hits

april 2017

Reinflytting minutt for minutt

Karasjok 20170202.
Reindriftssamer i Karasjok
Reindriftssame Jon Mikkel Eira trives godt sammen med reinflokken sin ved Nattvann (Idjajvri) to mil utenfor Karasjok. Den 25-rige grnderen har nettopp startet familiebedriften Ravdol Reindeer herding. Han tilbyr turister eventyr og opplevelser ved  ta dem med seg ut i den daglige reindriften. NB! MODELLKLARERT
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Av Brd A. Berg, institutt for filosofi og frstesemesterstudier ved UIT Norges Arktiske Universitet

Kronikken ble frst publisert p Nordnorskdebatt.no.

Etter medieoppslagene dmme er det mange som flger NRKs programserie Reinflytting minutt for minutt, som startet i Kautokeino sist mandag. Seerne fascineres av landskapet, av reinen, og av roen som preger dyr og mennesker. Rein i bevegelse, viddenes ballett, skrev Nils-Aslak Valkeap.

De som flger programmet fr med seg mye grunnleggende reindriftskunnskap. De har blant annet lrt at reinoksene og ikke-drektige simler feller sitt gevir i lpet av vinteren, mens drektige simler frst feller geviret etter at kalven er fdt. Slik fr simla frsterett til matfatet, og kan sikre og forsvare nringen til seg og den ufdte kalven. De har ogs lrt at enkelte scootertraseer m stenges fordi de drektige simlene (som har vandret 260 km i sn og vanskelig terreng fr de nr kysten) ikke m stresses i denne perioden.

Les ogs: Sakte-TV-suksessen fortsetter

Endepunktet for flyttingen er Kvalya, delt mellom kommunene Hammerfest og Kvalsund, som snart skal sls sammen. Flytteruten til Kvalya inngr i det kologiske og sosiale systemet Nuorttabealli, ett av tre hovedflytteleier i Kautokeino reinsogn. Nuorttabealli avgrenses i vest av Alta/Kautokeino-vassdraget og Altafjorden, i sr av riksgrensa mot Finland, i st blant annet av Iesjavrri, Finnmarks strste innsj, og i nord av havet.

Vi er mange fra kysten av Troms og Finnmark som har slekt i innlandet, og kanskje har et bedre forhold til reindriften enn andre. Mange sjsamiske familier har i generasjoner hatt et skalt verdde-forhold (verddevuohta) til reindriftsfamilier fra innlandet. Verdde kan oversettes med venn eller gjestevenn. Verddevuohta handlet i utgangspunktet om bytte av varer og tjenester, for eksempel kunne sjsamene hjelpe til ved reinsvmminger til yene. Det som i utgangspunktet var en praktisk ordning til gjensidig nytte ble etter hvert til nre personlige forhold som ble vedlikeholdt fra generasjon til generasjon, blant annet gjennom inngelse av ekteskap.

Den samme flytteveien som vi flger i TV-programmet brakte min oldemor Risten Mikkelsdatter Htta (f. 1864) til Kvalsund, der hun fant sin ektemann Brd Israelsen, og ble fastboende. Det ble ogs en av hennes sstre. De som flytter i dag er etterkommere av Maret, en tredje sster. Fra min barndom husker jeg at min bestefar hver vr ventet p at hans sskenbarn fra vidda skulle komme til kysten. Min mor hadde nr kontakt med sine jevnaldrende tremenninger, og jeg kjenner mange av mine firemenninger. To av dem har vrt ledere i Norske Reindriftssamers Landsforbund.

Gunnar Stavrum: Verdien skapes i byene

Aslak Ante Sara (leder for Fala/Kvaly reinbeitedistrikt og en gjennomgangsfigur i TV-programmet) og hans generasjon er femmenninger med mine barn, noen av denne generasjonen er blitt kjent p slektstreff og p andre mter.

Til Aslak Antes generasjon og Fala reinbeitedistrikt hrer ogs Jovsset Ante Sara, som ble kjent da han anla sak mot staten som ville redusere hans reintall fra 150 til 75, og dermed i realiteten avvikle hans reindrift. Jovsset Ante vant frst i tingretten, og etter at staten hadde anket avgjrelsen ogs i Hlogaland lagmannsrett i forrige mned.

 

Etter hvert som bde den sjsamiske og den reindriftssamiske nringstilpasningen ble modernisert, forsvant mye av verdde-tradisjonen. Tidligere hadde mange fastboende rein med eget remerke, som ble passet av deres venner og slektninger fra vidda. Myndighetene nsket ikke dette, og gjorde det ulovlig. Byttehandelen ble det ogs gradvis mindre av. Arealkonflikter mellom reindrift og jordbruk fantes ogs tidligere, men da sjsamenes materielle interesse av reindriften forsvant, kte konfliktnivet, selv om jordbrukets utmarkssltter for lengst var avviklet.

Reineierne som har sommerbeiter i Kvalsund og Hammerfest har vrt hardt rammet av arealinngrep, og str foran nye utfordringer. Repparfjorddalen har en stor og raskt voksende turistindustri. Nussir gruver vil ta viktige arealer fra reindriften, og Hammerfest by ekspanderer. Det gr store kraftlinjer gjennom kommunene, og det planlegges en ny flyplass p Kvalya.

Reineierne i Kautokeino har sommerbeiteomrder fra Kvalsund til Lyngen, inkludert yene utenfor. Kystomrdene vest for Lyngen (Midt- og Sr-Troms, Ofoten og Salten) har tradisjonelt vrt brukt til sommerbeite av reineiere fra svenske samebyer. I andre halvdel av 1800-tallet flyttet mange kautokeinosamer til de svenske samebyene, ble svensksamer, og brukte sommerbeitene i Troms og Nordland. Omrdene som svensksamene har lov til bruke i Norge er blitt gradvis redusert de siste 100 rene. Etter andre verdenskrig har reineiere fra Finnmark, srlig Kautokeino, flyttet til Troms og Nordre Nordland, og overtatt disse beiteomrdene.

Svensksamenes bruk av kystomrdene er historie, men er ikke gtt i glemmeboken. Alle tromsvringer har hrt om lappeleiren i Tromsdalen. Dette var sommerboplassen for noen familier fra Knkm, Sveriges nordligste sameby. Andre familier fra Knkm hadde boplasser i Finnvikdalen, i Straumsbukta, i Hkybotn og tidligere ogs p selve Tromsya. Sameleiren i Tromsdalen var den viktigste turistattraksjonen i Troms fra andre halvdel av 1800-tallet til svensksamenes flytting til kysten ble forbudt i 1919.

Nr heltinnene slr

Det hviler et stort tabu over kvinners voldsutvelse i Norge, og folk er spesielt redde for ta tak i vold utvd av minoritetskvinner. Vi er da ikke rasister!

Av Oddgeir*

Er vold heroisk? Hva med regelrett lgn? Noen vil nok mene det, dersom deres ml er edelt nok. Mlet helliger middelet, eller hva? 

NB: Nettavisen ble i desember 2017 felt i Pressens faglige utvalg for denne gjestebloggen. PFU mente at skribenten og hans tidligere kone ikke var tilstrekkelig anonymisert.  

Kjre lesere. Jeg er Oddgeir. Jeg skulle nske jeg kunne si mer, men det ville vrt uheldig med hensyn til familie og jobb. Jeg er ikke uvant med brutale represalier for dele min historie. Aisha og jeg hadde en del uenigheter, og da kunne hun godt sl eller sparke meg, eller trkke p meg, dersom jeg ikke sto oppreist. Jeg var ikke redd for f alvorlige fysiske skader, men syns selvflgelig det var ille bli behandlet snn.  

Jeg ble fortalt at slikt ikke er uvanlig opptreden fra kvinner som Aisha. At man m vre forsiktig med krenke den kvinnelige ren deres, ellers kan det smelle. Vold, eller det som verre er, mtte jeg bare regne med.

Det hviler et stort tabu over kvinners voldsutvelse i Norge, og folk er spesielt redde for ta tak i vold utvd av minoritetskvinner. Vi er da ikke rasister! De fleste kampanjer mot vold peker utelukkende p kvinner som ofre, og signaliserer at vold er et rent mannsproblem. Selv om det er kjent at menn og kvinner er omtrent jevnbyrdige i utvelse av partnervold. Sjekk for eksempel forskningen til NKVTS (norsk kunnskapssenter for vold og traumatisk stress). Men i det offentlige ordskiftet er det hovedsakelig vold mot kvinner som problematiseres. Man har begynt bruke begrepet sosial kontroll, men utelukkende som mannsproblem dette ogs. Vi holder p bli programmerte til tro at kvinner ikke gjr slikt. Dette er farlig p mange mter.

Les ogs: Til dere menn som vkner opp en helgemorgen i en ukjent seng med en fremmed

Aisha  hadde nok en form for kvinnelisens til sl, slik virket det i hvert fall som om hun tenkte. I hennes hode var hun sterk kvinne. Det ble skikkelig brk hjemme om hun fant ut at jeg hadde hatt den minste verbal kontakt med en annen dame. Aisha var en rbar kvinne, og kunne ikke akseptere slik fra sin mann, da dette gjorde ham til en drlig familiemann, og ikke en ordentlig muslim.

Hun mtte vre med og overvke samtalen dersom jeg skulle tillates snakke med en annen kvinne. Jeg ble fortalt at dette var det tryggeste og beste for alle parter. Jeg ble til og med anklaget nr hennes venninner angivelig hadde sett meg i sentrum med en annen dame. Enda jeg hadde vrt p jobb p kontoret hele dagen. Jeg mtte bare vite at jeg ble holdt ye med over alt.

Jeg fikk smertefullt oppleve at samme reglene ikke gjaldt for henne, da hun fant seg en mann p si. Da jeg tok dette opp, ble jeg fremstilt som kontrollerende, og kvinnefiendtlig. Det ble tydelig at det gjaldt helt andre regler for meg enn for henne i forholdet. Er dette sosial kontroll? Tydeligvis ikke. Kvinner utver jo ikke sosial kontroll, det vet alle. Og vi er jo ikke rasister!

Hun krevde at jeg skulle gjre ukentlig selvstudium i moskeen slik at jeg Inshallah kunne bli et bedre menneske. Ellers skulle jeg fremmedgjres fra de som sto meg nrmest.

Jeg hadde i forkant gjort generaltabben krenke hennes re ved oppske hjelp hos familievernkontoret. Den strste krenkelsen hun, som muslimsk kvinne, noensinne hadde opplevd, i flge henne. Straffen ble brutal. Er dette sosial kontroll?

Jeg oppskte psykolog etter ha ftt gjennomg i lengre tid. Jeg hadde holdt maska, for kunne fungere i jobb og som omsorgsperson. Allikevel mtte jeg erkjenne at psykologens redegjrelse inneholdt mye som stemte. Det sto om posttraumatisk stresslidelse, som resultat av fysisk og psykisk vold, og bli ydmyket og kontrollert ned til de minste detaljer av mitt liv, ogs min kontakt med de jeg var mest glad i. Dette ble ofte brukt som sanksjonsmiddel dersom jeg handlet feil i forholdet. Likeledes ble jeg belnnet med tilgang til familien, hvis jeg hadde vrt snill. Gaver eller tjenester s ut til fungere, mens jeg svelget kameler og tok imot rollen som syndebukk for ALT, uansett hvor ufortjent.

Les ogs: Likestillingsloven favoriserer kvinner og diskriminerer menn

Dette ble ulevelig, og det kom etter hvert til det uungelige bruddet. Samlivsbrudd kan vre forbundet med stor skam blant minoritetskvinnene i en del miljer. Disse damene er i konstant konkurranse med hverandre, og bruker et hvert fortrinn for hevde seg i damehierarkiet. Rykter, baksnakking og drlige fremstillinger av hverandre brukes for selv fremst bedre. Og s skylder de etterp p patriarkatet, en gjeng med gutter og menn som EGENTLIG har mer interesse for Premier League enn damenes intriger. Allikevel ypperlige syndebukker, med sine skjegg, mrke blikk, og merkelige sprk. Spesielt hvis de er litt brautende.

Jeg opplevde fort at Aisha nsket svartmale meg s mye som overhodet mulig, slik kunne hun komme fra hele prosessen med sin re i behold. Jeg s at dette hadde flere hensikter. Det er langt mer sosialt akseptabelt bryte opp en familie dersom alle anser far som en busemann. Slikt hjelper ogs dersom man skal promotere seg selv som heltinne.  

Det holder tydeligvis snakke om at du har levd i et samliv preget av vold. Folk vil automatisk anta at du er offer nr du er minoritetskvinne. Ingen vil stille sprsmlet om HVEM som utvde volden i samlivet. Vi er da ikke rasister!

Les ogs: Til alle kvinner som bruker hijab og til alle kvinner og menn som sttter bruk av hijab

Jeg ble truet med at Aisha skulle massemobilisere mot meg fra det muslimske miljet vi tilhrte, og at ingen ville tro meg. Sistnevnte har vist seg vre ganske riktig, da det fort gr automatikk i tanken om at menn er overgripere og kvinner er uskyldige ofre i konflikter. Hun ser ut til bli tatt p ordet i alle sammenhenger, og hennes historie svelges rtt. Alle vil grte de edle trene for de stakkars, undertrykte minoritetskvinnene. Kritiske sprsml anses som kaldt og umenneskelig. 

Aisha  klarte ikke massemobiliere mot meg fra moskeen, slik hun truet med. Moskeen insisterte p nytralitet, og svrt begrenset involvering utover rdgivning. Det bygger p en stor misforstelse tro at en seris moske vil ta part i konflikt mellom private individer. Det innebrer uansett alt for stor risiko for en moske skulle drive partisanvirksomhet uten noen reell informasjon om sakens bakgrunn.

S moskeen mtte nok skuffe henne, de var ikke hennes soldater og kunne ikke mobiliseres. Men hun ser ut til ha ftt sin hevn for deres manglende vilje til ta meg, da hun n henger de ut for kvinnefiendtlige holdninger ved enhver anledning. Det argumenteres for at moskeen skal fratas statssttte. Da ville hevnen blitt komplett.

Det hevdes at jeg har nektet henne skille seg, selv om denne rettigheten ble gitt henne som spesialbetingelse ved vielsens inngelse, og senere bekreftet skriftlig av meg TRE ganger. I Norge er det fylkesmannen som ordner vielser og skilsmisser, noe moskeen innretter seg etter. Allikevel ser en del folk ut til sttte henne blindt i hennes strabaser i gjre det p sharia-mten, uavhengig av fylkesmannen. Nr det er snakk om en stakkars jomfru i nd, blir plutselig nordmenn VELDIG sympatiske til fremme islamsk sharia. Er det heltinne-effekten som fr folk til glemme all kritisk sans?  

Jeg stilte sprsml ved at hun IKKE benyttet seg av sin rett til skilsmisse, men heller forske annullere alle ekteskapets betingelser, bortsett fra medgiften p flere titalls tusen kroner. Pengene ville hun beholde. Hun sluttet forholde seg til meg i skilsmissesaken, og svertekampanjen hennes tiltok p alle fronter. Senere ville hun presse meg til betale medgiften for annen gang, i en slags byttehandel. Det kom ogs pstander om at hun hadde mottatt trusler fra miljet. Jeg blir ikke overrasket dersom dette er iscenesatt, da det gir automatisk sympati, og fr alle kritiske sprsml til virke hensynslse. Det ker ogs statusen fremst sterk og modig i mte med trusler.

Narrativet om jomfru i nd er mektig, spesielt for minoritetskvinner. Aisha sine nye bekjentskaper synes vre strategisk valgt, da de besrger nettverk som kan ke hennes heltinnestatus. Alle vet jo at det kun er menn som er voldelige og utver sosial kontroll. Og blir man sett som heltinne, er man jo ganske immun mot kobles med den volden og sosiale kontrollen man selv utver eller har utvd. Det oppstr hallelujastemning med en gang en minoritetskvinne roper ut at hun er offer for undertrykkelse. Slikt stiller man ikke sprsml ved, man er da ikke uflsom! Eller Gud forby, rasist!

Jeg vet at hevnen for at jeg skriver dette vil bli grusom og ndels. Siden jeg ikke lenger er tilgjengelig for straff, gr det nok utover andre. Kanskje blir det moskeen som fr unngjelde igjen. Deres nytralitet i saken har tidligere krenket hennes re.

For noen har kanskje ikke mye skam, men allikevel bttevis med re  forsvare. Jeg har lenge vrt taus, i hp om at ting vil roe seg, men dessverre skjer det motsatte. Jeg vil ikke lenger ta hensyn til  ren til brutale matriarker med pene masker.

