hits

mars 2016

Unge jenter - slutt vre s opptatt av vre flinke


Oslo 20141124.
Siri Kalvig, meteorolog tilstede p mte om skrive- og lesevansker.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Av Siri M. Kalvig

F kvinner blir grundere. Er de for opptatt av vre flinke?

Samfunnet trenger alle typer jobb-personligheter. De som trives med rutinearbeid. De effektive som fr ting gjort basert p klare instrukser ovenfra. Dyktige ledere og nysgjerrige individualister. Og mange andre. Men i dag vil jeg sl et slag for grnderen. De som basert p eget initiativ starter et selskap, satser alt og bidrar til skape nye vekstbedrifter og nye arbeidsplasser.

Innlegget bvle frst publisert hos Stavanger Aftenblad.

Trenger flere grndere

I den utfordrende situasjonen Rogaland er i trenger vi spesielt de som evner se nye muligheter, ta risiko og bygge opp bedrifter og foretak som gir regionen flere ben st p. Mye blir gjort for stimulere grnderskap i disse dager. Dessverre er f grndere kvinner. I Stortingsmelding 7 (2015-2016) rapporteres det om at bare en av fire grndere er kvinner. Prosentandelen av kvinner som lykkes i bygge opp strre lnnsomme bedrifter er enn lavere.   

starte en bedrift er risikosport og fallhyden er stor. Hvis en stor del av identiteten din er linket til det vre flink, er ikke grnderskap noe satse p. Kan mangelen p kvinnelige grundere ha noe gjre med at jenter er for opptatt av vre flinke?

Jeg var ikke spesielt flink p skolen. Jeg slet med skrive og lese og det preget nesten alle fag. Jeg hevdet meg heller med trre klatre hyest og stupe fra fem meteren. Jeg mtte jobbe veldig hardt for f til resultater p skolen. Ikke fikk jeg mye skryt hjemme for vre flink heller. Hvis jeg ville ha Pappas gunst da gjaldt det vre modig og nysgjerrig. Og mamma roste alltid innsatsen min og fokuserte ikke p resultatene. Slik vokste jeg opp med en trygg forankring i at jeg var veldig verdifull uansett skoleresultatene. Samtidig fikk jeg anerkjennelse for det ta sjanser og ikke gi opp, og vre sprrende og undrende. Faktisk tror jeg denne ballasten hjemmefra er en av grunnene til at jeg turte starte blant annet StormGeo. At jeg har turt satse utradisjonelt og ta risiko.

Forskjellsbehandling i ung alder

N var du flink som ikke ble skitten, Fine, flinke jenten min, som er rosa fra topp til t. Slik roser gjerne foreldrene, besteforeldre, lrere og barnehageansatte smjentene. Jeg har bevist prvd observere hvordan mine tre jenter har blitt mtt i forskjellige situasjoner til forskjell fra gutter. Og det er forskjeller. Det er heldigvis blitt en strre bevissthet rundt dette n i skolen og i barnehager. Men vi snakker fortsatt annerledes til sm jenter enn til sm gutter. Vi roser ofte jentene for hvordan de ser ut, mens guttene kanskje oftere for innsatsen, og for forsket, og srlig hvis de har vrt modige og tffe. Kanskje vil en ikke kjefte like mye p en gutt som ble skitten i uvren lek, som p en jente som griste seg til? Vi vil jo alle f gode tilbakemeldinger og vi tilpasser oss forventningene fra omgivelsene. Hvis forventningen er at en skal vre flink (og fin) er det lettere velge fag og arenaer der en kan fortsette vre flink. Det er stor sjanse for at du ikke blir sett p som flink om du etablerer et selskap som aldri ble en suksess eller som gr konkurs. Vi m skape en kultur hvor det er mer akseptert feile. Og for trre feile m en ikke vre s opptatt av vre flink!

Kunnskap og lidenskap

Kunnskap er ogs en av ingrediensene for grnderskap. Her ligger kvinner godt an. Andelen med hyere utdanning har kt mer blant kvinner enn menn. I 2015 slo SSB fast at 35% av kvinnene har hyere utdanning og 28% av mennene. Samtidig ker antallet jenter med depressive lidelser og hele tre av ti ungdomsjenter svarer at alt er slit (Nova-rapport). Dette lover derimot ikke bra for grnderskap. For starte en bedrift m en ogs ha en god porsjon lidenskap. En m brenne for noe. Hvis alt fles som et slit og alt er en plikt blir det lite rom til undring, kreativitet og nytenkning. Jeg vil pst det var lettere vre ung p 70-80 tallet. Vi slapp iscenesette oss selv p instagram og facebook. Det var mindre press og forventninger fra omgivelsene og kanskje var det enklere bli akseptert selv om en ikke var s enormt flink?

Snen smelter og solen varmer. En ny vekstsesong er i gang. Til alle unge jenter. Ikke vr s opptatt av vre s veldig flinke. Vr nysgjerrige, nyt vren og lev mer! Det tror jeg er et godt grunnlag for fruktbar knoppskyting.

Prince skal skrive bok

Prince
Prince

 

Av: Petter Aagaard

Ut av det store intet dukket nyheten opp i gr natt at selveste PRINCE skal skrive sine memoarer, og at boken med arbeidstittelen The Beautiful Ones skal gis ut p det anerkjente forlaget Random House. Selv om den genierklrte lille mannen ikke lengre tror p tid, s skal boken vre i butikken allerede til hsten neste r, akkurat 40 r etter han skrev sin frste platekontrakt med Warner Brothers som 19-ring. 

Alts, Hva er det som egentlig skjer? Denne ultramystiske Modern Day Mozart, Royal Badness, Purple Highness - Mannen som har levd i en eksentrisk liten purpur boble hele sin karriere skal alts n sette sine rastlse danseben ned og skrive en bok? Kan dette virkelig vre mulig? Vel, vi tror det ikke fr vi fr se det, og da mener vi, at vi ikke tror at dette blir en realitet fr det er et eksemplar av boka i vre hender. 

Selve grunnen for at vi (Petter Aagaard og Christer Falck) i det hele tatt skrev den norske Prince-boken Prince: Shockadelica for 2 r siden var fordi at vi skjnte at Prince ALDRI kom til skrive en bok selv. Han er nemlig en mann som sjeldent ser tilbake, da refleksjon ikke er noe han higer etter, og ikke minst, mannen har gjort mye skremmende og forstyrrende ting i sin karriere, som virkelig ikke br f se dagens lys. For fatte meg i korthet: Det var flere episoder vi fikk vite om Prince som vi valgte og IKKE ha med i boken. 

Den eneste mten vi kunne f de beste historiene fram var snakke med hans tidligere musikere, venner, eks-koner og elskerinner, og til og med da fr man jo ikke hele sannheten fram. Grunnen til dette er veldig enkel: Prince har vrt musikkhistoriens mest selvmotsigende artist, der han elsker sine fans det ene yeblikket, til han saksker dem det andre. Men det stopper ikke der, da han noen r senere sier i et intervju: Come on, no one sues their own fans, akkurat som om han ikke husker p hva som skjedde i sitt eget liv bare noen f r tidligere. Nr han f.eks var p besk hos Larry King Live p CNN i 1999 s ble han spurt om hans frste manager i 1977, og Prince klarte ikke en gang huske p hans navn. Er det virkelig en slik biografi vi vil lese? Fra en mann som kun husker p smbiter fra sin egen fargerike historie?

Prince er jo kjent for snakke konstant i en Shakespeare / Yoda-lignede mte, bare for virke mystisk, og ikke minst, spiritualitet er hans oksygen . Da han i juni 2000 hadde pressekonferanse om at han skulle g tilbake til bruke navnet Prince igjen, etter 7 kontroversielle r som et symbol, fokuserte han 90% av tiden p snakke om sin kjrlighet for Jehovas Vitner? og pressekonferansen varte i over 3 timer? (!) Dette er alts en mann som liker bringe opp Jesus i annenhver setning, og han har ved flere tilfeller prvd lage sine egne versjoner av Vakttrnet, med variert hell. Med andre ord: Hans bok The Beautiful Ones kan faktisk ende opp med ikke vre noe annet enn en bnsj av sprituelle/kjedelige dikt og noen bisarre bilder av seg selv. Det er i alle fall det vi m forberede oss p. Husk, Bob Dylan og Paul McCartney (som begge har gitt ut bker) blir sett p som de normale i musikkbransjen sammenlignet med Prince. 

Vi kan jo selvsagt sitte her ramse opp alle de flotte tingene med denne artisten, men siden du allerede leser dette, s blir det som preach to the choir. Sannheten er at Prince har levd i Prince-world for quite some time, og som filmregissr Kevin Smith fortalte for 15 r siden, s var det nesten skremmende jobbe med han med et prosjekt, som selvsagt aldri fikk se dagens lys. Noe som forvrig skjer med ca 70% av hans prosjekter. Visste dere for eksempel at det finnes flere SPILLEFILMER i hans hvelv? Alts, som om det ikke var nok med over 2000 uutgitte lter, neida, en dose Hollywood er inni der og. 

Rolling Stone Magazine sier allerede at denne kommende boken kommer til bli the most anticipated memoirs in music history, og den skal tydeligvis skrives sammen med New Yorkeren Dan Piepenbring, som for tiden er web-redaktr i Paris Review. Undvendig si, men denne mannen har ingen aning om hva har blitt med p. (Prince omgs nemlig KUN med ja-mennesker.) Prince har iflge ryktene allerede levert inn et 50-siders manuskript, og p pressekonferansen i gr kveld spurte Prince: "You still read books, right?. Boken skal angivelig starte med hans frste minner fra 60-tallets Minneapolis, helt fram til hans suksessfulle Super Bowl-konsert i Miami i 2007.

Forlaget sier at: Prince will take readers on an unconventional and poetic journey through his life and creative work - from the family that shaped him and the people, places, and ideas that fired his creative imagination, to the stories behind the music that changed the world."

La oss bare si det med en gang: Dette hres ALT for godt ut til vre sant, da det alltid har vrt selve musikken han har gitt ut som har vrt hans biografi. Selve grunnen for at han nesten aldri gjorde intervjuer de frste 15 rene av hans karriere, var fordi han ville at musikken skulle snakke for seg selv, og som trofaste Prince-fans s har DET vrt selve herligheten med flge hans karriere. Lter som Empty Room, Eye love U, but I don?t trust U anymore og Nothing Compares 2 U handler om eksakt dette, utlevere seg p en annen mte enn bare snakke om det, eller skrive om det. Allerede i hans aller frste lt, som han ga ut p vinyl i 1978, tittelsporet p albumet For You, synger han: 

Petter Aagaard og Christer Falck er forfatterne av den kritikkerroste Prince-biografien Prince: Shockadelica" som er gitt ut p Falck Forlag.
Petter Aagaard og Christer Falck
er forfatterne av den kritikkerroste
Prince-biografien "Prince: Shockadelica"
som er gitt ut p Falck Forlag.

All of this and more is for you

With love, sincerity and deepest care

My life with you I share

I vr bok Prince: Shocadelica hadde vi en field-trip med arrestere Prince i alle hans lgner og feilaktigheter, spesielt vrt kapittel som handlet om det frisksjonfulle 90-tallet, der han sitter p The Oprah Winfrey Show i 1996 og lyver om sitt dde barn, sitt lykkelige ekteskap og hans mange psykologtimer hvor han fant ut etterhvert at han var en schizofren mann med lite empati. Prince kommer jo ALDRI til dele sannheten om alt dette i sine memoroaer! ALDRI! Det beste vi har ftt er et akustisk album som heter The Truth (1998) der han nrmest unnskylder seg for sine lgner rene fr, hvor han ogs forvrig innrmmer at han er afroamerikansk, heterofil og at han har srget over sitt dde barn. 

Dere undrer kanskje litt hvor tittelen Donald Trump (Black Version) passer inn i denne artikkelen? Vel, det er en lt Prince skrev til sitt alter ego Morris Day fra bandet The Time, hvor han beskriver seg selv som Guds gave til ikke bare kvinnen, men til verden. Ikke s fullt ulik en viss sosiopatisk presidentkandidat som er over alt finne i media for tiden. Sannheten er dessverre s mrk at flere av hans musikere som vi har pratet med til vr research til boken Prince: Shockadelica beskrev Prince som en overentusiastisk republikaner, som i flere situasjoner har vrt bde rasistisk mot hvite folk (spesielt jder) og har hatt meget lite til felles for bde sine homofile og lesbiske kollegaer. Ja, det er sjokkerende hre, da man tenker p at hans klassiske band fra 80-tallet The Revolution hadde en krydrete miks av alt det overnevnte. Med andre ord: Jehovas Vitner har tatt knekken p Prince som ekte person, selv om det kan hende at alt dette ogs er bare et skuespill, for holde sin personlighet mystisk for publikum. Han er som en funky versjon av Trollmannen fra Oz, og det siste han vil gi sine fans, er et blikk bak det lilla forhenget.

Prince sier selv at han han spretter opp av sofaen nr han hrer p radioen nr noen sier ordet "music". Han sier at det fles som om de roper ut hans navn. Han har selv sagt at det er "musikken" han har lyst bli husket for nr han ikke er her lengre. Da er det kanskje en bedre id begynne og gi ut flere av de tusen ltene han har i sitt hvelv, enn sette av et par r p skrive en biografi. "Let the music do the talking."

Kommer denne boken uansett til bli en av verdens mest solgte musikk-memoarer? Kanskje, men ikke hold pusten. Den kan nemlig ende opp som en bok p 50 sider med noen uforstelige dikt og sre bilder.

May we all live to see The Dawn.



 

Det gjelder kontrollere seg selv, og ikke alle andre

Foto: Paul Weaver (Mediehuset Nettavisen (NA bilder)

 

Av Petter Kaland Melsom, 2. nestformann i Fremskrittspartiets Ungdom

Jrgen Foss skriver 15. Mars om Hvor mange barn m d fr vi innser alvoret? Nei, det er ikke snakk om sult eller landminer. Det er billig smgodt p Kiwi og Rema 1000 som fr skylden for at barn dr.

Fakta er at nordmenn spiser stadig mindre sukker. I flge Folkehelseinstituttet spiser vi slik:

  • I 1997 fikk den gjennomsnittlige nordmannen i seg 48 kg sukker. I 2014 hadde tallet sunket til 28 kg per person.
  • Samtidig spiser vi stadig mer frukt, br og grnnsaker.
  • Forbruket av grnnsaker kte fra 64 til 80 kg per person fra 2004 til 2014.
  • Frukt og br kte fra 78 til 92 kg i samme periode.

Men en ting har Jrgen Foss helt rett i. Spiser man mye godteri legger man p seg, og det kan fre til livsstilssykdommer. Men dette vet folk, bare se p det reduserte forbruket av sukker. Man trenger ikke forbud mot lave priser p godteri eller reklameforbud for skjnne det.

Les ogs: Hie om smgodtkrigen: - Folk m f kose seg i psken

Foss mener butikkene har et ansvar for hva de tilbyr forbrukerne, og at det er uansvarlig tilby godteri. Det er jeg uenig i. Butikkene tilbyr kundene de produktene som kundene nsker. At det er s sterk priskonkurranse nettopp p godteri er ikke s rart. Snart er det pske og mange egg skal fylles til glede for store og sm. Billig godteri drar rett og slett kunder inn i butikken.

Innlegget fortsetter under bildet.

Petter Kaland Melsom



 

Det samme gjelder appelsiner til pske. Selv kjpte jeg appelsiner p Kiwi til 2,50 per kilo og Tyrkisk Pepper. Noen velger godteri, noen velger appelsiner.  De fleste velger nok begge deler, det kalles valgfrihet. Forbrukervalg skal faktisk tas av forbrukerne i Norge.

Fr jul var det priskrig p julemat. Det frte ogs til klager, men den gang fordi det frte til at vi mistet respekten for mat. Da glemmer man helt at flere fr muligheten til kjpe skikkelig mat. Det gjr godt for familier med drlig konomi.

Les ogs: - bruke pris som virkemiddel p godteri er bare trist

Aldri fr har det sttt s mye om trening og kosthold i avisene. Det er trendy spise sunt og trene. Folk forstr hva som er godt for helsen. De trenger ikke staten til verne seg.

Man kan sprre seg hva som blir det neste. Skal man forby folk sitte hele sndagen se Netflix mens man spiser kebab og potetgull? Jeg tror mange i Norge gjr dette, srlig hvis de har hatt en slitsom helg. Samtidig tror jeg de vet at de ikke kan bli sittende p sofaen nr mandagen kommer.

Enhver m ta ansvar for egen helse. Har man problemer med kostholdet fr man sprre legen sin om hjelp, og ikke kalle p staten og forbud.

Det gjelder kontrollere seg selv, og ikke alle andre.

Er jeg ikke verdt seks kroner mer?


 

Av Kaja Ringnes Efskind, Dyrevernalliansen

Denne psken hakker en gul kylling seg ut av eggeskallet. Nyklekket og vt mter hun verden i en rugemaskin, fjernt fra de varme vingene som hennes egentlige mor ville bredt over henne. 

Den lille kyllingen er n av rundt 70 millioner norske kyllinger som ales opp i Norge hvert r. Hun er av en rase som heter Ross 308, og er avlet til vre sulten. Hele tiden. S hun spiser, og vokser s fort at de skjre bena hennes knapt kan bre henne.

Les ogs: Matekspert tr ikke ta i r kylling - foreslr risikomerking

Den korte tiden hun lever tilbringer hun i en hall med opptil 20.000 andre kyllinger, uten noe gjre. Luften i kyllinghallen er tett og full av ammoniakk. Stret hun gr p er bltt, og kan gi sviskader p ftter og bryst. Dette er p grunn av all avfringen, som blir liggende rundt fuglene helt til de slaktes. Den kraftige veksten frer til at organene overbelastes, noe som kan fre til hjertestans.

Innlegget fortsetter under bildet.

Kaja Ringnes Efskind

 

Det trenger ikke vre slik. Dyrevernalliansen hjelper dyrene som trenger det aller mest. Vi  arbeider derfor for at kyllingnringen skal ta i bruk en sunnere rase som kan gi kyllingene et mye bedre liv. Ross Rowan er en rase som i dag brukes av noen f kyllingoppdrettere, blant annet p Stange og Holte grd. Den vokser litt saktere enn Ross 308. En overgang til den sunnere rasen og mer plass til kyllingene vil til sammen koste deg bare seks kroner mer per kylling du kjper.

Les ogs: N fr du kylling uten antibiotika

Kylling har p relativt kort tid gtt fra vre en luksuris lrdagsmiddag til bli symbolet p billig mat og masseproduksjon. I jakten p s billig kjtt som mulig glemmer vi hvem det egentlig gr utover. Fire uker gammel sendes vr lille venn til slakteren. Hun er ikke liten og gul lenger. Hun er mye strre enn det hun burde vre. Kylling br ikke vre gr hverdagsmat.

Skammen er din, ikke min

Maria Khan

Jeg vet ikke hvem du er, men jeg vet at vi er fra samme kultur.

Av Maria Khan, samfunnsdebattant og administrator for Refugees welcome to Norway 

Enda en gang kommer det en melding. Med hnlige ord str det at jeg er en tyv, at barna skal tas av barnevernet og at jeg er en drlig mor, og du latterliggjr meg. Med en falsk profil forsker du, lille prins, ta tilbake sosial kontroll. Du tenker, helt naturlig, at jeg vil la meg pvirke slik som alle som er oppdratt til vre tjenerinner og tenke re og skam frst.

Pappa er trst, mamma skal hente vann

Det ser s harmlst ut. Det er jo bare tomme trusler. Ingenting om vold, ingen trussel om drap ? bare en trussel om at om jeg ikke fyer meg inn i rekken over de tause og smilende tjenerinnene, skal jeg st igjen i skam. Uten re og uten barna mine. Det er ikke nok til at politiet pner etterforskning, men det er nok til at enhver liten tjenerinne vet hva som forventes av henne: Taushet. Fyelighet. La meg snakke om hvordan sm tjenerinner oppdras i dagens Norge.

Jeg vet at mammaen og pappaen din tror de gjr det som er rett. Nr du vesle jente, fra du er bitte liten, lrer deg at om pappa er trst, er det du eller mamma som skal hente vann. Hver gang du kommer rett hjem fra skolen, vet du at det er forventet av deg at du hjelper mamma med husoppgaver. Inne i hodet ditt tenker du kanskje at du kunne nske si ja til venninnene p skolen nr de spr om du skal vre med og henge, men du vet at det er forskjell mellom deg og dem.

