hits

september 2016

Ytringsfrihet til besvr



Av sl S. Manouchehri, formannskapsmedlem Lillesand Hyre

Vi mennesker besitter en umistelig rett til ytringsfrihet. En pen debatt med tilgang til fakta og et bredt spekter av ulike tolkninger er grunnleggende for demokratiet. Et demokratisk samfunn m ha en hy toleranse for uenighet om politiske, moralske og personlige meninger. tolkningene er i mot deres egne politiske, moralske eller personlige syn.

Samtidig opplever vi stadig hre krav om at ytringsfriheten ikke m misbrukes, og at den kun skal og br garanteres og beskyttes nr den brukes for samfunnets beste. Provokasjoner eller hn. mot andres verdier og tro fortjener ikke den samme beskyttelse. I virkeligheten har provokasjon og ydmykelse av andres verdier gjennom historien vrt det som har frt til fremskritt og kt frihet . I Vesten og andre steder i verden.

Vi m trre stille oss selv sprsmlet hvordan henger det felles beste og de felles rettigheter sammen med FN-konvensjonens bestemmelser om ytringsfrihetens grenser. Er det en forutsetning for ytringer at for kunne gjre krav p lovens beskyttelse skal man fremme rettferdighet og det felles beste og i s fall hvem er det som definerer dette? Det vil her forekomme forskjellige holdninger og meninger p tvers av grensene.

Sannheten er at ingen av disse begrepene inngr i FNs konvensjon om politiske og sivile rettigheter, i konvensjonen om rasisme eller internasjonal lov om menneskerettighetene. Og hvis vi i likhet med generalsekretren Ban Ki-Moon holder kritikk av andres verdier som rettesnor for hva som kan sies eller ikke, er det ikke stort man kan ytre i denne verden. Dette er nettopp en taktikk og sprk diktatorer bruker for kneble alle kritiske rster. Dette ser vi blant annet eksempler p fra Iran.

Etter terrorangrepet mot Charlie Hebdo har selvsensuren i store deler av den vestlige verden blitt ytterligere forsterket nr det gjelder debatten om islam. Det skyldes til dels av frykt for eget liv og p den andre siden ubehaget det frer med seg konfrontere et s flsomt emne.

Nr vi angriper islamismen enten med satire eller med ord, forsvarer vi til gjengjeld muslimer som likeverdige borgere, som frst og fremst er nordmenn, alts borgere i ett land bygget p verdslige prinsipper og p likhet for loven.

Selv om mange mener at hvis man kritiserer religionen, angriper man samtidig de troende, men det er ikke tilfelle. Islamismen stiller politiske krav, s den er noe mer enn bare religion. Dette er lettere forst i de landene der islamismen er mer utbredt.

Fritenkere i den muslimske verden sttter disse rstene og gir klar beskjed tilbake at det er nettopp sekularisme, et verdslig politisk system som sikrer religionsfriheten. Det er det som garanterer at ingen religion kan stille egne politiske krav. Det er ikke tilfeldig at nettopp de landene hvor religionen har politisk makt at religise mindretall blir fratatt sine rettigheter og utsettes for forflgelse.

Det er naivt tro at fanatikere vil falle til ro om vi byer av. Om enn bare litt. Det vil vre som mate en lve med hestekjtt i den tro at lven dermed vil slutte med g p jakt etter andre dyr.

Vi m aldri godta at ytringsfrihetens grenser skal bestemmes  av sinte folkemengder og terrorister. Det gjelder ogs kravene om nye lover som kriminaliserer kritikk mot religise flelser og symboler, spesielt den stilltiende internaliseringen av grensene som intimidering, trusler og vold medfrer.

Tidenes kollektivsatsing i Oslo

Oslopakke 3-samarbeidet

Av: Lan Marie Berg, byrd for milj og samferdsel

Det grnne skiftet i Oslo-transporten er i full gang. Neste r legger byrdet opp til gjre det enda enklere la bilen st, gjennom en kraftig satsing p flere kollektivavganger og flere sykkelveier. Mens antall reisende i kollektivtransporten i den forrige bystyreperioden kte med i snitt 3,6 % per r, planlegger vi til neste r for en passasjervekst p hele 10 % til neste r med budsjettet som ble lagt frem denne uka.  

Nr Gunnar Stavrum beskriver De Grnnes frste egne Oslobudsjett som en ?kattepine? for partiet, er dette derfor en omtale jeg ikke kjenner meg igjen i. Jeg er svrt stolt av ha lagt frem et budsjett som setter en ny kurs for hovedstaden. Tilbudet til de reisende utvides kraftig med flere og hyppigere avganger for buss, trikk og t-bane. I budsjettet foreslr vi ke kollektivbevilgningene i 2017 med 79,5 mill. kr, som er mer enn kningen i hele forrige bystyreperiode. De kte driftsmidlene gir dessuten rom for fase inn utslippsfrie busser, slik at de frste elbussene vil rulle p Oslos veier i 2017.

I tillegg til dette har byrdet takket vre knallharde prioriteringer i Oslopakke 3-forhandlingene fr sommeren sikret en historisk opptrapping av investeringer i kollektivtransporten. Bare de neste fire rene har vi sikret mer enn en dobling av investeringene i t-bane og trikk i Oslo, fra 1,9 mrd. kr til hele 4,9 mrd. kr. Det gjr at vi kan sette i gang med bygging av nytt signalanlegg p t-banen, Fornebubanen, kjpe inn nye trikker, og ha fullt trkk videre p ny sentrumstunnel p t-banen og utvidelser av trikkenettet. Det vil gjre at vi i rene som kommer vil kunne utvide kollektivtilbudet enda mer.

Veien mot gjre Oslo til en sykkelby fortsetter. Utbygging av tte byruter for sykkel er i full gang. I r ligger vi an til tredoble utbyggingstakten sammenliknet med i fjor, og pner mer enn 10 km nye sykkeveier og sykkelfelt. Mlet vrt er bygge 60 km med sykkelvei, sykkelfelt og bilfrie gater fr neste kommunevalg.

Samtidig Stavrum har rett i at billettprisene vil ke noe fra neste r, som en flge av Oslopakke 3-forhandlingene. De Grnne og Venstre kjempet hardest mot dette, mens Hyre sto steilt p at de kollektivreisende ogs mtte bidra dersom de skulle akseptere hyere bompenger.

I forhandlinger m man som kjent gi og ta, og vi mtte til slutt gi oss p en viss kning i kollektivprisene. Det mener jeg var en helt riktig vurdering, fordi avtalen totalt sett ble historisk bra. Vi fikk sikret 50 milliarder mer til kollektiv og sykkelveier de neste 20 rene enn det det var fr byrdsskiftet, og fikk Akershus og Oslo Hyre med p et ml om redusere biltrafikken. Vi fr ny T-banetunnel i Oslo, T-bane til Fornebu og til Nedre Romerike, nytt signalanlegg til T-banen, raskere avganger p alle linjer, nye trikkelinjer, og fr fullfrt sykkelveinettet som Oslo har ventet p siden 70-tallet. Det er liten tvil om at kollektivreisende, gende og syklende kommer best ut av Oslopakke 3-avtalen.

185 mennesker dr hvert r for tidlig i Oslo av luftforurensing. Snn kan vi ikke ha det. Derfor legger byrdet til rette for at mange flere kan reise kollektivt, sykle og g, og for mer liv i byen. Vi sikrer store fordeler for de som velger kjre elbiler og utslippsfrie kjrety, samtidig som det skal bli dyrere kjre fossilbil og biltrafikken totalt sett skal reduseres.

Stavrum har helt rett i at folk m ha gode og attraktive alternativer til bilen. Med finansiere en historisk vekst i kollektivreiser til neste r, mer enn dobling av kollektivinvesteringene, og full fart i bygging av nye sykkelveier, viser byrdet med sitt budsjettforslag hvordan et grnt skifte ser ut i praksis.

 

Rett til d, nr vi dr

Av Kathrine Liller, dansk songeprest og blogger

Min mormor ble forskt gjenopplivet, selv om hun var dd. Fra hun falt om i min mors armer til ambulansen ristet av de stt man sendte gjennom hennes stille gamle hjerte, hadde det gtt 20 minutter. 89 r. Dd i eget hjem den 4. mai, hvor man i skinnet fra stearinlysene rev henne ut av sengen, ned p en bre, ut i en ambulanse. Selv om det ikke var sannsynlig at hun skulle vkne igjen. Hvordan kunne det skje? Svaret er enkelt: hjemmehjelpen fulgte bare reglene. Ringte til ambulansen, fr de ringte til min mor. Ambulansefolkene kom inn dren i minuttene etter at min mormor trakk sitt siste sukk, men det hindret dem ikke kreve at hennes avsjelede legeme ble lagt p bre, bret hun av sitt hjem og p vei mot sykehuset ble gjennomristet av elektriske stt. 

Vi kan ikke d, ikke engang nr vi gjerne vil. Etisk Rd jobber med en rapport om Etik ved livets afslutning. Takk for det. S livredd for dden er helsevesenet at den hardhendte gjenopplivingen ved min mormors dd ikke er et enkelttilfelle. Tvertimot. Urgamle mennesker p pleiehjem landet rundt skal forskes gjenopplivet, hvis de uten forvarsel fr hjertestans. En dd de fleste drmmer om, men hvis den rammer, skal det tililende helsepersonalet gjenopplive for enhver pris. Usmmelig omgang med lik har en akuttlege kalt den praksisen, at Alarmcentralen oppfordrer pleiepersonale p pleiehjem til starte hjertemassasje og bruke hjertestarter, selv om pasienten har begynnende ddsstivhet.

Les ogs: - Dette handler om la oss f d av noe

Ingen kan nekte bli gjenopplivet. Ledelsen for Patientsikkerhed (organisasjon som skal styrke pasienters sikkerhet i Danmark) opplyser at helsepersonell har plikt til forske gjenoppliving, med mindre en lege har skrevet i journalen at gjenoppliving frardes.Det kan legen frst gjre nr man har hatt en konsultasjon. Men hvis personens helsemessige og behandlingsmessige tilstand endres frafaller beslutningen og man m snakke med legen p nytt. Et livstestamente gir ikke sikkerhet for at man kan f d i fred. Vi har med andre ord ingen rettsgaranti for at helsepersonell skal anerkjenne at man ikke vil gjenopplives, selv om de vet at det er det man nsker. 

Min mormors dd som ellers var vakker, har etterlatt oss med varige mn. ta sine siste drag med luft i sin datters armer, er jeg ikke i tvil om at min mormor var glad for gjre. Men hele etterspillet med ambulansefolk, gjenopplivingsforsk og familiens samling rundt en sykehusseng, stjal den siste avskjeden fra oss. Der vi ellers hadde samlet oss i hennes stue, grtt, sunget og lagt blomster ved hennes side, var vi n henvist til sykehusets kliniske rammer. I tillegg kommer tvilen som aldri slipper: Vknet hun kortvarig opp igjen, da de sendte stt gjennom henne? Uten at vi var rundt henne, med ville smerter og ute av stand til forst eller si noe?

Jeg vet at det er mange som har lignende historier. Fortell om dem. Slike historier kan ikke unng gjre inntrykk p dem som skal lage de nye reglene. Livsviktige regler. S vi, som nsker d, nr vi dr, forblir dde. I armene p dem vi elsker. 

Bloggen ble frst publisert hos Berlingske og er oversatt etter avtale med forfatteren. 

Innlegget handler om danske forhold og gjenspeiler ikke ndvendigvis norsk praksis. 

Jeg er lreren som har gitt opp


Av Per Kedland, tidligere lrer i videregende skole.

Innlegget er frst publisert hos Svenska Dagbladet og er oversatt av Nettavisen etter avtale med Kedland. 

I 30 r har jeg jobbet som lrer p videregende for yrkesfag, men i sommer ga jeg opp. N vil jeg forklare hvorfor. 

Jeg skulle som vanlig ta imot nye frsteklasselever i august. Nr elevene begynner p videregende er de fleste vant til  g inn og ut av klasserommet midt i timen uten sprre lreren, prate i telefon, forstyrre og krangle med lreren og andre, surfe p telefonen, ta pause etter 35 minutter med mer. gjre lekser er de ikke vant til. En annen historie er forkunnskapene. 

Nr jeg begynte for 30 r siden var det veldig uvanlig at elevene ikke kunne de fire regnemetodene addisjon, subtraksjon, divisjon og multiplikasjon. Det samme med enkle ligninger og prosentregning. Ett par bukser koster 500, buksenes pris ker med ti prosent, hva blir den nye prisen?

Til og med leseforstelsen har blitt mye drligere, mange elever har problemer med lese en instruksjon. Hvordan er det tenkt at en tekniker kan g videre ut i arbeidslivet nr han eller hun har problemer med lese en manual? Hvordan er det overhodet mulig at majoriteten av elevene i en normal klasse p videregende ikke klarer den enkleste matematikken og har problemer med lese?

Om man leker bort halve timen, noe som er normalt i mange klasserom i Sverige, er det ikke rart at det pvirker innlringen. Ikke blir det bedre av at mange lrere, for orke, gir elevene eget arbeide eller pause i timen.

Les ogs: Fotballtrening viktigere enn lekser? Jeg er lrer og er enig!

N handler det ikke bare om grunnskolen - til og med videregende har store feil, hyskolene klager p samme mten, mange elever har ikke grunnkunnskapen for kunne fortsette. Til og med arbeidsgivere klager p drlig kunnskap og lav sosial kompetanse. gjre som sjefen sier er fremmed for mange nr de kommer ut i praksis eller jobb. Skal elevene til og med her ha pause etter en halv time?

Den sosiale kompetansen har ogs blitt drligere med rene. Jeg har alltid som lrer hatt god kontakt med foreldrene. Tidligere nr jeg ringte hjem ved disiplinproblemer fikk jeg sttte av foreldrene, i dag mtes jeg ofte med mangel p forstelse. Nr man irettesetter nye elever fr man et blikk som avslrer at de ikke er vant til bli tilsnakket. Det er et enormt slseri med tid i den svenske skolen p grunn av alle disiplinproblemene. 

En stor forklaring p problemet i skolen er den svenske modellen som gr ut p ikke stille krav, det skal ikke skje noe nr man gjr feil, pakk det inn i bomull. I den svenske modellen er ideologien viktigere enn resultatet og det er ikke bare politikerne som kan lastes for dette, men ogs foreldrene, lrerne og skoleledere driver den videre. Lrere som fortsatt tror p den svenske modellen forklarer drlige Pisa-resultat med at de vanskelige sprsmlene kommer frst. Spiller det noen rolle hvilken rekkeflge sprsmlene kommer i om man har kunnskap? Hva gr det ut p, hvorfor insistere p noe som er feil? Hvordan skal man kunne lse et problem som man ikke vil erkjenne? Hvorfor er ikke det viktigste elevenes fremtid?

Nytt karaktersystem har ikke hjulpet, den nye videregende har heller ikke hjulpet og eventuelle nye reformer fil heller ikke hjelpe, det sitter i veggene. Det eneste som kan hjelpe er begynne stille krav, droppe den svenske modellen og sette rettferdige karakterer. P videregende er det penbart at mange elever ikke har dekning for sine grunnskolekarakterer, da deres forkunnskap er p et alt for lavt niv.

Les ogs: Elevene m kopiere skolebker for hnd

Andelen som ikke er kompetent nok til videregende ker. At det i denne stillingen innfres rettferdige karakterer vil bety en drastisk kning i elever som ikke kvalifiserer til videregende. Det finnes skoler som bestemmer lrerlnningene etter hvilke karakterer lrerne har gitt elevene. Lrere som jobber profesjonelt og flger Skoleverkets karakterkriterier fr drligere lnn p visse skoler, det er til ulempe fpr lreren som setter rettferdige lave karakterer og enda verre strykkarakter. Kan det bli noe annet enn karakterinflasjon med et slikt system? sette godkjent karakter p en elev p strykniv fles bra der og da og er bra for skolens karakterstatistikk, men det er lure eleven.

Innlegget fortsetter under bldet. 

