hits

juni 2017

Politikere m ta tak i den islamske elefanten i rommet

Grand Mosque i Mecca i Saudi-Arabia i forbindelse med avslutningen av Ramadan. Foto: Bandar Aldandani/AFP

Av Kaltham Alexander Lie, menneskerettsaktivist og den frste homofile muslimen som stod pent frem i media i Norge.

Shoaib Sultan, rdgiver for Antirasistisk Senter og tidligere generalsekretr i Islamsk Rd Norge, reagerer kraftig p planen til Humans Rights Service om kartlegge alle landets mosker.

Jeg blir provosert av Shoaib Sultan og Antirasistisk Senter som gang etter gang fokuserer p islamkritikere. Hva med ta p alvor hva moskledere gjr og driver med?

For to mneder kom en gruppe religise leder fra Saudi-Arabia til Oslo. De var invitert av en mosk, jeg vet ikke hvilken mosk. Kanskje Shoaib Sultan og hans organisasjon vet? 

Les ogs: Hysj, du er islamfiendtlig

Tre religise ledere var alts p besk i Norge, og deres oppgave var oppske restauranter der muslimske kvinner jobber - alts p arabiske spisesteder. 

En muslimsk ung kvinne er p sin jobb som servitr p et utested i sentrum, da de tre religise lederne setter seg for spise. De begynner resitere fra koranen fordi den unge muslimske kvinnen kler seg lett. Er det slik vi vil ha det i Norge? At menn med religis makt og i religise posisjoner trakasserer unge muslimske kvinner fordi de gr vestlig kledd?

Mener AP, SV og Hyre med flere at Norge skal tillate at ekstreme muslimske ledere blir invitert av moskeer i Norge for s plage, sjikanere og kontrollere hva kvinner gjr og hvordan de kler seg? Skal det bli greit hente inn fanatiske islamske ledere som penlyst trakasserer muslimske velintegrerte kvinner?

Kaltham Alexander Lie, her sammen med Solveig Horne. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Er du fornyd n Erna Solberg? En mosk inviterer disse tre religise fanatikerne til Norge etter Solbergs nyttrstale der hun ga sitt ja til hijabbruk og ga oss beskjed om respektere bruk av hijab. Vi skal alts respektere bruk av hijab, men muslimer skal f trakassere bruk av vestlige klr, sjikanere vantro nordmenn osv?

Restauranteieren ba de tre forlate stedet med en gang, vi er ikke en mosk, vi selger mat sa eieren hflig til de tre Allah-soldatene. Han, som et vanlig menneske, turte si fra. Solberg, vr egen statsminister, hun bare sitter der og enser ikke hvordan hennes lover rammer muslimske kvinner. Bryr du deg, kjre statsminister?

Les ogs: Jeg er den frste pne homofile muslimen i Norge. Jeg vil ikke tvinges til taushet

Shoaib Sultan og hans organisasjon er hele tiden p vakt med hensyn til hva Hege Storhaug gjr, hvor hun gr og befinner seg. De fotflger Storhaug, men nr de tre religise lederne fra Saudia-Arabia befinner seg i Norge er politiet, politikerne eller Antirasistisk Senter ikke interessert i flge med eller kommentere?

Det er s uvirkelig at ingen politikere vger si et ord om islam og alt det negative islam frer med seg her i landet. Jeg er verken islamofob eller slamfiendtlig, jeg er selv muslim. Men husk at Norges lov str over sharialoven. Det er folket, den norske befolkningen som bestemmer her i landet - ikke islam eller moskledere.

Ja sannhetens ansikt er vondt se p, ikke sant? Vi er ikke i Saudi-Arabia der religise mennesker gr rundt og kontrollerer hva kvinner skal ha p seg. Hvor er det blitt av Stortinget og politikerne? Hvem styrer her i landet?


Hvorfor denne feigheten nr det kommer til islamkritikk? Vil dere ha svenske tilstander? Vet dere hvor ille det er i Sverige n?

Kast frykten for rasiststempelet, feigheten, innse at toleransen er gtt for langt og tenn et lys for Norge. Vis kjrlighet. 

Fire tapte r

OSLO 20170608.Kommunestrukturen sluttbehandles i Stortinget. Historisk avstemning i et fullsatt Storting etter debatten om kommune- og regionreformen.Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Av Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet.

Sjekk denne beskrivelsen av Norge tre mneder fr et Stortingsvalg: Eksportbedriftene sliter tungt og vi passerer 100.000 arbeidsledige til tross for at naturen har gitt oss ressurser alle andre kan drmme om. Elendige veier, et helsevesen med store mangler og en drligere skole enn mange andre land. Europas dyreste mat, noe av verdens hyeste sykefravr, og rundt 700.000 mennesker i normalt yrkesaktiv alder som str utenfor arbeidsmarkedet. Enkelt og greit mener et klart flertall av velgerne at det er rettferdig forlange mer etter mange r med flertallsstyre.

Les ogs: Svartmaling de frreste tror p

En typisk beskrivelse av Norge etter fire r med Frp og Hyre? Ja, men ikke denne gangen. Dette var Gunnar Stavrums beskrivelse av det Norge Frp og Hyre overtok i 2013. Stavrum ga en elendighetsbeskrivelse - men virkeligheten var motsatt: Norge hadde Europas laveste arbeidslshet og sterkeste reallnnsvekst. Under Arbeiderpartiets ledelse var det skapt 360.000 flere arbeidsplasser. Veksten i konomien var god og store velferdsreformer som barnehageplass til alle og kraftig satsing p eldreomsorg og helse var viktigere enn skattekutt. Arbeiderpartiet hadde styrt trygt gjennom det store sjokket som finanskrisa hadde gitt Norge.

Etter fire r med Frp og Hyre viser regjeringens egne tall en helt annen virkelighet:

Arbeidslsheten har steget med om lag 30.000 personer siden utgangen av 2013, og 126.000 nordmenn er n arbeidslse.

I 2016 gikk antall private jobber ned og det fortsatte synke inn i 2017.

Arbeidstakernes lnninger gikk ned i 2016.

Pensjonistene har ftt mindre rutte med tre r p rad.

Underskuddet p statsbudsjettet har kt med 45 prosent, oljepengebruken er kt med nesten 100 milliarder kroner siden 2013.

Produktivitetsveksten har stoppet opp.

Under Frp og Hyre er det skapt frre nye jobber p tre r enn det ble skapt hvert r under Arbeiderpartiet. Over 70.000 unge str utenfor arbeid eller utdanning. Antallet unge ufre har kt med 37 prosent. Andelen voksne i arbeid var i 2016 den laveste p over 20 r.

Gunnar Stavrum Foto: Paul Weaver/NA bilder


Etter fire r med en slik utvikling skulle man jo tro at Stavrum, som var kritisk allerede i 2013, ville kritisert regjeringen i harde ordelag. Men nei: Etter fire r med negativ utvikling fra et utgangspunkt som Stavrum mente var elendig, mener han at vi n sitter p den grnne gren.

Er velgerne enige? Nei, Frp og Hyre har falt kraftig siden 2013, og er langt unna flertall. Folk vil ha ny fart p Norge, ikke strre underskudd og nedgang. Folk vil ha kning i lnninger og pensjoner, ikke i el-avgifter og barnehagepriser. Folk vil ha vekst i arbeidsplasser, ikke i byrkratiet. Folk vil at ungdom skal arbeide og ta utdanning, ikke g p ledighetstrygd eller bli ufre.

Trond Giske

Stavrum har rett i en ting: Norsk konomi var sterk nok til overleve fire r med Frp og Hyres elendige konomiske utvikling. Men det er ikke et godt argument for gi dem fire r til. Norge har masse muligheter, hvis vi bruker dem. Da kan vi ikke ha nye tapte r. Vi m f en regjering som setter arbeid til alle verst, som srger for ny vekst for Norge, og hvor overskuddet ikke bare kommer de aller rikeste til gode. Arbeiderpartiet str klar.

Sjarlatanens tv fortsetter

Hege Storhaug Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Av Lars Gule, frsteamanuensis og samfunnsdebattant

P HRS' nettside skriver Hege Storhaug om det forferdelige i at statsministeren har gratulert muslimene med den oversttte fastemneden ramadan. Srlig fordi Solberg mtte fram under Eid (eller Id) al-Fitr-feiringen p Valhall stadion, hvor om lag 8 000 muslimer var samlet til bnn og fest.

Storhaug hevder at Det er verdt merke seg flgende: Det er overhodet ikke vanlig feire id sammen med tusener p en arena. Dette er noe nytt her i Vesten. I den islamdominerte verden feirer man med familien sin.

Les ogs: Id: Vet Erna og co hva de faktisk er med feire?

Storhaug skriver videre, under overskriften Plyndring, vold, slavebinding og drap:

S hva er det som feires p id?  ...Id-feiringen er knyttet til det skalte slaget ved Badr [i mneden ramadan, i 624 etter vr tidsregning]. ... Dette var alts et vendepunkt i islams imperialistiske, militre historie. Etter slaget innfrte Muhammed ramadan, og etterflgende id-feiring ... Synes Erna at dette minner om juleevangeliet?

Skjermdump fra Nettavisens gjesteblogg

Nok en gang demonstrerer Storhaug at hun ikke vet hva hun skriver om, akkurat som hun demonstrerte til fulle i boka Islam. Den 11. landeplage fra 2015.

For det frste: Den festen som avslutter fastemnden ramadan, omfatter ogs fellesbnn. Dette er en utendrs fellesbnn som samler hele samfunnet og gjennomfres p bnnesteder kalt musalla. Et raskt sk p Internett viser mange bilder av tusenvis av muslimer samlet til slik fellesbnn etter ramadan.

Tradisjonen med slik utendrs fellesbnn gr tilbake til Muhammeds tid og praksis. Den henger sammen med at de fleste moskeene ikke er store nok til romme alle som vil delta i akkurat denne fellesbnnen. Nettopp fordi dette regnes som en stor - og felles - festival.

Kort sagt: Storhaugs pstand om at dette er noe nytt i vesten, en religionspolitisk markering, er tv.

Les ogs: Klokt av Statsministeren gratulere muslimer med Eid

Lars Gule Foto: Heiko Junge (NTB scanpix

For det andre: Pbudet om at muslimer skal faste gjennom hele mneden ramadan, finnes i Koranen. De aktuelle versene ble penbart i mneden sha'ban (i r 624), dvs. mneden fr ramadan. Slaget ved Badr fant sted i midten av mneden ramadan (og det er ingen grunn til tro at Muhammed visste noe om et mulig slag flere uker senere da han fikk denne penbaringen). Fasten i ramadan var alts allerede i gang da slaget fant sted. Muhammed forklarte ogs at de stridende muslimene kunne slippe faste. Stridighetene varte bare n dag. Det var sikkert jubel over seieren, bde der og da og ved tilbakevendingen til Medina.

Men grunnen til faste gjennom ramadan, som alts ble penbart uker fr slaget ved Badr, finnes i Koranen (2:185 (181 i Bergs oversettelse)), og er at det var i denne mneden Koranen (frste gang) ble penbart for Muhammed:

Ramadan er den mned da Koranen ble penbart som veiledning for menneskene, og med klare ord til hjelp for skille mellom rett og galt. De av dere som er til stede i den mneden, skal faste. Men den som er syk eller p reise, skal faste et antall andre dager. Gud vil gjre det lett, og  ikke vanskelig for dere! Hold faste de foreskrevne dagene, og r Gud, som har hjulpet dere. Ja, vr takknemlig mot Ham.

Med andre ord er ramadan og fasteplikten knyttet bde til en penbaring i r 624 og til Koranen som penbaring, ikke resultatet av et militrt slag.
 

Massebnn i Kairo i Egypt i forbindelse med Eid al-Fitr. Foto: REUTERS/Amr Abdallah Dalsh

Og Eid al-Fitr ble og blir alts feiret etter ramadan, i de tre frste dagene av den flgende mneden, shawwal - for markere slutten p fasten, ikke seieren ved Badr. Om enn mange muslimer ogs mener at denne seieren var uttrykk for den gudfryktighet og det religise fokus som ble manifestert av muslimene nettopp gjennom fasten. Derfor er det ogs de muslimer som mener at andre seire i islams historie ogs er knyttet til at slagene er utkjempet i mneden ramadan.

Kort sagt: Storhaugs pstand om at Eid al-Fitr feires for markere slaget ved Badr er tv.

Igjen har Storhaug demonstrert at hun konstruerer en islamsk historie som passer med hennes uvitenhet og islamfiendtlige holdning. Hun er en ren sjarlatan nr det gjeler islam.


 

 

Forby sytete mennesker

Hipster in the city
Skal man forby folk ta seg en sigarett p en uteservering? Foto: Istock

Av Rebecca Weidmo Uvell, borgerlig samfunnsdebattant fra Sverige

Regjeringen fortsetter fokusere p problemer som ikke finnes fordi de ikke klarer lse virkelige problemer, som for eksempel skyting i drabantbyene, boligmangelen eller krisen i omsorgssektoren.

Derfor har folkehelsesprsml blitt deres paradegren.
Og det holder ikke foresl at all tobakk skal selges under disk, som om produktet skulle vre ulovlig, noe det alts ikke er. Eller forby helt ufarlige urtesigaretter.

N vil de forby alle voksne og ta en fredagssigarett til vinen i sola p en uteservering.

I rapporten Utredning om framtida rkfria miljer p allmnna platser - i synnerhet dr barn vistas konstaterer Folkhlsomyndigheten (Tilsvarer Folkehelseinstituttet, red.anm.) at regjeringen burde forby ryking overalt, unntatt i prinsippet p fortau.

Det er ett overhengende problem med hele ideen om forby ryking utendrs - det finnes ikke passiv ryking utendrs.

Lit cigarette in a Parisian cafe. Smoker's POV - looking out on street
Passiv ryking utendrs finnes ikke, skriver artikkelforfatteren.


P nettsidene til Verdens helseorganisasjon (WHO) nevnes kun passiv ryking innendrs.
Folkhlsomyndigheten skriver selv i rapporten Eventuelle helseeffekter for dem som utsettes for tobakksryk utendrs er ikke kjent.

I 2013 slapp WHO en rapport som konstaterte at utendrsluft er farligere enn passiv ryking innendrs.

Les ogs: Realistisk rykfrihet

Folkhlsomyndighetens rapport kan alts ikke sttte seg p forskning. I stedet bygger deres konklusjoner p hvordan folk i en underskelse opplever ryking utendrs.

Det er verdt gjenta: Det finnes ikke passiv ryking utendrs.

