hits

juni 2014

Badestudier - et fullverdig studium med en dannelsereise som fundament

Avivind Klungseth Zahlsen,kommunikasjonssjef og studieleder for humaniora ved Gateway Education, Bali


Strand p Bali.


Mange rundt om er overrasket over kunnskapsminister Torbjrn Re Isaksens utspill om skalte badestudier. Det kan virke som Isaksen nsker fremme seg selv p bekostning av det akademiske milj, en solid norsk hyskoletradisjon. Det er mange akademikere som n fler seg misforsttt og nrmest trakassert.

Isaksen har selv uttalt at han skrev masteroppgaven sin p 20 dager fordi han drev med s mye annet under studietiden sine. Han ble kastet ut av kollokviegruppa for lav deltakelse, og angrer i flge universitas.no p den studieretningen han tok. Han bemerker at "ingenting i livet er s komplisert at det ikke kan settes inn i en firefeltstabell".Den enkle vei virker det ikke som om Isaksen selv har noe i mot?Er det derfor han antar at vi andre ogs gjr ting enkelt?S hva gr egentlig hans kritikk ut p?

Her ved Gateway Education p Bali har jeg vrt foreleser siden 2011. Jeg har ogs vrt avdelingsleder en tid. Vi kjenner oss ikke igjen iTorbjrn Re Isaksensutspill. I de studiene som settes opp her vil jeg si at vi ikke sluntrer unna p noe. Tvert i mot. Vi kvalitetssikrer studieoppleggene etter hyskolens kriterier og ml, og som en tilbyder av hyskolestudier p Bali har Gateway Education hele tiden strukket seg mot tilby det aller beste opplegget med kremen av det vi kan oppdrive av forelesere og instruktrer. Vr foreleser Espen Tnnesen har vrt landslagstrener i friidrett og er n faglig leder for Olympiatoppen. Han har en mengde publikasjoner bak seg som reflekterer hans forskningsinnsats innen treningslre. Avdelingsleder Martin Staxrud har engasjement for Olympiatoppen, og Tron Krosshaug har sin doktorgrad fra Idrettshyskolen hvor han ogs er frsteamanuensis. Vegard Hidalen er Norges ener innen strandvolleyball. Vi har en eminent ex.phil og ex.fac foreleser i filosofi, idehistoriker Ivar Schou. Hvert r fr han og andre forelesere de beste resultater under studentenes evalueringer. Vi har hatt gjesteforelesere som Karsten Hundeide og Unni Wikan her, og ingenting tyder p at de har tatt skade av flyturen hit, de har prestert som om de var i Norge. Seniorfilosofen Arne Nss Sr var den frste filosofen som underviste norske studenter p stranden her i Jimbaran. Siden den gang har mange anerkjente og dyktige akademikere gjestet ya og undervist de norske studentene, tatt vare p studentene faglig og sosialt ? og srget for at grunnlaget for en god eksamen er lagt.Har vr kunnskapsminister selv tatt turen hit? Vet han noe om hva vi foretar oss her nede, akademisk? Har han underskt det som skjer ved de norske skolene her, og det vi tilbyr?

Gjennom et semester p Bali er det et mangfold av aktiviteter studentene vre fr anledning til vre med p. Vi arrangerer fellesturer som innebrer kulturelle innblikk den ordinre turisten bare kan drmme om. Studentene lrer seg at man skal vise respekt for det lokale samfunnet, og at kulturer er forskjellige. Mange ting man tar for gitt fr kanskje en annen vinkling nr man kommer seg bort fra hjemlandet. Noen opplever at de der hjemme sitter med et etnosentrisk syn p ting som skjer utenfor landet, at de stivner til i tanker som frer til akkurat denne typen debatter. I denne alderen er det mange studenter som finner seg selv, for bruke en klisje. Gateways studier gir dem en ballast med internasjonal erfaring tidlig i livet, fr spissing mot master eller doktorgrad. Det kan vre sundt.

Ved vr skole har vi ogs et bredt tilbud av frivillige aktiviteter. Disse er det veldig stor oppslutning rundt om blant studentene. Det sosiale ansvaret settes p dagsorden. Studentene her blir ofte en sammensveiset gjeng og oppslutningen rundt det vi gjr fr en helt annen intensitet enn det vi har erfart fra undervisningsinstitusjoner i Norge. Der smuldrer studentmiljet ofte opp i en uoversiktlig masse med deltids- og heltidsstudenter. Studentene forsvinner inn i Oslo-gryta, eller ut i drabantbyene. De er opptatt med seg selv og sitt.

