hits

mars 2017

Stavrum sparker i alle retninger om Senterpartiet

Nettavisens sjefredaktr Gunnar Stavrum. Foto: Paul Weaver/NA bilder

Av Rune Hegrenes, sitter i bystyret i Frde for Senterpartiet og var delegat fra Sogn og Fjordane under Sps landsmte

Gunnar Stavrum samanliknar Trygve Slagsvold Vedum med Karius som fantaserer s heftig at jordnre Baktus til slutt bryt ut: h, du drmmer du, Karius. Det kan virke som det er lenge sidan Stavrum var barn. Han burde nok sett litt vidare i denne eminente historia fr han kom med denne analogien. For vi som veit betre veit at det Karius fantaserer om er eit betre liv p ein meir sentral stad. Det gr som det mtte g. Graset er ikkje alltid grnare p andre sida av gjerdet. Svrt sjeldan er det grnare i byane enn p bygda. Karius m til slutt rmme tilbake til der han kom i fr.

Stavrum sparkar i alle retningar i sitt innlegg, og det er freistande svare p alt. Men skal ein svare s grundig at sjlv Gunnar forstr, vert dette innlegget s langt at ingen gidd lese det. Men alle fortener lre litt meir.

Nr Senterpartiet tror at dagens kriminalitet bekjempes med politifolk som kan litt om alt (generalister) og som patruljerer p torget i Lten, s er det drmmerier. Et tynt bemannet lensmannskontor er til liten hjelp nr kontoen din er tappet ved internettsvindel.

Dette vert som sei at vi treng ikkje allmennlegar, for dei kan ikkje operere deg om du skulle f eit massivt hjarteinfarkt eller treng f fjerna ein kreftsvulst. Det er sjlvsagt ingen som forventar at fastlegen skal kunne fikse absolutt alt. Men det er som regel den ein mter frst nr ein ikkje fler seg heilt topp, og eg er trygg p at dei veit kvar eg burde sendast vidare om det skulle vere behov for det. Eg har aldri hyrt nokon (i Senterpartiet) seie at alle politifolk skal kunne ordne opp i alt, slik som i Kardemommeby. Men alle fortener frstelinjehjelp nr behovet er der. Der dei bur - enten det vere seg Oslo eller Vesterlen (Les gjerne Jenny Klinge sitt innspel)

Vidare i innlegget etterlyser han Gunnar lnnsame arbeidsplassar i distrikta. Det skortar ikkje p lnnsame moglegheiter i distrikta. Ein kjem aldri til kunne flytte oljebransjen til Oslo. Heller ikkje kraftproduksjonen, matproduksjonen, oppdrettsnringa, fiskerinringa, reindrift, skogdrift, osv, osv, osv.

Rune Hegrenes

Eg trur gjerne det skortar litt p definisjonen av lnnsamt. Kva er lnnsamt?

Vert offentleg arbeidsplassar meir lnnsame av ligge i Oslo? Er det ikkje lnnsamt produsere mat her i landet fordi bndene treng konomisk sttte? Er det forresten slik at bnder i andre land ikkje fr konomisk sttte? Og korleis er det med andre nringar her p berget - kor mykje sttte fr Den Norske Opera & Ballett i Oslo? Kor mykje sttte fr journalistane? Er det strengt tatt lnnsamt nok drive Nettavisen? Kanskje vi heller skulle lese store utanlandske aviser? Nei, det siste der vart litt teit ? det skal eg vere den frste til innrmme. Sikkert er det at vi treng bde journalistar og bnder her heime.

Les ogs: Senterpartiet med nok en brakmling

No er det slett ikkje slik at eg meiner at vi ikkje treng storbyane. Sjlvsagt gjer vi det. Poenget mitt er at storbyane g treng distrikta. Eg er sikker p at han Gunnar vil ha straum til pc'en sin og besin/diesel/straum til bilen. Ha mat i kjleskapet og vere trygg p at dersom ei krise skulle oppst s har vi mat nok her heime til at vi skal greie oss.

I forkant av stortingsvalet for 84 r sidan hadde Arbeiderpartiet flgjande slagord:

Hele folket i arbeid. By og land hand i hand

Eg trur at dette slagordet er minst like aktuelt i dag. Ein kan og legge til at Ap gjorde eit veldig godt val den gongen for 84 r sidan. Ein skal ikkje sj vekk i fr at noko tilsvarande vil skje, men for Senterpartiet denne gongen. Sidan folk no etter kvart ser kven som har den beste politikken.

 

Utflyttede pensjonister blir straffet med skatt

Happy seniors taking a walk in the park on sunny day
Norge sparer fire millarder p utflyttede pensjonister - de fr svi konomisk. Foto: IStock

Av Jrgen Torp, styreleder i Emigrant1

I en hyesterettsdom vedrrende den n omtalte rederiskattedommen sier Hyesterett vedrrende handlingsskatter:

Nr en ny skatt eller avgift er blitt lagt p en tidligere handling eller begivenhet, har rettspraksis, uten en nrmere vurdering lagt til grunn at tilbakevirkningen har vrt i strid med Grunnloven.  -Alts Grunnlovens 97.


Hva er s en handling? Ut fra undertegnedes forstelse er det flytte fra et sted til et annet, og til utlandet for sak skyld, en handling. Gjelder ikke det i skattesaker? - Professor i rettsvitenskap, Eivind Smith, ved Universitetet i Oslo Universitetet i Oslo skriver i sin artikkel i Idunn.no 2010:

Som vist i min bok Konstitusjonelt demokrati (2009) kap. IX.4.4, ligger kjernen strengt tatt bare i at offentlige inngrep m ha hjemmel i rettsreglene p den tid vedkommende handling eller begivenhet finner sted. Dette gjelder uten hensyn til p hvilket rettsomrde inngrepet skjer.

Ikke straffes senere

S vidt undertegnede forstr kan man foreta en handling som er lovlig uten bli straffet for det p et senere tidspunkt. Hvordan er det s med den n bermte kildeskatten p pensjoner?

En rekke norske pensjonister flyttet til et annet land lenge fr den nye loven ble iverksatt pr. den 01.01.2010. I henhold til Grunnloven faller ikke disse inn under kildeskattloven. De har ogs ftt bekreftelse fra ligningskontor i kommunen de flyttet fra p at skatteplikten til Norge har opphrt. Men de blir likevel trukket forskuddsskatt og m selv greie ut med bostedslandets skattemyndigheter for eventuelt f skattepengene refundert.
Hvor er Grunnloven her? Pytt, jeg glemte jo at norske lover er til for brytes, ihvertfall av byrkratiet i finansdepartementet og skattedirektorat.

Hvordan er det s med de mange skatteavtaler som Norge har inngtt med andre land? Iflge Professor Dr. Juris Fredrik Zimmer er skatteavtaler jevngode med traktater og skal behandles som sdanne. Men for at de skal f betydning i norsk rett s m de omgjres til norsk lov av Stortinget.

Jrgen Torp


Men der det strid mellom norsk lov og skatteavtaler er det skatteavtalene som har preferanse. De m omgjres til Norsk Lov med en iverksettelsesdato. Gjelder ikke Grunnloven for disse, siden utenlandspensjonister blir skattlagt i henhold til ny skatteavtale, selv om de er flyttet rtier fr?

Har ikke kildeskatt

Eksempel: Hvordan blir en skatteavtale til? Den forhandles av byrkrater i Finansdepartementet og sendes til Stortinget for ratifisering. Alt m vre sant og riktig. Men er det s nye? I den nye skatteavtalen med Tyskland pstr Finansdepartementet at Tyskland har kildeskatt. Finanskomiteen p Stortinget oppfatter dette som om Tyskland har kildeskatt p pensjoner. Dette er sjekket p regjeringshold.

Tyskland har ikke kildeskatt p pensjoner, men Finanskomiteen oppfatter det slik. Det blir jo vise versa sier Siri Meling (H) i komiteen. Avtalen ble vedtatt og skaper et rent helvete for norske pensjonister i Tyskland. Ikke bare at kildeskattloven er gitt tilbakevirkende kraft, men ogs at skatteavtalen er vedtatt p basis av feilinformasjon fra norske byrkrater til de styrende organer.


Skatteavtalen med Tyskland fram til den 31.12.2014 hadde ogs en diskrimineringsklausul. Slik de fleste forstr denne skal ikke en tysk statsborger diskrimineres i Norge sammenlignet med norske statborgere nr skatteobjektet er i Norge og omvendt.

Nei, sier en viss lovrdgiver i Finansdepartementet. Han fr ikke de fradrag som andre norske fr. Prokuratriks kaller en norsk advokat dette. Klausulen fr null vedi.

Mange skatteavtaler inneholder denne artikkelen med formuleringen skal bare kunne eller kan

Artikkel 18 Pensjoner, underholdningsbidrag, livrenter, og lignende utbetalinger

Pensjoner og annen lignende godtgjrelse som betales til en person bosatt i en kontraherende stat skal bare kunne (kan) skattlegges i denne stat.

Med andre ords s har Norge fraskrevet seg skatteretten, men trekker fortsatt kildeskatt og forlanger norsk selvangivelse og bevis for at skatt er betalt i bostedlandet.  -Etter undertegnedes syn er det bostedslandet som har disse rettigheter. (i henhold til OECDs standardmal for skatteavtaler).


Men hvis det ikke str i skatteavtalen bruker vi andre lover sier Elisabeth Landmark i Skattedirektoratet.


Hmm! En avtale skal holdes etter sitt innhold sier jusinfo., men her opplever vi brudd p avtalelov.

Les bare hva tidligere regjeringsadvokat Bjrn Haug (1972-1995) og dommer i ESA/ EFTA-domstolen 1995-2000) har uttalt:

Norske myndigheter har i noen sammenhenger krevd dokumentasjon for at man faktisk blir beskattet i utlandet, ikke bare at man skattemessig klassifiseres som bosatt i utlandet. Her gr norske myndigheter, etter mitt skjnn, lenger enn de har lovmessig grunnlag for. I det yeblikk det
er akseptert at man etter norsk lov eller gjeldene skatteavtale ikke skal skattes i Norge, er det uvedkommende hvorvidt eller hvordan det nye bostedslandet gjennomfrer sin beskatning. Det er etter min mening ikke lovlig hjemmel for sette beskatning i det nye bostedslandet som vilkr for unnlate norsk beskatning.

 

Minstepensjonister blir diskriminert

Overstende stttes ogs av professor Zimmer ved UiO.Fra hans bok kap. 10.2.1 Skatteavtalene kan bare lempe norsk beskatning.
Sitat: Som nrmere beskrevet i 18.3. nedenfor, gjelder norsk beskatningsavkall som utgangspunkt ogs hvor inntekten ikke blir beskattet i den annen stat, f.eks. fordi internrettslig hjemmel mangler der, med mindre skatteavtalen bestemmer noe annet.
 

I noen avtaler har Norge sikret seg skatterett. Blir da disse utflyttede nordmenn behandlet som andre nordmenn?  nei. Selv minstepensjonister blir diskriminert og blir trukket kildeskatt p 15 prosent. Norge gir ingen motytelser. Pensjonisten m kjpe helseforsikring og s videre, da dette ofte er en forutsetning for f oppholdstillatelse.


Sparer Norge p at noen flytter fra landet? I flge Stortingets utredningskontor s sparte Norge ca. kr. 74.000,- i helse- og sosiale kostnader i 2009 pr. utflyttet pensjonist. P det tidspunktet s var det ca. 43.000 utenlandspensjonister. (Dvs. rlige besparelser p ca. kr. 3,2 milliarder). I mellomtiden, og hvis man antar en inflasjonsrate p ca. 2,5 prosent pr. r, s kan man anta at dette har kt til ca. kr. 90.000 pr. pensjonist pr. r. Antall utenlandspensjonister har ogs kt til ca. 49.000. (Dvs. rlige besparelser i Norge p ca. kr. 4,4 milliarder).

Tyveri av eiendom


Hva sier domstolene om pensjon? I flge Oslo Tingrett og Borgarting Lagmannsrett s er opptjent pensjon din eiendom. Men nr Norge ikke yter noe tilbake er jo dette rent logisk tyveri av eiendom.

Hva sier s den Europeiske Menneskerettsdomstol? I flge dom i EMD (Den Europeiske Menneskerettsdomstolen) av 29. oktober 2015 s er den skalte kildeskatten brudd p menneskeretten etter prinsippet om legal certainty.Man skal alts vite hva man har rutte med n og i fremtiden. Med kildeskattloven kan trekkprosenten variere med Stortingets varierende sammensetning.

Men hvem av Norges byrkrater og politikere bryr seg om lover og dommer? De skal kun lre nr de gjr noe galt, mens hvermannsen forflges til gravkanten.

EFTAs overvkingsorgan ESA mener at norske regler om skattefradrag og skattebegrensning for pensjoner, mottatt fra Norge, er i strid med ES-avtalen. 
                                                                

Norturas bnder finansierer ikke Islamsk Rd

Skjermdump Nettavisens forside



 

Av Ellen Fl Skagen, kommunikasjonsdirektr Nortura

Nortura gir ikke penger til Islamsk Rd. Nortura betaler for en tjeneste som skal sikre at velsignelsen av det som kalles halal-kjtt skjer i trd med de retningslinjene vi har avtale med vr kunde om. Det er Islamsk Rd som utfrer denne sertifisering etter en avtale vi har hatt med dem i flere r.

Vi har ulike sertifiseringsordninger med mange ulike kunder. Det er derfor ikke slik at Nortura eller vre bnder finansierer  Islamsk Rd, slik kommentaren til Gunnar Stavrum hevder. Vi betaler for en tjeneste i et marked som vi mener det er viktig og riktig at en seris aktr som Nortura skal vre tilstede i. Vi mener nemlig det er viktig at all slakting av dyr skjer i trd med norsk regelverk og at de dermed bedves og ellers behandles p nyaktig samme mte som andre dyr.

Ellen Fl? Skagen presse 17.jpg
Ellen Fl Skagen

Det skjer nr Nortura gjr dette, og det tror vi er viktig ogs for de mange som nsker spise halal. Eneste forskjellen er at det leses en kort velsignelse for dyret. For ordens skyld; dette har ingenting med vre merkevarer Gilde og Prior gjre; dette kjttet selges kun som halal kjtt, ikke noe annet.

Nr det er sagt; vi forutsetter at alle vre kunder har orden i sine organisasjoner. Vi er serise og forventer at vre kunder ogs er det. Vi synes selvsagt ikke det er hyggelig at det blir sty rundt vre kunder, det er selvsagt noe vi lpende tar opp med kunden og ogs har med i vr vurdering av vrt samarbeid.

Noen fakta om halalslakting i Nortura:

  • Vi slakter ikke halal i Nortura. Vi bedver og avliver alle dyr p samme mte hos oss og selvsagt i trd med norsk regelverk.
  • Vi har imidlertid en avtale med islamsk Rd om velsigne et visst antall dyr. Det gjres av en muslim, og tar cirka 2 sekunder og skjer mellom bedving og avlivning.
  • Dette kjttet selges kun som halal og er tydelig merket, og blandes ikke med vre andre produkter fra Gilde eller Prior.
  • Nr det gjelder avgiften til Islamsk Rd: Islamsk Rd sertifiserer oss etter avtalen vi har med dem  - og for det betaler vi en sertifiseringsavgift som dekkes inn av kiloprisen p det velsignede kjttet.

 

Jeg angrer p at jeg fikk barn

Mor er ikke ndvendigvis den beste omsorgspersonen. Det vet jeg av erfaring.

Av Ida

I begynnelsen av mars hadde Nettavisen et intervju med Henrik Hammerhei Slevigen som fortalte at han flte han mtte overbevise familievernet om at han var en god nok omsorgsperson for snnen da han og barnemoren skilte lag.

Flere ganger tidligere har han tatt til orde for at fedre ikke blir sett p som like gode omsorgspersoner for sine barn, som mdre.

Dette intervjuet fikk meg til tenke p egne erfaringer rundt foreldretematikken.

Selv skulle jeg aldri ha barn. Jeg har aldri vrt spesielt opptatt av barn. Hver gang jeg har vrt i en situasjon hvor noen skal vise frem sin nye baby, har jeg tatt to skritt tilbake og latt de verpesjuke damene f plass.

Intens trang til f barn

 

Jeg og han som etter hvert ble min ektemann snakket ikke s mye om f barn. Etter vi giftet oss begynte derimot sprsmlene fra andre komme: Nr skal dere ha barn da? Svaret var ofte: Vi vet ikke om vi skal ha barn eller vi fr se.

Men s skjedde det noe som jeg fortsatt ikke kan forklare. Plutselig fikk jeg en intens trang til f barn. Og det med n eneste gang (jeg er ekstremt utlmodig og hater vente).

Min mann var ikke spesielt ivrig p f barn, men hvis jeg nsket det var han helt med p tanken.  S vi ble enige om prve og etter rundt ni mneder uten bruk av prevensjon ble jeg gravid.

Vi fikk vrt frste barn. Ett barn ble til to.

Permisjonstiden er for mange en tff periode. Det var det for meg ogs. Jeg synes det var drgende kjedelig ta meg av en baby. Bare skifte bleier, amme, mate, f babyen til sovne og alt det andre 24/7. Jeg var absolutt ikke alene om omsorgen for babyen. Mannen min stilte opp slik en pappa gjr i det 21. rhundre, og for vre rlig; mer enn det.

