hits

mai 2014

- Et overveldende antall av vre studenter er fornyde

Bloggen til Karoline Tunglandom hennes srs negative opplevelser som norsk utvekslingsstudent i USA har de siste dagene blitt lest av titusenvis, og kommentarfeltet under viser at svrt mange er misfornyde med sine opphold i USA og behandlingen de har ftt fra organisasjonen Explorius som mange unge norske elever bruker for komme seg ut i verden som utvekslingsstudenter.

N er det lenge siden jeg har oppdatert bloggen, men det er det en veldig god grunn til det. Dette innlegget er langt, men jeg hper du tar deg tid til lese. Hadde ogs satt pris p om du deler dette innlegget for advare andre ungdommer som har tenkt seg p utveksling. Tenk godt over hvilken organisasjon du velger, skriver Tungland i blogginnlegget som n er lest over 100 000 ganger og delt snart 4000 ganger.

Her kan du lese hele innlegget: Et mareritt

Nettavisen har vrt i kontakt med Explorius Education Norway. De nsker ikke kommentere blogginnlegget som n sprer seg svrt hurtig til tross for at de fr massiv kritikk.


Vi kan ikke kommentere enkeltsaker gjeldene vre studenter, men om du har spesifikke sprsml s skal vi gjre vrt beste for svare p disse via epost
, svarer Hanna Sofia som titulerer seg som Senior Program Coordinator nr vi tar kontakt via organisasjonens kontaktskjema etter ikke ha ftt kontakt via telefon.

Vi fulgte da opp med om de kunne informere om antall formelle klager organisasjonen mottar i lpet av et r, og fikk flgende svar per epost:

Et overveldende antall av vre studenter er fornyde med sitt utvekslingsr med Explorius. I flge siste kundetilfreds underskelse i r s svarte 97% av vre studenter at de er fornyd eller meget fornyd med Explorius sitt utvekslingsprogram.

Som alle bedrifter har vi kunder som er fornyde og kunder som er mindre fornyde med utvekslingsprogrammet vi tilbyr. Vi nsker understreke at bde Explorius og vre samarbeidspartnere har en tett dialog og samarbeid for sikre at all mulig sttte og hjelp blir tilbudt til vre studenter i slike situasjoner. Explorius har en egen nd telefon som er tilgjengelig for alle studenter og deres foreldre 24 timer i dgnet, alle dager i uken for sikre at de alltid nr oss.

Explorius og alle samarbeidspartnere i USA og andre land har lokale kontaktpersoner, regionale sjefer og hovedkontor ansatte som er tilgjengelig for studentene nr de har behov for ekstra sttte. Vi flger alle regler og retningslinjer for kommunikasjon og oppflging av studentene i vertslandet og spesielt i situasjoner hvor det kreves at vi handler omgende, skriver Explorius.

Blogginnlegget som startet debatten og kommentarene fra leserne finner du her:Et mareritt

Derfor er Brsen p redkordniv

Fall i volatilitet bra for risiko-aktiva

De siste fem rene har vrt gode r for investorer i aksje- og obligasjonsmarkedene. Begge aktivaklasser har gitt positiv avkastning. Vi kan se dette ved sammenligne verdiutviklingen for fire av Alfred Bergs fond og Oslo Brs? aksjeindeks OSEBX. Hvert av fondene representerer ulike eksponeringer: pengemarked, obligasjoner med god kredittkvalitet, hyrenteobligasjoner og aksjer.


Finansteorien forteller oss at det ikke er mulig si noe om fremtidig avkastning ved se p historisk avkasting. Til tross for dette er det mulig si noe om den relative attraktiviteten gitt risikonivet i finansmarkedene.

Hvis vi bruker dataene i figuren over til beregne rullerende volatiliteter, alts kurssvingninger, eksempelvis over siste 12-mneders periode, s fr vi i bildet i figuren under. Den tydeligste utviklingen over denne perioden er at volatiliteten, eller risikoen, i aksjemarkedet har avtatt betydelig.




Arne Eidshagen, forvalter i Alfred Bergs hyrentefond.

Volatiliteten i hyrentemarkedet ligger ogs under snittnivet i perioden. Rimeligvis er det en sammenheng mellom risiko i aksjemarkedet og risiko i hyrentemarkedet, siden begge er verdipapirer utstedt av selskaper; ofte de samme selskapene. For hyrentemarkedet er det naturlig tenke p volatiliteten som et ml p hvor nr selskapene er mislighold.

