hits

februar 2016

Borgerlig krafttak for nye, grnne arbeidsplasser


Foto: NTB Scanpix
 

Av Trine Skei Grande, leder i Venstre

Da Hyre, FrP, Venstre og KrF forhandlet i Nydalen etter valget i september 2013 var oljeprisen ca. 110 dollar fatet, og arbeidsledigheten omtrent 2,5 %. I dag er oljeprisen rundt 35 dollar fatet, mens arbeidsledigheten har steget til ca. 3.3 %. Samtidig ble verdens ledere fr jul enige om Paris-avtalen

som slr fast at det skal gjennomfres store kutt i klimautslippene og at den globale temperaturstigningen skal begrenses til 1,5 grader.

Med disse forutsetningene er ikke svaret p den kte arbeidsledigheten pne for oljeboring i Lofoten slik Norsk Olje og Gass har tatt til orde for og FrP nsker. Norsk konomi er allerede altfor oljeavhengig. Vi trenger flere bein st p. Hovedoppgaven for de borgerlige samarbeidspartene m vre skape flere arbeidsplasser og samtidig kutte klimautslippene.

For Venstre er den viktigste utfordringen n gjre den omstillingen vi skal i gjennom s grnn, s myk og s effektiv som mulig. Derfor er vre hovedprioriteringer tiltak som stimulerer det grnne skiftet og som vil bidra til grnn vekst. En slik omstilling er krevende, men gir mange nye muligheter. I en verden hvor miljproblemene blir tydeligere, vil miljbedrifter bli morgendagens vinnere.

Fra rd til grnn skatt

Det viktigste generelle miljvirkemiddelet Venstre vil ta i bruk, er overgang fra mindre skatt p arbeid til mer skatt p miljskadelig atferd. Det er det som kalles et grnt skatteskifte. Venstre vil omstille Norge til et klimavennlig samfunn, samtidig som vi opprettholder en velfungerende og sikker energiforsyning. Norge har store muligheter til legge om energibruken, ta i bruk ny miljteknologi i energiforsyningen og industrien samtidig som dette kan bidra til skape nye bedrifter og arbeidsplasser.

Venstre vil derfor legge til rette for grnderskap og nyetableringer som en egen strategi for mte en kende ledighet. Gjennom ulike tiltak som stimulerer grndere og nyetablering har vi som ml at det skal vre netto 25.000 flere foretak i lpet av fire r, eller totalt 430 000 foretak i 2019. Dette mlet kan ns gjennom blant annet en storstilt utbygging av infrastruktur for elbil og hydrogen og opprettelse av en miljkompensasjonsordning som kompenserer for merutgifter fylkeskommuner og kommuner har ved grnne(re) offentlige innkjp.

Ogs virkemiddelapparatet m endres, og vi vil endre mandatet og oppgavene for Innovasjon Norge, Siva og Argentum slik at grnne vekstkraftige bedrifter, grndere og klyngeprogram prioriteres foran andre satsninger. Samtidig br Investinor gjres om til et statlig risikokapitalfond for norske selskaper som investerer i ny fornybar energi som havvind, solkraft, geotermisk energi, blgekraft, tidevannskraft og avfallshndtering.

En hjelpende hnd til de nye, innovative bedriftene

Et annet mlrettet tiltak vil vre utvide ordningen med landsdekkende etablerertilskudd rettet mot vekstbedrifter. Selv om ordningen er utvidet betydelig gjennom den siste budsjettavtalen mellom Venstre og regjeringspartiene, rapporterer Innovasjon Norge om at hele belpet er brukt opp i juni, og at det bare er ca. 1 000 av de over 50 000 foretakene som rlig startes som fr sttte fra Innovasjon Norge. Tall for SSB viser ogs at bedrifter som fr sttte fra Innovasjon Norge har nesten 10 prosent strre vekst enn bedrifter som ikke fr slik sttte.

Sm og mellomstore bedrifter er viktige for verdiskapingen i Norge, og bidrar til opprettholde arbeidsplasser og bosetting i hele landet. Det er derfor av avgjrende betydning srge for gode rammebetingelser for de minste bedriftene, og at en kende ledighet mtes med en strategi for entreprenrskap, grndervirksomhet og innovasjon.

Derfor vil Venstre gi fritak for arbeidsgiveravgift for i tre r for nystartede bedrifter med mindre enn fem ansatte, og innfre et minstefradrag p 100 000 kroner for alle selvstendig nringsdrivende som et alternativ til fradrag for faktiske kostnader. Det er ogs viktig styrke selvstendig nringsdrivendes sosiale rettigheter knyttet til egen sykdom og pensjon. Mens vanlige lnnstakere har rett p 100 % sykepenger fra 1. dag, har selvstendig nringsdrivende kun rett p 65 % fra 17. dag. I tillegg kan selvstendig nringsdrivende f skattefradrag for pensjonssparing p inntil 4 % av lnn (opptil 12 G), mens vanlige lnnstakere kan f fradrag for inntil 8 %.

Forskning for fremtiden

Vi trenger mer forskning og innovasjon i det private nringslivet, og vil innfre direkte fradragsfring for FoU-kostnader. SkatteFunn-ordningen m styrkes og vi vil gjeninnfre sttte til ulnnet forskningsinnsats, slik ordningen fungerte under Bondevik II-regjeringen. Denne ble senere lagt p is i pvente av godkjenning av ESA. En slik godkjenning er for lengst p plass, men ordningen ble aldri gjeninnfrt av Stoltenberg-regjeringen. Slik forskningsinnsats finnes typisk sted i de aller minste bedriftene/enkeltpersonforetakene.

Staten m ogs bidra direkte gjennom mer nringsrettet forskning, og da srlig forskningsrdets program for bringe forskingsresultater fram til markedet, FORNY2020/TTO og BiA ? Brukerstyrt innovasjonsarena. I tillegg br Norges forskningsrd investere mer i strategiske programmer rettet mot framtidige vekstomrder for norsk nringsliv. Slik fr vi kt synergieffekt av forskning og verdiskaping.

En avgjrende faktor for Venstres nske om et regjeringsskifte etter valget 2013 var behovet for en langt mer offensiv klima- og miljpolitikk. Vi har en forpliktelse ? bde overfor velgere og kommende generasjoner, til gjre et krafttak for et bedre livsmilj. Omstilling til et grnnere og mer innovativt nringsliv vil ogs skape nye arbeidsplasser og styrke norske bedrifters konkurranseevne i det internasjonale markedet. En slik politikk vil vre en vinn/vinn-situasjon for verdiskaping og for miljet, og br vre et selvsagt satsningsomrde for det borgerlige flertallet p stortinget.

Rosabloggene - en hrball midt i brekningspunktet


 

Av Siw B. Nicolaisen, skribent, forfatter og veileder p Nav

Jeg kjenner jeg begynner bli inderlig lei rosa-synsing om all verdens stort og smtt.  Det gr ikke lengre sette to streker under en norsk sannhet dersom ikke en rosa-blogger har vrt ute i forkant og stttet seg til det ene eller andre. Som oftest er svarene snille, myke, velduftende, duse i fargene og fiser ut girlandere av regnbuer ut over skjerm og forsider. Svarene er drepende kjedelige, ubetydelige og intetsigende, helt uten virkelig verdi, men ingen slipper unna.

Med hnden p hjertet og ti kniver samme sted vil jeg ikke bloggerne noe vondt. Det er ikke bloggerne i seg selv som er problemet. Det at de svarer er ikke hovedproblemet, men det at samfunnet henvender seg til dem og spr, er det. Rosa-bloggerne er, etter mitt syn,  foretningssmarte og har funnet en kreativ mte sysselsette seg p som i tillegg gir god inntjening. Tilbud og ettersprsel. Lurt! Heller har jeg ikke problemer med at det finnes mennesker i verden som evner bake perfekte muffinser med glinsende glasur, kan alt om det sette sammen stilige antrekk eller har sprettrumpe og flat mage en uke etter svangerskap og fdsel. Det er flott og jeg vil g langt i forsvare deres rett til bake glinsemuffinser, strle i stilige antrekk og strutte med magen og rumpa som nettopp har fdt barn p godt og vel 3 kilo. Hatten av og klapp p skuldra. De er s flinke s. Det jeg derimot sliter med er at jeg er ndt til vre et ufrivillig vitne til meningene deres fra alle tilgjengelige kanaler rundt meg. Hadde de, som tidligere, holdt seg til de rosa bloggene sine kunne jeg fint levd med det. Men i det siste virker de dukke opp som paddehatter overalt. Rdspurt og intervjuet p bde tv og radio, p serise debattprogrammer i beste sendetid. Tidligere tenkte jeg at slike programmer var kilde til refleksjon, ny lrdom og nyttig kunnskap. N er jeg ikke s sikker lengre.

Innlegget fortsetter under bildet.


Siw B. Nicolaisen

Verden har lang tradisjon p sprre de gamle og vise i samfunnet nr tendenser og utviklinger skulle analyseres og forsts. Indianerne med sine medisinmenn og hvdinger, andre urfolk likes. Desmond Tutu, Ghandi, Dalai Lama, Aung San Suu Kyi er alle navn vi kjenner godt igjen fra vr egen tid. Felles for dem alle er levd liv og lang livserfaring, samt evnen til balanse i tanke- og flelsesliv. De sier (sa) sjelden noe dersom de ikke har (hadde) noe klokt komme med. Rosa-rdene vi lytter til i 2016 brer ikke preg av samme gjennomtenkthet eller balanse. Felles for de flest rosa-blogggerne er at de er p et helt annet sted i livene sine enn disse gamle, levde og kloke.  De er tvert om unge og befinner seg i voksentidens spede begynnelse. En tid da de skal leve, forske ut, feile og forhpentligvis lre. P sikt. Og dette er de menneskene samfunnet velger vende seg mot for veiledning om hvordan livene burde leves, hvilke verdier som burde beholdes og hvilke som burde forkastes, hva som burde spises, hva som ikke burde spises, hvordan den menneskelige kroppen burde se ut og sist, men ikke minst, hvor naturlig det er vre helt unaturlig, p en naturlig mte. Uforklarlig og merkelig rart spr du meg. Men det er det ingen som gjr.

Det kjennes som en hrball som ligger midt i brekningspunktet i halsen. Uutholdelig irriterende. Jeg lever i samme verden, benytter meg av samme radiokanaler, tv-programmer, aviser, ukeblader og jeg kjenner at jeg har s inderlig lyst til slippe. Jeg orker ikke flere rosa meninger, rosa profilbilder, rosa sutring, rosa rd, rosa smil eller rosa strutt. Det er ikke interessant og det er ikke sunt - jeg vil ikke ha det!

Snn! Da ligger hrballen p gulvet, midt i en dam av sur oppkast. Det fles befriende og godt en liten stund. Men dessverre har hrballer en lei tendens til bygge seg raskt opp igjen. I mellomtiden hper jeg samfunnet skjnner vende seg i andre retninger for rd og veiledning.

Fler du deg diskriminert Bella? Nei, n m du gi deg!


 

Av Belawal Khan

Jeg misliker den setningen sterkt, hvorfor skal en person som aldri har opplevd det jeg har opplevd basert p min hudfarge og navn, fortelle meg hvordan jeg br oppfre meg eller hva slags flelser jeg br ha og ikke ha? Ja dette innlegget er om diskriminering, men ikke hvilken som helst form for diskriminering. Denne artikkelen vil fokusere p diskriminering av en gruppe som har for vane bli oversett i diskrimineringsdebatten. Denne gruppen er jeg et medlem av, nemlig gruppen med hyt utdannede mennesker med innvandrerbakgrunn. Denne gruppen oversees konstant i diskrimineringsdiskusjonen i media og blant politikere. Abid Raja tok den da han entret politikken, men den forsvant like fort som han kom inn i politikken. Er du medlem av denne gruppen s er du, vel det ingen fin mte si det p, fucked! I hvert fall hvis du er kvinne i denne gruppen. Stakkars.

Mitt navn det er Mohammad Belawal Khan, jeg er fdt og oppvokst i Norge, med foreldre fra Pakistan. Jeg vokste opp p Grefsen, Vestli og Lillestrm og var heldig med bde familie og venner. Jeg var ikke som andre pakistanere (ja jeg kaller meg selv pakistaner og ikke norsk, og vil komme tilbake til dette) p Vestli, der jeg har mine beste venner og minner fra. Mens mange pakistanere der kun hadde pakistanske venner, eller folk med innvandrerbakgrunn kun var venner med andre innvandrere, var vennegjengen jeg var medlem av som en pose non-stop.  Nesten alle raser var representert, noe som frte til at vi ble kultiverte i ung alder, og dette var vi utrolige stolte over.

Til tross for det, s var ikke min oppvekst en dans p roser. I familieselskaper og nr vi mtte venner av familien s slang disse syrlige kommentarer til min mor og far og kalte meg for Gra, noe som betyr hvit, blek osv. Dette frte til at jeg trakk meg mot det norske og flte meg mer norsk som ungdom. I tillegg s hadde ingen nordmenn noen gang kalt meg for det ene eller andre basert p mine venner.

Ettersom jeg ble eldre og startet p ungdomskolen mtte jeg p mine frste rasistiske opplevelser. Folk jeg hadde gtt i klasse og parallellklasse med i mange r, begynte komme med rasistiske ytringer. De ville si ting som Jeg er ikke rasist fordi du er jo min venn, jeg bare liker ingen andre utlendinger (frste gang jeg ble kalt utlending) eller Jeg er rasist, men jeg liker deg da Bella (mitt kallenavn som liten).

N er jeg 26 r gammel, ferdig utdannet med en Bachelorgrad i Maritime Business fra Southampton Solent Universitetet i England og Master i Finans fra Universitetet i Edinburghs Handelshyskole. Jeg jobber for yeblikket som en Risikoanalytiker i Beijing. Dette er et internship, s derfor er jeg i full fart med ske jobber i Norge og det er her problemet oppstr.

Siden jeg startet studere for snart 5 r siden har jeg skt sommerjobber hvert eneste r, uten at jeg har et eneste intervju vise til. De fleste av disse sknadene ble aldri besvart, og de som ble det, ble besvart med at de sa at stillingen var besatt. Noe som klart er et svar som man skal godta, bortsett fra at noen av disse stillingene ble gitt til folk jeg gikk p skole med. De sa den var besatt, men disse menneskene hadde enda ikke blitt kalt inn til intervju. Jeg skjnner at man skal flge opp stillingene med telefoner og mailer, ikke for ofte men nok til vise at man vil ha stillingen. Jeg holdt meg oppdatert p deres aktiviteter og beviste ved flere ganger analysere hvordan en nyhet ville pvirke selskapet. Noen ganger svarte de med utfyllende svar, mange ganger med at vi kunne snakke om dette hvis det ble aktuelt med intervju. Fikk jeg dette svaret visste jeg av erfaring at det ikke ville bli noe intervju.

Et annet svar jeg pleide f, var at jeg manglet relevant jobberfaring (relevant jobberfaring for en sommerjobb!?). Vel hva kan jeg si til det, bortsett fra at stillingene pleide ikke si noe om det. Jeg hadde mest sannsynlig ikke brukt flere timer p sknaden hvis dette hadde vrt nevnt i annonsen.

Sommer 2013, et r igjen av bachelorgraden og n sker man og forespr om jobb. Denne prosessen starter jeg p der jeg sender mailer og ringer folk for danne et forhold til med dem fr jeg sker. Jeg begynne ske p stillinger som var utlyst, og nr sommeren 2014 var her sto jeg fortsatt igjen med null intervjuer. Konklusjonen er at jeg ikke har relevant eller nok jobberfaring og/eller hy nok utdannelse. Med tanke p negativ erfaring fra fr i jobbsknadsprosessen s tok jeg en avgjrelse p ske p master samtidig som jeg skte jobber i tilfelle jeg sto uten jobb. Hsten 2014, jeg starter p min master. N forsetter jeg ske p jobb, men svarene jeg er ute etter er ikke finne. Hovedsakelig fr jeg ikke svar om hvorvidt sknaden var mottatt eller avslag p den engang. Selv om jeg flger opp sknaden fr jeg null svar, selv nr stillingene er besatt fr jeg ikke svar.

Endt utdannelse og bleke muligheter.

N, 6 mneder etter endt utdanning, sitter jeg igjen med en haug med gjeld, som man gjr etter en lang utdannelse i utlandet og f muligheter for nedbetale den med det frste. Det positive er at jeg n har ftt meg en utdannelse, og har ogs ftt meg relevant jobberfaring i lpet av disse 6 mnedene. To forskjellige internships, noe som br vel gjre meg attraktiv p jobbmarkedet tenkte jeg. Tross alt ble jeg alt uteksaminert fra en de beste handelskolene i Europa og har n ogs relevant jobberfaring vise til. Jeg var veldig positiv til mine sjanser for jobb i Norge, men heller ikke n fr jeg noen positive svar. Jeg vil ppeke at jeg har hatt et intervju hos et meglerhus i Oslo som jeg fikk etter endt utdannelse. Dette intervjuet fikk jeg gjennom en kompis som jobber der. Jeg kom til siste fase av prosessen, s n er jeg ikke en som aldri har ftt et eneste intervju lenger.  Men n er jeg en som har ftt et intervju etter flere hundre sknader sendt ut (Takk skal du igjen forresten CRH for at du la inn gode ord).

Uansett, n er ikke svarene at jeg ikke har relevant jobberfaring lenger, ei heller at jeg mangler utdannelse for en stilling men, vent p det, at jeg ikke har relevant jobberfaring fra det norske markedet. Er du seris!?, Jeg kan ikke vinne jeg. Ord kan ikke beskrive hvor oppgitt jeg er! Snn forresten s har ingen av disse stillingene engang krav om jobberfaring, jeg sker p trainee stillinger!

Hva er det du baserer dette p?

S n kommer vi til prosessen der folk vil sprre om fakta, tall som bygger opp under mine pstander om diskriminering og det vil jeg komme til n. Forskerne Jon Rogstad og Arnfinn H. Midtben gjorde en underskelse i 2014 der de sendte ut 900 par med fiktive jobbsknader med utenlandske navn. I disse sknadene skrev skerne perfekt norsk, i flge forskerne selv, hadde all skolegang fra Norge (hyere utdannelse ogs), og tilslutt noen rs relevant arbeidserfaring fra Norske bedrifter. Deres underskelse viste at sknadene med navn som Saera Rashid og Kamran Ahmad hadde 25% mindre sjanse for bli kalt inn til intervju. Jon og Arnfinn gjorde ogs bde sektor og industri spesifikke underskelser, der det er verdt ppeke at de sier at det er store forskjeller mellom ulike yrkesgrupper.

Privat sektor, som man hovedsakelig gr inn i nr man studerer finans- og handelselaterte fag, er den verste. For bryte ned 25% tallet s er det slik at i 2014 i offentlig sektor var sannsynligheten for at sknader med norske navn ble kalt inn 16% strre, dette er en liten forskjell og kan sl ut ved tilfeldigheter. I privat sektor derimot, der jeg hadde planer om g inn, har skere med pakistansk navn (Ja, forskerne sier ordrett pakistanske navn) 36% mindre sannsynlighet for bli kalt inn til intervju. Nr det kom til yrker som informasjonskonsulent og regnskapsmedarbeidere s sier Jon og Arnfinn at skere med pakistanske navn i offentlig sektor blir gitt muligheten for intervju mer eller mindre p lik linje som skere med norske navn. I privat sektor er en helt annen sak, og hva som flger er etter min mening dryt. For jobber som informasjonskonsulent og regnskapsmedarbeider hadde de samme skerne 45% mindre sannsynlighet for komme inn til et jobbintervju, og dette gjelder kvinner og menn.

La det synke inn. Jannis Barbantonis, davrende hyre politiker, uttalte seg om at forskning hadde tidligere bevist at bedrifter med stort mangfold produserte bedre resultater. Man kan da spekulere om hvorvidt folk med minoritetsbakgrunn tar med seg en ny form for tankegang for eksempel, og kanskje forskjellige barn leker best, eller noe annet. Jannis sier videre at folk med innvandrerbakgrunn blir ofte fjernet fra sknadsbunken tidlig i prosessen, men mange av disse kandidatene kunne ha klart selge seg inn hvis de fikk sjansen til mte ledelsen. (Grymer, T., 2014).

En artikkel hos frifagbevegelse.no skrevet av Arnfinn H. Midtben i 2015, der de hadde gjort en representativ underskelse, s viste resultatene deres at 9 av 10 arbeidsgivere pent innrmmet at diskriminering forekom. Videre s ppekte de at selv om du var fdt og oppvokst i Norge, men hadde et utenlandsk navn s var sjansen din fr bli kalt inn til intervju veldig liten, sammenlignet med skere med Norske navn (Midtben, 2015). I 2015 mente 20% at de hadde blitt diskriminert p bakgrunn av rase p jobb eller jobbsammenheng, noe som er verst blant Nordiske land. I denne underskelsen skiller de ikke mellom industrier, sektorer og yrker (Karrierestart, 2015).

Aspirasjoner

Ja jeg var ogs som de fleste mennesker som tar hyere utdannelse, full av hp for fremtiden og gledet meg til starte livet mitt og gjre en stor karriere, vel inntil tiden for det kom. Jeg har opplevd at folk med mindre utdannelse og like mye arbeidserfaring har ftt stillinger som jeg ikke har blitt kalt inn til intervju p engang. N vil du sprre hvordan jeg vet dette? Jo fordi fler og fler banker og meglerhus deler slike nyheter p sosiale medier, og om hvor stolte de er med ftt inn disse kandidatene osv. Der ifra er det ikke langt til Linked In for se hva disse menneskene hadde som jeg ikke hadde. Til starte med var dette en velse jeg gjorde for finne ut av hva jeg kunne bli bedre p, og hva jeg kunne tilegne meg for bli kalt inn til intervju p slike stillinger. Flere ganger til min store overraskelse, sinne og frustrasjon s viste det seg at det var ingenting eller lite som skilte oss.

Fdt og oppvokst i Norge, men ikke norsk

Dette avsnittet under tar for seg hvorfor jeg ikke fler meg norsk. Det er en debatt som foregr i USA for yeblikket. Den gr ut det hvite menneskers privilegier ved kun vre hvit. Det privilegiet finnes i Norge ogs mener jeg. Som person vil jeg bli dmt ut ifra andre mrke menneskers handlinger, men hvite mennesker vil mindre grad oppleve det samme (Jeg sier absolutt ikke at hvite mennesker ikke blir det, det finnes eksempler p det ogs). Jeg vil bli sett p som skummel og farlig fordi jeg har skjegg og er brun, jeg vil bli kalt norsk av noen nordmenn fordi jeg er en skalt suksessfull person, fordi jeg har en ren vandel, mens folk jeg kjenner som har hatt elendige muligheter i livet vil bli kalt utlending selv om de ogs er fdt og oppvokst her. Dette fr meg til tro at jeg ville heller ikke bli godtatt som norsk, hadde jeg ikke vrt heldig med mitt liv og som hadde muligheter mange ikke hadde.

N vil noen si, ja men rasisme og diskriminering finnes overalt. Dette er ikke et godt nok svar. Det du sier essensielt da er at jeg skal godta dette, noe jeg nekter gjre. En ting jeg har godtatt er at slik ting er n, vil jeg ikke klare gjre den karrieren jeg s for meg i Norge.

Da er sprsmlet mange kanskje vil stille meg, hva vil du gjre n som du selv sier at du ikke ser for deg noen muligheter i Norge for dine ml akkurat n? Mange vil vel be politikerne ta grep, grep som de for eksempel de har tatt i USA der selskaper m oppfylle kvoter for kvinner og minoriteter. Jeg personlig vil ikke sprre om dette eller be om det, for min del blir det underkaste meg et system som er lagd for at jeg ikke skal bli suksessfull. Det blir for meg si at disse menneskene som diskriminerer har makten til bestemme over min suksess, nei ellers takk.

Jeg vil ogs ha tapt hvis jeg byttet navn, noe jeg vet at noen tenker etter ha lest s langt, noe uheldigvis mange mennesker har flt seg tvunget til gjre. Dette navnet fikk jeg av mine foreldre, og for dem er det et vakkert navn som de ga meg med stor kjrlighet og derfor vil jeg beholde det. Nr det kommer til hva jeg vil gjre s er det flgende. Jeg vil holde hodet kaldt og fortsette jobbe hardt. Ja kanskje jeg ikke vil oppn hva jeg kunne oppndd med en start i en allerede veletablert organisasjon, ja kanskje det, men det skal f*** ikke vre for mangel p min innsats. Jeg husker rdet min mor ga meg da jeg var yngre og kommer til flge det. Det lyder som flger, hvis folk ikke lar deg leke i deres sandkasse, lag din egen!. Og tilslutt, ja folk med innvandrer bakgrunn kan ogs vre diskriminerende, absolutt ja, forskjellen er at de ikke sitter med makten til endre dette.

