hits

juli 2015

Vi er dypt bekymret for at ungdoms-ledigheten ker s raskt



Av Marianne Marthinsen, finanspolitisk talsperson i Ap

Erna Solberg, og n Gunnar Stavrum, har flere ganger psttt at Arbeiderpartiet etterlyser kt oljepengebruk fra regjeringen. Det er feil. Vi foreslo bruke 2 milliarder frre oljekroner enn regjeringen i hst, blant annet fordi vi mente at kt oljepengebruk er feil medisin i en periode hvor vi er avhengige av at den eksportrettede fastlandsindustrien gjr det bra. For disse bedriftene er kronekursen helt avgjrende. Den svake norske krona betyr langt mer for deres mulighet til g med lnnsomhet enn regjeringens skattekutt.

Thgersen-utvalget som leverte sin innstilling i juni understreket at finanspolitikken skal flge konjunkturene, men at den ikke er svaret nr utfordringen er styrke konkurranseutsatt sektor.

Vi er dypt bekymret for at ungdomsledigheten ker s raskt som SSB n varsler om. Ungdom som skyves ut av arbeidsmarkedet fr de fr mulighet til komme i gang, blir ofte stende permanent utenfor. Dette har vi sett i mange land rundt oss. Vokser ungdomsledigheten, har den en tendens til bite seg fast p et hyt niv.

Nr vi har spurt hva statsministeren og finansministeren gjr for motvirke kende ungdomsledighet, har svaret vrt at vi flger med. Det er altfor passivt. Regjeringen har lenge undervurdert ledighetstallene. I gr fikk vi nok en bekreftelse fra SSB p at det er blant de yngste ledigheten ker mest.

Vi foreslo i revidert budsjett en hel rekke konkrete tiltak for holde ungdom i aktivitet. Det dreier seg om flere tiltaksplasser, flere studieplasser, mer fleksibelt dagpengeregelverk, eget ungdomslft i NAV og kt lrlingtilskudd for nevne noe. Dette kan vi foresl fordi vi vil bruke pengene annerledes ? ikke fordi vi bruker flere penger.

Regjeringspartiene stemte imot alle disse forslagene.

Innlegget er publisert som et tilsvar til dette blogginnlegget av Nettavisens sjefsredaktr Gunnar Stavrum.

Oljeprisen halvert og Frp i regjering: Hvorfor er bensinen rekorddyr?

Det er en del ting jeg ikke skjnner. Nr sannheten skal fram s er det mange.


Under tidligere valgkamper har Frp, her med Brd Hoksrud, delt ut billig bensin og betalt Ap-tillegget p bensin.

Av: Ove Mellingen, redaktr i Telemarksavisa

Og om man skal la sannheten vre spesielt utdypende s er det vel ogs flere og flere. Innenfor stadig nye omrder. Det er ikke grenser for hva man kan vre inkompetent p, om man bare leser om nok temaer.

Men en av disse tingene er bensinprisen.

Det har jo vrt opplest og vedtatt i mange r at Norge har den hyeste bensinprisen i verden. Og det har vrt begrunnet med alt fra Arbeiderpartiet og de rdgrnne til oljeprisen.

Vel, n er vi alts i den aldeles utskte lykkelige posisjonen her i landet, for mange, at Arbeiderpartiet ikke har vrt i maktens posisjoner, og korridorer, p bortimot to r. I tillegg er oljeprisen halvert. Den som nrmet seg 120 dollar fatet er n nede p under det halve.

(Teksten fortsetter under bildet)


STILLER SPRSML: Ove Mellingen, redaktr i Telemarksavisa.

Likevel er prisen p bensin rekordhy, ja, hin dagen s jeg i alle fall 16-tallet igjen, selv om det hopper litt opp og ned etter hvilken dag det er.

Hvordan kan det ha seg at bensinprisen er hyere n, enn i fjor, selv om oljeprisen er halvert?

Og hvordan kan det ha seg at bensinprisen er hyere under Frp enn under Ap?

Frp har jo gjort det til en av de mange valgkampenes store schlgere dele ut billig bensin der Brd Hoksrud og andre smilende representanter betalte Ap-tillegget p bensin for demonstrere hvordan AP fldde bilistene.