Fallende risiko er positivt for risikable aktiva. Nr risikonivet har blitt lavere br verdsettelsen av verdipapirene vre hyere. Dette gjr aksjemarkedets prising p nkkeltall kan vre hyere enn tidligere, og at hyrentemarkedets kredittpslag er lavere enn tidligere. Slik jeg ser det reflekterer disse endringene redusert risiko snarere enn at markedene har blitt dyre.




Skrevet av:
Arne Eidshagen, forvalter i Alfred Bergs hyrentefond.

Taler der andre tier

Av:Dan Odfjell(76), pensjonist

Slik proklamerer forsiden i denne kristne avisen. I hver eneste utgave. Det trre er noe jeg mer enn gjerne applauderer. Det er mangelvare i samfunnsdebatten. Norske riksaviser svikter hva gjelder oppflgning av maktfordelingsrollen som nedfelt i Grunnloven. De benevner hva de bedriver som redigering. Mange samfunnsdebattanter oppfatter det som sensurering. Neppe hva grunnloven mente med ytringsfrihet, at den gjelder i det private rom... Den 4de statsmakt har stor makt og mangt et maktmenneske har forsttt og misbrukt det. Media unnlater holde de tre norske statsmaktene: Stortinget som den lovgivende, regjeringen som den utvende og rettsvesenet som den dmmende, skikkelig i age. Hvorfor?

Ogs ille, i det moderne Norge holdes det offentlige knapt ansvarlig for noe som helst. Som statsrd, eller til nyoppnevnt toppstilling behver du tydeligvis ikke kunne noe, hva gjelder ditt nye ansvarsomrde. Skuespillerfakter, det prate og uten blunke, rett inn i kameraet forvandle sannhet samt bortforklare, det synes tilsettelses-kriteriet. Ntildags har topp-politikere kostbare medie og andre rdgivere rundt seg i fleng, p samfunnets bekostning. Disse ble av DN benevnt som "spindocters" under overskriften "Nr sant skal ties" ifjor. Dette har blitt et raskt voksende demokratisk problem de siste 10 r. Statsrder delegerer dessuten ansvaret til hva jeg benevner "det ikke-folkevalgte tilsettelsesregimet" altsdet rigide langt p vei uoppsigelige embetsverket. Alle skylder p hverandre og unngr, ja pulveriserer ansvaret -- hver gang noe gr galt. Selv om statsrden har ansvaret, slik ogs grunnloven forutsetter.

Denne ansvarsfraskrivelsen ble tydeligst demonstrert ifm 22 juli hvor en ukristelig statsminister pratet som en yppersteprest, og en justisminister som en tkefyrste, begge og flere med uten virkelig ta ansvar, og uten ta den naturlige konsekvensen, smmelig trekke seg. (Hva annet kan forventes av mennesker som ikke har definert sin overmakt, en overmakt som har all makt og som tar det totale ansvaret). Slik manglende konsekvensoppfrsel undergraver alvorlig ethvert embedsansvar, ja ansvar og moral i landet helt generellt. En meget uheldig variant av eksempelets makt.

En Gjrvkommisjon i det private nringsliv ville uvegerlig frt til noe annet. Dessuten, konsekvensansvar har i hyeste grad med respekt for roller gjre, omtalt i boken Makt Myter Media. I kapittelet "Hvilken ledertype dyrkes i dagens politiske klima" brukte jeg, og kun som eksempel Eskil Pedersen, han som flyktet og deretter ly om det. Stakkers mann, han fikk panikk og forsvant opp Tyrifjorden tiltross for tre rdgivere ved sin side. Med mobiltelefoner. Problemet er, pratedyktighet synes viktigere enn personlig handlekraft og sunne sanne holdninger. Slik jeg ser det. Men det er bare meg.