Innlegget ble frst publisert hos NRK Ytring.

Uten re er uten verdi

Skolen ja. Det lille pustehullet i dagen der du kan innbille deg at du er som de andre. Der du kan le sammen med de andre, smugkikke p gutter sammen med de andre og der du kan drmme om at du vil bli hrdesigner, makeupartist eller bare bli skikkelig bermt Bollywood-skuespiller.

Samtidig er det p skolen du fr de frste signalene p at det er flere som deg. Flere tjenerinner. Nr bemerkningene kommer om hvem som er dydig og bra, og hvem som ikke er verdt samle p, er du den frste som kryper sammen inni deg. Du vet at om du ikke passer deg, er det deg de rammer neste gang.

ren din, har du lrt. ren er alt du er verdt. delegges ren din, er du uten verdi. Det vet du, for du har mtt det hjemme. Helt siden du spurte om hvorfor broren din ikke skulle vaske badet, akkurat som deg, og hvorfor du mtte plukke opp hans hndklr fra badegulvet. Helt siden du kikket ut p ham fra stuevinduet, der han spilte ball med de andre gutta mens du kuttet grnnsakene for mamma.

Kvinnekamp gjelder ikke for deg

Du vet at fjernkontrollen ikke er din, dersom noen andre er hjemme. Du vet at skoene i gangen er ditt ansvar, du vet at du skal sl blikket ned nr det kommer gjester, og du skal dydig servere dem drikke og mat, fr du trekker deg tilbake i din forventede usynlighet. Snn det smmer seg en jente som er brer av familiens forventning om re og smmelighet og verdi som fremtidig gifteklar.

Sminkedame er uaktuelt. Det vet du, for det er uttrykt til deg. Du kan bli lege, kanskje. Eller lrer. Kanskje advokat. Det gir status for familien, og det vil gi status til en fremtidig ektemann. Forutsatt at du vet din plass, selvflgelig. Din plass som ektemake.

Selv om skolen forteller deg om kvinnekampen og likeverd, gjelder det liksom ikke for deg. Det gjelder for de andre. Du kjenner hver eneste dag at livet ditt er litt falskt. P skolen er du en norsk jente med innvandrerbakgrunn, og i det du lser deg inn hjemme, lser du deg ut av Norge.

Det er klart det former deg, det er jo hele vitsen.

Bror og sster har forskjellige regler

Lille prins, la meg snakke til deg ogs. Du, som vokser opp i det samme hjemmet som din mor og din sster. Du lrer fra du er bitte liten at du har en annen verdi. Nr din mor spr deg med stjerner i ynene hva du vil spise. Nr det kryper inn i deg en bevissthet om at din jobb, det er vre pappas stedfortreder. Ikke ute blant gutta, der kan du vre deg selv. Men hjemme? Hjemme skal du og pappa serveres te.

Det fles helt naturlig for deg etter hvert, at du og din sster har forskjellige regler. Selvsagt skal du p fritidsklubben. Alle de andre gutta er jo der ogs. Selvsagt skal du p fotballen. Du skal bare hjemom og slenge sekken i gangen og f bagen i hnda. Bagen som er pakket for deg.

Nr kommer du hjem, spr mamma. Nr det passer meg, svarer du etter hvert. Ikke hvis pappa er hjemme, da svarer du skikkelig. Men nr han ikke er hjemme, vet du at du er sjef.

Du kjenner ogs forskjellen. P skolen lrer du om de samme tingene som din sster, men du vet at det er forskjell p deg og de som bare er norske, uten noe annet land som etterstavelse. Det ligger en forventning til deg. En forventning om karriere, en forventning om bli noen, en forventning om at du skal respekteres.

Foreldrene dine gjorde deg til en blle

Kanskje er det vanskelig p skolen. Kanskje orker du ikke helt pappas skuffede blikk nr han ser karakterkortet - men respekt, det kan du skaffe deg p andre mter. Den respekten som heter frykt. Du kan f folk til frykte deg litt, s fr du vre mer i fred. Kanskje du kan vre tffest i oppgangen p hva som gjelder for jenter? Er det du som roper til henne som har valgt g uten hijab? Er det du som kaster den frste sten, og srger for at venninnene ikke snakker med henne?

Lille prins, jeg har noe fortelle deg.

En dag er du voksen. En dag vet alle, kvinner som menn, at du bare er en blle. Du forsker gjemme deg bak at du er norsk med innvandrerbakgrunn, men vet du - det er ikke en unnskyldning for vre en blle. Den dagen kommer, da du m se inn i dine foreldres yne og vite at de har hjulpet deg til bli en blle, og du strever med finne din plass i det samfunnet du vil vre en del av. Det samfunnet der jenter og gutter er likestilte. Det er vanskelig akseptere, er det ikke?

Jeg vil fortelle deg at truslene du sender meg p private meldinger med falsk profil forteller akkurat det om deg: Du er en falsk profil. Det er alt du har igjen.

Et liv p egne premisser

Vet du, den eneste grunnen til at trusler, telefonoppringninger, ryktebrsen og sladder virker, er at bller fremdeles hersker over tjenerinner? Men stadig flere unge med innvandrerbakgrunn nekter bli sittende fast i forestillingen som skapes om dem, og tar skrittet inn i eget liv p egne premisser. Ikke som sm bortskjemte prinser og ikke som voksne kuede tjenerinner. Som hele, selvstendige mennesker med moral, etikk og holdninger til hvordan vi skaper et fellesskap for alle.

Jeg er engasjert. Jeg har barn jeg nsker skal vokse opp i et varmt og inkluderende samfunn. Jeg vet at jeg er et forbilde for mine barn, og jeg vil vre bevisst p hva slags forbilde jeg er. Jeg er ingens tjenerinne. Og jeg lar meg ikke tynes til taushet fordi sm prinser ikke har klart bli voksne menn.

Kjre voksne lille prins, du har alle muligheter. Du kan bli hva du vil og hvem du vil. Men da m hodet og holdningene dine flytte hit til Norge hvor kroppen din bor. S m du begynne passe p at ingen blir sm prinser eller tjenerinner i din nrhet. Du vet hvor mye det delegger deres liv.

For egen del har jeg bestemt at du aldri fr delegge mitt.

Innlegget ble frst publisert hos NRK Ytring.

Vi m vre prinsipielle


 

Av Hanne Alver Krum, Salgs- og markedssjef i Skyss

Din snn fikk gebyr fordi han har kjpt billett med rabatter han ikke har krav p.

Kjre Oddbjrn Lange, som skrev innlegget Skyss m vre fleksible. Vi forstr at det virker firkantet at vi gir gebyr til snnen din fordi han har kjpt en ungdomsbillett i stedet for en barnebillett. Snnen din skulle kjpt en periodebillett for barn med gyldighet 30 dager til 360 kroner, og i stedet har han kjpt en ungdomsbillett med gyldighet 30 dager til 360 kroner. Etter klagebehandling har vi likevel avsltt klagen p gebyret. Hvorfor?

Din snn har ikke ftt gebyr fordi det tilfeldigvis sto feil billettkategori p billetten hans, men fordi han har kjpt en billett med svrt store rabatter som han ikke har krav p. Ungdomsbilletten er en universalbillett som gir fri reise i hele Hordaland med buss, ferge, snggbt, lokaltog og ekspressbusser. Fylkespolitikerne har vedtatt at ungdom p denne mten skal ha en rimelig mte reise p, i en periode de ofte fr store reisebehov. Fordi billetten er sterkt subsidiert, er det vedtatt en nedre aldersgrense p 16 r og en vre aldersgrense p til og med 19 r. Den eneste betingelsen for bruke denne svrt rimelige billetten, er oppfylle alderskravet og ha med gyldig legitimasjon. Ungdomsbilletten er godt kjent og mye brukt, srlig av ungdom p videregende skole. I 2015 solgte vi 150 000 slike billetter.

Bloggen fortsetter under bildet.


 

Billettkontrollren har fulgt instruksen, som er sjekke at brukere av ungdomsbillett har gyldig legitimasjon som viser at de er innenfor aldersgrensene. Din snn kunne ikke dokumentere dette og fikk derfor gebyr. Verken kontrollren eller Skyss kan vite hvor langt en person med ungdomsbillett har reist eller hvor langt han skal, uansett hvor i fylket billettkontrollen skjer. Alderskravet til billetten blir derfor hndhevet konsekvent.

Barnebilletten som din snn skulle ha kjpt, ville til samme pris kun gjelde reiser 1-2 soner. Fravikelse av alderskravet vil i prinsippet bety at mange brukere av barnebillett i Hordaland kan spare store summer p kjpe ungdomsbillett i stedet. Til sammenligning koster en 30 dagers barnebillett for eksempelvis tte soner 650 kroner.

Vi har ikke noe nske om mistro kundene vre, og vi ettergir mange gebyrer etter klager. Dessverre er det mange tilfeller av misbruk og snik. Verken Skyss eller billettkontrollrene kan vurdere de reisendes intensjoner og se forskjell p hvem som er i god tro og hvem som har planlagt snike. Dette er grunnen til at vi trenger et regelverk. Selvbetjente lsninger krever mer av kundene vre nr det gjelder sette seg inn i dette regelverket. Idet du stiger p ett av vre transportmidler aksepterer du som reisende dine forpliktelser i denne kontrakten. Alderskravet til ungdomsbillett er en av disse reglene. I mobilbilletten str aldersgrensen for ungdomsbillett synlig bde i kjpsbildet og i vilkrene.

Det er leit hvis snnen din ikke har ftt med seg aldersgrensen. Vi ber likevel om forstelse for at vi m vre prinsipielle i denne saken.

Innlegget ble frst publisert i Bergens Tidende.

Diktatur, bra eller drlig?

Robert Steen (Ap) blir byrd for finans. Geir Lippestad (Ap) blir byrd for nring og eierskap. Tone Tellevik Dahl (Ap) blir byrd for kunnskap og oppvekst. Inga Marte Thorkildsen (SV) blir byrd for eldre og helse. Hanna E. Marcussen (MDG) blir byrd for byutvikling. Rina Mariann Hansen (Ap) blir byrd for kultur, idrett og frivillighet. Lan Marie Ngyuen Berg (MDG) blir byrd for milj og samferdsel. Byrdsleder blir Raymond Johansen (Ap).
Lan Marie Ngyuen Berg  Foto: Paul Weaver (NA Bilder)

Av Pl Thygesen, vararepresentant til Oslo bystyre for MDG

Mette Hanekamhaug skrev p sndag at Oslo har blitt en kommuniststat etter at Miljpartiet De Grnne tok styringa. Eller, hun sier det ikke rett ut. Hun setter et sprsmlstegn etterp. Hun stiller bare sprsml. Men er det sant?

Pstanden Hanekamhaug fremmer, er at problemet ikke er diktatur som prinsipp, men menneskene som skal forvalte styreformen. Problemene er:

1.MDG er for bilfritt sentrum, men byrd Berg har tatt taxi.

2.MDG er for bilfritt sentrum, men politikerne har garasje

3.Sttteordningen for elsykler var mest populr p vestkanten

Svarene mine er som flger:

1. Det er ikke alltid du har tid til reise med buss eller har sykkel med deg. I stedet for kjre privatbil er taxi et glimrende alternativ, og en backuplsning som gjr det lettere la bilen st igjen hjemme. MDG mener taxi er en viktig del av lsningen nr den totale biltrafikken skal reduseres. Du bestemmer selv nr du vil betale ekstra for bli kjrt dit du skal, og nr du i stedet bruker kollektivtrafikken. Ingen skal behve unnskylde seg for ha tatt taxi, og det gjelder ogs byrd Berg.

Bloggen fortsetter under bildet.

Pl Thygesen Foto: Guri Barka Martins

 

2.Bilene m ut av Rdhusgarasjen nr bilfritt sentrum innfres. Det er ganske penbart. Ingen av MDGerne p Rdhuset kjrer forvrig bil til jobb. Bystyret har hatt en diskusjon om mten plassene har blitt fordelt fram til n fordi det forrige bystyret fattet et vedtak om det. Jeg mener det er mer spennende diskutere hva vi skal bruke garasjen til nr bilfritt sentrum innfres. Sykkelparkering er et godt forslag. Men Oslo styres av parlamentariske prinsipper, og byregjeringen m flge opp bystyrets vedtak. Vi er tross alt ikke et diktatur.

Les ogs: 5 grunner til at Miljpartiet er en trussel mot folk flest

3.Prveprosjektet med momskompensasjon for elsykkel ble gjennomfrt p grunn av tidligere forskning som viser at elsykkel er et godt alternativ til bilen for mange reisende. Prveprosjektet evalueres n, og om forskningsfunnene bekreftes, kan det hende at ordningen blir viderefrt i en eller annen form. Hanekamhaug er litt upresis i sitt innlegg nr hun skriver at vi sponser vre egne og fiffen p vestkanten, mens smbarnsfamilier skal bl konomisk. Realiteten er at vi ikke satt noen vilkr for hvem som kunne vre med.

Avslutningsvis m jeg si at jeg har grublet litt over hva slags mennesker Hanekamhaug mener at passer som forvaltere av styreformen diktatur. Selv mener jeg det er en fordel at utvende organer trenger sttte i et parlament for lovene de vil iverksette. Srlig nr Frp er i regjering.

Snnen min kjpte billett, men ble straffet som en sniker

Bybanen Bergen



 

Av Oddbjrn Lange

Denne opplevelsen har gitt respekten for ha gyldig billett, en alvorlig knekk.

Undertegnede er far til en gutt, fdt i r 2000, som nsker dele en opplevelse jeg kunne tenkt meg ha vrt foruten. Min snn p 15,5 r ble ilagt et sviende forelegg fra en billettkontrollr p Bybanen i desember 2015. Kr 950, svir godt for en som lever av ukepenger. Hvordan skjedde dette?

Etter en hyggelig dag p skolen, tok min snn den flotte Bybanen fra Fantoft til sentrum. Da han gikk p Bybanen p Fantoft var det allerede kontrollrer inne i vognen. En av disse kom bort til han og ba han vise gyldig billett. Han smilte og viste sin billett p mobilen: en ungdomsbillett gyldig for 30 dager. Den kvinnelige kontrollren spr med en hyggelig stemme hvor gammel han er, hvor han svarer rlig 15,5 r. Kontrollren sier at man skal ha barnebillett nr man er 15,5 r, ikke ungdomsbillett.

Hvorfor har han kjpt ungdomsbillett? Tidligere har min snn kjpt (fylt opp) mnedskort hos bussjfr og aldri tenkt nye over om han ble definert som barn eller ungdom. Billett er billett. I desember 2015, for ikke risikere glemme det fysiske busskortet, kjpte han mnedskort/30 dagers billett, via Skyss appen p mobil.

Hva er barn og hva er ungdom? Min snn gr p ungdomsskolen. 15-ringer i 10. klasse oppfatter seg selv som ungdom, ikke barn. I god tro har han derfor kjpt ungdomsbillett. Vi har i ettertid gtt inn p Skyss appen for se hvorvidt det er rimelig forvente, at han burde forsttt, at han skulle kjpt barnebillett i stedet for ungdomsbllett. I Skyss appen fremkommer det ikke veldig tydelig at ungdomsskoleelever skal kjpe barnebillett. N kan sikkert noen si at man br lese vilkrene bedre, men det vel flere av oss som ikke leser alle vilkr fr vi krysser av I agree ruten?!

Tilbake til Fantoft: P bakgrunn av at gutten har ungdomsbillett (feil billett) skriver den n litt mindre hyggelige kontrollren ut straffeavgift p kr 950,-. I kvitteringen han mottar fra kontrollr, er det krysset av at han 1) ikke har lagt frem gyldig billett og 2) ikke har gyldig tilleggs bevis. Min snn, som flere andre ungdommer, har normalt ikke med pass i lommen. Heller ikke hans bankkort er til hjelp, siden det mangler bilde. Derimot kom han p at han hadde bilde av passet sitt, med passinformasjon p mobilen (brukt som legitimasjon nr man handler p nettet). Bilde av passet ble da vist til kontrollren. Kontrollren som fortsatt er litt mindre hyggelig, godtar ikke legitimasjonen, fordi hun mente han hadde vist det for sent, alts etter at hun hadde startet skrive p sitt skjema Tilleggstakst ved billettkontroll Min gutt, skremt som han var signerer skjema, kommer hjem og forteller oss dette. Han syntes dette var veldig urettferdig.

Skyss svarer: Snnen din kjpte billett han ikke hadde krav p

Det har vrt viktig for oss lre vre barn at vi skal betale for de tjenester vi benytter oss av, som for eksempel buss og bybane. Hans opplevelse knyttet til denne kontrollen har gitt respekten for ha gyldig billett, en alvorlig knekk; Han opplever at han som har kjpt billett og har gyldig legitimasjon, fr akkurat samme straff som den som sniker p banen.

Bloggen fortsetter under bildet.



 

Personlig mener jeg en tilleggstakst p 950 kroner, er urimelig hyt i dette tilfellet, spesielt siden prisen p barne- og ungdom 30-dagers billett er den samme (360 kr for sone 1-2), selv om ungdomsbilletten har en strre bruksmulighet (Hordaland). I vrt tilfelle bruker vr snn buss mellom Krkenes/Storetveit ungdomsskole, samt Bybanen tur/retur Fantoft-sentrum.

Min personlige mening er at skyss m vre litt fleksible nr de sender sine kontrollrer rundt og btelegger, slik som i dette tilfellet. Jeg unner ingen av vre ungdommer slike opplevelser.

N er poden fylt 16 r og kan kjpe ungdomsbillett. Vi har sendt klage p denne saken til Skyss to ganger uten f gehr. De sa klagen kom for sent. Pass p, slik at dere ikke gr i samme billettfelle.

Innlegget ble frst publisert i Bergens Tidende.

Kan hvite jenter flette hret?

Flette-Mette. Har du lyst p afrikansk flettefrisyre s kan du f det p stranda for en slikk og ingenting. Tips: Gjr det siste dagen, s slipper du  bli solbrent i hodebunnen!
Er det tyveri lne hrfrisyrer fra andre folkegrupper enn din egen? Foto: Vibeke Montero

Av Inga Ragnhild Holst

Det er en vanlig dag p stranden i Kapp Verde. Flere kvinner tilbyr lage fletter i hret p turistene som har reist halve jorda rundt p jakt er varmegrader og noen spennende opplevelser. Smjentene tigger og ber foreldrene om lov, ogs de vil gjerne ha fletter med perler. Det er s fint.

Men flere personer med afrikanske rtter mener at flettene tilhrer dem. Journalist Andrea Arterberry skriver innsiktsfullt om dette i den amerikanske avisen New York Times:

lage cornrows innebar varme opp en kam p ovnen og dra den gjennom hret, fra rot til tupp, for slette det. Denne timelange prosessen kulminerte i at skalpen og rene ble brent. Dette gjorde enten moren eller bestemoren min p lrdager, mens vi lyttet til gospelmusikk. Hret mitt skulle vre fint til vi skulle i kirken p sndag.

Bloggen ble frst publisert hos Borte Best.

Mens mor og bestemor flettet, fortalte de historier om hvordan deres mdre igjen flettet hret for beskytte det, mens de plukket bomull. Arterberry skriver at hun elsket flettene, bde fordi de var praktiske og fine, men hun hatet at hvite kalte flettene hennes rare eller getto. Jeg jeg er fortsatt sret og jeg husker at jeg lurte p hvorfor min hrfrisyre kunne framkalle disse fornrmelsene. Hun avslutter saken med sitere sin kollega i New York Times, kulturjournalist Michaela Angela Davis. Sistnevnte sier at hun kan forst at hvite folk ogs vil flette hret. Men du kan ikke bare ta flettene uten mtte forholde deg til oss.

Bloggen fortsetter under bildet.

Det er mye politikk i hr. Michelle Obama har ftt kritikk for at hun sletter hret sitt, noe som er vanlig bde blant afroamerikanere og i Afrika. slette hret kan oppfattes som tilpasse seg hvite. Foto: Michael Reynolds/AP

 

lne elementer fra en annen kultur, kalles kulturell appropriasjon og kan forbindes med at en dominerende kultur tar opp i seg uttrykk fra en undertrykt kultur. Dette i motsetning til nr to likeverdige kulturer utveksler uttrykk. Debatten tok av i Norge da Amina H. Bile skrev et innlegg i Aftenposten, Kjre hvite jente. Du er ikke indianer.