Hele forslaget koker alts ned til at ved forby ryking utendrs skal de som ryker, ryke mindre. Er tanken. Ren skjr moralisme alts.

Rebecca Weidmo Uvell

For tobakk er som sagt ikke ulovlig konsumere.

Det vil vre mer stuerent om regjeringen i s fall forbyr selve produktet, i stedet for moralisere over hvordan voksne mennesker skal bruke dette lovlige produktet utendrs.

Les ogs: Ryking i Norge er halvert p ti r


Rapporten fokuserer fremfor alt p barn. Men p lekeplasser er det gjerne allerede forbudt ryke, og jeg har i alle de rene jeg har sttt uendelige timer p lekeplasser med mine barn aldri sett ett eneste menneske ryke p en lekeplass.

Two young children being subjected to the effects of passive smoking from their mother's cigarette.
Rapporten fra Sverige har spesielt vrt opptatt av at barn ikke skal utsettes for sigarettryk. Foto: Istock


Det er heller ikke forbudt forby ryking.

Kommuner har som sagt allerede i hovedsak forbydd ryking nettopp p lekeplasser, i kollektivtrafikken er det forbudt i busskur og p perronger, og visse restauranteiere har allerede rykesoner.

Merkelig nok kan nemlig mennesker tilpasse seg til hverandre uten noen statlig innblanding. Respekt og evnen til kompromisse mennesker seg imellom er noen som eksisterer helt uten helseministerens innblanding.

Det finnes et annet ord for det - oppfrsel.

Les ogs: Dette reklameskiltet hoster av ryking
At mennesker unner seg en sigarett eller to nr de nyter en l eller et glass ros p en uteservering, en av de f sommerdagene dette mrkehullet gir oss, er ikke et folkehelseproblem.

Faktisk konstaterer Folkhlsomyndigheten selv i sin rlige folkehelserapport til og med at den generelle helsen i befolkningen aldri har vrt bedre, og at ryking i selv selv reduseres, spesielt i yngre aldersgrupper.

Man Disturbing Elderly Passengers On Bus Journey With Mobile Phone Call
Ryking kan vre et irritasjonsmoment, akkurat som folk som snakker hyt i mobilen. Foto: Istock

I stedet skal ryking plasseres i samme kategori som mennesker som snakker kjempehyt i mobilen ute, skrikende barn, mennesker med sekken p i kollektivtrafikken, svettelukt og folk som trenger seg frem - irritasjonsmoment.

Som er en konsekvens av at det er flere mennesker enn deg selv som oppholder seg i det offentlige rom.

Kan regjeringen bare slutte moralisere og begynne lse problemer som er virkelige i stedet? Kan de slutte jakte p alt som er gy og i stedet jobbe?

Sytete mennesker som lper til lovgiveren, som barn lper til pappa, for fjerne alt de ikke liker er de som burde forbys.

Id: Vet Erna og co hva de faktisk er med feire?

Oslo 20170625.Det er tillp til kaos da Statsminister Erna Solberg (H) besker Islamic Cultural Centre (ICC) og Det islamske forbundet (Rabita) i forbindelse med feiringen av id. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Det var tillp til kaos da Statsminister Erna Solberg (H) beskte Islamic Cultural Centre (ICC) og Det islamske forbundet (Rabita) i forbindelse med feiringen av id. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Bde Jens Stoltenberg og Erna Solberg har uttalt at id er en viktig hytidsdag i Norge. Vet de hva denne viktige hytidsdagen i Norge handler om? Det er s langt fra juleevangeliet og en gutt som fdes i en stall som overhodet mulig.

Av Hege Storhaug, informasjonsleder ved Human Rights Service. Bloggen ble frst publisert p rights.no

Frst gang jeg registrerte at en statsminister markerte id var for 10 r siden, i 2007. Jens Stoltenberg beskte en barneavdeling p Ullevl Universitetssykehus. Stoltenberg tok selv initiativ til besket og gjennomfrte det med den ytterliggende moskeen Islamic Cultural Center. Stoltenberg ville markere at Norge er blitt et rikere samfunn, forklarte han.

Hilsen p video

I 2013 gikk denne videohilsenen ut fra regjeringskontorene 8. august:

I dag feirer muslimene id. Id markerer avslutningen av ramadan, og id er en viktig hytidsdag i Norge. Det er en hytidsdag som ogs uttrykker at i Norge s lever ulike religioner side om side. Slik skal det vre. Vi skal vre et land der det er mennesker med ulik religion, ulik bakgrunn, som kan leve sammen i respekt for hverandre. Id er en festdag. Det er en dag der mennesker samles, familier samles til god mat, til hygge, til samvr. Og jeg nsker dere alle en riktig god id (min markering).

Les ogs: Kan ikke sammenligne jul og id

Hege Storhaug Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Festen i Vallhall

Erna Solberg er enda flinkere feste. Hun ble superstjerna da hun mtte frem foran 8 000 muslimer i Vallhall. Hennes (valgkamp-) ord til forsamlingen var blant annet disse om det feire som visstnok gjr oss s like:

(...) feiringene (er) et uttrykk for at vi som mennesker er ganske like - p tvers av religion og tro - vi gjr mye av det samme for markere fest og hytid.

Dette ble vi kloke av!

Det er verdt merke seg flgende: Det er overhodet ikke vanlig feire id sammen med tusener p en arena. Dette er noe nytt her i Vesten. I den islamdominerte verden feirer man med familien sin. Det samme ppeker Cemal Knutsen Yucel, tidligere muslim og fdt i Tyrkia. Det vi s i Vallhall var en religis maktmarkering, utgtt fra to totalitre tvillinger. Merk dette: Knutsen Yucel er tidligere medlem av Brorskapet i Tyrkia og n alts ex-muslim.

Plyndring, vold, slavebinding og drap

S hva er det som feires p id? Jeg tviler p at s mange kjenner til hva som ligger bak denne hytiden som frste gang ble feiret i r 624. Id-feiringen er knyttet til det skalte slaget ved Badr. Dette var to r etter at forkynneren Muhammed mtte forlate Mekka og etablere seg i Medina etter ha mislyktes med sitt religise budskap.

Les ogs: Er imamer mot vold og terror?

Mekka og den ledende stammen der, hedenske Quraysh, var p denne tiden langt mektigere, rikere og militrt sterkere enn Muhammed og hans menn i Medina. I dette ret, 624, ledet Muhammed et stort slag mot en Quraysh-karavane som bar med seg varer for en verdi av 50 000 dinarer, en enorm sum.

Muhammed og hans menn trodde de skulle klare rane til seg karavanens verdier uten motstand, men p et eller annet vis fikk Quraysh-stammen i Mekka nyss om hva som var under oppseiling. Det ble derfor sendt ut styrker for beskytte rikdommen som var p vei mot Mekka. Muslimene hpet p en lett seier ved ta over selve karavanen og plyndre den, men Allah gav dem mer enn de kunne hpe p, og kuttet dermed av de vantros rtter.

I lpet av slaget som Muhammed vant tross en mye strre hr fra Mekka, ble flere fremtredende ledere av Quraysh-stammen drept. Slaget ses som et vendepunkt for Muhammed. Det ga en indikasjon p at det hedenske Mekka kunne beseires og islam settes i frersetet.

Og det var jo nettopp det som skjedde. Dette var alts et vendepunkt i islams imperialistiske, militre historie.

Synes Erna at dette minner om juleevangeliet?

Hysj, du er islamfiendtlig

Kaltham Alexander Lie (midten) fra Oslo Pride-paraden i 2014. Terje Bendiksby / NTB scanpix

Av Kaltham Alexander Lie

Hysj, det er ikke lov vre kritisk til Islam, noen kan bli sret, fle seg diskriminert, krenket eller stigmatisert.
I denne kronikken skal jeg snakke om et viktig tema. Jeg mener det er p tide gjre opprr. Jeg liker ikke skryte av meg selv, har aldri gjort det. Men av og til m man faktisk vise at man har spilt en sentral rolle og trre si det hyt. rsaken til at jeg gjr det n ,er at det gjr meg vondt observere hvordan homokampen er blitt.

Frst vil jeg fortelle dere litt om meg selv og min bakgrunn. I oktober 1992 kom jeg til Norge gjennom norsk FN fra Saudi-Arabia. Saken min ble tatt opp i FN og det ble stilt sprsml til hvorfor jeg ble satt i fengsel. Svaret var p grunn av min seksuelle legning og at jeg var politiske motstander av regimet i Irak siden 1976.

Da jeg kom til Norge mtte jeg en helt annen verden. Jeg ble anerkjent som et helt menneske og mtte en vennlighet jeg aldri vil glemme. Som homofil muslim har jeg gjennomlevd tortur, mishandling og fornedrelse i mitt hjemland - all in the name of Islam.
S havnet jeg i Norge - sosialdemokratiet, likestillingslandet der religion ikke styrer over vitenskap, kunnskap og menneskerettigheter. Fra 1992-1997 dannet jeg og en del homofile muslimer en lukket gruppe for homofile muslimer. Vi hadde en regel som var som flgende; de som finner en norsk kjreste melder seg ut av gruppen. rsaken var sikkerhet. De som fikk en arabisk eller en muslimsk kjreste kunne blir vrende i gruppen.

Les ogs: Stre m ta oppgjr med islam og reskultur

I 1999 ble en del homofile muslimer sendt tilbake til landene de kom fra fordi UDI ikke trodde p at de var homofile. Deres kjrester gjorde alt for overbevise UDI om at de faktisk var homofile. Dessverre klarte vi ikke f UDI til endre standpunkt. Det er ikke alltid vi lykkes med overbevise UDI om at folk faktisk er homofile og snakker sant. Dessuten har UDI sine grunner for ikke innvilge asyl.

rets LA pride ble i r en protestmarsj mot Donald Trump. Foto: Robyn Beck/AFP

I 2007 jeg ble oppringt av den norskirakiske skuespilleren Namaa Alward som sa det var p tide st frem som homofil muslim. Dagsavisen kontaktet meg samme r og jeg sto frem som pen homofil muslim. Det kostet meg mye, men jeg angrer ikke et sekund. Jeg visste det kom til f konsekvenser.

P dette tidspunkt var Eirik St. Florian Roen leder av Skeiv Verden og Magne Richardsen var nestleder. Det er takket vre Roen og Richardsen at vi i dag har organisasjonen Skeiv Verden. Etter reportasjen i Dagsavisen kontaktet Richardsen meg og vi hadde en god samtale. Jeg ble med i Skeiv Verden. P frste styremte var vi fire stykker; jeg, en fra Somalia, Richardsen og Roen. P dette mte fikk vi informasjon om hva Skeiv Verden var. Skeiv Verden ble bygget opp av Latin-Amerika-gruppen, bde ideen og startfasen til Skeiv Verden var deres ide. Jeg ble raskt en tydelig stemme som rystet bde Norges mosker og de arabiske avisene. En stund var jeg overalt i pressen etterfulgt av bde positive, negative og aggressive kommentarer som haglet over meg. Jeg fikk trusler fra de konservative muslimske organisasjonene, deres brutale e-poster har ikke forlatt min e-post.

Les ogs: Petter Stordalens homosjokk

Jeg ble utsatt for mishandling og tortur i Irak, men i stedet for gi opp bestemte jeg meg arbeide for min rett til vre meg - og bruke mitt liv til kjempe for lesbiske og homofile. Denne kampen fortsatte jeg med her i Norge. Jeg og andre stemmer som er kritiske til Islam, hijab, burka, niqab og kvinneundertrykkende res- og klankultur blir ofte anklaget for hige etter oppmerksomhet og ville mele egen kake.

I stedet for imteg mine meninger med argumenter gr meningsmotstanderne ls p meg som person. Usaklig og med stygge karakteristikker av meg forsker meningsmotstandere beg karakterdrap p meg og andre som setter fingeren p islams vold mot homofile, kvinner og barn. Hvem husker ikke desemberdebatten i 2016 der Utrop og Morgenbladet forskte svekke Amal Aden og hennes troverdighet Sant og usant hos Amal Aden eller Marianne Gullestad som i 2002 angrep Shabana

Rehman som person og ga uttrykk for at Rehman skygger for andre. Hvem skygger for hvem?

Etter jeg kom inn i Skeiv Verden i 2007 dukket en fra den lukkede gruppen fra 1992-1997 opp. Han var fremdeles skjult homofil. Mange fra denne gruppen hadde forlatt Norge fordi familiene presset dem til gifte seg. En del la seg under kirurgens kniv for endre p ansiktet slik at deres familie ikke skulle kjenne dem igjen. Da jeg s han ble jeg veldig glad, og han hentet sine homofile venner fra sitt land og jeg hentet folk fra mitt land. Det gikk ikke lang tid fr Skeiv Verden ble en aktuell organisasjon som vokste og som politikerne tok p alvor. En del homofile muslimer som bor i Norge forlot sitt hjem og kom til Oslo uten at deres familie viste om det, de risikerte livet sitt. Vi hadde klart pne en dr for menneskerettigheter her i Norge, et rom for homofile muslimer. 

HENRETTET FOR HOMOFILI: Dette bildet er hentet fra en video IS publiserte sommeren 2015, da to menn ble henrettet for seksuell omgang med hverandre. Foto: ISIS

S til saken - det jeg nsker snakke om og som jeg brenner for.
Homofile muslimer br snart innse at deres religion nekter dem frihet til vre den de er. Men i stedet for innse det velger en del homofile muslimer g hardt ut mot meg. Jeg er imot urettferdighet uansett teologi, uansett gruppe og omstendighet. Vr kamp mot urettferdighet skal vre en ren kamp.
Etter jeg sto frem i 2007 ble vi mange flere fordi vi ble synlige i media, men Skeiv Verden holdt p bli lagt ned fordi jeg trakk problematikken med islam inn i bildet. Kritikk av islam gjr mange homofile muslimer redde og derfor var det flere som trakk seg ut av organisasjonen. Jeg ble omtalt av bde homofile muslimer og moskfolka som islamfiendtlig og islamhater. Jeg hper at ikke noen sier at det er ikke sant, men om de gjr det s lyver de. Hysj hysj, det er ikke lov vre kritisk til Islam, noen kan bli sret, fles seg diskriminert, krenket eller stigmatisert.

Det var ikke bare jeg og den modige sterke muslimske kvinnen Sara Azmeh Rasmussen som sto frem i 2007, men ogs den modigste av alle oss homofile og lesbiske muslimer Amal Aden.
Samtidig savner jeg synligheten til en sterk stemme og modig person som Skeiv Verden ikke ville gi sin sttte. Sara Jessica Desantiago er en kvinne fdt i feil kropp og muslim. Hun kunne blitt Norges frste offentlige muslimske kvinne som endret kjnn dersom om hun hadde ftt sttte, men selv om hun var en av de som var med bygge Skeiv Verden ville ikke Skeiv Verden og homofile muslimer fokusere p mennesker som henne.