Hjertels person

 

Men det var noe mer som plaget meg. Ikke lenge etter at barn nummer to kom til verden, kom en flelse det er ekstremt vanskelig snakke om.

Jeg inns at jeg angret p at jeg hadde ftt barn. Og med den flelsen kom ogs flelsen av vre det mest grusomme menneske p jord. En hjertels person som ikke fortjener noe som helst.

Flelsen ble vrende. Jeg flte meg lurt av min egen biologiske klokke. Jeg ville jo ikke ha barn. Hvorfor ble jeg narret -  av meg selv - til tro at jeg ville f det enda bedre av f barn, og ikke det stikk motsatte?

Seks r senere har jeg fortsatt de samme flelsene. Jeg angrer p at jeg fikk barn. Det betyr IKKE at jeg ikke elsker barna mine. For det gjr jeg. Dypt og inderlig. Men hadde jeg kunnet velge p nytt, hadde jeg ikke ftt dem.

Jeg fr hre at jeg er en god mor. Nr jeg vil/orker. Jeg kan finne stor glede i barna mine. Og er flink til finne p ting de liker gjre. Likevel. Det veier ikke opp for flelsene som til tider river meg i stykker.

Jeg og barnefar ble etter hvert skilt. Ikke bare fordi vi fikk barn. Men det var absolutt en sterkt medvirkende faktor. Jeg fikk et strre og strre behov for frihet, gjre egne ting. Komme meg vekk.

Har tenkt p rmme

 

Jeg har ikke rmt fra ansvaret. Men jeg m innrmme at tanken har sltt meg. Jeg hrer de som sier at har du ftt barn, m du sren meg bare stille opp. Snn er det.

Til dere vil jeg si at det ikke er s enkelt. Ja du skal absolutt stille opp for barna dine. Men for enhver pris?

Fortrenger du alle egne behov og flelser - hva slags forelder blir du da?

N er jeg alene med barna annenhver uke. Og er borte fra dem annenhver uke. Hadde jeg ikke hatt tiden borte fra dem, tror jeg faktisk jeg hadde gtt til grunne. Hadde far av en eller annen grunn ikke orket/nsket ha tid sammen med dem. Da er jeg redd barna til slutt ikke hadde hatt noen foreldre.

I vrt tilfelle er det helt klart far som er den beste omsorgspersonen. Han er ikke perfekt, hvem er vel det. Men han setter alltid barna frst - og jeg kan ikke med hnden p hjertet si at jeg alltid gjr det samme.

Mor er ikke automatisk best

 

Om barn skal bo like mye hos mor og far etter et samlivsbrudd eller bo mest eller bare hos en av partene, m foreldrene finne ut sammen.

Stortinget er i ferd med gjennomfre en endring i barneloven og har gjort en rekke vedtak i den forbindelse.

Ett av vedtakene sier: Stortinget ber regjeringen initiere en gjennomgang av dommer avsagt i barnefordelingssaker, for finne svar p i hvilken grad fedre ikke nr frem i rettssystemet og om det er grunn til senke terskelen for sende foreldre tilbake til mekling.

Jeg tror absolutt at barn trenger mye tid sammen med begge sine foreldre. Men det br ikke vre slik at det automatisk er mor som blir sett p som best egnet. Selv om jeg har bret begge barna inni meg i 40 uker, betyr det ikke at jeg har en sterkere tilknytning til dem enn far eller er en bedre forelder.

Nettavisen kjenner skribentens identitet.

Har du noe p hjertet om angre p f barn eller frivillig barnlshet? Kontakt Nettavisens debattredaksjon. Du kan skrive pent eller anonymt innlegg. 

Bekymrings-melding til NAV!

 



Av: Bjarte ygard

Meldinga gjekk om lag slik: 
Eg forstr ikkje kvifor Bjarte ikkje kan vera i arbeid, nr han kan st slalom.

Meldinga vart framsett til NAV av ein kollega av meg, som gjerne vil vera anonym.

Kjre Anonym Bekymra Kollega. Tusen takk for at du bryr deg, det set eg veldig pris p. Men: Eg har nok aldri hatt slalomski under ftene. Om det er biletet fr ei vinterferiehelg i Hemsedal du tenkjer p, so var eg der utstyrt med telemarkski. For fyrste gong i vinter. Og historia gr slik:

Dei siste ra har eg vore sterkt plaga av drlege skuldrar, noko som gjorde til at eg i lpet av 11 mnader fekk operert dei begge. Den siste operasjonen no i slutten av oktober. Utan g for mykje i detaljar kan eg fortelja at der var mykje rusk i desse skuldrane, slik som utslitne kragebeinsledd (som d vart kappa bort), heilt og delvis avrivne sener (som vart sydde saman og montert p rett plass igjen), utsliten bicepssene (som berre vart kappa bort) og ein heil del meir.

Sidan du kjenner meg, gode Anonym Bekymra Kollega, veit du at eg er glad i g toppturar og renna i laussn med telemarkski, eg likar g p hjortejakt, og den store interessa og hobbyen er kajakkpadling, d med blgjesurfing med havkajakk og rockhopping som det heilt store. Dei siste ra har eg ikkje teke sjansen p laussnkyring (det vert alltids eit fall ein gong i mellom), ikkje har eg ftt jakta, og: eg har no tre r p rad, for Gloppen Padleklubb, arrangert eit surfesymposium for havkajakk i Hoddevikja ved Stadt, som eg ikkje har kunna vera med p. Heller ikkje har eg ftt pussa opp badet heime, gjort det eg skulle under min gode Landrover, mla hus (det mtte se ta seg av), eller gjort ein heil masse anna turvande arbeid. Imidlertid har eg vore p jobb so mykje eg har greidd, fr siste operasjonen var eg i 100% arbeid heilt til siste dagen fr.

Sidan ungane var sm, har vi kvart r vore nokre dagar i Hemsedal saman med syster og svoger, desse dagane har vore rein medisin for kropp og sjel. I r vart det ei helg, fr fredag til sundag. For min del var eg veldig i stuss p om eg denne gongen skulle investera i heiskort, men valde prva. To timar forsiktig renning p fredag resulterte i ei drleg natt mest utan smn, berre svinging med armane for stavisett var nok til at smertestillande tablettar vart ein avgjerande del av menyen. P laurdag etter lunch var eg igjen forsiktig i bakken, p sundag fungerte det litt betre, teknikken kom sakte attende etter totalt frver av trening, og det vart gjort nokre gode renn i velpreparerte lyper, slette som stovegolv.

Eg kan forsikra deg om, kjre Anonym Bekymra Kollega, at denne helga totalt sett gjorde godt for skrotten. Sjlv om eg flte meg rimeleg myrbanka, greidde eg gjennomfra treningane hj fysioterapeut dagen etter. For det er det dagane gr med til no. Behandling av flink fysioterapeut, og trening p Firda Fysikalsk Medisinske Senter. Tre gongar i veka, 2-3 timar kvar gong. Tida i mellom treng eg til restitusjon, og dette vil sikkert gle deg : no er eg so vidt byrja i jobb igjen! Halvannan dag i veka, med plan om roleg opptrapping. Det er lystbetont og kjekt vera p arbeid, og vi har spanande utfordringar framfor oss.

Kjre Anonym Bekymra Kollega: ikkje bekymra deg, dette gr vegen. Om du vil, kan du koma direkte til meg og sprja korleis det gr, du skal sleppa g omvegen via NAV. Du kan f hyra korleis eg opplever helsevesen og NAV, rehabilitering, og f gode rd vedrrande skulderplager.

Men eg er bekymra. Min gode sakshandsamar p NAV seier at dette er ganske alvorleg, du m kanskje tenkja litt p kva du legg ut.


Dette var bildet ygard la ut p Facebook fra Hemsedal.
 

Kjre NAV.

Det som er alvorleg er ikkje at eg informerar vener og kjende om at eg har hatt ein god dag p ski i Hemsedal. Det som er alvorleg er denne haldninga: 
Den som er sjukmeld, ufretrygda eller av ein annan grunn i ein lang eller kort periode ikkje kan gjera eit vanleg arbeid, m lyna si glede over aktivitetar han kan vera med p, og helst ikkje vera med p noko der han kan verta observert.
Det som er viktig, bde for dei som er 100% funksjonsfriske og dei som er som meg, og verre, er d verkeleg koma seg ut. Blant folk. P fjell, i skog, p sj, p kino eller kaf. Sosialisr og bruk skrotten. Det m ikkje vera slik at om du ikkje kan g p skulen fr du halda deg p rommet ditt, i alle fall inne!. Spark poden ut i sandkassa, slepp han bort til nabojenta, kom deg sjlv ut og rusle ein tur i sentrum. G p ein konsert om du kan, besk ein nabo, ro deg ein tur. Gjer det du kan for halda deg i aktivitet.

NAV veit dette er viktig, i staden for tvara mot etaten og folk sin reaksjon nr du er aktiv, m det skapast ei haldningsendring. Alle veit dette. Nr vi tenkjer etter.

- Ein ufrepensjonert som pyntar opp tunet sitt, byggjer leikehytte og garasje og putlar p so godt han kan, vert omtala som ein latstrokk som ikkje gidd vera i arbeid. Kanskje han tek ut det han har for f det p stell rundt seg, kanskje det er dette han treng gjera for oppleva f ein god livskvalitet, kanskje han gjer dette arbeidet innimellom nr han er i stand til det, kanskje han m legga seg ned og ta pause med korte mellomrom, kanskje han enkelte dagar er sengeliggande; kva arbeidsgjevar kan tilsetja ein person som m ha det so fleksibelt? I vre dagar er det f.
- Kan ikkje vera mykje sjuke ho, sj den flotte gensaren ho strikka barnebarnet sitt til jul?! Ja, ho tok ut alt ho hadde, fordi barnebarnet er det kjraste ho har. 
- Han gr berre og driv heile dagane, sitja p kaf og prata skit kan han? Nr sveittetoktene gjev seg og antidepressiva virkar gr han ein tur for halda seg litt i form, og tek ein kopp kaffi saman med vener og kjende. Nr han torer. Fordi han inst inne er glad i folk og veit han verkeleg treng noko meir enn Netflix.
- Hey, ho ser kvikk og rask ut, skal tru kvifor ho ikkje er p jobb? Fordi ho ein time fr ho gjekk ut, putta i seg morfin for halda i sjakk smerter du ikkje ser. Resten av dgnet ligg ho flat i eit mrkt rom.

Gjennom nokre r i attfringsbransjen, og gjennom eit liv levd saman med folk, har eg sett og opplevd nok til skjna at alt er ikkje so beinklyvt. Det er ein grunn for det meste, alle har ei historie.

Kjre Anonym Bekymra Kollega.

Eg er litt usikker p om det er misunning eller om det verkeleg er bekymring som ligg til grunn for di melding til NAV, men vl tru at det er det siste. Takk for omtanken.
Om du er so heldig at du aldri har hatt plager av noko slag, er du veldig privilegert. Og det er kjempefint at du har det bra, eg unner deg ha det bra. Og so vonar eg at neste gong du er bekymra for meg eller andre: ta kontakt, vi som er mdde med eitkvart er ofte veldig glad i at einkvan spr, slik at vi kan fortelja om det (set av litt tid).

Og:
Eg kjem IKKJE til gje meg med koma i gong og padla att. Eg skjuler det heller ikkje. Bli heller med p tur, eg treng hjelp til f kajakken opp og ned fr biltaket.
Eg kjem IKKJE til slutta med innimellom legga ut bilete og historiar om kva eg driv med, eg kjem framleis til la det aller meste vera ope for kven som helst p Facebook, og vonar andre kan gjera det same. Utan at du vert bekymra. Anonymt.

Kanskje eg skal prva st p slalomski.

Venleg helsing.

P.S. og oppdatering.

Oioioi, skal seia dette innlegget fekk merksemd! I skrivande stund har det ftt 3773 lik, 437 kommentarar og er delt 1331 gongar. I tillegg kjem eit hundretal personlege meldingar, venefrespurnader fr fjern og nr, og kommentarar p gata. Og alt er positivt og stttande.

Min reaksjon p reaksjonane er todelt. Det er sjlvsagt kjekt f sttte og medkjensle, det er kjekt at folk deler sine opplevingar rundt temaet med meg og andre, det er kjekt at det gr an vera open om stigmatisering av oss som i kortare eller lengre periodar fell litt utanfor.

P den andre sida gjer det vondt. Alt engagementet viser tydeleg at dette er eit problem, sjlv om det nok i den seinare tid har vorte strre aksept for at ein har behov for f vera sjuk, behov for den tryggleiken det gjev ha ein ufrepensjon i botnen, behov for vera aktiv sjlv om ein ikkje greier ein vanleg arbeidsdag. Det heng framleis igjen haldningar om at du som ser so kvikk og rask ut og gr so mykje i fjellet er vel byrja i arbeid att. Sjlv om det nettopp er desse fjellturane som gjev funksjon og energi til kunna ta seg ein tur i sentrum p dagtid, og ha ork til smila og sl av ein prat. Og deretter gr i kjellaren av denne uskuldige kommentaren.

Kva kan vi so gjera?

Snakk om det. Set ord p det. Om bornet ditt har ein drleg dag og ikkje er p skulen, ikkje sperr det inne, men ta det med ut om du kan, kanskje p butikken for finna noko godt, slik at desse haldningane ikkje fr setja seg fr barndomen av. D er dei vanskelege f bort seinare.
Ver positiv nr du mter ein som du veit har utfordringar, prat litt, det skal ofte ikkje so mykje til av smil og gode ord fr det smittar. Og motsett: det skal berre ein veldig liten, uheldig kommentar til fr du er med p bryta ned eit menneskje.

All forsking viser at det er positivt for helsa vera sosialt og fysisk aktiv.

Til alle dykk som kjenner at det kan vera vanskeleg i kvardagen: Lukke til. Eg hpar inderleg de orkar vera aktive med det de likar, om so berre litt. Og at de fr aksept for den de er, og ikkje den samfunnet ynskjer de skal vera.

Gledeleg:

Anonym Bekymra Kollega er ikkje lenger anonym, han tok kontakt med meg i gr, og vi er vl forlikte. Han ville i utgongspunktet mitt beste, men p veg gjennom NAV vart dei ei sak. So d har eg verkeleg berre kjempegode kollegaer i ei strlande bedrift 

:-) !! Og heller ikkje eit vondt ord om dei sakshandsamarane eg kjenner i NAV, dei er alle genuint interresserte i at folk skal ha det bra. Systemet og regelverket dei arbeider under er noko heilt anna....

Endrar dette p problematikken? Nei. Den er der. Og min kollega ville heller ikkje bli med meg p padletur..... :-( :-) .....

Gode helsingar til dykk alle!!

- Dette er lureri

 


Av: Vibeke Martinsen, dyrepasser
 

Er du en av de som lar seg provosere nr butikkene selger ti doruller for 20 kroner og kjrer tilbud p 40 doruller for 100 kroner? Jeg ergrer meg grnn av snt. Ikke over doruller ndvendigvis, men av lureri.

I dag ( IGJEN!) leste jeg en finn-annonse p doodler. Hele konseptet fr det til ryke ut av rene p meg, og jeg har ikke penga mine p noen av de involverte engang. La meg forklare hvorfor:

For de som ikke er helt med p hunderaser; en doodle er blanding av puddel og noe annet, i denne annonsen labrador. Her er frste sporet p at dette er lureri, det er en blandingshund som er kamuflert som en rasehund. Jeg vet ikke hvor mange jeg har mtt p min vei som tror doodle er en rase. Mer et resultat av slu markedsfring, enn folks kunnskapslshet. En doodle er en blandingshund

. Du kan kalle det bastard eller fortauskjrlighet etter eget nske, men det er fortsatt en blandingshund.

Her kan du lese hele det opprinnelige blogginnlegget!

Personlig har jeg ingenting i mot blandingshunder, det er (planlagt) oppdrett av blandingshunder jeg ikke forstr. Mange er av den oppfatning at blandingshunder er friskere enn rasehunder, fordi man da p magisk vis utjevner negative sider ved en rases humr eller helse. Det hres jo klokt ut det, men n har det seg snn at hvis min mor har verdens steste nese og min far har et grev, s fr ikke jeg ndvendigvis min mors ste eller noe midt p. Jeg kan like fint ende opp med et grev. Blandingsavl betyr alts ikke at man utjevner/utrydder problemene til mor eller far. Hvis mor er brer av...tja...migrene og far har vrt sengevter, kan det lett bety at jeg ligger i senga med vondt i hodet og tisser p meg til stadighet ;)

Det er her gode oppdrettere kommer inn. De sitter ikke med en venninne over kjkkenbordet og tenker at du, s artig det hadde vrt om hundene vre fikk valper sammen, ogs kan vi dele penga? Godkjente rasekull har vrt igjennom et nlye. Du kan si hva du vil om utstillinger, jeg er ikke verdens strste fan selv, men at en gal/syk hund kommer seg igjennom den ene utstillinga etter den andre, har jeg vondt for tro. Med tannskjekker, hndtering, rten andre hunder og tjukt av folk? Det tilhrer nok sjeldenheten skli gjennom der, hvis hunden din ikke er tam. Alt tilsier at dette er mennesker som trener en del med hundene sine for f de opp og fram. I tillegg til utstillinger og treninger, er hundene yelyst, rntgetog sjekket mer enn de fleste to-beinte fr de gr hen og parrer seg. Hvorfor gjr de dette? Jo, for at DU skal f en god hund. For at de skal kunne fortsette oppdrettet sitt. Fordi de har en dyp og inderlig kjrlighet for sin rase. Den kunnskapen mange oppdrettere sitter p i forhold til helse og genetikk er p grensen til komisk, men jeg elsker det! Man vil ikke parre to brere av noe, det skulle tatt seg ut. Kjpsloven er nemlig i aller hyeste grad med p leken. Hvis man et yeblikk tar innover seg hva dette koster av penger kan man bli ganske svimmel. Alle vet at veterinrer og tannleger konkurrerer om de mest horrible prisene. Utstillinger med reise, pelsklipp, overnattinger, pmeldinger osv kommer vel sjelden gratis det heller. Valpen du henter deg er med andre ord et resultat av knallhard jobbing og mye penger nedlagt over lang tid. Selvflgelig m man betale for valpen.

