hits

juli 2017

Forslag p lsning: Kreftmedisin raskt til ddssyke pasienter

Illustrasjonsfoto: NTB scanpix

Av: Finn Helge Quist, kreftprrende

Det er dokumentert fra en lang rekke fremtredende kreftleger i Norge, at pasienter dr mens de venter p at livreddende kreftbehandlinger skal tas i bruk i Norge ved offentlige sykehus. Dette gjelder kreftbehandlinger som allerede er i bruk i vre naboland, men ogs i Norge ved private sykehus.   Vre ledende kreftleger har i lengre tid hevdet, at tiden det tar ta de samme livreddende medikamenter i bruk ved vre offentlige sykehus er urimelig lang.

Jeg har selv sttt frem i media som prrende og etter hvert ogs som arrangr av demonstrasjonen foran Stortinget som skal avholdes den 28. august.  Markeringen har navn: Pasienter dr mens politikerne somler.  Men mitt hovedpoeng er f lst saken, ikke kun fremst som en varsler.

Jeg har ogs registrert, at bl.a. AP's helsepolitiske talsmann Torgeir Micaelsen i VG har bedt om innspill p hvordan saken kan lses.  Jeg har allerede vrt i mte med Hyre's helsepolitiske talsmann Sveinung Stensland om saken.  Videre fikk jeg saken opp i Stortingets Helse- og Sosialkomite, samt at jeg har vrt i dialog med helseministeren om saken, bde i skriftlig dirkete korrespondanse, samt i den offentlige debatt.

Utbyttet er imidlertid magert.  Ingen av vre politiske partier later til ta fortvilte familier som er rammet over hele landet p alvor. Jeg har ikke registrert at det er foretatt hyst ndvendige endringer og tiltak i den norske godkjenningsprosessen, og det store flertall av vre politikere er helt fravrende i debatten.

Hvor der dere: KrF, Venstre, SV, Senterpartiet, FrP og andre?

Jeg vil nedenfor fremlegge mitt forslag til lsning.  Mitt hovedpoeng er naturligvis det samme som vre fremste kreftleger, som er Det tar for lang tid f medikamenter godkjent i Norge .  Dette har den konsekvens at pasienter dr mens de venter, noe som er en totalt uakseptabel situasjon.

Det kan heller aldri aksepteres, at pasienter med penger fr den beste og livreddende kreftbehandling med de nyeste medikamenter ved private sykehus, mens alle andre henvises til de de offentlige sykehus rundt om i Norge, hvor de risikerer d mens de venter p f de samme livreddende medikamenter som de rike fr ved private sykehus. Dette strider mot hva alle mener er rett og galt, og ingen vil ha det slik, uansett hvilket parti vi stemmer p.

 

  1.  START PROSESSEN TIDLIGERE

Det er ikke kun den lange saks-behandlingstiden i Norge som er problemet.  Problemet er i tillegg, at selve saksbehandlingen starter for sent. Kunne man starte ett r tidligere, blir man ett r tidligere ferdig.  Og det sparer liv, mange liv, siden pasienter uten alternativer og hvor stoppeklokka tikker hver dag, da fr medikamentene i tide, og ikke som i dag, at de dr mens de venter.

Det store flertall av godkjennings-saker i Norge for livreddende kreft-medikamenter starter frst etter at EU har innvilget markedsfrings-fringstillatelse.  M det vre slik?  Nei, selvsagt ikke. 

Det er ingenting i veien for, at Norge kan starte sin prosess samtidig som EU starter sin.  Dette er et enkelt tiltak, som ikke medfrer kostander for Norge. Men det har den betydelig positive konsekvens, at godkjennings-prosessen i Norge, blir ferdig langt raskere enn i dag.

Les tidligere innlegg: Norge vurderer godkjenning av nye kreftmedisiner p feil grunnlag

  1. NYE METODER M SELV TA INITIATIV TIL STARTE PROSESSEN

Jeg har vrt i samtaler med Nye Metoder. De opplyser at det er produsenten av legemiddelet som normalt sker om norsk godkjenning, og av og til leger/fagpersonell. Kun i uhyre sjeldne enkelttilfeller starter Statens Legemiddelverk prosessen selv. Det er ikke slik vi gjr det fikk jeg beskjed om da jeg spurte hvorfor er det slik?.  

Denne kritikkverdige praksis i Statens Legemiddelverk, medfrte at jeg selv i januar 2017  mtte sendte inn sknad om livreddende kreftbehandling for den diagnosen min kone er rammet av. Det er hyst kritikkverdig, at jeg som prrende m ske norsk godkjenning for livreddende kreftbehandling for alle norske pasienter for en bestemt diagnose, siden ingen andre fr somlet seg til gjre det. 

Jeg var i januar 2017 kjent med at det strste medisinske gjennombrudd for diagnosen benmargskreft p 40 r, men at det i Norge pgikk det ingen godkjenningsprosess overhode. Statens Legemiddelverk hadde ingen intensjon om starte opp slik saksbehandling p egenhnd fikk jeg opplyst.

Jeg syns det er en falitt-erklring, at det er jeg som prrende som m ske norsk godkjenning for alle pasienter for en bestemt kreftdiagnose. Meg bekjent er det frste gang en prrende/privatperson har skt om norsk godkjenning, og det burde vre helt undvendig at jeg mtte gjre dette.

S punkt 2 i mitt forslag, er at helseministeren sender en instruks til Helsedirektoratet, om at Nye Metoder har et selvstendig ansvar for starte opp prosessen, og ikke vente p at andre gjr det.

  1. HURTIGSPOR I SAKSBEHANDLINGEN

EU ekspress-behandler nye og livreddende medikamenter for unionens innbyggere p medikamentets vei til godkjenning/markedsfringstillatelse.  Dette hurtig-sporet har navn Orphan drug.

Hvorfor har vi ikke et slikt system i Norge? Etter den massive kritikken som Helsedirektoratet`s Nye Metoder og vre helsemyndigheter har vrt utsatt for i en rrekke, er det for meg helt uforstelig at vi ikke i Norge har en tilsvarende ekspress-behandling.  Nr EU mener det er viktig og prioriterer at innbyggerne fr tilgang til nye og livreddende kreft-medikamenter hurtigst mulig, hvorfor mener norske politikere og helsebyrkrater at dette ikke er viktig prioritere i Norge?  For meg fremstr det helt uforstelig at dette ikke er innfrt for lengst.  Det er ikke uten grunn at demonstrasjonen foran Stortinget har navn Pasienter dr mens politikerne somler

Hurtigsporet i saksbehandling m gjelde i flgende tilfeller:

Nr EU starter godkjenningsprosess nye livreddende medikamenter,  for livstruende og alvorlige diagnoser, og hvor det nye medikament fyller et udekket medisinsk behov, m saksbehandlingen prioriteres og man f hurtigere rutiner i saksbehandlingen.

Dagens praksis med en sknadsbunke m opphre umiddelbart.

Les tidligere innlegg: Pasienter dr grunnet byrkratisk sommel 

  1. HURTIGSPOR NR. 2 - MED MELLOMFINANSIEIRNG

Hvis ikke Statens Legemiddelverk, til tross for tiltakene i punkt 1 til 3, ikke er ferdige med saksbehandlingen p det tidspunkt markedsfrings-tillatelse innvilges at EU, m det innfres et system som sikrer at alvorlige syke menneske allikevel fr tilgang til de livreddende medikamentene. 

Dette blir et hurtigspor nr. 2 med mellomfinansiering.  Her m det offentlige og legemiddelprodusentene vise et felles ansvar med fordele kostnadene, inntil endelig godkjenning foreligger i Beslutningsforum.

OPPSUMMERING:

1. Saksbehandlings-prosessen i Norge m starte samtidig som i EU, og ikke som i dag, at saksbehandlingen frst starter etter at EU er ferdig med sin.  Dette vil medfre at endelig vurdering/godkjenning skjer betydelig tidligere i tid enn i dag.  Bare dette enkle tiltak sparer mange liv.

2. Nye Metoder og Statens Legemiddelverk m p eget initiativ starte saksbehandlingen, og ikke som i dag, vente p at andre skal ske.  Dette gjelder nye og livreddende medikamenter, for alvorlige og livstruende diagnoser, og hvor det nye medikamentet fyller et udekket medisinsk behov.

3. Selve saksbehandlingen (under punkt 1 og 2), m f forenklede prosedyrer/rutiner.  Dette er medikamenter for pasienter som ofte str uten alternativer, og det er helt avgjrende at saksbehandlingen skjer raskest mulig.

4. Hurtigspor nr. 2 med  mellom-finansiering, i de tilfeller hvor Beslutningsforum ikke har rukket treffe endelig vedtak nr EU innvilger markedsfringstillatelse.

Forslaget over medfrer meget lave kostnader for Norge. Det fremskynder en norsk godkjenning betydelig, og det adresserer kritikken fra legene med helt urimelig lang godkjennings-prosess.   Videre adresserer forslaget problemet med det to-delte-helsevesen, siden kreftmedikamenter blir tatt i bruk ved offentlige og private sykehus omtrent samtidig. Dermed faller problematikken i mange tilfeller bort, med at de rike fr beste kreftbehandling p private sykehus, mens alle andre risikerer d mens de venter p den samme kreftbehandling ved vre offentlige sykehus.

Og viktigst av alt:

Forslaget sparer mange liv!

- Sttt landslagstreneren!



Av Teddy Moen, daglig leder Norsk Fotballtrenerforening.

For kvinnelandslaget ble EM avsluttet hardt og brutalt sist uke. I etterkant har media, enkeltspillere, tidligere landslagsspillere, eksperter, foresatte og et utvalg av andre fotballtrenere ment og synset mye om hvorfor det gikk som det gjorde. Naiv spillestil, uerfaren trener, manglende pasningskvalitet, ulik vekting mellom menn og kvinner samt for liten konomisk satsing p kvinnefotball i Norge, er noen av innspillene.

Felles for innspillene er at de har vrt unyanserte, kritiske og i liten grad konstruktive. Mest lei meg er jeg blitt over den behandling landslagssjef Martin Sjgren har ftt. Han levnes ikke mye re. Selv fra andre trenerkollegaer og kommentatorer med trenerbakgrunn, fr han sitt pass pskrevet.

Selvflgelig m Martin ta sin del av ansvaret for resultatene i Nederland. Dog har han underveis og i etterkant p en ryddig og sympatisk mte tatt sjlkritikk og stilt opp for norsk presse og mange av sine kritikere. Han har vrt i jobben i 6 mneder, tok over et landslag som er gjennom et generasjonsskifte og har kun et begrenset antall samlingsdgn p seg til forberede laget.   rette skytset mot landslagssjefen p nvrende tidspunkt, blir feil. Derfor er jeg ogs glad for se at NFF som arbeidsgiver vil gi ham tid og rom til implementere sine strategier for landslaget.
 

Meget kunnskapsrik og erfaren

Det rette n er gi Martin Sjgren arbeidsro, oppbacking, autoritet og tillit. Martin er en kunnskapsrik, erfaren og svrt respektert klubbtrener fra Sverige som har alle forutsetninger for lfte vrt kvinnelandslag. Men vi m vre tlmodige! Som fotballtrenere vet vi hvor avgjrende det er st gjennom kritikk, skuffende resultater og motgang. En klar forutsetning for lykkes ved neste korsvei. Men i slike tider m vi heller ikke glemme at treneren behver fle varme, oppmerksomhet og sttte fra omgivelsene sine.

Om motsatt skjer, kan utfallet gjerne blir som det gjerne gjr: Treneren kaster selv inn hndkledet, eller s blir NFF presset til ? bde fra eksternt og internt hold ?avslutte samarbeidet med treneren fr avtalt tid.

Vil norsk fotball kvinnefotball vre tjent med dette? Definitivt ikke, og det vil sette norsk kvinnefotball enda lengre tilbake!

Sl ring n

Derfor er tiden inne for oss som trenerkollegaer sl ring om Martin Sjgren! Som fagfolk behver vi si ifra. Ikke bare for Martin, dette handler i like stor grad om respekten for fotball-faget og troen p trenerrollen. Vi vet at fremragende fotballprestasjoner ikke kommer som resultat av enkle og banale lsninger og en kast- og bruk-mentalitet av fotballtrenere. Men som flge av tro, kontinuitet, en tydelig strategi og god ledelse. Prosessene for utvikle et lag er krevende, kompliserte og nyanserte. Derfor behver vi fotballtrenere med trygghet, autoritet og som tr utve sitt lederskap.

Med dette som bakteppe, behver vi mer enn noen gang fotballtrenere som forstr sin rolle og ikke bidrar til den kakofonien (det greske ordet kakophonia mislyd) som dessverre preger for mye av debatten om norsk kvinnefotball. Fotballtrenere som forstr at man lite oppnr gjennom offentlig kritisere kollegaer, sitt eget fotballforbund, og de flere tusen av frivillige foreldretrenere som faktisk over en 40 rsperiode har gjort norsk kvinnefotball til en eventyrhistorie.

Ja, det er sikkert mye som br endres og gjres annerledes i jente- og kvinnefotballen, og vi behver definitivt ha et kritisk blikk p alle sider av virksomheten. Og en systematisk metodikk knyttet til dette ? ikke en kultur som media setter agendaen for ? men som fotballmiljet selv bygger og iverksetter. Et system som er s godt rustet at det kan st imot det massive trykket av kritikk som kommer fra utsiden nr norsk fotball ikke lever opp til de forventingene som media gjerne har skapt. Hvis regi er sydd sammen for lage tabloide og sensasjonspregede historier.

Teddy Moen

 Hva slags verdier bygger du ditt lederskap p?

 Det er naturlig at fotballtrenere blir utfordret i TV, i radio, i aviser og p sosiale medier  om tilstanden og temperaturen i norsk fotball.

 Flere fotballtrenere er p lnningslisten til mediaaktrer som skalte eksperter. Ingen  lett balansegang, om man skal vre fotballtrener i det ene yeblikket og kritiker i den  neste yeblikket, i den samme bransjen som man virker i.

 Vr henstilling til fotballtrenere og kollegaer er vre bevisst skillet mellom sak og  person. Og til de som jobber for media ? Hvor langt er jeg villig til g i min kritikk av  en annen trenerkollega? Oppfatter jeg det som forenlig balansere de verdiene jeg  bygger mitt lederskap p som fotballtrener, med det forventingene som media stiller til  meg?

 Det er ikke vanskelig se behovet for gjre fotballtreneren til syndebukk, nr  resultatene butter. Selv registrerer jeg ogs at flere enn fr mener at det er rett og  rimelig at treneren m g av (eller sparkes!), hvis publikum vender tommelen ned.  Ogs andre fotballtrenere, kan vre blant de som melder seg p dette.

 Mye av det som blir sagt og skrevet rundt kvinnelandslaget og treneren er s  flelsesladet, lite konstruktivt og selvflgelig tatt helt ut av konteksten. Problemet er bare at denne utviklingen vil fortsette samt f ytterligere legitimitet, hvis ogs fotballtrenere p alle niver melder seg p dette hylekoret.

Selvflgelig skal det vre lov til vre kritisk til A-landslaget og Martins rolle som landslagssjef. Men behver man harselere, komme med sjikanerende karakteristikker og kreve hans hode p et fat? Selvflgelig ikke. Jeg forventer mer av mine trenerkollegaer enn som s.

Fremsnakk dine trenerkollegaer

Trenerforeningen nsker bidra til bevisstgjre medlemmer og andre fotballtrenere p at sterkere kollegialitet og en positiv fremferd, er veien g for lfte kvaliteten i norsk fotball. Det er ogs i trd med foreningens vedtekter.

I vr uttale om en annen treners jobb og virke, er veldig viktig bevare respekten for treneryrket og ikke minst srge for at fotballens omdmme ikke rakkes ned p. I den lange lp blir vr egen sport taperen her, om en slik negativ utvikling fr eskalere.