S kan man jo prve seg p tilsvarende forklaring som Ap alltid pleide gjre, si noe om oljeselskapene, om avgiftene, om milj og forskjellige ting. Dollarkursen ogs. Men det forandrer ikke det faktum at bensinprisen avgjres av kombinasjonen oljepris og avgifter. Og de er som de er. Realiteten er selvflgelig at bensinprisen ikke er s hy i Norge. Sett i forhold til disponibel inntekt. Og slik har det vrt lenge.

Men det er likevel ikke hele poenget.

Det pussige er at hver eneste gang vi har opplevde galopperende bensinpriser tidligere, s har man en svrt ivrig bensinprislobby som teppebombet internett og den alminnelige samtale mellom folk med historier om Ola dunk, som ofte var Jens dunk. ...har Nordsjen full av olje og likevel dyrere bensin enn alle andre. Og man konkluderte ofte med sosialistene. Som stort sett slett ikke er sosialister heller.

Men det virker som selv disse folkene, alltid like ivrige til snakke om bensinprisen, har tatt pause i sommerheten. Som slett ikke er s het heller.

Kanskje de har kjrt seg tom for argumenter.

Og kanskje de har kjrt seg tom for bensin.

Og kanskje de kjrer Tesla.

Eller kanskje de rett og slett synes litt synd p Siv Jensen og hennes Finansdepartement, som trenger alle de avgiftskronene de kan f.

Fra en avgift som faktisk har kt.

Ogs de to siste rene.

I et av verdens rikeste land.

Dette innlegget ble frst publisert i Telemarksavisa.

Trygves trauste tips og rdgldende raseri


Ingebrigt Steen Jensen (Foto: Privat)

Det var en stor glede vkne til Trygve Hegnars leder i Finansavisen i dag. Sant si har jeg ventet p den, etter at jeg for tre uker siden startet en liten sommerfljetong p Facebook om Hegnars skivebom som konomisk spmann.

Den 8. juli anbefalte nemlig Trygve oss alle selge alt vi mtte ha av aksjer, siden brsene kom til falle. Fra samme sekund gikk brsene rett til vrs, og steg sammenhengende i 8-9 dager -noe som hrer med til sjeldenhetene. P det beste var Oslo Brs opp nesten 7% fra Hegnars salgsanbefaling.

Folk som flger med vil vite at dette er mye. Det tilsvarer vel i dag tre rs banksparing. Den som fulgte Hegnars rd -vi fr hpe det var f -tapte alts tre rs avkastning p tte dager.

Vi er den eneste reklamemannen vi kjenner som synes det er morsomt erte Trygve Hegnar av og til. Vi morer oss kostelig hver gang vi ser hvor lett han er tirre opp og hvor sinna han blir. Vi ser ogs at han har en elefants hukommelse og aldri glemmer noe vi har sagt eller skrevet. Men vi prver holde oss for gode for personkarakteristikker.

Vi har derfor kun skrevet om Hegnars drlige salgsanbefaling, mens Hegnar i kjent stil valgte personlige ukvemsord da han i dag endelig tok ordet. Vi er en Lgner og en Sjarlatan i dag. For fire r siden var vi en Svindler, en bedrager og en kriminell som Hegnar mente kom til havne i fengsel i den skalte Overgangssaken om Stabk fotball. Hegnar skrev dette dagen fr rettssaken til tross for at vi ikke en gang var siktet i saken, og alle de som var det ble blankt frifunnet.

Dette faktum rakk Hegnar dessverre aldri kommentere, enn si beklage.

Vi mtte da -og n -konstatere at Hegnar selv ikke holder seg for god til spre anklager og karakteristikker som bare finnes inni hans eget hode, men alts blir ildrd i toppen og skriver usammenhengende nr han selv utsettes for litt vennskapelig kritikk -til og med av faglig art. Vi har verken kalt ham oppblst, kunnskapsls, livsfarlig eller en mann med et betydelig mindreverdighetskompleks, og vil fortsatt holde oss for gode for den slags.

