hits

mai 2016

Staten tar fra Atle frerkortet

Atles frerkort var kun gyldig i et halvt r. Og sknaden om fornying er ikke behandlet.

pent brev til helse- og omsorgsminister Bent Hie.

Av Chris Klemmetvold, daglig leder, Medarbeiderne AS

Enkelte jobbe krever frerkort. Undertegnede driver Medarbeiderne, et selskap som bare ansetter folk med rusbakgrunn. Mesteparten av jobben innebrer kjre bil, s de fleste ansatte m ha frerkort.

Atle Wilhelmsen er vr mest trofaste medarbeider.

Han har jobba ett r for oss 1. juni. Og akkurat p den dagen tar staten fra ham frerkortet. Ikke fordi han har gjort noe galt, men fordi de ikke har tid til svare p sknaden hans om fornyelse.

Atle fikk frerkortet sitt tilbake for seks mneder i desember fordi han har oppfrt seg bra over lang tid og trengte det i jobben sin. Siden han fikk det for seks mneder, skte Atle om fornyelse i mars.

Innlegget fortsetter under bildet.

Fylkesmannen har ikke behandlet sknaden.

De svarer ikke p telefonen. Atle har klaga til Helse- og sosialombudet, som ogs ba ham klage til Sivilombudsmannen. Fylkesmannen svarer ikke en gang p Sivilombudsmannens henvendelser. De har vanligvis telefontid n time/ fra 13-14 man, tirs, tors og fred.

Nr Atle n 1. juni har oppfrt seg eksemplarisk og jobba for oss i et r m vi permitere ham fordi han ikke har frerkort. Og dette gjelder ikke bare Atle.

Bent Hie, du m umiddelbart gripe inn og srge for at disse menneskene ikke mister jobbene sine.

Ingen snikinnfring av politimetoder i kampen mot alvorlig kriminalitet

Foto: Terje Pedersen/NTB Scanpix

Av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Advokat Elden gir p sin blogg tilknyttet Nettavisen 25. mai uttrykk for at regjeringens forslag om politimetoder pner for at staten kan spionere p hva alle privatborgere gjr p datamaskinene sine. Elden hevder at n er det bare for politiet hacke seg inn p Smart-telefonen din p en fest og fjernstyre opptak av lyd og bilde gjennom telefonen som du tror er skrudd av, for s forflge alle som var p festen.

Les ogs: Nr vi lures inn i overvkningssamfunnet

Jeg vil understreke at jeg naturligvis er enig med Elden i at det skal vre klare grenser for hva politiets mannskap kan gjre av innsyn i folks privatliv. Nettopp derfor er det slik at politiets metoder ikke skal rettes mot folk flest, men spisses mot personer det er skjellig grunn til mistenke for alvorlige lovbrudd, eller benyttes for avverge eller forebygge slike. Politimetodene m ogs vre forholdsmessige og ndvendige ved etterforskning, slik at de ikke brukes i strre grad enn ndvendig. Det er domstolene som skal foreta den vurderingen.

Politiet trenger gode verkty. Terrorfaren har kt betraktelig, og annen alvorlig og organisert kriminalitet brer om seg. For at politiet skal kunne oppfylle sitt samfunnsoppdrag og beskytte borgerne i dagens trusselbilde, m det gis bedre virkemidler i kampen mot alvorlig kriminalitet. Det er det dette lovforslaget handler om.

Elden er svrt opptatt av at regjeringen vil innfre dataavlesning som et virkemiddel for avdekke kriminalitet. Han mener det dermed vil vre slik at det ikke [er] det du sier som overvkes, men det du tenker og vet. Dette er en underlig innfallsvinkel. Hvis det er slik han oppfatter at dataavlesning virker, er det kanskje ikke s rart at han som eneste utvalgsmedlem i Metodekontrollutvalget var motstander av forslaget.

Vi foreslr at dataavlesing innfres som nytt, selvstendig tvangsmiddel. Dataavlesing er et helt ndvendig verkty for avdekke og irettefre alvorlige lovbrudd i en tid der kryptering blir stadig mer vanlig. Regjeringen har ikke nsket strekke eksisterende hjemler for inngrep, slik Metodekontrollutvalgets kompromiss ville innebre. Vi flytter tvangsmiddelbruken nrmere den mistenkte, i stedet for gripe inn p linjen som ved kommunikasjonsavlytting, der informasjonen er kryptert.

Politiet gis adgang til flge med p bruken av et datasystem over noe tid, i motsetning til ved ransaking, for eksempel for tilegne seg passord. Det finnes en rekke eksempler hvor dette er ndvendig, for eksempel ved utbredt bruk av kryptering og ved kommunikasjon der kriminelle kommuniserer digitalt uten at informasjon lagres. Dette kan ikke andre metoder, som for eksempel romavlytting, avdekke i dag.

Samtidig skal kontrollhensyn og rettssikkerheten ivaretas. Vi har lagt inn begrensninger for bruken av dataavlesing dersom utstyret er tilgjengelig for et strre antall personer eller tilhrer grupper som erfaringsmessig frer samtaler av fortrolig art, som advokater, leger, prester, samt redaktrer og journalister. Dataavlesing underlegges domstolskontroll og etterflgende, ekstern kontroll ved Kommunikasjonskontrollutvalget. Samtidig foreslr vi at midlene til kontrollutvalget tidobles for styrke den tekniske og juridiske kompetansen, slik at kontrollen blir effektiv.

Elden peker forvrig p at terskelen er satt for lavt for anvende dataavlesning, og gir noen eksempler p dette. Det er krevende sette en grense som skal avveie bde samfunnets behov for trygghet og den enkeltes personvern, og vi har etter beste evne forskt gjre dette. Kravene om at bruk av metodene til etterforskning m vre proporsjonale og ndvendige, vil srge for at politiet ikke kan bruke inngripende metoder p mindre alvorlige hendelser. Jeg er likevel pen for justere terskelen, og ser frem til Stortingets behandling hvor vi skal diskutere oss frem til en god lsning.

Elden synes videre legge til grunn at vi med dette forslaget utvider kameraovervking til ogs gjelde lyd, slik at en ved f kjennelse p kameraovervking samtidig gis rett til opptak av lyd fra kamera. Til dette bemerkes at straffeprosessloven 202 a, med dagens henvisning til personopplysningsloven, aldri har vrt forsttt slik at den gir noe strre adgang til avlytting og opptak av lyd enn bestemmelsen om romavlytting pner for. Dette innebrer at vilkrene i straffeprosessloven 216 m, om avlytting m vre oppfylt hvis lyd skal tas opp sammen med bilde. Regjeringen har ikke ment endre dette, noe jeg har gjort Stortinget oppmerksom p i brev. Vi har alts ikke forskt snikinnfre nye spionasjemetoder uten noen som helst demokratisk diskusjon.

Elden peker p at det vil vre tillatt bruke inngripende metoder i forebyggende yemed under PSTs omrde. Han viser til at dette kan brukes overfor trusler mot myndighetspersoner fra enkeltpersoner, og skriver flgende: Grensen mellom trusler og ytringsfrihet er hrfin, og nettopp det man i et diktatur setter store krefter inn p ha kontroll over. Elden ser ut til overse at en sentral forskjell mellom diktaturer og et demokrati som Norge, er at vi har en rettsstat som srger for kontroll av politiets virksomhet.

Les ogs: Hyesterettsadvokat Elden raser mot nytt skjult tvangsmiddel mot nordmenn

For benytte slike tvangsmidler er det den klare hovedregel at det m vre grunn til underske forberedelsen av den den alvorlige kriminelle handlingen. Disse grunnene m vre objektive og etterprvbare. Tillatelse til slike underskelser gis av domstolene, slik at vi har kontroll over arbeidet. Kun unntaksvis kan sjefen eller den assisterende sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste tre i stedet for kjennelse av rette domstol, og beslutningen skal snarest mulig, og senest 24 timer etter at tvangsmidlet ble tatt i bruk, legges frem for retten for godkjennelse.

Det er ikke grunnlag for Eldens pstander om at det eneste vi bryr oss om er statens, herunder sikkerhetstjenestens, interesser. Han ser helt bort fra at overgrep fra kriminelle, for eksempel ved menneskehandel og terroraktivitet, ogs er dramatiske inngrep i personvernet og integritetskrenkelser for ofrene. Det er slike overgrep vi vil sl ned p gjennom disse helt ndvendige lovendringene.

Bot for kjre 60 km/t i 60 sonen

STTTEN HOLDES TILBAKE: Avaldsnes. Foto: Terje Pedersen (NTB scanpix)

Av Frode Nygaard, styremedlem Avaldsens IL

Jeg tipper de fleste ville blitt irritert dersom de fikk fartsbot for holde fartsgrensen. Du skal ikke straffes for flge de lover og regler som gjelder, er en vanlig rettsoppfatning i landet vrt. For Norges Fotballforbund (NFF) gjelder tydeligvis ikke dette.

Avaldsnes IL vurderer inng en betydningsfull sponsoravtale med Betsson som gjelder utenfor Norge. Regelverket er klart, det er ingen lover eller regler som forhindrer klubber i Norge inng slike avtaler.

Les ogs: NFF holder tilbake Avaldsnes-sttte

NFF liker det drlig og begynner n skrive ut bter selv om vi kjrer fartsgrensen. N nekter forbundet behandle en sknad om utbetaling av midler som klubben allerede har ftt tildelt.

Pengene skal brukes til forberedelser til spill i Champions League. En milepl i klubbens og den lokale fotballens historie. N driver vr medlemsorganisasjon, de som skal legge forholdene til rette for at vi kan utvikle kvinnefotballen, og saboterer vre forberedelser til CL-kvalifiseringen. rsaken er at NFF ikke liker at fartsgrensen er 60 km/t. De vil at den skal vre 50 km/t, nr vi da kjrer i 60 s skriver de ut boten.

NFF er glade i penger. De har jobbet hardt for ke inntektene til fotballen i landet vrt, og de har lyktes meget bra med dette. Den siste TV avtalen er historisk hy. Bra jobba.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Frode Nygaard

De som betaler for rettighetene til norsk fotball er imidlertid i stor grad finansiert av reklamekroner fra spillselskaper som Betsson og andre. Pengene gr fra Betsson til Discovery og videre til NFF. Dette er helt uproblematisk mener NFF.

Vi kjrer litt fortere og dropper mellomleddet. Fremdeles innenfor fartsgrensen, men det gr likevel for fort, sier NFF og skriver ut fartsbot.

For oss er dette ubegripelig forst.

Til hsten skal enerettsmodellen opp til vurdering. Politikerne kan komme til si at alle spillselskaper som nsker det kan f lisens til drive i Norge. En del av overskuddet fra slik virksomhet vil tilbakefres til norsk idrett. Dersom det blir virkeligheten er min pstand at NFF vil vre raskt p banen for signere samarbeidsavtaler med andre spillselskaper enn Norsk Tipping.

Og de skriver ikke fartsbot til seg selv!

Meningen bak karikaturene



Av Thomas Knarvik.

Det ble mye rabalder om min karikatur av Ali Esbati som ape. I all stheien var det ikke s lett f med seg poengene.

Jeg har tegnet en svensk politiker som en ape. Ved nrmere betraktning viste det seg bare vre en apedrakt som kunne tas av og p etter behov. Like fullt var det en politiker i en apes skikkelse. Det er forunderlig hvilken sprengkraft som ligger i resirkuleringen av gamle klisjeer, og hvilken evne de har til vekke indignasjonskraften hos mennesker som er fullstendig overbevist om at de er for det gode og mot det onde i verden.

Forsto ikke poenget

Dessverre gikk tegningen dels over og dels under manges forstand. I min naivitet trodde jeg at tegninger som var s parodisk rasistiske ville signalisere at de ikke var ment som oppriktig rasistiske ytringer, men ville peke hen mot et overordnet niv.

Dette overordnede nivet handler om spillereglene for den offentlige samtalen, som er det liberale demokratiets livsnerve.

Erik Stephansen: Gult kort i rasismedebatten

Bildet har en forhistorie: Jeg laget en bok med tittelen In His Name, hvor jeg tegnet mest mulig sttende karikaturer av ugjerningsmenn som begr overgrep mot andre mennesker i religioners navn.

Min heltinne i boken var den muslimske superhelten Miss Suppressionfighter. Det var en feministisk bok viet latterliggjring av ugjerningsmennene og autoritetene de sttter seg til. Tegningene var kanskje banale, men det var fordi de var en respons p overgrep som var himmelropende banale i all deres grusomhet.

Min norske forlegger valgte brenne opplaget p 2500 bker p grunn av frykt for represalier. Den ble s trykket og publisert p forlaget til Kre Bluitgen i Kbenhavn, til karikaturstridens 10 rs markering. Denne opplevelsen av frykt hos en forlegger, som s rettferdiggjr selvsensur og ender i makulering, ble en vekker.

Ytringsrommet krymper

Der jeg tidligere hadde trodd at vi hadde et fritt ytringsrom, ble det klart at dette rommet i realiteten var i ferd med krympe inn. Det som i den svenske debatten kalles siktskorridoren, alts rommet for hvilke oppfatninger det er mulig fremme i det offentlige rommet uten mte sterke sanksjoner, blir stadig mindre.

Jeg frykter vi p sikt kan f samme tilstander som i vre naboland, hvor man omdefinerer retorikken, og sekkebetegnelsen rasisme til slutt blir s vid, at ytringer som klart faller innunder ytringsfriheten blir stemplet rasistiske.

La meg presisere: Rasisme er etter min mening den laveste og dummeste mten forholde seg til ens medmennesker p. Like fullt br rasistiske ytringer tillates i det offentlige rommet.

