hits

februar 2013

Kvinnfolk med og uten «baller»

- Det er ikke varsling, men ryktespredning av simpleste sort. Se hva kommentator og AN-journalist Anne Grenersen mener om varslingssaken p fylkestinget.

«Tomrommet som oppstr ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrvl og gift», iflge den amerikanske kritikeren og lingvisten Henry Louis Mencken (1880-1956).

Sannheten er til fulle demonstrert i fylkestinget i Nordland.

AN-journalist Anne Grenersen kommenterer sex-skandalen i fylkestinget i Nordland.

Omgangsform varierer. Det som er helt akseptabelt, og som ingen reagerer p, p én arbeidsplass, kan bli helt feil i en annen forsamling. Jeg aksepterer og respekterer det.

Det som var en fleipet kommentar i festlig lag en sen kveld p ett av Bods utesteder, er i enkeltes rer seksuell trakassering.

I mine rer er det en infantil bemerkning, som mest av alt forteller at noen menn har en pubertal omgangsform p niv med 16-ringer.

Det er 16-ringer som skryter p seg sex.

Det betyr ikke at kvinner i politikk og nringsliv skal finne seg i alt.

Det trenger de heller ikke, og det er bde riktig og viktig si ifra. Nordland fylkeskommune har til og med en egen ekstern gransker som skal hndtere uakseptabel oppfrsel. Forutsetningen er at noen varsler, slik Venstres May Valle har gjort. Etter hvert.

Den andre kvinnelige gruppelederen som fler seg sextrakassert, Senterpartiets Ann Hege Lervg, har valgt en annen metode. I stedet for pent legge fram beskyldninger og episoder – og st for det – har anklageren helt fram til Nordland Sps rsmte sist helg gjemt seg bak skjorteflakene til sin mannlige partileder.

Som ukritisk lar seg bruke til viderebringe ting han er blitt fortalt. Det skal ha vrt kroppskontakt (og hva betyr n det; en hnd p skulderen, slik May Valle har beskrevet ?), blikk (!) og alts en idiotisk, men i mine rer harmls, bemerkning i festlig lag.

Det ble demonstrert nok en gang p TV2-nyhetene lrdag.

Da fikk vi hre at fylkesrdslederen har sine metoder for oppn det han vil. Hva denne «metoden» faktisk bestr i, ble ikke forklart.

Det er n opp til hver enkelt spekulere. Dette er ikke varsling om uakseptabel omgangsform og oppfrsel. Dette er ryktespredning av simpleste sort.

Jeg forsvarer ikke seksuell trakassering, og skal vre den frste til forlange en politikers hode p et fat, hvis det viser seg vre grunnlag for det.

Men det vi er vitne til n, er en kafkalignende prosess, der den anklagede er sjansels.

De to kvinnelige gruppelederne, som spiller p lag bde i offentligheten og p sosiale medier, kommer med stadig nye halvkvedede viser, hentydninger og pstander.

Jenter, n er det nok kvinnfolksladder i korridorene! Er det noe rapportere, s f det fram. Men p en ryddig og skikkelig mte, og gjennom de kanalene som faktisk er opprettet for formlet.

Velger man frst gjennomfre et offentlig karakterdrap p en mannlig politisk motstander, s fr man jaggu ha «baller» nok til bruke blanke vpen!

Anne Grenersen

Kriseplaner forblir i skuffen

Kostbare kriseplaner forblir ofte i skuffen nr det frst smeller.

Forblir i skuffen: Paal Espen Hambres erfaring er at planene for krisekommunikasjon ofte ikke blir brukt slik de var tiltenkt.

Kommentar av Paal Espen Hambre, Managing Partner i Arctic PR.  

Tre hendelser p halvannet r, to av dem i lpet av den siste uken, har aktualisert problemstillingen rundt hvorvidt det offentlige er skodd for hndtere en krise.

Kommunikasjon, eller snarere mangel p kommunikasjon, str sentralt i alle tre tilfellene.    22/7 var den frste. Her sviktet kommunikasjonen mellom Forsvaret og Politiet i den kritiske fasen (http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Har-hverken-politiet-eller-Forsvaret-lart-noe-7120055.html).