Flgelig er jeg alvorlig bekymret for landets fremtid, og av flere grunner. Men i denne avisen og idag er det naturlig spesielt ppeke at flere av Arbeiderparties topper foretrekker Det Humanetiske Forbund. Hvorfor sosialistene, som ikke har monopol p det humane, aktivt og mest skjult motarbeider kristendommen, og derved samtidig landets dype tradisjoner, har disse ikke villet forklare oss, svidt jeg vet da. Men jeg utfordrer dem, vr rlige, og slutt med tkesnakk a-la Raymond Johansen, den store partisekretren. Han som ville forbedre "retorikken" til neste valg for oppn flere kristne stemmer... Dette alt mens innflyttede aktive muslimer i kende antall ikke tilsvarende blir motarbeidet for sin tro. Mange av disse underkjenner og forakter oss kristne og andre naive nordmenn, for ikke si kvinner. Men tar gjerne imot vre penger, selvsagt. Tilsvarende politisk motarbeidelse av deres tro eller symboler ville de aldri akseptert. Et videre blikk til Midtsten eller Afrika vil vise, ja bevise, at de kristne p aller verste mte forflges og drepes, hele kristne landsbyer blir eliminert av fanatiske muslimer. Hvorfor skal kristendommen her, og tildels ellers i Europa nedkjempes? For vrt land og folk, hvilken fare representerer kristendommen med sin milde moralske forkynnelse? Jeg forstr det ikke. Men kanskje sosialistene nvil fortelle oss.

En drosjesjfr i Bergen fortalte meg for etpar dager siden at 9 av 10 passasjerer var imot ikke-europeisk innvandring. De trodde verken nordmenn eller muslimer virkelig ville integreres, eller trodde p integrering, noensinde. Ennvidere, at oppunder fjellet Lvstakken var en getto under utvikling. Jeg vet ikke og visste ikke. Muligens er utsagnet ikke representativt for landet forvrig? Men det vet jeg, at media indirekte formidler en ganske annen historie. De omtaler knapt samfunnets integrerings problemer og de enorme kostnadene derved.

Hvem skal vi s tro, samfunnsbarometeret drosjesjfren eller det "offisielle" Norge? Og hvorfor av sistnevnte omtales slike problemer konsekvent og bare - i den grad de omtales i det hele tatt - som utfordringer? Igjen, media avspeiler slett ikke, de misrepresenterer samfunnsrealitetene. De tier. Og da er vi tilbake til begynnelsen av denne kronikken, det trre. At s fpent trr st frem er et klart sykdomstegn og farlig for demokratiet og for landet. Ogs det omtalt i boken nevnt over.

Kort om Dan Odfjell:

Dan Odfjell er en av Norges mest eksponerte skipsredere. I 1988 kjpte Odfjell 8 skip fra Kypros rikeste mann, John Fredriksen, hvor Fredriksen litt senere p kvelden skrek ut p et av Oslos hotteste utesteder: Jvla bnder, i dag har jeg tjent en halv milliard!

Den 76 r gamle begensrederen har de siste rene hevet seg mer og mer inn i samfunnsdebatten og for to r siden fikk han mye oppmerksomhet da han gikk ut mente at Ap utnyttet 22. juli. Siden har Odfjell flt seg sensurert av norsk media.

Ikke kdd med ytringsfriheten min VG-Anders

Det er denne skriftelige uttalsen fra VGs kommenator Anders Giver som fr informasjonsrdgiver Jarle Aab til reagere:

PR-bransjen br holde seg utenfor all annen samfunnsdebatt enn den strengt PR-faglige.

Av:Jarle Aab

Anders Giver er ingen hvem som helst i norsk presse, og hans kommentarer flytter makt. Det erderfor spesieltt tragisk at nettopp han tar p seg rollen som en ytringsfrihets-politimann og vil innskrenke en grunnleggende menneskerett for de mange tusen som arbeider med informasjon og PR i Norge. Skulle PR-bransjen lagt seg flat for Givers bemerkelsesvedige ustpill hadde jeg ikke kunne ytret meg slik jeg gjr n, fordi denne saken ligger ikke inn under det strengt PR-faglige.

Alt som truer menneskers rett til ytre seg er selvflgelig demokratiets fiende. Skal PR-bransjen ta Givers utspill p alvor innebrer det for eksempel at den aldri kan ytre seg om VGs journalistiske kvalitet, ei heller reise andre samfunnsrelevante problemstillinger som ligger utenfor det strengt PR-faglige. S for vre svrt tydelig og for bruke VGs tabloide sprk:

Ikke kdd med ytringsfriheten min VG-Anders.