Historieforfalskning

Svenskene brant syv av ni malerier de fant rasistiske, av den svenske kunstneren Dan Park, som i tillegg ble idmt 6 mneders ubetinget fengsel. Det er ikke en anstendig og sivilisert stat verdig. Dette er den perverterte, og altfor symbolladete handlingen fra et nabofolk som altfor lenge har undertrykt fakta og historiske narrativ.

Negerkongen er fjernet fra Pippi Langstrmpe. Annen litteratur blir finlest for ikke stte, og presumptivt sttende materiale blir fjernet - for alltid. Jeg mener at vi m bre fortidens narrativ, gjre narr av dem, og ikke feie vr skam under teppet.

Dette frer til ren historieforfalskning, og er en direkte trussel mot et fritt og inkluderende samfunn. Hvilke yne skal vi se fremtiden med, om vi har yne som er blinde for fortiden?

Jeg tegnet politiker Ali Esbati, som ape, med den repeterende teksten; ni r alla rasister, rasister?. da han beskyldte NRK for rasisme etter de sendte en reportasje fra en svensk forstad med store innvandringsproblem. Det er denne kampen mot virkeligheten jeg vil til livs.

Dette er mentaliteten som nsker fjerne vr fortid og kulturarv, som vil nekte oss relevant informasjon om vr samtid, fordi den krenker. Men hvem blir krenket? De som ikke vil forholde seg til virkeligheten?

Resultatet av dette er slik vi har ftt eksempel fra svenske skoler, hvor historien om Holocaust ikke blir undervist, fordi det strider med islamsk historiekunnskap. I respekt for en annens forfalskning, vil vi da forfalske vr egen?

Bevisst bruk av det primitive

Apekarikaturen er det mest basale og banale virkemiddel innen satire. Det blir ikke stort mer primitivt enn som s. Siden Esbati vel er den i Sverige, p linje med journalisten Henrik Arnstad, som deler ut flest rasistkort per sesong, var det naturlig spille p dette. Svar p tiltale. Reaksjonene lot ikke vente p seg.

Jeg arbeider planmessig: Jeg ville la det g en stund for se reaksjoner, og s poste tegning nummer to, hvor Esbati tar av seg apekostymet. Innforsttt: rasismekortet kan benyttes der det er mest passende i et ordskifte, for sverte og tause meningsmotstandere. Rollen som krenkbar og krenket er vpen som brukes aggressivt for bringe meningsmotstandere til taushet.

Misbruken av rasismebegrepet ser jeg som en strre fare enn selve rasismen i den norske offentligheten i dag.

Den undergraver muligheten for helt ndvendige diskusjoner av hvordan vi skal klare leve sammen i et stadig mer flerkulturelt og verdipluralistisk samfunn.

Fotballtrening viktigere enn lekser? Jeg er lrer og er enig!


 

Av Heidi Mandal

Foreldre roper hyt om leksefri. Foreldre synes de m flge opp barna alt for mye med tanke p leksene. Foreldre mener at fotballtreningen er viktigere enn lekser.

Jeg, en lrer, er enig.

Innlegget ble frst publisert his Snart 40. 

De leksene mange barn har i dag, synes jeg er bortkastet tid og p grensen til overgrep mot slitne barn!

MEN

Barna m pugge hjemme, p lik linje som at de m trene p fotball for f vre med p kamp. De m lre basisferdigheter og ve, ve, ve.

I lreboka str det at hver nordmann kaster i snitt et halvt tonn sppel i ret. Karoline sitter ved kjkkenbordet og skriver det som svar p sprsmlet bak i kapittelet. Har Karoline n skjnt hvor mye det er? Hun kan svaret. Hun har gjort leksen. Men skjnner hun det? Hadde hun ikke lrt litt mer ved registrere  ALT sppel familien kastet i lpet av en dag? Ville hun ikke ftt en helt annen forstelse for det halve tonnet?

Lille Oddvar sliter med lesing. Han sitter ved kjkkenbordet og staver seg fram til at L-I-S-E S-I-E-R S-O-L. Han kunne ikke brydd seg mindre om Lise sier sol eller is eller kjleskap. Det han bryr seg om, er mamma som sitter p sengekanten og leser eventyr, der han fr lov lese noen av ordene inni teksten. DET bryr han seg om.


Bloggen fortsetter under bildet. 

Foto: Colourbox

Den skolen vi har i dag er mlbasert, ikke lrebokbasert. Barna har lreml de skal n, ikke lrebker de skal gjennom. I stedet for lekser type gjr-side-35-og-36-i-norsk-oppgavebok, kan elevene lre p s mange andre mter. Hva om foreldre blir kjent med ukas ml i de forskjellige fagene?

Barnet ditt skal lre om lyd. Du tar opp mobilen og spiller en sang. Alle synger med. Flere lyder. S lar du barnet sette mobilen oppi glasset. Plutselig blir lyden helt annerledes ? og hyere. Hvorfor det, spr barnet. Fordi du vet at de har snakket om lydblger p skolen, kan du fortsette samtalen og barnet fr en helt annen forstelse.

Hvorfor ikke bruke bilturen til pugge gangetabellen? Selvsagt m barna pugge den! Det er en av f ting i skolen man virkelig m pugge. Jeg har lekt den inn med elever gjennom spille multiplikasjonsbowling med tomflasker ute p grdsplassen, men den m likevel pugges.

Eller, om barna skal lre geometriske figurer. Hvorfor skal de sitte fargelegge rundinger og trekanter i boka si? Kan de ikke heller g rundt i huset og lete etter figurer? Hva om mamma og pappa blir med? Da blir det en lek, og poden kan komme p skolen og si: hjemme hos oss har vi et vindu som er en sirkel, 5 som er kvadrat og 10 som er rektangel. Vil ikke barna huske det bedre, da? Vil ikke dette vre morsommere for deg som forelder, enn st over poden og tvinge blyanten til skrive noen tall i boka?

Alt annet enn lese en tekst og svare p sprsml ved skrive av setninger i teksten. N er dette satt litt p spissen, kanskje, men er det ikke snn vi lrer i livet, da?

Og s kommer enda et MEN

Om barna ikke ver p lre nye ting, vil de f problemer videre opp i systemet. Her kommer pugging og studieteknikk inn. Barna m lre svare p oppgaver, for kunne klare seg p videregende. De m lre mestre powerpoint. De m lre finne relevant informasjon p nettet og i bker. De m lre konsentrere seg om en oppgave, for f den gjort. Dette gjres ikke med lek, men om holdningene til lekser er positiv ? bde blant barn og voksne, vil dette bli litt lettere. Barna m skjnne hvorfor de gjr det.

MEN igjen; hjemmelekser skal KUN vre ving p basiskunnskaper som gjr det lettere for dem lre nye ting. Lekser skal fles meningsfylt. Innlring av nye ting skjer p SKOLEN - og de skal ikke sitte i timesvis.

N har sikkert alle skjnt at jeg er FOR leksefri skole. Jeg er ikke mot at barna ogs m lre p fritiden, MEN jeg er i mot mten det blir gjort p i dag. Jeg, i min kanskje naive tankegang, tror at barn som lrer se sammenheng mellom lrestoff, ml og samfunnet de lever i, lettere vil kunne tilegne seg ny kunnskap.

La barna ha fritiden sin. La barna leke inn kunnskap. Lr barna se sammenhenger. Lr barna tenke selvstendig, i stedet for finne en setning i en bok. Barn liker lre. Barn er kunnskapstrste og vitebegjrlige. Barn vil opp og fram. Vr med vis dem veien, i stedet for presse dem ned i bker!

Innlegget ble frst publisert his Snart 40. 

F opp rene, Hie!

Av Generalsekretr Anders Hegre, HLF (Hrselshemmedes Landsforbund)

Mens regjeringen bruker millioner av kroner p anti-ryk og bilbeltekampanjer, er det ingen som bryr seg om at en million nordmenn er hrselshemmet om fire r.

Kan det nytte ansvarliggjre helseminister Bent Hie nr det gjelder det faktum at stadig flere av oss fr hrselsskader? Vi mener det, og vi fler en forpliktelse til sl alarm.

Den nye folkesykdommen
Har du hrt hva tinnitus er? Denne lyden som kan drive folk til selvmord og som har ftt tilnavnet Djevelens orkester? Hr gjerne lyden her fr du leser videre:

Hvor er ministeren?

rets nasjonale kampanje Hvert re teller har fokus nettopp p tinnitus, og vrt ml er n ut til barn og unge med budskapet pass p rene dine. I dette arbeidet etterlyser vi n et langt sterkere engasjement fra helseministeren nr det gjelder vre rer.

Famler i blinde

Per i dag finne det ikke en helhetlig hrselspolitikk, fordi Staten verken har tall, fakta eller erfaringsbakgrunn om hrselsproblemer. Ingen helseminister har siden 90-tallet underskt dette alvorlige samfunnsproblemet. Siden Hie ikke har etablert egen kunnskap, og heller neglisjert dette omrdet, blir det selvflgelig vanskelig utarbeide en effektiv politikk med de gode tiltak. Statsrden befinner seg dermed i det store sorte hullet av kunnskapslshet, mens hrselsskader i befolkningen bare vokser i omfang.

De unge rammes

Det finnes heldigvis en vesentlig statistikk om hrsel. Den er utarbeidet av Forsvaret. Statistikken er svrt dyster. Fra 2008 til 2012 var det en syvdobling av hrselsskader blant de unge som mtte til sesjon. Man skulle kanskje tro at Bent Hie ville kastet seg rundt aktivisere sitt tunge helseapparat for sette hrsel p dagsorden, men virkeligheten er at han s langt ikke har prioritert dette helseomrdet. Han har heller valgt merkevareforbud p snusbokser og sigaretter som en av sine store fanesaker, og snudd et dvt re til de mange advarsler som har kommet om hrselsskader.

Innlegget fortsetter under bildet.

Young woman suffering from noise pollution, and holding her ears.
Foto: Colourbox

En milepl

Hva Verdens Helseorganisasjon (WHO) mener blir gjerne lyttet til av statsledere over hele verden. For frste gang har WHO sltt alarm om hrselsskader blant unge. Organisasjonen vinker med sine rde flagg og kan fortelle at 1,1 milliard unge mennesker str i fare for hrselsskader som flge av hy lyd rett i ret.

N starter vi

Vi i Hrselshemmedes Landsforbund starter vr aksjon ?Hvert re teller? foran Stortinget 24. mai. Der kan alle ta en gratis hrselstest og f vite mer om tinnitus. Bent Hie br komme innom for finne inspirasjon til starte arbeidet med gi Norge og nordmenn en hrselspolitikk. I dag har vi nemlig ingen.

Stavrums forvirring

Truls Wickholm Foto: Bernt Snvisen, Arbeiderpartiet

Av Truls Wickholm, skattepolitisk talsperson (Ap)

Gunnar Stavrum har i likhet med regjeringen vanskelig for forst at en bde kan bruke for mye penger totalt, men samtidig for lite penger p det som er viktig. De som har sett Luksusfellen p TV skjnner nok poenget. Strstedelen av det reelle handlingsrommet regjeringen har i hvert budsjett blitt brukt p skattekutt. Hele 21,3 milliarder kroner er brukt p konomisk politikk verken regjeringen eller embetsverket har kunnet bevise har noen effekt p sysselsettingen. I en fersk rapport sier SSB at effekten er tilnrmet lik 0. Effekten p privat sysselsetting ved heller ke offentlige investeringer er 15 ganger hyere, i flg. SSB. Men tross den skyhye pengebruken, finner regjeringen ikke at de har rd til en skikkelig tiltakspakke mot den rekordhye ledigheten.

Les ogs: Ap snakker med to tunger i den konomiske politikken

Videre framholder Stavrum at de aller fleste konomer sttter regjeringens oljepengebruk. Men det er jo ikke riktig. Visst kan man argumentere for bruke ekstra oljepenger som motkonjunkturtiltak, det gjorde ogs forrige regjering under finanskrisen, men dagens regjering la seg p en for hy pengebruk allerede fra frste dag. Og siden har de benyttet enhver anledning til forsyne seg grovt av vre barn og barnebarns pensjonspenger. Lederen for regjeringens eget utvalg som skulle se p oljepengebruken, professor ystein Thgersen uttaler denne uken til NTB at Det er riktig skjele til konjunkturene, men jeg er redd for en situasjon hvor vi over for lang tid trkker gassen i bnn. Vi er i ferd med n toppen av den innfasingen av oljepenger vi kan ha. Sentralbanksjefen hadde samme budskap i Finanskomiteens hring om Revidert budsjett i forrige uke. Thgersen-utvalget foreslo en rlig innfasing av oljepenger p 5-7 mrd. Kroner rlig. Dette var for vrig det nivet Stoltenberg II-regjeringen l p i snitt. Dagens regjering har lagt seg p et 5 ganger hyere innfasingstempo og har p bare tre r rukket ke oljepengebruken mer enn p de 10 foregende.

I Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2016 foreslo vi en tiltakspakke som er nesten dobbelt s stor som regjeringens, vi foreslo styrke kommunenes muligheter til investere gjennom bevilge fire milliarder mer, og vi foreslo mer til samferdsel. Alt dette fikk vi plass til innenfor en lavere total oljepengebruk. Det er alts fullt mulig bruke mindre penger og samtidig f mer igjen for pengene.

Du tar opp en skoleplass noen andre ikke fikk. Synes du virkelig det er urimelig forvente at du mter opp?

Lise-Marie Sommerstad er murer og Sp-politiker. (Foto: Anne Charlotte Schjll, Tnsbergs Blad)

Av Lise-Marie Sommerstad, murer og SP-politiker

Det er p tide vurdere om vi skal ha en videregende skole som forbereder oss p livet, eller en skole som syr enda strre puter under de vi allerede har.