Jeg skjnner at puddeloppdrettere gr av skaftet nr doodle-oppdrettere vger selge sine blandingsvalper dyrere enn den renrasa valpen som ble far/mor til kullet. Noen selger faktisk bde renrasa pudler til 8tusen OG doodler til 15tusen. Hvorfor? Og hvordan kan dette vre mulig?

Doodlene selges dyrt og med stamtavle. Alt tilsier at dette er en rasehund? Rase-navn, hy pris og stamtavle. Jeg lurer p hva som str i den stamtavla? Mor heter Frida og far heter Frodo? P en rasehund er stamtavlene godkjente og registrerte gjennom lang tid av NKK, og der ligger bde slektstreet og helse-info p alle involverte. Dokumentert. Jeg kan godt lage en stamtavle p min pc. Helt selv. For kattungene som venninna mi fikk da stallkatten hadde en frier? Men det sprs vel om folk vil tro p det eller betale i dyre dommer for det. Kan ha noe med markedsfringen min gjre....

Hvordan kan en puddel vre glimrende blande med alt, men ikke god nok alene? Hvis folk vil ha en hund med puddelens humr, dens egenskaper og dens rytefrie pels...hvorfor da ikke kjpe seg en puddel? Det ville jo vre det logiske valget ta? Billigste ogs tydeligvis.

Men lureriet slutter dessverre ikke med det, disse hundene er faktisk lettstelte, rytefrie, allergivennlige og trenger bare klipp ca en gang i ret. Okei, really??

Hvis man noen gang har snakket med en hundefrisr om doodler, s vet man at mange av disse hundene m skrelles p denne rlige klippen sin. Skrell som i at frisren bruker det skjret i maskina si de ellers vanligvis bruker i ansiktet p pudler. De stakkars hundene har s mange knuter i pelsen som filtrer seg, at hunden har problemer med bevege seg skikkelig. Knuter som gr fra bein til buk gjr ofte det. N sier det seg vel egentlig selv; blanding av labradorens rytepels med underull, og puddelens rytefrie ull-pels. Det kan jo virkelig ikke bli "lettstelt"? Doodle-eierene har sjelden hrt om kladde-perioden til puddelen fr de mter en hundefrisr. Er det rart det gr galt? Glemmer de at det er en puddel inni der? "Men puddelpels skarr`em ha? Resultatet er at man fr en nakenhund og en skinnfell. For ikke snakke om en knust eier. Med verdens svarteste samvittighet og en god porsjon fortvilelse over hvordan de skal klare pelsstellet framover. De er nesten like knust som alle de eierene som m omplassere sin lenge nskede bestevenn, fordi den ikke var riktig s rytefri som lovet. Eller allergivennlig.

Disse oppdretterene fortjener en skikkelig skrape. De legger opp til at hund og eier skal mislykkes, mens de ler hele veien til banken.

For lure meg skal det heldigvis en hel del mer til enn en kongefamilie og villedende reklame. Det kunne ikke falle meg inn kjpe hund av en oppdretter som stolt legger ut at de har hatt 15 kull p 8 uker. Som skriver at en 8 ukers valp kan g rett fra valpekasse og hunde-mamma, til st i bur 8 timer alene mens du er p jobb. Jeg bruker bde bur til hund, har hatt unger i lekegrind og drar p jobb, misforst meg rett ;)

Mitt stalltips til de som skal kjpe seg doodle, eller hva som helst annet viktig for den saks skyld; google frst? Ikke bare etter annonser, bilder og priser, men ogs under omplassering, problemer folk har, snakk med en hundefrisr, sett deg inn i de to rasene. Mannen bak blandingen angrer, og det forstr jeg:

http://www.globalanimal.org/2010/12/02/man-who-created-labradoodles-regrets-the-cross-breed/25768/


Sist men absolutt ikke minst; hvis du vil ha en puddel, s vr tff nok til kjpe hele puddelen da! Og hvis du vil ha labrador, men ikke vil ha rytehund, jah...da vil du vel egentlig ikke ha labrador da? Bde puddel og labrador, schnauzer og golden(osv i all evighet) er gode nok hunder som de er! Velg en! Makan...

Sisseners grusomme metode



Av Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for Miljpartiet De Grnne

Tegneserieskaper, blogger, investor. Jan Petter Sissener er en mann av minst tre talenter!  At finansmann Sissener misliker De grnne er nok det strste slaget som har rammet oss siden Donald Trump fortalte at grnn politikk er hans verste fiende. Selv mtte jeg ha meg en ekstra kaffe latte for komme meg over sjokket.

Sissener har til og med ftt med seg Thomas Knarvik p laget. Det er refullt at Knarvik har tatt seg fri fra sitt daglige virke med tegne norske politikere som blir voldtatt av muslimer, eller minoriteter gjengitt som apekatter, for tegne en tegneserie om meg. Dette stjernelaget gleder vi oss til se mer av framover.

Noen hrer p Sissener fordi han utvilsomt er flink til sine saker. Han jobber i bransje der det er stas flytte p andre folks penger. Liksompenger raser rundt i cyberspace og truer stabiliteten til hele nasjoner og livsgrunnlaget for hundrevis av millioner av mennesker. Vi har alle vre talenter.

Skjermdump fra Jan Petter Sisseners blogg

Men dette skulle handle om en annen Sissener: tegneserieskaperen og retorikkeksperten. Sissener reagerer kraftig p at MDG-politikere bde smiler og kjrer taxi, av og til samtidig , og mener for vrig at vi har utarbeidet en forferdelig kynisk kommunikasjonsform. Det eneste redelige er naturligvis svare i samme format. Noe annet ville vre bortkastede piksler og tankevirksomhet.

Rasmus Hansson. Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Derfor har jeg grovt plagiert den Thomas Knarvik, og laget en tegneserie om Sissener. Den er helt maken til Sisseners egen. Dette er nemlig en genial form for politisk argumentasjon. Den kan brukes til hva som helst; til latterliggjre MDG, Hyre, Kvinnefronten, Statoil, Coca Cola Company, Putin, Kate Moss eller Husfliden, og naturligvis Sissener selv. I stedet for kaste bort tid og krefter p argumentasjon, er det bare lime inn en liten, lsrevet sak for hvert bilde; et smil, en taxi, en pstand, et pfunn, og vips s har man laget en vanntett politisk analyse. S vr s god: Sisseners grusomme metode oppsummert i ti bud!

Sammen for likeverd og sokker

Funny legs in socks of different colors
Licensed from: anikasalsera / yayimages.com


Menneskeverd er meget opptatt av fremme mangfold og respektere andres meninger.

Av Maria Victoria Kjlstad Aanje, informasjonsansvarlig i Menneskeverd

Linn W. Rosenborg skrev i gr, 21. mars, et blogginnlegg om Verdens Internasjonale Dag for Downs syndrom og vr organisasjon, Menneskeverd. Rosenborg er fri til gjre dette, men skulle hun snakket sant og opptrdte redelig. Det gjr hun dessverre ikke. Derfor nsker vi komme med en oppklaring og rette opp faktafeil.

En av vre kjernesaker

Menneskeverd er en livsvernorganisasjon som i dag teller godt over 11 000 medlemmer. En av vre tre kjernesaker er kampen for likeverd og for mennesker med Downs syndrom. Vi har i mange r vrt sterkt engasjert for at alle mennesker, uavhengig av antall kromosomer og egenskaper, skal bli sett p og behandlet som verdifulle mennesker. En av vre fremste ambassadrer er Marte Wexelsen Goksyr. Det er ogs Aleksander Helmersberg, app-utvikler for barn med sprkutfordringer og pappa til Milla, som har Downs syndrom. Begge har ftt vr Livsvernpris, som gis til personer eller organisasjoner som har bidratt til verne om menneskeverdet i samfunnet vrt. I 2014 ga vi denne prisen ogs til Geir og Signe Lippestad, for deres arbeid for mangfold, og for deres offentlige engasjement for inkludere srbare grupper i samfunnet vrt. Med andre ord har vi gode grunner for engasjere oss p en dag som 21. mars. Det har vi gjort med stolthet. At Rosenborg sier at vi jobber aktivt mot mangfold faller p sin egen urimelighet og er ikke sant.

Maria Victoria Kjlstad Aanje Foto: Anders Kjndal

Et internasjonalt konsept

Det er viktig understreke at det ikke er noen som eier denne dagen eller konseptet i Norge, ikke vi i Menneskeverd heller. FN stiftet denne dagen ved en resolusjon i 2011 der de erklrte at dagen skulle vre den internasjonale dagen for Downs syndrom. g med ulike sokker er et konsept som har blitt gjort med ulike emneknagger verden over, til stor suksess. Det er ikke rart, for det er en glimrende id. Det er derfor ikke riktig si at vi har kuppet denne dagen p noe mte. Vi har utelukkende kun hatt den hensikt lfte frem en srdeles viktig dag og sak. Og det har vi faktisk lyktes med! Vi hper derfor at alle som er for mangfold og inkludering i praksis, ogs vil sette pris p at vi i Menneskeverd har klart

mobilsere mange tusen til g med ulike sokker. Det m da vre et gode for Rosenborg at konseptet blir enda bedre kjent, hvis hun virkelig ivrer for mangfold og inkludering av mennesker med Downs syndrom? Vi nsker heie p alle andre aktrer som jobber for denne saken og er glade for at vi er flere som jobber aktivt for at disse menneskene fr kt oppmerksomhet i Norge. Sammen har vi en sterkere stemme. Det er slik vi i Menneskeverd ser det.

Skjermdump fra LInn Rosenborgs blogg

Uredelig

Jeg synes ogs det er meget uredelig sette falske merkelapper p oss som kristenkonservativ organisasjon som vil frata kvinner retten til bestemme over sin egen kropp, frata homofile deres rett til gifte seg, med mer. Hvor har Rosenborg dette fra? Menneskeverd er ingen kristen organisasjon, men bygger p det kristen-humanistiske menneskesynet og en erklring som heter Lejeune. Til og med Grunnloven slr fast at den kristne og humanistiske arven skal vre landets verdigrunnlag. Med andre ord der ikke dette kontroversielt. Vi mener heller ingen ting om kirkepolitikk og om likekjnnede ekteskap. Vi har aldri ment noe om det, og kommer heller aldri til gjre det. Organisasjonen har ingen formening heller om hvem som er egnet til vre foreldre. Det faller utenfor vrt mandat. Skulle nske at Rosenborg selv bedrev god kildekritikk nr hun skriver om andre aktrer.

Mangfold av meninger

Vi hper at dette kan vre en pminnelse om at vi alle ogs br anerkjenne det faktum at det finnes ulike meninger og at det finnes et mangfold av dem. Det br ogs respekteres. Helse- og omsorgsminister Bent Hie skrev det s klart og godt p sin Facebook-side i gr: Mangfold er etter min oppfatning en styrke for ett hvert samfunn. Der handler om mangfold av mennesker, livsstiler, tro og ogs meninger. Det er ett syn som jeg oppfatter at Menneskverd deler. De har vist det i handling. En homofil politiker som de har kritisert inviteres som taler flere ganger og en radikal samfunnsmedisiner fr deres fremste pris. Det er mangfold i praksis! 

 

I disse Trump-tider

Donald Trump under valgkampen i oktober 2016. Foto: Gage Skidmore/Flickr

Av Odd Sverre Aasb, forfatter av boken Drmmen om Amerika

Det er lett bli oppgitt nr man ser grupper med amerikanere som jubler for Donald Trump og hyller hans politikk. Det er ikke bare rednecks og hillbillys som er med p denne hyllesten. Det kan ofte virke slik, men det er ogs store deler av det man kan kalle mainstream amerikanere. P en litt snodig mte kan jeg forst det, samtidig som jeg synes det er forbasket leit. Til tross for at jeg aldri har vrt noen stor tilhenger av det republikanske parti er det n merkbart hvor stort savn jeg fler for gamle gode republikanerne som Ronald Reagan, Mitt Romney og John McCain. Det er nesten s man savner George W. Bush.

Les ogs: Dere tar feil. Donald Trump lyver ikke.

Dessverre har merkevaren USA ftt seg et kraftig skudd for baugen. Sjansen er stor for at du blir applaudert og mtt med anerkjennende blikk, her i gamlelandet, om du snakker ned USA, og forteller at amerikanerne er noen enkle, dumme og naive mennesker. Samtidig er det penbart at frre nsker beske det mektige landet i vest. Den siste tiden er det mlt en nedgang p 6-7 prosent frre reisende med fly til USA enn den samme periode for et r siden.

Odd Sverre Aasb

Men hvorfor blir vi s nedlatende nr det kommer til USA og amerikanere? Handler det bare om Donald Trump? Nei, p ingen mte. Denne mten tenke har vrt toneangivende lenge fr dette presidentvalget. Til tross for at ingen land har pvirket vr kultur og vrt liv p samme mte. Jeg blir bare s ufattelig lei av det. Frst og fremst fordi det er helt feil. Men ogs fordi det er tuftet p gale slutninger og ikke minst fordi det er dypt generaliserende. Jeg er lei av hre folk snakke ned et land som har s mange kvaliteter. Et land med innbyggere som er noen av de flotteste, mest inkluderende og varme mennesker jeg kjenner.

Les ogs: P tide puste med magen

Jeg har vrt mye i USA. For tre r siden kjrte jeg Route 66 p tvers av USA. Da kommer man virkelig under huden p landet og ser det ekte USA. I et s stort land mter man selvsagt mye snodige saker, men inntrykket jeg sitter igjen med er at amerikanere er et folk som byr p seg selv, er utrolig gjestfrie, hflige, rause og ekstremt serviceinnstilte.

Route 66
Licensed from: Creatista / yayimages.com

Alle som noen gang har beskt USA eller kjenner en eller flere amerikanere, vet at den gjennomsnittlige amerikaner trolig er den beste ambassadr et land kan nske seg. Den voldsomme nasjonalflelsen og grensesprengende stoltheten innbyggerne innehar skal man lete lenge etter andre steder, og de vet skryte av landet sitt. For oss nordmenn kan det hele virke grense til nasjonalisme, men samtidig kjenner vi p flelsen at mange amerikanere er genuint oppriktige og nrmest selvutslettende i sin vilje til vre gjestfrie og by p seg selv.

S nei, jeg tror definitivt ikke at alt er bedre i USA. Etter min mening er landet fremdeles p steinalderniv p enkelte omrder. Men USA er uendelig mye mer enn bare Donald Trump. Takk Gud for det. Det er fullt mulig vre glad i USA uten like alt med USA. Saken er at du vil finne alt i USA. P godt eller vondt. P samme mte som jeg er oppover rene forelsket i de mange sjarmerende smbyene i Wisconsin, s misliker jeg det meste ved Las Vegas.

Det er slik landet er. USA er et land fylt med kontraster. Det er nettopp dette som gjr USA til verdens mest spennende og fascinerende land. I hvert fall i mine yne. Det er ikke mulig forholde seg likegyldig til et land fylt med slike enorme mengder av selvtillit, stolthet og entusiasme. Et land som ofte kan vre s optimistisk og fremoverlent at det grenser til det naive. I andre tilfeller er landet grusomt konservativt. Men i bunnen ligger hele tiden en s sterk tro p enkeltmenneskers frihet at den blir selvoppfyllende. P en helt annen mte enn andre land, s er USA landet som har alt. Alt du trenger gjre er lete det frem.

En smfeit person med arbeid utenfor hjemmet

Woman talking on smartphone
Licensed from: LightFieldStudios / yayimages.com

Av Hurpehjrnet

Jeg gruer meg alltid litt til mitt rlige besk hos bedriftslegen, for da vet jeg at han kommer til kommentere p at jeg ikke har slanka meg i r heller, selv om jeg p heder og re psto i fjor at jeg har bare hatt en litt aktiv periode p jobben og har ikke hatt tid til trene.

N begynner legen bli vant til akkurat den unnskyldningen, s han smiler litt og sier at jeg burde tenke p min egen helse, spise sunnerese mindre p tv og trene mer. Og hvert r sier jeg ha og ja og gr ganske uforpliktende med p at jeg skal bli noe mer enn et stttemedlem p treningssenteret. (Deretter gr jeg hjem og tar en pizza og drikker en liter bearnaise-saus p styrten).

Vanligvis gr jeg allikevel ut fra legekontoret med godt skussml, da blodtrykk, kolesterol og andre uhumskheter man m vre obs p i min delvis fremskredne alder pleier vre ganske bra.

Innlegget ble frst publisert hos Hurpehjrnet.