For understreke at dette er en viktig debatt ta med Giver, har jeg lyst til minne VGs kommentator om Vr Varsom-plakatens utgangspunkt. Der defineres pressens samfunnsrolle til vre en garantist for ytringsfriheten og den plegger pressen en plikt om la ulike syn komme til uttrykk. Skulle Givers nydefinisjon av hva ytringsfrihet innebrer f gjennomslag i hele norsk presse, br pressens etikk-plakat omskrives.


Veien til det viktigste hndtrykket

Av:Svein Grnnern,generalsekretr i SOS-barnebyer Norge

Nettavisenhar spurt sine lesere hva som er verdens viktigste hndtrykk. Vi i SOS-barnebyer vet hvor det viktigste hndtrykket finner sted - og hvor vanskelig det er komme dit.

Ett barn, n lrer, n penn og n bok kan forandre verden. Det var budskapet til Malala, den pakistanske jenta som ble forskt drept av Taliban fordi hun ville g p skolen. Da hun talte til FNs generalforsamling i juli 2013 understreket hun behovet for at alle barn m kunne g gratis p skolen. Skolene m vre frie for vold, sa hun. De m vre et trygt sted lre, beskyttet fra overgrep og terror.

Utdanning er noe av det viktigste i barns liv. Det gir alle en mulighet til komme seg ut av en vanskelig livssituasjon og bygge sin egen framtid. Stadig flere begynner n p skolen, men uten en trygg familie er faren stor for at de slutter fr de har fullfrt. Barna trenger skolepenger, oppflging i skolearbeidet og nok nringsrik mat til at de kan konsentrere seg om undervisningen. Mangler de en trygg familie er ogs sjansen stor for at de gravide eller giftet bort som tenringer, eller satt i arbeid eller m tigge for skaffe inntekt til familien.

Alle barn trenger denne hjelpen. Og vi vet at det er srlig viktig hjelpe jenter. Da hever vi alderen for barnefdsel og ekteskap, gir dem muligheten til forsrge seg selv og starte egne virksomheter. Nr de fr egne barn blir ogs de oppmuntret til g skolen. Slik skaper vi selvstendige, kunnskapsrike individer og legger til rette for trygge familier og gode, likestilte samfunn.

Ikke alle nsker seg dette. Derfor er jentene som tar utdanning ogs en trussel. Kreftene som motsetter seg endring er mange og til dels voldsomme. Det ser vi ikke minst i Nigeria, der nr tre hundre jenter er bortfrt fra skolen de gikk p. Det er n n mned siden kidnappingen, og jentene er fortsatt i hendene p sine kidnappere. Den langsomme responsen fra nigerianske myndigheter sier ogs sitt om jenters stilling i enkelte fattige land.

SOS-barnebyer er til stede i 133 land og territorier over hele verden. Vi er i rike land og fattige land, i voksende konomier og i katastroferammede omrder. Vi vet hvor viktig utdanning er for utviklingen av et samfunn. Men vi vet ogs hvor mye som m vre p plass for at barna i det hele tatt skal komme seg p skolen og dra nytte av utdanningen. Heldigvis satser Norge og andre vestlige land stadig mer p utdanning for vanskeligstilte barn i andre deler av verden. Men vi m ikke glemme legge til rette for stabile familier og den trygge omsorgen barna trenger.

test

SOS-barnebyer jobber bde for holde familier sammen gjennom tilby arbeidstrening og helsetjenester, og for gi barn et nytt hjem nr de ikke lenger kan bo sammen med sine egne foreldre. Trygge rammer gir barna muligheten til bde leke og lre.

Da m vi ogs srge for at utdanningstilbudet nr alle. Det er viktig at krav til skoleuniform, skolepenger eller andre regler ikke er til hinder for at de mest srbare barna kan komme inn. En 14 r gammel jente i Rwanda fortalte oss at hun mtte slutte p skolen, siden hun var aleneforsrger for sine yngre ssken. Hun betalte for deres skolepenger gjennom prostituere seg selv. Mange gjr alt som str i deres makt for at enten de selv eller noen i familien deres skal f muligheten til ta en utdanning. S viktig er det.

