hits

februar 2017

Senterpartiet taler med to tunger

Leder i Senterpartiet Trygve Slagsvold Vedum: Foto: Foto: Vegard Wivestad Grtt / NTB scanpix

Av Carsten Neraal, Venstremann

Det er regjeringen som kjemper for distriktene, og ikke Senterpartiet! Det er dette som n m bli sagt og forsttt. Senterpartiets politikk vil bare fre til videre sentralisering. For et paradoks, vil man trygt kunne si.

Den bermte norske samfunnsviteren Stein Rokkan identifiserte to ulike systemer for maktstrukturer i europeiske land: Monocefalt (sentralstyrt) eller Polycefalt (regionalstyrt). Noen land er preget av sterke regioner, slik som Tyskland (polycefalt), mens andre land har stor grad av sentralisme, slik som Frankrike, Danmark og Norge (monocefalt). I Frankrike blir alle viktige beslutninger tatt i Paris med en sterkt byrkratisert stat. Frankrike har for vrig mange sm kommuner, uten videre innflytelse. Tyskland har derimot sterke regioner, med utstrakt selvstyre.

Les ogs: Skit i Norge, leve storbyen

Et viktig sprsml blir da: nsker vi i Norge den franske eller den tyske modellen? I den franske modellen er det staten som bestemmer det meste. I den tyske modellen har regionene utstrakt selvstyre. Spr da endelig Senterpartiet og Arbeiderpartiet: Hva nsker dere? Svaret er: Begge partiene nsker den franske modellen. Dette kommer kanskje som et sjokk p mange.

Carsten Neraal

Senterpartiet gir klart uttrykk for at sm kommuner er bedre enn store kommuner. Dette blir sm kommuner, som knapt nok kan ta ansvar for annet enn barnehager, lokale barneskoler og smskala kultur. Alternativt kunne strre kommuner f nye utfordringer som videregende skoler og lokal helse, med strre satsing innenfor eldreomsorgen. En strre kommune har ogs bedre forutsetninger for aktiv nringspolitikk i relasjon til forskningsmiljer. I tillegg kommer samferdsel.

Les ogs: Den smilende nasjonalisten

Arbeiderpartiet p sin side, har strre fokus p en sterk stat i trd med sine ideologiske tradisjoner. Og det er dette som er s interessant; at Senterpartiet og Arbeiderpartiet har funnet hverandre. De elsker begge statskapitalismen, fordi dette gir dem klare politiske fordeler. Gahr Stre elsker ogs alt det franske, hvor eliten og de velutdannede byrkratene bestemmer det meste. Det er veldig lenge siden Arbeiderpartiet slss for: By og land, hand i hand.

Hvorfor greier ingen journalister avslre at Senterpartiets taler med to tunger? Det er ingen tvil om at det er regjeringen som n kjemper for distrikts-Norge. Lokale pamper kan gjerne vre mot reformer, men er oftest inhabile og nrsynte. Visjonen br heller vre sterke regioner.  

 

Politireformen begynner virke

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Av Peter Christian Frlich, stortingsrepresentant (H)

Reformer i Norge er ingen enkel sak. Gjr man store endringer, inviterer man ogs til populisme. Heldigvis er politireformen for viktig til at den blir stanset. 
Vi nordmenn er glade i det bestende. For en konservativ politiker, er det fint. Vi har en forkjrlighet for alt fra gamle tradisjoner, skikker, kunstverk, bygg og farkoster. Men vi er ogs fascinerende opptatt av regler og strukturer, enten det er kommunegrenser, forsvarsstrukturer, pningstidsregler eller offentlige virksomheter. Tar du FM-radioen fra en nordmann, tar du livsgleden fra ham med det samme. Jeg har til og med hrt om et fakkeltog for bevare et skattekontor. 

Det er imidlertid ikke alle strukturer som er verdt tviholde p. Omleggingen av Posten er et godt eksempel. For 17 r siden vedtok Stortinget innfre 
post i butikk. Nedleggelsen av 600 postkontorer ble av mange oppfattet som et frontalangrep p distrikts-Norge. I dag er det knapt noen som nsker seg tilbake. 
En av de strste strukturendringene som gjennomfres i dag, er politireformen. Antallet politidistrikt halveres for gi sterkere ledelse. Lensmannskontorer med lav bemanning legges ned for f flere operative politifolk. Bde postreformen og politireformen har n ting til felles: Endringene er penbart riktige, 
men de er ikke selvforklarende. Hvordan kan frre lensmannskontor gi et mer lokalt politi? 

For forst politireformen, m man tilbake til utgangspunktet: Politiet i Norge var rett og slett ikke organisert godt nok. Srlig politiets beredskap fikk stryk. Stryk fra Stortingets 22. juli-kommisjon. Stryk fra Gjrv-kommisjonen. Stryk i regjeringens politianalyse. Konklusjonene var klare: Responstiden var for drlig. Kvaliteten p etterforskningen var ofte ikke god nok. Ledelsen var for svak. De fleste som har jobbet med organiseringen av politiet mener at en reform var helt ndvendig. Innerst inne vet ogs de fleste norske politikere dette.

Som en tommelfingerregel kan man si at nr to politiske motstandere som Arbeiderpartiet og Hyre gr sammen om en reform, har den trolig vrt overmoden fra fr. Dessverre inviterer reformer ogs til populisme. Senterpartiet nsker for eksempel  gjenopprette rundt 50 nedlagte lensmannskontorer, mot klare faglige rd. Eimen av valgflesk er tydelig, men hva betyr vel faglige rd i et valgr? Senterpartiet forsker med dette gjre lensmannskontoret til et slags symbol p nrpolitiet vi alle nsker oss. Logikken synes vre: Jo flere lensmannskontorer, desto mer tilstedevrende vil politiet vre. Det er p hy tid avkrefte noen myter. 

Stortingsrepresentant Peter Christian Frlich (H).

Et lensmannskontor gir ikke raskere utrykning i seg selv. Lensmannskontoret er like mye et servicekontor som en utrykningssentral. Bare tenk over nr du sist oppskte politiet. Trolig var det for fornye et pass. Levere anmeldelse. F en attest eller jaktlisens. Dette er ting som i lpet av kort tid vil bli digitalisert eller fikset p enklere mter.

Enda viktigere: De fleste lensmannskontorene som n legges ned, har knapt vrt bemannet. Nesten ingen har pningstid utover kl. 16. Et tomt lensmannskontor gir ingen trygghet.

Det som derimot gir trygghet, er operative politifolk p patrulje. Som kan jobbe med forebygging. Som kan etterforske. Som kan n raskt frem til en farlig hendelse. Politireformen gir oss dette.

Jeg skal samtidig vre dnn rlig: Det har ikke vrt enkelt forsvare reformen. Nedlagte lensmannskontorer feires ikke med fyrverkeri, og lfter om robuste fagmiljer smelter ingen hjerter. Det blir heldigvis enklere og enklere for hver dag som gr. N begynner nemlig de synlige resultatene dukke opp. Her er noen ferske eksempler:

  • Lensmann Marit Stigen i Stjrdal fortalte nylig til Adresseavisen at hun aldri har sett flere operative politifolk i Vrnes-omrdet enn etter reformen.
  • I Nordland rapporterer Ap-ordfrer Kristian Evjenth om langt flere patruljer p ettermiddagstid og i helgene. Han mener ogs at politiet har blitt faglig sterkere og mer spesialisert.
  • Politisjef Petter Solberg i Buskerud uttalte nylig til Dagsrevyen: Hemsedal har slitt med for f politifolk i en rrekke, men n skjer det noe takket vre ny politireform.
  • Kjetil Andersen, politistasjonssjef i Sandnes, uttalte nylig til Stavanger Aftenblad at det var p hy tid med en reform: Jeg har selv sittet alene som lensmann p et lite kontor i Bjerkreim. Det var ikke srlig funksjonelt. N fr vi en helt annen slagkraft.

I ukene og mnedene som kommer, vil vi se flere saker som dette. Alt vil selvsagt ikke g 100 prosent p skinner. Og justeringer kan bli ndvendig underveis. Men jeg drister meg likevel til en spdom: Om noen r kommer vi til se tilbake p politireformen p samme mte som innfringen av post i butikk. Ingen vil savne de stengte drene p lensmannskontoret. Og Senterpartiets forsk p populisme vil ikke se pent ut i historiens lys. Heldigvis vil de ikke klare reversere reformen, fordi flertallet av norske politikere ? til hyre og venstre ? tross alt er ansvarlige politikere.

Innlegget ble frst publisert i Bergens Tidende. 

Er demokratiet p retrett?


Toppkonom, Arturo Bris. Foto: Gunnar Stavrum (Mediehuset Nettavisen)
 

Av: Arturo Bris, professor og direktr for CEO Learning Center ved IMD business school


Demokrati er ikke fullt s bra som vi kanskje tror.

Iflge Economist Intelligence Units demokrati-indeks lever i dag bare 4,5 % av verdens befolkning i land med et fungerende demokrati. Ca. 45 % lever i ufullstendige demokratier, mens 33 % lever under autoritre regimer.

Noen av oss har vokst opp med en allmenn forstelse av at demokratiet, som hadde sitt utspring i antikkens Hellas, har vrt verdens beste system. Og i rangeringen 2016 IMD World Competitiveness er det da ogs slik at bare to av de ti mest konkurransedyktige konomiene (Hong Kong og Singapore) ikke er fungerende demokratier. Likevel finnes det data som viser at verden i dag er mindre, ikke mer, demokratisk enn den var for 10 r siden. Landene som har kt sin konkurransekraft mest i denne perioden er ikke-demokratiske. Og disse landene - Singapore og De forente arabiske emirater - er rollemodeller for mange i offentlig sektor over hele verden.

I "The Case against Democracy," en av fjorrets viktigste bker, fremhever professor Jason Brennan fra universitetet i Georgetown velgernes uvitenhet som en av de strste fallgruvene i moderne demokratier. Han deler velgerne inn i tre kategorier: hobbiter, som er de som ikke gidder lre noe om politikk, og som derfor er helt uvitende nr de avgir stemme. En annen klasse er pblene (hooligans), de som flger partiet med samme lojalitet som en idrettssupporter, og som sttter ett bestemt parti uavhengig av bde tidligere prestasjoner og fremtidige planer. Til slutt finnes det et betydelig mindretall som opptrer rasjonelt, innhenter informasjon og stemmer p grunnlag av dette - skalte vulkaner. Dessverre er det slik at de demokratiske konsekvensene, p grunn av hobbitenes og pblenes dominans, ikke er representative for hva majoriteten egentlig mener, og de er dessuten gale og skadelige for fellesskapets beste.

Nr det i USA organiseres massedemonstrasjoner mot en nyvalgt president, kan man faktisk hevde at folk demonstrerer mot et diktatur av hobbiter og pbler.

Et virkelig demokrati, der alle som blir pvirket av de politiske valgene deltar i beslutningsprosessen, eksisterer ikke. Det er faktisk ingen grunn til at bare personer over 18 r skal ha stemmerett. Og dessuten - siden utfallet av presidentvalget i USA pvirker alle verdensborgere p en eller annen mte, er dette et valg der alle burde ha stemmerett. En annen ting som er urettferdig ved avstemninger er at vi i mange tilfeller delegger eller motarbeider valgmulighetene til fremtidige generasjoner, for eksempel nr vi stemmer over pensjonspolitikken til mennesker som ikke engang er fdt.

Kanskje var resultatet av Brexit-avstemningen en rasjonell beslutning tatt av velinformerte mennesker, men det begrenser definitivt mulighetene til mange britiske borgere som i fremtiden ikke vil ha tilgang til et utvidet europeisk marked - uten at noen har spurt dem.

Det er andre problemer med demokratiet: Det er viktig innse at demokratiske resultater i mange tilfeller rett og slett ikke gir noen mening. Bare se p den colombianske folkeavstemningen om den skalte "fredsavtalen" med FARC-geriljaen. Pave Frans gav sin sttte til et "ja" i folkeavstemningen. Siden han iflge dogmet er ufeilbarlig, har han ndvendigvis rett. Men resultatet av avstemningen ble "nei", s resultatet m vre feil, siden paven alltid har rett!

Demokratiet representerer ogs en svrt langsom beslutningsprosess. Det sveitsiske systemet er best p folkelig deltakelse og representasjon, og beslutninger aksepteres fordi det er innfrt direkte demokrati overalt. Det tar imidlertid tid f tatt en beslutning - iblant altfor lang tid. Et godt eksempel er toglinjen CEVA (Cornavin-Eux-Vives-Annemasse) i Genve, en 16 kilometer lang forbindelse mellom Genve sentrum og Frankrike. Det er ansltt at prosjektet skal vre ferdig i desember 2019. Det opprinnelige prosjektet strekker seg imidlertid tilbake til 1850, og byggingen startet i 1912! Den enorme forsinkelsen skyldes at det har vrt vanskelig komme til enighet med alle de involverte.

Interessant nok s har vi tidligere generelt akseptert at demokratiet er redistribuerende av natur, og at det derfor beskytter underklassen mot utskeielsene til en herskende minoritet. Dette premisset ble imidlertid nylig tilbakevist av Doron Acemoglu og James Robinson (?Democracy, Redistribution and Inequality?, 2013), som i en stor langtidsstudie av mer enn 100 land har vist at demokratiet ikke ser ut til ha noen signifikant innflytelse p inntektsulikhet. Tvert imot, ulikhetene ser ut til ke i demokratier der konomien allerede
har vrt gjenstand for betydelig strukturell omforming, der det er stor ulikhet i landet og der avstanden mellom middelklassen og de fattige er relativt liten.

Derfor kan vi bare hevde at demokratiet seirer dersom vi erkjenner problemene som er forbundet med hvert enkelt alternativ. Diktaturer (og i mindre grad epistokratier) er basert p en litt tilfeldig utvelgelse av politiske ledere. Landene kan vre s heldige at de ender opp med en velvillig diktator (De forente arabiske emirater, Singapore) med gode intensjoner og en uselvisk politikk, men dette er sjelden tilfelle (Nord-Korea, Ekvatorialguinea), og i de fleste tilfeller bidrar ikke diktatorene til fellesskapets beste (Kina, Saudi-Arabia).

Alternativet til demokrati burde vre mer korrupte systemer, men dette er ikke alltid tilfelle. En demokratisk leder m ha en stttegruppe som er strre, og som dermed er vanskeligere tilfredsstille. Denne gruppen er de som Bueno de Mesquita og Smith (?The Dictator's Handbook: Why Bad Behavior is Almost Always Good Politics?, 2012) kaller de essensielle, eller vinnerkoalisjonen. De hevder at man i alle politiske systemer m ta hensyn til tre viktige politiske grupper: de utskiftbare eller det nominelle selektoratet, som innbefatter alle som i noen grad har innflytelse p ledervalget (i et demokrati er dette de som har stemmerett); de innflytelsesrike eller det reelle selektoratet, som er de som i realiteten velger lederen (i et demokrati er dette de som faktisk avgir stemme); og de essensielle, hvis sttte virkelig betyr noe (i et demokrati er dette de som stemmer p vinnerkandidaten). Jo mindre demokratisk et system er, desto mindre er den sistnevnte gruppen, og dermed desto mer korrupt fordi systemet er avhengig av srge for at bare denne gruppen er tilfreds med de konomiske betingelsene. Illustrerende nok er de ti mest korrupte konomiene i 2016 IMD World Competitiveness Ranking demokratiske land ...

Selv om de fleste betrakter demokratier som eksemplariske steder leve, fr man et annet bilde nr man gr i dybden p landenes konkurranseevne. Som forsker p dette omrdet kan jeg ikke anbefale alle land, srlig ikke nye land, strebe etter vre demokratiske for enhver pris, srlig ikke i lys av noen av det siste rets rystende resultater av demokratiske prosesser.

Grensekontrollen m bli permanent

Av Johan Nicolai Hertzberg, 1. nestformann i Oslo FpU

P Oslo Frps rsmte fikk Oslo FpU gjennomslag for gjre den midlertidige grensekontrollen permanent.

Norge har et behov for grensekontroll. pne grenser fratar myndighetene muligheten til vite hvem som oppholder seg i Norge. Samtidig har vi ingen kontroll over hvor mange som kommer hit og om kravet til visum er oppfylt. Derfor m dagens midlertidige grensekontroll gjres permanent.

H/FrP-regjeringen innfrte en midlertidig grensekontroll i 2015. Tiltaket var et svar p en rekordhy og ukontrollert asyltilstrmming til Norge og Europa, som resulterte i at Schengens yttergrense brt sammen.

UDI anslr at minst 18.000 oppholder seg ulovlig i landet, og Nasjonalt ID-senter frykter at s mange som 27.000 mennesker som har vrt eller er i Norge, har bodd her under falsk identitet.

Gardermoen 20160907.
Passkontrollen p Oslo lufthavn.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Passkontrollen Oslo Lufthavn Gardermoen. Frp vil at grensekontrollen
i Norge gjres permanent.

 

Dette medfrer en rekke utfordringer, som blant annet kt svart arbeid, velferdsjuks, identitetstyveri og vinningskriminalitet. Samtidig blir etterforskningen utfordrende nr lovbryterne opererer under falske identiteter.

Det vil vre uansvarlig avslutte grensekontrollen av flere grunner. Vi vet det befinner seg mange i Europa som vi ikke vet hvem er, men som kunne tenkt seg til Norge. Det kan vre krigsforbrytere eller mellomledere i Den islamske staten (IS). Derfor m vi ha en grensekontroll som forhindrer at disse ikke kommer inn til Norge. Vi skal hjelpe de som har krav p beskyttelse eller behov for hjelp, ikke terrorister.

Videre sender grensekontroll et viktig signal om at man skal ha gyldig visum eller oppholdstillatelse for oppholde seg i landet. Det bidrar til at Norge tar tilbake kontrollen p grensene. I dag er det yttergrensene i Schengen som i realiteten kontrollerer Norges grenser. Grensekontroll er en for viktig oppgave til at den kan overlates til andre enn norske myndigheter.

Det er samtidig viktig poengtere at grensekontrollen ikke gr utover friheten til de med krav p gyldig opphold. vise frem gyldig identifikasjon nr man reiser til andre land er en liten pris betale for en tryggere hverdag. Verdien av et trygt samfunn er derimot uvurderlig og grensekontrollen gjr Norge tryggere.

 

Kjre helseminister Bent Hie

- Kan du se for deg hvor lang tid 3,5 timer er nr ditt lille dyrebare barn ikke fr puste, spr mamma Kathrine Jakobsen og pappa Jrn Tore Larsen.

