hits

august 2014

Kjønnsdelt og skjevdelt

Av: Terje Moe Gustavsen, Vegdirektør 


«Når halvparten av passasjerene på Stockholm-flyet en mandagsmorgen er kvinner, er vi i mål med likestillingen i Norge».

Dette overhørte jeg - som en av nesten utelukkende bare menn - en kvinne utbryte en morgen jeg i min SAS-tid skulle på jobb i den svenske hovedstaden. Hun satte «fingeren midt i såret». Det er et faktum at kvinner og menns bruk av transport og transportmidler er svært forskjellig.

Den kjønnsdelte transportsektoren var ett av temaene på konferansen med tittelen - «Den lange reisen - om turistveger, trolldom, kvinner og demokrati», som NHO Reiseliv, Finnmark fylkeskommune og vi i Statens vegvesen arrangerte i Vardø i slutten av august.

Noen statistiske fakta om tilstanden i Norge:

  • Kvinner reiser 30 prosent mer med kollektive transportmidler.
  • Kvinner har mindre tilgang til bil.
  • Kvinner kjører mindre bil.
  • Kvinner går mer
  • To av tre som drepes eller blir hardt skadd i trafikken er menn.
  • Men - flere kvinnelige fotgjengere blir drept eller hardt skadd.


Det har vært og fortsatt er mye menn i samferdsel. Her fra transportkomiteens Rogaland-tur i 1983. Stortingsrepresentant Lars Kristian Lefdal (f.v.), stortingsrepresentant Per Almar Aas, teknisk rådmann i Karmøy Hans Foldal, vegdirektør Eskild Jensen, driftsjef Arne Njå, fylkesordfører John Tveit, stortingsrepresentant Arnold Weiberg-Aurdal og fylkesdsamferdselssjef Jahn Bastiansen. (Foto: Harald Sel)

Samtidig er menn sterkt dominerende i ledende og styrende roller innenfor samferdsel og transport. Noen hederlige unntak ser vi - i Samferdselsdepartementets administrative ledelse, i Jernbaneverkets ledergruppe og i vår egen organisasjon står det brukbart til. Men det er lett å finne eksempler på mannsdominans. NSBs ledergruppe mangler kvinner, og det gjør også Samferdselsdepartementets politiske ledelse. Og det er mange flere premissgivere, der kvinner ikke er med eller er sterkt underrepresentert.

Ser vi på andre sider ved samferdsel og transport, er mennene i klart flertall, blant tungbilsjåfører, bussjåfører, på ferjer og i de fleste transportselskapers ledelse. For ikke å snakke om blant entreprenørene. Der er både fotfolket og ledelse ensartet i kjønnssammensetning. Litt bedre er det hos rådgiverne, men også der ser vi en mannsdominans. Verd å merke seg er likevel at både rådgivernes og de større entreprenørenes bransjeorganisasjon ledes av kvinner.

Men så - betyr det noe at vi har disse ulikhetene? Jeg tror definitivt at svaret er ja. Det er nok å spissformulere, men likevel; Det er menn som i stor grad bestemmer hvordan kvinners transport skal tilrettelegges - også på områder der kvinner er klart dominerende. Og er det rimelig, rettferdig og hensiktsmessig?

Og ser vi oss rundt, kan vi finne både store og små eksempler. Ett av dem er barnevognsjåfører. Det er flest kvinner. I hvor stor grad er kvinner involvert i gate- og vegutforming? Men å slite med resultatet - det må de. Jeg har forresten lurt på; Når fikk vi barnevogner med tre, store hjul, som var mye lettere å trille? Jeg vet ikke svaret, men jeg har en mistanke: Var det kan hende etter at en del menn begynte å trille? For jeg gjetter på at barnevognkonstruktører stort sett har vært menn.

Som en av landets viktigste tilretteleggere for effektiv, miljøvennlig og bærekraftig transport, er kjønnsaspektet viktig for oss. Vi må bli tydeligere og mer oppmerksomme på problemstillingen. Det bør forskes mer. Det må tas mer hensyn til kvinners transport, og vi må skjerpe oss enda mer for at flere kvinner skal komme i ledende posisjoner slik at vi kan utvikle transport og transportsystemer for hele befolkningen.

