hits

april 2015

Aftenposten svarer p kritikk: -1 av 100 er ikke noe vi har funnet p

Men vi har aldri sltt fast at tallene er absolutte, svarer avisa p kritikken fra Steingrim Wolland.




Av: Hkon Borud, nyhetsredaktr i Aftenposten og Lillian Vambheim, featureredaktr i Aftenposten

I en kommentar viser advokat Steingrim Wolland til Aftenpostens saker om voldtekter.

Wolland slr fast at: Slagordet bare1avhundre var som vanlig for godt til vre sant. Aftenposten burde forst at forholdstallet bare 1 av 100 er fullstendig ute av proporsjoner.

Tallene Aftenposten bruker er hentet fra NOU 2008:4 Fra ord til handling. Bekjempelse av voldtekt krever handling

I et utdrag fra rapporten sls det fast at estimatet p voldtekter er usikkert og at flgende anslag er konservativt: Nr det gjelder omfanget av voldtekt, er utvalgets estimat at mellom 8000 og 16.000 personer opplever voldtekt eller voldtektsforsk hvert r. Dette er et konservativt anslag og viser med all tydelighet at voldtekt er et samfunnsproblem av betydelig strrelse.

Tallet 1 av 100 ble frste gangen brukt av tidligere justisminister Storberget da han presenterte rapporten:

- Vi kan ikke leve med at frre enn n prosent av gjerningspersonene i voldtektssaker blir domfelt. Vi m gi bedre hjelp til ofre, f opp oppklaringsprosenten og forebygge bedre slik at frre opplever f liv, helse og integritet delagt, i flge justisminister Knut Storberget.

Hvert r blir mellom 8000 og 16000 personer voldtatt eller forskt voldtatt i Norge.

Tallene er med andre ord verken dagsferske eller noe Aftenposten har funnet p.

Aftenposten har satt opp et regnestykke basert p anslagene i NOU?en. Vi er pne om kildene vre og hva som er faktagrunnlaget og kildene bak tallet 1 av 100. Vi har i likhet med tallgrunnlaget til NOU-en aldri sltt fast at tallet er absolutt. Regnestykket til Aftenposten er kvalitetsikret av SSBs statistikere p feltet.

Innlegget ble frst publisert hos Medier24.

Nr Aftenposten sammenligner fakta og mrketall om voldtekt


Steingrim Wolland mener Aftenposten bommer nr de skriver at kun en av hundre voldtektssaker ender med domfellelse. Foto: Privat

S er det igjen tid for minne om at statistikk ikke br brukes som en full mann bruker lyktestolpen; mer til sttte enn belysning.

Av: Steingrim Wolland, advokat og pressejurist

Aftenposten/A-magasinet derimot, har sett lyset og tar derfor ikke s nye p om statistikken gir sttte.

De har laget en omfattende reportasje om voldtektsstatistikk og rettsystemet, og konkluderer med at bare 1 av 100 blir dmt.

Dette er konklusjonen og fremsettes i overskrift og gjentas i flere varianter i artiklene. Pstanden m utvilsomt forsts som at kun 1 av hundre voldtekter ender med domfellelse, og er direkte knyttet til antall personer som blir dmt for voldtekt.

Sammenhengen understrekes ytterligere av fokuseringen p, og advarsler mot, det anmelde voldtekt. Det er misforholdet mellom omfanget av forbrytelser og hva systemet produserer av straff, som beskrives.

Men er beskrivelsen riktig, og er det god presseskikk fremstille det slik?

Bare 1 av 100 voldtektssaker ender med dom, skriver alts Aftenposten p forsiden fredag 23. april. Da framstr det som at bare n av 100 voldtekter som er blitt en sak i juridisk eller formell forstand, ender med dom. Men det stemmer selvsagt overhodet ikke.

Jeg har sett p tallgrunnlaget, og de finnes i en Kripos-rapport. Hele premisset for regnestykket er pstanden om 1 av 100, og en angivelig oppfatning om at det skjer 16.000 voldtekter rlig i Norge.

Aftenposten sammenligner antall rlige straffedmte med gjetninger p hvor mange som vil si at de en gang i livet har blitt voldtatt. Det frste har et konkret og kontrollerbart innhold, det andre ikke.

Og tallet p 16.000 rlige voldtekter er, hold dere fast, 13 ganger hyere enn antallet anmeldelser, som er p 1225 og dette tallet har vrt stabilt de siste firerene.

Siden Aftenpostens pstand om 13-gangen er en pstand om mrketall, m jeg nye meg med si at det fremstr som temmelig usannsynlig. ( bevise ikke-eksistensen av et vilkrlig mrketall, er omtrent like vanskelig som pvise mrk materie).

Avisen har riktignok et lite forbehold om at nedre grense etter hva politiet mener kan vre 8.000, men tallet fremkommer ikke i verken noe regnestykke, overskrift, kommentar eller konklusjon.

Man har lagt til grunn mrketallsfaktor 13, basert p noens gjetning. (Tallet 13 er i form, som det het i Dagbladets ukentlige helside om lottotips p 90-tallet).

Annetsteds fremkommer et annet noks lst tall om at 1 av 10 kvinner sier at de er blitt voldtatt i lpet av livet. Dette er ogs en mer eller mindre kvalifisert beregning, foretatt p noks spinkelt grunnlag.

En ting er n tallmaterialet, men en annen ting er hvordan sprsmlene er utformet og ikke minst hva den enkelte legger i voldtekt (hvis det var det de ble spurt om). Her er det betydelige feilkilder, men hvis vi sier at tallet virkelig var korrekt, s sitter vi igjen med at 10 prosent av alle norske kvinner blir voldtatt en gang i livet.

Da kan vi grovt ansl 10 prosent av fem millioner nordmenn, delt p to kjnn. Det er 250.000 voldtekter i en 84-rs periode, som er kvinners levetid. Det utgjr omlag 3.000 per r, alts mrketallsfaktor 2,5.

N kan man dessverrelegge til grunn at for mange blir voldtatt flere ganger, men ogs at en del av voldtektene ikke er det, bare er stupide forsk, feilerindringer osv. Men uansett klarer man ikke komme opp i 16.000 per r.

Tallet er latterlig. Det tilsvarer 1,34 millioner voldtekter i lpet av norske kvinners levetid, 84 r, og sammenhold det med tallet p dagens norske kvinner, omlag 2,5 millioner. (Jada, totalsummen er hyere i en slik periode, men feilkildene er mange i alle retninger, s la det passere).


VOLDTEKTER: Advokat Steingrin Wolland mener Aftenposten burde forst at forholdstallet bare 1 av 100 er fullstendig ute av proporsjoner. Foto: Scanpix.

Telleren, 16.000, er penbart feil, og basert p faktor 13. Nevneren, 130, er ogs feil. Den er trolig p omlag 200.

For s kommer faktor to i avisens beregning nemlig antall domfellelser i 2014. Tallet er p 130. Da har Aftenposten utelatt de sakene hvor domfelte ble frifunnet for straff, men dmt til betale oppreisning til offeret.

Andelen saker hvor tiltalte ble fullstendig frifunnet var 22 prosent, og de som ble frifunnet for straff men dmt til erstatning utgjorde 8 prosent. Faktum er alts at i 78 prosent av voldtektssakene som kom for retten, ble tiltalte dmt til straff og/eller erstatning.

Mer presist var det 21,3 prosent fullstendige frifinnelser, og det er for alle praktiske forml: I rettssaker om voldtekt ble 4 av 5 dmt!

Dette andre tallet, 130 (egentlig pluss 10), kommer fra 179 rettsavgjrelser i kategoriserte saker i en Kripos-rapport, og det tallet er ikke 1225, men 840. Man kan alts g ut fra at antall domfellelser i fjor er vesentlig hyere enn de 130 (+10), kanskje pluss 40 prosent?

Da blir tallet nesten 200 domfellelser av totalt 1.225, og det betyr at hver sjette anmeldelse frer til domfellelse. Hver sjette!

Hver sjette er fortsatt et lavt tall, men det er veldig mye strre enn 1 av 100. (Himmelvidt over straffeprosenten ved private anmeldelser mot politiet, uten at Riksadvokaten noensinne har uttrykt bekymring for det.)

