hits

august 2015

Vi m gjre det moderne slaveriet til historie


Ida Lindtveit. Foto: Paul Weaver/Nettavisen

Den 9.april 1867 ble slaveriet i den vestlige verden forbudt.

Av Ida Lindtveit (Krf), ordfrerkandidat i Oppegrd kommune

Den transatlantiske slavehandelen, som hadde vart i mer enn 350 r ble avsluttet etter at de amerikanske Nordstatene seiret over Srstatene i den blodige fire r lange borgerkrigen.

I dag er dette godt innarbeidet historiepensum for elever over hele verden. Til tross for at det i dag er forbud slaveri i alle verdens land, er det n flere mennesker som er ofre for slaveri enn alle dem som var ofre for den transatlantiske slavehandelen.

Det moderne slaveriet lever i beste velgende. Barn holdes som sexslaver i Kambodsja, barn blir tvunget til vre soldater i Uganda, tvangsarbeidere i India, prostituerte i Moldova og som husslaver i Frankrike.

De siste dagene har vi sett grove eksempler p hvordan menneskehandlere bruker srbare mennesker som drar fra krig og usikkerhet til Europa for finne en trygg havn, ved frakte mennesker utrygt over middelhavet og gjennom Europa. Ikke bare i landene rundt oss, men ogs i Norge er det ofre for slaveri. Barn, kvinner og menn utsettes for tvangsarbeid, prostitusjon, tigging og kriminalitet. Omfanget av slaveriet er kende, og f av ofrene fr den hjelpen de trenger.

Anslag viser at den svarte konomien i Norge er p 420 milliarder kroner. Dette br bekymre oss.

En s stor svart konomi kan p sikt true velferdsstaten. For det frste er dette penger som kunne bidratt til oppussing av skoler, flere barnehagelrere eller en bedre eldreomsorg, men som vi istedenfor ikke har kontroll p hvor ender opp. For det andre er rammer det srbare enkeltmennesker som kan tvinges til jobbe p umenneskelige kontrakter, og utkonkurrere lovlig virksomhet.

Innvandrere uten rett til arbeid og med manglende sprkferdigheter, er svrt lette ofre for menneskehandel og slaveri. Det vre seg i vaskehaller, i restaurantbransjen, i byggenringen og p gata. Vi ser allerede n store folkevandringer mellom land, og de neste ti rene vil migrasjonen bare ke. I dag er det bde barn og voksne som forsvinner fra asylmottak, og blir fanget opp av menneskehandlere som utnytter dem i ulike tjenester, blant annet salg av narkotika. Disse menneskene havner ofte i kategorien kriminelle asylskere, fremfor bli fanget opp som offer for menneskehandel. Istedenfor fanges opp, f sttte og hjelp som offer for menneskehandel og utnyttelse blir man sendt ut av landet.

I Hordaland har politiet i seks r hatt en egen avdeling som tar alle menneskehandelsaker. Det har resultert i at man i Hordaland har hatt like mange rettskraftige dommer innen menneskehandel som resten av landet. Det er ingen ting som skulle tilsi at det var et strre omfang av menneskehandel i Hordaland enn i resten av Norge. Med knappe ressurser, og mange omrder som skal prioriteres viser det seg at menneskehandel er krevende saker som fr alt for lite oppmerksomhet. Det viser hvor ndvendig det er f p plass egne avdelinger som skal jobbe mot menneskehandel i hvert politidistrikt.

- Har vi blitt et asylmottak, eller?


Foto: Linn Cecilie Pettersen.

Jeg har ingen sosionom- eller barnevernsutdannelse. Men jeg vil pst at jeg ogs vet ganske mye om begrepet fosterhjem etter hvert.

Av: Kristine M. Banggren

Mine foreldre ble fosterfamilie fr jeg i det hele tatt kom til. Og opp gjennom min oppvekst har jeg ftt vre vitne til mye.

De flytter inn med alle tingene sine og bagasjen sin (dobbel betydning der) og s er de her en god stund fr de s skal ut i verden.

Jeg husker veldig godt at jeg begynte grte i en mattetime i 9. klasse. Ut av intet rant det trer nedover p passeren min og p rutearkene mine. Jeg gikk ut av grupperommet og skjnte ikke helt hva det var fr det gikk opp for meg; fosterbroren min hadde jo flytta ut for begynne studere i en annen by. Han kom ikke til vre der nr jeg kom hjem igjen.

Heldigvis er ikke fosterbarn en mangelvare. Det har vr familie nytt godt av. For nr en har pakka sakene sine ut, s har det som regel flytta inn en ny.

"Vi har ftt perspektiver p livet vi ikke ville vrt foruten. Og dere har frt mennesker inn i livet vrt vi ikke ville vrt foruten." Ordene var til pappa og mamma i pappas 50-rslag og dreide seg om at vi alltid har vrt fosterhjem. P et eget bord satt vi og flere av de fosterbarna vi har hatt.

Det har til tider vrt stor frustrasjon. En gang hadde vi tre stykker i huset samtidig. Ingen av dem var etnisk norske. 15 r gamle narsissistiske meg som helst ville vre som alle andre 15 r gamle jenter skrek: Har vi blitt et asylmottak eller?

Nr jeg n ble sammen med kjresten min var det ett viktig sprsml jeg mtte stille han fr jeg avgjorde om vi kunne ta det videre.

- Kunne du tenke deg bli fosterhjem om vi to en gang om lenge skal stifte familie?

Svaret var avgjrende. Det sa noe om hvilken person han var og hvilket hjem jeg en gang vil ha.

Ja, var svarte han.

Ja er svaret mitt nr jeg snakker med andre familier som vurderer bli fosterhjem ogs. Ja! Gjr det! Prv!

Det yngste fosterbarnet vi har er fortsatt bare et barn. Det er skikkelig deilig.

For da vet jeg at vi kommer til ha barnet lenge.

Kanskje for alltid?

Innlegget ble frst publisert i Ringerikes Blad.

Gjesteredaktr Ingrid Marie Kielland (SV): Kampen for skolen


Ingrid Marie Kielland. Foto: Paul Weaver/Nettavisen

Datteren min ringte meg i morges da hun var p vei til skolen. Hun ville bare nske meg en fin dag.

Av Ingrid Marie Kielland, SVs ordfrerkandidat i Troms

Og det er jo det vi nsker hver dag for ungene vre, at de skal f en fin dag p skolen. At de skal fle seg sett og inkludert, oppleve mestring og lre noe nytt.
Erfaringene fra skolen har vi med oss hele livet. Bde de drlige og de gode opplevelsene kan f avgjrende betydning for om vi liker lre nye ting, om vi blir sosiale og har lett for f venner.

Og kunnskapen og ferdighetene vi har tatt med oss skal vi bruke gjennom hele voksenlivet. Derfor er det viktig og bra at vi diskuterer skolen i valgkampen. Hvilken skole skal vi ha? Hva og hvordan skal barna lre?

SV vil ha en skoledag som tar utgangspunkt i at barn lrer best nr lringen bygger p undring, nysgjerrighet og kreativitet, alts at barna har indre motivasjon for lre. Vi mener det er viktig med flere lrere, nettopp fordi alle barn skal f oppleve bli sett og mtt som det hele mennesket de er.
gjre det er en stor jobb, og den krever tid.

LES OGS: Her fr barna gourmet-mat av rvarer som skulle vrt kastet

Derfor mener vi at det br vre en lrer per 15 elever i smskolen og en lrer per 20 elever i storskolen. Vi vil at eleven skal f gjre lekser p skolen, med en lrer til stede, fordi vi vet at det er stor forskjell p hvor mye hjelp ungene kan f hjemme fra sine foreldre. Og vi vil at eleven skal f lre med hele hodet og hele kroppen. De praktiske og estetiske fagene har blitt nedprioritert for lenge, noe som gjenspeiler seg i at norske elever scorer svrt lavt p kreativitet i PISA-underskelsene.

SV er opptatt av at kunnskap skal vre et ml i seg selv. Derfor er vi skeptisk til en instrumentell tilnrming til kunnskap basert p stadig flere mlinger.
Som mor har jeg opplevd en stolt lrer forklare at fordi de har vd mer p ta prver, s har klassen gjort det bedre p rets nasjonale prve. Det jeg lurer p da er hva man ikke har ftt tid til ve p, og hvor stor overfringsverdi prveferdighetene har for yrkeslivet.

LES OGS: - Vanvittig at Utya-offer skal sendes ut

Jeg vil at ungene mine skal lre seg lse bde teoretiske og praktiske matematiske utfordringer. Jeg vil at de bde skal skrive korrekt norsk og oppleve gleden over drmme seg inn i Astrid Lindgren eller Maria Parrs bokuniverser. Jeg vil ha flere dager der snnen min kommer stolt kommer hjem med lua han har strikket i kunst og hndverk, og der datteren min spretter opp av senga fordi de skal ha besk av bokbussen i dag.

Det er noe p gang i Skole-Norge. Stadig flere lrere, foreldre og ungdommer tar til orde for flere lrere og mot pugge- og testeskolen. Foreldrearbeidsutvalg (FAU) og Foreldreutvalget for grunnskolen tar initiativ for g fra hjemmelekser til skolelekser. Selnes skole i Troms tilbyr varm skolemat og lar elevene delta i matlagingen. Jeg har tro p at vi sammen kan skape en bedre skole.

Som min datter nsker meg en fin dag, s nsker jeg en fin dag for henne.

Vi kan f det til. En finere skoledag for flere unger i Norge. Det vil hele samfunnet tjene p ? i dag og i framtida.

Gjesteredaktr Trude Drevland: La oss ha en lrlingdugnad!


Trude Drevland. Foto: Paul Weaver/Nettavisen

Med en oljepris som synker og en arbeidsledighet som stiger, blir dette ret hvor elevene som velger yrkesfag skal bli de nasjonale heltene vre.

Av Trude Drevland, ordfrer i Bergen

Fortsatt str for mange unge, arbeidsskende elever uten lrlingplass. Gjr vi ikke noe n, estimerer SSB at vi kommer til mangle 90 000 fagarbeidere innen 2035. Det krever en felles dugnad, hvor bde staten, kommuner og private bedrifter tar et krafttak.

Regjeringen har allerede lagt bde penger og planer p bordet for stimulere til flere lrlingplasser. Basistilskuddet for lrlinger er kt fire ganger p to r. Totalt med 12.500 kroner per elev.

I tillegg skal det n vre pkrevd ha lrlinger i arbeidet dersom man leverer anbud til det offentlige. Dette er enkle, konkrete tiltak som skaper flere lrlingplasser. Men vi kan ikke forvente at regjeringen skal dra lasset alene.

N m ogs fylkene og bedriftene flge opp. Yrkesfag er fremtiden for mange unge, s bedrifter innen yrkesfag: Gjr som Hyrestyrte Hordaland og Rogaland. Ta inn flere lrlinger og konkurerer med hverandre i vre best.

Det m vre et statussymbol vre best p ta inn lrlinger, og dette skal vre starten p vr felles, nasjonale dugnad for f flere lrlingplasser. De unge er fremtiden, og det vil i tillegg bety bedre rekruttering til bedriften din.

I et intervju i Nettavisen sier grnderen bak frisrkjeden Adam & Eva Se p lrlingene vre! Det er vr fremtid.

Bedre kan det ikke sies.

La oss sette i gang en landsomfattende dugnad for f flere yrkesfagelever ut i lre. Lrlinger i alle gode bedrifter m vre mlet. Dette blir startskuddet for dugnaden.