Av Kathrine Jakobsen og Jrn Tore Larsen

Fredagskveld i Korsfjord, ei lita bygd i Alta kommune, 6 mil og en fergetur p 12 minutt unna Alta by. En bestemor og bestefar, en mamma og en pappa, en storebror, storesster og ei lillesster, ei gudmor og en gudfar, klar for ei koselig helg sammen. 
Fredagstaco er byttet ut med fondue, barna fr vre lenge vken, lillesster p 3,5 mnd ogs.

Hun er litt urolig, lillesster, s hun ligger for det meste i mammas armer, eller ved puppen. Hun har hostet litt en liten stund, men vrt helt feberfri, og kjempefin allmenntilstand.
Denne kvelden klarer lillesster ikke helt finne svnen, hun strever litt, kanskje har hun vondt i magen sin?...tenker mamman.

Men er hun ikke kanskje litt tung i pusten ogs egentlig? Mamman legger henne til puppen ofte, da roer lillesster litt ned, og puster kanskje ikke like anstrengt? Mamman kjenner at uroen bygger opp inni seg.

Men vent, lillesster ER tung i pusten, hun blir faktisk bare tyngre og tyngre! Er hun kanskje litt bleik ogs? Panikken tar nesten mamman, men hun henter seg inn, kald luft hjelper nok! Fr lua p lillesster og dyna rundt, ut p trappa i 4 minus. 
Nei, det hjelper ikke, lillesster strever fortsatt med pusten! Mamman lper inn igjen. Tenk! 
Damp, kanskje damp hjelper? Men nei, like drlig!...eller kanskje verre? Lillesster ER bleik, hun er VELDIG bleik!

En pappa, en bestefar, en bestemor, en storebror, ei storesster, en gudmor og en gudfar skjnner alvoret.

Klokken er 22.30. Mamman ringer 113. Lillesster grter panisk, hun klarer knapt puste! En Bestemor tar lillesster, resten prver skjerme en storebror og en storesster fra dramaet.

113, n er hjelpen nr! Snart fr lillejenta mi puste igjen tenker mamman! 
AMK svarer. Mamman settes i kontakt med vakthavende lege. Legen vet ikke hvor korsfjord er. Han vet ikke at siste ferge er gtt for kvelden. Han skjnner ikke at han m mobilisere for f hentet lillesster, lillesster m ha hjelp N! Mamman vet at sykehuset er en fergetur p 12 minutter, og 14 mil unna.

AMK griper inn i samtalen, de skjnner alvoret. Lillesster er n helt grblek, det kan knapt kjennes at hun puster. Seakingen rekvireres, hjelpen er nr! Mamman regner ut tiden til hjelpen kommer, kanskje en halvtime? Kanskje 45 minutter? Hold ut lillesster, ikke slutt puste helt!

Men nei, seakingen kan ikke komme pga. drlig sikt! Det ligger et polart lavtrykk over Finnmark! Andre alternativ m vurderes. Minuttene fles som timer. Er dette gangen hvor en mamma vil miste sitt dyrebare barn?
Ferge kan rekvireres, en pappa kan kjre sammen med en mamma og en nesten livls lillesster mot Alta i mte med en ambulanse, for s ta ambulansefly til Hammerfest eller Troms!
Mamman regner p nytt ut tiden til hjelp, kanskje 45 minutter? Kanskje en time? Kjre gud, vr s snill, lillesster M p sykehus!

Men nei, ambulansefly utgr, Troms lufthavn er stengt. Hammerfest lufthavn er stengt. Ambulanse 14 mil til Hammerfest? 
Nei, Sennalandet er stengt. ALT er stengt! En mamma undertrykker sinnet, redselen og panikken, hun klarer det s vidt! Hun M beholde roen! Skal virkelig ikke lillesster f hjelp?

Ambulansebt fra ksfjord i Loppa kommune rekvireres, vi m ta sjveien til Hammerfest sykehus! Bten venter p lege, hjelpen vil n ca en time etter btavgang. En laaaang time. En mamma ber en bestemor legge lillesster p stellebordet, det er kanskje enklere se om hun puster nr hun ligger flatt, for pusten hres ikke lengre. Kjre dyrebare lillesster, vr s snill hold ut!

Kl 00.40 er lillesster ombord i ambulansebten. Her fr hun inhalasjon med pari apparat og oksygen. Lillesster er p tur til sykehuset, 2 timer og 10 minutter etter at en mamma ringte 113. Ambulansebten bruker ca en time til Hammerfest. Lillesster og mamman ankommer sykehuset kl 02.00, 3,5 timer etter at mamman ringte AMK.

3,5 timer, 3,5 TIMER!!!

Kjre Bent Hie, kan du se for deg hvor lang tid 3,5 timer er nr ditt lille dyrebare barn ikke fr puste??

Synes du, Bent Hie, at dette er forsvarlig??

Synes du, Bent Hie, at dette er akseptabelt??

Denne historien kunne vrt unik, men det er den ikke, langt ifra. 
DETTE, Bent Hie, er hverdagen og frykten vi i Alta og omegn lever med HVER dag s lenge vi ikke har akutt tjenester eller sykehus i Alta.

Dette, Bent Hie, er noe du vil at vi skal akseptere og finne oss i, ved ikke ta hensyn til eller vurdere rapporten fra strukturutredningen fra Oslo Economics.

Ville DU, Bent Hie, akseptert dette om det var ditt lille dyrebare barn som ikke fikk puste, om det hadde vrt du som var en pappa i situasjonen over??

Denne gangen gikk det bra Bent Hie, det var ikke denne gangen denne mamman skulle miste sitt barn. 
Men kanskje er det neste gang, eller neste mamman.

Ja til sykehus i Alta!

Innlegget er tidligere publisert hos iFinnmark. 

Foran enhver stor kvinne str en mann

I Quit
Licensed from: MilanMarkovic78 / yayimages.com

 

Av Margit Grape, leder NHH-symposiet 2017 og Dina Mikalsen​, tidligere leder av Kjernestyret

I hele vr levetid har det vrt bra vre kvinne i Norge. N er vi bekymret for hvordan det blir vokse opp som kvinne i en verden der Trump er verste leder. Selv om USA og Trump er langt borte, er holdningene han str for farlige ogs her. Norske media gjr store oppslag av hver minste, hrreisende ting Trump sier. Det er viktig gjre folk oppmerksomme p hva slags holdninger verdens mektigste mann str for. Vi m allikevel vre forsiktige, slik at disse holdningene ikke blir aksepterte og fr fotfeste ogs i norsk offentlighet.

Kvinner skal ikke frst og fremst bli snakket om som en glede for yet eller behagelig selskap. Vi skal frst og fremst ha en naturlig plass i ledende posisjoner i samfunnet. Ikke slik som vi ser i USA, der kabinettet til Trump for yeblikket bestr av 17 menn og to kvinner. Vi kan ikke la eldre rike, hvite menn ta fra oss rettigheter som er srt tilkjempet.

Margit Grape


Vi m, p en mte som vi ikke er vant til fordi vi har tatt likestilling for gitt, ta opp kampen mot disse holdningene. Likestilling kommer ikke av seg selv. Menn fr fortsatt bedre betalt enn kvinner. De gjr mindre uformelt arbeid, bedre kjent som husarbeid og barnepass, og de gjr mindre av rutineoppgavene p jobb. I stedet er de mlrettede og klatrer p karrierestigen. De vet at alt smplukket blir tatt hnd om av noen andre, slik at de kan konsentrere seg om det de syns er viktig.
Allerede i studietiden m vi kvinner lre oss bli mer selvopptatte og selvsikre. For n vre egne ml, m vi trre sette oss selv frst. Menn har gjort dette i tusenvis av r, for som alle vet: bak enhver stor mann, str en kvinne. Dette m vel ogs bety at foran enhver stor kvinne str en mann.

Selv om verdens mektigste mann snakker om kvinner som objekter, m vi ikke bli fylt med avmakt, vi m ta plass. Dette handler om noe mer enn personlig selvhevdelse. Unge kvinner har et samfunnsansvar i lre oss hvordan vi skal posisjonere oss og n toppen. En masteroppgave fra BI viser at jo flere kvinner en bedrift har i styret, jo mer lnnsom er bedriften. Forskning fra NHH viser at bedrifter med kvinner i styret handler mer etisk og jukser mindre med regnskapene.

Dina Mikalsen

Det er n vi m handle hvis vi skal unng bevege oss bakover i tid. Du br som mann oppfordre dine kvinnelige medstudenter eller medarbeidere til ta lederansvar. Du br som kvinne trre se deg selv som en leder, og ikke vike for en selvsikker mann. Vi m leve opp til den hverdagen som generasjonen fr oss har kjempet for, ved omfavne og beskytte likestilling i Norge. Det skal vre like selvflgelig at kvinner hrer hjemme i styrer og lederstillinger som at menn gjr det.

I hele vr levetid har det vrt bra vre kvinne i Norge. Hvis dette reverseres kommer hele samfunnet til tape p det.

Har ikke kunden alltid rett?

Executives working in call center
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

- Nringslivet har samlet troppene mot forbrukernes rettigheter til reservere seg mot unsket telefonsalg. Hva skjedde med sette kunden frst?

 Av forbrukerombud Elisabeth Lier Haugseth

Ole-Martin Finstad i Tun Media er blant de siste av en lang rekke aktrer fra nringslivet som uttrykker motstand mot regjeringens forslag til innstramminger i reglene for telefonsalg. Han hevder, som mange andre fr han, at de foresltte endringene i telefonsalgsreglene i praksis er et forbud mot oppflging av egne kunder. Dette er ikke riktig.

Iflge forslaget, som n skal behandles i Stortinget, skal telefonsalg fortsatt vre lov. Nringsdrivende kan dermed ringe til alle som ikke har reservert seg mot telefonsalg. Forslaget innebrer derimot at rundt to millioner nordmenn som har reservert seg mot telefonsalg, skal slippe bli kontaktet av nringsdrivende de har et kundeforhold til, med mindre de har gitt klart uttrykk for at de nsker det. Er ikke dette et viktig prinsipp i all handel - nemlig sette kundens interesser frst?

KUNDEFOKUS: sette kundens interesser frst er et viktig prinsipp i all handel, understreker forbrukerombud Elisabeth Lier Haugseth

Ptrengende og irriterende

Mange forbrukere som kontakter oss, opplever telefonsalg som en ptrengende og irriterende form for markedsfring. SIFOs underskelser viser ogs at rundt halvparten av de spurte opplevde det som plagsomt bli oppringt fra virksomheter de hadde et kundeforhold til. En gjennomsnittlig forbruker har mange kundeforhold. Med bank, forsikringsselskap, mobilleverandr, strmleverandr, bredbndstilbyder, aviser og mye mer. Da sier det seg selv at potensialet for f unskede telefonhenvendelser, selv om du har reservert deg, er stort.

Forslaget vil ikke fre til s vesentlige innskrenkninger i muligheten virksomhetene har til flge opp eksisterende kunder som bransjen pstr. Nr et samtykke er innhentet, er det fullt mulig ringe kunden for selge dem nye produkter. Og det vil fortsatt vre lov ringe kundene for yte kundeservice - for eksempel for informere om at forsikringsavtalen er i ferd med lpe ut. Dersom forbrukeren i en slik telefonsamtale viser interesse for nye produkter, har virksomheten full anledning til flge opp dette. Men det skal skje p kundens initiativ.

Mange muligheter

Virksomhetene kan, akkurat som i dag, kontakte kundene per SMS, e-post, eller brev - som ogs er mer egnede kanaler nr man som forbruker skal ta stilling til kompliserte tilbud.

Og, ikke minst, det er foresltt en seks mneder lang overgangsordning, hvor bedriftene kan avklare med kundene sine om de fortsatt nsker bli kontaktet p telefon, selv om de har reservert seg. Ole-Martin Finstad og andre nringsdrivende vil i denne perioden ha mange muligheter hvor de enkelt og praktisk kan innhente samtykker fra sine kunder. Og de slipper bruke tid p irritere de kundene som ikke nsker bli kontaktet p telefon.  For det er vel verken Finstad eller andre nringsdrivende tjent med.

Innlegget sto frst p trykk i Dagens Nringsliv 21.02.2017.

Helt konge!



 

Av Kjell Arne Totland, TV2s kongehusekspert og forfatter av Kongebloggen


Vr konge fyller runde r - og flaggene gr til topps over hele kongeriket. For selv om jubilanten og hele hans familie denne gang er bortreist p dagen, er det selvsagt offisiell flaggdag - og gratulasjonsprotokollene er utlagt bde p Slottet og p nettet.
Selv m jeg innrmme at jeg synes det er nesten utrolig at bde kong Harald og dronning Sonja i r fyller 80. rene har virkelig gtt fort - og de fremstr jo begge nesten uforskammet vitale og ungdommelige...

Les ogs: Kong Harald fyller 80 r: Har ingen planer om tre tilbake

- Jeg tenkte alltid at de som var 80, var utgamle , men jeg fler meg ikke utgammel selv, sa Kongen selv i et intervju sist uke. Og han la til:  - Alder er bare et tall!
Selv har jeg som hoffreporter  hatt den store glede  flge Hans Majestet i alle hans n 26 r som konge - og jeg synes virkelig han har levd opp til sitt valgsprk Alt for Norge .

Kjell Arne Totland sammen med kongeparet i 1993. Foto: NTB Scanpix

Den norske kongefamiliens store styrke har i alle r vrt deres enestende evne til speile vre norske fellesverdier - og dette gjelder i aller hyeste grad kong Harald.
Som sin far og farfar fr ham er blitt en folkekonge og et samlingsmerke for nasjonen. Ja, Harald str i dag faktisk enda nrmere sitt folk enn sine to forgjengere.

Les ogs: Kong Harald: - Det er viktig vre rttene vre bevisst


S er han da ogs vr frste monark i moderne tid som er fdt i Norge.
Det gjr ogs en stor forskjell at kong Harald og dronning Sonja hele tiden har virket som et team, der de utfyller hverandre og er sammen om oppgavene - og at de etter hvert ogs har trukket kronprinsparet inn som en naturlig del av dette teamet.
Noe kong Harald sier at han savnet, da han selv var tronflger.

Kjell Arne Totland. Foto: NTB Scanpix


Kong Harald har sammen med dronning Sonja gjort det til sin oppgave modernisere det norske monarkiet og gjre det relevant for en ny tid og nye generasjoner - og det har de klart med bravur.

Les ogs Erik Stephansen: Gratulerer med dagen, kong Harald!

Dette fremgr da ogs klart av flere meningsmlinger utfrt i forbindelse med Kongens 80-rsdag, som viser hele 80 prosent oppslutning om vr konge og om monarkiet.
Og oppslutningen er kanskje overraskende for mange spesielt stor blant de unge!
Kongen har en enorm troverdighet og gjennomslagskraft - ikke minst nr han taler til oss alle i plenum , slik han gjr hver nyttrsaften.
Men ogs ellers nr han taler til oss. Det s vi ikke minst da Majesteten 1. september i fjor holdt sin fabelaktige tale om inkludering og aksept p hagefesten i Slottsparken - en tale som ble vist og sitert over hele verden.
Selv synes jeg faktisk Kongen i renes lp p mange mter er blitt et slags moralsk kompass for oss alle som viser vei og som vi gjerne flger. Som da vr konge allerede tidlig p 1990-tallet snakket varmt om vre nye landsmenn - og ikke engang Carl I . Hagen opponerte.

De fleste som opplevde det, vil heller aldri opplevde det, vil heller aldri glemme vr konges trer og tankevekkende budskap , da han i kjlvannet av tragedien 22. juli 2011 talte til oss - ikke bare som landets konge, men som far , bestefar og ektefelle. Da behvde vi nordmenn med ett ikke lenger g helt tilbake til siste verdenskrig for peke p kongehusets store betydning og samlende funksjon i en nasjonal krise. Folk flest liker kong Haralds naturlige stil og naturlige vremte - og de slapper av i hans nrvr. Han er rett og slett en veldig likandes kar!
For Majesteten tar sin kongegjerning hyst alvorlig, men ikke seg selv s hytidelig. Humor og godt humr er da ogs p mange mter hans varemerke - ogs i offentligheten.
Selv sier jeg bare slike konger det vil gamle Norge ha - og gratulerer herved Hans Majestet hjerteligst med dagen i dag..
Jeg hper virkelig han fr en fin feiring med familien p sitt hemmelige oppholdsted i utlandet.
S skal selvsagt alle vi andre g mann av huse for hylle bde ham og dronning Sonja, nr de to skal feires sammen offisielt i mai og i juni.



 

Nevnte ikke kjnns-sykdommer med ett ord

Av Lisa Skaar Nss

Dette blogginnlegget ble frst publisert p lisaskaar.wordpress.com.

Fredag ga VG sextips til unge debutanter p Snapchat, men glemte opplyse om noe veldig, veldig viktig.

P Snapchat Discover i dag hadde VG en sak om Sextips for nybegynnere, skrevet av Karianne Hinlo. Saken tar for seg fem tips til debutanter, med assisterende daglig leder i Sex og samfunn Tore Holte Follestad som kilde. Her tar de opp temaer som hvem og nr du har sex, hva du liker, at sex skal vre godt, lyst og prevensjon.

skjermdump_vg_discover
Skjermdump: Snapchat Discover/VG.

Under sistnevnte punkt str det skrevet: Hvis man ikke nsker bli gravid, eller bli pappa, br man g p prevensjon. og Follestad flger opp med et sitat: Du srger for at du enten bruker kondom som gutt, eller at du som jente bruker en eller annen form for prevensjon som gjr at du er i kontroll over om du blir gravid eller ikke.

Ser du hva som mangler her? Ikke ett sted nevnes beskyttelse mot kjnnssykdommer. Det snakkes om kontroll over unsket graviditet og farskap, men sikker sex med tanke p kjnnssykdommer er visst glemt av bde assisterende daglig leder i Sex og samfunn og journalist.

Dette skremmer meg av to grunner:

1) Denne saken er tydeligvis laget for debutantene. Alts, de aller mest srbare, og de som virkelig trenger riktig informasjon.

2) Seksuelt overfrbare sykdommer ker drastisk i Norge, spesielt nr det kommer til gonor og syfilis ? som har kt med hele 216 % siden 2009 (Helsedirektoratet, 2016).

I samme artikkel fra Helsedirektoratet kommer det ogs frem at kningen er strst blant menn som har sex med menn, hvor det i 2015 ble pvist 369 % flere tilfeller enn i 2009. Heteroseksuell smitte har kt med 141 % i samme periode. Blant heteroseksuelt smittede kvinner har kningen i meldte tilfeller tredoblet seg p f r.

