hits

januar 2018

N m norske ledere vkne

Hstens #metoo-debatt har for alvor vist at det er behov for rydde opp i alkohol-debatten. N m norske ledere ha ftt nok kjtt p beinet til innse at det er bedre forebygge enn reparere.

Av Hlne A. Formo, student og kommunikatr

En trenger neppe vre spesielt klarsynt for tenke seg at mange norske menn (og noen kvinner) sliter med nattesvnen for tiden. #Metoo-debatten har for lengst avslrt at det har hersket en ukultur som knapt tler dagens lys i mange virksomheter bde i privat- og offentlig sektor. Kjente og mindre kjente navn knyttes til maktmisbruk, seksuelle krenkelser og annen grenseoverskridende atferd en skulle tro ikke hrte hjemme i sm og store virksomheter og aktrer som utad flagger verdier som fellesskap, samhold og likeverd. N letes det med lykt og lupe i det ganske land for finne frem eksempler p dem som har gtt over streken. Og mens denne jakten pgr ligger nok mange svnlse i den norske vinterkulden og lurer p om de er nestemann som fr lyset p seg. 
 

Olav Thon hardt ut mot #Metoo: - Jeg synes det er en farlig utvikling

Promotion med annonselenker Olav Thon har vrt daglig leder i 76 r, men har aldri opplevd problemer med seksuell trakassering i sine selskap. - S vidt jeg vet har ikke Olav Thon-gruppen vrt rammet av snne tilstander i det hele tatt, sier Olav Thon (94), forretningsmann og eiendomskonge, til Nettavisen.

En av utfordringene i #metoo-debatten er jo at det ofte ikke finnes noen fasitsvar p hvor grensen gr for hva som kan oppleves som grenseoverskridende atferd. En person kan oppleve seg krenket lenge fr jussen slr inn. Og det skal respekteres! Trr du over grensen kan det f konsekvenser. Heldigvis! For vi lever i et samfunn der likeverd er en av de viktigste brebjelkene. 

 

Girl holding note paper with Me Too hashtag , anti sexual harassment social media campaign
Foto: Istock

Dyrere reparere enn forebygge

I #meto-debatten kan det se ut som om noen norske samfunnstopper har glemt dette. Det er avslrt en ta-seg-til-rette holdning som er helt uforstelig. Nr det s i mange av sakene skyldes p inntaket av alkohol, mener jeg at det for alvor m settes av langt flere ressurser i arbeidet med skolere norske ledere i viktigheten av forebygge. Forhold p jobben som resulterer i sykemeldinger, mistrivsel, hy turnover og annet koster samfunnet store summer hvert r. 
 

Kan #metoo virkelig gjre en forskjell?

Er du en av dem som mener at #metoo-kampanjen begynner bli i dryeste laget? Tenker du at dette har gtt for langt, n som hodene til samfunnstoppene ruller i et tempo som gir assosiasjoner til giljotinen under den franske revolusjonen?

I tillegg kommer alle omkostningene som ikke mles s lett i kroner, som tap av sosialt nettverk, familie og ikke minst omdmme. Mye av dette kan unngs ved et godt fokus p forebygging. Som ledere er vi drillet i utarbeide planverk for hvordan vi skal hndtere ulike forhold med ansatte, men hstens avslringer viser at det mange steder sviktes grovt nr det gjelder ha, eller i allefall iverksette, en klar ruspolicy p jobben. Behovet er tydeligvis overmodent for at en m trre diskutere hvor det skal vre greit ha alkoholfrie soner i samfunnet. 

 

Utarbeide en ruspolicy

Arbeidsplassen og sammenkomster i regi av politikk og andre arenaer der ulike aldersgrupper, kjnn og ulike maktforhold samles, br vre en selvflgelig alkoholfri arena. Som leder m du vre bevisst p din rolle som forbilde, spesielt i omgang med yngre og mer srbare ansatte. Du har ikke bare en juridisk, men ogs en etisk plikt, til etterse at dine ansatte har trygge og forutsigbare rammer nr du arrangerer ting i jobbregi. Spr deg selv hvilken kultur du nsker ha p arbeidsplassen din. Og involver gjerne de ansatte i dette arbeidet. Utarbeide en plan og invester tid og ressurser i bygge en kultur der du og dine ansatte har en god og tydelig ruspolicy. Jeg lover deg at du vil sove mye bedre om natten!

Bitcoin er en fiasko

Sofia, Bulgaria - April 24, 2014: Studio shot of golden Bitcoin virtual currency. Close-up of front side.
Foto: Istock

En pengeenhet skal oppfylle tre krav. Bitcoin feiler p alle.

Av Kai A. Olsen, professor i informatikk, Universitetet i Bergen, Hgskolen i Molde og Hgskolen i Oslo og Akershus

Verdien av bitcoin har ndd de store hyder. I lpet av 2017 har verdien gtt fra 1100 dollar, til en topp p nesten 20.000 dollar like fr jul, for s synke til 14.000 dollar ved utgangen av ret.

Til tross for den dramatiske verdikningen, og til tross for at bitcoin er basert p genial teknologi, er valutaen en fiasko.

En pengeenhet skal oppfylle tre krav: Den skal vre et middel for verdisetting, betaling og for lagre verdier. Bitcoin feiler p alle.

Bitcoin egner seg ikke for verdisetting. En valuta som kan stige eller falle med 5000 dollar p noen dager er for volatil. Ogs vanlige valutaer kan svinge. Mlt mot norske kroner har en euro blitt ti prosent dyrere i 2017. Det er merkbart nr vi er i utlandet.

Ny kjempesmell for kryptomarkedet - bitcoin under 10.000

Bitcoin og andre kryptovalutaer fortsetter det kraftige fallet fra dagen fr. 2000 milliarder er borte siden mandag denne uken.

Likevel, dette m nok betegnes som stabilt om vi sammenligner med bitcoin som har steget 1300 prosent mot norske kroner i 2017. I motsetning til norske kroner, mangler bitcoin en sentralbank som arbeider for stabilisere valutaen.

Kai A. Olsen er professor i informatikk, Universitetet i Bergen, Hgskolen i Molde og Hgskolen i Oslo og Akershus

I praksis kan bitcoin ikke brukes som betalingsmiddel. Ja, vi har sett hvordan vi kan kjpe en kopp kaffe, betale et hotellrom eller en taxi med bitcoin - i teorien. Med bitcoin tar det i hvert fall ti minutter for f verifisert en transaksjon, men det kan ogs ta dager. Til sammenligning fikser Vipps dette umiddelbart. Mens bitcoin i prinsippet er gebyrfri m du betale alt fra fire dollar og oppover for at transaksjonen skal bli prioritert av dem som miner bitcoin, alts de som kobler transaksjonene til blokkjeden. Til sammenligning er betalingstransaksjoner i vanlige valutaer stort sett gebyrfrie for kunden. Mens kredittkortselskapene kan hndtere mange tusen transaksjoner per sekund, har bitcoin en begrensning p syv transaksjoner. Selv om nye varianter av valutaen er mer skalerbar, setter blokkjedeteknologien begrensninger.

Frankrike og Tyskland vil foresl bitcoin-reguleringer p G20-mte

Frankrike og Tyskland kommer sammen til foresl reguleringer for bitcoin nr finansministerne i G20-landene mtes i mars.

Om du kjpte en bitcoin i 2010 ville du betalt 50 re, i dag er den verd mer enn hundre tusen kroner. Som spekulasjonsobjekt har den absolutt innfridd - hittil! Men ingen vil anbefale deg sette sparepengene eller pensjonen i bitcoin. Vi ser at bitcoin ogs feiler for verdioppbevaring. Siden bitcoin ikke kan brukes til noe nyttig, br vi ogs sette sprsmlstegn ved bitcoin som et langsiktig spekulasjonsobjekt.

Teknologien bak bitcoin er genial. Der alle andre pengeenheter og betalingsformer krever at disse blir utstedt og driftet av organisasjoner vi stoler p, som nasjonalstater og banker, kan hvem som helst drifte bitcoin. Det vesentlige er at vi ikke engang trenger stole p aktrene. Dette fr en til med mining, en prosess der transaksjoner samles i blokker, kobles til kjeden og s starter lange og tunge beregninger for verifisere det hele. Det blir som legge puslespill med millioner av biter - krevende legge, men enkelt verifisere. Den som frst nr mlet blir betalt i bitcoin.

Crypto currency mining farm
Mining er en prosess der transaksjoner samles i blokker, kobles til kjeden. Deretter starter lange og tunge beregninger for verifisere det hele. Foto: Istock

De tunge beregningene, at det er vanskelig mine, er en vesentlig komponent for blokkjedeteknologien. Ulempen er at datamaskinene krever dramatisk mye energi. N er det blitt hevdet at det ogs er en miljbelastning utvinne gull. Men der utvinning av edle metaller har en historie p mange tusen r, br vi kreve at nye teknologier er mer brekraftige. Det paradoksale er at valutahndtering og betaling er operasjoner som er ideelle for datamaskiner, som kan utfres med et minimum av ressurser. Nets og Bankaxept har ingen problemer med hndtere mer enn hundre millioner korttransaksjoner i mneden fr jul.

Som en pengeenhet er bitcoin penbart en fiasko. Den kan i praksis ikke brukes til betaling, den er for volatil for verdisetting og for usikker for oppbevaring av verdier. I tillegg er det undvendige energiforbruket deleggende.

I dag benyttes 32 TWh i ret for mine bitcoin, et strmforbruk p hyde med Danmark og en fjerdedel av vrt eget. Selv om nye kryptovalutaer kan operere mer effektivt, vil de aldri kunne konkurrere med de tradisjonelle betalingstjenestene i ressursforbruk.

Bitcoin er en radikal, banebrytende, kreativ og spennende pengeenhet, men ogs en fiasko. Slik er det dessverre ofte nr de gode ideene mter den praktiske virkeligheten.

Innlegget ble frst publisert i Bergens Tidende.

#Metoo og heksejakten mot politikere

#Metoo-kampanjen startet med filmregissr Harvey Weinstein. Her hjemme er det to politikere som gang p gang blir satt i gapestokken. Foto AP/NTB Scanpix

Det er viktig lfte frem en seksuell ukultur om personer med makt utver seksuelle unskede tilnrmelser mot en svakere part. Men media m ikke ke belastningen ytterligere hverken for den utsatte eller den som har begtt ugjerningen.

Av Thore Langfeldt, spesialist i klinisk psykologi og klinisk sexologi.

Selv om det nok er kjent i alle partiene at det begs unskede seksuelle tilnrmelser eller overgrep, s har #Metoo-sakene her i landet frt til at en rekke politiske partier har blitt stilt til veggs for hvorfor de ikke har gjort noe tidligere - hvorfor de ikke har tatt signalene p alvor.  

