hits

juni 2015

Erna, har du en jobb til meg?

Nr jeg valgte bruke min stemme, brukte jeg den i din favr, fordi jeg hadde troen p at jobben jeg gjr, skulle bli tatt serist.

Av Magnus Jackson Krogh, forfatter, blogger, skuespiller, foredragsholder og forfatter

Det siste ret har jeg engasjert, skapt debatt og ikke minst truffet tusenvis av barn og unge som sliter. Den vanlige mann i gata vet kanskje hvem jeg er, eller har delt noe jeg har skrevet, men ikke dere p stortinget.

Jeg stemte ogs p dere fordi dere lovet meg pils p bensinstasjoner, og det har jeg heller ikke sett noe til. Drmmen var jo, etter en heftig helg, hvor jeg satt mesteparten av tiden i en bil, og resten av tiden stod jeg p scenen leverte hjelpemidler til elever og lrere, kunne rusle ned p Statoil kjpe meg en burger og en halvliter. Men slik gikk det ikke, ingen pils og ingen ordentlig arbeidsplass.

Er det ikke p tide stikke hodet ut i gata sprre den enkelte mannen i gata hvordan de har det og hva de tenker?

Hvorfor ikke bruke ressurser p styrke bygge opp ungdommen framfor fise rundt i Norge smile til VG og Dagbladet mens dere smiler med bltkakekrem rundt kjeften? Er det ikke p tide se styrkene som sitter i klasserommene, framfor at myter og gamle metoder blir brukt for bryte unge mennesker ned?

Jeg sitter p tusenvis av ideer og tips som kan hjelpe bde lrere og elever slik at de kan f en bedre hverdag, er det mulig f litt hjelp til komme igang ?

La meg si det slik, jeg synes ikke dere har noe feire, ENDA!

Dere som avgjr om jeg har en jobb eller ikke, dere engasjerer dere ikke. Hvorfor det egentlig?

Jeg har skt sttte, jeg har prvd n fram, uten hell. Ingen av de organisasjonene jeg har skt sttte fra ( ADHD-Norge bare for nevne en ) vil g inn i jobben jeg gjr, noe jeg finner veldig merkelig. Det er jo vi som er ute i gata, som ser at vi hjelper mennesker, som burde f en statlig sttte. Det er vi som daglig bruker tiden vr p lage redskap og verkty som burde ha dette som fast jobb.


Magnus Jackson Krogh. Foto: Privat

Samtidig som jeg fr avslag p sknader, vokser tallene p bde bloggen min , videoene mine, og det strmmer inn med mail og telefoner fra mennesker som trenger hjelp og rd. Jeg kan gjre det, men har ingen arena gjre dette fra.

Hvordan skal jeg tolke dette?

Derfor bruker jeg n et innlegg direkte rettet mot dere, og deg.

ADHD, det er et problem for veldig mange, og jeg synes vi skal hre p de. De som hver dag sliter i skole og hjem, fordi de ikke vet hvordan de skal hndtere diagnosen de har ftt. Mange barn blir skadet for livet, fordi de voksne ikke tar det serist, eller VET hvordan de skal ta det serist.

Min barndom, den preges av dette. Hver gang jeg tenker p min oppvekst tenker jeg p vold, kjeft og overgrep. Et overgrep INGEN skjnner, fr de har opplevd det.

Dette skjedde nr du, Erna, ikke hadde makten. N har du den, s GJR NOE !
Hundretusenvis av mennesker har delt ord og videoer jeg har laget, men det holder ikke. Staten m skape en arbeidsplass for slike som meg, slik at vi kan n ut, og forandre mten vi angriper barn og unge med ADHD p. Jeg har energi til gjre akkurat den jobben. Jeg reiser rundt, hele tiden, og har samtalen med barn og unge. Dette har vrt finansiert av forbruksln og sparepenger.

Det jeg egentlig lurer p er: Erna, har du en jobb til meg?

Kan du bruke meg til noe p stortinget?

Det m da finnes en arbeidsplass i dette landet der mine styrker og verkty kan hjelpe noen?

Magnus fikk stor oppmerksomhet rundt denne videoen, som er sett av mer enn 1,6 millioner.

Dette innlegget ble frt publisert p bloggen adhd-inspirasjon

Sommer med klump i magen


Illustrasjonsfoto: BeckBack/NAbilder.no

Jeg har en stor klump i magen, som jeg veit kommer til vre der hele sommeren.

Av Kristin Oudmayer, forfatter, samfunnsdebattant og foredragsholder.

Den kommer til bli litt mindre nr det nrmer seg skolestart, for da har jeg noen vre sammen med. Men jeg gruer meg litt ogs, for jeg veit ikke hva jeg skal svare nr de andre spr hva jeg har gjort, skriver Oudmayer p nettsiden til Mental Helse.

Disse ordene tilhrer en 13 r gammel gutt fra en av Oslos drabantbyer. I jobben min fr jeg stadig henvendelser fra barn og unge, og ogs voksne, som gruer seg til sommerferien. Historiene deres gjr inntrykk og gir noe tenke p for oss som fler at vi lever et godt liv, og som om kort tid kanskje er p vei til drmmeferien med vre nrmeste.

Jeg lurer p hva dem sier hvis jeg sier at jeg ikke har gjort noe annet enn passe p moren min. At jeg har handlet og vasket klr. Jeg kan jo ikke si det, s jeg fr finne p noe si snn som jeg pleier gjre, selv om jeg veit jeg ikke skal juge, sier 13-ringen som er gjengitt i Psykobloggen.

Mange unge forteller at de gruer seg fordi alt som er tft og vanskelig kjennes sterkere nr de daglige rutinene faller bort. Tankene fr mer tumleplass. En gutt fortalte meg at ferien er hans hemmelige mareritt fordi han blir usynlig nr alle er opptatt med sitt og nesten ingen er hjemme. Han ville ikke vre til bry, men ba om tips til hvem han kunne kontakte hvis foreldrene ble for fulle og kranglete ? eller ikke kom hjem nr de skulle. For han mtte jo f mat.

Andre opplever sommeren som lang og tung fordi det forventes at man skal vre glad og delta i fellesskapet - selv nr man egentlig ikke hrer til noe sted.
Voksne forteller om konomiske bekymringer og flelsen av utilstrekkelighet, fordi de ikke klarer gi barna de samme opplevelsene som vennene deres fr. Noen forteller ogs at de mangler et voksennettverk og skulle nske at de kunne bli invitert med p ting som ikke koster s mye penger.

Du kan vre den ene

Barn som allerede lever i en utsatt hverdag blir mer srbare i ferien nr de sosiale nettverkene ogs tar sommerferie. Nettopp derfor er ferien en god anledning til at vi tar oss litt ekstra tid til bry oss om de barna vi har rundt oss, ikke bare vre egne.

Alle gleder seg over ferien bortsett fra meg. Foreldrene mine bare krangler hele sommeren, og ingen av oss liker vre sammen hele tiden. Ikke har vi noen som vil vre sammen med oss heller. Alle er bare opptatt med sitt, skriver en 15 r gammel jente.


Kristin Oudmayer

For denne jenta, og andre i hennes situasjon, kan vi alle med enkle grep utgjre en forskjell og bidra til at sommerferien blir litt lysere. Uendelig mange historier viser at lite skal til for utgjre en forskjell for et barn som har det vanskelig.

Forskning viser at et fellestrekk hos barn som p tross av en vanskelig oppvekst klarer seg bra, er at de har hatt minst n voksen som de har hatt et sterkt bnd til. Ikke ndvendigvis til foreldre eller en fagperson, men kanskje faren til en kamerat, en tante, en fotballtrener eller en nabo. De har hatt Den ene.

Ikke s mye som skal til

Ta en titt rundt deg og se om det kanskje er noen som trenger bli sett, inkludert, akseptert og f vre med p noe hyggelig. Kan du invitere den ensomme nabogutten med p grilling eller luftetur med hunden? Kan du inkludere ett barn til med p badeturen med familien? Eller kanskje invitere en nabojente over gjerdet for s fr og dyrke planter i kjkkenhagen? Det er ikke alltid vi vet hvem som strever, men mter du folk med penhet og et nske om vre inkluderende, vil du garantert treffe p noen det har ekstra betydning for.

Jeg jobber til daglig i UNICEF Norge, hvor jeg leder prosjektet Du kan vre Den ene. I sommer kjrer vi en kampanje som vi har kalt #feriesentralen, hvor budskapet er enkelt:

Det er ikke s mye som skal til for gjre barn og voksnes hemmelige feriemareritt mindre vondt. n som ser, n bryr seg og n som er villig til gi litt av sin tid kan vre nok. Du kan vre ?Den ene? som srger for at vr unge venn fra drabantbyen slipper lyve for klassekameratene nr ferien er over.
F tips til inkluderende aktiviteter p www.feriesentralen.no eller tips til hvordan du kan vre Den ene.

Dette innlegget ble frst publisert p nettsiden til Mental Helse.

Kristin Oudmayer er forfatter, samfunnsdebattant og foredragsholder. Ekspert p mobbing og ansatt i UNICEF. Har ogs sin egen blogg, curlylife.com

Det liberale forbudspartiet


Illustrasjon: Venstre/Flickr

En regjering uten Frp hadde vrt mer populr.

Av Roger Drum Pettersen, tidligere Venstre-stemmer i Oslo

Det hevdet Skei Grande fra venstre i grsdagens Nettavisen. La oss kikke p hvordan Venstre har gjort det i Oslos regjering - og hvor populre de har blitt i hovedstaden siden de inntok plassen bak rattet i byen.

Venstre har utvd Byrdsmakt i Oslo i snart fire r. Her har partiet gjort seg mest kjent som et forbuds-, krav-, restriksjons-, annekterings- og pbudsparti. Fortsatt har jeg til gode finne et eneste tiltak av kreativ art i regi av Venstre som har til hensikt skape noe eller oppn noe selv.

Venstres Ola Elvestuen pnet ballet i Oslo i 2012 med avsl alle skere om f lansere nye taxikonsepter. I praksis et forbud mot innovasjon og utvikling av konkurranse i Oslos drosjemarked. Elvestuen begrunnet forbudet mot nyetableringer i drosjenringen med et nske om innfre mer byrkrati med flere forbud, krav og pbud. I dag, cirka fire r senere, kan vi konstatere at Venstres styring har gjort drosjetilbudet atskillig mye dyrere, drligere og kvalitetsforringet.


Roger Drum Pettersen. Foto: Privat

Elvestuens etterkommer, Guri Melby, annekterte alle parkeringsplassene i Theresesgate p Bislett, med steinblokker, til nabolagets og de nringsdrivendes store fortvilelse.

Prosjektet ble mtt med stor lokal motstand. Fordi det n nrmer seg valg, valgte imidlertid Venstre reversere prosjektet noe. Guri Melby, som Venstres Byrd for Milj og samferdsel, bedriver n brannslukking for begrense stemmetap. Dette er en bydel som hadde en stor andel Venstre-velgere. Venstres blokkering av Ring 2 ved Tyenbadet var ogs en fiasko. Trafikken ble flyttet fra en hovedgate med f boliger, til en bydel med hy bolig- og skoletetthet. Prosjektet ble en fortiet fiasko som ble avviklet i det stille. Etter fire r med venstre har drosjetilbudet i Oslo blitt overpriset i milliardklassen, samt at de resultatlse prosjektene i Theresesgate og Ring 2 har tappet kommunekassa for flere titalls millioner.

Nesten hver gang vi ser Venstre i media, er det fordi partiet nsker forbud mot noe, det vre seg dieselbiler, mot kjring i soner innenfor Ring 2, eller mot noe annet.

Eller s er partiet stadig vekk imot noe. Imot flytting av en grense, imot prveboring, imot utslipp, imot nyetableringer osv. Ikke noe som helst galt i dette, snarere tvert i mot, men det blir problematisk med et parti som ikke selv har noen politikk eller lsninger p noe som helst, men som kun kjrer p med den simpleste form for politikk, nemlig bare vre imot, forby noe, kreve noe eller pby noe.

Partiet slipper unna fordi deres motiver er s rene, edle, grnne og s politisk korrekte. Kort oppsummert har Venstre i byrd i Oslo ikke vrt noen suksess, og lokale meningsmlinger viser en kontinuerlig nedadgende oppslutning. Det hrer ogs med til historien at det neppe var et klokt valg ansette en ung norsklrer, som har skrevet master om dialektbruken i TV-programmet Team Antonsen, til styre hele samferdselssystemet, drosjenringen og mobilitetslogistikken i Oslo.

Ikke noe som helst galt i vre norsklrer, for all del, men uten noe, verken politisk eller nringslivserfaring, sprs det om ikke det blir litt i overkant opptre som konsernsjef i en av Norges strste transportbedrifter

F fart i kampen mot kriminalitet i bygg- og anleggsnringen

Nettavisen skrev onsdag i forrige uke om hvordan fremmedarbeidere som bygger vei i Norge blir utnyttet p det groveste.


Det er enorme summer som gr med p bygge ut norske veier. Foto: Statens vegvesen

AvKari Sandberg, adm direktr i Entreprenrforeningen - Bygg og Anlegg

Entreprenrforeningen - Bygg og Anlegg (EBA) hper n at det n settes inn kraft og ressurser bak arbeidsminister Robert Erikssons erklring om krig mot veimafiaen.

Det er nok av forslag fra bde regjeringen og nringen selv i forhold til hva som m gjres, og vi sttter hovedtrekkene i regjeringens forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet. Problemet er at tiltak i kampen mot profesjonelle kriminelle miljer s langt ikke har vrt satt inn med nok tyngde, og at vi er p etterskudd.

Userise og kriminelle aktrer utfordrer ikke bare den serise delen av arbeidslivet, men den truer hele den norske modellen som vrt samfunn er tuftet p. Organisert arbeidsmarkedskriminalitet er en gigantisk utfordring og en stor trussel mot vre samfunnsverdier. Det er ogs en trussel for de bedriftene som faktisk flger lover og regler, og hvem nsker en nring som styres av mafialignende organisasjoner.

