hits

februar 2015

Hvor lenge skal vi la Krekar drive gjn med det norske rettssystem?


Krekar ble nok en gang arrestert fredag 27. februar. (FOTO: NTB scanpix)

Av: Irene Ojala, spaltist i Arctic Footprints

Krekar sa i et intervju p NRK 25 januar 2015 at de som fornrmer islam, fortjener d. Han sttter at unge mennesker fra Norge drar i krig for IS. P sprsml fra NRK om Krekar mener det er greit drepe en som tegner profeten svarte han ja, og fortsatte; Utslett, utslett!

Jeg tenker at utslette noe handler om total deleggelse. Krekar godkjenner morderiske handlinger og hevder at hans tanker stttes av Allah og profeten Muhammed. Krekars feighet frer til at unge mennesker inspireres til delegge bde sine og andres liv. P den mten kjper han seg fri for ansvar ved si at det er ikke han som dreper. Ytringsfrihet skal forsvares nr Individets rettigheter blir krenket. Det var ytringsfriheten, slik den praktiseres i Norge, som gjorde at Krekar skte om asyl i Norge fordi han var redd for bli drept i sitt hjemland.

Jeg gr ut fra at det var NRK som kontaktet Krekar for intervju og ikke Krekar som inviterte NRK til intervju. Det er viktig f fram Krekars holdninger, men Krekar og hans like m ikke f mulighet til bruke media som mikrofonstativ for sitt hat. Krekars forsvarer Brynjar Meling, forstr ikke Krekars ord som trusler om vold. Meling mener at Krekar kun gir til kjenne sin egen tolkning av islam. Krekars uttalelse p NRK, viser oss alle hva Krekar egentlig str for.

Justisminister Anders Anundsen (Frp) og justiskomiteens leder Hadia Tajik (Ap) er enige i at politiet skal utrede om Krekar bryter loven med sine ytringer. Det blir spennende se hvor lenge vi skal la Krekar drive gjn med det norske rettssystem som er tuftet p ytringsfrihet og menneskers rettigheter. Det er viktig f svar p om ytringsfrihetens grenser beskytter en mann som sttter massakre og oppfordrer til mord. Det er ogs viktig f svar p om Menneskerettighetene beskytter Krekar, slik at han kan bruke Norge som fristed nr han, med sine uttalelser, posisjonerer seg politisk for passe inn i krenkelsens hyborg nr han engang forlater Norge. P lengre sikt er det viktig f vite om radikaliserte forbrytere og mordere skal f komme tilbake til vrt land, spise og drikke p vr regning, slappe av og hente krefter til nye mordertokter av uskyldige mennesker?

Hvis Krekars sttte til mord er innenfor menneskers rett til fri ytring, er faren stor for at ytringsfriheten og norsk lovgivning mister sin verdi blant folk flest ? og det kan vre direkte farlig. Jeg hper at Brynjar Meling er alene i sin jusforstelse om at Krekars ord ikke handler om trusler om vold.

Fredag kveld ble Krekar pgrepet av politiet for sine uttalelser. Det er bra. Jeg lover Krekar at han ikke skal f delegge min respekt for menneskerettighetenes viktigste mlsetning om la hvert enkelt menneske f ytre seg, samtidig som de lar andre leve i trygghet og fri for frykt. Min trussel til Krekar er at jeg skal tenke grundig over mitt forhold til hans form for ytringsfrihet. Og jeg skal bruke min kjrlighet til ytringsfrihetens hye moral til ytre meg ? ogs om Krekars feige og inhumane trusler.

Dette innlegget sto frst p trykk i Altaposten fredag. 27. februar.

Det offisielle kostrdet om fett i Norge trenger justering



Av: Fedon Lindberg

N anbefales det generelt matoljer og myke margariner og mindre smr og harde margariner, samt at forbruket av matoljer, myk og flytende margarin br begrenses for ikke bidra til overvekt.

Det er etter min mening feil anbefale generelt matoljer og dermed likestille raps- og olivenolje med f.eks. soyaolje. Sistnevnte (men ogs andre raffinerte matoljer som maisolje og solsikkeolje med mer) er svrt rik p omega 6 fett, noe som bidrar til kt betennelsesreaksjon og oksidasjon i kroppen, selv om de kan senke blodkolesterolet.

Raffineringsprosessen i seg selv medfrer kt oksidasjon og dannelse av skadelige biprodukter. Etter min mening br man fremheve at det er KALDPRESSET olivenolje og rapsolje som anbefales, likes andre KALDPRESSEDE matoljer (og da forsvinner de vanlige, men skadelige raffinerte matoljer, samt margariner basert p disse).

Etter min mening br margariner overhodet ikke anbefales som helsegunstig, men heller smr i moderate mengder, evt. blandet med rapsolje eller olivenolje. Man br for vrig nevne at avokado og oliven anses primrt som fettrike matvarer i samme kategori som matoljer, smr med mer.

Det finnes heller ikke dokumentasjon p at matvarer med hyt fettinnhold medfrer overvekt, kt risiko for hjertesykdom eller kreft mer enn annen mat med samme energiinnhold. Dette sls fast mange steder i myndighetenes rapporter. Hvorfor ender man da opp med et slikt kostrd?

Andre faktorer som pvirker det totale matinntaket er trolig viktigere. For eksempel kan energirike mandler fre til strre metthet og nedsatt overspising enn energifattige riskaker. Det er riktigere anbefale at det br vre balanse mellom energiinntak og energiforbruk. Utvikling av overvekt er en av de beste indikatorene i s mte.

nsker man redusere energiinntaket for g ned i vekt, kan dette oppns p ulike mter, ikke ndvendigvis ved isolert redusere enkelte matvarer, selv om de er energirik (les fett).

Han er dd. Jeg s det p Facebook



Denne kronikken ble skrevet av journalist Aslak Bodahl, i Sarpsborg Arbeiderbladonsdag.

Klassekameraten min hadde vrt savnet en stund. N er han dd. Jeg s det p Facebook. Lillebroren fortalte hvor hyt han elsket broren sin. Det gode i deg skal jeg alltid ta med meg videre. Vi skal treffes igjen i himmelen, men frst etter at jeg har fullfrt veien min, skriver han.

Jeg scroller nedover, stirrer intenst p alle kondolansene. Venner av klassekameraten min. Ansikter som jeg ikke har sett fr. Omfanget er overveldende. Han kjente mange, var s godt likt. Jeg stopper opp, setter meg ned. Maner frem de klareste bildene. Det fles uvirkelig. Han var halvveis i livet. 43 r.

Vi kommer tettere innp livet til hverandre p Facebook. Det skles med rdt i glassene, barnefjes avbildes i slalmlypa. Vi pakker alt inn i idyll. Men s kommer det. Det som fr oss til stoppe helt opp. Dden. Den voldsomme virkningen av dden er sterk. Den sitter i. Lever sitt eget sorgfulle liv, innhyllet i alle ordene som blir lagt igjen. I det blomsterdekorerte havet av alle hilsninger. P sosiale medier er dden lett ta del i, det er lett fle seg empatisk. Nyheten om ddsfallet lftes og deles.

Han hylles. Minnes varmt. Men det livet som man hver morgen omfavner, har ftt en br slutt. Jeg stirrer p klassebildet. Et av dem som er fra da vi gikk p barneskolen. Det er ikke lenger like levende. De str og sitter der alle sammen. Han som er dd ogs, men smilet hans er fra en annen tid. Det har ikke mistet sin glans, men det virker uendelig fjernt og nrt p samme tid.

Vi gikk p epleslang sammen p Fritznerbakken, hev oss p syklene i frykt for bli oppdaget. Dro p hytta i Skjeberg, syklet til og fra. Ute drev regnvannet over bakken som en bred elv. Vi var sm, uskyldsrene og trippet lekende omkring, som om vi tegnet sporene etter et lite dyr p den gjennomvte jorden.

Jeg begynner reflektere over det. Dden. Den som vi alle skal bli innhentet av. Det har gtt s langt tid at ordene aldri vil tre frem igjen. Ikke ansiktet, smilet, srene. Men jeg m f gjort det. Stikke hendene inn, pne det opp. Selv om ingenting forandrer seg.

Jeg trer inn i barndomshjemmet hans. pner hver dr og fornemmer hva som er hvor. Jeg str der lenge, p den samme flekken, som om det skulle skje noe, jeg vet ikke hva, men kanskje noe jeg skimtet omrisset av i tiden som var gtt. Det skjer med meg nr mennesket blander seg med mrket.

Vi klatret i de samme trrne i Kuls, bygget de samme hyttene ved Glengshlen, gikk ut og inn av de samme klasserommene i Sandesundsveien. Sparket ballen i de samme garasjedrene. Spilte mot hverandre i skolegrden. S ble han glad i havet, btene som driver av sted. God seilas og hvil i fred, skriver en venn av ham. Dden har vendt tilbake. Dden har hentet enda en. Den skal hente oss alle. Og var det i dag jeg siste gang s mennesket, jorden og aftenrden, tikker mit hjrte inat ist, er det farvel med alt ? la g! Intet er endt med dden, skriver Knut Hamsun s vakkert i et av sine dikt.

N slr klassebildet for frste gang sprekker. Gutten som str der med en fillete lrball under armen, smilende som om han nettopp har avgjort skolemesterskapet mot Kurland og Valaskjold, er ikke blant oss lenger. Jeg legger hnden p bildet mens jeg i tanken forteller ham alle de historiene som utgjorde livet mitt, livet uten ham, i s lang tid, og alt det han ikke kjente til. Det var vi som gikk i klasse 9A.

En br dd river med seg det vakre, men bevarer det ogs i dets opprinnelige form. Det er ddens sanne storhet. Man kan ikke kjempe mot det. Vi sier alltid at vi har s god tid. At det kan vente. I to-tre timer, til i morgen. Neste r. Og s er det for sent. Vi fikk aldri tatt den len vi snakket om.

N er han dd.

Jeg s det p Facebook.