Det er selvflgelig frivillig bli med.

Men blir du ikke med, fr du besk av meg p dren.

Lykke til!

Dette fortjener den flotte ungdommen vr.

Verdils, ubrukelig - eller bare lat?


Foto: Privat

Hei du, du som kommer til kassa med full handlekurv og tre unger p slep. Du som har mange r med utdanning og en jobb du trives i. Hva tenker du nr du ser meg?

Av Marthe Kristine Aalton (19)

En tenring som velger ikke g p skolen, men heller sitte der sl gjennom varene dine? Er jeg verdils? Ubrukelig? Eller bare lat?

Jeg skulle veldig gjerne likt visst hva du tenkte. S kunne jeg motbevist alle tankene du har om at jeg sitter der fordi jeg ikke gidder gjre noe annet.

Det har seg nemlig snn, tro det eller ei, at det er mitt eget valg sitte der. Jeg har selv valgt det, fordi det er noe jeg trives med. Jeg liker mte kundene med et smil og veksle noen ord. Jeg liker se barn bli glade nr de fr betale selv, eller nr de lper til enden av kassa for ta i mot isen sin. Det gir meg glede. Det hres kanskje rart ut for deg som jobber i bank, du som er eiendomsmegler eller ingenir. Men jeg trives faktisk utrolig godt i den jobben jeg er i.

Jeg er lei av alle fordommer.

Jeg har hrt utallige ganger du kan jo ikke sitte her resten av livet ditt, du m jo ut i verden og finne deg en ordentlig jobb! eller du m jo g mer skole!. Men rlig talt, er ikke dette mitt valg da?

Hvem er det som har bestemt at alle skal g skole etter videregende, eller at alle m vre lrlinger og f seg et fagbrev? Hvem har bestemt at alle skal vre s vellykkede? Det gr jo ikke. Det stopper av seg selv snart. Hvem i alle dager skal sitte i kassa sl gjennom dine varer s du fr mat etter en lang dag p jobben, hvis ingen kan fle seg vellykket av jobbe i matbutikk?

Jeg har hrt mange foreldre (og lrere) skremme barn med si hvis du ikke gr mer p skole, ender du opp med sitte i kassa p Kiwi. Hva er dette for noe si? Samme om det er p Kiwi, Rema 1000, Coop eller Spar.

DET ER INGEN SKAM JOBBE I BUTIKK.

Dette er noe vi burde vre stolte av, det er ihvertfall jeg!

Jeg er stolt over vre en del av en stor kjede, jeg er stolt av kunne gjre mange kunder fornyde hver eneste dag.

Tenk litt p det neste gang du handler. At jeg er stolt, mener jeg. Jeg har nettopp hjulpet gamle fru Hansen med finne syltetyet sitt, og ftt et smil og et takk. Jeg har akkurat hjulpet lille Thomas med rekke opp til kjeksen, og han sa jeg var kjempesnill. Det har gjort dagen min.
Jeg trenger ingen lang utdanning for vre lykkelig. Jeg klarer meg helt fint. Det eneste som mangler er at jeg ikke fler jeg blir sett ned p fordi jeg velger og drive med det jeg gjr.

S vr s snill, folkens.

Neste gang du handler i en butikk, vr litt ekstra hyggelig. Ikke svar oss frekt nr vi spr om du skal ha poser til den store handelen din, vi kan jo ikke vite om du har det med fra fr av. Ikke kjeft p oss fordi den ene varen som var p halv pris ikke gikk inn til halv pris i kassa, dette er mest sannsynlig ikke vr feil og kan veldig enkelt rettes opp i.

Vi er ikke feilfri. Vi feiler og lrer. Husk p at butikken du handler i er noens arbeidsplass, ikke bare et sted du skal innom fr du drar hjem fra jobb.
Husk p oss, vr s snill. For vi er egentlig veldig stolte av f vre der.

Ogs Stavrum har bare n planet


Foto: MDG

Hvor lenge skal nordmenn insistere p at olje og gass ikke har noe med klimapolitikk gjre?

Av Rasmus Hansson, nasjonal talsperson og stortingsrepresentant for De Grnne

I Nettavisen tirsdag kritiserer redaktr Gunnar Stavrum p kommentarplass De Grnne for ville starte det grnne skiftet n, og sikre en forutsigbar og ansvarlig utfasing av norsk olje- og gassvirksomhet over 20 r.

Kritikken er interessant, siden vi den siste tiden har sett konsekvensene av oljepolitikken som fossilkameratene i Ap, Hyre og Frp har frt i mange r. Det siste ret har 35.000 mistet jobben i oljenringen. Politikken som Stavrum forsvarer har alts revet vekk 15 prosent av arbeidsplassene i oljeindustrien over natta.

Det er symptomatisk for norsk oljepolitikk se hvor lettvint redaktren for en av de strste norske avisene forholder seg til klimaendringene. Stavrum erkjenner at klimamessig s er oljen hyst diskutabel, det har De Grnne rett i, men forvrig er konklusjonen at vi likevel skal produsere s mye olje og gass som mulig.

La meg derfor ta det igjen:

Klimaendringene skyldes at vi brenner kull, olje og gass. Norskprodusert olje og gass har bidratt til pumpe 14 milliarder tonn CO2 opp i atmosfren, og tallet ker med 500 millioner tonn per r - 10 ganger vre innenlandske utslipp. For unng kologisk kollaps, m verden slutte med fossil energi. Det er vi alle enige om. FNs klimapanel har sltt fast at 80 prosent av kull, olje og gass vi allerede har funnet, m bli liggende i bakken dersom vi skal unng farlige klimaendringer.

Lsningen p klimaproblemene ligger alts ikke i pumpe opp den siste drpe olje, og bruke inntektene til kjpe klimakvoter i utlandet. Det holder ikke, som fossilkameratene Jonas og Erna synes mene, at vi kun kan gjennomfre klimatiltak som er lnnsomme her og n. Det som trengs er at vi lar kull, olje og gass bli liggende i bakken. Om ikke Norge skal gjr dette, hvem skal da gjre det?

LES OGS: Helt grnn p konomi

Fravret av en klimavennlig nringspolitikk er ikke bare alvorlig for klima, men ogs konomisk risikosport. Stadig flere investorer innser at det er en svrt risikabel investering sitte som eier av store fossile ressurser som ikke kan utvinnes, og som n mter kende konkurranse fra fornybare energikilder som sol og vind. Samtidig sier flere og flere analytikere at det er lite sannsynlig at oljeprisen vil stige vesentlig i rene som kommer.

I en slik situasjon blir jeg stadig forundret over at tilsynelatende nringsvennlige folk som Stavrum faktisk mener det er klokt fortsatt gi oljeindustrien skattefordeler p 20 milliarder kroner i ret. Dette er ikke et tall som De Grnne har kokt i hop, men som er hentet fra Finansdepartementets gjennomgang i Nasjonalbudsjettet for 2015 over nringssttte. Jeg vil anbefale Stavrum ta en kikk i tabellen p side 119, hvor det fremgr tydelig at ingen annen nring i Norge som er i nrheten av motta tilsvarende skattefordeler.

De Grnnes konomiske politikk handler om sikre fremtiden til den norske velferdsstaten ved starte en styrt, ansvarlig utfasing av olje og gassindustrien n. Det er ikke som Stavrum ser ut til tro, et sprsml om Statens inntekter fra oljen vil g ned. De faller allerede. Sprsmlet er hvordan vi vil forholde oss til det. Vi mener det er svrt uheldig at 15 prosent av de ansatte mister jobben p kort tid, uten at regjeringen har forberedt noen som helst tiltak p generere nye arbeidsplasser. Ved planlegge utfasingen, kan vi ogs srge for at vi har tilstrekkelige virkemidler p plass til hjelpe frem nye grnne nringer.

Stavrum misforstr ogs et av flere eksempler p ressurser hvor Norge har muligheter til utvikle en eksportnring, nemlig havvind. De Grnnes forslag som n ligger til behandling i Stortinget handler ikke om at vi skal dekke Norges behov for strm med havvind. Det handler om legge til rette for nytt norsk nringsliv og utvikle teknologi verden er helt avhengig av for kutte klimagassutslipp. Da m staten legge til rette med rammevilkr. Dette er forvrig akkurat det samme som Angela Merkel har gjort i Tyskland, hvor gunstige vilkr for fornybar energi har skapt en rekke nye arbeidsplasser og bidratt til gjre sol- og vindenergi konkurransedyktig.

Det grnne skiftet innebrer nemlig at det rent faktisk m skje et skifte. Stortinget m gi nringslivet og folket en kraftig og troverdig bekreftelse p at det grnne skiftet n skal bli virkelighet. Nringslivet m se at de store pengene og virkemidlene flyttes fra oljeindustrien til grnne nringer. De Grnne er overbevist om at vi da vil se en kreativitet og entusiasme for endring som vi knapt fr har opplevd. Norge venter p komme i gang.

Sorg og reaksjon







Av: Stina Hkensbakken Roland

To mennesker mistet livet p tragisk vis i Gjvik denne helga. Ikke mange timer var gtt fr folk begynte skrive kondolansemeldinger p Facebook-siden til den frst bekreftede omkomne. Bde sre personlige meldinger, bilder og rene kondolanser.

I skrivende stund er ingen av navnene p de omkomne frigitt via politiet, som er den offisielle kanalen mediene skal og m forholde seg til i slike saker. Normalt blir navn p omkomne frigitt nr alle prrende er varslet gjennom de kanaler som skal overbringe slike forferdelige budskap til de som har mistet sine nre. Det betyr kanskje at ikke alle prrende etter brannkatastrofen enn er varslet. I alle fall ikke p den mte de burde.

Innlegget ble frst publisert i Oppland Arbeiderblad.

Hvis vi n forlater denne tragiske brannen, og tenker rent hypotetisk om kondolanser i sosiale medier.

Hva om du av tilfeldige rsaker oppdaget p Facebook at du nettopp hadde mistet en nr og kjr? At en virtuell kjede av sorgreaksjoner for lengst var i gang, med mange underskrifter du ikke kjente fra fr.

Hvordan tror du det ville fles?

Jeg har ingen erfaring med situasjonen. Men da min far gikk bort, opplevde jeg at noen valgte kondolere meg p min Facebook-side. Dette fikk naturligvis venners venner opp i sin nyhetsfeed.

Var det da forventet at jeg p et eller annet tidspunkt skulle sitte og klikke "liker" p disse meldingene? Skulle jeg forvente at meldingene kom fra folk som ville mte fram i begravelsen, eller var dette deres uttrykk for deltakelse i sorgen?

Er vi der at folk tenker det er for personlig sende ei melding p telefonen, men at det er "lov" flge p i strmmen p Facebook?

Selv tenkte jeg at de mente det s vel, men det fltes likevel spesielt.

Naturligvis skjnner jeg at internetten og Facebook og alle verdens sosiale medier er kommet for bli. Det har penbart gjort noe ikke bare med folks intimgrenser men ogs mter kommunisere p. Det er srdeles individuelt hvordan folk bruker disse mediene.

Jeg vet hvor kjapt - og tilfeldig - det er gratulere noen med dagen p Facebook, nr du oppdager at noen av de du kjenner har gjort det samme. Men jeg synes vi skal tenke oss om en ekstra gang fr vi gjr det samme med kondolanser.