Denne og forrige uke dukket to nye hendelser opp, som kanskje mer enn 22/7 inkluderer mangelfullt kommunikasjonsarbeid overfor eksterne mlgrupper. Her definert som alle grupper utenfor egen organisasjon.

Frst hevet Forsvaret den nasjonale terrorberedskapen til niv A, noe som sist skjedde 22. juli 2011. Dette burde vel fortalt Forsvarsledelsen litt om hvilket tolkningspotensiale som l i avgjrelsen. Media plukket raskt opp saken, noe som ga skremmende overskrifter av typen «Forsvaret innfrer terrorberedskap A. Saken oppdateres fortlpende».

PST p sin side, var ikke informert, og tilbakeviste en kt terrortrussel. Forvirringen var total.

Deretter, i en egen og isolert hendelse sist onsdag, hermetiserte Politiet Stortinget, i samarbeid med Stortingets administrasjon og sikkerhetstjeneste. Felles for begge situasjonene var at viktige berrte og potensielt berrte grupper, ikke fikk informasjon.

Det er fortsatt litt uklart hvem det ble og ikke ble opprettet kommunikasjonsflyt med underveis, men dette er p det rene: Forsvaret informerte ikke publikum og vrige eksterne grupper tidlig nok til unng frykt og spekulasjoner med hensyn til kningen i terrorberedskap.

Det samme gjelder Politiet, i forhold til onsdagens situasjon p Stortinget. Forsvaret og Politiet informerte heller ikke hverandre i noen av situasjonene, nrmest som et «takk for sist».

P Stortinget viste det seg raskt at ikke en gang de folkevalgte p innsiden av bygget fikk informasjon om hva som foregikk. «Talentlst» var betegnelsen fra Hyres stortingsrepresentant Arve Kambe, og man kan vel si det var en sjelden tverrpolitisk enighet om dette synet.

Jeg har vrt, og er fortsatt ofte, med p s vel planlegging og ving som eksekvering av krisekommunikasjonsplaner for offentlig sektor. Nr kommunikasjonsflyten ikke gr slik den skal under en krisesituasjon, er det min erfaring at skoen ikke ndvendigvis trykker der man tror den gjr.

Det er nemlig ikke mangel p planer som er problemet. Planer av denne typen finnes det etter hvert masse av p bde lokalt, regionalt og nasjonalt plan. Skrivebordsskuffene og datamappene flyter nrmest over av dem.

Problemet er snarere at de oftere enn man liker tro forblir i skuffen, selv nr krisen inntreffer. Ser vil tilbake til 22/7, viste det seg eksempelvis at Justisdepartementet droppet benytte seg av sine nylig reviderte og omfattende kriseplaner, som ogs inkluderte rutiner for intern og ekstern kommunikasjon og varsling (http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8280384).

Det offentlige bruker svrt mye penger p planer for bde krisehndtering og krisekommunikasjon. Mot slutten av 2011 ble verdien av interne og innkjpte PR-tjenester i staten beregnet til en milliard kroner (http://e24.no/media/info-og-pr/stoltenberg-regjeringen-bruker-en-milliard-paa-pr/20125274).

Rdgivning fra eksterne PR-byrer er av bransjeforeningen KOMM (tidligere NIR) beregnet utgjre mellom 100 og 200 millioner kroner. Resten er i stor grad kostnader knyttet til offentlig ansatte kommunikasjonsrdgivere.

S hvis alt ligger til rette for god krisekommunikasjon, og alle eventualiteter som tenkes kan er tatt hyde for i planene, hvorfor glemmer man dem s snart det smeller, og lper rundt som hodelse hns?

Blant rsakene som vi har klart identifisere gjennom vrt arbeid p feltet, som ogs inkluderer tilbakemeldinger fra aktrer i det offentlige, er:

- Planene anses som teoretisk gode, men man mangler tilstrekkelig trening hva gjelder gjennomfring, alts realistiske krisevelser. Dermed stoler man ikke p dem i en krisesituasjon, og flytter fokuset nrmest utelukkende over p det operative.

- Eierskapet til krisekommunikasjonsplanene anses som uavklart. Kommunikasjonsavdelingen har ofte eierskapet, men mangler dedikasjon fra embetsverket eller administrasjonen.

- Planer som er utviklet av og for en tidligere ledelse, det vre seg stab, administrasjon eller politisk, fr en stemoderlig behandling av de som kommer etter. Dermed blir de aldri tilstrekkelig forankret, og mens man venter p at nye skal lages, inntreffer krisen.