Solna Gymnasium hvor Kedland tidligere jobbet som lrer

Min grunninnstilling har alltid vrt at alle elever er like mye verdt, alle har rett til et stille klasserom for kunne lre seg s mye som mulig. Derfor brukte jeg alltid mye tid, spesielt i begynnelsen nr de kom fra grunnskolen, for f ro og orden i klasserommet. Noe som alle elevene i klassen og jeg hadde glede av de pflgende tre rene. Men det kostet ettersom elevene ikke var vant til ro og orden. Jeg brukte flgende: Vannlig men bestemt - stille krav, gi skryt, kombinert med god kunnskap i fagene, noe som alltid fungerte. Elevene fikk en fremtid og jobb ettersom de hadde kunnskap og sosial kompetanse, dette gjaldt ogs elever med ulike diagnoser. det beste for elever med diagnoser som for eksempel ADHD, er nemlig studiero. Noe som lrere og skoleledere som tviholder p den svenske modellen tydeligvis ikke vil innrmme - selv om de er gode til snakke om disse elevene.

Sk: Her er de beste barneskolene i landet

Men opdra nye elever orker jeg ikke, jeg gir opp. Jeg ble drapstruet av en elev forrige semester nr jeg brukte skolens ordensregler. Det gjorde at begeret flommet over og jeg sa opp. Noen kollegaer stttet meg, andre reagerte med oppgitthet. Rektor oppfrte seg profesjonelt i forhold til lover og regler som finnes, men elevene fortsatte herje og delegge for andre skolen. Lreren slutter - svenske modellen.

Vi skal ikke glemme alle de elevene som gr p skolen for lre og f en fremtid, foreldre som er engasjert, lrere som gjr en bra jobb, kompetent skoleledelse. Dessverre begynner det bli for f av dem, delagt av den svenske modellen. Hvordan ser fremtiden ut for svensk skole? Dessverre er jeg pessimist ettersom det handler om ideologi og det er behagelig for mange nr det ikke stilles krav. 

Innlegget er frst publisert hos Svenska Dagbladet og er oversatt av Nettavisen etter avtale med Kedland. 

P tide modernisere arbeidet med medarbeider-samtalene?

 

bored
Licensed from: zittto / yayimages.com

Av Sissel Torvund Nyheim og Rune Semundseth, Businessmastering AS

Se for deg en festtale der verste leder omtaler medarbeideren som virksomhetens viktigste ressurs. Se for deg at den samme virksomheten, som ikke lykkes med forankring og gjennomfring, overhodet ikke lykkes med strategiske samtaler, herunder medarbeidersamtalen. Hva gjr det med relasjonen mellom leder og medarbeider nr nettopp denne samtalen blir et pliktlp p slutten av ret, der mlet primrt er krysse av for gjennomfrt samtale.

Medarbeidersamtalen er trolig ett av de mest forsmte leder-verktyene i norsk arbeidsliv. Erfaringer fra mer enn 350 norske sm og store norske virksomheter avdekker store behov for endring. Svrt mange av disse virksomhetene hadde i utgangspunktet implementert dette verktyet med helt fundamentale svakheter. De vanligste feilene kan etter vr erfaring knyttes til manglende forankring eller forstelse. Felles for disse organisasjonene er at de ikke har skapt verktyet sammen. De hadde enten funnet en skjemamal p nettet, ftt utlevert et papirbasert ferdigskjema eller en elektronisk variant fra HR-avdelingen, ofte knyttet til mling av KPI-er, eller som en siste kategori, ingen fokus overhodet. Nevnte forhold er grunnleggende uheldig og gir en svak start p et utrolig viktig arbeid. Ledere og medarbeidere m skape dette instrumentet sammen, og det kan aldeles ikke outsources. Det tilhrer linjeledelsen.

Medarbeidersamtalen er en mulighet til skape tilhrighet, til legge grunnlaget for mestring og til skape mening i arbeidet. Dette er en samtale som br omhandle de viktigste relasjonelle avklaringene, kompetanseutvikling, rolleklarhet og hva som bidrar til motivasjon.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Sissel Torvund Nyheim og Rune Semundseth,

Hva er da grunnen til at samtalen ofte brer mer preg av vre mer et pliktlp, enn en enestende mulighet til utvikle talenter, utvikle rett kompetanse, gi medarbeideren muligheten til se nettopp sin rolle i organisasjonen og bygge nre og gjensidig relasjoner mellom leder og medarbeider? Og hva er grunnen til at samtalene sjelden eller i liten grad flges opp? Finnes det metoder og beste praksis som kan bidra til at denne samtalen virker stimulerende p bde leder og medarbeider og at disse holder seg til hensikten? Denne samtalen er ingen lnnssamtale, den er ingen kosesamtale, den er ikke hvilken som helst samtale. Medarbeidersamtalen er en strategisk samtale men med et relasjonelt tilsnitt. Den er strukturert, planlagt og tilbakevendende og handler om motivasjon og mestring - rlig eller halvrlig - mellom leder og medarbeider, om deres felles arbeidssituasjon.

Ledelse handler om skape oppslutning. Ledelse handler om skape mening om angi retning. Nr leder og medarbeider deler lederskapet (medarbeiderskap), er lederskapet p sitt sterkeste. Det er grunn til hevde at kvaliteten p dette arbeidet er hyest varierende med varierende fokus. Men det er i de grunnleggende fasene med forankring og forstelse og i avsluttende faser med oppflging, at det syndes som mest. Dagens verktykasse har gtt ut p dato. Inviter heller medarbeideren inn p arenaen, planlegg samtalen sammen, finn de viktigste temaene sammen og fokuser p det som er det viktige limet i organisasjonen: mennesket, relasjonen og den gode samtalen.

Et moderne bedriftsliv med et stort mangfold og hyppige endringer, tvinger frem behovene for endret ledelsesformer med moderne og tilpassede konsepter. bruke foreldede verkty og metoder inn i moderne organisasjonsutvikling er lite fremtidsrettet og en stor tankevekker. Og nr vi tenker oss om - bde medarbeidere og ledere fortjener bedre enn det kjedelige ritualet som i altfor mange r har fortonet seg som et pliktlp!

Med et samfunn i stadig endring stiller dette krav til organisasjoner om rask tilpasning. Dette betinger nye og moderne ledelseskonsepter og lederstiler med moderniserte verkty og metoder for tilrettelegge for medarbeideres trivsel, effektive arbeidsprosesser og effektive organisasjoner. Medarbeidersamtalen skal bidra til operasjonalisere strategien og f hver enkelt til se sitt eget bidrag i helheten.

Medarbeidersamtalen 2.0. blser nytt liv inn i dette viktige lederverktyet, og er med sin fokus p gjensidighet og involvering, en radikalt ny mte tenke og handle p.  Ved sin fokus p dialog, tillit og gjensidighet mellom leder og medarbeider, blir medarbeideren invitert p banen og det legges grunnlaget for en ny ledelsesform med medarbeiderskap og medledelse i sentrum. Nye tider krever noen nye grep, moderne grep som i strre grad involverer medarbeider bde fr, under og etter samtalen. Medarbeidersamtalen 2.0 tilbyr praktiske verkty og metoder for implementere et klart bedre opplegg for dette viktige arbeidet.

Norge - klimamusa som brler

Av Knut Rellsmo, klimerealist
Flyseteavgiften og kt bomavgift er ren symbolikk uten betydning og ren svindel med klima som alibi.
Menneskeskapt CO2 utgjr bare 0,12 prosent av samtlige klimagasser og av dette bidrar Norge med 0,0009 prosent relatert til folketallet.


Vedens ti strste flyplasser har nr 800 millioner passasjerer og all flytrafikk teller 7,2 milliarder med en rlig vekst p ca 7 prosent. Oslo lufthavn har p.t. 25 millioner passasjerer som utgjr 0,3 prosent av verdens flytrafikk og en chartertur mindre pr. r er verken merkbart eller mlbart.


Menneskeskapt CO2 utgjr 3,2 prosent da naturen selv str for de vrige 96,8 prosent. Flytrafikk str for 2 prosent av av de 3,2 prosentene menneskeskapte, det vil si 0,06 prosent av all menneskeskapt CO2. Verdens bilpark er mer enn 1 milliard biler, i Norge 2,5 millioner eller ca. 0,15 prosent og fanatiske klimapolitikere pstr faktisk at 50 re mer p literen pvirker klimaet?

Les ogs: Norske klimaml: Til skade eller gagn?


Ca. 30 byer i verden har strre innbyggertall enn hele Norges befolkning og Norge er nede p en 15.plass som oljeleverandr. Norge er i ferd med gro igjen med en skogtilvekst p 25 millioner kubikkmeter pr. r som utligner hele 60 prosent av hele nasjonens CO2-utslipp. Lille Norge har av en eller annen merkelig grunn satt seg i frersetet for stabilisere og kontrollere jordas klima. Et klima som faktisk er pvirket av et titalls faktorer hvorav vanndamp med sine 95 prosent er den helt dominerende klimagassen og som muliggjr vr eksistens p Moder Jord.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Oslo 20130124.Oversiktsbilde over Oslo torsdag. Kaldt vr og forurensing frer til at luft presses ned over bygryta.Foto: Vegard Grtt / NTB scanpix
Foto: Vegard Grtt/NTB Scanpix


Klimaet er et fullstendig kaotisk system uegnet for matematiske modeller og derfor har klimapanelets prognoser bommet med opptil 580 prosent. Klimaprognosene kan ikke en gang forklare klimaet bakover i tid! Vi lever i geo-tidsalder Holocen, egentlig en av de fineste og mest stabile perioder i Jordas historie da det var mye mer dramatiske endringer fr menneskene gjorde sitt inntog. I steinalderen var faktisk temperaturen 2-3 grader hyere og over FNs faregrense med furuskog p vidda og varmekjre planter som har kollapset fordi vi i dag har det for kaldt.  Ikke kjrte steinalderfolket SUVer heller.

Les ogs: Klimakampen: 18 r med fiasko er nok

Klimapanelets store hodepine er Antarktis med hele 90 prosent av all is p jorda og som n har svrt mye is. Operaen i Oslo, faktisk bygget i vannkanten, ligger flgelig trygt uten havstigning, da den i steinalderen mtte bli lagt til Hamar med 220 meter hyere havniv.
Norges utslipp er ca. 0,01 prosent av den naturlige CO2-utveksling mellom hav og luft. Naturen er den helt dominerende produsenten av CO2 med et bidrag p 96,8 prosent og uten CO2 hadde planteliv og matproduksjon kollapset da, CO2 er helt avgjrende for all plantevekst og matproduksjon. En halvering av dagens CO2-niv ville frt til en reduksjon av planteliv og matproduksjon med rundt 40 prosent og omfattende hungersnd.

Les ogs: Hvem krysser av for flest klimatiltak?


Vre egentlige problemer er en eksplosiv befolkningsvekst med 220.000 nye verdensborgere i dgnet, miljgifter, destruksjon av arter og natur, begrensede ressurser med mer. Siste spre forslag fra MDG-ere er kutte kjttforbruket, men bare India har 200 millioner kuer og 280 millioner bfler, s om nordmenn unisont blir vegetarianere s har det ingen betydning. Heller ikke p matforsyning da det i dag produseres mat for 12 milliarder mennesker som enkelt kan kes, hvorav mat for 5 milliarder slses, destrueres og kastes. Bare i Norge kastes 250 millioner kg mat.


Norske kunnskapslse folkevalgte er som vanlig opptatt av symbolikk, internasjonal positiv PR og vil gladelig tmme vre lommebker for temme og kontrollere klimaet for frste gang i jordas milliarder av r. Et hplst og spinnvilt eksperiment som ikke vil fungere.

Kilder: NIPPC, WUWT, Friends of Science, GWPF, No Frakking Consensus, No Tricks Zone, Bkene: Klima,vitskap og politikk av Per Engene/Biolog og Klima, is og forskerfeil av Per J Langerud.

La folk ke sin pensjon

Av Erlend Wiborg (FrP), stortingsrepresentant og arbeids- og sosialpolitisk talsmann

En fersk underskelse Opinion har utfrt p oppdrag fra KLP viser at det er stor forskjell p hva folk mener de br ha i alderspensjon og hva de faktisk vil f. Faktisk er det over halvparten som mener de br ha 70 prosent av sin sluttlnn som pensjon. S hy pensjon er for de aller fleste helt urealistisk med dagens system, med mindre man da sparer selv. Dessverre valgte samtlige partier med unntak av FrP inng et pensjonsforlik i 2011 der formlet var kutte pensjonen til folk flest. FrP nsker rette opp urettferdigheten i pensjonsforliket, men s langt har vi ikke klart snu de vrige partiene vi er avhengige av for skape et flertall.

 

Da det er et stort sprik mellom folks forventninger til fremtidig pensjon og hva de faktisk vil f, br vi legge til rette for at de som nsker det lettere kan spare opp til hyere pensjon p egenhnd. FrP vil derfor innfre insentiver som gjr dette lettere og mer effektivt.

 

Den strste mangelen i dagens pensjonssystem er at det er f eller for sm fordeler for den enkelte til spare selv. Regjeringen skriver i Sundvoldenerklringen at det er viktig stimulere til privat pensjonssparing.

 

Fremskrittspartiet nsker en ny og bedre ordning for skattefradrag for egen pensjonssparing, slik at de kan sikre seg en trygg alderdom.

 

Mitt forslag er at det gis skattefradrag for individuell pensjonssparing. Skattefradraget br vre stort, slik at det monner. Det br ogs innrettes slik at spesielt unge folk ser nytten i spare til egen alderdom, og at de fr god gevinst allerede fra frste krone spart.

Les ogs: Har de glemt lftet til private pensjonister?

Men kanskje det viktigste ved en slik ordning er at den srger for at folk sparer til egen pensjon, istedenfor sette pengene i uproduktive investeringer eller forbruk.

 

FrP har programfestet at rlig innskudd inntil folketrygdens grunnbelp (1 G) skal vre skattefritt. I 2016 er det 92.576 kroner, eller med andre ord et betydelig belp spare til pensjon. Tenk gjerne p det som en slags BSU for vordende pensjonister.

 

Nr den enkelte selv sparer til pensjon vil det ogs vre slik at den enkelte fr mer styring med hvordan pengene forvaltes. Da blir det ogs ofte bedre avkastning over tid og man fr en bedre oversikt over sin fremtidige pensjon.

 

Vi vet ogs at mange velger spare i bolig, istedenfor til pensjon. Dette skyldes at det er meget gunstig skattemessig investere i eiendom. FrP er imot ke skatten p eie bolig, vi vil heller gjre det mer attraktivt investere p andre omrder og hvis folk i strre grad sparer til pensjon vil vi tilfre mer kapital til markedet som vil vre gunstig for nringslivet og videre vekst.

 

Hvis FrP, sammen med Hyre, fr gjennomslag for et slikt fradrag for individuell pensjonssparing s vil det vre tidenes skattelette. Og det flotte med en slik skattelette er at den vil komme alle vanlige folk i arbeid til nytte, samtidig som folks fremtidige inntekt sikres i strre grad.

Les saken: 400.000 frre med ytelsespensjon p ti r

 

Dette er den kampen da man ikke lar barna f lov til vre med

Trondheim 20150627.Eliteserien fotball 2015: Rosenborg-Molde. Rosenborg fans under eliteseriekampen mellom RBK og MFK p Lerkendal stadion. Kampen endte 1-1.Foto: Ned Alley / NTB scanpix
Foto: Ned Alley / NTB scanpix

Av Arne Indset, RBK-supporter

Vi har sett det fr og vi fikk en forsmak p sesongen 2016 da Molde gjestet Lerkendal i mai. Da kom hatplakatene frem, sammen med en rekke andre ytringer som ikke handler om annet en mobbing og ren sjikane.

Jeg vil ikke lage ekstra PR ved gjenta hva som sto p disse plakatene. Maskerte og umaskerte RBK-fans p kamp med hatet som det mest synlige varemerket. Ikke rivaler, ikke gode supportere, nei, dette dreier seg om noe helt annet.

Det har lenge vrt en kjensgjerning at den rlige fotballkampen mellom Molde og Rosenborg ikke er en familiedag, der man tar med seg kone og barn og drar for se god tippeligafotball.

Nei, dette er den kampen da man ikke lar barna f lov til vre med. Eller det som verre er, den dagen da barna selv ikke tr vre med.

Kan ikke bagatelliseres

Historiene er for mange og sanne til at dette lenger kan bagatelliseres. Og nr RBK-supportere str igjen p Aker Stadion med knyttede never og store bannere med Vi hate Molde by mister ogs vi voksne lysten til g p fotballkamp.

Er det slik vi nsker fotballen i fremtiden? Skal barn p 8-15 r holdes hjemme fordi enkelte lag profileres gjennom slik oppfrsel fra et ftall supportere?

