hits

mars 2015

- I dag er jeg nesten sikker p at nr denne krigen er over s vil jeg slutte jobbe med medisin


En kritisk skadet mann ligger p operasjonsbordet i et feltsykehus i et beleiret distrikt i st-Damaskus Foto: Anonym lege i Syria

- I dag er jeg nesten sikker p at nr denne krigen er over s vil jeg slutte jobbe med medisin. Ethvert menneske ville tatt den beslutningen etter ha vrt igjennom det jeg har. Jeg ser fram til en slutt p krigen. En dag m det ta slutt. Da kan jeg igjen velge hva jeg har lyst til gjre. Bare da kan jeg virkelig begynne leve igjen.

En kirurg som jobber p et provisorisk sykehus st for Damaskus, forteller om situasjonen i Syria. Sykehuset mottar mnedlig sttte og forsyninger fra Leger Uten Grenser. Legen opptrer anonymt av hensyn til egen sikkerhet.

-En forlatt skole er mitt sykehus
"Jeg begynte jobbe som kirurg kort tid etter at konflikten i Syria brt ut. Sommeren 2011, da konflikten eskalerte og dernest behovet for medisinske hjelp kte, begynte jeg jobbe p sm private sykehus. Noen mneder senere ble jeg arrestert, i likhet med mange av mine kolleger. I begynnelsen av 2012 slapp jeg ut, og jeg dro tilbake for fortsette med arbeidet som kirurg. Jeg jobbet i midlertidige felt-sykehus, og opererte under forhold som ikke egnet seg for medisinsk arbeid. Vi arbeidet i den stre delen av Damaskus, og siden i Ghouta-omrdet, hvor behovet for medisinsk hjelp var stort.

Sent i 2012 ble et nabolag st for Damaskus gjenstand for voldelige sammenstt. Omrdet var fullt av mennesker p flukt, og det fantes ikke tilbud om medisinsk hjelp. Jeg dro dit og bestemte meg for opprette et feltsykehus. Etter ha underskt mulighetene, valgte jeg ut en forlatt skole som nettopp hadde blitt bombet. De verste etasjene var skadet, men frste etasje og kjelleren var i god stand. P tross av konstante angrep i omrdet, og den vedvarende flelsen av frykt og stress, klarte det medisinske temaet gi hjelp til de som trengte det mest.

LES ogs: Fire r med borgerkrig i Syria: - Over 215.000 drept

Beleiringen
En dag i juli 2013, rundt rundt klokken 10 om formiddagen, ble sykehuset truffet av en rakett. Den massive eksplosjonen snudde stedet opp-ned og dela treveggene. Mennesker og medisinske verkty ble kastet til alle kanter. En stvsky la seg over bygningen og det var umulig se noen ting. Jeg trodde raketten bare var begynnelsen, og at angrepet ville utarte seg. Granater regnet over omrdet og vi hrte at situasjonen tiltok.

Mens vi prvde komme over sjokket, falt en av sykehusarbeiderne sammen. Hun bodde like ved, og snnen hennes var alene hjemme i omrdet som n var under angrep av granater. Hennes eneste tanke var redde snnen sin. En medisinsk praktikant tilbd seg g ut og se etter barnet. Ikke en veldig god ide, siden vi ikke visste hva som foregikk utenfor. Det frste som mtte han var en tanks som siktet p han. En frisk mann gikk ut, kort tid etter returnerte han med biter av metall i kroppen. Frst da forstod vi fullt ut alvoret i situasjonen utenfor. Vi bestemte oss for evakuere sykehuset ? to og to hjalp vi pasientene, og fikk de ut bakdren.

Vi prvde g fort mot et lite medisinsk senter i nrheten. Granater regnet rundt oss. Jeg forventet bli truffet nr som helst. Vi greide komme oss til destinasjonen uskadet. Det var et mirakel. Vi hadde forlatt utstyret vrt i det evakuerte sykehuset, men vi turte ikke g tilbake. De neste dagene hrte vi at kampene forflyttet seg fra omrdet rundt sykehuset. Under kraftig bombing, bestemte vi oss for dra tilbake og hente utstyret. Vi mtte gjre det for kunne behandle pasientene. Vi byttet p g for hente utstyr, og etter ti dager hadde vi hentet det som var mulig.

Fra da av var vi under beleiring ? det var umulig komme seg inn og ut. Det samme gjaldt medisinske forsyninger. Vi fikk en kontinuerlig strm av pasienter fra den frste dagen av beleiringen. Jeg mtte ofte operere to mennesker p en gang. Vi jobbet dgnet rundt. Svn og hvile var ikke-eksisterende. Vi tok noen f pauser fr daggry for spise mat og drikke vann, fr vi mtte tilbake til arbeidet. De fleste dagene fikk vi inn mange skadde, s det ble ingen tid til hvile. Antallet skadde var langt ifra hva vi greide hndtere, noe som gjorde at vi mtte ta mange smertefulle avgjrelser.

LES ogs: tte av ti lys har gtt i Syria siden konflikten startet

Et mirakel i det meningslse
En hygravid kvinne fikk ikke medisinsk hjelp p grunn av at byen var beleiret. Hun trengte f utfrt et keisersnitt, men det var ikke mulig frakte henne til en fdeavdeling. Jeg mtte utfre keisersnittet, selv om jeg aldri hadde gjort det fr.

I dagene fr termin forskte jeg finne informasjon om inngrepet p internett, selv om det var vanskelig finne en internettforbindelse som fungerte. Tiden gikk og jeg ble veldig stresset, mest av alt ville jeg at tiden skulle st stille. Fdselen startet. Stemningen var anspent, med granater som gikk av konstant og et redvende sty. Vi brakte kvinnen inn p operasjonsstuen, og jeg utfrte keisersnittet. Gleden var overveldende da vi forstod at det stod bra til med bde babyen og moren.

Midt oppe i all galskapen er jobben vr som kirurger redde s mange som mulig. Noen ganger lykkes vi, andre ganger ikke. Vi reparerer de skadene som krigen medfrer, bortsett fra denne gangen. Denne gangen hjalp vi til bringe et nytt liv til verden. Det var et magisk yeblikk, og en kontrast til de ddelige deleggelsene.

Etter beleiringen
Vi var beleiret i tte mneder, inntil februar 2014. tte mneder med lidelse og stress, fulgt av en vpenhvile, da mange returnerte til hjemmene sine. Det ble enklere f tak i forsyninger, og det gjorde at vi kunne fortsette gi medisinsk hjelp. Men den humanitre situasjonen var fortsatt kritisk. Det var fortsatt sammenstt i utkantene av omrdet og granatangrepene vedvarte. Vpenhvilen forandret ikke mten vi arbeidet p, men vi fikk endelig tid til utvide sykehuset. Innbyggere som returnerte til nabolaget betd et kende behov for hjelp, og mer press p oss.

Vi satte opp en fdeavdeling og en klinikk for gi medisinsk basishjelp og hndtering av kroniske sykdommer. Vi kunne utfre pne inngrep, og ben- og urinkirurgi; alle operasjoner vi ikke greide gjre fr fordi vi hadde lite utstyr og hadde prioritert livreddende operasjoner.

Leger Uten Grenser fortsatte forsyne oss med mye av det vi trengte. Vi fikk til og med laboratoriumsutstyr, som gjorde at vi kunne utfre diagnosetester. Og vi fikk en kuvse til fdselsenheten. N kunne vi etter hvert tilfredsstille grunnleggende medisinske behov for menneskene i omrdet.

