barna ogs kunne utvikle et mer positivt sprk. For ingen foreldre eller barnehageansatte nsker bli kalt drittkjerring, og ingen barn vil bli fortalt at man hater en fra andre barn. La oss ta en felles dugnad for ett hyggeligere sprk, og jeg ser sikker p at stemningen vil bli lystigere for alle, bde hjemme og i barnehagen!

Hispanic worker getting injured with hammer inside building
Hva med rope stikkelsbr og morelltre neste gang du slr deg med en hammer? Illustrasjonsfoto: Istock

Hva kan man gjre om barnet banner da?

Noen nyttige tips kan vre: 

  •  overse det, rett og slett!
  • Foresl noe annet. Lek med ord og finn ord og uttrykk som kan hjelpe nr man trenger f ut en kraftsalve. Et eksempel; stikkelsbr og morelltre, istedenfor?., ja dere skjnner!?
  • Vr en god rollemodell. Barnet ser p deg og lrer mye om hva slags sprkbruk som passer i ulike situasjoner. Du kan ikke forvente at et barnehagebarn som hele tiden oppfordres til lre nye ord og uttrykke seg klart og tydelig ikke skal bruke de flelsesladede uttrykkene han/hun hrer deg si!

S om du slr hammeren p tommelen i ettermiddag, gi alt og rop ut et rungende og hyt; stikkelsbr og morelltre! 

Innlegget ble frst publisert hos Barnehage.no

Ikke rart mange fler avmakt mot politikerne

Marit Arnstad. Foto: Alexander Winger/Mediehuset Nettavisen

 

Av Marit Arnstad, parlamentarisk leder i Senterpartiet og gjesteredaktr i Nettavisen

I et samfunn som kan stadig mer, virker det som om vi greier stadig mindre.  Det som teller, telles ikke. Virkeligheten er alt for mangfoldig til passe inn i et skjema. Og folk vil i hvert fall ha seg frabedt f en dr i ansiktet nr de forsker f kontakt med offentlige instanser. Flere og flere opplever at de blir oversett, overprvd og overkjrt, selv nr de er ute i hyst rimelig rend. Det er ikke rart de tar til motmle.    

Alarmen gikk i redaksjonene i de store mediene sommeren 2016. Britene sa nei til fortsatt EU-medlemskap og amerikanerne valgte en president svrt f av oss trodde ville bli det. Begge disse begivenhetene, som antakeligvis vil sette merker i historiebkene, kom svrt bardus p kommentoriatet, som med ett s definisjonsmakt glippe ut av hendene sine. De hadde godblunket etter beste evne bde til integrasjonskreftene i EU og den liberale venstresida i USA.

I fjor hst og i vinter gikk s tastaturene igjen varme etter hvert som Senterpartiet steg p meningsmlingene. Var norske borgere i ferd med gjennomg et tilsvarende hamskifte som vi hadde sett i USA og Storbritannia?

Det de i forbifarten glemte, var at norsk motkultur har hundrergamle tradisjoner. Sentrum/periferi-konflikten har alltid spilt en viktig rolle i det norske meningslandskapet, ogs nr distriktspolitikken ikke har sttt hyt p den politiske dagsorden. Det handler om mer enn by og bygd, det handler om makt, og alles rett til bli hrt.

Les ogs: Du drmmer du, Slagsvold Vedum

Det er her mange kommentatorer har slitt. For den norske motkulturen er like mye venstreradikal som den er konservativ. Den er i hvert fall ikke fremmedfiendtlig. Den er for internasjonalt samarbeid og viser internasjonal solidaritet, men betakker seg for byrkratistyret i Brussel og har ikke ndvendigvis et kjrlig forhold til den internasjonale turbokapitalismen. 

Les ogs: Han er Norges Donald Trump

Amerikanerne valgte en president svrt f av oss trodde ville bli det. Foto: Kevin Lamarque/Reuters


De som desperat prver finne Trump i det norske politiske landskapet, vil hyst sannsynlig lete forgjeves i den norske motkulturen, som Senterpartiet er en del av. Men likevel m vi alle - uansett partifarge - konstatere at det er mange som sitter med en flelse av avmakt, bde i Norge og i resten av den vestlige verden.

Les ogs: Knapt borgerlig flertall i ny mling


Er dette et resultat av politiske beslutninger? Bde ja og nei. Det norske Storting har aldri vedtatt skape avmakt, men noen ganger bidrar politikken slike resultater.

Det er her det betingede ja ligger. Hvor flinke vi er til erkjenne dette, og bte p de problemer som snek seg inn dren mens vi sov, vil vre selve lakmustesten p samfunnsbygging i det 21. rhundre. Da vi etter alle solemerker gr rffere tider i mte enn det vi har opplevd i den gullalderen som rhundret begynte med.

S hva er det som gjr mange fler avmakt?

La oss frst begynne i helsevesenet. Under Arendalsuka i august fortalte avdelingsoverlege Arne Refsum ved Diakonhjemmet sykehus at legene bruker under 45 prosent av tiden sin p direkte pasientrettet arbeid. Han fortalte at det frer til en stor mistillit mellom den politiske ledelsen, de regionale helseforetakene og de ansatte. Alt for mange opplever at det gr for fort i helse- og omsorgssektoren. Det gjelder alts dem som trenger helsehjelp. Ja, kanskje srlig dem.