Som fotballtrener br vi tenke oss godt om nr vi str foran en mikrofon, skal fylle et kommentarfelt p sosiale medier eller ptar seg en rolle som ekspert. Hvor langt behver jeg g i forhold til MENE noe om en trenerkollega og hans lags prestasjoner?

Mitt rd er; Vr litt annerledes ? si noe positivt, si noe konstruktivt om din kollega. Ros han eller henne, forsk forklare hvor komplekst og sammensatt fotball er, hvor utfordrende det er for en fotballtrener f ett kollektiv til fungere. Srg for ivareta respekten og stoltheten for yrket vrt. Det er i mine yne et positivt lederskap som vil ta norsk fotball fremover. Det behves.

APELDOORN, NEDERLAND 20170721.
EM fotball kvinner 2017.
F.v.: Lisa-Marie Karlseng Utland, trener Martin Sjgren, Ingrid Marie Spord, Anja Snstevold, Kristine Minde og Maren Nvdal Mjelde under treningen i Apeldoorn fredag, dagen etter tapet mot Belgia
Foto: Berit Roald / NTB scanpix.

f kreft i Norge - vi nsker skattefradrag mens vi venter p Regjeringen


Marianne Sol Levinsen. Foto: Privat
 

Av: Marianne Sol Levinsen, fylkespolitiker MDG Rogaland og Haakon Brnden, leder av MDG Nordstrand

Den urimelige lange saksbehandlingstiden i Beslutningsforum for nye metoder skaper et todelt helsevesen i Norge. Dette nsker vi ikke.

Iflge bekymringsmeldinger som n er kommet fra norske kreftleger, kan altså den totale saksbehandlingstiden av sknaden i det offentlige i enkelte tilfeller vre opptil to år. Det virker som myndighetene ikke forstår at for noen pasienter er det ikke et alternativ å vente, kreftceller tar ikke ferie. Dette er absolutt ingen hurtigbehandling overfor pasienter som kjemper sin strste kamp for overleve.

Det m innfres et system som fanger opp dette i Norge. Vi m ha en balansegang som sikrer at mennesker IKKE dr i ken mens livreddende behandlinger godkjennes. Det er ikke riktig at de mennesker med penger og kunnskap skal kjpe seg livreddende behandling p private klinikker, mens andre venter p at de offentlige skal hjelpe dem. Vi ser at EU/USA godkjenner nye og livreddende behandlinger, for livstruende og alvorlige diagnoser. Norge, som betegnes som et av verdens beste land leve i, henger etter.

Her må Legemiddelindustrien og norske myndigheter vise felles ansvar og dele kostnadene, inntil endelig vurdering/godkjenning foreligger i Beslutningsforum. Det er ikke kreftpasienter som skal ta denne kampen. Regjeringen m vkne. n av tre fr kreft i dag, og det rammer barn som voksne.

Med ett pennestrk kunne vr helseminister Hie endret mange menneskers skjebne, som for mange ikke bare er vond for pasienten selv, men ogs de prrende rundt. Ringvirkningene av alvorlig sykdom er alvorlig.

Demonstrasjoner vil komme, imens sitter mange med ddsdom hengende over seg. Den kampen m de ikke ta alene.

Over en halv million nordmenn har i dag private helseforsikringer. Det vil si at tolv ganger s mange har privat helseforsikring i Norge sammenlignet med for ti r siden. Forsikringsselskapene oppgir at de har sett en kning i erstatning for behandling av hjertesykdom og kreft. Det er positivt at mindre alvorlige skader diagnostiseres og opereres raskere, og at livstruende sykdommer kan behandles privat der hvor det offentlige ikke stiller opp.

Vi har full forstelse for at pasienter som lever med store smerter eller livstruende sykdommer, velger lsninger de tror vil gi raskere behandling eller kt livslengde og livskvalitet. Vi har tillit til at legene ogs i det private helsemarkedet har hy etisk standard og at beslutninger tas i henhold til prioriteringsprinsippene.

Vi mener at folk m kunne bruke egne penger p forbedre sin helsesituasjon. I situasjoner hvor det finnes tilgjengelige medisiner eller behandling som gir livsforlengende effekt og/eller kt livskvalitet for pasienten og dennes familie, men hvor det offentlige ikke kan eller vil finansiere dette, mener vi at folk skal ha muligheten til f skattefradrag for bruk av egne penger til investere i private helseforsikringer og privat behandling.

Les mer om denne debatten:

* Blogg: Kjre politiker, vr s s snill og hr oss
* Blogg: Kreftbehandling i krise - som prrende er det ikke til tle
* Nyhetssak: Frykter at kona dr mens de venter p livreddende kreftmedisiner som ikke er godkjent i Norge
* Nyhetssak: Helseminister Hie svarer p kritikken: Vil ha raskere saksbehandling for banebrytende kreftmedisin
* Nyhetssak: Mener Hie tar feil: - Norge er en sinke med kreftmedisiner
* Blogg: Hie: - Det er ikke riktig at legemidler ikke blir tatt i bruk p grunn av politisk og byrkratisk sommel
* Blogg: Helseministeren svarer p min kritikk: - Det er lov prve seg, men dette blir for dryt
* Blogg: - Norge vurderer godkjenning av kreftmedisiner p feil grunnlag

#kreftmedisin #offentlig #privat #helseforsikring

 

Norge vurderer godkjenning av nye kreftmedisiner p feil grunnlag



Av Finn Helge Quist, kreftprrende

Debatten om det norske godkjennings-systemet for nye og livreddende kreftmedisiner raser i media.  Det er fra pasienter, kreftleger og organisasjoner allerede rettet sterk kritikk mot Helsedirektoratets Nye metoder. 

Les ogs: Frykter at kona dr mens de venter p livreddende kreftmedisiner som ikke er godkjent i Norge
Les ogs: Hie svarer p kritikken

En lang rekke kreftleger omtaler den totale tiden det tar f godkjent nye medisiner i Norge som helt urimelig.  En rekke fremtredende kreftleger har ogs bekreftet at pasienter dr mens de venter p de nye medisinene som er til vurdering i det sendrektige norske godkjenning-systemet.

KREFTCELLER TAR IKKE FERIE

N er det ferietid, og mange av vre politikere og byrkrater har ferie. Men kreftceller tar ikke ferie, de fortsetter sitt destruktive arbeid til stor fortvilelse for pasienter og prrende. Mange familier over hele Norge er midt i en dramatisk kamp for livet:

De trenger de livreddende medisinene som sitter fast i byrkratiet, og som andre land allerede har godkjent for bruk ved offentlige sykehus.

Jeg har i tidligere kronikker dokumentert, at for diagnosen benmargskreft har eksempelvis Danmark allerede godkjent 7 meget gode og livreddende kreftbehandlinger, som vil kunne gi pasienter med denne diagnosen mange gode r.  Ja, medikamentene er faktisk s gode, at de kan medfre at en andel av pasientene til og med kan oppleve at sykdommen gr fra vre en uhelbredelig og ddelig sykdom, til bli en kronisk tilstand.  Noe man dr med, ikke av. For andre pasienter med diagnosen, vil de nye og gode behandlingene kunne gi pasienten mange gode r.

STERK KRITIKKVERDIG NORSK SAKSBEHANDLING SOM KAN KOSTE LIV

For de med langt fremskreden sykdom for den nevnte diagnosen, er situasjonen n ytterst dramatisk og fortvilende for pasienten og dennes nrmeste:

Pasientene med den nevnte diagnose har ikke bare ett problem, men tre:

1. Vil pasientene vre i live nr byrkratiet har somlet seg ferdig med vurdere norsk godkjenning for de livreddende medikamentene?  Gode, banebrytende behandlinger som for lengst er tatt i bruk ved offentlige sykehus i eksempelvis Danmark.

2. Ingen partier p Stortinget later til ta problemet p alvor, og ingen partier viser interesse for pasienter i slike fortvilte situasjoner. Det er rett og slett en skam at vre partier p Stortinget ikke tar fatt i denne saken, hvor tiden er en s viktig faktor, og hvor stoppeklokka tikker farlig fort for fortvilte familier over hele Norge. Dette gjelder ikke kun for denne diagnosen, og vi snakker om et betydelig antall pasienter over hele landet.

3. Pasientene har i tillegg et annet, og alvorlig problem:

Den modell som Helsedirektoratets  Nye metoder og Statens Legemiddelverk bruker for vurdere om behandlingene som skal godkjennes eller ei, er ubrukelig!

Pasientene og fortvilte prrende risikerer dermed at de livreddende behandlingene som kan gi pasienten mange gode r, blir avvist for bruk i Norge.  rsaken til dette er, at Statens Legemiddelverk benytter en ubrukelig og teoretisk modell, som ikke er relevant for pasientenes diagnose og situasjon.

Modellen Statens Legemiddelverk bruker stiller feil sprsml, og fr dermed feil svar.

a) Modellen med qualies som Statens Legemiddelverk benytter, egner seg ikke til vurdere diagnoser hvor pasientene behver medikamenter etter hverandre.

Med det menes, at for flere kreftdiagnoser (som benmargskreft), bruker pasienten et medikament s lenge det virker, noe som kan vre opptil flere r. Men p ett eller annet tidspunkt, opplever alle pasienter, at kroppens sensivitet for medikamentet forsvinner, det slutter virke, man blir immun.

Pasienten trenger dermed et nytt medikament, noe han ogs fr selvsagt av vre dyktige kreftleger landet over, og det er et annet medikament som kroppen ikke har ftt fr og dermed ikke har opparbeidet er immunitet mot.  Pasienten gr s p dette andre medikamentet til heller ikke dette virker lengre, s et nytt, s ett nytt osv.

Til slutt har pasienten brukt opp alle tilgjengelige medikamenter, man er blitt immune mot alle, og da er man dessverre ved veis ende.

b) Hva gjr s Statens Legemiddelverk, nr de i disse dager vurderer norsk godkjenning for en lang rekke helt nyutviklede medikamenter for den nevnte diagnose?

Medikamenter som pasientene ikke har ftt tidligere, som pasienten dermed heller ikke er immun mot?

Jo, de stiller flgende sprsml i sin teoretiske vurderingsmodell som gir dem svar. Svaret de fr av modellen avgjr norsk godkjenning eller ei er:

Er det nye medikamentet bedre eller drligere enn de medikamenter vi allerede har?  Helt sentralt i vurderingen er konomiske kost/nytte vurderinger av svaret

Skandalen er dermed et faktum:

Statens Legemiddelverk vurderer alts om det nye medikamentet er kostnadseffektiv sett i forhold til de behandlinger som allerede er godkjent, men som jo pasienten enten allerede er immun mot, eller som han vil bli immun mot. Det at pasienten allerede er immun mot medikamentet som Statens Legemiddelverk sammenligner med, tar ikke denne metoden hensyn til.

Det er dermed overhengende fare for, at et medikament som kan gi pasienten mange gode r, risikerer bli avsltt for bruk i Norge, fordi det allerede er godkjent et medikament som har tilsvarende effekt.  Det at pasienten allerede er immun mot dette, tar modellen ikke hensyn til.

N vil sikkert Statens Legemiddelverket svare p denne kritikken ved si at det riktig nok finnes enkelte land som bruker samme modell. Men nr ble det en god unnskyldning at andre gjr samme feil som man selv?

Og ja, det er vanskelig lage et regneark som hensyntar immunitet. Og nettopp derfor m vre dyktige leger mye sterkere inn i disse prosessene som dere byrkrater ikke har noen god hnd med.

Det er rett og slett en hoderystende saksbehandling. Og enda verre, den kan koste liv. For nr pasienter kan leve i mange r hvis man fr den nye medisinen som er til vurdering, er det intet mindre enn en skandale om den skulle bli avvist i Norge grunnet en ubrukelig, teoretisk modell, som ikke er relevant overhode for pasientens diagnose og situasjon.

Til Statens Legemiddelverk:

Nr dere regner p om en medisin er kostnads-effektiv eller ei, s er det ikke pasienten som skal passe inn i deres regneark.  Det er regnearket som skal passe til pasientens diagnose og situasjon.

Jeg har tidligere bedt helseministeren vurdere ta initiativ til en uavhengig gransking av Helsedirektoratet`S Nye Metoder.  Etter den sterke kritikken etaten er utsatt for fra flere hold, er en slik granskning hyst ndvendig.

Jeg tar i denne kronikk opp en mange mangler i Helsedirektoratets modeller. Overlege Oluf Re ved Levanger Sykehus tok for f dager siden opp en annen mangel i modellene under et intervju med  p p4.  Hr hans kritikk i dette korte radioklippet:

Det er viktig at pasienter, leger og kreft-organisajoner har full tillit til det meget viktige arbeid som etaten utfrer.  Det er min vurdering at denne tillit ikke er tilstede i dag, i beste fall kan man bruke ordet tynnslitt .

Quist: Helseministeren svarer p min kritikk


 Finn Helge Quist. Foto: Tor Nilssen, Haugesund

Skrevet av: Finn Helge Quist, prrende

Alle sider skal frem, i linken under er Hies svar. Jeg skal selvsagt imteg dette i pressen nr jeg fr litt tid p meg. Jeg takker vr helseminister for svaret.

Les helseminister Bent Hies blogginnlegg her

Du hevder at "Norge ikke er en sinke". Men beklager, Hie, Norge er en sinke. For ett meget viktig faktum kommer du ikke bort fra, og det kommenterer du ikke engang, og det forstr jeg veldig godt:

ALLE de medikamentene som listes opp i ditt svar er meget gode kreftbehandlinger. Alle sitter fast i byrkratisk sirup, og alle de medikamenter du selv drfter med meg, er ikke godkjent i Norge enn. Men de er godkjent i Danmark, og mange andre land. Faktisk er det hele sju nye og livreddende og gode behandlinger bare for benmargskreft som er godkjent i Danmark, og mange av dem er godkjent i mange andre land i Europa. Du nevner navnet p flere av dem selv i ditt svar.

Men INGEN av de sju nye behandlingene vi diskuterer er godkjent i Norge.

Ingen, Hie, null!

Du bekrefter jo dermed selv i ditt svar, at Norge er en sinke. Du synliggjr jo dette for egen maskin.Hvilken annen konklusjon skal man ellers trekke, nr de medikamenter vi drfter er i bruk i andre land, men ikke i Norge? Jeg forstr rett og slett ikke din argumentasjon, om at Norge ikke er sinke.

Les et tidligere innlegg: Kjre politiker, vr s snill, hr oss

Og dette: Kreftbehandling i krise - som prrende er det ikke til tle

Og norske leger har offentlig bekreftet i pressen at norske pasienter dr mens de venter p at byrkratiet du har ansvar for, skal ta medikamentene i bruk for norske pasienter. Det er lov prve seg Hie, men dette er for dryt. Norge er en sinke, og det er du som helseminister den verst ansvarlige for.

Du er ikke alene om ha ansvar for at Norge er en sinke. Det har kommet en rekke forslag til omlegginger, bl.a. et hurtigspor i prosessen med mellomfinansiering, noe som hadde sikret at norske pasienter i en fortvilende situasjon kunne ftt benyttet livreddende medikamenter langt hurtigere. Forslaget er fremmet av norske leger og andre fagpersoner. Men ingen partier p Stortinget har tatt opp hansken. S alle partier br vise et ansvar her. Men samtlige partier p Stortinget later ikke til ta saken p alvor.

Jeg vet hva jeg snakker om. Min nrmeste trenger nettopp de gode og livreddende medikamentene du nevner, og hadde hun vrt dansk eller bodd i et annet land, s hadde hun ftt dem.

Men siden min kone lever i ditt byrkrati, kjemper vi n for livet, fordi ditt byrkrati somler, og det kan koste min nrmeste, og veldig mange flere enn henne, livet. De sju medikamentene som n sitter fast i ditt byrkrati har en meget alvorlig konsekvens for mange hvis de ikke hurtig fr tilgang til dem (se norske legers kommentarer p dette nederst).

