hits

mai 2015

Jeg er loppa du snakker om, jeg er lusa.

Av Fatima Almanea






Kjre Hans Rotmo,

Mitt navn er Fatima Almanea, og jeg er en verdaling p lik linje med deg. Jeg har bodd i vr vesle bygd i tte r, hvor jeg har gjort mitt ytterste for vre et positivt tilskudd til lokalsamfunnet. Det er sant at jeg kom til landet som flyktning for tolv r siden, men Norge og Verdal er mitt hjem. Jeg kjenner ikke til en annen realitet, jeg drmmer ikke om en annen realitet. Verdal er like mye en del av meg, som jeg er en del av det.

For noen r siden fant du ut at du ville starte sparke nedover i istedenfor oppover. Du produserte den ene islam- og innvandrerfiendtlige sangen etter den andre. Du degraderte mennesker til lopper og lus. Du skapte fiendebilder og satte innvandrer og nordmenn i opposisjon mot hverandre. I gr slo du til igjen, i et intervju i Trnder-Avisa hevder du at muslimene er en miljforurensing i Europa. Og du mener at Islam og europeisk kultur ikke lar seg forene.

Jeg er en norsk muslim. Jeg er loppa du snakker om, jeg er lusa. Jeg er forurensingen du advarer mot, jeg er avviket. Jeg er nasjonen innen nasjonen, jeg er byllen du nsker fjerne.

Hadde du kjent meg, ville du visst at disse karakteristikkene slettes ikke stemmer med den jeg er. Jeg er slettes ingen loppe og ei heller ei lus. Jeg advarer mot forurensing, og oppfordrer til samhold. Jeg tror p sameksistensen mellom ulike etnisiteter og minoriteter. Jeg tror ogs at mange innvandrer er oppriktig glade i sitt nye hjemland, det er i hvert fall jeg!

Den islamske og norske kulturen behver heller ikke vre to parallellkulturer. Rundt omkring er det utallige eksempler p norske muslimer som ikke opplever noen kulturkonflikt. Islam er heller ikke noe nytt fenomen i Europa, religionen har vrt til stede i mange hundre r uten at noen har sett seg ndt til ske dekning av den grunn. Lft blikket sambygding, ting behver ikke vre like skremmende som du tror!

Jeg hadde lovet meg selv ikke bli sret av dine beskrivelser og ord, men det viser seg vre lettere sagt enn gjort. Overraskende nok trigger fordommene dine frustrasjonen i meg, du gir meg en hpls flelse, men det bare for i dag. I morgen skal jeg og smilet mitt atter ut igjen for ta tilbake min identitet, den du stadig prver besudle.

Beste hilsen

Verdalingen, Fatima Almanea.

Gratulerer til BA med rets beste tabloid-forside. Og kondolerer til alle hrsre og annengrads-krenkede lesere

Ja, hvor ble det av alle charlie-ene? I hvert fall ikke i Bergen.

Denne kommentaren er opprinnelig publisert p Medier24.com, og gjengitt etter avtale her.


DET ER P GRENSEN
til komisk:

Tidligere Brann-trener Rikard Norling er visstnok verdens triveligste og mest sympatiske kar, en ydmyk trener og sikkert ogs veldig flink fotballmann. Han fikk det dog ikke til i Bergen.

I flere uker har bergenserne kjeftet, klaget og ventet p dagen da han skulle f sparken. N har det skjedd.

Og s synes de alle synd p ham.

RSAKEN TIL DET, eller skal vi si syndebukken, er Bergensavisen.

BA,som gjennom alle r har vrt den tabloide, grisete lillebroren i byen leverer en herlig satire p forsida med forslag til Norling til hvilke flytider han kan velge hjem til Sverige.

S gr folkav hengslene, mann av huse, som det heter nr en hndfull mennesker sier noe p twitter. Presumptivt oppegende mennesker, som ogs jobber i media, mener at dette skulle BA holdt seg for god til.



DET ER NESTENs dumt at det er vanskelig begynne en seris diskusjon rundt temaet, men for si det snn:

Dette var en god, morsom og tabloid forside. Det er det nrmeste norske aviser kommer de britiske skarpe tabloidene p sitt beste. Ja, det er bare hpe at Anders Nyland & co fr hederfor rets forside ogs neste vr under prisfesten i Bergen.

BRITISKE TABLOIDER leverer stadig gull p forsiden. Her er noen av Daily Record sine tabloide sider. For vrig er det bare  google The Sun. (Faksimiler)

BRITISKE TABLOIDER leverer stadig gull p forsiden. Her er noen av Daily Record sine tabloide sider. For vrig er det bare google The Sun. (Faksimiler)

Men hva med alle (de fem eller femten) reaksjonene? Her tror jeg vi snakker om det Thomas Seltzer s fint kaller andregradskrenkelser (i en helt annen debatt).




Vi skal vre forsiktig med mene noe om hva Norling synes om forsiden, og s langt har jeg ikke sett noe. S inntil det motsatte er bevist, tror jeg i hvert fall ikke vi skal legge en krenkelse i hans sinn.

Og om han skulle vrekrenket, s betyr det selvsagt ikkeat hans flelser gjr at BA skulle latt vre trykke forsiden.

Greit nok at Brann spiller i bunn av 1. divisjon her, men vi snakker tross alt om Norges andre strste by og et av landets historisk beste fotball-lag. Det er ikke akkurat en miniputt-trener i Nord-Trndelag. Er du med p denne leken, s m man bde tle og forvente ganske mye av steken. Selvsagt inkludert humor.

N ER DET OGSŠvanskelig sammenligne epler og prer. Men for bruke et bilde fra snart fire mneder siden, s er det ikke lenge siden hele landet gikk i svart p Facebook for verne om retten til krenke noen milliarder muslimer.

Hvor ble det av alle charlie-enenr det er snakk om en litt spydig satire ? over det som forvrig troliger tidenes drligste norske fotballtrenerkarriere?

Forsiden er for vrig klaget inn til Pressens faglige utvalg, bekrefter generalsekretr Kjersti Lken Stavrum i Norsk Presseforbund i dag i en diskusjon p Facebook. Dog av noen andre, slik at det krever Norlings samtykke for at saken skal behandles.

Jeg tipper denne forsiden aldri nr PFU. Og hvis det skulle komme en klage til behandling, antar jeg den blir gjenstand for forenklet saksbehandling. Jeg tr vedde ganske mye p at den aldri i livet blir felt for noe som helst.

JEG MENER, bare, liksom, herre-gud.

Brann har rykket ned til 1. divisjon, men n prver visst noen melde Bergen peliteserien i hrsrhet og fordummende krenkelser.

rlig talt. G p Bryggen og ta dere en kaffe. Spis en bolle.

Og siden noen alltid har sagt det bedre enn fr, skal jeg lne ordene til Ken Andr Ottesen p twitter; tidligere BA-desker, n VG-mann:


Les flere nyheter fra den norske medieverdenen:
Medier24.com


ker mettet fett risiko for type 2 diabetes?


Illustrasjonsfoto: Lucas Jackson/Reuters

I flere tir har vi blitt anbefalt redusere mettet fett i kosten, fordi det setter seg p innsiden av rene vre og ker risikoen for hjerte- og karsykdom (HKS).

Av Fedon A. Lindberg, spesialist i indremedisin og ernring

Denne overforenklede og ikke desto mindre feilaktige beskrivelsen gjentas fortsatt, p tross av etter hvert overbevisende evidens som ikke sttter pstanden.

Historisk har den enkle forklaringen vrt at mettet fett ker blodkolesterolet, som igjen statistisk er forbundet med kt risiko for hjerte- og karsykdom (HKS). Den tilsynelatende logiske slutningen har vrt at mettet fett dermed ogs ker risiko for HKS. Denne vedtatte sannheten har medvirket til en formidabel kostendring. Ut med smr, inn med margariner og billige raffinerte oljer fra f.eks. soya, solsikke og mais og ikke minst raffinerte kornprodukter, hvitt mel og sukker.

Konklusjon fra forskning som har underskt om mettet fett faktisk ker risiko for HKS, og ikke bare blodkolesterolet, har overraskende ikke kunnet vise verken kt eller redusert risiko. Spesielt meieriprodukter, ogs de fete variantene, ser ut til redusere noe risikoen. Alt dette uavhengig av blodkolesterolet, som for vrig kan ke av en lang rekke andre rsaker, f.eks. rking, stress eller for lite svn. Risiko for HKS kan til og med ke av uheldig inneklima. Ikke alt som ker blodkolesterolet ker ogs risiko for HKS og normalt kolesterol utelukker ikke at man kan f HKS. Alt dette forklarer jeg i detaljer i min bok Smartkarbo? ikke ett fett (Cappelen Damm, 2012). Meta-analyser av epidemiologiske studier viser ogs konsekvent at meieriprodukter reduserer risiko for type 2 diabetes.


Dr. Fedon A. Lindberg. Foto: Linn de Lange.

Men systemet er tregt. Myten om de skadelige effektene av mettet fett er vanskelig avlive og vre offisielle kostrd fortsetter anbefale mindre mettet fett, som for vrig er en av kriteriene for nkkelhullmerking av matvarer. Dette til tross for manglende dokumentasjon p at mettet fett ker helserisiko og overbevisende dokumentasjon p at raske karbohydrater ker risikoen for HKS.

Raske karbohydrater og alkohol, ikke mettet fett er synderen.

En ny svrt spennende studie publisert i det mest anerkjente medisinske tidsskriftet Lancet har sett p sammenhengen mellom mettet fett og risiko for diabetes. Multisenter studien av 340.234 personer underskte blodfettsyrene til 12403 personer som fikk diabetes under observasjonstiden. Av alle de ni mettede fettsyrene som ble underskt, var det kun tre som kte den relative risiko for type 2 diabetes med 43%. Disse har henholdsvis 14, 16 og 18 karbonatomer (likt antall og er ogs de tre fettsyrene, spesielt den med 16 atomer (palmitinsyre), som ker blodkolesterolet mest. Studien fant at alle andre mettede fettsyrer (med ulikt antall karbonatomer) frte til 30% redusert risiko for diabetes.

Vr lever produserer de tre mettede fettsyrene som ker risikoen, nr vi spiser for mye karbohydrat eller inntar mye alkohol (nydannelse av fett eller p fagsprk de novo lipogenese), ikke nr vi spiser mat med mye mettet fett! Personene i studien som hadde det strste forbruket av poteter, sukkerholdig brus, margarin og alkohol, hadde ogs mest av disse uheldige fettsyrene i blodet. De som hadde et hyere inntak av frukt og grnt, ntter og fr, smr, ost, yoghurt, helmelk og meieriprodukter generelt, hadde ogs mest at de andre seks mettede fettsyrene i kroppen, som var forbundet med lavere risiko for diabetes.

Studien konkluderer med at det er veldig feil betrakte mettet fett som en homogen gruppe fettsyrer, fordi de har veldig ulik effekt i kroppen. Det er de tre mettede fettsyrene som produseres i leveren av for mye karbohydrat og alkohol som er forbundet med kt risiko for diabetes. Inntaket av fettrike matvarer (unntatt margariner) kte ikke risikoen. Meieriprodukter frte til mindre risiko for diabetes. Dette er i trd med skalte meta-analyser fra epidemiologiske studier. Tvert imot er raske karbohydrater forbundet med kt risiko for bde HKS og type 2 diabetes.

P tide med en revurdering av det offisielle kostrdet om mettet fett?

Tre av de nye offisielle norske kostrd fra 2011 rder oss direkte eller indirekte redusere mettet fett i kosten. Dette rdet trenger justering. Det er fortsatt mye sunnere bruke olivenolje enn smr og kokosolje, men de to sistnevnte er alts ikke skadelig, trolig tvert imot. Svrt bearbeidede, raffinerte oljer fra bl.a. mais, solsikke, soya og margariner basert p disse er derimot uheldig. Deres hye innhold av flerumettet omega 6 fett kan fremme oksidasjon og inflammasjon, kombinert med ubalanse i forhold til omega -3. Det blir viktigere redusere overfldige raske karbohydrater og alkohol. Vi m fokusere mindre p nringsstoffer og mer p matvarer. Meieriprodukter har f.eks. helt andre helseeffekter enn rdt kjtt, ganske uavhengig av fettsyresammensetning.

Den forbudte boksen




Boksen p bildet inneholder te, urter og vitaminer. Den er det strengt forbudt vise frem i landets butikkhyller eller lage reklame for. Hvorfor nekter helseminister Hie oss nordmenn f informasjon om nikotinfrie helseprodukter?

Av yvind Simonsen, Kick Up

De gr under navnet helsemafiaen. De er en ganske liten gruppe mennesker med mye makt og de er villige til bruke et hvert virkemiddel i sin fanatiske kamp mot tobakk, sigaretter og snus. Selv et forbud mot import og produksjon av sigarettetuier i slv klarte de f Stortinget til vedta. At vi har helsebyrkrater og frivillige organisasjoner som jobber hardt for f folk til slutte med snus og sigaretter er en demokratisk rettighet, men nr de samme personene drar ?alle over en kam? blir logikken i deres kamp bde underlig og til tider skremmende.

Alt er forbudt

Svaret p hvorfor det er strengt forbudt vise frem ?den forbudte boksen? skyldes tobakkskadeloven. I 2013 ble den ytterligere innstrammet og lovens hensikt er n gjre Norge til et tobakksfritt samfunn gjennom en stalinistisk forbudslinje. For si det enkelt, alt som kan forbys skal forbys. Begrepet forbud er skrevet inn i loven 47 ganger og forbudt 21 ganger. Den som bryter forbudsloven blir effektivt straffet med hye bter og om ikke det var nok s har tobakksmafiaen ftt med seg Stortinget p at selv ?forsk straffes som fullbyrdet forseelse?.