Nr media s fokuserer p hvordan dette kunne skje, trekker de frem kun to av personene, Giske og Riise, som gang p gang har blir satt i gapestokken, mens alle de andre som ogs har utfrt unskede seksuelle tilnrmelser, gr i det stille fri for medias oppmerksomhet.

Spesialist Thore Langfeldt

De skyver dem foran seg uten reflektere om dette er belastende for de to som blir syndebukkene for alle de andre. Nr journalistene attptil sier at vedkommende ikke ville mte til debatten p TV, s m man sprre seg hva i all verden de tenker. Slike avslringer har brakt folk til selvmord. At man har krav p alminnelig medmenneskelighet, betyr ikke at det man har gjort er greit.

Nr en statsadvokat blotter seg, s vet han selvsagt at det ikke er greit, men flelseslivet er for de fleste mer komplisert enn det vi aner.

Vi har et godt norsk moralsk uttrykk som sier at vi ikke skal sparke noen som ligger nede. Denne etikken burde absolutt rde i sosiale medier selv om det krever litt ekstra arbeid. Det er mange eksempler p slike spark i denne debatten. Et eksempel var at en undertekst under et innslag p dagsnytt 18 om hva slags seksuelt nske vedkommende politiker hadde, ble stende i de neste innslagene som hadde et helt annet innhold.

Fra terapi med ofre og overgripere vet vi hvilke negative konsekvenser det fr at saken hele tiden kommer opp igjen gang p gang.

Seksualitet er sterkt knyttet til flelseslivet vrt. For mange er denne type skjevutvikling noe som starter tidlig i barndommen og som mange trenger psykologisk hjelp for endre. Det er ogs viktig utvikle en robust personlighet som gjr at vi kan sette grenser og si fra hvis noe er galt. Det gjelder bde menn og kvinner.   

Klart vi skal mke sykkelveiene

Av Eivind Trdal, bystyrerepresentant for Miljpartiet De Grnne 

Oslo har ftt store snmengder det siste dgnet. Det strste snvret p flere r. De store nedbrsmengdene byr p store utfordringer. Busser str, det er vanskeligere forsere fortauene, og det er mer utrygt kjre bil. Kontrasten er allikevel stor til tilstanden i 2015, da all kollektivtransport sto stille, og vogntog blokkerte trafikken p flere av innfartsrene i byen.

P denne tida blei fortau og srlig sykkelveier nedprioritert. Sykkelveiene fikk rollen som snlager. I 2018 er tilstanden en annen. Vi slapp bde massive nedstengninger av kollektivtransporten og blokkering av veiene, og i stedet for fylle opp sykkelveier med sn, har vi rydda dem. Ogs fortau har blitt rydda etter en ny standard.

Alt tatt i betraktning, er det grunn til sende en varm tanke til de flinke ryddemannskapene, og sukke over vrgudene som setter oss p prve. Vi har hatt utfordringer bde med kollektivtrafikken, sykkelveiene og ikke minst fortauene, men jeg vil pst at prven er besttt med bedre standpunktkarakter enn under forrige byrd. Allikevel mener Jan Petter Sissener (eller er det Jarle Aab?) at byrdet str til stryk. Han mener at bryting av sykkelveier gr p bekostning av de gende.

Les her: Gende taper stort p byrdets sykkelveier

Dette er en merkelig kritikk, siden Byrdet i Oslo i hyeste grad tar utfordringa p alvor, ikke bare i ord, men i handling. Vi har utvida budsjettene til vinterdrift av fortau og sykkelveier med 30 %, og kt standardene bde for rydding av fortau og sykkelveier. Fortau skal n ryddes ved tre centimeter snfall innen fire timer, og ikke ved fem centimeter snfall innen tte timer, som var den gamle standarden. 

Det er viktig prioritere opp snrydding, srlig siden klimaendringer bidrar til kte nedbrsmengder i byen bde sommer- og vintertid. Den nye standarden innebrer ogs at hovedsykkelveinettet skal holdes like ryddig som bilveienem noe som er til stor glede for oss vintersyklister. Bymiljetaten melder at det ikke har vrt s mange maskiner i arbeid med snrydding p flere tir, og de 300 dyktige ansatte har jobba p spreng for sikre framkommelighet i byen. Det er et imponerende stykke arbeid nr 30-40 cm sn faller p kort tid.

Begrunnelsen for at sykkelsatsinga gr p bekostning av rydding av fortau er mest anekdotisk. Enkelte steder kan folk melde om at sykkelveier har blitt bedre rydda enn fortauene. Det er nok mange grunner til at enkelte sykkelveier har vrt raskere reine for sn, og at mange fortau har vrt glatte i vinter. Vret er en av de. Og som Sissener selv er inne p, brukes salt bare p bil/bussveiene og prioriterte sykkelveier (alts hovedsykkelveinettet), men ikke p fortau, noe som gjr at det er vanskeligere bli kvitt holka.

Salt er drlig bde for milj, husdyr, klr og kjrety, og De Grnne har vrt forkjempere for mindre saltbruk vinterstid i mange r. Derfor jobber kommunen n med finne gode alternativer til salt. Denne vinteren prver vi ut et miljvennlig alternativer utvalgte steder. Dette vil ogs gjre det lettere holde fortauene frie for is.

Det er ogs mange omrder der forskjellige kontraktrer jobber p forskjellige stykker av veien, eller der sykkelveien er en del av bilveien, slik at sykkelvei, vei og fortau brytes til forskjellig tid. Det betyr ikke at fortau prioriteres ned. Men i den grad fortau er for drlig rydda, eller kontrakter ikke har blitt overholdt, s m vi s klart ta tak i det. Bymiljetaten gjennomfrer daglige stikkprver, og flger tett opp disse kontraktene. Kommunen lytter ogs til innspill via www.bymelding.no , der innbyggerne kan gi beskjed dersom omrder ikke har blitt rydda.

Ikke noe byrd vil nok kunne klare hindre alle problemer nr byen rammes av store nedbrsmengder. Men et relevant sprsml er hvordan gatene hadde sett ut om det forrige byrdet enn styrte byen. Det kan vi heldigvis finne ut av ved lese Hyres alternative budsjett for 2018. Der kutter de kraftig i budsjettet til Bymiljetaten, som har ansvaret for bryting. Vr tankegang er annerledes: i stedet for sette myke trafikanter opp mot hverandre, vil vi ha bedre forhold for alle som reiser i byen.

P ekstreme dager er det utfordrende for brytemannskapene f jobben gjort. Disse dyktige folka ville hatt mindre ressurser, og jobba etter mindre ambisise ml om det ikke hadde vrt for et nytt byrd som nsker bedre forhold, ikke bare for bilistene, men ogs for de gende og syklende, nr snen laver ned.

Det ble en kamp p liv og dd for hunden min

Hunden, en Parson Russel terrier p halvannet r fikk bittskader etter angrepet. Foto: Privat

Av Siv Benedikte Mittet, hundeeier

rsaken til at jeg skriver dette er at jeg kan ikke f anmeldt den hunden som angrep og skadet hunden min, og meg indirekte. Siden det skjedde i en hundepark, er det iflge politiet en grsone.

Jeg hper denne historien kan f deg som er eier til tenke deg om, og at andre holder yne og rer pne neste gang dere mter denne hunden. I Trondheim er det to hundeparker, og her er det fritt fram for tikkende bomber blant hunder.

Lagmannsretten: Hunden Bob m avlives

Reisetips med annonselenker Hunden Bob har i to r hatt en ddsdom hengende over seg. N har Borgarting lagmannsrett fastsltt at han skal avlives. - Sjokkerende, sier NOAH. - Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg er bare skuffet, sier hundeeier Arne Nyrud til VG. For to r siden, 6.

Jeg skriver til deg, du som eier en brun rottweiler/ miks /amerikansk pitt bull terrier. Jeg vet ikke presis hvilken rase hunden din er, men den er to r gammel.

Du var i Saupstad hundepark i Trondheim med hunden din fr vi kom. Jeg hadde med meg min Parson Russel terrier p 1,6 r gammel. Nr jeg tenker tilbake, s husker jeg at du virket noe usikker da vi nrmet oss porten. Men jeg mener at jeg spurte om det var ok at vi kom inn, og at du sa ja. De to hundene hilste p hverandre gjennom porten, begge logret og alt s ok ut. Jeg fikk med meg at du snakket til meg, men jeg er dv og ba deg derfor om snakke tydelig. Vi utvekslet noen ord. Vi s at hunden min reagerte litt p din, den forskte sende ut dempende signaler.

Jeg har vrt i hundeparken flere ganger, og det hadde alltid gtt bra. Han er en glad gutt som aldri har vrt i klammeri med noen hunder tidligere. Onsdag morgen endret alt sammen. Hunden min ble rammet, fysisk og psykisk. Hunden din tok et skikkelig tak p ryggen, og dermed ble det en kamp p liv og dd for hunden min.

Venstre hnd fikk mer enn ti bitthull. Foto: Privat

Du og jeg kjempet mot hunden din for f ham til slippe. Hunden min var fylt med panikk og ddsangst.Han bet i alt han klarte f tak i. Det var mine hender og ene legg som var i veien. Hunden din hadde lst kjevene sin, og var urokkelig. Du skrek mens du holdt i hunden din. For en gangs skyld er jeg takknemlig for at jeg er dv, da slapp jeg hre ddsskriket til hunden min, og din stemme der du sto og hylte. Jeg slo p snuten, ynene og sparket til hodet p hunden din i hp om at den skulle slippe taket. Han slapp ikke. 

Frst etter flere minutter kjente jeg at den store hunden rykket til for f et bedre grep. DA reagerte jeg instinktivt med rive til meg hunden. Jeg nlte ikke et sekund, lftet opp hunden med mine blodige hender og kastet ham over porten. I sikkerhet. Hunden min var skadet og jeg bldde fra begge hendene, spesielt den venstre. Hundeeieren ropte noe, men jeg enset ikke, alt jeg ville var komme meg vekk. Hunden min slapp med to overfladiske bitthull, ett mindre og ett strre som mtte sys. Er s takknemlig for en fremragende service p dyreklinikken, mens jeg mtte innom legevakta med hendene mine.

Siv Benedikte Mittet. Foto: Privat

Jeg skriver dette for advare andre mot din hund. Hvis du er usikker p den, og om jeg forsto deg rett s var det en omplassert hund, s er det ingen heldig kombinasjon. Jeg hper inderlig at du vet hva du gjr. Tenk om det var et barn, i stedet for meg?

Hendene mine kan leges, men hunden min vil alltid vre preget. Vi har mistet noe av den skyeraktige gutten i ham. Om dere kjenner igjen beskrivelsen eller vet hvem det dreier seg, s ber jeg dere innstendig om varsle politiet. Vi m hindre fremtidige angrep. Det er mitt ansvar, og det er ogs DITT!