Hvorfor str det p Skeiv Verden sin nettside at de bekjemper Islamofobi? Er det jeg utrykker islamofobi? Br ikke Skeiv Verden vre et trygt sted for muslimske homofile, lesbiske og transpersoner? Hvorfor sto Skeiv Verden foran Frankrike sin ambassade og heiet p hijab? Er Skeiv Verden en pro-hijab organisasjon?

Jeg vet hva islam innebrer, p samme mte som sekulre muslimske kvinner vet hva islam og reskultur innebrer. Skal man leve som homofil i Norge m vi ta et oppgjr med Islam og muslimske grupperinger som diskriminerer homofile, kvinner og barn. Vi m vge ta avstand fra all religion som undertrykker kvinner, homofile og barn. La oss ta vare p de som bryter ut av Islams klamme armer.

Nr dyr fr skylden

Av Siri Martinsen,

veterinr og leder i NOAH - for dyrs rettigheter

Det er ikke noe nytt at mennesker gjerne fraskriver seg ansvar, og fordeler skyld til andre arter nr noe synes "galt" i naturen. Dyrehage-sjef for Skansen i Sverige har i det siste ftt oppmerksomhet for skylde p katten.

Bakgrunn: Den strste trusselen mot vr natur er den vanlige huskatten

"Den strste trusselen mot vr natur er katten", har han uttalt - og sikter til antagelsen om at katter jakter p og fanger mange smfugler. Det er bare hpe at uttalelsen faller p sin egen urimelighet. Den strste trusselen mot vr natur er penbart ikke et lite dyr som har levd i Norge siden vikingtiden, men vr egen massive ekspansjon og hvordan vre samfunn legger beslag p stadig strre landomrder som fr var habitater for ville dyr. I flge FN er kjttindustrien - som er blant den mest arealkrevende aktiviteten mennesker bedriver - en hovedgrunn til bde klimagassutslipp, jorderosjon, vannmangel, vann- og luftforurensing, og ikke minst; tap av biologisk mangfold. Enten det er ulv eller smfugl - deres naturlige habitater og mulighet til leve og bli flere begrenses av det faktum at vi mennesker har lagt beslag p omrder som tidligere var vill natur.

Men hva med smfuglene isolert sett? Kan det vre slik at katter har en negativ effekt for fuglene, selv om den norske naturen og katten har levd side om side i over tusen r? Dette er et sprsml med ganske sprikende svar. Selvsagt er det isolert sett ikke en fin opplevelse for et dyr bli spist av et annet - det gjelder selv om den som spiser er katt, hauk eller rev. Men kan man vre s sikker p at katten som predator ndvendigvis har en mer destruktiv innvirkning p smfuglene enn andre mulige predatorer?

Skjrer og krker, hakkespetter, rotter og ekorn kan ta bde egg og fugleunger - og katter kan ta eller vre avskrekkende i forhold til alle disse dyrene. Til og med kjttmeisene som flyr i flokker og har fredelig samkvem med en rekke andre smfuglarter, har blitt rapportert ta livet av fugler og fugleunger av andre arter i enkelte tilfeller. Og ved andre enkelttilfeller har det blitt rapportert at ulike meisearter mater hverandres unger... For ingenting er svart/hvitt i naturen. Ekorn kan ogs bo vegg i vegg med fuglereir, og ikke vise noen interesse for verken deres egg eller unger. Krkefugler kan ha reir i hager fulle av smfuglreir, uten at det ser ut til g ut over dem.

Mrdyr er en annen reell fare for fugleunger - som tross alt utgjr en del av deres naturlige fde. Jeg har sett en snmus krysse hagen, forfulgt av en ilter flokk med fugler fra flere arter - en helt annen reaksjon enn den kattene som daglig ferdes i hagen blir tildelt. En predator kan ogs beskytte mot en annen. Er det bedre for smfuglene ha en snmusfamilie i sitt leveomrde enn bo i samme hage som et par katter? Hvis katten skremmer bort skjrene, vil flere meiseunger da klare seg fordi det er lettere for en fugleunge gjemme seg i buskene for katten enn for skjra?

I flge Royal Society for Protection of Birds i England, har man ikke vitenskapelige bevis for at katter bidrar til nedgang i smfuglebestander. Tvert imot viser de til at studier tyder p at katter primrt tar fugleunger som trolig ikke ville ha klart seg likevel. Dessverre er det slik at flertallet av fugleunger som fdes rlig ikke lever opp - predasjon er bare en av rsakene, sykdom, sult og kulde er andre. Det er svrt energikrevende f opp et kull med fugleunger, og det skal ikke s mye til fr foreldrenes iherdige innsats likevel ikke strekker til for alle. Det hender av og til at fuglekasse-entusiaster har fulgt et kulls tilsynelatende gode utvikling, for s finne dem dde i kassa rett fr de skulle ha flyet ut. Om ungene da hadde flyet ut og vrt lett bytte for predatorer de kommende dagene, ville det likevel frst og fremst ha vrt deres drlige forfatning som tok de sm fuglelivene.

I England har man funnet at noen av de artene som er vanligst bytte for katt ogs er blant de som viser best bestandssituasjon, mens flere med nedadgende bestander i stor grad ikke er affisert av katter, men habitat-tap. En upublisert, ny studie fra NMBU hvor katter har blitt utstyrt med kamera, viser at de ikke jakter p fugler i den grad man har trodd, at de ikke finner fugleunger lett om natten og at de da fremst jakter p insekter.

Dette er likevel ikke argumenter for ikke gjre noen enkle tiltak for at fugleungene skal vre mer beskyttet. Katter som uansett fr nok mat hjemme, trenger ikke vre ute i de tidlige morgentimene nr fuglene er mest aktive, og det finnes dyrevennlige metoder for avskrekking av katt som f.eks. lydapparat for de som ikke nsker katter i hagen. Enda viktigere for smfuglers overlevelse er det imidlertid at man innreder hagene fuglevennlig: Matstasjoner m vre i god hyde over bakken, oversiktlig og utformet slik at det ikke er lett for eventuelle rovdyr klatre opp. Fuglenes tilstand kan styrkes ved at matingen fortsetter noe innover i vrmnedene. Fuglekasser br festes slik at det ikke er lett for andre dyr komme til, og for smfugler m pningen ikke kunne hakkes opp av strre fugler. Naturhager med tette busker, tornebusker og slyngplantevegger gir godt skjul til fugleunger med mangelfulle flyveferdigheter. Er det gjemmesteder i nrheten av bde matstasjoner og reir, vil fugleungene ha en bedre sjanse mot alle som mtte prve seg p dem.

Forskning p utelevende katter og deres effekt p dyreliv, viste at forsk p ta livet av kattene ikke hadde noen verdi i verken redusere bestanden av katter (kastreringsaksjoner og omsorgsprogram har derimot en slik effekt) eller beskyttelse av smdyr. Forskerne foreslo isteden modifisere habitater med flere mulige gjemmesteder for smdyr i omrder hvor enkelte arter kan trenge mer beskyttelse.

Fokus p hvordan forbedre habitatene og overlevelse for smfugler er bra. Men utpeke katten til "syndebukk" er en ffengt velse, og dessverre tidvis med baktanker om legitimere avliving av katter. Mens noen skylder p katten, skylder andre p dyr som alltid har vrt her, som krka - og vil ha skuddpremie p dem. Men vi kan ikke rmme fra det faktum at ansvaret for tap av artsmangfold og artutryddelse oftest ligger p oss selv: Nr naturlig skog forsvinner fordi mennesker trenger stadig mer land, forsvinner ogs fuglenes habitat. De prver iherdig skape seg nye habitater i vre samfunn, og vi velger av og til legge til rette for det, men av og til gjr vi det svrt vanskelig for dem. De habitatene som er igjen lar vi heller ikke i fred; massiv hogst i skogen om vren nr fugler og andre dyr er mest srbare skjer hvert eneste r - til tross for at det er mot naturmangfoldloven. Der hogstmaskinene farer frem meies alle reir og bo ned - med egg og unger om hverandre - over store omrder. Vr hang til spre gift i naturen er heller ikke uvesentlig. Fugler kan bli forgiftet av insekter og planter med gift i, og f problemer med skaffe mat nr insektene dr unaturlig og spiselige planter fjernes.

Det er mange farer p veien til voksenlivet for en liten fugleunge. Derfor er det viktig at vi husker p hva som virkelig er problemet for dem og hva vi br ha fokus p for gjre livet lettere for dem: I et artsperspektiv er fugler og andre dyr skapt for takle farer som predatorer i naturen, men de er ikke skapt for takle et forgiftet milj eller at deres habitater rives bort fra dem.

Ta dere sammen; det er ungene deres! Og klapp igjen!


Skoleavslutning ved Lpsmark skole for noen r siden.
N er ANs kommentator provosert av foreldre som klager
over hektisk program med sommeravslutninger.

 

Av Anne Grenersen,
journalist og kommentator i Avisa Nordland

Det er ungene det er synd p, som har snne sutrepaver til foreldre.

Da jeg var ung gledet jeg meg til junipils og varme. N er det bare om gjre bli ferdig med denne mneden, uttalte trebarnsfar og stortingspolitiker Brd Vegar Solhjell til DNs Magasinet forrige helg. Helvetesukene kalte DN reportasjen. Over seks rosa sider fikk veltilpassede, ressurssterke unge voksne fra vre middelklasse sutre over hvor forferdelig de har det: De m spise kake flere ganger i uka. 

Helvetesukene er over n, nr sankthans er passert. Alle skoleavslutninger, sommerfestene i barnehagene, fritidsaktivitetenes siste innspurt og oppvisning, samt grillfesten p jobben, er unnagjort. Glem julestria. Junistria er mye verre! n har lyst til havne i en liten bilulykke, bare for bli lagt inn p sykehus, slik at hun kan ligge helt stille. ? Det skal vre kos fem ganger om dagen, men det blir tortur, psto damen, som har tre avslutninger p jobben i lpet av uka. En annen har fire, i tillegg til alle avslutningene med ungene, og kaller det et mareritt.

Foreldrene er ddsslitne stakkars; hva m de ikke gjennomleve, i verdens rikeste land? Noen m g!

Ja visst kan det vre bde slitsomt, stressende og ganske kjedelig mtte involvere seg i ungenes hverdag. Tidsklemma er der, hele tiden. Har man to-tre barn, som ved siden av skole og/eller barnehage ogs deltar i organiserte aktiviteter p fritiden, blir det fort bde fem og seks avslutninger i lpet av de siste ukene fr sommerferien. Selvsagt skulle mange ha gjort noe helt annet i finvret, men ettermiddagene er programmert p forhnd. Det er tilnrmet pliktig oppmte for voksne, og langpannekake og rd saft har sitt metningspunkt. Utvilsomt.

Men hva sier det om mennesker som bruker ord som tortur og mareritt om hverdagen de selv har skaffet seg ? helt frivillig? At de br skifte jobb eller g ned i halv stilling, snn at de takler presset det er hre andreklassingene framfre den sangen de har vd p nesten siden nyttr? At de kanskje burde ftt frre unger, om noen i det hele tatt, snn at de slipper bruke tid p 7.-klassens danseforestilling? Kanskje br de melde ungene inn i frre fritidsaktiviteter, snn at antall avslutninger ikke tredobles? Eller at det ikke er farlig hilse p foreldrene til den klassekameraten som flyttet hit etter jul, og som du ikke har mtt fr, det er tvert imot sosialt?

De trenger i alle fall bli minnet om at de ikke skjnner hvor heldige de er som i det hele tatt har unger som kan delta bde her og der. Og at lrere, klubbledere, andre foreldre og ungene selv har lagt mange timers arbeid ned i avslutningen. Og at klagingen deres framstr som direkte patetisk, og at det ikke er de voksne det er synd p, men ungene, som har snne selvsentrerte, selvmedlidende sutrepaver til foreldre.

Tortur og mareritt? Det er det ikke. S langt der ifra. Sutregenerasjonen i et ntteskall. Ta dere sammen; det er ungene deres! Og klapp igjen!

Denne kommentaren ble frst publisert hos Avisa Nordland

 

Vi er i gang med rets feriekabal: Fotballskole, bestemor, delt ferie og klump i magen. Det gr jo ikke opp

OSLO 20170608.70.000 barn vil i 2017 delta i den 20. utgaven av Tine Fotballskole.NB! Modellklarert.Foto: Nils-Erik Bjrholt / NTB scanpix
Fotballskole er gjerne en lsning for mange foreldre, for f feriekabalen til g opp. Illustrasjonsfoto: Nils-Erik Bjrholt / NTB scanpix

Av Eirin Kalst

Kjre kunnskapsminister, og kjre smbarnsforeldre. Hvorfor gr vi ikke i tog og protesterer mot en skolehverdag som ikke er tilpasset arbeidslivet og hverdagen vi lever i?

Jeg er mor til tre barn. To er skolebarn og gr i henholdsvis 1. og 4. klasse. Vi bor i en liten bygd p Nordvestlandet og har barna p en liten trygg skole med gode lrere. Men jeg lurer ofte p hvilken generasjon skolesystemet er tenkt passe for. Dette har jeg ofte tenkt de siste fire rene, mens jeg har sjonglert jobb og fritid i en kabal som aldri gr opp.

Hvorfor ikke heldagsskole?

Tidsklemma blir det ofte snakket om, men er det ikke egentlig snakk om skolestrukturen? Hvorfor snakkes det ikke mer om heldagsskole? Er ikke dagens skolesystem tilpasset 50- eller 60-tallet med hjemmevrende husmor? Er det virkelig slik at vi selv er skyld i tidsklemma vi foreldre opplever hver eneste dag?

Hvorfor tviholder vi p potet/hstferie, juleferie, vinterferie, pskeferie, inneklemtdager, planleggingsdager og for toppe dette ? tte ukers sommerferie. Det er et faktum at barna har 13 uker ferie og foreldrene har 5 ukers ferie. Det gr ikke opp.

Akkurat n er vi i gang med rets kabal. Vi lser det med fotballskole (koster penger), bestemor, delt ferie og en reell klump i magen. For dette gr jo ikke opp. Hvor attraktiv er jeg for arbeidsgiver nr jeg ikke kan tilpasse ferien etter bedriftens behov? Hvorfor fr 60-ringene en ekstra ferieuke nr smbarnsforeldre virkelig trenger den? Og hvorfor er vi forundret over at en altfor stor andel av den kvinnelige befolkningen jobber deltid for f dette til g rundt?