Grymer, T., 2014. En oppskrift p diskriminering [Online] [Viewed: 25th February 2016]. Available from: http://www.utrop.no/Nyheter/Innenriks/26502

Midtben, A. M., 2015. Hvorfor fr ikke Ahmed jobb? [Online] [Viewed: 25th February 2016]. Available from: http://frifagbevegelse.no/?app=NeoDirect&com=6/158/249444/bf78e24632

Karrierestart, 2015. Norge verst i Norden p Diskriminering [Online] [Viewed: 25th February 2016]. Available from: http://karrierestart.no/pa-jobben/1261-mer-diskriminering-pa-norske-arbeidsplasser

 

Hykleren Brede Hangeland



John Walton/Pa Photos

Av Atle Simonsen, formann FpU og Kristoffer Sivertsen, leder Stavanger FrP

Brede Hangeland og Jon Mrland kritiserer utenlandske spilleselskaper som forsker betale skatt og nsker tildele midler til norsk idrett. De bommer kraftig p pent ml nr de skriver i Aftenposten om Spillet om den store gevinsten.

Les ogs: Hangeland om Riise-debatten: - Bare opptatt av penger

Spillemonopolet er for dyrt. Hver eneste dag taper norsk idrett p at vi opprettholder den utdaterte enerettsmodellen. Iflge det anerkjente konsulentselskapet Menon taper idretten og frivilligheten 300 millioner kroner i skatteinntekter rlig fordi vi nekter andre spillselskaper etablere seg i Norge. Nordmenn spiller for flere milliarder kroner rlig p utenlandske nettsteder. Ikke en krone av overskuddet fra dette gr tilbake til Norge. N m vi innfre en lisensordning slik at utenlandske spilleselskaper ogs fr bidra til det norske samfunnet, idretten og kulturlivet.

Fredag ble det kjent at Mix Diskerud har signert for NordicBet.

Vi kan selv sette krav til utenlandske spilleselskaper

Paradoksalt kan vi selv regulere utenlandske spillselskaper gjennom en lisensordning til flge de skattekrav og tildelinger til idretten som vi selv nsker. Gjennom ikke gi andre spillselskaper enn Norsk Tipping lisens, gir vi fra oss nettopp den muligheten til kontrollere spillselskapers atferd i og mot det norske markedet.

Et lisenssystem vil gi norske myndigheter kontroll over en mye strre andel av norske spillere enn dagens monopol. Alle spillere vil bli lagt under ett felles norsk regelverk, mot kun halvparten i dag. Da kan Norge sette kravene, f.eks. om tilbud mot spillavhengighet framfor at annen lands lovgivning skal regulere dette.

Les Jon Mrlands tilsvar nederst i innlegget.

Lsninger er det Brede Hangeland og Jon Mrland br fokusere p. Hvordan br vi utforme et nytt regelverk for sikre at sttten til gode forml kes. Dersom vi tillater utenlandske selskaper lisens i Norge vil det ha en positiv effekt knyttet til det som genereres rundt de nordmennene som spiller for nrmere 3 milliarder kroner rlig p utenlandske nettsider.

Dobbeltmoralen str sterkt

Det er hyklerisk av deg Hangeland nr du nrmest omtaler gamblingpenger for skitne og kaller spillselskaper for rovdyrkapitalister som kun er ute etter tjene penger all den tid du stolt drar p Crystal Palace-drakten med hovedsponsor Mansion, gamblingsselskapet bak blant annet Casino.com. Du lever selv av disse pengene. Hvis du nsker put your money where your mouth is som dere sier i England s vet jeg om en spennende klubb i Stavanger som har noe s politisk korrekt som et fornybar kraftselskap som sponsor.

Dobbeltmoralen som Hangeland str for fortsetter langt oppover i systemet til idrettspamper som Tom Tvedt (Ap). Han mener at det ville vrt greit at Hangeland spiller p landslaget samtidig som han fr penger av Casino.com, mens John Arne Riise, mannen med flest landskamper blir nektet avslutte sin karriere i Tippeligaen fordi han har en avtale med Betsson?

Forsvarsarbeidet til Norsk Tipping har over lang tid gtt ut p ta mannen. John Arne Riise, Cathrine Larsen og Mats Zucarello er alle utvere som blir utsatt for maktmisbruk i et politisk spill hvor styrer har blitt besatt av personer med Arbeiderpartisympati.

Idrettspresident Tom Tvedt sier nei til en lisensordning som gir norsk idrett 300 millioner kroner mer, det viser at lojaliteten hans til Arbeiderpartiet og deres monopoltankegang er sterkere enn hans lojalitet til norsk idretts beste.

Er enerettsmodellen mer ansvarlig?

Det er ikke troverdig nr Norsk Tipping, som de to siste rene har lansert mer enn 60 nye onlinespill for mte konkurranse fra andre spillselskap og bruker godt over en halv milliard rlig i markedsfring for f nordmenn til spille mer, forsker fremst som de eneste som tar spillavhengighet p alvor. Det er tydelig at en kan s vidt g inn i en dagligvarebutikk uten bli bombarbert av Norsk Tipping sine produkter.

Store internasjonale spillselskapene er minst like dyktige p ansvarlig spill som Norsk Tipping. En omfattende underskelse fra Universitetet i Bergen viste f.eks. at Norsk Tippings Belago-terminaler - sammen med bingo og databingo - er verstingen p lista over vanedannende spill.

NRK har til og med har satt av lrdagskvelden i beste sendetid til Lotto-trekning p NRK.

Vi kan ikke stoppe utenlandske spill

P et tidspunkt m vi ta innover oss at Norge er en del av en globalisert verden. Vi kan ikke forby TV-reklame og vi kan ikke blokkere IP-adresser for hindre tilgang til utenlandske spillesider. Det er det flere grunner til.

Hangeland og Mrland vi kan st med pekefingeren, men vi kommer aldri til kunne stoppe nordmenn fra bruke utenlandske spill. Det br heller ikke vre mlet.

De som vil spille finner alltid en vei rundt. Arbeiderpartikollegene til Tom Tvedt innfrte forbud mot bruke norske bankkort p disse nettstedene. Det tok ikke lang tid fr Hangelands tidligere tryesponsor, Neteller kunne tilby sine betalingslsninger for gambling. Den eneste reelle konsekvensen var at nordmenn p ferie i Sverige ikke fikk kjpe is p kiosker som solgte lottokupopnger.

Vi kan ikke fortsette holde oss foran ynene. Spillselskapene har kommet for bli og det samme har internett. Sprsmlet er om de skal bidra til norsk idrett og frivillighet eller om det bare skal vre Norsk Tipping som m det. Alternativet om fortsette som fr eksisterer ikke. Da vil Norsk Tipping fortsette tape til uregulerte aktrer med hyere odds og bedre spill. Hvis vi ikke gjr noe vil Norsk Tippings markedsandel p onlinespill vre nede i 32% allerede i 2020.

Vi har to valg, enten sl av internett eller sette krav til utenlandske selskaper gjennom lisens. Vi velger det siste og det burde alle som nsker norsk idrett det beste ogs gjre.

To forskjellige virkelighetsoppfatninger

Brede Hangelands agent, Jon Mrland, har blitt forelagt innlegget og har kommet med flgende uttalelse:

- Nr utgangspunktet til Frp-forfatterne er at vi bommer kraftig p pent ml siden vi  ikke har forsttt at nsket til de utenlandske spillselselskapene er f lov til   betale skatt i Norge og tildele midler til norsk idrett, da er vre virkelighetsoppfatninger for fjernt fra hverandre til at vi nsker kommentere innlegget, sier Jon Mrland til Nettavisen.

P parti med elbilistene

Av Lan Marie Nguyen Berg, byrd for milj og samferdsel i Oslo (MDG)



Gunnar Stavrum skriver i Nettavisen denne uka om Statens vegvesens beslutning om at elbiler ikke lenger fr kjre i kollektivfeltet p Mosseveien i forbindelse med oppussing av Brynstunnelen p E6.

Les ogs: - Har noen sett miljbyrden?

P vegne av Oslo har jeg vrt i flere mter med Vegvesenet hvor de har orientert meg om planene. I tillegg til god fremkommelighet og alternative kollektive reisemter for de som bruker byen, har jeg vrt opptatt av sikre fordeler for elbilene.

P E18 inn til Oslo vestfra har man i forbindelse med oppussing av Smestadtunnelen og Granfosstunnelen lagt opp til at elbiler fr lov til kjre i kollektivfeltet dersom det er minst to passasjerer i bilen. Dette er en ordning som har fungert godt, som har gitt mye bedre punklighet for bussen, og som Oslo derfor har nsket p E6 og Mosseveien. 

Statens vegvesen som eier disse veiene har konkludert annerledes nr det gjelder Brynstunnelen. De har begrunnet dette med at de forventer strre problemene med trafikkavviklingen i forbindelse med arbeidene p Bryn enn de gjorde p Smestad og Granfoss. Mosseveien har ogs vesentlig lavere kapasitet enn E18.

Samtidig har Vegvesenet etter ptrykk fra Oslo pnet for vurdere restriksjonene for elbiler dersom det viser seg at trafikken flyter bedre enn antatt. Det synes jeg er positivt.

For gjennomfre det grnne skiftet i Oslotrafikken s raskt som vi trenger, er det riktig og viktig gi spesiell prioritet til utslippsfrie biler. Det er gratis parkering for elbiler i Oslo, kommunen investerer mye i ladeinfrastruktur og ladepunkter, elbiler har store fordeler i bomringen, og elbiler vil selvsagt vre unntatt dersom det blir ndvendig innfre kjreforbud p dager med akutt hy luftforurensing.

I dag str transportsektoren for 63 prosent av klimagassutslippene i Oslo, og er den strste bidragsyteren til luftforurensing i byen vr. Dette er bakgrunnen for at byregjeringen i vr nye klimastrategi har store ambisjoner i transportsektoren. Byregjeringen vil at enda flere skal sykle, g og reise kollektivt, og redusere privatbilismen. Samtidig er vrt ml at biler som bruker fossilt drivstoff skal fases ut gradvis frem mot 2030 og erstattes av utslippsfrie biler.

Neste uke er vinterferien over og med det pner nye innfartsparkeringer p berrte hovedveier inn til Oslo. Jeg vil oppfordre alle som har mulighet til reise kollektivt, og p den mten bidra til at folk kommer tidsnok til jobb, barnehage og skole. Det er en mlsetning vi hper Nettavisen og alle berrte deler med oss.

Finnes det en Petter Uteligger i barnehagen?


Foto: TV2/Handout
 

Av Raymond Tiochta, styrer Solbakkeparken barnehage

Petter Nyquist, en tff fyr som ferdes og l ute i Oslos gater i 52 dager imponerte meg stort.

Tv programmet skapte stort engasjement blant det norske folk, og jeg stiller sprsmlet finnes det en Petter Uteligger blant barna i barnehagen?

Selvsagt gjr det det, og det finnes mange! Ikke i den forstand at de ligger ute, ei heller at de kommer til havne p gata i voksen alder. Men i den forstand at det er barn som trr kaste seg uti noe nytt, noe spennende. Jeg vil nrmest beskrive bde Petter uteligger og enkelte av barna som eventyrere! Barn som utforsker sine egne grenser, er nysgjerrige og som tr g opp sine egne fotspor imponerer meg.

Mens enkelte barn kan vre usikre og vegrer seg for prve ut nye ting, kan andre vre ordentlige risikoskere og kaste seg ut i det ukjente, nye spennende situasjoner.

Selvtillit er en funksjon av oppleve mestring. Barn som vegrer seg, vil sjeldnere oppleve mestring, og kan utvikle en svak selvtillit, mens det risikoskende barnet i strre grad vil oppleve mestring og med det ogs utvikle en sterkere selvtillit. Her blir vr viktigste oppgave som voksne i barnehagen og styrke selvtilliten til hvert enkelt barn, slik at de tr kaste seg ut i ukjente, og med det oppske nye spennende situasjoner i barnehagehverdagen.

Kan vi som jobber i barnehagen lre noe av serien om Petter Uteligger? Ja, og det kan vi alle vil jeg pst.

Det handler rett og slett om noe s enkelt som om bry seg om hverandre. Av og til skal det ikke s mye til, og det trenger heller ikke koste noe. Et vennlig blikk, et smil og det si noe hyggelig er av og til det viktigste som skal til, og ikke er det vanskelig heller!

Min oppfordring er at vi i barnehagen i tett samarbeid med dere foreldre lrer barna tenke p andre frst. Det er noe barna vil ha mye igjen for. Barn som bryr seg om andre, har lettere for f venner og beholde dem. Det er ogs mer sannsynlig at de vil vre tilfredse. Hvorfor? Fordi, den strste gleden du kan ha er glede andre sies det, og jeg tror det stemmer!

Helt til slutt vil jeg avslutte med et sitat fra en av hovedpersonene i serien fra Petter Uteligger, Svein.

Hvis alle kunne delt mer, ville verden vrt et bedre sted, noe som er umulig si seg uenig i!

Innlegget ble frst publisert hos Barnehagenett.

10 ting alle foreldre burde vite om Internett

Teenage Family Using Gadgets Whilst Eating Breakfast Together In Kitchen
Foto: Colourbox
 

Av Espen T. Eik. Over middels interessert i sosiale og digitale medier. Blogger p http://espeneik.com og jobber i IT-selskapet SYSCO.

Selv om nettvern og trygghet er blitt en stor bekymring blandt folk i lpet av dette rhundret finnes det fortsatt mange foreldre som har sjokkerende lite kunnskap om hva barna deres driver med p nettet. Andre har en negativ innstilling siden tilgangen p Internett blir strre og strre, og dermed vanskeligere kontrollere. Selv om det ikke er tvil om den virtuelle verdens verdi nr det kommer til lring, kommunikasjon og underholdning, innebrer det ogs mange farer som alle foreldre burde kjenne til. I disse dager er barna ofte mer kjent med teknologien enn foreldrene, og dermed er det enda viktigere for den eldre generasjonen lre om endringene i den moderne teknologiens verden.

1. Piratkopiert innhold

Nesten en fjerdedel av all global bndbredde brukes til nedlastning av piratkopiert innhold slik som filmer, musikk, spill og programvarer. Mesteparten av dette innholdet lastes ned ved bruk av P2P nettverk som for eksempel delingssystemer for torrentfiler. I tillegg har disse torrentkatalogene sjeldent noen typer kontroll over hvem som kan f tilgang til innhold som kan vre upassende for det yngre publikum. En stor del av dette piratkopierte innholdet lastes ned av barn og ungdom, ofte med uvitende foreldre. Det har faktisk oppsttt tilfeller hvor foreldrene har mttet betale store bter etter at forskjellige selskap har gtt til sksml i forbindelse med piratkopiert innhold.

2. Voksent materiale

Det burde ikke vre en overraskelse at en stor del av foreldrenes bekymringer angende Internett omhandler voksent innhold som ungdommen ikke burde se. Men de fleste barn har allerede vrt borti upassende innhold p nettet fordi det er lett tilgjengelig uten noen form for hindringer. Barnas nysgjerrighet leder dem ofte til upassende materiale som de deler videre med sine venner, men det er ogs mulig finne slikt materiale ved et uhell. Voksent materiale er ikke begrenset til nettsider for voksne ? de vises ofte p sider for fildeling, offentlige forumer og til og med populre sosiale nettverk.

3. Sosialt personvern

Privatlivet p nettet har blitt til noe som den nvrende generasjonen bekymrer seg over, men bde de unge og deres foreldre er ikke alltid helt klar over hvor store personvern relaterte problemer kan bli. Sosiale nettverk er fulle av personlig informasjon, bilder og mye annet innhold som lett kan komme tilbake til den som legger det ut senere i livet p en negativ mte. Men selv om Facebook-likes har blitt til en del av livet man ikke kommer seg unna for mange, samtidig som at mange foreldre vil gjerne bli kvitt dem for godt, er det viktig vite om risikoen. Snakk til barna deres om de mulige farene ved dette, og pass p hva de gjr p sosiale medier.

4. Mikrobetalinger

Ikke alle farene p Internett er upassende innhold. Mange mobil- og Facebookspill bruker i dag den latterliggjorte mikrobetalingsmodellen. Med mikrobetalinger (ogs kjent som mikrotransaksjoner) betaler spillerne for ting som virtuelle valutaer og annet spillinnhold, og de kan bruke masse mer penger enn de ville brukt p et vanlig spill hvor man bare betaler for spillet en gang. Det finnes mange skrekkhistorier hvor barn har samlet opp en stor gjeld p denne mten. Et eksempel er en 12 r gammel britisk gutt som brukte 905 ($1,400) p Farmville i 2010. Heldigvis lar de fleste mobiler og lignende enheter foreldrene sperre muligheten for mikrobetalinger.

Bloggen fortsetter under bildet.


Espen T. Eik

5. Nettmobbing

Nettmobbing, ogs kjent som "cybermobbing", omhandler all mobbing som skjer p Internett eller gjennom en digital plattform slik som en mobiltelefon. Mobbingen kan innebre slemme kommentarer, upassende bilder, spredning av rykter, trusler, utpressing og stjeling av identitet. Nettmobbing er blitt et strre og strre problem, noe som er blitt vist gjennom noen saker som har involvert selvmord hvor foreldre som ikke visste om problemet. Foreldre m lre se etter tegn p nettmobbing, noe som kan vre like ille som mobbing p skolen.

6. Bndbreddens begrensninger

Tjenester for mobilnett har strenge bndbredde begrensninger, og det overskride dem kan raskt fre til skyhye mobilregninger. bruke mobilnettet i utlandet kan vre enda verre, og mange familier har kommet hjem til regninger p tusenvis av kroner. Om man lar barna laste ned alt de vil gjennom et mobilt nettverk eller en annen type bndbredde-begrenset tilkobling, kan du forvente noen veldig uheldige overraskelser. Heldigvis har de fleste enheter en innebygget kontroll som hindrer tilgangen til aktiviteter tilkoblet til bndbredde slik som nedlastning og visning av filmer.

7. Bildedeling

Ettersom Internettet blir mer visuelt bruker mange tid p laste opp personlige bilder til deres sosiale medier uten tenke p konsekvensene. Siden personverninnstillinger blir mer og mer ubrukelig fr flere og flere problemer etter ha delt bilder av dem selv med venner. Foreldre m ha fullstendig kontroll over alt innhold som barna laster opp p Internett, spesielt bilder og filmer som lett kan ende opp i feil hender, eller som vil fre til noe negativt om de blir funnet senere.

8. Mobilnett

Det er viktig for foreldre forst konsekvensene av den moderne verdens kultur med Internett over alt. Om du har streng kontroll og oversikt over din hjemmedata og andre enheter tilkoblet nettverket ditt hjemme, kan den kende aktiviteten p mobilnett fre til en helt ny bekymring. Spesielt blandt ungdom er det via smart telefoner og nettbrett at den strste delen upassende innhold ns, selv om dine egne barns enheter er blitt begrenset. Siden det dermed ikke er mulig ha fullstendig kontroll over hva de ser p nettet, er det derfor viktig snakke med barna om farene ved bruke Internett.

9. Kontroll p innholdet

Selv om det ikke er mye du kan gjre med hva venner og klassekamerater deler med barna dine utenfor hjemmet, er det fortsatt viktig ha kontroll og passe p hvor enn det er mulig. De fleste moderne operativsystemer, inkludert mobiler, gir foreldre kontrollfunksjoner som hindrer tilgang p ting som voksent innhold, mikrobetalinger og andre nettsider og tjenester du har lyst til blokkere for barna. Mange bra verkty fra tredjeparter eksisterer ogs. Men i tillegg til stole p at programvarer passer p barna er det ogs viktig selv se etter hva de driver med. For barna klarer ofte komme seg rundt disse type kontroller uansett.

10. Skadelige programvarer

Skadelige programvarer finnes over alt, og selv om antivirus program blir mer og mer sofistikert er de ingen erstatning for sunn fornuft. Det forst Internettets farer og hvor de kommer fra vil hjelpe deg med beskytte dine digitale data samt beskytte deg og din familie mot identitetstyveri og andre farer p nettet. De fleste skadelige programvarene kommer fra linker i sppel e-poster, p fildelingssider og voksensider. blokkere tilgang til nedlastninger og upassende innhold kan hjelpe, men du burde ogs ha et bra beskyttende Internettprogram installert p alle datamaskinene og enheter.

Til slutt

Det er ingen tvil om at den digitale verden har endret mten vi lever p, og selv om det bringer mange fordeler, frer det ogs til mange farer som krever at man endrer mten man bruker moderne teknologi. Det er forstelig at foreldre er blitt mer bekymret over alle farene som den digitale verden bringer med seg, men det kan ikke bare gjemmes bort og glemmes. For sikre barnas trygghet m foreldre holde seg oppdatert og jobbe hardt for holde oversikt, lre bort og kontrollere aktivitet p nettet. Det er ikke lett, men med en ansvarlig og tlmodig innstilling vil det ikke vre noen grunn til at familien ikke kan nyte internettets fordeler uten at det skader.

Innlegget ble opprinnelig publisert i en engelsk versjon.

Hvorfor stoppe alle fordeler med elbil?



 

Av Espen Harward, bergenser med 20 r i Oslo

Statens Vegvesen er i ferd med drepe fordelene for elbilene, mens Miljpartiet De Grnne har byrden for milj og samferdsel, skrev Gunnar Stavrum i en blogg tidligere denne uka.

Jeg kjrer ikke elbil selv, men ble samtidig overrasket over negativiteten til elbil i mlingen! Et valg som ville vrt mitt fantes heller ikke blant alternativene i mlingen. Dette er at kollektivfeltene p ulike strekninger br vurderes selvstendig.

P strekninger der det allerede er problemer med buss og taxi br innskrenkning av rettigheter innfres frst med samkjring, og siden med forbud i rushtrafikk (om samkjring ikke er nok for dempe trykket). Ser ingen grunn til nekte elbil i alle kollektivfelt s lenge som det er kun noen f strekninger som har problemer sammen med kollektivtrafikken?


Espen Harward

Elbil-systemet i Norge har vrt unikt i Europa (og verden ellers), og ville tro at systemet og de spesielle rettighetene i Norge har gitt miljmessige fordeler p sikt (selv om man diskuterer destruksjon av batterier og "uren" kraft?).

Norge har da vrt et utstillingsvindu ogs for mange andre land i Europa p en positiv mte, og hvorfor stoppe dette og fordelene for alle elbilbrukere om problemet er kun p f strekninger og nre hovedstaden?

 

 

En bedre jernbane


 

Av Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

P dryt to r vi mer enn doblet satsingen p jernbanevedlikehold. Etter mange r med forfall reduseres n vedlikeholdsetterslepet. Infrastrukturen oppgraderes, materiellet fornyes. I tillegg utvides antall avganger. Vr jernbanesatsing skjer p en bred front - alt for gjre det mer attraktivt reise med jernbanen for deg og godsnringen.

Bloggen er et tilsvar til Svein Harald Rines innlegg: - Ikke gjr det, Solvik-Olsen

For n dette mlet, er vi ogs i gang med forbedre hvordan jernbanen er organisert. Vi samler ansvar p en tydeligere mte, vi skaper et jernbanedirektorat for koordinere og planlegge fremtidens jernbane bedre, og vi klargjr rollene mellom bestiller og leverandr.

Jeg merker meg at enkelte omtaler prosessen som privatisering. Det er en forunderlig beskrivelse. Med jernbanereformen slr vi fast at skinner, stasjoner og togsett fortsatt skal vre offentlig eid. Staten skal ha ansvar for planlegging og koordinering av togruter og for investeringene og vedlikeholdet. Vi samler ansvar for eiendommer og materiell i et statlig selskap. Vi vil i strre grad la ulike selskaper konkurrere om oppdrag som staten kjper, for eksempel innen vedlikehold. Staten skal fortsatt kjpe (subsidiere) togtilbud, og det skal vre et felles billettsystem for hele jernbanen. Tenk over dette neste gang du hrer kritikere hevde at jernbanen privatiseres og pulveriseres. Det er ikke riktig.

Innen de fleste deler av transportsektoren brukes anbudsprinsippet for tilby best mulige tjenester til en akseptabel kostnad. Dette brukes innen buss, ferje, fly og hurtigbt. Innen jernbanen har Gjvikbanen vrt p anbud, og med veldig gode resultater. Antall avganger kte, subsidienivet ble redusert, og kundetilfredsheten er kt. Enkelte hevder dette er privatisering. La meg minne om at veier bygges og vedlikeholdes av private selskap i Norge, uten at noen vil hevde veisystemet er privatisert. Like lite vil jernbanen vre privatisert. Derimot vil den totale satsingen gi pendlere og godsnringen en bedre jernbane. Det trenger vi for sikre et best mulig transportsystem for landets innbyggere.

Innlegget ble frst publisert i Solvik-Olsens blogg.

De enyde

Av Anne Grenersen, kommentator i Avisa Nordland

Nr hatet blir feigt, gr det rundt i samfunnet med maske og kaller seg rettferdighet, mente den sterrikske forfatteren Arthur Schnitzler (1862-1931).



 

N er det ryggen de viser oss; de selvoppnevnte forsvarerne av din og min trygghet. Et ftall av Odins soldater har vist ansikt i media. Feige som de i bunn og grunn er, der de vandrer i flokk med hetten p genseren godt trukket over hodet, mens de pberoper seg edle hensikter mot en trussel som knapt finnes i vre gater.

Les ogs: - Det skal ikke vre ndvendig med borgervern

Odins soldater har sitt utspring i den nordfinske byen Kemi, og er et resultat av kt innvandring og flere asylskere ogs til Finland. Gruppa ble grunnlagt av den selvutnevnte nasjonalsosialisten Mika Ranta, som mener muslimske innvandrere er rsaken til en psttt kning i kriminalitet.