Til gjengjeld konstaterer jeg at Hegnar (og jeg kan bare forstille meg hvor rasende han er akkurat n) igjen valgte den dummeste av alle dager til kjekke seg. Frst i gr turte han ta igjen (dagens leder er skrevet i gr) fordi brsen da hadde sunket noen dager p rad. Tenk hvor flt han m ha hatt det i ferien sin fr det, dag etter dag med oppgang etter at selveste han selv hadde anbefalt folk selge alt.

Men s gikk det alts ned, og da stakk han hodet frem og hoverte, gitt. Men jammen ble det bom igjen. I dag er Oslo Brs -og alle verdens brser -p full fart opp igjen mot all-time high. Pr kl 9.30 i dag er brsen opp 1,1% og dermed har alle som hrte p Hegnar den 8. juli har tapt over 3% hittil. Mye p tre uker. P rsbasis ville tapet belpt seg til 50%.

Hegnars famlende retorikk kan vi le av, men analysene hans m man ta p dypeste alvor.

Bibelskolene br f mer konkurranse



Av Atle Simonsen, Formann i FpU

Forrige uke kunne vi lese i blant annetStavanger Aftenbladat lrere p alle skoler som drives av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) m skrive under p at de tar avstand fra homofile ekteskap, som en del av arbeidskontrakten. Nyheten har vakt sterke reaksjoner og Nettavisens egenGunnar Stavrum setter blant annet fokus p at de mottar over 150.000 kr i statsstttefor drive skole p denne mten.

Jeg er glad diskrimineringsombudet tar avstand fra dette og sjekker lovligheten i det. Kirken har kommet spass langt at de endelig har begynt akseptere at homofile ogs kan f vre prester. Da er det rart at man ikke kan vre lrer p en kristen skole, uten at de skal vre sikre p at man tar avstand fra homofile.I 3. Mosebok str det ogs:Klr som er vevd av to slags garn, skal du ikke ha p deg., men jeg antar at ikke det er et kriterie for f jobb p skolen?

Dette viser at det er et stort behov forprivatskolersom ikke er kristne. Det er mange som nsker et alternativ, fordi de ikke er fornyd med tilbudet det offentlige gir dem, og da burde de f velge noe annet enn religise skoler. Elevene p Tryggheim skole kan g glipp av fantastiske lrere, fordi de tror p like rettigheter til alle og ikke deler et gammeldags syn p legning, eller i motsatt tilfelle, at de gr glipp av en god skole fordi de ikke deler skolens syn p homofile. Det er utrolig trist.

Det som ogs er beklagelig, er at gamle verdier og nedlatende menneskesyn fra fortiden skal bli viderefrt til de unge og lovende. I dag respekterer de fleste at alle er forskjellige og har forskjellige tradisjoner, verdier og livssyn. Hvilke personlige verdier og meninger en har, sier ingenting om du er en god matematikklrer eller ikke. For dem som nsker et annet tilbud enn offentlig skole, br en i dagens samfunn f valget mellom skoler som ikke gr etter en gammel bok med utdaterte verdier.

Bare en halv time fra Tryggheim videregende ligger den private skolen Akademiet som er en av Rogalandsmest populre skoler basert p skertallog en avskolene med hyeste karaktersnitt p eksamen og standpunktkarakterer.

Akadamiet nsker utvide sin kapasitet ved ta i bruk lokaler innenforbi samme skolebygg, men har blitt nektet av bde fylkespolitikere (foruten FrP) og den forrige regjeringen.

Det regelverket de rdgrnne snekret sammen for privatskoler var fullstendig hplst. De eneste som kunne godkjennes varprivatskolersom var religise eller hadde alternativ pedagogikk. Foreldre eller elever som ikke var fornyd med den offentlige skolen stod igjen med valget om en kristen skole eller Steinerskolen. Man kunne ikke starte en egen rrleggerskole, men man kunne starte en kristen rrleggerskole uten protester.

Derfor er jeg n utrolig glad for at regjeringen og Stortinget har sagt ja til en ny friskolelovsom tillater private yrkesfagsskoler og profilskoler innen realfag, sprk, kunst og kultur. Dette er skoler som har en tydelig faglig profil som vesentlig skiller seg fra det som er vanlig i den offentlige skolen. Vi fr hpe at de vanlige friskolene vi har fra fr n fr utvide og at disse skolene har kommet litt lengre enn de kristne.