Eirin Kalst

Les ogs: Lr elevene st opp hver morgen

SFO er oppbevaring

Ja, det finnes SFO, men dessverre er SFO ofte en oppbevaringsplass og ikke ett godt pedagogisk tilbud til barna vre. Selv har jeg to barn som ikke trives p SFO. 15 barn per voksen gir ikke kvalitetstilbud til barna vre. Vi jobber tett med SFO for finne kreative lsninger, men dette er et tilbud kommunene ikke er villig til bruke penger p.

Lekser er et annet dilemma. Etter en lang dag p skole og SFO skal vi presse inn en halvtime med lekser mellom middag og fritidsaktiviteter. Gjerne med lavt blodsukker og foreldre som er travelt opptatt med middag og mindre ssken. Hvilken kvalitet har dette? Hvorfor er ikke lekser en del av skoledagen? Hvorfor synes vi det er greit at barna vre tar med jobben hjem? Hvordan skal barna skille mellom skole/jobb og fritid nr skillet blir diffust? Og hvor er forskningen p at lekse faktisk har en effekt? For de aller fleste er virkningen marginal.

Les ogs: Ikke nok timer i dgnet

Trondheim 20170620.Jenter p kanotur i finvret i marka utenfor Trondheim i sommerferien.Modellklarert til redaksjonell bruk.Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Det er et faktum at barna har 13 uker ferie og foreldrene har 5 ukers ferie. Det gr ikke opp. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Lekser p skolen

Det forventes at vi skal bidra med til sammen ett rsverk i lpet av grunnskolen, i form av lekser. Da br det vre god forskning som sttter at det er verdt innsatsen. Videre er det et tankekors at lek for de minste barna i stor grad er erstattet av krav om mloppnelse og ikke gir bedre lringsresultater, men muligens tidligere frafall fra skolen og strre psykiske problemer blant ungdom.

Jeg mener det er p hy tid diskutere heldagsskole med lek og lekser integrert i tiden mellom 8?16. Med tilstedevrelse av kompetente voksne hele dagen, og med dedikert fritid til barna vre. Ja, vi er alle ansvarlige for vr egen tidsbruk og tidsklemme, men hvis samfunnet rundt oss, og skolen spesielt, ikke tilrettelegger for at det skal vre gjennomfrbart ? tvinger vi familier (i all hovedsak kvinner) til jobbe ufrivillig deltid for f kabalen til g opp.

Innlegget ble frst publisert i Adresseavisa. 

Blir kvinner frie av lses inne?

P jenteavdelingen p Fitness24Seven har gutter ingen adgang. Man gr inn i treningsrommet via jentegarderoben. Foto: Kjersti Westeng/Mediehuset Nettavisen

Debatten om kjnnssegrert trening tar en absurd vending nr feminist Gerd von der Lippe hevder at lst jentegym er et fristed for kvinner.

Av Fredrik Drevon, journalist

- Vi damer merker nr kroppene vre blir objekter, og da er det greit tilby damer et fristed fra denne godkjenningen av kroppen vr, sier idrettssosiolog og tidligere likestillingsforkjemper Gerd von der Lippe til Nettavisen.

Med dette hplse utsagnet spenner von der Lippe bein p hele sitt kjnnspolitiske prosjekt. P 1970-tallet var hun blant de modige pionerene som bidro til at kvinner fikk delta i Holmenkollstafetten.

Hun kjempet alts for likestilling mellom kvinner og menn.

Les ogs: Jenter fr eget rom p treningssenteret: - Mange vil slippe trene foran gutter

Men nr mlet om likestilling forlengst er oppndd i Norge, er det tydeligvis ikke s stas med likestilling lenger. I disse ulvetider fremstilles kvinnen ofte som et lam som m beskyttes for mannes siklende begjr.

P blogger Maria Hilis treningssenter sikler mennene visstnok s mye at de trenger smekke. Er denne generaliserte mannsforakten en form for androfobi, eller sikter hun til n enkelt hendelse?

Hva med kvinners seksualitet og adferd? Er kvinners sosiale register bare noe passivt og uskyldig, slik som i Fitness24Seven-universet med den lste jentegymmen?

Fredrik Drevon

Ikke lov hndhilse

Reklame og medier har angivelig skapt et uutholdelig kroppspress som iflge den hyt respekterte feministen von der Lippe ikke kan hndteres p noen annen mte enn gjemme bort kvinner i lste rom.

Jeg tror ikke det er de abstrakte kreftene reklame og sosiale medier alene som har bragt oss hit. Det handler nok vel s mye om at kjnnsrollene fra islamsk fundamentalisme ofte blir endel av hverdagen nr assimilering regnes som et skjellsord.

En av bestevennene til datteren min har somalisk bakgrunn. Moren hennes har bodd mange r i Norge, men nekter hndhilse p meg. Det er kultur, sier hun og smiler brydd.

Feminist Gerd von der Lippe lper i dag islamisters rend: Kvinnen skal gjemmes bort eller tildekkes for unng mannens syndige blikk eller grafsende kommentarer.

Tankegodset som von der Lippe legger frem i Nettavisen er i bunn og grunn et ekstremt pessimistisk og regressivt ultimatum: Hvis kvinner ikke fr et fristed, underforsttt et lst jentegym, s reduseres de til objekter for menns skitne begjr.

Von der Lippe nrmest forutsetter at trakassering og slibrigheter ligger i mannens fabrikkinnstillinger. Dette er en forkastelig holdning til menn.

Les ogs: Kvinner skal ikke stenges inne i bur

Mister troverdighet

Von der Lippe tar i intervjuet med Nettavisen riktignok et forbehold om at kjnnssegrering ikke br normaliseres. Men nr hun likevel gang p gang forsvarer lst jentegym ved 200 treningssentre i Norden, mister hun all troverdighet som likestillingsforkjemper.

16. juni publiserte Nettavisen hele fire saker relatert til kjnnssegregering hos Fitness24Seven: Foruten nyhetssakene Jenter fr eget rom p treningssenteret og - Vi damer merker nr kroppene vre blir objekter, publiserte Nettavisen en kommentar av sjefredaktr Gunnar Stavrum og et blogginnlegg av Maria Hili.

Sakene kom i kjlvannet av min kronikk om Fitness24Seven i VG 11. juni, og Anne Grenersens kommentar i Avisa Nordland 15. juni.

Fitness24Seven ble etablert i Sverige i 2002, og spredte seg til Norge i 2011.

Tilsynelatende inspirert av religist begrunnet kjnnssegregering i land som Saudi Arabia og Pakistan, har Fitness24Seven i en rrekke hatt et lst treningsrom der bare kvinner har adgang, et skalt jentegym.

Tillitskulturen str p spill

Hovedpoenget i VG-kronikken min var at hvis et treningssenter ikke klarer ivareta sine kunders trivsel og trygghet, er kjnnsapartheid en svrt drlig lsning, fordi det ikke konfronterer selve problemet, nemlig hvordan folk skal omgs hverandre p en respektfull mte.

Et treningssenter som sliter med ukultur br selv ta kostnaden med oppdra sine kunder til gjensidig respekt, ikke segregere kundene som i en saudi-arabisk restaurant.

I alle slags sammenhenger der menn og kvinner omgs, kan bde kvinner og menn potensielt sett bli trakassert.

Skal vi da kjnnssegregere alle barer og badestrender, fordi dette er steder der folk kan oppleve kroppspress eller slibrige kommentarer? Nei, absolutt ikke. Da hadde vi isfall kastet likestillingsloven p skraphaugen.

Kjnnssegregert bryllup p landsbygda i Pakistan er forvrig noe av det kjedeligste jeg har vrt med p.

Kroppspress p 1970-tallet

Gerd von der Lippe har dessverre hengt seg opp i klisjeen om kende kroppspress.

De dryeste pstandene hennes kommer nr hun idealiserer 1970-tallet, da kvinner ikke ble objektivisert p samme mte som i dag.

- Det kroppspresset vi ser n, fantes ikke p 70-tallet, det var ikke med i vurderingen. Det var en helt annen godkjenning av kropp p den tiden, og mindre gloing p pupper, lr og bein. Vi damer merker nr kroppene vre blir objekter, og da er det greit tilby damer et fristed fra denne godkjenningen av kroppen vr, sier von der Lippe.

Det finnes utallige eksempler p at kroppspresset var minst like stort p 1970-tallet som i dag.

Sophia Lorens legendariske kokebok In cucina con amore ble utgitt i 1971. Dette var en mainstream bokutgivelse. Boken handler imidlertid ikke primrt om mat, men om Lorens kropp, som bokstavelig talt blir dandert p fruktfat.

Faksimile In cucina con amore

Kroppspresset ser ut til ha vrt intenst gjennom alle historiske epoker, og enda lenger tilbake. Skjnnhetsidealene har tatt ulike former, men de har s og si alltid vrt uoppnelige for folk flest.

Hvis du ikke tror meg, br du beske Louvre-museet i Paris og se p de pre-klassiske greske statuene. Tennis-stjernen Venus Williams kan se langt etter en slik six-pack.

Ellers kan vi nevne det fire tusen r gamle Nattens dronning-relieffet, og Bond-piken Bo Derek. Reklameplakater med Anna Nicole Smith skapte kaos og raseri i Norge p 1990-tallet.

Den badende femme fatale Batseba har pirret fantasien til jder, kristne og muslimer helt siden disse religionene oppsto.

P 1970-tallet var det faktisk noen musikkfestivaler der folk danset nakne. Men heldigvis kan Gerd von der Lippe forsikre oss om at det var mindre gloing p pupper, lr og bein.

P jentegymmen til Fitness24Seven er det sikkert ingen som glor p pupper, lr og bein. Der tenker de bare rene tanker. For det er bare i et lst treningsrom p 25 kvadratmeter at kvinnen virkelig kan vre fri.

 

Nettavisen br gi slipp p olje-romantikken

Nettavisen og olje- og energiminister Terje Sviknes gleder seg over at verden vil vre avhengig av olje i flere tir framover. Foto: Flickr

Verdens oljeavhengighet gr mot slutten. Sprsmlet er om Norge skal bremse fr vi blir med utfor pris-stupet.


Av Per Espen Stoknes, stortingskandidat for Miljpartiet De Grnne i Oslo. 


Gunnar Stavrum skriver i Nettavisen at verden fremdeles vil vre avhengig av olje i tir fremover, og at dette vil vre gunstig for Norge. Han har helt rett i at olje og gass ikke vil forsvinne med det frste, men undervurderer markedets reaksjoner p gapet mellom ettersprsel og tilbud.

En hver konom vil fortelle deg at prisen p en vare vil synke nr tilbudet blir strre enn ettersprselen. I dag produseres det for mye olje i verden sammenlignet med ettersprselen. Overproduksjon og fallende ettersprsel fremover vil fre til lavere pris - en pris Norge ikke vil klare konkurrere med. Da har vi et alvorlig problem, uavhengig av om lastebiler i utlandet fremdeles bruker fossile drivstoff et par tir til.

Analytikere spr oljeprisen rett ned. Den siste uken har oljeprisen ligget godt under 50 dollar fatet, og n spr fremtredende oljeanalytikere at prisen vil synke til 30 dollar allerede neste r. En langvarig pris p under 30 dollar fatet vil vre kroken p dra for nye felt p norsk sokkel.

Den risikoen nsker ikke Miljpartiet De Grnne ta p skattebetalernes regning.

Per Espen Stoknes

Energiomveltningen gr raskt
Bde sol- og vindenergi blir billigere raskere enn noen kunne sett for seg. Bloomberg mener vind og sol vil vre vr billigste energikilder innen 2030. Antall arbeidsplasser innen fornybar energi vokser raskt. P verdensbasis jobber n 9,8 millioner mennesker innen fornybar energi, og veksten ser ut til fortsette. Veksten kommer av at smarte investorer vil tjene penger - ikke fordi de vil redde klimaet.

Sprsmlet vi m stille oss selv er om Norge skal vre med p fornybareventyret, eller om vi vil fortsette satse p grsdagens lsninger. Ser vi utover vre egne grenser er ambisjonene enorme: Kina er verdensledende p solenergi, og India har et ml om ha utelukkende el-biler p veiene innen 2030.

Det skjer raske fremskritt i transportsektoren, som str for en stor del av oljeforbruket. Stanford-foreleseren Tony Seba mener en tur med en selvkjrende el-taxi i 2021 vil koste deg 16 cent, alts rundt 1,3 norske kroner, og at bilmarkedet vil kollapse, fordi folk vil velge det billigste alternativet. Disse fundamentale forandringene i vr transport mener Seba vil senke det totale oljeforbruket med 30%.

Det er disse raske energiomveltningene som gjr at oljeentusiastene i stadig strre grad minner om stoltheten til kamerakjempen Kodak, og mobilgiganten Nokia.

Det som dreper olje-ettersprselen er billige batterier, apper, digitalisering og 3D-printing, ikke MDG.

Omstilingen er i gang, enten vi vil det eller ei
Stavrum siterer SSB fra 2015, hvor petroleumsnringen hadde 239 000 sysselsatte. I 2016 er derimot virkeligheten dramatisk endret. Ferske tall avslrer at nringen allerede er nede p 187 000 sysselsatte. Lnnsomheten synker, og bransjen kutter investeringer.

Norges viktigste jobb fremover blir omstille de svrt dyktige oljearbeiderne vre til andre yrker, og dermed tjene stort p kompetansen deres.

Stavrums strste frekkhet begr han nr han villig innrmmer at Norge taler med to tunger i klimapolitikken: Vi er med p Paris-avtalen, samtidig som vi selger olje og gass. Uanfektet skriver han "Og slik vil det fortsette". Dette er ikke bare en grov ansvarsfraskrivelse overfor klimautfordringene, men en holdning som kan tappe Norge for milliarder av investeringskroner vi aldri vil f tilbake. Vi m putte penger i folk og digitalisering, ikke i oljefelt.

utfase norsk oljenring ikke bare er bra for klimaet, men ogs for velferdsstaten Norge. Du trenger ikke vre klimafrelst for ville avvikle oljen. Det er en kommende innovasjonsblge, som konomen Schumpeter kalte kreativ destruksjon, og m bli behandlet deretter. Nettavisen br gi slipp p olje-romantikken, og bli med over i det 21.rhundre.

Er imamer mot vold og terror?

Demonstrasjon i London etter siste terrorangrep, der ogs kristne og jdiske ledere deltok. Faksimile fra The Sun.

