hits

august 2017

Mangler minst 150.000 stillinger i Norge

Foto: Paul Weaver/Mediehuset Nettavisen

Av Jussi Jrvi, Senior Partner Prospectspotter Rekruttering

La oss se litt nrmere p Nav statistikken for juli i r og ta med alle som de facto er utenfor arbeidsmarkedet:

S kan vi sammenligne det tallet med antall utlyste ledige stillinger i juli 15.663.

Vi mangler alts minimum 150.000 stillinger i Norge og s tilkommer alle som ikke har registrert seg hos NAV, samt delvis ufre som ikke engang er tatt med i dette regnestykket.

Les ogs: Arbeidsministeren: - Slik skal Nav endres

NAV m omdisponeres og fokusere p verdiskaping 

NAV disponerer et gigantbudsjett p 1/3 av statsbudsjettet og mottar rlig, fortlpende tilleggsbevilgninger p hundretalls millioner kroner for holde folk i ulike tiltakskaruseller og jobbskerkurs. Hvorfor ikke heller omdisponere disse ressursene til jobbskaping og egenetablering?

Denne satsingen er forsvinnende liten hos NAV og i juli mned var det kun 135 personer registrert i denne gruppen. Nlyet for slippe igjennom er lagt ut til noen f eksterne samarbeidspartnere som effektivt blokkerer slik nyetablering, - gi heller mulighet for oppstartskapital/-stipend til arbeidsskende for danne egne AS med tilhrende arbeidsplasser.

Jussi Jrvi. Foto: Goran Jorganovich

Les ogs: Sjekk hvor mange som lever p Nav i din kommune

I 2016 brukte NAV 8,2 milliarder kroner p ulike arbeidsmarkedstiltak det vil si diverse jobbskerkurs, kortsiktige aktiviseringstiltak, utbetalinger til eksterne konsulenter og andre mindre vellykkede investeringer. Bruk heller disse pengene p la folk etablere egne bedrifter, basert p felles kompetanse og erfaringer, som NAVs brukere allerede besitter. Bygg inkubatorer innenfor befintlig NAV struktur og f utlp for brekraftige ider!

Her vil sannsynligvis Hauglie innvende at dette er akkurat hvorfor Innovasjon Norge finnes - NEI; fordi INNO fokuserer kun p tech, offshore og raskt skalerbare nyetableringer. Vi m derfor ogs f p plass en modell for nyetablering av bedrifter for ikke-akademikere og folk flest. Samfunnet er overetablert av store kjeder og vi behver nyskaping fra grasrota. Dette br bli NAVs fokus for verdiskaping i fremtiden!

Les ogs: Nav stalker deg p Facebook

Nye brukerlsninger hos NAV, kt aktivitetsplikt, mer lnnstilskudd, bedre hjelp til brukerne, enda flere tiltak for unge og innvandrere vil naturligvis ikke hjelpe s lenge vi ikke har nok arbeidsplasser i Norge! 

Tenk s mange milliarder som allerede har gtt tapt i ikke-fungerende IKT lsninger, - lsninger som sikkert kunne ha blitt mye bedre ved se seg selv i speilet og kanskje benytte arbeidsskende, - i stedet for la seg trollbinde av diverse, globale konsulentselskaper. Hvor er den egentlige verdiskapingen hos NAV?

Ministeren mter derfor seg selv i dren, nr hun tror at kt effektivitet og enda flere millioner av skattekroner til NAV fr flere i arbeid. For hvor skal de jobbe da, nr vi mangler over 150.000 stillinger?

 

Siv Jensens grenselse uredelighet

Siv Jensen

Av Marianne Marthinsen, finanspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet

Siv Jensen har ingen hemninger nr det kommer til spre usannheter om Arbeiderpartiet. Hun hevder pensjonistene fr hyere skatt selv om 9 av 10 pensjonister fr lavere skatt p sin inntekt med Aps opplegg. Hun hevder folk flest fr hyere skatt, selv om tre av fire fr lavere eller om lag lik skatt som i dag. Hun trekker fram at ogs trygdede m betale formuesskatt, men unnlater si at dette selvsagt bare gjelder folk med formue, og at de ogs med dagens regjering betaler formuesskatt.
 
Hun skryter gjerne av at vanlige familier har ftt noen kroner i skattekutt, men unnlater si at en vanlig familie med to barn i barnehage m betale over 6 000 kroner mer med Frp og Hyre i regjering. De m betale mer for strmmen fordi Siv Jensen har kt el-avgiften flere ganger. De m betale mer for drivstoffet fordi Siv Jensen har kt drivstoffavgiftene til rekordniv. De m betale mer i bompenger fordi Ketil Solvik Olsen har satt ny rekord i bompengeinnkreving. Og om den samme familien p fire m ta en flytur for beske foreldre og besteforeldre, ja, s m de betale over 700 kroner fordi Frp og Hyre har innfrt bompenger i lufta, skalt flypassasjeravgift. Skattekuttene Siv Jensen skryter av, er for lengst spist opp av de kte utgiftene hun har pfrt en helt vanlig familie.
 
De som kan le hele veien til banken, er Frps og Hyres rike onkler. Finansdepartementet har beregnet at landets rikeste har ftt 160 ganger mer i skattekutt enn vanlige folk. De rike onklene har ftt flere millioner hver i skattekutt fra Siv Jensen og Erna Solberg. Folk flest har ftt en tier om dagen.
 
Med Frp og Hyre i regjering har pensjonistene gtt i minus tre r p rad, ogs i r hvor lnnstakere har gtt i pluss. Arbeiderpartiet har foresltt en ny modell som sikrer at pensjonister alltid skal g i pluss nr andre gjr det. Frp og Hyre sier nei.
 
Frp sier de skal fjerne eiendomsskatten, men lftet er like hult som ved forrige valg, da de skulle fjerne alle bompengene. Siden den gang har bompengene vokst med flere milliarder kroner, 35 flere kommuner har innfrt eiendomsskatt, og det kreves inn nesten fire milliarder mer i eiendomsskatt med Siv Jensen som finansminister enn det gjorde med forrige regjering.
Frp har lang tradisjon for skylde p alle andre. Forskjellen er at de n har sittet i regjering i fire r. Det er p tide ta ansvar.

Erna Solberg lar Listhaug drite ut Norge

Sylvi Listhaug under besket i Rinkeby i Sverige. Foto: Anders Wiklund/TT / NTB scanpix

Av Truls Wickholm, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet

Etter Sylvi Listhaugs svenskestunt er det fristende snu litt p flisa: Jeg tror ikke vi er mange som hadde likt det dersom det ble avslrt at en svensk minister kom til Norge med eneste forml drite oss ut i svenske medier. Svenskene har klart skape mer jobber enn oss, selv uten et oljefond sttte seg p, men vi har ikke sett den svenske arbeidsministeren st utenfor et norsk NAV-kontor for vise frem kene. Den svenske finansministeren har heller ikke kommet over for gjre narr av Erna Solberg og Siv Jensen for at de ikke klarte skape vekst med sine skattekutt til de rikeste.

Mulighetene er mange, men de har ikke blitt brukt. Det har sikkert vrt fristende for de svenske sosialdemokratene vise hvordan deres politikk er bedre for Sverige enn hyrepolitikk er for Norge, men det har de ikke gjort. Hvorfor? Fordi det ikke er snn naboer oppfrer seg mot hverandre.

Les ogs: Sverige bekrefter: - Fritzon ble aldri advart om Listhaug-besket

Ingen ville finne p  stikke ned til naboen, sette seg ned i stua, finne frem kameraet, og sprre om du kunne f lage en film til ungene om hvordan det er leve i en familie der mor og far krangler dgnet rundt.

Skt eksempel? Ja. Men bare fordi den oppfrselen vi har sett fra Sylvi Listhaug og andre statsrder fra Frp er langt utenfor det vi har vrt vant til fra norske statsrder.

Oslo 20170216.Truls Wickholm ankommer middagen p Grand Hotel i forbindelse med sentralbanksjefens rlige tale.Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
Truls Wickholm. Foto: Jon Olav Nesvold/NTB Scanpix

Forslag om utfordre og bryte menneskerettighetene hrer vi vanligvis bare fra regimer vi ikke er srlig glade i. Det var nok musikk i deres rer at en norsk statsrd sa det samme som de pleier gjre. Neste gang en norsk diplomat skal diskutere menneskerettigheter p den internasjonale arenaen vil hun f slengt Listhaugs uttalelser rett i ansiktet.

Les ogs: Hyt spill fra Listhaug

En slik opptreden var kanskje forventet fra Listhaug, men jeg hadde rlig talt forventet mer av Erna Solberg. Det vinne valget har blitt s viktig for Erna at hun kaster alle prinsipper p bten og lar Listhaug ture frem etter eget forgodtbefinnende. Nr statsministeren ikke evner ta avstand fra Listhaugs valgkampsprell, forstr vi at det er hun - ikke Erna Solberg - som er den mektigste i den norske regjeringen.

Valget 11. september blir et verdivalg. Et valg om hvilke verdier vi skal bygge samfunnet vrt p, hvilke ord som er greit bruke om andre og hvordan vi nsker at statsrder skal representere Norge bde her hjemme og i utlandet. Det handler om anstendighet - og Hyre/Frp-regjeringen har vist at det er underordnet for dem. Den beste garantien for en ny regjering og en ny retning er gi din stemme til Arbeiderpartiet.

 

 

Listhaug: - Klar for st i en drittstorm i flere r framover

Arbeiderpartiets skatteblff

Oslo 20170821.Jonas Gahr Stre diskuterer helsepolitikk p Lovisenberg sykepleierskole.Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Jonas Gahr Stre Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Av Siv Jensen, leder i Fremskrittspartiet og gjesteredaktr i Nettavisen

Ap bruker denne valgkampen p prve bagatellisere lftet om ke skattetrykket med hele 15 milliarder kroner. N er skatten er ute av sekken. 36.000 trygdede og 210.000 pensjonister vil f et kraftig skattesjokk, mens familier og folk flest serveres milliarder i kte avgifter fra Jonas Gahr Stre. Arbeiderpartiet frer velgerne bak lyset nr de pstr at Stres skatteplan bare rammer de rikeste.

Folk flest skjnner at de aller fleste som betaler skatt ikke er blant Norges superrike. Bestemor er ikke rik bare fordi hun eier et gammel hus. Et hjem er ingen fast inntekt. Huset ditt betaler verken melk, brd eller bursdagsgaver til barnebarna dine. Fakta er at Aps skatteskjerpelser rammer helt vanlige folk, unge og eldre, uten at velferden blir bedre.

Med Frp skal skattenivet videre ned. FrP har i regjering senket skatte- og avgiftstrykket med 22 milliarder. Dette virker. Ledigheten gr ned og veksten gr opp. Faktisk har de samlede skatteinntektene kt med over 64 milliarder kroner. Det viser at det er ingen motsetning mellom det la den enkelte familie beholde mer av sine egne inntekter, samtidig som vi bygger mer vei, satser p eldreomsorg, bygger sykehus og styrker forsvaret. Med Arbeiderpartiet og Senterpartiet kte helsekene. Arbeiderpartiets lfter om en eldreomsorg det skulle skinne eldreomsorgen av ble til et tomt minne. Hvor ble de av de 12.000 nye plassene i eldreomsorgen? Folk husker Aps valgflesk.

I Oslo hver Ap-politikere som Raymond Johansen sammen med Rdt og MDG inn 2,4 milliarder i eiendomsskatt. Fr valget lovet partiet bruke pengene p eldreomsorg. Etter at valgseieren ble feiret med brask og bram fikk mange flere enn lovet eiendomsskatt. N legger byrdet ned sykehjemsplasser. I Troms kte Ap eiendomsskatten med fire ganger s mye som det de hadde lovet under valgkampen.

Oslo 20170620.Byrdsleder Raymond Johansen (Ap) orienterer om politirdets arbeid og forberedelser fr sommeren. Pressemtet finner sted p Oslo Rdhus.Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Raymond Johansen. Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Marianne Ilstad fra Bod er en av dem som har ftt kjenne konsekvensene av Aps skattepolitikk i hverdagen. Marianne og mannen har brukt all fritid og betydelig egeninnsats for bygge et nytt hus, til en overkommelig pris. Familiekonomien var stram, men til leve med. Men det var fr Ap kom til makta i Bod. N risikerer Marianne mtte ta datteren ut av barnehage for ha rd til betale eiendomsskatten. Det er uverdig og viser hvor komplett usosial og drlig Aps skattepolitikk er. Eiendomsskatt er galt. Folk skal ikke mtte betale skatt for eie sin sitt eget hjem! Derfor skal FrP vinne valget slik at vi kan gjre med eiendomsskatten som vi gjorde med arveavgiften. Fjerne den.

Fremskrittspartiet blir stadig vekk beskyldt for gi altfor store skattelettelser, og beskyldningene bygger p en venstrevridd logikk om at inntektene til den enkelte familie egentlig tilhrer staten. Fremskrittspartiet mener tvert imot at vi m styrke folks rett til egen lnn, slik at makten flyttes fra politikere og byrkrater til folk flest. La meg minne om at Robin Hood kjempet for folket mot datidens skatteoppkrevere, og at FrP siden 1973 har hatt akkurat den samme rollen i norsk politikk.

Gjesteredaktr Siv Jensen. Foto: Guro Holmene/Mediehuset Nettavisen

 

Nr Ap gang p gang har brutt sine egne skattelfter og styrer p SV, Rdt og MDGs nde rundt om i landet, hvorfor skal velgerne tro p at det ikke blir enda flere avgifter med dette eksperimentet i regjering? SV vil innfre statlig eiendomsskatt p toppen av den kommunale eiendomsskatten. MDG vil ke drivstoffavgiftene med 5 kroner per liter over natten. Hva Rdt kan finne p, trr jeg ikke tenke p. Dette har ikke Norge rd til.

