hits

januar 2017

Nr administrerende direktrer ikke kan hndtere de drlige nyhetene

USAs president, Donald Trump. Foto: Nicholas Kamm/AFP/NTB scanpix


Av: Michael D. Watkins, professor i lederskap og organisatorisk forandring ved IMD.

Da jeg leste denne artikkelen om president Trumps aversjon mot drlige nyheter, fikk det meg til tenke p den innvirkning som samme oppfrsel har blant de verste lederne i forretningslivet. Artikkelen siterer et stykke fra Washington Post p hvordan Trump reagerte p medienes framstilling av kvinnemarsjen og p negative sammenligninger av folkemassene ved hans innsettelse og ved president Obamas innsettelse: 

"President Trump hadde akkurat vendt tilbake til Det hvite hus fra sitt avsluttende innsettelsesarrangement p lrdag, som var en fredelig, interreligis bnnetjeneste, da raserianfallene begynte komme. Trump slo p TV-en for se en skurrende kontrastering - massive demonstrasjoner rundt om i verden for protestere mot hans n dag gamle presidentskap og opptak av den sparsommelige folkemassen ved hans innsettelse, med store flekker av hvit, tom plass p the Mall. Mens hans pressesekretr Sean Spicer enda holdt p pakke ut kassene i sitt nye og romslige West Wing-kontor, ble Trump stadig mer merkbart sint."


Resultatet, som vi vet, var en hasteinnkalt pressekonferanse hvor Spicer gjentok usannheter som er lett avslre, om publikumsmengden ved Trumps innsettelse, og hvor han hudflettet journalistene. I dette forlpet svekket han umiddelbart og med alvor sin posisjon overfor media.


Mens man kan hevde at dette var et ekstremt eksempel som ble spilt ut i offentligheten, er lederoppfrsel av den typen som president Trump har vist, p ingen mter uvanlig; jeg ser det skje med administrerende direktrer ogs. Jeg kaller fenomenet "CEO-syndromet", som er den farlige tilbyeligheten hos noen ledere til ikke vre i stand til hndtere drlige nyheter, og den innvirkningen dette har p alle som jobber for dem, og omsider p tilstanden til organisasjonene deres.


Kort sagt ender ledere som ikke kan hndtere drlige nyheter, opp med omgi seg med folk som enten avsondrer dem eller som forteller dem hva de nsker hre. Srbarheten dette skaper, er tydelig og potensielt skjebnesvanger for organisasjonene deres. Hvis drlige nyheter blir benektet eller ikke engang kommer opp til overflaten, er det praktisk talt uunngelig med kriser. Sprsml som burde ha blitt reist og hndtert, forsvinner ut av syne inntil de eksploderer i deleggende "forutsigbare overraskelser."

  
Utover de velkjente farene ved denne formen for benektelse vil ledere som ikke kan hndtere virkeligheten, ogs f sine underordnede til benekte virkeligheten. I denne prosessen blir disse underordnede ytterst avhengig av lederen og fanget i spillet med opprettholde en konstruert "virkelighet."  Dette fengslende stykket gir p en fortreffelig mte et bilde av den innvirkning en leder med aversjon mot drlige nyheter har p oppfrselen til sine underordnede.  

"Ved kreve at underordnede forteller usannheter, kan en leder svekke deres uavhengige posisjon, inkludert deres posisjon overfor offentligheten, overfor media og overfor andre medlemmer av administrasjonen. Det gjr at disse individene vokser seg stadig mer avhengig av lederen, og det blir mindre trolig at de retter uavhengige opprr mot kommandostrukturen.  promotere slike kjeder av lgn er en klassisk taktikk nr en leder mistror sine underordnede og forventer fortsette mistro dem i framtiden."


P denne mten "infiserer" dysfunksjonene til den verste lederen organisasjonen som et hele, igjen ofte med katastrofale resultater.


Mens denne oppfrselen i noen tilfeller helt enkelt er en del av lederens kjernepersonlighet, er ingen, ikke engang den beste leder, virkelig immun mot CEO-syndromet. Med posisjonen ved toppen av organisasjonen flger en makt til forme virkeligheten, i alle fall inntil det hele bryter sammen. Det er de ekstraordinre lederne som aldri faller for fristelsen til stenge seg ute fra de drlige nyhetene, eller lar andre avsondre dem eller forteller dem hva de nsker  hre for skaffe seg makt. Og det er den ekstraordinre modige (eller dumdristige) underordnede som virkelig er villig til og i stand til "snakke sannhet til makten." Spesielt i faresonen er de verste lederne som har vrt i rollen en betydelig tid og som gradvis isolerer seg fra kritikk, ved omgi seg med folk som skaper et trstende ekkokammer. S la ikke det skje med deg.

 
Doktor Michael  D. Watkins er professor i lederskap og organisatorisk forandring ved IMD. Han deltar i ledelsen av programmet Transition to Business Leadership.

Det offentlige mot det norske folk

Foto: Erlend Aas/NTB Scanpix

Av Ola Berg Edseth, 2. nestformann i Oslo FpU

I lang tid har det offentlige vrt sterkt representert i nringslivet gjennom selskaper som SAS, Telenor, Statoil. Samtidig har vi glorifisert eierskap i selskaper ved omtale det som arveslv, uten ha tenkt over konsekvensen det skaper i markedet. Offentlig eierskap kan hindre at nye bedrifter og arbeidsplasser skapes, fordi det er vanskelig konkurrere mot statlige aktrer finansiert av deres egne skattepenger.

Les ogs: Velferdsdestruktrene

Norwegian er et av selskapene som virkelig har ftt kjenne p konsekvensene av statlig involvering i nringslivet. P 1940-tallet ble SAS opprettet og den norske stat gikk inn som en av de strste eierne. Rundt 50 r senere ble Norwegian opprettet. De skulle konkurrere mot SAS p innenriksmarkedet, men opplevde raskt stor motstand fra Parat og flere politiske partier. Var ikke motstanden fra offentlige institusjoner nok, s valgte SAS, med statskassen i lommen, dumpe prisene p de samme rutene som Norwegian fly. Norwegian dundret i underskudd og det var en kamp om overlevelse. Til tross for de vanskelige rene til Norwegian, klarte selskapet overleve og har opplevd stor vekst de siste rene, fordi de hadde et godt tilbud som folk ville ha. 

Les ogs: Les ogs: 5 grunner til at Miljpartiet er en trussel mot folk flest

Eksemplet med Norwegian viser hvor deleggende og brutalt det kan vre for entreprenrer konkurrere mot statlige aktrer. FpU har derfor ingen forstelse for Arbeiderpartiet og venstresiden i norsk politikk som systematisk motarbeidet Norwegian i en oppstartsfasen og holdte p delegge for rundt 6000 arbeidsplasser.

 

Ola Berg Edseth (Fpu) Foto: Tonje Lavik

Det er ikke bare Norwegian som har kjent p Arbeiderpartiet sin motarbeidelse, men ogs Oslos borgere. De siste rene har Oslo opplevd en enorm vekst i boligprisene og lite tyder p at prisstigningen skal stoppe. Samtidig som prisene stiger, fortsetter Raymond Johansen og Oslobyrdet kjpe eiendom. Nok en gang har mannen i gata lite stille opp med nr kommunen mter opp til budrunden med en feit lommebok fylt av skattepenger. Dette bidrar til sette nye rekorder i kvadratmeterprisene og gjr det enda vanskeligere for ungdom komme seg inn p boligmarkedet.

Les ogs: Kaster millioner etter elsyklister

Offentlig involvering i nringslivet er destruktivt for entreprenrer og grndere som m ta kampen mot sin egen stat eller kommune. Vi m legge til rette for at det skapes nye bedrifter og flere arbeidsplasser. Kampen mellom SAS og Norwegian er like urettferdig som budrundene mellom Oslo kommune og boligkjpere i hovedstaden. 
Det handler rett og slett om rettferdig konkurranse, noe bde forbrukere og potensielle grndere vil tjene p. Derfor har FpU stanse kampen mot mannen i gata og det private nringsliv. 
 

Nr kan man stole p legen i dopingsaker?


Therese Johaug stolte blindt p tidligere landslagslege Fredrik Bendiksen (innfelt)
 

Av Andreas Selliaas. Dette blogginnlegget ble frst publisert p www.andreasselliaas.no.

Legen har blitt hovedpersonen i Therese Johaug-saken. Nr kan vi stole p legen?

I gr mtte Usain Bolt gi fra seg stafettmedaljen fra OL i Beijing og han har ikke lenger den fantastiske trippel-trippel i olympiske leker (tre gull i tre OL p tre OL p rad). Grunnen er at landsmannen Nesta Carter ble tatt for bruk av Methylhexaneamine etter at IOC retestet prvene fra OL i Beijing. Nesta Carter sier at han er uten skyld og at han bare tok to preparater som legen anbefalte ham.

Carter er den 410 utveren som er tatt for bruk av dette preparatet og den sjette fra Jamaica. Nr det gjelder sprint for menn betyr det at det bare er Usain Bolt som ikke er tatt for doping av alle som har lpt 100m under 9,79 sekunder.

Les ogs: Bendiksen slet med holde trene tilbake

Legens rolle i en dopingsak har vi ftt midt i fleisen i Therese Johaug-saken. Det er blant annet fordi dopere ikke skal kunne skylde p legen og g fri at regelen om objektivt ansvar er innfrt i dopingsaker. Det betyr egentlig at man automatisk er anse som skyldig inntil det motsatte er bevist. Dette er omvendt av det vi finner i sivile straffesaker og strider som oftest med vanlige folks rettsflelse.

I Johaug-saken fatter de fleste lit til legens forklaring og det styrker Johaugs sak. P den mten er Johaug-saken sjelden, de fleste leger som er knyttet til doping ptar seg ikke ansvaret og blir ogs sjelden straffet med utestengelse. Utveren blir som regel stende alene og m selv bevise sin uskyld.

Regelen om objektivt ansvar skyldes i hovedsak to ting: mangel p ressurser til forhindre og avdekke doping og at dopere ikke skal smette unna bare ved henvise til at de bare gjorde som andre fortalte dem at de skulle gjre.

Dette stiller ogs utverne overfor et dilemma. Skal de kreve strengere straffer for doping og samtidig risikere at uskyldige havner i saksa? Eller risikere at de som doper seg havner foran de rene utverne p resultatlista fordi det er legen som har ansvaret?

Les ogs: Bjrgen fikk eksperten til snu i Johaug-saken

Mange nordmenn har i dag sympati for Therese Johaug. Hva om hun hadde vrt i Nesta Carters situasjon og blitt tatt tte r etter at hun hadde brukt et ulovlig preparat. Hadde noen trodd p legeforklaringen, da?

Dette innlegget ble frst publisert p bloggen www.andreasselliaas.no.

Velferds-destruktrene

Kokkelaget fra Godt Levert med Ole Martin Alfsen i spissen serverte julelunsj for beboerne p Manglerudhjemmet. Foto: Paul Weaver/NA bIlder

Av James Stove Lorentzen (H), leder av Helse- og sosialkomiteen i Oslo

Byrdspartiene i Oslo med sttte fra Rdt bruker det retoriske grepet velferdsprofitrene i sin streben etter bli kvitt kommersielle selskapers tilstedevrelse innen sykehjemssektoren, og for redusere deres andel innen barnehagesektoren. Deres iver etter hindre privat initiativ frer etter min mening ikke til et bedre tilbud for byens innbyggere. Tvert imot frer denne radikale politikken til et drligere tilbud til de som trenger en stttende hnd fra det offentlig. Det frer til velferdsdestruksjon


Oslo kommune har i mange r hatt rammeavtaler med sm lokale sykehjem utenfor byen. Disse ligger idyllisk til i landlige omgivelser kort vei fra Oslo. I Oslo kommunes prrendeunderskelser har disse kommet best ut over mange r. Derfor er det oppsiktsvekkende at byrdet n velger si opp avtalene med dem. Kirkens bymisjon har i mange r drevet St. Halvardshjemmet i Gamle Oslo. Det har i en rrekke vrt et av de mest populre og veldrevne sykehjemmene i Oslo. 1. mars er det kroken p dra ogs for dem, fordi byrdet har valgt si opp kontrakten, og ansatte mister jobben.  


Byrdet planlegger legge ned flere sykehjemsplasser i Oslo, uten at det er i seg selv er dramatisk. Flere bor hjemme lengre, og Oslo har akkurat n en overkapasitet. Derfor er det trolig riktig legge ned plasser for pusse opp eksisterende sykehjem og bygge nye slik at byen str godt rustet nr etterkrigstidens store barnekull runder 80 r fra 2025. Men det at det er riktig legge ned sykehjem er selvsagt ikke synonymt med at det er en god id si opp kontrakter med de beste.  Snarere tvert imot.

Les ogs: Her lager superkokkene mat for de eldre p sykehjem


Flere av sykehjemmene som i dag driftes av Oslo kommune har over tid kommet drligst ut i prrendeunderskelsene. Noen av dem er iflge byrdsavdelingen ogs direkte uegnet for drift grunnet kvalitet p bygningsmassen. Allikevel satses det videre p disse, samtidig som de mest populre sykehjemmene med private driftere mister kontraktene. Det gir ikke mening for andre enn politikere med rde ideologiske skylapper.

James Stove Lorentzen


Nr byrdet n bygger ned kapasiteten, br de etter Hyres mening legge ned de som tilsynelatende sliter med drift og kvalitet og la de beste f drive videre. Alternativet er gjre som i forrige bystyreperiode, da vi konkurranseutsette driften av sykehjem som konsekvent l nederst p prrendeunderskelsen.

Det viste seg fungere svrt bra. Vi ser at mlt etter skr i prrendeunderskelsene klatrer de nylig konkurranseutsatte sykehjemmene oppover p listen. Det mest spektakulre eksempelet er det mye omtalte Manglerudhjemmet. Noe som beviser at det er hold i det gamle ordtaket om at nye koster feier best.  

Les ogs: Her fr demente spabehandling p sykehjemmet


I Hyre vektlegger vi kvalitet p tilbudet. Enkelt sagt vil vi at bestemor skal ha det best mulig i sine siste dager og mneder. Byrdet, med Arbeiderpartiet i spissen, er mest opptatt av at bestemor skal bo kommunalt. Rekommunalisering og oppsigelser av avtaler med velfungerende private institusjoner er velferdsdestruksjon. For mte prrendes forventninger til eldreomsorgen i en snart kraftig kende eldrebefolkning m vi ta alle gode krefter i bruk og her spiller de private en viktig rolle.

Byrdet er gissel for Rdt og SVs ekstreme motstand mot alt privat, det er synd og til syvende og sist er borgerne taperne.

Hvorfor stoler ikke folk p journalister?

Sylvi Listhaug

Av Sylvi Listhaug, innvandrings- og integreringsminister.

I kjlvannet av Brexit og Trumps seier har debatten om medienes rolle og troverdighet gtt hyt. Mange er forferdet over at bare 27 prosent av amerikanerne stoler p journalister. Det str ikke mye bedre til i Norge der bare 32 prosent av befolkningen stoler p journalister. Er det egentlig s rart?

Avisen Klassekampen har en artikkel p nett i dag som viser at bare 32 prosent av nordmenn stoler p journalister, mens taller i USA er p 27 prosent.

P samme mte som det er viktig med kritisk journalistikk er det viktig vre kritisk til journalistikken. Journalister i Norge speiler p ingen mte folk flest nr det gjelder deres politiske syn. Iflge medieunderskelsen 2016 har Rdt 6,5 ganger hyere oppslutning blant journalister enn folk flest, og FrP en tiendedel av oppslutningen blant journalistene sammenlignet med velgerne. (Se under)

Dette betyr at dersom kun journalister hadde stemmerett ville ikke Norges tredje strste parti, FrP, vrt representert p Stortinget.

frp

Her ser du hele underskelsen med folkets sammenlignet med journalistenes storting fra 2016.

Storting.png

Spesielt gjelder dette misforholdet p innvandringsfeltet, hvor denne underskelsen viser at 53 prosent av journalistene selv mener at mediene generelt har en mer liberal holdning enn befolkningen ellers til flyktningene. Alts flyktningpolitikk og mten sakene dekkes p. Kun 3 prosent mener at mediene har en mer restriktiv holdning.

Ofte blir min facebook-side og det vi gjr i sosiale medier mistenkeliggjort av mange i mediene (og jeg registrerer at ogs andre politikere flger tett det vi holder p med). Det tror jeg er fordi de er redd for miste definisjonsmakten. Mediene har ikke lenger monopol p hva som kommer ut av informasjon til folk flest. Vi kan legge ut informasjon direkte p facebook og folk kan engasjere seg og bli med spre budskapet. Selv om mange prver klistre fake news og at vi er lemfeldig med fakta som pstand til meg, er de ikke srlig etterrettelig med fakta selv nr de ikke kan dokumentere pstanden.