Det er lov prve seg Hie, men her syns jeg du skyter deg selv i foten. Du skylder p legemiddelindustrien, og jeg er enig i at de ogs har et ansvar. Men det er ogs en del av bildet, og hevdet fra flere hold, at Norge stiller langt strengere krav til dokumentasjon enn andre land, og at dette forsinker prosessen betydelig.

Les ogs: Frykter at kona dr mens de venter p livreddende kreftmedisiner som ikke er godkjent i Norge

Hvorfor er det slik at vi trenger ytterligere dokumentasjon i Norge enn i andre land? Nr medikamenter allerede er godkjent og i bruk i Europa og i USA, foreligger ikke det da en betydelig mengde dokumetasjon? Er virkelig vi som bor i Norge s genetisk forskjellige fra dansker og svensker, at du m ha s mye tilleggsdokumentasjon at det forsinker prosessen betydelig? Det er allment kjent, at enkelte legemiddelfirma har gitt opp Norge, nettopp fordi dere er spesielt vanskelige, stiller urimelige tilleggskrav til dokumenter, til livreddende behandlinger andre land allerede har godkjent.

Jeg anbefaler, og ber deg, slutte hevde at "Norge ikke er en sinke". Det oppleves som en hn mot alvorlige syke mennesker over hele Norge, i en fortvilet og desperat kamp for livet.

Alle de medikamentene vi diskuterer sitter fast i ditt byrkrati alle sju, mens de er i bruk i veldig mange andre land. Og dette gjelder alts kun denne ene diagnosen, som er benmargskreft. Hvordan bildet hadde sett ut om vi tok alle kreft-diagnoser med, tr jeg ikke tenke p. Og mens byrkrater og politikere somler med gjre helt ndvendig og dyptgende endringer, dr norske pasienter.

Du fremstr som systemets fremste forsvarer, og det er sterkt beklagelig. For det gir lite hp om bedring.

Vi som er rammet vet hvor skoen trykker, og vi gr med en stein i magen hver dag grunnet somlet i det norske godkjennings-systemet som du har ansvar for.

Kjre Hie, hr p norske kreftleger. Les nedenfor!

Vennlig hilsen
Finn Helge.

DETTE SIER VRE NORSKE KREFTLEGER :

--------------------------
Kreftlege Fredrik Schjesvold, Rikshospitalet :
- Pasienter som burde ftt medisinene dr i ventetiden, bekrefter
Fredrik Schjesvold, forsker og leder for Oslo Myelomatosesenter ved Rikshospitalet.

Kilde:
VG: 5 juli. 2017
------------------

Kreftlege Andreas Stensvold ved offentlige Kalnes sykehus i stfold sa til VG mandag at han noen ganger oppfordrer pasienter til ta behandling privat.
? Det er etisk utfordrende at vi har medikamenter tilgjengelig, med fantastisk effekt for noen, som vi ikke tar oss rd til eller m vente p. Vi har pasienter som dr i ventetiden, sa Stensvold.

Kilde:
VG 19. juni 2017
__________________________________

Kreftlege Steinar Aamdal, Radiumhospitalet :
Kreftlegen forteller at Norge er langt tregere enn vre nordiske naboer nr det kommer til kjpe inn medisiner som er blitt offentlig godkjent i Europa. For eksempel ser Aamdal ofte at Sverige, Danmark og Finland fr kreftmedisiner p markedet fr oss.
? Jeg opplever at myndighetene ikke alltid forstr at for noen pasienter er det ikke et alternativ vente, sier Aamdal.
Kilde;
VG 1. juni 2017
------------------------------

Hovedproblemet er at myndighetene i Norge bruker lang til p godkjenne medisiner, forklarer Aamdal. Ofte har Sverige, Danmark og Finland medisiner p markedet fr oss.(Sitat fra kreftlege Steinar Aamdal, kreftlege Radiumhospitalet).

Kilde: VG 20 juni 2016)
-----------------------------------------------

#kreftmedisin #helseminister #benthie #prrende #quist

Kreftlege Arne Berg, Drammen Sykehus:

I Norge kan velopplyste kreftpasienter med penger kjpe seg bedre behandling, sier spesialist i onkologi Arne Berg.

Ukentlig opplever kreftlege Arne Berg samtaler med pasienter om hvorvidt de burde benytte seg av private tilbud som vi vet er bedre enn den behandlingen vi kan gi.

Kilde: VG 1. juni

Komisk av Grttland

INVITASJON: ? Det er forskjell p g i takt og g i samme retning, skriver Skeids styreleder Jrgen W. Bjerke (innfelt) og inviterer NFFs landslagsskolesjef Hkon Grttland p besk. Foto: Privat

I denne kronikken kommenterer styreleder Jrgen W. Bjerke i Oslo-klubben Skeid statusrapporten fra NFFs fagansvarlige for spillerutvikling, Hkon Grttland, nr det gjelder norsk spillerutvikling.

Kronikken er en oppflging av Hkon Grttlands artikkel Best mulig, flest mulig, publisert p fotballtreneren.no 12. juli.

Det er mulig landslagsskolesjef Hkon Grttland bare oppsummerer status for sin egen jobb i NFF, kamuflert som en sommerhilsen, men det ligner dog et svar til Rosenborgs Ivar Kotengs innspill om norsk spillerutvikling. I s fall er det trist se at selv ikke Norges beste klubb fr gehr i korridorene p Ullevaal stadion. NFF vet fortsatt best. Dette begynner bli komisk.

Tross denne tabloide innledningen skal jeg ikke begi meg ut p noen polarisert diskusjon om norsk spillerutvikling. De er det nok av. Skeid deler mange av de samme synspunktene som NFF og har ogs "flest mulig, lengst mulig og best mulig" som en viktig mlsetting. Som en stor klubb forstr vi kompleksiteten og ansvaret vi har for tenke helhetlig. Men at alle andre tanker og ideer blir avspist og kategorisert av NFF som kortsiktige og populistiske utspill blir for lettvint og tendensist.

Er virkelig private akademier norsk fotballs undergang?

Vi er heller ikke veldig begeistret for private akademier, men til forskjell fra NFF s aksepterer vi at de eksisterer og bde konkurrerer og samarbeider med dem. For deres eksistensgrunnlag er ikke frst og fremst fordi noen pappaer tror snnene deres skal bli fotballproffer slik enkelte NFF-topper velger stigmatisere de. De har rett og slett laget et tilbud for barn som vil trene mer og lre fotball med likesinnede av noen som kan faget. Fordi de ikke har det tilbudet i egen klubb. Som om det skulle vre norsk fotballs undergang. Kan vi ikke heller lage slike tilbud i klubbene da? Stabk har gjort det. Helt uproblematisk fordi det er nok av talent, penger i bygda og en haug med andre klubber i umiddelbar nrhet om du ikke har rd eller ikke er interessert. Deres dominans p aldersbestemte landslag er vel ikke frst og fremst fordi de har gjort alt i NFF nd?

UEFA PRO trenere i barnefotballen

Vi tror ogs frivillige foreldretrenere fortsatt m ta mye av jobben, men m humre nr Grttland uttaler at ?De viktigste kravene til en barne- og ungdomstrener etter NFFs mlestokk er at man evner skape bde trygghet og disiplin i gruppa og at det kan vre en fordel ha oppfostret noen unger selv?. En fin gest til alle foreldretrenere, vi har mange i Skeid og de gjr en formidabel jobb. Men en UEFA PRO trener ville nok ogs skapt trygghet og disiplin i gruppa. Sannsynligvis lrte de litt fotball ogs.

Jrgen Wilhelm Bjerke - styreleder i Skeid.

Om Skeid hadde hatt rd til ansette UEFA PRO trenere til vre barnelag hadde vi gjort det p flekken. Slik de gjr p Island. Eller i de andre 86 andre nasjonene som enn ikke har forsttt suksesskriteriene. Tenk om vi skulle sagt det samme om en svmme- eller sjakktrener. De viktigste egenskapene er at de kan skape trygghet og disiplin i bassenget.. eller at kunnskap og ferdighet ikke henger sammen.Bare flytt brikkene du Magnus! prv deg frem. For den mest graverende insinuasjonen Grttland kommer med her, er at utdannede trenere p akademiene stort sett er opptatt av fortelle utveren hva de kan. At de ikke forstr viktigheten av "learning by doing", at de ikke er opptatt av at det skal vre morsomt, at de ikke inspirerer spillerne til bruke tid p egenhnd. S er det vel heller ingen som er uenig i at det er en bra erfaring ha oppfostret noen unger selv, men som et av de viktigste kriteriene? Det er ikke annet enn et billig og skt frieri til foreldretrenerne. De fortjener bedre. Debatten fortjener bedre.  

Om tillegge andre motiver 

For problemet her er at Grttland og NFF insinuerer og tillegger andre motiver de ikke har og ukritisk fletter inn i elementer som ikke ndvendigvis har noe med hverandre gjre. For eksempel "Derfor er NFFs tilnrming at vi m gjre flest mulig best mulig!". Hva er problemstillingen? Hvem er i mot noe slikt? Dette er en slu mte debattere p og bidrar kun til opprettholde misforstelsene som rder i norsk barne- og ungdomsfotball.

Kan vi klare flere ting p en gang?

Skeids modell i barnefotball tar utgangspunkt i at de som vil trene og spille mye fotball skal f lov til det. Uavhengig om foreldretrenere eller UEFA PRO trenere tror de blir gode eller ikke. De skal til og med f et eget lringslp, uforstyrret av de som synes det er kjedelig terpe vendinger med mann i rygg og helst bare vil spille med kompiser. For de skal vi ogs ha et tilbud til. Det kan sgar hende det er n av dem som blir best til slutt. Det viktigste er likevel at aktiviteten her og n er p ungenes premisser. Med leken som drivkraft. Da m vi voksne ha aksept for at ungene faktisk leker forskjellig. Ikke som noen gradering av omsorg eller viktighet, men som en konsekvens av at barna vre vil helt forskjellige ting med sin fotball. S skal det tillegges at vi har store nok kull og mange nok trenere til f gjennomfrt det.

Grttland forteller videre om at alt skal bli s bra, bare vi har ?utviklingsbrillene? p. Som om alle kritikerne har lagt de fra seg. At landslagskolen, der alle skal gjre alt likt, skal srge for at Norge igjen bemerker seg i internasjonal fotball er for oss et lite paradoks. Sist gang vi var gode var det vel ogs fordi de ulike fotballmiljene fikk frem forskjellige spillere. Fra de som var best uten ball til lekne lkkespillere og treningsmaskiner som frst ble gode etter ha sittet p benken p guttelaget til Elverum. Tiden vil vise. Vi har i hvert fall tenkt la mangfoldet slippe til i Skeid. Det har vi alltid gjort. S blir det noen typer ut av det ogs. Men da m man forst at det er forskjell p g i takt og g i samme retning.

PS! Vi inviterer deg p Kebab p Skeid kiosken nr du har tid. S skal vi vise deg hvordan vi gjr det her hos oss. Litt mer ydmykt enn det kronikkformatet tillater og appellerer til, men forhpentligvis som felles inspirasjon til en mer nyansert debatt om spillerutvikling enn det vi har klart hittil. For dette fr vi kun til sammen.

Med nske om en god fotballsommer!

Med vennlig hilsen
Jrgen W. Bjerke
Styreleder, Skeid

Nkkelord: #breddefotball, #fotball, #talentutvikling, #NFF, #skeid, #grttland, #talenter, #barnefotball

Pasienter dr grunnet byrkratisk sommel



Av Finn Helge Quist

BER OM EKSTERN GRANSKNING AV HELSEDIREKTORATETS NYE METODER

Helseminister Bent Hie har lenge utrykt at han vil skape pasientenes helsevesen, men dette er Nye Metoder ingen bidragsyter til. Pakkeforlpet for kreft blir kun  blir tomme ord, siden det ikke er medisiner tilgjengelig for mange pasienter,   grunnet Helsedirektoratets Nye Metoders sommel med godkjenne livreddende medikamenter som er godkjent i andre land. Nr pasienter dr p grunn av mangel p medisiner og sommel, er det p tide at noen ser byrkratene i kortene.

Det har i pressen over lang tid fremkommet sterk kritikk av Helsedirektoratets Nye Metoder. Bde fagmilj, kreftleger, pasientorganisasjoner og pasientene selv har over en lang periode ppekt den alvorlige og sendrektige lange saksgangen. Det undvendige sommelet medfrer at pasienter med alvorlig kreftsykdom dr mens de venter p at byrkratene i Nye Metoder skal behandle godkjenningssknader for bruk av livsviktige medikamenter.  Pasientene trenger medikamentene hurtig, de har ikke tid mer sommel. Det er i tidlige presseoppslag fremkommet at medikamentene for lengst er godkjent og allerede i bruk ved offentlige sykehus i flere andre europeiske land, herunder i Danmark.

N er det fellesferie for bde politikere og byrkrater, men kreftcellene tar ikke ferie. De fortsetter sitt destruktive arbeid, mens fortvilte pasienter og prrende hper p at politikere og helsemyndigheter skal ta de ytterst alvorlige problemene p alvor.

Det har ikke manglet p bekymringsmeldinger. For et stykke tid siden, sendte noen av landets ledende kreftleger en bekymringsmelding til bl.a. helseminister Bent Hie, hvor man ppekte den urimelig lange saksbehandlingstiden:

Ogs Blodkreftforeningen har sendt bekymringsmelding.

Det har ikke manglet p advarsler og dyp bekymring fra fagmiljene:

Pasienter som burde ftt medisinene dr i ventetiden, bekrefter Fredrik Schjesvold, forsker og leder for Oslo Myalomatosesenter ved Rikshospitalet.

Det har heller ikke manglet p bekymrede uttalelser fra eksempelvis Kreftforeningen og Brystkreftforeningen.

BER OM EKSTERN GRANSKNING

Jeg tror noen utenfra m g Helsedirektoratets Nye Metoder etter i smmene.  Vi trenger en full og uhildet gjennomgang av byrkratiet av noen utenfra.  Det er ytterst alvorlig at pasienter dr grunnet byrkratisk sommel, og i flere tilfeller direkte in-kompetanse.

  • Meget lang saksbehandlingstid er regelen, ikke unntaket

  • Nye Metoder bryter selvplagte tidsfrister i saksbehandlingen i et stort antall saker for livreddende medikamenter for ddssyke pasienter som ikke har tid til vente. Brudd av tidsfrister er regelen, ikke unntaket.

  • Nye Metoder har i flere r operert med en sknads-bunke (Frst inn ? frst ut). Livreddende kreftmedikamenter ligger dermed og samler stv i den byrkratiske sirup, mens andre ikke-livreddende-medikamenter saksbehandles frst. Konsekvensen er at pasienter dr, mens byrkratene somler.

  • De kritikkverdige forholdene har pgtt over flere r, til tross for mange oppfordringer om bedre og raskere saksbehandling fra leger, kreft-organisasjoner og relevante fagmilj. Dette avdekker er mangel p handlekraft, sviktende etatsledelse, kritikkverdig planlegging og ledelse av etaten.

  • Konsekvensen av dette er, at pasienter dr, mens de venter p at livreddende og helt avgjrende kreftbehandling skal bli godkjent i Norge.

  • Tilliten til det norske godkjenningssystemet er tynnslitt.  Den 28.august skal det for frste gang i Norge arrangeres demonstrasjonstog mot Nye Metoder og den sendrektige saksbehandlingen som koster liv, samt mot vre politikere som ikke tar situasjonen p alvor . Det er alvorlig nr ddssyke pasienter, Blodkreftforeningen, Kreftforeningen og Brystkreftforeningen ser seg ndt til demonstrere, tilliten til etaten er tynnslitt. 

Med bakgrunn i punktene over, ber jeg helseminister Bent Hie om igangsette en ekstern granskning av Nye Metoder. Det er viktig at fagmilj, pasienter og organisasjoner har tillit til de viktige vurderinger som etaten foretar, og dagens uholdbare situasjon gr p tilliten ls.

Jeg har ellers en avslring, som jeg tror kan vre et meget graverende forhold:

- HELSEDIREKTORATET MED ALVORLIG LOGISK BRIST I SAKSBEHANDLINGEN?
- SKAL MANGE PASIENTER D GRUNNET FEIL SAKSBEHANDLING ?

