hits

august 2014

Kjnnsdelt og skjevdelt

Av:Terje Moe Gustavsen,Vegdirektr


Nr halvparten av passasjerene p Stockholm-flyet en mandagsmorgen er kvinner, er vi i ml med likestillingen i Norge.

Dette overhrte jeg - som en av nesten utelukkende bare menn - en kvinne utbryte en morgen jeg i min SAS-tid skulle p jobb i den svenske hovedstaden. Hun satte fingeren midt i sret. Det er et faktum at kvinner og menns bruk av transport og transportmidler er svrt forskjellig.

Den kjnnsdelte transportsektoren var ett av temaene p konferansen med tittelen -Den lange reisen - om turistveger, trolldom, kvinner og demokrati, som NHO Reiseliv, Finnmark fylkeskommune og vi i Statens vegvesen arrangerte i Vard i slutten av august.

Noen statistiske fakta om tilstanden i Norge:

  • Kvinner reiser 30 prosent mer med kollektive transportmidler.
  • Kvinner har mindre tilgang til bil.
  • Kvinner kjrer mindre bil.
  • Kvinner gr mer
  • To av tre som drepes eller blir hardt skadd i trafikken er menn.
  • Men - flere kvinnelige fotgjengere blir drept eller hardt skadd.


Det har vrt og fortsatt er mye menn i samferdsel. Her fra transportkomiteens Rogaland-tur i 1983. Stortingsrepresentant Lars Kristian Lefdal (f.v.), stortingsrepresentant Per Almar Aas, teknisk rdmann i Karmy Hans Foldal, vegdirektr Eskild Jensen, driftsjef Arne Nj, fylkesordfrer John Tveit, stortingsrepresentant Arnold Weiberg-Aurdal og fylkesdsamferdselssjef Jahn Bastiansen. (Foto: Harald Sel)

Samtidig er menn sterkt dominerende i ledende og styrende roller innenfor samferdsel og transport. Noen hederlige unntak ser vi - i Samferdselsdepartementets administrative ledelse, i Jernbaneverkets ledergruppe og i vr egen organisasjon str det brukbart til. Men det er lett finne eksempler p mannsdominans. NSBs ledergruppe mangler kvinner, og det gjr ogs Samferdselsdepartementets politiske ledelse. Og det er mange flere premissgivere, der kvinner ikke er med eller er sterkt underrepresentert.

Ser vi p andre sider ved samferdsel og transport, er mennene i klart flertall, blant tungbilsjfrer, bussjfrer, p ferjer og i de fleste transportselskapers ledelse. For ikke snakke om blant entreprenrene. Der er bde fotfolket og ledelse ensartet i kjnnssammensetning. Litt bedre er det hos rdgiverne, men ogs der ser vi en mannsdominans. Verd merke seg er likevel at bde rdgivernes og de strre entreprenrenes bransjeorganisasjon ledes av kvinner.

Men s - betyr det noe at vi har disse ulikhetene? Jeg tror definitivt at svaret er ja. Det er nok spissformulere, men likevel; Det er menn som i stor grad bestemmer hvordan kvinners transport skal tilrettelegges - ogs p omrder der kvinner er klart dominerende. Og er det rimelig, rettferdig og hensiktsmessig?

Og ser vi oss rundt, kan vi finne bde store og sm eksempler. Ett av dem er barnevognsjfrer. Det er flest kvinner. I hvor stor grad er kvinner involvert i gate- og vegutforming? Men slite med resultatet - det m de. Jeg har forresten lurt p; Nr fikk vi barnevogner med tre, store hjul, som var mye lettere trille? Jeg vet ikke svaret, men jeg har en mistanke: Var det kan hende etter at en del menn begynte trille? For jeg gjetter p at barnevognkonstruktrer stort sett har vrt menn.

Som en av landets viktigste tilretteleggere for effektiv, miljvennlig og brekraftig transport, er kjnnsaspektet viktig for oss. Vi m bli tydeligere og mer oppmerksomme p problemstillingen. Det br forskes mer. Det m tas mer hensyn til kvinners transport, og vi m skjerpe oss enda mer for at flere kvinner skal komme i ledende posisjoner slik at vi kan utvikle transport og transportsystemer for hele befolkningen.