De neste dagene kommer vi til f hre mye om at Ap vil ha en ny retning for Norge. Vi trenger ikke en ny venstrevridd regjering som folket kastet ut av regjeringskontorene i 2013, og som vil sette Norge i revers. Vi trenger ikke en slapp justispolitikk. Vi trenger ikke mer helsek og mindre valgfrihet. Vi trenger ikke en ny regjering som vil pne grensene, bygge mindre vei og ke skatter og avgifter.

Det Norge trenger er et sterkt Frp. For f bygget mer vei. Sikre en streng innvandringspolitikk, bedret eldreomsorgen. Og betydelige kutt i skatter og avgifter for vanlige folk! Valget handler om viktige politiske veivalg for den norske hverdagen. For deg og meg. For landet vrt.  Dette valget skal Fremskrittspartiet vinne.

Joda, sykelnns-ordningen er i fare

Faksimile Nettavisen

Av Mette Nord, leder i Fagforbundet 

Nettavisens redaktr Gunnar Stavrum m ha ftt i seg en stor dose hoggormsuppe fr han satt seg til tastaturet for skrive om Fagforbundet mandag. Han slr kategorisk fast at ingen p Stortinget vil kutte i sykelnnsordningen. Enn om han hadde rett, men slik ser det ikke ut til fra vrt perspektiv.

Hyre har sagt at de skal sette ned et utvalg for se nrmere p sykelnnsordningen i kommende stortingsperiode. Venstre sier rett ut at de vil svekke ordningen og Frp vil se p ordningen, hva n det betyr. Den konservative tenketanken Civita har gtt lenger og foreslr konkrete kutt. Det samme har de borgerlige ungdomspartiene, og for noen dager siden stod Hyres stortingskandidat Kristian Tonning Riise fram med samme budskap. Det gjorde ogs finansminister Siv Jenssen, riktignok i 2014. En annen tenketank, Minerva, har tatt til orde for det samme. Forslagene har ftt sttte fra arbeidsgiverorganisasjonene Spekter, Virke og NHO.

Oslo 20170221.Mette Nord Leder i Fagforbundet taler p representantskapsmte tirsdag i Folkets Hus i Oslo.Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Mette Nord. Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix

Les ogs: Fagforbundet grter for sin innbilt syke mor

Jeg ser ikke noe galt i advare mot at denne store alliansen vil kutte i sykelnnsordningen, og det p den mest mulig usosiale mten, nemlig ved kutte sykepengene til for eksempel 80 prosent av lnna, som er det oftest brukte tallet. Det vil ramme dem som sliter med varige helseplager mer enn noen andre. Ingen kan vre uenig i at det er usosialt.

Stavrum harselerer over at vi forsker vise hva tapte skatteinntekter vil kunne bety, regnet om til for eksempel sykehjemsplasser eller sykepleiere. Nr verken Erna eller Siv vil svare p hvor innsparinger skal tas fordi de vil gi skattekutt til de rikeste, m vi sjl lage regnestykkene. Det er ganske bred enighet om at det ofte er for f, ikke for mange personer til ivareta viktige velferdstjenester, enten det n gjelder barnehager, eldreomsorg eller sjukehus. Det er kanskje ubehagelig tenke p for noen, men disse tjenestene betaler vi gjennom skatteseddelen. Blir det mindre i statskassa, blir det mindre til velferd og andre gode tiltak. Det er dette poenget vi har pekt p og som penbart bde Stavrum og Sviknes ikke liker hre.

Terje Sviknes (Frp) mente det meste ble feil Fagforbundets kampanje mot kutt i eiendomsskatten. Foto: Paul Weaver (Nettavisen)

Les ogs: - Dette er dnn userist, og s banalt som det gr an f blitt

Det er riktig at Fagforbundet sttter valgkampen til de rd-grnne partiene Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. Han bommer riktig nok p belpene, AP fr 5 millioner, SV og SP fr 2,3 millioner hver. Det utgjr om lag tretti kroner per medlem, eller om vi skal bruke SSBs tall for gjennomsnittlig timelnn, omtrent fem minutters arbeid.

Ikke s mye kanskje, for oppfordre medlemmene til forsvare sykelnnsordningen, beskytte normalarbeidsdagen og arbeidsmiljloven. For sikre flere hele, faste stillinger, redusere midlertidighet og en rekke andre viktige saker i denne valgkampen ved bruke stemmeretten sin.

 

 

 

 

 

 

 

Slik skal NAV endres

Foto: Morten Holm / Scanpix

Av Arbeidsminister Anniken Hauglie

Om lag 2.8 millioner av oss nordmenn har en eller annen form for tilknytning til NAV - i alle livets faser. Stortingsmeldingen om NAV, som H/FrP-regjeringen fikk gjennom i Stortinget i fjor hst, rulles n ut over landet. Som NAV-bruker skal du derfor vite at det akkurat n gjres flere bde store og mindre endringer. Endringer som betyr at NAV kan gi enda bedre tjenester til deg som bruker. Du vil blant annet mte et mer mobilt NAV, som ikke lenger er bundet til kontoret. Hvis Olga p 80 brekker lrhalsen og trenger hjelp av NAV, kan NAV, nr de nye lsningene er p plass, komme hjem til henne.

Det overordnede mlet med alle endringene er f flere bort fra trygd, og over i jobb. For finansiere fremtidens velferdssamfunn, er vi avhengige av at flere er med og bidrar til verdiskapingen. De som er for syke til jobbe, skal f ndvendig hjelp og sttte. Men jeg nsker at alle dem som kan jobbe skal f mer og bedre oppflging for komme seg ut i arbeidslivet.

Det foregr en stille digital revolusjon i NAV om dagen. Den skal gi mer fleksible lsninger, tettere oppflging, og nok tid til se enkeltmennesket. Hvert r fr NAV rundt 127 millioner henvendelser. Mange av henvendelsene dreier seg om tilgang p skjemaer og sprsml om hvordan de fylles ut. N har NAV utviklet gode, digitale selvbetjeningslsninger som frigjr masse tid for de NAV-ansatte. De fleste av oss klarer fylle ut skjemaer selv digitalt. I stedet for g p NAV-kontoret for f svar p sprsml om utbetalinger, meldekort, regelverk, eller hjelp til fylle ut skjemaer, kan dette n gjres hjemmefra gjennom nav.no. Der ligger til enhver tid oppdatert informasjon.

Les ogs: Avmakt og NAVmakt - en bekymrings-melding fra fastlege

Anniken Hauglie Foto: Alexander Egge/Mediehuset Nettavisen

Arbeid som medisin

P den mten fr NAV mer tid til hjelpe dem med de strste og mer sammensatte behovene. De som for eksempel ikke kommer seg i jobb p grunn av lettere psykiske lidelser. Ved at du og jeg betjener oss selv der det er mulig, kan NAV-ansatte dermed stille bedre forberedt i mte med for eksempel ungdom som sliter. Det jobber masse flinke folk i NAV. Det de forteller meg nr jeg reiser rundt og besker dem, er at de nsker seg enda bedre tid til yte tjenester til dem som trenger det mest. Med omleggingen vi n gjr, fr de den muligheten.

For f flere bort fra helserelaterte ytelser, vil jeg ha et NAV som setter arbeid og aktivitet i hysetet. NAV skal bruke arbeid som medisin. Kall det gjerne arbeid p bl resept. Erfaring viser nemlig at arbeid og aktivitet ofte bidrar til at den som sliter kommer seg ut av ufret. Den beste kuren mot psykiske lidelser er for mange vre i sving.

Begrepet nave har dessverre blitt en del av sprket. Det betyr at ungdom gr p NAV og hever trygd, uten mtte yte noe tilbake. Det srger Hyre og FrP for at det n blir slutt p. Det er ingen grunn til at vi ikke skal stille strenge krav til friske ungdommer. sy puter under armene p de unge gagner ingen - aller minst dem selv. Nr jeg mter ungdom rundt om i landet, er de enige med meg. De liker at noen stiller krav til dem. Da fler de seg sett og verdsatt. Det verste vi gjr er sykeliggjre norsk ungdom.

Les ogs: Nav stalker deg p Facebook

Lavere ledighet - nye muligheter

Nylig beskte jeg NAV i Hammerfest. Der snur de opp ned p begrepet naving. nave betyr i Hammerfest at ungdommen m mte opp om morgenen for ske jobber. De er arbeidsskere 24/7. Det er snn vi skal ha det.

Derfor har regjeringen innfrt aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere. Tiltaket er en stor suksess. Jeg har mtt mange ungdommer som sier til meg at de fikk et nytt liv etter at de begynte p aktivitetsplikten. Da er det desto vanskeligere forst hvorfor Ap og SV var imot ordningen.

Fravrsgrensen i videregende skole, som Hyre/FrP-regjeringen fikk p plass, gjr at ungdommen holder seg p skolen. Det er viktig, for det ker sjansen for at flere fullfrer skolen og dermed styrker mulighetene sine p fremtidens arbeidsmarked.

Regjeringens ledighetspolitikk virker. For ttende mned p rad synker ledigheten. Norsk konomi er p oppadgende kurs etter oljenedturen, og bedriftene melder om ny optimisme. Det betyr at flere - ogs unge - fr nye muligheter til komme i jobb. Hvis Hyre fr fire nye r i regjering, lover jeg at vi skal holde trykket oppe for f enda flere i jobb. Omleggingen av NAV er ett av flere tiltak for lykkes.

Dette er noe av det som er nytt for deg som NAV-bruker:

kt tilgjengelighet og bedre oppflging

  • NAV kan mte deg der du er: Du vil f se et mer mobilt NAV, som ikke er bundet til kontoret. NAV reiser ut til brukerne og p arbeidsplassene, og de har med seg fullt brukerutstyr p nettbrettet eller PC-en.
  • Mer selvbetjening gjennom nav.no. Det betyr kt tilgjengelighet, for nav.no er pent 24 timer i dgnet. Du kan ogs n NAV p chat og sosiale medier. Trenger du hjelp til bruke nettjenestene, kan du n NAV p chat, telefon og sosiale medier.
  • Hvis du likevel trenger snakke med en veileder p NAV-kontoret, kommer NAV til be deg ringe og lage en avtale p forhnd. Slik kan bde du og NAV-veilederen forberede dere, og da blir det bedre kvalitet bde p samtalen og hjelpen NAV kan tilby.
  • Nr du har registrert deg hos NAV, fr du en personlig side p nav.no som heter Ditt NAV. Der logger du deg enkelt inn p samme mte som i nettbanken, med Bank-ID eller tilsvarende. Nr du er innlogget, har du full tilgang til alle dokumenter i saken din, og kan flge med p status for sknader, utbetalinger og mye mer. P Ditt NAV kan du ogs enkelt kommunisere med saksbehandleren din. Dialogen mellom dere blir lagret, slik at du kan g tilbake og sjekke hva dere har blitt enige om.
  • Alle NAV-kontor har PC-er med nettilgang som publikum kan bruke, og NAVs veiledere viser hvordan du bruker de ulike nettlsningene.

Bedre hjelp til brukerne

  • Strre fagmiljer ved NAV-kontorene. Ved samle mer ekspertise under samme tak kan NAV gi mer helhetlig hjelp til brukerne.
  • NAV-kontorene fr mer handlefrihet til skreddersy tjenester etter individuelle behov hos NAVs brukere. Rettighetene er fortsatt like, men tiltakene vil i strre grad variere.
  • Arbeid og aktivitet som medisin. NAV skal tilby deg som NAV-bruker tilpasset aktivitet. Mlet er unng passivitet.
  • NAV skal samarbeide tettere med utdannings- og helsesektoren, for kunne gi et mer helhetlig tilbud til NAV-brukere med sammensatte behov.
  • NAV skal vre tettere p arbeidsmarkedet og samarbeide mer med nringslivet og bemanningsbransjen. P den mten blir det lettere lose folk over i jobb. 

Ekstra satsinger i 2017

  • En ny pleiepengeordning for foreldre med alvorlig syke barn innfres fra oktober. Flere fr muligheten til vre hjemme pleie sine syke barn.
  • En ny ordning med arbeidsavklaringspenger (AAP) er vedtatt og innfres over nyttr. Det skal bli tettere oppflging, mer bruk av arbeidstrening og kortere varighet p stnadslpet.
  • Aktivitetsplikt for unge sosialhjelpsmottakere ble innfrt tidligere i r. Ungdom m jobbe for f NAV-penger.
  • En ny ungdomsinnsats er innfrt i NAV. Unge under 30 r som etter tte uker str uten tilbud om arbeid, skoleplass eller annen hensiktsmessig aktivitet, skal f individuelt tilpasset oppflging fra NAV.
  • kt innsats for f innvandrere og flyktninger i arbeid. Yrkesveiledning i mottak og mer arbeidsretting av introduksjonsprogrammet. NAV har satt i gang et hurtigspor inn i arbeidslivet for innvandrere med etterspurt kompetanse.
  • Personer under 30 og innvandrere fra land utenfor ES prioriteres for arbeidsmarkedstiltak i 2017. I tillegg til personer som har blitt ledige som flge av utviklingen i oljeindustrien p Sr- og Vestlandet.
  • Mer bruk av lnnstilskudd. Det betyr at NAV hjelper bedriftene med dekke deler av lnnen nr de ansetter deg som kommer fra NAV. Det gir strre muligheter for dem som sliter med komme i jobb.
  • NAV digitaliserer sykmeldingen. De aller fleste kan n f sykmeldingen sin digitalt nr de blir sykmeldt. 

Den mrke spdommen slo til

Statsminister Erna Solberg og ektemann Sindre Finnes. Arkivfoto Scanpix

Nei, n tenker jeg ikke frst og fremst p sitatet fra Erna Solbergs mann om hvordan livet som statsministergemal ville bli.

