hits

september 2014

Her er OL-satsingas brutale ansikt


Rekk opp hnda den som fortsatt tror at Oslo2022-satsinga ikke vil g p bekostning avnoe.


Frelsesarmeens Fyrlyset er et vrested for Oslos rusavhengige som mister 300.000 av tilskuddet fra Oslo kommune neste r, samtidig som byrdet foreslr 100 millioner til OL-satsinga. Under valgkampen i 2013 beskte Erna Solberg Fyrlyset, der hun ble utfordret av rusavhengige Tone. Foto: Heiko Junge, NTB/Scanpix

Av: Lasse Jangs, kulturredaktr Nordlys

Eller er det n bare Fabian Stang som tror at det kan trykkes opp egne OL-penger?

Den brutale sannheten er at frste avdrag p regninga ligger p bordet allerede. Byrdet i Oslo har nemlig akkurat lagt fram sitt budsjettforslag for 2015. Der er det mye trist lesning for veldig mange som har det ille nok frafr:

- Fransiskushjelpen som driver tilbudet Sykepleie p hjul (oppsker noen av Oslos tyngste rusmisbrukere), fikk 970.000 kroner i r, men blir kuttet med 335.000 (35 %) i 2015, i flgeAftenposten.

- Fattighuset fikk 63.000 kroner i r. Kuttes med 27.000 (42 %) nester.

- Gatejuristen (gratis rettshjelp for rusavhengige) kuttes med 170.000 fra rets budsjett p 700.000kroner.

- Kirkens bymisjons prosjekt Lnn som fortjent (arbeidstilbud som skal vre et alternativ til rus, prostitusjon og kriminalitet) kuttes med 150.000kroner.

- Frelsesarmeens rusomsorgstilbud Jobben kuttes med 1.590.000 kroner. I tillegg kuttes Fyrlyset, et lavterskeltilbud og vrested for rusavhengige, med300.000.

- Juss-Buss (gratis rettshjelp til dem som ikke har rd til det) kuttes med 80.000kroner.

- Vi over 60 driver besktjeneste, telefontjeneste og arrangementer for eldre. Der foresls det kutte 130.000 kroner neste r. Fikk 330.000 ir.

- Osv,osv.

Velferdsetaten fr riktignok litt mer neste r, men pengene fordeles p s mange at de ovennevnte, som allerede har bygget opp et velfungerende apparat, alts fr kutt de fortviler sterkt over. Noen varsler ogs kutt ibemanningen.

Poenget er at det langt ifra er nok penger til ta seg av mennesker i stor nd iOslo.

Likevel: Byrdet har i 2015-budsjettet lagt inn 100.000.000 kroner til OL-etaten.

Alts hundre millioner kroner.

Les ogs: Skjebneuke for Oslo-OL

Oslo kommune m alts kutte 190 millioner kroner til bydelene, som i hvert fall vil g utover de svakeste, og flere titalls millioner p drift av Oslo-skolen - men tar seg likevel rd til 100 millioner p OL-arbeid.

Og hvis du trodde det var absurd - her ermer:

Hvis Stortinget n i hst sier nei til et Oslo2022 og legger OL-planene dde, skal de 100 budsjetterte millionene for 2015 likevel brukes til OL-arbeid neste r. OL-byrd Hallstein Bjercke (V) sier nemlig til Aftenposten at det vil ta tid avvikleetaten.

Samtidig med alt dette kommer det alts fram at IOC krever f unntak fra alle skatter og avgifter under et eventuelt OL i Norge. Om norske politikere ikke gr med p dette kravet, vil IOC ha refundert alle skatter og avgifter etter OL.

Bidrag til fellesskapet er tydeligvis ikke et olympiskideal.

Skatteprofessor Ole Gjems-Onstad ved BI mener IOCs krav er heltunike.

? Jeg har aldri hrt om noen andre som har krevd tilsvarende unntak fra norsk skattelovgivning. En slik srbehandling passer bedre i diktaturer enn i demokratier, sier han tilKlassekampen.

Byrdslederen i Oslo mener tvert imot at IOC er blitt svrt s demokratisk, og str alts inne for brutale kutt for livsviktige og livreddende organisasjoner som hjelper de vanskeligstilte, samtidig som det skal kastes millioner etter IOCs alleredestyrtrike.

Da handler det om verdier. Om at det ikke er nok penger til viktige oppgaver, mens man samtidig inviterer til en enorm folkefest til milliarder avkroner.

For husk: Oslo2022 kommer til koste det offentlige over 20 milliarder kroner, antakelig mye mer. Heller ikke de pengene kan brukes to ganger, uansett hvor mye Fabian Stang mtte nske segdet.

Ordentlige politikere forstr nemlig at politikk handler om prioriteringer. Og satt p spissen avslrer Oslo-budsjettet for 2015 prioriteringens brutaleansikt:

Det tilhrer Laffen, som allerede bor p gata, aldri er nykter og antakelig ikke kommer til oppleve ret 2022uansett.

Hvor lenge m togpassasjerene vente?

Av:Anne Haabeth Rygg
Forbrukerrdets fagdirektr for samferdsel

Mens NSB og Jernbaneverket teller antall signalfeil og timer togene er forsinket, vet ingen hvor mange pendlere som kommer for sent til jobben og hvor forsinket de er.

Vi vet at signalfeil har rammet togtrafikken i Norge 1500 ganger s langt i r. Det er 5,5 ganger pr dag. Nylig meldte NTB om 10 565 timer med togforsinkelser i fjor, en kning p nesten 25 prosent fra ret fr.

Kryptiske tall
Tallene kan virke store, men i virkeligheten er de er altfor sm. De sier lite om hvor mange mennesker som rammes. Politikerne m prioritere oppgradering og vedlikehold, ikke fordi togene er forsinket, men fordi passasjerene er det. Det er menneskene bak som fr svi for signalfeil som skyldes utdatert infrastruktur.

En signalfeil kan ramme fra null til mange tusen passasjerer, avhengig av ukedag, tidspunkt og sted. Bare mellom Oslo og Drammen ble 36 tog innstilt p grunn av n signalfeil p Drammensbanen 3. juli. I tillegg ble de fleste togene mellom Oslo og Lillestrm eller Ski ogs innstilt eller forsinket. Tusenvis av mennesker ventet p tog som aldri kom - p grunn av n og samme signalfeil. Andre signalfeil kan ramme bare ett persontog, viser Jernbaneverkets punktlighetstall.

Rammer tusenvis
Veldig ofte oppstr signalfeilen p hyt trafikkerte strekninger p stlandet, i rushtiden nr togene er stapp fulle. Det rammer mange tusen pendlere p vei til eller fra jobb. Tallene vi fr servert fokuserer p togene, men sier ingenting om hvor mange passasjerer som har blitt forsinket s langt i r. Heller ingenting om hvor mange timer de har mistet i forsinkelse p vei til jobben eller henting p barnehagen.

Mens Jernbaneverket slr fast at det har vrt frre signalfeil s langt i r enn det var i fjor, forteller NSB om fullere tog. Uansett er det lite som tyder p fremtiden vil by p frre passasjertimer som gr med til venting p forsinkede og innstilte tog.

Hvis vi mener alvor med at kollektivtrafikken skal bre trafikkveksten inn mot storbyene, m vi ha tog som gr i rute og forutsigbarhet for pendlerne.

For f politikerne til prioritere vedlikehold p jernbanen hyere, m de f se de egentlige, og mye strre tallene. Vis fram passasjerenes forsinkelser. Bare slik fr vi vite hvilke konsekvenser signalfeil har for hverdagen til pendlerne og for nringslivet.

Dobbel dose hummer og kanari fra Prince

Anmeldere: Petter Aagaard og Christer Falck

FUNK AND ROLL

Dobbel dose hummer og kanari fra Prince. Mye hummer.

Noe har skjedd med Prince p de fire rene og to mnedene siden sist han valgte gi ut en skikkelig langspiller. Han har rett og slett blitt raus. Aldri har de ordene vrt assosiert med Prince, men han har alts i den siste tiden brukt ord som "we" og ikke "I" om musikken sin, han har begynt hre mer p sine bandmedlemmer - spesielt om de er unge og kristne, han lar bandmedlemmer synge hovedvokal p enkelte spor og oppfrer en tidligere Idol (eller var det X-Faktor?)-artist som medprodusent. I Princes verden er dette galskap. Men det rauseste av alt er at han har strakt ut hnden til de som kappet den av p 90-tallet (eller var det omvendt?) og inngtt et samarbeid med selveste Warner.


Christer Falck og Petter Aagaard har anmeldt de to siste Prince-albumene for Nettavisen. Her sitter de p StereoFil i Oslo og hrer p platene.


Men enkelte ting er ved det samme: Han dater fortsatt 20 r gamle eksotiske supermodeller og er veldig glad i konseptalbum. rets tema: I like my rock funky - akkurat som han har messet p omtrent hver eneste konsert de siste rene.

Prince har alltid hatt parallelle karrierer p gang. P 80-tallet levde han ut sin funky side gjennom The Time, sin feminine side gjennom artister som Vanity og Apollonia, ved siden av kombinere hele repertoaret p egne album. Senere har han st ut lter p nrmere 50 egne album og flere hundre andres. Han har gitt ut instrumentalalbum, rene funkalbum, jazzalbum, hyllest-til-Jehovas Vitner-album, bryllupsalbum, dobbelt-, trippelt, fire-, fem- og seksdobbelte album.

Denne gangen har han rett og slett valgt gi ut to album. Han plasserer rock p det ene, sammen med gruppa 3rdEyeGirl (bestende av jenter han har funnet p YouTube) og sedvanlig Minneapolisfunk, soul, pop og R&B p det andre.

Som tvillingplater klekt ut fra to forskjellige egg.

Klokt valg? Definitivt!