Imamer og andre sentrale ledere innen moskeer og islamske bevegelser sier utad at de er mot terror. Ikke det at vi ofte hrer noe fra dem nr jihadister dreper i Europa, men blir de spurt av journalister er svaret utvetydig overfor majoritetssamfunnet. Men hva er holdningene innad overfor sine egne? Hva mener de egentlig?

 

Av Hege Storhaug, informasjonsleder ved Human Rights Service. Bloggen ble frst publisert p rights.no

 

Med fare for f en bataljon naive nordmenn og uvitende journalister etter seg: Hvis vi skal tro en tidligere imam s er ikke bildet pent. Og dette var mildt sagt. Det formidles en stilltiende aksept i moskeene for bde vold og terror mot oss "vantro" for styrke og spre islams makt.

La meg innrmme det med en gang: Jeg har ikke mye tiltro til folk som vises p dette bildet her, srlig ikke nr de kommer med alle disse plussordene som smrer vre demokratiske rer og hjerter: respekt, fred, toleranse, samarbeid, dialog, gjensidighet, forstelse, og s videre.

Ingen penbar konspirasjon, tvert om 

At min tiltro generelt til deres psttte fredelige, demokratiske hensikter er liten, skyldes flere forhold, som alle avslringene av deres lite hyggelige holdninger med skjult kamera (som Undercover Mosque i 2007, Moskeerne bag slret i 2016, og opptak jeg selv var med p som journalist i TV2 om kjnnslemlestelse i 200o, og opptak norskpakistanske Jeanette og jeg gjorde av imamers holdning til oss ikke-muslimer, publisert i Dagbladet i 2002). Treffprosenten p de doble (og ogs ekstreme) tungene er usedvanlig hy. I de to norske tilfellene var uttellingen 100 prosent.

Jeg kan ikke se islam har endret seg etter disse avslringene, tvert om. N har ogs terror kommet svrt mye nrmere oss siste tiden, og vi vet at mer terror antakelig snart er i vente, samtidig som nye moskeer stadig dukker opp i vre vestlige samfunn, Norge selvsagt inkludert.

Selvsagt vil man finne unntak. Jeg snakker her om et overordnet bilde.

En usedvanlig imam

Ahmed Akkari er fdt i Libanon og innvandret til Danmark som barn sammen med familien sin. I ung alder ble han islamisert i den lokale moskeen p Jylland, og han endte raskt opp som imam i danske sunnimoskeer og shariadommer i danske gettoer, i henhold til hans egne ord. Han var videre en sentral hjerne bak imamdelegasjonen som i 2006 dro fra Danmark til Midtsten for ildne opp massene under karikaturstriden, men i 2008 hoppet han av karusellen. Seks r senere, i 2014, kom boken hans, Min afsked med islamismen. Muhammedkrisen, dobbeltspillet og kampen mod Danmark. Boken er srdeles modig, avslrende og et uhyre viktig dokument over nettopp dobbelspillet og ekstremismen som foregr rett foran vre neser. Akkari forteller rett ut om lgner fra imamer og andre lederes tunger overfor oss vantro.

Men det er verre enn som s: Indirekte eller direkte stttes jihadister og terrorister fra egne rekker.

Akkari forteller eksempelvis om en hendelse fra Taiba-moskeen p Nrrebro, Kbenhavn, der en ganske nyankommen tunisier (Abdullah) raskt ble radikalisert. Alle i moskeen visste hva som hadde skjedd, men ingen gikk til politiet. Tvert om skjedde dette: Ryktene gikk blant moskmedlemmene om at denne mannen planla konkret et terrorangrep. Den danske sikkerhetstjensten (PET) fikk han nemlig p radaren, og mannen gikk under jorden.

Han er blevet oppdaget, hviskede folk i moskeen. Rygterne kom fra personer med forbindelser til jihadisterne (s. 220).

Folk var bekymret, forteller Akkari. Ikke for et voldelig angrep et sted i Danmark, kun for Abdullah selv, at han skulle bli sporet opp av PET.

9/11 - ingen fordmmelse

Samme reaksjoner opplevde Akkari i moskeene etter 9/11. Ikke mange priset angrebene bent dengang, men der var p den anden side heller ikke nogen der fordmte dem indadtil.

I moskeerne havde vi en lallende holdning til radikalismen i praksis, som gjorde det let for unge at passerer fra de moderate grupper til de mest ekstreme uden at mde lftede pegefingre.

Akkari opplevde mange som Abdullah i moskeer i rhus og Kbenhavn. Noen dro utenlands for krige (jihad), noen var delaktige i terrorplaner, mens andre endte i fengsel etter ha deltatt i kriminelle kampanjer mot de ?legitime vantro ml'.

Mange av dem vendte siden tilbage til moskeerne, hvor de vidste, at de alltid kunne f hjlp og beskyttelse. I Taiba-moskeen blev det p det nrmeste slet ring om disse typer. Uanset hvem de var, og hvad de hadde gjort, blev de ikke angivet. Tvrtimod blev de modtaget med store smil og varm mad i cafeteriet. Mange betragtede dem som helte, og selv dem, der bestemt ikke gjorde, kunne aldrig finde p at forrde fllesskabet ved at g til politiet . (s. 220)

En bombe

Vi gr n videre i Akkaris bok, og her kommer kanskje en enda strre bombe:

De f gange, vold er blevet fordmt af disse kredse, har det vret i taktiske udmeldinger til danske medier. Men nsten aldrig uden et diskret, nsten usynligt forbehold, som de ligesindede kunne afkode. (s. 221)

Han forteller oss alts at disse kretsene, som vel er imamer og i norsk sammenheng ogs Islamsk Rd, ikke er mot bruk av vold og terror. Alts de kretsene med makt internt. Dette burde ryste oss, og dette burde journalister begjrlig notere seg.

Akkari forteller ogs at han som imam aldri oppfordret til vold og terror, med han fordmte heller aldri terror i sine prekener. Han praktiserte den stilltiende accept.

Det var utenkelig at kritisere jihadisterne ved fredagsbnnen og i andre bne fora. Gjorde vi det, ville vi blive udrbt som forrdere og miste anseelse og respekt, og det var ingen af os klar til at afst. Eneste mulighed syntes derfor at vre en diskret appel til problemets kjerne: de personer, der stod for hvervningen af nye rabiate rekrutter i moskeen. (s. 222)

(Jeg bare minner kort her om at PST offentlig sier det ikke foregr verving i norske moskeer. Hvem vger pst at sunniislamske moskeer i Norge fungerer helt annerledes enn i Danmark?)

Et talende eksempel

At Islamsk Rd Norge (IRN) opptrer slik Akkari forklarer (taktiske meldinger til mediene, der de liksom tar avstand fra terror), mener jeg vi s svrt tydelig i 2006 under karikaturstriden. Som kjent ble mennesker sltt ihjel i Midtsten, Pakistan og Afghanistan den gang, og vestlige ambassader ble stukket i brann, mens her hjemme var redaktr Vebjrn Selbekk alvorlig og intenst drapstruet, og drapstrusler var ogs rettet mot Norsk Presseforbunds Per Edgar Kokkvold. For nevne noe. IRN, som den gang var paraplyorganisasjon for 46 moskeer, sendte ut en pressemelding (etter offentlig press) midt under den verste striden, 10. februar 2006. Fellesuttalelsen angende karikatur-saken, knyttet til krenking av muslimer (sic!), som meldingen ble kalt, vridde fokuset i en helt annen retning enn vold og drap: Forbrytelsen som var begtt handlet om bruk av ytringsfriheten, het det innledningsvis:

- Ja, det er en grunnleggende rettighet som m respekteres, men denne friheten innebrer ogs et stort ansvar.
- Det er dette ansvaret karikaturtegnerne og de som publiserte tegningene har forbrutt seg mot.
- Imamer i Norge fordmmer publisering av karikaturtegningene av den hellige profeten Muhammed (fred vre med ham).

Under mellomtittelen Krenket flere ganger, tas det avstand fra brenning av det norske flagget og angrep p norske ambassader. Vold og trusler om bruk av vold, enten begtt av muslimer eller mot muslimer, heter det, fordmmes.

Meldingen fortsetter slik:

Muslimer i Norge har flt seg krenket minst to ganger i denne saken; frst gjennom karikaturtegningene og deretter nr det norske flagget ble brent.

Sistnevnte, brenning av det norske flagget, er vel en del av taktisk melding til norske medier.

I denne internasjonale krisen s vi alts ingen fortvilelse over alle menneskelivene som var gtt tapt. Vi kunne ikke registrere et snev av ydmykhet i en situasjon der deler av den islamske verden var satt i brann og drapstrusler haglet fra de krenkedes rekker. Pressemeldingen til IRN var tmt for empati med dem som var rammet av vold og trusler, og jeg mener den reflekterte hardhet og aggresjon. 

Tilfeldig? Neppe. Jeg skulle vrt villig til vedde ganske mye p at IRN mente Vesten fortjente straffen fra islams rekker for ha tegnet Muhammed. Terror og drap var berettiget.

Men jeg er kanskje konspiratorisk, akkurat som Ahmed Akkari?

PS: Husk ogs at islams tekster, koranen inkludert, er fylt med krigersk jihad, og som imam Sandnes, ogs kalt Abo Barirah, sier det: benekte et vers i koranen er benekte alle vers.?

Vestlig desinformasjon om Ukraina

S sent som i mars ble en russisk politiker drept i Ukraina

Den 10. mai sparket Ukrainas innenriksminister, Arsen Avakov, flere politisjefer. Grunnen var at politiet enkelte steder i st-Ukraina hadde prvd beskytte krigsveteraner og andre som nsket markere Seiersdagen 9. mai, alts seieren i Den store fedrelandskrigen mot Hitler-Tyskland i 1941-45, mot angrep fra hyreekstremister.

 

Av Bjrn Nistad, doktor i russisk idehistorie med Ph.d.-oppgave om tenkningen til Vladimir Lenin. Nistad er kjent som sterk og delvis kontroversiell tilhenger av president Putins politikk og Russlands strenge lovgivning mot homofile. Han er ogs forfatter boka av "Ukrainas historie".

 

Fremtredende ukrainske politikere tok til orde for mer drastiske tiltak mot krigsveteranene og andre "forrdere", for eksempel bruke militsgrupper mot dem. Et medlem av Radaen skrek fra parlamentets talerstol at han nsket skyte personer som var mot forby St Georg-bndene krigsveteranene hadde utstyrt seg med, med maskingevr.

Man skulle tro at dette var s oppsiktsvekkende og skremmende hendelser at norske massemedier ville ha omtalt dem. Det har de ikke gjort. Jeg ringte til flere av vre riksaviser og gjorde dem oppmerksom p Avakovs sparking av politisjefene, forflgelsen av krigsveteraner og andre opposisjonelle og oppfordringen til skyte opposisjonen i Radaen. Og jeg sendte dem en video, tekstet p engelsk, der radarepresentanten, ifrt kamuflasjeuniform, skriker at han vil skyte opposisjonen. Men det eneste jeg oppndde var lfter om at de ville se p saken.

Tilsynelatende er det slik at maktmisbruk, overgrep og ekstremisme som normalt sett ville ha blitt omtalt og fordmt, ties i hjel nr de skjer i Ukraina. Dekningen av konflikten i Ukraina er s ubalansert at det er grunn til snakke om desinformasjon.

Da opprret mot Viktor Janukovitsj brt ut hsten 2013, fotfulgte vestlige journalister begivenhetene p Maidan (Uavhengighetsplassen) i Kiev. Og et par titalls demonstranter som ble skutt under uklare omstendigheter, utlste krigsoverskrifter i vestlige aviser. Kiev-regimets skalte antiterroroperasjon mot den opprrske befolkningen i st-Ukraina, inkludert bombing av byer og tettsteder, som har kostet livet til tusener av barn, kvinner og eldre, og som for en stor del gjennomfres ved hjelp av hyreekstremistiske militsgrupper, har ikke ftt en brkdel av denne oppmerksomheten.

Mordbrannen i Odessa 2. mai 2014 da ca 50 russiskvennlige aktivister ble brent levende i det lokale Fagforeningshuset mens medlemmer av Hyre Sektor jublet utenfor, ble selvsagt omtalt av norske massemedier. Men man var ikke mer forferdet enn at NRK 3. mai sendte et koseintervju Hans-Wilhelm Steinfeld hadde laget med leder for Hyre Sektor, Dmitro Jarosj. Og massemedia unnlater fortelle at dagens ukrainske makthavere ikke har gjort noe som helst for stille de ansvarlige for udden for retten.

Heller ikke de mange drapene p russiskvennlige politikere og journalister i dagens Ukraina har ftt srlig oppmerksomhet i massemedia.

Vren 2015 vedtok Radaen lover som gjr det straffbart kritisere 1930- og 1940-tallets ukrainske fascister, alts personer og grupperinger som under annen verdenskrig hadde drept hundretusener av jder og polakker. Samtidig ble det ukrainske kommunistpartiet forbudt. Man skulle tro at dette ? utilslrt hyllest av fascister og forbud mot politiske partier ? var s grove brudd p demokratiske og rettsstatlige verdier at massemedia hadde mttet omtale og fordmme det. Men nei.

Volden og trakasseringene mennesker som er mot dagens ukrainske regime, utsettes for, som at medlemmer av Hyre Sektor nylig prvde bryte seg inn i boligene til flere opposisjonspolitikere mens politiet forholdt seg passivt, at en taxisjfr for noen dager siden ble skutt i bena av livvaktene til en ukrainsk politiker fordi han nektet fremfre en nasjonalistisk hilsen, og at personer som mistenkes for vre russiskvennlige, daglig bankes opp, fr vi ikke hre om.

Dette er mer enn desinformasjon. Norske massemedier har en s ubalansert tilnrming til konflikten i Ukraina at det er grunn til snakke om rasisme. For massemedia kan den russiskvennlige delen av befolkningen i Ukraina knapt ha menneskeverd siden man systematisk unnlater omtale overgrepene den utsettes for.

Jeg tror ikke norske journalister er uopplyste, rasistiske eller onde. Privat fremtrer journalister som opplyste og reflekterte. Men journalistenes egne holdninger og kunnskaper betyr penbart lite for hva massemedia velger formidle. Noe forteller man om; andre ting forties. Om dette skyldes dagens geopolitiske konflikter, det at massemedia orienterer seg ut fra vestlige nyhetsbyrer, signaler fra myndighetene, antakelser om hva man tror publikum vil hre, eller noe annet, kan man bare spekulere i. Resultatet er i hvert fall at massemedia opptrer som et flokkdyr.