Du kan ikke ha unngtt f med deg debatten. Den debatten alle under 20 engasjerer seg kraftig i, med rasende ungdommer p nyhetene. Regjeringen vil nemlig gjeninnfre fravrgrense for karaktersetting p videregende skole.

Innlegget ble frst publisert i Tnsbergs Blad.

Elevorganisasjonen og vgs-elever str p barikadene og har arrangert et imponerende antall demonstrasjoner. Som ungdomspolitiker er det helt klart forventet at jeg skal sttte dem, bde i andre organisasjoner, og i min egen. Jeg bare klarer ikke forsvare det.

De fleste av oss som har bikket 25 har gtt p vgs med fravrsgrense, og selv om mange av oss har mttet ta opp fag, vil jeg pst at fravrsgrensen fungerte godt.

Leser man noen av de mange rasende innleggene, skulle man tro at det nrmest er snakk om innfre spanskrret, og nekte elever g p skolen om de blir syk en dag. Jeg kan ikke fri meg fra tenke at her er det mange som ikke aner hva de demonstrere mot en gang.

Listen med unntak og fravr som ikke skal telle i den ti prosenten, er evig lang, og dekket ting jeg helt rlig ikke har tenkt p at er godt grunnet fravr, og som p ingen mte er fravr en arbeidsgiver vil ta hensyn til.

Ti prosent er mye

For det er faktisk slik at vgs skal gjre oss klar for voksenlivet. Ti prosent fravr er enormt mye, tar du vekk alle de tingene som skal trekkes fra disse ti prosentene om det er dokumentert, er det helt ekstremt mye fravr.

Det tilsvarer faktisk at en arbeidstaker driter i mte opp en dag annen hver uke, og ikke sier fra til arbeidsgiveren sin hvorfor. En ting er veldig, veldig sikkert, du hadde vrt arbeidsledig fr du hadde rukket si Torbjrn Re Isaksen.

Les ogs: - Nakenbildene har tatt helt av

Det demonstrasjonene handler om, er i prinsippet drite i forpliktelsene sine, uten at det fr konsekvenser. For det er det studier og skolegang er. Forpliktelser. Og i en alder av 16 til 19, er det kanskje p hy tid lre betydningen av nettopp det.

Du opptar en skoleplass, som koster ganske mye penger hvert eneste r, det minste du kan gjre, er mte opp. Ingen tvinger deg til g p vgs. Det fr riktignok konsekvenser om du ikke gr p vgs, men er du myndig, s er det faktisk et valg du m st for.

Du tar opp resurser, og du tar opp en skoleplass noen andre ikke fikk. Synes du virkelig det er urimelig forvente at du mter opp?

Bortskjemte

Vi er voldsomt bortskjemte, det er ikke s mange rene siden vgs ikke var gratis, og vi mtte betale for langt mer av egen lomme. Da hadde vi faktisk fravrsgrense. N er vgs helfinansiert. Likevel demonstrerer man fordi det kreves at man benytter seg av et gode man mottar. Det er et privileium g p skole, gratis.

Det hres dramatisk ut f fremtiden sin delagt fordi man har en dag for mye fravr. Men det handler vel strengt tatt om summen fravrsdager. Og vet du hva? Fremtiden din er ikke delagt fordi du fr en drlig karakter, eller du ikke blir vurdert, du m bare ta opp en eksamen, s forbanna enkelt er det. Ja, jeg stryk i tysk, jeg mtte ta det opp igjen, jeg har fremdeles en fin fremtid.

Du fr en utdannelse selv om du stryker i et fag. Livet ditt er ikke delagt om du fullfrer nr du er 20 i stedet for 19. Det er ikke urimelig ikke f betalt for arbeid som ikke er gjort. Det finnes ting som delegger livet ditt, mtte ta opp gym er ikke en av dem. Skjerp dere!

I samme ndedrag som det hyles i kor av elevorganisasjonen, ungdomspartiet og elever, skriver avisene om ungdom som ikke fr lrlingplass. Vet du hvorfor mange elever ikke fr lrlingplass? Fordi de har enormt fravr.

F hjelp

Hvorfor i alle dager tror vi at en bedrift som har hatt en elev som ikke dukker opp i praksis, vil ansette vedkommende som lrling? At man kan vise til lavt fravr er en kjempefordel nr man skal ha lrlingplass. Vi kan alltids lre deg opp selv om du har svake karakterer, men bruke mye tid og resurser p lrlinger som ikke mter opp, og ikke en gang gir beskjed, er bde utmattende, frustrerende og dyrt.

Det vises gang p gang til psykisk syke elever. Men vet du hva? Om du er for psykisk syk til g p skolen, s br du faktisk f hjelp. Det finnes en hel haug muligheter for f gyldig fravr i forbindelse med behandlingstimer og utredning, eller bare samtaler, om det ikke er behov for mer. Og er du s psykisk syk, br du fanges opp og flges opp, ikke sitte hjemme p rommet ditt.

Med en fravrsgrense, hvor lreren m informere deg om at fravret ditt er i faresonen, m man ogs ha fokus p hvorfor man har fravr. Psykisk sykdom er ikke et argument, akkurat som i arbeidslivet, er det greit vre psykisk syk, men du kan ikke bare drite i mte opp, for akkurat som i arbeidslivet, m du faktisk ha dokumentasjon p fravret ditt.

Slutt krisemaksimere!

Og har du dokumentasjon, s skal fravr fordi du er psykisk syk ikke telle i de ti prosentene. Slutt krisemaksimere!

g p skolen er en rettighet, g ut med gode karakterer, p frste forsk, er ikke en rettighet. Det er p tide ta inn over seg og vurdere om vi skal ha en videregende skole som forbereder oss p livet, eller en skole som syr enda strre puter under de vi allerede har. Det handler om innse at hensikten med vgs ikke er 6 i alle fag, men forberede seg p arbeids- og studieliv. Det handler om innse at unntakene m vre unntak. Ikke normgivende.

Det er en god velse i respekt for andres tid og resurser. Det trengs tydeligvis.

Innlegget ble frst publisert i Tnsbergs Blad.

Dette misforstr folk om sykmelding

Av fylkesdirektr Haavard Ingvaldsen og
koordinerende rdgivende overlege Bjrn Knudtzen,
Nav Oppland

Teksten ble frst publisert p Oppland Arbeiderblad

Sykmelding ? rett til vre hjemme fra jobben eller melding om ndvendige lettelser? Sykmelding kan gi rett til sykepenger. Sykepenger er et velferdsgode som er hjemlet i Folketrygdloven. Det er et viktig gode som, i inntil 52 uker, skal hindre at arbeidstakere havner i konomiske problemer som flge av sykdom. NAV opplever at det er mange misforstelser om plikter og rettigheter nr det gjelder sykepenger og sykmelding.

Hva er egentlig en sykmelding? En sykmelding skal vre en faglig vurdering fra lege p at det foreligger en sykdom eller skade som medfrer behov for lettelser i arbeidslivet.

Myte: Nr jeg har stor omsorgsbelastning for syke barn/alvorlig syk ektefelle/syke foreldre, kan jeg sykmeldes.

Svar: Nei. Sykmelding kan kun gis for pasientens egen sykdom/skade. Man kan alts ikke sykmeldes for andres sykdom enten det gjelder ektefelle, barn eller gamle foreldre. Omsorgsbelastning gir ingen rett til sykepenger.

Myte: Nr jeg er midt oppe i et samlivsbrudd, har jeg rett til sykmelding.

Svar: Nei. Du kan kun sykmeldes p grunn av din egen sykdom. Sykdom i familie, sorgreaksjoner, konflikter p arbeidsplassen, konomiske problemer, skilsmisse, ddsfall eller alminnelige bekymringer og livshendelser gir i seg selv ikke rett til sykepenger.

Myte: Nr jeg er sykmeldt 50 prosent, skal jeg vre til stede p jobben halv tid.

Svar: Nei, sykmeldingsprosenten sier ingen ting om tilstedevrelse p jobben. Den sier kun noe om antatt funksjon. Noen har kanskje behov for jobbe i halvt tempo, men kan vre til stede hele arbeidstiden. Andre kan jobbe i fullt tempo, men ha behov for kortere dager. Mange variasjoner er mulige.

Myte: Nr jeg er 100 prosent sykmeldt, m jeg holde meg borte fra arbeidsplassen.

Svar: Nei, det vre syk er ikke det samme som vre borte fra arbeidsplassen. For mange kan det vre svrt gunstig opprettholde den sosiale kontakten med arbeidsplassen i en sykdomsperiode, og gjerne gradvis delta i jobbaktiviteter eller f andre oppgaver etter hvert som man friskner til. Arbeidsgivere har ganske streng tilretteleggingsplikt, slik at den sykmeldte kan f deltatt p arbeidsplassen s raskt som mulig.

Myte: Det er legen avgjr om jeg har rett til sykepenger.

Svar: Nei, det er reglene i Folketrygdloven som beskriver vilkr for f sykepenger og det er NAV som skal pse at reglene flges og gi eller avsl sykepenger. Et av kravene for ha rett til sykepenger er at du m vre arbeidsufr p grunn av egen sykdom.

Myte: Det er legen som bestemmer at jeg skal vre sykmeldt.

Svar: Nei. Sykmeldingen er kun et rd fra legen. Det er pasienten selv i samrd ogs med sin arbeidsgiver som skal finne ut om det er hensiktsmessig med fravr eller tilstedevrelse og graden av dette. Det er NAV som vurderer om det foreligger rett til sykepenger eller ikke. Arbeidsgiver kan ogs bestride og avvise en sykmelding, dersom arbeidsgiveren kan legge fram gode grunner til tvile p sykmeldingen.

Myte: Jeg kan reise p ferie til utlandet nr jeg er sykmeldt.

Svar: Nei, ikke uten si ifra. Du kan som sykmeldt ta ut lovbestemt ferie og dra til utlandet, men du fr ikke sykepenger i den perioden. For ha rett til sykepenger er hovedregelen at du oppholder deg i Norge. Hvis du reiser utenlands, m du krysse av for ferie p sykmeldingsblanketten. Sykepengene stoppes mens du har ferie og perioden for sykepenger forskyves tilsvarende.

Myte: Hvis jeg blir syk i en ferie, kan jeg g til legen min nr jeg kommer hjem og f sykmelding slik at jeg fr til gode de feriedagene jeg var syk.

Svar: Nei, fastlegen kan ikke tilbakedatere en sykmelding. Du m oppske en lege p feriestedet og f attest p sykdom derfra. Nr du kommer hjem sender du attesten til arbeidsgiveren og ber om f utsatt de feriedagene du var syk. Arbeidsgiver kan eventuelt godkjenne egenmeldt fravr.

Myte: Jeg kan f en sykmelding ved ta kontakt med legen p telefon.

Svar: Nei, det er et krav at legen undersker deg personlig. I praksis kan dagen for telefonkontakt godkjennes dersom det foreligger gode grunner for et senere fremmte p legekontoret. Eksempelvis kan det vre umulig f legetime fr om en dag eller to, eller det kan foreligge en smittsom sykdom som legen ikke nsker at du skal sitte p venterommet med.

Myte: Jeg kan vre sykmeldt s lenge jeg ikke fler for g tilbake p jobben.

Svar: Nei. Det er mange tilstander der det kan fles vanskelig g tilbake til jobben. All erfaring viser at dette oftest ikke blir bedre av forlenge fravret. Jo kortere fravret er, jo lettere er det komme tilbake. En jevn og hyppig kontakt med arbeidsplassen gjennom et sykefravr minsker oftest disse problemene. Folketrygdloven setter som et krav for sykepenger at alle skal vre i en grad av arbeidsaktivitet s tidlig som mulig og senest etter 8 ukers sykefravr.

Myte: Jeg har rett til g sykmeldt i ett r.

Svar: Nei. NAV vurderer forlpende om du fyller kravene til sykepenger. Selv om du ikke kan gjre den opprinnelige jobben, kan det vre at du kan gjre andre arbeidsoppgaver. NAV er plagt vurdere behov for annet arbeid/yrke etter 12 ukers sykefravr.

Sykmeldte plikter sette seg inn i regler og retningslinjer. God informasjon og veiledning om disse finner du enklest p vre nettsider nav.no.



 

Fuck perfekt! Dette fr vre bra nok!

Av Kristin Aaserudseter, Oslo

FUCK PERFECT! N har jeg gtt rundt i et helt r og kjent p en enorm flelse av ikke strekke til - aldri f til ting bra nok. Flelsen av ikke strekke til p mange av livets omrder er nok kjent for mange, men hvorfor skal vi vre s strenge mot oss selv?

For meg har alts det siste ret slukt meg opp til tider, ja t.o.m paralysert meg, men ogs frt til at jeg har forskt leve til det fulle i visse yeblikk. Jeg er drittlei av g tenke at jeg aldri liksom skal f til alt slik det burde bli gjort - perfekt! Jeg fr det alts ikke til...

Jeg fr ikke til smre matpakka kvelden fr. Jeg fr ikke til alltid snakke til barna mine p en rolig og pedagogisk riktig mte. Jeg fr ikke til se ut som en fitnessutver. Jeg fr ikke en gang til st foran tv-en etter at barna har lagt seg for svette til en av de utallige treningsvideoene jeg har kjpt meg. Det er sjelden jeg fr til ta noen situps og pushups p badegulvet fr jeg hopper i dusjen, selv om det jo er s himla enkelt. Jeg fr ikke til f bort baby magen - det har jo bare gtt 2 r ...