BAKGRUNN:
Benmargskreft er en uhelbredelig og ddelig sykdom for alle som er rammet. Gjennomsnittlig levetid er iflge offentlig statistikk ca 5 r. Det er grunn til tro at snittlevetid er noe hyere, noe nye tall sannsynligvis vil vise. Det er i dag en lang rekke medikamenter godkjent i Norge til behandling av sykdommen, og de er gode. Norge har god kompetanse p behandling av sykdommen og dyktige leger landet over.

Problemet som pasienter og leger opplever, er at alle pasienter fr eller siden blir immune mot det medikamentet de fr. De m derfor ha et nytt medikament, og etter hvert blir man ogs immun mot dette, og man m ha enda ett nytt, og slik fortsetter det til man er immun mot samtlige medikamenter.

Til slutt har pasientene blitt immune mot alle behandlingslinjene, er man kommet til veis ende. For gjre dette forstelig, kaller vi de medisinene som i dag er godkjent i Norge, og som norske pasienter med denne diagnosen i dag behandles med, for medikamenter i gruppe 1

MANGE NYE MEDIKAMENTER
Mange norske pasienter med diagnosen, har n ett berettiget hp om et langt liv, tross de dystre tallene for gjennomsnittlig levetid. Hpet skyldes, at en lang rekke nye medikamenter er godkjent i de fleste land i Europa.
Det er s mange som syv nye behandlinger godkjent i EU. La oss kalle disse medikamentene gruppe 2. Blant medikamenter i gruppe 2 har man meget store medisinske gjennombrudd, bl.a. Daratumumab, som er beskrevet som det strste gjennombrudd noensinne i kampen mot sykdommen.

Andre medikamenter i gruppe 2 er Carfilzomib og Ixazomib. Ogs disse er store og banebrytende medikamenter. Samtlige av medikamentene er for lengst godkjent i Danmark, men ogs en lang rekke land. Og de er gode, bedre enn de som er godkjent i dag i "gruppe 1"

KONSEKVENSER FOR PASIENTENE

Siden alle pasienter fr eller siden blir immune mot medikamentene i gruppe 1, vil samtlige av pasientene fr eller siden ha behov for medikamentene i gruppe 2 for leve videre, og da snakker vi om mange r. Dette gjelder min nrmeste prrende, men det vil ogs gjelde samtlige andre med diagnosen p et eller annet tidspunkt i sykdomsforlpet.

HVA GJR HELSEDIREKTORATETS NYE METODER ?

Jo, de benytter rett og slett feil metode-vurdering. Med det mener jeg, at nr Nye Metoder skal vurdere om de skal godkjenne de nye medikamentene, s vurderer de nrmest utelukkende om de nye medikamentene (gruppe 2) er bedre eller drligere enn medikamentene i gruppe 1.

Som nevnt i innledningen, er de medikamentene man har i dag, og som allerede er godkjent i gruppe 1,  meget gode.  S hvis et nytt medikament i gruppe 2 som vurderes av Nye Metoder er like godt som dagens, men noe dyrere, risikerer man at det blir avsltt.

For pasientene er dette en meningsls metodevurdering, rett og slett fordi pasientene enten allerede er immune mot medikamenter i gruppe 1, eller de vil alle bli det p et senere tidspunkt.

TELEFONSAMTALE I GR

For vre sikker p at jeg hadde rett forstelse av Nye Metoders saksbehandling, ringte jeg onsdag Statens Legemiddelverk. Jeg la frem problemstillingen, og spurte samme sprsml hele to ganger for vre sikker:

Mitt telefonsprsml:

Kan du bekrefte eller avkrefte, at jeg har rett forstelse. Er det slik, at dere utelukkende vurderer om de nye medikamentene (gruppe 2) er bedre eller drligere enn de gamle medikamentene (gruppe 1), nr dere vurderer om et nytt medikament skal godkjennes i Norge?

Saksbehandler bekreftet to ganger at jeg hadde rett forstelse.

HER ER DET OGS DOKUMENTERT:
Hr p DAGNYTT18 fra den 10 juni, tid: 33.42 ut i klippet p denne lenken: https://tv.nrk.no/?/dagsnytt-atten?/NNFA56071017/10-07-2017?

SJOKKERENDE !

Skandalen er dermed et faktum.

Helsedirektoratet benytter en metodevurdering som ikke er relevant for samtlige pasienter med diagnosen benmargskreft. Vurderingen de gjr, er om det nye medikamentet i gruppe 2 er drligere, like god, eller bedre enn det gamlemedikamentet  i gruppe 1, og helsekonomiske Kost/nytte-regnestykker rundt dette.

De hensyntar dermed ikke at alle pasienter fr eller senere blir immune mot mediakamentene i gruppe 1, og at metodevurderringen de bruker s lang tid p, ikke har relevans for pasienter med sykdommen, etterhvert som jo alle pasienter blir immune mot dagens behandlinger som de vurderer de nye medisinene mot.

Samtlige (!) pasienter i Norge vil fr eller siden trenge de nye medikamentene som n er til vurdering for norsk godkjenning for kunne leve videre.  Men de medikamentene risikerer pasientene blir avsltt innfrt i Norge, fordi Nye Metoder vurderer det slik at vi allerede har gode medikamenter i godkjent i gruppe 1.

Problemet er bare, at alle pasienter fr eller siden er immune mot medikamentene i gruppe 1.

JEG ER RYSTET

Min kone og jeg str midt oppe i denne problematikken. Min kone er blitt immun mot de fleste medikamenter, alts de som er godkjent i Norge i dag. For leve videre, trenger vi de nye medikamentene som n sitter fast i byrkratisk sirup i det norske godkjenningssystemet.

Men vi risikerer alts at norske helsebyrkrater avslr de nye medikamentene, siden Nye Metoder kun vurderer om de nye medikamentene er bedre enn de gamle eller ei

Vi risikerer rett og slett avslag p de nye medikamentene, siden Nye Metoder mener penbart at det er relevant at vi kan bruke de gamle, for de er like gode. At min kone og alle andre enten er (eller blir) immune mot de gamle, tar de ikke hensyn til.  Det kaller jeg in-kompetanse i saksbehandlingen.

ET LANGT OG GODT LIV INNEN REKKEVIDDE

Diagnosen benmargskreft kan vre i endring. Hvis pasientene i Norge fr tilgang til medikamentene i "gruppe 2" som n sitter fast i det norske byrkratiske godkjennings-sirup , kan sykdommen vre i ferd med g fra en ddelig diagnose, til bli en kronisk tilstand man kan leve med i revis. Men de medisinene fr vi kanskje ikke tilgang til, siden Nye Metoder tydeligvis  mener det er relevant at vi kan bruke "de gamle" medisinene pasientene allerede er immune mot.

Faktisk kan alle pasienter med benmargskreft (myelomatose) ha utsikter til et nytt liv. For det er n kommet et medisinsk gjennombrudd som kalles CAR-T-Cells.  I studier p pasienter med benmargkreft, har de forelpige resultatene vist at metoden utrydder sykdommen.  Dette er et medisinsk gjennombrudd som n er i studier, og ikke aktuell for godkjenning n. Men om et par r kan CAR T Cells potensielt utrydde en del blodkreft-diagnoser, herunder benmargskreft.  Nettavisen omtaler saken i denne uken.

Fr norske pasienter tilgang til de medikamenter det n somles med i Nye Metoder, vil det store flertall av norske pasienter kunne vre i live nr CAR-T-Cells kommer om to-tre r, og utrydder sykdommen.  De medikamentene det n somles med f godkjent, vil vre vr livslinje og tidsbro til CAR-T-Cells kommer og potensielt utrydder sykdommen.  Eneste hinder p veien for dette er Helsedirektoratets Nye Metoder, og vre politikere, som ikke tar situasjonen p alvor.

Vre politikere er i disse dager opptatt av valgkamp, gjenvalg, sine partier og stortingsvalget. Jeg kjemper for noe langt viktigere: Min kjre kone som s desperat trenger de nye medisinene for leve, og som det n somles med i byrkratiet, og jeg kjemper dermed for bli gammel med henne. Det er tusenvis av andre i eksakt samme situasjon. S, p motivasjon kan politikerne og helsebyrkrater ikke vinne denne kampen. S fr vi se hva det er mulig f til med gode hjelpere i selve saken.

 

Dyremishandlere m fengsles

Johan N. Hertzberg og Marthe Solberg i Oslo FpU vil at grov mishandling av dyr skal straffes med fengsel.

Av: Johan N. Hertzberg, 1. nestformann Oslo FpU og Marthe Solberg, lokallagsformann Oslo FpU

Sommerferien er hysesong for mishandling og dumping av kjledyr. Fremskrittspartiet mener grov mishandling av dyr skal straffes med fengsel.

Hver sommer hrer vi om dyremishandling. Heller ikke i r er et unntak. Fremskrittspartiet mener dyremishandling m f konsekvenser og nsker et nasjonalt dyrepoliti. Det er det flere grunner til.

Frst og fremst fordi Fremskrittspartiet mener dyr har en egenverdi og trenger beskyttelse.

Dyr har fleleser og trenger omsorg. Hvis man velger ha dyr har man et ansvar for gi dem et godt liv. De som velger mishandle forsvarslse hunder og katter skal ikke ha dyrehold. Dette prinsippet er ingen selvflge ettersom flere partier hindrer god dyrevelferd i Norge.

Srlig Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet utgjr en av de strste truslene mot god dyrevelferd.

I regjering satt de handlingslammet s p mens saker om grov dyremishandling ble henlagt gang p gang. rsaken? De nedprioriterte politiet. Det er totalt uakseptabelt. Fremskrittspartiet ryddet opp og innfrte prveordninger med dyrepoliti.

Prveordningen ble en suksess. N vil vi innfre et nasjonalt dyrepoliti, men har dessverre sttt alene p borgerlig side. En stemme til FrP er en stemme til dyrene.

Dyrepoliti er srlig viktig fordi det er pvist en klar sammenheng mellom voldelig adferd mot dyr og vold mot mennesker. De som begr vold mot mennesker starter gjerne med dyr.

Ved straffe og rehabilitere dyremishandlere forhindrer vi ytterligere mishandling samt vold mot mennesker.

FrP skal ikke gi seg fr et nasjonalt dyrepoliti innfres og grov dyremishandling straffes med fengsel. Hvis du nsker vre p dyrenes side er det enda en grunn til stemme Fremskrittspartiet.

Du tar feil, Hie, vi har en krise i kreft-Norge



Tilsvar til helseministeren

 

Av Finn Helge Quist, Haugesund

 

Jeg takker for Bent Hies svar p kritikken som er reist av meg og andre om Nye Metoder. N er jeg i debatt med en helseminister for borgerlig side. Men det er viktig for meg understreke, at uansett hvilket parti som hadde hatt helseministeren, s ville jeg sannsynligvis vrt i denne debatten. For samtlige politiske partier er fravrende med hensyn til gode lsninger i denne ytterst alvorlige saken, som gjelder fortvilte,  syke kreftpasienter i en meget alvorlig og fortvilende situasjon.

Jeg har registrert at helse er en av Hyres hovedsaker, og at Hie som helseminister har vrt tydelig p mlsettingen og visjonen om skape pasientens helsetjeneste. Jeg oppfatter at det ikke er helt enkelt finne avtrykk av denne visjonen i hans blogginnlegg. Fremfor se svakheter og lete etter mulige lsninger p barnesykdommene i Nye Metoder, er det gjennom hans  blogg lett lese ham som systemets fremste forsvarer. Jeg hper denne tolkningen er feil.

Nr mennesker dr grunnet politisk og byrkratisk sommel, er det riktig bruke ordet krise.  

Fr jul i fjor hadde vi en annen krise, da jobbet politikerne dgnet rundt for lse problematikken rundt bensinavgiften, som var i ferd velte regjeringen.  Bensinpriser og regjeringsmakt er naturligvis viktig, og som vi husker jobbet politikerne p spreng i sene nattetimer i flere uker for lse den krisen.

Vi har n en krise i kreft-Norge, hvor pasienter dr mens de venter p at norske helsemyndigheter skal godkjenne og ta i bruk livsviktige legemidler som allerede er tatt i bruk i flere av vre naboland.  Jeg skulle nsket at ogs denne krisen ble mtt med overtid, sene nattetimer, fokus og det alvor som krisen i kreft-Norge er rammet av.  

For nr folk dr undvendig grunnet byrkratisk og politisk sommel, er ordet krise p sin plass.  Situasjonen fordrer dermed vr og  vre politikeres beste innsats, for familier og prrende rammet av  uhelbredelig kreft er i en fortvilet situasjon, hvor de hper og ber om at de er like viktige som en kning i bensinavgiften. De ber om at de  fr det fokus og den oppmerksomhet som denne meget alvorlige saken fortjener.

Denne kronikk er upolitisk. Hvilken fly som har regjeringsmakt etter valget er ikke godt si, men etter valget vil jeg rette de samme henvendelser og kritikk mot en eventuell ny regjering av annen politisk farge enn den sittende om det blir et skifte.  For ogs venstresiden i norsk politikk er like fravrende i denne krisen hva gjelder lsningsforslag,  som den sittende regjering, nr det gjelder f endret et system som penbart har feilet.  

Systemet heter Nye Metoder.  Det er i dette organ beslutninger fattes om hvilke medikamenter som skal godkjennes for bruk ved offentlige sykehus i Norge.  Nye Metoder er underlagt Helsedirektoratet.

NYE METODER I BRUDD MED EGNE REGLER/FRISTER

Vi er ikke noen sinke sier helseminister Bent Hie.   

Jeg tillater meg vre uenig med Bent Hie i hans pstand.  Jeg tenker da spesifikt p saksbehandlingstiden i Nye Metoder.  Min hovedinnvending har i flere medieoppslag vrt, at pasienter dr mens byrkrater og politiker somler.  Det er ikke bare meg som hevder dette, det er et ubestridelig faktum som helseministeren ikke kommer forbi.

Sitat fra en av Norges fremste leger hentet fra VG:

- Pasienter som burde ftt medisinene dr i ventetiden, bekrefter Fredrik Schjesvold, forsker og leder for Oslo Myalomatosesenter ved Rikshospitalet.

Et meget viktig poeng er, at de medikamenter og behandlinger som Nye Metoder har til vurdering for norsk godkjenning til bruk ved offentlige sykehus, allerede er vurdert og gitt skalt markedsfringstillatelse i Europa og i USA.  De er ogs i bruk i mange land allerede, herunder vre nrmeste naboland.  

Medikamentenes sikkerhet, bivirkninger og effekt er derfor allerede kjent. Behandlingene er ferdig testet, og det er heller ikke noe behov for ytterligere kliniske studier i godkjenningssammenheng.  Nye Metoder har derfor en enklere jobb gjre enn myndigheter i andre land, all den tid de i mange tilfeller kan hente inn dokumentasjon og erfaringer fra land som har gtt opp lypa tidligere. Saksbehandlingen burde av denne grunn g raskere i Norge enn i andre land. Men istedenfor er det motsatt, det gr langsommere i Norge.

Jeg nsker dokumentere den sene saksbehandlingstiden grundig.  Derfor har jeg nedenfor satt opp en oversikt for den diagnosen jeg kjenner best - benmargskreft - som min nrmeste er rammet av. Men tro meg, det er ikke vanskelig finne tilsvarende eksempler for andre diagnoser.  Tallmaterialet er hentet fra Nye Metoders egne nettsider.

  • Som oversikten nedenfor dokumenterer, er Helsedirektoratets Nye Metoder i klart brudd med egne regler og retningslinjer hva gjelder tempo og saksbehandlingstid.

  • For benmargskreft er det syv aktuelle, livreddende behandlinger som er godkjent og i bruk i flere land som eksempelvis Danmark.  Ingen av dem er godkjent per i dag for bruk ved norske offentlige sykehus.