Jeg har kun en ting oppsummere med: #ikkeminheltinne

*Skribenten er anonymisert av hensyn til barna. 

Vi gjr alt for vinne - bare ikke det

Montasje: Nettavisen Foto: NTB Scanpix

Av Christian Srensen, hndballtrener

Ingenting forblir uprvd nr verdens beste idrettsklubber jakter p marginale forbedringer. Man trener mer. Man trener smartere. Man trener mindre. Man tar i bruk moderne teknologi og avansert statistisk analyse. Man tyer den moralske strikken til den ryker. Og man jukser. Hva som helst for oppn en liten fordel. Hva som helst for vinne.

Hva som helst, utenom slippe til den kompetansen og de ferdighetene som befinner seg hos halvparten av befolkningen. Hva som helst, utenom ansette en kvinnelig hovedtrener.

Les ogs: Uendelig trist at vi lever i en verden som konstant viser hvor lite vi jenter er verd

Det er 60 lag i de tre verste divisjonene i norsk herrefotball. Ingen av dem har kvinnelig hovedtrener, og s vidt jeg vet har det aldri vrt noen kvinnelig hovedtrener p dette nivet i Norge. I Toppserien for kvinner er ni av tolv trenere menn (med et visst forbehold da flere av hjemmesidene er s drlige at det knapt gr an finne frem til hvem som er lagets hovedtrener). I hndball, en idrett som mange i Norge ser p som en jenteidrett, hvor hndballjentene er store idoler og Marit Breivik var en pioner for moderne ledelse i rollen som landslagssjef, er det ingen kvinnelige hovedtrenere blant de 24 eliteserieklubbene p dame- og herresiden. Tar vi med ytterligere 24 lag p nivet under er Velaug Leira i Levanger en enslig svale.

SAINT ETIENNE, FRANKRIKE, 20090307:Marit Brevik fr hndballandskampen mellom Frankrike og Norge i Palais des Sports des Bulieux i Saint Etienne lrdag kveld. Det er den siste kampen med Marit Breivik som landslagssjef.Foto: Thierry Zoccolan / SCANPIX
Tidligere sjef for kvinnelandslaget i hndball, Marit Breivik. Foto: Thierry Zoccolan / SCANPIX

Erfaringer fra USA viser videre at nr innsatsen blir hyere, s blir problemet strre. Basketball p college-niv for damer har ftt mer penger, mer TV-tid og mer oppmerksomhet de siste rene. Selv om det fortsatt er langt opp til herrenes niver, har man opplevd et kraftig lft. Paradokset er at kvinnelige trenere er taperne oppi det hele. Deres muligheter blir frre, og andelen mannlige trenere ker, etter hvert som trenerjobbene blir mer attraktive.

Det er ingen grunn til tro at kvinner, gitt de samme mulighetene som menn, har drligere forutsetninger for vre trenere. Og det er ingen som betviler at en dyktig trener kan utgjre en stor forskjell. Samtidig er trenere en knapp ressurs, og de antatt beste er bde ettertraktede og dyre. Likevel gjres det oppsiktsvekkende lite for utvide, potensielt doble, tilgangen p disse ressursene.

Les ogs: Slik dreper du idrettsgleden til barnet ditt

Christian Srensen

Den britiske konomen John Maynard Keynes traff spikeren p hodet da han sa at it is better for reputation to fail conventionally than to succeed unconventionally. Hvem tr vre utradisjonell? Hvem tr ta sjansen? Hvem vil risikere feile p kort sikt - vel vitende om at den potensielle langsiktige gevinsten er stor. Sannsynligvis snakker vi om en av de strste og letteste tilgjengelige uutnyttede fordelene som finnes i vre mest populre lagidretter idag! Hvem vil gjre hva som helst for vinne?

Les ogs: Eliteforeldre er ikke gode foreldre

Giske, nr fakta ikke er viktigst

Trond Giske. Foto: Paul Weaver/NA Bilder

Trond Giske er kjent for mye. vre redelig, er ikke blant egenskapene.

Av Trond Helleland, parlamentarisk leder i Hyre

Trond Giske ndde et absolutt lavml i ulikhetsdebatten, mente CIVITA-leder Kristin Clemet p sin blogg tidligere i uken. Det sprs om Giske ikke ndde et nytt bunnpunkt i sitt tilsvar mandag.

La meg frst sl fast. Hyre nsker sm forskjeller mellom folk, og frer en politikk som skal gi muligheter for alle. Derfor frer vi en skolepolitikk som gjr at elevene lrer mer p skolene, en nringspolitikk som gjr at folk har en jobb g til og en sosialpolitikk som gjr at de som faller utenfor blir inkludert i det norske fellesskapet.

 

En politikk for sm forskjeller

Giske skriver at regjeringen skal dmmes p hva de gjr, ikke p hva de sier. Ok:

  • Giske sier at barnehageplassene har blitt dyrere. Det er en riktig for folk med hye inntekter, men galt for familier med lave inntekter. Faktisk har vi senket barnehageprisene for de med aller minst, og innfrt en nasjonal ordning med gratis kjernetid i barnehagen for alle barn i familier med lav inntekt fra de er tre r. I Drammen, hvor Hyre har styrt med et stort flertall, har vi innfrt gratis barnehage for alle med lav inntekt. AP str fritt til gjre det samme i Oslo og Bergen.
  • Hyre har srget for at alle barn, uavhengig av foreldrenes konomi, skal ha mulighet til delta jevnlig i minst n fritidsaktivitet sammen med vennene sine. Ikke minst har vi styrket tilskuddsordningene til ferieopplevelser for barn fra familier med drlig rd. Dette er en historisk satsing som gjr at rekordmange barn og unge fr delta i fritidsaktiviteter og p ferier.
  • Ikke minst har vi kt stipendandelen for elever fra lavinntektsfamilier, styrket bosttten og lansert Norgeshistoriens frste handlingsplan mot barnefattigdom.

Giske er ikke opptatt av disse tiltakene for de som har aller minst. Han er opptatt av snakke om de rike -  de 10 prosent rikeste som under vr regjering bidrar med 38 prosent av alle skatteinntekter fra privatpersoner. Det blir dermed litt simpelt late som om dette er en massiv skillelinje mellom partiene. 

Trond Helleland. Foto: CF-Wesenberg@kolonihaven.no

Innvandring forklarer ulikhetsutviklingen

Det mest alvorlige med Giskes innlegg er likevel hans fravrende interesse for fakta. Som Clemet ppekte skyldes kningen i ulikhetene fra 2014 til 2015 i flge SSB to forhold: 1) En tilpasning til et nytt skattesystem, som AP stttet, som kte skatten p utbytte fra eiere. 2) En kende innvandring til Norge.

Denne frste effekten tror forskerne er midlertidig, mens den andre effekten er mer permanent. Dette faller kanskje Giske tungt for brystet, men la meg gjengi noen sentrale fakta fra Brochmann 2-utvalget. kt konomisk ulikhet er trolig en uunngelig konsekvens av kt flyktninginnvandring, selv med kt satsing p utdanning og arbeidsrettede tiltak. De skriver videre at kningen i barnefattigdom i Norge er nesten entydig knyttet til innvandring. Utvalget avslutter med at lnnet arbeid den eneste veien ut av lavinntektsgruppen.

Hvis innvandring er viktigste rsak til kende ulikhet i Norge, er det krevende forst hvordan Arbeiderpartiets innvandringspolitikk skal bidra til mindre ulikhet. Det blir enda mer krevende forst om man legger til grunn at AP skal samarbeide med SV, som nsker en politikk hvor trygdelinjen skal styrkes - og arbeidslinjen skal svekkes.  

Hyre satser i stedet p stille krav om aktivitet gjennom aktivitetsplikten for unge p NAV, arbeidsrette ytelser og kvalifisere mennesker til arbeid. Venstresiden gr i motsatt retning og foreslr fjerne aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere, svekke arbeidslinjen gjennom ke skattene og liberalisere innvandringspolitikken, noe som svekker samfunnets evne til integrere innvandrerne i Norge.

Vi trenger en rlig politisk debatt

Jeg nsker meg en rlig politisk debatt om ulikhet. En debatt som handler om reelle forskjeller, ikke konstruerte forskjeller. En debatt hvor man ikke kritiserer regjeringen for en politikk, som man selv har vrt for - slik Giske gjr med ufrereformen, flypassasjeravgiften, kte elavgifter, skattereformen og kte bompenger.

S er det en helt rlig sak at AP og Hyre skiller lag i skattepolitikken. Der Hyre tror at lavere skatter trygger norske jobber, tror AP p det motsatte. Slike uenigheter er sunt for demokratiet. Det som ikke er sunt, er at Giske forsker lre av amerikansk valgkamp hvor man fremmer s mange upresise pstander at de umulig kan besvares i detalj.

Hva mener du om ulikhetsdebatten? 

Her er det mange som kan ha gjort drlige valg

Ny og tidligere leder av Medienettverket for kvinnelige ledere: Ragnhild Veire (NRK) og Linn de Lange (Tun Media)

Tilsvar til Erik Stephansens blogginnlegg "Et forferdelig drlig valg", av styret i Medienettverket v/Ranghild Veire og Linn de Lange

Vi skal ikke henge oss opp i polemikken Stephansen anvender allerede i ingressen i sitt innlegg, der han allerede der tar avstand fra Medienettverket ved stemple det som et "skalt" nettverk. Vi blir ikke mer eller mindre presseetisk utfordrende av skape tvil rundt navnet eller organisasjonen.

Kjernen i saken er at to kjente mennesker (Tusvik og Tnne) har passert en grense. De har passert denne grensen i et medium (podcast) som ikke enda er underlagt noen presseetiske grenser. Dette er problematisk, kanskje ogs direkte lovstridig. Styret i Medienettverket er vel kjent med hva som har blitt ytret i podcasten. Vi har ingen intensjon om invitere foredragsholdere - heller ikke Tusvik og Tnne - til gjenta seg selv. Det vi derimot inviterer til, er en faglig debatt om en hendelse som allerede har skjedd. Og ikke bare en faglig en, men en debatt hvor vi har invitert en journalist til intervjue de to, henholdsvis Birger Kolsrud Jsund, programleder og journalist i Kulturnytt, NRK Nyheter. 

LES OGS: Tusvik & Tnne pner seg - for lukkede drer

Hvorfor gjr vi det? Jo, for  srge for en presseetisk sekvens med bakgrunn i journalistisk tradisjon. Hvorfor inviterer vi dem til samtale bak lukkede drer? Fordi vi er et faglig forum for ledelse og medieledere, ikke en avis. Hvorfor nsker vi invitere dem i det hele tatt? Fordi vi synes at metadebatten som flger deres ytringer er hyst interessant og relevant, ikke minst for vre medlemmer, som i stor grad er medieledere. Vi er til for bidra med kunnskap og faglig pfyll. Vi er ikke et korrektiv til verken mediene eller andre som skulle komme til ytre seg skjevt. 

Metadebatten som flger ytringene til Tusvik & Tnne er hyst interessant og relevant.

S Stephansen: det er nok mange som kan beskyldes for ha gjort et forferdelig drlig valg. Men vi kan vanskelig se at det er oss. Vi har invitert til en metadebatt. Om det valget var godt eller drlig kan verken vi eller du vite fr seminaret er over. Om noe, kan man jo sprre seg om det er en prestasjon at Nettavisen har valgt dekke en sak som resten av medie-Norge har tiet om for skjerme de involverte. Eller kanskje, bare kanskje, er ikke penhet alltid det
opplagte valget. 

For ordens skyld er ikke Medienettverket en del av MBL. MBL bidrar med sekretariatbistand til Medienettverket. Og for ordens skyld 2: Medienettverket har ikke viet en hel vrkonferanse til Tusvik og Tnnes podcast, vi har viet dem en halvtime. 

Ingen tar ansvar etter at jeg ble feiloperert

Av Cecilie Brenden Hgtorp

Mitt navn er Cecilie Brenden Hgtorp, jeg er 27 r gammel, har de siste 18 mnedene bodd p sykehus og rehabiliterings institusjoner p grunn av en feiloperasjon. Det har frt til 4 store ryggoperasjoner. Sitter idag i rullestol med permanente skader, jeg er bostedsls, men bor n p en akutt sykehjemsplass, i en gjestekommune, fordi kommunen jeg er folkeregistrert i og NAV, ikke vil ta ansvar hjelpe meg.

Jeg kjemper en kamp mot et system som skal vre der for deg nr ulykken frst er ute, men det fungerer ikke i praksis. Jeg fr ikke hjelp fordi jeg ikke passer inn. Min situasjon passer ikke inn i systemet. Jeg faller utenfor alt, og er i ferd med gi opp. Jeg velger dele dette i hp om at noe m skje med systemet vrt og kanskje noen tar ansvar og HJELPER MEG! Jeg er desperat og fanget i dette systemet som ikke fungerer.

Den 4.november 2015 blir jeg ryggoperert p Ahus p grunn av en gammel motocrosskade. Denne dagen er starten p et mareritt. Det skulle vre en relativt grei operasjon hvor jeg skulle ligge p sykehus 3-5 dager, ta det rolig hjemme p sofaen i 6 uker, fr jeg kunne g lette turer. Dette var s langt ifra sannheten som man kunne komme. Jeg skjnte raskt at det var noe som ikke stemte etter frste operasjon.

Les ogs: Nav stalker deg p Facebook

Etter nesten 3 uker p sykehus ble jeg overflyttet til et rehabiliteringssenter. Her er jeg for det meste sengeliggende med utholdelige smerter. Det blir tatt kontakt med Ahus gjentatte ganger, men etter en kontrolltime fr jeg beskjed om at vi bare m se an. Snn fortsetter det i ukene og mnedene fremover, vi m alltid se an. Jeg fler meg ikke sett eller hrt, og symptomene mine blir ikke tatt p alvor.

Etter flere mneder p rehabiliteringssenteret blir jeg sendt hjem. Jeg hadde fortsatt uutholdelige smerter og jeg fortsetter ta kontakt med Ahus, men blir ikke tatt p alvor. En dag klarer ikke kroppen min mer og prrende m bre meg ut i bilen og kjre meg p legevakten. Jeg blir lagt inn p nytt, p et sykehus jeg ikke fler meg trygg p.


Det er s mange hendelser under denne innleggelsen som er kritikkverdige. Ting man ikke trodde skjedde p norske sykehus. Klage blir levert og jeg med prrende ber om umiddelbar overflytting til Ullevl sykehus. Pasientombudet blir innblandet og det er opprettet en tilsynssak. (Jeg mener ikke henge ut Ahus, men jeg har vrt svrt uheldig).

Fastlege: Avmakt mot Nav

Etter 3 mneder blir jeg overflyttet til Ullevl sykehus. Jeg blir operert dagen etter og det viser seg at alle skruene i ryggen var lse. Det hadde ikke grodd nederst mellom ryggvirvlene. Jeg hadde infeksjon, og den ene skruen sto 1 cm for langt ut. I 9 mneder har jeg gtt med dette i ryggen. I 9 mneder har det vrt et smertehelvete og legene p Ahus har hele tiden sagt vi m se an. Hvorfor ble jeg ikke sett og hrt som pasient? Hvorfor ble ikke mine symptomer tatt p alvor? Hvorfor har jeg mttet ligge neddopet p sterke smertestillende, som til tider har gjort meg helt virkelighetsfravrende? Hvorfor? 

Det ble flere operasjoner p Ullevl sykehus. De har vrt helt fantastiske p Ullevl og jeg setter s utrolig stor pris p alt de har gjort, og fortsatt gjr for meg. De har forskt rette opp s godt de kan, men jeg har dessverre ftt skader, skader som aldri kommer til bli bra.

Etter en mned p Ullevl blir jeg overflyttet til Sunnaas sykehus hvor jeg har bodd de siste 6 mnedene. Det har vrt bra vre der, men jeg var langt fra nok rehabilitert s utskrivelsen ble svrt tff. Den 15 mars i r ble jeg skrevet ut. Jeg er ikke ferdig rehabilitert, men det var viktig for psyken komme litt ut fra institusjon etter over 1,5 r innlagt. Men for si det snn, jeg har aldri vrt lenger nede, eller mer fortvilet enn jeg er n.

Imens jeg har ligget p sykehus har livssituasjonen i privatlivet ogs forandret seg. Jeg bodde i en forsvarsleilighet med min samboer, men ting forandres og min samboer har ftt seg ny jobb og flyttet til Elverum. Vi skal ikke lengre bo sammen.