Innlegget ble frst publisert i Adressa. 

Jeg fikk ye p den eldre pene damen utenfor Arkaden

Det var griseglatt her forleden. Jeg skulle rusle hjem p ettermiddagen og hadde problemer med holde meg p beina.​

Av Ove Mellingen, redaktr i Telemarksavisa

Jeg fikk ye p den eldre, pene damen p andre siden av gaten, utenfor Arkaden. Hun var litt tynt kledd i minusgradene. For tynt kledd. Og skoene egnet seg ikke for isdans. Jeg betraktet henne og vget meg bort da hun krysset gaten p et islagt fotgjengerfelt.

 Kan jeg flge deg noen steder? vget jeg meg framp.

 Velsigne deg sa hun, det er s glatt. 

Det kostet meg et par minutter f henne p litt mer trygg grunn, men hennes varme takknemlighet fulgte meg hele kvelden. Jeg fikk helt sikkert mer ut av det enn henne.

Det var meg som fikk kjempeboten

Av Ove Mellingen, ansvarlig redaktr i Telemarksavisa N str jeg fram. Det var meg som fikk kjempeboten. Det vil si, jeg fikk en kjempebot. Slik fltes den i alle fall. Den var riktignok ikke p 900.000 kroner, eller 250.000 kroner, som vi har lest om, her lokalt.

 

 En av de beste ltskriverne i amerikansk musikk er Kris Kristofferson. En av hans fineste, skrevet i 1982, har jeg gjenoppdaget i det siste. Here comes that rainbow again. Den har et innhold som gjr dypt inntrykk.

The scene was a small roadside cafe

the waitress was sweepin' the floor

two truck-drivers drinkin' their coffee

and two okie-kids by the door

How much are them candies, they asked her

how much have you got, she replied

We've only a penny between us

them's two for a penny, she lied

Mandag morgen kan vre krevende. Ikke minst p denne tiden av ret. Det er mrkt, kaldt og glatt. Jeg er s heldig at jeg bor i gangavstand fra jobben og rusler innover. Noe av det som gjr dette fint er at jeg mter noen faste folk p veien. 

Nr jeg treffer han som kommer syklende, vet jeg at han er Manchester United-supporter. Og har United gjort det godt, s hilser vi, ofte ordlst kanskje, med en high-five. Akkurat den lille gesten gir meg energi. (Krysser fingrene mot Stoke i kveld).

One truckdriver called to the waitress

after the kids went outside

them candies ain't two for a penny

so what's it to you, she replied

in silence they finished their coffee

got up and nodded godbye

she called, hey, you left too much money

so what's it to you, they replied

Ove Mellingen

Hun som jobber i Varden mter jeg ofte mens hun er p vei utover bruene og jeg kommer motsatt. Jeg vet ikke hva hun heter, men hun er usedvanlig blid og vi hilser hjertelig p hverandre mange ganger i uken. Et smil og en: Ha en fin dag er egentlig det som skal til. Det bidrar til nettopp den fine dagen.

 Bjrn treffer jeg av og til. Alltid blid nr han kommer syklende. Hei Ove! Jeg kjenner ham litt fra noen tv-opptak p Hardangervidda, der han hjalp Turistforeningen og hver gang jeg ser ham, husker jeg hvordan han sprang opp de hye toppene for f litt bedre bilder til tv-serien. Han sparte seg ikke. 

Jeg tenkte p det denne helgen, hvor stor forskjell litt vennlighet gjr. Hvor mye det kan bety med en varm gest, et hyggelig ord i forbifarten. S Kris Kristoffersons ord kan vi alle ha glede av:

And the daylight grew heavy with thunder

and the smell of the rain on the wind

ain't it just like a human

here comes that rainbow again

Det er alts kanskje fortsatt mrk mandag morgen nr du leser dette. Vi er kommet midt i den kaldeste vintermneden. Kanskje kan du vre med p gjre den litt varmere og lysere for noen rundt deg. 

Det skal s lite til.

Innlegget ble frst publisert i Telemarksavisa. 

Ryktene gjr at Jemtland-saken blir enda vondere

Av: Tom Martin Hartviksen, redaktr i stlendingen

Vi kan ikke engang tenke oss hvor vondt det m vre for Janne Jemtlands familie og venner vente p svar. Godt over en uke er gtt siden 36-ringen forsvant. Blodfunnene to forskjellige plasser gjr at politiet ikke bare kaller det en forsvinningssak, men ogs en kriminalsak.

Frykten er naturligvis at Janne Jemtland har vrt utsatt for noe, og at hun ikke lenger er i live.

Erfarne kriminaletterforskere synes saken er merkelig. Tidligere leder for voldsavsnittet i Oslo, Finn Abrahamsen, fr for eksempel ikke blodsporene til stemme.

Blodsporet gjr denne etterforskningen enda mer krevende. Nr dette ble kjent, begynte jeg virkelig lure, sier han til stlendingen.

 

Les ogs: Mannen ringte politiet lrdag morgen, sndag ble det igangsatt leteaksjon

Mange rykter

Og det er ikke bare erfarne kriminaletterforskere som grubler og lurer; det gjr ogs folk flest. Det er ganske naturlig at vi mennesker lager egne teorier rundt hva som kan ha skjedd nr slike saker dukker opp.

Problemet oppstr nr vi deler vre spekulasjoner og teorier med andre - og disse raskt gr over til bli rykter. Dette skjer ikke bare ansikt til ansikt, men ogs via sosiale medier.

Det svirrer mange rykter i Ringsaker-samfunnet n. Om hva som skal ha blitt gjort og sagt - eller hva som ikke er gjort eller sagt. Rykter har aldri eller i alle fall veldig sjelden bidratt med noe positivt. Hvis noen har noe dele s skal det deles med politiet, sier ordfrer Anita Ihle Steen, som ber sine egne innbyggere om heller spre varme og medflelse.

Slik situasjonen er n, og slik ryktene lper, er det fornuftig om alle gr i seg sjl og tar til seg ordfrerens rd:

Vet du noe som kan vre det minste interessant for politiet, ta kontakt med dem. Er det kun dine egne spekulasjoner, hold dem for deg sjl.

Les mer: Sannsynligheten ker for at det har skjedd noe med Jemtland

M evalueres i ettertid

Politiets jobb er vanskelig. Og verre og verre blir det for hver dag som gr. Per n skal politimyndighetene kun tenke p n ting: finne Janne Jemtland.

I ettertid vil det imidlertid vre ndvendig g politiarbeidet etter i smmene.

Flere sprsml trenger svar. Det viktigste vil trolig bli evaluere den frste savnetmeldinga som kom inn dagen etter at Jemtland forlot sitt hjem. Hvorfor ble ikke denne tatt p alvor? Hvorfor gikk det ytterligere ett dgn fr politiet iverksatte leting?

Bevis kan forsvinne

I kriminalsaker er de frste timene og dgnene svrt avgjrende, og det er til undres over at politiet ikke reagerer raskere p at en bekymringsmelding fra en ektemann som har opplevd at kona har forsvunnet ut i en kjlig vinternatt.

Hvis de ikke finner flere svar denne uka, kan etterforskningen bli ekstremt krevende. Faren for at viktige bevis forsvinner ker, sier Finn Abrahamsen.

Ytterligere Kripos-personell er kommet til Ringsaker, og politiet jobber bredt. For hele Ringsakers del, og srlig for familie og venner, m vi krysse fingrene for en snarlig lsning p forsvinningsgta.

Inntil da er det vre gode medmennesker det beste vi kan gjre.

Kommentaren sto frst p trykk i stlendingen.

Ynkelig tilbud fra NRK

Dette er ikke en kritikk av de NRK-ansatte - det gr bare ikke an lage meningsfulle nyhetssendinger fra et s stort distrikt som Troms og Finnmark p de ynkelige minuttene som er tildelt, skriver Vigdis Bendiktsen. Bildet viser nyhetsanker Sveinung sali i arbeid. Foto: NRK

Av Vigdis M. Bendiktsen, kommentator i Nordlys

Innlegget ble frst publisert hos Nordnorsk debatt. 

Gjennom jula irriterte jeg meg over distriktsnyhetene i NRK. Sendingene som dekker bde Troms og Finnmark, varte i fem minutter og ga stort sett ga null og niks av innhold. Men som journalist vet jeg jo at jula er mildt sagt nyhetsfattig, s jeg slo meg til ro med det. 

Forskrekkelsen var desto strre da jeg ble fortalt at dette kom til bli en permanent situasjon fra nyttr. Ikke bare det, det skulle visst nok vre en forbedring, fordi man n skulle f tre sendinger utover kvelden, noe som skulle gi rom for oppdateringer. Ja, jammen hrte jeg forbedring. 

- Vi m styrke distriktenes digitale relasjon til publikum, uttalte NRK-direktr Grethe Gynnild-Johnsen for knapt et r siden. Allerede da antydet hun et jevnere tilbud gjennom dagen. Iflge Medier24 var hun da tydelig p at ingenting enn var foresltt eller bestemt, ei heller tidsaspektet i disse vurderingene. Nr vi ser resultatet i dag, str det ikke til troende. Den godeste direktren hadde nok allerede en plan. 

Mantraet er som vanlig at for f unge ser p sendingene. N har vel aldri de aller yngste vrt dem som har vrt mest opptatt av nyhetssendinger, ikke engang da TV var det nyeste vi hadde av moderne teknologi. S nr NRK skal fange de unge, kan det umulig vre med nyhetssendinger. 

Mens de pnsker p hva det skal vre som skal rive de unge ut av Googles og sosiale mediers favntak, kunne NRK-ledelsen kanskje tenke p det gamle ordtaket om kaste barnet ut med badevannet. Nasjonalt hadde 18.45-sendinga (minner om at det til hsten 2013 var 18.40-sendinga) et snitt p 382.000 seere i fjor, hvorav nesten halvparten var over 60 r. Over 60, skrekk og gru, men kjre NRK, vi lever enn, 20-25 r etter fylte 60, skal vi tro statistikken. Vi er enn mange som setter pris p utfyllende reportasjer fra det distriktet vi lever i, og som har tid til se og hre p.

Jeg skjnner at NRK m fornye seg, at institusjonen i likhet med avisene, m forholde seg til den digitale utviklinga og sosiale medier.  Men NRK har i dag rundt 3500 ansatte og et driftsbudsjett p nesten 5,7 milliarder kroner. Det burde i denne omgang vre undvendig rasere hovednyhetssendinga i distriktene fra nesten 20 minutter (hsten 2013) til fem minutter i dag. Hva er det de velkvalifiserte journalistene p NRKs distriktskontorer n skal gjre som skal veie opp for daglige nyhetsreportasjer fra vrt distrikt?