Soldatene brer plakater med budskap om at innvandrere ikke velkomne, skriver Reuters. Uniformen er svarte hettegensere. Motivet p ryggen er vikinghjelm og her til lands: det norske flagg.

Borgervernet har spredt seg i rekordfart, og flere byer i Norge har ftt sine selvutnevnte soldater, ogs Bod. I Norge er Ronny Atle gruppas talsmann. Alte er tidligere leder for den antiislamske gruppa Norwegian Defence League (NDL), og har ogs uttalt seg som talsmann for islamfiendtlige Pegida.

Selv om talsmenn i Norge forsker tone ned innvandrerfiendtligheten, og sier de vil hjelpe absolutt alle som havner i trbbel, er uniformeringen alene nok til skremme Fanden p flat mark. I alle fall meg. Mter jeg denne gjengen en sen kveldstime i Bods gater, ville jeg ikke p noen mte fle meg trygg. Forsket p sette glorie p eget hode er omtrent som nr Hells Angels arrangerer pen familiedag i hovedkvarteret, for vise hvor snille og barnevennlige de er.

Uniformeringen alene er en provokasjon; og langt fra bare p innvandrere.

Det er ikke forbudt g i byens gater. Heller ikke gi uttrykk for politiske holdninger. Borgervern er imidlertid forbudt.

Derfor er det oppsiktsvekkende - og mer skremmende enn muligheten for bli utsatt for noe kriminelt -  hre Fremskrittspartiets medlem i justiskomiteen, Jan Arild Ellingsen, uttale i Politisk kvarter at Odins soldater fortjener honnr. Frp har alts justisministeren. Det er hans ansvar srge for lov og orden, og regjeringens ansvar srge for at politiet har nok ressurser.

Det vil vre feil pst at alle som sttter Odins soldater er kriminelle nynazister, eller har sympatier i den retning. Like galt vil det vre late som selvjustisgruppen bare er pliktoppfyllende borgere som ofrer nattesvnen for gjre jobben politiet er satt til gjre, men ikke gjr.

lukke ynene for hele grunnlaget for borgervernet - holdninger om at asylskere utgjr en fare for folk flest - er det farligste av alt.

Den viktigste guden i norrn mytologi - Odin - er ironisk nok enyd. Det er nok derfor soldatene og sympatisrene ikke ser hvor galt dette brer av sted.

Les flere saker fra an.no her!

Petter Melsom og FpU farer med lgn om De Grnne


Petter Kaland Melsom

Av Anna Serafima S. Kvam, talsperson Grnn Ungdom 

Petter Melsom har nok en gang viet et helt innlegg til Miljpartiet De Grnne i Nettavisen. Teksten inneholder pstander om De Grnne som vitner om overforenkling og grov feiltolkning av mitt svar til ham forrige uke. Nr jeg n svarer p disse pstandene vil jeg forske ta utgangspunkt i Melsoms beste argumenter og mte dem med svar - og ikke lgn.

Melsom mener frst jeg snur ting p hodet ved si at Fremskrittspartiet nsker tviholde p arbeidsplasser vi vet kommer til forsvinne. Poenget mitt her var bare ppeke at arbeidsplassene i oljenringa ikke varer evig, uansett om De Grnnes oljepolitikk realiseres eller ikke.

Les ogs: 5 grunner til at Miljpartiet er en trussel mot folk flest

Hvis verden greier gjennomfre den globale klimapolitikken som den nylig vedtatte Parisavtalen krever, s vil det ikke g mange tir fr norsk olje og gass ikke lenger er konomisk lnnsom. Derfor er det p tide bygge opp ett mer mangfoldig og mindre oljeavhengig arbeidsmarked i Norge. 250.000 oljeansatte skal selvsagt ikke skyfles over i det offentlige. Men heldigivis har vi andre ressurser leve av i Norge enn gass og olje.

Fornybare energikilder som vind til lands og havs, sol, geotermisk varme og blger kan gi oss jobber. Fornybare ressurser fra jordbruk, skogbruk og havbruk kan gi oss jobber. Teknologisk innovasjon og forskning kan gi oss jobber. Men all den tid oljenringa fortsetter trekke til seg vre viktigste ressurser, norske arbeidstakere, s skaper ikke disse jobbene seg sjl. De har for drlige konkurransevilkr. Det vil De Grnne gjre noe med. Og snn for ordens skyld. De Grnne har en solid politikk for sikre et levende sjbruk og fiske i Norge. Denne politikken inkluderer ogs forslag om gi nye konsesjoner for oppdrettsanlegg innenfor brekraftige rammer.

Les ogs: 5 grunner til at FpU er en trussel mot folk og dyr

For det andre pstr Melsom at jeg har hevdet at vi bare kan lse fattigdomskrisa hvis rike land reduserer sitt forbruk. Det har jeg aldri sagt. Det jeg har sagt er at det er vanskelig lse bde fattigdomskrisa og klima og ressurskrisa samtidig som vi opprettholder dagens materielle forbruksniv i deler av Vesten. Sprsmlet jeg faktisk stilte kan jeg ikke se at Melsom har svart p.

Det kanskje dryeste er at Melsom gir inntrykk av at De Grnne er et parti som vil redusere offentlig forbruk p en slik mte at det gr utover trafikanter, kreftpasienter og skoleelever. Det er strmannsargumentasjon. redusere det totale private materielle forbruket m for all del ikke forveksles med slutte bruke penger p utstyr til norske sykehus. Politikken til De Grnne handler rett og slett om at det skal bli billigere og enklere for privatpersoner gjenvinne, gjenbruke, reparere og dele p alle de materielle tingene vi kjper som privatpersoner.

Videre psts det at jeg har sagt at verden holder p g tom for mat. Feiltolkning igjen. Det er per i dag nok mat i verden til alle planetens mennesker. Det har Melsom helt rett i. Det jeg jeg stilte sprsmlstegn ved var om det i framtida vil vre mulig mette over 11 milliarder munner samtidig som vi lser klimakrisa, om vi opprettholder et globalt kjttforbruk p dagens niv. Dette kan jeg heller ikke se at Melsom har svart p.

S var det dette med fly. Ja, vi i De Grnne vil gjre det dyrere fly. Noe Fremskrittspartiet i regjering ogs n gr inn for ved legge en avgift p innenlands flyreiser. Jeg har ingen problemer med innrmme at en slik flat avgift vil ramme lavtlnnede hardere enn rike. Derfor foreslr De Grnne en sosial skatte og omfordelingspolitikk som kommer lavtlnnede til gode. I tillegg burde vi som tillits og folkevalgte g foran som gode eksempler samtidig som vi jobber for endre systemet, ogs hvis det innebrer redusere flyreiser. Jeg er enig med Melsom i det. Likevel er det oppsiktsvekkende hvordan FpU tar seg friheten til moralisere voldsomt over n flyreise all den tid deres egne tillitsvalgte flyr s mye de vil.

Nr det gjelder forurensing i byer har Melsom en legitim innvending mot De Grnnes byutviklingspolitikk. Vi er riktignok svrt uenige om hvorvidt mindre privatbilisme i norske bysentrum er ndvendig for lse utfordringer knyttet til befolkningstetthet og forurensing. Men dette er en tematikk vi tross alt i denne debattutvekslingen har greid diskutere p sivilisert vis. Denne delen av Melsoms innlegg er dessverre unntaket som bekrefter regelen - FpUs nestformann farer med harelabb over mine argumenter og poenger, feiltolker, forenkler og sprer usannheter. Det er ikke et godt utgangspunkt for debatt.

Per Fugelli: Et hysterisk anfall


Foto: NTB Scanpix
 

Av Per Fugelli

I begynnelsen av februar uttalte jeg meg til NRK og TV2 om at det var 61 mindrerige som var gift blant asylskerne som kom til Norge i 2015. Min kommentar ld i kortform og ordrett: Vi godtar ikke barneekteskap i Norge. Norges lover gjelder ogs for de nye som kommer til landet. Men vi skal prve forst at de kommer fra en skikk hvor barneekteskap er vanlig. Derfor skal vi ikke mte disse guttene og jentene med fordmmelse, men omsorg og god vilje.  

Per Fugelli sa vi m forst barneekteskap. Da kokte det over for Frp-toppen

Digital heksebrenning: Dette standpunktet har tent en brann i deler av Det norske hus. Det er som Mimir Kristjnsson skriver i Klassekampen: Per Fugelli er utsatt for digital heksebrenning. Det tler jeg, men denne opphisselsen er farlig for landet.

La meg gi noen eksempler: Anonym e-post: Per Fugelli, jeg hper du dr veldig snart - og gjenoppstr som syrisk barnebrud. se Michaelsen, stortingsrepresentant for FrP, i Dagsnytt 18: Hva blir det neste Per Fugelli har forstelse for - steining eller kappe hnden av folk? Ulf Leirstein, stortingsrepresentant for FrP, Facebook: En syk, syk mann. Jeg blir kvalm......

Kvalme opplyser ikke saken. Derfor m vi prve forst hva som skjer. Hva skyldes det at s mange gr i moralsk panikk over et utsagn som inneholder sunn fornuft og folkeskikk?  

Hva kommer det av? Den store flyktningstrmmen gjr oss redde. Frykten gjr oss aggressive mot de andre. Bit for bit er det bygget opp et fiendebilde av migrantene, srlig muslimene som mindreverdige, farlige. De vil ha gullstol, de krafser p jentene vre, de kan vre skjulte terrorister. De er, for si det med Hege Storhaug, Den 11. landeplage. De skal fordmmes, ikke forsts.

Medienes dramaturgi gjr det ikke lettere vre det Sokrates ber oss om: En edru blant rasende. Det store, store flertall av jentene og guttene i barneekteskapene var 16 r og eldre. Likevel blir det framstilt som en primitiv blanding av pedofili og perversjon. VG nett sitt bidrag til roe gemyttene var: En ti r gammel jente mtte sndag returnere til sin 80 r gamle ektemann etter ha holdt seg i skjul hos en tante i 10 dager. Barnebrud dde av indre bldninger. En 12 r gammel jente fra Jemen dde etter samleie med sin voksne mann.

Frykten og medienes adrenalinpumpe frer oss inn i en sinnsstemning hvor DET ABSOLUTTE rr. Den bl-bl regjeringen med FrP i front frer folk inn i en enten - eller mentalitet. Det lyder et ekko fra George W. Bush: Enten er du med oss eller s er du mot oss. Hvis noen vger protestere mot lukke Norge hermetisk, legger de Norge pen for verdens horder.

Her og n handler det om sende ut SIGNALER av rene toner. Ingen m synge falskt. Dialog er svakhet. Godhet er dumhet. Trygghet er lgn. Nestekjrlighetens forvaltere, kirkens folk er sosialister og godhetstyranner.  

Hvorfor er det farlig? Regjeringen skryter av at Norge leder det olympisk race mot bunnen i frastte mennesker som sker beskyttelse fra krig og nd. rsmtene i Oslo FrP og Rogaland FrP vedtar at flyktninger som kommer til Norge skal fengsles i lukkede mottak. Sist vi sperret mennesker inne uten lov og dom i dette landet, var under Terbovens og Quislings naziregime.

Signalene fra Sylvi Listhaug er krystallinske: FN gjelder ikke lenger. Flyktningkonvensjonen som sikrer et minsteml av internasjonal barmhjertighet, str for fall. Her er fare n.

Vi kan komme til selvmordsbombe de grunnverdiene vi har bygget samfunnet vrt p: - vi skal bry oss om hverandre, srlig de svake og srbare - vi skal ha rettssikkerhet, srlig for de som makten vil herje med Det er disse grunnverdiene vi har bygget Velferdsstaten med. Hvis vi forkaster dem i forhold til flyktningene, kan vi selv bli neste offer. I et klima av frykt og opphisselse kan vi komme til bli terroristenes allierte. Deres ml er nettopp destabilisere rettsstaten og internasjonal rettferdighet og medmenneskelighet. Frykten kan gjre oss til deres vpen - som vi retter mot oss selv.  

Hva kan vi gjre? Vi m roe ned frykten. Her er farer og utfordringer, men de er sm og til leve med. Vi lever i det tryggeste sekund i historien, p det tryggeste sted p kloden. Her er liten grunn til alarm og panikk. Vi m vokte sprket. Det er fare p ferde nr ordet men blir borte. Hvis sprket vrt skal best av krigsrop, er vi snart p Animal planet.

Vi skal vre trofaste mot de verdiene vi har bygget det rettferdige og anstendige Norge med. Vi skal vre et land med grenser. De kan om ndvendig vre lite pne. Vi skal vre et land med lover. De skal alle vre lydige mot, ogs de nye som kommer fra andre lover og lovlsheter. Men Norge m ogs vre et land med folkeskikk og nestekjrlighet. De som kommer og har rett til bli, skal vi mte med tillit og god vilje. Bare slik kan de bli varige og nyttige medlemmer i Den norske flokken.

Norge har aldri vrt Den himmelske freds plass. Det gode landet vrt er blitt til i strid - mellom pengekrefter, mellom by og land, mellom ulike menneskesyn og samfunnshp, mellom guder og gudlse. Vi m ikke forlange monopol p norske verdier og kaste skam p andres. Norge kan leve godt med en kjedekollisjon mellom kulturer hvis vi besker hverandres meningsrom og gudshus med nysgjerrighet. Da kan vi til og med utlse kraften og nyskapingen som flger av verdier i kamp - med ord.    

Selvkritikk? Ja. Jeg undervurderte den epidemi av dysleksi og hysteri som gr over landet. 

Innlegget ble frst publisert i Dagbladet.

Nitrist forspling av X Games-debatten


PROVOSERER: Det er denne kommentaren som provoserer. Foto: Andreas Lve Storm Fausko/Dagbladet

Av: Anders Holtet, journalist i Fri Flyt

Dagbladet-kommentator Esten O. Sther er verken politisk journalist, eller en personlighet med innsikt eller forstelse for egenorganiserte idretter. Likevel tar han p seg den rollen i sin nyeste kommentar p db.no. Det er mer flaut enn vgalt - og ikke minst en voldsom forspling av debatten som pgr i nasjonale medier n.

Det er helt legitimt mene at ESPN br pne opp for "in course" dopingkontroller. Det er ogs greit kritisere bde TV 2 og X Games som et konsept. De fr svare for seg selv. Derimot er det nitrist nr sportskommentatorer bruker sin kritikk av arrangementet til trkke p alle barn, unge og foreldre som legger ned utallige timer for st p ski eller snowboard.

Bloggen fortsetter under bildet


KRITISK: Anders Holtet liker ikke vendingen X Games-debatten har tatt. Foto: Kristoffer H. Kippernes

Det er ogs greit mene at dopingkontrollene og organiseringen av X Games er kritikkverdig. Men ikke dra miljene ned i den pinlige sla.

Sther viser helt korrekt til TV-tall som beviser pstanden han hper p; at tradisjonelle idretter fremdeles er populre. Likevel er det f som har en intensjon om at bde ski og snowboard skal ta over som dominerende TV-idretter. Likevel mener vi, i motsetning til andre, at det er plass til flere. Det er utvilsomt mye med egenorganisert idrett som appellerer til mange. De fleste kan kjpe seg ski, eller et snowboard, for bruke det p akkurat den mten man vil. Det er bde populrt og gy.

Tiril Sjstad Christiansen er bare et eksempel p en utver som kommer fra tradisjonelle idretter, men som heller fant lykken i freeski. S langt har det ogs gtt bra. Det er likevel gy at Sther penlyst mener at Tirils gull og slv i X Games ikke er et tilskudd og en berikelse til norsk idrett. Han mener Stle Sandbechs OL-slv ikke inspirere unge til aktivitet, lek og moro i et av landets to hundre skisenter. Andreas Htveit har snurret p ski forgjeves. Som han selv sier; slik sport er ikke nsket i Norge.

Senest i januar brukte jeg to uker p flge freeskierne og snowboarderne i verdenscupen i Mammoth,  og i X Games i Aspen bodde jeg tett p de norske utverne. Jeg har verken inntrykk av eller erfart at doping er et tema i idrettene - verken fr eller etter. danne seg et bilde av skikjrere som hasjrykende bomser er bde trist og feil.

Doping er ikke et tema i snowboard og ski. Skal du snurre fire ganger i lufta er det lite som fungerer. Det er sinnsykt skummelt og teknisk krevende uansett hva man bruker.

Likevel topper det seg for en revansjesugen Esten, som mener det I disse spektakulre velsene kan det vre en fordel bruke ulike stimulerende midler som str p forbudslista fra det internasjonale Antidopingbyret (WADA). Hvor kommer dette fra? Det er interssant at idretter som sykling, ski og friidrett er et eneste stort og sort kapittel hva gjelder dopinghistorikk. Svrt f har testet positivt p en dopingprve, og enda frre p prestasjonsfremmende midler. Da hrer det ogs med til historien at de har vrt en del av FIS, og kan etter reglementet dopingtestes nr som helst.

Det er mulig en del i idretts-Norge m rydde rommet sitt fr de kritiserer andre.

Jeg tenker vi avslutter som Hans Bauge: Hold kjeft, dette hakke du no greie p.

 

Har du ogs lest denne? De nye skihopperne
Fri Flyt flger X Games tett. Les alle sakene her.

LES OGS: Skiforbundet bryter X Games-avtalen
LES OGS: Brten trosset smertene - tok imponerende bronse i X Games

Hva gjorde du i Venezia, Camilla Pihl?


Legger du hodet p skakke og finner frem lupen, kan det hende du fr med deg at reportasjen er sponset av Louis Vuitton.Faksimile Elle

Av Vibeke Montero

I marsutgaven av Elle publiseres en reisereportasje fra Venezia. Det er moteblogger Camilla Pihl som deler sine beste adresser og tips til byen hun kaller magisk. Jeg kunne ikke vrt mer enig med henne. Byen ER magisk.

Innlegget ble frst publisert hos Borte best.

Det er bare synd hun ikke makter formidle en eneste smule av denne magien til leserne. Hun guider dem derimot fra turistfelle til turistfelle, fra Markusplassen til Harry's Bar. Stnn. Heia motebloggeren! Dette er som str sukker og kanel p en kremete risotto som fortjener eksklusivt parmesandryss og havsalt.

fre leserne bak lyset

Reportasjen opprrer meg. Ikke bare fordi hun guider leserne til Venezias verste hl, men ogs fordi de aller fleste av leserne sannsynligvis ikke legger merke til at reportasjen er basert p et samarbeidsprosjekt Camilla Pihl har med Louis Vuitton. Hun opplyser dette i bloggpostene sine fra oktober da hun var der. I Elle er de ogs klar over at Pihl ble sponset av Louis Vuitton, og den informasjonen finner du hvis du lener hodet nitti grader mot venstre og henter frem lupen.

Hallo! Kjre Elle-lesere: DETTE ER PRODUKTPLASSERING. Dere skjnner det, ikke sant?

Bloggen fortsetter under bildet.


Nitrist lesing: I mnedens Elle tar Camille Pihl leserne med til Venezia.
 

Dette er dessverre ikke en reportasje som handler om Venezias virkelige godbiter. Det handler derimot om et samarbeid bak kulissene: Mest mulig synlighet for Louis Vuitton og Camilla Pihl, kyndig forkledd som en reisereportasje. Det er to bilder av bloggeren i reportasjen. P begge bildene brer hun Louis Vuitton-vesker godt synlig. (Jeg skulle gjerne likt se summene som har skiftet hender i forbindelse med denne reportasjen.) At Elle med sitt internasjonale renomm har plassert en av Norges toppbloggere med Louis Vuitton-vesker p redaksjonell spalteplass er  mildt sagt ugreit. Har redaksjonen glemt Vr Varsom-plakaten?

Den er tydelig, og sier at:

2.2 Redaktren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Unng dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller fre til spekulasjoner om inhabilitet.

Sorry, jeg kjper bare ikke denne guiden. Hadde den vist seg vre en god guide til Venezia, skulle ikke jeg ha tydd til pekefingeren. Tvert i mot. Jeg synes det hadde vrt utrolig kult lese om Camilla Pihls hemmelige Venezia-adresser. Jeg har tross alt brukt mange reisedgn og penger fra egen lomme for sanke mine egne favorittadresser, og det hadde vrt interessant lese om hvilke steder Camilla Pihls indre radar hadde funnet frem til. Men nr denne guiden er en ulv i freklr, en skalt reisereportasje, som hverken avslrer hemmelige adresser eller gode tips, s blir jeg kritisk. Dette er copy-paste-journalistikk (fra Tripadvisor?) som villeder mer enn den guider.

Men det er kanskje ikke s rart. Til Camilla Pihls forsvar skal det sies at det i reportasjens innledende avsnitt str at dette er hennes frste reise til Venezia. Hun var der i hele tre dager. Tydeligvis perfekt grunnlag for lage en Guide til det hemmelige Venezia. Jeg kan skrive en riktig lang post om dette her, og plukke Elles reportasje fra hverandre som en Lego-kit. Og vet dere hva? Det er nettopp det jeg skal gjre. For uten konkrete eksempler er det sikkert lett avfeie meg.

Bloggen fortsetter under bildet.


Folkens, dropp for guds skyld turistfellen Harry?s Bar! Det tilsvarer baren Scotsman i Oslo, og er ikke p noen mte representativt for Venezias skatter.

Men hr her:

I Elle str det:

DIGG DRINK: Ta en drink p Harry's Bar, som er kjent for ha byens beste Bellini, men som ogs kan skryte p seg servere en helt r Dry Martini. Dette er et noks populrt og lite sted, s belag deg p mtte henge litt i baren de frste minuttene.

Jeg sier:

TURISTHL: Har du lyst til sitte side om side med blfeite amerikanere og drikke verdens mest oppskrytte drink, s dra p Harry's Bar. Det var her de oppfant Bellinien (most fersken med prosecco), men den smaker vel s godt andre steder i byen. Og er langt rimeligere.

I Elle str det:

Budsjett-tips! Stikk innom det lokale supermarkedet! Her fr du de beste og mest fantastiske ostene for en slikk og ingenting. Kjp med deg et ferskt brd og litt skinke, sett deg p en bro og nyt en herlig utelunsj!

Jeg sier:

Sparetips: Stikk et par meter unna turisttrkket, og nyt en treretters lunsj for 150 kroner. Sett deg for all del ikke p broene med en picnic. Lokalbefolkningen hater denne turistuvanen som blokkerer deres rutenett og etterlater store mengder sppel i kanalene.

I Elle str det:

BRO, BRO BRILLE: Byen er full av vakre broer. P listen over de du s absolutt br f med deg er smbroene Ponte dei Pugni og Campo San Barnaba, i tillegg til et par av de mest populre Ponte dell?Academia og Rialto-broen.

Jeg sier:

Campo San Barnaba er IKKE en bro. Det er en pen plass, s her avslrer dere enten elendig retningssans eller, enda verre, elendig deskjournalistikk. (For de av dere som ikke vet: Deskjournalistikk er arbeid som gjres hjemme i Oslo ved hjelp av Google).

Ponte dei Pugni er derimot en veldig sjarmerende bro. Men hvorfor skal leserene dra hit? Det str det ingeting om i Elle. Jeg skal hjelpe dere. Fordi det oversatt betyr Knyttnevenes Bro, og var det mest emblematiske stedet for klanenes slosskamper p 1600-tallet. Da gjaldt det f inn s mange fulltreffere som mulig (med knyttnevene), og dermed lempe motstanderklanen ut i kanalen.

Og hvorfor tipser dere om Ponte dell'Accademia? Det er ganske riktig en av de fire broene som krysser Canal Grande, men her finner du bare en uimponerende konstruksjon i tre fra 1985. Sorry, dette dufter uvitenhet og en grundig undervurdering av reisevante lesere og ikke minst av verdensarven Venezia.

Visste du det, Camilla?

Og visste du at du kunne ha shoppet de lekreste smykker i Venezias perleforretninger? Der glassperlekunsten lever i beste velgende selv 600 r etter at de frst begynte lage glass p Murano.

Tok du en stemningsfull gondoltur i mneskinn? Drakk du lokal Venetovin? Sto du kanallangs og spiste cicchetti?

Neppe. Og hvis du gjorde det, hvorfor tipset du ikke leserne om det?

Sorry girl, when you mess with Venezia, you mess with me.

Innlegget ble frst publisert hos Borte best.
 

Realiteten i hvityet


Foto: Paul Weaver, Nettavisen

Av Bjrn-Kristian Svendsrud, 1.nestformann Fremskrittspartiets Ungdom

Den midlertidige bevpningen av norsk politi er avsluttet, med bakgrunn i at terrortrusselen visstnok er noe mindre. Politibetjent Maria Sandberg argumenterer i sitt innlegg 15.februar for generell bevpning av norsk politi, og jeg mener hun har rett i sin argumentasjonsrekke. Jeg mener tiden er kommet hvor vi politikere m lytte til de menneskene som hver dag jobber i de situasjonene vi til enhver tid omtaler, hvis vi frst skal mene noe om det de driver med.  

La meg gjre det helt klart - Jeg tror ikke generell bevpning av politiet vil lse alle de faretruende utfordringene norske politibetjenter mter hver eneste dag. Det lse konfliktfylte situasjoner handler om faglig kompetanse, det handler om den maktutvelsen politiet har og hvordan den brukes. Jeg har inntrykk av at norsk politi er blant verdens dyktigste samfunnsbeskyttere, og vi er heldige i Norge som lever i et harmonisk og stort sett fredfullt samfunn. Men hvis det er n ting 22.juli, terroren i Paris og Kbenhavn, London og Ankara har vist oss, s er det at vi ikke kan ta fred og forsonlighet for gitt. Politiet m vre beredt p hndtere enhver situasjon, og de m ha det redskapet som trengs for beskytte seg selv, og oss andre.