Og når halvparten av passasjerene til Stockholm er kvinner, vet vi at vi er i mål!

Denne teksten skrev jeg til min spalte i internavisa «Vegen og vi» nr. 7/14

Venstre bidrar til at foreldre blir fødemaskiner for staten

Av Elisabeth Rusdal, forbundsleder Norges Kvinne- og familieforbund

«Med Venstre-lederens uttalelser i dag om å «skrote» kontantstøtteordningen bidrar hun ikke til å styrke foreldrenes tro på at de duger og er bra for egne barn. Derimot bidrar hun til å underbygge tanken om at kvinner trengs som «fødemaskiner» for å opprettholde folketallet. Skremmende og ganske nedlatende. Er det slik at Venstre mener at foreldre ikke er bra for barn og at barnehage er det eneste saliggjørende? Er ikke Venstre klar over at kontantstøtte ikke gjelder fra endt foreldrepermisjon og til skolestart? Ordningen er faktisk bare noen få år mens barna er små. Det burde partiledere og sentrale politikere ha fått med seg», freser Elisabeth Rusdal i Norges Kvinne- og familieforbund.

Det er tragisk å høre Venstres leder Trine Skei Grande nå argumentere mot kontantstøtten. Hennes uttalelser virker perspektivløse og er et kraftig angrep på de foreldre som har valgt ordningen med kontantstøtte. I tillegg virker det som hun ikke kjenner til bakgrunnen for ordningen. Men det vet vi jo at hun faktisk gjør. Men akkurat nå er det ikke for partiet viktig å ha dette i tankene. Hun velger altså heller å følge den populistiske veien som Ap-kvinnene og LO-lederen har gjort før henne.

Kontantstøtten ble innført for å gi småbarnsforeldre en økonomisk valgfrihet til å velge mer tid med egne barn. Norges Kvinne- og familieforbund var en av de største pådriverne for en slik ordning. Vi gjorde det IKKE fordi det var mangel på barnehageplasser. Vi gjorde det for valgfriheten. For å gi foreldre som ønsket det, mulighet til bedre vilkår for å utøve foreldrerollen og da over lengre tid enn foreldrepermisjonen åpner for.

Kontantstøtten ble ikke innført for å bedre integreringen. Debatten rundt integrering kom mange år senere og er en helt annen debatt.

Fra dag en har kontantstøtten vært angrepet. For ikke å snakke om de kvinnene som har valgt å være kontantstøttemottagere. De har fått beskyldninger som at de er snyltere, ikke vet sitt eget beste og at de er både dumme, dovne og late. Respekt for å foreta et annet verdivalg eller for å velge redusert forbruk ? kontantstøttefamilier må prioritere sterkt for å få den økonomiske hverdagen til å gå i hop, har vært mangelfull for ikke å si helt fraværende.

Det eneste edruelige som kommer fra alle kontantstøttens motstandere er at de som velger kontantstøtte eller redusert tilknytning til arbeidslivet for en periode, blir pensjonstapere. Men dette kan jo la seg ordne på andre måter. Det er bare spørsmål om politisk vilje til å se på løsninger. Volum er det når man snakker mot kontantstøtten, øredøvende taushet blir det når det inviteres til å se på løsninger med tanke på pensjon. Da er ikke likestillingen så viktig lenger.

Dette får meg til å tro at hele hensikten er at flere skal ut i arbeid, for vi trenger skatteinntektene for å kunne møte morgendagens forpliktelser i velferdssamfunnet. Men vil det å frata noen en ordning og tvinge dem ut i lønnet arbeid nødvendigvis føre til målet?

«Finn andre tiltak for å løse hverdagen for de som sliter enn å ta fra noen valgfriheten. Det burde det finnes økonomiske rammer for i dagens Norge.

Det som blir viktig nå er klare signaler fra regjeringen om at kontantstøtteordningen skal opprettholdes. Det gir trygghet og forutsigbarhet for foreldrene som har valgt å benytte seg av ordningen.