Fra NRKs side presenteres det nye programmet Norge n og det at vi n fr tre fem minutters nyhetssendinger (som i realiteten er kortere enn 15 minutter) som det store lftet og framskrittet for distriktene. 

Flere, men kortere lokalnyheter i NRK

NRK varsler endringer i TV-sendingene sine. Flere, men kortere distriktssendinger og mer distriktsstoff p NRK1 er blant endringene.

Muligens er programmet Norge n ment svare p kritikken om at Dagsrevyen har s f nyheter fra distriktene. Men etter ha sett p Norge n, kan jeg bare konstatere at s umulig kan vre tilfelle. Iflge programoversikten er det snakk om 78 sendinger. Det betyr at man i beste fall kan hpe p tre-fire sendinger fra de enkelte fylker. Programserien er vel grei nok, men jeg beklager direktr Gynnild-Johnsen, jeg vil heller hre nrmere om hvorfor for eksempel Hlogaland Teater i 2017 har spass drlig publikumsbesk enn om bacon og frerlse biler. Jeg vil heller ha mer tid, til distrikts-TV og ?radio som kan speile de lokalsamfunn vi bor i.

For hva er det vi fr gjennom de tre ganger fem nyhetsminuttene vi er tildelt, som i tillegg kortes ned med egenreklame som allerede er gjentatt til det kjedsommelige? Vi fr minimale nyhetsbulletiner, som gjr at du sitter igjen med flere sprsml enn svar, hvis du da i det hele tatt har oppfattet hva bulletinen handlet om. Noe av tida brukes til fortelle oss at vi fr oppdatering om saker de ikke har tid til utdype, i neste sending senere p kvelden, eller neste dag. Hva er vitsen hvis man allerede har noe mer si om saken?

Vi har mistet vret. Det vil si det leses opp noen ganger, samtidig som vi fr vist (flotte) bilder fra landsdelen. Jeg har kanskje ikke klart prioritere mellom oppleser og bilder, eller jeg er for treg i oppfattelsen, men uten vrkart har jeg s langt ikke ftt med meg et eneste varsel for Troms.

La det vre sagt, dette er ikke kritikk av de ansatte. Hadde jeg vrt i deres situasjon, hadde jeg ikke vrt srlig glad. Det gr som kjent ikke lage gull av grstein, heller ikke meningsfulle nyhetssendinger fra et s stort distrikt som Troms og Finnmark, p de ynkelige minuttene som er tildelt.

Her trenger vi virkelig et distriktsopprr. For s ille som det er n, kunne NRK nesten like godt legge ned distriktssendingene, som by oss det de gjr i dag. Kanskje er det ogs hensikten? Hvis tilbudet blir drlig nok, vil vel ingen klage om det i neste omgang forsvinner. 

Stre har oppfrt seg uforenlig med landets lovverk

Jonas Gahr Stre og Trond Giske. Foto: Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Av Kerosha Gonaseelan,lege, forfatter og forelpig Ap-medlem

Som en alminnelig borger, leser og Arbeiderpartiet-medlem har jeg som alle andre fulgt med p Giske-saken de siste ukene. Jeg har selvsagt ogs fulgt med p #Metoo-kampanjen. Giskes avgang m sies vre en direkte konsekvens av #Metoo-kampanjen og det vil derfor vre urimelig ikke  granske denne i fr man kan si noe som helst om Giske-saken.

#Metoo-kampanjen pner for en rekke viktige sprsml fr man kan validere den p noe som helst mte. Frst og fremst hva har man nsket oppn med denne kampanjen og hvordan nsker man oppn dette?

Slik jeg har forsttt kampanjen handler det om en kultur som har eksistert over lang lang tid, som mange kvinner n nsker ta ett oppgjr med.

Kultur er ikke et statisk begrep, kultur er et dynamisk begrep fordi kultur endrer seg med tid, med opplysninger og endrede strukturer. Dette medfrer naturligvis at en kultur som ble ansett for vre akseptabelt for 50 r siden ikke ndvendigvis er akseptabel i dag.

Snt sett er det positivt at man n tar et oppgjr med situasjoner som kan ha blitt opplevd som misbruk av makt. Men poenget med #Metoo m da vre styrke systemer i henhold til den kulturen vi definerer som akseptabelt i dag. S langt oppleves #Metoo, for meg som en hevnaksjon mot visse personligheter for ting som skal ha blitt gjort eller sagt langt tilbake i tiden.

Kerosha Gonaseelan

Problemet i dette oppstr nr man n skal definere hvordan man skulle ha oppfrt seg for 5 eller 10 eller enda flere r tilbake i tid.

Omas fortelling er en god eksempel p dette. Det er flott at hun str frem og forteller at hun opplevde bli sjekket opp av Giske som ubehagelig. Hvordan Giske valgte sjekke henne opp, er et tema for en annen diskusjon, men ethvert fornuftig mennesket vil ut ifra det Oma selv ha fortalt mtte konkludere med at det var det han gjorde. S m mann stille sprsmlet; hvordan skal vi som samfunn, som kvinner st kollektivt sammen definere hva som er en objektivt behagelig mte bli sjekket opp p?

Omas historie pner for mange sprsml, slik jeg forstr det var hun p davrende tidspunkt 23 r gammel, alts 5 r forbi grensen for vre myndig. Hun var p fest med Giske og andre. Hva skjedde p den festen? Kan Oma ha gitt signaler som Giske feiltolket? Hva skjedde etter at han angivelig skulle ha presset henne mot en vegg og kysset henne? Sa hun ifra om at dette var unsket? Fortsatte han da presse seg p henne eller stoppet han? Ble hun forfulgt av Giske over lengre tid? Og den viktigste av alle sprsml; hvis Oma opplevde dette som s ubehagelig, hvorfor varslet hun ikke med en gang? Det anta at ved varsle, vil man risikere sin egen posisjon er og forblir en antagelse. I verste fall kan man si at det la vre varsle betyr en av flere ting, mann har der og da ikke opplevd det som s ille, eller man er selv med p opprettholde et spill som man tror man kan hste fordeler av.

Haddy Njie blir hyllet p Facebook for sttte samboer Trond Giske

Dagens Nringsliv skrev 7. desember at Anniken Huitfeldt, som leder Aps kvinnenettverk, p et mte i stortingsgruppen skal ha understreket at rykter om seksuell trakassering kan bli misbrukt i interne maktkamper. Overfor NTB har Huitfeldt presisert at hun har sagt at man skal melde fra hvis man hrer om seksuell trakassering, ikke spre rykter om det.

La meg si det p en annen mte; dersom Oma hadde vrt vitne til at Giske i fylla hadde kommet til kjre p noen som ble alvorlig skadet og stukket av fra ulykkestedet, ville hun ha latt vre varsle politiet fordi hun bare var 23 r gammel og fryktet at hun kunne rammes av et makthieraki? Hvis svaret er nei, m det flge av det at Oma ikke vurderte det som skjedde den kvelden som s veldig alvorlig. Hvorfor ser hun p det som alvorlig i dag da? Er det fordi #Metoo-kampanjen har gitt grunnlag for at alle kan se tilbake i sitt liv og lete etter hendelser som kan i dag defineres som trakassering eller unsket seksuell oppmerksomhet og i s fall hvor stopper den trden?

Slik jeg har forsttt har Giske vrt aktiv i Ap i 35 r, og det foreligger i underkant av ti varsle-saker mot ham. At saker som hittil ikke har noen karakter som ligger an til politianmeldelser, men som er basert p subjektive opplevelser av ubehag. Dette, slik jeg kan forst det er grunnlaget for at en, om ikke den aller dyktigste politiker i Arbeiderpartiet akkurat n finner det ndvendig tre av fra sin stilling.

Hva har man oppndd med dette og p hvilken mte tar man #Metoo-kampanjen p alvor ved gjre dette? Det er for meg uforstelig. ytre at noen har kommet med unsket seksuell oppmerksomhet er ikke det samme som at vedkommende har gjort det! At vedkommende dmmes p dette grunnlaget er stikk i strid med regelverket samfunnet vrt er bygget p. #Metoo skal ha som ml forebygge fremtidig hendelser som ligger i en grsone for hva som er riktig og galt. Da skal den pne for diskusjoner og opplysninger  fra begge parter. Den skal bevisstgjre menn i mektige posisjoner og kvinner i ikke s mektige posisjoner om hvordan deres relasjoner til hverandre kan oppleves og hvilket ansvar begge parter skal ha overfor hverandre.

Derfor trykket vi Giske-varslene

Nettavisen gjr ikke jobben vr hvis vi ikke forsker finne ut hva som er det konkrete innholdet i varslene mot Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske. I flere uker har norske medier jaktet i flokk p detaljer som kan nagle Trond Giske.

Voksne mennesker, om enn bare 19 r gamle, har alle et ansvar for handlingene sine. Kvinner som har valgt vre med p et spill som faktisk kan ha gagnet deres egne ambisjoner har ogs et ansvar for dette. Hvis #Metoo-kampanjen derimot har som ml ta hevn og delegge menneskers liv for ting som har skjedd langt tilbake i tiden, ting som man ikke har noen klar definisjon p om er riktig eller galt, men entydig basert p ett individs subjektive opplevelse, og i dette tilfelle kvinnens subjektive opplevelse av seksuell oppmerksomhet, vel, da er det bare applaudere og si well done, mission accomplished. Hva den vil bringe med seg for fremtiden er da meget uavklart. Men hadde jeg i disse dager vrt mannlig sjef for et stort firma, ville jeg tenkt meg nye om fr jeg ansatte en ung, vakker kvinne. Hvis jeg hadde valget mellom det og en mann som kunne gjre samme jobb.

Det er ikke en understatement pst at vi i kende grad har kommet til et punkt i utviklingen hvor individets subjektive opplevelse av enhver situasjon skal veie tungt. Dette pner for store grsoner nr det gjelder hva som er riktig og galt og gjelder p mange omrder i samfunnet. Det at man i dag  kan komme med pstander om et annet individ, uten ha noe belegg for det man sier, at man s kan gjre om en pstand til vre en subjektiv opplevelse for slippe unna konkrete begreper som sannhet eller usannhet blir i kende grad akseptabelt. Faren i dette ligger i at man pner for strre muligheter for fraskrivelse av ansvar for ens egne handlinger og nr dette blir eller vokser til gjelder en hel befolkning, er man p en farlig sti uten anelse om hvor den leder hen.

Etter n ha vrt vitne til en fullstendig rettsls prosess, kan jeg ikke konkludere med annet enn at Ap har vist en tilbakegang for tiden, og forveksler det de tolker som folkets sentiment, og dermed en politisk mulighet for fremgang, med alvorlig brudd p frihet.

