hits

september 2015

En hyllest til deg som sitter i kassen

Av Filip Rygg, kommunikasjonssjef i Tankesmien Skaperkraft

Filip Rygg har skrevet en hyllest til Amalie Fosse og alle andre som jobber i kassen i dagligvarebransjen. Foto: Magne Tury

Jeg har flere ganger hyllet landets lrere, ansatte i helsesektoren og politiske kollegaer. De har fortjent den hyllesten, men det er flere mennesker som samvittighetsfullt bidrar til at samfunnet gr rundt. De gjr mer enn bare heve en lnn.

I noen yrker er lnnen ekstra lav, som i dagligvarebransjen. Dagens spalte er en hyllest til deg som p tross av lav lnn, krevende kunder og ukurante arbeidstider, srger for at butikkene over hele Norges land kan holde pent.

Du finner aldri butikkarbeider p topplisten over yrker studenter foretrekker, men heldigvis er det nettopp mange studenter som tar seg en deltidsjobb i dagligvarebransjen. Samtidig er jeg nok mer imponert over de som i revis trofast stiller p jobb.

Jeg kjenner dere ikke mer enn p fornavn, det er som regel det som str p navneskiltet. Ofte blir jeg flau nr jeg overhrer kunder i kassen. Noen kommer med pinlige og lite morsomme kommentarer som at nei, tror du virkelig at jeg kan bre alle varene uten pose eller hva i alle dager skal jeg bruke kvitteringen til. Andre vil krangle p noen f kroner fordi de m betale for posene. Enkelte tar en full prisdiskusjon selv om de vet at den som sitter bak kassen har ingenting med prisingen gjre. Likevel holder man ut.

I Norge har vi en lei tendens til omtale noen jobber som mindre viktige enn andre. Jeg har sikkert gjort det selv. Det beklager jeg herved.

Dette er ingen liten bransje, verken i antallet sysselsatte eller i omsetning. Rundt 90.000 personer jobber n i dagligvarehandelen, det viser en rapport rapport fra Norsk institutt for landbrukskonomisk forskning. Dagligvarebransjen har en omsetning p nrmere 160 milliarder kroner i 2014, som er en vekst p 4,4 prosent fra ret fr. Av samlet detaljhandel i Norge stod dagligvarebutikkene for 36 prosent.

I motsetning til sine kollegaer i detaljhandelen, m man i langt strre grad arbeide p skalt ukurante arbeidstider i dagligvarehandelen. Noen butikker har n pent fra kl 05 om morgenen til 01 p natten! Pussig nok vil enkelte politikere ke presset p de ansatte ytterligere ved ogs pne for sndagspent. Det kan ikke bety noe annet enn at man har en ganske lettvint holdning til hvilke konsekvenser slike pningstider kan f.

Hva jobber du med? er et ganske vanlig sprsml f nr man treffer nye mennesker. Tanker om status-yrker kommer fort, og flere har i media sagt at de ikke har lyst til svare p slike sprsml. De synes det er flaut. Iflge et raskt google-sk er det mange som synes det er flaut si at de jobber i kassen. Det br vi endre.

For det frste m vi slutte med denne inndelingen i hvilke yrker som ansees som viktigere enn andre. For det andre handler ikke valg av yrke om alle andre, men om deg selv. Om hva vi trives med. Hva som gir mening og innhold i hverdagen.

Nr mange mennesker havner utenfor arbeidslivet, skal vi vre sjeleglad for alle som er innenfor og som bidrar til at samfunnet gr rundt. Det er som kjent med skatter fra oss alle at vi kan ha en velferdsstat som fungerer.

Veldig mange yrker krever n lang akademisk utdanning. Det er p noen mter et godt tegn siden utdanningsnivet stadig ker. Samtidig er det ingen tvil om at vi aldri vil ha en befolkning hvor samtlige kan sitte med en lang akademisk utdanning. Jobb i butikker er et sted hvor man ofte ikke trenger lang formell kompetanse, men heller kan opparbeide seg god erfaring. Det er et gode for Norge og for arbeidsmarkedet. Problemet og grunnen til at denne spalten skrives er blant annet at vi liker knytte hyere status til det som krever formell kompetanse. Det blir feil.

Det skjer utrolig mye i kassen. Vi lper alle forbi. Mennesker i alle slags livsfaser og med alle vre ulike behov. Ole Robert Reitan, administrerende direktr i Rema 1000 skrev i Adressa (29.04.13) om sine mange ansattes jobbhverdag: ? Sitter du i kassa p Rema 1000 er du ikke bare en butikkmedarbeider. Jeg vil heller kalle det en sosialarbeider.

Jeg har selv mtt noen av disse sosialarbeiderne. Dessuten finner vi mange av landets beste komikere i kassen. Ja, i det hele tatt er det ogs slik at mange av landets mest hyggelige mennesker er ansatt i en dagligvarebutikk.

Dette er folk vi alle trenger.

Like viktig som det du og jeg driver med.

Filip Rygg. Foto: Skjalg Ekeland


Denne kronikken ble frst publisert p BA.no.

Finnes det ingen grenser for hva slags dumskap folk, og kvinner spesielt, skal holde p med i nettoen?

Av nyhetsredaktr Marit Ulriksen, Rana Blad

Denne kronikken ble frst publisert p ranablad.no

Jeg registrerte i sidesynet at Unni Askeland kasta klrne og utfordra Erna til gjre det samme, jeg heva kanskje bitte litt p yebryna da Tone Damli, for Gud vet hvilken gang, poserte halvnaken p et glansa cover og jeg trakk nok en gang et sukk da den smukke fotballfrue-bloggeren dukket opp med baken bar, men det var da jeg gjennom hovedstadspressen mtte forholde meg til det nye konseptet naken-dating at jeg kjente at jeg tok meg i tenke:

Hva i himmelens navn er det folk holder p med? Finnes det ingen grenser for hva slags dumskap folk, og kvinner spesielt, skal holde p med i nettoen?

penbart ikke!

Jeg har sagt det fr og jeg kan gjerne gjenta det: Jeg er grundig lei nakne kvinnfolk. Nakne kvinnfolk som pstr at det de gjr, gjr de for en god sak. La meg realitetsorientere alle Tone'er og Caroline'er: Det funker drlig.

Lettkledde og avkledde kvinner som poserer i mer eller mindre utfordrende stillinger for komme spiseforstyrrelser, kvinneundertrykking eller for den saks skyld all verdens fattigdom til livs, er intet mindre enn trist.

Trist fordi jeg tenker at de kvinnene som gikk foran og leda vei i kvinnekampen riktignok kasta bh'ene, men jeg kan ikke i min villeste fantasi forestille meg at de s for seg at unge kvinner noen tir etterp skulle forvalte arven etter dem, som gjr det mulig for kvinner ta egne valg p lik linje med menn, bokstavelig talt skulle gjre det i brr-rva.

Nr kvinner uten en trd, bde p glansa papir, i serise aviser og p TV og radio blir kjrt fram som forbilder, blir jeg betenkt.

Jeg blir og betenkt og trist nr statssekretr Sigbjrn Aanes m legge ansiktet i alvorlig folder og p vegne av statsministeren gjre landets innbyggere oppmerksomme p at Erna feiger ut p utfordringa fra Kunstner-Unni, hvis misjon visstnok skal vre, hold dere fast, rette fokus p kroppshysteriet. Landet trenger nok ikke se en naken statsminister, er beskjeden fra statsministeren. Nei selvsagt trenger vi ikke det.

Det vi heller ikke trenger er en statsminister og en statssekretr som svarer p svada. Jeg har strengt tatt vanskelig for forestille meg at noen vil finne p utfordre Jonas til vrenge av seg buksa for en god sak skulle han komme til flytte inn i statsministerboligen etter neste valg.

Jeg kan heller ikke erindre at jeg noen gang har sett verken Jens Stoltenberg eller Kjell Magne Bondevik mtte bruke tid p reflektere over om det skulle vre et behov for se landets verste leder uten en trd. Jeg har heller ikke sett nevneverdig mange mannfolk, muskulse eller ei, vrenge av seg klrne for redde verden. Trangen til posere naken for f fram et angivelig godt poeng gr nemlig p en bemerkelsesverdig mte langs skarpe kjnnsmessige skillelinjer.

Min rbdige pstand er at nakenposeringene, enten det er smellvakre popstjerner, veldreide bloggere eller noe mer slitne kunstnere som str for dem, ikke bringer verden veldig mye framover. Er ikke budskapet de nsker formidle godt nok til at det nr fram mens de har klrne p, ja s blir det ikke bedre av at de stiller opp i nettoen. Har de ikke gjennomslagskraft med klrne p, br de ta konsekvensen og ganske enkelt holde kjeft for da har de kanskje ikke noe med substans melde?

Meldinga fra den lettkledde Pop-Tone var blant anna at hun ikke skal slutte vre sexy.

? Jeg tror at enhver kvinne har lyst til fle seg sexy, kunne Tone meddele Seoghr.no for litt siden. Det skal hun ha; innimellom har hun muligens et poeng, men heldigvis trenger de fleste av oss ikke mtte brette oss ut i utfordrende positurer i full offentlighet for fle oss sexy.

Men en kan la seg berolige med at Tone n tar et strre ansvar ettersom hun er blitt mamma

? Avgjrelsene jeg tar rundt det temaet m vre gjennomtenkte. Jeg m vite at Billie kommer til se mange tilbakeblikk av mammaen sin og jeg vil at hun skal kunne vre stolt av det.

Ja en skal hre mye fr ra dette av. Jeg hper og tror at det aller fleste, enten det er jenter eller gutter, har mange andre grunner til vre stolte av mammaene sine enn at de har stilt opp i bare trusa p coveret til en spesialutgave av Costume dpt The Sexy Issue. Jeg ville i alle fall foretrukket sette statsminister p mi skryteliste.

Den vakre fotballfruen ble for ei tid tilbake tatt med buksa nede da hun mtte vedg at hun drev med juks og fanteri i bloggen sin. En blogg som slett ikke er en rosa hobby, men derimot millionbutikk. Mens popstjerna i det minst beholdt trusa p, flasher fru Eriksen like godt hele bakenden. Og vips, s er hun i nyhetsbildet igjen og interessen for hennes rosa tyll-tull stiger nok en gang. Det samme gjr sikkert innskuddet p bankkontoen.

For det er mer enn mulig at det nettopp er utsiktene til egen vinning som er beveggrunnen disse kjendiskvinnene har til posere naken. Jeg tror vi m stole p andre til redde verden og jeg setter heller min lit til statsministre med klr p.

Denne kronikken ble frst publisert p ranablad.no


I Nobels tjeneste, eller?