PLECTRUMELECTRUM:


PlectrumElectrum: Terningkast 4
Artist: Prince & 3rdEyeGirl

Plateselskap: Warner Music

Terningkast 4

Prince Zeppelin

Bandet 3rdEyeGirl ble satt sammen desember 2012. Han gikk umiddelbart ut og sa at han skulle spille inn en 70-talls Zeppelin-inspirert plate, og klarte samtidig kritisere og erte p seg Jimmy Page. Prince la sin elsk p gitarist Donna Grantis? instrumentallt Elektra (Elektra Suite) som han dpte om til Plectrumelectrum og det ble frste smakebit. Etter en vellykket turn med jentene sine, Ida Nielsen (bass), Hannah Ford Welton (trommer) og nevnte Grantis har han prvd overfre soundet fra veien til plate. Det lykkes han bare delvis med.

At Prince er en gudsbendiget gitarist er hevet over enhver tvil. Det skinner igjennom p omtrent hver lt, men det skumle her er at mannen har hatt fire r og to mneder p seg og kommer opp med alt for mange middelmdigheter mellom perlene. Da blir man i tvil om han fortsatt har det i seg.

Boogierockeren Marz er bare tpelig, og Tictactoe er st, men meningsls. Raplta Boytrouble med den lokale Minneapolis-rapperinnen Lizzo og L.A.-baserte Sophia Eris ergrer like mye som den engasjerer.

Opprinnelig skulle trommis Hannah synge p alle ltene, men de sterkt begrensede vokalferdighetene hennes gjorde at hun endte opp som hovedvokalist p kun tre; riffbaserte Aintturninround (som avslutter med gitarspill i verdensklasse), Whitecaps (lavmlt skakk Prince-pop med fine 80-tallsreferanser) og Stopthistrain (helt grei reggaepop). Litt fantasilst er det at han velger inkludere den tidligere utgitte smurfefunkrockeren Pretzelbodylogic og grnsj(!)-lta Fixurlifeup - et tegn p hvor lite dette albumet har blitt prioritert kontra Art Official Age.

Det skal vi komme tilbake til.

Men du verden, intet Prince-album uten godbiter.

pningslta Wow er Princes cover av sin egen lt som han skrev til koristen sin Liv Warfield tidligere i r, da under navnet "The Unexpected". Prince synger "You can call it the unexpected or you can call it wow". Tvillinglter, alts.

En annen tvilling her er lta Funknroll som dukker opp i en tung og funky rocker her, men som dansbar Busta Rhymes/C.LI.P.S.E.-blandings p Art Official Age. Alt i alt virker det som om Prince koser seg med jentene sine, som han kan leve ut sine kvinnelige sider med, men samtidig fles det som om lufta gikk litt ut av dette prosjektet.

Best p skiva:

Christer Wow og Plectrumelectrum

Petter: Wow og Plectrumelectrum

ART OFFICIAL AGE:

Art Official Age: Terningkast 5

Artist: Prince

Plateselskap: Warner Music

Terningkast 5

Absolute Prince

Under parolen kunstig alder fisker Prince etter skryt for hvordan han som 56-ring fremdeles klarer lage ungdommelig musikk for 20-ringene.

Jo eldre man blir, jo viktigere er det fokusere p at alder er uvesentlig. Alderskrisa til Prince slo inn p selveste 40-rsdagen. Da sluttet han feire bursdager. Jehova srget for et alibi for 40-rskrisa. De siste rene har han panisk hengt med altfor unge mennesker. Han sier at de gjr ham ungdommelig og at de tenker annerledes.

Dessverre, introen p albumet er et klassisk tegn p en mann som ikke flger med i tiden. Eller som vi ikke trodde fulgte med i tiden. Han har gtt gjennom alle lter som er populre akkurat n og laget en liten opphakket medley, hvor man hrer elementer fra alt innen EDM, blandet med det mest svulstige Prince har gjort p 90-tallet, gitarriff, dancerap og snne jvlige russeeffekter. Glem den.

For 3 minutter og frtitre sekunder uti albumet er alt man har mislikt og vrt skeptisk til ved Prince de siste 20 rene borte. Dette er en fullblods Prince-skive. En snn man har ventet p.

lage tidls musikk i 2014 virker som en umulig oppgave. Da Prince regjerte p 80-tallet lagde han musikk man aldri hadde hrt maken til. N nyer han seg med herme, stjele og lne fra de aller beste. Det holder i massevis.

Ingen andre artister kan lage Clouds, som er andre lt ut. Lianne La Havas er sparringspartner, og det har rett og slett blitt en unik lt om det str rundt seg med sm kjrtegn i hverdagen. Breakdown er den beste balladen hans p over 20 r. Kvinnen som knuste hjertet hans kommer aldri til kunne leve med seg selv etter dette.

The Gold Standard fr en til glemme at det faktisk er 27 r siden The Black Album ble gitt ut. Dette er akkurat like funky som D.M.S.R. var i 1982.U Know er en forbedret versjon av Mila Js Blinded., alts innovativ R&B som drar deg inn i et uopptrkket futuristisk funklandskap. S kommer Breakfast Can Wait, en av fjorrets beste singler og lefling med hans alter ego Camille. At man skal bli kt av at en dverg synger om mat m da begynne ligne en udiagnostisert fetisj?

(Vi klyper hverandre i armen et yeblikk. Bortsett fra pningssporet er dette den beste frstesiden p?eh?veldig lenge).

Vi snur den imaginre MP3-plata og setter p This Could Be Us. Prince bare fortsetter imponere. En slags kjrlighetserklring til Purple Rains egen Apollonia, kvinnen han aldri fikk kloa i, i en tid da han kunne velge og vrake. Snt huskes. What It Feels Like er andre dustelt ut. Andy Allo er makkeren. Hu der as. Merkelig at hun er tilbake nr han hetset henne p Ain?t Gonna Miss U When U?re Gone for bare litt over et r siden.

Jaja, raus, ja. Stemmer det.

Og s begynner det igjen. Prince er tilbake. Way Back Home er s suggererende og godvond at vi nesten synes synd p ham nr han sutrer I never wanted a typical life, scripted role, a trophy wife. All I ever wanted was to be left alone. Frank Ocean lurer i kulissene og de engleaktige koringene gjr at vi mistenker Prince for kjenne til bde FKA twigs og Purity Ring. Og Prince som sier han ikke hrer p annen musikk.

Nevnte FunknRoll bare gr og gr mens vi teller ned og ser p klokka. Tittelen er det beste ved den lta. Det hele avsluttes med over 10 minutter polert vellyd. Time har noe bassdrevet Wendy & Lisa-sk over seg. Han tar seg god tid, og jokker p f toner fr lta nesten dr ut og NPG Horns kaster seg p siste runde. Smakfullt og smellvakkert. Affirmation III fr ren av avslutte dette mesterverket med harpe, englekor, strykere og Erik Bertrand Larsens kvinnelige motstykke som forteller oss: Remember, theres really only one destination, And that place is you. All of it. Everything. Is you.

Og det sjuke er at vi sitter og er litt rrt.

Og skuffa.

For Prince var to slappe lter unna en sekser.

Best p skiva:

Petter - The Golden Standard og Breakdown

Christer Clouds og Way Back Home

Vi og Warner arrangerer releaseparty p Mnen (vis a vis Mono) fredag 26.9. fra klokken 20.00.
Quiz, skravling og gjennomlytting av albumene. Velkommen skal dere vre.

Nr VG erklrer krig

Av: Jarle Aab, PR- og kriserdgiver

At selveste Harald Stangehelle gikk p trynet i Pressens Faglige Utvalg skaper sjokkblger i pressekretser i Norge. P lederplass gr VG p grunn av dette nrmest til krig mot sin egen etikk-domstol.

Noen f ganger er det grenselst moro se hvordan pressen boltrer seg i sine egne spalter. Hvem husker ikke da sjefen for Norsk Presseforbund og ytringsfrihetens fanebrer av ukjente grunner fratok en nordmann sin ytringsfrihet i et intervju i Klassekampen.

Denne ukens store pressesnakkis er selvflgelig at Skup-vinner Harald Stanghelle gikk p det mest tydelige skjret man kan gjre i presse-etikken, nemlig at den som utsettes for grove beskyldinger har krav p komme til ordet i samme artikkel fr den publiseres.

Redaktr Stanghelle var alts enten slurvete eller s valgte han bevisst heve seg over Vr Varsom-plakaten da han stemplet et PR-byr som illojalt mot hele vrt kongerike. Hvordan Stanghelle klarte dette "kunststykket" med sin bunnsolide pressekarriere med to journalisterpriser p hylla, kan han kun svare p selv. At Stanghelle ogs er styreleder i Norsk Redaktrforbund og styremedlem i Norsk Presseforbund gjr bare saken enda mer pikant.

Fr jeg gr videre, litt fakta. Harald Stangehelle er ansatt i Aftenposten, som er eid av mediekonsernet Schibsted, som igjen eier VG, Bergens Tidene, Fdrelandsvennen og Stavanger Aftenblad. Schibsted er derfor ingen smgutt i vr medievirkelighet, ei heller Stanghelle. At Schibsted-eide aviser som blir innklaget til PFU nedlegger et enormt arbeid i sine tilsvar er viden kjent, og Schibsted-avisene har historisk sett forholdt seg lojalt til domstolens kjennelser.

Uansett, flere redaktrer slr n ring om Stanghelle. Han selv og hans medsammensvorne ergrer seg spass voldsomt over deres egen domstols kjennelse i denne saken, at PFU kalles n for regelryttere og PFUs medlemmer mangler tydeligvis bde forstand og prinsipiell tekning. Dette er en kritikk PFU visste ville komme, som tles godt og som PFU hilser velkommen, men VG gr s veldig mye lenger i dagens leder. Bare hr her:

VG mener at domstolen har avgitt flere merkelige kjennelser de siste 12 mneder. VG tar alts saken mye lenger enn til Harald Stangehelle. Avisen mener videre at PFU er nrmest deleggende for norsk presse. Alts, lederen mener at pressens egen domstol har fattet merkelige kjennelser som betyr at domstolen pfres flgende klima for norske redaktrer og journalister:

1) VG mener at flere kjennelser skaper vanskelige arbeidsforhold for den frie presse.