Av Truls Wickholm, stortingsrepresentant Arbeiderpartiet

Vre spdommer om hvordan uttaket av pappaperm ville utvikle seg under Erna Solbergs styre, har ogs sltt til. Det ble langt frre pappaer som er hjemme med barna i 14 uker, etter at kvoten ble kuttet. I 2014 og 2015 var en av tre hjemme mer enn ti uker med eget barn. Siste r var det kun en av ti som gjorde det samme.

Erna Solberg og Hyre sitt svar p dette er at det er norske menn det er noe galt med. Feil. Det er Hyre og Erna Solberg det er noe galt med. Norske menn var godt p vei til bli verdensmestere i vre hjemme med eget barn. Fordi forholdene ble lagt til rette.

kutte i fedrekvoten er omtrent like dumt og gammeldags som nske kvinner tilbake bak kjkkenbenken.  I praksis var det vel det Hyre gjorde da de innfrte kontantsttten. Da de toppa det hele med ville innskrenke kvinners mulighet til selvbestemt abort i den tragiske reservasjonssaken, er det vel ingen tvil om at de er et parti som systematisk har stilt seg p feil side av historien.

Truls Wickholm

Hyre skjnner ikke hvordan arbeidslivet fungerer. Akkurat som det ikke alltid er like lett si nei nr sjefen spr om du kan jobbe mer overtid, er det ikke bestandig greit g inn til sjefen forklare at du skal vre lenger hjemme enn det regelverket legger opp til.

Jeg tror alle som har hatt pappaperm, har satt stor pris p det. Det er gy f tid til bli skikkelig godt kjent med et nytt menneske. I tillegg er det penbart urettferdig at kvinner har blitt diskriminert i arbeidslivet fordi alle vet at det er de som m vre lengst hjemme. 

Nr noe er penbart urettferdig, m det endres. Arbeiderpartiet har alltid skjnt at det som endrer samfunnet, er at man faktisk bruker politikk for endre det. Ikke bare hper p at markedet eller noen andre skal ordne opp.

Mannen til statsministeren har lovet evig troskap til Erna og den mrke spdommen. Det har ikke resten av Norge. Det er p tide bytte ut denne gammeldagse og bakstreverske regjeringen. Fire r er nok.

Stres maktbegjr

Jonas Gahr Stre Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Av Geir Aune

Det er ingen tvil om at det er og alltid har vrt Arbeiderpartiets ml kontrollere mest mulig. Partiets politikk og utspill m ses i denne sammenheng. 

Noen eksempler:

1. Beskatning av innbyggerne

Ikke i noe land nordmenn nsker sammenligne seg med har det vrt en s hy reell beskatning av innbyggerne som den man har hatt i Norge. Som et resultat av dette, sitter staten p en vesentlig del av landets finansielle aktiva. En gjennomsnitts nordmann som selger alt og flytter til et EU land vil vre mindre velstende i forhold til en gjennomsnittlig EU borger. Arbeiderpartiet etablert i sin regjeringstid et statlig maktforhold overfor innbyggerne som de er svrt opptatt av opprettholde og kunne kontrollere.

2. Kontroll over konomien

Norge representerer et av de store plankonomiske eksperimentene i historien. Ingen ?siviliserte land? har en s stor statlig eierandel av nringslivet som Norge. Staten er involvert i det meste, noe som svekker den langsiktige utviklingen av produktiviteten.

Arbeiderpartiets mulige makt over landets konomi er en vesentlig motivasjonsfaktor for partiets representanter. De er styrt av maktbegjr og ideologiske mlsettinger. 

De har ogs en skremmende stor tro p statens evne til styre den konomiske utviklingen. Det finnes imidlertid ingen eksempler i historien p at dette har fungert til beste for landets innbyggere.

Geir Aune

3. Arbeiderpartiets manipulasjon, herskertrang og nske om kontroll over innbyggerne

I Arbeiderpartiets verden helliger mlet alle midler og det str ingen respekt av partiets historie. Enkelte historikere er i n ferd med ta ned fra pidestallen, avkle og presentere Gerhardsen som den han var; en maktsyk og hensynsls person. Det nrmest totalitre konomiske styre i Norge etter den andre verdenskrig holdt p kjre landet fullstendig i grften og det var svrt kritisk i 1955. Arbeiderpartiets propaganda har i tilnrmet Sovjet-stil fremstilt dette helt annerledes. 

Arbeiderpartiet har vrt opptatt av at innbyggerne skal ha minst mulig si over sin egen hverdag. Ser man for eksempel p forholdene i Tsjekkoslovakia i tiden frem til Sovjetunionens fall og sammenligner den med Norge, er det skremmende mange likheter i den tiden Arbeiderpartiet styrte landet. Statlig radio og TV monopol ble opphevet i Norge bare to r fr det ble opphevet i Tsjekkoslovakia. Arbeiderpartiets nestleder, Einar Frde, uttalte i 1986 at man mtte forby parabolantenner, da direkte tilgang til utenlandske kanaler ville svekke den statlige kontrollen med hva innbyggerne kunne se og hre. Arbeiderpartiet nsket da som n kontrollere mest mulig av innbyggernes hverdag. 

I dag kan man velge blant tre forskjellige togselskaper mellom de store byene i Tsjekkia. De private selskapene tilbyr fantastisk kvalitet p sine konomi, frste og business klasser. I Norge diskuterer man fremdeles om det er bedre med eller uten konkurranse i togtrafikken og kvaliteten ligger langt under den Tsjekkiske.

Arbeiderpartiet har vrt opptatt av skrive historien og holde nede personer som kan true dets historieoppfatning og makt. General Fleischer var den frste allierte hrleder som slo tyskerne i et slag under den andre verdenskrig (Narvik) og var etter dette den naturlige kandidat til bli forsvarssjef for Norge under krigen. Arbeiderpartiregjeringen valgte imidlertid

en lite kvalifisert offiser av lavere grad, uten noen betydelige prestasjoner vise til og som kunne styres.

Jagerflygerne, de som ofret mest (80% falt) og det beste vi hadde, ble nektet g i seiersparaden i Oslo da krigen var slutt. De var sterke individer og kunne kanskje true historiebeskrivelsen, som skulle styres av Hauge og Arbeiderpartiet. Mere simpelt enn dette kan det vanskelig bli. 

4. Stre

Det er kanskje mange som lar seg fasinere av Stres veltalenhet, pene sprk og dannede fremferd.

Stre str imidlertid solid plantet p et rttent fundament, preget av en lite rerik historie og et ideologisk tankegods som ikke har vrt positivt for landet og dets innbyggere. Stre er vel kjent med innholdet i dette, han kan sin historie. Det er derfor umulig se ham som noe annet enn en meget bevisst eksponent for det Arbeiderpartiet representerer. Det er trolig et maktbegjr langt utover det vanlige som motiverer ham i kampen om bli norsk statsminister.

Arbeiderpartiet og LO sitter p et formidabelt propagandaapparat og Stres egen ?markedsfring? med bker og annen profilering er godt koreografert. Det vil vre negativt om ikke Stre i langt sterkere grad blir fremstilt og oppfattet som den han i virkeligheten er, en person med et meget stort maktbegjr.

n av fire fr drmmen knust

OSLO 20141030.Tenringer. Elever i klasserom. Sitter konsentrert p pultene sine. Skriver. Snakker sammen.Foto: Berit Roald / NTB scanpixNB! MODELLKLARERT
n av fire fr aldri oppfylt drmmen om et fagbrev eller studiekompetanse. De slutter p skolen uten best videregende opplring. Illustrasjonsfoto:Berit Roald / NTB scanpix

Av Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet og gjesteredaktr i Nettavisen

Den siste uka har 60.000 barn hatt sin frste skoledag. Nysgjerrige og lrelystne, med foreldre som hper at skolen skal ta godt vare p barna deres. Fellesskolens ml er at alle skal f en likeverdig mulighet til klare seg godt i livet. Det er noe av det fineste ved Norge: En skole som lrer barna grunnleggende felles verdier og kjreregler og som gir alle en sjanse. Det er selve grunnlaget for likeverdigheten og de sm forskjellene i Norge.

Men Norge er langt i fra i ml. Tallene viser en brutal virkelighet: n av fire fr aldri oppfylt drmmen om et fagbrev eller studiekompetanse. De slutter p skolen uten best videregende opplring. 15.000 ungdommer i hvert kull, som ofte kommer bakerst i arbeidsmarkedet, med drligst konomi og lavest levealder. Og det er ikke tilfeldig hvem som sviktes: hvis du er gutt og foreldrene dine bare har grunnskoleutdanning, er det mange steder bare en tredels sjanse for fullfre.

Hvorfor skaper ikke dette et opprr? Svaret er like enkelt som det er nedslende: Det er barna til de med minst innflytelse som rammes. Hadde vi lyktes like drlig med barna til akademikere med hy lnn, ville det vrt p toppen av nyhetene hver dag. Vitsen med politisk arbeid m vre bekjempe urettferdighet. Derfor m skolepolitikken endres. Fortsetter vi gjre omtrent det samme, vil resultatene bli de samme. Vi trenger en ny kurs.

Trond Giske. Foto: Guro Holmene/Mediehuset Nettavisen

 

For det frste m skolen ha tid til hjelpe alle. Da m vi ansette flere tusen nye lrere, srlig for de yngste. Vi m ogs rydde opp i skjemavelde, kontroller og rapporter. Lrerne forteller at byrkratiet stjeler tid fra undervisning og skolearbeid. Det er p tide at noen hrer p dem og tar affre.

For det andre m gjre skolen mer praktisk. Halvparten av elevene fra grunnskolen skal til yrkesfag. Likevel vi er i ferd med f en ungdomsskole som bare forbereder elevene p studiespesialisering. Hvor er det blitt av de praktiske fagene? Hvor er det blitt av lre skape noe med hendene? Mange flere ville trives og oppleve mestring hvis ikke alt handlet om bker og teori. Og vi trenger masse folk i arbeidslivet med praktiske evner. La oss ogs srge for at alle fr en lreplass nr de trenger det!

Les ogs: Trebarnsfar fikk nok: - Barna er fucked nr de fr lekser og sier det ender med vondt i magen hver gang

For det tredje m vi gi ungene fysisk aktivitet hver dag. Mange skoler fr dette til uten at det koster all verden. Da jeg gikk i skolen, kunne vi ikke vente med f fram fotballen i friminutt eller etter skoletid. N sitter ungene med digitale lekety hvert ledige minutt. Lrere og foreldre er bekymret for at elevene er urolige og har konsentrasjonsproblemer. Men er det rart nr de sitter ved pulten eller i sofaen dagen lang? Barn trenger rre p seg og bli fysisk slitne.

Ein KFZ-Mechaniker schraubt eine neue Stostange an einem Auto an.
Mange sliter med f lrlingplass for f fullfrt utdanningen. Illustrasjonsfoto: Frank May / NTB scanpix

S m vi ta bedre vare p dem som faktisk sliter. Bde jenter og gutter kan gjennom oppveksten oppleve at livet er tft takle: Mobbing eller ensomhet, ulike psykiske problemer eller trbbel i familien. Da er det viktig ha noen snakke med. Lrerne gjr en kjempejobb, men de trenger hjelp. Alle skoler br ha en helsesster som elevene kjenner og er trygge p. Kommer hjelpen tidlig, kan elevene komme inn i et godt spor i stedet for at problemene vokser over hodet p dem. I dag gr det feil vei. Antall unge ufre har kt med 40 prosent siden 2013. Det koster samfunnet ufattelige summer.

Les ogs: Jeg er lreren som har gitt opp

Svrt f ting i livet er gratis. En ny skolepolitikk vil koste. Derfor m vi velge: Skal vi bruke flere milliarder kroner p gjre noen av Norges rikeste til nullskatteytere eller skal vi bruke pengene p hjelpe mange flere unger til lykkes i skolen? Svaret br vre opplagt. Det viktigste i livet m vre det viktigste i politikken. Og ingenting er viktigere enn barna vre.

Mordtrusler og hat - ikke strategi fra plateselskap

Skjermdump fra video

Av Bjrn Rogstad A&R Director i Universal Music

Jeg ble kvalm, lei meg, redd, forbanna og deprimert da jeg leste kommentarene og det ufattelige hatet som dukket opp i kjlvannet av en videoen som viser kjrlighet mellom to mennesker. 

Les ogs: Sophie Elise om hetsen p YouTube: Det jeg skal skrive n kommer til bli tft

Jeg er fremdeles rystet og sjokkert og blir ikke mer oppstemt av at George Gooding forsker score noen smartass-poeng p mer enn antyde at vi har en finger med i spillet. 

Han kan ikke vite hvem jeg er og hvilken bakgrunn jeg har. 

Han kan ikke vite at jeg avskyr alt det disse trollene, rasistene og nazistene str for. 

Han kan ikke vite at jeg ikke nsker gi idiotene mer oppmerksomhet n. De feeder p oppmerksomhet. De vokser p det. Jeg vil at de skal skrumpe inn og forsvinne. 

Bjrn Rogstad

Hadde han kontaktet meg i forkant hadde han visst alt dette. 

Da hadde han sluppet offentliggjre spekulasjonene og dermed feste denne dritten p oss - bde Universal Music som selskap og meg personlig. 

Da hadde jeg sluppet svare p dette innlegget og gi mer oppmerksomhet til avskum og andre som eventuelt forsker score noen billige poeng p noe s alvorlig som det direkte mordtrusler og hat faktisk er. 

Dette er alvor. Ikke en spk, ikke en strategi. 

Sophie Elise sttter tilsvaret fra Bjrn Rogstad, nsker ikke kommentere ut over dette. 

S ikke gi rasistene oppmerksomhet, da, parerer George Gooding. 

Politiker eller oljelobbyist?

Oslo 20170216.Karl Eirik Schjtt-Pedersen fr middagen p Grand Hotel i Oslo etter sentralbanksjefens tale torsdag.Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Karl Eirik Schjtt-Pedersen Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Politikere i Arbeiderpartiet og Hyre hopper frem og tilbake: Den ene dagen er de politikere, den andre dagen er de ansatt i oljelobbyen. Det kan koste oss dyrt.

