hits

august 2016

Kjre seteslusk - skammer du deg ikke?

Eg m kanskje ve meg p be om f plass, men eg synes at dette burde vera sjlvsagt.


Av: Cathrine Nitter, oppgitt busspassasjer


Innlegget ble frst publisert i Bergens Tidende

Kjre seteslusk, du som har tatt to seter p kystbussen - eitt til deg og eitt til veska di. Du har til og med sett deg p det ytste sete, slik at veska di fr utsikt ut vindauget og du er garantert at ingen tr setja seg ved sida av deg. Det str klart og tydeleg i panna di nr eg beskjeden gr gjennom busskorridoren for finne meg eit sete: her skal ingen sitja!

Eg blir flau og skammar meg litt p dine vegne. Tykkjer du at dette er greitt? Skammar du deg ikkje sjlve? Bussen er jo nesten full, og du har kapra to sete-eitt til deg og eitt til ei lita veske som ikkje hadde trengt eit eige sete. Du er heller ikkje strre enn at du treng eitt sete. Hadde du, p grunn av storleiken din, mtte hatt to sete hadde eg forsttt.

Eg fr lyst til sprje deg om du har betalt for to sete. Kvifor skal vi andre i bussen sitja trongt oppi kvarandre og du tillate deg ikkje lyfta s mykje som ein finger nr rekkene bak deg fyljast opp til randen? Kvifor kan du tillata deg slik oppfrsel? Mest av alt lura eg p om du eigentleg synast at dette er litt flaut sjlve, eller om du tykker det er heilt greitt?

Les ogs: Kjre bilister - vi kan ikke kjre fortere

Eg tr ikkje ta opp kampen, kjre seteslusk. Og nr eg irritert sett meg p setet bak den bakoverlente stolryggen din med ein stor mann ved sida av meg (som heller burde hatt to sete for seg sjlve), prver eg godskriva oppfrselen din ved tenkje at det kanskje er fordi du har sosial angst, frykt for andre menneske, kanskje er du deprimert, kanskje har du akkurat mista nokon du var glad i, kanskje du er lei av jobben din, eller har ein drleg periode.

I mitt stille sinn prver eg gjera opp for den egoistiske vremten din, men konkluderer gong p gong med at du ikkje har meir rett p to sete enn meg- eller alle andre som sit p bussen.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Illustrasjonsfoto: Paul Weaver/Nettavisen

Les ogs: Den norske gentlemannen er dd

Eg prver smila til deg, stoppa litt opp ved setet ditt for sj om det mogleg gjer at du flyttar veska di. Tilbake fr eg eit guffent blikk som fortel meg at du fr leite ein annan stad. Eg m kanskje ve meg p be om f plass, men eg synes at dette burde vera sjlvsagt.

Nr bussen ikkje er full av passasjerar, skal du sjlvsagt f ha dei to setene for deg sjlve- eg skal ikkje nekte deg det. Men dei gongane bussen nrast er stappfull av menneske, og du framleis sit rugar p to sete synes eg du skal flytte den teite veska di, og gi andre plass.

Kjre bilister - vi kan ikke kjre fortere

Av Emilie Tvede Vaagsnes, 16 r

Jeg er en jente p 16 som akkurat har ftt mopedlappen. Jeg hadde gledet meg som bare det til kunne ut kjre selv.

MEN nr det kommer til dere bilister som blir s irritert og sure for at vi kjrer s trengt... Vet dere hva? Det kan vi faktisk ikke gjr en jvla dritt med! Vi fr ikke kjre fortere enn 45 km/t. Vi blir hardt straffa om vi trimmer mopeden. Mange trimmer den fordi man faktisk blir pressa ut av veien, fordi dere ikke har tlmodighet til vente til man stopper p en busslomme.

 Jeg tr nesten ikke kjre, for jeg har opplevd to ting allerede p de tre dagene jeg har hatt gleden av kjre selv.

1. Jeg kjrer som vanlig og kom i en sving der en bil kaster noe ut av vinduet. Det er en lboks som treffer meg midt i trynet. Jeg fikk masse l p klrne og hjelmen. Jeg fikk ikke med meg nummeret p bilskiltet, da jeg forskte holde meg p veien. 

2. Folk kjrer faktisk forbi i svinger for unng komme bak en moped. En hvit bil kjrer forbi meg frst og s kommer det en svart bil bak. Jeg ser i speilet at han blinker ut for kjre forbi, og jeg setter ned farten og blinker til siden.

Jeg fr ye p en bil i motsatt retning. Jeg ser i sidesynet at den svarte bilen har kommet opp ved siden av den som var bak meg. Den svinger brtt inn og treffer meg bak.  Jeg prver  holde balansen og kjrer inn til nrmeste busslomme. Bilen som var bak kjrer fort forbi.

Snne ting gjr meg redd for kjre og jeg vet at flere enn meg som opplever dette. De blir presset av biler bakfra eller ut av veien. Vi kan faktisk d. 

Dere m ha tlmodighet. VI KAN IKKE KJRE FORTERE ENN 45 KM/T! Da fr vi bot, utsettelse p frerkortet, avskilting og i verste fall mister lappen. Jeg skjnner s jvlig godt at mange trimmer mopeden fordi de er lei av bli pusha p!

S tenk litt. Det m ikke vre ndvendig skrive ny i trafikken eller kjrer s fort jeg kan p en refleksvest.

Jeg og flere p min alder gleder seg til komme seg p veien og fle seg litt friere. Men vi fr ikke den friheten vi vil ha nr man er redd hele tiden.

Hper dere kan forst oss mopedister bedre. Vi gjr bare det vi fr lov til.

Religionskritikk - et gode kun forbeholdt Vesten?

Av Shahram Shaygani, leder for Senter for Sekulr Integrering (SSI) og psykiater/psykoanalytiker


Opplysningsfilosofen Spinoza, skrev i Tractatus Theologico-Politicus (1670) dette:

De (referert til konservative religise) hevder at selv diskusjonen av religion er syndefull og med sine massive dogmer fr de et slik tak p den enkeltes dmmekraft at det blir ingen plass for sunn fornuft eller kapasitet til tvile i psyken.

Jonathan Israel, som er opplysningshistoriker, hevder at opplysningen i Europa skjedde ved hjelp av en rekke individer som klarte tenke radikalt annerledes enn det som var etablert og akseptert dogma for deres tid.
Ordet kritikk eller kritisk er ofte negativt ladet. Gr det an tenke at kritisk refleksjon over sin bakgrunn, sin religion og sin kultur er et gode, et tegn p modenhet og mot? Gr det an tenke at en slik kritisk refleksjon er en sunn kraft som motarbeider stagnasjon, i verste fall regresjon? Det var denne kritiske tenkningen som frte Vesten ut av sitt trange middelalderske rom. Hvorfor kan ikke vi, muslimer, ogs f benytte oss av et slikt redskap?

Les ogs: Burkini, det nye symbolet for islamismen

 
Er retten til vre kritisk til sin religion forbeholdt den vestlige borgeren?


For meg virker det slik at enkelte tror at retten til ytre seg kritisk til sin religion og kultur er forbeholdt den vestlige borgeren. Det virker slik at noen mener at vi muslimer ikke skal tenke kritisk over vr egen religion og bakgrunn. Er ikke dette en mte nedvurdere en gruppe mennesker p? Hindre dem i utvikle seg? 


I motsetning til Spinoza som ble forfulgt og plaget i hovedsak av konservative krefter innenfor sin egen kultur, fr de muslimske religionkritikere motstand fra 5 fronter:

1)    De voldelige og fundamentalistiske muslimer som truer islamkritikeren p livet.  

2)    De konservative muslimer som lett blander religionskritikken med et angrep p deres person, som et angrep p muslimer. De opplever et svik fra en likesinnet, fler seg krenket og bedratt.

3)    Sekulre muslimer, som i grunn er enig med religionkritikeren, men av frykt for hyrepopulismens fremvekst enten velger de vre stille eller kritisere religionkritikeren for vre hyrepopulistenes medlper.

4)    De vestlige borgerne som er s preget av frykt for rasisme eller islamofobi at de forsvarer alt som lukter orientalsk.

5)    Den hyreekstreme populisten, som har hverken noe til overs for konservative eller sekulre muslimer, heller ikke for religionkritikeren og generaliserer alle sammen i en gruppe som ikke er velkommen i Europa.

Les ogs:Til alle kvinner som bruker hijab og til alle kvinner og menn som sttter bruk av hijab



Den muslimske religionkritikerens vanskelige oppgave og ansvar


Vi er en hndfull innvandrere med muslimsk bakgrunn som har valgt ta bladet fra munnen og nsker en reformasjon i vr egen religion og kultur. Vi har en vanskelig oppgave foran oss. Vi m holde ut i en krevende posisjon, fortsette med vr kritiske tenkning og samtidig opprettholde et humanistisk og demokratisk klima i debatten. Vi trenger sttte fra alle som nsker seg en bedre fremtid, fordi vrt bidrag kan vre avgjrende for utviklingen av en muslimsk opplysningstid.  

Les ogs: Homofili er ikke en synd

Rystende jomfrusjekk

bed for gynecologist cabinet.
Sjekk av jomfruhinne har ingen medisinsk begrunnelse, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Av Isra Zariat

Innlegget ble frst publisert hos NRK Ytring.

Norske leger er med p kontrollere unge minoritetsjenters seksualitet dersom de sier ja til sjekke om hun har jomfruhinnen i behold.

Forestill deg at du er tolv r. Du elsker dans, karate og basket. Du beveger deg som Michael Jackson, du har sveisen til Bruce Lee, og du vil fly som Michael Air Jordan.

Men faren din hindrer deg, for han har hrt at man kan miste jomfruhinnen ved fysisk aktivitet. Han er livredd for at du vil mangle den nr du gifter deg, for gjr du det, betyr det slutten.

Les ogs: Derfor m vi si nei til burkini-forbud

Smpiker fr ikke engang lov til sykle fordi det kan sprekke jomfruhinnen, og i noen minoritetsmilj blir den syltynne elastiske hudfoldens tilstand et sprsml om liv og dd. Denne vren ble ei pakistansk tenringsjente kvalt med en hyssingsnor p bryllupsnatta da ektemannen mistenkte henne for ikke ha hinnen p plass.

Forferdelig, ikke sant?

Den jomfruelige rbarhet

I enkelte land har ikke bare familien, men ogs myndighetene, legitim rett til kontrollere jentene. Irakiske domstoler utfrer tvangssjekk p kvinner nr ektemenn mistenker dem for ikke vre jomfru p bryllupsnatta. Disse sjekkene kan vre ddelige.

Men ikke engang i vesten kan jenter fle seg trygge. P 70-tallet gjennomfrte britiske myndigheter flere krenkende jomfrukontroll av asiatiske kvinner p flyplassen. Denne praksisen tok slutt, men for mange minoritetsjenter lever den videre i dag. Kanskje til og med p ditt lokale legekontor.

Fortsatt lider familier i fortvilelse nr de blir usikre p om datteren deres er jomfru. De vil ikke at en fremtidig ektemann skal bli mistenksom, og forsker da finne en lege som er villig til sjekke rbarheten hennes, selv nr hun bare er et barn.

Les ogs: Uberettiget fremmedfrykt?

Innlegget fortsetter under bildet. 

Vi er alle Masia Ibrahim str det p plakaten til kvinnen. Ibrahim er en egyptisk aktivist som har blitt utsatt for en jomfrusjekk. Foto: Sally Zohney/UN Women/Flickr

Svenske tilstander

I Sverige ble det skandale da TV4 avslrte hvordan leger, etter innvandrerfamiliers nske, tilbyr seg sjekke jenters underliv. Ogs nr jenta gjr motstand.

Sjekk av jomfruhinne har ingen medisinsk begrunnelse. Likevel blir minoritetsjenter alts utsatt for mydomskontroll i vrt naboland.

Jeg klikker grovt nr leger holder p snn. Nr de viser forstelse for ukultur, og anser det som grunn god nok til krenke en mindrerig jentes underliv. Da TV2 dekket den svenske legeskandalen, ble det psttt at slik praksis er straffbart i Norge.

Men det skjer likevel, og det blir oversett. Jeg vet personlig at det hender med jenter her i landet, og det ender opp med at de blir redde for oppske lege igjen - selv ved de enkleste forkjlelser.

Hvis skalt jomfrusjekk p barn virkelig er et lovbrudd i Norge, hvorfor foregr det da? Hvorfor roper panikkslagne minoritetsjenter etter veiledning p norske nettsider? Hvorfor skriver ei innvandrerjente i Dagbladet at hun som fjortenring fikk en tvangssjekk av underlivet hos fastlegen sin etter ha skrevet ordet pikk p et papir? Og hvorfor kan ikke engang ungdomsrdsgiveren p nett, Klara Klok, berolige ei jente som frykter at legen, etter familiens befaling, skal sjekke etter rifter i hinnekanten?

Dette bd p hodebry.

Les ogs: Hvorfor Ex Muslims of Norway?

Norsk praksis

Jeg kontaktet derfor lokale legekontor, og fikk raskt vite noe urovekkende. En resepsjonist fortalte om et foreldrepar som nsket en jomfrusjekk p datteren. Legen nektet gjennomfre underskelsen. Det fikk konsekvenser.

Resepsjonisten anbefalte meg kontakte Pasientombudet for f vite mer om slike saker. Pasientombudet fortalte at mindrerige jenter har rettigheter, men syntes det var vrient svare klart p sprsmlet mitt: Om snt er lov eller ei.

Jeg ble henvist videre til en jurist. Juristen sa at barn under 16 r, iflge lovverket, er umyndige i helsesprsml. Derfor flger leger ofte foreldrenes nske. Er man over 12 r, skal det tas hensyn til barnets egen mening, fortalte han. Men han visste om mange tilfeller hvor barn blir fullstendig oversett.

Barn er dessuten pvirkelige. Det er ikke vanskelig overbevise, tvinge eller true et barn til dra til legen og gjennomfre en slik sjekk. Hvor mye er da et samtykke verdt?

Jeg ble sendt videre til en ny jurist - hos fylkeslegen. Ogs han hadde trbbel med svare. Men han mente at sprsmlet mitt var viktig, og ville ta det opp internt. Her var det snakk om helse, liv og mulige overgrep utfrt av norske leger grunnet kulturell kompetansemangel, mente han. I hans yne burde jomfrusjekk behandles p lik linje med kjnnslemlestelse.

Men om det er lov, eller ikke? Jeg ble anbefalt kontakte Helsedirektoratet for f et klart svar. Han jeg snakket med der sa at skelyset burde rettes mot politikerne.

Tungsinnet tastet jeg nummeret til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Der tok en av fagdirektr over telefonrret. Han var nysgjerrig p om jeg skulle skrive en artikkel. Jeg sa jeg vurderte det sterkt, fordi det opprrte meg at ingen kunne svare p et enkelt sprsml.

Les ogs: Hun ble ikke nok voldtatt

Reservasjonsrett?