En av de viktigste begrepene Nils Arne Eggen innfrte med sitt Rosenborg var folkelighet. Nils Arne, jeg savner deg!

P slutten av 90-tallet satt hele Norge benket foran TV-skjermene nr RBK spilte Champions League. Og de hpet p norsk seier. Fordi RBK var folkelig. Fordi RBK i Europe var hele Norges fotballag. I dag sitter de ikke foran TV-skjermen. Og ikke nsker de at RBK skal vinne heller.

S til den aller viktigste delen. RBK er medlem i MOT. RBK har derved en profil som aktivt skal bekjempe mobbing.

Innlegget fortsetter under bildet.

Supporter: Jeg har vrt en gldende RBK-supporter siden 1960 skriver Arne Indset om bakgrunnen for sitt engasjement.

Supporter: Jeg har vrt en gldende RBK-supporter siden 1960 skriver Arne Indset om bakgrunnen for sitt engasjement.

Trist lese

Det var trist lese om femteklassingen som flyttet fra Molde til Trondheim i fjor der han begynte p ny skole. Han syntes nok ikke det var kjekt reise fra alle vennene i Molde for begynne i et helt nytt milj i Trondheim. Han var bare ti r gammel. Tenk dere opplevelsen da de litt eldre guttene p skolen begynte synge Vi hate Molde by?

Tar RBK- ledelsen selvkritikk?

Tendensen til denne mobbingen har tiltatt gjennom flere r uten at noen har gjort noe for f slutt p uvesenet.

Dere har gjennom flere r akseptert at barn og ungdom kan synge Vi hate Molde by kamuflert som ekte RBK-supportere. RBK tok ansvar og sendte to spillere til skolen for bte p sret. Skal dere fortsette med reparere eller er det n tid for forebygging?

Idoler pvirker

Jeg skjnte heller ikke hvorfor dere feiret seriegullet i hst med hate Molde by. Den s jeg ikke komme. Dere vet at barn og ungdom blir pvirket av sine idoler? Hvorfor skal barn i Trondheim lre at det hate Molde by er kult? P tide ta konsekvensene p alvor?

Jeg var p cupfinalefesten p Rockefeller kvelden fr den store kampen i fjor hst. Hva hadde supportersangen Vi hate Molde by der gjre? Vi skulle jo spille mot Sarpsborg.

Kjre RBK- ledelse og Kjernen SLUTT HATE - FORTSETT MED SHALALA.

Hvem jeg er? Jo, jeg er oppvokst p Lerkendal med John Krogh, Ivers og Gran Srloth som forbilder. Jeg har vrt en gldende RBK-supporter siden 1960 og har vrt med p alle eventyrene.

Innlegget ble frst publisert i Adresseavisa

Sannheten om de sutrete oljearbeiderne

Utsirahyden, Nordsjen 20160216.En offshore-arbeider p Edvard Grieg-plattformen. Edvard Grieg-feltet er et oljefelt som ligger p Utsirahyden i Nordsjen, 180 km vest for Stavanger. Det ble pvist olje i feltet i 2007, og oljeproduksjonen ble startet opp i november 2015. Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
En offshore-arbeider p Edvard Grieg-plattformen. Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Av Andreas C. Halse, daglig leder i Svenssonstiftelsen

Streiken i oljeservice handler om kriseforstelse. Nrmere bestemt arbeidsgivernes forsk p bruke krisa til f gjennom krav de alltid har drmt om.

Norske oljearbeidere er nervse n. Har vrt det lenge. De ser selskapene kutte, og de sitter i forhandlingsmter. Lurer p hvem som er neste mann ut.  Diskuterer mulige alternativer med familien, snn hvis alt skulle g til helvete.

Innlegget ble frst publisert hos Sysla/Offshore

Mange har sttt p i revis. Vrt borte fra familien ukevis i strekk og vrt en snn mamma eller pappa som det fles som om aldri er hjemme. De har bygd plattformer, vedlikeholdt utstyr, reparert ting som gr i stykker og srget for at statsbudsjettet har en inntektsside.

Les ogs: Over 300 oljeserviceansatte tas ut i streik

Samtidig har de sett p at ledelsen i de store oljeselskapene har tatt ut stadig strre bonuser. I statens eget selskap, Statoil, har ledelsen tjent seg rike mens de har skuslet bort mye av det overskuddet som har blitt skapt av driftige arbeidsfolk i Nordsjen. Gjennom risikable og ulnnsomme investeringer i utlandet har ledelsen pleiet sitt eget ego samtidig som de har tapt penger i et rasende tempo. De enorme tapene har imidlertid ikke frt til noen som helst endring i bonusene til de p toppen. Det har blitt penbart for alle i bransjen at posisjon overskygger prestasjon i lnnspolitikken.

Innlegget fortsetter under bildet. 

OSLO 20160721Portrett vignett foto bylinebilde Andreas Christiansen Halse.FOTO: rn E. Borgen / AFTENPOSTEN
Andreas C. Halse Foto: Aftenposten

Sannheten om sutrete oljearbeidere
Overbetalte og privilegerte, Sutrete og kravstore. Karakteristikkene har haglet. Ikke mot ledelsen i selskapene, men mot de p plattformene. De som jobber om natten, mens sjefene sover. De som er ute og fikser ting som gr i stykker, selv om det er kaldt og altfor hye blger.

Selv om den sosiale dumpingen har tiltatt i styrke ogs i Nordsjen, har ikke lnningene vrt drlige for de fleste. Det har ogs vrt noe av det beste med den norske modellen. Det er strengt tatt ingen god grunn til at de som gjr jobben, skulle vre unntaket i en bransje som har kastet penger p de fleste problemer.

300 tatt ut i streik
Dessuten blir lnningene ofte overdrevet. I oljeservice som streiker n, er lnnen 630.000 i ret inkludert tillegg. Godt betalt? Ja. Uanstendig? P ingen mte. I 2014 var gjennomsnittlig industriarbeiderlnn p om lag 490.000. Alts har litt over 100.000 vrt kompensasjon for det mildt sagt spesielle livet det innebrer vre nordsjpendler.

Les ogs: Slik er det egentlig vre fattig

Jeg har aldri skjnt problemet med at folk i helt vanlige jobber kan ha ganske god rd i Norge. I en tid hvor lederlnningene skyter i vret, formuene samler seg p stadig frre hender enn fr og forskjellene ker, er det minste problemet i verden at vi har en middelklasse med grei kjpekraft. Snarere tvert imot. Det at vanlige folk i vanlige jobber har rd til dra til Syden og kanskje pusse opp litt p hytta er et tegn p et samfunn som fungerer godt.

Mer fleksibilitet fra de mest fleksible?
Det spesielle med streiken som er i gang i oljeservice, er at de som allerede er mest fleksible i Nordsjen, blir angrepet for bde lnnsniv og manglende fleksibilitet av et sjikt som har vrt fullstendig ute av stand til vise noen form for moderasjon de siste tirene.

S n sitter de der i Nordsjen eller venter p neste turnus og er nervse for fremtiden. De ser venner miste jobben og at landsdelen sliter.

- N er det krig
Alle skjnner at det ikke er manglende fleksibilitet i turnusordningen til ansatte i oljeservice som har skapt oljekrisa. Allikevel er det nettopp krisa Schjtt Pedersen og resten av arbeidsgiverne skyver foran seg i sine krav om reallnnsnedgang og mer fleksibilitet blant Nordsjens mest fleksible arbeidsfolk.

Arbeidsgiverne vil sette alt inn p f oss til tro at de streikende ikke har forsttt krisa i denne konflikten, men problemet er et helt annet. Nemlig at arbeidsgiverne forstr krisa utmerket og de vet godt hvordan den skal brukes.

Svenssonstiftelsen: Jobber for fremme verdien av fagorganisering, respekt for faglige rettigheter og at naturressurser utnyttes p en rettferdig, fornuftig og brekraftig mte.

Norske klimaml: Til skade eller gagn?

Nord-Torpa 20160801.En skogsbilvei gjennom en skog i Nord-Torpa i Nordre Land.Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Av Trygve Refsdal, naturviter med erfaring fra tropisk og nordisk skogbruk

Hvor udgangspunktet er galest, blir tidt resultatet originalest skriv Henrik Ibsen i Peer Gynt. Kan orda brukast om dagens norske klimaml?

Ja, eg trur det. Vrt klimarekneskap er ufullstendig. Her manglar mykje: - Norsk skog fangar og lagrar store mengder karbon fr lufta, i jord og skog, men det er ikkje verdsett. Vasskrafta fr stundom ein verdi, andre tider ikkje. Og rekneskapet gjeld berre vre utslepp av klimagassar, andre viktige klimapdriv manglar.

Kyoto-avtalen fr 1990 galdt norske utslepp av 50 millionar tonn CO2-ekvivalentar per r. - Norsk skog stod d for eit netto opptak p 20-25 millionar tonn. Vasskrafta gav ei energimengd p 120 TWh. Det ville gjeve utslepp p 33-45 millionar tonn CO2 om det var produsert i gass- eller kolkraftverk. - Store tal. Lat oss sj nrare p dei.

Innlegget ble frst publisert i Dag og Tid.

Det at s mykje str utanfor gjev oss kreativ bokfring. Bde el-kraft og skog kan nyttast til pynta p vre Kyoto-tal. - Her er to eksempel:

Nr me brukar el-kraft til produsera lettmetall for eksport sparar det energi og utslepp globalt. Men for oss har det ingen Kyoto-verdi. Ved nedlegging av slik industri fr me frigjort el-kraft, og ho kan d brukast til elektrifisering av oljeinstallasjonar p norsk sokkel. D vert krafta synleg i vrt klimarekneskap, av di ho erstattar gass. Noreg str d fram som ein klimavinnar. Det kostar milliardar, men gjev det ein reell CO2-vinst?

Les ogs: Klimakampen: 18 r med fiasko er nok

Innlegget fortsetter under bildet. 

Trygve Refsdal

Om me hgg meir skog for produsera biodrivstoff fr me g ein vinst i Kyoto. 

- Ein rapport til Klimakur 2020, fr Statens vegvesen, Avinor, SSB og andre, fortel at bruk av biodrivstoff kan minska dei rlege utsleppa i norsk samferdsel med opptil 7,7 million tonn CO2 fram mot r 2030.

- Men: Om norsk skog skal levera rstoffet til dette, m uttaket der aukast s mykje at karbonlageret vil minska r for r. Om det skjer, tapar me dagens netto opptak p 26 million tonn CO2 per r. Minst.

Les ogs: Er vi bilister spedalske i deres yne?

Ein vinst p 7,7 og eit tap p 26 gr ikkje saman. Det ville ha auka dei norske tilskota av CO2 til atmosfren dramatisk, og det ville ha kosta milliardar. Like vel kallar mange dette eit grnt skifte.

I si tid skreiv miljguruen Barry Commoner om ressursbruk, som ei tvaring: There is no such Thing as a free Lunch!  Denne tvaringa gjeld framleis, bde for el-kraft og skog. Her er ingen gratis lunch! - Men offisielle dokument fortel oss at i vr politikk kan me sj bort fr vasskrafta sin verdi og CO2-opptaka i skog:

I mandatet for Klimakur 2020 heiter det: All elektrisitet er antatt ha null utslipp av CO2 i beregningene. 

Les ogs: Hvem krysser av for flest klimatiltak?

Lavutslippsutvalget skriv om skog: ... tilveksten i boreale skoger br holdes utenfor klimaregnskapet.  - I deira rapport er ordet fotosyntese  berre nemnt ei gong, d knytt til teknikk. (Etter at utvalet skreiv sin rapport har norsk skog, med fotosyntesen, sttt for netto fangst og lagring av over 200 millionar tonn CO2.)

Kvifor s store hol? Vel, Kyoto-avtalen hver spesielt drleg for Noreg, med store naturressursar og mykje fornyeleg energi. Den str for 66% av samla energibruk i Noreg, mot berre 14% i Tyskland, etter femten rs Energiewende. (I fylgje BPs Statistical Review 2015.) Me har stor import og reiser jorda rundt, utsleppa fr det tel ikkje med.

Avtalen er einsidig. All fokus er p tekniske utslepp av drivhusgassar. Her er ingenting om dei viktige diffuse opptaka og utsleppa, som i jord og skog. - Og den ser bort fr andre viktige klimapdriv, som jorda si refleksjonsevne. Nr eit landskap vert mrkare, med lgare albedo, s kan det gje eit strre varmepdriv per kvadratmeter enn det ei dobling av CO2-innhald i lufta gjev. Dei siste femti ra har Noreg blitt mrkare, med ei kraftig tilgroing. Dette skuldast, mellom anna, mindre beiting og meir CO2 i lufta.

S til dagens klimatiltak: Eit framlegg no er minska dyrehaldet - sau, kyr og geit - det skal minska utsleppa av metan. Men med frre beitedyr aukar tilgroinga, og det fangar opp meir varme. - Beiting kan gje meir refleksjon fr eit areal. Det skuldast dels trakket av dyra og dels sjlve beitinga; - ei lodden flate fangar opp meir varme enn der det er mykje trakk. Steinar og svaberg, ofte med hg refleksjon, kjem meir til syne. Kva gjev sterkast varmepdriv her, meir metan eller mindre refleksjon? Her er ingen enkle svar. Det er ein laus pstand nr vr klimaminister seier at ein biff tilsvarar sju liter bensin.

I dagens klimatiltak ser me berre drivhusgassar. Det er for enkelt. Enkel er ogs den grne retorikken som pregar debatten, og som s altfor mange forfrer seg sjlve med.

Her er politiske utspel som er fulle av hybris. Hgre vil arbeida for transport utan utslepp. Partileiaren i Venstre vil at flya skal g p biodrivstoff. SAS og Avinor kjem med liknande utspel. Dei gr ikkje nrare inn p kor mykje biomasse som trengs til dette, og kva det gjer med vekt og rekkevidde ved bruk av drivstoff med lg energitettleik. (Jet fuel gjev 9,4 kWh per liter, bioetanol 6,1 kWh per liter.) Dei strr om seg med grne slagord. Men har dei kunnskap om det dei snakkar om?

Kva kan s gjerast for f ein betre norsk klimapolitikk? Eit fyrste steg m vel vera f arbeidt ut eit meir realistisk klimarekneskap. D ville me f frre slike meiningslause utspel.

Upresist om barnetrygd

Oslo 20160129.
SV-leder Audun Lysbakken under partiets sentralstyremte p Tyen i Oslo fredag.
Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

 

Av SVs leder Audun Lysbakken

Vi er glade for alle som nsker debattere SVs forslag om styrke  barnetrygden, men da m debatten vre basert p hva vi faktisk foreslr.

Den 20. september argumenterer Gunnar Stavrum mot SVs forslag om ke barnetrygd, som han hevder vil koste 6,7 milliarder kroner. Det er feil. I SVs alternative statsbudsjett for 2016 foreslo vi tre ting: Lnnsjustering av barnetrygda. Innfre sskentillegg p 25 prosent av ordinr barnetrygd fra og med barn nummer tre, med et tak p tre tillegg. Samt utvide og ke tillegget for enslige forsrgere slik at ogs barn over 3 r fr tillegget. Dette er en treffsikker storsatsning p barnetrygd med en samlet kostnad p 1,4 milliarder kroner. Likevel er det langt under de 6,7 milliardene som Gunnar Stavrum har regnet seg fram til.

I SVs forskjellsrapport, som Stavrum viser til, skriver vi at SV mener satsene i barnetrygden br oppjusteres rlig. Enslige forsrgere og de med sm barn br f en srlig kning, siden dette er grupper som har hyere risiko for fattigdom.

Grunnen til at vi foreslr dette er at barnetrygden er den enkeltstnaden som har strst betydning for redusere fattigdom blant barnefamilier. Dette er sltt fast av bde Fordelingsutvalget og Statistisk sentralbyr (SSB). Selv om barnetrygden har sttt stille de siste 20 rene, utgjr barnetrygden et viktig bidrag til de med lavest inntekt. Til tross for at verdien av barnetrygden har falt, utgjr denne inntekten 8 prosent av samlet inntekt for enslige forsrgere med 3 eller flere barn i 2014, i flge SSB. Det betyr ikke at barnetrygden er hy, men at inntekten til denne gruppen er lav.

