hits

juli 2014

TRANSOCEAN-SAKEN: TAKTIKKERI OG POLAR PIONEER




Av Sverre E. Koch, advokat

I Finansavisen p lrdag var det oppslag om min bebudede anmeldelse av frstestatsadvokat Morten Eriksen for grov uforstand i tjenesten i anledning tiltalen mot meg. Eriksen avviser dette som "taktikk" fra min side. Det kan jeg avkrefte. Disse, etter mitt syn straffbare forhold, ble jeg kjent med da tiltalen mot meg ble tatt ut i oktober 2011. Jeg vurderte allerede da inngi anmeldelse, men fordi en anmeldelse ville kunne bli sett p som et utspill fra en tiltalt for svekke aktor, besluttet jeg la anmeldelsen ligge til jeg hadde ftt en rettskraftig frifinnende dom.

I forbindelse med intervjuet med meg i Nettavisen fredag 18.juli, viser Eriksen til at Stavanger tingretts avgjrelse i Polar Pioneer ("PP") saken konkluderte med full skatteplikt, dvs motsatt av flertallet i straffesaken. "Denne avgjrelsen nevner ikke Sverre E Koch lenger", siteres Eriksen p.

Til det er det si at jeg i media ikke har uttalt meg om sakskomplekset siden jeg ble mistenkt i mai 2007. Jeg var heller ikke tiltalt for PP-forholdet. P Eriksens anmodning skal jeg n uttale meg om denne saken, som jeg kjenner godt fordi jeg prosederte den for Stavanger tingrett og har blitt holdt jour om utviklingen i straffesaken.

* PP-saken dreier seg skatterettslig om riggsalget skulle skattlegges etter de ordinre gevinstbeskatningsreglene, eller etter de skalte uttaksskattereglene som flge av at salget skjedde etter at virksomheten i Norge var opphrt og at det fant sted utenfor norsk beskatningsomrdet. Det skulle med andre ord uansett betales skatt til Norge. Ved lese om saken i media, kan man f inntrykk av at Transocean mente at det skulle vre null skatt i Norge.

* Straffesaken, og tilleggsskattesaken for Stavanger tingrett, gjaldt sprsmlet om det ble gitt "uriktige eller ufullstendige" opplysninger i selvangivelsen for 1999 om PP-salget. Skattyter m gi tilstrekkelige opplysninger, slik at skattekontoret kan ta opp det aktuelle skattesprsmlet. Hyesterett har tidligere uttrykt dette slik:

"Er det gitt opplysninger som gjr at ligningsmyndighetene m anses ha ftt tilstrekkelig grunnlag for ta opp det aktuelle sprsmlet, slik at det gjennom adgangen til skaffe seg ytterligere opplysninger vil kunne f et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag, br opplysningene i utgangspunktet anses tilstrekkelig til at torsfristen fr anvendelse."

Selv om dette er en uttalelse som gjelder sprsmlet om kunne ta opp ligningen innen 10 r, er vurderingstemaet det samme som for tilleggsskatt og straff, og derfor gjelder synspunktet enda mer for slike straffereaksjoner.

* Transocean utarbeidet et vedlegg til selvangivelsen for 1999. Det er et faktum at skattekontoret allerede 11 dager etter tilskrev Transocean og stilte sprsml som viste at skattekontoret s de aktuelle skatterettslige problemstillingene. For skatteklagenemndene og ogs for Stavanger tingrett, opplyste skattekontoret at dette brevet ikke ble skrevet som flge av opplysningene i selvangivelsen, men p grunnlag av andre kontrollopplysninger som skattekontoret hadde. I s fall er det ikke klart at opplysningsplikten var oppfylt. P dette grunnlag fastholdt Stavanger tingrett tilleggsskatten, men den ble redusert fra 45 % til 30 %.

* Transocean var uenig i Stavanger tingretts dom, men da det i 2007 ble klart at konsernet ikke ville f noen merskatt fordi selskapet fikk fullt fradrag i USA-skatt av gevinsten p PP-salget, for hele den norske skatten, var det ikke noe konomisk poeng anke saken, bortsett fra tilleggsskatten. Transocean hadde i 2007 hendene fulle med skatte- og straffesaker i Norge. Det kunne legge n sak bak seg, tilleggsskatten til tross, var begrunnelsen da jeg fikk beskjed om trekke anken.