- Men ikke i r! Jaggu hadde jeg ftt litt hyt blodtrykk, og det ville jo gjerne legen se litt nrmere p rsaken til. Han hrte dessuten at Hurpehjertet slo bittelitt ujevnt, og tenkte at han skulle sl to fluer i en smekk og sende meg videre til en kardiolog. Dette tok jeg egentlig med knusende ro - det er jo greit vre fre var, tenkte jeg.

Et par uker senere troppet jeg med friskt mot opp p kontoret til en kardiolog i Oslo. Han satte p meg en haug med EKG-utstyr og mlte i vei. Alt var i grunnen ganske greit, men han ville ogs at jeg skulle mle blodtrykk og hjerterytme under belastning, og dermed mtte jeg plassere rven p en ergometersykkel, fremdeles tilkoblet en haug med mleinstrumenter.

Etter ha trkket i vei en stund var mlingen over, og legen fant egentlig ikkeno spesielt som var feil, men blodtrykket var n fortsatt litt hyt. Hjertet slo imidlertid som det skulle, og det var jo greit f bekreftet.

En gift kvinne og mor i frtirene har vrt forsvunnet siden tirsdag ettermiddag. Hun kjrte da avgrde i familiens Tesla, men familien er usikker p om hun var p vei til mindfulness-kurs, crossfit, eller inspirasjonskurset i familiefotografering for sosiale medier.

Etter at jeg hadde kledd p meg klrne og tatt av meg alle ledningene ble jeg plassert i en stol for et lite intervju, her blant annet flgende sprsml kom opp under livssituasjon:

Har du arbeid utenfor hjemmet??

Jeg s litt p legen og tenkte meg om en stund. Hva mente han egentlig?

  • Spurte han om jeg stort sett hadde hjemmekontor og kun innimellom dro inn p kontoret?
  • Spurte han om jeg drev eget firma hjemmefra?
  • Spurte han om jeg var hjemmevrende husmor?

Etter ha tenkt meg litt om kom jeg frem til at det var mest nrliggende at alternativ 3 var den riktige tolkningen av sprsmlet. Han s nok at jeg ble litt forvirra, for han kjrte p med litt videre informasjon:

Ja, du skjnner, grunnen til at jeg spr er jo at det har blitt mye mer vanlig at dere kvinner oppfrer dere helt som menn! Dere jobber og stresser og drikker alkohol og ryker og alt mulig, og da m dere jo bare regne med at de sykdommene som tidligere var forbeholdt menn n ogs har sneket seg innp dere! Dessuten er ingen kvinnehjerter like, s det som kan vre varsel om et infarkt hos den ene kan bare vre noe helt ufarlig hos den andre. S veldig vanskelig si noe om. Og dessuten var det dere som absolutt ville ha denne likestillingen, s dere fr i grunnen bare takke dere selv!

- S det du sier er at du ikke aner om jeg har hjerteproblemer eller ikke, fordi vi kvinner er helt ustandardiserte nr det kommer til hjertet, og jeg kan falle om i morra eller leve i 50 r til uten problemer? Og siden jeg har arbeid utenfor hjemmet s har jeg blitt en mann og har selv skylda whatever hjerteproblemer som kommer min vei?

(Det hrer med til historien at jeg begynte bli lettere irritert p dette tidspunktet.)

- Og da avhjalp han situasjonen med kjre p med at jeg var for feit, og mtte slanke meg 4 kilo.

Ok. Jeg veit at jeg er for feit, og det var jo ikke s masse skulle slanke seg 4 kilo. Det klarer jeg p ei uke, og jeg klarer ogs fint legge p meg de 4 pluss en ekstra kilo uka etter der igjen. P den annen side, av nysgjerrighet mtte jeg bare sprre litt, noe som resulterte i flgende samtale:

Jeg: Du sier at jeg er for feit, og m slanke meg 4 kilo. Hvorfor akkurat 4 kilo?

Han: Jo, det er fordi det er akkurat 4 kilo som skal til for at du ikke blir ansett som overvektig.

Jeg: Tror du at helsa mi blir veldig mye bedre av g ned 4 kilo? Gr risikoen ved at jeg har arbeid utenfor hjemmet og derfor har blitt en mann over da?

Han: Nei, men du kommer sikkert snart i overgangsalderen, og da er det 4 kilo mindre bre p. Det er bra for blodtrykket ogs, det. Det beste for deg er nok om du hadde jobbet deltid, s slapp du ta deg av hjemmet samtidig som du har fulltidsjobb.

Jeg: (Og n begynner det egentlig komme litt damp ut av ra p meg) Jeg tar meg egentlig ikke av hjemmet, jeg. Driter langt i om det er litt stv i hjrnene - det tar nemlig mannen min seg av, og til din informasjon har ogs han arbeid utenfor hjemmet! (Egentlig er det delt ansvar for hjemmet, men jeg mtte bare si det)

...insert lang, klein pause her...

Legebesket ble i grunnen avsluttet med at vi nok var enige i at vi var uenige i hvordan vi kvinner burde leve livet vrt, hvor feite vi burde vre eller ikke burde vre, og hvorfor (etter mitt syn) det er bedre vre litt overvektig og stort sett i godt humr enn slank, sulten og sur.

P den annen side - det kan jo hende at jeg hadde vrt mye flinkere til skrive innlegg p denne bloggen dersom jeg hadde vrt slank, sulten og sur, s aldri s galt at det ikke er godt for noe.

..en annen sak er at jeg tror neppe blodtrykket ble noe bedre av samtalen.

Av nysgjerrighet mtte jeg Google arbeid utenfor hjemmet. Det meste av treffene dreide seg om skatteregler for pendlere, men jeg fant ogs flgende juvel i skeresultatet:

Sosialdepartementets statistiske underskelse om gifte kvinners arbeid utenfor hjemmet : (En enquete-underskelse utfrt for Sosialdepartementet)

Publisert i 1950.

S er du ei litt overvektig hurpe som ogs har arbeid utenfor hjemmet: You brought it on yourself. 

Journalister br tenkte gjennom hvordan de fremstiller Listhaug

Sylvi Listhaug
 

Selvsagt har journalistenes verdisyn og politiske ststed betydning, selv om journalistikk er et fag og ikke en trosretning. Derfor skal vi ikke avfeie diskusjonen om vr rolle, men delta aktivt i den.

Av Reidun Kjelling Nyb, assisterende generalsekretr i Norsk Redaktrforening

At norske journalister er venstrevridde politisk er ingen nyhet. Den rlige medieunderskelsen fra Nordiske Mediedager har vrt gjennomfrt rlig siden 1999. Bare en gang har den vist et borgerlig flertall. Det var i 2013. Journalistenes storting er rdere enn folkets. I fjor viste underskelsen at journalistene ga flere stemmer til Rdt, SV og Miljpartiet enn folk flest. Frp fikk ingen mandater i journalistenes storting.

Den skarpeste kritikken om venstrevridde journalister kommer fra nettopp Fremskrittspartiet. Det er heller ikke noe nytt. Carl I Hagens omdping av NRK til ARK er velkjent politisk retorikk fra en politiker som har ftt god drahjelp fra mediene over mange tir.

Reidun Kjelling Nyb, assisterende generalsekretr i Norsk Redaktrforening. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix

Har Listhaug skylda?

Folkelig opposisjonspolitikk med et sprk folk forsto, var oppskriften. De enkle lsningene passet hnd i hanske med tabloid nyhetsjournalistikk. Samtidig har det kommet kritikk fra Frp-hold om at pressen behandler Frp-politikere strengere enn andre, at det finnes eksempler p demonisering, kanskje srlig nr det gjelder Sylvi Listhaug. Det ferskeste eksempelet er Mahad-saken der TV 2 i starten fremstilte det som om at bioingeniren som skulle utvises etter 17 r i Norge var  offer for Listhaugs knallharde linje. S viste det seg at saken var satt i gang lenge fr Listhaug var tiltenkt jobben som statsrd.

Er det s lurt gi Listhaug skylda for alt, spurte nyhetsredaktr Erik Stephansen i Nettavisen - og svarte at det virket ulogisk hjelpe Listhaug til f alle innvandringsdebatter til handle om henne.

Stephansen har rett. Vi skal tenke gjennom hvordan vi fremstiller bde Listhaug og andre maktpolitikere, uavhengig av politisk farge og ststed. Det gjr vi best ved ha en levende debatt i redaksjonene, vre kritiske til vr egen rolle - slik vi ogs blir pminnet om i Vr Varsom-plakaten - og frst og fremst srge for jobbe etter profesjonelle standarder. Og s kan det vre nyttig minne om at politikken alts er viktigere enn politikerne. P samme mte som journalistikken er viktigere enn journalistene.

Vr-varsom-plakatens svar

I yeblikket har vi en president i verdens mektigste land som daglig setter en ny standard for usaklighet nr det gjelder karakteristikker av journalister og medier. Han er mer opptatt av klistre merkelapper p journalister og medier enn av diskutere innholdet i de sakene han misliker. Det er lett bli provosert, oppgitt og ty til skyttergravsretorikk. Velge de hardeste vinklingene med bilder som understreker dette. Men det skal vi ikke gjre.

Vi skal verne om uavhengigheten vr, ta vare p troverdigheten og integriteten. Det gjr vi ikke med g i krig med kritikerne vre. - Vi skal vre ekle og frekke og ubehagelige sa Dagsavisen-kommentator Hege Ulstein i en debatt i regi av Stortingets presselosje i januar.

Det var selvflgelig samfunnsoppdraget satt p spissen, men personlig tror jeg slik retorikk kan vre skadelig for journalisters troverdighet.

Vi skal stille ubehagelige sprsml, ikke opptre ufint og ekkelt. vre kritisk er ikke det samme som vre sint. Og vi skal alltid skille mellom fakta og kommentar. Ogs det er en sentral del av presseetikken og sitter i ryggmargen til de aller fleste journalistene. Det er i det hele tatt fascinerende hvor mange av svarene p disse utfordringene som finnes i Vr Varsom-plakaten.

Hvem blir journalist?

Det at journalister og redaktrer aktivt deltar i diskusjonen om vr egen rolle betyr ikke at vi skal la vre selvkritiske sprsml utnyttes i noens lettvinte politiske retorikk. Naiv selvpisking er ikke medisinen, men en pen og konstruktiv debatt bde internt i redaksjonene og ute i samfunnet. Her hrer det ogs med en diskusjon om hvem som blir journalister.

Hvordan rekrutteres journalister i dag?

Hvilke verdisyn har de?

Oppstr journalistiske blindsoner ikke bare som flge av redaksjonelle prioriteringer, men ogs fordi det er sprsml som aldri blir stilt av norske journalister?

Har vi for homogen bakgrunn?

Rekrutterer redaktrene journalister som tenker for likt dem selv?

Er journalistikken i ferd med bli for akademisk og for lite praktisk?

Stryker ingen med hra

Gode journalister stiller kritiske sprsml. Gode journalister biter seg fast. De er ikke enkle lede - bare spr de dryt 700 medlemmene i Norsk Redaktrforening. Mange av oss har ftt tilbake medarbeiderunderskelser og kikket misunnelig over p scoren til salgssjefen som hylles av sine tilfredse medarbeidere. Journalister er per definisjon i opposisjon. De stryker ikke noen med hra - og slett ikke sjefen.

Akkurat denne egenskapen - medfdt hos noen - tillrt hos andre - forteller mye mer om journalistisk ststed og verdivalg enn hvilket parti de stemmer. Det finnes mange journalister som er politisk engasjert - bevares. Noen har en fortid i politikken, andre gr motsatt vei - fra journalistikken til politikken. Men de aller fleste journalister jeg har truffet gjennom mine 25 r i yrket, har et brennende nske om gjre en forskjell, forandre verden litt, men aller viktigst - vre et talerr for de som ikke kan rope s hyt, beskytte folk mot overtramp og overgrep - og passe p makta.

Og makta skal passes p uansett hvem de er og hvilken politisk farge de har.

Innlegget ble frst publisert i Mediedebatt. 

Ingen skam bli norsk

Du trenger ikke ha gtt p ski til Tuvahytta p Hardangervidda for kunne kalle deg norsk, men saft suse s gode vafler de har! Foto: Fredrik Drevon.


Nr de fleste tyrkere bosatt i Norge stemmer p Erdogan, er det p hy tid snakke om assimilering.

Av Fredrik Drevon, journalist.

I VG 14. mars stiller advokat Derya Incedursun et retorisk sprsml, basert p stereotype pstander om norsk identitet:

Hva vil det si vre norsk? Er det ytre kjennetegn som hudfarge, er det et krav at man m ha norrne rtter og vre etterkommere av vikingene?

Da vil jeg sprre Incedursun, som har bakgrunn fra Tyrkia, og har bodd i Norge siden hun var ti mneder gammel:

Tror du virkelig at man m ha en bestemt hudfarge, seldsjukkiske rtter, og vre etterkommer av osmanere, for kunne kalle seg tyrkisk?

Alle skal med

Kunnskapsminister Torbjrn Re Isaksen sa nylig til Dagsavisen at assimilering ikke bare er en parentes i debatten om konomisk integrasjon, men at Det er en helt reell og viktig diskusjon ha.

S hvordan gr det med assimileringen av tyrkere i Norge?

Fredrik Drevon

 

Er personer bosatt i Norge med bakgrunn fra Tyrkia i stor nok grad en del av det Re Isaksen kaller det store norske vi, ogs kjent fra Arbeiderpartiets slagord alle skal med?

Assimilering i denne sammenheng handler om samles om noen felles verdier som er forankret i et nasjonalt lovverk, og praktisert over tid.

Likhet er et eksempel p en verdi som er viktig i Norge, selv om likhet ogs er viktig i en rekke andre land.

Dessverre har Norge i for liten grad klart selge verdier som demokrati, likestilling og ytringsfrihet til vre medborgere med bakgrunn fra Tyrkia, et land der egalitre og pluralistiske verdier nr sagt er bannlyst.

For eksempel sitter rundt 150 journalister og forfattere i fengsel i Tyrkia, iflge organisasjonen PEN.

Erdogan strst i Norge

De fleste tyrkiske statsborgere bosatt i Norge sttter en autoritr leder som brutalt har underminert demokratiet, rettssystemet og nyhetsmediene i sitt eget  

land.

I Tyrkias parlamentsvalg i november 2015, stemte 1503 tyrkere i Norge p Erdogans islamistiske AK Parti. Det betyr at Erdogan vant valget i Norge med 52,56 prosent av stemmene.

Deretter fulgte det kurdiskvennlige HDP, med 22,07 prosent. Det liberale, sekulrt orientert partiet CHP, som er ble grunnlagt av Atatrk, landet p 14,97 prosent. Nasjonalistpartiet MHP fikk 8,1 prosent av stemmene.

Nr jeg trekker frem valgresultater fra november 2015, er selvflgelig ikke min intensjon kritisere tyrkere, eller norsk-tyrkere, men peke p konsekvensene av en passiv og naiv integreringspolitikk.

Jeg har selv sterke bnd til Tyrkia, da min kone er tyrkisk. Dessuten har jeg bodd og arbeidet i Tyrkia, og lrt det vakre tyrkiske sprket.

Tyrkere blir amerikanere

Imidlertid har assimilering av tyrkere vrt mye mer vellykket i USA enn i Norge, hvis assimilering handler om omfavne vertslandets verdier.

Ved det tyrkiske parlamentsvalget i november 2015, fikk Erdogans AK Parti bare 19,96 prosent av stemmene i USA. Det sekulre partiet CHP vant i USA, og HDP tok andreplassen.

Erdogans parti er alts strst blant tyrkere i Norge, men bare tredje strste blant tyrkere i USA.

Noen vil kanskje forklare denne forskjellen med at en stor del av tyrkerne i Norge kommer fra den svrt religise byen Konya.

Til det vil jeg svare at AK Parti ikke bare er et distriktsfenomen, men ogs suverent strst i Istanbul.

Jeg tror tyrkere flest i USA har assimilert amerikanske verdier, fordi assimilering i USA, i motsetning til i Norge, regnes som en berikelse og ikke som et overgrep. I USA blir alle amerikanere. Det er immigrantenes privatsak pleie sine kulturelle rtter.

Nordmenn har mye lre av tyrkere, blant annet respekt for eldre, og mten man samles p rundt frokost. I motsetning til Norge, har Tyrkia filmregissrer i verdensklasse.

Tabuer blant tyrkere

Imidlertid er Tyrkia en katastrofe nr det gjelder ytringsfrihet, noe som ogs pvirker tyrkiske miljer i Norge. Det hersker mye hat og forakt mellom Erdogan-tilhengere og gulenister her p berget.

Andre tabuer er den borgerkrigslignende situasjonen i det srstlige Tyrkia, og Atatrks uavklarte posisjon. Offentlig kritikk av Erdogan er et minefelt.

En norsk-tyrkisk kvinne opprettet i vinter en Facebook-gruppe der hun trommet sammen til en markering p Stortingsplassen 10. mars. Parolen skulle vre nei til strre presidentmakt i Tyrkia.

Ikke uventet avlyste hun markeringen.

Skjermbilde av en planlagt markering i Oslo mot mer presidentmakt i Tyrkia. Norsk-tyrkeren som planlagte markeringen avlyste den selv.


Trolig skjnte hun at det ville bli en for stor sosial belastning vre fanebrer for nei-siden frem mot den tyrkiske folkeavstemningen 16. april. Erdogan betegner nei-siden som forrdere.