Intensjonene er helt sikkert de aller beste. Ingen eier sorgen. Men vi skal huske at sorg er individuelt.

Noen setter sikkert stor pris p deltakelse i sorgen via sosiale medier.

Men ta hyde for at noen ogs kan fle det ptrengende.

Innlegget ble frst publisert i Oppland Arbeiderblad.

Storekrakk eller Vesle-Krakk


Av: Karl Oscar Strm, Investeringskonom, Nordnet

Aksjemarkeder over hele verden har falt kraftig de siste dager med prosentvise fall av en strrelse vi ikke har sett p lenge. Hvordan skal vi tolke dette? Er det begynnelsen p noe strre som man m beskytte seg imot, eller er tiden inne for gjre gode kjp?

Utgangspunktet og 3 scenarier
I utgangspunktet har verdensindeksen (der USA utgjr ca. halvparten) vrt i opptrend siden slutten av 2012, og hadde frem til i toppen i sommer steget ca. 50%. Med de siste dagers fall har strrelsen p korreksjonen denne gangen vrt omtrent p linje med hva vi historisk har sett inntreffe med jevne mellomrom. Men er kanskje fallet et varsel om noe verre?

Det er i grunn tre ting som kan skje. Scenario 1 er at dette er en kjapp korreksjon i en opptrend, p lik linje med det tilsvarende fallet vi s i oktober forrige hst. Scenario 2 innebrer at dette er slutten p opptrenden siden 2012, men at brsene gr inn i en mer urolig periode etter at den frste bunnen ns. Scenario 3 er at dette er starten p et langvarig nedadgende marked, skalt bearmarked.

Hva skaper et bearmarked?
For at man skal ha et langvarig fallende marked m som regel en eller flere av tre faktorer inntreffe:

1) Det m skje et skifte i konomien eller markedet som starter en langvarig negativ utvikling, hvor priser og investeringer skal falle lenge. Inntreffer som regel i markeder og sektorer etter en langtrukken optimistisk periode med betydelige overinvesteringer. For enkeltselskaper og sektorer kan innfrsel av ny teknologi ogs skape slike markeder for de eksisterende spillerne. I Olje og andre rvarer har vi sett dette en stund.

2) Dersom det er betydelig belning (gearing) i utbredte deler av markedet (enten via direkte belning eller derivater), og at tvangssalg frer til en dominoeffekt av fallende kurser og nye tvangssalg. Det var ett av hovedproblemene under finanskrisen.

3) At optimismen i forkant har vrt s stor og s vart s lenge at det meste av investeringsmuligheter har ndd ekstremt hy prising. Med andre ord at markedet rett og slett er dyrt. I Kina har vi nylig sett dette, og kurskorreksjonen pgr fortsatt.


Man kan se elementer av disse punktene i enkelte markeder. For rvareprodusenter (ikke bare olje) og leverandrer til de er vi allerede i et bearmarked. Produksjonskapasiteten i verden overstiger ettersprselen, og dytter priser nedover. P den positive siden blir det lav inflasjon og lave renter, og dette kan vi vente fortsette. Lave renter er en stor stimulans til markedet.

Ellers har prisingen i de fleste markeder sett ganske OK ut, med unntak av fastlands-Kina fr boblen sprakk der. Det har vrt mye snakk om at USA-aksjer er dyrt priset, men p generell basis har prisingen ikke vrt ekstrem, og langt under hva slags multipler vi s f.eks. ved rtusenskiftet. Kanskje kan en skalt hard landing i Kinas konomi vippe hele verden over i et bearmarked, men jeg tror frykten for dette er overdrevet. Kina har store ressurser.

Heller ikke er belningen ekstrem. Tvert om har etterdnningene etter finanskrisen frt til oppkapitalisering av en del svake sektorer og selskaper. Bankenes balanser er mye sunnere enn for noen r siden. Belningen i aksjemarkedet virker heller ikke vre ekstrem, og vanlige folks deltakelse i markedet og interesse for aksjer har vrt begrenset i forhold til fr tidligere topper.

Mest sannsynlig scenario anser jeg sledes at innevrende kursfall er en korreksjon som innebrer et godt langsiktig kjpstidspunkt. Som nest mest sannsynlig anser jeg at dette fallet markerer slutten p den innevrende opptrenden i verdensindeksen, og at vi gr inn i en konsolideringsperiode der markedene svinger opp og ned. Ogs i dette tilfellet vil trolig dagens kurser innebre et godt kjpstidspunkt, da man kan forvente hyere kurser nr stvet legger seg.

Minst sannsynlig ser jeg muligheten for et nytt massivt bearmarked lik de vi s i 2000-2003 eller fra 2007/2008 ? 2009. Markedene virker rett og slett for billig priset, og med f lett identifiserbare ubalanser. Ikke er belningen for utbredt heller, s jeg tviler p at nivet av tvangssalg blir for stort (selv om det alltid er noen som gr p smeller). Ogs i et slikt scenario vil markedet som regel ogs blge litt opp og ned, og det er sjeldent hele kursfallet kommer i n ensartet bevegelse nedover. Det nrmeste eksempelet p noe slikt var vel Asia-krisen i 1998 da Oslo Brs falt nr 40% p en mneds tid. Men da var brsen betydelig hyere ett r senere.



Konklusjon ? Kjp korreksjonen
I de fleste tilfeller fremstr slike korreksjoner som glimrende anledninger til gjre gode langsiktige kjp. Med andre ord et tilfelle der man skal sette mer penger inn i aksjemarkedet og ikke mindre. Jeg ser rett og slett ikke de ndvendige forutsetningene til stede for at dette skal bli et veldig mye dypere fall, eller starte en langvarig negativ periode. Teknisk sett s har allerede strrelsen p fallet overrasket (se chart over Oslo OBX indeks), men i mange internasjonale indekser innebrer dette kun et fall tilbake til god teknisk sttte, og en test av langsiktig stigende trender. Tradisjonelt gode kjpstidspunkt.

Som alltid m den enkelte tilpasse sin porteflje til den risiko man tler. Man br vre selektiv p sine posisjoner og langsiktig i sin investeringsstrategi. Er man spekulant eller trader som flger godt med kan man enn st p sidelinjen og vente til den frste positive dagen fr man kjper.
De eksakte bunnene ser man frst i ettertid, men oddsene er gode for at vi n er nr. Jeg var uttalt skeptisk til markedet fr sommeren, men kjper n selv med begge hender. Med forbehold at heller ikke jeg har noen krystallkule sp i.

PS: Ble det Storekrak?
I dette brsklimaet syntes jeg det passet med en fisketur til DNT-hytta Storekrak i Hedalen denne helgen, og la ut melding om dette p Twitter fredag (under). Betegnende nok var Storekrakkoia under ombygging nr jeg kom frem. Sikringsbua Vesle-Krak var pen, s det ble den.


Det tror jeg ogs dette er. Et Vesle-Krakk, ikke et Storekrakk.




Valget skal bli et vendepunkt

Av Bjrnar Moxnes, leder i Rdt



Fr barna mine det bedre enn meg selv i framtida? Det er et sprsml foreldre har stilt seg selv til alle tider. Lenge har svaret vrt: Selvflgelig. Snn er det ikke lengre.

Tenk p det: Dagens generasjon er den frste p over hundre r som risikerer ikke f det bedre enn sine foreldre. Vi har det fortsatt utrolig bra i Norge. Likevel, under all velstanden vokser det fram en snikende flelse. En flelse av at det vi trodde var fast grunn under beina, kanskje ikke er det likevel. Hvorfor? Er pengene brukt opp? Nei. Vi er ikke fattigere enn fr, vi er rikere. Vi mangler ikke mat, strm, medisiner eller fred. Vi mangler ikke teknologi eller utdanning eller ytringsfrihet.

Det vi mangler, er rettferdighet.

Om neste generasjon fr det mer usikkert enn den forrige, skyldes det ene og alene politisk svikt. At avstanden mellom folket og den politiske eliten blir s stor at demokratiet forsvinner. At private srinteresser fr vinne fram, p bekostning av flertallet og fellesskapet. At forskjellene blir for store. Det er den veien det har gtt lenge n.

Ingen partier har gtt til valg p gi mer til de rike eller ke antall fattige barn. Likevel er det snn det har gtt. De andre partiene har lenge levd i sin egen boble nr det gjelder de raskt kende forskjellene. De sier at vi skal vre glade for at Norge har sm forskjeller, og at jobben framover er hindre at de blir strre.

Jonas Gahr Stre sa til Aps landsmte at de skulle videreutvikle Norge som et land med sm forskjeller. Da lurer jeg p hvor Stre har vrt de siste tirene.

P 2000-tallet tjente de superrike 178 ganger mer enn vanlige folk. Er det sm forskjeller? Er det en samfunnsutvikling Ap er fornyde med og vil videreutvikle? Det finnes riktignok andre land som har enda strre forskjeller, men det betyr ikke at forskjellene i vrt eget land er sm. De er fortsatt altfor store.

Framveksten av forskjells-Norge er vr strste utfordring som samfunn. Da holder det ikke bare vre imot at forskjellene ker. Det trengs et vendepunkt, snn at de blir mindre.

Vi kan snu utviklinga om vi virkelig vil. Det er mulig bruke kommunene til undergrave Siv og Ernas politikk for kte forskjeller. Nr de i regjering pner for mer midlertidige stillinger, kan kommunestyrer og fylkesting vedta heller gi faste stillinger. Nr de i regjering gir skattelette som ker forskjellene, kan vi mte dem med innfre tak p hvor hye topplnningene kan vre for ledere og politikere i kommunen.

Nr de privatiserer stadig mer, kan vi mte dem med vedtak om at all kommunal velferd skal vre profittfri sone. Da holder vi utenlandske oppkjpsfond unna barnehagene, barnevernet og sykehjemmene vre.

Og nr de gjr flere barn fattigere, kan vi svare med gi flere gratis SFO og barnehage. Du trenger alts ikke vente to r til for pfre Siv og Erna valgnederlaget. Vi kan gjre det allerede til hsten. La oss gjre rets valg til et vendepunkt i kampen mot forskjells-Norge.

Venstresiden i Oslo m avklare hvem som skal betale eiendomsskatt og hvor mye!

Av Mudassar Kapur, stortingsrepresentant og boligpolitisk talsperson (H)og Tony Christian Tiller, bystyrekandidat i Oslo (H)





Vi har fulgt ordvekslingen mellom Raymond Johansen og Gunnar Stavrum det siste dgnet med stor interesse. Vi er enig med Stavrum i at det er p tide velgerne i Oslo fr vite hvem som skal betale eiendomsskatt, hvor mye de skal betale, og hva pengene skal brukes til. De siste meningsmlingene tyder p et rekordjevnt valg i Oslo og bekrefter at Arbeiderpartiet er helt avhengig av stttepartiene Sosialistisk Venstreparti, Rdt og MDG for kunne ha hp om at Raymond skal erstatte Stian Berger Rsland. Vr bekymring er at de fire partiene har helt ulike oppfatninger av hvor mange som br betale eiendomsskatt, og at de vil bruke pengene p helt forskjellige ting.