S politiet. 122 lensmannskontor skal legges ned i Norge i lpet av de neste rene. Samtidig bygges det opp s mange stillinger i Politidirektoratet (POD) at selv justisministeren fra Frp innrmmer at direktoratet m p slankekur. POD hadde i 2005 et budsjett p 85 mill. kr. I r har de et budsjett p over 300 mill. kr - og antallet ansatte ker stadig. Fra 2013 til 2017 kte antallet ansatte med 105 personer, fra 215 til 320 personer. Hva som har skjedd med lederlnningene blant politibyrkratene, er innlysende. Samtidig markedsfrer regjeringen det hele som en nrpolitireform. Dette fortsetter ufortrdent, selv om justisministeren selv har vrt p nippet til erkjenne at navnet neppe er srlig treffende

Utdanningssektoren. I lpet av de siste tirene har testregimet bredt seg ut i skoleverket som om det var en influensaepidemi uten ende. Det blir psttt at dette har med kvalitet gjre, men de som jobber i skolen ser at resultatet er noe annet. Tre av fire lrere i grunnskolen mener de bruker mer tid p rapportering og andre tidstyver i dag enn for tre r siden, viser en ny underskelse utfrt for Utdanningsforbundet i 2017.

Vi hopper videre til Nav. En etat mange trenger nr livet avviker fra det perfekte, som jo hender de fleste av oss. Kritikken mot etaten fra brukere er omfattende, selv om de som arbeider der ofte ufortjent blir skyteskive for en kritikk som har med systemet og ikke menneskene som jobber i det gjre. For ikke lenge siden sperret jeg ynene opp da jeg leste at Nav fra 3. april kuttet i brukernes mulighet til be om hjelp p Nav-kontorene uten ha et avtalt mte. De ble i stedet bedt om ringe eller ta kontakt over internett.

Pensjonistene hadde ftt smake Navs tilbaketrekning tidligere, og p en litt annen mte. Nav sluttet sende ut pensjonsslippen i postkassa, og ville bare sende ut digitalt. Mange syns det var bde leit og skummelt, fordi de ikke behersker den digitale teknologien. Ja, flere har rett og slett ikke pc.

Dette er bare en kort oppsummering og noen tilfeldig valgte eksempler. Men de har noe til felles. De handler om borgere som opplever at systemer ikke lenger tjener dem godt. Og hva verre er: Nr man prver sette seg i motverge, overses en med ivrig byrkrat- og politikersnakk som enten forteller at man ikke vet sitt eget beste eller at man kort og godt har blitt s dyr i drift at systemet dessverre m velge kutte kontakten. (Og hvis du har klager, kan du ringe vrt servicenummer og trykke 4 og firkanttast, s kanskje du hrer fra oss i lpet av noen uker ?)

Nr folk fler seg oversett og overprvd skaper det reaksjon. Den norske reaksjonen er ikke lik det vi ser i USA og Storbritannia, men den er like viktig. Dette er noe politikere br lytte til. Vi trenger en regjering som evner stoppe det kende byrkratiet og igjen sette folk i sentrum.

 

Arnstad: - Uaktuelt samarbeide med MDG og Rdt

Norsk gass gjr Europa grnnere

Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix

Av olje- og energiminister Terje Sviknes (FrP)

Norge gjr Europa grnnere. Det gjelder ogs norsk gass. Den bidrar til raske og store utslippskutt i land som Storbritannia. Dette hrer vi for lite om i klima- og energidebatten her hjemme.   

Norsk gassproduksjon har kt kraftig de siste 20 rene. Vi er verdens tredje strste gasseksportr, og gass utgjr om lag 21 prosent av samlet norsk vareeksport. Om lag 25 prosent av gassen som brukes i EU-landene kommer fra norsk sokkel. Gassen brukes til alt fra matlaging og oppvarming til industri- og kraftproduksjon. Den gjensidige avhengigheten dette skaper mellom Norge og EU-landene er bde viktig og til glede for begge parter.

I fjor ble halvparten av kullkraftproduksjonen i Storbritannia erstattet med gasskraft. Resultatet var at CO2-utslippene fra kraftproduksjon ble redusert med 25 millioner tonn CO2 - om lag halvparten av totale CO2-utslipp i Norge

Fra vre en liten bigeskjeft til oljeproduksjonen, eksporteres det n like mye gass som olje fra norsk sokkel. Kun en tredjedel av antatte gassressurser er s lang produsert. Det betyr at vi har ressurser til opprettholde produksjonen p hyt niv i tir framover, forutsatt at vi fortsatt frer en aktiv petroleumspolitikk.

Les ogs: Sviknes langer ut mot naive oljemotstandere

Store verdier

Petroleumsvirksomheten skaper enorme verdier til det norske folk. Virksomheten er grunnlaget rundt 185.000 lnnsomme arbeidsplasser over hele landet. Den er utvilsomt vr viktigste distriktsnring. Samtidig gjr vr gass at millioner av forbrukere i EU-landene har tilgang til rimelig, fleksibel, klimaeffektiv og sikker energi. Det er derfor ikke rart at mine europeiske kollegaer er interesserte i videreutviklingen av norsk sokkel. En aktiv norsk petroleumspolitikk er viktig for dagliglivet og konomien ogs i Europa.

Gass for kull

Gass er mye renere enn kull, og gir store muligheter for redusere utslipp. erstatte kull med gass i kraftproduksjonen er et enkelt, effektivt og billig grep for kutte klimagassutslipp og bedre luftkvaliteten raskt. Utviklingen i Storbritannia og i USA viser at det virker. I fjor ble halvparten av kullkraftproduksjonen i Storbritannia erstattet med gasskraft. Resultatet var at CO2-utslippene fra kraftproduksjon ble redusert med 25 millioner tonn CO2 - om lag halvparten av totale CO2-utslipp i Norge. I USA har gass i stor grad utkonkurrert kull i elektrisitetsproduksjonen. Dette er hovedrsaken til at CO2-utslippene fra kraftsektoren er redusert med over 500 millioner tonn de siste ti rene. Erfaringene fra USA og Storbritannia er konkrete eksempler p hvor raskt og effektivt kt bruk av gass kan gi utslippsreduksjoner. I tillegg understtter gass effektivt vind- og solkraft nr solen ikke skinner og vinden ikke blser.