Det vanligste argumentet mot barnetrygden er at ogs de med hy inntekt fr barnetrygd. Men dette argumentet sier ingenting om treffsikkerheten til ordningen. Hvis man mener at de med hyest inntekt sitter igjen med for mye penger etter skatt og barnetrygd, er det langt mer effektivt ke skatten p de hyeste inntektene. SV foreslr ke inntektene til de med hy inntekt gjennom barnetrygden, men dette kompenseres med at vi ogs ker skatten p de verste inntektene.

Behovsprving innebrer at ytelsen faller bort nr man kommer seg i jobb eller jobber mer. Det vil undergrave arbeidslinja og lage nye fattigdomsfeller. Barnetrygdens styrke er dermed nettopp at den er universell, p lik linje med blant annet skole og sykehus. Nr man gjr velferdsordninger om til spesialordninger for fattige og lavtlnte, mister de raskt sttte i befolkningen. Vi synes Gunnar Stavrum skriver det godt i et blogginnlegg fra 2007: [I] det yeblikket man tvinger rike eller hytlnte til vre med betale for velferdsytelser, men tar fra dem den selvflgelige retten til motta ytelser, s undergraver man hele skattesystemet. Vi kunne ikke vrt mer enige.

Useris og uverdig behandling av Utne Pettersen

Politiinspektr Thomas Utne Pettersen

Av Morten Mitsem, psykologspesialist

Politimester Hans Vik i Sr-Vest politidistrikt ga nylig ut en rapport som omhandlet kriminalitetsutviklingen i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt i perioden 2005-2013. I flge journalist Terje Emil Johannesen i Hnytt er dette en punktering av politiinspektr Thomas Utne Pettersens fremmedfrykt-utspill tidligere i sommer. I innlegget henviser og Johannesen til ordfrer Arne-Christian Mohn som sier at antall forbrytelser pr innbygger og pr utlending gr tydelig nedover. Forskjellen mellom utlendinger og nordmenn reduseres.

Les ogs: Her er politimesterens rapport om utlendinger og kriminalitet

Imidlertid er det eneste innlegget til Johannesen og uttalelsen til ordfreren viser, at de er drlig til skjnne og tolke data som er presentert i underskelsen politimester Hans Vik legger frem. La meg forklare, men frst vil jeg minne om hva faktisk Utne Pettersen tar opp i kronikken sin. Kronikken var et tilsvar til en filosof som undret seg over norske borgeres fremmedfrykt og bakgrunnen for denne. Utne Pettersen bruker eksempler fra hans arbeidshverdag og ulike tall, for underbygge hva han mener er en legitim fremmedfrykt i befolkningen. Det er verdt merke seg at han trekker frem asylskere, andre utlendinger og norske statsborgere med utenlandsk opprinnelse i sin kronikk. Han presenterer og landsomfattende statistikk han mener underbygger egne pstander.

Les Utne Pettersens innlegg: Uberettiget fremmedfrykt?

Innlegget fortsetter under bildet.

Politimester Hans Vik fra Sr-Vest politidistrikt Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

12 prosent utenlandske statsborgere

Hovedfunnene i Politimester Hans Viks rapport er at utenlandske statsborgere str for 12 prosent av den anmeldte voldskriminaliteten, 64 av 253 registrerte saker om vold i nre relasjoner samt 11 prosent av registrerte vinningsforhold 2005 - 2013. Ved frste yekast ser dette ut som en slam dunk, et totalt motsatt bilde av hva Utne Pettersen beskriver fra sin egen hverdag. Imidlertid er det i hvert fall to store svakheter som gjr det vanskelig tolke disse data og som medfrer at en ikke kan trekke konklusjoner slik Johannesen og ordfrer gjr.

Les ogs: - Jeg bryr meg ikke om det er asylskere eller nordmenn som begr voldtekt, det er like galt uansett

Det ene har med utvalget av personer i de to gruppene. Av gruppen norske statsborgere innbefatter og alle utlendinger som har ftt godkjent sknad om norsk statsborgerskap, noe Hans Vik nevner og som og Johannesen trekker frem i sin artikkel. Imidlertid blir dette ikke problematisert nok, srlig ikke i forhold til hva dette innebrer nr en skal tolke resultatene. Det er konsensus om at utenlandske statsborgere (gruppe A) i sum begr mer kriminalitet enn norske statsborgere (gruppe B). Hvert r blir et visst antall personer flyttet fra gruppe A til gruppe B da de fr innvilget sknad om statsborgerskap. Fra SSB sine statistikker kan vi lese at i 2011 hadde 63 prosent av alle innvandrere norsk statsborgerskap, hvor det var klart signifikant flest fra land i Asia og Afrika som byttet, mens europeere og arbeidsinnvandrere i liten grad skte om norsk statsborgerskap. Med andre ord havner strsteparten av utvalget som Utne Pettersen refererer til i kategorien norske statsborgere i Hans Vik sin statistikk og det er stort sett asylskere som bytter fra gruppe A til B.

Innlegget fortsetter under bildet.

Morten Mitsem, psykologspesialist

Stor slagside

Det er en stor slagside at ikke en har korrigert for landsbakgrunn i utvalget i forhold til uttale seg om Utne Pettersen sin kronikk, men og nr en skal tolke data fremlagt uavhengig av dette. Nr ordfrer Arne-Christian Mohn sier at forskjellen mellom utlendinger og nordmenn reduseres (forskjell i kriminalitet), er dette en helt naturlig effekt av at personer hvert r flyttes fra den mer kriminelt belastende gruppe A til gruppe B. Hvorvidt god integrering eller andre forhold bidrar til ytterligere redusert forekomst av kriminalitet, er et helt pent sprsml.

Den andre svakheten er at vi ikke vet hvor mange personer som er i gruppe A kontra gruppe B. Hvis en skal si noe meningsfylt om forskjellen i krimrate mellom de to gruppene og hvordan dette forandrer seg fra r til r, ja da m vi vite hvor mange som faktisk er i de ulike gruppene p alle gitte tidspunkt. 12 prosent av kriminalitet begtt av utenlandske statsborgere, javel, men hvor mange prosent av den totale populasjonen representerer de?

I Utne Pettersen sin kronikk tar han for seg egen arbeidshverdag i 2015 og 2016. Data fra Hans Vik er fra perioden 2005-2013. Og hva skjedde i 2015? Jo det var en betydelig kning av asylskere til Norge. At hverken journalisten eller andre nevner dette momentet som en potensiell kilde til en annerledes politihverdag i 2016 kontra 2013, er srs svakt nr en skal belyse dagens situasjon og kommentere p Utne Pettersen sin kronikk.

Les ogs: Her er tallene p utlendinger og kriminalitet

Hvis en p metodeeksamen p universitetet hadde konkludert slik Johannesen og ordfreren gjr her, med bakgrunn i fremlagte data fra Hans Vik og hva vi vet om forandringer i asylantall etter 2013, hadde de begge strket med glans.

Vranglese med overlegg

Den som tar kaka i usakligheter rettet mot Utne Pettersen, er imidlertid selverklrte saksynte Gunnar Tjomlid. Her presenterer han et tilsvar til Utne Pettersen sin kronikk. Innledningsvis harselerer han over at Utne Pettersen er uklar i forhold til hvilke grupper av utlendinger han referer til i ulike deler av kronikken, noe som er berettiget, samtidig som det er lett skjnne hva Utne Pettersen mener og det er noe som heter at en ikke behver vranglese med overlegg. Tjomlid legger videre frem tall som viser en generell nedgang i kriminalitet i ulike distrikt og mener dette diskvalifiserer Utne Pettersen sine oppfatninger. Men Utne Pettersen sin agenda er ikke utviklingen av kriminalitet i strrelse men skjevheter i forekomst av kriminalitet mellom ulike befolkningsgrupper. Ikke ett sted i kronikken til Utne Pettersen er samlet kriminalitet fra r til r nevnt. Hans bekymring er at mennesker med utenlandsk opprinnelse begr en stor del av kriminaliteten sammenlignet med resten av befolkningen, at dette tar masse ressurser, og en bekymring rundt hvordan dette vil utvikle seg videre dersom det ikke taes grep. Tjomlid sin henvisning til statistikk som viser nedgang i kriminalitet per se adresserer med andre ord ikke Utne Pettersen sin agenda (men belyser andre forhold ved sprsml om kriminalitet).

Les ogs: Utenlandske navn i flertall: - Vi m ikke bortforklare slike tall

Presentert som fakta

Nr Tjomlid senere i kronikken diskuterer funn fra forskning, gjr han en klassisk men alvorlig feil. Han presenterer alle forhold som potensielt kan bidra til at tallene er misvisende i favr av en gruppe (innvandrere) mens han ser bort fra alle argumenter som kan tilsi mrketall for samme gruppe. Nr feks Tjomlid tar for seg vold i nre relasjoner hos innvandrerfamilier, tar han med stort og smtt som potensielt kan tilsi at vold i gruppen norske familier er underrepresentert, til og med hyst usikre data som feks Inger-Lise W. Larsen ved Oslo krisesenter som sier at 

 P dagsenteret vrt er det 50 prosent etnisk norske. Mange er fra beste vestkant og bor fortsatt sammen med overgriperen, eller sker tilflukt i eget nettverk. Disse kvinnene og barna blir ogs utsatt for vold, som innvandrerkvinnene og deres barn. Forskjellen er at den vold de utsettes for ikke etterlater merker

Vi kan forvrig legge merke til at mens Tjomlid harselerte rundt Utne Pettersen sine anekdoter og data fra egen arbeidshverdag, blir enhver uttalelse fra andre som sttter Tjomlid sitt syn lftet opp og presentert som fakta. Forhold som kan tilsi mrketall for vold i nre relasjoner blant innvandrere, feks kt terskel for ske hjelp i et fremmed system, kvinner som i strre grad er kuet mannen, mindre tillit til politi og rettsvesen, kt grad av sanksjoner innad i familien, kt grad av kultur for vold i familiene, religion - og sikkert flere - blir ikke nevnt i det hele tatt. Enkelt, misvisende men effektivt. I konklusjonen skriver Tjomlid ironisk nok at Debattinnlegget til Thomas Utne Pettersen er en oppvisning i selektiv databruk og anekdoter..

Forhold presentert tidligere rundt data fra Hans Vik og tolkningen av denne i lys av Utne Pettersen ble ikke nevnt av Tjomlid i det hele tatt.

Liten grad av forstelse

Dessverre levde denne gang Tjomlid sin strmann i etterkant av kronikken og inn i lokalene til Dagsnytt 18.

Tilnrmingen til Utne Pettersen sitt innlegg fra alle overnevnte indikerer liten grad av forstelse for samspillet mellom forskning/statistikk og hverdagen vi lever i. Hva er formlet med forskning? Og p hvilken mte interagerer forskningen med oss nr samfunnsforhold skal belyses? Formlet med forskning p ulike samfunnsforhold, er belyse samfunnet vi lever i: Vi har mulighet for korrigere vre oppfatninger og atferd og fra politisk hold kan en bruke forskning til sette inn ulike ndvendige tiltak og prioritere ressurser. Forskning kan bidra til tegne et kart over landskapet vi befinner oss i. Noe som er srs viktig er imidlertid at en har et fungerende negativt feedback system som kan gi tilbakemeldinger fra brukerne (oss alle) tilbake til forskningen og ikke minst politikere, de gangene vi synes kartet ikke stemmer med terrenget vi opplever i hverdagen. Utne Pettersen gir klar tilbakemelding p at kartet ikke stemmer med terrenget slik han ser det og sier bla:

Spriket mellom virkeligheten, slik den oppleves for oss som jobber med denne type kriminalitet hver dag og de som befinner seg lang borte fra denne kriminaliteten, er n blitt s stort at det m gjres oppmerksom p dette.

Bringe ny viten

Hva Utne Pettersen observerer stemmer alts ikke med det kartet han er presentert, slik han oppfatter det, fra de som sitter langt unna ved tegnebrettet. Her kunne en gtt inn og stilt en rekke sprsml og hypoteser som potensielt kunne bringe ny viten og vrt nyttig videre. En kunne feks spurt seg om Utne Pettersen sin opplevelse av hverdagen er representativ blant andre i politiet? Er det forandringer i kriminalitetsbildet siden 2013? Har asylstrmmen i 2015 forandret politiets hverdag betraktelig? Er det lokale forhold eller andre momenter ved hans arbeidshverdag som bidrar til Utne Pettersen sine opplevelser? Istedet for finne ut av dette blir alt fokus p hvorvidt Utne Pettersen er preget av fremmedfrykt eller ikke og en bruker og misbruker data for bekrefte/avkrefte eget syn. Konklusjonen blir alts at Utne Pettersen har fremmedfrykt og at Hans Vik sine data n klart tilbakeviser alt. Ingen nysgjerrighet, ingen lojalitet til Utne Pettersen fra ledelsen (lojalitet ikke ndvendigvis i betydningen at de er enige i hans beskrivelser og tolkninger, men i det minste en nysgjerrighet til underske nrmere) og ingen progresjon i noe som helst.

Tendensene beskrevet er dessverre s altfor typiske fra begge sider i innvandringsdebatten og bidrar til at drftelser ofte preges av skyttegravsretorikk.

Hva er det med kvinner og klr?

Av: Trine Skei Grande, leder i Venstre


Som sosialliberaler og feminist er jeg opptatt av at folk m f kle seg som de vil. Men som jeg skrev for noen r siden s hender imidlertid at ogs en liberaler som meg har vanskelig for tolerere andres valg, ogs andres klesvalg.

"Slik kan man ikke kle seg", tenkte jeg sist 17. mai, da jeg gikk nedover Karl Johan og mtte unge jenter i skjrt som s vidt dekket trusa. Nr jeg som beboer i Gamlebyen passerer kvinner p gata i heldekkende, teltlignende klr, tenker jeg at jeg nok har et dramatisk friere liv enn de kvinnene som dekker til hele kroppen.

Samfunn har siden tidenes morgen diskutert og hatt meninger om klr, spesielt kvinner og klr.

Hva som er anstendig og ikke, hva som viser deg som rettroende og ikke.

Jeg er ingen tilhenger av burka. Ikke synes jeg det er greit sette hijab p smjenter heller. Det er en seksualisering av barn som jeg p det sterkeste tar avstand fra. P samme mte synes jeg det er motbydelig at klesbutikker selger barneklr for jenter som fr de til se ut som sm luksusprostituerte.

Men i sommer kjente at jeg ble flau som europeer nr fem voksne menn pla en kvinne kle av seg p stranda i Nice. Var det disse europeiske verdiene om kvinners frihet jeg vil ofre meg for kjempe for?

I dag parkerte heldigvis Sylvi Listhaug alle gamle FrP forslag om lovregulere kvinners klr i det offentlige rom. Det er modig gjort av henne, sett i lys av mye av det FrP har sagt tidligere.

Jeg tror nok det har seget inn over FrP i regjering at slike lover ikke fungerer.

Men noe gjenstr. 

En lrer m kunne kreve se ansiktet til den som undervises, i offentlige tjenester m en ogs kunne kreve se ansiktet p de som utver makt over oss. Jeg synes at foreldre som putter hijab p sine smjenter br f en samtale som handler om jenters valg og seksualisering av barn. Men dette br utves nrt de det gjelder, og folk m forklares hva som gjr at dette er viktig.

Det endre holdninger og utvikle en felles kulturell base i et samfunn gjres ikke med politi, men i dialog mellom mennesker som har tillit til hverandre. Det er slitsomt, men ingenting i livet som er viktig, er lett.

Jeg er en terrorist og er medskyldig i terror-handlinger

Av sl S. Manouchehri, Lillesand Hyre

Terrorisme er en form for psykologisk krigfring i den mest bokstavelige forstand. All dens makt kommer fra utnytte feil i menneskesinnet og tendensen til at folk utfrer handlinger og tar avgjrelser nr de er fortrt av frykt.

Det er estimert at 125 mennesker dr hver dag i mangel p tilgang til medisinsk hjelp. 105 mennesker dr hver dag p grunn av selvmord og i flge FNs World Food Programme er det over 800 millioner som er rammet av sult og underernring i verden.

I den store sammenhengen er det terrorhandlinger som vi har opplevd dette ret, som fyller overskriftene og opptar vr tankevirksomhet. Faktum er at slike handlinger genererer en mye sterkere flelsesmessig reaksjon fra oss enn noe annet. Alle snakker om det, tenker p det og har en mening om det. Til tider virker det som det er nrmest umulig unng det med dagens teknologier som internett og den lette tilgangen vi har gjennom telefoner og nettbrett.