Nr politikere vil pfre innbyggerne en ny skatt phviler det et tungt ansvar begrunne hvorfor dette er ndvendig, og ikke minst hvem det er som skal betale. Uansett hva Raymond hevder er det stor usikkerhet om hva slags eiendomsskatt Oslo vil f dersom de rd-rde kommer til makten. Johansen snakker om Arbeiderpartiets modell, men vil han vre i stand til st i mot kravene fra SV, Rdt og MDG nr det str om han skal vre byrdsleder eller ikke? Vi tror ikke det. Det gjr heller ikke OBOS som i en rapport ppeker at ?all erfaring tilsier at nr en slik skatt frst er innfrt, s er terskelen mye lavere for ke skattenivet?. I rapporten, som Johansen tar til inntekt for sitt forslag, slr faktisk OBOS fast at de er skeptisk til innfre eiendomsskatt.

Erfaringene fra Trondheim, hvor Arbeiderpartiet har hatt makten lenge, tyder p at OBOS vil f rett. Der har Ap jevnlig kt satsen og halvert bunnfradraget p fire r. Skulle det samme skje i Oslo er det helt vanlige mennesker, i helt vanlige jobber, i helt vanlige boliger som fr regningen. Det blir ingen kakseskatt, villaskatt eller vestkantskatt. Johansen bekrefter selv at med Aps modell vil mer enn 50.000 familier i Oslo mtte betale. Fr SV, Rdt og MDG gjennomslag blir det enda mange flere, og det er ikke rikinger som bor i rekkehus og firemannsboliger til 4-5 millioner kroner, men lrere, sykepleiere, taxisjfrer og frstekonsulenter.

Vi har mtt mange velgere som ikke skjnner hvorfor de som har jobbet hardt, betalt sin skatt, spart og kjpt en strre bolig plutselig skal f en ny regning fra kommunen. Bolig i Oslo er dyrt og prisene har kt kraftig de siste rene. Det er mange som kjpte familieboligen for 10-15 r siden og har sett verdien ke kraftig, uten at de ndvendigvis har ftt kt inntekt. Det er dette som er problemet med innfre eiendomsskatt i Oslo n; den er usosial og rammer uten hensyn til betalingsevne. Og det er ikke smpenger heller, selv om Raymond snakker om ?hundrelapper?. Vi synes det er oppsiktsvekkende at det er tillitsvalgte i Arbeiderpartiet som skusler av summer p flere tusen kroner i ret. For mange er det en god slump penger. Kanskje er det en liten ferietur, en ny sykkel til ungen eller sparepenger for fremtiden.

Velgerne i Oslo str overfor et klart og tydelig valg; stemmer de Hyre fr de garantert ikke eiendomsskatt. Stemmer de Arbeiderpartiet fr de eiendomsskatt, men ingen vet hvor hy. At svaret fra Arbeiderpartiets byrdslederkandidat p utfordringen fra Stavrum er at det har ?rablet? for redaktren er kanskje humoristisk ment, men temaet er alvorlig for velgerne og de fortjener et svar.

Har det rabla fullstendig for Nettavisens redaktr?

Av Raymond Johansen, byrdslederkandidat for Oslo Arbeiderparti



Nettavisens redaktr Gunnar Stavrum har en frisk og freidig penn. Det m nok til for overleve i den klikk-verdenen han lever i. Men det m vre lov forvente at han ikke beveger seg ned p debattnivet fra skolevalgene i hans glansdager i Kristiansand p slutten av 70-tallet.

Hans kommentar med overskriften Skatteblff fra Oslo Ap fungerer i beste fall som et innslag i Oslo Hyre valgkamp i Oslo. For leserne er det i hvert fall verken opplysende eller informativt.

La meg derfor opplyse bde Stavrum og hans lesere om flgende:

  • Oslo Arbeiderpartis modell for en moderat eiendomsskatt betyr at 22 prosent av boligene i Oslo fr eiendomsskatt. De aller fleste betaler ikke noe. Dette er tall som Dagens Nringsliv ogs har kommet fram til basert p informasjon fra Skatteetaten. Det betyr at i overkant av 50000 boliger i Oslo m betale skatt.
  • Vr modell med et bunnfradrag p 4 millioner kroner og en promillesats p tre betyr at alle boliger med en likningstakst p under 1,25 millioner slipper betale eiendomsskatt. Nr Stavrum skriver at vanlige blokkleiligheter m betale er det feil. I et notat til Oslo Hyre beskriver OBOS eiendomsskatten som en villaskatt.
  • Det er villaeiere som meg selv og Gunnar Stavrum som m betale. Med mitt hus p Lindeberg m jeg ut med ca. 400 kroner i mnd. Jeg antar Stavrum, med hus p Ulvya, m betale en liten 200-lapp mer per mnd. Vi kommer begge til klare oss.
  • Stavrum lper Hyres rende og skremmer med at partier som nsker hyere sats enn Arbeiderpartiet kommer til f gjennomslag for sine modeller. Stavrum kan roe seg ned. Et Arbeiderpartiledet byrd vil legge Arbeiderpartiets modell til grunn. Velgerne vet at de kan stole p Arbeiderpartiet i skattesprsml.
  • S er Stavrum bekymra for remerking og kaller det valgflesk, humbug og ulovlig. Det er her jeg mener det m ha rabla for redaktr Stavrum. remerking brukes ofte i nr politisk prioriterte oppgaver skal flges opp. Det er ofte debatt om det er riktig remerke, og mange nsker det ikke. For oss er det bde riktig og ndvendig med remerking nettopp for vise at inntektene fra eiendomsskatten gr til kt velferd p prioriterte oppgaver. Jeg kan love Stavrum at bde han og alle andre skal f se rlige regnskaper som dokumenter at penger som kommer inn fra eiendomsskatt blir brukt til barnehagene og eldreomsorgen. Det er Oslos bystyre som vedtar kommunenes budsjetter hvert r. Nr bystyret vedtar hvor mye penger som kommer inn fra eiendomsskatt, er det selvsagt det samme bystyrets rett bestemme hvordan disse pengene skal brukes. Det burde vre s innlysende at selv Stavrum har mulighet til skjnne det.

La meg avslutningsvis berolige Stavrum p enda et omrde. Han skriver om tffe dager for Raymond Johansen. Det er det ikke. Jeg er full av energi og har gode dager der jeg hver dag mter masse bra folk som nsker en ny retning i Oslo. De nsker seg et byrd som srger for full barnehagedekning og som gjennomfrer en kraftig styrking av eldreomsorgen i Oslo.

Demografiske investeringsstrategier



Er endringer i demografi noe du br ta hensyn til som langsiktig investor? Mye taler for det.

Av Karl Oscar Strm,investeringskonom, Nordnet

Demografi er betegnelsen p befolkningslre, studiet av en befolknings strrelse, sammensetning og utvikling. I og med at alle som er med i befolkningen bde kan vre arbeidere og konsumenter er det penbart interessant studere hva demografiske endringer vil medfre. Relevante problemstillinger er for eksempel.

? Kan produksjonskapasiteten ventes ke?
? Kan ettersprselen ventes ke?
? Hvor mange vil ettersprre hvilke varer, tjenester og infrastruktur?

Sprsmlet er alts hva kan vi anta det vil bli mer ettersprsel etter, har samfunnet kapasitet til levere dette, og hvordan kan prisene ventes utvikle seg? forutsi dette er ingen enkel oppgave, men det er i det minste viktig vre bevisst disse problemstillingene.
Det er et kjent forhold blant langsiktige investorer at man m vre forsiktig med investere i land med fallende befolkningsvekst. I det minste dersom landet har brsnoterte selskaper som i hovedsak retter sin virksomhet mot eget land. Det er rett og slett vanskelig f til noen opprettholdbar vekst i selskapenes inntjening dersom kundene dine blir frre og frre hvert r.
(Bilde: FN?s oversikt over befolkningsvekst i ulike land. Mrk grnn = negativ. Lys grnn 0-1% FN?s fulle rapport om aldrende befolkning finner du her.)




Det er en penbar fordel for en bedrift dersom markedet den betjener har stigende volum p ettersprselen. Dette er isolert sett en stimulans til prisoppgang ogs, dersom ikke tilbudssiden i konomien reagerer raskt nok med kt kapasitet.

Den gr blgen

Jeg var tidligere i r p et investorseminar der en av talerne var Dr. Amlan Roy, ekspert p demografi hos investeringsbanken Credit Suisse. Han fremhevet viktigheten av demografi, og understreket at mange av effektene var vanskelige sp. En ting var imidlertid veldig sikkert: Vi er inne i en gr blge.

Det er rask vekst i den eldre delen av befolkningen i hele den vestlige verden. Vi snakker her om velstende og ressurssterke eldre som kan ventes ha et helt annet forbruksmnster enn vi historisk har sett i denne aldersgruppen. De eldre blir flere og rikere og nsker ha et godt liv. De er store brukere av teknologi og opptatt av helsetjenester, reiser og forbruksartikler. Produkter som gir gode opplevelser, er helsebringende eller livsforlengende kan forvente kende ettersprsel. Det samme kan tradisjonelt offentlig finansierte tjenester innen helse og omsorg.

Politikere og byrkrater i statsadministrasjonen er bevisst denne problemstillingen, og dette er en av rsakene til pensjonsreformen i 2011 som legger et lokk p pensjonsutbetalingene. Viktigheten av spare til egen pensjon har sledes blitt mye viktigere, men ogs som investor kan du posisjonere deg for denne megatrenden.

Aksjer og fond for en aldrende befolkning

I aksjemarkedet kan trenden med aldrende befolkning forklare flere av de sektorer og aksjer som utvikler seg sterkest. I enkeltaksjer er cruisegiganten RCL et eksempel. Det er lenge siden cruise var for the newly wed and the nearly dead. Ettersprselen etter cruise er generelt kende i takt med en velstende, aldrende befolkning.
Det samme kan sies om sektorer som helse/farmasi, og undersektoren Biotech. Dette er blant de sterkeste sektorene p den internasjonale arena. Ogs i Norden er dette tydelig. Nordens strste selskap mlt i brsverdi er ikke lenger Nokia eller Statoil. Det er danske Novo Nordisk, og de selger i hovedsak produkter for behandling av diabetes og flere kroniske sykdommer.

Det fins n aksjefond som posisjonerer seg spesifikt mot denne megatrenden. Et nordisk eksempel er Nordeas fond Nordea Senior Generations Equity som spesifikt har som forml investere i selskaper som profiterer p ettersprselen fra en stadig aldrende befolkning. Dryt halvparten av dette fondet ligger for tiden investert i helsevern, men ogs finansielle tjenester og konsumvarer er betydelig tilstede.

Ogs fondet DNB Health Care har lenge vrt populrt blant norske investorer. Dette er ett av flere fond innen helsevern og bioteknologi, og det oppleves kende interesse for disse. Er man interessert i handle ETF?er (brsnoterte indeksfond) er fond som iShares NASDAQ Biotechnology ETF og SPDR Select Sector Fund Health Care de mest populre. Begge er notert og handles i USA og er tilgjengelige gjennom meglerhus som tilbyr handel i amerikanske aksjer.
Avkastningen i disse fondene har vrt sterkere enn for markedet for vrig i lengre tid, og basert p den demografiske utviklingen kan man trolig vente at dette vil fortsette lenge. Demografi er ikke noe som endres over natten, og som investor kan det vre lnnsomt tenke over dette.

Artikkelforfatteren har selv kjpt andeler i fondet Nordea Senior Generations Equity, og handler tidvis i andre overnevnte fond ogs.

Tjomlid bommer

Av Per Sandberg

Fremskrittspartiets nestleder



Det er interessant se at Syria-debatten ikke lenger dreier seg om FrP har rett eller ikke. Det siste halmstret til innvandringstilhengerne dreier seg om diskutere hvor MYE FrP har rett. Selv de mest innbitte FrP-motstanderne har innsett at man kan hjelpe langt flere flyktninger i nromrdene.