Selv har jeg, som jentene p stranden p Kapp Verde, trkket i den kulturelle salaten. Jeg har alltid vrt begeistret for Aun San Suu Kyi og da jeg var i Burma og trengte et skjrt som var lengre enn til knrne for g inn i pagodene, kjpte jeg en sarong. Den var nydelig.

I Kerala, India, forelsket jeg meg i regionens vakre tekstiler og det bar inn i saributikkene. I n butikk kastet jentene seg over meg og kledde meg opp i en hvit og rosa sari med gullbroderi. De ordnet hret mitt som de syntes var blitt  shabby i heten, og festet en bindi i pannen. Menn p gaten  ropte: Nice sari, madam. Jeg flte meg skikkelig fin.

Huset mitt er full av vakre gjenstander jeg har kjpt p mange reiser rundt om i verden: Tunisisk teppe, et veggteppe fra Guatemala, utskrede kjkkenredskap fra Sr-Afrika. Ikke minst har jeg rammet inn  et nydelig broderi, som eritreere bruker til beskytte mblene sine. Det har ftt hedersplassen i stua.

Kanskje jeg ikke har vrt lydhr nok, men jeg kan ikke erindre ha hrt noen uttale at de ikke vil at jeg, som hvit fra et kontinent som med vpen underla seg kolonier over hele verden, ikke br bruke bruke deres plagg og gjenstander.

Men en kollega med sramerikanske rtter er kritisk. Ikke til at turister kjper kunst p sine reiser. Hun er, etter selv ha kjent p kroppen hvordan det er vre minoritet og f kategorisert klrne sine som getto, kritisk til at noen tjener penger p stjele uttrykk, slik som da den franske designeren Isabel Marant ble kritisert for ha plagiert designet til broderiene p sine bluser fra Santa Maria Tlahuitoltepec i Mexico. Marant kalte blusene med det nesten identiske broderiet tribal, dette iflge den britiske avisen Guardian.co.uk.  Min kollega mener at det er beklagelig at den som har lnt et uttrykk blir sett p som kreativ, mens den som opprinnelig laget det, blir sett ned p. Hun har rett.

Men kan vi noensinne eie et kunstnerisk uttrykk? Kultur er sjelden statisk. Og de samme uttrykkene kan oppst forskjellige steder i verden. Sker du p ordet braids i Google finner du raskt ut at arkeologene fant en kvinnefigur med noe som kan ligne p cornrows p hodet i  sterrike. Figuren har ftt navnet Venus av Willendorf og kan vre mellom 25 000 og 30 000 r gammel.

Og hva skjer hvis vi  setter grenser for hva hvem som kan bruke hva basert p hvor du tilfeldigvis er fdt? Da ville aldri designer Yves Saint Laurent (1936-2008) laget sin russiske ballett- og operakolleksjon, som har vrt vist p verdens mest prestisjefulle museer.

Og kan Shakira, hvis far er fdt i USA av libanesiske foreldre, danse cumbia, og profitere p det? Cumbia er en dans med ofte korte trinn, som oppstod blant afrikanske slaver i Colombia.  Trinnene var sm fordi slavene ikke kunne bevege seg i fotlenkene.  Dansen er populr ogs i Chile og Argentina med sine mange italienske etterkommere. I videoen nedenfor danses det colombiansk cumbia i Ecuador.

 

Endeholdeplassen kan bli at vi stiller absurde biologiske sprsml. Kan du vre asiatisk med mrk hud og bruke fletter? Burde Beyonce latt vre bruke Bollywood-effekter slik hun nylig gjorde i en opptreden. Etnisitet handler ofte om tilhrighet, noe som den samiske musikeren Jon Henrik Fjellgren er et bevis p.

Han er fdt i Colombia og adoptert av en samisk familie i Sverige. Han fler seg selvsagt samisk, noe mange samer synes er ekstra flott. Slik vil mange fle seg i den globaliserte verden. At ikke bare kulturen flyter, men at heller ikke etnisitet er statisk.

Tilbake p stranden i Kapp Verde flettes lyse fjoner. Smjentene er nok lite bevisste p frisyrens smertefulle historie der de nyter perler og rekker av fletter. Skal vi lre dem at flettenes rolle i Afrika? Ja. Men kanskje ikke fortelle dem at fletter ikke er for snne som dem fordi det er lite pigment i huden deres.  Slik tenkning kan gi gi oss en uheldig backlash. Skal vi for eksempel nekte Hadia Tajik g med bunad fordi hun ikke har en bestemor fra Klepp?

Selv tror jeg at vi blir fattigere som mennesker om vi setter opp murer og ikke kan engasjere oss i hverandres musikk og mnstre, gitt at man ikke kler seg med en parodi av en samisk lue eller fjrpryd.  Ikke minst skaper kulturutvekslingen bde nring og lring. s bitterhet  gir ingen avling. Og jeg kan forsikre dere om at den eneste grunnen til at jeg har s mange effekter fra andre verdensdeler, skyldes at jeg synes de er fabelaktige. Jeg vet jeg ikke er alene om tenke slik.

Bloggen ble frst publisert hos Borte Best.

Til dere menn som vkner opp en helgemorgen i en ukjent seng med en fremmed


Foto: Colourbox
 

Av Unni Fries og Elisabeth Myhre, Advokatfirmaet Staff

Innledningsvis vil vi presisere at i det flgende snakker vi ikke om voldtekter ved bruk av makt eller vold. Vi snakker heller ikke om voldtekter hvor offeret rent faktisk er ute av stand til motsette seg seksuell omgang. Dette er alvorlige overgrep og br straffeforflges.

Vi snakker kun om de tilfeller hvor to voksne personer har seksuell omgang mens de begge er veldig beruset ? og begge fremstr som vkne, aktive og deltagende.

Vkner med en fremmes ved din side

Se for deg flgende scenario: Du vkner opp med en fremmed ved din side. En fremmed du har hatt sex med. Du ser bort p den fremmede og innser raskt at dette ville ikke skjedd hvis vurderingsevnen hadde vrt i behold denne natten. I tillegg var du s full at du egentlig ikke klarte f satt stopp for begivenhetene.

For nyktert vurdert nsket du jo egentlig ikke sex med denne personen. Selve aktiviteten kan du fortelle lite om fordi du ikke husker s mye av det. Noen glimt har du. De etterlater ingen tvil, alkoholen har denne natten hatt sin effekt og sin pris.

Kjenn etter om du fler deg krenket

Til deg som vkner opp denne morgenen vil vi gi flgende rd: Kjenn etter om du fler deg krenket.

Hvorfor sier vi dette? Ved flere anledninger de siste rene har det nettopp skisserte scenarioet vrt utgangspunktet for siktedes forklaring i voldtektssak. Du er ikke siktet fordi du har benyttet tvang eller trusler. Heller ikke fordi den fremmede sov eller var bevisstls e.l.

Du er siktet, og blir kanskje senere tiltalt, fordi den fremmede sier at hun var s beruset at hun ikke klarte gi uttrykk for at hun egentlig ikke nsket den seksuelle omgangen dere hadde.

For deg er dette helt urimelig. Den fremmede hadde jo ynene pne, beveget seg, var aktivt deltagende og lydbildet tilsa en positiv holdning til de pgende aktivitetene.

En blodprve viser raskt at promillen var usjarmerende hy hos dere begge. Denne promillen, som hver av dere selv brer ansvar for, fr to vidt ulike konsekvenser for dere.

Bloggen fortsetter under bildet.


Unni Fries og Elisabeth Myhre. Foto: Advokatfirmaet Staff
 

Promillen er beviset

For den fremmede er promillen beviset for at hun var i en hjelpels tilstand denne natten.

For deg som er siktet betyr det at din faktiske oppfatning av begivenhetene ikke er avgjrende. Din hye promille vil dessverre utstyre deg med lav troverdighet under den kommende etterforskningen og eventuelle rettssaken. I tillegg skal du etter loven i ditt mte med politi og domstol behandles som om du var edru:

Hva ville du i edru tilstand ha forsttt om forfatningen til den fremmede denne natten?

Konsekvensene er katastrofale

Dessverre ser vi eksempler p at etterforskeren, ptalejuristen og ogs dommeren mener at du, bedmt som edru, faktisk forsto at den fremmede var ute av stand til motsette seg den seksuelle handlingen. Dette skal du ha forsttt p tross av den fremmedes aktive deltagelse, pne yne og positive ytringer. Enda oftere ser vi eksempler p at disse mener at du, bedmt som edru, i alle fall kan klandres for ikke ha forsttt at kvinnen var hjelpels. Konsekvensen for deg er katastrofal. Du kan dmmes for voldtekt og vil normalt bli dmt til sone en lengre fengselsstraff.

Det paradoksale i disse tilfellene er at den fremmede egentlig har gjort det samme mot deg som du har gjort mot denne.

Hvorfor er det da slik at samfunnet ved ptalemyndigheten og domstolen kan anklage og dmme deg som gjerningsperson?

Hvem er det som i disse tilfellene bestemmer og definerer hvem som er offer og hvem som er gjerningsmann?

Hvorfor blir mannen automatisk tildelt rollen som den aktive og utvende part, mens kvinnen tildeles rollen som den hjelpelse?

Vegrer man seg for tiltro kvinner kunne ta ansvar for egne valg foretatt med alkoholpvirket dmmekraft? Menn straffes jo for de samme valgene. Dette reflekterer et syn p bde kvinner og menn som vi har liten sans for.

Voldtektsbegrepet tolkes for vidt

Vi tillater oss mene at voldtektsbegrepet i akkurat disse sakene tolkes for vidt. Det kan ikke vre slik at ha sex i fylla med en like full og aktiv partner kan sette deg i en situasjon hvor du blir anklaget eller domfelt som voldtektsforbryter. Det er dessverre flere eksempler p at dette skjer i dag. Det er uheldig, fordi det er viktig at respekten for voldtektsbestemmelsen ikke uthules.

Det er vr pstand at dagens uheldige praksis frst vil bli synlig hvis flere menn ptar seg rollen som offer.

S derfor oppfordrer vi dere menn til kjenne etter dagen derp: Var dette egentlig greit? Er dere blitt krenket? Er dere blitt utnyttet? nsket dere egentlig sex? Vr anbefaling er at dere kjenner godt etter. Iflge norsk straffelov kan dere ha blitt voldtatt.

Er dere offer, vil dere ha krav p bistandsadvokat dekket av det offentlige og kanskje ogs en oppreisning p opp til 150.000 kroner. S hvorfor fortsette godta rollen som gjerningsmann?

Innlegget ble frst publisert i Aftenposten og er brukt etter avtale med forfatterne.

Hvorfor skrive om terroristen?

Anders Behring Breivik
Anders Behring Breivik

 

Av Ove Mellingen, redaktr i Telemarksavisa

TA har ftt noen sprsml angende rettssaken mot massedrapsmannen som sitter fengslet i Skien. Det har hatt form av: Hvorfor dekker dere den saken?. Hvorfor gir dere terroristen reklame?.

For det frste er det penbart at hensikten ikke er gi Breivik noen som helst form for reklame. Men saken har to aspekter som gjr at den br dekkes, at folk br f nktern informasjon om det som skjer.

Innlegget ble frst publisert i Telemarksavisa.

  1. Det er viktig, rent prinsipielt hvordan vi ivaretar rettspleien her i landet. Det er viktig vise hvordan en mann som har begtt de mest grufulle handlinger, blir straffet. Og hvordan man ivaretar bde sikkerhet i forhold til at han faktisk skal sone og hans egen sikkerhet. Det er neppe tvil om at det ogs er et behov for at hans sikkerhet skal ivaretas. Det er angivelig mange som nsker livet av den mannen og vi mener det er vesentlig at i norske fengsler er det bde sikkerhet mot rmming og sikkerhet for de innsatte. Vi driver ikke barbarisk rettspleie i Norge der forholdene i fengslene er anarkistiske.
  2. Skien fengsel er en viktig statlig institusjon i vrt nromrde. Det er mange telemarkinger som har sitt daglige arbeid der. Det er p mange mter institusjonen Skien fengsel som er sakskt av denne terroristen. Det er lokale mennesker som utver sitt daglige arbeid i fengselet p Rdmyr som det stilles sprsml ved. Vi mener det er en del av vr oppgave vise ogs denne siden av rettspleien.

 

Nr det gjelder hensyn til de prrende som mistet noen p Utya og i Oslo, eller som fikk noen av sine skadet bde psykisk og fysisk, s er vi fullt p det rene med at all omtale av Breivik er en pkjenning. Det er et dilemma at media kan pfre dem ekstra belastning. Det er noe som vi tenker mye p.

Jeg er helt sikker p at omtale av Henry Oliver Rinnan og Vidkun Quisling etter den andre verdenskrig ogs var en stor pkjenning for de prrende til alle dem som mistet livet, direkte og indirekte, p grunn av disse to. Men likevel mener jeg bestemt at det var riktig at folk som hadde vrt underlagt terroren til Rinnan og Quisling i fem lange krigsr fikk vite hva som foregikk. Fikk vite hvordan samfunnet straffet dem det gjaldt.

Det er mange gode grunner til at dette er s avgjrende. Det ene er at folk skal vite at rettspleien og straffen blir ivaretatt p en mte som er i trd med de rammer og lover, de dommer og oppflging som vi har i Norge.At en s kjent og beryktet fange som Breivik ikke fr en bedre eller annerledes behandling enn det bde ugjerning og straff forutsetter.

Men man br ogs f vite hva han klager p. Hva er det som er s galt. Kan han ha et poeng? Kan selv en massemorder ha legitim rett til pklage sine egne forhold? Kan det vre noe i det som er grunnlag for saken?

Jeg har store problemer med se noe som helst i fengselets behandling som kan gi Breivik medhold i retten eller i befolkningen. Folk fylles av avsky nr det gjelder denne mannen og det han har gjort mot mange titalls uskyldige unge mennesker i begynnelsen av livet.

Men selv for en slik mann finnes det alts lover og regler. Og vi som samfunn driver alts med straff, ikke med hevn. Det er en vesentlig forskjell p det. Derfor mener vi det er rett at folk flest fr et innblikk i disse forholdene. Kun ved presise opplysninger og faktabasert nyhetsdekning kan man unng fordummende konspirasjonsteorier og tvete myter.

Men i TA kommer det til vre en nktern tilnrming til det hele. Eventuell sensasjonsjakt, eller vilje til gi Brevik en talerstol for hans syke tankegods er det helt uaktuelt for oss bidra til.

 

Imamene bedriver lgn og bedrag

National Party leader Kashif Ahmad (C) speaks at the party's press conference on October 16, 2014 in Copenhagen. The political party targeting the immigrant vote by advocating looser immigration laws and
Kashif Ahmad, leder i Nationalpartiet
 

Kjre fromme imamer,

Av Kashif Ahmad leder av danske Nationalpartiet (Stiftet i 2014 som en motreaksjon p hyredreiningen p utlendingsomrdet i dansk politikk)

Jeg har n sett den fjerde og siste episoden av dokumentarprogrammene p TV 2 Danmark og vil bare gi dere noen ord p veien.

Les ogs: Imam p skjult kamera: - Muslimer er i ferd med erobre Europa

Hva slags islam er det du preker? Den islam hvor du ikke skal lyve, ikke snakke med to tunger, den som sier man skal vre lojal mot landet man bor i, behandle sine medmennesker p riktig mte og ikke beg sosialt bedrag?

opprette kunstige foreninger, friskoler og s videre, hvor man i smug underviser og hjernevasker barn, utver mannsdominert sosial kontroll og melker samfunnet for millioner, samtidig som man kaller Danmark og dansker for vantro, som er selve symbolet p hykleri og dobbeltmoral. Det er en skam at dere fremstr som religise ledere som bedriver lgn og bedrag overfor andre mennesker og vrt samfunn.

Det samfunnet som gir gratis utdanning til barn. Samfunnet som for unge menneskers hyere utdanning. Samfunnet som gir gratis behandling til syke, tilskudd til bolig, husly og mat p bordet, hvis man selv ikke har noe.
At kvinner ikke skal jobbe og ikke kan si nei til samleie - jeg har aldri hrt noe lignende. Det finnes en lovgivning her til lands, og det er den man flger. Hvis en kvinne blir sltt, er det ingen tvil om at man skal g til politiet!
Hvis dere er s stor fan av steining, polygami og s videre og nsker flge de reglene, normene og levemten, m jeg innrmme at jeg ikke forstr hvorfor dere ikke flytter til et land der det fungerer p den mten?

Les ogs: Danske imamer forbyr gifte kvinner nekte mannen sex


Med den ene hnden mottar dere og nyter det danske velferdssystemet og bak lukkede drer er dere motstandere og forbanner demokratiet. Dere vil ikke la andre delta i bursdagsselskaper, men anbefaler at man lyver hos borgerservice (kommunalt kontor som blant annet srger for offentlige ytelser, red. anm.) for snyte til seg hyere ytelser.

Husk at du i Danmark blir behandlet bedre enn dere ville blitt i mange skalte muslimske land. Ja, vi har religionsfrihet, men det betyr ikke at man skal misbruke friheten bare fordi man kan, p samme mte som ytringsfriheten ikke br bli misbrukt bare fordi den kan.

Hvis dere mener noe annet, s bevare meg vel, stopp deres ulovligheter, snakket med to tunger og gjr dere selv og oss den tjenesten og finn det landet som gjr dere lykkelige.

For rlig talt, uansett hvilke politiske tiltak vi trekker opp av hatten, vil det trolig prelle av dere. Jeg hper ikke deres dobbeltspill gr ut over flesteparten av andre muslimer i Danmark, som nsker leve i fredelig sameksistens med sine medborgere uansett religion, kultur eller hudfarge.

Innlegget er oversatt fra dansk av Nettavisen og publisert etter avtale. Innlegget ble frst publisert p Facebook.
 

Ikke opplagt at popcorn-time.no drev ulovlig



 

Av Olav Torvund, professor ved juridisk fakultet ved Universitet i Oslo

kokrim har tatt beslag i domenet popcorn-time.no. Beslutningen om beslag ligger p nettstedet. Men jeg stoler aldri p at slike dokumenter blir liggende der, s jeg har lastet det ned og lagret det selv.

Denne saken dreier seg vel s mye om strafferett og straffeprosess som opphavsrett, og jeg m bare innrmme at strafferett og straffeprosess ikke er rettsomrder jeg arbeider mye med, eller er srlig fortrolig med. S her er jeg p tynn is, og m g forsiktig og ha livline ved ta forbehold om dette.

Innlegget ble frst publisert i Torvunds blogg.

Beslutningen er foretatt i medhold av straffeprosessloven 205 frste ledd, hvor det str: Beslag av ting som besitteren ikke vil utlevere frivillig, besluttes av ptalemyndigheten. Beslutningen skal s vidt mulig vre skriftlig og opplyse om hva saken gjelder, formlet med beslaget og hva det skal omfatte.

Opplysningene om hva saken gjelder og formlet er i beste fall tynn. Det er opplyst at beslaget er tatt hos IMCASREG8. IMASREG8 er registrert som en forening/lag/innregning i Foretaksregisteret, org nr 895 466 492. Om virsomheten str det:

Styreleder er Morten Emil Eriksen og styremedlem er Hilde Camilla Hassel. Forretningsfrer er Hilde Camilla Hassel. Som nettside er oppgitt imcas.no, som tilhrer et selskap som heter IMC AS, og som etter eget utsagn  er en norsk PC / nettverks leverandr som tilbyr PC-er, servere, lagringssystemer og periferiutstyr. Samt hyhastighetslinjer og egen internett tilgang. IMC er en forkortelse for INTERNET MARKETING CONSULT AS, med foretaksnummer 984 835 353. Styrelder, medlem og regnskapsfrer er som for IMCASREG8.

I beslutningen heter det at formlet med beslaget er sikre gjenstander som kan inndras etter straffeloven 69. I medhold av denne kan man blant annet inndra ting som har vrt brukt eller bestemt til bruk ved straffbar handling.  Det fremgr av annet ledd at rettigheter, fordringer og elektronisk lagret informasjon regnes som ting i denne bestemmelsen.