Status i Norge er:

  • 2 av de 7 er avsltt fordi Norge ikke har rd

  • De 5 andre sitter fortsatt fast i byrkratisk sirup, i strid med Helsedirektoratets egne retningslinjer og selvplagte tidsfrister.

Helsedirektoratets Nye Metoder har en frist p 180 dager for vurdere nye medikamenter som er innvilget hurtigbehandling.  Ordet hurtigbehandling er i seg selv sterkt misvisende, siden saksbehandlingen er alt annet enn hurtig.  Nye Metoder skaper selv ved denne ordbruken forventninger som de p ingen mte er i stand til levere p.

Nedenfor sees oppstillingen av de medikamenter som Nye Metoder har innvilget hurtigbehandling, og hvor tidsfristen for saksbehandlingen er 180 dager.

Samtlige av disse medikamentene er uhyre viktige for mennesker med en meget alvorlig kreftdiagnose,  i en fortvilende situasjon, hvor stoppeklokka tikker hver dag.

Daratumumab (som monoterapi)

  • Oppdrag gitt: 13. juni 2016

  • Hurtigbehandling frst pbegynt : 4. oktober 2016

  • Skulle vrt ferdig senest: 4. april 2017

  • Status: I brudd med 180 dagers frist, og fortsatt ikke besluttet

Ixazomib

  • Oppdrag gitt: 14. mars 2016

  • Hurtigbehandling frst pbegynt: 23. desember 2016

  • Skulle vrt ferdig 23. juni 2017

  • Status: I brudd med 180 dagers frist, og fortsatt Ikke besluttet

Daratumumab som kombinasjonsbehandling med Revlimid

  • Innvilget hurtigbehandling : 27. februar 2017

  • Iflge Helsedirektoratets egne sider, er hurtigbehandling enda ikke startet

Carfilzomib

  • Oppdrag gitt: 13. juni 2016

  • Saksbehandling startet: 20. desember 2016

  • Skulle vrt ferdig: 20. juni 2017

  • Status: I brudd med 180 dagers frist, og fortsatt ikke besluttet

Daratumumab som kombinasjonsbehandling med Velcade

  • Innvilget hurtigbehandling: 27. februar 2017

  • Iflge Helsedirektoratets egne sider, er hurtigbehandling enda ikke startet, vi er n i juli

Carfilzomib som kombinasjonsbehandling med Revlimid

  • Oppdrag gitt: 23. mars 2015

  • Frst pbegynt: 4. desember 2015 (en uslelig rekord i sen oppstart av saksbehandling)

  • Ferdigstilt: 8. juli 2016

  • Status:  I brudd med 180 dagers frist. Avsltt i Norge grunnet konomi.  Behandlingen er godkjent for bruk ved offentlige sykehus i Danmark og i flere andre land.

Elotuzumab (immunterapi)

  • Hurtigbehandling startet: 13. juni 2016

  • Ferdigstilt: 14. desember 2016

  • Status: Innenfor 180 dagers frist, men avsltt til bruk i Norge. Behandlingen er godkjent for bruk ved offentlige sykehus i Danmark og flere andre land

Oversikten over taler for seg selv.  

Vi er ikke noen sinke, sier vr helseminister. P bakgrunn av dokumentasjonen over er jeg uenig. Jeg mener at systemets fremste forsvarer - Bent Hie - og det systemet han er verste ansvarlige for er nettopp det: En sinke.

N er det Bent Hie som fr kritikken, siden det er han som er helseminister.  Men min kritikk er ikke utelukkende mot Bent Hie.  Den er mot alle politikere, fra Frp til SV, og alle i mellom.  For samtlige partier p Stortinget er fravrende med lsningsforslag p denne ytterst alvorlige situasjonen som gjelder tusenvis av fortvilte familier i Norge.

POLITISK SOMMEL SKAPER TODELT HELSEVESEN

Siden det i flere tilfeller gr flere r fra et livreddende kreftmedikament blir godkjent og innvilget markedsfringstillatelse i Europa, til det samme medikament blir godkjent for bruk ved offentlige sykehus i Norge, har vre stortingsrepresentanter skapt noe ingen i Norge nsker. Og det er et todelt helsevesen.

De medikamenter som i dag sitter fast i byrkratisk sirup i Nye Metoder, er godkjent for salg i hele Europa og dermed ogs i Norge. Sommelet i Norge gjelder alts kun f medikamentet godkjent for bruk ved offentlige sykehus i det norske helsevesen.  Det er ingenting i veien for at private sykehus og klinikker i Norge kan ta inn de samme medikamentene straks de godkjennes i EU. Og det gjr de selvsagt, dette er et stort marked.

  • Har du penger og kunnskap slipper du vente p nye livreddende kreftmedikamenter.  Du kan enkelt kjpe dem med egne penger p private sykehus i Norge som Aleris, eller du kan ta en times flytur til Finland og f dem der p privat klinikk.  Du slipper da vente p Nye Metoders godkjenning.

  • Har du ikke kunnskap om nye, livreddende kreftmedikamenter, eller du kanskje ikke har flere hundre tusen kroner i banken, er du henvist til det offentlige helsevesen. Der risikerer du d, mens du venter p at det offentlige skal godkjenne den livreddende behandlingen du kanskje trenger, og som de med penger/kunnskap har ftt for lenge siden p privat klinikk.

Om vi ved det kommende stortingsvalg skal stemme p Ap, Frp, H, Sp, V, KrF, MDG eller SV, s vil vi  uansett f det samme resultat etter valget.  

For ingen partier har tatt dette problemet p alvor.  S selv om jeg n henvender meg til Bent Hie, s vil vi selv med en statsrd fra SV etter valget ha samme krise i kreft-Norge. Samtlige partier er fravrende i denne debatten, og ingen partier har lagt frem helhetlige lsningsforslag i denne medikament-saken.

SJOKKERENDE RESULTAT AV FEILSLTT HELSE OG KREFTPOLITIKK

Visste du at norske kreftleger i konsultasjon med ddssyke mennesker ofte sitter og tenker p om pasienten foran dem har penger eller ei?  At legen lurer p om den kreftsyke br f vite at han kan leve hvis han har penger nok?

Hr det sjokkerende intervjuet med kreftlege Arne Berg, som er styremedlem i Norsk Onkologisk forening. Han er ikke den eneste kreftlegen i denne vanskelige situasjonen, krisen i kreft-Norge medfrer at mange kreftleger havner i dette dilemmaet.

Se her: https://www.youtube.com/watch?v=QrevAYl9H8M

Kjre politiker fra AP, Frp, H, Sp, V, KrF, MDG og SV.  

Ingen av oss vil ha det slik, uansett hvem av dere vi stemmer p. S hvor er dere, hva mener dere, hva er ditt forslag?  

FRST INN - FRST UT

Det har vrt en rekke presseoppslag om Nye Metoder og treg saksbehandling i en rekke ulike, nasjonale media de siste r.  Man skulle av den grunn tro at vre helsemyndigheter hadde hatt god tid p g gjennom rutinene og se om det er noe man kan gjre raskere.

Men ogs her har systemet feilet, og det p det mest penbare, det mest grunnleggende og noe alle sammen som leser denne kronikken hadde tenkt p og utfrt for lengst. Men ikke politikere og byrkrater.

Og det er:

Jeg har i lang tid i pressen krevd et hurtigspor. Dette gjelder i behandlingen av selve sknadene, men ogs for finansiering og bruk av livreddende kreftmedikamenter mens saksbehandlingen pgr, slik at ddssyke mennesker hurtig kan f medikamentet som i flere tilfeller kan redde liv.

I debatt med meg hos NRK i programmet Dagsnytt 18 denne uken, bekreftet Statens Legemiddelverk en av mine mange innvendinger. Det ble da dokumentert at Nye Metoder bruker prinsippet Frst inn-frst ut. Det betyr at de behandler nye godkjenningssknader for nye medisiner fortlpende og etterhvert som de kommer inn til vurdering. Det er ingen god form og organisert prioritering av hvilke saker som haster. Dette betyr, at nr det kommer sknad om norsk godkjenning for nye livreddende kreftmedikamenter, legges de i bunn og sist av de sknader som er til behandling.  

Helsedirektoratet skal alts frst behandle andre saker som allerede ligger inne til behandling. For sette det helt p spissen, kan det vre en ny Paracet, en srsalve og andre ikke-livreddende medikamenter. Den livreddende kreftbehandling pasienten trenger s desperat risikerer bli lagt sist i ken, og dermed det kan det g opptil to r fr saken ferdigbehandles. I mellomtiden dr mange pasienter.

N skal det til helseministerens forsvar sies at da jeg gjorde ham oppmerksom p dette tirsdag, var han ute allerede p ettermiddagen samme dag i pressen og sa at han nsket se p dette. Det er jo prisverdig, men jeg allikevel ikke imponert. Dette burde han sett p for fire r siden.

Det du br gjre i dag Hie - etter at ha sett p saken i gr - er sende en instruks til Helsedirektoratets Nye Metoder om at de straks skal innfre en streng prioritering av hvilke saker som skal behandles frst. Dette er s opplagt, at det ikke burde vre behov for tenke p det noe videre.

LSNINGEN

Jeg nsker at denne saken skal lses raskest mulig. Jeg har ikke registrert at helseministeren har lagt frem et godt og helhetlig lsningsforslag. Det har heller ikke politikere fra andre partier gjort etter det jeg kan se.

Hvis hverken Bent, Erna eller Jonas har noen gode forslag, syns jeg de skal se p mitt.  Min gamle mor sa alltid, at man ikke skulle si nei til et forslag, hvis man ikke har et bedre selv.

Jeg foreslr:

Nr det kommer nye livreddende og banebrytende medikamenter som godkjennes i EU og USA, til behandling av en alvorlig og livstruende diagnose, og hvor behandlingen fyller et udekket medisinsk behov, m det etableres et hurtigspor for godkjenning med mellomfinansiering inntil endelig godkjenning foreligger i Nye Metoder.  Dette for sikre at nye livreddende behandlinger raskest mulig kommer ut til pasienter som ikke har andre alternativer. Dette fjerner ogs grunnlaget for det todelte helsevesen som ingen av oss vil ha.  

KREFTPASIENTER I DEMONSTRASJONSTOG 28. AUGUST

Situasjonen jeg har redegjort for engasjerer.  Kreft rammer n av tre, og dessverre er det slik at vi alle derfor blir rammet, enten selv eller noen vi bryr oss om. Det skal derfor n for frste gang i Norge g et demonstrasjonstog fra Regjeringskvartalet ned til Stortinget, hvor Kreftforeningen, Blodkreftforeningen og Brystkreftforeningen skal holde appeller i tillegg til meg selv.

Se mer om arrangementet her.

Det er bare trist at vi i Norge har kommet dit at ddssyke mennesker m slite seg inn i et demonstrasjonstog for f medisiner som allerede er godkjent og i bruk i andre land.  

Det er ogs bare trist at de med mye penger fr livreddende medisiner, mens alle andre henvises til det offentlige helsevesen, hvor de risikerer d mens de venter p norsk godkjenning av de samme livreddende kreftmedisiner.

Det er mange andre forhold ta opp, og de kommer jeg tilbake til i pressen ved en senere anledning.  Men viktige forhold som m belyses er:

  • Manglende sikkerhetsventiler i dagens system

  • Pasienter behandles ulikt i Norge. Den tilgang ddssyke og fortvilte pasienter har til livreddende medikamenter er avhengig av ved hvilket sykehus man behandles ved.  Er du uheldig og bor p feil sted og dermed behandles ved feil sykehus, risikerer du ikke f tilgang til de samme nye og livreddende medikamenter, som tilbys ved andre sykehus.

Det er mange andre kritiske forhold i denne saken jeg kan peke p, og jeg kommer ogs til gjre det i senere i kronikker.  Men her er det s mye ta fatt i, at jeg fr ta det i porsjoner.

Jeg gjentar derfor avslutningsvis:

  • Pasienter dr mens politikere og helsebyrkrater somler.

  • Jeg vil ikke ha et todelt helsevesen for kreftpasienter.

  • Vi kan og vil ikke ha det slik i Norge.

 

Se medieomtale her:

Dagsnytt 18: Godkjenn kreftmedisiner tidligere

Nettavisen: Frykter at kona dr mens de venter p kreftmedisin som ikke er godkjent i Norge

TV Haugaland: Skal demonstrere med kreftpasienter

 

Kriminalomsorg kontra eldreomsorg


av Johannes Akkerhaugen

Aldri fr har norske fengsler vrt fullere enn n, viser tall fra Kriminalomsorgsdirektoratet. En tredjedel av alle innsatte i norske fengsler er utenlandske statsborgere. I tillegg har en stor andel av de innsatte utenlandsk opprinnelse, men med norsk statsborgerskap.

Kongsvinger Fengsel: Samtlige innsatte ved dette fengselet er utenlandske statsborgere.

Kriminalomsorgsdirektoratet opplyser at kostnadene for en fange i norske fengsler med hyt sikkerhetsniv (lukket fengsel) koster ca. 1 million kroner per r, og at de innsatte i tillegg mottar 23.725 kroner i dagpenger per r.

En lnn som for mange innsatte er strre enn lnnsnivet i hjemlandet, gjr at risikoen for bli tatt for kriminelle handlinger i Norge p ingen mte er avskrekkende, tvert i mot. Et gratis opphold p enerom med TV, variert kosthold, gratis lege/tannlege, skoletilbud, fysisk trening og andre aktiviteter/goder, samt 65 kroner dagen, gjr det fristende for mange utlendinger med et opphold i et norsk fengsel.

I motsetning til disse utenlandske kriminelle, s har vi dagens situasjon i den norske eldreomsorgen. Her m en vre heldig om man fr enerom og variert kosthold etter fengselsstandard, og TV p rommet er ikke en selvflge.

I stedet for motta dagpenger, tar kommunene 80 % av pensjonen og eventuelle renteinntekter som betaling for oppholdet p eldrehjemmet.

Skal du ha en kommunal omsorgsbolig, koster det minst 10.000,- kroner per mned pluss utgifter til mat, etc..

Hvorfor skal norske pensjonister som har betalt sin skatt i et langt liv behandles s til de grader urettferdig sammenlignet med de utenlandske kriminelle som kun har bidratt med sin kriminalitet i Norge?

Derfor m Norge innfre krav til betaling for opphold i norske fengsler, med et belp som tilnrmet tilsvarer de utgiftene staten har for oppholdet.

Et slikt krav vil hindre at utenlandske kriminelle til stadighet vender tilbake til Norge. 

Det mest effektive og rettferdige vil vre en internasjonal avtale hvor alle kriminelle m sone sine straffer i sitt hjemland p hjemlandets bekostning.

Dette vil frigjre en tredjedel av fengselskapasiteten i Norge, og det vil ikke vre behov for bygge nye fengselsplasser eller sende fanger til Nederland.

Karriere er oppskrytt!

Nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tajik. Foto: NTB scanpix

Av: Carsten Neraal

Fy-sren hvor vanskelig likestillingen er. Hadia Tajik skriver om dette i Aftenposten 08-07-2017 Karrirekvinner og koneemner.

Likestilling er vanskelig fordi det handler om mange ting p en gang: Samliv (1), samfunnsliv (2), arbeidsmarkedet (3) og om utdanning (4). Tajik har i hvert fall et godt poeng; at dette ikke bare handler om individuelle tilpasninger. Samfunnet m ogs tilrettelegge. S langt er vi enige.

Og hvem har ikke flt dette med likestillingens krav p kroppen. Jeg kjenner bde menn og kvinner som har ofret seg for partnerens karriere. Og hvem har ikke hrt om Ernas mann Sindre. Og om en ofrer seg litt, s fr en sikkert mye tilbake; mer tid til barna eller mer tid til bare vre. Toppen av lykken.

Men jeg skjnner veldig godt hva Tajik snakker om, og jeg fler med henne og tenker p alle disse talentfulle unge kvinnene, som kun fortjener det beste av alle livets muligheter. Tajik svar p utfordringene, er at samfunnet m tilrettelegge og mannen m stille opp, mens Sylvia Listhaug mener en m velge mann med omhu. Gode poenger hele veien.