De rdgrnne sier de frykter et frislipp av private skoler, denne saken viser at det gjerne er et frislipp som trengs for utkonkurrere skolene med slike holdninger.

En sak jeg heller synes de rdgrnne burde vrt opptatt av er sikre at private og offentlige skoler fr like mye sttte per elev. I dag fr private skoler 85% av kostnaden dekket, og m i tillegg betale for skolebygg selv. Hvis de private skolene fr like mye statlig sttte per elev som de offentlige skolene mottar, vil man slippeskolepenger og "klasseskillet" som sosialistene ofte prater om. Mangeprivate skoler er blant de beste i sin region, da burde det vre et tilbud til alle, ikke bare de somhar foreldre som kan og er villig til betale.

Hvorfor FpU nsker lavere avgifter p alkohol og tobakk



Av Atle Simonsen, Formann i FpU

Norge har hye avgifter p alkohol og tobakk. Det gjr at vi har Europas hyeste priser. Dette frer til en rekke negative konsekvenser som i sum gjr at avgiftene br reduseres. De eneste som jubler over norsk avgiftspolitikk er den svenske regjeringen.

Prisen p alkohol og tobakk i Norge er 2,5 ganger s hyt som gjennomsnittet i EU, dobbelt s hyt som Danmark og 80 % hyere enn i Sverige, i flgeSSB.

INettavisenkan vi lese at det handle i Sverige tilsvarer entimelnn p 430 kroner fr skatt.

Kjper du en lboks i butikken til kr 25, gr hele kr 16, 48 i skatter og avgifter. Produsenten og forhandleren sitter bare igjen med kr 8,52 (se illustrasjon fra drikkeglede.no).

Hye priser gjr at svrt mange nordmenn velger reise utenlands for handle alkohol og tobakk. Statistikken er klar. I flge SSB frer dette til at :

P tide stikke fingeren i jorda
Denne dumskapen fr lov til fortsette fordi mange politikere har et svrt anstrengt forhold til bde alkohol og tobakk. For disse politikerne er det p tide stikke fingeren i jorda. Halvparten av den brennevinen og 30 % av vinen som drikkes i Norge er ikke kjpt p Vinmonopolet(som omtalt av Ingunn Jordheim, generalsekretr i Vin- og brennevinsleverandrenes forening (VBF)

Hver fjerde sigarett i Norge er smuglervare
27% av sigaretter rykt i Norge er smuglet inn til Norge, og dette gir staten 3 milliarder i tapte inntekter, som kunne vrt brukt p kreftforskning . Enkelte politikeres korstog mot alkohol og tobakk er ndt til ta slutt. Dette er lovlige produkter.

Arbeiderpartiet nsker fortsette med hye avgifter
Dagens avgiftspolitikk, som Arbeiderpartiet har lagt gjennom rtier, tar som utgangspunkt at vi er et land som Island uten grenser til andre land. Det er vi ikke. Sverige er for store deler av befolkningen kun en kort biltur unna. Vi reiser mer utenlands enn noen gang fr.Antall beslag av smuglervarer stiger r for r iflge Statens Instiutt for Rusforskning (SIRUS)og man vet at beslaget kun utgjr 5-10 prosent.

Utviklingen gr en vei. I sum tilsier dette derfor at vi m sette ned avgiftene. Alternativet er en stadig forverret utvikling der arbeidsplasser og penger forsvinner ut av Norge. Lavere avgifter kunne paradoksalt nok gitt mer penger i statskassen fordi man handler mer i Norge.

FpU vil sette avgiftene ned
Vi vil la norske arbeidstakere og bedrifter konkurrere p like vilkr. Vi vil gjre det attraktivt for forbrukerne handle i Norge. Grensehandel frer til at det blir mindre penger til rusomsorg, forebygging og kreftforskning. Derfor mener FpU at avgiftene p alkohol og tobakk m settes ned, og det s raskt som mulig.