EBA og Byggenringens Landsforening (BNL) har utarbeidet "Veileder for valg av serise bedrifter". Dette er et grunnlag for flere tiltak som vil bidra positivt, og som ppeker flere omrder som m styrkes. Det er behov for mer samordnet og mlrettet kontroll av aktrene i bransjen. Vi m srge for at kvalifikasjoner og kompetanse skal vre et fortrinn, ikke en ulempe. Mulighet for sjekke ID-kort i sanntid p bygge- og anleggsplasser er et viktig grep for gjre det enklere vre seris og vanskeligere vre useris. I dag har politi og kontrolletater anledning til sjekke ID-kort i sanntid, det vil vre et viktig virkemiddel hvis bedriftene ogs fr anledning til sjekke ID-kort i sanntid.


Kari Sandberg

Det offentlige etterspr 40 prosent av det byggenringen leverer. Ved sette krav til bruk av lrlinger og fagarbeidere ved hvert enkelt prosjekt, vil bde de offentlige bestillerne og bedriftene bidra til ta sitt samfunnsansvar. Dette vil ogs f den positive effekten at det vil bidra til nyrekruttering av fagarbeidere til en nring som skriker etter kvalifisert arbeidskraft.

LES OGS:- Slik soper mafia inn norske veimilliarder

Det er bra at statsrd Robert Erikson n slr alarm. I januar 2014 var det Kripos og Politidirektoratet som slo alarm. Det er verre enn noen gang. Vi snakker om kriminelle konsernstrukturer med koblinger til den hvite konomien. Dette sa politioverbetjent Christian Berg, som er styremedlem i Norsk koforum i september 2013. I november 2014 ga samtlige kontrolletater en alvorlig beskrivelse av arbeidslivskriminaliteten. Eivind Borge, leder for Taktisk etterforskningsavdeling i KRIPOS sa nylig til Dagbladet at situasjonen er verre enn de trodde bare fr jul. Med andre ord; situasjonen eskalerer ? det er ikke bare det at det ropes varsko.

Det sls med andre ord alarm hele tiden, men n er det p tide at ord erstattes med handling og at farten i arbeidet mot arbeidskriminalitet kes betraktelig. Det er etablert samarbeid mellom nringsliv, politi og kontrolletater. Alt ligger til rette for at kampen intensiveres.

Det er mye som skal og kan gjres, men la oss f opp farten. Vi kan begynne med flere samordnede kontroller og mulighet til sjekke ID-kort i sanntid. Det vil vre en god start p fortsettelsen.

Sagene Bryggeri vs Ringnes herre

Jeg er ingen lbrygger og heller ingen lblogger. Jeg er kun en ldrikker, som burde ha visst bedre enn legge meg ut med en av bryggeribransjens mektigste menn.

Av: Henning Thoresen, grunnlegger av Sagene Bryggeri

De siste ukene har lportalens redaktr, Sammy Myklebust skrevet flere innlegg rettet mot meg og Sagene Bryggeri.
Sagene og sannheten - lportalen
Jeg synes litt synd p Sagene Bryggeri - Nettavisen
Ringnes er nedlagt - Nettavisen

Her er det klart at jeg ikke har vrt tydelig nok overfor Sammy Myklebust, hverken i kommentarfeltet p Facebook-gruppen lsmaking, og kanskje heller ikke i intervjuene som er gitt til dagspressen siden lanseringen av Sagene Bryggeri.

Jeg har n innsett at jeg har ingenting i et kommentarfelt med hjemmebryggere og lbloggere gjre, selv nr trden handler om Sagene Bryggeri. Dette burde jeg ha forsttt p et tidligere tidspunkt og jeg har n forlatt gruppen lsmaking. Etter det jeg er blitt fortalt s har lsmakings administrator n valgt slette diskusjonstrden om Sagene Bryggeri, en beslutningen som flere var enige i.

Det er mange misforstelser i Sammy Myklebusts innlegg, noe som nok skyldes den drlige kommunikasjonsformen i kommentarfeltet, feil som jeg vil forske oppklare her, p vegne av meg selv, men frst og fremst for Sagene Bryggeri.

For kunne se det store bildet, er det ndvendig lfte blikket opp fra kommentarfeltet

Siden lanseringen av Sagene Bryggeri i september 2014 har vi ftt en del mediedekning. Myklebust antyder i sitt innlegg at journalistene har fungeret som et mikrofonstativ. Men meg bekjent har vi en fri presse som ikke lar andre diktere hva som skal skrives. Jeg hper det ogs fungerer slik i lportalen.

Jeg viser igjen til Nettavisens artikkel Den lille store lgiganten fra september 2014: Den lille store lgiganten

- Sagene Bryggeri er litt annerledes ved at de satser mer p mainstream pils og utfordrer de store bryggeriene som Ringnes. Det er veldig dristig, men det er veldig fint at noen tr ta opp konkurransen, srlig for deg og meg, sier direktr for Bryggeri- og Drikkevareforeningen, Petter Nome til Nettavisen i september 2014

Sagene Bryggeris satsning mot dagligvarehandelen er alts det som hjemmebryggere og lbloggere kaller industril. Hovedproduktet vrt er pils og det er dette markedet vi frst og fremst nsker n. Sagene i dagligvarehandelen er alts en merkevare, som Heineken, Corona og Carlsberg og er kanskje ikke et l for de srdeles bryggeinteresserte, som etter det jeg forstr knapt tar pils i sin munn.

Det er disse dagligvareproduktene som blir leietappet i Arendal, som en del av et samarbeid der vi tilfrer volum til et eksisterende norskeid bryggeri, Norges nest eldste, samtidig som det gjr det mulig for oss legge fundamentet for kunne bygge vrt eget bryggeri i Oslo.

Sagene Bryggeri - et mellomstort bryggeri
I alle intervjuer har Sagene Bryggeri vrt klar p at ambisjonen er vre et mellomstort bryggeri. Dette fordi vi nsker konkurrere mot Carlsberg Gruppen, og ikke mot Oslos microbryggerier. Det er dette vi har uttalt til pressen.

Bryggeriet som pner p Hjula Vveri skal frst og fremst levere til Vinmonopolet, uteliv og til et eget lutsalg p Sagene. Det er her vi starter, og s fr tiden vise hvor langt det er mulig n. Og hvem vet, hvis folk vil er det ikke umulig at Sagene Bryggeri kan bli det neste store Oslo-bryggeriet.

Myklebust har tydelig hengt seg opp i utstyret vrt, og skriver mye om at det ikke har kapasitet til produsere det antall liter l som opprinnelig var mlet. Han skriver at vi har "for store vyer, men ikke helt klare leve opp til dem".

Men Rom ble heller ikke bygget p n dag. Takket vre en varm mottagelse i markedet har vi n ftt fundamentet p plass og grunnlaget for vokse. Det kalles begynne et sted, og for den som mtte vre i tvil s har vi bena godt plantet p bakken, selv om ambisjonene vre er skyhye.

Oslos flotte lkultur
- l m ikke bli en farlig greie, vi m f tilbake en lkultur her. Det er 138 r siden det sist ble startet et bryggeri av denne skalaen, sier Thoresen til Nettavisen.

Her uttaler jeg meg klnete. Intensjonen min har aldri vrt snakke ned Oslos mange microbryggerier og lbryggere. Oslo har s absolutt en flott lkultur og den har p mange mter banet vei for Sagene Bryggeri ved bidra til lfte l som begrep, opp fra grftefyll ved gjre det til en interesse ogs for feinschmeckere.

Det jeg forskte si, men som ikke kom like godt frem, var at l ikke bare m vre for de spesielt interesserte, at det m bli en mindre farlig greie, slik at folk som er glad i pils og er mindre opptatt av lbrygging og kornsorter ogs kan f sitt l.

lportalen
Sammy Myklebust er redaktr i lportalen, landets strste og beste formidler av nyheter om l og bryggerier. Et nettsted som drives p frivillig basis og som mottar konomisk sttte via bidrag. Bidrag som blant annet gr til "reiser i forbindelse med intervju og arrangementer som vi nsker dekke, samt diverse administrasjonsutgifter". Et nettsted der redaktren, Sammy Myklebust drmmer om en dag skal kunne drive nyhetsformidling om l p hel- eller deltid.



P grunn av dagens strenge regelverk, og forbud mot egenreklame og produktinformasjon fra bryggeriene selv, er vi totalt avhengige av den omtale som lportalen og Sammy Myklebust velger gi.

lportalen har derfor som nyhetsformidler en posisjon tilnrmet en monopolist, og nr de i tillegg baserer driften sin p konomisk sttte er det kanskje ikke tilfeldig hvem som fr omtale og hvem som henges ut, slik Myklebust n har gjort med Sagene Bryggeri.



Sagene Bryggeri er en liten bedrift i oppstartsfasen, og jeg har som bryggeriets grunnlegger kommet i fare for fornrme lportalens redaktr Sammy Myklebust. Jeg har ikke gitt klare nok svar i et diskusjonsforum p nett. Dette beklager jeg p det sterkeste. Jeg burde ha forsttt hvem Myklebust var. Jeg burde ha brukt mer tid p sprsmlene hans og utvist ham den respekt som han n etterlyser i sine innlegg. Men jeg tok det for gitt at han og andre hadde lest hva Sagene Bryggeri sto for i media. Det var en klar feilbedmmelse fra min side.

Dette er mitt siste svar til Myklebust. N trenger Sagene Bryggeri ro. Ro til bygge videre p de planene vi har satt i gang, og ro til fokusere p alt det positive som skjer rundt bryggeriet.

lbller
Jeg skal vedg at de siste ukene har vrt tffe for Sagene Bryggeri og for meg personlig. Etter at Nettavisen publiserte svaret mitt til Sammy Myklebust forrige onsdag, ble jeg fredag kontaktet av redaksjonen og gjort oppmerksom p et nytt innlegg p Nettavisens gjesteblogg, denne gang fra en selverklrt lnerd med tittel: De som synder fr hre lnerdenes vrede. "Noe av det beste med vre en lnerd er at det er et brorskap, en penhet og samarbeidsvilje i bryggemiljene som ikke kjenner noen grenser. Bokstavlig talt." - Lasse Lukacs, lnerd

Dette brorskapet og denne vreden har vi ftt merke. Blant annet harSagene Bryggeris Facebook-side den siste tiden opplevd unormal aggressiv pgang, og p vennesiden Sagene Bryggeris Venner meldes det ogs om ubehagelig aktivitet.

Ringnes herre
Myklebust skal ha rett i n ting, jeg har tydelig ikke forsttt hvordan lmarkedet fungerer. For etter lanseringen av Sagene Bryggeri i september i fjor er jeg blitt introdusert til begreper og tilstander jeg ikke trodde forekom i bryggerinringen i Norge. Det gr i ord som krigskasse og drittpakke, og inderlige anbefalinger fra samarbeidspartnere om ringe Myklebust opp, om legge meg flat og ballen dd.

Men jeg syns det er ryddigere gjre det her, i full penhet, for vi har ingenting skjule.



Vi mste hjlpa dem dr de bor



Av Svein Skotheim, pensjonist og lokalpolitiker

N er det mer enn 40.000 norske flyktninger i landet vrt. Denne galskapen m stoppes! De fleste som kommer er lykkejegere som nsker et bedre liv betalt av svenske skattebetalere. Mange av dem er kriminelle som lyver om egen identitet.

Andre er opprrere eller sabotrer som har utfrt de mest avskyelige handlinger i Norge. I forrige mned ble en ferge full av uskyldige mennesker senket p en innsj ved Rjukan. De fleste av dem som sto bak, vandrer n fritt blant oss her i Stockholm.

Vi vil rett og slett ikke ha den slags i landet vrt. Nr tyr de til vold i vrt land? Og har Sverige rd til holde alle disse med mat og hus? Hvor skal de bo? Politikerne sier at de hjelper mennesker som kjemper mot den tyske nazismen, men det eneste de gjr er slse med vre skattepenger.

Jeg foreslr at det gjennomfres en folkeavstemning om hvor mange vi skal ta imot. Flere enn et par tusen kan det umulig dreie seg om. De nordmenn som mtte trenge hjelp, m hjelpes der de bor.

Ville du likt en slik pressemelding fra Sveriges 3. strste parti i mars 1944?

Innlegget var frst publisert i Bergens Tidende.

Hjort: Nei til koalisjon med Frp



Skrevet av Jens Johan Hjort, ordfrer i Troms

Under overskriften Hyre med ny politikk onsdag 10. juni i Nordlys, mimrer advokat Knut Skjrgrd over Troms Hyres fortreffelighet og fremgang under hansledelse.

Ydmykt konstaterer Skjrgrd: Vi vant valg etter valg, og det ble frt en sammenhengende forstelig poltikk fra Hyre. S gr frelseren Skjrgrd p ny til skaperverket. Hans nye sammenhengende og forstelige Hyrepolitikk for Troms har flgende hovedpunkter

  • Troms m ut av samisk sprkforvaltningsomrde
  • Vi m innfre forbud mot tigging
  • Vi m si nei til syriskeflyktninger.

Et godt rd til advokat Skjrgrd vil vre at han setter seg inn i faktum fr han uttaler seg. Det gjelder i politikk s vel som i advokatpraksis. Troms er ikke med i samisk sprkforvaltningsomrde slik Skjrgrd gir uttrykk for. Troms var imidlertid den frste norske by som inngikk avtale med Sametinget om ivaretakelse av samisk sprk ogkultur.

Det er jeg stolt over, og det er hyggelig at bde Kong Harald og statsrd Jan Tore Sanner har trukket frem Troms-avtalen som et eksempel tiletterflgelse.

Norge har fremdeles mye rette opp overfor vre samiske og kvenske innbyggere etter mange generasjoners brutal fornorskningspolitikk. Hvis Skjrgrd fler seg lurt over at jeg vil gjre det jeg kan for bidra p dette omrdet, mister jeg ikke nattesvnen av denne grunn. Tvertimot.