Jeg fr ikke til vaske bilen ofte nok. Ei heller blir huset vasket nr det skal. Vinduene tror jeg jeg har vasket kun en gang siden jeg flyttet inn, og det er noen r siden, gitt. Jeg orker aldri rydde p roterommet. Jeg fr ikke alltid til bake boller helt fra bunn. Jeg fr heller ikke til lage sunne knekkebrd eller sette en brddeig til heving fr jeg legger meg. Ikke en gang nyhetene klarer jeg f med meg hver dag, selv om jeg klikker inn p VG og Dagbladet flere ganger om dagen p mobilen. Jeg fr ikke til vre i god nok fotballform slik at jeg kan bidra stort til at laget mitt vinner. Jeg klarer ikke flge med p siste skrik innenfor mote eller interir. Jeg fr ikke til trekke om de slitte kjkkenstolene. Jeg makter ikke alltid sette inn i oppvaskmaskinen etter at roen har lagt seg i huset. Og jeg orker heller ikke henge opp klesvaska, s maskinen gr noen ganger med de samme klrne rundt og rundt der inne. Jeg fr ikke til kun spise chiafr og cottage cheese. Sunne middager fr jeg heller ikke til lage til gutta mine bestandig. Ikke fr jeg til flge med p alle planer i bhg hver eneste dag og det hender jeg glemmer lage to matpakker p tirsdager.

Jeg fr ikke til holde meg faglig oppdatert innenfor mitt yrke. Jeg fr heller ikke til, s godt jeg skulle nske, flge opp klientene p jobben slik de fortjener. Jeg fr ikke alltid til smile og le i lunsjen, og da setter jeg meg heller inn p kontoret. Jeg har ikke ftt til vre en s god venn som jeg burde dette siste ret. Jeg fr ikke til ringe og hre hvordan det gr med de jeg er aller mest glad i. Unnskyld. Jeg har sikkert ikke ftt til vre verdens beste datter heller. Og ikke en god tante, det er trist. Jeg fr ikke til vre en god eks bestandig, selv om jeg fler jeg svelger aldri s mange kameler. Og en god eks-svigerdatter har vrt fravrende den siste tiden. Jeg har ikke ftt til vre en perfekt "date" dette ret - jeg har ikke ftt til si eller gjre de riktige tingene hele tiden. Jeg fr ikke til alltid tenke meg om fr jeg sier eller gjr noe.

Jeg har ikke alltid klart ha like god forstelse og tlmodighet med mine medmennesker. Denne uken slengte jeg t.o.m dritt til en motstander p fotballbanen- med overlegg! Jeg fr ikke til vre med p innebandytrening nr jeg vil. F fjelltopper har blitt besteget de siste rene. Jeg fr ikke til invitere naboene p middag s ofte som jeg nsker. Jeg fr ikke til ta med barna p hundre ulike aktiviteter hver uke, og jeg fr ikke til reise p ferie med de alene.

Jeg skulle ha hjulpet flyktningene mer. Jeg fr ikke til jobbe frivillig p et asylmottak, jeg fr heller ikke til levere alle de klrne og tingene jeg har gjort klart i kjelleren. Jeg fr ikke til reise til Hellas til sommeren for hjelpe til, selv om jeg s srt skulle nske det. Jeg fr ikke til holde kontakten med alle barna og ungdommene fra barnehjemmet i Nicaragua. Jeg fr ikke alltid til gjre mine kolleger gode. Jeg fr ikke til snakke pent og ordentlig bestandig. Jeg fr ikke til alltid gi folk komplimenter eller gjre det jeg kan for at de skal ha en fin dag. Jeg fr ikke til leke tulle med alle barn jeg ser p bussen, eller ha tlmodighet med de som sparker meg i ryggen i flysetet. Jeg fr ikke til vre fordomsfri. Jeg fr ikke til engasjere meg politisk. Jeg fr ikke til spare p vannet eller skru av lyset. Jeg fr heller ikke til spise opp all maten hjemme fr den m kastes. Jeg fr ikke til skaffe meg katt for at barna skal lre ta seg av noe levende. Jeg fr ikke til se p noe lrerikt p tv om kvelden. Jeg fr heller ikke til lese bker. Jeg fr ikke en gang til pusse tenner hver kveld fordi jeg noen ganger sovner p sofaen.

Jeg hper jeg fr til gi barna mine nok kjrlighet, smile nr jeg fler for det, nyte de gode yeblikkene og vre tilstede med de menneskene jeg er sammen med.

Og folkens, akkurat som dere fr jeg til gjre en del av disse tingene AV OG TIL - og det fr faen meg vre bra nok!

Nei, ungdommen n til dags!

Kongeparken klar for party

Av Harald Eide Ellingsen

Innlegget ble frst publisert i Byasbloggen.

Der gikk vi dugnad i Kongeparken under russetreffet, og plukket opp tomflasker og sppel etter dessertgenerasjonen, som gjengvis satt i grupper og drakk alkohol, hvis de de ikke hoppet opp og ned til alt for hy musikk.

Bitre burde vi vre, p alle disse kravstore egoistiske pappa-betaler ungdommene med sine millionbusser og snrrhovne oppsyn, syngende p kvinnefornedrende rap-lter mens de spyr galle over alle som gr forbi?

Les ogs. Ingen som kjrer limousin til skoleballet, ender som vandreruss

Men s viser det seg at russen, om mulig, oppfrer seg enn bedre enn de gjorde da vi gikk dugnad i fjor. Det drikkes, javel, men dette er hflige, pne ungdommer som er takknemlige for at vi voksne stiller opp og passer p. Det blir mange hyggelige samtaler med kjekke ungdommer p slike dugnader, og det er med gjre det til en glede f delta.

Bloggen fortsetter under bildet.

Boksesamler Ellingsen klar til innsats

 

Jeg vil pst etter ha litt erfaring fra dugnad p russetreff og som natteravn i Bryne - ungdommen n til dags er en fantastisk flott ungdomsgenerasjon!

Da fr vi tle at de fester litt, og at noen sangtekster er helt hplse, og at det av og til ryker noen egg og litt mel over en uskyldig bil. S fr vi godt voksne heller hjelpe til s godt vi kan med  holde litt styr p dem. For vi vet jo godt hvordan det kunne vrt?

Les ogs: Russelt i Bergen: - Kvalmt som faen

Jeg tenker med gru p tilstandene om 13.000 av dagens frti og femtiringer hadde samles i Kongeparken en helg for feste?

Da kunne Bryne FK hatt s mye dugnad de bare ville - aldri i livet om jeg hadde deltatt p den!

S neste gang jeg klager p den fle ungdommen - vr snill og vis meg dette blogginnlegget!

Innlegget ble frst publisert i Byasbloggen.

En skandale om ny E 18 legges p is

Foto: Bjrn Stuedal/NA bilder

Av Harald Andersen, direktr i hovedorganisasjonen Virke

Dersom Oslobyrdets forslaget til lsning for ny E 18 gjennomfres, vil det innebre at MDG har lykkes med sin strategi med stanse prosjektet i denne bystyreperioden. Virke frykter det er bare er skuebrd nr byrdet sier ja til en strekning som ligger langt frem i tid, mens de sier nei til en strekning (Ramstadsletta) som er planlagt i detalj og etter planen skal igangsettes i denne bystyreperioden.

Les ogs: Tynne konomi-grunner for ikke bygge ut E18

Vis politisk lederskap, Raymond Johansen!

Virke mener at Oslopakke 3 er s viktig at byrdsleder Raymond Johansen n m vise tydelig politisk lederskap. Nr Johansen i dag angriper samferdselsstatsrd Ketil Solvik-Olsen for involvere seg i sprsmlet om E 18, flytter byrdslederen fokuset fra sak til spill. Med forhandlinger p overtid er tiden moden for at Arbeiderpartiet bidrar til sikre en politisk enighet om Oslopakke 3 som betyr at E 18 blir realisert. Prognoser for veksten i nringstrafikken og befolkningen gir grunn til frykte en samferdselskollaps uten ny E 18. Oslo og Akershus skal f 320 000 nye innbyggere de neste 25 rene, og i tillegg kommer tilsvarende vekst i Buskerud, Vestfold og Grenland. De politikerne som n vil stanse utviklingen av E18 ptar seg et stort ansvar for ulemper for bedriftene med mulig tap av arbeidsplasser og redusert vekst. E 18 er ikke et sprsml om ny vei i Asker og Brum. E 18 har stor betydning regionalt og nasjonalt. I n stor arbeids- og nringslivsregion er det viktig med flyt i trafikken mellom st og vest, nord og sr.

Innlegget fortsetter under bildet.

Harald Andersen, direktr i hovedorganisasjonen Virke

E 18 Vestkorridoren er Norges viktigste veistrekning

Europaveien er en helt sentral del av det nasjonale veinettet, ikke minst for gods- og nringstrafikk fra andre deler av landet og for regionale transporter mellom st og vest i Akershus. Vegvesenets mlinger viser at trafikken forbi Lysaker Vest er landets hyeste. I 2015 passerte i gjennomsnitt 88 300 kjrety hver dag. Trafikkbelastningen er 18 prosent hyere enn ved E6 ved Olavsgrd, p annenplass. Toppene i Vestkorridoren kommer i juni med et gjennomsnitt rett under 100 000 kjrety i dgnet. Trafikktoppene i sommermnedene kan ikke lses gjennom kollektivsystemene. Flere busser er heller ikke et godt svar p kningen i nringstrafikk. Frem mot 2040 viser prognoser en kning i vare- og godstransporten i vr region p 74 prosent. Andre prognoser viser at tjenesteproduksjonen ker mer enn vareproduksjonen.

K er ikke miljvennlig

K og rushtidsutfordringene p E 18 forsterker kapasitetsutfordringene p lokalveiene spesielt i Brum og bidrar til strre utslipp enn fra veitrafikk i normal flyt. Oslo har over noen tir, p tross sterk trafikkvekst gjennom perioden, gjennomfrt en forholdsvis vellykket kapasitetsmessigutbygging av hovedveisystemet. Det har avlastet Oslos sekundre veinett. Hvem vil tilbake til et sentrum uten E 18 i tunnel under byen? For Brums vedkommende er det srlig akutt f p plass lsninger som lser knutene ved Lysaker og diagonalt fra Bekkestua mot Fornebu. Miljpolitikk i fremtidens samferdsel er ikke bare et sprsml kollektiv eller privatbil. Null- og lavutslippsbiler vil vre dominerende nr denne veien skal st ferdig. Blir E 18 n derimot lagt p is, snakker vi om en samferdselsskandale av de sjeldne.

Ingen som kjrer limousin til skoleballet, ender som vandreruss

Stiflers 2014 med russegutter fra stensj Foto: Foto: Karl Andreas Kjelstrup/Ditt Oslo

Av Karianne Gamkinn, blogger p Mammadamen.

Det jamres over eliteruss og opptaksprver der foreldrenes inntekt vurderes, stort forbruk og grisesang, men kjre dere misunnelige foreldre, s vanskelig er det ikke f barna inn p de gjeveste russebussene! Om dere ikke har skjnt det enn, her er et par ting verdt tenke p!

Russefeiringen i Norge har utviklet seg til bli et helt sregent fenomen! Schikkelakke og hjembakt brd? Her hos oss handler det om svi av et par millioner p russebuss, russelter, konseptutvikling, klr og annen hygge 14 dager i mai. Det burde verken overraske eller forskrekke. For si det snn, ingen som kjrer limousin til skoleballet, kommer til ende som vandreruss. Skal barna dine bli eliteruss og med i den populre gjengen, m du som forelder ta ansvar. Har du ikke skjnt det enn, er det verdt tenke over et par ting!

Innlegget ble frst publisert hos Mammadamen.

Lr barna om statussymboler og nettverksbygging

At du lrer barna viktigheten av bil som statussymbol og identitetsbygger, er selvflgelig grunnleggende om du satser p russebussbarn, og forvrig barnelrdom i dagens samfunn. Har du en billig-suv a la Skoda stende i oppkjrselen, bedriver du ogs sjansespill med barnas russebussfremtid. Takk deg selv, vil jeg si! Med kredittkort og leasing har de fleste rd til bil som bygger status. Her har vi ogs valgt lease limousin inkludert sjfr for de neste ti rene. Den str klar i oppkjrselen s gutta kommer seg til og fra bursdagsfeiringer ut grunnskolen, inkludert 10. klasse-ballene, selvflgelig. I en alder av fem og sju skjnner de godt at riktig bil gir status.

Diskutr selvflgelig gjerne andre foreldres inntekt rundt middagsbordet!

Med bil som BMW X5 og oppkjrsel kommer gjerne det rette miljet av seg selv. Men for sikre at barna dine havner p den kuleste bussen, ville jeg nok allikevel vrt forsiktig med la tilfeldigheter styre. Tenk nettverksbygging allerede fra barnehagetilvenningen. Fr kontakt opprettes med andre foreldre og deres barn, anbefaler jeg sterkt vurdere faktorer som familiens bilvalg, antall rlige ferier, antall hytter, tid siden sist oppussing, merkene p morens klr og farens jobb. Diskutr selvflgelig gjerne andre foreldres inntekt rundt middagsbordet! Jo tidligere barna skjnner nettverksbyggingens prinsipper, jo bedre legger du grunnlaget for deres valg av venner og fremtidige russebussgjeng.

Les ogs: Nr bestemor og bestefar har skrapt sammen konfirmasjons- gave, da skal de ikke bli latterliggjort

Fra konseptbursdag til russebusskonsept

Konseptbegrepet som har blitt en viktig del av russefeiringen, kan du med fordel forberede barna p s tidlig som fra ettrsdagen! De aller fleste moderne norske foreldre har allerede flere rs erfaring med konseptutvikling for bursdagsfeiringer, og det handler egentlig bare om innse at du ogs her legger grunnlag for avkommets fremtidige russebusskarriere.