Boligen i Elverum er ikke tilrettelagt for rullestol og er ikke egnet. Planen for meg har vrt flytte til Skedsmo kommune for ha familien i nrheten. Jeg er folkeregistrert hos min sster i Skedsmo kommune. Jeg blir fortalt at jeg m skrives ut til boligen i Elverum, for det var her det var skt om hjemmesykepleie osv. S skulle Elverum kommune hjelpe meg til Skedsmo kommune med de tjenestene som var blitt innvilget.

Jeg skjnner ikke hvorfor jeg mtte skrives ut til en bolig jeg ikke skal bo i, hvorfor kan jeg ikke f de samme tjenestene i Skedsmo nr det er der jeg skal bo? Jeg ble lovet at det var snn det mtte gjres, og det skulle vre kortvarig bo i Elverum. Jeg tenkte at siden hjemmesykepleien var inn i bildet skulle jeg klare noen uker, men jeg klarte ikke det og avklaringen mellom kommunene har stoppet opp.

Elverum kommune har aldri ftt beskjed om at jeg ikke skal bo her. Jeg klarte meg ikke i boligen. Det endte med et fall ut av rullestolen og jeg tok noen ribbein. Hjemmesykepleien sa det var uforsvarlig at jeg skulle tilbake til boligen, og n ligger jeg p et sykehjem i en gjeste-kommune. Jeg er fast og kommer meg ingen vei. De i Elverum kommune er helt fantastiske, de prver og gjre alt for hjelpe meg med komme meg til Skedsmo kommune, men det er ikke s lett nr vi har et system som ikke fungerer nr man ikke passer inn i et A4 ark. 

  • Skedsmo kommune mter ikke fysisk eller p video til mter som er tilbudt.
  • Jeg ble anbefalt ske kommunal bolig, men fikk avslag fordi jeg ikke har bodd i kommunen de 2 siste rene.
  • Jeg har ftt avslag p ln i vanlig bank fordi jeg er p arbeidsavklaringspenger.
  • Jeg ble da anbefalt ske ln gjennom husbanken, da de kan tilby ln til personer som er i tilsvarende situasjon som meg. Jeg fikk avslag der ogs fordi jeg er p AAP.
  • Jeg er s desperat at jeg har spurt om en sykehjemsplass i Skedsmo, der er det iallfall rullestolvennlig, men fr avslag fordi jeg ikke er gammel nok. De i Skedsmo sier de ikke har et tilbud for snne som meg, ung og skadet. 
  • Har forskt bo hos familie, men boligene er ikke tilrettelagt for rullestol, s det gr ikke. Og er det virkelig snn at familie m bist meg og vre mine pleiere. Er det ikke derfor vi har et system som skal vre der i slike saker.
  • Blir s anbefalt av fagpersoner ske ufretrygd, da kan jeg f ln gjennom husbanken f meg en tilrettelagt bolig. Men NAV er ikke enig, de mener at jeg er s oppegende i hodet, s det er ikke noe i veien for at jeg kanskje kan jobbe om ikke s lenge. S de gir meg avslag p det ogs, til tross for legeerklringer p at dette er varig og at jeg er pr i dag 100 % ufr.
  • Ikke kommer jeg meg inn p privat leiemarked heller, da de fleste boligene ikke er rullestolvennlige og prisen er altfor hy i forhold til min inntekt p AAP.


S her ligger jeg, p et sykehjem i en kommune jeg ikke tilhrer, er bostedsls, ingen tar ansvar og NAV gjr svrt lite. Jeg er folkeregistrert hos min sster i Skedsmo kommune, men Skedsmo sier de ikke har noe ansvar. Leger sier at jeg er ufr, men NAV mener noe annet.

Det er ikke noe annet jeg heller vil enn komme meg spass at jeg en dag kan jobbe igjen. Men per dags dato klarer jeg bare sitte oppe i korte perioder av gangen (45 min med morfinpreparater), fr jeg m legge meg ned igjen pga smerter. Jeg lever p morfinpreparater for i det hele tatt klare dagen.

Jeg m kanskje igjennom flere operasjoner, men det er altfor tidlig ta stilling til p dette tidspunktet. Frst m det gro mer i ryggen. Risikoen for bli verre ved en ny operasjon er stor, og blir jeg verre enn jeg er n, er det ikke noe liv. Dette vet NAV, men de fortsetter si at det kan hende jeg blir bedre etter en ny operasjon. Ingen vet om jeg skal operere noe mer, eller nr det eventuelt er snakk om.

S hvor lenge m man vente fr NAV syntes det er greit? Hvor skal jeg bo i mellomtiden? P grunn av ytelsen jeg fr av NAV idag (AAP), fr jeg avslag p alt og NAV nekter og gi seg. Skjnner de ikke at det er mennesker det er snakk om? Mennesker som er i en krisesituasjon, som trenger hjelp, sttte og veiledning. Mennesker som ikke klarer en kamp alene mot NAV. Jeg skulle gjort hva som helst for ikke vrt i denne situasjonen. 

Det er ikke det ha havnet i en rullestol som er verst, det er alt rundt. Det er smerter som jeg aldri kunne forestille meg eksisterte. Jeg har ftt permanente skader p urinblren, s jeg m kateterisere, og ofte tisser jeg p meg. Da blir jeg sittende i mitt eget tiss for s vente p f hjelp til bli skiftet p og dusje av gud vet hvor mange forskjellige personer som har vrt innom meg. Det er pleiere som er p min egen alder eller yngre som hjelper meg. Det er s nedverdigende at man klarer ikke sette seg inn i det fr man sitter i situasjonen selv. 

Ikke bare m jeg takle den pkjenningen det har vrt leve med de ekstreme smertene, ikke fle seg trodd, at jeg tisser p meg, har havnet i rullestol, blitt feiloperert, usikkerhet rundt hva fremtiden bringer, flere operasjoner? Blir jeg verre? Skal jeg ha det s vondt resten av livet? Men i tillegg skal jeg oppleve at jeg ikke fr hjelp, jeg har blitt bostedsls og det systemet som vi blir lovet at er der for deg hvis ulykken frst er ute, DET SVIKTER!

Er det snn vi skal ha det i Norge? Jeg velger dele dette i hp om at noe m skje med systemet vrt og kanskje noen tar ansvar og HJELPER MEG! 

Jeg er 27 r og livet mitt er snudd opp ned. Det eneste jeg vil er bli bedre. Jeg vil f meg et sted bo, en tilrettelagt leilighet og bli mest mulig selvstendig igjen. Er det virkelig snn at man m synke s lavt og dele offentlig for prve f hjelp av systemet? Jeg har ikke noe lyst til dele dette, men ser ingen annen mulighet. Jeg har vrt psykisk sterk s lenge, men n vet jeg ikke hvor mye mer motgang jeg klarer. Jeg er n s fysisk og psykisk nedkjrt, at dette er mitt siste forsk p bli sett og hrt.

Innlegget ble frst delt p Facebook og er brukt etter avtale. 

Nettavisen har tatt kontakt med Ahus, og vil oppdatere innlegget med et eventuelt tilsvar.

Tre ting Hyre og FrP ikke vil snakke om

Trond Giske p landsmtet til Arbeiderpartiet i april. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Av: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet

Hyre har innsett at kte forskjeller ikke er populrt blant velgere og vil ikke snakke om at deres politikk ker forskjellene mellom folk. Det falt Kristin Clemet tungt for brystet at jeg i NRK denne uka sa at FRP/Hyre-regjeringen gjennom sin politikk nsker kte forskjeller.

Les Kristin Klemets blogg: - Lavml av Giske

Hun og Hyre mener Erna Solberg ikke vil ha kte forskjeller fordi Solberg sier at hun ikke vil ha det. Men en regjering m dmmes p hva de gjr, ikke p hva de sier. Her er tre ting Erna Solberg gjr som ker forskjellene mellom folk og som Frp og Hyre ikke vil snakke om:

  • Hun kutter i tryggheten for utsatte grupper. Frp og Hyre innfrer skatt p sluttvederlag for eldre arbeidstakere som mister jobben p grunn av konkurs, nedbemanning eller sykdom. De kutter i ordninger for multihandikappede, trafikkskadde og kronisk syke. Ufre mister barnesttte. Under Erna Solberg har vi satt en ny dyster rekord: nesten 100.000 barn er fattige i Norge.
  • Hun kutter skattene med 25 milliarder og gir mest til de rikeste.  Norges 50 rikeste personer hadde i 2016 s langt ftt i snitt 20 millioner hver i skattekutt av Frp og Hyre. Vanlige folk har ftt 10 kroner dagen, de rikeste har ftt 160 ganger mer! De f kronestykkene til folk flest spises opp av kte bompenger, drivstoffavgifter, el-avgift, flypassasjeravgift og dyrere barnehage. Likevel vil Frp og Hyre gi nye milliarder i skattekutt og gjre noen av landets aller rikeste til nullskatteytere.
  • Hun lykkes ikke med f folk i arbeid. Passiv nringspolitikk og kutt i nringssatsing i fylkene bidrar ikke til bekjempe en rekordstor arbeidslshet. Andelen som er i arbeid er den laveste p 20 r. Mer enn 70.000 unge str utenfor arbeid eller utdanning. Bde arbeidstakere og pensjonister har opplevd nedgang i kjpekraft og mer utrygghet. Frp og Hyre er mer ivrige etter selge Norges fellesverdier enn bygge Norge.

Nr Erna Solberg bruker pengene p effektlse skattekutt til de som har mest og samtidig kutter i ordninger for folk p gulvet, s gir det kte forskjeller uansett hva de sier. Ingen tvinger Frp og Hyre til gi til de rikeste og ta fra de fattige. De velger det selv. Derfor er det en villet og nsket politikk. Det kan verken Erna Solberg eller Kristin Clemet komme bort fra.

 

Realistisk rykfrihet

Hand putting out a cigarette in ashtray
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Dersom man skal kutte ut ryken til fordel for e-sigaretter eller rykfrie tobakksprodukter med potensielt mindre helserisiko, m man f kjennskap til disse alternativene.

Av Claude Guiron, kardiolog og scientific engagement director ​i tobakkselskapet Philip Morris

Helseminister Bent Hie fikk rett fr jul flertall i Stortinget for innfre skadereduksjon som prinsipp i norsk tobakkspolitikk for frste gang. Rykere som ikke klarer stumpe ryken, skal n gis en ekstra valgmulighet: dersom man ikke nsker eller klarer slutte ryke, kan man velge et rykfritt alternativ som ikke er helt ufarlig men som sannsynligvis gir brukeren lavere risiko for bli rammet av sykdom.

En tredje vei for rykere er n etablert i Norge. Det er ikke mange r siden biler var laget p en mte som medfrte at folk dde og fikk skader fra trafikkulykker, ulykker som i dag knapt gir deg en bulk i panseret. Arbeidet med redusere risikoen knyttet til bilkjring fortsetter, og i bilindustrien konkurrerer selskapene i tillegg om utvikle biler som minsker belastningen p klima og milj. Bilindustrien leder selv an en teknologiutvikling som tilfredsstiller ettersprselen etter lavere risiko.

Philip Morris har lansert IQOS, et produkt som kun varmer opp tobakken i stedet for brenne den.


Les ogs: Den nye sigaretten?

Politikerne setter ml for det grnne skiftet, men er samtidig enige om at dette skiftet frst skyter fart nr industrien spiller p lag. Tobakksindustrien er overmoden for et skifte fra gammeldagse sigaretter over til tilby rykere produkter med lavere risiko. Men at et produkt har lavere risiko, er i seg selv ikke tilstrekkelig: produkter med redusert risiko m vre konkurransedyktige, slik at forbrukerne faktisk stumper ryken. Produktene m tilby en smak, et ritual og levering av nikotin som etterligner sigarettryking, men uten ryken og de farlige stoffene som forlses nr tobakk antennes.

Claude Guiron

For at folk skal kunne ta fornuftige valg om sin egen helse, m de f tilgang p informasjon om hvilke alternativer de str overfor. Dette krever at:

  1. Produkter med betydelig lavere risiko enn sigaretter m utvikles og produseres. Rykere er en sammensatt gruppe med forskjellige preferanser, og flgelig m de tilbys forskjellige typer produkter med redusert risiko.
  2. Produsentene av disse produktene m med etablerte vitenskapelige metoder vise myndigheter og samfunn at produktene er rykfrie og brer mindre risiko.
  3. Det m p en balansert mte kunne informeres til voksne rykere (som ellers ikke vil slutte ryke) om at slike produkter eksisterer og hvilket skadepotensial de brer.
  4. Det m dokumenteres at produktene ikke virker tiltrekkende p ikke-rykere, srlig ungdom.
  5. Produktene m vre tilgjengelig, bde rent fysisk ved salgsstedet og prismessig.


 

En teknologinytral lovgivning vil gi insentiv til innovasjon av produkter med stadig redusert skadelighet. Hvis politikerne nsker stimulere denne innovasjonen videre og samtidig stimulere voksne rykende menn og kvinner til velge mindre skadelige alternativer, br myndighetene ogs vurdere skattlegge nikotin- og tobakksprodukter basert p skadepotensialet, snarere enn hvilke komponenter produktet bestr av. 

Lovgivning som ikke er teknologinytral, blir raskt utdatert og kan motvirke de politiske ml den er satt til oppfylle. Politikerne har vedtatt at skadereduksjon n er en del av norsk tobakkspolitikk. N gjenstr det konkretisere hva dette betyr og se nrmere p folkehelsepotensialet som ligger i produkter med redusert risiko.

Mishandles sparegrisen?

Helga Pedersen. Foto: Vegard Wivestad Grtt/NTB Scanpix


Av Roy Steffensen, stortingsrepresentant FrP


Oljefondet var 4 714 milliarder kroner p frste mte i Stortinget etter valget i 2013, og i dag er det p over 7 950 milliarder kroner. 

Helga Pedersen i Arbeiderpartiet pstr likevel hos Nettavisen 24.april at denne regjeringen mishandler sparegrisen og tapper sparekontoen. Hun mener penbart at oljefondet tmmes eller reduseres. 

Hun mener dermed i fullt alvor at en rlig kning i sparegrisen p om lag ett tusen milliarder kroner er mishandle sparegrisen og tmme sparekontoen. Det gir virkelig grunn til betvile kompetansen hos Norges strste parti. Om sparegrisen har noen skader m det i s fall vre fordi den er sprukket fordi den har vokst s mye. Litt redelighet hadde jeg forventet av Norges strste parti, men n har jo Helga Pedersen tidligere gtt i spissen for en massiv svertekampanje mot regjeringen. Fakta er underordnet.

Les ogs: Oljefondet fikk avkastning p 447 milliarder kroner i 2016

I regjering bidrar vi til at sparegrisen fortsatt legger p seg, samtidig som vi bygger landet, vedlikeholder mer og behandler flere pasienter. Den beste politikken for sikre at det er penger til betale pensjoner for vre barn og barnebarn, er tilrettelegge for kt aktivitet i nringslivet slik at flere i fremtiden kan betale skatt. 

Roy Steffensen, stortingsrepresentant FrP

Det arbeidet er FrP i gang med.  Lavere skatt gir flere arbeidsplasser. Skattesatsen for personer og selskaper var p 28 prosent i 2013, er n redusert til 24 prosent, og vi skal frem mot 2018 redusere selskapsskatten til 23 prosent for slik sikre kt aktivitet, kte investeringer og trygge arbeidsplasser. 

Vi har startet en massiv satsing p infrastruktur for knytte bo- og arbeidsmarkeder tettere sammen, samferdselsbudsjettet har kt med 50 % siden 2013, og vi har startet p et kunnskapslft hvor norske elever og lrere skal bli bedre i realfag som eks. naturfag og matte. Behovet her burde vre penbart, all den tid fremtredende politikere i Arbeiderpartiet ikke ser ut til kunne den enkleste pluss og minus. 

Hvordan lre av fortiden uten bli hengende fast i den

Double exposure of man wearing virtual reality headset
Foto: Istock


Av: Knut Haans, professor i strategi ved forretningsskolen IMD

Selskapsdd er et hett tema. I nyhetene hrer man stadig vekk bde vitenskapsfolk og konsulenter som melder om at store selskaper har kortere levetid enn fr. BCG Henderson Institute har funnet ut at den gjennomsnittlige levetiden for et brsnotert selskap har gtt ned fra 55 r i 1950 til 20 r i 2015. Iflge BBC News har gjennomsnittlig levetid for et selskap notert p S&P 500 sunket fra 67 r i 1920 til 15 r i 2012. Mange av forsvinningene skyldes fusjoner, oppkjp og konkurser, men hvorfor skjer dette? Og hvordan kan selskapene fornye seg slik at de fortsetter vre konkurransedyktige og relevante?

skjnne dette kan hjelpe toppledere med utvikle strategiske planer for sine egne organisasjoner. Derfor er det overraskende at vi ikke ser flere studier som tar for seg selskaper med lang levetid. rsaken kan vre at det er vanskelig skille mellom hva som er strategiske tiltak og hva som er flaks og andre mulige glorieeffekter. I en pgende studie ved IMD med navnet Corporate Renewals (Fornyelse av selskaper) studerer vi historiene til 16 selskaper som har vrt p Fortune 100-listen fra 1975 til i dag. Mange av disse selskapene er over 100 r gamle og har vrt med i studier som har sett p fremragende forretningsdrift. Vi kaller dem fornyende selskaper.