For underbygge loven har helse- og omsorgsdepartementet spisset og dratt forbudslinjen enda lenger, og det er her den regelrette helsegalskap bytter plass med fornuft og visdom.

10 vitaminer

Produktet Kick Up har samme smak, flelse og utseende som vanlig brun snus, men det er en kjempestor forskjell. Kick Up inneholder verken tobakk, nikotin eller andre helseskadelige stoffer. Boksen som vi vet vil hjelpe 100.000-vis av unge til legge snusen p hylla for godt inneholder te, guarana, ginseng, ti ulike vitaminer og tre mineraler. I tillegg kommer kakao, mais, stningsstoff og konserveringsmiddel. Alt dette er noe helsemyndigheten kunne gitt de beste rammevilkr og applaudert frem. De kunne oppmuntret oss til dra p skoleturn og holdt foredrag om snus og helse. De kunne sammen med oss laget en folkeopplysningskampanje der vre unge fikk kunnskap om alle alternativer til snus og ryk. Men s var det den forbudte boksen da. Og at Kick Up pakkes i samme porsjoner som snus og er ment for fordyes under leppen.

I helseminister Bent Hies forskrift str det at massekommunikasjon i markedsfringsyemed, herunder avbildninger av tobakksimitasjoner og tobakkssurrogater er streng verboten og slike produkter m for all del ikke vises frem i butikkhyllene. Vrt helseprodukt er med andre ord underlagt samme rammebetingelser som det brsnoterte selskapet Cloettas salg av lakrispiper.

Ta tilbake fornuften

Hva burde politikerne ha gjort? penbart burde de ryddet opp i de uheldige konsekvensene av en helseskadelig lovtekst og gjenerobret sine fornuftige tanker. Statsminister Erna Solberg og hennes helseminister bedriver en politikk som er det motsatte av gjre Norge tobakksfritt siden loven hindrer vise frem en boks som kanskje er det viktigste bidraget for f ungdommen til slutte med snus. Solberg burde snarest lage en det er tillatt-lov som igjen vil fre til at markedet oversvmmes med tobakksfrie produkter. For uten synlighet og reklame er det nrmest umulig etablere nye merker i markedet.

Heia den som taper, buksa full av aper




Av Anne Marit Sletten, nettredaktr i Oppland Arbeiderblad

Jeg elsker kntteidrett. Da jeg var liten var jeg med p alt mulig: friidrett, hndball og langrenn. Jeg var snn passe flink i det meste.

Det var alts ikke suksessen og prestasjonene som holdt meg gende fra jeg var seks til jeg var nitten. Det var gy! Gy vre i et sosialt fellesskap, dra p turnering, skirenn, stevner, stafetter og kamper. Kanskje komme hjem med en mikroskopisk pokal i plast.

N er jeg selv blitt knttemamma, og veldig glad for ha en ttering som har lyst til vre med p alt mulig.

Ikke fordi organisert idrett er det viktigste i verden, men fordi det er en lett tilgjengelig og morsom mte vre aktiv p. Innarbeides gode fysiske vaner tidlig, har ungen din ftt en god start. Slik sett kunne deltakelse i barneidretten ha vrt en av de viktigste investeringene vi voksne gjr i ungenes helse.

Men et sted p veien har vi klart fkke det opp.


Nettredaktr Anne Marit Sletten, Oppland Arbeiderblad

Det er egentlig utrolig, for utgangspunktet kunne ikke ha vrt bedre. Barneidretten fr servert 80 prosent av ungene p slvfat nr de begynner p skolen. 80 prosent!

Men nr de er tolv-tretten r, slutter de. Ikke bare noen. Ikke halvparten. Nei, 75 prosent av ungene slutter med organisert idrett nr de nr ungdomsskolealder. Hvorfor klarer vi ikke holde p dem?

La oss anta at de 25 prosentene som fortsetter er de flinkeste, og at de trolig ville ha lykkes og fortsatt uansett omstendigheter. Men er virkelig de vrige 75 prosentene s fysisk ubrukelige at de ikke har noe p en idrettsbane gjre? Iflge NTNU-professor Hermundur Sigmundsson, som har forsket p barns motoriske utvikling, er det bare seks prosent av norske barn som mangler de motoriske ferdighetene man forventer av aldersgruppen. Det er med andre ord ingen objektive, fysiske rsaker til at de resterende ikke orker mer. S da er det vel bare ikke gy lenger. Og hvorfor er det ikke gy?

Jeg har bare meg selv bruke som eksempel. Da jeg var nettopp tolv-tretten sluttet jeg med bde friidrett og langrenn.

Individuelle idretter der du allerede da mtte begynne spesialisere deg, trene fem-seks ganger i uka for ikke bli hplst sist. Det var ikke spesielt lystbetont pese alene rundt i lyslypa med blodsmak i munnen. Og viktigst av alt: Den indre flammen brant p ingen mte sterkt nok til at jeg s meg selv som en framtidig verdensmester p ski.

Men hndballen var fortsatt morsom. Jeg var ikke best, men jeg var god nok. Flte meg som en del av et lag som hadde det moro.

Da vi ble 16 r og begynte p damelaget kjrte vi gjerne tjue mil til kamper i en gammel minibuss, tapte, og reiste tjue mil hjem igjen. Ikke akkurat oppskriften p en drmmesndag.

Men, nr Gro tok mikrofonen i bussen og dro en sang, Reidun kom med en av sine hndplukkede, drlige vitser eller Trine smelte til med en av sine uslelige kommentarer fra baksetet s vi knakk sammen av latter - da var den iskalde minibussen et veldig godt sted vre.

Det var kanskje derfor ingen av oss sluttet den sesongen, da vi tapte alle kamper unntatt n og rykket lukt ned i femtedivisjon. Heldigvis. For neste sesong ble vanvittig morsom, vi vant rett og slett alle kampene. Vi rulet - p vrt niv.

Den tidligere elitelangrennslperen Gudmund Skjeldal skrev en kommentaen Ti bod for ein betre barneidrett i Bergens Tidende.

Her er to av dem:

  1. Du skal ha andre gudar enn Martin degrd og Heidi Lke. Sjansen for at barnet ditt blir verdas aller beste utvar i ei eller anna grein er like liten som at gjken legg egg i treet der du bur. (...) Mlet m vera noko anna enn odla fram ein teoretisk Zlatan av tusen sm.
  2. B-laget er viktigare enn A-laget. Dei beste klarer seg. Alltid. Frfallet i ungdomsidretten er alarmerande stort. Dei nest beste treng et lag nr dei skjnar at dei ikkje blir kretslagsspelarar. Lat det finnast eit alternativ for dei som vil trene ein dag i veka, og ikkje seks.

Dere s det vel? De beste klarer seg. Alltid. Ironisk nok viser nemlig idrettsforskning at det nesten ikke finnes sammenheng mellom mlrettet dyrking av svrt unge talenter og resultater som voksen.

Esten O. Sther i Dagbladet trakk fram et par gode eksempler forleden: Fra tyske fotballakademiers hndplukkede talenter i sju-ttersalderen har n av tusen kommet seg opp p eliteniv. Det er 0,01 prosent. Fotballakademiet i Brums 2007-rgang, der 12 og 13 r gamle talenter fikk ekstra trening og oppflging, kunne tte r senere notere seg at n av de 31 gutta har ftt spilletid i de vre divisjoner. Han har spilt seks minutter som innbytter i 2. divisjon.

S nr vi vet at effekten er minimal, er det kanskje ikke ndvendig toppe lagene fr vi har demmet opp for det strste frafallet. Er en spisset satsing for tolvringer s viktig at vi m bryte opp etablerte lag, dele dem opp i de gode og de mindre gode p bekostning av lagflelse, samhold og spilleglede? Og vil egentlig toppscoreren p 11-rslaget ha det morsommere p et lag der han eller hun fr spille mindre?

Vi VET at ungene faller fra nr vi begynner sortere i A og B. S hvem er det som beslutter at det skal gjres? Hvem er det som har ambisjoner p vegne av hvem?

Nr fotballpappaen trekker p seg strmpene og drar for spille fotball med bedriftslaget en fredag kveld, er det ikke fordi han tror han skal komme p landslaget. Han gjr det fordi det er gy. Han fr brukt konkurranseinstinktet sitt - p et egnet niv - og han holder seg i form. Og selv om laget hans taper, er han garantert kokfornyd hvis han scorer.

Vi burde unne ungene vre det samme.

Barneidretten er totalavhengig av voksne, og derfor er det s utrolig dumt hvis det nettopp er voksnes ambisjoner som gr ut over gleden - og dermed bredden.

Hvis mlet hadde vrt f med flest mulig lengst mulig, ville vi kanskje ikke ha sittet i en situasjon der norske 70-ringer er mer fysisk aktive enn norske 15-ringer.

Innlegget ble frst publisert i Oppland Arbeiderblad.

Logotullball


Foto: Privat

Norge er virkelig et fantastisk godt samfunn leve i, der folk stoler p hverandre, vi flger regler og tar hensyn til hverandre. Takket vre dette betaler de fleste av oss skatt med glede fordi vi vet vi fr valuta for pengene.

Av Stian Tvede Karlsen, politisk rdgiver og tidligere generalsekretr i Hyres Studenterforening

Dette er unntaket fra regelen i store deler av verden, og noe vi skal vre taknemmelig for. Men nettopp det at vi har det s godt, og fordi vi stoler p at staten nsker oss det beste, hender det at myndighetene tar litt vel mye Mllers tran, selv om det er i beste hensikt.

Personlig har jeg aldri vrt en ryker. Jeg har ved noen anledninger tatt noen trekk, og i tenrene byde jeg av for gruppepress og forskte begynne. Men det var ikke for meg, jeg liker det ikke, og jeg hatet det nr moren min ryket nr jeg var yngre.

Problemet med oss nordmenn er at i sken etter gjre det rette, tror at vi kan skape det perfekte samfunn bare alle tar de riktige valgene. Og hvis vi tar de riktige valgene vil vi alle bli lykkelige. Et eksempel er at vi lenge trodde kaffe ikke var sunt, men vi drakk allikevel bttevis med kaffe. Ingen kan forestille seg at vi skulle regulere kaffeforbruket, fordi problemet med kaffedrikking var relativt smtt. Den store majoriteten av Norge elsker kaffe, s derfor gjr vi ikke noe med forbruket. I ettertid har til og med forskning vist at kaffe ikke er s usunt allikevel.


Stian Tvede karlsen.

Ryking er derimot utvilsomt usunt. Og fordi konsekvensene av ryking er relativt alvorlige for mange, er tobakk s sterkt regulert at det nesten ikke er mulig gjre noe mer med mindre man forbyr produktet. Den bermte rykeloven kom for ti r siden, og forbruket har gtt sterkt ned, spesielt er nyrekrutteringen til ryking gtt drastisk ned. Det er bra, og ryking er vel knapt nok ansett som spesielt kult blant ungdom lenger.

Utfordringen n er at det er allikevel en sta minoritet som p tross av at de skader seg selv, fortsatt velger ryke. I jakten p det perfekte menneske, har Helse- og omsorgsdepartementet bestemt at ti r uten nye regler er nok, vi m vise handlekraft. Det finnes fortsatt mennesker der ute som ikke vet sitt eget beste, og vi m banke inn i skallen deres siden de penbart ikke har forsttt det. Lsningen er derfor enkel; la oss fjerne de fargerike rykpakningene!

Stopp en halv.

Helse- og omsorgsdepartementet har ikke kommet med forslaget om standardiserte tobakkspakninger helt av seg selv. Det er basert p Australias Tobacco Plain Packaging Act av 2011, innfrt i slutten av 2012. Effektene av tiltaket er hyst usikre siden dette er relativt nytt, men det som er sikkert er at effekten p nyrekrutteringen av tobakksbrukere er umulig bevise. Og den lille effekten den nye loven kanskje har hatt, er s liten at den vil sannsynligvis ikke kunne pvirke de negative utslagene av ryking i det hele tatt.

I realiteten er det derfor et Helse- og omsorgsdepartement som i desperasjon forsker vre relevante, og gjr det med et svakt tiltak uten reell effekt, men som kommer til garantere dagens tobakksprodusenter samme markedsandel til evighet. Ved fjerne muligheten til bruke logoen p pakningene, er siste mulighet for nye selskap til konkurrere med tobakksgigantene fjernet. Muligheten til konkurrere med sunnere alternativer vil ogs i realiteten bli borte, fordi ingen vil kunne vite at de eksisterer.

Norge er ikke et godt samfunn fordi vi stadig lager nye regler, og bruker et stadig strre byrkrati til lage nye begrensninger for oss, til vrt eget beste. Denne siden av Norge er et sykdomstegn p at vi har det for godt, og skaper problemer som ikke eksisterer. De eneste de nye reglene gr ut over er en stadig mindre minoritet som ryker, forhandlere og upopulre rykeprodusenter, og det er derfor det er s enkelt for Helse- og omsorgsdepartementet foresl.

Ingen bryr seg om rykerne, de er umoderne og de blir frre. Og det er problemet. Vi m slutte behandle folks valg som om myndighetene alltid vet best. Ja det er usunt ryke, men det betyr ikke at livet for alle vil bli bedre fordi de slutter ryke. Enten fr myndighetene innrmme hva de egentlig nsker, og forby tobakk fullstendig, eller akseptere at folk er forskjellig og slutte behandle folk som idioter.

Forslaget med fjerne logoene p rykpakkene er bortkastet energi, har sannynligvis ingen helseeffekt og kan trygt legges tilbake i skuffen.