Carsten Neraal

S er vi der igjen, der vi har vrt s mange ganger: Nr skal staten gripe inn med virkemidler, og nr skal vi lse problemene selv? Dette er et evig dilemma og en evig diskusjon som vi aldri blir ferdige med. I det glade radikale 70-tallet satte en fokus p kvinnens stilling i samfunnet og likestillingen med god grunn. Forfatter Kaj Skagen skrev harselas i sin bok Bazarovs barn over Liv Kltzows romaner som stakkarsliggjorde kvinnen. Vi spr oss selv om kvinnen er sterk, eller om kvinnen er et offer? Og nr den sterke alfakvinnen endelig viser seg som en TV reality-kvinne med en viss porsjon kynisme oppi det hele, er det sikkert mange menn som rmmer; og dumt er sikkert det, for alle de unge kvinnene er bare talentfulle og srbare.

Det ligger mengder med kultur og ideologi i alt dette med likestilling. En vet nesten ikke hvor en skal begynne. Vi kan selvflgelig begynne med alt det kjedelige ? drfte alle de statlige virkemidlene, hvordan de virker og hva det koster. k gjerne lnnen til alle kvinneyrker i offentlig sektor, styrk gjerne stillingsvernet for kvinner ved fdselspermisjon. Gi likere permisjon til menn og kvinner. Barnehageplass er kanskje det viktigste. Alle vil sttte alt dette, men hva er neste steg p likestillingens trapp mot himmelen? Det neste steget m vel vre byrdefordelingen mellom mann og kvinne i hverdagen, som selvflgelig er kulturelt betinget. Vi beveger oss her p tynn is og med full fart inn i privatlivets innerste sfre. Nei, unge kvinner og menn fr finne ut av dette selv! De er i det minste velutdannede og opplyste. 

Tilvrelsens uutholdelige letthet er en genial boktittel av den bermte forfatteren Milan Kundera. Det beskriver ogs vr moderne tid veldig godt. Vi vil alt mulig p en gang, uten ml og mening. Karriere? Hvor viktig er det egentlig? Fokuserer vi helt feil?

Magert resultat etter mtet mellom Trump og Putin

Vladimir Putin og Donald Trump mttes i forbindelse med G20-mtet i Hamburg forrige uke.

Av: Bjrn Ditlef Nistad, doktor i russisk historie

Som forventet kom det lite ut av mtet mellom Donald Trump og Vladimir Putin i tilknytning til G20-mtet i Hamburg 7. til 8. juli. Vestlige kommentatorer var fr mtet urolige for at Trump ville la seg forfre av Putin og komme med i deres yne farlige innrmmelser. De kan n puste lettet ut

Hverken i forhold til krisen i Ukraina eller borgerkrigen i Syria ble det oppndd noe srlig. Mye av mtet mellom Trump og Putin dreide seg tilsynelatende om de lite konstruktive anklagene om russisk innblanding i det amerikanske presidentvalget. Det nrmeste man kan kalle tegn til en positiv utvikling, er at USA og Russland sist fredag ble enige om opprette skalte deeskaleringssoner i det srvestlige Syria som skal overvkes av russisk militrpoliti. Slike soner - som har til hensikt skille den skalte demokratiske opposisjonen fra andre islamistiske terrorister - har imidlertid uten hell blitt forskt opprettet tidligere, og det liten grunn til tro at n vi str foran en fredslsning i Syria.

Les ogs: Trump med helomvending om Russland-samarbeid

Bjrn Nistad, doktor i russisk historie.

Den trolig mest talende kommentar til mtet mellom Trump og Putin - videreformidlet av Dagbladet til folk her p berget - kom BBC med. Den britiske statskringkasteren brakte til torgs et intervju med en kroppssprkekspert som uttalte at Trump hadde inntatt en dominerende posisjon ved legge hnden sin under armen p Putin da de to hilste p hverandre, og ved klappe den russiske presidenten p skulderen. Putin, derimot, skal ha vrt sky og ubekvem forskt skjule dette ved sitte p en demonstrativt avslappet mte. Iflge kroppssprkeksperten skal Putin dessuten ha hatt en tendens til se i gulvet og unng yekontakt.

Denne kommentaren er interessant av to grunner: For det frste er den et eksempel p den systematiske nedrakkingen av Putin i stort og smtt i vestlige massemedier. hilse med begge hendene, dunke noen i ryggen og sitte p en avslappet mte m alt sammen kunne betegnes som forsk p innta en dominerende posisjon, eller et tegn p at man selv er avslappet. Mtet mellom Trump og Putin kunne alts ogs ha vrt beskrevet som mtet mellom en sikker og avslappet Putin som viste sin overlegenhet ved sitte p en demonstrativt avslappet mte, mens Trump demonstrerte sin usikkerhet ved nrmest desperat gripe Putin i hnden og dunke ham i ryggen. Den ene utlegningen er knapt sannere enn den andre. Men BBC valgte alts bruke denne subjektive synsingen til lage en historie som kunne stille Putin i et negativt lys. Og en skokk av vestlige massemedier videreformidlet med stor glede dette tvet.

Kommentaren fortsetter under bildene.

Kroppssprk-kommentaren i BBC (og videreformidlet av Dagbladet) om mtet mellom Trump og Putin er et eksempel p den systematiske nedrakkingen av Putin i stort og smtt i vestlige massemedier, mener Bjrn Nistad, professor i russisk historie.
President Donald Trump meets with Russian President Vladimir Putin at the G20 Summit, Friday, July 7, 2017, in Hamburg. (AP Photo/Evan Vucci)
Iflge kroppssprkeksperten BBC har snakket med skal Putin ha hatt en tendens til se i gulvet og unng yekontakt under mtet med Donald Trump.



For det andre - og det er alvoret i tvet - viser BBC-kommentaren at den globalistiske eliten penbart er fornyd med mten Trump hndterte mtet med Putin p. Siden det amerikanske presidentvalget har bde amerikanske og europeiske massemedier - heriblant BBC som har opptrdt som den rene propagandasenderen for globalistene, blant annet ved undergrave brexit og forhandlingene om Storbritannias utmeldelse av EU - bedrevet den rene hetskampanjen mot Trump. N har eliten penbart ftt taket p Trump som knapt vil vre i stand til realisere sine lfter til velgerne om et bedre forhold til Russland, felles innsats for bekjempe islamistiske terrorister og strre fokus p USAs egne problemer. Derfor fremstiller medier som BBC ikke lenger Trump som en tulling, mannsgris og rasist, men som en ansvarlig statsmann som satte Putin p plass.

Om det som forventet kom lite ut av mtet mellom Trump og Putin, er verdenssituasjonen i sin helhet rimelig lys fra et russisk synspunkt. Russland samarbeider idag tett med Kina bde politisk og konomisk. I Midtsten samarbeider Russland, Iran og Tyrkia, og Assad-regimet er i ferd med vinne borgerkrigen i Syria og nedkjempe de islamistiske terroristene. Forholdet mellom USA og EU er drlig, blant annet som en flge av at Trump-administrasjonen har signalisert at den vil trekke seg fra internasjonale klimaavtaler. EU vil i de nrmeste rene mtte konsentrere seg om brexitforhandlingene og andre problemer. Det russiskfiendtlige Kiev-regimet i Ukraina har hverken USA, EU eller noen andre vilje eller evne til hjelpe. EU vil i rene fremover bli stadig mer avhengig av import av russisk olje og gass. De vestlige konomiske sanksjonene fungerer ikke og bidrar trolig bare til fremme utviklingen av russisk nringsliv.

Dette satte selvsagt sitt preg p Putins opptreden p G20-mtet der han ikke bare mtte Trump, men ogs Angela Merkel, Emmanuel Macron, Recep Erdogan og andre ledere. Tilsynelatende var Putin den alle ville snakke med.

Gratulerer, Statoil! N m dere bare skifte navn

Havvind-investeringene markerer starten p en ny, norsk energira. Hper jeg.

Stortingskandidat for MDG i Oslo, Per Espen Stoknes, hper p en ny ra for Statoil. Foto: Thomas Ekstrm/Miljpartiet De Grnne

Av Per Espen Stoknes, Stortingskandidat, Oslo MDG

Statoil har den siste tiden skrytt uhemmet av sine investeringer i havvind. En liten gratulasjon er selvflgelig p plass.

Statoils stolthet er delvis berettiget, nr de, i likhet med resten av verden, skrur investeringene over til fornybare energikilder. Ikke for berettiget, alts. Det gr for treigt - investeringene i fornybar er enn en beskjeden start. Men stolte er de.

Gir inntrykk av vre miljvennlige
Det skjer nemlig interessante utviklinger p kommunikasjonsfronten. Miljpartiet De Grnnes Rasmus Hansson langet ut mot Statoils reklamer, hvor de hadde investert i en 16-siders (!) annonse i A-magasinet. Ogs i fjor la Statoil spekulative reklamepenger i Schibsted-kassa, nr de ville snakke med ungdom om hvordan de sammen kan lse klimautfordringene.

Statoil forsker alts overbevise oss om at fornybare kilder og klimafokus, det er de gode p. Realiteten er en svak satsning fra et selskap som har enorme muskler: Statoil sier selv at mellom 80% og 90% av investeringene deres vre p fossil, selv i 2030.

Apropos - for kort tid siden kom nyheten om at Norsk petroleumsinstitutt bytter navn til Drivkraft Norge. Lurer p hvorfor.

Verden ser mot nye energikilder
Over hele verden satses det enormt p fornybare energikilder. Kina er giganter p sol, mens Trump sverger til kull - selv om han riktignok vurderer bygge en solcellemur mot Mexico - nettopp fordi den vil betale for seg selv.

Hvilken side av historien vil Regjeringen, og Norge forvrig, sitte p? Landet vrt str overfor et veiskille. Skal vi g foran, som Frankrike gjr, n de slutter med leting etter ny olje og gass? Eller skal vi sakke akterut, og bli en gjenglemt kjempe i den nye energialderen?

Hvis vi vil drive et skikkelig land, br vi skifte kurs. Hvis Statoil vil drive skikkelig PR-arbeid, m de i det minste skifte navn.

 

Nei, det er ikke pornoen og det patriarkalske samfunnet som har skylden



 

 

Av Paul Eric S. Solli, Politisk Nestformann i Stavanger Fremskrittspartiets Ungdom

 

For noen dager siden skrev Zozan Inci, leder i Roks, at det er pornoen og det patriarkalske samfunnet som har skylden for voldtektene som ble begtt under Brvallafestivalen og voldtekter generelt. Hun sier ogs at tiltak som mer politi, kameraovervkning og strengere straffer er kortsiktige og populistiske lsninger. Hennes svar p problemet er at vi m erkjenne at vi lever i en voldtekstkultur, deretter mener hun at vi m snakke om volden som menn og gutter utver mot kvinner og jenter og at vi m snakke om pornoen. Vi skal alts snakke bort det store problemet rundt voldtekter.


LES Zozans innlegg i sin helhet her: Pornoen er kilden til festival-overgrepene

 

Vi lever n i 2017 og budskapet om at voldtekt er galt er velkjent for de aller fleste. Derfor er det p tide at vi innfrer strengere straffer for voldtekt. Vi burde heller ikke styre unna lsninger som kameraovervkning, mer politi, og bedre belysning p utsatte steder selv om Zozan mener dette er kortsiktige og populistiske lsninger. Det er nemlig slik at enhver voldtekt som kan forhindres er positivt! Det er ogs viktig snakke om at det ikke bare er kvinner som blir voldtatt og overgrepet. Det finnes store mrketall nr det gjelder voldtekt og seksuelle overgrep hvor menn og gutter blir utsatt. Jeg er lei av at menn blir fremstilt som seksuelle rovdyr uten selvkontroll,men det jeg er enda mer lei av er at de mennene som begr voldtekter blir forskt unnskyldt p bakgrunn av voldtektskultur eller annet feministisk svada.

 LES ogs: 19-ring siktet for voldtekt p Stavernfestivalen

Jeg mener det er viktig snakke om voldtekt og overgrep, ungdom trenger informeres om at slikt ikke er greit, men samtidig s kan vi ikke gi skylden til en oppdiktet voldtektskultur. Vi m faktisk ta i bruk de midlene vi har nr det gjelder forebygging av overgrep og voldtekt, det nytter ikke snakke i hjel problemet. Nr det gjelder porno s er det viktig lre ungdommer at porno og virkelighet ikke er det samme, men gi pornoen skylden for voldtekter blir for dumt.

LES mer: Flere voldtekter p nordiske festivaler

Naivt tro at atomvpnene forsvinner over natten


Av: Peter Christian Frlich
Stortingsrepresentant og medlem av Stortingets justiskomit (H)

Fredag vedtok FNs generalforsamling et forslag om forbud mot atomvpen. Norge stttet det heldigvis ikke.

Vi nsker alle en styrt og forsvarlig nedrustning av verdens atomvpenarsenal. En drastisk og ensidig nedrustning, som FN stemte over i dag, er derimot det minst forsvarlige man kan gjre.

Les mer: FN vedtok forbud mot atomvpen

Arsenalet av atomvpen har blitt kraftig redusert etter den kalde krigen. Det ndde sitt hydepunkt i 1986, da var det om lag 70.000 atomvpen rundt om i verden. I dag ligger tallet rundt 20.000. Mye gr alts i riktig retning. Denne kontinuerlige nedrustningen skjer slik den br: Gradvis og forsiktig.

De som nsker et atomvpenforbud trekker ofte frem kampen mot kjemiske vpen som en parallell. Store mengder av verdens kjemiske vpen er fjernet de senere rene. Her har Norge vrt en pdriver. Vi bidro senest for et par r siden med frakte kjemiske vpen ut av Syria. Parallellen er selvflgelig ikke holdbar; Selv om kjemiske vpen er grusomme, er de ikke i nrheten av ha atomvpnenes skadepotensiale.

For si det enklere: Blir man kvitt 90 % av verdens kjemiske vpen, vil de fleste vre enig i at det er en stor suksess. Om det s var vre fremste fiender som satt igjen med de siste ti prosentene av arsenalet, hadde det vrt hndterbart. Om vi kvitter oss med 90 % av de eksisterende atomvpnene, ville det derimot vrt en fullstendig katastrofe, s lenge de siste ti prosentene var i hendene p Russland, Iran eller Nord Korea.

Nasjonene som hadde vrt best i klassen i en slik nedrustning som er foresltt i FN, ville antageligvis vrt de liberale demokratiene. De som ville skjult unna vpen sannsynligvis ville vrt de ustabile og udemokratiske regimene.                                                                                                                    

Et slikt scenario vil kort sagt vre et mareritt for alle som nsker en stabil, liberal verdensorden.

Atomvpen er umenneskelige i sin natur. De har en grusom virkning. Nettopp derfor vil selv de verste regimene tenke seg om bde to og to hundre ganger fr de trykker inn avtrekkeren.

Paradoksalt nok er derfor atomvpen viktig for den geopolitiske stabiliteten vi tross alt - med noen unntak - har kunne nyte godt av i over 70 r. Verden har for eksempel ikke opplevd en eneste direkte konfrontasjon mellom de to stormaktene USA og Russland. Det ble tidlig trukket opp en rd linje mellom disse nasjonene som ingen har vget krysse. Dette er ikke av godvilje mot hverandre, men av hensyn til egne innbyggere og sivilisasjonen for vrig. P den mten var atomvpnene, og terrorbalansen de skapte, vrt med p holde verden igjen fra bryte ut i en potensielt sett mer grusom verdenskrig enn de to forrige til sammen.