I frste fase av studien har vi inntatt en kontrafaktisk tilnrming: vi har prvd nrme oss dette p en annen mte enn det som har vrt gjort i tidligere studier. Vi har forskt forst hvordan selskapenes handlemte har spilt en avgjrende rolle i fornyelsen av selskapet. Vi har derfor underskt tre aspekter i selskapenes historie: produktlanseringer, sammenslinger og oppkjp, samt avhendinger.

Tilnrmingen hjelper oss f innsikt i selskapenes viktige strategiske tiltak. Noen av dem er velkjent, andre ikke. For eksempel ble Boeings flymodell 707 utviklet ut fra en rekke varianter som var basert p suksessen til bombeflyet B-17 (B-29, B-47, B367-80). Dersom Boeing i 1935 ikke hadde besluttet finansiere B-17-prosjektet for kunne konkurrere med Douglas? DB-1 og Martins modell 146, ville den flygende festningen B-17 aldri ha flyet et eneste tokt. Det som er interessant er at prototypen p Boeings B-17 (Modell 299) sviktet under prveflyvningen, men det amerikanske flyvpenet mente at Modell 299 og Boeing hadde tilstrekkelig potensial til at de godkjente flyet.

Passenger jet airplane from the dawn of jet travel now in retirement
Boeing 707. Foto: Istock

Tre ting vi kan lre nr det gjelder lang levetid for selskaper
Boeing-eksempelet er bare ett av mange vi har avdekket i studien vr. Det gjenstr fremdeles en del arbeid, men her er tre ting vi har funnet ut s langt, som kan vre nyttige for organisasjoner.

1) Fornyende selskaper vet at viktige skritt ikke ndvendigvis behver vre store
Mange av selskapene vi studerer har gjennomgtt enorme sammenslinger og oppkjp for bevare konkurranseevnen: PepsiCo har kjpt Tropicana, Procter & Gamble har kjpt Gillette. Men alle viktige skritt behver ikke ndvendigvis vre i en slik strrelsesorden. I 1996 kjpte IBM opp Tivoli Systems, et lite programvareselskap i Austin, Texas. I 1996 var Tivoli Systems mindre enn sju r gammelt, men selskapet ble regnet som spesialist p nettverksadministrasjon, et marked i rask vekst. IBMs davrende direktr, Louis V. Gerstner, Jr., skjnte at bedriftene trengte datanettverk for bevare konkurranseevnen. Oppkjpet av Tivoli Systems styrket IBMs posisjon i dette voksende markedet. Utviklingen av Tivoli-programmene og mer enn 20 oppkjp i forbindelse med Tivoli frte til at IBM Tivoli Software-gruppen ble til IBM Cloud & Smarter Infrastructure.

2) Fornyende selskaper lever ikke i fortiden
Disse organisasjonene trer inn og ut av markedene for utnytte mulighetene. De lar ikke fortiden diktere visjonen for fremtiden. GE solgte nylig sin plastdivisjon til Saudi Arabia Basic Industries Corporation (SABIC) for 11,6 milliarder amerikanske dollar. Divisjonen omfattet 11 000 medarbeidere i 20 land. Den ble etablert i 1930-rene og har vrt viktig for GEs vekst. Et av divisjonens viktigste produkter er Lexan, som brukes i skuddsikkert glass, vannflasker og mobiltelefoner. Tidligere CEO og styreformann Jack Welch ledet selv utviklingen av dette produktet. Men GE er ikke sentimentale. Plastdivisjonen inngr ikke i GEs fremtidsvisjon og ble dermed solgt ut.

 

Taipei, Taiwan skyline at night.
Knut Haans, professor i strategi ved IMD


3) Fornyende selskaper hndterer effektivitet og innovasjon p samme tid
Mange selskaper mislykkes fordi de ikke klarer dette: de greier ikke bruke begge hender like godt. Forskning viser at bare 2 % av selskapene jobber aktivt med bde effektivitet og innovasjon. Et eksempel p et selskap som fr til dette er Caterpillar. De er en av verdens ledende utstyrsprodusenter for anleggs- og industrisektoren, men setter sin stolthet i innovasjon. Caterpillar sttter pen innovasjon og samarbeid: de har en teknologigruppe med medlemmer som ikke er en del av organisasjonen. Og det aller viktigste - de er villige til utforske nye ideer. I 1986 etablerte de Caterpillar Logistics Services-gruppen, som har gtt s bra at den n er et eget selskap (Neovia) som tilbyr tjenester til Caterpillar og andre bedriftskunder. I senere tid har Caterpillar inngtt en strategisk allianse med Ritchie Bros for utvikle Caterpillars tilbud innen tilkobling av utstyr til internett.

Vi lever i hyperkompetitive, skiftende og usikre tider. Uavhengig av fremtidsutsiktene er konkurransen i dag knallhard, og det blir stadig vanskeligere for organisasjonene beholde forspranget over tid i markeder som stadig skifter og smelter sammen.

Strategisk fornyelse og lang levetid for selskaper er i dag viktigere enn noensinne. Vr forskning viser at de ledende selskapene er bedre i stand til takle slike tider fordi de hele tiden er opptatt av vre konkurransedyktige og relevante. De er villige til snu ryggen til fortiden, omfavne sm tiltak og tenke bredt og tosidig. Vi fortsetter publisere funn etter hvert som vi gjr fremskritt.

Knut Hns er IMD-professor i strategi. Han er medforfatter av Your Strategy Needs a Strategy.

Kampen innad i Arbeiderpartiet

OSLO 20170421.Ap-leder Jonas Gahr Stre hyller si nestleder Hadia Tajik etter hennes tale p Arbeiderpartiets landsmte 2017 i Folkets Hus fredag.Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Ap-leder Jonas Gahr Stre og nestleder Hadia Tajik etter hennes tale p Arbeiderpartiets landsmte 2017.Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Av Saida Begum, bystyrerepresentant for Hyre i Oslo

Forbud mot utbytte i barnehagesektoren har blitt den store kampsaken som forener venstresiden foran hstens valg. Landsmte etter landsmte p venstresiden har konkludert med at de er mer opptatt av barnehagenes eierform enn kvalitet. N skal kampen tas p Arbeiderpartiet sitt landsmte hvor Ap skal ta stilling til om de vil gjre den politikken de frer lokalt mot private velferdsleverandrer til nasjonal politikk.

Les ogs: Skattegave til sine egne venner

Jonas Gahr Stre uttalte nylig flgende: Arbeiderpartiets politikk er ikke nekte en barnehageeier tjene penger p barnehagedriften. Jeg skulle nske at Gahr Stre hadde partiet sitt med p den uttalelsen.

Arbeiderpartiets politikk lokalt

Ser man p de strste kommunene Ap styrer, s ser vi at Ap i kommune etter kommune har startet sin kamp mot private velferdsleverandrer.

I Oslo har byrdet med Ap i spissen inngtt en avtale med Rdt med forml om hindre private aktrer etablere nye barnehager. De eksisterende private barnehagene i Oslo fr med Ap i byrd en skatteregning som gir de mindre konomisk handlingsrom enn kommunale barnehager.

Les ogs: Velferdsprofitrer under angrep ogs i Senterpartiet

Ideelle aktrer har ogs ftt merke Ap sin privatallergi. En av disse private aktrene er den ideelle organisasjonen KIA. De har i flere r hatt et samarbeid med Oslo kommune hvor de har gitt innvandrerkvinner norskopplring i kombinasjon med barnehagetilbud. Gjennom sitt langvarige arbeid med denne elevgruppen har KIA ftt til rekruttering til norskopplring blant srlig utsatte innvandrerkvinner. Venstresiden med Ap som initiativtaker vedtok legge ned dette tilbudet. Eierform ble viktigere enn det faktum at KIA sitt helhetlige tilbud var det eneste alternativet for norskopplring som dekket behovet for mange av disse kvinnene.

Saida Begum, bystyrerepresentant for Hyre i Oslo


I Trondheim fattet venstresiden med Ap i spissen et forslag om at alle nye barnehager skal vre drevet av kommunen eller av ideelle. P rsmtet til Trondheim Ap ble det fattet et enstemmig vedtak om innfre forbud mot utbytte i barnehagesektoren.

Ogs i Bod og Troms har Ap lagt ned tilsvarende forbud mot nye private aktrer i barnehagesektoren. Hele ti av fylkeslagene i Ap har varslet at de vil ha utbytteforbud p velferdstjenester. Venstrekreftene i partiet er sterke, og dessverre ikke p linje med Gahr Stre om hva som er Ap sin politikk.

God velferd foran eierform

Brukerunderskelser viser r etter r at de private barnehagene jevnt over scorer bedre p kvalitet enn de kommunale barnehagene. De store barnehagekjedene driver mange av de mest populre barnehagene. Eierne av private barnehager investerer mye tid og penger for bygge opp sine barnehager. Snittutbyttet i private barnehager er p 1 %. Utfordringen i barnehagesektoren er ikke eierform og muligheten for ta ut utbytte, utfordringen er kvalitetsforskjellene mellom barnehagene.

Der venstrekreftene i Ap er mer opptatt av eierform enn kvaliteten, s er det viktigste for oss i Hyre at barnehagen leverer et godt pedagogisk tilbud til barn. Da br det selvflgelig vre rom for at private aktrer som vil vre med bidra kan tjene penger p tilby gode velferdstilbud til innbyggerne. Et barnehagetilbud bestende av bde private og kommunale barnehager gir strre valgfrihet til smbarnsforeldre og bedre barnehager for barna.

Kjre Jonas, det holder ikke snakke varmt om et mangfoldig velferdstilbud i festtaler og intervjuer. Man m faktisk flge det opp politisk bde lokalt og nasjonalt. Jeg nsker deg derfor lykke til i din kamp mot venstrekreftene i partiet p landsmtet.

Animal Farm p norsk

Oslo 20170131.Statsminister Erna Solberg og Jonas Gahr Stre i frokostmte med Telenor. Sigve Brekke t.v.Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Statsminister Erna Solberg og Jonas Gahr Stre i frokostmte med Telenor tidligere i r. Sigve Brekke t.v. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Av Carsten Neraal, Venstre-mann

Forfatteren George Orwells skrekkvisjon om politikkens de; om at alle er like, og at noen er likere enn andre, kan spores til mange land - og kanskje til og med til vakre vene lille snille Norge.  Ting er ikke helt slik en kanskje tenkte ved frste yekast. Vi later som om at alt er p stell, og at det norske demokratiet lever i beste velgende, men mye er forandret. Bare hr p gamle intervjuer med politikere, hvor mye enklere det var fr i tiden. Retorikken blant politikere i dag er langt rere. Og ingenting er helt sant lenger. Noen vil kalle dette Animal Farm p norsk.

Litt av poenget til George Orwell er at ingen ser det. Journalister og politikere er beste venner. De leker i den samme bingen. Journalister profilerer seg sammen med politikere, og politikere profilerer seg sammen med journalister. Nringslivsorganisasjoner er ogs med p festen. Hele kultur-Norge er med p festen. Alle fagforeningspamper er ogs med p festen.  Tenketankene er med p festen. Miljorganisasjoner og hjelpeorganisasjoner er ogs med p festen. Alle har flotte direktrtitler. Det er tette bnd i politiske vennekretser. Det er ogs hye lnninger og pensjonsavtaler. Og det er staten som betaler alt!

Og p utsiden av dette, lever helt vanlige folk. De vet ikke om noe annet. De har enkle gleder og synes det egentlig er litt morsomt flge med p kjendiser over alt i alle TV-kanaler. Det vanlige folk kanskje glemmer, er at det er de som betaler for gildet. Men er det s farlig da? Vi har det jo veldig bra likevel. Gratis skole har vi, og gratis helsetjenester har vi. Vi lever vre enkle liv med jobb, familie og venner ? og gleder oss over barn og barnebarn. Livet er jo bra, tross alt.    

Carsten Neraal


Vel, kan dette vre en god analyse? At politikere er vr nye overklasse? Som bare nsker seg maktposisjoner, og egentlig ikke er s veldig interessert i politikk, nr det kommer til stykket. Det er heller ikke s viktig hvilket parti en tilhrer; om det er Hyre eller Arbeiderpartiet. Politikere m bare selge ett eller annet budskap, for sikre seg en posisjon. Hva med parolen: Strre likhet for alle! Ja, det er jo en god parole. Eller, hva med: Jobb til alle! Eller, hva med: Nei til salg av Norge!  

Politikerne tjener godt og lever godt. De fr oppmerksomhet, de fr karrieremuligheter, de fr styreverv, de fr kontaktnett, de fr reiser og kulturopplevelser, de fr pensjoner. Den engelske arbeiderklassen har alltid beundret den engelske overklassen, og amerikanerne har alltid beundret the selfmade man - og i Norge beundrer vi alle kjendisene.  

Denne enkle analysen, at politikere egentlig ikke interesserer seg s mye for politikk, kan vre en morsom samfunnsvitenskapelig hypotese. Tenk om den virkelig er sann! Ja, da blir det enda morsommere flge med p neste valgkamp. Et viktig poeng er ogs at den norske staten er s rik, slik at den politiske eliten har tilgang til mye penger.    

Politiker-rollen er kanskje bare blitt en ny yrkesprofesjon.  Hadde det vrt en ide begrense politikernes makt, ved kun tillate 2 stortingsperioder?  Hadde det vrt en ide redusere lnnen noe, slik at det ble litt mindre attraktivt? Hadde det vrt en ide starte et helt uavhengig sentrums- eller arbeiderparti, som ikke var pvirket av all verdens norske srinteresser - som NHO, LO, Unio, YS, Akademikerne, Bondelaget, Smbrukerlaget, Fiskarlaget, Oljeindustriens Landsforening, media og forlagsbransjen, partipolitiske tenketanker og mange andre interesseorganisasjoner. Hadde det vrt en ide starte et helt uavhengig parti uten en egen ungdomsorganisasjon, som rekrutterte langt friere, og ikke var forbeholdt strebete ungdommer som drmmer om makt og innflytelse?

Terningkast seks, helst syv, til Karpe Diem

Foto: Michael Ray Angeles

Av Wasim Zahid, forfatter og kjent som Twitter-legen

Jeg skjnte raskt at det ville bli en helt spesiell opplevelse i gr kveld. Selv om jeg har sett Karpe Diem live mange ganger fr, var showet p Oslo Spektrum noe for seg selv. Maken til fyrverkeri, fra start til slutt, har jeg aldri opplevd fra et norsk band fr. Og fortjent vknet duoen i dag til superlativer og toppscore i alle de store avisene. Selv forlot jeg konserthallen proppfull av inntrykk, matt, rrt, ekstatisk og lykkelig. Det er ingen tilfeldighet at Chirag og Magdi gjorde det s bra. Dette er et resultat av to tir med hardt arbeid og stpvilje.

Etter 22. juli sa Bjrn Eidsvg at Karpe Diem var det viktigste bandet i Norge. Beskrivelsen er like relevant for dagens politiske situasjon.

Ingen kan rime bedre enn Magdi og Chirag og i lpet av 17 r i gamet har de levert tallrike hitlter og befestet sin sterke posisjon innen norsk hip-hop. Deres musikalske genialitet er ubestridt, men de har gjort en helt uvurderlig innsats p et annet felt som fortjener vel s mye oppmerksomhet og honnr.

Wasim Zahid

Jeg vokste opp i Oslo p 80- og 90-tallet. Som idag, var det ogs den gang diskusjoner om innvandring, islam, konflikter og krig. Jeg husker med skrekk de klassetimene da jeg mtte ta standpunkt i tunge saker som islamisme, fatwaer, tvangsekteskap og krig. I hvert fall vanskelig da jeg selv slet med eksistensielle sprsml, tro og ikke-tro, og det i en fase av livet da jeg som ungdommer flest helst ville vre usynlig, lik andre, og del av en strre masse.

Se alle Instagram-bildene fra Karpe Diem i Oslo Spektrum

En slik tilvrelse unner jeg ingen, aller minst mine egne barn. Jeg vil at de skal vokse opp med en flelse av inklusjon og fellesskap, og med en stolthet over vre norsk. De m gjenkjennes som en av ungene i gata og ikke som de utenlandske i nabolaget. Jeg nsker et vi og ikke de.