Skjrgrd nsker seg en forstelig og rasjonell politikk overfor de importerte tiggerne i byens gater. Og s viser det seg at han raust ptar seg advokatrollen for de samme tiggere ? pro bono: Denne tiggingen er ikke verdig for det rumenske romfolket, skriver han fr han fortsetter: Det er en ond spiral som m brytes, og det er frst og fremst de skandinaviske land som m gjredet.

Javel, Skjrgrd. Du mener alts at det er verdig omtale disse menneskene som unskede importvarer, og at vi skandinaver som er s heldige vre fdt med slvskje i munnen, skal g foran med et godt eksempel og stenge grensene vre. Eller for bruke din terminologi; innfre importforbud overforromfolket.

Forstelig og rasjonelt kan det nok karakteriseres som, men hva slags menneskesyn er det du gjr deg til talsmann for her Skjrgrd? Da mitt parti p landsmtet i 2012 besluttet pne opp for et tiggeforbud, tok jeg bladet fra munnen fra landsmtets talerstol. Jeg syntes da, og synes fremdeles, at dette er fryktelig drlig Hyrepolitikk. Desto gladere ble jeg da Unge Hyre p sitt landsmte i 2014 gikk mottiggeforbud.

Ca. 150 syriske flyktninger mener advokat Skjrgrd at vi kanskje isolert sett kunne klare ta imot i Troms. Det hres jo hyggelig ut. Men disse 150 blir til minst 1000 ved familiegjenforening anslr Skjrgrd, og frykter konomisk kollaps og gettofisering iTroms.

Men hvis Skjrgrds nye politikk mot formodning skulle bli retningsgivende i Troms Hyre, er det ikke lenger mitt parti.

Hvor i all verden har du disse tallene fra Skjrgrd? Kan det vre at du igjen har slumset med faktum? Eller er det basert p dine forestillinger om importerte syreres utrolige forplantningsevne og-vilje?

I Troms kommune tar vi fra fr imot 125 flyktninger per r, inklusive 10 enslige mindrerige. Med familiegjenforening bosetter vi rundt 140 per r. Det er 15 ekstra det Skjrgrd, ikke 850. Jeg er sikker p at bde Troms og Skjrgrd tler dette. I alle fall gjr Tromsdet.

Jeg er umtelig stolt over at et stort flertall i Troms kommunestyre - herunder nesten alle representanter fra mitt parti ? nsket ta imot vr andel av syriske flyktninger tilNorge.

Jeg mener bestemt at det kler Omtankebyen Troms at vi var frst ute i landet med dette krystallklareverdisignal.

Nei Skjrgrd. Jeg m nok skuffe deg. Din nye hyrepolitikk er ikke i nrheten av ha en slik oppfinnerhyde at du kan ta patent p den. Den er nemlig allerede oppfunnet - avFremskrittspartiet.

Jeg hrer til dem som mener at vi i Hyre ikke skal lefle med den slags politikk. Jeg mener i det hele tatt at vi verken p lokalt eller nasjonalt plan burde g i koalisjon med Fremskrittspartiet. Det handler ikke om at jeg ikke har respekt for mine kolleger fra Fremskrittspartiet. Det handler rett og slett om at deres politikk og verdisyn er for langt fra mitteget.

Skjrgrd mener det er den politikk jeg er fremste eksponent for som er skyld i Hyres fall p meningsmlingene i Troms. Sannhetsgehalten i dette skal jeg overlate til andre vurdere.

Men hvis Skjrgrds nye politikk mot formodning skulle bli retningsgivende i Troms Hyre, er det ikke lenger mittparti.

Innlegget ble frst publisert p Nordlys' debattsider

Kunsten vre politisk ukorrekt?

Tenk om Sanna Sarromaa har rett?



Av Anne Marit Sletten, Nettredaktr i Oppland Arbeiderblad

Som ansatt i en lokalavis i Sanna Sarromaas naboby, har jeg ofte nsket at den finskttede politikeren bodde her. Tenk, en politisk representant som ikke er blitt mysommelig meislet ut av norske, politiske ungdomsorganisasjoner og siden polert av voksenpolitikkens servilitet - og kommunikasjonsrdgivere. En politiker som titt og ofte kan finne p si ting som de er. En politiker som kan finne p stille i marihnekostyme nr kommunestyremtet sammenfaller med halloween.

Jeg kommer til savne henne.

Som frittalende politiker har Sarromaa ikke vrt ukjent med hets i sosiale medier og heslige telefonoppringinger midt p natta. Hun har anmeldt det nr det har vrt p sin plass, vrt redd nr det har kommet trusler - men hittil funnet seg i at det p sett og vis er kostnaden ved vre i offentligheten.

Men n ble det alts nok. Etter at et internt notat i Venstre var s sjokkerende at noen der s seg tjent med lekke det til NRK, var helvete ls - igjen. Og det var et helvete for mye.

"Mine motstandere lekket et internt referat som jeg hadde skrevet til mine f politikerkollegaer i Lillehammer Venstre til NRK. NRK laget en sak og jeg ble grillet og kjrt for alt det er verdt. I natt har jeg mottatt utallige meldinger om hvordan jeg br brenne i helvete."

I notatet stilte hun sprsmlstegn ved inkluderingen av en funksjonshemmet gutt, med Downs syndrom, p Vingar skole i Lillehammer. Hun skal ha skrevet at han ikke hadde noe i en vanlig andreklasse gjre.

"Jeg mente, og mener fortsatt, at inkludering m ha et pedagogisk innhold og et pedagogisk fellesskap. Man kan vre fysisk til stede, men samtidig ekskludert. At man sitter og driver p med sitt er ikke inkludering. Dette gjr meg ikke til et monster (som br brenne i helvete), men NRK og mine politiske motstandere har klart framstille meg som et monster og jeg nsker ikke oppleve dette p nytt", skriver Sarromaa p Facebook.

For en journalist er det ikke vanskelig se muligheten for spissformuleringer og tolking av Sarromaas utsagn i aller verste mening. Det er faktisk kjempelett. For det gr vel ikke an vre mer politisk ukorrekt enn mene at "Downs-barn passer ikke sammen med vanlige barn". Langt mindre si det hyt.

S hva om man et yeblikk lar vre tolke Sarromaa i verste mening, og gir plass til en pen diskusjon om det hun egentlig stiller sprsml ved? Hvor godt fungerer egentlig den norske grunnskolen for barn med downs syndrom? Det er mulig mange skoler er flinke i inkluderingsarbeidet. Men er det ikke like mye mulig at mange skoler ikke klarer det? Og kanskje fungerer det godt for ett barn med downs, og drlig for ett annet? Vi mennesker er, som kjent, forskjellige.

Som journalist i Dagbladet for ti r siden ble jeg en gang oppringt av en fortvilet mor som ville at vi skulle sette skelyset p nettopp dette. Hennes barn var p ingen mte integrert. Han hadde Downs, gikk i en vanlig klasse, men hadde ingen venner. Han ble av og til ertet. Han var mye lei seg. Denne mammaen mente av hele sitt hjerte at hennes snn ville hatt mye mer glede av g i en tilpasset klasse med flere likemenn, som han kunne identifisere seg med, knytte bnd til og lage vennskap med.

- Tror de virkelig at det er nok at han blir bedt i bursdager, nr han daglig ikke har noen leke med?, sa hun.

Frsteamanuensis Inger Marii Tronvoll ved NTNU har forsket p funksjonshemmede barns samspill med jevnaldrende. I en artikkel p forskning.no (2000), sier hun dette:

"Sm barn har stor toleranse for forskjellighet og avvik. Dessverre forsvinner denne toleransen fra 9-10 rsalderen. I puberteten fr mange funksjonshemmede problemer i normalskolen. For mange ville det vre en bedre lsning g i egne klasser i normalskolen, eller i spesialskoler."

S de finnes alts der ute, de foreldrene som ikke synes dette fungerer spesielt bra. Det finnes forskere som er kommet fram til det samme. To tastetrykk unna kunne ogs NRK ha funnet fagpersoner som stttet Sarrmoaas syn, nyansert sprsmlet og sltt fast at det gr an mene det Sarromaa mener uten vre et monster med forkvaklet menneskesyn.

Tenk om...hun til og med har rett?

Du kan jo tenke litt p det, fr du eventuelt hiver deg p i kommentarfeltet igjen. Og tenk litt p at vi n mister en politiker som tr sette ord p ting hun tenker, selv om det er p tvers av alt som er politisk korrekt.

Og det er fyktelig synd.

Denne kommentaren ble frst publisert i Oppland Arbeiderblad.

De som synder fr hre lnerdenes vrede


Foto: Hege Bjrnsdatter Braaten/Nettavisen

Enter Sagene Bryggeri. Fra frste stund har det vrt sprsml som enten ikke ble besvart, eller forklart p en dus mte.

Av Lasse Lukacs, lnerd

Noe av det beste med vre en lnerd er at det er et brorskap, en penhet og samarbeidsvilje i bryggemiljene som ikke kjenner noen grenser. Bokstavlig talt.

Det er ogs viktig med rlighet. I hva de putter i let og i hvordan du selger det. Og de som synder fr hre lnerdenes vrede.

Enter Sagene Bryggeri. Fra frste stund har det vrt sprsml som enten ikke ble besvart, eller forklart p en dus mte. Jeg har enn ikke sett et sprsml om hvordan de startet eller historien bak bryggeriet, men sett en drss med svar om at min farfar startet Sagene IF.... lnerdene har forskt og forskt igjen, men noen sprsml har bare blitt ignorert, andre besvart med flelsesladet svada som ikke besvarer sprsmlene.

Etter mange runder med andre linteresserte i sosiale medier, Sagenes egen Facebook-side og i lgrupper, rant begeret over for Sammy Myklebust, som er en av landets ledende lbloggere.

Han fikk mange foresprsler om skrive en blogg om Sagene og deres markedsfring

La oss ikke kalle det lgn det Sagene Bryggeri holder p med. Men heller uriktig informasjon med hensyn til mislede.

LES OGS: Det er ikke synd p Sagene Bryggeri

Sagene Bryggeri har lagt ut trder og skrevet kommentarer i sosiale medier. Mye har provosert folk som liker l. I det siste har endel ting blitt fjernet av Sagene bryggeri selv. Pussig oppfrsel nr man har rent mel i posen?

Dette er min reaksjon p Henning Thoresens bloggsvar til Sammy Myklebust sin kritikk mot Sagene Bryggeri publisert her for noen dager siden. Det er sprsml som Sagene bryggeri mener ha svart p tidligere, s det burde vre enkelt besvare disse ganske fort, siden samtlige er stilt fr, ansikt til ansikt, p e-post, p deres egne sider og diskusjoner p grupper i sosiale medier.


Lasse Lukacs. Foto: Privat

I september ble det sagt i media at dere skulle begynne bryggingen selv i hst. Da hsten gr over til vinter i november, hadde dere en og en halv mned p dere, men frst i desember var dere i sluttforhandlinger om lokalene. Burde dere ikke i det minste hatt lokaler, fr dere proklamerer at dere skal brygge?

* Visste dere ikke at det tar tid fra bestilling av bryggverk, til levering, via montering - og prvekjring av anlegget - til det kom l ut?

* Og siden du var sikker p at dere skulle brygge fr ret var omme, hvorfor var ikke bryggverket bestilt, da slikt har lang leveringstid?

* Og skapte den plutselige omveltningen da dere ikke kunne brygge selv, problemer for Arendals bryggerier og deres produksjonsplaner?

S dere noen betenkeligheter med inng samarbeid med en bedrift som var delt eid av Ringnes (de solgte ut siste post p 20 prosent i april 2015), nr det er deres selvproklamerte erkefiende?

LES OGS: Jeg synes litt synd p Sagene Bryggeri

Noen steder hevder du, Henning Thoresen, ha jobbet med dette siden 2007. Andre steder fikk du ideen da du var hos Ringnes sin samarbeidspartner, Brooklyn Breweries i 2009 -eventuelt 2011. Samt at Sagene bryggeri ble stiftet i 2013 (Dagsavisen).

Da dere skrev p Twitter at Du vet du har en suksess nr de begynner kopiere deg - og siktet til Arendals Kjrepils, er ikke det snakke ned om andre norske bryggerier?

Og siden det sitter folk fra Arendals bryggeri i deres styre, burde ikke dette flaue tyveriet av Sagene Kjrepils vrt unngtt?

Spesielt siden de samme folkene brygger begge ?

Hvilke flger har dette ftt, da dere mener de har plagiert, og fortsetter plagiere deres l, og siden dere undig vil at andre bryggerier skal flge opp og lage sine kjrepils?

Siden vi er inne p kopiering. Deres Sterk Jul og Arendals 1839 Strk Tradisjon er, for alle andre enn dere, helt like. Du innrmmer at de ble mer like enn jeg nsket.

Siden samarbeidet er s tett, burde ikke noen av bryggerne sett at oppskriftene var VELDIG like? Eller at prvebryggene var mer lik enn dere nsket?

Eller er oppskriftene s ulike at man heller skal stille sprsml til deres pstand om at dere bruker mer av de gode sakene, alts humle og malt, siden Arendals ikke bruker like mye, men allikevel fr den samme len?

Dere er opptatt av at Ringnes og Frydenlund har flyttet ut av Oslo.

N har dere kontorer i Oslo, men det har ogs Ringnes (og teknisk sett Frydenlund).

De brygger to kilometer unna Oslo, mens dere brygger 250 km fra hovedstaden.

De har over 250 rs bryggerihistorie i Oslo. Dere har ... null.

Hva gjr Sagenes l til mer Oslo-l, enn Ringnes/Frydenlund sine?

Hva Nordlandspils eller Tou angr, s startet de i Bod og Stavanger, dere startet i Arendal, men kaller dere Oslo-bryggeri med Oslo- l, men skjnner ikke at folk syns sammenligningen blir feil.