For samle studentene rund viktige saker gjr vi mye. Vi prver sette bde menneskerettigheter og samfunnsansvar p programmet vrt:

Kerbokan-fengslets rehabiliteringsprosjekt:

Gateway Education har i en rrekke involvert seg i Kerobokan-fengslet. Dette fengslet er beryktet blant annet fordi det har vrt manesjen for spesielle saker. Det gjelder blant annet saken om Bali Nine og Schapelle Corby.

Gateway-studentenes aktivitet i Kerobokan-fengslet har utgangspunkt i Myuran Sukumarans engasjement for bygge opp et utdanningssenter. Det gir de innsatte et alternativ til dop, destruktiv gjengmentalitet og et stivnet liv i rus i trange, overfylte celler. Flere av Gateways lrerkrefter har undervist i fengslet. Idrettsarrangement er blitt satt opp i regi av avdelingsleder Martin Staxrud. Hvert r engasjerer studentene seg i semestrets auksjon der malerier, slvsmykker og designede T-skjorter blir auksjonert bort. De innsatte viser stor takknemmelighet for den innsatsen studentene har gjort. Deres tilstedevrelse i hverdagen er av stor betydning. Dopmisbruken gr ned blant fangene, det er et krav om vre rusfri for delta p dette prosjektet.

redde livet til de ddsdmte som er med p dette prosjektet er naturligvis en stor drivkraft for studentene. For Sukumarans del hviler det p om den nye presidenten setter tommelen opp eller ned ved den siste muligheten for en "bendning". I s fall kan Sukumaran se fram til et liv i fengslet i stedet for bli skutt. Prosjektet i Kerobokan har ogs bidratt til sette fengselssituasjonen og sprsmlet rundt straffens betydning p dagsorden ved Udayana-universitet, som n ogs bidrar med sin kompetanse innen blant annet psykologi. Blant annet har dette universitetet jobbet med overfre erfaringer med hensyn til livskrisehndtering blant HIV/AIDS-pasienter slik at dette ogs kan brukes blant langtidsdmte i Kerobokan-fengslet.

Jakarta-slummen, UPC og Hungry Children Action Program.

Gateway har lenge engasjert seg i Jakarta-slummen, der ogs professor Karstein Hundeide drev mye av sin forskning. Hvert semester gr turen til den verste delen av Senen-omrdet. Der fr studentene anledning til bruke sin kreativitet til hjelpe de vanskeligstilte i deres vertsland. Dette semestret var det spesielt fokus p ernring gjennom Hungry Children Action-programmet. Med assistanse fra Gateways ernringsforeleser Karoline Wergeland Viul, som underviser ved Gateways PT- og Idrettsavdeling, fikk studentene laget ernringspakker som ble delt ut. Viktigst var likevel arbeidet med kartlegge ernringssituasjonen blant barna i slummen, og de kreative prosessene som studentene var delaktige i sammen med Karoline Viul for bekjempe underernring i en av verdens tyngst befolkede byer.

Gateway Education har et samarbeid med Urban Poor Consortium (UPC) i Jakarta. Den Indonesiske aktivisten Wardah Hafidz er for yeblikket denne organisasjonens koordinator. Hun er kjent for sitt arbeid med menneskerettigheter, gentrifisering og demokratisering i Indonesia, og hun har vunnet flere internasjonale priser for sitt arbeid. Studentenes besk hos UPC i Jakarta gir en inngende innfring i den problematikken som en storby av dette kalibret har, bde politisk, medisinsk, og med hensyn til sanitrforhold og logistikk. I mte med UPC fr studentene mest av alt erfare hvordan de fattige til stadighet blir fortrengt av den kapitalrike forretningseliten, som frer til tvangsflyttinger og til en stadig drift inn i mer og mer uverdige forhold for de fattige i denne storbyen.