Dette er noks vesentlig i forhold til om det er fornuftig anmelde eller ikke. I den forbindelse burde Aftenposten opplyst noe mer om hva som ligger bak voldtektstallene. Halvparten av voldtektene, alts 600, er skalte festrelaterte, som stygt sagt betyr at bde offer og gjerningsmann er mer eller mindre drita og det samme gjelder potensielle vitner.

180 av de 1200 sakene gjelder forsk p voldtekt. Det sier seg da selv at det ikke er s lett bevise utover enhver rimelig tvil at det er begtt forsettelig voldtekt eller forsk p det.

I 60 prosent av alle sakene, dvs omlag 730, er anmeldte venn/bekjent/partner/eks/nrstende og det gjr sakene generelt vanskeligere bevismessig. Stort sett er det bare to i rommet.

Det m ogs understrekes at antall overfallsvoldtekter gr ned, mens festrelaterte gr opp. Det siste kan godt vre et uttrykk for at terskelen for anmelde gr ned, (ikke at det reelle tallet gr opp), s gange dette med faktor 13 for finne mrketallet blir fullstendig userist.

Det har jo aldri vrt vanskelig finne kilder som har merkelige meninger og spdommer av faktisk art, heller ikke i politiet, men regnestykket og pstanden om bare 1 av 100 er avisens egen. Det brukes igjen til iverksette regelrett mytespredning, og budskapet gjentas gjennom #bare1avhundre, som nok raskt klarer etablere seg som et faktum.

At det ogs blir oppfattet slik fremgr av en kommentar fra professor i statsvitenskap Hege Skjeie, som formodentlig er en kritisk leser som attptil er en rev p lese statistikk. Det tok n eneste dag fr tvet ble gjentatt offentlig av en autoritet.

Halvparten av anmelderne er under 25 r. Det er hovedsaklig denne gruppen som skal vurdere om de skal g til anmeldelse eller ikke, og det er trolig her de strste mrketallene er.

De aller fleste forstr snn noenlunde hva en av hundre betyr.

Jeg tror ogs disse ville forsttt en eventuell opplysning om at gjr du ting raskt ? slik at man kan sikre gode bevis ? s blir 4 av 5 dmt.

Hvis du derimot venter i uker og mneder, eller var drita/rusa p fest og ingen s dere, s er det bare 1 av 6 anmeldte som blir dmt.

Det sa Aftenposten absolutt ingenting om, og fortsetter kjret med #bare1avhundre.

Men er det s farlig da, er det ikke bra at avisen setter skelyset p problemet?

Det er forskjell p skelys og vrengebilde, og det siste er et elendig utgangspunkt for debatt, bevilgninger, lovendringer og domfellelser. Jeg antar at svrt mange er enige med meg i at bare1avhundre er velegnet til pvirke folks oppfatning av fakta om voldtekt.

Det betyr i s fall at det er egnet til pvirke om flere eller frre a) begr voldtekt b) anmelder c) bevilger penger d) tar ut tiltaler d) endrer loven og e) dmmer for voldtekt.

Alt er alvorlig, men det er fryktelig om flere begr voldtekt fordi de tror at sjansen for bli tatt er 1 til 100, og det er fryktelig om uskyldige blir dmt p grunn av totalt uriktige forestillinger blant rettens medlemmer.

Hvis bare 20 prosent tror at bare 1 av 100 er korrekt, s kommer det til sitte hundrevis i retten som dommere de neste rene, med den forestilling at hvis tiltalte ikke dmmes s vil det fortsatt bare vre n av 100.

N tviler jeg forsvidt ikke p at Aftenposten i utgangspunktet er besjelet av de aller edleste motiver. Men temaet er alt for viktig til at man kan skape rene myter.

Slagordet bare1avhundre var som vanlig for godt til vre sant. Aftenposten burde forst at forholdstallet bare 1 av 100 er fullstendig ute av proporsjoner.

Noen burde reagert. Det rammes av en rekke bestemmelser i Vr varsom-plakaten om krav til faktasjekk, kildekritikk og at overskriften ikke m g lenger enn det er dekning for i artikkelen.

Men denne type bullshit er uten fornrmet, generelt populr og i tiden, siden den er forbundet med #jegharopplevd, (WOW, unge lesere i sikte!), s den havner aldri i PFU.

Jeg gidder i hvert fall ikke anmelde den til PFU, for jeg er lei av f tilsendt et standard kseskaft som i de kretser heter rette skelys p. Dessuten er det bare mitt intellekt som er krenket, og det er noks herdet.

Dette innlegget ble frst publisert hos Medier24.

Prisen p min sykdom

Av Hedda Abel

Tallene p hva en innleggelse i psykiatrien koster varierer noe, men det vanligste, og et omtrentlig gjennomsnitt, er en ukespris p 50 000,-.

Jeg har vrt innlagt i nesten ti r, riktignok litt ut og inn de frste 5 rene, men en ansltt kostnad p dette er vel omtrent 25 millioner kroner.

I tillegg kommer ogs det det har kostet ha meg i behandling ved DPS-ene, litt til og fra, men forelpig i nesten ti r, blant annet for bearbeide min opplevelser i psykiatrien.

Dette innlegget ble frst publisert p nettsiden tilMental Helse.

Hva dette konkret koster har jeg ikke klart finne ut av, men det er sikkert ikke en ubetydelig sum. Jeg er ogs 100 prosent ung ufr, og har vrt ufretrygdet siden jeg var 25 r. NTNU har regnet seg frem til at det koster samfunnet cirka syv millioner kroner for hver person som faller utenfor arbeidslivet nr de er tjue r. Det vil si jeg i lpet av mitt liv vil koste samfunnet over tretti millioner kroner.

Det er jo ikke psykiatriens skyld at jeg ble syk, og jeg hadde selvflgelig kostet samfunnet noe selv om jeg hadde ftt den hjelpen jeg trengte med en gang. Bde jeg, og flere av de behandlerne jeg har og har hatt, har stor tro p at min tid i psykiatrien kunne blitt betraktelig kortere hvis jeg hadde blitt mtt bedre, og ftt den hjelpen jeg trengte fr.

Jeg tror heller ikke at jeg hadde trengt vre ufretrygdet hvis psykiatrien og samfunnet hadde brukt flere ressurser p meg den gangen jeg ble syk. Disse tallene betyr jo ikke s mye for meg personlig, men dessverre tror jeg at kroner og re er viktig for f opp ynene til politikerne og fagpersonene som har ansvaret i psykiatrien. Og da er det ogs viktig huske p at jeg ikke er alene, det finnes mange av oss ...

Hedda Abel er styremedlem i lokallaget Mental Helse Tnsberg, Tjme, Nttery og Stokke. Har tilbrakt halve livet med alvorlige psykiske lidelser, og til sammen nesten ti r p institusjoner. Opptatt av penhet rundt eget liv og sykdom. Har sin egen blogg: heddaabel.blogspot.no

Les ogs Psykobloggen, om flere kjente og mindre kjente personer som skriver for Mental Helse.

Da Norge reddet 12.000 flyktninger


Tusenvis av bosniere var p flukt i 1995. Foto: Reuters

I 1993 tok vi i mot 12.000 flyktninger fra Bosnia. 22 r senere viser evalueringsrapportene at det gikk veldig bra. Norge klarer hjelpe nr nden er stor.

Av Filip Rygg, fast spaltist i Bergensavisen

De hentet oss for at vi skulle rengjre byens eneste hotell. Deretter ble jeg tatt opp p rommet av to fulle soldater. Jeg fikk beskjed om kle av meg. De sa at hvis jeg ikke gjorde som de nsket, ville de kutte strupen min. Jeg trodde dem. Begge voldtok meg. Den ene etter den andre. Deretter fikk jeg beskjed rengjre hotellet nok en gang. S var det tilbake til gymsalen p skolen. Fra den dagen stoppet det aldri. Voldtektene holdt p dag og natt i over en mned.

Les ogs: Ytringsfrihet - for enhver pris?

Ziba var den gangen 26 r. Hun var mor til to barn og ble brutalt tatt for s bli misbrukt av serbiske soldater. Zibas historie ble i 1993 fanget opp og publisert av den britiske avisen The Independent. Takket vre hennes og andre grufulle historier s verden at man mtte gripe inn. Norge var heldigvis ett av landene som pnet sine grenser.

Krigen i Bosnia-Hercegovina brt ut ret fr, i 1992. Det var en brutal og langvarig konflikt. Overgrepene mot sivilbefolkningen var mange og grove, det foregikk bde etnisk rensing, folkemord og massevoldtekt. Mer enn 100.000 mennesker mistet livet. I tillegg var det stor mangel p mat og medisiner. Mange valgte derfor flykte. Halvparten av innbyggerne, hele 2,2 millioner, flyktet til de landene som ville ta i mot dem.