Les ogs: kokrim stanser Popcorn Time

Et problem med dette grunnlaget, er at inndragning er en av de strafferettslige sanksjoner etter straffeloven 30, bostav e. Om jeg har forsttt dette rett, er det en sanksjon man eventuelt kan bli idmt i den straffesak. Det er ikke et etterforskningstiltak. Beslutningen om beslag opplyser ikke noe om noen verserende straffesak, hvilket straffbart forhold man mener foreligger, hvilket straffebud som menes overtrdt, eller hvem som er siktet. Ved beslag fr den mistenkte status som siktet etter straffeprosessloven 82. Men hvem dette er, ut over foreningen, nevnes ikke.

Nr strafferettslige sanksjoner iverksettes p denne mten, m det innebre at kokrim iverksetter en straff fr det foreligger noen dom, og ogs uten at det er opplyst noe i beslaget om hva slags straffbart forhold dette gjelder.

Bloggen fortsetter under bildet.

Etter straffeprosessloven 203 kan politiet ta beslag i Ting som antas ha betydning som bevis, kan beslaglegges inntil rettskraftig dom foreligger i saken.

Nr det ikke er opplyst noe i beslutningen om beslag om hva saken gjelder, er det ikke mulig vurdere om beslagets betydning som bevis. Men hvis det man vil sikre bevis for, er hvordan nettstedet s ut og hva som var gjort tilgjengelig der, burde det vre mer enn tilstrekkelig laste ned en kopi av nettstedet. Selve domenenavnet popcorn-time.no tjener neppe til bevise noe som helst. Ved ta beslag i det, hindrer man tilgang til nettstedet. Men hindre tilgang kan ikke begrunnes med bevissikring.

Det heter videre i samme bestemmelse at beslag kan foretas av: Ting som antas kunne inndras eller kunne kreves utlevert av fornrmede.

Man kan alts ta beslag i noe som antas kunne inndras. Jeg leser dette som et beslag for hindre at det som kan beslaglegges unndras beslag. Men fortsatt er det en strafferettslig sanksjon som forskutteres. En rettighet som administreres gjennom en tredjepart (registrar), kan vanskelig tenkes unndras p denne mten. Det burde i alle fall vre tilstrekkelig sikre at den ikke kan overfres.

Vi kan ogs merke oss at det i straffeloven 69 str:Istedenfor tingen kan hele eller deler av tingens verdi inndras.

Popcorn-time.no er, eller var et nettsted som omtalte og lenket til nettstedet popcorn-time, som indirekte gir tilgang til filmer, TV-serier m.m. som man kan se p (strmme). Om noen vil se hvordan popcorn-time.no s ut pr 18. februar i r, ligger det en arkivert versjon her. De gjr ikke srlig mye mer enn hva mange nettaviser har gjort, nr de har omtalt denne type tjenester.

Som nevnt opplyses det ikke hva de er siktet for og hvilket straffebud dette skulle rammes av. Det eneste jeg kan tenke meg, er ndsverkloven 54, jf 2, ved at de har medvirket til andres ulovlige tilgjengeliggjring av opphavsrettslig vernede verk.

Strafferammen for dette er bter eller fengsel i inntil tre mneder, eventuelt bter eller fengsel i inntil tre r dersom det foreligger srlig skjerpende omstendigheter. Jeg er ikke i stand til se at det kan foreligge noen skjerpende omstendigheter nr man lenker til velkjente, om enn ikke lovlige tjenester.

Det er p ingen mte opplagt at den virksomhet popcorn-time.no drev var ulovlig. Vi har to avgjrelser om slik medvirkning. Den frste er den sklate napster.no-saken. Jeg gjengir beskrivelsen av tjenesten i dommen, i og med at det var denne beskrivelsen Hyesterett la til grunn for sin avgjrelse: Nettstedet var basert p at brukerne skulle opplyse om webadresser til musikkfiler, som s kunne legges inn p napster.no. P forsiden var det en lenke kalt Legg til en mp3, der brukeren kunne skrive inn blant annet artist, tittel og webadressen til den aktuelle musikkfilen. Ved hjelp av et dataprogram - et script - ville det da automatisk bli opprettet en ny side under napster.no med en lenke til musikkfilen. Av og til virket ikke scriptet, og lenkene ble da lagt inn manuelt. Saken gjelder lenker opprettet i tidsrommet august - november 2001, og det er lagt til grunn at nettstedet da p det meste inneholdt lenker til ca. 170 musikkfiler. Alle musikkfilene var lagret p utenlandske servere.

Nr lenkene var lagt inn, kunne nettstedet benyttes til nedlasting av musikk i mp3-format fra Internett. Mp3 er betegnelse p en komprimeringsteknikk som gjr det raskere laste ned en fil enn ved nedlasting i opprinnelig format. Nr brukeren klikket p en av lenkene, fikk han valget mellom la musikken avspille umiddelbart eller lagre den p egen pc for senere bruk, eventuelt kunne prosessen avbrytes.

Det var ikke bestridt at den musikken det ble lastet opp lenker til, var gjort tilgjengelig i strid med ndsverkloven. Han som drev tjenesten ble dmt til betale erstatning for ha medvirket til andres ulovlige tilgjengeliggjring av musikk, men han ble ikke idmt straff.

Den andre saken er den svenske Pirate Bay dommen. Ogs i den dommen ble personene bak tjenesten dmt for medvirkning til andres ulovlige tilgjengeliggjring ved hjelp av tjenesten PirateBay.

Bde napster.no og PirateBay lenket til musikkfiler, eller torrents som gjorde at man fikk tilgang til slike filer. Ingen av tjenestene lagret slike filer selv. Popcorn-time.no lenker ikke til filmer eller TV-serier, ei heller til torrents som gir tilgang til slike. Man kan heller si at Popcorn-time.no lenket til nettsteder som er sammenlignbare med napster.no og PirateBay. Popcorn-time var sledes et trinn lenger unna den ulovlige tilgjengeliggjringen, om vi sammenligner med napster.no og PirateBay.

Napster.no og Pirate Bay tilbd tjenester som gjorde at man kunne finne musikk m.m. som var gjort ulovlig tilgjengelig. Det gjorde ikke popcorn-time.no. De lenket til denne type tjenester, uten tilby dem selv.

Jeg understreker at jeg sier at det ikke er opplagt at virksomheten til popcorn-time.no er ulovlig. Jeg pstr ikke at den er lovlig. Men nr det er hyst diskutabelt om virksomheten er ulovlig eller ikke, da blir det etter min mening helt uakseptabelt at kokrim foretar et beslag som neppe har betydning for bevissikring, og som frst og fremst m ha til hensikt hindre tilgang til tjenesten.

I straffeprosessloven 170a heter det om bruk av tvangsmilder generelt, herunder beslag: Et tvangsmiddel kan brukes bare nr det er tilstrekkelig grunn til det. Tvangsmidlet kan ikke brukes nr det etter sakens art og forholdene ellers ville vre et uforholdsmessig inngrep.

Det er god grunn til sprre om det et tilstrekkelig grunn til anvende tvangsmiddelet beslag nr det er hyst diskutabelt om popcorn-time.no har gjort noe straffbart, og det er vanskelig se at det sikrer bevis av betydning. At det de eventuelt kan straffes for har en lav strafferamme, tilsier ogs varsomhet ved bruk av slike tvangsmidler.

Man kan si at ulovlig tilgjengeliggjring av filmer og TV-serier, og medvirkning til dette, har stor konomisk betydning. Men nr man vurderer dette i strafferettslig sammenheng, vil det bare vre et straffutmlingsmoment innenfor en ganske begrenset strafferamme.

Hvis man vil sikre rettighetshavernes konomiske interesser og hindre fremtidig tap, da hrer ikke saken hjemme hos kokrim eller andre enheter i politiet. Da er det en sivil sak, og br behandles som det. Rettighetshaverne vil da kunne kreve en midlertidig forfyning om stans av tjensten. For dette ville det ikke vre ndvendig beslaglegge noe domenenavn, men kreve at lenker til ulovlige tjenester fjernes.

Det heter i straffeprosessloven 208: Enhver som rammes av beslaget, kan straks eller senere kreve brakt inn for retten sprsmlet om det skal opprettholdes. Ptalemyndigheten srger for at han blir gjort kjent med denne rett.

Jeg hper de som har blitt rammet av dette beslaget gjr bruk av denne retten.

Caroline Berg Eriksen vrvler om forskning


Caroline Berg Eriksen. Foto: NTB Scanpix
 

Av Magni Olaug Fuglerud, Master i sprk, kultur og digital kommunikasjon (Hgskolen i Hedmark)

Caroline Berg Eriksen pstr i en kronikk 8. mars at forskerne Leah D. Sheppard og Karl Aquino har vist at kvinner er kvinner verst. Pstandene Berg Eriksen kommer med om forskning er spass oppsiktsvekkende at det var flere som stusset p om dette virkelig kunne vre sant.

S er kvinner kvinner verst?

Etter ha lest hva Sheppard og Aquino skriver, s kan jeg bare konkludere med at Berg Eriksen tar feil. Det Sheppard og Aquinos forskning viser er det stikk motsatte av hva Berg Eriksen pstr. Faktisk s advarte forskerduoen s sent som i 2014 (Sheppard & Aquino, 2014) mot nettopp de stereotypiene og fordommene som Berg Eriksen gjr seg til talsperson for.

Sheppard og Aquinos forskning

Sheppard og Aquino (2013) tar egentlig et oppgjr med fordommer og stereotypier rettet mot kvinner i forskningen sin. I gjennomgangen sin av litteratur om kvinner og arbeidskonflikter, tar de for seg bl.a. queen bee syndrome (som Berg Eriksen omtaler). Her trekker Sheppard og Aquin fram at det er for lite forskning p omrdet til kunne konkludere, og legger vekt p (s. 53) at [t]his term is troubling because it dehumanizes women and suggests that competition and conflict between women is akin to a disease.

Sheppard og Aquino (s. 53) holder muligheten oppe for at det kan finnes konflikter som er unike for kvinner, og framhever at da er det viktig forske mer p dem for finne lsninger som kan hjelpe. Men de trekker ogs fram at det kanskje er slik at forskere sjl har fordommer. Kanskje har forskerne sjl en tendens til unfairly scrutinize women's conflict at work relative to men's. Et annet viktig poeng de understreker er at [t]he perception that women have difficulties working with one another, regardless of whether it is based mainly on fact or fiction, could have negative work-related consequences for women.

Les ogs: Hatet mot rosabloggerne

I gjennomgangen av forskning som har avdekket fiendtlighet mellom kvinner p arbeidsplassen, finner Sheppard og Aquino at disse arbeidsplassene hadde drlig likestilling. Drlig likestilling er en faktor som p sin side frer til flere arbeidskonflikter mellom kvinner. Det er alts lite som tyder p at det er noe ved kvinner som gjr at de oftere enn menn kommer i konflikt med hverandre eller at disse konfliktene er ekstra ille. I forskningsartikkelen sin forutsetter derfor Sheppard og Aquino (s. 53) at inequality is a causal agent producing tensions among women at work, rather than an outcome produced by tensions among women at work. S hva betyr dette? I mer folkelige ord kan vi oversette det til at nr krybben er tom bites hestene, og at likestilling forebygger arbeidskonflikter mellom kvinner.

De 152 deltakerne

S hva med de 152 som Berg Eriksen hevder beviser at kvinne er kvinne verst? I en studie utfrt av Sheppard og Aquino ble 152 deltakere (47 % kvinner) forelagt den samme oppdiktede fortellinga om en arbeidskonflikt, men med ulike kjnnssammensetninger. Det Sheppard og Aquino fant (s. 59) var at den fortellinga som handlet om en kvinne-kvinne-konflikt ble vurdert til ha more negative implications for the individuals involved (i.e., less relationship repair, lower job satisfaction, lower affective commitment, and higher turnover intentions) than male-male or male-female conflict. Et viktig funn var i s mte er at bde kvinner og menn vurderte kvinne-kvinne-konflikten som mest problematisk.

Berg Eriksen sier flgende om resultatet av denne studien:

Om resultatene fra denne studien er korrekt, hva forteller det oss? Det forteller oss at omverdenen vurderer kvinner annerledes enn menn, og at rsaken til dette ofte ligger hos oss kvinner, og ikke hos menn. Med andre ord forteller det meg at vi kvinner ofte er vre verste fiender i kampen for likestilling.

Dette er en feiltolkning av studien. Ja, det er riktig at omverdenen vurderer kvinner annerledes enn menn, men det er ikke riktig at rsaken til dette ofte ligger hos oss kvinner, og ikke hos menn. Studien viste at menn like ofte som kvinner vurderte kvinne-kvinne-konflikten som mest problematisk. Ingenting i studien kan utledes til at kvinne er kvinne verst. Det funnet sier noe om er hvordan kvinner og arbeidskonflikter mellom kvinner blir sett p, og at det eksisterer et kjnnsbias.

Kvinner er som folk flest

Det som er mest nrliggende utlede fra Sheppard og Aquinos gjennomgang av litteratur p omrdet og deltakerstudien deres, er at om du er kvinne og det oppstr en konflikt mellom deg og en annen kvinne, s er det stor sjanse for at omverdenen tenker kvinne er kvinne verst. Derfor blir kronikken til Berg Eriksen legge sten til byrden nr hun velger gjenta at kvinne er kvinne verst.

Litteratur:

Sheppard, L. D. & Aquino, K. (2013). Much ado about nothing? Observers' problematization of women's same-sex conflict at work. The Academy of Management Perspectives, 27(1), 52-62. doi: 10.5465/amp.2012.0005

Sheppard, L. D. & Aquino, K. (2014). Sisters at Arms: A Theory of Female Same-Sex Conflict and Its Problematization in Organizations. Journal of Management, 1-25. doi: 10.1177/0149206314539348

 

Det virkelige sugerret i statskassa

Av Snorre Valen, nestleder i SV

Nr var sist du googlet noe? Hvis du er som meg er det mindre enn en halvtime siden. Det tjener Google store penger p. Men hva skjer egentlig med de pengene de tjener?

I 2014 skal Google ha solgt annonser i Norge for 1,9 milliarder kroner. I skatt betalte de 1,9 millioner. Det kaller jeg en god deal! Det er en promille i skatt. Det er som om en nordmann som tjener 400.000 kr i lnn skulle betalt 400 kr i skatt. Hres det brekraftig ut for deg?

Nr du tjener penger, s skatter du av den inntekten. Du er med p betale for fellesgoder som skole, helsevesen, vei, forsvar, politi, og eldreomsorg. Du bidrar til spleiselaget. Men hva skjer nr noen av dem som tjener de strste pengene ikke bidrar til fellesskapet? Da m vanlige folk ta en strre del av kaka. Det er i praksis snn det er i dag: Vi m alle betale mer enn vi egentlig hadde trengt. Det er urettferdig. Og det m det bli slutt p.

Se video med Snorre Valen som snakker om Google.

At multinasjonale selskaper unngr skatt truer den norske velferden og norske arbeidsplasser. Det gjr at norske bedrifter sliter i motbakke i konkurranse med selskaper som ikke trenger betale skatt. Det er som prve vinne et lp mens noen av motstanderne dine er p sykkel. Utenlandske selskaper tar en stadig strre del av kaka, og flyr kaka rett ut av Norge.

Partiene p Stortinget har satt seg ned og forhandler n om en stor skattereform. Det er for frste gang p nesten 25 r. Reformen kommer til bestemme hvordan vi skatter, og hvordan vi betaler for spleiselaget. Men den kommer ogs til avgjre om store, multinasjonale selskaper bidrar med sitt til det spleiselaget, eller ikke. Vi m bruke sjansen til stramme kraftig inn p mulighetene for flytte store overskudd ut av Norge.

Man skulle tro at nr enorme summer forsvinner fra fellesskapet hvert r skulle det st verst p alles agenda. Men det gjr det ikke. Det er synd.

For det er ikke slik noen politikere vil ha det til, at dem som sitter nederst ved bordet er dem som undergraver velferdsstaten vr. Det er de store, multinasjonale selskapene som er det virkelige sugerret i statskassen.

Hele mten vi skattlegger selskaper p er utdatert. Mens vanlige norske selskaper rapporterer sine overskudd og betaler skatt av det, som de skal gjre, og alltid har gjort, har multinasjonale konkurrenter stadig nye og mer innflkte mter slippe unna, ved late som om overskudd er internln, royalties eller lisenser, for eksempel.

Bloggen fortsetter under bildet.




 

Vi vet ikke nyaktig hvor stor skatteflukten er, men den er svrt omfattende. Store overskudd forsvinner fra fattige og rike land, og blir sendt til skatteparadiser som Guernsey, Caymanyene, Irland, Delaware eller andre. Hvor mange milliarder kroner det er snakk om er umulig si, fordi verdens skatteparadiser holder all slik informasjon hemmelig. Og alt fra norske private barnehagegiganter til vrt eget oljefond bidrar til skatteparadis.

Verdens politikere m tffe seg opp og sl ned p store selskaper som stikker av med pengene. Ofte har svaret vrt kutte i selskapsskatten, i et kapplp mot bunnen. Men vi kan ikke konkurrere med skatteparadiser som i praksis tilbyr skatt p null.

Det er derfor arbeidet med ny skattereform er s viktig. Stortinget m kreve mer penhet og innsyn, skalt utvidet land-for-landrapportering. Vi m ha strengere betingelser for f kontrakter og oppdrag i Norge, strengere regler for bedriftsinterne ln og royalties, og vurdere en skatt p all omsetning i multinasjonale selskap som opererer i Norge.

Ellers blir det mer av det samme. Mer av at folk flest m ta stadig mer av regninga, mer av at norske bedrifter konkurrerer mot selskaper som knapt betaler skatt, og mer av drligere finansiering av velferd og fellesskap. Det strider mot all rettferdighetssans. Vi m f en slutt p det.

Se videoen her

 

Kampen mot kjnns-lemlestelse krever handling


Denne kvinnen bedrev omskjring av jenter i 15 r. Antallet jenter som blir kjnnslemlestet i Somalia er p vei ned, men landet har fortsatt en av de hyeste forekomstene i verden.  AFP PHOTO/ Nichole Sobecki

Av Bjrn-Kristian Svendsrud, 1.nestformann Fremskrittspartiets Ungdom

I en tid hvor krigen i Syria og flyktningestrmmen gjennom Europa gjr det helt ndvendig stramme inn adgangen for utlendinger til f opphold i Norge, er det viktig at norske myndigheter i denne prosessen samtidig ikke glemmer hvilken situasjon enkelte utsatte grupper befinner seg i.

Nye tall fra Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress viser at opp mot 8000 unge norske jenter med utenlandske foreldre str i fare for bli kjnnslemlestet. Disse tallene viser at Norges innsats mot kjnnslemlestelse ikke har vrt god nok. I 2016 str alts 8000 uskyldige sm jentebarn i fare for f kjnnslepper og klitoris skret vekk for s bli gjensydd, fordi enkelte religise og kulturelle miljer krever det. 17000 kvinner og barn er allerede kjnnslemlestet i Norge.

Les ogs: Minst 200 millioner jenter er kjnnslemlestet

Dette er ikke en ny situasjon for verken Norge eller den vestlige verden forvrig. Over flere tir har man kjent til dette konkrete problemet, som flger med enkelte innvandrermiljer fra deres hjemland og inn til Norge. Selv om norsk lov forbyr foreldre sende barna deres til hjemlandet for utfre denne groteske handlingen, er det flere som fremdeles gjr det. Dette til tross for at mange foreldre selv er i mot inngrepet. Hvorfor? - Fordi kulturelle og religise normer str sterkere i disse f menneskenes sosiale krets, enn hva norsk lov gjr.

Dette er en stor lovmessig utfordring, som gjr det ndvendig med igangsettelse av konkrete tiltak som forhindrer kjnnslemlestelse i fremtiden:

  • Det m innfres obligatorisk underlivsunderskelse av unge jenter p barneskolen i forbindelse med helseunderskelser for avdekke kjnnslemlestelse
  • Informasjonen som gis p landets asylmottak om at kjnnslemlestelse er forbudt, hva dette lovbruddet gr ut p og hvorfor kjnnslemlestelse er forbudt i Norge m forbedres betraktelig, og det br vurderes om de som bor p asylmottakene m skrive under p at de har forsttt lovverket.
  • Kjnnslemlestelse m bli et obligatorisk godt gjennomarbeidet tema under helsestasjonsprogrammet for nyfdte og skolestartunderskelsen
  • Skolehelsetjenesten m bli ytterligere skolert i hva kjnnslemlestelse innebrer, hvem som str i fare for bli utsatt for dette og hvordan man br snakke med foreldre om det
  • Det m utarbeides et lettfattelig informasjonsmateriell til ansatte i barnehager og skolevesenet, for at disse skal vite hvordan man gr frem ved mistanke av forestende kjnnslemlestelse, ved mistanke om utfrt kjnnslemlestelse eller nr de har avdekket kjnnslemlestelse

Bloggen fortsetter under bildet.


