hits

april 2016

Alt for ofte velger foreldrene til dem som mobber lukke ynene

Benja er bl.a utnevnt som en av de 12 mest inspirerende kvinner i Europa av EIGE/EU. Foto: Thale Trodalen Osvik

Av Benja Stig Fagerland Internasjonal forfatter og foredragsholder. 

I gr dro vr yngste datter stolt avsted til skolen p sin helt nye fine sykkel. Den hadde hun nsket seg veldig lenge og hun  hadde akkurat ftt den til sin nirsdag av sine storesstre. Det frste hun ble mtt med p skolen, var ikke et gratulerer med dagen (hun var bortreist p bursdagen) eller fin sykkel, men hun ble derimot mtt med nedlatende blikk og stygge kommentarer om sin nye sykkel (som kun var ett ledd i en lang kjede av hendelser fra samme jente med hennes stttespiller, helt fra frste klasse). Selvflgelig ble Ella utrolig skuffet og lei seg, men ogs forbannet denne gangen. S hun mobiliserte derfor mot til si ifra til lren, at n var nok, nok.

Viste ansvar

Lren og skolen handlet og viste ansvar. Det var bra. MEN, hva gjr man nr foreldrene til dem som mobber, lukker ynene for, at deres lille prinsesse (eller prins) blir sett p som en mobber, som til dels fr noen til skifte klasse, andre til overveie ny skole og mange til fle seg utenfor, hver dag. Hva kan og br VI gjre?

Skolen har et juridisk ansvar for mobbing som foregr i skoletida. Men mobbing m hndteres som det det er; et felles samfunnsproblem. Det er viktig at vi snakker om det i skolen, p idrettsbanen, p det politiske plan, og at staten tar ansvar - men det fritar ikke oss foreldre fra vrt ansvar, for dette er et felles ansvar. Skal vi komme mobbingen til livs, krever det en strre og mer omfattende forstelse - ogs for ta et ansvar for barna i gaten, p skolen, p idrettsbanen. Og forst, at nr VI bde ser og investere i andres barn, s ser og investere vi samtidig i vre egne barn, som Kristin Oudmayer (som har skrevet bok om forebygging og hndtering av mobbing) uttalte s klokt.

Hverdagen til mange barn

Jeg skriver om dette av n grunn, for gi det - mobbing - en stemme, enda en historie, enda en menneskeskjebne bak.

For dette er virkeligheten og hverdagen til mange barn, alt for mange barn. Denne, vr episode, er bare en av flere som skjer med alt for mange barn hver dag. Jeg kunne personlig ha valgt tenke; Uff da, jaja men gudskjelov for, at min Ella er tff, str opp og sier ifra. Men da ville jeg jo ha hndtert dette i en egoistisk jeg og ikke i en vi-retorikk. Formen, sprket og ansvaret er viktig her. For hvem gr dette ut over i morgen? Ella er bare ett barn av mange, som har opplevet dette (igjen) i dag. Men hva med alle de andre episodene? Alle de andre barna? Alle de andre situasjonene. Alle de andre skolene? Dette er kun n av mange historier. Slik kan vi ikke ha det. Dette kan VI rett og slet ikke akseptere.

Bloggen fortsetter under bildet.

Benja sammen med datteren Ella.
Benja sammen med datteren Ella.

 

Velger ikke lytte

For dessverre er det ikke slik, at det bare hjelper si ifra.

Alt for ofte VELGER foreldrene (til de som mobber), lukke ynene, fremfor ta et ansvar for, at deres lille prinsesse (eller prins), ikke er en s sjeners skolevenn i skolegrden, selv om de kan vre det i andre sammenhenger - og en mulig dialog blir i beste fall vanskelig eller ikke mulig.

Mange foreldre VELGER ikke lytte, velger ikke se - eller det vil si at de kanskje tror eller opplever selv at de gjr det, men det de i virkeligheten gjr er ha det travelt med forsvare og forklare. Men mobbing trenger intet forsvar, ingen forklaring (innsikt og kunnskap, jo naturligvis - men det er noe annet) - men det trenger derimot MOT, handling og det trenger et felles ansvar. Men, det krever mot ta ansvar, mot lytte og mot ta inn over seg. Det er et valg vi alle kan velge ta, eller ikke.

Det er TFT vre hyggelig mot alle

Jeg forstr naturligvis, at det kan vre vanskelig og p mange mter srt og vondt, f vite at ens barn mobber. Men hvis VI velger ikke lytte, velger ikke se, velger ikke snakke sammen, s gjr vi dette til tabubelagt tema, der enda flere blir ofre og det er det siste vi nsker. Vi m trre snakke om det og vi m snakke om det SAMMEN. Sammen m vi setter foten ned og bygge de trygge ramme, som vi vil, at vre barn skal vokse opp i, slik at de blir trygge, ansvarlige og empatiske medmennesker, som forstr at det er tft vre hyggelig med alle og det er kult vre grei. Vi m sikre takhyde og plass til alle.

Jeg vil selv sette pris p som mor, f informasjon og en direkte kontakt fra foreldre, hvis en av vre jenter mobber, slik at jeg kunne bde ta og vise ansvar og handle - ikke forsvare og forklare. Den gode gamle med peke en finger ut og ti tilbake. En dag kan det jo vre en av mine dtre, som oppleves som mobber. Ingen er ufeilbare, det er ikke en vi og en de og dem - disse mekanismene bor helt sikkert i oss alle, inkludert mine tre dtre.

Stort engasjement

Det jeg skrev om mobbeepisoden p Facebook, skapte stort engasjement og over natten fikk jeg mange reaksjoner og mail fra voksne, som enten selv var blitt mobbet som barn eller hadde barn som ble mobbet. Det som gikk igjen var flelsen av ikke bli hrt, opplevelsen og flelsen av, ikke bli tatt p alvor - av skolen, lrere og verst av alt: Av foreldre til dem som som mobber, hvilket var en tydelig gjenganger.

Flere fortalte at foreldrene i etterkant av at de sa ifra var hevngjerrige og forskte fryse ut foreldrene til dem som sa ifra, alts de voksne (!) Og flere reagerte med kommentarer som; Wow, at dere tr si ifra, er dere ikke redde for foreldrenes reaksjon? . Nei, vi er redde for taushet og for at vi ikke tar ansvar og handling, sammen.

Slik kan vi ikke ha det!

Dette er et alvorlig FELLES ansvar, som VI ALLE m ha mot til st opp mot og si ifra overfor, slik at Ella p 9 r ikke skal st alene neste gang - og st imot, uten vite at det er flere som tr si ifra og flere som str sammen med henne og sier nei til mobbing!

For som Ella sa i dag; Hvis jeg ikke str opp og sier ifra om dette, s bare fortsetter og fortsetter hun - ogs overfor andre og det er ikke sikkert at de tr si ifra, spesielt ikke xxx, som er superredd henne .

Hva gr mobberen glipp av da?

Dette skrev en blogger, Lisa Arntzen, s godt om da hun reagerte etter oppslag p min Facebook-vegg: Hva gr vi glipp av da, lurer du kanskje p? Nr vi er rause, inkluderende, pne og nysgjerrige i mter og samhandling med andre mennesker, blir vi invitert inn i sider ved mennesker og verden som er annerledes fra vr egen og perspektivene vre utvides. Plutselig oppdager vi nye vinkler, andre mter lse problemer p, effekten av samarbeid og frihetsflelsen stor takhyde gir oss. Nr vi pner opp og skaper rom for vre ulike eller annerledes, fr vi ogs muligheten til utforske sider ved oss selv som vi ikke visste at vi hadde.

Les ogs: Mitt barn er ingen mobber

N er vi ved kjernen; kanskje trenger vi ikke bare lre vre barn ikke bli mobbere, men frst og fremst effekten av raushet og inkludering?

Jeg ble stolt

Ella vet at mobbing aldri kan - eller skal - mtes med mobbing. Men dette M treffes med et felles ansvar, med en samtale - uten forsvar og forklaring- med lytting, med lring og endret handling - og viktigst voksne som viser tydelig og (rett) vei.

Den som er sterk, m ogs vre modig, sier Pippi. Jeg er 9 r og sterk - s da skal jeg ogs vre modig. Derfor sa jeg ifra mamma! DA ble jeg stolt, men jeg hadde fortsatt en klump i halsen og jeg er fortsatt forbannet og skuffet. I dag drar Ella p skolen p sin nye sykkel igjen STOLT og STERK. For HUN er stolt og hun synes den er fin, det kan ingen ta fra henne. Hverken den eller de verdier hun har med seg i sin bagasje p sin (sykkel)vei.

S JA til
Vi-retorikken, raushet, penhet og respekt. Vi blir klokere gjennom lytte til hverandre og prate sammen, ikke gjennom anklager eller dysse ned og ske lse flokene i det skjulte.

Ta av deg klrne da, skltte

Av Anna Eitrem, redaktr i studentavisen Stoff

Kaller de venninnene sine for skltter? Drmmer de om pule bevistlse jomfruer?

Jeg flger NRK p3 p Spotify fordi jeg liker p3. Nylig sto det Ponyville 2016 ? TIX played 3 hours ago. Jeg stusset, for nr begynte p3 spille russemusikk? Og nr begynte p3 spille russemusikk fra produsenten bak gullkorn som I kveld er det lov vre HORE og Vil du vre med meg hjem om jeg SKJENKER DEG P SPRIT da?. Etter debattene i kjlevannet av disse russesangene i fjor synes jeg dette er rart. For mitt inntrykk er at p3 nsker fremme moderne kjnnsroller til norsk ungdom, gjennom for eksempel seersuksessen SKAM. Dette er dobbelmoral av Norges strste musikkanal for unge.

Innlegget ble frst publisert hos Stoff.

Uansett, det er slik jeg oppdager at p3 abonnerer p spillelisten Spotify's top 100 tracks currently in Norway. Og det var slik jeg fant russesangen til russebussen Hydra 2016. Her synger de blant annet: Ta av deg klrne da, SKLTTE*, Bli med inn i helvete, hooker en TS, jeg vil se deg naken s slipp deg ls og Jomfru i nd spre dine lr, [...] alle er s DRITA. Er dette teksten til rets russelt?

Hr hele lta i videoen under:

 

 

Les ogs: rets russelter 2016: Dop, sex og russebuss

Jeg er ikke s opptatt av TIX eller The Pssy Project (sic) som str bak tekstene til russebussene. Det jeg ikke kan fatte eller begripe er at russegutter p 18-19 r nsker assosieres med budskapet i sangene. Gutter fra verdens mest likestilte land. Kaller de venninnene sine for skltter? Drmmer de om pule bevistlse jomfruer?

Bloggen fortsetter under illustrasjonen.

Illustrasjon: Ida Neverdahl/Stoff

Dette er ikke en hip hop-duo som rapper om bitches og bling. Dette er en gjeng VGS-elever som nsker profilere seg som Norges kuleste russebuss. Deres egen russesang p Spotify er enda sykere. Der rapper de famlende at vi er gutta som har kommet for rive av dameklr, at de bare knuller jenter som er pene, og til sist: disse gutta er alltid p jakt, hvis du har en bitch m du vre p vakt. Uten en mann til beskytte deg er du alts sjansels. Spennende.

Les ogs: Russelt i Bergen: - Kvalmt som faen

Likevel gjensto den strste overraskelsen. Nr jeg skulle ske opp Hydra 2016 kom jeg over innlegget du ser under, signert Norges ledende plateselskap.

Skjermdump fra Facebook

Sony Norge fronter artister som Bjrn Eidsvg, Maria Mena, Madcon, Marcus og Martinus. Og Tix. Plateselskapet som serverer Bjrn Eidsvg til foreldregenerasjonen gir barna deres russesanger om horer, luremuser og skltter. Jeg skjnner at hye avspillingstall p Spotify gjr at det er mye penger tjene, men det rettferdiggjr ikke at store bransjeaktrer legitimerer verken TIX eller innholdet. I Norge. I 2016.

Men kanskje det ikke er s farlig fremme et snt kvinnesyn? Det er jo alltid litt snn kompisvoldtekt i russetiden.

Innlegget ble frst publisert hos Stoff.

*Skltte er en litt penere utgave av betegnelser som hore, ludder og ts (red. anm.)

Hei, ukjente mann. Nei, jeg vil ikke ligge med deg

Foto: Yvonne Wilhelmsen

Av Mai Eckhoff Morseth, journalist og redaktr

Fordi jeg liker at folk leser bloggen min, og fordi de fleste som leser den kommer fra Facebook, har jeg tenkt at det er greit bli venn med folk som sender venneforesprsler, selv om jeg ikke kjenner dem.

Innlegget ble frst publisert p bloggen til Mai Eckhoff Morseth.

Jeg har n innsett at noen menn gr ut fra at dette betyr at jeg (i egenskap av kvinne, eventuelt i egenskap av Hvem Som Helst) nsker ligge med dem. Siden det n ikke har skjedd bare n, men faktisk mer enn ti ganger at menn jeg aldri har mtt henvender seg til meg p denne mten, velger jeg se p det som en tendens. En forvirrende og urovekkende tendens, men like fullt, en tendens.

Det er selvsagt lov prve seg. In a relationship with Jostein Svegrden, str det ganske utvetydig p min profil. Men det er klart, det str tross alt ikke trofast, monogam og uinteressert i tissen din. S det er sikkert innafor forsiktig prve seg med et lite hei.

Det er her jeg blir bekymret for opptil flere av dere, ukjente menn. For som regel svarer jeg jo ikke p henvendelsene. Men dere lar dere faktisk ikke stoppe! Dere sender gjentatte meldinger, og dere RINGER! P Messenger (jeg visste opprinnelig ikke at dette gikk an engang). Og nr jeg ikke svarer den frste eller andre eller tredje gangen, prver dere igjen. En kald skulder eller to skal penbart ikke st i veien for dere og alt dere har tilby. Hvor i hele store, vide verden kommer selvtilliten og pgangsmotet deres fra?

Tvilen skal alltid komme tiltalte til gode, og noen av dere nsker for alt jeg vet kanskje bare en hyggelig liten passiar med Hvem Som Helst fr leggetid. Men andre slser slett ikke med tiden, og gr rett p sak. En av disse M rett og slett deles.

Fordi jeg er hensynsfull, ikke fordi fyrens trusler skremmer meg, anonymiserer jeg vedkommende, men: DU, facebookvenn fra nord, skulle egentlig hatt premie for tilnrmingen du kom med etter at jeg hadde lagt ut denne oppskriften p sters  (jeg gjentar her alts kjre dere, oppskrift p sters, ikke p orgasme) :

Ukjent mann (riktignok med fullt navn og pen profil, og iflge den i turnus som lege ? og nei, jeg har ikke korrekturlest hans meldinger): Fr ta turen inn til storbyen da vettu om du vil ha enannen typeorgasme 😜 😜 😜

Jeg: Serist? Du tenker jeg trenger dra til Troms for f orgasme?

Ukjent mann: Hvis du ikke vil ta til takke med alle slags osljopjokker og andre pappagutter som ikke gir deg annet enn nestenorgasmer og spruter etter 15 sekunder?beklager ..red anm, s ja be my guest girl 👠

Jeg (burde ha klart la det ligge her, men han gjorde det for lett og for fristende, denne karen): Wow. S der oppe er dere rett og slett mer utholdende? Er det klimaet?

Ukjent mann: Vel mer litt mer slikt vikingeblod som renner gjennom div rer der oppe enn hva her nede ?men slikt har nok ikke en uskyldig frken som deg hrt om s du skal ikke tenke s mye p det. Hva sher hos deg ikveld a?

Jeg: Wow, finnes du p ekte?

Ukjent mann: Isbjrner finnes vettu, lys levende. Bare sjelden de er innom storbyer.

Jeg: Jeg tror at du trenger lre litt selv, jeg, om bde kvinner, stlendinger og orgasmer. Lykke til med resten av medisinstudiene, du trenger det!

Ukjent (og fornrmet) mann: Og jeg tror du trenger lre litt om selvhytidelighet, humor og menn og orgasmer . Lykke til med virksomheten din, du trenger den!

Jeg: Oi. Jo, takk. Jeg poster denne samtalen. God helg!

Ukjent (n forsksvis truende og svrt repetetativ) mann:

Gjr du det s rapporterer jeg deg.

Gjr du det s rapporterer jeg deg.

Gjr du det s rapporterer jeg deg.

Gjr du det s rapporterer jeg deg.

Gjr du det s rapporterer jeg deg.

Gjr du det s rapporterer jeg deg.

Gjr du det s rapporterer jeg deg.

Gjr du det s rapporterer jeg deg.

Gjr du det s rapporterer jeg deg.

Gjr du det s rapporterer jeg deg.

Jeg: For hva egentlig?

Ukjent (n virkelig sint) mann: Drit og dra.

Jeg: Hehe, den er grei. Jeg foreslr at du finner andre mter sjekke opp folk p. Denne funka drlig. Lykke til med alle kvinnene og orgasmene.

Ukjent (n rasende, med en merksnodig virkelighetsoppfatning og muligens pvirket av noe sterkere enn cola) mann: Og jeg foreslr at du finner bedre mter bedrive en lrdagskveld p enn chatte med en random guy om orgasmer og invitere seg selv til Troms for f kvalitets kuk , som ikke er singel men smbarnsmor som er i gmfimirhokd med en nsnn

Lykke til med dine orgasmer! Jeg har det helt fint jeg takk, med og uten orgasmer daglig.

Saksopplysnibg.

Jeg: Wow.

Ukjent (n av ukjente rsaker helt usammenhengende og uleselig) mann: Jwoooow

Og voff om du ogs vil.

<<Chat Conversation End>>

Det er selvsagt litt vanskelig finne ord etter en slik samtale.

Jeg blir penbart flau, men tross alt ikke sttt av forslagene til karer som denne sjarmren. Derimot blir jeg satt ut og nesten litt redd av tanken p at dette er en tilnrming noen kanskje faller for. For det slr meg at hvis dette aldri virket, ville vel sjarmrene funnet p noe annet, som ta seg en rlig runk, eller eventuelt forske seg med en god, gammeldags kontaktannonse.

Sprsmlet blir alts: finnes dere, damer som blir fristet til teste ut litt kvalitets kuk fra ukjent mann p Facebook? Finnes dere virkelig?

DET er i s fall skremmende, det.

Og s til dere andre ensomme eller bare litt seksuelt trengende menn der ute som tenker at Facebook sikkert er et sted like bra som noe annet til sjekke opp/trakassere folk dere ikke kjenner. Breaking news: 1. Kvinner har hjerne. 2. Ogs kvinner som er online og som dere ikke kjenner, har hjerne. 3. Kvalitetskuk er ikke et ord, men hvis det hadde vrt det, var det i bare ett ord.