Geir Lundestad (bak) og Thorbjrn Jagland. Foto: Vegard Wivestad Grtt/NTB scanpix

Av:Fredrik S. Heffermehl, jurist og forfatter

Strre penhet rundt Nobels fredspris er absolutt av det gode, det tette hemmeligholdet hrer en annen tid til. Og tausheten kan i hvert fall bare g p selve uttaket av prisvinner, ikke alle mulige andre sprsml , for eksempel om ledernes og medlemmenes holdninger og egnethet. Lundestad kan fremtre som pen og frimodig, men han er pfallende uvillig til g inn p de viktigste sprsmlene - om formlet med det hele. Han er helt taus om Nobels visjon, prisen som verkty i samtidens mest brennende sprsml om f slutt p vpenkapplp gjennom et globalt samarbeid mellom nasjonene.

Man leter ogs forgjeves etter penhet om Lundestads store nederlag. Kontrollen over tildelingene er fra 2012 overfrt til Sverige. Nobelstiftelsen bekreftet i mars 2012 ville flge svensk lov, og fikk dermed en offentlig gransking henlagt. Like etter ba stiftelsen, etter norsk nske, om bli fritatt for overprve valget av prisvinnere. Lundestad hevder (s. 292) at dette ikke er avklart. Har han virkelig ikke ftt med seg at de svenske stiftelsesmyndigheter gikk mot? At det norske nsket ble endelig avsltt i mars 2014, av Kammarkollegiet, ligger fritt tilgjengelig for alle p nobelwill.org. Der vil man ogs finne en full liste over de 25 nominerte som er kvalifiserte til vinne prisen for 2015 - med de fulle nominasjoner, et stoff som hittil har vrt strengt hemmelig.

Hvorfor har Lundestad ansett dette materialet uten interesse for sine lesere? Forklaringen ligger i at han i sin bok - som i hele sin tjenestetid som Nobelsekretr - velger den mest vanntette taushet om hva Nobel selv ville med "prisen for fredsforkjempere". Om dette fins det ikke et sant ord i hele boken, ja selve Nobels ord, fredsforkjempere, er konsekvent bannlyst. Sikkert fordi dette begrepet ikke etterlater noe rom for tvil om hva slags prisvinnere Nobel hadde i tankene. Det siste de norske ansvarlige for forvaltningen av prisen har nsket snakke om er Nobels egne ord, hva han mente med dem - og den juridiske betydningen av dette.

Lundestad gjentar i boken at Nobel var en sammensatt mann og at hans syn p fredspolitikken vekslet over tid. Han nekter akseptere at dette er irrelevant. Det som teller er at Nobel la tvilen bak seg og skrev testament til fordel for Bertha von Suttner og hennes politiske venner, den fredsbevegelsen som gikk inn for et globalt samarbeid mellom nasjonene om folkerett og nedrustning. Lundestad kom en gang lpende etter meg i NRK, viftet med min bok og viste med begeistring at han hadde funnet en feil bakerst i boken - i beskrivelsen av Rene Cassin. Men feil i det sentrale, det jeg skriver om Nobels id og fredsvisjon, har han aldri pvist.

Tvert i mot, han har valgt grep som man skulle tro var mot alle instinkter hos en historieprofessor. Nr han s penbart str uten motargumenter nyer han seg ikke med unng temaet. Og ikke med avsporinger og unyaktigheter. Historieprofessoren serverer direkte usannheter. Han hevder for eksempel at mitt syn p Nobels vilje ikke har sttte noe sted. Dette resirkulerer han i sin bok, til tross for at jeg min bok i 2010 grundig har pvist at han tar feil. For eksempel gir Lundestads forgjenger, Ragnvald Moe i en bok i 1932 om fredsprisen og fredsbevegelsen, meg helt rett i hva slags fredsarbeid Nobel tok sikte p sttte. Lundestad i ignorerer bde denne pvisningen og at det i boken jeg skrev p engelsk (og svensk, spansk, kinesisk og finsk) i 2010 ogs fins en gjennomgelse av et titalls bker av forskere som gir full dekning til mitt syn.

Et annet kildemateriale som er fremlagt i min bok er komiteleder Gunnar Jahns dagbker. Her viser det seg at Jahn stadig vekk opponerte og fastslo at komiteen var p ville veier: "Det var ikke dette Nobel ville med sin pris", og "dette faller utenfor testamentet" sa han igjen og igjen. To ganger truet Jahn med trekke seg fra Nobelkomiteen. Men dagbkene viser at han talte for dve rer. Komiteen var allerede for 65 r siden totalt uinteressert i Nobels fredsvisjon. Lundestad har besvart dette med at Heffermehl ikke har forsttt hvem Jahn var - men unngr, igjen, si noe om hva min misforstelse skulle best i.

Det er umulig fre en debatt mot en som har en slik intellektuell moral og et s pragmatisk forhold til sannheten. Ogs hans bok er velskrevet, men uredelig. Den pner for nytt innsyn, men ettertiden br sjekke nye - str Lundestad for juks og historieforfalskning?

Forfatteren av dette innlegget har utgitt boken "The Nobel Peace Prize. What Nobel Really Wanted" (Praeger, 2010) og etablert Nobel Peace Prize Watch og nettstedet nobelwill.org.

Sissener sler bort skattepenger


FOTO: CF-Wesenberg@kolonihaven.no #cfwesenberg

Mens oljeprisen stuper, vil Jan Petter Sissener slse bort titalls av milliarder skattekroner p hyrisikabel oljevirksomhet.

Av: Rasmus Hansson, nasjonal talsperson for Miljpartiet De Grnne

I Nettavisen pstr Jan Petter Sissener at jeg er kommunist. Det har jeg aldri vrt. For Miljpartiet De Grnne str privat nringsliv helt sentralt i det grnne skiftet. Vr konomiske politikk handler nettopp om sikre velferdsstaten p sikt gjennom legge til rette for vekst i grnne arbeidsplasser. Vi vil flytte investeringer og skattefordeler fra oljen og over til nytt grnt nringsliv.

Sissener har gjennom en lang karriere bygget opp en rekke meglerhus, og m penbart p opptil flere tidspunkt ha hatt en viss nese for gode investeringer. Derfor er det enda mer pfallende hvordan han gjr seg til en forsvarer av dagens oljepolitikk, som med statlig jernhnd investerer 38 milliarder kroner direkte i ny oljevirksomhet bare i 2015. Dette er enorme investeringer som krever mange r for bli tilbakebetalt.

Med utviklingen i energimarkedende er norsk oljepolitikk i ferd med bli et stadig mer risikabelt veddeml. Det skyldes tre utviklingstrekk:

For det frste har vi overproduksjonen av olje p verdensmarkedet. Norsk oljepolitikk har i mange r handlet om produsere s mye som mulig s raskt som mulig. Dette er imidlertid ogs strategien til de andre oljeproduserende landene. Nr ettersprselen samtidig faller, er det de landene som produserer dyrest som taper frst. Det betyr Norge.

For det andre er fornybar energi som sol og vind n konkurransedyktig p pris i mange markeder over hele verden. Fremdeles sover for mange investorer i timen, og baserer seg p utdaterte vekstfremskrivninger for fornybar energi fra Det internasjonale energibyret. Med utvikling av ny batteriteknologi kommer ettersprselen etter fossil energi til falle.

For det tredje s begynner klimapolitikken virke. I USA har Barack Obama gtt ls p kullindustrien. Tyskland skal bli 100 % fornybart innen 2050 og ligger foran skjema. Fra klimaforskningen vet vi at 80 prosent av allerede pviste ressurser av kull, olje og gass bli liggende i bakken for unng farlige klimaendringer.

Samtidig som Sissener bruker tiden sin p ske frem sitatbilder av Marx og landsbygda i Kina for illustrere De Grnnes politikk, innser stadig flere investorer at risikoen for tape penger p fossil energi er raskt voksende. Prisen p de tre strste tyske kraftselskapene har stupt de siste rene som flge av fornybarrevolusjonen i Tyskland. P fredag sa Jens Ulltveit Moe seg enig med De Grnne om at norsk oljevirksomhet br avvikles i lpet av en tjuersperiode, og han har tidligere sltt fast at oljevirksomhet i Barentshavet blir et tapsprosjekt.

Om Sissener vil sle bort sine egne eller kunders penger p risikable investeringer som attptil delegger livsgrunnlaget p jorda, fr s vre. Miljpartiet De Grnnes politiske prosjekt handler derimot om fre en ansvarlig konomisk politikk som sikrer arbeidsplasser og velferd i fremtiden. I vrt konomiske opplegg kutter vi skattene for smbedrifter og grndere, og stiller statens midler til disposisjon sammen med private som risikokapital for nytt grnt nringsliv. Det er svrt mye lurere enn investere stadig mer penger i en oljenring i solnedgang.

Refugees welcome to Gamle Oslo


Foto: Berit Roald/NTB scanpix

Det er ikke s lenge siden vi fikk vite at Politiets utlendingsenhet (PU), skulle flytte fra sentrum og hit til Tyen i bydel Gamle Oslo. Mange var bekymra - og med god grunn.

Av Maria Wasvik og Bjrg Kristine Michalak, for styret i Rdt Gamle Oslo

Vi bor i en bydel som allerede har sin andel mennesker i vanskelige livssituasjoner. Vi spurte oss om vi virkelig kunne tilby disse menneskene noe godt. Voksne, barn og familier - etter en tff reise gjennom Europa, p flukt fra krig og forflgelse.Ville vi evne gi den ro og den tryggheten de trenger, og ikke minst, den verdige velkomsten som et hvert menneske som har mttet flykte fra sitt eget hjemland fortjener?

Den siste tiden har det blitt rettet et enormt fokus p flyktningene som kommer. Og det har vist seg med den aller strste tydelighet at vi ikke lukker dra for dem. Vi vil hjelpe der de er, og de er faktisk her. N.

Vr bydel er nromrdene.

Vi er mange som nsker at de som kommer hit skal f en verdig ankomst. Det har vokst fram et enormt engasjement fra grasrota. Flere frivillige aktrer og privatpersoner jobber sammen med anerkjente Oslo-restauranter og mennesker fra hele landet for gi et varmt mltid, ndvendige klr, hygieneartikler og kosebamser. Det varmer.

Bekymringa vr var imidlertid begrunna, men ikke helt p samme mte som vi hadde forestilt oss. P tross av at grunnen til at PU flytta rett fr sommeren, var for f bedre kapasitet, er det nemlig hos politiet problemene har vrt langt utover det prekre i sommer.


Maria Wasvik

Alle som sker asyl m henvende seg til politiet for registrering. Kartlegging av identiteten til dem som ankommer Norge er en oppgave som tilfaller politiet, og dette foregr hos PU i kernveien p Tyen.Mobiltelefoner og bagasje blir konfiskert. Dermed har de ikke ftt skifte, eller ringe hjem og varsle familie og venner om hvor en befinner seg. Det kan vre ganske redselsfullt dersom familien din fortsatt er igjen i hjemlandet, som kanskje er Syria. Asylskerne registreres, identitet sjekkes og fingeravtrykk tas fr de transporteres videre.