Sivil ulydighet? 8 gode grunner til la fingrene lpe over tastaturet



Av Else Berit Kristiansen, forfatter og tidligere leder av Stiftelsen Emmaprosjektet

Det tok ikke lange tida.Fra en barnehageansatt ble siktet for overgrep mot barn og navn og bilder av ham florerte p Facebook, til en norsk avis fortalte folk hvor galt derer beskytte barn mot seksuell mishandling, gikk det bare timer. Hensynet til barnemishandlere skal ivaretas, uansett pris. Helst skal tausheten og hemmeligholdelsen runge, slik at overgripere beskyttes og kan fortsette sine gjerninger med vissheten om at ingen nsker den penheten som kan vre egnet til beskytte barn mot dem.

LES OGS:Hevntrst? Her er 8 gode grunner til la tastaturet hvile

BAKGRUNN:Barnehageansatt siktet for overgrep mot elleve barn

Ny teknologi girden sivile ulydigheten gode kr. Det er i harnisk over myndighetene at de fleste sivile ulydighetsaksjoner begs, og de er heldigvis umulig ta tilbake. Nettet fanger. Og det er ikke unnlatenhet mot beskytte barn verden trenger mer av, den trenger det motsatte. Det er nr du bare er et tastetrykk unna sivil ulydighet at tiden er inne for ha tte gode argumenter klar:

1. Hensynet til barna.Ved identifisere den siktede vil ogs andre foreldre f vite hvem de trenger beskytte barna sine mot. Og synes du ikke at sm barn fortjener at det voksne samfunnet gjr det de kan for beskytte dem? Er det en god ting la vre, og holde overgriperes identitet skjult? De berrte barna i denne saken blir allikevel skjermet av de voksne for oppmerksomheten utenfra.

2. Hensynet til barnas foreldre.Foreldre med barn i denne barnehagen str midt i en katastrofe. Tenk deg om n. Trenger de den ekstra sttten og omsorgen du er med p gi dem ved gjre siktedes navn kjent for omverdenen? Nr katastrofer skjer kommer ofte tanken om forhindre at andre skal lide samme skjebne, veldig tidlig. Den bren kan du lfte fra deres skuldre.

3. Hensynet til barnehagen.Ogs for de ansatte i barnehagen er dette en voldsom krise. S still deg sprsmlet: Er det ikke bra at omverdenen plasserer skylden der den hrer hjemme med en gang, slik at de ansatte skal slippe bebreide seg selv for at de ikke har greid hindre katastrofen?

4. Hensynet til siktedes familie.Ogs den siktede har familie. Foreldre, kanskje ssken, kanskje besteforeldre, kanskje barn - ingen med skyld i denne saken. De har det sannsynligvis blytungt n. Ved identifisere siktede, slipper de g den traumatiske veien med gjre det selv, hver gang det er grunn til frykte at siktede kan beg nye overgrep i framtiden.

5. Hensynet til framtida.Skulle den siktede til slutt bli dmt, vil han f straff. Og en viktig grunn til at lovbrudd blir straffet i Norge er redusere sjansen for gjentakelse. Det er i alles interesse at straffedmte ikke gjentar ugjerningen(e), og identifisering p Facebook kan vre nok til at de ikke vger beg nye overgrep etter endt soning. Nr myndighetene ikke er villige til gjre det som er ndvendig for beskytte barn mot seksualovergripere, er det godt at vi har sosiale medier til gjre jobben, og at det du legger ut n blir liggende p nettet for alltid. Kan det da ogs gi myndighetene en ny sjanse i framtida til f p plass tiltak som kan beskytte barn? Hvis ikke: Reduseres eller ker sjansene for gjentakelser da? Og ikke glem: I denne aktuelle saken er ikke den siktede dmt, han har bare erkjent deler av overgrepene, og det er store muligheter for at han blir lslatt i pvente av en rettsak nr det ikke lenger er fare for bevisforspillelse. Da er det godt at alle vet hvem han er og kan beskytte barna sine.

6. Hensynet til rettferdighet.I rettsstaten Norge forholder vi oss til lover, regler og offentlige domstoler. Ved publisere navn og bilde av en siktet eller tiltalt barneovergriper, opphyer du deg selv til politi, ptalemyndighet og domstol, men du gjr ikke noe verre enn mediene gjr hver dag i andre saker. Sannsynligvis er du forbannet og stoler ikke p at det norske rettsapparatet kan beskytte barn mot seksualovergripere. Da har du en god sak. For hvis du er tilhenger av sivil ulydighet i dette tilfellet, s viser forskning og tall at du har retten p din side. Hvem ellers skal beskytte barna vre nr myndighetene ikke gjr det, ikke en gang i de tilfellene der det er fullt mulig? Hvor gr grensen for valget om beskytte overgripere, framfor barn? Gjr de nok for avdekke de faktiske forhold i overgrepsaker, slik at en som er uskyldig mistenkt blir skikkelig renvasket? Hva vet myndighetene om overgripere i Norge som de ikke deler med offentligheten? Om hvor mange de er? Hvor de er? Har de nok kunnskap og kompetanse om skadevirkningene av seksuell mishandling? Hvis ikke, hva gjr de nr de str ansvarlige for delagte liv? Sier unnskyld? Nei, det kan de ikke, for skaden er allerede skjedd. De fr den ikke bort.

7. Hensynet til et sivilisert samfunn.Sndag (17. mai) var det nyaktig 167 r siden diktaturet ble avskaffet i Norge for godt. Da ble de gamle middelalderlovene revidert og full ytringsfrihet ble innfrt. N gir den hypermoderne teknologien oss mulighet til gjre myndighetens jobb nr de svikter, bare p en litt mindre sivilisert mte. I dag kan ingen overgripere bare flytte vekk fra hjemstedet der de er identifisert, til et sted ingen kjenner dem, der de kan beg overgrep mot andre barn. De stedene finnes ikke lenger. Den moderne teknologien har sitt potensielle publikum p tvers av byer, bygder og land. Beskyttelsen av barna er ikke bare evigvarende, men ogs global.

8. Hensynet til deg selv. Skulle ingenting av dette f deg til beg sivil ulydighet, ta n i det minste hensyn til deg selv. Facebook kan ikke bare brukes til avslre siktede, tiltalte eller dmte mennesker - Facebook kan ogs avslre din mangel p ansvarlighet. Ingen liker at du vet om barneovergripere uten gjre det kjent for foresatte til barn som kan vre i fare. Det kommer til sl tilbake p deg. Og noen digitale spyttklyser senere str du plutselig selv i gapestokken.

Hevntrst? Her er 8 grunner til la tastaturet hvile


Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det tok ikke lange tida. Fra en barnehageansatt ble siktet for overgrep mot barn til navn og bilder av ham florerte p Facebook, gikk det bare timer. Lynsjestemningen var brutal i lpet av et dgn, i all sin verdensomspennende offentlighet.

Av Lasse Jangs, samfunnsredaktr i Nordlys

Det manglet ikke p tips her i grden heller. Navn og bilder av den siktede satt lst. Og noen ble oppbrakte over at Nordlys ikke ville bruke materialet de sendte inn.

BAKGRUNN: Barnehageansatt siktet for overgrep mot elleve barn

Ny teknologi gir hevntrsten gode kr. Men det er i affekt de fleste tabber begs, og noen er umulig ta tilbake. Nettet fanger. Og det er ikke hensynslshet verden trenger mer av, akkurat n trenger den det motsatte. Det er nr du bare er et tastetrykk unna utlpet for eget sinne at tiden er inne for telle til tte:

1. Hensynet til barna. Ved identifisere den siktede vil ogs barnehagens navn bli kjent ganske kjapt. Og synes du ikke at de sm barna i den barnehagen har mer enn nok hndtere akkurat n? Er det en god ting at du pfrer dem enda mer sty utenfra?

2. Hensynet til barnas foreldre. Foreldre med barn i denne barnehagen str midt i en katastrofe. Tenk deg om n. Trenger de den ekstra oppmerksomheten du er med p gi dem ved gjre barnehagens navn kjent for omverdenen? Eller gjr du bare vondt verre?

3. Hensynet til barnehagen. Ogs for de ansatte i barnehagen er dette en voldsom krise. S still deg sprsmlet: Er det lurt av meg gi dem enda mer unsket oppmerksomhet de m forholde seg til? Eller har de muligens nok stri med n?

4. Hensynet til siktedes familie. Ogs den siktede har familie. Foreldre, kanskje ssken, kanskje besteforeldre, kanskje barn - ingen med skyld i denne saken. De har det sannsynligvis blytungt n. Ved identifisere ham, pfrer du dem bare enda mer smerte. Hvorfor skal du gjre det?

5. Hensynet til framtida. Skulle den siktede til slutt bli dmt, vil han f straff. Og en viktig grunn til at lovbrudd blir straffet i Norge er redusere sjansen for gjentakelse. Det er i alles interesse at straffedmte ikke gjentar ugjerningen(e), men uthenging p Facebook kan svekke mulighetene for en ny start etter straff. Husk at det du legger ut n blir liggende p nettet for alltid. Kommer det da til komme en reell ny sjanse i framtida? Hvis ikke: Reduseres eller ker sjansene for gjentakelser da? Og ikke glem: I denne aktuelle saken er ikke den siktede dmt.

6. Hensynet til rettferdighet. I rettsstaten Norge forholder vi oss til lover, regler og offentlige domstoler. Ved publisere navn og bilde av en mistenkt, siktet eller tiltalt, opphyer du deg selv til politi, ptalemyndighet og domstol. Enten du bare er forbannet og forlanger hevn eller om du rett og slett ikke stoler p det norske rettsapparatet, har du en elendig sak. For hvis du er tilhenger av folkedomstolen; hvem mener du skal definere strafferammen p Facebook? Du? Jeg? Naboen? Hvor gr grensen for hvilke lovbrudd som kvalifiserer for Facebook-straff? Hva vet du om bakgrunnen i saken? Om realitetene? Har du nok kunnskap og kompetanse til dmme andre mennesker offentlig? Hvis ikke, hva gjr du nr du str ansvarlig for et justismord? Trekker det tilbake? Nei, det kan du ikke - for det ligger allerede der ute. Du fr det ikke bort.

7. Hensynet til et sivilisert samfunn. Sndag (17. mai) var det nyaktig 167 r siden gapestokken ble avskaffet i Norge for godt. Da ble de gamle middelalderlovene revidert. Men n sender den hypermoderne teknologien oss alts tilbake dit igjen, til middelalderen, bare p en enda mindre sivilisert mte. I dag kan ingen bare flytte vekk fra den evige skammen p hjemstedet, til et sted ingen kjenner dem. De stedene finnes ikke lenger. Den moderne gapestokken har sitt potensielle publikum p tvers av byer, bygder og land. Straffen er ikke bare evigvarende, men ogs global.

8. Hensynet til deg selv. Og skulle ingenting av dette f deg til tenke deg om, ta n i det minste hensyn til deg selv. Facebook brukes ikke bare til avslre mistenkte, siktede, tiltalte eller dmte mennesker - Facebook avslrer ogs din hevntrst. Men ingen liker at du gjr vondt verre. Det kommer til sl tilbake p deg. Og noen digitale spyttklyser senere str du plutselig selv i gapestokken.

Dette innlegget ble frst publisert i nordnorskdebatt.no

7 mter spre glede p



Det skal ofte mindre til glede andre enn vi tror.

Her er 7 tips fra Psykobloggen omhvordan du kan gjre verden til et bedre sted.

Av Anlov P. Mathiesen

1. Smil til noen. Alle liker et godt smil. Forsk vre den som tar initiativet til et varmt yeblikk. De aller fleste setter pris p slik varme.

2. Hils p naboen. Et hyggelig hei kan ofte vre det som bringer litt lys inn i dagen. Noen ganger er det ogs starten p en god samtale.

3. Gi ros. Vi nsker alle bli sett, men det er lett glemme se andre. Gi komplimenter til mennesker du mter eller kjenner. Det kan utgjre forskjellen p deres dag.

4. Tenk medflende. Husk at alle andre rundt deg ogs har et liv med gleder, sorger og utfordringer.Vr bevisst dine medmennesker og fl med dem, det kan ofte skape et bnd mellom dere.

5. Vr snill med deg selv. Det hres selvsagt ut, men det er virkelig noe mange av oss behver trene p. For utvikle toleranse til andre m man frst vre god mot seg selv.

6. Vr hjelpsom. pne drer, slipp forbi p vei inn i bussen, hjelp gamle mennesker over gaten. Det er mange mter hjelpe folk p. Verden behver flere hjelpsomme folk, vr n av dem.

7. Lytt. Vi liker alle bli forsttt og lyttet til. Vr en av de som tar deg tid til hre hva folk virkelig forsker fortelle.

Anlov P. Mathiesen er informasjonsleder og politisk rdgiver i Mental Helse. Styreleder i Fniks Ruspolitisk Tenketank og tidligere leder og redaktr av =Oslo.

Sprk i spagaten


Foto: Jens Lennartsson/NTB scanpix

Tre av fire vestlandsungdomar skriv dialekt i staden for normert norsk p Facebook. Er det sosiale medium som skal sende nynorsken p sotteseng? Ikkje ndvendigvis.

Av Audhild Gregoriusdotter Rotevatn

2014 vart eit r for mediehistoriebkene. For frste gong gjekk eit sosialt medium forbi dei tradisjonelle p statistikkane. Facebook var strre enn NRK1. Norske mediehus uroar seg over at internasjonale aktrar passerer dei nasjonale, srleg med tanke p annonseinntektene. Men Facebook er ogs den einaste kanalen p lista over dei ti strste mediekanalane i Noreg som ikkje har redaktr. Sosiale medium er utan ferdigprodusert innhald. Brukarane sjlve skaper og deler alt innhaldet. Her finst ingen raud penn. Sprk og innhald er p sjlvstyr. Kva skjer med sprket der det ikkje finst retningslinjer eller kontroll?