Les flere saker fra Sarpsborg Arbeiderblad her. 

Ernas seks modige ord



Av: Lasse Jangs, samfunnsredaktr i Nordlys

Seks ord.Mer trengte ikke Erna Solberg for vinne p flere fronter igr.

Dessverre er ordene fjernet fra nettet allerede, men heldigvis varTV2 kjapt ute og berget innholdet, og her er foranledningen viktig, alts flgende melding fra statsministeren p egenFacebook-side:

Som ventetklarte ikke petimeterne dyseg:I kveld Jar jeg hatt en fantastisk hyggelig middag med fargerike damer med ulik egen eller foreldre med innvandrerbakgrunn. Slike damer gjr Norge enn bedre.

Menstatsministerensvarte med presisjon ogeleganse:Litt pirkette, men synes Norges statsminister strengt tatt br ha assistenter som kan skrive korrekt norsk, kommenterte en som dessverre selv synes slite medrettskrivingen.

Jeg har dysleksi og skriverselv.

Betjenten fra sprkpolitietbeklaget umiddelbart og fjernet kommentaren sin. Det var realt. Det ligger dessuten betydelig verre kommentarer under statsministerens opprinnelige innlegg, srlig fra dem med brunt i hjertene og altfor stor mangel p selvinnsikt til beklage eller fjerne egen dumskap fraoffentligheten.

Men kommentarenom korrekt norsk ga Erna Solberg en mulighet hun grep med beggehender.

Med den ene, den penbare:Som statsminister er hun et forbilde. Fem prosent av befolkningen har dysleksi og 20 prosent har s store skrive/lesevansker at de for eksempel ikke kommer seg igjennom en vanlig avisartikkel. Det ofte rammer dobbelt. I tillegg til problemene med lesing og skriving, sliter mange ogs med selvbildet. For dem blir flelsen av mislykkes p en s viktig arena en blytung bremsekloss for ambisjonene, ikke minst iskolealderen.

Det taper alle p.Historien er nemlig full av dyslektikere som har gjort en forskjell for mange. Einstein slet med dysleksi, og det samme gjaldt folk som Thomas A. Edison (lyspras far), Winston Churchill ogH.C.Andersen. Det gjelder Ikea-grnder Ingvar Kamprad, den amerikanske suksessforfatteren John Irving og det gjelder alts Norgesstatsminister.

Med den andre hndagriper Solberg sjansen til si at hun ? tross dysleksi ? insisterer p skrive sine innlegg selv. Det er et valg det str respektav.

Prisen er at hun meksponere sine sprkfeil for hele nasjonen, og i et (Facebook)samfunn p jakt etter perfeksjon, hadde det selvsagt vrt enklere f andre til skrive innleggene p perfektnorsk.

Nr hun likevel skriverselv og betaler prisen, styrker hun demokratiet og viser samtidig at hun har forsttt noe helt vesentlig: Vi trenger politikere som snakker direkte med oss, fra eget hode og egen lever, uten g veien om rdgivernes fargetommesminkevesker.

Framfor alt trenger vipolitikere som setter mot og innhold foranforfengelighet.

Dette innlegget ble frst publisert i Nordlys.


Lasse Jangs, samfunnsredaktr i Nordlys

Tkeprat om fotball og markedsmakt

Av: Harald Strmme



Det er drlig nytt for norsk fotball, for norske seere og for norsk TV-bransje dersom TV 2 fr kjpe C More og etablere en ny betal-TV-gigant i det norske markedet. Nr konsekvensene av denne dominerende markedsmakten blir synlig, er jeg redd smilene fort vil stivne blant dem som n tror de har mottatt et gledesbudskap.

vre festbrems ligger ikke for meg. Men noen ganger er det likevel ndvendig si fra, selv om budskapet er upopulrt. Det er et sterkt behov for rydde opp i misforstelser, feilinformasjon og kortslutninger i denne saken. Og for ordens skyld: selvsagt har vi en egeninteresse i dette. Det betyr ikke at vi tar feil.

Tre viktige rettigheter

Betal-TV-markedet i Norge - skalt "premium pay" - er et selvstendig, frittstende marked. I flge Dagens Nringsliv snakker vi om en omsetning p nesten 2 milliarder, fordelt ganske likt mellom TV 2, MTG og C More. Totalt dreier det seg om 6-700.000 abonnementer med mnedlige betalinger p rundt 250-350 kroner hver.

Det finnes kun tre sportsrettigheter som utlser denne typen betalingsvilje i noe vesentlig omfang: Premier League, Champions League og Tippeligaen. Og det er disse rettighetene kampen str om i betal-TV-markedet. dra inn kvinnefotball, landslagsfotball eller VM p ski i denne sammenhengen, er tkeprat.

Vinneren tar alt

Hvis TV 2 fr lov til etablere et monopol p de to mest attraktive av disse rettighetene, og samtidig kan kontrollere pengestrmmen fra 70% av kundene, vil TV 2 f s stor forhandlingsmakt at markedsmekanismene settes ut av spill. Det oppstr en selvforsterkende effekt som gjr at "the winner takes all"?. Faste, lpende inntekter p flere hundre millioner fra kundebasen vil finansiere nye rettigheter, og rettighetene srger igjen for styrke kundebasen. For ikke snakke om den forhandlingsmakten TV2 vil f overfor distributrer som Telenor, Get og Altibox. TV 2 vil ha muskler og penger ingen kan matche i kampen om fremtidige betal-TV-rettigheter.

Ikke biff hele ret

Mangerig TV 2-konsulent Lasse Gimnes fremstr overfor NRK som nytral medieekspert og mener overtagelsen er uproblematisk fordi Discovery sender landskamper. Vi er stolte over vise landslaget p TVNorge og MAX, og jeg har kalt denne rettigheten for fotballens indrefilet - fordi landslaget evner samle nasjonen foran skjermen p en helt unik mte. Men nettopp derfor er ikke dette en betal-TV-rettighet. Vi snakker om relativt f kamper i ret, som ikke kan legges bak en betalingsmur fordi rettighetshaver, i dette tilfellet NFF og UEFA, stiller krav om at norske kamper skal vises p kanaler som er tilgjengelig for minst 90% av den norske befolkningen. Derfor er de irrelevante i forhold til kampen om betal-TV-kundene - akkurat som OL, fotball-VM, ski og andre viktige sportsrettigheter som har slik distribusjonsforpliktelse.

Jeg har sagt at vi ikke vil delta i en budkamp om Tippeligaen hvis vr rolle skal vre et rent skuespill for drive opp prisene. Med et s mektig TV 2, og med deres vilje til bruke sin markedsmakt, blir det urealistisk vinne frem. Det vil ta lang tid, og koste flere hundre millioner bygge opp en tilsvarende kundemasse, derfor vil vi ikke kunne konkurrere p pris i en budprosess.

Flere har fremholdt som et argument at rettighetene er kortvarige, og at vi kan delta i neste budrunde. Men paradokset er at de korte horisontene faktisk gjr det enda vanskeligere utfordre et sammensltt TV 2/C More. Hadde rettighetene enda hatt en 10-rshorisont kunne det ha vrt mulig f regnestykket til g opp; den dyre rekrutteringen av betalende kunder kunne ha lnt seg. Slik det er n risikerer vi tape flere hundre millioner over noen r for s miste rettigheten igjen, fr satsingen blir lnnsom.

Fotballen blir taperen

Det er norsk fotball som blir taperen hvis det bare blir n reell budgiver i det norske markedet. I forrige runde var det tre. Som mangerig sportssjef i TV 2, Ola Bernhus skriver i Aftenposten: "Ved neste hve fr TV 2 antagelig kampene for en slikk og ingenting". Det er en analyse fra kompetent hold som burde bekymre bde Konkurransetilsynet, fotballforbundet og klubbene. Ingebrigt Steen-Jensen jubler som vanlig med hele hjertet (s man nesten skulle tro det dreide som et statlig hjemkjp av en hjrnesteinsbedrift) og skriver: "Konkurranse er faktisk langtfra alltid av det gode". Vel, det gjenstr se om han mener det samme nr inntektene til hans kjre Stabk reduseres. Det er i alle fall lov til hpe at Konkurransetilsynet har et annet syn p hvordan markeder br fungere.

Ikke redde for bruke markedsmakt

Det som er klart er at TV 2 ikke har nlt med bruke sin markedsmakt for legge press p norsk fotball. Ensidig har de brutt inngtte avtaler ved flytte bde landskamper og Tippeligakamper fra hovedkanalen til Zebra. Dette til tross for at betingelser om sending p hovedkanalen var avgjrende for utfallet av forrige rettighetskamp. Hadde ikke TV 2 garantert kamper p hovedkanalen, hadde disse kampene n gtt p TVNorge. Men forbundet tr ikke reagere, og er i realiteten makteslse. Ikke minst fordi TV 2 lar rettighetssprsml styre sin egen nyhetsdekning, og truer aktivt med boikott i nyhetene hvis de ikke fr rettigheter de vil ha. Og flger opp i praksis.

Dagen da Norge innledet EM-kvalifiseringen mot Italia p et fullsatt Ullevaal, nevnte ikke TV 2 denne kampen med ett ord i sine 18.30-nyheter. Det samme skjedde i kampen mot Bulgaria. Ingen skal fortelle meg at dette var redaksjonell vurderinger, men ren bruk av makt for oppn kommersielle fordeler. Nr deler av fotball-Norge n puster lettet ut fordi TV 2 vil gjenoppta dekningen av norsk fotball, er det frst og fremst et tegn p at denne utpressingen har hatt effekt.

TV 2 gjorde lenge en god jobb for norsk fotball. Men de siste rene har det stort sett dreid seg om snakke ned verdien av Tippeligaen, og vise muskler. Et totalt dominerende TV 2 er det siste norsk fotball og det norske TV-markedet trenger n. Vi har derfor bedt Konkurransetilsynet om utrede denne saken grundig, og gjre det som er ndvendig for opprettholde en fri og velfungerende konkurranse bde i betal-TV-markedet og i konkurransen om sportsrettigheter.