Og nr halvparten av passasjerene til Stockholm er kvinner, vet vi at vi er i ml!

Denne teksten skrev jeg til min spalte i internavisa Vegen og vi nr. 7/14

Venstre bidrar til at foreldre blir fdemaskiner for staten

Av Elisabeth Rusdal, forbundsleder Norges Kvinne- og familieforbund

Med Venstre-lederens uttalelser i dag om skrote kontantsttteordningen bidrar hun ikke til styrke foreldrenes tro p at de duger og er bra for egne barn. Derimot bidrar hun til underbygge tanken om at kvinner trengs som fdemaskiner for opprettholde folketallet. Skremmende og ganske nedlatende. Er det slik at Venstre mener at foreldre ikke er bra for barn og at barnehage er det eneste saliggjrende? Er ikke Venstre klar over at kontantsttte ikke gjelder fra endt foreldrepermisjon og til skolestart? Ordningen er faktisk bare noen f r mens barna er sm. Det burde partiledere og sentrale politikere ha ftt med seg, freser Elisabeth Rusdal i Norges Kvinne- og familieforbund.

Det er tragisk hre Venstres leder Trine Skei Grande n argumentere mot kontantsttten. Hennes uttalelser virker perspektivlse og er et kraftig angrep p de foreldre som har valgt ordningen med kontantsttte. I tillegg virker det som hun ikke kjenner til bakgrunnen for ordningen. Men det vet vi jo at hun faktisk gjr. Men akkurat n er det ikke for partiet viktig ha dette i tankene. Hun velger alts heller flge den populistiske veien som Ap-kvinnene og LO-lederen har gjort fr henne.

Kontantsttten ble innfrt for gi smbarnsforeldre en konomisk valgfrihet til velge mer tid med egne barn. Norges Kvinne- og familieforbund var en av de strste pdriverne for en slik ordning. Vi gjorde det IKKE fordi det var mangel p barnehageplasser. Vi gjorde det for valgfriheten. For gi foreldre som nsket det, mulighet til bedre vilkr for utve foreldrerollen og da over lengre tid enn foreldrepermisjonen pner for.

Kontantsttten ble ikke innfrt for bedre integreringen. Debatten rundt integrering kom mange r senere og er en helt annen debatt.

Fra dag en har kontantsttten vrt angrepet. For ikke snakke om de kvinnene som har valgt vre kontantstttemottagere. De har ftt beskyldninger som at de er snyltere, ikke vet sitt eget beste og at de er bde dumme, dovne og late. Respekt for foreta et annet verdivalg eller for velge redusert forbruk ? kontantstttefamilier m prioritere sterkt for f den konomiske hverdagen til g i hop, har vrt mangelfull for ikke si helt fravrende.

Det eneste edruelige som kommer fra alle kontantstttens motstandere er at de som velger kontantsttte eller redusert tilknytning til arbeidslivet for en periode, blir pensjonstapere. Men dette kan jo la seg ordne p andre mter. Det er bare sprsml om politisk vilje til se p lsninger. Volum er det nr man snakker mot kontantsttten, redvende taushet blir det nr det inviteres til se p lsninger med tanke p pensjon. Da er ikke likestillingen s viktig lenger.

Dette fr meg til tro at hele hensikten er at flere skal ut i arbeid, for vi trenger skatteinntektene for kunne mte morgendagens forpliktelser i velferdssamfunnet. Men vil det frata noen en ordning og tvinge dem ut i lnnet arbeid ndvendigvis fre til mlet?

Finn andre tiltak for lse hverdagen for de som sliter enn ta fra noen valgfriheten. Det burde det finnes konomiske rammer for i dagens Norge.

Det som blir viktig n er klare signaler fra regjeringen om at kontantsttteordningen skal opprettholdes. Det gir trygghet og forutsigbarhet for foreldrene som har valgt benytte seg av ordningen.