Les ogs: Et tveegget sverd

I lpet av svrt kort tid tok Norge i mot 12.000 flyktninger fra Bosnia. Ogs den gangen var det en del kritiske rster, men dugnadsnden og viljen til hjelpe var strre, mye strre. I dag, 22 r senere, kan man se tilbake p en svrt vellykket integrering.


Filip Rygg. Foto: Bergensavisen

For to r siden vurderte SSB en rekke tall for underske det mange har hevdet, at bosniere er velintegrerte i Norge. Rapporten ble som ventet svrt positiv:

* Sysselsettingsprosenten er langt over gjennomsnittet for innvandrere

* De aller fleste har hyere utdannelse

* Ledigheten blant denne gruppen av innvandrere er liten

* Blant innvandrere topper de inntektshierarkiet

* De representerte et markant unntak nr det gjelder ha kontakt med naboer daglig

* Norskferdighetene er gode

Det spesielle i 1993 var at hele Norge stilte opp. 272 av landets 430 kommuner tok imot dem. P noen f uker var det kommet nye elever i norske klasserom over hele landet. Plutselig hadde vi ftt en stor ny gruppe flyktninger i Norge.

Sett i ettertid er dette et godt bevis p at det er mulig hjelpe mange nr nden er stor. Det til tross for at man allerede hjelper andre. Flyktningene fra Bosnia var nemlig ikke de eneste som kom til Norge i 1993.

I 1999 var det en ny ekstraordinr situasjon og regjeringen etablerte en luftbro for kunne ta i mot flere tusen flyktninger fra Kosovo. Nden var s stor at det sa seg selv at man ikke kunne begrense hjelpen til kun noen f. Ogs den gangen gikk det veldig bra.

I en del asyldebatter hrer man stadig begrepet lykkejegere, og det i en svrt negativ kontekst. Jeg kjenner at jeg er ganske lei den mten omtale vre medmennesker i nd p. Dessuten er det heller ikke noe galt i ske en bedre fremtid, ogs konomisk. Vi m huske at hele 800.000 nordmenn utvandret til Nord-Amerika, ikke p grunn av krig og folkemord, men for sikre seg en bedre konomisk fremtid. I en lengre periode reiste mellom 15.000 og 20.000 nordmenn over havet, hvert eneste r.

Men i motsetning til vr egen masseutvandring og kommentarene i mange kommentarfelt; flyktninger fra store humanitre katastrofer hvor det bde foregr folkemord, etnisk rensing og massevoldtekter, kan ikke kalles lykkejegere. Zibas historie var ikke unik den gang. Verdenssamfunnet mtte gripe inn. Tragisk nok tok det flere r fr man klarte stoppe de mange overgrepene, men i mellomtiden var det heldigvis mange som kunne flykte til sikkerhet. Deriblant Norge.

Da bosnierne i Norge skulle feire 20 rsmarkeringen for Norges dugnad i 1993, skrev de flgende p invitasjonen:

Vi har et nske om bruke denne tjuersmarkeringen til stoppe opp, se tilbake p vr historie, hylle det norske folkets og samfunnets store humanitre dugnad som hjalp oss da det virkelig gjaldt, samt vise det norske folk at vi setter stor pris p all hjelpen vi har ftt. Vi er umtelig takknemlige. Samtidig er vi stolte og glade over kunne gjengjelde denne hjelpen gjennom vr deltakelse og vre bidrag i det norske samfunnet.

Det er s vakkert at det nesten blir litt rrende. Selv om det er bare en selvflge, er det likvel stort tenke tilbake p hva Norge fikk til den gang. Det gikk s bra den gangen at en skulle tro at Norge kunne gjort noe lignende igjen for andre land i stor nd. Hva med n?

Dette innlegget ble frst publisert i Bergensavisen

Norge - en nasjon med hyklere

Foto: Latuff

P ei knapp uke har vi vrt vitne til to store katastrofer. Drukningsulykken i Middelhavet og jordskjelvet i Nepal.

Av Wibeke Bergheim, redaksjonsmedlem i Radikal Portal.

Nr 900 mennesker, kanskje flere, druknet i Middelhavet forrige sndag, mange innelst under dekk, da bten deres kantret. Lst inne og stuet sammen av kyniske menneskesmuglere. Dette var mennesker p flukt fra nd og elendighet, fra drap, tortur og forflgelse. Helt vanlige mennesker slik som deg og meg. Menn, kvinner og barn. Med drmmer, hp og lengsler. De druknet like utenfor vr egen stuedr, og vr egen yttergrense som vi er del av og som vi har et ansvar for, gjennom Schengen-samarbeidet.

Men hvordan reagerte vi? Sendte noen frivillige organisasjoner ut en sms med oppfordring om gi sttte til de overlevende? Ble det satt inn helsiders avisannonser med en bnn om bidra? Ble det holdt noen appeller? Gikk noen i fakkeltog? Ble det tent lys? Ble det solgt vafler til sttte for de overlevende? Gikk noen med bsser? Jeg vet ikke og jeg s ikke noe av dette.

LES OGS: I fjor druknet broren til en venn av meg p vei over Middelhavet

Sammen for Afrika

Katastrofen i Middelhavet er pgende. Tusenvis har druknet p sin farefulle ferd fra et ulevelig liv til noe bedre i Europa. Mange vil d fremover, mange flere enn jeg trr tenke p, antagelig hver eneste dag. Middelhavet vil bli en gravplass, sier de som er flinke med ord, og det er jo sant det. Og uttrykket Festung Europa har aldri fr kommet mer til sin rett, for vi er en festning omgitt av en vollgrav som flyter av lik. For denne katastrofen har ogs vart ei stund.

S hvorfor har ikke da norske kjendisartister sunget sanger om dette? Var vi ikke sammen for livet og Afrika p et tidspunkt? Hvor er Live Aid? Hvorfor er ikke flyktningekatastrofen et tema for TV-aksjonen? Vi har da hatt revis med sjanser? Hvorfor oppstr det ikke nye frivillige organisasjoner med en eneste hensikt; finne gode og varige lsninger?

Men kanskje det er noen der ute som har tatt grep og tatt tak, i solidaritetens navn? Da m dere tilgi meg, og ha meg unnskyldt, for jeg fikk det sikkert ikke med meg p grunn av all styen. Styen fra utallige kommentarfelt i full fyr, fulle av menneskefiendtlighet, menneskeforakt og rein rasisme.

LES OGS: Frykter rekordmange ddsfall blant flyktninger i Middelhavet

La de drukne

Ikke vrt ansvar, ikke vr feil, det angr ikke oss. Dette er en invasjon, dette er terrorister, dette er kriminelle. Vi vil ikke ha de hit. La de drukne, la de d, vi vil ikke ha de i vrt badevann. Om og om igjen, i kommentarfelt p Facebook og under nettaviser, p Twitter og i blogger, og i dagligtalen. Vi er sm, vi er redde og vi hater. Her vi sitter p toppen av verden med vr rikdom, vre smarttelefoner og vre sydenturer. En afrikaner fra eller til, eller tusenvis, kan fint ofres for sikre egen flatskjerm. Og de som ikke hater, de snur ryggen til og later som at det ikke skjer. For det er det mest behagelige. Er det ikke?

LES OGS: Jeg, kommentarfeltkongen

Nok en katastrofe

Ei uke har gtt, og en ny katastrofe har funnet sted, n et jordskjelv i Nepal. Tusenvis av mennesker har ddd, mange har mistet sine snner og dtre, sin mor eller onkel eller noen de er glade i. De har mistet hjemmet sitt og tryggheten sin. De vil kjenne p traumer og redsler, og vil ha problemer med sove og fungere skikkelig i lang tid fremover. Akkurat slik som menneskene som overlever ferden mot Europa. Men denne gangen skal vi bry oss.

Vi skal gi penger til Rde Kors og Flyktningehjelpen. Vi skal vise solidaritet og tenne lys som vi skal legge ut bilder av p Facebook og Instagram. Vi skal samle inn penger til tepper og telt. Vi skal sende vre avlagte klr og varme sokker til Nepal. For det trenger de n. Og det fles s godt. For vi er jo norske, vi har vokst opp gode kristne verdier og vi bor i fredsnasjonen Norge. Det er s godt gi. Men det ser ogs ut som at det er veldig godt hate for mange av oss.