Heia Norge!


Foto: Paul Weaver/Nettavisen

Av Torbjrn Re Isaksen, kunnskapsminister og styremedlem i Hyre

Jeg er ikke sosialdemokrat, men norsk allikevel.

Pressemannen og politikeren Herman Smitt Ingebretsen skrev engang:

Vi ble boende lengst nord i verden. Mellom oss og isen er der ingen. Men vi odlet dette landet. Vi dyrket dets jord, og der den tok slutt plyet vi opp havet.

Det er et fantastisk og vakkert sitat. Ikke en presis historisk beskrivelse av Norge, men et forsk p beskrive landets nd, om man kan si det slik. Det er historien om et folk i det karrige nord som gradvis, sakte og sikkert bygget opp det landet vi har i dag.

Hvem bygget landet?

Det var arbeidere og bnder som sto opp om morgenen, grndere, smsparere og bedriftseiere som skapte arbeidsplasser. Og det var politikere ogs, selvflgelig. Staten har bidratt til bygge landet, men staten har ikke bygget landet alene.

Notodden og Rjukan i Telemark er to av det moderne Norges vugger. Det var her fossekraften ble temmet for gi kraft til det norske industrieventyret. Forretningsmannen (og Hyre-politikeren) Sam Eyde hadde allerede p slutten av 1800-tallet sikret seg kraftrettigheter i Telemark, men frst da han mtte fysikeren Kristian Birkeland i 1903 falt alle brikkene p plass og eventyret om Norsk Hydro kunne starte.

Da som n, trengte Birkeland tre ting for starte eventyret. En id, den fikk han av Birkeland. Ressurser og arbeidskraft, det siste fikk han blant annet fra bygdene i Telemark. Og kapital. Han reiste noe kapital i Norge, men mesteparten fra utlandet, srlig Sverige og Tyskland. Solgte Eyde Norge? Nei, han var med bygge landet.

Privat handelsflte

Vr re og vr makt het fjernsynsserien om den norske handelsflten, symbolet p nasjonen Norge. Handelsflten var ikke statlig eid. Vr re og vr makt var privat, bygget av blod, svette og kapital. Vi er et land med s mye kyst at vi aldri har hatt noe annet valg enn vre pne mot verden. Myten om nisseluelandet Norge som bare ser innover har aldri vrt riktig. Handelsflten er fortsatt et symbol p Norge, men det er ogs mange av vre nye selskaper, delprivatiserte som de er.

P tross av problemer ? korrupsjonsanklager eller oljesand ? er disse selskapene en liten bit av Norge i utlandet.

Det er delprivatiserte Telenor som bygger mobilnett i noen av verdens fattige land og delprivatiserte Statoil som leverer energi til alle verdenshjrner. Eyde og Birkelands gamle Hydro, eventyret som startet i Telemarks bygder, er i dag delt opp, og Yara leverer kunstgjdsel som gir bnder bedre avling, verden mer mat. Selskapet eies litt av staten, men aller mest av private.

Mange av selskapene som i dag representerer en liten del av Norge i det store utland, startet ikke med det som utgangspunkt. Telenor ble bygget p det gamle Televerket. Statoils frste kasse skal visstnok ha vrt en liten eske p direktrens kontor. Selskapet var ikke engang p brs, og frst under Jens Stoltenbergs frste regjering kom ogs private eiere inn.

Gradvis endring

Endringene som ? for eksempel ? gjorde Televerket om til Telenor, kom gradvis. Norge har hatt politikere, bde fra hyre og venstre, som har forsttt at omstilling er ndvendig for sikre den grunnleggende tryggheten. Slik Hyres liberaliseringer p 80-tallet var ndvendig for at ikke den norske modellen skulle g i st, var pensjonsreformen p 2000-tallet ndvendig for sikre brekraften i velferdssystemet vrt.

I tir har tittelen Europas syke mann gtt p rundgang blant de europeiske stormaktene. Storbritannia hadde tittelen, likes Tyskland. I dag tilhrer tittelen Frankrike. Hvorfor? Fordi landet ikke har gjennomfrt ndvendige reformer. De har forskt tviholde p modellen sin, mens verden rundt har endret seg. Man behver ikke vre enig i enhver reform eller enhver endring, men gradvis reform har vrt en viktig del av norsk suksess. Endring for trygghet er norsk!

De blbl gjr Norge unorsk, skrev en aviskommentator. Rdgrnne politikere har kastet seg p. Endringer i arbeidsmiljloven er unorske, skattelette til bedriftene (som bidrar til norsk eierskap!) er unorsk og Regjeringen vil selge ut Norge bit for bit.

Slagordet Nei til salg av Norge er ikke nytt, men ble blant annet brukt av det skalte Bergensutvalget i 1962. Utvalgets annonser, hvor Nei til salg av Norge inngikk, ble avvist av ja-avisene Bergens Tidende og Arbeiderbladet fordi de ble sett p som for grove, med blant annet formuleringer som "til dem som enn er vre landsmenn".

I 1970?1972 var det bare n organisasjon som brukte slagordet. Det var AKMED ? Arbeiderkomiteen mot EEC og Dyrtid, opprettet av det som senere ble AKP (m-l).

Hvorfor brukte aldri Folkebevegelsen mot EF slagordet Nei til salg av Norge, til tross for at det alts var godt kjent? Arne Haugestad, Folkebevegelsens daglige leder, forklarte det slik: Jeg hadde en personlig aversjon mot slagordet (...) Det var pst at ja-siden var landsforrdere. Det var g for langt.

Norge er mer enn bare bedriftene vre. Vi er skiturer, 17. mai, Ibsen, brunost og binderser, og mye mer. Men bedriftene vre er en del av historien. Bde de private bedriftene, og de bedriftene som helt eller delvis eies av staten. Det er derfor forstelig at debatten om eierskap ikke bare handler om hvorvidt staten skal eie 35 eller 32 prosent p Oslo Brs, men ogs om hva slags land vi er.

Bygge et bedre samfunn

I stedet for bygge landet vil de selge landet, sa Jonas Gahr Stre i VG 24. januar. Uttalelsen er spekulativ, men Stre har rett i at dette handler om bygge. Det handler om hvordan vi kan bygge trygge arbeidsplasser og et fremtidsrettet nringsliv. Det handler om hvordan vi kan bygge et bedre samfunn.

Vi har aldri fr gjort det uten privat nringsliv og sterke, private eiere. Akkurat dt virker det som om noen n har glemt.

Historien om Norge skrives av oss alle, den tilhrer ikke ett parti.

Flg kunnskapsministeren p Twitter: @konservativ

Denne kronikken var frst publisert i Aftenposten

La yoghurten i fred!


Fedon Lindberg, Indremedisiner og Kostholdsekspert.

Jeg lurer p hvem som str bak bydel Alna sine ernringsmessige retningslinjer.

Det er prisverdig at interessen for sunn mat er kende, ikke minst er dette viktig for barnas kosthold. NRK melder n at Bydel Alna i Oslo innfrer nye retningslinjer for matvett i de 36 barnehagene i omrdet. I planen som skal vre innfrt i lpet av april, str sunt kosthold og fysisk aktivitet sentralt. Pizza, plser og hamburgere er det ikke lov ha i matpakken. Barna anbefales blant annet spise grovt brd og det foresls suppe p termos i stedet for solbrtoddy eller kakao som varm turdrikke. P veien har ogs yoghurten blitt utestengt fra det gode selskap. Og da snakker vi ikke bare om yoghurt som er stet med sukker eller ststoffer, men all yoghurt!

Informasjonbrosjyren til Alna Bydel siteres slik: Vi nsker ikke yoghurt i barnehagen. Yoghurt gir lav metthetsflelse, og frer til at barnet blir raskt sultent igjen. Noen typer yoghurt inneholder kunstig stningsmiddel som barn ikke br spise, mens andre kan inneholde store mengder tilsatt sukker.

Da lurer jeg p hvem str bak bydelens ernringsmessige retningslinjer?

For det er faktisk helt feil at yoghurt naturell gir lav metthetsflelse, snarere tvert i mot. Riktig nok finnes det andre matvarer som gir strre metthet, i alle fall kort tid etter man har spist dem. F.eks. har grovbrd en skalt metthetsindeks (satiety index) p 157, mens hvitt brd har 100 (det er ogs referansematvare, som alle andre sammenlignes med). Yoghurt har 88 og appelsiner har 202. Men det er ikke s enkelt. Det er nemlig slik at mange matvarer kan gi kortvarig metthet og samtidig belaste blodsukkeret mye, noe som deretter frer til blodsukkerfall og trigger overspising. Ser vi p den glykemiske indeksen (GI) av yoghurt er den svrt lav p 14, mens hvitt og vanlig grovbrd brd har 70 og apelsin 40. Gode studier har vist at nr barn spiser raske kabrohydrater (med hy GI) til frokost, spiser de totalt sett mat med langt flere kalorier resten av dagen og dermed bidrar dette til utvikling av overvekt.

Yoghurt naturell, men ogs alternativer som Kesam, Skyr, gresk yoghurt er meget sunne matvarer som inneholder mye protein av svrt hy kvalitet, som er viktig for varig metthet, immunsystem og vekst, de inneholder kalsium som er viktig for benbygging, samt en rekke vitaminer, spesielt B12 m.m. Meieriprodukter er forbundet med sunnere vekt, lavere risiko for diabetes, hjerte- og karsykdom og mange kreftformer.

Dermed er Alna bydelens beslutning lite gjennomtenkt. Om det i det hele tatt er mulig overvke hvilken matpakke fr med seg er en helt annen sak.