Det positive er at i en situasjon der massemedia ikke oppfyller sin selverklrte forpliktelse til tilby allsidig og objektiv informasjon om hva som foregr i verden - og dette gjelder selvsagt ikke bare i forhold til Ukraina - begynner stadig flere orientere seg ut fra alternative nyhetsformidlere som blogger og liknende.

Stre m ta oppgjr med islam og reskultur

Arbeiderpartiet str sterkt blant innvandrere med muslimsk bakgrunn. Montasje.



Har du noen gang sett et medieoppslag der en imam eller moskleder gratulerer kirken med Jesus - Allahs snns bursdag? Har du sett en mosk heise regnbueflagget under Oslo Pride eller gratulere kvinnene p kvinnedagen den 8. mars? Hvorfor gr genersiteten bare en vei?

Av Kaltham Alexander Lie, norsk-iransk aktivist  - best kjent som den frste muslimen som har sttt offentlig fram som homofil i Norge. 

Kjre Norge! Jeg elsker dette landet som det stiger frem med demokrati, ytringsfrihet, likestilling mellom kjnn, homofile, lesbiske og heterofile, og med et barnevern som verner barn og ungdom mot foreldre som utver vold og mishandling. I Norge straffer vi pedofile og seksualforbrytere og vi tillater ikke amputering av klitoris eller sammensying av kjnnsleppene p jentebarn.

Jeg elsker at kvinner i miniskjrt kan drikke l og ta en sigarett og danse, feste og gjre som de vil p pen gate uten bli kalt for hore. Jeg er s glad for at dyrevern str sterkt, og jeg elsker Gro Harlem Brundtland, Amal Aden, Kim Friele, Maria Khan, Yusuf Kadra, Sara Azmeh Rasmussen, Mina Bai og alle kvinnene som kontinuerlig jobber for likestilling.

N har valgkampen startet, og da er de politiske partiene p frierferd. I Nettavisen sto det at 8 av 10 muslimer med innvandrerbakgrunn stemmer Arbeiderpartiet. Jonas Gahr Stre str sttt hos de muslimske velgerne

Ap er klar over den undertrykkelsen muslimske kvinner utsettes for i de muslimske miljene i Norge i dag. Partiet er ogs klar over de muslimske kreftene som systematisk forsker ydmyke og snakke dritt om de muslimske kvinnene som vger ta et oppgjr med reskultur og sosial kontroll.

Kaltham Alexander Lie

Disse kreftene motarbeider Kadra Yusuf, Amal Aden, Mina Bai og Shu A. Hansen - for nevne noen av de kvinnene som kjemper hver dag for frihet, likestilling og rderett over eget liv og kropp. Kreftene er enorme, og klanen og de muslimske kreftene bruker sitt ?harrassment?-apparat  for ramme de som tr st opp for det som i grunn er en helt vanlig likestillingskamp. Jeg oppfordrer Ap til ta et oppgjr med kreftene jeg snakker om, slik at muslimske homofile, lesbiske, kvinner, jentebarn og de som nsker vre sekulre muslimer ikke m vike for slike destruktive krefter. 

For mitt Norge er ikke et land der kvinner gr med niqab, burka eller hijab. Det er heller ikke et samfunn der homofile og lesbiske oppfordres til ikke leve ut sin seksuelle legning.  Arbeiderpartiet og venstresiden i politikken m ta oppgjr med reskultur og sosial kontroll.

Ikke la Frp eie integreringsdebatten. Ta ansvar! 

Ikke vr naive og bidra til ytterligere kvinneundertrykkelse gjennom sttte opp om imamskoler der imamer skal lre unge, srbare og lettpvirkelige muslimer at kvinner og homofili skal undertrykkes. Ap-politiker gr inn for norsk imamskole.

Imamene og moskledere i Norge har makt over sine klanmedlemmer. De tviholder p sitt gammeldagse menneskesyn der kvinner og jentebarn er rangert lavest p rangstigen, der kjnnslemlestelse og sosial kontroll er rbart og homofile og lesbiske fordmmes eller blir oppfordret til ikke leve ut sin seksualitet. Imamer, moskeledere og troende muslimer kaller nordmenn for vantro ? og de vantro skal ikke respekteres, det str i Koranen at de skal drepes og at de som ikke konverterer til Islam skal utryddes. 

Jeg er lei av at norske politikere lar seg lure av muslimer som snakker om at de er krenket, utsatt for rasisme og stigmatisert og er frekke nok til forlange midler s de kan bygge opp sin fundamentalistiske res-og klankultur. Har du noen gang sett et medieoppslag der en imam eller moskleder gratulerer kirken med Jesus - Allahs snns bursdag? Har du sett en moske heise regnbueflagget under Oslo Pride eller gratulere kvinnene p kvinnedagen den 8. mars?

KrF-leder Knut Arild Hareide deltok i Oslo Pride i fjor. Det er ikke ventet imamer i toget i r.

Hvorfor gr genersiteten bare en vei? Og hvorfor er du og ditt parti s tause nr det kommer til Islam og muslimer, Jonas Gahr Stre?

Vil du ha Islam i Norge, Stre? Skjnner du i tilfellet hva det innebrer for kvinner, barn, homofile og lesbiske? Se til tilstandene og det som skjer i Midtsten og de muslimske landene Irak, Iran, Indonesia, Egypt eller i Saudi Arabia. F ynene opp for at IS-sympatisrer finner sin begrunnelse for terror i Islam og at Islam er en religion som rettferdiggjr vold og drap. 

Beklager mitt kokende sinne, men jeg har kjent p kroppen hva troende muslimer og Islam er i praksis. Ingen politikere kom til meg med valgflesk som handler om religionsfrihet. Jeg fikk asyl i Norge og jeg vil sloss til jeg dr for de norske verdiene. Jeg vil gjre alt jeg kan for at naive og feige politikere ikke gir muslimer som undertrykker norske verdier makt til overfre den Islamske undertrykkelsen hit til fredelige, likestilte Norge.

Ikke g til valg uten sette kvinnesak og reskultur p dagsorden ? vis at Ap er et likestillingsparti ogs for muslimske kvinner som tr ta oppgjr med reskultur og Islam.

Jeg vil ikke at Islam eller andre religioner skal f makt eller styre vre liv, vre dager, vre flelse, vre tanker, vre ideer, vrt sexliv, hva vi fr lov drikke, spise eller ha p oss. Jeg vil leve uten religise fanatikere som fr statssttte for motarbeide vre muligheter til selv styre vre liv. Jeg spr kvinnebevegelsen om den vil at ogs muslimske kvinner skal f elske hvem de vil, velge hvordan de vil leve, om de skal drikke l eller spille fotball?

Jeg oppfordrer dere som har brukt deres stemme og revet ned den undertrykkende muren og bygget opp det likestilte Norge vi har i da:  kom p banen fr det er sent!

fremst som konturls og omfavnende er ikke vanskelig. sette grenser for hva som er akseptabelt er derimot forbundet med risiko. For setter man grenser blir det man markerer og mener synlig.  Og det er det jeg forventer av politikere. Ta tak og forhold til den alvorlige problematikken som Islam og troende muslimer i Norge forrsaker hver dag.

Vr politiker og ikke nikkedokke!

Du har rett til velge din egen vei

Av  Shurika Hansen, samfunnsdebattant og student

For noen dager siden mtte jeg et par 13-ringer som faster, ogs under heldagsprver og hele skoledager. Det betyr at de verken spiser eller drikker fra solen gr opp og til den gr ned. Det har ikke kommet noen reaksjoner fra verken skole eller nrmilj. 

Ingen spr disse jentene om dette er selvvalgt, eller om det skyldes press fra foreldrene eller miljet. Ingen forsikrer seg om at de er informert om mulige farer og utfordringer forbundet med fasting i s ung alder. Ingen minner dem om at valgfriheten gir hver enkelt rett til avst fra fasten, og at ingen har rett til fordmme dem for det. 

 

P den mten kan sosial kontroll og reskultur g under radaren ubemerket. 

Samtidig ser jeg 12-ringer som tidligere spilte fotball, men som n str p sidelinjen med hijab og ser beundrende p jevnaldrende som fr spille og nyte en frihet de selv trolig bare kan drmme om. Hvem vger g bort til unge jenter som disse for sprre om de selv har valgt hijaben og ekskludere seg selv fra idrettens samlende arena, eller om noen har valgt for dem?

Det fikk meg til tenke p min egen barndom, der det faste ikke var et krav mine foreldre hadde til meg, men noe jeg mtte late som blant venner fordi deres foreldre krevde det av sine barn. Ingen av oss fastet gjennom en hel dag, faktisk ikke lenger enn et par timer. Frtsingen startet med en gang vi var alene.

Jeg kan ikke huske en eneste episode hvor en lrer, eller andre voksne, gikk bort til noen som faster eller som plutselig endret livsstil. Ingen voksne reagerte tydelig p slike endringer hos ungdommer, med den konsekvens at sosial kontroll og reskultur kunne etablere seg uten motstand. Selv nektet jeg ganske tidlig bruke hijab, for det g med hijab var ikke forenlig med mine verdier. Mine foreldre aksepterte heldigvis dette, men andre er ikke like heldige.

Jeg er ingen ekspert, men tror jeg kan garantere dere en ting. For de fleste unge jenter som du ser med drmmende blikk og hijab p sidelinjen, vil du finne overbevisninger hun ikke har kommet frem til p egen hnd. Det er ofte fedre og mdre, tanter og onkler, og mange andre som str bak all indoktrineringen som frer til valgene slike jenter tar. 

I noen tilfeller er motviljen s sterk at det snakke om valg blir helt feil, men de alvorlige konsekvensene av velge annerledes gjr det i praksis til en umulighet foreta selvstendige valg.

Det bli inkludert er noe vi mennesker lengter etter, fordi nsket om  fle seg som en del av fellesskapet ligger dypt innebygd i oss. Samtidig frykter vi bli ekskludert, kanskje srlig i kulturer hvor kollektivet settes ekstra hyt, hvor prisen for bli utsttt vil vre usedvanlig stor.

Det disse jentene opplever nr de tar p seg hijaben er en betinget inkludering og kjrlighet som ikke kan mle seg med noe annet. Det  leve som rbare unge kvinner med familiens re som hovedfokus er inngangsbilletten til fellesskapet. Mor og far har lyktes med oppdragelsen dersom deres lille jente avviser den vestlige levemten og synliggjr sin religise tilhrighet. 

Hvor mange opplever den samme kjrligheten og inkluderingen dersom de velger ta av seg hijaben? Flittig brukte virkemidler i slike situasjoner er sjikanere og utestenge de som ikke underkaster seg felleskapets vilje og den kollektive bevisstheten. I verste fall forekommer det trusler og vold. Vi s reaksjonene mot blant andre Laial Janet Ayoub og Malika Faviano, der reaksjonene ikke bare var intern, men ogs utbredt offentlig slakt av deres valg om g uten hijab.
London, England - May 28, 2016: Three young muslim girls, with ritual headscarves, sit and text from smart-phones from a curb at Covent Garden.
De muslimene som klappet i hendene hver gang jeg som samfunnsdebattant sa at hijab er et frivillig valg, reagerer n med kalle meg vantro, svin, hore med mer. De lager til og med kampanjer mot meg og slike som meg. De muslimene som heiet p meg da jeg sa at kvinner selv m bestemme hva de vil g med, om det er hijab eller bikini, er de samme som n dmmer meg da jeg valgte fritt. Jeg skal ikke pst at jeg kun forventet positive tilbakemeldinger, men jeg skal rlig innrmme at dette vekket meg! Muslimene som sier de str for frivillig valg av klr, gjr egentlig ikke det! De skjuler seg bak sin finger."

I en artikkel publisert tidligere i r, sto 13 r gamle Waad fram som stolt muslimsk jente med hijab, og svarte p sprsml som hvorfor hun gr med hijab. Svaret var at hun selv ville det. Men mye av det hun sier i intervjuet viser til hva foreldrene har sagt, og mellom linjene kan vi lese hvordan omgivelsene har pvirket hennes valg. 

Som hun selv sier: Hijab er noe man starter med i puberteten. Noen begynner ogs fr den tid. 

For sikre vellykket indoktrinering er det vel lurt starte tidlig. 

Hun forteller ogs at jenter uten hijab utsettes for stygge ting. Hva de som ikke dekker seg til opplever, ble ikke problematisert eller utdypet i avisen, men for henne oppleves hijaben tydeligvis som en beskyttelse mot disse kreftene. Det er bde megetsigende og urovekkende. Det finnes alts barn i Norge som m dekke seg til som en ren beskyttelsesmekanisme.

De m ogs avst fra svmmeundervisning med det motsatte kjnn. Det er problematisk at denne 13-ringen nekter delta i svmming p skolen fordi skolen ikke praktiserer kjnnsdelt svmmeundervisning. Fremdeles er det ingen reaksjoner fra skolen eller myndighetene, noe jeg mener burde vrt p sin plass. Fritak fra undervisning p grunnlag av religise overbevisninger og et nske om kjnnsapartheid for barn br ikke forekomme.


Shurika Hansen.  Foto: Marita Lundberg Lite

 

Jeg er personlig glad for at denne artikkelen ble skrevet, for den viser hvordan mange muslimske jenter i dag som blir ekskludert fra samfunnet og tvunget til leve segregert. Det melde seg ut av gymtimer eller svmmeundervisning br vre et varsko for skolen. Terskelen for ta opp dette br vre meget lav. Denne jenta representerer mange ungdommer med muslimsk bakgrunn, og disse vil trolig ikke oppleve noen endring uten innblanding fra voksne ved skolen. 

Som forslag til tiltak mener jeg det br bli lettere f tilgang til lrer, helsesster, lege, minoritetsrdgiver og slikt p en slik mte at ungdommer kan uttrykke seg s fritt som mulig. Dersom det forekommer tvang i hjemmet, og barn eller unge ikke opplever synlig sttte utenfra, blir de ndt til underkaste seg de reglene og normene som plegges dem, og de blir stengt inne i et parallellsamfunn. 
 

For ivareta barnets rettigheter br vi ikke ta hensyn til rasismeanklager og la slike ting skje under dekke av at foreldrene har religionsfrihet. Vi br utfordre de lukkede miljene ved informere foreldrene om barnas rettigheter, og bevisstgjre barna p hva de har av rettigheter. 