En dag m alt ta slutt
Etter tre r med non-stop kirurgi under krevende forhold har jeg ikke mer gi. Jeg har ftt nok av elendighet. Jeg snakket med en av mine kirurgiprofessorer p telefonen nylig og han sa Uavhengig av arbeidsforholdene, dine tre r med arbeid matcher mine 30 r med erfaring som lege. Du har ndd pensjonsalder p bare tre r. Hvert yeblikk og hver eneste dag fler jeg at jeg har ftt nok, men vi har ikke noe annet valg. Folk trenger oss. De har desperate behov for all mulig form for medisinsk hjelp, fra de enkleste til de mest kompliserte tilfellene. Vi kan ikke slutte og bidra til at en hpls situasjon blir enda verre."

Leger Uten Grenser driver 6 helseklinikker i det nordlige Syria, men det er mange steder i Syria de ikke er direkte representert. For bidra til at medisinsk hjelp finnes der hvor det trengs mest, sttter Leger Uten Grenser over 100 medisinske sentre i Syria, hovedsakelig i aktive konfliktomrder hvor lite eller ingen medisinsk hjelp blir gitt.

Skavlans manglende respekt for det frie ord


Spaltist Irene Ojala reagerer p Skavlan-intervjuet med SD-leder Jimmie kesson. Skjermbilde: NRK

Av: Irene Ojala, spaltist, Arctic Footprints

Skavlan er et snakkeshow som sendes p NRK fredager. Jeg verken elsker eller hater programmet, men noen ganger har Fredrik Skavlan gjester som kan fortelle en historie om et levd liv. Andre ganger er det bare prat. I fredagens Skavlan, 27 mars, var det to mennesker som har ftt rynt seg i livet. Gunhild Stordalen og Jimmie kesson.

Gunhild Stordalen, kom inn som en hrls dronning og fikk formidlet sitt liv med en alvorlig sykdom. Stordalen fikk formidlet hvordan en kjrlig ektemann hjalp henne i ei tid som kanskje har vrt den verste i hennes liv. Allikevel maktet hun gjre en jobb i forbindelse med Stordalen Foundation som i samarbeid med Stockholm Resilience Center har invitert politikere, akademikere og nringsliv til EAT- Stockholm Food Forum. De kloke hoder skal forske finne lsninger for at sunn og brekraftig matindustri skal gi oss ren mat til beste for mennesker, dyr og det kologiske mangfold. Det er et meget viktig tema som jeg er oppriktig glad for at hun maktet engasjere seg i selv om hun var meget syk. Selv om dette ikke var hovedfokuset ble jeg imponert over at en syk kvinne maktet se ut over seg selv og engene behov. Det s ut som om Gunhild Stordalen fikk en fin stund hos Skavlan.

Da alle andre gjester gikk ut av studio kom Sveriegdemokraternas sykemeldt partileder Jimmie kesson inn i studio. Sverigedemokratene, er et parti som regnes for vre et kontroversielt nasjonalistisk parti, som ved siste valg fikk 13 prosent oppslutning. kesson ble sykemeldt hsten 2014, men skal tilbake p jobb snart. Fredag skulle vi f vite litt mer om Sverigedemokratene og kesson. Men Fredrik Skavlan dela muligheten ved oppfre seg som en ufin slugger med manglende politisk teft.

Vi kan vre enige eller uenige i Jimmie kesson og hans innvandring og asylpolitikk. Men samfunnsutviklingen i Europa, med konomisk uro, krig, rykter om krig og flyktninger som sker om asyl er en fryktelig trist fortelling om hvordan vi, som hevder vre s opplyste, ikke makter finne trygge stier for folks liv. Det er barn, ungdom, kvinner og menn i vr del av verden som betaler en trist pris for lederes manglende klokskap. For f til en samfunnsutvikling som skaper felleskapslsninger m vi faktisk snakke sammen om saker som er utfordrende. Og der gjorde Skavlan sin strste feil. Skavlan evnet ikke snakke med kesson. Skavlan rakket ned p en mann som karrer seg opp igjen etter en lang og trist sykdom. kesson oppfrte seg som en voksen mann der han satt rolig og forskte svare for det som har vrt, og ikke det som skal komme.

Det har seg slik, Skavlan, at det m en pen og fri samfunnsdebatt til fr skape sterke samfunn, Og et sterkt samfunn i Sverige, Norge, Finnmark eller I Norden kan bare utvikles gjennom godt naboskap og respekt for hverandre. Den tyske filosofen og sosiologen Jrgen Habermas er en vi alle kanskje br lytte litt til. Habermas forutsetter at ytre autoriteter eller tradisjoner ikke skal utve press p deltakere og ikke styre deres beslutninger, det vil si at i diskusjonen m ingen hindres fra komme til ordet, verken av myndigheter, indre strukturelle systemer sedvaner, eller av programleder Skavlan. Samtalepartnere m vre trygge for at deres uttalelser ikke blir neglisjert eller stemplet som rasisme den ene eller den andre veien. Skavlan har en rolle spille som skal gi oss seere innsikt I blant annet Sverigedemokratenes politikk.

En god journalist og programvert m evne journalistisk balansenskunst. Den balansegangen makter kun en som sker etter forstelse. Det var trist se hvordan Fredrik Skavlan viste manglende respekt for folks rett til ytring, og hvordan han viste sin manglende forstelse for samfunnsdebattens verdi. Jeg hper Fredrik Skavlan lrt noe, og at Jimmie kesson fikk en fin kveld. Jimmie kesson og hans politikk fikk jeg lite begrep om i Fredrik Skavlans program. Men mannen Jimmie kesson fikk min sympati, men det var vel det Skavlan ikke nsket?

I kjnneste orden


Jegertvillingene. FOTO: Vidar Nordli-Mathisen

Av: Sissel Wessel-Hansen, journalist i Nordlys

Til vpnene, jenter! (Eller gjr som forventet: Sitt musestille p jenterekka til ryken har lagtseg)

Det er trangther til A4-lands for noen av oss. Og srlig pTV.Heldige er de jentenesom kan stikke tilskogs.

Men slikt skal ikke jenter gjre. Srlig ikke om de tar med seggevr.

Jenter skal se fantastiske ut, ikke gjrefantastiske ting. Det er slik vi vil ha jenterekka vr. From, flinkogsnill.

Nordreisa-tvillingene Johanne og Kristine Thybo Hansen banner,ryker og dreper dyr i realityprogrammet Jakttvillingene pTVNorge. N er jakten p dem godt igang.

Vi har sett det fr.TV-folk som drar til skogs for skaffenoe spise. Dedrikker, ler, ryker og banner ute i naturen -med kameraene p slep. Monsen og Hoffern og Brimi og kompani.Ingen reagerer. De er jo tross alt menn.Nr Lars Monsen banner over ha mistetGPS-kursen og Stig Henrik Hoff ryker, tar vi oss et potetgullflak til fra skla.Heltgreitt.

For jenter er detsattlitt strengere regler her til lands.Joda, de kan ryke.Bittelitt nr det er fest. De kan banne, men bare med ord som tilfrer sprket vrtnoe. Et lite faen er lov nr de presser ut et barnpUnge mdre,for eksempel. Harry-tv. Det fr gutta ta segav.

Siden frsteprogrammet fra jentenes jakteventyr iUSA, har dyrebeskytterne ropt om boikott i kor med Vrt Land,som ber til Gud om at banningen blir tatt av skjermen. P sosiale medier har jenter kommentert at de ikke kjenner noen gutter som synes de to er deilige. (Shiiit!) Drlige rollemodellermener mange de er, tvillingenesom droppet ut av ungdomsskolen. Lars Monsen hadde nok aldri vrt der han er, om han ikke var utdannet lrer, skal vite, takk som spr, men ingenspr.