- Kommunikasjonsfaget utvikler seg svrt raskt, og statiske planer blir fort utdaterte og lite relevante for dagens situasjon.

- Ved sterk og vedvarende kritikk fra berrte grupper tidlig i en krisefase velger mange fravike de foreliggende planer for krisekommunikasjon, fordi de da anses som lite vellykkede.

For prve meg p en konklusjon, kan jeg si veldig forenklet, at det offentlige definitivt er i stand til gjre det bedre enn demonstrert ved de tre hendelsene over. Men da m punktene over adresseres, og planene opp fra skuffen.

Flg Paal Espen Hambre p Twitter: https://twitter.com/phambre

KOKRIMS MANGLENDE EVNE TIL INNRMME FEIL, OG FEIL FOKUS

Det var med stor interesse og gjenkjenneldse jeg leste advokat Jon Wessel-Aas's kronikk i DN 4. februar, samt advokat Stordrange om samme tema.

Wessel-Aas skriver om det opplagte,men dog ytterst skremmende, som er at makt korrumperer. Det er tilnrmet uunngelig at makt uten kontrollinstanser og klare regler, ikke vil fre til maktmisbruk over tid. Alle advarslene fra dommere og advokater nr loven ble lempet p i 1999 har dessverre sltt til. At kontrollutvalget ikke fr faktisk kontrollere er en skandale som bidrar til at maktmisbruk fortsetter.

kokrim driver systematisk maktmisbruk i dag og Wessel-Aas nevnte Torben Myhre og Wolland saken som ferske eksempler, men det er et stort antall andre tilfeller. Jeg oppfordrer personer og advokater til  st frem for f et system er en rettstat verdig.

SIKTET FOR HA LEKKET OM ET SELSKAP JEG ALDRI HAR MTT. HVORDAN KAN DET SLIPPE IGJENNOM TINGRETTEN?

Jeg har ikke interessert meg veldig rettsikkerhet fr jeg plutselig i juni 2011 ble siktet for ha lekket om forhandlinger med et selskap jeg ikke har hrt om, og langt mindre mtt, p det psttte lekkasje tidspunktet.

Sprsmlet er hvordan det er mulig at noe slikt kan skje?

kokrims leder dekker seg bak domstolene som gir dem "lov". Dette fraskriver ikke kokrim gjre en kvalitativ,objektiv og god etterforskning og flge loven,noe Schea synes mene de ikke trenger  gjre. kokrim opptrer som fornrmet i saken, ikke som et objektivt ptaleorgan.

Jan Vestrum.

Videre er det helt penbart at domstolene kun er  blitt et rent sandpstrings organ, som sgar regelrett samarbeid med kokrim om dekke over hverandres feil og spare hverandre for "ekstra" arbeid.

Jeg viser til artikkel i DN lrdag 2 februar hvor det gr frem at statsadvokat Horn skriver at for "spare" dommer Martens "for merarbeid" endrer siktelsen han mot meg fra en paragraf med strafferamme 1 r til 6 r. Hvor er rettsikkerheten i dette?

KORRUPSJON MELLOM KOKRIM OG TINGRETTEN

Realiteten for Horns nske om endre siktelsen, som skjer uten dokumentasjon,argumentasjon og i det lukkede rom med dommeren, er at statsadvokat Horn har ftt tilsendt en rapport fra advokatfirma Thommessen som viser at siktelsen mot meg er umulig. Thommessen fastslr bl.a i rapporten at min aller frste kontakt med selskapet jeg skal ha lekket om er hhv ca 6 og 10 uker ETTER det psttte lekkasjetidspunktet. Statsadvokat Horn velger bevisst IKKE sende den mottatte rapporten til Tingretten som ikke er noe annet enn ren tilbakeholdelse av bevis og fortjener oppmerksomhet fra Spesialenheten  for politisaker.

Alt som skjer i det lukkede rom og mellom maktmennesker som hjelper hverandre gr rett i kjernen p Transparency International's definisjon av korrupsjon.