Bjrn-Kristian Svendsrud

I tillegg til dette m innvandrermiljene selv ta et oppgjr med de religise lederne som oppfordrer til inngrepet. Temaet m settes p dagsorden, det m informeres om lovverket i Norge og det m tenkes gjennom blant dem selv og overfor deres medlemmer hvilke holdninger rundt disse bestialske handlingene som florerer, og gjre det klart at slik praksis er uholdbar. For det er uholdbart i et land som Norge, uavhengig hvor jentene kommer fra.

Les ogs: Safia om vre kjnnslemlestet: - Jeg ble straffet fordi jeg bare fdte jentebarn

Selv om kjnnslemlestelse er ulovlig i Norge har saker om kjnnslemlestelse aldri vrt oppe til doms i norske domstoler. Likestillingsmeldingen 2015-2016 kunne fortelle at 46 anmeldelser om kjnnslemlestelse har blitt henlagt. Det er mistenkelig at ingen kjnnslemlestelses-saker har vrt oppe i norske domstoler samtidig med at 46 av 46 saker har blitt henlagt. Srlig nr 8000 jenter er i risikogruppen for bli utsatt for dette totalt meningslse inngrepe

Vi m sprre oss: Hvor er sikkerheten vi som samfunn skal gi disse unge jentene? Hvis signalet norske myndigheter gir til unge jenter i nevnte risikogruppe er at en anmeldelse ikke gir en forbedret livssituasjon, er det strengt talt ikke s rart at f jenter sier i fra om hvilken utsatt situasjon de er i. Likestillingsmeldingen sier at regjeringen vil gjennomg samtlige henleggelser, noe jeg hper vil vise at politiets kompetanse m styrkes p omrdet. 46 henleggelser er 46 henleggelser for mye.

Holdninger m endres, informasjon m spres og lovverket m tydeliggjres. Dette skulle vrt gjort i gr.

Forsvaret vil overvke all kommunikasjon inn og ut av Norge


Illustrasjon: Colourbox
 

Av Bjrn Remseth, nestleder i EFN, Elektronisk Forpost Norge

EFN har lest forsvarsdepartementets tekst og forsker oss p en tolkning av den. Det brukes forsiktige ord, men dette er viktige saker: Digitalt grenseforsvar er svidt vi kan forst kodeord for at forsvarets etterretningstjeneste skal gis utvidede fullmakter til avlytting og overvkning av kommunikasjon sendt over fiberoptiske kabler. Det formuleres, vagt, en problemstilling om at 95% av trafikken som gr inn og ut av Norge gr over fiberoptiske kabler, og at den militre etterretningen ikke kan se hva som foregr i mye av dette. Forsvaret nsker penbart utvidet tilgang til avlytte flere, kanskje alle, kabler som gr inn og ut av landet.

Det understrekes imidlertid at man ikke nsker lete etter andre typer informasjon enn man allerede gjr i dag, man nsker bare flere kilder. Utvalgets mandat er s ppeke problemstillinger i forhold til slik utvidet tilgang til avlytting og overvkning, da spesielt fokusert rundt tilleggsgevinster som utvidet overvkning og avlytting kan gi, begrensninger gitt ut fra grunnlovens 102 og flere internasjonale konvensjoner (FN-konvensjonen, EUs personverndirektiv m.m.).

EFN er selvsagt fornyd med at det settes ned et utvalg for utrede denne viktige problemstillingen. Imidlertid m ingen vre i tvil om hva det er snakk om: Forsvaret nsker overvke all kommunikasjon inn og ut av Norge, inkludert men ikke begrenset til telefoni, SMS, Facebook, Snapchat, Tinder, Office 360, Googledocs, Skype, vitenskapelige og medisinske data. Alt dette vil bli tilgjengelig for innsyn og analyse for den militre etterretningstjenesten. I trafikken som gr inn og ut av landet vil det utvilsomt finnes nyttig informasjon, bl.a. om pgende cyberangrep, imidlertid er det ogs liten tvil om at den aller strste delen av trafikken vil vre helt normal trafikk mellom helt normale mennesker som gjr helt normale ting.

Det er allment kjent at etterretningstjenester handler data seg imellom. Det er imidlertid ukjent for allmennheten hvordan dette foregr i detalj. Det er grunn til mistenke at rmaterialet som kan fanges inn gjennom fibrene som gr inn og ut av Norge ogs kan brukes som handelsvare overfor andre lands etterretningstjenester. Fra Snowden-dokumentene er vi kjent med at amerikanske NSA brukte britiske GCHQ til spionere p amerikanere. NSA hadde ikke lov til spionere p amerikanere, men det har GCHQ, og siden NSA har lov til utveksle informasjon med GCHQ fikk de innsyn i amerikaneres kommunikasjoner uten selv mtte avlytte dem. Man kan anta at GCHQ fikk betalt i form av typer av etterretning de selv ikke lett kunne f tak i.

Tilsvarende type tilbud om bytte av etterretningsmateriale vil vi anta at den norske E-tjenesten fr, og vi vil anta at utvidet avlytting vi kunne gi dem mer materiale byttehandle med.

Rammene for hvordan slik byttevirksomhet skal foreg er ikke eksplisitt nevnt i utvalgets mandat, men vi hper inderlig at det vil vre et tema p mtene.

En ting som str i utvalgets mandat er at de skal vre spesielt oppmerksomme p formlsglidning. Det er vi enige i. Vi har til dags dato ikke sett en eneste type datainnsamling hvor formlet for innsamlingen over tid viste seg vre eneste bruksomrde.

Ett eksempel p formlsglidning er fotobokser som opprinnelig var ment kun brukes til identifisere overtredelser av veitrafikkloven. Det tok ikke lang tid fr bilder fra fotobokser ble brukt som bevis ogs i andre saker (tyveri, med bilde av tyvegods p taket i en bil som kjrte for fort var frste sak).

Et annet eksempel er rettsmedisinsk institutts DNA-register som ble opprettet for lagre profiler av personer som er dmt, men registeret ble brukt til lagre ogs data om personer som hadde vrt mistenkte eller p annet vis under vurdering.

Det fundamentale problemet utvalget er ndt til stri med er derfor dette: Det vil finnes uendelig mange forml der informasjonen som samles inn vil kunne gi litt nytte. Samtidig er det her snakk om kanskje den mest omfattende overvkningen gjennomfrt av norske myndigheter noensinne. Dersom det ikke formuleres soleklare og ubrytelige prinsipper som bde i dag og for fremtiden begrenser hva dataene kan brukes til, da er EFN redd for at konsekvensene kan bli svrt ubehagelige for den liberale rettsstaten vi lever i. Det er akkurat denne typen dyptgripende overvkning av borgernes private gjren og laden som gir totalitre regimer deres makt. Norge nsker n bygge opp de tekniske ferdighetene til utfre slik overvkning, det er derfor maktpliggende at det settes inn solide og prinsipielle sikringstiltak for passe p at de betydelige risikoene dette innebrer holdes i sjakk. Kall det gjerne digital grensesetting.

MidtlivskRiise

Oslo 20150620.
John Arne Riise med kona Louise Angelica Riise.
Stor stemning p Rdhusplassen i Oslo der nesten 70 000 mennesker var mtt fram for  overvre showet VG lista 2015.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Skrevet av: LasseL/Klanen.no

Han har det tft, han John Arne.

Mens resten av Fotball-Norge irriterer seg over pampenes skyhye lnninger, sitter Riise p flyet til Singapore for spille lekekamp med gamle venner, mens han sutrer over at ingen norske klubber vil bygge lag rundt han for en tiendedel av rets budsjett.

INNLEGGET BLE FRST PUBLISERT P KLANEN.NO

For det er alle andre sin skyld og ingenting med at han krever absurd mye penger i lnn for en spiller med en medioker sesong bak seg for et lag med stjerner som Gunashekar Vignesh, Robin Singh og Hans Mulder p laget?

Allerede i fjor sommer var han provosert av at han ikke kunne spille i Tippeligaen pga sin avtale med Betsson. Han gikk s langt til si at han ikke visste hvem kommunikasjonsdirektr i Norsk Tipping er. Jeg blir s jvlig provosert av lese hva Tonje Sagstuen, som jeg forresten ikke vet hvem er, og andre i Norsk Tipping sier.

Er det vanlig fremheve at man ikke vet hvem forskjellige folk er?

Eller gjelder det bare folk som han tror han fornrmer med si at han ikke vet hvem de er?

Eller husker han ikke at han trolig sendte vil du bli sammen med meg? melding til Tonje Sagstuen og absolutt alle andre norske kvinner han ikke vet hvem er for en stund tilbake?

Selv Brann- trener Lars Arne Nilsen, som jeg forresten ikke vet hvem er, raver rundt i amfetamin- rus (i flge media), ville ikke bygge lag rundt Riise p venstreback.

Pussig tanke egentlig:  bygge et helt lag rundt en venstreback. Drillo-filosofien var jo veldig avhengig av Flo-pasningen, men n het den Flo-pasningen og ikke Bjrnebye-pasningen, s da blir spissen og ikke venstrebacken viktig. Om man spr alle unntatt John Arne, selvflgelig?.

John Arne kan ikke skjnne hvorfor alle andre stikker kjepper i hjulene for han.

For fotballen gir han alt for. Det er det han vil. Iflge han selv gir han 100% til fotballen.
Samt 100% til poker, for det er jo det han brenner for?.
Og jobbe for LFC?
Og for bettingselskapet?

For ikke snakke om kjrlighet! Han elsker ikke bare fotball, poker, penger, kona, penger, Liverpool, penger, penger og Betsson (avtalen som gir han masse penger). Han elsker Oslo!
Og Bergen.
Og lesund.
Og Vlerenga.
Og Brann.
Og Aafk.

Og alle andre som ringer. For det gjr de jo alle sammen, visst. Selv om han ikke engang vet hvem alle er.

Det eneste han ikke er s glad i, er kontrakten han signerte med det indiske laget Delhi Dynamos. At den ikke ble fullfrt er ikke noe samtaleemne. Kontrakter er til for brytes. Bare det ikke gjelder spillselskapet han har kontrakt med?

VG sportens nyhetsleder Leif Welhaven, som jeg forresten ikke vet hvem er, kommenterte at Riise n har tre valg:

1) Fortsette ha det moro p bettingindustriens regning, og spille offerrollen s lenge folk orker hre p ham.
2)Gjre comeback p toppniv i Norge. S lenge han bryter avtalen med spillselskapet.
3) Spille i utlandet.

Eller mitt forslag: bare legge opp. Overbetalte 35-ringer p venstreback er ikke noe fotballklubber burde satse p. Lenger? Jeg er sjeleglad for at Engas nvrende ledere har sluttet med kaste millioner av kroner til avdanka, gamle utenlandsproffer.

Det Welhaven overser er egen avis sin rolle i gi offeret et talerr slik at folk fr hre sutringen.
Om VG slutter lage artikler hver eneste bidige gang Riise sender en melding til en idrettsutver, s er mye gjort.
For nr media lfter han opp p en pidestall som at han har noe viktig si, blir han s kjepphy som han er n. Ikke den ydmyke spilleren han burde vrt, som burde innse at de siste tre klubbene hans - Fulham, Apoel og Delhi- ikke byr p den respekten han krever fra samtlige i fotball- Norge.

Og i hvert fall ikke lnningen han mener han fortjener.

LES MER FRA KLANEN.NO HER 

- Det er p tide ta fitta tilbake



 

Av Linna Johansson (30), fast spaltist i Kvinneguiden

- Jeg vil at du skal tenke p klassebildet ditt fra ungdomsskolen. Ser du bildet klart og tydelig inni hodet ditt?

Ser du hvordan alle guttene sitter med beina bredt fra hverandre, og jentene med beina i kors og hendene p fanget? Det gjr de p alle ungdomsskolebilder jeg noensinne har sett.

Det virker som det er en slags kode knyttet til hvilket kjnnsorgan vi er fdt med, som str i direkte sammenheng med hvor stor plass vi forventes ta.

Innlegget ble frst publisert i Kvinneguiden.

Kjrt barn har mange navn

Guttenes sitteposisjon kalles "manspreading", og det har vrt stor oppstandelse om dette blant annet p t-baner der menn sprer seg ut, mens kvinnene sitter sammenklemt i et hjrne.

N synes jeg det er p hy tid vi snakker om womanspreading, eller snarere mangelen p det.

Jeg begynner med selve kjernen, nemlig det kvinnelige kjnnsorganet. Nr jeg leter etter synonymer til dette organet oppdager jeg at de kan deles inn i flere kategorier, blant annet:

  • Korrekt men distansert: Vagina.
  • Fornrmende: Skjeggbiff.
  • Stt (les med babystemme): Jentetiss, innovertiss.
  • Poetisk (les med brisen rdvins-stemme): Venusbeger, honningkrukke.

Men kjrt barn har mange navn, s jeg velger fitte som mest sannsynlig har sin opprinnelse fra norrnt: fit, fidje eller fitje, for eng ved vann, vtt myrlendt gress, bergsprekk eller revne i fjell. 

Les ogs:  12 gode grunner til feire kvinnedagen

Jeg syns det er en poetisk og vakker beskrivelse av ordet, som det virker har blitt s enormt misforsttt

I Andalucia i Sr-Spania brukes ordet chocho for fitte eller chochito for lille fitte som et kjrlig kallenavn for bde jenter og kvinner.

For eksempel:Como ests, chochito? som alts betyr: Hvordan gr det, lille fitte?

Ikke noe rart her.

Bloggen fortsetter under bildet.


LA FITTA VISE VEI: Stengt chocho versus pen chocho. Linna Johansson

pne din chocho

Ordet fikk jeg hre en dag da jeg var p en dansetime i Sevilla, hovedstaden i Andalucia. 

Danselrerinnen slo meg p lret, satte sitt svarte blikk i meg og sa: pne din chocho med befalende stemme.

Jeg sto som et sprsmlstegn og ba henne forklare hva det skulle bety.

Les ogs: Menn som elsker kvinner

Hun svarte: Alle kvinner fra nord gr og sitter med stengt chocho, beina i kors eller armene i kors. Du puster fra brystet og ikke fra magen, og da blir det mindre oksygen i hjernen. Du stenger bena dine og da kveler du chochoen. Uten vann visner blomsten, og uten luft visner din chocho og da visner du sammen med den!

Jeg lo og spurte sjenert: Og hvordan mener du jeg skal pne chochoen min?

Hun ga meg en leksjon i womanspreading som jeg aldri kommer til glemme: Du skal ALLTID g inn i rommet med din chocho frst. Sitt som en gravid kvinne med rak rygg og beina rett og med samme avstand mellom knrne som mellom skuldrene dine. Som en dronning p tronen. Stolt, men ydmyk. Slik pner du din chocho. Slutt be om unnskyldning og ta din plass. De er hele grunnlaget for flamenco.

Fitta er en riktig tffing

Hjemme i Norge ringte jeg ti norske venner og stilte flgende sprsml: Om en person er forbanna og slenger frasen du er en liten fitte etter deg. Hvordan tolker du da ordet fitte??
Ni av ti svarte feig. n av ti svarte rotte.

Men om det er noe fitta er, s er det ikke feig. 

Fitta er en riktig tffing, fitta kan fde barn hvis den har lyst til det (noe som jo ikke er noen selvflge).

Jeg syns vi skal ta fitta tillbake. Slutt  bruke fitte som en negativt betegnelse og i stedet for eksempel si: Fitte s godt det er med kaffe!

N er det p tide med litt womanspreading, s la fitta vise vei.

Susanne Kaluza fra Kvinneguiden er gjesteredaktr i Nettavisen i forbindelse med Kvinnedagen, og har valgt ut dette innlegget.

12 gode grunner til feire kvinnedagen

Hvorfor trenger vi fortsatt kvinnedagen?


 

Av Susanne Kaluza, gjesteredaktr

Hvert r, i begynnelsen av av mars, like sikkert som det faste snfallet som kommer akkurat i det sola begynner varme og hpet om vr var tent, dukker den faste debatten opp i aviskronikker og kommentarfelt.

Har ikke kvinnedagen utspilt sin rolle?

For vre rlig skulle jeg gjerne sett at det var undvendig med en kvinnedag. F ting hadde gledet meg mer enn at vi ikke hadde noen grunn til ha en egen dag for samles om likestillingskamp. Jeg skulle mer enn gjerne tatt med meg mann og barn og gtt i tog under parolen Seieren er vr og s pakket sammen bde fanen og hele kvinnedagen for godt.

Men vi er dessverre ikke der enn, hverken i Norge eller i resten av verden. I rets 8.mars-tog i Oslo handler parolene blant annet om trygge retten til abort og prevensjon internasjonalt, noe som er ekstra presserende i et r der Zikaviruset rammer gravide i konservative Sr Amerika ekstra hardt. Bedre rettigheter for transpersoner, styrking av likestillingsloven og bedre vern av kvinner p flukt. Det er nok av saker jobbe for i ret som kommer. Selv har jeg spesielt sans for den viktige og konstruktive parolen: Havarikommisjon etter alle partnerdrap.

Kvinnedagen gir media en knagg (les: unnskyldning) til skrive om alle likestillingsutfordringer vi fortsatt str ovenfor. Det er positivt i seg selv. Diskusjoner om paroler, gir samtidig oss alle en mulighet for oppsummere og prioritere hvilke likestillingssaker vi synes er viktigst n.

For skjnne hvorfor kvinnedagen er viktig, er det derfor greit minne seg selv p hva fokusert jobbing mot kjnnsdiskriminering og urettferdighet kan fre til. Srlig i Norge er det lett ta likestillingen for gitt. Men rettigheter kommer ikke rekende p en fjl. Likestilling har blitt og m fortsatt kjempes for bit for bit, dag for dag.

Her har jeg derfor samlet noen av de mange seirene kvinner og menn, som jobber for en mer likestilt og rettferdig verden har oppndd de siste ti rene:

1. I fjor innfrte Gambia og Nigeria en lov mot kvinnelig kjnnslemlestelse. Den skadelige praksisen er n forbudt i 20 afrikanske land, og det ser ut til at ogs flere land, deriblant Somalia kan flge etter. Sahra Mohammed Ali Samatar, den somaliske ministeren for kvinnesaker uttalte p en konferanse i august:
Tiden er moden for at vi skal utrydde denne drlige skikken og beskytte rettighetene til jenter og kvinner i landet vrt.
(Hrte jeg noen si at det er undvendig med en kvinnesaksminister? Ikke?)

2. I mars 2014 vant aktivister i Malawi kampen for forby barneekteskap (eller: formalisert barnevoldtekt, som strengt tatt er et mer dekkende ord) Fr loven kom ble halvparten av alle jenter I Malawi gift fr de fylte 18 r.

3. Fram til i fjor kunne kvinner i Zimbabwe bli arrestert for g ut p kvelden, fordi de da kunne mistenkes for vre ?sexarbeidere?. Den forhatte loven ble fjernet 27. mai 2015 av landets hyesterett etter at en gruppe kvinner sammen gikk til sak. Fr loven ble fjernet ble opptil 153 kvinner arrestert p en eneste natt, i flge organisasjonen Zimbabwe Lawyers for Human Rights. Ingen menn ble arrestert for liknende forhold.

4. I 2005 beordret FNs menneskerettighetskomite Peru til betale erstatning for ha nektet en da 17-r gammel jente tilgang p abort p medisinsk indikasjon. Fosteret jenta bar p hadde en nevralrrsdefekter som ble ansett som ikke forenlig med liv. Sykehussjefen nektet 17-ringen abort og hun ble derfor tvunget til bre fram fosteret som dde fire dager etter fdselen. Dette er frste gang FN har holdt noe land ansvarlig for at de ikke srger for trygge, lovlige aborter, og frste gang komiteen har sltt fast at abort faktisk er en menneskerettighet. Kvinnen fikk utbetalt erstatningen i januar i r.