Fortsatt er det mange millioner barn som ikke har tilgang til utdanning. Og selv der barna har rett til utdanning, kan det vre andre rsaker til at de ikke kommer seg p skolen. Mange lever i krig og konflikt. Mange har syke foreldre eller yngre ssken som de passer p. Mange lever i voldelige hjem. Og mange - som Malala - risikerer terror og represalier hvis de likevel gr p skolen.

Malala gjorde det likevel. Hun kom fram til det viktigste hndtrykket i vre liv, nemlig hndtrykket med lreren som mter oss frste skoledag og hilser oss velkommen. Det er hndtrykket som pner opp en helt ny verden av kunnskap, muligheter og framtidshp. Dette er hndtrykket som endrer verden. Derfor er det ogs et hndtrykk alle barn fortjener oppleve.

Norge og verden

Av:Dan Odfjell(76), pensjonist

I dette landet er vi alle sosialdemokrater. Noen bare mer enn andre, alt mens de insisterer p at vi alle er like. Den sosialistiske elite og deres politisk utposisjonerte kontrollrer, her som ellers i verden, hever seg selv hyt over dette likhetsidealet. Slike er derfor imot etniske nordmenn og andre som stiller kritiske sprsml, som tenker annerledes. Disse ties ihjel og/eller skes retorisk nedkjempet. Offentlig penhet og mangfold - demokratiets forutsetning - de rette seg knapt om. Disse begrepene er redusert til media-polerte fraser; et bedrag mange ikke ser. Selv ikke etter 22. juli.

Bemerkelsesverdig derfor, at muslimer og andre nyankomne fremmede som tenker annerledes - de fleste sgar med sterke kulturreligise normsett - synes foretrukket. Enn s lenge. Dette utrolig nok samtidig som venstresiden sker Norge avkristnet. Hvorfor tradisjonell kristendom motarbeides vil imidlertid ingen forklare oss. Hva kan grunnene vre til slike store samfunnsmessige motsetninger og paradokser?

Jeg er ikke sikker. Men jeg inviterer til diskusjon. Det er vel for konspiratorisk tro at dette er bevisst, at det p sikt er for befolke landet p nytt og med en ny religion? Mer trolig har det med norsk naivitet gjre. Kanskje manglende eller overfladisk internasjonal erfaring? Eller at noen kynisk pretenderer norsk prektighet, ja humanitet p flertallets bekostning.

Helt fra Romerrikets tid har makthavere srget for brd og sirkus til folket. Dette for stagge interne opprr. De steuropeiske landene var opptatt av presist det samme. Et eksempel fra idrettens verden er, hvordan de hensynslst tok i bruk dop for vinne respekt med internasjonale medaljer, internt for fremst som vellykkede. Atletene fikk sjelden vite om de helsemessige skadevirkningene. Det var neppe i den bestende maktens interesse.

I Norge blir mange beruset av vre skilpere. Det som glemmes, er at internasjonalt er dette en smal idrett. Men vi tilrettelegger for slik toppidrett ved bruk av store ressurser. Mange, ogs utlendinger, kan bli forledet av disse f personlig hardt-trenende verdensmestre til anta oss bedre enn vi er. Er dette meningen og bevisst politikk?

Men Norge i verdensbildet er min rde trd i dag, og hvordan er egentlig vrt omdmme blant opplyste mennesker utenfra? Kanskje mest som et bortskjemt lite folk av kunnskapslse oppblste nyrike, som hylytt tror seg best? Jeg vet ikke nok til vre for bastant. Om vi skjemmer oss ut som brkete masseturister er det ille. Men verre er det at toppuniversitetene der ute, de underkjenner dagens norske studenter. Ogs disse ofret p likhetsidealets alter. Grunnet, tilsynelatende, de dramatiske skolereformene initiert for 20 r siden av en Gudmund Hernes.

Ethvert land trenger helter, noen virkelig se opp til. Amundsen og Nansen bidro til skape den norske nasjonalflelsen som frte til unionsopplsningen med Sverige i 1905. Men hva vi som samfunn n styrer mot drftes overhodet ikke, hverken av de f toneangivende norske intellektuelle, eller politikere i den offentlige debatten. At dette langsiktige kardinalsprsmlet ikke drftes er hyst bemerkelsesverdig.