Dahrmajati-barnehjemmet

Vi samarbeider ogs med et barnehjemsprosjekt p Bali, som studentene ukentlig besker og samler inn penger til. Da jeg intervjuet Henriette Thorsbye degaard, lederen for barnehjemsgruppa i Gateways sosialkomite, s kunne hun fortelle flgende:

-De fleste av barna er foreldrelse eller kommer fra svrt fattige familier. Nr barna kommer til barnehjemmet blir de ikke adoptert bort, for de skal vokse opp med hinduistisk tro, i tillegg til at "mor og far" p barnehjemmet vil ha kontroll over de. Barna fr lov til holde kontakten med eventuell familie, og tilbringe hytider med de. Det er ingen som jobber p barnehjemmet, og det er slik at de eldste barna tar vare p de sm. De eldste lager ogs alle mltidene hver dag. Barna p barnehjemmet fr 1,5 krone av staten som de skal leve p hver dag. De fr n ogs gratis skolegang til og med ungdomsskolen. Er de spesielt flinke s kan de ogs bli sponset med schoolarship til videre utdanning

For et relativt lite studiested med i underkant av 200 studenter tilbyr vi et innsyn i verden, en mulighet til se virkeligheten slik den er. Kan noen hyskole eller universitet i Norge vise til flere fagrelaterte tilbud per student? Vi gjr ikke dette lettvint.

Vi tar ISO 26 000-standarden om samfunnsansvar p alvor. Vi strekker oss s langt det er i gi studentene en dannelsesreise der internasjonalisering settes p dagsorden. At det formelt faglige er p plass, det srger bde vi i Gateway og vre samarbeidende hyskoler naturligvis for. Jeg fler at ministeren overprver NOKUT p en kafe i Oslo sammen med Aftenposten, i et forsk p skape en politisk kometkarriere. Noe slikt ville aldri blitt akseptert p Bali, og det vet studentene vre om. Her fr de vite at respekt er noe man viser for alle. De fr litt dannelse.

ivind Klungseth Zahlsen

Kommunikasjonssjef og studieleder for humaniora ved Gateway Education, Bali

Herr Bademinister!

Kunnskapsministeren vil avvikle ordnigner der norske studenter kan studere i utlandet, og f studiepoeng fra norske hyskoler.

Av Rolf Salveson, programansvarleg Hgskulen i Sogn og Fjordane/Gateway College, 2006-dd
Rolv Salveson

Sogndal 10. juni 2014



Utdanningsministeren T. R. Isaksen vil avvikle det han kallar Badestudier - snarast. Han grunngjev avviklinga med at han er sterkt i tvil om kvaliteten p studia. Aktrane som driv utdanninga, studentane, foreldre, faglrarar er provoserte over ministeren sitt utspel. Sprsmlet er:

Kva veit ministeren om studiekvaliteten p det han kallar skalla badestudier? - og korleis kan han vurdere kvaliteten utan frst underske den?

Hgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) har hatt samarbeidsavtale med Gateway College (GC) sidan 2006 om desentralisert idrettsutdanning. Pstanden fr ministeren om manglande studiekvalitet er srs uheldig og har store negative konsekvensar, - mest for studentane som risikerer sitte att med eit B-stempla vitneml, men ogs for vr eigen institusjon, som ogs fr pfrt eit B-preg

Samfunn i endring?

Med tida endrar ting seg, og vi ser at fleire ungdommar vil reise ut i verda. Ungdom m sjlvsagt sjlv fr velgje kva dei vil studere. Dei vil reise meir, oppleve eksotiske kulturar, dei vil gjerne vere fysisk aktive (det er vel bra, med tanke p skattepengane?) ? gjerne ta utdanning samstundes ? og dei vil gjere det no! Reising og opplevingar kan ha ein verdi i seg sjlv, og dersom ein ungdom fr vere 3-4 mnader i ein framand kultur og lre litt om korleis dei tenkjer og har det, s har det kanskje ein verdi det ogs? Internasjonalisering (reise ut aleine, plass p universitet, undervisning p framandsprk) vert kanskje opplevd som eit soloprosjekt, der faga ein tek kanskje ikkje alltid er kompatible til det norske utdanningssystemet. Ein ekte internasjonalisert student kostar skattebetalarane dobbelt s mykje som ein desentralisert badestudent?