Det var like fr jeg gav opp, men jeg ringte til slutt til Barneombudet. Jeg forklarte at jeg hadde spurt alt fra resepsjonister ved lokale legekontorer til fagdirektrer i Helse- og omsorgsdepartementet, men fortsatt ikke var blitt noe klokere.

Barneombudet hadde ikke vrt bort i sprsmlet mitt tidligere, men fortalte at det sjekke om noen har en intakt jomfruhinne aldri kan gi svar p om de har hatt vaginalt samleie. Det finnes jenter som fortsatt har en jomfruhinne selv etter barnefdsler. Og det finnes jenter som har mistet hinnen etter noen r p rideskolen.

Jeg sa at rsaken ikke spiller noen rolle for disse jentene. Om det er blod p lakenet p bryllupsnatta, er det eneste som betyr noe. I verste fall betyr det forskjellen p liv og dd.

Mange jenter blir nemlig myrdet dersom slike tester ikke gir svaret man nsker. De kan faktisk risikere bli drept ogs nr foreldrene ikke stoler p resultatet. Noen unge jenter forsker beg selvmord etter en jomfrusjekkutfrt ved tvang.

Denne praksisen br ryste oss alle, for det er snakk om barn her. Norske leger skal ikke vre en del av kontrollregimet som minoritetsjenter utsettes for.

Kanskje er det her leger faktisk br ha en reservasjonsrett? Eller en reservasjonsplikt? Det br i alle fall eksistere et klokkeklart lovverk som forhindrer slike overgrep. Det gjr det tydeligvis ikke i dag.

Hijab og Smiths venners lange skjrt


 

Av Alf Gjsund, kommentator

I stedet for kritisere, terpet lreren min p retten til vre annerledes. Igjen og igjen.

Hvorfor m jentene i din familie alltid g med skjrt?

Jeg husker ikke ansiktet til fyren som presset meg opp mot veggen, bare latteren til dem som sto rundt. Og slagene mot ansiktet fordi jeg ikke svarte.

Innlegget ble frst publisert i Vrt Land. 

Jeg visste ikke hva jeg skulle si. Frst senere forsto jeg at rsaken var at skjrt var tekkelig for kvinner. Ikke korte skjrt, selvsagt, lengden mtte godt ned p leggen. Regelen gjaldt i prinsippet ikke sm jenter. Men alle brukte det fra skolealder, hvis ikke kunne det bli vanskeligere innfre senere.

P min side

Dette var en av mange regler som fikk ssknene mine og meg til skille oss kraftig ut p Lyshovden skole i Bergen. Jeg tror lreren min s at det var vondt for oss, men han kritiserte det aldri. I stedet terpet han igjen og igjen p retten til vre annerledes. At alle mennesker hadde krav p respekt, uansett livssyn.

Les ogs: Derfor m vi si nei til burkini-forbud

Denne lreren var p min side, mot mobberne. Han viste meg at samfunnet utenfor Smiths venner ikke bare var fiendtlig.

Jeg tror det finnes mange som ham. Unni Helland, for eksempel, humanetikeren som akkurat har avsluttet et langt yrkesliv ved Fjell skole i Drammen. I juni ble hun hyllet p NRK og i Drammens Tidende. Og p Facebook, av jenter med fornavn som Sahar, Fatma og Naila.

Mange av Hellands elever er vr tids Smiths venner. De m bre konsekvensene av familiens livssyn, inkludert regelen om kle seg tekkelig. P Fjell skole har hijab vrt plagget som markerer dette framfor noe.

Selv om Helland aldri ville brukt hijab, og dessuten er en av byens tydeligste stemmer for likestilling, sttter hun barna. Jeg synes det er viktig at forskjellighet vises frem, for da blir den ikke farlig. Det er mye viktigere hva du har inni hodet enn hva du har utenp hodet, sa hun da hun ble intervjuet av NRK Super.

Les ogs: Feministene vet ikke hvor ubehagelig dette er

Ny tone

Da jeg vokste opp, protesterte s godt som ingen mot foreldres rett til ta slike valg for barna sine. Kanskje fordi konservative kristne tross alt viderefrte tradisjoner som hrte til i Norge. Da plagget, religionen og kulturen ble annerledes, ble tonen en annen, selv om ideen bak er den samme.

Jeg synes det er viktig ta debatten om kvinners likeverd i religise miljer. Og om barns mulighet og rett til bli en del av det store, norske fellesskapet, ikke bare det lille religise.

Men det er kommet inn en ny tone, p tvers i politikken. I stedet for vre opptatt av inkludere, snakker vi stadig oftere om hva som er unsket.

Utvalget som i regi av Tankesmien Agenda har kommet med Ti bud for bedre integrering nsker nasjonale retningslinjer for hindre bruk av hijab i grunnskolen. Skoleledere skal arbeide systematisk mot dette, og formidle at dette ikke er nskelig til bde foreldre og barn. Barnevernet skal kobles inn ved indikasjoner p tvang.

Vr plikt

Mandag skrev Kaia Storvik i Vrt Land: Hvis det ikke er bra nok for mine barn, s er det ikke bra nok for naboens barn heller.

Det er en god holdning nr det gjelder vold og omsorgssvikt - ogs i vid forstand. Men det finnes grenser for et land som ikke vil bryte med religionsfriheten. En av dem gr ved foreldres rett og plikt til gi veiledning til barnet om livssyn.

Alle jeg kjenner bruker denne retten. Jeg har brukt den til be aftenbnn med ungene mine, komikeren Zahid Ali bruker den til fortelle sin snn at det er ett fett om han blir religis eller ikke, andre bruker den til fortelle ungene at gutter og jenter skal kle seg forskjellig.

Vi kan vre rykende uenig. Men det er vr plikt til inkludere disse barna og foreldrene i samfunnet, ikke fortelle dem at deres tro ikke hrer hjemme her.

Les ogs: Til alle kvinner som bruker hijab og til alle kvinner og menn som sttter bruk av hijab

Helt p egenhnd

Hva med Smiths venner? Muslimen Mohammad Osman Rana stilte sprsmlet da han diskuterte saken i Dagsnytt atten med utvalgsleder Brd Vegard Solhjell. Han fikk ikke svar, men kan f det av meg:

Neste generasjon foreldre og ledere i Smiths venner tok tak i saken, helt p egenhnd. De var kloke nok til fase ut de gamle identitetsmarkrene som gjorde livet vanskelig for barna deres. De gjorde det ikke ved hylydt ta avstand fra tidligere ledere, slik jeg nok hadde foretrukket den gangen. Det ville aldri fungert. I stedet stttet de retten til velge selv og oppmuntret dem som brukte den.

Noen ganger ser jeg ungene deres p de lokale fotballturneringene. Jeg kjenner dem ikke lenger igjen p klrne, men p foreldrene deres.

Da har jeg lyst til fortelle dem hvor heldige de er som fr lov til vre en del av det store vi.

Det ville aldri skjedd dersom det offentlige forskte tvinge dem. Garantert.

Innvandring og kriminalstatistikk


 

Av Sigmund Hov Moen, hyskolelektor og frilansjournalist med fast spalte i Klassekampen. 


Den store forskjellen p Aslak B og de fleste andre nr det gjelder saken om hvem som er over-representert i norske rettssaler, er at nr Aslak B kanskje har har tatt munnen litt vel full og mter motbr i media s har han prompte hele Dagsavisredaksjonen i ryggen. Han blir sgar midtsidepike, og fr tildelt nr ubegrenset plass i avisa dagen etter.

Les ogs: Aslak Borgersrud skaper klima for mer rasisme, ikke mindre

En plass han stort sett fyller med fortelle hvilket flott og inkluderende menneske han er. Og toleranse kan bde han og jeg vise. Vi sitter begge noenlunde trygt p vre tuer. Herfra ser vi fra vr sareptakrukke - eiegode og vel gjennomtenkte tanker ut over den ofte villfarne allmuen. Ingen ordfattige og krigsskadde jobber i Dagsavisen, meg bekjent. Og den uvanlig ressurssterke Borgersrud trenger ikke bekymre seg over bli utkonkurrert av vre nye landsmenn, slik f.eks. en taxisjfr her i byen m.


Jeg tipper tvert imot at hans omgangskrets teller likesinnede, rimelig velutdannede folk, muligens spektakulrt krydret med passende multinasjonale innslag. Og du verden s enkelt det hadde vrt om hele verden hadde vrt slik. 
Men som Aslak sjl muligens husker, eller har hrt om; store og sm mindretall er ofte regelen og ikke unntaket. I den saken vi her snakker om er mindretallet kanskje 10 ganger strre enn de mindretall han sjl engang muligens tilhrte og krevde respekt for.

Les ogs: Nr svenskesyken gjr deg dummere enn du er.


For her til lands fins det gud skje lov fortsatt et meningsmangfold. Var det ikke et av Vestens store idealer som en gang sa at der alle tenker likt tenker ingen srlig mye? Litt paradoksalt i et land som  betrakter seg sjl som et mnsterdemokrati, er det kanskje at s mange som 99% aldri har skrevet en linje i en avis eller har tilkjennegitt meninger i en offentlig debatt.  Mediebildet beherskes av forbausende f, men tilsvarende meningssterke aktrer. Men det betraktes som uinteressant fordi demokratiets kvalitet mles blindt ut fra valgdeltagelsen.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Aslak Borgersrud

Vi har akkurat i disse dager muligheten til studere hvor presist dette mlet er, under valgkampen hos en stor alliert. Men det er ikke alltid media fr det slik de vil. Jeg husker enn godt EU-avstemningen i 1994. Den gangen var bde pressen og et stort flertall av landets frende politikere av den oppfatning at medlemskap i EU var et must. De fikk nesten rett, men bare nesten. Ogs den gang ble det i rene som fulgte, viktig for flertallet ta hensyn til de 47% som nsket medlemskap. Og du skal se at det var noe lignende som skjedde i Storbritannia ogs og som frte til det mye omtalte Brexit.

Les ogs: Uberettiget fremmedfrykt?


Om en ser deg rundt i Europa s kan en ikke unng legge merke til at skepsisen mot masseinnvandring slik vi har sett de siste ra er stor. I de fleste land vi vanligvis sammenligner oss med har denne skepsisen frt til partidannelser. Det er muligens ikke overraskende at denne skepsisen, ofte kalt fremmedfrykt, er strst i verdensdelens nordlige utkanter?


Det er kanskje ogs betimelig minne om at Norge liker vise seg frem som et land med sm forskjeller p fattig og rik. Jeg husker fortsatt AP-hvdingen Hkon Lie som i en 1.mai-tale, med sedvanlig malmrst, minnet forsamlingen om at den tid var forbi da husmannen sto med byd hode og hatten i handa nr storbonden red framom! Men er det s sikkert at den tida er forbi?

Dersom vi ikke lykkes bedre med den skalte integreringspolitikken enn vi har gjort s langt, er det mange som mener at vi om 20-30-40 r vil ha en ny underklasse. Husmenn fra den 3. verden som pleier oss, vasker husa vre, feier gatene, gr med avisene vr?. Det er ingen tjent med. Og det er ikke sikkert at den raljering som Aslak Borgersrud demonstrerer i denne minidebatten gagner saken, hverken hans, eller hans meningsmotstanderes.

Til deg som stjal sykkelen min - takk!

Denne sykkelen er livsfarlig. Foto: Privat

Av Ruben Myrvang

Til deg som stjal sykkelen min utenfor Fresh Fitness i Ski onsdag. Dette er ikke noe rant eller etterlysning, mer en bekymringsmelding.

Som du sikkert la merke til var ikke sykkelen lst. Dette har jeg ikke gjort de siste 6 mnedene, da man kan kvalifisere den som en ddsfelle. Regner med at du har merket at bremsene lider av et ekstremt tilfelle av fiks det selv syndromet.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Ruben Myrvang. Foto: Privat

Jeg vurderte la sykkelen vre hjemme da bakhjulet har falt av de siste to ukene. Dette kan vre en blanding av at den har sttt ute i alle rstider i flere r og generelt drlig behandling av tidligere eier. Jeg hper inderlig du bruker hjelm og beskyttelse.

Personlig hper jeg du fr mer glede av denne enn meg, er faktisk smigret over at du valgte akkurat min. Fler du har gjort meg en tjeneste.

Gratulerer med ny sykkel buddy! I'm not even mad.

Sykkelen ble stjlet untenfor Fresh Fitness i Ski p onsdag.



 

Innlegget ble frst publisert p Facebook. 

Fakta om innvandrer-kriminalitet


 

Av: Harald T. Nesvik, parlamentarisk leder Fremskrittspartiets stortingsgruppe

Sommerens hendelser har p nytt aktualisert behovet for mer pen debatt om ubehagelige samfunnsforhold som asylinnvandring og kriminalitet. Igjen ser vi at situasjonen er kommet lengst i Sverige som i lpet av de to siste rene har tatt i mot 244 000 asylskere. Dette uten noen form for pen og rlig debatt om konsekvensene av asylpolitikken. Men noen av resultatene kan vi se, da de motvillig rapporteres i svenske media. Nesten daglig hrer vi fra Sverige om overgrep mot kvinner, bilbranner og n sist drapet p en tte r gammel gutt med hndgranat i Gteborg.

Nettavisen har omtalt saken her: Gutt dde i hndgranat-angrep i Gteborg

Nr vi samtidig vet at Arbeiderpartiet under Jonas Gahr Stre har dreiet asylpolitikken i svensk retning, reagerer vi med bekymring p Stefan Lvens tale p AUFs sommerleir, hvor han sammenliknet utfordringene i kjlevannet av asylinnvandringen med digitalisering av samfunnet. Sammenligningen er en god illustrasjon p hvor langt ned i sanden svenske politikere har begravd sine hoder.

Over halvparten av alle varetektsfengslede hadde utenlandsk statsborgerskap

Nettavisen har omtalt tallene her: Her er tallene p utlendinger og kriminalitet

Samtidig er det et godt tegn for det norske debattklimaet at en modig norsk politiinspektr trr ta den personlige belastningen med si fra om sine bekymringer om asylinnvandring og kriminalitet.

Her er kronikken til politiinspektr Thomas Utne Pettersen: Uberettiget fremmedfrykt?

SSBs statistikk viser ogs at politiinspektren har rett i sine bekymringer. I 2014 hadde for eksempel 32 prosent av de innsatte i norske fengsler og 57 prosent av varetektsfengslede utenlandske statsborgerskap. Blant de som var fengslet for narkotikalovbrudd hadde 46 prosent av alle innsatte og 74 prosent av alle varetektsfengslede utenlandsk statsborgerskap. (ekstern lenke til SSB). Med slike tall er det urovekkende at det ikke er flere enn politiinspektren fra Haugesund trr st frem med sin bekymring.

Vi trenger mer og bedre fakta om innvandring og kriminalitet

En klar svakhet ved SSBs kriminalstatistikk er at gruppen norske statsborgere omfatter bde innvandrere og norskfdte med norsk statsborgerskap. For at vi skal f bedre oversikt over konsekvensene av asylinnvandringen for kriminalitet har vi derfor bedt SSB om utarbeide statistikk om straffede etter innvandringskategori (innvandrere og norskfdte) og landbakgrunn, slik som Danmarks statistikk.