Norge er intet drlig land. Men, et virkelig demokrati m kunne tle pen debatt om sannhet og verdier. Mye av min kritikk ligger i antologien Makt Myter Media, ved redaktr Frode Fanebust. Undertittelen "Det er mye verre enn du tror" ble et upopulrt postulat. Antagelig forklaringen p at en samfunnskritisk bok fr Stortingsvalget ble skt stoppet av noen blant oss.

Verden skryter av oss. Dette iflge riksavisene og NRK. Men norsk popularitet synes kjpt og betalt, drevet frem av en industri av statsfinansierte frivillige hjelpeorganisasjoner, skalte NGOs (Non Governmental Organizations). Verdens mottakere kommer gjerne til Oslo for takke, eller for mer penger. Aftenposten opplyser at Norges bevilgede 30 milliarder gr til, i alt 112 land. Avsatt er 15 millioner til demokrati og lignende i Kina...

Et resultat er at norske politikere i mediene programmessig bermmes av tilreisende potentater og andre. Slikt blir det propaganda av: andres skryt kombinert med fremhevet selvskryt blir nrmest uslelig. Egnet til bortforklare og/eller til dempe kritikk mot alt som forsmmes. Norsk universalmedisin er blitt penger. Alltid mer penger.

Men utenlandsk skryt er bare det, klart ikke til leve av. Vre politikere imidlertid, de soler seg. Er det urettmessig av meg bruke selvopptatte Erik Solheim som eksempel? Burde vi ikke raskt n kunne bestemme at nok er nok, for lang tid fremover, nr vi vet at mye av pengene ender i de korruptes lommer? Som boken Makt Myter Media dokumenterer: Diktatorer lever godt p norske penger. Terror og krig finansieres av vre bistandsmidler. Det er p tide tenke annerledes. Det kan ikke lenger tillates at frivillige hjelpeorganisasjoner styrer bde politikk og premisser. Stortinget m sette skapet p plass.

La oss ikke duperes av oljepenger, bistandsmidler og fine talemter. Vre politikere belnnes med norsk nominering til et ftall internasjonale meget godt betalte toppstillinger... Som Obama sa det for et par r siden under Stoltenbergs besk i det Hvite Hus: Norway punches above its weight. Dette sier han gjerne til sm nasjoner. Det var retorisk glitrende for Stoltenberg, og uskadelig for Obamas hjemmepublikum. Nettopp fordi, slike som p utebane flotter seg ved bruke undig mye penger - p engelsk kallt suckers - de er selvsagt velkomne. Slikt gr jo p bekostning av noe. Som for eksempel infrastruktur p hjemmebane. Der ser de fleste av oss store forsmte oppgaver.

Dette at verden vil bedras, det forstr det internasjonale samfunnet tydeligvis langt bedre enn noen selvgode "idealister" fra det hye nord. Om da disse faktisk er idealister. Ikke reinspikka kynikere. Ogs her kan sannheten vre Mye verre enn du tror.


Kort om Dan Odfjell:

Dan Odfjell er en av Norges mest eksponerte skipsredere. I 1988 kjpte Odfjell 8 skip fra Kypros rikeste mann, John Fredriksen, hvor Fredriksen litt senere p kvelden skrek ut p et av Oslos hotteste utesteder: Jvla bnder, i dag har jeg tjent en halv milliard!

Den 76 r gamle begensrederen har de siste rene hevet seg mer og mer inn i samfunnsdebatten og for to r siden fikk han mye oppmerksomhet da han gikk ut mente at Ap utnyttet 22. juli. Siden har Odfjell flt seg sensurert av norsk media.

Sin egen verste fiende

Av: Even Aas-Eng,Founder & CEO iwww.VentureFactory.no

Norske mediehus har en merkelig tendens til bestemme seg for samme strategi. Frst bestemte alle seg for at Ipaden var fremtiden, det tapte de mye penger p. S bestemte alle at brukerbetalingen var redningen, det har ingen av dem tjent noe p enn. Under Nordiske mediedager i 2014 virker det som bransjen har bestemt seg for at undergangen er nr med mindre et moderne kontorlandskap i Bergen p mirakulst vis lser floka.

Google og Facebook fr skylden. De er umulig konkurrere med og de stjeler alle annonsekronene som burde gtt til norske medier. Det faktum at de to selskapene representerer de strste og billigste distribusjonskanalene for norske mediehus gjennom historien, nevnes ikke med et klyva ord.