Nr Ringnes flyttet produksjonen av bayer fra Arendals bryggeri til E.C. Dahls i Trondheim, brukte de uttrykket sikre arbeidsplasser, noe som ogs ble brukt nr dere, etter gjentatte direkte sprsml p sosiale medier og e-post, kunne delvis innrmme at dere brygget hos Arendals. Vi sikrer 30 arbeidsplasser hos vre venner i Arendal.

Dere pstr at dere skal brygge n million liter l det frste ret dere er i gang. Men da regnestykket blir satt opp og det viser seg at det trengs 22 tanker for en slik produksjon, sier du ogs at det er ikke noe dere vil starte med. Hvordan skal dere brygge n million liter, om dere ikke har kapasitet?

Har dere bde boks- og flaskeproduksjon p Sagene, slik at Oslo-folk fr den Oslo-len de fortjener?

Du sier at Sammy fikk svar p hvor dere brygget let etter syv og en halv time og henviser til en skjermdump. Knut Albert fikk ikke svar p nesten to og en halv dag (se samme utklipp fra 2. september). Knut Albert spr 2. september kl 12:16 (klokkeslettet forandres etter hvor i verden man har registrert FB- kontoen, men avstand i tid forblir den samme) og fr endelig svar 4. Sept 20:18. I mellom disse spr Sammy Myklebust om hvorfor dere ikke informerer skikkelig, noe dere til dags dato mener at dere gjr ved enhver anledning. Ved denne anledningen - etter 56 timer. Er det ikke litt feil kritisere Sammy for f svar fort, nr dere ignorerer Knut Albert sine sprsml (flertall) i 56 timer fr dere endelig svarer begge?

I den samme trden skrives det at som et ledd i oppstarten av Sagene Bryggeri, har vi innledet et langsiktig samarbeid med Arendals bryggeri (Norges nest eldste) som ble overtatt av bryggeriarbeiderne selv i 2009, og craft- bryggeriet som blir installert p Sagene vil primrt brygge spesiall rettet mot Vinmonopolet og restaurantmarkedet.

Betyr ikke dette at Sagene pilsneren, alts deres flaggskip Oslo-l, vil bli produsert i Arendal og derfor ikke primrt p Sagene?

Dine pstander om at Carlsberg group har lagt ned bryggerier stemmer heller ikke, da de frst kom inn som eiere i 2000 - for s ta helt over i 2004. Da det eneste bryggeriet du nevner som er lagt ned etter dette er i Trondheim, finner man enkelt ut at ikke bare eksisterer E.C.Dahls fortsatt, men det skal bygges nytt bryggeri, samt at det gamle bryggeriet vil bli brukt som (nasjonalt) lsenter.

I tillegg har Brooklyn breweries investert i E.C. Dahls s sent som i april i r. Som du kanskje innser er det drlig investering om bryggeriet allerede er nedlagt, slik du pstr?

Er hatet like stort til all brus med en historie tilbake til norskeide Nora, som da burde blitt sett p som synderen du s gjerne vil utpeke - da det var de som la ned de andre bryggeriene?

l m ikke bli en farlig greie, vi m f tilbake en lkultur her sier du i et intervju med Nettavisen. Oslo har ingen lkultur!!?? Du vil ikke konkurrere med hndverksbryggeriene, men med utsagn som at man m f tilbake en lkultur, mener du at Oslo Mikrobryggeri, Amundsen, Little brother, Schous, Crow og Grnerlkka - for nevne noen - ikke er en del av lkulturen som florerer i hovedstaden?

P sosiale medier sier du at Sagene har ml om redde de historiske norskeide bryggeriene fr vi bygger vrt eget. Betyr dette at dere hadde reddet de norskeide bryggeriene allerede hsten 2014, eller n hsten 2015, da dere skulle/ skal brygge selv?

Nr dere har reddet de historisk norskeide bryggeriene, vil dere beholde Ringnes og Frydenlund utenbys, eller flytte de tilbake til Oslo?

Og siden du er s i mot utlandske eiere og utenlandsk l i Norge generelt, og Oslo spesielt, hvorfor markedsfre dere i Cannes og nske om bli en utfordrer p det amerikanske markedet, nr den type bedrifter gjr dere uvel her hjemme? Blir ikke det dobbelmoralsk?

Hva mener dere med skriften p boksene; bryggerigutta og fabrikkjentene p Sagene har i flere generasjoner sttt opp og kjempet for sine arbeidsplasser og Oslo-folks rett til lokalt l nr jobbene og let er i Arendal?

Med mer lidenskap for godt l enn kjappe penger str det ogs. Slik de sm, men ekte Oslo bryggeriene faktisk gjr. De som brygger selv. Bryggerigutta og fabrikkjentene, vet du.

Jeg ser tydeligvis ikke det store bildet, jeg heller. Bare masse sm lgner ...

Jeg er den frste pne homofile muslimen i Norge. Jeg vil ikke tvinges til taushet

Av Kaltham Alexander Lie


(Kaltham Alexander Lie er menneskerettsaktivist og den frste homofile muslimen som stod pent frem i media i Norge.)

Det er urimelig kritisere meg fordi jeg vil delta i en debatt om islam og homofili.

Jeg stiller meg uforstende tilatTorill Frise i en kommentar kritiserer meg for delta i debattsammen med deltakere som fremmer andre syn enn meg. Jeg skal vre med fordi LLH Bergen inviterte meg etter publiseringen av en kronikk jeg skrev til Dagbladet for to mneder siden.

Jeg har opplevd undertrykkelse
Jeg er muslim og homofil, jeg har opplevd merundertrykkelse og vold enn fleste homofile muslimer som bor i Norge. Jeg vet veldig godt hva jeg snakker om og hva jeg kommer til vre med p.Jegtrenger politibeskyttelse, noe jeg forutsetter at LLH Bergen ordne. rsaken til dette er at jeg har sttt pent frem som homofil muslim. De som truer meg er konservative muslimer.Jeg har i mange r deltatt i offentlig debatt for belyse dette.


Kaltham Alexander Lie (midten) sto frem som Norges frste homofile muslim i offentligheten. Bildet er fra fjorrets EuroPride der flere tusen mennesker deltok i paraden. Foto: Terje Bendiksby/NTB Scanpix

Jeg synes det er urimelig at en del homofile og lesbiske mobber meg fordi jeg skal delta i endebatt. Jeg har opplevd bli skjelt ut og bli kalt dum. For det frste vet verken homofile, lesbiske, muslimereller Torill Frise hva jeg kommer til snakke om. For det andre erjeg sikker p at flere av dem som n vil at jeg skal tie, har fttbedre liv fordi jegfor mange r siden bestemte meg forikke la meg kneble. Jeg blir iblantoppgitt av folk som prver vre intelligente og som trorde vet alt. Ikke sjelden enderderes intellektuelle rot med ramme de som burde beskyttes.

Jeg vil bruke ytringsfriheten
Jeg er blitt vant til at hyreekstreme overtar kommentarfeltene til mine leserinnlegg og vrir det jeg skriver til noe annet enn det jeg har ment. Jeg er ogs vant til at venstreradikale forsker f meg til boikotte debattfora og la vre formidle hva jeg mener. Hva er verst? At det jeg vil si blir forvrengt eller forstummet? Fellesnevneren er at ingen av disse miljene nsker hre hva jeg egentlig sier. Men jeg har for mange r siden gjort et valg: Jeg vil bruke ytringsfriheten!

Jeg er etfritt menneske. Ingen frgi meg beskjed om hva jeg skal eller ikke skal. Islamske moralister gr rundt i gatene og hetser meg og andre som ikke flger deres sharialovinspirerte holdninger. Stadig flere kvinner velger gmedheldekkende plagg i Norge og andrevestlige land. Da er det selvsagt viktig at jeg hyt og tydelig formidler at jeg har lov vre homofilmuslim og at jeg sier fra nr det skjer urettferdighet.

Nedlatende og arrogante
Ja, det finnes muslimer som delegger for islam, som Islam Netog andre konservative og/eller fanatiske organisasjoner. Islamsk Rd Norge bidrar lite til hindre dette. Det er dette som er problemetjeg snakker om. Jeg kritiserer aldrimin religion Islam.

Jeg synes det er urimelig kritisere meg fordi jeg vil delta i en debatt.Nr de som kritiserer ikke finner gode argumenter, gr enkelte over til vre nedlatende og arrogante mot meg fordi jeg ikke deler deres syn. I stedet burde de forske gjre noe positivt i forhold til homofile muslimer selv.

Jeg vet hva det vil si vre ufri
Torill Frise er en norsk kvinne som har hatt mulighet til leve et fritt liv.Det er ikke lett for henne forsthva slags lidelser jeg og mange har gtt gjennom. Hun har ikkeopplevd fengsel og tortur i Guds navn.Jeg har imidlertid mulighet til brukemin stemme, den stemmen som ble fratatt s mange av mine venner. Jeg kommer alltid til st i veienforkonservative religise somprver vre Gud og bestemme hva som er rettog galt.

Frise sier at jegbare skal innlede, menikke fr lov delta i selve debatten. Hvordan vet Frisedet? Jeg sagt ja til bde innlede og til delta i selvedebatten. Selv om jeg er forespurt som flge av min individuelle rolle som samfunnsdebattant, og denne gang derfor ikke representerer noen andre enn meg, er det likevel slik at jegogs sitter i Skeiv Verdens styre.

Jeg er ikke mot islam
At islam er satt i drlig lysp grunn avaktiviteten til islamister i Islam Net og Profet Ummahbr ikkefre til ndvendig kritikk av konservative islamister fra mennesker som meg. Bde ledende politikere ogsentrale muslimer burde kjempe sammen med meg mot nedbrytende krefter. Mitt ml er bekjempe religise radikale somdrmmer omsharialov her i Norge,ikke mot religionen islam, som mange tror.

Jeg har godemuslimskevenner som nsker meg velkommen og hilser hjertelig p meghvor enn jeg gr. Kvinnermed hijab hilser, smiler og viser respekt for meg og min penhet omden jeg er. Hvorfor skalde ekstreme muslimene f dominere og tvinge sin galskap p det norske samfunnet uten at vi protesterer?

Det er ikke min skyld at islam fremstr i et drlig lys, Frise. Jeg ble voldtatt i Guds og islams navn, men jeg har ikke mistet min tro. Ved Guds hjelplever jeg uten maske, i hp om at det kan vre til hjelp for mine muslimskebrdre og sstre.

Jeg er ogs et liv
Jeg gi blaffen i hva Frise mener ommuslimersflelser. Jeghar ogs flelser som er verdt lytte til. Jeg er ogs et liv. Muslimer som menerat de er bedre enn meg fordi jeg er homofil,brse seg selv i speilet fr de prver vre Allahoverfor meg. I stedet for mte kritikkmed srhet og offerrolle, br devurdere om de kan gjre noe for bedre undertryktes situasjon.

Moralpoliti, dobbeltmoralog vre den beste,str i fokus hos mange muslimer. Dettevet ikke Frise noe om. En muslimsk venn av meg har kalt megdum, idiot,islam-haterog rasist fordi jegskal deltadebatten under RegnbuedageneBergen. Det koster meg dyrt st frem med mine meninger.

Den frste pne homofile muslimen
Friseskriver om at Regnbuedagene skal vre en uke der vi bde feirer oss selv, ser tilbake p seiere og kamper vi har slss og vunnet. Jegbeklager at jeg forstyrrer idyllen, men detjeg gjr er kjempe p samme mte som Kim Friele har gjort.Jeg er stolt av vre den frste pne homofile muslimen i den norske offentlige debatten. N har mange homofile muslimervget st frem ? bdeAmal Adan, Sara Mats og andre.

Jeg ble invitert av LLH Bergen som privatperson og det jeger takknemlig for. Jeggleder meg til debatten! Mitt budskap nr kanskje ikke de som allerede har bestemt seg for at de vet sannheten. De fr boikotte sine motstandere s mye de vil. Men jeg snakker til alle som vil hre p meg. Det er min rett i det norske demokratiet, og det skylder jeg alle som ikke har samme mulighet.

Bloggen ble frst publisert hos Radikal Portal.

Brukertallene i sosiale medier

Sosiale medier omtales ofte som om det er en kanal. Det er misvisende, det er en rekke kanaler med ulike styrker og brukere. Hvem er brukerne?



Av Svein Tore Marthinsen, sosialkommunikasjon.no

Det er primrt to serise mlebyrer som mler den sosiale mediebruken i Norge jevnlig. Det er Ipsos MMI og TNS Gallup. Ipsos baserer sine tall p intervjuer av 1 700 mennesker over 18 r, mens Gallup lager tall ut i fra intervjuer med 1 000 stk over 15 r. Fordelen med Gallups tall er at de ogs fanger opp 15-, 16- og 17-ringenes bruk. Problemet er at de gjr f tall tilgjengelige for offentligheten, her er Ipsos langt bedre. Vr framstilling bygger derfor i hovedsak p Ipsos sine tall, ispedd noen andre kilder og egne beregninger (kjenner du til andre tall, s er vi glade for innspill).

Facebook

Facebook str sterkere enn noen gang. I flge Ipsos har 3,2 mill nordmenn over 18 r en brukerprofil. Legger vi til de rundt 300 000 mellom 13 og 18 r som trolig ogs har en Face-profil, samt fyer til et forsiktig anslag p rundt 100 000 under 13 r, s ligger det reelle brukertallet antagelig rundt 3,6 millioner. Om lag 8 av 10 av disse bruker Face daglig. Ca tre millioner nordmenn er alts p Face hver eneste dag.

Det er en svak kvinneovervekt (53-47) her, sterkest blant de eldre. En Gallup-underskelse fra 2010 viste at vi bruker 30 min i snitt pr dag, unge under 30 r bruker 45 min. Vi har dessverre ikke sett nyere tall her. Siden de fleste unge og middelaldrende har kommet seg p Face, drives veksten n av folk over 60 r. Stadig nye, flotte eldre kommer til, og om lag 2 av 3 i gruppen 60+ er n p Face. Den sterke eldrerepresentasjonen er den strste forskjellen mlt mot andre sosiale medier hvor man finner langt lavere andel eldre. Bruksmnsteret mellom aldersgruppene er forskjellig, unge har redusert sin bruk av bilder og statuser, men sender mer private meldinger og chatter mye mer enn eldre.