5. For ti r siden kunne knappe to land skryte av ha mer enn 40 prosent kvinneandel i sin lovgivende forsamling. Ved rsskiftet var tallet oppe i 14, deriblant Mexico, Ecuador, Sverige, Sr Afrika, Namibia, Spania, Island og Finland. Det er en kning p 30 prosent p ett r.  Norge har riktignok ikke ndd opp enn, men vi nrmer oss, bde i Stortinget og i lokalpolitikken. Etter valget i fjor hst kte kvinneandelen i kommunestyrene i 192 kommuner, og er n oppe i historisk hye 39 prosent.

6. For vi trenger ikke se s langt for se fremgang p likestillingsfronten. Fr 2006 var pappapermisjonen 5 uker. I 2009 ble den kt til 10 uker, og i 2013 var den oppe i 14 uker, fr Erna Solbergs regjering reduserte den til 10 uker igjen i juli 2014. (Det frte ogs i praksis til at norske menn fikk mindre permisjonstid sammen med barna sine.) Forskning viser forvrig at familier der far tar ut pappaperm har jevnere fordeling av husarbeidet mellom kjnnene. Og interessant nok ikke bare mellom mor og far, men ogs mellom snnene og dtrene.

7. Januar 2006 kom ogs loven om at brsnoterte selskaper skal ha minst 40 prosent av begge kjnn i styrene. Loven er ingen quick fix, som ordner alt (Hei Statoil! Hei Telenor! Hei sjefredaktrgruppen i landets strste mediehus!), men har likevel frt til en dobling i antall kvinnelige toppledere.

8. I 2006 kom ogs loven som srger for at Forsvaret ikke lenger fr utelate ett kjnn nr de innkaller til sesjon. Samme r fikk ogs garden sin frste kvinnelige oberstlytnant.

9. Tiltross for alt pratet om Gros Kvinneregjering var det frst i 2007 vi faktisk hadde en regjering der kvinner, ikke menn var i flertall. Den frste kvinnelige finansminister kom i 2005, men dagens regjering er den frste der bde statsministeren og finansministeren er kvinner.

10. I 2010 fikk vi (omsider) et styrket vern for gravide p jobben. Den nye loven gjorde det forbudt sprre om graviditet og familieplanlegging i jobbintervjuer. Det sterke vernet gjelder ogs menns uttak av foreldrepermisjon.

11. I 2012 ble Fellesforbundet og Norsk Industri enige i frontfagoppgjret om at fedre heretter skulle f to uker betalt permisjon ved fdsel. Fram til da hadde menn hatt rett p fri, men ubetalt.

12. Og for bare et par uker siden ble Toril Marie ie utnevnt til Norges frste kvinnelige hyesterettsjustitiarius. (S skal jeg la debatten om hvorvidt hun burde bli spurt om kjrlighetsbrevene sine ligge?)

Det er ogs andre lysglimt. I februar pnet Paven for at prevensjon kunne vre en mulighet for unng de deleggende konsekvensene av zikavirus-epidemien.

Samme uke ble det ogs klart at Labour i Irland vil be om folkeavstemning for lette forbudet mot abort.

Og kanskje har verdens fortsatt mektigste land ftt sin aller frste kvinnelige president nr vi samles igjen neste r?

Vi er langt fra i ml, men vi har jommen grunn til feire det vi har oppndd likevel!

Gratulerer med kvinnedagen!

Menn som elsker kvinner

Jeg reiser glasset for menn som jobber for sstre og dtres frigjring. Som innser at det dypest sett er menneskefrigjring. Guttefrigjring. Frigjring for oss alle.

Oslo, 08.03 2011
Kathrine Aspaas fotografert for Alt for Damene
Foto: Bjrn Inge Karlsen

Av Kathrine Aspaas, journalist og forfatter

Indiske Arunachalam Muruganantham bryter alle tenkelige tabuer.

Han har forbedret millioner av indiske kvinners liv.
Trosset spott og hn i revis, og laget et perfekt, billig og tilgjengelig sanitetsbind for kvinner.

I India kaller de ham Menstruasjonsmannen.

Les ogs: 12 gode grunner til feire kvinnedagen

Det er vilt!

Sttende for mange.
Det lokker frem rdme og knising.

Likevel er Arunachalam Muruganantham mannen som i sannhet elsker kvinner.
(Se filmen om ham her: )
Menneskefrigjring
Det heter ikke kvinnefrigjring n lenger. Heretter heter det menneskefrigjring.

For dette er mye strre enn frigjring for kvinner.

Det er en kamp for bedre helsearbeid.
Det er human konomi og finans.
Det er politikk.
Det er fredsarbeid.
Derfor er det opplftende lese menn som reflekterer over sine egen rolle i denne utviklingen. Slike som journalist Emil Flat i Morgenbladet.

Vi har ndd et punkt hvor mannsrollen ligner p det fengselet kvinner i sin tid mtte kjempe seg ut av. skriver han i en kronikk.

Dette fengselet av forventninger og fordommer ligger trolig og ulmer bak menn og gutters systematiske undervurdering av jenter og kvinner. Dette er ikke lenger et smerterop fra offerrollen. Dette er forskning. Det er harde fakta.

Jeg anbefaler ogs forskningen til Terje Gaustad, hyskolelektor ved Markedshyskolen og Kjetil Raknes, hyskolelektor ved Markedshyskolen, som beskriver disse strukturene i kronikken Menn som ikke liker karrierekvinner.

Det er ingen fordel for gutter og menn at de undervurderer jenter og kvinner.
Srlig ikke i en tid der gutter forsvinner ut fra skoler og universiteter, mens jenter fosser frem.
I 2014 var det for frste gang flere kvinner enn menn som tok doktorgraden i Norge.

Flelser og homovenner
Hr ogs p kommentator Owen Jones i britiske The Guardian, som nylig argumenterte presist og vakkert for hvorfor menn har alt vinne p kvinners frigjring:

Kvinnebevegelsen har endret menn til det bedre:
Menn har flere kvinnelige og homofile venner enn noen gang fr.
Menn har begynt snakke om flelsene sine (men ikke nok!).
De har en strre rolle i oppdra barna sine, skriver Owen i kommentaren Why More Men Should Fight for Womens Rights.

Les ogs: - Det er p tide ta fitta tilbake

Les hele kommentaren her:

Det er dette vi m f vre brdre, snner, onkler og never til fatte.
At dette ogs er deres kamp.

#SheforHe

Tilbake i India, er det en gjeng kvinner som tar fremtidens menn p alvor.
I dette kjempelandet, der antallet seksuelle overgrep mot kvinner ker, kjemper kvinner for dem de kaller de egentlige ofrene: Menn.
Les om dem her:

Samtidig begynner stadig flere kvinner innse at veien til like rettigheter p jobben gr gjennom kt pappapermisjon ? alts kt makt for menn p hjemmebane. At kvinners vei til makt i det offentlige gr gjennom menns vei til makt i privatlivet.

Kanskje er tiden inne til en SheforHe-kampanje, spr forsker Catherine Tinsley ved Georgetown's McDonough School of Business i sin blogg i Huffington Post.

(Les bloggen her:)

Ingen konkurranse
For likestillingsarbeidet er ingen konkurranse mellom kjnn. Det er et samarbeid om leve og skape.
P samme mte som kvinner har kjempet oss ut av stereotyper som blondine - hnsehjerne og guttejente, m menn kjempe seg ut av stereotyper som drittsekk - ridder og pingle.

Vi m hjelpe hverandre ut av fordommer og stereotypier - og inn i et levende og skapende samarbeid.
Verden trenger det - intet mindre.

For komme videre m vi vge stille ubehagelige sprsml.
Er vi kvinner med p holde menn innesperret?
Har vi fortsatt doble standarder?
Vil vi vre likestilte, samtidig som vi forventer at han skal vre mentalt sterkere/tjene mer/vre sosialt og fysisk hyere enn oss?
Er det vi som er patriarkatet?
Vis meg en kvinne som kan sitte med en mann gjennom srbarhet og frykt, og jeg skal vise deg en kvinne som (..) ikke henter sin makt og posisjon fra denne mannen, skriver professor Bren Brown i sin siste bok ? Rising Strong.

Og vi m tenke innovativt:
Hvordan skal vi f med oss gutta?
Hvordan kan vi vre kjrlige og strategiske rabaldermennesker for en bedre verden?

Jeg har ikke svarene.
Jeg nsker bare f denne samtalen i gang.
En samtale uten skylde p noen - uten pfre hverandre skam.
En pen og bevisstgjrende samtale.

n ting er kjempe for egne rettigheter.
Mye sterkere blir vi av kjempe for hverandres.
I menstruasjonsmannen Arunachalam Murugananthams nd.
Vi er ikke kjnnsnytrale lenger - vi er kjnnsmodne!

Susanne Kaluza fra Kvinneguiden er gjesteredaktr i Nettavisen i forbindelse med Kvinnedagen, og har valgt ut dette innlegget.

Lett vre miljrebell i Stortings-leiligheten din

 

 

Av:
Atle Simonsen, Formann FpU
Petter Melsom, 2. Nestformann FpU

Gunnar Stavrum har helt rett: Vi forventer ikke at Rasmus Hansson og andre politikere fra MDG skal leve som amisher, men vi forventer at de ikke stiller andre krav til folk flest enn de gjr til seg selv. Det er dette vi mener med dobbeltmoral og forskjell mellom liv og lre.

Poenget er ikke at Rasmus Hansson m st til rette hver gang han bruker fly i jobben, poenget er at han begrunner eget behov for fly med tidsnd. Da kan man sprre seg hvorfor man tror andre nsker fly. 

Folk flest kjrer ikke bil eller fly, fyrer i vedovnen eller forurenser p annet vis fordi de synes det er gy. De gjr det fordi de m ? fordi de, som Rasmus, har en travel hverdag hvor man skal rekke mter p egen jobb eller m reise til andre byer gjre mye bde p og etter jobben, eller fordi de fryser i huset sitt. Det synes vi MDG br ta innover seg.
 
Stavrum skriver at fr vi har gode klimavennlige alternativer s kan vi heller ikke forvente for mye av Rasmus Hansson eller andre. Det er vi helt enige i. Vi er ikke et pekefingerparti som vil si hva folk skal gjre. Mange av oss flyr, kjrer bil og noen av vre medlemmer har gode jobber og tjener gode penger ogs. Men vi str ikke og kjefter p alle andre som gjr det samme. 
 
I Hansson sitt tilfelle s vil vi bare nevne at det gr tog 6 ganger daglig til Trondheim, det ene gr ogs sent p kvelden slik at man kan sove p toget vre fremme til eventuelle mter dagen etter. Samtidig har MDG en retorikk som frer tankene til at verden holder p g under, dersom vi ikke endrer adferd. 

Med en slik retorikk kan man ikke vente p at det skal komme lyntog mellom Oslo og Trondheim, noe som enten skjer om flere tir eller kanskje aldri. 

Stavrum ppeker at MDG m dmmes etter om de klarer gjre det enkelt for ?skoleelever og arbeidstakere komme seg raskt og effektivt rundt i byen uten bil?. Det kan ikke vre riktig. Politikere som nsker innfre forbud mot bilkjring, kjtt og gjre flyreiser mye dyrere er ndt til g foran med et eksempel. Hansson er ikke bare en arbeidstaker som skal p jobb, han er en av Norges mest kjente motstandere av flybransjen. Det forplikter.

George Orwell skriver i sin bok Animal Farm om kommunismen som ville bruke tvang for f alle til vre like. Det viser seg til slutt at alle griser er like, men noen griser er likere enn andre griser. I dagens Norge vil MDG bruke tvang for f folk til opptre klima- og miljvennlig, mens de selv skal kunne forurense som bare det. Vi vil ikke sette noe likhetstegn mellom MDG og kommunismen, men den store avstanden fra toppene i MDG til folk flest er dessverre sammenlignbar.

 

Motmle mot kritikken: Vi m ta p oss kritiske briller fr vi trekker slutninger

Oslo 20111114. Statsrd Audun Lysbakken (SV) (t.v) sammen med prisvinner til rets forbilde. Cecilia Dinardi og kronprins Haakon p Nobels Fredssenter mandag. Prisen gr til en voksen person med innvandrerbakgrunn som har gjort srlig innsats for barn og unge.
Foto: Morten Holm / Scanpix
FOTO: NTB scanpix
 

Av: Cecilia Dinardi, advokat og barnerettsforkjemper

Jeg tar med dette til motmle mot den kritikken jeg blir mtt med i relasjon til mine uttalelser i Aftenpostens gjennomgelse av familievoldssaker i Oslo tingrett. Vi m stoppe opp et yeblikk og ta p oss kritiske briller fr vi forsker trekke ut slutninger etter ha lest at om lag 9 av 10 av de 89 sakene fra Oslo tingrett gjelder vold mot barn blant minoritetsfamilier.

For det frste mener jeg at vi p bakgrunn av disse sakene ikke har grunnlag for utlede at de gjenspeiler et tilsvarende bilde ogs i resten av landet slik flere allerede antyder. Oslo er byen i Norge med strst konsentrasjon av minoritetsfamilier mens vi i resten av landet har en langt mer variert populasjon og varierte strrelser p tettsteder. Det er dette jeg mener nr jeg sier at disse 89 sakene p ingen mte gir oss det samme tilsvarende bildet av hvordan det ellers kan forholde seg i resten av landet.

Sakene kan s klart gi oss en indikasjon p en alvorlig og bekymringsfull tendens om at minoritetsfamilier utgjr en srlig stor gruppe nr det gjelder en viss type voldssaker mot barn. Men la oss n i hvert fall vre enige om at vi ikke kan trekke ut en strre konklusjon enn dette.

Og jeg gjentar, jeg bestrider ikke at minoritetsfamilier ser ut til utgjre en srlig stor gruppe i voldsstatistikken. Jeg sttter meg langt p vei til uttalelsene fra frsteamannuensis Geir Aas. Men Abid Raja gr for langt i sine uttalelser om hvor utbredt kulturrelatert vold mot barn kan sies vre blant minoritetsfamilier. Det kulturelle fenomenet er en av flere rsaker til vold blant minoritetsfamilier.

For det andre skal vi vre oppmerksomme p den begrensede kunnskapen disse 89 sakene faktisk kan gi oss. Sakene gjelder blant annet de skalte 219-voldssakene men ikke straffesakene som gjelder familievold mot barn hvor det har blitt nedsubsummert til 228 (legemsbeskadigelse).

Sakene omhandler  - etter informasjon fra journalisten - i hovedsak fysisk vold og ikke en eneste sak som ikke omhandler fysisk, men kun psykisk vold mot barn.

Vi vet at psykisk vold er en like alvorlig form for vold mot barn men betydelig vanskeligere avdekke. Det er dermed grunn til anta at det er store mrke tall her. De aller fleste politianmeldelser som blir til straffesaker har blitt til som flge av anmeldelser om fysisk vold og gjelder svrt sjeldent kun psykisk vold. Jeg som jobber med dette hele tiden har til dags dato enn ikke opplevd et eneste tilfelle av straffesaker om psykisk vold. Hva vet vi egentlig om dette? Nr vi skal arbeide med forske forst hva slags vold barn utsettes for, hva slags foreldre som utver vold mot barn og hvilke rsaker som gjr at volden finner sted, blir det ikke bare for enkelt men ogs uholdbart at vi ikke samtidig ser p det helhetlige bildet.

Barna, de som utsettes for vold i alle sine former og varianter, de fortjener bedre enn dette.

Jeg vet om svrt mange barn som har blitt utsatt for brutal psykisk vold - bde blant norske og utenlandske familier - psykisk vold som er til grte av men som ikke resulterte i en straffesak. Disse 89 sakene sier oss ingenting om dette.

For det tredje: artikkelen om disse 89 sakene forteller oss kun at foreldre har blitt dmt for vold mot sine barn og ingenting om hva slags vold dette dreide seg om og omstendighetene som l til grunn for voldsutvelsen. Med unntak av saken som lftes frem i Aftenpostens artikkel vet vi ikke noe om de konkrete omstendighetene som gjorde seg gjeldende hos familiene og som l til grunn for voldsutvelsen. Og dette vil det vre srdeles viktig vite noe om for kunne forst voldsutvelsen og hvem voldsutveren er.

Er det noen av innvandrerfamiliene som kommer fra krigsherjede landomrder med traumatiske belastninger? Er det noen av foreldrene som sliter med store psykiske lidelser? Hva med de fattige familiene som etter flere r med elendighet, arbeidsledighet, store tilpasningsvansker i det norske samfunnet utvikler betydelig stress i sin fungering som igjen utlser dysfunksjonalitet i familien og herunder voldsutvelse mot barna? Omhandler noen av sakene disse type familier? Og, har disse faktorene noe som helst med kulturtilhrighet som direkte rsak til voldsutvelsen gjre? NEI.

Og ja, jeg vet at det s klart ogs finnes mange tilfeller som ogs viser at kultur,- og landopprinnelsen som disse familiene kommer fra er en direkte forklaring til voldsutvelsen. Mitt store poeng er at dette absolutt ikke er den eneste grunnen. 

Og nei, belyse dette er overhode ikke et forsk p bortforklare eller bagatellisere. Da jeg i dag ble mtt med kritikk og sjikane om at jeg ikke tar vold mot barn p alvor og ikke forstr dette, da visste jeg ikke om jeg skulle le eller grte. Jeg har som barn selv levd med vold i revis. Tro meg, jeg vet en del om hva vold er og hva det gjr med barn. 

Mitt poeng er vise at forklaringen bak voldsutvelsen mot barn kan vre ganske ulik og ikke ndvendigvis p grunn av familiens kulturelle tilhrighet eller etniske opprinnelse.

Jeg synes derfor det er langt viktigere og mer konstruktivt at vi - i stede for fokusere p kulturargumentet i relasjon til vold mot barn - opptar oss med hvordan vi i et strre bilde kan lse dette alvorlige samfunnsproblemet som rammer s mange barn. Noen ganger kan voldsutvelsen skyldes mnstre foreldre har fra egen oppvekst preget av vold, andre ganger det samme men kombinert med at det ogs er svrt utbredt kulturelt ut ifra opprinnelseslandet foreldrene kommer fra, noen ganger kan voldsutvelsen knyttes direkte til psykiske lidelser hos foreldrene, atter andre ganger kan den knyttes direkte til sosiokonomiske faktorer som har vrt utlsende og som vi har forskning p som konstaterer at dette er et kjent fenomen blant lavinntektsfamilier og familier som sliter med svrt drlige bo- levekr og arbeidsledighet.

Jeg vil ppeke at jeg ogs en rekke ganger og senest for to uker siden har tatt sterkt til orde for at vi m gjre en strre innsats med opplyse familier om hva vold faktisk er og srlig i strafferettslig forstand. Det er jo et problem at mange foreldre - bde norske og utenlandske ? ikke har en klar forstelse av hva som er anses som grenseoverskridende og vold mot barn. Bare gruppen skilsmisseforeldre med svrt hyt konfliktniv som barn ikke skjermes mot er jo anses som psykisk vold uten at mange foreldre forstr hvilke skadevirkninger dette faktisk har for barn. Flere foreldre - bde norske og utenlandske - vet ikke alltid at refik eller fysisk tvangsholdelse eller andre grenseoverskridende handlinger faktisk er vold mot barn.

S la oss - vr s snill - slippe g inn i en debatt n hvor vi bruker all vr energi p henge ut minoritetsfamilier som de strste voldsutverne mot barn for det mener jeg vi pr i dag ikke har grunnlag for anfre.

Vi m frst f til en kartlegging av omfanget og karakteren av psykisk vold som vi pr i dag vet lite om. Og vi m f til en langt bedre kartlegging av hva slags vold vi har gjre med og hvem voldsutveren er. Mange voldssaker om minoritetsfamilier som for eksempel skyldes psykiske lidelser blir i dag primrt kategorisert som vold mot barn utvd av en minoritetsforelder nr det i stede burde blitt sett p som vold mot barn utvd av forelder med psykiske lidelser. Er srlig i relasjon til dette at jeg reagerer over nytteverdien som gjennomgelsen av disse 89 sakene fra Oslo tingrett i det hele tatt kan sies ha.

Det er dermed viktig se p hvordan vi kan forebygge vold mot barn innen alle typer familier og hjem og hvordan vi kan hjelpe barna nr volden frst har skjedd og hvordan vi i forebyggings- og behandlingsyemed kan utvikle gode kvalitative metoder for forst og kartlegge volden. Og sist men ikke minst, hvordan vi kan styrke folkeopplysning til barn og voksne om hva vold mot barn er, bde faktisk og strafferettslig.