Da AK Parti-veteranen Cuma Icten beskte Drammen for holde det som penbart var et valgkamp-mte, fikk ikke media dekke mtet.

Hvis advokat Derya Incedursun vil bli norsk, kan hun starte med kjempe for at ytringsfriheten som etniske nordmenn nyter godt av, ogs i praksis skal gjelde i politiske debatter blant tyrkere og norsk-tyrkere bosatt i Norge. Debattklimaet p tvers av de tyrkiske miljene i Norge er preget av sosial kontroll og selvsensur.  

Og hvem vet, kanskje Incedursun nedstammer fra Harald Hrdrde, eller en av de andre vikingene som reiste til Miklagard?

Slik dreper du idrettsgleden til barnet ditt!

Nr ungdom presses til drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjr det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unng at barna dine mistrives, blir stresset og presterer drlig p sikt.

Av: Hedda Berntsen, Idrettsforsker ved NIH

Denne kronikken ble frst publisert p forskning.no.

Grunnene for hvorfor ungdom driver med idrett kan vre ungdommens egne, alts fordi det er gy eller meningsfullt. De kan ogs vre basert p kontroll, press og belnning fra foreldre og trenere. Nr idrettsungdom driver med idrett fordi det er gy og meningsfullt, trives og lrer de bedre, det viser forskningen innen selvbestemmelsesteorien.

Oslo 20131127.Hedda Berntsen p landslaget i skicross.Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Hedda Berntsen har VM-bronse i slalm, og OL-slv i skicross. Hun jobber som idrettsforsker ved Norges Idrettshgskole

 

Trenere og foreldre er i en unik posisjon, og kan bidra til fremme eller hemme unge idrettsutveres motivasjon. Hva dere sier og gjr kan f stor innvirkning p utverne.

Det er tre grunnleggende psykologiske behov som er avgjrende for menneskelig motivasjon, iflge en av ntidens mest anerkjente motivasjonsteorier, selvbestemmelsesteorien til psykologiprofessorene Edward L. Deci og Richard M. Ryan. Det er behovet for autonomi (eierskap), kompetanse (mestring) og tilhrighet. Idrettsgleden drepes nr disse behovene ikke tilfredsstilles. Her er noen typiske tabber.                                                                                                                                  
Tabbe 1: Du styrer fjernkontrollen

Alle har behov for fle eierskap til egen idrettsaktivitet ? fle at dette er deres eget prosjekt. Nr noen andre styrer fjernkontrollen blir idretten mindre gy!

Du lurer kanskje p om du styrer fjernkontrollen til din datters idrettsdeltakelse? Nr du bruker egen skuffelse, trusler, eller belnning for f datteren din til trene mer, da styrer du fjernkontrollen. La vre om du nsker positiv deltakelse p sikt!

Oppmteplikten er en annen mte styre fjernkontrollen. Oppmteplikten oppleves ikke ndvendigvis som press, om utverne nsker trene s mye som trenerne og klubben nsker - da trenges den heller ikke. Men hvis utverne gr p trening fordi de vet at det vil f negative konsekvenser for dem om de ikke kommer, da er det treneren som styrer fjernkontrollen. De negative konsekvensene kan vre alt fra ikke f spille kamp til at treneren blir sur, skuffet eller sint p dem.

Med innfring av oppmteplikten blir det for mange barn og ungdom vanskelig fortsette med idrett av indre grunner. Disse utverne nsker kanskje bare trene en gang i uken, eller delta bare fordi det er gy.

Tabbe 2: Du snakker for mye om resultater

Alle utvere har ogs behov for fle at de mestrer velser og aktiviteter p treningen. Vi vet at en stor grunn til frafall er nr utverne ikke lenger fler seg flinke. Datteren din kan fle seg flink basert p egen fremgang, eller om hun er bedre enn de andre.

Hva du gjr, virker inn p datteren din sin flelse av vre flink. Hva spr du barnet ditt om etter konkurranser? Fokuserer du p innsats, glede og mestring eller er du mest opptatt av sammenlikne med de andre i konkurransen? Konkurransepregede milj der resultater definerer sosial status innvirker negativt p utvernes flelse av mestring.

Tabbe 3: Du bryr deg bare om eget barn

fle tilhrighet er avgjrende for motivasjon med hy kvalitet. Tilhrigheten undertrykkes om lagflelsen ofres p bekostning av resultat-jag. Nr utverne fler at de er del av gjengen, er behovet for tilhrighet tilfredsstilt. Hvordan vi som voksne behandler alle i treningsgruppen spiller inn p tilhrighetsflelsen. Heier dere p alle i gruppen? Om ikke bidrar dere til at idretten blir mindre gy.

retningslinjer for ungdomsidrett oppfordrer Norges Idrettsforbund til at ungdommen selv skal f bestemme hvor mange idretter de driver med, og planlegge egen idrettsdeltakelse med treneren.

nsker du idrettsglede for ditt barn? La barn og unge styre fjernkontrollen selv!

Av: Hedda Berntsen, Idrettsforsker ved NIH

Denne kronikken ble frst publisert p forskning.no.

Slik kan alle f boligln - i dag

Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

Aldri gjort det fr? Vel, frste steg p veien er f et finansieringsbevis fra banken.

Av Gerhard Bollmann Leknes, eiendomsinvestor og -utvikler

Alt for mange tenker at det er umulig for dem skaffe til veie et boligln i dag, derfor venter de ofte langt lengre enn strengt tatt ndvendig med komme seg inn p boligmarkedet. Som de fleste av oss vet er en boliginvestering over tid nesten uten unntak en god investering. Joda, vi hadde et boligkrakk som begynte svidt i 1987 og som varte i ca fem r hvor prisene stupte hele 37 prosent. Men selv for dem som hadde kjpt helt p topp, rett fr krakket, ble investeringen svrt lnnsom s lenge de hadde is nok i magen til sitte med boligen ut krakket og vente p den eventyrlige kningen, som vi s starten p i 1992, og som har vart helt frem til i dag. Vi vet ogs at det oftest lnner seg komme inn p et s tidlig tidspunkt som mulig.

S hva er det du venter p? 

Frst, til deg som tror du ikke kan f boligln:

Ok, la os ta basketcasen frst. Kanskje tenker du at: Ja men jeg fr det ikke til uansett! Jeg har betalingsanmerkninger, inkassoer og ikke et rdt re p kontoen. S flott, sier jeg! Du visste kanskje ikke at Husbanken setter som krav at du er ndt til ha nettopp betalingsanmerkninger for f ln hos dem? I tillegg m du ha ftt et nei av en annen bank p en boliglnssknad. Dette gjr du enkelt ved ske boligln i en av storbankene via nett, og nr avslaget tikker inn s tar du bare vare p dette og benytter det som dokumentasjon i lnesknaden din hos Husbanken.

Mens du fr forbruksln via SMS, blir det stadig vanskeligere lne penger til kjpe seg en bolig.

Dette hres kanskje ikke s vanskelig ut? Husbanken er en bank eid av staten som er en slags hybrid mellom boligbank og velferdsetat. Tanken er at fikser du ikke f boligln p egen hnd s skal Husbanken hjelpe deg da de har som visjon at, sitat: alle skal kunne bo godt og trygt. N fr du riktignok ikke det hyeste lnet i Husbanken, tvert om, du fr et beskjedent ln som skal dekke det mest grunnleggende. Men det hjelper deg i hvert fall til komme deg inn p markedet.

I tillegg fr du markedets absolutt laveste rente, og er du lur i utvelgelsen av bolig kan denne, som andre investeringer, bli en aldri s liten gullgruve. 

Gerhard Bollmann Leknes

Hvordan f best mulig boligln?

Snn, da har vi ftt dekket de av dere som trodde dette ikke gjaldt dere. For dere som har litt penger oppspart, eller kanskje en snill forelder eller en venn som kan vre kausjonist, samt har en forholdsvis ryddig konomi uten betalingsanmerkninger. Fortsett les. 

Den islamske finansverdenen har funnet mange omveier rundt renteforbudet i Koranen. N er det bare et tidssprsml fr DNB tilbyr islamske ln.

Du tenker kanskje: Jeg prver et par banker og ser hva jeg fr. Gr det s gr det, gr det ikke fr jeg vente litt til. Dette er alt for slapt og jeg skal fortelle deg hvorfor. Den gjeldene renten er som du sikkert vet prisen for penger for yeblikket. Banker plusser p denne renten med en tilleggsrente for sikre sin fortjeneste. Og nettopp p dette punktet er det stor forskjell hva angr pris for de pengene du skal lne. For noen kan en desimal p en prosent hres lite ut, men jeg skal love deg at det er merkbart p mnedsbetalingen nr en opererer med ln p flere millioner. De som driver business og andre som har satt seg godt inn i dette vet at renten har mye si, og bruker derfor titt og ofte tid p forhandle ned renten.

1. Lag en liste

Heldigvis er det flere kalkulatorer tilgjengelig p nett som viser hvilken rente de forskjellige bankene gir under ulike forutsetninger, s du slipper hente inn denne informasjonen p egenhnd. Bruk disse godt og lag en liste med de bankene som har lavest rente og som kan tilby deg boligln. 

Det vil si, det finnes over hundre banker i landet og flere av disse gir bare ln under visse forutsetninger som geografi (hvor i landet du bor) og medlemskap i forskjellige organisasjoner (oftest fagforbund). Hopp over disse om det ikke er relevant, og lag en liste p mellom 10 til 30 banker som er aktuelle for deg, med banken med lavest rente p topp.

H? 10 til 30 banker sier du? Jepp! Dette er den viktigste investeringen din noen gang. Dels fordi det hyst sannsynlig er din forelpig strste investering, og dels fordi det kanskje er din frste ordentlig store investering og da er det viktig at forutsetningene er s gode som overhode mulig, slik at du fr mest mulig igjen for investeringen din. Enten du bare skal ha denne ene, eller om du tenker strre business, er det viktig at du s raskt som mulig fr forvaltet investeringen din optimalt slik at du kan investere p nytt, eller bare ha penger til overs til en snasen ferie med dama eller typen.

G inn p nettsiden til de bankene du har valgt ut og finn en kundebehandler (kanskje en som ser ekstra snill ut?) som du noterer ned navn og nummer p. Nr du sjekker hvilke banker som har best rente vil du se at de tradisjonelle storbankene ofte kommer langt ned p listen. Ofte kan de sm bankene rundt om kring i distriktene gi bedre betingelser enn storbankene. Og enda bedre, de er ofte mye enklere f ln hos. Vr, som sagt, obs p at noen av distriktsbankene bare gir ln til folk med tilknytning til distriktet, men det gjelder langt fra alle. Om du stter p en slik bank hopper du bare over til neste p listen.

2. Finn frem alt du trenger

Vel, n har du listen. Hva n? Finn frem den siste selvangivelsen din, dine tre siste lnnsslipper, arbeidskontrakten din, screenshot av bankinnskudd, og om du har utdannelse, ha klar bekreftelse p dette. God utdannelse kan banken se p som en fremtidig inntektsgaranti, og sledes lempe p kravet om 15 prosent egenkapital.

Summen av alle tingene jeg nevner i denne artikkelen kan i utgangspunktet lempe p egenkapitalskravet, s pass p gjre et godt og grundig forarbeid, og vis deg fra din beste side. Kausjonist er bra ha nesten uansett, om du ikke er stinn av gryn, s om du har dette tilgjengelig, snakk med vedkommende slik at personen er klar over at du har med dette momentet.

Om du har bil eller andre ting av verdi, ha ogs dette listet opp. Banken elsker om du sier at du skal selge bilen din, dels fordi det antageligvis genererer noe penger til egenkapitalen (om ikke bilen din er lnt til over antennen?) og dels fordi det reduserer dine mnedlige utgifter ikke ha bil, slik at du kan hndtere mer ln. En hver form for betydelig verdi, lst eller fast, hjelper til  ke bankens opplevelse av sikkerhet for deg som potensiell kunde.

Om du jobber p provisjon eller har en litt utydelig lnnsmodell p jobben kan du ogs be sjefen om skrive et dokumentet om antatt rsinntekt, og om sannsynligheten for at dette inntreffer. Dette kan vre gull verdt!

3. Ring! Kundebehandlerne biter ikke

Neste steg er g inn p et rom du kan vre for deg selv og starte med ringe kundekonsulentene p listen din. Om du fler deg usikker p hva du skal si, skriv et kort lite manus.

Hei dette er Ola/Kari Nordmann p trden! Jeg har hrt mye bra om dere og jeg nsker se p muligheten for f et boligln hos dere? Jeg har flgende dokumentasjon for hnden?

Skru p sjarmen, vr hyggelig og pass p at samtalene gr flytende og fint. Om du skulle synes det er litt ekkelt i starten fr du god trening og blir varm i trya etter noen samtaler. Husk, du har jo laget en lang liste. Ikke sant? Om du fler deg veldig usikker, snu listen, slik at du fr de minst interessante bankene verst og begynn med ringe dem, slik at du fr manuset inn under huden.

Husk at bankene vil i prinsippet gi s mange boligln som mulig, det er blant annet slik de tjener penger. De m bare forsikre seg om at de ikke tar en uforholdsmessig hy risiko. Og da kan inntrykket av deg, det at du eksempelvis er en selvsikker, hyggelig og overbevisende person, vre et av mange moment som fr vektsklen til tippe over mot at de gir deg klarsignal p lnet.  

For ta meg selv som eksempel, da jeg frste gang fikk boligln s ringte jeg 28 banker fr jeg fikk et tilfredstillende ln. Jeg hadde en svrt vanskelig oppgave foran meg da jeg verken hadde egenkapital, kausjonist, noe srlig til lnnshistorikk eller annet jeg kunne skilte med. Men godt pgangsmot og litt overtalelsesevne gjorde at jeg endte opp med et frstehjemsln p 4 millioner uten sikkerhet, og med svrt gunstig rente.

N behver du kanskje ikke ringe fullt s mange banker, men hold muligheten oppe. For bruke noe som minner om en klisj s er det ofte slik at om en vil noe hardt nok, fr en det ofte til selv om forutsetningene kan se drlige ut.

Lykke til!

S for oppsummere: Lag en liste over banker med lav rente, forbered deg godt, ta ringerunden, og selg deg inn. Si at du nsker et finansieringsbevis som ligger opp mot vre grense av hva du kan lne, slik at handlingsrommet ditt blir s stort som mulig nr du skal finne drmmeboligen. Du behver ikke ndvendigvis  bruke alt nr du i neste steg skal velge rett bolig, men det er alltid fint ha flere muligheter velge mellom s lenge du har kontroll p konomien din. 

Merk at noen banker nsker vre delaktig i prosessen med valg av bolig, grunnet blant annet lpende kostnader p boligen, samt gjre et eget anslag p hva den utvalgte boligen er verdt fr de gir deg et endelig go p investeringen.

E-resept for pasientsikkerhet

Bodil Rabben

Bodil Rabben, divisjonsdirektr i Direktoratet for e-helse

Lege Thor Kvakkestad tar for seg e-reseptlsningen og er kritisk til lsningens sikkerhet og personvern. Direktoratet for e-helse vil gjerne kommentere noen av pstandene.

E-resept er et viktig bidrag til forenkle hverdagen bde for lege, apotek og ikke minst pasient.  Enda viktigere er det at det gir kt pasientsikkerhet. For eksempel gjr e-resept det enklere styre unna legemidler som kan vre farlige i kombinasjon. 

Kvakkestad ppeker noen viktige dilemma mellom pasientsikkerhet og personvern.  P den ene side vil vi ha mest mulig sikkerhet og medisinsk kvalitet. Samtidig vil vi ikke at alle skal vite alt om oss. Og kanskje fins det en sjelden gang ogs grunner til at fastlegen ikke skal vite om alle legemidlene du gr p?  

E-resept gjr dette mulig. Legen som skriver ut resepten kan lse den. Pasienten kan ogs be apoteket som utleverer legemiddelet, om at det ikke sendes noen melding til fastlegen.

Lste resepter er beskyttet med et referansenummer. Dersom andre leger skal kunne se resepten, m du som pasient frst ha oppgitt dette nummeret til aktuell lege.

Muligheten for hindre fastlegen i se legemidler pasienten bruker, finnes alts i e-resept. Et annet sprsml er om det er til pasientens beste.  Dette br den enkelte ogs tenke over, gjerne sammen med legen som skriver ut legemidlet.

Av hensyn til pasientsikkerheten er den vanlige prosessen i e-resept, hvis du har samtykket, at fastlegen fr melding om alle legemidlene du henter ut.  Dette er viktig, srlig fordi det kan bidra til frre skader som flge av at ulike legemidler kan virke uheldig sammen.  

Direktoratet for e-helse er opptatt av bde pasientsikkerhet og personvern. Derfor er det strenge sikkerhetskrav til alle som bruker e-resept. Det er kun de legene som trenger informasjonen for behandle deg, som har lov til se dine legemidler, og kun etter samtykke fra deg.

Kvakkestad skriver at det ikke er tilgangskontroll. Det er feil. Leger som skal gjre oppslag i e-resept m bruke smartkort med personlig pinkode p skalt sikkerhetsniv 4, som er det hyeste sikkerhetsnivet I tillegg m legekontoret ha rutiner for sikre at annet helsepersonell ikke fr urettmessig tilgang til reseptinformasjon.

Hvis reglene for bruk av e-resept flges, vil ikke sekretrer og andre kunne ske opp enhver av Norges innbyggere, som Kvakkestad skriver.