Det har vrt nok usikkerhet rundt ordningen og nok uro. Foreldrene trenger ro.

S er det jo bare hpe at enkelte partier tar fornuften fanget og igjen gr inn for opprettholde ordningen, avslutter en indignert og oppgitt forbundsleder i Norges Kvinne- og familieforbund Elisabeth Rusdal.

Denne sulten er slankerens verste fiende

Av Berit Kvifte


Nr du spretter en pose med chips, nyer du deg neppe med et par flak, men spiser til posen er tom. Hedonisk sult betyr spise av lysst, ikke av behov. Denne sulten er slankerens verste fiende, men det vet svenske forskere n hvordan kurere med spinat.

Charlotte Erlansson-Albertsson, professor i medisinsk och fysiologisk kjemi ved universitetet i Lund, Sverige, har i 25 r forsket p apetittkontroll og sammen med sine kolleger publiserer hun i disse dager en ny studie som tar for seg den skalte hedoniske sulten og hvordan f hjelp til kontrollere den.

- Uansett hvilken metode som brukes for g ned i vekt, fler de fleste at de lider, blir smdeppa og gretne. Selv om sulten er stillet, s kan hedonisk sult overskygge denne og f oss til spise likevel, fordi vi har lyst. Det skyldes at metthetshormoner som befinner seg lengst nede i tarmen ikke blir frigjort og dermed fr ikke hjernen beskjed om at den er mett og tilfreds, forklarer professoren.

Spinat stopper hungeren

Den ferske studien fra Lund, viser at det er skalte thylakoider som finnes i spinat og som gjr at tarmhormonet, GNP1, frigjres.

- GNP 1 stopper hungeren etter stt, salt og fett ganske s umiddelbart i flge gruppen som fikk tilfrt thylakoider i de tre mnedene studien pgikk. Kriteriene i studien som omfattet 38 svenske kvinner i alderen 45-65 r, var spise tre mltider per dag og i tillegg drive lett mosjon i 30 minutter. Deltagerne fikk velge hva de ville spise, men forbud mot spise snacks, juice og annet mellom mltidene. Kontrollgruppen viste raskt misnye. De var tydelig fysne og mtte virkelig streve for holde seg til de tre mltidene, sier professoren.

Gruppen som fikk thylakoider flte ingen sult eller fysing slik de hadde gjort tidligere. De spiste sine tre mltider og flte seg mette og tilfredse.

Hjelp til alle slankekurer

Overvekt er et kende problem og slankekurene blir stadig mer sofistikerte og oppfinnsomme. Noen virker veldig bra, andre ikke, men det finnes en fellesnevner; den Hedoniske sulten. som gjr det lite lysnetont telle kalorier eller karbohydrater og ikke minst det holde vekten stabil nr mlet er ndd.

- Forutsetningen for g ned i vekt, er at du har kontroll og kan sette fra deg maten du er mett og ikke fortsette med dytte innp. Da m tarmhormonene frigjres og til det trengs thylakoider. Jeg vil uansett understreke at du blir ikke slank av thylakoider i seg selv, men de er et must for ikke sprekke nr du slanker deg, sier professoren og legger til:

- Studien viste at de som brukte thylakoider utover forsksperioden, fikk en enda bedre effekt. Det viser at effekten av thylakoider ikke taper seg etter en tid, snarere tvert i mot.

Virker inn p fettforbrenningen

Gruppen som fikk thylakoider hadde 43 prosent strre vektnedgang enn kontrollgruppen. Med andre ord; samtlige som holdt seg til tre faste mltider per dag, gikk en tur p en halvtime og ikke lurte i seg snop, gikk ned i vekt. Hva er s poenget ?

De som fikk thylakoider danset seg gjennom de tre mnedene studien varte, mens kontrollgruppen mtte kjempe mot den Hedoniske sulten 24/7. De som fikk thylakoider, fortsatte med sitt nye og stabile spisemnster, mens kontrollgruppen higet etter snacks i alle varianter. Med andre ord; skal du g ned i vekt p en behagelig mte og ikke minst holde vekten, m metthetshormonene i tarmen bli frigjort. Dette uavhengig av hvilken diett du velger, men vi antar at thylakoider ogs virker inn p fettforbrenningen, s noe ekstra drahjelp fr man.