Jeg skjnner godt at folk flest er skeptiske til mye av det som fremstilles i mediene. For bruke meg selv som eksempel blir det jeg sier ofte tatt ut av sammenheng, eller man nsker skape et inntrykk av at jeg er fl og kald. (Nei, jeg er ikke noe offer). Nr folk flest imidlertid gr inn og ser hva jeg sier, for eksempel p vre livesendinger hvor vi kan snakke ut uten bli avbrutt s fr man kanskje et annet inntrykk.

Jeg hper at folk flest er kritiske til bde mediene, det som fremstilles i sosiale medier og alt av informasjon man mottar. Vi kommer til fortsette spre budskapet vrt, og bruke sosiale medier for vise hva vi egentlig str for. Uavhengig av hva mediene eller andre mtte mene om det. Det er selvsagt lov vre kritisk til det og.

Oslo trenger mange flere barnehageplasser

Oslo 20150309.
Kunnskapsministeren vil at alle barnehagebarn skal f gjre som Anneli og Emma - utforske og leke seg med naturfag og matematikk. Her underskes glitter og gjennomsiktige gummikuler gjennom mikroskop i Espira Spirea kunnskapsbarnehage p kern i Oslo.
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Bildet av Anneli og Emma er tatt i Espira Spirea kunnskapsbarnehage
p kern i Oslo i 2015.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
 

Av Jens Schei Hansen,
kommunikasjons- og organisasjonsdirektr i Espira

Vi i Espira registrerer at vi hyst ufrivillig har blitt en del av den politiske debatten som n pgr i Oslo kommune. Debatten gjelder hvem som skal drive nye barnehager i byen.

For tilfredsstille Rdt har Arbeiderpartiet gtt med p lage et kunstig skille blant private aktrer, nemlig det de kaller ideelle og kommersielle aktrer. Barnehagelovens forskrift om finansiering av barnehager, som vi forholder oss til, har ikke dette skillet. I loven brukes kommunale og ikke-kommunale barnehager.

Arbeiderpartiet var hsten 2015 spass bevisste i gjerningsyeblikket at de tok forbehold om at avtalen med Rdt var lovlig. Det var avtalen ikke, noe kommuneadvokaten konkluderte med etter seks mneders arbeid. Nettavisen lagde da flgende sak:

Les her: Nytt mageplask for byrdet

Hva som har skjedd etter det er litt uklart for oss, men en ny avtale med Rdt har tydeligvis satt punktum for videre pragmatisk tilnrming til byens barnehageutfordringer.

Vi i Espira tok innover oss kommuneadvokatens konklusjoner og den pflgende orientering om denne vi fikk av AP-byrden p mte 12.5.2016, og har etter dette  inngtt avtale om bygge de to n omtalte barnehagene p kern og Hasle i Oslo.

Dette er barnehager som Oslo kommune har krevd gjennom  rekkeflgekrav at utbygger skal f p plass. Kravet ble gjentatt av byrd Tellevik Dahls avdeling i januar og oktober 2016 i forbindelse med rammetillatelser. Hennes avdeling ble sgar forespurt flere ganger av utbyggerne vren 2016 om Oslo Kommune nsket bygge barnehagene selv. De tok seg ikke engang bryet med svare.

Vi driver 93 barnehager i 44 kommuner, og vi har aldri opplevd maken. Vi har god erfaring med at vi og andre private aktrer blir sett p som en del av lsningen, ikke en del av problemet, ogs i alle AP-styrte kommuner der vi er tilstede.

Men ? de store taperne i Oslo-saken er smbarnsforeldrene p kern og Hasle. AP-byrden forsker s godt hun kan stoppe Espira-barnehager som er under full planlegging. De vil ha egen styrer (noe mange av Oslo kommunes barnehager ikke har) og sterkt fokus p vre satsningsomrder realfag, sprk og bevegelse. Vi samarbeider blant annet med Forskerfabrikken og flere anerkjente professorer innen sprkutvikling og barn og motorikk, for gi det beste tilbudet til barna. Barnehagen vil vre fullkostbarnehage med egen kokk, og en egen matsal, der barna vil bli tilbudt god, sunn og nringsrik kost. Vi garanterer hy pedagogdekning med god oppflgning av ledere gjennom eget lederutviklingsprogram

Byrd Tone Tellevik Dahl har selv sett hva vi kan tilby, da hun pnet to av vre barnehager hsten 2016, og skrt av hvor bra de er.

Les her: Rdt vil ikke sttte byrdet hvis kommersielle fr barnehage-ja

Det store sprsmlet smbarnsforeldre i omrdet lurer p er sikkert hva slags tilbud vil de f om AP lykkes med hindre disse barnehagene? Byrden snakker om 3000 plasser og om ke kapasiteten i kommunal regi. Men vil hun bygge disse barnehagene? Eller skal barna bli skysset til en annen del av byen? Eller skal hun bygge en annen barnehage? Skal de ha egen styrer? Skal de ha egen kokk? Kan hun vise frem planene? Vi er i full gang med planleggingen. Arkitekter, byggingenirer og pedagoger jobber for fullt med f disse barnehagene p plass. Barnehagene planlegges i detalj  for at barna i omrdet skal f en fantastisk start p livet. Det er vr oppgave.

N hper vi at fornuften seirer og at ikke AP-byrden i sin iver etter administrere Rdts politikk gjr framtiden mer usikker for smbarnsforeldrene p kern og Hasle.

S registrerer vi at det trekkes opp om vr driftsform bidrar til at offentlige tilskudd kommer barna til gode. Det kan vi bekrefte at de gjr. Espira er et norskregistrert selskap som skatter til Norge. Vr eier er svenske AcadeMedia, som skatter til Sverige. Hva vi kan bruke penger p er regulert gjennom forskrift til Barnehageloven. Oslo Kommune er tilsynsmyndighet for denne, s de har full kontroll over at tilskuddene gr til det de er ment for. Men ja ? vi forsker g med overskudd slik at vi kan satse p kvalitet, drive systematisk kompetanseutvikling for de ansatte og srge for ndvendig vedlikehold av vre barnehager. Vi har aldri registrert at Oslo kommune har noe utsette p vre barnehager eller hvordan de drives.

En del av denne saken handler om juss, vi er uenige i begrunnelsen for avslaget og har pklaget dette til Fylkesmannen. En del handler om politikk, det holder vi oss stort sett unna. Men dette burde handle om gi et godt tilbud til barn og smbarnsforeldre.

Vennligst slutt bruke ekstremister som ressurser for grunnskolen

pent brev til Cappelen Damm

Av Farjam Movafagh, forfatter og styremedlem i Senter for Sekulr Integrering

Kjre Cappelen Damm.

Syns dere det er greit la ekstremister instruere ungdomsskolelrerne vre i hvordan man best bedriver religionskritikk i klasserommet? Eller hvordan man best motarbeider radikalisering p skolen?

Jeg sikter til at dere har invitert Hamza Ansari fra Minhaj Ungdom og gitt ham en hel time til snakke om disse temaene p et kurs beregnet for ungdomsskolelrere, Samfunnsfag og KRLE 8-10 / Religionskritikk i klasserommet.

 

Jeg velger tro at dere ikke var klar over alt som hefter ved denne organisasjonen da dere bestemte dere for bruke dem som ressurs for temaene dere nsker ta opp. Tillat meg derfor ta en kort gjennomgang.

Minhaj Ungdom er tilknyttet den globale Minhaj-bevegelsen Minhaj-ul-Quran, som betyr Koranens vei. Denne organisasjonen ble stiftet i 1980 av prof. dr. Muhammad Tahir-ul-Qadri, som ogs leder organisasjonen med jernhnd i dag. I Norge er de tilstede gjennom Mihaj Ungdom og Mosker i Oslo, Drammen, Stavanger og Skedsmo.

All aktivitet i organisasjonen er sterkt knyttet til stifteren Tahir ul-Qadri og hans filosofi, og han har nrmest eneveldig innflytelse nr ledere i organisasjonen (uansett hvor i verden) utpekes. Det sterke bndet mellom denne bevegelsens aktivitet i Norge og stifteren i Pakistan fikk vi en god demonstrasjon p i 2002. Da avsatte mosken i Oslo sin imam, Syed Ikram, fordi han ikke var tro nok mot Tahir ul-Qadris lre.

Organisasjonens jobber systematisk imot likestilling. De mener for eksempel at kvinner ikke skal ha samme rettighet til skilsmisse som menn, at hijabpbud (les: tvang) og polygami er riktig i flge islamsk jus, at muslimske kvinner ikke skal gifte seg med ikke-muslimske menn, og at kvinner og menn skal holdes adskilt. Det siste fikk vi nylig et eksempel p her i Norge, da Minhaj Ungdom avholdt en konferanse i Hgskolen i Oslo sine lokaler.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Farjam Movafag

Organisasjonens leder, Tahir ul-Qadris, er en apostel for ekstrem islam. Hans langsiktige ml er etablering av en verdensomspennende islamsk stat. Han har ogs uttrykt sttte til Taliban. Alt dette nr han snakker p Urdu. Derimot opptrer han som en fredens mann nr han taler p engelsk, som f.eks. nr han tar avstand fra IS og kommer med en betinget fatwa mot terror.

Han er en forkjemper for sharia i den mest barbariske formen, inkl. avkapping av hender, steining for utroskap og ddsstraff for frafall fra islam. Han var ogs sentral i arbeidet med blasfemiparagrafen i Pakistan, og har bl.a. sagt Den som begr blasfemi - muslim eller ikke-muslim, mann eller kvinne, jder, kristne, hinduer - uansett hvem av dem som begr blasfemi skal straffes med dden. (..) Muslim, jde, kristen, vantro, mann eller kvinne vil bli henrettet som en hund!. Han er derfor helt klart medskyldig i at mange mennesker er forfulgt og drept for sine meninger i Pakistan .

P bakgrunn av dette vil jeg herved oppfordre dere p det sterkeste til stryke denne personen fra dette arrangementet. Og for fremtiden anbefaler jeg dere vre kritiske og gjre research p forhnd, slik at dere unngr tilsvarende tabber.

Med vennlig hilsen

Tilsvar fra Cappelen Damm

Forlagssjef i Cappelen Damm Grunnskole, Fride Bergem, svarer flgende p Movafags pne brev: 

- Cappelen Damm har invitert Hamza Ansari som en av flere foredragsholdere p grunn sin erfaring som kursholder i videregende skoler og hyskoler, miljer som har gitt ham svrt gode referanser. Han, og andre i Minhaj Ungdom, kurser lrere og elever i hvordan mte utsagn og holdninger som kan tyde p radikalisering og islamisme som er i strid med norske lover og Menneskerettighetene.

Dette er vrt utgangspunkt for bruke Ansari p vrt arrangement.

Pengene skal g til barnas beste, ikke til privat profitt



Av: Bjrnar Moxnes, leder i Rdt/Rdts gruppeleder i Oslo

 

Nr Nettavisens redaktr Gunnar Stavrum sprer sine skrivebordsteorier om velferdsprofitrenes fortreffelighet, lar han sjelden fakta forstyrre framstillinga. Heller ikke denne gangen. Jeg tar det punktvis:


1. Rdt lys for nye barnehager i Oslo. Dette er feil.

Rdt og byrdet har gitt grnt lys for mange nye barnehager. Det borgerlige flertallet innfrte et forbud mot nye kommunale barnehager. Strengt forbudt for landets strste kommune bygge en eneste ny barnehage! Vi har opphevet forbudet. Det betyr at det blir bygd flere barnehager n enn da Gunnar Stavrums politiske venner i Hyre og Frp styrte Oslo. Innen 2019 fr Oslo 3000 nye barnehageplasser.

Da de borgerlige innfrte forbud mot kommunale barnehager, kom ingen refs fra Stavrum. Intet engasjement p vegne av foreldre som venta p barnehageplass pga de borgerliges prinsipprytteri. Kanskje Stavrum ikke bryr seg s veldig om smbarnsforeldre? Kanskje han frst og fremst vil at kommersielle selskaper skal f enda mer skattepenger?

2. Byrdet stopper nye barnehager fordi de ikke liker private tilbud. Dette er ogs feil. Rdt og byrdet er ikke mot private. Vi nsker flere ideelle, som Kanvas-barnehagene. De er private, ikke kommunale.

            Det vi ikke nsker mer av, er kommersielle. Det kaller Stavrum for ekstrem venstresidepolitikk. Men i befolkninga som helhet nsker 88 % begrense selskapers mulighet til ta ut profitt fra velferdstjenester eller forby dette helt.

Det er kanskje ikke s rart, nr folk ser hvordan barnehagebaroner beriker seg p skattepenger bevilget til barnas beste. Som Benn Eidissen og Rolf Tore Andersen.

            Nr vi sier nei til nye kommersielle barnehager, er det fordi vi vil sikre at hver krone bevilget til drift av barnehager gr til det - og ikke til privat profitt.

S enten har 88 % nordmenn blitt venstreekstremister. Eller s er folk flest enig i standpunktet vrt mot velferdsprofitrer.

            Interessant nok er alle enige om dette prinsippet nr det gjelder skole, til og med Hyre. Derfor er det utbytteforbud i skolen. Kanskje Stavrum syns at Hyre ogs har blitt venstreekstremister?

3. Den politiske skepsisen til private drivere kommer til tross for at alle underskelser viser at foreldre i private barnehager er vesentlig mer fornyde enn foreldre i offentlige barnehager Dette er misvisende.

            Avtalen i Oslo trekker skillet mellom idelle og kommersielle barnehager, mens underskelsen Stavrum viser til bare skiller mellom offentlige og private. Og som kjent nsker vi flere private, ideelle barnehager i Oslo. I tillegg har det vrt valgfritt for ulike private barnehager delta i underskelsene, men obligatorisk for de kommunale.

Derfor er det misvisende konkludere med at foreldre i private barnehager er vesentlig mer fornyde, slik Stavrum gjr. Men etterettelighet er kanskje ikke s viktig nr man prver score et politisk poeng?

4. Byrdet sier nei til 225 nye barnehageplasser det er stort behov for i bydelene Ogs dette er feil. Planene for flere tusen nye barnehageplasser i nye boligprosjekter fins p tegnebrettet i Oslo kommune. Det blir ikke n eneste ekstra barnehageplass hvis disse barnehagene driftes av Espira i stedet for av kommunen eller den ideelle barnehagekjeden Kanvas. Den barnehagelreren som Espira vil ansette, kan like godt Oslo kommune eller Kanvas ansette.

            Espira er eid av EQT, via svenske Academedia. EQT er registrert i skatteparadiset Guernsey. Vi snakker om et oppkjpsfond som ikke tilfrer norske barnehager noen verdens ting.

            Tvert imot. Mlet er ta profitt fra skattepenger bevilget til barnehagedrift. I stedet for at pengene gr til barnas beste, skal de havne p Guernsey. Dette er ren parasittvirksomhet p offentlige midler.

Jeg syns det virker som det er viktigere for Stavrum ivareta nringsinteressene til selskaper med kommersielle motiver for sin virksomhet, enn barnehagebarnas behov. Han sa jo ingenting da smbarnsforeldre ble skadelidende p grunn av de borgerliges forbud mot nye kommunale barnehager.

Skulle vi gjort som Stavrum nsker, vil bare enda mer penger som skulle gtt til barnas beste, forsvinne i noens lommer.

            Saken har imidlertid en enkel lsning for Espiras del. Hvis de slutter drive barnehager med kommersielle motiver, vil de f tilskudd fra Oslo kommune p linje med andre private, ideelle aktrer. Da vil de samtidig vise at deres viktigste hensyn er barnas beste, ikke egen profitt.

Da den grnne reisen endte midt i en muggost

Sppelet har rent over etter at Veireno overtok ansvaret, her fra en bakgrd sentralt i Oslo.

Av Bente Lund, jurist og Master of Science in Communication, London School of Economics and Political Science

I vrt lille land finnes det et bittelite parti som heter Miljpartiet De Grnne. Partiet vil ha oss med p en grnn reise til ukjent destinasjon, og p turen kan vi knaske gulrtter mens partiledelsen vurderer om reisen gr enda bedre hvis vi ogs fr ryke litt cannabis.

Underveis p turen kan vi bytte til oss ting som andre har laget med ting vi har laget selv, og reisen ender antagelig ikke fr vi fr tildelt kvoter for hvor mye CO2 hver av oss kan puste ut i lpet av en dag. Ja, det siste vet vi jo ikke helt om det kommer til, men det hadde ikke forbauset s mange av oss om det bittelille partiet foreslo noe snt.

