hits

juni 2016

Distriktshensyn sluker hundrevis av veimilliarder

ATLANTERHAVSVEIEN 20111126.Da stormen
Atlanterhavsveien er en del av fylkesvei 64 p Nordmre i Mre og Romsdal. Foto: Berit Roald / Scanpix

Av Eirik Snarud (partileder), Tomas Bakken (gruppeleder) og Rune Killie (styremedlem), bypartiet Skien

I flere r p rad har World Economic Forum konkludert med at Norge har den laveste veikvaliteten i hele den vestlige verden. Norge er ogs rangert bak en rekke ikke-vestlige fjelland, som Chile, Laos, Kenya og Rwanda.

rsakene er mange: lave veibevilgninger, kunstig streng lnnsomhetsmodell, mangel p nasjonal strategisk veiplanlegging, altfor korte parseller, underestimering av trafikkvekst, tungrodd planprosess, politiske hilsener hjem og overdrevent distriktshensyn. Den bl-bl regjeringen skal ha ros for ha gjennomfrt helt ndvendige endringer p flere av disse problemomrdene, men nr det gjelder den uheldige sammenblandingen av distrikts- og veipolitikk, er fortsatt mye ugjort.

Les ogs: - Veisatsing i Nord-Norge er bra for Holmenkollen

Nordmenn er trolig verdensmestre i dsle bort avsindige belp p f folk til bo der de ikke vil bo. I r 2011 brukte staten 34 mrd. kr. p ulike distriktspolitiske tiltak, deriblant landbrukssttte og differensiert arbeidsgiveravgift, uten at fraflytting fra distriktene stoppet av den grunn. Som om ikke dette er nok, fres det en veipolitikk der bevilgningene i liten grad tilfaller de mest lnnsomme veiprosjektene, men i stedet smres tynt utover alle fylkene av distriktspolitiske hensyn.

At dette har kunnet pg gjennom et halvt rhundre, skyldes ikke bare en grunnleggende urettferdig valgordning, der f.eks. en stemme i Finnmark vektes ca. dobbelt s mye som en stemme i Oslo, men ogs det faktum at distriktene historisk har vrt overrepresentert i Samferdselskomiteen. Resultatet er at det p riksveiinvesteringer i perioden 1960 - 2000 er brukt 6,6 ganger flere kroner per innbygger i Finnmark enn i Oslo.

Den 29. februar ble fagetatenes innspill til Nasjonal Transportplan (NTP) fremlagt, og det skulle bare g ett dgn fr Fylkesrd for samferdsel i Nordland, Willfred Nordlund, uttrykte sin skuffelse i Nettavisen, hvor han omtalte transportplanen som stlandets NTP. Willfred Nordlund br vaske munnen sin.

La oss sette tingene i perspektiv. Bod har frre innbyggere enn Skien, men som en del av Bypakke Bod skal det innen r 2018 bygges firefelts veier og trefelts rundkjringer vi som bor i Skien bare kan se langt etter. Dessuten er det i den nye nasjonale motorveiplanen, som ble offentliggjort som en del av NTP, tegnet inn en motorvei stover fra Bod til E6, hvor man s kan fortsette p motorvei ikke bare srover til Trondheim, men ogs nordover til Kirkenes, som bare har 3600 innbyggere. Motorveien mellom Trondheim og Kirkenes er foresltt med fartsgrense p 100 km/t og vil koste 0,33 billioner kroner!

Les ogs: Oslopakke 3 og Oslobyrdets misforstelser

Over halve Norges befolkning bor innenfor en radius p bare 15 mil rundt Oslo. P hver side av Oslofjorden ligger byene som perler p snor, og trafikkmengden p Srstlandet er av en helt annen strrelsesorden enn i Nord-Norge. Allerede p 60-tallet ble det derfor planlagt tre motorveier ut fra Skien: 1) vestover til Notodden over Valeb, 2) nordover til Drammen over Siljan (Laagendalslinjen), og 3) stover til Porsgrunn, Eidanger og Brevik. For de to sistnevnte motorveiene ble det utarbeidet detaljerte planer med fire kjrefelt. Strekningen Skien - Brevik var sgar en del av forrige nasjonale motorveiplan laget i 1962, og Vegdirektoratet mente dengang at motorveien hastet s mye at den mtte bygges innen 1972.

Innlegget fortsetter under bildet.

Eirik Snarud (partileder), Tomas Bakken (gruppeleder) og Rune Killie
Eirik Snarud, Rune Killie og Tomas Bakken i Bypartiet Skien

Det har n gtt 50 r, og ingen verdens ting har skjedd. Vi venter fortsatt p alle tre motorveiene. Som en del av Bypakke Grenland skal det settes opp 13 bomstasjoner i Grenland til hsten, men nr bypakkens tredje fase er avsluttet i r 2039, vil kjretiden mellom Skien og Porsgrunn ha kt mer enn om ingenting gjres med veinettet, iflge en analyse utfrt av COWI p oppdrag fra Aksjon Rett E18. Dette er svrt uheldig da den nye nasjonale motorveiplanen legger opp til at fremtidens biltrafikk mellom Skien og Oslo skal g via Porsgrunn, og deretter via Moss!

Motorveiplanen omfatter investeringer p tilsammen 1,1 billioner kroner, som skal realiseres innen r 2050. Ettersom ingen av de tre ovennevnte motorveiene er med i planen, vil vi i r 2050 ha ventet i over 80 r. Generasjon etter generasjon dr uten f svar p hvorfor veinettet rundt Skien m vre drligere enn rundt alle andre byer i den vestlige verden. Hadde Skien ligget i Nordland, ville situasjonen garantert ha vrt en annen som flge av distriktspolitiske hensyn.

Les ogs: En skandale om ny E 18 legges p is

Analysearbeidet som ledet til trasvalgene i motorveiplanen, startet i november og ble avsluttet i desember. I lpet av noen f uker ble det alts avgjort hvordan 1,1 billioner kroner br investeres. Det ble ikke benyttet avanserte nettverksoptimaliseringmodeller, agglomerasjonsmodeller eller restverdimodeller. Arbeidet ble ledet av en agronom, som rapporterte til en veidirektr med null utdannelse. Dette forteller i grunn alt om hvor useris norsk veiplanlegging er.

Ved hstens valg ble Bypartiet det tredje strste i Skien. S vidt vi vet, er Bypartiet det eneste politiske partiet i Norge som har programfestet at infrastruktur m bygges p en slik mte at den forventede samfunnskonomiske avkastningen maksimeres. I andre vestlige land er dette selvflge, men her i Norge opplever Bypartiet at vrt standpunkt oppfattes som merkverdig. Selv mener vi det burde vre adskillig mer merkverdig at de etablerte partiene kan kaste hundrevis av milliarder p sjen uten at de som skulle vre vre vaktbikkjer  -  mediene  -  stiller de ndvendige kritiske sprsml.

Den interne konflikten i islam

Av Fatema Al-Musawi

Som ung muslim liker jeg dele tankene mine. Om hvordan jeg ser verden og hvordan verden ser meg. P veien opplever jeg mange utfordringer. Noen er vanskelige snakke om, andre er enkle. Det sreste diskutere er hvordan jeg skulle nske verden rundt meg s p meg. En ganske s menneskelig flelse dette, men det er ikke til stikke under en stol at jeg som muslim mter mye fremmedfrykt og hat. Mange er fordomsfulle. Mange mter meg med lite forstelse.

Innlegget ble frst publisert hos Syn og segn.

Men fr jeg sier mer om dette vil jeg snakke om de utfordringene jeg som liberal muslim mter innad i det muslimske miljet. Jeg mener det finnes en del interne konflikter som muslimene i strre grad m ta p alvor. For de fleste fordommene andre mennesker har mot islam dreier seg i virkeligheten ikke om islam og religion, men om kultur: Det er de kulturelle uttrykksformene av islam som har gtt seg vill p veien, og som igjen er grobunn for fordommer. Det er mennesker som forfekter at de er gode muslimer, men som p grunn av uheldige utviklinger i sin kultur, gir et drlig inntrykk av islam. For akkurat som alle andre religise mennesker, opplever ogs muslimene utfordringer.

Les ogs: Hvorfor kan vi ikke ha en pen og rlig debatt om islam

Sosial kontroll

Jeg kan jo starte med snakke litt om sosial kontroll, som i stor grad dreier seg om kjnn og kjnnsroller. Dette gjelder jo ikke kun muslimer, selvflgelig, men jeg opplever at det gjelder muslimer i stor grad. Gutter er som oftest vitner, jenter er de som blir rammet. Gutter har stor frihet, det er det ingen tvil om: de er ute tidlig p morgenen, og hjemme sent p kvelden. De fleste jenter, derimot har ikke denne friheten. De er lydige og opplever mtte vre hjemme tidlig. Mange foreldre opplever bli fortalt at de aldri skal stole p jentene sine: jentene skal kontrolleres, de er ikke i stand til klare seg selv og m passes p. De br bli hentet der de er, hvis de er ute til senere enn klokken 21. Det er null selvstendighet.

Nr det gjelder utdanning, s fr mange av jentene velge selv. S lenge det er snakk om lege-, juss-, eller ingenirutdanning. Og man skal selvflgelig bo hjemme. Spesielt jenter fr ikke lov til flytte ut hjemmefra fr de er gift. Selv har jeg vrt heldig. Jeg har foreldre som har latt meg flytte til Stavanger fra Oslo for studere og ta den utdanningen jeg nsker. Veldig f fr lov til det, spesielt i strenge, konservative familier.

Jeg har opplevd at foreldre ikke stoler p sine barn nok til la dem gjre det, igjen spesielt jenter. De er engstelige for at hvis de flytter, s lever de for fritt. Det kan hende de fr seg en kjreste, har sex og mister jomfrudommen sin. Det hadde vrt krise. Gutter derimot, opplever ikke dette. De opplever ikke bli sett p, p denne mten som jenter.

Les ogs: - Nektet ta meg i hnda,fordi jeg er kvinne

Nr jeg frst er inne p kjrlighet og sex, s er det en ting som er helt forbudt i islam. Sex fr ekteskap et absolutt ikke greit, og det gjelder bde i kvinner og menn. I teorien. I praksis s tenker man ikke over det nr det kommer til menn, men derimot kvinner. Ved ekteskapsinngelse kreves det at kvinnen er jomfru fr hun inngr i ekteskapet, mens en mann krever man ingen ting av. Man snakker ikke om det. Det er s ille at noen kvinner opplever bli bedt om dra til legen for en sjekk, slik at mannens familie kan f det dokumentert. Jeg skal ikke si at dette er noe som skjer med alle, dette er selvflgelig i sjeldne tilfeller.

Jeg fr velge ektemann selv

Jeg personlig har vrt veldig heldig. Jeg fr lov til  velge en egen ektefelle. Men det er selvflgelig noen krav fra mine foreldre. Han m vre muslim, og helst iraker. Hvis han er norsk, s m han konvertere. For meg, spiller det egentlig ingen rolle. Dette er noe som er ganske normalt blant muslimer, og egentlig ganske liberalt. I mer konservative og strenge familier finner man arrangert- og tvangsekteskap. Arrangert ekteskap er ganske vanlig. Det gr ut p at familien din finner en person som du kan gifte deg  med, og du kan etter ha mtt personen og blitt kjent takke ja eller nei til. Tvangsekteskap sier seg selv. Du blir tvunget til gifte deg med en person du ikke nsker dele livet med. Til deg, en kjr far eller mor som leser dette, hvor gy er det tvinge barna sine egentlig? Hvor fint er det bli tvunget til dele livet, med en du ikke vil ha? Spesielt til deg som tvinger din datter til gifte seg med en mann som er 15-30 r eldre.

Heldigvis har jeg aldri opplevd venninner eller noen nre fortelle at de har blitt tvunget til inng et ekteskap, men likevel hrer jeg og leser mange historier om spesielt jenter som blir presset til det.

Alt dette avhenger av kulturen man kommer fra. I islam, som jeg har skjnt det, s skal du f gifte deg med hvem du vil s lenge han eller hun er muslim. Men som beskrevet tidligere, er det dessverre ikke snn i realiteten. Problemet derimot er at det er vanskelig fange opp om noen som har opplevd tvangsekteskap. Selv om foreldrene til personen gjorde noe urett, s er man redd for blande inn myndighetene. Selv om man selv er satt i et forhold man er misfornyd med, er man redd noe galt vil skje foreldrene sine.

Problemet jeg opplever i dag er at vi i Norge ikke har nok kunnskap om slike temaer. Vi vet ikke hvordan vi skal avslre og stoppe slike ting. Dessuten sliter nordmenn med skille mellom hva de leser om muslimer og den faktiske muslimen. Selv om en muslim kommer fra en familie med drlig praksis, betyr det ikke at alle gjr det. Vi er alt for flinke til skjre alle over en kam.

dekke hele ansiktet handler ikke om religion

Ta for eksempel saken om niqab og burka. Hvis vi sier at hver tiende kvinne blir tvunget til bruke dette plagget, s betyr ikke det at alle blir utsatt for tvang? En annen sak med niqab og burka som setter islam i drlig lys, er at folk tror det er en del av religionen. Det er ikke jeg enig i. dekke hret er en del av religionen[1]. dekke hele kroppen, derimot og i f tilfeller i Norge, hele ansiktet, dreier seg om kulturelle praksiser. Det er noe man gjr fordi det har blitt en skikk og det er noe man er vokst opp til tro at det eneste rette. DET er den store forskjellen mellom reell islam og kulturell islam.

Les ogs: Til alle kvinner som bruker hijab og til alle kvinner og menn som sttter bruk av hijab

Dessverre ogs i dag, s mener mange at man i den vestlige verden ikke kan bruke hijab uten vre undertrykt. Man mener at flotte jenter som Sofia Nesrin Srour ikke kan bre hijaben og vre feminist? Hva er egentlig feminisme? Det er kjempe for kvinners frihet til vre den hun vil, og ha like rettigheter som menn. Vil det da si at Sofia som valgte bre sjalet ved bruk av friheten sin, er undertrykt? Vil det bety at hun ikke kan kjempe for kvinners frihet uansett? Nei. Mange kvinner fler seg mer fri med sjalet p, uansett formen den har p hodet. Det er kjempe for og respektere kvinners valg og frihet.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Niqab. Foto: Mohamed Abed/AFP

Alle muslimer er parasitter

Det plager meg ofte nr jeg hrer folk fortelle meg at de hater islam, p grunn av slike historier eller hvordan media fremstiller ting. Jeg forstr en del av frykten og fordommene, men at man lar det g ut over alle gjr meg frustrert. Akkurat som Hege Storhaug som starter boken sin Islam, den 11. Landeplage med fortelle tre historier, som om de gjelder alle muslimer. At alle er ekstremister som reiser ned til Syria for krige med Daesh (IS). Som skaper strre frykt og hat for en s stor religion ut i fra tre historier som man ikke finner i alminnelige muslimske familier. Det er som om vi muslimer er parasitter som er her for ta over verden. Det gjr at unge muslimer som meg alltid m forsvare seg for en minste lille ting en person som tilfeldigvis er muslim, gjr.

For eksempel angrepet i Paris, og senere i Brussel. Utrolig mange muslimer flte at de mtte ut i media og ta avstand. Hvorfor m muslimer gjre det? Dette er jo ikke Islam. Dette er galskapen i det vi kaller ekstrem islam, eller islamisme. Man kan ikke legge skjul p at begrepet islamisme skaper feil inntrykk til resten av befolkningen alene, for man lett kan tenke det er islam i seg selv. Men det drepe mange hundre mennesker, er langt i fra hva som str i koranen. I koranen str det at det drepe et menneske, er som drepe hele menneskeheten. Da kan man ikke med hnden p hjerte mene at alle muslimer er parasitter. At de er som ekstremistene Daesh, og dermed m forsvare seg hele tiden. For Islam handler om fred, og dermed blir jeg utrolig sint hver gang noe som angrepene i ikke bare Europa, men hele verden skjer. For drap er noe jeg hater av hele mitt hjerte. Og dette gjelder ikke bare meg. Se i de norske mediene. Over 200 aviser, og alle har en eller annen historie med en muslim som tar avstand.