Til slutt vil jeg henvende meg direkte til barn og unge som opplever tvang. Du m ikke velge total assimilering. Du kan fint vre en stolt somalier, iraker, iraner, pakistaner og samtidig vre en stolt norsk ungdom. Det er faktisk ganske herlig og en unik mulighet ha to kulturer og to sprk. Du kan velge det beste fra begge kulturene, det som passer til dine egne verdier. 
Husk dette: du har rett til bestemme over din egen kropp, klesstil og religise tilhrighet, eller ogs vre uten religion. Du har rett til leve et fritt liv, et fullverdig liv der likestilling og likeverd str sentralt og hvor du kan realisere deg selv. Lykke til, du er verdifull!

Kjre Jonas, vil du st fast ved E18?

E18, Vestkorridoren. Illustrasjon: Statens Vegvesen

Av Vibeke Hammer Madsen, administrerende direktr i Hovedorganisasjonen Virke

Denne uken ble det kjent at Arbeiderpartiets stortingsgruppe sttter en sammenhengende utbygging av E18, og at utbygging skal skje helt til Ramstadsletta i frste byggetrinn. Dette er svrt gledelig. E18 Vestkorridoren gjennom Brum er Norges mest trafikkerte veistrekning med en rsdgnstrafikk p 80-90 000 kjrety.

Nasjonal hovedfartsre

Et velfungerende samferdselssystem er en forutsetning for kunne gjennomfre jobbreiser og varetransport, samt for skape arbeidsplasser og verdiskaping. Det er av stor nasjonal og regional betydning at E 18 bygges ut slik at kapasiteten i Vestkorridoren blir tilstrekkelig til hndtere fremtidens trafikkkning. Trafikken forbi Lysaker Vest er landets hyeste og hvilken betydning veien har som hovedfartsre er som mest synlig i disse dager. I juni er trafikken ofte p sitt hyeste.

Jonas Gahr Stre leder i Arbeiderpartiet. Foto: VIdar Ruud/NTB Scanpix

Fremtiden kommer raskt

Befolkningen i Oslo vil trolig ha passert 800.000 i 2040, mens befolkningen i Akershus trolig ha passert 750.000 i samme periode. Et allerede belastet samferdselssystem m bygges ut for kunne klare kningen i jobbreiser og nringstrafikk. Transportkonomisk institutt har ansltt at nringstransporten i Oslo-regionen vil ke med over 70 prosent frem mot 2040.

Veien har vrt kronglete

Virke har ved flere korsveier fremholdt hvorfor E18-prosjektet er s viktig. Vr glede over at Oslopakke 3-avtalen kom p plass, langt p overtid, snudde seg igjen til bekymring. I november s jeg behov for ta turen til Oslo rdhus for personlig overlevere et budskap om at veien ikke m treneres. P dette tidspunktet i november i fjor hadde byrdet i Oslo foresltt E18 inn mot Oslo som en by-tilpasset vei, dimensjonert for maksimum 70 km/t. Forslaget ble oppfattet som en omkamp fra byrdets side, etter forhandlingene i Oslopakke 3.

Vibeke Hammer Madsen 2015
Vibeke Hammer Madsen

Gjennomfring m sikres

SV og MDG har varslet at Arbeiderpartiet m vre forberedt p forhandle om saken, dersom de skal i regjering med partiet. Det er en rlig sak. Og ingen m vre i tvil om at Virke er meget opptatt av at det ogs i samferdselssektoren m vre et sterkt fokus p milj. Men nringstrafikk kan ikke erstattes med buss. Dersom motstanderne av veien lykkes med stanse prosjektet, vil situasjonen for nringstransporten bli uholdbar. Det er ikke bra for hverken miljet, lnnsomheten eller det livet hver enkelt skal leve daglig sitte fast i lange ker p vei til og fra nye oppdrag. Jeg hper derfor lederen for landets strste parti kan forsikre om at Arbeiderpartiet ogs i neste Stortingsperiode vil st ved sitt standpunkt om sammenhengende utbygging av E 18.

Donald Trump er en dinosaur

EN DINOSAUR: Donald J. Trump. Foto: NTB scanpix

Trump kan trekke USA fra Parisavtalen, men han kan ikke koble USA av det grnne skiftet.

Av Philip Ripman, brekraftsanalytiker i Storebrand

At Donald Trump trekker USA ut av Parisavtalen er sterkt beklagelig. Jeg mener at han hopper av et tog som allerede har forlatt stasjonen, og toget styrer mot det grnne skiftet - om Trump vil eller ikke.

Jeg er ikke overbevist om at Kina vil redde verden. Jeg er imidlertid overbevist om at kommunistpartiets legitimitet er sterkt knyttet til om de kan gi sine innbyggere troen p en bedre fremtid. Det klarer de ikke om de forsetter brenne kull. De klarer det ikke om livskvaliteten til innbyggerne gr kraftig ned.



Jeg er ikke overbevist om at India vil redde verden. Jeg er imidlertid overbevist om at landet har sett hvilke katastrofale konsekvenser kullforbrenning har hatt p helsen til sine innbyggere. Politikere i demokratier liker bli gjenvalgt. Da m de ha lsningen. Lsningen heter verken kull eller diesel.

Jeg er ikke overbevist om at Parisavtalen vil redde verden. Jeg er imidlertid overbevist om at kostnaden er for stor til ikke gjre det, med eller uten avtaler.

195 land har signert Parisavtalen. N vil ett land ut av sine forpliktelser. Parisavtalen vil ikke falle fra hverandre fordi USA trekker seg. Effekten kan faktisk bli et tettere samarbeid hos de gjenvrende landene, som har funnet sin motpol.

Fornybarteknologien har kommet s langt at det vil bli stadig mer risikabelt avvente nedsalg og utfasing av forurensende teknologier, og mindre risikabelt investere i de grnne teknologiene vi vet skal ha mer av i fremtiden. Det er denne risikoen Trump n ignorerer nr han gambler p kull p vegne av den amerikanske konomien.

I USA er tre ganger s mange arbeidstakere ansatt i jobber tilknyttet fornybar energi som i kullindustrien. Texas er landets strste produsent av vindkraft, og solkraft ker i omfang. Hvis man dykker videre ned i situasjonen i Texas, kommer man til byen Georgetown med 60 000 innbyggere. Denne byen har som ml bruke 100 prosent fornybar energi i 2017. Denne byen trenger ikke en Parisavtale, fordi "we didn't do this to save the world, we did this to get a competitive rate and reduce the risk for our consumers".

Arbeidsplasser i fremtiden er en sentral diskusjon i Norge, og det samme gjelder USA. Arbeidsplasser innenfor sol og vind vokser 12 ganger fortere enn resten av den amerikanske konomien. Det er n over fire millioner arbeidsplasser tilknyttet brekraft i USA. Det er vekst i sysselsettingen som sikrer gjenvalg p statlig niv.

Dette er kjernen i den forandringen vi n ser p verdensbasis. Kina stenger ned kullkraftverk, investeringene i skitne bransjer forsvinner, alternativene er bedre p alle mter - men kanskje aller viktigst, alternativene er billigere. Selv uten tenke p kostnaden av negative helse- eller klimaeffekter.

Fossile energikilders bane er at fornybare alternativer kan erstatte denne energien fullt ut p lang sikt. I land etter land blir solkraft billigere enn kullkraft. Om Trump velger satse p kull og hindre omstilling vil landet som oppfant internett, GPS og solcellepaneler risikere bli en dinosaur. 

Det er markedet og teknologien som styrer det grnne skiftet. Parisavtalen er viktig - men den er ikke avgjrende.

Sett hale p grisen - ikke p nordmenn


"Kanskje vi skal slutte snakke om denne norskheten?" foreslr Ingunn-Sofie Aursnes i innlegget "Norsk nok? - og legger igjen skylden p norske for at utlendinger mistrives i Norge.


Skrevet og tegnet av Karine Haaland - bergenser og tegneserietegner. 

 

Nei, sier jeg.

Vi skal snakke om norskheten. Mye, ofte og lenge. 

For det er det vi har by p.

Til de som flytter hit.

Norskhet er mer enn geitost og skitur. 

Norskhet er troen p enkeltmenneskets rett til beholde sin individualitet, sin anderledeshet og likevel vre en del av samfunnet.

Norskhet er mangfold og kulturell og religis frihet.

Den som aksepterer dette vil finne sin plass her.

Uten  innbille seg at de dermed m gi slipp p sin kultur.

De kan bli en del av dette mangfoldet. Som vi har hatt i Norge i tusen r.

Dette er den norskheten vi har by p, som innflyttere og fastboende fra forskjellige kulturer og folkeslag og religioner har nytt godt av i generasjoner.

Det er sant at "vrigheten" ikke har behandlet enkelte folkegrupper srlig pent. Men hvis du ser p vanlige folk, s har forskjellige grupper overveiende kommet overens med hverandre her i landet.

Dette er det vi har by p.

Derfor skal vi ikke slutte snakke om norskheten. Vi skal snakke mye om den. Frihet og mangfold. Retten til vre anderledes og likevel delta.

For var det ikke dette de flyktet til? Retten til eksistere uten mtte underkaste seg uniformering og vold og drap p de som er anderledes - av legning eller religion.

Dersom en ikke finner seg til rette her og fler at man ikke er norsk nok, betyr det at det er noen i landet vrt som nekter folk delta i det norske mangfoldet, som nekter dem retten til vre anderledes, som tvinger dem til uniformere seg, tvinger dem til underkaste seg strenge lover for folks privatliv.

Men det er det ikke norskheten som har skylden for.

Jeg hper vi vil snakke mye om norskheten og det vi har  by p - og s skal vi snakke MYE om dem som under dekke av religionsfrihet og religion og kultur FRATAR innflyttere og norske statsborgere muligheten til vre norske, vre anderledes, delta i yrkeslivet, bestemme over sin egen kropp, sin egen klesdrakt, sitt valg av partner og livsfrsel, ytringsfrihet og retten til velge religion eller ateisme, og slippe bli sendt i fangeleir og fotlenker for nekte undekaste seg religis tvang.

Dette hper jeg vi vil snakke MYE om.

Om hvem som egentlig fratar folk - norske statsborgere og innflyttere retten til vre med p norskheten, friheten og mangfoldet.

Sett hale p grisen, ikke p nordmenn!

Abort-argumenter i utakt med virkeligheten

Skjermdump Nettavisen


Av Maren Heiberg Wessel-Aas, jusstudent ved Universitetet i Oslo

Majbritt Nielsens kronikk Gi menn rett til juridisk abort - det er likestilling ble publisert hos Nettavisen 31.mai 2017. Debatten rundt retten til juridisk abort for menn er absolutt n som er verdt ta, og jeg avviser ikke at det kan finnes gode argumenter for en slik rettighet. Gode argumenter har jeg imidlertid vanskelig ved finne i Nielsens innlegg.

Nielsen skriver under likestillingens navn, men argumenterer p stikk motsatt vis nr hun gjennomgende reduserer menn til ofre, ute av stand til hndtere konsekvensene av sine handlinger og ta ansvar for disse.

Les ogs: Blogg om juridisk abort vekker sterke flelser

Historien hun forteller om sin venn som ble forskt lurt, er flelsesladet og det er vanskelig ikke f sympati med mannen. Selv om en situasjon som den hun illustrerer kan finnes og i s fall selvflgelig er unsket, blir det feil nr hun bygger sin argumentasjon p denne historien som om det var normalsituasjonen. At noen kvinner misbruker sin rett til selv bestemme om de nsker beholde eller ikke beholde et barn, ser jeg likevel ikke som noe godt argument for at alle menn, i alle situasjoner hvor de har gjort en dame gravid, skal kunne lpe vekk fra det ansvaret som mtte flge med dersom kvinnen, av ulike grunner, ikke nsker ta abort. Nielsen bygger alts p feil premisser, ved basere sine holdninger til sprsmlet p en unntaksfortelling. Dersom retten til juridisk abort skal forbeholdes de menn som mtte bli lurt p denne mten, kan jeg ikke se annet enn at det ville bli tilnrmet umulig gjennomfre og etterprve i praksis.

Maren Heiberg Wessel-Aas

I tillegg faller et av hennes argumenter, etter min mening, p sin egen logikk. Nielsen skriver:
[v]et kvinnen med seg selv at hun ikke kan utsette kroppen sin og psyken for en abort, m hun ta i bruk all prevensjon det er mulig for henne bruke. Alternativt kan kvinnen avst fra penetrerende sex, for vre helt sikkert p at hun ikke blir gravid ved et uhell, og derved tar det strste valget i livet - for henne selv og for en annen - ved et tilfelle.
Nr hun skriver dette, legger hun samtidig alt ansvar over p kvinnen, for en situasjon bde han og hun har vrt med til skape. (Det skal som kjent to til for danse tango?) Skal menn f ligge rundt for moro skyld, helt uten konsekvenser, og kreve at kvinner som ikke vil ta abort dersom uhellet skulle inntreffe, skal leve i slibat? Her kan man med fordel prve bytte ut noen ord og lese argumentet p nytt:
Vet mannen med seg selv at han ikke nsker bli far, m han ta i bruk all prevensjon det er mulig for ham bruke. Alternativt kan mannen avst fra penetrerende sex, for vre helt sikkert p at han ikke gjr noen gravid ved et uhell, og derved stiller dem begge i en svrt vanskelig situasjon - ved et tilfelle.

Les ogs: Jeg angrer p at jeg fikk barn

redusere noen menn til at de, for bruke hennes egne ord, mest av alt [er] store barn, mener jeg er ikke ta menn p alvor som voksne, tenkende mennesker. Dersom det stemmer, at mange menn har en mentalitet og evne til tenke konsekvens og ansvar p niv med barn, ser jeg dette som et langt strre problem, og noe som krever helt andre tiltak.

Videre skriver Nielsen at [b]iologien fr skylden for mye i disse dager, men fortsatt kan vi ikke inseminere menn, s kvinnens byrde m hun fortsatt bre, ogs i bekkenet. At det er kvinnen som blir gravid, gir henne, etter min mening, ingen rett til bestemme retningen til en annen persons liv. At vi ikke kan gjre om p kjnnenes biologiske forutsetninger og byrder er det neppe noen som er uenige i. Jeg mener dog at gi kvinnen muligheten og retten til selv velge hvilke inngrep hun vil la sin kropp gjennomg, er det minste vi kan gjre for forske utjevne den urettferdighet biologien kan fre med seg, og ikke noe som kan tale for gi mennene enda en fordel i form av juridisk abort.

Kvinners rett til bestemme over sin egen kropp var et skritt i riktig retning for likestillingen. Menns rett til lpe vekk fra en situasjon de selv har vrt med p sette seg selv (og kvinnen) i, er ikke det. I alle fall krever en debatt om noe s inngripende langt bedre argumentasjon, og m bygge p helt andre premisser, enn det vi fr fra Majbritt Nielsen her.