SSBs gir imidlertid data om landbakgrunn i en rapport fra 2011 og denne viser at innvandrere fra typiske asylland er sterkt overrepresentert. Innvandrere fra Somalia, Irak, Iran og Afghanistan hadde for eksempel mellom 3 og 4 ganger hyere hyppighet for siktelser for voldslovbrudd i perioden 2001-2005 enn vrig befolkning, korrigert for alder og kjnn. De ukorrigerte tallene viste en overrepresentasjon p mellom 5,5 og 7,5.   

penhet om slike fakta er helt sentralt for unng at ogs Norge gr i svenskefella. FrP i regjering skal vre en garantist for at dette aldri skjer i Norge.

Voldtekt: Uheldig fyllerr eller grov kriminalitet?

Lisa Arntzen (til venstre) er pressekontakt i Dixi, som jobber mot voldtekt. Hanne Kristin Rohde har jobbet i politiet i 25 r og jobber n som forfatter. Foto: Privat

Av Lisa Arntzen og Hanne Kristin Rohde

Elin rjaster har rett til definere sine egne opplevelser slik hun gjr i Morgenbladet, men det m ikke generaliseres til gjelde alle voldtektsutsatte. Det stemmer at ikke alle utsatte blir traumatisert, men det motsatte er dessverre veldig utbredt og alvorlig.

Les ogs: Det er p tide gjenreise forskjellen p fyllerr og voldtekt

En av ti kvinner har blitt utsatt for voldtekt i Norge. Bare 11% oppsker medisinsk underskelse eller behandling den frste tiden etterp. Nesten en tredjedel har aldri fortalt noen om voldtekten og bare ti prosent velger anmelde. P toppen av det hele rapporterer utsatte selv om drligere psykisk helse og kt niv av angst, depresjon og posttraumatiske reaksjoner. Dette viser den nasjonale forekomststudien fra NKVTS.

Problemet er alts ikke at unge jenter lper rundt og roper voldtekt s snart de har mistet jomfrudommen. Voldtektsoffer er ingen attraktiv merkelapp. Det store folkehelseproblemet er at seksuelle overgrep rammer s mange, bde kvinner og menn, uten at samfunnet evner beskytte dem.

Hvert r mter DIXI Ressurssenter flere hundre voldtektsutsatte. For disse menneskene var ikke dette en erfaring p veien fra barn til voksen, slik rjaster skriver. Noen utsatte forteller at de har forskt glemme hendelsen, men at flashbacks og mareritt trenger seg p. De tar kontakt fordi de har det vondt og trenger hjelp. Da er det vr plikt, som hjelpeapparat og som samfunn for vrig, ta dem imot. Mange klarer seg bra med tiden, mens andre sliter mye og lenge.

Les ogs: Korte skjrt og ulste drer

I revis har debatten om voldtekt blitt avsporet av synsing om hva som egentlig er voldtekt og hvem som er et verdig offer. Slike diskusjoner holder kvinnens rettigheter nede. Voldtekt er et utbredt folkehelseproblem, og n m ogs den offentlige debatten handle om hvordan vi skal endre holdninger.

Det finnes ingen grsoner mellom frivillig sex og voldtekt. Det er faktisk slik at dersom kvinnen ikke uttrykkelig samtykker eller hun ikke er i stand til avgi et troverdig eller frivillig samtykke, da m mannen holde seg unna. Det er underlig at s mange mener at samtykke er s vanskelig, nr det ikke er n eneste person som har sttt fram og sagt at de selv har problemer med forst forskjellen. Ja er ja. Nei er nei.

Fyllerr, rjaster?

Skal dette bli det nye rbarhetsargumentet som teller i formildende retning? Hun var jo s full. De var jo fulle begge to.

Voldtekt er en kriminell handling, den kan aldri unnskyldes som fyllerr.

La oss eksemplifisere fordommen som ligger innbakt i vold mot kvinnen med et ran mot en mann:

En pen ung mann gr en smule usttt ned Karl Johans gate en sommerkveld etter en runde p byen. Plutselig dukker det opp en person bak ham.
-Hei du! Du lovte gi meg Rolex-klokka di. Ikke stikk fr jeg har ftt den!
-Det var en fleip. N vil jeg hjem.
-Sagt er sagt.

Les ogs: Hun ble ikke nok voldtatt

I neste yeblikk er mannen trengt opp mot en vegg med en kniv mot halsen og blir fraranet klokka. Han har alts tidligere p kvelden lovet bort klokka. Men n vil han ikke gi den bort lenger. Skal dette vre formildende omstendighet? Er en handling eller en uttalelse i fylla en formildende omstendighet?
Ingen spr heller: Hvorfor hadde han egentlig klokke p seg?
Gjerningsmannen tar med seg lommeboka hans ogs.
Hvorfor hadde han lommebok med seg?
Og hvorfor gikk han der alene p Karl Johan?
Sprsmlene i eksemplet taler for seg: Vi kan ikke la fordervede holdninger definere hvor mye en kvinne skal tle. Det er en menneskerett ikke bli utsatt for kriminalitet. Enten du er kvinne eller mann.

Les ogs: Jeg tror ikke folk helt forstr hva en voldtekt gjr med noen

S kjre Elin rjaseter, hvis du leser dette:

Du skal selv f definere og forvalte dine egne opplevelser slik du mener er rett, men ikke definer andres uten ha snakket med dem frst. Vi vet om en forsker som har snakket med mange utsatte, og hun disputerer om dette 1. september. Hper vi ses her!

Innlegget ble frst publisert p Hanne Kristin Rohdes nettside.

Hvorfor Ex Muslims of Norway?



Av Lily Bandehy og Cemal Knudsen Yucel 

Innlegget ble frst publisert p Utrop

I dagens verden skjer det grusomheter, urettferdighet, undertrykkelse og drap i islams navn, mens majoriteten av muslimene forholder seg stille og ikke gjr noe opprr av strre betydning.

Det er fortsatt livsfarlig st fram som frafallen i de fleste muslimske land, og her i Vesten kan man ogs oppleve utstting, hets og trusler i de forskjellige muslimske miljer og fra nr familie. Mange er redde for st fram som eks-muslimer eller ateister. Islam godtar at en jde eller kristen forlater sin religion for konvertere til islam, men nekter samtidig en som er "fdt" muslim til forlate islam.

Ex-Muslims of Norway ble opprettet p Facebook for drye to mneder siden og har frem til n oppndd over 2000 likes,. Via Facebook fr vi opp statistikk om at vrt budskap nr ut til ca. 70.000 personer ukentlig. Vi har ftt mange positive stttemeldinger fra unge eks-muslimer og etniske nordmenn, men vi hrer ogs om folk som ikke tr ikke like siden vr p grunn av frykt for bli oppdaget av bekjente. Det gjelder spesielt muslimer.

Ex-Muslims-bevegelsen er en global opprrsbevegelse som nsker ppeke problemene med islam og dens ideologi i hp om at den skal moderniseres og uskadeliggjres. Vi nsker bidra til opplysning og pne veier for fritenkning, kritikk, sprsml, kunnskap og forskning nr det gjelder islam.

Ny opplysningstid
Vi kaller oss eks-muslimer fordi vi ikke er ferdige med islam fr den blir modernisert eller kastes i historiens sppelkasse ? islam lever ikke i samtiden. Det er ogs veldig viktig at vi ikke snur ryggen til vre medsstre og brdre som fortsatt lever under et islamsk styresett, og som blir fratatt sine grunnleggende friheter, noe som gjelder spesielt for kvinner. Religion m vre en privatsak for hvert enkelt individ og deretter tilpasse seg demokratiet og dagens moderne verdier.

Organisasjonen Ex-Muslims of Norway ble registrert 6. juli 2016. Denne organisasjonen ble frst og fremst etablert for gi stemme til eks-muslimer, fremme normalisering av religis frafallenhet, vre et talerr for eks-muslimers rettigheter nr det gjelder leve uten religion, samt ppeke ndvendigheten av sekularisme.

Vi lever i en opplysningstid hvor informasjon skaper, fremmer og utvikler humanisme, ogs i muslimske miljer. Derfor tror vi at opplysningstiden i sin tur vil gi et enda mer desperat behov for et stttesystem for eks-muslimer.

Vi representerer utallige andre som ikke er villige til st pent frem som eks-muslimer p grunn av truslene de kan motta. Iverste fall kan man straffes med dden i land som er underlagt islamsk lovgivning.

Ex-Muslims of Norway bestr av ateister, fritenkere, humanister, agnostikere og tidligere muslimer som tar et standpunkt for universelle rettigheter og sekularisme.

VI ER IMOT:

* Alle former for umenneskelige handlinger, diskriminering og overgrep som skjer i religionens navn og som tolereres som del av kulturrelativismen.

* Religise skikker, regler, seremonier eller aktiviteter som er uforenlige med eller krenker andres rettigheter og friheter.

* Restriksjoner p betingelsesls frihet for kritikk av religion.

* Innblanding fra familiemedlemmer, slektninger, eller offentlige myndigheter i privatlivene til kvinner og menn og i deres personlige, emosjonelle, seksuelle relasjoner og seksualitet.

* Enhver form for konomisk, materiell eller moralsk sttte fra staten eller statlige institusjoner til religion og religise aktiviteter og institusjoner.

* Alle former for religise skremsler og trusler.

* Kjnnslemlestelse av jenter og forhudslemlestelse av gutter.

* Tvangsekteskap og arrangert ekteskap.

* Barnehijab, nikab og burqa.

* Segregering av kjnnene.

* Flerkoneri.

* Blasfemilover.

VI STR FOR:

* Yttringsfrihet, likestilling, menneskerettigheter.

* Religionsfrihet, humanisme, og ateisme.

* Frihet til kritisere religionen, guden, profeten eller uansett ideologi.

* Separasjon av religion fra staten og juridiske og utdanningssystemet.

* Avskaffelse av alle restriktive og undertrykkende, kulturelle som religise skikker som hindrer og motsier kvinnens uavhengighet, frie vilje og likestilling.

* Beskyttelse av barn fra manipulasjon og religionsmisbruk fra religise institusjoner.

Vil fortelle om islam
Vi, ikke troende, atheister, og eks-muslimer i Norge forsvarer aksepten av religis dissens, fremmer sekulre verdier, og har som ml redusere diskriminering overfor dem som forlater islam.

Som del av vr oppgave vil vi heve stemmene og idene fra eks-muslimer, og vil tilbyr en nyansert innsikt i islam fra tidligere muslimer.

Vi vil motvirke isolasjon overfor eks-muslimer ved fremme fellesskap og stttenettverk. Vi vil opplyse om den islamske ideologiens "hellige skrifter", teologi, kultur og ukultur fra islamske kilder for avslre brutaliteten, urettferdigheten og undertrykkelsen med denne religionen for skape et sunt og opplyst samfunn og for bidra til pne for reformasjon.

Ex Muslims of Norway vil delta i offentlige debatter via avisinnlegg, pne konferanser, intervjuer i media, egne arrangementer for fremme likestilling, integrering, ytringsfrihet og menneskerettigheter.

I fremtiden vil vi i tillegg publisere brosjyrer og andre publikasjoner med opplysningsforml for fremme vre saker/standpunkter. I tillegg er lederen av Ex Muslims in Norway invitert til Secular Conference London i 2017 for tale om ytringsfrihet sammen med flere andre profilerte ateister som Richard Dawkins, Maryam Namazie og Lawrence M. Krauss.

Takk for sttten!
Vi vil ogs benytte anledningen til takke alle de som sttter oss, flger oss p Facebook, sender oss meldinger og de som nsker bli medlemmer og stttemedlemmer i framtiden. Vi setter stor pris p deres engasjement og sttte da dette gir oss stor arbeidslyst og glede da vi faktisk ser at vi bidrar til snu skuta rett vei. Ex Muslims of Norway har behov for mer sttte, ikke bare fra eks-muslimer, men ogs fra resten av befolkingen.

Alle er hjertelig velkomne til melde seg inn som stttemedlemmer, og vi oppfordrer ogs til flge oss p Facebook.

Det er p tide gjenreise forskjellen p fyllerr og voldtekt

Foto: Frida Marie Grande

Av Elin rjaster, samfunnsdebattant

Jeg hadde faktisk glemt det, men jeg ble voldtatt noen ganger som tenring. Voldtekt etter dagens juridiske forstelse. Det var ingen Hemsedal-opplevelse med tre menn mot en jente p overdose. Nei, det var sex mellom noenlunde jevnbyrdige personer der begge var overstadig beruset. Men like fullt voldtekt etter Hyesteretts tolkning av paragraf 192 i straffeloven.

Innlegget ble frst publisert i Morgenbladet.

Det var en del av dannelsesreisen fra barn til voksen feste hardt med eldre gutter. Men hendelser jeg opplevde som mislykket fyllerr, opplever noen av dagens jenter - slik hendelsene legges frem - som traumatiserende overgrep. Hemsedal-saken var spesiell: Den burde vrt anket til Hyesterett, slik Hans Fredrik Marthinussen argumenterte for i Bergens Tidende 7. august. Men det br ikke skygge for det store bildet, og det er at voldtektsbegrepet blir tolket svrt vidt, dels i offentlig debatt, og dels i dagens lovverk.

Les ogs: - Jeg ble voldtatt

De nye ungjentenes flsomhet er godt beskrevet av en anonym innsender i Aftenposten 12. august under tittelen Jeg var ikke et offer for omstendigheter helt utenfor min kontroll. Situasjonen som beskrives, er klassisk, hun skriver at hun vil litt, s vil hun ikke likevel, han blir ubehagelig pgende, men det skjer ingen penetrasjon. Han ender med kalle henne hore og snerpete fitte. S sovner han. Jenta beskriver hvordan hun i mneder etter sulter seg fordi hun forakter kroppen sin etter hendelsen, ligger hulkende i fosterstilling, gr til psykolog, og at psykologen mener hun br anmelde gutten for voldtekt.

Les ogs: Korte skjrt og ulste drer

I den briljante boken Melankolske rom av idhistorikeren Karin Johannisson viser forfatteren hvordan psykisk lidelse ogs er et speil av samfunnets konvensjoner og idealer. Mitt sprsml er om den nye konvensjonen er at enhver unsket seksuell situasjon, ogs fra gutter du samme kveld kysset villig, er traumatiserende? Og at enhver krangel om sex underveis under aktens utvikling er en eksistensiell katastrofe? I s fall har vi skapt en ny type flsomhet ingen er tjent med.

Jeg skal ikke vre s tff i trynet at jeg later som om unsket fyllesex var helt greit. Jeg var lei meg i flere dager etterp. Men s hendte nye ting, nye venner, nye fester, og ikke minst nye og mer interessante gutter. Jeg glemte og gikk videre, litt mer erfaren, slik man br bli p veien fra barn til voksen.