Det har vært nok usikkerhet rundt ordningen og nok uro. Foreldrene trenger ro.

Så er det jo bare å håpe at enkelte partier tar fornuften fanget og igjen går inn for å opprettholde ordningen», avslutter en indignert og oppgitt forbundsleder i Norges Kvinne- og familieforbund Elisabeth Rusdal.

Denne sulten er slankerens verste fiende

Av Berit Kvifte


Når du spretter en pose med chips, nøyer du deg neppe med et par flak, men spiser til posen er tom. Hedonisk sult betyr å spise av lysst, ikke av behov. Denne sulten er slankerens verste fiende, men det vet svenske forskere nå hvordan kurere med spinat.

Charlotte Erlansson-Albertsson, professor i medisinsk och fysiologisk kjemi ved universitetet i Lund, Sverige, har i 25 år forsket på apetittkontroll og sammen med sine kolleger publiserer hun i disse dager en ny studie som tar for seg den såkalte hedoniske sulten og hvordan få hjelp til å kontrollere den.

- Uansett hvilken metode som brukes for å gå ned i vekt, føler de fleste at de lider, blir smådeppa og gretne. Selv om sulten er stillet, så kan hedonisk sult overskygge denne og få oss til å spise likevel, fordi vi har lyst. Det skyldes at metthetshormoner som befinner seg lengst nede i tarmen ikke blir frigjort og dermed får ikke hjernen beskjed om at den er mett og tilfreds, forklarer professoren.

Spinat stopper hungeren

Den ferske studien fra Lund, viser at det er såkalte thylakoider som finnes i spinat og som gjør at tarmhormonet, GNP1, frigjøres.

- GNP 1 stopper hungeren etter søtt, salt og fett ganske så umiddelbart i følge gruppen som fikk tilført thylakoider i de tre månedene studien pågikk. Kriteriene i studien som omfattet 38 svenske kvinner i alderen 45-65 år, var å spise tre måltider per dag og i tillegg drive lett mosjon i 30 minutter. Deltagerne fikk velge hva de ville spise, men forbud mot å spise snacks, juice og annet mellom måltidene. Kontrollgruppen viste raskt misnøye. De var tydelig fysne og måtte virkelig streve for å holde seg til de tre måltidene, sier professoren.

Gruppen som fikk thylakoider følte ingen sult eller fysing slik de hadde gjort tidligere. De spiste sine tre måltider og følte seg mette og tilfredse.

Hjelp til alle slankekurer

Overvekt er et økende problem og slankekurene blir stadig mer sofistikerte og oppfinnsomme. Noen virker veldig bra, andre ikke, men det finnes en fellesnevner; den Hedoniske sulten. som gjør det lite lysnetont å telle kalorier eller karbohydrater og ikke minst det å holde vekten stabil når målet er nådd.

- Forutsetningen for å gå ned i vekt, er at du har kontroll og kan sette fra deg maten du er mett og ikke fortsette med å dytte innpå. Da må tarmhormonene frigjøres og til det trengs thylakoider. Jeg vil uansett understreke at du blir ikke slank av thylakoider i seg selv, men de er et must for ikke å sprekke når du slanker deg, sier professoren og legger til:

- Studien viste at de som brukte thylakoider utover forsøksperioden, fikk en enda bedre effekt. Det viser at effekten av thylakoider ikke taper seg etter en tid, snarere tvert i mot.

Virker inn på fettforbrenningen

Gruppen som fikk thylakoider hadde 43 prosent større vektnedgang enn kontrollgruppen. Med andre ord; samtlige som holdt seg til tre faste måltider per dag, gikk en tur på en halvtime og ikke lurte i seg snop, gikk ned i vekt. Hva er så poenget ?

De som fikk thylakoider danset seg gjennom de tre månedene studien varte, mens kontrollgruppen måtte kjempe mot den Hedoniske sulten 24/7. De som fikk thylakoider, fortsatte med sitt nye og stabile spisemønster, mens kontrollgruppen higet etter snacks i alle varianter. Med andre ord; skal du gå ned i vekt på en behagelig måte og ikke minst holde vekten, må metthetshormonene i tarmen bli frigjort. Dette uavhengig av hvilken diett du velger, men vi antar at thylakoider også virker inn på fettforbrenningen, så noe ekstra drahjelp får man.