Ein kanal for alle

Korleis og kvifor skriv ungdomar i dei fire vestlandsfylka Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Mre og Romsdal p sosiale medium? Det har eg underskt i mastergraden ved Nynorsk skriftkultur ved Hgskulen i Volda. 142 avgangselevar i vidaregande skule deltok i den digitale underskinga i juni 2014. Underskinga viser at sosiale medium er ein viktig mediekanal for ungdommane, og heile 43 prosent svarar at Facebook er viktig eller svrt viktig for dei. Alle deltakarane har profil p Facebook. Ni av ti brukar Facebook kvar dag, og eit fleirtal er innom Facebook meir enn fem gongar dagleg.

I underskinga har 70 prosent nynorsk som hovudml og 30 prosent bokml. Som lista viser, skriv tre av fire mest dialekt p Facebook. Mange av dei skriv ogs normert sprk og engelsk, men dei brukar heilt tydeleg dialekt mest:

Kva sprk brukar du mest p Facebook?

Mest dialekt - 74,6 %

Mest nynorsk - 20,4 %

Mest andre sprk - 2,8 %

Mest bokml - 1,4 %

Mest engelsk - 0,7 %

Korleis dei brukar dialekten, seier ikkje underskinga noko om, men deltakarane har svart p sprsml om korleis dei oppfattar sitt eige taleml. Dei som oppfattar sitt eige taleml som ein tydeleg dialekt fr heimstaden, har noko strre dialektbruk enn dei som snakkar ein blandingsdialekt. Kompetanse fr talesprket vert alts med over til skriftsprket. Likevel er tala klare: Det normerte skriftsprket str svakt p Facebook.


Audhild Gregoriusdotter Rotevatn. Foto: Fotograf MA.

Det at kvar femte ungdom skriv normert nynorsk, fortener ein kommentar. Her finn vi i hovudsak elevar fr Sogn og Fjordane og Voss. Desse elevane er i ei srstilling. Nynorskfylket Sogn og Fjordane har Noregs tyngste nynorskhegemoni. Den fysiske verda rundt sprkbrukaren spelar alts ei rolle, sjlv nr dei skrivande deltek i globale, sosiale medium. Likevel finn vi mange som skriv mest p dialekt ogs i Sogn og Fjordane. Kva er s rsakene til denne skrivepraksisen?

Snakkeskriving

Den viktigaste grunnen til at ungdom skriv p dialekt, er fordi det er slik eg snakkar og fordi det er uformelt:

Kvifor skriv du dialekt p Facebook?

Det er slik eg snakkar - 76,7 %

Det er uformelt - 45,8 %

Det er det eg kan best - 15,8 %

Det passar p Facebook - 11,7 %

Andre gjer det - 5,8 %

Det er fint - 5,0 %

Eg er ikkje s flink i rettskriving - 4,2 %

Underskinga viser at dialektane oftast blir brukte i nettprating, men ikkje berre der. Over 30 prosent opplyser at dei skriv dialekt over alt p Facebook. Underskinga viser ogs ein samanheng mellom dialektskriving, bruk og nettverk. Det kan sj ut som omfattande bruk og stort nettverk frer til meir dialektskriving. P mange mtar er dette naturleg. Nettprating er det som liknar mest p ein munnleg samtale. Med nettprating oppstr digitale sanntidsdialogar som har ei munnleg form, men der fingrane m ned p tastaturet. Element som tidlegare ikkje var del av den skriftlege kommunikasjonen, har no ftt plass: den direkte responsen, kjensleteikn og ord som markerer handling (*ler*) eller lydar (hm). Eigenskapane fr det munnlege sprket vert med over i skriftsprket i sosiale medium. Sprket her kan difor gjerne kallast snakkeskriving. Ungdomane brukar eit skriftsprk som ikkje finst.

Dialektar har vore til stades i skrift i nrast all tid. Asbjrnsen og Moe brukte dialekt i eventyra sine for gjere det heile meir autentisk. Ogs i seinare populrkultur har dialektane ftt stort spelerom. Likevel er omfanget av dialektbruken i sosiale medium s omfattande og gjennomfrt at ein kan kalle det ein ny kultur for skrift. Tidlegare omtala ein gjerne sprket p Internett som nettsprk. Det er ikkje lenger presist nok.

Kanalar for dialekt

Elevane i underskinga brukar gjerne normert skrift andre stader i nettbasert kommunikasjon, som e-post, bloggar og kommentarfelt i nettaviser:

I kva andre samanhengar skriv du dialekt?

SMS - 100 %

Snapchat - 90,8 %

Instagram - 63,9 %

Twitter - 23,5 %

E-post - 5,0 %

Andre sosiale medium - 5,0 %

Blogg - 3,4 %

Kommentarfelt - 0,8 %

Skulearbeid - 0,8 %

Sknader - 0,8 %

Resultata viser at ein i dag ikkje kan lage ein samlekategori for nettsprk. Det digitale sprket til desse elevane er meir avansert. Facebook er meir dialogbasert enn e-post og blogg (som begge ogs er nettbasert), og bileta har ein viktig funksjon. Begge delar kan brukast som forklaringsmodellar. Foto har heile tida vore viktig p Facebook, og no deler vi bilete som berre eit ftal menneske sg tidlegare, med fleire hundre andre. Intimsfren har kome til skjermen. Vi ser p kvarandre og snakkar saman, som om vi sat i ein virtuell sofa.

Underskinga viser at vi har fire store dialektkanalar: SMS, Facebook, Snapchat og Instagram. Eit fellestrekk ved dei er at alle har bilete og tekst kopla saman. Det private fotoalbumet har ikkje berre vorte digitalisert, men publisert. Noko som fr var intimt og privat, har kome ut fr heimen og inn p verdsveven. Sprket flgjer med bileta, og tekst og bilete kan forsterke kvarandre som identitetshandling: Private foto gr hand i hand med snakkeskrivinga, nr talemlet. Bde det talte og skrivne sprket seier noko om kven vi er, og kven vi vil vere.

Ein ser g at ungdomane har stor sprkkompetanse. Dei skil mellom ulike kanalar og vekslar det sprklege uttrykket sitt. Desse heildigitale ungdomane har i tillegg ein kompetanse som foreldra deira ikkje hadde p same mten: Dei kan skrive for eit publikum og fr respons p det dei skriv. Medan foreldregenerasjonen produserte tekst for lraren, kanskje nokre handskrivne brev og hemmelege lappar i skuletimane, produserer dagens russ mykje meir tekst ? og tekstar som har lesarar.

Dialektar eit gode?

Vekslinga mellom ulike kanalar, ulike grupper av mottakarar og ulikt sprk gjer at elevane har ein stor metasprkleg kompetanse, i tillegg til kommunikasjonskompetansen. Snakkeskrivinga kan dermed finne sin plass ved sida av det normerte sprket. Ungdomane ser ut til meine at snakkeskrivinga hyrer heime i somme kanalar, og ikkje i andre. Det er ikkje naturleg for dei skrive dialekt i alle samanhengar, og dei meiner openbert at dei har bruk for normert sprk i tillegg. Slik sett treng ikkje stor tekstproduksjon p dialekt vere noko trugsml for verken bokml eller nynorsk.

Ungdomane skriv alts p dialekt fordi dei vil skrive slik dei snakkar. Det er eit paradoks nr ein veit at normeringa, srleg den nynorske, i stor grad er bygd p talemlet. Difor er det sjlvsagt relevant stille sprsmlet om nynorsken er normert for langt unna talemlet, og om dette kan vere ei underliggjande rsak til at ungdom skriv p dialekt. Svaret er ikkje ndvendigvis ja, sidan ungdomane brukar normert sprk p andre domene. Sprsmlet gir likevel grunnlag for sprkvitskapleg refleksjon. Kanskje kan kompetansen i vekslinga mellom dialekt og normert skrift faktisk ogs vere positiv, sidan lring og kompetanse gjer at ein meistrar begge delar, og sidan dialekt og normert skrift gir ein tosprkleg situasjon. Dei kognitive fordelane ved fleirsprklegheit er godt kjende.

Dialektar i verbalspk er ikkje berre akseptert, men eit gode. D er det vel ikkje ndvendigvis eit teikn p forfall at det ogs finst i skrift som ligg tettare opp til tale som form? Sosiale medium ligg nrare oss som individ, fordi vi sjlve skaper innhaldet, vel publikum og graden av offentlegheit. Skriftuttrykket rykkjer nrare privat- og intimsfren enn tradisjonelle medium. Ein er ein aktiv deltakar, ikkje ein passiv mottakar. Difor er det kanskje heilt naturleg at skrivepraksisen er annleis. Ungdomar i 2014 er erfarne digitale konsumentar ? og skil mellom kanalar og ulike domene for skrift.

Det hver ikkje same Segl t alle Btar,sa Ivar Aasen. Ungdommane si fleirsprklegheit er i hg grad kontekstuell. skrive p Facebook er noko anna enn skrive eit lesarinnlegg i avisa. For i 2014 er ikkje media the message, og heller ikkje er content king. I 2014 er det konteksten som legg premissane for val av skrift.

Audhild Gregoriusdotter Rotevatn er utdanna journalist med mastergrad i nynorsk skriftkultur og redaktr i det digitale oppslagsverket allkunne.no.

Hvordan akseptere et menneske med Asperger syndrom



Du trodde kanskje jeg skulle vokse fra det.

Av Helene Larsen

Jeg likte ikke at mamma stvsugde stua. Jeg likte ikke at mblene flyttet p seg. Jeg likte ikke dusje annenhver dag da jeg ble tenring. Du trodde kanskje jeg skulle vokse fra det. Jeg skulle jo f jobb og barn og bil og bt og hytte. Jeg skulle jo ta over skuta (les: livet mitt), skriver Helene Larsen p Mental Helses Psykobloggen.

Jeg krympet i stedet for vokse opp. Jeg utviklet anoreksi og ble liten. Asperger syndrom ble tydeligere, enda vi ikke visste det var det jeg hadde. Jeg ble ikke frisk, men syk. Jeg trengte flere og flere rutiner og taklet forandringer drligere og drligere. Jeg ble meg.

Du trodde det skulle g over. At jeg skulle g videre. Du trodde jeg hadde en plan for fremtiden. Hvordan behandler man noen som ikke nsker leve? Med kjrlighet! Man overser med kjrlighet og goder, slik at vedkommende fler seg respektert og elsket. Klarer du overse noen som tilsynelatende ikke responderer med fremskritt?

Jeg ser p klokka. Hvordan forholder man seg til en som ikke tler at du kommer fem minutter for sent, undrer du? Jo, man passer tiden, for jeg med Asperger syndrom kan ikke forandre meg helt. Jeg kan justere litt p slingringsmonnet, men jeg fr like mye angst hver gang du er for sen. Er du dd n, siden du ikke er her presis? Og hvis ikke, var jeg ikke viktig nok? nsket du meg bort? Respekter tiden min, selv om jeg tilsynelatende ikke har noe bedre fore.

Du trodde kanskje det ikke spilte noen rolle at du var borte i dag, at du tok en fridag eller en kopp kaffe fr du kom til meg. Si meg, hundre ganger, at du kommer tilbake neste gang, og at fem minutter forsinkelse ikke betyr at du er lei av meg men at noen har huket tak i deg. Vis at du forstr at de minuttene er viktige. Fra eller til, for meg.

Du trodde kanskje jeg skulle vokse fra det, bli normal, dusje hver dag. Jeg dusjer en gang i uka, toppen. Du ser p meg og lurer p om jeg synes det er greit med dusjedag. Ja visst, s lenge jeg vet nr den kommer. Du trodde kanskje det ikke spilte noen rolle at du sa det var p torsdag og det ble lrdag. Jeg beklager, men det betydde at jeg ikke var p tapetet, timeplanen eller hva du vil kalle dagsordren. Jeg telte ikke med og du respekterte ikke behovet mitt for forutsigbarhet.

Du trodde kanskje jeg skulle lre meg sminke meg. Jeg sluttet med det da jeg ble sykere. Som tenring, brukte jeg maskara. Det er s fint nr man grter. Det blir sorte, sm elver p kinnet. Kanskje jeg skal bruke maskara igjen og ligne en klovn. Den tanken fr meg til smile. Mennesker med Asperger syndrom smiler ofte p feil steder. Jeg vet ikke hvorfor, men det er som om det er et akseptert sprk smile nr man ikke vet hva annet man skal si. Jeg burde sitte helt alvorlig n, men jeg greier det ikke.

Jeg er klovnen. Jeg spiller meg selv. Meg selv er et mislykket menneske som gikk seg bort p veien mellom ungdom og voksen. Jeg blir aldri riktig voksen og jeg kjenner at det gjr vondt vite at jeg er 31 og ikke 17. Jeg kjenner meg som 14 r og s usikker p hvem jeg er i denne verden som den alderen tilsier. Du vet, som nr du er 14, litt for lang i beina og litt for kort i hodet. vre 31 r da, er ikke lett. Det betyr jo at man har foreldre p omtrent 60. De kunne vrt besteforeldre til mine egne barn jeg aldri skal ha. Hvordan snakker man med et menneske som ikke bygger familie om barn? Man tier, for det gjr s vondt nr du trkker meg p trne. Jeg nsker meg: Respekt, for akkurat den jeg er. Meg.

Helene Larsen er skribent, pasient, ufr og tidligere journaliststudent. Erfaring med psykiatri fra innsiden og nsker opplyse om Asperger syndrom. Hun har ogs egen blogg: aspergerinformator.com

pent brev til Hadia Tajik

Av: Jeanette, Human Rights Service

Jeg, en kvinne med opprinnelse fra Pakistan, som deg Hadia Tajik, som har vrt tvangsgiftet, ikke som deg Hadia Tajik, lurer fremdeles p om du er blitt vantro? For i Islam er det slik at nr en muslimsk jente er gift med vantro, s er hun selv vantro. Eller har ektemannen din konvertert til Islam? Ditt svar er viktig og vil ha betydning for tusenvis av andre i Norge.