Norsk gass er konkurransedyktig

Norske gassressurser er svrt konkurransedyktige i gassmarkedet. Det skyldes blant annet at vi har etablert verdens strste og mest, effektive og fleksible gassrrnettverk. Det gir lave transportkostnader og et stort konkurransefortrinn for norsk sokkel. Rrsystemet tilsvarer avstanden mellom Oslo og Bangkok, og strekker seg nord for Polarsirkelen. Om lag tre fjerdedeler av de antatt gjenvrende gassressursene p norsk sokkel ligger i nrheten av denne infrastrukturen i Nordsjen og Norskehavet. Gassen kan leveres direkte til Storbritannia, Tyskland, Belgia og Frankrike.

opprettholde gassproduksjonen p et hyt niv i tir framover kommer imidlertid ikke av seg selv. Det krever en fortsatt aktiv petroleumspolitikk som legger til rette for at vre felt videreutvikles, at lnnsomme funn bygges ut og at vi pviser de gassressursene som fortsatt ikke er funnet. Derfor m vi viderefre et effektivt og forutsigbart rammeverk, og f oljeselskapene til lete i vre mest attraktive omrder.

Foto fra Troll-platform: Foto: Tommy Ellingsen, Norsk olje og gass

En del av lsningen

En voksende befolkning i verden trenger  mer og renere energi. Verden vil ettersprre den gassen Norge har tilby, ogs i et scenario der vi nr mlene i Parisavtalen. Da vi utarbeidet vrt bidrag til avtalen, la vi til grunn at vi skal n klimamlene samtidig som vi har en sterk og konkurransedyktig petroleumsvirksomhet.

Som utviklingen i Storbritannia og USA viser gir gass raske, store og rimelige utslippskutt. Da er det drlig klimapolitikk avvikle norsk olje- og gassnring slik MDG, SV og Rdt nsker.

Les ogs: Klimaet blir ikke bedre av disse tiltakene

Et effektivt produksjonssystem, hy CO2-avgift, faklingsforbud og klimakvoteplikt gjr at de gjennomsnittlige CO2-utslippene fra norsk sokkel er lave sammenliknet med andre land. Og p Sleipner og Snhvit lagres rlig over 1,5 millioner tonn CO2 under havbunnen i stedet for slippes ut i atmosfren.

Med vr geografiske beliggenhet har vi en unik konkurranseposisjon i det store europeiske gassmarkedet. Da m vi fortsette p det sporet H/FrP-regjeringen har lagt. Vi m legge til rette for fortsatt leting og produksjon, og best mulig utnyttelse av den fantastiske infrastrukturen vi har bygd opp. Gjennom en slik satsing vil vi legge til rette for flere lnnsomme arbeidsplasser og inntekter til velferden vr. Samtidig kan vi tilby Europa en rimelig, ren, og sikker energikilde. En aktiv, forutsigbar og stabil petroleumspolitikk er derfor bra for bde Norge og Europa. Vi gjr Europa grnnere.

Arbeiderpartiets lgnkampanje

Foto: Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Av integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp)

Desperasjonen i Arbeiderpartiet nr nye hyder. N er det ikke deres egen politikk som er viktigst, men angripe H og FrP med usannheter.

Det har vrt en voldsom mengde angrep, lgner og pstander som rett og slett ikke stemmer. Nivet i denne valgkampen reagerer jeg p. Folk m gjerne kritisere meg og vr politikk, men jeg mener de m ikke fare med usannheter nr de gjr det. Vi m ha en ordentlig debatt. I dette innlegget gr jeg gjennom pstandene som er kommet som er feil. Her er sannheten:

Pstand 1: Listhaug skaper splid og et kaldere samfunn

Svar: Nei, selvsagt gjr jeg ikke det. Alle som kjenner meg vet hvordan jeg er som person. Men det som alltid har vrt grunnleggende for meg, helt siden jeg var liten, har vrt snakke direkte og tydelig. Jeg kommer ikke til skyve problemene under teppet nr vi str overfor dem. Nr det er andre som sprer lgn og kommer med hrreisende uttalelser mot meg, kan man sprre seg hvem det er som skaper splid.

Les ogs: William Nygaard advarer mot Sylvi Listhaug

Det er viktig at vi tar opp utfordringene, ogs innenfor integrering. Mye gr godt, men det er fortsatt omrder vi m jobbe med. For de som hevder jeg skaper frykt overfor innvandrere, stemmer ikke dette. Holdningene til nordmenn overfor innvandrere er faktisk blitt bedre de siste rene.

Det m vre mulig skille mellom diskutere innvandrings- og integreringspolitikk, og synet p innvandrere. Det er veldig mange av dem som jobber, str p, og gjr en fantastisk innsats i Norge. Det betyr ikke at vi m slutte diskutere utfordringene.

Pstand 2: Listhaug er ikke opptatt av integrering, bare innstramning

Svar: For det frste er det selvsagt en sammenheng mellom innstramninger og integrering. Antallet som kommer til Norge har ndvendigvis en sammenheng med hvor godt vi evner integrere dem.

For det andre er jeg veldig opptatt av integrering. Det siste ret har jeg beskt integreringstiltak i blant annet: Harstad, Vads, Larvik, Steinkjer, Oslo, Kristiansand, Bergen, Tnsberg, Nordmre og Flor. Grunnen til at det ikke er enda flere er graviditet og fdselspermisjon.