Les ogs: 5 grunner til at Miljpartiet er en trussel mot folk flest

MDG mener at vi ikke blir lykkeligere av ha to mobiletelefoner og den slags, og vil jobbe for at vi skal ha frre ting og mere tid. Vi skal tilbake til byttesamfunnet s vi kan fokusere p de viktige tingene her i livet, og MDG kommer nok snart til fortelle oss hva de mener er aller viktigst. Det eneste vi vet allerede n er at lav effektivitet i veinettet - og dermed i resten av landets produktivitet - tydeligvis inngr i mlbildet.

Les ogs: Oslo bruker 685.000 kroner p gransking av sppel

MDG mener at den grnne reisen gr raskest hvis de forbyr ting, og noe av det eneste de ikke har forbudt i disse dager er sppeltrn og muligheten til tjene seg skkrik p ikke oppfylle renovasjonskontrakter. Sammen med resten av byrdet kunne MDG krevd dagbter for hvert eneste klhode som ligger p gatene rundt Grunerlkka, men noen inndrivelse blir det alts ikke. Risikoen for provosere frem en konkurs uten at noen kan ta over er s stor at det i stedet opprettes lokale komposthauger midt i bybildet. -Og at det ikke er noen som fjerner sppelet uansett akkurat n spiller visst liten rolle for handlekraften her.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Bente Lund

Les ogs: Om Sylvi Listhaug og andre ulver

Dette handler om en kontraktr som har tatt seg vann (eller i dette tilfellet sppel) over hodet. Nr snt skjer m det vre vilje og evne til kreve kontrakter oppfylt etter sitt innhold, og man kunne jo sett for seg at dagbtene eksempelvis ble brukt til miljtiltak som ikke handler om muggdannelse i Oslo sentrum. Men da mtte jo snne hensyn vrt en del av den grnne reisen - og det er de kanskje ikke.

Hadde MDG ftt det helt som de ville s hadde vi faktisk mlt Brutto Nasjonal Lykke i tillegg til Brutto Nasjonalprodukt. Brutto nasjonal lykke er en mlestokk som MDG har hentet fra et land som det selvsagt er veldig naturlig sammenligne oss med; nemlig Bhutan. Det er kanskje derfra de ogs henter ideer om at hest og kjerre fortsatt br vre det foretrukne transportmiddelet, men tenke snn blir selvsagt spekulasjon.

-Og akkurat n er det nesten litt synd at det ikke ble flertall for innfre lykkemlestokken. Srlig flbare utslag ville man nok ftt hvis man testet lykkeflelsen i Vestkorridoren og blant alle som mister tid p jobb og med barna sine fordi det er noen som vil ta dem med p en grnn reise. For den grnne reisen har ledet oss rett inn i en muggost i et sppelrom i Oslo et sted, s det fles langt mer nrliggende innfre en mlestokk som tester hvor mange som egentlig finner det naturlig at vi snart m kjpe oss hester for komme oss p jobb.

Tilbakekall av statsborgerskap ved grovt identitetsjuks

Av UDI-direktr Frode Forfang
(Blogginnlegget ble publisert 18. januar, fr KrF sikret flertall for frata UDI retten til frata statsborgerskap.)

tilbakekalle et statsborgerskap etter mange rs botid i Norge er svrt inngripende. Det kan ha store menneskelige omkostninger. Det er det ingen som helst tvil om. Likevel pner loven for dette, og det er langvarig forvaltningspraksis, stadfestet av rettssystemet, at grovt identitetsjuks skal kunne f slike konsekvenser.

Flere har ppekt at myndighetene burde avdekket slikt juks p et mye tidligere stadium, fremfor grave i gamle saker. Det er helt klart en fordel for alle parter at riktig identitet avklares s tidlig som mulig, og aller helst allerede ved behandlingen av sknad om asyl. For det er i forbindelse med asylsknader denne type saker oftest starter.

Mangler ID-dokumenter
De fleste asylskere legger ikke frem identitetsdokumenter, og kommer ofte fra land der ID er bortimot umulig verifisere. Det tas imidlertid sprktester i mange saker. Videre er det utviklet intervjuteknikker som kan bidra til styrke eller svekke troverdigheten til de opplysningene som legges fram. Sk i sosiale medier kan ogs frembringe informasjon som det kan nstes videre i. Men det er en grense for hvor langt det er mulig fastsl sikkert identiteten til en nyankommen asylsker.

Myndighetene er avhengig av at asylskeren selv bidrar til avklare identiteten og asylgrunnlaget for vrig. Troverdigheten til skeren str sentralt. Derfor er det vanskelig unng helt at noen jukser seg til opphold. Men ogs derfor er det s viktig vre tydelig p at det skal ha konsekvenser nr det oppdages. Dette handler om troverdigheten til hele asylordningen.

For alle andre som sker om oppholdstillatelse i Norge, er dokumentert ID en forutsetning for innvilgelse. Ogs kvoteflyktninger blir grundig sjekket fr de kommer til Norge, og avklart ID er et krav. Da er det ogs ytterst sjelden at det blir behov for tilbakekall senere p grunn av uriktig ID.

LES mer: Mahad mister sitt statsborgerskap etter 17 r i Norge

Styrket ID-arbeid
UDI og politiet har gjort mye de siste rene for styrke arbeidet med fastsette riktig identitet p asylskere, og det jobbes med tiltak for spisse dette arbeidet ytterligere. Noen av sakene som slapp igjennom for 10 og 20 r siden, ville sannsynligvis blitt avslrt tidligere i dag.

Likevel vil det alltid vre noen som klarer jukse seg til oppholdstillatelse p grunnlag av en falsk asylforklaring og falsk identitet. Det skyldes at myndighetene har begrensede muligheter til kontrollere de opplysningene skerne gir. Uansett hvor grundig en sak behandles ved frstegangs asylsknad, vil juks i en del saker frst bli avslrt i ettertid. Det skyldes at en person gjennom oppholde seg en tid i Norge, kan legge igjen spor som setter identiteten i et nytt lys. Ogs i forbindelse med sknader om familiegjenforening eller oppholdssknader fra andre relaterte personer kan det komme fram opplysninger som tyder p juks i den frste asylsaken.

Vi har en del informasjon om saksportefljer der risikoen for identitetsjuks er strst. Det er viktig ta tak i slike saker s tidlig som mulig. Aller helst br det senest skje ved sknad om permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap.

LES ogs Stavrums innlegg Falske politikere og flyktninger

Grundig utredning
Dette er for vrig ikke saker som behandles lettvint. Tilbakekall av statsborgerskap eller oppholdstillatelse bygger p grundig utredning. Det gis forhndsvarsel om at tilbakekall vurderes, og man fr anledning til uttale seg gjennom flere runder. I UDI er det alltid flere saksbehandlere involvert i hver enkelt sak. Saksbehandlingen skjer i to instanser, frst UDI, deretter Utlendingsnemnda. I tillegg er ofte politietterforskning en del av beslutningsgrunnlaget. De som mtte ha ftt inntrykk av at s alvorlige vedtak bygger p en overfladisk saksbehandling basert p tilfeldige tips, har lite kjennskap til hvordan UDI jobber.

I noen saker der statsborgerskap kalles tilbake, kan det etter en helhetsvurdering bli gitt en ny oppholdstillatelse p grunnlag av ny, korrekt identitet. Dette vil typisk vre i saker som dreier seg om familier der barna har ftt sterk tilknytning til Norge. Da m man starte p nytt med opparbeide seg rettigheter i Norge.

Mer kapasitet
I statsbudsjettet for 2017 har UDI ftt beholde mer ressurser enn antallet asylskere akkurat n skulle tilsi. Sfremt det fortsetter komme f asylskere, vil den ekstra kapasiteten bli brukt til en rekke andre viktige oppgaver, blant annet bygge ned restanser i andre type saker. Vi vil ogs styrke kapasiteten til behandle saker om tilbakekall. Noe av styrkingen vil gjelde tilbakekall av statsborgerskap, men det meste vil g til styrke vurderingen av tilbakekall i nyere saker, alts saker der det i lpet av de siste rene er gitt asyl og hvor det er mistanke om ID-juks.

Hvor strengt regelverket br vre i slike saker, er det selvsagt opp til politikerne bestemme. I dag vurderes slike saker strengt. En streng forvaltningspraksis har ogs vrt prvd, og stadfestet, av rettssystemet ved flere anledninger.

Tidsaspektet
Jeg har merket meg at mange tar opp den lange botiden i Norge og hvor godt man er integrert. I dag vektlegges dette i begrenset grad med mindre det er snakk om barns tilknytning. fjerne helt muligheten til tilbakekalle statsborgerskap, eller sette en foreldelsesfrist, vil imidlertid kunne f noen utslag man frst br tenke gjennom. Ta for eksempel et tilfelle der det ikke er snakk om en velintegrert person, men en som har begtt alvorlig kriminalitet. Det kan vre saker der en person blir etterforsket for et alvorlig kriminelt forhold, og at politiet i den forbindelse kommer over dokumentasjon som viser at hele oppholdsgrunnlaget og statsborgerskapet bygger p falske opplysninger om identitet. I et slikt tilfelle antar jeg at tilbakekall av statsborgerskap, med pflgende utvisning, vil mte bredere forstelse.

Skulle man frst myke opp regelverket, ville jeg heller anbefale at det skal legges mer vekt p tiden som er gtt, som en del av en helhetsvurdering, spesielt nr det gjelder muligheten til f en ny oppholdstillatelse basert p riktig identitet.

Ungdom jobber seg ut av fattigdom

Resty Nansubuga (23) fra Uganda

Av Siv Meisingseth, kommunikasjonssjef Plan International Norge

Resty Nansubuga (23) fra Uganda ble tvunget til gifte seg da hun var barn. Etterhvert ble hun trebarnsmor, og uten utdanning og jobb var hun helt avhengig av sin mann. 

For to r siden ble hun med i et samarbeidsprosjekt kalt A Working Future. Der fikk hun mulighet til starte opp en grisefarm og senere en liten butikk. N kan hun selv betale barnas skolepenger og investere overskuddet tilbake i virksomheten. I dag er hun en stolt forretningskvinne.

Les ogs: Jeg er en vandrende reklame for det gode liv i Nord-Europa

Innlegget fortsetter under bildet.

Resty (23) er trebarnsmor og stolt forretningskvinne.

 

Nr verdens toppledere denne uken samles i Davos i det rlige konomiske forum, er det for diskutere den globale konomien og systemer for globalt samarbeid. Vi str ovenfor en fremtid der ny teknologi vil fortsette forandre verden og skape muligheter sosialt, konomisk, kulturelt, miljmessig og politisk. 

Les ogs: Norge og Bill Gates innleder vaksine-samarbeid

Men faren er ogs stor for at verdens fattigste vil falle utenfor.

Strategisk partnerskap


Det har aldri fr vrt flere ungdommer i verden enn i dag, og vi trenger 600 millioner nye arbeidsplasser for dem de neste 10 rene, iflge Verdensbanken. 

I en verden i rask endring, hvordan kan vi srge for at de unges ubrukte ressurser forvandles til kompetanse det er behov for? Vi mener strategisk partnerskap kan vre en lsning. 

I dag er s mange som 71 millioner mennesker mellom 15 og 24 r arbeidslse, iflge ILO (International Labor Organization). Flesteparten bor i utviklingsland og da spesielt i Afrika sr for Sahara. Uten arbeid og uten inntekt er det vanskelig komme seg ut av fattigdom. Den dystre utviklingen har ftt ILO til advare mot at en hel generasjon unge kan g tapt dersom de blir stende utenfor arbeidsmarkedet.

I Plan International jobber vi mlrettet for at ungdom i utviklingsland skal f tilgang til relevant yrkesrettet opplring og praksis. Og vi ser at for oppn resultater trengs det et tettere samarbeid med nringslivet. 

Innlegget fortsetter under bildet. 

Siv Meisingseth, Plan Norge.

Ved hjelp av ny teknologi og innovasjon nsker Plan sammen med nringslivsaktrer gjre overgangen fra utdanning til arbeidslivet enklere for ungdom, slik at de kan lfte seg selv ut av fattigdom. Mens nringslivet har midlene til investere og kunnskap om nringsutvikling, har vi lokalkunnskap, nettverk og partnere. 

A Working Future


Siden 2013 har Plan International hatt et samarbeid med Accenture gjennom programmet A Working Future. Mlet med samarbeidet er gjre unge mennesker i stand til arbeide seg ut av fattigdom. Accenture bidrar med verdifull kompetanse innen teknologi, digitalisering, forskning og strategi. Og ved samarbeide med lokale partnere kan vi tilby unge mennesker konomisk sttte, yrkesopplring og veiledning for kunne skaffe seg et levebrd. 

Med Accenture og andre partnere p laget har vi flere muligheter. Flere muligheter til positive og varige sosiale og konomiske endringer.

Et vellykket prosjekt i Uganda


Uganda er ett av landene med hyest arbeidsledighet blant unge. I de tre rene som A Working Future- programmet har eksistert, har 99 prosent av de 12 327 som har vrt med i programmet, ftt jobb, som Resty Nansubuga. Den gjennomsnittlig mnedlige inntekten har kt med 621 prosent. 

Les ogs: Plan Norge: ? Barneekteskap er verdens viktigste kvinnesak

Lokale partnere innen bank- og teletjenester bidrar til at de unge enklere fr tilgang til ln som igjen investeres i deres virksomhet. Dette har bidratt til konomisk vekst. N skal vi oppskalere A Working Future til i flere land, i frste omgang Zambia, Tanzania og Egypt. Mlet er skape 100 000 nye arbeidsplasser innen 2030.

Samarbeidsmodell til inspirasjon


samarbeide p tvers av tradisjonelle sektorer gir store fordeler for enkeltpersoner, nringsliv og samfunn. I felleskap med nringslivet er vi i stand til legge til rette for lsninger som er bedre, brekraftige og fremtidsrettede. Skal vi n brekraftsmlene m ogs norske myndigheter dyrke frem slike partnerskap.

Nr 3000 toppledere n samles i Davos, er Plan International tilstede, og vi hper inspirere med denne typen partnerskap som vi er overbevist om er ndvendig for bekjempe arbeidslshet og fattigdom. 

Hudfargen min smitter ikke!

 


Foto: Arne Ristesund (Bergensavisen)
 

Av: Renuka Mohanalingam, student fra Loddefjord

Bussen var stappfull. Ungdommen hang etter stangen. De eldre ble tilbudt sitteplass av noen altfor vennlige sjeler. Kollektivtransport er viktig ta i nytte, sier de, men hvor ofte kommer ikke denne bussen for sent da? Og hvor ofte er den ikke proppfull av mennesker med tunge skolesekker og vte paraplyer? Og hvor ofte setter fylkeskommunen opp reiseprisen?

Jo, altfor ofte, spr du meg. Og hvor mange sitteplasser er det p bussen da? Rundt 56 kanskje? I s fall 57 med sjfrsetet tatt i betraktning.

Nr flere titalls skoleelever og en del eldre mennesker fra bingo-sammenkomstene sine stiger p bussen, enten glade og fornyde eller gretne og utlmodige, kan ingen garantere at det er noen som helst sitteplass p bussen. For ikke snakke om stplassene som ogs fylles opp nr klokken slr fire om ettermiddagen.

Sprsmlet mitt er da som flger: Hva er sannsynligheten for at det faktisk er en liten ledig sitteplass p en slik skyss-buss klokken halv fem en mandag ettermiddag?

La meg gi deg svaret p dette sprsmlet (og ikke les videre om du ikke har ftt tenkt deg om) og svaret er ikke 0. Sannsynligheten er overraskende nok p et sted rett over n prosent. For vre eksakt, s er sannsynligheten p 1,78 prosent ekskludert sjfrsetet selvflgelig, med mindre de 80 livene p bussen er villige til la livene deres henge p en tynn trd.

Hvis du kan en smule matematikk og prosentregning kommer du sikkert frem til at det faktisk er n ledig sitteplass i en slik smekkfull buss.

Hvordan i huleste er det mulig la en sitteplass vre, nr bussen er spass full? Jo; fordi personen som sitter p setet ved siden av det enslige setet, det er meg det.

Hvem er denne meg? Vel Meg er meg; ei forvokst og fyldig jente p 21 med litt for sm skjeve firkantede briller. Det som kanskje er vel verdt merke, er at hudfargen min ikke er det lyseste man kommer borti. Grovt sagt, s ligner fargen mer p brunost enn hvitost. Kan en slik utseende vre grunnen til at folk unngr sette seg p et ledig sete, nr bussen er overfylt?

I USA var raseadskillelse, eller racial segregation som de kaller det, ganske vanlig ved midten av 1900 tallet. De mrkhudede ble, for eksempel, sendt av grde p egne busser for s ikke blandes med de skalte hvite. For mer info: mor deg selv med Hairspray filmen som kom ut i 2007. Tilbake til saken.