Les ogs: Kjre norske, heterofile, hvite - hvor er det du gjemmer deg?

Slutt skrive om islamister

Det media kunne ha vrt flinkere p er slutte og bruke ordet islamister. For problemet her blir da at man ikke klarer skille mellom muslimer og ekstreme muslimer. Bruk ord som ekstremister, terrorister og lignende. Vis at de er fra en helt annen verden enn resten av oss og hjelp med endre bildet av islam. Finn et ord som skaper skillet mellom islam, og den forferdelige delen vi kaller islamisme. Bruken av ordet islamisme kan fort mistolkes og oppfattes som islam. Det gjr det enklere for mennesker med lite kjennskap og kunnskap til islam skille mellom den egentlige religionen og ideologien. Islamisme er en ideologi som gr ut p at man vil ha en shariastyrt regjering. Da forstr jeg selvsagt at det er enkelt bruke dette begrepet, men hjelper det med gjenspeilingen av andre muslimer da? Dette er noe et virkelig ftall av muslimer vil. Se p den generasjonen muslimer som lever i Norge n. Alle jeg kjenner misliker Daesh (IS) og deres forferdelige handlinger og ml. 

S nr media legger vekt p at dette er skalte muslimer, s er det ikke rart at folk blir redde. Media har stor pvirkningskraft i Norge, og folk flest stoler p de fleste medier. Dermed mener jeg at media m endre seg, for det er de som er med p f oss andre alminnelige, hyggelige muslimer til mtte forsvare oss hver eneste dag. Det ansvaret finne et annet begrep og endre befolkningens syn p muslimer, br ligge p de over 230 avisene i Norge. De som skriver om dette hver eneste dag.

Vi er for hrsre

Det som ogs skaper mye frykt er at vi muslimer er dessverre for hrsre. Vi m vre helt rlige n. Vi tolererer ikke hre at islam blir kritisert. Jeg mener at vi br hre p kritikken. Vi br tle la islam bli kritisert. Jeg opplever at mye av kritikken islam mottar er egentlig ting folk lett kunne ha argumentert saklig for. Dessverre ser jeg ofte at nr islam blir kritisert, er det mange som angriper kritikken usaklig. Begynner slenge dritt og kjrer debatten ut i grften. Dette frer kun til at folk blir aggressive og man har strre grunner til kritisere muslimer. Annet er nr muslimer blir s offensive at de kaster seg inn i en debatt uten faktisk kunne noe om akkurat den kritikken islam fr. Mange muslimer br innrmme at de faktisk ikke kan s mye om islam som de pstr, og dermed skaper det problemer igjen. Det som da videre skjer er at debatten blir useris og man ender med skrive mye dritt til hverandre.

Les ogs: Respekt for religis nrtagenhet?

De tror de skriver p vegne av alle

Vi er heldige med ytringsfriheten vr her i Norge, og alle br selvsagt f ytre seg fritt uansett. Men vi har et problem med imamer og personer som tror de skriver p vegne av alle muslimer og ender opp med sette oss i drlig lys. Skriv i vei, men husk at du ikke representerer alle. For eksempel imamen som var p minnesmarkeringen for en drapsmann tidligere. En imam er jo indirekte talsmann for muslimer, men nr slikt skjer s br jo folk forst at dette ikke gjelder alle. Og Krekar som kom med uttalelser som gjorde at folk fikk bakoversveis. Dette er mennesker som ikke snakker for alle muslimer, men for seg selv. Dette er folk med ekstreme meninger som kun et ftall av andre muslimer er enige i.

En imam jeg verdsetter og respekterer hyt er Imam Sheikh Mahmoud Jalloul. Han vet nyaktig hva han kan uttale seg om, som alle fra moskesamfunnet han er imam i, synes er greit. Han er en hyt respektert mann og et utrolig godt forbilde. Han er en av f imamer jeg har mtt som kan norsk, kan kommunikasjon og som setter ungdom i sentrum. Han er veldig opptatt av hva og hvordan de unge lrer. Det er slike imamer flere moskesamfunn i Norge trenger. Uansett, hva er det dere imamer ellers generelt gjr for bedre likestillingen mellom kjnnene? For ta et eksempel fra kirken, de har tillatt kvinnelige prester. Hva synes dere om det? Er dette noe moskeene kunne ha gjort?

Innlegget fortsetter under bildet. 

Imam Sheikh Mahmoud Jalloul

Sunni eller shia

En annen utfordring jeg opplever som norsk muslim er at altfor mange unge legger stor vekt p skille i islam. Dette er noe som er vanskelig for meg prate om, men jeg tenker at jeg nesten m. For meg s er jeg muslim. Hva slags retning innen Islam jeg flger br ikke vre viktig. Dessverre har jeg opplevd altfor mye at andre muslimer ikke vil prate til meg kun fordi jeg flger en annen retning innen islam, enn hva de gjr. Hvorfor skal det ha noe si om man er sunni eller shia? Protestant eller katolikk for den sakens skyld. Om man har en annen retning, hvorfor m vi hetse hverandre? Vi bor alle i et og samme samfunn, i felleskap.

Da er det ikke rart vi skaper feil inntrykk og sprer frykt nr man  begynner slenge usaklige argumenter, slss og hater undvendig? Nr jeg fr hre historier av en nr person av meg som opplever bli banket opp av vennene sine, fordi han flger en helt annen retning enn de i islam, s blir jeg sint. Jeg har hele livet lrt godta alle, uansett hva slags bakgrunn de har. Hvorfor gjr vi bare ikke det? Hvorfor fr jeg hre at en 14 r gammel gutt blir banket for sin tro? Og hva vet egentlig 14 ringer om tro? De lrer jo fortsatt. Jeg ser p dette som et problem fra den eldre generasjonen. Hvorfor slss med hverandre fortsatt, om noe som skjedde for over 1400 r siden?

Les ogs: Krigen mot islam!

Mange muslimer vil hate dette

Det er ikke rart at vi muslimer i Norge opplever vansker og fordommer. Det er ikke rart i og med at vi har slike mennesker som terrorister og ekstreme islamister, som sprer alt for mye lgn og hat som frer til at flere opplever frykt. Det er ikke rart at da jeg flyttet til Stavanger, s fikk jeg hre av alt for mange at de hater muslimer. Dette er en intern konflikt som m lses, fr vi kan sutre og klage om at den norske befolkningen er for fordomsfulle. Som Sofia Nesrin Srour skrev en gang, vi muslimer m slutte ta p oss offerrollen. Dette gjelder ikke bare nr vi prater om terrorhandlingene som innlegget handlet om. Dette er noe jeg mener generelt. Vi br fikse opp oss i mellom og vi br lse de konfliktene vi har, fr vi angriper folk som er redde frst.

Dette er en vanskelig debatt for meg, for jeg vet at mange vil reagere. Mange muslimer vil hate dette, ikke fordi de kanskje er uenige, men fordi jeg er for rlig.  Noen ganger s klarer man ikke innse hvor galt ting gr, og nr noen frst setter det i lys, s reagerer man med ulike flelser.

Utfordringene videre, som litt tidligere nevnt er vise skillet. Vise skillet mellom den alminnelige muslim, og en ekstremist. Vise klart forskjellen p kultur og teorien i islam. Og den strste utfordringen av alt, bli akseptert og verdsatt som en norsk person. N fr jeg endelig sagt det hyt. Jeg blir nesten hver dag i en eller annen sammenheng kalt utlending eller innvandrer. Men jeg er som alle andre norskfdte. Jeg er fdt og oppvokst i Oslo, og bor n som student i Stavanger. Som Hadia Tajik s fint sa det tidligere denne mneden; Jeg er ikke fremmed. Jeg er fdt i Norge. Store deler av mitt voksne liv har handlet om st til tjeneste - for Norge. Nr jeg en dag dr blir jeg gravlagt - i Norge. Det jeg utsettes for er ikke fremmedfiendtlig. Det er bare fiendtlig.


[1] http://www.al-islam.org/hijab-muslim-womens-dress-islamic-or-cultural-sayyid-muhammad-rizvi/quran-and-hijab

Innlegget ble frst publisert hos Syn og segn.

Homokampen vinnes ikke med rosa tanga og billig eurotrance

Oslo 20160625.Oslo Pride-parade. Homofile, lesbiske, transpersoner og stttespillere deltok under lrdagens Pride-parade gjennom Grnland i Oslo.Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Fra rets Oslo pride-parade. Jesper Schildger (Innfelt) Foto: Terje Bendiksby/NTB Scanpix/Privat

Av Jesper Schildger

Vi har dessverre fortsatt en lang vei g for bli respektert p lik linje med heterofile - for bli assosiert med hvem vi er, hva vi mener og hva vi oppnr, i stedet for hvilket selskap vi foretrekker i sengen.

Som hendelsen i Orlando har vist oss, mener fortsatt noen at legningen vr er det som identifiserer oss som personer.

Vi er mer enn legningen vr, og vi er like normale mennesker som alle andre.

Dette skal naturlig nok feires, vises og kjempes for ved danse ned Karl Johan i rosa tanga.

Les ogs: De sier homofile m d - hvorfor fr de klapp p ryggen?

Overkommunisere seksualitet

For all del: Fest og ha det artig. Hvem som helst kan f g i underty p gaten for min del, men vr s snill: Ikke bruk en s viktig politisk verdisak som unnskyldning for gjre det.

Jeg vet ikke med dere, men jeg har aldri oppndd noe med en homofob ved kle av meg foran han/henne, overkommunisere min seksualitet og drikke meg uanstendig full.

Les ogs: Homofili er ikke en synd

Jeg vet at dette kommer til provosere mange, og minst like mange kommer til misforst, men prv forst: Jeg er ikke egentlig en homofob homofil.

Jeg bare prver si at jeg ser det ulogiske ved kjempe for en sak p samme mte i dag som vi gjorde p 1970-tallet.

Les ogs:  sette skapet p plass

Trenger nye taktikker

Den gang handlet det om bli sett og anerkjent. Vi er kommet lenger i 2016 enn som s, og n handler det om bli akseptert og respektert.

Ergo trenger vi nye taktikker for at rkla skal ha troen p at vi kan vre ambisise karriremennesker, gode foreldre, troverdige blodgivere, monogame partnere og en venn, et ssken, et barn eller en forelder man kan vre stolt av, til tross for en privatsak som unormal legning.

Jeg vil en gang i livet ha hus, bil, jobb, partner, barn og hund. Jeg tror det blir lettere for meg hvis de rundt meg ikke assosierer meg med glitrende englevinger, rosa tanga og billig eurotrance.

 

Mye mer vre stolt av

Jeg respekterer de som nsker delta i Oslo Pride 2016, og jeg tror mange har veldig godt av ha muligheten til uttrykke seg p denne mten n gang i ret sammen med likesinnede, men jeg gr ikke i paraden selv.

I 2016 tror jeg det skader inntrykket av LGBT-samfunnet mer enn det gjr godt.

Bare det at man fortsatt kan snakke om LGBT-samfunnet synes jeg sier litt om hvordan en slik feiring kan avskjre og distansere oss fra det samfunnet vi nsker bli inkludert i, og hvor lang vei vi fortsatt har g.

Ha det gy, vr stolt, men husk at du har mye mer vre stolt av enn bare hvem du finner tiltrekkende.

Innlegget ble frst publisert hos Aftenposten.

Integrering og Islam

   

Av Cemal Knudsen Yucel, leder av Ex-Muslims of Norway          

Hrer noen nordmenn sier at i fremtiden skal alt bli bedre i Europa, p grunn av immigrasjonen og flyktningestrmmen. Da lurer jeg p hva som skal bli bra, i forhold til hva? Alt skal bli bra samtidig som vi prver kneble ytringsfriheten og kritikken mot islam, som de fleste migranter og flyktninger tilhrer? Samtidig flykter de fleste fra muslimske og religise ledere i sitt land, men vil beholde den bagasjen de har med seg uansett om de har rmt fra den i forhold til islam.

Les ogs: - Nektet ta meg i hnda,fordi jeg er kvinne

Vi vet ogs at muslimer fr flere barn enn Vestens kvinner. Vi vet at islamismen ker blant de troende. Vi vet at religise ledere og imamer som sitter med makten er stort sett millionrer som fr pengesttte bde fra Saudi Arabia, menighetens medlemmer og pengesttte fra den norske stat. Vi vet at mange av migrantene og flyktningene ikke er reelle flyktninger, men konomiske immigranter. Enkelte er lite skolerte, noen analfabeter og den eneste lrdommen de har ftt er troskapen til islam.                       

Hvorfor ingen pen og rlig debatt? 

Da spr jeg igjen, hvordan skal dette vre bra for Norge nr du ikke kan kritisere islam? Og politikere sier at IS og deres terror ikke har noe med islam gjre, selv om de ogs referer til koran og hadither nr de halshugger eller straffer noen. Hvorfor kan vi ikke i 2016 ha en pen og rlig debatt om islam, slik at den ogs kan reformeres slik de andre religionene har blitt?

Les ogs: Avradikalisering eller islamsk misjonering?

Vi ser her at bruken av den politisk islamske uniformen hijab ker i verden, vi som vet hva den str for grsser ved synet. Se bare p hva som skjer i Tyrkia der Erdogan har klart rive ned det sekulre Ataturk bygde opp. S n gr Tyrkia bakover inn i framtiden. Er det dette vi nsker for Europa ogs?

For 20 r siden hadde kjempet de konservative i Tyrkia for at det skulle bli lov med hijab p universitetet, det har de klart med Erdogan i ledelsen. I dag ser vi at de til og med har ftt gjennom bruken av hijab i bde barne- og ungdomsskolen og i alle offentlig etater. N har de startet kampen for f bruke hijab i barnehagen ogs. Alt dette skjer pga den skalte moderate og vestlige Erdogan. 

Les ogs: Til alle kvinner som bruker hijab og til alle kvinner og menn som sttter bruk av hijab

M ha lest koranen

Jeg synes det m bli et krav at alle politikere eller de som skal uttale seg om islam m ha lest i bde koran og hadither fr de uttaler seg om islam og hva det er. Ikke bare lytte til de moderate muslimene hva de sier om islam. Jeg forstr forresten ikke hvorfor de som styrer og har makt i landet har mer tillit til de religise enn de ikketroende? Og hvordan de tror at de religise skal avradikalisere ekstremistene er et enda strre sprsml for meg. Hvis de religise skal avradikalisere noen, da m de fornekte og lyve om sin religion. Man kan bde drepe og redde noen i islam med de hellige skrifter, akkurat som i andre religioner. Men som vanlig s velger og vraker de religise det som passer best for dem snakke om. 

S jeg vil igjen stille meg sprsmlet om hva de tenker p de som sier at immigrasjon og flyktningstrmmen til Europa vil bli bra, selv om de vet at flere av dem som kommer er konservative og islamister? (Eller bare moderate muslimer som ogs flger samme religion som de konservative.) Men alle disse religise henter sin tro fra de samme bkene, s nr disse blir i flertall er det da noen som tror at integreringen gr av seg selv samtidig som ytringsfriheten og kritikk av islam er blitt kneblet? Tror noen det uten reform og opplysning av islam vil bli fred i den muslimske verden? Og at de som vil leve her i Vesten automatisk vil leve etter Vestens verdier uten noen reform? Tror noen at uten alt dette vil Europa ikke f problemer som de lste for flere r siden, og at ytringsfriheten og menneskerettighetene som de har kjempet seg til vil best uten skader?

Les ogs: De sier homofile m d - hvorfor fr de klapp p ryggen?