Bloggeren Gunnar Tjomlid fremmer en rekke pstander om Fremskrittspartiets flyktningpolitikk. FrP foreslo fr sommeren bevilge en milliard kroner til ndhjelp i de syriske nromrdene. Forslaget fra FrP var i trd med nskene fra flere ideelle organisasjoner, og ble dessverre nedstemt av alle andre partier. Resultatet er derfor at Fremskrittspartiet nsker bruke en milliard p hjelp i nromrdene, mens Arbeiderpartiet, Hyre og de andre partiene heller vil ta 8000 flyktninger til Norge.

Dramatiske kostnader

Justisdepartementet har beregnet kostnaden for mottak av 8000 syriske flyktninger til 8 milliarder over 5 r. Tjomlid trekker frem at 8 milliarder er lavere enn tallene FrP opererer med. Jeg har flere ganger fremhevet at brekraften i innvandringspolitikken m ses over et langt perspektiv. Det blir derfor misvisende bare forholde seg til de direkte kostnadene de fem frste rene. Jeg gr ut fra at hverken Tjomlid eller Syria-flertallet ikke vil sende syrerne tilbake etter fem r?

SSB har beregnet at kostnaden for ta imot 8000 syrere stiger til 20 milliarder de frste ti rene. Iflge SSB-tall vil kostnaden stige til 56 milliarder i et livslpsperspektiv. I tillegg kommer familiegjenforening og familieetablering, slik at kostnaden totalt blir 95,2 milliarder kroner. Bde Brockmannutvalget og perspektivmeldingen understreker dette grunnlaget, og samfunnskonomen Jan Ludvig Andreassen har gtt enda lengre og anslr kostnaden til 150 milliarder kroner.

P SSBs sysselsettingsstatistikk for 2014 ser vi at syrere har en gjennomsnittlig arbeidsdeltakelse p 26,3 prosent, langt unna den gjennomsnittlige arbeidsdeltakelsen til irakere p 44,5 prosent. Fremskrittspartiets anslag br derfor anses for vre relativt moderat.

Hjelp i nromrdene

Tjomlid hevder at langt frre enn en million mennesker kan hjelpes i nromrdene, og viser til tall fra jordanske myndigheter, som hevder at det koster 150000 kroner hjelpe en flyktning over fem r i Jordan. Tjomlid mener dette frer til at vi bare kan hjelpe syv ganger s mange i nromrdene som i Norge.

Den frste logiske feilsluttningen til Tjomlid er at han forutsetter at FrPs flyktningemilliard skal brukes over fem r. Jeg kan opplyse Tjomlid om at statsbudsjetter lages for ett r av gangen, ikke fem r. FrPs flyktningemilliard er forutsatt skulle brukes i 2015, og vil derfor kunne hjelpe langt flere mennesker enn Tjomlid legger til grunn i sitt regnestykke.

Videre er det en rekke forskjellige anslag p hvor mange som kan hjelpes i nromrdene for en gitt sum penger. FN opererer med mellom 13 og 26 ganger s mange som i Norge, mens Flyktninghjelpen har sagt at de vil kunne hjelpe en million mennesker for en milliard kroner. Det er denne milliarden Fremskrittspartiet n har fremmet forslag om i Stortinget. For vrig bisto Flyktninghjelpen i 2014 ca. 1,6 millioner mennesker i de syriske nromrdene til en kostnad av 750 millioner kroner. Selvflgelig vil ikke et tilbud gitt av humanitre ndhjelpsorganisasjoner eller FN vre det samme som f opphold i Norge, men det viktigste i en ndsituasjon m da virkelig vre redde flest mulig liv?

Tjomlid mener det er absurd sammenlikne ndhjelp i nromrdene med mottak av flyktninger til Norge. Jeg og Fremskrittspartiet mener tvert imot det er absurd bruke enorme summer p ta noen f tusen flyktninger til Norge samtidig som millioner av syrere skriker desperat etter ndhjelp.

Jeg registrerer at selv om innvandringstilhengeren Tjomid har lest Fremskrittspartiets forslag slik fanden leser bibelen, kommer ogs han til at langt flere flyktninger kan hjelpes i nromrdene.

Jeg blir skremt av Aps innvandrings-politikk

Av stortingsrepresentant Mazyar Keshvari (Frp)



Danmark mottar n for frste gang p over 10 r flere asylskere enn Norge.Jeg er mener det er bekymringsverdig at Stre og Arbeiderpartiet n nsker reversere de ndvendige innstramningene FrP har kjempet gjennom i regjering.

I 2014 ble antallet asylskere til Norge redusert med 5 prosent. Asylstrmmen til Europa kte i samme periode med 44 prosent, og mener forskjellen skyldes at FrP-regjeringen har frt en strengere innvandringspolitikk enn tidligere.

Dessverre har Arbeiderpartiets innvandringspolitikk blitt langt mer uansvarlig under Stres ledelse. Arbeiderpartiets offisielle linje i innvandringspolitikken er etter rets Ap-landsmte blitt endret fra streng til human.

Stre har med andre ord foretatt en total kursendring for Arbeiderpartiet. Jens Stoltenberg var ikke enig med FrP, men han frte i hvert fall en konsekvent innvandringspolitikk. Det er ikke likegyldig at landets strste parti har henfalt til ren asylpopulisme. En lssluppen flyktninge- og innvandringspolitikk vil p sikt kunne true selve brekraften i velferdssamfunnet.

Tall fra SSB viser at en syrisk flyktning vil medfre kostnader p syv millioner kroner i lpet av livet. Med familiegjenforening, som UDI anslr til minst 5600 personer, vil kostnaden komme opp i over 95 milliarder kroner. Dette er med andre problemstillinger som vil kunne pvirke hvilke velferdstjenester staten vil kunne tilby i fremtiden. Kostnadene av flertallets Syria-vedtak utgjr 33.067 kroner for hver eneste norske skatteyter. Jeg finner det underlig at Arbeiderpartiet, som liker fremstille seg selv som et ansvarlig parti, ikke nsker drfte disse dramatiske tallene.

Jonas Gahr Stre overasket store deler av Norge da han med brask og bram lanserte mlet om mottak av 10.000 Syria-flyktninger p Aps landsmte. Antallet er tilsynelatende helt tilfeldig bestemt. Det forel ikke en eneste konsekvensanalyse av hvorfor akkurat 10.000 skulle vre et riktig tall. Ingen analyse for konsekvensene for norsk konomi, og ingen analyse av hvor mange flere som kunne blitt reddet dersom vi hadde brukt pengene i nromrdene. Stre trengte en valgkampsak, og 10.000 syrere var i det minste et rundt og fint tall. En slik innfallsmte drive politikk p er ekstremt uansvarlig, og milevis unna prosessene vi s i Ap under Jens Stoltenberg.

Det store sprsmlet er om Stre og Ap n har satt en presedens ved sitt Syria-vedtak? nsker Ap tilsidesette norsk asylpolitikk hver gang hver gang det dukker opp en humanitr katastrofe? Iflge FN er det n 60 millioner mennesker p flukt i verden. Vil Arbeiderpartiet p sitt neste landsmte vedta ta imot 10.000 flyktninger fra Sudan, Kongo, Nigeria eller Burma? Dersom svaret p dette sprsmlet er ja m vi konstatere at Arbeiderpartiet har gtt totalt bort fra en asyl- og flyktningpolitikk basert p lover og konvensjoner, og heller vil styre innvandringspolitikken fra innfallsmetoden. Dette ville i s fall vre et brudd med helt grunnleggende demokrati- og rettsstatsprinsipper. Ikke minst er dette en usosial og direkte urettferdig ovenfor de millioner av flyktninger som blir stende uten grunnleggende ndhjelp i nromrdene.

Nr Stre bedriver ren asylpopulisme gjennom foresl mottak av 10.000 syriske flyktninger representererdettehelt nyetonerfra Arbeiderpartiet. Et slikt populistisk og konomisk uansvarligforslag ville aldri blitt fremmet under Jens Stoltenberg.

Hvor er forstelsen?

Av: Anja B. Torheim, student

Noen ganger blir jeg s sint at det bobler inni meg. Som regel skjer dette nr jeg opplever at noen blir behandlet urettferdig, eller at jeg ser eller opplever noe som gr imot alle mine moralske prinsipper. I dag (6/8-15) skjedde det en slik hendelse.

Jeg er en 21 r gammel jente fra Hadeland, og dagens store innenrikssak har vrt om asylmottaket for enslige mindrerige gutter i Lunner kommune hvor flere gutter i 15-18 rs alderen agerte aggressivt mot politiet etter en tvangsomplassering.

Det hele endte med at en politimann mtte p legevakten med kuttskader. Derimot er det ikke guttene jeg blir sint p. Jeg blir sint p reaksjonene i etterkant. Jeg blir sint p nettrollene som ligger og ulmer, og p en mte venter p at en slik hendelse skal skje, s de fr ut sin misnye med at vi tar imot slike flyktninger i det hele tatt. Jeg skriver dette innlegget i hp med treffe noen slike nettroll, for prve f dem til forst hva som faktisk er grunnlaget for at disse flyktningene er her til begynne med.


Anja B. Torheim. Foto: Privat

Flyktninger som ikke kan bo i hjemlandet sitt fordi det er krig eller annet som gjr situasjonen for farlig for dem. Slike flyktninger som kommer til Norge, uten en anelse om hva som kommer til skje med dem videre. Hvor de kommer til ende opp, og hvordan livene deres kommer til bli. Hadde situasjonen vrt reversert, og det hadde vrt meg som hadde vrt p flukt fra mitt eget land, vil jeg pst at jeg selv hadde flt p et enormt press fra alle kanter. Et press om passe inn, et press om forst, et press om tolke alle situasjoner slik en lokal person ville gjort.

Hvor blir det av aksepten for at vi alle er mennesker, og at vi lever i en verden hvor forferdelige ting skjer.

Hendelsen jeg sikter til er omplasseringen av gutt, 18 r. Denne personen kan for alt vi vet ha knyttet flere bnd p dette asylmottaket, og plutselig skal disse bndene rives ls, kun fordi han er blitt myndig og m flyttes til et asylmottak for enslige voksne. Jeg mener ikke at deres aggresjon mot politiet var riktig eller at de handlet rasjonelt. De utfrte en kriminell handling, og det er selvflgelig ulovlig uavhengig av hvilket land man kommer fra. Jeg mener enkelt og greit at deres oppfrsel er forstelig. Igjen, jeg mener ikke at jeg sttter deres handling, men jeg forstr deres angst, sinne og redsel. Hva vet vel jeg og du og mannen i gata om deres oppfatning av det hele? Vi vet ingenting.

Hvor blir det av aksepten for at vi alle er mennesker, og at vi lever i en verden hvor forferdelige ting skjer. Det er en grunn til at disse menneskene sker tilflukt i andre land. Det er en grunn til at disse menneskene fr revet opp i livene sine, og m dra fra hjemmene sine. Grunnene kan vre mange, men krig er en gjenganger. Enten det er borgerkrig eller krig over landegrenser. Dette er for de fleste nordmenn heldigvis uforstelig. Jeg synes det er en mye mer viktig og aktuell vinkling av dagens hendelse enn det nettrollene har oppfattet og bruker med all sin makt for vise avsky mot flyktningene. Hvor blir det av forstelsen?