  • Noe av det vi har gjort p integreringsfeltet det siste halvannet ret:
  • Innfrt et kurs i norsk kultur og verdier p 50 timer for alle asylskere fra dag n.
  • Opprettet integreringsmottak for motiverte asylskere med hy sannsynlighet for opphold for komme raskt i gang med integreringen.
  • Krav om arbeidspraksis for alle i lpet av introduksjonsprogrammet.
  • Forebygge vold i mottak.
  • Enklere f arbeidstillatelse og komme raskt inn i arbeid.
  • kt ekstratilskudd for gi bedre oppflging i integreringen
  • Hurtigspor inn i arbeidsmarkedet for de med etterspurt utdanning.

Her er fra da jeg la frem Frp/H-regjeringens integreringsmelding med 69 egne tiltak. Du kan trykke p denne lenken om du vil lese alle tiltakene. Disse er vi godt i gang med, og mange av dem er allerede p plass!

blogginnlegg
Skjermdump fra NRK.

Pstand 3: Listhaug mener flyktninger blir bret p gullstol til Norge.

Svar: Det har jeg selvsagt ikke sagt. Det jeg sa var at man m bruke en betydelig egeninnsats for bli integrert i Norge. Det er ikke noen enkel sak, og det er ingen politikere som kan vedta at noen blir integrert. Det tror jeg de aller fleste er enige i. Jeg mener selvsagt ikke at flyktninger som gjennomgr en helt forferdelig reise, hvor de risikerer liv og helse, blir bret p gullstol! Her er hele sitatet mitt, satt i sammenheng:

? Den viktigste faktoren for god integrering er at utlendingen selv vil integreres. En kan ikke bli bret p gullstol inn i Norge. Det m stilles krav, og det gjr vi med dette forslaget. Det m f konsekvenser om man ikke oppfyller kravene.

Pstand 4: Listhaug vil skrote menneskerettighetene og pstand fra Rdt: [Forslag om lukkede mottak] kan sammenliknes med nazistenes okkupasjon

Dette er feil. Jeg har sagt at vi m utfordre internasjonale konvensjoner der de str i veien for sikre tryggheten til norske borgere. Selvsagt sttter jeg opp om menneskerettighetene. De er viktige av mange grunner. Men nr vi str i en usikker tid m vi se p det handlingsrommet vi har, og srge for at tryggheten til de som bor i Norge blir ivaretatt.

Det er av og til saker, uavhengig av hvem som sitter i regjering, hvor det behandles saker i domstolene knyttet til menneskerettighetene.

Theresa May, statsministeren i Storbritannia har sagt at dersom konvensjonene str i veien for tryggheten til folket, vil hun endre dem. Er hun ogs ekstrem?

I Arbeiderpartiets eget partiprogram str det: Samtidig vil vi ta initiativ til en gjennomgang av internasjonale konvensjoner for at disse bedre kan tilpasses vr tids flyktningsituasjon.

Hvem mener vi skal settes i lukkede mottak?

I tillegg til de som ikke klargjr ID nr de kommer, m vi kunne ha kontroll med de som ikke bidrar til oppklaring av sin ID nr de skal sendes ut. Vi har noen eksempler p farlige personer som vi ikke kan holde bak ls og sl fordi de ikke oppgir ID og vi derfor ikke finner ut hvilket land de skal sendes til. Nr menneskerettighetene hindrer oss her, mener jeg vi m utfordre dem. Det kan ikke vre slik at rettighetene til enkelte, farlige kriminelle skal g foran statens mulighet til effektivt sikre trygghet.

Hvorfor lyver de?

Arbeiderpartiet lyver av to grunner. De vet at de m samarbeide med Rdt, MDG og SV for f makten i Norge om de skulle vinne valget. Rdt nsker 100.000 flyktninger over fem r. MDG vil reversere alle innstramninger og pne grensene. SV mener at Sverige er et lysende eksempel i Europa p velgjennomfrt asylpolitikk. Et regjeringsskifte til Ap vil fre til kt asylinnvandring og nye innvandringseksperiment som vi ikke vet utfallet av. Bare Rdts forslag alene vil koste over 70 milliarder over fem r. Innvandringen alene vil spise opp Arbeiderpartiets skatte- og avgiftskning for vanlige folk.

Den andre grunnen er at Ap begynner bli desperate. De vet ikke hva de skal gjre, og da er det enkleste angripe Frp og meg. Sannheten er den at de ikke vil snakke om egen politikk, fordi de vil fre en mer liberal asyl- og innvandringspolitikk. Hva vil skje neste gang mediene lager mye press p politikerne ? vil Ap da ogs invitere 10.000 nye flyktninger som frer til over 31.000 asylskere, akkurat som vi s i 2015?

Selv om asylinnvandringen er under kontroll til Norge n ? og det er jeg glad for, er det stor familieinnvandring til Norge. Som ABC Nyheter avdekket er det frste halvr kommet nrt 10.000 ikke-vestlige innvandrere til Norge. En av grunnene til dette er at Ap og Sp stemte ned innstramninger i familiegjenforeningspolitikken, og har vedtatt opprettholde srfordelene for flyktninger i folketrygden.

Dette er bde sterke signaler, og lssluppen politikk som frer til at ikke-vestlige kommer til Norge og fr det meste finansiert av staten, fremfor at med vr politikk mtte de som henter familien faktisk vre i stand til forsrge familien frst. Det mener jeg bare skulle mangle.

De siste dagene blir tffe. Valget er rett rundt hjrnet, og Ap har satt igang valgkampmaskineriet sitt for sverte, lyve og drive med propaganda. N hper jeg alle dere som sttter Frp eller meg str opp i denne kampen og srger for at vi vinner dette valget. Fem mlinger p rad har vist fremgang for Frp og ikke-sosialistisk flertall. Det er bra, og viser at valgseier er innenfor rekkevidde.