 Jeg nsker at alle som kommer hit, uansett hva man kommer fra, skal vre villige til integrere seg, leve etter norske lover -  siden man er kommet hit for f leve et bedre liv. S lenge de tar med seg sin ukultur og forlanger f praktisere den her, risikerer vi at deres ukultur gjr Norge til det landet de forlot.

Med ukultur tenker jeg p: barnehijab, barnebruder, kvinneundertrykkelse, kjnnslemlestelse av begge kjnn, tvangsekteskap, resdrap, flerkoneri, burqa, hat mot jder, homofile, ateister og apostater. Dette vil jeg si verken er en konspirasjonsteori eller motstand mot multikulturelle samfunn, men fakta.

Les ogs: Kjre norske, heterofile, hvite - hvor er det du gjemmer deg?

I dag er jeg glad for England sitt nei til EU, fordi det vil tvinge resten av Europa til tenke over hvorfor England valgte utgangen. Ukontrollert og naiv flyktningpolitikk gjennom rene har forrsaket endel negative utviklinger mot Vestens verdier og samfunn, og bidratt til kning av rasisme, istedenfor f en positiv utvikling og multikulturellisme med stille klare krav til alle de som kommer.

Hvilke rettigheter har sosiale medier til bruke dine bilder og filmer?

Av Jan Sandtr, advokat og spesialist i teknologirett

Eier Facebook og andre sosiale medier bilder du laster opp? Hvis ikke, hvilke rettigheter har sosiale medier til bruke dine bilder og filmer? Slike sprsml som dukker opp regelmessig, spesielt nettopp p sosiale medier, er ikke enkle  besvare klart eller kort. Dette fordi bde rettstilstanden for regulering av rettigheter til bilder og ndsverk er komplisert, og fordi vilkrene til de sosiale mediene er omfattende og vanskelig tilgjengelig for den jevne bruker.

Innlegget ble frst publisert hos It-kontrakter

Sprsmlene har ogs kommet i kjlvannet av nyheter om tilfeller hvor sosiale medier har brukt bildene til brukere (som at brukere av Facebook fikk brukt profilbildene sine i datingannonser p Facebook). Er du engstelig for at bilder og filmer du laster opp skal bli misbrukt, s er det god grunn til det. Mest fordi du kan ha gitt sosial medie-selskapet omfattende rett til bruke bildene og filmene videre.

Som bruker av sosiale medier m du akseptere brukervilkrene som blir presentert i registreringsprosessen. Du har sikkert ikke lest disse - ingen normal person gjr det, og skulle du finne p gjre det, s tar det meget lang tid (som Forbrukerrdet viste i sin appfail-kampanje). Hadde du lest vilkrene, vil du se at du har gitt de sosiale mediene rett til bruke det du deler av bilder og filmer i tjenestene. Det er rimelig og som forventet, siden dette er jo hensikten med sosiale medier; bruke og dele bilder og filmer. Men du har gitt de sosiale mediene mer omfattende rett til bruke dine filmer og bilder en du kanskje er klar over.

Oppsummering

Retten brukerne gir de sosiale mediene for de bilder og filmer som brukerne laster opp til de sosiale mediene er omfattende. Langt mer omfattende enn de sosiale mediene trenger for ha de ndvendige rettighetene som er en forutsetning for funksjonene i de sosiale mediene.

Brukerne gir de sosiale medier rett til endre p bildene og filmene dine, enkelte kan lage nye bilder av dem, og noen av de mest populre tjenestene kan bruke bildene og filmene (og tekst) til markedsfre tjenestene sine og i annonser og markedsfring for samarbeidspartnere. De sosiale mediene kan ogs overdra rettighetene til de har til bildene og filmene til andre, og gi andre rett (underlisensiere) til bruke bildene og filmene.

Se nrmere i denne oversikten, og detaljene i vilkrene flger nedenfor:



 

Forklaring: 
! = Du gir sosial medie-selskapet denne rettigheten
√ = Du gir IKKE sosial medie-selskapet denne rettigheten
* = Ikke klart angitt i vilkrene, men en forutsetning for tjenesten, s trolig rettighet som er gitt

Regelverket

Hvilket lands rett gjelder?

I vilkrene til de sosiale mediene er det tatt inn at det er annet lands rett som gjelder (enn norsk rett) eller at tvister skal reguleres av en domstol i annet land (som f.eks. fra Facebooks vilkr: tvister [skal] utelukkende [lses] i US District Court for Northern District of California eller en statlig domstol i San Mateo County. Nr det er tjenester som er rettet mot norske brukere, som de fleste av sosiale mediene er, s er ikke slike vilkr gyldige. Det er norsk rett som gjelder, og tvister skal lses der hvor (den jurisdiksjon) som brukeren er lokalisert.

Les ogs: Nav stalker deg p Facebook

Norsk rett

Rettigheter knyttet til bilder og filmer reguleres ndsverkloven. Etter ndsverkloven 1 (2) nr. 5 og 6 gjelder loven for filmer og bilder (foto) som er ndsverk. Men for vre ndsverk, s kreves det at verket (dvs. i denne sammenheng filmen eller bildet) er uttrykk for en viss originalitet og individuelt preg. Det er alts ikke alle bilder og filmer som er ndsverk, men for bilder (og enkeltbilder i film) som ikke er ndsverk s gjelder det spesielle regler i ndsverkloven 43a for bilder og ndsverkloven 45 for film.

Den som lager et bilde eller film har enerett til bruke dette videre, som gjelder bde kopiere bildet, og gjre bildet tilgjengelig p f.eks. nettsider. Dersom man legger ut et bilde p internett (herunder p sosiale medier) har man derfor likevel eneretten til kopiere bildet og gjre dette tilgjengelig for flere. Man kan ogs gi andre rettigheter til filmen eller bildet, og det er dette som gjres ved vilkrene for sosiale medier; man gir de sosiale mediene som Facebook, Twitter mv. rett til bruke bildene og filmene i sine lsninger (dette flger av  39 i ndsverkloven). Det er hevdet at dette gjr de sosiale mediene kun for at de skal ha rett til bruke filmene og bildene i lsningen, dvs. av ndvendighet for ikke bli sakskt av rettighetshaverne selv. Det er trolig riktig til en viss grad, men de sosiale mediene gir seg selv langt flere rettigheter enn ndvendig for bruk i sin egen lsning, se nedenfor om de enkelte sosiale mediers vilkr.

Det er visse rettigheter man beholder selv om man gir rettighetene til sosiale medier og andre. Disse er primrt nevnt i ndsverkloven 3, og den viktigste er krediteringsretten. Krediteringsretten innebrer at den som har tatt et bilde/laget en film har uansett rett til bli navngitt i forbindelse med at ndsverk gjres tilgjengelig. Dette innebrer at dersom sosiale medier, deres samarbeidspartnere eller andre gjr bilde eller film tilgjengelig, s skal det fremg hvem som har tatt bildet/laget filmen. Dette er en regel uten unntak, og brukes det f.eks. et bilde av brukeren i annonse eller artikkel uten at det fremgr hvem som tok bildet, s er det en overtredelse av ndsverkloven.

Les ogs: Kjre norske, heterofile, hvite - hvor er det du gjemmer deg?

Flere av de sosiale mediene forbeholder seg retten til endre bildene og filmene, og etter ndsverkloven 3 andre avsnitt, s kan ikke bilder eller filmer endres p en slik mte at det endrer bildet/filmen p en mte som kan virke krenkende for bildet/filmen (dette kalles respektretten). Det er grenser for hvor mye endringer som kan gjres p bilder/filmer, ogs ved beskjre (crope) bilder. Det er en vanskelig vurdering, men det kan vre greit vre klar over at det er grenser for hvor mye bilder og filmer kan endres.

I nevnte ndsverkloven 3 andre avsnitt, s flger det ogs at et bilde eller film kan ikke bildet/filmen gjres tilgjengelig for allmennheten eller offentliggjres p en mte som er krenkende. Dette er ogs en vanskelig vurdering, men denne bestemmelsen kan medfre at sosiale medier ikke kan bruke bilder fra brukere som del av annonser mv. bruke et bilde som del av annonse kan vre en krenkende mte som bildet benyttes p, og vil derfor kunne vre en overtredelse av ndsverkloven. Og som nevnt over, man kan ikke avtale unntak fra denne regelen etter norsk rett. 

Men hva om man resharer poster med bilder, som man kan f.eks. i Facebook? Den som legger ut et bilde i en post, har ved legge ut bildet akseptert at bildet kan reshares siden det er en funksjonalitet i lsningen. Vanskeligere blir det dersom man deler et bilde i en post for en lukket gruppe (alts ikke for offentligheten), og s noen i denne gruppen deler det videre til offentligheten. Da har den som resharet spredd bildet for allmenheten som det heter i loven, noe som ikke den som eier bildet gjorde, og da kan det vre et brudd p ndsverksloven. Det er imidlertid vanskelig se at noen skal kunne ptales for dette, eller vre erstatningsansvarlig, foruten i helt spesielle saker, s dette er en risiko man br vre klar over fr man legger ut bilder p sosiale medier.

Ovennevnte er kun en del av rettighetene etter norsk rett, men det er tatt sikte p dekke de mest praktiske.

Spesielt om spesialitetsprinsippet

Spesialitetsprinsippet er et prinsipp etter ndsverkloven 39a som tilsier at man ikke overdrar flere av rettigheter knyttet til ndsverk. Dette prinsippet er forsttt til at man ikke overdrar rettigheter i strre utstrekning enn det som flger eksplisitt og klart av avtalen. Er det uklarheter i avtalen som gir rettigheter, som vilkrene for sosiale medier, s skal avtalen forsts slik at den ikke gir mer rettigheter enn det som fremkommer klart.

Spesialitetsprinsippet medfrer at generelle og uklare ord og begreper i vilkrene til sosial medier, som om rettigheten til bruke et bilde gis, s kan man ikke forst dette til vre omfattende bruk som ikke naturlig hrer til tjenesten som leveres. Rettighetene som gis til de sosiale mediene m derfor tolkes i minst mulig omfattende grad til fordel for brukerne, og dette begrenser en del av de rettigheter som tilsynelatende gis til de sosiale mediene.

Dette kan vre greit vre klar over nr man leser vilkrene for sosiale medier, og det er det sosiale mediet som har ansvar for gjre vilkrene s klare at det ikke blir tvil om hvilke rettigheter det sosiale mediet har.

Detaljer

GENERELT OM VILKRENE

Vilkrene til tjenestene som er omtalt her er veldig sammenfallende, se oversikten ovenfor under oppsummering. S sammenfallende at det kan synes som om tjenestene vurderer og tar fra vilkrene til hverandre. Alle vilkrene presiserer at du beholder rettighetene til det du deler p sosiale medier, men sosial medie-selskapene forbeholder seg meget omfattende rettigheter til bruke det du laster opp, s din eiendomsrett blir sterkt begrenset.

Generelle for alle vilkrene er at du gir de sosiale mediene rett til bruke alt det du laster opp, deler eller legger inn p sosiale medier.

kunne bruke et bilde eller film (eller ndsverk) omtales som regel som en bruksrett eller lisens. Hva som legges i bruke er nrmere definert i de enkelte mediene, og omfatter bl.a.:

  • bruke foto og film i tjenestene, herunder lagre og vise foto og film i tjenesten (dette er ikke alltid presisert, men er en forutsetning for tjenestene)
  • Reprodusere/lage kopier, som innebrer at det kan lages kopier av foto og video foruten det som vises p tjenesten
  • Dele i tjenesten (en forutsetning for tjenestene, men unntak for enkelte tjenester som Instagram og Snapchat)
  • Endre og modifisere foto og film, som innebrer
  • Bruk til forbedring og utvikling av tjenestene
  • Bruk til utvikling av nye tjenester
  • Bruk til markedsfring av tjenestene
  • Bruk i annonser for tredjeparter, dvs. dine bilder og filmer kan brukes i annonser for samarbeidspartnere for sosial medie-selskapene

Hva de sosiale medie-selskapene kan gjre med den bruksretten du gir dem, er spesifisert til flgende:

  • Overfre rettighetene de fr (til den de mtte nske ? dette er ikke begrenset i vilkrene).
  • Viderelisensiere, dvs. gi andre (ikke spesifisert hvem, s det kan vre hvem som helst) samme bruksrett som de sosiale mediene har, som vil vre bruke bildene og filmene dine videre. Selskapene kan trolig ikke gi mer rettigheter enn de selv har, s de kan kun gi lisens til det de selv har rett til, men som det flger nedenfor, s er ikke det s rent lite.
  • Vederlagsfri rettigheter (royalty fri), som betyr at sosial-medie selskapene ikke skal betale noe for de rettighetene du gir dem.
  • Verdensomspennende rettigheter, dvs. ikke begrenset til land - de sosiale mediene kan bruke rettighetene du gir dem i alle land i verden.
FACEBOOK

Fra vilkrene til Facebook:

2. Nr det gjelder innhold som omfattes av ndsverkrettigheter, slik som bilder og videoer (opphavsrettsbeskyttet innhold), gir du oss uttrykkelig flgende tillatelse, underlagt dine innstillinger for personvern og apper: du gir oss en ikke-eksklusiv, overfrbar, underlisensierbar, royalty-fri og verdensomspennende lisens til bruke alt IP-innholdet du legger ut p eller i forbindelse med Facebook (ndsverklisens). ndsverklisensen opphrer nr du sletter det opphavsrettsbeskyttede innholdet ditt eller brukerkontoen din, med unntak av tilfeller der du har delt innholdet med andre brukere og de ikke har slettet det.

4. Nr du publiserer innhold eller informasjon med innstillingen Offentlig, betyr dette at du gir alle, inkludert personer utenfor Facebook, tilgang til og tillatelse til bruke den aktuelle informasjonen og knytte den til deg (dvs. navnet og profilbildet ditt).

9. Mlet vrt er levere annonser og annet kommersielt eller sponset innhold som er verdifullt for vre brukere og annonsrer. For at vi skal kunne gjre dette, samtykker du i flgende:
1. Du gir oss tillatelse til bruke navnet ditt, profilbildet ditt, innholdet ditt og informasjonen din (f.eks. et merke du liker, eller en handling du deler) i tilknytning til kommersielt, sponset eller relatert innhold som leveres eller fremheves av oss. Dette betyr for eksempel at du tillater at en bedrift eller annen enhet betaler oss for vise ditt navn og/eller profilbilde med ditt innhold eller din informasjon, uten noen kompensasjon til deg. Hvis du har valgt et spesifikt publikum for innholdet ditt eller informasjonen din, respekterer vi valget ditt nr vi bruker innholdet eller informasjonen.
2. Vi gir ikke innholdet ditt eller informasjonen din videre til annonsrer uten tillatelse fra deg.

Iflge vilkrene er disse sist oppdatert 30. januar 2015 (sist sjekket 22. juni 2016).

Vilkrene til de andre tjenestene kan du lese her. 

Homofili er ikke en synd


 

Av Shahram Shaygani, psykiater og leder ved Senter for Sekulr Integrering (SSI)

Jeg henvender meg til deg som p grunn av din religise overbevisning tenker at homofili er en synd. Jeg vil advare deg om at du har startet en skummel prosess inni deg: dehumanisering av medmennesker! Det kan vre at du ikke sier hverken ofte eller hyt at homofili er synd, du kan til og med g i demonstrasjonstog for homofiles rettigheter, men hvis du tenker at de er syndefulle, dehumaniserer du dem.

Les ogs: Kjre norske, heterofile, hvite - hvor er det du gjemmer deg?


I det du tenker at homofile bedriver en syndefull praksis, setter du deg hyere enn dem moralsk. Du distanserer deg fra dem og angriper deres rett til vre den de er. Du behandler dem som mindre verdifulle. Du tror du har skjnt noe de ikke har, eller at du er mer elsket av din gud enn dem. Du skal vite at dehumanisering skjer alltid i forkant av ondskapsfulle handlinger mot mennesker. Derfor anbefaler jeg at du leser dette innlegget ferdig, selv om at det vekker et ubehag i deg.