Direktoratet for e-helse arbeider systematisk med forbedre e-resept sammen med helsesektoren. Dette gjelder ogs tiltak for unng at det snokes i e-resept, blant annet automatisk logganalyse som brukes for kunne avdekke mistenkelige oppslagsmnstre i e-resept.

Bde personvern og pasientsikkerhet er viktig. Vi jobber hardt for ivareta begge deler.

 

Elektroniske resepter er snokernes paradis

P nettsiden Mine resepter fr du oversikt over dine egne tilgjengelige resepter.

Fr du utskrevet sensitive medisiner holdes ikke dette hemmelig mellom deg og din lege. E-reseptsystemet gir flere yrkesgrupper full tilgang og regjeringen vil n utvide muligheten for snoking til enda flere.

Av Thor Kvakkestad, lege, spesialist i psykiatri hos Psykia AS

Allerede i 2014 slo Datatilsynet alarm, men ingenting har skjedd. 

Elektroniske resepter som fastlegene hatt i noen r er n innfrt ved sykehusene og hos private spesialister.  N er regjeringen ogs i gang med innfre full tilgang for tannleger, jordmdre og helsesstre.

Elektroniske resepter skal i flge helsemyndighetene oppfylle strenge krav til sikkerhet og personvern. Dessverre viser dette seg i praksis vre et svrt lite gjennomtenkt system som p ingen mte ivaretar enkelte pasienter sitt behov for taushet om helseopplysninger.

Diagnosekode og legemiddel p en resept inneholder svrt sensitive opplysninger om pasienten. Noen eksempler:

  •    Viagra (erektil dysfunksjon)
  •    Lithionit (manisk-depressiv sykdom)
  •    Aubagio (multippel sklerose)
  •    Crixivan (HIV)
  •     Brintellix (depresjon)


Slike diagnoser er det svrt f vil at skal spres til uvedkommende eller tabloid presse hvis pasienten er en kjent person. Alle de som n har tilgang kan snoke fritt i alle e-resepter nrmest uten risiko for bli oppdaget. Det finnes ingen fungerende systemer eller rutiner hos helsemyndighetene for sjekke logger, det er ingen tilgangskontroll, alle har tilgang til alle Norges innbyggere. Det er ikke bare legene og apotekansatte1 som kan snoke. Ogs sekretrer p sykehus og legekontorer og andre helsepersonell som i utgangspunktet har tilgang til Helsenettet vil med legens PIN-kode p 4 siffer for e-resept systemet p legens PC enkelt kunne ske opp enhver av Norges innbyggere. Datatilsynet vurderte det i februar 2014 som usannsynlig at Helsedirektoratet vil oppdage snoking.

Thor Kvakkestad

Blir ikke spurt om samtykke

For kunne sl opp i e-reseptene krever systemet at pasienten m samtykke. Brukeren m klikke ja fr man kan sl opp. Men nr ingen har kontroll p om legen eller andre  har trykket ja uten at samtykke foreligger gir dette ingen sikkerhet. Direktoratet for e-helse er kjent med at det er en utfordring at helsepersonell velger se bort fra innhenting av samtykke til oppslag.

Blffer pasienter om lste resepter

E-resept systemet har mulighet for lste resepter hvis pasienten ber om det, dvs at i de tilfellene pasienten ikke nsker at noen andre skal f innsyn s genereres et unikt referansenummer som m oppgis p apoteket for kunne ske opp resepten.

Men en lst resept er ikke lst, den er riktignok lst for alle som ikke har referansenummer frem til den innlses p apoteket. Men etter innlsning sendes nemlig en elektronisk melding p denne utleveringen2 til fastlegen. 

Les ogs: SMS-svindel ga tilgang p pilleflom

Dette er  en falsk trygghet som kan beskrives med flgende eksempler:

1.    En pasient med ADHD behandles hos en privat psykiater med Ritalin uten at han nsker at fastlegen skal ha kjennskap til det. Pasienten som arbeider offshore frykter miste sitt arbeid hvis fastlegen som har skrevet helseattest siste 15 r skulle f kjennskap til Ritalin behandlingen, pasienten vil frykte at ADHD-diagnosen vil komme p helseattesten. 

Les ogs: Nevnte ikke kjnns-sykdommer med ett ord

2.    Eller en fastlege med bipolar diagnose som behandles privat mange mil fra sin egen kommune hvor vedkommende har egen praksis, vedkommende er frisk men avhengig av bruke medisiner. Hennes egen fastlege er en lege i samme kommune som hun omgs og mtes mye med i jobbsammenheng. 

Papirresepter er ikke helt trygge

Papirresepter sikrer at uvedkommende ikke kan f innsyn p samme mte, men ogs disse registreres i det elektroniske systemet p apoteket men de blir ikke synlige for alle. Det sendes imidlertid ogs utleveringsrapport til fastlegene p papirresepter.

1mineresepter.no viser logg p kun apotekets/bandasjistens aktivitet i 60 dager etter innsyn
2pasienten kan reservere seg p apoteket om at utleveringsmelding skal sendes til fastlegen, men i praksis er dette ikke kjent for pasientene

 

Lagerbck har en plan!

Oslo 20170314.
Landslagssjef Lars Lagerbck presenterer sin frste landslagstropp p Ullevaal stadion i Oslo tirsdag. Fotballandslaget mter Nord-Irland i Belfast 26. mars.
Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Foto: NTB Scanpix
 

Skrevet av: Andreas Selliaas, idrettsblogger

Dette innlegget ble frst publisert p Selliaas' blogg

Lars Lagerbck tok tirsdag ut sin frste landslagstropp og mten han opptrdte p pressekonferansen gir dem med tynnslitt tillit til det norske landslaget et nytt hp. Lars Lagerbck har en plan.

Sjekk uttaket her

Svensken som tidligere har vrt landslagstrener for Sverige, Nigeria og Island, og som selv sier at han egentlig burde gtt av med pensjon, viste seg fram p en helt annen mte enn det vi er vant til med hans forgjenger, Per-Mathias Hgmo.

Ikke bare fikk han Nils Johan Semb til blomstre p podiet sammen med Svein Graff og den nye assistentreneren Per Joar Hansen, borte var ogs alle flosklene og vanskelige ordene som selv den forrige landslagstreneren selv ikke forsto.

Toppfotballsjef Nils Johan Semb, som ble sviktet av den forrige ledelsen i NFF og som mtte se seg selv satt p sidelinjen da Per-Mathias Hgmo ble ansatt, var klar og tydelig da han fortalte om rammene for landskampene i en travel terminliste. S fortalte Lagerbck - med engelske powerpointslider - om sine prioriteringer siden han ble ansatt som norsk landslagstrener, og om hva han og hans sttteapparat tenker gjre fram mot Nord-Irland-kampen. Jeg hrte ikke Nils Johan Semb si i forhold til en eneste gang. Det er i seg selv en god start.

Troppen til Lagerbck kombinerer rutine med nye fjes. Rune Jarstein, Tore Reginiussen og Stefan Johansen representerer rutinen i laget, mens debutantene Gustav Valsvik og Sander Berge viser at den svenske nestenpensjonisten nsker sikre etterveksten p landslaget. Det er vel lave odds p bde Jarstein og Johansen om bli Lagerbcks nye kaptein.

Og skal vi tro p Lagerbck nr han sier at alle som er tatt ut i troppen har en reell mulighet til spille kampen mot Nord-Irland, ligger det ogs til rette for en etterlengtet debut for en spiller som Sander Berge. Med fem RBK-spillere i troppen legger han ogs opp til det trygge, men pner samtidig opp for spillere som har vrt skadet en stund.

P sprsml om hvorfor han ikke tok med seg Martin degaard fremhevet han spillerne han hadde tatt ut og at Nord-Irland ikke var degaards kopp med te. Ingenting ble pakket inn i bomull eller akademiske resonnementer. For Lagerbck er rlighet viktigst.

En god pressekonferanse er ingen garanti for et godt resultat i Belfast, men det gir oss i hvert fall grunn til konsentrere oss om innholdet p pressekonferansen og ikke p hvordan ting blir sagt. Lars Lagerbck fikk alle rundt ham til skinne p dagens pressekonferanse, vi fr hpe han gjr det samme med spillerne han plukker ut nr kampen nrmer seg.

Med tabellposisjonen Norge har i VM-gruppa (nest sist, bare foran San Marino) har Lagerbck ingenting tape, bare noe vinne. Det gir i seg selv selvtillitt.

Teksten ble frst publisert p Andreas Selliaas' blogg

Mobilteknologi gir kt velferd

Internet of things
Licensed from: kit8.net / yayimages.com

Av Reynir Jhannesson, statssekretr i Samferdselsdepartementet

Regjeringens ml er at Norge skal ligge i fremste rekke i ta i bruk ny teknologi. Det skal vre attraktivt investere i Norge, og vi som myndigheter skal spille p lag. Derfor arbeider vi mlrettet for at befolkningen skal f glede av 5G s fort som mulig.

Nordmenn ligger allerede langt fremme i bruk av nye teknologier og kommunikasjonstjenester. Enkelte av oss har muligens en litt overdreven mobilbruk til tider, men jeg kan ikke tenke meg g tilbake til en hverdag uten smarttelefon med sanntidsinformasjon for kollektivtrafikken, Google Maps og Spotify. Jeg foretrekker dagens teknologi fremfor fortidens, og jeg er spent p hva fremtiden har by p. Jeg er teknologioptimist.

Les ogs: Det nye mobilnettet 5G kommer til bli helt hinsides raskt

Vi skal fortsette gjre byene og transportsystemene vre enda smartere og mer effektive. Vi jobber mlrettet med utrulling av fiber og et lynraskt mobilnett som kan takle enorme mengder med enheter. I tillegg er det viktig oppdatere gammeldagse lover og regler som i dag blokkerer innovasjon. Vi moderniserer dagens regelverk for legge til rette for blant annet droner og selvkjrende kjrety. Alt dette er regjeringen i gang med, men det gjenstr mye arbeid i rene framover.

5th Generation Mobile Network, 5G Wireless System
Licensed from: Olivier Le Moal / yayimages.com

For realisere potensialet som ligger i ny teknologi, vil vi n styrke samarbeidet med vre naboland og gjre vr region attraktiv for grndere og investorer. Derfor tok jeg tidligere i r initiativ til en felles 5G-handlingsplan med landene i Norden og Baltikum. Frste mte var p mobilkongressen i Barcelona i begynnelsen av mars.

Les ogs: nsker skru av 3G-nettet i Norge - men har mtt overraskende hindring

Neste generasjon mobilnett, 5G, er s mye mer enn bare en raskere versjon av 4G som vi kjenner i dag. Det blir en plattform for innovasjon og verdiskapning, og vi ser allerede at norske selskaper og grndere har begynt posisjonere seg i dette markedet. Her er det store muligheter, og vi nsker bidra til posisjonere Norge riktig.


 
Statssekretr i Samferdselsdepartementet Reynir Jhannesson (FrP) nr. to fra venstre.

I lpet av ret skal vi konkretisere innholdet i handlingsplanen for 5G. Neste mte blir p Digital North, en nordisk-baltisk konferanse om digitalisering som skal arrangeres i Oslo senere i r. I Barcelona diskuterte vi hvordan myndighetene p en best mulig mte kan legge til rette for utvikling og utrulling av 5G. I tillegg til modernisere og harmonisere diverse regelverk i regionen vr, ble vi enige om arbeide videre med :

  • frigjre frekvenskapasitet raskt for legge til rette for testing, forskning og innfring av 5G-nettverk.
  • samarbeide med industrien p pilotprosjekter om 5G-tjenester gjennom offentlig-privat samarbeid (OPS), for eksempel gjennom universiteter eller offentlige virksomheter. 
  • sttte innovasjon og utvikling av produkter og tjenester som gjr bruk av 5G-nettverk.
  • oppmuntre universiteter og offentlige forskningsprogrammer til delta i utviklingen av ny bruk av 5G-tjenester.
  • fremme tidlig utrulling av 5G-nettverk i store urbane omrder og langs viktige transportrer.

Norden har vrt kjent for vre tidlig ute med bde 3G og 4G, men det l en stund an til at vi skulle henge etter nr det gjelder 5G. Telenor har n varslet at testingen av fremtidens mobilnett starter allerede i r, og Telia kvitterte med at vi fr se hvem som faktisk blir frst med innfringen av 5G. Det nordisk-baltiske samarbeidet viser at vi som myndigheter ogs er p rett spor. Med s mange som drar i samme retning, er jeg sikker p at vr region tar ledelsen tilbake!

Johaug-saken dreier seg kun om politikk

Skrevet av: Andreas Selliaas, idrettsblogger.

Dette blogginnlegget ble opprinnelig publisert p bloggen Sportens uutholdelige letthet.

Johaug-saken dreier seg kun om politikk.

Det gjorde ogs Martin Johnsrud Sundby-saken. Og dem som tror at den internasjonale voldgiftsretten (CAS) er mindre politisk spiller p de naives lag. Det er gutteklubben ugrei der ogs.

Jeg har i hele dag forskt f navnene p medlemmene i FIS antidopingpanel, panelet som anket Johaug-saken inn til CAS. Bortsett fra lederen for panelet canadieren Patrick Smith er de andre paneldeltagerne holdt hemmelig.

Iflge Jenny Wiedeke som er FIS kommunikasjonsansvarlig i Johaug-saken, besto panelet av to representanter fra FIS Council og sannsynligvis n ekstern medisinsk ekspert. Hun innrmmer at hun ikke aner hvem de andre utover Smith er. Det er ikke betryggende, men det blir verre.

SMS fra FIS' kommunikasjonsansvarlige Jenny Wiedeke.

FIS Council er styret til FIS og lederen for antidopingpanelet Patrick Smith er ogs medlem av dette styret. Det betyr at det som FIS kaller sitt uavhengige antidopingpanel, overhode ikke er uavhengig. Det er FIS-styret som tar denne beslutningen skal vi tro FIS egen kommunikasjonsansvarlige i denne saken.

FIS Council bestr av 19 personer, inkludert FIS' generalsekretr Sarah Lewis. Bortsett fra Sarah Lewis er bare n av de resterende 18 medlemmene kvinner (den svenske utverrepresentanten Jessica Lindell-Vikarby). Alts 17 menn av 19 styremedlemmer.

Den norske visepresidenten Sverre Seeberg har ikke lov vre med i et antidopingpanel som skal behandle saken til en nordmann, men mulige kandidater er n russer, n finne og to svensker og FIS-presidenten selv, Gian Franco Kasper, som tidlig i Johaug-saken gikk ut og sa at hun burde straffes hardt. Vi vet ikke fordi FIS ikke vil offentliggjre hvem som sitter i panelet.

Det gjr at man lett kan begynne spekulere og gjr man det havner man raskt oppi politiske konspirasjoner. Hvis russeren sitter i panelet er det naturlig at han nsker at alle skal behandles som de seks russiske langrennslperne som ble kastet ut av VM i Lahti og finnen kan nske balanse i regnskapet etter alle dopingavslringene de har hatt. Og svensker er svensker. At det kun er menn som skal vurdere en kvinne kan ogs vre et element, uten at vi vet det  og det er i seg selv politikk holde panelet hemmelig.

Bilde: Epost fra FIS? kommunikasjonsansvarlige Jenny Wiedeke

Og hva s med CAS? Vi kan ta en titt p Sundby-saken for se hvor absurd det kan bli. Martin Johnsrud Sundby ble frikjent av FIS antidopingpanel, men ble dmt i CAS. I CAS var FIS representert av advokaten Stephan Netzle som utrolig nok i CAS-hringen gikk i mot frikjennelsen til FIS antidopingpanel! (Les s. 39 av CAS-dommen). Alts: FIS' representant i CAS snakket FIS midt i mot.

Bilde: Stephan Netzles uttalelse i CAS om Sundby-saken.

Hvem som frikjente Sundby i FIS er usikkert. Det som er nesten sikkert er at du har en drlig sak nr den som skal snakke din sak, snakker i din disfavr. Det er verdt legge merke til at CAS ikke er en vanlig rettsinstans, men bestr av beslutninger tatt av tre personer, der to representerer hver sin part og den tredje skal vre nytral. Saken er at ingen er nytrale i CAS.

Mange jublet behersket da Therese Johaug bare fikk 13 mneder utestengelse fra langrennssirkuset. Det var en rettferdig dom i alt det urettferdige, var analysen mange gjorde. Og alle ble imponert av Johaugs forsvarer som fikk enkelte til tro p frifinnelse i den norske rettssaken. De mer nkterne mente at 13 mneder var greit. Hun kunne minimum f 12 mneder utestengelse og maks to r i flge idrettsjurister og nr pstanden til domsutvalget var 14 mneder var 13 mneder greit.

Dette var alt for mildt for FIS-panelet, fordi det har gtt politikk i det. Uten at vi vet hvem politikerne er. Skulle nesten tro det var begynt renne vondt blod mellom Norge og representater for FIS ogs i denne saken.

Dette blogginnlegget ble opprinnelig publisert p bloggen Sportens uutholdelige letthet.

Ungdom i Malawi bidro til forbud mot barneekteskap


 

n av to jenter i Malawi giftes i dag bort fr hun er 18 r, og n av ti fr hun er 15 r. I Malawi har nettopp ungdom vrt en viktig pdriver for f 18-rsgrense for ekteskap.