Jeg mener at vi m kunne kreve at Ap, og alle makthavende instanser er bundet til vre fundamentale prinsipper, nemlig 100, 98, samt 96 i grunnloven, hvor den siste er kanskje den viktigste og tar for seg uskyldspresumpsjonen:

96: Enhver har rett til bli ansett som uskyldig inntil skyld er bevist etter loven.

Nr varslerne slr tilbake

Som 16-rig AUF-er ble jeg skjenket sprit og forskt sjekket opp av voksne menn p politiske mter. Det er bare flaks og uflaks som bestemmer hvem som er blitt ofre for ukulturen som har tillatt voksne menn i politikken jakte p unge jenter helt fram til n.

 

Jeg er klar over at disse paragrafene forholder seg til det juridiske, dog kan man ikke tillate seg glemme de viktige hensyn og prinsippene som ligger bak disse paragrafene og som hele samfunnet vrt er tuftet p.nNe som gjr dem enda viktigere i forhold til situasjonen Ap n har sttt i. Lover og lovverket er ikke noe som gjelder bare nr de brytes, de gjelder som grunnlaget for hvordan den enkelte former sin forstelse av samfunnet sitt, hvordan adferd registreres og oppleves og hvordan vi oppdrar oss selv og hverandre.

Videre skal man huske at bevisbyrden kan aldri tilfalle den som er anklagd, og grunnen til dette bygger p den samme og enkle prinsippet; man anses som uskyldig inntil skyld er bevist. Eller; kan du, eller jeg eller hvem som helst bevise at vi ikke for fire r siden den 21.12 kom til fornrme et annet mennesket?

Det er trist og vekker alvorlig bekymring oppleve en tilbakegang i den vestlige verdens intellektuelle utvikling hvor man nsker gjre en subjektiv opplevelse til en objektiv sannhet, noe jeg mener hele #Metoo-kampanjen har gjort og ftt frie tyler til drive dette langt utenfor det som er demokratisk forsvarlig.

Stre og ledelsen i Ap har etter min oppfatning oppfrt seg p en mte som er totalt uforenlig med samfunnets grunnleggende regelverket og det vil overaske meg stort om Ap-ledelsen ikke mister tilliten hos enda flere velgere.

Hndteringen og utfallet av denne saken br vekke bekymring hos enhver alminnelig borger hvis hun eller han anser seg selv som et tenkende individ berettiget til stemme i et demokratisk land.

Jeg avslutter med flgende sitat fra Kafkas The trial;

Judgement does not come suddenly; the proceedings gradually merge into the judgement.

"Disse damene slo hvis du forskte kladde p dem"

- Mour! Eg ska p partimde!

En liten indiskresjon: P en av mine tidligere arbeidsplasser innkalte redaktren en ansatt og pviste at reiseregningen fra hans reportasjetur til Nord-Norge hadde s hye alkoholutgifter at turen fortonte seg som et sjslag. Redaktren var og er fremdeles avholdsmann.

Av Arild Abrahamsen, tekst og tegning 

I flge den urbane legenden svarte kollegaen, her gjengitt p stavangersk, uten at det skal identifisere ham:

- Hrr her! Eg vett ka sjslag e', <Fornavn>, du vett ikke ka sjslag e'.

Jeg tror verken Stre eller Tajik vet hva sjslag er. Jeg tror ogs at de som den smale veis voktere betviler behovet for sjslag. Antakelig mener de at folk br leve slik man lrer dem i grunnskolen at de skal leve, og ferdig med det. Men folk gjr ikke det. Derfor har vi idrett, rock, litteratur, uteliv i de fleste byer og mange verdifulle medmennesker som aldri ville ha kommet til denne verden om ikke bde mor og far var dritings p Dickens (ja, jeg vet at ingen er dritings p Dickens. De har klaga p meg fr en gang for at jeg skrev det, og ogs da henviste jeg til den uimotstelige alliterasjonen). Virkeligheten er kompleks. Bde kortvarige og langvarige pardannelser mellom folk med synlig kjnnsliv er komplekse, og i nesten alle tilfeller av fysisk kontakt finnes det drlig samsvar mellom partenes oppfatning av situasjonen. Det gjelder for s vidt ikke bare kjnnsliv. Ingen er noensinne enige om hva som skjedde. Vr indre fhrer er Den Selektive Hukommelse, og med nesten surrealistisk forutsigbarhet styrer den absolutte subjektivitet vr oppfatning av et ellers regelmessig univers.

Rettferdighet oppstr ikke ved at en person forteller hva han eller hun opplevde for 10 r siden, og s svarer juryen av tilfeldige medie-misbrukere: Ja, da er det nok snn.

Dette betyr at metoo-vekkelsen er en intellektuell betennelse som lammer sannsynlighet i stedet for skape den. vre mann og bli trodd i det psregnet av anriket strogen som metoo-representerer, er bortimot umulig, for varslerne har rett i flge sin egen virkelighetsoppfatning. Ingen kranglet med de revolusjonre studentene som innfrte islamisme i Iran heller. diskutere med den militante selvopptatthet er umulig.

Vi har et gigantisk rettsvesen og mange inflkte lover med referanser og fotnoter for kunne styre misforholdet mellom menneskers oppfatning av virkelighet p en hensiktsmessig mte. Jeg sier ikke rettferdig, for det eneste rettferdige ville egentlig vre at begge parter har rett samtidig og blir enige om fortsette med det. Det er aldri rettferdig frata en person hans eller hennes djupe overbevisning. Men det kan vre ndvendig hvis ikke samvret p kloden skal bli en endels rekke av gjengjeldelser og gjengjengjeldelser.

Kriminelle overgrep ivaretas av et vkent rettssystem. Hold fast ved det. Straffeloven er Gud.

Men det har ikke vrt nok. For kunne surfe p trenes salte behag har noen funnet opp at det eksisterer en forbrytelse som heter unsket seksuell oppmerksomhet. Hvis en Maran Ata-brosjyre hadde forskt seg med den formuleringen p syttitallet, ville til og med slibatiske ishavsprester og nonner ledd rtt. Det finnes ganske sikkert unsket seksuell oppmerksomhet, selv om fravret av seksuell oppmerksomhet er et mye strre problem for medlemmer av begge kjnn. Men den unskede og den unskende har ingen sikre kjennetegn. Hver eneste kjnns-situasjon er et resultat av en akutt kologi, det vil si at to eller flere biologistyrte vesener har skapt et uferdig adferdsmilj rundt en uavklart tiltrekning/non-tiltrekning. Da jeg vokste opp var det en hovedregel at damer som sier nei, mener ja. Det skremte vettet av meg, og jeg satt helt stille til jeg var sytten r og ei dame insisterte intenst p at ja betydde ja. Hun henviste til og med til Kinsey-rapporten. Jeg hadde drlig samvittighet likevel.

For ordens skyld enda en gang: Voldtekt er en voldsforbrytelse. Det finnes dessuten kriterier for straffbare seksuelle overgrep, og de skal behandles av politiet. Vi snakker ikke mer om det.

Arild Abrahamsen har vrt journalist og filmkritiker i Stavanger Aftenblad.

Hva vi burde snakke om er det merkelige behovet for redusere kvinner til ubehjelpelige jentunger igjen. De var det fr, der de gikk rundt p femtitallet og tviholdt p skjdet og kjdet mens de ventet p at en mann skulle kjpe vaskemaskin og fortjene sex. Men de likte det ikke, for det var en ptvunget dyd. Den siste halvdelen av sekstitallet og syttitallet, nesten fram til nittitallet, var fantastiske forvandlingstider. Kvinner vokste til galninger som til og med gikk uten skaut og rykte utendrs. Kvinner ville ikke bare bli selvstendige og direktr i Norsk Hydro, de lste sine egne konflikter, de sa fra, de kjempet og lo og drakk og spydde, de skjelte og skrev og forlangte og vant, og jeg beundret dem mpende. De kvinnene jeg opplevde p syttitallet gjennomfrte transformasjoner og rollemessige styrkelft som jeg fikk fotformsko og cordflyelsbukser av. Da ttitallet kom mtte jeg klippe hret og kjpe meg jeans og skinnjakke for bli mann. Tilstedevrelsen av kvinnelig egenvilje og sjltillit var som oppfinnelsen av en ny elektrisitet.

Disse damene slo hvis du forskte kladde p dem. De ringte ikke til pappa Stre. De ringte ikke til noen. De var som gutter og ville klare seg sjl. De var seksuelt aktive som gutter. De brsta ikke lamper lenger. Hvis du ble skjelt ut av ei jente p syttitallet, glemte du det aldri.

Jeg nekter tro at kvinner er komfortable med at de skal bli behandla som ofre igjen. Jeg kan ikke forsone meg med tanken p at jenter som var i tjue rs alderen for 13 til 9 r siden, da Trond Giske var kulturminister, er fornyde med at Hadia Tajik og Jonas Gahr Stre skal ordne opp i sakene deres i 2018. Psykologien stemmer ikke. Politikken stemmer ikke. Fra 2015 har 18 r gamle kvinner verneplikt i det militre forsvaret av Norge. Dersom det ikke bare skal bli et patetisk likestillings-tilbud, m vi forutsette at de kan forsvare seg sjl. Og s m jeg dessverre legge til enda en gang det selvsagte: Voldsforbrytelser er straffbare ting. Kjnnshumor kan vre uhflig, i verste fall. Uhflighet br man kunne forholde seg til hvis man skal ha guts til d for landet sitt. Ikke prv deg p meg, din musepikk.

Situasjonen i Ap henger ikke p greip. Hvis Stoltenberg enn hadde vrt leder, ville de antatt seks varslene blitt behandla bak lukkede drer med styrte samtaler mellom partene der de fikk fortelle sin oppfatning av hva som skjedde og klargjre hva som kunne fre til misforstelser eller overdrivelser av seksuell interesse. Ap er et politisk parti. Det er ikke Farmen eller en annen masochistisk gruppeterapi-reality. Men Jens tok en kong Lear og etterlot seg et gigantisk maktvakuum som ingen hadde kroppsmasse til fylle. I maktvakuum oppstr alltid konspirasjoner, flydannelser og fantasier. Nr man tar dem opp p pressekonferanse-niv, er det like skadelig for partiet som det ville vrt for en familie om en hustru og mor gikk rundt blant naboene og viste fram sin manns skitne underty. Det er Dum og Dummere. Det er The gang that couldn?t shoot straight. Det er en parodi p parti-tukt, og over hele Norge sitter Hyre-folk og fniser av lykke.