Resistent mot standardbehandlingen

Folkens, vi snakker kjnnssykdommer som hadde sine storhetstider i antikken, og utbruddene har vrt relativt lave i Norge fra og med 80-tallet. N er det alts p vei oppover ? og gonorebakteriene er mestre p utvikle resistens mot antibiotikaene vre (Folkehelseinstituttet, 2016). I 2013 ble faktisk standardbehandlingen for gonor endret fordi anslagsvis 60?80 % av pviste gonor-tilfeller var resistent mot standardbehandlingen. Det er allerede pvist enkelte tilfeller av resistens mot dette medikamentet i Norge (Helsedirektoratet, 2016).

Med underlivet som tema

Mitt personlige inntrykk er at unge i dag kan alt for lite om helse, kropp og seksualitet. Da SnapKollektivet hadde Underlivet som tema i 2016 kom det inn enormt mange anonyme tilbakemeldinger ? fra bde unge og voksne ? som mente de kunne alt for lite om sitt eget underliv og seksuell helse. Flere kunne oppgi at de aldri hadde testet seg for verken kjnnssykdommer eller tatt celleprve.

Lyspunktene

Jeg synes utviklingen er skremmende, men heldigvis finnes det lyspunkt. Vi har helsesster Tale Maria Krohn Engvik i Oslo, som bruker Snapchat for n ut til ungdommen, bker som Gleden med skjeden og radioprogrammet Juntafil p P3.

Den glemte funksjonen

Jeg er likevel skeptisk til den negative utviklingen, men kanskje mest av alt bekymret. For meg virker det som om en av kondomens viktigste funksjoner/opgaver p en eller annen mte har forsvunnet et eller annet sted p (informasjons)veien. Ja, kondom er et prevensjonsmiddel, som blant annet beskytter mot unsket graviditet og farskap. Men det er viktig ikke glemme at kondomet som prevensjonsmiddel ogs er det eneste prevensjonsmiddelet som i dag beskytter mot kjnnssykdommer. Kjnnssykdommer som blant annet kan gjre deg alvorlig syk, steril, eller i verste fall ta livet av deg. Burde vi ikke ha litt strre fokus p ogs dette?

For hvis ikke VG p et medium som Snapchat Discover greier formidle til unge, som skal ha sex for frste gang, at prevensjon og sikker sex handler om mer enn kontrollere unsket graviditet, hvem skal lre dem det da?

Skit i Norge, leve storbyen

Skjermdump fra Gunnar Stavrums blogg


Av Trygve Slagsvold Vedum, leder i Senterpartiet

Skidt i Norge, sa'n, leve Toten!. Setningen er et utdrag fra Bjrnstjerne Bjrnsons dikt Andersen fra Toten, som Gunnar Stavrum siterer i et blogginnlegg rettet mot meg.

I disse dager styres Norge av en regjering som ser ut til ha sin egen omskriving av dette uttrykket - skit i Toten, skit i Norge, leve storbyen. Regjeringen har satt i gang sentraliserende reformer i nr sagt alle deler av offentlig sektor - i politiet, kommunene, NAV, sykehusene, fylkene og p hyskoler og universiteter. Tjenestene fjernes fra sm og mellomstore steder over hele landet og flyttes til de strste byene. For regjeringen later til tro at verdiskapingen, vettet og framtida er samlet i de store byene. Regjeringens Norge er de tettest befolkede omrdene av landet. Folk som bor andre steder m finne seg i bli fratatt tjenester og arbeidsplasser, bli overprvd nr de stemmer i lokale folkeavstemninger og de m g i fakkeltog i Oslo for n fram i debatten om lokal forvaltning av rovdyr.

I lpet av det siste halvret har beskyldningene om nasjonalkonservativisme, trumpisme og populisme haglet fra hyresiden mot Senterpartiet. Stavrums egen nyvinning er sammenligne Senterpartiet med Sverigedemokratene. Jeg kan opplyse Stavrum om at Senterpartiets svenske ssterparti heter Centerpartiet og er et sentrumsparti. Men det visste han kanskje allerede og det var kanskje ikke frst og fremst folkeopplysning dette innlegget var ment som? Ved bruke slike merkelapper forsker Senterpartiets kritikere fremkalle assosiasjoner til bevegelser og regimer som de antar vil f norske politikere og velgere til fle seg ukomfortable.

At Senterpartiet er et parti som er opptatt av nasjonal sjlrderett og folkestyre innenfor rammen av nasjonalstaten er det ingen tvil om. Der Hyre nsker overfre mer makt til EUs eliter i Brussel, nsker Senterpartiet ta mer makt tilbake til norske folkevalgte p Stortinget og i kommuner og fylker. Mens Hyre nsker mer overnasjonal styring, er det for Senterpartiet klart at et sterkt folkestyre forutsetter en velfungerende nasjonalstat. Senterpartiet er og vil alltid vre en garantist mot norsk EU-medlemskap.

Jeg oppfatter disse karakteristikkene av Senterpartiet som et forsk p f oss til tie om viktige debatter. Jeg kan imidlertid forsikre bde velgerne og mine kritikere om at Senterpartiet ikke kommer til endre standpunkt nr det gjelder synet p norsk EU-medlemskap, ES, behovet for nasjonal kontroll over naturressurser og strategisk viktige selskaper eller andre viktige politiske sprsml p bakgrunn av karakteristikker.

Stavrum kritiserer Senterpartiet for ville unnta en rekke samfunnssektorer fra frihandel. Han nevner at vi vil sikre at vr utforming av distrikts- og regionalpolitikk, skatte- og avgiftspolitikk, helsepolitikk og alkoholpolitikk, sysselsettingspolitikk, likestillingspolitikk, landbruks- og fiskeripolitikk, samt vr eiendomspolitikk ikke skal kunne utfordres av internasjonale handelsregler. Norge har en pen konomi og vi er en del av mange handelsavtaler, men vi m til enhver tid passe p at avtalene vi er en del av tjener vre nasjonale interesser og ikke gr for langt i retning av uhemmet frihandel. Jeg er stolt av Senterpartiets motstand mot overnasjonal styring og multinasjonale frihandelsavtaler p disse feltene. Den stammer fra vr sterke tro p folkestyret - ethvert folks rett til styre seg selv innenfor rammen av nasjonalstaten. Globale eliter anerkjenner i liten grad folks rett til styre eget land. De skaper store multinasjonale handelsavtaler som ES, TISA og TTIP som utfordrer selvstyreretten juridisk. I dag er det en sterk og kende folkelig motstand mot slike avtaler i mange vestlige land. Dette kommer av at de begrenser vanlige folks mulighet til styre samfunnet de lever i.

Det er selvflgelig mer komfortabelt for nyliberalister sette merkelapper p sine politiske motstandere enn prve komme med saklige svar p kritikken mot handelsavtaler, salg av naturressurser og manglende demokratisk medvirkning i overnasjonale organer. Det hadde selvflgelig vrt mer behagelig for hyresiden om Senterpartiet hadde latt seg kue til stillhet i disse debattene, men det kommer ikke til skje. Jeg anser det som en plikt som folkevalgt snakke om det folk er opptatt av. Og mange er opptatt og skremt av en utvikling der stadig mer makt flyttes ut av Stortinget og kommunestyrene og inn i lukkede kontorer i Brussel og i konsernledelser. Som folkevalgt deler jeg naturlig nok denne bekymringen.

Det er ikke noe nytt at den EU-orienterte frihandelseliten angriper Senterpartiet. Under EU-kampen p 1990-tallet ble vi gitt et utall merkelapper. Gjennom hele Senterpartiets historie har vi kjempet mot sentralisering av makt og for geografisk og sosial utjevning. Senterpartiet har sttt i opposisjon til det samfunnssynet som nyliberalismen str for, der overnasjonale institusjoner som EU styrkes og markedskonomien overordnes alle andre hensyn.

Senterpartiet nsker ikke et samfunn der politikken parkeres. Ingen merkelapp Gunnar Stavrum eller Hyre prver sette p Senterpartiet for f oss til tie i disse debattene vil gjre at vi viker. Tvert i mot, en levende debatt er avgjrende for at folkestyret skal opprettholdes.

Hvorfor ble Amundsen justisminister?

Oslo 20161220.Statsminister Erna Solberg med nyutnevnte statsrdenePer-Willy Amundsen, Frank Bakke-Jensen og Terje Sviknes p Slottsplassen etter statsrd p Slottet tirsdag ettermiddag.Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
Statsminister Erna Solberg med de da nyutnevnte statsrdene Per-Willy Amundsen, Frank Bakke-Jensen og Terje Sviknes p Slottsplassen etter statsrd p Slottet i desember. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

pent brev fra Per Fugelli, professor i sosialmedisin, til statsminister Erna Solberg

Et stort lyspunkt i nyere norsk historie, er samenes gjenopplivning - av seg selv. Den norske lve herjet stygt i Sameland i 200 r. Den eneste redning for lapperne er absorberes av den norske nasjon, ld mottoet. Alt ved deg selv var skam, synd og mindreverd. Sprk, joik, guder var forbudt. Krigen mot det samiske JEG, skadet menneskene i Spmi, bde de som ga seg og de som kjempet.

Jeg var selv lege i Porsanger i 1977-1980 og s flgene av norsk rasisme. Klinisk i form av selvtvil, avmakt, nedtrykthet og angst hos samer. Sosialmedisinsk i form av utrygge og splittede bygder.

Men s kommer vendepunktet. Kanskje Altasaken var forlsende. Fra rundt 1980 kommer vi inn i en godartet utvikling:

- Samisk mot og styrke og dyktighet vokser. Samene vil ha eiendomsrett til seg selv.

- Norge forstr sin feil, anerkjenner sin urbefolkning og legger til rette for gjenbygging av samisk identitet.

Det store intervjuet med Per Fugelli.
Per Fugelli. Foto: Paul Weaver/NA bilder

Lyspunktene kommer, nesten som et fyrverkeri: Sametinget, Finnmarksloven, samisk som frstesprk i skolen. Samisk musikk, bildekunst, teater og forskning fr fart. Kong Olav i 1989 og Kong Harald i 1997 ber samene om unnskyldning for overgrepene de ble utsatt for i fornorskningsperioden.

6. februar i r, p 100-rs dagen for det frste samiske landsmte i Trondheim, sier Erna Solberg: Fornorskningspolitikken er et svart kapittel i norsk historie. Den tvang samer til legge bort sin kultur og sitt sprk. N str Mari Boine ved siden av statsministeren og synger nordlys. Det er vakkert og lovende.

Les ogs: Per Fugelli: Et hysterisk anfall

Srene gror, men de er ferske. Traumene ligger p lager. Freden mellom folkegruppene i samiske omrder, er skjr.

Harald Stanghelle skriver fra 100 rs-jubileet i Trondheim: Under overflaten vokser frustrasjonen blant samisk ungdom som er fortvilet over ikke vre kommet lenger. En fortvilelse som fort kan veksles inn i nye former for aktivisme.

Vi trenger nye hundre r med tlmodighet. Vilje fra Norge til gi samene mer selvstyre og rettigheter til land og vann. Evne hos urbefolkningen til vennlig, men bestemt samliv med storsamfunnet.

Vi hper samene kan si, som vi selv gjorde da norsk selvstendighet vokste fram: Langsomt ble landet vrt eget.

Les ogs: - Hvor er Norge kommet nr Per-Willy Amundsen kan bli justisminister?

Det svarte kapittel som to konger og tre statsministere har bedt om unnskyldning for, str n i Fremskrittspartiets handlingsprogram (2013-2017):

Frp vil nedlegge Sametinget. Partiet nekter for at samene er vr urbefolkning. Det vil melde Norge ut av ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter. Partiet vil nedlegge Finnmarkseiendommen (FEFO) som sikrer samene et minsteml av rderett over land. Frp vil avvikle forvaltningsomrde for samisk sprk og gjeninnfre norsk som hovedsprk i skolen i samiske omrder.

Per-Willy Amundsen har lest hyt fra dette svarte kapittel i mange valgkamper: Her er noen glimt:

Starter valgkamp med korstog mot samene. Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen, som ogs er FrPs innvandrings- og samepolitiske talsmann, vil avvikle alt av samiske institusjoner og lover om samiske sprsml som er innfrt de siste 30 r.

Fremskrittspartiets samepolitiske talsmann, Per-Willy Amundsen sier at bruken av det samiske flagget p samefolkets nasjonaldag, skaper frykt.

Sametinget og Finnmarksloven er resultatet av en allianse mellom slue samepolitikere og uvitende politikere fra Sr-Norge.

Erna Solberg, du har n utnevnt Per-Willy Amundsen til justisminister, den mannen som har ditt svarte kapittel som sitt handlingsprogram.

Hva gjr det, tror du, med samenes tillit til storsamfunnet, at du velger nettopp ham til statsrd for lov og rett i det som skal vre et samlet Norge? Hva gjr det, tror du, med traumene som er i ferd med leges, at her kommer en justisminister som sier at samene ikke finnes, som urfolk, og som p ny vil ta fra dem stolthet over srpreg og makt over sprk? Hva gjr det med hpet til unge samer som er sinte, hre den nye justisministeren si, allerede i 2010: Samene har krevd nok n, og m stikke fingeren i jorda som den lille gruppen den er. 

Du fr ikke lov til gjemme deg bak Sundvolden-erklringen denne gang. Det jeg spr presist om er: Hvilket SIGNAL sender du til samene ved utnevne Per-Willy Amundsen til justisminister - og gte over gte: Hvorfor gjr du det?

Innlegget ble frst publisert i VG. 

Gjr dere klar til en Purple Tsunami!


Spotify, Apple Music og en rekke andre streamingtjenester fikk plutselig n p sndag tilbake de klassiske Prince-albumene fra Warner-rene (1978-1994) tilbake i sin katalog.

Den 21. april 2016 skjedde det tragiske, vi mistet Prince, en av tidenes strste artister. Men det virker som om alle vil fortsatt ha en bit av The Purple Pie. Faktisk, s har det vrt mer fokus p Prince de siste 10 mnedene, enn det har vrt de siste 10 r, og misjoneringen har s vidt begynt.

Av: Petter Aagaard 

Madonna hyllet han p Billboard Awards med Nothing Compares 2 U og fikk hjelp av selveste Stevie Wonder p Purple Rain (med en introduksjon av blodfan Questlove). Sheila E. gjorde en gedigen 80`s medley-hyllest p BET Awards med en rekke av hans tidligere bandmedlemmer, inkludert hans ekskone Mayte.

Originalbesetningen av The Time leverte sine strste Prince-skrevne hits og Bruno Mars gjorde en solid versjon av Let`s Go Crazy p The Grammy Awards n nylig. Rett fr jul ble det avholdt en gedigen hyllestkonsert i Minnesota, Prince sin hjemstat, hvor han ble hyllet i fem timer i regi av hans halvsster Tyka Nelson. Stevie Wonder, Chaka Khan, Bilal og et tyvetalls andre artister bidro til en opplevelse av de sjeldne. I tillegg pnet Prince enorme studiokompleks Paisley Park opp for VIP-omvisninger for de som var villige til bla opp i overkant av tusenlappen.


Petter Aagaard og Christer Falck er  i gang med en diger hyllestturn: Purple Rain - En hyllest til Prince

Spotify, Apple Music og en rekke andre streamingtjenester fikk plutselig n p sndag tilbake de klassiske Prince-albumene fra Warner-rene (1978-1994) tilbake i sin katalog. Men det stopper ikke der, fordi den 9. juni 2017 kommer Purple Rain ut i en deluxe-remastered utgivelse, i tillegg til to helt nye plater med uutgitte lter fra hans hvelv i Paisley Park. Fortsatt ikke imponert? Vel, p samme dato kommer det ogs to splitter nye konsert-DVD`er. Universal Music har ogs nylig signert en eksklusiv kontrakt med Prince sin familie om utgi alle hans album fra 1995-2015 p nytt, og ikke minst, de har ogs ftt rettighetene til hans myteomspunne hvelv fra samme epoke, som inneholder godt over tusen uutgitte sanger. For ikke snakke om hele filmer, musikkvideoer og konsertopptak


Foto fra Purple Rain - En hyllest til Prince. Alle bilder: Anita Sderlind Andersen

Som om ikke det er nok, er det ogs to nye Prince-dokumentarer i produksjon: Pop Life av Mathieu Bitton og Frdric Bnudis, og Prince: R U Listening? av Michael Kirk. Vi har fortsatt ikke snakket om den offisielle dokumentaren som ogs er i produksjon i Paisley Park, eller de fem kommende Prince-bkene, alle skrevet av folk som stod ham nr, bl.a. en av hans ekskone Mayte. Prince selv var ogs godt i gang med skrive sin egen selvbiografi, men som, av logiske grunner, forelpig er lagt p hylla.

Her hjemme p bjerget har Prince-makker Christer Falck og jeg ogs vrt med p bidra til spre det lilla budskapet. I tillegg til drive fanklubb, drive Prince-coverband, slippe hyllest-boks p cd med 81 norske artister, samt en lilla vinylplate i svrt begrenset opplag, ga vi ogs ut boka Shockadelica i 2014. Vi arrangerte en utsolgt tributekonsert p Sentrum Scene fr jul, med en rekke av Norges dyktigste artister p scenen.


Vi har holdt Prince-foredrag over hele landet, sist gang p Rockheim, som forvrig ble fargelagt lilla og kalt Funkheim for anledningen. Og n er Christer og jeg i gang med en diger hyllestturn: Purple Rain - En hyllest til Prince, et show med dansere, vokalister med spisskompetanse p Prince (Thomas Felberg, Odd Einar Nordheim, Amina Sewali, Sisi Sumbundu), og det mest funky bandet som er oppdrive p norsk jord, under musikalsk ledelse av D`Sounds Kim Ofstad og Jonny Sjo.

Rosinen i plsa kommer p det som skulle blitt Princes 60-rsdag. Men det er lenge til. Vi har nok boltre oss med for en god stund fremover. For selv om Prince er borte, har vi flere tir med ny musikk i vente.

May U Live 2 See The Dawn

 

Petter Aagaard 

Kampen mot nikkersadelen vol. 3


De har aldri lyktes med f VM. Derfor skal heller ingen andre f lov.

Av: Anders Horne, journalist i Fremover

1996: Narvik har p det nrmeste ftt klarsignalet for World Cup-finalen for bde kvinner og menn. Et slikt arrangement regnes som selve syretesten for levere et VM i alpint - en langvarig drm i Narvik. Begge kjnn, alle velser. Narvik sender en delegasjon p 30 personer til italienske Bormio - og starter forhandlingene. En godkjennelse fra FIS gjenstr. Flydd til Bod, sendt med Hurtigruten til Harstad og innkvartert p Bromsgrd er narvikingene som er med i lypa observerer at de passe uinteressert suser gjennom lypa. For s deklamere at lypa er for lett. I Narvik klr man seg i skjegget. For i stedet er det Kvitfjell som fr lov til arrangere. Siden da har konspirasjonsteoriene gtt tett i Narvik. Og drmmen om et VM og jevnlig World Cup har ligget brakk.