Jeanette hper p et svar fra Hadia Tajik, p vegne av mange muslimske jenter i Norge.

Jeg skal innrmme med en gang at jeg er sint. Men jeg hper alle, ogs du Hadia Tajik, tilgir den sinte tonen i dette pne brevet. Jeg har ogs merket meg at du Tajik sjelden eller aldri blir kritisert for noe i offentligheten, du er den veldig, flinke, pene og fremadstormende unge damen med innvandrerbakgrunn. Og ja, du er bde flink, pen og dyktig! Men du er ogs en rollemodell, enviktigrollemodell, derfor er ditt svar av strste betydning.

Mitt sprsml er sre enkelt: Kan muslimske jenter n ekte ikke-muslimer eller er det bare narrespill? Er det sre regler for kun deg som fr sin kjrlighet, kjrlighet som er strengt forbudt for alle andre muslimske jenter?

Det srer meg dypt at du ikke forteller om ditt valg, du vet det har betydning for mange, mange andre i Norge.

Ditt ekteskap til en vantro har ikke tatt fra deg troen? Men nr dudytter Koranenp alle muslimer og ikke-muslimer ogforsvarer arrangerte ekteskap(som du vet er roten til alt ondt), men velger selv hva du mtte behage, er du ikke troverdig.

Det er stadig flere slrkledde jenter som lever under falske forestillinger om at de vilvre beskytte fra voldtekt- p grunn av tildekking. For de samme har lrt at stemmen deres og at de sier NEI har liten eller ingen betydning. For i Islam er kvinnen tross alt Djevelens kilde og m straffes for bre fristelsen i sin feminine kropp.

Dette er upopulrt kritisere, for du mener at det er frihet og fred i Islam. Har du ikke lest Koranen eller bare funnet ut at reglene ikke gjelder deg? Min tolkning - og erfaring ? er at Islams kvinnesyn dytter voldtektsmenn p kvinner.

Nr du som en ledende politiker nekter utlevere sannheten i en s viktig debatt for integrering og fremtiden til Norge som et fritt demokrati, har du heller ingen rett til snakke varmt p vegne av Islam.

Hva blir det, Tajik? Er du fremdeles muslim iflge Islamsk lov eller er du en vantro? Har mannen din konvertert? Kan vi da kalle det snikislamisering av Norge? Eller er slik tvungen konvertering bare noe vi i Norge m akseptere? Eller kan de slrkledde hive av seg slret og finne verdige vestlige partner ekte uten bli stemplet vantro?

Er du spesiell som ikke m tle den helvete av arrangert ekteskap du s rolig dmmer p andre? Du vet vel at Islam forbyr kjrlighet (det forstyrrer forholdet til Allah)? Hva gir deg rett som muslimsk kvinne f din kjrlighet nr den blir nektet andre muslimske kvinner?

Du dolker alle i ryggen ved late som du har rett p privatliv i en handling knyttet til enorme globale holdninger og konflikter, demokrati og frihet.

Jeg hper p et svar. Om ikke annet for finne roen i min sjel

Kjre Amnesty


Ingvild Hvalstad. Foto: Privat

Ikke vet jeg om kjre passer seg si akkurat n, for jeg er ganske sint. Men hflig er jo vr generasjon, s jeg starter slik likevel.

Av Ingvild Hvalstad

Av mange gode aksjoner, kommer dere n med noe av det verste jeg har sett: Voldtekt = Sex uten samtykke.

Jeg siterer fra amnesty.no; En voldtekt er seksuell omgang uten samtykke. Men slik er det ikke i Norge. Krev endring!

Amnesty International krever: Myndighetene m endre voldtektslovgivingen i overensstemmelse med internasjonal rett, slik at voldtekt defineres som seksuell omgang uten oppriktig samtykke.

Ja, vi lever i et samfunn som de siste rene har blitt s seksualisert at det etter min mening er langt i fra sunt.

Men ? dere glemmer noe. Dere glemmer at samfunnet ogs er preget av urlighet og en generasjon som er s kynisk at det er livsfarlig. Jenter i min generasjon lyver mer enn noen nok kan forestille seg, og utroskap og one night stands er blitt hverdagskost. Hvis dere tror det automatisk flger p unnskyldninger og rlige forklaringer etter slike hendelser, m jeg bare beklage. Det er helt feil. Vi har allerede et samfunn der det stadig kommer fram at jenter roper voldtekt etter ei natt de angret p. I stedet for si hva som egentlig skjedde og innrmme ha feilet, har dette dessverre blitt en lsning. En lsning jeg tror har blitt alt for lett gjennomfre.

I deres aksjon har dere vist til Miram Langmoens historie, der hun forteller at hun ble med en gutt hun kun beskriver positivt hjem fra byen. I beskrivelsen hentet fra artikkelen hun selv har skrevet, er han en hyggelig, morsom og intelligent, selverklrt idealist. En kjernekar p alle mter bortsett fra den viktigste. Hun har selv valgt bli med han hjem, mannen med alle de gode egenskapene som hun n ikke tr skyve vekk for deretter g sin vei. Hun skriver s at han byr seg fram, hun ler og sier Serist. Jeg vil ikke. Jeg er trtt, haha, fr hun etterp utfrer et samleie med han. Ja ? dette vil jeg uten tvil definere som et samleie, ikke en voldtekt. Hun forklarer hendelsen som psykisk smertefullt ? men hvordan skal han kunne forst det nr hun ikke sier i fra? Hvis dere mener at dette burde defineres som en voldtekt, har jeg tonnevis med voldtatte venninner og kjenner utallige mange menn i uvitenhet om at de har voldtatt. Ja til og med min kjreste har da voldtatt meg. Ikke for glemme hvor mange ganger jeg da har voldtatt han. Men da er det vel ikke voldtekt, eller hva.

Hvis deres aksjon p noe vis fr gjennomslag, er det bare for gutta finne frem penn og papir. Det vil vel fort vre jenter som flte seg tvunget til signere ogs, s da fr vi vel heller ke antallet sextapere som ingen etterhvert vil ha kontroll p hvor ender opp. For det er vel dette vi vil, amnesty? Eller er det samle opp fengslet med alle gutter som drar hjem fra byen med ei villig jente som glemte fortelle om kjresten som ventet hjemme, eller hun som av andre grunner flte skam dagen etter? Kanskje nske om erstatning vil gjre valget enda enklere, hvem vet.

Ikke er det bare trist for gutter som ikke planlegger tilfeldige samleier eller spr fint, men ogs for de som reelt blir voldtatt. Ved gjennomfre dette, tar vi fra de troverdighet, ressurser og muligheten til bli tatt p alvor. Vi tar fra unge jenter og kvinner muligheten til i stedet lre seg sette grenser og si fra om hva de synes er greit og ikke. Deres aksjon sier rett og slett at kvinner ikke evner si nei. Dere jobber for at vi skal kunne slippe ta konsekvenser hvis vi ikke har gitt et tydelig ja eller snudd oss vekk og ledd i det vi sa nei, slutt da.

Jeg vil ikke ha den makten dere prver gi meg. Jeg vil ikke ha muligheten til gjre menns liv til et mareritt hvis jeg en gang gjr noe feil og angrer meg nok. Jeg vil ikke vre ndt til leve i et land der vi gnler om likestilling hver eneste dag, men forventer at menn skal sitte med et slikt ansvar. Det jeg derimot vil, er vite at den dagen jeg reelt har blitt voldtatt og gjort det jeg kan for komme meg ut av en slik situasjon, blir tatt p alvor og at det mennesket som sto bak m ta sin straff. En straff jeg aldri m tvile p om er fortjent, da fordi definisjonen p voldtekt er like alvorlig som den i dag er. Jeg tror p lre hverandre om respekt, rlighet og det sette grenser for oss selv. Frst nr vi tar ansvar for egne handlinger, vil vi komme framover. Bde menn og kvinner.

Jeg oppfordrer derfor deg som leser dette, til IKKE signere amnestys aksjon ? Voldtekt = Samleie uten samtykke. Jeg oppfordrer deg til st opp for menn, som jeg n mener trenger det mer enn noen gang tidligere.

Jeg kan sette grenser for meg selv og nsker gjre det. Gjr du?

tte tips til bedre selvflelse

Det finnes grep for komme i kontakt med den gode selvflelsen. Her er noen tips som kan hjelpe deg.

Av Ingrid Kristiansen

I dagens samfunn er det umoderne fle seg utilstrekkelig, men mange fler det nok allikevel, skriver den tidligere langdistanselperen i Psykobloggen til Mental Helse.

Kanskje noen av de tipsene som jeg kommer med i punkter under kan hjelpe deg til hvordan du kan komme i kontakt med den virkelig gode selvflelsen din. Som idrettsutver jobbet jeg mye med dette, og jeg synes vel jeg lyktes bra med ha de rette tankene i de fleste situasjoner.

Skill mellom selvflelse og selvtillit: Man kan ha selvtillit som langdistanselper, men ha lav selvflelse. Hvis en har en sunn selvflelse, er selvtillit sjelden noe problem. Det motsatte er ikke tilfelle. Selvflelse handler om hvordan en takler motgang. Det er svrt stor forskjell p vite at en ikke er flink til noe og p fle seg mislykket og dum.

Tren p bekrefte deg selv: Et godt rd er at du hver kveld skriver ned tre ting som du har gjort bra i lpet av dagen. Alts ikke heng deg opp i de tingene du ikke har ftt gjort. Det er en god start.

Ikke sammenlign deg med andre: Sammenlign deg heller med deg selv, men bli gjerne inspirert av andre. Som fr til mer enn deg p enkelte omrder. Med god selvflelse slipper du fle deg drligere eller bedre enn noen andre.

Ta valg for egen skyld: Velg gjre det du selv vil, det er viktigere enn prestere for imponere andre. Har du god selvflelse tillater du deg flge egne drmmer og nsker.

Lev som du lrer: G gjennom dine egne valg og verdier. Hva er rett og riktig for deg? Deretter er det best at du lever etter disse. Synes du at drittsnakk om andre ikke er ok, men snakker dritt selv, vil det pvirke selvflelsen din negativt.

Du duger til det meste! Det er umoderne kjenne seg utilstrekkelig. Slutt med det. Det er en av de viktigste mtene forebygge det bli utbrent. Alle har vi ml for oss selv, men din verdi fastsettes ikke i hvor raskt du lykkes i n mlene. Tankene vre er viktige, de er vre flelser, og flelsene ender opp som vre handlinger. Tar du ansvar for dine egne tanker, er du p god vei til bedre selvflelse.

Lev n! Tren p vre her og n i stedet for tenke p det som har skjedd (det kan du ikke gjre noe med), eller bekymre deg for det som skal skje i morgen. Vi kan bare pvirke situasjonen vr her og n.

St opp: Valgmulighetene er mange, og det er en uendelig frihet. Men det krever ogs en balanse i oss, for takle alle disse valgene. I vr tid kreves det mer selvflelse for takle livet. For ha det godt p veien mot mlene dine m du vre bevisst p hva du tenker og mener. Og det er viktig og st for dine egne valg, selv om andre mener noe helt annet.

Ingrid Kristiansen er bioingenir, treningsveileder og tidligere langdistanselper. Verdensmester i terrenglp, gatelp og 10 000 meter. Satte flere verdensrekorder, blant annet i maraton.

Dette innlegget ble frst publisert p henne egen blogg - Ingrid Kristiansen

rlig og jvlig

Jeg skulle i fengsel. JEG! Marius Srlie i fengsel. Hva i helv??

Av Marius Srlie

Jeg skriver mye om motgang, og forteller deg hvor viktig det er at man henter lring fra feilene man gjr. Ta vekk det negative, og dra med deg det positive. Du m som regel gjre noe feil for gjre det rett. S n tenkte jeg at jeg skulle prve og f deg til f litt perspektiv og lre litt om hvordan jeg taklet min verste storm. For en gutt som alltid har vrt den snille gutten, og ikke blandet seg inn i noe tull ? s var dette virkelig heftige saker for meg. Jeg har gruet meg lenge til skrive om dette, men jeg fler det er utrolig viktig. Jeg fler at noen kan dra lring av det jeg har gjort. Og da er det verdt det. Det er usensurert og usminket.

Det er en rolig dag i februar for to r siden. Jeg jobbet for tiden p Rimi og gledet meg til dra p avskjedsfest med noen venner av meg. Det var snart klart for avreise til Bali for personlig trener-utdannelse, og jeg gledet meg virkelig. Det var bare to uker til avreise, og starten p et nytt og bedre kapittel var snart i anmarsj. Jeg jobbet til sent, og dro p fest etterp. Det var jo musikk p puben der jeg kom fra, og det var ikke hver helg det var live-musikk som spilte! Dessuten ville jeg vre med gode venner fr jeg reiste. Kose oss fr veiene vre skilte lag. Jeg skylte ned rom og cola og noen l. Drakk kanskje litt fort. Var litt sliten fra jobb. M jo komme i form! Viktig det nr man er p fest. Vil ikke vre noen festbrems selv om jeg kom sent. S drakk vi et par timer fr vi dro avgrde.

P puben ble jeg enda mer full. Tok kanskje bare en l der, men jeg hadde ftt mer enn nok. Jeg begynte miste kontrollen. Det var ikke likt meg, men jeg tenkte ikke over det akkurat der og da.

Jeg fikk nemlig en bedre tanke ? jeg mtte ut og kjre bil.

Akkurat hva jeg skulle eller hva jeg drev med forstr jeg veldig lite av, men jeg fikk for meg at det var ndvendig. Med hy promille skulle jeg kjre. Av sted. Jeg husker ikke s mye av bilturen, men jeg husker de frste meterne. S ble det mer eller mindre svart. Jeg kjrte en lang strekning i hyt beruset tilstand. S ble det stille. Og jeg sovner.