2) VG mener at PFU undergraver journalistikken.

3) VG mener at PFU underminerer tilliten til journalistikken.

Noen vil sikkert sprre seg om det ikke er like greit at VG tar konsekvensen av sin svrt alvorlige kritikk, og krever valg av nye dommere i Pressens Faglige Utvalg?

Det er som sagt positivt at alle kjennelser i PFU blir drftet, kommentert og diskutert, men VGs leder kan vanskelig leses som noe annet enn at avisen ikke lenger har tillit til PFU som sdan. Dette kan derfor ogs vre et viktig yeblikk for pressen i forhold til sin egen selvdmmeordning. Ingen br blir overrasket om noen utenfor pressens rekker n sitter et sted og gnir seg i hendene og finpusser nye utspill og krav om at Norge trenger et statlig medieutvalg. Det er bare flge med.

Harald Stanghelle kommer uansett en god stund fremover til tenke p den gangen han var kun en kort telefonsamtale unna slippe denne fadesen.

Fra VGs leder: ...foruroligende rekke av merkelige avgjrelser fra PFU det siste ret, avgjrelser som er egnet til vanskeliggjre arbeidsforholdene, undergrave den frie journalistikken og underminere tilliten til det publiserte ord.

Livreddende penger til brannvesenet

Av: Camilla Svendsen, journalist Nettavisen dittOslo

I hele 2014 har dittOslo.no vrt tett p situasjonen i Brann-og redningsetaten. Jeg har, igjennom flere saker, dekket brannmennenes arbeidssituasjon i Oslo. Jeg har snakket med pne og lukkede kilder.

Samtlige av de jeg har snakket med har sagt at de er for f p jobb.

De bryter retningslinjer for redde andre. De rykdykker fr det bestemte antall kolleger er p plass, for redde liv. De gr inn og ut av brennende rom flere ganger enn anbefalt. De er p pletten og risikerer livet, for redde andre menneskers liv og helse, til toss for at sambandet streiker.

Situasjonen ble spass prekr at gutta p glvet for en gangs skyld valgte trosse kodeksen om ikke rope hyt. I starten av ret gikk Jrgen Lie, Bjrnar Aronsen og Ole Andr Olsvik i bresjen for fortelle om en beredskap som er kritisk lav, og som de mener kunne g utover bde brannmenn selv og borgerne i byen. De fikk sttte fra pensjonert brigadesjef John Henrik Francke.

Jeg har snakket med et stort antall brannmenn som alle sier det samme; Det er kritisk, vi er for f!

Brannsjef Jon Myroldhaug og byrd for milj- og samferdsel, Guri Melby (V) var uenige. Beredskapen var god og forsvarlig. Gutta p glvet ble oversett. Melbys re var vendt mot toppene og bort fra dem som er ute i felten.

Etter lang tid bestemte likevel Guri Melby seg for beske Oslos Hovedbrannstasjon. Riktignok etter at brannsjefen erkjente at han kunne ha behov for flere rykdykkere. DittOslo.no ble med da byrden snakket med dem som er tettest p ? rykdykkere og brannmenn, som hver eneste dag jobber for redde deg og meg, nr det brenner. Etter mtet fikk pipen en annen lyd. I revidert budsjett ble det lagt inn en ekstra post p 3 millioner kroner til flere rykdykkere i Brann- og redningsetaten.

Da hadde mediedekningen vrt bred, opposisjonen hadde ropt hyt, brannmennene hadde kjempet med nebb og klr.

Dette viser hvor viktig det er at skrivebords-politikk ikke tar over. Det viser hvor viktig det er at politikerne er ute i felt, og lytter til dem som er berrt.

Endelig kunne de ansette litt flere. N skal det vre 51 personer p vakt hele dgnet. I neste rs budsjett er det lagt inn penger, slik at denne bemanningen kan opprettholdes. Det er planlagt kte rammer i rene som kommer.

(HELE OPPSUMMERINGEN MED LINKER KAN DU SE HER)

Brannmennene vil nok fle at de n er et stykke p vei. nsket deres er vre 61 personer p vakt.

Jeg liker kalle dem en egen art. For jeg tror ikke hvem som helst kan bli rykdykker. Ikke bare p grunn av fysikken, men fordi de lever for hjelpe andre, de nder for redde. De stuper inn i brennende bygg og hopper i iskalde vann for dykke under isen. De risikerer liv og helse for oss.

Mens brannmennene har hjulpet Oslos borgere, har ressursene deres blitt frarvet dem. De har ofret, men sjelden ftt. Fr i r.

Pengene betyr ryggdekning og sikkerhet for de som hjelper oss nr vi trenger det mest. De har, som de selv ville sagt, kommet et skritt i riktig retning.

- Tvilsom forbedring lamme ansiktet med Botox

- Det kan hende at en blir deiligere med Botox. Men det kan vre en viss fare for bli bde dum og deilig ettersom Botox svekker evnen til oppdage flelser, og dermed nedsetter evnen til kommunikasjon og samhandling, mener Arne Vikan, spesialist i klinisk psykologi, NTNU.

Av: Arne Vikan, spesialist i klinisk psykologi og professor emeritus ved NTNU

En gravemaskinfrer er avbildet i ferd med f en spryte i ansiktsmuskelen procerus. Procerus trekker huden mellom yenbrynene nedover og lager sinnarynken, som kan f folk til se strenge eller irriterte ut. Botox lammer muskelen slik at rynken forsvinner nesten umiddelbart iflge opplysning p internet.

Inne i Adresseavisa fr vi vite at en av ti som nsker fjerne rynker er menn. Freddy gravemaskin forteller at det n snakkes vel s mye om Botox som damer i byens voksne maskuline miljer. Han mener kjenne p et kt press for se bra ut, og kan ha rett i det. Kanskje er vi i ferd med f et originalt og kt trndersk bart & botox mannsideal.

Men det kan vre en tvilsom forbedring lamme ansiktsmusklene med Botox. Millioner av rs utvikling av det sregne, lite behrete menneskelige ansiktet er bygd opp med sikte p bevegelighet. For dette formlet er det spent opp et tyelig lag hud over et ytre og et indre lag muskler. Botox siktes inn mot det ytre laget. Det bestr av et stort antall mindre muskler som pvirker bevegelsene i panna, rundt ynene og yenbrynene og ved munnen og munnvikene.

Charles Darwin hevdet i 1873 at det bevegelige ansiktet er utviklet videre fra flelsesuttrykk hos dyr til et instrument for utveksling og samhandling hos mennesker. Huden og musklene kan forme fem-seks ansiktsuttrykk for flelser som er gjenkjennelige over hele verden. Med uttrykkene for glede, sinne, frykt, tristhet, overraskelse og avsky kan vi fortelle hva vi synes om ting og forhold uavhengig av sprk fra ca. et-rsalderen.

Botox begrenser bruken av dette globale flelse-sprket. Det er kanskje ikke s viktig. Vi har jo alltids et verbalsprk uttrykke oss med. Men Botox begrenser ogs andre, mer dyptgende sider ved det bevegelige ansiktet. Dette bestemmes av to forhold. For det frste er det ikke bare slik at ansiktet uttrykker en flelse. Uttrykket er eller inngr i flelsen. En rekke forsk har vist at personer som blir ledet til lage uttrykket for en flelse kan f et mildt innslag av flelsen. Holder du for eksempel en blyant med tennene p tvers i munnen vil du f fram et smil - og kjenne en lett glede.

For det andre formes ansiktsuttrykket av uttrykket i andre menneskers ansikt. Ansikt med uttrykk for en bestemt flelse (glede eller sinne) vist p en PC-skjerm stimulerer til samme uttrykk (etterligning) hos den som ser p. Det viktigste med dette er at etterligningen skjer selv nr ansiktet vises i s kort tid (30 millisekunder) at det er umulig vite hva som er vist. Registreringen skjer med andre ord subkortikalt, det vil si utenfor bevisstheten.

Iflge denne forskningen er ansiktet innstilt p fange opp og viderefre stemninger og flelser hos andre mennesker. Dette bestemmer ansiktet som vr sosiale stemmegaffel, det som kopler oss p og rettstiller oss i samspillet med andre. Spedbarn bekrefter hvor viktig dette er med foretrekke ansiktet framfor all annen stimulering, og med etterligne bevegelser i tunge og munn timer- og uttrykk for flelser noen uker etter fdselen.

Siden uttrykket bestemmes av ansiktsmusklene er det rimelig tro at Botox griper inn i den finstilte funksjonen som ansiktet har. Vi kan anta at nr behandlingen stopper spenninger som skal formidle flelser, vil Botox undergraver evnen til gjenkjenne eller bedmme flelsesuttrykket hos andre mennesker. Nettopp dette var grunnlag for hypotesen for et forsk som David Neal og Tanya Chartrand rapporterte i Social Psychology and Personality Science i 2011.

Neal og Chartrand rekrutterte kvinner som nsket starte kosmetisk behandling til to grupper: En gruppe som fikk behandling med Botox og en som fikk injeksjoner med Restylane, som ikke har muskelhemmende effekt. Alle deltagere ble testet for evnen til gjenkjenne uttrykk for flelser i ulike ansikter p en PC-skjerm. Resultater var klare p at Botox-kvinnene, som ikke var ulik de andre i utgangspunktet, hadde svakere resultat p testen enn de som ikke lammet ansiktsmusklene sine. Nr Botox svekker evnen til oppdage flelser p denne mten, s nedsetter det ogs evnen til kommunikasjon og samhandling.

Forsket var begrenset, det deltok bare 16 kvinner i hver gruppe, og en ville ha nsket en eller flere oppflginger for vre sikker p konklusjonene. P den andre siden brukte forskerne et svrt enkelt, direkte og grovt ml p evnen til fange opp flelser. Det kan tenkes en variasjon av andre, mer sensitive tester. Et eksempel er at det eneste forsket i samme retning ser ut til vre en doktorgrad fra 2012, hvor bruk av Botox s ut til forringe evnen til forst sprklige uttrykk for emosjoner.