DOMSTOLEN GJR INGEN KONTROLL

Dommer Martens har penbart ikke lest papirene fra kokrim da hun ikke ser at det er en annen siktelse p meg enn de to andre siktede. Hun gjr en beslutning p feil rettslig grunnlag. Svel Dommer Martens som kokrim fjerner s senere alle hard kopier og spor i Tingrettens og kokrims datasystemer. Det er en serie merkverdigheter og selvmotsigelser  i det materialet politiet sender over som dommeren burde ha sett hvis hun faktisk hadde lest det hun fikk oversendt.

Dommeren hevder ikke huske noen ting fra saken til tross for at hun er blitt "forelest loven" av statsadvokat Horn, diverse endringer ble gjort og masse presse omtale. Hvis jeg mter i retten med s drlig husk er jeg ganske overbevist om at dommer Martens ikke ville tro meg. Det som er bemerkelsesverdig med dommer Martens korrespondanse med sorenskriveren er ikke bare hennes drlige husk, men hennes uvilje til g tilbake se p hvilke saker hun faktisk behandlet disse dagene, nr kokrim papirene kom inn osv, og derigjennom sannsynliggjre at hun faktisk har gjort den jobben hun skal gjre. Jeg forventer at sorenskriveren srger for at man analyserer de aktuelle datoene.

Statsadvokaten har behov for bokstavelig sagt konstruere opp en ny siktelse fordi han har ftt dokumenter fra advfirma Thommessen som viser opprinnelig siktelse var umulig og derved m en planlagt aksjon avlyses, noe som synes vre et prestisjenederlag. Horn gjr s vondt verre,ved konstruere opp en ny siktelse uten grunnlag. Dommeren har behov for skjule hun overhode ikke har lest papirene hun har mottatt og derigjennom grovt brutt sine plikter.

Dette er penbar korrupsjon som har pfrt tre enkeltpersoner og deres familier enorme pkjenninger basert p en umulig siktelse. Intex sine aksjonrer har tapt vesentlige belp som flge av en oppkonstruert siktelse. Kan vi virkelig ha et system som muliggjr noe slikt?

KOKRIMS MISSFORSTTTE FOKUS

Vi er alle tilhengere av bde et sterkt og effektivt politi, men dessverre har vi over det siste ret sett en veldig tydelig svakhet hos norsk politi. Politiet synes vre ute av stand til innrmme feil. Politiet gr svrt langt i forske dekke over feil de har gjort. Dette har vi sett gr helt opp til politidirektr niv. I kokrim synes fokuset vre p presseomtale,og antall saker, i stedet for at sakene er riktige. Det blir tydeligere og tydeligere at dette har tatt helt overhnd. Pga media fokuset fra kokrims side, blir det ikke lenger snakk om rett og galt, men tape eller vinne. Pressefokus og antall saker har ikke noe godt politiarbeid gjre og er ikke rettstaten verdig.

Da jeg leste Schea's kommentarer i Aftenposten f dager tilbake hvor han klaget over at kokrim hadde for f saker i 2012, og det var mye  ta tak i, s m bevilgende myndigheter g kokrim etter i smmene. Det br vre innhold, og ikke antall saker Schea br vre opptatt av. Advokat Wessel-Aas viser til saker som m ha kostet millioner av kroner, hvor siktelsene synes usannsynlige og oppkonstruerte.

Nr kokrim bruker 30-40 personer i en aksjon mot meg og de to andre siktede, som de m vite er umulig, kommer Schea's kommentarer i et underlig lys. Hvis sakene kokrim fler de m ta tak i er s oppkonstruerte som min, viser det s til de grader at makt korrumperer og er et stort rettsikkerhetsproblem som m tas p alvor n.

Siktelsen mot en av de to andre siktede er n droppet, som viser opprinnelig siktelse ikke hadde rot i virkeligheten. Hva gjr kokrim s?Jo de har drevet et frenetisk sk i datamateriale de har ftt tilgang(ulovlig) p gjennom en penbart uriktig siktelse i et forsk p finne noe annet. I prosessen ringer de mine bankforbindelser og oppfordrer dem til si opp kundeforholdet , "si fra til kokrim og ikke meg s de kan f "tatt grep"".

Et stort antall personer er blitt innkalt til avhr for forhold som har lite eller intet med opprinnelig siktelse gjre. Basert p dette er en ny oppkonstruert siktelse kommet p bordet. Skal vi virkelig ha det slik at politiet skal kunne konstruere opp en siktelse uten rot i virkeligheten for s kunne trakassere deg i revis etterp? Hva slags samfunn, rettferdighet, rettspraksis og ressursbruk er dette?