2008: Etter mange rs kamp for bli OL-sker lyktes Troms 30. mars i 2007 med f idrettsstyret i NIF til beslutte at Troms skulle bli Norges kandidat. Det etter at Hafjell/Kvitfjell ble utkonkurrert med 7 mot 6 stemmer. Ved det pflgende valg av nytt idrettsstyre, innstilte valgkomiteen p at samtlige som hadde stemt for Troms skulle kastes. 6. oktober 2008 valgte det nye idrettsstyret trekke OL-sknaden begrunnet med at de ville ta et samfunnsansvar. Allerede i 2012 ble det etablert en sknad om arrangere vinter-OL i Oslo - med alpine velser p Hafjell/Kvitfjell. P grunn av en folkeopinion som var negativ, mistet sknaden den politiske oppslutningen man trengte.

2017: Narvik er igjen p hogget etter VM. Verden har oppdaget Nord-Norge, FIS er p jakt etter arrangrsteder som byr p spektakulre bilder. Og i Narvik er Fagernesfjellet p offensiven - med friske penger inne. Hafjell/Kvitfjell peker derimot p en regel de tolker dit hen at de har enerett p ske - fordi de har status som nasjonalanlegg. Her er ikke siste ord sagt. Men at det jobbes i kulissene med alle midler er Narvik-miljet advart mot.

Hafjell/Kvitfjell har internasjonalt gtt p trynet i samtlige tre runder med VM-sknad. N nsker de alts ekskludere sin hardeste konkurrent. Sprsmlet er da - hvis de har s drlig selvtillit at de ikke tr stille i NM - s skal de alts ut representere i Norge i VM. Bare her br alle alarmklokker bde politisk og i Skiforbundet ule samtidig. For Trondheim har tidligere ftt lov til arrangere VM i nordiske greiner. Selv om det er Holmenkollen som er nasjonalanlegg. Det er derfor her kun et sprsml om vilje.

Samtidig skal Narvik ogs ta lrdom av Lillehammer-miljet. Med bakgrunn i en sterk forbindelse til mektige skitopper, gjerne med bolig p Oslos beste vestkant og hytte i Hafjell eller p Sjusjen, omtalt som nikkersadelen. For selv om konseptet penbart ikke nr opp som godt nok internasjonalt, har de forsttt spillet p hjemmebane. Her er det snakk om bygge allianser. Her er det snakk om mte opp i de rette arenaene.

I en stadig mer offensiv Narvik-delegasjon har man ogs i strre og strre grad ftt blod p tann. Derfor reiser ordfrer Rune Edvardsen i neste uke til St. Moritz sammen med Erik Plener for selge Narvik-sknaden til FIS-toppene under VM. Det er bra - og slikt kan man gjre mer av. Her er det snakk om kartlegge landskapet.

Samtidig skal ogs Narvik spille p et nytt fortrinn som dukker opp. Sentraliseringssuget sender en ny vind gjennom Norge. Folk flest bor nemlig ikke p det sentrale stlandsomrdet - og er ganske lei av at alle gigantlft skal gjres her. Derfor vokser Senterpartiet. Derfor har Andya-aktivistene titusenvis av flgere p sosiale medier. Og derfor kan det vre mulig ta en Mack - og gjre VM til et symbol p en lokal motstandskamp. Allerede er sttten i nord stor. Bde i Troms, Harstad og Bod er heiaklubbene voksende.

Nord-Norge har kun ett internasjonalt mesterskap noensinne (VM p skyter i Tromsdalen i 1990). Det er p tide med ett til.

God helg!

SKNADSPROSESSEN:

VM-sknaden skal sendes til Norges Skiforbund innen mai 2018.

Sknaden skal g defra til FIS i 2019. Skavgiften er p 3,5 millioner norske kroner. Tildelingen vil skje mai 2020. Da vil man mtte ut med 8,5 millioner i en vinneravgift.

Samtidig utlser en tildeling et tilskudd p 278 millioner kroner fra FIS og 100 millioner fra staten.

Vm i tall:

VM i alpint er det strste vintersportsarrangement i verden. Disse tallene er basert p de siste mesterskapene:

2000 frivillige

68 nasjoner

500 utvere

27 TV-stasjoner

200 kameraposisjoner

6.000 senger

I Narvik er forvrig det siste planlagt lst gjennom hotellskip.

 

Jeg gjemmer meg p do i pausene p skolen

Girl Hiding
Bildet er en illustrasjon.


Licensed from: Creatista / yayimages.com

- Det er som mange ting i hodet mitt som bare vil ut, skriver 14 r gamle Maria*. Her er to dager i en ung jentes liv som har AD/HD og dysleksi.


Dag 1 hjemme:

Jeg har ingen venner, det er jvlig irriterende. Alle legger ut bilder p sosiale medier av dem selv og andre som har det kjempegy . 
Jeg har jo noen venner utenfor skolen, men de har aldri tid til vre med meg, s jeg sitter bare p rommet for meg selv 24/7. Mamma er jo hjemme, men det er ikke s mye vi kan gjre, vi kan liksom ikke dra ut som normale folk kan. Mamma er jo syk og hun blir fort sliten og da er det ikke noe poeng med g ut.


P skolen har jeg det ikke bra n, jeg har ingen venner. Eller det er bare at de andre p skolen ikke engang gir meg en sjanse. De har aldri invitert meg til noe som helst. De har allerede bestemt at de ikke vil vre med meg. Hvis jeg bare hadde visst hvorfor kunne jeg prvd gjort noe med det. Hvis det hadde vrt noe ved personligheten min, hadde jeg ikke gjort noe med det. Uansett hva det gjelder komme jeg aldri til endre personligheten min, bare fordi noen andre ikke liker meg for den jeg er.

Det er nesten s jeg gruer meg til g p skolen. En ting jeg vet er at jeg er sterk, sterkere en de fleste. Jeg skal bryte meg gjennom alle de tykke lagene med utfordringer som jeg kommer til mte p. Jeg har allerede kommet meg gjennom noen av lagene, men det er flere tusen lag som er igjen. De lagene kommer alltid til vre foran meg resten av livet. 


De tykke lagene er fylt med negativitet, sinne, stolthet, sorg og positivitet. Noen av lagene er den mrke siden og den andre siden er det lyse siden. Alle kommer til f utfordringer i livet. Men kommer ogs til f yeblikk hvor man mestrer noe. vre ungdom er ikke lett. vre en ungdom helt alene p skolen, uten noen som er der for deg, er enda mer utfordrende. 


De voksne sier at ungdomstiden er kanskje den mest utfordrende tiden i livet. Det er selvflgelig andre utfordringer i livet, men en av de utfordringene er ogs vre ungdom. Det som gjr meg mest sint er nr de voksne sier at de vet hvordan det er vre ungdom. De vet hvordan det var vre ungdom i den tiden de var det. Men de aner ikke hvordan det er vre ungdom i 2017. 


Det er som mange ting i hodet mitt som bare vil ut, jeg aner ikke hvordan jeg skal forklare hvordan jeg har det og hvordan jeg fler meg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare hva som kan hjelpe meg eller hvordan man kan hjelpe. Jeg blir kvalm bare av tanken p at de voksne vet hvordan det er. Jeg sitter p rommet i mrket, klokken er 18:09. Gardinen min er oppe og gatelyset skinner inn p rommet mitt. Helt plutselig begynner det sn masse. P rommet sitter jeg og ser ut av vinduet, mens jeg prver forklare hvordan jeg har det inni meg. Men det gr bare ikke! 


Jeg prver s kjempehardt! Jeg klarer ikke skrive ned det, jeg klarer ikke si det. Jeg klarer bare hre det i hodet mitt. Ass jeg vet hva det er jeg vil si, men jeg klarer bare ikke si det! Akkurat den flelsen man har nr noen spr hva et ord betyr, men man klarer bare ikke forklare det selv om man vet kjempegodt hva det betyr. Akkurat den flelsen har jeg, bare mye verre! Jeg er sikker p at jeg kunne ha skrevet en hel bok om hva jeg har si.

For klare det trenger jeg bare masse tid for meg selv uten noen forstyrrelser. Meg, pc-en og stillhet. Lyden av tastaturet er ikke forstyrrende i det hele tatt, det er for meg bare til tenke bedre. Som fr meg til skrive bedre og skrive mer. Jeg tok snn ca 5 min pause med skrive, jeg gikk inn p Snapchat. De syv frste snapene jeg pnet var jenter fra niende trinn som var sammen og hadde det kjempegy. Jeg blir bare mer og mer fascinert over hvordan folk kan ha ett s svart hjerte. Ass i hodene deres finnes det bare dem, de vil og skal finnes. S nr de gr rundt ser de bare dem de vil se. 


Det eneste som hadde gjort meg glad, hadde vrt slutte p skolen, hatt hjemmeskole og bare utforsket litt. Gtt ut, sett litt p hvordan miljet vi bor i faktisk er. Studert alle de forskjellige menneskene som man mter p. Det hres sikkert veldig rart ut, men det er bare det jeg fler n. Jeg skjnner ikke hvorfor man m sitte inne hele dagen neste hver eneste dag og stirre p pc-skjermer. 


Man lrer ogs av utforske og dra andre steder. Jeg sier ikke at man liksom skal dra til USA, men i hvert fall la ungdommer f luft mens de lrer, to fluer i en smekk. Ungdommer trenger luft. Jeg bare skjnner ikke hvorfor skolen er s jvlig drlig til bruke penger. Ass jeg har ikke greier p snt, men jeg vet at hvis skolen faktisk gidder gjre jobben sin, hadde det vrt helt annerledes. 


Vi kommer til miste evnen til skrive riktig, jeg husker ikke sist jeg s en hel klasse gjre alt skolearbeidet i bker, ass det er som om alle vil at vi skal miste den evnen til skrive. Kan ikke noen for faen begynne tenke med hodet. 


Jeg blir jvlig sur av tenke p at alle sammen p skolen, spesielt de voksne som oppfrer seg som noen jvla aliens! Ass hva faen? Jeg har s innmari mye si om de voksne, det er ikke snille ting. Dere skal liksom vre forbilder. Akkurat n er dere alt annet den forbilder, aliens har ingenting her gjre. Med mindre romskipet deres er delagt, dra for faen tilbake til mars eller hvor enn dere kommer fra! For en ting som er helt sikkert er at dere er alt annet mennesker! 


En ting som ogs fr meg til skulke er at jeg hater aliens, jeg er ikke redd for dem, men det frister veldig filleriste noen av dem! Og det er ikke bare jeg som synes det! S dra tilbake til mars og aldri kom tilbake motherfuckers!

Alien
Licensed from: adrenalina / yayimages.com

Dag 2 p skolen:

Den flelsen nr man er helt alene p skolen er jvlig. Nr jeg ikke er i timen sitter jeg inne p do. Jeg sitter ogs p do i lunsj og i pausene. Vi har kantine p skolen, men jeg bare fler at hvis jeg gr ned ditt vil alle stirre. Nr jeg en sjelden gang spiser i kantina har jeg ingen sette meg med.  Jeg sitter og skjelver nr jeg spiser. Det som gjr meg mest sint og irritert er vel at jeg ikke fler meg trygg. Jeg trodde meningen med skolen var at man skal lre, men ogs fle seg trygg. Akkurat n fler jeg meg ikke trygg. 


Det er ikke snn at jeg tror noen skal gjre noe mot meg. Det er bare det at jeg fler meg truet. Det har ikke skjedd noe vold mot meg, men jeg bare har en snn flelse av at jeg m vre p vakt hele tiden. De alienene som jobber her har jo ikke noe peiling om hva som skjer p skolen. Det er ekstremt mange p skolen som ryker weed. Alienen som kaller seg rektor, vet ikke engang hva weed er. 


De andre alienene bare gr rundt som noen aliens. Det er et snt kurs som heter AART, mamma meldte meg p det. Der er det fire gutter ogs. Jeg vet ikke helt hva kurset er og hva meningen er med det, men jeg skal prve. Tre av guttene som er der, er de mest kjente p skolen. Alle vet hvem de er. De er ikke p AART, fordi de har lyst, men foreldrene deres har ogs meldt dem p. 


Han ene av guttene heter Gunnar. P ungdomsskolen er det snn at man har en lringspartner som man m sitte med. Det er fire stykker som man er p gruppe med, men man sitter to og to. Og selvflgelig sitter jeg med Gunnar. De andre p gruppa heter Lise og Per. Lise er liksom den personen som irriterer alle, og derfor liker de kule folka erte henne, hun synes det er morsomt, men det er veldig irriterende. 


Selv om jeg hater meg p skolen, prver jeg vre s positiv som mulig. Jeg er snill mot alle. Om det er en person som jeg hater veldig mye som er lei seg eller fler seg uvel, gjr jeg fortsatt alt jeg kan fr vre positiv. Men uansett hva jeg gjr er det ikke bra nok for de p skolen.


Jeg vet at jeg er en veldig sterk person, jeg har en unik personlighet, som er unik p en unik mte. Jeg har bde ADHD og dysleksi. Jeg skal f ekstra hjelp, men jeg fr ikke den hjelpen jeg trenger. S jeg har egentlig begynt gi opp, Jeg forteller meg selv hele tiden at uansett hva de andre synes her, har jeg en mye bedre personlighet enn de andre. Som jeg har sagt tidligere har mesteparten av folka p skolen et svart hjerte. 


Tilbake til de jvla alienene. De bruker jvlig lang tid p fikse romskipet! Ass jeg har ikke ord for hvor jvla retarded de er. Jeg har s innmari mange tanker i hodet som m ut, det er ikke s lett. 


N er ‪klokka 10:31‬ og jeg sitter inne p den ene doen og skriver. Jeg har time n, men jeg klarer bare ikke hndtere de elevene i den timen. Det er bare selvopptatte brunkremer med litt jenter. Alts det er mer brunkrem enn kropp. Man blir bare helt kvalm.  


Vi har lunsj ‪fra 11:15 til 11:45‬. Det er kyllingfrikass til lunsj. Jeg vet ikke hva det er, men vanligvis pleier plastelinamaten som barna i barnehagen lager smake mye bedre.

 

Lipstick fashion girls barbie doll makeup retro 1980s
Licensed from: lunamarina / yayimages.com


Jeg har helt glemt skrive det, men annenhver mandag og tirsdag er jeg i barnehagen i stedet for p skolen, Jeg elsker barn, s jeg fr lov til det. Det tar liksom bare 17 minutter g ditt fra huset mitt. Nr jeg er i barnehagen kan jeg slappe av.  leke og ha det kjempegy med barna. Siden jeg er 14 r er jeg mye mer aktiv med barna, enn det de andre voksne i barnehagen er. Det er ikke noe grnt med det. Barna i barnehagen gleder seg alltid til jeg skal komme, og jeg gleder meg til jeg skal dit.


Jeg kjenner at jeg begynner bli veldig sulten. Klokka ‪10:48‬, s det er 30 min til lunsj. Magen min rumler veldig mye n. Jeg har bestemt meg for spise lunsj i dag. Mamma betaler ganske mye for at jeg skal f varm lunsj, s jeg m spise. Jeg fr vel bare vente og se hvordan det kommer til g.

 
, jeg hper de jvla motherfuckings av noen aliens, setter maten i halsen. Da hadde dagen min blitt bra, hvis det skjedde med alle aliensene! Jeg hadde et mte med skolen hvor vi snakket om hvordan jeg har det p skolen. Jeg vet ikke hvorfor vi hadde det mtet, fordi aliens kan ikke snakke menneskesprk. I hvert fall ikke de jvla retarde aliene p skolen! 


Helvetes jvla motherfuckings marsboere. Jeg er vel ndt til lre meg fuckings aliensprk, s jeg kan fortelle dem hvor retarda de er. Jeg fr vel lre meg noe stygge ord i samme slengen?


E.T. phone home, Motherfuckers!

*Nettavisen kjenner Marias identitet og innlegget er godkjent av en foresatt. 

Lagnadstungt val i Frankrike

Marine Le Pen, presidentkandidat for Front National. Foto: Robert Pratta/Reuters

Nei, det er ikkje slik at franskmenn gr omkring i djup angst for kva som skal skje, sjlv om landet tydelegvis er blitt eit hovudml i utviklinga av jihad mot Vesten. Og sjlv om Marine Le Pen fekk kasta ut faren Jean-Marie Le Pen, og sleis fekk avdiabolisert Front National, s kjem ho ikke til vinne valet i Frankrike - denne gong.

Det skriv professor Bjrn Kvalsvik Nicolaysen i denne bloggen. Han er ein av innleiarane p Nettavisens konferanse Islam.Innvandring.Ytringsklima onsdag 15. februar.


Nei, denne artikkelen skal ikkje handle om Marine Le Pen og den faren Front National utgjer for europeisk demokrati. Det er ingen grunn til tru at ho vil verte president i Frankrike - i denne omgangen. For seie det enkelt: For verte president, trengst det 18 millionar ryster. Etter meiningsmlingane har Marine Le Pen truleg maksimalt 11-12 millionar ryster i ryggen.

Av Bjrn Kvalsvik Nicolaysen

Javel, s kjem ho nok til verte ein av dei to som gr vidare i april til andre valomgangen i mai. Men den kjem ho ikkje sigrande ut av, same kva - d m det skje ei katastrofe med motkandidaten. Truleg vil d motkandidaten stikke av med 22-24 millionar ryster.

Difor meiner eg det er litt trist at ein her heime ikkje er meir oppteken av kva det er for politiske sprsml som str p spel i denne franske valkampen. Her har det dukka opp heilt nye, for dei fleste av oss her heime noks ukjende namn, og difor fr vi inntrykk av at det stort sett handlar om personar og personleg karisma. Vel, i viss monn er det s: Veljarane er leie og keie av dei gamle politikarane, dei ynskjer seg nye lysingar og ikkje oppatt folk som gjev lfte som dei veit vert brotne. Samstundes er der gode grunnar til at mange vallfte vil mtte verte brotne, anten kandidaten er sosialistisk eller konservativ, for den konomiske tilstanden for staten Frankrike nrmar seg, anten ein vil eller ei, det prekre. 