Det kan vre at vi m nye oss med anta at nr Botox nedsetter bevegeligheten i ansiktet, s hemmer det virkemten til vrt kanskje mest dyptgende og finstilte sosiale instrument. Og nr det dreier seg om evnen til uttrykke og gjenkjenne flelser, s handler det om emosjonell intelligens. Det kan hende at en blir deiligere med Botox, men det kan alts vre en viss fare for at en kan bli bde dum og deilig.

(Omtalen av ansiktet er tatt fra Arne Vikan: Innfring om emosjoner. Akademika forlag, 2014) Denne kronikken ble frst publisert hos Adresseavisen, 11.09.14.

Lgn fra byrdene

Av Abdullah Alsabeehg (Ap),
fraksjonsleder i samferdsels- og miljkomiteen, Oslo bystyre

Byrdsleder i Oslo, Hyres Stian Berger Rsland, psto i en twitter-melding forrige mandag at den rd-grnne regjeringen ga Oslo 0 kroner til kollektivtrafikken i 7 av 8 r. Meldingen fikk sttte av samferdselsministeren, Ketil Solvik-Olsen.

I Dagsavisen 18.09.2014 sier samferdselsbyrden fra Venstre, Guri Melby, at Oslo i sju av tte r ikke fikk n krone av samme regjering fra belnningsordningen for bedre kollektivtrafikk.

Kollektivmilliard
Byrdslederen blffer fra ende til annen. Berger Rsland later som om han ikke kjenner til Oslopakke 3-avtalen. En avtale vi har fremforhandlet sammen, og hvor staten forplikter seg til bidra med midler til kollektivtrafikken. Men han kjenner naturligvis til at Oslo og Akershus i fjor fikk 1 milliard kroner fordelt p fire r til buss, trikk og bane av den rd-grnne regjeringen.

Og i motsetning til hva Venstre-byrd Guri Melby pstr i Dagsavisen, er Oslo den byen som har ftt mest av belnningsordningen for bedre kollektivtransport. kningen i disse bevilgningene startet straks de rd-grnne tok over regjeringsmakten i 2005. Oslo-omrdet fikk i tillegg bare i fjor 827 millioner kroner til nytt dobbeltspor Oslo-Ski, 290 millioner til fornyelse av jernbanen, og en ramme p 64 millioner til forbedringer i signalsystemet i Oslo. Alt dette og mere til, kaller Hyre-, Venstre-, og KrF-byrdet for null-0, kroner.

Politikere p Stian Berger Rslands og Guri Melbys niv burde holdt seg for god til bedrive negativ kampanje basert p usannheter. Berger Rsland er den Oslopolitikeren med strst makt. Med makt flger ansvar for opptre redelig.

Har sttt sammen
Arbeiderpartiet og Hyre i Oslo har de siste rene sttt sammen om kravene knyttet til statlige bidrag til kollektivtrafikken. Vi ser betydningen ved at de to strste partiene i byen fronter samme sak ovenfor regjeringen, uavhengig av hvem som sitter i regjering. Arbeiderpartiet og Hyre har gtt sammen om kreve at staten skal finansierer minst 50 prosent av ny t-banetunnel, Fornebubanen og Ahusbanen, for nevne noen prosjekter.

Vi har ogs sttt sammen om at mer penger m bevilges fra regjeringen til driften av kollektivtrafikken i Oslo. Det er derfor nok en uredelighet fra Stian Berger Rsland fremstille dette som et krav Hyre str alene om.

M investere n
Oslo og de andre byene i Norge vil i rene som kommer oppleve kraftig befolkningsvekst. Derfor m investeringene for fremtiden tas n. Storbyutvalget i Arbeiderpartiet foreslr at staten skal betale opptil 70 prosent av kollektivutbyggingen i storbyene. Berger Rsland kritiserer Arbeiderpartiet for mene noe slikt. Det er tilsynelatende ikke like viktig vre ambisis p Oslo sine vegne med eget parti i regjering.

Partiene i Oslo br holde seg for god til kaste lgnaktige pstander mot hverandre. Oslo konkurrer med hele landet om ndvendige midler til samferdselssektoren. Derfor er det viktig at vi fortsetter st sammen for sikre byen vr de investeringer og prioriteringer Oslo fortjener.

Eliteforeldre er ikke gode foreldre

willy-tore Morch.JPG (Bredde: 180px)

Av: Willy-Tore Mrch
spesialist i barnepsykologi,

Universitetet i Troms,
Norges arktiske universitet

Vi har ftt et nytt begrep. Eliteforeldre. Begrepet er misvisende - de utgjr slettes ingen elite nr det gjelder foreldreskap. Snarere tvert imot. Nei, elite refererer seg til status de har i jobben. Det er pappaer i finansnringen og hyt utdannede mammaer med sterk konomi. Sosiolog Helene Aarseth har intervjuet slike familier og finner at mammaene har hoppet av karriren for ta seg av barna, mens pappaene jobber dgnet rundt og er weekendpappaer i helgene. Begrunnelsen for arrangementet er at pappas jobb er et iskaldt og stressende milj som barna m beskyttes mot.

Bryr seg med, ikke om

I et intervju i Aftenposten nylig sammenlignet jeg disse fedrenes rolle med besteforeldre som kan ha kosesamvr med barnebarna og levere dem fra seg nr det passer. Kommentarene fra finanseliten lot ikke vente p seg. De ville ha seg frabedt at noen blandet seg inn i deres privatliv. En av dem, som kaller seg liberal og konservativ, trenger ingen rd fra meg og klager over at noen har en lei tendens til bry seg med i stedet for bry seg om. Ja, nettopp.

I finansverdenen har man penbart en lei tendens til bare bry seg med barna og ikke bry seg om dem. Saken gir meg en etterlengtet anledning til stille en diagnose. Det er en avstandsdiagnose, noe man slett ikke br gjre, men som jeg likevel stiller med den beste samvittighet. Nevrotikere. Jeg kjenner ingen nringer som er mer nervse enn finansnringen. Markedet skjelver, forteller mediene oss hvis noen antyder mindre vekst eller skyer i finanshorisonten. Finansnringens folk biter negler, skjelver, stirrer med sre yne inn i skjermene sine, selger unna aksjer og verdipapirer og bidrar til selvoppfyllende profetier.

Det er rrende hvilken angst de har for svikt i kjpekraften i sitt iskalde yrke, mens angsten for barnas psykiske helse er mindre synlig. Saken er at de prioriterer jobben foran barna og blir grinete nr barnebeskyttere bryr seg med det. Mdrene valgte droppe karriren og bli hjemme for beskytte barna mot kulden fra pappas jobb, iflge forskeren. De burde valgt fortelle pappaen at han br komme hjem fra jobben etter normal arbeidstid og delta i barneoppdragelsen. Ellers vil det bli iskaldt hjemme.

Daglig ros og oppmuntring

Pappaer, som mammaer, er nemlig ganske viktige. Barnas utvikling er avhengig av erfaringer. Og erfaringer med en fravrende far, fysisk og mentalt, vil prege deres holdninger. Den tillitsperson og trygge base som pappaer skal vre, kan svikte i kritiske faser av et barn og ungdoms liv. Weekendpappaen som forsker ta igjen det forsmte blir avslrt. Helgetur p frste klasse til London kompenserer ikke for deltagelse i den daglige ros og oppmuntring, den regelmessige trst og veiledning, den fortrolige samtalen nr noe er gtt galt. I disse familiene tar mamma, og kanskje en au pair, seg av alt dette.

Men relasjonen, tryggheten, nrheten og tilliten til pappa kan bli skadelidende.

Oppdragelsens kraft

Jeg angrer p at jeg ikke tok meg mer av barnet mitt under oppveksten, hrer vi fra mange hold, ogs fra pappaer med varmere jobber. Mange av oss kan ha den flelsen uten ha vrt s altfor fravrende, men kanskje fordi hverdagen har vrt slitsom for f hjulene til g rundt. Man oppdager ikke oppdragelsens kraft og betydning fr den er over.Det er trist hvis eliteforeldrene mter denne erkjennelsen som et slag i ansiktet fordi de har hatt levekr som ville muliggjort nrvr og omtanke. Aksjekursene faller og markedet skjelver regelmessig likevel og man sitter igjen med svarteper.

Frederic Hauge: Verden m handle umiddelbart

Av Frederic Hauge, leder i Bellona

Statsminister Erna Solberg, klima- og miljminister Tine Sundtoft og FNs tidligere klimautsending Jens Stoltenberg lanserer FN-rapporten New Climate Economyp et arrangement p Aker Brygge tirsdag.

Norge er en av initiativtakerne bak den globale rapporten, som lanseres samtidig i New York, Addis Abeba og Oslo n i ettermiddag.Rapporten vil vise at verdenssamfunnet kan lse 80% av verdens klimautfordringer selv uten en global klimaavtale, og kommer med 10 konkrete hovedbeskjeder til verdens statsledere.

Bellona har i mange r hatt som hovedbudskap at klimainnsats ikke trenger vre dyrt, men tvert imot kan skape vekst. Denne rapporten gir oss utvetydig sttte: Den slr fast at konomiske modeller har en tendens til overvurdere kostnadene knyttet til klimahandling og samtidig undervurdere gevinstene, samtidig som det legges til at likevel viser de samme modellene at vekst og klimahandling kan g sammen

Bellona har ogs sagt at verden m handle umiddelbart, siden det blir dyrere senere.

Ogs her er rapporten utvetydig: Modellene som blir brukt i rapporten, viser at det blir klart dyrere ikke gjre noe, enn handle n. De kortsiktige kostnadene er ikke store: Hvis vi handler n, vil verden n det samme rikdomsnivet mellom 6 og 12 mneder senere enn vi ellers ville ha gjort.

Ogs en tredje myte blir tilbakevist: Fornybare industrier gir arbeidsplasser. Seks millioner var i 2012 ansatt direkte innenfor fornybar energi, og dette tallet begynner nrme seg tallet p ansatte i kullindustrien.