Rdt is the new black



AvSolbjrg Marjala,1. kandidat Raudt Hordaland

Orange is the new black beskriver i tredje sesong hvordan det gr nr Litchfield-fengselet blir privatisert. Vi som har fulgt Piper, Alex og de andre gjennom de frste to sesongene vet at fengselet allerede er drevet med et minimum av ressurser, og man skulle tro at det ikke var mulig gjre det srlig verre hverken for de ansatte eller de innsatte. Men dengang ei. I tredje sesong trues fengselet med nedleggelse og fengselsdirektr Caputo klarer redde fengselet ved at en privat aktr, selskapet MMR, tar over driften. Da ser vi at det faktisk var mulig drive fengselet billigere, bde p bekostning av de innsatte og de ansatte. Virkemidlene som de bruker ligner p de virkemidlene som blir brukt nr velferdstjenester blir privatisert i Norge.

Jeg har jobbet mye med flyktninger i Norge og ser mange likhetstrekk. I 1990 var var 88 prosent av asylmottakene offentlige. Bare 20 r senere er dette snudd p hodet. I 2012 var nr 80 prosent av asylmottakene private og de ideelle aktrene slik som Norsk Folkehjelp har mistet mesteparten av sin andel av markedet. Det er de private selskapene med Hero i spissen som n tjener penger p drive asylmottak for folk p flukt.

Mange av de innsatte i Litchfield-fengselet nsker privatiseringen velkommen, og som Tiffany Doggett sier nr hun hilser en av de nye velkommen ?Gud velsigne USAs frie marked?. Nr den nye svarer noe om at privatisering ikke ndvendigvis er s bra svarer hun: ?Regjeringssosialistene er penbart s langt oppi rumpa di om likestilling, men egentlig handler det bare om gi mrkere folk gratis dritt. Det er private selskap som gjelder for de tar virkelig vare p oss. Og man fr religis frihet.? De politiske prosessene defineres gjennom sprket. I dag snakker vi ikke om privatisering, men om mangfold, friskoler, dugnad og frie valg. Hyresiden har ftt oss til tro at fornuftige folk er for det private initiativ da det beskytter det frie individet og vr rett til velge selv. Denne strategiske endringen av sprket ledet an av politikere, NHO, lobbyister og tenketanker godt plassert p hyresiden fremmer privatisering og legger godt til rette for at private selskaper kan ke sin innsats som leverandr av velferdstjenestene.

Men tilbake til hvordan de nye eierne klarte ?effektivisere? og f profitt ut av driften av Litchfield-fengselet. Det frste som skjer er at de ansatte fr redusert stillingsprosenten, samtidig som de sker etter nye ansatte med mindre kvalifikasjoner som dermed er billigere i drift. De ansatte mister ogs helseforsikringen. Noe lignende skjer ofte nr velferdstjenester blir privatisert i Norge, men her er det pensjonen som blir kuttet og ikke helseforsikringen. Allerede i 2009 slo den strste fagforeningen for ansatte ved mottak - Norsk forening for asylmottakarbeidere - alarm. rsaken til dette var ikke ulik situasjonen i Litchfield-fengselet: ?Tidligere asylskere leies inn med timelnn ned mot 90 kroner timen. Hyppig bruk av ?evigvarende? korttidskontrakter. Mange mottak drives uten tariffavtale med de ansatte.?

Sparetiltakene fr ogs direkte konsekvenser for de innsatte. En av de aktivitetene som gav et visst samhold i fengselet var kjkkenet. Selv om Red styrer kjkkenet med jernhnd er kjkkenet likevel noe som gir mening og verdighet til de innsatte. Etter at MMR tar over driften fr fengselet ferdigprodusert mat levert i store gjennomsiktige poser. Nr Red konfronterer rdgiveren Healy med at denne maten ikke er egnet som menneskelig fde, svarer han at det er den samme maten som blir servert i alle fengsel i USA. ?Skal det f meg til fle meg bedre?? svarer Red. Denne maten som serveres kan bare forsvares ut fra en streng effektiviseringstankegang der trivsel og rehabilitering ikke har en plass. Og nei, det er ikke en trst at alle har det like ille. Ogs p asylmottakene i Norge ser vi at kvaliteten p tjenesten som beboerne har krav p ofte er langt under akseptabel standard. Det kan for eksempel vre drlig renhold og delagte dusjer og toalett, men det verste er kanskje at det fra 2010 til 2014 var 133 branner ved norske asylmottak. Mottaksleder Are Skancke Andreassen ved Tverlandet mottak i Bod mener dette grunnes drlig konomi. Dette henger drlig sammen nr vi vet at selskapene som driver mottakene gr med titalls millioner i overskudd hvert r.