Velnok er arbeidslysa p veg nedover, s ein kan seie at den sosialistiske regjeringa som gr av i r, faktisk har utretta noko ? det er mogleg dei vert sitjande med 1% mindre arbeidslyse enn for halvtanna r sidan eller s, alts at talet p arbeidsledige held seg p 9,5% som no synest vere talet i fastlands-Frankrike. Det er fortrystningsfullt for mange, men her er mange usikre faktorar, likevel er det d slik at mten ein vil handtere arbeidslyse, kompetanseheving/utdanning og statlege utgifter p, faktisk vert diskutert svrt serist. 


S er sprsmlet: Kva ser dei aktuelle kandidatane som dei beste lysingane? Vel, ein kan seie at der er to problem, sett fr utlandet: For det fyrste er det ein del ynskjetenking mellom alle kandidatar om korleis dei kan f ned utgifter og auke inntekter for staten. Stort sett vil alle, Le Pen irekna, bruke meir pengar som Staten ikkje har. Franois Fillon utgjer likevel eit unnatak, med di han sterkt vil barbere utgiftssida i staten s vel som i det private nringslivet - men der eindel tiltak ikkje utan vidare vil vere utan kostnader av ulike slag gjennomfre. Difor m ein sj p diskusjonen om immigrasjon og islamisme og terror som berre ein underordna del av dei franske debattane. Nei, det er ikkje slik at franskmenn gr omkring i djup angst for kva som skal skje heretter, sjlv om folket er djupt rysta over det som har hendt, alts at landet tydelegvis er blitt eit hovudml, eller jamvel ein transit-stasjon, i utviklinga av jihad mot Vesten. 

A French soldier patrols in the courtyard of the Louvre museum in Paris, Saturday, Feb. 4, 2017. The Louvre in Paris reopened to the public Saturday morning, less than 24-hours after a machete-wielding assailant shouting
Ein fransk soldat patruljerer utanfor Louvre-museet i Paris dagen etter ein mann gjekk til tak med machete. Foto: Kamil Zihnioglu/AP

Nokre franske politikarar fylgjer ein god del franske forskarar i meine at svaret p utfordringa ligg i ein heilt ny politikk for det sosiale, irekna ogs ny utdanningspolitikk og ny forsting av medverknad - det ein meir og meir reknar som retorisk medborgarskap kringom i EU, og der dette handlar om noko som for den franske staten er temmeleg ukjend territorium: be brukarane av tenestene med inn p samrd og rdslag, og srge for f tilslutnad for tiltak som skal gjerast, p frehand. I motsetnad til kva som er det vanlege i fransk politikk; at makthavarane set i gang med det dei meiner er best, utan eigentleg involvere dei det gr ut over. Det siste har medfrt bde utmelding av det politiske og sosiale livet, og jamt strre og villare protestar over heile landet, med dei svrt mange oppreistene og valdsepisodane i fjor som eit frebels topp-punkt sidan ungdomsopptyene i 2005. 

LES PROGRAMMET FOR KONFERANSEN HER

Difor er dette valet eit lagnadsval. Difor er det viktig prve forst korleis motsetningane ser ut i fransk politikk, og kva diskusjonen om dei kan f seie frametter. Svrt mykje i fransk statleg organisering og offentleg liv er ganske forskjellig fr vre ordningar, likevel har vi nokre felles tradisjonar, s som kulturpolitikk og ogs menneskerettstenking. Eg veit at denne teksten er noko lang. Likevel har eg ikkje prvd forklre alle slag srmerke, s difor bed eg om orsaking der ikkje alle detaljar er klrlagde, det er av di det vil krevje ein heil del forklre skilnadene, s somtid glir eg litt (for) raskt over dei. 

Sosialistdilemmaet

Ils se multiplient comme des petits pains, sa franskmennene om det store talet p sosialistar som gjerne ville stille som presidentkandidatar, anten dei hadde nokon sjanse til vinne eller ei. Uttrykkjet er nrp uomsetjeleg; ein fr sj for seg kurvar i bakeriet full av rundstykke eller avlange smbrd som det kan lagast sandwichar av, men som det ogs finst mange ulike variantar av, s skjnar ein kva for eit inntrykk mengda av sosialistkandidatar gav. I fyrste valomgangen stilte sju kandidatar, det vart verande to igjen, og sndag 29.01., fekk ein i Partie Socialiste (PS) endeleg klrleik Benot Hamon slo ut Manuel Valls, statsminister til fornyleg, med 58.85% av rystene i andre runde av nominasjonsvalet. 


Eller gjorde ein eigentleg det? Sosialistpartiet har slett ikkje falle til ro. Finansminister Michel Sapin tvara sleis dagen etter at Hamon var vald til presidentkandidat, at Hamon no m ta medansvaret for det som har vore sosialistregjeringa sin politikk siste femrsperioden, og ikkje berre halde fram med kritikk av det som er gjort. Turar han fram slik, s vil han splitte, og ikkje samle, og det PS har bruk for no, er samling, ikkje splitting. D m ikkje Hamon st fram som eit symbol p ein mislukka politikk, for d kan han vere sikker p tape. 

Ein mann protesterer mot ei fransk arbeidsreform med fakkel og blomar. Foto: Jean-philippe Ksiazek7AFP


Tilsvarande har helseminister Marisol Touraine sagt, morgonen tysdag 31. januar, at dersom no sosialistane maktar samle seg til felles innsats, s treng det ikkje vere sjlvsagt at hgresida skal sigre til vren. Hamon har no ansvaret for gjere det arbeidet, og alle dei som reknar seg som progressive i PS. Det inkluderer ein god slump, fr Lille-ordfrar Martine Aubry, langt p veg ein gammaldags kraftsosialist, med ein retorikk som er retta mot den gamle arbeiderklassen,  og til grupper som ligg nr ytre venstre, og som no kanskje kan bringast attende i folden i staden for ryste p Venstrefrontens Jean-Luc Mlenchon eller anarkistane. Nokre, som Touraine, vonar at Hamon er mann for samle heile venstresida igjen, ikkje berre PS, men fleire smparti og ikkje minst f med det SV-aktige Front de Gauche. 


Problemet er at andre i PS meiner det stikk motsette. Fleire parlamentsmedlemer, sleis dei noks sentrale Christophe Caresche og Gilles Savary (sentrale fordi dei er sterke talspersonar for ei gruppe som kallar seg Ple de rformateurs innafor PS), nektar no g ut med sttte til Hamon: vilkra er ikkje til stades, meiner dei, og sterkare: framtida ligg ikkje i denne tilfeldige eventyrferda som den radikaliserte venstresida i partiet vil ha oss med p. Som ein skjnar, er dette reformistar som gjerne vil reformere PS andre vegen enn Hamon; dei vil ha strengare arbeidslover, opprydding i villnisset av sttteordningar innafor velferdsstatens rammer, ein ny bustadpolitikk osb. 


Det er mogleg desse fylgjer etter eindel andre moderate eller hgre-sosialdemokratar i PS, sleis har desse parlamentsmedlemene forkynt at dei deserterer og stttar sosialliberalaren Emmanuel Macron: Alain Calmette (representant fr Cantal), Jean-Louis Gagnare (Loire 2e), Ren Dosire (Aisne) og Marc Goua (Maine-et-Loire). Gagnare uttrykkjer nok det desse og andre opplever, nr han p heimesida si seier at det er hans faste overtyding at no kan berre Emmanuel Macron ha sjanse til bryte opp duellen mellom Republikanarpartiets Franois Fillon og Nasjonalfrontens (FN) Mariane Le Pen. 


S, det er alt klrt at Benot Hamon splittar meir enn han samlar - men det gjeld dei rynde kader i Sosialistpartiet. Derimot samlar han strre tal yngre veljarar, eg kjenner fleire som fortel at medan dei sjlve rysta Valls, har borna deira rysta Hamon. Hamon er i rikspolitisk samanheng av ein yngre garde, f. 1967, han er fdd i Saint-Renan, ytst ute i Bretagne (i Finistre, eit namn som tilsvarar Verdens ende), i ra 1976-1980 gjekk han p skule i Senegal, d foreldra arbeidde der. Sidan studerte han historie p Bretagne-universitetet. Han har vore talsmann for PS, og han har representert Aust-Frankrike i Europaparlamentet og vore statssekretr i fleire departement, men gjekk av etter eit halvt r som utdanningsminister i 2014 (april-august) av di han meinte president Hollande p den tida sa farvel til den eigentlege sosialismen. 


Breidda i bakgrunn og erfaringar er det ikkje s mykje seie p, og Hamon har nok p mange mtar tettare kontakt med fleire sjikt av det franske samfunnet enn ein vanlegvis ser av ein rikspolitikar. Retorikken hans er deretter. Profilen som sosialistkandidat er det derimot mange som styter seg p. Han vil ha innfrt borgarlnn, einstad mellom 750 til 1200 euro, kan hende behovsprvd, noko som vil koste minimum 300 milliardar euro. Det er ca 13% av BNP, det, og sidan statsgjelda no er p kring 96% av BNP, vil det fre utanlandsgjelda s hgt at EU vil mtte reagere. Ja, for i posisjon har alts PS, stikk i strid med Hollande-lfta fr valkampen i 2012 om f statsgjelda ned under 85%, berre halde p tradisjonen fr 1980-talet med auke lneopptaket. Trass i at mange konomar meiner at den relative forbetringa i produksjon og inntening burde tilsagt meir investeringar av overskot, og mindre lneopptak. 

Bjrn Kvalsvik Nicolaysen


I s fall mtte ein ha kutta monaleg i mange tenester. Hamon vil truleg ikkje, om han vert vald, ha nokon sjanse til f med seg Assemble Nationale p slike veldige konomiske utteljingar som ei borgarln vil medfre - all den tid ein ikkje lenger veit koss ein skal ha rd til sjukelnsordningane, men ogs dei enorme utgiftene til medisin (staten betalar det aller meste, og resten blir dekka av les mutualits, forsikringsordningar for fagforeiningane i ulike grupper, dermed er folk tilvande eit stort forbruk og lkjarane skriv ut resepter p mangt mange er samde om er unaudsynleg). snakke om pensjonar er vanskeleg, men nr ein lrar kan g av ved 45-rs-alderen om ho har ftt fem born til dess - reglar fr ei tid rle i old etter krigen, d det var naudsynt f opp folketalet - og ganske mange offentlege yrkesgrupper og andre pensjonerer seg i femtirsalderen, d er desse ordningane tunge bere. 


I privat verksemd er normal alder for pensjonere seg, 60 r - men i ein del hve kan ein ogs der forlate yrkeslivet tidlegare, d som oftast, likevel, med redusert pensjon. Eitt problem for seg er at sjlv om der er tre hovudomrde, for private, offentleg tilsette og kunstnarar, handverkarar og frie yrke + landbruket, s er der s uoversiktleg mange ulike pensjonsordningar, over 600 grunnpensjonsordningar, og s over 6000 sravtalemulegheiter. For offentleg tilsette er det ulike regime for dei som hyrer heime i helsevesenet og i nasjonale oppgver, medan det for fonctionnaires ikkje er same ordninga, dei fr - liksom private - pensjonen av arbeidsgjevarane sine (sleis skuleeigarar for lrarar), og heller ikkje for dei som er tilsette ved jernbanen eller andre store verksemder, som har ei sreiga ordning. Dette gjev, forutan eit stort byrkrati, store vanskar med kalkulere framtidige utgifter, og set skilje mellom grupperingane. 


Det vil ogs seie at det er store kostnader bde i offentleg lokal og regional verksemd og i privat verksemd med pensjonane, og sjlvsagt, liksom andre stader, vert dei tyngre og tyngre bere for dei ansvarshavande ettersom folk lever lengre. Dette problemet vil ikkje Hamon ta i. Heller ikkje frtidspensjonering og trygdeordningar som ogs i Frankrike blir brukte for brdf folk som mister arbeidet sitt. For gjere tiltak mot den delen av arbeidslysa som kjem av at folk vert overfldige, vil Hamon innfre ein robot-skatt, ein skatt p automatiserte verksemder; han vil kort og godt bremse effektiviseringa, ogs ut fr eit resonnement om at auka produktivitet er skadeleg for planeten. I same ande vil han gjere svre investeringar i fornybar energi, slik at det i 2025 skal vere 50% av energiforbruket i Frankrike som er fornybart. Kostnadene for slike investeringar over dei neste tte r er, naturleg nok, ikkje mogleg kalkulere eingong. 

Protestar framfor ein TV-sendt presidentdebatt tidlegare i r. Foto: Eric Feferberg/AFP

Den gjenoppstandne konservative

At Hamon s vil legalisere eutanasi og cannabis, er kan hende ikkje s sjokkerande for mange p venstresida, men det kan nok vere skremmeleg for ein del av dei konservative, Fillon-tilhengjarane sleis, ikkje minst dei mest katolske. S, dersom Franois Fillon no ramlar ut av lpet, vil nok mange konservative republikanarveljarar ha vondt for ryste p Hamon - og alts fylgje den parolen som har vore fylgd i kvart presidentval sidan 2002, d Jean-Marie Le Pen, det faderlege opphavet til Marine Le Pen, vart motkandidaten til Jacques Chirac. D heldt sosialistane seg for nasen og rysta Chirac, sidan dei hadde mista sin kandidat Lionel Jospin, og det same gjorde dei i 2007 for Nicolas Sarkozy, medan dei konservative gjorde det for Hollande i 2012. 


Fillon var den som dei fleste konservative kunne tru skulle ha framgang, ikkje minst sidan han p mange mtar trysta veljargrupper som har falle fr Republikanarane (tidlegare UMP, Union pour un Mouvement Populaire) siste ra. Han er noks ortodoks katolikk - noks uvanleg for ein fransk minister -, han har markert skepsis til bde abortlov og lova om likekjnna ekteskap, men har lova ikkje gjere noko med dei lovene, likevel vil han ikkje ha adopsjon for likekjnna par, osb. Han har tala mykje om familieverdiar, og han vil styrke familien i sosialpolitikken. Til saman har Fillon ein profil overfor det katolske som gjer at mange meiner han svik den 112 r gamle lacit-(sekularisme-)politikken, noko somme ser som velkome, men langt fleire som eit potensielt alvorleg problem nr ein vil ordne opp i alle dei nye problema ortodoksien i dei monoteistiske religionane produserer (jf elles https://broenxyz.com/2016/08/25/sekulaerstaten-frankrike/).

Det store vass-skiljet mellom tilhengjarar og motstandarar av Fillon, er kva han har lova gjere med statsadministrasjonen og arbeidslovgjevinga. Han vil fjerne 500 000 - ein halv million - stillingar i statleg verksemd, fonctionnaires. Han har jo rett i at staten har vokse til dels ukontrollert dei siste 20 ra, fr 1996 til 2016 er talet p funksjonrar (folk som er tilsette i statlege funksjonar) auka med nrare ein million (fr om lag 4,5 millionar til om lag 5,5 millionar). Det har med mange faktorar gjere; sleis at EUs kontrollregime er strengt, at sosialstaten har vokst med mengda av arbeidslause og eldre, at ein har prvd styrkje skulen med fleire stillingar, og mangt anna. Problemet er, og det meiner ogs republikanaren Alain Jupp og fleire andre der i partiet, at skal ein redusere talet p personale i staten s drastisk, s m det fyrst og fremst g ut over skulen, helsestellet og sosialomsorga, men end vil det ikkje vere nok, s det kan jamvel rke effektiviteten i skatteinndrivinga, rettsstellet og anna. Men dt er no in ting; Fillon vil ogs g laus p dei skalla privelega til statstilsette, som det er ein del av alt etter sektor, ikkje minst nr det gjeld pensjonsordningar. Alle srordningar for statstilsette skal kort og godt opphyre. Dette er sjlvsagt populrt hj alle dei som i alle r har sett skeivt til forskjellsbehandlinga, som jo ogs skriv seg fr ei tid d det var naudsynt lokke med fremoner for raskt byggje opp ein statsadministrasjon som skulle kunne svare p nye behov i etterkrigstida. 

French presidential election candidate for the right-wing Les Republicains (LR) party, Francois Fillon, attends a meeting with municipal police officers and mayors at the urban surveillance center in Athis-Mons, south of Paris, Wednesday, Feb. 8, 2017. Fillon is trying to save his presidential bid as prosecutors investigate the political jobs he gave to his wife, son and daughter. (Thomas Samson/Pool Photo via AP)
Republikanarpartiets presidentkandidat Franois Fillon. Foto: Thomas Samson/AP

Det kan vere verdt g litt inn i programmet til Fillon, for her ligg dei store stridssprsmla i fransk politikk. Han vil fylgje opp det omfattande lrlingeprogrammet sosialistregjeringa stabla p beina, for det har synt seg vanskeleg f nringslivsverksemder til ta seg av internutdanninga av lrlingar som knapt har ordentleg skulegang attom seg. Men for slike vil d Fillon fjerne diplom-kulten, han vil alts ha mindre teoretisering og eksamenar, og meir direktesttte til opplring i verksemdene - mot at sosialsttta til lrlingar vert teken bort. Han vil ta oppatt tanken fr PS-statsminister Manuel Valls (som alts no fall ut av lpet mot Elysepalasset) om forenkle oppseiingsprosedyrene der det m nedbemannast av konomiske rsaker (no er det lett f til rettssaker og sleis ope for store kompensasjonar), han vil setje maksimumsgrense p arbeidstid tillitsvalde kan f til utve sin representasjon i fagforeiningane til 50%;  han vil fjerne kjerneverdiar som tilseier at visse tal p tilsette skal ha s og s mange representantar i verksemdsleiinga. Dette for at det ikkje skal vere mogleg lse diskusjonane om kva som skal skje med stillingar, stillingskategoriar og ln. Problemet er at dermed bryt han ein av dei eldste tradisjonane for arbeidstakarmedverknad i Europa. 

Arbeidspolitikk

Fillon har elles gjort seg upopulr hj arbeidstakarar kringom ved at han vil ha slutt p 35-timars-veka og innfre forhandlingar overalt om auke av arbeidstida inntil 48 timar i veka, og det utan overtidsbetaling; han vil ha vekk ein feriedag; han vil bruke meir aktivt dei 300 000 ledige stillingane som finst i dag til hente inn arbeidsledige ? med andre ord setje krav til dei arbeidsledige om ta stillingar som dei er i stand til ta, eller miste stnad, og han vil setje tak p arbeidslysetrygda p 75% av lnna slik at arbeidsledige skal kjenne seg motiverte til kome i jobb igjen. 