Nei, gi oss jentersom handler kjtt tilunder hundrelappen p Rema 1000 og som dner av synet av blod.La oss beholde jenter, som blogger om frisere hnsa etter menns begjrframfor krenge ei rype. Gi oss jentersomsnakker slik vi forventer, og som ikke beveger seg utenfor sitthabitat.

Det er s mye greiere nr alt er i kjnneste orden. Nr jenter ikke snakker for fort, ikke snubler, krangler, lukter vondt eller blir sinna. Nr de viser fram sine dyriske former, framfor drepte dyr. Det er s mye enklere nr jakt er forbeholdt menn, slik at jentene kan passe fasadenmens de er borte. (Noen uroligedamer har forvillet seg inn p vidda etter gutta, men vi fr hpe det bare er fordi de tror de fortjener det, som reklamen har lurt dem til tro.)

TV-damer her til landsbr lre av damene i Hollywood. Der damer veies og blir funnet for tungs snart ansiktet ikke klarer bre mer botox, uten at de blir avslrt av paparazzienes telelinser. (Veid og funnet fortung, ja.TV-damer i Hollywood kan aldri bli for lette?) Og derdamer blir satt i gapestokken om de har valgt et uheldig antrekk. Se til Hollywood og de vil raskt skjnne hvilken retning de br g, selv om damer kjent nok er totalt blottet forretningssans?

Jeg skal vre litt gal. Neste gang tvillingene viser seg p skjermen, skal jeg vge la tenringsdtrene mine sep. Jeg skal ta sjansen p at de ikke tar skade av se p jenter, som banner oggr p jakt.Kanskje jeg skal vge la dem se p jenter som tarplass, og som bruker Janteloven som blink. Som allerede hadde ringt seg ut av timen da lreren ba dem pugge til de nasjonale prvene, slik at de ble s flinke som landet forventet avdem.

Kanskje detil og med kan lre noe. Kanskje de kan lre at det finnes noen f jenter som har klart detmange jenter ver hele livet p ftil:

Šgi littblaffen.

Det skal visstnok vre fettegodtmed viltsaustil.

Dette innlegget ble frst publisert i Nordlys.

Kjre Slje Bergman






Av: Kadra Yusuf

Og NRK bare: Allow us to re-introduce vaksineskeptiker Slje Bergman. Som om ikke vi har hrt nok av denne damen de siste 5-6 ukene s hopper ogs NRK p n som et kt mikrofonstativ.

I gr satt hun nesten en time p ‪#‎Salongen‬ p P2, og i dag er Bergmann toppsak p nrk.no. Og hun sier bare det samme om og om igjen. Det hun lirer av seg er en blanding av sirkelargumenter, konspirasjonsteorier og sannhet. Innimellom antyder hun ogs at hun er et offer som er jaktet p bare fordi hun velger tenke sjl og ikke stoler blindt p helsemyndigheter. Bergman ser ogs p seg selv som forkjemper for bedre vilkr for varslere i Norge fordi leger som er imot vaksiner ikke tr si det hyt i fare for miste jobben!

Jadda ...

Jeg synes vi skal bruke Bergman som skrekkeksempel p hva som kan skje med middelklassekvinner som blir hjemmevrende i over 6 r med full internetttilgang! Man kan bli litt ko-ko og miste all kritisk sans.

Bergman har vrt i debatt med helsemyndigheter, Hie har gtt ut og sltt et slag for vaksiner, vanlige mennesker har mtt henne til debatt. Men ingenting gr inn. S mitt lille forsk er en liten, enkel og kort punktliste. Alt m prves

Kjre Slje Bergman:

1. Google er ikke din venn.

2. At det str p nettet at barn har godt av farlige sjukdommer stemmer ikke. Oppsummert forskning og erfaringer fra en rekke land viser at sykdommer som vaksiner beskytter mot er langt farligere enn selve vaksinen.

3. Det er fint at du er helsebevisst? og vil lage kologisk mat fra bunnen av, og amme ungene mest mulig. Men morsmelk hjelper ikke mot meslinger. Ring Gro Nylander for videre info. Tipper at hun vil applaudere at du ammer mens hun drar deg i hret til nrmeste helsestasjon for vaksinere dine barn

4. vaksinere barna sine er definisjonen p naturlig, takke nei til gratis vaksiner i verdens rikeste land er bare snobberi og dumskap!

5. Hvis du fortsatt er usikker foreslr jeg at du tar en liten tur til et u-land der det er knapphet p vaksiner, men overflod av det du kaller naturlig. Jeg har noen kontakter i Somalia, s jeg kan hjelpe deg med det praktiske hvis du vil reise ned dit. Der vil du kjapt lre at konsekvensen av leve naturlig er at barna dine kan d! Helsefasilitetene er svrt mangelfulle, og nrmest fravrende i mange deler av Somalia, s der vil du f ypperlig anledning til leve mest mulig naturlig.

5. De legene du mter p nettet som rder deg til takke nei til vaksiner er ikke ordentlige leger. De er uteksaminert fra Universitetet av Kvakksalveri, du vil ikke overlate helsen til dine kjre barn til slike folk. En god test p det er sprre deg selv om du vil ha en som leker lege til operere deg? Nei, sier du? S hvorfor slipper du de ls p helsen til dine unger?

6. Det motsatte av en lege og forsker er Wakefield.

7. Det er lov vre redd og skeptisk, det er lov synes at verden er skummel. Men ingenting er skumlere enn gamble med dine barn eller andres barn. Logg deg ut av nettet og oppsk nrmeste gamlehjem. Sjansen er stor for at du vil mte mange gamle og kloke mennesker der som kan fortelle deg viktigheten av vaksiner!

Og en siste ting til Bergman: Nr du blir kritisert i mediene for de valgene du tar, er ikke det mobbing eller heksejakt.

P #Salongen i gr sa du: Mener du virkelig at jeg skal spryte noe i armen min som potensielt kan skade barnet mitt for vre solidarisk? Da fler jeg ikke at jeg lever i t demokrati

Nr du sier noe s dumt s fortjener du litt kjeft, s her kommer det: Du er et historielst menneske som har levd et beskyttet liv, og n snubler du over toppen av din egen behovspyramide og gambler med ikke bare dine unger, men ogs andres barn! Du er en gratispassasjer som ikke hadde visst hva solidaritet er om det s traff deg I trynet.

Du er ikke original, tff eller modig fordi du takker nei til vaksiner! Og jeg er bombesikker p at det ikke var slike som deg Trond Viggo hadde i tankene da han skrev Tenke sjl!

Jeg vil heller rde deg til la vre tenke sjl!

Takk.

Hilsen en litt irritert Yusuf!

Tvil og tynnslitt tillit


Justisminister Anders Anundsen (Frp). Foto: Marte Christensen NTB/scanpix

Politisk analyse av Mats Rnning, NTB

Tilliten til justisminister Anders Anundsen (Frp) er tynnslitt i Venstre og KrF. Under tvil unnlater de likevel kaste ham. Det er det flere grunner til.

Selv oppgir partiene at Anundsen rett nok ga Stortinget feil informasjon, men handlet i god tro. Samtidig har han beklaget deler av sin hndtering av asylbarnsaken, ppekes det.

De rdgrnne ser det annerledes. I Ap, SV og Senterpartiet er det ingen tvil om at opplysningsplikten er brutt og Stortinget feilinformert. I deres yne er det helt andre grunner til at Venstre og KrF stemmer imot SVs mistillitsforslag.