Rapporten Voldtekt i den globale byen fra Oslo politidistrikt i 2011 deler voldtekter i fire typer, hvorav festrelaterte voldtekter er en av dem. En festrelatert voldtekt kan vre at en mann og kvinne kliner, fr hun kollapser p sofaen og han, i hennes versjon, s tar seg til rette. Graden av frivillighet og gjensidighet mellom to overstadig berusede personer skal s, mange mneder etterp, avgjres i en rettssal.

I Lov og Rett nummer 10/2013 har politimesteren i Vestfold politidistrikt, Rune Brd Hansen, en gjennomgang av straffen for voldtekt. Et av hans poeng er at straffene for grove voldtekter og festrelaterte voldtektene er altfor like. Massiv bruk av sadistisk vold straffes med bare noen mneder mer enn der to tenringer drikker seg kanon p samme fest og roter det til for hverandre.

Les ogs: Hun ble ikke nok voldtatt

Postulat av typen enhver voldtekt er like alvorlig har ftt rde grunnen uimotsagt, skriver Hansen. Resultatet for gutten som blir anmeldt etterp og fr en lang dom kan vre totalt deleggende, slik artikkelen gir eksempler p. Det man oppndde med lovendringen i r 2000, var at grsonetilfellene ble straffet langt hardere, mens straffen for de r, sadistiske overfallsvoldtektene fortsatt er pfallende lave.

Allmennlegen Elisabeth Swensen skrev i Klassekampen 30. november 2014 at det [er] skapt en sannhet som sier at det aller verste som kan skje et menneske er bli utsatt for ufrivillig sex. Det mine pasienter forteller meg vitner om at dette er langt mindre entydig. Erfaringsmessig plasserer veldig mange seksuelle opplevelser seg i grsonene mellom lyst og skam, ekstase og nederlag, makt og avmakt.

Swensen fortsetter: Mannen som tar seg til rette overfor en hjelpels, avmektig, vettskremt kvinne p pen gate kan aldri bortforklare sin skyld med hennes pkledning eller promille. misforst signalene fra en halvnaken, tilsynelatende inviterende, beruset kvinne som du tror du kjenner og som har klint med deg de siste to timene, er p nesten alle mter annerledes. [?] formidle dette til ungdom av begge kjnn heter ikke legitimering av overgrep, men erkjennelse av faktiske forhold.

Les ogs: Jeg tror ikke folk helt forstr hva en voldtekt gjr med noen

Jeg var en nysgjerrig tenring som festet mye og kom helskinnet fra det. Hadde jeg kommet like helskinnet fra det i dag? Eller hadde jeg blitt traumatisert gjennom konvensjonen at all ubehagelig sex er traumatiserende? At det hadde hendt meg noe veldig spesielt og veldig grusomt?

Livet er fullt av drlig sex, srlig nr man er ung. Det er p tide gjenreise forskjellen p fyllerr og voldtekt.

 

 

En TV for fremtiden

Av Birgit Bjrnsen, leder for Bredbnd og TV, Telenor Norge/Canal Digital Kabel



(Foto: Telenor)

Med jevne mellomrom kan man lese den ene spdommen etter den andre om TV-ens framtid, men bare n ting er sikkert: TV-plattformen str sterkere og utvikles mer enn noen gang.

Dersom man er ekspert og skal sp om TV-ens framtid er det i alle fall en forutsetning at man holder tungen rett i munnen nr det gjelder begreper og teknologier. Men at dette er vanskelig har vi ogs full forstelse for - utvikling innen TV-plattformer, fiber- og kabelteknologi har nemlig aldri gtt raskere og vil heller ikke avta i tiden framover. Det er ogs derfor vi hvert r gjr store investeringer i utvikle tilbudet og tjenestene til vre kunder, nettopp for at de kan f det innholdet de nsker, levert p den mten man nsker bde i dag og i framtiden.

Begrepsforvirring til tross; om noen ser et slags mrke i TV-tunnelen ser det betydelig lysere ut for oss og vre kunder. Vi er mer enn noen gang stolte over TV-plattformen T-We som vi tilbyr kundene ? som igjen brukerne av dette tilbudet sier de er veldig fornyd med. Og det beste av alt: Vi er enda bare i starten med tanke p de muligheter for utvikling, innhold og tjenester som kommer.

Noen eksperter ser mrkt p framtiden for kabel-TV. Birgit Bjrnsen imtegr her spdommene.

Kort fortalt: vre kunder vil ha gode opplevelser, innhold og tjenester levert hjem til seg gjennom TV-tilbudet, uavhengig av p hvilken kabeltype eller teknologi dette leveres. Og for at det ikke skal vre noen tvil kan vi forsikre alle om at vi til enhver tid investerer betydelig i og oppgraderer nettet slik at man er rustet for overfre den enorme kapasiteten som er ndvendig for levere et rikt utvalg av hydefinisjons direktesendt TV, on demand-innhold og ​​Internettjenester med kapasitet p mange hundre Mbps (og i nr fremtid ogs Gbps). Uansett hva fremtiden bringer av tjenester og hvordan de leveres, s er kabel TV-nettene svrt godt rustet til levere kapasiteten som kreves.

Vi gleder oss allerede til TV-fremtiden sammen med vre kunder!

(Innlegget er en kommentar til denne saken, publisert p Nettavisen onsdag, Eksperter ser slutten p kabel-TV)

Farlig fremmedfrykt

Foto: Gunvor Saltvik

Av

Thomas Utne Pettersen skriver p kronikkplass i Haugesunds Avis (HA 11.08) at det norske folks fremmedfrykt overfor flyktninger og asylanter er rasjonell og berettiget. Dette som en kommentar til ytringer fra filosof Hein Berdinesen (HA 22.07), som hevder at solidariteten og de humanistiske verdiene etter 22. juli 2011 er erstattet av frykt og kynisme.

Innlegget ble frst publisert i Haugesunds Avis.

Intervjuet av Berdinesen sto p trykk p dagen fem r etter den grufulle terroren p Utya og i regjeringskvartalet; da en etnisk norsk mann utfrte massedrap p uskyldige i et omfang som savner sidestykke i norsk etterkrigshistorie. Gjerningspersonens uttalte motiv var ramme det multikulturelle Norge. 22. juli 2011 var dagen det norske folk fikk oppleve fremmedfryktens ytterste konsekvens.

Les ogs: Uberettiget fremmedfrykt?

pst at fremmedfrykt overfor asylskere og flyktninger generelt er rasjonelt og berettiget, basert p at enkeltindivider, lselig omtalt som utlendinger, begr kriminelle handlinger, framstr kunnskapslst og skremmende.

Iflge FN er over 60 millioner mennesker p flukt i 2016, flere enn noen gang siden andre verdenskrig, og det meldes om at tallet p btflyktninger som dr under reisen over Middelhavet har kt kraftig. Nr kronikkforfatteren i et pflgende intervju bombastisk slr fast at asylbegrepet misbrukes og at det er konomiske migranter som kommer til landet, str dette i klar kontrast til virkeligheten.

Norge har undertegnet Flyktningkonvensjonen. Med dette har nasjonen ptatt seg et ansvar for ta imot og hjelpe mennesker i nd. Alle mennesker har rett til bli behandlet som enkeltindivider, og hvert individ som mener ha rett til vern som flyktning har rett til ske om asyl. Asylskere er sledes brere av grunnleggende rettigheter.

Les ogs: Thomas Utne Pettersen - alias Erasmus Montanus

Begrepet flyktning, slik det defineres i Flyktningkonvensjonen, er en som med rette frykter forflgelse p grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller p grunn av politisk oppfatning. En flyktning er alts en som av norske forvaltningsmyndigheter vurderes til ha behov for beskyttelse og som med rette oppholder seg i landet.

Jeg er enig med kronikkforfatteren i at publikum har krav p f vite om de utfordringene politiet str overfor. belyse dette med statistikk kan ogs vre nyttig. antyde at det skulle vre hemmelighold rundt dette, setter jeg imidlertid sprsmlstegn ved. Statistisk sentralbyr (SSB) uttaler p sin nettside at innvandring og innvandrere er det enkeltomrdet de leverer mest materiale til. Slike tall og resultater skal imidlertid brukes med omhu. De kan lett mistolkes - og i verste fall manipuleres.

Les ogs: - Jeg bryr meg ikke om det er asylskere eller nordmenn som begr voldtekt, det er like galt uansett

Innlegget fortsetter under bildet.

Politiinnspektr Thomas Utne Pettersen

Utne Pettersens henvisning til statistikk og historier fra egen hverdag, hvor det verken tas hyde for nyanser eller forklaringsmodeller, framstr tendensist og lite etterprvbart for leseren. Nr han videre blander begrepene asylanter og flyktninger sammen med sekkeposten utlendinger, er dette svrt problematisk, og bidrar definitivt ikke til skape den opplyste asyldebatten kronikkforfatteren savner.

Statistikken danner ikke grunnlag for frykt. Bildet SSB skisserer er at de fleste gjerningspersoner, straffede og fengslede, er personer uten innvandringsbakgrunn - og at det norske samfunnet er tryggere enn p lenge.

Statistikken viser dessverre ogs at det i hovedstaden har vrt en markant kning p et felt: hatkriminalitet.

Politidirektoratet har uttalt at flyktningstrmmen gjr det ndvendig ke kompetanse p hatkriminalitet i alle politidistrikt. Allerede dagen etter Utne Pettersens kronikk meldte Sr-st politidistrikt fra om det de definerte som alvorlig hatkriminalitet, idet unge menn skal ha gtt til brutalt angrep p mennesker i en romleir p Grenland. Systematisk opplysningsarbeid fra politifaglig hold vil etter min vurdering vre viktig for forebygge denne typen overgrep. Det er bekymringsfullt tenke p hva oss-og-dem-retorikken Utne-Pettersen anvender kan danne grobunn for. Uttalelser p sosiale medier har vist at innvandringsfiendtlige rster tar kronikken til inntekt for sin ideologi. Jeg hevder ikke at Utne-Pettersens intensjon har vrt bygge opp under et hat mot fremmede, men gitt kommentarens betente innhold og spissformuleringer (ref: Kvinner og barn ofres p asyl- og flyktninginstituttets alter), er dette en konsekvens han burde ha tatt hyde for.

Utne Pettersen uttrykker seg i henhold til kronikkens undertekst p egne vegne, hvilket han er i sin fulle rett til. Hans synspunkter kan imidlertid ikke lsrives fra hans stilling som politiinspektr i Sr-Vest politidistrikt, idet hans pstander tar utgangspunkt i eksempler fra egen hverdag som politijurist. I kraft av sin stilling nyter han stor tillit hos befolkningen. Nettopp derfor m man stille strenge krav til saklighet og nyansering av grunnlaget han bygger sine resonnement p. Politiet er avhengig av tillit hos alle deler av befolkningen for kunne utfre sine oppgaver. Jeg frykter dessverre at enkeltutspill som dette kan svekke tilliten til politiet hos dem som fler seg mistenkeliggjort.

Norsk politi er ikke forbeholdt norske statsborgere. Politiet har plikt til etterforske kriminelle handlinger uavhengig om det er norske eller utenlandske borger som rammes av eller utfrer en kriminell handling.

Etter min erfaring fr politidistriktene tildelt ressurser ut fra den saksmengde de m hndtere. Det er beklagelig at Utne Pettersen opplever at ressursene ikke strekker til, men det er noe han br ta opp med ledelsen, snarere enn skyve ansvaret over p andre.

Europardet pviste i 2010 en kende tendens til diskriminering og rasisme. Slike holdninger bunner ofte i utbredte feiloppfatninger av etniske minoriteter, og vi vet at fremmedfrykten ofte ker i konomiske nedgangstider. Selv om Norge ikke er like hardt rammet som resten av Europa, m ogs vi ta ansvar for vre holdninger overfor medmennesker, uavhengig av etnisk opprinnelse, religis overbevisning eller kriminelt rulleblad.

At innvandring medfrer utfordringer sier seg selv. Det mest kriminalitetsforebyggende tiltaket i den sammenheng vil vre srge for god integrering.

Samfunnsdebatt er viktig, og det kan vre legitimt se p bde positive og negative sider ved innvandring, inkludert konsekvenser for landets kriminalitet og konomi. Videre kan man ha ulike ideologiske utgangspunkt nr innvandring skal diskuteres, men en forutsetning for konstruktiv meningsutveksling er at fakta blir framstilt p en nyansert og objektiv mte.

Verdenshistorien har vist hvilke tragiske konsekvenser det kan f om hat mot minoriteter fr sl rot. For si det med humanisten og dikteren Arnulf verlands ord:

Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til g der og glemme!

Vi trenger ikke NRK som en maktfaktor i samfunnet

Oslo 20160730.NRK Marienlyst er NRKs hovedkontor, og ligger p Marienlyst i Oslo. Adressen er Bjrnstjerne Bjrnsons plass 1. Kringkastingshuset, ogs kalt Radiohuset eller
Foto: Foto: Lise serud / NTB scanpix/Privat

Av Carsten Neraal, Venstre-mann

Norsk Krastkringkasting - NRK (Et sitat fra Olsenbanden jr p rocker'n hvor Torvald Maurstad spilte kringkastingssjef og uttalte Kringkastingen p 17 forskjellige mter.)

Samfunnet endrer seg, og vi merker det ikke en gang. Er det ikke rart. Sprket forandrer seg, og alle vre vaner. Jeg gikk en tur i Frognerparken p kvelden, og der lp folk rundt omkring og lette etter virtuelle Pokmon-figurer. Helt utrolig. Og nr vi vandrer gatelangs eller sitter p bussen, s glaner vi ustanselig p vr kjre smarttelefon. Det er ganske komisk.

Internettet har vrt vr tids store innovasjon. Bare tenk p den tilgangen av informasjon, og den store friheten! Det geniale med internett er de lave kostnaden, det demokratiske tilsnittet (du velger selv), tilrettelagt for kommunikasjon p kryss og tvers. Facebook er en enkel og hyggelig mte holde kontakten med venner og kjente.

Les ogs: NRK p ville veier

Internett har vrt en fantastisk positiv kraft! (selv om det ogs kan lure farer). P nettet fr vi lett tilgang til all verdens kunnskap og underholdning. Det er et helt annet medium enn Postkringskastingen (NRK). P tide vkne opp fra dvalen? Fjernsynet slik vi kjenner det har snart gtt ut p dato. Det finnes sterke krefter (establishment) som likevel forsker holde oss igjen i det gamle. De gjemmer seg som oftest bak begreper- og halvsannheter som norsk egenart, minoriteter osv.

 

Carsten Neraal

Roskringkastingen (NRK) vil forske hegne om vr felles kultur, og det kan vre aktverdig; men det gjr vi da alle uansett (for fanden). NRK vil sikkert forske st i veien for en ny utvikling, ofte i en allianse med den nye overklassen av politikere og kulturelite, som i disse dager storkoser seg i Arendal med full pressedekning. Og vi m vre publikum, om vi liker det eller ikke.