Rammer tilfeldige

Psykologisk forskning har vist at mennesker har en rekke frykt-triggere. Utlses disse frer dette til at vi blir langt mer redde enn det de faktiske truslene skulle tilsi.

Det ene er nr en voldshandling er tilfeldig. Dersom voldshandlingen er rettet mot en bestemt person eller gruppe, er det lett brste det av som noen andres problem. Men nr det er tilfeldig , har vre sinn en tendens til tenke at vi er de neste som blir rammet, uten at dette faktisk er en realitet. Det er det samme perseptuelle tankene som trigger mennesker i for eksempel kjpe lodd eller spille Lotto. Det er den selvopptatte forestillingen om at vi alltid p en eller annen mte er en av en million som holder oss gende.

Blir medskyldige

Terroristene, bevisst og mlrette velger offentlige steder, slik at selv om de ikke skader folk flest, vil de fleste se det og bli rammet og pvirket av det. 

Det er en symbolikk i terrorisme. Jo mer betydelig offentlig hendelse, jo strre blir omfanget av volden oppfattet. Hadde terroren som hendte i Nice foregtt p et gamlehjem i en eller annen ukjent by i Polen, er sjansen stor for at den ville ftt langt mindre mediedekning enn den gjorde. Og dessverre, ville det fles mindre viktig, selv om det faktisk var flere drepte.

Les ogs: Takk gud for integreringen

Til slutt tar terrorisme nytte av det faktum at frykt selger. Vi mennesker er bygget slik at vi fler frykt er viktigere enn noen andre flelser; derfor er det langt mer sannsynlig dele denne flelsen, kringkaste den, og ja, til og med vise den. Som et resultat, sprer det seg i hele samfunnet som et virus. Dette forsterker ideen og tankene til terroristene om og om igjen, til alle som ser det, sitter med en flelse av at jeg kan vre neste terrorml. P denne mten gjr vi som mennesker en stor del av arbeidet for terroristene og blir medskyldige i terrorhandlingene.

Sprer frykten

Vi er grunnen til at medier pumper ut artikler etter artikler av ubekreftet nyheter. Ukritiske overskriftsdebatter p sosiale medier forekommer og ubevisst hiver mange seg p lasset og fortsetter med dette spre sykdommen av frykt ytterligere.

Min frste reaksjon etter terroren p Utya eller i Frankrike var ikke annerledes enn alle andres. Jeg var i sjokk med flelsen av vantro, frykt og tristhet. Jeg har selv vrt ungdomspolitiker, jeg har feriert i den gaten lastebilen kjrte osv. Slik gjenkjenner og plasserer vi oss selv i sentrum av terrorhandlingen.

Men det er ndvendigvis her det m stoppe. Med all respekt melde ovenfor alle ofrene og de rammede. Vi m srge over tragediene, fle p sinnet, tristhet og forvirring. Men deretter m vi g videre og la de nrmeste ta seg av deres sorg og healing. 

Les ogs: Kjre rektor p Finnsnes barneskole

Handler ikke om deg og meg

Dette handler ikke om deg, eller meg, eller den ferieplassen vi pleide feriere til. Det handler om ikke la terroristen herje med vre grunnleggende tankesett om trygghet, frihet og ro. Vi m ikke spille p lag med terroristene og gjr arbeidet for dem.

Terrorisme er et faktum i vr tid. Internett og en 24 timers mediamaskin aktiverer den. Men det er et psykologisk vpen. Og det m vi ikke glemme. En hjemmelaget bombe, kapre et fly, selv det sprenge en hel bygning gjr lite skade i forhold til den skaden frykt, paranoia, skyld og hat de millioner av mennesker som ser p dette, sitter igjen med.

Under andre verdenskrig, forskte tyskerne bombe England. Ideen var bombe den engelske befolkningen slik at det skulle f Churchill til trekke seg fra krigen p kontinentet. Det var terrorisme p det bredest tenkelige skala den gang. Folk dde og ble drept hver eneste dag.

Fra denne perioden oppstod det en bermt engelsk frase:  Keep calm and carry on. This is a crime and we already have systems in place to deal with criminals. Just keep calm. And carry on....

Dette gjelder like mye da som n.....

Fravrsgrensen: En skulkers bekjennelser

Jeg skulker ikke fordi jeg kan, jeg skulker fordi jeg trenger det.

Av: Julius Mikkelsen, leder i Unge Venstre i Buskerud

Kjre Torbjrn Re Isaksen, jeg er din skulker. Jeg er blant dem som glimrer med sitt fravr.

Jeg er ikke fysisk syk, og jeg er ikke mentalt syk nok til ikke mte opp p skolen.

Jeg er din skulker, og du er min Marie Antoinette, en out-of-touch oligark med grandiose tanker om et flott samfunn hvor understtene som ikke har rd til brd, burde g og kjpe kake i stedet.

Men akkurat som den klassiske fremstillingen av Marie Antoinette er min fremstilling av deg, og din av meg, ingenting annet enn fiksjon.

Jeg er fuglen fniks
Jeg er en skulker, ja, men jeg vil vge pst at jeg, som alle andre subgrupper av skulkesjangeren, ikke skulker simpelthen fordi jeg kan.

For kjre Torbjrn, la meg si deg n ting, jeg skulker ikke fordi jeg kan, jeg skulker fordi jeg trenger det.

Som en koffeinavhengig trenger morgenkaffen og koffeinplasteret, trenger jeg en skulkedag iblant.

Nr verden byr meg imot, nr lrerne fles dve og pensumet fjernt, dykker jeg inn i min egen sjel. Kanskje som Ikaros mot solen, men ndvendig likevel.

Les ogs: Problemet med fravrsgrensa er at den er skapt av hvite menn som pusher 50

Derfor finner jeg meg selv, vekk fra mylderet og skittet som farger norsk skole.

Nr jeg str til halsen i skoleavfall, trenger jeg en skulkedag for vaske av og rense meg, fra innsiden og ut. Jeg gjenoppstr fra asken som fuglen fniks, og gjr rent bord med karakterene (hyperbol).

Ikke dine understter
Jeg passer kanskje ikke inn i ditt verdenssyn. Det er nok en pedant i oss begge, jeg henger meg opp i at du rokker ved mitt personlige fundament, og du irriterer deg over mitt fravr fra skolen.

18 r gamle Torbjrn irriterte seg kanskje over medelever som ikke trengte mte opp for st i alle fag, eller kanskje du irriterte deg over at du slapp unna s billig selv.

Samtidig s vil jeg ikke attribuere noen egenskaper til deg, du er ingen Sauron, du er ikke slem.

Les ogs: Fravrsgrensen: Elever har ftt varselbrev om hyt fravr ? tre uker inn i skoleret

P podkasten din med Si ;D der du svarte p sprsml fra oss elever, virket du som en ellers sympatisk person, men skal jeg respektere deg, s m det vre gjensidig. Jeg trenger at du forstr skulkingen min som ndvendig.

Jeg trenger at du aksepterer meg for den jeg er, med hud og hr og kviser og skulking.

Jeg og mine medskulkere er ikke dine fiender, ei dine understter, men medmennesker. Hvis du ikke behandler oss som dine understter, vil vi slutte behandle deg som Marie Antoinette.

Dette innlegget ble frst publisert i Aftenposten.

Slik er det egentlig vre fattig

Svenske Mattias og kona har ikke n krone p kontoen.

Fattigdom er et mye debattert tema i Sverige om dagen. Mattias Annwall forteller om sine erfaringer som fattig. 

Av Mattias Annwall, lnagtidssykemeldt frskolelrer

Innlegget ble frst publisert hos Nyheter 24 og er oversatt av Nettavisen.

Det har ikke alltid vrt slik. Det finnes en begynnelse og en midte av min fattigdomsreise. Forhpentligvis finnes det ogs en slutt. Bare at den ikke er synlig enda. Bde jeg og kona har vrt sykemeldt i lang tid, noe som innebrer en risiko for havne mellom to stoler bde sosialt og konomisk. 

Min personlige reise mot fattigdom begynte hsten 2013 da jeg som frskolelrer gikk steinhardt inn i den bermte veggen og ble sykemeldt for utmattelsessyndrom. Til tross for hvile ble jeg ikke piggere eller mindre flsom for stress. 

Manglende ork

Siden min utbrenthet sakte men sikkert bygde seg opp i lpet av et halvt rs tid, hadde jeg valgt se bort ifra alle varslene som vitnet om for mye stress og press. Dette i et yrke som dessuten passet meg og min personlighet svrt drlig allerede fra starten. 

S etter et voksent liv i ren misforstelse, avbrutte studier og ansettelser p grunn av manglende ork fra min side, bestemte jeg meg til slutt for ske profesjonell psykiatrisk hjelp. Det resulterte i en neuropsykiatrisk utredning som igjen viste at jeg hadde de nevropsykiatriske lidelsene Aspergers syndrom, ADD (attention deficit disorder) og tilbakevennende depressive perioder. 

Les ogs: Nav stalker deg p Facebook

Da jeg under min sykemelding p 100 prosent fikk utbetalt mye mindre en min tidligere heltidslnn som frskolelrer, hopet de konomiske bekymringene seg opp nesten umiddelbart. 

Klarte ikke betale 

Helt plutselig sto vi uten mulighet til betale alle regningene vre. Vi hadde heller ingen buffer eller sparekonto da vi helt enkelt savnet og savner muligheten til langsiktig planlegging. Noe som er vanlig blant personer med ADD/Aspbergers. 

Siden vre utgifter helt plutselig oversteg inntektene, frte en ting til en annen. Jeg tok opp store bankln for rett og slett kunne klare srge for vr hverdagslige utgifter. Noe som selvsagt ikke holdt oss flytende veldig lenge. Til slutt hadde vi ingen betalingsevne i det hele tatt.

Purringer ble til inkassokrav, som raskt og ubehagelig ble forandret til Kronofogderenden (Tilsvarende Statens innkrevingssentral, men gjelder ogs privat sektor, red. anm.). Min kredittverdighet var en saga blott og betalingsanmerkningene hopet seg opp.

Les ogs: Dette misforstr folk om sykmelding

Det kan skje alle

Det som er viktig tenke p er at det som skjedde med meg, kan skje med oss alle. Og det gr fort! Fr jeg ble syk var det registrere og betale alle regningene mine noe av det viktigste jeg gjorde fr jeg brukte lnna p noe som helst annet. 

N har jeg sunket s langt ned i den relative fattigdommen at min gjeld til Kronofogden (Statens innkrevingssentral) overskrider godt over en en halv million kroner. Penger jeg trolig aldri kommer til betale tilbake da min arbeidsevne aldri kommer til tillate meg jobbe 100 prosent igjen. 

Hver mned er fylt med angst. Hver eneste tanke ender med et konomisk sprsml som kan jeg virkelig kjpe dette? eller har vi rd til vintersko til alle fire barna i r? Og hvis ikke. Hvem skal ikke f det? Jeg ligger ofte svnls og tenker p konomien vr som ligger i ruiner. 

Null kroner p konto

Nr jeg skriver dette har jeg og min kone null kroner p vre respektive bankkontoer. Alts ingen penger i det hele tatt. N tenker sikkert mange av dere noe snt som hva klager han p? Det er vel bare g p sosialen s fr han penger samme dag?

De som har slike tanker har trolig aldri trengt ske hjelp selv. Eller ske hjelp forresten? Man slutter helt vre en medborger med fullstendige demokratiske rettigheter nr man velger registrere seg p sosialkontoret. Det er i alle fall min opplevelse. 

Ditt menneskeverd minskes betraktelig siden du heretter kommer til mistenkeliggjres og bedmmes utifra alle de privatkonmiske vurderingsverkty som finnes tilgjengelig. 

Det finnes helt rlig ingenting som redder deg nr du begynner falle gjennom det skalte sosiale sikkerhetsnettet. At dette skal tilby noen som helst trygghet, noe mange fortsatt tror, stemmer ikke med virkeligheten.

Systemet hjelper ingen

Systemet tilbyr ingen hjelp, hverken til deg eller meg. Det er der for kontrollere deg. S hvis du har en buffer som tilsvarer to til tre rslnner, en stttende og forstelsesfull familie eller venn lene deg p, eller helt enkelt aldri blir syk s har du flaks. Da er det ikke sikkert min tekst berrer deg i det hele tatt. 

Men til alle dere andre, det er alt for lett havne i en slik situasjon som jeg har havnet i. Vre politikere m lfte blikket og erkjenne den fattigdommen som tross alt eksisterer i Sverige. 

Selv om det virker vanskelig oppdage s m vre sosialforsikringer og sosialtjenester styrkes betraktelig for at denne opprrske og nedadgende spiralen skal kunne vendes oppover. 

Hijab - dobbeltmoralens eller uvitenhetens symbol?

pent brev til alle som sttter tildekking av kvinner: Hvorfor dekker muslimske kvinner hret sitt? Hvor kommer hijaben fra? Hva er islamsk kleskode? Er hijaben nok til tilfredsstille Allah og muslimske menn?


Av: Cemal Knudsen Yucel, Leder av Ex-Muslims of Norway

Nr man spr den frste sprsmlet, fr man svar som;

  • Allah beordrer kvinner dekke hret. Islam krever det.
  • Det er umoralsk vise hr til andre menn.

Men det str ingenting i Koranen om at muslimske kvinner m gjemme hret sitt. Merk, jeg snakker ikke om hel dekkende plagg som burka eller nikab! S de muslimske kvinner som bruker hel dekking av klr inkludert  dekking av ynene kan forklares og diskuteres med belysning av Koran og hadithter. Men det kan man ikke med dekking av hret.

La meg forklare; dekker du hret ditt uten tvang og pstr du at du gjr det p grunn av Islam og Allah krever det, da tar du feil. Guden din som er skaperen til hele universet har dessverre glemt nevne at kvinner eller menn skal dekke hret sitt i sin siste og endelige penbaringen, i Koranen. Punktum.

Det finnes to verser om tildekning av kvinner i Koranen. Verset 24;31 oppfordrer muslimske kvinner til ikke se p andre menn, ta vre p deres kyskhet og ikke vise deres pynt til andre menn enn mannen deres, far, svigerfar, snner, stesnner, brdrene, nevene, muslimske kvinner, slavene de eier og evnukker.  

Verset 33;59 oppfordrer muslimske kvinner til dekke seg fult nr de gr ut av huset s de ikke bli gjenkjent av andre. Da kan de slippe bli sret eller oppleve overgrep. Mens, det finnes ingen slik tildeknings krav  for muslimske menn. Kan vi prve finne noen logisk forklaring p dette? Det er kanskje;

  • Nr menn ser en ikke tildekket kvinne, klare han ikke holde igjen sitt begjr og voldtar henne?
  • Ingen menn er tiltrekkende for kvinner, s da trenger de ikke tildekning heller?
  • Kvinner kan kontrollere sitt begjr og behov bedre enn menn? (Hmmm ja, det kan kanskje stemme hvis vi bare snakker om de muslimske menn?)

Ok. La oss g tilbake til de versene og finne ut hvorfor de to Koran versene ble penbart. For finne det ut m vi se Sahih (de sanne) Hadithter.

I henhold til Sahih Hadithtene; var det ingen krav eller fantes ingen vers om tildekking av kvinner i de 12 frste rene under profeten Mohammed. Alt begynte  etter muslimene og Mohammed flyttet seg fra Mekka til Medina i r 622. Det var Umar bin Al-Hattab som var flgesvenn, andre khalifaen, svigerfar og svigersnnen til Mohammed som nsket et pbud om at Mohammed sine koner mtte dekke seg i Medina for ikke bli gjenkjent og ikke bli forvekslet med konkubiner og slavinner. Umar spurte Mohammed om han kunne komme med et vers som pbyr tildekking. Men det merkeligste her er Mohammed nsket ikke slik pbud. Umar begynte forflge og trakassere konene til Mohammed hver gang de gikk alene ut som for eksempel p toalett. Etter at Mohammeds kone Seleme fortalte dette til Mohammed, fikk han penbaring(33:59) om at hans koner og muslimske kvinner skulle dekke seg til. Konkubiner og slavinner hadde ikke lov til dekke seg. De br ikke forveksles med frie kvinner som konene til Mohammed og muslimske kvinner. Umar slo konkubinene hvis de hadde dekket seg.