Ingen holdningskampanje kan mle seg med Karpe Diems pvirkningkraft. Nr en hel generasjon med norske gutter og jenter vokser opp med Chirag og Magdi som idoler og med veggene dekket av plakater av en inder og en araber, nr 10.000 Oslo-ungdommer av alle former og farger korer til refrengene og hopper i takt med rytmene, gjr det noe med deres holdninger. Karpes bidrag til avmystifisering og allminneligjring av mrkhudede, og evne til skape fellesskapsflelse, er uten sidestykke.

Jeg byer meg i stvet for kongene av norsk rap. Konsertene p Oslo Spektrum holder mesterklasse. G og se dem. De er selvflgelig utsolgt, men prv skaffe billetter likevel.

#karpediem

Skandalerapport fra forskere: - Vi er veldig sikre p at tiggere ikke har bakmenn

Skjermdump NRK

Av Hege Storhaug, Human Rights Service

NRK Brennpunkt knuste myter p rekke og rad i gr. Det var en ren fest oppleve grundig journalistisk arbeid innen det betente feltet tiggere fra Romania. NRK kledde FAFOs forskere kliss nakne. I 2015 gikk nemlig FAFO hyt p banen med en rapport som konkluderte med at det er skapt en rekke myter om tiggerne, som at de har bakmenn som hver inn penger. S var det akkurat dette bildet NRK brettet ut i all sin groteskhet. Hva sier forskerne n, tro? Hvordan skal de forklare forsket p lure oss? Eller lurte de bare seg selv, kanskje, i sin nrmest kriminelle naivitet, eller var det en viss politisk slagside som slo inn, mon tro?

Les ogs: Bakmennene er knyttet til narkosalg og prostitusjon - ikke tigging

FAFO-forskerne skulle avlive vre myter i juni 2015. Da hadde de intervjuet 1 269 tiggere i Oslo, Stockholm og Kbenhavn, pluss sosialarbeidere som i Kirkens Bymisjon. Ingen fortalte om bakmenn, organiserte nettverk eller trafficking/prostitusjon. Det er heller ingen kobling mellom tigging og kriminalitet, var hovedkonklusjonen fra forskerne. Bare ren tigging, og sm familienettverk, alts.

Vi er veldig sikre, sa en smilende forsker, Anne Britt Djuve, i Dagsrevyens studio, sikre p at bakmenn er fabrikkerte ideer i den offentlige debatten om tiggerne. Legg merke til selvsikkerheten.

Ja vel, tenkte jeg den gang. Dette forskningsresultatet er vel like riktig som at hvis jeg intervjuet 100 muslimske unge kvinner som har giftet seg arrangert, s ville minst 99 av dem smile mens de sier at ekteskapet var helt, veldig helt, alts, frivillig inngtt, m vite!

Eller som NRK observerte under tittelen Sex, dop og tiggerkopp:

Nr vi snakket med tiggerne p gaten, svarte alle at de var her p egen hnd, eller med aller nrmeste familie. Men det var ikke dette vi s i husene.

VG svrt fornyd med vitenskapelig dokumentasjon

Journalister, som VGs kommentator Shazia Sarwar, var i lykkerus over rapporten til FAFO. Endelig ble vitenskapelig dokumentasjon lagt p bordet, slo Sarwar fornyd fast. Fornyd fordi rapporten bygget oppunder hennes egne myter? Som Sarwar skrev i en VG-kommentar, under tittelen: Sannheten om rumenske tiggere:

Rom-kvinnen jeg mter p vei til jobb hver dag, er sikkert ekstremt fattig. Men jeg gir aldri penger, for hva hjelper det? Det er bakmennene som tar pengene. Barna i bildet ved siden av henne fr sikkert bare smuler.

Feil. Fr jeg vite n.

Kartleggingen viser at tiggerne og deres umiddelbare familie rder over pengene. Det finnes ingen bakmenn. Ingen organisert kriminalitet slik norsk politi har hevdet.

Forskerne i forsvar

P sosiale medier kokte det med mistanke mot rapporten til FAFO. Mange mente den hadde en ideologisk slagside. Forskerne gikk selv ut i kronikk i fullt forsvar for sine metoder, som benytte hele 16 rumenere som intervjuere og tolker.

I sosiale medier har mange vrt kritiske, spesielt til at vi bygger konklusjoner (blant annet) p intervjuer med tilreisende fattige selv, og dessuten til oppdragsforskning generelt: De hevder  uten videre begrunnelse - at forskningsfunnene er kjpt og betalt og ideologisk styrt.

Ja, tenk det. Ideologisk styring av forskning har vi selvsagt opplevd mang en gang. Jeg nevner et eksempel her, nemlig da Brustad bestilte at Institutt for samfunnsforskning skulle gi henne en rapport om at tiltakene mot kjnnslemlestelse fungerer s bra s, og derfor er utbredelsen av overgrepet svrt liten.

Slik forskning kan faktisk ha delagt jenter for livet, bare s det er sagt.

NRKs dokumentar knuste FAFO

NRKs dokumentar, Lykkelandet, tar oss med under cover. I to r har journalistene fulgt romfolk i Bergen. Bli med til Lykkeland. Du tror knapt det du ser, introduseres filmen med. Og det var ikke gape for hyt. Omfattende narkosalg, detaljstyrt av rumenske bakmenn. Personran. Prostitusjon, ogs styrt av de samme bakmennene som selger sstrene og kjrestene sine, smekre unge kvinner i jeans som p dagtid bruker skaut og lange skjrt. Rumenerne har overtatt prostitusjonsmarkedet i vestlandsbyen.

Sexsalget i Bergen sentrum er s penlyst at vi ikke trenger spane lenge for se hva som foregr. De unge jentene str p gatehjrner, de forhandler med menn og forsvinner i biler, til hotell og opp i leiligheter i sentrum.

Vi fr se bakmenn som legger ut partybilder fra bassengkanten, viser frem enorme pengebunker, ja, hele skap fylt med seddelbunker. Palass p flere hundre kvadratmeter i Romania. Angivelig bygd p kroner tjent p selge bladet Folk er Folk, som eieren pstr.

Skjermdum Brennpunkt

Pengeoverfringer fra Bergen til Romania p 100 millioner kroner siste om lag fem rene sier sitt. I tillegg kommer penger som transporteres ut av privatpersoner. Totalt 700 millioner er sendt fra Norge til Romania i samme periode.

Til sammen er nesten 1 000 rumenere utvist fra Norge siste to rene grunnet kriminalitet. Landet topper denne statistikken.

Kan vi n f en kommentar fra Anne Britt Djuve og hennes visstnok like kompetente kolleger? Veldig sikre p at det er sm familieenheter som ikke er befengt med kriminelle forhold? 

La oss hpe regjeringen tenker seg mer enn to ganger om fr de sluker FAFOs rapporter innen feltet som kan kobles til innvandringsrelatert problematikk. Regjeringen br kanskje heller kalle forskerne inn p teppet og be om en (politisk) forklaring?

PS: Selvsagt vil det finnes unntak, alts fattige tiggere, og kanskje ogs uten bakmenn. Men det er langt fra bildet NRK fortjensfullt avdekket for oss.

Innlegget ble frst publisert hos Human Rights Service.

 

Bakmennene er knyttet til narkosalg og prostitusjon - ikke tigging

Montasje Scanpix/Facebook NRK Brennpunkt

Av Guri Tyldum, forsker i FAFO

Da har jeg sett dokumentaren til NRK om kriminelle rumenere i Bergen. Synes det er supert at de setter fokus p en type kriminalitet og utnytting av srbare grupper som det har vrt liten vilje til gripe tak til n. Dette var noe vi i FAFO beskrev i rapporten vr, men som fikk veldig lite mediedekning da vi lanserte i 2015.

Vi skrev den gangen at det bde var mye smkriminalitet blant tilreisende rumenere og at det var mer organiserte miljer som spesialiserte seg p salg av dop, prostitusjon og tyveri av mobiltelefoner. Vi skriver ogs mye om srbarhet og utnytting srlig i arbeidsmarkedet, men presiserer at vi ikke finner tegn til at det str bakmenn bak tiggerne som tar pengene dere. Det sier de ikke i Brennpunkt dokumentaren heller. Brennpunkt dokumentaren beskriver mennesker som utnyttes i prostitusjon, og som driver med ulike former for kriminalitet.

Det er to ting jeg jeg reagerer p i Brennpunkt dokumentaren: De tilreisende kriminelle kalles systematisk tiggere og et tiggermilj, selv om de fleste aldri blir sett med en tiggekopp. Og at de ser ut til mene at denne beskrivelsen av en bestemt narko- og prostitusjonsliga er gyldig for alle rumenere i Norge. Jeg skal prve helt kort vise hvorfor dette er problematisk:

FAFO-rapporten

Miljet i Bergen som dokumentaren beskriver minner litt om en av gruppene som var i Oslo da vi gjennomfrte surveyen vr. Dette var en gjeng, alle fra samme distrikt, som holdt til i en park midt i byen, ikke langt fra politistasjonen. De gjorde ingen forsk p skjule at de solgte piller og tyvegods ? de var hylytte og kranglete, og det var nok ikke bare jeg som syntes det var ubehagelig g gjennom parken p den tiden de dominerte der. Politiet gjorde lite, og fortalte selv at de ikke har noen incentiver for ta tak i denne typen smforbrytelser.

Det var noen unge jenter fra samme region som bevegde seg rundt i det samme omrdet med tiggerkopp. Jeg kan ikke si noe om disse jentenes inntektskilder, men vrt klare inntrykk er at du br alltid vre forsiktig med personer som beveger seg rundt og tigger ? de jakter gjerne p lommebker eller prver tilby andre ting. Ut over dette s vi lite tigging i dette miljet. Det store flertallet av de 430 tilreisende rumenere som vi intervjuet sommeren 2014 var systematisk forskjellig fra denne gruppen.

Gruppen med pilleselgere og lommetyver i parken var det krevende intervjue, og det var vanskelig f dem i tale. Men tiggerne som sitter utenfor butikker litt lenger oppe i gaten har vi snakket mye med; vi har vrt hjemme hos dem i Romania, vi har vrt i leiren i skogen, vi har hatt lange samtaler her i Oslo. De lever greit p grunn av inntektene fra Norge, men de bor ikke i palasser og har ikke kjleskapet fult av penger. En del driver nok med nasking, men de frreste var prostituerte eller solgte dop. Kan vi vite at de ikke lyger for oss? Det er alltid krevende i intervjuer.

Men jeg har analysert statistikk p manipulerte data fr (intervjuerjuks) og man merker fort at noe er galt. Folk er rett og slet ikke i stand til lyge p en mte som gjr at data oppfrer seg slik de skal ? enten blir det ingen variasjon (alle svarer det samme) eller s blir variasjonen s tilfeldig at vi ikke fr de sammenhengene man kan forvente med f.eks utdannelse og alder. Og det som kjennetegner vre data fra de tilreisende hjemlse rumenerne i Oslo er for vrig en enorm, men systematisk, variasjon. De kommer fra 34 ulike distrikt i Romania. Det er ikke en familie, eller en klan, som kommer hit, men en rekke ulike familier fra ulike landsbyer, smbyer og byer. Jeg ser ikke bort i fra at en gruppe har klart ta kontroll over Bergen, og jaget bort de fleste andre tiggerne. Men i s fall har politiet i Bergen gjort en slett jobb.

Guri Tyldum


At det er kriminalitet og prostitusjon knyttet til tilreisende fattige, er gammelt nytt. De rumenske prostituerte var i Oslo tidlig p 2000 tallet. Lenge fr tiggerne kom. Vi skriver allerede den gangen om hvor vanskelig det var f kontakt med denne gruppen. I Oslo har det vrt liten vilje til etterforske disse sakene, og ta bakmennene. P samme mte som det har vrt liten vilje til gripe fatt i det penlyse pillesalget og lommetyveriene som forbindes med andre rumenske grupper. En politibetjent fortalte meg en gang hvordan de hadde sittet i en patruljebil og sett p at en rumener gikk rundt til flere tiggere i et omrde og truet til seg penger. Det falt dem ikke inn at det var deres jobb beskytte tiggerne.

Derfor er det viktig at det n settes fokus p utnytting og kriminalitet i de miljene der det er et problem. Men vi m vre forsiktige med tenke at alle som gr i lignende klesdrakt ? alle som er rom ? er enten offer for kriminalitet eller kriminelle. Det er ikke en beskrivelse som noen av de som jobber med de tilreisende rumenerne i Oslo vil vre enige i.

Vi gjorde vr underskelse i Oslo i 2014, mens Brennpunkt flger en nyere gruppe i Bergen. Mye kan vre annerledes. Men vr vurdering den gangen var at de organiserte bakmennene i hovedsak var knyttet til narkosalg og prostitusjon, i mindre grad tigging ettersom det er mindre penger hente der. At det er et visst overlapp mellom noen grupper som driver med tigging og kriminelle miljer er det ingen tvil om.

Dokumentaren avsluttes imidlertid med en dramatisk pstand om at alle tiggerne som kommer hit er organiserte. Men det er ikke ulovlig organisere en reise. Det er heller ikke ulovlig lne penger til fattige mennesker. I flge norsk lov er det ulovlig utnytte fattige mennesker, og det er ulovlig for organisere seg for utnytte fattige mennesker. Dette er kjernen av menneskehandelsbegrepet som de trekker inn i dokumentaren. Men s langt har det ikke vrt noen rettsaker med menneskehandel for tigging; det har vrt en del rom (stort sett barn) som har blitt utnyttet i kriminalitet og prostitusjon. Men ikke tigging. Om politiet mener at de fleste tiggerne er ofre for menneskehandel, s br de prioritere f opp en sak for retten. Og det tror jeg de fr til hvis de prver ? det er mye srbarhet og vold i enkelte rommilj i som reiser fra Romania til Norge. Men som de av dere som har tatt dere tid til prate med tiggerne i nromrdet vet ? det er ogs mange hyggelige og morsomme mennesker, som klarer forsrge familien sin ved reise til Norge.

I kjlvannet av Brennpunkt-dokumentaren har debatten om tiggeforbud kommet opp p nytt. Det synes som en del har litt urealistiske oppfatninger om hva man vil oppn med et slikt forbud. Med fri bevegelse i ES trenger ikke kriminelle skjule seg bak tigging for komme til Norge, og vi har vanskelig for se hvordan et tiggeforbud vil pvirke narko- og prostitusjonsmarkedet. I Danmark, hvor tigging er forbudt, er det rett nok frre tiggere p gaten, men rumenske kriminelle er likevel tungt involvert i narkotika, prostitusjon og tyveri.

Innlegget ble frst publisert p Facebook. 

Vi m ikke forby tigging, men vi m forby tiggeturisme

Norge burde innfre et krav om norsk statsborgerskap for kunne tigge i Norge, mener Av Chase A. Jordal sentralstyremedlem Senterungdommen. Foto: Paul Weaver/NA Bilder

 

Av Chase A. Jordal sentralstyremedlem Senterungdommen

Etter at NRK nylig avslrte kretsen rundt det kriminelle tiggermiljet i Bergen, har debatten rundt tigging igjen kommet p dagsorden. Krav om et nasjonalt eller et kommunalt tiggerforbud har blitt fremmet, i tillegg til at rettmessige motsvar om at man ikke kan forby fattigdom har blitt hrt. Det sistnevnte er riktig, vi kan ikke forby fattigdom og vi burde ikke forby tigging verken nasjonalt eller kommunalt.

Det finnes dessverre nordmenn som av forskjellige grunner og tross gode sttteordninger, tidvis m ty til tigging for overleve. Det skal ikke vre slikt i vrt samfunn, men det forby folk be om hjelp fra andre enn staten, er ikke veien g.

Les ogs: Akademiske lgner om romfolk og tiggere

Men, etter ha vedkjent oss at det ikke er riktig forby tigging, m vi ogs vge anerkjenne at det problemet de fleste av oss har med tiggere ikke er i forbindelse med den unge rusmisbrukeren fra Grnerlkka som trenger penger til bussen. Problemet er lik enten det er i Bergen, Oslo eller utenfor lokalbutikken i Leikanger. Problemet er turisttiggerne.