Les ogs: TV er dd. Lenge leve levende bilder

Nei, hvorfor ikke lse litt opp p denne statlige giganten av en kringkasting, og heller fremme mangfoldet. Hvorfor kunne ikke departementet gi konsesjoner til frittstende media grupper, hva gjelder radio og lokalsendinger - og betale for dette. NRK kunne slippe til andre redaksjoner. De kunne samtidig produsere mindre selv og heller kjpe all verdens interessante programmer, serier og filmer - og distribuere dette via sin internettside. Sport har blitt helkommersielt, og vil lettere kunne finne sin distribusjon i andre kanaler. 

Internettet gir oss helt nye muligheter og skaper ogs endringer. Det er dette Rikskringkastingen ogs m ta inn over seg. NRK er for gamliser og giganten er overmoden for reformer. 

Korte skjrt og ulste drer

Av Ulrikke Holmy, kvinne og feminist

Jeg er helt enig i at jenter skal kunne dra p nach med fremmede menn, og fortsatt vre trygge. Det er bare s sabla naivt.

Hemsedal-saken har med rette skapt furore. Debatten har vrt delt i tre; fungerer meddommerordningen, var resultatet og innholdet i dommen riktig og er kvinners rettsvern tilstrekkelig ivaretatt gjennom straffelovgivningen og rettssystemet.

Les ogs: Hun ble ikke nok voldtatt

Det er srlig siste del av debatten som har engasjert undertegnede. Mitt soleklare svar p siste er ja. Jeg synes rettsvernet i Norge er bra.  Men det vi har sett i debatten de siste ukene er en sammensausing av rettsvern, idealer og realitet. Ingen er uenige i at jenter burde kunne kle seg som de vil uten frykte voldtekt. Vi burde ogs vre trygge nr vi drar hjem med ukjente menn etter en fuktig tur p byen. Dette blir likevel s ubegripelig naivt. Nei, du kan ikke dra hjem med hvem som helst, og forvente at det skal g bra hver gang. Du m ta ansvar for din sikkerhet - fordi det finnes mennesker der ute som ikke gjr det.

Les ogs: Kom ikke her og si at jeg m passe meg!

En kompis av meg fortalte meg nylig at han nylig hadde innsett hvorfor langt flere kvinner vegrer seg for bli med hjem alene til menn de nettopp har mtt eller akkurat begynt date: Hun vil jo vre fysisk helt underlegen meg, og hvis jeg fant p noe tull ville hun ikke hatt sjangs. Og hun kan jo ikke vite at jeg er en snill fyr. Det er jo helt penbart at du ikke blir med en vilt fremmed mann hjem fra byen!, svarte jeg. 

Sunn skepsis er s selvsagt p andre av livets omrder - selv for naive nordmenn. Vi bruker bilbelte og vi installerer innbruddsalarmer. Vi lser drene nr vi drar bort. Vi forlater ikke PCer, lommebker og mobiltelefoner p bordet nr vi skal p toalettet. Forsikringsselskapet betaler enten ikke ut erstatning om jeg ikke gjr dette, eller de avkorter den. De forventer at jeg skal ta forholdsregler for minimere risikoen.

Les ogs: N fr det for helvete vre nok!

Dette er selvsagt, og helt ukontroversielt. S hvorfor er det slik at vi legger til grunn det verste nr det kommer til verdisaker, men ikke nr det gjelder respekt for personlig integritet og egne grenser?

si at kvinner m vre bevisste p redusere risiko for overgrep, betyr ikke at vi legger ansvaret for overgrepet p kvinnen. Og det betyr heller ikke at kvinner skal reservere seg mot oppske ethvert sted, enhver person eller enhver situasjon fordi det er en rliten mulighet for bli voldtatt. Det handler om gjre en risikovurdering av tid, sted, situasjon og folk. Jeg vurderer risikoen ved la dren vre ulst som betydelig lavere nr jeg er hjemme i den bittelille bygda hvor jeg er fdt og oppvokst, enn hva den er her i Oslo.

P samme mte er risikoen for at noe kriminelt skjer, strre, dersom jeg blir med en fremmed mann p nach, enn om jeg drar sammen med noen jeg kjenner.

Les ogs: Jeg tror ikke folk helt forstr hva en voldtekt gjr med noen

Brynjar Meling har vrt inne p samme resonnement, og han har et poeng. Men bde Meling, og andre som ppeker det samme, blir ofte mtt med ramaskrik om hvem som egentlig har ansvaret; offeret eller overgriperen? Vi er skjnt enige om at sistnevnte har ansvaret. Straffelovgivningen og -reaksjonene p dette omrdet er strenge. Det er ogs ulovlig ta andres verdisaker selv om de er lett tilgjengelige. Blir de skyldige tatt, fr de ogs sin straff. Poenget er at dersom du skal minimere sjansen for at verdisakene skal bli stjlet i utgangspunktet, m du finne et trygt sted oppbevare dem.

Les ogs: Ordentlige jenter blir ikke voldtatt

Hvorfor reagerer bl.a. Melings kritikere, og andre kvinnesaksforkjempere, s voldsomt p denne realitetsorienteringen? Det er ikke vanskelig vre enige i at vi ikke finner drap, ran, vold eller voldtekt i en idealverden. Men vi lever ikke i en idealverden. Det er en vond erkjennelse, men vi kommer lengre med selve erkjennelsen, enn med kritikk av dem som formidler den; vi kvinner kan ikke ta for gitt at vi er trygge, og derfor m vi ta ansvar for egen sikkerhet.

MDG er et overklasseparti som legger byrder p mennesker med lite penger

Robert Steen (Ap) blir byrd for finans. Geir Lippestad (Ap) blir byrd for nring og eierskap. Tone Tellevik Dahl (Ap) blir byrd for kunnskap og oppvekst. Inga Marte Thorkildsen (SV) blir byrd for eldre og helse. Hanna E. Marcussen (MDG) blir byrd for byutvikling. Rina Mariann Hansen (Ap) blir byrd for kultur, idrett og frivillighet. Lan Marie Ngyuen Berg (MDG) blir byrd for milj og samferdsel. Byrdsleder blir Raymond Johansen (Ap).
Lan Marie Nguyen Berg, MDG

Av Per Inge stmoen, fotograf og skribent

Lan Marie Nguyen Berg pstr i dette intervjuet at prisen p kollektivtrafikk ikke er viktig for folk. Det er neppe riktig! Men det er meget interessant at etter ha doblet bompengeprisene, fjernet parkeringsplasser, innskrenket gratisparkeringen og gjort parkering i Oslo mye dyrere, forsvarer hun at ogs kollektivtrafikken blir dyrere.

Hun forsvarer dyr kollektivtrafikk med at det blir enda dyrere kjre bil. Det gjr alts ikke noe at buss, bane, trikk og tog blir dyrere - s lenge det blir enda mye dyrere kjre bil! Her er en helt fantastisk og utrolig uttalelse: Relativt sett blir det billigere kjre kollektivt i forhold til kjre bil, og det er det som er viktig. Lan Marie Nguyen Berg har ingen forstelse for at andre mennesker nsker eie og bruke bil, og hun har heller ingen forstelse for at dyr kollektivtrafikk faktisk legger byrder p mennesker med lite penger. S lenge det er mye dyrere bruke bil er alt i orden, mener Lan Marie Nguyen Berg og de som tenker som henne.

Les ogs: Er vi bilister spedalske i deres yne?

Slag i ansiktet

Hun innrmmer ogs pent at nr det blir dyrere kjre bil, blir det mer plass til de som fortsatt kjrer bil. De som trenger komme fram, kommer fram lettere, selv nr de skal kjre bil. Med andre ord, den politikken hun frer er en politikk for at bare de som har mye penger kan f mulighet til bruke bil. Dette er sterkt usolidarisk, og et slag i ansiktet p dem som har lave inntekter og kanskje ikke arbeid i det hele tatt.

Kan det uttrykkes klarere at MDG er et overklasseparti som er ledet av de som har mye penger? Disse sitatene forteller tydelig at her har vi gjre med en overklassementalitet, en usolidarisk og enyd ovenfra-og-ned holdning som vitner om at bilmotstanderne mener at de alene har forsttt hva byens innbyggere har behov for.

Innlegget fortsetter under bildet.

Per Inge stmoen

Saken er bare den at byens innbyggere nsker ikke veiprising. Vi nsker ikke miste parkeringsplasser og vi nsker ikke dyr parkering. Vi nsker at det skal vre mulig bruke bil i byen - n og i fremtiden. Men Lan Marie Nguyen Berg og de som hater bilen har bestemt for oss alle hva som er best for oss!

Manglende virkelighetsforankring

Lan Marie Nguyen Berg viser ogs manglende virkelighetsforankring. Hun fremstiller antibil-politikken sin som klimapolitikk. Men privatbiler str ikke for mer enn 12 prosent av de globale klimagassutslippene. I tillegg bruker biler stadig mindre drivstoff og slipper ut stadig mindre avgasser. Luftkvaliteten i byene har blitt stadig bedre, ogs i Oslo. Men bilmotstanderne bruker luftkvaliteten som argument mot bilen.

Les ogs: 5 grunner til at Miljpartiet er en trussel mot folk flest

Lan Marie Nguyen Berg forteller i filmen at hun synes det var kjempeflott se Norge, kunne stoppe i Trondheim og se hvor fin byen var i solskinn, vre en tur i Bod og ta en tur p stranda. Det er veldig mye livskvalitet ved ta seg litt lenger tid, sier hun. Dette har hun helt rett i. Men man kan jo gjre det samme og i enda hyere grad, med en frerkontrollert privatbil slik at man er uavhengig av rutetider og kollektivtraseer og virkelig kan planlegge sin tid!

Lan Marie Nguyen Berg og de som tenker som henne er helt ute av stand til forst at andre mennesker kan ha andre behov og prioriteringer enn henne selv. La oss samle oss om sette en stopp for denne virkelighetsfjerne og srdeles usolidariske antibil-politikken!

Statistikk ve lovbrudd onna sildajazzuk skumlare!

Haugesunder Eirik Myge og politiinspektr Thomas Utne Pettersen

Av Eirik Myge

Haugesund, byen min, der kor ein politimann har skreve ett innlegg kor han kjre p med ei vilkrlige uka, for skapa mer fremmedfrykt. Han sko brukt denna uk. D hadde statistikken vore nke anderledes.

Les ogs: Uberettiget fremmedfrykt?

Av kriminalitet i Haugesund, str 50-ringar som tror de lika sild og jazz for det aller mesta av btelegging. Det vise seg at de egentligt lika prata hgt, og drikka mest muligt. Karmybuen e minst lika teite s Haugesundaren, dei fra Etne fr lika hge bter nr de urinere fra kaikanten, og glattcellene hos politiet e s sprengte, at dei som ikkje lenger synge Haraldsgat, Haraldsgat... fr sleppa tebake igjen. 75 prosent av dei som havna i arresten har barnabarn som blir flaue nr de fr hrra om det i konfirmasjonen, at morfar eller mormor blei tatt p fersken nr de sko prva snika seg inn p Sivert Dagsland eller ka han n hette, han s spille snn derrane gitar itte han Vidar Johsen, 20 prosent av dei s blir bura inne denna vek, har forskt forklara politiet at de bare mtte slss litt, for han eine p 67 der hadde sendt et blikk te kn hans, og han flte for skubba an rett inn i Rhododendronane i Rdhusparken.

Innlegget fortsetter under bildet.

Eirik Myge

Les ogs: Thomas Utne Pettersen - alias Erasmus Montanus

Itte denna uk e eg dritskeptiske te alle med grtt hr. Dei uten hr har eg litt mer roen p. Damer som gr i leopardtights og ryke e-sigg skremme livskiten av ongane mine, av den enkle grunn at minst 9 av 10 av dei s hadde det p seg p lrdag, blei btelagt for usmmelig adferd p offentlig plass. Eg e o jkla redde for bli sett p som ein med fordommar, men eg finne det mistenkeligt at det blir flerre og flerre pensjonistar, de formere seg som kakkerlakkar, og ska motta trygd og sydenbillettar som om de eige heila landet de pstr de har bygd opp.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Thomas Utne Pettersen er politiinspektr i Haugesund, og skrev innlegget i forrige uke.

Les ogs: - Jeg bryr meg ikke om det er asylskere eller nordmenn som begr voldtekt, det er like galt uansett

Nai, pokker heller. Ikkje la et lesarinnlegg g te hve p dkke. Det e ikkje s gale. Det va vrre fr. I 2016 kan me ikkje g rundt vra livredde kver einaste gong me treffe p ein litt mrke ein med skjegg. De e mye skumlare deia p 50+ som du finne p plenen din, snorkande, dagen itte de har sttt foran scenekanten og skreke te kverandre midt onna konserten te Aurora.

Ytringsfrihet under ansvar


 

Av Tor Inge Vormedal, forfatter

Innlegget ble frst publisert p Haugesunds Avis' nettsider.

Hadde Thomas Utne Pettersen uttalt seg om behovet for flere ressurser til politietaten, ville jeg ikke kritisert ham.

Mitt poeng var at Thomas Utne Pettersen er en underordnet polititjenestemann ved Sr-Vest Politidistrikt som kommer med en rekke ukvalifiserte hypoteser om et mtlig politisk emne. Han rrer sammen statistikk og trekker slutninger som Erasmus Montanus.

LES BAKGRUNN: Uberettiget fremmedfrykt? 

Hvis Utne Pettersens pstander om at det er sammenheng mellom antall voldtekter og asylskere, burde det budskapet vrt fremsatt av politimesteren ? ikke en underordnet polititjenestemann.

Les ogs: Thomas Utne Pettersen - alias Erasmus Montanus

Her hper jeg politimesteren snarest kommer til Haugesund og legger fram fakta i saken. Det er hyst ndvendig etter alt grumset som Utne Pettersen n har gulpet opp.

Politiet som institusjon str i en srstilling i vrt samfunn ettersom de har monopol p utvelse av makt. Det er viktig at folk fra alle sosiale lag og uansett hudfarge/religion, har tillitt til at politiet ikke er forutinntatte hvis en borger ber om assistanse eller ved pgripelser.

Basert p tilfeldig statistikk trekker Utne Pettersen konklusjoner om at hvis man skal bekjempe kriminalitet i Norge, m Norge som nasjon slutte ta i mot asylskere og flyktninger.

Utne Pettersen vet inderlig godt at flesteparten av de med utenlandsk opprinnelse som blir tatt for kriminalitet i Norge, er fra st-europeiske land. Disse kjeltringene kommer inn i Norge gjennom ES-avtalen.

Som ptaleansvarlig har Thomas Utne Pettersen stilt seg i en situasjon hvor retten kan stille sprsmlstegn ved hans forutinntatte holdninger.

Ytringsfrihet er fundamentalt i et demokrati, men med ytringsfrihet flger ogs ansvar.

Utne Pettersen har misbrukt sin autoritet som polititjenestemann til nre opp om folks fremmedfrykt. Det burde han holdt seg for god til.

Les ogs: Carl I. Hagen: - Han er modig

 

 

Thomas Utne Pettersen - alias Erasmus Montanus



Av Tor Inge Vormedal, forfatter

Innlegget ble frst publisert p Haugesunds Avis' nettsider. 