Dette innlegget ble frst publisert p hadeland.no.

Velkommen til kulturbonanza i Oslo


Foto: Privat

I helgen skal vi jammen f svingt oss!

Av Anne Nyeggen, bystyrekandidat for Arbeiderpartiet, leder av Nordstrand Arbeiderparti

Det starter allerede i dag, med ya-festivalen. De tler fint konkurransen fra Melafestivalen p fredag. Oslo er blitt festival- og konsertbyen, og det yrer av musikk- og kulturopplevelser ret rundt.

Det begynner endelig g opp for nringslivet og resten av byen hvor lnnsomt kulturlivet og festivalene ogs er, for gjestene bde sover og spiser og reiser og shopper. Og s er det ikke bare lnnsomt i penger. Kulturen gir integrering, lring og helse. Og inspirasjon og glede og sinne og irritasjon. Hurra!

Jeg vet ingen som er s god til skape store opplevelser for sm penger som kulturarbeidere. Men mange sliter. Jeg vet at p bde ya og Mela-festivalen er det utvere som lever fra hnd til munn, mange lever p langt under halvparten av en industriarbeiderinntekt. Vi finner dem s mange steder: Billedkunstnerne er de som sliter mest, men heller ikke p dansescenene, p friteatrene, p folkemusikkstedene eller i jazzklubbene er det fett.

Vi skal vre glad for at det er dette kunstnere vil drive med, og at de ikke gir seg. Det byer jeg meg i stvet for. Men det er ikke nok med beundring: kulturarbeiderne m ha en inntekt leve av. Derfor skal vi jobbe hardt for at Oslos kulturarbeidere skal f en lettere hverdag. Arbeiderpartiet vil ogs legge til rette for bedre samhandling mellom kultur, nring, og reiseliv, og vil omgjre Oslo kretsfengsel til et vekstsenter for kultur og nring.

Og s m vi hegne om det frivillige musikk- og kulturlivet der folk bor. De m ha lokaler som egner seg og som de kan betale, og de m ha rom for instrumenter og utstyr. Det er jo der talentene begynner, og der vre barn blir gagns mennesker og fr lrt seg ting de har glede av resten av livet. Det skal ikke bare vre kommersen som bestemmer.

Heldigvis.

Til depressive ungdommer: Jeg er lei av hre hvor vondt dere har det

Jeg nsker bruke denne muligheten til belyse en fordom jeg har mot jevngamle ungdommer; hvor trendy det har blitt vre deprimert blant unge. Helt rlig - jeg har fordommer mot depressive ungdommer.

Av Eira Cornelia Harvik-Wright

Sosiale medier er i dag proppet fulle av innlegg om en bloggers depressive liv eller en annen tenrings blodige kutt p underarmen. Flere bruker sosiale medier til fortelle om hvor vondt de har det, hvor slitne de er eller hvor mye press de fler. I dag er det tre uker og to dager siden jeg sist kuttet meg leste jeg nylig p nettet, illustrert med et avbildet hndledd med tre sm bloddrper p. Misforst meg ikke, det er flott at vi kan belyse temaer som selvskading, depresjon og vonde hverdager, men et sted br kanskje grensen g?


Eira Cornelia Harvik-Wright

vre deprimert er ikke gy, men det br heller ikke vre nsket. Jeg vet og forstr at det er ungdommer her i landet som virkelig sliter, men du er ikke deprimert om du er trist en dag. Det er en lett synlig trend av nedsltte, motlse og selvutleverende ungdommer som florerer p nettet, spesielt unge jenter. Jeg trr nesten pst at det begynner bli trendy vre deprimert*. Hvorfor forstr jeg ikke.

Ja, vonde hendelser i livet inntreffer. Du slr opp med kjresten, du krangler med bestevenninnen din, du fr en drlig karakter p skolen og jenta du akkurat passerte er penere enn deg. Men nr ble dette uvanlig og nr var dette grunner til lse seg inne p et mrkt rom? Hvor ble det av tffe ungdommer med ben i nesa som stod opp for seg selv og andre? Jeg er s lei av hre om hvor vondt dere har det, hvor lei seg alle alltid er og hvor hardt det er vre ung i dag.

Jeg har prvd overkomme og f denne fordommen motbevist, jeg har prvd sette meg i deres sko og prvd forst hvorfor s mange har det vondt. Dessverre m jeg innrmme at jeg enda ikke har lykkes, jeg synes rlig norsk ungdom tler alt for lite og er latterlig svake.

S norsk ungdom, dere m begynne tle mer. Lft blikket og se dere rundt, kanskje livet ditt faktisk er veldig trygt og godt. Hvor blir det av samfunnsengasjementet og interessen for andre, ikke alt handler om deg. Jeg utfordrer dere: skru p Dagsrevyen en kveld og sett livet i perspektiv.

Og nei, det er ikke kult vre deprimert. Skjerp dere.

*Jeg understreker at depresjon er en alvorlig sykdom. Innlegget handler ikke om de med sykdommen.

Innlegget er skrevet i forbindelse med Tnsbergs Blads artikkelserie Jakobs fordommer.

Ytringsfriheten er hellig


Per Sandberg. Foto: Hkon Mosvold Larsen/NTB scanpix

Av Per Sandberg, nestleder i Fremskrittspartiet

Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik uttalte p Unge Venstres sommerleir at hun er dypt kritisk til forby utsagn som hyller terror. La meg frst sl fast at jeg er enig med Tajik i denne saken. Ytringsfriheten er selve grunnmuren i vrt demokrati, og den m forsvares.

Jeg finner det imidlertid underlig at disse signalene kommer fra Arbeiderpartiets nestleder. For det er nettopp Arbeiderpartiet og Ap-leder Jonas Gahr Stre som har vaklet i sprsmlet om ytringsfrihetens grenser. Tidligere i r uttalte Ap-lederen at det ikke er viktig st opp for retten til bedrive blasfemi. Det er hrreisende at lederen av Norges strste parti tilsynelatende sttter kriminalisering av religionskritikk.

LES OGS: Frp suger anstendigheten ut av det norske samfunnet

Politimannen Stein-Robin Kleven Bergh, som ogs er medlem av FrP, deler ikke mitt og Fremskrittspartiets syn p rekkevidden av ytringsfriheten. Han reagerte p Tajiks uttalelse ved i sterke ordelag gi uttrykk for at han er uenig i denne saken. Bergh trekker i sin uttalelse linjer mellom det ikke nske en kriminalisering av utsagn som hyller terror, som det hylle terrorister. Dette er en sammenblanding jeg har vanskelig for forst.

Jeg er uenig i det du sier, men jeg vil til dden tar meg forsvare din rett til si det, er et kjent sitat om ytringsfriheten. Jeg er ikke enig i det Bergh sier, det tror jeg mine gjentatte forsvar av ytringsfriheten i det offentlig pent kan bevise. Men jeg vil da ikke av den grunn frata han retten til si det han mener? At ulike holdninger kommer frem i lyset er viktig, slik at de kan sls ned p.

Det er en stor forskjell p det vre for at folk skal f ytre seg, og det vre enig i det folk ytrer. Nettopp derfor reagerer jeg p Akthar Chaudhrys blogginnlegg FrP suger anstendigheten ut av det norske samfunnet. Han mener alts at FrPs ledelse stilltiende samtykker i forsple samfunnsdebatten. Hva er det Akthar Chaudhry mener med dette?

Han mener alts at FrPs ledelse bidrar til legitimere grove uttalelser, og at vi sanksjonerer mobbing av medmennesker. Dette mener jeg er grove og urettmessige pstander, og et merkelig syn p ytringsfriheten. Hvordan skiller Chaudhry sin uttalelse fra Berghs uttalelse? Selvflgelig hyller ikke Tajik terror ved ikke nske kriminalisere ytringer om terror. Men sanksjonerer FrPs ledelse mobbing ved at man ikke slr ned p enhver uttalelse fra lokale kandidater?

Jeg mener demokratiet er best tjent med debatt. Jeg er uenig i innholdet i Berghs Facebookuttalelse. Men listen er svrt hy for at jeg som FrP-nestleder skal bruke min posisjon til kneble pen debatt.

#ytringsfrihet #politikk #per_sandberg #akhtar_chaudhry #frp #sv

Salraksjonen 2015 - sutring eller reelt behov for kning?

Av Rikke Arnesen - advokat i Advokatfirmaet Furuholmen AS

Det er skrevet mangt om den nrt forestende salraksjonen fra advokatforeningen. Noe er fornuftig og noe basert p synsing og et urealistisk syn om at advokater er en lnnsadel.



Sist ut var medlem i justiskomiteen Jan Arild Ellingsen som til Nettavisen torsdag 06.08.15 uttaler at han ikke sttter aksjonen. http://m.nettavisen.no/politikk/frp-politiker--jeg-ville-kviet-meg-for-a-mte-i-retten-uten-advokat/3422815685.html Blant annet utrykker Ellingsen at andre yrkesgrupper kommer drligere ut av det enn advokater. Dette er en uskjnnsom sammenlikning.

Det er ikke advokatene vi aksjonerer for, vi aksjonerer for klientene vi skal hjelpe.

Her m vi se litt p hvilke type saker som reguleres av offentlig salrsats og hva advokatene forvalter i den forbindelse. Blant de mest vanlige offentlig fri rettshjelp sakene er det straffesaker, tvangsinngrep etter helse og sosial lovgivning, saker om barns bosted etter samlivsbrudd, utlendingssaker, arbeidstvister for arbeidstaker og sist men ikke minst barnevernssaker.

Barnevernssakene er mitt hovedfokus. Slik har det vrt siden jeg startet som advokat. I mai 2014 varslet jeg om stort omfang av gratis jobbing for advokater i barnevernssaker. Jeg frykter at utviklingen vil fre til at advokatene ikke kan gjre det de skal, at man m prioritere betalende kunder grunnet behov for f dekket egne nringsutgifter. En advokat er ikke veldedighet. Se link: Advokatenes gratis jobbing er avgjrende i nemnda. I samme artikkel hvor det ble ropt varsko om tiden en advokat fr til rdighet p en slik viktig sak, isr i nemndene, uttalte Ellingsen seg ogs om satsene.

Men vi har et system som etter mitt skjnn ikke er s objektivt som det burde vrt. Og nr det gjelder satsen til advokatene ? det er ikke rimelig for storsamfunnet forvente at advokatene skal jobbe p dugnad. Det er p tide at vi ser p disse ordningene, sier Jan Arild Ellingsen.

Dette i kontrast til grsdagens uttalelse i nettavisen.

Den gang som n, er situasjonen fortsatt det at jeg og mange av mine kollegaer rundt om i landet jobber akkurat s mye som det trengs i disse sakene. Dette er familier som vil miste sine barn, barn som fratas sine foreldre. Dette er noe av det groveste tvangsinngrep staten pfrer en eller flere borgere. Naturlig nok den viktigste saken som kan oppst for de dette gjelder. Dette er arbeid jeg sjeldent fr betalt fult ut for. Dugnaden er fortsatt situasjonen, men lite holdbart i lengden. Derfor aksjonerer advokatforeningen og advokatene rundt om i landet.

Timebetalingen er ikke lnn, men nringsinntekt

Advokaters honorar etter salrsatsen er betaling som skal dekke skatt, kostnader ved kontorleie, strm, rekvisita, kontorpersonell, abonnementer p lov verkty som man m ha, telefon, faks og sosiale utgifter mv. Timebetalingen p 970,- er IKKE advokatens utbetalte lnn.