En borgerlig feminists kvinnedagstale

Av Kassandra Petsas, nestformann i Nordland FPU



 

Vi som befinner oss til hyre i norsk politikk br ikke la venstresiden f monopol p en s betydelig sak som kvinnekamp, for vi kjemper for mange reelle kvinnesaker! For ikke bukke under velger jeg derfor markere Kvinnedagen hvert r med saker som er betydningsfulle for meg og partiet. Denne gang har nyhetsbildet det siste ret - mye mer enn tidligere - vrt preget av s mange triste tilbakefall i kvinners likestilling i Norge og Europa.

Prakteksempelet er nyttrstrakkaseringen av kvinner flere stede i Europa. I byer som Kln, Stuttgart, Hamburg, Bielefeld, Kalmar og Helsinki ble mange kvinner utsatt for groteske overgrep, og de fleste av personene som stod bak overgrepene hadde utenlandsk opprinnelse. Antallet anmeldelser bare i Kln har steget til 1075, der 69 av de forelpig 73 mistenkte er fra land der islam er den dominerende religionen. Man burde ikke vre forferdet over at menn fra samfunn med et nedverdigende kvinnesyn mener at det er greit antaste kvinner i Europa. Forsker man gjemme bort bakgrunnen til disse personene, s er det et knefall for det politiske korrekte. Da er det ikke rart at politiet i Sverige velger ikke rapportere inn bakgrunnen til folk i frykt for bli stemplet som rasist.

Les ogs: Menn som antaster kvinner

Det viktigste er vre klar og tydelig p hvilke verdier som er gjeldende i Europa. Man skal ikke forst en ukultur som rammer kvinner og skaper redsel. Kvinner skal ha rett til vre trygge i sitt eget land!

Vi m heller ikke glemme de unge jentene under seksuell lavalder som har kommet til Norge det siste ret med en eldre ektemann p slep, og gjerne et barn i armen eller et i magen. Ei av dem var kun 11 r. Ikke bare unnlot bde politiet, UDI og Hero sl alarm om mulig tvangsekteskap eller seksuell omgang med barn, men flere skalte hjelpeorganisasjoner har sagt at det ikke ndvendigvis er det beste for de unge jentene bli skilt fra mannen.

Les ogs: Per Fugelli, jeg hper du dr veldig snart - og gjenoppstr som syrisk barnebrud.

Knefallet for det politisk korrekte og kulturrelativismen stopper ikke der. Per Fugelli har uttalt at vi m forst det fordi det er skikk flere steder i verden. I det hele tatt si at man skal forst voksne menn som gifter seg med barn og har seg med barn, er ikke noe vi skal forst, men ta resolutt avstand fra. Barneekteskap er en forferdelig ukultur!

Det er kvinneundertrykkelse av verste sort nr kunnskapen og beskyttelsesbehovet vi har ikke skal gjelde alle som kommer hit. I Norge har vi en reell mulighet til rde over hvordan ting skal vre, men s setter vi alts en annen standard for disse barna enn for de som er fdt i Norge? Vi vet at barnebruder utsettes for vold og seksuelle overgrep, s skal vi bare lukke ynene for disse jentene? Alt glemmes i multikulturalismens navn.

Det er bra at kjnnslemlestelse er forbudt her og at det er strenge straffer for det, men hva hjelper det nr ingen blir tatt for denne mishandlingen? Frst i 2009 i norsk historie ble det opprettet en siktelse mot en mann for ha medvirket til kjnnslemlestelse av datteren. Det er penbart langt flere tilfaller, da det i 2014 ble ansltt at rundt 20.000 kvinner i Norge er kjnnslemlestet. Kjnnslemlestelse m vi ta for oss p kvinnedagen. Vi m kreve at alle som kommer til Norge fra land der kjnnslemlestelse praktiseres er kjent med forbudet her. Norske myndigheter m underske jentene nr utenlandske familier returnerer etter ha reist til Somalia for eksempel, som er kjent for praktisere denne perverse ukulturen.

Ogs har vi det stadig tilbakevendende kravet om kjnnsdeling p steder hvor menn og kvinner omgs. Hvordan i all verden skal dette bidra til likestilling mellom kjnnene? Dette er ikke bare tragisk for de fra en annen kultur, men ogs for nordmenn som m rette seg etter dette. Hva det gjelder skolene har flere tydeligvis glemt at iflge Opplringsloven skal ikke deling av klasser skje p bakgrunn av kjnn.

De kvinneundertrykkende plaggene burka og nikab er fremdeles lovlige her i landet, til tross forbud i flere andre land vi kan sammenlignes med. Fremskrittspartiet prvde i fjor nok en gang innfre et burkaforbud etter det ble klart fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen at det ikke strider med menneskerettighetene. Som vanlig ble det en ensom kamp. Man blir ikke kvitt kvinneundertrykkelse ved innfre forbud mot plaggene, men det er et viktig bidrag. Plaggene uttrykker et menneskesyn vi ikke vil assosieres med.

Les ogs: Merkel synes vre en av de f europeiske lederne som ikke har hodet godt plassert opp i sitt eget rasshl.

Til sist vil jeg sende en hyllest til en av de strste kvinneforkjemperne vi har i Norge, nemlig Hege Storhaug. I over tjue r har hun kjempet for viktige saker som likeverd mellom mennesker uansett etnisk og religis tilhrighet, samt likestilling mellom kjnnene. Videre nsker jeg en riktig god kvinnedagsfeiring til alle som ikke skal g med meningslse paroler som gi papirlse opphold n, nei til porno og nei til privatisering. Som jeg har vist, har vi flere viktigere kvinnekamper ta bde her til lands og ogs utenfor vre grenser.

Islamkritikk eller muslimhat?

Opprop underskrevet av en rekke kjente navn ber mediene skille mellom islamkritikk og muslimhat.


Hege Storhaug. Foto: NTB Scanpix
 

Undertegnet av Anne Birgitta Nilsen, Bushra Ishaq, Ervin Kohn,Fatima Almanea, Hogne ian, Islamsk Rd Norge, Isra Zariat, Kian Reme, Lena Larsen, Linda Noor, Mina Adampour, Mina Bai, Mohamed Abdi, Muniba Ahmad,Nanzy Herz, Nefise zkal Lorentzen,Olav Elgvin, Sindre Bangstad, Thomas Hylland Eriksen, Usman Rana og Yousef Assidiq.

Oppropet ble frst publisert i fagbladet Journalisten.

Siden terrorangrepet 11. september 2001 har islam og muslimer vrt et hett tema i den offentlige debatten. Ukultur i de muslimske miljene har blitt satt lys p og vanskelige temaer i islam har blitt rrt ved.

Vi har for det meste sttt overfor en kritisk, men sunn og saklig debatt som har vrt med p utvikle det norske muslimske miljet i riktig retning. Vi nsker at det skal fortsette vre slik.

Etter 22/7 har hyreekstreme, antimuslimske og/eller islamfiendtlige  (de som nsker undertrykke islamutvelse og/eller avskaffe hele religionen gjennom bruk av udemokratiske midler) personer og grupper vunnet terreng i Norge. Grupper som Soldiers of Odin, Pegida, Norwegian Defence League og Stopp Islamisering av Norge.

Eksistensen av antimuslimer og/eller islamfiendtlige er ikke noe nytt, men det oppsiktsvekkende problemet den siste tiden har vrt at disse individene har blitt definert som islamkritiske av mediene i Norge. Undertegnede mener dette er en uheldig og feil karakterisering som delegger serisiteten i en ellers viktig og ndvendig debatt om islam.

Les ogs: Hat er ikke tillatt i islam, FERDIG SNAKKA

Vi henvender oss derfor til norske redaktrer, redaksjoner og den enkelte journalist og etterlyser et klarere og mer konsekvent skille mellom kritikk og hat/fiendtlighet. Norges redaksjoner m bli bevisste p hva som er innenfor kritikkens grenser.

Kritikk av uforsiktig og uriktig bruk av islamkritiker-begrepet er blitt rettet mot norske aviser flere ganger tidligere, men sjelden har skribentene ftt respons fra de adresserte journalistene eller avisene. Ingen eller svrt svak begrunnelse for den upresise karakteriseringen er blitt gitt.

Denne kronikkens skribenter har et svrt vidt og mangfoldig spenn. Vi er alt fra konservative muslimer til eks-muslimer. Alt fra norske muslimers interesseorganisasjon til sterke islamkritikere. Alt fra samfunnsdebattanter til forskere og akademikere. Alt fra unge studenter til lederskikkelser i ulike trossamfunn. Og mye mer.

Les ogs: Flyktningene skremmer meg ikke. Mine egne gjr!

Vi er en gruppe mennesker som kan vre uenig med hverandre ellers, men akkurat dette enes vi om.

Denne gangen ikke bare hper, men krever undertegnede svar p henvendelsen. En stor andel av denne kronikkens skribenter stiller gladelig og behjelpelig opp nr journalister trenger dem.

Vi deltar ikke i den offentlige debatten for drive monolog og regner derfor med den samme tilliten den andre veien denne gangen. Gjentatt taushet kan ikke tolkes som annet enn likegyldighet fra redaksjonene, redaktrene og journalistene i Norge.

Sprk har mye si

Sprket allmennheten utsettes for har mye si for det virkelighetsbildet de sitter igjen med etter ha lest en artikkel. Dette handler derfor ikke om kontroll eller sensur av sprket, men om viktigheten av advekat begrepsbruk i ndvendige debatter. En begrepsbruk basert p kunnskap.

Bevissthet om begrepene vi bruker er ekstra viktig i polariserte debatter, fordi begrepene kan bidra til fyre opp under en vi/dem-tenkning.

Det er det som skjer nr journalister bruker ordet islamkritiker om aktrer i samfunnsdebatten som gr lenger enn vre religionskritikere. Aktrer som er ogs politiske premissleverandrer og fremmer usanne historier om en gruppe mennesker for svekke deres omdmme.

Kritikk er et ord som kommer fra gresk og betyr felle en dom, dvs. gjre en vurdering av hva som er sant/falskt eller rett/galt ut fra en gitt standard. Det betyr at den som kritiserer har en formening om hva som er riktig eller sant.

Les ogs: Plutselig forstr jeg hvordan Holocaust var mulig

Det er derfor en kritiker m basere seg p fakta nr det skal felles dommer over (den sosiale) virkeligheten. Hvis man ikke baserer seg p fakta, men presenterer et uriktig eller forvrengt bilde, er det vanskelig kalle dette for kritikk.

Dersom den feilaktige og forvrengte framstillingen er systematisk, str vi overfor propaganda med fiendtlig innhold. Og dersom det forekommer spredning av uriktigheter for kunne begrunne udemokratiske og menneskerettighetskrenkende forslag, er dette ikke kritikk.

Nr man skal se p hva som er kritikk, er det ogs viktig forholde seg ikke bare til hva som blir kritisert, men ogs hvordan kritikken fremmes (retorikk) og hvilke lsningsforslag man kommer med.

Til tross for denne klare utredningen av begrepet ser vi likevel at mediene gjentatte ganger omtaler mennesker som islamkritikere til tross for at deres hovedbudskap representerer enten hatske, fiendtlige, direkte farlige eller udemokratiske og menneskerettighetsbrytende uttalelser mot muslimer generelt.

Med dette er mediene delaktige i fremstille antimuslimske og/eller islamfiendtlige holdninger som rimelige og rasjonelle. definere disse holdningene som islamkritiske er med p legitimere dem. Undertegnede mener p det sterkeste at dette ikke er journalistikkens oppgave.

La oss ta for oss noen eksempler

Den 13. februar 2013 ble en NDL-aktivist siktet for bombetrusler mot Stortinget.

Senere samme dag velger VG kalle vedkommende for islam-kritiker.

Den 30. mai 2015 kaller Hans Rotmo muslimer en forurensning. Den 2. juni 2015 blir han kalt muslimkritisk av NRK.no (som senere endret overskriften etter kritikk).

Pegida-leder Max Hermansen skrev den 28. januar 2016 et innlegg med flgende overskrift p bloggen sin: ?MUSLIMER ER NOEN KRIMINELLE JVLER!?. Den 22. februar 2016 blir han omtalt som islamkritisk av NTB. Samme dag blir han ogs omtalt som islamkritiker p forsiden av TV2.no.

Den 22. februar 2016 ga Hege Storhaug et intervju i Aftenposten hvor hun kom med en rekke utsagn. Koranen m sensureres, hovedsaklig av kirken og biskopen. Man skulle aldri ha tillatt moskeer i Norge og n br ingen nye moskeer tillates i Europa. Enkelte moskeer br stenges. Hijab, ikke kippa og kors, skal forbys fra barnehage til universitet. Gjerder og militr makt m om nvendig brukes for stanse asyltilstrmingen inn til Norge. Kun frihetsorienterte politiske flyktninger kan slippe inn.

Les ogs: Slik vil Hege Storhaug redde Norge - mter massiv kritikk

Dysfunksjonelle innvandrerfamilier som har tilhrighet i den islamdominerte verden m betales for flytte ut av Norge. Basert p kun det faktum at majoriteten av de over en million migrantene og asylskerne som kom til Europa i fjor er menn som er muslimer, blir det konstatert at de ikke kan vre skalt frihetsskende borgere.

I samme artikkel karakteriserer Aftenposten Hege Storhaug som en islamkritiker.

Hva skyldes denne begrepsbruken?

Dette er bare noen f eksempler. Vi ser det samme gang etter gang. Islamfiendtlige og/eller antimuslimske mennesker blir karakterisert som islamkritikere av norske medier. Som utenforstende er det vanskelig forst hva dette skyldes.

Kan det vre at norske medier har manglende kunnskap om hva religionskritikk egentlig er og ikke er? I s fall har vi til en viss grad forskt tilby den kunnskapen i denne kronikken. Forskere og akademikere er ogs tilgjengelige for kontaktes om mediene skulle vre i tvil om hva som er innenfor kritikkens grenser.

En annen rsak kan vre at media p en ukritisk mte aksepterer disse individene og grupperingenes merkelapp p seg selv. Man skal selvflgelig la mennesker f definere seg selv. Men medias oppgave er ogs etterprve den definisjonen og utfordre deres definisjonsmakt.

Det er dessuten slik at noen alltid m vre de frste til tak i en slik utfordring. Handler dette rett og slett om at ingen tr vre de frste til bruke andre og mer rettmessige begreper enn islamkritiker? Handler det om fare i trygt vann lengst mulig? Undertegnede krever at norske redaksjoner bryter ut av denne feigheten.

Denne kronikkens skribenter har ikke til hensikt legge seg opp i interne redaksjonelle vurderinger eller avgjrelser. Det er redaksjonenes oppgaveomrde. Det vi nsker er problematisere en type vanetenkning som hindrer en i sondre mellom legitim og ndvendig islam- og religionskritikk og det som er noe ganske annet.

delegger for sunn islamkritikk

Daglig blir islam og muslimer diskutert i media og p sosiale medier. Det er mye god meningsbrytning som foregr bde i storsamfunnet, men ogs internt i det muslimske miljet. De av oss som er norske muslimer deltar hyppig i slik intern kritikk i moskeer, muslimske forsamlinger, studentorganisasjoner og ved middagsbordet.

Islamkritikk, som all annen religionskritikk, er essensielt i frie og demokratiske samfunn. Det er ingen tvil om at religion har makt over individer og grupper. Av den grunn er religionskritikk ogs en form for maktkritikk. Det er derfor ikke islamkritikk undertegnede vil til livs. Det er derimot den vi mener er i fare for forsvinne.

For hva skyldes egentlig 19 r gamle Jakobs frykt for fremst som en rasist hvis han kritiserer islam? Kan en del av grunnen vre at han frykter sidestilles med antimuslimske og/eller islamfiendtlige meningsbrere?

Han erklrer klart og tydelig p slutten av innlegget sitt at han ikke er medlem av Soldiers of Odin eller Hege Storhaug-tilhenger. Hvorfor dette behovet for markere avstand fra disse meningsbrerne? Medienes uriktige bruk av islamkritiker-begrepet skremmer bort folk fra kritisere islam eller aspekter ved det muslimske miljet. Det kan umulig vre sunt for samfunnet vrt.

En edruelig omgang med begreper

bekjempe ekstremisme og terrorisme, drive med saklig faktabasert religionskritikk, forsvare menneskerettigheter, lfte opp frihetens fane for individets rettigheter, uavhengig av om individet er mann, kvinne, eller homofil, belyse uting i det muslimske miljet, er en ting.

Men kalle en hel folkegruppe for en forurensning, ville kaste alle mennesker med en spesifikk tro ut av Norge, ville g inn for statlig overvkning og stenging av norske moskeer, fremme forbudspolitikk rettet mot en spesifikk norsk minoritet, stoppe all innvandring fra muslimske majoritetsland, ville plassere soldater ved Norges grenser for stoppe asyltilstrmning av muslimer, mene at muslimer er noen kriminelle jvler, fremstille muslimer som verdens fiender, er noe annet.

Konspiratorisk muslimhat og islamfiendtlighet er ikke islamkritikk. Denne lite gjennomtenkte karakteriseringen av alle og enhver som islamkritikere skader den offentlige debatten om islam. Ordet islamkritiker er en betegnelse for folk med en viss saklighet, tyngde og et visst fotfeste i virkeligheten i sine argumenter.

Det er essensielt forst at ikke all selverklrt religionskritikk kan defineres som kritikk. Det gr et sted en grense. Og denne grensen trenger helt tydelig norske medier finne frem igjen.

S respekterte norske redaksjoner, redaktrer og journalister, undertegnede nsker at dere tar en edruelig omgang med begrepsbruken deres. Og hvis ikke - kan undertegnede f en begrunnelse for hvorfor dere bedriver det vi mener er en uriktig begrepsbruk?

Hvorfor gjr det s vondt bli avvist?

Avvisning er en mektig kraft mellom mennesker, skriver psykiater Tormod Huseby i boken Alene naken.


 

Av Tormod Huseby, psykiater

At vi kan vise oss som den vi er, er av strste betydning i livet. Ellers blir vi ikke selvstendige vesener. Selvstendiggjring skjer i alle livets stadier, men p ulike mter. Under oppveksten skal vi gradvis frigjre oss fra foreldrene vre. Da er vi avhengige av at foreldrene ser oss som vi er, og lar oss vokse fritt som nettopp det. Denne frigjringsprosessen er srlig viktig - og kritisk - i ungdomsrene.

Alle historiene i denne boken har det til felles at de viser hvordan menneskene som skildres, er blitt pvirket av ulike sosiale, psykologiske og biologiske faktorer. Forstr vi disse pvirkningene, forstr vi oss selv bedre. Selvstendiggjringen starter i det yeblikket vi aksepterer at vi i bunn og grunn bare har oss selv. Dette skjer i moden alder, men sjelden fullt ut. De fleste frykter i varierende grad hva andre mtte mene om dem. Slik frykt er, som sagt, en negativ faktor som hindrer oss i  bli fullt ut selvstendige vesener.

Det du er, vr fullt og helt og ikke stykkevis og delt, skrev Henrik Ibsen i Brand. Det er det f som klarer fullt ut. Vi garderer oss ofte av redsel for  bli avvist. Avvisning er en mektig kraft mellom mennesker. Blir vi misbilliget, kan vi fle oss mindre likeverdige, og vi kan frykte utsttelse;  bli ensomme. Og bakom truer den vanskelige flelsen skam.

Innlegget ble frst publisert hos Psykologisk.no.

Sosial avvisning

Alle mennesker har et fundamentalt behov for  tilhre et fellesskap. Dette behovet er dypt forankret i vr evolusjonre historie. Vi utviklet oss til  leve i kooperative samfunn, og har i brorparten av menneskets historie vrt avhengige av disse gruppene for  overleve. I dag er mennesker kapable til  greie seg alene. Men for de aller fleste er ikke dette noe lykkelig liv.

Vi er sosiale vesener som trenger gode og nre relasjoner for  fle at livet har verdi. Hverdagen er likevel full av sm og store avvisninger. At en man prater med unngr yekontakt, vil normalt ikke forrsake nevneverdig grubling, mens andre sosiale avvisninger stikker mer - som ikke  bli invitert i et selskap eller  bli vraket etter frste stevnemte.