Og 4: Kjre, ste dere: De fleste kvinner trenger ikke deres hjelp for f orgasme.

Tro meg p mitt ord.

Innlegget ble frst publisert p bloggen til Mai Eckhoff Morseth.

Nr Aftenposten koker suppe p Panama Papers, og stigmatiserer et pent og lovlig btkjp

Illustrasjon: Panama papers

Av Leiv Askvig, administrerende direktr i Sundt AS

Aftenposten koker dessverre suppe p Panama Papers nr avisen slr stort opp: Milliardr brukte postboksselskap for kjpe yacht.

Innlegget ble frst publisert i Medier 24

Tirsdag 26. april presenterer Aftenposten en artikkel over to sider som sterkt stigmatiserer et ryddig, lovlig og pent kjpt av en seilbt p 64 fot.

Ved tagge artikkelen med Panama Papers dras kjperen, Christian Sundt, inn i begreper som skatteunndragelse, strmenn og det som verre er.

Det er penbart for de aller fleste at det snyte p skatten ikke er bra, fordi det er et bedrag overfor fellesskapet.

Og den som blir mistenkt, eller tatt, str igjen uten re.

sette tonen

Med dette som bakteppe er det en vgal seilas Aftenposten har gitt seg ut p rent presse-etisk, nr det gjelder de enorme dokumentmengdene avisen besitter.

Redaksjonen satte nemlig selv tonen da avslringen kom den 3. april ved konstatere:

Tidenes strste dokumentlekkasje avslrer at statsledere og politikere gjemmer bort milliarder.

Aftenposten forteller videre, og alts setter et vesentlig premiss for all fremtidig dekning av denne saken, at filene avdekker selskaper i skatteparadiser som er kontrollert av statsministeren p Island og i Pakistan, kongen av Saudi-Arabia og barna til presidenten i Aserbajdsjan. Dokumentene inkluderer ogs en rekke personer og selskaper som er p USAs svarteliste blant annet p grunn av mistanker om terrorfinansiering og sttte til regimer i Nord-Korea og Iran.

Det er alts inn i denne virkeligheten som snart har frt til 200 publiserte artikler at et seilbtkjp plasseres med et tittel og ingress som kun tjener til spre falske mistanker.

Den store belastningen

Selv om btkjperen besvarte samtlige sprsml fra Aftenposten med fakta og detaljer, og samtidig gjorde avisen oppmerksom p at bli stigmatisert via begrepet Panama Papers ville oppleves som en stor belasting, dundret avisen bare videre p sin penbare misforsttte journalistiske problemstilling om at her var det noe som mtte vre galt.

For de lesere som bare leste tittel, ingress og skummet resten finnes det derfor n et behov for justere det etterlatte inntrykket Aftenpostens artikkel gir.

kjpe seilbt

I 2015 bestilte Christian Sundt en seilbt fra det svenske verftet Hallberg-Rassy. Dette er en seilbt til 22 millioner kroner som aldri skal seile i norsk farvann.

Alts, selve bten har ingenting med det norske skattevesen gjre. Betalingen ble utfrt med norske beskattede midler p ordinrt vis og pent overfor skattemyndighetene, og eierskapet rapporteres Oslo Ligningskontor gjennom privat selvangivelse.

Da seilbten skulle registres ble et helt pent skipsregister valgt, nemlig Registry of British Ships p Guernsey. Et krav i dette registeret er at bter som skal registreres m ha et britisk selskap som hovedeier.

Med britisk selskap menes ogs et selskap stiftet p et britisk oversjisk territorium.

Av den grunn ble det opprettet et selskap, med Christian Sundt som styreleder, p De britiske Jomfruyer, noe som gikk klart frem av de pne registreringspapirene som ble sendt til Guernsey.

En ikke-sak

S, verre er det ikke.

Det er faktisk spass mye bedre enn det Aftenposten prver f sine lesere til tro, at redaksjonens journalistiske problemstilling aldri skulle knyttes til Panama Papers.

Den egentlige historien handler alts om en seilfantast som har kjpt seg en seilbt p en ryddig, lovlig og pen mte.

Skal Skatteetaten sjekke egne feil?

 

Av Stig Flesland, redaktr Skattebetalerforeningen

Skatteetaten mener jeg skal ha et skattefradrag p 10.000 kroner for ha solgt boligen min med tap. Jeg kommer til takke nei. 

Iflge Skatteetaten skal etaten i r vre ekstra grundig med sjekke boliginntekter.

- Gevinst p salg og utleie av bolig er dessverre et tilbakevendende omrde der vi ser det gjres en del feil. Bare i fjor ble det forskt unndratt 600 millioner kroner ved salg og utleie av bolig. Derfor har vi en hy kontrollinnsats p omrdet i r, sier ivind Strmme, direktr i regionavdelingen i Skatteetaten, til Nettavisen.

Spr du meg burde Skatteetaten kanskje begynt med kontrollere egne feil.

I de siste to rene har omtrent 35.000 skattebetalere som har solgt bolig i 2014 og 2015 ftt et brev fra Skatteetaten. Her har vi ftt vite at Skatteetaten vet at vi har solgt en bolig, og at dette er et skattepliktig salg. Men det stemmer slettes ikke alltid.

Jeg selv fikk for eksempel et lignende brev i fjor hst, og opplysningene herfra er lagt til grunn i min selvangivelse. Skatteetaten har registrert at jeg har solgt en helrsbolig, og ettersom kravet til botid ikke er oppfylt mener de at salget er skattepliktig. I vrt tilfelle vil det si at jeg angivelig har krav p fradrag for et tap, da jeg solgte for mindre enn vi kjpte for.

Imidlertid har jeg brukt boligen som en hytte, og da gjelder ikke de reglene Skatteetaten legger til grunn - og derfor m jeg stryke fradraget i vr selvangivelse.

Og jeg er langt fra den eneste som fr feil tall frt i selvangivelsen.

Vi har for eksempel sett flere eksempler p at det Skatteetaten tror er en skattepliktig gevinst viser seg ikke vre skattepliktig. rsakene kan vre flere, for eksempel feilrapportering eller at du som eier har en brukshindring som gjr at du ikke skal skattlegges.

Og selv om salget faktisk er skattepliktig (eller tapet fradragsberettiget), er det relativt hy sannsynlighet for at tallet i selvangivelsen fortsatt er feil. Skatteetaten har ikke tatt hensyn til omkostninger i forbindelse med kjpet og salget, de har kun lent seg p det som er tinglyst. Ikke minst kan pkostninger p boligen, som for eksempel ulike oppgraderinger, ke kostprisen (og dermed redusere gevinsten/ke tapet) din betraktelig.

Men akkurat det sier ikke Skatteetaten s mye om nr de varsler om ekstra kontroller av boligeiere og boligutleiere.

Om tisper, barn og rdt lys


 

Av Homer, frerhund og Siri Rudlende, frerhundbruker

S jeg setter stor pris p at du holder hunden din p god avstand. Og en liten ting til. Jeg er en hannhund, og for meg er ei tispe ei tispe. Og nr hun danser rundt meg og snuser meg i rattata, er det vanskelig konsentrere seg om fre frkna mi trygt over veien.

Jeg heter Homer og jeg har noe jeg gjerne vil dele med dere. Noe dere kan hjelpe meg med. Men frst vil jeg fortelle litt om meg selv og frkna mi. Jobben min er hindre at Siri gr p ting, ramler og slr seg og faller ned i store hull. Og s srger jeg for at hun finner veien frem, og s ser jeg til at andre folk fr vite at jeg kommer med meget dyrbart flge. Det gjr jeg naturligvis ikke ved skrike og veive rundt med labbene. Nei, nei! Jeg er en velutdannet fyr, og jeg er tilhenger av en vennlig og stdig fremferd som oser av trygghet og stoisk ro.

Men fr jeg fortsetter. Det er noe jeg trenger av dere. Dere forstr det at det kan by p en del utfordringer nr dama mi og jeg legger ut p tur. S jeg hadde satt stor pris p at dere ikke krysser gaten p rdt lys nr vi str og venter p grnt. For gr dere over, s tror Siri at det er trygt, og hun gir meg tegn til fre henne over veien. Hun vet jo ikke at det er rdt lys, og jeg gjr bare som jeg fr beskjed om. Jeg er lydig, veit du. Men det er likevel viktig huske p at til tross for alle mine utmerkede egenskaper, s er jeg bare en hund.

Og hvis du er usikker p hvordan jeg ser ut, kan du gjenkjenne meg p min smakfulle bekledning, og lette, elegante gange. Nr jeg er p arbeid har jeg alltid p meg en lekker sele av god kvalitet og med meget hy komfortfaktor. Det er viktig at utstyret sitter godt slik at jeg kan konsentrere meg om fre min frken trygt fra a til b.

Bloggen fortsetter under videoen.

 

 

Dessuten legger jeg mye flid i min hygiene, med god hjelp naturligvis. Det kan vre utfordrende vaske seg nr ryggen peker oppover og alle labbene nedover. Og har dere noen gang forskt rense dere i ret med en pote? Det lar seg rett og slett ikke gjre. Da er det s godt at Siri steller pent med meg. Det er ikke for ingenting at jeg har gjort det til min livsvisjon ta vare p henne. Fordi hun er verdt det. 

Og s vet jeg at det ikke er pent stjele fra barn, men noen ganger har jeg instinktivt snappet til meg en godbit nettopp fordi den er i riktig hyde. Og nr jeg frst har gjort den store udd, s har jeg ikke mulighet til levere tilbake den halvspiste wienerplsa eller vrens frste soft-is. Jeg blir litt flau av tenke p det, men jeg vil likevel oppfordre dere til vre oppmerksomme hvis jeg kommer gende og deres dyrbare sm har en godsak i neven. Er godsaken plutselig borte, kan det hende de har mistet den. I munnen i min.  

Forresten: Jeg simpelthen elsker folk! Dere er virkelig flotte kreaturer, alts. Men nr jeg har p meg den stilige selen min, s er jeg p jobb, og da ber jeg dere om ikke kontakte meg eller klappe meg. For da har jeg bittelite vanskelig for konsentrere meg om det jeg skal gjre - nemlig f frkna mi trygt frem. 

Og s vet jeg at jeg gir inntrykk av vre en kar med stlkontroll, og det er jeg for s vidt ogs. Men nrgende hunder gjr meg ogs ukonsentrert, og det kan sette Siri i fare. S jeg setter stor pris p at du holder hunden din p god avstand.

Og en liten ting til. For meg er ei tispe er ei tispe, selv om jeg er kastrert. Og nr hun danser rundt meg og snuser meg i rattata, er det vanskelig konsentrere seg om fre Siri trygt over veien. S vr s snill holde hunden din unna meg. Nysgjerrige tispesnuter og nrgende, eplekjekke hanner begrenser frerhundferdighetene mine i s stor grad at jeg kan lede dama mi p ville veier. Og det m aldri skje. Ikke p min vakt.

Jeg hper p deres samarbeid.

 

 

NRK p ville veier

Av Kjetil Manheim, leder blogg.no

Norsk rikskringkasting slr til i dagens nyhetsmorgen og nrk.no med en frisk underskelse av TNS Gallup. Blogging har ddd ut, str det lese i overskriften fremfrt av sannhetsvitnet og redaktren Elise By Olsen og TNS sine data. Jeg skal vre forsiktig med mene noe om hva Olsen leser eller ikke leser. At hun ikke skriver p en blogg kan godt vre, og hun er utvilsomt ung med sine seksten r. Men hennes pstand kunne ikke vrt lenger fra sannheten. Blogg som kommunikasjonsform har nemlig aldri vrt sterkere enn i dag. I flge NRKs artikkel hadde atten prosent av unge i 2007 en egen blogg, mens det samme antallet i 2016 er syv. Akkurat det tror jeg s gjerne p selv om jeg tror atten prosent i 2007 er for hyt.

Men la oss se nrmere p hva dette tallet representerer. I 2007 hadde vi ikke sosiale medier for deling av eget innhold i det omfanget vi ser i dag. Dette er i en tid fr de store internasjonale gigantene Snapchat, Instagram, Twitter, ja til og med YouTube og Facebook var mainstream i Norge. I 2007 var det Nettby som var den store trenden innen sosiale medier hos oss, en s sterk trend at den skulle skyve alle andre sosiale ungdomsnettsteder i Norge til skyggenes dal i lang tid.

Blogg.no som ble lansert ret fr Nettby hadde enn ikke tatt helt av i 2007, det skjedde frst i rene 2008/2009 i en eksplosiv vekst som fanget opp de unges behov for uttrykke seg med mer enn en vegg av oppdaterte yeblikkskommentarer. Blogg.no og andre bloggplattformer ble et av de f alternativene ungdom hadde til uttrykke seg og dele opplevelser i. Bloggene den gang bar preg av mange innlegg om dagen, korte innlegg. Kommentarfeltene flommet over av diskusjon og regelrette samtaler og vi var kun i starten av en sosial blge av selvpublisering i Norge. 

Mye av denne chatringen som bloggene ble fylt med den gang er fordelt p langt flere medier i dag. Hvor mye som publiseres av innhold hver time av unge og gamle i Norge n skal jeg ikke forske tallfeste utover si at det m vre et vanvittig hyt tall fordelt p et uttall plattformer og tjenester. Og de unge er nok de mest aktive. Hvor mye som er regne som blogger kan selvsagt diskuteres, men begrepet mikroblogg ble etablert for en tid tilbake for definere Twitter-fenomenet og jeg vil pst at det er mange ulike plattformer unge blogger p i dag, eksempelvis Instagram, blogg.no og tumblr.

Sekstifire prosent av bloggene p blogg.no er skrevet av unge i alderen tjuefem og yngre. Og de unge leser hverandres blogginnhold. P bloggene p blogg.no var det i forrige uke 2,1 millioner unike brukere innom (Google Analytics tall). Demografien vi fr mlt gjennom TNS sitt eget Internettpanel (NIP) viser at tjuetre prosent av de som leser bloggene er under tyve r, og tretten prosent er mellom tyve og tredve r. Den strste lesergruppen finner vi riktignok blant de som er i trettirene (tjuette prosent) men likevel vil jeg si at den yngste gruppen er spass representert at man ikke kan si at de ikke leser eller bruker blogger. Og dette er kun vre tall. Legger vi til andre delingsmedier som havner innunder bloggbegrepet, og legger til andre bloggplattformer enn blogg.no s er vi nok nrmere sannheten enn det NRK er i sin artikkel.

Det nye siden 2007 er kanskje heller at det er blitt flere i de hyere aldersklassene som leser blogger og som blogger selv. Det er nok verdt en overskrift eller to, men blogg som ytringsform sin dd er betydelig overdrevet.

(Innlegget er tilbudt NRK Ytring som ikke nsket publisere det)

Prince er dd:- Rart bli s lei seg over noen jeg ikke kjente personlig

Foto: Montreux Jazz Festival

 

Av Morten Karlsen, frontredaktr i Nettavisen

Det er tre dager siden Prince dde, og jeg merker fortsatt at det stikker s uendelig dypt. Jeg synes det er rart bli s lei seg over noen jeg ikke kjente personlig.

Og s slr det meg at Prince ble en del av livet mitt ikke bare p grunn av musikken, men fordi jeg opplevde s mye p grunn av ham.

Jeg har verdens kuleste foreldre, og jeg husker svrt godt hvor glad og stolt jeg ble, og hvor voksen jeg flte meg, da jeg fikk lov av min mor og far dra alene til Kbenhavn 5. juni 1990, som 15-ring, for se ham live p Gentofte stadion med 30.000 andre mennesker. Da HAR du kule foreldre, da!

Etterp dro jeg rett hjem til Farsund og kakka s mange kompiser i hodet som mulig. Dette mtte de bare oppleve!

To mneder senere var jeg p vei til ny Prince-konsert, denne gang i Gteborg, med flere kompiser. Noen av dem fans - noen ikke. Det var uansett den frste skikkelig kule utenlandsturen jeg hadde med gode kompiser, og som jeg ogs kan takke Prince for.

Min lidenskap for Prince har limt vennskap enda tettere sammen og skaffet meg mange fantastiske nye venner.

Artikkelforfatter Morten Karlsen til hyre og Peter Aagaard utenfor Ahoy konsertlokale i Rotterdam 2011.

S vil jeg gjerne takke en kul sikkerhetsvakt p Palais Omnisport i Paris.

P 18-rsdagen min, 11. Juli 1992, satte jeg meg alene p toget til Paris. Prince hadde tre konserter i Paris; 10-12 juli. Jeg hadde billett til 12. juli, men med en gang jeg kom til Paris p kvelden 11. juli, hastet jeg meg opp til Palais Omnisport, der jeg kunne hre lyden fra 20.000 ville fans som var fanget der inne i hallen.

Frekk som jeg var, gikk jeg rett opp til en av vaktene, viste ham passet, og fortalte at jeg kom fra Norge og at dette var min 18-rsdag. Han slapp meg inn! Merci Beaucoup!

De neste rene ble det mange konserter i bde inn- og utland.
To turer skiller seg ut: Rotterdam Jazz Festival i 2011 og Montreux Jazz Festival i 2013.

Under Rotterdam Jazz festival i 2011 spilte Prince tre kvelder p rad. Han spilte over 100 lter p de tre kveldene, men bare en eller to sanger spilte han to ganger. Det sier alt om hvilket repertoar han hadde.

I Montreux spilte han ogs tre kvelder p rad, to kvelder med jazz og 18 blsere p scenen, og en kveld med rock med bare ham og 3rd Eye Girl. Du mtte vre der for tro det!

Bloggen fortsetter under bildet.

Foto: Montreux Jazz Festival

Og det er det som gjr meg mest trist her jeg sitter og hrer Sometimes It Snows i April, mens det utrolig nok snr ute:

Noe av det som gledet meg mest med Prince, var tanken p at jeg visste jeg skulle reise verden rundt og se han live sammen med gode venner i mange r fremover. For Prince skulle leve til han ble 80. Minst. Det var liksom aldri noen tvil om det.

Men s tenker jeg ogs p at jeg er den superheldige. Den som fikk se Prince live s mange ganger.

Takk for mange gode minner, bde til Prince og til dere venner som bde ble med meg, og som dro meg med, for se Prince live!

Vi var utrolig heldige!

The reward is great 4 those who want to go

En politikvinne med hijab er ikke nytral


 

Av Anita Farzaneh

pent brev til Justisminister Anders Anundsen

Vedrrende bruk av religise, islamske symboler p offentlige myndighetspersoner

Kjre justisminister,

For en tid tilbake kom jeg som privatperson i kontakt med en person fra den islamske verden som ikke selv str for de islamske verdier. Han blir oppfattet som en frafallen og blir derfor forfulgt og truet p livet i trd med hva koranen plegger islamister.