POLITIET M HA EVNE TIL INNRMME FEIL

Der det jobbes kan det gjres feil, men nr feilen oppdages, innrm feilen. Hvis politiet ikke har evne til innrmme feil s vil respekten for politiet forsvinne og ingen blir vinnere. Feilen blir nrmest utilgivelig nr den forskes skjult med nye feil og overgrep.

Statsadvokat Horn; jeg hadde aldri hrt MCC8 nr kokrim pstr jeg skal ha lekket. Jeg har ikke hatt noen kontakt overhode med din backupteori Jinchuan. Dette  visste du senest 14. Juni. Allikevel gr du igang med en aksjon du vet er ubegrunnet. Du har gjort tre personer og deres familier stor urett.

Jan Vestrum

Norge er en lekegrind for skruppellse terrorister

NATO opplyste nylig forsvaret om et mulig terrorangrep mot Holland eller Norge. Iflge Dagbladet ble Forsvaret for en knapp uke siden varslet om at terrorister kunne sl til mot en militrleir i Norge eller Nederland. Informasjonen ble systematisk gjennomgtt av Forsvarets etterretningstjeneste, E-tjenesten.

Torsdag klokka 14 ble informasjonen vurdert slik at forsvarsledelsen valgte innfre terrorberedskap A ved alle militranlegg i landet.

En norsk miltrleir skal ha vrt ml for et potensielt terror angrep, norske myndigheter s seg dermed ndt til ke terrorberedskapen.

I bde Norge og Holland har vi de siste rene opplevd finne bnd til terrornettverkenes internasjonale celle strukturer innenfor vre egne landegrenser. Overraskende? Neppe, som nasjoner er vi rike, og vr velstand gir grobunn for organisasjoner som nsker distribuere finansielle midler fra det konomisk sterke nord til terrorister i Afrika, Asia eller syd Europa. Det er nemlig ikke her i nord at «terrorslaget» har sttt s langt, men som en finansiell kanal er nord Europa og Norden svrt attraktivt for terror nettverkene.

Kjell-Ola Kleiven er administrerende direktr i Risk Information Group.

Et raskt oppslag mot internasjonale sanksjonslister i databasen World-Check viser at en hndfull personer med opphold i Norge, er finne p internasjonale sanksjons og terrorlister, fra EU, FN eller USA. Personen med flest registreringer ligger p hele 39 lister, og er i tillegg etterlyst av Interpol. I Norge har imidlertid f av disse blitt kjent for utfre voldelige handlinger, utover enkelte trusler om vold. Hvorfor? Vel, sannsynligheten er stor for at terrornettverkene i stor grad ser nyttigheten av Norge av helt andre grunner.

Selv terrorister trenger penger til finansiere aksjoner av politisk eller konomisk karakter..

Med «A» beredskap innfrt fra forsvaret denne uken, oppfordres det til kt rvkenhet rund forsvarets militre installasjoner Terrorberedskap A er den laveste av Forsvarets fire beredskapsgrader. D er den hyeste.

Men hva med en kontinuerlig beredskap i bank sektoren? Nord-Europa har fortsatt overflod av det meste, og i Norden er vi fortsatt s skjermet fra resten av verden at vi ikke er like forsiktige eller paranoide som i mer terror utsatte land. kt rvkenhet burde imidlertid vre normen rundt alle vre finansinstutisjoner ogs. Disse er nemlig langt mer utsatte som kanaler for terrorfinansiering enn andre lands finansinstutisjoner. Grunnen er enkel, nordboere er svrt blyde og transaksjoner herfra gjennomgr ikke en like grundig sjekk som i foreksempel i England eller USA. Ved la terrormidler passere gjennom vre banker, og finansielle systemer biter vi oss selv i halen. Dette har historien vist!

Angrepet mot Statoil og BP anlegget i januar mned ved In Amenas viste at grupper i Holland, Norge og en rekke andre nasjoner hadde hatt kontakt med AQIM, og disse gruppene hadde trolig ogs bidratt finansielt. Det er kanskje p tide stramme inn kontrollen fr Norske kroner blir terroristenes favoritt valuta.