Denne arbeidspolitikken er til forveksling lik den sosialisten Manuel Valls lanserte vinteren/vren 2015-2016, og som gav desse voldsomme demonstrasjonane over heile landet, med rrsla Nuit Debout (Vkenatt) i sentrum. Til sist, uti juni, var det bilbrenningar og ruteknusing og vold mot politiet og kva elles, i godt over 40 franske byar. Mange reknar med at denne reaksjonen var viktigaste grunnen til at Valls vart feid ut av dei sosialistiske veljarane under primrvalet som var nyss. Likevel kan ein seie her er litt hummer og kanari fr Fillon; han rettar skytset mot fagforeiningsrepresentasjonen, som alt er noko svekka med dei nye reglane som kom i fjor (sleis ved at sme foreiningar som gjerne kan finne p samarbeide med arbeidsgjevar, fr strre vekting om konflikt oppstr). Mellom anna dette vil nok halde ein heil del fagforeiningsfolk fr vilje halde seg for nasen nok eingong og ryste p ein konservativ kandidat. P den andre sida vil andre, bde arbeidarar og statlege funksjonrar og dei i dei liberale yrka synest dette er greitt, og s har d ogs Fillon gtt inn for at sjlvstendige nringsdrivande og frie yrke skal auke til det doble. 


Med omsyn til helsepolitikken, vil Fillon fjerne ordninga med at tredjepart, det vil seie les mutualits betalar for slikt som den statlege ordninga ikkje dekkjer heilt eller delvis, det gjeld medisin, behandling og utstyr (tannlkjarutgifter, tannproteser, briller og visse behandlingsformer som akupunktur og fysioterapi vert t.d. delvis dekka av slike fagforeinings-forsikringar dersom lkjarane innstiller p det). Her har nok Fillon rett i grunngjevinga si, nemleg at ordningane har ftt folk til tru at all medisin og det meste anna behandling skal vere gratis, og dermed legg eit sterkt press p lkjarane til forskrive medisin sjlve og tilr den og den behandlingsmten som alts kan dekkjast heilt eller delvis fr tredjepart. I 2012 var utgiftene til medikamentrefusjon i Frankrike 22,66 milliardar euro, men ein har liksom i Noreg gtt inn for erstatte originalmedikament med generiske medisinar, og har slik spart ein god del pengar, kring 830 millionar euro i 2012, og attt noko strammare styring med forskriving av alt fr antibiotika og til unaudsynlege medisinar for smplager, har utgiftene gtt ned med om lag 1% i ret. Like fullt er desse utgiftene hge, samanlikna med andre land, og Fillon vil gjerne f bort alt det som ikkje er kontrollert direkte gjennom helsevesenet, men gjennom desse fagforeiningsordningane, innan 2022. 

For menigmann og - kvinne er dette djupt symbolske storleikar, noko som ikkje berre handlar om ei kjensle av rettar, men som ogs, for kvar 50-centime og kvar einaste euro, gjev ei kjensle av kunne g til rette med staten og f sitt igjen. Eg har sjlv vore der, d eg brtt fekk trong for medisinsk hjelp i Frankrike, at eg overraska vart glad over dei mange smutgiftene som etter kvart vart refunderte. Problemet er berre at Fillon nok har rett i at akkurat denne kjensla over ta igjen overfor staten, driv medisinbruken opp og legg press p systemet, og ikkje alt folk p denne mten fr dekka inn, er sunt for dei.
Nr s Fillon gjer seg til den reinaste Bent Hie og vil leggje ned ei mengde sjukehus og samstundes rasjonalisere helsestellet i retning av sentralsjukehus og spesialiseringar, samstundes som ei sentral styring skal styrkast, s skal dette ogs medfre at ein kan redusere sttta til helseutgifter. Sleis skal sttta til medisinsk hjelp for utlendingar utan ordinr residensrett fjernast ? i 2015 var det ei utgift p 831 millionar euro. Dette er ogs ei symbolsk sak, med di det handlar om dei humanitre tilhva for utlendingar som mellom anna ventar p f avgjort asylsknader, men det er ingen som vil halde p ordninga slik ho er; bde Hamon og Macron ser ut til vilje ha reformer. Ein skal ogs vere klar over at Frankrike har eit svrt strengt asylregime; her er lge satsar for dagpengar og ingen hjelp til husvre, i motsetnad til dei temmeleg liberale ordningane i England, noko som d ogs er grunnen til at mange migrantar og asylantar som endar opp i Frankrike fr det for seg at dei m kome seg til Storbritannia. 

Politiet prver stoppe protestar i Paris i september 2016. Foto: Thomas Samson/AFP


Frankrike har ein relativt streng innvandringspolitikk, sjlv om visse nordmenn trur at alle med ikkje-kvit hudfarge er innvandrarar, s har dei kome sidan 1700-talet eller vore franske sidan fdselen, som oftast, sidan dei er fdde i franske koloniar, er etterkomarar av desse, eller er fr oversjiske franske fylke. Likevel er det s at mange, isr dei med bakgrunn fr Algerie, men ogs mange andre, jamvel deklasserte mellomklassefolk som fr levde eit noks trygt liv, er hamna i det som p fransk gjerne vert omtala som la prcarit: ein tilstand av naud. INSEE, som stort sett tilsvarar vrt SSB, rekna i 2014 med at det var minimum 5 millionar franskmenn, men truleg s mange som 8,8 millionar, som levde under fattigdomsgrensa. Om dette talet er det diskusjon, nokre vil meine at ein er for romsleg med rekne fattigdom; skal dei som bur med offentleg busttte i HLM-bustader (kommunale bustader, for omsetje omtrentleg til norsk kva det handlar om), har fjernsyn heime og sosialstnad p lgaste niv, reknast som fattige? Sjlv om ein protesterer p definisjonar som gjer at det skal reknast s mange som mest ni millionar fattige i denne nasjonen p 65,5 millionar menneske, s er det likevel slik at om ein reknar ein euro per dag per person som minste eksistensgrunnlaget, kjem ein til over 5 millionar menneske som ikkje har meir enn det. Dette er d ogs grunnlaget for diskusjonane om sosialutgifter, om borgarln og om kva ein skal gjere med den forfalne bygningsmassen mange av desse fattige lever i, noko Fillon ikkje har lysingar p. Til gjengjeld vil Fillon innfre ei kontantsttte til alle familiar p 3000 euro.

Aukande fattigdom og sosiale skilnader

Som mange ofte har peika p, s er fattigdomen og det sosiale utanforskapet i familiar der forsrgarane ikkje lenger har noko feste i arbeidslivet, ei sentral rsak til at born fell ut or skulen, ofte i tidleg alder, fr ein har avslutta det vi kallar ungdomsskule-nivet. Her er ikkje midlar til aktivitetar utanfor skulen, sleis dei mange ekskursjonane, her er vanskar for foreldra med betale for kantinematen, for klede og no for tida ogs for elektronisk utstyr. Og det er ikkje bker eller dataspel med danningsfreml som er fyrsteprioriteten nr du lurer p om du skal kjpe nudlar eller har rd til billigaste flesk-og-bnner-hermetikken. S, Fillon ser for seg ein skulereform. Sjlvsagt, slik det er vorte vanleg i vestlege samfunn drive ideologisering p ryggen av skuleborna og lrarane deira. 

Ein heimlaus mann sit p fortauet i Lyon. Foto: Philippe Desmazes/AFP


Likevel, det er eit faktum at trass i alle OECD-tiltak Frankrike er med i, og trass i at analfabetismen er driven tilbake i store delar av verda i vr tid, s er den voksande i Frankrike. Smtt i senn og isr siste par tira, vert det fleire og fleire born som ikkje kan lese og skrive s dei kan klare seg i samfunnet. Og i motsetnad til tabloide oppslag i Noreg, er dette sant i Frankrike: Fransk skriftsprk er komplisert, og det er inga bn om du ikkje rr med det, eller ogs, kan snakke eit fransk relativt fritt for slang og ugrammatikalske konstruksjonar. Utan kan du ikkje rekne med f jobb nokon stad. S, Fillon vil satse stort p dette feltet, dels inspirert av literacy-diskusjonane i OECD og meir og meir livleg kringom i Frankrike, dels kort og godt av di planane for nokoslags lrlingeintegrering i nringslivet, og f nringslivet med p dra lasset saman med staten for alle desse som treng praksisopplring, er avhengig av at folk kan skrive og lese p frehand. Liks lite som i Noreg er der lenger jobbar tilgjengelege der det ikkje er naudsynt kunne skrive og lese. Det mtte vere gatefeiar, som Frankrike enno har ein del av, men ogs dei fr instruksar og m signere rapportar.


Satsinga gr ut p starte skulen i 5-rsalderen, mot 6 r no, og sikre at av tida vert brukt til leseopplring og lesetrening. Lekser skal gjeninnfrast, ein skal sterkt utvide bruken av digitale verkty, ein skal lre meir engelsk - og s bortetter. Mange har alt peika p at lrarmangelen - ikkje minst mangelen p kvalifikasjonar til ta seg av dei pedagogiske og sosiale utfordringane mange stader, mellom lrarar som har ei jamvel for dei fleste land og irekna Noreg ei svrt gammaldags teoretisk utdanning (det er jo alltid billegast) - vil vere til hinder for desse mla Fillon har sett seg. Og at nedbemanninga i staten ikkje vil gjere saka det minste betre, tvert om. Slik sett gr Fillon beint imot ein hovudtendens dei siste 20 ra om korleis ein skal styrke skulen. Han svarar p kritikken med seie at rektorane m f strre fridom til utvise elevar som ydelegg undervisninga; det skal innskjerpast at reglane for god tferd og hvisk framferd m gjelde, og om naudsynt m ein innfre skuleuniformer for f slutt p krangelen om kleskode (som varer ved, trass i innskjerpinga av lover og reglar for skulen om dette, fr 2004). 


Korleis utvisinga av fleire elevar skal fangast opp av lrlingetiltak, eller korleis det ikkje skal gje utgifter for sosialvesenet, svarar Fillon ikkje p, heller ikkje kven som skal gjennomfre opplringa i god orden, i eit land der det ikkje er heilt uvanleg at kvinnelege lrarar utan hijab fr ein kniv i lret om dei gr forbi rette agitatoren mellom nyfrelste smjihadistar, eller homofile fr slengt syre etter seg i korridorane. Dette skjer sjlvsagt berre i srskild omrde, men langt mindre aggresjonar finst i svrt mange byar i sosialt vanskelegstilte strok. feie dette av med at det er ghettoar, er freistande. Det er elles vanskeleg svare p om der faktisk er ghettoar i Frankrike, isr etter at siste regjeringa har ftt rive forbrytarreiret La Castellane nord i Marseille (eit verk dei har ftt for lite kredit for, og mangelen p kunnskap om dei prosessane gjer at mangslags rykte skvulpar omkring i media og lmenta framleis, som meir er legendariske soger om gamle dagars gjengoppgjer, men som vert brukte som dme p kor vanskeleg religionstilstanden er i Frankrike). Svrt mange, ogs p hgresida, meiner nok at Fillon har eit sterkt overforenkla syn p kva som kan gjerast i skulen, isr med alle sparetiltaka. 


Nr det gjeld tryggingssituasjonen, er Fillon langt meir ullen; som statsminister 2007-2012 hadde han d ansvaret for feltet, men ei lang rekkje urolegheiter og isr tak p jdar og deira institusjonar s vel som jdisk eigedom, vart stande utan srlege tilsvar, heilt til Mohammed Merah i mars 2012 drap bde franske militre og jdiske born og deira lrar. (Sj elles http://www.aftenposten.no/kultur/Essay-Frankrike-romantiserte-islamismen-altfor-lenge--Bjorn-Kvalsvik-Nicolaysen-612452b.html). Det vart noks klrt at her var det eit stort hol i Frankrikes tryggingsverk; fienden p innsida var ikkje tilstrekkjeleg pakta eller teken hand om, fr det var gtt for langt - noko ein jo har sett i ra etterp, og som etterfylgjarane til Sarkozy og Fillon fekk stri med. Men som tilsvar til denne situasjonen, meiner Fillon no at to prosent av BNP br g til forsvaret. 
Som ein vil forst, har Fillon eit heilt system, som for ein stor del heng saman, men i visse omrde ikkje (isr utdanningspolitikken og bustadspolitikken), der han balanserer innsparing av utgifter opp mot det han reknar som naudsynte nye satsingar. Eg har sjlvsagt ikkje nemnt alle sider ved politikken hans, men det er noks openberrt at det er Fillons resonnement om ein meir konservativ, initiativfremjande stat (der han vil ta formuesskatten bort, sleis), som utgjer dreiepunktet i ordskiftet. Og som fylgjeleg Hamon, Macron og Le Pen har sttt oppimot p ulike mtar. 

Image-samanbrotet

Fillon kom som ei stor overrasking inn i fransk politikk igjen, han vart kalla Le Revenant, den gjenoppstandne, d han brtt vart vald til republikansk presidentkandidat. I valkampen har han framsttt som Monsieur Honorable, den som skulle gjeninnfre rlegdom, sparsemd og ordentleg framferd i politikken. Berre s synd for honom - og kanskje for alle franske diskusjonar frametter ei tid ? at han s vart avslrt for ha betalt kona Penelope over mange r store summar for arbeid ho ikkje har utfrt for honom i Nasjonalforsamlinga, og sluttvederlag nr desse jobbane har opphyrt, dessutan borna sine for juridisk arbeid han har psttt vere naudsynt for arbeidet den tid han sat i Senatet, men dei var d vitterleg ikkje advokatar enno, berre studentar, og det i heilt andre felt enn dei to sakene han fekk tekne opp i Senatet, der han mest ikkje mtte. 


Desse har han bede franskmennene om orsaking for, alt medan han seier at synda hans er at han skulle vore meir open, men at dei omtala jobbane ikkje var falske, men naudsynte. Vel, s kom det fram at han utan klr grunn har ftt pengar av det hemmelege fondet til Republikanarane, som elles kan vere oppbygd under Sarkozy p ulovleg bruk av offentlege midlar som ut fr feilaktige opplysningar var lyvde til frre presidentvalkampen? Kan hende gr det verst med den underskinga som no ogs vert sett i verk omkring konsulentfirmaet hans, 2F Conseil, der det har vore samrre mellom firma som kan ha pverka politikken hans, politiske vener som har site i styret for firmaet, men aller mest mistenkeleg: Oppdrag for austeuropeiske og ogs russiske verksemder og organ. Dette er rett nok svrt kompliserte tilhve og vanskeleg for lmenta skjne seg p, men det kastar skuggar over to tilhve: Fillons venskaplege - ja, personleg venskaplege - tilhve til Putin og nskjet hans om f nrare samarbeid med Russland p eine sida, og p hi sida motviljen hans mot EU og litt dlgde merknader om fri seg fr EUs overherredme. 

Den sosialliberale kandidaten

I s mte er den andre store overraskinga i denne valkampen, Emmanuel Macron, derimot klinkande klr: Ein m halde fast p tilknytninga til EU og utvikle den, og elles er han klrare enn Fillon p kva som skal vernast om av synet p fransk nasjonalitet, der han held fast p den tradisjonelle republikanske ius soli, alts tanken om at fransk nasjonalitet kan veljast ut fr visse vilkr og tilknytning til franske legale prinsipp. P alle andre omrde er han ikkje srs klr; rett nok stig han jamt og samt p meiningsmlingane, men ingen er heilt trygge p kva han faktisk nskjer gjennomfre av politikk. Det skal fyrst kunngjerast 3. mars. 


Mange meiner sleis at den tidlegare finansministeren Macron, som hadde medansvar for arbeidslivspolitikken til Valls, no prver profittere p ein ?lunken? politikk. Slik kan han framst som den moderate overfor arbeidslovene medan han var i regjering; ein fekk ikkje utvida arbeidstida fr 35 timar, utanom at ein kan framforhandle 39 timar i veka mot vanleg betaling, men ikkje overtid. Mange andre freslegne tiltak gjekk ikkje igjennom. No seier Macron at han kan tenkje seg mjuke opp 35-timars-regelen for dei yngre, medan dei eldre m kunne g ned i 30-32 timar. Dette vil i praksis seie at kabalen m leggjast p nytt i heilt nye forhandlingar om arbeidstid. 


Med omsyn til skulen, vil Macron fjerne fellesregimet og innfre strre autonomi, noko mange meiner vil medfre store skilnader, og slett ikkje svarar p dei store utfordringane skulen str overfor, med frfall, mangel p evne til leve opp til OECDs krav om kompetanseauke i grunnleggjande ferdigheiter. Men frestellinga om valfridom er dermed sett ut til allmenn debatt, og det fr mange til tenkje at ein i alle hve regionalt kan f strre mynde til skape ein meir adekvat skulepolitikk. Macron vil konsentrere framtidige innsatsar innafor prioriterte omrde, det vil seie at ein m gjere srskilt innsats i omrde der dei sosiale problema er store. Han vil ta ibruk den forskinga som finst p omrdet, noko som har vore mangelvare i mangt av det som har hendt omkring skulen i fransk politikk. Elles vil han reformere vidaregandeutdanninga, s den vert meir uavhengig av tradisjonelle harde teoretiske prver, men f meir samordna nasjonale prver og avgangsprver, og frre av dei, tilliks med andre OECD-land. Elles vil Macron, for kompensere for det som manglar og vil mtte mangle av felleskapskjensle eller deltakarforsting i skulen, gje dei unge under 18 eit offentleg kulturpass, med tilgang til kulturopplevingar - dette tenkjer han som ei samfinansiering mellom staten og IT-verksemdene, utan at det er klart om industrien vil vere med p dette lftet. 


For tryggingspolitikken seier Macron at han vil opprette 10 000 statlege politistillingar innan dei frste tre ra av den femrige presidentperioden er gtt. Dette skal vere med p gjeninnsetje den statlege autoriteten. Det kan nok vere trong for noko slikt, for den sosiale uroa har ikkje minka omkring ? overvakingspolitiet har hatt si fulle hyre med avverge copy cats av alle slag, isr mellom ungdommar, i planlegginga av smaksjonar p eiga hand for fylgje opp dei mange terrortaka Frankrike har opplevd. 


Det store problemet i s mte er at absolutt ingen av dei nemnde kandidatane har prvd lage nokon sosialpolitikk som kunne demme opp for det rekrutteringsarbeidet wahhabittiske imamar og koranskulelrarar driv, saman med andre grupper av jihadistiske agitatorar, kringom i defavoriserte strok, og til dels ogs i bydelar med heilt alminneleg mellomklasse, der det likevel p grunn av frykta for arbeidslyse, deklassering og ei vanskeleg framtid fleire stader er relativ stor rekruttering av konvertittar til ein islam(isme) mange ungdomar korkje forstr eller meiner dei treng forst -  dei melder seg inn i ein falanks av anti-fransk samfunnskritikk, der prinsippa korkje er klre eller diskuterbare i strre grad. 