Denne personen var nylig p utenlandsreise, men opplevde ogs der at han ble forfulgt og truet. Han ringte meg da fra utlandet og ba meg ta kontakt med politiet som kjente hans sak.

Undertegnede er en privatperson som hele livet har kjempet for demokrati og kvinners rettigheter i land hvor likestilling er et fremmedord, og teokratiske maktprinsipper utnyttes p det strengeste.

Les ogs: Nei til hijab-pbud p reise

 

Da jeg s oppskte en politistasjon i Oslo for anmelde trusler om vold fra islamister mot denne mannen, opplevde jeg et alvorlig dilemma. I skranken ble jeg mtt av en ung politikvinne med hijab! (Kvinnen hadde ikke uniform, red. anm.) Hennes oppgave er ta imot borgere som har behov for politiets hjelp. Min umiddelbare reaksjon var at det fremsto som umulig for meg fremlegge mannens sak overfor en person som sitter med et plagg som symboliserer brorskap med de som forflger min venn, og som ogs symboliserer bde terror og anti-demokratiske verdier.

For meg ble det faktisk umulig stole p denne kvinnen, da hun via sin religion, som hun nsker markere s sterkt, faktisk her str i et dilemma mellom svike sin religion eller svike sine plikter i politiet.  Jeg vet at religionen hos de fleste med hijab kommer foran yrke og egne meninger. Ved anmelde en som hun representerer forflgerne av, ble jeg redd for at jeg satte min venn i enda strre livsfare.  Det skulle da ikke mer til enn en uoffisiell telefon, og s kunne forflgere lett finne min venn.

Les ogs: Din religion ble valgt for deg

Da jeg ga uttrykk for min mistillit, reagerer hun med si at Norge er et fritt land, og at jeg mtte ha respekt for andres meninger. Det var tydeligvis vanskelig for henne forst at det var hun som misbrukte sin posisjon som myndighetsperson, ved flagge en ideologi som ikke har noen respekt for min eller andres demokratiske rettigheter. Jeg har mange venner som er torturert i islams navn. Jeg ser hvordan kvinner i koranen har bare halv verdi av mennene og at dette praktiseres i strengeste forstand i mange land. Jeg ser hvordan kvinner og homofile steines, hvordan unge menn og kvinner henges for ting de i vestlig verden ikke engang ville ftt bot for. Den norske regjering aksepterer offisielt at deres tjenestemenn og -kvinner i demokratiets navn frst og fremst skal f lov til markere at de representere de verdier som undertrykker demokratiet. Disse gruppene sier ofte at de er fredelige, men de sttter eller tier stille nr terrorisme skjer i islams navn.

Mange nordmenn forstr dessverre ikke at nr vi ser stadig flere med hijab i offentlige stillinger, betyr det at vrt demokrati svekkes. For i et demokrati m religis og politisk tilhrighet vre en privatsak, som man i hvert fall ikke m f lov til flagge overfor publikum p en politistasjon. I dette tilfellet mistet jeg fullstendig tillit til denne politiavdelingen.

De som velger annonsere sin religise ideologi ved bre hijab, m derfor tle kritikk, men mest alvorlig er det at det norske storting tillater dette.

Mange muslimske kvinner bruker ikke hijab, s det er penbart mulig vre muslim uten bre denne synlige religise markr. De som velger bre hijab er derfor ikke bare vanlige muslimer, men bevisste mlbrere av en politisk ideologi som forsvarer overgrep mot annerledes tenkende. Det blir derfor noks absurd nr disse kvinnene forventer at vi som kjemper for likestilling og frihet for alle, skal ha respekt for deres symboler!

Det er ikke lett for meg forst at disse kvinnene som skjuler seg under sin hijab her i Norge, mener kjempe for sin ytringsfrihet, nr andre med samme ideologi, for eksempel i Pakistan, ikke tolererer at jeg gr i mine vestlige klr. Vi skal ikke gi respekt til det som ikke fortjener respekt, og vi skal ikke la oss lure av representanter for overgripere som pberoper seg sine demokratiske rettigheter, men som hvis de fikk mulighet til det, ville avskaffe de samme rettighetene for oss alle (sharia-lover).

Islamister med hijab er tydelige mlbrer av at dette er et krav i Islam. Nr man uniformerer seg, er hensikten nettopp synliggjre sin tilhrighet til en gruppe. Det bre hijab er ikke det samme som ta p seg en spesiell hatt eller farge hret i uvanlig farge. Nr man brer hijab som politi uttrykker man at man har underkastet seg islams krav til uniformering, og politirepresentasjonen kommer i annen rekke. (Det er ikke overbevisende at en ansettelsesavtale og norske lover forfekter noe annet.)

Da er islamske lover satt over norske lover, og en ansatt i Politiet er da ikke nytral, og vil ikke alltid bli sett p som en representant for felleskapet. Det blir da umulig for mange forst hvordan disse uten indre konflikt kan hndheve Norges lover.

I Frankrike og Belgia har man i motsetning til Norge og mange andre land i Europa, innsett hijabens ideologiske budskap, hvilke udemokratiske verdier den representerer, og hvilke skadelige effekter denne uniformeringen har p tillit i samfunnet. Det er p hy tid at vi gjr som Frankrike og forbyr bruk av Hijab bde p offentlige skoler og for offentlige tjenestemenn.

KONKLUSJON:

Med dette vil jeg protesterer mot at Det norske Storting, regjering og justisdepartement tillater bruk av hijab i norske skoler og p offentlige tjenestemenn. Jeg viser til den ovennevnte situasjon som jeg fant svrt vanskelig og provoserende og faktisk meget tillits-svekkende i forhold til den politiassistanse og tillit jeg hadde behov for.

Jeg anmoder justisministeren om ta opp dette sprsml pny i landets verste fora med tanke p innfre et forbud mot slik symbolbruk i offentlige sammenhenger.

Hvis ministeren finner det mulig, ville jeg satt stor pris p f et mte for overrekke dette brevet personlig og mulighet til utdype min bekymring for problemstillinger jeg mter i grensesnittet mot den islamske kultur i Norge.

Nei til hijab-pbud p reise

Menn i praktiske t-skjorter og kvinner godt dekket. Foto: Shiva 108/Flickr

Av Inga Ragnhild Holst, Borte Best

Vi i Bortebest.no flger ikke andre kristne regler enn When in Rome, do as the Romans do. Men vi er ikke fundamentalister og det finnes gode grunner til avvike fra regelen. Det har Air France delvis gjort etter at de nylig pnet flyrute mellom Frankrike og Iran. Det kvinnelige personalet p ruten ble plagt bruke skjerf p hodet nr de gr ut av flyet. Men flypersonalet nektet. Etter press fra fagforeningene har Air France gitt sitt personal rett til si nei til fly denne strekningen.

Innlegget ble frst publisert hos Borte Best.

P reise i Jordan. Svalt og tekkelig kledd og med hret flagrende.

Det kristne uttrykket skal ha oppsttt da Sankt Augustin ankom Milano. Han var forvirret over at folk i Milano ikke fastet p lrdager. Han henvendte seg til den eldre Ambrosius, biskopen av Milano, som svarte at han burde flge skikken til kirken p det stedet han er. Dette var alts 387 r e.Kr.

Les ogs: - Muslimske kvinner er mindre verdt

Det er en regel, som i moderne forstand, stort sett skaper mellommenneskelig fordragelighet. Men vi har siden den tid ftt gode kunnskap om at jorda mest sannsynlig ikke ble skapt av noen gud. Karbondatering gjr at vi kan beregne alderen p organisk materiale. Og vi har til ftt universelle menneskerettigheter. De sikrer alle menneskers rett til praktisere sin tro, til fritt gi uttrykk for sine meninger og ske opplysning. Men dette gjelder ikke alle land i verden, som Iran, der kvinner siden den islamske revolusjonen i 1979, har vrt ndt til dekke hodet fr de gr ut dren. Menn derimot, kan g stort sett som de vil i praktiske klr som de kan bevege seg i.

Les ogs: Din religion ble valgt for deg

Innlegget fortsetter under bloggen.

P reise i Jordan. Svalt og tekkelig kledd og med hret flagrende. Foto: Privat

Vi som har levd av farte jorda rundt, har vrt opptatt av temaet. Fordi det handler om oss. Her hjemme kjemper vi for jenters og gutters rett til kle seg som de vil og etter overbevisning. Ute i verden nsker vi arbeide under trygge forhold og kunne legge oss p bakken eller klatre opp i et tre for ta nyaktig det bildet avisen eller magasinet vi jobber for, krever. Det er umulig med lange klr og skjerf. Derfor sttter vi Air Frances-personalet i denne saken. Noe annet vil vre et knefall for et system basert p ideer fra like etter jernalderen som diskriminerer kvinner, ideer som hindrer dem i leve gode liv. Et godt liv innebrer mulighet til leve, tenke og tro etter overbevisning, akkurat slik vi vil at vre dtre skal ha det. Vi mener Air France kan strekke seg enda lenger og kreve fritt leide for sitt kvinnelige personal. Eller flge Michelle Obamas eksempel under sitt besk i Saudi-Arabia: hun dekket ikke hret.

Vi er nemlig ikke liberale eller tolerante nr vi imtekommer diskriminerende pbud. Gjr vi det er vi kun tolerante overfor veldig drlig id.

Innlegget ble frst publisert hos Borte Best.

Kjre mannlige barnehageansatt


 

Av Nina Opheim

Du som i disse dager gr p jobb med en vond klump i magen, og er livredd for at ALT du gjr p jobb mistroes.
Du som trker snrr og trer, skifter bleier, finne frem mat,leser med ivrige barn i fanget.
Du som gladelig husker hyere og hyere, du som krabber rundt p knrne mens barna roper og hoier. Du som er der mens barnet mitt har sltt kneet i sklia og trenger ett fang trste seg p. Du som ser de flestes barn mer enn de sjl gjr.

Du som gjr akkurat den samme jobben dine kvinnelige kollegaer gjr.

Les ogs: Erkjenner overgrep mot fem barn

Vit at du blir satt pris p, og at jeg stoler p deg.

At overgriperen er en mann,betyr ikke at menn er overgripere. Denne gangen var det n mann. Det finnes s utrolig mange som ikke er det, og de trengs i barnehagen.
La oss ikke gjre arbeidshverdagen deres verre ved mistro alle sammen.

Innlegget ble frst publisert p Facebook og er brukt med tillatelse.

Veien tilbake fra helvete


Miriam Bjrnsrud. Foto: Kjetil R. Anda/Sykkelmagasinet
 

Litt klisje, men motgang gjr faktisk sterkere. 

Skrevet av: Miriam Bjrnsrud
Frst publisert p Sykkelmagasinet.no

Sykling er en brutal og tff idrett. Alt kan skje, og det er veldig sm marginer som skiller himmel og helvete.
Vi legger ned s mye tid og energi i prestere, s nr prestasjonene ikke stiller til forventningene s blir vi skuffa. Skikkelig skuffa.
For min del har det vrt to ting som har satt meg ut av trening og gjort at jeg m jobbe med psyken. Det ene er sykdom og det andre er velt. To av det syklister, eller generelt idrettsutvere, frykter mest.

Sykdom er egentlig det enkleste. Jo eldre man blir, jo bedre lrer man seg kjenne kroppen sin slik at man kan holde seg frisk stort sett hele ret. Med mindre man blir smitta av noe skikkelig smittsomt, eller blir langvarig sjuk. Det frste man tenker nr en sykdom slr inn er hvordan i helsikken kunne det skje? Hvorfor passer det alltid s drlig? Kan jeg trene, eller burde jeg holde senga? Definitivt det viktigste er bare finne roa, om du stresser blir du ikke fortere frisk, du gjr det bare verre for deg selv.

Dramatikken i Ponferrada
Men hva nr de litt strre tinga inntreffer? Kyssesyke, utbrenthet, eller en kraftig velt. Det er da man virkelig fr kjenne p hvor man str, og hvor man vil, og ikke minst hvem man er. 2014 var et r ting gikk ganske bra. Etter ha vrt igjennom normal motgang som man kan kalle det, syntes jeg egentlig ting funka fint. Ny trener, nye kter, og masse motivasjon. Jeg var super klar for VM i Ponferrada. En lype jeg likte godt, og som jeg s klart var utrolig stolt av f kjre.

Det var ikke langt inn i lpet jeg skulle f vre med, fr jeg gikk ned for telling. Vi l i 80km/t, og et lite touch mellom et forhjul og bakhjul skulle vise deg sette strek for det som var av store drmmer og hp. Jeg sklei i det som fltes som en evighet, og nr jeg frst stoppa var det eneste jeg tenke p komme meg ut av veien, for jeg visste det kom flere syklister. Men det var med tanken. Kroppen be truffet av harde slag gjentatte ganger, flelsen av sykler som kjrer i deg og lyden av bremser som hyler og dekk som skrenser sitter fortsatt godt i hodet. Jeg ble liggende p bakken vente. Prvde bare puste, og tenke at det sikkert gikk fint. Da jeg frst fikk satt meg opp, s jeg hvor ille det var. Folk l stdd. Det s ut som en slagmark.

Det er mye jeg kan dra frem av flelser og minner av akkurat det jeg opplevde der og da. Men det er vanskelig sette ord p. Det var bare en utrolig sr og vond flelse som jeg hper jeg aldri fr oppleve igjen.

Se klipp fra skrekkvelten her (bloggen fortsetter under):

Himmelsk morfin
Hjelpen kom fort, og helten min denne dagen var uten tvil, Ottar Ackenhausen Renholt. For de som har vrt involvert i landslaget de siste ti rene tipper jeg dere kjenner til Ottar. For en mann. Han tok vare p meg hele tiden, og sa ting som jeg vet pappa ville sagt, ord som fikk meg til holde roen. Jeg ble lagt p bre og inn i en sykebil, ogs blir egentlig det meste veldig skurrete.. godt mulig det var morfinen.

Den strste frykten min var at det skulle vre brudd i skulder/skulderblader. Det var noen s sinnssyke smerter, at jeg faktisk hadde psyka meg opp p at det kunne vre det legen kom for fortelle meg. Heldigvis slapp jeg unna brudd, bare en meget forsltt kropp. Haha, kjenner n nr jeg skriver at timene og dgnet p sykehuset faktisk er skikkelig blurry. Ikke det at jeg skal oppfordre til noe som helst, men nr kroppen er s mrbanka som den var da, er flelsen av f morfin ubeskrivelig! Det var som om alle smerter ble borte og at ingen verdens ting hadde skjedd. Det er det som er positivt med skade seg i Spania. Det som ikke er s positivt med spanske sykehus er rett og slett at de ofte er drlige. Er ikke bare p Mercadona ting er maana. De skjnner ikke s mye engelsk, og de vil helst ikke rense srene dine med mindre du ber p dine knr (jeg mtte be i fem timer, og endte med mtte rense alt igjen dagen etterp).

Grt i telefonen
Siste jeg husker av sykehusoppholdet var nr Kristoffer Skjerping, kjresten min kom, og nr jeg endelig kunne ringe hjem. Mamma og pappa skulle p den faste VM-festen hos min trofaste mekk, Thomas Didriksen, med en haug andre sykkelfanatikere. De hadde sett hva som skjedde, og visste ingenting om hvordan det gikk. Jeg fr fortsatt en vond klump i halsen nr jeg tenker tilbake. Jeg tok opp telefonen og hrte pappa. Det var ikke mange ord som ble sagt, vi grt begge to, og det var forferdelig vondt hre hvor redde og bekymra de var, der de sto i Norge helt hjelpelse. Vi roet hverandre ned med si at alt gikk fint og hvor stor englevakt jeg hadde hatt.

N ble det her fort veldig mye mer enn det jeg tenkte skrive om akkurat denne episoden. Selv om jeg kom ut av det uten bruddskader, s var det forjvlig vondt. Skrubbsr over hele kroppen som gjorde det umulig f sove og i det heletatt bevege seg, og verst av alt: minnene om det som hadde skjedd. Jeg vet at mange har vrt gjennom store og mye mer omfattende ulykker enn det jeg opplevde.

Veien tilbake
Men, da er vi tilbake til at nr noe snt skjer med en toppidrettsutver s raser verden litt sammen. Nr man str midt i det s er det ikke lett se noe forbaska lys i tunellen. Innimellom kan man oppleve en ekstra motivasjonsboost av g gjennom noe tft, men denne episoden tullet opp ting i hodet mitt. Jeg ble kvalm og uvel av tanken p sitte p en sykkel igjen. Jeg hadde ikke lyst til utsette meg selv for den type fare, og ikke minst s ville jeg ikke at mamma og pappa noen gang skulle f kjenne p den frykten de kjente da. Jeg skjnte at det var tanker, lukter og lyder som utlste en type redsel jeg ikke klarte takle selv, s jeg var utrolig heldig og fikk hjelp av Leif Ottesen, rett og slett for komme tilbake til der nsket vre.

I sykling tar ting tid, og man m vre utrolig tlmodig. Det tok tid komme seg ut av denne situasjonen ogs, og om jeg noen gang blir akkurat slik jeg var fr, s er svaret nei. Men jeg har lrt mye av det, og det er s viktig at man fr hjelp, og at man finner seg sm delml, strre hovedml, og noen skikkelig hrete ml. Da har man noe jobbe med nr det kommer tffe dager, for tro meg, de vil komme. For meg har det vrt avgjrende ha et skikkelig drmmeml som gir meg gsehud, og litt skrekkblandet frydflelse. Da kommer jeg p hvor jeg vil, og hvorfor jeg egentlig driver med dette, og hvorfor det er s godt ha det vondt.

Etter jeg begynte f tilbake godflelsen p sykkelen igjen var all type smerte piece of cake. Etter et par mneder inn i 2015 sesongen tok jeg min frste pallplass i et UCI-ritt noen gang. Jeg fikk tredjeplass iCholet i Frankrike. Noe som gjorde utrolig godt for selvflelsen og videre lyst p sykle.

Uansett hva slags motgang man har, s gjelder de samme tingene. Vi m finne ut av hvorfor vi fra starten nsket begynne, og hva det er som gjr at du vil gi alt? Og nr man frst kjenner at man sakte men sikkert er p vei i riktig retning igjen, og man nr det frst mlet, det er da det smaker ekstra godt! Nettopp fordi sykling er s brutal og tft.

nsker alle en super sesong , enten du gr for gull i OL, eller jobber med drstokkmila!