* I straffesaken vitnet den saksbehandleren som skrev det aktuelle brevet 11. mai 2000 for f ytterligere opplysninger. Det fremgr av utskriften av dette vitneprovet at han s de relevante skattemessige problemstillingene, noe ogs sprsmlene i brevet viste. Fra utskriften gjengir jeg videre:

Forsvarer: "Du sendte brevet ut p egenhnd?". Vitnet: "Ja". Forsvarer: "Var sprsmlene p noen mte forberedt fr du fikk selvangivelsen, eller var det slik forst at opplysningen i selvangivelsen noks raskt trigget disse sprsmlene i ditt hode?". Vitnet: "De sprsmlene de var basert p at jeg gikk gjennom selvangivelsen og det som fulgte som vedlegg". Forsvarer: "Nettopp, s alle disse sprsmlene kom alts basert p den informasjon som skattyter hadde gitt?". Vitnet: "Ja".

Etter mitt syn innebrer disse svarene fra vitnet en avgjrende bekreftelse p at opplysningene i Transoceans selvangivelse for PP-saken, var tilstrekkelig; Det var vedlegget mv i selvangivelsen som var grunnlaget for at skattekontoret tok opp saken. Da flger det av sitatet ovenfor fra Hyesterett at det ikke er grunnlag for tilleggsskatt og langt mindre for at kokrim "utover enhver rimelig tvil" kan tiltale personer og selskaper for straffbart ha brutt reglene. Nr i tillegg flertallet av dommerne i straffesaken kom til at Transocean hadde rett i sitt syn p skattesprsmlet, er det for meg uforstelig at kokrim fortsatt kan mene at det er bevist utover enhver rimelig tvil at de tiltalte har gjort noe straffbart.

Det som burde vrt etterforsket etter dette vitneprovet i straffesaken, er hvordan det er mulig at skatteklagenemndene og senere Stavanger tingrett, er blitt feilinformert om det faktum som kom frem under straffesaken og som er det helt sentrale poenget for tilleggsskatten. Det har medfrt at Transocean uriktig er blitt ilagt tilleggsskatt p mer enn kr 50 mill. Her kan det foreligge straffbare forhold, i motsetning til tiltalene som er tatt ut i straffesaken om PP-forholdet.

Nok fra Stavrum

Av Advokat Per Danielsen

Sjelden har jeg sett noen redaktr bomme s grovt som Stavrum gjr i sin blogg med personangrep p meg.

Stavrum skriver om sin syke mor. Han har selv redaktransvar for bloggen rettssaken han skriver om gjelder. Stavrums innlegg er derfor ikke annet enn patetisk, Stavrum driver jo og forsvarer seg selv, for anledningen med en hatt og motiver han skjuler for leserne.

Det er synd at makt kan misbrukes til egen fordel, slik Stavrum gjr. Det har bare Hegnar gjort fr ham. Ingen serise pressefolk opptrer slik og angriper advokaten til en klient som forsker forsvare seg s godt han kan mot netthets p falskt grunnlag. Selvsagt har alle rett til kreve erstatning nr de er pfrt skade, slik min klient gjr. Men Nettavisen frykter kanskje ende opp med regningen, siden Stavrum har redaktransvar?

Liker ikke Stavrum at folk forsvarer seg mot netthets? Hele samfunnet er for tiden opptatt av netthetsen som samfunnsproblem, men Stavrum synes bare opptatt av egeninteresser. Stavrum burde hilse velkommen folk som tr reise seg, forsvare seg og risikere bli utsatt for skelys fra slike som Stavrum.

Jeg har ikke krevd noe som helst i saken Stavrum nevner. Jeg er ikke part i saken, bare advokat, s Stavrum retter skyts mot feil person. Men jeg sttter selvsagt klienten min 100% og er lojal mot ham. Stavrums fordummende innlegg endrer ingenting. Stavrum skyter mot pianisten, men dummer seg ut i alles yne som forstr forskjell p klient og advokat. Hva min klient og jeg snakker om og hvilke vurderinger vi har foretatt, fr Stavrum aldri vite. Det har han heller ikke fortjent, og han er henvist til skrive spekulativt om noe han egentlig ikke kan vite mye om.