Fremonen Macron har med sin lunkne middelposisjon, er at han tek seg retten til diskutere islamismen-  i viss grad. Han gir kritikarar av venstresida rett i at sosialistane har vore feige i desse diskusjonane, og at noko av grunnen er at dei har oppfatta islamismen som ei rrsle dei kunne innlemme i eit sosialistisk elektorat, til erstatning for bortfallet av ein stttande arbeidarklasse (jamfr elles filosofen Pascal Bruckner, som nett har gjeve ut bok der han prver demontere omgrepet om ein islamofobi


P den andre sida fyer Macron seg likevel inn i det overordna tabuet i Frankrike mot diskutere nokre viktige grunnar til at landet har opna seg for jihadistisk terrorisme, nemleg tilhvet til Maghreb-regionen, og mangelen p omsorg for dei gruppene som er vortne franske, og som har bakgrunn i Algerie. Fransk utanrikspolitikk er slett ikkje noko tema i denne valkampen, med unnatak av tilhvet til EU og i nokon monn Russland. Men alle dei vanskar som har oppsttt ved at Frankrike ikkje har nokon offisiell politikk overfor Maghreb (eller Nord-Afrika) anna enn balansere i motsetningane mellom landa der, og knapt nok erkjenner at der finst noko mange vil rekne som nykolonialisme (dei fleste av mine fransk-norske og norsk-franske vener vil verte irriterte berre ved at eg nemner det i det heile), alt dette er tabu og kan ikkje nemnast. 


Bortsett fr av Marine Le Pen og politikarane til Nasjonalfronten, Front National (FN). Der figurerer draumane om Frankrikes gamle Syden. Le sdisme franais, seier historikaren Benjamin Stora - ein av Frankrikes fremste forskarar p Algeries historie - er dyrkinga av den tida franskmenn hadde villaer med tenarskap i nordlege Afrika, der ein kunne fare og gjere kva ein ville, stort sett, og der Frankrike alltid garanterte frirom og fritaum for franskmenn (Benjamin Stora og Alexis Jenni: Les mmoires dangereuses. De l?Algrie coloniale la France d'aujourd'hui. Dei farlege minna. Fr kolonitidas Algerie til dagens Frankrike). 

Offentlege tabu og ytringsklima

Om vi skulle omtala eit ytringsklima i Frankrike, s er dette yttergrensene eller kuldefronten i eit slikt ytringsklima. Desse grensene regulerer svrt mykje av fransk politisk ordskifte, og gjer ogs at mangt av det som handlar om sosialpolitikk, arbeidspolitikk, bustadpolitikk og innvandringspolitikk, er avgjort av alt det som ikkje kan omtalast direkte. Her prver Macron vere meir eksplisitt enn det som har vore vanleg. Men av same grunn m han ogs bryte den uskrivne regelen bde p venstre- og hgresida om ikkje omtale FN og Le Pen. Denne taktikken har franske politikarar fr tradisjonelle parti praktisert mest sidan 1970-talet, og ingen kan pst den har vore vellukka, men den vert likevel praktisert. No tilhyrer Macron korkje hgre- eller venstresida, seier han, men har laga si eiga rrsle -  og her skal alts rrsle oppfattast bokstavleg, den heiter En Marche!-  Undervegs! og organiserer marsjar kringom i heile Frankrike. Litt etter mnster av dei vellukka aksjonane til den feministiske muslimske gruppa Ni putes, ni soumises (Korkje horer eller underordna), leia av Fadela Amara fr tidleg 2000-tal av (ho vart statssekretr for Fillon, d sosialistpartiet ikkje ville bruke henne til noko og snarare kom det hard kritikk fr venstresida om splittingsforsk mellom progressive muslimar osb.). Avvisinga av hgre/venstre-aksene og tilvisinga til ein liberal posisjon som m gjenreisast i Frankrike, gjer ogs at Macron er plent nydd til ta fatt i posisjonane til FN. Det har han vunne framgang p, truleg. 


Det vert sagt at Marine Le Pen har avdiabolisert FN, med di ho fekk kasta ut faren, Jean-Marie Le Pen, for rasistiske og isr anti-semittiske kommentarar og Holocaust-fornekting, det siste er strengt forbode i Frankrike. Dei fleste observatrar og analytikarar reknar dette tiltaket og alle erklringar i s mte som noks utvendige i hve til den reelle politikken. Ein sg d under regionalvala i 2015 at FN mange stader gjorde valforbund med partigrupperingar som under alle betraktningsmtar m reknast som halvnazistiske eller i det minste sterkt rasistiske. Slike grupper er pussig nok ikkje forbodne i Frankrike, det er kva dei mtte finne p ytre som er underlagt juridisk vurdering. I regionalvalsprosessen synte valkampen 2015 ei sterk dreiing av politisk retorikk i retning av framandfrykt og ogs, tonar som tidlegare aldri hyrdest i opne fora, nemleg lengten etter fransk stordomstid. Jamvel innvandrarsonen Nicolas Sarkozy la seg tett opp til denne retorikken og jamvel overbaud den, der han reiste omkring for dverande UMP-partiet, til sterk kritikk fr Alain Jupp, borgarmeister i Bordeaux, med stor del av dei innvandrarane FN s sterkt manar til frykt mot. Eitt viktig problem med at denne retorikken fekk setje seg i 2015, er at det legitimerer kombinasjonen av visse islamske gruppers jdehets med ekstremhgres antisemittisme - noko som d ogs har vore medverkande til rekruttering til FN av ein del muslimar. Er dei islamistar, dei muslimane som hamnar i FN? Det er mange usikre p, og fleire forskarar evar seg p g djupt inn i det mrke omlandet til Nasjonalfrontens alliansepartnarar. 


Marine Le Pens politiske univers er bygd opp kring den klassiske triaden for kva for krefter som m nedkjempast: Landet er dekadent og vert ydelagd av indre krefter; dei skuldige er kjende og er for FN ein veik stat, eit overstyrande EU og innvandrarane, isr muslimane; arbeidarar og dei eigenlege franskmennene er undertrykte og m f oppreising. Og helten i denne soga er sjlvsagt det sterke mennesket som skal berge alle fr undergangen, alts Marine Le Pen, det sterke partiet FN, og dessutan sterke framtidige alliansepartnarar utanlands, den dagen Le Pen vert president, men dei er utanfor EU, liksom Frankrike d vil vere det: Vladimir Putin, for det fyrste, ei tid var Nigel Farage og Ukip svrt aktuell, og i det siste Donald Trump. 


Det kan skrivast og er blitt skrive mange bker om kvifor den lepenske framandfrykt-maninga er relativ fiktiv, og dessutan fornektar fransk historie. Talet p lovlege immigrantar er om lag 12 millionar, der 65 prosent eller s er 2. generasjons. Av alle er 45% komne fr europeiske land. 30% er fr Maghreb-omrdet (Marokko, Algerie, Libya, Tunisia), og 25% fr andre delar av verda, og d i fyrste rekkje tidlegare franske koloniar. Mellom innvandrarar og franske med tre generasjonar bak seg i landet, reknar forskarane maksimalt fem millionar muslimar (og ikkje meir enn 6,5 millionar, som FN-politikarar seier nr dei prver vere etterrettelege, men talar gjerne om 12 millionar nr dei er uetterrettelege). Forskarane reknar ogs med at berre halvparten av desse, alts 2,5 millionar, er praktiserande muslimar. Overvakingspolitiet reknar med at av desse igjen finst der maksimalt 4000 islamistar med legning til vilje dyrke jihad, men s er det noko uklrt kor mange som er pietistiske jihadistar og berre vil vere reine sjlve, og kven som er viljuge til g til krig mot dei vantru. Den siste gruppa har nok vore i auke siste ra, ikkje minst gjennom aktiv og aggressiv rekruttering fr ulike agentgrupper eller entreprenrar (som Petter Nesser kallar dei), men ogs p grunn av det mrke nettet og anna Internett-basert rekruttering. 


Likevel er det alts ikkje noko reelt grunnlag for frykte det som Michel Houellebecq har skrive roman om for to r sidan, Soumission (Underkasting): At den franske staten skal overtakast av muslimar og det skal veljast ein muslimsk president. Derimot er dette skremslebiletet noks naudsynt for Le Pen og hennar folk, og ikkje knytt til nokonslags litterr satire eller fabulering i god gammal fransk litterr tradisjon. Biletet av at franskmenn vert nedrent av utlendingar, er der som ein pendant til biletet av den rotne, ubrukelege og degraderte franske staten. At Fillon no er komen ut kyre og Monsieur Honorable er blitt Monsieur Deshonorable, passa Marine Le Pen svrt godt ? isr sidan ho sjlv er under etterforsking for misbruk av EU-midlar til avlnning av funksjonrar i FN, som ingenting hadde gjere med Europaparlamentet sine funksjonar. Dessutan har ho, slik Sarkozy gjorde, ftt forfalska underbilag for tildeling av valkampmidlar i 2012 og 2015, noko som ogs vert etterforska. S ho kan ikkje godt bruke Fillons moralske fall til s mykje, men held seg i den saka totalt tagal og sit noks roleg nr franskmenns indignasjon over dei gamle, velkjende politikarane veks. 

Kvifor Le Pen ikkje kan vinne - denne gong

Det tener ho p. Men ho tener ikkje p at Macron ser ut til verte hovudmotstandaren i valkampen, og kan kome til vere motparten hennar i andre valomgang. For konomen Macron dundrar som den einaste av kandidatane mot Le Pens syn p euroen og EU. Le Pen vil ha ein sterk, proteksjonistisk stat som kan tene p inflasjonen, ved at ein kan devaluere den franske franc?en samstundes som ein innnfrer store tollsatsar mot utplassering av industrielle oppgver i andre land (jf Trump og Mexico), og dermed vert eksportindustrien favorisert. Men Macron meiner kunne pvise at g ut av euroen ville vere katastrofalt for konomien. Le Pen vil nemleg at den franske statsbanken som sjlvstendig, skal trykke opp sjlv det som manglar for fylle opp budsjettet, som no snart er p underskot i hve til BNP. Men dermed vil ein gjere oppatt dei feil som har vore gjort fleire gonger sidan revolusjonen, og inflasjonen vil ruinere bde einskildarbeidstakarar og verksemder. Proteksjonismen vil dessutan fre til ein handelskrig som Frankrike ikkje er i stand til tene p, med den industrielle status landet har i dag. Macron ser det snarare sleis at Le Pens EU-kritikk og euro-syn ikkje berre er forfeila, men er med p gjere EU-partnarane skeptiske til at der er verkeleg vilje i det franske folket til rette opp budsjetta. 


Det er mykje snakk i Noreg om den europeiske populismen, der figurerer ofte Marine Le Pen, dels som skrekkbilete, dels som lovande ryttar p populre bylgjer. Populisme er eigentleg ikkje noko fransk omgrep. Le peuple er uansett den suverene aktr, som regjeringa skal g ut fr, det er den republikanske og demokratiske tradisjonen. At korrupsjonen florerer og smutthola i alle lover vert utnytta der det er mogleg, har sjlvsagt undergrave mykje av tilliten til systemet. S langt har FN tent jamt og samt p misnyen med slike tilstandar, like sidan 1970-ra. At leiarane for partiet har tedd seg heilt likt med fleirtalet av politikarar, og har skaffa seg casseroles (fremoner) liksom andre, er s ei sak som ofte vert oversedd ? just av di det er s heilt vanleg. 
No, likevel, gr det fre seg ein stor vegvalsdebatt, der ogs dei av oss kalla hgrepopulistane er tvungne til gjere greie for kva det er for overordna mlsettingar dei vil setje fram. Valet av Fillon fr Republikanarane, same koss det no gr med kandidaturet hans og same om nokon reservekandidat kan hende m steppe inn, om det vert rettssaker mot honom; valet av Hamon fr PS; framkomsten av sosialliberalaren Macron - for ikkje rekne forvirringa mellom nasjonalfrontarane sidan dei ikkje utan vidare berre kan hamre laus p establishment med alle desse uventa figurane p frontscenen - alt dette definerer kanskje fransk politikk p nytt. Alt dette kan ogs over tid frametter gje nokre andre lysingar bde innanrikspolitisk og utanrikspolitisk, der ein kan vone at vokstergrunnlaget som har vore s godt lagt til rette i fleire tir, for jihadisme p fransk jord, s vel som Frankrikes noks odise aktivitetar i andre land, fr Madagaskar til Sentral-Afrika, kan endrast. Nr folk har teke til snakke ope om at javel, grunnen til at Sarkozy fekk s mange nasjonar til bombe Libya og vere med p drepe Gaddhafi og familien hans, det var at Sarkozy kanskje ikkje ville st til ansvars for den ulovlege gjelda han tok opp i Libya for ha pengar til valkampen sin i 2007, ja, d er landet kome langt i retning av bryte dei tabu som til no har hengt tungt over bde offisiell tale i lmenta s vel som mumlande bistroytringar over vinglasa. 


Det er ein reell sjanse for at tilsaman vil dei nemnde aktrane faktisk framprovosere ein friskare vind, eit djupare andedrag, ei klrare luft, nr berre valkampen er tilendefrt. 

 

NB: Bloggen er oppdatert med ferske tal for Front National p meiningsmlingane.


 

Nettavisen ute og sykler

Oslos byrd Lan Marie Nguyen Berg betalte 300.000 kroner for at forskeren Aslak Fyhri ved Transportkonomisk institutt skulle evaluere millionsttten til elsykler. (Faksimile: Nettavisen).

Av Une Aina Bastholm, nasjonal talsperson for MDG


Onsdag denne uken publiserte Nettavisen en nyhetssak med et par skjermdumper fra Twitter som viste at Oslo kommunes sttteordning for kjp av elsykkel var blitt evaluert blant andre av en forsker som var positiv til elsykler i forkant. 

Transportkonomisk institutt (TI) er Norges fremste og strste fagmilj p transport og reisevaner. Nr forskere der vil evaluere kommunens prveprosjekt for bedre framkommelighet, folkehelse og byluft og samtidig kutte klimautslipp, er det strlende. At resultatene i tillegg var s positive, er bra for hovedstaden.

I saken skriver Nettavisen om forsker Aslak Fyhri at Som kjent tilhenger av elsykler ble han hyret av miljbyrd Lan Marie Nguyen Berg til evaluere hennes og Oslos elsykkelprosjekt. Den litt mindre tabloide sannheten er at Transportkonomisk institutt selv tok initiativ til ske Klima- og energifondet i Oslo kommune om prosjektsttte til analysere effekten av sttteordningen til elsykler.

Les ogs: Nr forskning blir brukt politisk

Selv om bde forskere og politikere med ulik partifarge kan vre enige om at det er bra nr sykler erstatter biler i en by, s er det slett ikke alle som er enige om virkemidlene. Det var heller ikke sikkert at prveordningen med direktesttte til kjp av elsykkel hadde fungert som en hpet, nemlig at folk endte med bruke elsykkelen i stedet for bilen. 

Men det gjorde de! Og samlet sett viste underskelsen at CO2-utslippet ble redusert med et sted mellom 440 og 720 gram per dag for hver deltager som fikk sttte til kjpe elsykkel av kommunen. Helseeffekten p sikt kan ikke mles i tall, men det kan en jo tenke seg.

N er det ikke noen hemmelighet at Nettavisen har et elsk-hat-forhold til Miljpartiet De Grnne og srlig til byrd Lan Marie Nguyen Berg. Men det mest alvorlige med denne typen oppslag er at Nettavisen likestiller forskningsbasert metode med hvilken som helst synsing over lunsjbordet. Det gjr Norge dummere, og den politiske debatten drligere. 

Det fine med forskning er at bde informasjonen, metoden, analysen og konklusjonene er pent tilgjengelige og kan vurderes av andre forskere. Serise forskningsinstitutter som TI har kvalitetssikring som en selvflgelig del av arbeidet sitt, slik direktren for TI selv viser til. Dersom noen er i tvil om grunnlaget for konklusjonen i en underskelse, kan en offentlig kritisere og diskutere forskningens kvalitet. I stedet velger Nettavisen s tvil om forskerens uavhengighet, p mildt sagt tvilsomt grunnlag.

Forskere kan selvflgelig ha en mening om, og vre opptatt av det de forsker p. penhet om data og analysemetode og felles kvalitetskriterier er derfor viktige for unng at forskningen pvirkes av forskernes meninger. Holder ikke kvaliteten, s vil underskelsen, forskeren og forskningsmiljet tape ansikt, og ogs redusere muligheten for nye prosjekter.

Une Aina Bastholm. Foto: Trond Lepperd/Nettavisen

Biologer er gjerne opptatt planter, dyr og mangfoldet i naturen, ingenirer er tilhengere av funksjonell bygging, og klimaforskere sttter gjerne klimatiltak. Kunnskap pvirker fokus og holdninger. Det skal vi ikke vre redde for.

Uten kjenne Fyhri og de andre forskerne i teamet bak rapporten om elsykkelsttten, har jeg ikke vanskelig for tro at de som transportforskere for lengst har oppdaget elsykkelens potensial for en god transportavvikling i byen. Mye tyder nemlig p at elsykler brukes av mange som ikke anser vanlige sykler som et reelt alternativ til bilen, og at elsykler bidrar til at folk ker sin sykkelbruk med mellom 12 og 18 kilometer per uke. At vi da ogs reduserer biltrafikken, er et pluss for fellesskapet. 

Mange lurer med rette p hva det grnne skiftet egentlig er. Oslos elsykkelsatsning viser hvordan det kan se ut nr en lfter det fra festtaler til virkeligheten: En flytter p penger, en tilrettelegger for folk og nringsliv, og gjr det lettere velge miljvennlig. At Transportkonomisk institutt fant ut at sttteordningen fungerte som den skulle, er derfor alle tiders. Ikke primrt for byrdet, De Grnne eller forskerne, men for byens befolkning og Norges klimainnsats. 

Norge m reforhandle ES-avtalen

Foto: Tonje Lavik

Av Johan Nicolai Hertzberg, 1. Nestformann i Oslo FpU

P Oslo FrPs rsmte den 4. februar fikk Oslo FpU gjennomslag for reforhandle ES-avtalen.

EU er et politisk prosjekt p ville veier. Stadig mer makt overfres fra det norske folk til byrkratene i Brussel. Dette er et demokratisk problem.

EU bestemmer alt fra navn p melk til arbeidsinnvandring. Norge er en del av EU-prosjektet gjennom ES-avtalen. Vi m godta alt EU sier, selv om Norge ikke fr vre med p bestemme hva EU gjr. FpU mener det er p hy tid reforhandle den omstridte ES-avtalen.

Dette er et riktig og viktig valg. FpU mener norske velgere skal ha makten i Norge. Folkeavstemningen om Norges tilslutning til EU i 1994 ga et nei, og motstanden mot EU er strre en noen gang.