Alts eksisterte denne raseadskillelsen en god stund fr Rosa Parks, en kjent amerikansk borgerretts aktivist, kjempet for de afrikansk-amerikanske borgerne av Amerika og deres rettigheter.

I 1964 kom loven om sivilrettigheten, hvor det ble vedtatt at ingen skulle bli diskriminert etter verken farge, kjnn eller utseende. Dette frte raskt med til at segregeringen p skoler og arbeidsplasser fant en ende. Ble det for mye fakta n? Kanskje. Kanskje ikke.

Men poenget er, ikke dm et menneske etter deres farge, kjnn eller utseende. En bok er ndvendigvis ikke drlig, selv om bokomslaget ikke er attraktiv.

Dessverre er det nok en gang slik at menneskeheten tiltrekkes av omslaget fr innholdet, bde nr det gjelder medmennesker og bker. Blir forresten interessant se hva Donald Trump finner p i tiden fremover.

Usikkerheten i det vre annerledes i et samfunn, hvor lyse hudtoner dominerer, er krenkende. P veien hjem fra universitetet, p bussen, er dette kanskje det minste problemet verden opplever akkurat der og da. Likevel er det slike hverdagslige hendelser under normale omstendigheter som fremhever de rasistiske tankegangene den dag i dag.

Fra mitt ststed, er alt jeg kan si: Ikke vr sjenert! Sitt ved siden av meg p bussen om plassen er ledig! Hudfargen min smitter ikke!

PS: Intensjonen min er overhodet ikke henge DEG ut akkurat, men opplyse deg, selv om denne teksten kan virke som en smule generaliserende. Beklager dette s mye!

Innlegget ble frst publisert i Bergensavisen.

Rafsanjani er dd, men min smerte er fortsatt med meg

 

Tidligere president Rafsamjani dde i januar. Foto: Hasan Sarbakhshian/AP

Av Anita Farzaneh, Secular Forum


Rafsanjani, tidligere presidenten i Iran, dde 8. januar, 83 r gammel. Rafsanjani ble av mange sett p som en pragmatisk og moderat leder som var i opposisjon til de mer konservative kreftene i Iran. Noen mener han bde var reformvennlige og en USA-venn. Men jeg husker veldig godt hans to perioder som president fra 1989 til 1997, for jeg var student i Teheran p denne tiden.

I iveren etter se etter lyspunkter i iransk politikk, m vi ikke glemme at alle de som har sittet ved makten i Iran siden 1979, er en del av det blodige islamske regimet. Det finnes ikke tall for hvor mange som har blitt fengslet eller har mttet bte med sine liv under mullaenes hnd. Regimet har ingen toleranse for annerledestenkende, enten det er politisk eller religist. Regimet undertrykker systematisk all opposisjon, og med henvisning til Islam og Sharia-lovene, mener de seg berettiget til eliminere alle opposisjonelle enten ved henrette dem eller sette dem i fengsel. 

Les ogs: Tilbedelsen av jomfruhinnen

Vi m ikke la oss forlede. For svekke alternative rster, bruker regimet sitt propagandaapparat. De setter systematisk ut negative rykter om sine motstandere, og gode rykter om sine egne. Grunnen til at mange ser p Rafsanjani som en USA-venn og reformator, er at regimet satt ut rykter om dette, for p den mten svekke den reelle opposisjonen og tiltrekke seg flest mulige velgere. Vi m huske at kun de kandidatene som mullaene godkjente, fikk stille til valg. Men det iranske folket har alltid villet noe annet, derfor har de fleste latt vre stemme - det gjorde de ogs under valget av Rafsanjani. 

Rafsanjani hadde mye makt allerede da han var i det iranske parlamentet, men siden han var en del av regimet, kunne han ikke vre mot det islamske regimet. At han var moderat eller en reformator er langt p vei bare en illusjon. Han var en av de mektigste mennene i regimet, og han var tett knyttet til Khomeini. Ingen kan sette opp mot de islamske lovene s lenge Khomeinis regime er basert p Sharia-lovene. Alle som var imot regjeringen ble regnet som Mohreb (fiender av Gud), som vantro eller som venner av USA, og derfor skulle de fjernes. 

Les ogs: En politikvinne med hijab er ikke nytral

Innlegget fortsette under bildet.

Anita Farzaneh

Jeg skulle nske det var ytringsfrihet i Iran n, slik at vi kunne sprre alle de foreldrene som har mistet sine barn p grunn av protester mot regimet. Hvor mange har blitt fengslet? Hvor mange har blitt pisket p gaten? Jeg husker godt den dagen jeg s en ung mann bli bundet bak en bil og kjrt halvnaken gjennom gatene mens regimets agenter gjennom hyttaleranlegget p bilen ropte ut at han var en fiende av Gud (mohreb). I Rafsanjanis presidentperioder ble mange Baluchere (en av mange minoriteter i Iran) henrettet, det samme ble mange aktivister i den kurdiske deler av Iran. Og mange av de som var s heldige unng ddsstraff, siter fortsatt i fengsel. 

Les ogs: Din religion ble valgt for deg

Som Iraner og student i Teheran p 90-tallet, var jeg vitne til Rafsanjanis perioder som president. Jeg er derfor en av de tusener som ble stoppet p gata av regimets spioner (Islamske morals kontroll =Basiji og Komiteh). Disse spionenes eneste oppgave var finne og trakassere kvinner som ikke hadde tildekket hodet eller kroppen p en forskriftsmessig mte. Men denne daglige trakasseringen var bare en av mange mter regimet ydmyket kvinner p. Jeg husker blant annet at da jeg ville spille basketball sammen med venninner, var det ingen treningshaller tilgjengelig for oss, for jenter som hadde lyst til spile basketball i fritiden, var ikke nsket av regimet. Vi fikk til nd bruke en treningshall for menn, men fikk bare 90 minutter fra vi kom til vi mtte vre ute, for resten av tiden var reservert for gutter og menn. Jeg fikk heller ikke lov til ri, fordi islamske forskere mente at ri ikke var sunt for ugifte jenter - det kunne delegge jomfruhinnen min mente de.

Les ogs: - Ytringsfriheten er viktigere enn mitt eget liv


Komiteh (de religise ekstremistene som jobbet for staten) var over alt! Det var en gang fridager i forbindelse med Nowrooz (Iransk nyttr), vi var mange familie og venner som var ute p skogtur, vi gikk og sang. Men iflge regimet var det ulovlige synge. Plutselig ble vi stoppet av Komiteh, som sa; Sstre pass p hijaben deres. Jeg hadde for anledningen rd neglelakk p neglene mine, og da av mennene fra Komite s neglene mine, sa han; sster, du har s mye opphissende makeup p deg, du m bli med oss! Moren min var med oss, og hun var offiser i hren den gangen, fr hun pensjonerte seg. Hun gikk rett bort til ham og sa; Du kan bare dra, hun er datteren min. Nei!, sa han. Hun skal bli med meg! Vi har tillatelse fra regimet til blande oss opp ogs i deres privatliv, til og med sjekke undertyet deres, hvis det er ndvendig. Jeg var sjokkert og mlls. Pappaen min prvd blande seg inn, men svaret var bare nei, men til slutt ga de seg heldigvis, for i arresten i Iran kan alt skje! Alt dette skjedde ogs i Rafsanjanis tid som president. 

Jeg hadde en venninne som ble arrestert av Komite for ikke ha riktig hijab p seg (bad hejabi). Hun satt bare noen dager i fengslet, men etter at hun ble sluppet ut, kuttet hun all kontakt med oss, og etter tre mneder tok hun sitt eget liv. Det vi fikk vite var at hun hadde blitt gravid etter ha blitt voldtatt av vaktene i fengslet. Jeg glemmer aldri den lave grten til moren og sstrene. De i likhet med alle andre som hadde mistet sine kjre, fikk ikke lov til grte hyt. Det hadde regimet bestemt, og du kunne bli staffet for vise din sorg. De kalle ofrene sine vantro.

Dette skjedde alt sammen mens Rafsanjani var president. Men jeg hrer stadig at noen har illusjoner om Rafsanjani, Khatami, Mosavi, og andre - dessverre. De kan ikke ha vokst opp i Iran i denne perioden, eller s var de selv en del av det iranske regimet. 

I Iran var min forbrytelse at jeg var kvinne. Av den grunn fikk jeg mye mindre lnn enn menn i samme stilling. Denne forbrytelsen gjorde ogs at jeg mtte dekke mitt opphissende hr, og nei, ikke bare det, men hele kroppen. Forbrytelsen vre en kvinne gjorde at jeg mtte vente mange mneder bak rettssalens drer for f min skilsmisse innvilget, og det gjorde at jeg ikke hadde rettigheter til barna mine - selv om de kom fra min mage. Det er fremdeles slik i Iran, og mange andre land som har innfrt Sharia-lover. Hvordan kan vi sitte stille og se p dette?

I 2002 ble jeg asylsker i Tyrkia. Jeg skte om asyl for kunne leve. Jeg mtte forlate Iran fordi det ikke var et trygt land for meg lenger. Stadig vekk ble folk hengt p pen gata, og jeg var en ung opposisjonell kvinne som var ingenting for dette blodige regimet. 

Mens jeg ventet i Tyrkia p f oppholdstillatelse i et trygt land, ble Faizeh Rafsanjani, dattera til Rafsanjani student i Storbritannia - hun skulle f sin PhD. Mens hun studerte i Storbritannia, ropte ekstremister p gata i Iran Ned med Storbritannia!, Ned med USA!, men hun fikk studere der i de vantroes land, mens jeg og tusener av andre kvinner som kjempet for kvinners rettigheter blir fengslet, torturert, voldtatt og hengt. Faktum er at Faizeh Rafsanjani studerte med prisen av det iranske folket blod, mens jeg ikke fikk sove i Tyrkia fordi jeg var s redd for at regimet skulle finner meg.

Det opprrer meg og srer meg dypt, at terrorister som Rafsanjani, ja, for presidenter kan ogs vre terrorister, fr d uten mtte st til ansvar for sine handlinger og svare de mange mdrene og fedrene som har blitt fratatt sine kjre under hand regjeringstid. 

Rafsanjani er dd, men hans etterflgere skylder den iranske befolkning s uendelig mange unnskyldninger. 

Ptatte politiske analfabeter

Skjermdump fra Mette Hanekamhaugs blogg

FrP gjr det igjen. Slenger om seg med velmente, men lite gjennomtenkte forslag som skaper store problemer for tusenvis av mennesker. En m sprre seg selv nr partiets barnesykdommer skal forsvinne og ansvarlighet ta over...

Av Adam Tumidajewicz, nestleder Oslo MDG og Kjartan Sverdrup, talsperson Buskerud MDG

Vi leser det siste innlegget p Mettes blogg med et ironisk glis. Tenk at en tidligere stortingsrepresentant med stolthet avviser andres politikk mens hun innrmmer ikke ha satt seg inn i den. Hanekamhaug har en unik evne til se ting i en fordummende svart/hvitt, som er pfallende, all den tid lufta i Oslo i dag gr i femti nyanser av grtt. Dette kan vi takke atten r med mislykket samferdsel- og bypolitikk fra bl.a. FrP for.
 

Noen ganger blir opposisjonspolitikere til politiske analfabeter med vilje. Retorisk spr de seg selv de dummeste sprsmlene, og svarer med enda tettere svar. Som hvilke dispensasjonsordninger vi skal f for politifolk. Nr en tidligere stortingspolitiker spr om ikke et tiltak for redde byen fra bli omsvpt i giftig gass vil hindre politiet fra gjre jobben sin, da snakker vi analfabet med vilje.
 

Les ogs: Dieselbilforbud er latskapspolitikk

Hver gang en politiker spr slik, gjr de det med temmelig god viten om at det ikke er slik det funker. Det finnes faktisk dyktige etatsfolk, rdgivere og forskere. Disse jobber sammen med vre fornuftige folkevalgte, som tar hensyn til storsamfunnet og vrt felles livsgrunnlag. Det styres av lovene i landet vrt - vi har lover som gr over hundre r tilbake som hindrer samfunnet fra den totale kollaps som en enkelt FrP-rabulist sin vilje ville medfrt. Du vet, den frykten du kjenner i magen nr du tenker deg verdenssamfunnet som Trump vil ha. Den slipper vi her i Norge siden Trygg Styring er noe vi alle (bortsett fra enkelte i FrP) er enige om vi vil ha.
Har virkelig Hanekamhaug s liten tro p sine medborgeres evne til omtanke og empati at hun ikke tror folk vil la bilen st med mindre Oslo blir en midlertidig anti-dieseldreven politistat?
 

Les ogs: Frp: - Avbls dieselforbudet n

Innlegget fortsetter under bildet. 

Adam Tumidajewicz, nestleder Oslo MDG og Kjartan Sverdrup, talsperson Buskerud MDG

MDG tenker trygghet nr vret og regjerende makters politikk tvinger oss til hndheve dieselforbudet. Iflge folkehelseinstituttet dr det 185 mennesker hvert r i Oslo p grunn av luftkvaliteten,  s la oss gjre et tankeeksperiment. La oss tenke oss at dieselkjringa vil vre begrenset i to dager. Diesel og NOx er langt ifra den eneste faktoren, men om vi skulle forenkle det, kan vi regne oss frem til at vr felles innsats disse to dagene kan redde ett av disse 185 livene. Er ikke det litt interessant tenke p? Flere hundre tusen mennesker som samles om redde livet til en enkelt person. Og alt som kreves for redde et liv, er et par bussturer og litt storsinnet tlmodighet.

Det snakkes om hjelpe folk der de er. Hjelp Oslo! Gjr din del av innsatsen, da vel! Vi elsker denne byen, og vi vil gjre det vi kan for gjre den levelig for alle - bde barnefamilier som tvinges til bruke bil og de som ikke fler at de lever fr de har sykla lra fulle av melkesyre. En ting vi alle har til felles, er at vi gidder.

Les ogs: Straffer dieselbil-kjperne som fulgte politikernes rd

I mellomtida er det bare flaut lese argumentasjon fra latskapens hyborg, skrevet fra bunnen av popcornbegeret. Det er mye i politikken som gjr oss forbanna, men selvberettiget latskap er noe av det verste. Slutt bruk at du ikke gidder som et politisk argument. Det er ikke et argument. Det er politisk analfabetisme. Imponerende at Hanekamhaug klarer forfatte et helt blogginnlegg i den tilstanden. Det skal hun ha!

Et folkeopprr p gang

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Trygve Slagsvold Vedum, leder i Senterpartiet. Foto: Senterpartiet

Den nasjonale politikken begynner virkelig bli spennende nr det er et knapt svangerskap igjen fr valget i september. Om 237 dager er det antakelig klart hvem som skal styre Norge de neste fire rene.

Av Ove Mellingen, sjefredaktr i Telemarksavisa

Det er store ting som rrer seg. Det ble kjent i starten p helgen at Senterpartiet n fr ganske elleville 29.5 prosents oppslutning p partibarometeret for Hedmark. Til sammen har Senterpartiet og Arbeiderpartiet 69,3 prosent oppslutning i dette fylket.

Venstre, p sin side, der mange mener Trine Skei Grande har herjet med vrt politiske system i det siste, har ftt svar p tiltale. De er under sperregrensen nasjonalt og i Hedmark har Venstre n 2.3 prosents oppslutning.

Innlegget ble frst publisert i TA.

Og de som lurer p hvorfor dette skjer, spesielt med Sp, er det ikke srlig vanskelig peke p svaret. Den deleggende sentraliseringen som rir landet, med pflgende avfolkning, er i ferd med vekke til live et folkeopprr som vil ryste det parlamentariske Norge om det str seg tte-ni mneder til.

S derfor ser man at motkreftene, alts de som str for denne sentraliseringen, n prver dikte inn verst mulige egenskapene i Sp.

En av de verste til hakke p  Senterpartiet er Hyres stortingsrepresentant Hrek Elvenes. Han er svrt indignert over Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og antakelig Senterpartiets framgang. Han sier til VG:

- Ordbruken hans er splittende. Han dyrker motsetninger og setter nordmenn opp mot hverandre. By mot land.

Elvenes mener, muligens, at alle burde bare sitte helt i ro og se at Hyre og Frp, med Venstre som haleheng, avfolker distriktene vre, legger ned bygd etter bygd.

De frreste tr si det hyt, men jeg har ogs registrert at flere prver pdytte alt fra Trump-stempel til kvasi-fascistiske merkelapper som Le Pen og Sverigedemokraterna p Senterpartiet.