Jeg vkner. Hrer ingenting. Jeg forstr ingenting. Jeg prver gire til frste gir, men det funker ikke. Jeg prver starte bilen, men det funker ikke. Prver flere ganger. Skjnner fortsatt ikke hva som har skjedd. Bilen er smadret. Jeg er i en vken tilstand. Beruset. Fylt med adrenalin. Forstr fortsatt ikke hva som har skjedd. Fr bllysene kommer. Og dren ved meg pnes av en politikonstabel.

Hva faen gjr du her?! tenkte jeg inni meg. Hvorfor skal jeg bli med deg? Jeg blir selvflgelig med. Underbevisstheten tar fortsatt hensyn til at jeg har dyp respekt for politiet. Jeg gjr ingen motstand og blir med ut. Ut av bilen. Ut av vraket. Jeg merker ingenting. Det er som sveve. Jeg veksler mellom grte uavbrutt og s skrike ut: Hva faen har jeg gjort? Hva har jeg gjort?!. Grter litt til. Forstr fortsatt ikke alvoret. Fr jeg snur meg. Og ser en bil som er krsjet inn i et autovern. Det brant seg fast i meg. Dette bildet. Denne flelsen nr jeg snudde meg. Panikk. Redsel. Beroligende flelser fra rusen i blodet. Hjelpelshet. Jeg fortsetter veksle mellom grt og fortvilelse og beroligende flelser til jeg blir satt inn i politibilen. Politiet stiller meg masse sprsml, og jeg svarer p noen. Husker ikke sprsmlene noe srlig, og ikke hva jeg svarte. Det neste bildet jeg husker er flere bllys. Ambulanse denne gangen. Ber meg bli med til bilen deres og geleider meg bort. Klipper opp klrne mine. Hva har jeg gjort?!


Marius Srlie

De spr meg om jeg vil ringe noen p bren jeg ligger p, og jeg ringer kompisen min og min tidligere stefar. Trr ikke ringe mamma. Nei, ikke mamma. Ikke la mamma vite det her. Hold kjeft om det her til i morgen. Jeg ber deg, sier jeg til min tidligere stefar. Jeg tror ikke p deg, sier han. Det er sant, sier jeg. Han tror p det tilslutt. Ikke kjr i fylla, sier jeg til kompisen min. Faen s dum du er, svarer han. Jeg vet det, sier jeg. Jeg vet ikke hva jeg skulle. Ikke kjr i fylla kompis. Ikke gjr det.

Husker ikke turen i ambulansebilen bortsett fra samtalene jeg hadde. De stiller meg sprsml. Jeg vet ikke hva jeg svarer. Forsvinner inn p sykehuset. Blir lagt i en seng et eller annet sted med kanyler og poser og alt mulig drit. Sovner. Vkner. Sender snap til noen venner om at de ikke skal kjre i fylla. Et bilde av meg med nakkekrage i sykesengen. Galgenhumor. Forstr fortsatt ikke alvoret. Sovner.

P sykehuset vkner jeg til frokost. En hyggelig mann kommer med mat. Jeg tar noen biter og drikker litt vann. Er ikke s sulten n. Han sier jeg har vrt heldig og sluppet unna med noe alvorlig. Jeg kjenner det n. Heldigvis satte jeg p meg beltet. Nakkesleng hadde jeg ogs ftt, men jeg var heldig. Selv om det gjr vondt akkurat der beltet var festet, s hadde det reddet livet mitt. Jeg forsto det ikke da, men jeg vet det n. Bilen var smadret. Politiet antok at det var hy hastighet nr det smalt.

Du kan dra hjem n. Opp av senga og ut til resepsjonen for lne en telefon. Min hadde gtt tom for strm. Ringer min tidligere stefar. Jeg vil ikke snakke med mamma n. Jeg orker det ikke. Vr s snill. Fomler litt med telefonen, slr nummeret hans feil et par ganger fr jeg klarer det, og han kommer for hente meg. S setter jeg meg ned p en benk ved utgangsdren og venter. Det kommer et lykkelig par gende. De har nettopp ftt et nytt medlem i familien. En vakker baby. En liten sster som hopper lykkelig rundt. For et herlig syn. Et av livets mirakler. Her satt jeg. Med oppklipte klr. Uvitende om min straff. Uvitende om fremtiden. Det var ikke noe vakkert ved det. Skyldflelsen griper fatt i meg. En liten tre. Skjerp deg, Marius.

Jeg blir hentet. Mamma ringer meg p veien hjem. herregud. Jeg ble kvalm nr ho ringte. Visste at n. N skal jeg skuffe deg, mamma. N skal du ha all mulig grunn til ikke vre stolt av snnen din. N skal du f vite hva jeg har drevet med. Kommer hun til tilgi meg? Jeg kjenner jeg blir kvalm bare av beskrive flelsene den gangen. Det er helt jvlig. Jeg elsker mammaen min. Ho jobber alltid s hardt for at barna hennes skal ha det bra. Bryr seg alltid om oss. Beskytter i situasjoner som man fler seg nede. N. N skal du f hre hva jeg har gjort, mamma. Jeg orker ikke skrive om samtalen engang. Du kan tenke deg hvor jvlig den var. Har du noengang skuffet noen s mye at du blir kvalm?

Det var helt forferdelig snakke med mamma i telefonen den dagen. Men det var flere ganger verre nr jeg kom hjem. pnet dren. Og valset inn med oppklipte klr. Jeg s ned. Orket ikke se opp.

MEN GUTTEN MIN, HVA HAR DU DREVET MED N?

Jeg vet ikke..

SKJNNER DU IKKE AT JEG BLIR LIVREDD?

Jo, mamma..

DU M ALDRI GJRE SNN IGJEN!

Nei, jeg skal ikke det..

HVORFOR GJORDE DU DET DA, MARIUS?!

Jeg vet ikke, mamma..

JEG ER S GLAD FOR AT DET GIKK BRA MED DEG, GUTTEN MIN!

Ja, mamma?

Jeg grter. Hjelpels i armene til mamma. Trene spruter. Trer som presser p som en flge av et voldsomt trykk av vonde flelser. Vi hadde besk av en venninne av mamma som prver komme med oppmuntrende ord. Ingenting fr feste hos meg n. Jeg er fylt til randen med skam, drlig samvittighet og redsel. Hva har jeg gjort? Hva har jeg gjort? Unnskyld for at du mtte oppleve det her, mamma. Trene fortsetter presse seg p. Jeg forstr alvoret n.

Hva som skjedde videre og hva slags tanker jeg gjorde etter dette, skal du f vite i morgen. Jeg vet at det var dumt. Jeg vet at det var kriminelt. Jeg vet at det gjorde skam for familien. Skam for meg. Jeg vet at det alltid kommer til bli en del av meg. Men hvordan reiser man seg ? etter ha blitt sltt ned med en brutal knockout?

Jeg var veldig langt nede n. Hverdagen var snudd opp ned. En blanding av at jeg ikke helt forstr hvorfor jeg gjorde det, og en usikkerhet om fremtiden formet store deler av tankene i hverdagen. Jeg skulle til Bali for studere om to uker, og jeg visste ikke hva jeg skulle gjre. S jeg ringte til politiet og spurte om hva som skjedde. Jeg har jo ingen erfaring med gjre noe snt, og jeg har ikke venner som har dratt det s langt som jeg gjorde det heller. Tanker om at jeg skulle bli stoppet i passkontrollen p Gardermoen og bli slengt i kasjotten dukket opp. Hvem vet? Ikke jeg.

Politiet er derimot veldig behjelpelig. De prver s godt det lar seg gjre legge til rette for prosessen gr anstendig for seg. Jeg mtte svare for meg i et politiavhr over telefonen dagen etterp, og jeg skulle f gjre ferdig rettsprosessen nr jeg kom hjem igjen. Flott. En bekymring mindre. Det var ikke noe problem for meg reise til Bali, bare jeg leverte frerkortet mitt p nrmeste lensmannskontor og sverget med ti kniver i hjertet at jeg ikke skulle kjre bil der nede. Dette var dagen etter og det var frste gang jeg smilte og mtte le nr tjenestemannen i andre enden sa dette. Det skal jeg klare holde meg unna. Vr du trygg.

N var steg to i anmarsj. Jeg mtte jo p jobb uansett hvor fristende det var bli hjemme og skamme seg i skammekroken. Og selvflgelig har jeg to forskjellige jobber p den tiden for spare opp mest mulig penger til turen. Rimi og barnehage. Om jeg ikke var skamfull nok fra fr, s mtte jeg n fortelle hva som hadde skjedd til noen andre enn nrmeste familie. Jeg sender en melding til sjefen i barnehagen og forklarer hva som har skjedd. Fr til svar at det kan skje den beste og det letter litt p stemningen. Jeg fant styrke i barna og jeg fikk litt fri fra de verste tankene nr jeg fikk leke og ha oppmerksomheten rettet mot dem. Jeg elsker vre med barna, og det var befriende. Fr litt mer latter inn i hverdagen n.

S drar jeg p Rimi og forklarer hva som har skjedd til noen av de jeg jobber med, men ikke alle. Fr trstende ord.

Og jeg fikk en kommentar som jeg trengte; Dette er ikke deg, Marius. Det vet du. Det kan skje hvem som helst. Du vet at du er bedre enn dette. Det hjalp.

Jeg klarer smile til kundene fra frste dag med jobb, for jeg er ikke en person som er trist utad. Viste grei styrke da, men jeg s ikke p det som styrke. Det var et eneste stort kaos av flelser inni meg, og man kan ikke bare tenke positivt og se fremover nr noe s drastisk skjer. Det m modnes med tiden.

S et par uker sener dro jeg avgrde til Indonesia. Med forventningene kraftig dempet av en dritthendelse. P flyet sitter jeg ved siden av min beste venninne, som ogs skulle dit. Forteller tilslutt om det som har skjedd, og ho blir overrasket. Men ho ble ikke s sjokket, for ho forsto ikke alvoret helt og vil alltid mitt beste, s jeg kunne ikke sittet ved siden av en bedre person p flyet.

En gjeng med kompiser og jeg flytter inn i en villa som ligger en sykkeltur unna skolen. Egne tjenere, basseng, air-condition p rommet og stor og fin uteplass. Virkelig et drmmested. Skal ikke legge skjul p at det hjalp. Men det som hjalp meg enda bedre var f avstand fra det som skjedde. befinne seg p motsatt side av jordkloden var deilig. Selv om tankene ikke forsvant, s ble jeg gradvis mer og mer lykkelig der nede. En av mitt livs beste opplevelser. Masse nye bekjentskaper og jeg fikk lre masse om trening som er en stor lidenskap. Ja, n var livet bedre. Men det var ikke bra. De frste festene der nede dro jeg heller hjem og stirret tomt i bassenget fra den lilla sofaen, enn bli med de andre p byen. Jeg fikk et anstrengt forhold til alkohol etter hendelsen, og jeg liker ikke miste kontrollen. Sakte men sikkert s blir jeg mer og mer fri fra tankene, og s lenge jeg fr trent og vrt med gode venner s er livet deilig. S ble det omsider klart for hjemreisen.

De fleste gledet seg til komme hjem. Tre og en halv mned i tropiske strk et reisedgn fra hjemmet gav hjemmelengsel for de fleste, men jeg gledet meg ikke s mye akkurat. Mens de andre fikk se igjen familien, hunder, kjrester og venner, s visste jeg at det frste jeg skulle gjre var komme meg i retten. Selvflgelig gledet jeg meg til se igjen familie og venner, men den gleden druknet delvis i uvitenhet om hva jeg skulle f som straff for det jeg gjorde. Det var tross alt ikke pent. De vonde flelsene bygger seg opp igjen og fyller opp mye plass i tankene mine nr jeg kommer hjem. Men det er deilig klemme p mamma, lillebrdre, lillesster og storesster. Og g tur med hunden vr.

S er det tid for bli stilt for retten. Jeg fr endelig vite min straff. Jeg har kommet inn p idrettsutdanning i Lillehammer og har planer om flytte inn med noen andre kompiser av meg og gleder meg.

Men noen ganger i livet s gr det ikke alltid som planlagt.

Noen ganger m man sette milepler p vent, og tilpasse seg situasjonen man havner i. Jeg blir dmt til noen uker i fengsel. Og jeg m ut med svimlende summer for min lommebok i form av erstatning for autovernet jeg smadret. En pen bot i tillegg til den summen ble det ogs. Og som flaks var s hadde jeg solgt bilen jeg kjrte til min tidligere stefar. Pkostet fra verksted var den ogs. Like greit samle opp s mye kostnader som mulig, s slipper jeg f hp om skolegangen i Lillehammer. Her m det jobbes. Bde for penger og for tankene.

Jeg skulle i fengsel. JEG! Marius Srlie i fengsel. Hva i helv?? Jeg husker jeg satte meg som ml nr jeg var yngre om at jeg aldri skulle dit. Det var ikke et ml engang. Det var en selvflge. Jeg skulle holde meg lovlydig og oppfre meg. Det var det som var meg. N skal jeg dit. Sammen med andre kriminelle. Sammen med narkolangere og voldsmenn. Dit skulle jeg n.

Noen dager senere ringer de fra fengslet og jeg fr bestemme litt selv nr jeg vil inn, ettersom det ikke var en lang dom. Nei, f meg inn s fort som mulig. Dette m jeg f unnagjort!

Jeg fr en dato, og jeg fler meg s jvlig langt vekk fra der jeg vil vre. Jeg fler meg s ukomfortabel. Fler at det er urettferdig. Gruer meg til vre i fengsel nr andre stiller sprsml om meg. Gruer meg til st over fotballkamper med laget fordi jeg skal i fkkings fengsel. Gruet meg til piggtrdgjerdet rundt meg.