Hilsen Miriam

Bloggen ble frst publisert p Sykkelmagasinet.no

tte dager samvr er ikke nok

Av Rune Harald Rkken, leder i Foreninger 2 Foreldre

Barneloven gir ikke den forelder som ikke har barnets faste bosted rett til vre sammen med barna sine mer enn tte dager per mned etter et samlivsbrudd. Dette skaper ofte voldsomme konflikter mellom mor og far, som igjen gr ut over barna.

Det er noe grunnleggende galt med barneloven Stortinget har vedtatt, hvis vi legger Norge 2016 til grunn. Tiden er overmoden for f den endret et av de mest vesentlige punkter, nemlig hvordan utgangspunktet skal vre for samvrsdelingen ved skilsmisse. I dag hjemler loven en grov skjevdeling mellom foreldrene nr det gjelder juridiske rettigheter og samvr med egne barn. For vre kjnnsnytral s kan dette gjelde bde mor og far.

Tingretten

For en mor eller far, som alts ikke har rett til se sine barn mer enn tte dager i mneden, innebrer det enten en snill eks-mor eller eks-far eller en lang kamp gjerne gjennom tingrett og lagrett for f mer samvr. I slike prosesser har det lett for oppst svertekampanjer fra begge parter og uhelbredelige sr mellom mor og far kan bli enden p kampen om barna.

Les ogs: Slik sikrer du deg konomisk ved samlivsbrudd

Urettferdig

En mor eller far som nsker aktivt delta i barnas liv, opplever barnelovens skjevdeling naturlig nok som svrt urimelig. Underskelser viser at fedre og mdre lenge har ment at bde omsorg og samvr skal deles likt, derfor er barneloven i utakt med det som rrer seg ute blant folk. Og nr et slikt misforhold oppstr er det opp til Stortinget finne de rette lsningene.

Angst og depresjon

Ved endre loven slik at mor og far i utgangspunktet stiller likt, vil politikerne gjre barna en stor tjeneste. For det frste vil antall opprivende krangler og rettsprosesser om barnefordeling bli sterkt redusert. Videre viser all forskning at barn str langt sterke rustet hvis loven gir dem rett til etablere en like sterk tilknytning til begge foreldrene.

Uten en delaktig far og mor er risikoen for at ting gr galt mye strre. En studie gjort ved Universitetet i Bergen viser at barn har mye strre sjanse for utvikle angst og depresjoner, hvis ikke far og mor er med.  S en lovendring er det ingen grunn til vente med.

Les ogs: 5 regler for hvordan du dater etter et samlivsbrudd

Hederspris

I dag deler Foreningen 2 Foreldre ut sin hederspris til Aftenpostens samliveksepert professor Frode Thuen. Hans innsats for barnas stilling i familiene er imponerende. Hans mot nr det gjelder reise debatter innenfor familiefeltet har vrt og vil vre viktig for vrt samfunn. Tidligere prisvinnere er Karita Bekkemellem og Tore Strmy. Alle tre har vist at barna er en viktig ressurs som det er verdt forsvare overfor alle voksne i det kjnnsnytrale Norge. Selv om det ofte er et flsomt tema er barna alltid det viktigste vi har uansett om vi er mor eller far.

Overleve p 37 kroner: Sov mer - tren mindre



Av Arve Corneliussen

Det var 4. mars. Det var ni dager igjen til studielnet skulle komme, og jeg satt med 37 kroner p kortet. De to siste dagene hadde jeg spist kneipp med agurk som eneste plegg til middag, og jeg siklet tilbake til den medium-stekte biffen jeg spiste med ekstra pommes frites 15. februar.

Innlegget ble frst publisert hos Studvest.

Du ser det skje med kristne fanatikere og fitness-guruer p Instagram. Lyset gikk opp for meg. Jeg var klar for et nytt liv. En ny hverdag.

N, nyaktig n mned senere, spiser jeg fiskepinner til middag. Med ketsjup. Jeg klarte det, og da kan du klare det g. Her er mine tips p veien mot suksess:

Legg deg 23.00 og st opp 15.00. P denne mten varer hver dag i bare tte timer. Tid koster penger, og sover du til 15.00 slipper du bde frokost, lunsj og den ene frozen yoghurten p Deli du bare mtte ha siden du var s sliten og trtt etter forelesning. Og ja, du blir ikke lenger sliten og trtt etter forelesning.

Ikke tren. Dette er den strste tabben jeg ser folk gjre. Nr du trener m du ha mer mat, og mat koster penger, s dette sier seg selv. I tillegg kan du risikere bli ganske s sexy nr du trener, som kan resultere i at du fr deg en kjreste, som igjen kan resultere i at du ofte m bli med p ting som kino, restaurant, eller langweekend i London. Det profilbildet fra London Eye er ikke gratis.

G p by'n tirsdag og torsdag istedenfor lrdag. Det koster 29 kroner for en l p byn p tirsdager og torsdager, mens en l koster 64 kroner (minst) p lrdager. Man trenger ikke akkurat vre NHH-student for lse det regnestykket. (Og om noen BI-studenter leser Studvest, s er det fordi 29 + 29 = 58. Videre er 64 - 58 = 6. Det vil alts si at hver gang man drikker n l en tirsdag og n l en torsdag, vil man spare seks kroner om man gjr det istedenfor drikke n l en lrdag.)

Ha romkamerater som trener. Slik blir du den minst sexy personen i gjengen nr du gr ut, og du slipper oppmerksomhet fra det motsatte kjnn p byen. Nr de andre sitter med dyp yekontakt i en samtale de ikke vet hva handler om, sipper du diskr fra deres l. Herpes har du allerede fra Magaluf 2012, som vi ikke snakker om.

Og ja, man m selvflgelig vre dedikert for vedlikeholde et slikt program. Noen ganger vil man g p en smell. Kanskje str du opp 11.00, kjper kaffe latte p Starbucks og tar en tur opp Flien om det er fint vr. Bare ikke gi opp av den grunn. Michael Jordan hadde tross alt ikke blitt basketstjerne om han aldri turte feile.

Innlegget ble frst publisert hos Studvest.

Kvinne, 40 pluss, forsvunnet!

Processed with VSCOcam with s3 preset
Karianne Gamkinn str bak innlegget.

Av Karianne Gamkinn, blogger p Mammadamen.

En gift kvinne og mor i frtirene har vrt forsvunnet siden tirsdag ettermiddag. Hun kjrte da avgrde i familiens Tesla, men familien er usikker p om hun var p vei til mindfulness-kurs, crossfit, eller inspirasjonskurset i familiefotografering for sosiale medier siden hun den siste tiden har hatt mange ulike selvrealiseringsprosjekter p gang.

Innlegget ble frst publisert hos Mammadamen.

Hennes mann og to tenringssnner er allikevel helt sikre p at hun hadde p gummistvler fra Hunter, kashmir-genser, Louis Vuitton-veske, parkas fra Fleicher Couture, Garmin pulsklokke og treningstights da hun forsvant. Hun har en stor X p lret. Antrekket gjr dessverre ikke leteprosessen s mye enklere. At hun for et par dager siden var hos frisren, kompliserer ogs. Bde klrne og hrfargen hennes med innfarget naturlig ettervekst gjr at hun er svrt lett forveksle med veldig mange andre kvinner i den norske smbyen hun er bosatt i.

Familien har gtt gjennom alle listene hun har skrevet den siste tiden, beskt duftlysavdelingene i samtlige av landsdelens interirbutikker, og forskt tolke sitatene hun har delt p Facebook for dypere mening, men uten resultater. Det siste bildet hun postet p Instagram er en selfie der hun smilende balanserer et brett med fire syltetyglass med nypresset grnn smoothie. De stripete sugerrene matcher den rosa veggen i bakgrunnen. Bildet er hashtagget #home #happyfamily #foreverliving og #livingthedream.

Den yngste snnen er snart ferdig med ungdomsskolen, og etter ha perfeksjonert kunsten bake cupcakes i flere r, viste hun n stor iver og motivasjon for  begynne med nye prosjekter bde for familien og seg selv.

Hennes mann sier at verken han eller snnene har sett eller ftt servert de fire grnne smoothiene p bildet, og at ingen av dem heller har sett kvinnen p n fire dager. Politiet mener forsvinningen er selvvalgt, og at det heller ikke er uvanlig for kvinner 40 pluss forsvinne slik. Det forstr ikke familien, og mener det er paradoksalt. Alt tyder jo p at den forsvunnede kvinnen er svrt godt i gang med de vanlige selvrealiseringsprosesser for kvinner i frtirene, lykkelig og i balanse. Ektemannen forteller at kvinnen hver kveld det siste ret har delt minst tre ting hun fler takknemlighet over. Hun har gjort seg flid med listene hun har skrevet, bde for familien og de som omhandler hennes personlige ml. De er fulle av farger og positivitet. Den yngste snnen er snart ferdig med ungdomsskolen, og etter ha perfeksjonert kunsten bake cupcakes i flere r, viste hun n stor iver og motivasjon for begynne med nye prosjekter bde for familien og seg selv.

Alt tyder p at den forsvunnede kvinnen er svrt godt i gang med de vanlige selvrealiseringsprosesser for kvinner i frtirene, lykkelig og i balanse.

Familien er dessuten midt i en detox-kur, og kvinnen hadde kjpt inn Forever living-produkter til alle sammen for de kommende seks mneder. For vren hadde hun meldt seg p KK-dagen, Kvinner i tiden-konferansen, et nyutviklet Finn deg selv-kurs, og til hsten hadde hun ftt plass p en to-rig coaching-utdannelse p deltid. Nylig startet hun ogs en eksklusiv Facebook-gruppe for de mest ressursterke tenringsmdrene i kretsen. Hun har alltid vrt en ressurs i lokalmiljet og en svrt sterk pdriver for f med folk p dugnad forteller mannen.

Les ogs: Din religion ble valgt for deg

Familien har organisert venner og familie i leteprosessen. Vakter er plassert utenfor alle Home&Cottage-butikker og coaching-institusjoner i landsdelen de bor i. Mannen har for frste gang p tjue r tatt ut avspasering, og har de siste dagene kjrt alle fylkets veier i sin BMW X5. Jeg tror jeg ser henne hele tiden, sier han, men s er det alltid ei som bare ligner. Det er visst mange kvinner med et stort kryss p lret.

Bloggen fortsetter under bildet.

Female hand pours a smoothie of banana and spinach in glass on a wooden table
Foto: Colourbox

 

Psykologen saumfarte fargeleggingsbkene hennes, men fant ikke antydning til farge utenfor noen av bkenes mnsterformer, verken mandela-, kanin- eller hjertemnstrene.

I hp om oppklaring sendte familien i gr ogs alle fargeleggingsbkene hennes til analyse hos en anerkjent psykolog politiet ofte bruker for tegne profiler av ukjente gjerningsmenn. Kanskje kunne bkene avdekke ukjente trekk ved hennes personlighet? Svaret kom allerede etter et par timer, men dessverre uten ny informasjon. Psykologen saumfarte fargeleggingsbkene hennes, men fant ikke antydning til farge utenfor noen av bkenes mnsterformer, verken mandela-, kanin- eller hjertemnstrene. Fargevalget hennes er dessuten helt likt 99% av medlemmene i referansegruppen som besto av etnisk norske kvinner i alderen 42-49 r bosatt i en norsk smby.

Mannen vet ikke helt om han skal tolke de intetsigende resultatene fra letingen positivt eller negativt. Han har begynt frykte at hun rett og slett har forsvunnet i mengden.

Mannen vet ikke helt om han skal tolke de intetsigende resultatene fra letingen positivt eller negativt. Han har begynt frykte at hun rett og slett har forsvunnet i mengden. Han forteller at de kranglet om oppussing rett fr hun forsvant. Hun var i sluttfasen av oppussing av kjkkenet, og hadde bare en vegg igjen fr alle kjkkenveggene var malt i rets trendfarge rosa. Hun ville deretter fortsette med pusse opp badet, og ektemannen forteller at de kranglet om dette fordi han synes de burde vente siden det kun er to r siden de pusset det opp sist. Hun ppekte at flere av naboene hadde pusset opp badet. Mannen sier n at han er villig til avlyse rets Birkebeinerlp og i stedet bruke tiden p pusse opp p egenhnd. Han utlover ogs familiens BMW X5 og en flaske god vin fra egen vinkjeller til den som kommer med tips som frer til at kvinnen hans kommer tilbake.

Les ogs: Russelt i Bergen: - Kvalmt som faen

Jeg savner til og med den gamle singleten og slitne plysjbuksa hun alltid skiftet til nr hun kom fra jobb, lukten av det hjemmefargede hret hennes, og kiloene for mye etter et halvt r med sjokoladespising og kartongvin i sofaen med meg.

Jeg har tenkt mye sier ektemannen, og forteller at han savner henne enormt: Jeg mener at det tross alt fortsatt er hp. Aller mest drmmer jeg om dele en flaske billig rdvin med henne slik vi gjorde da vi akkurat hadde truffet hverandre p nittitallet forteller han. Jeg savner til og med den gamle singleten og slitne plysjbuksa hun alltid skiftet til nr hun kom fra jobb, lukten av det hjemmefargede hret hennes, og kiloene for mye etter et halvt r med sjokoladespising og kartongvin i sofaen med meg.

Jeg vil ha den gule furuen tilbake, og jeg tror at hun ogs innerst inne vil det. Jeg m bare finne henne igjen.

Faen ta pulsklokke, inspirerende fotokurs, selvrealiserings- og oppussingstrender og forever living, utbryter han, den rdvinsflekken p sofaen vi mtte leve med i flere r etter et plutselig innfall en tirsdag kveld i mai i ?99 var faktisk et minne den. Vi dreit i naboene, skulket vrdugnaden i borettslaget og dro gardinene tett igjen. Veggene i leiligheten vr var gulnet furu, men det var tider det. Jeg vil ha den gule furuen tilbake, og jeg tror at hun ogs innerst inne vil det. Jeg m bare finne henne igjen.

Innlegget ble frst publisert hos Mammadamen.

Din religion ble valgt for deg

Av Anita Farzaneh

Stadig vekk hrer vi i mediene om de som kritiserer islam, selv om de selv er fra Iran, Pakistan, Saudi Arabia eller et annet skalte muslimske land - fordi de ikke praktiserer  islam. Eller vi hrer om frafalne i de muslimske miljene. Vre fordommer gjr at vi har lett for anta at mennesker har en bestemt tro ut ifra hvor de har sitt opphav. Selv synes jeg det ville vre mye bedre om religion var noe voksne mennesker bekjente seg til etter ha hatt mulighet til studere islam, kristendom og de andre store religionene. Hvis man etter slike studier velger bekjenne seg til en religion, kan man kalles muslim, kristen, osv.


 

Hvem er de som er fdt med en religion?

Et nyfdt barn har ingen personlige oppfatninger, eller innsikt i den kulturen de er fdt inn i. Hans eller hennes oppfatninger dannes av foreldre og samfunnet som barnet vokser opp i. Dette er noe de fleste vil vre enige i, men ikke desto mindre tillater vi voksne oss bestemme over barnas framtidige overbevisning. De fleste av oss forsker overfre vrt livssyn til vre barn. Vi elsker vre kjre barn, men gir det oss rett til overfre vr naivitet til neste generasjonen? Er ikke det misbruke barns godtroenhet, og deres tillit til oss, kalle dem kristne, muslimer, jder, hinduer eller buddhister? Hvor mange barn har blitt gitt muligheten til pvirke sitt egne framtidige livssyn? Jeg er redd svaret er svrt f.

Bloggen fortsetter under bildet.


 

Den penbare sannheten er at ingen mennesker er fdt med verken religion eller en bestemt kulturell bakgrunn, og hadde vi hatt muligheten til velge, ville vi ha valgt friheten til selv velge. Derfor mener jeg at nr journalister, forskere og politikere skal telle, m de glemme betegnelsene muslimer, kristne, jder, osv. For faktum er at de fleste ikke tilhrer en religion av fri vilje, for de har aldri vrt involvert i valget av sitt livssyn.

Ikke desto mindre forsvarer mange livssynet de har arvet fra sine foreldre eller samfunnet de er en del av, selv om de aldri har vrt involvert i valget. Jeg har snakket med mange som kaller seg religise, og spurt dem om deres tro. Felles for mange av dem som kan vre bde dpt og konfirmert, er at de sier: Jeg har aldri vrt religis, det var foreldrene mine som bestemte over meg da jeg var barn, men n er jeg en voksen og ikke troende.

Bloggen fortsetter under bildet.

Skolejenter i Teheran. Foto. Erfan Kouchari/Wikimedia Commons

I Tyrkia har jeg truffet mange som er nysgjerrige p utlendingers bakgrunn. Nr jeg forteller at jeg ikke tilhrer noen av religionene, og at jeg er fdt i Iran, spr de om mine foreldre og besteforeldre, om de var muslimer, for hvis de var det, skal jeg ogs automatisk vre muslim. Og slik teller vi de sm barna - etter deres foreldres religion, selv om de ikke selv vedkjenner seg noen religion.

Frihet til velge livssyn?

Hvis de fleste hadde hatt mulighet til velge sin framtid, ville de ha valgt hyere utdanning og ingen religion. Og faktum er at mange som har hatt mulighet til flykte fra diktaturer som Iran, Afghanistan og Saudi Arabia, kaller seg eks-muslimer, og blir kalt frafalne, vantro eller kaffer. Og enda flere er frafalne, men som ikke snakker om det. Stadig treffer jeg unge voksne som er fdt og oppvokst i Norge, og som sier at de ikke er religise, men heller ikke vil si det hyt, fordi de da risikerer miste kontakten med familie og nr venner, som ikke vil omgs frafalne. 

En oppfordring til deg

Jeg vil oppfordre deg som jobber som journalist og skriver om islam og ekstremisme, om ikke tillat deg innlemme befolkningene i Iran, Saudi Arabia, Afghanistan, og andre skalte muslimske land, som tilhrende gruppen muslimer.

For husk de har ikke hatt mulighet til velge sin religion. Og regn ikke heller med at islam eller kristendom ville vrt deres valg, hvis de hadde kunnet velge. For et valg betyr at man i et demokratisk system, uten frykt for bli straffet, selv velger sitt livssyn. Virkelig valg skjer bare der hvor ytringsfriheten dyrkes.

Enorm og uforklarlig kjnnsforskjell

Basert p noen enkle sprsml, dokumenterer nye tall at kvinner i alle aldre har lavere kunnskap om personlig konomi enn menn. Det er forstemmende og henger i verste fall sammen med kjnnsroller. Derfor br personlig konomi f vesentlig kt oppmerksomhet i skoleverket.