Norge burde innfre et krav om norsk statsborgerskap for kunne tigge i Norge. Et slikt regelverk finnes til dels allerede i kraft av at det stilles krav om at personer som nsker reise inn i Norge m enten ha fast arbeid g til eller ha penger nok for klare seg under oppholdet, mener Chase A. Jordal

Turisttiggerne som vrt samfunn har skapt en nisje for gjennom kraftige konomiske incentiver. konomiske incentiver som motiverer folk til reise lange avstander til et fremmed land, ikke for drive rlig arbeid etter norske vilkr, men for tigge langs vre gater. En slik reise er ikke billig og det har flere ganger blitt pvist bakmenn og organisert kriminalitet i tilknytting til turisttiggermiljene.

Les ogs: Tigging som skalkeskjul for narko og prostitusjon

Jeg har ingenting imot at folk kommer til Norge for ta arbeid p lik linje som andre nordmenn, men nr folk kommer for utnytte vrt samfunn s er det for meg innlysende at et system som gir rom for slike incentiver har behov for utbedring.

Norge burde innfre et krav om norsk statsborgerskap for kunne tigge i Norge. Et slikt regelverk finnes til dels allerede i kraft av at det stilles krav om at personer som nsker reise inn i Norge m enten ha fast arbeid g til eller ha penger nok for klare seg under oppholdet. Men, grunnet vr mangel p grensekontroll, blir disse kravene i minimal grad fulgt opp.

Vi kan ikke forby folk vre fattige, men vi kan innfre tiltak som i strre grad sikrer at turistene som kommer hit gjr det for oppleve landet vrt, og ikke for tigge. 

 

Akademiske lgner om romfolk og tiggere

Mange har kvalifiserte meninger om tiggingen. Men altfor f tr hevde dem, skriver Anlov Mathiesen. Skjermdump NRK

Den ideologiske tilnrmingen til tigging skader romfolk og fattige. Ledende forskere pynter funn etter egen overbevisning. Kritikere til tigging stemples som umoralske, mens tiggeren selv blir sittende p asfalten.

 

Skrevet av Anlov Mathiesen - forfatter, informasjonsleder og tidligere redaktr av Erlik Oslo
(innlegget er frst publisert p Dagsavisens seksjon Nye Meninger 28.05.16). Det har ftt ny aktualitet etter ukens Brennpunkt-dokumentar.

 

Etter opphevelsen av tiggerforbudet i 2006 er tilreisende tiggere blitt et hyppig innslag i gatebildet. Skalte romfolk oppholder seg i landet i noen uker eller mneder av gangen fr de reiser videre eller hjem. Romanias innlemmelse i EU i 2007 medfrte en sterk kning av tilreisende, og siden sommeren 2012 var det iflge politiet og interesseorganisasjoner mellom 1 000 og 2 000 tiggere i hovedstaden alene. Denne tiggingen er mer offensiv og omfattende enn hva nordmenn har vrt vant til, og har skapt diskusjoner.

Mange har kvalifiserte meninger om dette, altfor f tr hevde dem. Det er ikke tilfeldig, for veien er kort til rasismeanklager for den som vger hevde selv ganske penbare pstander. Som at tiggingen fremstr organisert, eller at ikke alle profesjonelle tiggere er uskyldige fattige i nd. Debatten om tigging har lenge vrt flsom. Til en viss grad skal den ogs vre det, for ingen er tjent med fremmedfrykt som diskusjonens premiss. Begreper som deportasjonrotterskitne og deres like hrer ikke hjemme i noen debatt som handler om mennesker. Men den naive romantiseringen er antakelig like deleggende, og f har bidratt mer dette enn de frivillige organisasjonene og ideologisk forskere.

Anlov Mathiesen. Foto Mental helse

Kirkens Bymisjon lanserte i 2007 en underskelse om tiggere (Brattvg 2007). De lnnet en sosiolog som spurte 40 rumenske tiggere om de hadde bakmenn. Hva de svarte? Nei, det hadde de ikke. Ingen bakmann. Dette holdt for Kirkens Bymisjon, som spredte funnet til mediene. Under dekke av forskning og underskelse har denne Bymisjons-rapporten gtt sin gang i pressen under overskrifter som Utenlandske tiggere ikke kriminelle og Tiggingen er ikke organisert. Med oppslag i flere av landets strste medier har dette bestillingsverket bidratt til skape et inntrykk av at det finnes seris forskning som forteller oss at tiggingen ikke er organisert.De rumenske tiggerne i Oslo er ikke organisert, fastslr forsker, skrev NRK. Rapporten er et resultat av det forskeren selv kaller ustrukturerte samtaler med 40 personer. Oppdragsgiver Kirkens Bymisjon var etter alt dmme selv klar over at dette ikke var holdbart.

Ideologisk forskning

Forskningsstiftelsen FAFO la i juni 2015 frem en rapport om tigging, der de hadde intervjuet 1200 tiggere i Oslo, Stockholm og Kbenhavn, og spurte blant annet om de hadde bakmenn (Djuve m.fl. 2015). I Oslo samtalte forskerne med 438 tiggere. Heller ikke disse oppga eventuelle inntektskrevende aktrer. Forskerne hevdet at tiggingen er organisert gjennom familienettverk og lignende strukturer, men at det likevel ikke er organisert - at det dermed ikke finnes bakmenn. De utelukket ikke at det kan eksistere, men klarte ikke finne spor av det gjennom intervjuene. For FAFO var ikke familie-perspektivet verdt forflge, p tross av at familiestrukturer for romfolk er et helt annet og hierarkisk system enn det vi er vant til.

En annen underlig pstand fraFAFO var at inntekten fra tiggingen er spass lav at ingen kan ha interesse av organisere det. For det frste kan en tigger utfre mye parallelt arbeid for sin arbeidsgiver, som jo fra et menneskehandelsperspektiv er noe av poenget. Og angende pengene: Om inntil 1500 tiggere tjener 200 kroner per dag (NOVA) gjennom sommerhalvret (april-oktober), gir det en total inntekt p 54 millioner kroner. Det er vanskelig se hvorfor dette er for lite til interessere eventuelle bakmenn. Noe som ogs gjelder for den enkelte tigger.200 kroner i daglig inntekt gir en inntekt gjennom sommerhalvret fra mai til oktober p 36 000 skattefrie kroner. Det tilsvarer en anstendig rumensk rslnn. En debatt om tigging m bygge p virkeligheten.

Manipulasjon av nyhetsformidling

P sprsml om politiske virkemidler i mte med tigging uttalte FAFO-forsker Anne-Britt Djuve at rapporten ikke tar stilling til politiske lsninger, men at tiggerforbudet i Kbenhavn ikke har utryddet tigging (Skatvedt 2015). Paradoksalt nok str det i rapporten at det i motsetning til i Stockholm knapt er mulig f ye p rumenske tiggere i Kbenhavn. P Dagsrevyen sa Djuve rett ut at FAFO kan vre sikre p at det ikke finnes bakmenn, uten forklare hvorfor. Vi er faktisk veldig sikre p det. Det er blant annet fordi vi har gjort jobben en god del grundigere enn bare sprre folk har du en bakmann, ja eller nei?. For som hun selv ga uttrykk for, er det opplagte problemer knyttet til stole p svarene.

S hva var det FAFO gjorde som fikk forskerne til vre veldig sikre p konklusjonen? Ikke stort annet enn akkurat det hun selv harselerte med, nemlig sprre folk om hvorvidt de har en bakmann, ja eller nei. De intervjuet mange, og snakket med organisasjoner som Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon. Attptil hadde de vrt i Romania og snakket med folk der. Anne-Britt Djuves retoriske resonnement var som flger: Hvis det hadde vrt snn at alle disse hadde hatt en bakmann, s hadde vi ftt hre om det. Kort sagt var det lite ved selve rapporten eller forskernes uttalelser som pekte p at det ikke finnes organisering.

Likevel klarte en rekke medier fremstille forskernes konklusjoner som sannheten om tiggerne, med oppslag som Rapport: Ingen kriminelle bak rumenske tiggere (NrK), Sannheten om fattige romfolk (Nettavisen), Ny rapport slr ihjel myten om rumenske tiggere i Skandinavia (Dagbladet). Med flere. VGs kommentator gikk s langt som kalle rapporten for fasiten, under tittelen Sannheten om rumenske tiggere. De hadde muligens verken fulgt med p debatten eller vrige rapporter med andre konklusjoner. Det finnes nemlig kartlegginger fra land i Skandinavia og andre land i Europa som sier noe ganske annet. Det var disse tidligere dommer ved Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg Hanne Sophie Greve baserte seg p da hun advarte: Det er grunn til frykte at tiggere vi har her er ofre for menneskehandel. Vi har informasjon fra Romania om at sigynere har blitt utsatt for at sterke grupper har tvunget barn og voksne ut p Europas gater, og tvunget dem til tigge og stjele. Dette er vr tids slaver. (Bergens Tidende)

Forskningsinstituttet Nova publiserte et notat i 2012 som sa mye av det samme som FAFO. Forsker Ada I. Engebrigtsen brukte den samme retorikken som FAFO, nemlig at inntektene fra tigging var for lave til vekke bakmennenes interesse. Engebrigtsens rapport var et resultat av korte, spontane samtaler med rundt 50 tiggere i Oslo, inngende samtaler med fem personer, intervjuer i Romania og samtaler med aktrer p gata, blant andre Kirkens Bymisjon og Uteseksjonen. I likhet med FAFO-forsker Djuve anerkjente Engebrigtsen at de hun intervjuet, ikke ndvendigvis hadde noen interesse i fortelle sannheten, men landet likevel p at svarene representerte virkeligheten. En liten del av feltarbeidet ble gjort blant skotske romfolk, der man fant tiggere med bnd til velstende rumenske kontraktrer. En slags svart arbeidsformidling der tiggere jobber inn midler for det vi normalt kaller bakmenn. Dette sporet forflges tilsynelatende ikke i rapportens konklusjoner.

Menneskehandel

Det finnes dog flere lignende rapporter, med forskjellige fortegn. Utekontakten (kommunal) i Bergen gjorde noe lignende og kom til helt motsatt konkusjon. De intervjuet 34 tiggere med rumensk statsborgerskap i 2013 og mente flertallet var organisert. Tiggingen er gjennomorganisert, sa lederen for Utekontakten Marit Sagen Grung.En rapport fra rettighetssentret European Roma Rights Centre i 2011 gjorde et poeng av at menneskehandel generelt involverer nr familie, og at underskelser til denne studien viser at dette ogs forekommer i rombefolkningen.

En rapport fra European Roma Rights Centre slr fast noe ganske annet, nemlig at menneskehandel helt klart eksisterer, og dets effekt p romfolk er alvorlig (ERRC 2011, min oversettelse). Denne studien understreket i motsetning til FAFO at mennesker som er utsatt for organisert tigging og menneskehandel, sjelden forteller om det av frykt for represalier. Slike rapporter generer ikke tilsvarende overskrifter. Heldigvis, for titler som Tiggere er kriminelle eller Bekrefter myten om tiggere ville vre etisk tvilsomt. Man m imidlertid ha klart for seg at det at man ikke kan fremlegge bevis p et forhold, ikke seg selv ikke er et bevis p at dette forholdet ikke finnes.

Utnytting av barn

Politiet i de strste norske byene deler heller ikke NOVA- og FAFO-forskernes oppfatninger. Politiet i Trondheim gjorde en kartlegging i 2010, og kom frem til at det er mye som tyder p at tiggingen kontrolleres av bakmenn. Innsatsleder Svein Tanemsmo ved Sentrum politistasjon i Trondheim fortalte til Adresseavisen at de hadde opplysninger om at bakmenn bruker tiggernes familier i Romania som en brekkstang. Den strste kontrasten til FAFO, NOVA og Kirkens Bymisjon er det Kripos? egne rapporter som str for. Deresrapport fra 2011 (Kripos 2011) hevder at omfanget av organisert tigging i de strste byene er stort [...] Organiserte grupper/familieklaner fra sigynermiljer i Romania og Bulgaria reiser til andre europeiske land, blant annet til Norge. Barn blir solgt av foreldrene for en sum penger og barna blir siden utnyttet til skaffe penger til de kriminelle gjennom tigging og tyverier. Flere av disse gruppene har vrt kontrollert av politiet i flere byer (..)

Det underlige med debatten er at de frivillige organisasjonene og deler av den skalte kultureliten bruker den som en moralsk slagmark, der alt som er kritisk til tigging som fenomen, reduseres til umoral. Derfor ble nok mange skuffet da fredsprisvinner Kailash Satyarthi beskte Oslo for motta Nobels fredspris i 2014. Han mente at man ikke br gi til tiggere og kalte det en moderne form for gjeldsslaveri (Dagbladet). Han fikk fredsprisen for flere tirs arbeid mot barnearbeid og kamp for barns rettigheter, og mener det er viktig at vi ser under overflaten og tenker oss om to ganger fr vi gir til tiggere, siden han hevder det str organiserte kriminelle bak.

Hvem tjener p tiggerne?

Vi spr hva tiggeren tjener i lpet av en dag. For forst dynamikken omkring vr sosialpolitikk m vi vinkle sprsmlet annerledes. Hvor mye tjener vi p tiggerne? Og hvem tjener p tiggerne?Kirkens Bymisjon har sammen med Frelsesarmeen og Rde Kors argumentert for en bestemt oppfatning om profesjonell tigging. Ogs andre benytter samme logikk: Det finnes ingen bakmenn fordi vi ikke ser dem. Fordi tiggerne selv ikke oppgir dem. Tendensise forskere blir premissleverandrer til pstandene, som til tider kan minne om idealisme forkledd som vitenskap.

Men det kan vel ikke vre slik at noen nsker  opprettholde nden som den er, at organisasjonene nsker  bevare tiggerne i deres nvrende form? Vi m anta at det ikke forholder seg snn. Likevel representerer profesjonelle tiggere en ny kilde til inntjening og omdmmebygging for de frivillige organisasjonene. De gir en mulighet for markere seg gjennom ord som menneskeverdverdighetvarme og raushet; begreper som alltid tar seg godt ut, og som bidrar til styrke identitet og merkevare.

Frivillige organisasjoner har god bruk for stadig nye fanesaker som kan gjre dem synlige og aktuelle, derfor er profesjonelle tiggere en effektiv symbolsak. Gjennom tiggerne kan organisasjonene vise at de bryr seg om internasjonale eller kontinentale sprsml, samtidig som de kan demonstrere raushet. Selv om omdmmebygging er nyttig, er direkte tilskudd av mer umiddelbar verdi. Nr staten setter av midler til prosjekter til romfolk, str Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen og Rde Kors frst i ken. Det er heller ikke bare den norske staten som gir muligheter for midler basert p tiggere; organisasjonene mottar ogs ES-midler i forbindelse med prosjekter i Romania.

Fremmedfrykt og naivisme

Kombinasjonen av fremmedfrykt, naivisme og aktivisme har bidratt til et ordskifte der tiggernes tilstedevrelse reduseres til nyhetsklipp og karikaturer. Disse ytterliggende kreftene p bde hyre og venstre fly bidrar til hindre dialogen om konstruktive tiltak for tiggerne. I motsetning til hva man forledes til tro, er det fullt mulig gjre noe for bedre tiggernes livssituasjon. Vi er nemlig ikke hensatt til passivt observere nden som utspiller seg. Det er viktig bidra til tiggernes velferd, romfolkets rettigheter og omreisende fattiges muligheter for meningsfullt arbeid. Derfor er det en drlig id mte utfordringen ved stimulere til mer av det som ikke fungerer. Gjennom overnattingssteder og matutdelinger skaper vi nye insentiver for fortsette tigge, og tiltrekker oss flere tiggere. Det tiggerne mangler, er neppe n tjuekroning til i koppen, men nye muligheter til utfolde seg og tjene sine egne penger, p hederlig og verdig vis.

 

Ap mangler retningssans


Frank J. Jenssen, stortingsrepresentant Hyre

Ap-leder Jonas Gahr Stre strr stadig om seg med analyser - et annet ord for kritikk av regjeringen - av ting han mener er galt i Norge. Det er allikevel ikke s lett bli klok p hvilke lsninger han str for.

Det er flere saker velge mellom, bare den siste tiden:

Stre kritiserer regjeringens frys av tollvernet for landbruket. Selv vil han ikke love verken mer eller mindre toll hvis han fr bestemme. Han lover derimot vre modig, sta og kreativ. Javel.

Nr det kommer til kommunereformen, har Stre og hans parti inntatt alle tenkelige standpunkter. Nr nesten hundre kommuner n frivillig gr sammen, vil Stre heller lage en annen reform. Denne skal vre basert p de ikke helt presise kriteriene

  • lpende diskusjon med andre virkemidler
  • med en annen holdning og med et annet samspill med kommuner og regioner
  • fordi Endringen i struktur for sikre bedre tjenester og godt demokrati stopper ikke, den gr ikke ut p dato

At hans egen partikollega Helga Pedersen nylig foretok en (antagelig) utilsiktet irettesettelse av sin egen partileder, gjr i grunnen bare bildet av et retningslst Ap komplett. Smak bare p uttalelsen fra Pedersen: Jeg vil advare sterkt mot hive alle kommunene inn i kverna en gang til. N m de f konsentrere seg om levere gode tjenester og ikke drive reformarbeid.