Flere hensyn

Tvilen skal komme tiltalte til gode, fastslo Venstres Abid Raja mandag. Som advokat er han godt kjent med prinsippet. Partilederen hans rpet for vrig at sprsmlet om Anundsens framtid inngende er diskutert i Venstres gruppe i flere mneder allerede.

Iflge Trine Skei Grande er saken kjempevanskelig. vurdere om en statsrd har begtt s alvorlige overtramp at det kvalifiserer for mistillit, er ikke noe ta lett p, mener Venstre-lederen.

Samtidig er det en rekke andre hensyn Venstre og KrF ogs har mttet vurdere. Det mest opplagte: Hva vil en regjeringskrise tjene til?

Ap-tvil

Dersom Stortinget hadde uttrykt mistillit til Anundsen, ville statsminister Erna Solberg ha levert regjeringens avskjedssknad. Da hadde oppdraget med danne regjering gtt til lederen av landets strste parti, Jonas Gahr Stre.

Flere i Arbeiderpartiet fryktet et slikt scenario. I Ap er oppfatningen den at partiet definitivt ikke br ske regjeringsmakt p et s tynt parlamentarisk grunnlag, men i stedet krysse fingrene for at de gode mlingene fortsetter til 2017.

Nr Ap likevel gikk inn for mistillit mot Anundsen, var det til dels saklig begrunnet. I likhet med SV og Sp mener et flertall av Ap-representantene at statsrden har brutt opplysningsplikten og feilinformert Stortinget. Samtidig trstet skeptikerne seg med at mistillitsforslaget sannsynligvis ikke ville f flertall uansett.

Sandberg-frykt

I sentrumspartiene lekte flere med tanken om kaste Anundsen. En ny Solberg-regjering, enten av Hyre alene eller med innslag fra Venstre og KrF, var drmmen.

Men hva med Fremskrittspartiet i en slik situasjon? Siv Jensen og partifellene ville neppe sittet stille og sett p en slik manver fra de tre andre. Og dersom Solberg hadde valgt bare skifte ut Anundsen med en annen Frp-statsrd, kunne KrF og Venstre fort ftt Per Sandberg bryne seg p.

I stedet halter Anundsen videre, hardt rammet av kritikk fra regjeringens egne stttespillere i Stortinget. For Venstre og KrF er det krevende forklare velgerne, men enklere forsvare i et strategisk perspektiv.

I framtidige forhandlinger med justisministeren vil de to partiene ha overtaket. Anundsen vet at han overlevde p deres nde. Tilbakebetalingen kan komme med det aller frste, i form av at asylbarna som ble sendt ut i fjor hst, fr sine saker behandlet p nytt.

Det er ikke s enkelt, dette med sex



Ikke en eneste gang har jeg tenkt: Hey, dette var i overkant usymmetrisk, jenta mi! Det fr da vre mte p rot!

Chris Tvedt, forfatter og spaltist

Og plastisk kirurgi gjr det ikke spesielt mye enklere, i hvert fall ikke for jenter. Det er ikke s enkelt, dette med sex.

Srlig er det vanskelig i begynnelsen. De rene da man knapt vet hva man selv liker og nsker, og i hvert fall ikke vet hva andre liker og nsker, bortsett fra at litt for mange av dem du vil ha ikke vil ha deg!

Nei, jeg lengter ikke tilbake til ungdomstiden i s mte. Dikteren m gjerne skrive vakkert om nr knopper brister, men i min verden var det helst illusjoner som brast.

Det er ikke s enkelt med utseende heller. De frreste av er helt fornyde med eget utseende eller egen kropp. Vi kan alle ramse opp mangler og skavanker med oss selv uten blunke. Aller mest interessant er det at det ikke synes spille noen rolle hvor bra man ser ut, snn rent objektivt sett. Selv de vakreste av oss har penbart en indre kritiker hvis jobb er gnage i vei inntil selvtilliten vr er nede p grunnfjellet.


Chris Tvedt. Foto: Bergensavisen

Aller verst blir det selvsagt hvis vi kombinerer de to ovennevnte omrdene.

For all del, de henger jo sammen allerede. Sex og utseende er p mange mter siamesiske tvillinger. Vi pynter oss for f sex, men heldigvis funker det andre veien ogs. Et begjrlig blikk er nemlig et tolerant blikk, og i det ligger det en slags trst.

Men nr jeg snakker om kombinere sex og utseende s mener jeg det helt bokstavelig. Verden, har jeg forsttt, er n full av unge damer som bekymrer seg dypt og inderlig for symmetrien og fargetonene p kjnnsorganet sitt. Det har kvinner kanskje gjort til alle tider, hva vet jeg, men fr i tiden var oppskriften p komme over slikt, bli voksen.

N er lsningen kirurgi.

Jeg gr inn p hjemmesidene til Oslo Plastikkirurgi og leser til yet blir stor og vtt. Her kan kvinner raskt lese seg til problemer de ikke ante at de hadde. Visste du for eksempel at bollemus penbart er ute? Annerledes kan ikke jeg lese tilbudet om fettsuging av venusberget!

Eller kanskje ikke, for muligheten for labiaforstrring ved hjelp av eget magefett (skalt kortreist kirurgi) er en annen mulighet for de som kanskje opplever sine egne kjnnslepper som litt i skrinneste laget.

Mer vanlig er visstnok det motsatte problemet.

Operasjon av Labia Minor, alts de sm kjnnsleppene, forstr jeg er det hotteste n for tiden. Jeg siterer direkte fra klinikkens hjemmeside: Formen p labia minor kan vre avvikende, og dermed skjemmende.

Rene ord for pengene, dette! Her er markedsfring som virkelig tar en rask sving utenom bde den store og den lille hjernen og henvender seg direkte til stedet hvor vi tar vre viktigste beslutninger, nemlig det kjente angst-senteret, plassert et sted mellom dine asymmetriske Labia Minor og din altfor brede rumpe.

Opp med hnden, jenter, den av dere som vil ha en avvikende, og dermed skjemmende, fitte!

Her trengs det mot-propaganda. Noen m heve stemmen til protest i det offentlige rom, for ufdte kvinners skyld. Noen m st opp for det labiale artsmangfoldet. Noen m beskytte det vaginale kaos, noen m redde det svulmende, kjttfulle Mons Veneris fr det blir skrapt ned til beinet av en plastikkkirurgibransje mer grdig og mer prinsippls enn bde tobakksprodusenter og vpenindustri.

For hr her, jenter i alle aldre.

Jeg har rundet seksti r, og har kledd kvinner naken i omtrent fem og frti av dem. Ikke spesielt mange kvinner, heller ikke spesielt f, og da mener jeg i forhold til mine jevnaldrende, men noen er det blitt i lpet av et langt liv. Av og til har det skjedd som et resultat av langvarig og mlrettet arbeid, andre ganger p ren slump. Slik er livet. Og slik har det seg alts at jeg har kommet i nrkontakt med et utvalg kvinnelige kjnnsorgan.

Variasjonen, hva angr farge, form og symmetri, har vrt pfallende, men med hnden p hjerte kan jeg si at jeg aldri har sttt p et som jeg ikke har likt! Hver gang har vrt en gave og en glede, og ikke en eneste gang har jeg tenkt: Hey, dette var i overkant usymmetrisk, jenta mi! Det fr da vre mte p rot!

S vr s snill, jenter, ikke la dere lure. Ikke bli med p enda en tur i skjnnhetstyranniets idiotkarusell. Jeg vet at det er vanskelig med sex og snn, men problemene sitter der de alltid har sittet, i hodet, ikke mellom beina, og de kan dessverre ikke opereres bort.

Dette innlegget ble frst publisert p BA.no.