Samtidig som sommerferien senket seg over Norge, kom bekymringsmeldingene fra Vergeforeningen, Unge duer, Press, Kampen kirke og lokalmiljet.

I PUs lokaler har voksne og barn i sommer mttet sove p harde benker eller rett p betonggulvet, uten helsehjelp eller omsorgspersoner. Andre har kommet for seint og blitt henvist ut i natten. P venterommene blandes menn og kvinner om hverandre, uten dusjmuligheter og med et mattilbud bestende av brdskiver med syltety og sjokoladeplegg, svrt nringsfattig mat. Det er en skam.

Etter dette sendes de videre til et transittmottak - disse er for vrig ogs fulle for tida, og folk sover etter sigende p gulvet i gangene.

Da lurer du sikkert p om grunnen til dette er flyktningkrisa, og om ingen kunne forutse at dette kom til skje. Og svaret er todelt. Jo, Norge opplever en kning i asylankomster, men kningen er ikke s radikal som overskriftene skal ha det til. Det er ikke mer enn et par r siden ankomsttallene til Norge var oppe i 13.000.


Bjrg Kristine Michalak

I r snakkes det om at det kan komme 16.000. Sammenlignet med andre land i Europa er tallene svrt lave. Norge tar ikke sin del av ansvaret per i dag. Og joda, dette kunne vrt forutsett og delvis unngtt. Det er helt vanlig med kte ankomster i sommermnedene. Det er rett og slett lettere flykte nr det er bedre vr. PU burde vrt bedre forberedt. Det samme gjelder transittenhetene i omrdet.

Dessuten er dette del av et strre problem. Vrt inntrykk er at det ikke ndvendigvis handler om evnen, men om viljen. PU blir stadig bevilget flere ressurser, men fjorrets 70 nyansettelser var av skalte transportledsagere. Fokuset har alts ikke akkurat vrt p velkomstsida, men heller p returnere s mange som mulig.

De fleste av de som ankommer Norge akkurat n kommer fra Syria, Eritrea, Somalia og Afghanistan - krigsherjede land. I hovedsak mennesker med et reelt beskyttelsesbehov. Det er under enhver kritikk at vi mter dem p denne mten. Srlig ille har situasjonen vrt for barn. Bde de som kommer med familie, og de som kommer helt aleine.

Og det er her dette plutselig blir en veldig lokal sak. Det er fullstendig uholdbart at mennesker behandles p denne mten mens de oppholder seg i vr bydel, vrt nabolag, De fleste oppholder seg her en kort tid, men for mange er det frste mtet med Norge. Og vi kan ikke vre kjent ved at ikke skjer p en ordentlig og god mte. I bydelen vr bor det rause mennesker. Vi er gode naboer. Og snn, som det her, vil vi ikke at nyankommende mottas.

Rdt Gamle Oslo vil verne om bydelen vr og nsker at alle menneskene, som bor og oppholder seg her, skal leve gode liv. Det skal g helt fint gjre begge deler! Vi vil p det sterkeste oppfordre PU og UDI til fortsette utbedre forholdene i lokalene deres og mottakskapasiteten. Vi vil re dere fantastiske, frivillige sjeler, som utrettelig stiller opp for de som trenger det. Vi vil anbefale regjeringen jobbe litt mindre for tye anstendighetens og menneskerettighetenes yttergrenser.

Og vi vil benytte anledningen til nske de som kommer til PU hjertelig velkommen til Gamle Oslo og Tyen!

N er det nok - litt av min historie

Dette blogginnlegget er skrevet av David Garcia

Jeg har bodd i dette nydelige landet med de rare menneskene siden jeg kom hit med min fine mor og fantastiske sster p slutten av sytti-tallet.

Helt siden jeg var 6 r har jeg opplevd rasisme p nrt hold, den gangen mye mer direkte enn n. Da ble alle med brun hud kalt pakkis eller neger av en eller annen fjern grunn av de som ikke likte andre enn hvite etniske nordmenn, og dem var det mange av.

Idag vet jeg at de uttalelsene var av ren uvitenhet.

Rasismen opplevde jeg frst hjemme hos bestemor som ba meg som 6-ring om slutte med det habla-habla sprket mitt. Den samme pminnelsen fikk jeg ogs p skolen hvor jeg en dag kom hjem fra skolen og sa til min mor at dette var siste gangen jeg snakket Tagalog (filippinsk) med henne. 21-bussen var favorittbussen min helt til den opplevelsen ble fullstendig delagt. Jeg lp i forkant av mamma p bussen og busssjfren sa strengt til megpakkis, sett deg bakerst i bussen.

Da jeg var 14 r dro jeg til Filippinene for beske min norske far (han bor der), og da opplevde jeg rasisme igjen. Han er sjmann, og en kveld satt han med kompisene sine i bungalowen sin og jeg kunne fint hre hvor rasistiske de var - ekstremt rasistiske. P den tiden var min mor og far skilt, s mor, sster og jeg hadde flyttet til Holmlia, ett sted hvor jeg flte meg hjemme. Der bodde jo hele verden, en herlig verden i mine yne. Jo mer jeg hrte p disse idiotiske sjmennene snakke om at alle andre enn etniske nordmenn var bra folk, ble jeg irritert og ekstremt frustrert. Her satt jeg, nttebrun, og snnen til den verste rasisten av dem alle. Negere var aper, latin-amerikanere var tyver, asiatere var slaver/ lpegutter og pakkiser var stokk dumme - og her satt de i Filippinene og oppfrte seg som koloniherrer.

Tilbake i Norge mtte jeg forholde meg til Norsk Front og Arne Myrdal som hatet alle mrke, da mener jeg alle mrkhudede. Enkelt og greit;f svartingene ut sa de - og de var villige til bruke fysisk makt for f det mlet oppfylt. stlandsomrdet var en evig slsskamp om rasesprsmlet i en 5-6 rs periode.

I 16 rs-alderen begynte jeg p en folkehyskole rett utenfor Stavanger, stedet het Sand. En kveld ble det arrangert en fest p den lokale gymsalen i Sand. Ikke lenge etter begynte ryktene svirre. Saudas tffeste mann skulle ta bten over for banke dritten ut av svartingen. Han kom med en hel gjeng, ogs var det pn igjen!

Det roet seg betraktelig mot midten av 90-tallet. Da var det ikke s direkte lenger, da mener jeg ikke S direkte. Allikevel opplevde vi endel du er bra, men de er faen meg ikke bra folk. Selv om de ikke kjente dem personlig, ble det ukjente og fremmede dmt nord og ned. Det var en fjern fremmedfrykt og en rasistisk holdning, selv om det ikke var direkte eller fysisk tft. Jeg synes allikevel at det var langt mer skummelt fordi det var en usynlig rasisme.

Vi tok den kampen ogs. Stopp med det pratet. Ikke dm noen fr du lrer kjenne personen sa vi. Jeg er ikke din kompis om du ikke endrer de rasistiske holdningene sa vi i en rrekke.

Den usynlige rasismen er her, sterkere enn noensinne. Ja, den som har vrt her siden nittitallet. Frp har blitt ett stort parti p dette temaet, brukt fryktelementet til gjre det fremmede til noe skummelt og farlig, fremfor gjre det til noe vakkert og flott. Den livsfarlige, underbyggende fremgangsmten som Frp sier ting p idag er akkurat den samme mten som vi opplevde Norge snakke p etter Arne Myrdal og Norsk Front-tiden.

Folkens, det er ikke politikk, det er stimulere den absolutt enkleste koblingen vi har i hjernen vr. Mitt eller ditt? Det handler ikke om mitt eller ditt men om OSS.

Jeg har aldri forsttt denne frykten, dette hatet for det fremmede. Hvorfor hate noen fordi de ser annerledes ut, spiser litt annerledes mat, feirer andre helligdager enn du gjr? Er det grunnen til hate noen? Eller er det frykten for at vi skal hjelpe innvandrere fremfor Kari/ Ola? Eller er det bitterhet for at du har opplevd at noen du kjenner ikke fikk den hjelpen de burde ha ftt, men ikke fikk?

Det gjr deg ikke bedre i sjelen av vre sint eller bitter noe mer. Forson deg selv med det som har skjedd og gjr deg selv til ett strre og bedre menneske ved vise bedre handlinger enn de drlige opplevelsene du har opplevd. Om ikke, forblir du bare ett bittert menneske!

Livet handler om valg, valg om hva som rett eller galt. vre ett strre menneske eller vre ett mindre menneske. Dette er ditt valg!

Vi lo av Frp p nittitallet, dette var ett light-parti i forhold til Norsk Front som ville bli borte etter en stund trodde vi. Vi tok grundig feil, denne feilen kan ikke lille Norge gjre igjen.

Jeg har slss nok n. Livet handler om leve. Leve med den fantastiske menneskeheten som oppholder seg p den fantastiske planeten jorden!

- Vil gjerne sette spor etter meg


Gunnar Kaus. Foto: Paul Weaver/Nettavisen

I hvor stor grad tenker vi over konsekvensene av vre handlinger?

Av Gunnar Kaus, 1. kandidat Lillehammer Senterparti

Har politikere et hyere etisk ansvar for valg som kan endre din hverdag, positivt og negativt?

Eller er det folket, deg og meg, som skal st til ansvar for vre handlinger som velgere? Norge har et demokrati hvor innbyggerne velger sine politikere til representere dem - p godt og vondt.

Det betyr at du og jeg m vre bevisste i handlingen, alts nr vi tar stemmeseddelen og putter den i valgurnen og nske politikerne i vre kommuner lykke til for fire nye r. Politikerne som blir valgt har alle sine egne oppfatninger av hva som er ndvendige tiltak for bringe samfunnet videre mot det bedre.

Alltid det bedre, og det er en utvilsomt en etablert sannhet, iflge vre lovnader. Jeg er politiker.

Ordet reform er populrt. Spesielt blant de som sitter sjeldnere i regjering enn andre.

Hvem vil vel ikke ha vrt i regjering, uten ha reformert noe, satt sitt navn i historiebkene og skapt en dreining i samfunnet fr de gir nklene tilbake til de rettmessige eierne?

Men hva om samfunnet ikke er klar for reformer, men heller nsker en utvikling innenfor det trygge og det kjente - en utbygging p en stdig grunnmur? Klart det er bra tenke progressivt, men nr ideologiens vilje til endre er strre enn skape s m vi sprre oss selv: har vi det s vondt i Norge?

M vi endre oss fundamentalt for at eldresentrene, skolene og helsestasjonene skal bli bedre? Neppe.

rets valg er et viktig valg av to rsaker. For det frste er det en pekepinn p nasjonens vurdering av den sittende regjering. I to r har de ftt regjert, og om vi vil det eller ei s er kommune- og fylkestingsvalgene ogs regne som et mellomvalg.

For det andre er det et valg for lokaldemokratiets posisjon i den hver enkelte kommune og fylkeskommune.