LES OGS: Verdens bortskjemte drittunge

Du tler s inderlig vel

S hva er det som skjer her? Hvorfor kan vi hjelpe hun som mistet sin datter i jordskjelvet i Nepal, men ikke hun som s sin yngste forsvinne i dypet i Middelhavet? Jo, hun kan fort bli din nrmeste nabo. Og hun er mrk i huden og prater et sprk du ikke forstr. Det gjr deg redd og usikker, og da er det vrt best la henne drukne, for da slipper du ta stilling til henne. Men hun i Nepal, hun ser du aldri, s henne kan du alltids sende et pledd, eller gi en hundrings til via sms. For da har du vrt god og s kan du fortelle om det p Facebook etterp.

Likevel, det er bra gi, for resultatet blir godt uansett intensjon, det er ikke det. Men str du ikke samtidig opp mot hatet mot vre nrmeste naboer i Nord-Afrika, eller velger snu ryggen til de og ikke ta stilling, ja da er du ikke noe annet enn hykler.

Dette innlegget ble frst publisert p nettstedet Radikal Portal

Hvor lenge kan Europas politikere fortsette ignorere virkeligheten?

Av:Nina Hjerpset-stlie

Over 900 asylskere kan ha omkommet under overfarten fra Libya til Europa i det som i s fall er den hittil strste enkeltstende drukningstragedien i Middelhavet. Presset mot europeiske myndigheter for iverksette strakstiltak ker flgelig fra interesseorganisasjoner og medier som fremstiller situasjonen som forbigende. Det er den ikke. Antallet asylskere og ulovlige innvandrere har bare kt og mtp at befolkningen p det afrikanske kontinentet vil fordoble seg de neste 35 r - en fordobling de berrte statene hverken kan brdf eller tilby en fremtid - vil tilstrmmingen til Europa sannsynligvis ke betydelig fremover. Alt tyder p at det vi ser idag bare er en sped begynnelse p den kommende trafikken over Middelhavet. Europas politiske ledelse skylder sin befolkning en realistisk og langsiktig redegjrelse for hva de akter gjre med saken. Er det et Europa i finanskrise med hy arbeidsledighet og store integrasjonsproblemers ansvar ta imot befolkningsoverskuddet i mislykkede stater i Afrika og Midtsten - og hvor lenge vil i s fall en slik situasjon vre holdbar?

Over 900 asylskere kan ha omkommet under overfarten fra Libya til Europa i det som i s fall er den hittil strste enkeltstende drukningstragedien i Middelhavet.

EU har innkalt medlemslandenes justis- og innenriksministre til hastemte for overveie hvordan EU skal flge opp situasjonen i Middelhavet der mange hundre tusen asylskere fra Afrika og Midtsten n forsker ta seg inn i Europa ved hjelp av menneskesmuglere som kynisk sender dem avgrde i overfylte, sjudyktige bter.

P Dansk Rde Kors` internasjonale flyktningkonferanse i mars kom det frem at fortjenesten for menneskesmuglere i middelhavsomrdet blitt s stor at mafialignende organisasjoner stadig finner nye mter omg reglene p. Smuglerne tar mellom 50.000 og 100.000 for smugle n person til Europa. Opplysningene stttes av Europol, som i 2013 informerte om at menneskesmuglingen til Europa har vokst seg p strrelse med narko-konomien.

Professor Marlene Wind fra Center for Europastudier p Kbenhavns Universitet og forskningsjef Thomas Gammeltoft-Hansen mener at tilstrmningen av asylskere vil bli like stor i r som rekordret i fjor. Iflge UNCHRs rapport Asylum Trends skte 612.000 personer om asyl i verden i 2014. Nrmere 500.000 av disse skte asyl i et europeisk land.

I begynnelsen av mars varslet da ogs lederen for EUs byr for ekstern grensekontroll Frontex, Fabrice Leggeri, at allerede mellom 500.000 og en million asylskere oppholder seg ved kysten av Libya i pvente av transport til Europa.

Mens politikerne og byrkratene i EU har hatt lite si om saken utover uttrykke sjokk og bedrvelse over alle drukningene, tar den kommersielle handelsflten opp stadig flere asylskere i Middelhavet.

Og trafikken ker. P under en uke har den italienske kystvakten, EUs grensebyr Frontex og kommersielle handelsskip tatt opp over 7.850 mennesker. I forrige helg deltok flere enn 14 skip i forskjellige redningsaksjoner. Gjennom hele 2014 plukket danske handelsskip opp tilsammen 3.051 personer. Bare den siste uken har de plukket opp 1.000. Norske skip deltok i 30-40 aksjoner for samle opp rundt 5.000 asylskere i 2014. Norges Rederiforbund er bekymret for sikkerheten etter rapporter om truende atferd:

Allerede i 2014 rapporterede vore medlemmer om truende adfrd fra menneskesmuglere. Vi er bekymret for, at denne udvikling fortstter, siger Sturla Henriksen, forbundets direktr.

Menneskesmuglerne i Middelhavet driver den ulovlige trafikken helt penlyst og blir stadig freidigere. Mandag var en italiensk slepebt og et islandsk kystvaktskip nesten ferdige med tmme en skrpelig trebt for 250 personer, da en speedbt med menneskesmuglere dukket opp. De var bevpnet og skjt opp i luften mens de nrmet seg, for s ta kontroll over den tomme bten. De forsvant de like raskt som de var kommet med bten p slep, sannsynligvis for fylle den med nye ulovlige innvandrere p vei til Europa.

Andre metoder bestr av tippe den italienske kystvakten p forhnd om bter de selv har sendt og/eller ikke fylle nok bensin p btene i forventningen om at skipene som patruljerer omrdet vil komme til unnsetning.

Handelsflten, som plukker opp asylskere for egen risiko og regning, gr kraftig ut mot EU-landene som gjr for lite for hjelpe ndstedte btflyktninger i Middelhavet:

Nr EU-lande lukker jnene for, at titusinder forsger at n Europa i overfyldte, ofte usdygtige bde, vil det ikke blot fre til, at flere drukner. Det skubber ogs en stor del af ansvaret for redningsoperationer over p handelsskibe, der tilfldigvis befinder sig i omrdet, og som iflge internationale sfartsregler har pligt til at hjlpe mennesker i havsnd.

Udviklingen er bde farlig og helt uacceptabel, lyder det i et flles brev til EUs stats- og regeringschefer og EUs myndigheder p omrdet fra Sammenslutningen af Europiske Skibsredere (ECSA) og Det Internationale Shippingkammer (ICS), som til sammen reprsenterer 80 pct. af verdens handelsflde.

Du ser skibe med en bestning p 20-25 mand, som skal redde flere hundrede migranter. Det er de slet ikke udstyret til, siger Thomas Rehder, ECSAs formand:

Det handler ikke kun om mad og vand, men ogs medicin og mangel p toiletforhold. Mange migranter er underernrede, skoldet af solen, lider af smitsomme sygdomme og har sm brn med - i flere tilflde har kvinder fdt under turen.

Derudover er der ogs sikkerhedssprgsmlet. En skibsredder ved reelt ikke, hvem han hiver om bord; om der er nogen imellem, der er bevbnede. Med s lille et mandskab kan de relativt let blive overmandet, fortstter Rehder.

Over 220.000 asylskere kom over Middelhavet til Europa i 2014. Det er en tredobling fra 2013 og antallet forventes ke i r.

EU-kommisjonen opplyser p sin side at den hverken har penger eller politisk oppbakning til iverksette redningsoperasjoner i Middelhavet:

- Vi er klar over, at det kun vil blive vrre i de kommende uger og mneder, srligt nr vejret bliver bedre, mens ustabiliteten og konflikter i vores nabolande varer ved, siger EU-talskvinde Natasha Bertaud iflge det tyske nyhedsbureau dpa.

Generalsekretr Jan Egeland i interesseorganisasjonen Flyktninghjelpen mener at Norge br sende skip for delta i redningsaksjoner, og har foresltt sende fregatten KNM Fridtjof Nansen.

Formannen for sammenslutningen av europeiske skipsredere (ECSA) Thomas Rehder, mener Europas regjeringen har et kollektivt ansvar for hndtere situasjonen. Det er ingen enkle lsninger. Men man kan heller ikke ignorere det og la individuelle skipsredere st med ansvaret, sier han.