 Av Rasmus Hansson, nasjonal talsperson i Miljpartiet De Grnne

Under Arendalsuka n nylig kunne ikke Arbeiderpartiet stille til debatt om olje og klima mot Miljpartiet De Grnne. Grunnen: De prioriterte heller delta p hagefesten til bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass. 

Den norske oljelobbyen er tungt viklet sammen med Arbeiderpartiet og Hyre. Oljeselskapenes fremste forsvarer er tidligere Arbeiderparti-mann Karl Eirik Schjtt-Pedersen i Norsk olje og gass. Han var statsrd uten porteflje i Stoltenberg-regjeringen. Fra sin skjulte posisjon p mter som ikke referatfres, bransjefester og telefonsamtaler, utver han n tung innflytelse p vegne av norsk olje i sitt store, politiske nettverk fra tiden som statsrd ved Statsministerens kontor.

Med seg p laget har han leder for avdeling for samfunnskontakt, Torbjrn Giver Eriksen, tidligere statssekretr for Arbeiderpartiet. Og Erlend Jordal, lokalpolitiker for Hyre i Stavanger.

Schjtt-Pedersen og mange andre politikere har det til felles at de har vrt medlem i Arbeiderpartiets omstridte oljegruppe, en gruppe politikere som er positivt innstilt til oljebransjen i Norge. Det har ogs nvrende energipolitikere Terje Aasland og Per Rune Henriksen, og tidligere topp-politikere, statsrder og toppledere som Grete Faremo, Sylvia Brustad, Rune Bjerke og Stein Lier-Hansen. Her fr Ap-folk servert bde fine middager og argumenter til fordel for pumpe mer olje og gass i Norge.

Les alt om valget 2017

Selv om mange bedyrer at oljegruppa ikke har noen innflytelse p Aps politikk, har andre Ap-politikere innrmmet at Norsk olje og gass yter et sterkt press p Arbeiderpartiets politikere. Etter at Aps finanspolitiske talskvinne Marianne Martinsen i gr tenkte hyt om den konomiske risikoen for Norge ved viderefre leterefusjonsordningen har det tydeligvis skjedd ting i kulissene i partiet: I dag mener ikke Martinsen dette lenger. Hun er pent tilbake p olje-linja. I 2015 innrmmet finanspolitiker fra Stavanger, Torstein Tvedt Solberg, at organisasjonen er den mest aktive og sannsynligvis mektigste lobbyen p Stortinget. Uttalelsen kom etter at en e-post hadde lekket om at Norsk olje og gass mente Tvedt Solberg var for oljekritisk og trengte tffes opp litt for ta mer av agendaen deres.

Rasmus Hansson

At bransjeorganisasjonen i stor grad har lykkes, blir tydelig hver gang man hrer p en politisk debatt. Det er i praksis umulig hre forskjell p om talepunktene om at norsk olje er verdens reneste olje (litt som at amerikansk kull er verdens reneste kull) og velferdsmaskinene i Nordsjen framfres av Schjtt-Pedersen eller politikere fra Arbeiderpartiet og Hyre. Det er vanskelig la vre sprre seg selv p hvilke andre omrder vi hadde godtatt en snn samrre. Hadde vi godtatt at en politiker for regjeringspartiet hadde kjempet for brusmaskiner p norske skoler p vegne av sukkerlobbyen? Det tror ikke jeg.

Den skjulte makten disse lobbyorganisasjonen utver blir stadig mer problematisk, fordi oljebransjen er i fritt fall. Leterefusjonene den norske staten utbetaler for at oljeselskapene skal lete p norsk sokkel stiger, mens inntektene fra den samme sokkelen synker. Statoil-sjef Eldar Stre har selv innrmmet at han ser starten p oljebransjens fall i 2020 - p grunn av elbilens framvekst. Rundt 50.000 mennesker har mistet jobben sin i oljebransjen p to r. Det internasjonale pengefondet advarer om at arbeidsledigheten i Norge kan bli hy og langvarig dersom vi ikke kommer oss raskt ut av oljeavhengigheten. satse videre p olja fremstr mer og mer risikabelt - bde for oljearbeiderne og for norsk konomi.

Da er det farlig dersom oljelobbyen fr kapre debatten, ta agendaen gjennom politikerne og styre den dit de vil. Slik kan oljeselskapene den jobber p vegne av tjene penger. Og Aps og Hyres politikere f pspandert noen fine middager. Men det kan bli meg og deg som til slutt sitter igjen med regningen. 

Oljefondet har aksjer i tyrkisk sensur. Hvor er Erna og Jonas?

Oslo 20170407.Leder Yngve Slyngstad for Statens pensjonsfond med tredje beste kvartalsresultat noensinne.Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Leder Yngve Slyngstad for Statens pensjonsfond med tredje beste kvartalsresultat noensinne. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Statens pensjonsfond er plassert i sensur og undertrykkelse i Tyrkia.

Av Fredrik Drevon, journalist

Fra april i r har Wikipedia vrt blokkert i Tyrkia. Det vil si at det er ulovlig for tyrkiske internettleverandrer gi sine kunder tilgang til Wikipedia. Blant aktrene som blokkerer Wikipedia er Turk Telekom, der Oljefondet har aksjer.

Eierskap medfrer et etisk ansvar. Vi snakker her om et selskap med 18,8 millioner mobilabonnenter og 33,621 ansatte. Norges Bank lover at man skal forvalte landets finansielle verdier p en pen og ansvarlig mte. Er det ansvarlig forvaltning sitte som apatisk medeier i et selskap som beviselig er et redskap for sensur og undertrykkelse?

Slik ser det ut nr du er i Tyrkia og prver g inn p Wikipedia med (delvis norskeide) Turk Telekom som internettleverandr. Skjermbilde fra mobiltelefon.

Erdogans norske penger

Oljefondet har 50 investeringer i Tyrkia, med en total verdi p cirka 22,4 milliarder kroner. Omkring 14,4 mrd. str i rentepapirer, og tte mrd. er plassert i aksjer. Oljefondet sitter p aksjer verdt rundt 2,6 milliarder i tte tyrkiske banker, iflge 2016-tallene fra nbim.no:

Oljefondets investeringer i tyrkiske banker er problematiske bde fordi oligarker med plausible korrupsjonsanklager mot seg dominerer tyrkisk banksektor, og fordi Erdogan bruker bankene til finansiere totalitre og milj-deleggende megaprosjekter som Istanbuls tredje flyplass p 76 kvadratkilometer, og den planlagte 45 kilometer lange og 120 meter brede Kanal Istanbul.

Erdogan har kalt Istanbuls tredje flyplass nasjonens seiersmonument.

Den norske arkitekten Gudmund Stokke har designet flyplassens n million kvadratmeter store terminalbygg som en gigantisk 1500-talls mosk, i trd med Erdogans islamisering av Tyrkia. Det er grundig dokumentert at flyplassen raserer viktige drikkevannskilder. Oljefondet har aksjer i tre av bankene som finansierer Istanbuls tredje flyplass: Halkbank, Vakifbank og Garantibank.

Les ogs: Hold fingrene unna pensjonspengene vre

Dollarsedler i skoesker

I 2013 skal tyrkisk politi ha funnet 4,5 millioner dollar i skoesker hjemme hos davrende sjef for Halkbank, Suleyman Aslan. Politiaksjonen mot Aslan og en rekke andre angivelig korrupte politikere og forretningsmenn ble trolig organisert av gulenister, som et slags mafia-oppgjr mellom Fethullah Gulen og hans tidligere allierte i Tyrkias regjeringsparti AKP.

Halkbank, der den tyrkiske stat er majoritetseier, skal ha blitt brukt til ulovlig import av olje fra Iran. Erdogan grep inn og forsvarte Aslan. Likevel ble Oljefondet sittende p sine Halkbank-aksjer. I Retningslinjer for utelukkelse av Statens pensjonsfond utland str det at grov korrupsjon og srlig grove brudd p grunnleggende etiske normer, kan fre til utelukkelse. Men ingen tyrkiske selskaper ble utelukket av Oljefondet i 2016.

Halkbank-skandalen fra 2013 forsvant ikke selv om etterforskerne ble fengslet eller fikk sparken: En av toppsjefene i Halkbank, Mehmet Hakan Atilla, ble arrestert i USA i mars, mistenkt for ha deltatt i hvitvasking av flere hundre millioner dollar, iflge Bloomberg. USA hevder at Halkbank har mottatt millioner av dollar i bestikkelser fra den iransk-tyrkiske forretningsmannen, Reza Zarrab.

Fredrik Drevon

Politisk styrte domstoler

Tyrkias domstoler er politisk styrt, iflge The Economist. En forutsetning for gjre fornuftige investeringer er en fungerende rettsstat. Et tydelig tegn p at norske selskaper har gtt seg vill i dette uforutsigbare landskapet er nedleggelsen av Tyrkia-kontoret til Innovasjon Norge sist sommer. Hvis Norge har noe som kan kalles en Tyrkia-politikk, er det vanskelig f ye p den.

Noen dager etter kuppforsket i Tyrkia 15. Juli 2016, sa Erna Solberg til Aftenposten at Det er veldig viktig hvordan Tyrkias regjering flger opp nr det gjelder menneskerettigheter og rettstatsprinsippene. I en landsmtetale sa AP-leder Jonas Gahr Stre at Vi har et sterkt immunforsvar mot splid og urettferdighet. S hvorfor kommer det ingen reaksjon fra Erna og Jonas nr det blir kjent at delvis norskeide Turk Telekom har blokkert Wikipedia?

Les ogs: Oljefondet verdt over 8.000 milliarder

Howard Eissenstat skrev i en kommentar hos Reuters at selv om Erdogan ser p seg selv som en demokrat, er posisjonen hans i kende grad avhengig av undertrykkelse: Dersom kuppforsket hadde lykkes kunne Tyrkia blitt et nytt Syria. I stedet ser det ut til bli et nytt Egypt.

Oljefondet eier 0,71 prosent av den tyrkiske dagligvarekjeden BIM, som har 5602 butikker i Tyrkia og 215 butikker i Egypt. Fondets investering i BIM var i 2016 verdt 258 millioner kroner. Bim-sjef Mustafa Latif Topbas var en av de sentrale mistenkte i korrupsjonsskandalen i 2013.

Tyrkias president Tayyip Erdogan Foto: Murad Sezer/Reuters

Topbas er en venn av Erdogan, og skal ved hjelp av trusler og bestikkelser ha drevet eiendomsutvikling p et vernet omrde i provinsen Izmir. Min kritikk mot Tyrkias regjering betyr ikke at jeg forsvarer gulenister. Tvert imot.

I VG har jeg kritisert gulenistmiljer i Norge som tilsynelatende forsyner seg av offentlige midler for finansiere userise privatskoler og substanslse kulturprosjekter. Jeg har spurt i Medier24 hvorfor Morgenbladet laget en fem siders reportasje om Gulen-bevegelsen uten stille et eneste sprsml om penger.

Kritikk av Tyrkias autoritre kurs har i en rrekke vrt nrmest et daglig rituale i norske medier. Dermed kan man lure p hvorfor ingen norske journalister flger pengene fra Oljefondet til Tyrkia.

Norge har en strre rolle i Tyrkia enn de fleste er klar over.

Norske verdier kan ikke tas for gitt

Oslo 20150814.Pakistans nasjonaldag ble feiret med barnetog fra Frognerparken til den pakistanske ambassaden i Oslo fredag.Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
Feiring av Pakistans nasjonaldag i Oslo i 2015. Illustrasjonsfoto: Audun Braastad / NTB scanpix

Vre verdier kan ikke tas for gitt. De m videreformidles til nye generasjoner i skole og barnehage, men norske verdier er p ingen mte under press fordi noen foretrekker falafel framfor vaffel. Vre nye landsmenn har bidratt til ke verdibevisstheten.

Av Knut Arild Hareide, leder KrF og gjesteredaktr i Nettavisen

Verdidebatten som har preget oppkjringen til valgkampen br ikke avfeies som uviktig eller irrelevant. Den br heller ikke reduseres til floskler om bunad, brunost og barne-tv. Norske verdier er p ingen mte under press fordi noen foretrekker falafel framfor vaffel. Verdidebatten er trolig den viktigste offentlige samtalen vi kan ha i dag, fordi den handler om hvilke verdier som skal prege Norge i rene som kommer og hvilket samfunn vi vil ha.

De grunnleggende verdiene i det norske samfunnet m ikke tas for gitt. Likestilling, rettstat, ytringsfrihet, trosfrihet og demokrati kom ikke av seg selv. De har krevd kamp, og det vil kreve kamp beholde dem. For Europa og Norge har gresk demokrati, romersk lov, jdisk rettferdighetsetikk og det kristne idealet om nestekjrlighet og likeverd, vrt helt avgjrende. Den verdiarven er verdt ta vare p. Dette er ikke flyktige strrelser, men tidlse verdier som har preget Europa og Norge i rhundrer, og som fortsatt preger oss. Dette er verdiene innvandrerne flykter til, og det er verdiene som gir den beste integreringen.

For svare p sprsmlet i overskriften er det viktig  understreke at de aller fleste innvandrere elsker friheten, demokratiet og menneskerettighetene vi bygger p. Historien viser at innvandrere kan vre en viktig ressurs for et land, og bidrar med arbeidskraft, nye ideer og impulser. Nkkelen er god integrering som bryter passivitet og gir mulighet til arbeid, utdanning og til bidra p alle arenaer i samfunnet.

Les ogs: Ingen verdier er norske

Men, det finnes ogs de som brer med seg holdninger som utgjr en trussel mot norske verdier. Det kan vre ideer som tvangsekteskap, i stedet for individets frihet til velge ektefelle. Det kan vre krav om sharialover, til fortrengsel for rettsstaten. Det kan vre kvinneundertrykkende holdninger, kjnnslemlestelse og sosial kontroll, som undergraver likestilling og likeverd. I slike tilfeller skal vi forsvare vre verdier og gjre det klart hva som er akseptabelt i Norge. Vi skal selvsagt ogs bekjempe det som bryter med norsk rett. 