Flg med videre hvis du lurer p hvordan det er vre i fengsel. Hvordan det er jobbe med tankene nr man er gjerdet inne. Hvordan jeg forberedte meg for mitt personlige mareritt. Fortsettelse flger.

Det var flere ting jeg mtte ordne opp i som en flge av det som skjedde. For det frste s mtte jeg kvitte meg med tankene om hvordan det hadde vrt g p skole istedenfor jobbe, og for det andre s mtte jeg tilegne meg en voldsom arbeidsmoral. Jeg skulle ikke bruke mer enn et r p komme tilbake til dit jeg ville. Det hadde jeg bestemt meg for. S skjer det ogs noe som jeg tror var meningen nr jeg ser tilbake p det.

Jeg rakk spille et par kamper nr jeg kom hjem fra Bali med fotballaget jeg spilte for fr sesongen ble avsluttet, og som flaks var s fortsatte jeg i samme spor som jeg startet i. Jeg ble skadet og fikk ribbeinsbrudd i min andre kamp. Helt sykt klnete skade der jeg ikke hadde overblikk og gikk i veien for en klarering av egen spiller og fikk meg en kraftig trkk i siden. Sykmeldt og i smerter p sofaen noen uker ble hverdagen min. Jeg lurte p hva jeg hadde gjort for fortjene en slik karma, men faktisk s var denne skaden ganske viktig for meg. Jeg hadde flyttet inn med storessteren min et kort stykke unna jobben slik at jeg kunne sykle til og fra arbeidsplassen og samtidig f s billig husleie som mulig. Sov p en madrass p gulvet. Ikke fordi jeg ikke klarte skaffe meg en seng, men sove p gulvet hjalp meg med tenke p at jeg skulle ha mindre, slik at jeg kunne ha fokus p betale mer tilbake p erstatningen.

Hvorfor var denne skaden viktig? Nettopp kommet hjem fra utlandet, og flte meg som en dass nr jeg l p sofaen. Heldigvis hadde jeg en data, og jeg startet med se p motivasjonsvideoer. Det var akkurat det jeg trengte n. Masse forskjellige klipp av forskjellige situasjoner med kjente personer som kom med motiverende budskap. Jeg ble helt besatt. Jeg var hos mamma de ukene jeg var sykmeldt, s jeg kunne bruke mindre penger p mat og vre mer sammen med mamma og hunden vr. Smssken kom ogs stadig p besk, og det var kjempekoselig. Men det viktigste for meg i denne perioden jeg l skadet er at jeg oppdaget min lidenskap. Min lidenskap for tankene. Jeg ble helt besatt av hre disse personene fortelle setninger jeg aldri hadde frt fr. Som var helt avgjrende for min videre tankegang. Jeg var s langt nede, og selv om jeg er en positiv gutt, s er jeg bare et menneske. Hadde jeg ikke sett p videoer p YouTube om tankene, s hadde jeg nok flt meg som en rtten epleskrott istedenfor endre tankegangen min.

* Hvis du er villig til forandre deg, s vil alt forandre seg for deg.

* Hvis du blir bedre, s vil alt bli bedre for deg

* Hvis du vil ha noe du ikke har, m du gjre noe du aldri har gjort.

* Nr livet slr deg ned, prv lande p ryggen for hvis du kan se opp ? s kan du komme deg opp!

* Ikke la noen andres mening om deg bli din realitet

* Livet har ingen begrensninger bortsett fra de du lager for deg selv

* Jobb hardere med deg selv enn du gjr p jobben. Hvis du jobber hardt p jobben kan du tjene til klare deg. Hvis du jobber hardt med deg selv kan du tjene en formue.

* Du kan ikke forandre rstidene, men du kan forandre hvordan du takler dem.

* Hvis du vil ha mer, s m du bli mer.

Dette var noen av de gode setningene jeg ble eksponert for. Daglig over tid. Jeg fikk nye forbilder. Gamle gubber. Livsvisdom opptok store deler av fritiden min. Jeg husker en av de frste dagene der jeg s et foredrag av en mann ved navn Les Brown. 45 minutters foredrag. Han snakket om drmmer, og hvor viktig det er flge drmmer. Og jobbe hardt. Jeg hadde aldri sett et s langt foredrag fr den gangen. Jeg satt med yne som en uer p vannoverflaten og lyttet som om jeg skulle f en million for det. Fylte nesten ut en hel notatbok med punkter fra foredraget i en voldsom fart der jeg forsvant inn i en boble til kl. 4 p morgenen flere dager p rad. Det er vanskelig beskrive det, men det er noen ting som driver deg fremfor bremse deg her i livet. Om jeg var trtt kl. 23 p kvelden, s kunne jeg sette p et foredrag av en av de gamle gubbene jeg hadde blitt s glad i, og jeg forsvant inn i boblen min igjen. Fra den dagen har jeg ikke sluttet med det. Jeg har dager hvor jeg leser og lytter mer om de gode tankene enn andre dager, men det er en lidenskap for meg. Tankene er det kraftigste vi har. Hvis du vil gjre en investering i fremtiden ? gjr en investering for deg selv.

Det var derfor jeg taklet det komme i fengsel p en bedre mte, enn om jeg ikke hadde blitt skadet den kampen.

Mamma kjrte meg til fengselet en hstdag i september, om jeg ikke husker helt feil. Hadde pakket bagen og ga mamma en klem fr jeg satte kursen mot inngjerdingen. Jeg flte meg sterkere mentalt, men jeg var fortsatt beskjeden. Og det var mange harde gubber inne i fengselet ogs. Jeg fyller ut noen ark og blir geleidet til cella mi. Jeg skal dele rom med en rusmisbruker i 40-rene. Han er rolig som skjra p tunet, og slv i blikket. Bare ta det med ro liksom, sa han med en skjelvende stemme mens han rulla seg en rullings p senga. Var faktisk ikke s drlig start det her, alts. Det var godt vre p rom med en som var avslappa til det meste, og som tok livet i akkurat det tempo han klarte. Han gikk og haltet p grunn av et drlig kne, men han fikk skaffet meg plass ved bordet den frste dagen, og det hjalp. Var visst ikke bare sette seg hvor man ville visstnok. Det er visse regler i fengslet. Eller, normer blir det vel egentlig. Reglene visste vi om.

Jeg hadde forberedt meg et par dager i forveien og flte meg klar for bli ferdig med dette. Jeg kjrte en setning inne i hodet mitt ofte mens jeg satt der inne. Dette er bare midlertidig, Marius. Dette definerer ikke deg som person.

Det hjalp. Og jeg holdt lav profil mens jeg var der inne. Fant raskt en liten sirkel med folk som jeg kunne henge med, som var oppegende folk. Som ogs hadde vrt litt uheldige. Den ene var svensken, den andre var bakern. En kompis til fikk jeg ogs, som jeg hang mest med. Han var tidligere snekker, og han hjalp meg p verkstedet der vi drev og snekret. Vi ble gode venner og hang sammen etter jobb og i helgene. Svensken var ogs en erfaren tmrer (tro det eller ei), og han kalte meg for junior. Jeg var en av de yngste der inne. Flte meg relativt trygg med kompis og svensken nr vi jobba. Bakern jobba et annet sted. Det var faktisk det beste med oppholdet. jobbe. Jeg tenkte at det var en fin mulighet til lre noe nytt, s jeg lyttet godt nr jeg fikk rd. Lrte meg et og annet om isolasjon og ssen jeg skulle bruke saga. Ble middelmdig til spikre plank. Det var faktisk ganske gy. Det var ikke s ille!

Dagene startet med opptelling p plassen. Alle gangsterne med trtte tryner. Og meg. Junior. Kald, men ved godt mot. Var ofte god grt p morgenen ogs, og det smrte sjela til en amatrsnekker. Jeg klarte faktisk glede meg til jobben. Det var p en mte hydepunktet p dagen. Deilig ha noe som man kunne drive med. Var ikke s gli, og det var hyppige kaffepauser. Det verste var nok titte forbi gjerdet over til barneskolen som l over veien. Et stort piggtrdgjerde mellom meg og friheten og glade barn. Det var trist. Men jeg tenkte ikke denne tanken mer enn tre eller fire ganger i lpet av oppholdet. Jeg mtte konstant snakke meg opp.

Gjre situasjonen s liten som mulig, slik at dagene gikk lettere.

Noen lpeturer langs gjerdet ble det ogs, og da kom tankene om piggtrdgjerdet opp igjen, men jeg klarte kvele dem i tenke situasjonen mindre.

Jeg visste at nr det var matpause s satt bakern, svensken, romkameraten min og jeg og s p et bilprogram p Discovery i TV-rommet. Svensken hadde mange historier om forskjellige biler, og selv om jeg ikke hadde s mye bidra med i samtalene, s var jeg i hvert fall entusiastisk over hans historier. Det var god underholdning, og jeg lot ikke det g ifra meg.

Etter jobb var det middag, og den var heller ikke gli. Jeg elsker mat og anser meg selv som et lidenskapelig matvrak. Satte pris p maten og takket pent for den hver dag. En kopp med kaffe og Friends p TV ble ogs et fast innslag i hverdagen etter middag. Det finnes ikke flere geniale TV-serier enn Friends! Vi fikk oss noen gode latterfylte ettermiddager. Kompis og jeg fikk ogs inn en grei rutine p treningen og fikk pumpa litt jern. Fikk brukt PT-utdannelsen min til trene kompis, samtidig som jeg selv fikk trent. Jeg var glad for muligheten, og det ble et fint avbrekk fra ddtiden mellom middag og kvelds. Bibliotek hadde vi ogs tilgang til, s jeg fikk lnt litt Pondusbker og treningsblader som jeg leste i hjel. Lrte meg mye nytt, og jeg fikk tross alt et avbrekk fra jobben hjemme ved ligge p senga og lese p kvelden her i fengselet. Se positivt p det, Marius. Dette er bare midlertidig, Marius. Dette definerer ikke deg som person. Det vet du.

Helgene var det ikke jobb, og det var litt dritt. Jeg likte bedre hamre inn spiker fremfor ddtid p cella. Men man mtte gjre det beste ut av det, og tenke s positivt som det lot seg gjre. Fikk litt bedre tid til samtaler med romkameraten min. Jeg var en av f i heiagjengen for han nr han skulle kutte ned p rullingsen. G ned fra ti til fem var frste ml, og han klarte det bra. Jeg ble stolt og roste ham for innsatsen. Ikke drlig at han ville gjennomfre det inni der. Vi ble gode venner, romkameraten min og jeg. Han hadde hengitt seg til amfetaminrus som ung, og jeg fikk et innblikk i en narkomans hverdag. Mens han trengte amfetamin for fle seg som en konge da han var yngre, s trengte jeg score et fint ml p fotballbanen for den samme flelsen. Mens jeg hadde et hjem nr dommen var ferdig, s drev romkameraten min med finne seg et sted bo. Det er ikke lett for en narkoman komme tilbake til hverdagslivet nr energinivet er lavt, kroppen er redusert, og tilgangen til rusmidler er like enkel som tilgangen til tyggis p apoteket. Jeg hper han har ftt en hverdag i dag hvor han fr vre seg selv uten rusen. Det er kanskje mye hpe p.

Jeg har det ikke s ille jeg. Jeg fikk perspektiv p livet. Jeg har det ikke s ille jeg. Det kunne gtt mye verre for meg. Jeg kunne kjrt ned en person, eller krsjet inn i en lastebil. Jeg var heldig! Jeg fikk en ny sjanse. Jeg hadde et belte som holdt meg i live. Jeg trenger ikke amfetamin for fle meg vel i hverdagen. Jeg har livet foran meg jeg. Jeg er her midlertidig, og har forsttt at livet har masse by p. Og det er ikke lenge til jeg skal ut i friheten. Og starte med blanke ark. Jeg har en jobb jeg kan g tilbake til. Jeg har en familie jeg elsker. Du har det ikke ille du, Marius. Hele opplevelsen gjorde meg sterkere.

Romkameraten min verdsatte meg som cellekamerat og fortalte at han syns det var trist at jeg skulle dra. Hadde visst hatt en del sketchy folk inne i cella si for han hadde en lengre dom, s jeg var en god mann i forhold. Hyggelig hre. Jeg smilte og sa at jeg var fornyd med bo sammen med han. Lykke til videre, romkamerat. Sier farvel til kompis og bakern. Hyggelig folk det ogs! Som gjorde oppholdet mitt til en erfaring rikere. Svensken hadde sluppet ut noen dager fr meg, s han hadde nok spist en bedre middag og kommet seg tilbake til arbeidsplassen nr jeg kom ut.

S ble det omsider slutt p oppholdet. Stolt over meg selv for tankene jeg klarte opprettholde. Glad for at jeg fikk nye relasjoner. Glad for at jeg fikk lre meg spikre plank. Glad for at jeg fortsatt har livet foran meg. Glad for at jeg hadde ftt et nytt perspektiv. Glad for at jeg fikk sett mange episoder av Friends. Glad for at det eneste jeg trenger bekymre meg for er helsa mi, og at jeg ikke skal f feber for f jobbet s mye som mulig s jeg kan starte p nytt. Glad for at jeg fikk en ny sjanse til leve. Du har det ikke s ille du, Marius. Du har hele livet foran deg. Husk det.

Du kan flge Marius p bloggen Bare deg, bare bedre

- Det er ndvendig med en endring av asylsystemet



- Dagens asylsystem er rett og slett et srdeles drlig redskap dersom mlet er humanitr hjelp, hevder Mazyar Keshvari. Foto: Erlend Aass/NTB scanpix

Ettersom verden str overfor den strste flykningesituasjonen etter andre verdenskrig er det ndvendig tenke nytt.