 

Skrapesyke ikke skrantesyke?

SLAKTES: 13.000 villrein p Nordfjella og Hardangervidda kan bli avlivet for hindre spredning av den alvorlige dyresykdommen skrantesyke. Foto: NTB Scanpix

Av Hans J. Engan, pensjonert overlege med interesse for viltsykdommer og sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker. Tidligere leder i Norges Naturvernforbund. 

Skrapesyke er en gammelt kjent prionsykdom hos sau, nrt beslektet med bl.a. CWD (chronic waisting disease) p hjortevilt i USA, Kugalskap, samt Creutzfeldt-Jakobs sykdom og Kuru hos mennesker. Samtlige av disse degenerative hjernesykdommene er sjeldne, men alltid ddelige nr de bryter ut. Dette er smittsomme sykdommer, og smittestoffet er et sykdomsfremmende protein, et skalt prion. Smittestoffet formerer seg i kroppen til individer som blir smittet, og opphopning av prioner i sentralnervesystemet bryter bl.a. ned hjernen hos ofrene. I dag finnes ingen kur for slik sykdom. Det gjelder hindre at smitte brer seg.

Fremskritt innen laboratorieteknikk, biologi, medisin og veterinrmedisin har gjort det mulig komme disse sykdommene litt nrmere inn p livet. Bl.a. stor konomisk og menneskelig innsats under Kugalskap-epidemien i Storbritannia skaffet mye ny kunnskap. Innledningsvis er det viktig fremheve at det ble pvist at prionsykdommer kan krysse artsgrenser(!). Det ble ogs pvist at slike sykdommer kunne krysse artsgrensen fra andre dyrearter til mennesker. Dette er kunnskap som merkelig nok ikke synes ha ndd frem til fagmiljer her i landet. (J.fr. uttalelser fra f.eks. Veterinrdirektoratet og Mattilsynet ut over hsten 2016).

Les ogs: Villreinstammen i Nordfjella skal slaktes

I utlandet er det i dag en ganske s stor enighet i om at Kugalskap-epidemien skyldtes at slakteavfall fra skrapesyk sau var blitt blandet inn i kraftfor til storfe. Kuene ble smittet, og kjttet fra disse smittet og drepte et hundretall mennesker i det som kalles Creutzfeldt-Jakobs sykdom. Det ble pvist at syke kuer kunne smitte andre kuer, og at smitte fra syke kuer kunne fre smitten tilbake til sau, og i laboratorieforsk ogs over til andre dyrearter. Store og kostbare saneringstiltak ble satt i gang, bl.a. med nedslaktning av tusener av storfe, og man fikk, - s vidt man vet, en svrt truende situasjon under kontroll.

Epidemien skapte krisestemning spesielt i Storbritannia, men ogs i flere andre land i Europa. Man lyktes unng en formidabel katastrofe fordi man tok situasjonen p alvor, og kanskje fordi man i dette tilfellet hadde med husdyr gjre. Innsatsen var enorm, og saneringen hadde en prislapp p i alt ca. 100 milliarder kroner. Forskningen viste at det finnes visse biologiske sperrer for overgang mellom arter, men disse sperrene er ikke absolutte(!). Prionsykdommer ser dessuten ut til kunne bli mer aggressive i tilfeller hvor overgang til nye arter skjer.

Oslo 20170504.Viltpatolog Turid Vikren p Veterinrinstituttet obduserer et reinsdyr man mistenkte kunne vre smittet av den fryktede skrantesyken. Til hyre str forsker og skrantesykekoordinator Jrn Vge. Simla ble skutt p Nordfjella, et omrde hvor det tidligere er pvist skrantesyke blant villreinen. Mattilsynet gr inn for  avlive samtlige av villreinen i omrdet for  forhindre smitte til tamrein.Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Viltpatolog Turid Vikren p Veterinrinstituttet obduserer et reinsdyr man mistenkte kunne vre smittet av den fryktede skrantesyken. Til hyre str forsker og skrantesykekoordinator Jrn Vge. Simla ble skutt p Nordfjella, et omrde hvor det tidligere er pvist skrantesyke blant villreinen. Mattilsynet gr inn for avlive samtlige av villreinen i omrdet for forhindre smitte til tamrein. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Andre utbrudd av prionsykdom

I flere stater i USA har man de siste ti-rene hatt betydelige utbrudd av prionsykdommen CWD (chronic waisting disease) hos flere arter av hjortevilt, og dette har ftt store konsekvenser for jakt og forvaltning, for hndtering av slakteredskaper, og ogs for bruk og omsetning av kjtt. Man vet ikke hvor smitten opprinnelig er kommet fra. Det har vrt diskusjoner om det kan ha vrt fra villsauarter, fra viltfarmer eller fra husdyr. Man famler fortsatt etter botemidler. Generelt har man grepet til hardhendte saneringstiltak der prionsykdom er blitt oppdaget, bl.a. med nedskyting av alt hjortevilt i store omrder omkring et pvist smittested.

N ogs hos oss

N er en lignende viltsykdom ogs kommet til oss. I 2016 ble det pvist prionsykdom hos tre stk. rein i Nordfjella villreinomrde i Buskerud/Sogn og Fjordane, og dessuten hos to stk. elger i Selbu i Sr-Trndelag. Dette betyr at prionsykdom har dukket opp hos to forskjellige hjorteviltarter i stor avstand fra hverandre, og avstanden mellom disse to stedene utelukker at disse dyrene kan ha hatt direkte kontakt med hverandre. De m ha blitt smittet p hvert sitt sted. De dyrene som fortsatt var i live da de ble funnet hadde typiske symptomene med generell avkrefting, samt vansker med balanse og bevegelser. Prver som ble sendt til underskelse viste at dyrene hadde prionsykdom. Det er verdt merke seg at det er frste gang at slik sykdom er pvist hos ville hjortedyr i Europa, og slik sykdom er heller ikke blitt pvist hos andre ville dyrearter i vr verdensdel.

Les ogs: Konflikten handler ikke om skadene ulv pfrer - det handler om jaktkulturen

Ny sykdom?

Hvordan oppstr en slik ny smittsom sykdom hos en dyreart? rsaken er som oftest at et gammelt smittestoff mter en ny art i et nytt milj hvor smittestoffet ikke har vrt til stede tidligere. Medvirkende til at overgang skjer kan vre at selve smittestoffet har vrt utsatt for mutasjoner eller andre forandringer underveis, eller at den nye arten det mter p har de genetiske egenskapene som skal til for f nkkelen til passe i lsen. Slik kan det f. eks. vre for virussykdommer, for soppsykdommer og bakterielle sykdommer, og ogs for aktuelle prionsykdommer. Men forlpet av sykdommene og symptomene kan variere noe fra art til art.

Man vet at det hittil er pvist minst sju forskjellige varianter av skrapesyke hos sau. Skrapesyke p sau har i vr verdensdel vrt kjent bl.a. i England og p Island i svrt lang tid, og i Norge i flere tir. Ca. 20. desember i ret 2000 ble det sltt stort opp i norske media at det var funnet en ny variant av skrapesyke her i landet, og at man hadde ftt pvist utbrudd av denne sykdommen hos sauebesetninger i flere landsdeler. Denne formen skilte seg angivelig ut fra tidligere kjente typer av skrapesyke i det at sauene ikke sto og skrapte seg pga. kle, men at det mer var symptomer i form av usthet og balanseproblemer.

Den gang prvde myndighetene som vanlig berolige sauebndene og den vrige befolkningen med at denne formen for skrapesyke syntes vre mindre smittsom enn andre former, og at man i nr framtid skulle sende smittemateriale bl.a. til Frankrike for testing p forsksdyr. Man ville angivelig ikke kunne f svar p dette fr om flere mneder. Tidspunktet for oppslaget like fr jul var kanskje ikke helt tilfeldig valgt, og som vel planlagt var, kokte det hele bort med julegrten og mnedene som gikk. Den eneste flgen som dette utbruddet fikk, synes for meg ha vrt at man fikk en egen betegnelse p denne varianten, og at myndighetene senere skulle komme til trappe ned p de strenge restriksjonene og reaksjonene som var blitt fulgt tidligere nr det var blitt pvist skrapesyke i sauebesetninger, bl.a. fordi den nye varianten ble betraktet som mindre smittsom.

Hvordan smitter prionsykdommer?

Forskning som bl.a. er blitt gjort under Kugalskap-epidemieni Storbritannia og under CWD-epidemien i USA har vist at inkubasjonstiden hos prionsmittede dyr kan variere sterkt, og at det kan g lang tid fr smitte bryter ut i full sykdom. I denne tiden er det s godt som umulig pvise sykdommen. Dyrene kan under sykdomsutviklingen likevel spre smitte bl.a. gjennom f. eks. spytt, urin og avfring. Og ikke nok med det. Smitten har vist seg vre svrt motstandsdyktig, og kan holde seg smittefarlig i markdekket i flere r. Fra Creutzfeldt- Jakobs sykdom hos mennesker vet man at smitte dessuten kan skje ved direkte overfring av vev fra et individ til et annet, f.eks. ved transplantasjoner.

VSTERS, SVERIGE 20060303Kyr fotografert p en grd Vstmanland torsdag, der det lokale jordbruksverket fredag konstaterte at en 12 r gammel ku i besetningen har kugalskap (BSE).Foto Fredrik Sandberg / SCANPIX
Kyr fotografert p en grd Vstmanland i 2006, der det lokale jordbruksverket konstaterte at en 12 r gammel ku i besetningen hadde kugalskap (BSE). Foto Fredrik Sandberg / SCANPIX

Hva har myndighetene gjort?

Jeg vet at forskere i en del andre land har stilt seg undrende og kritisk til den mangel p interesse og engasjement som skandinaviske forskningsmiljer og landbruks- og miljmyndigheter har vist nr det gjelder prionsykdommer p dyr. I vrt land har man f. eks. en driftsform for sauehold som man ikke finner noe annet sted i verden, og som nrmest kan betegnes som et prveprosjekt p hvordan prionsykdommer kan finne p smitte over til nye arter. Hvert eneste r i mange ti-r har man sendt ca. to og en halv millioner sau ut p utmarksbeite til mtes med bortimot en halv million ville hjortedyr (elg, hjort, villrein og rdyr) og ca. 300.000 tamrein. Ut fra det som er nevnt tidligere i denne artikkelen, mener jeg at dette kan ha vrt bestille potensielle artskrysninger av prionsykdom, og at smitten som n er pvist hos hjortevilt hos oss, meget og mest sannsynlig har kommet fra skrapesyk sau.

Foto: NA Bilder

Pfallende reaksjon

Reaksjonen som er kommet fra vre myndigheter i den aktuelle situasjonen har hittil vrt svrt pfallende, og kan styrke mistanken om at de vil prve holde egne feil skjult for en hver pris. Landbruksdepartementet med Mattilsynet og Veterinrdirektoratet har lansert det som har skjedd som en helt ny sykdom, en sykdom som de for anledningen har kalt SKRANTESYKE. Med stor mediedekning har de satt i gang et overvkingsprogram av hjortevilt i de mest aktuelle omrdene, bl.a. med planlagt underskelse av 12.000 hjerner av rein og elg. For jegere og tamreineiere er det lagt ned forbud mot utsetting av saltsteiner for hjortevilt. Men ikke for sauebnder nr det gjelder utsetting av saltsteiner for sau(!). Dette til tross for at det stort sett gjelder de samme utmarkene, og til tross for at vilt og sau neppe ser s stor forskjell p saltsteiner, og p smittestoffer som ev. mtte bli spredt via slike. For tamrein er det dessuten innfrt restriksjoner nr det gjelder overfring av dyr og slakteprodukter mellom landsdeler.

Les ogs: 20 sauer er trolig tatt av ulv i Askim: ? Et makabert syn

Men sauen som mulig smittekilde er ikke nevnt med ett ord(!). Folk fra Mattilsynet og Veterinrdirektoratet har dessuten i flere intervjuer psttt at prionsykdom ikke kan krysse artsgrenser, og at dette ikke er farlig for folkehelsa. Begge deler er gal informasjon. La meg sprre: Hva er det folk ikke skal vite? Og ytterligere et sprsml: Som ansvarlig for vrt ville dyreliv, -hvor har det skalte Milj- og Klimadepartementet vrt i denne saken?

De tiltakene som er nevnt nr det gjelder overvking av hjortevilt er naturligvis velment og bra. N er imidlertid beitesesongen for sau over, og i tillegg til det som allerede er gjort, burde det allerede sist hst ha vrt satt i gang en storstilt underskelse av sauebesetninger og av sau og sauehjerner p slakteriene, og det burde allerede n, og som et hastetiltak fr man vet mer, i frste omgang ha vrt satt i verk planer for skille sau og hjortevilt p utmarksbeiter i de overnevnte aktuelle landsdelene. I tillegg burde de pviste priontypene p hjortevilt ha vrt testet opp mot kjente prionvarianter p sau. Men slike underskelser br og m i aktuelle situasjon ikke utfres her i landet. Til det er ansvarlige myndigheter for mye involvert i den mulige rsaken til sykdommen.

Jeg vet naturligvis at bnder og landbruksmyndigheter har satset stort p sauehold over store deler av landet, men jeg vet ogs at den holdningen som myndighetene n viser, er stikke hodet i sanden! Det er ille mangle kunnskap, men det er like ille hvis hensikten har vrt forske skjule kunnskap. Begge deler kan i verste fall f store konsekvenser, bde i vrt land og i tilsttende naboland. Det er kanskje en rliten mulighet for at myndighetene kan lykkes med sine ev. forsk p avledningsmanvrer, og at sykdommen kan forsvinne av seg selv uten ytterligere tiltak. Men jeg tviler sterkt p om det vil lykkes.

Erfaringene fra andre land er skremmende i s mte. Jeg vil i den sammenheng minne om at de pviste sykdomstilfellene p rein i Nordfjella er funnet like i grensesonen til vr store villreinbestand p Hardangervidda, og at de pviste tilfellene p elg i Selbu i Sr-Trndelag er funnet nr de beste elgomrdene i Norge og Sverige, likeledes nr de store tamreinomrdene i Midt- og Nord-Skandinavia. Dette viser perspektivene og de mulige konsekvensene av de tiltak som myndighetene n gjr eller ikke gjr. Dette angr verdifulle viltstammer og store naturverdier bde her i landet og i vre naboland, likeledes fremtiden for sauehold og tamreindrift som nring her i landet.