N m vi bare st p de siste dagene!

Innlegget ble frst publisert p Sylvi Listhaugs blogg. 

 

Her blir Listhaug kalt jvla rasist-jvel

Sporene burde skremme, Jonas

John G. Bernander. Foto: Terje Bendiksby/NTB Scanpix

Av John G. Bernander, nringslivsleder og tidligere nestleder i Hyre

Fra drmmetall p 36-37 prosent oppslutning i fjor hst, til svalestup i mlingene, ned mot krisetall for Arbeiderpartiet n. Slik er status bare f dager fr valget. Forstsegpere, journalister, kommentatorer, partivenner og uvenner kappes om forklare, hva kan ha gtt galt? Joda, en mer aggressiv tone, heftig mange avbrytelser av motdebattanter, problemer med vaktmesteren og brygga i Arendal, kan sikkert ha sitt si. Men, dette er smligheter.

Innlegget ble frst publisert i Bernanders blogg 

Jeg tror svaret ligger annetsteds, og det er mye mer fundamentalt. Arbeid for alle, blankpusset valgkampretorikk, kontinuerlig hamring p budskapet om at landet trenger forandring, ny ledelse for redde konomien, sikre arbeidsplassene og skape trygghet i familekonomien. Ja, men folk flest ser jo ut til klare seg bra, Jonas. Ledigheten gr ned, det meldte NAV i gr, og har gjort det ni mneder p rad. Konjunkturbarometere fra Norges Bank, bankenes vismenn og NHO og viser, at pilene peker oppover. Regjeringen er godt p vei til lykkes med det viktigste- f Norge tilbake p sporet etter et historisk oljeprisfall, som rystet landet og preget starten for Ernas regjering.

Graf fra pollofpolls.no

Nr kartet ikke stemmer med terrenget. Nr retorikken kolliderer mot virkeligheten. Da gr det galt. Lrdommen er at kartet m rettes og slagordene skrotes. Jeg vet det, for vi gjorde det ikke! Kaci, jeg og Hyre tapte valget i 93. Sporene derfra burde skremme, Jonas.

Den gang regjerte Gro Harlem Brundtland. Etter norsk bankkrise og internasjonal nedgangskonjunktur var arbeidsledigheten oppe i over 200.000, rentene rekordye og boligln p rundt 15 prosent var ikke uvanlig. Frustrasjonen blant folk i Norge var stor, og nsket om f til endring penbar. Kaci og jeg la vre valgkamplaner og lsninger opp etter det. Ny giv for Norge, var vrt slagord.

John G. Bernander og Kaci Kullmann Five. Foto fra 1992. Foto: Pl Hansen/NTB Scanpix

Frem mot sommeren var H p flere mlinger strre enn AP. Etter Hyres landsmte i mai 93, ble den nye unge partiledelsen genierklrt. Alt l til rette for at vi skulle vinne makten tilbake. Vi stod for en ny kurs, og vi fremstod med et lag som hadde energi og kompetanse til rydde opp. Kanskje ble vi litt beruset av egen suksess? Vi s ikke tidsnok, at verden var i endring. Rundt rsskiftet hadde nasjonalbankene i Europa gitt opp forsvare valutakursene sine med hye renter. Bundesbank satte ned styringsrenten. Andre land fulgte etter. Bare fra juni til august satte Norges Bank ned rentene 4 ganger. Fasiten fikk vi frst senere fra  blant annet  konomisk Utsyn.

Jeg husker NRKs flaggskip Sommerpent i begynnelsen av august intervjuet bankene, som da kappet om redusere rentene. DNC med 1,3 prosent p de beste lnene, Kreditkassen - 0,5 for alle den samme dagen. Vi fikk mte en ung familie, som fra jul til sommeren opplevde spare 87000 kroner i renter. N slapp de dobbeljobbing, og de kunne slakke ut litt p livreima. Husholdningene pustet lettet ut. Faren var over, de kunne begynne kjpe biler, TV og vaskemaskiner. Lavere rente, investeringene fulgte og s smtt begynte ledigheten falle. Kaci og jeg holdt fast, ny giv sa vi-st kurs sa Gro.

Les ogs: Fremgang for Hyre og borgerlig flertall p ny mling

Virker det kjent? Da vi skulle evaluere et ynkelig valgresultat for Hyre, var en konklusjon- I lpet av sommeren og ettersommeren viser materialet at Hyres elendighetsbeskrivelse av mange ble oppfattet ikke vre i samsvar med virkeligheten. Jeg tror vi er her igjen, men n er rollene mellom partiene skiftet.

Jonas Gahr Stre. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix

Ap og Jonas rdgrnne stttespillere svartmaler om arbeidsledighet, sentralisering og kende forskjeller. De fremstr unyanserte, ensidig kritiske i en tid hvor de fleste konomiske indikatorer peker oppover. Folk kjenner seg ikke igjen i skremmebildet. Regjeringen har kontroll. Erna og Solvik Olsen bygger landet, ledigheten faller, og selv i oljefylkene Agder og Rogaland melder bedriftslederne om at optimismen er tilbake.

I tilsvarende situasjon anviste Kaci og jeg behov for innstramminger og kutt i sykelnn. N vil Jonas og AP mte gryende optimisme med 15 milliarder i skatteskjerpelse, og SV vil ha mer. Kanskje Jonas burde sale om? Det ville vrt fornuftig erkjenne, at det gr bedre, la svartmalingen ligge og vise evne til justere det politiske budskapet. Det ville vrt mer troverdig, enn i siste statsministerduell vre den som kritiserte Ernas lederegenskaper. Som i 1993, tror jeg nsket om st kurs trumfer. Nr kartet ikke stemmer med terrenget, er det nok kartet som er feil!