Mitt inntrykk av hvorfor enkelte politikere er i mot generell bevpning av politiet er fordi Norge bare ikke er snn. Jeg vil ikke ha et samfunn hvor vi trenger bevpne politiet hrer jeg ofte folk si i bevpningsdiskusjonen.  Politiet mister sitt sivile preg var et av argumentene fra Venstres Iselin Nyb da hennes parti foreslo at politiet fremdeles skulle vre ubevpnet. Hadia Tajik fra Arbeiderpartiet etterlyste fra sin side en nedtrappingsplan for den da midlertidige bevpningen av norsk politi. Hun sa til VG i april: kt bevpning er ikke det samme som kt trygghet. Flere skudd kan bli lsnet, flere kan bli skadet og flere kan bli drept. I tillegg endrer det de grunnleggende verdiene i hva som preger norsk politi. Dette er kun to eksempler p argumentene som ofte gr igjen. To eksempler p at man er redd norsk politi vil miste sine verdier, og at flere skudd vil bli lsnet. Jeg tror imidlertid ikke at ivaretakelse av vre norske verdier ligger i politiets pistoler, de ligger frst og fremst i politibetjentenes bevissthet.  

Bloggen fortsetter under bildet.


Bjrn-Kristian Svendsrud

Har det blitt flere avfyrte skudd med midlertidig bevpning? Noen mener sikkert ja, srlig med tanke p at det i 2015 var avfyrt 23 vdeskudd. Dette mener jeg frst og fremst er et argument for kt opplring i bruk og hndtering av vpen, og ikke at det er et selvstendig argument for   ikke bevpne politiet. Har verdiene endret seg? Gjerne si i fra hvis noen har hrt noe, for meg ser det ut til at politiets verdier fremdeles er godt ivaretatt.

 Det har ikke s mye si hva politikere vil og ikke vil, realiteten m ses i hvityet. Aldri fr har terrorfaren vrt s stor som den er i disse dager. Ikke bare mot Norge, men mot hele Europa. Ogs Norges befolkning har en skyggeside, en side vi ikke trenger like - Men vi m i det minste innse at den finnes. Norske politikere m forst at generell bevpning frst og fremst handler om beskytte befolkningen, og ikke minst beskytte politibetjentene selv. Politiets Fellesforbund har nsket generell bevpning siden 2012, noe som br veie tungt i en slik vurdering.

Jeg hper at det offentlige utvalget Justis- og beredskapsdepartementet nedsetter for utrede sprsmlet om bevpning kommer frem til at generell bevpning av politiet er veien g. Det er slettes ikke enkelt, det lser s absolutt ikke alt - Men det er riktig for fremtiden.   
 

Norges idrettsforbund - folkebevegelsen uten folk?


Foto: tomnyborg.com

Av: Tom Arne Nyborg, rdgiver iGaming (Malta)

Like etter 2. verdenskrig uttalte Rolf Hofmo, grunnlegger at den norske moderne idrettsorganisasjonen og Norsk Tipping at:

En idrettsorganisasjons viktigste oppgave er f flest mulig til drive idrett. Utviklingen av menneskelegeme og folkesundheten er et grunnlag som enhver idrettsbevegelse m bygge p. Gjr den ikke det, og har den ikke dette klart for seg, s blir det ikke en idrettsorganisasjon, men en forretning, en butikk av idrettsfolk, et artistcirkus.

Det har skjedd mye siden den gang, og tar vi en titt p dagens idrettsforbund (NIF), befinner de seg fjernt fra disse idealene. NIF har blitt mer butikk enn bevegelse. La meg forklare hvorfor.

I 2014 mottok norsk idrett over 2,2 milliarder kroner fra Norsk Tipping, kalt tippemidler. Av disse gikk 30 prosent til NIF. Det betyr at mer enn 750 000 000 kroner ikke gr til de lokale idrettslag hvor 99 prosent av aktiviteten er, men til idrettsforbundet sentralt! Totalt har forbundet inntekter p mer enn 1 milliard kroner i ret, og store deler av midlene kommer fra det offentlige. Det er fristende stille sprsmlet om hvem som bestemmer hva pengene skal brukes til, og hvordan de har ftt makten. For hvem er det som deltar og velger styret til Norges strste frivillige organisasjon, som teller mer enn 2,1 millioner medlemmer og nesten 12 000 idrettslag? Gr man gjennom fjorrets rsmteprotokoller for de 19 idrettskretsene, er den strste svakheten til Norges Idrettsforbund penbar. Kun 5 til 10 prosent av medlemsklubbene deltar p kretstingene. Det er en forsvinnende liten andel av idretts-Norge som i realiteten str bak NIF. Nr idrettspresident Tom Tvedt gr ut og hevder han taler p vegne av norsk idrett og en folkebevegelse, har han i virkeligheten ikke mange i ryggen.

I forkant av idrettstinget 2015 publiserte Aftenposten et innlegg signert av daglig leder i Fredrikstad Idrettsrd, Svein Femtehjell, hvor idrettslederen skriver:

Nr idrettstinget settes, er det p sentralidrettens premisser. Det er hva som tjener Norges Idrettsforbund, srforbund og idrettskretser, ikke lokalidretten som har fokus.

Det er grunn til sprre seg om NIF er fornyd med at f ser dem i kortene nr de forvalter idrettens milliarder. Fordi lite har endret seg siden 2015. Femtehjells innlegg er en god beskrivelse p resultatet av manglende medlemsstyring. Det er et demokratisk problem at en s stor organisasjon har et grunnplan som ikke bryr seg. Resultatet ser vi tydelig, nemlig en topptung ledelse med frie tyler til fordele penger, som kan ta avgjrelser uten bli stilt til rette.

Resultatet av de frie tylene er ogs tydelig. Svindyre OL-sknader som ender i fiasko, penger som ikke nr de lokale klubbene de er tenkt til, store bevilgninger til toppidrett og stadig hyere lnninger i administrasjonen. Idrettspresident Tom Tvedt og generalsekretr Inge Andersen hadde henholdsvis lnninger p 1,4 og 1,6 millioner kroner i fjor. De mener med andre ord at de br ha mer i lnn enn statsministeren, LO-leder og andre topper med viktige roller i samfunnet. Tatt verdiene idrettstoppene er satt til forvalte i betraktning, henger ikke dette p greip.

Hva s med breddeidretten og de lokale idrettslagene?

Lokale aktivitetsmidler (LAM) er navnet p budsjettposten som gr fra NIF sentralt til landets idrettslag. I 2015 endte 293 millioner kroner opp til fordeling gjennom LAM-ordningen. Det vil si at 12 000 idrettslag, som str for 99 prosent av all idrettsaktivitet i landet, m dele p mindre enn 30 prosent av budsjettet NIF har til sentral aktivitet. Fordelt p 12 000 idrettslag utgjorde dette rundt 355 kroner i sttte. I tillegg ender lokale idrettslag med betale avgifter og kontingenter til sine kretser og srforbund i strrelsesorden 300-500 millioner kroner. Resultatet er at de begrensede sentrale midlene lokalidretten fr kloa i, kort tid etter, blir tatt tilbake til sentralleddet igjen. En del idrettslag ender som flge av dette med pushe medlemmer til spille hos Norsk Tipping, for sikre mer penger gjennom grasrotmidlene.

Fravret av overfringer fra sentralt hold leder til at medlemmer blir tvunget til betale mer for delta i aktiviteter. Flere barn og unge faller utenfor organisert idrett fordi foreldre ikke har rd. Det paradoksale er at fokuset i det offentlige ordskiftet er at midlene fra Norsk Tipping skal g til aktivitet for nettopp barn og unge. I forkant av OL i 1956 uttalte idrettspolitiker Rolf Hofmo at Norges Idrettsforbund brukte for mye tid og ressurser p antrekket til utverne. Selv dro han p rsmte i Finnmark Idrettskrets, fordi det var i lokalmiljet at aktiviteten ble skapt. Tom Tvedt og de andre i NIF-ledelsen br dra lrdom av Hofmos innstilling og visjon.

Norges Idrettsforbund er ikke i dag den folkebevegelsen de gir seg ut for vre. Det br endres. En strre del av dagens finansiering av idrett br ende opp der den er tenkt, nemlig til breddeidretten og de lokale idrettslagene. Hye lnninger og primrt satsning p toppidrett er ikke det som br kjennetegne norsk idrett.

Hvordan kan dette gjres?

Norges Idrettsforbund br i strre grad tilrettelegge for aktiv medlemsdeltakelse. At kun 5 til 10 prosent av medlemsklubber deltar p kretsting er et stort demokratisk problem, og det er NIFs ansvar. NIFs oppgave br vre srge for at en langt strre prosentandel av medlemmene deltar i viktige fora. Da vil idretten igjen bli en folkebevegelse, og breddeidretten vil f mer innsyn i dagens feilsltte prioriteringer av midler. Det fungerer nemlig ikke slik det var tenkt p Hofmos tid. Mest sannsynlig vil dette igjen kunne resultere i ndvendige og etterlengtede endringer, og en forflytning av makt fra toppene til bredden.

Sprsmlet er imidlertid om NIF nsker en slik endring, eller om de trives med at idrettsmidlene parkerer p Ullevl.

Innlegget ble frst publisert p Tom Arne Nyborgs blogg

Myter og fakta om flyavgift


Foto: Jon Olav Nesvold, NTB scanpix

Av Terje Breivik, finanspolitisk talsmann og nestleder i Venstre 

Siv Jensen og andre Frp-representanter tegner et bilde av flyavgiften som i beste fall er upresist.

Klimakrisen kan og m lses. ta markedet aktivt i bruk er et av de tyngste verktyene vi har for lykkes. Venstre er derfor en varm tilhenger av et grnt skatteskifte.

Det vil si kte skatter og avgifter p det vi vil ha mindre av: forurensning og miljfiendtlig atferd og tilsvarende lavere skatter og avgifter p det vi vil ha mer av: miljvennlige alternativer, arbeid og investeringer i arbeidsplasser og bedrifter.

Innenriks flytrafikk str for en stor andel av klimagassutslippene fra transportsektoren og en betydelig andel av Norges samlede CO-utslipp. Det betyr at vi som flyr, m vre villig til betale for de utslippene vr atferd faktisk medfrer. Samtidig er det viktig stimulere til at ogs flytransport blir mest mulig miljvennlig. Det er ikke primrt flyreisen som er problemet, men utslippene.

Derfor var det viktig for Venstre i budsjettforhandlingene for 2016 f gjennomslag for en reduksjon i landingsavgiften p 25 prosent for fly som gr p biodrivstoff. Det er allerede avganger fra Gardermoen p slikt drivstoff, og Avinor tilbyr i disse dager flyselskapene som trafikkerer Oslo Lufthavn biodrivstoff som en normal del av den daglige driften. Lufthansa, SWISS, Austrian Airlines, Germanwings, Eurowings, Brussels Airlines, SAS og KLM har inngtt avtaler om biojetdrivstoff. Resultatet er at de selskapene som deltar i det grnne skiftet kommer bedre ut, og vil kunne tilby lavere priser til sine kunder. Dette utgjr et grnt skatteskifte i praksis: Miljfiendtlig flytransport blir dyrere, miljvennlig transport blir billigere.

I den offentlige debatten om miljavgiften p flyreiser er det framsatt tre pstander som nrmest har festet seg som en sannhet.

1. Flyavgiften kom p plass en sen nattetime helt i innspurten av budsjettforhandlingene.
2. Det er Venstres avgift.
3. Det er en srnorsk avgift p flyreiser. Innforsttt at ingen andre land har noe slikt.

Frp bidrar direkte og indirekte til at disse mytene opprettholdes.

Nr representanter fra Frp, bde lokale representanter, stortingsrepresentanter og tidligere og nvrende partileder tegner et bilde som i beste fall er upresist og sr tvil om realitetene for distansere seg og for fraskrive seg ansvar, har jeg et behov for korrigere det bildet. Venstre tar i likhet med de andre samarbeidspartiene et ansvar for bde helheten i budsjettet og denne miljavgiften. Det forventer jeg ogs at Frp gjr.

Modellen for miljavgift p flyreiser som Stortinget har vedtatt som en del av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Venstre og KrF ble foresltt fra regjeringen/regjeringspartiene rimelig tidlig i forhandlingene om statsbudsjettet for 2016. Den kom ikke p plass en sen nattetime. En modell som kommer fra regjeringen m vi ogs forutsette er rimelig gjennomtenkt og kvalitetssikret. Grunnen til at det ble en avgift p flyreiser, og ikke p andre betydelige forurensningskilder som utslipp fra olje- og gassproduksjon eller fra biltrafikk, er Frp?s motstand mot avgiftslegge disse sektorene.

Det er helt riktig at Venstre foreslo en avgift p flyreiser i vrt alternative budsjett for 2016, og slik hadde det p kravlisten vr i forhandlingene. Modellen vi foreslo hadde imidlertid en helt annen innretning enn det som til slutt ble vedtatt. Venstres forslag innebar en avgift p ca. 60 kroner for en innenlands reise og en reise innen EU/ES helt uavhengig av hvor mange flybytter man mtte foreta, videre at avgiften kte til ca. 200 kroner for reiser til/fra Midt-sten, deler av Asia og deler av Afrika og ytterligere til ca. 400 kroner for interkontinentale reiser (USA, st-Asia, Sr-Afrika, Oseania).

En slik avgift ville ha vrt enda mer i trd med prinsippet om at forurenseren betaler, og ville ogs ha imtegtt mye av kritikken som er reist i hringsrunden: Det ville verken ha vrt potensielt konkurransevridende eller ES-stridig, og det ville utvilsomt ha vrt en miljavgift. Fr representanter for Frp i det offentlige rom igjen gr ut og hevder at den avgiften som er vedtatt innfrt er Venstres, br de med fordel ta en telefon til egen partileder for f den riktige historien om hvorfor og hvordan denne avgiften ble til.

Det som derimot ikke er riktig er at det er srnorsk med en avgift p flyreiser. De to landene med strst flytrafikk i hele Europa, Tyskland og Storbritannia har begge en avgift p flyreiser. Den tyske avgiften som ble innfrt i 2011 er helt lik den Venstre foreslo at vi skulle innfre i Norge, mens avgiften i Storbritannia, Air Passenger Duty, som ble innfrt i 2007, faktisk er betydelig hyere (13 eller nesten 150 kroner p de korteste reisene) enn bde den Venstre ville innfre og den Stortinget har vedtatt at vi skal innfre fra 1. april i r.

Nr Ryanair og andre truer med legge ned bde ruter og flyplasser i Norge er det helt andre grunner enn kt avgift som ligger bak. Ryanair har utvidet sin trafikk bde i Tyskland og Storbritannia helt uavhengig av avgiftene disse landene har, ogs etter at Stortbritannia nylig kte den..

Miljavgiften p flyreiser som er vedtatt er ingen av avtalepartnernes primre standpunkt. Den kom p plass etter forhandlinger og drftinger om en helhetlig avtale om statsbudsjettet for 2016 som bl.a. innebrer et betydelig grnt skatteskifte i r, og et varsel om et forsterket skatteskifte neste r. Det er et statsbudsjett og en politikk Venstre str inne for. Det forventer vi ogs at avtalepartnerne gjr.

Kommentaren ble frst publisert i Dagbladet

- Konspiratorisk og direkte feil

Oslo 20120924. Ikhlaq Ahmed som er talsperson i Islamic Cultural Centre Norway, i forbindelse med lanseringen av del to av den nye oversettelsen av Koranen til norsk.
Foto: Hkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Foto: Hkon Mosvold Larsen, NTB scanpix

Av Ihklaq Ahmed, talsperson for Islamic Cultural Centre

Innlegget er skrevet som et svar p Hege Storhaugs forslag om stenge tre islamske menigheter i Norge, deriblant Islamic Cultural Centre. 

Les bakgrunn her: Dette er moskeene Hege Storhaug vil stenge

Aller frst m medier slutte karakterisere Hege Storhaug som islamkritiker. Islamkritikk m aldri brukes som utgangspunkt for fremme rasistisk og fascistisk tankegods. Jeg oppfordrer alle lesere til gjre et tankeeksperiment, bytt ut Koranen med Toraen, muslim med jder og islam med jdedom i utspillet til Hege Storhaug. Jeg kan med hnden p hjertet si at reaksjonene i dette landet, og kanskje i hele Europa, hadde vrt helt annerledes. 

Hege Storhaug prver hele tiden overg seg selv og n har hun gtt s langt at flere bare rister p hodet. At Hege Storhaug har hatt en agenda mot ICC er ikke noe nytt, hun har gjennom rene psttt mye rart om ICC, men det som srer oss mest, er at dette er statsstttet. Hvorfor tar ingen til ordet for stoppe hennes sttte? At det finnes fascistiske og rasistiske tankeganger hos enkelt, er ikke overraskende, men at dette er statsstttet, det skremmer. Slikt avler hat og ikke integrering. Her har regjeringen en reell og oppriktig jobb gjre.

P den ene siden samarbeider vi godt med myndighetene, og p den andre siden fr hun betalt av alles skattepenger til fremme brudd p menneskerettigheter. Det br vre helt uhrt i vrt demokrati. Man kan mene hva man vil, men er det man mener hatefullt, diskriminerende og udemokratisk, br det ikke stttes av staten. Vi m verne om vrt demokrati og ytringsfriheten som vre foreldre ogs har vrt med p bygge opp. 

ICC er en av de fremste innen dialogarbeid, vr nye imam har lrt seg norsk p to r, han er ung, vi har pen moskdag, vi har norsk som offisielt sprk i vr menighet, vi oppfordrer til samfunnsengasjement, vi maner til kjempe mot urett ved bruk av penn, vi oppfordrer alle til flge norsk lov, vi sier at muslimer skal behandle alle andre mennesker, uansett legning, kjnn og religion, med likeverd. nsker Hege sette en stopper for alt dette?

Og hvis noen fortsatt er i tvil, anbefaler jeg dem skaffe seg oversettelsen av Koranen p norsk, som vi har jobbet med i flere r. Les den og dm selv. Kildekritikk kanskje den strste utfordringen i dagens digitale samfunn. Enkelte tror p alt de hrer, i dette tilfellet alt de hrer fra Storhaug. IRN arrangerte nylig en nasjonal konferanse om kildekritikk. Kanskje de br huske invitere Storhaug neste gang siden hun ogs har et srt behov for et slikt kurs.

Hege har vrt for mye i Pakistan og har rett og slitt blitt radikalisert. Hun har alltid hatt en skjult agenda og vre underskelser viser at hun er alliert med IS. Det virker som om hun har Baghdadi som sin inspirsasjonskilde. Vr etterrettning forteller at S i IS str for Storhaug. Hege og IS to sider av samme sak. De har samme agenda og samme retorikk. Hege er en hemmelig rekrutteringskanal for IS og hun vil kunne gjre dette arbeidet svrt godt hvis myndighetene og PST ikke setter en stopper for dette. All statssttte m stoppes med yeblikkelig virkning.

Skjnner dere hvor dette brer hen? Det jeg sier her hres jo helt absurd ut, men jeg prver tegne et bilde. Det er akkurat denne retorikken Storhaug bruker om muslimer. Konspiratorisk og direkte feil.

Iflge Hege Storhaug skal man vre muslim p mten hun vil, hvis ikke er man en fundamentalist og trussel for Norge. For en frihet, eller hva?

Du, jeg og vi alle fr avgjre, er det inkluderende strategier med hy takhyde for kritikk som vil verne om vrt demokrati og vil fremme integrering eller statsstttet ekskluderende, rasistiske og fascistiske tankegods?

Vi m ikke la IS-ideologier, om det er i form av Baghdadi eller Hege Storhaug sette dagsordenen.

Du vil ikke tro hva MDG svarte om fremtidens jobber!

Jeg har tidligere skrevet om hvorfor MDG og deres politikk er en trussel mot folk flest. Innlegget har ftt tilsvar fra Anna Kvam der det fremsettes en rekke merkelige pstander.

Oslo 20150714.
En mann gr i avgangshallen p nye pir nord p Oslo lufthavn som pner i 2017. I bakgrunn str fly fra SAS og Norwegian parkert.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
Foto: Fredrik Varfjell/NTB Scanpix

Av Petter Kaland Melsom, 2. nestformann i Fremskrittspartiets Ungdom

Det blir psttt at FpU vil tviholde p jobber som kommer til forsvinne. Mer gr det ikke an snu ting p hodet! For det er jo faktisk MDG som nsker tvinge oljenringen til legge ned, og det er utrolig nok MDG som vil redusere folks forbruk av fisk.  Det burde vre forstelig for alle at en nedlagt oljenring vil koste folk jobben.  Det vil ogs radikalt redusere Norges skatteinntekter. Det er en veldig drlig id. Det blir ikke bra for folk i Norge dersom MDG skulle lykkes i sitt nske om rasere nringslivet.
MDG vil alts motarbeide de to viktigste nringene i Norge. Hva svarer de om fremtidens jobber? Ingenting. Kanskje satser de p at vi alle skal f jobb i det offentlige.

Les ogs: MDG prioriterer byens syklister - miljeffekten er minimal

FpU mener derimot at olje og fiskerinringen skal f gode vilkr s lenge dette er konomisk lnnsomt. Verden trenger faktisk olje for kunne kunne fase ut kullkraft. Og verden trenger opprettholde og utvikle matproduksjonen.
Videre hevdes det at fattigdom bare kan reduseres dersom rike land reduserer forbruket. Det er beviselig feil. Selv om mye gjenstr har fattigdom heldigvis i lengre tid vrt p tilbakegang i verden. I 1990 levde 43 prosent av befolkningen i u-land i ekstrem fattigdom. Det er estimert at tallet i 2015 var under 15 prosent.

MDG sier de vil redusere forbruket. Hvem skal redusere frst? Levestandard handler ikke bare om klr p Zalando. Det handler blant annet om vi har rd til den mest avanserte behandlingen til kvinner med brystkreft, rassikring av veier og nye skolebker.

S hevdes det at vi snart er p vei til g tomme for mat i verden. konomen Thomas Malthus hevdet allerede i 1798 at vi var i ferd med tomme for nok mat i verden. Det har heldigvis enda ikke skjedd, selv om befolkningen har kt fra omlag 1 milliard til dagens 7 milliarder. Verdens matproduksjon ker stadig, det enorme potensialet for matproduksjon i havet er fortsatt lite utnyttet.

Et sprsml er hvorfor MDG vil forby kjtt og fisk, i frste omgang riktignok bare en dag per uke. MDG vil ptvinge gamle og syke spise vegetarmat. Hvorfor kan ikke voksne mennesker velge selv? Har dere ikke selv tro p at folk vil velge spise vegetarmat hvis det er bedre? Blir da tvang lsningen?  Egentlig er det oppsiktsvekkende at dere ikke innser at dette er et inngrep i personlig frihet.

Bloggen fortsetter under bildet.




Jeg mener det er negativt med lokal forurensning i byer. Men er lsningen forby biler? Jeg mener det er bedre jobbe for mindre forurensende biler. Aldri har det vrt flere el- og hybridbiler p veiene enn n. Forurensning i byer skyldes mange andre faktorer, blant annet vedfyring. Dette er med andre ord et vanskelig problem. MDG  velger det minst smarte, forby biler, ogs de som ikke forurenser.

Les ogs: Her er listen over alt MDG vil forby i Oslo

Dere vil redusere muligheten for vanlige mennesker til reise med fly. Alle forstr at kte priser og avgifter vil ramme dem som har minst fra fr.

Det er mest rlig er opplyse om hvem som betaler prisen nr MDG skal posere med sin gode moral. MDG kan her starte med innfre flyforbud for alle tillitsvalgte, s kan MDG selv leve opp til egne hye standarder.

Som vi alle har lest brukte Oslominister (eller hva det skal hete) Hanna Marcussen (MDG) 17. februar fly mellom Kristiansand og Oslo. Hun begrunnet det med behovet for spare tid.

Tror partieliten i MDG vi andre har all verden av tid? Tror de at vi egentlig flyr fordi vi liker forurense?

Det mest skremmende er at dersom AP skal danne regjering i 2017 vil de ta med MDG. Strre trussel mot enkeltmenneskets frihet i Norge skal du lete lenge etter.

Menstruell hygiene burde vre en rettighet, ikke en luksus



Av Camilla Gulliksen, miljøpolitisk ansvarlig i AUF i Akershus/profesjonell menser

(Blogginnlegget er skrevet som et svar til Petter Kaland Melsom, 2. nestformann i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU). Tidligere denne uken kritiserte han AUFs forslag om tampongstøtte til skoleelever og studenter i forbindelse med mensen: - Alle kan ikke få alt gratis fra staten, sorry)

Kjære Petter!

Det finnes slik en ting (hold deg fast) kalt ei livmor. Og hver måned så gjør den den greia, du vet den greia som er hele grunnlaget for videreføringen av menneskeheten. En sånn livmorsak som moren din har, som hun bar deg i, hvor du grådig lå og tok til deg næring i ni måneder. Forresten, nevnte jeg at 50% av Norges befolkning har en sånn en?