I stedet for be til Allah og nske at han skal pby heldekking av muslimske kvinner, hvorfor ba Umar Mohammed om komme med et slikt vers? Hvorfor var det ingen slike vers fr Umar begynte forflge konene til Mohammed til toalettet? Viste Umar at han kommer til lykkes med sitt nske hvis han gir press til profeten? Hvorfor m alle kvinner som levde og fortsatt lever dekke seg fullt etter denne hendelsen som Umar lyktes med?
( Sahih Bukhari: 8:74:257 / 26:5397/ 99/ 6:60:313 / Sahih Muslim: 31:5903/ 26:5395/ 26:5416/ Abu Dawud: 32:4095)

S, kaller du deg selv som muslimsk kvinne og pstr at Islam bestemmer dagliglivet ditt? Da m du g med hell dekkende plag som burqa i henhold til Koranen. S du ikke blir gjenkjent og ikke forvekslet med konkubiner og slavinner i henhold til Sahih Hadithter. Men, er det nok med dekke hele kroppen din for Allah? Dessverre nei. Du skal ikke se p andre menn. I henhold til Koranen 24:30,31 skal bde muslimske kvinner og menn senke blikket sitt ned i mte med det andre kjnn, bortsett fra nr familie medlemmer som man ikke har lov til gifte seg med.

Vi kan kaste burkinien i sppelen med god samvittighet. Fordi muslimsk kvinne kan ikke vre p offentlig strand i det hele tatt.  

Hvordan kan en muslimsk kvinne vge kreve og sttte bare dekking av hret uten senke blikket ned, uten slutte g med bukser, bruke sminke, trange klr, pynte seg for s g ut av huset? Hvordan kan de forsvare hijaben? Enhver menneske som sttter bruk av dette tystykket med sine uvitenhet godtar samtidig at millioner av kvinner og jentebarn blir tvunget, sltt, truet, eller drept p grunn av de ikke vil bruke hijaben eller heldekkende plagg.  

Konklusjonen er:

Det vi ser fra skriftene er at muslimske kvinners dekking av hret eller hele kroppen har ingenting med noen hellige grunn gjre. begrunne dekking av hret for moralske grunner er ogs helt umulig siden muslimske menn ikke dekker hret sitt.

S, nr en spr, hvorfor gjemmer du hret ditt? Da kan du svare; fordi jeg har misforsttt hva Islam krever.
Men nr du blir spurt om hvorfor dekker du hele kroppen din, da kan du svare; fordi Umar ville det!

Og, dere vestlige kvinner! Hver gang dere ser en kvinne som er dekket, da m dere forst at det er for ikke bli forvekslet med konkubiner og slavinner. Fordi de er de frie kvinner mens de som ikke dekker seg er konkubiner og slavinner i henhold til den Islamske teologiske forklaringen nr det gjelder dekking av kvinner.

Selv om hendelsene som forrsaket Koran versene om tildekking er komiske, s har den helt til den dag i dag hatt effekter som ikke har vrt komisk i det hele tatt. Tildekking kravene har frigjort muslimske menn fra sitt ansvar om selvkontroll og overfrte alt ansvaret og skylden til kvinner. Ikke minst har dette frigjort ansvaret til muslimske menn nr det gjelder oppfrslene deres ovenfor kvinner som ikke dekker seg.

Mlet med tildekking i Islam er helt penbart. Det er fengsle kvinner bak gardiner eller tystykker for isolere dem fra offentlighet og ha kontroll over dem siden det er menn som eier dem. (Quran: 4:34 /2:228/ 2:223)    
Jeg ser hijab kun som et politisk symbol, uvitenhet om bruken og dobbeltmoral innenfor islam.

Facebook, I'm back!

Dette innlegget ble frst publisert som en status p Tom Egelands Facebookside.

Facebook, I'm back!

Takk, folkens, for alle sttteerklringer og kommentarer etter at jeg ble utestengt for brudd p reglene.

Frst: Dette handler ikke om meg, og aldeles ikke om en 24 timers utestengelse som jeg (og Facebook) fint kan leve med. Men det handler om noen prinsipper som jeg synes er verd reflektere over.
Bildet av ni r gamle Kim Phc som flykter grtende og naken fra napalmbombene, handler i mine yne ikke om nakenhet. Sant si var ikke nakenhet i mine tanker da jeg frste gang delte bildet. Hun er naken fordi klrne og huden hennes hadde sttt i brann. Motivet handler om krigens redsler, og er et eksempel p et ikonisk pressefotografi som definitivt endret den amerikanske opinionens holdning til Vietnamkrigen, og som kanskje bidro til at USA trakk seg ut ret etter. Hvem vet?

Hele denne historien startet med at jeg publiserte tte slike historiske pressefotografier sammen med en refleksjon om pressefotografiets pvirkningskraft. Facebook slettet bildet av Kim Phc, og den ledsagende teksten, med henvisning til reglene om nakenhet.
Noen dager senere publiserte jeg s en lenke til Dagsavisens intervju med Kim Phc (n 53), som kritiserte Facebook for denne sensuren og helhjertet stttet opp under publiseringen av bildet. Nr man lenker til et avisinnlegg, flger hovedbildet med som illustrasjon. Dermed ble ogs denne saken slettet fra profilen min. Ikke bare bildet, men hele artikkelen med kritikken av Facebook og det hele. Og selv fikk jeg dask p lanken og 24 timers husarrest.



Les ogs: Nettavisen mener: Facebook risikerer protester og boikott

Hvorfor er dette problematisk?

Stadig flere norske nyhetsmedier bruker n Facebook som plattform for deling av nyheter og ikke minst kommentarer og debatt. Dermed blir Mark Zuckerberg en overredaktr som kan slette alle de nyhetene der teksten eller bildene bryter regelverket. Slik de har slettet Dagsavisens artikkel med kritikk av Facebook.

Sensur? Helt grei hndheving av eget regelverk? Denne gangen gjelder det et foto. Hva blir det neste? Hvor settes grensen for krenkende tekst? Kritikk av USA? Av USAs president? Av religion?
Skal vi overlate til mektige (og puritanske) amerikanske giganter som Facebook, Google, Apple, Microsoft og Amazon definere og forvalte vre rammer for ytringsfrihet og samfunnsdebatt? Eller skal vi stille krav til dem, nr de selv inviterer oss inn og ber oss bruke dem i vre dagligliv?

LES bakgrunn: Facebook har blokkert meg

De som sttter Facebook i denne saken, har stort sett argumentert etter flgende linjer:

1) Facebook har regler. Flg dem!
2) Facebook er et privat selskap og bestemmer selv hva de tillater.
3) Du aksepterte brukerbetingelsene da du lagde deg en Facebook-profil.
4) Facebook er et globalt forum og m ha like regler for alle brukere.
5) Facebook har s mange brukere at det er umulig for dem vurdere ett og ett bilde. Det er algoritmer, ikke mennesker, som automatisk sletter alt som er i strid med reglene.
6) Bildet er s flt og trist at det ikke hrer hjemme p Facebook, finn deg heller et annet nettsted hvis du absolutt m publisere s grusomme bilder.
7) Det krenker jentas menneskeverd gjengi bildet.
8) Det blir umulig og altfor dyrt for Facebook overvke 1,6 milliarder brukere.
9) Kan du ikke bare klage til Facebook?
10) Hvorfor sletter du ikke Facebook-profilen din hvis du er s misfornyd?

Her er mine svar:

1) OM REGLER: Hndhevelsen av regler m kunne kritiseres og diskuteres. I motsetning til De ti bud, er ikke regler skrevet i stein for evigheten. Jeg er helt enig i at pornografi og spekulativ nakenhet ikke har noe p Facebook gjre. Reglene sier bl.a.: Vi fjerner bilder av personer som viser kjnnsorganer eller som fokuserer p fullstendig blottede rumper. Vi begrenser ogs noen bilder av kvinnebryst hvis de viser brystvorten. Eh, og det kunne sttt: Vi fjerner ogs ikke-seksualiserte bilder av krigsofre hvis de er nakne. Det er ikke REGELEN jeg kritiserer, men Facebooks utvelse av skjnn nr de definerer dette konkrete bildet som sttende nakenhet. Det er virkelig ikke Kim Phcs nakenhet som er sttende!

2) PRIVATEID SELSKAP: Facebook har jussen p sin side. Ja, de bestemmer. Men det m da vre lov kritisere dem for det. Eller skal vi godta alt privateeide selskaper gjr, fordi de er privateide?

3) BRUKERBETINGELSER: De to foregende svarene mine gjelder fortsatt. Jeg er ikke uenig i regelen, jeg er uenig i hndhevingen og vurderingen. Dernest: Hvor nye finleser du de tusen ord lange juridiske betenkningene som Apple, Facebook, Microsoft og andre tvinger deg til godta for laste ned en app eller et program? Vurderer du alle fremtidige eventualiteter ved enhver formulering?
4) GLOBALE REGLER: Facebook skriver i sitt regelverk: Vi begrenser visningen av nakenhet fordi enkelte grupper i vrt globale samfunn er spesielt flsomme overfor denne typen innhold ? spesielt p grunn av deres kulturelle bakgrunn eller alder. rlig talt! Dette betyr at spesielt flsomme mennesker i regimer som Saudi-Arabia, Jemen og Usbekistan skal sette standarden ogs for angloamerikansk og europeisk samfunnsdebatt. Er det greit? Hva skjer da hvis Nord-Korea slipper til p Facebook? Selvsagt kan Facebook, hvis de vil, lage regionale regler og praksiser. Facebook vil definere verden ? og den verdenen er lykkelig og harmonisk, og alle er hjertens enige om alt. Men finnes det virkelig et akseptabelt minste felles multiplum for kulturelle normer i Norge og Pakistan, definert av Facebook? Tror ikke det.

5) ALGORITMER VS REDAKTRER: 99 av 100 bilder p Facebook er uproblematiske. Det er det aller siste bildet som faktisk m vurderes. Ikke av en algoritme og ikke av en underbetalt overvker i et slags call-senter i Irland, men av en reflektert redaktr som kan avveie Facebooks regler mot helt andre hensyn. Slike redaktrer finnes ikke i dag. Facebook sier selv at det er mennesker som vurderer og sletter, ikke automatiske algoritmer. Jeg vet nesten ikke hva jeg synes er verst.

6) SPAR OSS FOR FLE BILDER: Det er nok av pusekatter p Facebook. Som arena for samfunnsdebatt m vi ogs kunne lfte frem triste og kontroversielle temaer. Facebook har i stor grad overtatt som arena for samfunnsdebatt.

7) JENTAS MENNESKEVERD: Kim Phc (53) har gjentatte ganger stttet bruken av bildet. Jeg skulle gjerne ha gjengitt intervjuet som sto i Dagsavisen, men kopierer jeg lenken, s kommer ogs bildet med, og da blir jeg trolig utestengt for godt. Men g til Dagsavisen, sk p <Kim Phuc>, s finner du artikkelen litt ned p siden.

8) FOR DYRT FOR FACEBOOK: Hallo! Facebook omsatte for nesten 150 milliarder norske kroner i 2016. 150 milliarder! De har rd til ansette regionale eller nasjonale redaktrer, hvis de vil. Ja, de har rd til det aller meste. Hvis de vil. De overvker oss jo allerede, og sletter det de kommer over som strider mot reglene.

9) KLAGE: Hvem skal jeg klage til? Facebook har ingen redaktrinstans, ikke noe kundesenter. Bde da det frste bildet ble slettet, og den siste lenken ble slettet, sendte jeg en klage via det automatiske skjemaet som dukker opp. Har jeg ftt svar? Nei. Har noen lest og vurdert klagen min? Aner ikke.

10) SLETT DEG: Jo. Det er veldig fristende slette kontoen min. Samtidig har jeg et stort og for meg viktig nettverk her p Facebook. Kolleger, lesere, venner. Jeg liker flge debattene og se hva folk er opptatt av. Jeg lrer mye, ogs av gode argumenter som ikke samsvarer med mine egne. Jeg mener jeg har lov til kritisere Facebook selv om jeg er oppgitt over enkelte sider ved deres praksis og gir uttrykk for det. Men ja, jeg vurderer serist forlate Facebook hvis de ikke viser tegn til ta lrdom av denne debatten.

Del gjerne, enten du er enig eller uenig med meg.

Disse superheltene kan redde Norge

Det begynner bli lenge siden Norge har vrt et godt fotball-lag, skriver artikkelforfatteren. Foto: Vegard Wivestad Grtt/NTB Scanpix

Av Andreas Ringstad, fotballfrelst advokat

Fantastic Four er en amerikansk film som kom ut  i 2005. Den handler om fire astronauter, Reed, Sue, Johnny og Ben som etter en tur i verdensrommet blir forvandlet fra vre helt vanlige mennesker til bli superhelter. Under ferden blir de utsatt for stjernestv som gjr at de fr overnaturlige krefter, noe de bruker til redde verden. Selv har jeg bare sett halve filmen. Jeg sovnet halvveis. Sjelden et kompliment til en film. Men verden ble nok reddet. 

Innlegget fortsetter under bildet. 

Andreas Ringstad



 

P Ullevl Stadion hadde Norge hatt bruk for stjernestv. Mye stjernestv. Det var klasseforskjell p et slikt niv at man p lkka ville kalt det feige lag og dratt hjem. N er det mange som nsker at Per Mathias Hgmo skal gjre nettopp det. Dra hjem. Jeg var selv p Ullevl nr Jo Inge Berget leverte en prestasjon p niv med Olav den Hellige og andre vikingkonger. Det var euforisk stemning. Mye har skjedd siden den kampen. Playoff-kampene som den ultimate fiasko. Med en fryktelig start p hstsesongen tror jeg faktisk Hgmo er avhengig av sl Aserbajdsjan neste kamp for beholde jobben ut kvalifiseringen. Jeg er ikke sikker p at han klarer det. Det sier mye. 

Les ogs: Nordlie om Samuelsen: - Burde ikke vrt tatt ut

Det begynner bli lenge siden Norge har vrt et godt fotball-lag. Dessverre. Derfor kan man jo sprre hvor mye bedre dette vil bli om vi skifter trener. For min del handler det mye om hvorvidt man tenker at man har den beste mannen i jobben eller om det finnes realistiske alternativer der ute som man tenker vil gjre en bedre jobb. Det blir litt som nr Liverpool sparker Brendan Rodgers (uten sammenligning forvrig - eller?) fordi de kan f Jrgen Klopp. Det er en hylle over. Jeg tror ikke vi kan f tak p noen med overnaturlige krefter (Egil Drillo Olsen gidder vel ikke en ny periode), men jeg vil lansere mine Fantastic Four som jeg hper vil st p listen til NFF og som jeg mener er en hylle over Per Mathias Hgmo. 

Les ogs: Tror spillerne blffer om Hgmo: - De er programmert til det

Innlegget fortsetter under bildet. 

Bob Bradley. Foto: Fredrik Varfjell/NTB Scanpix

Bob Bradley (58) str verst p min liste. For meg handler det om inneha de kvalitetene en landslagstrener m ha. Han har utvilsomt erfaringen fra landslagsfotball. Han er en utmerket taktiker, motivator og evner f maksimalt ut av de spillerne han har til rdighet. Jeg tror ikke han vil vre en enkel mann f overtalt, men Norge kan vre et fornuftig karrierevalg av Bob Bradley, da det vil bli lagt merke til i Fotball-Europa om han skulle klare f Norge til et mesterskap. Han har utvilsomt bevist at han har blitt utsatt for stjernestv nr han utrettet mirakler med Stabk. 

Les ogs: N handler alt om annenplassen

Innlegget fortsetter under bildet. 

Stle Solbakken. Foto: Jens Nrgaard Larsen/NTB Scanpix

Stle Solbakken (48) vil vre et populrt valg. Han er ikke et produkt av NFF-skolen, men en norsk trener som har vist at han har en fotballfilosofi med mye inspirasjon fra andre europeiske land. Han innehar mange av de samme kvalitetene som Bob Bradley, selv om jeg personlig setter Solbakken et lite hakk under p det taktiske plan (uten at det p noen mte m tolkes som kritikk). Han har utvilsomt bevist at han har blitt utsatt for stjernestv da han har sttt opp fra de dde.

BLOGG: n av disse kunne erstattet Hgmo

Innlegget fortsetter under bildet. 