Bakgrunn for irritasjon over utspelet til ministeren om mangel p kvalitet

rsaka til at eg er negativ til utspelet fr ministeren er frst og fremst at han B-stemplar HiSF si desentraliserte idrettsutdanning, og dermed samstundes B-stemplar vrt eige idrettsinstitutt!

Kompetanse og gjennomfring

Vrt badestudium er underlagt nyaktig dei same kvalitetskrava som vi nyttar her ved vrt idrettsinstitutt. Vi nyttar dei same studieplanane, emneplanene, tilsette med lektor- eller frstekompetanse, same arbeidskrav, eksamensform, sensurform (bde ekstern og intern sensor), opptakskrav, vitneml, emne- og studieevalueringar ? i det heile tatt er utdanninga vr forankra i HiSF sitt kvalitetssystem.

On Campus

Samfunnet nskjer seg heiltidsstudenten tilbake, helst p Campus, for betre gjennomstryminga, og dermed ogs samfunnskonomien. Studentane p Bali oppheld seg p Campus (forlesingssal, treningsrom ute og inne), dei har ingen jobb p si og kan difor i strre grad enn studentar heime reknast for fulltidsstudentar. 19-20 r gamle studentar nyttar elles fritida mykje likt om dei bur heime eller borte. Lrarane bur ogs p Campus og er tilgjengelege i langt strre grad enn her heime. I stor grad realiserar vi visjonen om vere tett p studenten, og dermed studentar som trives...

Kvifor kjem s dette utspelet fr ministeren? Kva med kvalitetssikre ministeren sine pstandar?

NOKUT - er ministeren sitt organ for kvalitetssikring av hgare utdanning i Norge. Vi har ikkje registrert nokon uttale fr NOKUT som stttar ministeren sitt utspel om drleg kvalitet. Vi ser gjerne at NOKUT gjennomgr kvaliteten p vr utdanning.

Konsekvensar av ministerens utspel

Ministeren har sett hgskulen, faglrarar, studentar, foreldre i diskreditt med sin uttale om manglande studiekvalitet ? utan kunne dokumentere det. D blir du Bademinister!!

Bemanningsnorm i barnehagen N: Hvem skal opp for de minste barna st?

Av:Therese Halle Isene,barnehagelrer og mor
Krev nok ansatte i barnehagen n: Regjeringens barnehagepolitikk har dessverre en lang vei g. Hva slags oppvekst nsker vi at de aller minste skal f?
Barnehagebarn nedprioriteres subsidielt stadig, samtidig som antallet ettringer i barnehagen har kt radig.
Det er ikke enkelt for kommunene og skulle subsidiene forvalte - resultatet er ofte at de med barnehagene m skalte og valte.
I en kommune er det uendelig mange ulike instanser som trenger; jeg tror ikke det er enkelt og rettferdig fordele penger.
Men nr skal nok vre nok?
Barnehagene stirrer atter en gang p pengeboksens stengte lokk.
Barnehagen er blitt vant til godta lite midler og tle neglisjering.
Hvorfor kan vi ikke la oss inspirere av nabolands lsning?
Finland tr ikke gamble p ressursbesparelser i barnehagen.
Der er det tett bemanning og pedagoger tilstede hele dagen.
Det er en selvflge ha en lovfestet bemanningsnorm for barnehageunger.
De er tross altframtidas styrende hender og talende tunger!

Antall barn er fire (0-3 r) og sju (3-6 r) per ansatt,
og allesom jobber med barna haren pedagogisk utdanning,
dette synes jeg er en flott og eksemplarisk bemanning.
Forskning tyder p at gode barnehager gir harmoniske voksne i framtiden,
s samfunnet tjener positivt p det siden.

Regjering; jeg skriver til dere med forblffelse og undring.

Er ikke alle borgere i samfunnet like viktig?
prioritere alle samfunnsgrupper med respekt og kunnskap, skulle vrt pliktig.

Barna er jo framtidas voksne i verden, burde vi ikke sikre dem bedre p ferden?
Barnehagens status m fram i lyset og trenger et solid lft:
Ikke nedsettende ord, likegyldighet og uforstende snft.

Gi barnehagen kt status og trekk kompetente medarbeidere inn ved heve grunnlnn:
Er ikke den prisen verdt betale for ens engen datter og snn?
Jeg gjentar med et drnn:
Gjr barnehagetilvrelsen mer grnn!