Av Tom Staavi, informasjonsdirektr i Finans Norge

10798# FNO FinansnorgeFOTO: CF-Wesenberg@kolonihaven.no #cfwesenberg
Foto: Finans Norge

 

OECD vil i neste uke slippe sin underskelse der de har kartlagt finansiell kunnskap i medlemslandene. Smakebiter ble sluppet p et arrangement hos NHO i regi av AksjeNorge nylig. De viste at Norge er i toppen p kunnskap, noe man m forvente siden vi ogs har en betydelig mer avansert og velstende konomi. Tallene for Norge er likevel urovekkende. De viser at Norge er et kjnnsdelt land nr det kommer til konomisk kunnskap. I Norge er det AksjeNorge med sttte fra Finansmarkedsfondet som har gjennomfrt undeskelsen i samarbeid med Agderforskning, Finans Norge og Finansforbundet. Tallmaterialet er hentet inn av TNS Gallup.

Innlegget ble frst publisert hos Finans Norge.

Siden underskelsen gr i mange land og skal favne mange grupper, inkluderer den tte sprsml. For mange vil noen av sprsmlene vre ansett som banalt enkle. Den inneholder p den ene siden sprsmlet: Fem ssken fr en gave p 1000 kroner som skal deles likt mellom dem, hvor mye fr de hver? P den andre siden av skalaen: Du setter inn 100 kroner p en konto med 2 prosent rlig rente og lar kontoen st urrt i fem r. Har du da mer enn 110 kroner, mindre enn 110 kroner, nyaktig 110 kroner eller m du ha mer informasjon for svare p sprsmlet?

Les ogs: Hvor kommer behovet for omtale jenter som horer og tser fra?

Kvinner skrer drligere p alle sprsml

Underskelsen kan med andre ord kritiseres. Bevares. Men likevel viser den at kvinner skrer drligere enn menn p alle tte sprsml. Jo vanskeligere sprsml, jo strre forskjell. Nr forskerne teller opp antall riktige svar for kvinner og menn og fordeler p fire aldersgrupper, viser den at ingen kvinnelige aldersgrupper har flere riktige svar enn mennenes drligste aldersgruppe.

Les hele underskelsen hos AksjeNorge

Mest negativt for yngre kvinner

Og tro det eller ei, det er srlig den yngste kvinnegruppen som skiller seg ut negativt. Basert p inntakene p norske universiteter, kan man fastsl at kvinner feier menn av banen i konkurransen akademisk modenhet og kunnskap. Der det er vanskeligst komme inn, er jentene i flertall. Da skulle man forvente at kunnskap om konomi, som ofte handler om matematikk og logikk, vre lett match for kvinner. 

Les ogs: Ikke la innvandrere lre seg norsk

Ser man p PISA-underskelsen p overordnet niv (mler blant annet matteferdigheter, men ikke finansiell kompetanse i Norge, ) fremkommer det at: Norske gutter og jenter har omtrent like resultater i matematikk, men jentene gjr det betydelig bedre enn guttene i lesing. Forskjellen i leseresultater mellom gutter og jenter er omtrent uendret siden den frste PISA-studien i 2000.

I en pgende masteroppgave ved Universitetet i Agder ser studentene p effekten av opplring i personlig konomi. Den forelpige analysen er at jenter i 10. klasse svarer mer vet ikke, mens det er mindre vanlig svare vet ikke blant de som har gjennomfrt kurset konomi og karrierevalg - et kurs som kjres i regi av Finans Norge og Ungt Entreprenrskap. De som har hatt opplring kan ogs mer enn de som ikke har hatt slik opplring.  

En plikt gjre noe med kjnnsforskjellene

Etter ha fulgt med p dette i mange r, er det fristende forklare kunnskapsforskjellene med interesse og tradisjonelle kjnnsroller. Menn er mer interessert, og tar eller fr oppgaven i parforhold.

Kompetanse i personlig konomi er en viktig del av det mestre livet som voksen. I utviklede land som Norge med en avansert konomi og krav om mange individuelle valg, handler dette ogs om ha god kunnskap om konomiske forhold. Og da er det vr plikt viske ut kjnnsforskjeller ogs p dette omrdet.

Det er i s fall et meget godt argument for at opplring i personlig konomi br f en mer fremtredende plass i lreplanene.

Det er en god grunnregel vise folkeskikk

kriminalisere grupper og personer du enten ikke liker - eller ikke er enig med - er bde dryt og dumt.

Av Stian Rsvik Bjrstad, talsmann for spillselskapet Comeon

Mina Gerhardsen er som regel bde klok og har folkeskikk, men i spilldebatten gr det ofte over stokk og stein for Actis-lederen.

Gjennom oppslag i Dagens Nringsliv og gjennom sin blogg i Nettavisen, tar Mina denne uken kraftig til ordet for straffeforflge alle som kan tenkes bidra til PR og markedsfring for utenlandske spillselskaper. Hun henviser til en ny rapport Actis ( Rusfeltets samarbeidsorgan) har ftt utarbeidet ved hjelp av Advokatfirmaet Hjorth, som konkluderer med at spillselskapsmedhjelpere kan legges i jern og arresteres.

S langt er det bare Mina og Hjorth som har kommet til denne konklusjonen. Egentlig ikke s rart. For slik loven tolkes og praktiseres er det overhode ingenting ulovlig ved bist spillselskapet med ulike tjenester. Og slik kommer det naturligvis til fortsette vre.



 

Les ogs: De bryter loven og m stoppes

Det vet Mina Gerhardsen ogs. Derfor er det ikke helt overraskende at hun ikke nsker offentliggjre Hjort-rapporten heller. Selv om hun i utgangspunktet lovet gjre det. AP-kollega, idrettspresident Tom Tvedt kan nok fortelle Mina alt om hvor smart det er droppe penhet...

S hvorfor kaster en vanligvis fornuftig kvinne bevisst blr i yene p lesere av DN og Nettavisen?

Mina Gerhardsen har i revis vrt en gldende forkjemper for Norsk Tippings spillmonopol. Hovedfienden har vrt - og er - utenlandske spillselskaper.

Som rdgiver og statssekretr i flere AP-regjeringer, lot hun sjelden sjansen g fra seg til forsvare tippemiddelordningen. N bruker hun sin posisjon som generalsekretr i Actis til fremme samme sak - og ingen tjuvtriks er for grove.

For det er slettes ikke uproblematisk at en som jobber for de mest vanskeligstilte i samfunnet, misbruker den samme stillingen til kriminalisere mennesker som bevislig ikke gjr noe galt. Mobbe uskyldige tredjepartsgrupper som over natta m berolige familie og venner om at de tross alt er lovlydige. Til alt overml ved dytte spillavhengige foran seg.

Det er ikke straffbart ha drlig stil, Mina. Derimot det er lov vise folkeskikk.

Idrettens nye kontrollregime


Magne Ler. Foto: NTB Scanpix.

Skrevet av: Magne Ler, ansvarlig redaktr og administrerende direktr for Dagens Perspektiv/Ukeavisen Ledelse

kt kontroll er tidens melodi. Kulturminister Helleland valgte overkjre ledelsen i Idrettsforbundet. N skal alle regnskapsbilag fram i full offentlighet. Men det er ingen automatikk i at denne typen penhet ker tilliten til idretten.

Les ogs: Nettavisen mener organisasjoner som lever p skattebetalernes regning m ha full penhet. Det gjelder Slottet og Norges idrettsforbund.

Da idrettspresident Tom Tvedt mandag for andre gang mtte kulturminister Linda Hofstad Helleland for fortelle hva han hadde tenkt foreta seg for sikre strre penhet i forbundet, hadde han s lite komme med det ble et problem for kulturministeren. En statsrd som gr tungt p banen og ber om endringer med sttte i det politiske miljet og i mediene, br ikke bli stende igjen som en taper. Her gjelder det vise handlekraft. Statsrder skal vinne de sakene de tar fatt i.

Idrettsforbundet er en demokratisk bevegelse. innfre den typen penhet som kulturministeren krever, er en omfattende endring av praksis. Idrettspresidenten har ikke fullmakt til endre praksis p en ukes tid uten saksbehandling. Derfor har de nedsatt et utvalg ledet av John G. Bernander som skal legge fram et forslag om strre penhet i idretten.

Dette ville ikke Hofstad Helleland vente p. Hun ville ha en seier raskt. Hun skulle jobbe om natten, sa hun, for f gitt beskjed om hvordan det blir framover.

Nr en statsrd bestemmer seg for overkjre en demokratisk bevegelse, m en vite hvor langt en kan g uten mte for sterke innvendinger av prinsipiell og juridisk art. Hun knytter kravet om penhet til den rlige bevilgningen Norges Idrettsforbund fr fra staten. Den utgjr nrmere 90 prosent av inntektene. penheten hun krever kan derfor kun gjelde for sentraladministrasjonen i Norges Idrettsforbund. Kretser og lokalplan unntas for at de ikke skal mtte bruke tid p byrkrati.

? Jeg lytter til grasrota og forbundene i norsk idrett som nsker mer penhet. Norges strste folkebevegelse som mottar betydelig offentlig finansering m tle at det er penhet rundt de offentlige midlene de mottar, sier Helleland.

Det kan en lese som en kritikk av den ledelsen idretten selv har valgt, Helleland mener det er hun og ikke Tvedt som lytter til grasrota og forbundene.

P rekordtid har Kulturdepartementet innfrt et ny praksis i forvaltningen. Det er n legitimt stille krav om penhet ned p bilagsniv dersom en fr en meget stor del av inntektene fra det offentlige. Hvor gr grensene? Nivet p sttten til en del milj- og bistandsorganisasjoner ligger ikke langt unna. Og hva med mediene som mottar pressesttte? Tom Tvedt er inne p dette i Dagens Nringsliv lrdag. Han har utfordret VG-redaktr Torry Pedersen til legge fram sine reiseregninger. Mediene nyter godt av noen milliarder i momsfritak og sttte.

Idrettens problem er at idretten p toppen er fullstendig kommersialisert, mens dugnadsnden fortsatt lever lokalt. Idretten har endt opp med en organisasjon som ikke henger sammen kulturelt. P toppen av srforbundene driver en business og ikke forvaltning. Her sitter det langt inne bye seg for Hellelands kontrollregime. Idretten har basert seg p tillit. Den er svekket. Men den vil ikke ke med penhet om reiseregninger.

Hvis alle bilag skal kunne offentliggjres, vil antallet artikler om pengebruken ke betraktelig. Det blir det ikke ndvendigvis mer tillit av. Det kan bety stadig uro og kende mistillit. For dette handler om to verdener som ikke hrer skikkelig sammen lenger ? den kommersielle eliteidretten med sine svindyre krav og den lokale, dugnadsbaserte masseidretten.

Innlegget ble frst publisert hos Dagens Perspektiv

 

 

Les ogs: Hytflygende idrettsledere - Nettavisen mener

Les ogs: Idrettspresidenten la fram reiseregningene

Russelt i Bergen: - Kvalmt som faen

Hvor kommer behovet for omtale jenter som horer og tser fra? Og hvorfor blir det akseptert?

Av Katherine Ferguson, Bergensavisen

De tuller, men vil provosere, sier de. De tffe guttene som i kraft av sine verv i russestyret er forbilder for andre russ. Russelten deres Hjemmesnekk er definitivt egnet til provosere. Men med tekstlinjer som Slayet mer fitte enn Hitler slayet jder, er det vanskelig skjnne hvor humoren ligger.

BAs Katherine Ferguson. (Foto: SKJALG EKELAND)

I tirsdagens utgave av Bergensavisen kom det frem at flere russegutter lager lter med et svrt seksualisert kvinnesyn.(krever betaling) I lten som russebussen the Void i Bergen har laget, omtaler de jenter som horer, tser og fitter. De har en tekstlinje som sier slayet mer fitte en Hitler slayet jder.

Les ogs: Reagerer p grove russelter: - Vi er ikke objekter

Lten fyer seg inn i rekken av stadig dryere eksempler fra de siste renes russeferinger. Referansene til hip-hop- og rap kulturen er penbare, men ekstremt lite raffinerte. Som kvinne blir jeg sint nr jeg hrer tekstene til Trillmatic og andre russebusser. Men mer enn noe annet blir jeg forundret.

At russen har lyst til slippe seg ls og feste etter 13 rs skolegang, er forstelig. Hvor behovet for, og ikke minst aksepten for, lire av seg fraser som Er du inni denne bussen, kom deg ned p kne, kommer fra, er derimot vanskelig fatte. penheten og kunnskapen om seksuelle overgrep og konsekvensene av rusmisbruk er strre n enn da jeg var russ for 20 r siden. Likestillingen har, i hvert fall p noen omrder, kommet lenger. Jenter er i flertall p mange av de mest prestisjefylte studiene.

Les ogs: rets russelter 2016: Dop, sex og russebuss

Likevel har det i samme periode vokst frem en kultur der jenter tilsynelatende aksepterer bli fremstilt som objekter til disposisjon for tilfredsstille de kule guttenes lyster. Som mor lurer jeg p hvor foreldrene til russen som lager disse ltene er. For ja, de er over 18, men foreldrene har fortsatt innflytelse - om de tr stille krav og sprsml til ungdommene.

For 20 r siden ville guttene bak Hjemmesnekk hyst sannsynlig blitt mtt med hn og utskjelling fra jentene de synger om. Det hper jeg de blir n i 2016 ogs!

Innlegget ble frst publisert i Bergensavisen.

 

Ikke la innvandrere lre seg norsk!

Syriske flyktninger p grensen mellom Hellas og Makedonia. Foto: Marko Djurica/Reuters



 

Nr kommentarfeltet i sosiale medier er full av rasisme og fremmedfrykt, er det kanskje like greit at vre nye nordmenn ikke lrer seg norsk?

 

Av Hans-Petter Nygrd-Hansen

Vre nye landsmenn - fra Syria blant annet, kommer til Norge som flyktninger fra en grusom borgerkrig. De nsker en trygg fremtid for seg selv og sin familie. De har internett og bruker sosiale medier som deg og meg. De nsker jobbe. Bidra. Og for bidra, nsker de lre seg norsk, slik at de kan integreres i det norske samfunnet. Med norsk sprkkunnskap p plass vil de bli eksponert for vr rasisme og fremmedfrykt, s fort de logger seg p Facebook. Ikke bare fremmedfrykt for de som nylig har kommet, men for de som er fdt og oppvokst i Norge ogs. S det er kanskje like greit at de ikke lrer seg sprket vrt?

Innlegget ble frst publisert hos Hanspetter.info

Hat p Facebook

Kommentarfeltene i sosiale medier lper lpsk. Lpsk med hatprat, rasisme, trusler om vold, voldtekt, drap og det som verre er. Lurer du p om nordmenn frykter innvandrere og spesielt muslimer, trenger du ikke ske lenge i kommentarfeltene p Facebook, fr frykten og hatet bekreftes.

I Norge er vi opptatt av integrering. Skal nye landsmenn bli norske, m de integreres. Lre seg norsk. G p skole. Jobbe. Bli en del av det norske miljet og fellesskapet. Det hres enkelt ut, spesielt om vre nye landsmenn ogs vil bli integrert. Holder det derimot at de som kommer nsker bli integrert, eller m vi ogs nske det - nske at de skal integreres? nske at de skal bli norske? 

Bloggen fortsetter under bildet.

Hans-Petter Nygrd-Hansen Foto: Ingar Nss

 

Hvor lang tid tar det bli norsk?

Har du hrt om Kjell A. Nordstrm? Ikke det? Kjell er en svensk professor, konom, forfatter og foredragsholder, og rangeres blant de ti beste Management thinkers i hele verden. En fascinerende mann, som holdt et fantastisk foredrag om fremtiden under en konferanse jeg var p for kort tid siden. Under foredraget spurte han publikum hvor lang tid det tar bli en amerikaner. Svaret er at det kan ta alt fra et halvt r, til kanskje tre. Da har du amerikansk statsborgerskap og pass. Du betaler skatt. Du er en amerikaner. Kommer du fra Pakistan, og har ftt oppholdstillatelse og pass i Amerika, har du blitt en Pakistani American. Du kommer fra Pakistan, men du er frst og fremst en amerikaner.

Norsk, men frst og fremst en utlending

Som pakistaner i Norge, er det motsatt. Du er en norsk pakistaner. Du bor i Norge, men du er frst og fremst pakistaner. Ikke den store forskjellen, men det sier likevel mye om hvordan vi ser p deg.  I Norge tar det ikke like kort tid bli nordmann. Ikke tre r, som i Amerika, men tre generasjoner, mente Kjell A. Nordstrm. Syriske flyktninger som kommer til Norge i dag, er norsk syrere, og vil vre det i tre generasjoner. Hvor integrerte vil de fle seg, nr de frst og fremst ikke er norske, og kanskje aldri vil bli det? 

Hadia Tajik er norsk!

Hadia Tajik er andregenerasjons pakistaner i Norge. Fdt i Norge, nrmere bestemt i Bjrheimsbygd i Rogaland. Hun har aldri vrt noe annet enn norsk, men omtales (blant annet p Wikipedia) som norsk-pakistansk. Norsk, men frst og fremst pakistansk.

Derfor blir hun ogs hetset og truet p det groveste i kommentarfeltet hvis hun mener og ytrer noe som kan oppfattes kontroversielt. Hun vil aldri bli norsk nok, og derfor br hun sendes tilbake til Afrikaforesles det i Facebook-kommentarfeltene, nr VG skriver at AP-Tajik vil fjerne kongen. For det frste er Pakistan ikke i Afrika. For det andre er Hadia Tajik norsk. Fdt i Norge. Norsk statsborger, med norsk pass. Og for det tredje er Hadia Tajik ikke alene om ville avskaffe monarkiet. Men fordi hun har et unorsk navn, og har en unorsk hudfarge og en unorsk tro, s er hun ikke norsk, til tross for at hun er fdt her. Hun er bare andregenerasjon. 

Les ogs: Rasisme og sjikane mot Tajik (yvind Solstad i VG)

Integrasjon er ikke en one way road

Hva med norsk syrerne som skal bli norske - hvor integrerte og velkomne vil de fle seg nr de har ftt sin oppholdstillatelse? Nr det norske passet er p plass? Nr de har ftt seg jobb, betaler skatt og har lrt seg norsk? Nr de kommer seg p Facebook og blir presentert for det norske innvandrerhatet? Nr de forstr at de kan integrere seg s mye de vil, men at det ikke vil hjelpe noe som helst, for vi aldri vil la de integreres. De vil aldri bli norske nok. Ikke barna deres heller. De vil alltid frst og fremst vre syrere som bor i Norge. Og som skal sendes ut, om de mener og ytrer noe som ekte nordmenn kan mene, men som aldri noen med annen kulturell bakgrunn kan mene? Da skal de nemlig voldtas, drepes eller sendes tilbake dit de kommer fra.