Vi kvinner husker dagen vi fikk mensen. Den ubehagelige bilturen til Praha hvor pappa dekka til bilsetet med en pizzaeske, eller den fotballtreninga du innså hvorfor damelaget ikke brukte hvite shortser. Det mange av oss glemte å ta med i betraktning er hva et liv med mensen egentlig koster?

I løpet av ti år bruker en kvinne i snitt 3600 bind og/eller tamponger, noe som blir utgifter på omtrent 6750kr. (Du må for all del ikke glemme å legge til prisen for nye truser og smertestillende.) Det virker kanskje ikke som en overveldende sum, men når det står mellom mat på bordet og blod mellom beina, så er det en utgift som kan utgjøre stor forskjell. Dessuten så er det en utgift man har ene og alene fordi man har en livmor. Unge jenter hopper over mensen i flere måneder fordi p-piller er gratis, mens bind og tamponger ikke er det. Det er fremdeles ingen tydelige svar på om å bruke prevensjon til å hoppe over mensen er helsefarlig eller ikke. Som all annen skattepolitikk, så handler det om prioriteringer. Nei, vi skal ikke nedprioritere bestemor på gamlehjemmet, men kanskje vi skulle nedprioritert skattekutt til de aller rikeste for å finansiere et tiltak som hjelper alle unge kvinner uavhengig av økonomisk bakgrunn.

Les også: AUF krever at jenter får gratis bind og tamponger

Når du sammenligner behovet for bind og tamponger, som behovet du har for barberhøvler så er det klart at her har seksualundervisningen sviktet. Tredagersskjegget kan vente til lønningsdag. Mensen dukker opp uinvitert i middager og uforutsett i gymtimen. Blod venter ikke på grønt lys, og når man handler i blod har man ikke tid til ettertanke eller en ekstravakt på Coop Obs. Dessuten, hvilke konsekvenser har det at du ikke barberer deg? Du kan fremdeles dra på jobb, og du kan fremdeles være med i svømmetimen. Jeg tror jeg snakker på vegne av alle kvinner når jeg sier at det er umulig å komme seg i gjennom hverdagen uten tilgang på sanitære produkter. Menstruell hygiene burde være en rettighet, ikke en luksus. Hva var bivirkningene av et skjegg sa du?

Jeg håper universet fortsatt eier en liten porsjon ironi, og at du blir velsignet med døtre. Jeg håper du får erfare blod i bilsetet, og på alle lakenene. Jeg håper du lærer deg å sette pris på mensen, og jeg håper du unner din mor, datter og dine søstre en belastning mindre i hverdagen.



 

Nettrollene herjer: Et hn mot Holocausts ofre


Dette bildet er fra Auschwitz, tatt i januar 1945. Foto: Reuters / HO-AUSCHWITZ MUSEUM

Bilder av utmagrede jødiske fanger i Auschwitz, klare til å sendes i gasskamrene, blandes helt skamløst inn i den norske innvandringsdebatten. Og dette sitter det noen facebook-brukere og “liker”, skriver Tone Jensen.

Av Tone Jensen, sjefredaktør i Fremover



 

Nivået på asyl og innvandringsdebatten synker stadig lavere. På Facebook verserer det nå  innlegg som sammenligner norsk innvandringspolitikk med nazistenes utryddelsespolitikk.

Innlegget ble først publisert hos Nordnorsk debatt.

Bilder av utmagrede jødiske fanger i Auschwitz, klare til å sendes i gasskamrene, blandes helt skamløst inn i den norske innvandringsdebatten. Og dette sitter det noen facebook-brukere og “liker”.

Vet de hva de gjør?

Nettroll på ytterste høyre fløy er et velkjent fenomen, det diskuteres jevnlig i den offentlige debatten. At de finnes på venstresiden også, er mindre problematisert. Men når venstresidens ytringsekstreme på skandaløst vis utnytter det jødiske folks tragedie for å fremme egne politiske synspunkter, bør flere enn meg mene at nok er nok.

Det ironiske her er jo at dette ofte er personer som skriker ut høylytte advarsler mot retorikken (!) i asyl og innvandringsdebatten. Men da gjelder det Sylvi Listhaugs retorikk. Det er tydeligvis mer stigmatiserende å bli kalt “godhetstyrann”, enn å dra avskyelige paralleller mellom regjeringen Solbergs politikk og Hitlers “endlösung der Judenfrage”.

Enda mer tankevekkende er det at de samme venstreekstreme aldri har brukt tastaturet til å ta opp europeiske jøders situasjon i dag. Det har naturligvis sammenheng med at man på ren ryggmargsrefleks kobler alle jøder med Israels politikk, til tross for at de færreste jøder i europeiske land har noe som helst med Israel å gjøre.

Dette kalles ” å skjære alle over en kam”, for øvrig et velkjent argument fra venstresiden. Men da gjelder det kritikk mot muslimer.

Europas jøder er utsatt for terror og forfølgelse, også i våre dager.  I terrorangrep i Paris, Brüssel og København har mange menneskeliv gått tapt. Etter angrepet på Charlie Hebdo gikk en islamist løs på et jødisk supermarked i byen. I lommene hans ble det funnet en liste over jødiske skoler i området.

Bare i Storbritannia er det mange hundre tilfeller av hatkriminalitet mot jøder hvert år. Fra 2013 til 2014 ble antallet doblet. Hver sjette unge jøde vurderer nå å emigrere fordi de ikke føler seg trygge i hjemlandet lenger. En undersøkelse viser at en fjededel av jødene i ni EU-land i Vest-Europa er redde for å bli identifisert som jøder.

Trusler, trakassering og sjikane er blitt en del av hverdagen for de som enda tør å iføre seg tradisjonelle jødiske klær. Synagoger, jødiske skoler og til og med barnehager må ha bevæpnede sikkerhetsvakter.

Enkelte, deriblant Per Fugelli, har kalt muslimene for “vår tids jøder”. Det er ikke sant. Europas jøder er fremdeles Europas jøder, og de som nå forfølger dem er for en stor del nettopp muslimer.

Det har vært en alarmerende økning i antisemittismen, og en like bekymringsfull økning i fornekting av at Holocaust fant sted. Samtidig er det stadig flere som aldri har hørt om nazistenes gasskamre og det folkemordet som fant sted.

Er det disse som sitter på Facebook og “liker” sammenligningen mellom norsk asyl og innvadringspolitikk og drap på 6 millioner jøder? Jeg tror faktisk ikke det. De som synes at dette er “likanes”, vet nok hva de holder på med. Asyl og innvandringsdebatten er sterkt preget av emosjoner.

Men å ha et følelsesmessig engasjement gjør det ikke legitimt med hatefulle ytringer. Og denne type” gjenbruk” av nazismen og et av historiens verste folkemord, for å protestere mot regjeringens politikk, driver debatten ned på nedrigste nivå. Faktisk helt ned på grensen til gravskjending.

Innlegget ble først publisert hos Nordnorsk debatt.

Et byrd som prioriterer friske menn?

Byrådet Johansen gjør noen rare prioriteringer. Nesten uansett hva de blir spurt om er svaret; sykkel. Det koster å prioritere de syklende året rundt, og det kan gå ut over de sårbare gruppene som virkelig trenger kommunens støtte.


Fredag kveld og lørdag var p-plassene her i Ullevålsveien i Oslo stengt på grunn av et snøfall på under én centimeter. Årsaken var at det skulle kostes slik at sykkelfeltene ble kjørbare. Foto: Paul Weaver (Nettavisen)
 

Av James Stove Lorentzen, Oslo Høyres bystyregruppe

Det vil alltid være begrensninger på hva en kommune kan yte og befolkningens forventninger vil alltid overgå kommunens finansielle bæreevne. Derfor må vi som politikere alltid gjøre avveininger og prioritere det som er viktigst først. I Oslo klarer flertallet av innbyggerne seg selv godt til daglig, men det finnes sårbare mennesker og grupper som er avhengige av hjelp fra kommunen og må prioritere først. Det kan være syke eldre, rusavhengige, funksjonshemmede, psykisk syke og mange andre. I tillegg har kommunen lovpålagte tjenester som barnehage og skole som også skal finansieres.

Les også: Stengte 120 p-plasser på grunn av én centimeter snø i helgen

Bloggen fortsetter under bildet.


James Stove Lorentzen

MdG prioriterer byens syklister. Ikke et galt ord om de som ønsker å sykle i byen, men det går an å stille spørsmål ved klokskapen i byrådets prioritering av vintersykling. Hvem er den typiske vintersyklist? Jeg ser mange unge til middelaldrene ressurssterke friske person, hovedsakelig menn, på to hjul. For at disse skal få den ideelle vei til jobb hver eneste dag, uansett vær, er MDG villig til å bruke mye penger. Miljøeffekten av at en liten gruppe friske mennesker sykler til jobb om vinteren er minimal. Derfor mener jeg syklistene de få dagene i løpet av vinteren snøfall er et problem kan reise kollektivt eller spasere. På disse dagene bør kommunen heller prioritere å holde fortauene rene for is og snø for å forebygge fallskader og sikre fremkommelighet for flere. Reduksjon av benbrudd og andre skader, spesielt blant eldre, er en viktigere prioritering enn å sikre at friske syklister kommer seg på jobb etter et snøfall uten å måtte sykle på snø.

Les også: 5 grunner til at Miljøpartiet er en trussel mot folk flest

Byrådet gjør livet vanskeligere for bileiere som bor innenfor Ring 2, - igjen til fordel for syklistene. Det er mange grunner til at folk har bil. Noen gode, andre kanskje mindre gode. Jeg sier ikke at bil skal prioriteres over sykkel, men vi skal heller ikke lage bileiere til en pariakaste. MdG uoverveide strakstiltak er kun utslag av symbolpolitikk, og uten dokumenterbare klima- og miljøgevinster. La oss heller ta tiden til hjelp for å planlegge og tilrettelegge på en slik måte at vi tar hensyn til folks ulike behov. Da først blir Oslo en bedre by å bo i – for alle.

kalle en pikk for en pikk


 I Tyskland, som har offentlig godkjente bordeller, er det helt vanlig at menn kan bestille kvinner som fra en pizzameny; alle «rasetyper», gravide, gjerne veldig unge kvinner, skriver skribentene.

Av Marielle Leraand, nestleder i Rødt og Magnhild Nilsen, kvinnepolitisk leder i Rødt

”Alle” reagerer på utsagnet om å suge pikk. Men det som er virkelig sjokkerende her, er høyresidas forslag om å åpne offentlige bordeller. Sannheten bør ikke pyntes på.

Det har skapt mye storm etter Kari Jaquessons uttalelser på parolemøtet i 8.marskomiteen i Oslo i år. Det at mediene er veldig opptatt av virkelighetsbeskrivelser som inkluderer ord som «suge pikk» er ikke overraskende. Det gir leserklikk. At det ikke bare er en radikalfeminist som «alle er imot», men i tillegg en kjendis, er sikkert også en grei bonus.

Les også: Jenter mellom 9 og 12 år blir tvunget til å ta imot opp mot 30 sexkunder hver dag

Åpner for bordeller

Det var ikke kommunesammenslåing som var temaet for diskusjonen. Det var leder for Oslo Liberale Studentforening som gikk inn for å oppheve sexkjøpsloven og for å åpne bordeller i Norge. Deretter svarer Jaquesson i et motinnlegg (sitat fra lydlogg): «Da må jeg … anbefale en liten studietur til Belgia og Tyskland for å se hvor nydelig det foregår i disse ordnede formene. Også synes jeg ... også synes jeg at du skal prøve å suge pikk ti ganger i døgnet et helt år for å se hvor gøy du synes det er. Dét er sexkjøp. Sexkjøp handler ikke om en festlig, abstrakt idé om at man har rett til å gjøre hva man vil med kroppen sin. Det er ingenting abstrakt med hverdagen til de som må selge sex.»


Kari Jaquessons uttalelser ble ikke godt tatt imot av Unge Venstre. Foto: Paul Wwaver (Nettavisen)

LES OGSÅ: Om hvordan utsagnene om å suge pikk har blitt fordreid

Forvrengt hersketeknikk

At dette så i etterkant blir kalt «seksuell trakassering» og «hersketeknikk», er i beste fall en total omskrivning av Berit Ås sitt mesterverk. I verste fall er det enda en hersketeknikk, som blir brukt for å stilne enhver videre debatt om det som var selve temaet. Venstre og Unge Venstre kan juble over at de har fått «alle» meningsbrytere med seg i en forvrengning av hva som er hersketeknikker og hva som er en politisk debatt, når temaet for debatten handler om kvinner som må leve av å suge pikk ti eller flere ganger om dagen. Og det fordi ingen har avslørt dem ved å fortelle om hva som er hersketeknikker og hva som er virkelighetsbeskrivelser i en debatt.


Marielle Leraand og Magnhild Nilsen.

Ingen grunn til å pynte på sannheten

Å beskrive med faktiske vanlige norske ord hva kvinner som lever med dette må gjennomgå, er helt på sin plass i en diskusjon med et sånt tema! Det å pynte på sannheten her tjener i alle fall ikke de damene som må finne seg i at menn fremdeles driver med denne typen betalte overgrep og mishandling. Men denne omskrivinga funka som bare det! Når til og med vår egen ungdomsorganisasjon, Rød Ungdom, gikk på denne limpinnen, gir det høyresida spillerom for det som i utgangspunktet er en vanvittig sak, nemlig å forsøke å få åpna offentlige bordeller i Norge. Dette fortjener en virkelighetssjekk!

LES OGSÅ: Et oppgjør med hersketeknikken til Ottar på 8. marsmøtene

Kvinner blir valgt i meny

I Tyskland, som har offentlig godkjente bordeller, er det helt vanlig at menn kan bestille kvinner som fra en pizzameny; alle «rasetyper», gravide, gjerne veldig unge kvinner (graviditet reklameres for med bilde av en høygravid ung kvinne), alle kroppsåpninger til kvinnen settes til disposisjon, og det tilbys utøvelse av «voldsleker», som jo sjølsagt er sex som fører til at kvinnen blir utsatt for vold/voldtekt. Menn får lov til å betale for å sprute sæd i ansiktet til kvinnene eller å dra kvinner i håret fordi de nyter det. Vanlige sykdommer som kvinner rammes av i bordeller er kjønnssykdommer, og gjerne også spredd til munnen (gonore i munnen er vanlig). Og de psykiske traumene kvinnene får, er et kapittel for seg. Hvordan tror Unge Venstre, Venstre og Oslo Liberale Studentforening at det er å bli voldtatt mot betaling, ikke én gang, men gjerne ti ganger om dagen, år etter år? Det jo dette som er realiteten i bransjen, enten den er «lovlig» eller ulovlig i det enkelte land. Det er ikke «Pretty Woman».

Kjipe radikalfeminister

Argumentasjonen til Jaquesson var nettopp en beskrivelse av hva bordeller innebærer i virkelighetens verden. Hvis det er noe folk burde ha blitt rasende og støtt av, så er det at noen tar til orde for bordeller og igjen vil gi horekunder rettigheter til å kjøpe kvinners kropper, ikke at feminister tar kraftig til motmæle mot dette! Det siste er jo bare sjølsagt, men undergraving argumentasjonen ved blant annet å gjøre som RU har gjort, ved å fortelle om hvor kjipe radikalfeminister og Kvinnegruppa Ottar er og hvor mye de gruer seg til 8.mars-møter, bidrar nettopp til å skape den forståelsen av 8.mars og feminister som høyresida ønsker.

Flyr gråtende til media

Det ikke første gang radikalfeminister får tildelt karakteristikker i offentligheten. Og i forbindelse med provoserende temaer som bordellvirksomhet og salg av kvinner, vil vi gå nye år i møte, der damene som står fram og argumenterer for kriminalisering av sexkjøp og sier nei til bordeller, bli stempla som fæle av meningsmotstandere. Det vil komme nye scener med gråtende unge kvinner fra Unge Venstre, Fremskrittspartiets Ungdom eller Unge Høyre som kommer springende ut fra 8. mars-møter. Det har funka for å få medieoppmerksomhet tidligere år, og det vil fungere også til neste år. Det vil igjen bli kalt «hersketeknikk» og «seksuell trakassering», noe som igjen må avsløres som hersketeknikker, sammen med denne å fly gråtende til mediene når raddis-damene har vært slemme.

Og vi? Vi vil fortsette å beskrive hva bordeller innebærer, slik som Jaquesson gjorde på møtet. Og hvorfor det? Jo, fordi det er det riktige å gjøre. Sannheten om porno- og prostitusjonsindustrien, om bordeller, kan ikke pyntes på. Og den bør det heller ikke, sjøl om noen blir støtt av å høre på det.

Teksten er sampublisert med Radikal Portal.

5 grunner til at FpU er en trussel mot folk og dyr

Tilsvar til FPUs: 5 grunner til at Miljøpartiet er en trussel mot folk flest

Av Anna Serafima S. Kvam, talsperson Grønn Ungdom


Petter Kaland Melsom, 2. nestformann i Fremskrittspartiets Ungdom
 

1. De vil ta fra oss jobben

FrP vil fortsette å eksportere norsk olje og gass til det er tomt. I stedet for å skape nye jobber vil de tviholde på jobber som kommer til å forsvinne enten vi vil eller ikke.

Skal Norge bli et nullutslippsamfunn så raskt som togradersmålet krever må vi skape nye jobber nå. et krever en nedtrapping i fossilnæringa. Fortsatt ensidig satsing  på olje og gass er ikke bare en trussel mot planeten. Det er også en trussel mot folk flest og deres arbeidsplasser. Slik Norge har stilt seg i dag er vi ekstremt sårbare for selv små svingninger i oljeprisen. Nå, når det er for mye olje i markedet og prisen går ned, stiger arbeidsløsheten raskt i Norge. FpU, som ønsker å videreføre dagens oljepolitikk, ser tydeligvis ikke noe problem i at Norge ikke får flere bein å stå på. En slik holdning vil ramme oss enda hardere neste gang oljeprisen dumper.

En kan bare tenke seg hvilken tragedie dette vil medføre, for planeten - og for norske arbeidstakere.

2. De vil ta fra oss jordas ressurser

Forbruksvekst fører til at vi bruker mer av jordas ressurser. Vi har begrenset med ressurser på planeten. Slutningen vi må trekke er rimelig enkel matematikk. Evig forbruksvekst er ikke mulig, all den tid veksten henger uløselig sammen med ressursutnyttelse.

Skal vi begrense rovdriften på ressursene jorda gir oss, og samtidig la verdens fattige få ha en økonomisk utvikling og vekst, må forbruksnivået i rike industrialiserte land bli lavere. Dette ser FpU ut til å være fullstendig blinde for. Å peile seg inn på en evig forbruksvekst er å stjele fra vår egen pensjonisttilværelse, og fra framtidige generasjoner. Jeg utfordrer Petter Melsom til å si noe om hvor mye det norske private forbruket kan vokse hvis vi samtidig skal redusere fattigdom og løse klimakrisa.

Bloggen fortsetter under bildet.


Anna Serafima S. Kvam, talsperson Grønn Ungdom

3. De er dobbeltmoralske overfor dyra  

FpU har har i det siste likt å skryte av dyrevernpolitikken sin. De har med rette tatt en del av æren for at Sylvi Listhaug nylig igangsatte et forsøk med dyrepoliti i Trondheim. Det ser imidlertid ut til at FpUs omtanke for dyr ikke strekker seg lengre enn til hunder og katter, og andre søte kjæledyr. Når FpU kritiserer initiativ som “Kjøttfri mandag” benekter de indirekte at det er en sammenheng mellom nordmenns historisk høye kjøttforbruk og dyrevelferd i landbruket. FpU mener tydeligvis at dyrevern er viktig så lenge problematikken ikke strekker seg inn på våre egne tallerkener. Det er dobbeltmoralsk.

Det er selvsagt ikke slik at De Grønne skal redde planeten ved å tvangsvegetarise folk. Men, jeg vil utfordre Petter til å svare på om han tror det er mulig å spise like mye kjøtt som nordmenn gjør i dag samtidig som vi før en verdensbefolkning på inntil 11 milliarder, sikrer god dyrevelferd og løser klimakrisa.

4. De vil ta fra oss bevegelsesfriheten

Denne vinteren har vi gang på gang opplevd at lufta i flere norske byer er så dårlig at folk flest blir anbefalt å ikke trene ute. Astmatikere blir anbefalt å holde seg hjemme hele døgnet. Er det virkelig verdt å ofre folks bevegelsesfrihet på bilismens alter? Er det å kjøre bil i norske bysentrum viktigere enn at barn kan leve i byen sin uten fare for å pådra seg astma?

Vi trenger luft. Selv mener ikke vi i Grønn Ungdom at man skal måtte betale med egen helse for å velge å bosette seg i en by. Derfor mener vi det er riktig å tilrettelegge for at andre transportmidler en privatbiler skal bli mer attraktive å velge.

Jeg utfordrer Petter til å svare på om han tror det er mulig med fri flyt av privatbiler i Oslo sentrum samtidig som byen vokser i rekordfart og vi sikrer ren luft.

5. De tror dagens flyreiser har en rettferdig pris

Jeg er enig med Petter Melsom i at det er fint at ikke bare rike mennesker har muligheten til å benytte fly som transportmiddel. Samtidig er det sånn at når en flyreise er billigere enn en middag på restaurant er ikke dette bare gode nyheter for folk flest. Det er også et tegn på systemsvikt. Prisen reflekterer overhodet ikke den belastningen hver enkelt flyreise har på kloden, og på livsgrunnlaget til verdens fattige.
Utslippene fra dagens luftfart er en betydelig bidragsyter til global oppvarming som igjen gjør livet surt for mennesker andre steder på planeten - allerede i dag. FpU skyver lavtlønnede i Norge foran seg i kampen for å bevare billige flyreiser, men glemmer at det legger press på livsvgrunnlaget til ressurssvake mennesker andre steder i verden. Jeg utfordrer Melsom til å svare på hvorfor flyreiser skal fredes når vi vet at vi må kutte klimagassutslipp på alle andre områder?  

 

Ubegripelig at Facebook ikke rydder opp i rasismen, sexismen og truslene



 

Av Björn Wiman, Dagens Nyheter

I året som kommer feires 250-årsjubileet til den svenske trykkefrihetsordningen fra 1766, den første loven i verden som gjorde trykkefrihet til en fast rettighet.

Det finnes mange årsaker til å feire dette. Det epokegjørende regelverket fikk en umiddelbar effekt på den offentlige samtalen, som i sin tur førte til en rad av radikale politiske reformer. Det frie ordet får direkte og konkrete konsekvenser på samfunnet.

Innlegget ble først publisert i Dagens Nyheter.

I forrige uke kunne SVTs (Sveriges Television, journ. anm.) «Uppdrag granskning» i en viktig reportasje vise konsekvensene av hvordan ord påvirker et samfunn. Innslaget viser blant annet hvordan Facebook - en populært stue for millioner av svensker - har blitt et knutepunkt for hat, trusler og groteske voldsbeskrivelser fremfor alt mot offentlig kjente kvinner. De som anmelder overgrep til Facebook møtes med en autogenerert henvsning som forteller at disse truslene, ofte om drap eller grov seksuell vold, ikke bryter med selskapets retningslinjer som i dag stadig oftere fungerer som en slags universell trykkefrihetslovgivning.

Bloggen fortsetter under bildet.

2015-08-27 Stockholm
Bjrn Wiman DN Kulturchef
Foto: Anette Nantell

Björn Wiman

Det store nettselskapets vegring mot å svare offentlig på spørsmål rundt deres retningslinjer - og vår aksept for denne stillheten - er en av vår tids store skandaler. Nettgigantenes hånefulle holdningsløshet i publisistiske grunnleggende spørsmål påvirker ikke bare de individer eller minoriteter som utsettes for hatet, men risikerer i lengden å bryte ned hele samfunnsnettet.

Om ikke et selskap som Facebook, som i dag tar stadig større del av vår offentlighet, kan holdes fri fra til og med åpen trussel om vold, vil det slå tilbake mot alle. Grenser flyttes, hatet normaliseres. Hendelsene i Stockholm for noen uker siden, når en lynsjemobb beveget seg gjennom byen på jakt etter personer med «utenlandsk» utseende, viser hvordan det ser ut når netthatet beveger seg ut på gaten.

Facebook og de andre store nettselskapene har fortsatt muligheten til å rense opp i denne myren av sexisme, rasisme og grove trusler om vold. At de ikke gjør det er ubegripelig. I en serie artikler kommer DN Kultur til å belyse mulige veier videre.

Vi kan ikke ha det slik lengre.

Innlegget er først publisert i svenske Dagens Nyheter og oversatt til norsk av Nettavisen.

 

Jomfrutrbbel i verdens rikeste land



Peter Crouch, arkivfoto
 

Av Bjørn Tore Hindklev, redaktør i lokalavisen Fjell-Lom

Fotballspilleren Peter Crouch ble spurt hva han hadde vært hvis han ikke hadde vært fotballspiller. Jomfru, svarte han. 
Slik er det ofte. Det er forskjell på de vanlige, og de andre. De andre er det alltid noe galt med. Eller noe bra. Men det Crouch prøver å fortelle, er vel at også de vanlige kan være blant de andre. Og omvendt.