Venstre gjr forskjellen

Trine Skei Grande. Foto: Astrid-Helen Holm/Mediehuset Nettavisen

 

Av Trine Skei Grande, leder i Venstre og Nettavisens gjesteredaktr

Det er underlig oppleve forskjellen p drive valgkamp ute blant folk og hva mediene skriver om. De jeg mter nr jeg er ute og reiser, str p stand p et lokalt handlesenter eller banker p drer i et nabolag et stykke utenfor hovedstaden, de har gjerne noen saker de er veldig opptatt av, eller de lurer p hva de ulike partiene mener er viktigst. Men om man bare flger med p TV og i de strste avisene, ja da handler alt om hvem som gr opp og ned p de siste mlingene og hvem som vil samarbeide med hvem.

Jeg mener det er sakene som er viktige i valgkampen. For Venstre er de viktigste sakene skole, arbeidsplasser og milj. Vi mener disse sakene henger sammen, for vi trenger mange kloke hoder som har gtt p en god skole bde til skape framtidas arbeidsplasser, og til lse klimakrisen slik at vi etterlater en bedre verden til de som kommer etter oss. Vi m satse p de som skaper nye jobber nr oljenringen ikke lenger vil vre det konomiske lokomotivet den har vrt, og de nye jobbene m vre grnne og miljvennlige. Det klarer vi bare om vi skaper en skole som gir absolutt alle barn muligheten til lykkes i livet.

Se video: Skei Grande forklarer hvorfor hun vil danne regjering uten Frp: (Bloggen fortsetter under)

 

 

 

Et bedre samfunn

Det er det valgkampen handler om for meg: snakke om de endringene vi vil gjre for skape et bedre samfunn - et bedre liv, for alle.

De fleste partiene er enige om at skole, milj og arbeidsplasser er viktige saker, men vi har forskjellige mter arbeide p for n mlene vre. Ap og de andre partiene p venstresiden mener kte skatter er det norsk konomi trenger mest av alt - det tror ikke jeg og de partiene jeg vil samarbeide med etter valget.

Flere partier tror det viktigste for norsk skole er at alle lrere har nyaktig like mange elever i klassen - jeg tror det er viktigere at lrerne er rasende dyktige til lre bort, at de skjnner at alle elever er forskjellige og har tid til se hver enkelt unge for den de er.

Noen tror vi skal redde miljet med forbud, ved begrense folks liv - jeg tror mer p utnytte den positive kraften som finnes i det norske nringslivet, et nringsliv som har stor omstillingsvilje, stor kreativitet og som nsker vre med ta ansvar for framtida.

Noen tror vi skal skape nye arbeidsplasser ved plukke ut noen f industrigiganter og srge for at det er staten som eier dem. Jeg tror mer p la hundrevis og tusenvis av gode ideer blomstre, og gi folk som tar sjansen p noe helt nytt litt drahjelp i starten. For eksempel ved gi nystartede bedrifter fritak for arbeidsgiveravgift for de fem frste de ansetter.

Frp-leder Siv Jensen (t.h.) og integreringsminister Sylvi Listhaug. Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Valg gjr en forskjell

Det er klart at valg gjr en forskjell, i menneskers liv og for hvilket samfunn vi fr. Det er forskjell p de to regjeringsalternativene p borgerlig side - en regjering av Hyre, Venstre og KrF vil fre en annen politikk p mange omrder enn en regjering med Hyre og Frp.

P samme mte vil det vre forskjell p en regjering der Ap sitter alene, der de sitter sammen med Senterpartiet, og om SV, Rdt og MDG skal vre med eller ikke.   

Hvis du er en av de mange jeg har snakket med som nsker at Erna Solberg skal fortsette som statsminister, men som samtidig nsker en varmere, grnnere og rausere politikk, da br du stemme Venstre.

Hvis du nsker fortsette den store satsningen p kunnskap i skolen vi har gjennomfrt, men vil at det skal vre strre rom for forskjellige lsninger i klasserommene, da br du stemme Venstre.

Hvis du vil at de som skaper nye arbeidsplasser, grnderne, innovatrene og smbedriftene vre, skal ha den samme tryggheten som alle andre har hvis de blir syke eller gravide, da br du stemme Venstre.

Hvis du vil at byrkratiet skal slankes og meningslse regler, skjemaer og rapporteringskrav skal fjernes, da br du stemme Venstre.

En bedre regjering

Det er ingen tvil om at det borgerlige flertallet har sttt bak viktige reformer som vil sette Norge bedre i stand til mte utfordringene framtida bringer. Samtidig mener jeg at vi trenger en grnnere og rausere regjering, som ser mot sentrum i stedet for ytterkanten i norsk politikk.

Vi trenger en regjering som synes at mangfold og internasjonalt samarbeid er bra, og som ikke vil lete etter alternativer til ES-avtalen. Vi trenger en regjering som tar Norge framover, med reformer og modernisering - ikke en regjering som ser bakover og mener alt var bedre fr.

Derfor er det beste for landet vrt en blgrnn regjering av Venstre, Hyre og KrF.

Det vil bli en regjering som verner Lofoten, Vesterlen og Senja og som oppfyller Norges klimaml.  Det vil bli en regjering som belnner de som skaper en arbeidsplass for seg selv og noen til og som gjr hverdagen enklere for folk flest.

Det vil bli en regjering som srger for en god og moderne skole for alle barn, med kvalifiserte lrere og tidlig innsats for dem som sliter. Og det vil bli en regjering som str opp for opp for liberale verdier som likestilling, ytringsfrihet og toleranse.