- Tjomlids blogg er full av feil og ufortjente usannheter


Getty Images/illustrasjonsfoto

Av Suong Vo, administrerende direktr ved Majorstuen Kiropraktikk

Med referanse til blogg skrevet av Gunnar Tjomlid den 16. mars 2015, nsker vi kommentere hans pstander.

Vi synes bloggen er full av feil og ufortjente usannheter, og tar sterk avstand til beskyldninger om svindel.

Vi har gjort screenings ved forskjellige storsentere I Oslo-omrdet i de siste rene. Det vi tilbyr er en rask og effektiv scanning med en maskin fra leverandren Myovision 3G Surface EMG. Disse koster over 50,000 kr. Denne mler elektrisk aktivitet i nakken og ryggmusklaturen (se vedlagt dokumentasjon under).

* Lenke 1
*Lenke 2

Disse mlingene kan indikere et mulig problem. Dersom det fremkommer avlesninger som er under normalt, kan kiropraktoren foresl en nrmere underskelse i klinikken. Hvis personen er interessert i komme til klinikken, s fr de en rabatt ved at de betaler halv pris for frstegangsunderskelsen. Det er ogs derfor posteren har tittelen Gratis underskelse, fordi de betaler bare for behandlingen. Forunderskelsen er gratis. En diagnose blir s utarbeidet i kiropraktorklinikken.

Vi tilbyr kun gratis scanning ved storsenteret. Vi gir ingen underskelse, diagnose eller behandler pasienter i full offentlighet p storsenteret. kalle dette svindel stiller vi oss sprrende til.

Angende pstanden om at en kiropraktisk behandling ikke er smertefritt og er ddelig, bygger den p denne forutsetningen Literature searches in four electronic databases with no restrictions of time or language, dersom man klikker seg inn i referansene oppgitt. Da er det ikke rart han fr resultatet han ville ha.

Bloggeren sier videre at kiropraktikk ikke hjelper mot en rekke helseplager, men begrunner det ikke med en eneste referanse. Vedlagt er bare et utvalg referanser fra anerkjente og uavhengige kilder, som underbygger at kiropraktikk faktisk har noe for seg.

Bloggeren forstr ikke hva vre etiske retningslinjer er. Han har feil i at vi ikke flger retningslinjene til helsemyndighetene. Vi p Majorstuen Kiropraktikk nsker flge bde interne retningslinjer og rammeverket gitt av helsemyndighetene.

Alle vre kiropraktorer er lisensiert gjennom SAK (Statens Autorisasjonskontor for helsepersonell) og den norsk stat. De har alle fullfrt 5 rs kiropraktor utdannelse i utlandet, som er godkjent av SAK.

Vi er alltid pen til omrder hvor vi kan forbedre oss og nsker debatten velkommen. Vi vil ogs gjre noen endringer fremover.

Diverse referanser:

Magnetic resonance imaging zygapophyseal joint space changes (gapping) in low back pain patients following spinal manipulation and side-posture positioning: a randomized controlles mechanisms trial with binding.

Low back pain

Symptomatic magnetic resonance imaging-confirmed lumbar disk herniation patients: a comparative effectivness prospective observational study of 2 age- and sex-matched cohorts treated with either high-velocity, low-amplitude spinal manipulative therapy or imaging-guidede lumbar nerve root injections.

Adding Chiropractic Manipulative Theory to Standard Medical Care for Patients With Acute LowBack Pain: Results of a Pragmatic Randomized Comparative Effectiveness Study.

Immediate effects of spinal manipulative therapy on regional antinoceptive effects in myofascial tissues in healthy young adults.

Chiropractic management of frozen shoulder syndrome using a novel technique: a retrospective case series of 50 patients.

Narkomane trenger attraktive tilbud


Foto: Jon Eeg/NTB scanpix

Av Kjersti Krokmogen, student p Hgskolen i Oslo og Akershus, Medier og kommunikasjon

Brugata holdeplass er et av flere omrder i hovedstaden med pne russcener. Mange vil si de fler et ubehag ved se penlyst rusede mennesker rundt seg. Hver gang jeg str p bussholdeplassen p Brugata dukker disse tankene opp i hode mitt: Skal jeg sprre om det gr bra? Burde jeg bare overse de? Kan de bli hissige dersom jeg ser p de for lenge? Er jeg i trbbel om jeg ser at de doper seg? Burde jeg ringe politiet? Hva skal til for hjelpe? Det er ofte jeg skulle nske rusmiljet ikke var synlig. Det enkleste for regjeringen er kanskje jage de bort, men resultatet vil bli langt drligere.

I 2011 startet regjeringen i samarbeid med politiet en mlrettet innsats mot det pne rusmiljet p Plata, Jernbanetorget og nedre Karl Johans gate. Hensikten var at rekrutering ikke skulle forekomme, for redusere antall rusmisbrukere. I dag ser vi at det pne rusmiljet kun har flyttet seg noen hundre meter st til Brugata bussholdeplass. Vi nsker regjeringen setter fokus p alternativer som kan hjelpe rusmisbrukerne, istedenfor jage de fra sine faste plasser.

Uteseksjonen og Legevakten i Oslo har gjennomfrt tellinger av rusavhengige i Oslo sine gater i flere r. De seneste underskelsene viser at antall rusmisbrukere er redusert markant. Det er ikke ndvendigvis fordi det er frre rusmisbrukere, men fordi de har spred seg rundt i byen. Regjeringen trodde kanskje de gjorde alle godt da de satte i gang en aksjon mot de pne russcenene i Oslos paradegate. Da slipper i hvert fall irritere oss over de rusavhengige som henger p ett sted.

Tellingene til uteseksjonen viser nemlig ogs at det pne miljet har forflyttet seg til flere omrder i byen. Leder i Foreningen for Human Narkotikapolitikk, Arild Knutsen, har uttrykt til VG at aksjonen fra 2011 gjorde vondt verre. Knutsen deler ut brukerutstyr til narkomane daglig, og kjenner miljet godt. Til VG sier han at forskyvningen har frt til at miljet er blitt mer uoversiktlig, som igjen frer til at frre fr hjelp. Vi hper at regjeringen fremmer flere gode og attraktive tilbud som gjr at ungdommen og de eldre rusavhengige er villige til skaffe videre hjelp. Det er dette som kan skape forbedringer. Vi vil ikke at folk skal fle seg utsttt, bare trre st frem og se at de har et problem.

Noen ganger virker det som vi glemmer at rusmisbrukerne er alminnelige mennesker med en avhengighet. Det er mange forskjellige grunner til at folk begynner ruse seg - enten det er personer i hyere stillinger, ungdommer eller alminnelige voksene mennesker. Alle har hver sin historie som kan vre en trigger til at det gr fra en drlig vane til en avhengighet. Rusmisbruk er fortsatt et ?tabubelagt? tema. Det kan fre til at frre sker hjelp. Det burde ikke vre slik at rusavhengighet er noe man m skamme seg over. Vi kan ikke la regjeringen sette i gang aksjoner som skaper forskyvninger og mindre oversikt over hvem som trenger hjelp.

Vi m ta dette problemet alvorlig. Og vi hper at regjeringen vil gi strre oppmerksomhet p rusmisbruket i tiden som kommer. Ikke sette i gang aksjoner som fjerner det pne rusmiljet, men skape attraktive tilbud til de som vil ha hjelp. Det er ikke noe fasitsvar p hvordan vi kan f en rusfri by. Men Knutsen mener det er lurt samle rusmisbrukere for lettere hjelpe de som trenger det. Bde de med sterk og svak avhengighet. Ikke skremme de bort slik at det er umulig holde kontroll over hvor mange som faktisk ruser seg.