Innlegget ble først publisert i lokalavisen Fjell-Lom

Men hvem var det som kom først? Vi eller dem? Rikdommen eller velstanden? Og hvem bygde opp rikdom og velstand? Og på bekostning av hvem?
Det eneste som er helt sikkert er at det ikke hadde vært rikfolk hvis det ikke var for fattigfolket. Og fattigfolk hadde vi ikke hatt hvis vi ikke hadde rikinger. Jeg er overbevist om at fattigfolket kom først. Slik er det dessverre på planeten vår, som krever hardt arbeid for å gi godt utkomme og velstand. Så kom de rike drivende inn fra venstre og raket til seg litt ekstra, hver eneste dag opp gjennom århundrene. Og etterlot seg en armè av fattige, verden rundt. Så også i verdens rikeste land. Eller kanskje var det en rik mann som kom først?
Og sånn kan man holde på. Var det høna eller egget som kom først? Ingen av dem. Jeg mener bestemt det må ha vært hanen. Hanen kommer jo alltid først, det sier ihvertfall høna. Også sovner han, og hun sitter igjen med egget. I postkassa?
Og hva kom først av skjegget og postkassa? Man skulle tro at det naturlige svaret her var skjegget. Men så enkelt er det naturligvis ikke.

Bloggen fortsetter under bildet.

Bjørn Tore Hindklev

Vi har jo alle hørt om post-modernismen. Med dagens postframbæring er det ikke sikkert at det moderne hipster-skjegget kommer fram like fort med posten som før i tida. Så kanskje Crouch er inne på noe. Vi blir den vi er i posisjon av hva vi er. Peter Croch på postkontoret hadde neppe dratt like mye damer som fotballspilleren, sjøl om han egentlig burde det.
Videregående har mast om det lenge. At yrkesfag er minst like mye verdt som akademiske fag. Uten en rørlegger, en snekker og en bilmekaniker hadde det ikke blitt mye til kar av verken psykologen eller ingeniøren.

Og til den her likeheten som alle skal påpeke i disse dager. Ja, vi er alle like mye verdt. Vi fortjener å bli behandlet likt. Og på innsiden er vi alle like. Men likevel forskjellige.
Det er forskjell på folk, men ikke så stor som vi vil ha det til, spesielt når frontene hardner til. Vi vil alle ha det trygt og godt, uten krig og uro, sult og nød. Mange av oss har det slik, om vi er fotballspillere eller ei. Andre har det ikke og vil aldri få det før de entrer de evige jaktmarker.
Jomfru er de fleste av oss på en tid i livet. Fattige er vi neppe i vårt eget land, sjøl om vi har lite. De grunnleggende rettighetene og et minimum av utdannelse, helsevesen og offentlige tjenester har vi tilgang på sjøl om vi er fattige i verdens rikeste land. Det fins derimot ingen garanti for å slippe jomfrustatusen i Norge, hvis du ikke blir fotballspiller da. Kanskje.

Innlegget ble først publisert i lokalavisen Fjell-Lom

Kart og kompass for politiets voldtektstall

Oslo politidistrikt ser positivt p at vre rapporter diskuteres,men vi avviser anklagen fra skribent Kjetil Rolness (Dagbladet 30.1.16) om at politidistriktet er pvirket av ideologi og politikk. Pstanden om at vi tkelegger data om landbakgrunn/statsborgerskap for mistenkte/siktede i anmeldte voldtekter, er feil. Rolness forveksler hva som er faglig korrekt med politisk korrekthet, fordi han selv misforstr hva slags type datamateriale anmeldelser utgjr.

Anmeldelsesmaterialet bestr av skalte "registerdata" over hendelser som anmeldes til politiet og registreres som lovbrudd.[1] Dette utgjr ikke noe tilfeldig trukket eller representativt utvalg av lovbrudd i samfunnet. Ut fra vanlige normer for samfunnsvitenskapelig metode, kan man derfor ikke uten videre bruke anmeldelser til generalisering og formulering av generelle pstander om virkeligheten.[2] Man m sjekke om utvalget er stort nok til kunne gi et representativt bilde av et strre problem, og om det kan inneholde systematiske skjevheter som gir et skjevt eller direkte misvisende bilde. Dersom det er tilfellet, flger en rekke begrensninger for hvilke slutninger man kan trekke og hva man kan benytte data til.

Anmeldelser er resultat av erfaringer og hendelser som folk fortolker som lovbrudd og deretter velger reagere p ved anmelde og be politiet om straffeforflgelse. Flere faktorer virker inn p fortolkninger og beslutningen om anmelde, noe som bidrar til at utvalget som anmeldes blir skjevt i forhold til alle lovbruddshendelser som skjer. I tillegg arbeider politiet selv mlrettet mot spesielle problemer og problemgrupper, som ogs bidrar til at utvalget blir skjevt og representerer de faktiske lovbruddene feil. Hvis man nsker benytte anmeldelsene til si noe om gjerningspersoner, er materialet enn mer usikkert. Ogs i prosessen med identifisere mistenkte/siktede finnes spesielle faktorer som pvirker og gjr utvalget ytterligere skjevt.

For lovbrudd som er preget av hy anmeldelsesfrekvens, og der mistenkt/siktet som regel blir identifisert, vil man kunne benytte anmeldelsesmaterialet som en relativt god indikator p samfunnsproblemet og dets gjerningspersoner generelt. Dette gjelder f.eks. for drap. For lovbrudd som i liten grad anmeldes, og der kun et lite utvalg av gjerningspersoner identifiseres som mistenkt/siktet, er materialet vanligvis ikke egnet til generaliseringer. Dette gjelder f.eks. lommetyverier og mistenkte/siktede i disse sakene. I en rapport fra 2014 om utvalgte vinningsforbrytelser i Oslo, valgte analytikerne bokstavelig talt skyggelegge data om mistenkte/siktede lommetyver, slik at ingen lot seg friste til generaliseringer basert p sviktende, og potensielt helt misvisende, datagrunnlag.[3] Begrunnelsen var faglig, ikke ideologisk eller politisk.

Hvordan blir utvalget skjevt?

Kunnskapen om anmeldelsesgrad for voldtekt baserer seg p representative offerunderskelser. Slike selvrapporteringsstudier har selv svakheter, men er essensielle for vite hva slags materiale man str overfor med anmeldelser. De identifiserer et "bortfall", som det kalles i metodelren, og det som utgjr politiets "mrketall". Dette viser til de lovbrudd som skjer, men som ikke fanges opp i politiets registre.

Representative offerunderskelser tilsier at anmeldelsestilbyeligheten er generelt svak for voldtekt. Kun rundt 10-20 % anmeldes, men andelen varierer for ulike typer voldtekt. Hyest er anmeldelsestilbyeligheten for hendelser som likner det vi ofte tenker p som de groveste formene for overfallsvoldtekt. Lavest er den i tilfeller der den utsatte er flelsesmessig og materielt knyttet til krenkeren, og vedkommende nsker fortsette relasjonen (relasjonsvoldtekt).[4] Anmeldelsesgraden for fest- og srbarhetsrelaterte voldtekter (knyttet til prostitusjon, kriminelle og rusmiljer), befinner seg mellom disse ytterpunktene. En rekke faktorer, som har med offerets bakgrunn og sosiale nettverk gjre, handlingen og situasjonen den skjer i, kjennetegn ved den som fremmer de unskede seksuelle tilnrmelsene og relasjonen mellom partene, har betydning for valget om anmelde. Mange av faktorene har direkte eller indirekte med de involvertes landbakgrunn gjre, og taler for at personer med annen landbakgrunn lettere oppleves truende og blir anmeldt, enn de norske personene som opptrer tilsvarende.[5]

Nr det gjelder informasjonen om gjerningspersoner, har skjevheten i materialet motsatt fortegn av det som ble beskrevet over: Identifiseringen av gjerningsperson er srlig liten for overfallsvoldtekter (ukjent person), men sterkt nr det gjelder relasjonsvoldtekter (kjent partner). Ogs her er det faktorer som er slr ulikt ut, avhengig av de involvertes landbakgrunn/statsborgerskap. "DNA-registeret" bestr f.eks. av prver som tas i mange ulike sammenhenger, og som i strre grad gjelder utlendinger enn nordmenn. Dette gir grunnlag for flere "treff" p utlendinger i etterforskning av anmeldte voldtekter uten kjent gjerningsperson. Dette forsterker skjevhetene som innebrer at mistenkte/siktede med annen landbakgrunn enn norsk anmeldes lettere. Dette slr srlig ut i voldtektstyper der DNA-registeret er viktig for identifisering av gjerningsperson, som ved overfallsvoldtekter.[6] Pstanden om at overfallsvoldtekt primrt begs av utenlandske utvere, bygget opprinnelig p data kun om den lille gruppen identifiserte gjerningspersoner. Politidistriktet har flere ganger forskt presisere dette og imteg generaliseringen. Dessverre trekkes den gamle myten fremdeles fram som sannhet.

Samlet er anmeldelsesmaterialet for voldtekt vurdert som vanskelig generalisere ut fra. Informasjonene kan kun p enkelte punkter benyttes som indikasjon p hva som kjennetegner voldtektssituasjonen i samfunnet. Srlig er det vanskelig generalisere fra opplysningene man finner om gjerningspersoner i anmeldte voldtekter, ogs med hensyn til deres landbakgrunn/statsborgerskap. Oslo politidistrikt har etter hvert konkludert med at anmeldelsesmaterialet ikke er egnet til besvare sprsml om over- eller underrepresentasjon av visse grupper for voldtektsrisikoen i samfunnet. Dette var derfor aldri noen problemstilling i rapporten Voldtekt i den globale byen fra 2011. Kritikken fra Rolness om at politidistriktet uttrykker seg utydelig om slik over- og underrepresentasjon, kan dermed tilskrives at dette var av gode faglige grunner, og heller ikke var noen mlsetning. Materialet var ikke egnet til det.

Over- og underrepresentasjon

Nr et materiale ikke er representativt, gir det lite mening benytte det til mle over- og underrepresentasjon i forhold til ulike andre befolkningsutvalg. Hvis man likevel, hypotetisk, antar at materialet kan generaliseres, og man vil foreta en slik profilering av landbakgrunn/statsborgerskap for mistenkte/siktede i voldtektsanmeldelser, er det et poeng velge et treffende sammenlikningsgrunnlag.

Oslo er det urbane sentrum for en region p 1,5 millioner mennesker, og preges for vrig av et stort antall til- og gjennomreisende. Bde gjerningsperson og offer har ofte bosted utenfor bygrensene i de anmeldelser som registreres ved Oslo politidistrikt. Et treffende sammenlikningsgrunnlag er ikke de som er bosatte i Oslo, men de som faktisk bruker byen. Ikke minst gjelder dette for gjerningspersoner som anmeldes for fest- og srbarhetsrelaterte hendelser. Disse utgjr omtrent halvparten av voldtektsanmeldelsene i Oslo, der sammenlikningspopulasjonen m vre de som bruker byen som festarena og/eller oppsker de srbare miljene. Kvinner og visse aldersgrupper av menn, er nrmest fravrende i rollen som mistenkte/siktede i voldtektsanmeldelser og br uansett ekskluderes fra sammenlikningsgrunnlaget. Hvor skjev profilen p landbakgrunn/statsborgerskap ville framst i en slik sammenlikning, er ukjent.

rsaksforklaringer

Hvis man, igjen rent hypotetisk, antar at anmeldelsesmaterialet er representativt og kan generaliseres til meningsfulle bilder av problemet, vil en overrepresentasjon av enkelte landbakgrunner for mistenkte/siktede ikke ndvendigvis utgjre noen forklaring. Andre kjennetegn, som sosial status, fattigdom, inntekt, tilknytning til arbeidslivet, sosial isolasjon, ensomhet, psykisk helse, m.m. samvarierer med landbakgrunn, og kan ha sterkere forklaringskraft for overgrepsadferd. Ogs i anmeldelsesmaterialet er det flere kjennetegn som er spesielle for de mistenkte/siktede, som at de hoper seg opp i visse aldersgrupper, mange er uten arbeid, er ruspvirkede, har kriminelt rulleblad m.m. Man trenger avanserte statistiske underskelser, som kan mle hvordan disse kjennetegnene henger sammen, og hvilke som kan forklare mest av variasjoner i overgrepsadferd, fr man med rimelighet kan konkludere noe om rsaker. Her m man ogs inkludere de variablene som pvirker de utsattes varierende opplevelse av trussel og valg om anmelde unskede seksuelle tilnrmelser.[7] Forklaringer p forskjeller i hvordan personer med ulike landbakgrunner blir anmeldt for voldtekt trenger bredere datamateriale, og helt andre teknikker for utforskning, enn de enkle deskriptive analysene som Oslo politidistrikt har foretatt.

Datakilder til risikovurdering

Oslo politidistrikt tilstreber kvalitet p kunnskapen vi lager. De regelmessige rapportene om anmeldte tilfeller av ran, vold og voldtekt har vrt ment som enkel og lett forstelig presentasjon av et materiale som sier hvem som anmelder hva og hvem til politiet, hvilke konflikter som rettsliggjres, hva politiet arbeider med, og hvordan dette forandres over tid.

Materialet er unikt, ingen andre enn politiet kan produsere det. Det kreves god kjennskap til datasystemene og materialet for kunne hente dette ut og systematisere det p meningsfulle mter. Presentasjonen i deskriptiv statistikk er ikke ment for generaliseringer eller slutninger om rsaksforbindelser. Siden anmeldelsesmaterialet ofte likevel brukes p slike mter som det ikke er grunnlag for, har fyldige metodekapitler etter hvert blitt inkludert i rapportene.[8]

Til vre trusselvurderinger og trendanalyser av kommende risiko, baserer politidistriktet seg p langt bredere kildegrunnlag enn anmeldelser. Den siste trendrapporten er fra oktober 2015.[9] For seksuallovbrudd vektlegger rapporten framtidige utfordringer knyttet til informasjonsteknologi, som pner muligheter for nye modi for overgrep og markeder med illegal handel, ikke minst av overgrep mot barn. Det er allerede avdekket grenseoverskridende sakskomplekser, der mange gjerningspersoner fra ulike land er involvert, uten at de fysisk krysser nasjonale grenser.

Politidistriktet flger vkent med p opplysninger om nye overgrepsformer og mulige risikogrupper. Vi er klar over at mrketallene kan vre betydelige for de som lever i familier med sterke personlige autoritetsbnd, som i enkelte minoritetsmiljer. De kan mangle sprk for formidle hva de utsettes for.[10] Risikoen for de mange nyankomne flyktninger og asylskere, bde som potensielle ofre og utvere av kriminalitet, er et sentralt tema, og samfunnets evne til integrere denne gruppen vil kunne pvirke kriminalitetsbildet framover. Personer med annen landbakgrunn/statsborgerskap er samtidig ikke identifisert som noen srlig voldtektstrussel for framtiden. Oslo politidistrikt har som mandat fremme alle borgeres rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd, og kan dermed ikke bidra til skape ubegrunnet mistillit eller stigmatisering.

Kilder:

[1]En metodebok som omhandler nettopp anmeldelsesstatikk som en type registerdata, er Silje Bringsrud Fekjrs bok fra 2015:Hvordan forst statistikk. Politi og kriminalitet. Gyldendal. Mer om politiets ulike strategiske analyser, se Stre, M. (2005):Analyser av kriminalitet. Innfring i data og metoder i samfunnsvitenskapelige og strategiske kriminalanalyser.Hyskoleforlaget.[2]Se ogs Olaussen, Leif Petter (1996):Kriminalstatistikk som mlestokk for kriminalitetsutviklingen. Oslo: Institutt for kriminologi (stensilserien, nr. 85)[3]Hofseth, C., Grytdal, V. & Stre, M. (2014):Utvalgte vinningslovbrudd i Oslo i 2012-2013. Oslo politidistrikt.[4]Stefansen, K. & I. Smette (2006) ?Det var ikke en voldtekt, mer et overgrep?? Kvinners fortolkning av seksuelle overgrepsopplevelser.Tidsskrift for samfunnsforskning. 47(1):33-56. Gartner, R. and R. Macmillan (2005): "The effect of victim-offender relationship on reporting crimes of violence against women."Canadian Journal of Criminology(July ): 393-429.[5]Wolitzky-Taylor, K. B., H. S. Resnick, et al. (2010): "Is reporting of rape on the rise? A comparison of women with reported versus unreported rape experiences in the National Women's Study-replication."Journal of Interpersonal Violence26(807-832). Phipps, A. (2009): Rape and respectability: Ideas About Sexual Violence and Social Class.Sociology, 43(4), 667-683. Gavey, N. (2005):Just Sex. The Cultural Scaffolding of Rape. London, N.Y.: Routledge.[6]Mer forskning p effekter ved bruk av DNA-registreringen er nskelig, og ppekt ogs av Riksadvokaten ved utvidelsen av DNA-registreringen i 2013:http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Mange-tusen-flere-lovbrytere-skal-DNA-registreres-hvert-ar-2977563.html[7]Se f.eks. mer om kausale analyser og komplekse regresjonsmodeller hos Skog, O.-J. (2007): forklare sosiale fenomener. En regresjonsbasert tilnrming. Oslo: Gyldendal Akademiske.[8]Disse br leses grundig. For voldtektsanmeldelser kan ogs kapitler om analysemodell og metode fra rapporten i 2012 anbefales: https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/oslo/Vedlegg_1897.pdf[9]Trusselvurderingen finnes p nettet: https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/oslo/Vedlegg_3513.pdf[10]Berggrav, A. (2015): Hvis du ikke spr, klarer jeg ikke fortelle. Utfordringer ved avdekking av seksuelle overgrep i minoritetsfamilier. Redd Barna,http://reddbarna.no/nyheter/hvis-du-ikke-spoer.

Til det nyforelskede paret som prvde ligge med hverandre i boblebadet jeg satt i med familien


Vi er ikke s snerpete egentlig, vi ville bare ikke vre med p liggingen deres.

Av Thea Klingenberg

Kjre forelskede par

Det er kjempehyggelig se at folk elsker hverandre, at dere velger tilbringe en valentines-helg p Farris Bad virker bde romantisk og avslappende, det er et nydelig sted. Jeg hper dere har kost dere glugg. Nr det er sagt, s vil jeg gjerne f minne dere om at ligging, p tross av at det er kjempedeilig og helt naturlig, ikke er noe man som regel gjr i boblebad. Misforst meg rett, det er mulig gjre det i boblebad, det er vanlig p film, og det finnes helt egne steder dere kan dra, hvor boblebad og puling gr hnd i hnd. Farris Bad er ikke et av de stedene (med mindre de arrangerer spesielle fester i ny og ne, det vet jeg ikke). Nr vi, tre voksne sstre, samt et annet par dere ikke kjenner, setter oss ned i boblebadet med dere, er det ikke et signal p at vi vil se mer av deres erotiske sprell, - ei heller at vi vil vre med p liggingen.

Innlegget ble frst publisert i bloggen til Thea Klingeberg.

Jeg lover si helt klart fra hvis det er snn at jeg er interessert i joine, s slipper dere stirre p oss med dype blikk mens dere har hendene nede i hverandres badety, og tungene i hverandres munner. Rent hygienisk er de ogs et par gode grunner til ikke pule akkurat i snne offentlige boblebad, det var jo mange av oss oppi der, og gudene vet hvor mye DNA og annet snask som egentlig blandes i snne stamper. Neste gang dere er p spa, s kan dere ogs lese de skiltene hvor det str at man skal ta hensyn til andre badende, med det menes nyaktig det motsatte av det dere drev med. Mulig en helt rlig misforstelse alts, dere trodde kanskje rett og slett at dere var p en swingers-klubb.

Hper dere hadde det kjempedeilig denne helgen, at dere har ftt vasket klorvannet ut av alle kroppspninger, og at dere finner et bedre egnet sted (med folk som deler deres entusiasme for sex i plenum) neste gang dere spanderer p dere en luksushelg.

Med vennlig hilsen hun som, fnisende, sa fra til de ansatte (men som ikke mente delegge for romantikken).

Hotellet har kommet med en kommentar til hyrdestunden i boblebadet. Dette svarer de.

Innlegget ble frst publisert i bloggen til Thea Klingeberg.

5 grunner til at Miljpartiet er en trussel mot folk flest


Lan Nguyen Berg

 

Av Petter Kaland Melsom, 2. nestformann i Fremskrittspartiets Ungdom

1. De vil ta fra oss jobben

MDG vil legge ned den største og viktigste næringen i Norge, oljenæringen. Dette er en næring der mellom 200.000 og 300.000 nordmenn jobber. Nedleggelse vil føre til stor arbeidsledighet, og enorm nedgang i inntektene til staten. En kan bare tenke seg hvilken tragedie dette vil medføre.

Men ikke nok med det, MDG har også lyst til å ramme vår nest viktigste næring - fiskenæringen. Hver dag produseres det i Norge nesten 40 millioner fiskemiddager. Miljøpartiet ønsker at flere skal bli vegetarianere, og ønsker å forby fisk på mandager. Dette er dårlige nyheter for fiskebransjen, og dårlige nyheter for Norge.

Også andre næringer vil lide. De som mister jobben vil bruke mindre penger på restauranter, kino og klær mm. Slik rammes også andre bransjer.

2. De vil ta fra oss levestandarden

Partiet sier nei til all reallønnsøkning. Dette skal istedenfor tas ut i form av mer fritid. Dette er et hårreisende forslag. Det betyr at vi i Norge ikke skal få lønnsøkning. Hvor er da insentivet til å stå på og gi det lille ekstra? Norge kommer med en slik politikk til å bli stående med det samme lønnsnivået, mens Sverige, USA og Kina kommer til å øke sine lønninger. Norske ungdommer vil reise til Sverige i håp om høyere lønninger.

Videre vil de senke levestandarden i Norge tilbake til nivå med 80-tallet. Dette betyr ikke bare å kutte i luksus, men også å kutte i vanlige ting. Det betyr eldreomsorg og sykehus med behandling som på 80-tallet. Blir jeg syk foretekker jeg behandling fra 2016.

Bloggen fortsetter under bildet.


Petter Kaland Melsom, 2. nestformann i Fremskrittspartiets Ungdom

 

3. De vil ta fra oss kjøtt og fisk

Uttrykket «kjøttfri mandag» blir stadig mer populært. Det innebærer forbud i offentlige kantiner mot å servere kjøtt eller fisk på mandager. Det kan også kalles «tvangsvegetarisering».

I Oslo Kommune har den selvtitulerte «byregjeringen» bestemt at kommunens kantiner skal ha «kjøttfri mandag». Foreløpig er det gjort unntak for sykehjem, men det er vel bare et spørsmål om tid før også disse må over på vegetarisk kost.

«Kjøttfri mandag» er en farlig tanke, som bygger på at politikere skal bestemme hva som er lov til å spise. En politiker som kan forby kjøtt og fisk i kantiner kan vel også forby det i matbutikker? Eller forby kjøtt og fisk hele uken?

4. De vil ta fra oss bilen

Miljøpartiet har erklært krig mot bilen, vel å merke så lenge det ikke er en taxi. I Oslo vil de gjøre hele området innenfor Ring 1 fri for biler. I tillegg har de kraftig økt prisen på parkering på kommunale plasser, og utvidet avgiftsparkeringen til klokken 20.00.

Lan Nguyen Berg har uttalt at å kjøre bil i fremtiden «skal bli som å røyke». Hvis hun da tenker på avgiftene på røyk, blir det dyrt. Og i motsetning til tobakk, kan man ikke harryhandle bil i Sverige.

5. De vil ta fra oss ferien

Miljøpartiet vil gjøre det mye dyrere å fly. Det betyr at nordmenn som gleder seg til å reise til London for å shoppe, eller reise til Gran Canaria når vinteren er som hardest her i nord, kan droppe de planene.

Hvis Miljøpartiet får bestemme, vil det være så dyrt at bare de rike har mulighet til å fly. Ja, og for å ikke glemme - politikere som skal reise på klimakonferanser.

Miljøpartiet er med andre ord ikke partiet for folk flest. Når de skal gjennomføre sin miljøagenda, med tvang, er det vanlige mennesker som betaler prisen.

MDG har kommet med sitt tilsvar til de fem punktene.

Bevpning av politiet - en debatt p liv og dd



Av Marie Sandberg, politibetjent

Torsdag 28.01.16 bekreftet Politidirektoratet (POD) at den midlertidige bevpningen av norsk politi var over. Politidirektr Odd Reidar Humlegrd sa som politidirektr forstr jeg at mange medarbeidere mener at bevpning oppleves som et ndvendig verkty. Samtidig m vi forholde oss til det regelverket som gjelder i vpeninstruksen. Et par dager fr var Europol ute og advarte om kt terrorfare i Europa. PST sier at avgjrelsen m st for PODs egen regning. Hva ligger bak denne vurderingen og hva er PODs standpunkt, plan og videre strategi i bevpningssaken?

Fagmiljer og informasjonsflyt

I vr etat er det mange som gr likt kledd. Folk bruker like uniformskjorter og har likt ID-skilt, men det betyr ikke at alle har de samme kvalifikasjonene.