De som kritiserer innleid trylleshow og sirkus, kunstferdige dekorasjoner, og temabursdager med prinsesser og superhelter har ikke skjnt noe.

Bruk barnebursdagene for det de er verdt! De som kritiserer innleid trylleshow og sirkus, dyre og kunstferdige dekorasjoner, og temabursdager med prinsesser og superhelter har ikke skjnt noe. Profesjonelt skrevne bursdagssanger, gjerne sluppet et par mneder i forveien s de rekker f en god Spotify-plassering fr den store dagen, scenerigging og hyring av ti-p-topp-artister for underholdning i hagen er noe av det beste du kan gjre for dine barns framtid ? i dagens samfunn generelt og for forberede dem som eliteruss spesielt. Husk, russebussen som vinner prisen rets russebusskonsept fr oppslag i lokalavisa! legge penger i barnebursdagene er langsiktig investering i familiefasaden.

Innlegget fortsetter under bildet.

Processed with VSCOcam with s3 preset
Karianne Gamkin

Dannelse versus identitetsbygging

Banalitet er menneskenes andre syndefall mente filosofen Martin Heidegger. Moderne mindfulness og selvutvikling er allerede fag p flere skoler. Norsk videregende skole br dog bli mer bevisst p rammene for russefeiringen, og har utvilsomt en innsats gjre for legge bedre til rette for skape enda flere eliteruss! Det burde heller ikke vre s vanskelig. Ikke kast bort tiden p undvendig lrdom! For si det snn, Moby Dick er et dritkult russebussnavn uavhengig om du skjnner at den hvite hvalen symboliserer tomhet og kaos eller ei.

Min fanesak er: Erstatt dannelsesbegrepet i norskfaget med identitetsbygging n!

Medforeldre, la oss sammen ta ansvar og jobbe for effektivisering og kt relevans i undervisningen! Min fanesak er Erstatt dannelsesbegrepet i norskfaget med identitetsbygging n! Hallo, vi lever i 2016! Hvem er du, hvem vil du vre, hvordan fremstr du og hvordan oppfattes du? Nei, det handler ikke om ekstensialisme, men om helt grunnleggende sprsml stille om du vil tydeliggjre deg selv som merkevare for en suksessfull fremtid. Og ikke minst, sprsml elevene m kunne besvare for bygge et kult russebusskonsept. Eller som den franske situasjonisten Guy Debord uttalte All that once was directly lived has become mere representation.

Les ogs: Russelt i Bergen: - Kvalmt som faen

 

S slutt klage over elever som ikke mter opp til timen eller sitter under pulten fordi det handler om en knute i russedusken, og gjr undervisningen relevant, lrere! Sophie Elise kan langt mer effektivt lre dagens ungdom om den menneskelige karakter, og identitetsbygging, enn Ibsen, og Helmer og Noras ekteskapelige lykke og fasadebygging kan opplagt erstattes av studier av bloggen til Herr og Fru Fotballfrue.

Svaret p Johannes? indre flelsesstormer er i dag kun noen tastetrykk unna. Jeg foreslr bytte ut Hamsuns Victoria med Paradise Hotel.

Bytt ut Hamsuns Victoria med Paradise Hotel

Og s Hamsuns Victoria da? Denne langdryge kjrlighetshistorien har svrt lite med kjrlighetsliv anno 2016 gjre. Svaret p Johannes? indre flelsesstormer er i dag kun noen tastetrykk unna. Jeg foreslr bytte ut Victoria med Paradise Hotel. Skal russekullet n mlene om knyte et Fareskilt (Ha sikker sex med to andre medruss samtidig.) og f bildet av Barney Stinson (Ha sikker sex med syv forskjellige personer p syv dager.) i dusken, har de langt strre utbytte av se Paradise Hotel i norskktene enn dvele rundt en fortelling om den frste forelskelsen og kjrligheten skrevet for hundre r siden. Herlighet, det tar evigheter fr det skjer noe i den tragiske historien!

Gutter er gutter

Gjeldende russeltene med tekster som objektiviserer kvinner og forherliger voldtekt, har jeg forvrig fraskrevet meg ansvaret. Her gjr media, kommersielle selskapers reklame og populrkulturen allerede sitt for pvirke guttas syn p jenter og kvinner, tenker jeg, og som foreldre er det lite vi kan gjre uansett. Kjre medforeldre, vi fr nyte det mens barna vre synger med til Du e elektrisk, du gir meg stt nr jeg tenker p deg., og innse at gutter er gutter og at de m f ha det litt gy fr de entrer rollen som gode samfunnsborgere.

 Hurra for eliterussen, og for curlingforeldre, oljepengene og kredittkort!

Alle skal med

Ja, om noen r skal vi mtes til foreldrerulling i baksete p en russebuss. La oss benytte anledningen til  skle i champagne og klappe hverandre p skuldra for ha oppdratt vre barn til gangs mennesker, og ikke minst til eliteruss! Hurra for eliterussen, og for curlingforeldre, oljepengene og kredittkort!  starte forberedelsene tidlig ser absolutt ut til  vre verdt det, og som nevnt s vanskelig er det ikke. Snart er vi eliteruss alle sammen skal dere se!

Innlegget ble frst publisert hos Mammadamen.

Osloelevene: Vi streiker!

Johanne Aker, leder av Elevorganisasjonen i Oslo

Den 11. Mai kommer Oslos elever til streike mot kunnskapsminister Torbjrn Re Isaksens fravrsgrense. Etter sommeren innfrer Statsrden en fravrsgrense som fratar elever retten til karakter dersom de har mer enn 10% ulegitimert fravr i et fag. Med dette innfrer kunnskapsministeren en regel som kommer til sette mange elever utenfor grensa, og utenfor skolen.

Neste skoler kommer til bli vanskelig for oss elever; fravrsgrensa kommer til ramme oss alle. Isaksen, vr s snill forst en ting: Det gr ikke an sette en grense p det vre ung!

Vi elever og ungdommer vet at ikke alt fravr som ikke kan dokumenteres ndvendigvis er skulk. Hvordan forventer statsrden at elever skal fly opp av sengen med 40 grader feber for f sykemelding av en helsesster som egentlig aldri er p skolen? Er det riktig at denne eleven skal stryke om personen ikke karrer seg opp av senga for f dokumentasjon?

Enda verre blir det for de som allerede er de svakeste i skolen. Elevene som fr en klump i magen hver gang de gr til skolen, skal n ikke bare slite med mobbing, men ogs en kunnskapsminister som gjr noe s kunnskapslst som true dem med stryk! Elevene som sliter med en udiagnostisert psykisk lidelse skal ikke bare leve med ubehandlet sykdom, men ogs en konstant trussel om ikke f karakter!

Fravrsproblemet er altfor nyansert til kunne lses med n regel, men Isaksen fokuserer heller p disiplinere Norges elever enn lse problemene i skolen som frer til frafall. Vi, elevene, tror skolehelsetjenesten m spille en sentral rolle i f ned fravret og frafallet i skolen. Det er her kunnskapsministeren burde starte satsingen nr han vil f ned det han kaller skulk. I stedet for styrke skolehelsetjenesten med ndvendige midler, velger Isaksen innfre en grense som kommer til kaste ut elevene som sliter psykisk. Isaksen, jeg lover deg en ting: Utallige elever vil overskride grensa for ulegitimert fravr fr vi vet ordet av det. Fravrsgrensa vil medfre en dropout-garanti uten sidestykke.

Vi skal sl et slag for alle. Vi skal sl et slag for den giddalause fyren bakerst i klasserommet som dag etter dag tvinges inn i en skole som ikke ser annet enn en ikkeeksisterende gjennomsnittselev. Han som fler han ikke fr noe ut av timene, og heller gjr fysikken hjemme. Visst er skulking er en ukultur vi m aktivt jobbe imot, men det at fravr er ulegitimert, betyr ikke at det er ubegrunnet. Derfor skal vi st opp for disse.

Det finnes utallige grunner for at en elev ikke mter opp til timene. Drlige familieforhold, sorg etter ddsfall, eller kjrlighetssorg kan spille inn p hvorfor elever heller blir hjemme. Alts, rsaker man ikke fr en legeerklring p. Mange elever opplever dessuten at de fr mer ut av lese p egen hnd, enn vre til stede i undervisningstimene. Disse elevene kommer til bli hardt rammet av fravrsgrensa. I stedet for vurdere elever p kunnskap og prestasjoner i fagene, vil Isaksen vurdere elever med utgangspunkt i fravrsprosenten deres. Isaksens grense kommer til ogs ramme de elevene som fr 5 i snitt, men som ogs har over 5 fravrsdager i terminen.

Det er kunnskapsministerens ansvar tilby elevene undervisning som de faktisk fr noe ut av. For dagens elever skulker ikke uten grunn.

Kunnskapsminister Torbjrn Re Isaksen.

Ikke minst er denne fravrsgrensa er en enorm mistillit mot lrerene. Er det Isaksen som sitter p det svre kontoret sitt, eller lrerene som er ute i felten hver dag, som vet best om en elev har vurderingsgrunnlag eller ei? Som elever stoler vi i hvert fall p lreren. Vi stoler p en oppfatning om at det er elevens resultater skal vurderes, ikke fravret. Isaksens behandling av denne saken gjr det vanskelig for oss elever stole p ham. Slik vi ser det har vi en kunnskapsminister som ikke forstr seg p oss elever i det hele tatt. Tror statsrden virkelig at vi, elevene, kommer til fortsette i en skole som tar fra oss muligheten til standpunktkarakter, og plasserer oss i bs om fravrsprosenten vr er over 10%?

11. mai streiker vi mot en fravrsgrense som kaster ut de svakeste elevene av skolen. Vi skal vise Isaksen hvordan klasserommene kommer til se ut etter fravrsgrensa er innfrt.  Fravrsgrensa rammer de mest utsatte i skolesystemet, nemlig elevene. For fravrsgrensa er ikke et magisk redskap som tar bort alt fravr over 10%, det blir en grense som tar bort elever med fravr over 10%.

Signert,
Johanne Aker
Leder Elevorganisasjonen i Oslo

 

Til alle kvinner som bruker hijab og til alle kvinner og menn som sttter bruk av hijab

Tenk dere om en gang til!

Det er viktig ha respekt for mennesker og toleranse for at de kan ha en annen tro og praksis. Samtidig er det viktig i et flerkulturelt land si ifra hvis en kulturell eller religis praksis diskriminerer p bakgrunn av kjnn, religion, hudfarge eller seksuell legning. Vi nsker ha en dialog rundt mentaliteten bak hijab, basert p rasjonell tenkning. Vi reagerer p dagens normalisering av hijab, til tross for at den har en tydelig kjnnsdiskriminerende symbolikk og at det til og med nylig ble avviklet en egen hijabdag i Norge, samtidig som at kvinner blir arrestert og sltt for ikke bruke anstendige klr i diktatoriske muslimske land.

Hijab har ingenting med Gud gjre.

Det str i koranen at kvinner skal skjule sin skjnnhet fra fremmede. Det str at profetens kvinner br vre innendrs. Det str at kvinner skal svpe om seg klrne. Kombinert med vers om straff for utenomekteskapelige forhold gir det mening at det er for ha sosial kontroll p kvinner. Dette er en del av en gammel patriarkalsk, mannssjvinistisk stammetenkning og ikke fra noen Gud. Kvinner br frigjre seg fra slik sosial kontroll og realisere seg selv som hele mennesker slik enkelte jenter med muslimsk arabisk bakgrunn n har begynt ta til orde for.

Bekymrede flyktninger fra muslimske land

Mange som har flyktet fra islamistiske land blir bekymret over den kte islamiseringen og hijabbruken i Vesten. Islamistene vinner terreng p bekostning av liberale innvandrere. Derfor har flere av oss med muslimsk og annen bakgrunn bestemt oss for danne et Senter for Sekulr Integrering (SSI), for demme opp for denne islamiseringen. Hijab er ett av virkemidlene til islamistene for skape et fellesskap basert p seksuell kontroll. Srbare unge mennesker blir lett bytte, siden religise miljer ogs er sosiale mtepunkter og gir tilhrighet og bekreftelser.

Ungdom mangler sekulr bagasje for kunne st imot disse usanne fortellingene. Hijabens antifeministiske sider blir dekket over. Et sekulrt senter og ressursmilj kan bidra til skape en alternativ sunn identitet og bli en mteplass som kan hindre utenforskap til det moderne samfunnet. Slik det har vist seg hittil, har ikke de religise miljene i Europa klart danne sunne balanserte identiteter. kt hijabbruk og ekstremisme er eksempler p det. De religise miljene har vrt bevisste og ubevisste stttespillere for islamistene, som har ftt posisjonere seg uforstyrret de siste 30 rene. Bde de unge og de religise miljene trenger hjelp til komme ut av konservatismen, slik at de kan ha et bedre verdigrunnlag i det moderne Vesten.

Vi har oppsummert noen punkter angende bruk av hijab eller sttte av det og konsekvenser det har for andre

Friheten til handle brer alltid med seg et ansvar for konsekvensene av handlingen.