Det er, med lite respekt melde, helt urimelig og bare tv.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Ove Mellingen, sjefredaktr i Telemarksavisa

Det finnes sikkert bde nasjonalister og rasister i Sp, men de finnes i alle partier, s prve stemple distriktsopprret i Norge fascistisk er rr. Derimot s gjr den tempererte elite i Oslo, uavhengig av hvilke parti de tilhrer, lurt i ta disse signalene p alvor.

Den ene reformen etter den andre, og det er god grunn til skrive reform i anfrselstegn, den ene etter den andre er direkte distriktsfiendtlig.

Enten vi snakker om det store bedraget som ligger i det de ufattelig nok kaller Nrpolitireformen, som handler mye om legge ned polititilbudet og fjerne gode arbeidsplasser fra hele landet, det handler om kommunereformen, der statsrd Sanner kjrer p og gjerne gir blaffen i folkeflertallet. Det kan ogs handle om  sykehusreformen. Problemet er at konsekvensene, nesten alltid, frer til at man svekker vre distrikter. Man svekker det meste annet enn de store offentlige klyngene i Oslo med departementer og direktorater, som eser ut bemannings- og kostnadsmessig.

Les ogs: Senterpartiet vil bruke 500 millioner mer p lokalsykehus

Sprsmlet er om flere av de andre partiene ser denne bevegelsen. For mange i Norge er det kanskje det viktigste verdisprsmlet i vr tid. Skal vi opprettholde bosetting, trivsel og framtid for hele landet, eller skal vi det ikke.

rsaken til at en tredjedel av velgerne i Hedmark vil stemme p Sp er at de vil kjempe for hjemstedet sitt. Mer komplisert er det ikke. Og det er en kamp som er vel verdt ta.

kjempe for vre bygder er ikke rope ulv-ulv.

Innlegget ble frst publisert i TA.

Sykepleier Michael, du er min helt!

Oslo 20151119.Legevakten i Oslo sentrum torsdag kveld. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
Legevakten i Oslo. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Jeg er stolt av vre sykepleier, og er enda litt mer stolt etter min erfaring som pasient.

Av Siri H. Myklebust, enhetsleder avdeling for kompleks epilepsi-SSE, Oslo universitetssykehus

Innlegget ble frst publisert i Sykepleien. 

Oslo legevakt, en romjulsdag befinner jeg meg som pasient, akutt innlagt p Oslo kommunale legevakt. Jeg har liten erfaring som pasient, s dette var en uvant situasjon for meg. Jeg fikk virkelig erfare hvor liten man fler seg nr man ikke er i stand til ta vare p seg selv, og blir akutt hjelpetrengende. Denne erfaringen skal jeg ta med meg videre i mitt arbeid som sykepleier, men jeg nsker her bermme de som var p vakt denne dagen. I deres yne var nok dette en ganske ubetydelig hendelse, for meg var det en viktig erfaring!

Les ogs: Pasientenes rettigheter kommer frst

Omsorgsfull holdning

Alle, fra AMK-personell p telefon, ambulansepersonell, leger og sykepleiere p Legevakten og drosjesjfren som kjrte meg hjem til slutt, viste en omsorgsfull holdning og jeg erfarte en vennlig, profesjonell behandling i alle ledd. Dette til tross for at systemet var helt overbelastet; det var venting og atter venting.  Det var fullt p alle KAD/obs.poster og ingen isolater oppdrive. Travelheten var sikkert enorm, men dere greide beholde roen, slik at pasientene fikk informasjon og omsorg. Men, jeg vil srlig trekke frem n; sykepleier Michael, du er min helt!

Dette var sikkert en vanlig aftenvakt for deg, selv om den nok var litt ekstra travel.

Selve kjernen i faget

Jeg hadde mange timer med mulighet til observere der jeg l, fullstendig avhengig av hjelp. Jeg tror det var totalt 5 senger (brer) i rommet, med en stadig utskiftning, gjennom to vaktskift. Pasientenes diagnoser varierte fra psykiatri, hodetraume, sprsml om appendisitt, gallesten og virusinfeksjoner.

Jeg l og lyttet til dine sprsml til pasientene rundt meg; hvordan du tilpasset deg til hver enkelt pasient, og jeg anerkjente hvordan du presist srget for f informasjon uten trette ut pasienten med mange sprsml, hvordan du ga korte, oppmuntrende kommentarer uten skravle, hvordan du informerte om hva som skulle skje og hvorfor, hvordan du srget for opptre rolig, med godt hndlag, behagelig stemmeleie og lydhr for endringer i pasientens tilstand.  Alle de sm, sm tingene som vi som sykepleiere har lrt om viktigheten av, men som er s lett glemme, lett ignorere p en travel vakt. Mye kan virke s banalt nr man er frisk, og lite betydningsfullt sett i forhold til f.eks. den teknologiske kompetansen som blir viktigere og viktigere i vr tid, men det er disse sm detaljene som utgjr hele verden nr du er hjelpetrengende, og som i Nightingales nd er selve kjernen i faget.

Ser den hjelpetrengende

Jeg er stolt av vre sykepleier, og er enda litt mer stolt etter denne pasienterfaringen. Vi utgjr en forskjell for pasientene, hvis vi bare evner  se den hjelpetrengende, den som er avhengig av vr hjelp.

Om Sylvi Listhaug og andre ulver

Sylvi Listhaug

Av: Bente Lund, jurist og Master of Science in Communication, London School of Economics and Political Science

Det stormer som vanlig i innvandringspolitikken. Noen skal ut, noen fr bli, og det hele ser fra utsiden ut om en slags stol-lek der tilfeldighetene rder. Er du heldig nr musikken sls av, s fr du en stol. Hvis ikke, blir du sendt hjem p frste fly. Antagelig etter at noen har hentet deg i nattens mulm og mrke for kjre deg til flyplassen. Dagen etter er det masse medieoppslag om at det var feil person som ikke fikk en stol, og om at man virkelig burde justere musikken litt.

Les ogs: TV 2s falske historie om Sylvi og Mahamud

Og mens asylskere shippes ut eller inn, s vurderer vi fjerne all den ulven som stadig gnager p sauene vre. Bndene vil ha ulven ut, den skalte eliten vil ha ulven inn, og de eneste som forholder seg relativt rolige til det hele er sauene som fortsatt spiser gress. Ja - hvis de ikke er opptatt med bli spist av ulv da, selvsagt. Da slutter de jo spise gress. penbart.

Les ogs: Vi kan ikke ha en innvandrings-politikk styrt bare av flelser

Over det hele ligger det et slr av at alle mener de vokter stedets moral samtidig. Det er egentlig veldig fint, men samtidig er det et problem at det ikke settes tydelige skranker for debattene innen rimelig tid. Konfliktnivet ender ofte nedi gjrmen et sted fordi det er beslutningsvegring p det riktige nivet. For nr ingen tr si hvordan det blir, eller til og med vurderer se bort fra en lov eller to for unng brk, s sitter vi plutselig i barnehagen hele gjengen.

Les ogs: Erna, vi m snakke om Sylvi

Ut- og inn-debattene ligger nemlig ofte langt unna de faktorene som kommer til vre, eller burde vre, styrende for de valgene som tas. Det er veldig f som snakker om at Stortingsvalg faktisk frer til at politikk gjennomfres, og enda frre som snakker om at man m forholde seg til ubehagelige konvensjoner og det ene med det andre nr man skal forholde seg til dyr i den norske naturen. Eller vel; Erna har snakket litt om Bernkonvensjonen - men det var kanskje ikke s mange som hrte p akkurat det.

Innlegget fortsetter under bildet. 

Bente Lund

Poenget er at man ikke kan debattere om noe eller noen skal ut eller inn uten se p politiske vedtak eller gjeldende lover. Det er ganske selvsagt at vi ikke kan utrydde ulven vr uten bryte Bernkonvensjonen, og det er selvsagt at regjeringen kan legge premissene i innvandringspolitikken.

Les ogs: Falske politikere og flyktninger

S vi fr holde fast i hattene mens noen drar ut og andre inn. Og uansett hva man mener s er det noen som gjr jobben sin her; s vi br kanskje unng drepe budbringeren hele tiden. Vi har faktisk ganske ofte valgt de budbringerne helt selv. Eller i hvert fall s m vi for en periode akseptere at noen andre har gjort det. For det ha lover og folkevalgte representanter er faktisk demokrati.

Og demokrati fungerer best hvis man ikke kaster tomater hele tiden. Da blir beslutningstakerne nemlig litt vasne; og snn vil vi jo heller ikke ha det.

Vi kan ikke ha en innvandrings-politikk styrt bare av flelser

Sylvi Listhaug

Av Sylvi Listhaug, innvandrings- og integreringsminister

Vi skal ha et strengt og rettferdig system hvor det er likhet for loven. I mte med enkeltsaker kan det bli tft.

Frst vil jeg si at jeg skjnner godt at folk reagerer p denne saken. Med innledningen: OFFER FOR LISTHAUGS KNALLHARDE LINJE skriver TV 2 en sak som startet fr jeg ble statsrd. Derfor vil jeg bruke anledningen til forklare systemet ordentlig. Jeg hper dere tar dere tid til lese, og ikke forhndsdmmer saken.

Les Nettavisens sak: Mahad (30) mister statsborgerskap etter 17 r i Norge: - Viser hvor hpls politikken er

I TV 2s ensidige spor lager de en sak om en person som har ftt tilbakekalt statsborgerskapet av Utlendingsdirektoratet (UDI).Grunnen er at han skal ha lyet til norske myndigheter og oppgitt vre fra Somalia, mens han iflge UDI er fra Djibouti. Veldig f fra Djibouti fr asyl i Norge.

Det var en lignende sak tilbake i 2013. Da ble en Ap-politiker som var godt integrert fratatt statsborgerskapet etter 11 r i Norge. Han innrmmet ha lyet og gitt falsk forklaring. Da kom ikke de samme kravene, og de samme utbruddene mot davrende statsrd med ansvar, Grete Faremo, uteble.

ap-politiker-innrommer-falsk-forklaring
Faksimile: VG 23.03.2013

Dagens asylpolitikk og system har bred tilslutning i Stortinget, og systemet for tilbakekalle statsborgerskapet har vrt likt i en rrekke. TV 2 fr saken til fremst som om jeg har sittet og kokt sammen denne saken selv. Det er ikke tilfelle. Jeg blander meg ikke inn i behandling av enkeltsaker. UDI gjr en grundig vurdering, og det er vanlig at politiet bistr aktivt og etterforsker sakene. Han har ogs full anledning til ta saken videre til Utlendingsnemda og til domstolene. Det har han valgt gjre, og det vil vre en rettssak som begynner i februar.

Velkjent problem
Allerede i januar 2015, nesten et r fr jeg ble statsrd, skrev NRK en sak om en rekke kilder som hevder at mange fra Djibouti har jukset seg til opphold, ved utgi seg for vre fra Somalia. Det er nettopp dette n UDI gjennomgr. Det tilbakekalle statsborgerskap eller oppholdstillatelse handler om at man aldri skulle hatt det i utgangspunktet.

NRK januar 2015
NRK januar 2015

Som kilder NRK snakket med januar 2015 sier:

Men han og kameratene vet at ikke alle som fremfrer den historien, snakker sant. De vil ikke ha navn og bilde p trykk nr de forteller at de vet om mange som har ftt opphold p falske premisser.
- Det er mange som har vokst opp i Kenya, men som sier at de kommer fra Somalia.
- Det er litt kjipt, fordi folk juger for f opphold.

Hvorfor er systemet snn?
Mange sier: Denne personen er velintegrert og i jobb. Vi kan da ikke sende ut en slik person. Til dem vil jeg si at vi kan ikke ha et system som er annerledes om man er ressurssterk eller ikke. Det skal ikke vre forskjell p Kong Salomo og Jrgen Hattemaker. Har man lyet og jukset seg til opphold skal det avdekkes, og man skal f det trukket tilbake. Det uthuler tilliten til systemet, og pner opp for utstrakt juks om personer kommer unna med svindle den norske stat.

Det f asyl i Norge er lukrativt, og veldig mange vil f det bedre av komme hit. Norge skal bidra og hjelpe de som faktisk har et beskyttelsesbehov. Det er de som virkelig trenger asyl det gr utover om personer bevisst misbruker vrt generse system.

I 2004-2005 ble det behandlet politisk i Stortinget hvordan man skulle behandle denne typen saker. Politikerne avviste ha en foreldelsesfrist for denne typen saker, da det handler om at man har ftt statsborgerskap man aldri skulle ftt. Det var ogs tydelig fra bde utvalget og departementet at konvensjoner ikke legger hindringer for at personer kan bli statslse i tilfeller hvor de har ftt statsborgerskapet p falske premisser. SV, som n er s kritiske, var med p denne vurderingen.

Ap og Sp vil liberalisere
Etter ha styrt etter samme regler i tte r i regjering snur n bde Ap og Sp, og vil sttte et forslag fra SV om legge om systemet. Forslaget vil innebre at slike saker vil kunne ta lengre tid for f en avklaring.

Jeg forstr godt at man fler urettferdighet nr man ser denne saken. Jeg hper likevel dere tenker selv, og ikke lar dere styre av denne typen journalistikk av TV 2. Dette er alvorlige saker og det er ingen, hverken jeg, UDI eller andre som tar lett p det. Vi m ha et system som avdekker de som jukser seg til opphold i Norge. Alternativet er tross alt ikke holdbart om vi skal fre en ansvarlig politikk.

 

 

Erna, vi m snakke om Sylvi


Av: Lasse Jangs, samfunnsredaktr i Nordlys

Kjre Erna, la oss legge politisk uenighet til side, la oss vre enige om n ting:
Vi m for faen kunne oppfre oss som folk.

Det har vi dessverre sluttet gjre i viktige saker, s vi er ndt til ta den samtalen, om hvem vi vil vre og hva vi nsker st for som mennesker og nasjon.

Frst av alt m vi snakke om Sylvi.

For dette nrmer seg statlig rasisme. Ikke minst i tilfellet Mahad Adib Mahamud, som har bodd i Norge i 17 r. Han kaller seg brummundl, og kom alene til landet som 14-ring.

Siden har han tatt utdanning, skaffet seg familie, hjem og fast jobb som bioingenir p Ullevl sykehus. Han er fullt integrert - og bidrar p viktige omrder i samfunnet vrt.

Men n har UDI plutselig tatt fra ham statsborgerskapet etter anonyme tips om at han jukset da han kom til landet.

I flge TV2 pstr UDI at Mahad Adib Mahamud ly seg til norsk statsborgerskap da han kom som enslig mindrerig asylsker. Til tross for at han har dokumenter som viser at han er fra Somalia, pstr UDI likevel at han kommer fra nabolandet Djibouti, noe djiboutiske myndigheter p sin side benekter.

Dermed m den unge mannen n leve som statsls i Norge, uten noen rettigheter.

Alt som et resultat av at integreringsminister Sylvi Listhaug krever at UDI n skal g igjennom gamle saker for avdekke personer som ly om sin identitet da de skte asyl. Det gjr de som en gjenytelse for f beholde de rundt 200 stillingene de fikk under asylkrisen.

Verken Finland, Island eller Sverige trekker tilbake statsborgerskap. N er det alts 17 r siden Mahad Adib Mahamud kom. Da velger norske myndigheter frata ham alt, basert p anonyme tips.

Det hjelper ikke at han har papirer som beviser at han har rett, saken kommer ikke til noen domstol. Han er totalt ribbet for rettigheter stilt overfor Listhaug, hennes iver i tjenesten og den populistiske jakten p stemmer foran valget i hst.

Det kan avskrekke andre fra gjre det samme. De skal vite at dersom du lyver for norske myndigheter, s kommer ikke myndighetene til gi seg, sier Listhaug til TV 2.

Erna, du er verken inhuman og selvsagt ikke et drlig menneske. Men vi m snakke om Sylvi. Statsrden din. Ikke Frps. Din. For n ser det ut som om du har mistet grepet.

Det ser ut som at hun kjrer sitt eget lp n, at det er blitt Norges lp. Og det lpet, kapplpet mot avgrunnen, er det ingen grunn til at vi skal vre med p. Men du lar henne dra oss med ned.

Vi trenger derfor at du legger hendene p rattet n. Vise hvem som bestemmer, hvem som er Statsminister og hva regjeringen din str for av verdier.

Jeg trodde du skulle ta tak etter den - for Norge - skammelige reportasjen i The New York Times, om 7-ringen Massoud og familien hans som ble vekket og pfrt hndjern klokka halv tre om natta, fr de ble eskortert av 11 pollitibetjenter og deportert til Kabul i Afghanistan - et land knapt noen europeiske land sender barn lenger. Og et sted Massoud ikke kjente overhodet.

Du husker det sikkert - for det var da Sylvi Listhaug ikke hadde vett til skamme seg, men tvert imot smilte stolt og oppfordret nordmenn til like og dele artikkelen.