Med andre ord: Nr man i bevpningsdebatten snakker om fagmilj s frykter jeg at vre politikere ser til blskjortene som en enhet. Det n blskjorte sier, kan vi legge til grunn. Sannheten er at fagmiljet i denne debatten br vre de som jobber operativt og som er i daglig kontakt med problemstillinger man mter ute i gata. Jeg snakker om Beredskapstroppen, innsatslederne, Utrykningsenheten (UEH), ordensavdelinger og andre operative. Det er disse POD m knytte bred kontakt med i sitt arbeid med bevpningssaken. Jeg finner det dessverre vanskelig tro at en slik kontakt finner sted.

Manglende prosess eller manglende informasjon?

Det kan selvflgelig godt hende det er mange beslutningstakere i POD som besitter enorm og oppdatert kunnskap om temaet. Men det er vanskelig vite. Vi vet ikke hva slags prosess POD har. Vi vet ikke hva de tenker, hvilken strategi de har, hvem de snakker med eller hvilken kompetanse de benytter seg av. Hvorfor ikke informere om dette?

I desember 2014 var POD ute med en hringsuttalelse der de sa at det ikke var grunnlag for bevpne politiet permanent - dette mtte utredes. Hvilke av vre fagmiljer var invitert p bde hringsuttalelse og utredning? Alle operative kolleger jeg har snakket med, nsker bevpning p bakgrunn av det man erfarer hver dag. Da er det rart lese i avisen at politiet selv nsker ikke generell bevpning, som det sto i forbindelse med hringsuttalelsen. Stortinget forholder seg til PODs anbefalinger, men ingen spr hvem POD representerer. NRK skrev at flere tunge politiinstanser hadde vendt tommelen ned. Politimestrene var blant andre nevnt. Hvorfor spr ingen de som faktisk har dette som hverdag? Og hvorfor ser ingen p bakgrunnen til de som fr uttale seg?

I lpet av perioden vi har vrt bevpnet har det skjedd flere hendelser som POD skal evaluere. Humlegrd kommenterte at han synes politiet har hndtert bevpningen p en god mte, og fortsatt lse oppdrag som om vi var ubevpnet. Det er godt se at ledelsen merker seg slikt til tross for noen mediers iherdige forsk p fremstille oss som et uansvarlig skytepoliti.

POD sier at generell bevpning er et politisk sprsml som m avgjres p Stortinget. Departementet skal n nedsette et offentlig utvalg som POD imteser. Det er vel og bra, men jeg mener POD m vge mer enn bare imtese arbeidet. Her m de tydelig p banen som en sterk og klar stemme for hva politiet faktisk trenger. Politidirektren har sagt at han setter dren p gltt for se p bevpningssprsmlet p sikt - men mlet br vre at POD faktisk pner dren, samler etatens fagkompetanse og kommer fram til en felles vurdering: Trenger vi eller trenger vi ikke generell bevpning? Fagfolkene m som nevnt vre de som har dette som fag og hverdag, ikke ndvendigvis de som har mest gull p skulderen. Etter ha gjort vurderingen, br POD fungere som politiets premissleverandr inn mot politikerne. POD behver ikke se lenger enn til Politiets Fellesforbund. De har innhentet sine medlemmers mening, og der finner vi konklusjonen til de jeg mener m bli hrt.

Det gleder meg at Humlegrd ogs sier han forstr at medarbeiderne opplever bevpning som et ndvendig verkty. Da nrmer vi oss kommunikasjon mellom de som str i stormen og de som sitter p makta.

En debatt p liv og dd

Det er mange diskusjoner i vrt samfunn, bevpning av politiet er kanskje en av de mest flsomme. Dette er ogs behrig kritisert av mange selvutnevnte eksperter i kommentarfeltene. Det skrives at flelsesladde politibetjenter ikke m bli hrt. Det har seg imidlertid snn at debatten er flelsesladd p begge sider og grunnen tror jeg er flgende: Begge argumenterer med dd og fordervelse som sitt verstefallsscenario. Dette er utvilsomt meget alvorlig, og sledes svrt tungtveiende argumenter. Men verken motstandere eller forkjempere m g i den fella at de tror det er de som sitter p den ultimate livreddende lsningen. Sannheten er at bde bevpnet og ubevpnet politi har scenarioer som kan fre til dd og fordervelse. Debatten handler i all sin brutalitet om velge side. Hvem skal ha strst sjanse i en uforberedt konfrontasjon?

Menneskeliv

Vi kan ikke veie et menneskeliv mot et annet. Likevel mener jeg at det er de som gjr noe galt som skal ta den strste risikoen. Det er ikke snn at den gjennomsnittlige borger blir skutt av politiet hvis vi bevpnes permanent. Vanlige folk trenger ikke frykte dette, risikoen rammer de som av en eller annen grunn gjr noe de ikke br. rsaken til det kan vre ondskap, radikalisering, desperasjon, psykisk sykdom eller hva som helst. Srgelig er det uansett. Jeg anerkjenner den enorme tragedien det er nr et menneske blir skutt av politiet. Det vil ogs vre tragisk for politibetjenten som skyter. Men politiet skal uansett ha strst mulig sjanse til forsvare befolkningen og seg selv.

Vpen er et onde. Da jeg begynte i etaten i 2008, var jeg stolt over jobbe i et ubevpnet politi. Jeg var stolt over samfunnet vrt som kunne ha det snn. Jeg mente at vpen i det store og det hele gjr verden til et verre sted. Det mener jeg fortsatt. Problemet er at vi som alle andre land har et samfunn med en voldelig og brutal side. Vi er ikke forsknet fra alvorlige trusler eller hendelser. De kriminelle bevpner seg ikke fordi politiet gjorde det frst, det er omvendt.

Da jeg skte Politihgskolen gjorde jeg det fordi jeg hadde et nske om hjelpe og beskytte. Erfaring har vist meg at jeg dessverre ikke lenger kan utfre jobben p en trygg mte uten alle verkty umiddelbart tilgjengelig. Fremskutt lagring er ikke tilstrekkelig.

Kjre Politidirektorat, kjre Storting. F fart p prosessen fr det gr galt. Den riktige men tunge beslutningen dere m ta, er bevpne norsk politi permanent. Og det haster.

Etterlysning: Mer ydmyke biskoper

I stedet for ensidig angripe Sylvi Listhaug burde biskopene vise en strre ydmykhet overfor de store og komplekse utfordringene som de ansvarlige politikerne str overfor i mte med den nye misgrasjonsblgen mot Europa.





Av Vebjrn Selbekk, sjefredaktr i Dagen og forfatter av boken Fryktens makt


Bde Sylvi Listhaug og biskopene gr med kors. Men der stopper ogs likheten. I hvert fall er det en avgrunn mellom dem i innvandringspolitikken.
Kirkens hyrder gir statsrden det glatte lag i sine hringssvar i forbindelse med Listhaugs innstrammingsforslag. Innvandringsministeren svarer med gjenta variasjoner over de karakteristikkene hun tidligere har kommet med om at kirken er gjennomsyret sosialistisk. Forelpig er det ingen tegn til avspenning i den geistlig-politiske ordkrigen som har brutt ut om temaet innvandring.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp), som tidligere har tordnet mot godhetstyranniet i det norske samfunnet, mener Den norske kirke er gjennomsyret sosialistisk.


Selvflgelig skal kirken snakke om nestekjrlighet, menneskeverd og omsorgen for de svake. Det har alltid vrt kirkens kall.
Men jeg er likevel skeptisk til det jeg oppfatter som et forsk p ta patent p hva som er kristelig, moralsk og etisk riktig i s komplekse og detaljerte politiske sprsml som den enorme migrasjons- og flyktningstrmmen mot Europa stiller oss ovenfor. Og det er vanskelig se disse siste bispeutspillene helt frikoblet fra lignende politiske markeringer fra den kanten de siste rene.


Det har fra bispehold vrt snakket om at skattene br kes, hvor det br bores og helst ikke bores etter olje og s videre. All denne geistlige politiske hyttenkningen har det til felles at den befinner seg godt ute p venstresiden i det politiske spekteret.

Les ogs:Lippestad: - Listhaug har fullstendig misforsttt rollen sin


Jeg er redd for at dette siste utspillet vil bidra til en ytterligere fremmedgjring fra kirkens side overfor brede lag av kirkemedlemmer. I innvandringssprsml str jo landets tre strste partier for en linje som n nrmest blir stemplet som et angrep p flyktningers menneskeverd. Er de som stemmer p disse partiene drligere kristne eller kirkemedlemmer? Faren er i hvert fall stor for at biskopenes uttalelser kan etterlate et slikt inntrykk.


Forslaget om at asylbarn som kommer alene til Norge, skal f saken sin prvd p nytt nr det er 18 r og at de m reise tilbake hvis det ikke lenger er farlig returnere, er et godt eksempel p hvor kompliserte slike sprsml er. Dette punktet har mtt massiv bispemotstand. Men har biskopene tenkt godt nok igjennom bakgrunnen for at forslaget er reist?

Bloggen fortsetter under bildet.


Vebjrn Selbekk


Det er jeg ikke s sikker p. I lpet av noen mneder i hst kom det flere tusen enslige barn og unge til Norge. Mange av disse er skalte ankerbarn. Unger som sendes ut p en farefull - og potensielt ddelig - ferd av familiene sine. Hvis de kommer seg til Norge eller andre vestlige land i live, kan de fungere som et ankerfeste for hele familien. De kan ske familiegjenforening eller i alle fall sende penger hjem.


sette en stopper for denne typen menneskesmugling - eller skal vi like gjerne si menneskehandel - er ogs en oppgave som de som sitter med det politiske ansvaret m forholde seg til. Det er viktig sende ut signaler som gjr det mindre attraktivt sette barns liv i fare p denne mten.


I stedet for stemple slik politikk som nrmest per definisjon umoralsk, burde biskopene vise en strre ydmykhet i mte med de store og komplekse utfordringene som de ansvarlige politikerne sitter med. Utfordringer som penbart ligger utenfor biskopenes kompetanseomrde.

Mistet balansen - og faller dypt


Hege Storhaug skapte storm med sin bok Islam - den 11. landeplage.

Av Lasse Jangs, samfunnsredaktr i Nordlys



Denne bloggen ble frst publisert hos Nordnorskdebatt.no

Sikkerhetstjenesten vurderer n trusselen som kende fra de hyreekstreme, alts de nervesvake som tror flyktninger er et folk som reiser sammen med en plan om overta, endre eller delegge det norskesamfunnet.

PST-sjef Benedicte Bjrnland la ingenting imellom da hun tirsdag la fram trusselvurderingen for2016.

Konspirasjonsteoretikerne kan finne styrke i Hege Storhaugs kommentarbok Islam - den 11. landeplage, som kaster ut slike teorier uten henvisning til en enestekilde.

Statistisk sentralbyr (SSB) er jo av en helt annen oppfatning, og mener vi ikke en gang kommer i nrheten av Storhaugs og andres beregninger om en norsk minoritet i Norge i lpet av ftir.

Men det passer ikke Hege Storhaug tro p SSB, s da gjr hun ikke det. Hun foretrekker synse selv. Og mter hun motstand, skriver hun gjerne som hun gjorde et par dager etter PSTs hammerslag denne uka: Eliten har generelt vrt faktaresistent i 30-40r.

Kanskje er det derfor hun ikke lar fakta komme for mye i veien nr hun skriver selv. I iveren etter plassere oss etniske og jordnre nordmenn i offerrollen, fr vi en smaksprve allerede i bokasanslag:

Enhver rlig, jordnr borger i landet vrt spr seg selv hva som har skjedd i vrt tidligere s fredelige Norge og Europa.

Smak litt p den. I motsetning til Hege Storhaug vil forhpentligvis enhver rlig, jordnr borger i dette landet minnes at Europa har vrt gjennom to blodige verdenskriger de siste hundre r, igangsatt av hvite, etniske europeere, skaltkristne.

50-70 millioner mennesker ble drept bare i den siste, av dem 6 millioner mennesker fordi de var jder. Konsekvensene for Finnmark og Nord-Troms er ogs kjent for mange, nr hun frst nevnerNorge.

Storhaug kommer ogs i skade for glemme at Europa p 1970-, 80- og 90-tallet var preget av terror fra s vel Rote Armee Fraktion (Baader-Meinhof) i Tyskland, IRA i Nord-Irland, ETA i Spania og Rde Brigader i Italia, pluss en rekke andre hyre- og venstreekstreme grupper iEuropa.

Og heller ikke dette husker Storhaug: Norge har opplevd flere titalls terrorangrep etter andre verdenskrig. Samtlige utfrt av etnisk norske hyreekstreme og/ellerkristne. Ingen avmuslimer.

Dessverre glemmer hun ogs nevne at det i perioden 2006-2010 ble gjennomfrt 2065 terrorhandlinger i EU-landene. Av disse sto islamister bak ni, iflge Europol. I 2013 ble det gjennomfrt 152 terrorhandlinger i Europa. Ingen av islamister eller andre med religise motiver. Null. Og av 201 terrorangrep i EU i 2014, var to religistmotivert.

Der har du et lite tilbakeblikk p det tidligere s fredelige Norge og Europa. Og hvem som har sttt bakbrutaliteten.

Er det slik at Storhaug savner rosetog gjennom gatene i Bagdad?

Ved utelate eksempler som disse, er det selvsagt enklere komme unna med pstanden om at islam ikke har vrt gjennom den samme humaniseringen som siviliserte den vestlige verden i opplysningstiden (fra 1688 til 1789), slik Storhaug og andrehevder.

Men ikke et ord da om at den spanske inkvisisjonen, som resulterte i tortur og henrettelser av vranglrde og fritenkere, ble nedlagt s sent som p1800-tallet.

Ikke et ord om hvordan land som Storbritannia, Tyskland og Frankrike mot slutten av 1800- og p 1900-tallet erobret afrikanske stater og tok dem som kolonier i et slikt tempo at det oppsto redsel for at det kunne fre til krig ? mellomeuropeerne.

Under Berlin-konferansen delte derfor de europeiske statslederne rest-Afrika mellom seg uten hensyn til etniske og geografiske forhold, all den tid konferansen ml var forhindre krig mellom de europeiskestatene.

Hege Storhaug berrer riktignok terroren i Oslo og p Utya i 2011, men da for skrive om det norske folks eksemplariske reaksjon ? og med pflgende skarp kritikk av muslimske samfunn som ikke reagerer p samme mte nr de utsettes forurett.

Det reiser nye sprsml: Invasjonen av Irak, basert p en lgn fra George W. Bush og Tony Blair, ble en relang krig med lidelser vi knapt forstr rekkevidden av. Mellom 100.000 og 500.000 sivile er drept, enda flere er skadet for livet, fysisk ogpsykisk.

Er det slik at Storhaug n savner rosetog gjennom gatene iBagdad?

Ingen kan eller br avvise at det fortsatt er en fare for terror fra ekstreme islamister ogs i Norge. Det gjr da heller ikke PST. Likevel er det grunn til merke seg at Bjrnland har endretordbruken:

Det er mulig at det i lpet av 2016 vil bli forskt gjennomfrt terrorangrep i Norge.

I fjor brukte hun ordet sannsynlig. Og samtidig vurderes trusselen fra hyreekstreme som kende idag.

Spredning av mer frykt vil ikke bare forsterke den trusselen. Den vil ogs delegge for integreringen av de som faktisk har rmt langt fra krig ogforflgelse.

Og det er vel ikkemeningen?

Jenter mellom 9 og 12 r blir tvunget til ta imot opp mot 30 kunder hver dag


Et av bordellene. Foto: LoveNepal

Skrevet av Elin Sevre, Norgeskontakt for LoveNepal

Menneskehandel er en voksende industri, og den vokser raskt. Det antas at menneskehandel omsetter for 1200 milliarder kr rlig og at det er ca 35 mill offer for menneskehandel i verden. Av disse blir 22 % utnyttet som sexslaver . Svrt mange er mindrerige, og i lpet av et r kan bakmennene tjene over 1 mill p et barn. ᶟ

Hjelpeorganisasjonen LoveNepal har i flere r jobbet med redde jenter fra barnesexhandel i India og Nepal, og vi ser at det er en industri i endring. Mange av kundene som kommer til de indiske bordellene er ikke lenger frst og fremst ute etter kjpe sex, men vise makt gjennom ydmyke, mishandle og torturere jentene. Brutaliteten ker og alderen p jentene synker. De fleste av jentene som kommer til vre hjem var mellom 9 og 12 r da de kom til bordellene, og kundene etterspr stadig yngre jenter.

Bloggen fortsetter under bildet.


Foto: LoveNepal

Aksjoner mot bordellene

I strre og strre grad jobber vi med redningsaksjoner direkte mot bordellene, og det vi ser er hjerteskjrende. Jenter blir holdt fanget i sm celler, brukte kondomer ligger strdd overalt og stanken av urin er nesten uutholdelig. De aller fleste er svrt underernrt og i behov av omfattende behandling p grunn av skadene de har blitt pfrt.

Kundene stod fritt til gjre det de mtte nske med kroppene vre uten at noen grep inn. Om vi ikke tok imot mange nok kunder eller tilfredsstilte kundenes nsker, mishandlet bordelleierne oss, forteller en av jentene.

I lpet av en dag blir de tvunget til ta imot opp til 30 kunder. En hverdag s umenneskelig at de fleste aldri fyller 20 r.

Nettavisen har tidligere skrevet om jenter i 9-12-rsalderen som voldtas p bordeller i India opp til 30 ganger daglig uten at noen gjr noe.

Bloggen fortsetter under bildet.


De eldste jentene lrer lese og skrive og fr yrkesopplring. Foto: LoveNepal.

Hjemmeprostitusjon

LoveNepal jobber hovedsakelig mot en folkegruppe som heter Badi. De er kastelse, og blir dermed satt helt p utsiden av samfunnet uten muligheter til skaffe seg en utdannelse eller stabil inntekt. Dermed har hjemmeprostitusjon blitt et stort problem i landsbyene. Menn selger sine egne koner og dtre til tilreisende kunder som betaler noen f kroner for voldta dem.

Vi har opparbeidet et stort nettverk i landsbyene for kunne hjelpe jenter som str i fare for bli utsatt for hjemmeprostitusjon eller bli solgt til bordellene. Selv om mange av de som kommer til hjemmene vre ikke har blitt utsatt for seksuelle overgrep, har de aller fleste sett og hrt ting som har satt dype spor.


Foto: LoveNepal

Om det var min datter?

Midt i statistikker og store tall er det lett miste fokuset p den ene. Alle menneskene rundt om i verden som roper om hjelp og ber om barmhjertighet kan bli til en konstant bakgrunnsmusikk i vre komfortable liv.

Det blir bare en drpe i havet, sier vi. Men et barns liv er ikke en drpe i havet. Hver og en av disse dyrebare jentene har blitt frarvet sin barndom, sine drmmer og sin frihet. Den strste gleden vi opplever i vrt arbeid i Nepal er se livslyst, begeistring og hp tennes i yne som har sett verdens mrkeste side. Se hvordan jenter som har blitt sviktet, utnyttet og mishandlet p det groveste, reiser seg og blir sterke, modige kvinner.

Vi kan ikke la hplsheten paralysere oss og statistikkene ta motet fra oss. Midt i kakofonien av nd m vi motst fristelsen til distansere oss og trre tenke Om det var min datter?



Kilder:
www.globalslaveryindex.org
www.ilo.org
ᶟ UNICEF

Biene som ikke forsvant



At det er flere bier i verden n enn p 20 r vil nok skuffe en del miljengasjerte sjeler der ute. Dette er historien om elendig forskning og enda drligere mediadekning.

Av:ystein Heggdal, Agronom og journalist i Norsk Landbruk

Historien du har blitt servert er omtrent snn: P grunn av ignorante og late bnder som dynker avlingene sine i sprytemidler og onde internasjonale giftkonserner som stapper lommene sine fulle av dollar er biene i ferd med forsvinne fra planeten. Det skal iflge Albert Einstein bare gi menneskeheten noen f r igjen p jorden.

Men heldigvis har vi noen uhildede varslere i forskjellige miljorganisasjoner og krisemaksimerende medier som kan dra slret til side og avslre for menneskeheten at kapitalen nok en gang er i ferd med delegge miljet, livet og lokalsamfunnene her p jorden.

Eneste problemet er at det ikke stemmer. Noe av det.

Det hele startet med at tambier i California plutselig begynte forlate kubene sine i enorme antall vinteren 2006?07. Tambiene er en del av den amerikanske landbruksindustrien og fraktes rundt til enorme fruktplantasjer i trailere for pollinere frukttrr. Dette er bier som ikke akkurat lever naturlige liv og vil derfor i mye strre grad vre utsatt for stress og sykdom enn villbier.

Som den amerikanske vitenskapsskribenten Jon Entine forklarer i The Huffington Post, har det siden 80-tallet vrt utfordringer knyttet til forekomsten av varroa-midd, virus og kte overvintringstap, uten at noen andre enn birktere har vrt opptatt av problemstillingen. Birkterne har enkelt og greit kt rekrutteringen for dekke opp tapene. Men da noen birktere opplevde opp til 80 prosent overvintringstap, eksploderte saken i media og allmenngjorde ideen over at vi sto ovenfor en bie-apokalypse.

Fenomenet fikk navnet Colony Colapse Disorder (CCD), men innen 2008 var imidlertid fenomenet sterkt redusert igjen, og i de siste tre rene har det ikke vrt ett eneste tilfelle. Det viste seg ogs at CCD hadde opptrdt andre steder i verden tidligere, under andre navn. Men selv om fenomenet ikke lenger opptrdte i bikubene, s levde CCD videre i media og i strategien til miljorganisasjonene. Og de trengte en syndebukk.

Den nye synderen skulle bli en ny klasse plantevernmidler som kalles neonicotinoider. De ble introdusert p 90-tallet og brukes fortrinnsvis til beise sfrene slik at skadeinsekter som angriper planten dr, mens insekter som ikke angriper planten fr vre i fred. Dette i motsetning til spryte insektmidler ut i lufta og p planten, som er en praksis der ogs nytteinsekter vil bli pvirket.

I 2010 satte s aktivistgruppen International Union for Conservation of Nature (IUCN) seg ned og planla hvordan de skulle f EU til forby neonicotinoider. Planen, som blant annet er omtalt i The Times, var som flger; Frst skulle de produsere forskning som sa at neonicotinoider var farlige for bier, s skulle denne forskningen bli publisert i en eller annen vitenskapelig tidsskrift (helst Nature, men de antok den ikke), og s skulle de kjre en offentlig kampanje opp mot EU-kommisjonen, fr de forhpentligvis fikk p plass et forbud. Og de lyktes overmte godt. Krisemaksimeringen passet som hnd i hanske for EUs grnne partier, og innen 2012 hadde EU innfrt et midlertidig forbud mot neonicotinoider p to r. Og selv om det senere ble avslrt at forskningen var resultat av et bestillingsverk (en bestemmer seg ikke p forhnd hva resultatet av forskning skal vre) str fortsatt EUs forbud ved lag.

Hva var s resultatet av forbudet? I Tyskland har opptil 90 prosent av rapsarealet blitt angrepet av jordlopper, i England 50 prosent og EUs rapsavlinger er redusert 15 prosent. Etter press fra bondeorganisasjoner frte det til at EU ga en midlertidig tillatelse til spryte med neonicotinoider og andre sprytemidler som egentlig er forbudt, slik at bndene kunne redde en siste rest av avlingene. De som blir rammet hardest av at rapsen ikke lenger blomstrer er selvsagt biene som helst skulle ha brukt dem som matfat.

I USA fulgte ernringsprofessor Chensheng Lu opp med et labforsk ved Harvard der han fra bier sukkervann som inneholdt 100 ganger sterkere konsentrasjonen av neonicotinoider enn hva som vil vre tilfellet i en ker. Dette gjorde at ikke alle biene overlevde vinteren, noe heller ikke kontrollgruppen av bier gjorde. Det som er mest overraskende med forskningen hans er at biene i det hele tatt overlevde fram til overvintringa.

Men hvordan er s sta i dag? Ikke bare er tapene fra 2006?07 erstattet og vel s det, vi har ikke hatt s mange tambier p over 20 r. Verken i USA eller Canada. Ogs i Europa, p tross av reduserte raps-avlinger er antallet bier opp. I Australia, som har stort forbruk neonicotinoider til frbeising, har de ikke hatt tilfeller av CCD og biebestanden er s bra som den noensinne har vrt.

Betyr det s at neonicotinoider er fullstendig ufarlige og at alt er sre vel med biebestanden? Nei p ingen mte. Det er fortsatt masse problemer knyttet til varroamidd, virus og endrede leveomrder. Men all mulig forskning der bier blir utsatt for felt-realistiske doser med neonicotinoider viser at bier i svrt liten grad pvirkes av plantevernmiddelet.

For nullpunktet i denne diskusjonen er ikke og ikke bruke sprytemidler. Nullpunktet er g tilbake og bruke farligere sprytemidler og drligere praksiser som bruke kerspryter. Da koblet med store avlingstap, som direkte reduserer bienes matfat. Nullpunktet er la politikk bli pvirket av aktivist-forskere som bestemmer seg p forhnd hva resultatet skal vre. Det er verken vi eller biene tjent med.

Og, nei, Einstein har ikke sagt noe om at menneskeheten forsvinner om biene forsvinner.

Denne kronikken ble frst publisert i Bondebladet.no.

Det gr ikke helt over


Haakon - min frstefdte, vakre snn. Jeg er s glad dette bildet finnes.