Det vil si at du som velger har valget mellom reformer mot det ukjente, les kommunesammensling, eller en utvikling innenfor de trygge og kjente rammene som du kjenner som din kommune.

Godt valg!

Lik et kapitalistsvin


Petter Stordalen og Anne Grenersen. Foto: Torstein Be/NTB scanpix og Avisa Nordland

- Heller en hjertevarm kapitalist med rlig engasjement enn smlig, egoistisk syt fra det skalte folket.

Av Anne Grenersen, journalist og kommentator i Avisa Nordland

En manns sanne rikdom er det gode han gjr for sine medmennesker, iflge den franske forfatteren og skuespilleren Molire (1622-1673).

Da er det noen kapitalister som er rike p mye mer enn penger. n av dem er Petter Stordalen.

Jeg tror det er frste - og kanskje siste - gang jeg fler for ta ett av kapitalistsvina i forsvar. Det gjelder Petter Stordalen; som i motsetning til nettrollene - som ikke letter p rva for hjelpe en eneste flyktning i nd - faktisk gjr noe.

25. april garanterte Petter Stordalen huse 1000 flyktninger i sine hoteller, midt under et direktesendt intervju p TV 2 Nyhetskanalen. Han lovet st fast ved utsagnet sitt dersom regjeringen ikke fant rom for dem. Det gjorde den ikke.

N, snart fem mneder senere, har hotellkongen holdt lftet sitt. I stedet for sove i k p gulvet p registreringskontoret p Tyen, har 50 overnattet p hotell p Gardermoen. Med frokost.

I skrivende stund har Petter Stordalen ikke sendt regning for oppholdet. Men skal det betales, s er det til kostpris, 650 kroner natta. Det er billig.

Straks det ble kjent at Stordalen kunne hjelpe, startet de surmagede kommentarene fra grasrota. Eller den misunnelige, trangsynte mobben som reagerer p autopilot, som den ogs kalles. Mistenkeliggjring, utskjelling og hnlige kommentarer er i flertall.

Ja, det er masse kritisere hotellkongen for. Luksusliv og overddige fester er det lett finne argumenter mot. Men denne saken er ikke en av dem.

Jeg tror hans engasjement er genuint ekte. Han har ogs donert to millioner kroner til UNICEF, som er remerket hjelp til flyktningbarn.

Han fortjener klapp p skulderen.

Restaurantsjef Jan Varden, som er blant dem som har stilt opp med gratis mat til asylskere som str i k for registrering p Tyen, er ogs utsatt for hn og sjikane. En av dem som sjikanerer er Carl I. Hagen. Han beskylder restauranter som gir gratis mat til flyktninger og asylskere, for prve skaffe seg reklame, melder NTB.

Det er s smlig som det kan f blitt, fra en mann som i det siste har vrt mest opptatt av sikre seg selv s stor stortingspensjon som mulig.

Andre har satt i gang boikottaksjon p Facebook mot de 21 restaurantene som deler ut mat. Her er n av kommentarene (sic!): Her er oversikt over alle som gir gratis mat til flyktninger. Det er forskjels behandling i detta landet. De fr hjelpe sine egene da. Mange norske som lever fra hnd til mund og de hadde blitt glade for litt gratis mat.

S hvorfor gir du dem ikke det da?

Heller en hjertevarm kapitalist med rlig engasjement enn smlig, egoistisk syt fra det skalte folket.

Dette innlegget ble frst publisert i Avisa Nordland

Medisinsk psykiatri er kvakksalveri


Foto: Privat

Det er aldri blitt pvist noen fysisk rsak til psykiske lidelser, hvilket er grunnen til at psykiske lidelser ikke oppfyller kriteriene for bli kalt sykdom.

Av Else Berit Kristiansen

Likevel bruker man kjemiske, narkotiske stoffer til behandle lidelsene, og kaller dem medisin. Ingen av disse stoffene har dokumentert helbredende effekt, mens skadevirkningene er mange, irreversible og vel dokumenterte, inkludert framskyndet dd. Skader i hjernen kan avleses etter at en pasient er satt p psykofarmaka. Aldri fr. Psykiatrien utgir seg for vre en vitenskap, noe den ikke er. Medisinsk psykiatri fyller alle kriteriene for kvakksalveri.

Det er et velkjent faktum at psykofarmaka er en multimillion dollar industri som fortsetter ekspandere, n p bekostning av millioner av barn som settes p amfetaminbaserte preparater. Det er ogs et velkjent faktum at en lang rekke av selskapene bak psykofarmaka, har blitt tatt for undersl og forfalske forskningsresultater. Over hele internett er det mulig finne alt fra vitenskaplig forskning som dokumenterer bedrageriet, til en lang rekke hjerteskjrende historier om mennesker som fr alvorlige skader og dr p grunn av medisinering. I tillegg er det dokumentert at psykiatrien sponses av selskapene bak psykofarmaka, samt at psykiske lidelser skapes og katalogiseres i diagnosemanualen, DSM, ved hjelp av stemmegivning.

Myndighetene svikter
Folk som rammes av kvakksalveriet kjemper en hpls kamp mot overmakten. De blir i hyden innrmmet en brkdels seier ved at en institusjon fr refs fra Helsetilsynet, sannsynligvis i hp om at sket etter rettferdighet skal opphre. Det er i tilfelle en vellykket strategi, for alle gir opp fr eller siden, og ingen blir stilt ansvarlige for drapene, selv ikke nr noen dr som en direkte flge av overmedisinering. Politikerne vre er klar over hva som foregr, men bifaller praksisen ved ukritisk pse ut mer penger til et system som aldri har kurert noen, som gjr pasientene enten avhengige av psykofarmaka resten av (det forkortede) livet, eller som kommer i behov av andre helsetjenester p grunn av skader etter psykofarmakabruk. Resultatet kan leses av p en rekke tabeller over ufretrygdede. Psykiske lidelser utgjr hovedtyngden i alle. Konklusjonen er klinkende klar: Medisinsk psykiatri virker ikke, er inhumant, gir alvorlige skadevirkninger, og de kte ressursene som bevilges frer til mer lidelser og flere ufretrygdede.

Informert valg
Det er heldigvis frivillig om man vil underkaste seg behandling med psykofarmaka. Imidlertid mangler det mye informasjon om hva det innebrer. Folk tror fortsatt p lgnen om "kjemisk ubalanse i hjernen," lgnen om at antidepressiva "ker serotoninnivet i hjernen," lgnen om at plagene man opplever nr man prver slutte eller trappe ned psykofarmaka, skyldes "sykdommen," ikke abstinensreaksjoner, (du trenger flere piller,) og alle lgnene om at psykofarmaka kan kurere depresjon, angstlidelser og andre psykiske plager. Det finnes ikke vitenskaplig bevis for at det er sant, men mange vitenskapelige bevis for at psykofarmaka er skadelig, og kun det. Det br vre myndighetenes ansvar opplyse om disse forholdene p et bredt plan, slik at frrest mulig blir frt bak lyset og fr delagt livene sine.

Norge kan g foran
I flere tir har en rekke leger, professorer og organisasjoner over hele verden lagt fram vitenskaplige beviser p bedrageriet i et forsk p stanse psykofarmaka-industrien. Det har ikke lyktes. Tvert i mot har denne industrien vokst til enorme proporsjoner. Antallet ddsfall, delagte menneskeliv og statlige utgifter sprenger alle grenser for hva man trodde var mulig. Norge kan, som den frste stat i verden, trekke i ndbremsen og si at dette vil vi ikke vre med p lenger. Det kan vre begynnelsen p slutten av kvakksalveriet, og starten p en human tilnrming til mennesker som lider psykisk.

Midtlivskrise



Prince ser fremover og tilbake, men ender opp p stedet hvil p sitt nye hel-streamede-album.


Anmeldt av Petter Aagaard og Christer Falck, forfatterne av Prince-boka Shockadelica

Prince - HITnRUN (Phase One)
(NPG Records/Tidal - kun stream)

Albumet som Prince selv beskriver som 'top-of-the-line' og 'sonically exquisite' er n endelig ute, og det under ett r siden tvillingalbumene Plectrum Electrum og Art Official Age s dagens lys.

Den genierklrte lille mannen p 57 er alts fortsatt produktiv, selv om store deler av produksjonen denne gangen er gitt bort til 24 r gamle Joshua Welton, som har i oppgave srge for et mer moderne lydbilde.

Det eneste han har p CVen sin fra fr av er at han er gift med trommeslageren til Prince, Hanna Ford.

Og det er her problemet ligger: Prince ansetter ikke folk som er flinkere enn seg. Han har aldri gjort det, men p 80- og 90-tallet skapte han sitt eget sound og styrte alt selv. Om han flte for fjerne bassen i en lt, s ropte verden - GENI!?.

N er det Princes tur kopiere, men han vil gjre det p sin mte. Med sine folk. Amatrer!

At Prince (57) skal kunne n kidza som er 1/3 av hans egen alder ved hjelp av en venstrehndsproduserende trommekjreste, blir litt som musikklreren p ungdomsskolen som spiller remiksen av 99 Luftballons og tror at de vil reise seg opp p stolene i spontan ekstremdans.

P det glade 80-tallet klarte Prince kunststykket finne talenter i alt og alle.

Prince hadde et overflod av lter, og han delte broderlig med alle som krysset hans vei. Kompiser, b-skuespillere, dansere, venninner og kjrester - alle fikk prve seg, og resultatene ble langt bedre enn talentene tilsa.

Ltene ramler ikke ut i like stort tempo n.

Selv om dette er hans tredje album p litt under 12 mneder, m vi ikke glemme at han hadde over fire r med albumpause fra 2010 til 2014.

Prince uttaler seg stadig at han trives best sammen med unge mennesker, enten det er musikere eller kjrester. Hyggelig det, men ung i seg selv er ikke nok.

Han trenger fortsatt det lille ekstra, og x-faktoren til Prince ligger godt begravet i hvelvet i Paisley Park sammen med tusenvis av uutgitte lter.


Petter Aagaard og Christer Falck. Foto: Helle Nilsen/Side2/Nettavisen

Men selv med venstrehnda skapes det tidvis kunst.

Fire av ltene er allerede sluppet tidligere, som singler og eksklusive nedlastingsspor. This Could Be Us - kjrlighetslta til Apollonia 6 - som spilte kjresten hans i Purple Rain-filmen fra 1984 - ble frst sluppet p Art Official Age, og dukker her opp i en litt halvmotivert remiks, som verken blir mottatt med hat eller kjrlighet.

Fallinlove2nite er en halvannet r gammel klubblt som ble spesialskrevet til tv-serien New Girl. Den var ikke spesielt bra da, men remiksen her funker litt bedre. Xs Face er tidsfordriv i Timbaland-gata, mens Hardrocklover er Prince i storform, hvor mantraet og varemerke anno 2000s I like my rock funky har ftt en lt dedikert til seg.