Nei, Europas regjeringer kan ikke lenger ignorere situasjonen. Men hva skal de gjre?

Skal EU-lande rulle en strre eftersgnings- og redningsoperation ud, som blandt andet FN, flygtningeorganisationer og europiske skibsredere krver? Det vil koste millioner af kroner, men alternativet er at flere drukner, eller at redningsopgaven ender hos den italienske kystvagt og private handelsskibe, som tilfldigvis befinder sig i omrdet. Det har vret tendensen siden eftersgnings- og redningsmissionen Mare Nostrum under den italienske flde i efterret blev erstattet med operation Triton under Frontex, som med sine seks skibe, tre flyvemaskiner, en helikopter og mnedlige budget p knap 3 mio. euro er tre gange mindre og kun opererer ud for den italienske kyst.

Operasjonen Mare Nostrum ble for vrig ansltt koste Italia 10 millioner euro i mneden.

Flere land ser det hele som en ond sirkel, for det er et faktum at omfattende redningsoperasjoner blir kynisk utnyttet av menneskesmuglerne for f enda flere ulovlige innvandrere til Europa. Storbritannia har allerede avsltt sttte fremtidige redningsoperasjoner i Middelhavet. Sk- og redningsoperasjoner som Mare Nostrum, iverksatt for hindre at innvandrere og asylskere drukner under overfarten av Middelhavet, vil bare oppmuntre enda flere mennesker til prve seg p den farlige overfarten, mener det britiske utenriksministeriet. Flyktning- og menneskerettsorganisasjoner reagerte med raseri.

Presset fra interesseorganisasjoner som Flykninghjelpen mot Europas politiske ledelse for gjre noe med situasjonen ker og i Norges strste avis tar Brussel-korrespondent Ingeborg Moe til orde for det samme:

Det er ikke EU som har skapt denne krisen, men de europeiske landene har et felles ansvar for hjelpe. Man skulle tro at en sammenslutning som EU ville vre et ideelt organ for f til en felles dugnad i en slik akutt situasjon. Men hittil har det feilet. Det forblir i altfor stor grad et nasjonalt ansvar. Ser man p asyltallene, er et penbart at byrden ikke er jevnt fordelt mellom de europeiske landene. Sverige og Tyskland er de store mottakerlandene for asylskere fra Syria. Italia og Hellas, to land p konkursens rand, har den strste pgangen av flyktninger.
Det er ingen tvil om at svaret p krisen ikke er enkelt. Innvandring og integrering er betente temaer i en rekke europeiske land. Mange av landene har store konomiske problemer. Europa hverken kan eller vil pne portene til alle som vil inn. Men her er det snakk om ndhjelp til mennesker i akutt nd.
Felles for Moe og interesseorganisasjonene er behovet for fremstille situasjonen som unormal og forbigende.
Men er den det?
Sannsynligvis ikke. Istedet har den ulovlige innvandringen til Europa kt r for r og vil trolig fortsette med det i uoverskuelig fremtid.
I januar 2015 advarte tre ledende europeiske demografer om at Europa ikke kan fortsette ta i mot befolkningsoverskuddet fra mislykkede stater i Midtsten og p det afrikanske kontinentet. FNs siste befolkningsfremskriving, som viser at befolkningen p det afrikanske kontinentet vil fordoble seg i lpet av de neste 35 rene, tyder p at de anerkjente demografene har rett.

Den historisk hye tilstrmningen til Europa vi ser i dag vil bare vre et skvulp i forhold til hva som kan komme i fremtiden, mener de tre professorene britiske David Coleman, danske Poul Christian Matthiessen og nederlandske Dick van de Kaa. De anerkjente demografene - som har forsket p befolkningsutvikling i flere rtier -oppfordret flgelig EU til g foran for f endret FNs foreldede utdaterte Flyktningkonvensjon fra 1951.

Den danske demograf Poul Christian Matthiessen, professor emeritus fra Kbenhavns Universitet, siger: P grund af befolkningsudviklingen, borgerkrige, fattigdom og social uro i flere lande i Afrika og i Mellemsten vil vi opleve endnu strre strmme af flygtninge til Europa i fremtiden. Det kan betyde et voldsomt pres p europiske vrdier som demokrati, ytringsfrihed og knnenes ligestilling, siger Poul Christian Matthiessen, som opfordrer europiske politikere til at arbejde for at f ndret flygtningekonventionen fra FN, som blev til i 1951.

Demografen David Coleman fra Oxford University er enig:

Der er brug for en radikal ndring af FNs Flygtningekonvention. Den blev oprindelig lavet for flygtninge internt i Europa efter Anden Verdenskrig, men siden udvidet til at glde flygtninge fra hele verden. De strmmer nu til Europa, s presset p kontinentet er allerede nu historisk hjt og bliver endnu strre i fremtiden.

Professor Dick van de Kaa fra Amsterdam Universitet vurderer, at Europas aktuelle politik med som udgangspunkt at tage imod de flygtninge, der bliver smuglet hertil, er den vrst tnkelige politiske lsning.

Alle tre advarte ogs om at et voksende antall innvandrere med en annen kultur og religion vil kunne utgjre en trussel mot europeiske verdier som demokrati, ytringsfrihet, likestilling mellom kjnn og oppbakning til rettsstatenes fundament.

Det kan legges til at det kende antallet innvandrere kommer til et Europa som befinner seg i en konomisk krise og allerede har 26 millioner arbeidsledige.

Det har imidlertid vrt stille fra politisk hold om advarselen og Europas reelle situasjon. Heller ikke FNs oppsiktsvekkende og alarmerende befolkningsfremskriving har vrt p politikernes eller medienes dagsorden.

I 2013 la FN frem en revidert utgave av egen befolkningsfremskriving fra 2012. I den heter det at dagens 7,2 milliarder vil ke til 8,1 milliarder i 2025. I 2050 er tallet forventet kt til 9,5 milliarder, for n 11 milliarder i 2100. Mer enn halvparten av veksten vil skje p det afrikanske kontinentet, hvor befolkningen vil mer enn doble seg til 2,4 milliarder innen 2050. Nigerias befolkning alene forventes overstige USAs i lpet av de neste 35 rene. Afrikas befolkning vil fortsette ke selv om det skulle bli et fall i det gjennomsnittlige antallet fdsler per kvinne, og FN forventer at folketallet p kontinentet kan ke til s mye som 4,2 milliarder - mer enn 35 prosent av jordens samlede befolkning - i 2100.

Flere andre land, som India, Indonesia og Pakistan, vil ogs f en betydelig befolkningskning i samme periode.


Utviklingen er lite omtalt i Norge, men vekker bekymring i Danmark. I en lederartikkel skrev Jyllands-Posten det rett ut:

Om nogen mtte have den opfattelse, at Europa i dag str med et alvorligt flygtningeproblem, er det for intet at regne mod, hvad vi kan forvente i fremtiden.

Vist kommer der reelle flygtninge til Europa, men hovedparten er konomiske lykkeriddere, der hverken er individuelt forfulgt eller p anden vis udsat for umiddelbar fare. De sger blot at ndre deres lod i livet ved at sge mod det forjttende Europa, hvilket menneskeligt set kan vre forsteligt, men som ogs er udtryk for en hastigt voksende industri, der i stor stil profiterer p at sende i vrigt selvhjulpne mennesker til lande, hvor de er absolut unskede.

Avisens oppfatning stttes av det faktum at asylskere gjr sitt beste for unng bli registrert i land som Hellas, Italia og Bulgaria. Nord- og vesteuropeiske land er langt mer attraktive ml for asylskere, blant annet p grunn av hye sosiale ytelser.

- De aller fleste asylskere har et klart nske om ske asyl lenger nord i Europa, og gjr derfor alt de kan for ikke bli registrert med fingeravtrykk i f.eks. Italia. Det skyldes ikke frykt for avslag, for har man beskyttelsesbehov, er sjansene like store der som lenger nord i Europa, skrev direktr i Utlendingsdirektoratet Frode Forfang i september 2014. Han la til at andre forhold gjr noen land mer attraktive enn andre.

Som Jyllands-Posten skriver: Idag bor det en milliard mennesker p det afrikanske kontinentet. Om bare 15 r vil tallet ha vokst til halvannen milliard og i 2050 - om 35 r - vil befolkningen ha kt til 2,5 milliarder. Selv de strste fornekterne m kunne se i hvilken retning flyktningepresset vil bevege seg.