Det er riktig at mitt advokatfirma har hatt flest saker mot media i Norge. Ikke noe annet advokatfirma har vunnet s mange saker, og vi er spesialister p hjelpe personer mot den fjerde statsmakt, netthets og sjikane.

I noen r har det vrt vanskeligere enn fr vinne slike saker, s det er ogs blitt tap p.g.a. midlertidig kursendring i Menneskerettighetsdomstolen. Men vinden har n snudd i Strasbourg, og veien for vinne slike saker er pnet p nytt. Det viser rettspraksis. Selv har jeg i sak mot Norge frt for Menneskerettighetsdomstolen ftt fastsltt at vi har hatt feil kurs her hjemme. Norge ble i saken jeg hadde dmt fordi min klient ikke fikk medhold i injuriesak i Hyesterett, se her.

Senere dommer viser at vi n har begynt rette kursen tilbake til start.

Stavrum sutrer over at Nettavisen ikke har ftt dekket noen saksomkostninger fordi en person Nettavisen har hengt ut, er fattig. Stakkars Stavrum, igjen er det den syke mor som motiverer Stavrums lite gjennomtenkte utfall. Her er Stavrum veldig opptatt av pengene, men nr det gjelder andre enn hans syke mor, argumenterer han motsatt. For en logikk!!

Stavrum vet tydeligvis lite og ingenting om den sak han skriver om. Min klient har tilbudt redaktr Stavrum legge ut et videoklipp som vil f alle lesere til forst at det ikke finnes noe som helst grunnlag for netthetsen mot min klient. Dt har redaktr Stavrum nektet. Er det ogs her den syke mor som er ute og gr, Stavrum? Min klient er for lengst identifisert og er villig til st frem, s slik unnskyldning kan du iallfall ikke bruke.

Stavrum m gjerne skrive hva han mener. Men her dummet han seg ut s til de grader. N er det nok fra deg, Stavrum

Derfor har ulikhetene i Norge kt

Av: Steinar Strm, Universitetet i Torino


SUKSESSBOK: Thomas Piketty har skrevet Capital in the Twenty-First Century. Foto: Janerik Henriksson / TT News / Reuters / NTB Scanpix

Det er ikke ofte at en bok skrevet av en konom blir en internasjonal bestselger. Det har skjedd med Capital in the Twenty-First Century av Thomas Piketty. Den tykke boken p 685 sider er en godt skrevet bok og hvor de viktigste bidragene er knyttet til interessante data om utviklingen til formuer og inntekter over lange perioder (noen tallserier gr tilbake til 1700) og i mange land. En kan ogs g inn p tabeller og figurer gjennom denne lenken.



Steinar Strm, Universitetet i Torino

En hovedkonklusjon i boken er at fordelingen av inntekt og formue gradvis er blitt skjevere siden 1980 rene. En kende del av et lands inntekt tilfaller de aller rikeste. Private formuer ker i forhold til inntektene i landet. Skjevhetene i fordelingen av formuer og inntekter er p veg tilbake til slik de var fr den andre verdenskrigen og tidligere. Utviklingen er spesielt tydelig i USA, men Piketty viser ogs (med bidrag fra mange andre forskere) at tilsvarende utvikling har skjedd ogs i andre land. Norge er ikke noe unntak. Figuren nedenfor er hentet fra et bidrag om Norge til Piketty?s bok. Den viser at 0.1 prosent av de rikeste i Norge hadde over 10 prosent av landets inntekt i i 2006. Den U-formete utviklingen av inntektsandelen til de rikeste i mange land som preger grafene til Piketty gjelder ogs i Norge.





Det siste ret i figuren, 2006, var litt spesielt i Norge. Det skjedde en skatteomlegging som gjorde at mange tok ut store utbytter. Korrigerer en for dette blir utviklingen etter 2006 en noen annen, med en mindre andel av landets inntekt til de aller rikeste.
Dette er det gjort rede for i Rolf Aaberge, Anthony B. Atkinson og Jrgen Modalsli: The ins and out of income mobility, Discussion Paper 762, Statistics Norway, 2013.

rsakene til at de aller rikeste har kt sin andel av et lands inntekter, spesielt i USA, men ogs i Norge er mange. Her er noen av dem.