Kvinner og barn ofres p asyl- og flyktningeinstituttets alter, skriver politiinspektr Thomas Utne Pettersen. 

Han mener at norske politikere i fjor overbd hverandre i hvor mange flyktninger og asylskere Norge skulle ta i mot - og at dette ville medfre flere voldtekter og andre grove krenkelser. Kan eller br en politiinspektr st fram med slike meninger?

LES OGS: Ytringsfrihet under ansvar

Jeg synes at han gr langt over grensen over hva en skal kunne forvente av en ansatt i politietaten - og det til og med en politi som er ptaleansvarlig.

Det er ytringsfrihet i vrt land, men jeg mener at politiansatte br vre varsomme med g ut med slike meninger. Ansatte i politiet skal selvsagt som alle andre kunne vre politisk engasjert, men dette er noe annet. En annen ting er at Utne Pettersen tar feil i mange av sine hypoteser. Han nrer opp under den generelle fremmedfrykten og slenger frem tilfeldig statistikk.

Les ogs: - Jeg bryr meg ikke om det er asylskere eller nordmenn som begr voldtekt, det er like galt uansett

Etterp konkluderer han som en Erasmus Montanus med at slik er realitetene. (Erasmus Montanus er som kjent hovedpersonen i Ludvig Holbergs komedie som trekker de rareste konklusjoner. Han forteller blant annet at Mor Nille er en sten, og at fyll er bra ettersom fyll fr en til sove og den som sover synder ikke.)

At norske fengsler har mange utenlandske borgere er gammelt nytt. De fleste av disse er vinningskriminelle fra st-europeiske land. Disse kommer inn i landet som medlemmer av ES og har ingenting med asylskere eller flykninger gjre. Politietaten er avhengig av tillitt fra alle lag av befolkingen. Slike utspill svekker tilliten til politiet som en nytral instans.

Les ogs: Listhaug: - Vi m diskutere de reelle utfordringene, ikke stikke hodet i sanden 

 

Kom ikke her og si at jeg m passe meg!

Det snakkes mye om innflyttere fra land med kvinnefiendtlige kulturer. Man er redd ynene som vandrer, og lysten de kanskje har til forsyne seg av den norske, lettkledde kvinnekroppen. Men det er ikke bakgatene p Grnland som er arena for de strste truslene mot vr frihet her i Norge.

Av: Ingvild Kristine Ofstad, blogger

Jeg var 16 r, frste gang jeg trket trene til en god venninne som vknet opp etter en fest, og oppdaget at han hun var avstandsforelsket i hadde forsynt seg av den lammede, alkoholpvirkede kroppen hennes.

Skuffelsen av bli sveket av en hun s snn opp til, kunne bare toppes av viten om at noen hadde stjlet kroppen hennes mens hun var ute av stand til forsvare seg. Dagen etter ville han mte henne igjen, og hun kjempet kampen mellom de barnslige flelsene av lykke over at den eldre gutten hun var forelsket i viste interesse, og den forstelsen hun enn ikke var fullstendig utstyrt med, som sa at noe gjorde veldig vondt.

Det er ikke s lett nemlig, for en ung jente forst hvorfor og hvordan snne ting skjer. Og det er fryktelig vanskelig st imot hardt press fra en gutt du kanskje til og med liker. Ingenting er sort eller hvitt. Det er realitetene.

Betyr det at hun var ansvarlig for det som hadde skjedd henne?

Ingvild Kristine Ofstad blogger p glutenfreelifesaver.blogg.no til vanlig


I etterkant skulle hun slite veldig med denne opplevelsen, men gjerningsmannen fikk aldri dele den smerten. Han gr rundt p gatene her hjemme et sted, uten en ripe i lakken.

Det samme gjr han som dopet meg ned, og fikk hjelp av kompisen sin til dra meg opp i senga si, da jeg var 19. Jeg hadde nesten ikke drukket, men mistet plutselig all kontroll over kroppen min. Armer og ben virket ikke lenger, og jeg hrte stemmen min si ting jeg ikke mente. Bena smeltet under meg, og selv om jeg var vken klarte jeg ikke gjre motstand da de lftet meg opp av stolen jeg satt i.

Det gikk bra med meg, fordi jeg hadde en snarrdig venninne som stormet inn og tok tak.

Hos legen fikk jeg beskjed om ikke anmelde, selv om jeg kjente de to guttene fra ungdomsskolen og hadde minst tre venninner som kunne forklare situasjonen. Legen sa at det ikke ville gagne meg anmelde dem, fordi det eneste som ville skje var at de fikk vite om det og kunne bli sinte p meg. Dessuten kunne ingen bevise at jeg ikke hadde dopet meg selv.

Dopet meg selv. Med en cocktail s sterk at den regelrett tok pusten fra meg, og at jeg mistet kontroll over kroppen min s til de grader at jeg tisset og bsjet i buksa. P jentevorspiel. Etter to glass vin.

S det var bedre holde kjeft. Dessuten var jeg jo ikke alene. Jeg hadde mange medsstre rundt meg, som hadde like opplevelser. Hvorfor skulle vel jeg syte mer enn dem.

Jeg kjenner veldig f kvinner som ikke har mttet tle seksuelle overgrep. Da snakker jeg ikke om seksuell trakassering, det m vi liksom bare leve med (!), men ordentlig hands-on overgrep p et eller annet niv. Hender som vandrer dit de ikke er inviterte, senger man dumpes i full av dop man ikke tok, og folk man trodde man kjente som man ikke kjente i det hele tatt.

I lpet av livet mter vi jenter kjrlighet som gjengjeldes med grovt svik, tillit som belnnes med tvang, og trygge situasjoner som plutselig tar stygge vendinger.

Ogs er det liksom vr egen feil? Nei, vet du hva!

Ikke noe av dette skjer fordi vi gr ned skumle bakgater midt p natta, i nettingstrmpebukser og med ti pils innabords. Selv om det ogs skal vre lov, vel og merke.

Sannheten er, at en eller annen mann (eller flere) faktisk har forsynt seg av kroppen til de aller fleste kvinnene jeg har hatt rundt meg i livet mitt. Jeg er sikker p at andre kan si det samme. Vi lever med en kollektiv hemmelighet. Vi har alle betalt prisen for omgs feil menn p ulike stadier i livet vrt.

Og ikke kom her og si at vi m passe oss. Vi passer oss mer enn gutta noen gang kan forst. Vi har passet oss helt siden frste gang vi forstod at nabogubben ikke burde sett p oss p den mten, eller siden gutten i parallellklassen kom snikende opp i senga vr da vi hadde drukket for mye p fest. Vi passer oss mer enn nok. Mer enn vi burde behve!

Vi jenter blir rett og slett oppdratt til passe oss. Passe p hvordan vi kler oss, ter oss, hvor vi ferdes og hva vi drikker. Det ropes likestilling fra hustakene i Norge, men ingen roper spesielt hyt om gutta. Det jeg lurer p er hva DE blir bedt om passe seg for. Hvis vi, jentene, har ansvar for gjre oss s lite tilgjengelige som overhode mulig, hva er da gutta ansvarlige for?

Alle gutter vet jo at voldtekt er feil. Klart det. Fle, skumle menn voldtar, ikke vanlige gutter. Men, n er det jo engang snn da, at de aller fleste overgrepene utfres av de ?snille? gutta. De vi kjenner, de vi stoler p. Han vi har deita en stund, onkelen til venninna vr, naboen, lreren, kjresten, tillitspersonen.. S da m man jo sprre seg om det er skillelinjene og forstelsen det er noe galt med?

Jeg vedder p at han som krp oppi senga mi p videregende og dro av meg trusa mens jeg spydde p ham, ikke gr rundt og identifiserer seg som en overgriper i dag. Jeg tviler sterkt p det. Selv om jeg mest sannsynligvis var jente nummer rten han forsynte seg uvelkomment av i lpet av tenrene. Jeg regner med han har kone og barn, villa og vov-vov i dag, og er en ellers respektabel samfunnsborger som har slutta kl p uvillige jenter.

Og hva er galt med det bildet? Jo, det at han fr lov til g rundt tenke at det han gjorde for femten r siden var greit. At det var greit fordi han var ung. Som om overgrep er en naturlig del av det vokse opp? Som om veien fra gutt til mann har noen etiske fartsdumper man siden kan skyve fra seg og arkivere under snn er det vre tenringsgutt, gitt..

tvinge seg p jenter, p et hvilket som helst niv, bare fordi du er ung, full og kt er ikke ok. Det er faktisk like lite ok som lage kompisfest av kroppen til en 18-rig jente som er for dopet til si nei. Det er like lite ok som overfalle en kvinne i en bakgate, eller kl p den tolvrige niesa si.

Et seksuelt overgrep er et seksuelt overgrep. Det finnes ingen formildende omstendigheter. Du vet at min kropp er min kropp og din kropp er din kropp. Hvis man skal flytte p de grensene s m man sprre om lov frst. S enkelt er det. Hvis man ikke er sikker s er det ikke greit.

Det blir for enkelt bortforklare overgep med at linjene er uklare. Hvis gutta synes at linjene er uklare s mangler de ballast. Vi jenter blir pepret med advarsler dag ut og dag inn fra vi er sm, mens noen tydeligvis har glemt fortelle gutta hvordan de skal oppfre seg.

Jeg tror vi skal bruke litt mindre tid p be jenter holde seg unna skumle bakgater, og litt mer tid p endre holdningene til hva som er akseptabel oppfrsel av en hormonell og drita tenringsgutt.

Kanskje, om man hjelper de snille gutta tidlig med forst hvordan man respekterer et medmenneske, kvinne som mann, s henger denne kunnskapen med dem inn i voksenlivet. Og kanskje, kanskje betyr det at vi slipper flere historier om godt voksne menn som gjengvoldtar attenrige jenter og slipper unna med det fordi man ikke var helt sikker p om hun var med p leken.

Forvrig er terskelen for si fra MYE hyere enn samfunnet later til tro. For vi syter ikke, vi jenter. Vi har vokst opp med at f en fremmed hnd i trusa p fest er noe man m regne med. For snn er gutter. De styres av hormoner og drlig dmmekraft, og det er det ingenting vi kan gjre med. I hvert fall skulle man tro det, med tanke p alt vi liksom skal rette oss etter for unng bli et overgrepsml.

Visst snakkes det hyt og tydelig om kvinneundertrykkelse i fremmede kulturer. Hvor diskriminerende og hemmende det er kle en kvinne i burka og ekskludere henne fra samfunnet. Imens blir vi her hjemme nrmest bedt om kle p oss og holde oss hjemme for at menn ikke skal se to ganger p oss.

Det lukter pill rttent av den dobbeltmoralen.

Nei, n er det sren meg p tide at samfunnet tar ansvar. Seksualundervisningen m oppdateres, pornoindustrien m reguleres, og alle de flotte, herlige guttene vre m f sjansen til vokse opp uten den forvirringen og fortvilelsen som hersker i dag.

Mest av alt m jentene vre f lov til vokse opp uten passe seg hele tiden. Det har de jammen meg all rett til!


Ps. All respekt til alle de flotte, ordentlige, gode, og omsorgsfulle mennene der ute. Vi setter pris p dere og trenger dere! Dere utgjr den ryggraden som neste generasjon gutter skal sttte seg p, og dermed legger dere fundamentet for den tryggheten alle jenter i fremtiden skal kunne fle. Takk for at dere er de dere er!

 

SNP: Folke-demonstrasjon mot korrupsjon i Pakistan


Av: Shabaz Dad-Chaudhry, leder i Samfunnsengasjerte norsk-pakistandere (SNP) og Zeeshan Abdullah, rdgiver og medlem av valgkomiteen i SNP

Temperaturen i denne sommeren har vrt varm. Varmt spesielt for norsk-pakistanere. Debattene har rast p Facebook-siden som heter Diskusjonsforum for samfunnsengasjerte norsk-pakistanere, som ndde fem tusen medlemmer p rekordlav tid.


Politiske organisasjoner og foreninger drevet av pakistanere i Norge har vrt hovedtemaet. Det er mangel p likestilling, udemokratisk kultur og hemmelighold rundt konomien som har holdt debattene i kok. Spesielt da det ble kjent at 14. august komiteen i Norge inviterer Bilawal Zardari p markeringen av pakistansk nasjonaldag her i Oslo sndag 14. august, reagerte unge norsk-pakistanere kraftig

Bilawal Zardari Bhutto er snnen til den avdde lederen av det politiske partiet Pakistan Peoples Party, Benazir Bhutto og eks-presidenten Asif Ali Zardari.

Eks-statsministeren Yousaf Raza Gillani som ble dmt for korrupsjon og mtte g av som statsminister under forrige regjering, er ogs invitert til programmet. Det har ogs i debatten blitt reist sprsml rundt kredibiliteten til 14. august komiteen som er et enkeltmannsforetak.

14. august komiteen som er kjent for gi sine brobyggerpriser, representerer p ingen mte norsk-pakistanere og deres sentimenter. Det er hrreisende at et enkeltmannsforetak har kapret nasjonaldagen og kaller den for 14. august komiteen og skal n invitere politikere som er direkte rsaken til korrupsjonen og elendighetene i hjemme landet deres p selveste nasjonaldagen. Politikere som aldri har latt demokratiet rde innenfor sine egne partier og som sverger til nepotisme og dynasti politikk har ingen respekt hente hos unge norsk-pakistanere.

I kjlevannet av alt dette gikk noen norsk-pakistanske jenter og gutter sammen for danne organisasjonen SNP (Samfunnsengasjerte norsk-pakistanere). SNP er en sekulr plattform og har ingen tilhrighet til noen politiske partier. Sekulr siden Pakistan er et land med mennesker fra nesten alle religioner og de nsker ta opp all slags temaer som angr norsk-pakistanere generelt, uavhengig av religis eller politisk tilhrighet.

Styret og valgkomiteen er p plass, og det jobbes hardt mot den annonserte demonstrasjonen p nasjonaldagen i morgen, 14. august, utenfor Radisson Blue Alna, hvor 14. august komiteen skal avholde sitt program.


Vi nsker med dette vise at vi norsk-pakistanere verdsetter demokratiske verdier hyt og tar sterk avstand fra norsk-pakistanske politikere i sine rekker som ikke har noe annen agenda enn bygge sine egne relasjoner og pleie sine interesser, ved invitere dem til Norge.



SNP nsker skape en plattform for norsk-pakistanere som nsker engasjere seg i samfunnsviktig arbeid slik at de kan utrette noe godt for sine medborgere her i Norge og opprinnelseslandet til foreldrene sine, som norsk-pakistanere ogs fler en tilknytning til.


Videre s er det viktig f frem at SNP ogs kommer til engasjere seg i samfunnsaktuelle temaer som gjelder det norske samfunnet generelt. Vi er bde norske og pakistanere samtidig, og nsker bringe frem det beste av to nasjoner, for det beste for kommende generasjoner.

Uberettiget fremmedfrykt?