Folk som blir avvist i hverdagen, vil normalt - i strre og mindre grad - kjenne smerte. Bokstavelig talt. Et overraskende funn i forskningen p sosial avvisning er at denne smerten er ganske lik den vi opplever ved fysiske skader.  f hjertet knust oppleves ikke ndvendigvis s annerledes enn  brekke armen. Som en konsekvens av dette ville et forskerteam sjekke om vanlige smertestillende medisiner kan virke ogs mot sosial avvisning. I forsket skulle frivillige personer gjennom noen uker rapportere i en dagbok i hvilken grad de flte seg avvist. De ble utsatt for spesifikke forsk som skulle fremkalle avvisningsflelser.

Den gruppen som tok smertestillende medisiner, rapporterte mindre avvisning enn de som tok placebotabletter (uvirksomme narremedisiner). Ogs hjerneskanning, som ble utfrt under forskene, viste mindre opplevd avvisning hos dem som fikk smertestillende. Konklusjonen var alts at smertestillende medisiner faktisk kan virke mot sosial avvisning.

bli konstant devaluert

Det er behovet for  tilhre noen som gjr oppbrudd og avvisning s vanskelig. Sosial avvisning ker sinne, angst, depresjon, sjalusi og tristhet. Vi klarer vanskelige intellektuelle oppgaver drligere, blir fortere aggressive og fr svekket impulskontroll.

Folk som regelmessig fler seg avvist, har redusert svnkvalitet. Immunsystemet fungerer drligere enn hos folk med sterkere sosiale bnd. Ikke minst er det vanskelig  erkjenne ? overfor bde seg selv og andre ? at man avvises av andre mennesker.

Alle har sannsynligvis kjent frykt for  bli avvist: for ikke  bli valgt med p fotballaget, bli vraket av kjresten eller ikke n opp i en jobbsituasjon. Betydningen av slik avvisning har ftt strre oppmerksomhet det siste tiret. De fleste klarer  komme seg over den smerten og srheten som, eksempelvis, flger etter et samlivsbrudd eller en jobboppsigelse.

Blir man derimot konstant devaluert eller avvist, kan det f alvorlige flger. Depresjon, stoff- og alkoholmisbruk, til og med selvmord, er ikke uvanlige konsekvenser. I 2003 underskte Mark R. Leary og kolleger 15 tilfeller av skoleskytere og fant at alle unntatt to led av sosial avvisning. Forskerne registrerte ogs at faren for aggressiv adferd steg med graden av opplevd utsttelse.

Avvisningens skam

Det kan ta lang tid fr historier om avvisning blir fortalt i terapirommet.  tilkjennegi at man har vrt utsttt, kan jo innebre at det er noe feil med meg. En slik skambelagt tanke er smertefull og angstskapende. I terapirommet skal man kunne fle seg trygg p at man blir tatt imot som den man er, inkludert det man fler skyld for og skammer seg over. S nr skammen hindrer folk i  pne seg - selv i en slik setting - kan man trekke den konklusjon at skamflelse er en kraft som skaper avstand, ensomhet og isolasjon.

Under et talkshow med artist og tidligere prest Bjrn Eidsvg ble psykiater Finn Skrderud spurt om hva han kan skamme seg over. Skrderud, som har skrevet mye om skam, svarte frst at han akkurat hadde tenkt hvordan han skammet seg over ikke  komme p noe (at han var skamls). S fortsatte han: Da jeg gikk i psykoterapi to ganger ukentlig over lang tid, som ledd i min psykoterapeutiske videreutdannelse, var det ganske mye jeg ikke fortalte terapeuten min. Fordi jeg skammet meg.

Det er bra Finn Skrderud ikke skammet seg mer enn at han kunne fortelle dette p TV. Hans tilbakeholdelse overfor terapeuten viser presist hvor stor makt skammen har i livet vrt. Skammens mur er et godt uttrykk for hva skam kan gjre med oss. Det er ikke angst, men skam, som hindrer pasienter i  pne seg.

iscenesette seg selv for lenge

Utfrysning eller mobbing i oppveksten setter nesten alltid spor. Det sies at tiden leger alle sr, men mange dype sr etterlater arr. Uansett hvor sosialt ettertraktet du er blitt, kan disse sporene gjre deg permanent p vakt overfor mulig avvisning. Det blir som ved en posttraumatisk stressopplevelse: Du prver  unng situasjoner som minner deg om oppvekstens nederlag. En krigsveteran som kommer hjem til det sivile livet, kan ha sterk angst for  kjre bil p vanlige veier fordi frykten for miner sitter fast.

Tristhet er en vanlig flelse i alles liv. Vi br ha toleranse for, og lre oss  uttrykke, slike flelser - overfor oss selv og overfor andre. Iflge spesialpsykolog og skamekspert Gry Stlsett er tristhet blitt det nye tabuet i USA. Flelser som ikke er akseptable, skyves vekk i den moderne vellykkethetskulturen. Dette frer til enorm ensomhet og en flelse av tomhet. Skam og bitterhet er ofte underliggende flelser.

Mange i dagens samfunn er redd for  virke kjedelige. De frykter  f et A4-stempel. Livet og identiteten skal iscenesettes, dermed blir man fremmed for seg selv og srbar for avvisning. Og har man iscenesatt seg selv for lenge, vet man knapt hvordan man kan vre seg selv. P fritiden har folk en tendens til ikke bare  konsumere reiser og opplevelser, men ogs hverandre. Som flge av dette kan venner fle seg brukt og forlatt.

nsket om  bli godtatt

Mange opplever et krav om  vre underholdende til enhver tid for  bli godtatt. Det er her tristheten blir et tabu. Vi er usikre p om andre tler oss nr vi er triste. Jeg anser at dette er uttrykk for et narsissistisk trekk ved kulturen vr. Vi prver  bygge et positivt selvbilde p illusjonen om  ha verken svakheter eller feil, og heller ikke  trenge noen. Sledes kan det oppleves som skamfullt  innrmme at man fler seg trist.

Skam innebrer  fle at man burde vre annerledes, en iboende frykt for ikke  passe inn. Man stiller seg et srt sprsml: Er det noe med meg som andre muligens vet om eller kan se, som gjr at jeg ikke er verdt  ha en relasjon til? Og siden det er relasjoner som gir livet ml og mening, blir skam en mektig faktor i tilvrelsen.

Fr var skam gjerne knyttet til religion og normer. N er skam i kende grad knyttet til selvopplevelsen vr. Vi er s opptatt av  fle oss verdifulle at skamflelsen ker drastisk selv hos dyktige mennesker, som tror de er verdilse. Slik avler skammen en form for ensomhet: Srbarheten ker, man har lettere for  fle seg misforsttt - og for  tenke at ingen bryr seg.

For mennesket er et srbart vesen: Man skal mestre s mye, vre s mye, kunne s mye, bety s mye. Denne srbarheten prver vi bde  skjule og  dyve ? gjennom luksusforbruk, usunn mat og beroligende medisiner. Konsekvensene for samfunnet blir kende konomisk gjeld, epidemisk fedme og forbruk av dyvende medisiner..

Betaler over en milliard for mye for ta taxi


Foto: NTB Scanpix
 

Av Roger A. Pettersen, taxisjfr og grnder

Beregninger viser at publikum i Oslo betaler ca. en milliard kroner for mye, hvert r, for bruke taxi. En sum tilsvarende finansieringen av bde Operaen og Lambda til sammen. En hvilken som helst annen samfunnskonomisk misre p denne strrelsen, hadde skapt krigstyper i de fleste medier. Dette milliardsluket, derimot, gr under medias radar. Kanskje fordi taxikundene kun betaler kr. 60,- i gjennomsnittlig overpris per tur, og da blir det litt snn skit au - neste dag er det glemt.

Men la oss allikevel kikke litt nrmere p hvordan taxitilbudet i Oslo ble s sterkt overpriset.

Helt siden 1999 har taximarkedet i Oslo blitt styrt av 1780 kommunalt utvalgte drosjelyvehavere med hver sin taxi.

De deler markedet seg imellom, har felles interesser -og bestemmer prisene. Publikum m betale det de forlanger, eller velge ikke ta taxi. De opptrer omtrent som medlemmer i et slags kollegium eller brorskap (videre kalt kartellet).

Et drosjelyve gis av kommunen og varer til mottakeren er 70 r. Det inneholder ingen krav til prestasjoner. Nr lyvet leveres inn, tildeles det til en ny som overtar plassen i det introverte kommunale opplegget.

Les ogs: Begynnelsen p slutten for norsk taxinring

 

Yrkestransportloven sier - i all enkelhet - at kommunen kan innvilge taxitillatelser (drosjelyver), om det er relatert til behov. Misren oppsto som flge av at kommunen utformet sin sregne fortolkning av behov. Den gikk ut p at behov kun skulle mles ut ifra ettersprselen etter kartellets 1780 taxier. Det hres kanskje ikke s urimelig ut, snn umiddelbart?

Men nr kartellet tredoblet taxiprisene -og aldri brukte en krone p rekruttering, opplring og HR, noe som igjen gikk ut over kvaliteten, s gikk ettersprselen etter kartellets taxitjeneste ned med over 50 prosent (mlt i antall kjrte km. med passasjer - SSB)

Nr kommunen s la den nedadgende ettersprselen etter kartellets stadig mer overprisede taxier til grunn for avsl alle andre som skte om drosjetillatelser, kom alt snublende galt av sted.

Det hjalp ikke at mange av skerne presenterte helt annerledes, innovative, billigere og mer kundevennlige taxikonsepter i sine sknader. Nye konsepter passet, uansett, ikke inn i den snevre kommunale forstelsen av behov og ble avsltt. Slik har kommunens regulering, i praksis, fungert som et 16 r langt forbud mot nyetableringer i Oslos taxinring.

S lenge kartellet har srget for holde hy pris og lav kvalitet, i en grad som har gjort at ettersprselen ikke har ke, s har kommunen srget for at ingen nye har ftt slippe til i markedet.

Slik har det pgtt siden 1999. Og slik vil det fortsette, om ikke kommunen bestemmer seg for se behov med nye og tidsriktige yne. Behov kan jo vre s mangt.

Det kommunale reguleringsvanviddet stopper ikke med dette

I 2006 tillot kommunen nye taxisentraler etablere seg. Men ikke for konkurrere om taxikundene, slik som folk flest tror.

Sentralene konkurrer om lokke til seg drosjelyvehaverne fra kartellet. Ja, du leste riktig. Jo flere sentraler, desto bedre utvalg og betingelser for kartellmedlemmene. Og desto verre for taxikundene. Slik omtalte Aftenposten en sak

Sentralene er selvstendige AS og eneste inntekter kommer fra drosjeeiere. Ikke en eneste krone kommer fra taxikundene. Taxikundene betaler til den drosjelyvehaveren som kjrer dem. Og drosjelyvehaveren betaler ca. kr. 80 000,- i ret til den sentral han er tilsluttet.

For sentralene handler derfor alt om lokke til seg flest mulig betalende drosjelyehavere. I dette bildet er taxikundenes behov ikke bare underordnet. De betyr null for sentralene.

Svindelen er kamuflert som normal konkurranse 

De 1780 drosjeeierne i kartellet nsker mest mulig betalt fra taxikundene. Derfor er sentraler med hyest taksameterpriser de mest forlokkende.

Oslo kommune har alts konstruert en tilstand med 6 sentraler som konkurrerer om overg hverandre i ke hastigheten p sine taksametre, for lokke til seg drosjeeiere.

Tilstanden er atskillig verre enn monopol. Den er i beste fall forbrukerfiendtlig  og ligner mest av alt p svindel satt i system. Taxikundene blir forledet til tro det er konkurranse, mens de i realiteten har blitt redusert til ofre i et absurd kommunalt opplegg

De 1780 drosjeeierne krever samme frihet, privilegier og rettigheter som alle andre selvstendig nringsdrivende -og gjerne litt ekstra. Bl.a.fr de statssubsiderte biler og de slipper fastlnnsforpliktelser som andre arbeidsgivere er plagt.

P den annen side krever de bli behandlet som faste ansatte i et kommunalt foretak.

Som tidligere nevnt, flger ingen krav til prestasjoner med et drosjelyve. I det daglige virket finnes heller ingen motivasjonsfaktorer eller intensiver som maner til prestasjoner. Snarere tvert imot. Drosjeeierne vet at en drlig sjfr kan delegge mer enn det som ti gode klarer bygge opp. S hvorfor bruke energi p prestere?

Dessuten er det gjengs oppfatning at de kjrer kunden kun en gang -og ser aldri vedkommende igjen. S hvorfor ikke ta mest mulig betalt?

En uskreven regel i kartellet sier; pass p deg selv og din egen taxi -og ikke bland deg oppi hva dine 1779 kollegaer gjr Det handler om frihet og kunne bygge sine egne sm taxireire. Drosjeeierne er herrer i egen bil. Drosjekundene er bare deres gjester p kort visitt, som m tilpasse den enkelte drosjeeiers husregler i vedkommendes bil.

Drosjelyvehaverne har aldri behvd rikke seg en millimeter i retning av publikums behov. De mener fortsatt at kundene er til for f dem. De mener ha krav p et godt utkomme av virksomheten sin, uavhengig av hva de selv presterer.

Snn har det liksom alltid vrt, helt siden ?hver mann, hver sin hest og kjerre?-tiden. Noe som reflekteres hver gang de forklarer hvorfor de ker prisene, nr det blir lengre venting p kunder.

Selv om dagens tilstand med 75 % tomkjring (SSB), er selvforskyldt, mener kartellmedlemmene kommunen n m komme dem til unnsetning. S i disse dager kjrer de en kampanje, rettet mot kommunen, med krav om redusere antallet drosjelyver i kartellet, fra 1780 -til 1480 stk.

Det 16 r lange forbudet mot nyetableringer i deres marked er ikke lenger tilstrekkelig til hjelp. Med frre medlemmer kan de fortsette som fr, og ke prisene sine, i ro og mak, uten bli forstyrret av innovasjon, utvikling og konkurranse.

Med normal virksom konkurranse ville utverne ha redusert prisene for f kundene tilbake

Det hadde medfrt reduserte inntekter -i en periode. Men slik er det for alle selvstendig nringsdrivende. Det handler om bygge opp -og ofre noe i en fase, som en sunn og langsiktig investering i eget virke.

Det frste drosjeeierne mtte ha gjort, var erkjenne at de er til for kundene -og ikke omvendt. Og deretter satset p vekst i ettersprselen. Potensialet er enormt.

Andelen innbyggere uten bil vokser raskt i Oslo. En vekst taxiene selv kunne ha bidratt til  forsterke med lave taxipriser. Slagordet mtte ha blitt: ?En kan ta mye taxi for prisen av ha egen bil?

En god start vil vre redusere prisene 40 prosent, som ville ha gitt dobbelt s mange turer/kunder, slik at bde omsetningen og trivselsfaktoren hadde kt. Det hadde blitt god stemning i taxinringen

Jeg er imidlertid redd dette aldri vil skje uten at nringen frigjres og konkurranseutsettes.

Eller at det nye Byrdet pner ynene og ser de muligheter som ligger i Yrkestransportloven -og bruker dem

Jeg gjentar: Behov kan vre s mangt!

Innlegget ble frst publisert i Pettersens blogg.

Foreldre opplever maktmisbruk fra barnevernet

Rettssikkerhet i et snevert perspektiv setter rettsstaten p prve. Norge feiler.


Foto: NTB Scanpix
 

Av Advokat Rikke Arnesen - Advokatfirmaet Furuholmen AS.

Vi kan alle vre enig i et par moment; Norge trenger et barnevern som ivaretar barn nr foreldre svikter. Norge trenger et politi som verner om borgernes rettigheter og plikter. I lovens yne skal vi alle vre like, det skal ikke vre forskjell p Jrgen hattemaker og kong Salomon.

Sprsmlet blir da - er det slik? I denne sammenheng, er mitt svar klart og entydig nei.

Sammenhengen. I enhver barnevernssak er det slik at barnevernstjenestens syn skal gjennom en kvalitets- og legitimitetskontroll i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Her er det ett av to utfall. Barneverntjenesten fr medhold i sitt ststed eller barneverntjenesten fr ikke medhold.

La oss frst se p hva som skjer nr barnevernstjenesten fr medhold, under den forutsetning av at barnet bor hjemme. Da skal barnet ut av hjemmet og det innen maks 6 uker - som regel skjer dette mye fr. Foreldrene kan pklage vedtaket og begjre en utsatt iverksettelse. Det skal mye til, da det rettslige meget klare utgangspunkt er at avgjrelser i slike saker fr virkning straks. At foreldrene fr medhold i en begjring om utsette gjennomfring av vedtaket skjer ytterst sjeldent. Derav skal barnet flyttes ut. Dersom barnevernstjenesten flytter barnet fr det tas stilling til en slik begjring; da mister sgar foreldrene rettslig interesse i f sprsmlet prvd.

Dersom foreldre ikke samarbeider om flyttingen - da bistr politiet p anmodning uten unntak barnevernstjenesten med hente barnet. Om ndvendig med makt. Resultatet er det samme: om foreldrene er enige eller ikke - barnet hentes ut av hjemmet.

Les ogs: Europeiske demonstrasjoner mot det norske barnevernet

La oss s se p det motsatte resultat. Her tar vi utgangspunkt i at barnet allerede er plassert av barnevernet p et akuttvedtak (midlertidig plassering i pvente av behandling i fylkesnemnda). Barnevernstjenesten fr ikke medhold. Foreldrene nsker da hente sitt barn s snart som mulig. Dette nsker ikke barnevernstjenesten. De er uenig i den rettslige vurderingen, som de har bedt om. Fortsatt er den rettslige situasjonen klar; vedtaket fr virkning straks. Det skal svrt mye til og vektige grunner skal godtgjres for fravike dette utgangspunktet.

Innlegget fortsetter under bildet.



 

Foreldrene ber om f sitt barn, hvis omsorg de har ftt beholde i en rettskraftig avgjrelse. Barnevernet nekter forholde seg til vedtaket. De er uenig og begjrer en utsatt iverksettelse. Foreldrene gr s til politiet og anmoder om bistand til f hentet sitt barn. De har vunnet fram med sitt syn og det foreligger ingen rettskraftige avgjrelser p at den offentlige etaten barnevernstjenesten kan tilbakeholde barnet.

S langt s bra. Vi har jo et rettssystem og en utvende myndighet som skal og plikter bist til sikre borgernes rettigheter og plikter. Slik er det imidlertid ikke. Som advokat for foreldre og barn i disse sakene har mine respektive klienter n ved flere anledninger og i ulike deler av landet ftt medhold i fylkesnemnda. De krever barna tilbakefrt. Svaret er det samme hver gang. Nei. Vi er uenig med fylkesnemnda - vi begjrer utsatt iverksettelse. Foreldrene henvender seg til politiet for bistand. Politiet tar i noen tilfeller imot en anmeldelse p ulovlig myndighetsutvelse og/eller rettstridig tilbakeholdelse av et barn, p godt norsk: kidnapping - hvilket dette er. I noen tilfeller tar de ikke engang inn anmeldelsen. Det jeg som advokat enda har til gode se er at politiet faktisk bistr foreldrene med f sine barn hjem. Tvert om er standard svaret at vi fr se hva retten kommer til. Det er jo tross alt barnevernet som har barnet.

Ingen fare for manglende rettslig interesse her alts.

Hvorfor er det slik? Hvorfor er det automatikk i at utvende myndighet politiet som skal opprettholde lovverk, rettigheter og plikter ikke bistr foreldre med et legitimt rettslig krav? Hvorfor er det slik at politiet alltid bistr offentlig part i det motsatte scenario?

Les ogs: Barnevernet skal vurdere sende barn til utlandet

Vi snakker ofte i juridiske kretser om den allmenne rettsflelsen. Jeg skal ikke inng i en polemikk om hva den inneholder. Men som at absolutt minimum m man kunne forvente at alminnelige borgeres rett ivaretas og at en borger med et rettskrav kan f bistand av myndighetene. Uavhengig av om motparten er en privat eller offentlig part. Tenk om scenarioet var at en far tok et barn fra sin mor, eller vica versa, uten lov. Da antar jeg politiet hadde reagert umiddelbart. Rettstridige handlinger skal jo opphre umiddelbart.

Likhet for loven er det i alle fall ikke.

Nr en forelder etter en rettslig prvning er godkjent som skikket omsorgsperson da skal barna vre hos sine foreldre og tvangsinngrep opphre umiddelbart. Med all ndvendig bistand dersom motparten stiller seg p bakbena.

Det m da konkluderes med at det ER en forskjell p Jrgen hattemaker og kong Salomon. Det offentliges maktarroganse er formidabel og forelderen str rettsls tilbake.