Jo da, jeg vil absolutt at barna skal spise sunn mat p skolen, men det m vre gjennomtenkt. I Sverige og Finland serveres det varm lunsj p skolen, og mange mener at ogs Norge br ha rd til det. For elevene kan det vre mye positivt ved samles rundt et varmt mltid midt p dagen, srlig for de elevene som ikke spiser lunsj hver dag ? hele 30 prosent av fjerdeklassingene oppgir dette. Ogs noen av dem som har med matpakke, kunne sikkert ftt bedre lunsj p skolen enn det som er i matpakken. Men for det store flertallet som har med en vanlig matpakke, vil lite gjennomtenkt skolemat kunne vre et tilbake- skritt nr det gjelder sunn mat. Foreldrene mister dessuten oversikten over kostholdet.

Det er fortsatt slik at du som forelder har det strste ansvaret for podens kosthold og helse, men det hviler ogs et stort ansvar ? og med det en stor mulighet ? p skolen. Skolen br srge for at barn bde lrer mer om sammenhengen mellom mat, helse og lreevne, og at de fr ndvendige praktiske ferdigheter nr det gjelder matlaging. I tillegg br de f minst ett gjennomtenkt skolemltid hver dag. Inntil dette blir en realitet, er det viktig at skolen srger for at det tilbys friskt og kjlig vann, at brusautomater forbys, og at skolekantinen tilbyr gjennomtenkt og fristende mat. Det er for vrig mye bedre vente med tilby en skolematordning til den er planlagt ordentlig, enn ende opp med engelske tilstander.

I England ser vi en svrt uheldig utvikling p omrdet. Britene har en lang tradisjon for tilby skolemat, men gradvise budsjettkutt og kapitulering overfor fast-food-industrien ? med myndighetenes velsignelse har frt til et storstilt inntog av sppelmat i skolene. Skolene har ftt stadig frre penger til rdighet og har satset p sikre vinnere, storselgere og billige produkter som potetchips, brus og finbakst. Vi m ikke tillate at dette skjer i Norge. Og er det ett land i verden som har rd til ordentlig mat p skolen, m det vre Norge. Sprsmlet er om det finnes politisk vilje til gjennomfre en slik ordning, for det skorter ikke p manglende kunnskap eller retnings- linjer. Det foreligger en rekke utredninger, og det finnes en rekke vitenskapskomiter som har kommet med uttalelser om temaet. Det det skorter p i dette landet, er handling. satse p gjennomtenkte skolemltider vil vre en fenomenalt lnnsom investering i landets viktigste ressurser og landets fremtid, nemlig barna.

Forskning viser at et gjennomtenkt mltid og hyppige nok mltider har enormt mye si for prestasjonsevnen. Nr mange barn hopper over frokosten, eller spiser en usunn frokost hjemme, kan et sunt mltid p skolen vre enormt viktig. Ideelt sett burde ogs barna f tilbud om en snack like fr skoledagen er omme. Det er vel ikke utenkelig at foreldrene ville vre villige til betale en egenandel for sunn skolemat, for det ville ogs gjre livet lettere for dem.

For billig mat er som regel drlig mat. Barna som i dag er s heldige f servert mat p SFO, fr som regel flgende meny: risgrt, vafler, frossenpizza, yoghurt med sukker, tomatsuppe med loff, plser og potetmos, ostesmrbrd med mer. Maten skylles ned med ett eller flere glass saft. Alt dette er sppelmat og vomfyll! Man kan diskutere hvorvidt det offentlige i det hele tatt har ansvar for vr helse. En annen sak er nr det offentlige i god tro er med p pfre barna vre drlig helse!

Det er bra at Alna bydel tar tak i problemstillingen rundt mat i barnehagen, men det sprs om de tar tak i den p helt riktig mte.

Jeg er Vr Staude



Aftenposten gikk langt i retning av kalle programlederen p TV 2s God Morgen Norge rasist, mener Carl-Erik Grimstad. Foto: Hkon Mosvold Larsen/NTB scanpix

Carl-Erik Grimstad,frsteamanuensis i journalistikk ved Norges Kreative Hyskole

Vr Staudes omdiskuterte intervju med R&B-artisten Arshan Maimouni har ftt et par presseetiske sider ved seg etter Aftenposten-journalisten Mala Wang-Naveens kommentar i avisen 13. februar. Journalisten gr langt i kalle Staude rasist og mener dessuten hennes handlemte br f betydning for TV2 konsesjons-fornyelse. Det er for ordens skyld p sin plass sitere direkte:

Rasisme er ikke alltid bevisst eller uttalt, men TV 2 har et problem nr programleder Staude i intervjuet generaliserer og formidler fordommer. Skal TV 2, som snart er oppe til vurdering for en ny konsesjon, vre en TV-kanal for alle, burde de ha bedre kontroll over hvilke signaler programlederne deres sender ut.

Faktasjekk er som oftest et godt utgangspunkt for refleksjon rundt et s alvorlig tema som diskriminering og fordomsfull journalistikk.

Wang-Naveens opplevelse av intervjuet var flgende: Hun (Staude) forteller hvordan platen hans (Maimounis) har begeistret anmeldere, for deretter stille sprsmlet: Hvor er du fra, egentlig? Han ser penbart forvirret ut, men svarer noe brydd at han er fra Grnland.

N opplever vel de frreste av oss at det ligger noen srlig alvorlig krenkelse bak sprre et intervjuobjekt om etnisk opprinnelse. Det er i alle fall svrt lite ved et slikt sprsml som kan brytemed god presseskikk - enn si vre grunnlag for stemple noen som rasist, bevisst eller ubevisst. Stilt feil, og til feil tid, kan selvsagt slike sprsml vre dumme, kanskje pinlige, men ingen kan oppriktig taltmene at det br ilegges foretaksstraff for sprre noen om hvor de kommer fra.

Men s var det faktisk ikke slik ordene falt denne skjebnesvangre morgenstunden. I intervjuet p God Morgen Norge stilte Vr Staude flgende sprsml til Maimouni: Hvor kommer du fra egentlig? - straks etterfulgt av et presiserende sprsml: Hvor har du vrt hen? Jeg tror det er en rimelig tolkning av dette sprsmlet at Staude forsker avdekke Maimounis kunstneriske opphav og bakgrunn - ikke hans etniske eller geografiske tilknytning. Nr intervjuobjektet s lurer p hva Staude sikter til, stiller hun s sprsmlet: Fra Grnland? Fr hun gr videre for blant annet ske seg frem til Maimounis inspirasjonskilde (Kaveh).

Dette er en versjon som skiller seg s radikalt fra Wang-Naveens fremstilling, en slik juks med fakta at jeg faktisk lurer p om Aftenpostens kommentarjournalist kunne hatt godt av se programinnslaget en gang til. Ikke bare fremstiller hun saken feil, men hun insinuerer ogs p et rasistisk motiv.

Rasismekortet er alvorlig. Det pligger journalister et srlig ansvar nr man bruker det. De siste ukers hendelser illustrerer hvilken kruttnne vi sitter p nr det gjelder fyre opp under denne type anklager. De mange hundre reaksjonene i kommentarfeltene viser med tydelighet hvor vi i dag befinner oss i dette landskapet. I lpet av de siste par rene har Hyesterett pvist, og etter mitt skjnn med rette, at heller ikke kommentarartikler br g fri for ansvar - s lenge kommentaren bygger sine meninger p udokumenterte eller feilaktige fakta. I Schjenken-saken var det til overml nettopp ubegrunnede beskyldinger om rasisme og fordommer som var p agendaen. Dette kan Wang-Naveen ikke ha ftt med seg.

Til Staudes sprsml om hvorvidt musikk ikke er tillatt i islamsk tradisjon:Her har bde programlederen og hennes sjef innrmmet at det var klnete stilt, men det kan ikke vre noen tvil om at temaet er omdebattert blant muslimer, at publikum kunne vrt godt tjent at flere slike sprsml blir stilt og at flere reflekterte muslimer tar debatten i pent norsk lende.

Nettstedetislam.nohar i s mte gjort en god jobb ved stille sprsml til norske muslimer om dette i en nettunderskelse (fortsatt tilgjengelig). Av 4661 respondenter var det 24% som mente musikk er halal, 24 % mente musikk er haram (ikke tillatt) og derfor ikke hrer p musikk og 26% som hrer p musikk til tross for at det i islam, etter deres oppfatning, ikke er lov (usikker-kategorien er stor - 21%).

Maimouni har i tillegg, som ogs Wang Naveen nevner, i etintervju med Utrop,sagt flgende: Det er ingen hemmelighet at musikk ikke er tillatt i islam. Det eneste som er lov rent musikalsk, er trommeslag som hjelper deg holde takten. Men alt er relativt: Noen av de folka jeg ser p fredagsbnn, er de samme jeg ser p utested senere p kvelden med en drink i handa.

Maimouni svarer for vrig helt adekvat og oppklarende p sprsmlet fra Staude - p bakgrunn av at temaet tilsynelatende er omstridt i hans religion. Sett i lys av dette mener jeg sprsmlet er relevant. Innenfor rammene av et talkshow en morgenstund ga det lille ordskiftet en slags innsikt.

Selvsagt kan man alltids protestere mot narrativen som ptvinges programlederne i for eksempel God Morgen, Norge. Det kan hevdes at dette ikke er formatet til ta opp religionskritiske sprsml. Jeg ser dette p en helt annen mte. I program av denne typen, som treffer et bredt publikum (utenfor Dagsnytt 18-segmentet), er det nettopp viktig stille slike sprsml. Det forutsetter riktignok at intervjuobjektet er forberedt og har noe bringe til torgs, men det hadde jo Vr Staude all mulig grunn til tro etter ha lest Utrop-intervjuet.

Wang-Naveen underkjenner i denne sammenheng Maimounis meninger ved hevde at det er naturlig for en artist som sker oppmerksomhet tilpasse seg profilen til den som intervjuer, men da gjr hun seg skyldig i nrmest kreve at artisten br beskyttes mot seg selv. Dette er i virkeligheten ikke annet enn en grov fornrmelse mot musikeren. Hvis ikke slike intervjuer skal utarte til drlig skjult reklame for en plateartist, er det nettopp sprsml av denne typen man, som intervjuobjekt, m kunne forvente f.