Europa m utvilsomt svare p utfordringen og tragedien som utspiller seg i Middelhavet. Sprsmlet er med hva. Med den demografiske utviklingen som bakteppe m vi kunne kreve av den politiske ledelsen at de kommer med langsiktige lsninger, ikke populistiske strakstiltak som flge av press fra ansvarslse interesseorganisasjoner.

Det er p tide innse at Europa med sine ca. 750 millioner innbyggere ikke kan fortsette ta imot overskuddet fra store, folkerike stater hvis befolkning er i eksplosiv vekst fordi myndighetene ikke kan eller vil drive befolkningplanlegging.

Ansvarslse interesseorganisasjoner, pressgrupper og journalister forsker skape en illusjon av at situasjonen er akutt og forbigende, men det er den ikke.

Den politiske ledelsen i Europa m snart avkreves ta fatt i den svrt alvorlige problemstillingen og komme med et svar p hva de akter gjre med den. Det skylder de befolkningen p sitt eget kontinent.

Erna Solberg, jeg kveles av skam her. Kveles.


De var livredde kvinner, forsvarslse jentunger, sm guttebarn, gode menn, gamle. Hundrevis hver uke, over 1000 siden forrige helg. Og sesongen er knapt i gang.

Av Lasse Jangs, samfunnsredaktr i Nordlys

Og n makterjeg ikke mer. N fr du unnskylde uttrykket, n fr du fikse at jeg roper: N er det faen megnok.

Akkurat n druknerdesperate mennesker i Middelhavet. Redde, forfulgte, skadde, sultne, voldtatte, torturerte menneskersom prver holde seg flytende, men som ikke klarer - det kommer ingen hjelp der de ligger i det mrke og kaldevannet.

S de begynner kave og gispe etter luft - lenge, i evigheter, men ikke evig.For til slutt er det ikke mer krefter igjen, de klarer ikke holde hodet like hyt da, s de begynner svelge vann, drar det ned i lungene, store mengder, og til slutt m de gi opp, da drukner de,dr.

De var livreddekvinner, forsvarslse jentunger, sm guttebarn, gode menn, gamle. Hundrevis hver uke, over 1000 siden forrige helg. Og sesongen er knapt igang.

Men hva gjr regjeringendin, Erna Solberg? Dere ser det an, i flgeVGikveld.

Men hva er detdere ser an? De dde kroppene som flyter rundt? Hvor mange som drukner? Er det tallene? Forklar meg, for jeg forstr det virkeligikke.

For mens duser det an, hrer jeg om foreldre som i overfylte bter har mttet slippe sine barn ned i dypet p vei over Middelhavet fra horroren i Syria. De mtte slippe taket da det ikke var krefter igjen, og er ikke lenger foreldre, de har ikke lengerbarn.

Og det bare fortsetter.Allerde n vet vi at hundretusener bare i r kommer til risikere alt p livsfarlige overfarter med bter som vil kantre eller synke. Flyktninghjelpen og veldig mange andre har ropt alarm lenge allerede. Leger uten grenser sier at vestlige regjeringer n er ansvarlige for skape en massegrav iMiddelhavet.

Erna Solberg,du er ansvarlig for en regjering som ser an situasjonen nr tusenvis av desperate medmennesker drukner i havet p Europas drstokk. Organisasjonene roper til deg, de sier send bter, send skip n! Kom igjen, vr s snill, de kanreddes!

Til og med lille Islandhar sendt et kystvaktfarty - som har reddet tusenvis alene. Men ikke vi.
Norge er en sjfartsnasjon. Vi har skip. Vi har penger. Vi har kunnskap. Men istedet kommer det bare mer hjertelst svada fra statssekretrer: Vi m se an behov.

De rmmer fra deverste voldshandlinger som tenkes kan. Derfor risikerer de livet over Middelhavet. De er desperate. De risikerer barna sine. De m til og med se demd.

Da holder det ikkebare si at vi skal hjelpe folk der de kommer fra. Jeg kveles av snt. Makter ikke mer. Jeg kjenner jeg blir drlig av at dere ikke allerede er i gang, at det ikke er norsk hjelp i omrdet, p initiativ fra deg og dinefolk.

Men det kanda ikke vre rein kynisme? Ikke si det. Si at det er handlingslammelse, at dere rett og slett ikke klarer f ut fingeren. At dere trenger et sparkbak.

Jeg hper s inderligdet er det, jeg vil ndig dmme hardere enn jeg m, i hvert fallforelpig.

S jeg sier ikkeat du er et drlig menneske. Jeg sier bare at akkurat n oppfrer du deg somet.

Denne kommentaren ble frst publisert i Nordlys

Stres narrespill

Av: Hege Storhaug

Ap vil hente 10 000 syrere til Norge. Dette er Aps skalte "ambisise" og "ansvarlige" politikk. Haken ved det hele er at Jonas Gahr Stre sender regningen til folket. Den blir antakelig p rundt 70 milliarder kroner. Stre prver dog blffe oss med en utgift p i underkant av 2 milliarder kroner. Vil mediene vennligst konfrontere han med regneblffen?

Et statsbudsjett er som ditt eget private budsjett: Du regner p utgiftene dine opp mot inntekten din. Det skal helst g i balanse. Dette vet du alt om. Derfor har politikerne full kontroll p hva det eksempelvis koster drive barnehager i Norge. I 2012 kostet det 44 milliarder kroner drifte alle barnehagene vre. Dette regnestykket kjenner Stre og hans partikolleger godt til. Da er sprsmlet: Hvorfor er det full penhet om alle andre kostnader enn innvandringen?

Ap anfrt av Stre fremstr som rene populister etter helgens landsmte, der det til ovasjoner ble vedtatt hente 10 000 syrere de neste to rene. Aps image som "streng" i innvandringspolitikken skulle knuses en gang for alle. Det kan ikke handle om annet enn nettopp det: Partiet skal markere sin "godhet" ved legge seg p en helt annen kurs enn Hyre og Frp. Denne "godheten" har en s falsk klangbunn at jeg undres hvorfor ikke toneangivende medier konfronterer Ap-ledelsen med faktiske forhold. SSBs material viser nemlig flgende: For hver ikke-vestlige innvandrer som kommer til Norge ptar den norske stat seg en fremtidig netto kostnadsforpliktelse p 4,4 millioner 2014-kroner, som Finansavisen skrev p lrdag. Multiplisert med 10 000 syrere blir kostnaden p 44 milliarder kroner. Men dette er nok et alt for lavt anslag, for det er store forskjeller mellom de ulike ikke-vestlige gruppene. Noen er svrt aktive p arbeidsmarkedet, andre er svrt kostbare p trygdebudsjettene. SSB-tall viser at syrere i Norge hadde en sysselsettingsprosent p kun 34 prosent i 2013. I perioden 2006 - 2010, alts fr krigen brt ut, var sysselsettingen heller ikke god, 43,5 prosent. Hvis anslaget p 44 milliarder kroner skal holde vann, m sysselsettingen opp p 54 prosent. Derfor er 44 milliarder i utgifter ikke realistisk.

Da er det mer realistisk sammenlikne syrere som skal komme - hvis Ap fr flertallssttte p Stortinget - med dagens irakere. En iraker utlser forpliktelser i Norge i strrelsesorden 6,4 millioner kroner. Da er en av forutsetningene at deres etterkommere blir fullt integrert konomisk. Det finnes ingen forskning som tilsier at det vil skje. Derfor er et mer realistisk anslag minimum 70 milliarder kroner i statlige utgifter hvis 10 000 syrere skal hentes til Norge, fortsetter Finansavisen.

Merk deg ogs flgende Ap-regnestykke: Den 19.september 2013 fikk vi vite gjennom en pressemelding fra Utenriksdepartementet at Norge skulle ta i mot 1.000 syriske flyktninger. Den totale utgiften for kvoten er ansltt vre p ca 770 millioner kroner, ld det - uten begrunnelse. N sier Stre at 5 000 syrere "bare" vil koste oss 900 millioner i 2015 og 1 milliard i 2016. Troverdig?

Merk deg ogs flgende regnestykke: Utenriksdepartementet har fortalt TV 2 at en million norske kroner kan gi grunnleggende velferdstjenester for 26-27 personer syrere bosatt i Jordan. Dette betyr at for 70 milliarder kroner kan Norge hjelpe 1,8 millioner syrere. Nettopp 1,8 millioner syrere er ansltt ha flyktet fra Syria.