Knut Arild Hareide. Foto: Jrgen Berge/Mediehuset Nettavisen

Vi skal st opp for rettsstatsprinsippene i mte med resrelatert vold og privat hevn. Vi m si ifra mot all form for antisemittisme, der holdninger preget av jdehat kommer fram. Flerkoneri er en annen praksis som vi ikke m gi innpass. Vi m aldri akseptere at folk trues og trakasseres fordi de konverterer til en annen tro, eller godta trusler om vold og terror mot annerledes tenkende. Trosfrihet og ytringsfrihet m ikke tas for gitt, men forsvares. Ikke minst m vi sl ring om fred og sikkerhet i mte med ekstreme islamistiske miljer som forsvarer terror og hellig krig.

Viktig er det ogs at forsvaret for disse verdiene fres p en mte som ikke undergraver de samme verdiene vi vil bevare. Sikkerhetsbestrebelsene m ikke ende opp i et overvkingsamfunn. Kampen mot misbruk av asylsystemet m ikke fre til at vi unnlater hjelpe de som lider under forflgelse og krigens brutalitet. Vi m ikke la fremmedfrykt gjre oss fremmed for vre egne verdier. Tillit, samhold og penhet mot verden er ogs umistelige kjennetegn p vrt samfunn.

Les ogs: Tajik: Dette er de ekte norske verdiene

Vre verdier kan ikke tas for gitt. De m videreformidles til nye generasjoner i skole og barnehage. Den verdidebatten vi ser i Norge, Sverige og store deler av Europa kan tyde p at skjer en oppvkning om verdier. Et lite hjemlig eksempel p dette kan vre den sterkt kende sttten K-en i KRLE faget har ftt i lpet av f r. For fire r siden stod KrF helt alene om den saken.

Innvandring kan bidra til sikre norske verdier, gjennom bidra til kt verdibevissthet. Impulser utenfra kan ke bevisstheten om hva som er de viktige og gode verdiene i samfunnet, hva som er verdt kjempe for og hva som gjerne kan endres.

Hvor du bor bestemmer din skjebne i Kreft-Norge

Av Finn Helge Quist

La oss frst vre enige om en ting. For de fleste pasientene er kreftbehandlingen i Norge meget god. Vi har sett positive fremskritt de siste r og eksempelvis er pakkeforlp for kreft en god ting.  Stadig flere overlever kreft. 


Kampen vr handler ikke om den generelle kreftbehandling i Norge. Kampen som kjempes n handler om de sykeste av de syke. Den handler om de av pasientene som har brukt opp de medisinene som er godkjent i Norge i dag, og hvor ingenting virker lengre. Kampen vr handler om de av pasientene som nesten ved veis ende. Det er denne pasientgruppen vi kjemper for.


Hp!
Pasientene har ftt ett nytt og velbegrunnet hp! 

For det er godkjent en lang rekke nye kreft-medikamenter i USA Og EU i det siste, som endrer utsiktene for disse pasientene dramatisk. Ja, for noen av pasientene er de nye EU-godkjente medisinene s gode, at de pasientene som er nr veis ende, med ett har et berettiget hp om kunne leve i mange r.

Men for at dette hpet skal leve, m jo pasientene i Norge f disse medisinene, og det fort. Det er ingen tid meste. Og mens pasientene venter i fortvilelse mens stoppeklokka tikker, s sitter disse livreddende medisinene fast i byrkratisk sirup i Helsedirektorates Nye Metoder og Beslutningsforum. De kommer ikke ut til pasientene, og leger bekrefter at mange pasienter dr mens de venter.


Og mens det somles med f disse nye, gode kreft-medisinene gjennom det sendrektige norske godkjennings-systemet, fr EU-borgere denne nye gode kreftbehandling, mens pasienter med de samme diagnoser dr i Norge.

Det vi kjemper mot, er den urimelige lange tiden det tar, f godkjent livreddende kreftmedikamenter i Norge.

 Vi snakker ikke om eksperimentell eller utprvende behandling. Det vi snakker om, er hyst ordinr og god kreftbehandling, som allerede er i bruk i EU.

Ditt postnummer avgjr
Mens vi venter p de samme livreddende behandling som EU-borgere allerede fr, og norsk godkjenning av disse, har vi noe i Norge som kalles unntaks-bestemmelser. De er lite kjent, og praksis ved vre sykehus er ulik landet over. Det er tre slike unntaks-bestemmelser, og noen leger kan dem, andre ikke.


Det er alts mulig for enkelte pasienter i Norge f tilgang til disse livreddende medisinene ved offentlige sykehus allerede i dag.  P srskilte vilkr, og under bestemte prosedyrer, kan pasientens lege ske det norske byrkratiet om at den ddssyke pasienten skal f det livreddende medikamentet, til tross for at det enda ikke er endelig godkjent i Beslutningsforum.

Problemet er bare, at i en travel hverdag, er tiden en faktor for bde lege og pasient. Noen leger kan disse unntaksbestemmelsene, andre ikke. Ved noen sykehus praktiseres ordningen, ved andre ikke. Videre er det helt tilfeldig hvem som fr ja p sknad om unntak, siden regelen er svrt diffus og generell. 

Vi er dermed havnet i den bisarre situasjon, at ditt postnummer og hvor du bor, er helt avgjrende for om du skal f de nye medisinene og dermed leve, eller om du ikke skal f medisinene.

Urettferdighet
En annen dyp urettferdighet er, at de rike i Norge kan f kjpe den nye og livreddende kreft-behandling ved private sykehus i Norge, straks EU godkjenner medikamentet. 

Alle andre derimot, m vente i opptil to r, fr det samme medikament er tilgjengelig ved vre offentlige sykehus. Og som stadig flere leger n bekrefter: Pasienter dr mens de venter


Dette gjelder deg
En av tre fr kreft i lpet av livet. En av tyve har kreft til enhver tid. Det er dermed slik, at enten fr vi selv kreft, eller noen vi bryr oss om blir rammet.

Det er kun en farbar vei for rykke opp i det helt urimelige systemet i Norge:
Og det er, at norske helsemyndigheter innfrir kreftaksjonens hovedkrav, som tusenvis skal demonstrere til sttte for den 28. august foran Stortinget. 

Og det kravet heter mellomfinansiering, som sikrer at alle norske pasienter fr livreddende medikamenter mye hurtigere, samt at vi fr en lik praksis over hele landet. 

  • Ingen nsker at pasientes postnummer skal bestemme liv eller dd.
  • Ingen nsker at kun de rike skal f livreddende kreftbehandling, mens alle andre m vente i opptil to r p samme medisin, og dermed risikere d mens de venter.
  • Vi vil ikke ha unntaksbestemmelser, vi vil ha retteferdighet
  • Alle m ha samme medisiner som EU-borgere

 

Jo, norske verdier er norske

Mange ting vi regner for norske kommer fra andre deler av verden. 

Av Karine Haaland (tekst og tegning)

Poteten for eksempel, er fra Peru. Og bunaden er satt sammen etter inspirasjon fra gamle europeeiske hoffdrakter og 1890-tallets kjolesnitt fra London og Paris.

Vi spiser gjerne pizza, som regnes som en italiensk nasjonalrett, og nyter gjerne alkohol,som er et arabisk ord, og da gjerne akevitt, som kommer av latin - aqua vita - livets vann.

Vi bruker mange ord av engelsk, svensk og tysk i sprket vrt og noen ord du kan kjenne gjen p dari, farsi og hindi.

Noen av de f tingene som er opprinnelig norske, er Rottefella-bindingen og ostehvelen. Men hverken skibindingen eller ostehvelen er norske verdier. Det er heller ikke bunaden, poteten eller akevitten. Alle dette er bare gjenstander som vi har gitt en plass i vr kultur, som er en del av norsk hverdag og fest.

Men de er ikke norske verdier.

En verdi er en forestilling eller en oppfatning om hva som regnes som godt, fint, moralsk riktig og prisverdig. Nr et samfunn deler slike verdier, kalle de felles verdier eller grunnleggende verdier i et samfunn.

Mange av de egenskapene som regnes i Norge som norske verdier deler vi med andre land og samfunn. I Japan regnes, som i Norge, f.ks. rlighet og plitelighet som noe svrt prisverdig.

Iden om demokratiet - tinget - deler vi f.ks. med England, som har verdens eldste parlament som har vrt i kontinuerlig drift frem til idag. Forestillingen om at ingen er mer verdt enn andre fordi de er adelige eller har en posisjon i samfunnet, deler vi med noen f andre land.

Mange gjenstander i vr kultur har vi ftt fra andre land og kulturer, og noen har vi gitt videre.Akkurat som de norske verdiene har kommet til oss en gang, og akkurat snn som disse igjen har inspirert andre land.

Det at draktmoten som ligger til grunn for bunaden kommer utenfra gjr den ikke mindre norsk. Det er veldig viktig. Den har blitt gjort norsk i Norge. Akkurat som japanerne og islendingene har tatt  ord utenfra og gjort dem til  japanske og islandske ord.

En gang hadde jeg en afghansk bunad. Den var til forveksling lik den norske beltestakken. Den er ikke mindre afghansk for det, akkurat som de norske bunadene ikke blir mindre norske av at de - i likhet med den afghanske drakten, en gang ble inspirert av et flge utenlandske adelsfolk som dro gjennom dalen, og at drakttypen finnes igjen i mange andre  land.

Den norske beltestakken har blitt en norsk beltestakk i Norge, og den afghanske beltestakken har blitt gjort afghansk i Afghanistan.

Snn er det med norske verdier ogs.

Norske verdier blir ikke mindre norske av at de kom utenfra en gang eller at vi deler de med andre land. Dette er veldig viktig forst.

For n foregr det en populr og noks tomhjernet diskusjon og den gr ut p resonnere seg frem til at det finnes ingen norske verdier - eller kultur, alts ingen spesifikke norske verdier eller norsk  kultur, -  fordi opprinnelsen til mye av dette er kommmet utenfra fra andre land, slik som poteten og bunaden.

Dette er dumt, farlig og fullstendig misforsttt. Norske driver p med dette for vise hvor tolerante de er overfor folk fra andre land og samfunn.

De "tar fra seg" seg selv sin egen kultur og sine egne verdier, fordi de tror at ved vedkjenne seg disse srer de mennesker fra  andre land og samfunn.

Man har faktisk begynnt se p kulturen og verdiene p samme mte som man i min bransje ser p opphavsrett. For finne ut hvem de "egentlig  tilhrer".

I min jobb snakker vi om opphavsrett - alts om hvem som lagde verket - Jo Nesb har f.ks. opphavsretten til sine verk - bker.

Hensikten med stadfeste opphavsrett  er unng at andre enn opphavspersonen krediteres, og for stadfeste hvem som har rett til selge eller overdra rettighetene for videresalg/kommersiell utnyttelse som det heter, -  fordi det er mange som tjener penger p en bok - et verk - og mange som bestemmer hvordan boken - verket skal brukes. stadfeste opphavsrett er viktig og ndvendig i en slik bransje.

Men diskutere verdier og forestillinger som har gtt inn i sprket og som tanker og forestillinger og sannheter hos et folkeslag, p samme mte som man diskuterer opphavsrett til en bok eller en film,  ender selvsagt p trynet med at man kommer frem til hvem det egentlige "opphavslandet" er og at det derfor er  "ingenting" som er norsk hverken nr det gjelder verdier eller kultur - fordi det var et annet land som tenkte tanken frst.

Alts at det finnes egentlig ingen norske verdier.  Eller ingen verdier som er norske.

Vi har da alts ingenting felles som tilhrer vrt land, vrt folk. Ingenting som knytter oss sammen til et samfunn, ingen overenskomst som gjr at vi kan samarbeide med hverandre p til tross for vre sregenheter, alts samarbeide om drive et samfunn.

Dette er en overraskende dum og farlig tanke. Det  er en type tanke man kommer frem til p student-nachspiel. Den hrer ikke hjemme blant voksne edru mennesker, og hvertfall ikke blant folk som skal styre landet.

Fordi: nr vi tror at tankene vre ikke er vre egne  fordi poteten er fra Peru, behver vi heller ikke ta noe ansvar for ta vare p disse tankene eller verdiene. De er jo ikke vre egne. Det er ikke vi som eier dem.

Men verdiene vre er nettopp den plattformen som gjr det mulig drive et land sammen i felleskap, ta vare p et samfunn og samarbeide videre om det.

S derfor, hvis vi skal kunne samarbeide om drive dette landet videre, er vi rett og slett ndt til skjre gjennom disse stupide mellomfagsnachspiel-debattene og si at: Jo, de verdiene vi regner for norske er norske, for det har vi gjort dem til og de tilhrer oss og de er det vi bygger vrt samarbeid p.

Vi har gjort dette til norske verdier og dem skal vi ta vare p, for uten dem kan vi ikke samarbeide.

Vre norske verdier er akkurat som min afghanske bunad, det tilhrer landet som har tatt det til seg og bygget p det og tatt det inn i sine tanker. S enkelt er det.

I takt med Parisavtalen

Goliat-feltet, NOR 20160418.120 ansatte arbeider p Goliat-plattformen i oppstartsfasen. Nr riggen gr over i ordinr produksjon, vil det til enhver tid vre om lag 30 ansatte ombord.Foto: Jan-Morten Bjrnbakk / NTB scanpix
Foto: Jan-Morten Bjrnbakk / NTB scanpix

Gunnar Stavrums kommentar om norsk petroleumsvirksomhet i lys av klimautfordringene trenger noe oppklaring.