Professor Erlansson-Albertsson og hennes team vil fortsette forskningen p thylakoider og andre typer avhengighet som ryk, alkohol og droger. Det viste seg nemlig at deltagerne som rkte, reduserte forbruket.


Lrerstreiken - en foreldreopplevelse

Av Birgitte Glende Andreassen,
mor i videregende skole

I lys av siste ukers innspill i media vil jeg komme med flgende historie fra en videregende skole i stfold:

I vres ble vi foreldre invitert til samtale med kontaktlrer og vr snn. Samtalen skulle avholdes en ukedag kl 12:30 i skolens lokaler. Det ble presisert at vi mtte mte presist da det kun var avsatt 20 min. til hver elev. Det var ingen mulighet for bytte tid men beskjed om at hvis vi foreldre ikke kunne mte, ville samtalen bli gjennomfrt uten foreldre tilstede. Vr snn var da 16 r gammel og gikk 1. ret p videregende skole.

Da far jobber i butikk og ikke har anledning til forlate arbeidsplassen, ble det jeg som mtte mte. Jeg tok meg fri fra jobben for kjre til skolen (17 km en vei). Jeg mtte min snn i god tid utenfor konferanserommet.

Mens vi ventet spurte jeg min snn om hvilket fag han gikk glipp av grunnet denne samtalen, og han fortalte at de s p film fordi lreren hadde foreldresamtaler! Etter 15 minutter p overtid ble det vr tur.

Dette er det frekkeste jeg har opplevd i skolen; lreren tar av min ferietid (5 uker pr. r) for gjennomfre lovplagte mter p skolen (jeg har ingen avspasering ta av), hun stjeler av min snns undervisningstid, og i tillegg var timen forsinket! Dette er noe av den tiden lrerne skal ha avspasering for halve sommeren!

Jeg antar at dette ikke er enestende i sitt slag og kanskje er noe av rsaken til at over 40 prosent (InFact) ikke sympatiserer med lrerne som streiker.

Hvordan er det mulig, NFF?


KLASSISK KAMP: Vlerenga mot Lillestrm har i flere tir vrt en storkamp i Norge. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Mye handler om starten p Premier League i disse dager, men viktigere for meg er det som skjer p rsen stadion kl. 19.00 sndag kveld. Da er det klart for et klassikeroppgjr i norsk fotball. Det er bygd mot by, gult mot bltt, traktor og lj mot l og glad, det er Lillestrm mot Vlerenga. Det er helt strlende.

Selv er jeg s heldig at jeg besker svigerfamilien min midt i vrt vakre land denne uken, s jeg m klare meg med TV 2s eminente sending. Det blir forferdelig. Disse kampene gjr alltid vondt. Mer vondt se p TV faktisk.

Det ryktes at bortefeltet p Vrt rsen snart er utsolgt, s at det blir en flott ramme rundt kampen, er jeg overbevist om. Fr bare hpe alle er fornuftige og bruker all sin energi p synge, eventuelt tromme, frem sitt eget lag p banen, og ikke p tull p en ker i nrheten.

For oss som er glade i Vlerenga har man et litt ambivalent forhold til Lillestrm. For meg personlig synes jeg byderbyene mot Lyn hadde strre betydning, men kampene mot Lillestrm kommer ikke langt bak p listen. Og med Lyns nvrende niv, omtrent der Vlerengas reservelag koser seg, har selvflgelig Lillestrm en god frsteplass akkurat for yeblikket.

Etter at Vlerenga viste hele Fotball-Norge at det faktisk er mulig og egentlig ganske lett sl Strmsgodset i Drammen, turte klubben si at de gikk for medaljer. Tre kamper senere hvor man har tatt fem av ni mulige poeng, men virkelig rotet bort et par seirer ogs (5-2-ledelse til 5-5 i Stavanger, blant annet) s er det n fem poeng opp til det mlet. Men jeg liker at klubben tr sette litt hrete ml. Snn skal det vre.