For meg fremstr Aps vedtak, som applauderes av Venstre og SV, som hykleri og populisme av verste sort. Jeg synes rett og slett at disse partilederne selv skal f dra til flyktningleirer og peke ut hvem som fr billett til Norge, og fortelle de som sitter igjen hvorfor de ikke var verdige. Den jobben hadde jeg betalt svrt mye for unnslippe.

PS: "Ambisis" og "ansvarlig" politikk var mantraet til Hadia Tajik, nyvalgt nestleder, i dag morges i Politisk kvarter p NRK2 om partiets nye kurs. Heller ikke hun la frem et regnestykke for ambisjonene. S lenge journalister opptrer som mikrofonstativ, fr dette narrespillet fortsette.

Saudidollar fritt til moske-Norge

Av: Hege Storhaug

Enhver person, organisasjon og stat kan finansiere bygging av stormoskeer i Norge. Om det er despotiske regimer eller ideologiske ekstremister som str bak, spiller ingen rolle. Det islamske forbundet ved forstander Basim Ghozlan har funnet smutthullet: Man etablerer en privat stiftelse med forml om sttte moskprosjekt. Slik kan man hente inn ubegrensede midler fra utlandet.

Vi var mange som stusset da det ble klart at et lite trossamfunn p i overkant av 600 medlemmer, Islamsk kulturforening i Larvik, klarte reise hele 17 millioner kroner p f mneder for kjpe en tomt i Larvik, der den videre planen er reise en mosk til en pris av 3 millioner euro. Samlet snakker vi alts om rundt 44 millioner kroner. Likeledes at det sent i fjor ble klart at en 1200 kvm bygning i Alta var solgt for over fire millioner kroner, der igjen en islamsk forening, p godt under 100 medlemmer, er i sentrum, og det handler om ny mosk i byen.

S viser det seg at i oktober i fjor s Amanastiftelsen dagens lys, som ledelsen i Det islamske forbundet i Oslo str bak. Stiftelsen eier n bde tomta i Larvik og bygningen i Alta. Hvorfor en slik stiftelse? Etter ha ringt rundt til kokrim, Norges bank, Toll- og avgiftsdirektoratet, Stiftelsestilsynet, Nrings- og fiskeridepartementet (NF) og et par sentralt plasserte politikere, er "gten" lst. Det er ingen begrensninger p hvem som kan sttte en privat stiftelse i Norge med hvilke belp man mtte nske. Som det ble sagt hos Stiftelsestilsynet da vi la problemstillingen p bordet: - Det var nok ingen som tenkte at private stiftelser i Norge kunne motta konomisk sttte fra andre regimer da loven ble utformet.

Det kanskje oppsiktsvekkende, var at alle overnevnte instanser uttalte at dette var en helt ny problemstilling for dem - at hvem som helst fra utlandet kan sponse ekstrem ideologi i Norge gjennom en stiftelse. I tillegg var det overraskende oppleve at nesten alle i statsforvaltningen pekte p andre instanser i samme statsforvaltning som de mente var ansvarlige kontroll-ledd.

Nr det doneres belp over 100 000 kroner krever valutaregisterloven "informasjon om hva belpet gjelder". Dette er den eneste "begrensningen" i gjeldende lovverk. Bde hos kokrim, Norges Bank og Toll- og avgiftsdirektoratet heter det at ved pengetransaksjoner fra utlandet til Norge, er man p vakt med tanke p hvitvasking av penger og terrorfinansiering. Ikke finansiering av ekstremisme, verken i moskeer eller andre steder.

Amanastiftelsens forml er: " sttte muslimske trossamfunn i Norge konomisk", gjennom " eie og forvalte eiendom egnet som bruk til mosk og undervisning. Eiendommen/-e stilles til disposisjon for formlsaktiviteter, mot et rimelig vederlag". Det kan ogs gis konomisk sttte til "imamer, studenter og prosjekt som fremmer stiftelsens forml", heter det. Dette formlet innfrir kravene i stiftelsesloven, og i styret til stiftelsen sitter ledelsen i Det islamske forbundet, Norges fremste Brorskapsgruppe, som n er frt opp p terrorlisten til De forente arabiske emirater, da Emiratene anser Brorskapet for sttte og finansiere terror.

Det er verdt minne om at PST har hatt mistanke om pengeinnsamling til terror i moskeen til Det islamske forbundet i Oslo, Rabitamoskeen. Dette rapporterte NRK i 2013. Det er videre verdt peke p at PST er bekymret for det "ekstreme og svrt voldelige miljet" i Vestfold, her knyttet til Larvikmoskeen. Det er ogs svrt interessant at en ekstrem lederskikkelse gjennom rene i denne moskeen, faren til Syria-krigeren Mohyeldeen Mohammad, er omtalt av Ghozlan som "en stor sjeik" (se skjermdump lengre ned i lenken, der Ghozlan er i passiar med snnen Mohyeldeen Mohammed).

I fjor sommer var to til tre "potensielle investorer" fra arabiske land p befaring p tomta i Larvik som n er solgt til Amanastiftelsen. Byens moskledelse fortalte da at de jaktet penger i utlandet. I februar i r skrev stlands-Posten at Islamsk kulturforening stod i fare for miste kontrakten de hadde inngtt med selger: De hadde da betalt inn fem millioner kroner, som var avtalen. Hvis de ikke klarte reise ytterligere 12 millioner kroner innen 1.april, ville de tape kontrakten og ogs de investerte fem millionene kroner.

7.april fortalte stlands-Posten at kjpet var i boks - uten konomisk hjelp fra utlandet, heter det fra byens moskledelse. Amanastiftelsen hadde kjpt tomta for dem.

Den planlagte stormoskeen i Larvik , prislapp 3 millioner euro, pluss tomtekjp til 17 millioner kroner.

Det er jo antakelig en sannhet med modifikasjoner. Ja, Amanastiftelsen er norsk, men hvor fr de igjen raskt tilgang til millioner av kroner? Det ringte vi styreleder i Amanastiftelsen om, Brahim Bin Mhamed Belkilani. Han var opptatt, sa han, og ba oss ringe tilbake en time senere. Da tok han ikke telefonen. Heller ikke senere p kvelden i gr gjorde han det. Vi ringte ogs Basim Ghozlan, som befinner seg i den arabiske verden. Han tok heller ikke telefonen.

Europa over popper det opp stormoskeer som finansieres av despotiske regimer som Saudi-Arabia, Iran og Qatar. Norge er kanskje det eneste landet som aktivt har stoppet slik finansiering, som da Saudi-Arabia skte Utenriksdepartementet i 2011 om sttte Al Nor med 20 millioner kroner til stormosk i Nordens Paris. Davrende Ap-regjering lste dette slik: sknaden ble ikke realitetsbehandlet. Alts var det politisk vilje den gang til sette foten ned for at eksempelvis den umenneskelige saudiske ideologien skal spres i Norge.

Men n trenger verken Saudi-Arabia, private oljesjeiker i Qatar eller andre sprre norske myndigheter om tillatelse til drive kulturell imperialisme i Norge. Det er bare sette pengene direkte p konto til Amanastiftelsen, eller hvilken som helst annen stiftelse med samme forml.

Det ligger i sakens natur at eksempelvis verken Nettavisen, Amanastiftelsen, stiftelsen Human Rights Service eller Saudi-Arabia, investerer i et prosjekt uten at man forventer f noe tilbake, vre seg konomisk gevinst eller ideologisk vinning. Et eksempel er verdt nevne: Til SVT fortalte grunnleggeren av Islamic center i Malm, Bejzat Becirov, dette om den gang hans mosk fikk tilbud om seks millioner kroner i gave fra Saudi-Arabia:

- De skulle styre alt. Jeg skulle bare st som en figur.

I 2011 la Frp frem et forslag i Stortinget, Dokument nr 8:23 S, om forby "totalitre, islamistiske regimer" finansiere "religis aktivitet" i Norge. Ap den gang avviste forslaget under henvisning til "religionsfrihet" og "diskrimineringsforbud". Kun hvis sponsingen kan relateres til terror kan den forbys, iflge UDs skiftelige svar.

Samtidig henviste UD til at inngrep i religionsfriheten bare kan foretas dersom dette "er ndvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for beskytte andres rettigheter og frihet", alts henvises det her til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel 9, nummer 2.