Av Olje- og energiminister Terje Sviknes

I rapporten fra interesseorganisasjonen Oil Change International, som Stavrum omtaler, hevdes det at Norge er i utakt med Parisavtalen. Rapporten er laget av en det som fremstr som en kamporganisasjon og produsert med bidrag fra oppdragsgivere med allerede etablert posisjon. Da er konklusjonene ikke overraskende. Et overordnet premiss i rapporten er at Norge som produsent av olje og gass er ansvarlig for alle utslipp knyttet til forbruk. Stavrum skriver  Intuitivt virker det rimelig at innenlandske utslipp betyr mye mindre enn effekten av oljen og gassen vi eksporterer. Intuitivt eller ikke: en slik tilnrming er i strid med prinsippene som landene er forpliktet til under FNs klimakonvensjon. Internasjonalt er man enige om at ansvaret tilhrer landet hvor utslippene finner sted.

Da vi utarbeidet vrt bidrag til Parisavtalen, la vi til grunn at vi skal n klimamlene vre samtidig som vi har en sterk og konkurransedyktig petroleumsvirksomhet. Det vil vi gjre gjennom et bredt sett av virkemidler innen alle deler av samfunnet. Norsk sokkel str overfor noen av de sterkeste klimavirkemidlene i verden gjennom blant annet faklingsforbud, kvoteplikt og hy CO2-avgift. I tillegg inngr utslippene fra sokkelen i EUs kvotesystem. Strengere klimaforpliktelser vil bli gjenspeilet i kende kvotepris noe oljeselskapene vil ta hensyn til i sine kalkyler.

Terje Sviknes Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix

Da er det opplftende at oljeselskapene viser stor interesse for videre satsning p norsk sokkel midt under en global nedgangskonjunktur i bransjen. Det m vi ta som et tegn p at de mener norsk sokkel vil vre konkurransedyktig, ogs i lys av Parisavtalen.

Norge har forvaltet oljeformuen p en god mte, og rapporten hevder at vi nettopp derfor er spesielt rustet for skalere ned virksomheten. Jeg vi si det motsatt. Mten vi forvalter vre naturressurser p er et argument for at vi br fortsette produsere olje og gass.

Jeg vil ogs stille sprsml ved om en reduksjon av norsk olje- og gassproduksjon vil medfre reduserte globale utslipp. Realitetene tilsier det motsatte. Utslippene per produsert enhet fra norsk sokkel er i gjennomsnitt vesentlig lavere enn snittet i verden. I tillegg vil norsk gass til erstatning for kull bidra til vesentlig lavere utslipp fra energiproduksjonen, noe vi ser et tydelig eksempel p i Storbritannia i dag. Norsk gass hjelper forbrukslandene til mte sine klimaforpliktelser. I tillegg er norsk gass godt egnet til kunne opprettholde energiforsyningen nr solen ikke skinner eller vinden ikke blser, dvs den understtter fornybare energikilder.

Det br stilles kritiske sprsml med hele utgangspunktet for rapporten og dens oppdragsgivere. Klimautfordringen er global og krever globale lsninger. Skal vi lykkes, m vi rette innsatsen mot tiltak som virker: energieffektivisering, omlegging av forbruket og sttte til fornybare alternativer. F land gjr s mye som Norge p dette omrdet. stoppe eller begrense produksjonen p norsk sokkel vil ramme norske arbeidstakere, skattebetalere og velferden uten at verdens klima blir bedre.

Ddspen - hvem har ansvaret?

Av Grete Herlofson, generalsekretr i Norske Kvinners Sanitetsforening

Hvem har ansvaret for at ungdom gjennom press p kropp og utseende opplever en kning i psykiske helseplager. Hvordan skal utviklingen stoppes? Gr dagens kamp om det perfekte utseende p livet ls?

En av fire jenter p 10. trinn i Osloskolene er svrt eller litt misfornyd med utseendet sitt. Samtidig rapporterer rundt halvparten om depressive symptomer iflge en underskelse utfrt av NOVAS i 2015. Det er alts en sammenheng mellom kroppsbilde og depressive plager.

Flere og flere unge har et anstrengt forhold til mat, kropp og selvbilde og det er srlig jenter som opplever kroppspress. Spiseforstyrrelser er blitt den strste psykiske lidelsen blant unge jenter mellom 13 og 25 r. De fleste med spiseforstyrrelser kan du ikke se det p. Overspising er ogs en del av problematikken. Rundt 3% av befolkningen sliter med overspising, mens anoreksi er blitt den mest ddelige psykiske lidelsen.

Masseindustrien spiller p ungdoms srbarhet i det vre vellykket og nske om et urealistisk skjnnhetsideal. Noen tjener penger p opprettholde et omfattende kropps- og utseendepress. Tidlig og massiv eksponering for blant annet retusjert reklame kan bidra til svekke unges selvflelse.

Innlegg i mediene viser en mangfoldig tilnrming til debatten om kropps- og utseendepress og flere stemmer hevder at fokuset n m flyttes fra samfunnet til ansvarliggjring av ungdommene selv. Hadde bare lsningen vrt s enkel. I underskelsen Ung i Oslo 2015 kommer det for eksempelvis frem at bruken av sosiale medier henger sammen med depressive symptomer. Det kommer ogs frem at jenter bruker langt mer tid p sosiale medier enn gutter. Dagens ungdom vokser opp i en hverdag der de m forholde seg til likes og kommentarer dgnet rundt og det i en fase av livet der vi allerede vet at venner og andres meninger betyr mye for selvbildet. Jenter melder selv at de vet at de blir pvirket av retusjerte bilder p sosiale medier, men det blir for enkelt kreve at ungdom avstr fra bruke sosiale medier. Det er neppe et reelt valg for ungdommen flest. Ungdom velger ikke bort en stor del av sitt sosiale liv. 

Skal vi sikre ungdom en trygg og sunn oppvekst krever det en felles innsats. Derfor m vi fagpersoner, politikere, industrien, foreldre og ungdommen spille p lag for f bukt med denne ddelige trenden. Og vi kan alle gjre vrt. Vi kan velge merke retusjert reklame i det offentlige rom. Vi kan sikre bedre skolehelsetilbud slik at ungdom som sliter kan fr hjelp raskt og vi kan f psykisk helse inn som fag i skolen. Videre kan vi bevisstgjre foreldre om hvordan de kan vre gode rollemodeller og vi kan utfordre industrien. Sist, men ikke minst kan vi alle jobbe med gjre ungdom trygge p ta selvstendige valg og ikke la kropp og utseende f s stort rom i hverdagslivet. Som voksne rollmodeller pvirker vi unges forhold til kropp og utseende. Forskning fra Gteborgs Universitet (Gattario 2013) viser at de ungdommene som er mest fornyde med kroppen sin, kommer fra hjem der det er lite snakk om og fokus p kropp og utseende. Samme underskelse viser at det er viktig gjre barna oppmerksomme p at idealene som fremstilles er uekte. Da vil ungdom kanskje protestere mot et for smalt og usunt ideal og selv ta opp kampen for egen helse.

Norske Kvinnes Sanitetsforening som Norges strste kvinneorganisasjon oppfordrer til en bred, folkelig oppslutning for bekjempe en skremmende samfunnsutvikling. Kun et sykelig samfunn forherliger det perfekte.

 

Hvor er alle heltene?

Amal Aden (verst til venstre), Shurika Hansen, Laial Ayoub, Maria Khan, sl Manouchechri, MIna Bai og Lily Bandehy er blant kvinnene Paul Omar Lervg mener vi br vise strre solidaritet for. Bildene er brukt med tillatelse.

Av Paul Omar Lervg, ekskristen ateist med bakgrunn fra Smiths Venner. Aktiv i det sekulre og skeive miljet

En blge av hylytte og viktige feministiske stemmer er i ferd med stilne, og det er delvis vr skyld. Fordi vi ikke er bevisste p hva som skjer nr vi ikke ser dem. Vi fr se deres toneangivende innlegg om sosial kontroll og reskultur, men vi fr ikke med oss kampen de m kjempe i hverdagen. Det er p tide at vi tar et kollektivt ansvar!

Vi fr se glansbilder av sterke heltinner, men utenfor medias skelys sliter heltinnene med sove, de er redde for g ut og ser seg konstant over skulderen. De er redde for pne meldingsboksen, eller svare p telefoner fra ukjent nummer. Fordi de vet at de kan bli mtt med at noen skriker hore over telefonlinjen. De kan ogs bli mtt med. Jeg skal drepe deg og de du er glad i samt Du skal voldtas.
I folkeopplysningens navn risikerer de liv og mental helse.

Paul Omar Lervg

En heltinne er ikke ndvendigvis en fornybar ressurs. De slites ut av konstant press fra sine egne som vil at de skal slutte snakke om vanskelige problemstillinger innad i miljet. Samtidig er de utsatt for mistenkeliggjring fra deler av storsamfunnet. Det er ikke rent sjelden de mter p dette. Her snakker vi om hver eneste dag, og det stopper ikke med mindre de blir stille og slutter ytre seg. Noe mange av dem ogs gjr.

Les ogs: Kjre Oddgeir Det var ikke heltinnen som slo

Heltinnene forsvinner og slutter ytre seg, fordi presset blir for stort og de orker rett og slett ikke lenger. arbeide for sosial framgang har blitt synonymt med rives ned for sitt engasjement. Jeg kjenner mange av disse heltinnene personlig og ser hvordan de blir preget av hetsen og det konstante presset de m gjennomleve. se mennesker rives ned p kloss hold er en utrolig vond opplevelse for oss som m plukke opp bitene av deres delagte selv.   

Les ogs: Smmelighet ligger i hodet og ikke i det plagget man har p hodet

Vi er venner, kjrester, ektefeller og familiemedlemmer, og vi sier at nok er nok! Vi kan og vil ikke lenger godta at vre medmennesker blir behandlet p denne mten. Vi m ha et samfunn der et godt ytringsklima er en selvflge. Dere som har venner, kjrester, ektefeller eller familiemedlemmer som er delaktig i denne type behandling av meningsmotstandere; ta ansvar, sett foten ned, og ikke la dem komme unna med det. Vr en stttespiller du ogs! Du som relasjon er nkkelen til f slutt p nedbrytingen av mennesker!

Les ogs: Patriarkatets voktere

 

12 prov

Young man reading the Holy Koran

Av  Martin A. Engeset, fyste formann for Mensa Norge med mangerig interesse for koranen.  


Koranen og Islam pstr be utan prov at Koranen er kopi av Moderboka i Himmelen, hgt respektert av Allah og englane, og nedsend av Allah til Muhammed ved inspirasjon og via engelen Gabriel. Den er guden sine eksakte ord og difor ufeilbarleg og feilfri - s feilfri at perfeksjonen er prov for at boka er guden sine ord (td. vers 4/82). Men:

 1. Koranen inneheld utrulege 1750+ faktafeil og 350+ andre ikkje-religise feil. Evt. religise feil kjem i tillegg. Ingen allvetande gud gjer mengder av feil i si heilage bok.

 2. Mange av feila er s grove, at kvar av dei eller nokre f i lag er sjlvstendige prov for at Koranen ikkje er orda til ein gud. Td. verdsbiletet: 7 materielle himmelkvelvar kviler p Jorda med usynlege syler. Stjernene er feste til den nedste himmelen - under mnen - og nytta som stjerneskot for jaga bort jinnar og vonde nder som vil spionera p himlane. Under himlane er det 7 (flate) Jorder (namngjevne i Hadit), med Helvete nedst. Elvane Nilen og Eufrat startar i himlane. Ingen gud treng lna gamal, feilaktig gresk og persisk astronomi og litt til, i  samsvar med kva ein trudde var kunnskap p Muhammed si tid i Arabia.

 3. Koranen inneheld 300+ interne sjlvmotseiingar (og fleire eksterne). Ingen allvetande gud har s drleg oversyn, at han motseier seg sjlv hundrevis av gongar. 2400+ feil allereie.

Les ogs: - Det er mer vold i Bibelen enn i Koranen


 4. Koranen har 650+ punkt der teksta er s uklar, at Islam enno i dag ikkje sikkert veit kva som er meint. Ingen allvetande gud er s omtka, at han ikkje greier uttrykka seg heilt eintydig, og spesielt ikkje i noko s viktig som ei psttt heilag bok.

Martin A. Engeset

 5. Koranen inneheld mykje bibelsk stoff, men den tok slikt fr legender, etc., ikkje fr Bibelen (vitskapen kjenner dei fleste kjeldene). Dermed avvik Koranen sine bibelske punkt fr kva Bibelen verkeleg seier, p over 1500 stadar. Muhammed forklara alle slike feil med den aldri prova pstanden at rsaka var at Bibelen var forfalska, og at han hadde rette tekster. Men vitskapen kjenner 13.000 skrift eller fragment fr Bibelen og 32.000 andre med sitat fr/referanse til Bibelen, alle eldre enn 610 e.Kr. (d Muhammed starta misjonering). I tillegg har ein minst 5000 s gamle spor fr arkeologi, byggverk, kunst, etc. Tekstene er alle dei same som ein finn i Bibelen i dag - den same som p Muhammed si tid. Alts har dei gamle skriftene ikkje blitt forfalska. (Godt prov: Hadde ei einaste prova  forfalsking blitt oppdaga, hadde Islam ROPA om det.) Ingen allvetande gud kjenner Bibelen s drleg, at han feilsiterar 1500+ gongar.

Les ogs: Koranens mange meininger

 6. Qumranrullane inneheld store delar av Gamle Testamentet, fr 150-50 f.Kr. - dei same tekstene Jesus las fr i synnagogene og Tempelet. Hadde tekstene vore forfalska, hadde ein profet s sentral  som Jesus er ogs i Islam, sagt ettertrykkeleg ifr. Det gjorde han ikkje. Alts m evt. forfalskingar ha skjedd etter Jesu dd i r 33. Men fleire av dei 50.000 spora nemnde i pkt. 5 er eldre enn ogs r 33 = ingen forfalskingar mogeleg. Og for perioden 33 - 610 e.Kr. har ein s mange kjelder, at det er forgjeves hevda forfalskingane skjedde d. Einkvar allvitande gud hadde visst dette. Det er heller aldri forklara korleis titusenvis av skrift, innkludert sitat i brev, handelskorrespondanse, bibelord  hogde i stein, etc ,  spreidde over 3  kontinent, alle kunne finnast og identisk forfalskast, og det s dyktig at moderne vitskap ikkje ser forfalskingane.