Kort sagt vil det bli en regjering som bde tror p og jobber for at framtida skal bli bedre enn fortida.

Du avgjr

Det er din stemme som avgjr om vi fr en snn regjering eller ikke. Om Venstre kommer over sperregrensen utgjr det ikke bare forskjellen p om vi fr et borgerlig flertall eller ikke. Det vil ogs vre med avgjre om vi fr en ny, borgerlig regjering, med Hyre, Venstre og KrF i stedet for Hyre og Frp. Det vil vre en bedre regjering enn den vi har i dag, og en langt bedre regjering enn en Ap-ledet regjering med et uvisst antall samarbeidspartnere som trekker i forskjellige retninger.  

S i dette valget har du en stor mulighet til avgi en stemme som virkelig vil utgjre en forskjell. I dette valget, s er det Venstre som utgjr forskjellen.  Godt valg.

- Flytt fra Malm, sa politiet

Av Henrik Jnsson, entreprenr og bedriftssjef. Frst publisert i Svenske Dagbladet.

Jeg bor med min familie i en loftsleilighet p Gamle Vster i sentum av Malm, og i forrige uke vknet jeg av et innbruddsforsk i trappeoppgangen. En av de fire tyvene sto utenfor vr ytterdr og flyttet p mine seks r gamle dtres sparkesykler.

Jeg var alene med barna og bar dem sovende opp i verste etasje mens jeg ringte 112. Innbruddstyvene knuste like etter et vindu i leiligheten under vr, mens jeg uten hell lette etter noe bevpne meg med fr en eventuell konfrontasjon. Da naboen tente lyset i trappeoppgangen stakk tyvene av sted, og jeg s dem tydelig fra soveromsvinduet.

En halvtime senere avga jeg forklaring til en ung og synlig herdet politimann. Da jeg ga signalement flte jeg meg ubekvem, og etter en kort beskrivelse av klrne deres, begynte jeg forklare at det var vanskelig diskutere opphav og etnisitet, men politimannen avbrt meg:

- Slutt, du gjr ingen feil. Bare fortell hva du s, vi ser det hele tiden.

Etterp ble jeg fortalt at det er en innbruddsblge i nabolaget vrt, og at signalementet jeg ga tilsvarer en aktiv liga-profil.

Jeg spurte politimannen hvordan jeg p best mte kunne beskytte familien min mot lignende situasjoner i fremtiden. Han sukket og s sliten ut.

- Helt rlig, ved ikke bo i Malm. Dette skjer s ofte at det er umulig hndtere.

I samme yeblikk fltes forskjellen mellom torgfrt statistisk kende samfunnssikkerhet og praktisk erfaring svrt penbar, selv om jeg er klar over at dette er anekdotisk argumentasjon.

Morgenen etter ble bitene av en antikk vindusrute sopt sammen og jeg reflekterte over det bo i Malm i en privat Facebook-trd, at antakelig br sikkerhet prioriteres foran utsmykning nr det gjelder ytterdrer. Jeg gjenga ogs min samtale med politiet, og i hp om kunne forebygge kriminalitet, ogs signalementet p gjengen som opererer i vrt nabolag. Det siste viste seg ikke vre lurt.

I lpet av et par timer hadde journalister gjort Facebook-samtalen om innbruddet, om til en historie med meg som hovedperson, og i nedlatende ordelag meddeltes en betydelig mengde velkjent identitetspolitisk liturgiundervisning.

Jeg kan ikke understreke nok den kontraproduktive tonedvheten i en slik vilkrlig belrende holdning, nr den til og med anses som berettiget for kuppe en privat advarsel om en svrt brutal type sikkerhetskrenkelse, der jeg bare timer tidligere sto i mrket med en hammer i hnda, klar til forsvare barna mine med fysisk vold.

I lpet av dagen fr jeg SMS fra en slektning: S teksten din. De var i nabohuset vrt i gr. Jeg gr og handler i butikken. Der fr jeg sprsmlet: Var det innbrudd hos dere i natt? De var her i forrige uke.

Hvordan hndterer samfunnet dette? Helt rlig, ved ikke bo i Malm? Med dagens beskatning krever jeg et bedre svar. Jeg tilhrer ikke en hr av de som roper ulv ulv, som hele tiden mener samfunnet gr i opplsning. Jeg innehar derimot en egenskap, etter livslang erfaring, kalle en spade for en spade. Hvordan man enn ser p det, s ker kriminaliteten i Malm.

Vi befinner oss i en situasjon som omgende krever svrt virkningsfulle handlinger.
MALM: Den svenske byen man ikke br bo i, skal man fle seg trygg, jmf politiet.

Se Nettavisens videoreportasje fra Rinkeby i Stockholm:

La velgerne bestemme mer

Horten 20170823.Valg 2017. Det er mulig  stemme p en rekke steder. I stemmeavlukket er det lister for alle partiene.Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Hvis Stortingsflertallet hadde fulgt regjeringens forslag, ville du kunne gitt kryss p personer ved stortingslisten i r. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Av Erna Solberg (H), statsminister og Nettavisens gjesteredaktr

Om ti dager er det valg. Du kunne ha ftt muligheten til velge hvem som kommer inn p Stortinget, ikke bare hvilket parti. I de fleste land i verden har velgerne innflytelse p hvilke personer som velges inn, ikke bare hvilket parti som fr mandat(er). Snn burde det vrt i Norge ogs.

To ganger har stortingsflertallet stemt ned forslag fra borgerlige regjeringer om at du skal kunne stemme p personer p den enkelte partilisten ogs. Senest for under to r siden. Hvis Stortingsflertallet hadde fulgt regjeringens forslag, ville du kunne gitt kryss p personer ved stortingslisten i r.