S hvis du ser Orange is the new black, br du sprre deg selv om det er en slik utvikling vi nsker oss i Norge ogs. nsker vi et samfunn som blir mer og mer ?amerikanisert?? Hvis ikke, stem Rdt ved hstens kommune og fylkesvalg og vi lover kjempe mot alle former for privatisering.

- Det er alltid lurt frst se p den alternative kostnaden


Av: Knut Berntsen, seksjonssjef, UDI

Jarle Aab stiller sprsml ved en informasjonskampanje rettet mot mennesker med ulovlig opphold i Norge. Er det god bruk av offentlige midler, at UDI bruker 1,3 millioner for n maks 18.000 personer? Det er et godt sprsml som fortjener et grundig svar. Det er i denne typen sprsml alltid lurt frst se p hva den alternative kostanden er.

Les:Stiller sprsml ved reklamekampanje rettet mot ulovlige innvandrere

Det enkle svaret er at hvis bare en enkelt person med ulovlig opphold returner til sitt hjemland som flge av kampanjen, er hele utgiften dekket for det norske samfunnet.
Men like viktig er det at den som returnerer fr reise hjem p en verdig mte. Det vil si av egen vilje og med konomisk hjelp som setter han eller henne i stand til skape seg et livsgrunnlag i hjemlandet. Alternativet er tvangsretur uten noen form for hjelp eller sttte, og en hjemkomst som er sannsynligvis oppfattes som en byrde for familien denne en gang forlot.

Nr det gjelder selve utformingen av kampanjen, oppfatter UDI at denne har vrt vellykket. Som Jarle Aab selv ppeker, er det store utfordringer knyttet til n fram til de menneskene kampanjen henvender seg til. Dette er mennesker som i liten grad kan norsk, og hvor lese og skrivekunnskaper i engelsk ogs ofte er begrenset. Det henvende seg til disse p deres eget sprk, anser vi for vre ndvendig, og at dette gjr informasjonen umiddelbart mer relevant for den det gjelder. Kampanjen gjr i denne sammenheng bruk av den srlige styrken kampanjer p kollektivtransport har: Nr samme plakaten p flere ulike sprk eksponeres nedover midtgangen p en leddbuss i Oslo, er det ikke slik at vi bare nr fram til den ene som eksempelvis snakker arabisk. Vi nr ogs fram til alle de andre som snakker de andre sprkene som er p plakatene i bussen.
Det er dessuten flere forhold som taler for bruke bussreklame. Den viktigste er at den gruppen vi henvender oss til, er mennesker som til en stor grad lever i skjul. De lever bde konomisk og sosialt p siden av det samfunnet vi andre erfarer. Vi vet lite om deres mte- og oppholdssteder, men det vi vet er at de tar bussen, trikken og T-banen.

Vi ser av bde antall besk p vre nettsider og den store andelen av treffene p sider p morsmlet til de aktuelle gruppene, at kampanjen treffer godt.
Jeg antar at Jarle Aab har kommet i skade for legge til grunn et noe ensidig bedriftskonomisk perspektiv nr han stiller sprsml om denne kampanjen er vel anvendte penger. Det er klart at hvis mlet er selge eksempelvis mest mulig spe til 20 kroner stykket, er det ikke mye god konomi kjre en kampanje p bussen rettet mot en kundegruppe p kun 18 000 forbrukere. Jeg oppfordrer Jarle Aab, som tross alt ogs rdgir kunder om bde kommunikasjonsstrategi og politisk kommunikasjon, om ogs ta med noen samfunnskonomiske variabler i beregningen nr han vurdere om kampanjen kan lnne seg for deg, meg og de menneskene den henvender seg til.

- I dag tidlig kunne jeg ha tatt livet av deg eller skadet deg alvorlig


Av Elin Wullum

I dag tidlig kunne jeg ha tatt livet av deg eller skadet deg alvorlig. Om du hadde overlevd sammensttet med meg kunne du ha endt opp i rullestol. Jeg kunne vrt ndt til leve med ha tatt livet av et annet menneske eller forrsaket alvorlig skade. Det ville vrt en fattig trst at det "egentlig ikke var min feil".