 7.  Jesus var iflg. Koranen truande muslim. Men det finnest flust med skriftlege og andre kjelder fr Jesu tid, og dei provar at jdane, og dermed Jesus, sin religion ogs d var den jdiske.

 8. Koranen hevdar vera den originale religionen p Jorda fr Adam og Abraham og opp, og over heile Jorda - absolutt alle samfunn p Jorda til alle tider fr Muhammed, hadde profetar som forkynte Islam. Men religionen vart forfalska av slemme personar til jdedom, kristendom og alle slag heidne religionar. Men vitskapen kjenner som nemnt minst 50.000 spor etter jde- og kristendom, og like mange etter andre religionar verda over, alle eldre enn r 610 e.Kr. Men det eksisterar ikke eit einaste spor etter islam, ein gud som den muslimske Allah eller ei bok ala koranen eldre enn 610  = heller ikkje denne sentrale pstanden i Islam er sann. 100.000 : 0 er eit prov av matematisk styrke. Ogs dette hadde einkvar allvetande gud visst.

9. Innveve i prov 8 er og historia: Skriftleg historie gr tilbake til 3300-3200 f.Kr., og har ikkje eit einaste ord relevant til Islam eldre enn 610 e.Kr. i nokon del av verda. S skriftleg historie provar at og den sentrale islamske pstanden om vera den opprinnelege religionen i verda, er usann, og at det ikkje er sant at Islam er eldre enn 610 e.Kr. - noko einkvar allvetande gud hadde visst. Som sagt: 100.000 : 0 er eit handfast prov.

10. Fleire av punkta i Koranen er fysisk umogelege. Td. er predestinasjonen - eit meget sentralt punkt i Koranen - umogeleg, dersom mennesket (eller dyr) har om enn berre  litt eigen vilje, slik Koranen pstr. Predestinasjon var viktig for Muhammed for gjera muslimar uredde i kamp - dei dyr ikkje fr Allah har bestemt, men p det tidspunktet dyr dei antan dei sr korn eller tek del i overfall eller slag. Men han trengde og fri vilje for mennesket, for elles er Allah
urettferdig dersom han straffar eller lner nokon for slikt han har predestinert - tvinga - dei til gjera. Islam er ikkje i stand til forklara sjlvmotseiinga, men pstr tafatt at be delar m vera sant, avdi det str i Koranen. Einkvar allvetande gud hadde visst at dersom to pstandar utelukkar kvarandre, kan maksimum den eine vera sann - i den immaterielle verda er det eit og anna som er umogeleg sjlv for ein allmektig gud. (Ogs bna kjem i klemme i Islam her. Allah har predestinert alt i livet ditt allereie fr du er fdd, innkludert nr du skal dy (og om du skal enda i Paradis eller Helvete iflg. Hadith). Alt
dette har han predestinert i samsvar med sin guddomeleg Plan ingen og ingenting kan endra. Men dersom ingen og ingenting kan endra kva som skal skje, kan heller ikkje bner endra noko.)

stand with Quran and rosary
Licensed from: discovery / yayimages.com


11. Boka Muhammad Lying in the Quran listar opp 100 punkt der Muhammed (Allah?) klart eller beviseleg lyg i Koranen. (Td. vart Ramses II sine trollmenn brtt truande muslimar (2000 r fr Muhammed) pga. sm mirakel Moses gjorde. Seinare forklarar Muhammed at rsaka til at Allah ikkje provar seg sjlv ved gjera mirakel, er at mirakel ikkje vil f nokon til tru likevel.) Ingen allvetande og allmektig gud treng lyga i si heilage bok. Dette s mykje desto meir som han mtte veta at lgnene ville bli oppdaga til slutt, og han missa tiltru. (Dei nemnde listene er ikkje fullstendige, men nermar seg likevel 5000 feil, etc. Er det og religise feil i boka, kan det gjenomsnitt lett vera 1 feil for kvart av dei vel 6000 versa i Koranen - p toppen av at den literrt sett ikkje er godt oppbygd, med td. mange gjentakingar, tilfelle av sviktande logikk, etc. Det er bakvasking av og blasfemi mot ein gud skulda han for hgrespekt for eller eller levering av slik kvalitet.)

12. Som nemnt i prov 10, er predestinasjon sentral i Koranen. Men det er meget enkelt prova at det ikkje er sant. Td. er det lett prova statistisk at dersom du plger ker i staden for delta i eit slag, er det langt strre sjanse for at du er i live neste dag. (Og om du likevel fall dd om p keren, ville det faktum at du dyde ein annan stad, skipla Allah sine predestinasjonar - hans guddomelege Plan om framtida.Kaoslovene er ubyelege der.)

Einaste mogelege konklusjon: Det er ikkje sant at Koranen er ein gud sine eksakte ord. (Alts vil det td. neppe st eit kongeleg, jordlikt luksusliv, tenarar og villege sexslavinner og venta ein dd krigar eller terrorist p "den andre sida".) Islam er heller ikkje i stand til fortelja kva for ein av dei 24 til dels avvikande variantane av Koranen godkjende av Islam (6 er i dagleg bruk i dag), i tilfelle er den som har Allah sine ord rett.

I og med ingen gud leverar ei bok av ein kvalitet og s full av feil som Koranen, er det berre 3 mogelege forfattarar:
1. Mrke makter - td. utkledde som Gabriel (Muhammed ville ikkje kunne sj skilnaden).
2. Ei sjuk hjerne. Medisinsk vetskap mistenker Muhammed hadde TLE - ein hjernesjukdom som kan gje slike religise opplevingar og inspirasjonar det er sagt Muhammad hadde.
3. Ei kald hjerne.

Eller ein kombinasjon av 2 eller 3 av desse. (Personleg trur eg ikkje p pkt. 1. Sjlv ikkje ein djevel p jakt etter offer, ville levera ein kvalitet som Koranen - han mtte veta at feila, etc. ville bli oppdaga og boka missa tiltru -  om han d ikkje var klar over at truande trur det dei har lyst til tru og fedrene pstr (taqlid p arabisk), og bls i fakta som provar noko anna.)

Politikerne tvinger oss til ta utbytte for betale formueskatt

Oslo 20170713.Dronebilde av Langkaia og Havnelageret til venstre og Bjrvika med Operaen i Oslo til hyre.Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Illustrasjonsfoto:Tore Meek / NTB scanpix

Av Hege M. Klev, eiendomsinvestor

Min mann og jeg eier et eiendomsselskap, hvor vi begynte med to tomme hender, og sitter i dag p en betydelig eiendomsmasse. Det har vrt mye hardt arbeid og prioriteringer for f til dette, og n roper diverse politikere, og LO, om at de rike m betale mer skatt. Ja, da fr jeg frysninger. For hvem er disse rikingene? Jeg fler meg ikke som en.

 Min mann og jeg tjener 1,7 mill i ret. Men for kunne betale vr formueskatt er vi avhengige av at vrt firma gr med overskudd, s vi kan ta ut utbytte. Dette utlser skatt p utbytte, i tillegg til at vi m betale formueskatt. Riktignok har skattesatsen blitt satt ned 1 prosent (fra 28 til 27 prosent), men det hjelper jo lite nr beregningsprosenten for verdien av vre eiendommer er kt betraktelig. For oss betyr det nesten en dobling av formueskatten fra i fjor til i r p monopolpenger. Det vil si vi skattes for formue som frst blir reell nr vi selger eiendommene. Hvem bestemmer noe snt?

Les ogs: Nr rikingene br holde munn

Skulle vrt firma g med underskudd, s kan vi ikke ta ut utbytte for betale formueskatten, og vi m selge eiendommene. Her har politikerne gjort en drlig jobb og ikke satt seg inn i konsekvensene. Vi nsker skape et solid firma som vre barn kan ta over. Vi nsker ikke selge. Vi nsker egentlig heller ikke ta utbytte i firmaet, men heller bruke pengene til investere videre i firmaet.

Hege M. Klev

S nr Erna sier hun ikke helt vet effekten av at regjeringen har satt ned formuesatsen, s kan hun bare beske oss. Vi er en familiebedrift, og ansetter ikke mennesker uten at vi trenger gjre det, og s kan vi samtidig forklare henne vrt dilemma i forhold til formueskatten. Stjerne i boka til Bjrn Dhlie som turte st frem med sitt syn i denne saken.

Det ser ut til at politikerne skjrer alle over en kam, og sammenligner epler og bananer. De m heller se p insentiver for store og sm bedrifter hver for seg, og se hvordan man kan bidra til skape nye verdier og arbeidsplasser p en god mte. ke skattene hjelper ikke.

Jeg er frisk og rask og betaler mer enn nok skatt, og jeg belaster forelpig ikke samfunnet p noen som helst mte. Jeg godtar skatter og avgifter p biler, bensin, oster og alt annet, men har aller mest lyst til streike og Nave. Hvorfor skal jeg betale skatt som gr til slappfisker, som ikke gidder jobbe fordi Norge har et altfor bra trygdesystem? Vi m begynne stille krav, og ikke vre s redde for bli upopulre.

Politikere fr ingen respekt hos Ola Normann fordi de bare prater og ikke handler. Derfor hadde det vrt fint om avisene faktisk hadde begynt skrive om politiske ting p en forstelig mte, slik at folk kan f ynene opp fr det er for sent, og vi unngr Trumptilstander.

 

Setter rike sponsorer foran bestemor

Hamburg, Tyskland 20170708.Statsminister Erna Solberg og finansminister Siv Jensen oppsummerer G20-toppmtet i en livesending p Facebook fr de skal reise hjem fra Hamburg.Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (FrP). Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Mens Hyre/Frp-regjeringen sender landets rikeste nok penger til bade i, som onkel Skrue, er det fortsatt eldre i Norge som ikke fr dusje s ofte som de vil.

Av Truls Wickholm, stortingsrepresentant Arbeiderpartiet

Hyre og FrPs rike onkler og tanter har valgt rett sted plassere pengene sine nr de har gitt partisttte. Skipsrederfamilien Sundt er blant dem som kan ta gode svmmetak i den eventyrlige avkastning p investeringen i Hyre og Frp. Familien har i r gitt en halv million til bde FrP og Hyre. VG anslo i 2016 at Else og Christian Sundt alene tilsammen fikk 22,5 millioner kroner i skattekutt som flge av Hyre og FrP sin skattekuttpolitikk. Fellesskapet kunne for eksempel finansiert 36 rsverk i hjemmetjenesten for denne summen.

Det er bare smuler igjen at FrP store prestisjeprosjekt i eldreomsorgen: Staten skulle overta ansvaret. Et ftall av kommunene ville vre med, enda frre ble vrende. Arbeiderpartiet lover ikke skattekutt til de som har mest fra fr, men vi lover en kjrlighetsgarani p sykehjem der ektepar og samboere fr dele sine siste r med den de har delt livet med.

Les ogs: Erna hner vanlige arbeidsfolk

For neste stortingsperiode fra 2017 til 2021 lover Arbeiderpartiet et lft for kvaliteten og verdigheten i eldreomsorgen. Det er det vi skal bruke de store pengene p. Mens Hyre og FrP lover gi 7.5 milliard kroner til de med strste formuene. Det betyr at kommunene fr 6 milliarder kroner mindre til eldre og skolebarn.

Truls Wickholm

Det er utrolig mange fantastiske folk som jobber i eldreomsorgen i dag. Veldig mye bra skjer mange steder, men vi kunne ogs gjort utrolig mye mer. Det tror jeg de fleste som selv bor p et sykehjem, eller som har vrt p besk, lett vil kjenne seg igjen i. Vi lever ogs stadig lenger, og det er bra, men betyr at omsorgsoppgaven blir strre.

Les ogs: Hagen-familien sparte 2,2 milliarder kroner i skatt p flytte til Sveits

Det er derfor helt uforstelig for meg hvorfor vi skal prioritere disse rike onklene og tantene til Hyre nr vi har s mange ulste oppgaver i samfunnet. Det er stor forskjell fra det FrP som mange kjente med John Alveheim og til FrP i dagens regjerings. De m penbart ha glemt sette de eldre frst. Sundt-familen skal ogs f trygg og god omsorg nr de blir gamle, men det er ikke riktig at de skal putte store penger i lommen, som vi heller burde bruke p at alle skal f en god alderdom.

 

Og da var valgkampen i gang ...

Venstre, SV, MDG, Ap, Krf og Sp sier nok mangfold, men det de mener er ensretting og enfold.

Verden, og Norge med den, str overfor enorme problemer. Det sier seg selv at fokus da br rettes mot pengesttten til Human Rights Service, mener Nina Hjerpset-stlie.

Av Nina Hjerpset-stlie, redaktr i Human Rights Service

Verden, og Norge med den, str overfor s store utfordringer at de nrmest fortjener betegnelsen "problemer": Folkevandring, befolkningseksplosjon p det afrikanske kontinentet, eldreblge, synkende inntekter og kte utgifter, kte forskjeller, grovere kriminalitet, kende radikalisering og polarisering, hjemvendte jihadister, manglende forsvarsevne, overbelastede politistyrker, manglende beredskap, terrorisme og arbeidsledighet. I denne situasjonen sier det seg vel selv at politiske partiers og medias fokus br rettes mot Human Rights Service.

Nina Hjerpset-stlie mener venstresiden er bortskjemt.