Sterke barnehageansatte og foreldre har forskt ulike strategier som si tydelig i fra (Barnehageoppropet 2012) og enda flere har bedt sin stille bnn:
Regjering, gjennom lovfeste en bemanningsnorm bruker dere naturlig skjnn!

Barnehagen innehar starten p alt:
Uten en god hverdag med tilstrekkelig bemanning,
er jeg redd samfunnet om noen r blir kaldt.

Vi vet ikke nok om hvilke konsekvenser som inntrer,
men jeg tror antallet psykiske lidelser blir fler.

Forskning viser at det er viktig hvordan de sm blir mtt, helt fra de blir fdt!

De trenger stabile tilknytningspersoner som ser dem,
for at utviklingen skal g opp og frem.

S, hva foregr p barnehagens arena?
Kunnskap om de aller minste m til for vekke politikerne og f dem opp p bena.

Barna er prisgitt omgivelsene de befinner seg i, de lever i nuet og preges av det de opplever her og n, hver eneste dag.
Nyere forskning viser at det er uheldig med vedvarende stress og jag.

De sm trenger stabilitet, nrhet, gode relasjoner, tid til utforske og gro:
Jeg vil kalle det Smbarnsro.

De ansatte i barnehagene er fantastiske de; har engasjement og masse gi,
men med lav kommunal sttte og kte krav til dokumentasjon er det vanskelig jobbe uanstrengt og fri.

Hvordan skal pedagogene f nok tid til hvert enkelt smbarnsindivid?
Den store andelen ettringer i barnehage er en ressursutfordring i vr tid.

Det er gjort for lite forskning p hvordan hverdagen til de sm br vre, den store barnehageutbyggingen skjedde fr vi rakk forske og lre.
Enkelte hevder vi gjr et stort eksperiment, at den store barnehageutbyggingen burde vrt satt p vent.

Vi vet at deGODE barnehagene gir trygge, lrenemme, sosialt godtfungerende sm:
prege Norge medDISSE barnehagene er det vi m!

Jeg jobber selv som pedagogisk leder og synes ingen jobb kunne gitt meg strre variasjoner og gleder.
Jeg mener barnehageansatte rett og slett fortjener anerkjennelse og heder.

Det barnehagene trenger s inderlig, er nok ansatte og en pedagogtetthet som gjr mer tid med hvert enkelt barn overvinnelig.
S kjre regjering, styrk barnehagens bemanning!
Lovfest en pedagog- og voksentetthetsnorm.
Frst da skjer kvalitetssikring og barnehagen vil lftes i sin form.

Barna er vrt liv: Gjr barnehagen enda mer attraktiv!

(Nettavisen beklager at bloggformatet har endret deler av forfatterens opprinnelige tegnsetting)

Skal vi drukne i piratvarer?

Falske produkter og piratkopier er i ferd med bli en stor del av den norske hverdagen. P verdensbasis er verdien av dette 4.000 milliarder kroner, noe som er mer enn salg av narkotika eller vpen. Nr skal vre politikere sette foten ned?

Av:Christoffer Vedal, leder NACG

5. juni 2014 markeres World Anti-Counterfeiting Day for 17. gang.

Markeringen er etablert av GACG (Global Anti-Counterfeiting Group) i 1998 for ke bevissthet internasjonalt rundt de kostnader og konsekvenser vareforfalskninger og piratkopiering medfrer. Norge er p ingen mte fritatt slike konsekvenser.

Det moderne samfunnet, med global handel og et digitalt verdenssamfunn, gjr at ogs norske merkevarer, er under konstant press. Intellektuelle rettigheter er en av grunnsteinene i en kapitalistisk konomi som baserer seg p kjp og salg av varer og tjenester. Retten til beskytte og fremme eget produkt gjennom et merkenavn er essensiell for nringslivet.

Merkevarerettighetene er imidlertid under kende press som flge av vrt globale handlemnster. Vi handler i stadig strre utstrekning p nett, og det finnes mange eksempler p at produktet som havner i forbrukernes postkasse er en piratkopi. For liten kapasitet og for snevre kontrollhjemler i grensekontrollen frer til at store mengder uautoriserte produkter og piratprodukter daglig kommer inn p det norske markedet.