1) P 1980 tallet skjedde det en konomisk og politisk endring i de fleste OECD land. Skattene p inntekt ble langt mindre progressive. Marginalskattene p de hyeste inntektene ble redusert. Begrunnelsene var flere, blant annet at de hye marginalskattene reduserte arbeidstilbudet. Senere empiriske studier av arbeidstilbud i mange land har kommet til at personer med lavere inntekter reagerer sterkere p endringer i skatt og lnn enn personer med hyere inntekter. Folk med de aller hyeste inntektene har ofte ogs svrt interessante jobber, de jobber mange timer, skatter til tross, mens de med de laveste inntektene har ofte noe mindre interessante jobber og hvor lnnen er nesten det eneste beste de fr ut av jobben. I Ronald Reagans presidenttid ble den konomiske politikken flagget som tilbudssidepolitikk og dynamisk skattepolitikk. Samme skjedde her p 1980 tallet. Det var rett at skatteendringene i USA ga stimulanser til konomien, men det var ettersprselen som ble stimulert, mer enn tilbudssiden. Alts Keynesianske stimulanser som tilbudssidekonomene paradoksalt nok tok avstand fra bde i USA og i Europa.

2) Skatteendringene gjorde at de alle rikeste beholdt mer av inntektene, og formuer kte.

3) Etter slutten av 1980 tallet har oljeprisen variert noe, men den har kommet opp p et hyt niv. Dette har gitt mange kte inntekter, bde direkte og indirekte, og ikke bare i Midt-sten. Oljepenger er blitt investert i mange land, ikke minst i USA.

4) Det har oppsttt en kultur, ikke minst i USA, hvor ledere i store foretak, har skyhye inntekter som ikke kan begrunnes i ekstrem produktivitet eller ekstreme alternative lederjobber.

Ulikehetene har kt i Norge, men fremdeles er Norge et land med strre likheter enn i andre land. Figuren nedenfor viser dette. (Gini koeffisienten er lik null hvis alle har lik inntekt og lik 1 hvis en person har all inntekt. I figuren er koeffisienten multiplisert med 100 og er dermed i prosent)

Til tross for at skattene i Norge ogs er blitt mindre progressive, s er de mer progressive enn for eksempel i USA. Viktigere enn dette er inntektsdannelsen i Norge i forhold til i mange andre land. I Norge er det sentraliserte lnnsforhandlinger, en stor offentlig sektor hvor mange med utdanning arbeider og vi har en svrt pen konomi. Lnnsforholdene i Norge har vrt preget av en sammenpresset lnnstruktur, spesielt i offentlig sektor. Lnnsgulvet har vrt hyt, lnnstaket har vrt lavt. Det at norsk konomi er s pen har frt til at en i alle fall har prvd holde veksten i lnnskostnadene ikke for mye avvikende fra utviklingen i andre land. Norge er en oljenasjon og bruker (om enn noe moderat pga handlingsregelen) oljepenger innenlands. Dette kan vi f til enten ved en appresiering av den norske kronen, eller ved ha en hyere kostnadsutvikling enn vre konkurrenter. Hvis vi skal bruke oljepenger innenlands, m med ndvendighet konkurranseutsatt virksomhet straffes slik at ressurser frigjres til produksjon for hjemmemarkedet.

Et annet srtrekk ved norsk konomi er at grunnrentevirksomheter innen olje, gass og vannkraft har et sterkt offentlig eierskap. Det betyr at grunnrenten som jo er ganske hy i disse virksomhetene tilfaller fellesskapet i langt strre grad enn for eksempel i USA. Riktignok kan vi la private drive disse virksomhetene helt ut og beskatte dem. Men i en globalisert konomi og hvor skatteforholdene varierer mye fra land til land kan en risikere at store deler av overskuddene blir internpriset bort.





Et forhold som Piketty tar opp, men kanskje i for liten grad, er mobiliteten mellom generasjoner og ulikhet. I januar 2012 holdt Alan Krueger, davrende formann for det konomiske rdet i USA, en tale hvor han introduserte en ny kurve, The Great Gatsby Curve. Jeg viser en versjon av denne kurven i figuren nedenfor. Den er hentet fra Miles Corak: Income inequality, equality of opportunity, and intergenerational mobility, Journal of Economic Perspective, Vol. 27, 3, 79-102.