Er ikke nettopp artikkel 9 hyst aktuell lene seg p for beskytte srlig oppvoksende generasjoner mot falle i ekstremismens klr, en ekstremisme alle ser brer om seg mer og mer? Forstr ikke norske politikere at ved tillate ekstrem islam, som Qatar- eller saudiversjonen, s er dette springbrettet for noen til voldelig ekstremisme?

Amanastiftelsen har vrt operativ i seks mneder. Sprsmlet n er: Hvor skjer neste oppkjp?

PS: I denne omtalte Larvikmoskeen hadde Norges nest verste terrorist gjennom tidene tilhold, Hassan Abdi Dhuhulow, som anses som en hovedmann bak den groteske nedslaktningen av 67 mennesker p West Gate kjpesenter i Nairobi i 2013. Dhuhulow tok for eksempel initiativet til lage Larvik-moskeens frste webside og drev den fra start av.

Svre moskeer til bekymringsfullt lite besvr

Av: Hege Storhaug

I Bergen kan man studere ved et spesielt universitet som forteller ta man trenger ikke flytte til et nytt land for danne en stat. Universitetet mottar allerede offentlig sttte, men hper utvide med nye lokaler for kunne huse opptil titusen studenter. I Larvik har moskeen til Norges nest verste terrorist p tre mneder samlet inn 12 millioner kroner til ei tomt og parkeringsplass der det skal reises en megamosk. P Stortinget fortsetter orkesteret spille integreringsdansen.

I Bergen kan man studere ved et spesielt universitet. Universitetet mottar allerede offentlig sttte, men hper utvide med nye lokaler for kunne huse opptil titusen studenter. FrP (ved kommunalrd Eiler Macody Lund) vurderer stemme for kt bevilgning til bygging av disse universitetslokalene.

Det undervises blant annet i statsdannelse. Man er ikke ndt til flytte fra landet for etablere en ny stat, heter det. Man kan danne en stat i staten.

Oppskriften for danne en stat i staten er flgende: Man etablerer egne omrder, etter hvert byer, der man styrer selv og lever etter egne lover og regler. Noen av disse lovene er:

Det er ikke tillatt bo i omrder der folk har en annen religion enn deg. Det er ikke tillatt ha venner, og selvsagt ikke gifte seg med noen som tilhrer en annen religion.

Det er derimot tillatt gifte seg med mindrerige jenter hvis de har ftt menstruasjon. Selv om de bare er ni r. Det er likeledes tillatt sl en eventuell kone (uansett alder) hvis hun opponerer mot utfre sine ekteskapelige plikter.

De som leser ofte her p rights.no har kanskje skjnt at det dreier seg om Bergen Mosk, som i dag har ca 2300 medlemmer og som sker kommunen om sttte til bygge nytt hus, fordi de regner med bli nrmere 10.000 i lpet av de neste fem rene.

Bergen Mosk tilbyr universitetsutdanning fra IOU, Islamic Online University. Dette universitetet er grunnlagt av og drives av ekstremisten Bilal Philips, som er nektet adgang til en rekke land p grunn av tilknytting til terrororganisasjoner og spredning av ekstrem ideologi, eksempelvis som nevnt i avsnittet over her.

Bergens Tidende gjorde i gr et poeng ut av at moskeen samarbeider med PST for forhindre radikalisering. Moskeen har derfor nektet n person dele ut lpesedler til sttte for Den islamske staten ved inngangen til bygget.

Nei, s pent kan man tross alt ikke arbeide for etablering av en stat i staten og undergraving av norsk sekulrt demokrati. I hvert fall ikke med PST p besk. Og siden det har blitt satt litt skelys p hatpredikanter som inviteres hit til norske universiteter, er det sikkert greit - stille og rolig - tilby samme undervisning innenfor moskeens polstrede vegger.

Vi har mange og voksende moskmiljer i Norge. New York Times hadde som oppslag lille Fredrikstads jihadistgate p frstesida i nettutgaven her om dagen. De kunne like gjerne rapportert fra Larvik.

Miljet der har fostret en av verdens verste massedrapsmenn, Hassan Abdi Dhuhulow, som var med sortere ut ikke-muslimer (ved hjelp av quizsprsml i islam!) og slakte dem p bestialsk vis i kjpesenteret Westgate i Nairobi.

Utenlandsk media har skrevet mye om ham og ogs stilt sprsml om han har samarbeidet med en av verdens mest etterlyste terrorister; bombemannen til Al-Shabaab og Al-Qaida, Ikrimah al-Muhajir. Han bodde i Norge fra 2004 - 2008. Omtrent p samme tid sluttet ogs gutten bosatt i Larvik, Dhuhulow, seg til Al-Shabaab.

Nevn disse massedrapsmennene med tilknytning til Norge for hvem som helst p gata her, og hvor mange tror du vil best denne quizen?

I utenlandske aviser omtales disse terroristene med navn og bilde - her hjemme skal de av uforstelige grunner anonymiseres og bildene skal sladdes. Hvordan mener norsk media og norske politikere at man skal kunne bekjempe radikalisering hvis de aller mest ekstreme skal skjules og anonymiseres? Hvis bildet av Al-Shabaabs bombemann hadde blitt publisert i alle norske aviser, kunne man kanskje - hvis det var nskelig - funnet ut hvilket milj han hadde tilhrt de rene han bodde her i Norge. For husk: Islamske fundamentalister sluntrer sjeldent unna moskbesk og fredagsbnn.

Allah velsigner dere og gjre dere til en stttespiller for islam og muslimer og belnner dere med alt godt p vegne av oss.

Dette str p hjemmesida til Larvik Mosk i disse dager, en side ingen ringere enn Dhuhulow tok initiativ til og drev for moskeen. De har n ftt nok midler til bygge en stormosk p en skoletomt i Larvik.

Skandalst, NRK!



Av: Tone Angell Jensen, sjefredaktr i Fremover

Skandalst og historielst!

Det blir dessvere oppsummeringen etter ha sett NRKs dekning av 75-rs markeringen for den tyske invasjonen av Norge.

Nok en gang viser NRK at man der i grden tror at andre verdenskrig i Norge foregikk sr i landet. Med all respekt for soldater og befal p Oscarsborg, som greide bragden med senke Blucher, men det var alts i nord at de store og omfattende kamphandlingene foregikk i april og maidagene i 1940.

Innlegget ble frst publisert i avisen Fremover.

Det var fine innslag fra Oscarsborg i Dagsrevyen, hele to stykker, samt innslag fra Akershus festning, fra Elverum og Troms..

Pluss et intervju med en hyggelig 96 r gammel dame fra Brum, som fortalte hva hun husket fra aprildagene for 75 r siden. Hun opplevde forvrig ikke 9. april som noen skrekkens dag, alt var stille og rolig....

Som en ryggesls kontrast til disse innslagene, fikk vi noen f sekunders glimt av en krans som ble senket av dykkere ned til vraket av panserskipet Norge, som ligger p bunnen av Narvik havn. Det interesserer muligens ikke NRKs nyhetsledelse, men 282 norske soldater og befal omkom da tyskerne senket panserskipene Norge og Eidsvold i Narvik nettopp 9. april 1940.

Det interesserer vel neppe heller at det var ved Narvikfronten Hitler led sitt frste nederlag, takket vre formidabel innsats av de norske soldatene som kjempet innbitt for landet sitt. Eller at det, i lpet av andre verdenskrig, var nrmere 10.000 mennesker som mistet livet i omrdene rundt Narvik.

Vi har hatt 75 r p oss p skrive krigshistorien, og i de seinere r er det gjort en betydelig innsats fra historikere for rette opp inntrykket som ble skapt om at det var sr i landet krigen virkelig foregikk. Derfor er det utrolig at NRK nok en gang klarer unng realitetene nr angrepet p Norge blir gjenstand for minnemarkering.

sende noen f sekunder med bilder fra bekransningen av panserskipet Norge, er rett og slett en hn mot de som satte livet til der. Og en hn mot alle dem som fikk en grav, enten det var p Narvik havn eller i kamphandlinger i fjellene i Ofoten og Sr-Troms.

Nei, NRK, denne dekningen hvor dere utrolig nok klarer unng dekke minnemarkeringene fra stedene for de strste kamphandlingene de dramatiske aprildagene for 75 r siden, i Narvik og p Gratangsfjellet, er ganske enkelt skammelig!