Uke etter uke fr vi eksempler p hva vi er blitt redusert til, fordi du ulykksalig nok har omgitt deg med mennesker som drar oss ned i et mrkt hull.

Der sitter folk i skam, vantro og sinne, og med en flelse av vre medskyldige i en behandling av andre mennesker s uverdig at mange ikke trodde var mulig fra et sivilisert og privilegert land som Norge.

Erna, la oss derfor vre uenige om skattepolitikk, bompenger og bensinpriser. Det er ok, vi lever tross alt i et demokrati. Men vi kan ikke vre uenige om vi skal behandle mennesker med rettferd, respekt og verdighet.

La oss vre enige om at vi ikke kan vre s inhumane at vi trkker p folk, snur dem ryggen - og attptil nyter det.

S langt har det nemlig kommet. Og Sylvi Listhaug er en ulykke for s mange enkeltmennesker, for dette landet som statsrd. En ulykke for regjeringen din. For Hyre er ikke et snt parti. Hyrefolk jeg kjenner setter menneskeverd, respekt for menneskerettigheter og humanitet hyt. Det tror jeg du ogs gjr.

Problemet er partiet du har valgt dele seng med. Og i srdeleshet Sylvi Listhaug.

Du m f has p henne, Trump-taktikken hennes. Du har makt, myndighet og midler til stoppe umenneskeligheten hennes. Og det er p hy tid, mange av oss har ventet lenge.

Og mest av alt venter flere verdifulle bidragsytere som Mahad Adib Mahamud, som risikerer bli fratatt alt fordi du lar Sylvi Listhaug kjre p.

Og la det vre sagt: Vi har ikke gitt opp Mahad Adib Mahamud. En stor del av det norske folk kommer til sl ring om ham n. Det kommer til bli opprr av dette. Folk er allerede opprrte.

20. januar mister han arbeidstillatelsen som en flge av at statsborgerskapet er inndratt. Da fr han ikke bidra lenger i et helsevesen som i kende grad trenger folk. Forst det den som kan.

La oss hpe at han ikke mister helsa si samtidig. For da vil han ikke f hjelp i Norge, landet han har betalt sin skatt til i mange r.

Denne galskapen m du stoppe, Erna.



 

Konflikten handler ikke om skadene ulv pfrer - det handler om jaktkulturen

Av Anne-Grethe Michaelsen, tidligere hedmarking

Det er p hy tid rette fokus mot en lyssky side av jaktkulturen som eksisterer i Hedmark. En side som oser av nasjonalisme og egoisme. En side der det florerer av vpen og penger. En ukultur som er villig til bryte norsk lov for f det som dem vil, som truer folk som er av en annen mening enn dem selv med juling og det som verre er.

Vidar Helgesen sin avgjrelse var riktig angende avslaget om felling av 47 ulv. Ulven er totalfredet, og dette gjr at det i utgangspunktet skal mye til for at den kan "tas ut". Klima- og miljminister Vidar Helgesens vedtak om redusere ulvejakten fra 47 til 15 individer er derfor i trd med stortingsvedtaket om ulv fra vren 2016. Det ville stride mot bde Naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen ta ut en s stor andel av bestanden.
Disse vilkrene for skyte et fredet og kritisk truet dyr som ulven str krystallklart beskrevet i Stortingsmeldingen om ulv.

Men hele konflikten handler ikke om skadene ulv pfrer. Dette handler for det aller meste om denne "jegerklanen" som befolkningen ellers i Hedmark er livredde for. Disse som truer folk p livet som ikke har samme mening som dem selv, alts som er fr ulv i naturen. Eksempler p trusler: blir oppskt og banket opp, drapstruet for sine meninger, fr dekkene p bilen punktert, satt fyr p matten sin foran huset, steiner kastet inn vinduet, osv. Denne "klanen" har herjet i mange r i Hedmark. Ja til og med barna til en kjent person som er for ulv i naturen er blitt truet. Og mange flere.

Man kan stille seg undrende til slik en oppfrsel; hva er det som gjr at folk synker s dypt som disse menneskene? Hva er det som gjr at man nesten blir besatt av drepe? Illegal jakt p ulv i Hedmark har foregtt i lang tid. For ikke s lenge siden ble flere siktet og dmt for dette. Og akkurat i disse dager ber politiet om hjelp fra publikum etter at en ulv som ble funnet dd i Hedmark i september trolig er skutt ulovlig. Krypskyttermiljet p Hedmarken str trolig bak de fleste ulvedrapene p stlandet. Vedlagt er NRK sine to dokumentarer "Ulvejegerne". De viser det meste.

https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/offd12001503/20-04-2004
https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/OFAA12001004/27-04-2004

N er det alts ramaskrik fordi det ikke gis lov til skyte 47 ulv, omtrent hele den lille srbare ulvestammen vr. Dette er ulv som lever innenfor omrdet de har ftt tildelt, ulv som ikke har gjort skade, likevel er noen omtrent besatte p drepe dem.

Det er synd at denne "klanen" fr herje slik i Hedmark, for flesteparten av innbyggerne der er hyggelige, snille og gode mennesker. Men de er for ulv, og derfor livredde for st fram og fortelle det. Men alt som har kommet fram i media i lys av dette i det siste vil forhpentligvis gjre at flere hedmarkinger trr st fram n og fortelle om alle truslene de har ftt opp gjennom rene, hvor redde de har vrt. Det er ikke ulven de er redde for.

Hedmark, dette fylket med sin praktfulle natur og rike dyreliv. La oss hpe at denne ukulturen n vil ta slutt, at ulven og de andre ville dyrene heller kan gjres om til en turistattraksjon i form av villmarksafari o.l. Dette gjres i andre land som har et rikt dyreliv i naturen".

 

En hyllest til deg som ikke skal bli leder



 

Av: Bente Lund, jurist og Master of Science in Communication, London School of Economics and Political Science

Den 8. mars er det "Sheconference". I likhet med s mange andre arrangementer p kvinnedagen fokuserer konferansen p lfte frem kvinner som driver med "innovasjon og ledelse".

Slagordet er "Start the change", og det blir sikkert en flott seanse der man indikerer at noe m endres; antagelig via innovasjon og ledelse.
 
Nr det gjelder innovasjon s er dette et ord som alle med nske om drive business n annekterer og fyller med sitt eget innhold. Den viktigste fellesnevneren for de som kaller seg innovative er at de forsker finne p noe nytt som selger, og som direkte kan omsettes i tall og penger. Men innovasjon handler om mye mer enn penger. Innovasjon skjer hver eneste dag, i liten og stor skala ? og store deler av innovasjonen fr vi aldri vite noe om.
 
Spr du en alminnelig kvinne om "innovasjon", s er jeg sikker p at hun smiler. Ja, riktignok s solgte ikke det tvinnede tauet som holdt parabolantennen oppe s veldig godt - men det funket. Solgte gjorde heller ikke de hjemmelagde fiskekakene som hun hadde laget oppskriften til selv, men barna spiste fisk for frste gang uten klage. Burde hun ikke vrt enda mer innovativ og gitt ut en oppskriftsbok? Stilt krav til seg selv og utrettet noe? Jo, kanskje ? i hvert fall hvis hun etter de mlbare kriteriene skulle hatt skalt "suksess". Men snn tenker bare de som ikke mener at det i seg selv er en kjempetriumf f barn til spise omega 3 uten bruke tvang.
 
S ikke kom og si at hverdagsheltinnen vr ikke er innovativ. Kanskje ville hun til og med tjent penger p oppfinnelsene sine hvis hun ikke ofte hadde s drlig tid. Innovasjon p innovasjon og nyskapelse etter nyskapelse skjer i hjemmet hennes hver eneste dag - men innovasjonene glemmes og gjemmes i tidsklemmen og i forsket p f timene til strekke til.

Klokken 22 ser hverdagsheltinnen utslitt p klokken og hper hun i det minste skal rekke gre seg fr oppgavene p mannskapslista vekker henne igjen klokken 06. Da vekker hun barn med kjrlig hnd, smrer brdskiver, og kjrer til en jobb hvor hun har ansvaret for barn, syke, pleietrengende, eller statlige og kommunale interesser med en lnn som knapt sikrer barna et sted bo.
 
For en fantastisk jobb hun gjr - bde for deg og for meg - nettopp fordi hun er villig til st p mannskapslista for oss alle. Hun er en forutsetning for all annen drift. Det er faktisk henne vi trenger flest av.
 
S hvor er da konferansen som sier at det finnes flere suksesskriterier enn bli leder, rosablogger eller drive med skalt innovasjon? Vi trenger verdiskapning i alle deler av samfunnet, og det rdende paradigmet gir i liten grad aksept til heltinnene (og heltene, men n snakker vi om kvinnedagen) som hver eneste dag kjrer spettet oppunder arrete hverdager og vipper dem opp en etter en.
 
Ja, det er fint med kvinnelige "ledere og innovatrer". Men alle kan ikke bli ledere. Det sier seg jo selv. S jeg tror vi m endre insitamentene vre i rekordtempo og gi honnr ogs til hun som kommer til pleie oss med varsom hnd nr vi trenger det.

Vi har glemt henne. Dessverre. Og det kan bli tft for oss i fremtiden.

Flg Bente Lund p Twitter her.

N er det nok, Kari Jaquesson!



Av Aylar Lie, deltaker i Farmen Kjendis

Du klarer ikke akseptere at folk er uenige med deg uten kverulere om alt! Jeg oppfatter deg som belrende og nedlatende, samt at du driver med hersketeknikk. P grden beskyldte du meg urettmessig gjentatte ganger for lyve. Fremdeles hakker du p meg i intervjuer i media. La meg gjre det klinkende klart - jeg ly aldri til deg. 

Du beskyldte meg for lyve da jeg rosemalte i forbindelse med ukesoppdraget og trodde ikke p at jeg ikke har malt siden barneskolen. Fostermoren min har i revis forskt overtale meg til oppske et malekurs fordi hun s et talent i meg, men jeg har aldri dyrket dette. Du er velkommen til kontakte min fostermor, Else Karin Linde, s fr du sannheten fra henne. 

Du beskyldte meg for lyve da jeg nektet for at jeg drev med fysisk trening. Du mente du kunne "se" p kroppen min at jeg trener mye. Du tar s feil! Jeg trener maks et titalls ganger i lpet av et helt r. Slik har det vrt siden 2010 p grunn av sykdom som gjr meg sykere nr jeg utsetter meg selv for mye fysisk aktivitet - du kan gjerne kontakte mine nrmeste venner p min private Facebook-profil  hre med dem om dette. Jeg holder meg slank med et vegetarisk kosthold! 

Du beskyldte meg for lyve da jeg sa jeg var drlig i magen natt til tvekampen. Ikke glem at vi spiste de samme nttene, rosinene og drakk den samme kumelken etter spist grnnsaker i to uker. Det gjr noe med bakteriefloraen. Leste i VG at du slet med det samme. Da var vi to om det! Jeg har faktisk ikke behov for skryte p meg sprutdiare. Denne natten satt jeg med rumpa rett ut i sjen for det var umulig trekke vannhuset mitt inn til fastlandet drite der. Hehe... tro det eller ei! 

Du sier gjentatte ganger "Jeg VET at Aylar har vd masse i forkant p holde melkespann". Hvordan vet du det egentlig? Det er ikke sant, men du m gjerne fortsette tro det om det er en trst for at du tapte tvekampen. Jeg slo ikke bare deg, det var ogs tidenes rekord gjennom Farmens historie. Til info s har jeg forskt meg p melkespann en gang tidligere i livet, det var under innspillingen av presentasjonen vr til TV 2. Da holdt jeg 3,5 minutt fr jeg ikke greide mer. Dette kan du f bekreftet fra produksjonen som filmet det hele. Uansett hvor mye du mener jeg har trent i forkant s er det jo DU som er hele Norges treningsguru og har trimmet hele livet i motsetning til meg. S dette var en velse som er hjemmebane for deg! 

Og jada, du beskyldte meg for mye, mye mer ... som at jeg ikke bidro til fellesoppgavene utover rosemale. Kari, dersom du hadde sttt opp ved soloppgang slik som meg eller la deg s sent som meg, s hadde du nok ftt med deg at jeg tok meg av mye mer av fellesoppgavene utover ukesoppdraget. Alle bidro hele tiden, ogs jeg! Produksjonen har det p tape. Spr dem! 

Men, nr jeg sitter og rosemaler, en oppgave som som krever konsentrasjon og nyaktighet, s ville jeg ikke avbryte hvert femte minutt for fly p kjkkenet og legge inn ved i ovnen. Srlig siden grunnen var at du plutselig hadde bestemt deg for at du ville lre sette garn. Du ptok deg kjkkenansvaret og da fr du selv ta ansvaret for koke potene ogs. Jeg tilbd deg bytte oppdrag, men det ville du ikke!

Til slutt, vil jeg gi deg en "LIFE LESSON" slik du gjorde med stakkars Petter Pilgrd. Hvor mener du egentlig han skulle sovet? Du hadde tross alt lagt deg i en dobbeltseng og det var kun i din seng det var ledig plass igjen. 

PASS P DINE EGNE SAKER I FREMTIDEN, Kari! Hvis ikke fr du nok flere slike smell i fleisen. Du hadde hyst sannsynlig vunnet tvekampen om det ikke var for at jeg var s ubeskrivelig lei av fle meg drlig og urettferdig behandlet av deg. Min mentale styrke kan mobilisere krefter jeg ellers ikke har. 

Det er jeg som er David og du som er Goliat her!

Les mer: Full oppvask etter Farmen Kjendis-thrilleren

Erna og Jonas - p og under isen

Av: Bente Lund, jurist og Master of Science in Communication, London School of Economics and Political Science

For noen dager siden gikk Meryl Streep rett i strupen p Donald Trump under Golden Globes. Indirekte sa hun at han er en fl fyr som rakker ned p andre p de mest uanstendige mter. Donald svarte med bruke Twitter til nettopp rakke ned p Meryl p en meget uanstendig mte.

Donald har kanskje en god politisk plattform, men det glemmer man jo fort nr ingen har satt barnesikring p Twitterkontoen som han er mest glad i bruke om natten. Uten politiske rdgivere tilstede. For om natten blir Donald en litt sur 5-ring som man fr mest lyst til sette i skammekroken.

LES OGS: Trump svarer "Hillary-elskende" Meryl Streep

LES OGS: Golden Globe vert med spark mot Trump

I Norge en uke fr the Golden Globes var Jonas Gahr Stre p frierferd i VG Helg. Han isbadet og blste hubba bubba-bobler, mens han s akkurat s forpint ut som man gjr nr kroppen gr i sjokk under isen. Stre uttalte at han er klar til bli statsminister, og det tok cirka to minutter fra avisen var publisert til Twitter og Facebook kokte over av kommentarer om hvor utrolig sm hubba bubba-bobler han klarte blse.

Stres manndom var dermed effektivt sablet ned - man kan ikke ha en statsminister som ikke kan blse bobler - og det er vanskelig forst hvorfor han i det hele tatt mtte vise oss det. Det var alts ikke nok at ytringsfriheten krympet seg i hans blotte nrvr - for krympet gjorde resten av han ogs.


Vr nvrende statsminister ble samtidig avbildet mens hun prvde seg p skyter i Spikersuppa. Eller nei, hun ble ikke det - men det er det hun pleier gjre p denne tiden av ret. Da kommer det ofte et bilde av Erna - lett skjev i skjret - mens hun smiler og lener seg p mannen sin som sttter henne rundt p isen.

Alternativt s fr vi i denne folkelige delen av valgkampen komme hjem p kjkkenet hennes. P kjkkenet til Erna er det rotete, og det kunne vrt et hvilket som helst hjem hvor en mann har hovedansvaret for ryddigheten (sorry - det siste mente jeg ikke, men det falt s naturlig skrive det:). Jeg vet ikke hvem det er som tenker at denne PR-kampanjen er smart, men det er betimelig sprre hvem det er som tror at det akkurat er Erna p isen som tipper valget i Hyres favr?

Og bare for ha sagt det - folkelighet kan jo vre en fin ting. Til og med statsledere har feil og mangler. Selvsagt. Men den andre siden av mynten er jo at vi som folk m ha noen samlende ledere som vi kan se opp til og beundre. Dette er grunnen til at ledere i det gamle Kina og Japan ikke engang viste seg for folket. Istedet ble de bret gjennom folkemengdene skjult bak tunge forheng. De skapte en myte som var s sterk at den fikk et eget liv, en egen kraft, som de dro nytte av. Snt driver ikke norske politikere med i srlig grad, men de burde ihvertfall hente frem lightversjonen av det.

N vil vi selvsagt gjerne se vre statsledere, vi da. Det er jo ikke det som er problemet. Nei, problemet er at folkeligheten gr p bekostning av det vi i det minste trenger tro om vre ledere.