Foto: Mike Kepka/All Over Press

Snapchat

Snapchat har utviklet seg til bli nest strste sosiale medium mlt i bde antall profiler og daglig bruk. Ipsos-tallene viser n at snaut 1,5 millioner har Snap-profil over 18. Vrt anslag, som inkluderer alle under 18, er at tallet er nrmere 2 millioner. Godt over millionen snapper daglig. En viss kvinneovervekt ogs her (55-45), og en langt tydeligere ungdomsprofil enn p Face: 8 av 10 av alle unge er p Snap, mot 1 av 10 av blant folk over 60 r. Terskelen for dele bilder er mye lavere her, og forskningen til Berit Skog tyder p at vi deler mest tullebilder og situasjonsbilder. Story-funksjonen har gjort kanalen mer interessant for virksomheter.

Instagram

Ca 1,3 millioner over 18 r har profil. Inkluderes alle under 18, s ligger tallet trolig et sted mellom 1,6 og 1,7 millioner. Den daglige bruken er noe kende, ca 60 % av de som har profil, er innom daglig. Ergo snakker vi om rundt millionen daglige brukere. Insta-veksten flatet ut i fjor, men har tiltatt i styrke i r, srlig de unge er vekstdriverne. Over 6 av 10 unge under 30 r er p Insta, mot 1 av 10 blant folk over 60 r. Det er klarere kvinneovervekt (59-41) her enn p Face og Snap.

Youtube

I flge Gallup er det om lag 1,1 million norske Youtube-profiler. Youtube er en kanal der bare 22 prosent av brukerne er innom daglig, menn klart oftere enn kvinner. Flertallet har et bruksmnster der man primrt er innom ukentlig, men nesten halvparten av de unge er p Youtube daglig. Et srtrekk ved Youtube er at det er den sosiale mediekanalen som mange av de aller yngste frst fr et forhold til.


Svein Tore Marthinsen.

Google+

Det er rundt 1,3 millioner med G+-profiler over 18 r. Bruksfrekvensen holder seg p et stabilt niv. Over halvparten av G+-brukerne er passive, de slenger innom et par ganger i mneden eller mindre. Ca 200 000 er daglige brukere. Relativt klar overvekt av menn (58-42), mannsdominansen er srlig stor i gruppen 30-40 r. Alderssammensetningen flger et velkjent SoMe-mnster: Flest unge, deretter middelaldrende og til slutt eldre. Men aldersforskjellene er noe mindre her enn mange andre steder. Bare en av to unge er G+-brukere, en av fem eldre.

Linkedin

Ogs her rundt 1,3 millioner med profil over 18 r. Bruksmnsteret ligner p G+: Flest passive. Men enda flere passive her enn p G+, under 1 av 10 bruker Linkedin daglig. Det er relativt klar mannsovervekt (57-43) . Alderssammensetningen viser imidlertid noe interessant: Enten du leter blant unge under 30, 30+, 40+ eller 50-60, s finner du ca 1 av 3 Linkedin-brukere. Ergo er det nesten ingen aldersforskjeller ute og gr, med unntak av 60+ som (forelpig) ligger noe lavere.

Blogg

Det har ikke lyktes oss vaske fram gode tall for bloggerne. Men Ipsos har delt noen tall med oss knyttet til bloggleserne. I flge deres siste mling av dette, s leser om lag 1,4 millioner av oss av og til en blogg. De fleste (70%) leser blogg p mnedlig basis, mens ca en av ti, eller 150 000, er daglige blogglesere. Nesten 6 av 10 unge leser blogg, 2 av 10 over 60 r. Ipsos har ogs registrert en klar kjnnsforskjell; ca 65 % av bloggleserne er kvinner. Temaene som det skrives om spenner seg over et bredt spekter, karakteristisk er at bloggerne opererer i ulike nisjer.

Twitter

Nesten en million nordmenn over 18 r har en Twitter-profil. Om lag halvparten av dem er der ukentlig eller oftere. Den daglige bruken faller noe, og det er primrt blant unge at populariteten har avtatt litt, i de vrige aldersgrupper er mnsteret stabilt. Det er en viss mannsovervekt p Twitter (54-46), primrt i gruppen 30-40 r. Twitter har overrepresentasjon av folk med hy utdanning, bosatt i tettbygde strk og med tilhrighet til venstresiden i politikken.


Foto: Kimikiro Hoshino AFP/NTB scanpix

Pinterest

Ca 300 000 brukere her til lands. Ekstremt kvinnedominert (82-18). Pinterest har nesten ikke brukere over 60 r, hovedtyngden er folk under 40 r. Det er en kning i den daglige bruken, men dagsbrukerne er fortsatt en relativt eksklusiv forsamling p om lag 50 000.

SoMe ker. Face i egen klasse. Kjnnsforskjeller

Gjr vi en liten oppsummering her, s befinner fremdeles Facebook seg i en helt egen klasse bde nr det gjelder strrelse og tidsbruk. En generell betraktning er at de unge gr foran i de fleste sosiale medier, s kommer de middelaldrende etter. Men ogs eldre er i kende grad i ferd med etablere seg flere steder.

Fem av de ni kanalene vi her har sett p, har kvinneovervekt: Face, Snap, Insta, blogg og Pinterest. Fire har overvekt av menn: Twitter, Youtube, Linkedin og G+. S kan vi undres over rsakene til dette, vi skal i denne omgang nye oss med peke p at et fellestrekk ved kvinnekanalene er mye bilder og stort innslag av privat og personlig kommunikasjon, mens ett trekk ved mannekanalene er at brukerne visere fram en proffere side, mer meningsbryting og jobbpreget kommunikasjonsform.

Og helt til slutt: Sosiale medier vokser. Fortsatt.

Denne artikkelen ble frst publisert p sosialkommunikasjon.no

Styggen p ryggen

N sitter jeg med en vond flelse. Fy faen. Fy faen, fy faen, fy faen. Tenk at jeg skal pne meg helt, fortelle alle hvordan jeg har det. Fy faen.



Av Petter Skadsheim

Dette er et innlegg om hvordan det har vrt leve med - og takle angst og depresjon.

Jeg er en tjuetre r gammel gutt, og har hatt angst ca siden jeg var tjue r, og depresjon i to av dem. Sannsynligvis har det vart lenger, men det var for tre r siden jeg innrmma det for meg selv.

Du har angst, Petter.

Det er ikke snn du skal leve, det er ikke riktig.

Motivasjonen min bak dette innlegget - for ta det frst, er litt egoistisk og litt ikke. Det er viktig for meg kunne skrive om dette, ta et oppgjr med meg selv, med styggen p ryggen, som Onkl P s fint sier det. Det er ogs viktig for meg at andre leser om det. Forhpentligvis er det noen som sliter med det samme som jeg har gjort som leser det, og som ser det jeg skriver. Ser at det blir bedre. For det blir bedre. Mye bedre. Jeg lover.

Grunnen til at jeg fikk angst - og senere depresjon, var en voldsepisode som skjedde p ungdomsskolen som satt seg skikkelig i meg. L bak i hjernen. Lenge.

Ut videregende og ret etter gikk det egentlig fint. Noen dager var verre enn andre. Noen dager merket jeg at alt kanskje ikke var helt som det skulle, men jeg nektet innrmme det for meg selv. Skjerp deg!, var som oftest resepten. Og det funka. En stund.

Vi spoler frem til det frste ret mitt i Oslo. Hsten gikk fint. Hadde ikke s mye tenke p. Mtte f meg venner, f gode studievaner, kanskje trene litt. Feste. Det var ut mot vren at det skar seg.

P vren s hadde jeg blitt valgt inn i styret p studentpuben til fakultetet mitt. Jeg skulle vre med i revy, og jeg skulle f lov til lede en festival. En festival jeg selv hadde vrt med p starte. Det var sykt morsomt. Men det var ogs for mye.

Den frste hendelsen, det frste varselsignalet mitt var etter en revyving. Jeg skulle hjem til broren min og se Champions League, og satt meg p T-banen fra Blindern, ganske sliten etter en lang dag. Jeg hrte p musikk, var helt i min egen verden. P Majorstua kom det p tre gutter, og satt seg i bsen min. Det var hylydte gutter, hoia og tulla med hverandre. Lurte litt p hva de skulle.

Hvorfor ser de p meg?, tenkte jeg frst. En av gutta titta p meg, men det var ikke noe mer enn et vanlig blikk. Hvorfor ser de snn p meg? utviklet seg raskt til bli Har de tenkt til gjre noe mot meg?, og videre: De kommer til drepe meg. Jeg m komme meg av, jeg m komme meg av. Faen! T-banen stopper, og jeg lper ut. Lper opp trappene p Stortinget T-banestasjon, kommer meg rundt et hjrne, inn i en bakgate og kaster opp. Skikkelig. Jeg var s redd, s sikker p at de skulle gjre meg noe, at jeg kastet opp.

Hjernen min hadde p i underkant av fem minutter gtt fra hvorfor ser de p meg? til de kommer til drepe meg!. P fem minutter. Hadde de gjort noe? Nei. Den ene gutten s p meg n gang, det var alt.

Jeg tmte meg for oppkast, trka trene, gikk inn p Rimi og kjpte meg en tyggis. Helt fin, liksom.

Snn gikk det i et par mneder. Snakka ikke med noen om det, stengte meg mer og mer inne. Jeg skjnte jo at noe var galt, men jeg ville ikke innrmme det for meg selv. Jeg skulle faen ikke vre annerledes. Snne som meg fr ikke angst, hva er det for noe? Snn tenkte jeg. Bagatelliserte det.

Dagen det sprakk for meg var en uke fr premieren p revyen. Det var ei veldig god venninne av meg som fikk det frem. P en mte. Vi hadde en greie med sende sanger til hverandre, og jeg vet ikke hvorfor sangen ho sendte traff meg snn, men den gjorde det. Tom Odell - Another love. Jeg satt hjemme i senga, og plutselig begynner grte. Sammen med sangen, s rant det bare ut.

Du har angst, Petter. Det er ikke snn du skal leve, det er ikke riktig.

Jeg bestemte meg for fortelle ho alt, og samtidig fortelle det til meg selv. Jeg hadde angst. Det var ikke riktig. Man skal ikke leve snn.

For det skal man ikke.

Om jeg ikke s det da - s ser jeg det i hvertfall n. Det er nok det lureste jeg har gjort, i hvertfall nesten. Og takk. Takk for at du hrte p meg. Takk for at du brydde deg!

Det ble litt greiere n. Veldig greit ha en prate med, og det pna terskelen for fortelle det til litt flere. Fortalte det ikke til mamma da. Ikke til pappa. Ikke til brdrene mine. Skulle ikke plage dem med det. Det var min greie, ikke deres.

Etter en stund sprakk jeg riktignok. Vanskelig holde det skjult for mamma og pappa. Vanskelig svare bare bra! nr de spurte hvordan det gikk. Jeg har prata masse med mamma og pappa om det, og jeg er s glad for at jeg valgte fortelle det. S mye sttte og s mye kjrlighet flte jeg meg ufortjent til, men det fikk jeg. Kunne alltid ringe dem. Kunne alltid prate med dem. Kunne grte. Kunne pne meg.

Takk for det mamma. Takk for det pappa. Skikkelig.

N var det jo p en mte ute, men kunne fortsatt telle p en hnd de som visste det. Snakka litt med de. Hvordan skal jeg takle det? Hva kan jeg gjre?

Tenkte prve litt til. Tenkte det gikk over. Ville ikke vise den siden av meg til noen av kompisene mine, ikke til brdrene mine, ikke til noen. Ble med p fest. Drakk mye. For mye. Sprakk noen ganger. Ringte mamma, full og jvlig. Grt og bar meg, ingenting var fint. Stakkars mamma og pappa, de var jo ikke her. De kunne jo ikke trste meg.

Det gikk s langt at jeg drakk for slippe tenke p hvordan jeg hadde det, men da ble det bare verre. Skjnte det, men samtidig s kunne jeg jo ikke slutte. Hva sier man da liksom? En tjueen r gammel gutt som slutter drikke. Da m man jo ha en god unnskyldning.

Er angst en god unnskyldning? Er depresjon? Selvflgelig. Skulle jeg innrmme det? Skulle jeg fortelle det? Ikke faen. Ikke jeg.

I oktober 2013 bestemte jeg meg for g til psykolog. Husker den dagen. Lureste avgjrelsen i mitt liv, nesten. Jeg fikk et skjema, skulle krysse av p forskjellige ting. Det gikk helt greit, bortsett fra et sprsml.

nsker du ta livet ditt?

nsket jeg det? nsket jeg ta livet mitt? Jeg lot det st blankt, ville ikke ta stilling til det. Turte ikke. Det var for sykt. Trodde ikke jeg ville det.

Vi prata en del, psykologen og jeg. Var ikke s redd lenger, lrte sortere tankene. Var mer lei meg. Lei meg for at jeg var redd. Lei meg for at det ikke gikk over. Lei meg for at jeg ikke kunne vre pen om det. Synes det var urettferdig. Ble sint p meg selv. S lei meg igjen.

Det ble vanskeligere og vanskeligere, og snart var det jul. Snart skulle jeg hjem til kompisene mine. Kompisene mine, som ikke visste noen ting. Fy faen som jeg grua meg. Tok en sjefsavgjrelse, og bestemte meg for fortelle det til en kompis. Prata litt med han om hvordan ting var, og forklarte han hvordan jeg ville at han skulle vre dersom han la merke til noe som ikke var som det skulle.

Frste juledag 2013 er den mrkeste dagen i mitt tjuetrerige liv. Det er bunnpunktet mitt, og sannsynligvis kommer jeg aldri til ha det s kjipt igjen. Det er jeg glad for. Men jeg er ogs glad for at det skjedde. Skikkelig glad for det.