Integrasjon gr begge veier. Det er ingen one way road. Hvis vi ikke nsker oss en utvikling av parallellsamfunn, m vi ta vr del av jobben. Vi m ogs integreres i den nye hverdagen. Vi m pne for integrering. Lsningen kan ikke vre at vre nye landsmenn ikke lrer seg norsk, for at de skal slippe lese og forst kommentarfeltene p Facebook.

Vi er bedre enn kommentarfeltet 

Definerer kommentarfeltet oss? Er det slik nordmenn flest tenker? Jeg tror ikke det. Derimot er jeg redd for at mange av oss ikke tr st opp mot de som hater. De som frykter. Redde for konsekvensene. Sosiale medier ga oss en stemme. La oss ikke la de hatretorikken f vinne. La oss ikke overlate inntrykket vre nye landsmenn fr av oss til de som hater. La oss vre flere som viser hva som bor i oss. At vi ikke er s redde. At vi ikke er s fremmedfiendtlige. At vi klarer skille sak og person, uansett hvor du kommer fra, og nr du kom til Norge.

La oss vise vre nye landsmenn at du er norsk selv om du ikke er tredje generasjon nordmann.

Og for ordens skyld; Jeg stemmer ikke p Arbeiderpartiet eller Hadia Tajik. Jeg er ogs for monarkiet. Jeg er alts uenig med Hadia Tajik, og alle andre som vil fjerne kongen. Men jeg gr ikke av hengslene av den grunn. Det burde ikke du heller!

Kom igjen da, #BrukHue.

Innlegget ble frst publisert hos Hanspetter.info

Problemet er oss



Av Helene Myhre stervold

Innlegget ble frst publisert i Helenes blogg.

Et problem jeg skulle nske var lst...

lyder en oppgave vi fikk utdelt p skolen i januar. Siden da har jeg brukt lang tid p finne ut hva dette problemet kan vre, og etter mye om og men konkluderer jeg med det samme hver eneste gang. Problemet er oss. Meg og deg som mest sannsynligvis har fremtiden sikret med et sted bo, nok med mat og noen vre glad i. Vi fortrenger hvordan det kunne vrt om vi ikke var like heldige med hvor vi kommer fra og lever oss inn i en liten boble fylt med hverdagsproblemer og stress.

For store problemer?
Det er mange problemer jeg skulle nske var lst, dette er veldig store problemer som det allerede er skelys p og som trenger mye mer tid og ressurser enn de fleste andre problemer. Et eksempel p et slikt problem skrev jeg om i mitt frste innlegg, urettferdigheten rundt pelsdyroppdrett. Vi kunne spist mindre kjtt, vi kunne ftt slutt p fattigdom og vi kunne ftt fred p jorden, men det krever mye mer arbeid enn det tar lage en morsom og kreativ app. Datoen er 9. april 2016 og jeg kan f matvarer levert p dren sammen med bestillingen fra polet og regningene i posten som jeg kan betale p 20 sekunder via mobilbank. Tenk p alle pengene, ressursene og tiden man hadde hatt til sammen om alle skapere av ubrukelige apper og tjenester samarbeidet p det som virkelig utgjr en forskjell.

  • Ca. 795 millioner mennesker i verden lider av underernring
  • Ca. 836 millioner mennesker lever i ekstrem fattigdom
  • Over 50 milliarder dyr drepes i kjttindustrien hvert r
  • Ca. 59,5 millioner mennesker er p flukt i verden

Grndere n til dags leter etter et problem de kan satse alt av tid og penger p for selv bli rike bde p penger og suksess. Nr jeg tenker over det kan det egentlig ikke kalles problemer, for det er jo absolutt ikke det. Et problem er at 6,4 millioner tonn sppel havner i havet hvert eneste r. Det er ikke et problem om jeg ikke har muligheten til f matvarer levert p dren. S hvorfor lser vi problemer som ikke finnes?

Viktigst av alt
Jorda vr. Ingen jord, ingen oss. Det er ikke mange rene siden jeg kunne lese at om 50 r vil den globale temperaturen ha steget med to grader og tenke digg, sommer hele ret, og hoppe videre p neste tanke. Jeg er sikker p at det er mange som fremdeles tenker det samme, samme folkene som kjrer i andre gir til jobb for og f bilen varm om vinteren. Det skremmer meg, fordi jeg vet at folk er klar over at isbjrnene p polene sliter med overleve p grunn av drlige isforhold og jeg vet at folk er klar over at det kaste sppel i naturen ikke er bra. Men likevel gjr mange det, og jeg undrer s forferdelig mye p hvorfor.

Hva kan du gjre?
Det er lite som stopper deg fra bidra til noe strre, det handler om sm ting som spise kjtt og melkeprodukter litt sjeldnere, tenke litt mer over hva du har p deg og gi litt penger til de som trenger det, ved for eksempel bli fadder hos blant annet PlanUnicefWWF og Regnskog.

Kort oppsummert
Vi m skjerpe oss, skjerpe oss enda mer enn det vi gjr i dag. Mennesker og dyr sulter, mennesker og dyr er p flukt, mennesker og dyr blir mishandlet, mennesker og dyr mister hjemmene sine p grunn av klimaendringer, mennesker og dyr dr. Jorden dr. Vi dr. Det er helt absurd og det er synd at det er s mange som ikke bryr seg. Mange som aldri ville lftet en finger for andre enn seg selv. Jeg sier ikke at vi skal stoppe leve livene vre og ikke bry oss om egne problemer, men det handler om sette ting i perspektiv, tenke oftere over hvor heldige vi er. Du og jeg som sitter her med fremtiden i hendene vre og muligheten til gjre hva vi vil og hva som trengs.

Hvorfor skal halve verden g fremover nr tiden str stille for resten?

Innlegget ble frst publisert i Helenes blogg.

Homobryllup i kirken: Ja takk, begge deler

Av Anne Grenersen,
journalist/kommentator Avisa Nordland

Dette innlegget ble frst publisert i Avisa Nordland

Vi var ndt til vedta noe. N har vi ftt et kompromiss som alle er misfornyd med, men vi har tross alt fattet et vedtak, uttalte Hyres Robert Monsen etter utallige politiske runder og krumspring i farsen om tras for bybanen i Bergen.

Snn kommer mange i Den norske kirke ogs til fle det: Det blir et vedtak som tillater kirkebryllup for homofile. Men den gamle liturgien for ekteskap i tradisjonell forstand skal ogs best. Ja takk, begge deler alts.

Kirkemtet ? Den norske kirkens storting - er samlet i Trondheim i disse dager. Mtet er historisk, p mer enn n mte. Etter kraftig mobilisering fra pen Kirkegruppe fr kirkevalget i fjor hst, blir det n flertall for en vigselsliturgi for homofile.

Men seieren for de homoliberale er bare halvveis. I et forsk p holde kirken samlet har Bispemtet anbefalt n liturgi for homofile par, samtidig som den gamle liturgien for mann og kvinne bestr. Konservative prester kan velge tilby bare den gamle ordningen. Homofile som vil gifte seg, m alts finne en prest som vil, og det blir kanskje i en annen kirke enn den foretrukne.

Et kompromiss ingen av partene er fornyd med, og som kanskje slett ikke samler, men tvert imot skyver folk ut av Den norske kirke; fra begge leire.  Det kan faktisk vre en fordel, hvis man alts mener at et trossamfunn skal handle om religion.

For selv om Grunnloven slr fast at Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forbliver Norges Folkekirke og understttes som saadan av Staten, gjelder dette stadig frre. Og oppsiktsvekkende mange ikke-troende telles fortsatt med. En underskelse gjennomfrt av Vrt Land nylig, viser at bare 48 prosent av medlemmene i Den norske kirke regner seg som kristne. 33 prosent av medlemmene regner seg sgar som ateister.

For dem - og andre medlemmer som ikke er troende kristne - er alts kirken et statlig finansiert eventbyr som skaffer hytidelige omgivelser til bryllup, og som selger julestemning, om ikke annet. Frre dpes. Medlemstallet faller. Homosaken splitter. I en slik situasjon forsker Kirken gjre alle til lags; men ogs for Kirkens menn og kvinner m det da vre et poeng at folk tror p det presteskapet prediker? Men det er kanskje bare medlemstall og antall kroner fra staten som teller? Nrmere bestemt 3,77 milliarder som Kirkerdet har bedt om, nr det endelige skillet mellom kirke og stat er et faktum fra rsskiftet,

Skjnt skille; en drlig skjult statskirke vil det fortsatt vre.

Vedtaket som sannsynligvis kommer p Kirkemtet blir galt for noen, uansett. Og som kjent: Den som rir to hester kommer fr eller siden til forskreve seg.



 

Lykkeligst alene


 

Det var vel ikke normalt ville vre alene? Jeg mtte alltid ha en god unnskyldning. Trodde jeg.

Av Eirin Kristiansen

Jeg har alltid flt meg litt annerledes. Bde i forhold til familie, nre venner og nye bekjentskaper. Jeg flte meg rar og litt kjedelig. Jeg hadde ikke alltid lyst til g i bursdagsselskap. Noen ganger ly jeg, fant p en unnskyldning for ikke delta p fester. Jeg ville rett og slett heller vre for meg selv. Jeg ville sitte p rommet mitt, tenke, bla i blader, hre p musikk og bare vre. Da var jeg i mitt ess p en fortryllende og ubeskrivelig mte. Samtidig hadde jeg en ofte en vond klump i magen. Det var vel ikke normalt ville og vre alene? Jeg mtte alltid ha en god unnskyldning. Trodde jeg.

Unnskyldninger har jeg funnet p i fleng gjennom rene, alt for slippe unna de store, sosiale sammenkomstene. Ofte er det moro vre med, men jeg synes det er enda hyggeligere vre i mitt eget selskap. Da jeg var yngre, var jeg ogs alltid kjempenervs for fremfringer, egentlig for alt som innebar st foran strre forsamlinger. Jeg har alltid foretrukket uttrykke meg skriftlig.

Det var bakgrunnen for at jeg startet en blogg. Det passet meg midt i blinken. Jeg kunne uttrykke flelsene mine skriftlig, samtidig som jeg gjorde det hjemme alene, ut fra egne behov og egen inspirasjon. I dag er bloggen vokst til bli en av Norges aller strste, og den strste i Bergensomrdet.

Likevel blir jeg ofte minnet om hva folk tenker. Nr jeg poster innlegg en lrdagskveld har det gjerne tikket inn sprsml som: Har du egentlig noen venner?. Selv etter jeg begynte blogge har jeg skammet meg litt for at jeg er som jeg er. Tidligere oppskte jeg ofte situasjoner der jeg fremsto som sosial, bare for slippe maset.

Jeg er n 21 r, og har lrt at ingen skal f lov til kalle meg kjedelig. Jeg er ikke kjedelig selv om dette er min personlighet. Mennesker er forskjellige, bde introverte og ekstroverte - alle er like gode p hver sin mte. Jeg kunne bare nske at begge personlighetstyper aksepterte hverandre bedre. Jeg har ingenting imot at andre fester hver helg, og derfor krever jeg forstelse tilbake for at jeg nsker en rolig lrdagskveld hjemme, uten bli omtalt som kjedelig eller kjip. Jeg er ikke lenger flau for innrmme at jeg er lite sosial.

Det er nr jeg er alene jeg blir mest inspirert og tilfredsstilt. Jeg blir tilfredsstilt av stillhet og harmoni, mens andre blir tilfredsstilt av sosialt samvr. Det er helt greit, og det er s deilig at jeg endelig kan si det med stolthet. Jeg er ikke stakkarslig fordi jeg ofte er for meg selv. Jeg har valgt det helt selv, akkurat som andre velger vre sosiale.

Jeg synes det er fint at vi alle kommer med ulike personligheter. Tenk s kjedelig verden ville vrt om ikke? Vi trenger mennesker til danse i det sterke lyset fra lyskasteren, men vi trenger ogs mennesker bak kulissene til planlegge det store showet. Vi er alle fantastiske!

Jeg er ikke alene om ha disse flelsene. Jeg vet at det er mange unge der ute som tror det er noe galt med dem, fordi de foretrekker vre inne en lrdagskveld. Jeg fr ofte mail, kommentarer og meldinger fra andre som fler det samme. Mange ber meg om rd. Jeg blir oppriktig lei meg av dette. Rd for hva da, for at du er deg selv, men at de du omgs ikke aksepterer det? Det er ikke du som er problemet! Det er like fint vre introvert som ekstrovert. DU er god nok! Ikke la noen andre f deg til tro noe annet. Fra n av hper jeg at dere som kjenner dere igjen, klarer f et nytt syn p det vre introvert. Det er ingenting man m forsvare seg for.

Ikke tillat deg fle at andre ser ned p deg for den du er. Vr stolt av den du er. Da legger andre merke til det, og tro meg - det smitter. Frst da fr du den respekten du nsker og fortjener.

Min opplevelse av vokse opp som introvert, med en flelse av vre annerledes, har motivert meg til jobbe med bloggen og n til skrive bok om bli sjef i eget liv. Jeg gleder meg til lansere boken. Men jeg gleder meg enda mer til jeg er hjemme. Alene.

Innlegget ble frst publisert i Bergens Tidende.

Fr tilsyn med norske moskeer

Utenlandske stater, ambassader, partier og stiftelser har stor innflytelse over norske moskeer, viser en kartlegging gjennomfrt av Utrop. Tegning: Fanney Antonsdttir



 

Av Majoran Vivekananthan, redaktr i Utrop.no - Norges eneste nyhetsportal med nyheter, aktualiteter og debatt om det flerkulturelle Norge

Flertallet av moskeene i Oslo er lukket og utilgjengelige for journalister og forskere, og myndighetene frer ingen tilsyn eller kontroll med deres virksomheter utover sjekke statstilskuddet som de bevilger.

Innlegget ble frst publisert av Utrop.

Terroren i Belgia tvinger oss igjen til se p hvordan moskeer er organisert, finansiert og forvaltes i Norge og ellers i Europa. Flere medieoppslag tyder p at Brussel er sentrum for radikal islam, og har vrt det i mange r. Saudi-Arabias rolle trekkes frem som en viktig rsak til utbredelsen av salafist-retningen innen islam, som tar til orde for en fundamentalistisk tolkning av Koranen og hadith (beretninger om og av profeten Mohammed). Hvordan er situasjonen i Norge?

Avisen Utrop er godt i gang med en kartlegging av moskemiljene i Oslo. Forelpig resultat tyder p at et flertall av moskeene er lukket for pressen, forskere og mest sannsynlig ogs for myndighetene. Likevel har vi gjennom ulike kilder klart sette sammen noen puslebrikker som gir oss et bilde av hvilken retning innen islam de flger, hvem som finansierer bygging av moskeene, hvor imamene er utdannet, hvem som utpeker imamer og hvilke andre aktiviteter moskeene driver med og som er av betydning for integreringen av norske muslimer.

Les ogs: Det er ikke statens oppgave finansiere og sttte ekstreme holdninger

Lite integreringsfokus
Et mindretall av moskeene og deres underliggende aktiviteter er hyst verdifulle for Norge og integreringen av unge norske muslimer. Rabita-moskeen kan nevnes som et eksempel. De har kultur for vre pne, og legger seg p en linje som gjr det lettere for unge norske muslimer finne en balanse i en ellers kaotisk identitetstilvrelse. P sprsml om hvordan de ser p homofili, svarer de at det iflge Koranen er forbudt, men samtidig at det er en sak mellom den enkelte og Gud. Dermed pner de for personlige tolkninger av Koranen, noe som str i sterk motsetning til konservativ tolkning av islam hvor det bare er de lrde som kan tolke, og deres tolkning ikke kan motsies av vanlige muslimer eller utsettes for rasjonell kritikk.

Moskeene er viktige institusjoner for muslimer. Norskmuslimer gr mer i moskeen i Norge enn i hjemlandet. Moskeene fungerer som mteplasser, reduserer sosial isolasjon hos eldre, ensomme, og ker trivselen. Det handler om tilhrighet og en trygg havn for den muslimske identiteten. Moskeene driver ogs med aktiviteter som overlapper med skolen, de gir leksehjelp, sprkopplring, fritidsaktiviteter og mange flere aktiviteter som letter integreringen. Dessverre er det kun tre av de 12 moskeene vi har kartlagt i Oslo som kommer positivt ut. Majoriteten av moskeene har ideologi, aktiviteter, organisering og finansiering som enten er udemokratiske, bryter med norsk lov, menneskerettigheter eller er ultrakonservative i synet p homofili, utroskap og kvinnens stilling i samfunnet. I Oslo er det registrert 37 moskeer.

Les ogs: Arbeiderpartiet m inn i moskeene

En navngitt mosk i Oslo tillater kun menn medlemskap og dermed adgang til moskeen og bryter dermed med norsk lov, men fr likevel statssttte. En annen mosk sier i et intervju med Utrops forsker at imamen ved moskeen blir valgt av landets ambassade. En tredje mosk anklages for drive med spionasje for utenlandsk etterretning. En fjerde mosk i Oslo er under innflytelse av et politisk parti i Pakistan. En femte mosk har et styre og en styreleder som ikke velges av en generalforsamling, alts ikke demokratisk, men som fr statssttte. Og det finnes flere andre forhold som Utrop har avdekket som kan betegnes som kritikkverdige. Mest foruroligende er aktiviteter rettet mot barn i moskeer som flger konservative tolkninger av Koranen og som har imamer utdannet i Saudi-Arabia. Mange ressurssvake foreldre sender barna p Koranskolen eller til leksehjelp fordi det er gratis, i motsetning til SFO/aktivitetsskole, som koster penger.

Majoran Vivekananthan

Finanseringen av moskeene
Et mfintlig punkt er finansiering av moskebygg. Nr en menighet som har knapt 4000 betalende medlemmer klarer finansiere et moskebygg til 75 millioner kroner, er det nrliggende tro at utenlandske aktr har bidratt med finansieringen. Islamic Cultural Centre Norway hadde 3655 medlemmer i 2015, og de eier moskebygg til en verdi av 75 millioner kroner, og har ingen pant p eiendommen. Det betyr alts at bygget ikke er finansiert gjennom ln i banken.