Les ogs: De sier homofile m d - hvorfor fr de klapp p ryggen?

Shahram Shaygani


Homofili er en av mange former for seksualitetens uttrykk
Seksualiteten er en drift. Drift er medfdt og sker tilfredsstillelse. Som en elv som renner ut fra sin kilde, kan driften finne nye veier, dele seg og lage forgreininger. Det at du praktiserer heterofili eller fordi din religion anbefaler det, betyr ikke at heterofili er den eneste form for seksualitet som uttrykker seg hos Mennesket.
Basert p vrt genetiske materiale, og i et dynamisk samspill med miljet vi vokser opp i, fr seksualiteten vr forskjellige skjebner. En gruppe blir heterofil, andre bifile, noen homofile, transseksuelle, osv. Men vet du hva? Vi har alle den samme driften i oss. Det er driftens endelige skjebne som skiller oss fra hverandre.

Les ogs:  sette skapet p plass

Hvis du forakter noe hos noen, har du det du forakter i din skyggeside
Vet du at nr du forakter en egenskap hos noen, er det et varsel om at du mest sannsynlig sitter med den samme egenskapen inni deg? Forskjellen er at du ikke er komfortabel med denne delen av deg selv, derfor gjemmer du den i din skyggeside. Du mrklegger den siden du forakter i deg selv, du vil ikke se den, du hater den. Nr du treffer en som har denne egenskapen som du forakter, blir du provosert og hatefull, fordi du blir minnet om hva du brer inni deg. Har du tenkt tanken at grunnen til at du fordmmer homofile kan ligge i det at du har en homofil del i deg som du er redd for eller skammer deg over? Hvis seksualitet er en drift, som er medfdt og har forskjellige skjebner, betyr det kanskje at alle kunne blitt homofile. Ogs du som forakter homofile.

Homofile er ikke syndere
Vi m slutte tenke at homofile er syndere. Hvis vi skal snakke om synd, skjer synden nr vi fordmmer et menneske for dets seksuelle legning. Dehumanisering skjer frst i psyken, s i atferden. Ingen er immune mot dehumanisere medmennesker. Motgiften er refleksjon over sine fordommer.
Nr vi gr rundt og mener at homofile er syndere, bidrar vi til styrke en destruktiv kollektiv holdning mot en minoritetsgruppe. Det er fint demonstrere sammen med homofile for deres rettigheter, men det er det mentale arbeidet i oss som er den aller viktigste delen av jobben. Du som forakter og fordmmer homofile pent eller i stillhet, du har en jobb gjre; dykke inn i din skyggeside.

Hva er galt hos Dagens Nringsliv?


 

Av Hans-Petter Nygrd-Hansen

Plagiering, personlige vendettaer og (anonyme) Twitter-profiler som sparker i alle retninger. Hva er galt med kultur og ledelse hos Dagens Nringsliv?

Innlegget ble frst publisert hos Hanspetter.info

Hva har Butenschn, Grinde, Holen, Lunde og minst fem andre til felles? De har jobbet, jobber eller angivelig jobber i Dagens Nringsliv. Butenschn er historie etter plagiat-skandalen i 2015. Grinde er den kritiske og sinte kvinnelige journalisten, som jakter p kvinnelige nringslivsledere hun kan spikre p veggen. Holen er D2-journalisten som driver satire-kontoen @ Aller First House p Twitter, sammen med sin kommunist-kompis i Dagsavisen, og Lunde er den nylig avslrte kvinnelige journalisten i Dagens Nringsliv, som (angivelig) sammen med fem andre sparket nedover og oppover blant egne ledere og kollegaer, intervjuobjekter og bransjekollegaer, gjennom den anonyme satire-kontoen @ Fru Hjorth p Twitter.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Hans-Petter Nygrd-Hansen Foto: Ingar Nss

Les ogs: Ikke la innvandrere lre seg norsk!

Jeg har ingen problemer med satire. Tvert i mot. Nr satiren virker til sin hensikt, er det p mange mter en svrt god mte  kritisere makten p en humoristisk og poengtert mte. Satiren sparker oppover. En forutsetning i s mte - for vite at satiren faktisk sparker oppover, er at du kjenner til hvem avsenderen er. Sparkes det nedover, blir det ofte sett p som mobbing - alt ettersom hvor lenge sparkingen har pgtt, og hvorvidt sparket settes inn mot enkeltindivider (over tid).

Hr Marius og Hans-Petter diskutere Twitter-skandalen hos Dagens Nringsliv i episode 71 av MediaPuls

Sikkert gode grunner

Butenschn hadde (sikkert) sine grunner til plagiere. Eva Grinde har (sikkert) sine grunner til drive sin heksejakt p enkelte kvinnelige nringslivsledere, og Holen og Lunde (og de vrige fem andre) har (sikkert) sine grunner til ventilere sin frustrasjon og vrede p Twitter bak delvis og helt anonyme konti.

Les ogs: Journalister p kildejakt

Ukultur og drlig ledelse

Som sjefredaktr og administrerende direktr i Dagens Nringsliv, burde Amund Djuve sprre seg selv hva det er som er galt med selskapet han leder. Hva det er som motiverer s mange ansatte til handle som de gjr. Om et annet selskap utenfor mediebransjen hadde gjort det samme, hadde journalistene i Dagens Nringsliv kastet seg over saken for dekke den s behrlig som overhodet mulig. Da hadde vi blitt presentert for overskrifter som ukultur og drlig ledelse. Nr ukulturen kommer fra egne rekker i egen bransje, er sannsynligheten stor for at det hele blir dysset ned. Det er det (sikkert) gode grunner til.

Les ogs: Stordalen mtt av et skred med fordommer

Innlegget ble frst publisert hos Hanspetter.info

sette skapet p plass

Oslo 20150908.Petter Stordalen lover overnattinger for flyktninger. Tirsdag ettermiddag ble det kjent at Nordic Choice Hotels, med Stordalen i spissen, tilbyr Utlendingsdirektoratet 5000 hotellovernattinger. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Av Petter Stordalen

P den andre siden av det totale mrke, finnes farger. Ja, hele regnbuen faktisk.

Enhver god homohistorie starter med sprsmlet: Nr oppdaget du det frst? Jeg vil si en gang mellom La det svinge med Bobbysocks og Kiss med Prince. Jeg hadde tatt med meg lillesster til Oslo for studere bker, tall og hovedstadens forlystelser. S fant vi oss en liten toroms nederst i Trondheimsgata, der jeg kunne sove p sofaen i stua og passe p hvem som fikk passere inn p ssters soverom.

I vr lille leilighet p Grnerlkka, 14 mil fra Porsgrunn, satte min sster skapdra p gltt. Og etter et par runder mellom gangen og stereoanlegget, befant jeg meg et sted p kjkkengulvet i duett med Cindy Lauper. I see your true colors - shining through!

Les ogs: Kjre norske, heterofile, hvite - hvor er det du gjemmer deg?

Omtrent samtidig som det store jordskjelvet i Mexico City, skapte min sster ikke s rent sm rystelser blant prektige Porsgrunnere. Og jeg kunne fillerista hele gjengen. Mitt strste homosjokk, om jeg fr sitere tabloidene, ble ikke utlst av min sster. Det kom fra det skredet av fordommer som mter annerledeshet i en liten by. Jeg debuterte som homoaktivist i en alder av 24. Jeg er vervet p livstid.

Les ogs: De sier homofile m d - hvorfor fr de klapp p ryggen?

Fra de glade dager, da Eurythmics sang Be yourself tonight, har jeg fylt huset mitt, kontoret mitt og alle Nordic Choice-hoteller med homofile, lesbiske og alle mulige barn av regnbuen. Fra frste dag, har mangfold vrt en av de viktigste elementene i kulturen i Nordic Choice Hotels. Med rom for alle, og blikk for den enkelte. Toleranse skaper trygghet, trygghet gir penhet. Et pent rom for vre annerledes. Vi ser at en fargerik arbeidsplass bringer fargerike lsninger.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Foto fra Oslo pride 2015. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

En sommerdag for tte r siden kunne jeg kaste ris over min sster og hennes vakre, hvite brud. Jeg trka trer med et lite rosa lommetrkle mens de ropte ut sin store kjrlighet for et hundretalls utvalgte fra familie, venner og Bergen by.

Les ogs: Hatet mot homofile i islam

Jeg har ftt med meg at ordet er fritt, s jeg velger legge inn et par setninger for homosaken. Annerledeshet er en ressurs. Det er ogs en menneskerett. Jeg skal reise meg opp og applaudere for alle som spretter eller smyger ut av skuffer og skap, hjemme og ute. Og alle som gjr det lettere komme ut. En liten klapp p skulderen til alle som vier de homofile, lesbiske, bifile og transpersoner respekt og rettigheter.

 

 

Det burde vre en selvflge. Noen har ikke ftt det med seg. S la oss gi dem en tydelig beskjed. Sett skapet p plass! Neste helg s feirer vi Pride paraden. Min oppfordring er enkel: Still deg opp langs ruta. Vis at du er en del av det store fellesskapet som hyller det som er annerledes. Se p. Smil. Syng! Eller dans med om du tr. Ta med ungene dine.Vis at det er rom for alle, at de kan vre den de vil. Men viktigst av alt: Dra dit. Vr der for de som ikke kan.

P den andre siden av det totale mrke, finnes farger. De er fine hver for seg. Men aller vakrest er de sammen, i en deilig fargesprakende bukett av mennesker.

Innlegget ble frst publisert p Petter Stordalens blogg. 

Jeg tror deg ikke, Fahad Qureshi!

Av Aina Stenersen, leder i Oslo FrP

I Dagbladet 14. juni skriver Qureshi, lederen for Islam Net, en artikkel for rose Islamsk Rd Norge. Den ekstreme islam Fahad Qureshi str for, skaper grunnlag for en tankegang som kan lede personer ut i ekstremisme - og hans kronikk tror jeg ikke noe p.

Kronikken i Dagbladet Undvendig kritikk av Islamsk Rd Norge, er et av hans mange drlig forsk p overbevise offentligheten om at avsenderen str for toleranse, mangfold, og renvaske hans ultra-ekstreme muslimske idealer. De er veldig langt fra det samfunnet vi nsker ha i Norge. Kronikken besvarer heller ikke sprsmlene man stiller rundt IRN.

Les ogs: Kjre norske, heterofile, hvite - hvor er det du gjemmer deg?

Islamsk Rd Norge har satt inn en midlertidig leder som sttter omskjring av jenter, bruker Qureshi noe av sin skrivetid til det? Nei.

Qureshi skriver ogs at ppeke at kvinner og unge muslimer har hatt for lite si i rdet er til en viss grad misvisende. Det er da vel ingen regler i rdet som hindrer de nevnte gruppene fra engasjere seg?.  Det er merkelig psttt. Islam Net har drevet kjnnssegregerende praksis p sine mter, de undertrykker kvinner, nsker steining av utroskap, i tillegg kommer organisasjonen med diskriminerende uttalelser mot andre grupper; homofile.

Les ogs: 5-punkts kriseplan for Islamsk rd Norge

Jeg mtte selv nylig Qureshi i en debatt hos TV2 om radikale imamer. Qureshi nektet ta meg i hnden, og nektet ha noe som helst kontakt - fordi jeg var en kvinne. Det latterlige var at han i en kronikk i Klassekampen samme dag, hadde hevdet at han levde etter norske verdier. Bde jeg og flere andre hos TV2 reagerte, for meg er Qureshi omtrent som en ulv i freklr. Det er meget langt mellom liv og lre i en rekke radikale muslimske miljer. Qureshi vil aksepteres som en del av samfunnets mangfold, men aksepterer ikke selv mangfoldet.

Les ogs: De sier homofile m d - hvorfor fr de klapp p ryggen?

Invitasjon sendt til Islamsk rd Norge fra Frp i Oslo

Islamsk Rd Norge har gjort mer for forebygge radikalisering enn mange av deres kritikere, er ogs en av pstandene i kronikken. Men det er heller ingen tiltak som nevnes konkret?

I USA, i Orlando opplevde det homofile miljet et forferdelig angrep. Og et angrep p dem, er et angrep p oss alle. Ogs i Norge er det gnisninger mellom radikale muslimske miljer og homofile. Dette beskrives av homofile Ahmed;

Akkurat n vet vi ikke hva vi skal gjre. Det er vanskelig vre muslim og pent homofil. Det er ikke uvanlig at jeg blir mtt med drapstrusler nr jeg gr hnd i hnd med min egen ektemann.  - Det er mange som lever i frykt. Jeg er fremdeles redd for personer i Islam Net og Islamsk Rd Norge, sier den anonyme kilden grtkvalt til Nettavisen 13. juni.

Les ogs: MDG-Sultan ber muslimer g i homoparade midt i ramadan

Jeg inviterer derfor herved Qureshi, og resten av styret og ledelsen i Islamsk Rd Norge til g sammen med meg i Oslo Pride, lrdag 25. juni. Dette er en perfekt mte for dem vise at de virkelig nsker det demokratiet og mangfoldet de s varmt side opp og side ned i avisene hevder at de str for. Da kan de f g sammen med en kvinne som er leder (et kjnn de sier de sttter opp om - men jeg tviler sterkt) og homofile (som de virkelig burde sttte opp om)

Vi skal ha stand p Oslo Pride onsdag til lrdag, s jeg hper se mange fra Islamsk Rd Norge og lederen av Islam Net der. S kan dere vise at det er handling bak deres ord.

En formell invitasjon er herved sendt.

Innlegget ble frst publisert hos Dagbladet.

Det dere gjorde mot en av disse mine minste ssken

Ei lita jente p sokkel foran rdhuset i Tysfjord. En fredelig kontrast til de mange overgrepssakene som n rulles opp. (Foto: Fritz Hansen, Fremover)

Av Tone Angell Jensen, kommentator i Nordlys

Parallellsamfunn er noe vi ikke nsker i Norge. Og det spiller ingen rolle om lederen kalles predikant eller imam.

Innlegget ble frst publisert hos Nordnorsk debatt.

Det har vrt varslet i revis. Likevel mtte det et kjempeoppslag i landets strste avis til, fr det forhpentligvis n blir tatt tak i problemet. Den omfattende reportasjen i lrdagens VG avdekker en volds- og overgrepsukultur som savner sidestykke i nordnorsk sammenheng. Det gjelder barn som er blitt krenket og misbrukt p det groveste, med katastrofale flger for mange av dem. vokse opp i samisk og lstadiansk milj i Tysfjord kommune, har vrt en trussel mot alt vi forbinder med en god barndom.

Dette har  ikke noe med etnisitet gjre. Seksuelle overgrep finner vi dessverre overalt, hos alle folkeslag og i alle lag av befolkningen. Men en studie som ble offentliggjort i fjor, viser at forekomsten av vold og overgrep i samiske samfunn er sjokkerende hy. Hele 45 prosent av den samiske befolkningen vil oppleve vold og seksuelle eller andre overgrep i lpet av livet. I den vrige befolkningen er tallet 29 prosent.

Tone Angell Jensen er kommentator i Nordlys

Sametingspresident Aili Keskitalo skrev i en kronikk i Nordlys i vinter at det ikke er urimelig anta at noe av forklaringen ligger i historisk undertrykking og marginalisering. Men hun understreket at det bare er samene selv som kan og m endre dette. For overgriperne er voksne mennesker, som skal st til ansvar for det de har gjort. Det har de sluppet i Tysfjord. Der har de bedt om tilgivelse og ftt det, i henhold til lstadiansk skikk.

Alle har visst om det som foregikk. Men varslere har blitt mtt med taushet. Taushetskultur og sosial kontroll har gtt hnd i hnd. Man har ikke gtt til barnevernet eller politiet med sin viten. For slik lser man ikke problemer i det lstadianske samfunnet. Man gr i stedet til forstanderen eller predikanten. Talsmannen for Den lstadianske forsamling i Norge sier det slik: Det er ikke synd anmelde overgrep, men det er ikke snn vi avklarer ting, ved overlate det til politiet. Dette prver vi heller snakke om.