P rsen er dem fornyd s lenge dem holder plassen i en 16-lagsliga. beholde rekorden med antall sesonger p rad p verste niv har blitt s viktig at den tidligere storklubben har glemt ambisjoner om medaljer og pokaler. Det er bare gratulere med vel gjennomfrt sesong, plassen er nok allerede sikret.


KONTROVERSIELT VALG: Svein Erik Edvartsen dmmer Lillestrm - Vlerenga. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

S et sukk snn helt p slutten. Kan noen fortelle meg hvordan det er mulig sette opp Svein-Erik Edvartsen til dmme denne kampen? Jeg mener kun en helt plettfri og nytralt dmt kamp vil vre godt nok, alt annet vil bli feil. Med andre ord har NFF og Norsk Fotballdommerforening alt tape med dette oppsettet.

Forklaring flger:

Edvartsen har en lang historie som daglig leder i Storhamar Hockey, en av de klart strste rivalene til Vlerenga Hockey. S tok han over som leder for Lrenskog Hockey, en klubb som har et uttalt like stort hat mot Vlerenga. Med andre ord, Edvartsen jobber gjerne for klubber som ikke liker Vlerenga spesielt godt.

Et eksempel er for et snaut r siden, like fr Vlerenga - Lillestrm, da Lrenskog Hockey tvitret flgende: Lykke til i dag, Lillestrm SK! Gjr oss stolte!.

Edvartsen er som kjent ganske aktiv i diverse sosiale medier, bde Twitter og Instagram. Han tr vre synlig og tilgjengelig i et utsatt yrke som fotballdommer. All re til han for det. Men jeg tror ogs han har litt si for hva Lrenskog skriver p Twitter. Det ble noen reaksjoner p den tweeten, og den ble til slutt slettet.


I dag dmmer alts Edvartsen, daglig leder for en klubb som hper Lillestrm slr Vlerenga, nettopp kampen mellom Lillestrm og Vlerenga. Jeg tror de fleste med litt fotballforstelse forstr hvor feil det kan bli.

N skal det sies at Edvartsen har skjerpet seg betraktelig i sin dommergjerning de siste sesongene. Han har utviklet seg til bli en god tippeligadommer, rett og slett. Men nesten uansett hva han finner p mellom kl. 19.00 og 20.45 p rsen i dag, s er det store sjanser for at det blir feil. Dmmer han pro Lillestrm ? ja, da skjnner jo alle hvor det brer. Dmmer han pro Vlerenga blir det like feil, da kan han beskyldes for kompensere sprsmlet om nytralitet.

La oss for fotballens skyld hpe at jeg tar skammelig feil, og at kampen p rsen blir s tett, intens og spennende som et lokaloppgjr skal vre, uten at vi husker at dommeren i det hele tatt har vrt p banen.

Kom igjen, Enga!

Lasse A. Vangstein, Vlerenga-supporter

Stopp spritslusingen

Av: Mina Gerhardsen, generalsekretr i Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan


Dersom finansminister Siv Jensen (Frp) og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) skulle satt seg ned med blanke ark og lagt en plan for finansiering av landets flyplasser, ville de aldri ha kommet opp med dagens modell.


Taxfreeutsalget p Gardermoen er i dag den viktigste inntektskilden til Avinor, og gir overskudd til finansiere de mindre lnnsomme flyplassene. P en liten del av regnearket gir dette mening. Men i det store regnskapet er dagens finansieringsmodell et tapsprosjekt:

  • Fellesskapet taper milliarder i avgiftsinntekter ved flytte store andeler av alkoholsalget til taxfree framfor Vinmonopolet.
  • Folkehelsen taper ved at det selges og drikkes mer alkohol enn uten taxfree. Subsidiering av helseskadelige produkter svekker vre nasjonale ml om redusere alkoholskader.
  • Klimaet taper fordi flyselskapene kan tilby billigere flybilletter p grunn av alkoholsubsidieringen. Slik kan fly vre med utkonkurrere tog som transportalternativ.