Salg av piratkopier er i dag verdens strste illegale virksomhet, og str for en hyere omsetning totalt enn andre illegale virksomheter som vpen, trafficking og narkotika. Den samlede konomiske verdien av forfalskede og piratkopierte produkter er tidligere blitt ansltt til 650 milliarder USD per r. Prognoser for 2015 tyder p at den globale verdien av vareforfalskninger og piratkopiering kan utgjre svimlende 1 770 milliarder USD.

I noen tilfeller er forbrukerne klar over at de kjper et falskt produkt, men i mange tilfeller blir de lurt. Bde forbruker og rettighetshaver av det originale produktet kommer uansett tapende ut - i begge situasjoner. Piratkopierte varer er gjennomgende av betydelig lavere kvalitet enn originalproduktet. Det medfrer tapt goodwill for rettighetshaveren ved at forbrukere som tror de har kjpt et ekte produkt klandrer rettighetshaver ved feil, skader og lav kvalitet. I tillegg rammes fellesskapet hardt av piratkopieringen ved at staten rlig gr glipp av store skatteinntekter. For det private nringsliv er det ogs knyttet store kostnader til arbeidet med bekjempe kopiering.

Nr det er p det rene hvilke omfattende negative, til dels dramatiske, problemer som flger i kjlvannet av piratkopier, er det penbart at det m settes i verk kraftige tiltak for forhindre innfrsel og handel med slike varer i Norge. Ikke bare av hensyn til de deler av norsk nringsliv som rammes direkte, men ogs av penbare solidaritetshensyn, bde med EU og USA, hvor tapet av arbeidsplasser er omfattende og ikke minst med land i den tredje verden, hvor piratkopierte medisiner medfrer ddsfall. Mrketallene er store, men bare relatert til falske malaria- og tuberkulosemedisiner estimeres det med mellom 500 000 og 700 000 ddsfall per r.

Piratkopiering er dessverre sjelden p den politiske agenda i Norge, selv om lovende signaler kom til uttrykk i Stortingsmelding om immaterielle rettigheter i 2013 (Meld. St. 28 2012 ? 2013). NACG vil srlig fremheve flgende fring fra nevnte melding:

Regjeringa ser ogs behov for etablere eit myndigheitssamarbeid som styrkjer den systematiske utvekslinga av informasjon mellom departement, underliggjande etatar og andre interessentar om piratkopiering og varemerkeforfalsking. Eit slikt samarbeid vil kunne danne utgangspunkt for felles kampanjar og andre tiltak. Nrings- og handelsdepartementet vil be Patentstyret om arbeide vidare med eit slikt myndigheitsnettverk for piratkopiering og varemerkeforfalsking.

Dessverre er problemet med piratkopiering langt fremskredent, og handling foran ord er ndvendig dersom dette ondet skal kunne bekjempes i tide.

NACG nsker derfor at norske myndigheter - med Patentstyret i spissen - for alvor melder seg inn i kampen mot piratkopier. En kamp som i for lang tid og altfor stor utstrekning har vrt overlatt til private rettighetshavere.

NACG hper World Anti-Counterfeiting Day 2014 kan bidra til en fortgang i det offentlige samarbeidet mot piratkopiering i Norge.

Christoffer Vedal, leder NACG

Snik snakk av First House

Av: HansGeelmuyden

De som arbeider lukket, har vanligvis noe skjule.

Den siste tids avslringer av First House skaper inntrykk av at hele kommunikasjonsbransjen arbeider fordekt, har hemmelige kundelister, bruker lyssky metoder, og mangler anstendighet og moral.Jeg er lei av bli satt i bs med First House. Jeg har arbeidet i kommunikasjonsbransjen i 25 r. Den preges av serise, hardtarbeidende fagfolk, ikke av sjarlataner.

Jeg hper at bransjens nye etiske regelverk skal gjre det lettere for bransjeforeningen sl ned p uetiske metoder. Regelverket ble vedtatt av bransjeforeningen KOMM i november i fjor. Intensjonen er gjre bransjen mer gjennomsiktig og de som arbeider i den ansvarlige ikke bare overfor oppdragsgiver, men ogs overfor samfunnet.I regelverkets grunnprinsipper str det atmedlemmer av KOMM skal bidra til styrke omdmmet til bransjen. Medlemmene skal jobbe for et pnere samfunn, ytringsfrihet og demokratiske verdier. Videre skal medlemsbedrifter i KOMM og deres rdgivere opptre p en mte som fremmer respekt for og tillit til, kommunikasjonsbransjen, rdgiverrollen og KOMM. De skal oppfordre oppdragsgiver til penhet om kundeforholdet, men respektere behov for konfidensialitet. Og de skal sttte etikkarbeidet ved bidra til at retningslinjene etterleves.