Denne holdningen har sterke elementer av parallellsamfunn i seg. Man lar ikke politiet slippe til og gjre jobben, man etterforsker selv. I forsamlingens retningslinjer heter det at predikantene skal finne ut om en overgrepsmistanke er begrunnet fr man varsler foreldrene! Hvis predikantene finner ut at mistanken er ubegrunnet, skal man sette alt inn p kvele eventuelle rykter. Kommer man til motsatt konklusjon, skal man kontakte foreldrene som s m g til barnevernet, som igjen alarmerer politiet. Det er lett forst at f saker blir meldt inn. Belastningen for offeret er kolossal. Ikke minst fordi det penbart er like viktig for menigheten hjelpe overgriperen ogs. For overgriperen er nemlig uheldig nr han ikke kan styre seg.

Nr man etablerer egne ordninger for underske s alvorlig kriminalitet at strafferammene er flere rs fengsel,har man satt seg ut over norsk lov.

Parallellsamfunn er noe vi ikke nsker i Norge. Her har vi ett som har ftt leve i fred og ro altfor lenge. Nr man etablerer egne ordninger for underske s alvorlig kriminalitet at strafferammene er flere rs fengsel, har man satt seg ut over norsk lov. Det spiller ingen rolle om mennene, for det er selvflgelig bare menn, kaller seg predikant eller imam. Ved etablere egne samfunn som skal skjermes fra det nasjonale samfunnets kontroll, har man skapt et parallellsamfunn med enorm makt til det religise overhodet. 

I Tysfjord er vergelse barn latt i stikken. Mishandling og misbruk har frt til tragiske skjebner. Psykiske lidelser og selvmord settes i sammenheng med traumene fra barndommen. Fordi voksne som kunne gjort en forskjell, ikke grep inn.

Men hvem var det som sa: Sannelig, jeg sier dere, det dere gjorde mot en av disse mine minste ssken, det har dere gjort mot meg.

Noen m ha glemt Mesterens ord.

Nr l-bloggeren vrvler



 

Av Steinar Knutsen, konsernsjef i Norbrew
lbloggeren Sammy Myklebust vrvlet i vei p bloggen sin om ting han penbart ikke har greie p.

Sammy Myklebust fremhever seg som lblogger, og skriver innlegg p Nettavisen og lportalen om produkter og smaker. Onsdag (8.6) prvde han seg som tallkunstner mot det nyetablerte konsernet Norbrew som har eierskap i fire hndverksbryggerier.

Les ogs: Oppblste tall og mikrofonstativ


Kritiserte alt
Sammy Myklebust gjorde sitt ytterste i bloggen for skrive Norbrew s langt ned det er mulig komme. Den 37 r gamle deltidarbeideren fokuserte p oppblste tall nr det gjelder verdisettingen av Norbrew, kritiserte produksjonskapasiteten og ikke minst omsetningen det legges opp til det neste ret p 100 millioner kroner.

Motstander
Men kanskje demonstrerte Sammy Myklebust mest av alt at han ikke skjnner, eller han bare er motstander av at mindre bryggerier skal inng i en strre allianse. Norbrew skal bidra til at godt, lokalprodusert l kommer ut til flere butikker og dermed til flere mennesker. Jeg har selv vrt med som grnder av mikrobryggeriet 7 Fjell, og kan alt om hvor vanskelig det er for mindre bryggerier sl gjennom hos dagligvarekjedene.

Kurs i konomi
Norbrew er en konstruksjon som skal srge for kt distribusjonskraft. Kompetansen og kapasiteten ligger i bryggeriene, og jeg skal ikke bruke tid p om det blir tte, ti eller tolv millioner liter l det neste ret. Myklebust burde imidlertid ta seg et kurs i konomi. Han hopper bukk over at Norbrew har 17,6 millioner i egenkapital og at den forestende emisjonen er fulltegnet, noe som gir en egenkapital p 32,5 millioner kroner.

Journalistisk overdommer
lbloggeren karakteriserer for vrig Finansavisen og Dagens Nringsliv som mikrofonstativer for Norbrew. Myklebust, som er blottet for journalistisk erfaring, utpeker seg i frekkhetens navn til journalistisk overdommer. Da jeg prvde komme i kontakt med ham for ppeke penbare feil i bloggen, giddet han ikke lfte opp telefonen, men svarte med korte meldinger at han ikke hadde behov for informasjon...

l og blogg
Nr jeg leste bloggen tenkte jeg at l og blogg faktisk ikke er noen god kombinasjon. Myklebust blste rdt og burde latt pennen ligge p stigende bris. For dette var vrvl. Fra ende til annen!

De rdgrnne posrene

Foto: Paul Weaver/Nettavisen

Av Mudassar Kapur, Hyres integreringspolitiske talsperson

Er det slik at Arbeiderpartiet har gitt opp prve fremst som et ansvarlig parti og heller vil bedrive inkonsekvent posrvirksomhet? Hyre p sin side vil heller hjelpe dem som trenger det, fremfor ri partipolitiske kjepphester. For kunne hjelpe m vi srge for faktisk ha ressurser og kapasitet til kunne gjre dette. Uten dette, blir alt bare tomme ord.

Hvis vi gr tilbake til hsten 2015, s vi en rekke rdgrnne politikere som ikke bare konkurrerte i vre strengest, men ogs i fremme kreative forslag. I ettertid fremstr dette som et rent spill for pressegalleriet.

Les ogs: Kjre norske, heterofile, hvite - hvor er det du gjemmer deg?

Helga Pedersen i Arbeiderpartiet ville ha charterfly fra Kirkenes til Kabul - hun mente at regjeringen ikke sendte folk raskt nok ut. Senterpartiet ville nrmest stenge grensen, og flere i dette partiet mener at Norge m ut av Schengen-samarbeidet. Mitt svar til dette er at det viktigste n er styrke det europeiske samarbeidet, det siste vi br gjre er svekke det.

Da det stormet som verst ble vi oppfordret fra alle hold til handle raskt. Det var ogs nettopp det regjeringen gjorde. Basert p desember-forliket i Stortinget la regjeringen frem en asylpakke. Denne pakken likte Arbeiderpartiets nestleder s godt at han omtalte den som en ren kopi av APs politikk. Siden den gang har AP stadig skiftet standpunkt. De har bedrevet en populistisk slalmkjring fra standpunkt til standpunkt uten noen form for ansvarlig langsiktig tenkning.

Det langsiktige ble overlatt til Hyre og Fremskrittspartiet i regjering.

Les ogs: - Her taler de rdgrnne med to tunger

Enda merkeligere er det tenke tilbake p 2009 da AP i regjering selv innfrte midlertidighet for en asylskere mellom 16 og 18 r. I dag sier dette partiet nei til ke midlertidigheten for enslige mindrerige asylskere. De vil reversere den midlertidigheten de selv innfrte.

Samme parti har ogs, i tospann med SV, vrt raske til kritisere regjeringen for ikke lytte til rd fra FNs hykommissr for flyktninger nr det gjelder regler for familiegjenforening. Vr regjering lytter alltid til slike kvalifiserte rd, men vi mener, akkurat slik ogs den tidligere rdgrnne regjeringen, at det av og til finnes ulike tolkninger og lsninger. Dette er igjen et eksempel p hvordan de rdgrnne taler med to tunger, tilsynelatende kun avhengig om de er i regjering eller ikke.

Les ogs: Innstramming for enslige mindrerige asylskere er helt ndvendig

bare nske er ikke nok
Det er viktig for oss i Hyre at debatten ikke bare handler om tall, det viktigste er menneskene. Det uttrykke et nske er ikke nok. Det m vre realisme i de politiske beslutningene som tas. Det m vre gjennomfrbart. Regjeringen srger derfor for at Norge tar ansvar ved bde bidra med mye penger til hjelp i nromrdene og ved delta rent fysisk med hjelpefarty i Middelhavet. I tillegg har Norge vrt en av de viktigste initiativtagerne til giverlandskonferansen. Dette frte til at ogs mange andre land bidrar med mye penger til dette formlet.

Norge tar imot et hyt antall kvoteflyktninger sammenliknet med andre land.  Her er det norske kommuner som m ta mye av ansvaret. De har ansvaret for bosetting og integrering. Det betyr at det m srges for sprkopplring, ordninger for arbeidspraksis, utdanning og involvering i lokalsamfunnet. Det betyr ogs ekstra innsats fra fagpersonell innen fagomrder som psykiatri, barnevern, politi og frivillighet.

Hyre har lagt opp til en integreringspolitikk som srger for at de som har ftt opphold raskt kommer i gang med sitt nye liv. Slik srger vi for at veien fra flyktning til en integrert samfunnsborger blir kortest mulig. Vi utfordrer derfor opposisjonen til slutte posere og bedrive symbolpolitikk - dette hjelper ingen. Bruk heller tiden p bidra til at de som trenger hjelpen mest faktisk fr den.

Nav stalker deg p Facebook

Av Alexander Nyheim Jenssen, rettspolitisk leder i Jussformidlingen

Forvaltningen bruker sosiale medier for kontrollere opplysningene dine og avslre svindel. Vi mener det er betenkelig.

Sosiale medier kan si mye om hvem du er, og det vet forvaltningen utnytte. Nav er en av dem som bruker informasjon fra Facebook og Twitter aktivt i et forsk p avslre trygdesvindel.

Jussformidlingen, som er et gratis rettshjelpstiltak, mener praksisen er betenkelig og at den i mange tilfeller kan fre til uriktige avgjrelser.

Hvilken bevisverdi har en statusoppdatering?

Vi har i flere saker erfart at bde Nav og Utlendingsdirektoratet benytter bilder og statusoppdateringer i sosiale medier for blant annet verifisere de opplysningene som skeren har gitt.

Hvis forvaltningen oppdager at opplysningene ikke samsvarer med hverandre, kan det fre til opphr av den aktuelle stnadsytelsen eller et tilbakekall av den midlertidige oppholdstillatelsen.

I et rettssikkerhetsperspektiv mener vi det er p hy tid at det stilles sprsml om hvor stort bevisverdi informasjon fra sosiale medier br ha.

Minner om sladderpressens metoder

Tendensen vi ser i forvaltningen mener vi kan minne litt om den mten mediene tidvis opererer p. Sladderpressen er spesielt kjent for dette, hvor for eksempel et enkeltstende bilde av to stykker som omfavner hverandre blir fremstilt som en het romanse.

Vi fr akseptere at Se og Hr eller lignende medier trekker konklusjoner ut ifra et beskjedent bevismateriale. Men skal vi akseptere det samme nr forvaltningen skal avgjre om enkeltpersoner har rett p sentrale velferdsgoder?

Les ogs: Avmakt og NAVmakt - en bekymrings-melding

Manglende bevissthet om bruken av sosiale medier

Hovedproblemet slik vi ser det, er at forvaltningen mangler bevissthet rundt hva sosiale medier er og hvordan sosiale medier brukes.

Det trekkes slutninger fra enkeltstende bilder eller statusoppdateringer som det vanskelig kan sies vre belegg for. Informasjonen som er blitt innhentet trekkes ut av konteksten den ble lagt ut i, og tilpasses dermed i for stor grad det forvaltningen er p utkikk etter bevise.

Et bilde p Facebook kan fortelle mye, men hva det faktisk forteller avhenger i stor grad av den sammenhengen det blir puttet inn i. Det er en kjent sak at bilder og tekst publisert p nettet ofte misforsts, nettopp fordi en ikke kjenner til bakgrunnen for bildet.

Les ogs: Staten tar fra Atle frerkortet

Ukritisk bruk av informasjonen som hentes inn

Vi anerkjenner at sosiale medier kan ha en viss bevisverdi, men etter vr erfaring er problemet at informasjonen som innhentes legges for ukritisk til grunn.

Hvem er det som forsikrer seg om at det faktisk er vedkommende selv som har opprettet profilen? Det eksisterer en mengde falske profiler der ute, og vi kan vanskelig se for oss at forvaltningen har ressurser eller muligheter til skille dem fra hverandre.

Og kan man uten videre anta at det er vedkommende selv som har lagt ut de aktuelle bildene?

Og ikke minst: Hvordan skal en stadfeste nr bildet faktisk ble tatt?

Det kan sl begge veier

En annen side ved dette er at denne formen for bevisbruk ogs kan sl uheldig ut for forvaltningen.

Det er fullt mulig at stnadsmottageren selv oppretter en falsk profil p Facebook og p den mten legger ut informasjon som sttter opp om den usanne forklaringen som vedkommende har gitt.

Vi stiller sprsml om forvaltningen selv er bevisste p dette aspektet. Br eksempelvis Nav sl seg til ro nr de finner ut at Facebook-profilen og Twitter-kontoen bygger opp under de opplysningene som vedkommende har gitt?

Les ogs: Kjre norske, heterofile, hvite - hvor er det du gjemmer deg?

Kan bli tillagt avgjrende vekt

I de fleste tilfeller blir bilder fra sosiale medier brukt i sammenheng med et strre bevismateriale. Med andre ord er det som regel ikke utelukkende informasjonen fra sosiale medier som begrunner det vedtaket som er blitt fattet.

Dessverre har vi likevel sett tilfeller av dette ogs. Inntrykket vrt er at bevismaterialet generelt tillegges stor og ofte avgjrende vekt.

Forvaltningen fatter daglig vedtak som har stor betydning for den det gjelder. Det er ogs derfor vi i norsk rett har oppstilt et generelt krav til forvaltningsorganene om fre en forsvarlig saksbehandling.

... twitre seg til sykepenger

En utstrakt bruk av sosiale medier som bevis mener vi ikke oppfyller dette kravet. For hvordan kan egentlig forvaltningen forsikre seg om at opplysningene de finner faktisk er reelle?

Det er p hy tid at denne praksisen strammes inn, og at forvaltningen selv blir mer kritisk til egen bevisbruk.

Det br ikke vre mulig like seg ut av landet, ei heller twitre seg til sykepenger.

Innlegget ble frst publisert hos Aftenposten. 

Kjre norske, heterofile, hvite - hvor er det du gjemmer deg?


 

Av Farjam Movafagh, styremedlem i Senter for Sekulr Integrering (SSI)

Jeg vet at du finnes. Og jeg vet at du heier p meg nr ingen av dine egne ser deg. Det fortalte du meg senest i gr, i form av en personlig melding p face. For det er alltid slik jeg fr tilbakemeldingene dine nr jeg poster kritikk av eksotiske religioner p veggen min.

Er virkelig tanken p vise din sttte offentlig med en like p face s skremmende for deg?

Og det er ikke bare jeg som savner deg. Ogs mine med-utlendinger som offentlig kritiserer elementer i Islam har observert at de fr likes stort sett fra andre som ogs er mrke i huden, og personlige meldinger fra deg som tilhrer majoriteten.

Les ogs: Ramadan er ikke hellig for meg

Prisverdig nok viste du for noen uker siden (dog flere dager senere enn meg) offentlig sttte da noen unge kvinner med minoritetsbakgrunn nektet la seg diktere av re og skam. Det samme gjorde du ogs til en viss grad for 11 r siden, da hele kongeriket fikk se rumpa til Shabana Rehman. Men hvor var du i mellomtiden?

Jeg har sett flere ganger at du kan vre ndels mot religion nr den setter dine medmennesker i andre rekke. Senest da du aggressivt motarbeidet og overvant diskriminering av homofile i Den Norske Kirke. Men hvor er din radikale humanisme nr enda verre holdninger mot homofile  forkynnes fritt i landets mosker?

Les ogs: Til alle kvinner som bruker hijab og til alle kvinner og menn som sttter bruk av hijab

Jeg vet at du er stolt over likestillingens definerende posisjon i din kultur. Hvorfor lister du deg da rundt i silketfler nr kvinner blir tvunget til dekke seg til? Hvorfor tordner du ikke mot imamer som preker at en kvinne bare m finne seg i bli mishandlet av sin mann? Hvorfor lar du iden om menn som kvinners formyndere f fotfeste rundt deg?