Saudi-Arabia investerer milliarder av dollar for bygge moskeer, skoler, institusjoner, organisasjoner for spre salafisme og wahabisme. Bare i perioden 2011-2013 har 2500 saudiske imamer er blitt eksportert til India. Dersom utenlandske aktrer som for eksempel Saudi-Arabia bidrar med finansieringen, kommer det ikke uten vilkr. Nr Saudi-Arabia gir deg n million euro med den ene hnden, gir de deg med den andre en liste over hva som m sies, og hva som ikke m sies, str det p hjemmesiden til Koranen.no.

Utrops kartlegging avslrer at imamene som ansettes av disse moskeene er utdannet i Saudi-Arabia, hvor det kun er tillatt med salafist-retningen av islam, ofte ogs kalt wahhabisme. Studenter som studerer for bli imam p saudiarabiske universiteter, lrer alts kun denne varianten. Saudier selv foretrekker bruke betegnelsen salafisme om den dominerende fortolkningen av islamsk tro og praksis i Saudi-Arabia, snarere enn betegnelsen wahhabisme, som anses som nedsettende. Wahhabisme er en strengt fundamentalistisk retning innen sunni-islam, grunnlagt av Muhammad ibn 'Abd al-Wahhab. I boka Kitab al-Tawhid (Boka om monoteisme) gjengir Wahhab en detaljert tolkning av hvordan religionen skal praktiseres. I boka fordmmes blant annet musikk, spill og lek. Videre beskrives en rekke regler for pkledning og oppfrsel. Wahhabismen er sterkt kritisk til alle andre retninger og tolkinger, og srlig mot sjia-islam, som blir ansett for vre en kjettersk sekt.

Utbredelse i Belgia
Islamic and Cultural Centre i Brussel (ICC) driver The Greate Moque i Brussel i Belgia. Denne moskeen har vrt salafist-tilhenger de siste 30 rene. Muslim World League har finansiert moskeen, og denne ligaen er finansiert av Saudi-Arabia. Alle imamer i denne moskeen har vrt utdannet i Saudi-Arabia. Direktren i ICC, Khalid Al Abri, ble utvist av belgiske myndigheter i 2012 for sine ekstreme synspunkter. Nylig var vi vitne til terror i Belgia som tok livet av 35 personer. Flere medier rapporterte at belgisk politi ikke var proaktive overfor radikaliserte miljer i Belgia.

Norske myndigheter frer i dag ingen tilsyn eller kontroll av religise menigheter i Norge. Det mest foruroligende er at det ikke stilles krav om demokratisk valgt styre/styreleder som vilkr for motta statstilskudd. Lov om trossamfunn krever ikke demokratisk valg for at statlig sttte skal gis. I praksis kan en religis leder danne sin egen menighet og drive den s lenge han lever, uten noen gang stille til valg. 

Det er kun den delen av budsjettet som er finansiert av statstilskuddet som menigheten skal rapportere p og sende revidert regnskap p, ikke institusjonens regnskap som helhet. Derfor har vi grunnlag for tro at mye foregr bak kulissene. Vr kartlegging viser at moskeer som tar betalt for aktiviteter og tjenester ikke gir kvittering for mottatt pengebelp. n mosk skriver at de "btelegger" medlemmer som ikke overholder fasten (ramadan), og det er da snakk om 30.000 kr om man ikke faster noen dager. Det er snakk om store summer som er i omlp per r, og slik sett representerer moskeene ikke bare en konomisk maktinstitusjon, men ogs mektige mennesker (politikere, nringsdrivende) som sitter i styrene for sin egen vinning. 

Jeg har lagt brostein i Oslo i 15 r, kan jeg ogs f el-sykkel?


 

pent brev til Beste regjerende i Oslo.

Av kvinne (47)
 
Jeg nsker med dette ske om sttte til el-sykkel.
Min begrunnelse er at jeg eier et vrak av en bil fra 91 som bruker hele 0,6 l pr mil,samt at det er et elendig kollektivtilbud i bygda jeg bor i ( en avgang om dagen).
 
I 15 r har jeg krpet p knrne og lagt brosten i Oslo by, plantet tusenvis av blomster rundt rdhuset og stukket meg p infiserte narkospryter under luking for skape et hyggelig grnt milj i Deres Oslo. Jeg har ogs vrt yrkesfisker samt jobbet p Hurtigruten i noen r.
Alt dette har frt til at jeg har blitt 50 prosent invalid og 100 prosent ufr p grunn av hardt fysisk arbeid siden en alder av 16 r.
Etter alt strev sitter jeg igjen med en trygd p 16.000 kroner i mneden, konstante smerter og bor i en rnne av et hus dere aldri ville satt deres bein innenfor.

Les ogs: Samtidig som Oslo kommune kutter p pleietilbudet p aldershjem, har det nye byrdet bestemt seg for dele ut 5 millioner kroner for sttte 1.000 privatpersoner som vil kjpe el-sykkel
 
Nr det gjelder elsykkelen hadde det vrt kjempefint med en tilhenger og ekstra motorkraft ettersom det er svrt bratte bakker og 15 km til nrmeste apotek og butikk. Dessverre m nok sykkelen vre utstyrt med piggdekk og varme i setet og styret, grunnet leddgikt og plager p vinterstid.

Snn ellers anser jeg meg for vre meget miljvennlig, for eksempel kjper jeg bare mat med drlig dato, kaller det smulene fra de rikes bord. Har ikke rd til annet. Nye klr har jeg ikke kjpt p 3 r, men heldigvis fins det en misjonsdrevet bruktbutikk der jeg har kjpt diverse mbler, ting og tang, alts gjenbruk.
 
Jeg mener jeg har ytt min skjerv til samfunnet ved skape trivsel og milj, srget for matauk og vrt et vennlig ansikt utad nr det gjelder turistnringen i Norge.
 
Sykkelen kan dere sende miljvennlig med ekspressbussen, jernbanen her ble lagt ned av miljminister Gro for mange r siden.
Jeg hper p positivt svar, men om pengene sitter langt inne nsker jeg at dere heller gir noen kroner til opplring av frerhunder i Blindeforbundet, en forening jeg har stttet i mer enn 20 r.


Ja, for dere har jo fullstendig mistet gangsynet, ved sponse de rike og skamfullt grdige i Oslo.

Avmakt og NAVmakt - en bekymrings-melding

Av Harald Sundby, fastlege Kalveskinnet legesenter, Trondheim

Undertegnede er fastlege, og har vrt det i ca. 25 r. Vanligvis praktiserer jeg i Trondheim, men de siste fire mneder har jeg vikariert som fastlege i Groruddalen. Denne reisen over Dovrefjell har gjort meg bekymret. Jeg befinner meg med ett i en svr avmaktssituasjon som rett og slett gr litt p helsa ls.

Vi snakker om kende stressymptomer. Jeg har forskt analysere situasjonen litt. Jeg har kommet fram til at jeg er blitt en symptombrer. For dette dreier seg ikke om min helse. Dette er ikke mitt eget stress. Det er strengt tatt knapt min egen avmakt. Det er NAVmakt. Mine pasienters NAVmakt og stress.
Problemene trner seg opp, og det er lite jeg kan f gjort med det. Jeg er fastlege og mter mange mennesker i min arbeidshverdag der slik avmakt gjr seg gjeldende. Mitt frste rd til de avmektige er: Del dette med noen du kjenner og stoler p - hvis du har noen. Jeg kjenner ikke dere lesere, men deler likevel. Jeg velger stole p at min bekymring blir tatt i beste mening: Vi fastleger er viktige brikker i det som jeg fler meg ganske sikker p er et av verdens beste velferdssystemer.

Innlegget ble frst publisert i Ivar Johansens blogg.

NAV
Foto: Paul Weaver (NA bilder)

Nr det gjelder velferdsordningene knyttet til helse og helsesvikt er fastlegens vurdering og beskrivelse av helseproblemene, behandlingen og konsekvensene av svikten ofte selve inngangsbilletten, det vre seg sykmeldinger, arbeidsavklaringspenger og ufretrygd. Det som skjer i fastlegens behandlingsrom legger fringene for saksbehandlingen i NAV. For pasientene, som er dem hele dette systemet er bygget opp for, sier det seg selv at det er overordentlig viktig at kommunikasjonen mellom deres behandler og saksbehandler fungerer smidig, og at misforstelser og konflikter ikke kommer i veien. Ellers kommer pasientene selv ofte ingen vei.

La det med en gang vre sagt: Som fastlege har jeg dyp respekt for vr velferdstradisjon, en likes dyp respekt for NAV og alle som jobber i det systemet. Jeg har opparbeidet mange positive erfaringer der vi samlet har funnet gode lsninger og hjulpet mine pasienter ut av vanskeligheter. Dialogpreget samarbeid har gitt meg mye yrkesglede. Og det finnes ogs en forventningskrise der ute, om hva velferdsstaten faktisk kan bidra med - og hva NAV kan stille opp med. Gitt slike urealistiske forventninger vil systemet ikke kunne unng mtte dele ut skuffelser. Det finnes et lite konstruktivt anti-NAV-krigshisseri, som gir negativ skyttergravsdynamikk. Men det finnes ogs det jeg kaller klinisk NAVmakt, som gr p helsa ls. Etisk sett er det betenkelig: et hjelpesystem som gjr vondt verre. Ingen av oss nsker det.

La oss gjre alt vi kan for unng det. Og nr vi likevel ser at det skjer: la oss stoppe opp, lytte til hverandre og komme ut av det. Det er fullt mulig - de fleste gangene. Det er ogs fullt mulig at jeg med 25 rs yrkeserfaring 50 mil nord for Sinsenkrysset har utviklet en urealistisk naivitet om dialogens potensial. Mine erfaringer som fastlegevikar fra Oslogryta gir meg uansett denne ulmende kliniske bekymring: Det er mulig at brutaliseringen av velferdssystemene vre ikke er s ille som vi tror. Kanskje det er verre enn vi tror?

Adoptivbarn, 17  r  og  snart  myndig: De frste tre rene i rumensk barnehjem var s helseskadelige at psykologer og barnelegers konklusjon er klinkende klar: Hun er uspesifikt hjerneskadet, med en mental alder mellom 5 og 7 r. N er hun et slikt barn i en snart voksen og vakker kvinnekropp. Litt skummel kombinasjon, men godt ivaretatt. Det skes om ufrepensjon, men vilkrene er ikke oppfylt: Hun m frst prves ut i arbeidslivet. Alts - statlig konklusjon om barnearbeid?

Kvinne,  43  r  med  tre  barn:  Hun har slitt med kroniske smerter de siste 20 r, og vrt like lenge i forskjellige behandlingstiltak og attfringsforsk som ikke har frt fram. Komplisert helsesituasjon. Dette er ikke en livs- og sykehistorie som gir et menneske mestringsflelse og godt selvbilde. Grundig arbeidsevnevurdering foretatt av et konsulentfirma p oppdrag fra NAV konkluderer entydig med at det ikke finnes arbeidsevne og at videre attfringsforsk bare vil gjre vondt verre. Stnadssituasjonen henger i lse luften nr jeg mter henne for frste gang. Hun befinner seg i den tilstanden jeg bare har ett ord for - og som jeg synes er dekkende: Angsthelvete. Hva har jeg gjort feil? Ryker huset? Orker jeg mer av dette livet? Daglige panikkanfall. Null nattesvn. P vei nedover.

Dere fr tro meg p min vurdering: det var lett merke at NAVmakten var den sterkeste drivende kraften nedover. Dette gir meg klinisk bekymring. Jeg tar noen telefoner: her m det samarbeides raskt og tverrfaglig. NAVs saksbehandler dukker opp og ser problemene. Jeg hiver meg rundt og skriver legeerklring. Men videre stnad avsles. Rdgivende lege finner ingen sykdomsbasert ufrhet. Jeg bekymres enda mer og er i vantro. For meg foreligger en nrmest overtydelig arbeidsufrhet der nok er nok-fasen burde vrt etablert for minst 5 r siden. Vanlig allmennmedisinsk sykdomsforstelse forkastes ansiktslst og byrkratisk. Rdgivende leges ord er dom i slike saker. Her finnes det risiko for fatal helsekollaps. Jeg ber rdgivende lege ringe meg, men saksbehandler sier med beklagelse at det er ikke noe som rdgivende lege gjr: ringe fastleger. Jeg ringer distriktspsykiatrisk senter (DPS), som har forstelse - men trekker litt p skuldrene.

Jeg fr inntrykk av at dette er svrt vanlig kost. Jeg blir bedt om skrive en henvisning, men den m frst og fremst omhandle min bekymring om selvmordsrisiko. Minst mulig om NAVmakten: Nr det gjelder slike NAV-problemer synes vi vanligvis ikke at det hrer hjemme her. Jeg fr assosiasjoner til fysikkoppgavene fra skoletiden: I dette forsket velger vi se bort fra luftmotstanden.  Da kommer analysene skjevt ut, nr det er motvind med orkan i kastene.Denne kvinnen trenger behandling. Hun trenger respekt i store doser flere ganger i uken i minst to r. Det hun minst av alt trenger, er respektls saksbehandling. P fire mneder mter jeg tre andre pasienter, alle med ansvar for barn - og med tilsvarende alvorlig NAVmakt, som s vidt jeg har overskuet har vrt hovedrsaken til betydelig psykiatrisk sykdom. og 2.-linjes behandling. P disse fire mnedene mter jeg alt for mange andre som, om de ikke akkurat er blitt syke av det, ogs opplever samarbeidet med NAV som en trusselfaktor i sine liv. Hver enkelt av dem har sin historie.


Leif p 53 r dukket opp p hastetime. Det var magesmerter.  Kort  fortalt:Dette viste seg vre en noks dypt psykisk skadet mann med mange r under oppflging og behandling. Se for dere Elling. Bak magesmertene l det to r i isolasjon etter at hans mor dde. De hadde bodd sammen. N tok arvepengene snart helt slutt. Vi fikk ok kontakt. Men du fr ikke meg til g p NAV, nei. Da bor jeg heller p gata. Nytt forsk p tverrfaglig samarbeid: Jeg har innledet samarbeid med en pasient som ser ut til ha falt ut av alle systemer. Vi m f koplet ham p igjen. Kan vi f til et mte? Vel, dr. Sundby ?gjelder det arbeidsavklaring, ufretrygd eller sosialtjenester? Det var akkurat det jeg tenkte vi kunne forske finne ut sammen. Hr her, Sundby. Hvis du ikke kan si hva det gjelder, s har jeg faktisk ikke lov bruke tid p dette her. Jeg jobber med arbeidsavklaringsstnad. S langt kom vi. Hrte jeg n dr?

Innlegget fortsetter under bildet.

Harald Sundby, fastlege kalveskinnet legesenter, Trondheim

Mona er 23 r, med et lite barn og samboer. Rygg- og bekkensmerter. Butikkarbeid hun ikke trivdes med og ikke s for seg greie. En lett barseldepresjon i tillegg? Hun ble sykmeldt av meg - og ja, det var en sykmelding i grsonen. Hvor hardt presser man en sliten smbarnsmor? Jeg er usikker. To mneder gikk. Og de gr fort i allmennpraksis. S kom tilbakemeldingen fra den fortvilte pasienten: Sykmeldingen var avvist. Null kompensasjon. En julehytid med ubetalte regninger og tapt nattesvn. Ingen katastrofe, men for meg som fastlege var dette en situasjon jeg ikke tidligere hadde opplevd. Jeg skrev til NAV og ba om en telefonprat. Det fikk vi til etter tre ukers tid, men vedtaket var gjort av en forvaltningsenhet som var utenfor saksbehandlers sfre. vre sykmelder er ingen enkel jobb, vi fastleger gjr s godt vi kan.

Dilemmapreg er det vanligste. Mye er et sted i grsonen. risikere sette pressede smbarnsforeldre i konomisk limbo er ikke noe jeg kan fortsette med. Uten dialog i tillit - om de man er i tvil om - kan jeg som fastlege ikke delta i dette samarbeidet. Da har jeg gitt til kjenne noe om NAV-makten jeg har observert som vikar i Groruddalen, sett fra fastlegekontoret. Jeg sitter med en flelse av at noen vil tenke: Men dette har vi da hrt fr. Det er riktig. Intet av dette er nytt under solen. Kanskje nettopp derfor m det beskrives igjen. Og igjen. I min erfaring ligger dessuten en opplevelse av NAVmakt i en noe mer alvorlig form. Den nrmest totale NAVmakt, der jeg som fastlege og behandler str helt uten muligheter til fungere som et smidiggjrende bindeledd mellom pasientene og saksbehandlerne. Hvordan situasjonen ser ut sett fra den andre siden vet jeg ikke noe om. Dialogen og tilliten mangler. Hvor ble den av?

Jeg reiser snart tilbake til mitt fastlegevirke i Trondheim - og forlater denne NAV-maktssonen. Det blir en lettelse. I vr by gr det den motsatte veien. Det gr lettere. Dialog er hverdagen. Folk fr som oftest hjelp, men grenser settes ogs ? i tillitsfullt og gjensidig respektfullt samarbeid.  S fr det bli andre enn meg som tar dette herfra. Det var godt f satt ord p det!

5 grunner til at vrt barn ikke skal vre veganer



N klarer jeg ikke holde dette inne lenger! Er du virkelig villig til ta risikoen og bli veganer?

Av: Helene Ragnhild, ernringsfysiolog og blogger

Etter dette innlegget fra Kristin bak styleconnection.no har det nok en gang blitt blest rundt det spise et vegansk kosthold. Som alltid blir de samme metodene brukt for presse srlig unge jenter til denne livsstilen. Bilder av dyr som tortureres blir akompagnert med sammenligninger mellom dyreavl og voldtekt. Pstander om at det er bevist at en vegandiett er det beste kostholdet for god helse underbygges med netflix og youtube som kilde. P toppen av det hele krydrer hun med en god dose drlig samvittighet, miljforkjemping og trer. Ja, vi m kaste skylappene og se hvordan kjtt, melk og eggproduksjon har blitt i vrt lille land. Alle br kjenne magen knyte seg nr de ser hvordan dyrene blir behandlet! Betyr det at et vegansk kosthold er det eneste rette om du ikke nsker vre et hjertelst individ? Er det uproblematisk kaste dyreproduktene og leve p soyaplse og vegansk facon?