Det vil alltid finnes sjslag. Folk kan ikke leve p endorfiner alene. Det vil alltid finnes en uavklart seksuell ambivalens og dumme menn som ikke skjnner eller bryr seg om kvinners signaler og sure kvinner som ikke liker menn eller i hvert fall ikke de som likner rotter og tjener lite. Ingen ting av dette fortjener en egen ideologi. Det er sjukelig overkill og en slags statsvitenskapelig blindhet. Moralisme er blitt et karrierevalg for altfor mange etter at internett tok vekk mulighetene for moderate og modererende medier og gjorde journalistikk til en konkurranse i mkeskrik og krokodilletrer. Begge dyreartene fortjener bli ignorert.

Fredag leste jeg at en tillitsvalgt kvinne i Arbeiderpartiet gikk inn for at spesielle eksekutivkomiteer skal behandle tilfeller av unsket seksuell oppmerksomhet. Vel. Der traff bde spurven og kumkka fjsvifta, for etter det ideologi-blinde forslaget er det antakelig ingen i Ap-ledelsen som sitter igjen i hvite kjortler.

Sosialister vet at dette er fascisme, og hyrefolk vet at det minner om Sovjet-forflgelser, ateister vet at det er inspirert av Inkvisisjonen og de som tilhrer autoritre eller liberale religioner, vil alle tenke at her lukter det sharia, og det er den verste lukta Ap-rosa kunne gi fra seg.

Den overivrige tillitspersonen har i hvert fall ftt til at vi som lenge hpet at Gahr Stre og vennene hans skulle finne noe annet gjre, snn at Ap kunne gjenoppst som et vitalt alternativ til de som vil privatisere bort den offentlige tryggheten, vi hper n at partiet forsvinner. Godt jobba.

#metoo var en dgnflue. Overgrep mot kvinner er det ikke. Kampen mot reelle overgrep mot kvinner og barn kommer til bli viktigere enn noen gang de neste ti ra. Men hendelser der kvinner ble tatt p puppene p fest forsvinner tilbake der de burde vre. Smell til mannen og hp det beste. Vold er undervurdert som reaksjonsform.

Men egentlig tror jeg bare at Ap-versjonen av #metoo handler om aldersforskjeller. Kvinner som til vanlig ville tilkjenne jenter i 18-25 rs alderen retten til egne valg og stemmerett, de syns jentene skal bli underlagt voksnere sstres formynderi hvis de begynner rote med menn som er synlig eldre enn dem. Og menn som faller for unge jenter for kort eller lang tid, de skal skamme seg og helst bli fratatt jobben. Det minner om den gang svarte menn ble banka opp hvis de hadde omgang med hvite jenter. Det minner i det hele tatt om s mye avskyelig, at jeg skal gjre det jeg lovet at jeg aldri skulle gjre mer: Besinne meg. Ett eller annet sted i denne prosessen gikk ett eller annet forferdelig galt, som det gjorde for mange r siden i Bjugn.

#Metoo startet i Hollywood, og det burde ikke glede noen, for filmbyen er det Somorra der den menneskelige verdigheten kommer for d. Hollywood har levd godt p seksuell handel i mangfoldige tir. Her kan du komme som ung jente med liten utdannelse og et pent fjes og bli et super-kjent, super-rikt kokainvrak.  "Who do I have to fuck here, to ..." er et Hollywood-uttrykk, og alle vet det, og alle har visst det lenge. Tusenvis av kvinner har vandra rundt i filmer uten at de egentlig kunne skuespilleri, og de har gjort det fordi de hadde et tryne og en kropp som var lett selge. Det betyr ikke at Weinstein er en fin fyr, men det er nesten ubegripelig hyklerisk late som om han er avslrt n.

#Metoo har ikke avslrt noe som helst. De har laget en vekkelse rundt en selvflgelighet som egentlig ikke kan forandres av samfunnet eller bransjen eller aksjonsgrupper. Bare kvinner sjl kan det. Hvis du ikke vil bli seksuelt utnytta, ikke jobb i Hollywood. Skaff deg en anstendig jobb, eller svar i det minste nei hvis noen sier at du m ligge med produsenten for f en rolle.

En viktig del av den klassiske kvinne-undertrykkelsen var overbeskyttelse. Kvinner ble beskytta mot alt fra arbeidsliv til stemmerett.

De som forsker vekke opp igjen denne rollen, er fader meg galnere enn jeg noensinne kunne ha forestilt meg.

 

Frst publisert p forfatterens eget nettsted, www.arilabra.com. Gjengitt med tillatelse.

Nr varslerne slr tilbake

Som 16-rig AUF-er ble jeg skjenket sprit og forskt sjekket opp av voksne menn p politiske mter. Det er bare flaks og uflaks som bestemmer hvem som er blitt ofre for ukulturen som har tillatt voksne menn i politikken jakte p unge jenter helt fram til n. Hittil har det hrt til unntakene at sextrakassering og overtramp har ftt konsekvenser, sakene er som regel feid under teppet. Ogs denne gangen. Men n slo varslerne tilbake.

Av Hilde Charlotte Solheim - Tidligere direktr for reiseliv og kultur i Virke med bred erfaring fra pressearbeid og politisk pvirkningsarbeid. Jobber i dag med styrearbeid innen reiseliv.

Det etterhvert s likestilte Norge har fortsatt noen blinde flekker. Forsk p si fra om seksuell trakassering og en del menns utnyttelse av unge kvinner har til n altfor ofte blitt feid under teppet. Derfor er det uhyre interessant se hva som skjer nr varslerne slr tilbake og ikke lenger finner seg i en kjapp saksbehandling uten konsekvenser.

En frste - og ikke overraskende observasjon - er at maktbruken blir styggere. Saken forskes spilt til corner med merkelappen maktkamp, en mistenkeliggjring av varslerne. Deretter fikk vi denne gangen se en moderne heltinne i maktens korridorer. At hun umiddelbart blir gjenstand for tungt skyts fra den gamle makta, viser at kvinner som setter ned foten fortsatt har sterk motstand.

Da varslernes egne ord i Giske-saken ble lest hyt av Hadia Tajik i det som i lange perioder har vrt Norges mektigste mterom, var det en historisk seier for alle som har opplevd trakassering og overgrep. Nr et varsel har vrt igjennom hviskeleken av saksbehandling og relativisering slike saker tradisjonelt har vrt henvist til, kommer saken ut i andre enden omdefinert og ufarliggjort til det ugjenkjennelige. Det oppleves som et gjentatt overgrep. For de av oss som har egne grunner til bli rasende nr dette skjer, sto tida stille da vi fikk vite at Tajik hadde lest opp varsler og dermed satt ned foten for redefineringen og bagatelliseringen av sakene.

Fjellbekk p Lillehammer hotell
Mitt frste mte med festkulturen i Ap var da en faglig sekretr fra en lokal del av LO-systemet prvde f meg med p hotellrommet p et partiarrangement p Lillehammer hotell. Jeg var antakeligvis 16, ikke mer. Har var nok godt over 40, eldgammel i mine yne. Jeg opererte i tospann med min bestevenninne. Vi var rvkne og gatesmarte og avviste glatt framstt fra denne og andre gamle griser. Til tross for alkoholforbudet som allerede var innfrt i AUF, hadde vi hadde ftt servert drinker og deltok p festen som om vi var likeverdige partifolk. Og ble behandlet deretter, ogs av en og annen voksen kar med sans for lammekjtt, som man sa den gangen om menn som systematisk jaktet p yngre kvinner. Det fungerer s lenge ingen kommer til skade. Problemet er at sannsynligheten for at noen kommer til skade er overhengende.

Det er ikke de sterkeste og tffeste som skal bestemme hvor grensen for seksuell trakassering skal g. Ikke alle gr inn i politikken med samme selvsikkerhet som vi gjorde den gangen. Og hadde jeg virkelig havnet p feil sted til feil tid, hadde ikke denne selvtilliten hjulpet meg mye. En kombinasjon av flaks og mange bra folk i partiet i tillegg til de som ikke s grensene, medvirket til at min tid i ungdomspolitikken og som ung i Arbeiderpartiet ble en positiv opplevelse med lring for livet. Men slik skal det faktisk ikke vre. Du skal ikke trenge flaks for kunne drive med ungdomspolitikk uten risikere bli trakassert eller i verste fall merket for livet.

Nr trakasserings- og overgrepssakene som er blitt kjent fra politikken omtales med sitt faktiske innhold, er ikke uenigheten om alvoret s stor. Alle skjnner at det ikke er greit at en godt voksen mann prver seg p en 16-ring som er blitt skjenket drinker med sprit, som i min historie. Det er ikke greit at en voksen mann fra partiledelsen ligger med en drita full 16-ring, bombarderer en ung servitr med SMS-er, chatter opp ungjenter p vei hjem fra byen eller bruker posisjonen sin til skaffe seg tilgang til fester og festivaler, eller - Gud forby - blir anklaget for voldtekt, slik man opplevde i Venstre. Siv Jensen grt krokodilletrer og ble tatt i lgn i Sviknessaken. Tillitsbruddet frte til et langvarig politisk eksil fra rikspolitikken for en av partiets strste stjerner. Gir man i tillegg en strafferabatt for Sviknes' langvarige opphold i offentlig gapestokk, m jeg innrmme at jeg kan leve med at han er tilbake i rikspolitikken. Han mtte tross alt ta konsekvensen av handlingene sine og m tle stadige pminnelser. I Norge tror vi faktisk p rehabilitering, p gi folk en sjanse til. Det m gjelde ogs for en Frp-er.

Nr menns jakt p kvinner eller skalt aggressiv sjekking ( bli Gisket?) blir et tema, kan mye tyde p at det er en hel del ting som av mange oppfattes som greit likevel. Kommentarfeltene bugner av merknader fra menn som mener at spass m vi tle. Mistenkeliggjringen av varslerne er omfattende og omtalen av den generelt ganske ryddige norske pressen er i retning av at de er kjeltringer som gjerne publiserer fabrikkerte historier. For en ung jente er det lite fristende vre kjent for n eneste ting resten av sitt liv, nemlig ha varslet. Da jeg sto fram som voldsoffer for en del r siden, som ambassadr for Rd Knapp-kampanjen, var den noen som mente av blveisen jeg fikk da kjresten min slo meg s jeg brakk nesa ikke var spesielt stor (!) og at saken umulig kunne vre s alvorlig. Hvem med vett i behold utsetter seg for dette?

eie sin egen historie
la noen frata varslere deres egen historie fr blekket er trt p varselet er slemt p grensen til utilgivelig. Nettopp det bryte stillheten og fortelle hva man har opplevd med sin egen stemme og sine egne ord, er en kritisk del av prosessen for alle som har opplevd et overgrep eller en annen skjellsettende og vanskelig hendelse. Da jeg selv sto fram med min historie om at jeg for mange r siden ble sltt av min davrende kjreste, tok jeg styringen p min egen historie. Det gjorde meg sterkere tryggere p at jeg hadde lagt hele saken bak meg og kommet sterkere ut av den. Det hjalp selvsagt at mannen var anonymisert og ikke kunne identifiseres av andre enn de som kjente oss godt.