En verden med frre atomvpen er oppnelig, men det krever at man gjr nedrustningen gradvis og over tid - basert p rasjonalitet, og ikke naiv ensidighet. Man m vre trygge p at nedrustningen skjer hos alle parter, og FN-inspektrer m kunne slippe inn for kontrollere. Slik er ikke situasjonen i dag. Vi har regimer som nekter vre med p nedrustningen, og som ikke slepper inn nytrale FN-inspektrer. Da er jeg glad for at Norge str tydelig p vre alliertes standpunkt: Vi kan ikke ensidig senke guarden vr. Om man vil sikre fred, m man ogs vre forberedt p krig.

Unn barna ferie med eksen

Dad and Sons Having Fun Doing A Selfie Underwater

Av Camilla Fossum Pettersen, forfatter av boka Samvrssabotasje

Sommerferien er hytid for at familiekonflikter blusser opp igjen. Det er viktig ikke la egen vrede g utover barna.

Celine (13) flyttet fra mamma Hege, til pappa Ole for to r siden. Det var Celines eget nske flytte til faren. Mamma Hege ble fornrmet av Celines valg. Hege flte seg sviktet av sin egen datter. Etter at Celine selv kunne velge hvor hun skulle bo, hadde forholdet til moren kjlnet betraktelig. N er sommerferien er her igjen og Celine gleder seg til vre med pappa Ole og hans nye samboer Kristin og deres to yngre barn, Else (3) og Erik (7), med p tur til Frankrike for beske noen venner av Hege.

For fly trenger Celine f utstedt pass. For f utstedt pass, trenger hun morens underskrift. Celine har via faren prvd f morens underskrift i to r. Uten lykkes. Moren skylder p frykt for bortfring. Selv om bde pappa Ole og hans samboer Kristin er norske statsborgere, har eget hus i Norge og faste jobber som de er helt avhengige av, og selv om de har hele sitt nettverk og familie i Norge. Hver gang har det endt opp med at pappa Ole har ftt ordnet med et ndpass for henne. Flyselskapet krever f se legitimasjon ved flyvning.

Les ogs: Falske anklager, uriktige anmeldelser, politiet p dren. Slik tvinger mamma pappa ut av barnas liv

N er pappa Ole lei av mtte betale gebyr for pass hver gang de skal p ferie. Han vil at Hege skriver under. Frst prver han ringe. Hege tar ikke telefonen. S sender han en tekstmelding - Hege svarer ikke. S kontakter han politiet. Politiet tar kontakt med Hege via brev. Hege svarer fortsatt ikke. S kontakter de en advokat, for den eneste lsningen er iflge politiet behandle saken som en sivil tvist i domstolen. I mellomtiden blir Celine utlmodig. Hun vil p ferie til Frankrike og hun bestemmer seg for ta skjeen i egen hnd. Hun prver selv ringe moren. Moren svarer ikke. S sender hun en tekstmelding. Moren svarer fortsatt ikke.

Camilla Fossum Pettersen Foto: Stine Friis Hals

Til slutt ringer Celine til mormor. Hun forteller at hun vil p ferie til Frankrike - men at moren er lumpen som ikke gir sin signatur til et pass. Mormor lover at hun skal ringe Hege, og hvis ikke hun svarer, s skal hun reise til Hege og snakke med henne. Nr mormor kobles p - s ordner det seg. Celine er overlykkelig! Endelig skal hun f et eget pass og hun kan vre med p familiens p feriereise.

Les ogs: Jeg er pappa, ikke helgepappa

Dette er en av mange historier om barn som rlig opplever at n forelder trenerer for ferie sammen med den andre forelderen.

Rundt 150 ganger i ret m passkontoret i Oslo henvende seg til foreldre som ikke har godkjent utstedelse av pass til barn, skrev NRK i 2011. I noen svrt f tilfeller dreier passnekten seg om en reell frykt for at den ene forelderen skal bortfre barnet til utlandet. Noen ganger vanskeliggjr foreldrene utstedelse av pass til barnet som et middel i en konflikt. Nr barna har ftt utstedt pass og omsorgspersonen ikke vil gi ifra seg dette, er det et vanlig virkemiddel at politiet henvender seg til den som ikke vil levere fra seg passet. Dersom denne forelderen da ikke svarer, m den andre forelderen vanligvis ta kontakt med en advokat for lse en sivil tvist som dette.

Barn nektes pass av skilte foreldre. Det er iflge politiet i Bergen, Trondheim og Oslo en meget vanlig problemstilling, spesielt i feriesesongen, at den ene parten nekter gi ifra seg passet til motparten med den hensikten trenere ferien for barnet og motparten. Problemet berrer mange mennesker.

Det er viktig for barn at de ikke brukes som maktmiddel i en konflikt. Barn har ikke godt av vre tvistegjenstand. Foreldre m bli voksne nok til unne barna sine kvalitetstid i ferien med resten av familien. Det  ikke unne barna sine en ferietur med eksen er smlig og egoistisk.

Unn barna ferie med eksen! Selv om det gjr litt vondt... Ikke depp. Bruk heller tiden til gjre andre lystbetonte ting for deg selv, som for eksempel trene, dra p venninnetur eller bare dra p ferie og nyte et flott sted alene, les en bok. Hva som helst. Gjr noe bra for deg selv som menneske. Du vil hente energi s du kan vre den supre forelderen du vil vre nr barnet kommer hjem igjen.

Regjeringens bompenger og ekstraskatt

Ketil Solvik-Olsen under "turneen" Kyst2016. Foto: Samferdselsdepartementet

Av Harald Jacobsen, sivilkonom og finanspolitisk rdgiver, Ap

Nettavisen meldte denne uken at regjeringens nyopprettede ordning hvor en kan betale inn mer skatt bare har ftt inn 11.000 kroner siden opprettelsen. Det er 39.000 kroner mindre enn det koster skattebetalerne opprette ordningen og 289.000 kroner mindre enn hva Ketil Solvik-Olsen brukte av skattebetalernes penger p sin selfie-seilas i fjor.

Den samme Solvik-Olsen, som for lengst har rukket bli norgeshistoriens ubestridte bompengekonge, knuser i r sin egen rekord og krever inn 10,4 milliarder kroner.

Foto: Samferdselsdepartementet

Hvorfor nevner jeg disse to sakene i sammenheng? Jo, fordi begge deler, alts bde regjeringens ekstraskatteordning og regjeringens bompengesatsning har til hensikt skaffe inntekter til staten.

Hva er s effekten av disse to tiltakene? Ekstraskatteordningen gir om lag 1000 kroner dagen. Bompengesatsninga gir 27 900 000 kroner dagen, alts 27.900 ganger mer.

For sette det i perspektiv: det ville tatt 76 r og 160 dager* f inn nok penger fra ekstraskatteordningen til dekke n eneste dag med bompenger.

Til tross for dette snakker regjeringen langt mer om ekstraskatteordningen de har opprettet enn bompengesatsninga. Merkelig, ikke sant?

Harald Jacobsen. Foto: Arbeiderpartiet

*Tallene er ikke justert for prisvekst eller renter og er frst og fremst ment som en illustrasjon.

 

Hvorfor #EidOslo

 Islamic Cultural Centre (ICC) og Det islamske forbundet (Rabita) arrangerte felles eid-feiring i Valhall i Oslo. Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix

Av Imam Hamid Ali Farooq, Islamic Cultural Center 

Sndag 25. juni feiret muslimer Eid, slutten p fastemneden ramadan. Eid feires for markere slutten p fastemneden ramadan, og er definert som den lille Eid. Den store Eid, Eid ul Adha, feires i forbindelse med pilegrimsreisen Hajj.

Ramadan er en tid for refleksjon og bnn, fasten fremmer erkjennelse og bevissthet, vi kommer nrmere oss selv, stryker vr selvkontroll og vi skal etter denne fastemneden komme ut som bedre mennesker. Ramadan markeres fordi vi har fastet i lpet av en hel mned og med markeringen viser vi takknemlighet ovenfor Gud som har gitt oss styrke til komme gjennom disse dagene.

Les ogs: S statsministeren at kvinner og med var adskilt med sperrebnd?

Eid-dagen handler om takke Gud, vi m vre takknemlige for alle velsignelser vi har fra Gud og spesielt at vi bor i et land der vi har frihet og sikkerhet. Det er vr felles oppgave ta vare p sikkerheten og tryggheten i dette landet. Vi glemmer noen ganger hvor heldige vi er. Vi br vre takknemlige for alt vi har i dette landet, srlig friheten vi ofte tar for gitt. Vi vet at det er fordommer, muslimhat og islamofobi der ute, derfor er det viktig for oss muslimer st opp for gode verdier og fremme et godt budskap; vi m svare det negative hatet med et positivt og bedre budskap.

Oslo 20150109.Imam Hamid ALI Farooq under fredagsbnnen ved Islamic Cultural Centre sin mosk i Tyenbekken.Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Imam Hamid Ali Farooq under en fredagsbnn ved Islamic Cultural Centre sin mosk i Tyenbekken. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

For arrangrene av #EidOslo p Vallhall, Islamic Cultural Centre og Det Islamske Forbundet var mlsettingen ved arrangementet to-delt, vi nsket frst og fremst at muslimene skulle ha et felles sted be der barna kunne ha aktiviteter etter bnnen med fokus p mat, klovn og spinners, men det viktigste med arrangementet var etterlate et inntrykk av et inkluderende Norge der det er rom for ulike meninger og det vre muslim. Norge anses vre verdens lykkeligste land, vi er heldige som har trygge rammer og frihet der vi kan oppdra vre barn i vr tro og verne om de fellesverdiene vi har som nordmenn. Det handler ikke om hudfarge, tro eller ulike meninger, men om hvordan vi kan bygge et samfunn basert p harmoni og respekt, der vi alle er gode medborgere.  

Les ogs: Id: Vet Erna og co hva de faktisk er med feire?

For oss har det lenge vrt viktig fokusere p inkluderende tiltak der man hele tiden fokuserer p bygge positive forbilder og pner opp for arenaer der alle er velkomne. Det er nettopp derfor det var utrolig viktig at Statsminister Erna Solberg deltok under arrangementet, som Norges verste representant, som Vr Statsminister. Min datter og snn p henholdsvis 5 og 8 r fikk et minne for livet, dette var deres arrangement og vr Statsminister var tilstede, dette minne vil deles p skolene blant venner, bekjente og lekekamerater i bakgrden.

Oslo 20170625.Det er tillp til kaos da Statsminister Erna Solberg (H) besker Islamic Cultural Centre (ICC) og Det islamske forbundet (Rabita) i forbindelse med feiringen av id. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Statsministeren ble mottatt som en superstjerne - og hvorfor skulle hun ikke det, skriver imamen i innlegget. Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix

Selv om mye av dette selvflgelig handler om symbolikk, er det likevel ekstremt viktig at nettopp slike anledninger brukes til bygge opp under budskapet om at Norge er et land der det rom for ulikhet og at alle er inkludert - det handler om oss, et strre Vi og en felles fremtid. TV2 rapporterte at Statsministeren ble mottatt som en superstjerne - og hvorfor skulle hun ikke det? Budskapet i talen var enkel noe alle kunne forenes rundt; bygge en fellesskapskultur og at likhetene er strre enn forskjellene.

Jeg vil med dette nske alle en riktig god Id Mubarak og hper at vi alle kommer ut av ramadan som bedre mennesker.

 

Blockchain kan gjenopprette tilliten til et delagt system

Block chain network and programming concept on technology background
Foto: Istock

Av Mariana Dahan, tidligere programkoordinator i Verdensbanken og medstifter av Global Blockchain Business Council

Dersom du tror interessen for blockchain og distributed ledger-teknologi (allerede) er over toppen, kan du bli overrasket. Antall Google-sk etter blockchain ker stadig, og har kt eksponentielt siden Satoshi Nakamoto introduserte begrepet i 2008.

Vi har i dag store bekymringer knyttet til datasikkerhet. Tillit krever god og sikker identifisering. I konomiske transaksjoner har lett identifiserbare mellommenn og institusjoner spilt en sentral rolle i etablere tillit mellom mennesker. I den nye digitale konomien er denne rollen i ferd med falle bort.

Den desenteraliserte strukturen i Blockchain-teknologien gjr det mulig etablere tillit mellom parter som er ukjente for hverandre, uten mellommenn.

Etablering av desentralisert tillit gjennom Blockchain, med sikre, desentraliserte og plitelige transaksjoner, vil kunne bety store fremskritt i sosial inkludering, beskyttelse av menneskerettigheter og konomisk velstand.

Hva er egentlig desentralisert tillit? I Verdensbanken jobbet jeg med Michael Casey fra MIT Media Lab. Vi fant ut at  desentralisert tillit delvis er ukjent fordi  sentralisert tillit er noe vi ofte tar for gitt.i Helt fra de tidlige byttesystemene til dagens digitale valutatransaksjoner har vi hatt ulike tillitsprotokoller for holde oversikt over verdipapirene vre. Vi ser ogs at sentralisert tillit periodisk har forrsaket problemer, spesielt institusjonelt..

Strategier for hndtere denne utfordringen har vrt under stadig utvikling etter hvert som kompleksiteten og frekvensen i  transaksjoner har kt. Samtidig har ulike former fore tillitsbrere etablert seg.. Vi har gtt fra stole p stammelederes hukommelse og skjnn, via sentrale myndigheter som utstedte valutaer i form av edle metaller, kommersielle banker som fungerte som betrodde mellommenn og utstedte egne sedler, til sentralbanker i et hybridsystem hvor fiat-penger, valutaer utstedt av nasjonale sentralbanker, sirkulerer sammen med en gjelds- og kredittform for penger forvaltet av regulerte banker og interne forvaltere.

Vi er n inne i et historisk skifte der samfunnets tillit til de tradisjonelle tillitsbrerne blir utfordret. rsaken finner vi i finanskrisen i 2008, som best kan bli forsttt som et sammenbrudd av en offentlig tillit til bankenes rolle som forvaltere, og som et resultat av stadige hackingangrep rettet mot finansinstitusjoner.

Forskjellen fra tidligere kriser, er at det etter 2008 har blitt stilt sprsml om hele begrepet sentralisert tillit.

Det er her blockchain, og distributed ledgers kommer inn. Vi har n en mulighet til erstatte de risikobelastede tillitsbrerne med en mer robust, desentralisert modell der et nettverk av autonome datamaskiner bekrefter og validerer innholdet i hovedboken ved flge en unik algoritme som tvinger dem til handle i felles interesse. Sikret med omfattende kryptering.

I valutahandel er blockchain-teknologien allerede etablert. Under rets Oslo Freedom Forum i mai i r, ble det imidlertid presentert et stort utvalg av nye ikke-finansielle applikasjoner. P rets Tech Lab viste noen av verdens ledende teknologibedrifter, sammen med Global Blockchain Business Council (GBBC), flere bruksomrder der blockchain-teknologien kan f en rolle som global samfunnsaktr.

Mariana Dahan

Blockchain-teknologien blir i dag testet i eiendomstransaksjoner, finansiering for sm og mellomstore bedrifter, e-handel, og i utviklingen av digitale identitetsbevis.

Mye av dette har potensial til n flere milliarder nye brukere, p samme mte som mobiltelefoner erstattet fasttelefoner.

Det strste markedspotensialet ligger i utviklingsland, der det ikke allerede finnes et etablert tillitssystem. I republikken Georgia samarbeider myndighetene med BitFury om et pilotprosjekt som skal etablere en transparent og sikker eiendomsforvaltning. Dersom prosjektet blir vellykket vil det kunne fjerne 95 prosent av kostnadene ved eiendomstransaksjoner, gi kt transparens, samt redusere mulighetene for svindel i eiendomsmarkedet. Noe som er et stort problem i mange land.

Lagring og oppdatering av eiendomsbevis og eierskap i blockchain, kan for frste gang sikre at fattige kan f en plitelig registrert eiendomsrett til sine egne hjem, og bruke dem som sikkerhet for lneopptak. P samme mte kan sm og mellomstore bedrifter registrere eiendom, utstyr eller husdyr, og f tilgang til kapital og mulighet til vokse.