Professor Erlansson-Albertsson og hennes team vil fortsette forskningen på thylakoider og andre typer avhengighet som røyk, alkohol og droger. Det viste seg nemlig at deltagerne som røkte, reduserte forbruket.


 

Lærerstreiken - en foreldreopplevelse

 

Av Birgitte Glende Andreassen,
mor i videregående skole

I lys av siste ukers innspill i media vil jeg komme med følgende historie fra en videregående skole i Østfold:

I våres ble vi foreldre invitert til samtale med kontaktlærer og vår sønn. Samtalen skulle avholdes en ukedag kl 12:30 i skolens lokaler. Det ble presisert at vi måtte møte presist da det kun var avsatt 20 min. til hver elev. Det var ingen mulighet for å bytte tid men beskjed om at hvis vi foreldre ikke kunne møte, ville samtalen bli gjennomført uten foreldre tilstede. Vår sønn var da 16 år gammel og gikk 1. året på videregående skole.

Da far jobber i butikk og ikke har anledning til å forlate arbeidsplassen, ble det jeg som måtte møte. Jeg tok meg fri fra jobben for å kjøre til skolen (17 km en vei). Jeg møtte min sønn i god tid utenfor konferanserommet.

Mens vi ventet spurte jeg min sønn om hvilket fag han gikk glipp av grunnet denne samtalen, og han fortalte at de så på film fordi læreren hadde foreldresamtaler! Etter 15 minutter på overtid ble det vår tur.

Dette er det frekkeste jeg har opplevd i skolen; læreren tar av min ferietid (5 uker pr. år) for å gjennomføre lovpålagte møter på skolen (jeg har ingen avspasering å ta av), hun stjeler av min sønns undervisningstid, og i tillegg var timen forsinket! Dette er noe av den tiden lærerne skal ha «avspasering» for halve sommeren!

Jeg antar at dette ikke er enestående i sitt slag og kanskje er noe av årsaken til at over 40 prosent (InFact) ikke sympatiserer med lærerne som streiker.

 

 

 

Hvordan er det mulig, NFF?


KLASSISK KAMP: Vålerenga mot Lillestrøm har i flere tiår vært en storkamp i Norge. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Mye handler om starten på Premier League i disse dager, men viktigere for meg er det som skjer på Åråsen stadion kl. 19.00 søndag kveld. Da er det klart for et klassikeroppgjør i norsk fotball. Det er bygd mot by, gult mot blått, traktor og ljå mot øl og glad, det er Lillestrøm mot Vålerenga. Det er helt strålende.

Selv er jeg så heldig at jeg besøker svigerfamilien min midt i vårt vakre land denne uken, så jeg må klare meg med TV 2s eminente sending. Det blir forferdelig. Disse kampene gjør alltid vondt. Mer vondt å se på TV faktisk.

Det ryktes at bortefeltet på «Vårt Åråsen» snart er utsolgt, så at det blir en flott ramme rundt kampen, er jeg overbevist om. Får bare håpe alle er fornuftige og bruker all sin energi på å synge, eventuelt tromme, frem sitt eget lag på banen, og ikke på tull på en åker i nærheten.

For oss som er glade i Vålerenga har man et litt ambivalent forhold til Lillestrøm. For meg personlig synes jeg byderbyene mot Lyn hadde større betydning, men kampene mot Lillestrøm kommer ikke langt bak på listen. Og med Lyns nåværende nivå, omtrent der Vålerengas reservelag koser seg, har selvfølgelig Lillestrøm en god førsteplass akkurat for øyeblikket.  

Etter at Vålerenga viste hele Fotball-Norge at det faktisk er mulig og egentlig ganske lett å slå Strømsgodset i Drammen, turte klubben å si at de gikk for medaljer. Tre kamper senere hvor man har tatt fem av ni mulige poeng, men virkelig rotet bort et par seirer også (5-2-ledelse til 5-5 i Stavanger, blant annet) så er det nå fem poeng opp til det målet. Men jeg liker at klubben tør å sette litt hårete mål. Sånn skal det være.