Mange har hevdet at det blir dyrt dra verden over p et klimariktig spor. Den nye rapporten er krystallklar: Det er ganske enkelt feil.

Vi blir verken fattige eller arbeidsledige i overgangen til grnn energi. Hvis vi handler n, vil verden n det samme rikdomsnivet 6-12 mneder senere enn vi ellers ville ha gjort. Det er en lav pris betale.

Derimot viser rapporten at flere stater allerede i dag taper store summer p sin fossile energi:

Rapporten viser at fossil energi ikke bare er risikabelt for klimaet, men ogs for det enkelte lands konomi. De 15 landene med strst utslipp taper i gjennomsnitt 4,4 prosent av BNP p grunn av utendrs partikkelutslipp. Det er mer enn den konomiske veksten i de fleste land.

Nr man inkluderer kte helsekostnader og forkortet levealder i regnestykkene, blir de klimariktige alternativene billigere.

Konklusjonen fra rapporten er ikke til misforst: Gitt risikoen knyttet til kull, er det p tide snu bevisbyrden. Det er ikke lenger gitt at kull er det konomisk fornuftige alternativet.

Omleggingen til klimariktige investeringer koster under fem prosent mer enn business as usual-investeringene. Et klimavennlig samfunn bruker energi mer effektivt, og kompakte byer sparer kostnader.

Rapporten viser ogs det store potensialet i bygge smartere byer. For eksempel har Barcelona og Atlanta omtrent like mange innbyggere, men Atlanta har 10 ganger s stort klimagassutslipp som tettbygde Barcelona.

Rapporten bekrefter det andre rapporter har meldt de siste rene: Fornybart er p vei til endre energimarkedene fullstendig. Dette er et varsku for dem som vil fre Norge enda lengre inn i oljeavhengigheten ? og en gladmelding til alle som er bekymret for klimaendringene.

- Prinsesse Therese hadde snudd seg i graven hvis hun hadde visst hva som skjer

Av Bernt Roald Nilsen, beboer Thereses gatex




Jeg bor midt i gaten, i gr traff jeg en gammel dame som har bodd her i femti r. Hun sto og grt, og jeg spurte henne hva det var. Hun fikk ikke sove. Ikke bare fordi styskjermen i gaten er tatt bort og trikken hres dobbelt s godt for henne som bor i 1 etasje, men fordi gatemiljet som hun har vrt en del av siden 1960-tallet er delagt. Hun hadde vondt, klarte nesten ikke si hvor vondt dette gjorde, visste ikke hva hun skulle gjre, hvordan hun skulle takle det. Jeg fikk vondt av henne, satte fra meg breposene og spurte om det var noe jeg kunne hjelpe henne med.

- Kan du fortelle en journalist hvor flt vi som bor her i gaten har det n, sa hun. ? Fr gledet jeg meg til komme ut av grden, ut p fortauet, st og snakke med folk, se at det var liv i butikkene, oppleve at fotgjengere, trikker, biler og nringsdrivende var ett felles milj.

Jeg spurte om det var det at parkeringsplassene var borte som var problemet, og hun ristet p hodet. Trket trene med lommetrkleet, og fortalte meg at hverdagen hennes ikke lenger var i live. Hun orket ikke g ut og se at gaten var mishandlet.

- Dette er ren og skjr gatemishandling, sa hun.

- Prinsesse Therese hadde snudd seg i graven hvis hun hadde visst hva som skjer med gaten hennes bare fordi en eller annen etat p dd og liv skalgjennomfre noe som ingen av oss er blitt spurt om p forhnd. Det siste sa hun mens pekefingeren dirret da hun pekte over mot tre butikker som er nedlagt de siste mnedene.

- Hvor skal denne galskapen ende, sa hun fr en trikk kom rasende forbi oss, og en skjrende, skingrende lyd ble kastet i veggene. Den lyden gjr meg redd og engstelig, sa hun. ? Og ensom.

Jeg sto bare og nikket, kjente en stor klump i halsen, hvordan den vokste, det gikk opp for meg at hun bare trengte noen si det til. ? Jeg vil ikke ha isskulpturer som smelter, jeg vil ikke ha blomster som visner, jeg ville ikke ha benker en snau meter fra trikken, jeg vil ikke ha fjellterreng der unger sitter og leker en meter fra trikken som suser forbi p skinnene, jeg vil ikke ha portaler med lys som ingen skjnner hva skal brukes til, sa hun.

Jeg s ned p den blmalte asfalten, eller var den rdmalt, flte med rdvill. ? Hva vil du ha da, sa jeg.

- Jeg vil akkurat det samme som alle de andre som bor her i Thereses gate, sa hun. Jeg s at hun kjempet med grten igjen.

- Ja vel, sa jeg. ? Og det er?

- Jeg vil ha tilbake gaten min, sa hun og snudde seg. S tok hun stokken og gikk uten si noe mer.

Les ogs:

- Dette er en hn mot alle som bor her

En ubetinget suksess for trikken

BLOGG: Fjerning av parkeringsplassene har gitt svrt positive effekter

- Dette er en krigserklring

Livet er en gave, bruk det!

Av:Jrgen Johansen, rullestolbruker og journalist




Lene Marlin og psykisk helse har preget nyhetsbildet den siste uken. Her kommer betraktninger om psykisk helse fra en kar som har to hjul som bein.

Menneskets verdier kan ikke mles i kroner og re. Livet er hva man gjr det til, og man lever det livet man vil. Det er ikke enkelt tenke slik, nr det str p som verst, og man kanskje har problemer med finne andre utveier enn gjre slutt p det. Det handler om gjre det beste ut av en i utgangspunktet nitrist situasjon. Man strekker til, til slutt, uansett. Livet er verdt leve, for alle. Heldigvis fant ogs Lene Marlin ut av dette. En dame som skal ha uendelig mye honnr for ha mestret dobbeltrollen sin p en ypperlig mte, og n turt st frem med det.

Utad s alt perfekt ut. Hun har reist rundt, ftt oppleve masse, og opplevd at folk har elsket det hun har holdt p med som om det var deres eget barn. Da er det ikke enkelt tenke at man ikke har noe i dette livet gjre, og at alt blir bedre hvis man gjr slutt p det. I lpet av den siste uken, har hun alts fortalt oss som ikke ante noen ting om at hun tenkte slik. Damen p 34 r forskte ta sitt eget liv, og over ti r etterp har hun sttt frem for hjelpe andre. Det er ikke annet gjre enn beundre det.

Alle husker hva som skjedde den 11. september 2001. I dag er det p dagen 13 r siden World Trace Center-angrepet traff oss som lyn fra klar himmel. Noen av oss forsker tenke tilbake p hvor vi var og hva vi gjorde da vi fikk se de frste bildene. For meg er ikke det spesielt vanskelig huske. Jeg husker at jeg vknet opp fra narkose etter en av utallige operasjoner, og hele sykehuset var i sjokk over det som hadde skjedd. Jeg var ganske omtket, men dette fikk jeg med seg, uansett hvilken tilstand jeg var i.

Forelpig er dette mitt siste store kirurgiske inngrep p et sykehus. Ganske sprtt tenke p, med den historikken jeg har fra norske sykehus. Det er frst n, i de senere r, at jeg ser hvor heldig jeg faktisk er, og har vrt. Jeg er diagnostisert med CP (cerebral parese), er fdt tre mneder for tidlig, og p grunn av komplikasjoner under fdsel har jeg havnet i rullestol, og vil vre det s lenge jeg lever.

Det er s synd p deg, kan noen si. Det humrer jeg bare over, og gjr som jeg ikke hrer hva de sier. Den siste uken har ftt meg til tenke over at en slik diagnose gjerne gjr at man fr et ufrivillig anstrengt forhold til psykisk helse, og at tanker man ikke nsker at skulle vre der likevel dukker opp, selv om man gjr alt i sin makt for forhindre det. Jeg kan faktisk bruke litt tid p sette opp en liste over hvilke tanker jeg tenker meg at kan komme, med korte begrunnelser under. Dette kan jeg gjre fordi jeg selv har sett og hrt mye som gjr at forstelsen for psykiske problemer kanskje er enklere og oppfatte for oss, enn den er for andre.

  • Drlig selvtillit:Man kan fle p at man ikke strekker til fordi man settes tilbake av fysiske begrenseringer.
  • Vanskeligheter med skaffe seg nettverk:Mennesker kan oppleve at de ikke blir inkludert gjennom skolegangen fordi de er annerledes. Dersom dette skjer, er dette noe man vil huske, og at man vil vre redd for kunne delta i sosiale sammenhenger fordi man fler at man ikke passer inn med de andre.
  • Innesluttet arbeidsmarked:Vanskeligheter med skaffe seg jobb fordi man gjerne trenger ekstra tilrettelegging i forhold til arbeid. Et naivt arbeidsmarked som ser p begrensninger fremfor muligheter.

De fleste som kommer til lese detter innlegget kjenner meg. Noen bedre enn andre. De vet at jeg har en innstilling og en st p-vilje som hele tiden gjr at jeg ikke gir opp ting jeg nsker uten ha prvd ordentlig. I etterkant kan det heller vre slik at jeg m innfinne meg med en tanke om at jeg gjorde jeg mitt beste, men at det ikke gikk. Da er det greit. Da har jeg forskt. Det er slik livet er. Ingen kan g gjennom livet uten ha mtt p en eller annen form for psykisk eller fysisk utfordring. Det er umulig.