Frste juledag er den store festdagen i indre. Da drikker vi, ogs mtes vi p Station pub. N hadde jeg jo fortalt Anders om det, s jeg regna med at dette skulle g bra. Dette skulle jeg klare. Det gikk bra en stund, men s gikk det ikke bra lenger. Jeg vet ikke hvorfor, men plutselig ble jeg s redd. Jeg satt p vorspiel med flere av de beste vennene mine, og jeg ble S redd. S ble jeg lei meg. Skikkelig. Gikk p do, grt litt, vaska meg i ansiktet, gikk tilbake.

Tok meg litt sprit. Tok mer sprit, s enda mer, og enda mer. Selve kvelden husker jeg ikke noe srlig av, husker bare taxituren hjem. Merket at jeg begynte bli lei meg, kjrte taxi litt lenger enn jeg skulle bare s jeg kunne g hjem. Trengte tenke litt.

S lei meg hadde jeg jo ikke vrt fr. Hva skjedde n? Den gturen tenkte jeg jvlig mye, og jvlig mrkt.

Snn her skal man ikke ha det. Det ble jo aldri bedre. Hvorfor ble det ikke bedre?

Blir det aldri bedre? Nei, det blir aldri bedre. Snn utviklet tankene seg. Det ble veldig mrkt. ?Hvis det ikke blir bedre, s vet jeg ikke om jeg klarer mer.?. Da var det ute.

nsket jeg ta livet mitt? Tja. Kanskje. Jeg ringte Anders.

Hei. N er det s mrkt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjre.

Hva skjer, Petter?

Nei, n klarer jeg ikke mer. Jeg klarer ikke mer, Anders.

Og da var det ute. Jeg trodde jeg ville ta livet mitt. Fy faen. Fy faen.

Anders snakka litt med meg, s ringte han mamma. Fortalte ho alt, heldigvis. Da skjedde det ting. De kom og prata med meg, mamma og pappa.

Hvordan gr det, gutten vr? Er det ikke s lett?. Fikk fram noe om at jeg ikke klarte mer, orka ikke. Pappa kjrte meg til legevakten, og etter en samtale med legen dro vi videre til Oslo, og psykiatrisk legevakt. Det var snakk om legge meg inn, men vi droppa det. Skulle prve litt til. Skulle alltid prve litt til.

Jeg fikk antidepressiva og et skriv jeg skulle ta med til psykologen min. S dro vi hjem. Jeg var s flau, og s skamfull. At jeg skulle f pappa og mamma til bli s lei seg. Jeg? For min skyld? Jeg var da ikke verdt noen ting? Grua meg til snakke med psykologen og. Skikkelig.

Jula var kjip. Skikkelig kjip. Jeg hadde drlig samvittighet ovenfor alle. Mamma, pappa, Preben, Anders. Tror ikke lillebror visste noe. Hper ikke det. Dro lite ut den jula. Var mye hjemme, prata lite med folk.

Vendepunktet mitt kom i pflgende samtale med psykologen min. For en mann det er, alts. Han skulle hatt en medalje. Vi snakka en del om det som hadde skjedd, og han sa alle de riktige tingene. Alt jeg trengte hre sa han. Det var helt sykt. Vi ble enige om at jeg skulle holde meg langt unna alkohol, kom ikke til komme noe godt ut av drikke det. Det var nok lurt.

Jeg ville nok egentlig ikke ta livet mitt, det har jeg skjnt i ettertid. Jeg var s desperat etter hjelp, men s lite villig til be om det at det mtte vre et worst-case scenario for at jeg kunne rettferdiggjre det for meg selv. Rettferdiggjre sprre om hjelp. Ikke la det g s langt.

Aldri la det gjre det.

Det gikk ganske fort oppover etter dette. Jeg gikk jevnlig til psykolog og ble litt mer pen om hvordan jeg hadde det. Skjnte at det ikke mtte holdes skjult. Skjnte at det mtte ut, at folk bryr seg. For det gjr de. Familien din bryr seg, vennene dine bryr seg, alle bryr seg, egentlig.

Den strste tabben jeg gjorde var tenke at de ikke brydde seg om meg, at jeg ikke var verdt det. Nr jeg tenker p det n, s ler jeg litt. Ler av hvor dum jeg var. Selvflgelig bryr de seg, selvflgelig gjr de det.

Vi prata en del, psykologen min og jeg. Hva kan jeg gjre for fle meg bedre? Jeg lrte meg ufarliggjre situasjoner som virket truende, tok kontroll over tankene mine, og kontroll over meg selv. Det er faktisk snn at man er sjef over seg selv, det tok bare litt tid for meg skjnne det.

Jeg fortsatte gjre tingene jeg hadde gode minner fra. Trening, vre med venner, se filmer, g turer. Sakte, men sikkert, s merket jeg at jeg begynte bli gladere. Det var lenge siden jeg hadde kjent p den flelsen, flelsen at helt oppriktig og spontan glede. Herregud s deilig.

Det var selvflgelig ikke snn at to mneder etter denne hendelsen, s ble jeg frisk. Nei, det var det ikke, men det begynte g bedre. S mye bedre. Noen dager var vanskeligere enn andre, og det er de fortsatt, snn er det bare. Forskjellen er at n vet jeg hva jeg skal gjre. Jeg trr vre streng med meg selv, trr tvinge tankene over p riktig spor.

N er det Juni. Sist gang jeg kjente p flelsen av vre skikkelig redd, ordentlig angst-redd var i Januar. Sist gang jeg kjente meg deprimert var fr jul. N er ting fint.

Fr jeg avslutter innlegget, s skal jeg komme med en historie fra pska. Jeg bestemte meg for fortelle en kompis om hvordan jeg hadde det, s jeg fortalte han alt, la ikke skjul p noe. Litt snn som jeg har prvd gjre her. Dagen etter, s sendte han meg en melding, og takka. Takka for at noen klarte sette ord p flelsene han hadde, takka for at jeg klarte vre pen om det. Vi prata en del om det, han og jeg. Jeg ville vite hvordan han hadde det, han ville vite hvordan det ble bedre. Etter noen dager, s sendte han meg en ny melding og fortalte meg at han hadde pna seg for foreldrene sine, og ikke hadde flt seg s bra som han gjorde p lenge. Jeg snakket akkurat med han p telefon ? for sprre om lov til skrive dette, og han fortalte meg at det var lenge siden han hadde vrt s positiv til livet.

Kun fordi han valgte prate om det. Snt blir jeg glad av. Snt grter jeg av.

N skal jeg ikke skrive s mye mer, men jeg har lyst til komme med et par avsluttende tips fr jeg gir meg.

Til deg som sliter med angst, depresjon eller andre ting, s er det to ting jeg vil at du skal ta med deg.

Nummer en, og det viktigste: Det blir bedre. Det fles kanskje ikke snn n, og det kan hende det blir enda verre, men tro meg. Det blir bedre. S mye bedre!

Nummer to: Folk bryr seg om deg. Du er verdifull. Ikke glem det, og ikke vr redd for prate om hvordan du har det. Ikke tenk at du bryr andre, ikke tenk at du ikke er viktig nok, for det er du. Det vet jeg bedre enn noen andre.

S til deg som fr en kompis/et barn/ et ssken som pner seg: Du er heldig! Tenk at en person har valgt fortelle deg at han sliter, tenk at en person har valgt betro seg til deg. Den personen tror at DU kan vre med forandre dens hverdag til noe bedre. Vr s snill, gjr det. Vr der for personen. Selv om det er vanskelig, kanskje det til og med blir masete. Vr der. Du aner ikke hvor mye det betyr. Virkelig.

Ouff, n kjenner jeg meg tom. Jeg kvia meg lenge for skrive om dette, men n er det gjort, og jeg hper s inderlig, at dersom dette treffer deg, at du sitter med noen av de samme flelsene som det jeg har gjort, s gjr noe med det. Prat om det til en du stoler p, g til psykolog!

Du skal ikke ha det snn som du har det n, og det kan bli s mye bedre.

Det lover jeg.

Dette innlegget ble frst publisert p bloggen Baredegbarebedre

Dette er hersketeknikk!

Nr sprket stadig forflates forsvinner nyansene. Det som ryker frst er ironi og undertekst.


Foto: Privat

Av Sven Henriksen, skuespiller og dramatiker

Mange kan ikke forholde seg til annet enn ordene de leser, men evner ikke tolke dem eller sette dem i en sammenheng. Om du prver deg p litt ironi blir mange sinte og griper til debatantenes mest populre krykke i alle diskusjoner: Hersketeknikk! Og da spiller det ingen rolle at de selv f minutter fr har hakket den nylig friskmeldte Gunhild Stordalen i smbiter, for det er selvflgelig deres fulle rett i et land der alle har 100% ytringsfrihet, men selv krever beskyttes for det minste angrep fra folk de kjenner eller ikke kjenner p nettet.

Mange av disse som kaller den vakre rike kvinnen en iskald og kalkulerende blondine som bare er ute etter vise verden hvor god hun er og siden hun er rik som et troll br hun tle bli tatt hardt fordi hun og mannen flyr verden rundt i et eget privatfly mens de babler om milj og kyss meg i rvva de to er ikke hakket bedre selv forstr neppe at slikt ogs br kunne karakteriseres som grov hersketeknikk. Men nr jeg gikk i debatt med noen av disse som har gtt p livets knallharde skole tok det ikke mange runder fr jeg fikk hre at jeg var en kjip fyr som dreiv med nettopp hersketeknikk. Man m jo le litt i skjegget.

Hvorfor dette hatet mot rike mennesker? Det er galt nr de flakser verden rundt i privatfly, holder party og gifter seg p en y eller p et slott i Italia, og det er galt nr de str opp for noe de tror p og bruker penger p bekjempe f. eks fattigdom. For nr de gjr det frstnevnte er det se der ja, slik er disse drittsekkene! og nr de gjr det motsatte beskyldes de for hykle og for vise sin godhet som bare handler om bygge en perfekt fasade. For vi vet jo alle at i Norge m du ikke fly med jetfly eller flashe rikdommen din om du skal mene noe politisk, nei, du m g til fots, kle deg i filler fr du kan ytre deg om milj og fattigdom. Det er en grunn til at Jonas Gahr Stres penger er en rd klut for mange. Rikdom og sosialisme stemmer ikke med folks oppfatning fordi ting ligger i feil skuff. Og slik kan vi ikke ha det.

Ingenting er s stygt som nettet nr hakkekyllingen er valgt ut. Flokken av gribber posisjonerer seg og s gr de til angrep. Vi har sett det mange ganger. Ari Behn. Odd Nerdum. Slje Bergman. Mrtha Louise. Stordalens. Ok, det er lov vre uenig i livsstil og meninger, men et sted er det noe som heter menneskeverd og respekt. Og i de to siste dgnene har jeg sett noen karakteristikker av Gunhild Stordalen som er langt under beltestedet. Hun er en nylig friskmeldt kvinne som har kjempet seg gjennom en krise, og n har hun reist seg og jobber videre for det hun tror p. Men hun er for vakker, for tynn, for rik, og derfor skal hun hakkes i stykker av alle de gribbene som finner det oportunt flakse rundt i cyberspace. Av og til synes jeg lille Norge er et smlig lite rotteland. Snn, n fikk jeg sagt det. Som sagt, i gr kveld tok jeg henne i forsvar. Og jeg fikk hre det. Hersketeknikk herr Henriksen? Men nr dette er sagt er det mange som ogs hyllet henne i gr. Bildet er aldri svart/hvitt.

Men det er disse selvopptatte trollene som bare m ta alle som stikker hodet fram. Disse som til en hver tid m pisse i brnnen og ikke fr sove fr de har spredd litt uhygge p nettet. Jeg heier p Gunhild Stordalen.

Og til dere som hater henne s sterkt. Kan dere ikke spa opp noen litt minde pene og lutfattige damer fra Groruddalen, f dem til stille seg opp p torget og oppfordre folket til spise mindre rdt kjtt? S fr vi se hvor mye pressedekning de fr? Dere som har gtt p livets knallharde skole fr ta dere av evalueringen av prosjektet etterp, dere er jo p jobben 24/7. Jeg gleder meg.

Ja, jeg vet, dette er reinspikka hersketeknikk! In your face motherfuckers.

Dette innlegget var frst publisert p Henriksens blogg Sven Henriksen

Det mtte komme: Gunhild Stordalen er for pen til bry seg med viktige ting

Hun er for smart, for slank, for rik. For mye kvinne. Og s altfor ddssyk. Eller ddssyk, som noen skriver i kommentarfeltene. Alts i anfrselstegn.


UTSEENDET MOT SEG: Gunhild Stordalen samler i disse dager en mengde aktrer fra akademia, nringsliv og politikken til EAT-konferansen om mat, helse og brekraft i Stockholm, blant annet statsministrene fra Norge og Sverige. Det synes noen er en s drlig id at de fler de m rope det veldig hyt. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Av Lasse Jangs, samfunnsredaktr i Nordlys

For i gr brast det. Norges misunnelige, mrkemennene, alle nettrollene har sittet der lenge foran tastaturene med verk i fingrene og ventet p et klarsignal fra noen med en stemme som brer langt, en som kunne g foran og pne opp for all deres voldsomme og innesperrede frustrasjon og sinne.

I gr ble deres bnner hrt. I gr kom han som utlste flommen av forurensning som bare l der og hopet seg opp bak en digital demning som snart ville briste uansett. Bare les kommentarfeltene, hvis du har mage til det. Eller ikke. Kanskje ikke.

Mengden av sjalusi og jantelov ble til slutt s tung at han ikke en gang ville vrt ndvendig. Men han kom for sikkerhets skyld, Kjetil Rolness. I Dagbladet.

Hans rend var riktignok ydmyke den norske halleluja-stemningen for alt det gode vi elsker nr det str vakre, slanke og ddssyke kvinner bak, samt medias manglende kritiske sans, men p veien dit valset han ogs over Gunhild Stordalen og alle som mtte tro at prosjektet hennes har en verdi.