Wang-Naveen mener Staude-intervjuet er et av de flaueste yeblikkene i norsk journalistikk. Kommentatoren har en svrt privilegert stilling i Norges strste og mest serise avis. Man m ha jobbet noen r fr man fr anledning til innta en s innflytelsesrik stilling. Uansett er likevel redaksjonsledelsen ikke fritatt ansvar for se p journalistens kommentarer med kritiske yne fr den slipper henne ls p sitt publikum med slike uttalelser. Det burde redaktren i Aftenposten ha gjort i dette tilfellet.

Dette innlegget ble frst publisert i Journalisten

Det er lov vre lat - og smart



ystein Moan, administrerende direktr i Visma

BDO-sjef Trond-Morten Lindbergs nske om at folk skal jobbe mer er vel og bra, men det er ikke lsningen.

Svrt mange oppfinnelser her i verden skyldes at folk har vrt late og heller ville ha fri enn jobbe hardt. Med teknologiske nyvinninger og ved jobbe smartere, har vi oppndd hyere produktivitet og muligheten til jobbe mindre, men likevel ha hyere velstand.

Alle kan alltids gjre mer, men det monner ikke fr vi ogs begynner jobbe smartere. Til tross for dystre spdommer og dommedagsprofetier, norsk nringsliv har mye som taler til sin fordel - ogs etter at den siste lnnsomme oljedrpen er sugd opp av sokkelen.

Vi har en hyt utdannet arbeidsstokk. Ingenirene vre innehar en unik (et ord som misbrukes i mange sammenhenger, men som her er spot on) kompetanse som oljeindustrien har utviklet gjennom tir under noen av klodens rffeste arbeidsforhold. Arbeidslivet oppleves rettferdig og er regulert av et velfungerende trepartssamarbeid mellom myndighetene, medarbeiderne og arbeidsgiverne. Og vi har et sterkt sikkerhetsnett som gjr at det gr an satse uten at man risikerer absolutt alt.

Det som det imidlertid skorter p i Norge er billig arbeidskraft. Ikke alle arbeidsoppgaver lar seg derfor lenger utfre i Norge. Gjennom mange r har derfor arbeidsoppgaver blitt flyttet fra Norge til lavkostland.

Og - la oss vre rlige - de gode, oljefinansierte tidene har kanskje gjort oss litt fat and happy.

Nr vi n skal forsvare hye lnninger og hy levestandard uten belage oss p oljeinntekter, m norske bedrifter utnytte de styrkene de har. Det handler ikke bare om tilbringe flere timer p jobben. Vi m jobbe smartere, og ikke minst jobbe mer fleksibelt.

Overlat det til programvaren

Lsningen er ikke gjre mer av det samme. Lsningen er gjre mindre av det samme og mer av det som skaper verdi. Det handler om det som vi p stammesprket kaller automasjon av forretningsprosesser.

Hvem har vel ikke kjent litt p det meningslse i tilvrelsen nr man sitter og plotter tall inn i et Excel-ark, eller flytter informasjon fra ett system til et annet for lage en faktura? Det er ikke etter slike dager man forlater kontoret og tenker Im living the dream!.

Disse enkle og repetitive oppgavene skal programvaren ta hnd om. Og ved f de ulike systemene til snakke sammen - integrere dem - kan vi automatisere hele prosesskjeder. For eksempel kan vi i dag automatisere hele fakturerings- og innfordringsprosessen og styre det fra konomisystemet (ERP).

Menneskehjernene skal brukes til langt viktigere ting.

Digitalisr offentlig sektor

Samhandlingen mellom staten og nringslivet m forenkles. Vi er heldigvis p vei bort fra papirveldet og over p digitale lsninger. Miljorganisasjonene vil elektrifisere norsk sokkel. Vi vil elektrifisere offentlig sektor i Norge.

Myndighetene er i gang. I fjor sommer fjernet Skattedirektoratet kravet om beholde originale kvitteringer. Dermed kan dette gjres mye enklere enn fr: Ved ta bilde av en taxiregning med mobilen, lagres denne i nettskyen. Et par tastetrykk senere er reiseregningen klar.

Neste skritt er plegge alle virksomheter fakturere elektronisk. Papirfakturering betyr pakking, postgang og mye undig ressursbruk.

Norske bedrifter er overmodne for dette skiftet.

Oljedrper og eldreblge

Finansministeren trekker opp et viktig perspektiv nr hun minner oss p hvorfor produktivitetskommisjonen ble opprettet. Dersom vi skal kunne opprettholde dagens samfunnsform og velferd i framtiden, er vi avhengig av hy verdiskapning per innbygger og lav arbeidsledighet.

En av grunnene er den lenge varslede eldreblgen. Denne vil, paradoksalt nok, inntreffe mens oljeindustrien ligger p sotteseng.

Antall eldre vil eksplodere. Andelen av befolkningen som er i arbeid vil g ned. Og personer som sker seg til omsorgsyrker blir frre. Regnestykket gr rett og slett ikke opp.

Ogs her m vi se p andre lsninger.

Vi m gjre det mulig for eldre bo hjemme og klare seg selv lengre. Og vi m gjre det enklere for omsorgsarbeidere bruke ressursene der det trengs.

Flere kommuner er allerede i gang med omsorgsteknologi som kobler elektroniske hjelpemidler i huset sammen med helsevesenets elektroniske pasientjournal.

Til hytta p torsdag kveld?

Ja, det kan vel hende at noen og enhver kan tenke seg det en gang i blant. Eller i alle fall komme seg avgrde ved lunsjtider p fredag.

Det er ikke alltid lett f hverdagen til g opp, og noen ganger m man stikke av litt over kl. 15 for rekke hente i barnehagen og f eldstemann p fotballtrening fr middagen skal lages.

Huff og huff, hvordan skal det ende?

Vel, med moderne lsninger ser vi at det gr fint avholde videomter fra hytta fredag morgen. Mens ektefellen kjrer kan man godt f unna bde email, godkjenning av faktura og reiseregninger. Og etter at ungene har lagt seg kan man faktisk fakturere, sjekke regnskapsrapporter, oppdatere prosjektplaner og delegere mandagens oppgaver.

Det handler om effektivitet, og det handler om fleksibilitet. I det moderne arbeidslivet m man ikke alltid vre inne p jobben mandag til fredag, 8 til 16. Til gjengjeld m man regne med vre tilgjengelig og ta i et tak nr det behves.

Vi kan, vi vil, vi skal

Mantraet Olaf Tufte brukte til lfte kompisen Martin Johnsrud Sundby opp alpinbakken i siste etappe av Tour de Ski - du kan, du vil, du skal - br omskrives og gjres til et nasjonalt slagord for perioden vi n str p terskelen av.

Kanskje vil vi aldri jobbe like mange sene kvelder som amerikanerne. Kanskje vil vi aldri tjene like mye som enkelt av dem heller. Men ved forenkle samhandlingen bedrifter imellom, og mellom stat og nringsliv - og ved effektiviserer hvordan vi jobber innad i bedriften gjennom automasjon, integrasjon og brukervennlige nettjenester - er jeg sikker p at vi skal gi dem konkurranse helt til mlstreken.

Trond-Morten, det gr sikkert bra i BDO om du drar p hytta en og annen torsdag kveld. Vi er enige med deg i at man da ikke kan sl av mobilen. Det kan hende at det blir et telefonmte og sikkert mange mail. Men et par mil p blswix-fre p Hardangervidda i lpet av fredagen kan nok gjre underverker for bde kreativitet og produktivitet.

Vi og du m ta innover oss at nordmenn kanskje ikke er late, men faktisk jobber p en litt annen mte n enn fr - takket vre ny teknologi og innovasjon.

Dette innlegget var frst publisert p Visma Blogg Norge

En ny slags krig

Jyllands-Posten skriver mandag at det er en slags krig i Europa. En verdi- og kulturkrig, men ogs en slags religionskrig. Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt har satt ord p det mange fler etter terroren i Kbenhavn. Foto: Drago Prvulovic/TT/NTB scanpix

Lederartikkel i Jyllands-Posten

Det mest chokerende ved terrorattentaterne i Kbenhavn i weekenden var nsten, at de var s ventede, som de viste sig at vre. Terroren er blevet en af det frie og bne samfunds faste, hslige flgesvende. I mange r har vi vnnet os til, at det nok ogs kunne ske hos os en dag, og nu skete det. Danmark er ikke en helle i det internationale samfund. Efter Muhammed-krisen har Danmark tvrtimod nok vret mere udsat end s mange andre lande, men vi er som en lille nation vant til at ligge i l. Det gr vi ikke mere.

Statsminister Helle Thorning-Schmidt fandt igen i weekenden gode og strke ord for sine flelser og for sit bud p, hvad vore svar br vre. Det samme gjorde hun efter massakrerne i Paris, og ogs de vrige danske partiledere skrev den rigtige diagnose ud: Nu handler det om at vrne om danske vrdier og ogs vre klar til at tage den kamp, som ptvinges os af radikale krfter. Der er en slags krig i gang i Europa. Det er en krig p kultur og vrdier, men det er ogs en slags religionskrig. Det m vi indse, hvis vi skal kunne forsvare vores samfundsmodel.

Mange af dagens politikere skal have et bredt bryst. Det var i deres generation, mens de sad med ansvaret, at der for alvor blev bnet for masseindvandringen fra Mellemsten. Dette er en grundlggende konstatering af sammenhnge, som mange stadigvk helst ikke vil tale for hjt om. Apologetisk hedder det ofte, at tidens islamistiske mrkemnd er fdt i Europa og derfor er europere; franskmnd og danskere. Men det er jo netop sagens kerne: Trods europisk statsborgerskab og selv om de er fdt og opvokset i Europa, s er de aldrig kulturelt og vrdimssigt ankommet til Europa. Derfor br det vre helt ukontroversielt at konstatere, at en grum flge af indvandringen fra Mellemsten er disse rs angreb p de samfund, som har givet islamisterne husly og muligheder. Udviklingen er irreversibel. Deraf det tunge ansvar p denne politikergeneration.