Responsen var enorm. Jeg fikk hundrevis av tekstmeldinger, telefoner, mailer og og brev. Veldig mange av de som tok kontakt med meg hadde aldri fortalt sin historie til noen, til det var skammen for stor. Jeg spurte mange av dem om de hadde en fortrolig, en mor, sster eller venninne de kunne stole p, som de kunne fortelle historien til, om de ikke nsket g direkte til hjelpeapparatet. De fleste sa ja. Har du frst sagt hva du har opplevd hyt n gang, blir det lettere neste gang. Ved holde tett, gir du ikke de som str deg nr muligheten til vre der for deg.

Bagatellisering av overgrep, vold og trakassering har en lang tradisjon. Menns overgrep mot kvinner har historisk vrt kvinners eget problem. I gamle dager ble vold mot kvinner i hjemmet omtalt som husbrk. Vi hadde kanskje trodd vi er kommet lengre i dag, men Giske-saken har vist at det er vi ikke. En forutsetning for trakassering er stillhet, bagatellisering og bortforklaring. AP sin hndtering av Giske-saken minner nettopp om dette, skriver Erik Husby Sther i dette innlegget i Dagsavisen.

Nr varslerne i Giske-saken, rett fr julehytiden ble ringt inn, ble forskt fratatt sine egne historier allerede fr de var grundig behandlet, var det en sten til byrden.

Han "husker episodene annerledes" enn varslerne. Det er ikke en bombe, det er tvert imot noe han skal f lov til. Men det var Giskes versjon som ble presentert p NRK, direkte, i beste sendetid. Han fikk lov til kalle situasjonene for "ubehagelig oppfrsel", "manglende forstelse av rolle" og "stor aldersforskjell".  Om noen av sakene har et alvor i seg som kvalifiserer til bruk av begreper som trakassering og maktmisbruk, kan man i alle fall ikke utlede det av denne omtalen. Senere har han "fortsatt sykmeldt" supplert med skrive at flere varsler er falske, uten spesifisere hvilke. Det er forstelig og riktig at en anklaget skal f forklare og forsvare seg. Men det blir ugreit nr det er en person som er anklaget for alvorlig maktmisbruk som fr lov definere - eller rettere sagt redefinere - hendelsene i beste sendetid p Dagsrevyen, mens alle andre gr rundt grten, og meget f av de i partiet som senere skal ta stilling til saken har kjennskap til hva som faktisk har skjedd.

Den mest nedslende lesningen i saken var likevel profilerte Ap-kvinner som umiddelbart rykket ut og ga Giske full tilgivelse og tillit, for anklager og hendelser de umulig selv kunne ha satt seg inn i hva inneholdt. Hvordan kan en bevegelse som skulle heve de svakeste i samfunnet opp av elendighet og fri dem fra overgrep og maktmisbruk fra samfunnets herskende klasser svikte unge kvinner slik? Partipisk og flyer i Ap er en del av svaret, men neppe hele.

Hva skjer med oss nr vi kommer opp i en ubehagelig situasjon vi ikke vet hvordan vi skal hndtere? Hvorfor svikter spass mange mennesker vi tror er bra folk, som som vil vet har hye idealer og samfunnsengasjement, i mtet med dette? Kanskje er de rene kynikere som er i politikken for skaffe seg makt. Jeg tror det er mer sammensatt. De fleste av oss er som Peer Gynt, vi vil helst g utenom. Dette handler ikke bare om arbeiderbevegelsen. Det handler om helt vanlig menneskelig svakhet. Det er - dessverre - helt normalt nske feie ubehageligheter under teppet og vegre seg for ta tak i vanskelige saker. Jeg bruker en god del av min tid i mitt virke som heltids styrearbeidende p vurdere ulike problemer og samarbeidsutfordringer som oppstr fordi vi mennesker ofte skyver problemene foran oss eller gr utenom dem, framfor ta tak i dem. Fellesnevnere er feighet, latskap og konfliktskyhet. Ved se en annen vei blir mange av oss stadig medskyldige i slikt, enten sakene er alvorlige eller sm bagateller. Inntil noen er tffe nr til ta tak. Som varslerne i Ap. Og n Hadia Tajik. Hun str i spiss, men hun er heldigvis ikke alene.

Gro Balas har vret en tydelig stemme i debatten om hvordan Ap - og samfunnet - takler sakene som kommer opp i Norge som flge av metoo-bevegelsen. Det er utrolig verdifullt at en dame med hode og hjerte p rett plass trekker de lange linjene. I gr fortalte Gro p Dagsnytt 18 for eksempel hvordan fagbevegelsen boikottet en bok hvor hun og medforfatterne omtalte seksuell sjikane da den kom ut i 1981.

Jeg er enig med Gro Balas. Arbeiderbevegelsen og andre organisasjoner hvor aktiviteten ikke omfattes av arbeidsmiljlovens vern av ansatte mot trakassering p jobb, trenger en dreiebok, en trinn for trinn-oppskrift p hvordan man skal hndtere en varslingssak. Her m det framg hvilken rekkeflge man gjr ting nr man fr en varslersak og hvordan man hndterer bde den som varsler og den det varsles mot. Begge parter skal hres, men ingen som er anklaget br f redefinere ofres egne historie og bli hovedkilden til informasjon om hva noen faktisk har opplevd, etter en saksbehandling som oppleves som kjapp og konfliktsky. Er det n lrdom trekke av hva som skjedde med varslersakene i Ap etter juledagenes famlende krisehndtering, br det vre dette.

For tidene er endret seg. Denne gangen slr varslerne tilbake. Jonas Gahr Stre fikk ikke d i synden da han "slapp Giske av kroken" med en smekk p lanken og en beklagelse p NRK. Han mtte tvert imot tle flengende kritikk fra kvinnene som hadde varslet. Og da de ble anklaget for ha kommet med falske varsler, stilte varslerne i intervjuer og med kronikker der de kommenterte dette og takket Tajik for velge deres side. Vi str ved et tidsskille. Det br alle som vil vre ledere i politikk og frivillighet svel som i arbeidslivet merke seg frst som sist.

 

 

Pressens behandling av Trond Giske og varslingssakene mot ham

Oslo 20171012.Ap-leder Jonas Gahr Stre (tv) og Aps finanspolitiske talsperson Trond Giske i Vandrehallen etter fremleggelsen av statsbudsjettet 2018 p Stortinget torsdag.Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Ap-leder Jonas Gahr Stre (tv) og Trond Giske i Vandrehallen p Stortinget i desember. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Av Olav Terje Bergo, tidligere redaktr i BA

Brev til Norsk presseforbund v/ Elin Floberghagen

Jeg har fulgt pressens behandling av varslingssakene mot Trond Giske med kende uro. Den partijournalistikken medieeierne, redaktrene og journalistene brukte 50 r og mye diskusjon p avvikle, var for min generasjon av redaktrer et stort skritt i riktig retning i arbeidet for integritet og troverdighet, for en skarpere og tydeligere definert redaktrrolle, for presseetikk, journalistisk kvalitet og troverdighet. N ser det for meg ut til at partijournalistikkens rolleblanding er tilbake, men n uten vedst seg sitt partiske perspektiv nr de gr inn i striden innenfor og mellom de politiske partiene.

Jeg ber Presseforbundet vurderer ta et initiativ for minne om vre felles presseetiske verdier. Bakgrunnen for be om det, er Vr varsom 1.4, andre ledd:

Det er pressens plikt sette et kritisk skelys p hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

Nr flere nyhetsmedier samarbeider med anonyme varslere om publisere generelle beskyldninger mot Trond Giske, som han og andre er avskret fra svare konkret p, er det grunn til kritiske sprsml til deres behandling av saken, srlig med bakgrunn i Vr varsom 3.1 og 3.2, andre ledd:

Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson.

Vr spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.

Arbeiderpartiet er enn ingen sndagsskole

Arbeiderpartiets interne partikultur virker pill rtten, med drapstrusler, gjensidige beskyldninger om lgn og illjojalitet som forelpige bunnpunkt. Det er nesten ikke til tro, oppgjret som n foregr i Arbeiderpartiet. Mens partileder Jonas Gahr Stre ber om sentralstyrets oppslutning til en saklig og grundig saksbehandling av anklagene mot nestleder Trond Giske, gr den andre nestlederen - Hadia Tajik - iflge VG p talerstolen og leser hyt fra de angivelige varslene.

Vr varsomplakatens punkt 1.2 andre ledd er ogs aktuell:

Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

Slik det ser ut, samarbeider noen varslere med noen nyhetsmedier p en slik mte at deltakelsen i den offentlige diskusjonen begrenses. Srlig alvorlig er det at Trond Giske avskjres fra forsvare seg konkret, fordi det konkrete innholdet i varslene er fortrolig og varslerne er lovet fortrolighet fra partileder Jonas Gahr Stre og partisekretr Kjersti Stenseng. Trond Giske er informert om innholdet i varslene, har forklart seg for partileder Gahr Stre og partisekretr Stenseng, beklaget sin handlemte i en av sakene, omtalt andre varsler som falske og fratrdt som nestleder inntil videre. Hans mulighet for forsvare seg offentlig, er imidlertid sterkt begrenset. Det skaper en informasjonssituasjon som gir grobunn for rykter om og en hekseprosess mot Trond Giske.

Tidligere redaktr ber Presseforbundet vurdere Giske-dekning

Promotion med annonselenker Tidligere BA-redaktr Olav Terje Bergo ber Norsk Presseforbund vurdere mediedekningen av Giske-saken. Den gir grobunn for en hekseprosess, mener han. - Jeg har fulgt pressens behandling av varslingssakene mot Trond Giske med kende uro, skriver Bergo i et brev som er oversendt Norsk Presseforbund torsdag.

Nr pressen over flere tir avviklet partijournalistikken, var det for forlate rollen som deltaker i partipolitikkens maktkamper innenfor og mellom partiene.

Varslerne er i sin fulle rett til be om anonymitet og stille krav til nyhetsmediene om hvordan den skal beskyttes. Men det er de mange modige kvinnene som har sttt pent fram med konkrete beskyldninger av hva navngitte menn har gjort mot dem, som har gjort #meetoo-bevegelsen moralsk ustoppelig.

Olav Terje Bergo Foto: Marit Hommedal/ NTB Scanpix

Den offentlige debatten om anklagene mot Giske ville blitt vesentlig bedre, dersom varslerne sto pent fram og forklarte konkret hva deres kritikk mot Giske gjelder. Jeg hper derfor varslerne vil revurdere sine krav om anonymitet.