Rolness har nemlig hrt alt fr. Og for overbevise alle om at det ikke bare er han som mener prosjektet er meningslst, lener han seg p eksperter - riktignok navnlse - som tviler p at det komme noe godt ut av dette. Nordmenn alts. Naive Norge.

LES OGS: Vi har hrt alle hersketeknikkene fr

For vre rlig vet jeg sannelig heller ikke om det kommer noe godt ut av dette, de har jo nettopp begynt. Men jeg ser at EAT i lpet av ett r har ftt sammen kapasiteter innenfor forskning (f.eks. Jeffrey Sachs, leder FNs nettverk for brekraftige lsninger), nringsliv (Paul Bulcke, adm.dir. matvaregiganten Nestl og styreleder Michael Treschow i Unilever) og politikken (norsk og svensk statsminister) med fokus p et tema jeg m innrmme plager meg litt:

At kloden ikke er helt ok for tida. Og at pila peker i helt feil retning.

Og da tenker jeg at det kan vre verdt et forsk. At det nok ikke skader at folk flest er positive til nye initiativ, srlig nr det ikke koster dem noe eller er skadelige for dem. Stordalen skal selvsagt tle kritiske sprsml fra pressen og fagfolk, hun br til og med f dem, men kan neppe lastes for at de ikke kommer.

EAT har som ambisjon samle krefter fra myndigheter, verdensledende akademiske miljer, nringsaktrer og organisasjoner for fokus p globale utfordringer som mat, helse og brekraft. Overproduksjonen av mat i den vestlige verden skader miljet globalt og ker sjansen for klimaendringer, som igjen vil skade matproduksjonen blant verdens mange fattige. Forbruksmnsteret m dermed endres, ogs fra et helseperspektiv. Og EAT vil forsyne beslutningstakere og oss forbrukere med forskning og ideer til lsninger.

Det er noe ynkelig over skyte ned nye ideer, vilje og forsk som er p vei opp fordi saken er kompleks, fordi initiativtakeren ikke blir stilt nok kritiske sprsml fra pressen, ektemannen er rik eller fordi hun fr mye oppmerksomhet.

Alternativet er en Gunhild Stordalen som holder engasjementet for seg selv og klapper igjen. Gir opp. Det synes jeg ikke ndvendigvis er et bedre alternativ.

Strengt tatt trenger vi vel flere som henne. Og frre sm menn med store ego.

Dette innlegget ble frst publisert p nordnorskdebatt.no

Look to Britain


Terje Liverd sammen med det argentinske fotball-ikonet Diego Maradona.

Mens England gjennom mange r har utfordret FIFA-mafiaen og n vurderer boikotte neste VM, noe over 50 prosent av den tyske befolkning ogs mener Tyskland br gjre, er det som vanlig relativt stille hos Norges Fotballforbund (NFF).

Av Terje Liverd, sivilkonom og tidligere fotballspiller

Norge, et land som helst vil klappe seg selv p brystet som forkjemper for bde det ene og det andre, har forholdt seg stille nr det har kommet til VM, FIFA , Blatter, korrupsjon, Qatar og menneskerettigheter. Frst nr skandalen oppstr og alle andre europeere str opp, kommer NFF diltende etter og tar til orde om at de ville stemme mot Blatter.

Idrettens strste pengemaskin

Man kan velge se p det som demokratisk nr Togo med 3000 medlemmer i sitt forbund har like stor innflytelse i FIFA som Tyskland; hver en stemme. Eller at de karibiske yer har tre ganger s mange stemmer som Sr-Amerika. Eller at Karibien med 29 medlemsnasjoner, som spiller mer cricket enn fotball, har 60 prosent innflytelse i forhold til UEFA. Og kan, sammen med Afrika og deler av Asia, styre og kontrollere hele FIFA. Men det er noe besynderlig ved konsekvensene av dette, og med det faktum at de to mest korrupte regioner i verden sttter Blatter, og med det styrer FIFA og VM. Idrettens strste pengemaskin. Tilfeldig?

Blatter har n sittet 40 r i to ledende posisjoner i FIFA. Og har hatt 40 r til gjre noe ved det. Og like mange r har NFF hatt p seg til si i fra. Noe de aldri har gjort, men strket til glans hva gjelder mot, evne og vilje til st opp og fram.

Alle andre enn fotballedere vet nemlig at en kultur bygges fra toppen, ikke fra bunnen. Vet at det er ledelsen i en organisasjon som setter parameterne, ikke de p gulvet. Alle bedriftsledere vet at det er de, og kun de, som kan endre en drlig bedriftskultur. Og de som sitter rett under vet samtidig at dersom man skal ha forhpninger om endre noe, s m man tore, og nske, si i fra. Ikke snu ryggen til, slik NFF og mange med de har gjort gjennom alt for mange r.

Mange penger har byttet hender

Presidenten i det srafrikanske fotballforbundet har bekreftet at han overfrte 10 millioner dollar til en FIFA-konto i USA fr avgjrelsen om VM i Sr-Afrika ble tatt. Penger som ble overfrt videre til tidligere visepresident i FIFA, Jack Warner, p Trinidad ? verdens 7. mest korrumperte land. Som bekrefter dette. Og som hstet alle de karibiske stemmene til fordel for Sr-Afrika. FIFA-kontoen i USA og belpet ble kvittert for av generalsekretr Valke i FIFA, Blatters hyre hnd, som imidlertid benekter at det har noe med korrupsjon gjre. Men allikevel har valgt avlyse sin planlagte og naturlige reise til kvinne-VM i Canada, som har utleveringsavtale med USA, og forbli i Sveits.

NFF, og mange med de, har gjennom sin passivitet og stilltiende aksept gjennom alle Blatter- og Havelange-r bidratt til skape, og er med det ansvarlige for, den ukultur som har utviklet seg i FIFA. Hadde flere hatt mot og gjort som England kunne det ha vrt endret, eller pvirket, for lenge siden. Man kan saktens sprre seg hvorfor. Men da sprsml ikke er velkomne i den skalte transparente FIFA fotball-verden, kan vi kun konstatere at presidenten i NFF, og et norsk fotballforbund generelt, aldri har likt kalle en spade for en spade, men heller rosemale flassende maling.

Som dde elefantmonumenter

Og at dens generalsekretr har sin fotballbakgrunn fra Vlerenga, og sin utenlandserfaring fra, ja nettopp, Sr-Afrika og FIFA-VM. Et av verdens mest korrupte land i samarbeid med verdens mest korrumperte idrettsorganisasjon, i et mesterskap som ble kjpt og deretter betalt av fattige afrikanske borgere, hvor fotballstadionene str igjen som hvite, dde elefantmonumenter til minne om nok et tragisk tapsprosjekt.

For alle andre enn FIFA ? og de som jobbet der.

Og da er det kanskje i beste FIFA-stil best holde kjeft.

#Blatter #FIFA #Fotball #NFF #Korrupsjon #UEFA #VM

Det er ikke synd p Sagene Bryggeri


Men jeg har litt vondt av lportalen som har en redaktr som ikke klarer skille klinten fra hveten.

Av Henning Thoresen, grunnlegger av Sagene Bryggeri

Sammy Myklebust har gtt hardt ut mot Sagene Bryggeri, bde p lportalen og p blogg her p Nettavisen. Myklebust er sittende redaktr i det som skal vre landets strste og beste formidler av nyheter om l og bryggerier, men sier at begge innleggene er hans personlige meningsytring.

Myklebust skriver: I en diskusjon p Facebook fortalte en sentral person i Sagene Bryggeri meg at jeg nok ikke s hele bildet, nr det gjelder dette bryggeriet og deres mte fremst p. Jeg bestemte meg der og da for prve videreformidle det bildet jeg ser.

Denne sentrale personen var meg, og jeg skriver derfor under eget navn.

Det hevdes at Myklebusts pstander mot Sagene Bryggeri er rettet som sprsml, men for meg fremstr de som Myklebusts egne svar. Han skal allikevel f min kommentar.


Det store bildet

For kunne se det store bildet, er det ndvendig lfte blikket opp fra kommentarfeltet.

Bde Finansavisen, Aftenposten, Dagsavisen, Nettavisen, TV2 Nyhetskanalen, NRK Dagsrevyen og NRK Dagsnytt 18 har alle omtalt Sagene Bryggeri siden oppstarten i september 2014.

I alle intervjuer har Sagene Bryggeri vrt pne rundt ambisjonene om vre et mellomstort bryggeri. Dette fordi vi nsker konkurrere mot Carlsberg Gruppen, og ikke mot Oslos mange microbryggerier. I media kommer det ogs klart frem at vi samarbeider med Arendals Bryggeri og hvorfor vi har valgt gjre dette.


Siden 2007 har jeg jobbet med planene om starte et bryggeri i Oslo. Som Oslogutt vokse jeg opp med stoltheten av ha tre lokale bryggerier i byen: Ringnes (som var min favoritt), Frydenlund og Schous. Alle flotte merkevarer som holdt til i historiske industribygg, midt i Oslo sentrum.

Med en farfar fra Sagene (en av stifterne av Sagene IF), far fra Sandaker og mor fra Lilleborg, tilbragte jeg mye av oppveksten p og rundt Sagene. Det var kino p Soria Moria, fotball p Muselunden og turer med farmor og farfar opp til Grefsen og Skeidbanen. Det er fra Sagene jeg har mitt opphav og min tilhrighet. Det mtte bli Sagene Bryggeri. Drmmen var skape et nytt lmerke som kunne gjre Oslos innbyggere stolte, ment som en hyllest til den bydelen som for meg fremstr som selve hjertet i Oslo.


Vre venner i Arendal

Carlsberg Gruppen har over flere r forskt legge ned Arendals Bryggeri. Heldigvis klarte bryggeriarbeiderne selv i 2009 overta bryggeriet. Men Arendals Pilsen eies fortsatt av Carlsberg Gruppen, og bryggeriet manglet derfor sin egen merkevare.

Det var tydelig at de norske bryggeriene slet, og jeg s muligheten til bidra ved tilfre volum til et eksisterende norskeid bryggeri, samtidig som det var mulig for meg starte opp Sagene Bryggeri.

Carlsberg Gruppen omsetter for NOK 75 milliarder. Nr strategien deres ser ut til vre legge ned norske bryggerier for erstatte disse med sine utenlandske brands, m de tle bli utfordret.

Bryggerier som er nedlagt av Carlsberg Gruppen:

Schous Bryggeri, Oslo - 1982

Hamar Lillehammer Bryggeri - 1991

Frydenlund Bryggeri, Oslo - 1995

Nordlandsbryggeriet, Bod - 2000

Ringnes Bryggeri, Oslo - 2001

Tou Bryggeri, Stavanger - 2003

E.C. Dahls bryggeri, Trondheim - 2015

Utenlandske brands som Carlsberg Gruppen distribuerer i Norge:

Brooklyn, USA

Carlsberg, Danmark

Guinness, Irland

Hoegaarden, Belgia

Kilkenny, Irland

Kronenbourg, Frankrike

Leffe, Belgia

Tuborg, Danmark


Sannheten

Myklebust skriver: Det jeg og en del andre reagerer p er at de er lemfeldige med sannheten p en mte vi ikke har sett i norsk bryggeribransje fr.

Leietapping er ikke et ukjent fenomen i norsk lbransje, og de fleste har ingen problemer med dette, s lenge man er pen om det. Vi har heller aldri lagt skjul p at vi samarbeider med Arendals Bryggeri, selv om Myklebust av en eller annen grunn nsker fremstille det slik.

Nettavisen 21.09.2014:

Den lille store lgiganten

Nettavisen 21.11.2014:

- Endelig har vi ftt et eget Oslo-l


Den 2. september 2014 var jeg i Arendal og overvar den frste prvetappingen. Vi delte begivenheten p Facebook og planen var presentere Sagene Bryggeri og vre samarbeidspartnere i sin helhet p lanseringen den 15. september.



Dette klikker s Samme Myklebust liker p, og vi tok det som en bekreftelse p at han hadde lest og forsttt.

Det var derfor med undring jeg kunne lese i hans innlegg fra den 25. mai 2015:

Gode venner et sted i Norge er forvrig en frase de insisterte p bruke til Knut Albert Solem og undertegnede klarte overbevise dem om at dette uansett ville komme for en dag. Pstanden om at de har vrt pne om dette hele tiden er med andre ord ikke helt sann.

Hvorfor Myklebust nsker fremstiller det som om samarbeidet vrt med Arendals Bryggeri var noe vi prvde holde skjult, kan vi bare spekulere i, men Facebook-loggen viser at det tok 7 timer og 32 minutter fra Sammy Myklebust skrev til oss til han fikk svar, 11 dager fr lanseringen av bryggeriet.

Store vyer

Myklebust skriver: For meg fremstr Sagene som et bryggeri som hadde store vyer, men ikke helt klarer leve opp til dem.

Sannheten er at de nylig bestilte et 1000 liters bryggverk. Med andre ord et anlegg som knapt er i stand til produsere 1 000 000 liter l i ret om de kjrer det dgnkontinuerlig og har tilstrekkelig med gjringskapasitet.

Sagene Bryggeri har som han helt riktig ppeker bestilt et 1000 liters bryggverk. Dette kan ved tre brygg om dagen produsere 1 095 000 liter i ret. For f til dette m man ha 22 tanker av 3000 liter. Da er dette mulig. Men Sagene Bryggeri vil ved oppstart ha noen frre gjringstanker, men vi har ambisjoner om utvide etterhvert for n det volumet vi har budsjettert med.

Myklebust kaller dette ha store vyer, men ikke helt klare leve opp til dem.

Vi kaller det begynne et sted.

Myklebust har s i sitt forsk p videreformidle det bildet han ser funnet frem et klipp fra Finansavisen fra juni 2014 med tittel Investor-nei til arbeider-l. Henning Thoresen skal lage arbeider-l midt i Oslo. Forsket p hente 10 millioner fra investorer gikk i vasken. Dette er det eneste presseklippet Myklebust har klart finne om Sagene Bryggeri.