Jeg vet at du har en sterk rettferdighetssans. Den fikk jeg demonstrert den eneste gangen jeg i lpet av mine 37 r som utlending i dette landet selv ble offer for rasisme. Det var den gangen jeg som 15-ring fikk hre fra en fjomp p natt-toget fra Oslo til Trondheim at terrorister fra Iran ikke er velkomne i Norge. Da spratt det straks fire av deg opp fra setene sine og srget for at stakkaren ble kastet av toget p neste stasjon.

Les ogs: M betale 36.000 i bot for droppe fasten

Er det slik at du kjenner igjen urett kun nr den begs av mennesker som ser ut som deg selv? Hvis ikke, hvorfor er du ikke like rask til hoppe opp av stolen og beskytte den svake nr barn blir utsatt for omskjring, noe som er intet mindre enn et overgrep mot et forsvarslst spedbarn? Hvorfor tier du nr jenter blir avkrevd sin frihet for bevare familiens re?

Du og jeg anser ytringsfrihet og religionsfrihet som fundamentale verdier i samfunnet vrt. Men hvorfor kvier du deg for kritisere menneskefiendtlige elementer i islam? Ider som har blitt en viktig del av stadig flere unges identitet, takket vre islamistenes systematiske posisjonering.

Les ogs: Innstramming for enslige mindrerige asylskere er helt ndvendig

Er det slik at denne viktige kampen er forbeholdt oss som er immune mot rasismestempelet? Tr du gamble p at vi faktisk klarer vinne den?

Jeg utfordrer deg: Ikke la deg kneble bare fordi det finnes de som gr inn for misforst deg. Ikke vr redd for bli forskt puttet i en bs du vet du ikke hrer hjemme i. Vr modig og kompromissls - og aktiv - i kampen for frihet og likeverd, ogs nr spillet er forurenset av skittkasting og ufine hersketeknikker. Ja, det koster deg kanskje litt mer enn hva det koster meg. Men du har uansett ikke rd til la vre.

Les ogs: Takk gud for integreringen

Opprr og motkultur

Foto: Paul Bernhard

Av: Hanne Nabintu Herland, religionshistoriker og forfatter

Helt siden fr bondesnnen Hans Nielsen Hauge gjorde opprr mot kirkelig overmakt og geistlig selvhytidelighet tidlig p 1800-tallet, har kirken hatt motkrefter som kommer nedenfra, fra folkedypet. Nettopp det at Norge siden vikingtiden har hatt selvstendige, sterke bnder og fiskere som har reist seg opp i vanskelige tider, har vrt et kjennetegn p det typisk norske og grunnleggende demokratiske. Den selvstendige Hauge ble siden finansmann, skipsreder og en aktiv bedriftseier som iflge Francis Sejersted fikk en enorm betydning for fremveksten av den moderne, norske stat. Over hele landet oppmuntret han kvinner til lede kristne forsamlinger og styre forretningsvirksomhet, stikk i strid med datidens kirkebestemmelser som nektet kvinnen dette. Biskopene motarbeidet feministen Hauge p det sterkeste, han satt over ti r i fengsel for ha brutt konventikkelplakaten, - at legfolk ikke fikk lov til undervise offentlig i trossprsml.

Les ogs: Ikke bli Ramadan-fundamentalist

Vi lever ogs i en tid der kirkens elite omtrent totalt har mistet gangsynet. Man har brukt rtier p diskutere uvesentligheter, som om det ikke er selvsagt at Gud elsker de blant oss som er annerledes like mye som enhver annen. Og folket har respondert. I henhold til ISSP 2008 stiller kun 2 % av oss jevnlig til gudstjeneste, mens over 70 % tror p en Gud. I Europa sier over 80 % at de tror at Jesus Kristus er Guds snn. Kun 2-6 % i verden er ateister, bare omlag 2 % er tilknyttet Human Etisk Forbund i Norge. Kirkens lederskap leder alts kirken inn i en bakevje der ftallet nsker flge dem. Den amerikanske sosiologen George Barna og andres forskning p temaet viser sjokkerende at det ofte er de mest troende som ogs forlater kirkene og danner nye fellesskap p utsiden. De fler at de m ut av de politisk korrekte organisasjonene for finne det genuint ndelige.

Man krangler alts om marginale detaljer, heller enn rette blikket mot de store linjene, det som egentlig teller - at kirkens oppgave er lre oss mennesker hvordan vi kan elske hverandre, vre solidariske og finne ndelig kraft til overleve i denne vanskelige verden der vi stter p s mange utfordringer. Jeg anklager dagens biskoper for vre mest opptatt av tekkes det politisk korrekte etablissementet, - og f re og bermmelse fra sekulre miljer, heller enn vre ndelige ledere som taler Roma midt imot.

For kirkens rolle er frst og fremst ndelig, ikke politisk. Man plikter lre mennesker opp til nestekjrlighet, bort fra det ensidige fokus p materialisme, egoisme og selvrealisering. Religionens hensikt er lre mennesker gode leveregler som gjr at de fr bedre og lettere liv, slik at de i neste rekke kan hjelpe andre til det samme. Vi har nok sekulre institusjoner, om ikke ogs kirken skal vre en sosialdemokratisk folkekult kun med politisk innhold i samsvar med Arbeiderpartiets tenkning. I dag tyranniseres vi av kirkeledernes veike smil og mildt snakk om utvannet venstresidepolitikk. Dette frustrerer de mange p grasrotniv som ser dagens biskoper lede kirken inn i bakrus heller enn ut i ndelig frihet.

Les ogs: Takk gud for integreringen

Dette nevnte jeg ikke da jeg nylig deltok under Bislettmessen i en fullsatt Fagerborg kirke. Det var ikke ndvendig. For der mtte jeg grasrota. Det glitrende gospelkoret HIM fikk nesten taket til lfte seg, sogneprest Sunniva Gylver, kjent fra avisen Vrt Land, var bde smart og klok. Vi snakket om det som kirken egentlig handler om: ndelig tro p det overnaturlige i jakten p f hjelp til bli et bedre menneske. Jeg fortalte om at det vre en troende er for meg en ndelig erfaring, en anerkjennelse av at mennesket ikke bare er kropp. Vi har ogs en sjel og en nd som evner ta kontakt med det som er strre enn oss, det som er utover det synlige.

Vi blir fattigere som kultur uten dette metafysiske perspektivet som gir livet mening utover her og n. Mennesket har et indre blikk, en indre spirituell evne til se mye som ikke lar seg konkretisere ned til det materielle. Vi kan se det som ikke er synlig. Kjrlighet, for eksempel, handler om mentale prosesser som viser seg i handling. P samme mte vil det som skjer i det ndelige dimensjonen, f konkrete praktiske flger. Hvis vi styres av frykt eller hat, vil vre egne liv bli fylt av noe destruktivt. Og motsatt, den som velger vre ekte, snakke sant, vre rlig vil merke at han hster kraft, livsglede og styrke. Han hster det han sr i eget liv. Moral handler egentlig om retningslinjer til et bedre liv, at det lnner seg ha integritet, vre til stole p, - kvaliteter som gjr at andre blir glade i deg. ha god moral blir dermed en positiv kraft som gjr livet bedre og lettere leve.

Les ogs: Seksuell reform i Islam

I vr del av verden er vi i ferd med miste kunnskapen om det overnaturlige. Vi vet lite om hvilken hjelp man kan f fra den andre dimensjonen til livsmestring, mindre frykt for andre mennesker, hjelp til et friere liv. Og vi plages mer enn noen gang av livsstilssykdommer, mangel p indre balanse, ensomhet, pille- og alkoholmisbruk, skilsmissestatistikken er skyhy, barnevernet flommer over av problemstillinger, psykiatrien eksploderer.

Noe er galt i det materielt rike Norge. Vi mangler likevekt, ndelig ekvilibrium. Dette produserer frykt, og menneskefrykt er kanskje den vanligste folkesykdommen i Norge. Vi er redd for hva andre mener om oss, redd for media, redd for hva naboen skal si, redd for skille oss ut, redd for bryte med konsensus. Vi kunne sannelig trenge en dose ndelig trygghet og forankring i noe som er strre enn norsk politikk, arrogante kultureliter og tyngende jantelov. Og s er vi forferdelig redd for islam, mens mange muslimer er langt mindre fryktdrevet, kanskje nettopp p grunn av deres ndelige forankring i en sterk religion med sterke kulturelle rtter.

Tiden p jorden er jo kort for oss alle. Vi regner med rundt 80 r, det gr s altfor fort. Livet har en begynnelse og det fr en slutt. Vi skal alle mte den veggen som kalles dden, og da blir sprsmlet: Hvordan levde jeg? Hvilke valg tok jeg? Lot jeg bitterheten ta overhnd og hatet mine medmennesker, eller maktet jeg tilgi og overlate hevnen til Gud, som Jesus anbefaler? Var jeg opptatt av gjre godt mot andre, eller tenkte jeg stort sett p meg selv? Hva blir mitt ettermle? Sto jeg opp for de undertrykte, stttet jeg de marginaliserte, snakket jeg sant eller levde jeg likegyldig og apatisk i livslgnen? Hvordan forvaltet jeg tiden? Slike sprsml stiller den religise sjel seg, og frykter ogs litt for livet etter dden.

Den troende nsker forberede seg p det som kommer, og kristentroen forteller om at det er en Skaper som har laget denne jorden og alt som er i den. Han er brer av en endels kjrlighet til alt det skapte. Gud lengter etter bryte det luciferiske mnster, den sataniske ondskap som skiller oss fra ham. Han lengter etter treffe oss slik Michelangelo har malt i Det Sixtinske Kapell i Roma der Guds finger treffer Adams og gir ham ndelig liv. Men vi m velge det selv. Vrherre overstyrer ikke menneskets vilje. Hvis livet ikke slutter ved dden, blir perspektivet mye strre enn 80 r, livslengden lengre og den troende mye sterkere.

Hvordan Gud kontakter mennesket er et spirituelt mysterium som den troende erfarer som en realitet, det innebrer et bevisst valg og en overgivelse til det usynlige. Frst da fr man erfaringen av Guds eksistens. Den som leter etter Gud med et pent hjerte, vil finne Ham og kobles til en kraftkilde som er langt strre enn en selv. Like naturlig som kjrligheten, er Kristi eksistens for den troende. Han har pnet sitt sinn for en helt, ny dimensjon i tilvrelsen og henter styrke til gjre det rette der.

Gud er ogs streng, han er ikke billig, han ler av de som ler av ham og viser seg ikke for dem. Men han viser seg for den ydmyke, den som erkjenner sin svakhet. Kristi kropp, som vi sier vi mottar i nattverden, handler om dette. Om det mysterium at det skapte kan forenes med den overnaturlige Gud, slik et barn finner tilbake til sin far, - og forenes i Hans familie. Slik erkjenner den troende i nattverden at Kristus er den eneste rene, hvis liv ble til soning for vr urenhet. I Hans renhet finner vi kraft til renses fra denne verdens ondskap og hat. Mange religioner snakker om dette. I den gamle norrne troen, blotet man og ofret dyr og spiste rituelt kjttet og drakk blodet. Her ligger stor symbolikk, ogs i tanken om ta sitt kors opp og flge Kristus. Man kommer ikke inn i et nytt mentalt rom, uten spasere ut av det gamle.

I religionen er det mye symbolikk, det ser man ogs i Bibelen, mange lag med sannheter, derfor trengs tolkningsevne og oversikt. De filosofiinteresserte vil finne mye verdifullt i Bibelen. I dag er det liten respekt for religise menneskers livsholdninger. Dette er pfallende historielst, ogs fordi den store majoriteten er troende. Bibelen er verdens mest leste bok, du finner den i alle verdens hjrner. Det er ikke uten grunn.

Historiker Karsten Alns sier at foruten at De Hellige Skriftene er episke eventyr med store fortellinger som ryster, er de ogs selve bakteppet for vr kultur. Her fr man hre nakent om folks seire og nederlag, hplshet, fortvilelse og livsglede. Forfatter Roy Jacobsen hevder at Det gamle testamentet rager over all annen litteratur. Jeg er helt enig. vre en troende handler, for meg, om ske den ndelige kraften som setter meg i stand til hndtere livet med styrke, selvtillit, livsglede - slik at jeg bedre kan elske min neste. Her forenes vi p tvers av politiske skillelinjer. rlighet, sannhet, trofasthet, godhet, rettferdighet, st opp for de svake, alt dette er sentrale verdier i den kristne tro. Vi trenger mer, ikke mindre av dette i dagens egosentriske, selvopptatte kultur.

Oslopakke 3 og Oslobyrdets misforstelser

Ketil Solvik-Olsen (nabilder.no)

Av Ketil Solvik-Olsen, samferdselsminister. 

Det virker som det er en hemmelighet for byrdet i Oslo, men i avtalen om Oslopakke3 har de gitt sin sttte til bygge ut en bedre E18 fra Lysaker til Asker, den skalte Vestkorridoren. Nr jeg leser byrdets kommentarer etter Oslopakke 3 n er signert, virker det som om de ikke forstr at spaden n skal i jorden.

Enkelte kaller avtalen om Oslopakke3 et paradigmeskifte i norsk samferdselspolitikk. Det er jeg i s fall stolt av, selv om det egentlig har vrt varslet siden regjeringsskiftet. Da lovet dagens regjering at vi skulle ta halvparten av regningen for store kollektivprosjekt, selv om dette egentlig er et lokalt ansvar. Det ligger til grunn for Oslopakke 3. For vr regjering handler det om gi folk flest flere og bedre lsninger for hverdagsreisene sine. N fr vi det til. Der Oslo mtte finansiere hele forrige t-bane utbygging over egne budsjett (Lren-banen), s stiller n staten opp med penger slik at man kan bygge Fornebubane, Ahusbane og sentrumstunnel. Politikkskiftet som kom ved regjeringsskiftet gjr dette mulig, for s langt tyder det p at Oslos byrd ikke har tenkt bevilge srlig mer av sine egne penger for realisere disse prosjektene.

Samtidig blir det bygget mer vei, mye mer vei. Jeg er faktisk positivt overrasket. Oslos byrd gikk tross alt inn i forhandlingene med krav om "ikke en meter ny vei, ikke en meter ny asfalt". N blir det god fremdrift p Manglerudtunnelen, Ratunnelen, utbedringer ved Furuset og Filipstad. Mest omtalt har likevel E18 Vestkorridoren vrt - strekningen fra Lysaker til Asker.

Jeg stiller meg litt undrende nr jeg leser hvordan Oslos byrd hevder at man i avtalen har nedskalert prosjektet og begrenset det i lengde. Det vitner om manglende vilje til forholde seg til virkeligheten. Regjeringen har hele tiden sagt at det ikke var et aktuelt resultat. Det er tross alt statens vei. La oss derfor g gjennom punktene i tur og orden.

E18 prosjektets lengde:
I avtalen str det at strekningen Lysaker-Strand er frste etappe i utbyggingen av hele prosjektet Lysaker-Drengsrud. Inkludert i dette er bde utbedring av selve E18 s vel som bygging av den skalte Brumsdiagonalen (sistnevnte virker et nesten samlet pressekorps til ha gtt glipp av). Dette gleder jeg meg over, selv om byrdet virker til ha gtt glipp av noen sammenhenger.

I avtalen str det tydelig at man "ikke har konkludert hvordan utbyggingen av E18 Strand-Drengsrud (Asker) konkret skal gjennomfres". La meg da understreke ordet hvordan, fordi Oslo byrdet later som om det i avtalen str at man "ikke har konkludert om utbyggingen av E18 Strand- Drengsrud konkret skal gjennomfres". Jeg kan forst hvorfor forhandlingene tok tid nr man gjenforteller en konkret setning p en slik misvisende mte. Men teksten er ikke til ta feil av. Diskusjonen videre handler om hvordan prosjektet skal bygges ut. Vi kommer derfor til ha full fremdrift i planarbeidet for resten av strekningen. Reguleringsplaner m p plass, og s kan vi ta for oss nye delstrekninger.