  1. I mange land er tildekking av kvinner ptvunget dem, enten fra staten, kulturen/samfunnet eller familien. Kvinner i Iran, for eksempel, har ikke lov til kle seg som de vil. De blir straffet hvis de viser hret. bruke hijab kan derfor ses p som ta den moralske sttten fra disse undertrykte kvinnene.
  2. Hijab har utviklet seg til mer ekstreme former, til heldekkende uniformer som niqab og burka, som er et politisk symbol for islamistisk fundamentalisme og sttte for et shariastyrt samfunn.
  3. Hijab er blitt ptvunget barn og er blitt til barnehijab. Barn blir i verste fall seksualisert med en slik handling, og samtidig blir de fratatt muligheten til tenke fritt om sin kropp og sin utvikling i samfunnet. I tillegg kommer de selvsagte fysiske begrensningene dette gir for fri utfoldelse i lek og aktiviteter, samt en gryende oppmerksomhet og anstrengthet i omgangsformen med det motsatte kjnn.
  4. Hijab dikotomiserer og splitter kvinner. Hvis de som velger g med hijab er de rene, anstendige kvinnene, betyr det at de som ikke gjr det er urene, uanstendige? Man fr et tydelig skille mellom jenter/kvinner med og uten hijab og i en slik situasjon kan et sosialt press om bruk av hijab ptvinges kvinnen.
  5. Hijab virker mot integrering fordi det skaper en oss-dem holdning og bidrar til segregering. Segregering mellom nordmenn, ved at religis tilhrighet tydelig markeres (det frste man legger merke til er at Fatima er muslim). Segregering mellom kjnnene ved at det blir tydeligere skille mellom gutter og jenter. Det hemmer og skader likestillingen og den naturlige omgangen mellom kjnnene.
  6. Ekstreme former for hijab (niqab og burka) er et hinder for integrering av kvinner i samfunnet vrt. Dette er enn ikke et omfattende fenomen i Norge, men det er ikke utenkelig at hvis utviklingen fr fortsette i samme retning, vil det vre et uheldig neste skritt i prosessen.
  7. Hijab signaliserer ogs noe nedlatende og krenkende om menn; at de er styrt av drifter og p forhnd har et seksualisert syn p kvinner/barn som et fristende objekt. Den signaliserer at menn ikke er i stand til tle synet av kvinnens/barnets hr og kropp og ikke er i stand til forholde seg til en kvinne/et barn uten seksualisere henne.

De som bruker eller sttter hijabbruken burde tenke seg godt om nr de benytter sin rett til ytre seg fritt. Bruk av hijab har konsekvenser for livet og utviklingen til mange kvinner, menn og barn i samfunnet.

Senter for Sekulr Integrering (SSI)

Shahram Shaygani
Leder SSI

Shakeel Rehman
Statsautorisert Tolk OUS og menneskerettsaktivist
Talsperson SSI

Shahram Shaygani og Shakeel Rehman

Eystein Emberland
Statsviter og humanist
Styremedlem SSI

Tone Grebstad
Cand.mag.(sos.ant.)
Sekretr, styremedlem SSI

Eystein Emberland og Tone Grebstad


 

Nr bestemor og bestefar har skrapt sammen konfirmasjons- gave, da skal de ikke bli latterliggjort

Foto: Colourbox

Av Ann Kristin Kjrnli, Rana Blad

Det er mulig besteforeldrene rundt VG-kommentatoren spiser biff og drikker champagne om kveldene, men det er faktisk ikke enhver mormor som har rd til det. Ikke enhver mamma eller pappa heller

Noen ganger kommer man over artikler der man nesten ikke tror sine egne yne. En slik en sto i helgas VG. Med tittelen 200 kroner er for lite fulgt opp av Gi s det svir kommenterte Astrid Meland gaver til dagens konfirmanter.

Innlegget ble frst publisert i Rana Blad.

Bakgrunnen for kommentaren er en artikkel i samme avis, der flere personer, deriblant to forbrukerkonomer, maner til mtehold i gavestrmmen.

Silje Sandml, forbrukerkonom i DNB og kjent fra Luksusfellen kommer med flgende pekepinn om omtrentlig strrelse p pengegavene:

- De helt nre, som besteforeldre, kan gi rundt 1000 kroner. Tante og onkel kan gi rundt 500-lappen, kusiner og fettere det samme, mens til andre venner kan man gi rundt 200.

Men Astrid Meland mener forbrukerkonomer er noen skikkelige festbremser.

- N er de ute i VG igjen, akkurat i tide til delegge konfirmasjonsfesten, skriver hun.

Verdens rikeste besteforeldre og dessertgenerasjonen av naboer, venner og faddere trenger alts ikke frykte at den egentlige meningen med konfirmasjonen forsvinner om de gir bort 5000 kroner, skriver Meland.

- Og videre: I tillegg gir de rd som om vi levde p 1980-tallet. 1000 kroner fra besteforeldre? vre bekymret for det store pengefokuset blant de unge er bare en greie foreldregenerasjonen alltid har hatt. En del av dem bruker det bare som et pskudd for vre gniere. Du trenger ikke vre bekymret for dem. P kvelden slukker de sorgene i kobebiff og champagne.

Hvordan man skal oppdra tenringene konomisk er et langt kapittel for seg selv. Men rakke ned p dem som ikke gir mye penger og kalle dem gjerrige, muligens forsk p vre morsom, det synes ikke jeg er s gy. Jeg synes det er slemt.

Det er mulig besteforeldrene rundt VG-kommentatoren spiser biff og drikker champagne om kveldene, men det er faktisk ikke enhver mormor som har rd til det. Ikke enhver mamma eller pappa heller.

Hvordan man skal oppdra tenringene konomisk er et langt kapittel for seg selv. Men rakke ned p dem som ikke gir mye penger og kalle dem gjerrige, muligens forsk p vre morsom, det synes ikke jeg er s gy. Jeg synes det er slemt

 

Og i verdens rikeste land er det desto vanskeligere nr man ikke fr vre med p sjampanjefesten, og du i stedet m passe p spise First-Price-produkter framfor Santa Maria-produkter til tacoen og rasjonere med kjttet. Eller som ei venninne av meg, som mtte mtte lne bo i kjelleren hos venner etter et samlivsbrudd fordi hun og ungene ikke hadde rd til egen bolig. Slik er det mange som har det. Ikke ndvendigvis fattige i forhold til i andre land, men i verdens rikeste land. Og nr budsjettet knapt gr rundt er det da desto vanskeligere komme seg bort fra 80-tallspriser nr det gjelder konfirmasjon. Men man snakker ikke s hyt om det. Fordi det er flaut.

Nr bestemor og bestefar har strevd med skrape sammen 1000 kroner hver til barnebarna i konfirmasjonsgave, da skal de ikke bli latterliggjort i landets aviser.

Innlegget ble frst publisert i Rana Blad.

Narrespillet p boligmarkedet

Av Christian Wierd, driver Uninite - digital platform som kobler leietakere sammen.

Boligpolitikken og boligmarkedet er en katastrofe.

Etter andre verdenskrig hadde Arbeiderpartiet som ml skaffe hele befolkningen hvelige boliger til en pris som stod i rimelig forhold til deres inntekter. De hadde totalreguleringsambisjoner, men vi endte opp med total markedsstyring. Arbeiderpartiet tapte slaget, og har siden aldri tatt opp kampen igjen. Kort fortalt startet problematikken da prisreguleringen p fast eiendom ble avskaffet i 1969. Dette frte til et regulert og et uregulert boligmarked. P det uregulerte boligmarkedet steg prisene sterkt utover 80-tallet, mens det regulerte markedet hadde lav priskning. P det hyeste kunne det vre flere hundretusen i forskjell p boliger i samme gate. P det regulerte markedet ble mye penger betalt under bordet for f de beste leilighetene(1). Disse faktorene frte til at hyreblgen vokste frem i borettslagsektoren. Arbeiderpartiet valgte en offensiv valgtaktisk strategi, og Hyre vant frem med sitt slagord Forbuds Norge som frte til dereguleringen av hele boligmarkedet p slutten av 80-tallet.

Gjort er gjort, og vi kan ikke si til f.eks. en familie p Romss at leiligheten de har kjpt for 200 000 kroner bare skal kunne selges videre for 100 000, uttalte Sissel Rnbeck p et valgmte i 1985 (2). Hvorfor skulle Arbeiderpartiet p liv og dd drive med enten/eller-politikk? Var det ikke mulig sette et tak p 300 000 for denne familien, eller en annen form for regulering, og heller dempe fremtidig boligspekulasjon? En gyllen middelvei fantes ikke. Kompromisset Arbeiderpartiet senere skulle inng frte til total markedsstyring. I ettertid hadde det gagnet alle om staten hadde deregulert store deler av boligmarkedet, men fortsatt hatt noen reguleringsformer og en viss kontroll. Dette var ikke p dagsordenen til hverken Arbeiderpartiet eller Hyre.

Hele livet har jeg tatt et uregulert boligmarked som en selvflge. Det er en selvflge at det er markedet som bestemmer prisen. Tilbud og ettersprsel, ikke sant! Jeg tenkte det var bra, fordi du og jeg kan tjene oss rike p boligmarkedet. Denne troen har de fleste nordmenn, og derfor bryr vi oss ikke om at boligprisene stiger. 80 prosent av befolkningen eier sin egen bolig, og ingen av oss nsker at prisene skal falle. Problemet er at vi har misforsttt! Det er dette sosiolog Per Otnes betrakter som narrespillet p boligmarkedet. Det er et av de beste eksemplene p det vi kan klassifisere som middelklassens uverdige og formlse streben etter materielle goder(3).

kte boligpriser gi redusert kjpekraft for frstegangskjpere og kt kjpekraft for de som gr ut av boligmarkedet (virkningen er lik null for vrige husholdninger under ett). De som gr ut av boligmarkedet, vil imidlertid ikke benytte den kte kjpekraften til kjpe bolig. Derfor synker den samlede kjpekraften i boligmarkedet nr boligprisene ker(4).

Thorbjrn Berntsen sa til Arbeiderbladet i mars 1978 at dereguleringen var satt i gang av superegoistiske hyrekrefter og avisdynastiet i Akersgata. Han fortsatte med blant annet [...] Ikke rart at grdeierne og eiendomsmeglerne gnir seg i hendene og hylytt klapper takten(5). Hvem har tjent penger p at boligprisene har kt? Det er private advokater, eiendomsmeglere, bankene, boliginvestorer, bygge bransjen og staten. Hvem har tapt penger? Det er deg og meg, uten at vi har tenkt over det. Den onde gjelds-sirkelen blir ikke bedre av at mor og far stiller som kausjonister. Har kningen i boligprisene skapt flere boliger? Nei, tvert om: en markedsstyring i et knapphetsmarked tjener frst og fremst selger og p kjpersiden de som har strst betalingsevne. Tenk om vi hadde brukt alle pengene vi har brukt p prise boligmarkedet skyhyt til bygge boliger. Da hadde vi ikke hatt en boligboble, og kanskje boliger nok til alle! Bde det internasjonale pengeforbundet (IMF) og Morgan Stanley mener boligmarkedet i Norge er 40 prosent overpriset(6).

I 1987 sa davrende leder av AUF, Jens Stoltenberg p ungdomspartiets landsmte at: aldri fr har vi sett en foreldregenerasjon trekke stigen s langt opp etter seg som det vre foreldre har gjort p boligmarkedet de siste 10 rene(7). Til info kom bankkrisen p slutten av 80 tallet, boligprisene sank, og alle glemte boligpolitikken. Den gangen Jens Stoltenberg sa dette, var prisen p en 100 kvm leilighet 5 ganger en gjennomsnittlig rslnn, mens i dag er den 6,5 ganger en gjennomsnittlig rslnn. Det vil si at boligprisene er 30 prosent hyere i forhold til rslnnen i dag, mens boligprisindeksen er 440 prosent hyere enn i 1987(8).

Jeg mener vi m sette boligpolitikken p dagsordenen igjen og skape et boligmarked som inkluderer alle. Vi skal ikke tilbake til Gerhardsen, men vi kan ta med oss noe av ideologien for finne en gyllen middelvei. For det frste m vi gjre det legitimt at profesjonelle og serise utleieaktrer eier andres boliger. Vi m la boligprisene stige, men p en kontrollert og noe regulert mte. Vi m slutte favorisere eie fremfor leie. Det er nesten ingen andre land i verden som eier like mye som oss. Ikke nok med det, men vi har et elendig utleiemarked i forhold til vre europeiske naboer. Sist men ikke minst, foreslr jeg at bolig ikke skal vre den gunstigste investeringsmuligheten til befolkningen.

Hvordan kan vi skape en likevekt i boligmarkedet, hvor det er gunstig leie, uten at eierne blir favorisert og leierne er dumme fordi de ikke prver tjene penger p boligmarkedet?

Referanser:

1. NOU 1981:5, s. 76-77.

2. Aftenposten 20/08/1985.

3. Otnes 2002, s. 65-67, s. 71.

4. Jacobsen Og Naug 2004, s. 231.

5. Arbeiderbladet 04/03/1978.

6. Masteroppgave NHH: Det komplekse boligmarkedet 2014, s. 81.

7. Protokoll fra AUFs landsmte 19-22. februar 1987, s. 61.

8. Tall fra SSB og Norges Bank.

Hvordan unng ghettoer?

Bydelen Husby i Stockholm er preget av mye kriminalitet. Foto: Fredrik Sandberg/NTB Scanpix

Av Sylo Taraku, Tankesmien Agenda

At vi i dag ikke har ghettoer eller parallellsamfunn, m ikke f oss til senke skuldrene og tro at vi aldri kan f svenske tilstander.

 I juni 2015 var jeg i Husby for oppleve denne beryktede svenske ghettoen med egne yne. P min Facebook-profil kom jeg med en optimistisk beskrivelse:

Husby, utenfor Stockholm. Drikker kaffe og observerer stemningen i ghettoen. Kvinnene er alltid p vei til et eller annet, mennene sitter i smgrupper og prater sammen. Mange ungdommer. Litt frre gjester enn vanlig i kafeen jeg sitter i p grunn av Ramadan, men en kaffe og et stort stykke kake koster bare 35 kr. De som jobber i kafeen faster, men er supervennlige og sier det var helt ok spise og drikke ute ? ingen blir provosert. Det hadde vrt uhrt i Mogadishu under Ramadan, s helt ghetto er ikke Lille Mogadishu, som svenskene kaller Husby.