Det gavner ikke den kulturkamp, som politikerne nu trder an til, hvis vi fortsat dyrker klicheen om muslimske indvandrere som ofre. Hvor ofte er den pstand ikke blevet gentaget i de seneste 10 r: Muhammed-tegningerne skulle bruges til at trampe p en forfulgt og udsat minoritet. Men de muslimske mindretal er ikke undertrykte eller forfulgte. Tvrtimod har de - eller tager sig - flere rettigheder end s mange andre mindretal. Myten om, at Europas muslimer skulle vre vor tids jder, er en simpel lgn, som ikke mindst venstrefljen har holdt krampagtigt fast i.

Som forklaring p nogetsomhelst er det p hje tid at gre endeligt op med denne offerliggrelse. Den svkker vort eget immunforsvar mod islamismen. Vi skal ikke krybe i l bag hndervridende pseudosociologiske forklaringer p eller relativeringer af terroren i Europa. Vi skal erkende de ideologiske, voldelige og mobiliserende drivkrfter, der er i islamismen, og s hrdt og beslutsomt trde an mod netop dem, sdan som statsministeren i weekenden ogs s rigtigt opfordrede til.

Det er ydermere ved at vre tydeligt, at islamismen angriber europiske vrdier og helt fysisk jdisk liv i samme ndedrag. Mske var det p tide med en lidt klarere forstelse for, hvad de mange hrde kampagner mod den jdiske stat, Israel, fra brede kredse i Europa kan skabe grobund for. Ingen siger vel, at islamismens eliminatoriske antisemitisme alene kan lses ud af Koranen. Israel er faktisk entydigt p Europas side i kampen mod islamismen. Det er tid til besindelse.

Lederartikkelen er trykket med tillatelse fra Jyllands-Posten

Vesten og resten

Av: Brd Larsen, Civita

SV er et parti med en rar forhistorie som har beveget seg i fornuftig retning. Under den kalde krigen, den som litt forenklet sagt utspilte seg mellom st og vest, inntok SV en tredje posisjon mellom de to. Dessverre var denne mellomposisjonen i praksis logring for sosialistiske diktaturer og ditto erklring av USA som den strste trussel mot verdensfreden.

N har Akhtar Chaudhry introdusert tanken om en tredje vei i sprsmlet om ytringsfriheten. Det er det neppe gehr for i partiledelsen. Skjnt man kan aldri vre sikker.

Chaudhry hevder i sitt blogginnlegg i Nettavisen at ytringsfriheten er et vestlig-hegemonisk institutt som ekskluderer milliarder av mennesker. "Flere enn Vesten m definere ytringsfrihetens grenser", skriver han, og legger til at ytringsfrihet aldri har "vrt en fast eller endelig vedtatt strrelse, hverken i Norge, Europa eller andre steder i verden."

Chaudhry viser til at ytringsfriheten ikke er absolutt ved ramse opp injuriesaker og rasismedommer. Poenget hans synes vre at siden det ikke er lov hevde at Chaudhry snyter p skatten uten dokumentasjon, br det heller ikke - snn helt uten videre - vre lov krenke en religis potentat som dde for 1400 r siden. Noe annet ville vre dobbeltmoralsk.

Hvis det er slik at ikke-vestlige oppfatter det som dobbeltmoralsk ha en rasismeparagraf samtidig som vi tillater hne profeten, foreslr jeg at vi ganske enkelt fjerner rasismeparagrafen for unng dobbeltmoralen.

Det er antagelig ikke dit Chaudhry vil. Det er i det hele uklart hva Chaudhry egentlig sikter til i sprsml om hvilke ikke-vestlige som br ta del i utformingen av ytringsfriheten, men det er nrliggende forestille seg hensynet til 1,8 milliarder muslimer som angivelig er lei seg over at karikaturer, bker og filmer fremstiller profeten som arkaisk eller latterlig.

Vesten som sekkebetegnelse

Hva Chaudhry legger i begrepet Vesten er uklart. Er han ikke selv vestlig? Hele problemstillingen virker konstruert langs en "dem og oss" - akse. Ideelt sett br ytringsfriheten vre en universell rettighet. Men i dag er dessverre den strste utfordringen at ytringsfriheten altfor ofte ikke er et nasjonalt anliggende, ganske enkelt fordi s mange land ikke har ytringsfrihet. Skal ikke-vestlige borgere (hvem?), eller regimer, for eksempel Iran, Pakistan, Egypt eller Saudi-Arabia vre med utforme ytringsfriheten i Norge? Skal ytringsfriheten legges ut p globalt anbud? Hva med kineserne? To milliarder kinesere kan ikke ta feil: Man skal ikke kritisere Partiet.

utfordre religis autoritet er ikke en hvilken som helst "Vestlig" rettighet, men den historiske grunnpilaren for at borgerlighet og sivilsamfunn i Europa lsrev seg det adelige og geistlige tospannet. Det var en kamp som krevde sine ofre.

Mye kan sies om feilsteg, men det er ikke noe galt i vre stolt over Vesten. Det br Chaudhry ogs vre. Det var Vesten som avskaffet slaveriet, lanserte demokratiet og stemmerett for kvinner. P tross av mange vansker er Vesten mer tolerant og flerkulturelt fungerende enn andre deler av verden. Det var i Vesten de medisinske pionerene gikk den farefulle ferd mot dogmer, djevelforestillinger og kirkemakt for oppdage menneskekroppen og finne botemidler mot lidelsene som red den.

Dogmatiske postulater er av natur illiberale og har vrt den intellektuelle progresjonens fiende gjennom alle tider. Det osmanske rikets nesten ufattelige stagnasjon, som flge av islamsk ortodoksi, var et viktig omen om den muslimske verdens relative mangel p intellektuell og innovativ produksjon i dag.

De krenkedes definisjonsmakt
Chaudhry skriver at svrt f vil bruke vold for definere ytringsfrihets grenser, men at "ved nekte flere milliarder mennesker vre med p diskutere hvor ytringsfrihetens grenser i vr moderne verden br g, skyver vi sistnevnte gruppen fra oss som alliansepartnere."
Problemet til Chaudrys "milliarder" er ikke at de ikke har mulighet til diskutere ytringsfrihetens grenser. Problemet er at svrt mange lever i despotier og ikke kan delta i andre ytringsmarkeringer enn statsinitierte spetakler der ytringsfriheten angripes langs de samme linjer som Chaudhrys: At Vesten er dobbelmoralsk. I Teheran arrangeres med jevne mellomrom konferanser hvis forml er trekke holocaustfornektelse frem i dagslys. Hvis Vesten kan krenke profeten, hvorfor kan ikke vi benekte Holocaust?
Ytringsfrihetsdebatten har delvis kjrt seg fast i to parallelle spor. Det ene er skal-sporet (rett til ytre) og det andre er br-sporet (hva som er klokt eller dannet). Chaudhry br prise seg lykkelig over at han lever i et demokrati hvor sporene sjelden krysser hverandre i juridisk forstand.
Hva beskytter hvem?
Chaudhry glemmer ogs at land hvor satiriske fremstillinger av religion er beskyttet av ytringsfriheten, ogs har den hyeste grad av religionsfrihet, mens det alts er omvendt i de land hvor religionen er beskyttet mot ytringsfriheten. I Midtsten, hvor motstanden mot karikaturene er p sitt mest kraftfulle, er lysene i ferd med slukne for de kristne som har bodd i regionen siden lenge fr Muhammeds tid. Religise despoter bruker karikaturene for alt det er verd for mane til sivilisasjonskrig og befeste egne posisjoner, men dette har lite med ytringsfrihet gjre. Denne sammenhengen er kanskje uforstelig for Chaudhry.
Chaudhry konstruerer et vanntett skott mellom voldsutvere og den fornrmede masse. Et slikt skott finnes selvsagt ikke, her pipler og renner det i strie strmmer. At noen fler seg krenket p vegne av profeten hrer like lite hjemme i sprsmlet om terroren i Paris som sprsml om ytringsfrihetens grenser. Det som virkelig betyr noe er at Charlie Hebdo ble angrepet fordi de publiserte tegninger - som de var i sin soleklare rett til gjre. Like graverende er det at Chaudhry overser (for f den polemiske kabalen til g opp?) angrepet p den jdiske koscher-butikken i Paris hvor jder ble myrdet fordi de var jder, helt uavhengig av karikaturer.

I det utskjelte Vesten har vi lenge levd med humor og satire knyttet til religion og makten har tlt den ganske drlig. Derfor er satiren desto viktigere nr makten blir realt sint. Chaudhry er derfor ikke tjent med fremstille islam og muslimer som offer. Vi behver ikke srlig dyp innsikt for forst at islam og islamske regimer ogs er potent makt, bde lokalt og globalt.
Ytringsfrihet p ferie
Mange muslimer oppfatter sin egen religion som vre srlig sensitiv. Der vi etter hvert har lrt oss le av Hedningsamfunnet, flire over kjettersk humor p Nytt p Nytt eller riste oppgitt p hodet over konseptkunstnere som senker Jesus ned i et bad av piss, blir humor rettet mot islam mtt med betydelig berringsangst, hvor ytringsfriheten tilsynelatende er et gode for noen og et onde for andre. Paradoksalt nok har den sekulre klokka blitt stilt tilbake i mte med muslimsk flsomhet og aggresjon, kanskje i kombinasjon med at muslimer av mange oppfattes (deriblant av Chaudhry selv, vil jeg anta) som en offergruppe som forsvarer seg mot postkoloniale overgrep fra Vesten.
Det er noe umusikalsk over at Chaudhry gjr seg til talsmann for milliarder av ikke-vestlige. Er det virkelig sannsynlig at det er den "Vestlige" forstelsen av ytringsfrihet som er problemet, eller kan det vre at svrt mange av Chaudhrys milliarder mer enn noe annet nsker kunne si og mene det de nsker, uten teokratiets og despotenes knurrende yne i nakken?