E18s kapasitet:
Det er riktig at under byggeprosessens frste fase vil ikke kapasiteten ke p E18. Men det er like klart at nr hele E18 prosjektet str ferdig, vil veien har totalt sett flere filer enn i dag. Det vil vre 3+3 felt for vanlig trafikk, 2 felt for kollektivtrafikk samt en sammenhengende sykkelvei. Det er verken mer eller mindre enn det som l til grunn i planene fr forhandlingene startet. Men la meg understreke - det blir ikke den 16 felts monsterveien som byrdet (helt feilaktig) har omtalt prosjektet som tidligere, ei heller blir det en nedskalert versjon. Det blir en bedre vei som gjr hverdagen bedre for kollektivreisende, for yrkessjfrer og hndverkere, og for de bilistene som bor slik til at kollektivlsninger ikke fungerer i hverdagen. Og la meg understreke at fremtidens kjrety ikke vil gi de samme luftplagene som vi opplever i dag. Se bare p den utviklingen vi i dag opplever innen kjretyteknologi og drivstoff.

Byrdet forsker ogs hevde at veien m bli nedskalert nr vi alle er enige om kutte kostnader. Vel. Nedskalert i pris, men ikke i funksjonalitet er vr klare beskjed. Og den beskjeden er ikke unik for dette prosjektet. Det er en tilnrming jeg har i alle veiprosjekt. Kostnadene for vei og jernbaneprosjekt har vokst altfor raskt de siste tirene. Jeg vil prve f ned byggekostnader men samtidig sikre god fremkommelighet. Det kan bety andre lsninger enn det som opprinnelig l til grunn, men ikke som nedjusterer kapasiteten.

Byrdet gir inntrykk at Statens Vegvesen er plagt utrede alternative E18 lsninger uten kapasitetskning for resten av prosjektet. Det er ogs en misvisende beskrivelse av avtaleteksten. Det riktige er at Oslo og Akershus anmoder Vegvesenet om utarbeide alternativer for strekningen hvor "vegkapasiteten inn til Oslo ikke ker". La meg da minne om at prosjektet E18 Vestkorridoren ikke ker kapasiteten over fylkesgrensen. Prosjektets omfang er Akershus.

Jeg er glad for at vi n har en bred avtale om E18 Vestkorridoren. Staten er veieier, og vi tar ansvaret for sikre god fremdrift i prosjektet, i trd med den enigheten vi n har med Oslo og Akershus. Men jeg anmoder Oslos byrd om lese avtalen de har signert. Det kan spare oss for undvendige misforstelser i fremtiden.

Og til slutt et hint til Rasmus Hansson og andre som gir inntrykk av at privatbilismen gjennom bomringen i Oslo har hatt en vedvarende eksplosiv vekst i mange tir, og at det frst er n trenden skal snu. Dere m flge med i timen. Under forrige byrd snudde trenden. Kollektivtilbudet ble bygget ut kraftig, og biltrafikken gjennom bomringen ble redusert med 7 prosent under forrige byrd. Nr man omtaler seg selv som historisk, er det dumt fremst historielse?

Ikke bli Ramadan-fundamentalist


 

Av Majoran Vivekananthan, ansvarlig redaktr i Utrop

Oslo-mosk btelegger muslimer som ikke faster. 75 kr dagen skal betales til moskeen, har imamen bestemt. 

Jeg er ikke muslim. Jeg forsker ikke tolke Koranen p nytt. Jeg hevder ikke at jeg kan nok om islam til uttale meg om alt. Men som humanist, forkjemper for individets frihet og som en fritt-talende redaktr m jeg si flgende til deg som skal faste under Ramadan: Ikke bli en Ramadan-fundamentalist.

Innlegget ble frst publisert hos Utrop. 

Hva betyr fundamentalisme? Det er fanatisme, kjennetegnet ved svart-hvitt-tenkning, mangel p rasjonell tekning og mangel p vilje til forst annerledes-tenkende. Under Ramadan kommer forskjellene p muslimene tydelig fram. For det er mange mter vre muslim p, og praktiseringen er dynamisk og endrer seg over tid.

Les ogs: Fr tilsyn med norske moskeer

Den norsk-iranske samfunnsdebattanten Mina Bai har skrevet et innlegg om det faste, og der understreker hun det enorme presset som en del muslimer blir utsatt for: Presset for faste er sterkt fra alle sider, om det ikke er staten, er det andre som blir en slags moralpoliti og vil styre ditt liv. Matlaging br ikke lukte og friste til synd, andre m hele tida begrunne hvorfor de spiser, skriver hun.

Mina Bai skriver: Alle Gulflandene er strenge nr det gjelder Ramadan. Selv ikke-muslimer blir truet med miste jobben dersom de drikker og spiser i Saudi-Arabia. I Kuwait m restaurantene og kafeer holde stengt p dagtid. I Dubai blir folk oppfordret til rapportere muslimer som spiser eller drikker p dagtid gjennom Ramadan. I Egypt, med en stor kristen majoritet, ble  i Aswan provinsen 150 mennesker arrestert for ha spist i offentligheten i 2009.

Innlegget fortsetter under.

M betale bot
I flere av Emiratene er fasten pbudt ved lov, og de som bryter loven, blir straffet. I Norge er det ikke like ille, men Utrop avdekket i rapporten Moskene i Oslo - en kartlegging av moskemiljene og deres virksomheter at enkelte moskeer tilbyr seg betale seg ut av fasten. P Facebook-sidene til Imam Ali Senter i Oslo str det at den som ikke faster m betale en bot. For de som har gyldig grunn (gravide, ammende, syke osv), holder det betale 20 kr per dag. De som er friske og som ikke har gyldig grunn, og likevel ikke overholder fasten m betale 1200 kr per dag, noe som utgjr 36 000 kr for hele mneden. 

Tro m vre personlig. Det som foregr mellom et individ og Gud skal overlates til individet selv. I mange religioner, ogs i hinduismen, finner vi utallige eksempler p overgrep i religionens navn. Vi opplyste mennesker m reflektere over det som utgis for vre selvvalgt, og ha rasjonelle og humanistiske forklaringer for godta noe som sannhet.

Jeg hrer enkelte muslimer si at det ikke engang er lov svelge spytt. Jeg hrer at man skal avst fra drikke vann, selv om det vil g utover presisjonsnivet p jobben, som f. eks. trikkesjfr. Men jeg mener at det er ureligist sette andres liv i fare. Som muslim er det du selv som m reflektere og ta avgjrelser. 

Det gi almisser, hjelpe fattige, gi penger til ndhjelpsarbeid osv er gode gjerninger. Men hvis man gjr det fordi man ikke har fastet og tror Gud kommer til straffe hvis man ikke gir, s er man p feil spor. gi br komme fra hjertet og skje fordi man har lyst, ikke fordi man er tvunget til det. Og hvor klokt det er betale "boten" til moskeen er ogs et viktig sprsml. 

Ikke ptving din tolkning og praksis av religionen p andre. Som muslim har du all rett til utve din religion. Jeg sttter din rett til praktisere din personlige tro, men vr varsom slik at du ikke blir fanatisk.

Innlegget ble frst publisert hos Utrop. 

Hei, kjre. Her er 15 regler for ditt og mitt sosiale liv den neste mneden



Skrevet av: William Fuglset, frilanser i sporten i Nettavisen

Fotball-EM 2016 nrmer seg med stormskritt, men ikke enhver fotballsupporterfrue er klar over hvordan de skal forholde seg til den mnedslange moroa.

Facebook-gruppa Manchester United Fans la ut et sett med regler for koner, kjrester og partnere fr VM i Brasil for to r siden, og jeg har tatt meg friheten til tilpasse reglene fr mesterskapet i Frankrike sparkes i gang om noen dager. Retningslinjene er klare, og burde vre enkle forholde seg til. Dersom det finnes fnugg av tvil, anbefales det printe ut listen og henge den opp p en godt synlig plass i stuen.

Som jeg gleder meg til den neste mneden. Stort mer er det ikke si.

15 REGLER FOR DITT OG MITT SOSIALE LIV DEN NESTE MNEDEN

Den neste mneden arrangeres fotball-EM i Frankrike. Fra fredag 10. juni klokken 21.00 til sndag 10. juli klokken 23.00 (med forbehold om ekstra tid til eventuelle ekstraomganger og straffesparkkonkurranse i finalen) gjelder disse reglene i min og din husstand:

1. Les sportsseksjonen i avisene, hver dag. Alt. Oppdater deg p sportskanalen med jevne mellomrom. Da, og kun da, har vi noe snakke om. Gjr du ikke dette, har du ingen rett til fle irritasjon eller frustrasjon fordi jeg ignorerer deg.

2. Er du p besk hos meg, uanmeldt eller invitert, er fjernkontrollen min.

3. Nr jeg er hos deg, uanmeldt eller invitert, er fjernkontrollen min.

4. Kamptidspunktet er hellig. Dette varierer fra dag til dag, men som oftest gjelder det fra klokken 15-17, 18-20 og 21-23, pluss eventuelle ekstraomganger og straffesparkkonkurranse. OBS! MERK DEG DISSE TIDSPUNKTENE! Det skal ikke snakkes under disse tidspunktene. Ikke under noen omstendigheter.

5. Dersom du, til tross for alle advarsler, forstyrrer meg under kamper: vit at jeg er dv og blind (med mindre jeg ber om pfyll av mat og drikke). Ikke forvent at jeg er til stede, svarer deg, ser p deg, pner drer, svarer p telefon eller melding under kamper.

6. Dersom du m passere tv-en under kamp, enten det er hos deg eller hos meg, fr du gjre det. Krypende. Uten distrahere eller lage lyd.

7. Det er en god id kontinuerlig fylle kjleskapet med drikke og fryseren med isbiter. Om dette gjres, lnes tv-en (din eller min) til deg for fritt bruk mellom klokken 06.00 og 08.00 om morgenen. (Dersom det ikke gr repriser eller oppsummeringer.)

8. Repriser, intervjuer og kamper sendt i opptak er meget, meget viktige. Ikke snakk under dem. Dersom jeg allerede har sett det tidligere, spiller det ingen rolle. Ikke snakk. For vrig henviser jeg til punkt #2 og #3 p denne listen.

9. Ikke si: Det er for fint vr til sitte inne og se p tv. Det er en lgn.

10. Aldri, noensinne, si: Det er jo bare 22 menn som springer etter en ball. Du vil bli utvist fra leiligheten, min eller din, umiddelbart. Ogs fraser som: Det er jo bare et spill, Nr er kampen ferdig? eller De vinner sikkert neste gang frer til ekskludering.

11. Dersom noen av dine venner fr barn, eller inviterer til bryllup eller bursdagsfest, fr du svare et av flgende alternativ:
a) Vi kan ikke komme.
b) Vi kan ikke komme.
c) Vi kan ikke komme.

12. Dersom noen av mine venner inviterer til se fotball-EM hjemme hos dem, m du vre klar til dra i lpet av fem minutter.

13. Om du inviterer til grillfest, beachparty eller andre sosiale sammenkomster som foregr utendrs, m du forsikre deg om at det finnes en storskjerm med tilkobling til bde NRK nett-tv og TV 2 Sumo p stedet, med fullt lydanlegg, i et omrde som er skjermet fra resten av festen s kampen kan sees i ro og mak. Ta i betraktning at sommerkveldene er lyse her i landet. Det beste er utsette festen til august.

14. Datoene 23. juni, 24. juni, 28. juni, 29. juni, 4. juli, 5. juli, 8. juli og 9. juli er kampfrie dager. Dersom vi mot formodning er plagt sosial omgang, m det gjres disse dagene, p de tidspunktene det ikke er analyser, vurderinger og oppsummeringer p tv.

15. Aldri, under noen omstendigheter, si: Jeg er glad for at det bare er EM hvert fjerde r. Det er en kunnskapsls ting si. For det frste er det ikke en god ting. For det andre er det VM om to r. For det tredje finnes det Tippeliga, Premier League, La Liga, Bundesliga, Serie A, FA-cup, Cup of Nations, Copa America, EM-kvalifisering og VM-kvalifisering fylle tiden med.

Takk for samarbeidet. Glad i deg.

 

 

Asfaltfabrikk p Ormsund - hvor er politikerne?


 

Av Kristin Sandby, koordinator for en aksjonsgruppe blant naboene til asfaltfabrikken

Skoleelever, beboere, bydelsoverlege og lokalpolitikere er n engasjert i f fjernet asfaltfabrikken fra Ormsundkaia. Vi i aksjonsgruppa etterlyser imidlertid et engasjement fra vre bypolitikere rundt saken. Er et asfaltverk for lite til bry seg om eller ligger Ormsund litt for langt fra Oslo Rdhus?

For opplysningens skyld; Ormsundkaia ligger idyllisk plassert rett inntil Ormsund badeplass, Ormya og dernest Malmya. Ormsund badeplass blir brukt av skolebarna, beboerne i omrdet og tilreisende Osloinnbyggere, som har funnet veien hit. Det er nok ikke s mange som kjenner til badeplassen, men det tar kun 8 minutter med buss fra Oslo S til en forfriskende dukkert her!

Les ogs: Bare kommunale naboer ble varslet om asfaltfabrikken

Fullt s idyllisk er ikke denne asfaltfabrikken, som Oslo Havn uten forvarsel har plassert rett ved siden av oss. Vi er heller ikke s begeistret for forurensning fra Mosseveien, forurensning fra renseanlegget like ved eller fra lasteskipene p Sjursya. For oss er det ikke avgjrende om asfaltfabrikken isolert sett klarer komme under sitt utslippskrav - vi er opptatt av den totale miljbelastningen og forurensningen av nrmiljet. Ikke minst er vi bekymret for hvordan forurensningen belaster barna vre.

Les ogs: Asfaltskandalen m granskes

Innlegget fortsetter under bildet.

Asfaltverket p Ormsundkaia har skapt debatt. Paul Weaver/nabilder.no

Oslo Havn har store deler av Ormsundkaia liggende ubenyttet eller lite hensiktsmessig benyttet. Her har de plassert asfaltfabrikk, lagerskur og lagringsplass for ca 1000 biler. Vi kunne ha hatt badestrand, friluftsomrde, servering og kanskje til og med en svmmehall for Oslos innbyggere!

Vi spr oss om hvorfor ikke flere av Oslos politikere bryr seg om bruken av dette omrdet? Vi mener at Oslo Havn her sitter og tviholder p er den aller siste indrefileten i Oslo. Kanskje bypolitikerne vre ville ta bussen fra Rdhuset og komme og beske oss for se hva Oslos befolkning gr glipp av? Jeg byr i s fall p kaffe p min terrasse!

Innstramming for enslige mindrerige asylskere er helt ndvendig

Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix

Av innvandringspolitisk talsmann, Mazyar Keshvari (FrP) 

I fjor krevde en samlet opposisjon en innstramming av asylpolitikken etter historiens strste flyktningstrm til Europa og Norge. N som innstramningsforslagene fra regjeringen fremlagt av Statsministeren og Innvandringsministeren er avgitt og skal stemmes over, ser det ut til at noen av de mest virkningsfulle innstrammingene vil bli avvist av opposisjonen. Deriblant forslaget om innstramminger ovenfor enslige mindrerige asylskere. Fremskrittspartiet mener det er svrt viktig stramme inn reglene ogs ovenfor denne srbare gruppen, som det er avdekket blir utnyttet som inntektskilde og oppholdsgrunnlag for den gjenvrende familien.