Redaktrene m ta stilling til om varslernes anklager mot Giske og krav til Arbeiderpartiets saksbehandling av varslene er rimelige og holdbare som begrunnelse for varslernes krav om anonymitet, jmfr punkt 1.3 i Vr varsom, frste ledd:

Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre pen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene.

Hele punkt 1 i Vr varsom-plakaten om pressens samfunnsrolle settes p prve, nr nestlederen i et stort politisk parti blir forskt fjernet fra sitt tillitsverv, gjennom utspill i nyhetsmediene. Jeg ber derfor Presseforbundet drfte nyhetsmedienes behandling av saken og offentliggjre sine vurderinger.

Brevet er gjengitt med tillatelse. 

Hvis man er med p leken m man tle steken

Av Hans Rustad, redaktr i Document.no. 

Mina Bai deltar i den offentlige samtalen, men hun forstr ikke hva det innebrer. Nylig hisset hun seg voldsomt opp fordi en av vre bidragsytere synes hun sa noe fornuftig om venstresidens unnfallenhet overfor islam.

Hun fremsetter en rekke grove pstander p sin blogg i Nettavisen:

Artikkelen er en suppe av diverse sitater fra meg tatt ut av sammenheng fra diverse anledninger som allikevel blir referert til som en artikkel hentet fra Finansavisen (...)

Hele artikkelen er basert p lgn og tyveri.

Hvis sitater er tatt ut av sin sammenheng m Mina Bai dokumentere det. Tyveri? Mener hun at det ikke er anledning til sitere henne? Eller vil hun bli forsttt p en bestemt mte? Dette er ikke en fri samtale.

Skjermdump fra Mina Bais blogg.

I et tidligere innlegg skriver Mina Bai om hvorfor Document. HRS og Resett er blitt s populre. Hvis vi skulle anvendte samme prinsipper som hun selv hevder, skulle vi rykket ut og sagt hun farer med lgn og tyveri.

Hun innrmmer selv at hun ikke har peiling p de hun kritiserer:

Jeg fr ikke med meg alt som skrives p disse sidene, men et par artikler har jeg lest og de imponerer meg ikke. Men jeg synes fordmmelsen av dem er overfladisk s lenge man ikke gr dypere inn i rsakene til at de er blitt s populre.

Et par artikler har hun lest? Og hun fler seg likevel kallet til bruke storslegga? Dette er direkte pinlig.

Deretter forteller Mina Bai en anekdote fra sin tid i Tnsberg, og hun er overbevist om at det er den slags som leser slike nettsider! Fri fantasi. At Bai tr blottlegge seg p denne mten sier noe om at hun mangler selvkritikk.

Som innvandrer er jeg godt kjent med rasisme fra min tidlige tid i Norge. Jeg ble en gang forskt pkjrt i veikanten utenfor Tnsberg da jeg gikk tur sammen med min bror. Etterp viste mannen p passasjersiden meg fingeren. Skepsisen til innvandrere var stor allerede for 25 r siden. En gang p nattklubb ble vi (en iransk gjeng) bedt av en norsk mann om ikke mingle med dem, men holde oss sammen med vre egne. Jeg er ikke i tvil om at slike mennesker er flittige brukere av slike sider.

Dette kalles p tidens sprk for fordommer, om ikke verre ting. Bytt om p rollene og Mina Bai ville steilet. Hun legger for dagen en bevisstlshet som gjr at hun ikke kvalifiserer seg til bli tatt serist.

I sin siste post klager hun over at vi ikke har referert episoden som hun bygger sin fordmmelse av Document.no p:

Min bloggpost faktisk begynner med en innledning som er kuttet ut av Document.no, i denne innledningen skriver jeg om hvordan jeg ble forskt pkjrt da jeg frst kom til Norge da jeg sammen med et par andre asylskere gikk langs veien i Vestlandet. Jeg forklarer hvordan slike folk som sjfren kan vre flittige brukere av slike fremmedfiendtlige nettsider.

Vi fr vre glad Mina Bar ikke er del av noe rettsapparat. Hun tror selv s sterkt p at denne personen som ga henne fingeren kan vre Document-leser at hun klager over at vi ikke gjengir den. Dette begynner bli en ufrivillig stand-up.

Har Mina Bai forsttt noe som helst av hva en levende offentlighet vil si? Hun fler seg s krenket at hun vil slutte delta pga hvit, rasistisk etnosentrisme.

Med tanke p demonstrasjonen som pgr i Iran er dette bare trist. Mina Bai later til vre preget av den samme venstresiden som hun kritiserte for vre for islamofil.

Hun greier ikke orientere seg, men sker tilbake til dem hun kritiserte.

Hva hennes private bilde angr: Nr Bai skriver under en avtale med Facebook er det denne avtalen som gjelder, og den sier at en pen Facebook-siden er offentlig.

Opp i limingen

Krisen i Ap lses ikke ved at nestleder Trond Giske trer til side.

Av Skjalg Fjellheim, politisk redaktr i Nordlys

Ap er i ferd med g opp i limingen i en gjrme av intriger og personlig hat. Borgerkrigen og selvpiskingen som utspiller seg for pen scene, er unik i norsk politisk historie.

Veien opp fra nullpunktet m starte med erkjenne at dagens ledelse har spilt partiet ned to divisjoner i norsk politikk. Fra 40 prosent, via 30 prosent, til man n ser 20-tallet i hvityet.

Innlegget ble frst publisert i Nordnorsk debatt.

Dette krever tung erkjennelse. Og de som tror krisen i Ap er lst gjennom kvitte seg med Trond Giske om en uke eller fire, tar selvflgelig helt feil.

Aps fall handler bde om en politikk som velgerne ikke tror p, og om drlig ledelse over tid. Mye tyder p at srene som skapes gjennom Giske-gate, kan fre til ytterligere eskalering av interne konflikter. Giskes mange tilhengere kan komme til bli motivert av et nske om bringe ledelsen i vanry.

Giske er n ute av ledelsen i Ap og kommer ikke tilbake. Lite tyder p at hans rival Hadia Tajik vil vre en samlende figur. Hun lagde politikken Ap gjorde et historisk drlig valg med. Tajik var ansvarlig for arbeidet med et partiprogram som styrket bildet av Ap som et omreisende seminar, uten noen klar forankring i norsk virkelighet.  

Skjalg Fjellheim. Foto: Nordlys

Programarbeidet under Tajiks ledelse viser at Aps problemer stikker langt, langt dypere enn en angivelig kaotisk valgkampledelse p Youngstorget sensommeren 2017.

Det handler om ha mistet en grunnleggende evne til fortolke velgermassene i Norge. innfre et tredje kjnn ble fr landsmtet i april lftet frem som en av Aps viktigste saker. Dermed leverte man selve oppskriften p et Ap som ikke kjenner beskelsestiden i sitt eget grunnfjell.

Tajik har riktignok, som den eneste i ledelsen, tatt selvkritikk p at partiet ikke har forsttt kraften i innvandrings- og integreringspolitikken. Et sosialdemokratisk parti som trosser velgerne i den saken som betyr mest for dem, har naturligvis ingen sjanse til vinne valg. Men innrmmelsen fra Tajik kom frst etter valget.  P veien mot et elendig valgresultat var hun ansvarlig for kursen som ble staket ut.

Ap har tradisjonelt vrt et minste felles multiplum i norsk politikk. En sterk velgerkoalisjon som har favnet bredt, ivaretatt ulike hensyn over hele landet, og p tvers av sosiale lag. 

Hadia Tajiks pne, men aksepterte mytteri

Hadia Tajik - enten en rlig og modig politiker som sier fra, eller den mest kyniske maktspilleren av dem alle. Foto Scanpix. Hendelsene i Arbeiderpartiet de siste timene kan vanskelig forsts p annen mte enn at n er det alle mot alle og pent mytteri i partiledelsen.

Det kan vre at noen forestiller seg at Norge ikke trenger et samfunnslim i form av et sterkt og styringsdyktig sosialdemokratisk parti. Da burde de sprre seg om de liker tenke p det som kommer etter Ap.

Men Ap er n s dypt splittet mellom det tradisjonelle partiet og den identitetspolitiske flyen p venstresiden, at det er et pent sprsml om det er noen vei tilbake som dominerende kraft i norsk politikk. Hvis partiet fortsetter i spagaten, kan det komme til ende med full sprekk. Og da i form av en avskalling som fr et langt mer dramatisk omfang enn da en langvarig forsvars-og sikkerhetspolitisk opposisjon brt ut og dannet SF (SVs forlper) i 1961.

Arbeiderpartiet er enn ingen sndagsskole

Arbeiderpartiets interne partikultur virker pill rtten, med drapstrusler, gjensidige beskyldninger om lgn og illjojalitet som forelpige bunnpunkt. Det er nesten ikke til tro, oppgjret som n foregr i Arbeiderpartiet. Mens partileder Jonas Gahr Stre ber om sentralstyrets oppslutning til en saklig og grundig saksbehandling av anklagene mot nestleder Trond Giske, gr den andre nestlederen - Hadia Tajik - iflge VG p talerstolen og leser hyt fra de angivelige varslene.

Fjorrets valgkamp avslrte at lyttepostene ute i landet har forvitret, og srlig Oslo Ap ser i stigende grad ut til vre p kollisjonskurs med partiet i landet for vrig, der verdiskapning og industriell virksomhet har preget strategiene.

Situasjonen er kritisk for Haakon Lies gamle parti. Det trengs nytt lederskap som kan fornye politikken og begeistre velgerne. Ap har penbart mye lre av sitt danske ssterparti p innvandringsfeltet.

Men partiet trenger ogs en jordnr klimapolitikk som tar utgangspunkt i norsk geografi, ikke nsketenkning og ren hovedstadslogikk. Her har Ap helt og holdent overlatt ledertryen til Slagsvold Vedum og Senterpartiet, i et land med lange avstander og spredt bosetting.

Det kan vre at noen forestiller seg at Norge ikke trenger et samfunnslim i form av et sterkt og styringsdyktig sosialdemokratisk parti. Da burde de sprre seg om de liker tenke p det som kommer etter Ap.

Strekk hendene i vret og g Stre

Giske-saken har nok engang vist at Arbeiderpartiet har en partileder som ikke fungerer. Han burde trukket seg allerede p valgnatten. Siden 13. desember har Aps storsjarmr Trond Giske preget nyhetsbildet. At hans rolle som partiets svar p den russiske kvinnebedrer Grigorij Rasputin fr eller siden kom til bli en offentlig sak burde ikke overraske noen, srlig ikke partiledelsene i Arbeiderpartiet.

For Norge er det viktig at Ap reiser seg. Men hvis det skal skje, tyder stadig mer p at partiet trenger en annen ledelse, med kontroll og autoritet.

Hvis ikke, kan det vi har vrt vitne til det siste halvret i verste fall vre et sirkus i et nytt norsk mellomparti.