Regjeringen foreslo overfor Stortinget en endring i valgloven som gir samme system for innflytelse ved stortingsvalg som vi har ved fylkestingsvalg. Det betyr at du som velger ville kunne gi personstemmer p stemmeseddelen. En slik ordning ville gitt kt engasjementet rundt valg til vr nasjonalforsamling og styrket den enkeltes innflytelse p det endelige resultatet mht. hvem som havner p Stortinget. 

Erna Solberg er gjesteredaktr i Nettavisen. Foto: Alexander Winger/Mediehuset Nettavisen

Dette er noe jeg har vrt opptatt av lenge, og jeg har som stortingsrepresentant ogs fremmet forslag til endringer som gir mer innflytelse til velgerne. 

Mer enn hver tiende velger gjorde endringer p stemmeseddelen ved forrige stortingsvalg. Det viser at det er et stort engasjement for pvirke hvem som velges. Men endringene betyr alts ingenting, med mindre minst 50 prosent av et partis velgere gjr det.

Selv om mange velgere endrer stemmeseddelen ved stortingsvalg, har det med dagens valgordning ikke pvirket valgresultatene. Derfor var det viktig fremme et forslag som ville gitt deg som velger reell innflytelse over hvem som skal representere deg p Stortinget. 

Les ogs:  Dette vil ikke partiene at du skal forst

Dessverre fikk forslaget bare stemmene til Hyre, Venstre og MDG. Senterpartiet var for i prinsippet, men ikke vrt forslag. Jeg forstr ikke hvorfor de andre partiene er s redd for gi velgerne mer innflytelse og sette stortingsrepresentantene under litt konkurranse, slik stortingsrepresentantene har srget for at bde kommunestyre- og fylkestingsrepresentanter er.

Jeg hper at i neste stortingsperiode vil de vrige partiene snu, nr Hyre fremmer forslaget p nytt.

Les ogs: Arbeiderpartiets skatteblff

 

Stre kan lide samme skjebne som Clinton

Jonas Gahr Stre har samme problem. Han er og blir en elitistisk kapitalist som Hillary Clinton. Foto: NTB Scanpix

 

Av anonym*
 
Jonas Gahr Stre kan komme til lide samme skjebne som Hillary Clinton. Av nyaktig samme rsak. Deres felles skjebne er forbausende lik, bde i oppladning, fremtoning og konsekvens.
 
La meg for ordens skyld understreke at jeg finner f paralleller mellom motkandidatene, Erna Solberg og Donald Trump, men deres rolle i dramaet er lik.
 
At Hillary Clinton ble feid av banen av karismatiske Barack Obama i 2008, lot seg forst. At hun tilsvarende skulle feie Donald Trump - eller enhver annen demokratisk eller republikansk kandidat - av banen 8 r senere, var til det siste tatt for gitt. Men Hillary Clintons - og Jonas Gahr Stres - problem, er at de er uvalgbare, unelectables.

Les ogs: Stres maktbegjr
 
Selv om alle vel visste det, ble det etterhvert understreket og fokusert p hvor utrolig elitistisk Hillary Clinton egentlig er. Hvordan kan en som har jobbet i det offentlige hele sitt liv vre hundremillionerdollarmillionr? Det ble til slutt for penbart at avstanden mellom Clintons person og budskapet hun formidlet, ikke lot seg forene. Empatien med de underpriviligerte ld hult. Innlrt.

Jonas Gahr Stre har samme problem. Han er og blir en elitistisk kapitalist. Det var nesten smertefullt se Gahr Stres resym under statsministerduellen p NRK. Elitepreget skinner klart og tydelig gjennom alle valg Jonas har tatt i sitt voksne liv.
 
Symptomatisk snakkes det ikke n om Gahr Stre gjorde nok for forsikre seg om at arbeider p brygga var rent og ryddig skattemessig - det snakkes om at han faktisk har vaktmester p hytta. Landstedet er nok en mer presis beskrivelse, med opparbeidede uteomrder og egen brygge. Slik mangemillionrer flest velger innrette seg. Ikke noe kritikkverdig i det, isolert sett. Det er diskrepansen mellom personen og den uttrykte empatien med sine velgere som er problemet.

Les ogs: Arbeiderpartiets skatteblff
 
N skjer nyaktig det samme med Gahr Stre som med Clinton. Stre blir mtt av stadig synkende oppslutning p mlingene. Det ser drligere og drligere ut for hver dag valget nrmer seg.  Dette er uhyre demoraliserende, og Gahr Stre begynner - i likhet med Clinton -  fremst sliten og irritert over det stadige gnaget om synkende oppslutning, krydret med eksempler fra deres ellers elitistiske tilvrelse, som har lite eller intet til felles med elektoratet.
 
Tipset er at vi ved valgdagen str i samme situasjon som USA 8. november 2016 ? 75 prosent sjanse for Ap-ledet regjering, og 25 prosent sjanse for Hyre-ledet. Men 25 prosent sjanse tilsvarer sjansen for knipse kron to ganger p rad.

Stre: - Har penger i ikke-etiske fond

Skulle det - for Ap - utenkelige skje, at Gahr Stre ikke blir statsminister, vil det bekrefte hypotesen om at han rett og slett er uvalgbar, og han er ferdig i politikken.
 
Men mest sannsynlig er det alts at han redder regjeringsprosjektet. Med et historisk svekket Ap og et historisk sterkt Sp. Det hres ut som kameler til frokost, lnsj og middag. Det sprs om det gjr ham mer valgbar ved neste korsvei.

*Forfatteren er anonym p grunn av sin stilling