Lars Lagerbck. Foto: Terje Pedersen/NTB Scanpix

Lars Lagerbck (68) har vrt i skelyset til NFF tidligere og vil nok ganske sikkert vre det p nytt om Hgmo fr fyken. Har bevist med Island hvilke kvaliteter han har og vil komme inn i jobben med mye selvtillit, faglig tyngde og vil nok ganske raskt f strammet opp den defensive organiseringen. For meg havner han et lite hakk under Bob Bradley og Stle Solbakken da de begge etter min mening er bedre p utvikle den offensive delen. Han har utvilsomt bevist at han har blitt utsatt for stjernestv da England, som var spdd EM-gull av engelskmennene, rk rett ut av ttendelsfinalen i EM.

BLOGG: - Hvor lenge skal Hgmo f holde p?

Innlegget fortsetter under bildet. 

Kjetil Rekdal. Foto: Vegard Wivestad Grtt/NTB Scanpix

Kjetil Rekdal (48) vil trolig ikke vre det mest sexy valget NFF kan gjre, selv om han har gtt ned en del kilo etter at Ronny Deila innfrte nye regler for sttteapparatet. En mann som Solskjr ville nok skapt mer umiddelbar begeistring, men det som for meg skiller disse to er at Rekdals styrker som trener er de egenskapene en god landslagstrener trenger. Jeg tror faktisk Kjetil Rekdal vil vre en bedre landslagstrener enn han er klubbtrener og ihvertfall sportsdirektr. Han har utvilsomt bevist at han har blitt utsatt for stjernestv da han med gule sko srget for gratis l p hele Karl Johan.

S da er det bare opp til NFF da. Om verden skal bli reddet. Denne gangen skal jeg holde meg vken.

Ytringsfrihetens usynlige grenser

man's portrait with bandage on his face which represents censorship of statements
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Ikke alle br kunne f si akkurat det de vil. Det mener de fleste av oss. Men hvilke stemmer nsker vi ikke hre? Hvor gr de usynlige grensene? Er det grupper som ikke tr ytre seg?

Av Brd Amundsen, Forskningsdagene

Forskningsprosjektet Status for ytringsfriheten i Norge forsker kartlegge nettopp dette. I 2013 og 2014 ble det gjort en omfattende underskelse av ytringsfrihetens vilkr i Norge. Den viste at vi i stor grad mener at ikke alle br f si det de vil ? i alle fall ikke i alle situasjoner og p alle arenaer. Vi er srlig villig til begrense ytringsfriheten for unng rasisme, at religioner blir hnet eller at noen blir mobbet og trakassert.

Den frste studien dannet grunnlaget for videre forskning og flere studier, og prosjektet ble utvidet med tre r. Siste del heter Offentlighetens grenser og pgr ut 2017. Det er ledet av institusjonen Fritt Ord og forskere fra Institutt for samfunnsforskning (ISF), Fafo, Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen bidrar.

Innlegget ble frst publisert hos Forskningsdagene. 

Nei til innvandringskritiske lrere


For finne ut hvor grensene gr brukte forskerne en underskelsesmetode hvor deltakerne skulle svare p hvordan de vurderer en rekke, konkrete, men hypotetiske, eksempler.

Br en person som er kritisk til innvandrere f lov til jobbe som samfunnsfaglrer? Hvilke grupper br f lov til holde mter, organisere seg eller starte politiske partier? Br det for eksempel vre lov til starte et muslimsk parti for stille til valg i Norge?

Forskerne fant at hyreekstreme ytringer er noe folk er lite villige til akseptere. Nr det gjelder innvandringskritiske personer, m de gjerne f arrangere mter eller danne politiske partier, men flere er kritiske til at de skal f jobbe som lrere. 

Les ogs: Max Hermansen fikk sparken som lrer - fikk sluttavtale p 1,2 mill.

For muslimer er det derimot helt omvendt: Mange er skeptiske til at et muslimsk parti fr stille til Stortingsvalg, mens de fleste synes det er greit at muslimer er samfunnsfaglrere.

Innvandringskritikere er forsiktige


Kjersti Thorbjrnsrud er forsker ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo. Hun har som en del av prosjektet sett p hvordan debattkulturer i sosiale medier pvirker forskjellige gruppers vilje til ytre seg der. Flere grupper har tendens til selvbegrensning.

-  Innvandring er et betent politisk tema som ganske mange kvier seg for diskutere. Det gjelder spesielt dem som er kritiske til innvandring, sier medieforskeren.

Thorbjrnsrud understreker at hun ikke har studert personer med ekstreme eller voldelige holdninger til innvandring. Hun har snakket med folk som rett og slett mener at Norge br begrense eller stanse innvandringen fordi de frykter en utbredelse av konservativ islam i Norge. Ganske mange har denne holdningen, finner hun, men de velger ikke ytre seg offentlig om det.

Les ogs: Kjre norske, heterofile, hvite - hvor er det du gjemmer deg?

Politisk venstreside er tause om innvandring

- Spesielt blant personer som plasserer seg selv p venstresiden politisk, ser jeg at mange ikke vger komme med innvandringskritiske ytringer, forteller Thorbjrnsrud.

- De gjr det av frykt for bli stemplet som et menneske med drlig moral eller rett og slett f en merkelapp som ond. Eller de gjr det av frykt for bli latterliggjort og ekskludert fra det sosiale fellesskapet.

Kjersti Thorbjrnsrud er forsker ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo.

Personer med innvandringskritiske holdninger som str til venstre i det politiske landskapet, forteller ogs om frykt for bli plassert i samme bs som personer som har helt andre holdninger enn dem selv. Dette gjr at de setter grenser for sine egne ytringer i ulike sosiale sammenhenger.

Innvandrere tas p etnisitet, nordmenn p meninger


Forskerne var ogs nysgjerrige p om det finnes en tendens til selvbegrensning blant innvandrere. I sprreunderskelser og dybdeintervjuer har de stilt ulike minoritetsgrupper disse sprsmlene:

Mener personer med minoritesbakgrunn at de har tilgang til offentligheten p linje med majoritetsbefolkningen, og i s fall - p hvilke premisser? Opplever de at de kan ytre seg som enkeltindivider om de saker som til enhver tid opptar dem, eller tvinges de inn i rollen som representanter for bestemte miljer og synspunkter?

Les ogs: Ytringsfrihet under ansvar

Svarene viser at mange profilerte, aktive meningsytrere med etnisk eller religis minoritetsbakgrunn har negative erfaringer med ytre seg offentlig.

- Nr de gjr det, opplever de oftere enn majoritetsbefolkningen at negative tilbakemeldinger de fr, handler om hudfarge og etnisitet. Nr majoritets-nordmenn fr negative tilbakemeldinger, gr det mer p meningene deres og politisk uenighet, sier Arnfinn Midtben, som ogs er forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Det er dessuten forskjeller mellom gruppene nr det gjelder konsekvensene av slike opplevelser: Mens 19 prosent i majoritetsutvalget sier at negative erfaringer har gjort dem mer forsiktig med ytre seg i fremtiden, sier hele 36 prosent i minoritetsutvalget det samme.

Les ogs: Vi kan ikke forby hat

Debatt om debattkultur 


Under Forskningsdagene inviterer Forskningsrdet til debatt om ytringsfrihetens grenser og debattkultur i digitale medier. Blant sprsmlene som vil bli tatt opp er: Hvordan pvirker de nye kanalene debattklimaet? Blir noen grupper ekskludert, og er kommentarfeltene en arena for avmakt? 
I panelet sitter Kari Steen-Johansen som ogs er forsker i prosjektet og kollega av Midtben ved Institutt for samfunnsforskning. I tillegg kommer kommentator i Aftenposten Frank Rossavik, lege og samfunnsdebattant Mina Adampour, professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen Jostein Gripsrud og professor i medievitenskap ved Kbenhavns Universitet Stig Hjarvard. Mteleder er Aslak Bonde.

Forskningsdagene

  •          21. september - 2. oktober 2016
  •          Arrangeres i r for 22. gang
  •          Nasjonal festival, omtrent 1000 arrangementer p over 100 steder i Norge
  •          De aller fleste arrangementene er gratis og pne for alle
  •          Universiteter, hyskoler, forskningsinstitutter, bedrifter, museer og biblioteker str bak arrangementene
  •          Forskning knyttet til grenser er tema for rets festival
  •          Festivalen er under ledelse av Norges forskningsrd
  •          Sk opp ditt lokale program p forskningsdagene.no
  •          #tenklittpdet

RETTELSE: I en tidligere versjon av denne artikkelen ble det oppgitt feil strrelse for andel som mener at innvandringskritikere ikke skal f ha en lrerjobb, selv om de lar vre ytre politiske meninger i klasserommet.

Om hijab og flosshatt (og turban og strhatt)

Muslim Woman show in Dakar, on the eve of the World Hijab Day. / AFP / SEYLLOU
Det er forskjell p hijab og turban mener artikkelforfatteren. Bildene viser en model under World Hijab Day i Dakar og skuespiller Waris Ahluwalia. Foto: Seyllou/AFP/Chris Young/PA Photos

 

Av Farjam Movafagh, styremedlem Senter for Sekulr Integrering (SSI)

Innimellom alle rasisme-, egoisme-, muslimhater-, horesnn- og islamofobianklagene jeg har ftt slengt etter meg de siste ukene, har det ogs vrt et par sprsml som er verdt dele.

Det frste: Skal ikke jenter f lov til g i hva de vil?. Svaret, uten noen form for betenkningstid eller forbehold, er: JO!

Les ogs: Det er tankelst generalisere muslimer, med eller uten hijab

S til det andre sprsmlet: Hvorfor er du s opptatt av muslimers hijab, men ikke av sikhenes turban? Min umiddelbare reaksjon til slike sprsml er tolke det som forsk p kverulering og trolling (svaret er jo klinkende klart for meg). Men heldigvis sover av og til min misantropiske begavelse til tillegge folk slike motiver. Etter ha tenkt meg om fjorten ganger kom jeg endelig p at ikke alle har opplevd det samme som meg, og at ikke alle ser det samme som meg.

Innlegget fortsetter under bildet. 


 

Ser de ikke forskjell?

Hva om hun som stilte meg dette sprsmlet ikke ser forskjell p hijab og turban?

De er begge hodeplagg. Til og med er de begge religist begrunnet. S hvorfor har jeg erklrt en sekulr hellig krig mot det ene, mens det andre for meg bare er et tegn p mangfold p sitt beste? Det er fordi jeg ser hijab for hva det er, og det er ikke bare et hodeplagg. 

Les ogs: Forretninger kan ikke velger kunder basert p hudfarge eller religion

Jeg ser jenter bli kalt for horer, og til og med utsatt for seksuelle overgrep, fordi de ikke nsker bre det. Jeg ser jenter som ikke fr lov til ha venner av motsatt kjnn. Jeg ser jenter bli tvunget til gifte seg med en de ikke elsker. Jeg ser jenter som blir holdt tilbake fra svmmeundervisning og leirskole. Jeg ser jenter som blir oppfordret til la seg omskjre. Jeg ser en elite av hijab-kledde dronninger som bejubler de som fyer seg etter sosialt press, og som trkker p de som ikke gir etter. Jeg ser jenter som ikke vger si hva de mener og tror. Og jeg ser muslimer som kun vger gi meg sttte i hemmelighet nr jeg er kritisk til hvordan religionen deres blir praktisert av stadig flere. Alt dette ser jeg i mitt eget utvidede nabolag.

Menn forvalter sine kvinner

Jeg ser kvinner i Syria bli skutt i hodet p pen gate fordi slret ikke dekker hele ansiktet. Jeg ser kvinner i Iran bli pisket og fengslet av samme grunn. Jeg ser kvinner bli steinet til dde for forske leve sammen med den de elsker. 

Les ogs: Til alle kvinner som bruker hijab og til alle kvinner og menn som sttter bruk av hijab

Jeg ser kvinner og jenter bli redusert til klekkerier for srge for biologisk ekspansjon av en religion. Jeg ser stadig strre press mot kvinner til gifte seg tidligere, til holde seg hjemme, og til f mange barn. Jeg ser menn som fullt og helt forvalter sine kvinner, og kvinner som ikke har noen som helst rett til nekte sine menn ha sex med dem akkurat slik de vil.

Tvang og ulykke

Jeg ser et samfunn der det ikke er noen plass for fri tanke eller annerledeshet. Et apartheid av rett-troende og vantro. Hvor opposisjon, homofili og blasfemi medfrer ddsstraff. Og hvor slaver kjpes, selges og utnyttes p alle tenkelige mter. Jeg ser en filosofi der dette livet, det eneste vi helt sikkert vet at vi har, ubetydeliggjres av en prestekaste som selger statsborgerskap til Allahs rike. Hvor mennesker blir oppfordret til leve, krige og d kun for tekkes sin grusomme skaper.

Alt dette, og mye mer, ser jeg nr jeg ser en hijab. Jeg ser resten av isfjellet som skjuler seg under overflaten. Jeg ser alt den medfrer av tvang og ulykke for mange i dag. Og jeg ser at den ogs truer min egen og mine barns fremtidige frihet. Derfor oppfordrer jeg alle til motarbeide hijab, uansett hvor mye vi fascineres av sikhenes turban.

Ja, jenter skal f g i hva de selv velger. Og nei, ikke alle som bruker hijab representerer alt jeg beskrev over. Men vi kommer ikke bort fra at hijab likefullt er symbolet p dette ondet. Og de som velger bruke hijab er med p utve press mot de som ikke gjr det, bevisst eller ubevisst. 

Det er tankelst generalisere muslimer, med eller uten hijab


 

Av Shahram Shaygani, leder i Senter for Sekulr Integrering (SSI) og psykiater/psykoanalytiker

Frisren Merete Hodne nektet Malika Bayan adgang til sin frisrsalong og m mte i retten fordi hun n er tiltalt for diskriminering. Det fr vre opp til retten avgjre om Hodnes handling var diskriminerende eller ikke, men jeg mener at Hodne trdte uklokt ved nekte Bayan adgang. Jeg er motstander av mentaliteten som ligger bak hijab, fordi den er blitt ladet med politisk islam og er direkte og indirekte tvunget p millioner av kvinner verden rundt. Det betyr likevel ikke at alle kvinner som har p seg hijab sympatiserer med islamismen og nsker seg en islamsk stat.

Vi kan ikke vite hva slags verdier en kvinne har, kun basert p bruk av hijab

Vi kan ikke vite hva en kvinne som har p seg hijab tenker, fler, hva slags liv hun har hatt og hva slags menneskesyn hun har fr vi har snakket med henne. Det eneste hijaben signaliserer utad er at denne kvinnen har en muslimsk tro. Det blir altfor enkelt dmme denne kvinnen fordi hun er muslim med argumenter som: islam er en voldelig eller totalitr religion.

Les ogs: M mte i retten etter ha nektet kvinne med hijab adgang til frisrsalongen sin

Religion bestr av et sett med ider, tanker og fantasier som blir internalisert i personen (psyken) og deretter aktualisert i den mten en tenker og tolker situasjoner p. Det vil si, i det en tror p en religion, fr religionen alltid en personlig signatur med seg. Den religise troen kan selvsagt forandre personligheten, men det omvendte er mer gjeldende. Personligheten former og farger mten den religise troen blir uttrykt p. Derfor er de fleste muslimer verden over verken voldelige eller fundamentalister. Deres personlige forming av religionen islam blir rett og slett uforenlig med for eksempel bruke vold, selv om at det finnes krigsvers i Koranen.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Skjermdump Nettavisen

 

Vi m snakke med hverandre

Den bermte psykiateren Carl Gustav Jung mente at nr en person framprovoserer sterke flelser i deg, m du vre ekstra oppmerksom p deg selv, fordi det du blir provosert av kan vre din skyggeside i den andre personen. Vi projiserer unskede fantasier og kvaliteter p en annen, fordi disse egenskapene er vanskelige ha og m evakueres fra psyken. Hvis vi blir provosert og fr sterke negative flelsesmessige reaksjoner av en kvinne som har hijab, uten ha kjennskap til henne, er vi forpliktet til granske vre flelser rasjonelt. Det er sikkert behagelig evakuere de vanskelige flelsene vre med en atferd (for eksempel nekte henne adgang til frisrsalongen) der og da, men i det vi gjr dette, har vi blitt ofre for vre tankelse projeksjoner.