Anita Krohn Traaseth gikk i samme fellen med Instagramkontoen og bloggingen sin. Vi trengte rett og slett ikke vite alt om henne; tvert i mot. Og takk og lov s fikk noen sveivet henne inn s det n er frre Trump-lignende fremstt fra hennes side.

We could go on and on om ulike ledere her, men poenget er at skyteskiven blir s stor nr man pner seg for mye. Backlashene str i k nr man skalt skal "ned p grasrota" for sanke stemmer. Kanskje vi skulle snu trenden litt vekk fra "overfolkelighet" til myte igjen.

"Keep the myth and we will keep the faith."

Flg Bente Lund p Twitter her.

Skal ikke lnne seg jukse

Av: Mazyar Keshvari, innvandringspolitisk talsmann i FrP

Ap, Sv, V, Sp og MDG legger n opp til falske forhpninger for personer som har jukset seg til et norsk statsborgerskap. De foreslr at alle saker knyttet til tap av norsk statsborgerskap skal behandles av domstolene, noe som vil kreve betydelig mer tid og ressurser enn dagens ordning. Og signaleffekten av forslaget er ikke til misforst: Selv penbar juks og svindel skal ikke f en rask og resolutt behandling, men g igjennom en svrt tid og ressurskrevende rettsprosess.

LES mer: Vil nekte UDI i trekke tilbake statsborgerskap



 

Det er siden 2012 vrt 135 personer som har ftt tilbakekalt sitt norske statsborgerskap. UDI opplyste i desember 2016 at de for tiden vurderte tilbakekalle norsk statsborgerskap i ca. 500 saker. UDI sitter med fakta i saken, og er egnet til fatte vedtak om tilbakekall av statsborgerskap i saker hvor det er avdekket juks.

LES ogs: Flere hundre kan miste statsborgerskapet

f et norsk statsborgerskap skal henge hyt, og de som har jukset seg til statsborgerskap skal selvflgelig miste det. FrP mener at folk som lyver, jukser og svindler norske myndigheter og p den mten bevist jukser til seg norsk statsborgerskap, skal fratas dette nr det oppdages. Det gjres gjennom et samarbeid mellom Utlendingsdirektoratet(UDI) og politiet, hvorp UDI fatter et vedtak om tilbakekall av statsborgerskap dersom det er avdekket juks. Personen(e) det gjelder fr god tid til legge fram sin sak, og kan senere ogs anke saken til bde utlendingsnemnda og domstolene. Dermed er rettsikkerheten til den enkelte ivaretatt. Derfor er det undvendig belaste domstolene og norske skattebetalere med mange millioner kroner i ekstrakostnader for behandle absolutt alle saker om inndragning av statsborgerskap. Konsekvensene vil ogs vre alvorlig for bekjempelse av annen kriminalitet da domstolenes ressurser bindes opp til behandle disse sakene fremfor andre.

Nok en gang i nok en sak viser de vrige partiene med Ap i spissen at det er en enorm stor sprik mellom retorikk og politikk. Nr det passer seg s hevder de at det er viktig bekjempe misbruk av asylordningen og at ingen skal kunne jukse seg til opphold. Men i realiteten s legger i sak etter sak opp til at man gir signaler om at juks svindel enten fr mildere reaksjoner, eller gjr det s kostbart, krevende og vanskelig for myndighetene at flere juksere enn ndvendig slipper unna.  

 

Om klimavitenskap og klimaskeptikere

Av: dr. philos. Jon Gulbrandsen, biolog

"Vitenskap fungerer" er et argument som brukes flittig for mlbinde klimaskeptikere.  Argumentet bygger p at fly, mobiltelefoner og medisiner fungerer, fordi de er produkter av vitenskap, og at siden klimaforskning ogs er vitenskap, s m ndvendigvis den ogs fungere.  Av dette utledes det at klimaskeptikere er anti-intellektuelle, og s avsluttes debatten med peke p at de er i mindretall.

Det siste offeret for denne taktikken var Frp-nestor, Carl I Hagen.

Du kan vinne en avisdebatt eller en politisk debatt p denne mten, men srlig redelig er det ikke.  All vitenskap er nemlig ikke god eller sann vitenskap, fordi store deler av vitenskapen er politisert.   Dette gjelder spesielt samfunnsvitenskapene som ofte er underlagt direkte politisk styring, og i noe mindre grad naturvitenskapene, som er underlagt en indirekte form for politisk styring.

Dette betyr at vitenskap i ulik grad er korrupt, og at det derfor ikke alltid er lett vite hva som er god og drlig vitenskap.  Men ytterpunktene er lette identifisere.  Eksempelvis vil de fleste forst at en kvinneforsker som konkluderer med at kvinner er flinkere enn menn, ikke har like rent mel i posen som en fysiker som mler egenskapene til en elementrpartikkel.  Men mellom disse to ytterpunktene finnes det masse forskning hvor korrupsjonsnivet ikke er s lett f ye p. 

Jeg skal gi et eksempel fra akvakulturforskningen, hvor jeg selv har hatt mitt virke:

En forsker fikk en gang for seg at vi burde forske kveite som ny oppdrettsart.  Ikke akkurat noen strlende id, fordi det var adskillig mer lovende arter, slik som Makrellstrje, som vokser 10 ganger raskere og er 20 ganger bedre betalt.  Men han nsket gjre dette, s han ba Forskningsrdet om penger, og begrunnet det med at kveite "antakelig er en lovende fremtidig oppdrettsart".

Han fikk pengene, fisken overlevde og han pnet neste sknad med at "kveite er en lovende fremtidig oppdrettsart".  Han fikk enda mer penger, andre forskere oppdaget hva som skjedde, og for f forskningsmidler skrev ogs de at "kveite er en lovende fremtidig oppdrettsart", selv om dette langt fra var klart for noen av oss.

Ogs de fikk penger, og n var det plutselig et samlet norsk forskningsmilj som alle sa at "kveite er en lovende fremtidig oppdrettsart", og et samlet norsk forskningsmilj kunne jo ikke ta feil, s Forskningsrdet kopierte frasen og gjorde arten til et satsningsomrde. 

Her begynte snballen virkelig rulle, og slik klarte vi bruke opp et par milliarder kroner, uten at kveite ble noen ny suksess, og sannsynligvis kommer den heller aldri til bli det.

Kritiske rster fantes hele tiden, men vi ble hysjet ned av frykt for tap av grunnbevilgninger og prosjektsttte, som i neste omgang ville bety masseoppsigelser.  Denne redselen gjennomsyret alt vi gjorde, og i ett tilfelle beordret forskningssjefen min meg faktisk til endre en negativ rapport til en positiv rapport, av frykt for at vi skulle miste et annet program.

Prosessen var p dette tidspunktet gjennompolitisert og byrkratisert, og derfor irreversibel.  Forskere hadde derfor ikke lenger noen muligheter til gjre logiske korrigeringer og vi var n likne med en supertanker p autopilot, uten navigatr.  Men slik fungerer forskningspolitikk i praksis.

S hvor ligger klimaforskningen i dette landskapet?  P overflaten ser jeg umiddelbart noen paralleller; det begynte med et enkeltutspill som raskt ble politisert, debatten ble kneblet, forskningsmidler ble gitt bare til stttespillere, fagkritikere bestr stort sett av pensjonerte forskere og mediene tier.  Jeg har alts sett alt dette fr, men det er i seg selv ikke nok til felle noen dom.

Men i mine rer skurrer det ogs p et dypere niv, eksempelvis nr det politiske mlet er at CO2-nivet skal ned.  Dette skjnner jeg ikke, fordi CO2-nivet heller er kritisk lavt enn kritisk hyt; den nedre grensen for planters evne til overleve ligger p 150 ppm CO2, dagens niv ligger p 400 ppm (hvorav 15 ppm er menneskeskapt), og det optimale nivet for plantevekst ligger mellom 600 og 1200 ppm, mens det prehistoriske nivet har ligget p opp til 7.000 ppm, i perioder hvor livet blomstret bde p jorda og i havet.  Planter er grunnlaget for alt liv, inkludert oss selv.

Forsuring av havet?  I min tid som kjemistudent lrte vi at bufferkapasiteten til havet var s stor at dette aldri kunne bli noe problem, i hyden vil vi f et noe mindre alkalisk hav, men ikke et surt hav.

Det er ogs mer jeg ikke skjnner.  Vi snakker om en global temperaturkning p bare 0,8 ℃ siden slutten av den lille istid, hvor den menneskeskapte delen ikke en gang er mulig mle, som vel bare kan bety at et temperaturfall som flge av reduserte CO2-utslipp heller ikke vil vre mulig mle. 

Men for n dette ikke mlbare mlet, kreves det at vi bndlegger millioner av ml dyrket mark for produsere biodrivstoff, i en tid hvor verden trues av matmangel.  I mine yne er dette en katastrofalt drlig vurdering som vil kunne f konsekvenser av apokalyptiske dimensjoner.

Og her fr jeg flge av andre som heller ikke skjnner noe, slik som ystein Heggdal som forleden pekte p denne selvmotsigelsen: "Vi kan ikke p den ene siden si at det er klimanytralt dyrke opp 3,4 millioner dekar jord for produsere biodrivstoff, mens dyrke opp nyland til matproduksjon frer til kte CO2-utslipp. En av dem er feil."

N er det selvflgelig mulig at jeg har gtt glipp av et eller annet veldig viktig poeng, men i s fall br det vre mulig si dette p en sivilisert mte, og s heller ta debatten.  Men her skjrer det seg alts igjen; dette gjres bare ikke.  Den foretrukne lsningen er kalle dissidenter for hyreekstreme og anti-intellektuelle, og s heller hinte til at vi er rasister (min kone er for vrig sentralafrikaner).

N er jeg klar over at det ikke er IPCC selv som gir disse hplse svarene, men de er likevel presumptivt kapable stttespillere som heller burde ha funnet argumentene sine i IPCCs publikasjoner, og ikke i den liberale elitens vokabular av skjellsord. 

Normalt oppstr slike konflikter nr politikk og logikk kolliderer.  Men akkurat i dette tilfellet tror jeg problemet er at politikerne ikke forstr hvordan politikk, byrkrati og vitenskap interagerer, og at de i neste omgang fr de svarene de selv ber om, sannsynligvis uten forst det heller.

Men prisen vi m betale for denne uforstanden er en evigvarende spiral av tanketom forskning uten ml og mening, og hvor de virkelig store problemene i verden, slik som overbefolkning, mat- og ressursmangel forbigs i stillhet.

Venstresidens magiske ord - Vi er naive!

Foto:Morgan Flament

Av Cemal Knudsen Yucel, leder av Ex-muslims of Norway

Det nye ret startet dessverre drlig med at en jihadist fra Den Islamske Staten (IS) regelrett slakter ned menneskene som kun ville feire inngangen til det nye ret 2017 p Reina diskotek i Istanbul. Den Islamske Staten har tatt p seg ansvaret via sin propaganda-kanal Amaq ved  si en heroisk soldat av kalifatet angrep et av de mest kjente nattklubber der de kristne feirer sin frafalne ferie.  

Det verste er at Tyrkia i hele desember presenterte propaganda mot jul og nyttrsfeiring, der de hadde skrifter fra hadither p plakatene, forestillinger og propaganda p regjeringsvennlige TV-kanaler. Spesielt fra konservative og regjeringsvennlige organisasjoner, imamer og statlige Diyanet (statlig religions rd) som spredte store mengde propaganda mot feiring av de vantros tradisjoner. CIA hadde ogs advart om mulige angrep fra IS mot nyttrsfeiringen, spesielt mot utesteder som Reina i Istanbul. Ikke minst, Den Islamske Staten hadde flere ganger advart og gitt trusler om angrep i Istanbul. 

Terrorangrepet var ingen overraskelse nr Tyrkia allerede har jihadister iblant flyktningene som bare venter p ordrer. Det var bare et tidssprsml fr en IS-soldat skulle angripe som Muhammed og hans likemenn mot de som er vantro, med de ordene de elsker mest; Allahu Akbar. 

Min frykt er at disse ofrene ogs bare skal huskes som siffer, som alle de andre i de foregende rene uten at noen tar selvkritikk og ansvar. For eksempel var det 33 terrorangrep i 2016 i Tyrkia som regjeringen ikke har tatt noe ansvar for. Det samme gjelder ogs for europeiske regjeringer og politikere nr det gjelder islamistisk terror. Jeg vil gjerne vre optimist, men jeg frykter fortsatt at politikernes naivitet, ansvarsfraskrivelse og fakta-manipulering vil bidra til gjre framtidige ofre til nok et siffer i statistikken. 

Nr for eksempel vi Ex-muslimer snakker og viser til skriftene hvor det str skrevet hva som skal gjres mot oss vantro, og der vi sier at islamske skrifter m reformeres eller forsvinne helt hvis vi skal ha hp om fred i verden, ja da blir vi beskyldt for hate muslimer og vre islamofober. Vi blir sett p som dem som hater og de som ikke tror at kjrlighet overvinner alt bare vi har kjrlighet i oss. 

Ergo, vi risikerer bde utestengning, sjikanering og i verste fall mer alvorlig straff, kun ved nske en pen og rlig debatt om islamsk ukultur og ekstremisme, slik at alle mennesker skal f en sjanse til leve fritt og ha samme rettigheter som alle andre her til lands. Vi nsker at alle skal ha lik rett til f leve med den personen de elsker, og fjerne gamle pbud og forbud som ikke har noe i 2017 gjre. Vi i EX- MN er mennesker som har levd med islam og dens kultur i islamske land, og vi har n et hp om et multikulturelt samfunn uten religise krav og propaganda i det offentlige rom - religion skal vre en privatsak.

Nr jeg leste kronikkene som Aftenposten delte fr jul, blant annet fra Sylo Taraku s lurer jeg p hva det var som fikk Aftenposten til godta at det n skrives om de negative sidene ved flyktningestrmmen. N sier de (hvem er de?);  jo det er jihadister,  jo det er ekstremister blant flyktningene. Men dette sier de frst n etter at mange mennesker har blitt drept. Den frste tanken som slr meg er; hvor har disse skribentene og Aftenposten vrt de to siste rene? Og hvor var de i 2015 nr det var tabu, umenneskelig og nesten rasistisk snakke om de negative sidene av den ukontrollerte flyktningstrmmen? 

Hvorfor n? Jeg fant to alternativer: 

  1. Det er valg i r. 
  2. Venstresiden og AP nsker n framst som streng og troverdig innen flyktning- og innvandringspolitikken. De vet at befolkningen har ftt med seg hva som skjer bde i Norge og i vre naboland ? ogs takket vre informasjon fra uavhengig media.

La meg nevne et lite og morsomt eksempel:
Det er veldig rart at Norges strste sosialistiske parti AP nsker  Eid Mubarak men ikke God jul p sin Facebook-side. Man kan anta hvorfor AP ikke nsker befolkningen god jul med tanke p den sosialistiske venstre-ideologien, men hvor kommer eid mubarak-nskene fra? Hvorfor fr Islam srbehandling hos AP? Jeg lurer ogs p om AP synes at antall valgstemmer er viktigere enn bde sosialismen og vre vestlige verdier?  Kanskje de nsker ta tilbake regjeringsmakten uansett hva det mtte koste landet, spesielt for de pflgende generasjoner.

Innlegget fortsetter under bildet

Skjermdump fra Arbeiderpartiets Facebook-side

Jeg har ett nske til alle politiske partier som har muslimske kandidater/medlemmer, og det er at disse partiene spr hver enkelt av disse religise om hvor de har sin lojalitet og tilhrighet, er det til Allah og de islamske pbud og forbud? (Som faktisk krever at kjrligheten til han skal komme foran alt, til og med foran barn, kone og foreldrene, hvis ikke straffer han deg ved brenne deg i helvete til evig tid) Eller er lojaliteten til demokratiet, menneskeverd og landets lover frst? Ved gjre dette kan man kanskje forebygge fadeser tilsvarende de man har opplevd blant muslimske politikere i bde Sverige og Tyskland. Vi kan forvrig bare ta en titt over til England hvor de allerede sliter med sharia-domstoler og kultur-krav fra Midtsten i enkelte bydeler i London.  

Kanskje vi snart fr hre de magiske ordene; Vi er naive eller vi var naive nr de n ser at det vi andre har prvd si i to r faktisk har en sannhet i seg. Jeg har dessverre ingen tro p at de skal beklage seg og innrmme at de tok feil, eller si unnskyld til oss som ble beskyldt for vre hatere, islamofober, sinte ex-muslimer eller rasister. Jeg har derfor ingen tro p at de skal slutte med deres holdninger som mener du noe annet enn flokken, da er det uviktig, du skal underkaste deg for vre i gjengen. Derimot skal de fortsette med snu kappen med vinden, ikke innrmme feil og redde politikken sin med deres magiske ord; Vi er naive, og alt kommer til ordne seg med tiden...