At Schibsted spiller p frykten for det ukjente er forstelig. De nsker fritt spillerom for ytterligere suksess. Schibsted har gjort en formidabel jobb i transformere et tradisjonelt mediehus til et digital kjempe av internasjonalt format. Siden finanskrisen har selskapets verdi steget fra 2 til 35 milliarder. Det amerikanske hedgefondet Luxor Capital Group har valgt investere stort i selskapet og sitter p 6,5% av aksjene. Luxor har kontorer p Manhattan, de vet hvilke selskaper som er notert p NASDAQ. Ja, store deler av verdiene i Schibsted er knyttet til de internasjonale rubrikksatsingene, men Finn.no alene er verdt rundt 10 milliarder og i 2014 kan VG?s digitale inntekter passere 800 millioner.

De andre norske mediehusene som klager br ta en grundig titt i speilet. Det er ikke Google/Facebook som tar fra dem verdiskapningen, det er en feilsltt investeringsstrategi eller mangelen p en, som er i ferd med bli norske mediehus sin verste fiende. Hva blir brukt av midler for bygge nye digitale inntekter og hva brukes de p? Fra utsiden ser det ut som det meste pumpes inn i utviklingen av betalingsmurer som hegner om forretningsmodellen de har levd p i 200 r. Er dette det beste svaret p trusselen fra Mountain View og Menlo Park?

Hvorfor investeres det ikke mer i de helt penbare vekstomrdene som Google/Facebook tjener gode penger p? Et samlet byrnorge nsker legge mer penger p webtv, det er vrient med mindre du gir pengene til Youtube, resten er utsolgt. Mange annonsrer kunne tenke seg annonselsninger som selges p tvers av web og mobil. Da m man nesten henvende seg til facebook, alle norske mediehus selger produktene separat. Hvorfor brukes ikke medienes distribusjonskraft til bygge opp nye inntektsbringende tjenester i randsonen av deres tradisjonelle virksomhet? Og hvorfor m de p dd liv gjre all utvikling selv?

Nr VG i lpet av 4 r lfter omsetningen p webtv fra 0 til (kanskje) 150mill, s kommer det etter tunge investeringer i innhold, teknologi og kompetanse. Nr andre mediehus ikke evner gjre noe i nrheten av det samme skyldes det lave investeringer, lite innhold og for lite kompetanse. Hadde midlene som medie-Norge har pumpet inn i apper og betalingsmurer de siste rene blitt brukt p bygge webtv-markedet hadde det vrt dobbelt s stort.

Nr Nettavisen dobler omsetningen i lpet av tre r er det et resultatet av tenke litt annerledes. Godt tradisjonelt salgsarbeid i kombinasjon med nye mter skape sidevisninger samt introduksjonen av nye integrerte annonseprodukter. Det er ikke alle som liker det siste, men Nettavisen har tenkt nytt og det fungerer. I 2014 er de like store eller strre enn Dagbladet.no.

Utfordringene til norske mediehus starter p toppen. Den digitale kompetansen til den gr eminense er under pari og nr ledelse og eiere str i den umulige spagaten mellom synkende inntekter fra tradisjonelle kanaler og inntekter fra nye som ikke stiger hurtig nok, fr det fatale konsekvenser. Hvis norske journalister er bekymret for fremtiden burde de kreve nye strategier og direktrer.

SAS, hvorfor er dere s kjipe?

Av: Magnus Blaker - journalist i Nettavisen

Trygt plassert i sete 6D p et tidlig ettermiddagsfly fra Mnchen kommer beskjeden: Boarding er gjennomfrt.

Foran meg ser jeg fem rader, hvorav bare n tilsynelatende har noen passasjerer.

Resten av flyet er relativt fullt, og det er mange som har havnet p de beryktede B/E-setene.

Den litt aldrende damen ved siden av meg har vrt litt ekstra uheldig. Hun har havnet ved siden av to ukjente, relativt breiskuldrede karer.

Hflig henvender hun seg til en av flyvertinnene og spr om det er mulig flytte seg til en av de mange ledige seteradene.

Svaret er kontant: Nei!

Damen i SAS-klr momler noe om at noen har bestemt det, og s er den samtalen over.

S mens noen sitter trykket sammen i SAS' etter hvert utslitte stolseter, skulder til skulder - der hver eneste bevegelse er forstyrrende for sidemann - teller jeg sju ledige tresetere p radene foran

Noen har bestemt at det skal vre slik.