Av politiinspektr Thomas Utne Pettersen, Haugesund

Haugesunds Avis har 22.07.16 en artikkel der en filosof undrer seg over norske borgeres fremmedfrykt og det han karakteriserer som et kaldere og mer kynisk samfunn. Filosofen undrer seg over bakgrunnen for dette.

Undertegnede er av den oppfatning at Norge som et rikt land bde har en etisk og moralsk forpliktelse til hjelpe mennesker p flukt. At skepsis til flyktninger og asylanter blir karakterisert som utslag av kynisme, er jeg imidlertid uenig i.

Folks fremmedfrykt i forhold til denne gruppen er hyst rasjonell og berettiget, og jeg vil forske vise dette med lokale og nasjonale eksempler.

Noen eksempler fra eget politidistrikt:

En tilfeldig (normal) uke i 2016 kan tjene som eksempel:

Mandagen: Tre menn fra Midtsten i politiarresten - siktet for brudd p narkotikalovgivningen. Den ene er varig utvist fra Norge pga. tidligere domfellelse for brudd p utlendingsloven og narkotikalovgivningen. Den andre fikk for noen uker siden sin andre domfellelse for ran. Den tredje har en rekke forhold p seg fra tidligere, men er blitt norsk statsborger - etter kort tid i Norge.

Tirsdagen: Ytterligere to i arresten pgrepet med et betydelig kvantum amfetamin i bil. Begge er tidligere domfelte og utenlandske statsborgere.

Torsdagen: Tre personer innbrakt i arresten pga. knivstikking - to er utlendinger.

I uke 30 fengslet undertegnede ytterligere tre personer med utenlandsk bakgrunn - to av dem domfelt en rekke ganger tidligere for grove integritetskrenkelser, blant annet ran. Den ene en ufretrygdet mann i 30 rene med utenlandsk bakgrunn - den andre en irakisk ufretrygdet statsborger i 20-rene som har ftt innvilget asyl.

Innlegget ble frst publisert i Haugesunds Avis.

I 2015 hadde undertegnede ptaleansvar for en rekke arrestanter med til sammen ca. 2.600 varetektsdgn - 2.200 av disse dgnene var utenlandske menn.

En rekke voldtekter

Asylskere har i lille Haugesund de senere rene sttt for en rekke voldtekter.

Senest n i sommer ble en afghansk asylsker dmt for voldtekt av et norsk barn. Haugesunds Avis har tidligere i vr omtalt en annen sak der tre syriske asylskere er siktet for voldtekt av to norske barn.

Nr politikere i fjor sommer skulle overby hverandre i hvor mange flyktninger og asylskere Norge skulle ta imot, s visste de ? dersom de er noenlunde realitetsorienterte - at dette ville medfre flere voldtekter og andre grove integritetskrenkelser.

Kvinner og barn ofres p asyl- og flyktninginstituttets alter.

S hva skal en filosof si til alle disse? Hva skal sies til publikum? At frykten er ubegrunnet? Jeg hper aldri at politikerne eller filosofer selv fr kjenne p kroppen flgene av sine egne holdninger og egen politikk. De tler den urett som ikke rammer dem selv.

KOMMENTAR AV GUNNAR STAVRUM: Ap-berget mot innvandring

Urovekkende tall

P nasjonalt niv er ogs tallene urovekkende.

I mars 2014 var over 30 prosent av de innsatte p Ullersmo personer med utenlandsk bakgrunn. I mars 2014 var ca. 33 prosent av alle varetektsinnsatte utlendinger.

I mars 2016 var 50 prosent av alle innsatte p Ullersmo utlendinger. En slik betydelig kning ville p de fleste andre samfunnsomrder medfrt krav om gransking og tiltak.

Ikke i Norge. Statistikere mener at bildet er skjevt da en sammenligner med den generelle befolkningen, mens en burde sammenligne med norske, utilpassede unge menn.

Vi kan i alle fall fastsl at ca. 80 prosent av dem som skte asyl i Norge hsten 2015 er unge menn - og at disse er en risikogruppe hva gjelder kriminalitet.

En underskelse fra Oslo viser at 9 av 10 som blir dmt for vold mot barn har innvandrerbakgrunn. Enkelte har latt seg overraske over at tallet er s hyt.

- Bevisst tkelegging?

Undertegnede er ikke overrasket - tvert imot bekrefter objektive faktum min subjektive opplevelse. Hva gjelder familievold, er det de siste tre r avsagt 89 dommer i Oslo tingrett hvorav 82 av de domfelte har innvandrerbakgrunn.

Samfunnet og politiet bruker enorme ressurser p etterforske denne type kriminalitet begtt av utlendinger.

Undertegnede er opptatt av kriminalitetsbekjempelse - og et av de viktigste enkeltstende tiltak Norge kan gjre for begrense kriminalitet er begrense innvandringen. Det er derfor med undring jeg registrerer at denne faktoren er nrmest fravrende i media og blant politikere nr det kappes om hvor mange asylskere og flyktninger Norge skal ta imot.

I et forsk p vise strenghet; hevdes det fra politisk hold at bare de som har rett til asyl skal f bli mens vrige skal returneres. Dette viser enten en mangel p innsikt i asylfeltet - alternativt en bevisst tkelegging av realitetene. Jeg vet ikke hva som er verst.

Problemet er at utreisepliktige som bor i mottak for det meste kommer fra land vi ikke kan tvangsreturnere til, mens personer fra land vi tvangsreturnerer til forsvinner i titusenvis fra mottakene (Returanalysen 2015).

For 2014 ansls det at bare 39 prosent av avviste asylskere ble sendt ut av EU, og det er ingen grunn til tro at tallet er hyere i dag.

Les ogs: Jeg tror ikke folk helt forstr hva en voldtekt gjr med noen

Hverdagskriminalitet prioriteres bort

Etterforskningen av grov kriminalitet krever store ressurser - ofte av uoversiktlige nye milj. Poenget er da at hverdagskriminalitet blir prioritert bort. Ogs ressurskrevende saker - for eksempel bedrageri-/konomisaker - henlegges p grunn av manglende saksbehandlingskapasitet. Dette kan vre svrt skadelig for den lovlige konkurransen.

Rettsstatens garantist makter ikke imtekomme publikums forventninger, fordi vi er opptatt med annen kriminalitet begtt av utenlandske statsborgere. Dermed svekkes polititilbudet.

I Sverige har helsemyndighetene gtt offentlig ut med at helsetilbudet til den alminnelige svenske borger er redusert som flge av migrasjonen. Svensk politi har iflge media ftt forbud mot uttale seg om problemstillingen. Det siste synes vre en drlig id.

Nyttrsfeiringen i Kln ble preget av flere alvorlige hendelser med rapporter om over 2.000 fornrmede kvinner. Politiet ble kritisert for forske dekke over bde de seksuelle overgrepene og gjerningsmennenes opprinnelsesland.

Hemmeligholdet er etter min mening et svik mot opinionen. Publikum har krav p f vite de utfordringene politiet str ovenfor ? og ikke minst hvem som begr store deler av kriminaliteten.

Til n har Norge og politiet til en viss grad klart konsumere denne, men dersom migrasjonen fortsetter som i 2015, vil vi etter min mening n et bristepunkt.

Les ogs: Ser man ikke det absurde i burkinidebatten?

Handler ikke om vilje

Nr enkelte signaliserer at oppklaringsprosenten og kvaliteten i straffesaker m opp og saksbehandlingstiden ned, fyer de seg inn i rekken av et publikum og politikere som etter hvert har forventninger til politiet som ikke kan oppfylles. Dette har ikke med manglende vilje gjre hos politiet, men forventningene er urealistiske.

Spriket mellom virkeligheten, slik den oppleves for oss som jobber med denne type kriminalitet hver dag og de som befinner seg lang borte fra denne kriminaliteten, er n blitt s stort at det m gjres oppmerksom p dette.

I media rapporteres det om tips og beslag p asylmottakene som indikerer at enkelte asylskere har tilknytning til IS ? og n befinner seg i Norge. Dette m oppleves som skremmende for befolkningen - uten at denne frykten skal betegnes som kald og kynisk.

Filosofen mener at velferdsstaten ikke er truet og at Norge har rd til alle asylanter og flyktninger.

Ovennevnte irakiske borger vil av politiet (for 2. gang) bli forskt utvist fra Norge p grunn av sin kriminalitet. Vedkommende har allerede kostet norske skattebetalere millioner av kroner.

- Virkeligheten overgr fantasien

Det er i dag i lovverket intet som hindrer utlendinger som blir utvist p grunn av sin kriminalitet f ufretrygden med seg til utlandet. Virkeligheten overgr fantasien.

Etter ha bidratt minimalt til den norske statskassen, kan nemlig kriminelle p nrmere vilkr f ufretrygden med seg selv om de blir utvist p grunn av omfattende grov kriminalitet.

Vi kan alts risikere at kriminelle ufretrygdede kan leve svrt godt p norske skattepenger i utlandet -  er dette brekraftig? 

Jeg vil utfordre vre lokale stortingspolitikere; br vi ikke f et lovforslag som forbyr utviste personer ta med seg sine trygdeytelser?

Rettssikkerheten, velferdsstaten, tryggheten og vrt likestilte samfunn er under press - uten at en viktig faktor drftes i tilstrekkelig grad; kriminalitet begtt av utlendinger, herunder asylanter. Det som gjr meg mest bekymret, er at ikke flere er bekymret.

(Kronikkforfatter Thomas Utne Pettersen er politiinspektr i Sr-Vest politidistrikt, men ytrer seg her p egne vegne).

Innlegget ble frst publisert i Haugesunds Avis.

N fr det for helvete vre nok!



Av Nadja Iselin Wagelid Andersen 

Innlegget ble opprinnelig publisert p nadjaiselin.blogg.no

Selv om vi er i 2016, har vi et ekstremt gammeldags og kvinnediskriminerende syn p voldtekt. I disse dager er det mye fokus p det, og det er jeg glad for. Vi trenger virkelig ta en skikkelig oppvask p det omrdet.

Det blir alltid lagt vekt p hva jentene eller kvinnene har gjort for fortjene bli voldtatt, og hva de selv har gjort for provosere menn til gjre det. Hadde de et kort skjrt, gikk de alene gjennom et skogholt, var de fulle, flrtet de, var de alene med en mann(eller flere...) de ikke kjente? Er svaret nei p alle sprsml, er det greit. Da er det ikke demmes feil at det skjedde. Er svaret derimot ja p sprsmlene, s kan offeret skylde seg selv. Hvorfor er det slik?

Hvor ofte har ikke vi jenter ftt tips og rd om hvordan vi skal unng bli voldtatt? Hvor ofte har vi ikke ftt hre hvis du gr kledd snn der ber du om bli voldtatt?. Nr vi snakker om voldtekt idag fr vi gutter og menn til hres ut som noen stakkars aper som ikke har kontroll p hvor de stikker penisen inn, og at det er oss kvinner sitt ansvar unng gjre alt mulig rart som kan lokke dem.

Da jeg vokste opp lrte jeg at voldtekt var ha sex med noen mot deres vilje. bli voldtatt var bli dratt inn i et smug og revet av klrne av en fremmed mann mens man hylte og sparket og prvde komme seg ls. Det var snn jeg s for meg en voldtekt.

Men hva med de gangene jenta ikke har sagt klart og tydelig nei, fordi hun ikke er ved bevissthet? Er det voldtekt da? Det er akkurat her grensa begynner bli flytende. Det er der folk er uenig. Men har dere lagt merke til en ting? Det er i hovedsak menn som str der og proklamerer at det er forskjell p voldta og ta seg til rette.

Det er en klassisk historie, du er p en fest og drikker deg full i ungdomstida, du sovner av i en seng og nr du vkner igjen blir du penetrert av en fyr. Og det er din egen feil, fordi du var dritings og ikke sa nei. Hvordan skulle han vite at du ikke ville da? Spesielt hvis du hadde kysset med han tidligere p kvelden liksom. Da vet han jo ikke at du ikke vil ha sex med han, selv om du er sltt ut av alkohol og uten bevissthet. Kanskje var det til og med han som ga deg alkoholen. Men vent, det er ikke hans ansvar, det er ditt. Du var den som drakk. Du sa ikke nei. Du sparket ikke, og dyttet ikke. Du l bare der og gjorde ikke motstand, og den som tier samtykker. Hres det ikke riktig ut?

For vre helt rlig s er jeg usikker p om gutter og menn faktisk VET at det er voldtekt utfre seksuelle handlinger med noen som ikke kan motsette seg dem. Jeg tror ikke engang mange jenter er klar over det, for det har skjedd med flere venninner av meg, og de selv har ikke engang ansett det som voldtekt. De har tatt p seg skylden selv, det var demmes egen feil at de drakk seg fra sans og samling, det var demmes egen feil at de sovnet i en fremmed seng og ikke var i stand til motsette seg det som skjedde. Det er det vi jenter blir lrt opp til. Det er vrt ansvar. Jeg syns det er veldig trist.

Hvor kommer denne holdningen fra? At bde jenter og gutter syns det er en helt normal fyllegreie ha sex mens man selv eller den andre parten ikke er ved bevissthet? Hva er det egentlig som er appelerende med det uansett, er det ikke bedre ta seg en runk p badet enn jokke ls p noen som ligger der som en potetsekk?

Hvordan skal vi n ut til gutter og jenter, og fortelle dem at sex uten samtykke ikke er akseptabelt, nr vi gang p gang ser voldtektsmenn som gr fri fordi det p et eller annet vis er jenta som er ansvarlig for det som har skjedd?

Vi trenger en holdningsendring i samfunnet. Det er ikke greit ta seg til rette. Det er ikke greit voldta.

Og jenter skal ikke lres opp til hvordan de skal unng bli voldtatt, guttene skal lres opp til hvordan de skal unng voldta.

 

Jeg tror ikke folk helt forstr hva en voldtekt gjr med noen


 

Av Yousef Bartho Assidiq

For noen r siden da jeg jobbet i konfliktrdet mtte jeg en jente fra Romania p toget. Hun satt og grt med et bilde av datteren i hnden og vi begynte snakke. Hun fortalte at hun var blitt lurt til Norge av en kjekkas hun hadde forelsket seg i, og de skulle ut p eventyr. Hun var fra en fattig familie og hadde aldri vrt utenfor landet sitt og ble med. Da de kom til Norge ble hun lst inn i en leilighet og solgt hver eneste dag og natt. Da jeg mtte henne var hun full av blmerker og var s nedbrutt at det var ikke mer igjen av henne.

Les ogs: Hun ble ikke nok voldtatt

Turte ikke si noe

Vi dro p legevakta. Legene underskte og hele underlivet hennes var fullstendig delagt. Politiet kom og gjorde et avhr. Men av frykt turte hun ikke si noe. Moren hennes hadde de ogs ftt hit og hun ble tvunget til tigge p gata mens datteren hennes var en sexslave. Her i Norge. Ikke i den islamske staten eller andre grusomme steder.