Men hva er nytt og hva er det skryte av?

Jo, helt verst troner Like a Mack, et samarbeid med de to danserne / sangerne / rapperne Dani og Chali i helt ukjente Curly Fryz (se p bildene av dem, s skjnner dere hvorfor Prince tok kontakt).

Det er tff fjortisrap med blsere og en veldig opplagt Prince. Og samarbeidet med kosovoalbanske Rita Ora (mest kjent fra talentprogrammer og britisk fjernsyn) hres ut som elektrofunk fra sten, vellykket sdan.

Princes siste protesj Judith Hill synger duett p Million $ Show, hvor Prince har kledd henne i Beyonce-drakt, som kan virke noe trang eller stor, alt ettersom hvordan man ser det. Underground-klassikeren 1000 Xs & 0s som har sirkulert gjennom uoffisielle kilder i mange versjoner over 20 r, har endelig ftt sett dagens lys. Aaliyah p en god dag!

Da det ble kjent at selveste souldronningen Lianne La Havas skulle vre med p plata, ble gleden like stor som skuffelsen da lta ble hrt. En remiks av Clouds og Art Official Age fra fjorrets skive, med elementer av fotballsang og Tiesto-klimaks.

sj! Skjerp deg mann! Nr du endelig skal ha med deg en som folk har hrt om, gjr det skikkelig.

Albumets sistespor er June er en slags forlengelse av Time fra forgjengeren, hvor han har klart skvise inn en frenetisk Moog-solo i den ellers s bedagelige snakkesyngelta. Joda, det funka det og.

Ok, hva har vi.

11 lter. Korte lter. Samme oppbygning som Art Official Age. Under 34 minutter er kort, til Prince vre.
Vi kan vel konkludere med at det lter bra nok.

Bra nok fra Prince har vi vendt oss til, men det er fortrende at han aldri hrer p - eh - bedre vitende.

Prince er ute etter Stargate-pengene, men er for stolt til oppske dem. Og det er jo s lett. Prince, Ive got Tor Erik Hermansens telephone number.
For det er ikke noe midt i mellom lenger.

Enten fr du tilpasse deg, eller s fr du, nok en gang, g egne veier. Eller kanskje, aller helst, gi bort nkkelen til hvelvet ditt til Jay-Z, snn at vi Tidal-entusiaster kan plye oss gjennom de noen-tusen ltene dine mens vi venter p fortsettelsen.

For mye tyder p at det kan dukke opp noe fort; Phase One betyr nok at det er en Phase Two rett rundt hjrnet, men vi trenger en pminnelse om hvor bra du er/var, innimellom disse bra nok-platene.

Petter og Christers topp3
1. Like A Mack
2. Hardrocklover
3. 1000 Xs & 0s



8000 hemmeligheter i eldreomsorgen


Raymond Johansen. Foto: Paul Weaver/Nettavisen

Det har nylig blitt avslrt at det siden januar 2013 har vrt 8000 alvorlige avvik i de kommunale sykehjemmene i Oslo.

Av Raymond Johansen (Ap), ordfrerkandidat i Oslo

Statistikken over de private sykehjemmene fr vi ikke vite noe om, selv om ulike journalister har skt om innsyn. Hva som skjuler seg bak tallene er det heller ingen som fr vite, bortsett fra at avvikene er alvorlige.

Skjuler informasjon
Hverken pressen, prrende eller politikerne i Oslo bystyre fr innsyn. Informasjon om hva slags avvik det er snakk om i de 8000 alvorlige episodene, hvordan de er blitt fulgt opp i ettertid, og hva som kan lres av avvikene er ikke en del av den offentlige debatten. Etter massivt trykk sier n Hyrebyrdet at avvikene skal offentliggjres, men frst etter valget. De fikk foresprsel om innsyn av Adresseavisen allerede i mars - dette er ikke holdbart.

Grete og Reidar fr besk av over 50 forskjellige fremmede
Gjennom mediaoppslag om enkeltmennesker fr Oslos befolkning likevel vite noe. Det kommer frem at Reidar(82) og Grete(76) har hatt over 50 forskjellige mennesker innom for hjelpe til med de mest intime ting. Dette er ikke en verdig eldreomsorg, og slike historier gjr at det knyter seg i magen. Hvem vil vel leve hver dag med vre p sitt mest srbare foran s mange ulike mennesker, selv om de er fagfolk? Disse historiene er dessverre ikke unike. Man kan bare spekulere i hva som skjuler seg bak de 8000 tilfellene i avviksstatistikken.

Mangler oversiktsbilde
Til n har finnes det ikke et helhetlig oversiktsbilde over eldreomsorgen i Oslo. Byrdets egne pressemeldinger over brukerunderskelser de selv har foretatt er dessverre ikke egnet til gi offentligheten er reelt bilde av situasjonen. Det hjelper heller ikke at de plukker resultater som passer dem, som om underskelsene var en frokostbuffet. Det blir litt som Anundsens skrytevideo, med tilsvarende manglende troverdighet. Derfor m journalistene f lov til g politikerne etter i smmene.

Trondheim tr
I Trondheim kommune opplever den politiske ledelsen at det kan vre krevende vre pen. Det koster gi innsyn, legge hodet p blokka, bli stilt til ansvar. Likevel tr ordfrer Rita Ottervik la mediene f innsyn i alvorlige avvik i eldreomsorgen. Det er forunderlig at byrdsleder Stian Berger Rsland (H) gr for hemmelighetshold. Jeg er som byrdslederkandidat for Oslo Arbeiderparti tydelig p at denne penheten m vi vise. Det vil nok fre til noen negative oppslag. Men jeg ble ikke med i politikken for f meg selv smilende tilbake i avisa nr jeg drikker morgenkaffen. Jeg ble med for skape endring til det beste for alle i fellesskapet vrt. For mlet er det viktigste, at vi skal lre og bli bedre.

Sviktende argumentasjon om hemmelighold
Det er noe som skurrer i argumentasjonen fra Hyrebyrd for holde denne viktige informasjonen skjult. Frst var det personvern, deretter var det for mye arbeid. Deretter blir det opplyst at det kanskje er mulig, men at det vil dessverre ta s lang tid at journalistene ikke fr muligheten til presentere resultatene fr valget er over. N er det en uke igjen til Oslos befolkning skal velge hvem som skal styre eldreomsorgen fremover. La oss starte med la gravejournalistene f gjre det de kan best, s br politikere konsentrere seg om jobbe for en bedre eldreomsorg.

Jeg tror Oslo er klar for et parti som prioriterer de grnne lsningene


Foto: MDG/Flickr

Det grnne skifteter blitt et motebegrep. Hvem kan vel vre mot slike ting som sykkelveier, fornybar energi og brekraftige lsninger?

Av Shoaib Sultan (MDG), ordfrerkandidat i Oslo

Den grnne byen. Men n har vi snakket om brekraft i flere tir, samtidig som utslippene bare har kt, og folk sitter fortsatt i bilk inn til storbyene vre.

Jeg tror folk er klare for et taktskifte. Jeg tror Oslo er klar for et parti som prioriterer de grnne lsningene.

Norske klimagassutslipp m kuttes med opp mot 60 % de neste femten rene hvis verden skal unng katastrofale klimaendringer. De store byene vil bli ndt til spille en avgjrende rolle. De globale utfordringene har ikke n enkelt, avgjrende lsning. For lykkes trengs det kreativitet, nyskaping og et gjennomgende miljperspektiv i alle prosjekter og utbygginger.

Planen for utbyggingen av E18 mellom Asker og Oslo, er et tydelig tegn p at dette perspektivet ikke foreligger i politikken i dag. All forskning tilsier at mer vei gir mer trafikk og like mye k. Vi vil kunne f 50% flere biler inn i byen, noe som igjen frer til enda drligere luft, hyere klimagassutslipp og enda drligere plass til busser og syklister.

Det argumenteres med at man skal finansiere kollektivutbygging ved bompenger, og at ny E18 ikke vil ke biltrafikken. Logikken er alts bruke mange milliarder p ny vei med kt kapasitet, for deretter ta s mye bompenger at ikke flere skal kjre p den. Men da br vi heller ta inn mer i bompenger allerede n, og bruke pengene p nye sykkelveier, T-banetunnel og bybane p ring 2.

De Grnne nsker ikke bare stoppe veksten i biltrafikken inn til Oslo - vi gr til valg p redusere den med n tredjedel innen 2030. Vi vil gi gatene og byen tilbake til folk.

bygge ut sykkelveier og kollektivtransport dreier seg om kutte utslipp og bidra i den globale klimadugnaden. Men det handler like mye om frigi den verdifulle plassen i byene vre til syklende, gende, varetransport og kollektivreisende. Til parker, sportsanlegg, torg og ggater. Og selvsagt skal bevegelseshemmede fritt kunne bevege seg rundt i byen vr.

En grnn by er en menneskevennlig by. Vi vil at byrommet skal vre et sted man kan oppholde seg og trives, uavhengig av strrelsen p lommeboka. Derfor har vi gtt ut mot fiendtlig arkitektur, som pigger og steiner designet for holde folk unna, og benker der man ikke engang kan legge seg ned for en blund. Og derfor nsker vi oss flere og bedre bymbler, og utln av sportsutstyr og griller i parkene vre.

Markagrensa m best. bygge i marka er litt som bygge i Central Park i New York - byen blir rett og slett fattigere. Derfor vil vi aldri forhandle bort Marka, og vi gr inn for etablere nasjonalpark i stmarka og gjre Lillomarka til naturreservat.

Vi vil etablere Oslo som en spydspiss for solenergi i Norge, ved legge til rette for at folk flest kan installere solenergi i boligen sin til en overkommelig penge. Og vi nsker en aktiv boligpolitikk for Norge, for dempe prisveksten og sikre at ikke bare de med hy inntekt eller arv skal kunne eie sin egen bolig.

Til sammen utgjr dette politikk for en moderne storby, som setter livskvalitet i sentrum.

Hvis jeg skulle bli ordfrer i Oslo, hper jeg lede byen ut av oljealderen og inn i vr felles, grnne fremtid.

Gjr det ulovlig for matvarekjedene kaste mat


Foto: Erlend Aas/NTB scanpix

Frankrike vil n pby de store matvarekjedene gi bort mat som fortsatt er spiselig. Norge br flge etter.

Av Shoaib Sultan, ordfrerkandidat i Oslo (MDG) og Hilde Opoku, nasjonaltalsperson for MDG

Frankrike har gjort det igjen. Fransk gourmet-mat er ledende i verden, n viser ogs franskmenn vei ved verdsette matressursene i et strre sosialt og kologisk brekraft perspektiv.

Et enstemmig fransk underhus har vedtatt en lov som forbyr de store matvarekjedene og supermarkedene kaste mat som fortsatt kan spises. De blir plagt donere maten til de fattige gjennom veldedige organisasjoner eller at den blir brukt som dyrefor.