Les ogs: Hrreisende holdninger

Utfordringen ligger i det kjenne p disse negative flelsene, men istedenfor agere p dem br man reflektere og finne en alternativ mte reagere p. Slik jeg ser det, ville dette vre et mye bedre alternativ for Hodne. Til tross for alle sine negative affekter om islam og islamister, s kunne hun tatt imot denne muslimske kvinnen som kunde. Med nysgjerrighet og en hflig og empatisk form, kunne hun komme i en dialog med Bayan. I dialogen kunne hun kanskje til og med utfordre mentaliteten bak bruk av hijab. Hodne kunne da f mer innsyn i hvordan religionen islam er blitt internalisert i Bayan, og hva slags person Bayan er og hvilke holdninger hun har. Hvis Hodne hadde hatt 10 muslimske kvinner med hijab som kunder, ville hun fort oppdage at disse kvinnene har 10 forskjellige versjoner av islam og har 10 forskjellige personligheter, selv om at alle brer hijab.

Problemet med fravrsgrensa er at den er skapt av hvite menn som pusher 50


 

Av

vre ung i dag er tft. Vi ungdom har mer press enn noensinne. Ingen generasjoner kan forst livet som ung i dagens samfunn. Samtidig s er det den eldre garde som fr bestemme slikt som fravrsgrensa - mens de den faktisk gjelder, elevene, er s kraftig imot at de faktisk over hele landet har vrt i streik mot den. Hvor er logikken?

For rigid


Jeg har vrt syk hele den siste uken n. Jeg var borte et par dager for kunne bli frisk. For f gyldig fravr for vre syk m jeg ha legeattest. Ikke bare kostet det meg 150 kr for et vanlig A4 ark p under 50 ord, ikke bare kaster fastlegene bort viktige akuttimer p slike som meg som kun har en vanlig forkjlelse, men jeg mtte faktisk vre bort i en skoletime for kunne f legeattesten. Alts, jeg fikk kt fravr pga en regel som skal forhindre fravr?
Jeg mener at fravrsgrensa er feil svar p riktig sprsml - hvordan f ned fravr og frafall. Det finnes mange bedre tiltak. Skal vi dog frst innfre en fravrsgrense, kan den ikke vre like rigid. Det kan ikke vre slik at hvis du har gym frste kt p en mandag at du mister karaktergrunnlaget hvis du forsover deg en gang, er p ferie en annen gang og har kjretime den tredje ganga. Hvis man befinner seg i den situasjonen allerede i oktober for eksempel, hvordan forventer politikerne motivere elevene til mte opp i gymtimene resten av semesteret nr man uansett ikke har karaktergrunnlag?

Vil pushe elever ut av skolen


Formlet med fravrsgrensen er f ned fravret, men den vil samtidig ke elevers frafall. Er det en ting all forskning og kunnskap vi har om framtidens arbeidsliv forteller oss s er det at det noe av det mest katastrofale som kan skje. Vr generasjon fr ikke jobb om 10-20 r til med mindre vi har fullfrt videregende utdanning. Er det virkelig det denne regjeringen vil? Nei, jeg tror ikke det. Men det er tydelig at ideologi gjr blind her, og at Hyre & co ikke ser konsekvensene av sin egen politikk.
Det er mange elever som skulle hatt mindre fravr per dags dato. Derfor mener jeg som alle andre at det er viktig sette fokus p hvordan vi kan f ned fravret. Sprsmlet er om den samme rigide fravrsgrensa vil funke for over 200 000 forskjellige elever. Spr du meg er svaret ganske klart nei. De det vil g verst utover er de som sliter mest. Han som sliter med angst, men som ikke tr si ifra til noen. Eller hun som er helt skolelei og rett og slett ikke klarer motivere seg til mte opp p skolen hver eneste dag.

 

Les ogs: Du tar opp en skoleplass noen andre ikke fikk


Selv kan jeg huske nr jeg gikk i 9. klasse og fikk vite at min far hadde ftt kreft. Da reagerte jeg p det med en voldsom kning i antall anmerkninger. Hadde det vrt p videregende, kanskje jeg ikke hadde orket mte opp p skolen en gang. Kanskje jeg hadde mista karaktergrunnlag i flere fag, fordi vi hadde en fravrsgrense som var elevfiendtlig, og som til slutt dytta meg ut av skolen, kun fordi min far fikk kreft. Heldigvis for min del gr det bedre med min far n, men mange andre ungdommer fr like tunge beskjeder hver eneste dag, og ingen kan forutse hvordan de vil reagere p det.

Kalkulator-Hyre viser sitt sanne ansikt


I 2011 utga Erna Solberg boken sin mennesker, ikke milliarder. Den var ment for ta et oppgjr med synet p Hyre som et kalkulatorparti. Men til syvende og sist viser sannheten sitt sanne ansikt, ogs i denne debatten.
For et av de mange brukte argumentene blant Hyre er kostnadene vi bruker per elev i grunnskolen. Henrik Asheim, politiker fra Hyre, har vrt en av de sentrale fra Hyre i debatten om fravrsgrensa, og har tatt litt av styten fra kunnskapsministeren. Han har flere ganger uttalt seg om de store kostnadene ved hver enkelt elev sitt skolelp, nrmere 200-000 kr, og mener at man derfor burde kunne stille krav om oppmte til elevene. Men? Var det noen gang tvil om det?

Les ogs: Folk flest sttter grense for fravr fra skolen


Nei, det var aldri det. Om Hyre har glemt det helt, eller om de bare velger lukke ynene sine for det, s har det alltid vrt oppmteplikt i skolen, og lrerne kunne heller ikke gi en elev karakter i et fag om eleven ikke hadde karaktergrunnlag. Den store forskjellen er nemlig at det fr gikk etter lrens eget skjnn. For hver elev er forskjellig fra den andre. Det kan ikke en fravrsgrense se, men en lrer kan.

Ikke for sent snu - enda!


Fravrsgrensen skal opprinnelig vare i tre r som et prveprosjekt. Dog vil jeg pst at man alt etter tre uker kan se at den ikke hrer hjemme i skolen. Lsninger laget av hvite menn som pusher 50 er ikke det som funker. Lsninger som kommer fra samspill med elevene, de det faktisk gjelder og som kan sine utfordringer best, det er det som funker. S kjre Torbjrn, vennligst stopp dette. Snu, fr det er for sent. Fr de elevene som sliter mest begynner falle fra!

Hrreisende holdninger



 

Frisr Merete Hodne viser frem en problematisk og dehumaniserende tankegang nr hun nekter kunder med hijab komme inn i frisrsalongen.

Av: Shoaib Sultan, spesialrdgiver for Antirasistisk senter.

Holdningene som ligger bak at frisr Merete Hodne i Bryne nektet en muslimsk kunde, som brukte hijab, er problematiske, og de str ganske fast. Begrunnelsene hennes har variert fra det ene intervjuet til det neste. Kvinner med hijab kan skjule vpen, redsel for ideologien islam og egen sikkerhet, Muslimske kvinner er undertrykt gjennom hijaben og Muslimske kvinner kan ikke vise frem hret sitt, s hun ville ha mttet kaste ut alle mannlige kunder for farve hret til kunden. Begrunnelsene varier fra de helt hplse til ting som kunne virket fornuftige hvis hun bare ikke hadde tillagt andre mennesker en rekke egenskaper og meninger i trd med egen tenkning, og dermed bommet p behandle dem som enkeltindivider.

Les ogs: M mte i retten etter ha nektet kvinne med hijab adgang til frisrsalongen sin

Feiltolkning kan ikke legges til grunn
Dette er s vidt vi kan se en tydelig og klar diskrimineringssak, hvor en person nektes service utelukkende p grunn av sin religise bakgrunn. Alts at dette er et klart brudd p Diskrimineringsloven 6, og for vrig ogs straffelovens 186. Advokaten til Hodne mener at for at dette skal vre straffbart m diskrimineringen som er foretatt vre knyttet opp til religion. Informasjonen hun har hentet inn viser at dette er en politisk bring av hodeplagget. Det er en rekke problemer knyttet til dette. Det er ikke opp til advokaten, eller frisren, definere hvorvidt noen brer et hodeplagg ut av en religis eller politisk begrunnelse. Det er for vrig positivt at advokaten erkjenner at det i alle fall er diskriminering.

Les ogs: Forretninger kan ikke velger kunder basert p hudfarge eller religion

Innlegget fortsetter under bildet.

Shoaib Sultan. Foto: Paul Weaver/Nettavisen

Videre fortsetter advokaten med en sammenligning med barnehijab, som jeg selv ogs er imot, men som her blir helt feil. Vi snakker her om en voksen kvinne som foretar sine egne valg. Om man velger se p en hijabbruker som offer er det ogs merkelig bte p dette med diskriminere vedkommende. Dette avslrer hatet som ligger til grunn. Hun avslrer ogs det tidligere nevnte menneskesynet sitt gjennom en kommenter hvor hun stempler hijabbrukere som plaggtroll. Hijabens opprinnelse ifra presteregimet i Iran, som er en av flere opprinnelseshistorier som verserer, er en pstand som advokaten legger frem ogs, og som ikke stemmer. Jeg har skrevet litt om bruk av hijab lenge fr bde den iranske revolusjonen og fr organisasjonen muslimbrdrene var ptenkt (en annen opprinnelseshistorie) her. Det kan hende jeg skal prve skrive litt mer utfrlig om dette senere en gang. Hodne skal ha sagt til kunden at hun ikke tok p snne som henne, noe som kanskje i strre grad viser problemet og avslrer menneskesynet som ligger bak p en best mulig mte. Dette kommer ogs frem i en facebookmelding, lagt ved under her, som Hodne skrev kort tid etter. Her skryter hun av ha avvist denne kvinnen. Frykten for egen sikkerhet etc virker tydelig som argumenter som er produsert i ettertid. Hun viser interessant nok ogs en viss erkjennelse for at det hun gjr er ulovlig, men velger likevel gjre det.



 

Antatte flgekrav 
Hodne veksler sine forklaringer mellom at hun ikke nsker religionen islam, eller ideologien muhammedanismen som hun sier, inn i sin salong p den ene siden; og at hun ikke kan gi god nok service p den andre, ved at hun kommer frem med en rekke antatte flgekrav som denne kvinnen ville mtte komme med. Senere har ogs redsel for trusselen med ha en kvinne som kan ha skjult vpen i hijaben kommet til. Ved anta at hun ville krevd at salongen ble stengt, mannlige kunder jaget ut, gardiner trukket for etc. skaper Hodne en forestilling som selvsagt blir helt absurd og feil. Hvis kunden, Malika Bayan, kom med slike krav, ville vi faktisk vre tilbyelig til vre enig i at 14192168_10153870607262671_9188101786282615611_nHodne kunne nektet service. Dette skjedde imidlertid alts kun i Hodnes hode, og det kan man ikke laste Bayan for, og det er feil grunnlag nekte noen service p grunnlag av.

Les ogs: Til alle kvinner som bruker hijab og til alle kvinner og menn som sttter bruk av hijab

Klar sak
Vi har hatt noen politiske utspill hvor blant annet Frp nestor Carl Ivar Hagen utrykker sttte til frisren. Det er neppe overraskende for noen, men dypt problematisk at en politiker nrmest oppfordrer til forskjellsbehandling og diskriminering. LDO har jo allerede behandlet saken, og konklusjonen er klar, dette er diskriminerende praksis. Hagens utspill er problematisk, bde hvis man legger jdetesten til grunn slik Minerva-redaktr Nils August Andresen gjr her, eller i det hele tatt pner for hva vi skal godta av forskjellsbehandling i alle mulig andre tilfeller. For Hagen mener vel ikke at dette kun skal gjelde muslimer? Tanken gr til rasedelte kafeer osv. i USAs srstater, som er den realiteten man beveger seg mot om en tar Hagens tilnrming p alvor. Dette m ikke avfeies som uviktig, det er tvert om et klassisk eksempel p grov diskriminering som ikke noe samfunn kan godta. Denne saken  er viktig, og prinsipiell og vil ha stor betydning for diskrimineringsarbeid fremover. S vidt meg bekjent er dette frste gang man har en diskrimineringssak knyttet til at noen nekter service til en kunde med hijab. Men vi har noen saker som ligner, f.eks. muslimske taxi sjfrer som skal ha nektet ta med blinde med frerhund, selv om de ikke kom s langt som tingretten. I den saken var det ikke sprsml godta slik diskriminering, hverken fra taxisentralene, eller Islamsk Rd Norge. Det burde ikke vre i denne saken heller.

Gjeldende lovgivning:

Straffeloven:
186. Diskriminering

Med bot eller fengsel inntil 6 mneder straffes den som i ervervsmessig eller liknende virksomhet nekter en person varer eller tjenester p grunn av personens

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion og livssyn,
c) homofile orientering, eller
d) nedsatte funksjonsevne, sfremt nektelsen ikke skyldes manglende fysisk tilrettelegging.

P samme mte straffes den som av en slik grunn nekter en person adgang til en offentlig forestilling, oppvisning eller annen sammenkomst p de vilkr som gjelder for andre.

Diskrimineringsloven
6.Hovedregel om forbud mot diskriminering

Diskriminering p grunn av etnisitet, religion eller livssyn er forbudt. Diskriminering p grunn av nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og sprk regnes ogs som diskriminering p grunn av etnisitet. Forbudet gjelder diskriminering p grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig etnisitet, religion eller livssyn. Forbudet gjelder ogs diskriminering p grunn av etnisitet, religion eller livssyn til en person som den som diskrimineres har tilknytning til.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter 7 eller 8. Med direkte forskjellsbehandling menes en handling eller unnlatelse som har som forml eller virkning at en person eller et foretak blir behandlet drligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes etnisitet, religion eller livssyn. Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som frer til at personer stilles drligere enn andre, og at dette skjer p grunn av etnisitet, religion eller livssyn.

Innlegget er ogs publisert i Sultans blogg

Frp har bedre miljpolitikk enn MDG


 

 Av Aina Stenersen, leder i Oslo Frp

I Dagbladet 28. august gr MDG?s Shoaib Sultan hardt ut mot undertegnede, og Oslo FrP sin miljpolitikk. Paradoksalt nok har ikke MDG lsningene p utfordringene nr det kommer til den miljvennlige byen som vi vil ha her i Oslo.

Selv er jeg opptatt av en god og brekraftig miljpolitikk. Jeg vil ha et godt milj bde for vr generasjon og kommende generasjoner. Sultan oppfordrer undertegnede til ta stilling til klimaendringer. Jeg mener at uavhengig av rsak, er det viktig sette inn gode tiltak og se p konstruktive lsninger. Jeg er derimot skeptisk til at alt av miljpolitikk skal bedres bare bilene fjernes fra likningen. S enkelt er det ikke, selv ikke for sjarmerende MDG.

Les ogs: Ap og SV har ansvaret for tigger-vandalismen i Oslo

Jeg mener vi m utvikle en miljpolitikk som folk kjenner seg igjen i og som ikke gjr hverdagen dyrere og mer tungvinn. Vi tror det er mulig f til det grnne skiftet, men vi er gjennomgende mer interessert i gulrot enn pisk. Skal man levere barn til barnehagen, rekke jobben, i tillegg til handle p vei hjem s er ikke straffer som velter familiekonomien eller ke pendlertiden den rette lsningen.

Sultan prver ogs iherdig svare p mine fem kritikkpunkter mot MDG, men han kan ikke bortforklare at hans eget parti bevilger 20 millioner mindre til kollektivtrafikken enn Oslo FrP foreslo i budsjettet.

Les ogs: Han ville ikke ta meg i hnda, fordi jeg er kvinne

Vi fr heller ikke renere luft ved strupe biltrafikken i Oslo. Et bedre virkemiddel for f renere luft er styrket vedlikehold og utbedring av veiene, samt styrking av kollektivtrafikktilbudet. Det m vel MDG vre enig i?

I fjor vedtok byrdet i Oslo gjre Oslo sentrum bilfritt innen 2019. Det er omtrent 90 000 arbeidsplasser i Oslo sentrum og flere har uttrykt bekymring for handelstanden og arbeidsplassene innenfor ring 1.

Les ogs: Det br vre rom for rose andre partier, kjre Tone Tellevik Dahl

Byrdet har imidlertid ikke bevilget en krone ekstra til kollektivtransporten per dags dato. Oslo FrP har foresltt flere bussruter uten f gjennomslag for det, i tillegg har vi kommet med forslag om prveprosjekt med dgnkontinuerlig t-bane, samt fjerning av parkeringsplassene til politikere p Rdhuset.

Selv tar jeg kollektivtrafikken i Oslo hver dag og ser virkelig behovet for styrking av kollektivtilbudet. Oslos innbyggere trenger alternativer som virker i hverdagen deres n, i 2019 og 2029.

Innlegget ble frst publisert i Dagbladet.