Etter hvert som jeg oppholdt meg der, kom jeg imidlertid nrmere realitetene. Bortsett fra gateskiltene var det lite som minnet om Sverige.

Ikke engang ambulanser fikk fritt leide

En av gatene het Oslogatan. Det var i en leilighet nettopp her, nrmere bestemt nr. 14, at svensk politi skjt og drepte en 68-rig mann, en hendelse som utlste voldsomme opptyer i bydelen.

Retten har senere frikjent politiet, men opptyene p Husby begynte fr omstendighetene var avklart. Husby-befolkningen reagerte heftig p at politiet hadde drept en av deres egne. Bydelen kokte over i ukontrollert raseri, vold og opptyer. Ikke engang ambulanser fikk fritt leide.

Beboerne kontrollerte gatene
P sprsml om hvordan det er bo i Husby, fikk jeg litt ulike svar. De unge synes det var OK, mens de litt eldre mente det var for mye brk og ungdomsstreker.

Da jeg tok bilder med mobilen, ble jeg konfrontert av en gruppe unge menn med arabisk bakgrunn. Hvorfor tar du bilder her? Hvem er du? Hva gjr du her?

Innlegget fortsetter under bildet.

Husby t-banestasjon Foto/CC: commons.wikimedia.org

Husby t-banestasjon Foto/CC: commons.wikimedia.org

Det lignet et avhr. Jeg ble tvunget til slette de siste bildene, av en butikk.

Jeg trodde at den ubehagelige situasjonen var over etter slettingene av bildene, og gikk inn et annet sted for kjpe en flaske vann. Da jeg kom ut, s jeg sjefen fra butikken jeg hadde tatt bilde av, Nasir, st der og vente p meg.

Nye sprsml fulgte. Aggresjonsnivet sank noe da jeg fortalte at jeg jobbet som journalist og trengte et bilde for illustrere saken min, og at jeg var p vei ut.

Jeg fikk g, men med beskjed om ikke komme tilbake.

Denne opplevelsen sier noe om pressefriheten i svenske ghettoer, men ogs om klanmentaliteten. En som kommer utenfra, kan fort bli betraktet som en inntrenger man har rett til avhre.

Jeg fikk en flelse av at det var beboerne selv som hadde kontroll i gatene. Politiet kommer inn nr noe alvorlig har skjedd, og da kommer de med full styrke, som om de gr inn i en krigssone. Slik er det i det som defineres som svenske ghettoer, og de har mange: 55.

Innlegget fortsetter under bildet.

Sylo Taraku Foto: Tankesmien Agenda

Svenske tilstander i Norge?
I Europa finnes det flere eksempler p at utenforskap, frustrasjon og mistillit mot samfunnet har frt til voldelig opptyer i innvandringstette bydeler.

I Norge har vi flere omrder med sterk konsentrasjon av beboere med innvandrerbakgrunn, helt uten at kaos og kriminalitet hersker.

Men at vi i dag ikke har ghettoer eller parallellsamfunn, m ikke f oss til senke skuldrene og tro at vi aldri kan f svenske tilstander. Skal vi unng det, m vi f til minst tre ting.

For det frste m vi ha en pen debatt.

Debatten rundt innvandring og integrering har vrt vanskelig i Sverige, delvis p grunn av sterkt moraliserende angrep mot dem som har turt peke p negative sider ved integreringen og innvandringspolitikken.

Problemene feies ikke under teppet lenger

I Norge er debatten som regel mer kunnskapsbasert og mindre slagordaktig. Problemene feies ikke under teppet lenger. Det er ogs blitt strre penhet for diskutere de langsiktige perspektivene.

Det m vi fortsette med. Ellers blir det vanskelig ta tak i de sidene av utviklingen som er uheldige, i tide.

Boligpolitikk mot segregering
For det andre m vi ha en bosettings- og boligpolitikk som bremser segregering.

I Sverige bestemmer flyktningene selv hvor de skal bosette seg nr de fr opphold. Det gjr de ikke i Norge, og det er bra.

UDI har tatt til orde for at flyktningene selv skal kunne velge bosted. Resultatet vil bli at de aller fleste havner i Oslo, Drammen og andre steder i stlandsomrdet.

Sosial mobilitet og segregering henger sammen

Det plasseres flyktninger i Oslo ogs, men det er ikke srlig fornuftig bosette mange fattige mennesker i Oslo, der det er dyrest bo. Har man en stor familie, og m ha stor leilighet, og barna i barnehage eller p SFO, mister man fort incentivene til jobbe.

Sosial mobilitet og segregering henger sammen: Det kan vre vanskeligere skape sosial mobilitet i omrder med sterk konsentrasjon av innvandrere, spesielt hvis mange som bor der, ikke jobber og mangler nettverk inn i arbeidslivet.

Det er et paradoks at asylskere som bor p mottak rundt i distriktene, kan fle seg som en mer naturlig del av lokalsamfunnet og snakke bedre norsk, enn en del som har bodd i Oslo i 20 r, eller til og med er fdt og oppvokst her.

Et sentralt argument for la lengevrende asylbarn f bli i Norge, er at de er s godt integrert, snakker norsk (og kanskje ikke engang behersker sitt opprinnelige morsml). I sterk kontrast til dette str de minoritetsbarna som er oppvokst i Oslo, men kan s drlig norsk nr de begynner p skolen at de trenger forsterket norskopplring.

Lre av Sveriges feil
For det tredje m vi, slik vi alltid har hatt, ha en begrenset og kontrollert innvandring.

At Oslo er en delt by mellom st og vest, er ingen nyhet. Den faktoren som har endret seg mest dramatisk i Oslo de siste 25 rene, en tredobling av innvandrerbefolkningen.

spre flyktningene rundt i distriktene er p mange mter en fornuftig politikk, men dersom asyltallene er like store som i fjor, str vi overfor et dilemma: En spredning av titalls tusen nye, ikke-vestlige innvandrere rlig vil forandre Distrikts-Norge betydelig.

P den annen side vil en konsentrasjon av nye innvandrere rundt store byer p stlandet forsterke segregeringen. Erfaringene fra ghettoer i Sverige, Frankrike, Belgia, Storbritannia osv. er ganske negative.

Lar vi dette skje, forsterker vi igjen vi-og-dem-flelsen

Nr bde innvandringen og de konomiske forskjellene ker, risikerer vi selvsagt kt etnisk segregering. Lar vi dette skje, forsterker vi igjen vi-og-dem-flelsen, som frer til ytterligere segregering.

Vi kan unng dette, men da m vi gjre kloke og vanskelige valg. Her br vi lre av Sveriges feil.

Kronikken ble frst publisert i Aftenposten og er delvis basert p Tarakus bok Innvandringsrealisme - politikkens muligheter i folkevandringens tid, som kommer ut i mai.

Russen blir sviktet av foreldrene

Av tidligere russepresident i Bergen



 Betaler ungene dine for en sang om voldta bevisstlse jomfruer,
har du feilet som forelder, mener Thorstein Skrnes.

Russefeiringen har eskalert ut av proporsjoner fra tiden da jeg var hovedrussepresident i Bergen. N er det 15 r siden, men allerede den gang kunne man se tendenser til en negativ utvikling som ikke er nskelig.

Selv med samarbeidsprosjekter som Hordaland fylkeskommune iverksatte i 2001 mellom forskjellige etater i kommunen, skolene og hovedrussestyret, i et forsk p f bedre kontroll med feiringen. Er det i stor grad russen selv, ved hjelp av dem som profitterer p russetiden, som har hendene p rattet for hvilken retning feiringen skal ta.

De som velger vre russ er stort sett over 18 r nr de starter feiringen, men det er viktig huske p at det ikke er noe magisk som skjer i lpet av natten fra vi er 17 (barn) til vi er 18 (voksen). Det er fremdeles behov for veiledning, forventninger og direkte krav. Her sviktes avgangselevene hvert eneste r i det som er blitt et maraton i ansvarsfraskrivelse.

Utdanningsinstitusjonene legger ansvaret over p foreldrene, ettersom feiringen ikke er en del av skolehverdagen. Det er i hvert fall det som psts. Selv om konsekvensene av russefeiringen frer til tomme klasserom dagen etter russearrangementer, drligere prestasjoner av enkelte, og til og med direkte frafall fra utdanningslpet ? som i utgangspunktet skal vre grunnlaget for feiringen.

Skoler m bli enda tydeligere p hvilke regler som skal flges ogs under russefeiringen. Bde i form av klesdrakter, biler p skoleomrdet og annet som kan vre med p redusere aktivitetsnivet lenge fr utdanningslpet i det hele tatt er avsluttet.

Foreldre unnskylder det hele med at det er harmls moro, eller mener tydeligvis at ansvaret skal legges p politiet eller andre offentlige instanser. Dette selvflgelig helt til det er deres datter som blir voldtatt, eller deres snn som havner p legevakten med for stort alkoholinntak. Da er det noen av dem som tr heve stemmen imot det som har utviklet seg til en kjpefest basert p sex og rusmisbruk, og holdninger som de fleste av oss ikke nsker assosiere oss selv med.

Spesielt et kvinnesyn som raserer relang kvinnekamp i det fremstr som en kamp om vre om vre mest mulig vulgr og dermed tiltrekke seg oppmerksomhet. For si det litt mer direkte: Betaler ungene dine for en sang om voldta bevisstlse jomfruer, har du feilet som forelder.

Dette negative kvinnesynet, som ogs debatteres og blir verre for hvert r, gjenspeiler seg ogs i direkte handlinger. Hvert eneste r opplever russ voldtekt. I r var det en spesiell hendelse, som i mine yne, er ekstra grotesk. En 18-ring blir dopet ned, og dumpet i en container. Allerede er det meldt om voldtekt, flere tilfeller av neddoping og penlyst narkotikasalg. Slike hendelser m f skoleledelse, foreldre, politi og politikere til samarbeide for endring.

Politiet har frem til n vrt runde i hvordan de behandler russen. Dette ser heldigvis ut til snu. N m skole og foreldre vre like tffe. Her er tiltak som fravrsregler og konsekvenser for karaktergiving mulige tiltak. Det br vurderes om det ikke skal gis karakter p grunn av fravr eller drlig muntlig deltakelse i timene.

Hovedansvaret ligger likevel hos flere foreldre rundt omkring som lukker bde yne og rer. Om barnet ditt bor hjemme br du vre spass tff forelder at du tr blande deg inn uansett om barnet er over eller under 18 r. Tiltak er rett og slett ndvendig for hindre en videre eskalering.

For alt var ikke bedre fr, men om det var vel s gale den gangen jeg var russ er det ingen unnskyldning for fortsette i samme retning. For uavhengig om russefeiringen er en tradisjon, er det p ingen mte alle tradisjoner det er nskelig beholde.

Dette ble frst publisert hos ba.no.

Feil om norsk milliardsttte til Brasil


Klima- og miljminister Vidar Helgesen (H) Foto: Scanpix

Gunnar Stavrum virker opprrt over norsk regnskogssttte til Brasil. Hadde situasjonen vrt slik han beskriver den, ville det vrt forstelig. Heldigvis er virkeligheten langt lysere.

Av klima- og miljminister Vidar Helgesen

LES: Gunnar Stavrum: Jungel av korrupsjon

I "Nett p sak" 6. mai synes Stavrum ha to ankepunkter mot Norges skogsamarbeid med Brasil:

At avskogingen gr opp, og at pengene gr til et korrupt regime.

Det frste er en fordreining av virkeligheten. Det andre er feil.

Avskogingen i Brasil har det siste tiret falt med 70-80 prosent relativt til gjennomsnittet i perioden 1996-2005. Det er et ekstraordinrt resultat, og et av de alle strste klimatiltakene verden har sett. Stavrum hevder at 'avskogingen er p vei opp igjen' fordi avskogingen kte med 16 prosent i 2015.

Prosentregning er n en gang slik at nr man har redusert problemet med tre fjerdedeler, vil enhver oppadgende kning se strre ut. De 16 prosentene ville vrt 4 prosent av gjennomsnittet 1996-2005. Og i 2014 falt nivet med 15 prosent i forhold til 2013.

De siste fire rene er rene med desidert lavest niv p avskogingen siden mlingene startet. Gjennomsnittet for disse rene ligger 73 prosent under referansenivet. fremstille dette som at avskogingen er p vei opp grenser til det absurde.

Hva skjer s med pengene? De utbetales - hver eneste krone (ikke halvparten, som Stavrum sier) basert p at Brasil i forkant har levert resultater i form av redusert avskoging - til Amazonasfondet, i Den brasilianske utviklingsbanken BNDES.

BNDES er en institusjon med solid rykte nr det gjelder finansforvaltning, og det ligger ytterligere sikringsmekanismer inne i mten som Amazonasfondet forvaltes p.

En komit sammensatt av fderalregjeringen, delstatene, sivilt samfunn og akademi setter kriteriene for pengebruken.

Pengene utdeles p basis av prosjektsknader som har blitt grundig kvalitetssikret og som er fulgt opp tett i gjennomfringsfasen.



Brasils miljvernminister Carlos Minch (t.v) ledet davrende statsmininster Jens Stoltenberg og milj- og utviklingsminister Erik Solheim inn i jungelen i Amazonas. (Foto: Scanpix/regjeringen).