Vinnerne er i all hovedsak menn p jobbreise, som er overrepresentert blant passasjerene og med taxfreeordningen fr billigere alkohol enn ikke-reisende

Gjr opp regninga med sprit
Dagens Nringsliv meldte lrdag 2. august at utbyggingen p Gardermoen ligger an til bli mange milliarder [kroner] dyrere enn planlagt. Drlig konomistyring er i utgangspunktet ikke noe rusfeltets organisasjoner mener noe om. Men nr lsningen p budsjettsprekken er kt alkoholsalg, blir drlig flyplassbudsjettering ogs drlig ruspolitikk.


Slusing av alle passasjerer forbi sprit- og vinhyllene p vei ut av flyplassen og nye, store brenett som gjr det mulig f med seg den utvidede [taxfree]kvoten er tydeligvis ikke nok. N skal Avinor dekke inn den enorme milliardsprekken i utbyggingen av Oslo lufthavn ved ke kjpepresset p alkohol enda mer. Dobling av salget er mlet, iflge flyplassjefen. Dette viser vanviddet i dagens taxfreeordning - og hvorfor den br avskaffes.


Forskning fra SIRUS viser at de som handler p taxfree kjper mer enn de hadde tenkt. Nr vinen frst er kjpt og tatt med hjem vil den ogs bli drukket. kt tilgjengelighet gir kt forbruk. De frste rapportene etter kt taxfreekvote ble innfrt fra 1. juli viser at vinsalget kte med 23,5 prosent etter omleggingen.


Folkehelseinstituttet meldte tidligere i r at nordmenns alkoholforbruk har kt med 40 prosent de siste 20 rene. Det er drlig nytt for folkehelsen, og det har konsekvenser for trygghet og trivsel i samfunnet vrt. Daglig foretas 30.000 kjreturer i pvirket tilstand. Rundt 90.000 barn lever med foreldre som drikker for mye. Mange tusen plages av andres drikking p ulike vis. Vi trenger ikke politiske lsninger som legger til rette for kt alkoholforbruk.


Mina Gerhardsen er generalsekretr i Actis ? Rusfeltets samarbeidsorgan


Truer Vinmonopolet
En sterk taxfreeordning truer Vinmonopolet konomisk og politisk, og resultatet kan bli at vi mister polet som virkemiddel for ansvarlig alkoholsalg. Den norske ordningen med monopol har ftt unntak fra EUs vanlige krav om fri og lik konkurranse fordi den er begrunnet med hensyn til folkehelsen. Skyves en strre del av salget over p taxfreehandelen svekker vi begrunnelsen for Vinmonopolet, og i ytterste konsekvens kan det forsvinne. Da undergraves ogs den nasjonale alkoholpolitikken.


Actis registrerer n en kende politisk sttte til avvikle hele taxfreeordningen fra mange ulike hold, inkludert Dagens Nringsliv p lederplass. Flere partier har tatt til orde for fjerne hele ordningen, eventuelt la Vinmonopolet overta utsalget p flyplassen.


Actis har tidligere bedt samferdselsministeren gripe inn mot sprit-slusingen av passasjerer p Gardermoen og flere av landets flyplasser. Det br vre et aktivt valg oppske et alkoholutsalg. N br ogs samferdselsministeren gripe inn mot Avinors planer om redde inn budsjettet for Gardermoen med ke kjpepresset ytterligere. Det er uakseptabelt at regningen for utbyggingen av hovedflyplassen vr skal dekkes inn ved at folk skal oppfordres til drikke mer.


Argumentene mot taxfreeordningen er mange, fra alkoholpolitikk til klima. Argumentene for er f. Vrt rd er at finansministeren og samferdselsministeren nettopp setter seg ned med blanke ark og tenker helt nytt om taxfree og flyplassfinansiering.


Denne teksten ble frst publisert i papiravisen Dagens Nringsliv torsdag 14. august 2014.