Hie blffer om smugling


Ole Eikeland, redaktr i NA24, avslrte tidligere i r omfattende salg av smuglersigaretter i Oslo. Her i samtale med en kioskeier p Tyen som pent fortalte om hvordan det hele foregr. I denne kiosken kunne man f en pakke ryk (innfelt) for 50 kroner. Foto: Paul Weaver/Nettavisen.

Av Jan Robert Kvam, rdgiver i Tobakksindustriens Felleskontor

Helseminister Bent Hie underslr fakta nr han meisler ut sin forbudslinje mot alt som har med sigaretter og snus gjre.

- Det er ikke korrekt at Norge har et stort illegalt tobakksmarked.

Med denne korte setningen klarte Bent Hie nylig fordreie virkeligheten nr det gjelder den omfattende smuglingen og det store lovlse sigarettsalget i Norge.

Brugata

Hvert r har tobakksindustrien nye gransket omfanget av utenlandske sigaretter i Norge, gjennom underskelser av et uavhengig byr. Resultatene fra underskelsene som er gjort i flere r bde i Norge og andre europeiske land viser at hver sjette sigarett som rykes i Norge er smuglet inn i landet og omsatt via illegale salgskanaler. Disse sigarettene er alts ikke kjpt i Norge, p tax-free eller gjennom tradisjonell grensehandel og dermed ikke underlagt det strenge tobakkskontrollregimet Norge har innfrt for redusere tobakksbruken.

Et slik tall plasserer Norge i Europa-toppen nr det gjelder strrelsen p det illegale tobakksmarkedet. Vi anbefaler ministeren ta seg en tur ned i Brugata i Oslo og selv bivne det illegale tobakksmarkedet som penbarer seg hver dag, bare noen hundre meter fra Oslo Politihus, Norges strste politistasjon. Eller Hie kan lese Nettavisens mange artikler om de lovlse tilstandene her.

Terror og krim

Hie er i sin fulle rett til mene hva han vil om tobakksindustriens egen statistikk. Men det imidlertid bekymringsfullt at nye tobakksreguleringer som for eksempel nytrale tobakkspakninger foresls av en minister med s lite tiltro til sitt eget embetsverk og politiet. Bde Kripos, Tollvesenet og Statens Institutt for Rusmiddelforskning (Sirus) har uttalt seg om omfanget av illegal handel med tobakk, og deres virkelighetsbilde er penbart ikke det samme som Helseministerens.

Les ogs: Her blir han tatt p fersken

Kripos har i sin rapport fra 2014 om organisert kriminalitet viet et eget kapittel til organisert sigarettsmugling p linje med kapitler om menneskehandel og narkotikakriminalitet. Her er et utdrag fra Kripos-rapporten: Som en lavrisiko- og hyprofittaktivitet er sigarettsmugling lukrativt for kriminelle, og graden av profesjonalisering har kt de siste rene. Sigarettsmugling er en form for avgifts- og piratkriminalitet og representerer et betydelig inntektstap for staten. Billige og innsmuglede produkter utgjr dessuten en trussel mot myndighetenes tobakkskontroll og arbeidet med redusere forbruket. Sigarettsmuglingen til Norden blir stadig mer systematisk og profesjonell.

Milliarder av kroner

Kontorsjef ved Tollvesenet p Svinesund, Wenche Fredriksen, mener i en kommentar til ABC Nyheter i juli i fjor at smuglingen de kriminelle nettverkene str bak, fremstr som svrt profesjonell. De legger ned mye arbeid i forske gjemme smuglervarene for at vi ikke skal finne det. Dette gjelder bde for tobakk og narkotika. Vi har fokus p tobakksmugling og vi beslaglegger mye hvert eneste r. P sprsml om det er mye som ikke blir beslaglagt sier hun flgende: Vi har ikke noe tall p dette, men det er nok riktig at det er mye vi ikke tar. Det er tydelig at det er et stort marked for illegal tobakk og sigaretter i Norge. I samme artikkel mener Virke Handel at det illegale markedet omsetter for milliarder av kroner. Vanligvis vil man vel si at et marked som omsetter for milliarder er et stort marked?

Fakta er bedre enn tro

Statens institutt for rusmiddelforskning skriver om tobakk at den profesjonelle containersmuglingen volummessig antas bidra til det aller meste av den ulovlige importen av tobakk, og alts er strre enn smsmuglingen som gjres av enkeltpersoner til eget forbruk.

S hvem vet egentlig mest om strrelsen p det illegale tobakksmarkedet i Norge? Vi konstaterer at tobakksindustriens statistikk er den som stemmer best overens med den alvorlige virkeligheten slik Kripos, Tollvesenet og Sirus beskriver den. Hie avfeier alts andre offentlige kilder som sier at den profesjonelle og systematiske smuglingen utgjr en trussel mot Helsedepartementets arbeid med redusere tobakksforbruket og samtidig utgjr et betydelig inntektstap for staten. Tobakkindustriens Felleskontor er bekymret over at ministeren planlegger nye tobakksreguleringer basert p tro og ikke virkelighet. Om ikke Hie vil lese tobakksindustriens statistikk kan han i stedet se p hva Sirus, politiet og tollvesenet sier, og forhpentligvis f et mer nyansert bilde av tobakksvirkeligheten i Norge.

Yrkesskader er hysj-hysj i hemmelige tjenester


I Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og politiet er det ansatt en rekke mennesker som har s hemmelige jobber, at de risikerer ikke f erstatning hvis de blir skadet p jobb, skriver advokat Terje Scavenius i denne kommentaren. Foto: Fredrik Varfjell/NTB Scanpix.

Av Terje Scavenius, advokat i advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen

Ansatte i de hemmelige tjenestene har s hemmelige jobber at de ikke fr erstatning hvis de skader seg p jobben. For det er hemmelig. Forst det den som kan!

I Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og politiet er det ansatt en rekke mennesker som har s hemmelige jobber, at de risikerer ikke f erstatning hvis de blir skadet p jobb. Grunnen er at det er hemmelig hvem, hva og hvor skaden skjedde.

Utrolig men sant!

For f godkjent en hendelse som yrkesskade setter Folketrygdloven krav til dokumentasjon. Det m dokumenteres at det har skjedd en skadevoldende hendelse, det vil si en plutselig ytre pvirkning.

Denne skaden m ha skjedd mens den ansatte er i arbeid, p arbeidsstedet, i arbeidstiden. Tilfredsstiller hendelsen disse definisjonene, blir skaden godkjent som yrkesskade hos NAV og i forsikringsselskapet, og den skadde fr erstatning for sitt konomiske tap, og tapt livskvalitet.

Hysj-ansatt fikk ikke erstatning for yrkesskade

Men denne retten har ikke ansatte som jobber i de hemmelige tjenester. De kan nemlig ikke bevise at det har skjedd en skade i arbeidstiden. Fordi arbeidet deres er hemmelig.

Jeg har selv representert en klient som ikke fikk erstatning fordi vedkommende ikke kunne gi andre opplysninger enn at han var skadet i tjeneste. Saken ble meldt NAV, som avslo godkjenne saken som yrkesskade.

Avslaget ble anket, men selv om arbeidsgiver PST kunne bekrefte at hendelsen skjedde innenfor definisjonen av yrkesskadebegrepet i Folketrygdloven, aksepterte ikke NAV dette.

Vedkommende fikk ikke skaden godkjent som yrkesskade, og fikk heller ikke utbetalt yrkesskadeerstatning.

Kan ikke fortelle hva som har skjedd

Er det riktig at ansatte i PST skal ofre liv og helse for rikets sikkerhet uten at han eller hun fr den lovplagte erstatning for skader de er pfrt p jobben?