Service, det er Shell det.

Fra barneskirenn til barneoppdragelse

Forfatteren er Sigurd Granmark, foredragsholder og tidligere toppsjef i Adidas Norge AS. Blogginnlegget ble frst publisert phttp://hvittiger.no/blogg/

Petter, du er en selvopptatt og bortskjemt drittunge! Dessverre har du ikke forsttt det, eller blitt fortalt det av de som har det som jobb fortelle deg det. Derfor dundret din 2 r lange narsisstiske reise i grfta p Bysen.

Petter Northug er 100% ansvarlig for sine handlinger, og m ta konsekvensen for disse. Forutsigbart og patetisk forskte han skjule konsekvensen av egne handlinger ved lpe fra stedet. Selvflgelig gjorde han det! Det er dette Team Northug har gjort de siste rene. Nektet ta konsekvensene av Petter sine handlinger. Drlige resultater blir av teamet forklart med sykdom, ski og mangel p form, mens middels resultater blir hauset opp som om han er p gang igjen. rlige evalueringer gjennomfres ikke.

Den eneste konsekvensen de ikke kan skjule, men som de skal mles p er resultatlisten. Den er en direkte konsekvens av adferden til teamet de siste rene. De har feilet totalt.

Nr Petter satt sammen Team Northug, var det utrolig flaks at det beste prestasjonsfremmende miljet i verden var rett i nabolaget, og i han og senior Northug sin vennekrets. Motivet for valget var sikkert godt, men allikevel katastrofalt.

Team Northug gjr alt han ber om, men det m p ingen mte forveksles med at de gjr alt for at han skal bli verdens beste skilper, selv om det er det som er jobben deres. De opptrer som tjenere uten talerett for en gutt som i flere r har trengt det motsatte.

Hvis vi spiller filmen om Cirkus Northug fra sndag morgen og bakover de siste 24 mnd, vil vi se en treningsdagbok full av hull, utallige byturer, hplst fokus og totalt fravr av sterke ledere. Northug hndplukker folk som sier det han vil hre, og ikke det han br gjre. Fler de at det er urimelig at de fr dette fokuset, s er det nok en bekreftelse p at de ikke forstr, eller har vrt med formulere oppdragsteksten.

Bilturen sndag morgen startet for flere r siden. Heldigvis fikk forelpig endestasjon kun materielle skader. Skal Northug prestere igjen m han ansette folk som srger for at han kun gjr tre ting i fremtiden; sove, spise og trene. Synes Petter det er en kjedelig oppskrift br han legge opp umiddelbart. De beste setter en sammenheng mellom det de gjr og det de burde gjre (sove spise og trene). Hvis ikke dette matcher planen, s er det null poeng endre p planen, du m justere mlet.

De beste er der for gjre han til verdens beste langrennslper og ingenting annet. De skal ikke bygge egen karriere p Petter ved sette navnet hans p egne bker, f spennende sponsorturer, spille poker i Vegas, steke pizzasnurrer, fikse VIP plasser p utesteder eller koordinere kvinnelige bekjentskaper og nattlige besk.

Nr musikken er stilnet, og det du kan er danse, br du forlate dansegulvet. Musikken stilnet natt til sndag og dansen rundt gullkalven er over. Team Northug br selv trekke seg og bruke tiden p kapitalisere p markedsfringen de har ftt av gullkalven. Den dansen kjenner de godt og det er mange dansegulv i nabolaget.

En selvopptatt og bortskjemt drittunge er ikke noe Northug trenger vre resten av livet, men frem til han forstr at det er det han er, s vil han fortsette vre det. Lojalitet er kreve at Petter flger planen hver eneste dag. Gevinsten til teamet er at Petter nr sine ml. Alt annet er manglende forstelse og misforsttt lojalitet.

De som skal jobbe med Petter, m frst bidra med barneoppdragelse, fr de starter jakten p nye barneskirenn. Norge str p opplpet venter p deg Petter! P plakatene str det; BARNESKIRENN!!

Forfatteren er Sigurd Granmark, foredragsholder og tidligere toppsjef i Adidas Norge AS. Blogginnlegget ble frst publisert phttp://hvittiger.no/blogg/

#Northug