Vil Ap kutte veier eller kunnskap?

Stre mener det brukes for mye oljepenger. Der Hyre satser p samferdsel, kunnskap og lavere skatt p norsk nringsliv, mener Stre at penger vi trenger i fremtiden, er brukt n. Hvis han ikke vil kutte i samferdsel eller kunnskap, m han penbart mene at bedre skattevilkr for norske bedrifter, slik at disse kan investere i flere jobber, er feil bruk av penger. I Hyre nsker vi arbeidsplasser, som gir folk en jobb g til og penger i felleskassa, velkommen heller enn antyde at det er bortkastet bidra til at de skapes.

Stre hevder ogs at det knapt skapes jobber i privat sektor. Vel, 60.000 nye jobber i private bedrifter i vr regjeringstid mener jeg taler for seg selv. Dette er jobber som er skapt selv om oljeprisen har stupt og svrt mange bedrifter har ftt det tffere p grunn av drlige tider i landene de selger varer til.

Politikerne kan ikke vedta nye jobber i privet bedrifter, men vi kan gjre det lettere eller vanskeligere for dem se dagens lys. Hvis Stre har forslag som vil gjre det lettere skape private bedrifter og nye arbeidsplasser, har vi til gode hre om det. Det eneste vi har hrt s langt er kravet om skattlegge bedrifter og norske arbeidsplasser hardere.

Stre er opptatt av det skal vre sm forskjeller mellom folk i Norge. Dette er en verdi vi deler. Norge er da ogs blant landene i verden med minst ulikhet. Det viktigste bidraget til at vi fortsatt kan ha det slik er at s mange som mulig klarer komme seg i betalt jobb. Men nr regjeringen foreslr endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger som skal gjre det lettere komme seg over i arbeid, stritter Ap igjen imot.

Den strske lsningen p hvordan vi skal innrette velferdsordningene best mulig er stille flgende sprsml: Jeg forventer et svar p hvor det skal kuttes. Joda, ti vise kan sikkert sprre mer enn en dre kan svare, men kanskje er det p tide at Stre selv begynner gi noen svar. Jeg skal ikke kalle ham en dre av den grunn.

Fange opp soloterroristene fr det gr galt

Like fr klokka 15 fredag 7. april kjrte en kapret lastebil inn i en travel ggate og endte i butikkfasaden til hlns i Stockholm sentrum. Fire mennesker ble drept. Blant dem en 31-rig belgisk kvinne og en 41 r gammel britisk statsborger. (NTB).

Av Abida Akhtar, forfatter og frivillig i Kirkens bymisjon

En uvirkelighet er blitt virkelighet. N snakker vi ikke om terror i Syria,Afghanistan eller utlandet, men vi kan bli rammet nr som helst i Norge.

Jeg tror det er vanskelig unng at det skjer et eller flere terrorangrep i Norge fremover uten at det kommer gode tiltak inn, dette handler ikke bare om islam  og snakke ned folk som er muslimer. Vi m se helhetsbildet og det lureste er jo kanskje ogs og se hvilken mlgrupper som er risiko ogs frst og fremst i Norge, jeg tror at de som blir soloterrorister allerede fra fr har utfordringer som gjr at de ser siste utvei i beg et terrorangrep, s hva med fange opp disse fr det gr s langt at de sker seg inn i radikale miljer.

For forebygge soloterrorisme er sm tiltak viktig og vi m nok innse ar terroraksjoner kan skje og at vrt samfunn er utsatt. Det oppdage at en soloterrorist blir til er vanskelig ofte,men vi m forbygge. Det er egentlig vanskelig beskytte seg mot soloterrorisme

P flukt fra reskulturer

Jeg har i det siste satt fokus p mlgruppen unge som er p flukt i Norge fra reskulturer og tvangsekteskap i Norge. Min frste markering var 28 januar utenfor stortinget ogs hadde jeg en markering 4 mars, dette hadde jeg for at jeg vet at det er flere unge som rmmer fra reskulturen og som ikke orker mer. Jeg har ftt god innsikt i hvilken utfordringer disse unge mter,de mister nettverk, familie og flere blir rotlse. P en mte syntes jeg det er et godt tegn at unge sier fra og tar den flukten og rmmer bort fra reskulturen, men disse mter ogs utfordringer under sin flukt.



Under mine appeller p mine markeringer har jeg sagt at det er viktig at disse som er p flukt i Norge fra reskulturer fr hjelp slik at de kommer inn i riktig nettverk, da disse ogs er i risiko for komme borti radikale miljer,kriminelle og rusmiljer. Nr de mister sitt tidligere nettverk er det lett bli fanget opp av uheldige miljer snn  som radikalisering feks.

Rde Kors gjr en viktig innsats her, da de setter fokus p dette og fanger opp denne mlgruppen slik at de frst og fremst kommer i sikkerhet. Det er forskjellige historier  disse har som er p flukt fra reskulturer, det er alt fra at noen lever med trusler etter seg og m bytte identitet til at noen m flytte til en annen del av landet.

Jeg mener at allerede her br vi tenke at vi i Norge har utfordringer med vre unge som er p flukt fra reskulturer, jeg tror derfor at det ikke er bare islam,men reskulturen ogs som kan fre inn unge inn i radikaliserte miljer under deres flukt.Her burde det derfor komme inn gode tiltak til de som vil bort fra reskulturer, slik at de ikke gr rett inn andre uheldige miljer som radikalisering.

Foreldre kan bekjempe radikalisering

Unge mennesker som bor i Norge med tokulturell bakgrunn og som kommer fra reskulturen br bli forsttt og sett av sine foreldre, deres egne foreldre br ikke holde p sin reskultur, da det kan vre skadelig p mange mter. Foreldrene har en oppgave n i disse tidene n som ekstremisme er i fokus og skjnne at de er ndt til gjre hverdagen og livet til sine unge lettere, eller s er foreldre med til bidra at deres barn og unge for s store utfordringer at de ikke orker mer og heller velger den radikale veien.

Tokulturelle foreldre br ta tak i seg selv n ,nsker disse foreldre at deres unge skal f et normalt liv i frihet, eller at de  for  s store problemer at de heller velger radikalisering.Det de kan oppn med det er i verste fall at dere unge blir terrorister og delagt for livet.

Derfor spr jeg er re viktigere enn tenke at kanskje jeg setter min ungdom i risiko for ske seg inn i noe annet.

Foreldrene har et ansvar her n ,de m ta innover seg at reskulturen er skadelig p mange mter. den er roten til at unge ogs blir kriminelle.Flere unge som kommer bort fra reskulturen sier selv at de ikke orket leve under rekulturen,den gjorde dem urolige og at det var rsaken til at de ble kriminelle.

Kanskje gjelder det samme for radikalisering ogs, at noen frst blir kriminelle ogs gr de videre inn i radikalisering, jeg tror at for mange som sliter s er ikke veien fra bli kriminell til bli radikalisert s lang hvis du er s uheldig komme inn i et slikt milj.

Et av tiltakene br derfor vre snakke til foreldre, g ut med informasjon til foreldre med tokulturell bakgrunn og bekjempe reskulturen og foretelle om konsekvenser.

Sm tiltak kan bekjempe ekstremisme

Jeg tenker at det ogs er viktig at alle er oppmerksomme i sin hverdag p se de som ikke blir sett, vi m forebygge rasisme,ekskludering prve skape et inkluderende samfunn.

Et eksempel kan vre at man alltid prver hilse p de som kommer inn i et treningsenter.Jeg har opplevd at p noen treningsentre s kan de som jobber der heller se de som prater mest, og ikke nesten hilse p de som er de  stille.

Vi m prve snn i det sm vre oppmerksomme p snne sm opplevelser ihverdagen, vi m inkludere de som fler seg utenfor, og da m vi skjnne at det ikke er alle som har antenner til vre supersosiale.

Det fle seg utenfor og i tillegg oppleve rasisme kan vre med p skape ekstremisme..

Hver gang det skjer et terrorangrep 

Hver gang det skjer et terrorangrep p nyhetene enten det er i Europa eller andre plasse , s gruer en ungdom med tokulturell bakgrunn seg til dukke opp p skole eller jobb dagen etter fordi de er redd for at de m forsvare seg for at de ikke sttter dette, derfor er det en beslastning for tokulturelle nr det skjer et slik terror.De fleste unge tar sterk avstand fra slike handlinger og de nsker ikke st til ansvar for hva andre gjr.

Men det er vel ikke slik at de m st frem si det hver gang at de tar avstand fra slik brutalitet hver gang det skjer.

Vi har n alle et ansvar og bekjempe ekstremisme ,vi nsker frihet alle sammen, det er det Norge er kjent for sin frihet og det  trengs videre hardt arbeid fra alle til bidra til forebygge dette.vi som har tokulturell bakgrunn m tenke p hvor godt vi har det her vi som bor i Norge, vi nsker vel ikke at krigen vi rmte fra skal komme hit etter oss.

Min bakgrunn er norskpakistansk, jeg kom hit sammen med mine foreldre da jeg var 3 r gammel. Min far var arbeidsinnvandrer, og etter kom min mor med meg og mine ssken.Vi er veldig glad for f vre i Norge,jeg har minner fra mitt hjemland i Pakistan og der er det terrorangrep ofte ogs den dag idag.Vi nsker ikke bli minnet p det vi har rmt bort fra.Meg og min familie nsker leve i frihet vi nsker ikke f det slik det er der vi har rmt fra.Og snn tror jeg det er for mange av de tokulturelle som bor her,de blir minnet p det de har rmt bort fra nr det skjer ett terrorangrep, enten det er flyktninger eller innvandrere.

Jeg tror dessverre det er vanskelig forhindre angrep i nrmeste fremtid i Norge, men at vi kan begynne forebygge med resultater i fremtiden kan vre lurt,om man ikke nr alle s kan man kanskje redde de som det gr ann redde.

Jeg hper fortsatt at vi kan ha en Norge hvor vi kan leve i frihet og ikke i frykt ,jeg takker det norske folk for at vi har friheten i Norge, og jeg oppfordrer andre med tokulturell bakgrunn bidra til fortsette jobbe for den friheten vi har i Norge, for den kan bli tatt fra oss hvis terrorismen fortsetter i Norge hyppig.

Vi har et ansvar som tokulturelle bidra til forebygge.

Vger politikerne redusere sykefravret?

Av Steinar J. Olsen, Stormberg-grnder


Visste du at vi kunne hatt gratis barnehage, gratis SFO og kt barnetrygden for barn som vokser opp i fattige familier - om vi bare hadde redusert sykefravret? En av gjengangere p partienes landsmter er diskusjonen om gratis barnehager og SFO. Noen vil finansiere dette ved fjerne barnetrygden, mens andre vil beholde begge deler. F vger snakke om ndvendigheten av redusere verdens hyeste sykefravr.

Innlegget var frst publisert p Stormbergbloggen.

Vi har passert vendepunktet, og fra n av kommer vi til ta mer ut av oljefondet enn vi setter inn. Statens pensjonsfond gir en myk landing, men samtidig bruker vi opp fremtidens ressurser for hvert r vi ikke tar tak i de store utfordringene.
I den nylige fremlagte perspektivmeldingen sls det fast vi m gjre snarlige grep for redusere sykefravret og reformere offentlige ytelser. Vi kjenner regnestykkene for velferdstaten p bde kort og lang sikt, og underskuddet vil ke. Hver eneste dag forsyner vi oss av velferden til kommende generasjoner.

I Norge har vi meget god helse. Vi ligger p topp 10  i levealder og det er ingenting som tilsier at vi er mer syke her enn i andre land. Det som imidlertid skiller oss fra andre land er at vi har verdens mest generse sykelnnsordning og verdens hyeste sykefravr. Det koster det norske samfunnet mer enn 40 milliarder kroner rlig. Hadde vi halvert sykefravret kunne vi frigjort s mye som 20 milliarder kroner til andre forml.
I Sverige var det store utfordringer med et hyt sykefravr fr de i 1993 innfrte karensdag og endret sykelnnsordningen. Det totale sykefravret i Sverige var i 1990 p 8,5%, men ble redusert til 4,4% allerede i 1995. I 2015 var det svenske sykefravret halvert til 4,1% mens Norge samme r l p 6,3%, mer enn 50% hyere. Den norske sykelnnsordningen gir full lnn nr man er borte fra jobb en dag eller et r. Den svenske gir en sykelnn p 80%.

I over 16 r har det norske samfunnet jobbet med inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). Det har gitt muligheter p arbeidsmarkedet for mange, og mange virksomheter har ftt dyktige og lojale ansatte. Erfaringene fra de siste 16 rene, viser imidlertid at det nasjonale mlet om redusert sykefravr er langt fra bli ndd. Det er ingen grunn til tro at mlet om redusert fravr kommer til bli ndd med dagens sykelnnsordning. For redusere verdens hyeste sykefravr m vi innse at det m lnne seg jobbe.

Det er ikke arbeidstakernes skyld at sykefravret ikke har blitt redusert. Det er konfliktsky politikere som ikke tr g inn i vanskelige debatter med hodet oppreist. Men ved at politikerne unngr diskusjonen gjr man velferdsstaten en bjrnetjeneste. For det er ikke brekraftig p sikt nr velferdsordningene motiverer til passivitet fremfor aktivitet.

Alle vi som er glad i velferdsstaten og den norske modellen m hele tiden kjempe for ha en best mulig ordning som treffer flest mulig som har behov. differensiere barnetrygden og trappe den kraftig opp til de som har strst behov for den, vil kunne bidra i kampen mot barnefattigdom og gi flere barn bedre muligheter.

Da Einar Gerhardsens regjering i 1946 innfrte barnetrygden, var den behovsprvd og kun enkelte barn mottok trygd fra staten. I dag mottar alle barnefamilier barnetrygd, uavhengig av om de har behov for trygd eller ikke. Barnetrygden br igjen behovsprves slik at de som har strst behov fr mest. 10,3% av norske barn lever iflge SSB i dag i fattige familier. Barnetrygden til disse barna br dobles, og fjernes for den rikeste halvdelen av befolkningen. Den graderte barnetrygden m vre innrettet slik at det alltid vil lnne seg jobbe.

Et annet viktig tiltak mot barnefattigdom, for bedre integrering og for reduserte forskjeller, er gjre barnehage og SFO gratis for alle, p samme mte som grunnskolen er gratis for alle. Samtidig br kontantsttten fjernes. Kontantsttten har overlevd seg selv, hemmer likestilling og yrkesdeltakelse og skaper mer ufrihet enn frihet. NAV-tall viser at kontantsttten holder mange innvandrerkvinner hjemme, og barna mister muligheten til god integrering i barnehagen.

Fremtidige generasjoner vil f mindre i oppsparte midler. For hvert eneste r fremover vil trolig oljefondet vre mindre ved rets slutt enn begynnelse, og hvert eneste r brukes det milliarder vi heller kunne brukt p viktige velferdstiltak som treffer de som virkelig har behov for det. Gjennom gjre det mer lnnsomt jobbe sikrer vi bedre velferdsordninger for de som har behov, forskjellene reduseres og mulighetene for alle kes.  De fleste vil mene at dette er positivt, men vger norske politikere gjennomfre de ndvendige endringer eller vil de fortsette skyve problemene over til fremtidige generasjoner?

(Kronikken sto ogs p trykk i Fdrelandsvennen 10. april 2017)

Likestillingsloven favoriserer kvinner og diskriminerer menn



 

Av Kjetil Thue, leder, og Guttorm Grundt, nestleder i Mannsforum

Lovforslaget er en hn mot menn. Favoriseringen av kvinner fortsetter, og diskrimineringen av menn likes. Fortsatt kjnnsdiskriminering av menn vil f store negative konsekvenser for samfunnet etterhvert som stadig flere gutter og unge menn faller ut av skole- og arbeidsliv, og melder seg ut av aktiv samfunnsdeltagelse. Vi hper Stortinget tar til vettet og vedtar en rettferdig og kjnnsnytral likestillings- og diskrimineringslov. N!


Statsrd Solveig Hornes opprinnelige forslag om en kjnnsnytral likestillingslov ble effektivt torpedert av kvinnenettverkene i partiene og regjeringen etter innbitt motstand fra Likestillingsombudet, likestillingsforvaltningen, fagforeningene, kjnnsforskerne, Kvinnefronten og de andre kvinneorganisasjonene.