Slutt skjelle ut den stakkars Polske bussjfren!



Av: Annemaria Guiterrez, 2, kandidat Stavanger Venstre

Slutt skjelle ut den stakkars Polske bussjfren! -Det er ikke hans skyld at han ikke snakker norsk. Den rdgrnne regjeringen endret rettighetene til sprkopplring, og konsekvensene viser seg litt etter litt n.

Det er dessverre f som vet at arbeidsinnvandrere fra ES omrdene ikke har de samme rettighetene nr det gjelder norsk sprkopplring, og at det er omtrent ingen integreringstiltak som er rettet mot denne gruppen. Jo, dette er ikke den strste utfordringen for han svenske baristaen du kjper caffe latteen fra hver morgen. Men, det er en omtrent uoverkommelig hindring for den litauiske vaskedama p kontoret og den polske bussjfren som du er gjerne irritert p siden de ikke skjnner hva du sier til dem. slenge til dem "Lr deg norsk!" blir en for lettvint fornrmelse siden de m betale for sitt eget norskkurs. Ofte avholdes kurset etter slitsomme vakter med lavbetalte jobber. Det handler ikke om at de ikke vil. Det handler om at de ikke har rett til det.

Dette kommer klart fram i formuleringen i Lov om introduksjonsordning og norskopplring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) , 2 siste avsnitt: "Nordiske borgere og utlendinger som omfattes av Avtale om Det europeiske konomiske samarbeidsomrde (ES-avtalen), omfattes ikke av paragrafen her." Jeg mener at denne setningen motsier klart lovens forml i 1: "Formlet med denne loven er styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres konomiske selvstendighet."

Arbeidsinnvandrerne fra ES omrdet er den strste innvandrergruppen i Norge, og uten dem og deres innsats i norsk arbeidsliv ville Norge stoppet opp. Likevel ble de fratatt deres rett til norsk sprkopplring med flgende argument: "det er arbeidsgiveren som skal dekke eventuelt behov for norskkurs". Denne type argumentering tar dessverre ikke hensyn til samfunnskonomiske gevinster med integreringstiltak. Tro meg: Integrerte europeiske innvandrere krever ikke s mye. Til gjengjeld vil en god integrering spare samfunnet for tolke- og oversettingskostnader innen offentlig sektor og hindrer at parallelle samfunn skulle oppst i Norge.

Mine konklusjoner kan jeg sttte opp med FAFO sin publikasjon fra 2013 "Innvandrerne som skulle klare seg selv". Rapporten peker p at endrede mnstre for migrasjon, bosetting og integrering innenfor ES-omrdet har gitt opphav til nye velferds- og integreringsutfordringer. Dels handler dette om dynamikken i de arbeidsmarkedene som mange steuropeiske arbeidsinnvandrere har blitt rekruttert til, dels handler dette om nye migrasjonsmnstre i kjlvannet av den europeiske konomiske krisa.

reversere en lov er ikke lett og vil ikke skje over natten. Det er jeg klar over. Men jeg hper at Venstre vil kunne fylle opp sitt lfte til velgerne da vi programfestet flgende: "Innfre skattefritak for utenlandske ansatte som fr dekket utgifter til norskkurs av arbeidsgiver og gi skattefradrag for ansatte som selv bekoster slike kurs." jfr. Stortingsprogrammet til Venstre kapittel 16.1. Et slikt skattekutt er rimelig og p sin plass. Tross alt sparer de innvandrerne samfunnet for fremtidige kostnader og vil gjre Norge litt mer fargerikt.

I mellomtiden: Slutt skjelle ut den stakkars polske bussjfren!

- Det er ikke hans skyld at han ikke snakker norsk.

Elbil er et miljvennlig alternativ



Av Inger Elisabeth Sagedal, kommunikasjonssjef i Naf

Magnus Blaker tar feil i sin kommentar i side3.no nr han hevder at elbilen er skitten. Han br lese seg opp bde p teknologisk utvikling og politikk.

Den frste feilen han gjr er ikke se p elbilens livssyklus som helhet, og sammenligne denne med en konvensjonell tilsvarende bil. Dette er derimot gjort av flere aktrer, bde uavhengige forskere og bilprodusenter som leverer samme type bil, men hvor de ulike versjonene gr henholdsvis p el, bensin og diesel.

Mercedes gjennomfrte nylig en slik underskelse som bekrefter at elbilens klimaavtrykk er om lag dobbelt s stort som for en konvensjonell bil i produksjon. Dersom man regner inn utslippene fra bensinfremstillingen blir forskjellen imidlertid mindre. Nr Mercedes B-Klasse Electric Drive sammenlignes mot en Mercedes B 180 i bruksfasen, ligger elbilens utslipp p 11,9 millioner tonn CO2 dersom den kjres p europeisk kraftmiks. Utslippene ved vannkraft som eneste energikilde er p 0,2 tonn. Bensinbilen beregnes til slippe ut 24 tonn CO2 i lpet av 160.000 kjrte kilometer. Norges kraftmiks bestr primrt av vannkraft, s forskjellen mellom en Mercedes B-klasse drevet av henholdsvis bensin og strm i Norge er flgelig stor.

En tilsvarende underskelse fra University of California Los Angeles (UCLA) har sammenlignet utslipp fra elbiler med utslipp fra konvensjonelle biler. Forskerne har sett p hele livslpet fra produksjon til resirkulering av bilene, i tillegg til se p ulike omrders energimiks. Forskningsresultatet viser tydelig at elbilen er mer miljvennlig enn konvensjonelle biler, og konkluderer med at den antagelig vil bli enda mer miljvennlig i rene som kommer med utviklingen av ny teknologi.

Det er i tillegg viktig huske p at stordriftsprinsippet ogs gjelder i klimaregnskapet. Jo strre produksjonsvolum man fr av elbil, desto lavere utslipp vil det vre per produserte enhet.

Blaker glemmer ogs at elbilens batteri, som er strste bidragsgiver til forskjellen i utslipp i produksjon, kan gjenbrukes. Nr batteriene ikke lenger kan benyttes i en bil, er det gjerne 70 prosent kapasitet igjen i batteriene. Disse batteripakkene kan benyttes som back-up ved strmbrudd, som buffer i el-nettet ved store belastninger og til lagre elektrisitet fra solceller og vind i perioder hvor produksjonen er hyere enn forbruket. Blaker kan med hell ta en titt med eksempelvis ABB som er en av bedriftene som bedriver innovasjon p omrdet.

Blaker viser ogs til antagelser og tall nr det gjelder kraftproduksjon, og handelen Norge har med Europa. Norges totale kraftproduksjon har ligget p om lag 127 TWh per r, mens forbruket av kraft har i samme periode ligget under dette. Dersom vi hadde 4 millioner elbiler i Norge ville disse kreve om lag 10,5 TWh i ret. N har vi snart 50.000 elbiler rullende p norske veier. Det er alts en god stund til Blakers skrekkscenario vil sl inn, og Norge ikke kan eksportere like mye ren elektrisitet til Europa som n.

Det Blaker ogs glemmer er at Europa er inne i en omleggingsperiode mot mer fornybar energi. EU har vedtatt utslippskutt p 40 prosent fra 1990-niv innen 2030. For f dette til m de blant annet legge om energiproduksjonen i retning fornybar. Dette har allerede begynt, og Tyskland snakkes det stadig om energiwende. Et annet argument for at EU vil prioritere kt satsning p fornybar energi er deres nvrende avhengighet av russisk gass. Mlet om kt fornybar energi er alts viktig for Europas energisikkerhet.

Et av de siste poengene til Blaker er at elbiler kan utkonkurrere kollektivtransport. Tror han virkelig p dette?! Dersom han hadde gtt inn og lest litt om elbilisters faktiske holdninger ville han sett at denne trafikantgruppen setter pris p miljfordelene, de konomiske fordelene og det faktum at elbilen oppfyller deres daglige transportbehov. Videre ville han funnet ut at 60 prosent ikke endrer reisevanene sine etter elbilkjp. De kjper alts bilen fordi de trenger den, ikke fordi de ikke nsker ta buss. Samtidig vet vi at halvparten av alle bilister kunne tenke seg reise mer kollektivt dersom tilbudet blir bedre. Nr vi vet at over 50 prosent ville ftt mer enn 30 minutter lengre reisevei til jobb dersom de valgte kollektivt, er det kanskje ikke s rart at bilen frister. Tid er penger, og det er kollektivselskapene, i samarbeid med politikerne som kan bedre kollektivtilbudet og arealplanleggingen.

Til slutt burde en biljournalist se seg for god til underbygge Teslafordommene i Norge. Svrt f kritiserte elbiler fr Tesla kom p markedet og det for alvor fantes en elbil vre misunnelig p. Tesla arbeider for bli klimanytral i produksjon, og er sledes en ambisis og fremtidsrettet aktr i markedet.

Elbiler er utslippsfrie

Av: Dag Christensen, Energi Norge

Magnus Blaker har i artikkelen "Den skitne realiteten bak elbilene" s mange fossile pstander at det krever et svar ? ogs fra Energi Norge.

Nr vi erstatter forbrenningsmotoren i bilen med en elmotor, s flytter vi utslippene av klimagasser og andre utslipp bort fra bilen. Det er viktig for vi kjenner ikke i dag noen teknologier som kan fange opp CO2 fra bilens forbrenningsmotor. Derimot kjenner vi teknologier som kan produsere strm uten utslipp av CO2. Derfor er overgangen fra fossilbilen til elbilen viktig.