Digital identitet gjennom blockchain kan i tillegg bidra til forandre livet til enkeltpersoner. Dersom vi gjennom blockchain-teknologien kan sikre robust digital hndtering av personopplysninger, gir det  nye muligheter for befolkningen i land med svake institusjoner. Denne teknologien, nr implementert riktig, vil gjre det mulig dokumentere hvem du er ved gi deg tilgang samt gi deg tilgang  til et personlig digitalt identitetsbevis ved hjelp av en privat nkkel.

Et eksempel er historien om Natasha, en ukrainsk jente som ble lokket inn i en kynisk svindel med menneskehandel, og endte som sexslave i et bordell i Tyrkia. Seksten r gammel ble hun arrestert og kastet i fengsel for en forbrytelse hun ikke hadde begtt. Hun hadde blitt utstyrt med falske ID-dokumenter som viste at hun var 21 r gammel, og ikke en mindrerig som hun virkeligheten var. Det gjorde det umulig for humanitre organisasjoner redde henne fra fengselsstraffen. Hun hadde vrt utsatt for vold og voldtekter i bordellet, n mtte hun en ny urettferdighet i rettsapparatet.

Natasha var heldig. Ressurssterke slektninger ble varslet, og kunne fremlegge gyldige bevis p hennes egentlige alder, slik at hun slapp fri.

Dersom hennes ID-dokumenter i stedet var lagret i blockchain, der de kan hentes frem  hvor som helst og nr som helst. Hun kunne raskt bevist sin identitet ved logge seg inn med sin private digitale nkkel.

Kan blockchain-teknologien bidra til  gjenopprette tilliten til et delagt system og til global endring? Jeg vil gjerne tro det.

Bitcoin var blant temaene som ble diskutert under Interpol World Congress i Singapore tidligere denne uken. Foto: Roslan Rahman/AFP 

Det er fortsatt utfordringer i blockchains underliggende infrastruktur. Den m gjres mer skalerbar og allsidig. Det er alltid en risiko for innbrudd, og at unyaktig informasjon blir permanent i blockchain.

De uforanderlige og irreversible transaksjonene i blockchain kan gjre det vanskeligere for enkeltpersoner og bedrifter oppn voldgiftslsninger nr det er en tvist. Dette er problemstillinger det gjenstr finne gode lsninger p.

I mellomtiden fortsetter en aktiv debatt om hva slags blockchain-fellesskap vi vil ha. Skal det vre en offentlig og pen blockchain som bitcoin, eller en privat blockchain forbeholdt autoriserte aktrer som banknringen utvikler?

Les ogs: Bitcoin-verdien stupte etter Twitter-melding

Det er noen av flere grunnleggende sprsml vi enn ikke har funnet gode svar p.

Derfor er det maktpliggende studere og forst hvordan vi best mulig tar i bruk de mulighetene teknologien gir oss for redusere kostnader og ke tilgangen til finansielle tjenester, samtidig som det sosiale aspektet som ogs er viktig for konomisk utvikling blir ivaretatt.

Pornoen er kilden til festival-overgrepene

Zozan Inci, leder i Roks - Riksorganisationen fr kvinnojourer och tjejjourer i Sverige. Foto: Roks
 

Av: Zozan Inci, leder i Roks - Riksorganisationen fr kvinnojourer och tjejjourer i Sverige

Neste rs Brvallafestival avlyses, og det sies at rsaken er alle de seksuelle overgrepene som er begtt der. Med en gang gr politikere og debattanter ut og roper p mer politi, strengere straffer og kameraovervkning. Men dette er bare i beste fall kortsiktige lsninger som bare forskyver problemet. For knuse voldtektskulturen m vi trre prate om pornoen!

Brvalla er en fiasko, hver eneste voldtekt som begs i samfunnet er en fiasko.

Men det skyldes ikke festivalen. Det er ikke musikken, trengselen eller til og med alkoholen som ligger bak. Det er menn og gutter, oppvokst i en patriarkal voldtektskultur, som begr overgrep.

Vi kan avlyse hver eneste festival, hver eneste konsert, klubb, ja hvert eneste mtested, men vi kommer uansett aldri til f bukt med problemet. For problemet er ikke Brvalla. Brvalla er bare et lakmuspapir som avslrer tilstanden i dagens samfunn.

NORRKPING, SVERIGE 20170701.Artisten Miriam Bryant spelar p Panoramascenen under Brvallafestivalen 2017.Foto: Pontus Lundahl/TT / NTB scanpix
En jente i 15-rsalderen skal ha blitt voldtatt under Hkan Hellstrms konsert p Brvallafestivalen i Norrkping fredag kveld. Som en flge av denne hendelsen og elleve anmeldelser av seksuelle trakassering kunngjorde Brvallafestivalens arrangrer lrdag at rets festival blir den siste. Festivalen har hatt rundt 50.000 beskende rlig siden oppstarten i 2013. Iflge politiet ble jenta holdt fast og voldtatt av en mann midt i menneskemengden foran scenen, uten at noen grep inn. Foto: Scanpix

S lenge vi lever i en patriarkal kultur hvor menn er overordnet og kvinner underordnes, s blir vi tvunget til lese nye, tragiske artikler om voldtekter, sextrakassering, trusler og mishandling.

S lenge vakter bare ber menn roe seg ned nr de sextrakasserer kvinner.

S lenge samfunnet ser en annen vei og bortforklarer gutters oppfrsel, eller snakker ned overgrep for ikke delegge framtidsutsiktene hans. S lenge det forutsettes at kvinner og jenter tar ansvar for ikke bli utsatt.

S lenge jenter og kvinner fr sprsml om hva de hadde p seg eller hvor mange sexpartnere de har hatt tidligere.

S lenge vi har en pornoindustri som pumper ut filmer hvor menn utsetter kvinner for vold, tvang og ydmykelse, hvor kvinner er objekter kun for mannens seksuelle nytelse.

Kort sagt, s lenge samfunnet ikke er likestilt kan vi avlyse hver eneste festival i verden, yten komme oss et eneste steg nrmere en verden fri for seksuelle overgrep.

Avlyste festivaler, politifolk og kameraovervkning er kortsiktige lsninger, som i beste fall at overgrep skjer akkurat der og da. Men hva skjer nr festivalen er over, forsvinner voldtektskulturen da?

Neppe. Overgrep skjer overalt i samfunnet, aller mest i hjemmene vre.

Nr politikere n roper etter mer politi eller kameraovervkning, s vil de ha kortsiktige lsninger. Men raske lsning risikerer bare flytte et problem dit politikerne ikke ser det.

For virkelig lse det m vi ta tak i roten - og da m vi erkjenne at vi lever i en voldtektskultur. Det er p tide p alvor diskutere menn og gutters vold mot kvinner og jenter.

Alle m vi arbeide langsiktig med holdningsendringer. Det handler om normer rundt sex, verdier og synet p kvinners kropper og seksualiseringen av det offentlige rom.

Og ikke minst m vi snakke om pornoen! Pornoindustrien er en bidragsyter til objektivisering av kvinner og jenters kropp. Pornografien er dokumenterte sexkjp og overgrep ? og pornoen pvirker i aller hyeste grad vr seksualitet. Kvinner avhumaniseres og framstilles som objekter uten egen ville eller flelser.

De overgrepene som skjer p festivaler handler ikke at det er festival, men avhenger av menn og gutters forvridde syn p kvinners og jenters kropper. Det er p tide at politikerne tar tak i problemet, ikke bare rope p kortsiktige populistiske lsninger! Vi har allerede gode lover, men det m ses over hva som ikke fungerer, hvorfor de ikke implementeres.

Og framfor alt, ikke kutt i ressursene til kvinnejourer och jentejourer. Disse har en betydningsfull rolle i kampen mot menn og gutters seksuelle vold mot kvinner og jenter!

Her kan du lese mer om Riksorganisationen fr kvinnojourer och tjejjourer i Sverige.

Politiske maktmonopol

President Donald Trump waves as he arrives on Air Force One, Monday, July 3, 2017, at Andrews Air Force Base, Md., en route to Washington as he returns from Trump National Golf Club in Bedminster, N.J.. (AP Photo/Carolyn Kaster)
President Donald Trump. Foto: Carolyn Kaster/AP

Av Carsten Neraal, Venstre-mann

Trump er spr, men vi vet ikke hva som bor i ham. Uansett m vi vel si at det er en stor prestasjon bli valgt til president i USA. Hvordan greide han det? Det er utvilsomt fordi der finnes en hemmelig korridor mellom han og velgerne. Politikere er generelt ikke alltid like flinke til kommunisere med velgerne. Politikere fler at de tilhrer en elite, og de tror sikkert at velgerne er enklere mennesker, og at de kan selge politikk som en merkevare. Politikere har sledes en profesjonell tilnrming, og de ser det hele ut i fra sitt eget perspektiv.

Politisk korrekthet er et veldig viktig fenomen, fordi politisk korrekthet sementerer politikken og makten. Det er her Trump fant sitt store fortrinn, fordi han ikke eier dette genet. Han greier derfor bryte politiske blger. Tenk deg om Erna plutselig hadde blitt langt rffere og tffere, og hadde fortalt velgerne hva hun egentlig mener om Trond Giske og Jonas Gahr Stre. Ja da skulle det ha blitt et lite ragnarok og sikkert ganske underholdende. Men nei da - Erna er et dannet menneske i motsetning til Trump.  

Oslo 20170428.Statsminister Erna Solberg (H) og leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Stre debatterer digitalisering p IKT-Norges rskonferanse i Oslo fredag.Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpixStatsminister Erna Solberg (H) og leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Stre. Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Les ogs: Om Trump, lgn og politikk

Trump greide virkelig bryte denne logikken med det politisk korrekte - hvor politikerne selv fr velge premissene. Trump appellerte direkte til folket. Mektige politikere i USA som lenge har forskt bygge en mur mellom makten og folket, mtte denne gangen betale en hy pris og tapte valget. Dette kom som et sjokk p Hillary Clinton og p Barack Obama. Den mektige og innholdsrike pressen i USA fikk ogs svi. Ingen der hadde trodd at Trump ville greie det, og ingen ga ham sttte. I Norge er pressen stort sett alltid politisk korrekt og spiller for det meste p samme banehalvdel som politikerne. Virker som om de er ansatt i det samme konsernet. Pressen ville nok ha blitt enda mer sjokkert, om noen skulle forske bryte et politisk maktmonopol i Norge.

Det er dette fenomenet som er s uendelig interessant, at Trump virkelig greide bryte et politisk maktmonopol mot alle odds. Et eksempel p monopollignende maktstrukturer i Norge, kan vre en sammenligning av Arbeiderpartiet med Demokratene i USA: En venn av meg sier at hans verdigrunnlag er helt klart Arbeiderpartiets, men at han aldri ville stemme p Arbeiderpartiet. Hvorfor det? Jo han mener Arbeiderpartiet har blitt et overklasseparti. De er ikke lenger opptatt av de lavere sosiale klasser, og de er ikke ndvendigvis opptatt av at alle skal med. De bruker bare denne retorikken om fattige og rike for n sine egne ml om makt. Det kan ogs vre en trend at flere og flere overklassemennesker stemmer Arbeiderpartiet. Det gir dem en flelse av vre et godt menneske.

Oslo 20170616.Partileder Trygve Slagsvold Vedum under Senterpartiets siste pressekonferanse fr sommeren.Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Leder i Senterpartiet Trygve Slagsvold Vedum. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Hillary Clinton er ogs et slikt overklassemenneske som appellerer til sosial rettferdighet. Men arbeiderklassen trodde ikke p henne. Det var det bare overklassen som gjorde. Mine gamle klassekamerater i Oregon p den amerikanske vestkysten, som ikke har det s lett hva gjelder inntekt og arbeidsplasser, stemmer Trump. Og jeg kan nesten forst hvorfor. 

Les ogs: Innrmmer heksejakt mot Trump

Det er veldig mye protestvalg i vestlige demokratier. Skal en vinne et valg, br en frst sprre seg - hva kan protesten vre? Senterpartiet leter etter slike muligheter og sier nei til det meste. For det funker. Valgmaskinene kan ha mange velmenende paroler, men det kan ofte vre proteststemmene som avgjr det hele. Og dette er fordi mange velgere har mistet tilliten til politikerne - og det m politikerne selv bre mye av ansvaret for. De bedriver for mye spill, og de appellerer hele tiden til det politisk korrekte. 

Carsten Neraal

Les ogs: Senterpartiet taler med to tunger

Det er like interessant at Frankrikes nye president ogs greide bryte et maktmonopol. Han virker da som en sympatisk Venstre-mann. S da m det heller ikke ndvendigvis vre en elefant i glasshus, som Trump, for kunne skape bevegelse i det politiske landskapet. Det er lite som tyder p at Norge vil finne en original politiker som greier bryte vre fastsementerte maktstrukturer - men s er kanskje heller ikke protestviljen s sterk her hjemme med s mye oljepenger til disposisjon. 

Byrdet svikter ungdommen i Oslo

Bde SV og MDG har i sine partiprogram tatt til orde for merke retusjert reklame. Sammen med Arbeiderpartiet skrev de i byrdserklringen i Oslo at det skulle gjres i Oslo. Foto: Rd Ungdom/Flickr


Av Grete Herlofson, generalsekretr i Norske Kvinners Sanitetsforening

For to r siden overtok et nytt politisk flertall styringen av Oslo. Et politisk flertall som ville styrke kvinners psykiske helse ved innfre merking av retusjert reklame. Et politisk flertall som dessverre ikke leverte.

Bikini-sesongen er i gang. Temperaturen stiger, plaggene faller og det massive presset fra motebransjen eskalerer. Unge jenter og kvinner blir daglig bombardert med bilder av tynne, glatte og perfekte modeller. Modeller som har ftt en solid overgang av Photoshop fr de havnet p reklameplakaten.


Den massive eksponeringen av et urealistisk skjnnhetsideal pvirker unge jenter og kvinners mentale helse. En rapport fra WHO viste at halvparten av norske 15-rige jenter fler seg tykke, selv om de ikke er det.

Grete Herlofsen

8-ringer slanker seg

Rapporten fra WHO viste skremmende tall for Norge. En tredjedel av landets 13-ringer nsker g ned i vekt, samtidig som at over halvparten av barna mellom tte og elleve r sa at de var opptatt av ha en sunn og slank kropp. Forskning viser at tidlig og massiv eksponering for retusjert reklame bidrar til svekke unges selvflelse. Stadig flere unge fr et anstrengt forhold til mat, kropp og selvbilde. Vi vet at merking av retusjert reklame er et viktig tiltak for motvirke denne trenden. S hvorfor gjr ikke Oslo Byrd noe med saken?

Les ogs: Lei av bli lurt? Ny kampanje krever merking av retusjert reklame

UNGDOM MOR RETUSJERT REKLAME gikk rundt i Norges byer og merker reklamene de mener er retusjerte, for advare ungdom mot la seg pvirke av skjnnhetsidealet.

Byrdet svikter unge jenter

Bde SV og MDG har i sine partiprogram tatt til orde for merke retusjert reklame. Sammen med Arbeiderpartiet skrev de i byrdserklringen i Oslo at det skulle gjres i Oslo. Vi i N.K.S. ble glade nr vi leste byrdserklringen og trodde at politikerne tok dette p alvor. Desto mer skuffet er vi n, to r senere, og ingenting er blitt gjort. Det er i dag fullt mulig innfre merking av retusjert reklame p offentlige reklameplasser. Tiltaket er allerede vedtatt i Drammen, Trondheim og Kristiansand. og flere byer vil komme etter. Ungdomsorganisasjonene til byrdspartiene er alle medlemmer av nettverket Ungdom mot retusjert reklame, og det er ingenting annet enn viljen som hindrer Oslo-politikerne innfre tiltaket.

Jeg er forundret over at byret, som har flertall, ikke prioriterer innfre et gratis og s effektfullt tiltak for bedre jenters psykiske helse. Jeg forventer at de flger opp og faktisk gjennomfrer politikken de har lovet sine velgere. Vi i N.K.S. kommer ikke til la politikerne slippe unna med lftebrudd som har med unge jenters psykiske helse gjre.