Jeg husker fortsatt en regntung natt. Tror ikke jeg var eldre enn 18 r gammel og en av mine beste venninner ringer meg og ber meg komme med en gang. Hun har blmerker p armene og hun grter, nei hun hikster. Hun klarer knapt puste. Hun sliter med fortelle hva som har skjedd og nr hun frst klarer det anbefaler jeg g til politiet. Hun sier at hun ikke kan gjre det fordi om det blir rettssak s blir det bare verre for henne. Om familien fr vite blir det verre for henne. Jeg er s sint at jeg fr lyst til knuse noe og spr om hvem det er, navnet hans.

Les ogs: Farlig hets av meddommerne

Grenseslst forbanna

Jeg er ikke noen voldelig person, men jeg husker tilbake til den dagen at jeg lett kunne vrt det da. se noen delagt og vite at noen har gjort det, med overlegg og med visshet om at han er trygg fordi hun ikke vil anmelde. Det gjorde meg s grenselst forbanna at jeg rett og slett kunne fjernet alle grenser for meg selv.

Hun sa ikke navnet hans, og det gjorde hun fordi hun s i ynene mine hva jeg hadde tenkt gjre med det navnet, og hun ville ikke sette meg i den situasjonen. Hun ville ikke delegge livet mitt, fordi hennes liv allerede var delagt. Det var nok ofre allerede, hun ville ikke at det skulle bli ett til.

Gjenopplever gang p gang

For en dry mned siden satt jeg igjen p legevakta med en av mine beste venninner. Hun hadde prvd ta livet sitt og rakk s vidt komme frem til legevakta i tide. Hun hadde opplevd bli voldtatt for litt over et r siden. Voldtekt er ikke bare en handling som skjer der og da. Det er noe man gjenopplever hver eneste dag. Det kan vre en lukt, en flelse, en situasjon eller bare et hndtrykk som varer litt for lenge. Det er det frste du vkner til og det siste du sovner til. Du vet aldri nr flelsen av fullstendig maktlshet bare skylder over deg og gjr at du mister kontrollen.

En psykolog sa en gang til en av disse jentene at overleve en voldtekt og leve med det i ettertid er som lpe marathon hver eneste dag. Det er s fysisk og psykisk pkjennende. Jeg vet ikke med dere, men jeg orker ikke lpe 42 kilometer hver eneste dag.

Det verste er at man blir frastjlet selvtilliten, selvflelsen, verdigheten og muligheten til sunne relasjoner i lang tid. Noen klarer aldri stole p et annet menneske ordentlig igjen. Du fler deg svak og er mest av alt redd for at noen skal se deg snn.

Frykter familiens reaksjon

Flere av de jentene jeg kjenner som har blitt voldtatt er fra muslimske kulturer. I tillegg til f livet sugd ut av seg og miste seg selv, er de redd for at hvis de anmelder forholdet vil de risikere bli kastet ut av familien, resdrept eller bli sett p som horer og miste all mulighet til gifte seg i fremtiden. I enkelte kulturer ser man forbi voldtekten og fokuserer heller p at man har hatt sex utenfor ekteskap. Den bermte (og fordmte) jomfruhinna er hellig. Sannheten er at voldtekt er ikke verken samleie eller sex. Det er et brutalt overgrep som ofret verken har noe skyld i, eller noe man skulle ha gjort med. Det sentrale i en voldtekt er at man blir dominert, ydmyket og utsatt for en brutal makt.

Dette vet ogs voldtektsmennene godt. De sitter med et ut av fengsel frikort, som det man kjenner fra Monopol. De vet at man nesten aldri blir dmt uten fysiske bevis og disse bevisene forsvinner etter f timer. De vet at de aller frreste anmelder, og av de som gr til anmeldelse er det de aller frreste sakene som blir reist. De vet at av de sakene som blir reist er det svrt f som ender med domfellelse. Ingen av disse jentene er villig til ofre hele livet sitt p en mikroskopisk sjanse for f rettferdighet.

Alt annet enn svake

For vre helt rlig er det f ting jeg har strre respekt for, eller som jeg synes er modigere eller tffere enn de som reiser seg opp hver gang de snubler eller tryner. De som reiser seg opp etter hver gang de har knekt sammen eller forskt ende livet sitt. De som aldri slutter kjempe selv om de har noen skikkelig drlige dager. Mange fler seg svake og er redd for at andre skal se dem som svake, men det er ikke sant. De har gtt igjennom noe av det verste et menneske kan oppleve. De har opplevd en av de verste formene for tortur, de har overlevd og forskt stable livet p beina. De er alt annet en svake, og selv om de har noen vanskelige dager s er det umulig ikke se styrken.

Ikke en mann

Nr man vet hvor jvlig en voldtekt er, og man fortsatt utsetter et annet menneske for det. Da er man ond, da er man tvers igjennom ond. Det finnes ingen annen beskrivelse. Hvis man er villig til delegge noens liv for egen nytelse og spenning. Da er man ikke en mann, da er man ikke engang et menneske. Det er lov angre, det er lov rette opp i det man har gjort og be om tilgivelse, men de som lever tilfreds med seg selv uten anger etter ha gjort noe snt er ikke mennesker, de er ikke engang dyr. De er monstre og de vet hvem de er.

Til vanlig jobber jeg med ekstremister som samfunnet ofte ser p som monstre og jobben vr handler om se mennesket. Jeg er sint p meg selv fordi jeg lar flelsene ta overhnd nr det kommer til dette temaet og vet at vi m klare se mennesket i overgriperne om vi skal ha noe som helst sjanse til n inn til dem og hjelpe dem, men jeg klarer ikke. Jeg klarer bare ikke. n person som kan se inn i ynene p noen man har voldtatt og smile som om ingenting har skjedd, det er en person som jeg ikke klarer se noe menneskelig i.

Nr offeret slr tilbake


 

Av Tone Angell Jensen, kommentator i Nordlys

Innlegget ble frst publisert p Nordnorsk debatt.

Det sies aldri at det er en manns egen feil om han drikker seg full og blir sltt ned og ranet. Det vurderes aldri om det er tilstrekkelig bevist at han var ute av stand til forsvare seg. Med kvinner og voldtekt er det annerledes. Hemsedalsaken viser det.

Offeret i den mye omtalte og omdiskuterte saken, Andrea Voll Voldum, gjorde noe ingen har gjort fr henne: hun slo tilbake i full offentlighet. Hele landet kan n ha ftt med seg hvem de tre tiltalte mennene, som alts ble frifunnet for gjengvoldtekt, er.  Den verbale knock-outen p de tre spredte seg som ild i trt gress p Facebook . Det kan vise seg - med tiden - bli kanskje enda mer belastende for dem enn en dom ville vrt.

Det er tft nok anmelde en voldtekt. De fleste voldtektsofre velger la vre. Det er en pkjenning g gjennom politiavhr. Det er en enda strre pkjenning gjennomfre en rettssak der man m brette ut detaljer om de intime krenkelsene man har vrt utsatt for. Det er dessuten et aldri s lite sjansespill, man kan jo risikere ikke bli trodd av retten. Det vil vre enda et nederlag for selvflelse og selvrespekt. De frreste er da i stand til kjempe videre.

Men Andrea Voll Voldum lot seg ikke kneble av en dom som de fleste av oss rister p hodet av. Hun la ut navnene p de tre tiltalte, for at andre ikke skulle oppleve det marerittet hun hadde vrt igjennom, som hun skrev. Det er modig nok eksponere seg selv p denne mten, enda modigere er det velge bli gjenstand for nasjonal oppmerksomhet, som sikkert ogs medfrer en storm av unskede kommentarer. I skrivende stund er facebook-siden hennes lagt ned. Den er erstattet med en sttte-side for henne og det hun har gjort.

Les ogs: Hun ble ikke nok voldtatt

Fr i tiden var ofre som Andrea (hun er et offer, ettersom hun er tilkjent erstatning etter de skadene hun ble pfrt), henvist til krype ned  i offerrollen med traumene og skammen sin, uten noen mulighet til ta til motmle. Sosiale medier har endret p dette. For frste gang, i en s alvorlig sak, ser vi offeret opponere mot gjerningsmennene, og mot rettsvesenets fortolkning av hennes troverdighet.

Det er oppsiktsvekkende modig gjort, men s er sprsmlet: vil dette fre til et frislipp av identifisering av tiltalte, men frikjente, mennesker?

Jeg tror ikke det. Hemsedalssaken er helt spesiell, dommen er avsagt med dissens, og de som ble frikjente ble ogs dmt til betale erstatning for de skader Andrea er pfrt. Det er nettopp dette som gjr dommen ubegripelig for folk flest.

Den blir ikke mer forstelig nr man leser den. Men den fyer seg inn i rekken av voldtektssaker der kvinner ikke blir trodd. Fagdommerne gjorde det. De vektla ogs et vitne som hadde blitt forskt dopet av de samme mennene p en fest et r tidligere!

Men tre lekdommere mente det hadde vrt frivillig sex fra Andreas side. De fant det ikke tilstrekkelig bevist at hun var ute av stand til motsette seg de seksuelle handlingene.

Taxisjfren sa i retten at Andrea var s dopet at en av mennene bar henne over skulderen som en sekk med potet. Da hadde 18-ringen ftt i seg mengder med alkohol, samt blitt gitt en dose av det narkotiske stoffet MDMA som var s stor at en overlege ved Folkehelseinstituttet konkluderte med at den kunne vrt ddelig. Nesten komats, alts. Men ikke helt.

Det avgjorde saken for tre av de fire lekdommerne, som mente at det forhold at hun ble bret inn og ut av taxien, er etter mindretallets syn ikke tilstrekkelig for at de tiltalte skulle forst hvilken tilstand hun var i.

Mennene forsto alts ikke. Etter ha gitt en hestedose med dop..Det m tilfyes at dette var voksne menn med, etter dommen dmme, solid erfaring med festing, alkohol og andre rusmidler.

Det er noe med kvinnesynet her. Mens mennene ikke forsto, stakkars - aner man en viss holdning om at kvinnen burde visst bedre.

 Ja, det kan vre dumt for ei ung jente g p fest og drikke store mengder alkohol, sammen med menn hun ikke kjenner. Og ja, det er definitivt dumt ta imot narkotiske stoffer av de samme folkene. Men det betyr ikke at man er fritt vilt. Det betyr ikke at man kan voldtas.

Men n har offeret tatt hevn. Og det hun har gjort er ikke ulovlig. Jeg ser at det rasles med sablene fra noen av de avslrte, de vurderer politianmeldelse eller sksml. Uklokt. Det vil bare gi ytterligere flere treff p navnene deres p Google i framtiden.

Bruk av hijab p barn fremmer en overdreven religis identitet

Shahram Shaygani og Laial Ayoub. Foto: Privat

Av Shahram Shaygani, Psykiater/Psykoanalytiker og leder, Senter for Sekulr Integrering (SSI)

Laial Ayoub, som stolt hijabiserte sin datter og skrev om det i sin blogg og i Aftenposten, skriver ogs i sin blogg at hun er hverken for eller mot barnehijab men vil at kvinner og jenter skal f velge selv. Det er urovekkende at hijab n er blitt symbolet p kvinnefrigjring. Hijab, som var et mer eller mindre lst sjal som kvinner i Midtsten, som min bestemor, tok p seg av og til som et klesplagg, har med tiden blitt symbolet for en ideologi og et tankegods som er sterkt imot demokrati og humanistiske verdier og for diskriminering av kvinner: Islamismen.

Som argument for tillate bruk av hijab hos barn skriver Ayoub at barn prver seg frem for utvikle sin identitet, men stopper der. Ayoub glemmer en viktig bisetning og det er: Og foreldre har et hovedansvar for veilede sitt barn til utvikle en sunn identitet.

Den overdrevne muslimske identiteten hindrer integrering

Jeg har med uro sett p utvikling av islamisering i psykologien til personer med bakgrunn fra muslimske land. Det er urovekkende se at muslimer velger bosette seg i Europa og samtidig blir mer konservative i henhold til praksis av islamske lover og tradisjoner. En forklaring p dette er angsten for den psykologiske integrering. Integrering er frst og fremst en mentalt anstrengende prosess. Det innebrer en psykisk bevegelse mot noe som er ukjent (storsamfunnet) fra noe som er kjent (sin egen kultur).

Det er menneskelig oppleve angst i forhold til integrering i et nytt land. En mte tilpasse seg dette p, er ske tilbake til det trygge og f emosjonelle pfyll med jevne mellomrom, og deretter mte det nye samfunnet igjen og igjen. Innvandreren kan ringe hjem, flge en tv serie fra hjemlandet, lese avisen og nyheter fra sitt hjemland, osv.

Les hele Laial Ayoubs innlegg her.

En annen mte hndtere denne angsten p, som er direkte anti-integrerende, er g i en forsvarsposisjon mot storsamfunnet. I dette forsvaret mot storsamfunnet, kan individet blse opp tidligere trygge opplevelser, idealisere dem og klamre seg fast til dem. Religion i den islamske kulturen er allerede svrt idealisert. Religionskritikk blir som oftest sltt hardt ned p og en praktiserende muslim blir aldri lrt til tenke kritisk over sin religion og dens praksis.

P grunn av denne manglende selvkritiske holdningen, er vi muslimer i fare for en unyansert oppblomstring av den religise identiteten i oss. Den muslimske identiteten kan derfor skygge over hele selvet. Det mest uheldige skjer nr den muslimske identiteten blir sterkere enn den sekulre identiteten. Da har vi individer som bor i et sekulrt samfunn, men har en sterk religis identitet som kan i en del grunnleggende verdisprsml komme i konflikt med samfunnet.

Les ogs: Til alle kvinner som bruker hijab og til alle kvinner og menn som sttter bruk av hijab

Foreldrene har mye si for utviklingen av barnets identitet

Vi har ikke bare en identitet, selvet er oppbygd av flere identiteter samtidig. Noen identiteter er mer markante hos oss selvsagt. Sunne foreldre, ofte ubevisst, hjelper til slik at barnet utvikler sine egne individuelle identiteter. I disse barneidentiteter finner man spor av foreldrenes identiteter, men den nye identiteten er individuell, har sin egen sregenhet og er resultat av en psykologisk utvikling i interaksjonen mellom barn og foreldre/samfunnet.

Les ogs: Hvorfor forbud mot hijab i skolen

Forholdet mellom barn og foreldre er dynamisk, men ikke likestilt. Foreldrene har helt klart en makt til definere for barnet hvilken identitet som skal vokse mer og hvilken som skal bli mindre viktig. Foreldrene kan derfor forsterke den religise identiteten i barnet. Barnehijab er en kraftig markering av hva det er foreldrene nsker av identitet i barnets fremtid; muslimsk identitet.

Barnehijab og andre overdrevne markeringer av islam kan fre i verste fall til at vi fr 3. og 4. generasjons innvandrere fra muslimske land som fortsetter med vre frst og fremst muslimer foran vre norske. En slik utvikling vil splitte vr nasjon i fremtiden og frer til at enda flere individer som er fdt i Norge, str verdimessig utenfor samfunnet.