Godt tiltak mot fattigdom
Gjennom dette tiltaket fr man bukt med flere ulike utfordringer p en gang. Det er et godt tiltak mot fattigdom, og er derfor god sosialpolitikk. Vedtaket tar tak i forsppling og den kte forbruksmentaliteten i samfunnet.

Ser vi saken globalt, kaster vi mer mat enn det som skal til for f alle mennesker p kloden. Det gir et nytt og skremmende perspektiv p global fattigdom. Vi har mer enn nok mat. Det er fordelingen vi m gjre noe med. At vi slutter kaste spiselig mat, er et viktig tiltak.

Dette er en sak for landbruksministeren
Frankrike var alts frst ute. Men vi kan bli en god nummer to. Nordmenn er p toppen av det hele blant folkeslagene som kaster mest mat.


Shoaib Sultan. Foto: Paul Weaver/Nettavisen

Som Yngve Ekern skrev i Aftenposten kaster vi en fjerdedel av maten vi kjper, ca 46 kilo per person - tilsvarende utslipp fra 160 000 biler i ret.

Med landbruksministerens egen bakgrunn fra grd p Sunnmre, tidligere byrd med ansvar for pleie- og omsorgstjenesten, sosialtjenesten og rusomsorgen i Oslo og n statsrd med ansvar for landbruk og mat, er De Grnne sikker p at landbruksministeren vil se de mange fordelene som kommer sammen i denne saken.

Det er p tide med et tilsvarende forbud i Norge, for det er bde uholdbart og tragisk at vi kaster s mye spiselig mat. Sprsmlet blir derfor: Hva vil landbruks- og matministeren gjre for komme matkastingen til livs i Norge?

Denne kronikken har tidligere vrt publisert i Aftenposten

Der jeg ser foreldre som brer sine dde barn, ser andre potensielle snyltere som fikk som fortjent


Foto: Alkis Konstantintinidis/NTB scanpix

- Hvordan har lykkejeger blitt et skjellsord?

Av Jan Eskil Severinsen, nyhetsleder og journalist i Avisa Nordland

Lykke er en flelse av velvre, og et fravr av lidelse. Slik definerte de britiske filosofene Bentham og Mill begrepet. Platon definerte lykke som harmoni i sjelen.

Hva er s en jeger? Den er lettere. Det jakte noe. Det vre seg ei rype eller to i fjellet, drmmejobben, eller drmmedama for den saks skyld.

Slr vi de to begrepene sammen, fr vi et ord vi alle har hrt til det kjedsommelige de siste mnedene: Lykkejeger.

For enkelte av oss selve definisjonen p den vestlige verdens snart forestende undergang. Disse hersens lykkejegerne, som rmmer hjemmene sine med det lille de mtte ha, for s betale med det lille de har for f plass til seg selv og barna sine i et lasterom i en overfylt rustholk av en ddsfelle, med kurs for Europa, og drmmen om et verdig liv.

Hvordan vger de jakte lykke? Hvordan vger de komme hit til oss, som har trukket livets vinnerlodd i det roligste og mest velstende lille hjrnet av kloden? Hvordan vger de komme til vrt ubesudlede oljerike med rare klr og fremmed kultur? Hvordan vger de jakte lykke?

Sist uke gikk Carl I. Hagen ut og mente at vi burde stille oss i fjra, og jage btene med flyktninger tilbake over Middelhavet. P den mten ville vi lre dem ei lekse, og de ville straks skjnne at det var best bli hjemme. Hvorfor ikke heller hjelpe dem der de kommer fra? N m vi ta bedre vare p den norske befolkningen og srge for gode forhold for Norge, mente menneskevennen fra Oslo vest.

For vi har det ikke bare lett her hjemme vi heller. Det er ikke bare disse hersens lykkejegerne som sliter. Oljeprisen faller, naboens hekk er fullstendig ute av kontroll, og tror du jammen ikke Posten skal slutte kjre ut post p lrdager? Det er nesten ikke til holde ut.

Med risiko for mte p Carl I. Hagen i fjresteinene, s har jeg en innrmmelse komme med: Jeg er en lykkejeger. Og jeg har vrt det s lenge jeg kan huske. S godt som alle valgene jeg har tatt helt siden jeg var liten, har vrt drevet av dette. Jeg valgte den idretten jeg mente ville gjre meg lykkeligst. Jeg valgte kjrester jeg mente ville gjre meg lykkeligst. Jeg valgte meg en yrkesretning jeg mente ville gjre meg lykkeligst. Listen er uendelig.

Uten kjenne filantropen fra Oslo vest personlig, s kan jeg nok med stor grad av sikkerhet ogs definere ham som en lykkejeger. Hvorfor i alle dager skal ikke alle mennesker jakte lykke? Hvordan har lykkejeger blitt et skjellsord i den offentlige debatten? Der jeg ser snderknuste foreldre som brer sine dde barn, ser andre potensielle snyltere som fikk som fortjent. Forst det den som kan.

Anstendigheten lenge leve.

Dette innlegget ble frstpubliserti Avisa Nordland

Valgkamp for et vanlig liv ...


Knut Haugsvr. Foto: Frelsesarmeen

Vi kan bli bedre p rusomsorg. Det er ikke en klinikk - men det er vre barn vi snakker om.

Av Knut Haugsvr, leder for Frelsesarmeens rusomsorg

Eller en sster, en mor eller snnen til naboen. De har rota seg borti noe de sliter med bli kvitt.

Valgkamp er kampen om velgerne. Om deg og meg. Hva vi skal stemme mandag 14.september. De fargerike bodene eller partyteltene er pakket frem ? og de folkevalgte stiller opp med flyers og vafler. Ggatene yrer av liv - ballonger til barna - og plse i vaffel(!) for oss som bor i Moss. Det er litt godstemning. Folk er imtekommende, interessert i meg og hva jeg mener om samferdsel, kommunesammensling, eldreomsorg, eiendomsskatt, bosetting, skole og skjenkepolitikk. Og klare til fortelle hva jeg burde mene.

Det er fantastisk leve i et demokrati. Vi kan tro og mene det vi vil. Vi kan engasjere oss. Og sammen velger vi hvem som skal styre. Slik at Norge fortsatt skal vre et godt land bo i. For alle. Og alle kan delta. I debattene. I kritikk, applaus og gode forslag. N er det kommunevalg. Det er ikke Solberg og Stoltenberg det handler om n. Men Anne, Hanne eller Tage. Og byen min.

De har oversikt over alt. Alt kommunen har ansvar for. Alle innbyggere, skole, sykehjem, noen av veiene, pubene ? alt som bare er der. Noe engasjerer oss voldsomt ? noe tar vi for gitt. Vi har det jo i grunnen ganske bra her p den grnne gren.

Jeg jobber i Frelsesarmeen. Jobber med rus, fattigdom og migrasjon. Ikke alle har det bra. Det er derfor det er viktig at velferdsstaten hele tiden m utvikles. Vi m ikke sl oss til ro med slik vi har det. Vi har det bedre enn p lenge ? men det kan bli enda bedre.

Vi kan bli bedre p rusomsorg. Det er ikke en klinikk - men det er vre barn vi snakker om. Eller en sster, en mor eller snnen til naboen. De har rota seg borti noe de sliter med bli kvitt. Det vil si; En ting er bli rusfri. Her er det mange tilbud. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling. En kombinasjon av terapi, aktivitet, fellesskap og medisin. Det er ulike behandlingstilbud - fordi vi er s ulike. Unike. Hjelp til mestre hverdagen - finne tilbake til seg selv. nske om gode dager uten rus ? som en del av fellesskapet. Nettverk, arbeid. Et helt vanlig liv.

Men i kommunevalget er det ikke rusbehandling det snakkes om. Det er staten som har ansvaret for behandlingsinstitusjoner. Offentlige, private, kommersielle og ideelle. Ja det er en kamp om etablere plasser - bygge opp et godt behandlingsmilj, kompetanse og troverdighet. S den som kommer ut av kurs i livet, kan finne hjelp nr han trenger det.
N handler det om hva som skjer den dagen de er ferdig i behandling. Nr avhengigheten holdes i sjakk eller synes vre helt borte. Nr han eller hun flytter hjem. Det er da det er vanskelig.

Det er avgjrende at kommunen har gode aktivitets- og boligsosiale tilbud til rusavhengige. Arbeidstrening, utdanning og inkluderende sosiale tilbud er viktige tiltak for re-integreringen av rusavhengige. (Kommunevalgnotat 2015, Actis). Det er her det ligger - ansvaret er hos kommunen - som skal srge for ndvendige helse- og omsorgstjenester ogs for pasienter med rusproblemer.

Under 10 % av pasienter som fikk behandling ved rusinstitusjoner i 2013 svaret at de I stor grad var fornyd med oppflging/ettervern i kommunen. Hele 88 % svarer at de i strre eller mindre grad ikke er fornyd med tilbudet om oppflging/ettervern etter utskriving.

Her er det mulighet for forbedring! Slik som dette kan vi ikke ha det. Vi m gjre mer. Mer av det som virker. Rusavhengige er kanskje ikke den sterkeste pressgruppen i valgkampen. Men hvordan vi mter disse utfordringene sier noe om kvaliteten - eller kanskje tar tempen p hvilket samfunn vi bygger.

Gjr mer av det som virker!

* Nok boliger. Med oppflging nr det trengs. Det gr an starte p nytt.
* Gode aktiviteter. Meningsfylte dager. For noen har Gatefotball vrt redningen.
* Arbeid. Lavterskel for noen ? og tro p at flere kan komme i ordinrt arbeid
* Flere soningsplasser med arbeidstrening. Ofte er det en mix av rus og kriminalitet
* Se rus og psykisk helse i sammenheng.
* Nok behandlingsplasser ? kommunene kan pvirke helseforetakene!
* Tenk p barna!

Da er det ikke mange dagene igjen til valget. Jeg tror de fleste politikerne ser at noe m gjres. Ogs for de rusavhengige. Spr en politiker hva de tenker. Bare 10 % av pasientene var fornyd med ettervernet. Her er et potensiale for vise handlekraft for en folkevalgt.

Snart valg. Jeg hper vi vil merke regjeringens satsing p rusfeltet. 2,4 milliarder ekstra er bevilget. Jeg gleder meg til se at folk blomstrer. Ogs dem som har slitt eller sliter med rusavhengighet.

For det nytter!

Denne artikkelen inngr i Actis valgbloggserie. Flere innlegg vil bli publisert p www.actis.no/valg fram mot valgdagen

Vil du ha tusenvis av rev som nabo?


Foto: Iselin Linstad Hauge/Flickr

Pelsdyrnringen er kanskje Norges mest omstridte nring, med god grunn.

Av Anine Dedekam Moldskred, politisk rdgiver i Dyrevernalliansen

68 prosent av befolkningen mener pelsdyroppdrett er galt. Hvis du er en av dem, kan det vre lurt sjekke om dine politikere er enige med deg.