Nei, selvflgelig ikke.

Men hva gjr NAV og myndighetene med saken? Hendelsen jeg referer til er fra 2009. Jeg vet at PST diskuterte dette med NAV. De ble ikke enige. Ingenting har skjedd.

P meg virker det som om myndighetene stikker hodet i sanden, og hper at ingen flere blir skadet p hemmelig oppdrag. Dette er i s fall en ganske naiv tanke, ikke minst n nr trusselbildet mot Norge er skjerpet.

Ansatte i politiet beskyttes ikke av loven

I fagbladet Politiforum leste jeg en artikkel i oktober 2013. I artikkelen var det et bilde av davrende justisminister Grete Faremo, Riksadvokat Tor Aksel Busch og representanter for politiet. De var alle kry for at de endelig hadde ftt til en endring i Straffeprosessloven paragraf 242 A.

Her gis det bedre kildevern ved at informanter blir hemmeligholdt under saksbehandlingen og etterforskningen. Dette er vel og bra. Men det str ingenting om at den tryggheten som informanten fr, frer til en strre utrygghet for de som beskytter dem, for eksempel ansatte i PST og politiet.

Tilbake i virkeligheten er det lett se at ansatte i politiet ikke er beskyttet av loven som de selv er satt til vokte.

Moralen er alts at personer p hemmelig oppdrag for politiet ikke br skade seg p jobb. Som PST-ansatt m du gjerne beskytte staten, men husk at staten som arbeidsgiver ikke beskytter deg.

For du str alene nr det smeller!

- Brann er igjen gjort til latter i hele Fotball-Norge


Kjell Tennfjord (61) og tre styremedlemmer trakk seg etter valget p rsmtet. Brann er i dyp krise, skriver BAs Brann-kommentator Tormod Bergersen. Foto: Bergensavisen.

Kommentar av Tormod Bergersen, Bergensavisen

Det var ikke klubbens medlemmer som skapte kaos denne gangen. Det var de som trakk seg.

Jeg trekker meg, og det samme gjr styremedlemmene Tom Georg Olsen, Arild Christiansen og Liv-Grete Skjelbreid Poiree, slik serverte Tennfjord medlemmene budskapet. Selv om det var varslet, ble det et sjokk for de fleste.

Brann er igjen gjort til latter i hele Fotball-Norge. Jeg syns selv at klubbens medlemmer burde fulgt valgkomiteens innstilling, men s lenge Brann er medlemsklubb og et demokrati m man respektere at det kommer benkeforslag. Ogs som nyvalgt leder i klubben.

Skjellsordene haglet mot den nylig valgte og enda ferskere avgtte styrelederen. Det er ikke vanskelig forst. At ett nytt medlem skal velte et helt styre er like uforstelig for dem, som det er for meg. Selv om vi visste at Tennfjord var sta. Det plasserer klubben i en dyp krise. En krise selv de eldste medlemmene i Brann slet med huske maken.

Det var kanskje et omen da tidligere Brann-formann Asbjrn Rognaldsen sa at dette rsmtet minnet ham om et gufs fra fortiden. Han ante ikke hvor rett han skulle f.

For Tennfjord var kvelden ogs et nederlag, men et varslet nederlag. Samtidig viser dette at medlemmene er de som styrer Brann. De lar seg ikke diktere, og det burde Tennfjord ha visst. Jeg mener han burde sagt ifra fr han ble valgt som leder at noe annet valg enn styrets innstilling ville han ikke godta. De burde styremedlemmene som trakk seg ogs gjort.

Det var ikke klubbens medlemmer som skapte kaos denne gangen. Det var de som trakk seg.

Flere av de som stttet valgkomiteens innstilling, var knust etter Tennfjords avgang. Avtroppende styreleder Rolf Barmen s nrmest likblek ut der han satt. shild Samny har uten tvil hatt et enormt press p seg, og garantert tenkt tanken p trekke seg selv som benkeforslag.

Hun sto i stormen, og ble valgt. Det var helt sikkert ikke hennes nske at Tennfjord skulle trekke seg. At hennes kjre Brann l i ruin etter rsmtet.

BA var i kontakt med Trond Mohn etter rsmtet. Det har vrt mange sprsml om hvordan han ville reagere p om Tennfjord ikke ble valgt. Onsdag kveld ville han ikke gi noen svar p det. Dermed str det i uvisse.

En s ogs usikkerheten blant de ansatte. Hva skjer n? Ordner alt seg om 14 dager? Forblir Mohn tro mot Brann? Og hvordan reagerer resten av sponsorene?

Det er mange sprsml om Branns fremtid n. Det eneste som er sikkert er at om 14 dager samles man til ekstraordinr generalforsamling i Brann. Da skal et nytt styre velges.

Denne kommentaren sto frst p trykk i Bergensavisen

Nynorsk vs kebabnorsk


Montasje: NTB scanpix/AFP

Av Runar Olsen, styremedlem i Oslo FpU

Hvor mange i dag bruker nynorsk som sitt skriftsprk? I Norge m alle lre seg skrive bde nynorsk og bokml, og historien bak nynorskens opprinnelse. Nr FrP kjemper om gjre det om til valgfag, akkurat som tysk, spansk og fransk s fr vi hre motargumenter som Det er viktig ta vare p den norske kulturen. Ja, det er jo srnorsk og mtte lre seg to skriftsprk. Ett til bruk og ett for bevare kultur. Hvis du ser p den norske kulturen i dag, s hersker kebabnorsk mer enn den srnorske nynorsken.

I de fleste sine yne er nynorsk et fag som kun er forstyrrende for lre god grammatikk i bokml. Det er et forstyrrende element for flere fag. Og stjeler verdifull undervisningstid.

Men heldigvis er det noen som slipper. De som har dysleksi, konsentrasjonsvansker ? og merkelig nok de med minoritetsbakgrunn. Hvis argumentet er for bevare norsk kultur, br ikke da de med utenlandsk opprinnelse vre de som virkelig lrer om vr norske kultur?

L oss gjre nynorsken om til et valgfag, s kan de som velger det f bruke det s mye de vil. Og de som vil fordype seg i vanlig norsk kan heller gjre det. Det ser i alle fall jeg nytteverdien av. Ved gjre nynorsken om til et valgfag frigjr vi undervisningstid, til alle. Det igjen kan fre til kt interesse for gjre det bra i enkelte andre fag, nr ikke nynorsken drar ned snittet.

Jeg hper med dette ha ndd noen som ser verdien av gjre nynorsk om til et valgfag.

Kjre Bjrn Kjos - hva skjedde p veien?

Av: Unni Olsen

Jeg husker et debattprogram for noen r siden p NRK. SAS-pilotene var i streik, og Bjrn Kjos og davrende direktr i SAS var invitert til debatt.

Bjrn Kjos ga sin kollega i SAS flgende rd: Hr etter nr dine piloter snakker, de er hyt utdannede og intelligente mennesker, s p dem skal man lytte! Hva skjedde p veien Bjrn Kjos? Hvor ble denne klokskapen og respekten av?

Jeg er en av dine passasjerer som m benytte ditt selskap sommer som vinter, i full storm og i stille vr. Hva tror du jeg fler, nr stormen tar tak i flyet, det er mrkt og vi skal lande p en isglatt bane i Nord-Norge med sterk sidevind? Jeg vet i tillegg at de framme i cockpit ikke er fra vre breddegrader fordi flyvertinnen ikke klarte uttale navnet p kapteinen? men for all del, de er helt sikkert svrt dyktige for det.