Innspillene fra mannsorganisasjonene er fullstendig oversett.

40 rs likestillingskamp med Likestillingslovens favorisering og kvotering av kvinner har gitt store resultater, og mange uheldige (utilsiktete?) sidevirkninger. Kvinner har i 40 r vrt det gode og foretrukne kjnn, mens menn og mannlige kvaliteter, og positive bidrag til samfunnet, er blitt underkjent.

Kvinner er n i stort flertall bde blant ledere og ansatte i offentlig sektor. Kvinner dominerer i grunnskolen med hele 80 % av lrerne, og tiltak for rekruttere flere menn er fjernet. Gutter gjr det ogs vesentlig drligere i skolen enn jenter, og flere dropper helt ut. 2 av 3 studenter p universiteter og hyskoler er kvinner, og kvinneandelen er kende fordi kvinnelige studenter kvoteres ensidig inn p mannsdominerte studier (real- og ingenirfag), mens mannlige studenter ikke kan kvoteres inn p de mange kvinnedominerte studieretningene.

Les ogs: Jeg er pappa - ikke helgepappa

Fremtidens leger, psykologer, tannleger, jurister og pedagoger er kvinner, svrt f menn. Behovet for f en mannlig terapeut i de tilfeller pasientens problemstillinger krever det, vil i fremtiden ikke kunne mtes.

Kvinner kvoteres inn i ledelsen og styrerommene i mannsdominerte deler av privat sektor, mens ingen menn kvoteres inn i offentlig sektor eller kvinnedominerte deler av privat sektor, fordi det er forbudt, i dette forslaget til en skalt Likestillingslov. Kvinners helse prioriteres foran menns helse, flere menn enn kvinner dr av kreft, men bare kvinner screenes for dette. Tre ganger s mange menn som kvinner tar sine liv, uten at alarmklokkene ringer i det kvinnedominerte helsevesenet.

En fortsatt favorisering av kvinner for oppn en ytterligere bedring av kvinners stilling og en viderefring av diskrimineringen av menn i loven, gir et meget negativt signal til unge menn og kvinner om at menn er mindre verdt i vrt samfunn. Ordet: menn er ikke engang nevnt i loven, i motsetning til kvinner. Dette vil ytterligere forverre selvflelsen til gutter og unge menn som allerede sliter i skolen, med komme seg i jobb og starte en familie, og kunne delta positivt i samfunnet. Flelsen av bare vre annenrangs med feil kjnn i sitt eget land, vil kunne forsterke mange unge menns psykiske problemer og f flere enn fr til melde seg ut av samfunnet. Vi ser allerede i dag en alvorlig tendens til at stadig frre unge menn kommer seg i utdanning eller arbeid, og at flere ender opp p ufretrygd og/eller andre ytelser fra NAV. Menns sysselsetting har, helhetlig sett, stagnert - med en stadig fallende tendens.

Dersom dette fr lov til fortsette, vil det i ytterste konsekvens kunne innebre en alvorlig fare for velferdsstatens fremtid.

MannsForum setter n vr lit til at Stortingets flertall samler seg, og srger for, at Norge fr en reell likestillingslov, i likhet med de vrige nordiske land, i motsetning til det den ?blbl? regjeringen i dag la fram som det foreliggende lovforslag.

 

Frustrert over NRK, TV 2 og pressesttte-avisene i Oslo

Av Are Stokstad, konsernsjef i Amedia

Hver dag gleder jeg meg over nye Amedia-rekorder fra vre aviser landet rundt. Med sine store og sm suksesshistorier er vr interne Facebook-gruppe Amedia Innhold blitt en garantist for en god start p dagen. 

Fr helgen passerte Fredriksstad Blad 22.000 aID-abonnenter. Redaktr Ren Svendsen kommenterte det historiske tallet slik: For knapt to r siden hadde ingen i Fredrikstad hrt om aID. N har 22.000 tatt seg bryet (?). Det er aldeles eventyrlig.

Fredriksstad Blad er en av mange Amedia-aviser som har hatt en fantastisk vekst etter at vi gjorde journalistikken til kjernen i vr forretningsmodell. Amedias 62 aviser landet rundt utvikler posisjonen som lokale allmennkringkastere i en tid hvor de tradisjonelle allmennkringkasterne sliter med sin oppslutning.

Se bare hvordan abonnentene strmmer til vre live-sendinger om dagen! Derfor skal vi med stor frimodighet p lokalmedienes vegne stikke hodet tydelig fram nr rammene for mediepolitikken de nrmeste rene skal legges.

Jeg har lenge latt meg frustrere av at NRK, TV 2 og pressesttteavisene i Oslo sentrum i altfor stor grad fr prege debatten om medienes rammevilkr og gjennom det oppnr politikernes fulle oppmerksomhet.For faktum er at det er lokalavisene som kommer desidert drligst ut i fordelingen av de statlige virkemidlene.

  • La meg dele noen tall med dere:
  • Samlet mediesttte er p rundt tte milliarder kroner.
  • 73 prosent av denne gr til n eneste aktr, NRK.
  • I perioden 2011 til 2015 har NRK ftt kt inntektene sine med over 800 millioner kroner ? i samme periode som vr type aviser har tapt 2,1 milliarder kroner i inntekter.
  • De kommersielle allmennkringkasterne med TV 2 i spissen, har i samme periode kt inntektene med 874 millioner kroner.

Likevel sloss nrmest mediepolitikerne p Stortinget om hvem som vil gi mest mulig penger til TV 2 og NRK. Men nr det kommer til lokalavisene, er det forunderlig stille. Derfor m vi med kraft i alle mulige fora fortelle at denne urimeligheten ikke kan fortsette.

Mediemangfoldsutvalget har langt p vei sett skjevhetene som rammer lokalavisene. Utvalgets analyser viser at det er behov for 7-800 millioner i kt sttte til mediene, og forslagene fra utvalget vil primrt komme lokal- og regionavisene til gode.

Det er bra.

Men i kjlvannet av utvalgets innstilling ser vi igjen at den viktige debatten om mediemangfold og ytringsfrihet i liten grad preges av at lokalmediene er brebjelken i mediemangfoldet.

Dette m vi sammen gjre noe med. Vre viktigste stemmer er dere ansatte og ledere i lokalavisene landet rundt. De konomiske og politiske rammebetingelsene er avgjrende for alle mediebedrifter fremover, bde strategisk og konomisk. Srlig i et valgr er det avgjrende pvirke regjering og Storting i riktig retning.

Det burde ikke vre en stortingskandidat fra noe parti noe sted i landet som de kommende uker ikke blir utfordret p hva de konkret vil gjre for sikre et fortsatt mangfold av lokalaviser. Dagens mediesttte er ubalansert. Hele 84 prosent av all sttte kommer riksmediene til gode, mens lokalmediene avspises med 16 prosent av sttten.

Ogs den sttten som gr til avisene i form av momsfritak og produksjonssttte, er ubalansert. En viderefring av skjevfordelingen mellom riksaviser og lokale- og regionale aviser kan umulig vre svaret for framtidens sttte.

I dag gr 38 prosent av den samlede avissttten til 15 riksaviser, mens de 205 lokal- og regionavisene m dele resten. Det betyr at riksavisene fr mer enn 1000 kroner mer i sttte per abonnent enn hva lokal- og regionavisene fr. Som om det er nasjonale nyheter det frst og fremst er mangel p!

Og hvorfor skal ikke stortingsrepresentanter fra stfold, Oppland eller Nordland mene at det er like viktig lese lokalavisen som en nasjonal avis? Det er ingen tvil om at Oppland Arbeiderblad er viktigere for lokaldemokratiet p Gjvik enn hva Klassekampen er for den nasjonale samfunnsdebatten. Men stortingspolitikere ogs fra Gjvik bestemmer at OA fr klare seg uten produksjonssttte, mens Klassekampen fr 40 millioner.

Fordi Amedia er eid av en selveiet stiftelse som ikke krever utbytte, kan vi med stor troverdighet og rak rygg g aktivt inn i denne debatten. Selv om enkelte fortsatt forsker fortelle en annen historie, gr krone for krone av hva vi tjener tilbake til ytterligere satsing p vre aviser. Men alle lokalavisers store utfordring er at annonsefallet fortsetter med mange hundre millioner kroner hvert eneste r.

Dette er grunnen til at de konomiske utfordringene i norske lokalaviser er av helt andre dimensjoner enn hva TV 2, Vrt Land eller NRK er i nrheten av mtte hanskes med. Derfor skal vi ikke akseptere fortsatte mediepolitiske diskusjoner som lukker ynene for virkeligheten.

De siste 10 rene har 4,6 milliarder kroner i papiravisannonseinntekter forsvunnet fra norske aviser. Det er mer enn de samlede lnnskostnader for disse avisene. Derfor er det behov for en betydelig kt offentlig innsats for sikre gode rammevilkr for lokaljournalistikken. Like fullt er det den jobben hver og en av oss gjr daglig, som er den aller, aller viktigste garantien for fortsatt vekst.

Optimismen i Amedias aviser er stor fordi vi ser hvordan leserne setter pris p innholdet vi lager. Selv om eliteserien i fotball allerede er sparket i gang, er det Amedia som er den strste produsenten av norsk fotball med 364 kamper fra PostNord-ligaen. I tillegg kommer alle de trenings- og seriekamper i aldersbestemte klasser og lavere divisjoner som blir overfrt av vre enkeltaviser.  

Innlegget ble skrevet for et internt nyhetsbrev og er publisert etter avtale. 

Hvorfor fr ikke muslimer fri p muslimske helligdager?

Dessert Backgrounds (Traditional Turkish Desserts- Baklava, Tulumba, Glla, Stla, Lokma, Kabak Tatl?s?)
Muslimer burde f fri for feire eid, mener Omar. Foto: Istock

Av Omar, 11 r

Muslimske trossamfunn vokser kraftig i Norge, samtidig som at Norge ikke lenger har en statskirke. Siden 2012 har medlemstallet i muslimske menigheter kt med mer enn 33 prosent, mens medlemstallene i den norske kirke minker.

P noen skoler er minoriteten majoriteten. P noen skoler er det flere av andre religioner enn kristne. P min skole er det for eksempel ikke s mange som kommer p skolen nr det er den muslimske hytiden Eid. Hvis det for eksempel er Eid p en torsdag, vil mange ogs ta fri fredag siden de feirer hytiden begge dagene. For at ikke barn og ungdom skal miste viktig tid p skolen, er det bedre om Norge tilpasser fridagene etter befolkningen sin.

Les ogs: Dumpet prisen p Pskeegg med 76 prosent

Delicious chocolate easter eggs and sweets on wooden background
Elever ved norske skoler fr fri i psken, uavhengig om de er kristne eller ikke. Foto: Istock


Det er viktig at alle elever er p skolen samtidig. Hvis noen har fri og noen er p skolen vil noen lre mer enn andre. Alle br f en like variert og tilpasset undervisning i den samme skolen.

Les ogs: Muslimske trossamfunn vokser kraftig i Norge

Alle br f fri p helligdagene til sin religion. Da blir alle religioner like verdsatt. For meg er det viktig bli verdsatt.

 

Hurra for betong og fortetting

OSLO 20161128.Utbygging i Bjrvika i Oslo, med Barcode i bakgrunnen.Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Utbygging i Bjrvika i Oslo, med Barcode i bakgrunnen. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Det popper opp digre blokkprosjekter overalt i byen n.

Av Kent Andersen, Frp-politiker og forfatter

Nr ble det plutselig hipt bo i blokk? Siden nr har store, hye bomaskiner vrt en nsket byutvikling av Osloborgerne? Hvem i huleste gjorde fortetting til et positivt uttrykk Sprsmlene hoper seg opp, mens Oslo er p et farlig feilspor. Men innbyggerne begynner vkne i skyggen av blokkene som spretter opp overalt. De er bekymret.

Det er ikke mer enn ti r siden det var opplest og vedtatt at boligblokker var unsket i Oslo. Brutalismen hadde sin storhetstid p 60 tallet, men Oslo lrte leksa si med Ammerud og Tveita, og det ble slutt p betongkolosser, ghettoer og kalde bomaskiner; dette var rett og slett ikke noen god mte for mennesker leve p. I stedet ble idealet rekkehus og smhus, og fremtidens drabantby ble integrert i Nordmarkas natur slik man gjorde p Romss, eller rekkehusfeltene og lavblokkene p Ellingsrud.

Men s ble det stopp for nye drabantbyer i Nordmarka, Oslo ble lst inne bak sine egne grenser, og n forsker man innbille oslofolk at tett er fett, og store bomaskiner med trange gatelp er kult, moderne, og Oslos fremtid. Resultatet kan du studere i Lodalen (ta med lommelykt, for sola nr ikke ned) p Sinsen eller p Srenga. Ikke se p disse kolossene med utbyggernes propagandabriller. Studer dem heller med et kritisk osloblikk. Grdige utbyggere har omdpt betongblokka til apartments, for lokke folk til tro det er hipt bo i blokk. Men blokk er blokk, uansett hva du kaller den, eller nr den er bygget. Det er like hipt som min oldefar. Oslofolk er blitt lurt til delegge sin egen by.

Det popper opp digre blokkprosjekter overalt i Oslo n. Hele Ryensvingen skal snart bli en bomaskin - rett ved E6 og Norges strste rundkjring. Industrielle Ulven skal gjres hipt. P Lilleaker Vest skal 300 leiligheter presses inn i et omrde tidligere forbeholdt smhus. (Det samme er foresltt p Grefsen) Og politikere godtar det, fordi pillen alltid er sukret med fine tegninger med smilende mennesker, lfter om grntarealer, og naturligvis skal ingen kjre bil lenger: Bare halvparten av leilighetene har parkeringsplass, og det er planlagt 15 gjesteplasser til 300 leiligheter. (Sic!) Med virkelighetsfjern ideologi skal Oslo bli som Singapore. Herregud s dumt!

Unnskyldningen for denne monsterveksten er Oslos befolkning eksploderer, s vi m bygge!. Det er tv. Sannheten er stikk motsatt: Oslos befolkning eksploderer fordi vi tillater delegge nrmiljer med boligblokker og fortetting. Vi har overlatt byutviklingen til utbyggere og krefter som vil stappe flest mulig nye innbyggere inn p minst mulig areal, og fuck you alle Osloborgere. De som nsker seg hit, har plutselig blitt viktigere enn de som bor her. Fortetting har blitt eneste hensyn. Selvdestruktiv antipolitikk har erstattet ansvarlig byplanlegging. Men det er ikke det merkeligste av alt:

Det merkeligste er at denne deleggende fortettingen blir applaudert av sosialistene og miljpartier som burde ha mest imot fortetting, trengsel og miljbelastningen som flger med. I stedet applauderer de brutalismen og deleggelsen av Oslos pne lunger. Hva i alle dager gr det av dere? Men korttenktheten i dette byggehysteriet er kanskje det verste: Hva i huleste skal vi gjre nr Oslo er delagt med max fortetting om 30 r? Fortette enda en gang? Der ser du hvor idiotisk dagens byutvikling er. N er det p tide vkne opp.

Allerede for tre r siden advarte jeg mot monsterveksten som delegger Oslos pne srpreg i kronikken La ikke Oslo kvele seg selv (Aftenposten 25/7 2014). Siden da har monsterveksten bare skutt fart. Sannheten om at Oslo m bygge seg i stykker har sementert seg, men bak ligger bare tanketomhet, panikk og grdighet. Det eneste Oslo m er passe p seg selv, sine innbyggere, sitt budsjett og sin fremtid. stappe 200.000 flere mennesker inn p samme plass fortest mulig er galskap. Det blir ikke en hippere, grnnere, bedre og kulere by av det. Det blir bare trangere, grere, tettere, drligere og tristere for alle.

Byutvikling er noe helt annet en turbobygging, fortetting og betongblokker for stappe inn flest mulig p minst mulig plass. Jeg anbefaler alle oslofolk som har ftt nok av betonghysteriet si stopp! Gjr opprr i pen halvtime i bydelsutvalg og bystyret. Lag borgerinitiativ mot brutalisering. Ring dine lokalpolitikere og krev at de jobber for nrmiljet sitt, i stedet for utbyggerne. Forlang en ny og bedre byplan for fremtiden. Stopp deleggelsen av sollys, lys og luft. Stopp brutaliseringen.

Stopp monsterveksten og fortettingen av Oslo - s fr heller hordene av nye folk flytte til Drammen, Nittedal eller Enebakk. Der er det nok av plass. Vi som elsker Oslo har en by ta vare p for fremtiden og barna vre.

Innlegget ble frst publisert i Dagsavisen.