Av Kjell Erik ie, generalsekretr i Plan International Norge og Dina Nyb Olavsen (17), juniorrdgiver for diskriminering av jenter i Plan International Norges ungdomsgruppe URO

17 av 20 land med hyeste prosentandel barnebruder i verden, ligger i Afrika. Den afrikanske union (AU) vedtok i 2014 bekjempe denne skadelig tradisjonelle praksisen innen 2030. I Malawi var ungdoms deltakelse mot et forbud, en nkkel. I samarbeid med en rekke ikke-statlige organisasjoner, delte ungdom egne erfaringer med parlamentsmedlemmer, lobbet og frontet kampanjen for stoppe barneekteskap. Ungdom kjenner hvor skoen trykker.

Les ogs: En borgerlig feminists kvinnedagstale

Parlamentet i Malawi endret grunnloven 14. februar og forbyr n barneekteskap. 131 av 133 parlamentsmedlemmer sa i februar ja til endre ekteskapsalderen fra 15 r med foreldrenes samtykke, til 18 r for alle.

Kjell Erik ye

15 r gamle Aseka i Malawi er en av de mange som har delt sin historie. Hun stod for noen mneder siden i fare for bli giftet bort. Foreldrene hennes var opptatt av at dersom hun giftet seg og flyttet, ville de f en munn mindre mette. De bor p landsbygda i Malawi, og nsker ikke lenger bruke penger p datterens utdanning og fremtid. Hilda (16) ble giftet bort som 14-ring. Barnebruden er i dag med i en ungdomsgruppe som forsker stanse barneekteskap. Da Hilda og gruppa fikk nyss om Asekas situasjon, ville de stoppe bryllupet. Det ble en kamp mot klokken. Hilda og andre ungdommer gikk hjem til foreldrene hennes for snakke dem til fornuft. De snakket om jenters rettigheter, retten til utdanning og hvordan barneekteskap kan delegge en jentes helse og framtidsmuligheter. Hr hvordan historien om Asekas planlagte barnebryllup endte i Plans podcast p Barnebruden.no

Dina Nyb Olavsen

I Malawi har ungdom spilt en uvurderlig rolle for f til et forbud mot barneekteskap, i samspill med resten av samfunnet. Organisasjoner har jobbet utrettelig. Det har vrt drevet lobbyvirksomhet mot ministre og parlamentsmedlemmer, og sivilsamfunnet har arrangert et ungdomsforum der barn og unge har delt sine historier. Plan International Malawi har vrt en av nkkelorganisasjonene, og hsten 2016 stod Plan bak en global aksjon som samlet inn 42 000 underskrifter mot barneekteskap.

For lykkes i endre loven og praksis, er det viktig at tiltak spiller sammen. gi jenter opplring i deres rettigheter, styrke jenters posisjon, mobilisere lokalsamfunn og tilrettelegge for utdanning for srbare jenter p landsbygda - er tiltak som reduserer antall barneekteskap. En annen komponent i dette arbeidet er sikre familier en stdig nok inntekt til kunne prioritere barnas skolegang. Gjennom spare- og lnegrupper, yrkesopplring og kursing i drive sine egne sm foretak, fr familiene og jentene muligheter til f en egen inntekt.

Les ogs: Ungdom jobber seg ut av fattigdom

Globalt er det 15 millioner jenter som giftes bort fr de er 18 r, hvert eneste r. Det frer til at millioner av jenter avslutter sin skolegang, det ker risikoen for helseskader p dem selv og deres barn, og det frarver jentene muligheten til selv bestemme over sin egen fremtid.

Verdenssamfunnet har besluttet utrydde den skadelige praksisen innen 2030 gjennom vedta FNs brekraftsml 5.3. 18-rsgrense for ekteskap i Malawi er en milepl i dette arbeidet.

Plan er glad for at unge mennesker spiller en viktig rolle i kampen mot barneekteskap. I prosessen mot et forbud i Malawi var det avgjrende for parlamentsmedlemmene at de hrte ungdommenes eget syn og f innsikt i historier som Hildas og Asekas. Ved dele sine erfaringer har disse ungdommene bidratt til sikre helse og fremtidsmuligheter for millioner av malawiske jenter og gutter i rene som kommer.

Ungdom selv er den viktigste ressursen i arbeidet med sikre at alle stater forbyr barneekteskap innen 2030. De er de beste endringsagenter.

Vi gratulerer Aseka, Hilda og alle andre jenter og kvinner med Kvinnedagen i dag.

 

Arbeiderpartiet m f likestillingen tilbake p rett spor

Av Mani Hussaini, leder i AUF

n ting skal Hyre/FrP-regjeringen ha, de har klart mobilisere tidenes engasjement for kvinnedagen. Og det er ikke ment positivt. For selv om Norge er ett av verdens mest likestilte land er vi ikke likestilte, og med denne regjeringa gr likestillingen bakover.

Den kvinnefiendtlige kontantsttta burde vekk - de har kt den. Barnehagene br bli gratis - de har kt prisene. Pappa burde f bruke mer tid med barna sine - de har kutta i fedrepermisjonen. Resultatene av deres politikk er nedslende. Fedre tar ut mindre permisjon, flere barn vokser opp i fattigdom og forskjellene ker for hver dag som gr.

Nr jeg ser den kvinnefiendtlige politikken Hyre/FrP-regjeringen frer, blir jeg enda mer bevisst p og stolt over vre feminist og over f ren av lede en feministisk organisasjon. Jeg mener Arbeiderpartiet br vise vei i likestillingspolitikken.

Derfor vil jeg komme med tre klare krav til en ny regjering ledet av Arbeiderpartiet:

For det frste m vi fjerne den kvinnefiendtlige kontantsttta. Det m vre et ufravikelig krav i mte med andre partier. Kontantsttta holder kvinner unna arbeidslivet, og den virker direkte integreringshemmende fordi vi vet at det frst og fremst er innvandrerkvinner som benytter seg av kontantsttta. Vi kan ikke ha en regjering som betaler kvinner for sitte hjemme. For disse pengene kan vi innfre gratis barnehage fra det ret barnet fyller fem, og p sikt gjre barnehage gratis for alle barn. Det vil gi flere kvinner mulighet til komme seg tilbake i arbeidslivet, og det er et godt integreringstiltak for bde barn og foreldre.



 

For det andre m vi gi far muligheten til vre far gjennom ke fedrepermisjonen. Det er ingen hemmelighet at AUF mener at vi m ha en todeling av foreldrepermisjonen. Den debatten ser vi fram til mot landsmtet i Arbeiderpartiet.

For det tredje m en regjering ledet av Arbeiderpartiet gi tilbud om gratis langtidsvirkende prevensjon til alle kvinner frem til fylte 25 r. Vi vet at aldersgruppen mellom 20 og 24 er overrepresentert i statistikken over aborter som flge av ufrivillig graviditet. Dette tilbudet vil bety enormt mye for de det gjelder.

Jeg er veldig glad for at dette blir den siste 8.mars-feiringa med den kvinnefiendtlige Hyre/FrP-regjeringen, og jeg ser fram til at Arbeiderpartiet fr likestillingen tilbake p riktig spor. Gratulerer med dagen, alle sammen!

Kjre politiker, vr s snill, hr oss

Skrevet av Finn Helge Quist, kreftprrende.

TIL ALLE NORSKE STORTINGS-REPRESENTATER OG REGJERINGSMEDLEMMER

VRE S SNILL, HR OSS

 

Jeg har ingen fullmakt fra alle norske kreftpasienter til snakke p deres alles vegne.  Men jeg tror allikevel jeg har det store flertallet av kreft-pasienter i ryggen, nr jeg i dag ber deg om din hjelp.

Mennesker med alvorlige kreftdiagnoser er en stille gruppe.  De gr ikke i demonstrasjonstog, du ser dem sjeldent fortvilte og sinte p TV, og de har ingen store og hylytte aksjoner eller underskriftskampanjer.  Man skulle nesten tro at de ikke fantes. 

Men tro meg, de finnes: 

De finnes i ditt nabolag, p jobben, eller i din vennekrets.  Ja, selv i ditt eget parti finner du mange av dem, og sammen med deres prrende er det mange i dine egne rekker som er berrt. Og du finner tusenvis av dem p sykehusene. Det er svrt mange  av dem, kreft rammer 1 av 3 i Norge. Og blant disse er det tusenvis som har uhelbredelig kreft.

Men de fleste har mer enn nok med seg selv, egen diagnose og skjebne. De har ikke krefter til kjempe den kamp, som jeg inviterer til kjempe sammen med meg. Om du er sosialist, sentrumspolitiker, liberal eller hyremann er ikke interessant for meg. Det er saken og din oppriktige interesse for utgjre en forskjell som jeg appellerer til. For jeg vet du har en slik interesse, det er derfor du er politiker.

Jeg er overbevist om at du som politiker, og alle dine kollegaer fra partiet Rdt til Fremskrittspartiet  (og alle partier i mellom), har begynt i politikken fordi du og dere nsker yte et positivt bidrag, og for gjre en forskjell i menneskers liv.  Og jeg er helt sikker p, at du har et nske om hjelpe og bidra til, at alvorlig syke mennesker skal f den behandling de trenger.

Men jeg frykter og er forholdsvis sikker p, at de fleste av dere ikke har dybdekunnskap nok i denne saken, samt informasjon om, de store og alvorlige problemer som finnes for en srbar gruppe i en meget vanskelig og fortvilet situasjon. Og det er gruppen vi kan kalle pasienter med uhelbredelig kreft.

Jeg er ogs helt sikker p, at nr du fr hre om denne saken, vil du og dine politiker-kollegaer, uansett politisk ststed,  nske bidra til en forbedring og lsning, slik at alvorlige syke mennesker skal f den behandling de s desperat trenger.  Pasientene og deres prrende trenger virkelig at du leser dette brevet videre, og at du setter deg inn i denne saken.  Jeg  ber deg om din hjelp for f denne saken opp og frem, slik at vi sammen kan finne en lsning.

Denne kronikk er ikke skrevet av en sint pasient eller prrende som nsker skjelle deg ut, kritisere deg eller ditt parti. Jeg beskylder heller ikke deg eller ditt parti for vre rsaken til problemet. 

Men jeg inviterer deg til vre en del av lsningen av problemet. La oss sammen se hva vi kan f til !



 

HVA ER PROBLEMET ?
Alvorlig syke mennesker med kreft,  og hvor mange disse har diagnosen uhelbredelig kreft, vet at en lang rekke nye medikamenter og behandlinger er godkjent i utlandet, som i noen tilfeller kan redde livet til ddssyke pasienter.  Noen av disse behandlingene kan gi mennesker flere ekstra gode r, og noen av medikamentene kan til og med kurere pasientene. Dette gjelder nye immun-terapi behandlinger, men det gjelder ogs andre medikamenter.

Jeg snakker ikke om alternativ behandling eller om preparater med tvilsom dokumentasjon. Jeg snakker om behandlinger som tilbys ved offentlige og private sykehus i USA og Europa, og som eksempelvis er i bruk for alle kreftpasienter i Danmark.

Jeg har i flere artikler i lokal presse, vist til dette problemet med flere konkrete eksempler, s jeg skal ikke g i detaljer i dette brev.  Men jeg har udiskutabelt dokumentert, at en rekke gode, livsforlengende, livreddende og i noen tilfeller potensielt kurative behandlinger er avsltt av Helsedirektoratets Nye Metoder, mens de samme behandlingene er standardbehandling for kreftpasienter i Danmark, Europa for vrig og i USA.

Hvorfor m det vre slik?

For vre helt konkret, s er det to hovedproblemer:

1. Flere nye kreftbehandlinger avvises i Norge, til tross for at de er i bruk og godkjent i Danmark, EU og USA.  Hvorfor m det vre slik ?

Nr danskene fr dette til uten oljepenger, s m da vi kunne klare det, vi som har oljepenger ? 

Finnes det noen saklig grunn overhode til at danske kreft-pasienter skal f flere og bedre medikamenter og behandlinger  enn norske kreft-pasienter?


Finn Helge Quist. Foto: Tor Nilssen, Haugesund

 

Jeg har mange eksempler, men la meg kort nevne tre:

Immunterapi mot benmargskreft (elotuzumab):

Avsltt for kreftpasienter denne uken i Helsedirektoratet. Samme medisin ble godkjent for danske pasienter i september 2016

 

Kreftmedisinen Carfilzomib;

Avsltt av Helsedirektoratets Nye Metoder i fjor, men samme medisin ble godkjent for danske kreftpasienter september 2016

 

Kreft-medisinen Ixazomib

Godkjent for danske pasienter, ingen godkjenning foreligger i Norge.

 

Jeg kunne lagd en meget lang rekke med eksempler, men nyer meg med disse tre i dette innlegg.

 

 

 

2. Det andre store problemet er, er at de medikamenter som til slutt blir godkjent i Norge, stort sett godkjennes lang tid etter at de er godkjent i utlandet.  I flere tilfeller jeg har avdekket, kan det vre snakk om at nye behandlinger som innfres i eksempelvis Danmark, frst godkjennes over ett r eller mer etter dansk godkjenning foreligger.

Jeg kan ikke riktig se hvorfor det m vre slik, er det noen grunn god grunn til dette?  Vi snakker tross alt om behandlinger til mennesker med meget alvorlige diagnoser, og hvor stoppeklokka tikker hver eneste dag.  Det at norske helsemyndigheter bruker ett r eller mer enn danskene p godkjenne medikamenter, har penbart den konsekvens at mange dr i ken, fordi de trenger disse medikamentene. Ikke om ett r eller to, men n

 

LSNINGEN :

Jeg har ingen enkle svar som lser problemet over natten. Men jeg har noen tanker og ider.  Og du som politiker er vant med behandle saker, og du er med din bakgrunn opplagt lsningsorientert.  Det er derfor jeg s gjerne vil ha din hjelp.  Jeg har noen tanker, du har noen, og sammen kan vi sammen faktisk vre ganske s gode nr vi stikker hodene sammen.

 

Mine innspill til lsning (jeg vil gjerne hre dine ogs) :

 

1. P KORT SIKT

Jeg tror vi p kort sikt, m oppbemanne Helsedirektoratets Nye Metoder som avgjr mange av disse sakene.  Videre m det innfres betydelig kortere frister i saksbehandlingen.  For meg synes det noe underlig, at medikamenter som er ferdig vurdert, analysert og godkjent i USA, EU (herunder Danmark), nrmest skal vurderes p nytt i Norge.

 

P mange omrder br flere av faktorene som vurderes i en norsk godkjenningsprosess allerede vre ferdig arbeid, i og med at medikamentene allerede er i bruk i vre naboland.  At Helsedirektoratets Nye Metoder skal bruke opptil ett r eller to r, bare for vurdere den nye metoden (behandlingen) , ser for meg ut som en over-byrkratisk og langsom prosess, hvor det med god grunn br settes inn flere hastetiltak og krav om langt hurtigere behandling.

 

Sendrektigheten i Norge er det bare to ord for:

Uakseptabel.  Meningsls.

 

Hvorfor skal vi bruke s lang tid, nr danskene klarer det samme p langt kortere tid?

 

2. P LENGRE SIKT:  STRUKTUR-ENDRINGER M TIL

Nr du og meg som hastesak har ftt ryddet opp i byrkratiet og systemene i Helsedirektoratets Nye Metoder og den sterkt kritikkverdige og langsomme saksbehandlingen som foregr der, m vi ser nrmere  p selve strukturen rundt godkjenningsprosesser i Norge for nye og livreddende medikamenter.

 

Finansieringen av de nye behandlingene:

  • Vi hrer ofte at nye medikamenter ikke er kostnadseffektive, og at dette er hovedrsaken til at medikamenter som er godkjent i utlandet og i Danmark, ikke blir godkjent i Norge.For det frste henger begrunnelsen avslag grunnet lav kostnadseffektivitet ikke p greip.For hvordan kan det ha seg at medikamentet ikke er kostnadseffektivt i Norge, mens det samme medikament er kostnadseffektivt i Danmark og i mange andre land?

 

Det er en falitt-erklring at Danmark og andre land har rd til disse medisinene, mens vi i Norge ikke har rd.  Bare dette poeng understreker at det er noe alvorlig galt med strukturen og de systember som behandler disse sprsmlene.

 

  • Hvordan kan det ha seg, at det er de som skal betale for de nye behandlingene (den enkelte helseregion og det enkelte sykehus) er de samme personene som skal avgjre om et medikament skal tas i bruk i Norge eller ei ?Er ikke finansieringen av kreftbehandling et ansvar som br ligge under Storting og regjering, og ikke hos et hard presset helseforetak / sykehus med presset konomi ? Dette m det vre en stor interessekonklift.

 

  • Vi hrer ofte fra Helsedirektorates Nye Metoder, og det besluttende organ Bestillerforum (sykehusene selv) at medikamentet godkjennes ikke, da det ikke er kostnadseffektivt samt at medikamentet eller kombinasjonen av medikamenter, ikke ligger under bl resept-ordningen, og at det derfor blir for dyrt.

 

Men hva er dette for slags logikk. I utgangspunktet kommer pengene fra den samme kassen (statskassen), og om de gr veien via bl-resept-ordningen eller ikke, skulle vre underordnet.Det er av denne grunn jeg mener det er betenkelig at sykehusene selv (Bestillerforum) er de som skal avgjre denne typen saker.Jeg mener Bestillerforum er et organ med mange potensielle interessekonflikter, og at Bestillerforum er et lite hensiktsmessig besluttende organ for denne typen godkjennings-prosesser.