Av Bjrg Hexeberg

Februar er ofte en kald mned.Ikke denne februardagen. Detvarforholdsvis snfritt, og vi ankom SiA (Ahus) i plussgrader. Rutinemessige underskelser ble gjort, fr vi ble henvist til en fdestue. I mange timer var vi her.For det meste for oss selv. Vi tre. Mamma, pappa, og deg?en liten en guttp vei ut i verden. I begynnelsenregistrerte jeg de gule, bildelse veggene. Like interessantesom de trre, masseproduserte brdskivenemedporsjonsplegg vi ble tildelt. Gleden over snart f mte deg, overskygget alle kjedelige interirer og trtte, men mettende brdskiver. Endelig var vi fremme, og i trygge hender. Et ukomplisert svangerskap skulle snart vre over.

Les det originale blogginnlegget her.

Senere blir veggeneuvesentlige. Nr alt blir enda vondere. Nr jeg blir mer opptatt av ikke vre her. Jeg fr til slutt epidural og sover et par timer. Detbestemmes at jeg ikke skal forlses med keisersnitt.

Et nytt skift overtar. Vi har vrt her i atten timer. Blikket mitt fester seg ved en av mange sm blodflekker i taket over meg. Jeg hrer hvordan jordmorens stille trer renner ned under kanten av brillene hennes der hun sitter foroverbyd og syr. Det hvite, tynne plastforkleet hennes er rdprikkete. Brillene hennes ogs. Det er mange fremmede her inne. Barnepleier, anestesilege, barnelege, gynekolog, jordmor, sykepleiere. De veksler flakkende blikk seg imellom. Et og annet treffer meg. Stemningen er tung og lydls.

Dette gikk dessverre ikke bra. Barnelegen nrmer seg som i sakte film. Hun legger en hnd p skulderen min. Jeg ligger p ryggen i sengen, stttet opp av store hvite sykehusputer. Bena mine er festet i kalde metallbyler, og jeg har ftt et heklet helseteppe over meg. Jeg tror det er hvitt. Jeg fryser. Mannen min sitter stille p en pinnestol ved min hyre side. Han sier ingenting, men jeg merker at han er trist. Jeg tenker at de forventer at jeg skal grte, s da gjr jeg det. Jeg later som. Alt skjer utenfor meg.

Noen lfter bena mine ut av bylene, snur meg over p siden og bytter ut teppet med en myk dyne. Den er ogs hvit.

Varsomt blir du lagtned i armkroken min. Jeg er s stolt. Du er ubeskrivelig vakker. Masse mrkt hr, velskapt og helt ferdig. Du erakkurat som du skal vre, bortsett fra at du ikke puster. Du lukter nyfdt, du er varm og deilig, og jeg kysser instinktivt det lille hodet ditt, dekket av fuktig hr. De bittesm, lubne fingrene dine har perfekte negler, men de er bl innerst. Du ligger helt stille. S veldig stille. Forsiktig, som for ikke vekke deg, lfter jeg p det ene yelokket ditt. Jeg vil at du skal se meg. En eneste gang. Jeg vil se deg. En eneste gang. Detmrkebl blikket ditt ser bareinn i evigheten.

Jeg er usigelig sliten, og det eneste jeg vil er sove. Sammen med deg, s lenge jeg kan. Kanskje det vonde gr over da?

S mye jeg har grtt etterp. S mange trer.Befriende trer, sinte trer, vemodige trer og latterfylte trer. Vonde og gode.

Sorgen over miste et barn gr aldri helt over. Tiden leger ikke alle sr. Men det blir bedre nr man snakker om det. Jeg lover.

I mange r har jeg gjort nettopp det. Snakket i stykker sorgen. Jeg foretrekker si det som det er. ?Jeg har fire snner, tre av dem lever?. Jeg er like stolt av dem alle. Noen stiller flere sprsml, noen fr medlidenhet i blikket, noen klemmer eller klapper p meg, noen skifter tema og noen grter. Jeg setter pris p det, uansett reaksjonsform.Andre pner seg og deler sin egen sorg. Det setter jeg svrt stor pris p.Det tungeman brer p blir veldig mye letterenr man deler.

Alle reaksjoner er like naturlige,ogi mitt hodefinnes det ingen fasit for hvordan man skal srge eller mte srgende.Jeg sitternaturligvisikke med svaretp hvordan andre skal hndteredette, men hvis du skulle oppleve at noen du kjenner mister et barn, har jeg lyst til si en liten ting. Ikke g utenom. Du behver ikke si noe fornuftig, du kan bare klappe litt p en arm eller gi en klem. Ikke vr redd for grte s andre ser det.Vg vise omtanke, og vre et medmenneske. Det er helt ufarlig. Det er heller ingen krise om densrgende m grte litt. Jeg synes det er bedre mtte grte en gang ekstra, enn oppleve at folk ikke vger vise omtanke, eller snur og gr en annen veinr de mter meg i butikken.

Verden gr videre,bareikke med en gang.

Det er ogs snn at man ikke er trist hele tiden.Nr man har en god dag, ler og smiler, s er det greit le med. Kanskje er denne dagen s fin at den ikke trenger brukes til sorg.Du kan likevel gi en ekstra klem.Nr det har gtt en god stund, til og med etter mange r, kan det for eksempel vre mye omtanke i et sprsml om hvordan det gr, om man sammenligner barnet som dde medde andrebarna man eventuelt har, ellerom man lurer p hvordan dette barnet ville vrt i dag.

For hver gang jegdelermin historie, som naturlig nok er mye lenger enn det jeg forteller her, s blir det mindre vondt. Jeg har tilgitt den fatale beslutningen om ikke foreta det livreddende keisersnittet. Det hjelper ingen vre bitter. I stedetfryder jeg meg daglig over de tre levende guttene jeg har i livet mitt, og grter litt for Haakon nr jeg trenger det.

Jeg definerer meg heller ikke ut fra hva jeg har opplevd. Jegerikke sorgen over et tapt barn. Jeg er fortsatt Bjrg,bagasjen min er bare litt tyngre. Spesielt i dag.

I dag ville du fylt 27 r, Haakon. Du er akkurat den samme.Du blir aldri strre. Du blir heller aldri glemt. Sorgen er til leve med, og jeg tenker p deg ofte. Du skal vite du var nsket, du skal vite du er elsket. Akkurat som de tre yngre brdrene dine som kaller deg storebror.

Mamma

Innlegget ble frst publisert i bloggen til Bjrg Hexeberg.

Plutselig forstr jeg hvordan Holocaust var mulig




Av Oddny Gumaer

Hvordan kunne de har jeg undret mens jeg har hrt utallige foredrag om Holocaust. Jeg har lest bker. Jeg har sett filmer. Jeg har grtt. Jeg har nsket at det jeg har lrt ikke skulle vre sant. Mennesker er da ikke s onde. Hadde Hitler kommet p banen i dag ville vi ikke ha funnet oss i hans grusomheter. Vi har da en forstelse av hva som er rett og galt. Man lar ikke uskyldige mennesker g inn i dden p de mest grusomme mter, bare fordi de tilhrer et bestemt folkeslag. Det gjr man ikke.

Jeg var ung da massakrene skjedde i Rwanda. Hva som ble gjort mot uskyldige og forsvarslse mennesker var s grusomt at vi ikke kan forestille oss slik ondskap. Mellom 500 000 og n million tutsier ble brutalt slaktet ned. Verden visste hva som var i gjre, men satt stille og s p. Grusomheter som dette skal aldri skje igjen lovet verdenetterp.

Jeg har vrt naiv og godtroende. Jeg har trodd at verden er annerledes i dag enn den gang. Om ikke annet s er i alle fall vi nordmenn annerledes. Vi er jo gode. Vi vet hva rettferdighet her. Vi lever i et av verdens mest siviliserte samfunn.

Sakte, men sikkert gr det opp for meg at verden ikke er s annerledes n enn den var den gang. Holocaust var resultatet av et utbredt hat mot jdene. Jder ble stadig oftere sett p som et problem i samfunnet - et problem som mtte fikses for at samfunnet skulle overleve. I Tyskland lyktes Hitler med segregere jdene fra resten av samfunnet.

Bloggen fortsetter under bildet.

Oddny Gumaer

Dette hres skremmende kjent ut. Som et enkelt eksperiment forsker jeg bytte ut ordet jde med innvandrer eller asylsker, jeg bytter ut Tyskland med Norge, Hitler med regjeringen, og fortid med ntid. Plutselig er det setninger direkte fra samfunnsdebatten i Norge i 2016: Asylskere blir stadig oftere sett p som et problem for samfunnet?et problem som m fikses om samfunnet skal overleve. I Norge lykkes regjeringen med segregere asylskerne fra resten av samfunnet.

Massakrene av opp til n millioner tutsier i Rwanda var et resultat av et kende hat mot minoritetsgruppen. Den strste folkegruppen i landet, hutuene, ga skylden for landets kende sosiale problemer, de konomiske utfordringene og politiske presset p tutsiene. Det langvarige hatet og mistilliten frte til det strste folkemordet i vr tid. Igjen fr jeg assosiasjoner til mitt eget land, som jeg trodde var fylt av godhet og rettferd. Jeg blir minnet om regjeringsmedlemmer som legger skylden p asylskere for Norges kende sosiale problemer og de konomiske utfordringene vi kommer til mtte mte.

Man vknet ikke plutselig en dag og bestemte seg for hate jder. Man ble ikke fdt med et hat mot tutsier. Rasisme mot mennesker fra forskjellige folkegrupper, kulturer, religioner, og nasjoner er en prosess. Som man oppdrar sine barn gjennom vre et eksempel, gjennom sine uttrykte ord og meninger, gjennom handlinger og formaninger, oppdras et samfunn ved at dets ledere stadig gjentar de samme tanker og sentimenter. Vi blir pvirket av handlinger og ord uttalt i det offentlige rom.

Det skjer ikke plutselig at vi mener det er OK gi skylden p vre problemer og utfordringer p en folkegruppe vi ikke kjenner intimt. Det skjer over tid. Det skjer nr vi oppdager at naboen gir skylden p sin mors manglende aldershjemsplass p forbannede flyktninger. Det skjer nr journalisten skriver om utfordringer velferdsstaten kommer til mte p grunn av et voksende antall asylskere i landet . Det skjer nr en venninne mener at det er utrygt treffe menn fra en annen bakgrunn enn vr fordi de har et reaksjonrt kvinnesyn og kanskje kommer til voldta deg. Det skjer nr vrt lands ledere dag etter dag fr uttale seg fritt om faren ved la disse mennesker p flukt krysse vre landegrenser og i fullt alvor uttaler at dette er mennesker vi br sende tilbake dit de kom fra, for grunnen til at de krysset hav og fjellkjeder, trosset sult, kulde og stadig ydmykelser var at de er ute etter vr velferd. Det var dette som skjedde i Nazi Tyskland. Det var dette som skjedde i Rwanda. Det er dette som er i ferd med skje i gode Norge.

De hyreekstremistiske gruppene i landet vokser med stor fart hrer vi p nyhetene. Landets mest innvandringsfiendtlige parti fosser fram p alle meningsmlinger. Man begynner s smtt fle seg i mindretall om man uttaler at man ikke synes det er for mye forlangt at vi ogs br dele litt av de godene vi har karret til oss.

Jeg trodde ikke at vi kom til gjenta Holocaust, og jeg nsker fortsatt ikke tro at det er mulig.

Innlegget ble frst publisert i bloggen Plukke blomster langs grusveier.

Dette er en uforbeholden sttte til deg, Linn Winsnes Rosenborg


Dette er et utvalg kommentarer som kom under Linn Winsnes Rosenborgs
blogg.



Av Lasse Jangs,
samfunnsredaktr i Nordlys

Denne artikkelen ble frst publisert p nordnorskdebatt.no

Linn Winsnes Rosenborg har viktige ting p hjertet og en glitrende evne til formulere seg. Jeg flger derfor bloggen hennes med stor interesse, og anbefaler denvarmt.

Hun er nemlig en stemme vi trenger i dette landet; en modig samfunnsdebattant som evner engasjere, skape debatt og dermed bringe samfunnetvidere.

- Er du jde? Ser snn ut, om du er, s skjnner vi hvorfor du hater hvite. Ligger i jdeblodet det, hat mot den rasen som truer ?Guds utvalgte folks? maktposisjon iverden.

- 77% av alle immigrantene er menn. Disse har behov som alle andre menn. Da trengs en god del norske kvinner med lav selvrespekt som kan stille sine kroppslige hulrom til disposisjon slik at det ikke gr utover dem som ikke nsker det.. Kan du lage nettside der slike kvinner kan registere seg? slik at det blir lett for muhammed og Ali finnedere?

Det siste dgnets angrep p Linn Winsnes Rosenborg er de mest groteske jeg har sett s langt. Hundrevis av mennesker har hetset henne p det groveste ved bruk av jdehat, trusler og seksuellsjikane.

Kommentarene kommer i dette tilfellet fra norske menn som ivrer for beskytte norske kvinner mot voldtekt fra utlendinger i Norge. Men midt under sitt plutselige behov for fre kvinnekamp, angriper de alts Winsnes Rosenborg med det verste kvinnehatet du kan tenkedeg.

Rosenborg har skrevet et innlegg der hun vil ha seg frabedt at hennes sikkerhet skal bli brukt som alibi eller unnskyldning for hat, rasisme og vold. Reaksjonene komfort:

- La n feministene f holde p, la de bli gruppevoldtatt ranet og druknet i bur midt i karl johan , kunne virkelig ikke brydd megmindre.

S dypt stikker kvinneengasjementet. Ogs dette hentet fra kommentarfeltet i dag. Her er de hvite ridderne som med balltrr og finlandshetter skal redde hvite kvinner fra mrke menn. Og som alts selv (anonymt selvsagt) angriper norske kvinner grovt pnettet.

Her kommer de hvite ridderne som med balltrr og finlandshetter skal redde hvite kvinner fra mrke menn.

Dette er de samme ridderne som viser et enormt engasjement for ytringsfriheten nr den trues av ekstreme muslimer, men som alts selv krenker andres ytringsfrihet p detynkeligste.

- Som jdedame, er det noe hat du har for hvite menn? Hat pga fortiden iEuropa?

Eller:

- Dersom jeg ser en feminist som antastes p gata, uansett av hvem, s er det fristende bare se den andre veien. Er det det dunsker?

Linn Winsnes Rosenborg er bde modig og sterk, tross ubehaget hun opplever i drittstormens ye. Hun trenger ikke noen som forsker beskytte henne mot hetserne, hun klarer seg utmerket godt selv. Men hun har garantert ikke noe imot litt sttte fra oss som synes hetsen er forkastelig og en trussel motdemokratiet.

Dette er derfor en uforbeholden sttte til deg, Linn Winsnes Rosenborg. Jeg har stor respekt for deg og hper du vil fortsette tross de store omkostningene detmedfrer.

Det er det som er faren til slutt, dette er den ultimate prisen: At meningsberettigede mennesker i dette landet tier for at de ikke orker ubehagelighetene ved si hva de mener. Det skjer dessverre allerede, og da gr det ikke bare p ytringsfriheten ls, men pdemokratiet.

De som hetser og truer er riktignok i sterkt mindretall, men gjr allerede stor skade. Det br vi ta p alvor, og da m vi andre sttte de som angripes og si ifra hvis viklarer.

For de aller fleste av oss nsker ikke dette. Vi nsker mangfold, vi liker summen av stemmer som lter forskjellig. Med stadig frre stemmer ender vi opp med et kjedelig kor som ikke interesserernoen.

N gjelder det derfor synge ut. Ikke brlehat.

Er vi bilister spedalske i deres yne?


Foto: Privat

Av Osloborger

Sjekk bildet av parkeringsskiltet utenfor bygrden. De nye skiltene har nettopp kommet opp. Gatene rundt er inngjerdet av denne parkeringsterroren. Nowhere to hide, nowhere to park.

Byrdet bidrar til at Oslo mister hjertet sitt og kjrligheten til beboerne. Fabian og Stian brydde seg om menneskene, og hvordan de kunne skape gode bovilkr og et mangfoldig sentrum. De var oppriktig opptatt av at menneskene som bor i sentrum, skaper levende bomilljer. Raymond og Lan Marie (og Marianne som ingen aner hvem er), helt rlig, gir dere rake blaffen i menneskene som bor i hjertet av Oslo?

Ja, det bor faktisk folk her. Noen av oss har bil, og trenger bil i jobben, eller for hente rakkerunger i barnehagen. Vi er kan hende spedalske i deres yne, men det er ingen ulempe om dere som er politikere i posisjon pner ynene og forholder dere til den virkelige verden.

Dere vet det kanskje ikke, men det bor noen barnefamilier her ogs. Det hender de m hente i barnehagen og parkere fr 20.00. Noen ganger er jeg hjemme fra jobb klokken 17.00. Da m jeg betale 50 kroner for parkere i to timer utenfor grden. Klokken 19.00 m jeg ut og flytte bilen, og betale for en time til.

Lrdag, spr du? Jeg elsker g p ski, men kan bare vre borte i to timer, for da m bilen flyttes. 11 timers betalt lrdagsparkering, det blir nrmere 275 kroner. Ja, og selvflgelig seks flyttinger, m vite. Annenhver time m jo bilen st et annet sted.

Jeg fornemmer at dere sitter p rdhuset og humrer av den geniale, behandlingen dere gir byboerne, kanskje raper dere i marsipankake av latter over kjeppene dere stikker i urbane menneskers hverdagshjul. Dere tenker kanskje at det er deilig vre i en maktposisjon, og velte vedtak som dette over vanlige arbeidsfolk, foreldre og skattebetalere? Vi fr de politikerne vi fortjener, heter det. Javel?

Demokrati betyr folkestyre, og i praksis innebrer det at folk har vesentlig pvirkning p beslutningene som fattes. Srlig. Dette parkeringstyranniet fr dere ikke vanlige folk med p.

Det irriterer meg grenselst at jeg m vurdere flytte fra sentrum, kanskje til en annen kommune (det vil glede meg intenst om noen som bryr seg om innbyggerne fr skattepengene mine) fr dere ved neste kommunevalg m ta konsekvensene av alt dette tullet dere finner p.

Dere har to muligheter for komme unna dette straks: Gjeninnfre gamle parkeringsrutiner (som fanden skal vite var ille nok), eller innfre beboerparkering i sentrum/Hegdehaugsveien/Welhavensgate, slik dere har gjort p Frogner, St. Hanshaugen og Gamle Oslo. (Nde dere om dere kommer med en forklaring om at det finnes gratisparkering i omrdet, og fem plasser som kan brukes fredag etter klokken 16.00, da klikker jeg!

I s fall: Ta en titt p boligstatistikkene, s fr dere se hvor mange mennesker som faktisk bor i Hegdehaugsveien, Welhavensgate, Pilestredet, Parkveien osv). Fabian, can you hear me!? Du er savnet.

Vil dere bidra til fellesskapet er dere hjertlig velkommen

Kjre Abdulrahman og Mohammad

Jeg s p tv da dere kom over grenseovergangen Storskog i desember. Jeg bor dessverre langt unna, det er vanskelig komme opp og beske dere.


Illustrasjonsfoto: Jonathan Nackstrand/AFP

Av Brre Strand, Arendal

Men jeg vil skrive et brev om hvorfor det er s vanskelig for oss nordmenn og akseptere at dere skal f komme inn i Norge. For det frste Norge en bitte liten nasjon med bare fem millioner innbyggere.

Det strste problemet, tror jeg da.

Det er mange som er redd for at noen skal komme og delegge det vi har brukt s lang tid p bygge opp. Jeg kan forst at dere synes det er vanskelig.

Jeg skal forske forklare det p en annen mte.

Dere har jo ofte store familier der dere m gifte dere innen familien, helst med noen fra samme slekt/ blod/kaste, som kusine eller tremenning. Dette gjr dere for at ikke verdier som eiendom, penger, landomrder skal forvitre ut av familien deres. Det er jo forstelig.

Litt snn er det vi tenker om Norge ogs, for Norge er s lite at vi kjenner noen som kjenner noen.

Vi har ofte slekt i mange byer over hele landet fra sr til nord, for eksempel der som dere oppholder dere n, ja der kjenner jeg noen som jeg er veldig glade i. Jeg kan vre rlig og si at noen er litt redde, s er det nok mange som synes det er rart at det kommer s mange unge menn hit. Nr vi vet hvem som lider mest under konflikter/krig, kvinner og barn. Mulig jeg tar feil, men brorparten av mine landsmenn ville nok sendt ut kvinner og barn frst under samme forhold som dere kommer fra.

Vi vil ogs passe p vr famille og har ikke s lyst til dele ut det lille vi har spart opp med alle andre.

Vr s snill, ikke misforst, har dere lyst til bli med i "familien" bidra til felleskapet, ja da er dere jo hjertelig velkommen. Men det er bare det at, historien viser oss noe annet.

Les ogs: Flyktningene skremmer meg ikke. Mine egne gjr!

Statistikken som norske myndigheter lager, ja den viser at dere holder dere for dere selv. I tillegg er det 70 prosent som ikke kommer til jobbe, dette synes vi er veldig trist. Det betyr at dere ikke bidrar til det norske felleskapet, det er jo ikke s kult. ja, en liten digresjon i forhold til statistikken fra myndighetene, ikke si det til noen p asylmottaket deres, men i sist uke bestemte de seg for hemmeligholde fakta opplysninger.

Det er noe kjipe ting jeg m f si i dette brevet, dessverre. Det er bare slik at veldig mange av dem som er kommet til Norge fr dere to, ja de ender opp i fengsel, faktisk s er utledninger overrepresentert i denne kategorien. Ja det er fryktelig trist, men helt sant.

Tenk dere at i 40 r hadde det kommet nordmenn/ dansker/svensker til Syria og Somalia ogs hadde disse oppfrt seg drlig. Bare bodd for seg selv, og fylt opp fengslene i hjemlandet deres. Ikke lrt seg sprket deres, ikke jobbet, men bare surret rundt, motta trygd og sosialhjelp. Det hadde ikke dere heller likt, det er jeg sikker p.

Vi vil gjerne hjelpe dem som trenger det, men dere forstr sikkert at vi ikke kan holde p med og hjelpe alle dem som ikke trenger det. Det blir fryktelig dyrt, jo da jeg vet, vi har penger p bok. Men kostnadsnivet i Norge er s hyt at vi m vre forsiktige med penger vre. Vi sparer til drlige tider, det forstr dere sikkert.

Asylskere som kommer til Norge med mye penger, kan bli bedt om betale for ytelser andre asylskere fr gratis. Mulig det kan vike urettferdig p dere. Men Norge er n en gang bygget p en geopolitisk struktur, samtidig lever vi i et sosialdemokratisk system. S her skal godene deles.

Det med kultur er rttene og noe av det som gjr et land til et land og et folkeslag til et folkeslag, men jeg bryr meg ikke om farge eller nasjonalitet. Jeg bryr meg heller ikke om mine etterkommere blir brune/gule/bl i huden, jeg bryr meg bare ikke.

Bare grunnverdiene er de samme som n. Det er srdeles viktig for meg og mange av mine venner. Det virker p meg som dere ogs er opptatt at av kultur og tradisjon. S respekten for dette burde vre gjensidig skulle jeg tro.

Vi har folk som er fdt i Norge som slett ikke har det s bra, mange lever under fattigdomsgrensen. Vi har mange som str i k p sykehuset, det er fullt i fengslene vr slik at vi m sende vre egne borgere ut i Europa for sone sin straff. Vi sender faktisk mange ut for og opereres ogs, Ja det er rart, ikke sant? Vi har faktisk ikke penger til velferdsgodene vi har hadde fr, vi mister dem litt etter litt. Jo det er ogs helt sant, tro det eller ei.

Jeg har lyst til fortelle noe som dere vil tro er fantasi og lgn, men det er ogs faktisk helt sant.

I Norge trenger man snart utdannelse/fagbrev for f lov til vaske toalettene p Stortinget. Det er et snart et lovplagt krav fra myndighetene, men det stilles ingen krav til dem som skal bruke toalettene inne p Stortinget, alts vre politikere, ja jeg synes dette er like rart som dere. Men slik er det bare, som vi pleier og si i Norge.

Men vi skal hjelpe dere, vi skal f det til sammen, men da m dere ogs forst at vi m vite om dere virkelig trenger hjelp.

S kjre Abdulrahman og Mohammad,hvis dere kan bevise for oss at dere trenger reel hjelp og har lyst til bo i Norge, det vil si og leve etter norske lover og regler. Finne dere en jobb og leve et normalt liv, rett og slett oppfre dere som folk og respektere oss som faktisk bor her. Ja velkommen skal dere vre begge to.

Men har dere tenkt og leve p trygd og bli kriminelle kvinneundertrykkende mennesker som kjrer rundt i Oslo med ISIL flagg og skrike etter Sharia loven, ja da kan dere reise hjem til deres hjemland og gjre det samme der. For vi har dessverre for mange slike i Norge n.

Jeg hper inderlig og av hele mitt hjerte at dere fr en rettferdig og god evaluering av asylsknaden deres. Skulle det vise seg at dere fr komme inn, og trenger hjelp, ja da er dere hjertelig velkommen p grillfest nede p brygga hjemme hos meg til sommeren. Unnsett om dere tror p Allah, Mohamed, Jesus, Gud eller Julenissen, jeg bryr meg ikke. Velkommen skal dere vre.

PS: Husk badety

Venter spent p svar.