Men hvis man legger til 12-13 timers arbeidsdag opp der med snkov og drlige forhold, hva fr man da? Hva hvis samme crew er demotivert og fler redsel og usikkerhet for framtiden og det stjeler kapasitet og konsentrasjon? Hva hvis han egentlig er syk, men ikke tr levere egenmelding av redsel for jobben sin?

La oss ikke g videre i den tankerekken. Jeg tror du er s heldig at du har engasjerte og dyktige folk i staben din, og du m stille deg sprsml hvordan du bruker makten din. Det er et valg du og dine br snakke grundig om. Vil du virkelig redusere det eventyret du har bygd opp til en forvitring og undergraving av arbeidstakeres beskyttelse Er det det du skal bli husket som? Han som skapte en situasjon ingen nsker og som i ytterste konsekvens kan true sikkerheten og dermed meg som bidrar til en bitteliten del av din omsetning. Vi m alle tilpasse oss den virkeligheten vi lever i, men vi m ikke g baklengs inn i framtiden! Det er i beste fall kunnskapslst.

S neste gang jeg sitter bak i flyet i stormen, hper jeg at det er uthvilte, kompetente, fokuserte piloter der framme. Piloter hvis fagkompetanse blir tatt p alvor. Piloter som med stolthet flyr for et selskap som behandler sine ansatte med respekt. Jeg er faktisk villig til betale noen hundrelapper ekstra for det.

Hvorfor m det gjre s vondt?

Av: Anette

Nr jeg velger en partner, s velger jeg dele mine intime sider med han. Jeg velger vre naken for han, la han ta p min nakne kropp og komme inn i meg, kun han. Det er srt og risikofylt. Jeg velger slippe meg fri og vre tilgjengelig for han. Og med meg kan han vite at ingen andre fr se meg naken, ingen andre fr ta p min nakne kropp og ingen andre fr komme inn i meg. Elsker jeg han s har han automatisk mine intime tanker og lysten min. Det er ikke noe jeg styrer med den teoretiske delen av hjernen min, det er flelsene mine. Jeg er han sin, bare han sin. Det kaller jeg ``Total trofast`` i et forhold.

Det intime er noe av det mest private og skjre for meg. Det skal jo vre vakkert, trygt og godt. Det intime er for meg noe av det viktigste som skjer mellom to personer, som en total konklusjon p at vi er oss. Nr dette brytes, gjr det smertelig vondt.

Vi har det rundt oss hele tiden, om vi vil eller ikke. Forskrudde idealer der kvinnen skal akseptere bli ydmykhet og flge opp smertefull sex for vre nr en mann. 50 Fifthy Shades of Grey, der menneskene som p en eller annen mte har falt for dette, er kvinner. Det skremmer meg. Hva med barnas fremtid, er dette verdien de skal se i seg selv? Ja, vi har det rundt oss, nakne kropper, strippeklubber, sexscener og porno. Vel, porno er faktisk selvvalgt, det m en oppske, men nakne kropper og sexscener fr vi trykt i ansiktet om vi vil eller ikke. Det er da det gjelder vite at en har en likesinnet kjreste. Av respekt for kjresten s snur du deg nr det dukker opp, og tankene, de er ikke p ville veier men p den automatiske trofaste veien. Om en elsker, hvorfor er behovet for se og nyte en annen der da?

Mennesker har forskjellig syn p hva det vil si elske. Noen mener at elske betyr vre kjrester men samtidig vre intime med andre. Andre mener at det er vre kjrester uten vre fysisk intime med andre, men at det inneholder en annen form for intimitet, nyte synet av andres nakenhet og fantasere om andre. Andre igjen mener at elske er vre kjrester og at det spesielle er at alt det intime og all nytelsen kun er mellom de to, at det er forbeholdt kun dem to, at det derfor kan kalles elske, fordi det automatisk oppstr en total trofasthet for sin kjreste. Jeg mener at en skal respektere hver mennesketype, men ikke g p tvers av typene, tr over andres grenser og lure til seg kjrlighet. Mann eller kvinne, jente eller gutt, dame eller herre, det finnes mennesker der ute som har samme syn og ulikt syn p intimitet, som er samme eller ulik type menneske. Jeg skulle bare s inderlig nske at en kunne finne hverandre, de er like typer. At det var en rd farge p magen om personen var den ene typen eller en grnn om en var en annen osv. Hvorfor m en erfare det p en vond mte?

Jeg har snakket med en del kvinner. Halvparten av dem sitter inne med de samme meningene som meg, og halvparten har andre meninger. Det som er rart er at vi alle har de samme flelsene om dette temaet, men det er kvinner som sier at det er greit at kjresten ser p porno, tenner p andre og fantaserer om andre. Det er greit, og de sier: Fordi de er menn. Menn er snn og vi kan ikke gjre noe med det. Kvinnene ser ikke p porno sammen med dem, men de har aksepten for at kjresten nyter andre, selv nr de deler sine mest intime sider av seg selv. Noen har gitt opp finne den trofaste mannen, men har det noe med egenverdi gjre? Det gr ogs i F en god selvtillit, en god selvflelse, s bryr en ikke seg om at kjresten nyter andre. Det er kvinnene som m forandre seg for godta at kjresten nyter andre? Hva med de som har god selvtillit og god selvflelse, men ogs er av den typen som tror p at kjrlighetserklringen er den der kjresten er total trofast?

Da jeg og min tidligere samboer hadde en parrterapitime, sier terapeuten: Det er normalt at menn snur seg etter andre jenter. Forholdet endte med at samboeren min var utro. Da min nvrende samboer og jeg var i en parrterapitime, s sier psykologen: Det er normalt se porno. Selv om jeg ikke tror at samboeren min ser p det, s flte jeg meg krenket og at mine verdier ble overkjrt. Nr en ekspert kan si til et parr at det er normalt, istedenfor si at det er normalt for noen men for andre ikke, s engster det meg. Jeg har flelsen av at den totale trofaste arten er en truet art?

Jeg er sikker p at de finnes parr der ute. Parrene som automatisk er fullt og helt trofaste mot hverandre. De trenger sikkert ikke prate om det en gang. Det kanskje bare er snn. Helt naturlig. Har gutten en kjreste s har han automatisk bare yne for henne, lysten p henne, tankene til henne. Han vet verdien av henne, for han vet verdien av det intime. Hpet om at de parrene er der ute eksisterer, men det er s vanskelig se dem.

Det er mennesker der ute som grter seg i svn hver kveld og kjenner kvalmen helt opp i halsen dag etter dag fordi de har blitt sveket. De tar p seg ullklr, lag p lag, og dekker armene over brystene og krysser bena sammen i hverdagen. De unngr enhver situasjon som kan fre til intimitet, eller en annen form for nrhet. Kroppene deres fryser og flelsene herjer innvendig, i mneder og r. De har funnet ut at de har delt sine mest intime, private og skjre sider ved seg selv og sitter igjen med en flelse av ha blitt blottet og brukt helt ufrivillig. For hadde de visst at kjresten ikke var trofast, s hadde de ikke delt noe av seg selv. De har blitt lurt.

Det finnes sikkert menn der ute som nr de leser denne kronikken sier til seg selv: Jeg er han som automatisk er fullt og helt trofast nr jeg har ei kjreste! Da svarer jeg deg: Fortell det til henne, selv nr hun ikke spr. Fortell vennene dine det og vr stolt! Det er kvinner der ute som hadde gitt mye for f vre din kjreste, det er kvinner som leter hele livet etter en som deg.

S jeg spr: Hvor er disse rde og grnne magene?

Hvorfor m det gjre s vondt finne den rette?

Anette