Uttalelser om kutte sukker skaper ofte heftig debatt. Mdre som skriker p facebook om at barn trenger sukker, ernringsfysiologer som mener sukker ikke m farliggjres og kokker som humrer om hysteri. Hvor er disse n? Hvor er samfunnsengasjementetet? Vkn opp! Et vegansk kosthold kan faktisk vre svrt risikabelt for mange.

vre veganer er mer enn bare en diett, det er faktisk blitt annerkjent som et livssyn. Det er mange grunner til at mennesker velger vre veganere, og jeg kan respekterer deres valg. Om det er miljhensyn, dyrevelferd eller religise faktorer inne i bildet. Skal vi argumentere hvilken diett som er mest helsemessig m vi faktisk holde disse faktorene ute av bildet. Hopp av den hye hesten din og ned p jorden et yeblikk, s skal vi se p dietten din. Det er s mange ting jeg kunne sagt om hvordan det spise kjtt kan vre brekraftig, hvordan dyr kan behandles med respekt og hvordan en kan vre et godt menneske selv om en spiser dyr. Jeg velger likevel holde meg til ernring, da det er mitt fag. Les gjerne her, her og her hvis du nsker mer informasjon om dyrevelferd og milj.

young child in red shirt eating vegetables in wooden chair.

Derfor skal vrt barn aldri vre veganer
Min strste hjertesak innenfor ernring er uten tvil maten vi gir vre barn. Helt fra de ligger i mors liv er de pvirket av valgene vi selv tar. N som jeg selv forbereder meg til bli mamma grsser jeg p tanken av hvordan denne dietten kan pvirke ikke bare mitt barn, men mine barnebarn. Som jeg har skrevet fr fdes en jente med alle sine eggceller ferdig utviklet. Det vil si at valgene du tar under ditt svangerskap ikke bare pvirker din lille spire, men ogs hennes fremtidige sm. En nringsrik diett er derfor alfa og omega for sunne, friske og robuste barn. Dette visste vre forfedre godt. Det er ikke uten grunn at det ikke finnes noen tradisjonelle folkeslag som har overlevd som veganere. Det er s mange grunner til at jeg ikke kommer til oppfostre mine barn p veganerdiett, hverken i magen eller nr de er sm. Jeg tar rett og slett ikke risikoen!

Livsviktige nringsstoffer for baby
Mennesker er avhengig av f tilfrt energi, makro- og mikronringstoffer. Endel av disse nringsstoffene er essensielle, det vil si at vi ikke kan danne dem i kroppen selv, men er avhengig av f dem tilfrt via kostholdet. Det er livsviktig at din baby fr nok av disse gjennom utvikling, under amming og senere gjennom mat.

For mange er det lett svelge pstander som at det er lett f nok vitaminer og mineraler gjennom et vegansk kosthold. Med en utdannelse innen ernring vet jeg bedre. A-vitamin er for eksempel ikke bare A-vitamin. I dyreprodukter som eggeplomme finner du retinol, den sanne A-vitamin. I grnnsaker finner du karotenoider. En av de mest potente og kjente av disse er betakaroten. Dessverre trenger vi faktisk 12 ganger s mye betakaroten sammenlignet med retinol. Det vil si at en m f 12 ganger s mye gulrot sammenlignet med eggeplomme. Nr vi vet hvor liten magesekken til babyer og sm barn er vet i hvert fall jeg hva jeg skal prioritere. Ogs D3 som finnes i dyreprodukter er langt mer potent enn D2 fra planter, og det samme gjelder jernet som vi finner i dyreprodukter.

Vi har to essensielle fettsyrer i kostholdet vrt; omega 3 (alfalinolensyre) og omega 6 (linolsyre). Av frstnevnte lages to lange fettsyrer med navn DHA og EPA. Disse fettsyrene er svrt viktig for utvikling av hjerne og nervevev. I plantekost finner vi alfalinolensyre i blant annet linfr, valntter, chiafr og raps. Vi har lenge trodd at denne fettsyren kunne konverteres i kroppen til EPA og DHA, men vi vet n at denne konverteringen er svrt begrenset, s lav som 5%.  I spedbarn er denne konverteringen s godt som ikke-eksisterende, og DHA m derfor her regnes som essensielt. Fr ikke barnet DHA via morsmelken vil barnet kunne f underutviklede yne og et misdannet nervesystem.

Helsedirektoratet anbefaler fiskeleverolje til alle gravide og ammende.

Ikke alle nringsstoffer finnes i planter
Dyreprodukter inneholder essensielle nringsstoffer som ikke finnes i planter. Det mest kjente er kobalamin eller vitamin B12 som vi kun finner i produkter fra dyr. Noen mener en kan f b12 fra alger, fermentert soya og nringsgjr, men dette er skalte b12 analoger, det vil si et stoffer som ligner B12 men som ikke har de samme egenskapene. Disse analogene kan faktisk blokkere for B12 og dermed ke behovet for dette vitaminet.

B12 er essensielt for prosesser i hver eneste celle i kroppen, blant annet dannelse av rde blodceller og DNA. Dette er grunnen til at kvinner med vegansk diett har kt sjanse for fde barn med misdannelser enn andre mdre. Det er bde funnet at veganere har hyere risiko for ha mangel p B12 og at veganske barn scorer lavere p kognitive tester enn andre barn.

B12-mangel er ddelig, og vi er helt avhengig av f vitaminet tilfrt via kosten. Fr du ikke i deg nok B12, vil ogs morsmelken din kunne mangle dette viktige vitaminet. Et fransk par ble faktisk i 2011 siktet for omsorgssvikt etter at deres 11 r gamle datter dde av mangel p blant annet B12. Dette er ikke skremselspropaganda, bare utrolig trist. Jeg er rett og slett ikke villig til ta denne sjansen med mitt barn!

Skal du leve som veganer er du helt avhengig av tilskudd av B12. Du risikerer ogs mangler p vitamin A og D, EPA/DHA, sink, kalsium og jern.

Kolesterol finnes heller ikke i planterike. Topp tenker du sikkert, det er jo ikke sunt uansett. N er det faktisk slik at det ikke stemmer, kolesterolet er blitt friskmeldt og anbefalingene om begrense inntak av kolesterol er n fjrnet fra de amerikanske kostholdsrdene. Kolesterol er et molekyl som finnes i hver eneste celle i kroppen og det er helt essensielt for dannelse av hormoner, D-vitamin og kroppen til din baby. Dette kan du lese mer om her.

Proteinkvaliteten er bedre
Mennesker trenger proteiner for danne og opprettholde alle cellene i kroppen. Proteiner er bygget opp av aminosyrer, og i proteinene vi spiser finnes det 20 av disse. 8 (9 for spedbarn) m vi f fra maten vr. Proteiner fra animalske kilder som melk, egg, fisk og kjtt er skalte fullverdige proteinkilder. Det vil si at de inneholder alle de essensielle aminosyrene. Det finnes protein i planter ogs, og det er sunt f i seg disse. Likevel er disse kildene ikke fullverdige. De mangler flere aminosyrer og m derfor kombineres riktig. Fr barnet ditt ikke i seg alle disse ni vil det vre som skrive uten vokaler.

En voksen veganer som er bevisst p sitt matinntak og kombinerer proteinkilder riktig kan dekke alle sine essensielle aminosyrer. Hvorvidt kvaliteten er like god blir en annen diskusjon. Et barn har liten magesekk og det kan ofte vre problematisk f i barn nok mat. Igjen, det er en risiko her!

Et vegansk kosthold er rigid og regelstyrt
Selv om jeg selv stort sett holder meg unna sukker og kornprodukter fordi kroppen min ikke reagerer godt p disse matvarene kommer jeg ikke til nekte mine barn smake lrdagsgodt nr de er store nok. De kommer heller ikke til spise spesialmat i barnebursdag og nr de er p besk. En ting er sm barn som ikke vet hva du spiser og ikke tenker srlig over dette, men eldre barn br faktisk ikke f en haug med matregler de skal flge. Dette kan lett fre til et anstrengt forhold til mat, et problem som er stadig kende blant unge i dag. Jeg vil jo at mine barn skal oppleve matglede, ikke stress rundt vre annerledes.

Mine barn skal f det beste. Nringsrik mat av hy kvalitet, matglede, kjrlighet og ikke pekefinger. De skal ikke lre at drepe et dyr for at de skal overleve er feil og unaturlig. Det er faktisk det mest naturlige som finnes. Det er dyrets liv vi skal respektere. Behandler vi dyrene riktig og slakter dem uten frykt, samt begrenser mengdene vi inntar, kan vi spise dyreprodukter med god samvittighet.

lre mitt barn at de som spiser kjtt er slemme blir som si at bjrnen er slem som dreper fisk for gi til sin baby (Det er ogs veldig overlegent). Dette er naturen, i all sin storhet og prakt. Vi er skapt for spise dyr. Verdenen vr er skapt for at vi skal spise dem. It?s the circle of life baby!

Vegansk ferdigmat er like skadelig som annen ferdigmat, om ikke mer
Kristin skriver i innlegget sitt er det ikke noe problem kutte bacon, ost og plser. Alle disse matvarene kan enkelt erstattes med produkter du fr kjpt p butikken. Men hva inneholder de egentlig? Store mengder bearbeidet soya og billige vegetabilske oljer. Forskningen p soya har gitt spirkende resultater. Denne belgveksten inneholder nemlig stoffer som kalles phytostrogener, stoffer med strogenlignende effekt. Noen forskere mener at dette vil ke strogennivet i kroppen, mens andre mener at disse stoffene vil blokkere for strogen i kroppen. Det vi vet er at vi vet for lite! Jeg kommer ikke til gi mitt barn soya, vi vet rett og slett ikke effektene.

Billige vegetabilske oljer som mais-, soya- og solsikkeolje skaper inflammasjon i kroppen og har null nringsverdi. To store grunner til at ikke bare sm barn, men alle burde unng disse!

Hvorfor du kan fle deg bedre p en vegansk diett
Gr du fra spise ferdigmat, pasta og kneipbrd til et rawfood kosthold bestende av grnnsaker, frukt, br, ntter og fr vil du selvflgelig kjenne dette p helsen. Det betyr ikke at denne dietten vil gagne din helse over tid, for ikke snakke om helsen til dine barn og barnebarn. Dette er ogs grunnen til at vegandietter ofte kommer godt ut av store, observasjonelle forskningsstudier. Her ser en p en stor gruppe mennesker, samler inn data om deres levevaner og ser om en kan forst sammenhenger mellom livsstilsfaktorer og sykdommer. Det er klart at en veganer kommer bedre ut enn en gjennomsnittlig amerikaner som spiser burger, drikker brus og milkshake. Veganere er som regel svrt helsebevisste mennesker som ogs ryker mindre, trener mer, er mer ute og velger mer kologisk mat.

Jeg m f understreke at jeg ikke har noe personlig imot veganere generelt eller Kristin. Folk m f lov til spise akkurat hva de nsker. Jeg har mange mennesker i livet mitt som spiser ting jeg selv ikke ville spist, men jeg er like glad i dem for det. Det du spiser definerer nemlig ikke hvem du er som person. Det jeg ikke liker er at disse diettene blir lagt frem som ernringsmessig foretrekke fremfor andre kostholdsmnstre, og metodene som blir brukt til f frem dette budskapet. Srlig ikke nr det gjelder gravide, barn og unge, der jeg mener dette kostholdet kan vre direkte skadelig.

Dette innlegget er opprinnelig publisert p Helene Ragnhilds egen blogg.

Du representerer IKKE meg

Av: Zeeshan Shah

I 2011 blir Salman Taseer, en guvernr i Pakistan, skutt og drept av sin egen livvakt ved navn Mumtaz Qadri. rsaken til det er guvernren sine kommentarer om hvordan blasfemiloven i Pakistan blir misbrukt til undertrykke minoriteter i Pakistan. Han mente at denne loven mtte reformeres, slik at anklager om blasfemi ikke skal kunne brukes til sette folks liv i fare basert p en svak lov. Livvakten ble arrestert og dmt til dden etter en rettsprossess i Pakistan, basert p landets grunnlov og det juridiske systemet. Den 29. februar i r ble han henrettet for drapet.

Livvakten er dermed en terrorist i bde religis, moralsk og ikke minst offisiell forstand. Religionen tillater ikke noen privatperson ta livet av en annen. Moralske prinsipper tillater ikke drap av noen basert p deres ytringer. Den pakistanske grunnloven og det juridiske systemet har dmt ham som en terrorist.
 
Den 6. mars ble det arrangert en stttemarkering for den avdde terroristen, hvor rundt 90 personer dukket opp foran den pakistanske ambassaden i Oslo for markere sin protest mot at livvakten ble henrettet. Blant de 90 oppmtte var ogs Nehmat Ali Shah; imamen ved en Oslo mosk. For en uke siden ble det arrangert protester ogs i Pakistan, med flere tusen religise, som ved en raskt glans kan minne om ekstreme. De har tydeligvis ekstreme holdninger, nr de kommer ut til gatene for demonstrere mot henrettelsen av terrorist, og dermed ogs demonstrere i mot avgjrelsen tatt av det pakistanske rettssystemet.

Nehmat Ali Shah har ftt massiv kritikk fra de aller fleste muslimske miljene i Norge for deltagelsen hans i markeringene bde i Oslo og i Pakistan. Etter markeringen i Oslo svarer denne imamen at han var der for bruke sin ytringsfrihet. Jeg lurer p om han deltok i noen som helst markering for sttte den drepte guvernren sin bruk av ytringsfrihet?

Aftenposten konfrontere han med sprsml om hvorfor han deltok. Det var ikke mye rasjonelt f ut og jeg kan bare forestille meg frustrasjonen til reporteren. Skal man virkelig tro p hans svar om at han "kun var der for lese bnn for den avdde"? Hadde alle andre mullaer i verden fri den dagen? Selv en 5-ring vil forst hva det betyr delta p en slik markering og st foran tusenvis av stttespillere for en avdd terrorist. Er det noen som trenger bnn s er det de gjenlevende i denne verden som kjemper livets rlige kamp hver eneste dag.

Det som virkelig irriterte meg da jeg leste intervjuet i Aftenposten er flgende utsagn av Nehmat Ali Shah: Jeg ble introdusert som moskeens imam. Men da jeg sto og talte, sa jeg at jeg er ikke her bare fordi jeg er moskeens imam, men for si min mening og for representere alle pakistanere og muslimer i Norge.

Videre bemerker reporteren at ikke alle muslimer vil vre enige med han. Til dette svarer imamen - De m ikke vre enig i det, det er deres rett si sin mening.

Ja, vi muslimer i Norge har rett til si vr mening. Jeg, som en norsk muslim som du pstr at du representerer, har ogs rett til si min mening. Min mening er: Du representerer IKKE meg!

Dine meninger representerer IKKE mine meninger. Ditt standpunkt representerer IKKE mitt standpunkt. Din mte forst islam p representerer IKKE min forstelse av islam. Din deltagelse p stttemarkeringer for en terrorist representerer IKKE mine handlinger. Du str der foran tusenvis av forvirrede mennesker ikke som min representant, men kun representant for  deg selv. Du har rett til ytre din mening, akkurat som guvernren i Pakistan hadde, men for all del; ikke ptving din tankegang som min. Jeg kan ikke huske ha gitt deg retten til gjre det.

Er det ikke litt betenkelig at muslimer i Norge arrangerer markeringer MOT terror. Muslimer i Norge skriver kronikker MOT ekstremisme. Muslimer i Norge har ikke en eneste gang sagt noe positivt om terroristen som drepte guvernren. Allikevel tr du pst at du representerer oss?

Avslutter med et gratis tips: Er Nehmat Ali Shah og hans mosk genuint opptatt av jobbe mot terror og ekstremisme, s er frste steget kanskje slutte delta p markeringer til sttte for terrorister.

Mer om artikkelforfatteren:

Zeeshan Shah - Jobber i finansnringen, mastergrad i strategi. Norskpakistaner med muslimsk bakgrunn. Mer fra Shah finner du p bloggen: zeeshan.no

Aab flser om flybruk

De Grnne jobber for miljvennlige reisealternativer, ikke for nekte folk fly.


Foto: Scanpix

Av: Rasmus Hansson, Stortingsrepresentant og nasjonal talsperson for De Grnne

I et blogginnlegg har Jarle Aab lagt ut statistikken over fly- og taxibruken jeg som stortingsrepresentant har hatt de siste to rene. Han fikk den av oss, og vi er glade for at  Aab vil dele den. Den viser blant annet at flybruken til De Grnne p stortinget er godt under gjennomsnittet. Som alle stortingspolitikere, og mange andre yrkesgrupper, m jeg fly en del for utfre oppgaver i hele landet i en travel hverdag. Jeg velger ellers tog og buss fremfor fly nr det er praktisk mulig.  

LES OGS: Rasmus Hansson elsker fly og taxi.

Aab skriver at vi vil fjerne bilen fra byene og gjre tog til vrt eneste reisealternativ. Det er ikke sant. Vi vil jobbe for gi reisende flere miljvennlige alternativer, inkludert bedre togforbindelser. Det er fullt mulig jobbe politisk for kutte klimagassutslipp, samtidig som man benytter seg av de reisemulighetene som finnes i dag.

Aab burde vrt mer opptatt av en helt annen statistikk. Ekstremt lave priser, flere direkteruter og for drlige alternativer gjr at nordmenn flyr mest av alle i Europa. Den totale utslippsveksten fra flytrafikken har vrt kolossal, og flyreiser er feilpriset i Norge. Av den grunn nsker vi  oss en noe hyere flyavgift enn regjeringa. Men til forskjell fra regjeringa, nsker vi avgiftsunntak for strekninger hvor gode, mer miljvennelige alternativer ikke finnes.

S lenge vi ikke har lagt bedre til rette for mer miljvennlige alternativer skal ikke folk trenge unnskylde flyreisene sine. Dette er frst og fremst politikernes og myndighetens ansvar. De Grnne vil ikke flytrafikken til livs, men den stadig kende antallet flyreiser m dempes.

Norge har forpliktet seg til kutte 40 prosent i klimagasser p femten r. Da utgjr flytrafikk en viktig del av ndvendige kutt. Derfor jobber De Grnne blant annet for en hyhastighetstrasse mellom Oslo og Trondheim, og at investeringer skal flyttes fra motorvei og over til jernbane og kollektiv. Samtidig er det fullt mulig gjre nullutslippskjretyer som elbil til et reelt alternativ i hele landet i lpet av noen f r, om det satses skikkelig p utbygging av ladestasjoner i nasjonal transportplan og fremtidige budsjetter.

De grnne er heller ikke motstandere av taxibruk, som det kan virke som Aab mener. Taxi er et godt alternativ til privatbilen i mange tilfeller og er en del av lsningen p norske byers trafikkutfordringer. Men taxien kan bli mer miljvennlig - dette jobber vi ogs for.

S lenge de miljvennlige valgene er upraktiske eller dyre kan vi ikke forvente at folk flest vil ta miljvennlige valg. Det er min jobb som grnn politiker kjempe for at miljvennlige valg ogs blir mest praktiske, slik at hverdagen gr opp for folk flest p en mte som ogs er bra for kloden.