På Åråsen er dem fornøyd så lenge dem holder plassen i en 16-lagsliga. Å beholde rekorden med antall sesonger på rad på øverste nivå har blitt så viktig at den tidligere storklubben har glemt ambisjoner om medaljer og pokaler. Det er bare å gratulere med vel gjennomført sesong, plassen er nok allerede sikret.


KONTROVERSIELT VALG: Svein Erik Edvartsen dømmer Lillestrøm - Vålerenga. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Så et sukk sånn helt på slutten. Kan noen fortelle meg hvordan det er mulig å sette opp Svein-Erik Edvartsen til å dømme denne kampen? Jeg mener kun en helt plettfri og nøytralt dømt kamp vil være godt nok, alt annet vil bli feil. Med andre ord har NFF og Norsk Fotballdommerforening alt å tape med dette oppsettet.

Forklaring følger:

Edvartsen har en lang historie som daglig leder i Storhamar Hockey, en av de klart største rivalene til Vålerenga Hockey. Så tok han over som leder for Lørenskog Hockey, en klubb som har et uttalt like stort «hat» mot Vålerenga. Med andre ord, Edvartsen jobber gjerne for klubber som ikke liker Vålerenga spesielt godt.

Et eksempel er for et snaut år siden, like før Vålerenga - Lillestrøm, da Lørenskog Hockey tvitret følgende: «Lykke til i dag, Lillestrøm SK! Gjør oss stolte!».

Edvartsen er som kjent ganske aktiv i diverse sosiale medier, både Twitter og Instagram. Han tør å være synlig og tilgjengelig i et utsatt yrke som fotballdommer. All ære til han for det. Men jeg tror også han har litt å si for hva Lørenskog skriver på Twitter. Det ble noen reaksjoner på den tweeten, og den ble til slutt slettet.


I dag dømmer altså Edvartsen, daglig leder for en klubb som håper Lillestrøm slår Vålerenga, nettopp kampen mellom Lillestrøm og Vålerenga. Jeg tror de fleste med litt fotballforståelse forstår hvor feil det kan bli.

Nå skal det sies at Edvartsen har skjerpet seg betraktelig i sin dommergjerning de siste sesongene. Han har utviklet seg til å bli en god tippeligadommer, rett og slett. Men nesten uansett hva han finner på mellom kl. 19.00 og 20.45 på Åråsen i dag, så er det store sjanser for at det blir feil. Dømmer han pro Lillestrøm ? ja, da skjønner jo alle hvor det bærer. Dømmer han pro Vålerenga blir det like feil, da kan han beskyldes for å kompensere spørsmålet om nøytralitet.

La oss for fotballens skyld håpe at jeg tar skammelig feil, og at kampen på Åråsen blir så tett, intens og spennende som et lokaloppgjør skal være, uten at vi husker at dommeren i det hele tatt har vært på banen.

Kom igjen, Enga! 

 

 Lasse A. Vangstein, Vålerenga-supporter

Stopp «spritslusingen»

Av: Mina Gerhardsen, generalsekretær i Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan


Dersom finansminister Siv Jensen (Frp) og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) skulle satt seg ned med blanke ark og lagt en plan for finansiering av landets flyplasser, ville de aldri ha kommet opp med dagens modell.


Taxfreeutsalget på Gardermoen er i dag den viktigste inntektskilden til Avinor, og gir overskudd til å finansiere de mindre lønnsomme flyplassene. På en liten del av regnearket gir dette mening. Men i det store regnskapet er dagens finansieringsmodell et tapsprosjekt:

 

  • Fellesskapet taper milliarder i avgiftsinntekter ved å flytte store andeler av alkoholsalget til taxfree framfor Vinmonopolet.
  • Folkehelsen taper ved at det selges og drikkes mer alkohol enn uten taxfree. Subsidiering av helseskadelige produkter svekker våre nasjonale mål om å redusere alkoholskader.
  • Klimaet taper fordi flyselskapene kan tilby billigere flybilletter på grunn av alkoholsubsidieringen.  Slik kan fly være med å utkonkurrere tog som transportalternativ.