Norge er ogs avhengig av en brekraftig innvandring som ikke truer velferdsstaten eller norske verdier. I dag pvirker EUs feiltrinn det norske samfunnet. Det er urovekkende at flere partier, srlig AP, nsker en ukontrollert innvandringspolitikk.

Norge har et akutt behov for regulere arbeidsinnvandringen, som siden EUs utvidelser i 2004 har kt dramatisk. En Fafo-rapport slr fast at arbeidsinnvandring har frt til kt utnyttelse av arbeidstagere, og omtales som ville vesten. Nr sosial dumping er et utstrakt fenomen er det merkelig at Arbeiderpartiet nekter ta tilbake kontrollen p innvandringspolitikken. Oslo FpU nsker sikre trygge arbeidsvilkr for alle arbeidstakere.

Et nei til dagens ES-avtale er ikke si nei til et europeisk samarbeid. FpU nsker et internasjonalt samarbeid samtidig som vi ivaretar norsk suverenitet og norske interesser. Det er ingen tvil om at Norge kan samarbeide med andre land om internasjonale utfordringer, uten at Brussel bestemmer over landets lover og regler.

Frihandel med Europa er bra. Politisk overkjring fra ikke-valgte byrkrater er skadelig. FpU mener det er mulig med fri flyt av varer, tjenester, kapital, og regulert arbeidskraft uten ofre demokratiet.

Kor mange einsame gamle sit ikkje med ein svart skjerm?

senior woman and remote control
Bildet er en illustrasjon.


Licensed from: cynoclub / yayimages.com

Av bekymret snn*

Kvar annan dag kyrer eg tur-retur 5 mil til ho mor. Ho treng hjelp med s mykje i sitt 86. r. Etter ha arbeidt eit heilt liv med fostre opp 4 ungar og ta vare p ein sjuk ektemann,sit ho att med minstepensjon.

Mor hpar vinne det store loddet. Ein gong i mnaden kyrer vi til nrbutikken. Ho gr inn med to 5 vekers kuponger ho har fyllt ut. Ein Vikinglotto og ein vanleg Lotto. Stundom sender ho med meg 20 kroner for kjpe to griseflaxlodd.

Bare vi kunne ha lykka med oss en gang er mantraet til mor. Du kunne f byttet den gamle dieselbilen din. Vi trengte ikke spare s mye strm. Kanskje vi kunne reist et sted.  Ufretrygda, som eg snart har vore i 20 r, drymer eg meg bort saman med mor.Det er gratis dryme.

I gr kom ho bort i feil knapp p fjernkontrollen og tv-ruta gjekk i svart. 

Les ogs: Legger ned de mest populre sykehjemmene

Fikk ikke sett tekst-tv med tipperesultatene p kvelden fortel ho med det same eg kjem inn dra. Nei,tenkjer eg, kor mange einsame gamle sit ikkje med ein svart skjerm fordi dei ikkje klarer fylgje med p teknologisamfunnet? Kor mange lar vera ringe Riks-TV fordi dei ikkje forstr dataterminologien, eller har drleg hyrsel og for at alt gr for fort for dei.      

Mor klagar p at tv-lisensen er blitt s dyr NRK sender bare sport hele dagen, seier ho i mrketida. Men mor har jo Sex in the city, Friends og The Kardashians som  alternativ.

Les ogs: Her lager superkokkene mat for de eldre p sykehjem

Mor likar fylgje med p kva som skjer i verda. Drleg hyrsel gjer det vanskeleg forst kva dei seier p nyheitene, ho held seg heller oppdatert ved sj p tekst-tv.  Det er berre NRK som har  tilbod om tekst-tv no. Frst forsvann tekst-tv p TV3 og no slutta TV2 .

Hvorfor det, spr mor meg. Eg svarar at dei skal spare og at folk m kjpe seg datamaskin og skaffe seg internett. For mor som knapt kan hanskast med tv apparatet, er den teknologien heilt utenkjeleg at ho skal meistre. Ho hadde ikkje hatt rd til det heller, om s var.

Ho mistar s mykje p den siste biten av vegen mor. Utbetalingsslippen med minstepensjonen henner ligg p nett no, den som fr kom i postkassa. Mor som likar fylgje med og ha overblikket over inn og utbetalingar. 

Eg skal heimover. Mor flgjer meg bort til bilen. Du behver ikke komme s ofte seier ho, dieselen er blitt s dyr   

Ho er s redd for vera til bry at det gjer vondt. Ho har slik omsut for meg, vil s gjerne gje meg noko.

Kanskje vinner vi i kveld smiler ho der ho str.  

Ja,sikkert i kveld, smiler eg attende.            

 

*Nettavisen kjenner skribentens identitet.

 

Miljmyter for fall

Vi knuser noen myter om norske miljsprsml.

Av Christoffer R Klyve, konstituert leder i Framtiden i vre hender

Marit Arnstad

Marit Arnstad hisset seg nylig opp over debatten om bensinpriser og akket seg over miljeliten.

Begrepet miljeliten bekrefter den retorikken som for tiden synliggjr likhetene mellom Frp og Senterpartiet. Teknikken er enkel: skriv ordet elite sammen med de man nsker angripe. Slik kan man avspore enhver viktig debatt.

Klimapanelet har gitt oss tyve r p redde kloden. Da er det viktig at vi avkler de vanligste mytene og hersketeknikkene som brukes mot norsk miljbevegelse. Vi har gtt gjennom ulike debatter, og fire myter virker spesielt sentrale. Her kommer de i forkortet form, med vre svar: 

1) Miljlobbyen har alt for stor makt. 

La oss starte med Marit Arnstads pstand over, som tydelig bekrefter slektskapet med Fremskrittspartiet. Hr bare hvor likt det er Frps Per Willy Amundsens uttalelse: Dette er et knefall for den statsfinansierte miljlobbyen, og et svik mot Nord-Norge og den industrielle utviklingen av landsdelen sa Amundsen da de rdgrnne ville vente med lete etter olje i Lofoten.

Selv skulle vi nske at miljbevegelsen i Norge hadde en hnd p rattet nr de store beslutningene ble tatt. Men ser en p de store veivalgene de siste tirene, er det stort sett en historie om mange tapte slag. Med unntak av Lofoten-saken, som m kjempes p nytt hvert fjerde r, har oljebransjen ftt fritt leide p norsk sokkel. 

Christoffer R Klyve

Norge klarer ikke kutte i egne utslipp, utslippene fra biltrafikken gr opp, og vi bygger stadig mer vei. Prisen p flybilletter er p et historisk bunnpunkt og motiveres til ytterligere vekst gjennom den srnorske taxfreeordningen. Samtidig nr miljbelastningen fra nordmenns forbruk stadig nye hyder.

Vi skulle nske at miljbevegelsen ble lyttet til oftere, men ser en p hvordan makten er fordelt i Norge i dag, er det vre motstandere som trekker i trdene og bestemmer kursen for samfunnet. 


2)Norge er s lite, s det har ingenting si om vi kutter utslipp.
Dette er en annen myte som repeteres ofte i norsk debatt. For eksempel ved Rgnvaldur Hannesson, professor emeritus, Norges Handelshyskole i BT: Hvis verden har et klimaproblem, er det ikke noe som et enkelt og meget lite land kan lse p egen hnd.  

Det gir ingen mening summere opp tall p nasjonsniv i denne sammenheng. Her m vi ogs se p hvor mye hver og en av oss slipper ut. I snitt ligger en nordmann over dobbelt s hyt som gjennomsnittet p verdensbasis. Tar du med forbrenningen av oljen vi selger til utlandet, slipper Ola Nordmann ut 23,5 ganger mer enn gjennomsnittet. 

Dessuten kan norsk klimapolitikk p sitt beste f konsekvenser globalt. Elbilpolitikken er blitt et globalt fyrtrn, som gjr at bilbransjen n lanserer sine heteste nyheter i Norge frst. Vi kan vre i ferd med f til det samme innenfor ferge- og skipstrafikk.


3) Oljefondet m ikke bli en brikke i et politisk spill for srinteresser.
Bde sentralbanksjef ystein Olsen og Siv Jensen har gjentatte ganger advart mot bruke Oljefondet for fremme srinteresser.

Dette tar utgangspunkt i at oljefondets investeringer er i en slags nytral posisjon s lenge det bare sker profitt. Men plasserer du penger i fossil industri som driver klimaendringene framover, i selskaper som bryter menneskerettigheter eller er tungt investert i palmeolje, har du valgt side. 

Du kunne nemlig valgt la vre plassere pengene dine i en annen industri. Alternativer er det nok av! 
Hva verdens strste fond gjr, er viktig. Det sender sterke signaler til et helt finansmarked. Det ser vi for eksempel p uttrekket fra selskaper i kullindustrien, hvor flere bde norske og internasjonale aktrer n endrer sin praksis i trd med Oljefondet. 

 
4)Miljorganisasjonene er subsidiert av oljebransjen
Ola Borten Moe gjentok den gamle myten i et ferskt intervju til Teknisk Ukeblad (15.12.16): Miljbevegelsen i Norge lever p statstilskudd og verdier skapt av den nringen de kritiserer. Moe etterlater et inntrykk av at miljorganisasjonene lever p statens nde og ikke kunne klart seg uten. 

Sannheten er for eksempel at Greenpeace ikke mottar en krone fra staten, mens Framtiden i vre hender kun fr om lag 25-30 prosent av inntektene vre fra staten, mens vi skaffer oss resten av midlene p egenhnd. F av de store miljorganisasjonene fr s mye statssttte at de ikke kunne klart seg uten, ettersom alle ogs har solid annen finansiering fra privatpersoner eller nringslivet. 

Dessuten er det ikke slik at alle offentlige penger i Norge er oljepenger. Det meste av norsk verdiskaping, arbeidsplasser og skatteinntekter, kommer fra andre nringer enn olje og gass. 

Listhaug og media

Sylvi Listhaug intervjues av media. Foto: Justis- og beredskapsdepartementet/Flickr

Av Johannes Akkerhaugen

Nils y i Norsk presseforbund mener Sylvi Listhaug undergraver tilliten til de tradisjonelle mediene nr hun velger andre mediekanaler enn pressen, nr hun nsker f fram sitt og regjeringens syn p innvandring og integreringspolitikk.

Her m pressen og journalistene g i seg selv. Det er ingen journalister som ikke har sitt eget politiske syn og hvilke blokk, borgerlig eller sosialistisk, de sympatiserer med. Derfor er det fristende som uavhengig journalist farge oppslagene av Listhaug og FrP utfra sitt eget politiske ststed.

Les ogs: Om Sylvi Listhaug og andre ulver

Skepsisen til journalistenes uavhengighet i politiske saker er derfor meget reell, da et stort flertall av journalistene, ogs i radio og TV, tilhrer venstresiden i norsk politikk.

Johannes Akkerhaugen

For f et strre tillitsforhold til medienes journalister, m de opplyse om sine politiske preferanser og ikke gjemme seg bak at de er nytrale i sine kommentarer.

Les ogs: Hvorfor stoler ikke folk p journalister?

Det er derfor bemerkelsesverdig at det er et borgerlig flertall p Stortinget i NRKs siste meningsmling (18/1), og hvor FrP gr fram med hele 21,6 prosent.

Dersom journalistene hadde ftt bestemme, ville Stortinget sett ganske annerledes ut enn nr alle velgere fr avgjre. Det kommer fram av rets medieunderskelse, som ble presentert av professor Frank Aarebrot under Nordiske Mediedager i Bergen torsdag 11. mai 2016.

I underskelsen kommer det fram at om journalistene hadde ftt avgjre, ville Rdt hatt 12 mandater, SV 24 og AP 65 p Stortinget, mens FRP ville hatt 0 (null) mandater.

 

Staten sponser de rikeste med billig vin - Vinmonopolet m avvikles

Av Kjell-Magne Rystad

En flaske Romane-Conti Grand Cru 2013 koster 37.765 kroner p polet. I utlandet 100.000 kroner. Staten er snill med de rike.

For sikre seg godbitene fra rets store vinslipp p Vinmonopolet nylig, hadde de ivrigste sttt i k i flere dgn, kunne Nettavisen nylig fortelle. Den dyreste flasken under rets vinslipp var den edle Burgund-vinen Romane-Conti Grand Cru 2013. Hos internasjonale vinhandlere prises denne vinen alts til rundt 100 000 kroner, mens statens Vinmonopolet velger nrmest gi bort denne vinflasken for 37 765 kroner, alts bare litt over en tredel av markedsprisen.

Les mer: Sov tre dgn i k - sikret vin til 116.000 kroner

Dyrt for de fattige
Vinmonopolet er en ordning som gir undvendig dyre varer for vanlige folk samtidig som det deles ut milde gaver til vininvestorer og andre som mtte vre interessert i de dyreste vinene. La meg forklare:
Vinmonopolet har et bredt vareutvalg med mange tusen viner, men det er bare en liten del av disse som selges i et strre volum. Bredt vareutvalg koster. Derfor er det dyrere kjpe mat hos Meny enn hos Kiwi. Spesielt varer som det gr lite av, er det forholdsvis kostbart for en butikk tilby. Hos Vinmonopolet vil vanlige folk som kjper vanlige viner derfor vre med dekke kostnadene til vinene som bare kjpes av de spesielt vininteresserte.


Kjell-Magne Rystad.

Ingenting virker
Et annet forhold er at monopolordningen i seg selv innbyr til slsing og hye kostnader. En bedrift disiplineres vanligvis fra to kanter: Konkurranse i markedet og eiere som krever effektiv drift for f avkastning p pengene sine. For Vinmonopolet virker ingen av disse kreftene: Et monopol har ingen konkurrenter og staten som eier er ikke nevneverdig opptatt av effektiv drift. Alle kostnader i monopolet kan bare skyves over p kundene ved ke prisene.

 

 

Kom igjen Erna!
Det er p tide avvikle Vinmonopolet og f vinsalg i dagligvarehandelen. Det fungerer utmerket for omsetning av l, samtidig som de alkoholpolitiske mlsetningene ivaretas. Post i butikk er en kjempesuksess. Ordningen sparer samfunnet for store kostnader, samtidig som tilgjengeligheten for publikum har blitt vesentlig bedre. Tilsvarende fordel vil vi f ved avvikle Vinmonopolet.

Omvendt sosialdemokrati
Fr vi vinsalg i dagligvarehandelen, vil vi antakelig se at de store butikkjedene holder et basisutvalg av de vinene vanlige folk faktisk vil kjpe. Effektiv drift og konkurranse vil srge for at folk ikke betaler mer enn de skal. De spesielt interesserte fr finne seg i betale det det koster i spesialforretninger. Slik er det for andre typer varer. Det er bde fornuftig og rettferdig. Og slik fungerer vinsalget i nesten alle andre land vi liker sammenligne oss med.
Det gir ingen mening at vanlige folk skal betale dyrt for at et statlig monopol skal gi milde gaver til  de vininvestorer. Slikt er tpelig. Det er omvendt sosialdemokrati i statens regi.

 

 

 

Br utlendinger f g NM p ski?

Skrevet av Andreas Selliaas

Dette ble frst publisert p Andreas Selliaas' egen blogg.

Andreas Selliaas

I 2014 vant skotske Andrew Musgrave NM-sprinten p ski. Fr vi flere utenlandske vinnere i NM p ski?

Det har blitt en aktuell problemstilling fordi flere og flere utenlandske langrennslpere nsker delta i Norgesmesterskapet for f best mulig konkurranse og for forberede seg til internasjonale mesterskap. Det har ftt mange til bli skeptisk, det heter jo tross alt NORGESMESTERSKAP, og har ftt Skiforbundet til vurdere kaste ut utlendinger av NM for at de ikke skal delegge for norske utvere. Men er det s enkelt?

Bde ja og nei. Begrunnelsen for gi utledninger deltagelse i NM p ski er at NM er registrert som et FIS-renn. Det betyr at alle ? uansett nasjonalitet ? har adgang til delta. Hjelper det fjerne NM p ski fra FIS-kalenderen? Tja.

Som p veldig mange andre omrder er Norge ogs rammet av EU-lovgivning p dette omrdet og i 2010 kom det ute studie om hvor grensen gr. Studien var bestilt av EU-kommisjonen. Studien kommer med flgende hovedkonklusjoner:

Les studien her.

  • EU nsker at nasjonale forbund skal gi utlendinger adgang til nasjonale mesterskap. Frst og fremst EU-borgere, men ogs det som i EU-sprket kalles tredjelandsborgere hvis de har rettigheter i EU. Men det skal blant annet tas hensyn til at dette ikke gr utover yngre lperes deltagelse. Det er med andre ord lov begrense antallet utenlandske utvere hvis utenlandske utvere fortrenger unge norske lpere, for eksempel av kapasitetshensyn.
  • EU nsker at nasjonale forbund lar utlendinger delta s lenge de ikke direkte pvirker sluttresultatet i konkurransen, for eksempel i en utslagningskonkurranse som sprintvelsene i langrenn er. Det betyr at det er lettere argumentrere for nekte utvere adgang i sprintvelser enn i andre velser.
  • I flge EUs regelverk har ikke utenlandske utvere krav p kalle seg Norgesmester eller har krav p Kongepokalen skulle de havne verst p resultatlista. Den frste nordmannen p resultatlista kan derfor kalle seg Norgesmester hvis Norges skiforbund gr god for det. Det bryter ikke med EUs regelverk. (Utlendinger har heller ikke krav p f notert norgesrekorder, selv om de slr den norske rekorden i NM. Denne regelen er imidlertid ikke relevant for langrenn.)
  • Den nasjonale selvrderetten gjelder fortsatt i idretten, men EU advarer samtidig mot vre urimelig strenge overfor utlendinger nr det gjelder deltagelse i nasjonale mesterskap. Innfrer man totalnekt kan EU vurdere gripe inn.

P bakgrunn av dette er det mulig se for seg at Norges skiforbund kan fjerne NM fra FIS-terminlista for p den mten utelukke alle utvere som ikke omfattes av EUs fire friheter (som for eksempel russere, amerikanere og japanere) og ogs nekte utenlandske utvere delta i sprintvelsene.

P den mten holder Norges skiforbund seg innenfor det europeiske regelverket som Norge er en del av, det sikrer at unge norske utvere fr plass i NM p ski og samtidig at en del norske langrennsutvere som aldri fr mulighet til konkurrere i utlandet kan f internasjonal matching i Norge.

Med en slik ordning hadde Ole Vigen Hattestad tatt gull p sprinten i 2014.

Dette ble frst publisert p Andreas Selliaas' egen blogg.