Myklebust skriver Hva som er rett og galt vet jeg ikke, men p sett og vis kan det virke som om de ikke helt var klar over hvilket marked de beveget seg inn i og trodde at interesse, marginer og muligheter til fortjeneste var noe strre enn det i virkeligheten er. Dette har ikke hindret dem i fortsette kjre etter den markedsfringsplanene de frst la opp til.

Jeg kan informere Myklebust om at vi n har hentet totalt 10,2 millioner kroner fra vre 51 investorer, og ligger 20 prosent foran budsjett.



rets vaktbikkje

Sammy Myklebust og lportalen ble i 2014 kret til rets lhund, en utmerkelse som deles ut av Bryggeriforeningen. Prisen gr til den eller de som p uegennyttig grunnlag har gjort norsk l store tjenester. En pris som sikkert var vel fortjent. Men jeg stiller n sprsml ved om Myklebust muligens kan ha misforsttt. vre rets lhund betyr ikke at du m vre noens vaktbikkje.

Samler kjendiser rundt kjipe statusoppdateringer, muliggjort av kynisk og akademisk distanse


Sosiolog Kjetil Rolness. Foto: Scanpix

Vi har hrt alle hersketeknikkene fr.

Av Anders Waage Nilsen, daglig leder i Netlife Research Bergen

Feeden er full av ukritisk gjenfortelling fra Eat-konferansen. Bare en mann kan redde offentligheten. Han er vakker. Han er slank. Han er intellektuell. Men han er ogs ddsfrustrert. Han har kun 3000 facebookflgere + fri tilgang til Dagbladets spalter til hjelpe seg gjre en forskjell.

Hva gjr han? Skriver en statusoppdatering der han slenger ut en provoserende noen m si det som det er, og noen er meg-motivert kommentar om initiativtakeren til konferansen, hun alle fler sympati med fordi hun nylig har vrt alvorlig syk. Ved antyde at hun aktivt spiller p sin egen sykdom for oppn gunst, fremstr han provoserende og uredd. Alle medie- og kjendisvennene sprer den modige ytringen, og han blir hyllet som en hyreist ridder i offentligheten.


Anders Waage Nilsen: Foto: Privat

Alle hersketeknikkene har vi hrt fr (ppeke pen kvinne, stille sprsml ved intensjon, avfyse tema som irrelevant). Her er ingenting om ekteflt engasjement, ingenting om at det er bra at noen faktisk belyser globale systemutfordringer, kun den uangripelige akademiske ppekning av at denne saken er mangefasettert, hvorfor snakker dere ikke om NYANSENE? HH?. For understreke et angivelig poeng forklarer kjendisen Kjetil Rolness hvor idiotisk det er at noen er kjendiser, og dermed fr personfokus. Kjetil Rolness tar utgangspunkt i lsrevne sitater, tatt ut av kontekst, hentet fra mediedekningen til de samme stupide tabloidmedier som gir Kjetil Rolness personfokus, og dermed ytringen hans et publikum.

Ansvaret for den sviktende journalistikken gis til initiativtakeren av konferansen ? ikke journalistene og redaktrene som har valgt det fordummende personfokuset. Hva som faktisk ble presentert faglig p konferansen, fr vi aldri vite, fordi Rolness p den ene side kjper medienes overflatiske og mangelfulle gjenfortelling av hva som skjedde der og p den andre siden etterlyser skikkelig journalistikk. Mlet er selvsagt gjre ytringen totalt uangripelig, fortettet av kjlig distanse og forakt mellom linjene, slik at det bygges opp masse viral spredningskraft.

Kjetil Rolness liker seg selv, og vil ikke kdde med sin egen srt opptjente kulturelle kapital. Han kan hnlig vise til snne dilemmaer som alle politikere str oppi men som forfengelige fjollesosiologer slipper forholde seg til fordi deres jobb er beskrive virkeligheten, ikke skape den. Og snn gr nu dagan hos den mediemasserte UiO-intelligentsiaen, gjengen i det kjipes tjeneste.

Inspirert av Dagblad-kronikken til Kjetil Rolness.

Hies giftighet


Tore Dybdahl. Foto: Privat

For fem r siden var Bent Hie vr varmeste forsvarer. N vil han delegge vrt livsverk.

Av Tore Dybdahl, Havana Magasinet AS

Havana Magasinet har solgt tobakk og sigarer til befolkningen i Stavanger siden 1899. Gjennom generasjoner har vi blitt vant med politikere som nsker regulere og begrense hvordan vi skal drive vr virksomhet. Mange av reguleringene er gode, det er ingen tvil om det. Vi har ingen nsker om at flere barn og unge skal begynne med tobakk. Men som all nringsvirksomhet trenger ogs vi stabile rammer og forutsigbarhet.

Nr regjeringsskiftet var virkelighet i 2013 s var det nok mange som forventet en mer nringslivsvennlig politikk. For vr del var vi sikre p at Bent Hie (H) som helseminister skulle se verdien av beholde det lille vi har igjen av vr lange og stolte tradisjon som spesialforretning for tobakk. Problemet et er at Hie som helseminister i dag sier noe helt annet enn det han gjorde som opposisjonspolitiker for fem r siden.

Da han var p besk i butikken for fem r siden snakket han varmt om spesialforretninger for tobakk. Da var det skjuling av tobakksvarer som var p tema. Han sendte til og med inn et skriftlig sprsml til davrende helseminister Ann-Grete Strm-Erichsen (AP) i Stortinget hvor han blant annet skrev: Alle forstr at de f spesialbutikkene for tobakk som eksisterer og som eventuelt vil dukke opp ikke vil ha noen effekt p folkehelsen nr det gjelder kt forbruk av tobakk. Dette er en lovgivning som fremstr som provoserende og dermed undergraver den positive utviklingen som har vrt de siste rene med tanke p en kt oppslutning om en mer generell streng politikk mot tobakk

Det var fem r siden, n nsker Bent Hie at alle vre produkter skal pakkes inn i nytral emballasje. Alts, ikke kun en diskusjon om synlighet i hyller. Alle sigarer, alle sigaresker, og resten av vre produkter skal pakkes inn i en grgrnn emballasje. Dette for at frre mennesker i Norge skal bruke tobakk?


NSKES SKJULT: Helseminister Bent Hie (H) nsker at alle tobakksrelaterte produkter skal skjules i nytral emballasje. Foto: Marc Samsom/Flickr/Creative Commons

Selvflgelig skal samfunnet jobbe mot at frre barn og unge begynner bruke tobakk og fr helseskader p grunn av tobakksforbruket. Men det jeg er imot er overformynderiet, der staten skal fortelle voksne folk hva de skal gjre. De som for eksempel bruker pipetobakk i dag, er godt voksne mennesker. Synlighetsforbudet er ogs et slik forslag. Det verste er at det ikke en gang fungerer. Ingen ryker mindre av at de ikke kan se rykpakken i butikken. N kommer alts forslaget om at produsenter ikke har lov til bestemme designet p egne produkter. Hvor er dette samfunnet p vei? Og det med en borgerlig regjering.

Norge har, og br ha, en streng regulering p tobakk. Putter vi p de hye avgiftene p toppen, har vi et system som gjre at andelen tobakk som kjpes i utlandet bare ker. Dette er allerede et stort problem for de som prver livnre seg p lovlig salg av tobakk her i landet. Vi som nsker operere innenfor det gitte lovverket sliter allerede med en utvikling som gjr at flere kjper sin tobakk utenfor det lovlige norske markedet, enten det er i utlandet, p tax-free butikken eller kjper smuglervarer. Dette gjr at det stadig blir vanskeligere opprettholde de historiske butikkene vi driver, samt at det fratar det norske samfunnet flerfoldige millioner i avgiftskroner. Tobakk har blitt en politisk fanesak. Jeg oppfordrer helseminister Hie til fremme forslag som gjr noe med omsetningen av tobakk utenfor det regulerte norske markedet, ikke symbolpolitikk som hverken vil redusere det totale forbruket eller pvirke folkehelsen. Det eneste sikre med helseministerens forslag er at vr lange og stolte tradisjon etter all sannsynlighet m opphre i rene som kommer.

Taxitilbudet i Oslo er overpriset med inntil n milliard kroner i ret


Foto: Erlend Aas/NTB scanpix/Privat

Apropos overskridelser p 600 millioner relatert til byggingen av nytt hovedbibliotek i Oslo. Jeg har gjort beregninger som viser at drosjeprisene i Oslo er overpriset tilsvarende et sted mellom 700 millioner kroner - og n milliard kroner - hvert r.

Av Roger Drum Pettersen, drosjesjfr

Et monster av en samfunnskonomisk misre eser ut i Oslo, fordi taxikundene frer det med overpriser tilsvarende n milliard kroner, hvert r. Det er Venstre som for fire r siden overtok forvaltningen og styringen av drosjetilbudet i Oslo.

Folk som reiser p firmaets regning bryr seg mindre om taxipriser, og i firmaene drukner taxikvitteringene i store regnskaper. Noen ergrer seg nr de betaler dyrt, men tenker at det blir lenge til neste gang. Neste dag er det glemt. Taxi inngr ikke i folks budsjetter (hvem vet nr de skal ta taxi neste gang?). Dessuten er det jo litt snn at mange tenker at en kan finne annen transport dersom taxi har blitt for dyrt. Slik har taximisren, i fred og fordragelighet, vokst seg milliardstort i Oslo uten at noen har brydd seg, eller blitt stilt til ansvar.

Hadde eksempelvis sjokoladeprisene - som taxiprisene - kt med 104 prosent p 7 r, og folk betalt n milliard i overpris, hadde det blitt hylytt skandale. Poenget er bare at det slses bort n milliard rlig - penger som kunne gtt til samfunnsnyttige forml.

Taxinringen i Oslo har besttt av 1780 drosjeeiere som har vrt beskyttet mot konkurranse og innovasjon siden 1999. Til tross for at flere serise selskaper, i en rrekke, har skt kommunen om tillatelse til lansere nye innovative taxikonsepter (ogs lavpriskonsepter), har ikke Byrdet tillatt en eneste nyetablering p 16 r.

Tilstanden kan derfor, med rette, kalles et monopol. For mange ser det allikevel ut som konkurranse fordi det er flere taxisentraler. Men sentralene tilsvarer bare butikker som selger/formidler monopolistens tjenester. De 1780 drosjeeierne dikterer og styrer alt i drosjenringen, ogs sentralene og prisene. Om en sjokoladefabrikk hadde hatt monopol p produsere og selge sjokolade, samt diktere alt som har med sjokolade gjre, s hadde det ikke blitt konkurranse bare fordi mange ulike butikker solgte monopolistens sjokolade i sin egen innpakning.


KRITISK: Drosjesjfr Roger D. Pettersen mener Oslos miljbyrd Guri Melby (V) br vurdere sin stilling.

I de siste ti rene er det partiet Venstre som har vrt drosjemonopolets viktigste allierte i Oslo. Guri Melby (V) er Byrd for Milj -og samferdsel. Hun har frt en politikk som har hatt til forml beskytte drosjemonopolet mot konkurranse og innovasjon - til ulempe for publikum. Etter mitt syn er innovasjon og konkurranse for en nring like basalt som sol og frisk luft for et menneske. Det skal ikke mye kunnskap til for skjnne at et 16 r langt forbud mot nyetableringer ville gitt et katastrofalt utfall, uansett bransje.

Som flge av Melbys strenge beskyttelse av monopolet har ogs taxitilbudet i Oslo, sakte men sikkert - og nrmest ubemerket, vokst seg til en gedigen samfunnskonomisk katastrofe. Det er drosjekundene som lider og som m ta milliardregningen for Venstres monopolvennlig nringspolitikk. Venstre har n innsett at resultatet av Melbys nringspolitikk har skandalepotensiale. Partiet forsker n febrilsk dysse ned saken fordi det snart er valg. Beregningene som viste milliardslsingen, ble presentert offentlig i et innlegg p Venstres egen debattside, liberal.no. Dette frte til at Venstre frst slettet innlegget.

Nr det i seg selv ble en egen debatt, fjernet liks godt Venstre hele siden fra nett. Jeg vet ikke om ogs Melby selv, i sakens anledning, fikk panikk, eller om hun ble instruert fra sentralt hold. Men plutselig utformet hun en Byrdssak (1046/15 - 7. mai) som gikk ut p lempe ansvaret for - og styringen av drosjenringen - over p byrkratiet. Det er iallfall et mysterium at Melby, s tett opptil valget -og p tampen av sin egen Byrdsperiode, plutselig delegerer bort et viktig ansvarsomrde for Byrdet. Dersom media n stiller ubehagelige sprsml kan Melby bare heve p skuldrene, late som ingenting og sende journalistene til en saksbehandler i Bymiljetaten.

Slik blir det vanskeligere for journalister formidle sakens realiteter. En annen og, etter mitt syn, svrt bekymringsfull konsekvens av vedtaket om delegere ansvaret for drosjenringen til byrkratiet, er at det vil innskrenke den politiske utvelsen for kunne skape et bedre drosjetilbud i Oslo til den neste som overtar byrdsjobben.

Ved delegere ansvaret for drosjepolitikken til etatsjurister i Bymiljetaten, s er det n disse som blir satt til finne smarte og kreative politiske lsninger for f inn mer konkurranse, innovasjon og dynamikk i Oslos drosjenring. Intet vondt om byrkratiet, men politisk baserte og kreative lsninger er jeg redd de verken kan eller evner finne.

Jeg er redd drosjetilbudet til publikum i byen derfor vil g fra vondt til verre etter Melbys delegeringsstunt. Melby br virkelig vurdere sin stilling. Det handler om sette hensynet til publikum i en hovedstad som trenger et godt, rimelig og velfungerende drosjetilbud, foran eget behov for utve makt. At hennes politikk har skapt en sprekkeferdig samfunnskonomisk byll, gjr ikke saken noe bedre.