Hva fr s advokatkontoret for de private parter, foreldre og barn? Kr 970,- per time. Dette kan isolert sett hres mye ut, men hvor mange timer fr man disponere? I nemndene er dette strengt regulert. Etter en stykkprissats.

Stykkprissatsen er noe enkelt forklart de antall timer man er i nemnden ganget med 2,75. En normal barnevernssak gr som regel over to dager. Da har advokaten anslagsvis 20 timer til rdighet fr man mter i forhandlingene for forberede saken. Er dette nok til ivareta rettssikkerheten og grundighet i disse svrt viktige saken? Nei.

Men snn er det ikke for motparten, det offentlige. P andre siden av bordet sitter kommuneadvokaten. De er ofte private og innleid. De tar betydelig mer i timen enn foreldrenes advokat fr tilkjent. Der er det heller ikke begrensninger i antall timer de fr jobbe med saken. Likhet for loven og betryggende utgangspunkt? Nei.

Resultatet er at flere og flere dyktige og erfarne advokater takker nei til slike saker. Dette er en uheldig situasjon. Min kollega Advokat Dyngeland beskriver dette treffende i sin kronikk. Billig rettshjelp gir A og B lag.

Salraksjonen handler ikke bare om behov for oppjustering av timesatsene. Den handler om likhet for loven, sikre at motpartene er jevnbyrdige, ivaretakelse av de mest utsattes rettssikkerhet og sist men ikke minst at det er de beste som jobber for de som har minst. Samt at advokaten fr betalt for den rettssikkerhetsventilen man faktisk er og den jobben man faktisk utfrer.

Menneskerettighetene stadfester at alle mennesker skal mte et system hvor equality of arms skal gjelde. Kort sagt er dette et prinsipp om at partene skal vre likestilt i rettslige prosesser. Dette prinsipp finnes ogs i norsk lov. Tvistelovens formlsbestemmelse gjenspeiler dette ved at loven uttaler ulikheter i ressurser hos partene [skal] ikke vre avgjrende for sakens utfall. Med staten som motpart, med ubegrensede midler og antall timer de kan bruke p en sak, oppfylles da kravet om at partene skal vre likestilt? Nei er mitt svar.

Ingen skal mtte mte overmakten med en sprettert, nr det offentlige stiller med kanon.

Sannheten om drivstoffprisene

Av: Inger-Lise M. Nstvik, Generalsekretr, Norsk Petroleumsinstitutt

Avgiftsnivet p drivstoff har kt siden 1995 - med unntak av 2001, hvor det var to avgiftsnedsettelser. De siste rene har kningen vrt mindre enn tidligere.





Drivstoffprisene har vrt mye diskutert i sommer. Norsk Petroleumsinstitutt (NP) er en bransjeforening, som blant annet representerer drivstoffbransjen med de fire medlemmene Statoil Fuel & Retail, Esso, Shell/Smart Fuel og Uno-X. Disse fire selskapene str for 97 prosent av drivstoffmarkedet i Norge.

Dette pvirker drivstoffprisen

Aller frst - skal man forst hvordan drivstoffprisen endrer seg, er man ndt til se p de tre faktorene prisene er bygd opp av: Avgifter, innkjpspris og selskapenes bruttoavanse. Det som utgjr mesteparten av prisen, er de avgiftene som fastsettes av Stortinget. Denne andelen avgifter p drivstoffprisen utgjr hele 60 prosent av pumpeprisen. Selve innkjpsprisen (internasjonal produktkostnad) utgjr 28 prosent av drivstoffprisen. Resten av regnestykket - rundt 10-12 prosent - er bruttoavansen, alts hva selskapene sitter igjen med. Dette skal dekke oljeselskapenes og bensinforhandlernes kostnader til frakt, drift, transport, administrasjon og markedsfring, samt fortjeneste.

Avgiftsnivet har kt

Nr vi n har etablert de tre faktorene drivstoffprisen er oppbygd av, kan vi g dypere inn i diskusjonen mellom Ove Mellingen og Brd Hoksrud den siste tiden - nemlig nivet p avgiftene. Har avgiften kt etter regjeringsskiftet? Svaret er ja. La oss derfor se p avgiftsutviklingen p bensin og diesel. I 2013, var avgiften p bensin i kroner per liter 5.69. I 2014 var den 5.80, og i 2015 5.82. Nr det kommer til avgifter p diesel, har Brd Hoksrud helt rett i at veibruksavgiften p dette produktet ble redusert fra 1. juli i r. Men samtidig ble CO2-avgiften kt tilsvarende, slik at det totalt sett ikke gir noen reduksjon i avgiften p produktet. Med andre ord: Den enkelte bilist vil ikke merke forskjell p pumpeprisen.

Fallende roljepris - hvordan pvirker det drivstoffprisen?

En del av drivstoffdebatten handler ogs om "mystikken" rundt hvordan den fallende roljeprisen pvirker forbrukernes pumpepris. Som kjent hadde NP sammen med vre medlemmer i drivstoffbransjen et mte med statsrdene Monica Mland og Siv Jensen i desember 2014 for vise sammenhengen mellom roljeprisen og drivstoffprisene. Da dokumenterte vi at selv om prisen p rolje faller, s er ikke det den eneste faktoren som pvirker drivstoffprisene. Innkjpsprisen pvirkes av bde internasjonal produktpris, roljepris og dollarkursen. Siden bensin, diesel og rolje omsettes p det internasjonale markedet i dollar, har dollarkursen betydning for prisen i Norge - og den har siden juni 2014 kt med 29 prosent. Nedgangen i roljeprisen pvirker alts bare 1/3 av prisen - og er delvis oppveid av kt dollarkurs.




Selskapenes gevinst - har den kt?

Til slutt et oppklarende avsnitt om det mange lurer p: sitter drivstoffselskapene igjen med mer fortjeneste enn tidligere? Bildet ovenfor viser utviklingen av forbrukerprisen over tid i lpende kroner. Kilden for disse forbrukerprisene, er de data som Statistisk Sentralbyr (SSB) samler inn i forbindelse med konsumprisindeksen. Drivstoffprisene (her viser vi bensin) samles inn av SSB hver mned, og er basert p 100 observasjoner fordelt geografisk over hele landet. Det mrkebl feltet viser summen av avgifter p bensin (veibruksavgift, CO2-avgift og merverdiavgift). Det gr feltet viser internasjonal pris p bensin (innkjpspris) basert p tall fra Thompson-Reuters. Det grnne feltet viser teoretisk bruttoavanse, det vil si hva selskapene sitter igjen med til dekke sine kostnader samt fortjeneste. Dersom vi ser p tabellen ovenfor, ser vi at bruttoavansen har vrt jevn. Gjennomsnittet for siste r er 1,80 kroner per liter. Det vil si at nr du som forbruker har tanket bensin, gr 6 av 10 kroner direkte til staten i form av avgifter og 3 av 10 kroner er det selskapene har kjpt inn produktet for. Den siste krona av dette regnestykket gr til drivstoffselskapet.

Til slutt: NP registrerer at Brd Hoksrud den 30. juli uttaler til Nettavisen at han kommer til ta en runde med finans, fordi det er noe som ikke stemmer med en halvering av oljeprisen uten mer utslag p drivstoffprisen. Vi oppfordrer Hoksrud til medbringe disse fakta i mtet - eller invitere oss med. Vi forklarer gjerne - nok en gang - hvorfor drivstoffprisene er som de er.

Charlie i uniform

Politimannen Stein-Robin Kleven Bergh m vre det beste argumentet for innfring av IQ-test p politiskolen.

Av Lasse Jangs, samfunnsredaktr i Nordlys

Tenk om jeg skrev noe snt p Facebook eller et annet sted. IQ-test? Det skulle tatt seg ut. Noen ville blitt forarget, noen ville blitt provosert, noen ville helt sikkert inntattofferrollen.

Men p den annen side; jeg kunne jo alltids ropt pytringsfriheten.

Og fortsatt med at det penbart finnes flere grunner til si nei til generell bevpning av politiet i Norge. Jeg er tross altCharlie.

Men uavhengig av hvor riktig det er eller i hvilken grad jeg mener det, ville jeg naturligvis aldri gjre noesnt.

n ting er at jeg aldri ville brukt av fritiden min p noen som han. Men frst og fremst ville det vrt s lite elegant av meg, som nrme seg hansniv.

Hvis jeg virkelig ville bruke tid og energi p denne karen, ville jeg dessuten heller ha skrevet noe om hva han faktisk gjr, s folk kunne gjre seg opp en mening selv. Et eksempel kunne davre:

Politimannen Stein-Robin Kleven Bergh er av typen mannfolk som skyver andre foran seg nr han havner i trbbel. Som da han ble konfrontert med sine sterkt rasistiske vitser p Facebook og skyldte p ungene etterp. Dentypen.

Som ikke fr det inn i hodet at det ser rart ut nr han legger ut morsomheter om at alle muslimer er kriminelle og han i neste omgang - som politimann - kan st overfor en muslimsk kvinne i nd som kanskje ikke tr be om hans hjelp fordi hun er redd for hva han strfor.

Han er typen som mener det er et utslag av Janteloven nr folk reagerer p at han som offentlig tjenestemann kaller statsministeren for et krapyl eller spr om Ap-nestleder Hadia Tajik er fan av Anders Behring Breivik fordi hun er kritisk til forby utsagn som hyllerterror.

Hun vil bare ha de ekstreme opp i lyset, mens han velger tolke henne dithen at hun forgyller terror og at hun synes det er greit at folk lemlestes med bilbomber ogvillmannsskyting.

Eller var det ungene, detogs?

Denne mannen presenterer seg selv s tydelig at det virker helt overfldig ytre seg om hans intelligensniv, enten det er p Facebook eller andresteder.

Kleven Bergh er ogs politiker. Du hadde kanskje aldri gjettet det, men vi snakker Frp. Ikke bare medlem, faktisk, men aktiv politiker p hjemstedet, i styret ilokallaget.

N skal det understrekes at alle partier har sine brysomme hjelpere, men ingen ser ut til komme i nrheten av Frp som fluepapir for de aller mest originale sinnene - eller det aller sterkestesinnet.

Men der partier flest ville markert avstand til uttalelser som dem fra Kleven Bergh, velger nestleder Per Sandberg snakke pent om mannenspenhet.

Og det skal han ha, den Sandberg - han ser n det positive ialt.

Men aller mest pen har Kleven Bergh vrt i offerrollen, som da han fikk sparken i 2013 for krapyluttalelsen om statsministeren, men mente han ble sjikanert, pberopte seg ytringsfrihet - og fikkmedhold.

Det er alts bare andre med ytterliggende meninger Kleven Bergh vil begrense ytringsfriheten for. Alts de Hadja Tajik er dypt uenig med, men som hun likevel mener br f ytreseg.

Lista ligger nok likevel lavere for ham denne gangen, etter en skriftlig advarsel sist. Han er riktignok ogs Charlie, men uniformen han brer gir ham begrensninger, ikke minst ipolitiloven.

Paragraf 6, tredje ledd sier i realiteten at en offentlig tjenestemann som kommer med sterke private ytringer vil begrense sine muligheter for bli oppfattet som nytral og habil utad. Og det skal han eller hun selvsagtikke.

Det interessante blir se hvor langt han fr g. Ingen i partiet later i hvert fall til ville stoppe ham, til tross for at det snart er valg. Eventuelt nettoppderfor.