Sverige og Norge mottok alene 52,5 prosent av de enslige mindrerige asylskerne (EMA) som kom til hele EU i fjor, til tross for at folketallet i vre to land utgjr mindre enn 3 prosent av folketallet i EU. I tillegg har antallet til Sverige og Norge kt svrt mye i lpet av f r. I 2008 kom det 1 500 EMA til Sverige, i 2015 kom det 35 300. Det tilsvarer 24-gangen p 7 r. Og en stadig strre andel av EMAene reiser til nettopp Sverige og Norge. I 2008 kom 13 prosent av EMAene som kom til EU til Sverige, i 2015 kom 46 prosent av dem til Sverige.  

Les ogs: Du som tror du har rett til sl din kone, din kjreste eller samboer - skam deg

Tallene er en klar indikasjon p at dette ikke er barn som reiser frivillig og tilfeldig p egen hnd og etter eget nske. Trenden viser at dette m vre styrt og planlagt. Hvorfor skulle halvparten av alle enslige mindrerige reise til to av de minste og mest ukjente landene i Europa lengst mot nord, p eget initiativ, forbi store kjente land som England, Frankrike og Tyskland? Det er penbart at det er de liberale reglene og generse ordningene som gjr at tusenvis av foreldre sender barna sine ut p den lange og farefulle ferden.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Oslo 20160107.Kunnskapsminister Torbjrn Re Isaksen (H) beskte Teisen mottak i Oslo torsdag der det bor 13 barn i skolealder. Abdalrahman Alktezi (2 r) (t.h) Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Kunnskapsminister Torbjrn Re Isaksen (H) beskte Teisen mottak i Oslo tidiligere i r, der det bor 13 barn i skolealder. Abdalrahman Alktezi (2 r) (t.h) Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Les ogs: Hvordan unng ghettoer?

I fjor mottok Norge 7 ganger flere per innbygger enn EU-snittet, og mer alene enn Storbritannia som har 65 millioner innbyggere.  Dersom Norge forsetter ha attraktive regler og ordninger for EMA, vil andelen som velger Norge som destinasjon kun fortsette ke. Det mener Fremskrittspartiet er en meget uheldig konsekvens av opposisjonens avvising av innstramminger. Noe som rammer barna hardest.

Les ogs: Takk gud for integreringen

Bruk av midlertidig opphold for enslige mindrerige burde ikke vre spesielt kontroversielt. At eksempelvis en 18 r gammel mann fr vurdert oppholdsgrunnlaget etter ha bodd i Norge i et r eller to, burde vre normen. Norge kan ikke fremst som mer liberale og attraktive enn hva som er vanlig ellers i Europa. I alle fall ikke om vi vil unng svenskefella.

Du som tror du har rett til sl din kone, din kjreste eller samboer - skam deg

Av Mahira Karim, Student fra Lier

En ofte brukt innvending innvandrerkvinner kan komme med etter ha beskrevet en brutal hendelse hjemme, innenfor husets fire vegger, er: Men han sier han elsker meg. Og jeg kan ikke gjre noe uansett, hva kommer folk til si?

Blmerker rundt halsen og sr under yene er kanskje det mest vanlige vitne.

Innlegget ble frst publisert hos Drammens Tidende. 

hre dette over en kopp kaffe i ny og ne, eller bevitne disse srene hos dine bekjente, gjr at trene renner av smerte og flelsen av sympati dukker opp for disse kvinnene. S kommer sinnet og tar taket. Hvor naiv er det mulig vre? I mars publiserte Aftenposten en underskelse som viser mrke tall for vold mot barn blant familier med innvandrerbakgrunn. Abid Raja forklarer til Aftenposten hvordan en viss grad av vold utvd av mannen i familien ovenfor kvinner og barn blir brukt for disiplinere dem. Slik Abid Raja sier det: Det gjr meg kvalm.

Nok er nok! Hvor lenge skal kvinner bli undertrykt? Og hvor lenge skal de svake holde sine egne hender foran munnen sin?

Ja, jeg sier det rett ut: Undertrykkelse i form av vold skjer rundt oss, i storsamfunnet og i innvandrermiljet. Vold mot kvinner skjer. Det skjer i Norge. Det skjer i dag. Det skjer faktisk akkurat n.

Les ogs: Til alle kvinner som bruker hijab og til alle kvinner og menn som sttter bruk av hijab

Jeg er innmari lei av den btta som er fylt av rekrenkelse, patriarkalisme, baksnakking og drittslenging vi med innvandrerbakgrunn har drasset med oss fra opprinnelseslandet vrt.

Vi tar til oss denne btta av konsepter og pynter bde vegger og vinduskarmer i vre hjem. Vi lar vre ytterste skall reflektere flotte familieverdier og likeverd, mens mange kjemper hver eneste dag ved tanken p hvor rttent og skittent dette fort kan bli.

Dessverre hemmer denne btta det mangfoldige og de rike skikkelsene vi har.

Hvorfor har vi latt skape en kultur der en kvinne fler det er mer riktig med tlmodighet i stedet for si fra at hun er et offer i sitt eget hjem?

Hvorfor har vi latt familiens re komme foran individets trygghet?

I et slik kollektiv lar vi jenta fle skam over vre et offer og lar henne bli presset til kjempe hardt for at storfamilien ikke skal bli rammet. Men vet du hva, skammen ligger ikke hos kvinnen som offer, skammen ligger hos overgriperen. Som oftest en mann!

Iflge FN vil 35 prosent av alle kvinner i lpet av livet oppleve vold.

Og over 600 millioner kvinner bor i land hvor vold i hjemmet ikke er forbudt. Norge er ikke en av dem.

Vold mot kvinner er ikke en privatsak og vi med innvandrerbakgrunn m slutte behandle det slik.

Vi m slutte leve parallelt med res- og mannsdominerende kulturen vi har mttet forholde oss i hjemlandet.

Sett bort fra kvinner med innvandrerbakgrunn utsettes 16.000 norske kvinner for vold hvert r.

Les ogs: Seksuell reform i Islam

Bare et av ti overgrep anmeldes (Iflge Whocares). Vold mot kvinner er ikke kun finne i innvandrermiljet, men ogs i det norske samfunnet.

Vi har ftt friheten til si ifra, s hvorfor gidder vi sjelden bruke den?

S til deg som tror du har rett til sl din kone, din kjreste eller samboer. Skam deg! Ikke vg si at hun er hysterisk, ikke vg deg unnskylde dette med sinne, ikke vg gjemme deg bak din tolkning av hellige skrifter og si at det er din rett sl din kvinne.

Hvert eneste hellig skrift fremmer et harmonisk forhold mellom mann og kvinne. Du har misforsttt konseptet med rettigheter om du mener det er din rett sl.

Les ogs: Vold i minoritets-familier

Og du har gtt glipp av fundamentale humane verdier nr du tyr til vold og mener du gjr det fordi du elsker henne.

la kvinnen fle seg som det svake ledd i slike situasjoner er et problem vi selv har skapt og det har gtt i generasjoner.

Det ligger en sannhet i at dette er et problem som tar tid og energi, og ikke minst endring av samfunn og milj.

Det frste steget er gidde se alvoret i det og for engang skyld ta konsepter som rekrenkelse og patriarkalisme, slenge det i en koffert og kaste den ut i helvetes munn.

Innlegget ble frst publisert hos Drammens Tidende. 

Denne dagen br alle i Norge ha fri

(Bilde 1) SANKTHANSBL: Nr du kjenner varmen fra rets sankthansbl, viderefrer du eldgamle tradisjoner. Vre forfedre trodde trolig at ilden kunne styrke sola. (FOTO: Brd Lken / Samfoto / NTB scanpix) FOTO: Lken, Brd / DIGITALBILDE 48,5 MB TIF 23.01.07 10:55
Foto: NTB Scanpix

Av Johannes Haugen

Jeg ser at Fagforbundet og andre organisasjoner vil g til rettssak mot Tnsberg kommune for f tilbake santhansdagen som fridag i byen. DET synes jeg er flott. Selvsagt br vi feire rets lyseste natt i Nordkalottlandet Norge! Hele landet br gjre det. Enten gjre som Estland og Latvia: Ha fri den 24 juni eller som Sverige og Finland: Ha en midtsommerdag den lrdagen som ligger nrmest solsnu.

Les ogs: Derfor feirer vi sankthans

Dagen var helligdag fram til 1770 da den ble avskaffet av danskekongen. P tross av dette, ble den feiret som fridag i deler av landet helt opp til vr tid.

Jeg synes at man br se p en del av de andre fridagene vi har og eventuelt avskaffe dem. 2. pinsedag har mange land allerede droppet, og nesten ingen vet vel hvorfor vi feirer Kristi Himmelfartsdag. En fridag for feire rets lyseste natt ville kunne bli en tverrkulturell fest.

Les ogs: - Flytt sankthansaften

 

Ja til retusjert reklame

Foto: Victoria's Secret

Av Fredrik Juel Hagen, Sentralstyremedlem, Fremskrittspartiets Ungdom

I Trondheim vedtok de nylig forbud mot retusjerte reklameplakater p kommunens eiendom. Tanken bak forslaget var fjerne reklame som viser et urealistisk kroppsbilde og dermed bidrar til kroppspress. I likhet med mange andre politiske forsk p styre samfunnet er tanken god, men effekten er ofte mangelfull eller motvirker hensikten.

Det er ingen tvil om hva som funker best. Et bilde av en slank og vakker kvinne selger mer underty, fordi kvinner flest har lyst til fle seg sexy i undertyet de kjper. P lik linje med at vi menn gjerne vil fle oss litt sexy i det undertyet vi kjper. Og jeg syns strengt talt det ikke er noe galt i det. Og uansett hvilke forbud vi velger innfre vil motebransjen fortsette bruke unge, attraktive modeller i sine reklamer. Kosmetisk kirurgi og omfattende sminkearbeid vil fortsatt prege bildene vi ser. Hvorfor det er greit g under kniven for forandre kroppen sin, men galt dersom du gjr det i et dataprogram, vil jeg aldri forst meg p.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Fredrik Juel Hagen

Forbudet i Trondheim er nrmest umulig hndheve, i hvert fall hvis de forventer fremtidige reklameinntekter. Det er ikke slik at de store merkevarene som Victoria Secret og H&M lager en reklamekampanje for Trondheim, og en for resten av verden.

Forbudet er ikke ndvendig. Markedet lser denne problemstillingen p en mye bedre mte selv. American Eagle, som produserer kvinneunderty under merkenavnet Aerie, sluttet retusjere bildene sine i 2014 og fikk enorm medieoppmerksomhet for promotere med slagord som "The real you is sexy". Kampanjen ble en hit og salget har kt hvert r siden. Det er ikke et resultat av  forbud eller krav til merking, det er fordi kundene etterspr det. Man skal aldri undervurdere forbrukermakten.

Innlegget fortsetter under bildet. 

 

Et bilde publisert av aerie (@aerie)

I ytterste konsekvens kan forbud mot retusjering f alvorlige konsekvenser for sysselsetting i modell- og reklamebransjen. I Sverige har Stiftelsen for strategisk forskning (SSF) konkludert i en underskelse at fotomodeller vil bli erstattet av datamaskiner innen 2035. Det er alts mulig at fremtidens reklameplakater ikke viser et levende menneske, men en fotorealistisk 3D-modell laget p en datamaskin. Dette er modeller som verken trenger sminke, plastisk kirurgi eller retusjering fr de havner p reklameplakatene. De krever heller ingen lnn og er derfor ganske billig i drift. Det eneste de mangler er evnen til drive sin egen Instagramkonto.

Allerede i 2011 lanserte Hennes & Mauritz sin frte reklamekampanje der de brukte datagenererte modeller med hodene til ekte modeller. Denne metoden gir mulighet for tilpasse modellene etter preferanse p kroppstype og etnisitet til en rekke mlgrupper. Og det er sannsynligvis bare starten.

Hvis vi fortsetter vedta forbud og restriksjoner mot retusjering av reklame kan det bety slutten for mennesker som fotomodeller, og tusenvis av arbeidsplasser forsvinner. Slutten for en hel bransje. Nr vi har kommet til det stadiet at alle reklamebilder vi ser er laget p en PC er det kanskje p tide med en ny diskusjon om hva som egentlig er et realistisk kroppsbilde.

Vi skal selvflgelig ikke kimse av de problemene vi har med psykisk helse her i landet, men da m vi ogs tilnrme seg problemet fra helsevesenet. Derfor er jeg glad for ha en regjering som blant annet ker antallet rsverk skolehelsetjenesten slik at ungdom fr et lavterskeltilbud. Det er en bedre tilnrming til problemet enn prve forby det en ikke liker med et diffust regelverk.

Vi kan g for forbud, eller vi kan g for fornuft. Jeg vet hva jeg ville valgt.

Takk gud for integreringen


 

Av sl Manouchehri Sollie, formannskapsmedlem i Lillesand Hyre

I mai deltok jeg p den rlige internasjonale menneskerettskonferansen Oslo Freedom Forum. I lpet av tre dager fikk vi hre mange sterke historier fra mennesker som har blitt frarvet grunnleggende menneskerettigheter, hadde opplevd mangel p generell respekt for menneskeverdet og vrt utsatt for myndigheter som systematisk undertrykker og forflger sine egne borgere.

Jeg mtte menneskene bak historiene og det slo meg at ingen av dem som fremsto som ofre.

Les ogs: Til alle kvinner som bruker hijab og til alle kvinner og menn som sttter bruk av hijab

Dette str i sterk kontrast til alle de ofrene for manglende integrering jeg har mtt her til lands.

Det var da jeg kjente et behov for skrive noe om denne offermentaliteten som etter min mening ukritisk spres av norske skribenter og samfunnsdebattanter.

Stadig vekk leser jeg artikler og innlegg fra personer med minoritetsbakgrunn som pirker bort i betente emner som skam, integrering, religions- og ytringsfrihet.

Les ogs: Hvordan unng ghettoer?

Med sine personlige og ofte sterke historier kunne disse stemmene vrt en stor inspirasjonskilde for andre med minoritetsbakgrunn. Dessverre nr de ikke frem, i hvert fall ikke hos meg, nr de stadig fremstiller seg selv som ofre for manglende integrering og majoritetsbefolkningens fordommer. Til til tross for de penbart har greid komme seg bde opp og frem i samfunnet.

Jeg tviler ikke p at flelsene som beskrives er ekte, men det betyr ikke at de gir et sant bilde av virkeligheten. Norge er mulighetenes land, ogs for de med minoritetsbakgrunn. Det tjener ikke noe forml dyrke denne offermentaliteten, slik jeg mener at det i altfor stor grad blir gjort. En kan noen ganger f inntrykk av at det raskeste veien til karriere og status er fremstille seg selv som et offer.

Nr jeg leser historier om en regjering som frarver minoritetene deres identitet, og om hvor smertefullt det er at ministere stempler minoriteter som kriminelle, s blir det for meg ord uten mening.

Les ogs: Vi har tillatt fanatisme

Jeg har selv minoritetsbakgrunn, men har aldri gjenkjent meg som et offer. Snarere tvert imot kjenner jeg en intens glede over bo i et land der min sikkerhet tas p alvor, der min helse er ivaretatt av et godt utbygd helsevesen, der jeg har ftt tilgang p gratis utdanning, og der mitt menneskeverd blir respektert. At det ogs stilles krav skulle bare mangle. Jeg har aldri flt at min minoritetsbakgrunn har vrt til hinder for meg, jeg har aldri prvd skjule hvem jeg er eller hvor jeg kommer fra. Jeg er tvert imot stolt av bde vre innvandrer og norsk borger.

Flelsen av vre en del av dette samfunnet ligger i ryggmargen min.

Jeg fler meg i dag mer mer inkludert i det norske samfunnet enn noen gang. En mer rlig debatt de siste rene har gitt tydeligere fringer for hva som skal til for bli integrert og inkludert. Den beste metoden er likevel fortsatt hardt arbeid, vilje og innsats.

Les ogs: Seksuell reform i Islam