Etter ha levd i rullestol i 23 r begynner jeg se hvor heldig jeg er som har ftt leve, p tross av at jeg faktisk sluttet puste to ganger under fdsel. I dag sitter jeg her. Jeg har ftt livet i gave. Nr jeg skriver dette innlegget sitter jeg i min egen leilighet som jeg har bodd i snart to r. I parkeringskjelleren under meg str en bil som er min, i lommeboken har jeg et sertifikat som et bevis p at jeg kan kjre den bilen hvis jeg fr de tilpasninger som trengs. Den muligheten er det langt ifra alle i min situasjon som har. Som funksjonshemmet lrer du deg sette pris p ting, og gjerne sterkere enn mange andre. Med en diagnose som CP kreves ekstremt mye energi, mer enn de fleste aner. Fysisk oppegende mennesker kan gjerne humre lett av ting som vi bruker masse energi p gjennomfre. Sett dem gjerne i samme situasjon som oss, og se hvordan de reagerer hvis de skulle gjort det samme.

I tillegg er jeg s heldig at jeg har opparbeidet meg et stort sosialt nettverk. Min interesse for fotball har alltid vrt der, og igjen er det en hendelse jeg vil nevne som jeg er utelukkende stolt av. Gjennom min utdanning ved Mediehgskolen i Kristiansand var vi ute i ekstern praksis. P forhnd mtte vi sende inn en liste over tre steder vi kunne tenke oss jobbe i en seks uker lang periode. Av praktiske hensyn satte jeg opp to lokale mediehus i nromrdet verst p listen. Dette gjorde jeg fordi det skulle vre enklest mulig for meg g p jobb, samtidig som jeg enkelt kunne f det jeg trengte hjemmefra. Som et tredje nske satte jeg opp C More. De to fremste nskene lot seg av forskjellige hensyn ikke gjennomfre, uten at dette hadde noe med meg som person gjre. Da bestemte jeg meg for g all in hos C More. Jeg husker enda den ettermiddagen. Den ettermiddagen jeg skulle dra hjem til min mor fortelle om at to av nskene, etter mange forsk, ikke lot seg gjennomfre, og at jeg n ville gi alt for komme inn hos C More. Enda jeg visste at Oslo ville bli mitt nye tilholdssted i seks uker, ikke hadde noe fast sted bo, og ikke ante hvordan jeg kom til bli tatt imot p det som skulle vre min arbeidsplass i seks samfulle uker.

Reaksjonen var som ventet. Det ble stilt mange sprsml og de nrmeste rundt meg lurte p hvordan vi sammen kunne klare dette. Takket vre Petter Veland (frst og fremst) og flere av kollegene hans i C More lot dette oppholdet seg gjennomfre. Hver fredag ettermiddag i seks uker satte jeg meg p bussen hjem til Kristiansand med baggen full av klesvask etter en uke i Oslo. P sndag ettermiddag var det inn igjen for ta fatt p en ny arbeidsuke. I dag er jeg tilbake i hjembyen, men med et deltidsengasjement i C More som jeg aldri ville ftt uten ha ftt muligheten i denne praksisen. I tillegg har det gitt meg muligheten til treffe flere av forbildene mine, som jeg har sett og hrt p TV gjennom min sportsinteresse. Journalistikkbransjen er tff, med utfordringer i forhold til nedbemanning og konomi. Jeg har en drm om kunne jobbe med fotball p heltid, enten i avis, TV eller magasin. Kanskje er utgangspunktet verre for meg enn flere andre, men den drmmen har fulgt meg lenge, og jeg nekter gi slipp p den.

En av dem jeg flger med strst interesse, og i tillegg har ftt lov til mte er Lars Tjrns. Ikke bare er han utrolig flink med ord og sin mangerige erfaring som fotballtrener og ekspert, men han er ogs utrolig menneskelig og hyggelig samtalepartner.

En Twitter-melding som dette gjr at man str p, og gjr s godt man kan!




Ndvendig med flere brukervennlige betalingsmter

Av:Anne Haabeth Rygg, fagdirektr i Forbrukkerrdet




Et kontantfritt Norge er ikke et ml i seg selv for Forbrukerrdet, men samfunnet trenger flere mulige betalingsmter. Det vesentlige er at det gis enkle, brukervennlige betalingslsninger som gir anledning for alle til foreta betaling.

Derfor nsker vi at myndighetene tar den prinsipielle diskusjonen om hva som skal vre tvungne betalingsmidler.


Stort sett kontantlst p tog og buss

Det har for eksempel lenge vrt en diskusjon om du skal ha rett til betale kontant for kollektivreiser ombord p reisemiddelet. Her har vi sett en utvikling som gr mer og mer i retning av kontantls betaling. NSB har for lengst gjort det mindre attraktivt kjpe billetter om bord p toget ved innfre et hyt tilleggsgebyr for de som kjper billetten p toget. Ulovlig eller urimelig? Forbrukerrdet har ment at dette er akseptabelt s lenge man legger til rette for enkel og brukervennlig kjp av billetter fr du gr om bord.

Vi ser n den samme diskusjonen p bussene der bransjen nsker fjerne kontantbetaling om bord. Forbrukerrdet mener at det er i orden fjerne kontantbetaling om bord s lenge det legges til rette for at du p en brukervennlig mte kan kjpe billetter fr du gr om bord. I strre byer kan du p mange ulike steder kjpe billetter kontant fr bussen kommer. P mindre steder kan dette vre annerledes. Det kan vre langt til kiosken eller matbutikken som selger bussbilletter. Da m det kanskje i strre grad legges til rette for betale kontant om bord p bussen.

Sted er vesentlig

Forbrukerrdet mener diskusjonen om tvungne betalingsmidler dreier seg like mye omhvorman skal vre forpliktet til tilby kontant betaling, som hva som skal vre tvungne betalingsmidler.

Saken i Nettavisen er hentet fra vrt hringssvar til et nytt parkeringsregelverk. Forbrukerrdet skriver i vr hringsuttalelse: Etter vrt syn er tiden moden for at Stortinget revurderer hva som skal anses som tvungne betalingsmidler, og vi vil oppfordre regjeringen til ta sprsmlet opp til vurdering p mer prinsipielt grunnlag med de rette instanser.

Enklere nr vi parkerer

I et nytt og enklere parkeringsregelverk vil Forbrukerrdet at parkeringsselskaper skal plegges tilby mobile betalingslsninger som gjr etterskuddsbetaling mulig. Da betaler du for den faktiske parkeringstiden, og trenger ikke bekymre deg for at parkeringstiden gr ut nr du for eksempel venter hos lege eller tannlegen. Regjeringen foreslr lse betalingsutfordringene med en kombinasjon av kontantbetaling og mobile lsninger. Vi vil presisere at Forbrukerrdet slutter seg til dette forslaget.

Samtidig peker vi p at vi ser en utvikling p flere samfunnsomrder der kontantbetaling er under press og der bransjen nsker legge til rette for andre betalingsmter. Vi mener at myndighetene br vre vkne for denne utviklingen og ta den prinsipielle diskusjonen om hva som skal vre tvungne betalingsmidler. Vi har ikke konkludert i denne saken. For oss er det frst og fremst et sprsml om sikre at forbrukerne fr de beste og mest brukervennlige betalingslsningene.

Fjerning av parkeringsplassene har gitt svrt positive effekter

AV: Hans Edvardsen, etatsdirektr Bymiljetaten i Oslo kommune

Fjerning av parkeringsplassene i Thereses gate har gitt svrt positive effekter for kollektivpassasjerer i Oslo. Trikkestans p den 700 meter lange strekningen pvirker reisende fra Rikshospitalet til Grefsen og Ljabru, samt punktligheten i hele trikkelinjenettet. De rlige samfunnskonomiske kostnadene ved forsinkelser i kollektivnettet i Oslo og Akershus er beregnet til hele 3 milliarder kroner.

Fjerningen av de 124 parkeringsplassene i Thereses gate har mtt motstand. Det er forstelig at det blir reaksjoner nr offentlige parkeringsplasser fjernes. I Bymiljetaten har vi tatt til oss mange av reaksjonene. Det er imidlertid viktig se tiltaket i en strre sammenheng hvor man bde tar hensyn til problemene den kraftige befolkningsveksten medfrer og kostnadene forsinkelsene utgjr for samfunnet.

Les ogs: - Dette er en krigserkring

Beregninger fra Ruter viser at de rlige totale kostnadene ved forsinkelser i kollektivnettet i Oslo og Akershus er p tre milliarder kroner. Det er mange faktorer som bidrar til forsinkelsene, men en viktig del skyldes flaskehalser i trafikken. Den enkleste mten redusere de samfunnskonomiske tapene p, er fjerne problemene vi har kjent til i en rrekke.

Da tiltakene i Kraftpakke 1 ble godkjent var det fordi de ville ha effekt p 24 busslinjer og alle byens trikkelinjer. Dette pvirker direkte 130.000 kollektivreiser hver dag. Thereses gate har de ti siste rene vrt en av de tre strste flaskehalsene for trikk i Oslo. Derfor mtte det gjres noe med fremkommeligheten p strekningen. I forarbeidene til Kraftpakke 1 ble det gjort en forenklet kost-nytte vurdering som viste at de samfunnskonomiske besparelsene ved tiltakene var p hele 254 millioner kroner.

Den omstridte fjerningen av parkeringsplasser i Theresesgate er blant annet erstattet av ulike kunstprosjekter. Foto: Hege Bjrnsdatter Braaten

De samlede tiltakene i Kraftpakke 1 er avgjrende for at Oslo skal f sin del av de 26 milliardene som ligger i belnningsmidler og bymiljpakker i Nasjonal transportplan. Formlet med midlene er ke antallet kollektivreiser og stanse veksten i personbiltransporten. Oslo og Akershus kan f over en milliard frem til 2016 dersom disse mlene innfris. Da er det helt avgjrende at vi sikrer at kollektivtrafikken er effektiv, presis og attraktiv.

I forrige uke fikk Bymiljetaten to rapporter fra Sweco knyttet til fremkommelighet for kollektivtrafikken og trafikksikkerheten i Theresesgate. De dokumenterer at
fremkommelighetstiltakene fungerer meget bra og at trafikksikkerheten har blitt bedre. Basert p tidligere erfaringer fra Inkognitogata forventer vi at de positive resultatene forsterkes gjennom hsten.