Det som frustrerer meg aller mest er nr jeg ser venstresidens politikk her i Norge, for den er forskjellig fra venstresiden i Tyrkia eller andre muslimske land - spesielt nr det gjelder skille religion og politikk. Sosialister og venstresiden i Midtsten er svrt forsiktige med blande seg inn religise grupper og krav, hvilket er et resultat av at de er humanister som nsker at staten skal styre samfunnet - ikke religise skikker og krav. Men i Vesten er det n motsatt. 

Man m kunne stille krav til de som nsker bo i dette flotte landet, og ytringsfriheten m bli respektert av alle. S lenge venstresiden overser annerledes-tenkende (enn de selv), er det en fare for samfunnet.
Mitt hjerte blr for alle ofrene og deres prrende.

nsker ogs dele den tysk-egyptiske eks-muslimen Hamed Abdel-Samads pne brev til Angela Merkel og innenriksministeren i Tyskland (dette brevet burde forvrig blitt distribuert til flere politiske ledere her i Vesten). 

Tilslutt vil jeg avslutte med nske fred og kjrlighet til alle!

Selvekskludering fr man ta ansvar for selv

Farjam Movafag og Laial Ayoub


Av Farjam Movafagh, styremedlem Senter for sekulr integrering (SSI)


P slutten av fjorret var det igjen noen som dro rasismekortet mot arbeidsgivere som vil ha arbeidsplassen fri for religise og politiske symboler. Denne gangen var det Laial Ayoub, Rasisme mot muslimer er et voksende problem.


Dette provoserte meg nok til skrive et pent brev til henne der jeg prvde forklare hvorfor det er helt feil komme med rasismeanklager for slikt, Totalt fravr av rasisme er ikke det samme som rasisme. Hovedargumentet mitt var at dersom en arbeidsgiver er like negativ til hijab som til en genser med JESUS skrevet i store bokstaver, kan det ikke kalles noe annet enn likebehandling.


Ayoub svarte med utdype hvorfor arbeidsgivere skal og m akseptere at ansatte bruker hijab,  nekte kvinner hijab p jobb er ekskludering. Dette siste bidraget er heldigvis litt mer moderat enn det frste. Rasisme er for eksempel blitt erstattet med diskriminering. Men pstanden hennes er fortsatt urimelig. Det er dessuten noen direkte faktafeil som m ppekes. 

Les ogs: Til alle kvinner som bruker hijab og til alle kvinner og menn som sttter bruk av hijab


Rettslige argumenter?

Ayoub argumenterer frst rettslig: Likestillings- og diskrimineringsombudet har sltt fast at arbeidstakere ikke har lov til bli diskriminert p grunn av religise uttrykk. Blidensol sykehjem ble nylig tvunget til rette i hijabvedtaket, hvor de nektet kvinner bruke hijab p jobb. nekte noen jobb p grunn av religist symbol er alts brudd p bde likestillingsloven og diskrimineringsloven.
Dette er ikke riktig, og jeg sikter ikke bare til at Ayoub foregriper begivenhetene nr det gjelder Blindensol vs. hijab. Likestillings- og diskrimineringsombudet har faktisk ikke myndighet til sl fast noe som helst. Det tilkommer bare norsk rett (og noen overnasjonale rettsinstanser) tolke lovens bokstav. 


Norsk rett har stadig til gode behandle en sak som omhandler ansattes bruk av hijab p arbeidsplassen. Vi har tre vedtak gjort av Likestillings- og diskrimineringsnemnda, der de kom frem til forskjellige konklusjoner. Samme nemnd kom ogs i 2013 fram til at NRK var i sin fulle rett da de nektet Siv Kristin Sllmann bre kors under sending. Ingen av disse vedtakene er klaget til retten.


Derimot har Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg to ganger vurdert forbud mot hijab opp mot menneskerettighetene. Bde i 2005  og i 2014 var konklusjonen at et forbud mot hijab ikke strider mot menneskerettighetene. N hper jeg Ayoub & co. slutter pst at det er rettslig avgjort at arbeidstaker har rett til vise religis eller politisk tilhrighet p arbeidsplassen.

Les ogs: Hijab - dobbeltmoralens eller uvitenhetens symbol?


Religionsfrihet?

Ayoub argumenterer ogs ved vise til religionsfrihet: Norge er et land hvor vi heldigvis har religionsfrihet og frihet til velge klr selv. Blir man tvunget til kle av seg p en bestemt mte/ta av seg hijaben, s synker vi til nivet i andre land hvor man blir tvunget til kle p seg og til dekke seg p en bestemt mte. Begge to er like feil og like ille.


Her har hun misforsttt minst to ting. For det frste: religionsfrihet inkluderer ikke en blankofullmakt til utve religionen i alle sammenhenger. For eksempel inneholder kristendommen et misjonspbud. Kassadama i Kiwi kan ikke vise til religionsfrihet og kreve f spre det gode budskapet til butikkens kunder, uansett om det er et religist pbud som hviler p henne. 


For det andre: Ayoub blander kortene nr hun sier vi har frihet til velge klr selv. Det har vi faktisk ikke p en arbeidsplass. Der har arbeidsgiver rett til plegge uniformering.
Her er hva Wikipedia sier om uniform: En uniform er et antrekk som er standardisert for skape ensartethet, fellesskap og identifikasjon for en organisasjon eller gruppe.. Med andre ord bryter man uniformeringen med det samme man legger til elementer som viser tilhrighet til andre grupper (slik hijab for eksempel viser tilhrighet til ummaen).

Les ogs: Aktor ber om 10.000 kroner i bot i Hijab-saken


Likestilling?

S kommer Ayoub med noen argumenter basert p likestillingshensyn: Hijab brukes bare av kvinner. Et regelverk som forbyr bruk av hijab vil derfor stille kvinner drligere enn menn og er dermed i strid med likestillingsloven. Jeg mener ogs at Farjam bommer nr han sammenligner hijab med andre provoserende uttrykk for tro og politiske meninger.


Takk til Ayoub for at hun i sitatet over erkjenner at hijab er et provoserende uttrykk for tro og politiske meninger. Ikke minst er hijab et uttrykk for det stikk motsatte av likestilling. Tenk for eksempel p kvinner i Iran, som blir straffet med fengsel i to mneder og 74 piskeslag i offentlighet dersom hijaben mangler eller ikke sitter slik den skal. Argumentene til Ayoub holder ikke, selv om vi ser bort fra at hijab er et av de fremste symbolene p misogyni satt i system.

Jeg bruker nok et eksempel for vise hvorfor: Mannlige sikher har et religist pbud om bre 5 ting som alle begynner p K. En av disse K-ene er kirpan, som er en dolk. Ayoubs argumentasjon medfrer at arbeidsgivere ikke kan nekte sine ansatte bre stikkvpen p arbeidsplassen, siden det vil utelukke kun mannlige sikher (siden det kun er mannlige sikher som har pbud om bre kirpan).


Jeg tr vedde p at de fleste av dere som leser dette innlegget aldri har hrt om kirpan. Det har garantert ikke vrt behandlet av Likestillings- og diskrimineringsnemnda, heller ikke av Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Det har overhodet ikke vrt noe friksjon i samfunnet vrt p grunn av dette religise pbudet. Det er fordi blant alle religise minoriteter vi har i Norge i dag, er det kun de konservative muslimene som hele tiden inntar offerrollen. Det er bare de som ser rasister overalt. Sikher, moderate muslimer, og alle andre religise minoriteter har ikke denne oppfatningen.


Muslimer og hijab

Et mindre viktig moment er at det ikke eksisterer noen konsensus blant muslimske teologer nr det gjelder hijab. Det er mange muslimske lrde som til og med sttter totalforbud av alle eller enkelte former for hijab. De fleste av disse argumenterer med at hijab er knyttet til radikal islam, hat, terror, splittelse og vold. Som eksempler nevner jeg imamen i den store Paris-mosken og muftien i Marcilia, som begge snakket varmt om forbud mot niqab og burka. Sjeik Mohammed Tantawi, overhode for det religise Al-Azhar-universitetet i Kairo, har tatt et skritt lenger, og uttrykte sttte til president Sarkozy for statlig forbud mot hijab .


Selvekskludering

La meg komme med nok et eksempel p scenarier vi kan f dersom arbeidsgiver blir fratatt retten til bestemme hvordan bedriften hans blir representert av de ansatte.
Tenk deg at en bilforretning skal ansette en selger. En av kandidatene er en av de snaut 100.000 tilhengerne av Ralisme. Han er veldig entusiastisk over religionen sin, noe hele hans garderobe brer preg av. 
Kan arbeidsgiveren avvise denne skeren kun p grunn av dette? Eller vil ikke de religise symbolene denne skeren brer ha noen konsekvens for hans funksjon som bilselger? Det hrer med til regnestykket at ralistenes fremste symbol er et hakekors omsluttet av en Davidstjerne.
 
Er det ikke mye rimeligere legge ansvaret for vanskelighetene denne ralisten mter i arbeidslivet p ham selv? Han kan tross alt velge holde sin religion innenfor den private sfre, slik at kundene til arbeidsgiveren hans ikke tvinges til forholde seg til den.
Asle Toje kommer med minst ett godt poeng i Den bl sofaen: Livsvalg som uttrykker opposisjon til samfunnets normer, frer lett til selvsegregering. Det er trolig medvirkende rsak til at en del asylinnvandrere sliter i arbeidsmarkedet. For enkelte er det intet alternativ, for andre er et liv p trygd resultatet av forestillinger om at den norske samfunnskontrakten er langt mindre krevende enn hva den i realiteten er.


Vi vet at hijab er blant de mest kontroversielle religise uttrykkene i verden i dag. Vi vet ogs at det brukes aktivt for   fremme konservativ og radikal islam. Jeg sier ikke at alle som bruker hijab ndvendigvis representerer en form for politisk og fascistisk islam. Men det er likefullt et symbol for det. Det er ogs rett og rimelig, siden det er disse kreftene som str bak utbredelsen plagget har ftt i dag.


Nr alt kommer til alt, har ledere frst og fremst ansvar for sine ansatte og bedriften de er satt til lede. Kanskje har arbeidsgiveren allerede en ansatt som har sittet i fengsel eller blitt pisket fordi hun en gang nektet bruke hijab. Eller kanskje hun eller han m ta inn over seg at hijab er et kontroversielt symbol som er uforenelige med bedriftens verdier eller image. En som nsker f seg en jobb, er ndt til tilpasse seg arbeidsplassen. I et arbeidsmarked preget av konkurranse stiller man automatisk svakt dersom man mter opp med en liste med krav arbeidsgiver bare m etterkomme. 
Hvis noen likevel velger ekskludere seg selv, m de ogs ta ansvar for det selv.

Vi bygger ikkje eit nytt bibliotek for oppbevare bker, Gunnar Stavrum

Leder av Norsk Bibliotekforening, Mariann Schjeide. Hovedbildet viser hvordan Nye deichmanske hovedbibliotek blir. (Foto: Lund Hagem Arkitekter og Alelier/Norsk Bibliotekforening)

Av: Mariann Schjeide, Leiar av Norsk Bibliotekforening

Gunnar Stavrum spr i Nettavisen 22. desember om vi treng eit nytt stort hus for ta vare p papirbker nr alle bker kan lesast elektronisk p mobilen.

 
Vi bygger ikkje eit nytt bibliotek for oppbevare bker, Gunnar Stavrum. Sjlv om den oppprinnelege etymologiske tydinga av ordet var boklager, er eit bibliotek mykje meir enn det. Bibliotek er ein stad, eit torg, ein teneste. Nokre kallar det medietek, andre stader heiter det lringssenter. Men likevel kallar dei fleste det fortsatt for bibliotek.

 
Biblioteket er eit kommunalt tilbod som famnar alle, heile livet. Den dominerande gruppa p bybiblioteka, heile 29% av brukarane, er mellom 19 og 29 r. Dei kjem ikkje primrt for lne bker. Og det er heller ikkje viktig. For oss som arbeider med og i bibliotek er beskstal langt viktigare enn utlnstal. Bibliotekdrift som er tilpassa si tid handlar om s mykje meir enn utln av bker: Arrangement, forfattarbesk, ln av pc-ar, slektsgransking, kollokviearbeid, debattar, foredrag, sprkkafear. Alt dette ser ein del av folkeopplysningstanken som har vore biblioteka sitt mandat i over 200 r. Kunnskap og opplysning til folket. Utlnstal aukar, beskstal aukar, dei digitale skreddarsydde tenestene til publikum har forundra mang ein politikar utan lnekort. Biblioteka var blant dei frste til ta i bruk ny teknologi for snart 30 r sidan til gjenfinning, kjeldegransking, utln og registrering. I dag kan alle brukarar opprette sin profil, f varsel om interesseomrde, bestille og fornye.  E-bokulnet ligg p rundt 2% av det samla utlnet.


Biblioteka er den einaste mteplassen vi har i samfunnet som er gratis. Biblioteka skrer hgast p alle kommunale brukarunderskingar over heile landet. Biblioteka har skjnt korleis flokkdyret i oss opptrer, biblioteka har skjnt behovet for ske saman. Gjerne for mte andre aktivt, men ogs behovet for vere aleine saman med andre. Nr det gjeld samla tal for Deichman s hadde biblioteket ein vekst i beskstal p 14% i hve til ret fr. Det er mange Osloborgarar, det! Det er fordi biblioteka generelt, og her Deichman spesielt, har vist seg som tilpasningsdyktige. Dette har resultert i ein politisk vilje til satse p biblioteket som den tredje staden, som eit rom i byen. Ikkje ute, ikkje heime. Munchmuseet som blir Deichmans nabo i Bjrvika har eit estimert beskstal p ein halv million i ret. Deichmans estimat for eige besk nr det str ferdig er 2 millionar beskande.

 
Biblioteka som byutviklar er ei suksesshistorie ogs andre stader i landet. Vi har sett det i Troms, Bod, Lillehammer og Stavanger for nemne nokre byar. Biblioteket p Slvberget i Stavanger har like mange besk som Oljemuseet, Arkeologisk museum og Rogaland teater til saman. Til saman! Fordi dei er ein lagringsplass for bker? Det er innlysande at det ikkje kan vere forklaringa. I tillegg til vere ein terskelfri mteplass, er kunnskapsutvikling og ?formidling viktigare enn nokonsinne. Og det er oss revnande likegyldig om det skjer i papirform eller elektronisk form, om det skjer i form av foredrag eller debattar. Form har i det heile tatt aldri vore viktig for oss som arbeider i og med bibliotek.

 
Derfor er det direkte feil nr Stavrum skriv at ?allerede n er man i gang vurdere om Nye Deichman kan vre et sted for mter, seminarer og debatter. Dette er s visst er ingenting Deichman, eller andre bibliotek for den saks skuld, vurderer. Det er noko biblioteka halde p med i revis, det er ein del av samfunnsoppdraget vrt. Der har biblioteka ogs ein klar marsjordre i bibliotekloven som seier at biblioteka skal vere ein uavhengig debattarena. Vi brukar ikkje mteplassomgrepet og har biblioteket som ein debattarena for skjule at papirbker ikkje er framtida. Det ville ikkje falt oss inn ein gong. Bibliotekarar kjenner p ingen mte at vi har gtt eit hakk ned nr vi understreker behovet for mteplassar og frie debattar i ei teknologisk tid. Tvert om! Deichman spesielt viser at dei er tilpasningsdyktige og framtidsretta nr dei har fleire tusen arrangement i ret.

 
Biblioteka i Noreg er ein garantist for lik rett til informasjon i eit levande demokrati, biblioteka er ein demokratisk aktr i seg sjlv. Nr Oslo no satsar stort ved bygge eit nytt hovudbibliotek, s er det fordi Oslo kommune har skjnt kor viktig biblioteket sin rolle som byutviklar er. Dei har skjnt at i ein pulserande by s  treng vi mtast, dei har skjnt at debattar der vi ser kvarandre i augene langt borte fr dei anonyme kommentarfelta har ein verdi i eit opplyst demokrati, dei har skjnt biblioteket som trivselsfaktor og  integreringsarena. Og dei har skjnt at litteratur og kunnskapsformidling kan vere nyttig i mange former, ikkje berre lesing fr ei papirbok. Samtidig ser vi at at papirboka ikkje var s dyande nokre av oss ei stund trudde, papirboka har vist seg overlevelsesdyktig. Skulle ho likevel ein gong i framtida trekke sitt siste sukk, s skal vi klare leve godt ogs med det.


For realiteten er dette: Biblioteka er velferdsstatens mest moderne, inkluderande, vidtfamnande og vellukka institusjon.