Arbeiderpartiet, Venstre, MDG, SV og Rdt har programfestet at de nsker avvikle pelsdyrnringen. Det vil ikke Fremskrittspartiet, men de nsker avvikle alle statlige subsidier til pelsdyroppdrett, noe de allerede er i gang med. I likhet med Krf vil de ogs ha strengere regelverk. Senterpartiet og Hyre har ingen offisielle vedtak i saken, men har istedet flere ganger uttalt sin sttte til nringen.

Dyrevernalliansen vil, akkurat som Veterinrforeningen, Veterinrinstituttet og Rdet for dyreetikk, avvikle pelsdyroppdrett p bakgrunn av dyrevelferden. Men det er ikke bare de trange nettingburene som reven og minken m leve i, som er problematisk. Pelsdyroppdrettere kan ha s mange dyr de vil p farmen sin, og det merkes. I 2014 holdt de strste anleggene fra 30.000-40.000 dyr. Dette viser en sterk industrialisering av pelsdyroppdrettet. Hver pelsdyrfarm har i dag mer enn fem ganger s mange avlstisper i gjennomsnitt som i 1995. De fleste pelsdyroppdrettere bor i Rogaland eller Sr-Trndelag, og driver ikke med landbruk ved siden av.


Anine Dedekam Moldskred. Foto: Ihne Pedersen/Flickr

Lukt og flueplager flger som oftest med for de naboene som m bo ved siden av en pelsdyrfarm. Heldigvis synker antallet pelsfarmer hvert r ? n er det 262 pelsfarmer igjen i Norge, men det er fremdeles 262 for mange. For Norges bygder trenger ikke pels. En rapport fra 2012 viste at hele 96 prosent av tidligere oppdrettere blir vrende p farmen etter endt pelsproduksjon. Pelsnringen er ogs svrt konjunkturavhengig, og bidrar derfor ikke til skape trygge arbeidsplasser i distriktene. Nringen skaper ogs f andre arbeidsplasser, og har ingen synergieffekt i form av turisme, teknologi, kulturlandskap eller lignende.

Pelsdyrproduksjon gir ogs relativt f samfunnskonomiske ringvirkninger. 98 prosent eksporteres og selges til utlandet, som oftest til nyrike russere og kinesere.

14. september er det kommune- og fylkestingsvalg. Hr med din politiker hvordan hun eller han stiller seg til etablering og utvidelse av pelsdyrfarmer. Vil ditt parti jobbe for et etableringsstopp av pelsfarmer lokalt? Gr din stemme til en som vil jobbe for frre pelsdyrfarmer i ditt fylke eller din kommune?

Dyrevernalliansen nsker deg et godt og dyrevennlig valg!

Hvordan slutter eventyret?


Ulrik Imtiaz Rolfsen. Foto: Paul Weaver/Nettavisen

I et mulig forsk p fremst som en hjelpsom og modig idealist til forskjell fra partiets stempel som asylsker-fiendtlige, slo Arbeiderpartiets askeladd Jonas Gahr Stre i april fast at han ville at Norge skulle ta imot 10.000 syriske flyktninger.

Av Ulrik Imtiaz Rolfsen, filmregissr og forfatter

Det store forspranget Arbeiderpartiet hadde i meningsmlingene forsvant dermed som dugg for solen.

Den siste ukene har vi sett horder av utslitte syriske familier som brende p sm barn og eldre har trosset livsfarlige havstrekninger, ugjestmilde landomrder, murer og piggtrd p flukt fra en grusom borgerkrig i sitt eget land. Flere og flere nordmenn har stilt opp for vise gjestmildhet og omtanke. Det varmer hele landet.

FrPs tilsynelatende syvende far i huset, Carl I. Hagen, har kjempet en innbitt kamp for hindre flyktningen komme, med alle midler og argumenter.

Men der Asbjrnsen og Moes syvende far i huset sa velkommen til den fremmede ferdesmannen og bd p husrom og de kostligste retter, fremstr Carl I. Hagen n som en gjerrig nisse i sammenligning. Sammen med Per Sandbergs drlig skjulte xenofobi (avsky eller angst for alt som er fremmed) utgjr de to, ofte i treklver som trehodet troll sammen med Christian Tybring-Gjedde, FrPs dobbelkommunikasjons-fly. Det er denne flyen som nrer opp under FrPs og regjeringens fremmedfiendtlige supporteres frykt. Statsminister Solberg og Finansminister Jensen skygger banen, men de kaster aldri ut fremmedhat-sprederne. De tar bare - snn passe - avstand i et spill for galleriet. Akkurat som Askeladdens storebrdre i eventyrene, Per og Pl, snur de to kappa med vinden i hp om sl to fluer i en smekk.

Effekten er at bde de rasistiske- og de moderate regjerningssupporterne fr hre det de vil hre for fortsette sttten.

LES OGS: Her er Nettavisens ekspertpanel i forkant av valget

Men er folket i ferd med endre mening? Mitt mte med mange fremmedfiendtlige nordmenn over rene har avslrt at de ofte bare er redde - og slettes ikke alltid mangler empati. Med de sterke historiene og bildene av de syriske flyktningene - som attptil ofte er delvis blonde og snakker som oss, virker det som om empatien for alvor brvkner hos det norske folk. (Mediene har tatt et forbilledlig ansvar for formidle denne tragedien).

Sprsmlet er om Arbeiderpartiets klarsynte, men upopulre ja til syriaflyktninger vil vise seg overbevise velgerne om at solidaritet er en norsk verdi, eller om frykten for det ukjente og beskyttelse av egen lommebok som hyresiden har prediket, vil vinne frem i valget.

Dette eventyrets slutt er ikke skrevet enn; Kan de gode hjelperne klare brasene, vil folket mlbindes, eller har motstanderne flere knep i ermet som hindrer Askeladden vinne halve kongeriket p opplpssiden?

Flg med! Dette blir spennende ...

Ulrik Imtiaz Rolfsen

Filmregissr og forfatter

Film: www.haramfilm.no

Bok: www.drsprucebooks.no

Twitter: @ulrikimtiaz

Bergen satser p lrlinger

Av: Anatoli Helena Halkidis
Finanspolitisk rdgiver og 8. kandidat til bystyret (FrP)

Finansbyrden har p vegne av byrdet det overordnete ansvaret for personal- og arbeidsgiverpolitikk i Bergen kommune. Som finanspolitisk rdgiver vil jeg derfor trekke frem fakta om vr lrlingepolitikk. Linn Kristin Eng (Ap) ppeker i Nettavisen 29.8 at det er for f lrlingplasser i Bergen. I artikkelen str det ogs at kommunestyret i Bergen har bestemt at kommunene skal ha n lrling per 10.000 innbygger. Det er feil. Vi har i mange r har fulgt normen til KS om n lrling per 1.000 innbygger.

Bergen kommune er fylkets strste opplringsbedrift. I 2014 hadde kommunen til sammen 285 aktive lrlinger. I 2015 har vi 281 lpende kontrakter.
Som stor lrebedrift tar kommunen et viktig samfunnsansvar og byrdet nsker bidra til fagopplringen innen ulike fag. For tiden er kommunen godkjent lrebedrift i 14 fag, og per i dag har vi lrlinger ansatt i 12 av dem.

Lrlingeordningen er en viktig rekrutteringskanal for sikre kompetente fagarbeidere. De strste fagene er helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget.
Bergen kommune startet allerede i 2007 som pilotkommune med utdanne helsefagarbeidere. Vi satser p lrlingene vre og har ofte vrt tidlig ute med prve ut nye opplringsmodeller.

Ulike lrelp blir tilbudt. Siden 2013 har vi blant annet samarbeidet med fylkeskommunen om prve ut en modell, som innebrer vekselvis opplring i skole og lrebedrift gjennom hele lreperioden. Vekslingsmodellen prves ut i helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget.
Siden 2008 har Bergen kommune samarbeidet med NAV om kvalifisere voksne innvandrere i helsearbeiderfaget gjennom lrlingeordningen.

I tillegg gir vi egne ufaglrte ansatte mulighet til ta fagbrev. Til n har mer enn 500 assistenter ftt anledning til ta fagbrev innen ulike fag.
50 ungdommer mellom 16-18 r tilbys sommerjobb p sykehjem. Denne ordningen med sommerjobber har vi hatt de seks siste rene. Vi ser at ordningen med unge sommervikarer er med p skape interesse for omsorgsyrkene.
Om ikke disse tiltakene viser at Bergen satser p lrlinger, samt flger normen om 1 lrling pr. 1000 innbygger, s vet ikke jeg.

- Ikke snakk ned fremtiden vr


Terje Sviknes. Foto: Paul Weaver/Nettavisen

Olje- og gassektoren er inne i en krevende periode etter oljeprisfallet. Leverandrindustrien og oljeserviceselskapene sliter. Permitteringer og oppsigelser blir meldt ukentlig.

Av Terje Sviknes (Frp), ordfrer i Os kommune

I en slik situasjon er det forstemmene hre den politiske debatten i oljelandet Norge. Partiene nrmest kapper om ta avstand fra nringen. Med unntak av Siv Jensen (FrP) synes alle vre enige om at dette er begynnelsen p slutten for denne viktige nringen. Ja visst trenger vi satsing p fornybare energikilder, men sannheten er at Norge i mange tir skal leve av inntekter fra olje- og gassektoren. Og verden trenger vre leveranser ogs inn i det grnne skiftet.

Olje, og ikke minst gass, vil vre sentrale energikilder i overskuelig fremtid. Det internasjonale energibyret (IEA) anslr - i sine grnne scenarier - at det i 2050 fortsatt vil vre behov for omtrent 35% olje og gass i verdens energimiks for dekke det globale energibehovet. Dette innebrer at 90% av dagens olje- og gassleveranser m opprettholdes.

Skal norske politikere da vende ryggen til en hel nring i sin iver etter vre politisk korrekt i forhold til det grnne skiftet? Verst er Miljpartiet de Grnne som vil stenge ned hele nringen, og sette hele velferds-Norge p spill. Det er s ille at vi knapt kan ta det alvorlig. Men heller ikke Arbeiderpartiet imponerer. Bde AP-leder Jonas Gahr Stre og nestleder Hadia Tajik har med sine uttalelser om redusert aktivitet p norsk sokkel skapt tvil om fremtiden.

Det olje- og gassektoren trenger n er proaktive norske politikere som gr i dialog med aktrene om hvordan man best kan mte utfordringene.

Hele bransjen virker vre innforsttt med at det er behov for omstilling. Derfor tas det grep over hele linjen for kostnadskutt og forbedringer. Samtidig m vi verne om teknologien og kompetansen i norsk olje- og gassindustri. Ikke bare pga arbeidsplassene og inntektene det genererer til fellesskapet, men ogs fordi det er de samme miljene som skal ta oss gjennom det grnne skiftet.

LES OGS: - Hva n, Terje Sviknes?