For hndtere den forventede veksten i antall reiser med trikken fra 49 millioner i 2013 til 77 millioner i 2025 skal det investeres 2,3 milliarderi oppgradering av det eksisterende trikkenettet og Oslo kommune planlegger innkjp av nye trikker for to milliarder. Forsinkelser p trikkelinjene pvirker direkte antallet vogner vi m kjpe inn. Det er derfor viktig for oss gjre tiltak som bidrar til fjerne de strste problemene p de sentrale delene av linjenettet.

Det er mange interessenter og ulike meninger om hvilke grupper som skal prioriteres i Oslos gater. Gatenettet er ikke dimensjonert for hndtere enda flere kjrety. Oslos ildprve blir da tilrettelegge for transportbehovet til 20.000 nye Osloborgere hvert r de ti neste rene. Hvis hver fjerde av dem eier en bil, s fr vi 50.000 nye kjrety p veinettet. Det er det ikke plass til. Dette problemet kan bare lses gjennom gi prioritet tilfotgjengere, sykkel og kollektivtransport. Det betyr at biltrafikk og offentlig parkering i noen tilfeller m vike plassen for kollektivtrafikken.

I Thereses gate forskte Bymiljetaten dekke opp behovet for nyttetransport og kundeparkering gjennom foresl betalingsparkering i fire sidegater. Forslaget ville gagnet nringsdrivende, hndverkere, hjemmehjelp og budbiler. Det ville ogs ha gitt positive effekter for beboere som er avhengig av nyttetransport, men ikke gitt prioritet til bileiere som lar bilen st p offentlige parkeringsplasser. Dette forslaget ble nedstemt av bydelsutvalget i Bydel St. Hanshaugen.

Bydel St. Hanshaugen har gjort vedtak om innfring av permanent beboerparkering i hele bydelen nr ordningen iverksettes. Det betyr at alle offentlige gater som har uregulert parkering vil bli berrt. Den direkte konsekvensen er at problemene med fremmeparkering i omrdet reduseres betraktelig. Bymiljetaten mener at debatten om tiltakene i Thereses gate m sees i sammenheng med diskusjonene om hva som m til for at Oslo skal kunne tle befolkningsvekst uten at byen blir ufremkommelig. Og ikke minst: Hvordan vi skal tilrettelegge for permanent bruk av de frigjorte arealene i Thereses gate p en mte som skaper varige verdier for bydelen.

EFs tilsvar

av Lena Sjttem, Country Manager, EF Norway

Dette innlegget er et tilsvar til dette blogginnlegget

Vi synes det er veldig leit at Noras opphold i USA ikke svarte til forventningene. Vi har fulgt hennes opplevelser i USA gjennom bloggen, og ftt inntrykket av at hun hadde et fint opphold. Og dessverre kjenner ikke vi til hendelsene som n kommer frem i dette innlegget.

Hadde EF Norge ftt kjennskap til dette da hun var hos familien, ville vi selvsagt fulgt dette opp umiddelbart. Vi er avhengig av tilbakemelding og informasjon fra vre studenter for kunne lse eventuelle utfordringer som mtte oppst underveis. Det viktigste for oss er at studenter som reiser med oss har det bra.

Alle vre elever har et godt stttenettverk nr de er i utlandet med EF, slik at de har mange kontaktpunkter dersom det skulle oppst utfordringer underveis. Stttenettverket bestr av en lokal koordinator som bor i nromrdet til eleven, i tillegg har de en regional koordinator de kan kontakte, samt en kontaktperson p EFs kontor i Boston som de ogs kan henvende seg til 24 timer i dgnet. I tillegg er vi p kontoret i Oslo tilgjengelige for bde elever og foreldre om det skulle vre noe, og vi nsker f tilbakemeldinger.

I EF har vi 50 rs erfaring med sende studenter til utlandet og er svrt opptatt av kvalitet i det vi tilbyr studentene. Blant annet har vi redusert antall vertsland i tilbudet vrt og brukt mer ressurser der vi ser programmet fungerer best.

Oslo Idrettskrets sier fortsatt ja til OL-sknad

- Vi sier fortsatt ja til OL, sier Norvald MO

Av: Norvald Mo, leder OIK

Det har vrt mye debatt om OL den siste tida. Jeg fr ganske mange sprsml om det er slik at Oslo Idrettskrets fortsatt kan si ja til OL. Bakgrunnen for sprsmlene er forslagene om kostnadsbesparelser, der ett av forslagene gr p ikke bygge to anlegg i Oslo som ligger inne i sknaden fra Oslo.

Det gjelder innendrs skytehall p Valle og det gjelder en ny treningsbane for ishockey.

Hvorfor sier OIK fortsatt ja? Jo, det er fordi forslagene til kutt ikke er noe som skerkomiteen for OL-2022 anbefaler. De anbefaler de anleggene som ligger til grunn for Oslo kommune sin sknad om statsgaranti, og der ligger de to nevnte anleggene.

Dessuten er det slik at da Tinget i Oslo Idrettskrets i juni 2012 gikk inn for at Oslo burde ske om OL, sa vi blant annet at flest mulig av de nye anleggene mtte komme i Oslo. Selv om de to nevnte anleggene ikke skulle bli en del av det endelige OL-opplegget vil likevel alle de nye anleggene komme i Oslo, pluss ett i Lrenskog (ishall for curling).

Oslo Idrettskrets vil uansett arbeide for at de to anleggene blir en del av OL-opplegget. Vi har i mange r arbeidet for en innendrs skytehall i Oslo. Skytesporten trenger det. En hall vil ke rekrutteringa til sporten kraftig. En hall vil ogs fre til at folk flest vil bruke skyter som en mosjonsaktivitet i langt strre grad enn i dag. Og vi har behov for flere ishaller, enten det er i Oslo srst eller p Sogn.

Noen sier at Oslo burde vre mer rause og sagt at flere fylker burde f anlegg. Men det er Oslo som er skerby. Det er Oslo som finansierer sknaden. Det er konseptet om "Games in the city" som ligger til grunn for sknaden.

Det er Oslo som har drligst anleggsdekning i landet. Det er Stortinget som har sagt at n er det storbyene som det m satses mest p nr det gjelder nye anlegg. Hva mer naturlig er det da enn bruke OL som et ledd i en slik anleggsstrategi?

De som har kvalitetssikret sknaden om statsgaranti for et mulig OL, sier at sknaden er nktern og uten nevneverdige svakheter. Sknaden er snart halvannet r gammel. Det er heller ingen andre som har ppekt svakheter ved den. Den vil gi Oslo anlegg som vi s avgjort trenger og som vi med hundre prosent sikkerhet vil bruke og ha glede av i mange ti-r framover. Dette er jeg sikker p at bde regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter over hele landet er klar over. Derfor burde de si ja til den sknaden som foreligger.

Det finnes s klart argumenter mot et OL, f eks at det vil koste det offentlige pluss/minus 20 milliarder kroner. Men en betydelig del av utgiftene gr til investeringer med varige verdier for bde idretten og befolkningen i hovedstaden.

OL-2022 gir myndighetene en tidsfrist for f realisert noe det uansett er et skrikende behov for. Den offentlige kostnaden med et OL blir fordelt over kanskje 7 r, og til anleggene i Oslo vil det g med bde kommunale midler og av idrettskretsens andel av spillemidlene

. Dermed blir den statlige kostnaden lavere, trolig ned mot 15 milliarder. Kostnaden over statsbudsjettet blir da to milliarder pr r, eller under to promille (!) av statsbudsjettet. Det br kunne bygges mye veier, sykehus og andre ndvendige samfunnsinvesteringer for resten av statsbudsjettet.

Hva om det likevel ikke skulle bli et OL? Er ikke da hele arbeidet og innsatsen med en OL-sknad bortkasta? Nei, slett ikke. De anleggene et OL vil kunne gi oss trenger vi uansett.

Skulle det g s galt at det ikke blir flertall p Stortinget for statsgarantien, s hper jeg at ingen stortingsrepresentant glemmer hva de stttet opp under da de behandlet idrettsmeldinga. Nemlig at det m satses sterkere p idrettsanlegg i storbyene. Og gjennom OL-sknaden har Oslo lagd planene for det.

Hva er det med Nettavisen?




Av: Hege Turnes, kommunikasjonsdirektr i NAV.

Nettavisen har den siste tiden gjort et forsk p belyse konsekvenser av regelverket for stnad til bil. De har henvendt seg til NAV en rekke ganger siden 15. august, og ftt lpende svar. Sprsmlene har vrt mange og detaljerte, om regelverket og hvordan man saksbehandler sknader om bil. Helt spesifikt spurte journalisten om dette i frste henvendelse:

  • Hvilke kriterier gjelder hvis man skal f sttte til bil gjennom hjelpemiddelsentralen?
  • Spesielt nsker jeg vite om det er en behovsprving av konomi, eller om hvem som helst, uavhengig av inntekt og formue, kan f sttte?
  • Jeg nsker ogs vite hva slags informasjon hjelpemiddelsentralen henter inn nr man behandler sknader om hjelpemidler.

Disse sprsmlene ble besvart samme dag.

Flgende to poenger har vi vrt nye med f frem i hele prosessen

  1. Regelverket sier at tilskudd til bil er behovsprvd ut frainntekt, ikke formue.
  2. Vi kan uttale oss om enkeltsaker bare dersom vi er fritatt fra taushetsplikten.

Dette ble frste gang formidlet 15. august, da den frste henvendelsen kom. Siden 15. august har vi sendt elleve mailer med svar p detaljsprsmlene til Nettavisens journalist. Dessuten har vi hatt flere telefonsamtaler med journalisten. Den 4. september sendte vi han fem mailer.