Stavrums pstand om at norske skogpenger gr til et gjennomkorrupt regime er uten rot i virkeligheten, og han fremmer da heller ikke et eneste eksempel p korrupsjon knyttet til bruken av norske penger.

Stavrums indignasjon synes primrt vre rettet mot den generelle situasjonen i Brasil.

Det m da vre lov minne ham om at all bistand gr til land som i utgangspunktet har betydelige styresettutfordringer.

Det finnes neppe grunnlag for hevde at Brasil skiller seg spesielt ut i negativ forstand.

Sprsmlet er hvordan man organiserer sttten.

Vr sttte til Amazonasfondet er resultatbasert bistand som virker.

Vi fr resultatene vi nsker oss - redusert avskoging i Amazonas - og pengene brukes p gode prosjekter som bidrar til brekraftig utvikling og fortsatt lav avskoging.

LES: Gunnar Stavrum: Jungel av korrupsjon

Mobildata: - Du trenger mengde, ikke fart

man pressing 3g touchscreen button in air
- Det kundene kjper er en teoretisk makshastighet, men faktum er at de aldri eller sjelden kan oppn farten de betaler for, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Av Thomas Sandaker, Hello-sjefen

Mobiloperatrene kappes om levere den hyeste hastigheten til kundene sine. Gjennom massive reklamekampanjer og feilinformering fr de kundene til tro at det er fart som frer til mer moro. Men dette er en blff.

Ingen vil vel betale mer enn de m, men dette er dessverre realiteten for veldig mange mobilkunder i dag. Markedet kontrolleres av to maktgiganter, Telenor og Telia, som samlet kontrollerer over 97 prosent av privatmarkedet. Ved fokusere p alt annet enn pris i kommunikasjonen sin holder mobilgigantene norske mobilkunder for narr. Det snakkes hyt og med store bokstaver om en fart kundene sjelden fr og heller ikke trenger, og dette til en pris som er alt for hy.

For noen uker siden testet TV 2 hjelper deg mobilabonnementer. De hadde p forhnd konkludert med at fart er viktig for mange og kret vinnere i kategoriene 20 og 40 mbit/s. Nr noen av Norges fremste forbrukerjournalister faktisk gr p blffen som de store mobilselskapene har tegnet opp, er det ikke noe rart at mobilkundene gjr det samme.

For det frste: Fart er ikke en konstant faktor i mobilnettet. Det kundene kjper er en teoretisk makshastighet, men faktum er at de aldri eller sjelden kan oppn farten de betaler for. Til det er det for trangt om plassen i mobilnettene. Faktisk innrmmer Tommy Johansen, dekningssjef i Telia Norge i et intervju med NRK den 25. mars i r at kundene ikke kan forvente maksfart til enhver tid. Han sier:

- Hvis det er en motorvei med ett kjrefelt og f biler, blir det ikke k. Dersom det blir flere biler vil hastigheten p kjringen bli lavere, og det blir ndvendig med flere kjrefelt. Snn er det med datahastigheten ogs.

Men enda viktigere: Kundene trenger heller ikke all denne farten som de betaler for (og som de ofte ikke fr). Flaks for dem tenker du kanskje, da er jo ingen skade skjedd. Men sannheten er at det er nettopp her du som mobilkunde blir lurt. Lurt til tro at du m ha det siste og feteste av tilgjengelig teknologi. Men i denne sammenhengen er det ikke farten som str for moroa.

Bloggen fortsetter under bildet.

Hello-sjef Thomas Sandaker.

For det er faktisk mengde, datamengde, de aller fleste mobilkundene trenger mer av. Og det er her moroa begynner. Har du nok datamengde har du mye glede deg til. Da kan du surfe p nett p mobilen akkurat som du vil, strmme spill, musikk og film, kjre videosamtaler og YouTube-maraton. Alt dette uten at du m bekymre deg for hva sluttfakturaen blir. For du har jo nok datamengde inkludert i abonnementet ditt.

Analyse- og prosjekteringsselskapet Nexia har utarbeidet en rapport som slr fast hva du faktisk trenger av datahastighet p mobilen, og hvor mye datamengde du trenger for lse de oppgavene de fleste nsker gjre p mobilen. Konklusjonen er entydig: Du trenger sjelden eller aldri mer fart enn 10 mbit/s. Kun for de aller tyngste brukerne, som skal laste ned mye og store datamengder p telefonen, eksempelvis tanke mobilen full av hykvalitetsfilm og -innhold p kort tid, har behov for denne hastigheten. Og de er sikkert villige til betale for det ogs. Men deg og meg? Jeg kan ikke tro at noen vil betale ekstra for en tjeneste de ikke trenger. Da blir man jo lurt.

Det rapporten imidlertid viser er at du som mobilkunde trenger mer datamengde for kunne bruke mobilen som du vil. I dag hindres mange av oss av hye datakostnader og velger derfor bort mobilen som verkty. Vi venter heller til vi kommer hjem, eller til et trygt WiFi-nettverk, fr vi ser en video vi har ftt tilsendt eller sjekker mobilbanken. Dette er det p hy tid at vi kommer oss bort fra.

Nexia slr fast at for kunne bruke mobilen som de fleste av oss nsker, trenger du minst 9 GB i datamengde per mned. Da sier det seg selv at du legger bnd p mobilbruken om du har et abonnement som er rigget for normalen - som er mellom 2 og 3 GB. Lsningen for mange blir kjpe ekstra datapakker, og dette spekuleres det ogs i fra mobiloperatrenes side. Det er nemlig disse ekstra datapakkene du kjper som gjr at det virkelig ruller penger inn i kassa til de to store duopolistene i det norske markedet: Telenor og Telia.

Telenor innrmmer faktisk i en artikkel p DinSide den 7. april i r at 10-20 prosent av deres kundemasse har et mobilabonnement som er feil for dem, og derfor m kjpe ekstra datapakker. 26. april lanserte samme operatr fri roaming i Europa. Det er vel og fint, men nr de i tillegg kutter datamengden i Norge? Da er det grunn til fle seg lurt.

Ikke la deg forvirre av masse teknobabbel - og ikke g p mobilblffen. Du trenger mengde, ikke fart. Se deg om etter det abonnementet som gir deg mest mobil for pengene, s lover vi deg at du kan f mye moro med mobilen fremover.

Avradikalisering eller islamsk misjonering?

Oslo 20150529.Just Unity, en organisasjon som har som forml  forebygge radikalisering og ekstremisme stiftes fredag. Styreleder Geir Lippestad, (T.v) sammen med stifterne Yousef Bartho Assidiq og Faten Mahdi Al-Hussaini (20) Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Styreleder Geir Lippestad, sammen med stifterne Yousef Bartho Assidiq og Faten Mahdi Al-Hussaini (20) i Just Unity. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Av Cemal Knudsen Yucel

Etter at ha sett bilde av lanseringen av Just Unity med styreleder Geir Lippestad, Yousef Bartho Assidiq og Faten Mahdi Al-Hussaini s tenker jeg hvorfor?  Hvem mener at disse personene er noen av de viktigste stemmer vi har i Norge for jobbe mot radikalisering og ekstremisme? Hva er det som gjr at de har ekspertisen som gjr dem kvalifisert for denne viktige jobben? (Hper det ikke er p grunn av skjegg og hijab.) Kan det vre fordi Lippestad ble et kjent ansikt etter ABB? (Jeg hper det ikke er p grunn av APs politiske misjonering til muslimer.) Nr jeg ser de tre p bildet klarer jeg ikke se forbi dette:

  • Geir Lippestad er styreleder og en personlig kristen mann. Men hva kan han om islam-ideologiens kultur, ukultur, praksis, lre eller teologi? 
  • Yousuf Assidiq, en etnisk norsk mann som har konvertert til islamsk ideologi, som selv innrmmer at han har lite kunnskap om islamsk teologi. For oss som har forlatt islam er konvertitter som Assidiq allerede radikalisert.
  • Faten Mahdi Al-Hussaini er en shia-muslim med hijab, som ble kjent da hun appellerte mot ISIS. Akkurat som mange andre med muslimsk bakgrunn gjorde. ISIS hater shia og godtar ikke shia-retningen. Vi hadde blitt mer glad under appellen hennes hvis hun hadde tatt av seg uniformen sin (hijaben) og kastet den som Yezidi-kvinnene gjorde da de rmte fra fangenskapet til ISIS. (Tenk hvis hun kunne ha gjort det i solidaritet bare for dette yeblikket, siden hun bruker den av fri vilje.)

Jeg lurer veldig p hvor mye kunnskap og forstelse hun har for den sunni-islamske ideologien som majoriteten av muslimer flger. Vet Faten at det ikke er pbud med hijab i koranen? Vet hun hvorfor hun bruker hijaben?

Jeg ser Faten og Yousef reiser rundt i landet i 38 kommuner for bygge bro mellom nordmenn og muslimer, (Er ikke muslimer norske?) for stoppe radikalisering. Hvorfor m man jobbe med bygge broer mellom nordmenn og muslimer? Er det noe feil med muslimer? Eller med nordmenn? Jeg vet at jeg ikke vil ha en bro fra det norske samfunnet tilbake til det sjette rhundres ideologi, som enda ikke har blitt reformert. I stedet for bruke tiden sin, finansiert med statlige midler, til misjonere islamsk ideologi kunne de heller ikke brukt tiden og midlene til reformere islam slik at man slipper bygge broer?

Les ogs: Norsk eks-muslim m holde Facebook-gruppe hemmelig

Kan de ikke heller dra rundt til alle moskeene frst, for debattere islam med andre muslimer siden det er stor uenighet mellom muslimer nr det gjelder islam? Er det ikke kobling mellom jihadister og moskeer? Da kan man kanskje ogs sammenligne mottakelsen de fr fra moskeer i forhold til skoler. Vet Faten og Yousef at i de fleste muslimske land s har de ikke bnnerom p skoler, og de fr heller ikke fri til g i moskeen i skoletiden.

S vil jeg sprre disse tre hva de gjr i forhold til enkelte av de etniske norske hatefulle ekstreme konvertittene som er like truende som jihadistene mot de frafalne fra islam. Finnes det radikaliseringsprosjekt mot disse? Hvilke bakmenn og moskeer er det som produserer slike ekstreme konvertitter? Har Just Unity sjekket dette?

Bloggen fortsetter under bildet.

Cemal Knudsen Yucel Foto: Privat

Hva tenker Just Unity om barnehijab, forhudslemlestelse, kjnnslemlestelse av kvinner, arrangert- og tvangsekteskap, barnebruder, hijab, niqab, flerkoneri, resdrap, martyrdom, jihad, zina og s videre. Snakker de om dette nr det gjelder islam? (Vi har ikke observert noe av disse punktene p deres Facebook- eller websider.)

N som det kommer flere barn med hijab hit til Norge, skal disse jentene f lre om barns rettigheter? Om retten til en trygg og god barndom, at alle barn er like verdifulle med rett til leve like fritt som de etniske norske jentene lever?

Les ogs: Den 12. landeplage: journalister som med forakt og uten fakta gyver ls p medborgere?

Vet de at det ikke er et pbud i koranen om forhudslemlestelse av gutter? Vet ikke disse at forhudslemlestelse ikke er oppfrt i koranen, men bare i hadither. Vet de at det i samme bok str at man m kjnnslemleste jenter?

S hvem av disse tre skal si til helseminister Bent Hie at han m ogs tillate kjnnslemlestelse av jenter siden han tillater forhudslemlestelse av gutter, siden det str de samme hadith-bkene? Vet de at det i samme bok str at man kan drepe frafalne, drepe homofile, steine damer til dde, kutte armer og bein av tyver? Hvem skal avgjre hva som skal velges og vrakes her? Tillater man en ting m man jo tillate resten fra samme bok? 

Hvis noen av disse tre fr et sprsml fra en voksen muslimsk jente som ble tvunget som barn til bruke hijab, om hvorfor de ikke s henne og hennes rett til ha en lik barndom som de etniske norske. Var hun ikke like verdifull som de etniske norske, siden barneloven ikke gjaldt for henne?

Nr skal vi alle begynne se disse sm jentene som lever i egne parallellsamfunn etter at de mtte ta hijaben p? Hvor er de voksne hijabi-feminister som for eksempel Faten sin kamp for smjentene? Det er trist se at her i et av verdens mest moderne land, at de tillater sm muslimske jenter leve mine formdres barndom.

Nr jeg ser de to, eller leser hva de driver med, ser jeg kun to som reiser rundt og misjonerer for islam, p lik linje som Jehovas vitner kommer p dren for misjonere sin ideologi. Eneste forskjellen er at Just Unity har lnn fra staten, mens Jehovas vitner m tigge om penger. Hva feiler det Norges regjering som bruker disse og Islam Net til  radikalisere andre muslimer? (Veldig merkelig at de har glemt Profetens Ummah!)

Les ogs: En politikvinne med hijab er ikke nytral

Finnes det noen bevis p at alle disse har klart avradikalisere noen eller har bygget noen broer? Har den norske stat s lite kunnskap om islamsk ideologi at de ikke vet at er du frst en troende muslim, s kan du ikke benekte koranen eller profetens handlinger?

Jeg syns tiden er inne n kaste PK i sppelet og starte kreve reform av islam, s den kan tilpasse seg til det 20. rhundre. Dette kan kun skje med opplysning og avslring av den sanne islam og alle sidene med den. 

For meg som er vokst opp i et muslimsk land med muslimske tradisjoner, nsker jeg av hele mitt hjerte at dette flotte landet med dens demokrati, ytringsfrihet, og likestilling skal bli bevart. Religion (ideologi) m bli en privatsak, ingen skal kunne stille krav eller forskjellsbehandle p grunn av en ideolog: Dette m nye landsmenn ogs f lre nr de kommer hit.