Statsbudsjettet viser at Norge vil ha 1301 milliarder kroner - 1 301 000 millioner - i utgifter i 2017. Vi gr allerede med underskudd og fr vi ikke snart skikk p ubalansen mellom inntekter og utgifter, vil underskuddet iflge Statistisk Sentralbyr bli permanent fra 2020. Og det er fr eldreblgen setter inn. Seniorforsker i SSB, Erling Holmy, forklarer at kostnadene i s fall vil "bres av gjennomsnittsnordmannen over skatteseddelen og arte seg som lavere kapasitet eller kvalitet p ulike velferdstilbud over tid, som blant annet helse og utdanning.

Riktignok er Norge Annerledeslandet i mange sammenhenger, men som en del av verden str vi overfor nvrende og kommende utfordringer som er s store at de nrmest m kalles problemer.

LES OGS ARILD RNSEN: Om SV, Hege Storhaug og toleranse

Verden er i endring og gamle, etablerte ordninger er ikke like stabile lenger. Nye trusler har kommet til. Donald Trumps USA er ikke lenger villig til st finansielt, materielt og menneskelig for brorparten av Europas forsvar, og EU - som hittil har funnet det ytterst bekvemt leve under USAs sikkerhetsparaply - har som vanlig dratt fttene etter seg. Det er stor splittelse internt i EU etter Brexit og grunnet EUs vanvittige asylpolitikk. Eksternt og internt kan de vrige problemene Norge (og resten av rkla) str overfor kort oppsummeres som flgende: Folkevandring, befolkningseksplosjon p det afrikanske kontinentet, eldreblge, krig i Midtsten, ulovlig tilstrmning over Middelhavet, millioner internfordrevne, et stadig mer autoritrt og aggressivt Tyrkia, synkende inntekter og kte utgifter, kende forskjeller, grovere kriminalitet, kende radikalisering og polarisering, hjemvendte jihadister, manglende forsvarsevne, overbelastede politistyrker, manglende beredskap, terrorisme, parallellsamfunn, synkende skoleresultater, arbeidsplasser som forsvinner pga automatisering og arbeidsledighet.

S hva er vel mer naturlig for Dagsavisen og opposisjonspartiene enn rette fokus mot Human Rights Service?

Det har seg nemlig slik at av 1301 milliarder kroner, gr hele 1,8 millioner til HRS! Det er jo ikke til holde ut. Derfor har Dagsavisen satt seg fore rydde opp i de helt uakseptable forholdene. Ogs opposisjonspartiene - samt regjeringens skalte sttter, Venstre og Kristelig Folkeparti - prioriterer denne like akutte som viktige saken:

Sosialistisk Venstreparti (SV), Miljpartiet De Grnne (MDG) sier de vi fjerne sttten og Senterpartiet vil vurdere den.

Ap-leder Jonas Gahr Stre svarer flgende p sprsml om de vil beholde sttten etter valget: ? Vi har ikke gtt inn for gi sttte til dem i vre alternative budsjetter.

Venstre vil ogs kutte sttten, mens Kristelig Folkeparti (KrF) svarer at de ikke er for meningsdiktatur, men er mindre skrsikker p om stttenivet er riktig.

Hva Sosialistisk Venstreparti, Miljpartiet De Grnne, Venstre og KrF angr, har jeg forresten en viss forstelse; de synes sikkert ikke at det er noe morsomt bli kalt lekepartier, hvilket jeg dessverre lar meg friste til altfor ofte. Og hvorfor skal man n gi penger til en tenketank som ikke er noe hyggelig - og verre enda: politisk uenige - nr man har s mange andre som bde er hyggelige og politisk enige?

P statsbudsjettet for innvandring, integrering og mangfold - som n er en rlig, identifiserbar utgift p 25 milliarder kroner - finnes post 71: "Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet". I r er den p 81,2 millioner kroner. Av disse pengene gr en pott p 24 millioner til noe som heter "Tilskudd til nasjonale ressursmilj p integreringsfeltet" og det er her HRS kommer inn i bildet. Pengene fordeles av Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi) og listen over organisasjoner viser jo at mangfoldet av innvandrings- og integreringspolitiske synspunkter er regelrett overveldende:

Interessant nok gr MDG inn for fjerne sttten til HRS, Antirasistisk senters innvandringspolitiske motstander, men det har antagelig ingen sammenheng med at MDG-politiker Shoaib Sultan tilfeldigvis er ansatt i samme Antirasistisk senter.

Snn ellers hevdes det fra SVs hjrne av tilvrelsen at vi sprer "konspirasjonsteorier og myter", og det er jo en interessant pstand fra et parti hvis leder i revis har spredt myten om at asylinnvandring er konomisk lnnsomt, og som for ikke s lenge siden psto at Sverige "har vrt et lys i Europa" og at nabolandets stengning av grensene ikke var et uttrykk for en feilsltt politikk. Neida, Sveriges asylpolitikk har overhodet ikke vrt feilsltt; asylsystemet deres brt uten grunn sammen av seg selv og de vrige problemene som har fulgt kom bare dalende fra det bl.

I 2013 ld det for vrig helt omvendt fra Dagsavisens og SVs hold. Da meldte frstnevnte nemlig at det gikk mot knebling av krefter man er politisk uenig med. Det gjaldt srlig de foresltte kuttene i pressesttten Dagsavisen ikke overlever uten, men ogs andre ville bli rammet i den statsfinansierte ytringsfriheten sin. ? De kutter for meningsmotstandere, vrlte Dagsavisen. Spesielt opprrt var Sosialistisk Venstrepartis Brd Vegar Solhjell: ? konomisk knebling av meningsmotstandere, klaget han, og la til:

? Makten brukes gjennomgende til konomisk hemme krefter man er politisk uenig med, og dra fram de man er enig med.

Den opprrte Solhjell stilte sprsml ved hvordan pengefordelingen skulle skje. Det gjorde informasjonsleder Hege i HRS ogs ? med den rlille forskjellen at hun stilte sprsml allerede da Solhjells egen partileder, davrende barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken, gjennomgende brukte makten sin til konomisk hemme krefter han var politisk uenig med, og dro fram de han var enig med. Av ukjente rsaker fant Lysbakken det brtt formlstjenlig legge systemet med sknader over til det nvrende, slik at statsrd Lysbakken lettere kunne dele ut midler etter personlig forgodtbefinnende. Det gjorde han da ogs - og mtte g fra statsrdposten etter ha delt ut statens penger til sine personlige venner og sympatisrer og forskene p dekke over det mislyktes. Dagsavisen leste muligens ikke aviser den dagen, for SVs opptreden ved pengeutdelinger nr det gjelder politiske venner og uvenner ville ellers vrt en vesentlig opplysning i sakens anledning.

N gr SV istedet inn for "konomisk hemme krefter man er politisk uenig med, og dra fram de man er enig med." Hvis  noen lurer p om jeg har mine ord i behold, kan de bare kaste et blikk p IMDis liste - det er ikke n organisasjon der utenom HRS som er kritiske til SVs, MDGs, Venstres og Krfs srdeles generse innvandrings- og integreringspolitikk. Snarere tvert i mot.

Iflge SV oppfyller alts ikke HRS kriteriene for sttteordningen, som er denne: "De nasjonale ressursmiljene har en viktig rolle i flge innvandrings- og integreringsfeltet. De skal blant annet vre en kilde til alternativ kunnskap, formidling av erfaringer og synspunkter fra innvandrere og barna deres. Miljene skal samle og formidle eksisterende kunnskap og kompetanse p integreringsfeltet basert p erfaring, en bred kontaktflate og solid forankring i ulike innvandrermiljer."

Men det gjr HRS. Hvem har i strst grad satt problematiske praksiser og overgrep, som for eksempel tvangsekteskap, kjnnslemlestelse og sosial kontroll, p innvandrerkvinner og -barn p dagsorden, og gjort oppmerksom p at integreringen feiler - og det gjr den; det er offisielt dokumentert at den ikke bare har stagnert, den gr feil vei - lenge fr noen andre kom p banen? I tillegg har HRS gjennom alle r levert rapporter som har gitt innsikt i problemene og forslag til tiltak som har blitt plukket opp av Storting og regjeringer gjennom 17 r. En viktig forskjell p HRS og resten av listen er at HRS mener at innvandringen br ned p et niv vi klarer integrere og at det ikke er noen god id sttte eller samarbeide med konservative moskeer og miljer, fordi disse langt fra vre samarbeidspartnere for integrering og kvinners rettigheter utgjr en stor forhindring. Istedet har HRS valgt sttte liberale muslimer, utbrytere og andre dissidenter blant innvandrere, hvilket for eksempel LiM, Senter for sekulr integrering, Ex-muslims of Norway og en rekke privatpersoner med minoritetsbakgrunn kan skrive under p. Det koker vel helst ned til at mange av personene i de aktuelle partiene ganske enkelt ikke liker vr tilnrming og problembeskrivelse. Det har de da ogs gitt offentlig uttrykk for i tallrike kronikker, avisartikler og p sosiale medier i revis. Men de har ikke lykkes i skaffe HRS av veien med ufjelge anklager, og da blir selvsagt veien kort til prve andre metoder.

Vi er for vrig ikke en slags utpost hvor vi er alene om anse deler av islam som hyst problematisk for integrasjon, dersom noen mot formodning skulle tro det: hele 59 prosent av landets befolkning mener at det "foreligger en fundamental konflikt mellom islam og det vrige samfunnet." Da er det viktig at vi som et minimum har en skikkelig debatt om saken, og ogs her har HRS vrt ledende p feltet. 40 prosent mener ogs at integreringen i Norge gr drlig. 56 prosent av Europas befolkning nsker faktisk full stans av muslimsk innvandring. Vi er med andre ord ikke noe randsonefenomen, men smpartiene - med Ap p slep - akter penbart sikre at det skattebetalende publikums penger utelukkende gr til organisasjoner som lojalt sttter deres innvandringsliberale mindretallsstandpunkt.

Apropos Ap: At Dagsavisen og Solhjell mente det gikk mot politisk knebling, skyldtes at Frps Per Sandberg tidligere samme r hadde varslet full gjennomgang av ikke-statlige organisasjoner (NGO'er) dersom partiet kom i regjering. Det oppfattet davrende kulturminister og n nestleder i AP, Hadia Tajik, som intet mindre enn et alvorlig angrep p ytringsfriheten:

? Jeg opplever det Sandberg sier som et alvorlig angrep p ytringsfriheten og frivilligheten. Frivillighetens funksjon skal ? som det ligger i begrepet ? vre fri. Den skal utfordre, sier kulturminister Hadia Tajik (Ap) til Dagsavisen

? Nr Sandberg sier at han vil gi penger til organisasjoner som er nyttige og nytrale, ber han om mer konsensus, frre utfordringer og mindre nytenkning, sier Hadia Tajik.

HRS' ytringsfrihet er selvflgelig ikke under angrep, men det er likevel bemerkelsesverdig at s mye politisk - og medial - energi legges i fjerne den ene uttalt uenige fra en statssttteordning som ellers bestr av de samme partienes meningsfeller i dette spesielle politiske stridssprsmlet - et sprsml som er av aller strste betydning p de fleste samfunnsomrder og splitter de fleste leire p tvers.

Er det virkelig s uutholdelig at ikke absolutt alt som kan krype og g av sivilsamfunnets organisasjoner sttter opp om deres foretrukne verdensanskuelse? Om noe forteller dette valgkamputspillet om hvor bortskjemt den venstreliberale, kulturelativistiske venstresiden i realiteten er - og hvor uvant de er med mtte argumentere rasjonelt mot kvalifisert, faktabasert kritikk av standpunktene de har inntatt. SV, MDG, Venstre, Krf, Sp og Ap sier nok mangfold, men det de mener er ensretting og enfold.

Hyre tler derimot bde politisk uenighet og kritikk - og den har faktisk vrt rimelig skarp fra vr kant i det siste - s sammen med Frp, som har sttt opp for HRS mot rkla i alle r, akter de viderefre sttten til HRS.

Og snart er det valg, folkens!

Erna hner vanlige arbeidsfolk

Millionlnningene, privatsjfrene og de svarte limousinene har tydeligvis gtt til hodet p Erna Solberg.

Av Truls Wickholm, stortingsrepresentant Arbeiderpartiet

Hyre har fullstendig mistet den lille bakkekontakten de hadde. Forslaget fra Hyre om at folk med 100 millioner kroner eller mer i formue skal f 1,75 millioner hver i skattekutt i snitt er et skikkelig slag i trynet p vanlige folk. For mens folk flest fortsatt skal ta del i spleiselaget som gir oss alle barnehage, eldreomsorg og skole skal Hyre n gjre 4000 formuende til nullskatteytere.

Hyres forslag innebrer at de med 100 millioner eller mer i formue fr 15 509 ganger mer i skattekutt enn de 94 prosentene med lavest formue. Samtidig har Erna Solberg bekreftet at hun ikke har en anelse om de kuttene hun og Siv Jensen har gitt til de rikeste s langt har bidratt til skape en eneste arbeidsplass. Stikk i strid med det de selv har hevdet at det ville gjre.

Erna og Siv bruker i dag 5,31 milliarder rlig p at de rikeste skal slippe betale formueskatt. N vil de alts bruke 7,5 milliarder ekstra per r, hvor halvparten skal g til de 0,1 prosent rikeste i landet. Dette er penger som kunne ha vrt brukt p skape et bedre tilbud for alle ute i kommunene. Dette er et hn mot folk flest og srlig de ufre, multihandicappede, brannskadde og andre som har ftt smlige kutt fra Erna og Siv.

De som har tjent og vil komme til tjene stort p dette forslaget er Hyres rike onkler. Det koster ikke de som har 100 millioner i formue gi noen hundretusener til Hyre nr de ser at belnningen p andre siden er 1,75 millioner kroner i skattekutt ? hvert eneste r. 

Hyres tafatte forsk p fremst som et parti for folk flest har sprukket som troll i sola. Tilbake str ordene fra Hyrehistoriker, Francis Sejersted Hyre har alltid fungert som et interesseparti for de bedrestilte i samfunnet. Det er penbart like sant i dag som da det ble skrevet i 1982.