Den norske olje og gassindustrien - og da tenker vi spesielt p leverandrindustrien - bestr i dag av en rekke klynger og teknologiomrder som utfyller hverandre og som i fellesskap har gjort Norge til en supermakt p omrdet. Produktene olje og gass er Norges strste eksportvare. Men det som ikke er fullt s kjent er at produkter og teknologi fra den norske leverandrindustrien er landets nest strste eksportnring. Dette er teknologi- og kompetansemiljer som er mysommelig bygget opp over generasjoner, men som n str i fare for forvitre.

Ikke minst gjelder dette offshoreverftene, som er avhengig av en jevn strm med nye prosjekter. Hele nringen pvirkes negativt hvis enkelte dominerende operatrer ikke har mulighet til bidra til et jevnt aktivitetsniv. Statoil er i dag dominerende p sokkelen, og leverandrene er fullstendig avhengig Statoil.

Det holder se over Nordsjen for f et inntrykk av hva som kan skje dersom det ikke tas grep. Storbritannia hadde i sin tid noen av de beste offshoreverftene, men har i dag ikke et eneste verft som kan lfte et gigantisk prosjekt som det er levere en stor olje- eller gassplattform. N reiser de p studieturer til Norge for lre hvordan effektive offshoreverft drives. Nylig ble det annonsert at samtlige plattformer til Storbritannias Johan Sverdrup - Culzean-prosjektet - skal bygges i Asia. De britiske myndighetene har de siste rene jobbet knallhardt for revitalisere egen industri, men det beste de fikk til p Culzean er at britiske underleverandrer bidrar med noen mindre deler til plattformene, tross politisk press og skatteincentiver.

De norske offshoreverftene har tusenvis av ansatte og omsetter for milliarder av kroner hvert r. Med lave marginer, sildrer det meste av disse pengene gjennom systemene og videre ut til en skog av underleverandrer i hele landet, som igjen opprettholder servicenringer i lokalsamfunn langs hele kysten. Det genererer store skatteinntekter til staten. Verftene er ogs et utklekkingsreir for unge fagarbeidere. Hundrevis av lrlinger fr sin trening i disse miljene. Det tok over ti r bygge opp igjen renommeet etter forrige nedtur. N er vi ferd med rive det ned igjen ved at hele nringen og dens fremtidsutsikter snakkes ned av norske politikere.

Det paradoksale er at kompetansemiljene som n kjemper for livet, med Statoil og norske myndigheter som tilskuere, faktisk er best p det de holder p med. Norske leverandrer ferdigstiller og leverer sine plattformprosjekter p tid og kvalitet gang etter gang, mens prosjektene som gr til utlandet nesten uten unntak er forsinket og med store overskridelser. Dette er et trippelt negativt. For det frste medfrer de romslige avskrivingsreglene p investeringer at staten fr en ekstraregning nr budsjettene sprekker. For det andre frer forsinkelsen til at det tar lenger tid fr staten fr inntektene de er lovet. Og for det tredje s er det negativt for samfunnet ved at vi gr glipp av aktiviteten disse gigantoppdragene kunne skapt i Norge.

Det har i dag ingen konsekvenser for oljeselskapene om prosjektene blir forsinket. Fra myndighetshold er det ingen ris bak speilet dersom produksjonsstart kommer senere enn det som er sagt i de skalte PUD-ene. Det finnes heller ikke noen mekanisme som setter et tak p investeringsoverskridelsene fr de ikke lenger kan avskrives. Det ser ut til at Statoil og andre operatrer fokuserer for mye p inngangssummen i anbudene, uten kalkulere inn tilstrekkelig risiko for forsinkelser og kvalitetsfeil fra lavkosttilbyderne i sten.

I dag er det stort sett bare Norge som ikke stiller krav til lokalt innhold for f lisens til utvinne olje og gass. Land som Russland, Canada og Brasil har strenge krav. Storbritannia er i ferd med stramme inn. Slik er det bare. Men ikke i Norge. Vi skal ikke bli proteksjonistiske, men kanskje er det p tide at vi utnytter handlingsrommet i Petroleumsloven, og sikre norsk leverandrindustri en fremtid?

Olje- og gassindustrien, og spesielt leverandrindustrien, trenger hjelp til komme over kneika. Omstilling og kostnadseffektivisering er ndvendig, men vi m ikke bygge ned s mye at det blir umulig reise seg. Da har vi sagd av den grenen vi sitter p, og som det norske velferdssamfunnet er helt avhengig av. Oljeprisen vil stige igjen. Den kollektive logikken blant oljeselskapene tilsier at da skal alle realisere prosjektene sine samtidig. Dersom kapasiteten er bygget for mye ned, vil det bli en ny galopp for f realisert prosjekter, med de konsekvenser det har for lnninger, rvarepriser og tilgang p kvalifisert arbeidskraft.

Det finnes operatrer med prosjekter som er nrmest gryteklare, men som er lagt p is i dagens situasjon med lav oljepris. Myndighetene br g i dialog med de forskjellige operatrer og diskutere om tidsavgrensede incentiver fra myndighetene kan bidra til realisere noen av disse prosjektene. Det kan bygge bro over en krevende periode, slik at vi begrenser masseoppsigelsene og samtidig greier ta vare p de verdifulle kompetansemiljene langs kysten.

Her har Regjeringen med olje- og energiminister Tord Lien (FrP) en stor oppgave, men den er ikke uoverkommelig. Olje- og gassindustrien har en lysende fremtid i Norge, - om vi gjr de riktige grepene n.

Og vi kan alle starte med ikke snakke ned vr viktigste nring og vrt eget livsgrunnlag.

...mtte st for det du sa


Foto: Henning Gulbrandsen

Midt i byen min Fredrikstad. Muslim jvlene har bnnetid!

Av Anne Marit Sletten, nettredaktr i Oppland Arbeiderblad

Trebarnsmora i 40-ra trodde hun var i trygge omgivelser i den lukkede Facebook-gruppa Norge er vrt. Der diskuterer hun jevnlig innvandring i lite vennligsinnede ordelag med andre meningsfeller, under fullt navn. Og n hadde fredrikstadposten.no lagt ut et bilde av vre nye landsmenn, som de kalte dem, i bnn under ei bru i byen. Kvinnen delte innlegget i den lukkede gruppa, med kommentaren som nevnt over.

Muslimene viste seg senere vre turister, men det er ikke hovedpoenget her. Noen delte trebarnsmorens melding utenfor den lukkede gruppa, og det ble plutselig veldig, veldig ubehagelig vre kvinne (41) fra Fredrikstad. Vi skal komme tilbake til det senere.

Vi kan si mye godt om Facebook, dette store torget der vi stort sett mtes for utveksle morsomheter, skryt og gratulere gamle klassekamerater med dagen. Men like mye som en hyggelig mteplass er det ogs en egen mediekanal, der du enkelt kan kringkaste dine ytringer. Der kan du kunngjre din vrede over at et sykehjem skal legges ned, eller vre forbanna p den helvetes naboen med den helvetes hekken og den helvetes bikkja. Ytringsfrihet har aldri vrt enklere.

Med det flger et ansvar du kanskje ikke er klar over. 24. mai 2013, revis etter at vi alle hadde laget oss en Facebook-konto, postet de frste bildene av katta og forbannet Mulla Krekar, kom det en lovendring. Det offentlige rom ble definert p nytt, og tok denne gang med seg internett.

I forarbeidene til loven sls det fast at hvis en ytring kan n over tjue til tretti personer, er det regne som en offentlig uttalelse. Og noen offentlige uttalelser er straffbare. For eksempel kan noen korttenkte greier du skrev om tiggere, eller beboerne i bygdas asylmottak teoretisk falle inn under kategorien hatefulle ytringer i offentligheten. Og det er faktisk straffbart - hvis den ndde flere enn tjue til tretti personer.

Hvor mange venner har du p Facebook?

Tilbake i Fredrikstad er trebarnsmoren blitt oppringt av lokalavisa. Hun forteller opprrt at hun er truet med anmeldelse og allting.

? Jeg orker ikke lenger forholde meg til alle kommentarene som kommer til innlegget mitt, sa hun.

Hun var ikke klar for betale ytringsfrihetens pris: Motytringen.

Trebarnsmoren var redd, og ba om unnskyldning. Skjnt, hun mente hun egentlig ikke hadde gjort noe galt. Hun hadde ikke gjort annet enn skrive noe i en lukket Facebook-gruppe. Og det er jo noe helt annet enn ytre seg offentlig, mente hun.

Hun tar feil. Norge er vrt har flere enn 30 medlemmer. Den har 3334 medlemmer. Det er i tillegg enkelt spre innholdet til vesentlig flere. Trebarnsmorens Muslim jvlene har bnnetid er og blir en offentlig ytring.

De som holder p snn i sosiale medier, behver egentlig ikke bli veldig overrasket dersom lokalavisa, eller VG for den del, slr p trden. I dette ytringsfrihetens mekka har du nemlig ikke luksusen velge i hvilket forum konfrontasjonen skal skje.

Den som mtte lure p hvor grensen gr, kan begynne med google fram Straffelovens 135a. Hvis du truer, hner eller fremmer hat, forflgelse eller ringeakt p bakgrunn av noens hudfarge, etniske opprinnelse, seksuelle legning eller handikap ? da er du p feil side av loven.

Inntil nylig sto ogs religion p denne lista. Men, den skalte blasfemiparagrafen ble fjernet i mai i r, etter angrepet p Charlie Hebdo. Slik sett er det godt mulig muslim jvlene holder seg akkurat innafor jussen, selv om ytringen er hatefull. Om du derimot truer med drepe en muslimjvel, er det en annen sak.

Det slutter selvsagt ikke der. rekrenkelser, sjikane, brudd p privatlivets fred og trusler kan koste deg dyrt. Da det ble kjent at den overgrepssiktede mannen som hadde innredet et lydtett barnerom i kjelleren bodde p Hadeland, boblet engstelse og opprr ut p Facebook. Noen publiserte vedkommendes navn og adresse. Noen tok til orde for selvjustis - eller oppfordret til en straffbar handling, om du vil.

Det er ikke lov, det heller. I likhet med nettmobbing, som ogs er straffbart. Det kan du godt hilse fjortisen hjemme og si.

Egentlig er det veldig lett styre unna disse offentlige grftekantene. Hvis du srger for at det du skriver er sant, og samtidig holder deg innenfor normal folkeskikk, holder det veldig lenge. Men, dersom du fortsatt tror det du skriver p Facebook eller Twitter er betrakte som privat, m du justere virkelighetsoppfatningen litt.

Bloggen har tidligere vrt publisert i Oppland Arbeiderblad.

Kilder: Lovdata, Straffeloven 135 a, Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) punkt 12.2.2 side 163, Jus og sosiale medier av advokat Jon Wessel-Aas, Uhuru.biz, advokat John Chr. Elden/blogg.