Av Mazyar Keshvari, stortingsrepresentant og innvandringspolitisk talsmann for Frp

I ekstraordinre situasjoner er det avgjrende revurdere ordningene og systemene man har hatt gjennom mange tir for se om de er like effektive i dagens situasjon. Realiteten er at flyktningkonvensjonen ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1951, og utarbeidet som et svar p europeiske flyktninger etter andre verdenskrig.

Forutsetningene for flyktningesystemet har endret seg dramatisk siden konvensjonen ble vedtatt for over 60 r siden. Kravet om andre lands moralske plikt til hjelpe mennesker p flukt, er riktig og viktig. Flyktningekvoter, gjennom en objektiv og grundig utvelgelse i nromrdene av FNs hykommissr, er en fornuftig og kontrollert mte avhjelpe flyktningeproblematikken p. Dette er ogs et system alle respekterer og forholder seg til, i motsetning til asylordningen som har hstet mye kritikk, og mange land aksepterer ikke noen asylskere. Dagens asylsystem er rett og slett et srdeles drlig redskap dersom mlet er humanitr hjelp.

Grunnen er at det iflge FN n er over 50 millioner mennesker p flukt i verden. I 2014 var 614.000 mennesker som skte asyl i et europeisk land. Dermed var det bare tilsvarende dryt en prosent av verdens flyktninger som klarte ske asyl i Europa. Denne farefulle ferden er helt avhengig av kyniske menneskesmuglere og dessverre ender ferden for mange med tragiske skjebner og i verste fall tap av liv. Det er ogs viktig understreke at svrt mange av personene som sker asyl i Europa heller ikke er reelle flyktninger, og vil f avslag p sin asylsknad.

Det fremkommer ogs tydelig at svrt mange av de som faktisk gjennomfrer den farefulle reisen til Europa ikke er et gjennomsnitt av verdens flyktninger, snarere tvert imot. Oversikten over de som sker asyl viser klar overvekt av resurssterke menn som har rd til betale store summer til menneskesmuglere. S asylordning virker i praksis slik at 50 millioner kvinner, barn og ressurssvake menn etterlates i konfliktomrdene, avspist med brkdeler av ressursene vesten bruker p asylinstituttet.

Iflge en rapport fra det australske parlamentet brukte Canada og ES-landene 10 ganger s mye p administrasjon av asylsystemet som hele budsjettet til UNHCR i 1990, og det er ingen grunn til tro at dette forholdet har endret seg. Europa og Canada bruker alts like mye ressurser p hndtere asylsknadene tilsvarende en prosent, som verden og FN bruker p hjelpe de resterende 99 prosent av verdens flyktninger. Og det er ikke alle av den ene prosenten som engang er reelt forfulgte.

Dersom vi utelukkende ser p de direkte kostnadene, vil man iflge tall fra Justis- og Beredskapsdepartementet kunne hjelpe 26 flyktninger i nromrdene for kostnaden av hjelpe en flyktning i Norge. Siden Norge og Europa har begrenset med ressurser, er det derfor direkte umoralsk opprettholde et asylsystem som fordeler ressursene s grunnleggende skjevt.

I tillegg kommer kostnadene Norge og Europa fr som en flge av uttransportering av alle de som fr avslag, og en lavere arbeidsdeltakelse blant ikke-vestlige innvandrere. Dagens system mangler brekraft og hemmer integrering. Radikalisering og oppblomstring av parallellsamfunn er en konsekvens av en innvandringstakt som gr raskere enn integreringen.

Det er derfor jeg fremmet et innspill til Fremskrittspartiets landsmte om reformere dagens asylinstitutt. Jeg mener vi s raskt som mulig m f p plass et system som hjelper flere flyktninger gjennom FNs kvotesystem og i nromrdene. Dette innebrer ikke at retten til ske asyl forsvinner, men at systemet organiseres p en mer rettferdig mte gjennom FNs hykommissr for flykninger. Ved la mennesker som er forfulgte kunne oppske og ske om asyl i sine nromrder, vil systemet kunne fange opp flere mennesker som trenger beskyttelse. Det vil ogs vre mer rettferdig overfor de aller svakeste. De som ikke har ressurser og mulighet hverken fysisk eller konomisk legge ut p en ferd gjennom store deler av verden fortjener ogs trygghet.

Bakgrunnen for fremme dette forslaget er et genuint nske om hjelpe flere mennesker som er forfulgte, ikke frre. Det er i nromrdene de store flyktningemassene befinner seg, og det er her vi frst og fremst m hjelpe.

Vi m ta innover oss realitetene i dagens verden. For det er ogs en realitet at mange av de som i dag sker asyl viser seg vre grunnlse asylskere. Det er dessverre utallige eksempler og dokumentasjon p hjemreiser og feriering i omrdet man flyktet fra, og lgn om opprinnelseslandet for svindle til seg opphold. Vi ser ogs hjemsendelse av barn i fare for at de blir for norske, og asylskere som sker asyl frst nr de blir tatt for en kriminell handling. Dette er kyniske mennesker som stjeler ressurser fra de som er reelt forfulgt, og utbredelsen av denne typen asylsvindel viser at dagens system ikke fungerer etter intensjonen.

De ressursene som spares p en ineffektiv og urettferdig asylordning nsker jeg heller bruke p reelt forfulgte mennesker. Det er p hy tid ta en debatt om hvordan vi kan reformere dette systemet til beste for mennesker som trenger beskyttelse.

Jeg er selvsagt innforsttt med at en slik omlegging av asylordningen krever internasjonalt samarbeid dersom den skal vre mest mulig effektiv. En slik omlegging er likevel helt ndvendig. Reformen vil gjre menneskesmugling overfldig, og langt frre mennesker vil utsette seg selv for fare. Det viktigste med hele forslaget er likevel at man vil kunne sikre at det er de reelt forfulgte som faktisk fr hjelp og beskyttelse.

Det er denne debatten jeg nsket ta p FrPs landsmte, og dernest i det politiske ordskifte. Jeg registrer dessverre at mange mener jeg ikke skal ha mulighet til tenke, mene, ytre, komme med forslag og innspill til hvordan man kan forbedre ordninger som omhandler mennesker p flukt, fordi min familie i sin tid mtte flykte. Den type antidemokratiske holdninger om at et menneske ikke er meningsberettiget p grunn av sin bakgrunn tar jeg avstand fra.Og aller lengst redaksjonelt har Aftenposten gtt med ingressen Han flyktet fra Iran og fikk suge p den norske velstandskaramellen. Den gleden unner han f andre, og det hetses han for. Det er heldigvis sjeldent man opplever at aviser mener det er god grunn til at folk hetses, spesielt ille er det at begrunnelsen som Aftenposten syns er en veldig god grunn til hets av meg ikke stemmer. At man har personlige erfaringer fra et politisk felt man brenner for, opplever jeg som en styrke og ikke en svakhet. Det har ogs kommet mange ukvemsord, sjikane, hets og beskyldninger mot meg personlig. Jeg nsker ikke g inn p disse, men beskyldningen om at jeg trekker stigen opp etter meg slik enkelte kommentatorer hevder, faller p sin egen urimelighet. For det reformere et system for hjelpe flest mulig mennesker handler ikke om egoisme eller trekke stigen opp etter seg. En reform av dagens asylsystem handler tvert imot om ren fornuft og humanisme. Dette handler om rettferdighet og dette handler om hjelpe enda flere mennesker enn det vi gjr i dag.

Derfor er jeg svrt fornyd og stolt av at landsmtet i Fremskrittspartiet enstemmig vedtok resolusjonen fra redaksjonskomiteen som var basert p mitt innspill, og at Fremskrittspartiet vil fortsette kjempe for en mer rettferdig flyktningpolitikk der flere hjelpes i nromrdene og gjennom FN.

Kan mangel p grnt skape helseforskjeller?


Ruinparken i Gamlebyen. Foto: Ausfi/Flickr/Creative Commons

For personer bosatt i bydelene st i Oslo er det store sosiale forskjeller sammenliknet med personer bosatt i andre bydeler. Det er ogs store forskjeller innen helse, og fordelingen av grnne omgivelser. Kan noe av forskjellene i helse tilskrives ulik fordeling av grnne omrder?

Av Guro Hemsett

OSLOS BEFOLKNING bestr av ulike individer og grupper. Vi er alle ulike, men samtidig skal vi ha like muligheter og like rettigheter. Hvordan kan det da ha seg at det likevel er en ulik fordeling av helse og helserelaterte faktorer? Hvorfor lever man mer enn fem r kortere hvis man krysser Akerselva mot st? Ulikheten er enda strre om man sammenlikner Oslos indre st med bydelene lenger vest. Det er en ulik fordeling av folk, penger og ikke minst grnt.

DET ER LETT snakke om at de som bor p stkanten i Oslo har drligere helse enn de lenger vest. Det blir ofte fastsatt at det handler om sosial ulikhet i helse. Sosial ulikhet i helse defineres av Folkehelseinstituttet som sammenhengen mellom helse og sosiokonomisk niv (utdanning, yrke og inntekt). Men hva er lsningen p disse forskjellene? Skal vi bare konstatere, igjen og igjen, at de med lav utdanning og inntekt har drligere helse, uten finne lsninger? Personlig liker jeg bedre definisjonen til britiske Margaret Whitehead. Hun sier at sosiale helseforskjeller er undvendige, mulige unng og urettferdige. Den gir et hp om kunne finne lsninger. Det komplekse bildet av helse her til lands blir forenklet, og kanskje blir sosiokonomisk status vektet mer enn det fortjener. Andre faktorer spiller ogs inn. Kanskje er grnne omgivelser en av dem?


Guro Hemsett

BEFOLKNINGSVEKSTEN de siste tirene har redusert grnne omrder i Oslo. Den vakre blomsterengen p Vlerenga som Mormor forelsket seg i som jentunge p 1920-tallet er n borte. Slik har det ogs gtt med mange andre grntomrder for gjre plass til boliger og folk. Det har i tillegg skjedd en omfattende fortetting av enkelte knutepunkter. Dette har frt til at folk i de sentrumsnre og indre bydelene st i Oslo bor forholdsvis tett. Her er det ogs mindre grnt sammenliknet med resten av Oslo. Arbeidet med bevare det lille grnne vi sitter igjen med har pgtt noen r. Heldigvis roper noen om hvor viktig de grnne omgivelsene er. Dessverre blir det som hvisking mot det andre viktige. I fremtiden vil kanskje ropene hres tydeligere.

GRNNE OMGIVELSER har en helsefremmende effekt. Ved bevege oss i grnne omrder vil blodtrykket g ned, og vi vil fylle kroppens lagre med vitamin D fra sollyset. Grnne omrder reduserer stress, og gir mulighet til fysisk aktivitet. Grnt har ogs vist seg ha helsefremmende effekter selv uten at en fysisk beveger seg i grntomrdene. Her er det snakk om for eksempel ha grnn utsikt. Det vil blant annet kunne gi en flelse av velvre. omgis av grnt vil kunne gi flere bedre helse, ogs de som ikke kan bevege seg ut i parken. Fravr av grnne omgivelser har vist seg ha en negativ effekt p helsen. Forskere begrunner dette med et misforhold mellom dagens levekr og vr evolusjonre tilpasning. Det grnne forsvinner alts raskere enn menneskets evne til tilpasse seg omgivelsene.

TILGANG OG TILGJENGELIGHET er to av mange faktorer som har betydning for om vibenytter oss av parkomrder eller ikke. Kulturelle variasjoner, egne preferanser, integrering og opplevd flelse av trygghet er andre forhold av betydning. Forskning har ogs vist at tilgang ikke er nok for f folk ut i grntomrdene. Dette betyr ikke at tilgang ikke er viktig. Mangler vi tilgang vil vi ogs mangle muligheten. Det er nettopp tilgangen som er ulik mange steder i Oslo. Spesielt er tilgangen liten der hvor den sosiale ulikheten i helse er stor. Selv om det er de med hy sosiokonomisk status som bruker disse omrdene mest, har helseeffekten av bruke parker vist seg vre strst hos de i den andre enden. Skaper vi tilgang vil vi derfra kunne ta steget om f folk ut i parkene.

MYE GRNT trenger ikke vre lsningen p ulikhetene i helse. Forskning har vist at grnt ikke bare er grnt, og at byer med mye grnt ikke ndvendigvis har bedre helse enn byer med mindre. Det som er viktig er blant annet hvordan det grnne er utformet. En gressplen er ikke like spennende som en park med trr og busker. Samtidig kan trr og busker gjre at vi fler oss utrygge. Andre eksempler er tilgjengelighet, belysning og plassering. Det er mye tenke p i utforming av grntomrder. Selv om tilgangen til grnt vil vre viktig, m vi passe p at det grnne er anvendelig og nyttig. Vi br ogs se p beboerne, og vite hva de vil ha i sitt nrmilj og p hvilken mte de vil f helsefordeler av parker og grntomrder.

FREMTIDEN vil gi nye utfordringer og nye prioriteringer bde nr det gjelder befolkningsvekst og fortetting. tenke mer p grnne omgivelser enn vi har gjort hittil vil vre viktig for sikre at vi fr ?nok? av det grnne. Hvor mye er ?nok grnt?? Det vil i alle fall vre en jevnere fordeling som sikrer at ingen fr negative helseutfall av for lite. tenke p utformingen, og ikke bare fysisk tilgang vil ogs kunne vre en lsning som vil favne flere. Ved sikre grnt for de som trenger det mest, kan det kanskje bidra til jevne ut ulikhetene i helse. Da kan vi kanskje snakke litt mindre om de sosiale forskjellene, og heller mer om hvordan det grnne kan virke helsefremmende for oss alle inn i fremtiden.