- Bergh er verken ekstrem eller noe nettroll. Han er pen, sa Sandberg til VGp mandag.

Vel vitende om at denne politibetjenten tidligere har gitt publikum penhjertige rd somdette:

Vren er kommet og asylskerne begynner sykle langs veiene igjen. Pass godt p s du ikke kjrer p dem. Det kan vre din sykkel..

Mye kunne vrt skrevet om Stein-Robin Kleven Bergh, og mye kunne vrt sitert - i ytringsfrihetensnavn.

Men jeg tror jeg larvre.

Dette innlegget ble frst publisert Nordnorsk Debatt

#Charlie #Debatt #Nordlys #Nordnorskdebatt #Politi #Ytringsfrihet

- Jeg ville ikke snakke p skolen han gikk p. Jeg ville brenne den ned


LISE MYHRE: - Vi m aldri tle at noen blir mobbet. Foto: Berit Roald/Scanpix

Mobbing p skolen frte til selvmord.

Av Lise Myhre, tegneserieskaper, illustratr og bokkonsulent

Enda en tenring har blitt drevet til ta sitt eget liv, skriver Lise Myhre i Kvinneguiden.

Jeg ble spurt om holde en tale for de etterlatte p skolen.

Si noen velvalgte ord om at det er lov vre annerledes, at vi m ta vare p hverandre, at vi aldri m tle at noen blir mobbet.

Men jeg grter. Og jeg vil ikke snakke p skolen han gikk p. Jeg vil brenne den ned.

Jeg vil ikke trste passive lrere og bedritne medelever. Jeg vil skreddersy pinsler for hver og n av dem og knuse dem fra innsiden.

S jeg holder meg hjemme... Men jeg vil prve finne deg. Du som vkner med en vond klump i magen og et skrik i brystet, som gruer deg til g p skolen. Du som allerede har tlt mer enn et menneske skal tle.

Jeg vil ta hnden din og fortelle deg at verden er s mye strre enn det du kan forestille deg n.

Den er full av ting som kan gi deg glede. Full av mennesker som vil godta, akseptere og elske deg.

Du kan ikke se det n, men det er sant. Det er sant.

Jeg kjenner deg ikke, men jeg lover det at jeg liker deg uendelig mye bedre enn jeg ville likt de ubrukelige folka som prver delegge deg.

Be om hjelp, igjen og igjen til noen hrer deg.

Let etter livbyer der du kan finne dem; i musikk, tegneserier, bker, hva som helst, finn det du liker og klamre deg fast til det til ting blir bedre.

Det blir bedre. Jeg lover deg at livet etter skolen er helt annerledes.

Ikke gi opp. Ikke la drittsekkene vinne.

Av hele mitt hjerte nsker jeg deg alt godt i verden.

KJEMP VIDERE.

Lise Myhre

Kommentaren ble frst publisert i Nemis sommernummer.

Da jeg rk i bensin(ord)krig med Brd Hoksrud


Mange aviser og tradisjonelle nyhetsredaksjoner sliter i den digitale tidsalder. Men revolusjonen har ogs noen fabelaktige plussider. Som at alle er sin egen redaktr.

Av Ove Mellingen, redaktr i Telemarksavisa

Alle kan redigerer sine egne sider enten det er p Facebook, Instagram, Twitter eller hva det n er. Og dialogen, nr den skjer interaktivt, har en tendens til bli mer direkte nr man ikke har redaksjonssekretrer, politiske rdgivere, pr-folk og betalte ghostwritere, i et eller annet format, til foredle det man mtte ha av tanker. Eller ikke ha.

I forrige uke skrev jeg om hvor pussig det var at bensinen var spass dyr som den var med halvert oljepris og Frp i regjering.

Denne saken ble lagt ut p TAs nettside, og ble ogs lenket p Facebook. Som illustrasjon til artikkelen brukte jeg et bilde av Brd Hoksrud en av de mange gangene han sto og subsidierte Ap-bensin i valgkampen. Alts betalte mellomlegget mellom det bensinen kostet og det Frp mente den burde koste.

Og etter en stund kom ogs Brd, som jeg er Facebookvenn med, p banen.

Dialogene besto av mange andre, men for leserne som ikke bruker tid p mer og mindre usosiale medier kan jeg jo gjengi den delen av dialogen som gikk direkte mellom Brd og meg, gjengi alle innleggene fra alle blir for langt selv for denne fyldige lokalavisen:

Jeg innledet med flgende:

Det er mye jeg ikke skjnner i denne verden. En av tingene er hvordan bensinprisen kan vre rekordhy med halvert oljepris og Frp i regjeringskontorene.

Det var da en av de andre deltakerne inviterte Brd, med tagging av navnet hans, inn i debatten slik:

Brd Hoksrud dette er jo noe du kan forklare oss?

Etter et dgn eller noe s klarte ikke Brd holde seg borte fra debatten:

Brd Hoksrud:

Jeg hper at redaktren i TA kan dokumentere at avgiftene p drivstoff er ket de siste to rene etter denne artikkelen? Jeg gleder meg til se dokumentasjonen Ove og hvis du har tatt feil s korrigerer du vel det i sant si p like god mte som i artikkelen din i gr:) mvh Brd

Ove Mellingen:

Hei Brd. Der var du jo. I flge Norsk Petroleumsinstitutt, som baserer tallene sine p Statistisk sentralbyr, s var avgiften p bensin i re per liter, 582 i 2015. I 2014 var den 580. I 2013, da dere overtok, var den 569. Alts en kning og svrt langt fra den kraftige nedgangen som dere har lovet, varslet og krevd fr dere kom inn i maktens posisjoner.

Brd Hoksrud:

Meget rart for i de 2 rene vi har sittet s er avgiften ikke kt og vi har ogs tatt vekk prisstigninga. S skal sjekke opp

Ove Mellingen:

Flott - sjekk i vei.

Og s hrte jeg ikke mer fra Brd p noen dager og mtte sende ut en etterlysning etter mannen som vanligvis er svrt s aktiv bde p nett og telefon:

Ove Mellingen:

Brd Hoksrud, er du ferdig med sjekke, er tallene fra Norsk Petroleumsinstitutt feil?

Brd Hoksrud:

Ove jeg har sjekket opp dette med avgiftene og dersom du regner prisstigning som avgiftskning s stemmer det i 2014. Men for budsjettet for 2015 valgte regjeringen heller ikke legge p prisstigning p drivstoffet. Nr det gjelder co2 avgiften s er den justert med prisstigningen. I tillegg har man for 2015 kt co 2 avgiften noe men det er kompensert fullt ut i avgiftene til drivstoff og derfor er det ingen kning. Men jeg skjnner at redaktren i TA bruker prisstigning som avgiftskning. Men det blir ikke helt riktig og for 2015 er det i hvertfall ikke riktig for kjpekraften har kt mer en prisstigningen og derfor er det en reel nedgang i avgiften. Se ogs artikkel.

Brd Hoksrud:

Her kommer linken. Sliter litt med linken men g inn p frp.no litt ned p siden ligger en god forklaring. S er jeg jo enig i at prisen er alt for hy og jeg vet at det om ikke lenge skal vre et mte mellom bransje og regjeringen for se p dette med prisene.

Ove Mellingen:

Du kan pakke det inn slik du vil Brd. Sannheten er alts at avgiftene har kt siden dere overtok i 2013. Og det jeg skrev stemte. Du skylder dine velgere vre rlig p det og ikke prve bortforklare det.

Brd Hoksrud:

For 2015 s stemmer ikke det du hevder Ove men du kan gjerne fortsette kverulere du. For hvis du hadde vrt korrekt du og s er bensinavgiften som fra 2011 kalles vegbruksavgiften ikke ket i 2014 og 2015. Men CO2 avgiften er prisjustert i 2014 og 2015 pluss noen insitamenter som innebrer vridning men som egentlig vil se ut som at avgiften p diesel er redusert med 46 re men de er kt p co2 avgiften. Men da kunne jeg jo med ditt resonnement sagt at den var redusert. Men det gjr jeg ikke for CO2 prisen innviklet ogs p drivstoffprisen. Som jeg er enig i at er alt for hy i motsetning til det du vel egentlig mener og dessverre et stort flertall i Stortinget men vi jobber videre for f redusert bde avgiften, og pumpeprisen. Dessverre som eneste parti og som sagt ap ville ke avgiftene med 130 mill og da kan man jo se at prisen ville vrt enda hyere heldigvis slipper vi det for de har ikke flertall i Stortinget!

Ove Mellingen:

Brd, ikke prv deg. Du kom med pstander om at det jeg skrev var feil. Du ba om dokumentasjon. Du fikk dokumentasjon. N prver du ro deg bort p masse ord, men sannheten er som jeg skrev. Bensinavgiften har kt siden dere overtok. N br du vre mann nok til beklage til meg, men frst og fremst til dine velgere.

Brd Hoksrud:

Jeg ba deg om dokumentere det for som jeg sa til deg at drivstoffavgiften som er veibruksavgiften ble ket i statsbudsjettene og i 2015 s ble avgiften ikke ket, og den ble heller ikke justert for prisstigning p det er fakta og det betyr at denne avgiften ikke er gtt opp.

Ove Mellingen:

Stemmer tallene for bensinavgiften eller ikke Brd?

2015: 582 re

2014: 580 re

2013: 569 re

Er det en kning?

Ove Mellingen:

Brd, at du prver blffe meg er n s. Det lever jeg godt med. Men at du blffer dine velgere s kategorisk er skuffende. Det hadde jeg faktisk ikke ventet av deg. Da er det bedre innrmme at ...dette har vi ikke ftt helt til.

Brd Hoksrud:

Jeg prver ikke blffe men skjnner at du/dere ikke liker nr jeg prver forklare ordentlig. Men at ikke du har ftt med deg at ikke jeg er fornyd med de prisene som er der n og at jeg sammen med FrP jobber for redusere disse er jo spesielt og viser vel egentlig at det du helst ville var henge meg ut i stedet for f alle faktaene p bordet. Men n tar jeg pause herfra for bare diskuter med politiske motstandere flytter nok ingen av oss. Men ha en fin kveld:)

Ove Mellingen:

God kveld til deg ogs Brd. Skal du st og subsidiere folks bensin i valgkampen i r ogs?

Brd Hoksrud:

Ha ha det fr tiden vise, jeg representer et parti som fortsatt vil jobbe for redusere skatter og avgifter og som har ftt mye kjeft for ha gjort det bl.a. fra Dine kompanjonger i bl.a AP:) og det skal vi fortsette med s kanskje blir det enda lavere avgifter fremover for det vil vi forsette jobbe for:)

Litt senere p kvelden:

Brd Hoksrud:

Prisen er i hvert fall i kveld ikke s gern og det var vel egentlig det hele debatten egentlig dreide seg om ha en fin kveld alle sammen. (Her legger Brd ut et bilde av en bensinstasjon tatt sndag kveld).

Ove Mellingen:

Alltid morsomt nr Frp'ere n plutselig skal forklare hvor billig bensinen (egentlig) er i Norge. Mener jeg har hrt noe lignende fr.

Og slik endte debatten sndag aften. I et av verden rikeste land. Som ogs er et av de aller beste. P tross av at bensinprisen er forholdsvis hy og bensinavgiften er hyere enn noensinne. Snn mer og mindre.

Dette innlegget ble frst publisert i Telemarksavisa