 

Av grunner nevnt under punkt a) og b), mener jeg at Bestillerforum ikke br vre beslutningsmyndighet, her br vi finne en annen struktur du og jeg. De som skal betale for behandlingen (sykehusets konomi) br ikke vre de samme personer som avgjr hva som skal vre beste behandling for norske pasienter.Beslutningsforum foresls derfor nedlagt.

 

 

NY STRUKTUR

Her er du som politiker mye flinkere enn meg til finne en ny og god struktur.  Jeg har ingen erfaring med dette og offentlig forvaltning, men jeg ser at det penbart er et problem her som m adresseres. Jeg hper derfor du kan se p dette med din erfaring og kunnskap, og hjelpe alvorlige syke mennesker med finne en god lsning.

 

Jeg har i flere artikler i lokal presse der jeg bor, forskt sette fokus p denne saken. Men jeg sliter med komme gjennom p nasjonalt plan, slik at denne viktig saken kommer opp og frem, slik at det blir fokus problemene og saken.  Og denne saken er s viktig, at jeg er helt sikker p at du som politiker nsker bidra til hjelpe alvorlig syke pasienter og deres prrende.

Jeg klandrer deg ikke for at du ikke har sett p denne saken tidligere.  Jeg tror oppriktig at de opplysninger du finner i dette brevet, kanskje kan vre frste gang du hrer om dette. 

Jeg tror du har lyst til gjre en viktig, meningsfull og stor forskjell, og hjelpe denne stille, srbare gruppen, men alvorlige diagnoser, som sjeldent gjr mye av seg i det offentlige rom. De har nok med seg selv og sin skjebne.

 

Med vennlig hilsen og nske om din beste innsats

Finn Helge Quist

 

La ikke debatten handle om blodprver og abort


- Min sster er udiskutabelt den strste gaven min familie kunne ftt,
skriver Helle Fossbakk (t.v.) om ssteren Tina.

Av Helle Fossbakk

Dette er et innlegg for min kjre, lille storesster. En part som ofte blir glemt i debatten om sorteringssamfunnet.

Hun er ikke lenger et foster, men et evig barn i en altfor voksen kropp. Min sster er svrt ulik meg, men ogs det beste mennesket jeg kjenner. Og akkurat derfor fortjener hun at det frst og fremst handler om ta vare p henne, og ikke p vrt samfunn. Av og til kan det vre down ha Downs, s la oss heller starte med gjre noe med det.


Hylekorene hyler, bloggerne blogger og kritikerne kritiserer. Gud forby at vi n skal bli som Danmark. Tykke, selvopptatte dansker som drikker l til frokost, spiser rosa plser til alle mltider og stadig tar livet av flere barn med pvist Downs. Sistnevnte mye takket vre den nye NIPT-prven (Noninvasive Prental Testing).

Helseminister Bent Hie (H) bestemte tirsdag denne uken pne for bruk av NIPT for utvalgte gravide i Norge. Prven som med 99,99% sikkerhet predikerer om barnet har det lille ekstra kromosomet, og som i flge KrFs nestleder, Olaug Bollestad, frer til at vi gr et kaldere samfunn i mte.

Den brutale sannheten er at 9 av 10 velger terminere svangerskapet ved pvist Downs. De fler at de av en eller annen grunn ikke har kapasitet til ta vare p et barn som for evig vil vre akkurat dette, et lite barn. Personlig nsker jeg alle barn i verden, ogs de med Downs, foreldre som er klar for oppgaven de har i mte. For det er tft bli smbarnsforeldre, men det er enda tffere forbli det til evig tid.

S ikke la debatten handle om hvilke muligheter foreldre har til f pvist downs syndrom, og hvorvidt valget de tar i ettertid er riktig. Denne avgjrelsen er det kun de som kan ta. La oss heller diskutere hvordan vi kan gjre valget enklere for dem, ved sikre et best mulig liv for de med Downs lenge etter NIPT-prven er tatt.

For min sster handler det nok i dag marginalt om hun lever i et samfunn med rom for forskjellighet. Det vet hun at hun gjr. For henne handler det mest om vi lever i et samfunn tilrettelagt for det. S lenge dette perspektivet ikke tas med i betraktningen, handler debatten om sorteringssamfunnet etter min mening om det beste for oss og ikke for dem.

Min sster er udiskutabelt den strste gaven min familie kunne ftt. Vi skylder henne en verden av takknemlighet for at hun hver eneste dag gjr oss til bedre mennesker. Dette gjelder alle som mter henne, de hun gikk p skole med, arbeider med, ja til og med de som vinker og smiler til henne p butikken eller p bussen. Men min sster fortjener vre mer enn min og din etiske oppdragelse i forskjellighet.

Uttalelser som ?De med Downs synes nok selv de har et verdig liv? provoserer meg til tider mer enn det burde. For min sster var det bli forbigtt av sin 12 r yngre sster p to ikke alltid det mest verdige. For henne er det ikke alltid givende sitte i et klasserom der hun ikke forstr noe som helst, bare fordi det er 29 andre elever som har s inderlig godt av at hun er der. Dagens inkluderende samfunn har for min sster betydd aldri f seg oppriktige venner, aldri f en kjreste som hun s inderlig nsker seg. Det gjelder selvsagt ikke alle med Downs, men for henne har ikke livet alltid vrt en solskinnshistorie.

Jeg nsker at det vre annerledes skal bli enklere bre. S jeg oppfordrer alle til sloss for at de kan f flotte omsorgsboliger, kule fritidsaktiviteter, treningsopphold og ferier. Bli verdens beste stttekontakt, avlaster, hjelpepleier eller spesialpedagog og vr stolt over yrket ditt. Sttt tilpasset undervisning og arbeidsplasser som frst og fremst skaper glede og iver. Om du nsker bidra s holder det ikke gi rom for det som er annerledes, du m bidra til tilrettelegge for det.

Gjr det up and coming ha Downs, s kommer fdslene deretter. Uansett hva NIPT mtte friste oss med.

 

 

Statsborgerskap handler om lojalitet

Foto: Isak Hauge

Av: Kristian August Eilertsen, 1. nestformann i Fremskrittspartiets Ungdom

I helgen skal Fremskrittspartiets landsstyre behandle utkastet til nytt partiprogram. Der foreligger det et forslag om tillate dobbelt statsborgerskap. Jeg mener Fremskrittspartiet m avvise forslaget. Statsborgerskap er for meg et sprsml om lojalitet.

Fremskrittspartiet har gjennom hele sin historie i norsk politikk jobbet for at kunne tilegne seg et statsborgerskap i kongeriket skal henge hyt. Forslag om sprk- og kunnskapstester for innvandrere som skal bli nye statsborgere har blitt fremmet en rekke ganger. Det samme gjelder kt krav til sammenhengende botid.

For meg, og mange andre i Fremskrittspartiet, er denne debatten veldig enkel: inneha et norsk statsborgerskap, og derigjennom et norsk pass, er et privilegium ? et privilegium som er verdt beskytte og begrense tilgangen til.

S vidt jeg kan se, finnes det kun argumenter av praktisk karakter for tillate mennesker ha bde et norsk statsborgerskap og et annet. Det kan for eksempel vre at det vil kunne bli lettere tilbakekalle et statsborgerskap, fordi man da ikke gjr noen statsls. Et annet argument er at det er mange som faktisk har to statsborgerskap i dag, slik at dette allerede er tillat, men ikke for alle. Det siste argumentet jeg har hrt, er at lojalitet til et land ikke ndvendigvis flger statsborgerskapet.

Dersom man reduserer debatten til utelukkende vre et sprsml av praktisk karakter, er jeg villig til si meg enig i de fleste argumentene som fremmes. Jeg mener likevel at et slik premiss for debatten blir for snevert og for enkelt.

Vi lever i en tid der flere opplever mer utrygghet knyttet til hva som skjer i verden rundt oss. Mange er redd for at Norge skal utvikle seg i samme retning som for eksempel vrt naboland, Sverige, hvor det for vrig er s si umulig tilbakekalle statsborgerskap. Sprsmlet om identitet og tilhrighet blir viktigere for folk flest i et samfunn i stadig forandring. Med dette som det underliggende premisset, er jeg overbevist om at det ikke er riktig tillate dobbelt statsborgerskap, og dermed utvanne systemet enda mer.

Fremskrittspartiets Ungdom har i vrt politiske program sltt fast at kravet om botid i Norge br kes til 10 r fr man kan f et norsk statsborgerskap. I tillegg mener vi i FpU at alle som skal motta et norsk statsborgerskap m avlegge et troskapslfte til Norge. Til det siste finnes det en frivillig ordning med troskapslfte allerede i dag. FpU mener denne m gjres obligatorisk. Vil dette gjre at alle er lojal til Norge? Svaret er penbart nei, men jeg tror dette vil styrke vre nye statsborgeres flelse av tilhrighet og lojalitet til kongeriket.

Det er delte meninger bde i Fremskrittspartiet og i FpU i denne debatten. Jeg mener at Fremskrittspartiet br st fast p hovedregelen om at dobbelt statsborgerskap ikke skal vre tillatt. Statsborgerskap er for meg et sprsml om lojalitet og tilhrighet. Jeg mener terskelen skal vre hy for kunne f et norsk statsborgerskap, men terskelen br ogs vre lav for kunne miste det.

Kjre bussjfr, jeg hper du fr kake i kveld!

Kjre bussjfr, jeg hper du fr kake i kveld!

(Kommentaren er skrevet av journalist Kristin W. Hansen, og frste gang publisert i Sarpsborg Arbeiderblad)

Bak tastaturet sitter det i dag mange som ikke kan skjnne at litt sn kan skape snt kaos p veiene som det gjorde i morges.

Selv satt jeg p en buss som brukte nrmere to timer mellom Fredrikstad og Sarpsborg - og jeg har ingen problemer med forst problemene.

Da vi kom til rum, hadde vi brukt halvannen time p ferden fra Selbak, der jeg gikk p bussen. Jeg gremmet meg over at jeg verken hadde rukket kaffe eller frokost p morrakvisten, men priset meg lykkelig over at jeg ikke satt bak rattet p bussen.

Der satt en kar som s ut til vre rundt 15 r yngre enn meg. Jeg tipper alts at han ikke hadde mange rs erfaring som sjfr. Aksenten avslrte at han neppe hadde s mange rs erfaring med Norge eller norsk vrvr heller, men det hindret ham ikke fra utfre jobben sin med et smildenne kaosmorgenen.

Den frste gangen bussen ble sittende fast, m jeg innrmme at jeg tenkte det hadde noe med manglende erfaring fra bussjfrens side gjre. Men den mistanken trakk jeg raskt tilbake, etter at jeg og de andre busspassasjerene utallige ganger kunne kjenne bussen seile p det speilblanke underlaget som hardpresset, vt sn hadde laget p riksvei 111. I lpet av ferden mot Sarpsborg kunne vi ogs se erfarne sjfrer i lastebiler og busser som hadde mttet gi opp og sto bom fast langs veien.

Vr buss fikk alts sakte, men sikkert jobbet seg videre i retning byen ved fossen.

Jeg mistet tellingen over hvor mange ganger bussjfren var ute av bussen - uten verken jakke, votter eller lue - for legge p kjetting, ta av kjetting eller justere kjetting. Mange ganger ble det. Og han fikk hjelp av bde passasjerer og medtrafikkanter.

De nrmere to timene p bussen ble faktisk riktig s hyggelige for oss passasjerer som ikke hadde s mye muskler eller kunnskap bidra med. Praten gikk, det ble mye latter og vi fikk demonstrert hvordan folk flest er blide og hjelpsomme overfor hverandre nr ekstraordinre situasjoner oppstr.

Men verst p pallen denne morgenen ruver alts bussjfren p Glommaringen med avgang cirka klokken 07.15 fra Fredrikstad. Tusen takk for at du beviste det sangen har lrt oss: En bussjfr - det er en mann med godt humr. Jeg tviler ikke p at du er en av mange bussjfrer som har gjort en innsats langt over pari i dag. Jeg hper at bde arbeidsgiveren din og alle andre vet sette pris p det.

Et kakestykke er helt klart p sin plass. God helg!

Kommentaren er hentet fra Sarpsborg Arbeiderblad

Flere saker fra avisen fr du her!

Til deg som har blitt voldtatt

A worried and afraid young woman
Licensed from: BDS / yayimages.com

Vi lider med deg, grter med deg og p grunn av hvordan samfunnet behandler deg. 

Av Jonatan Alfvn, jobber mot barnesexhandel i India og Nepal via organisasjonen Love nepal i Sverige

Turen med Cinderella (Viking Lines ferje mellom Stockholm og Mariehamn, red. anm.) endte i en tragedie - en ung kvinne ble gruppevoldtatt i en lugar. Tre menn ble dmt til lange fengselsstraffer. Iflge dommen ble kvinnen lurt inn i en lugar hvor de tre mennene skal ha byttet p voldta henne. Under overgrepene skal hun til tider ha blitt holdt kvelertak p, ble sltt og revet i. 

Mennene anket dommen og i lagmannsretten ble utfallet et helt annet. Mennenes forklaringer ble lagt til grunn og denne uken ble det klart at to av mennene ble frifunnet og den tredje fikk straffen redusert til drye to rs fengsel. 

Les ogs: Han brydde seg ikke om at jeg bare var 15 r

rsaken til den reduserte straffen var at lagmannsretten ikke mente voldtekten var grov. Hvordan i alle dager kan en kvinne som blir sltt, revet i, tatt kvelertak p mens man blir voldtatt av tre menn, ikke vre utsatt for en grov voldtekt? Hva er i s fall en grov voldtekt. Og hva skjedde med den to andre mennene som var med i lugaren? Jo de skal kompenseres for sin frihetsbervelse (fire mneder) med erstatning p 308.000 og 262.000 kroner.

Det var som den kvinnen som ble lurt med og dratt inn i en bakgrd i Fredsgatan i Ludvika (by i Dalarna i Sverige, red. anm.). To av mennene voldtok henne etter tur, mens den tredje nyde seg med kysse henne og se p. Muligens ble det aldri hans tur, da det her var en kveld mange var ute og nr man hrte kvinnens desperate rop om hjelp,og noen kom til unnsetning og hun ble reddet. 

Les ogs: Voldtekt: Uheldig fyllerr eller grov kriminalitet?

Det ble funnet DNA-bevis p sigarettstumper og tre menn ble siden dmt for gruppevoldtekt av kvinnen. Problemet var at det bare var to som hadde voldtatt henne og man fant ikke bevis for hvilke to det var. Domstolen mente alle tre skulle dmmes, man hadde klare bevis og det ble antatt at de hadde handlet sammen.

Jonatan Alfvn

Mennene ble dmt til fire rs fengsel, utvisning fra landet i ti r og skulle betale kvinnen 166.000 kroner i erstatning. Da trdte lagmannsretten inn. Da det ikke fantes bevis for hvem som hadde voldtatt, trumfet lagmannsretten gjennom at alle de tre gjerningsmennene skulle frikjennes og kvinnen fikk ikke et rdt re.

Det forel bevis for en gruppevoldtekt. Men bare to av de tre gjennomfrte den. Derfor slipper alle tre unna. Mannen som bare s p og ydmyket kvinnen gjennom kysse henne, fikk i stedet en oppmuntring av staten p 140.000 kroner. 

Med andre ord: Du kan voldta en kvinne i Sverige i dag, ta med kompisen din, dekke til offerets yne, skylde p kompisen din og du har helgardert deg. Du kan dessuten tjene en god slant p det. 

Det er noe fundamentalt feil med vrt syn p seksualforbrytelser. Det er som et synkende skip fylt av hull, som samfunnet nekter fylle og prioritere. 

Det viser seg at seksualforbrytelser nesten har blitt fordoblet mellom 2014 og 2015 (de ferskeste svenske tallene som foreligger). Samtidig har antallet anmeldelser blitt redusert med 11 prosent. Det er ekstremt talende. Kvinner tr ikke anmelde lenger. 

Les ogs: Jenter mellom 9 og 12 r blir tvunget til ta imot opp mot 30 kunder hver dag

Hva er vitsen med anmelde nr sjansen for f dmt en voldtektsmann er mellom 3-4 prosent, iflge Brtssforebyggande Rdets underskelser. Det er strre sjanse for bli rik p lotteri eller prikke inn en Yatzy p tre slag. 

Antallet seksualforbrytelser ker, utryggheten ker. Hver tredje kvinne er direkte redd for g hjem p kveldstid. Foreldre er bekymret for sine barn, la de g p festival, la de reise med ferjer. Det er trist, men fakta er at mennesker ikke lenger stoler p samfunnet og dets beskyttelse eller rettsapparatet og dets verkty. 

Dette er til deg som har blitt voldtatt. Kjre deg. Vi er s mange som sttter deg. det finnes en s kraftig opinion som vil f frem din stemme. Vi lider med deg, grter med deg og p grunn av hvordan samfunnet behandler deg. Men om du orker, tr anmelde. Det er s viktig. Vg ske hjelp. Tr fortelle om hva som har skjedd til dine nrmeste. Vi m endre nvrende lovgivning. Vi m endre samfunnets syn p kvinner og barn.

Seksualforbrytelser m bli prioritert. 

Innlegget ble frst publisert hos Nyheter24 og er oversatt til norsk av Nettavisen.