S er sprsmlet - hvordan gr det s med utslippene fra den kraftproduksjonen som skal til for forsyne elbilene med strm? Det er her Magnus Blaker tar helt feil. Det norske og europeiske kraftsystemet er underlagt en felles regulering gjennom EUs kvotehandelssystem. Dette systemet setter et tak for hvor mye kraftprodusentene i Europa kan slippe ut av klimagasser og utslippstaket blir redusert hvert r framover - egentlig med perspektiv helt til 2050. Det eneste som skjer nr vi ker ettersprselen etter strm i markedet, er at prisen p utslippskvoter gr opp, det kommer ikke et eneste tonn mer CO2 ut fra den europeiske kraftproduksjonen ut over det som er politisk bestemt med perspektiv til 2050. Nr prisen gr opp ker incentivet til investere i mer fornybar kraft, overgang fra kullkraft til gasskraft, noen land velger investere i kjernekraft og incentivet til invester i fange og lagre CO2 fra gass- og kullkraftverk ker. kt bruk av strm stimulerer derfor til investeringer i mer utslippsfri teknologi.

Blakers argumentasjon har vrt vanlig i mange r, men den blir ikke mer riktig av det. Hvis ikke elektrifisering er riktig vei g - hvordan vil da Blaker lse klimautfordringene for transport? Elektrifisering - ikke bare av transportsektoren, men kt elektrifisering av hele samfunnet er den viktigste veien til n klimamlene. Dette ligger ogs inne i EU sine veikart for lavkarbonsamfunnet mot 2050. Vi m derfor hpe at det vi n ser med overgang fra fossilbiler til elbiler er begynnelsen p en transportrevolusjon og glemme fossile argumenter som at elbiler gr p kullkraft.

Norge, hva er unnskyldningen denne gangen?

Av:Ehsan Fadakar, kommentator i Aftonbladet.se

Hun heter Inger Husby, men kalles Mamma Inger p folkemunne. I litt mer enn to og et halvt r har hun tilbudt mat, invitert hjem til seg og latt tiggende romfolk vaske klr og dusje. Hun hjelper Europas aller fattigste, bespottede og mobbede mennesker. Hun har pnet sitt hjerte. Hun har lrt kjenne disse menneskene, hilst p deres familier og gjort det lille hun kan for at barna deres skal f utdannelse og komme seg vekk fra foreldrenes tragiske skjebne.

Medmenneskeligheten hennes provoserer en del naboer, forteller hun i et intervju med norske NRK. Mange andre hyller henne. Men snart kan det hun gjr vre ulovlig.

Den norske regjeringen vil legge fram et lovforslag som ikke bare forbyr tigging, men ogs de som hjelper tiggere med sin ulovlige virksomhet ved for eksempel tilby mat, losji eller penger til reise. Snart kan den hjelpende hnden straffes med fengsel i verdens rikeste land.

Det burde ikke vre vanskelig forst hva som ligger bak det kommende, ondskapsfulle forslaget. I november ble Arendal p Srlandskysten den frste kommunen i Norge som forbd tigging. Det var den norske regjeringen, som ledes av Moderatenes ssterparti Hyre og det fremmedfiendtlige Fremskrittspartiet, som ga kommunene fritt fram til forby fattigdom. Politiet fikk dessuten rett til fre register over tiggerne.

Det er ikke frste gangen Hyre og FrP har gtt til angrep p romfolket. Midt i den heteste valgkampen dundret FrP-leder og n finansminister Siv Jensen ls med nok er nok, f romfolket inn i busser og kjr dem ut.

Norge har hatt et nasjonalt tiggerforbud tidligere, men det ble avskaffet i 2005. Den 22. januar sendte regjeringen et lovforslag p hring som vil gjeninnfre det nasjonale forbudet. I lpet av tre uker skal forslaget gjennomgs og s skal det stemmes. At Norges likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva rstavik kritiserer forslaget ved konstatere at Norge kan ikke gjennom forbud avskaffe fattigdom og nd biter ikke. Det nye lovforslaget kommer til bli vedtatt, takket vre sttte fra Senterpartiet som gir regjeringspartiene flertall.

Jeg skrev en gang at Norge er et selvgodt land som behandler de fattigste som dyr. Dessverre ser det ut som om jeg fr rett igjen. Forrige gang het det at vi svensker ikke kan tilstrekkelig om FrP. Hva er unnskyldningen denne gangen? Har vi misforsttt alt n igjen? Neppe. At FrP har tapt grdig p meningsmlingene den siste tiden har vel ingenting med saken gjre? Selvsagt har det det. g til angrep p innvandrere i alminnelighet og romfolk i srdeleshet er det smarteste et fremmedfiendtlig parti kan gjre. Det funker hver gang. Det ser vi ikke minst i vrt eget land Sverige.

N nr Norge befinner seg i et medmenneskelig fritt fall er det enda viktigere ikke glemme ildsjelene som str imot. NRK spr Mamma Inger om hun er redd for at hennes virksomhet kan resultere i fengsel. Svaret hennes gir meg hp for nabofolket.

-Nei, de fr bare fengsle meg, det blir en ny opplevelse.

Denne kommentaren ble frst publisert i Aftonbladet.se og er gjengitt med tillatelse.

N kan du bygge garasje og uthus p 50 kvadratmeter uten ske

Fra 1. juli i r kommer omfattende nye byggeregler. De nye byggereglene gir deg en strre frihet og forenkler byggeprosessen.

Her kommer de viktigste endringene for deg:

Det vil bli mulig bygge garasje eller uthus p inntil 50 kvadratmeter uten sende sknad til kommunen eller nabovarsel. I dag er reglene at bygg strre enn 15 kvadratmeter m skes om til kommunen. Dette gjelder ogs hvis bygget skal st nrmere enn 4 meter fra tomtegrensen.



Men fra 1. juli kan du bygge inntil en meter fra tomtegrensen uten ske. Videre trenger du ikke samtykke fra naboen, sende nabovarsel. Imidlertid m det du skal bygge ikke ha hyere mnehyde enn 4 meter og gesimshyde p 3 meter.

Bygg p inntil 15 kvadratmeter, som ved- og sykkelbod, balkong, pent overbygget inngangsparti ogs videre kan ogs settes opp uten sknad til kommunen og nabovarsel.

Tanken bak endringene er et nske om effektiviseringen og enklere byggeprosess for folk flest ved bygging av sm tilbygg.

Der det oppstr konflikter mellom naboene blir det heller ikke lenger kommunen som m ordne opp mellom partene ettersom nabovarsling opphrer.

Blir det konflikt m saken tas via domstolene. Kommunen frigjr derfor sine ressurser og fr med det tid til ta seg av viktigere saker. Endringene er p den mten positive bde for kommunene og den enkelte huseier. S vil tiden vise om naboene vil oppleve det p samme mte.

AV::Advokat Joakim Stensland

Er kreft til leve med?

Av Anne Lise Ryel, generalsekretr i Kreftforeningen



4. februar er Verdens kreftdag. Over 225.000 nordmenn har hatt eller lever med kreft. Mange har ftt beskjeden de hpet p: Prvene er fine, du er frisk. Behandlingen blir hele tiden mer effektiv og antallet mennesker som overlever kreft ker heldigvis r for r. To av tre overlever kreft. Men mange m ogs leve med kreft.

De har ftt beskjeden som inneholder ordene ingen kreftpasienter nsker hre: Spredning og tilbakefall. Kreften kan bremses, noen ganger settes p pause. Men den kan ikke stoppes. Kreften er blitt uhelbredelig. De vet at de skal leve med sykdommen ? kanskje veldig kort, kanskje i mange r ? og til slutt d av den.

Dessverre har vi ingen behandling som kan gjre deg frisk. Vi er mange som har lurt p hvordan vi ville reagere hvis vi fikk en slik beskjed.Kathrine Dahle Wavold har beskrevet det slik her p bloggen:

vre 33 r og vite at kreftsykdom kommer til ta livet av en ? Det fles faktisk som at man ikke lever lenger enn morgendagen

Det kommer en morgendag, men mange leve

r livet i konstant beredskap. For noen kan de fysiske plagene, fra sykdommen og behandlingen, ikke vre til holde ut, men likevel forteller de at den psykiske pkjenningen kanskje er enda strre. Sprsmlene tvinger seg fram:

Rekker jeg konfirmasjonen til snnen min? Har jeg hatt min siste tur p fjorden? Erryggsmerten verre i dag? Blir jeg aldri bestemor? nei, er det en forkjlelse jeg kjenner ??

En jente fortalte om da pappa fikk kreft, og om hvordan beskjeden var om at han ikke kom til bli frisk. Det var som putte hele familien i en boks, riste p den og sette den ned igjen med beskjed om at n kan dere leve videre. De som fr disse beskjedene m skifte fokus, kanskje for resten av livet.

leve med et timeglass inni seg uten vite hvor mye sand det rommer, er en enorm pkjenning, bde for den enkelte og for de som str rundt dem.

Er det mulig for oss som str p sidelinjen gjre byrden mindre? Som gode medmennesker plikter vi forske ? ved lytte, vre til stede, bry oss. Vi m oppdatere vr forstelse av hva krefter. Variasjonen er stor. Kreft er ikke n sykdom som alle erfarer likt og som har samme utfall. Kreft kan bety dd, men er ogs til leve med.

P Verdens kreftdag er budskapet: Det gr an leve ? godt og lenge ?medkreft. Og det gr an forholde seg til kreft som noe som ikke bare rommer dden, men ogs livet.

Tilsynelatende er det to mter mle framskritt p: At frre fr kreft og at flere overlever. Men et tredje ml er vel s viktig: At flere kan leve lengermedkreft, med frrest mulig fysiske og psykiske bivirkninger som resultat av behandlingen.

Hpet fr nring fra stadig nye forskningsresultater. Resultater som danner grunnlag for mer effektiv behandling ? behandling som ikke bare kommer dem til del som har et velbegrunnet hp om bli helt friske, men som ogs retter seg mot dem som lever med uhelbredelig kreft. Behandling som kan gi ett r til, fem r til, som har til hensikt forsinke og redusere. Behandling som kan gi et bedre liv.

Kan Verdens kreftdag gjre oss flinkere til snakke om det leve med uhelbredelig kreft? La oss hpe det. Da kan denne gruppen fle seg sett, men samtidig leve en s tilnrmet vanlig hverdag som mulig. Det skylder vi dem som har en kreftdag hver eneste dag, hele ret.

#kreftforeningen