Vinnerne er i all hovedsak menn på jobbreise, som er overrepresentert blant passasjerene og med taxfreeordningen får billigere alkohol enn ikke-reisende

Gjør opp regninga med sprit
Dagens Næringsliv meldte lørdag 2. august at utbyggingen på Gardermoen ligger an til å bli mange milliarder [kroner] dyrere enn planlagt. Dårlig økonomistyring er i utgangspunktet ikke noe rusfeltets organisasjoner mener noe om. Men når løsningen på budsjettsprekken er økt alkoholsalg, blir dårlig flyplassbudsjettering også dårlig ruspolitikk.


Slusing av alle passasjerer forbi sprit- og vinhyllene på vei ut av flyplassen og nye, store bærenett som gjør det mulig å få med seg den utvidede [taxfree]kvoten er tydeligvis ikke nok. Nå skal Avinor dekke inn den enorme milliardsprekken i utbyggingen av Oslo lufthavn ved å øke kjøpepresset på alkohol enda mer. Dobling av salget er målet, ifølge flyplassjefen. Dette viser vanviddet i dagens taxfreeordning  -  og hvorfor den bør avskaffes.


Forskning fra SIRUS viser at de som handler på taxfree kjøper mer enn de hadde tenkt. Når vinen først er kjøpt og tatt med hjem vil den også bli drukket. Økt tilgjengelighet gir økt forbruk. De første rapportene etter økt taxfreekvote ble innført fra 1. juli viser at vinsalget økte med 23,5 prosent etter omleggingen.


Folkehelseinstituttet meldte tidligere i år at nordmenns alkoholforbruk har økt med 40 prosent de siste 20 årene. Det er dårlig nytt for folkehelsen, og det har konsekvenser for trygghet og trivsel i samfunnet vårt. Daglig foretas 30.000 kjøreturer i påvirket tilstand. Rundt 90.000 barn lever med foreldre som drikker for mye. Mange tusen plages av andres drikking på ulike vis. Vi trenger ikke politiske løsninger som legger til rette for økt alkoholforbruk.


Mina Gerhardsen er generalsekretær i Actis ? Rusfeltets samarbeidsorgan


Truer Vinmonopolet
En sterk taxfreeordning truer Vinmonopolet økonomisk og politisk, og resultatet kan bli at vi mister polet som virkemiddel for ansvarlig alkoholsalg. Den norske ordningen med monopol har fått unntak fra EUs vanlige krav om fri og lik konkurranse fordi den er begrunnet med hensyn til folkehelsen. Skyves en større del av salget over på taxfreehandelen svekker vi begrunnelsen for Vinmonopolet, og i ytterste konsekvens kan det forsvinne. Da undergraves også den nasjonale alkoholpolitikken.


Actis registrerer nå en økende politisk støtte til å avvikle hele taxfreeordningen fra mange ulike hold, inkludert Dagens Næringsliv på lederplass.  Flere partier har tatt til orde for å fjerne hele ordningen, eventuelt å la Vinmonopolet overta utsalget på flyplassen.  


Actis har tidligere bedt samferdselsministeren gripe inn mot «sprit-slusingen» av passasjerer på Gardermoen og flere av landets flyplasser. Det bør være et aktivt valg å oppsøke et alkoholutsalg.  Nå bør også samferdselsministeren gripe inn mot Avinors planer om å redde inn budsjettet for Gardermoen med å øke kjøpepresset ytterligere. Det er uakseptabelt at regningen for utbyggingen av hovedflyplassen vår skal dekkes inn ved at folk skal oppfordres til å drikke mer.


Argumentene mot taxfreeordningen er mange, fra alkoholpolitikk til klima.  Argumentene for er få. Vårt råd er at finansministeren og samferdselsministeren nettopp setter seg ned med blanke ark og tenker helt nytt om taxfree og flyplassfinansiering.


Denne teksten ble først publisert i papiravisen Dagens Næringsliv torsdag 14. august 2014.