Langs den horisontale aksen er inntektsulikheten mlt ved Gini-koeffisienten. Langs den vertikale aksen er mlt den prosentvise kningen i inntekten til en snn rundt r 2000 som flge av en kning i farens inntekt. Vi ser at Norge ikke bare skiller seg ut ved at vi har lav ulikhet mlt ved Gini-koeffisienten, men farens inntekt betyr mindre for snnens inntekt. Estimatene viser at i Italia, UK og USA kan snnens inntekt ke med om lag 0,5% nr farens inntekt ker med 1 prosent. I Norge ker den med bare med vel 0,15 prosent. Arv og nettverk betyr med andre ord langt mer i Italia, UK og USA enn i Norge. Det er selvsagt mye som kan g i arv, ikke bare penger, men ogs evner. Likevel er det ganske klart at nettverk og konomisk bakgrunn betyr klart mer for barnas oppvekst og muligheter i voksent liv i Italia, UK og USA enn i Norge. Den amerikanske drmmen dreier seg om at en for egen maskin kan klatre til topps konomisk og sosialt. Det ser ut som om det er lettere i land som Norge, Danmark og Finland enn i Amerika.

Dagens regjering har tatt bort arveavgiften. Toppskatter er redusert. Det er varslet lettelser i formueskatten. Flere sender sine barn til ressurssterke private skoler. Er vi p veg oppover stigen i retning Italia, UK og USA? Det skal en ikke se bort fra. I s fall vil norsk konomi endre seg med strre forskjeller og mer ustabil konomisk vekst.




konomiske forskjeller og Thomas Piketty - et liberalt perspektiv

Den franske konomen Thomas Piketty har med boken Capital in the Twenty-First Century bidratt til at konomiske forskjeller er hyt p den politiske dagsordenen. Civita og undertegnede har, ogs lenge fr Pikettys bok, vrt opptatt av forskjellsproblematikken. Vi har blant annet gitt ut en rapport om konomisk ulikhet, et notat som tar for seg utviklingen i USA spesielt, og n sist en gjennomgang av Pikettys teori og tall for Norge.

Dette siste notatet presenterer noen av de viktigste tallene og Pikettys tolkninger, og noen av de mest relevante innvendingene og nyanseringene som har kommet i den internasjonale debatten om boken. Det foresls liberale lsninger som ivaretar nsket om begrensede konomiske forskjeller.

Tradisjonelt og forenklet sett er det venstresiden som har vrt mest opptatt av konomisk ulikhet. Liberale og konservative har gjerne vrt mer opptatt av konomisk vekst og personlig frihet, og ment at vekst og frihet medfrer visse forskjeller, som er til tle s lenge de fattigste fr det bedre.

Det er fortsatt riktig at det er mange forskjeller som bde er forklarlige og tolererbare ? av og til ogs positive, ved at de oppmuntrer til innsats og innovasjon. Samtidig viser Pikettys bok at forskjeller kan bli selvforsterkende, urettferdige og unskede, ogs sett fra et liberalt perspektiv.


Marius Doksheim (bildet) er fagsjef i Civita

Meget kort oppsummert viser Piketty at de konomiske forskjellene er stigende i de fleste rike land. Spesielt har det vrt en sterk stigning i ulikhetene i USA. Der har de rikeste 10 prosentene av befolkningen sttt for tre fjerdedeler av inntektsveksten mellom 1977 og 2007. De rikeste har gjort det godt gjennom den finanskrisen som har vrt s vanskelig for resten. Piketty har ogs en forklaring p forskjellsveksten, som skulle bety at forskjellene vil fortsette vokse ogs i tirene som kommer.

Dt, mener Piketty, stiller kapitalismen overfor en ny utfordring. Gjennom de siste hundre rene har markedskonomien, sammen med blant annet velferdsstaten og skattesystemet, bidratt til bde hy konomisk vekst og reduserte forskjeller i befolkningen. Om dette bildet endres, og vi bde fr lavere konomisk vekst og samtidig stigende ulikhet, vil det ogs fra et liberalt perspektiv bli vanskeligere forsvare systemet.