Undergraver kommunikasjonsbransjen

First House hndtering av Troms Kraft, Kina-saken og n sist forsket p aktivt motarbeide norsk klimapolitikk, strider etter mitt syn ikke bare mot intensjonene i KOMMs etiske regelverk. Gjennom sin hndtering bidrar slik virksomhet til undergrave bransjen. I flge Arbeiderpartiets partisekretr Raymond Johansen undergraver virksomheten ogs tilliten til politikken.

I forrige uke avslrte Aftenpostens at First House har sendt en epost til den globale olje- og gassorganisasjonen OGP i London. Bakgrunnen er ekspertgruppen som er nedsatt av det norske Finansdepartementet for utrede om Oljefondet br trekke sine investeringer ut av kull- og petroleumsselskaper. I eposten tilbyr First House kontaktnettet sitt til medlemmene av organisasjonen dersom ekspertgruppen konkluderer med salg. Der norske politikere gjr hva de kan for redde kloden for neste generasjon, arbeider alts First House for aktivt undergrave norsk klimapolitikk mot et mindre honorar. Denne eposten er mye verre ennKina-saken.Kina-saken kan vre et brudd p grunnprinsippene i KOMMs etiske regelverk, og i strid med pkt 2 i i det samme regelverket.Eposten til OGP derimot, viser et selskap med rdgivere som har lidt moralsk fallitt.

Eposten til OGP viser ogs at First House selger nettverk, ikke kommunikasjonskunnskap. I et intervju med First House partner Jan Erik Larsen, som selv har vrt statssekretr p Statsministerens kontor under Jens Stoltenberg, spr Aftenposten;Dere ppeker i tilbudet at dere kjenner personer i ekspertgruppen. Hvem kjenner dere, og hvordan?Larsen svarer;Jeg kjenner ikke s mange for min del, tror jeg. Det er her jeg er opptatt av sprk. To know i denne sammenheng er kjenne til, eller ha kunnskap om i betydningen dette er aktrer som p ulikt vis har deltatt i debatten rundt dette temaet som er aktuelt her.

Tkeprat til Jan Erik Larsen

I Geelmuyden.Kiese er vi ogs opptatt av sprk, og partnerskapet i GK krer snik snakket til Larsen til mnedens tkeprat i mai.

I snart fem r har jeg fremholdt at First House arbeider etter en vennetjenestemodell. En slik modell grenser mot politisk korrupsjon. First House har ansatt en mengde politikere som i en rrekke har operert med mandat fra det norske folk. N fortsetter de operere som politikere, men med mandat fra en eller annen lommebok. Det er forkastelig. Dessuten virker det ikke lenger. Etter regjeringsskiftet i fjor hst har First House feil farge p drakten. Regjeringen er bl. First House spiller i rdt.

Norsk kommunikasjonsbransje er lei av bli sltt i hartkorn med First House

Det er mulig Geelmuyden.Kiese og First House oppfattes som konkurrenter, men vi arbeider ikke i samme bransje. I Geelmuyden.Kiese arbeider vi hver dag med fremskaffe bedre informasjon i den tro at bedre informasjon gir bedre beslutninger og bedre samfunn. Vi er stolte av arbeidet vi gjr. Vi tror det er viktig. Selvflgelig representerer vi en partsinteresse, men kundelisten vr er pen. Det er en forutsetning. De som arbeider lukket, har vanligvis noe skjule. Siste ukers avslringer av First House illustrerer poenget. Ikke skjnner jeg hvordan anstendige oppdragsgivere kan velge First House som rdgiver. Og ikke forstr jeg hvorfor First House skal vre medlem av bransjeforeningen KOMM.

Hold fast og hold ut!

Dette blogginnlegget ble frst publisert p bloggen tilGeelmuyden.Kiese, GK Forum, og er gjengitt med tillatelse.