Vi skal aldri utelukke terrorist angrep fra ekstreme grupper p norsk jord, men en like stor fare som eventuelle fysiske angrep er de angrep som skjer hver dag ved la terroristene misbruke vr velstand til finansiere angrep i andre deler av verden.

Norge er ikke et land der terror nettverkene skal f bygge seg finansielt sterke.

Dagsrevyens mageplask

Endelig kom kringkastingssjef Hans-Tore Bjerks med den beklagelsen mange har etterlyst. Onsdag stilte han ogs opp i Aktuelt hos Ole Torp.  Det ble en underlig seanse.

Av:  Erik Stephansen, Burston Marsteller

P mange mter er det synd p Bjerks n. Han kunne ftt et bra ettermle som kringkastingssjef. Men i det siste har NRK blitt en versting p etikk-omrdet, med ti ganger flere fellelser i PFU enn for eksempel VG. Og det har skjedd i hans tid. Med den siste romfolk-saken blir dette triste faktum n gnidd inn i offentligheten.

Og heller ikke n klarer Bjerks gjre det ordentlig. Han beklager, og beklager at beklagelsen kommer for seint.  Men det skal ikke f noen konsekvenser, virker det som. Da er det ikke en ekte beklagelse.

Med patos sier han at NRK aldri vil diskutere sine redaksjonelle valg i offentligheten. Han vil heller ikke sette sine medarbeidere i gapestokk. Det er hans ansvar stille opp for  medarbeiderne nr det skjer en glipp. De skal ikke mtte gr rundt p t hev, redde for gjre feil. S snakker han om g gjennom NRKs rutiner, for sikre at vanskelige etiske dilemmaer bringes oppover i organisasjonen.

Men dette er ingen glipp. Dette er ikke en menneskelig feil. Dette er ikke et vanskelig etisk dilemma. Dette er en vaktsjef og en journalist som bevisst har frt seerne bak lyset. Som med vitende og vilje har skjult sannheten for lure offentligheten.

Da holder det ikke med gjennomgang av rutiner. I idretten blir juksemakere diskvalifisert. Du setter deg ikke ned og gjennomgr reglene en gang til.

Som kommunikasjonsrdgivere i Burson-Marsteller forteller vi ofte kundene vre at journalister stort sett er hyggelige, flinke og redelige folk. De kan gjre feil, men de gjr det ikke med vilje. I alle fall ikke i de store redaksjonene.

Det kan vi kanskje ikke si lenger.

For det andre har vi av og til klienter som har ftt et ubehagelig lys p seg, gjerne med krav om innrmmelse av feil. Det kan vre private bedrifter, organisasjoner, eller offentlige etater. Og med innrmmelsen kommer kravet om beklagelse – og konsekvenser: Hvem har ansvaret? Hvordan skal dere rydde opp? Hvem m g?

Dette kjenner Dagsrevyen til. Og vi sier ofte til kundene at dette m de faktisk tle. I et pent og demokratisk samfunn m de stille opp og svare for seg. Og har de dummet seg ut, m de mte kritikken. Ikke vri seg unna, som Trond Viggo sier.

Hva skal vi si n? Med hvilken legitimitet skal Dagsrevyen n kunne stille noen til veggs? Kanskje blir journalistene bare mtt med et fnys?

Derfor tror jeg ikke denne saken blir avsluttet fr den har ftt synlige konsekvenser. Jeg tror Bjerks’ egne medarbeidere kommer til tvinge ham til g en runde til. For dessverre er denne saken enkel:

Man kan ikke ha en sjefsstilling i Norges viktigste nyhetsredaksjon og bevisst fre seerne bak lyset.

S blir det spennende se hva som skjer i SKUP-styret.  For jammen har det slik at journalisten som laget rom-reportasjen, faktisk er styremedlem i Stiftelsen for en Kritisk og Underskende Presse.

Det er nesten for pinlig til vre sant. Alle som har drevet med underskende journalistikk, vet hvor uhyre viktig detaljene er. Selv den minste smfeil kan velte hele saken.  Da kan man rett og slett ikke komme unna med bevisst svindel.

Jeg tror dette handler om selvrespekt. Bde Dagsrevyen og journalistikkens selvrespekt. Den m p en mte gjenopprettes.