Piketty argumenterer for at kapitalen i rene som kommer vil vokse raskere enn konomien for vrig. Det betyr at avkastningen for de rike, som sitter p mesteparten av kapitalen, vil vre hy, mens inntektsveksten folk flest opplever, vil vre langt mer moderat. Det betyr videre at hardt arbeid lnner seg relativt mindre, mens leve p arv blir mer attraktivt. Strre forskjeller kan gi politiske reaksjoner og et drligere fungerende demokratisk og konomisk system.

Pikettys fremtidsprognoser er mer omdiskuterte enn hans historiske tall. Men i den grad dette viser seg vre riktig, vil det ogs fra et liberalt perspektiv vre uheldig. Markedskonomiens forsvarere har pekt p at markedskonomien, bedre enn alle andre kjente konomiske systemer, sprer velstand, lfter de fattigste, bidrar til demokrati og forbinder innsats og resultat. Liberale har tradisjonelt vrt de fremste forkjempere for sosial mobilitet og fjerning av privilegier. I den grad ulikhetene blir selvforsterkende, og de rike gis anledning til trekke stigen opp etter seg og hindre konkurranse fra andre, er det uheldig. Ulikhet som oppfattes som urettferdig, kan g utover bde velstandsveksten og demokratiet.

Derfor har vi i Civita engasjert oss i ulikhetsdebatten, og ment at ogs liberale perspektiver m med. P den ene siden m ogs markedstilhengere ta inn over seg at ulikhet kan vre uheldig og urettferdig. P den andre siden er liberale perspektiver viktige, fordi det bidrar til at vi ikke glemmer at likhet bare er en av mange verdier i gode samfunn.

Tiltakene for oppn hyere likhet, m nemlig vre balanserte. Vel s viktig som omfordeling, er konomisk vekst, flere arbeidsplasser og hyere inntekter. Skattesystemet kan og br skattlegge hye inntekter hardere enn lave inntekter, men m samtidig legge til rette for verdiskaping og investeringer. Vi m ogs ta hensyn til at de strste forskjellene i verden tross alt ikke er innad i rike land, men mellom mennesker i fattige og rike land. Tiltak som reduserer forskjellene i de rike landene kan gi strre forskjeller internasjonalt.

Faren med gode bker som Pikettys, er at de blir for dominerende i den offentlige debatten, og at man fokuserer for mye p for eksempel ulikhet og glemmer andre viktige faktorer. Men selv om Piketty presenterer interessante tall og teorier, og med det har bidratt til flytte debatten noen skritt, er det mange sprsml om ulikhet som gjenstr.

For eksempel: Hvorfor ser vi ikke den samme utviklingen i andre land, som i USA? Det har vrt en viss kning i forskjellene i de fleste land siden 1970-tallet, men samtidig er det en forbausende stabilitet i mange kapitalistiske land. I Norge er inntektsforskjellene omtrent de samme i dag, som de var midt p 1990-tallet.

Et annet stort sprsml er om tallene er gode nok, og om de sier det Piketty mener at de sier. Piketty har ftt kritikk for overse boligprisvekstens betydning, og for overdrive avkastningen p kapital. At han ikke tar nok hensyn til velferdsstatens omfordeling i beregningene, gjr at forskjellene fort overdrives.

Til sist er det fortsatt en debatt om sammenhengen mellom ulikhet og konomisk vekst. Mye tyder p at for store forskjeller er skadelig for veksten, samtidig vet vi blant annet fra land med plankonomi at for sm forskjeller ogs er hemmende. Det trengs en riktig miks, der ulikhetene oppmuntrer til innsats heller enn etablere privilegier.

Sprsml som disse gjr at vi fortsatt er langt unna en ?fasit? nr det gjelder konomiske forskjeller ? selv om vi med Piketty har flere fakta forholde oss til enn tidligere. Det betyr at vi, spesielt i Norge der stabiliteten er mer fremtredende enn forskjellskningen, br vre varsomme med innfre radikalt ny politikk. Det er forskjeller som br motvirkes ogs i Norge, men de kan mtes med vanlig politikk og ikke en helt ny samfunnsmodell.