Du kom susende fra hyre og ut i gangfeltet i full fart, ikledd siste mote og en sykkelhjelm som kanskje kunne berget skallen din i et sammenstt. Jeg kom kjrende i min bl Ford Focus. Jeg fant heldigvis bremsepedalen kjapt og hardt. Kaffekoppen velta og veska fly i frontruta. Hyrehnda fant hornet og jeg s nok rimelig vill ut i blikket. Jeg var egentlig ikke sint, jeg var redd. Veldig redd. Sinne kom frst etterp. Du ble rimelig sur, i det du sykla videre sendte du meg et blikk som ikke var til misforst.

Det er tillatt sykle over gangfelt, men bilistene har ikke vikeplikt for deg. For oppn samme rettigheter som gende, dvs. at bilene har vikeplikt og m stoppe for deg i gangfeltet, m du g av sykkelen og trille den.

Men som sagt; det ville hjulpet meg lite om jeg hadde tatt livet av deg.

Jeg hper du kan hjelpe meg litt neste gang vi mtes. G av sykkelen eller srg i det minste for at vi har blikkontakt og en felles forstelse for hva som skal skje videre.

Jeg vil s ndig skade deg.

Dette innlegget ble frst publisert i Rana Blad

Trygg konomisk styring i Oslo



Av Rina Mariann Hansen (Ap), nestleder i finanskomiteen i Oslo bystyre

Hyres nvrende finansbyrd Lae Solberg advarer i et innlegg 29.06 om budsjettkaos nr det blir et maktskifte i Oslo. Jeg kan berolige bde byrden og velgerne med at Arbeiderpartiet ikke har noen planer om viderefre Hyres budsjettpraksis. Lae Solberg br huske at Hyre og FrP frst ble enige om om et opplegg 90 minutter fr bystyret skulle stemme over oslobudsjettet for 2015. bli enig om bruken av 60 milliarder p overtid er hinsides kaos, det er direkte uansvarlig. Hyres omtale av budsjettkaos skal man derfor lytte til. De er nemlig eksperter p omrdet.

Lae Solberg etterlyser et felles budsjettopplegg fra opposisjonen i Oslo fr kommunevalget. Det er en merkelig bestilling. De borgerlige partiene laget ikke et felles forslag til statsbudsjettet verken for 2010, 2011,2012 eller 2013, ei heller et felles revidert budsjett fr stortingsvalget i 2013. Da gikk Hyre og FrP til valg p skatteopplegg som spriket med om lag 75 milliarder kroner. De forventet likevel bli tatt serist. Mener Solberg at Erna Solberg var useris i 2013?

Arbeiderpartiet gr til valg p gjre mer for byen vr, og vil samarbeide med alle gode krefter som nsker ta Oslo i en bedre retning. Vi gr til valg p vrt eget program, det samme gjr meg bekjent ogs Hyre.

Hyrebyrdet er fornyd med at Oslo har den drligste barnehagedekningen i landet, og at minst 1300 barn str i k p for f en barnehageplass i sitt nromrde. De har til alt overml innfrt et forbud mot bygge kommunale barnehager. Oslo kan bedre, men byen trenger en ny ledelse som kan f fart p barnehageutbyggingen. Vi skal bygge minst 3000 nye barnehageplasser. Arbeiderpartiet skal srge for mange nok, og gode nok plasser for alle barn mellom 1-5 r, i deres i nromrde. Vi vil spille p alle gode krefter, og ta bde private og offentlige utbyggere i bruk.

Vi vil sikre en verdig eldreomsorg for de som bygde landet, og fjerne stoppeklokkementaliteten i hjemmetjenesten. Vi skal ansette flere i hjemmetjenesten, og gjennomfre en massiv satsning p velferdsteknologi. Framtidens eldreomsorg skal srge for mer frihet, selvstendighet og trygghet i eget hjem.

Arbeiderpartiet har en lang historie, bde lokalt og nasjonalt for trygg konomisk styring. Et Arbeiderparti-byrd i Oslo vil selvsagt ikke kaste byen ut i konomisk kaos, men tvert i mot prioritere de stor pengene p de viktigste oppgavene.