Nettavisen ville veldig gjerne at arbeids- og velferdsdirektr Joakim Lystad skulleuttale seg etter at statsrden hadde kommentert saken. Det forstr vi, men vi trodde ogs Nettavisens journalist forstod at toppsjefen i Nav ikke kan svare p den typen detaljsprsml om regelverket og saksbehandling som de da sendte oss. Her er et utvalg av sprsmlene (forkortet noe):

  • Har alt blitt gjort etter boka nr en person med store midler mottar full NAV-sttte?
  • Gjr NAV noe for flge opp denne saken?
  • En leser forteller at hun blir nye behovsprvd nr hun n sker om bilsttte. NAV gjr underskelser rundt hennes privatliv utover informasjon som kommer fram i sknadspapirene. Gjr saksbehandlere en lik behovsprving? Hvis ja: Hvordan har det seg at man da ikke vektlegger/finner ut at andre skere disponerer flere andre biler eller bor i hus til titalls millioner? Hvordan kan NAV forsvare at en person med stor formue fr sttte, mens andre fr beskjed om selge sin bil fr de fr hjelp av NAV?
  • Blir regelverket brukt ulikt i de ulike NAV-kontor? Er dette noe NAV har gjort noe med?
  • Er det behov for utdanning av NAV-ansatte slik at de behandler sknader likt, og etter regelverket?
  • Mener NAV at man trenger nytt verkty i behandling av saker? Hva mener NAV selv, som jobber med slike saker, m til av regelverk for at sttten skal g til de som virkelig trenger det?
  • Kan skalte nullskatteytere med hye reelle formuer slippe betale for eksempel barnebidrag?
  • Nr man sker om bilsttte skal man svare p om man har andre biler i husstanden. Er det greit svare nei hvis man har biler registrert p firma, eller leaser biler gjennom firma?
  • Er det slik at personer som har ressurser til skrive gode sknader og flge opp avslag med klager, fr mest sttte fra NAV?
  • Er det slik at alle skalte nullskatteytere er registrert i NAV-systemet uten inntekt og dermed automatisk har krav p alle trygdeytelser?
  • Er det ogs slik at NAV bruker denne inntektsvurderingen p andre felt?
  • Er det da slik at skalte nullskatteytere ikke trenger betale for eksempel barnebidrag?
  • Og kan de f sosialbolig p grunn av lav den lave skattbare inntekten?
  • Har dere oversikt over hvor mange velbemidlede mennesker som fr sttte av NAV fordi de har liten eller null skattbar inntekt?
  • Er det mange velbemidlede mennesker dette gjelder?

Vi svarte ganske raskt at vi kunne skaffe svar p sprsmlene, men at det krever en del detaljkunnskap og det mtte vi f fra fagpersonene. Vi sa ogs at dette er omfattende og involverer flere avdelinger, og at vi mtte sammenstille dette fr vi kunne si hvem som var naturlig avsender.

Det er underlig at Nettavisen forventer at en etatsleder for 19000 ansatte skal sitte med detaljkunnskap om regelverk p enkeltstnader. Vi gjorde et forsk p komme i kontakt med Nettavisens toppleder, Gunnar Stavrum. Da ble vi satt over til fire ulike personer uten f snakke med topplederen, som vi hadde spurt etter.

S er det taushetsplikten.NAV-ansatte, inkludert etatsdirektren har taushetsplikt. Dette str i loven. Vi kan uttale oss om enkeltsaker dersom vi er lst fra taushetsplikten, aldri ellers. Dette er ogs formidlet til Nettavisen mange ganger, bde skriftlig og muntlig.

Vi respekterer Nettavisens og alle andre serise mediers rett til etterg NAV og belyse flgene av regelverket. Men det er ikke et direktorats rolle g inn i en politisk diskusjon. Statsrden uttalte at departementet jobber med se p regelverket. Da er saken plassert der den hrer hjemme, nemlig politisk. NAVs rolle er svare p generelle sprsml om regelverket, og det gjorde vi i flere runder, med ansvarlig direktr for omrdet.

Vi i NAV kan helt sikkert bli flinkere til bruke et klarere og tydeligere sprk, men vi tror ogs Nettavisen kan bli flinkere til ta inn over seg all informasjonen de mottar.

Velkommen til Eskils spa og badeland

Av:Cathrine Trnnes Lie, Utya-overlevende



Jeg vet ikke hva jeg skal si en gang. Jeg er tom for ord. Rett og slett.

Jeg blir leimeg, sint og frustrert.

Utya har en stor plass i hjertet mitt. Ikke fordi jeg en gang var AUF-er, men fordi jeg har ftt et forhold til den ya, fra og med 22. Juli 2011. Dagen hvor jeg ble skutt og nesten dde. Dagen hvor min 16 r gamle sster ble drept. Det er sykt se meg selv skrive det. Min sster ble faktisk drept.

Utya er etsted jeg kan reise til for kjenne p den flelsen av vre der Elisabeth trakk sitt siste ndedrag. Hvor jeg kan slippe til flelsene som ikke kommer frem ellers. Sitte p en stol i storsalen, og bare slippe til alle flelser som vil komme, mens jeg tenker p de siste fine minnene vi hadde, de siste dagene vi var sammen.

Men det er ikke bare for hennes del jeg trenger reise ut til Utya og tenke. Jeg gr alltid innom skrenten ved kjrlighetsstien. Hvorfor? Jo, fordi jeg trenger bearbeide, huske, og kjenne p den flelsen igjen. At jeg var en av de som var der. Jeg trenger f mine stille minutter, ved der jeg l. Alle de vonde tankene jeg hadde, alt det jeg s, hrte. Det er en prosess jeg m igjennom. Jeg trenger den tiden. Jeg trenger at Utya skal st som den str.

Hva med minyngste sster som n er 11 r? Skal ikke hun f reise ut nr hun er gammel nok til forst? Kan ikke hun f lov til reise ut dit senere, og se og fle p hvordan det var, om hun har behov for det? Reise ut dit som hennes storesstre var. Der ssteren hennes ble drept. Det kan komme en dag for henne ogs, som hun trenger bearbeide. Og jeg synes det er feil av AUF. Dere gjr en stor feil.

Velkommen til Eskil's spa og badeland, folkens.

Dette innlegget ble frste gang publisert p Cathrine Trnnes Lies Facebook-side og siden publisert p ha-halden.no. Innlegget er publisert p gjestebloggen med Trnnes Lies samtykke.

Kjre Lene

Jeg hadde ikke klart komme p ett vondt ord si om deg en gang hvis jeg hadde leita veldig.

Av:Lasse Jangs, Kulturredaktr, Nordlys

Det hadde helt sikkert blitt min jobb skrive den nekrologen i Nordlys. Din. Da det holdt p g helt galt, da du ikke orka mer. N blir det noe helt annet i stedet, n kan jeg f skryte av deg mens du er istand til hre meg og alle andre som vil hylle deg n.

Hvilken seier, for deg - og for oss andre - at du mislyktes den gangen.

Jeg mista nettopp en kollega jeg satte veldig pris p i en ulykke, og jeg fler jeg hadde en del usagt til han fr han ble borte. Bra ting. Det var timinga mi som var drlig. For sein, jeg tok det litt for mye for gitt, han for gitt. Og den sjansen kommer jo ikke tilbake.'

Med deg er det annerledes. Og i likhet med han har du noen egenskaper og verdier jeg beundrer veldig, veldig mye. Og i likhet med han er det noe som ligger i personligheta di; det er ikke tillrt, ikke pklistra, ikke klamt. Det er ekte vare.

Snn har du vrt siden frste gang jeg mtte deg, tilbake p 1900-tallet. Varm, raus, inkluderende og full av integritet. Jeg veit ikke om det har kommet helt fram til folk flest, det at du alltid er s hjertelig og til stede, hvordan du mter andre mennesker med respekt og bryr deg om hvordan folk har det, snn p ordentlig. At du aldri har hatt stjernenykker, aldri har vrt vanskelig med journalister, bare bedt om litt fred for beholde helsa. Og selv da strakk du deg langt, da det var s vidt det gikk bra.

Jeg hadde ikke klart komme p ett vondt ord si om deg en gang hvis jeg hadde leita veldig.

I dag har du toppa det, med kronikken din i Aftenposten, om selvmordsforsket og veien tilbake. Men like mye om hvordan vi er p villspor nr andres forventninger betyr mer enn hva som er egen lykke. Det er knallsterk lesning, vondt, srt. Men ekstremt modig.

LES MER: Kronikken i Aftenposten (ekstern lenke)

fortelle om de aller mrkeste yeblikkene sine, om nr man ligger p kjkkengulvet og ikke lenger finner livet verdt leve, det krever mye av deg, srlig nr du er typen som ikke er ute etter at folk skal synes synd p deg. Du har heller ingenting selge eller noe annet vinne p dette enn bidra for andre. Og det er jeg ganske sikker p at du gjr. Jeg tror det er til stor hjelp for mange.

Det er egentlig rart. Hvordan man gr fra leve livet sitt for seg selv til plutselig innse at man lever det for andre. Etter deres forventninger, deres drmmer. Hvor lett man selv forsvinner i andres krav. Hvor lett man lever andres liv, skriver du.

Og:

Jeg ser det s ofte n. Ungdommer som sliter. Selv godt voksne. Tenk at selv de etter s mange r fremdeles kjenner p presset. S hva slags hp er det egentlig for oss da? Jeg skulle nske jeg kunne si at presset blir mindre jo eldre man blir. Det eneste jeg kan si er at det blir annerledes. Man har flere valg.

Du har boret deg inn til kjernen av et problem s enormt at det ikke finnes terapeuter eller hjelp nok til alle. Det m mer til, sterkere krefter, flere - snne som deg, som har troverdighet, en sterk stemme folk lytter til - og erfaring. Dessverre har du erfaring. Heldigvis har du det. Det hjelper ikke s mye at jeg sier det, ikke at mange andre snakker. Det er nr snne som deg kommer p banen at det monner.

Men det krever et mot ingen egentlig kan kreve av andre. For da m du tilbake til de dagene du var som aller minst, da du l p det kjkkengulvet og ville vekk, den siden vi aldri viser p Facebook, baksiden.

Samtidig: Nr du ikke bare aksepterer den flelsen av vre s liten, men ogs vger vise den fram - da er du jo plutselig s veldig det motsatte.